7. Planleggingsprogram 2014

Transcription

Luster kommune
Handsama:
Gaupne omsorgssenter
(frå forprosjektet)
Galdatoppen.
Hafslo barnehage
Rådhuset
Formannskapet sitt framlegg
Luster kommune | Rådhuset, 6868 Gaupne | Telefon: 57 68 55 00 | Faks: 57 68 55 01 | E-post: postmottak@luster.kommune.no | Org.nr: 964 968 241
Årshjulet 2014 – Luster kommune
Teiknforklaring - Raud og Blå aktivitet
styringsdialog
TP – Tenesteplan
B – Budsjett
ØP – Økonomiplan
PP – Planleggingsprogram
R- Rekneskap
Å – Årsmelding
T1 – Tertialrapport 1. tertial
T2 – Tertialrapport 2. tertial
Teiknforklaring - Grøn aktivitet
medarbeidar- og brukardialog
LD – Leiardialog
BU-BH – Brukarundersøking barnehage
BU-S – Brukarundersøking Skule
BD – Brukardialog
MS – Medarbeidarundersøking
VR – Vernerunde
IS – Introduksjonsseminar nye medarbeidarar
Innhald:
0.
Status og samandrag ........................................................................................................ 2
1.
Kommunen sine driftsinntekter ...................................................................................... 5
2.
Kommunen sine driftsutgifter ......................................................................................... 7
3.
Finansutgifter og inntekter. ............................................................................................. 9
4.
Tenesteområde – drift .................................................................................................... 10
4.1
Tenesteområde Folkevalde ....................................................................................... 10
4.2
Tenesteområde Administrasjon ................................................................................ 13
4.3
Tenesteområde Oppvekst ........................................................................................ 17
Barnehage ......................................................................................................................... 17
Grunnskule ....................................................................................................................... 21
4.4
Tenesteområde Helsetenester .................................................................................. 29
4.5
Tenesteområde Sosiale tenester ............................................................................... 36
4.6
Tenesteområde Pleie og omsorg .............................................................................. 41
4.7
Tenesteområde Tekniske tenester ........................................................................... 49
4.8 Tenesteområde Næringsutvikling og naturforvaltning ................................................. 56
4.9 Tenesteområde Kultur ................................................................................................... 62
5
Investeringsplan ............................................................................................................. 67
6.
Økonomiske taloversyn .................................................................................................. 87
6.1
Budsjettskjema 1A – drift ......................................................................................... 87
6.2
Budsjettskjema 1B – netto driftsutgifter pr. funksjon ............................................... 88
6.3
Budsjettskjema 2A – investering............................................................................... 92
6.4
Budsjettskjema – Økonomisk oversikt drift .............................................................. 93
6.5
Budsjettskjema – Økonomisk oversikt investeringar ................................................ 95
6.6
Økonomiplan 2014 – 2017 Hovudtal ........................................................................ 97
7.
Planleggingsprogram 2014 – 2017 ................................................................................ 99
8.
Lustrabadet KF – Budsjett .......................................................................................... 110
9.
Betalingssatsar .............................................................................................................. 113
Side 1 av 133
0. Status og samandrag
Budsjett 2014 og ØP 2014-2017 avløyser B-13 og ØP 2013-16.
Opprinneleg budsjett 2013 er regulert gjennom T1 og T2 i løpet av året.
Budsjett 2014
Budsjettframlegget for 2014 er ei vidareføring av oppplegget frå 2013 budsjettet med ei
ytterlegare innstramming i det økonomiske opplegget for over tid og på sikt å innfri
føresetnaden om «at me ikkje skal bruke meir enn me tenar.»








Budsjettframlegg er balansert, slik kommunelova krev, med bruk av 6,0 million kroner
frå fond til sluttsaldering. Dette må sjåast i samanheng med auka pensjonsplikter.
Einingane sine budsjettråmer er justert opp med lønsutviklinga, men det er i hovudsak
ikkje gitt kompensasjon for prisutvikling for kjøp av varer og tenester.
Det er budsjettert auka midlar til pleie- og omsorg og barnevern med grunnlag i
driftsnivå for 2013, jf tertialrapportering.
Kjende tilleggsoppgåver og plikter, som er meldt, er budsjettert opp. (pensjon,
overføringar til andre mv.)
Heilårsverknad av tiltaksliste «betre balanse i økonomien» og tiltak -14 er lagt inn i
budsjettframlegget.
Budsjettet er justert med dei aktivitetsendringane som følgjer av endringar i tal barn i
barnehage, elevar i skulen/klassar og brukarar av kommunale tenester.
Budsjettframlegget har stor aktivitet på utviklingsarbeid og eit omfattande og
ekspansivt investeringsprogram 2014-17.
Investeringsplan legg opp til store investeringar i kommunale bygg; Hafslo barnehage,
Gaupne omsorgssenter, Hafslo barne og ungdomsskule samt stor tilrettelegging for
bustadbygging. ( jf plan som ligg i budsjettet.)
Utvikling etter Budsjett 2013:
Rekneskap for 2012.
 Netto driftsresultat for 2012 vart 3,35 million kroner. Det var meirforbruk i høve
budsjettet innan pleie og omsorg, barnevern og vedlikehald medan det var
mindreforbruk innan oppvekst.
Tertialrapport 1-2013:
 Jf resultat i rekneskap 2012 og forbruk i starten av 2013 vart budsjett barnevern og
pleie og omsorg regulert opp. Elles mindre endringar.
Tertialrapport 2-2013:
 Nærare analyse av pleie- og omsorg tilsa ytterlegare oppregulering av budsjett
pleie og omsorg. Kostnadsråma for byggeprosjekta Hafslo barnehage og Gaupne
omsorgssenter vart regulert opp.
Side 2 av 133
Kommunestyrevedtak 2013:


I løpet av året er det gjort kommunestyrevedtak, utover T1 og T2, som må
omsyntakast i nytt budsjett/øp:
Ei rad næringssaker m/finansiering, kommunale utleigebustader, overføring av
skuleanlegget i Fortun, kjøp av Kvitevollen, kjøp av «Wittgenstein-tomt»
busetjing av flyktningar, offentlege toalett, støtte til overgrepsmottak, utvikling av
Sogn skisenter, forvaltningsplan Solvorn og adresseprosjektet er dei større sakene.
I budsjettarbeidet er det meldt inn fleire større saker med manglande finansiering:



Pensjonsplikter, innbetaling for «småe» stillingar og til premiefond, drift Lustrabadet,
legevakttelefon, nytt nødnett, brannordning.
Eiga drift; pleie og omsorg, legevakt, fysioterapi, IKT.
Ny stillingsressurs som helsesekretær og Nav-kommunal.
Kommuneopplegg i statsbudsjettet for 2014 inkl tilleggsproposisjon frå ny regjering.
 Kommuneopplegget gir kompensasjon for deflator.
 Oppgåveendringar er finansiert, men pensjonsplikter er ikkje finansiert fullt ut.
 Skulefrukt vert avvikla som pålagt ordning, kulturskuletimen vert avvikla som pålagt
ordning og delfinansiering av to barnehageopptak vert reversert.
.
Avsluttande budsjettarbeid Budsjett 2014:

I avsluttande budsjettarbeid er det som har kome til i 2013, jf over, innarbeidd i
budsjettframlegget. Ved sida av ei eiga tiltaksliste, jf nedanfor, vert det nytta 6,0
million kroner frå fond for å sluttsaldere budsjettet.

Tiltaka 2014 for innsparingar som er innarbeidd er:
1. Organisering av møteaktivitet. (0,2 mill.kr)
2. Administrativ bemanning, 100% stilling ned i 2014.(0,8)
3. System for styrka læring, spes. ped, organisering og opplegg.(0,3 i 2014-0,5 år
etterpå.)
4. Innstramming, adm.tid, gjennomgang av funksjonar, auka fleksibilitet i skule
og barnehage.(0,5)
5. Mindrekjøp av sjukehustenester.(0,4)
6. Innstramming i buassistentordning.(0,6-0,8)
7. Kjøkenordning institusjon.(0,6-1,5)
8. Vaktmeisterordning.(0,4-0,6)
9. Bemanning generelt, vikarbruk, «stillingsstopp.»(1,0)
10. Betalingssatsar.(0,5-0,8)

Investeringsprogrammet legg opp til investeringar på 60,4 million i 2014 og 192.65
million i økonomiplanperioden. Dette er ambisiøst og utfordrande.
Sjølv med bruk av fond og salsinntekter så aukar lånegjelda dei to næraste åra.
Rente og avdrag frå 2014 til 2017 vil auke med 7,5 mill kr. Ut frå politiske og
administrative prioriteringar synes det svært vanskeleg å redusere programmet. Ein
føresetnad for å gjennomføre eit så ekspansivt investeringsprogram er at ein
greier å stramme inn på drifta og oppnå gode driftsresultat i åra som kjem.
Side 3 av 133
Økonomiplanen for 2014-17 .
 Økonomiplanen syner at det vert krevjande arbeid med å balansere økonomien i åra
som kjem. Det må budsjetterast med at renta vil gå noko opp og med høge
investeringar, auka lånegjeld, siste åra så vil kapitalutgiftene auka vesentleg.
 Dei relativt låge kraftprisane gir ekstra utfordringar. I arbeidet med å saldere
økonomiplanen er det lagt til grunn auka kraftinntekter i 2015 (volum) med 1 million
kroner og ytterlegare auke i 2016 og 2017. (2 mill, volum og pris.)
 Det er og lagt til grunn at den store avsetjinga til premiefond pensjon ikkje er eit nytt
nivå som må budsjetterast årvisst.
 Det er vidare lagt til grunn at eit pårekneleg godt rekneskapsresultat i 2013 med god
avkastning på finansielle instrument kan avsetjast og nyttast til å saldere
økonomiplanen for 2016(2 mill) og 2017(5 mill.) med tilsaman 7 million kroner.
 Det er lagt til grunn at driftsnivået ikkje vil få vesentlege kostnadssprang utover lønsog prisutviklinga.
Planleggingsprogrammet for 2014-17.
 Programmet tek utgangspunkt i program for 2013-2016.
Kravet til styring og samordning gjennom planlegging er blitt stadig sterkare.
 Planleggingsprogrammet tek utgangspunkt i m.a. kommuneplan planstrategi (2012) og
samfunnsdelen (2013).
 I tillegg Planleggingsprogrammet omfattar i hovudsak desse plantypane:
o Kommuneplan arealdel og tematiske kommunedelplanar
o Fagplanar for utvikling og verksemd på ulike område.
o Detaljerte arealplanar – reguleringsplanar
 I tillegg kjem oppfølging av tiltaksdelen i kommuneplanen sin samfunnsdel.
 Det vert vist til eige kapittel; Planleggingsprogrammet for 2013-16.
Side 4 av 133
1. Kommunen sine driftsinntekter
Kommunen sine samla inntekter ligg på omlag same nivå som i 2013. Rammetilskot og skatt
på inntekt og formue har ein samla auke på14.0 mill kr (oppgåvekorrigerte frie inntekter 12,0
mill kr). medan eigedomsskatt etter nytt skattegrunnlag for kraftverk gir ein reduksjon i
inntektene på 1,7 mill kr (-2,7 mill kr rev. budsj), Andre sals og leigeinntekter går ned fordi
SIMAS fakturerer abbonentane sjølve ( -6,3 mill kr) og momsrefusjon investeringar (-9,3 mill
kr) blir ført direkte i investeringsrekneskapet . I 2013 går 1,5 mill av momsrefusjon
investeringar inn i drifta, denne inntekta manglar i drifta i 2014. Dette gjev ein netto auke i
inntekter til drift på 8,8 mill kr samanlikna med budsjett 2013.
Reelt gir dett ein forventa vekst frå, 2013-14 på 2,0%.
Skatt på formue og inntekt
Det kommunale skatteøre for personlege skattytarar er sett til 11,4 % som er 0,2 prosentpoeng
lågare enn i 2013.
Eigedomsskatt
Det er i 2014 budsjettert med 62,0 mill kr i eigedomsskatt, 1,7 mill kr lågare enn budsjettert
skatt 2013 (sjå over). Vidare i økonomiplanperioden er inflasjonstapet innarbeidd.
Sistnemnde føresetnad er usikker.
Rammetilskot
Rammetilskotet for 2014 er budsjettert med 151,6 mill kr. Dette i samsvar med den
raud/grøne regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. Ny prognose dat.19.11.13 frå KS
estimerer rammetilskot til 151,0 mill kr, dvs. 0,6 mill kr lågare enn innlagte tal.
Konsesjonsavgift
Det er budsjettert med konsesjonsavgifter på 14,7 mill kr. I samsvar med regelverket er heile
summen fondsavsett. Det er tilbakeført 10,0 mill kr til finansiering av tiltak i driftsbudsjettet.
Side 5 av 133
Overføringar
Overføringar er dels frie inntekter, men også ein del inntekter som er bunde opp mot nivået på
tenesteproduksjonen. Av dei største postane kan nemnast:
Konsesjonskraftvinst
Kommunen har for 2014 berekna ovannemnde forbruk til 95 Gwh som er ein auke på 9 Gwh
frå uttak 2013. Dette har samanheng med at det i 2013 vert eit større forbruk enn det som var
stipulert i 2012. Av veksten er ca 1 Gwh i kommunale bygg.
Konsesjonskrafta vert disponert slik i 2014;
 Konsesjonskrafta til eige bruk vert teke ut til sjølvkost.
 Resten av kraftmengda vert seld i marknaden.
Det er i 2014 budsjettert med slik vinst av konsesjonskraftsalet:
 Bruk til eigne bygg mv
13,5 Gwh
0,0 mill kr
 Sal i marknaden
80,5 Gwh
12,15 mill kr
 Sum
12,15 mill kr
Dette forutset ein forventa snitt kraftpris over året på nær 30 øre for 2014.
Etter vedteken strategi for sikring av konsesjonskraft skulle 67 % av krafta for 2014 og 33
% av krafta for 2015 vore sikra. Dette er ikkje gjennomført. Det vert gjort nærare
vurderingar i samråd med formannskapet på dette.
Ved at ein ikkje føretek sikring av krafta kan dette gje både + og – i høve til budsjettert
gevinst. Pr dato er berre ein mindre sum på bufferfond konsesjonskraft medan det er større
sum på bufferfond finansforvaltning. Dette vert å sjå i ein samanheng som eit felles fond
frå 2014.
Øyremerka statstilskot ressurskrevjande brukarar
Dette er øyremerka statlege midlar innretta mot brukarar med store hjelpebehov.
Kompensasjonsgraden blir som tidlegare 80% av lønskostnader som overstig kr 1.010.000,pr. brukar. Området har ein stor vekst i Luster kommune dei seinare åra.
Mva-kompensasjon
Momskompensasjon investeringar vil frå 2014 i sin heilheit verta trekt ut av driftsbudsjettet
og ført direkte i investeringsbudsjettet. I 2014 er det lagt inn 11,0 mill kr direkte i
investeringsbudsjettet.
Brukarbetaling/leigeinntekter
Det er i budsjett 2014 lagt inn ein viss realauke i avgifter og betalingssatsar.
Auken relaterer seg til satsar der Luster kommune har låge satsar, der det er låg
sjølvkostdekking eller statlege satsar og føringar.
Det vert lagt til grunn statleg maks-sats for barnehagebetaling, SFO-satsane vert lagt om til
timeprissystem, og kulturskule, byggesaksgebyr og oppmålingstenester aukar ein del utover
løns- og prisvekst.
Side 6 av 133
2. Kommunen sine driftsutgifter
Brutto driftsutgifter ligg på om lag same nivå som budsjett 2013. Det må her korrigerast for
endring i premieavvik 2013 i høve til 2014. Korrigerer ein for endringar i premieavvik og at
SIMAS fakturerer hushaldsabonnentane direkte for renovasjon og slam, er veksten i
driftsutgiftene på ca 2,7 % frå 2013 til 2014. Dette tilseier ei mindre innstramming i
driftskostnadane i høve til 2013.
Dette som følgje av at tiltaksliste som har vore handsama i formannskapet er innarbeidd i
budsjettframlegget. Verknadstidspunkt, og med det årseffekt for 2014, er tilpassa realistisk
gjennomføring av tiltaka for å tilpassa drifta til endringane og løyse bemanningsendringar på
ein god måte.
Lønsvekst
Det er lagt inn forventa lønsvekst på 7,5 mill kr frå nivå september 2013 til nivå 2014. Dette
tilsvarar om lag 3,5 % årslønsvekst i 2014. Løyvinga føreset å skulle dekke tillegg etter dei
siste lokale forhandlingar hausten 2013 og lønsoppgjer i 2014.
Generelle tilleggsløyvingar
Forutan reservepost løn er det lagt inn ein samla sum på 1,0 mill kr til ev endringar i aktivitet
på skule, barnehage. Det er og lagt inn kr 150.000,- til rådvelde for formannskapet.
I samband med avsluttande budsjetthandsaming er det og lagt inn «Innsparingstiltak», ikkje
spesifisert, som tilsaman skal gje ein kostnadsreduksjon på 3.0 mill kr i 2014. I tillegg kjem 2
million som er spesifisert og plassert.
Side 7 av 133
Varer og tenester.
Kjøp av varer og tenester har ein kostnadsreduksjon på om lag 0,3 mill kr. Dette skuldast at
det ikkje er gitt kompensasjon for prisstigning.
Kommunal tenesteproduksjon, overføring.
Budsjett for 2014 har ein nedgang i kostnader i høve til 2013 på 3,3 mill. Korrigerer ein for
reduksjon i nivå renovasjonstenesta som følgje av at også hushaldskundar no vert fakturert
direkte frå SIMAS er sum nivå 3,0 mill kr høgare enn i 2013. Av postar som har auka gjeld
dette spesielt overføring til Sogn barnevern , overføring til kommunar med fosterheimsborn
frå Luster og auka overføring til Sogn brann og redning IKS.
Overføringar.
Overføringspostane i budsjettet har same nominelle nivå som i 2013. Dvs. det er ikkje gjeve
kompensasjon for prisauke. Unnateke her er overføring til Lustrabadet KF, sjå eiga sak.
Side 8 av 133
3. Finansutgifter og inntekter.
Det er lagt opp til investeringar i 2014 på 59,8 mill kr. Frå 2014-17 er samla investering på
192,6 mill kr. Lånegjelda vil auke dei to fyrste åra i perioden, og ligge på eit vesentleg
høgare nivå enn det ein såg føre seg i 2012.
Mill kr
Saldo 1.1
Nye lån
Avdrag
Saldo 31.12
2014
349
29,6
24,3
354
2015
354
28
26
356
2016
356
27
27
356
2017
356
16
28
344
Av kapitalutgiftene vert ca 2,5 mill kr/år dekka av staten som kompensasjon for låneopptak til
investeringar innan pleie/omsorg, skule og Lustrabadet. Kapitalkostnader som vert inndekka
gjennom sjølvkostordningane tilsvarer ei lånegjeld på ca 37 mill kr.
Lånet til Gullringtunnelen (forskotering, 115 mill kr pr 1.01.11), der rentekostnadane vert
dekka av avsette fondsmidlar, er ikkje med i tabellen. Rente 2014 3,8 mill kr. I tabellen er
heller ikkje med lån for vidare utlån (startlån)
I økonomiplanperioden er det ein vekst i avdragsutgiftene på i underkant av 4 mill kr. frå
2014 til 2017. Kommunen har alle sine lån som serielån d.v.s. at det er same avdragsprofil frå
år 1 til lånet er nedbetalt. Då storparten av kommunen sin lånemasse er nye lån og såleis svært
få som vert innløyste vil dei årlege avdragskostnader auke sjølv om lånegjelda i slutten av
perioden er litt redusert.
Renteutgiftene
Ca. 85 % av kommunen sine lån utanom Gullringen har flytande rente. Det er i budsjett
økonomiplan budsjettert med slike forventa renter:
2014 2,4 %
2015 2,8 %
2016 3,25 %
2017 3,75 %
Prognosen bygger på Kommunalbanken sin prognose og lånemodell.
Renteinntektene
Utvikling i aksjekurs/renta vil vera avgjerande for om kommunen når dette nivået. Det er
budsjettert med at 2 mill kr av renteinntekter vert fondsavsette. Resterande
renteinntekter/aksjeutbyte er føresett nytta i drifta. Endringar i rente/utbytte i
økonomiplanperioden er føresett vert saldert mot fond.
Avdrag på lån
Opptekne lån er budsjettert med avdrag i samsvar med inngått avtaler. For nye lån er lagt til
grunn ei nedbetalingstid på 20 år. Det er i år 1 fortutsett kvartårsverknad av
kapitalkostnadane. Samla er det budsjettert med avdrag som overstig krav til
minimumsavdrag.
Side 9 av 133
4. Tenesteområde – drift
4.1 Tenesteområde Folkevalde
Politisk organisering
Politisk styringsmodell vart sist justert ved vedtak i k-sak 34/07. Vidare vart tal kommunestyrerepresentantar redusert frå 29 til 25 frå ny valperiode hausten 2011, jf. k-sak 55/10.
Overordna mål
 Gje dei folkevalde arbeidsforhold slik at alle i kommunen har høve til å delta i
lokalpolitikken.
 Sikra gode avgjerdsprosessar og effektiv fordeling av oppgåver ved hjelp av
delegering og klare retningslinjer.
 Leggje til rette for at politiske organ får frigjort tid til overordna oppgåver.
 Sjå til at Luster kommune i alle samanhengar opererer innafor gjeldande regelverk og
nyttar fellesskapet sine midlar på ein effektiv og god måte.
 Arbeide godt med alle saker som måtte kome frå kommunen sine kontrollorgan.
 Styrke det interkommunale samarbeidet, både gjennom Sogn regionråd og på nordsida
av fjorden.
Side 10 av 133
Budsjett 2014
Tal i kr. 1000
Funksjon
100
POLITISK STYRING
Bud 2014 Bud 2013 Endring i %
3 298
3 615
-8,8
Særskilt om 2014
 Redusert b-14: ikkje valår, overformynderiet er flytta til fylkesmannen og
møteeffektivisering/møtesamordning.
 Godtgjersle ordførar/godtgjersle folkevalde vert regulert med 3,5 %.
 Sluttføre markeringar av 50 års jubileum.
 Vurdere valkrinsar og vallokale framføre neste val i 2015.
Avgjerd om ev. endringar i valkrinsar må rapporterast til Folkeregisteret seinast 31.
mars i valåret. Kommunestyret har mynde i Luster og kan velje å delegere til valstyret.
 Arbeide for at kommunen opprettheld status som Fairtrade-kommune.
 Gjennomføre årleg temaøkt om økonomi og oppvekst (grunnskule og barnehage)
 Gjennomføre årleg val til styret for Lustrabadet KF
 Vurdere organiseringa/selskapsforma for Lustrabadet
 Møteeffektivisering; Eldrerådet, råd for personar med nedsett funksjonsevne og
kommunalt brukarutval for samhandlingsreforma vert - som ei prøveordning i 2014 og
2015 - vidareført med følgjande justeringar:
o Råda og utvalet får felles møteplan med 4-5 møte i året. Felles møteplan vert
utarbeidd av rådmannen i samråd med leiarane for råda og utvalet.
o Fyrste del av møta vert nytta til felles informasjon og drøfting. Andre del vert
nytta til formell handsaming av råds-/utvalsspesifikke saker.
o Råda og utvalet får same vilkår og lik administrativ/merkantil støtte.
o Rådmannen syter for innkalling og sakliste/sakstilfang i samarbeid med
leiarane av råda og utvalet. Rådmannen utarbeider protokollar.
o Rådmannen får mynde til å vurdere behovet for tilsetterepresentant i rådet for
personar med nedsett funksjonsevne.
o Formannskapet får mynde til å vurdere politisk deltaking i råda og utvalet.
o Kommunestyret føreset at justeringane fører til ei rasjonell arbeidsform som
gjev grunnlag for redusert ressursbruk.
o Kommunestyret ber om at rådmannen evaluerer ordninga og kjem tilbake til
kommunestyret hausten 2015 med eiga sak om organisering og arbeidsform i
ny valperiode (2016 – 2020).
 Avslutte arbeidet med kommuneplanen sin arealdel.
 Følgje opp arbeidet med dei større investeringstiltaka i budsjettet.
 Arbeide for å sikre høgast mogeleg inntekter frå eigedomsskatt på kraftverk og anlegg.
Side 11 av 133
Tiltak 2014 frå samfunnsdelen til kommuneplanen:
Tiltak
Oppfølging
Arbeida for å få fram nye nasjonale samferdselstiltak
i NTP i vegplanperioden. Prioritert satsingsområde er
Sognefjellstunnelen
Prioriterte satsingar på fylkesvegnettet i
planperioden .
Etablera gode regionale samarbeidstiltak som styrkar
tenesttilbodet for innbyggjarane i Luster ved å
utarbeida ein regional strategi som trekkjer opp
rammene for samarbeidet i Sogn Regionråd sitt
område. Viktige nye tema er; kulturelt samarbeid,
folkehelse, PPT, landbruk, teknisk drift/forvaltning,
viltforvaltning (jakt)
Arbeide for å få prioritet til KVU,
konseptvalutgreiing.
Påverknadsarbeid i eigen regi og
via regionrådet mot SFFK mv.
Det er igangsett samarbeidstiltak
på området PPT, kultur,
folkehelse.
Økonomi,
samarbeid mm.
Fylkeskommune/
Statens Vegvesen
Sogn Regionråd
Sogn Regionråd
Sogn Regionråd
Løpande arbeid gjennom
samarbeid i Sogn Regionråd.
Driftsendringar etter 2014 (økonomiplan)

Valår 2015.
Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen:
Tiltak
Oppfølging
Etablera pendlarruter (buss)
Tilretteleggja for busstilbod til kommune-senteret for
yngre og eldre i kommunen
Side 12 av 133
Økonomi,
samarbeid mm.
4.2 Tenesteområde Administrasjon
Organisering
Tenesteområdet omfattar rådmannen og stabseiningane. Av desse arbeider næring, plan,
eigedom, oppvekst, kultur og folkehelse med oppgåver som heilt eller delvis vert belasta
andre område. Slike oppgåver er ikkje omtalte her.
Overordna mål
 Yta innbyggjarane gode tenester og vere eit effektivt forvaltningsorgan.
 Gje dei folkevalde tilstrekkeleg grunnlag for å fatta vedtak.
 Følgje opp politiske vedtak og dei mål og arbeidsoppgåver som ligg i budsjett,
økonomiplan, kommuneplan og andre planar.
 Initiere og leggje til rette for kontinuerleg organisasjonsutvikling.
 Skapa ein organisasjonsstruktur og -kultur som gjev rom for både omstilling og
personleg og fagleg utvikling.
 Vidareutvikla og styrka samarbeidet mellom ulike fagområde.
 Leggja til rette for at tenesteeiningar får naudsynt støtte, rettleiing, kvalitetssikring,
styring og koordinering.
Tenester og oppgåver - generelt
110 Revisjon og kontrollutval (KU)
Kommunen kjøper revisjonstenester hjå Sogn og Fjordane Revisjon IKS. KU leverer eiga
årsmelding til kommunestyret. PricewaterhouseCoopers AS er sekretariat for KU.
120 Administrasjon
Området omfattar rådmannen, stabseiningane personal og organisasjon, økonomi og
servicetorget sine tenester. Målgruppene for tenestene er innbyggjarane, dei folkevalde og
driftsorganisasjonen.
Administrasjonen arbeider med saksførebuing til politiske organ og oppfølging av politiske
vedtak. I høve den kommunale driftsorganisasjonen har ein ansvaret for overordna styring,
støtte, rettleiing og kvalitetssikring. Døme på oppgåver er prosjektleiing, personalforvaltning,
rekruttering, organisasjons- og kompetanseutvikling, seniortiltak, tillitsvaldsarbeid, kvalitetssystemet, IKT, budsjettering og økonomiplanlegging, finansforvaltning, rekneskap, løn,
fakturering, eigedomsskatt, skatterekneskap, innkrevjing, arbeidsgjevarkontroll,
innkjøp/rammeavtaler, forsikringar og kommunearkivordninga.
Servicetorget administrerer og samordnar informasjonstenesta gjennom Lustranytt, heimesida, annonsering og eigne trykksaker. Servicetorget omfattar sentralt publikumsmottak,
sentralbord, postmottak, arkiv og trykkeriteneste. Servicetorget yter tenester i høve
Husbanken sine støtteordningar, bustadformidling, skjenkeløyve, dør til dør transport,
produksjonstillegg, støtte til kulturtiltak, kommunale avgifter mv.
Administrasjonen arbeider også med opplæring for folkevalde og administrerer dei folkevalde
sine arbeidsvilkår. Sekretariatet for folkevalde organ ligg i staben.
Side 13 av 133
121 Eigedomsforvaltning
Her vert ført forvaltningsutgifter i høve kommunen sin eigedomsmasse. Skadeforsikring for
kommunal eigedom er samla på budsjettkapitlet.
130 Administrasjonsbygningar
Drift av rådhuset.
170/171 Premieavvik (pensjon)
Premieavvika er differansen mellom betalt og bokført pensjon.
180 Diverse fellesutgifter
Her har vi til no vore ført reserve løn og generell tillegg. I tillegg fører vi her kommunen sin
kostnad til lærlingar
Styringsmål 2014
Styringsmål
B
Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav om
3 vekers svarfrist *)
B Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak
Ø
Status 2012
Luster Landet
Datakjelde
Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre
M Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6)
M Sjukefråvær
Kostra /
EDB sak og arkiv
Registrering
Mål
2014
-
-
0
0
-
0
Rekneskap Visma
BedreKommune
99%
-
< 100%
5
-
4,8
Fråværsstatistikk
2,4
<2,5
B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål, Ø = Økonomimål
*) Dette styringsmålet er nytt og registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014 .
Budsjett og årsverk 2014
Tal i kr. 1000
Funksjon
110
REVISJON OG KONTROLLUTVA
120
ADMINISTRASJON
121
EIGEDOMSFORVALTNING
130
ADMINISTRASJONSLOKALE
170
PREMIEAVVIK
171
PREMIEAVVIK
180
DIVERSE FELLESUTGIFTER
283
TILSKOT/LÅN HUSBANKEN
SUM
110- lågare kostnader finansrevisjon, 120 – auka IKT-kostnader
130-auka husleigeinntekter, redusert vedlikehald. .
2011
2012
2013
2014
33,1 årsverk
35,0 årsverk
30,2 årsverk
29,1 årsverk
Side 14 av 133
797
897
-11,2
24 845
23 580
5,4
1 635
1 600
2,2
1 137
1 301
-12,6
-14 600
-8 406
8 406
15 160
9 284
7 077
31,2
31 503
41 209
-23,6
Særskilt om 2014
 Innsparing: administrative stillingar vert redusert med om lag eit årsverk i
administrasjonen. Generell innsparing på lønsbudsjettet er vidare innlagt med 1
million kroner.(f-180)Dette skal gjennomførast via ; redusert bruk av overtid,
gjennomgang av turnusar, vakt/bakvaktordningar, ekstrahjelp, vikarar. Ledige
stillingar skal vurderast før ny tilsetting, ev skal utvida tidsperiode med vakanse
utnyttast.
 Pensjonsplikter aukar mykje utover 2013 nivå, om lag 7,5 million kroner, spesielt på
grunn av pensjon for småe stillingar og innbetaling/avsetjing til premiefond.
 Vidareføre og avslutte prosjektet Saman for ein betre kommune.
 Utvikle kompetanseportal med opplegg for e-læring.
 Overføre Overformynderiarkiv til arkivdepot på fylkesarkivet. Ordninga vert
gjennomført av fylkesarkivet, kostnad kr. 25.000,-.
 Ordne deler av eldre arkiv, formannskapet 1963-1978, og overføre til fylkesarkivet.
 Ajourføre selskapsdelen av eigarskapsmeldinga.
 Fullføre bustadsosial handlingsplan.
 Gjennomføre brukarundersøking skule, elevar og føresette.
 Gjennomføre brukarundersøking barnehage.
 Gjennomføre medarbeiderundersøking.
 Kontrollutvalet skal følgje opp plan for forvaltningsrevisjon og plan for
gjennomføring av selskapskontroll 2012-15.
 Følgje opp regional IKT-plan 2013-2014. Nærare drøfting av IKT ordningane våre.
 Gjennomføre organisasjonsendring på teknisk område.
 Vurdere ny organisering av bustadområde, dvs. kommunal bustadbygging, vedlikehald
og forvaltning.
 Starte e-handel.
Tiltak
Oppfølging
Kommunedelplan som skal visa korleis kommunen
skal vera førebudd på å handtera uynskte hendingar og
minst innehalda plan for kriseleiing, varslingslister,
ressursoversikt, evakueringsplan og informasjonsplan
Etablera gjennomgangsbustader i alle bygdelag
Tilpassa den kommunale informasjonstenesta til nye
kommunikasjonsmedium og nye innbyggjargrupper
Økonomi,
samarbeid mm.
Sak i kommunestyret 1.
halvår 2014
Vil bli skildra i
kommunestyresaka.
Indre Hafslo .
Veitastrond.
Fortun.
Utvikle heimesida med
større meny på fleire språk.
Vurdere USB-varsling ved
beredskapsvarsel.
Stiftinga Luster
Utleigebustader
Side 15 av 133



Det er føresett ytterlegare reduksjon i administrative ressursar.
Ytterlegare «e-tiltak» for effektivisering.
Nærare vurdering av utvida interkommunalt samarbeid på ein del administrative
oppgåver.
Tiltak
Vidareutvikla kommunale
serveringstilbod som vektlegg
kosthald og bruk av lokal mat
Stimulere bustadutbyggingsprosjekt
med husvære til utleige
Oppfølging
Vurderast i bustadsosial handlingsplan
Side 16 av 133
Økonomi,
samarbeid mm.
4.3 Tenesteområde Oppvekst
Tenesteområde oppvekst er organisert med barnehage, skule, SFO.
Det er vanlegvis 3 barnehagar som er organisert som reine barnehagar, men i tida 01.01.14 –
31.07.14 er det 2 på grunn av at Hafslo og Gamlestova barnehage er i lag i Gamlestova
barnehage.
Det er 3 skular som er organisert som reine skular, medan 5 einingar er organisert som
oppvekstsenter som inkluderer barnehage, skule og SFO. For Veitastrond skule & barnehage
ligg ansvaret i 2014/15 til rektor ved Hafslo barneog ungdomskule. PPT er eiga eining.
Barnehage
Overordna mål
Desse måla tek utgangspunkt i barnehagelova (2011, s.9) i §1 som seier at:
"Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge
på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.”
I tillegg til lova er den statlege rammeplanen overordna all barnehagedrift.
Luster kommune sine overordna mål er som følgjer:
 Ha full barnehagedekning med høg kvalitet på tilbodet. Ha tilstrekkeleg med plassar
slik at ein kan ta inn nye barn i løpet av året. Jf vedtektene.
 Gje alle barn eit godt barnehagetilbod som er variert og brukartilpassa, og som byggjer
på eit heilskapleg læringssyn med omsorg, leik og læring som sentrale deler.
 Leggje til rette for at barna også får aktivitetar utanfor barnehagen sine lokale og
område, dvs. gjere seg nytte av nærmiljøet og naturen.
 Styrke det pedagogiske tilbodet i barnehagane med faglege satsingsområde og
kompetanseheving.
 Syte for at barnehagepersonalet er i stand til å gje omsorg og opplæring i samsvar
med sentralt gjevne føringar og målsetjingar.
201 Barnehage
På grunn av ombygging av Hafslo barnehage er det i barnehageåret 2013/14 noko færre
barnehageplassar på Hafslo. Dette vil betre seg frå hausten 2014.
Ved suppleringsopptaket frå januar 2014 må ein for å tilby nye søkjarar plass, auke opp
bemanninga ved nokre barnehagar.
Det kan i periodar med høgt sjukefråvær vere vanskeleg å få tak i nok vikarar.
Side 17 av 133
Overgang barnehage – skule
Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom
barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse
prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2014/15.
Samarbeidspartar
Barnehagane samarbeider med nærliggande skule, andre barnehagar, Sogn barnevern,
helsestasjonen og BUP for å ivareta barna best mogeleg. Barnehagane samarbeider dessutan
tett med PPT i høve samarbeidsrutinar i det sakkyndige arbeidet og i oppfølgingsarbeidet.
HSP-team (helse, sosial, psykisk helse) har to møter pr år. Innarbeidde rutinar vert evaluerte
med jamne mellomrom for å få til best mogelege tilbod.
Barn med spesielle behov skal vera ein del av barnegruppa, men samtidig få særskilt støtte ut
frå eigne behov. Eit tett samarbeid med PPT, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP er her
naudsynt. Gode rutinar for eit slikt samarbeid har vorte utvikla gjennom det tverrfaglege
prosjektet "Saman for barn og unge". Det er utarbeidd ei handbok for tverrfagleg samarbeid.
Alle barn med lovfesta rett til barnehageplass har frå hausten 2013 fått eit tilbod..
Tal plassar i dei ulike barnehagane vil fordelar seg slik pr. 15.10.13:
Barnehage
Gaupne
Hafslo
Luster
Gamlestova
Jostedal
Solvorn
Skjolden
Indre Hafslo
Sum
Måndag
94
24
29
80
17
14
17
25
300
Tysdag
99
29
29
73
19
19
18
24
310
Onsdag
89
24
23
68
17
17
13
22
273
Torsdag
98
28
31
75
19
15
16
24
306
Fredag
93
25
29
76
18
16
18
24
299
Veitastrond har tilbod med 16 t/v fordelt på 4 dagar. Det er 4 plassar kvar dag.
Endringar i tal barn, tal årsverk og tilleggsressursar (spesialpedagogiske tiltak) frå 2012/2013
til 2013/2014 (pr. 01.10.2013) er slik:
Barnehage
Gaupne
Hafslo
Luster
Gamlestova
Jostedal
Solvorn
Skjolden
Indre Hafslo
Veitastrond
Totalt
Barn
2012
85
24
24
60
18
14
13
18
3
259
Barn
2013
81
23
23
60
18
14
15
21
3
258
Årsverk
2012
18,80
5,80
5,10
14,10
3,98
3,35
3,35
4,10
0,51
59,10
Side 18 av 133
Årsverk
2013
17,40
5,70
5,30
12,80
3,38
3,35
3,35
4,50
0,51
56,29
Spes.ped.
2012
1,17
0,65
0,60
Spes.ped.
2013
1,04
0,44
0,80
1,19
0,48
0,06
0,11
0,61
0,64
1,08
3,20
5,67
Pr. 15.10.13 har 258 barn barnehageplass. Av desse får 13 barn spesialpedagogisk tilbod
og/eller styrkingstilbod.
For 2013/2014 har ein personalressurs på 56,29 årsverk innan ordinær drift og 5,67 årsverk
innan spesialpedagogiske tiltak, sum 61,96 årsverk.
Frå september 2012 til september 2013 viser barnetalet ein nedgang på 1 barn.
Regionalt barnehagenettverk.
Region Sogn – barnehage har sidan 2012 hatt fagnettverk i kommunane der fokus har vore
fagområda. Luster kommune har ei gruppe som er ansvarleg for fagnettverket i fagområde
” Etikk, religion, filosofi”. Intensjonen med nettverka er at tilsette i barnehagen skal gjennom
nettverka få ny fagleg påfyll og drøfte sin eigen praksis.
Fysisk aktivitet og kosthold.
Barnehagane har fokus på fysisk aktivitet og kosthald. Som eit tiltak for å få ned sjukefråvær
har einingar felles aktivitetar for personalet. Felles aktivitetar er òg eit tiltak for å knytta
personalet meir sosialt. I kvardagen i barnehagen er fysisk aktivitet og kosthald eit viktig tema
i fht auke av overvekt blant barn og unge. Barnehagane legg gode rutinar ved å vera bevisste
på kva mat og drikke ein serverar. Mange av barnehagane har vore på ”Fiskesprell”-kurs, er
bevisste på vatn som drikke og elles legg til rette for at barna får frukt og grønt.
Barnehage:
Styringsmål
Datakjelde
Felles
B Tal saker med brot på forvaltningslova Kostra /
sitt krav om 3 vekers svarfrist *)
EDB sak og arkiv
Registrering
Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett
eller betre
M Medarbeidartilfredsheit
(skala 1-6)
M Sjukefråvær -bhg
Rekneskap 2012
Visma
BedreKommune
2012
Fråværsstatistikk
2012
Barnehage
B Oppmøteprosent på foreldremøte haust Registrering
2013
B Brukartilfredsheit
Brukarspørjing
(skala 1-6)
B Andel styrarar og leiarar utan
SSB
pedagogisk utdanning
B Andel assistentar med relevant
SSB
utdanning
B Andel av minoritetsspråklege barn som SSB
går i barnehage i høve til andel
innvandrarbarn 1-5 år
Side 19 av 133
Status
Luster Landet
-
Mål
2014
0
0
-
0
98 %
-
<100%
4,8
4,6
4,9
7,6 %
-
7%
85
-
90 %
4,9
5,0
5
12,5 %
14,3 %
0
34,1%
26,8%
50 %
57,9%
71,3%
80 %
Tal i kr. 1000
Funksjon
201
BARNEHAGE
211
STYRKA BARNEHAGETILBOD
221
BARNEHAGELOKALE
SUM
27 371
27 299
0,3
3 056
1 760
73,6
2 500
2 834
-11,8
32 927
31 892
3,2
211- auka kostnader spes.ped,,men ikkje samanliknbar grunna endra føresetnader for budsjettering.
221- redusert vedliikehald(reinhald) og Hafslo barnehage ute av drift.
2011
2012
2013
2014
67,8 årsverk
65,6 årsverk
62,3 årsverk
61,7 årsverk
Særskilt om 2014.
 Det er lagt til grunn innsparing på 100.000 som skal dekkast via reduserte
driftsutgifter, auka fleksibilitet m.v.
 Hafslo barnehage er under utbygging og tilbodet på Hafslo er samla i Gamlestova
fram til nytt barnehageår. Etter utbygginga frå hausten 2014 vil Hafslo barnehage bli
utvida med ein avdeling til tre avdelingar.
 Nytt opptak i barnehage frå 15. januar 2014, skal minimum tilby plass til alle barn
fødde i 2012. Dette vil føre til at ein må auke opp bemanning ved nokre barnehagar.
Netto kostnader på 700.000 er lagt inn i budsjettframlegget.
 Tilbodet på Hafslo vert utvida med ein avdeling (18/24 plassar) ved Hafslo barnehage
frå august 2014. Det er lagt inn ei løyving på 300.000 til aktivitetsendring i nytt
barnehageår.
Det er uklart om dette vil vere tilstrekkeleg og saka vert teken opp i T1 /ev T2.
Side 20 av 133
Grunnskule
Overordna mål
 Arbeide for ein inkluderande skule, med god trivsel, høg fagleg kvalitet og gode
resultat.
 Gje tilbod om opplæring på grunnskulenivå for vaksne og norskopplæring med
samfunnskunnskap for innvandrarar/flyktningar.
 Gje skulefritidstilbod (SFO) til elevar på 1.-4. klassesteg, så langt som mogleg ved
heimeskulen.
 Arbeide aktivt for å få fleire mannlege lærarar inn i grunnskulen i Luster.
 Oppretthalde ein desentralisert skulestruktur.
 Grunnskulen skal vektleggja felles Lustraidentitet.
Tenester og oppgåver – generelt
202 Grunnskule
Obligatorisk grunnskuleopplæring er basert på opplæringslova og læreplanar.
Det er 662 elevar i grunnskulen i Luster skuleåret 2013/14, fordelt på 9 skular. Elevtalet
varierer frå 4 til 230 elevar på dei ulike skulane. Elevane er delte i 40 grupper (”klassar”).
69 elevar får spesialpedagogiske tilbod etter enkeltvedtak. 14. elevar får særskilt
norskopplæring etter § 2-8 i opplæringslova og enkeltvedtak.
I skuleåret 2013/14 vert Veitastrond skule administrert frå Hafslo barneog ungdomsskule.
Elevane på Veitastrond har, i samarbeid med heimane, eit tilbod der dei går på Hafslo barneog ungdomsskule einskilddagar. Fagplanar og opplegg blir tilpassa slik at dei kan gå inn i
ordinær undervisning. Ordninga blir praktisert når vegforholda gjer det mogeleg.
Luster kommune har 5 barn som går på skule i andre kommunar og som kommunen må betale
utgifter til. Luster kommune har i skuleåret 2013/14 ein gjesteelev.
Frå hausten 2014 vert elevtalet 666, med 40 grupper, føresett GSI-data pr oktober 2013.
Talgrunnlaget for 2013-14 er elevtala for 2012-13 flytta eit årssteg opp. Elevtalet i 1. klasse er
komne fram på grunnlag av tal 5-åringar i krinsane.
Elevtal 2013-14/ 2014/15:
Skule
2013-14
Luster oppvekstsenter
49
Gaupne skule
120
Hafslo barne og ungdomsskule
230
Indre Hafslo oppvekstsenter
46
Jostedal oppvekstsenter
26
Luster ungdomsskule
131
Skjolden oppvekstsenter
39
Solvorn oppvekstsenter
19
Veitastrond skule
4
Tal
664
2014-15
51
129
222
44
30
134
35
20
4
667
Side 21 av 133
Elev- og klassetal ved den einskilde skule 2013-14:
Klasse
1
2
3 4 5
Luster ungdomsskule
Hafslo b. og u.skule
20
19 30 16 29
Gaupne skule
25
16 14 19 17
7
2
8 6 9
4
3
5 8 6
Indre Hafslo oppvekstsenter 2
9
6 8 6
5
3
3 3 4
3
5
3 3 2
Veitastrond skule
1
1
1 1 0
67
58 70 64 73
Elev- og klassetal ved den einskilde skule 2014- 15:
Klasse
1
2
3 4 5
Luster ungdomsskule
Hafslo b. og u.skule
18 20 19 30 16
Gaupne skule
23 25 16 14 19
2 8 6
9 7
3 5 8
4 4
9 6 8
5 2
3 3 3
8 5
5 3 3
3 3
Veitastrond skule
1 1 1
0 1
69 67 58 70 64
6
7
21
15
10
5
8
4
1
0
64
8 9 10 Elevar Klassar
48 46 37 131
6
17 26 24 28 230
12
14
120
7
7
49
3
8
39
3
7
46
3
4
26
3
2
19
2
0
4
1
59 76 70 65 664
40
6
7
8 9
40 48
29 21 19 26
17 15
9 10
6 5
6 8
4 4
2 1
0 0
73 64 59 74
10 Elevar Klassar
46 134
6
24 222
12
129
7
51
3
35
3
44
3
30
3
20
2
4
1
70 667
40
Delingstalet er slik:
Maks 12 elevar med 4 klassesteg i same klasse
Maks 28 elevar i same klasse på barnesteget
Maks 30 elevar i same klasse på ungdomssteget
Trivsel og miljø - sosial kompetanse
Olweusprogrammet, eit haldingsskapande arbeid mot mobbing og antisosial åtferd og arbeid
for auka sosial kompetanse, held fram. Det er avsett 10 % til ein felles koordinator for
kvalitetssikring. Fire skular er sertifiserte, og det er eit mål å sertifisere fleire skular våren
2014.
Dette er eit ledd i det kontinuerlege arbeidet med å forhindre mobbing i skulen.
Hafslo barneog ungdomsskule arbeider med utviklingsprogrammet PALS .
Dette er ein tiltaksmodell for å styrke sosial kompetanse, førebyggje og meistra
ådferdsproblem.
Side 22 av 133
Overgang barnehage – skule
Kunnskapsdepartementet legg føringar på at ein skal få til gode rutinar for overgang mellom
barnehage og skule. Det ligg gjennomarbeidde prosedyrar i vårt kvalitetssystem. Desse
prosedyrane vil verte vidareutvikla for barnehage- og skuleåret 2014/15.
Entreprenørskap:
Grunnskulen i Luster skal legge til rette for at barn og ungdom får god opplæring og
kunnskap i entreprenørskap som kan stimulere til nyetablering. Alle elevane skal få øving i og
høve til å utvikle dei kreative evnene sine gjennom arbeid med idear som dei kan utvikle.
Fagnettverk:
Skulane deltek i fagnettverk i regionen. Det vert arrangert nettverk i dei fleste faga. I tillegg er
det nettverk for entreprenørskap, psykisk helse, spesialpedagogisk undervisning, fådelte
skular, rektorar og rådgjevarar.
Leiarutdanning:
Alle fast tilsette styrar/rektorar har i løpet av 2013 gjennomført leiarutdanning/rektorskulen.
Forsterka opplæring
Mange elevar får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det vert sett i gang arbeid for å få til
forsterka opplæring som i større grad ivaretek enkelteleven utan at dette skjer gjennom
spesialundervisning/enkeltvedtak.. Dette vert eit satsingsområde i skuleregion Sogn gjennom
«System for styrka læring».
Oppvekstsenter
Oppvekstsenter i Luster kommune gir eit godt utgangspunkt for å starte med arbeid der me
ser på samanhengen mellom rammeplan for barnehagen, og læreplan i grunnskulen. Dette for
å utvikle den «faglege overgangen» mellom barnehage og skule. Me ynskjer i større grad å ha
ein raud tråd i den faglege opplæringa og utviklinga innanfor språk/lese/skrive- og
tal/rekneopplæringa. Dette vil og bli arbeidd med i barnehagane og skulane i Gaupne og på
Hafslo.
Vurdering for læring
Luster har delteke i ei nasjonalt satsing ” Vurdering for læring” saman med sju andre
kommunar i fylket. Målet er å auka kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for at
læring skal auke læringsutbytet for elevane. Dette arbeidet held fram i dei etablerte
kommunale fagnettverka i faga norsk, matematikk og engelsk. Alle lærarane i Luster
kommune deltek i eit av fagnettverka. I 2013 er det komne med førskulelærarar i nettverka i
norsk og matematikk, dette for å skape ei endå betre samhandling mellom barnehage og skule.
Ei av oppgåvene for nettverka er å jobbe med lokale læreplanar og revidering av dei.
Det er avsett 10 % til ein koordinator for dette arbeidet..
Fysisk aktivitet
Nasjonalt er det stort fokus på auka fysisk aktivitet, noko og folkehelsearbeidet stadfestar.
Alle skulane i kommunen har stort fokus på fysisk aktivitet, der det vert integrert fysisk
aktivitet i dei ulike faga.
Valfag
Hausten 2012 vart det innført valfag for elevane i 8. klasse. Hausten 2013 vart det innført
valfag for 9. klasse. Frå hausten 2014 vert og innført valfag for 10. klasse. St.meld. 22 (201020 11) ”Motivasjon - Mestring - Muligheter”.. Dette medfører ein utvida timetalsauke.
Side 23 av 133
IKT
IKT i alle fag og digital kompetanse som ein av dei grunnleggjande ferdigheitene, har gjort at
behovet for pedagogisk programvare er stort for å sikre optimal læring. Det vert satsa på IKTrettleiarar på skulane. Det er lagt opp til at ei IKT – strategigruppe for kommunen prioriterer
kva fagprogram som skal vera felles for skulane i Luster og ein vil ta sikte på å lage ein felles
IT –plan for alle skulane.
Inn på Tunet
Nokre grunnskuleelevar får tilbod om alternativt pedagogisk opplegg i delar av skuleveka .
Den praktiske opplæringa utgjer ein sentral del av opplegget. Det finst tre ”Inn på Tunet”tiltak som grunnskulen nyttar pr. i dag. Alle tiltaka er i tilknyting til gardsbruk. Finansieringa
av dei pedagogiske tiltaka skjer over skulane sine eigne budsjett.
Leksehjelp
Det vert lagt til rette for gratis leksehjelp i tilknyting til alle barneskulane i Luster.
Organiseringa er ulik frå skule til skule for å tilpassa ordninga best mogeleg lokalt, men alle
elevane frå 1. – 4. klasse får tilbod om leksehjelp to timar pr. veke.
Vidareføring av samarbeid etter Sats på skulen – snu Sogn (2006-12)
I K-.sak 50/12 var det vedteke ei vidareføring av prosjektet til ein permanent modell.
Med fokus på ”System for styrka læring”. Utviklingsprogrammet inneheld følgjande
7 delmål:
 Tidleg innsats
 Vidaregåande opplæring
 Fleirfagleg metode
 PPT og spesialundervisning
 Læringsmiljø
 Vurdering for læring
 Entreprenørskap
I dette arbeidet jobbar Oppvekst (barnehagane og skulane) både regionalt og kommunalt. I
Luster kommune er me komne bra i gang. Alle barnehagar og skular har gjennomført UDIR
sin ståstadsanalyse. Utifrå dei analysaneog andre resultat skal alle einingane i
januar 2014 ha klar ein utviklingsplan med prioriterte utviklingsområde for kvar eining.
Nyutdanna
Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målretta for at nytilsette og
nyutdanna pedagogar i skule og barnehage skal få eit tilbod om rettleiing. Rettleiinga skal
bidra til å rekruttere og til å behalde dyktige pedagogar. Det er utarbeidd ein plan for korleis
ein skal følgja opp nyutdanna/nytilsette pedagogar i skule og barnehage. Oppfølginga vert
samordna for alle skulane og barnehagane i Luster kommune.
Samarbeidspartar
Skulane samarbeider tett med PPT, som har samarbeidsrutinar i det sakkunnige arbeidet og i
oppfølgingsarbeidet. Skulane samarbeider elles med Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP.
Tverrfaglege team(HSP-team) er samansette av personar frå helse, sosial og psykisk helse.
Teama har faste møte på alle skulane. Det er samarbeid med folkehelsekoordinatoren når det
gjeld førebyggjande arbeid. Dette arbeidsområdet vert utvida med meir gjennomgripande
førebyggjande tiltak, jf. omtale under «Helse», folkehelsearbeid.
Side 24 av 133
Kommunen som skuleeigar.
Tre folkevalde og ein frå administrasjon har vore med på utdanningsprogrammet «Den gode
skuleeigar», KS, Fylkesmannen & Høgskulen har arrangert dette programmet. Dette for å
auke kunnskap og ferdigheitar i dialogbasert styring av skulen. Det har vore gjennomført
fylkesvise samlingar i Sogn & Fjordane.
Arbeidet vart avslutta med ein kommunal rapport der det vart føreslege diverse tiltak for å få
dei folkevalde tettare på Lustraskulen, samt å auke kunnskapen om utfordringar og
moglegheiter når det gjeld politisk styring av skulen,
215 Skulefritidsordninga (SFO)
SFO er eit frivillig tilbod om ein trygg og god stad å vera for skulebarn på 1.- 4. klassesteg,
før og etter skuletid, og i skuleferiar.
I SFO skal barna få tilsyn og omsorg ut frå lokale og individuelle behov. SFO skal vera ein
stad for leik, tryggleik og trivsel, og det skal leggjast til rette for fysisk aktivitet, god helse og
tiltak for auka sosial kompetanse. Barna skal ha medverknad i val av aktivitetar. Det vert
gjeve SFO-tilbod i alle krinsar, med unntak av Veitastrond. I skuleferiar er det tilbod i Gaupne
og på Hafslo.
Pr. august 2013 har 148 elevar eit SFO – tilbod.
Hausten 2013 vart det starta gratis kulturskuletilbod i for alle elevar i SFO. Sogn kulturskule
står for administrering, organisering og gjennomføring av dette, i dialog og samarbeid med
skulane.
Elevar i SFO 2012/13:
Skule/barnehage
Gaupne skule
Hafslo barne og ungdomsskule
2013-14
8
51
42
15
10
8
14
148
Tal barn varierer frå år til år, dette er basert på konkrete søkartal.
223 Skuleskyss
Elevane i grunnskulen i Luster vert årleg registrerte for den strekninga der dei har krav på
skyss. Dette gjeld og elevar som har fått denne retten på individuelt grunnlag.
213 Vaksenopplæring
Norskopplæring for innvandrarar busette i Luster, med rettar/plikter etter introduksjonslova,
vert gjennomført i eit samarbeid mellom Luster, Leikanger, Lærdal og Sogndal og føregår i
Sogndal. Utgiftene vert dekte av særskild statstilskot og refunderte til Sogndal etter
refusjonskrav. Innvandrarar som har rett til norskopplæring etter ordninga før 2005, får også
opplæringa i Sogndal.
Det er eit aukande tal personar som går i norsk vaksenopplæring og norskopplæring for
framandspråklege. Kommunen har og motteke asylsøkjarar som får si norskopplæring her.
Side 25 av 133
Grunnskuleopplæring for vaksne iflg. § 4A i opplæringslova
Personar som har behov for fornya grunnskuleopplæring, t.d. på grunn av sjukdom, skade
eller mangelfull dugleik innan einskilde skulefag, har rett på slik opplæring. Vaksne utan
fullført grunnskule kan og ha slik rett.
202 Pedagogisk psykologisk rettleiingsteneste (PPT)
Luster har eiga PPT-teneste med psykolog, spesialpedagogar og logoped. PPT arbeider saman
med rådmannen sitt oppvekst-team for å få til ein inkluderande skule. Det er nær kontakt med
skule- og barnehagemiljøet gjennom regelmessige besøk og faste møteavtalar gjennom året.
PPT jobbar for å få til gode rutinar, organisering og fordelingsopplegg i forhold til bruk av
spesialpedagogiske ressursar. PPT har medverka i høve opplæring i PALS, ein
skuleomfattande modell som tek sikte på å førebygge problemåtferd og fremme eleven sin
sosiale og skulefaglege kompetanse.
Logopeden jobbar med vaksenopplæring og undervisning av elevar og førskulebarn.
Psykologen vil framleis ivareta kommunepsykologiske oppgåver, i samarbeid med m.a.
helsestasjonen, legane, psykiatriteamet, ruskonsulenten og Sogn barnevern. Psykologen er
dessutan Akan-kontakt. Faste samarbeidsmøte med andrelinja vil halde fram. Det er
samarbeid med psykiatrieiningane i Indre Sogn.
Det er og tett samarbeid mellom kommunane i regionen.
PPT er med i ei nettverksgruppe saman med Statped Vest (statleg spisskompetanse på
pedagogisk område). Det er etablert eit nettverk i regionen der ein vil ha 3 - 4 møte i året.
Tal i kr. 1000
Funksjon
202
GRUNNSKULE
74 655
71 584
4,3
213
VAKSENOPPLÆRING
-9
-28
-67,9
215
SFO
1 972
2 818
-30,0
222
SKULELOKALE
9 281
9 877
-6,0
223
SKULESKYSS
2 000
2 000
0,0
SUM
87 900
86 250
1,9
202-utvida klasse/gruppe tal. 215- isolert SFO nettobudsjett/auka inntekter.(ikkje
samanliknbare budsjett-tal)
2011
2012
2013
2014
108,2 årsverk
113,4 årsverk
110,4 årsverk
111,7 årsverk
Særskilt om 2014
 «System for styrka læring» jf omtale over. Nytt opplegg og ny organisering av
spes.ped/PPT, ev som interkommunal ordning, er føresett og gi ei mindre innsparing
med 300.000 i 2014.
 Gjennomgang av ein del ordningar; administrasjonstid, omfang og tillegg for diverse
funksjonar, m.v … er føresett å gi ei innsparing på 400 000 i 2014.
 Avvikling av skulefruktordninga er lagt til grunn nytt statsbudsjett. Lokal ordning med
skulefrukt på småskule- og mellomtrinnet vert og avvikla i den samanheng. Tiltaket
vil gi ei netto innsparing på 250.000. (brutto 362.000)
Side 26 av 133




Innføring av valgfag på 10.klassetrinn.
UDIR kom hausten 2013 med reviderte læreplanar i faga norsk, engelsk, matematikk,
samfunnsfag og naturfag. I 2014 skal me revidere våre eigne lokale læreplanar i desse
faga.
Tilsynsplan for interne tilsyn på våre skular
Arbeid i høve til ungdomssatsinga
Styringsmål 2014
Grunnskule
Status
Styringsmål
Datakjelde
Felles alle
Grunnskule
B Tal saker med brot på forvaltningslova
sitt krav om 3 vekers svarfrist
Kostra /
EDB sak og arkiv
Registrering
-
-
Mål
2014
0
0
-
0
Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett
eller betre
M Medarbeidartilfredsheit
(skala 1-6)
M Sjukefråvær
Rekneskap 2012
95 %
BedreKommune
4,8
4,6
4,8
Fråværsstatistikk 2012
5,6%
-
5
B
B Snitt grunnskulepoeng
siste 4 år
B Elevmotivasjon
Kostra
Skoleporten
41,7
40,0
41
Elevundersøking
4,3
4,2
4,3
B Trivsel 7 og 10 klasse
Skoleporten
4,4
4,3
4,4
Luster Landet
< 100%
Nasjonale prøver
B Lesing
B Engelsk
B Rekning
Nasjonale prøvar - 5 klasse
Skoleporten
Skoleporten
Skoleporten
Luster Landet
1,9
2,0
2,0
2,0
1,9
2,0
B Lesing
Skoleporten
Luster Landet
3,2
3,1
B Engelsk
B Rekning
Skoleporten
Skoleporten
B Lesing
B Rekning
Skoleporten
Skoleporten
Luster Landet
3,9
3,5
3,8
3,4
Resultat eksamen - 10 klasse
Skoleporten
Skoleporten
Skoleporten
Luster Landet
3,9
3,3
4,3
3,8
2,9
3,1
B Norsk
B Engelsk
B Mattematikk
Side 27 av 133
3,3
3,4
3,0
3,1
Mål
2014
2,1
2,1
2,1
Mål
2014
3,1
3,2
3,2
Mål
2014
3,7
3,6
Mål
2014
3,8
4,1
3,2
Tiltak
Oppfølging
Sikra gode faglege og sosiale overgangar mellom
barnehage/barneskule/ ungdomsskule
/vidaregåande
Vidareutvikla oppvekstsentera
Bruka den kulturelle skulesekken, inkl lokal
kulturhistorie, målretta i høve til auka kunnskap
og eigen identitet
Tilretteleggja for ei god opplæring og oppfylging
der basisfaga skal ha sterkt fokus gjennom heile
skuleløpet
Etablera felles møteplassar for born i barnehage
og grunnskule
Ha tilgang på godt og oppdatert
undervisningsutstyr til ei kvar tid
Innarbeida tilbod om fysisk aktivitet i opplæringa
i barnehage/skule kvar dag
Vidareutvikle arbeid og kompetanse i
entreprenørskap i grunnskulen
Økonomi,
samarbeid
mm.
Det vert arbeid med å vidareutvikle
prosedyre
Vert følgt opp gjennom tiltak i
ståstadsanalysen *
Setje fokus på innhaldet i den kulturelle
skulesekken, bevisstgjere.
Samarb:
Kultur
Kontinuerleg arbeid
Vil sjå på felles arrangement
Vert kontinuerleg arbeid med
Bør lagast ein IT plan
Vidareutvikle det tilbodet den einskilde
barnehage/skule har i dag
Kvar skule lage entreprenørplan
Samrb: IT
Sogn region,
*Alle barnehagane og skulane har i 2013 gjennomført ein stådstadanalyse som viser kva
den einskilde eininga er god på og kva den treng å arbeide meir med. Utifrå resultat frå
denne analysa har/skal kvar eining sett opp prioriterte tiltak som dei konkrete skal arbeide
med. I 2015 skal alle ta ny stådstadsanalyse.
Andre tiltak etter 2014.
 Endringar i barneog elevtal.
 Ungdomskulesatsing.
 Oppfølging av «System for styrka læring», ulike deltiltak.
 HBU
 Ev drøftingar omkring strukturelle ordningar.
Side 28 av 133
4.4 Tenesteområde Helsetenester
Organisering
Tenesteområdet er organisert som ei sjølvstendig eining.
Overordna mål og delmål
Overordna mål:
 Alle brukarar med eit fagleg definert behov for kommunale helse- og omsorgstenester
skal få naudsynte førebyggjande tenester, rehabilitering, behandling, pleie og omsorg.
Delmål:
 Styrke den helsefremjande og førebyggjande innsatsen.
 Vidareutvikle og betre evna til tidleg innsats, individuell tilpassing og fleksibilitet
basert på BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå).
 Styrke helse- og omsorgstilbodet til heimebuande eldre med stort omsorgsbehov.
 Vidareutvikle og styrke demensomsorga.
 Ha god kontroll og kvalitet på tildeling av tenester og ressursbruk.
 Ha eit godt tilbod til gravide og til barn/unge 0-20 år som fremjar psykisk og fysisk
helse, gode sosiale og miljømessige forhold og førebyggjer sjukdom og skader.
 Ha eit godt fungerande miljøretta helsevern.
 Ha ei fagleg sterk og godt dimensjonert fastlegeteneste med god trening i akuttmedisin
 Ha ei tilgjengeleg og fleksibel rehabiliteringsteneste.
 Ha lågterskeltilbod med høg kompetanse innan psykisk helse.
 Vere god på koordinering, fagleg oppfølging og førebyggjande rusarbeid, samt av den
einskilde rusmiddelbrukar.
 Vidareføre folkehelsearbeidet til særleg å engasjera uorganisert ungdom.
232 Helsestasjon/skulehelseteneste/jordmorteneste:
Fødselsførebuande kurs og svangerskapskontrollar. Følgje ”Veileder 0-20 år for kontroller på
helsestasjon”. Samlivsundervisning ved ungdomsskular. Delta i tverrfaglege ansvarsgrupper
og samarbeidsmøte med skular, barnehagar og andre einingar. Årleg influensavaksinering, gje
reisevaksinar og reiseråd, utføre TBC-kontrollar av aktuelle grupper. Råd og rettleiing til
barnehagar og skular og delta i foreldremøte. Undervisning på ulike klassetrinn (pubertet,
samliv, rus, kost mm.). Foreldrerettleiing og tidleg intervensjon. Fokus på overvekt/fedme hjå
barn og unge og tilbod om helseundersøking. Helsetilbod ved Luster vidaregåande skule og
helsetenester til flyktningar.
233 Smittevern/reisevaksine:
Tilby barnevaksinasjonsprogrammet. Utføre årleg influensavaksinering, gje reisevaksine og
reiseråd, utføre TBC-kontrollar av aktuelle grupper. Legekontoret set også stivkrampe- og
influensavaksine. Gje opp meldingar via MSIS som er statens registreringssystem for
smittesjukdommar. Ha beredskap for pandemi.
233 Samfunnsmedisin:
Følgje opp samhandlingsreforma med vekt på tolking og bruk av folkehelseprofilar og
samhandlingsbarometer. Bidra til fagutvikling innan pleie og omsorg. Støtte opp under
etablering og drift av korttidsavdeling og øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. Miljøretta helsevern
som gjeld alt som verkar på helsa, t.d. ureining i vatn, luft, støy, inneklima, radon, drikkevatn
og badevatn. Godkjenning av campingplassar, skular og barnehagar mm. Samarbeid med
miljøhygienikar og helsesøster. Aktiv medisinsk fagleg rådgjeving og sosialmedisinsk arbeid.
Side 29 av 133
233 Folkehelse:
Arbeidet ved helsestasjon er viktig folkehelsearbeid. Det vert i dette arbeidet lagt stor vekt på
å oppdage og intervenere tidleg med førebyggjande og helsefremjande tiltak.
Ny lov om folkehelse var gjeldande frå 1.01.12 og har i seg følgjande hovudtrekk:
 Ansvar for folkehelsearbeidet blir lagt til heile kommunen. Det inneber at kommunen
skal bruke alle tenesteområde for å fremje folkehelse.
 Kommunen skal, med grunnlag i planprosessane etter plan- og bygningslova, fastsetje
mål og strategiar som er eigna for å møte eigne helse-utfordringar.
 Kommunen får ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden til befolkninga og viktige
påverknadsfaktorar. Desse må konkretiserast, slik at ein får eit tydeleg bilete av dei
lokale helse-utfordringane i den enkelte kommune.
 Kommunen sine helse-utfordringar skal gje bidrag til lokal planstrategi.
 Kommunen skal iverksetje nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringar.
 Statlege helsestyresmakter skal legge til rette med nøkkeldata/styringsdata.
Oversiktsdokument – arbeidsdokument:
Med grunnlag i lov og ny forskrift: «Forskrift om oversikt over folkehelsen», vil det bli
utarbeida eit oversiktsdokument som skal legge til rette for eit systematisk og
kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Oversiktsdokumentet skal ha opplysningar og vurderingar
om befolkningssamansetning, oppvekst og levekårs forhold, fysisk, biologisk, kjemisk og
sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert åtferd og helsetilstand. Det skal utarbeidast eit
arbeidsdokument kvart år og eit oversiktsdokument kvart 4. år. Dokumentet skal nyttast som
grunnlag for planlegging og styring for å forankre det langsiktige folkehelsearbeidet.
Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS):
FFHIS er eit samarbeidsprosjekt mellom Leikanger, Sogndal og Luster som vert vidareført i
2014. Prosjektet får offentleg støtte og har som mål å bidra til ei samfunnsutvikling som
fremmar folkehelsa og utjamnar sosiale skilnader i helse. Fleire tiltak er sett i verk:
 S1 Sognefjordvegen: Etablere ein samanhengande turveg gjennom dei tre kommunane
Luster, Sogndal og Leikanger – frå Sognefjellet (grensa Lom/Luster) til Hella basert
på gamle ferdselsvegar. Ein har undervegs i dette arbeidet fått eit godt samarbeid med
mange frivillige lag- og organisasjonar. Tiltaket har motteke midlar frå Gjensidigestiftelsen og det skal merkast etter nasjonal standart. Det vil bli ein komplettering og
opprusting av turvegnettet i Indre Sogn. Det er planlagt opning sommaren 2014.
 Lærings- og mestringssenter: I tråd med samhandlingsreforma er det eit ynskje at
lærings- og mestringssenter også blir oppretta i kommunane ev. interkommunalt.
FFHIS har motteke midlar frå Helsedirektoratet og fylkesmann til dette arbeidet då for
enkelte grupper (overvekt barn/ungdom og psykiske lidingar).
 Friluftsdagar for barn; Tilbodet har i 2013 vore gjennomført i alle 3 kommunane. Ein
vil i 2014 vidareutvikle konseptet. Tiltaket blir gjennomført i samarbeid med frivillige
lag- og organisasjonar, høgskulen i Sogndal og kommunane.
 Utstyrssentral; Ein utstyrssentral er ein stad der skular, barn, ungdom og
enkeltpersonar kan låne sport- eller friluftsutstyr. Føremålet med utstyrssentralen er at
manglande utstyr ikkje skal vere til hinder for at ein skal kunne delta i aktivitet og
friluftsliv. FFHIS har som mål å oppretta utstyrssentral i alle 3 kommunane.
Sogn frisklivssentral:
Frisklivssentral (FSL) er eit kommunalt ev. interkommunalt kompetansesenter med tilbod til
personar og grupper som har behov for hjelp til å endre helseåtferd. Tilbodet skal styrke
Side 30 av 133
individet si mestring av eiga helse, primært gjennom endringsfokusert rettleiing og tilpassa
tiltak for fysisk aktivitet, betre kosthold og røykeslutt. Sogn frisklivssentral (Leikanger,
Sogndal og Luster) vart formelt opna i mars 2013 og det har vore stor pågang av deltakarar.
Ein har fokus på vidareutvikling og integrering av tilbodet. Det er lagt opp til ei utprøvingstid
av Sogn frisklivssentral på 2 år med 2 kontordagar i Luster, tilsvarande 42,5 % stilling.
Trygge lokalsamfunn (TL):
TL er eit WHO- konsept som vektlegg forankring, systematikk, langsiktig heit og samarbeid
på tvers av fagområde og organisatoriske skilje som metode i arbeidet for å førebygge skader
og ulykker. Forsking viser at denne arbeidsmetoden har effekt, og at ulykkes-risiko for mange
aldersgrupper og type skader kan reduserast med 25 – 40 % dersom ein klarer å mobilisere
sentrale instansar som næringsliv og frivillige organisasjonar i tiltaksarbeidet lokalt.
Som ein del av folkehelsesatsinga vil det bli arbeidd for at Luster får formell godkjenning som
TL. Folkehelserådet er styringsgruppa i dette arbeidet og ein har sett på 4 satsingsområde:
 Trygge eldre – førebygging av fall
 Trygg skuleveg – gå/sykle til skulen
 Landbruk – førebygging av ulykker
 Lokal skaderegistrering
Ungdomskontakt
Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar for å skape låg-terskel tilbod. Legg til rette for
drift av Luster Danseverkstad; ung til ung formidling gjennom dans. To instruktørgrupper, In
Motion og In Pression, har fått utdanning gjennom fylkeskommunen i samarbeid med «Dans
Utan Grenser». Instruktørane har dansetilbod i Gaupne, Hafslo og Luster.
Aktivitetstorget ME’N’U er ein ungdomsstyrt, rusfri møteplass for ungdommar i heile
kommunen (13-18 år). Det er organisert med ungdomsstyre og styringsgruppe.
Klubbkveldane er annakvar fredag. Størst deltaking er det ved aktivitetar som kveldsope
skitrekk og open idrettshall. Andre oppgåver: ungdommens kulturmønstring, regionalt
nettverk for ungdomskontaktar, nattugler, ungdommens kommunestyre, tverrfaglege
samarbeidsgrupper og kontaktperson i høve fritidsklubbane.
Interkommunalt krisesentertilbod:
Luster sitt krisesentertilbod vert ivareteke av eit interkommunalt samarbeid i Sogn og
Fjordane med Flora som vertskommune. Krisesenteret skal oppfylle kommunane sine plikter
om krisesentertenester til innbyggjarane etter Lov om Krisesenter §§ 1 og 2. Tilbodet skal
sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for
vold eller trugsmål om vold i nære relasjonar. Konkret vert det gjeve tilbod om:
 Mellombels butilbod for kvinner, menn og barna deira. Butilbodet til menn er ikkje
sam-lokalisert med butilbodet til kvinner.
 Telefonvakt / krisetelefon, open heile døgnet.Informasjon, råd, rettleiing, vern,
tryggleik, støtte og hjelp. Utadretta verksemd i form av informasjon om
voldsproblematikk og krisesentertilbodet.
 Dagtilbod, støtte og hjelp til personar som ikkje nyttar butilbodet, ambulerande
dagtilbod i Nordfjord og i Sogn.
 Oppfølging i re-etableringsfasen, t.d. juridisk bistand frå 2 faste advokatar.
 Hjelp til barna ut frå kvart enkelt barn sitt behov.
Helse forvaltar kommunen sitt driftstilskot til krisesenteret i Sogn og Fjordane. Grunnlaget for
tildelinga er KS Sogn og Fjordane sin modell for tildeling av driftstilskot og det er med
grunnlag i dette sett av kr 380 000 i kommunen sitt budsjett for 2014.
Side 31 av 133
Senter for incest og seksuelle overgrep:
I oktober 2012 opna nytt senter for incest og seksuelle overgrep i Førde. Senteret er finansiert
med 20 % frå dei fleste kommunane i fylket og resten frå Staten. Det er for Luster sin del sett
av kr 20 200 i B-14. Senteret er eit dag-tilbod med tilbod om eine-samtalar, temakveldar,
sjølvhjelpstilbod mm. Det vil og bli arbeidd førebyggjande mot skular.
Permanent overgrepsmottak:
Staten har gjeve føringar om at det skal vere eit overgrepsmottak i kvart fylke, knytt til eit av
legevaktsamarbeida. Dette er eit kommunalt ansvar og kommunane i fylket har gått saman om
slikt tilbod. Mottaket er plassert på SYS-IKL (Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale
legevaktssamarbeid) som er fysisk lokalisert til akuttmottaket Førde Sentralsjukehus. Det er
for Luster sin del sett av kr 95 000 i B-14 (jf. vedtak i k.sak 26/23, handsama 18.4.2013).
Status er uklar då Stortinget har gjort vedtak om at tilbodet skal tilbakeførast til HF frå 2015
241 Fysioterapi:
Privat praksis og kommunal fysioterapi. Behandlinga føregår individuelt og/eller i grupper.
Det er i dag bl.a. gruppetilbod i basal kroppskjennskap i samarbeid med psykisk helseteam og
betre balansegrupper ved omsorgssentra. Privat praksis ved Helsesenteret, Hafslo fysioterapi
og Luster treningssenter. Kommunale fysioterapeutar har lokale på omsorgssentra, poliklinisk
og ved behov heimebesøk. Etablering av ny korttidsavdeling gjer at ein større del av
kommunal ressurs vert brukt i korttidsavdelinga. Det er ulik spesialkompetanse blant
fysioterapeutane. Fysioterapeutar er også viktige for helsefremjande og førebyggande arbeid
gjennom aktivitet, rådgiving og opplæring. Felles møte 1 gong kvar månad med fagleg tema.
Leiande fysioterapeut deltek i samhandlingsgruppa/koordinerande eining (KE).
241 Allmennlegeteneste:
Drift av fastlegeordninga, under dette implementering av ny fastlegeforskrift. Ha tilstrekkeleg
kapasitet til å møte etterspurnad på kontrolltimar og augeblikkeleg hjelp. Utdanning av
spesialistar i allmennmedisin, opplæring av turnuslegar og legevikarar. Mottak av siste års
medisin studentar frå UIB 4 x2 veker pr år. Sjukeheimslege; halde fram med ordning med
2ggr pr. veke ved kvar sjukeheimsavdeling og dagleg besøk ved KA. Internopplæring kvar
veke og dagleg morgonmøte med fokus på fagutvikling. Halde høg standard og trene jamleg
på akuttmedisin. Liggje i forkant med IKT utvikling, særleg ekstern meldingsutveksling – og
ny teknologi for å gje best mogleg tilbod til pasientane, som til dømes bruk av ultralyd.
241 Ergoterapi:
Funksjonstrening og tilrettelegging av omgjevnader for fysisk funksjonshemma, inkludert
hjelp til syns- og hørselshemma. Kartlegging av funksjonstap og treningsbehov. Formidling
av hjelpemiddel. Leiar for Demensgruppa. Førebyggande tilbod i samarbeid med
fysioterapeut, folkehelsekoordinator og frivillige. Ansvar for TT-skyss og Service-skyss.
Samarbeid med pleie og omsorg om hjelpemiddelkontaktar på institusjon og i team, samt
oppfølging av NOU 2010-5: «Et helhetlig hjelpemiddeltilbud». Aktiv deltaking i tilbodet om
rehabilitering til pasientar i ny korttidsavdeling.
241 Psykisk helsevern:
Samtalebehandling individuelt og i grupper, dagtilbod 3-4 dagar pr. veke på ”Huset” som er
eit lågterskeltilbod for samtaler, aktivitetar og aktivisering, samt på ”Bruvoll” – eit eige
butilbod. Regelmessige heimebesøk til brukarar slik at dei kan meistre kvardagen. Tilbod om
samtale for elevar ved Luster vidaregåande skule. Rettleiing til personale ved omsorgssentra
og i heimetenesta. Samarbeidsmøte både i kommunen og mot spesialisthelsetenesta. Kurs i
basal kroppskjensle. Årlege KID kurs (kurs i depresjonsmeistring).
Side 32 av 133
241 Legevakt:
Akuttberedskap 24 timar alle dagar. Legevakt stasjonert i Gaupne, eigen akuttbil. Leige LVsentral (telefonsentral) av Helse Førde/AMK. Øvingar i lag med ambulansetenesta. Styrke
legevaktfunksjonen ved fokus på fagutvikling. Innleige av vikarar i periodar for å ta ned vaktbelastninga på faste leger.
243 Rusomsorg:
Individuelt tilpassa tenester som inkluderer alle og inneheld førebygging, behandling og
rehabilitering. Oppfølging består av samtalar, vegleiing, kartlegging, arbeid med familiar,
koordinering, samarbeid med eksterne instansar. Arbeidsmetodar; Motiverande intervju,
mentalisering og kognitiv tenking. Fokus på fysisk aktivitet.
Styringsmål 2014:
Styringsmål
B
B
Felles
Ø
M
M
Status 2012
Luster Landet
Datakjelde
Tal saker med brot på forvaltningslova
sitt krav om 3 vekers svarfrist *)
Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak
Kostra /
EDB sak og arkiv
Registrering
Økonomisk resultat i tråd
med budsjett eller betre
Medarbeidartilfredsheit
(skala 1-6)
Sjukefråvær
Rekneskap
Visma
Betre Kommune
Gjennomføringsgrad heimebesøk til
SSB/
nyfødde innan 2 veker
Registrering
Gjennomføringsgrad
SSB/
B
helseundersøking 2 år
Registrering
Gjennomføringsgrad
SSB/
B
helseundersøking 1. klasse.
Registrering
*) Registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014 .
B
Helse
Budsjett og årsverk 2014 Tal i kr. 1000
Funksjon
232
FØREBYGGING SKULE OG
HELSESTSJONSTENESTE
233
FOREBYGGENDE ARBEID, HELSE
OG SOSIAL
241
DIAGNOSE, BEHANDLING, RE
HABILITERING
243
TILBOD RUSFØREBYGGANDE
TILTAK
255
SAMHANDLINGSREFORMA
SUM
-
-
0
0
-
0
94%
Fråværsstatistikk
< 100%
4,9
4,6
5,0
7,0
-
<6,0
95%
-
95%
100%
-
100%
95%
-
95%
3 545
3 611
-1,8
1 990
2 076
-4,1
12 777
11 244
13,6
649
686
-5,5
4 843
23 803
5 243
22 860
-7,6
4,1
241-auka utgifter legevakt, legevakttelefon, turnuskandidat fysio, helsesekretær. 255-redusert bruk av
sjukehustenester.
2011
20,4 årsverk
2012
20,4 årsverk
2013
19,8 årsverk
2014
19,8 årsverk(+0,5 2.halvår)
Side 33 av 133
Mål
2014
Særskilt om 2014
 Som følgje av oppseiing på grunn av pensjonsalder vart det i 2013 ledig 20 %
stillingsressurs i psykisk helseteam. Denne vert nytta til å styrke eit anna område, jf.
kulepunktet under. Psykisk helseteam får dermed ein reduksjon på 20 %.
 Ledig 20 % ressurs vert auka med 30 % slik at det kan opprettast ei ny fast 50 %
stilling som helsesekretær. Tilsetjing vert gjort etter nærare avtale fyrste halvår 2014.
 Ressursen til fysioterapi vert auka med om lag kr 370 000 som følgje av at Luster vert
pålagd å ta i mot turnuskandidat.
 Ressursen til legevakt vert styrka med om lag kr 450 000 som følgja av auka krav i
samband med øyeblikkeleg hjelp tilbod. Auken er basert på ein lokal avtale. Det er ila
2014 forventa ei sentral avklaring av kva avtale/vilkår som skal leggjast til grunn.
 Vidareføre arbeidet med prosedyrar i LKK.
 Revidere og forenkle smittevern plan.
Tiltak
Vurdera justering av tiltakspakker for
fastlegar, ha stort fokus på fag og
fagutvikling i alle fagområde innan
tenesteområde.
Skal ha gode og føremålstenlege
fagprogram og tilgang til ulike
støtteverktøy
Tilretteleggja og ta i bruk ny ITteknologi for å kommunisera mellom
ulike helsenivå og tenester
Utvikle regional frisklivssentral som
fyrtårn i folkehelsearbeidet
Utvikle Luster kommune som «Trygg
lokalsamfunn-kommune»
Utvikla og etablera lågterskel tilbod
som organiserte aktivitetar i bygdene,
turstiar, badeplassar m.m.
Oppfølging
Det er i 2013 arbeidd med ny tiltakspakke i
samarbeid med legeforeninga. Tiltaka vil bli
skildra i ny Plan for legetenesta som vil bli
lagt fram for handsaming i kommunestyret.
Ta i bruk ny legemodul i gerica.
Ta i bruk nasjonalt system for
meldingsutveksling
Er etablert jf. tekst over. Det vert no arbeidd
med vidareutvikling av tilbodet.
Vert arbeidd med jf. tekst over. Det er aktuelt
å søkje om formell godkjenning i 2014
Vert fylgt opp som ein del av arbeidet i
prosjektet Folkehelse og førebyggjande
helsearbeid i Sogn (FFHIS), jf. tekst over.
Økonomi,
samarbeid mm.
Legane.
Kostnadar vil bli
skildre i eige sak til
kommunestyret.
Investeringane kjem i
pleie og omsorg.
Utstyr er på plass.
Sogndal og Leikanger.
Jf. talbudsjett/B-14.
Fylkeskommunen
Sogndal og Leikanger.
Fylkesmann og
fylkeskommune
 Nytt naudnett vil bli innført mot slutten av 2014. Det er lagt opp til at legar og jordmor
skal ha eigen radio. Dette vil frå 2015 utløyse kostnadar til opplæring og abonnement.
 Det er varsla at ein ny forskrift om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus innan 12 år. Dette kan ha stor betyding for organisering og drift av legevakta. Det er nyleg
sett ned ei departemental arbeidsgruppe for arbeidet. Lokalt kan det og verte aktuelt å
sjå nærare på utforming av eiga legevakt i lys av ny forskrift, økonomi e.a.
 Utvida tilbod rus og psykiatri, jf samhandlingsreforma og nytt statsbudsjett. Ev utvida
interkommunalt samarbeid om krevjande tilbod og tenester.
 Det vert i regionen arbeidd med eit telemedisinprosjekt, som særleg skal forenkle
kontakten mellom sjukehus og kommunar. For Luster er følgjande tiltak aktuelle:
o Videostudio med 2-skjerms løysing plassert i kantina på helsesenteret.
Investeringskostnaden er i 2013 estimert til om lag kr 112 000,o Personlig PC videoklient. Denne kan koplas på berbar PC som kan flyttast
mellom kontor etter behov. Legar og/eller sjukepleiarar kan da gjennomføre
videokonsultasjon med spesialist. Investeringskostnad om lag kr 2000 for
kamera. I tillegg kjem innkjøp av berbar PC.
Side 34 av 133
Tiltak
Oppfølging
Helse og omsorgsplan skal vera
førande for kommunen sine tenester
og handsamast kvar valperiode.
Utarbeida kommunedelplan
folkehelse som skal ha vekt på
førebygging (lågterskel), frivilligheit,
og gje føringar for kommunale
prioriteringar av økonomiske
verkemiddel / tippemidlar og
samhandling mellom bygdene.
Helse- og omsorgsplan er- og vil bli fylgt opp i
form av einskildsaker til kommunestyret. Det
vil bli vurdert ein samla revisjon av planen.
Telemedisin: Innkjøp av utstyr for
videokonferansar (jf. over).
Felles journalsystem for ulike faggrupper.
Det må her startast eit planarbeid. Det er ikkje
teke stilling til når dette kan kome i gang.
Side 35 av 133
Økonomi,
samarbeid mm.
Investerringskostnad
på om lag115 000,Helse Førde.
Frivillige lag og
organisasjonar.
Fylkeskommunen.
Nabokommunar.
4.5 Tenesteområde Sosiale tenester
Organisering
Tenesteområdet består av NAV Luster og Sogn barnevern. NAV Luster er eit partnarskap
mellom stat og kommune og Sogn barnevern ei interkommunal teneste mellom kommunane
Leikanger, Sogndal, Balestrand (frå 1.9.2011) og Luster - med Sogndal som vertskommune.
Overordna mål
 Fremja økonomisk og sosial tryggleik, betre levekår for vanskelegstilte og førebyggja
sosiale problem. Prioriterte grupper er ungdom, flyktningar, arbeidsledige, einslege
forsørgjarar og barnefamiliar.
 Gje økonomiske råd og rettleiing til brukarar.
 Tett oppfølging av mottakarar av økonomisk sosialhjelp og aktiv bruk av
arbeidsmarknadstiltak for å få flest mogleg over i arbeid/aktivitet og hindre
nyrekruttering av sosialhjelpsmottakarar.
 Systematisk arbeid med kvalifiseringsprogrammet
 Integrering av flyktningar gjennom introduksjonsprogrammet (norsk undervisning,
samfunnsundervisning og språkpraksis) og arbeidspraksis.
 Medverke til at barn og unge får gode oppvekstvilkår.
 Sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får
naudsynt hjelp og omsorg til rett tid.
 Samarbeide tett med andre faggrupper for å sikre best mogleg tenesteyting, og for å
gje eit samla godt tenestetilbod til brukarar.
Tenester og oppgåver – generelt:
242 Sosial rådgjeving og 281 Økonomiske rettleiing:
Økonomisk stønad (sosialhjelp) er ein del av samfunnets økonomiske sikkerheitsnett og skal
sikre at alle har nok midlar til livsopphald. Hjelpen er meint å vere midlertidig og skal bidra
til å gjere den enkelte mottakar sjølvhjelpen, skape sosial tryggleik og betre levevilkår.
Økonomisk sosialhjelp er ei skjønnsmessig yting, alle søkjarar har krav på ei individuell
vurdering ut frå sitt behov. Sosial ulikskap er meir enn noko anna knytt til arbeidslivet og Nav
har som mål at alle skal være i stand til å forsørgje seg sjølv gjennom arbeid og aktivitet.
Råd og rettleiing i forhold til eigen økonomi er svært viktig i arbeidet med sosialhjelp.
Tilbodet kan innebere rettleiing i samband med oppsett av hushaldsbudsjett og til å få oversikt
over eigen økonomi. Det vert arbeidd saman med brukar for å finne årsaker til overforbruk og
tiltak for å redusere forbruket. Slikt arbeid gjev gode resultat hos mange av brukarane. Den
einskilde rådgjevar følgjer brukaren ved ev gjeldsproblem. Dei største gjeldssakene krev
svært tett oppfølging. Det vert og gjeve hjelp til å førebu saker for namsmannen der ein ikkje
har kome til ei løysing med kreditorane og brukar stettar krava til å få gjeldsordning.
276 Kvalifiseringsprogrammet:
Kvalifiseringsprogrammet er regjeringa sitt viktigaste verkemiddel for å motverke fattigdom.
Programmet rettar seg mot personar med vesentleg nedsett arbeids- og inntektsevne. Det
handlar i stor grad om personar som - utan eit slikt program - ville vore avhengig av
økonomisk sosialhjelp som hovudinntektskjelde over lengre tid. Frå 2011 gjekk tilskotet til
kommunen sine ekstrakostnader til kvalifiseringsprogrammet inn i rammetilskotet og ein
driftsbasert form. Programmet er eit tilbod om opplæring og arbeidstrening, det skal bestå av
arbeidsretta aktivitetar i kombinasjon med andre tiltak som kan forberede overgang til arbeid.
Rettleiar og bruker skal saman planlegge innhaldet i programmet. Det er viktig at brukar har
stor medverknad på innhaldet i programmet og får tilpassa oppfølging.
Side 36 av 133
Flyktningtenesta:
Luster kommune har busett flyktningar frå 2010 og kommunen plikter å følgje opp
flyktningane m.a. gjennom introduksjonsprogrammet. Programmet gir rett og plikt til
opplæring i norsk og samfunnskunnskap i inntil to år, med ordinært arbeid eller utdanning, og
etter kvart økonomisk sjølvstende som målsetting. Språkpraksis er og ein viktig del av
programmet. Innhaldet skal være individuelt tilrettelagt og ta utgangspunkt i den enkelte
flyktning sin bakgrunn og kompetanse - og deltakarene har rett på individuell plan.
Luster sitt mottak av flyktningar har vore slik:
 2010: Ti personar frå Eritrea.
 2011: Sju personar frå Eritrea. Tre av desse kom som følgje av familiesameining.
 2012: Seks personar, to frå Eritrea og fire frå Somalia. Eit born frå Eritrea kom som
følgje av familiesameining.
 2013: Har så langt teke i mot sju personar, ein frå Eritrea, to frå Somalia og fire frå
Tsjetsjenia. Det er avtalt familiesameining for ein vaksen og to born.
Sidan 2010 har Luster så langt teke i mot 30 flyktningar. Ni av desse har flytta frå kommunen.
Det er truleg mange årsakar til flytting, men mest vanleg er utdanning, jobb og/eller kjende i
anna kommune. Per september 2013 var det dermed totalt 21 flyktningar busett i Luster
kommune. Av desse er 4 barnehagebarn og 2 skulebarn.
251 Barnevernsteneste i familien:
Hjelpetiltak i heimen er som hovudregel frivillige tiltak der familien har samtykka. Å finna
gode tiltak i heimen er alltid ei utfordring. Tiltaka skal etter lova vere tenlege for mottakar.
Barnevernstenesta jobbar kontinuerleg med slike tiltak. Barnevernstenesta nyttar i stor grad
privatpersonar som har overskot, ressursar og ynskje om å stille opp der det er behov for
hjelpetiltak. Barnevernstenesta nyttar seg og av private tiltak som er etablert i Luster.
252 Barnevernsteneste utanfor familien:
Plassering av barn utanfor heimen skjer både i fosterheim og institusjonar, alt etter behova til
barnet. Slike plasseringar skjer både etter samtykke (frivillig) og ved omsorgsovertaking.
Dette er utgiftskrevjande tiltak som berre vert gjort når det ikkje er mogleg å avhjelpe
situasjonen ved å setje i verk hjelpetiltak i heimen. Barnevernstenesta er pålagt ved lov både å
følgje opp barn som er plasserte og familien til barnet etter plassering.
Styringsmål
NAV Luster:
Styringsmål
Datakjelde
1 Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak
2
3
4
5
Status 2012
Luster
Landet
Mål
2014
Registrering
1
-
0
Snitt stønadslengde (md) 18-24 år
SSB/Kostra
4,2 md
-
2 md
Snitt stønadslengde (md) 25–66 år
SSB/Kostra
4,4 md
-
4 md
SSB/Kostra
27,7 %
34,4 %
20 %
SSB/Kostra
4, 3 %
8,4 %
8%
SSB/Kostra
46,7 %
45,6 %
40 %
Andel som går over 6 md. på stønad
Andel mottakarar som får gjeldsrådgjeving
Andel med sosialhjelp som hovudinntekstkjelde
Side 37 av 133
Kommentar til tabellen/det einskilde styringsmål:
2) Det er eit mål at tid med sosialstønad vert så kort som mogleg. Personar i alderen 1824 hadde i 2012 eit snitt på 4,2 md. Dette vert vurdert å vere for lenge. Det vil difor bli
arbeidd aktivt for ein reduksjon, jf. også prioritering av innsatsen mot yngre i
prosjektet skildra under. Personar i alderen 25-66 hadde eit snitt på 4,4 md. Dette er
lengre enn ynskjeleg, men erfaringar syner at det er her vanskelegare å få reduksjon.
3) Av 92 mottakarar i 2012 var det 25 som fekk stønad over 6 md. Sjølv om Luster her
ligg under landsgjennomsnittet, er det eit klart mål at denne andelen vert redusert.
4) Av 92 mottakarar i 2012 var det 4 som fekk gjeldsrådgjeving. Luster ligg her lågt i
høve landssnittet og det er eit mål å kome opp mot dette nivået. Dette er også eit
område det vert arbeidd særskild med i utviklingsprosjektet som vert skildra under.
5) Av 92 mottakarar i 2012 var det 43 som hadde sosialstønad som hovudinntekstkjelde.
Luster ligg her om lag på landssnittet. Det er eit mål at denne andelen går noko ned.
Sogn barnevern:
Styringsmål
Datakjelde
Tal mottekne meldingar
Status 2012
Luster Snitt Fylket*
Mål
2014
registrering
27
3,5
30-35
registrering
1
-
<5
Tal fristbrot oppfølging av meldingar
(frist på 7 dg)
registrering
0
0,6
0
Tal undersøkingar
SSB/Kostra
26
24
25-30
2 Tal henlagte undersøkingar
registrering
13
-
3-5
Tal fristbrot (frist på 3 md.)
SSB/Kostra
3
1,9
0
Tal barn med tiltak pr. 31.12
SSB/Kostra
72
49,5
-
Andel barn i tiltak pr. 31.12 med utarbeida plan
(65 barn i tiltak med utarbeida plan)
SSB/Kostra
90,3%
82 %
100 %
1 Tal henlagte meldingar
3
Kommentar til tabellen/det einskilde styringsmål:
*) Snitt Fylket er ei teoretisk berekning der samla tal for heile fylket er delt på tal
kommunar. Det vil her vere store variasjonar mellom kommunar.
1) Ei melding kan kome til barnevernet som munnleg eller skriftleg bekymring på
namngjeve barn, frå anonym eller namngjeve kjelde. Barnevernet må innan 7 dagar
avgjere kva som vert gjort med meldinga – anten leggja den vekk eller følgje opp.
2) Når barnevernet har konkludert med at meldinga skal følgjast opp er det ein frist på 3
månader for å gjere ei undersøking (i særskilde tilfelle 6 månader). Barnevernet vil då
sjå nærare på saka og foreldre/føresette vert informerte. Sogn Barnevern hadde 3
fristbrot i 2009, 10 i 2010 og 9 i 2011. Resultatet i 2012 er betre (3 fristbrot). Målet er
null fristbrot.
3) Eit hjelpetiltak er som hovudregel eit frivillig tiltak og alle under 18 år skal ha
tiltaksplan. Det vert gjort plasseringar utanfor heimen og ein nyttar både fosterheimar
og institusjonar. Nokre barn vert plassert i fosterheim hjå eigen familie. Ved ei
plassering kan barnet plasserast utanfor kommunen, noko som inneber endringar i
høve byte av barnehage/skule og miljø. Når det ikkje føreligg samtykke vert saka
handsama av fylkesnemnda. Luster hadde per 31.12.12 72 born med hjelpetiltak og 65
av desse har tiltaksplan. Målsetjinga er at alle skal ha tiltaksplan. Det vert ikkje
vurdert som føremålstenleg å setje eit mål i høve tal barn med tiltak.
Side 38 av 133
Tal i kr. 1000
Funksjon
242
244
251
252
276
281
700
700
0,0
2 175
2 174
0,1
2 112
2 050
3,0
4 495
3 300
36,2
894
898
-0,4
2 350
1 700
38,3
12 726
10 821
17,6
NAV
BARNEVERNSTJENESTE
BARNEVERNTILTAK I FAMILI
BARNEVERNTILTAK UTENFOR
KVALIFISERINGSORDNINGA
ØKONOMISK SOSIALHJELP
SUM
Kommentar til tabellen:
Samla auke kjem i hovudsak av generell lønsvekst og auke på funksjon 251, som igjen kjem
av auke i tal tiltak utanfor familie i Luster. Denne auken er omtala i tertialrapportane i 2013.
Auken på funksjon 281 skuldast at løn til flyktningkonsulent no er lagt inn her. Dette er ei
teknisk føring. Løna til flyktningkonsulenten vert dekke av statlege flyktningmidlar. Om ein
trekker ut denne summen vil funksjon 281 vere budsjettert med 1 740 000.
Særskilt om 2014
NAV Luster:
 Ressurssituasjon:
Nasjonale tal syner at sosialtenesta ved NAV-Luster er lågt bemanna. For å styrke
dette vert område styrka med 10 % ressurs frå 1.1.2014.
 Utviklingsprosjekt:
I 2013 søkte Nav Sogndal, Leikanger og Luster om tilskot til fylgjande prosjekt og
tiltak for perioden 2013-2014: Økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving til
vanskelegstilte familiar – eit samarbeid og kompetansehevande tiltak på tvers av
kommunane med fokus på reduksjon av barnefattigdom. Prosjektet fekk midlar frå
departementet hausten 2013, med lovnad om vidareføring i 2014. Det er tilsett i 100 %
stilling i prosjektet. Målet er å hindre fattigdom hjå barn og deira familiar, samt auke
kompetansen i kontora. Gjeldsrådgjeving er t.d. eit område det er aktuelt å samarbeide
om. Gjeldssaker er krevjande og kravet til kompetanse er høg.
 Aktuelle tiltak er:
o Tiltak som aukar barneperspektivet.
o Utvikling av heilskapleg oppfølging av familiar med låg inntekt.
o Ferie- og aktivitetstilbod i skuleferie til born og deira familiar, dette som ein
integrert del av den oppfølginga som vert gjeve.
o Utvikle og forankre eit prosjekt der målsetjing er å førebygge og redusere
fattigdom og sosial eksklusjon blant born, unge og barnefamiliar.
o Integrerte tiltak overfor familiar gjennom motivasjon, råd, rettleiing og aktivitetar.
o Kompetansebygging i NAV-kontora.
o Arbeidsretta oppfølging av deltakarar i introduksjonsprogram.
o Prioritering av ungdom under 30 år utan arbeid eller arbeidsretta aktivitet, for å
sikre økonomisk sjølvstende.
o Marknadsretta oppfølging nye brukarar: Rask avklaring, jobbmatch og
gruppeoppfølging.
o Kontaktperson for bedrifter i Luster kommune
Side 39 av 133

Busetjing av flyktningar i 2014, 2015 og 2016:
Kommunestyret har i møte 7. november gjort følgjande vedtak i sak 71/13:
1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising til oppmoding av 3.5.2013 frå Integrerings- og
mangfaldsdirektoratet (IMDi), og rådmannen si saksutgreiing, å busetje:
o inntil 5 flyktningar i 2014,
o inntil 10 flyktningar i 2015,
o inntil 10 flyktningar i 2016.
Ev. familiesameining kjem i tillegg.
Kommunen vil i løpet av første halvår 2014 vurdere om talet i 2014 kan aukast til 10.
2. Kommunen har pr. i dag ikkje kompetanse og kapasitet til å ta imot einslege under 18 år.
3. Rådmannen får fullmakt til å vidareføre ei stilling som flyktningkonsulent. Stillinga skal
finansierast ved hjelp av integreringstilskotet.
Sogn barnevern:
 Situasjonen i høve ev. endra oppgåvedeling mellom kommunalt barnevern og statleg
Barn, Ungdom og Familieetaten (BUFETAT) er ikkje avklara. Signala har så langt
vore at kommunane skal ta eit større ansvar for fleire av tiltaka framover.
 Med grunnlag i målsetjinga om tidleg førebyggjande innsats er det tilført ei 100 % fast
stilling som tiltaksarbeidar. Denne er finansiert av kommunane i Sogn Barnevern.
 Sogn Barnevern er i 2014 i tillegg styrka med heil statleg finansiert stilling tildelt av
Fylkesmannen. Dette er ikkje ei varig tildeling.
 Sogn Barnevern har no totalt 11,3 stillingar frå 1.1.2013, og det er 15 tilsette.
 Det er faste kontaktpersonar mot kvar avdeling i kommunen, men alle i Sogn
barnevern kan vere sakshandsamar i Luster. Sakene vert fordelt med bakgrunn i
kapasitet og kompetanse hjå sakshandsamar.
 Sogn barnevern har fast kontordag i Luster kvar 2. tysdag.
Tiltak
Utarbeide ein tverrfagleg strategi for:
a) Oppvekst, busetjing, kvalifisering,
og integrering av flyktningar
b) Oppvekst språkopplæring og
integrering av arbeidsinnvandrarar
Oppfølging
Det må setjast ned ei arbeidsgruppe som
må starte arbeidet med ny strategi.
Detaljar i høve mandat, samansetjing,
framdriftsplan mm er ikkje avklara.
Økonomi, samarbeid
mm.
NAV – Luster.
Frivillige lag- og
organisasjonar.
Næringsliv.
Nabokommunar.
 Oppfølging av kommunestyret sitt vedtak 7.november 2013 (sak 71/13) om mottak av
inntil 10 flyktningar i 2015 og inntil 10 i 2016.
Side 40 av 133
4.6 Tenesteområde Pleie og omsorg
Organisering
Tenesteområdet er organisert i 3 tenesteeiningar; Luster heimeteneste, Luster sjukeheimsteneste og Arbeids- og treningssenteret (ATS).
Overordna mål og delmål
Overordna mål:
Alle brukarar med eit fagleg definert behov for kommunale helse- og omsorgstenester skal få
naudsynte førebyggjande tenester, rehabilitering, behandling og pleie og omsorg.
Delmål:
 Styrke den helsefremjande og førebyggjande innsatsen.
 Vidareutvikle og betre evna til tidleg innsats, individuell tilpassing og fleksibilitet
basert på BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå).
 Vidareføra eit godt helse- og omsorgstilbodet til heimebuande med stort
omsorgsbehov.
 Vidareføra god heildøgns teneste i omsorgsbustad og omsorgsplass.
 Vidareutvikle demensomsorga.
 Gje ulike grupper yrkeshemma eit mest mogeleg tilpassa og meiningsfylt arbeids- og
opplæringstilbod.
 Ta i mot alle ferdigbehandla pasientar frå sjukehus frå dag 1.
 Gje tilbod om sjukeheimsplass, eller bustad med heildøgns teneste, til brukarar med
fagleg definert behov.
 Legge til rette for, og kontinuerleg arbeide for, at tilsette får størst mogleg stillingar.
 God kontroll og kvalitet på tildeling av tenester og ressursbruk.
 Utvikle ein felles god og målretta informasjonsstrategi.
 Vidareutvikle samarbeidet med frivillige organisasjonar.
Tenester og oppgåver kan fordelast på følgjande funksjonar:
 Hjelp i heimen
 Butilbod utanfor institusjon
 Sjukeheim (institusjon)
 Aktivisering – eldre/funksjonshemma
 Aktivisering – Arbeids- og treningssenteret (ATS)
254 Hjelp i heimen
Heimehjelp – praktisk bistand til daglege gjeremål:
Målet med tenesta er å gje heimebuande med særlege hjelpebehov praktisk bistand i heimen
og ivareta eigenomsorg og personleg stell. Brukaren skal i størst mogleg grad takast med i
gjeremåla. Brukar betalar ein eigendel i månaden ut frå husstanden si inntekt. Det kan - etter
individuelle vurderingar - gjevast tilbod innan følgjande område (jf regelverk haust 2010):
 Reinhald av kjøkken, stove, soverom, bad/toalett og gang/entre og oppvask
 Personleg hygiene t.d. av- og påkleding, hjelp til dusj/hårvask.
 Sengeskift.
 Hjelp til å sette opp handleliste, bestille varer og gjere innkjøp frå næraste butikk
dersom handelsstanden ikkje bringar varer.
 Vasking og stryking av brukaren sine klede
Side 41 av 133



Tillaging av tørrmat, oppvarming av middag, hjelp til å bestille middag frå
omsorgssenteret.
Vask av vindauga - maks 2 gonger pr. år.
Opplæring/trening i daglege oppgåver.
Det vert ikkje gjeve hjelp til storreingjering og reinhald av rom som brukar ikkje nyttar,
rydding og oppvask etter besøkjande, hagearbeid, pussing av sølv, kobbar og messing,
middagslaging/baking, snømåking, hjelp til husdyrhald, fylgje til lege, frisør m.m.
Praktisk bistand - opplæring:
Målet med tenesta er å gjere den enkelte brukar mest mogeleg sjølvstendig i dagleglivet. Dvs.
hjelp til å skapa/oppretthalde eit sosialt nettverk, opplæring i husarbeid, matstell/innkjøp,
personleg hygiene, påkledning, klevask, økonomi, burettleiing og til å strukturere kvardagen.
Matombringing:
Mat som vert tildelt heimebuande som grunna helse- eller funksjonssvikt ikkje greier å lage
varm mat sjølv. Middagen vert levert av heimetenesta.
Tryggleiksalarm:
Tenesta vert, etter individuell vurdering, tildelt åleinebuande utan tilsyn delar av døgnet.
Søkjar må vere klar og godt motivert. Alarm til Alarmsentralen (Florø). Alarmen kan verte
formidla attende til pårørande eller heimesjukepleie. Ingen akuttberedskap.
Heimesjukepleie - pleie og omsorg utanfor institusjon:
Tenesta er døgnbasert. Behov for heimesjukepleie må vera grunna i helsesvikt. Gruppa av
brukarar er samansett og ein brukar kan vere mellombels eller kronisk sjuk, skada,
funksjonshemma eller alvorleg sjuk. Heimesjukepleie kan ikkje tilby følgje til lege/sjukehus
eller tenester som vert dekka av andre tenester, t.d. heimehjelp.
Dagsenter:
Føremålet med tenesta kan være hjelp til eigenomsorg, sosial støtte, aktivisering og opplæring
i daglege gjeremål. Dagsenter er eit gratis tilbod for alle bebuarar ved eldresentra.
Individuell plan (IP):
Brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester frå det offentlege har rett til IP. IP
er eit verktøy for samarbeid og skildrar tenester som brukar har behov for. IP synleggjer eit
forpliktande samarbeid og ei ansvarsfordeling mellom ulike einingar.
Brukarstyrt personleg assistanse(BPA):
BPA er ei alternativ organisering av praktisk og personleg hjelp til personar med funksjonshemming som har behov for dagleg bistand, både i og utanfor heimen. Brukar har rolla som
arbeidsleiar med ansvar for organisering, rettleiing og innhald, alt innan dei tidsrammer som
kommunen sitt vedtak gjev. Brukar kan styra kven han/ho vil ha som assistent, kva assistenten
skal gjera og kvar og når hjelpa skal gjevast. Målet er å bidra til at brukar får eit aktivt og
mest mogleg uavhengig liv - trass i funksjonshemminga.
Side 42 av 133
Omsorgsløn:
Dette er ei ordning som skal gje kompensasjon til personar med særleg tyngjande omsorgsoppgåver. Omgrepet ”særleg tyngjande” inneber at oppgåvene må vare ei viss tid og ha eit
omfattande omfang. Omsorgsløn er ei teneste ein ikkje har rettskrav på og er oftast ei
delteneste i tillegg til andre omsorgstenester.
262 Butilbod utanfor institusjon
Omsorgsbustadar:
Omsorgsbustad vert prioritert til personar med fysiske/psykiske pleie- og omsorgsbehov. Ein
leiger bustaden og denne vert sett på som brukaren sin heim. Bustaden er lagt til rette for
funksjonshemma. Leigetakar kan få heimetenester på vanleg måte. Ei samling av omsorgsbustader vert kalla eldresenter. Vi har 3 eldresenter i kommunen (Hafslo, Luster og Gaupne)
og følgjande fordeling av omsorgsbustader (2010):
Hafslo:
Luster:
Gaupne:
Sum
16
18
35 (27 i Gaupne, 8 Grandmo)
69 omsorgsbustadar i kommunen
Omsorgsplassar:
Omsorgsplassar er ei buform som vert prioritert til personar med fysiske/psykiske pleie- og
omsorgsbehov. Ein kan, som heimebuande, få tenester frå heimetenesta. Ein leiger husværet
og dette vert sett på som brukaren sin heim. Dagens omsorgsplassar har dusj, toalett, kjøkkenbenk og kjøleskap. Bebuaren kan nytte seg av felles vaskerom og kjøkken/stove (på gruppa).
Straum og alle måltid (frukost, middag, kaffi og kveldsmat) inngår i husleiga. Måltida blir
serverte på stova på gruppa. Det er etablert 8 omsorgsplassar ved Gaupne omsorgssenter, 9
ved Luster omsorgssenter og 8 ved Hafslo omsorgssenter.
Tildeling av omsorgsbustad/omsorgsplass:
Tildeling av bustad skjer etter ei totalvurdering av søkjaren sin fysiske, psykiske og sosiale
situasjon og ikkje etter ansiennitet. Dette inneber at det ikkje vert teke omsyn til kor lenge
søkjaren har vore registrert med søknad til omsorgsbustad/omsorgsplass. Det er for tida stor
søknad i Gaupne.
261 Sjukeheimane:
Pr oktober 2013 har kommunen tre sjukeheimar med 16 langtidsplassar i Gaupne, 24 i Luster
og 16 på Hafslo, til saman 56 langtidsplassar. Av desse er 8 plassar i Gaupne og 8 plassar i
Luster for demente. Det er etablert ei korttidsavdeling i Gaupne med 8 plassar. Av desse er to
plassar sett av til augeblikkeleg hjelp døgnopphald.
Framtidig disponering av dei 3 sjukeheimane er regulert av kommunestyret sitt vedtak den 16.
februar 2012 (k.sak 18/12). I dette ligg eit byggjeprosjekt og etablering av inntil 4
augeblikkeleg hjelp døgnopphald plassar. Når utbygginga er gjennomført (medio 2014) vil ein
ha 20 langtidsplassar i Gaupne, 16 på Hafslo og 24 i Luster, til saman 60 langtidsplassar. Det
vil i tillegg vere etablert ei korttidsavdeling i Gaupne med til liggjande augeblikkeleg hjelp
døgnopphald med til saman 12 plassar. Dvs. til saman 72 sjukeheimsplassar.
Kommunen sitt tildelingsteam står for tildeling av både sjukeheimsplassar, omsorgsbustadar,
omsorgsplassar og transport-/parkeringskort for funksjonshemma. Nemnda er samansett av
Side 43 av 133
leiar for sjukeheimetenesta, leiar for heimetenesta og helsesjef/kommuneoverlege. Teamet har
møte kvar veke og det vert ført protokoll frå møta.
Innafor sjukeheimstenesta har ein følgjande plasskategoriar:



Langtidsopphald.
Tidsavgrensa opphald (utredning/behandling, rehabilitering), avlastningsopphald,
dagopphald og nattopphald.
Øyeblikkeleg hjelp døgnopphald.
Dei fleste nye som får plass på sjukeheim blir tildelt ”Tidsavgrensa opphald”. Dette er gjerne
pasienter som treng opptrening, rehabilitering eller utredning/behandling. Ved tildeling veg
medisinsk-faglege forhold tyngst. Særleg vanskelege sosialmedisinske forhold vert og vektlagde. Ved kvar tildeling vert alle aktuelle pasientar vurderte. Ein opererer difor ikkje med
ventelister, men prioriterer heile tida den eller dei som har dei tyngste behova.
Verktøyet ”IPLOS” (Individbasert PLeie- og OmsorgsStatistikk) vert brukt ved vurdering av
medisinske og pleierelaterte behov (og nivå for tenestetildeling), samt behov for sjukeheimsplass. Verktøyet sikrar ei grundig og einsarta vurdering av alle pasientar og bidreg til gode
interne prioriteringar. Alle kommunar vart frå 2006 pålagde å bruke ”IPLOS”.
”Dagopphald” er eit aktiviseringstilbod for heimebuande eldre for å motverke einsemd og
sosial isolasjon. I tenesta inngår middag og transport til og frå omsorgssenteret. Aktivitetsstova ved sjukeheimane har fast opningstid og aktivitetar som song, diverse kulturinnslag,
musikk, bingo og baking. Stova er open for pasientar ved omsorgssenteret, bebuarar i
omsorgsbustadar og omsorgsplassar, samt heimebuande.
234 Aktivisering, eldre/funksjonshemma
Støttekontakt:
Støttekontakt vert nytta overfor born, unge og vaksne med psykiske problem, yngre og eldre
funksjonshemma og familiar med samansette problem. Støttekontakten si oppgåve er å hjelpe
den enkelte til ei meiningsfull fritid. Oppgåvene kan innebera sosialt samvær, aktivisering og
følgje til fritidsaktivitetar.
Avlastning utanfor institusjon:
Tenesta er avlastningstiltak for personar/familiar med eit særskilt tyngande omsorgsarbeid.
Avlastningstiltak kan vera besøksheim eller avlastningsbustad der tilsette i heimetenesta
avlastar dei som får tenesta. Enkelte funksjonshemma barn kan ha eit så stort omsorgsbehov
at dette overstig foreldra si omsorgsevne. I slike høve vil det føreliggja ei hjelpeplikt, som å
tilby avlastning. Avlastinga skal gjera det mogeleg å oppretthalde gode familierelasjonar og
bevara sosiale nettverk. Tenesta skal hindre utmatting hjå omsorgsgjevaren. Avlastning skal
gje omsorgsgjevaren nødvendig og regelmessing fritid og ferie.
Ressurskrevjande tenester:
Gjeld tenester til brukarar med store/samansette hjelpebehov. Det blir, i tett dialog med
pårørande/brukar, fatta vedtak i høve tenester som omsorgsløn, støttekontakt, avlastning,
besøksheim, praktisk bistand, opplæring, brukarstyrt personleg assistanse etc. Behov og
innsats innan dette er som elles i landet aukande.
Side 44 av 133
Inn på tunet (IPT)- tilbod til heimebuande demente i tidleg fase:
Prosjektperioden (2008-09) er over og tenesta er blitt eit integrert tilbod i heimetenesta.
Tiltaket har synt gode resultat og er i tråd med målsetjingane i ny helse- og omsorgsplan om
tidleg og aktiv/førebyggjande innsats og i Demensplan 2015 – «den gode dagen.»
273 Aktivisering - Arbeids- og treningssenteret (ATS)
Hovudoppgåva til ATS er opplæring og arbeidstilbod til yrkes-/utviklingshemma (dagtilbod).
Tilbodet er behovsprøvd. Søkarar kan få eit tilbod under føresetnad av at det er ledig plass og
at det finst høvande oppgåver å tilby. Senteret har i dag ca. 32 yrkeshemma arbeidstakarar på
fast plass, og eit varierande tal yrkeshemma på ulike mellombelse avtalar.
Det vert lagt stor vekt på trivsel, meiningsfulle oppgåver tilpassa den einskilde og kontakt
med lokalsamfunnet. ATS er den største vedprodusenten i distriktet og for andre produkt og
tenester har ein etterkvart oppnådd godt tilpassa tilbod både for arbeidstakarar og kundar.
ATS tilbyr plass for brukarar frå Luster Vidaregåande skule, NAV, Sogneprodukter, Luster
Arbeidssenter, Kriminalomsorg i fridom m.fl.
Det er viktig å oppretthalde eit relativt stort volum (brukarar og arbeidsoppgåver) for å kunne
gje aktuelle nye brukarar gode og tilpassa tilbod, samstundes som eit stort volum sikrar betre
moglegheit til å gje dagens brukarar eit godt individuelt tilpassa tilbod.
ATS kan for tida tilby følgjande oppgåver til sine brukarar:
Vaskeri m/rulling av dukar, gardiner mv, utleige av dukar og reparasjon av arbeidstøy.
Ved-produksjon, inklusive transport ut til kundar.
Matlaging/kantinedrift/catering og postrute.
Skule- og jobbfrukt.
Glas- og metallinnsamling. Riving og pakking av bomullstøy.
Pakking av strøsand og grøntarbeid/hagestell.
Transportrute for tøy.
Monteringsarbeid, pakking, flyttehjelp og makulering.
Bil-reingjering.
Mottak og utklipping av frimerke for Tubfrim.
Utplassering i andre verksemder.
Styringsmål 2014
Styringsmål
B
B
Felles
Ø
M
M
Datakjelde
Tal saker med brot på forvaltningslova sitt krav
om 3 vekers svarfrist 1)
Tal klagesaker m/omgjeringsvedtak
Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller betre:
Luster sjukeheimsteneste
Luster heimeteneste
Medarbeidartilfredsheit (skala 1-6):
Luster heimeteneste
Sjukefråvær:
Luster heimeteneste
Kostra /EDB sak
og arkiv, Gerica
Registrering
Status 2012
Luster Landet
-
Mål
2014
0
1
-
0
101,9
101,6
-
< 100%
< 100%
Betre kommune
4,4
4,4
4,6
4,6
4,6
4,6
Fråværsstatistikk
7,8%
7,1%
9,5%
9,5%
7,5%
7,1%
Rekneskap
Visma
Side 45 av 133
Sjukeheimsteneste / Heimeteneste
Andel årsverk med fagutdanning 2):
B Luster sjukeheimsteneste
SSB/KS i prosent
Luster heimeteneste
SSB/KS i prosent
Liggedøgn på sjukehus for utskrivingsklare
SamhandlingsB
pasientar 3)
barometeret
Andel brukarar med samansette behov som har fått
B tilbod om IP:
Registrering
Luster heimeteneste
Gerica
Avvik knytt til legemiddelhandtering:
LKK
Luster heimeteneste
LKK
Avvik knytt til fall med brot:
LKK
Luster heimeteneste
LKK
Avvik knytt til screening – ernæring:
LKK
Luster heimeteneste
LKK
68%
66%
2
74%
74%
16,3
75%
73%
0
100%
(23 stk)
-
100%
96
56
-
40
30
0
1
-
0
0
0
0
-
0
0
Kommentar til tabell:
Registrering av ev. avvik/status vil bli gjort frå og med januar 2014.
Eit noko dårleg resultat skuldast i stor grad at bu-assistentar er med i grunnlaget.
Dette syner kor mange pasientar Luster ikkje tek heim når dei er utskrivingsklare. Dei to i
2012 kom ved overgang til nytt system. Talet for «Landet» er eit teoretisk berekna
gjennomsnitt for fylket. Det er her store variasjonar mellom kommunar.
Tal i kr. 1000
Funksjon
234
253
254
261
265
273
2011
2012
2013
2014
AKTIVISERING ELDRE/FUNKS
PLEIE, OMSORG, HJELP I I
PLEIE, OMSORG, HJELP I H
BOTILBUD I INSTITUSJON
BOTILBUD UTENFOR INSTITU
ATS
SUM
6 825
7 090
-3,7
57 456
54 810
4,8
49 138
45 640
7,7
1 205
1 277
-5,7
-3 234
-3 198
1,1
3 990
3 800
5,0
115 380
109 419
5,4
168,4 årsverk
172,8 årsverk
…………….
176,7 årsverk
Kommentar til tabell:
Auka utgifter til Luster sjukeheimsteneste (253) og Luster heimeteneste (254) er kommentert i
tertialrapporteringa i 2013. Auken skuldast i hovudsak tidlegare underbudsjettering på faste
heimlar (kveld, natt, helg, heilagdag og forskyving), auka tal ressurskrevjande brukarar og
bruk av vikarar/ekstrahjelp og overtid. I tillegg er det ein auke som følgje av lønsveksten.
Særskilt om 2014
 Med grunnlag i endra rutinar i høve reinhald mm. vert bu-assistent ressursen ved
Gaupne og Luster omsorgssenter redusert med om lag 1,2 årsverk.
 Arbeidet med kjøkkenorganiseringa vert vidareført med sikte på gjennomføring av
kok/kjøl prinsipp for middagsordning. Det er eit mål å få etablert eit regionalt
Side 46 av 133
produksjonskjøken i lokala til Luster vidaregåande skule på Hafslo. Alternativt vert
det vurdert eit produksjonskjøken for å dekka det kommunale behovet.
Kok/kjøl ordning er utgreidd og vert vurdert som gunstig av fleire omsyn. Matkvalitet
vert like god, ordninga gir stor fleksibilitet, gode arbeidstidsordningar/større fagmiljø
for kjøkentilsette og det vert lagt til grunn at tiltaket kan gi ei vesentleg økonomisk
innsparing.

Vidareføre utviklingsarbeidet i Luster heimeteneste, under dette m.a.:
Ny felles turnus for heile eininga og fleksibel/behovsretta bruk av tilsette.
Ny praksis for tildeling av tenester og vurdering av tersklar for tildeling.
Oppfølging/innføring av meldingsutveksling.
Ny organisering for tettare kontakt og betra kommunikasjon med fastlegar.
Aktivt førebyggjande arbeid med kvardagsrehabilitering, aktiv omsorg mm.
Gjennomføre tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling.
Vurdere etablering av tryggleiksplassar.
Vurdere innføring og bruk av velferdsteknologi.
Utviklingsarbeidet i Luster heimeteneste føreset nye IKT løysingar. I dette ligg særleg
nye modular i gerica (gerica plan, gerica mobil pleie og legemodul), Windows 8
telefonar og tre storskjermar. Kostnaden vert teke av budsjettposten utstyr og inventar.

Vurdere samansetjinga og balansen i tenestetilbodet mellom langtidsplassar,
korttidsplassar, ev. tryggleiksplassar, omsorgsplassar og omsorgsbustadar. Som ein del
av dette må det gjerast ei fagleg og økonomisk vurdering av om det i framtida er
føremålstenleg å drifte tre fullverdige sjukeheimar med institusjonsplassar.

Sluttføre utbygginga ved Gaupne omsorgssenter og ta i bruk dei nye plassane.

Vidareføre arbeidet med oppfølging av den nasjonale demensplan 2015.

Vurdere ev kjøp av private tenester til særleg ressurskrevjande brukarar.

Deltaking etter behov i det regionale prosjektet Sogn lokalmedisinske senter i Lærdal.

Ta i bruk ny teknologi for å arbeide rasjonelt og gje eit best mogleg tilbod til brukarar.

Gjere ferdig prosedyrar og leggje desse inn i kommune sitt kvalitetssystem (LKK).

Utviklingsprosjektet ved ATS vert vidareført i 2014.
Side 47 av 133
Tiltak
Utvikla kulturtilbod som
stimuleringstiltak i eldreomsorga for
å fremje god psykisk og fysisk helse
blant heimebuande.
Skal ha gode og føremålstenlege
fagprogram og tilgang til ulike
støtteverktøy
Tilretteleggja og ta i bruk ny ITteknologi for å kommunisera
mellom ulike helsenivå og tenester
Oppfølging
Vidareføre/vidareutvikle eksisterande
kulturtilbod og vurdere nye/fleire tilbod.
Ny modular i gerica (jf. over).
Windows 8 telefonar. 3 storskjermar.
Nasjonalt system for meldingsutveksling
Økonomi, samarbeid
mm.
Frivillige lag og
organisasjonar, søknad
om tilskot sendt
Helsedirektoratet
Investeringskostnad på
om lag kr 450 000,Utstyr er kjøpt inn.
 Samla gjennomgang og vurdering av alle vaskeritenester i kommunen.
 Vidare arbeid med samansetjing og balanse mellom langtidsplassar, korttidsplassar,
ev. tryggleiksplassar, omsorgsplassar og omsorgsbustadar (sjukeheimsstruktur).
 Kommunen får i perioden 2013 – 2015 eit fast årleg tilskot på kr 1 217 000 for
etablering og drift av øyeblikkeleg hjelp døgnopphald ved Gaupne omsorgssenter.
 Vidare arbeid med betre samarbeid og fleksibel bruk av tilsette mellom Luster
sjukeheimsteneste og Luster heimeteneste.
 Interkommunalt samarbeid omkring krevjande tilbod og tenester.
Tiltak etter 2014 (økonomiplan) frå samfunnsdelen til kommuneplanen
Tiltak
Oppfølging
Helse og omsorgsplan skal vera
førande for kommunen sine tenester
og handsamast kvar valperiode.
Helse- og omsorgsplan er- og vil bli fylgt opp i
form av einskildsaker til kommunestyret. Det
vil bli vurdert ein samla revisjon av planen.
Telemedisin: Innkjøp av utstyr for
videokonferansar.
Side 48 av 133
Økonomi,
samarbeid mm.
Helse Førde
4.7 Tenesteområde Tekniske tenester
Organisering
Tenesteområdet omfattar stabseiningane Plan og Eigedom samt tenesteeininga Teknisk Drift.
Hovudoppgåve Plan:
Ansvar for kommune- og samfunnsplanlegging, spesielt arealplanlegging
Forvaltning av areal, byggetiltak og tilskotsordningar.
Hovudoppgåve Eigedom:
Drift, forvaltning og utbygging av kommunal eigedom.
Drift, forvaltning og utbygging av infrastruktur og tenester innan kommunalteknisk område.
Kartforvaltning og oppmåling.
Førebyggande brannvern (tilsyn, feiing), brann- og beredskapsoppgåver via SBR-IKS.
Hovudoppgåve Teknisk drift:
Teknisk drift er ei utøvande eining
"Eigedom" sit som "eigar og forvaltar" av alle kommunale bygg og anlegg. Eigedom "kjøper"
tenester hjå Teknisk drift for å drifte og vedlikehalde bygga og anlegga.
Overordna mål
Sikre at Luster kommune har eit oppdatert plangrunnlag som til ei kvar tid er i samsvar med
overordna mål for utviklinga av kommunen, dvs areal- og temaplanar som gir prinsipp og
retningslinjer for byggje- og utviklingstiltak i kommunen.
Sikre at kommunen har eit oppdatert offentleg kartgrunnlag for dei føremål som blir
omhandla i plan- og bygningslova.
Yte god service og rettleiing til tiltakshavarar, innanfor dei rammer som gjeld i lovregulerte
forvaltningssaker.
Oppretthalde realkapitalen i kommunal eigedom. Sikre god drift og utvikling av kommunale
bygg og anlegg slik at brukarar og medarbeidarar har gode råmer for sine tilbod og sitt virke.
Gje den kommunale infrastrukturen (VAR) ein standard som gir innbyggarar og næringsliv
tilbod med tilstrekkeleg kapasitet og kvalitet, samt sikrar gode miljømessig løysingar til så
gunstige priser som mogleg.
Ha eit kommunalt vegnett som dekkjer innbyggarane og næringslivet sitt behov slik at
transporttilbodet kan bli trygt og rasjonelt.
Sikre at kommunen har eit godt nivå på førebyggjande arbeid på teknisk område, samt sikre at
generell beredskap og vakt- og beredskapsordningar gjer kommunen budd på unormale
hendingar slik at skadeverknader og konsekvensar vert så små som mogeleg.
Budsjettmessig har tenesteområdet 16 funksjonar og i tillegg er nokre plan-, forvaltnings-,
drifts- og utviklingsoppgåver. Desse siste er budsjettmessig plasserte på andre funksjonar
direkte eller via interne overføringar.
190 Teknisk drift.
Budsjettmessig omfattar tenesta driftsutgifter for Teknisk drift, leiing, ingeniør, formenn,
fagarbeidarar uteseksjon, vaktmeistarar og reinhaldarar, samt kostnader felles maskindrift.
Budsjetteknisk legg ein opp til at funksjonen skal balansere, kostnadane vert dekka opp ved
sal av tenester til dei ulike tenestestadane, kommunale bygg og anlegg. Tenesta sel og nokre
tenester til kyrkjesektoren, bustadorganisasjonane og private.
Snekkarar og målar supplerer for større vedlikehald av kommunale bygg og anlegg.
Side 49 av 133
Vedlikehaldsavdeling røyrleggarar, maskinkøyrarar og reparatør slik at kommunen kan dekka
opp ein relativt stor del av drift og vedlikehald av kommunalt vatn- og avløpsanlegg,
kommunalt vegnett og anlegg. Kommunal maskindrift disponerer ein større maskinpark.
Kommunen kjøper tenester til noko vintervedlikehald av vegar, samt meir spesialiserte
vedlikehaldsoppgåver (ventilasjon, elektro mv). Desse utgiftene vert belasta aktuell
tenestestad direkte.
Vaktmeistertenesta dekkar heile den kommunale bygningsmassen for tilsyn og vedlikehald
basert på årlege vedlikehalds- og byggutviklingsprogram.
Teknisk drift har ansvar for reinhald av alle kommunale bygg, unnateke pleie/omsorg.
265 Kommunale bustader
Kommunen har ein stor bustadmasse. Ein del er organisert i stifting (SLU, Stiftinga Luster
Utleigebustader), og ein leilegheit i bustadbyggjelag, Steinahagen, med eige
budsjett/rekneskap. Bustadmassen dekker kommunale bustadplikter, sosiale behov,
rekruttering og etablering. Utleige er administrert av Servicetorget, og ei bustadnemnd står for
prioritering/inntak. Husleigesatsane vert fastsett i årleg sak om kommunale betalingssatsar.
Vedlikehalds-oppgåvene vert dekka av teknisk drift og større arbeid vert gjort når det er skifte
av leigetakarar. Rådmannen v/Eigedom, ev SLU, har ansvar for sal og nybygg.
301 Plansak
Tenesta har ansvar for overordna kommune- og samfunnsplanlegging med vekt på arealplanlegging, oppfølging av kommuneplanen sin arealdel med utarbeiding av reguleringsplanar, forvaltning av desse og handsaming av private reguleringsplanar. Tema- og
utviklingsplanar for dei ulike tenesteområde skjer i regi av desse. Det vert utarbeida årlege
planleggingsprogram som følgjer budsjettet/økonomiplanen.
302 Byggsak
Tenesta er forvaltning og tilsynsoppgåver i medhald av plan- og bygningslova, herunder
arealbruksplanar i medhald av lova. Vidare oppgåver er handsaming av byggesøknader,
delingssøknader, dispensasjonar frå planar og veglov, utsleppssøknader og avfallsplanar,
samt tilsyns- og sanksjonshandsaming i medhald av plan- og bygningslova og ureiningslova.
Kommunen sine utgifter til forvaltning etter plan- og bygningslova vert delvis dekka av
kommunal gebyrordning der satsane vert fastsett i årleg sak om kommunale betalingssatsar.
303 Oppmåling
Tenestestaden skal syta for at kommunen har eit oppdatert offentleg kartgrunnlag for dei
føremål som blir omhandla i plan- og bygningslova (§5). Nykartlegging og periodisk
vedlikehald/oppdatering av kart skjer i all hovudsak gjennom avtalt samarbeid i Geovekst og
NorgeDigitalt. Kommunen forvaltar delingslova og matrikkellova og tilhøyrande tenesteproduksjon, herunder registrering i medhald av matrikkellovgjevinga. Kommunen sine
utgifter til forvaltning og tenesteproduksjon vert dekka i kommunal gebyrordning der satsane
vert fastsett i årleg sak om kommunale betalingssatsar. ROS-kartlegging, digitalisering av
arealplanar og digitalt planarkiv har ansvarsplassering på andre tenestestader.
315 Bustadbygging – bustadfelt
Budsjetteknisk vert det budsjettert nokre mindre vedlikehaldstiltak på kommunale bustadfelt
som ikkje går inn under veg, veglys og VA.
Tilskot til spreidd bustadbygging: Kommunen yter eit tilskot på kr 75 000,- pr tomt til spreidd
bustadbygging etter nærare utarbeidde retningslinjer.
Side 50 av 133
Kommunal bustadbygging: Kommunen har store arbeidsoppgåver i å leggje til rette for
bustadbygging. Planlegging, opparbeiding og utvikling av bustadfelt. Kommunen har
utarbeidd retningslinjer for tildeling av tomtar. Jf elles investerings-/planleggingsprogrammet.
330 Samferdsle
Kommunen sitt ansvar og engasjement er Solvornferja. Anbodsperioden for ferja er t.o.m.
2013. Avtalen vert forlenga, i samsvar med gjeldande avtale, ut 2014. Fylkeskommunen gir
tilskot til tiltaket med grunnlag i skuleskyss og regional utvikling/ reiseliv, kr 460.000 pr år,
med tilsvarande avtalelengd.
Leige av kai/ kaiområde vert ført på funksjonen.
333 Kommunale vegar
Kommunen har eit omfattande kommunalt vegnett, ca 120 km og plassar/parkeringsanlegg.
Vegnettet, fast dekke, grusveg og bruer skal ha kontinuerleg vedlikehald sommar og vinter.
Drift og vedlikehald vert gjennomført i eigen regi, inkl. brøyting av parkeringsplassar i
Gaupne måndag til fredag. Brøyting elles i kommunen vert utført via anbodkontraktar med
private med avtale t.o.m. 30.04.2017. Større tiltak på vegnettet vert gjennomført som
anleggsutviklingstiltak med årlege prioriteringar.
Kommunen yter tilskot til vedlikehald av privat veg (1.33301).
334 Trafikktryggleikstiltak
Med utgangspunkt i kommunal trafikktryggingsplan vert det gjennomført ein årleg prosess for
kartlegging, planlegging og gjennomføring av mindre tiltak. Det vert søkt om midlar til
tiltaka. Tiltak som får tilskot, vanlegvis om lag 50% av kostnaden, vert prioritert for
gjennomføring. Driftsmidlar dekker mindre sikringstiltak. Eigendel til ”Aksjon skuleveg” vert
finansiert over investeringsplanen.
338 / 339 Førebygging mot brann og ulukker/beredskap mot brann/ulukker
SBR-IKS har ansvaret for både førebygging og beredskap mot brann/ulukker.
Gjennom SBR-IKS har kommunen ein brann- og ulukkesberedskap som ivaretek kommunen
sine plikter i medhald av brannlovgjevinga, deltek i ordninga for akutt ureining (IUA) og i
det interkommunale selskapet ALSF (Alarmsentralen Sogn og Fjordane).for varsling/melding
av brann og overvaking av tryggleiksalarmar.
345 Vassverk
Kommunal vassforsyning er omfattande og kjenneteikna av mange og relativt små vassverk.
Vedlikehald av 12 vassverk, 9 reinseanlegg og driftsovervaking minimum 2 gonger/dagleg.
Vassprøvar vert teke kvar 14 dag. Generelt vedlikehald, lekkasjesøk og reperasjonar etter
behov/kapasitet. Talet på vassverk gjev mange utfordringar for å sikra nok og sikker
forsyning.
353 Kloakk
Som for vassforsyning er det mange anlegg for drift og ettersyn. Tilsyn/vedlikehald på 33
kloakkpumpestasjonar og driftsovervaking minst 2 gonger/dagleg. Kloakkprøvar vert
gjennomført 4-6 gonger i året . Generelt vedlikehald, reperasjonar av pumper og staking av
kloakkrøyr, både for eige og private anlegg.
354 Tømming av slam
Tømming av slamavskiljarar vert gjennomført i regi av Simas. Alt etter type anlegg er det
tømming kvart år, anna kvart år eller fjerde kvart år.
Side 51 av 133
355 Renovasjonsordninga
Kommunen får løyst sine oppgåver i det interkommunale selskapet Simas. Selskapet tek seg
av innsamlingsordning og handsaming av innsamla avfall.
Simas kjøper tenester frå kommunen v/Teknisk Drift til drift av Miljøstasjonen i Gaupne,
budsjetteknisk er funksjonen plassert på 190. Føresetnaden er kommunal kostnadsdekning.
357 Offentleg toalett
I Luster Kommune er det ein del toalett, som i praksis er opne for alle, særleg om sommaren.
Det har fleire overnattings- og serveringsverksemder, bensinstasjonar, butikkar og liknande,
som i praksis har toalett som alle kan nytte. Einskilde verksemder har grunna lokalisering
meir ”offentleg” toalettbruk enn andre. Luster Kommune har ikkje driftsansvaret for mange
toalett. Offentleg toalett med offentleg driftsansvar er relativt dyrt å drifte.
Her vert budsjettert tilskot til offentleg tilgjengelege toalettanlegg i kommunen og kommunen
sine utgifter til eigne anlegg.
Styringsmål 2014
Styringsmål
Datakjelde
B Tal saker med brot på forvaltningslova sitt
krav om 3 vekers svarfrist *)
Kostra /
EDB sak og arkiv
Registrering
Status
Luster Landet
1
-
Mål
2014
0
0
Felles
<100%
Teknisk
Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller Registrering
betre
Visma
BedreKommune 2012
104
4,6
4,6
4,8
M Sjukefråvær (Teknisk drift)
Fråværsstatistikk 2012
6,3
-
<4,0
B Vasskvalitet, prøvar utanfor grenseverdi
Resultat vassprøvar
6
-
0
B Sakshandsamingstid oppmålingsforretning
(snitt dg)
Kostra 2012
110
71
70
B Andel søknader om tiltak der kommunen
Kostra 2012
7%
5%
overskrid lovpålagt sakshandsamingstidstid
0
Tal i kr. 1000
Funksjon
190
301
302
303
315
330
332
333
334
TEKNISK DRIFT
PLANSAK
BYGGESAK
OPPMÅLING
BUSTADTILTAK
SAMFERDSEL
KOMMUNALE VEGAR
KOMMUNALE VEGAR
TRAFIKKSIKRINGSTILTAK
Side 52 av 133
-399
34
-1271,7
285
435
-34,5
671
700
-4,1
1 496
1 305
14,6
415
405
2,5
1 820
1 767
3,0
7 800
0
500
8 050
50
50
0,0
335
338
339
345
353
354
355
OFFENTLEG TOALETT
FOREBYGG. AV BRANN OG UL
BRANN- OG ULYKKESVERN
VASSVERK
KLOAKK
TØMMING AV SLAM
RENOVASJONSORDNINGA
SUM
305
825
3 635
-3 682
-2 128
0
0
11 593
150
725
3 280
-3 618
-1 778
0
0
11 504
103,3
13,8
10,8
1,8
19,7
0,0
0,8
190301 – noko redusert kjøp av tenester, 302- auka inntekter, 303 – reduserte inntekter, 335- jf k-sak.
338/339 – auka kostnader, jf omtale nedanfor. 353- auka inntekter.
2011
2012
2013
2014
47,4 årsverk
42,7 årsverk
……………
47,8 årsverk
Særskilt om 2014
Eigedom og anlegg; Drift, vedlikehald og utvikling (190, 265):











B-2014 for teknisk område har nokre endringar i bemanning/løn som er innarbeidd;
- Reinhaldsressursar tilpassa nytt opplegg.
- Stillingsressurs vaktmeister vert regulert ned med eit årsverk.
Vurdere å ta i bruk UMS varsling, (befolkningsvarsling via telefonnettet til både
fasttelefon og mobiltelefon) i samband med beredskap, vass- og avløpsarbeid og
vegarbeid. Kan og nyttast i andre samanhengar / gruppevarsling.
Arbeidet med å vurdere ny organisering teknisk område, inkl revisjon av
bustadforvaltning starta opp hausten 2013. Arbeidet vil bli sluttført i 2014.
Arbeidet med utvikling av vaktmeistertenestene skal vidareførast. Avklaring av
grensesnitt brukar/eigaroppgåver, spesialisering, ambulerande tenester og driftsnivå
basert på behovsvurdering må verta meir styrande. Ressursbruk er regulert ned med eit
årsverk.
Vurdere korleis vedlikehald av grøntområde kan styrkast innanfor tilgjengelege
ressursar.
Arbeidet med oppfølging av enøkplan, gjennomføring av enøktiltak og betre styring
av energibruken, kompetanseheving, utnytting/bruk av SD-anlegg (sentral
driftsstyring) skal ha fokus.
Gjennomføring av ny brannordning har ikkje gått etter planane. Avklaringar har teke
alt for lang tid. Det vert lagt til grunn at ordningar kjem på plass i løpet av 2014. Dette
gjeld nedlegging av Luster brannstasjon og ny, ev justert ordning i Gaupne. SBR IKS
har ansvaret. Krav til selskapet aukar utgiftsbehovet.(investeringar, husleige,
kompetanse,,)
Arbeidet med energimerking av bygg, som er eit samarbeid via Fylkeskommunen, vart
starta opp i 2013 og bli fullført i 2014-15.
Arbeid med adresseprosjektet for heile kommunen starta opp i 2013. Luster kommune
har utarbeidt forskrift og starta arbeidet med namnenemnd. Arbeidet blir vidareført i
2014.
Vidare er det eit mål om auka aktivitet innan geodataområdet, m.a. via regionalt
samarbeidet. Det vil på sikt gje vinstar, også på andre forvaltningsområde.
Råmeløyving «byggutvikling» er auka til 2,0 mill. jf omtale i investeringsprogrammet.
Side 53 av 133
Plan og byggjeaktivitet (301, 302, 303)
 Tilskotsordning til bygging utanfor kommunale byggefelt med privat infrastruktur er
reduserast til 375.000,- pr. år då ein no har henta inn etterslepet.
 Betalingssatsar oppmåling dekkar liten andel av sjølvkost og kommunen har relativt
låge satsar. Satsane er auka utover prisstigninga.(10%)
 Betalingssatsar byggesak dekkar og liten andel av sjølvkost og kommunen har relativt
låge satsar. Satsane er auka utover prisstigninga.(10%)
Infrastruktur, veg og anlegg (330, 333, 334, 338, 339, 345, 353, 354, 355, 357)
 Trafikktryggingstiltak/aksjon skuleveg 2014, tek utgangspunkt i ny plan m/tiltaksliste.
Tiltak i 2014 er omtale i investeringsprogrammet.
 Brenntida for veglysa vert utvida i høve noverande ordning.(+100.000 til auka
straumutgifter.)
 Luster kommune kjøpte i 2013 «Øyenebygget» og som er tatt i bruk som brannstasjon
i Gaupne. Det gjenstår noko arbeid med garderobar som skal gjennomførast i 2014. i
tillegg vil ein starta planlegging av eventuell øvingsområde i og ved bygget. Dette
føreset samvirke og samfinansiering med SBR IKS og av andre redningsetatar.
 Rekruttering av nye fagarbeidar/røyrleggjar vert å vurdere i samanheng med overgang
til pensjon.
 Gjeldande kommunedelplan for avløp gjeld for perioden 2004 - 2015. Utarbeiding av
ny kommedelplan for perioden 2016 – 2025 bør starte opp i 2014. Revisjon av
handlingsplan for avløp vart gjennomført i 2012, gjeld for 2013 - 2016.
Investeringsprogrammet gir omtale av dei prioriterte VA-investeringane for 2014.
 Avgiftsnivået vatn vert auka med 2% der det er 100% sjølvkostinndekking.
Avgiftsnivået avløp vert auka med 5%, her er sjølvkostinndekkinga om lag 90%, jf
betalingsregulativet.
 Driftsordningane i regi av Simas vert vidareført. Gebyr vert justert med 2% etter
framlegg frå Simas. Slamgebyra aukar ikkje. jf betalingsregulativ
 Kommunestyre vedtok i den 18.04.2013 i sak 19/13 opplegg for tilgang for offentlege
toalett i Luster kommune. Årskostnadane er innarbeidt i budsjett 2014/ØP 2014 2017.
 Kontrakten for utføring av ferjeruta Solvorn - Urnes går ut 31.12.2013. Blir vidareført
i 2014 i samsvar med opsjonsavtale i gjeldande avtale. Før utlysning må Luster
kommune vurdere, og greie ut, fleire punkt, ferje eller personbåt, frekvens,
sommarrute, mm. Om personbåt skulle vere aktuelt, må Luster kommune sjå ekstra på
trafikk og parkeringsutfordringane i Solvorn.
Side 54 av 133
Tiltak
Oppfølging
Gjennomgå kommunen si drift av
kommunale samfunnshus og private
forsamlingshus
Etablera ein «KTP-Luster»
(Kommunal TransportPlan – Luster)
som grunnlagsdokument for
kommunen si satsing og prioritering
på offentleg transport/og
kommunikasjonsnett i kommunen
med fokus på desse oppgåvene:
Fylkesvegar
Kommunale vegar
Private vegar - tilskotsordningar
Gang- og sykkelvegnett
Gateljos
Parkeringsplassar i utfartsområde
Ferjedrift
Anlegg for drivstoffylling for
småbåtar
Ladestasjon for el-bil i Gaupne
Tar utgangspunkt i Plan for lokale kulturhus
2010 – 2021, vedteken i Luster
kommunestyre 24.09.2009.
For å få ei effektiv og økonomisk drift av
vegar, samt nybygging og endring vegar er
det å ha ei langsiktig plan ynskjeleg.
Sjølv om arbeidet startar opp i 2014 så vil det
truleg ikkje verta fullført før i 2015.
Økonomi,
samarbeid mm.
Bygdelaga
Fylkeskommunen,
SVV

Organisering teknisk, vedlikehald.
Tiltak
Utarbeida ein strategi for anlegg og
vedlikehald av alle offentlege
park/grøntområde
Kommunal utbygging og utvida
Offentleg-Privat–Samarbeid (OPS)
Stimulera fellesorgan som bygde- og
grendelag til å utvikla aktuelle
uteområde, og premiera lokale
initiativ til opprydding og opprusting
av sine nærmiljø
Delta med finansiering i spesielle
infrastrukturtiltak om det kan
etablerast vinn-vinn
Aktiv tilrettelegging for bygging av
fritidshusvære /hytter i kommunen
Oppfølging
Totalt sett er det dei siste åra blitt redusert
standard på grøntområde, spesielt i Gaupne
sentrum. Dette gjeld spesielt blomster, trær og
andre buskvekster.
Må leige inn nødvendig ressurs til å "shine
opp", oppgradere grøntareala våre.
I samband med utbygging av byggjefelt er dette
aktuelt, og som allereie er gjennomført
Sjåast i samanheng med punkt om utarbeide
strategi for anlegg og vedlikehald av alle
offentlege park/grøntområde
Må først definere/registrere infrastrukturtiltak
som kan vere aktuelle
Økonomi,
samarbeid mm.
Private aktørar
Bygdelag
Fylkeskommunen,
Vegvesen
Private
Side 55 av 133
4.8 Tenesteområde Næringsutvikling og naturforvaltning
Organisering
Tenesteområdet er organisert i ei stabseining (næring) og ei resultateining (landbruk og
naturforvaltning).
Overordna mål
Halda oppe talet på arbeidsplassar i kommunen, både i landbruket og andre næringar.
Vidareføra den kommunale næringspolitikken som skissert i k-sak 7/13: «Grunnlaget for
handsaming av næringssaker i Luster kommune».
Leggja til rette for fast busetnad i heile kommunen, jf areal- og eigedomsforvaltninga.
Leggja til rette for friluftsliv og sikra innbyggjarane tilgang til jakt og fiske.
Ta vare på eit representativt tverrsnitt av naturtypar og naturkvalitetar for framtidige
generasjonar og sikra levelege vilkår for vilt og fisk
Ta vare på kulturlandskapet og få redusert/stansa attgroinga.
Gjera berekraftig utvikling til eit overordna prinsipp ved all planlegging og drift.
320 Kommunal næringsverksemd
Gjeld i hovudsak inntekter ved sal av konsesjonskraft, jf kommentar innleiingsvis.
Leigeinntekter for næringsbygg er budsjetterte på bakgrunn av avtalar. Avtalane baserer seg
på prinsippa for husleigenivå på kommunale næringsbygg som vart vedteke i budsjettet for
2012
325 Tilrettelegging og hjelp for næringslivet
Kontakt/samarbeid med næringslivet og samarbeidande partar som Innovasjon Noreg,
fylkesmannen si landbruksavdeling, fylkeskommunen, næringsnettverket i Sogn og
bankvesenet.
Forvalte kommunen sitt konsesjons- og næringsfond.
Delta i utviklinga av den regionale arbeidsmarknaden.
Til ei kvar tid ha ledige tomter og bygg for næringstiltak
Delta i utvikling av kompetansen i næringslivet
Kommunen skal ha ei aktiv rolle i arbeidet med å vidareutvikla reiselivet
329 Landbruksforvaltning
Betra lønsemda innan tradisjonelt landbruk
Få bestanden av rovdyr ned på streifdyrnivå
Få etablert lønsame tilleggsnæringar på gardsbruk
Leggja til rette for ”Inn på tunet”-tilbod
Handsama og kontrollera saker i høve Innovasjon Noreg (BU-ordninga).
Hjelpa dei som tek kontakt med søknader til Innovasjon Noreg.
Handsama saker etter gjeldande lovverk (jordlov, konsesjonslov, odelslov mv).
Følgja kommuneplanen ved avgjerder som vert fatta i areal- og eigedomsforvaltninga, t.d. ved
å utøva ein liberal frådelingspolitikk av bustadtomter på uproduktiv mark.
Følgja opp gardsformidlingsprosjektet.
Sakshandsama og kontrollera statlege støtteordningar som areal-, kulturlandskaps- og
produksjonstillegg for landbruket, SMIL-midlar mv.
Landbruksfagleg rettleiing og planlegging.
Handsama saker om elveforbygging og kraftutbygging
Side 56 av 133
Føra tilsyn med elveforbyggingar i samsvar med instruks frå NVE. Synfara alle anlegg minst
kvart femte år. Ein jamn aktivitet tilseier kontroll av ca 25 anlegg årleg.
Administrera veterinærordninga for kommunane i Luster veterinærdistrikt (3). Syta for tilgang
til veterinær heile døgnet, alle dagar i året. Betala ut godtgjeringar og tilskot.
360 Naturforvaltning
Viltforvaltning, fiskeforvaltning, miljøforvaltning og forvaltning av verneområde
Fjelloppsyn. Utføra naturoppsyn etter avtalar med ulike oppdragsgjevarar. I tillegg utføra
oppsyn på område der kommunen sjølv er sett til å handheva regelverk.
Oppfølging av handlingsprogram for friluftslivet i gjeldande kommunedelplan.
Følgja opp handlingsprogrammet i kommunen sin vedtekne miljøplan
Arbeida for å få staten til å ta større ansvar for uttak av skadedyr/rovdyr.
Gjennomføra dei kommunale oppgåvene med jegerprøven i samsvar med instruks.
Arbeida med miljøfagleg rettleiing og yta hjelp til skular i prosjektarbeid i den grad det er
kapasitet til det.
Utøva forvaltningsansvaret for verneområde kommunen har fått ansvaret for – i tråd med
gjevne vernereglar og innarbeidd praksis i kommunen.
Følgja opp prosjektet ”Naturarven som verdiskapar” og samarbeida med forvaltningsstyra og
statlege stillingar knytt til oppsyn og forvaltning av verneområda.
Arbeida for å få grunneigarane til å ta eit større ansvar for hjorteviltforvaltninga og få oppretta
fleire storvald basert på godkjende, fleirårige bestands- og avskytingsplanar.
Styringsmål 2014
Styringsmål
Datakjelde
Felles
Kostra /
EDB sak og arkiv
Registrering
Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller Rekneskap 2012
betre
Visma
BedreKommune
2012
M Sjukefråvær
Fråværsstatistikk
2012
Registering
Ten B Andel saker innan naturforvaltning med
fristbrot (tilskotsordningar)
omr
Status
Luster Landet
1
-
Mål
2014
0
0
<100%
4,7
4,6
>4,5
0,3
-
<3,0
-
-
0
Tal i kr. 1000
Funksjon
320
KOMMUNAL
NÆRINGSVERKSEMD
325
TILRETTELEGGING OG HJELP
FOR NÆRINGSLIVET
329
LANDBRUK
360
NATURFORVALTNING
SUM
Side 57 av 133
-12 448
-12 284
1,3
1 487
1 187
25,3
4 019
812
-6 130
4 285
858
-5 954
-6,2
-5,4
2,9
Særskilt om 2014
325 Tilrettelegging og hjelp for næringslivet
Luster kommune skal vere aktiv i høve delfinansiering av både små etablerarprosjekt og større
satsingar i næringslivet. Det er fleire interessante utviklingsprosjekt under gjennomføring
og på planstadiet i næringslivet i Luster. I februar 2013 i k-sak 7/13 vedtok kommunestyret
”Grunnlag for handsaming av næringssaker i Luster kommune”, eit styringsdokument for
både administrativ og politisk handsaming av næringssaker. Dette er eit dokument som skal
rullerast jamnt.
Det vert lagt opp til justering av støttevilkår for næringslån; Det kan ytast lån inntil 20% (no
25%) av godkjent investering og inntil 2 mill. kr.(ikkje tak i dag.) pr tiltak/søknad.
Arbeidet med felles kompetanseutvikling for næringslivet vil bli vidareført med fleire
temamøte vinteren 2014. Dette vil skje i kontakt med næringslivet, det er arrangement der
Luster kommune og Luster Sparebank samarbeider om det praktiske.
Posten «Aktivitetsplan reiseliv» har i 2013 hovudsak vore nytta til finansiering av Luster
kommune sin del av økonomisk bidrag til fyrste driftsåret i det nye selskapet Visit Sognefjord
AS. Etter ein relativt omfattande prosess er selskapet no i godt arbeid. Det er tilsett folk i dei
aktuelle stillingane og selskapet har kontor på Campus Fosshaugane. Selskapet har ein
offensiv strategi for å gjere Sognefjorden til eit endå betre reisemål, og gjere næringa endå
viktigare for regionen. Luster kommune har gjennom vedtak i 2012 bunde seg til ein treårig
avtale om økonomisk støtte til selskapet.
I 2014 må det og fornyast informasjonstavler i kommunen. Det er no starta ein diskusjon i
Visit Sognefjord om desse tavlene skal gjerast regionale, og syne heile Sognefjordområdet.
Ski Sogn, som er ei satsing på sesongutvikling knytt opp til vinterprodukt hadde siste år med
finansiering i 2012. I 2013 er nokre av aktivitetane i prosjektet vidareførde. Det nye Visit
Sognefjord set no vintersatsing på sin arbeidsplan. Visit Sognefjord vil innleie eit samarbeid
med både skisenter og bedrifter elles, som prøver å skape ein marknad i vintersesongen i
Sogn.
Hausten 2010 vart prosjektet ”Mat langs nasjonale turistvegar” starta. Luster kommune er
Med og finansierer prosjektet. Prosjektleiaren har hatt base i Lom. Prosjektet er utvida til å
omfatte fleire nasjonale turistveger i Oppland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. 2013
var siste prosjektåret, og no vert det gjennomførd ei evaluering av prosjektet av
Østlandsforsking. Evalueringa vil vere klar fyrste halvdel av 2014. Tradisjonsmat, kortreist
mat og matlaging med lokale råvarer, har fått meir fokus mellom lustrabedriftene i
prosjektperioden.
Gjennom Sogn Regionråd er no alle næringsansvarlege i kommunane i eit samarbeidande
nettverk. Vidareutvikling av næringslivet i regionen og den regionale arbeidsmarknaden er
sentralt i dette arbeidet.
I 2012 var det 22 anløp til Skjolden Cruisekai, i 2013 var det 40 anløp. Det er diverre ein
nedgang i anløp i 2014. Slik det no ser ut vil det ver 23 skip på Skjolden i 2014. Årsakene til
at det vert nedgang er nok fleire. Lang seglingsdistanse frå kysten og auka drivstoffkostnader
er ei viktig årsak.
I 2013 nytta Luster kommune kr 300.000 til å finansiere arbeidet med produkt- og
marknadsutvikling på Skjolden. Desse midlane kjem frå ei avsetjing som m.a er bygd opp ved
overføringar frå andre offentlege institusjonar for å finansiere
Side 58 av 133
forprosjektarbeid/planlegging/utvikling av cruisedestinasjon Skjolden. Dette vart basert på ein
eigen avtale der Skjolden Cruisekai AS også gjekk inn med betydelege midlar.
Det vert no arbeidd med å få på plass eit eige samarbeid i Sognefjordområdet kalla
«Sognefjord Cruise Destination». Visit Sognefjord er initiativtakar og dei fleste aktuelle
hamner vert truleg med. Her vil også Skjolden Cruisekai og Luster kommune delta. Det er
også ein eigen kommunikasjon mellom Skjolden og Flåm om samarbeid.
Attendemeldinga frå rederia syner at det også er utviklingsarbeid som må gjerast både på
Skjolden og på utvikling av utflukter frå Skjolden.
Restbeløpet av den omtala «avsetjinga» kr 300.000 vert foreslått til å finansiere Luster
kommune sin del av avtale om cruiseutvikling for 2014 i samarbeid med Skjolden Cruisekai
og evt Visit Sognefjord. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne avtalen.
I 2014 vil det bli tilrettelagd tre nye byggeklare næringstomtar på Galdatoppen
Næringsområde på Hafslo.
329 Landbruksforvaltning
Gardsformidlingsprosjektet vert formelt avslutta i 2013 og oppfølgjing av igangsette saker må
heretter utførast av faste stillingar i organisasjonen, alt etter kvar dei ulike oppgåvene naturleg
høyrer heime.
I følgje prosjektplanen skal også naturarvprosjektet avsluttast i 2013, men med hjelp av tilskot
frå fylkeskommunen, omdisponering av restmidlar frå prosjektet og utsett utlysing av vakant
stilling ved landbruk og naturforvaltning, vil ein finna midlar til forlenging av prosjektet til
fram på sommaren 2014 for å kunna følgja opp igangsette delprosjekt.
Frå og med 2014 skal ordninga med skyssutjamning til veterinærtenester avviklast.
Tilsvarande sum, kr 75 000, skal stillast til rådvelde for eventuelle samarbeidstiltak for
gjerdehald i utmark, jf. grunngjeve spørsmål i k.styret 26.09.2013.
Gebyrsatsane på budsjettområdet er gjennomgådde og det er føreslege auke i ein del av dei ut
over pårekna prisstigning, mellom anna for å jamna ut større skilnader med tilsvarande
gebyrsatsar hjå tilgrensande kommunar.
360 Naturforvaltning
Stillinga som fjelloppsyn vert truleg vakant i 2014 og som ei mellomløysing, mellom anna for
delfinansiering av utvidinga av naturarvprosjektet, vert utlysing av stillinga sett på vent inntil
vidare og naudsynlege oppgåver vert søkt løyst ved innleige. Formannskapet tek stilling til ny
utlysing.
Side 59 av 133
Tiltak
Oppfølging
Aktivt arbeida for auka tilflytting i
alle delar av kommunen gjennom
felles tilflyttingsprosjekt
Hausten 2013 vart prosjektet «Folk i fleire hus» avslutta.
Sjå omtale ovafor. Det er ikkje noko eige prosjekt for
tilflytting i kommunen no. Luster kommune vil likevel ha
fokus på tilflytting ved å legge til rette for nye
innbyggjarar (bustadfelt, bustadbygging og
arbeidsmarknad). Det er og viktig å ta godt vare på dei
som har flytt til kommunen. Korleis tilflyttarar frå andre
land vert tekne i mot i Luster var eige tema på leiarsamling
hausten 2013. Det vert arbeidd vidare med dette i 2014.
Sogn Regionråd har og vedteke å setje i verk ei analyse av
bustadmarknaden i regionen i 2014.
Gjennomgå grunnlagsdokument for
næringssaker / landbrukssaker i
kvar valperiode
Grunnlagsdokumentet skal reviderast i kommunestyret
vinteren 2014
Leggja til rette for:
-nye og eksisterande kompetansearbeidsplassar
-nye og eksisterande industrielle
verksemder med høgt
teknologinivå og marknadsfokus
-ein arena for nettverksbygging og
sam-handling i næringslivet
-Investering/satsing i
energisektoren
-å vera vertsskap for regionale
samarbeids-tiltak
Støtta opp om vidareutvikling av
Sogn Skisenter
Kommentar:
Punkta er ein del av det «daglege næringsarbeidet», og
vert arbeidd med kontinuerleg.
Arbeida for tilrettelegging av
effektive
datakommunikasjonsløysingar i
heile kommunen.
Sikra at attraksjonar og aktivitetar i
Luster frå sin rettmessige fokus
gjennom Visit Sognefjord,
gjennom samordna marknadsføring
og profilering av attraksjonane i
kommunen
Utviklingsprosjektet ved Sogn Skisenter som vart vedteke
i kommunestyret i 2013 er sett i gang. I dette arbeidet skal
det arbeidast fram grunnlag for ein ny reguleringsplan for
«sentrale område på Heggmyrane». Det nye Modvotrekket vil bli bygd i 2014
Det er etablert fiber gjennom kommunen og frå Gaupne til
fremst i Jostedalen. Det meste av næringslivet har tilbod
om fibertilgang.
Truleg vil det i 2014 bli utbygging av fiber i byggjefelt på
Hafslo og på Nes.
Private kundar har elles breiband gjennom kopar (DSL)
eller radiobasert breiband. Hausten 2013 vert det betre
radiobasert breiband til fleire grender i kommunen. Enno
står det att «hol» som må tettast. På sikt bør målet vere
flest mogeleg med fibertilgang.
Mobildekninga er stort sett bra i kommunen, men enno
dårleg einskilde stader med fast busetnad. I samarbeid med
fylkeskommunen og private aktørar er målsetjinga at
fastbuande skal ha god mobildekning. Det er og mål om at
sentralane vert oppdaterte til 3G og 4G.
Visit Sognefjord er skipa og dei tilsette er på plass. Det vil
no framover bli arbeidd med strategiplanar for selskapet,
både næringslivet i Luster og kommunen vil bli utfordra til
å komme med synspunkt.
Side 60 av 133
Økonomi,
samarbeid
mm.
Støtta vidareutvikling og etablering
av nye aktivitetsverksemder i
reiselivet
etablering av nye.
Fremja Lustrabadet som attraktivt
reisemål i Luster
Ureinining, fjerning av skrot
Fjerning av framande og skadelege
artar
Snøskuterløyper
Stimuleringstiltak for å:
få ungdom til å ta over gardsbruk
gjera bruka meir lønsame på sikt
Vektleggja rådgjeving for å oppnå:
- auka driftsomfang innan
husdyrnæringar
- fleire fellesdriftløysingar
- samarbeid mellom skogeigarar
- høg og relevant fagkompetanse
hjå næringsutøvarane
- gode fagmiljø med smittande
optimisme
Utarbeida heilskaplege
arealplanar/planar for skogbruket
Forvalta lovverket aktivt for å nå
måla om bruksstruktur og busetjing
Miljøsertifisering
Luster kommune har ei stor breidde i aktivitetsbedrifter i
reiselivet, truleg ei av dei beste samlinga aktivitetsbedrifter
i heile FjordNoreg. Luster kommune prioriterer
medverknad til utvikling og vekst i etablerte verksemder
og utvikling av nye.
Lustrabadet er eit tilbod som reiselivet i større grad bør
bruke i si marknadsføring.
Arbeid pågår kontinuerleg. Lovverket skal nyttast for å
påleggja private å rydda opp på private område,
kommunen skal ha ekstra fokus på sine eigne område.
Koordineringsansvar ligg i første rekke til fylkesmannen, i
verneområde vernestyresmakt. Kommunen kan gje tilskot
gjennom SMIL-ordninga ved gjennomføring av tiltak.
Luster vil delta i forsøksordning med faste løyper for
snøscooterkøyring. Aktuelle løyper skal
konsekvensutgreiiast. I neste omgang skal det utarbeidast
kommunal forskrift om ordninga og løypene skal leggjast
inn i arealdelen til kommuneplanen.
Luster kommune har ei rekke ordningar på området. I den
årlege gjennomgangen av strategien for næringsarbeidet
vil ev. justering bli vurdert.
I 2014 skal det setjast ekstra fokus på utviklinga i
mjølkeproduksjon, og mellom anna vurderast om Luster
skal gå i gang med eige mjølkeprosjekt.
Ev innleige
av konsulent
for
konsekvens
utgreiing.
Produsentla
get i Luster,
TINE
Arbeid som pågår kontinuerleg
Arbeid som pågår kontinuerleg
Det er oppretta samarbeid med Sogndal om
miljøsertifisering av verksemder. Skal vurdera aktuelle
tiltak for å oppgradera Luster rådhus til miljøfyrtårn
Tiltak
Stimulera til etablering av
næringsfellesskap
Oppfølging
Økonomi,
samarbeid
mm.
Luster kommune vil til ei kvar tid arbeide for at det finst
ledige lokale for etablerarar. Det er eit mål å få etablert
slike lokale i felleskap, slik at ein kan oppnå gevinstar ved
gode arbeidsmiljø.
Leggja til rette for bygdeutviklingsprosjekt som er retta mot
tilleggsnæringar i landbruket
Bygdelaga
Investeringar 2014– 2017
Sikringsbu på Molden ligg inne i budsjettet for 2014. Som delfinansiering av kommunen sin
del er det omdisponert kr 150 000 av restmidlar frå naturarvprosjektet til dette.
Side 61 av 133
4.9 Tenesteområde Kultur
Organisering
Tenesteområdet er organisert slik: Biblioteket som eiga tenesteeining, Lustrabadet som eige
KF, kulturskulen som interkommunal ordning (Sogn kulturskule) med Leikanger som
vertskommune og øvrige kulturtilbod og tiltak som ein del av rådmannen sin stab.
Overordna mål
Dei overordna måla er nedfelt i kommuneplanen, kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet
(2012-23), plan for lokale kulturhus (2010-21), kommunedelplan for forvaltning av
kulturminne og fagplanar om barn og ungdom og rusførebygging. Dei overordna måla er:
Gje innbyggarane tilgang til moderne og tilpassa kulturanlegg,
Utvikle eit mangfald av lag organisasjonar og stimulere til auka aktivitet i desse,
Stø opp om profesjonelt kulturarbeid og vurdere tilskot til ungdom som har valt å satse
”profesjonelt” innan ei kulturell ytring,
Satse på private investorar i bygging og drift av større kulturanlegg,
Skape ”Lustraidentitet” og ta vare på språkleg kulturarv (nynorsk, dialekt, stadnamn),
Nytte kultur som potensiale for næringsaktivitet.
231 Aktivitetstilbod barn og unge/tilskot til lag og organisasjonar.
Ordninga er regulert i reglement for tilskot til kulturføremål.
365 Kulturminnevern
Koordinere den kommunale innsatsen innan kulturminnevernet, museum og lokalhistorisk
arbeid. Aktiviteten er forankra i eigen kommunedelplan og i tilskotsreglementet.
370 Bibliotek
Funksjonen omfattar formidling av informasjon, kunnskap og kultur gjennom medium som
bøker, tidsskrift, CD-ar og informasjonsteknologi. Skulebibliotek og andre formidlings- og
opplæringstiltak overfor grunnskulen i Luster.
377 Kunstformidling
Den kulturelle skulesekken og andre lokale kulturprosjekt der kommunen er part. Ordninga
skal vidareførast innan gitte råmer (budsjett, eksterne tilskot).
380/386: Drift av idrettshall og samfunnshus
Gaupne idrettshall er lagt opp som kommunal aktivitet for skulane og barnehagane i Gaupne
for gymnastikk på dagtid.
Luster idrettsråd (brukarstyre) fordeler brukartid på ettermiddag og helg. Ny avtale av 2008
regulerer bruken av hallen (fordeling av tid, reglar for utleige/satsar/ betaling/ekstravask). Den
gamle gymnastikksalen ved Luster ungdomsskule inngår også som ein ressurs for bruk på
ettermiddag og kveldstid.
Jostedal samfunnshus er lagt opp som kommunal aktivitet for skule og barnehage sin bruk av
gymnastikksal/symjebasseng på dagtid og frivillige lag/organisasjonar på kveldstid og i ledige
tidsrom.
Side 62 av 133
Fjordstova i Skjolden har ein eigen avtale om drift av symjebasseng, gymnastikksal og off.
toalett. Budsjettert kjøp av tenester. Avtalen vart politisk handsama i k-sak 60/04.
380 Idrett
Området er regulert av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. I samsvar med vedtak om
bygging av anlegg finansiert med statstilskot garanterer kommunen for at anlegga skal vera
opne og drivast forsvarleg. Tilskot til drift er regulert i reglement for tilskot til kulturføremål.
Sogn Skisenter får eit årleg driftstilskot (k-sak 11/09) og det er føresett årleg driftstilskot til
Lustrabadet (k- sak 60/09).
383 Musikk- og kulturskule
Skulen vert organisert som eit interkommunalt samarbeid mellom Leikanger, Sogndal og
Luster, med felles administrasjon og Leikanger som vertkommune.
385 Prosjektretta kulturtiltak
Funksjonen er samansett av tiltak som lokale arrangement i Den Kulturelle Skulesekken, Den
Kulturelle Spaserstokken, tilskot til nærmiljøanlegg, kulturpris/kulturstipend og tilskot til
Luster frivilligsentral.
391 Kyrkja mv
Kontaktledd/rammeansvarleg for overføringar til kyrkjer, kyrkjegardar og andre trussamfunn.
I tillegg til ovannemnde funksjonar medverkar administrasjonen også innan planlegging,
informasjonstiltak, prosjektarbeid, regionale samarbeidstiltak, større kulturarrangement,
kontaktverksemd regionalt og nasjonalt/internasjonalt.
Styringsmål 2014
Styringsmål
Datakjelde
Felles
Kostra /
EDB sak og arkiv
Registrering
Ø Økonomisk resultat i tråd med budsjett eller Rekneskap 2012
betre
Visma
BedreKommune
2012
M Sjukefråvær
Fråværsstatistikk
2012
Tenesteområde
B
Tal utlånte bøker pr. innbyggjar
SSB
Utlån av alle mediar frå bibliotek pr.
SSB
innbyggjar
Andel av elevar i kulturskulen, av tal barn i
B
SSB
alderen 6-15 år
Registrering
B Tal besøk i biblioteka
B
Status
Luster Landet
0
-
0
0
< 100%
4,8
4,6
0,3
-
5,6
3,4
6,5
8,7
4,9
9,0
-
15%
10,4
4,2
B = Brukarmål, M = Medarbeidarmål (obs - ikkje tal pga for få personar), Ø = Økonomimål
Side 63 av 133
Mål
2014
10,0
Tal i kr. 1000
Funksjon
231
AKTIVITETSTILBUD BARN OG
365
KULTURMINNEVERN
370
BIBLIOTEK
375
MUSEER
377
KUNSTFORMIDLING
380
IDRETT
381
IDRETTSBYGG
383
KULTURSKULEN
385
ANDRE KULTURAKTIVITETER
386
KULTURBYGG
390
KYRKJE
392
ANDRE RELIGIØSE FORMÅL
SUM
720
699
2,9
100
100
0,0
2 430
2 438
-0,3
176
170
3,5
45
45
0,0
1 800
1 885
-4,5
4 153
3 200
29,8
2 478
2 139
15,8
1 873
1 774
5,6
858
858
0,0
6 256
6 256
0,0
130
130
0,0
21 019
19 694
6,7
Særskilt om 2014
 I stor grad uendra tilbod frå 2013.
 Ein større gjennomgang av bibliotektilbodet er starta. Utvida tilbod ved
hovudbiblioteket i Gaupne, td turistinformasjon, vert vurdert. Filialtilboda vert vurdert
i lag med skulebibliotektilbodet, jf og endring ved HBU. Det vert lagt fram eiga sak i
2014.
 Deltaking i fylkeskommunal ordning; innkjøp og distribusjon av e-medium.
 Erfaringane frå Lustrabadet syner behov for ein større auke i driftstilskotet.
Overføringa er lagt inn med 3,36 million kroner, ein auke på 1,6 million kroner. Ein
million er belasta teneste 381 og 600 000 er ført som kostnader for å tilby
skulesymjing.Det vert føresett at det vert arbeidd aktivt med å betre driftsbalansen slik
at tilskot kan reduserast. Bemanning og opningstider må optimaliserast. Det vert lagt
opp til ein gjennomgang av organisasjonsforma for Lustrabadet.
 Badetilbodet i Jostedal vert avgrensa til ein dag pr veke og må løysast utan kommunal
badevakt. Badevaktløysinga vert drøfta med Jostedal bygdelag.
 Kulturskuletilbodet vert vidareført, men kulturskuletimen vert ikkje starta opp igjen
neste skuleår. Det er rydda opp i budsjettering.(mindre auke i utgiftene, lågare
inntekter sjølv om betalingssatsane er auka). Nærare evaluering av tilbodet når
utviklingsplan ligg føre. Det er rekna med 150 elevar i kulturskulen frå Luster.
 Overføring til kyrkjeleg fellesråd vert ytt på same nominelle nivå som for 2013.
Side 64 av 133
Tiltak
Trykking av bygdebøker
bn.10, 11 og 12.
Korrektur og klargjering for
trykking av dei resterande
bandi av bygdebokserien vil
for kvart bind utgjera 2 mnd.
frå levering av manus til
levert ferdig prenta bok.
Utarbeida ein strategi for
framtida sitt kulturliv i Luster
med fokus på:
Kulturskuletilbodet i Luster
Samarbeidet mellom
organisasjonar og bygder
Regionalt samarbeid i indre
Sogn, regionale tilbod
Bibliotektilbod for framtida
Vidareutvikle samarbeidet
om Den Kulturelle
Spaserstokken
Prioritere friluftslivstiltak
Tverrfagleg strategi for
integrering av flyktningar
Oppfylgjing av arbeidet til
Stiftinga Wittgenstein i
Skjolden
Verdsarven på Ornes
Oppfylgjing Forv.plan
Solvorn
Utvikle det lokale tilbodet i
Den Kulturelle skulesekken
(DKS)
Oppfylgjing av arbeidet til
stiftinga Ormelid.
Oppfølging
Forventningane til å få levert bn 10 og 11 i 2014 er
rimeleg gode. Oppdatert status for framdrift av
prosjektet er lagt ut på kommunen si heimeside.
Økonomi,
samarbeid mm.
Bygdeboknemnda i
Hafslo sogelag
Salsinntekter dekker
trykkekostnader
Arbeidet vert å organisere som eit utgreiingsarbeid etter
modellen til Sogn og Fjordane Fylkeskommune sin
overordna kulturstrategi. Rådmannen legg til grunn
Sogn kulturskule sin felles aktivitetsplan, og kommunen
sine eige målsetjingar om å styrke ein felles
lustraidentitet.
Frivillige lag og
organisasjonar,
Sogn regionråd
Søknaden frå kommunen om statstilskot er basert på ein
samarbeidsavtale med Luster Folkeakademi. Denne
aktiviteten har eit stort potensiale i form av å utvikle
nye program-tilbod, styrke eigenaktiviteten og tilføre
auka statlege tilskot. Som pilotkommune i «Krafttak for
song» er Luster også profilert nasjonalt.
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet har lagt
føringar for ei prioritering av friluftstiltak gjennom
bygging av anlegg og tilskot til aktivitetar. Rådmannen
vil fylgja opp dette ved prosjekthandsamingar og
tilskotsformidling for 2014. Økonomisk er det ikkje
tilført friske midlar til denne prioriteringa utover dei
generelle folkehelsemidlane kommunen rår over.
Arbeidet med integrering av flyktningar har fått fleire
tilnærmingsvinklar. Prosjektet «Inni Luster» initiert av
Frivilligsentralen og støtta økonomisk med statlege
tilskot opnar opp for eit større engasjement der både
innvandrarar, flyktningar og lokale medhjelparar vert
knytte sterkare saman både om planlegging og
gjennomføring.
Kommunen si rolle i arbeidet som stiftinga ynskjer å
setja i verk skal avklarast, og rådmannen har såleis ikkje
funne rom for ytterlegare økonomisk medverknad enn
kjøp av grunn.
Fylkestinget i Sogn og Fjordane har vedteke eigen
forvaltningsplan for Ornes. Tiltaka i handlingsplanen er
ikkje innarbeida i kommunen sin økonomiplan, og
rådmannen har ikkje funne å prioritere nye tiltak før
etter 2014.
Handlingsprogrammet med tiltaksdel for kommunen
Samarbeid med
Luster Folkeakademi
og det nasjonale
prosjektet Krafttak
for sang
Rådmannen er oppteken av at lokale programtilbod i
«skulesekken» skal koma alle grunnskuleelevane i
Luster kommune til gode. Identitetsbygging gjennom
kunnskap om lokale kulturskattar er verdiar kommunen
har som mål at alle som går ut or grunnskulen i Luster
har fått med seg.
Kommunen si rolle i arbeidet som stiftinga ynskjer å
setja i verk skal avklarast.
Skulekontaktane og
lokale
programhaldarar
Side 65 av 133
LK, lokale aktørar
Frivilligsentralen
Styret for stiftinga
Fortidsminneforeinin
ga,
Samarbeidsrådet for
Bygdeutval
Styret for stiftinga
Elektronisk tilskotsmodul, årleg kostnad kr. 55.000
Oppfylgjing av Forvaltningsplanane for Ornes og Solvorn
Styrke nynorskkompetansen mellom vaksne
Tiltak
Nytt sceneanlegg i Parken
Kulturbasert verdiskaping
Utvikling av
opplevingsattraksjonar
Utvikle profilerings-arrangement
Kommunal plan for idrett og
fysisk aktivitet – revisjon 2015
Styrkja nynorskkompetansen
mellom vaksne
Etablera ordningar som stimulerer
lag og organisasjonar til felles
aktivitetar / felles lag for heile
kommunen
Utgreia omfang og lokalisering av
eit kulturhus i Gaupne
Etablera eit «ungdommens
hus»/ungdomsbase i Gaupne
Oppfølging
Fylkestinget i Sogn og Fjordane har vedteke
eigen forvaltningsplan for Ornes. Tiltaka i
handlingsplanen er ikkje innarbeida i
kommunen sin økonomiplan, og rådmannen
har ikkje funne å prioritere nye tiltak før etter
2014.
Prosjektet er aktuelt for søknad om statstilskot
til lokale kulturhus. Prosjektet sitt omfang og
tekniske løysingar har interesse for kommunen
m.o.t. andre aktivitetstilbod.
Rådmannen vil utgreia omfanget av og
erfaringar som er hausta av liknande prosjekt.
Ev. gjennomføring av eit reint kommunalt
tiltak er tidl. aktuelt etter 2014.
Rådmannen vil samarbeide med lokale
organisasjonar og verksemder om utvikling av
attraksjonar med stor grad av opplevingsverdi
først og fremst for barn og unge.
Ei vidareføring av lokale arrangement med ei
profilering av Luster kommune krev
økonomiske ressursar utover ordinære tilskot.
Rådmannen vil sjå nærare på ulike måtar å
medverke på.
Arbeidet med revisjonen vi starte i 2014 og
vera avslutta i 2015
Rådmannen vil utgreia spørsmålet om tiltakfor
gjennomføring straks. Det er ikkje sett av eigne
midlar til tiltak i 2014, men rådmannen meiner
dette er mogleg å gjennomføre innan ordinær
drift.
Samarbeidet mellom det frivillige
organisasjonslivet om felles aktivitetar kan
utviklast på ulike måtar, og kommunen si rolle
vil vera å leggja til rette for fleire tilbod som
kan dekke heile kommunen.
Med grunnlag i dei planar og innspel som er
presenterte i kommuneplanarbeidet vil
rådmannen gjennom eit sjølvstendig
prosjektarbeid avklare kommunen si rolle.
Rådmannen er oppteken av at alle behov som
knyter seg til aktivitetar for barn og ungdom
vert vurderte for samlokalisering og bør sjåast i
samanheng med føregåande tiltak.
Side 66 av 133
Økonomi,
samarbeid mm.
Fortidsminneforeininga,
Samarbeidsrådet for
Parken
Statlege løyvingar
Lokale aktørar
Lokale aktørar,
Luster idrettsråd
Frivilligsentralen
Ungdommen sitt
kommunestyre,
frivillige lag og
organisasjonar
Ungdommen sitt
kommunestyre
5 Investeringsplan
Investeringar i 2014-17
Investeringsprogrammet for 2014-17 byggjer i all hovudsak på prioriteringar og prosjekt som
ligg i førre økonomiplan.
Dei største investeringsprosjekta i 2014 vil vera ferdigstilling av Hafslo barnehage og
korttidsavdeling og omsorgsplassar ved Gaupne omsorgssenter.
Hafslo barneog ungdomsskule; Hovudgrep med kjøp av Fellesbygget er klart.
Kostnadsoverslaget på 54 mill.kr står seg.
Renovering av rådhuset; Prosjektet har vore utsett i fleire økonomiplanprosessar. Ein legg no
opp til renovering av nord fasade og tak over atrium i 2014/15. Fullføring av fasaderenovering
og innvendig oppussing vert skyvd til slutten av økonomiplanperioden/neste revisjon.
Budsjettet, økonomiplanen og planleggingsprogrammet har alle fokus på å få klårgjort
bustadfelta Beheim 2 (Hafslo) , Verket 2 og Salen (Gaupne) og Bolstadmoen (Skjolden) for
utbygging.
Programmet sikrar råmeløyvingar for vidareføring av arbeidet innan; byggutvikling,
anleggsutvikling, idrett/friluftsanlegg, trafikktryggingstiltak, VA, IKT og kart og oppmåling.
INVESTERINGSPLAN
KOMM. BYGG
Hafslo barnehage, ny avd.
H.B.U-skule, utbygging
(inkl. uteområde.)
Rådhuset - renovering
Fellesløyving bygg til fordel.
(Gamle Grandmo barnehage)
Luster Ungdomsk,
musikklokale/ombygging
(Riving badebasseng LU)
Gaupne omsorgssenter
Brannstasjon Gaupne.
(Øvingsanlegg,fellesprosjekt mellom
fleire,uavklara finansiering.
Skuleanlegg Fortun,
Prosjektkostnad
2013
2014
2015
12800
54000
6800
2000
5000
6000
22000
1000
1500
4000
2000
5000
2000
5000
18500
700
10500
3000
2016
2017
2014-17
5000
52000
24000
2000
5000
2000
14000
8000
3000
2000
5000
7500
1000
7500
1000
700
700
Lustrabadet
Yrkesskulebygget
1500
3000
2500
Side 67 av 133
4500
2500
KOMMUNALE VEGAR OG ANL
Kjøp av bilar maskiner, TD.
Opprusting av Gaupne sentr.
Brannsikringspl. Solvorn
1050
Anlegg Idrett/friluftsliv
Skuleomr.Hafslo, veg/p.plass.
4500
Anleggsutvikling-til fordeling
(Mjølver bru)
(Tilkost/parkering Solvorn kyrkje)
Næringsområde Galdatoppen
Trafikktryggingstiltak
(Rekkverk gangveg Dale i Luster.)
(Marifjøra-Gaupne)
VAR
Vassforsyning
Avløpstiltak
BUSTADBYGGING
Bustadfelt Beheim II
Bustadfelt Gaupne/Verket II
Bustadfelt Salen
Bustadfelt Lundshaugen
Bustadfelt Høyheimsvik
Bustadfelt Kvitevollen
Bustadfelt Bolstadmoen.
Bustad- sosial utbygging:
Fortun, ungdomsbustader
(Stiftelsen)
Bustadprosjektet "Gaupne gamle bh"
(Stiftelsen)
FELLESSYSTEM
Tele og datakommunikasjon
Breidbandsdekn./Mobildekn.
Oppmåling, kartverk
Adresseprosjektet, skilt -skilting
Fellesl.inventar/uts.
(2014: kok/kjøl og ny teknologi
heimetenestene, informasjon,
kommunikasjon, rapportering.
1500
500
350
750
3000
2000
500
350
750
500
2000
350
500
500
1000
1000
1000
2000
2000
2000
2000
1000
350
2000
1500
0
0
500
2750
1500
700
1500
350
3750
500
8000
2750
1000
2750
1500
2750
1000
2750
1000
11000
5000
3000
10000
6000
1500
300
500
1650
7000
8000
1500
1500
17000
20000
3000
1800
1000
4050
1000
1000
300
200
200
1000
300
300
500
1000
1000
300
500
300
1000
600
500
500
6000
500
2400
1000
2000
30000
1000
1000
200
400
Side 68 av 133
4000
600
1100
1200
2600
DIVERSE
Tilskot kyrkjeleg fellesråd
Sum invsteringar
150
42400
200
60400
200
61400
200
48250
200
22600
8000
7500
5000
0
5000
1000
10000
0
0
8000
8800
3700
Andre tiltak, ikkje prioritert:
Hafslo omsorgsenter
Sentrumstiltak Gjerde
Mva Lustrabadet
Brannstasjon Luster
Heggmyrane
Billagstomten Hafslo.
Grandmo, tilbygg adm.m.m
Kryss Leirdalen
FINANSIERING
Ubrukte lånemidlar
Salsinntekter tomtar
Statstilskot Gaupne omsorgsenter
Ubunde investeringsfond
Disposisjonsfond
Næringsfond
Heimfallsfond - redusert avsetjing
Gullringen
5000
2500
6000
3200
Momskompensasjon
11100
3000
Lån med rentekompensasjon, HBU
(?)
Lån
5000
29600
29400
26950
13900
Sum
59800
61400
48250
22600
Side 69 av 133
800
192650
Investeringar 2014 – 17.
BYGG:
0.22171
Hafslo Barnehage, ny avdeling.
Omtale
Tilbygg ved og ombygging av Hafslo Barnehage
ØP/budsjett
(framlegg)
Planar/krav
fullmakt
Vurdering
Prosjektkostnad
2014-2017
2014
12800
5000
5000
2015
2016
2017
Kommunestyret har vedteke at barnehagestrukturen på Hafslo skal
utvidast og utviklast m.a. ved å bygge ei ny avdeling ved Hafslo
barnehage.
Strategien er då redusert bruk/buffer i styrarbustaden på Gamlestova.
Kommunestyre vedtok i møte 27.09 12 følgjande
Kommunestyret godkjenner kostnadsråme for utvidinga av Hafslo
barnehage, samt bygging av ny trafikktilkomst og p-plassar på kr.
16.500.000,- inkl. mva.
Kostnad på kr. 16.500.000,- er kr. 5.500.000,- utover råme i gjeldande
økonomiplan. Tilleggskostnadane vert innarbeidd og finansiert i B-2013,
ØP 2013-2016.
Kommunestyret har ikkje merknader til forprosjektet utover at ein
godkjenner dei tilpassingane som er lagt inn i saka for å redusere
kostnadane.
Barnehagen vil få utvida uteområde med knapt 1 da og grunnerverv og
opparbeiding av dette er lagt inn i prosjektet.
Anslag på prosjektkostnader for barnehagen var sett til 12 mill.kr.
Kostnadsråma er auka med kr 0,8 mill i T2 2013.
Byggjestart august 2013, ferdigstilling 1. juni 2014
Arbeidet føl oppsette planar, noko utfordringar med grunnforholda.
0.22251
Hafslo Barne- og ungdomskule – utbygging og ombygging
Omtale
Fornying av HBU, tilbygg og ombygging for utvida kapasitet og
forbetring av arbeidsmiljø for tilsette og elevar på skulen.
ØP/budsjett
(framlegg)
Planar/krav
fullmakt
Vurdering
Prosjektkostnad
2014-2017
2014
2015
2016
54000
52000
6000
22000
24000
2017
Tre arkitektar kom med ulike ideskisser på korleis ei utbygging kunne
løysast.
Ideskissene danna grunnlaget for arkitektkonkurransen som blei utlyst i
vår. Skulebruksplanen til fylkeskommunen endra føresetnadane med
nedleggingsvedtaket for Luster vidaregåande skule.
Etter dette vert hovudgrep for utbygging av HBU planlagt slik;
Gamleskulen og SFO-/administrasjonsbygget vil bli reve som planlagt.
Side 70 av 133
Vidare legg ein opp til kommunal overtaking av Fellesbygget frå NE A/S.
Intensjonsavtale med Nes Eigedom A/S ligg føre.
Fellesbygget vert sentralt i ny planløysing for HBU. I fellesbygget og
deler av samfunnsbygget kjem trinn 8-10 der administrasjonen også kan
ha sine kontor.
Etter noko ombygging og mindre tilbygg vil ein få ein god og fleksibel
skule ved bruk av eksisterande ungdomsskule til SFO og trinn 1-7.
Ei fyrste ideskisse viser ein gang mellom bygningane, som kulvert eller
som tilbygg på bakkenivå. Dette med tanke på at ein kan bevege seg
mellom bygningane utan å gå ut i friluft og uavhengig av vær og vind.
Planen er som føresett at den nye skulen skal kunne takast i bruk ved
skulestart hausten 2016.
Skisseprosjekt med kostnadsoverslag og framdriftsplan vert lagt fram
for kommunestyret våren 2014. Anslag på kostnader peikar mot nivå
som er lagt inn i eksisterande økonomiplan.
0.13050
Rådhuset – renovering
Omtale
Teglsteinsfasaden må renoverast/etterisolerast, skifting av vindauge
m.m.
ØP/budsjett
Planar/krav
Fullmakt
Vurdering
Løyvt tidlegare
2014-2017
2014
2015
1000
14000
4000
5000
2016
2017
5000
Det er registrert vidare negativ utvikling med fukt som gjer at
fasadestein losnar, roteskader ved vindauge, svikt i teknisk anlegg m.m.
Rapporten frå 2005 er etterprøvd (oppdatert) inkl. nærare om tilstand på
bygget. Dette for å sjå på klima og bruken av energi i bygget og dermed
ei total vurdering.
Rådmannen tilrår å gå for ei renovering av nordvestfasaden og glastak
over atrium som eit fyrste byggesteg. Med bakgrunn i det stipulerte
kostnadsoverslaget forventar ein at kostnaden kjem innafor 9 mill.
Vidare framover med bakgrunn i tilrådinga:
Ei total renovering av fasadar og ny taktekking med tilleggsisolering er
det stipulerte kostnadsoverslaget på 12,12 mill eks.mva. (15,15 mill
inkl.mva.)
Prosjektet, rehabiliteringa manglar kring 5 mill. kr som må finansierast i
budsjettet før byggesteg 2 kan realiserast. Det må vera eit mål å få
realisert byggesteg 2 så snart som mogeleg etter 1. byggesteg.
0.20200
Fellesløyving bygg til fordeling - Byggutvikling (BU)
Omtale
Mindre byggutviklingstiltak etter ei årleg prosjektliste.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2015
2016
2017
8000
2000
2000
2000
2000
Planar/krav Luster kommune har om lag 45.000 m2 bygningsareal.
Fullmakt
Utvikling av dette arealet og tilpassing til driftsendringar tilseier eit
Side 71 av 133
Vurdering
kontinuerleg behov for oppgradering.
Målsetjinga er at driftsbudsjett skal vere slik at større vedlikehald kan
dekkast der medan mindre investeringar, standardauke, ny teknologi vert
definert og prioritert som byggutvikling (BU). Desse tiltaka kan såleis
både drifts- og lånefinansierast.
Einingane melder inn behov og ynskjemål på mindre investeringstiltak/
større vedlikehaldstiltak i tenesteplanarbeidet (TP)
Prioriterte tiltak for 2014;
- Energisertifisering
- Kjøkenombygging
- Brannforebyggande tiltak Luster omsorgsenter.
- ATS: Innbygging veranda mm
- Lustrahallen: Nytt tak lågbygg
- Dale skule: Nytt varmebatteri
- Jostedal skule: Nytt taktekke
- Solvorn skule: Nytt taktekke
- Tilpassing av Grandmo barnehage til utleige til IL Bjørn og andre
organisasjonar
.
Administrativ fullmakt for gjennomføring.
0.22250
Luster Ungdomskule.
Omtale
Musikklokale og språklab
ØP/budsjett
Prosjektkostnad
2014-2017
5000
5000
2014
2015
2016
2017
3000
2000
Planar/krav I 2013 vart det vedteke å montere el-kjel. Budsjett 1,5 mill. El-kjelen er
Fullmakt
montert og tatt i bruk. Kostnad kr. 650.000,Vurdering
Det er ikkje lengre mogeleg å skaffe reservedeler til språklaben. Dersom
det framleis skal vere språklab ved ungdomskulen må det innan rimeleg
tid skiftast frå analog til digital. I budsjett for 2013 vart det avsett kr.
200.000,- til dette tiltaket. Men det er ikkje gjennomført.
Ved Luster ungdomskule er det og meldt inn behov for permanente lokale
til musikk. Kommunen tinga arkitekt Rolf Sande, frå Arkitekt-kontoret
A38, som såg på løysingar for musikkareal og språklab. Vedrørande
språklab var utgangspunktet at det måtte verta sambruk med eit anna
fag. I skissene ser ein også for seg ein sambruk av musikklokale for
ungdomsskule og kulturskule.
Kostnadsoverslag med nye lokale og flytting av språklab er på 3,5 -4
mill.
Dei framlagde skissene danna utgangspunktet for arbeidet med saka
blant personalet og utvala ved skulen. Attendemeldingane kan
summerast opp i to hovudpunkt:
- Eit sterkt ønskje om ei snarleg bygging av musikklokale ved skulen
- I lærarpersonalet kom det fram synspunkt om å finna alternative
løysingar til sambruk av lokale tekstilforming og språk lab
Ved å bygge musikklokale i ungdomskulen vil yrkesskulebygget verta
Side 72 av 133
frigjort til anna aktivitet.
Det er vurdert om det er andre løysningar med sambruk, men arkitekt
kan ikkje sjå alternative løysningar.
Rådmannen har vurdert korleis situasjonen for språkundervisninga er på
skular som nyttar språklab og dei som ikkje nyttar eige språklab.
Konklusjonen er at ein ved fornying utnyttar muligheitene dagens
datateknologi gjev og at få eller ingen byggjer ny språklab i separat rom.
« Språklab» vert løyst i kombinasjon med rom med annan aktivitet.
Rådmannen vil ikkje tilrå eige rom for språklab, men vil tilrå at det i
planperioden kan byggjast eige musikklokale/ombygging av spesialrom
ved skulen .
Tiltaket heng og saman med framtidig bruk av Yrkesskulebygget der
musikklokale/kulturskule er i dag.
Planlegging og vurdering held fram.
Riving badebasseng Luster ungdomskule:
Rådmannen ser ikkje at det er aktivitetar som kan nytte gamle
bassenget, og vil tilrå at bygget bør rivast i planperioden. Riving av
gamle badebassenget er ikkje kostnadsrekna.
0.25600
0.26150
Utbygging av Gaupne omsorgssenter.
Samhandlingsreforma, korttidsavdeling og omsorgsbustader.
Omtale
Tiltak for å rusta kommunen til å møte samhandlingsreforma
ØP/budsjett
Prosjektkostnad
2014-2017
2014
18500
7500
7500
2015
2016
2017
Planar/krav Tiltak for gjennomføring av samhandlingsreforma.
Fullmakt
Gaupne omsorgssenter vert utvida med 8 nye plassar. Planane er at det
Vurdering
skal etablerast kortidsavdeling med 4 rom, i tillegg til 4 omsorgplassar
ved Gaupne omsorgssenter Utbygginga gir utvida kapasitet og
fleksibilitet ved omsorgssenteret.
Innkomne tilbod sommaren 2013 syner totalkostnad for prosjektet
pålydande kr 18,6 mill, som er kr 3,6 mill over vedteke budsjett.
Budsjettet vart i T2 2013 styrka med kr 3,5 mill. Kommunen vil få
statstilskot på 6 mill. i 2014 til dette prosjektet.
Prosjektet starta opp i september 2013 og skal vere klart til overtaking
10.08.2014.
Arbeidet føl oppsette planar.
0.33991
Brannstasjon Gaupne
Omtale
Planlegging og bygging av ny brannstasjon i Gaupne.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
1000
1000
2015
2016
Planar/krav Luster kommune har kjøpt og tatt i bruk «Øyene bygget» til
Fullmakt
brannstasjon.
Side 73 av 133
2017
Vurdering
For å få ein høveleg brannstasjon må det gjennomførast ombygging
innvendig i 1 etasje, bl.anna garderobar. Utvendig må det asfalterast.
Helse Førde har og meldt inn at dei ynskjer landingsplass for
ambulansehelikopter ved brannstasjonen.
Det er gjennomført noko oppussing i 2013 i garasjedel, samt innkjøp av
garderobeskap.
Bygget (garasjedelen) blir i dag oppvarma med oljefyring. Jamfør
Miljøplanen til Luster kommune skal kommunen aktivt arbeida for at ein
fjernar eigne og private oljefyrar. På sikt må Luster kommune skifte ut
oljefyren.
Eigedommen kan og i tillegg nyttast til øvingsområde for Sogn brann og
redning samt andre naudetatar og organisasjonar i Indre Sogn.
Romma i 2 etasje er tenkt nytta som ein del av øvingsområde. I 2 etasje
er det møte/kursrom og kontor. Romma treng oppussing.
Øvingsanlegg, eit eventuelt fellesprosjekt med andre naudetatar og
organisasjonar i Indre Sogn, er ikkje planlagt og/eller diskutert med
ovanemnde. Uavklart finansiering.
Skuleanlegget i Fortun.
Omtale
Overføring av anlegget til bygdalaget..
ØP/budsjett
2014-2017
2014
700
700
2015
2016
2017
Planar/krav Kommunestyret gjorde i sak …. vedtak om at kommunen skulle
Fullmakt
medverke økonomisk i opprusting av anlegget (nytt tak m.v.) ved
Vurdering
overføring til bygdalaget.
0.38161
Lustrabadet
Omtale
Kjellarlokale Lustrabadet
ØP/budsjett
2014-2017
100 800
4500
2014
2015
1500
2016
2017
3000
Planar/krav Anlegget er godkjent for 10,6 mill i spelemidlar. Det vert søkt om
Fullmakt
ytterlegare midlar, samla om lag 11 mill.kr, men resultat er usikkert og det
Vurdering
må påreknast ventetid for utbetaling av løyvinga.
Det er lagt til grunn rentekompensasjon for eit lån på 14,2 mill.kr innanfor
ordninga med ”rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg.”
Mva kompensasjonen for anlegget skal nyttast i finansiering fullt ut. Det er
stilt spørsmål med denne kompensasjonen og saka ligg hjå Skatt vest.
Med dette atterhaldet er prosjektet fullfinansiert, jf eiga sak med
byggjerekneskap.
Lustrabadet har eit ikkje utnytta areal i underetasjen på om lag 360 m2
fordelt på to rom. Det eine rommet, ca 120 m2 nyttar Lustrabadet til lager.
Ein del av dette rommet skal nyttast til teknisk rom/ventilasjon for begge
romma.
I framtida vil Lustrabadet ha behov for å nytta dette rommet. Det andre
rommet, ca. 240.m2 kan leigast ut til eksterne aktørar. Alternativt kan
Side 74 av 133
arealet nyttast av Luster kommune. Eventuell utleige av arealet vert i regi
av Luster kommune (eigedom)
I dag er ikkje nokon av romma ventilerte. Med bakgrunn i dei erfaringane
ein har gjort det fyrste driftsåret, bør ei realisering av ventilasjon og
innreiing av rom 001 gjennomførast i 2015, der Lustrabadet disponera rom
001 utanom det som blir teknisk rom. I rom 002 som det framleis ikkje er
nokon definert bruk av vil ein få ei minimal ventilering for å få eit luftskifte.
Kapasiteten på ventilasjonsanlegget må dimensjonerast for framtidig bruk
av begge romma. Ein utfører difor nødvendig arbeid for å få med ei minste
nødvendig ventilering i rom 002 inntil bruken av rommet er avklara og
rommet blir innreia. Kostnad inkl. prosjektering for ventilasjon er kalkulert
til 1,45 mill. eks.mva.
Innreiing av rom 002 bør sjåast i samanheng med bruk av yrkeskulebygg,
og vil eventuelt bli gjennomført i slutten av planperioden.
Administrativ fullmakt vedrørande ventilasjon.
Utleige og innreiing av rom 2 vil bli lagt fram for politisk handsaming.
0.32061
Yrkesskulebygget
Omtale
Yrkesskulebygget, oppgradering, utleige ev sal.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2015
2500
2016
2017
2500
Planar/krav Sjå investering Luster ungdomskule, musikklokale og språklab.
Fullmakt
Vurdering
Bør ha ei avklaring av framtidig bruk av Yrkesskulebygget.
Bygga treng oppussing av bla.anna garderobar og verkstad, samt
oppgradering av tekniske installasjonar.
Midlane som er lagt inn i 2016 er vil eventuelt bli nytta til
ombygging/oppussing/oppgradering til sal og/eller utleige.
VEGAR OG ANLEGG:
0.33301
Kjøp av bilar, maskiner - Teknisk drift
Omtale
Utskifting av maskiner og teknisk utstyr - teknisk drift.
ØP/budsjett
Løyvt tidlegare
2014-2017
700
2014
2015
350
2016
2017
350
Planar/krav Arbeid med å investere vegskrape i samarbeid med Sogndal kommune
Fullmakt
har ikkje vore mogeleg å få til. Luster kommune har kjøpt ei brukt
Vurdering
vegskrape for midlane som var løyvd i 2013.
Kommunen har etablert ei råmeløyving på 350 000, anna kvart år, for å
møte behov for fornying av bilar og utstyr.
Administrativ fullmakt.
Side 75 av 133
0.33570
Opprusting av Gaupne sentrum.
Omtale
Ulike tiltak tettstadutvikling Gaupne.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2015
2016
1500
500
500
500
2017
Planar/krav Konklusjonar i stadanalyse skal ev. innarbeidast i revisjon av
Fullmakt
arealplan/reguleringsplanar.
Vurdering
Planarbeid/prioriteringar må gjennomførast som grunnlag for å søka
tettstadmidlar hjå fylkeskommunen som vil kunne gi grunnlag for 30-40
% tilskot til investeringar.
Avsett løyving kan nyttast til planarbeid og eigendel for mindre
tettstadprosjekt der ein og kan søke om eksterne midlar.
Av tiltak som er aktuelle er opprusting av trafikk og parkeringsareal ved
Pyramiden/Lustrabadet. (Ladestasjon)
Fleire konkrete tiltak vert drøfta nærare i seinare plan/budsjettprosess.
0.33804
Brannsikringsplan for Solvorn
Omtale
Luster kommune har laga brannsikringsplan for Solvorn - "Verneverdig,
tett trehusbebyggelse" med tiltaksplan.
ØP/budsjett
Prosjektkostnad
2014-2017
2014
1050
350
350
2015
2016
2017
Planar/krav Arbeidet er kome i gang som del av "Forvaltningsplan for Solvorn".
Fullmakt
Finansieringsplan:
Vurdering
Riksantikvaren 1,2 mill.kr (fordelt på 2011 og 2012)
Stiftinga Uni - 0,8 mill.kr (søknad 2011).
Luster kommune: 1 mill.kr (335 000,- pr år i 3 år, 2012 – 2014)
Kommunal løyving er under føresetnad av sam- og/eller medfinansiering.
Til no har søknadane om ekstern finansiering gitt mindre utteljing enn
føresett. Søknader vert fornya og arbeidet vert vidareført.
0.38002
Anlegg idrett og friluftsliv 2011–19.
Omtale
Kommunale løyvingar til anlegg, årleg råmeløyving.
Ny kommunal plan /handlingsplan vart vedteken i kommunestyret i
desember 2011.
2014-2017
2014
2015
2016
2017
3750
750
1000
1000
1000
Planar/krav Luster kommune har prioritert nye anlegg i ”Kommunal plan for idrett og
Side 76 av 133
Fullmakt
Vurdering
fysisk aktivitet 2008-19.
Løyvinga dekker kommunal del til prosjekt for idrett, friluftsliv og fysisk
aktivitet.
Løyvinga må sjåast i samanheng med statstilskot til bygging av
idrettsanlegg (spelemidlar) og organisasjonane sin eigendel.
I ny handlingsdel er fleire tidlegare prioriterte anlegg definerte på nytt og
framdriftsplanar er justert.
Ev spelemidlar til store anlegg utover anlegga i Lustrabadet må pårekne
relativ lang ventetid på statleg løyving.
Aktuelle anlegg prioriterte for kommunal medverknad i 2014:
Sogn Skisenter, sprintløype, restløyving kr 200.000,Servicebygg Skjolden stadion, kr 63.000,Ballbinge Veitastrond, kr 200.000,Sikringsbu Molden, kr 287.000,Det er vidare vedteke forskottering av ballbane på Hafslo.
Løyving inkl. inneståande /tidlegare løyving skal dekke opp Luster
kommune sin del av investeringar innanfor råma av handlingsplan.
0.33576
ØP/budsjett
Omtale
Skuleområdet Hafslo, ny veg og parkeringsplass.
Prosjektkostnad
2014-2017
2014
4500
500
500
2015
2016
2017
Reguleringsplan for skuleområdet er vedteken, jf. eiga k-sak.
Sjå og k-sak 77/12 vedrørande Hafslo barnehage.
Grunnerverv, om lag 3,5 da, er gjennomført. Kostnad ca 0,5 mill. kr.
Ny veg og parkering inn til skule og barnehage skal byggast.
Ca 100 m veg m/ fortau på begge sider samt 25 parkeringsplassar
inngår i tiltaket.
Opparbeiding av veg og parkering er kostnadskrevjande på bakgrunn av
vanskeleg grunnforhold. Det har og vore feil i kartgrunnlaget som vegen
er planlagt ut frå, dette medfører at vegen må løftast om lag 1m.
Byggjestart august 2013, ferdigstilling 1. juli 2014.
Fortau og gangveg langs fylkesveg er ikkje inkl. i prosjektet.
Nye planar for skuleutbygginga kan påverke utomhusplanane, inkl
utforming av veg/parkeringsløysingane. Dette vil ein kome tilbake til via
planane for ny skuleløysing.
Administrativ fullmakt
Side 77 av 133
0.33300
Anleggsutvikling – til fordeling.
Omtale
Mindre investeringstiltak kommunale vegar og anlegg vert prioritert
innanfor denne råmeløyvinga.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2015
2016
2017
8000
2000
2000
2000
2000
Planar/krav Asfaltering og reasfaltering vil ta ein stor del av årleg råmeløyving.
Fullmakt
Vurdering
I 2014 vert løyvinga avsett til:
Kjosavegen
Opprustning/asfaltering.
Dalsdalsvegen ca 1500 m
Opprustning/asfaltering
Utvida inspeksjon Røneid bru
Arbeidet med parkeringsplass og ny inngang Solvorn kyrkje
Mjølver bru, ny vurdering av prosjektet med samarbeidspartar og ev
alternativ løysing.
0. 32585
Næringsområde Galdetoppen – Hafslo næringsområde.
Omtale
Tilrettelegging for næringsareal/tomtar på Hafslo.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2000
2000
2015
2016
2017
Planar/krav Reguleringsplan er vedteken i k-sak 96/09.
Fullmakt
Utfordringa er svært høg kostnad knytt til opparbeidinga av feltet.
Vurdering
I K-sak 40/10 vedtok kommunestyret ein strategi for vidare utbygging
der ein skulle søke å få på plass tomtar nær fylkesvegen utan for store
opparbeidingskostnader.
Nytt tiltak krev mindre reguleringsendring, jf. planleggingsprogrammet
for 2012. Konsekvensen med å leggje veg bak tomtane ved fylkesvegen
er noko auka stigningsforhold på vegen, men ein finn dette etter ei samla
vurdering akseptabelt.
Kostnader kopla til vegløysing, velteplass for tømmer og grunnkjøp vert
dekka over næringsfondet og salsinntekter.
Førebels vert tomtepris sett til 200 kr/m2.
Side 78 av 133
0.33401
Trafikktryggingstiltak - plan for trafikktryggleik 2011 – 2015
Omtale
Kommunen har vedteke ny plan for trafikktrygging med aktuelle tiltak.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
1500
1000
2015
2016
2017
500
Planen er fornya, jf. k-vedtak av september 2011.
Planen skal først og fremst nyttast for å identifisere aktuelle tiltak
”Aksjon skuleveg.”
Oppdatert plan er vilkår for å vere tildelingsgod i høve ”aksjon
skulevegmidlar”.
Tidlegare avsette midlar er ved rekneskapsavslutning inndregne.
Det vert avsett ei løyving på 1,0 million i 2014 og 0,5 million i 2016.
Fylkeskommune dekker inntil 75 % av kostnaden på tiltak under
kategorien «aksjon skuleveg».
Det kan vere aktuelt å vurdere eigne trafikktryggingstiltak,
folkehelsetiltak t.d turveg/gangveg-tiltak utanom dette.
Tiltak 2014:
Hafslo. Dårleg sikt for kryssande som kjem ned Bakkingavegen og skal til
skule/barnehage.
Luster. Krossen – Bøyum. Opprusting gangveg.
Luster. Rekkverk gangveg Dale
VAR
0.34549
Vassforsyning.
Omtale
Tiltak for å sikra kvalitet og kvantitet på kommunal vassforsyning
ØP/budsjett
Løyvt tidlegare
2014-2017
2014
2015
2016
2017
11000
2750
2750
2750
2750
Planar/krav Ny hovudplan for vassforsyning m/handlingsplan vart vedteken
Fullmakt
i 2011. Planen legg til grunn årlege investeringar i
Vurdering
storleiksorden 2,750 mill.kr for å sikra kvalitet, kapasitet og
fornying.
For 2014 og vidare i økonomiplanperioden er det slik
prioritering;
Nytt basseng Rørslebakkane, iht hovudplan 2011
Prøveboring/ vurdering vassbehandling Dale vassverk , iht
hovudplan 2011. Kostnad med oppbygging av nytt vassverk er
ikkje med i dette oppsettet.
SD-anlegg utviding og tilknyting anlegg 50 000 per punkt,
Ønskjer på 11 nye p-stasjonar vatn + oppgradering av 7.
Naudsynt oppgradering ihht hovudplan.
Lekkasjesøk og sonemålarar. Innmåling kummar iht hovudplan
Side 79 av 133
Stipulert
kostnad
1000
300
690
1000
300
100
Eidslandet Sak jobba med i fleire år
Utbetring Veitastrond vassverk Iht hovudplanen
Utbetring reservevassforsyningane. Heilt naudsynt, ikkje
hovudplan
Utviding basseng Kalhagen. Grunna Beheim 2 er dette punktet
heilt avgjerande.
500
500
0.35302.
Avløpstiltak
Omtale
Tiltak kopla til kommunedelplan for avløp 2004-15.
ØP/budsjett
Løyvt tidlegare
2014-2017
2014
2015
2016
2017
5000
1500
1000
1500
1000
Planar/krav Gjeldande kommunedelplan for avløp gjeld i perioden 2004 Stipulert
Fullmakt
- 2015.
kostnad
Vurdering
Tiltaka er på bakgrunn av handlingsplan, utarbeid i 2012
og gjeld for 2013 – 2016. Nivå i økonomiplan vil ikkje auka
kapitalutgifter avløp i perioden.
For 2014 og vidare i økonomiplanperioden er det slik
prioritering;
Ny pumpestasjon v/Lyngmo, ihht plan
Solvorn, nytt reinseanlegg , ihht til plan
SD-anlegg utviding og tilknyting anlegg, stykkvis 19 nye
avlaupsstasjonar à 50 000,- i hht plan
Pumpestasjon Jostedal skule ihht plan
Ny avlaupsleidning Døsen/Dalsøren Camping. ihht plan
Senking sjøleidning på Hestnes, ihht plan
Ombygging pumpestasjon Gaupne/Prix, ihht plan
Eidslandet, utanom plan etter ønskje/lovnad til bebuarane.
Side 80 av 133
1500
1200
950
500
200
80
500
300
BUSTADBYGGING.
0.31500
Bustadfelt - infrastruktur
Omtale
Gjeld tilrettelegging for kommunale bustadfelt, infrastruktur.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2015
2016
2017
47850
19350
18000
6000
4500
Planar/krav Kommuneplanen sin arealdel legg til rette for ny bustadbygging i
Fullmakt
kommunen.
Vurdering
Ut frå planstatus og prioriteringar vert 7 kommunale felt klargjorde for
utbygging i større eller mindre grad.
Beheim 2:
Løyvt tidlegare
2014-2017
2014
2015
3000
17000
10000
7000
2016
2017
Reguleringsplan (61 daa) for 71 bueiningar er utarbeidd. Omfattar både
terrassehus og einebustader. Arkeologiske undersøkingar er gjennomført
og området er klargjort til anleggsarbeid. Asplan Viak AS vald som
planleggjar for prosjektet.
Prosjekteringsarbeidet som er starta har konkludert med trinnvis
utbygging.
Tilbodsutlysning på opparbeiding for heile, ev delar, av feltet blir hausten
2013/vinteren 2014. Mål om byggjeklare tomter 2014.
Verket 2:
Løyvt tidlegare
2014-2017
2014
2015
2016
1000
20000
6000
8000
6000
2017
Kommunestyret vedtok i møte 20.06.2013, sak 47/13 reguleringsplan
for «Verket 2». Norconsult har utarbeidt detaljreguleringsplan.
Det må i det vidare arbeid takast stilling til utbyggingsmåte, kommunalt,
privat eller begge deler. Samt om feltet skal byggjast ut trinnvis.
Mål om byggjeklare tomter 2015.
Salen Gaupne:
2014-2017
2014
2015
3000
1500
1500
2016
2017
Reguleringsplan (7 daa) for ca 6 bueiningar (einebustader) er vedteken.
Planarbeidet er utført av Asplan/Viak som innleigd planleggar.
Utbygging av infrastruktur vert utført i kommunal regi. Mål om
byggjeklare tomtar 2014/15
Lundshaugen:
2014-2017
2014
1800
300
2015
2016
2017
1500
Utviding av byggjefeltet vil komme med i arealdelen. Kan utvide feltet
Side 81 av 133
med nokre få tomtar utan stor kostnad med infrastruktur. Vidare utviding
av feltet vil bli i slutten av planperioden.
Høyheimsvik:
2014-2017
2014
2015
1000
500
500
2016
2017
4 tomtar er ferdig regulert. Står att grunnkjøp. Utbygginga krev noko
bygging av VA anlegg. Mål om byggjeklaretomtar i 2015
Kvitevollen:
2014-2017
2014
2015
4050
1650
2400
2016
2017
Privat regulert område, ca 10,5 daa. Reguleringsplan og areal er kjøpt av
kommunen. Må utarbeidast detaljplanar/byggeplanar
Total kostnad for arealkjøp og utbygging ca. 3,5-4,0 mill.
Kostnad i 2014 gjeld kjøp av reguleringsplan, areal og vidare planlegging.
Mål om byggjeklare tomtar 2015
Bolstadmoen:
2014-2017
1000
2014
2015
2016
2017
1000
Reguleringsplan (11 daa) for ca 10 bueiningar er starta opp. Planarbeid i
eigen regi. Mål om byggjeklare tomter hausten 2014, tidleg 2015.
I budsjettet for 2013 var det lagt inn 3,0 mill. kr. I finansiering for
Beheim 2, og i 2014 1,0 mill. kr. for Verket 2.
I tillegg har det tidlegare vore i budsjett/økonomiplanen avsett 1,5 mill.kr
kvart år. Ein offensiv bustadstrategi har erfaringmessig nytta ei viss
kommunal subsidiering og forskottering av utbyggingskostnader.
Eit anslag er at klårgjering av 10 tomtar/år representerar ei kommunal
nettoutgift i storleiksorden kr 150.000 pr. tomt.(kommunalt tilskot,
forskottering, kapitalutgifter.) Dette har vore vurdert som ei kommunal
nettoløyving etter at salsinntekter av tomter er tekne til inntekt.
Felta er no budsjettert med eit nøkternt utbyggingsbudsjett og det er lagt
til grunn salsinntekter etter beste skjønn påfølgande år som kan dekke
delar av utbygginga. Dette er usikre anslag og kommunal forskottering
kan lett verte høgare. Dette må møtast med revidert utbyggingsstrategi,
auka låneopptak eller fondsbruk. Dette må vurderast i dei årlege
budsjettdrøftingane.
Salsinntekter frå Borhaug og sal av andre tomtar er det naturleg vert
nytta som finansiering av utbygging av nye felt.
For Beheim 2 er det gjort utbyggingsvedtak i Kommunestyret,
Finansiering føl opp dette.
Kommunestyret vil få lagt fram sak/saker med utbyggingsvedtak der ein
prioriterar felt og ser på ev stegvis utbygging for å tilpasse
utbyggingstakt til behov/etterspørsel.
Side 82 av 133
0.31505
Bustad – sosial utbygging
Omtale
K-sak 30/12, som grunnlag for sosial bustadbygging.
ØP/budsjett Løyvt tidlegare
2014-2017
2014
2015
2016
2017
1000
Planar/krav Kommunestyret vedtok i sak 30/12 at området ved tidlegare Gaupne
Fullmakt
barnehage, og tilgrensande bustadeigedom, vert omregulert og planlagt
Vurdering
nytta til konsentrert utbygging av bustader. Og at formannskapet får, når
planarbeidet er ferdig, fullmakt til å godkjenne vilkåra for overføring/sal
av nemnde areal til Stiftinga Luster utleigebustader (SLU)
I samband med omregulering og utbygging av ovannemnde område bør
me, i tillegg til å byggje utleigebustadar, leggja til rette for utbygging av
bustadar der desse leigetakarane kan verta potensielle kjøparar.
Det syner det seg at vi etter kvart får ein del personar i utleigebustadane
som ikkje maktar å finna eigne alternativ etter utløp av leigetid. Dvs.
personar som vil ha behov for permanent leigekontrakt dersom det ikkje
vert lagt til rette for at desse kan få kjøpt eigne bustader.
Luster kommune vil, i samarbeid med SLU, gjennomføra
detaljplanlegginga av område.
Dersom SLU skal gjennomføre utbygginga så kan det verte eit spørsmål
om å styrke EK i stiftinga.
Saka blir lagt fram for formannskapet, jamfør kommunestyresak 30/12.
Kostnad med riving av gamle Gaupne barnehage er føresett vert
finansiert av tidlegare løyvde midlar.
Det er vedteke at SLU skal byggje gjennomgangsbustad på Veitestrond
og Indre Hafslo. Saka er i kontraheringsfasen.
Kommunestyret har gjort vedtak om at det skal byggast
gjennomgangsbustad i Fortun. Saka er under utgreiing.
Det er føresett at saka vert lagt fram igjen for kommunestyret og at SLU
står for utbygginga med kommunal garanti.
Side 83 av 133
FELLESSYSTEM
0.12050
Tele og datakommunikasjon.
Omtale
Investeringar i felles utstyr IKT.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2015
2016
2017
4000
1000
1000
1000
1000
Planar/krav Fornying av maskinvare og felles administrativ programvare må
Fullmakt
gjennomførast kontinuerleg, jf. og regionalt samarbeid som kan påverke
Vurdering
prioriteringar og framdrift.
I 2014 er desse særskilde prosjekta/tiltaka prioriterte:
Nye batteri til hovud-UPS serverrom
Nye serverar- naturleg utskifting
PC’ar skular. Fast avsatt pott
Microsoft System Centre Konsulentstøtte
Ny backupserver
Infoskjermsystem
Fiberring – Rådhuset – Energiverket
Fiber Luster oppvekstsenter (barnehage)
Lydanlegg komm.sal/kursrom/møterom
Ny versjon ESA
Breidbandsdekning og mobildekning.
Omtale
ØP/budsjett
Kommunal medverknad for å betra nett og mobildekning.
2014-2017
2014
2015
600
300
300
2016
2017
Planar/krav Jf tidlegare saker.
Fullmakt
Vurdering
Det gjenstår arbeid med område som har dårleg dekning.
Det er pårekneleg med nye søknadsrundar der andre offentlege midlar
vert tilgjengelege.
Kommunen må i slike saker stille med eigendel. Løyvinga er tenkt nytta
til det, i nokon grad kan næringsfondet nyttast som finansiering.
Tiltak:
…………..
Det vert lagt fram sak for formannskapet for prioritering av tiltak.
Side 84 av 133
0.30301
Oppmåling, kartverk – utvikling av karttenester.
Omtale
Utvikling av kart, karttenester med tilhøyrande utstyr.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2015
2016
2017
1100
200
300
300
300
Planar/krav Kommunen deltek i regionalt samarbeid som påverkar prioriteringar og
Fullmakt
framdrift. Geodataplan Sogn og Fjordane prioriterar nykartlegging.
Vurdering
Revisjon av plan vil klargjere tiltak, fordeling av kostnader og
framdriftsplan for tiltak i Luster kommune. Kartprosjekt i Regionrådet er
og aktuelt.
0.30301
Adresseprosjekt, skilt – skilting.
Omtale
Alle eigedommar skal ha ei offisiell adresse i form av vegadresse med
adressenummer og eventuell bokstav.
ØP/budsjett
Løyvt tidlegare
2014-2017
2014
2015
2016
1200
200
500
500
2017
Planar/krav Luster Kommune har pr. dato totalt 3632 adresser. Av desse er kun 965
Fullmakt
vegadresser. Det vil sei at 2667 (73 %) har kun matrikkeladresse(gardsVurdering
og bruksnummer).
I regionen er det oppretta eit felles adresseprosjekt, og i den forbindelse
er det utarbeidd likelydande forskrifter. Kommunestyre i Luster vedtok
den 23.mai lokal forskrift for namnsetting, adressering og
adresseforvaltning, gjeldande for Luster kommune.
Kostnaden gjeld skiltkostnader.
0.20210
Fellesløyving inventar og utstyr til fordeling.
Omtale
Fellespost til innkjøp av utstyr og inventar.
ØP/budsjett
2014-2017
2014
2015
2016
2017
2600
1000
600
500
500
Planar/krav Behov for skifte av inventar og utstyr som det ikkje er mogleg å dekka
Fullmakt
over rammer i einingsbudsjetta.
Vurdering
Felles kartlegging og prioritering vert gjort gjennom tenesteplanane for
2014.
I 2014 vil det vere spesielt to tiltak som krev oppfølging;
Ny organisering av heimetenestene krev ei god fornya elektronisk
plattform for informasjon, kommunikasjon og
registrering/dokumentasjon.
Side 85 av 133
Innføring av kok/kjøl som kjøkenkonsept på institusjonane krev ein del
utstyr.
Det vert ev lagt fram eiga sak når saka er ferdig utgreidd.
Div.
0.39001
Kyrkjeleg fellesråd
Omtale
Investeringstilskot til kyrkjeleg fellesråd
ØP/budsjett
(framlegg)
2014-2017
2014
2015
2016
2017
800
200
200
200
200
Planar/krav Kommunen skal yta drifts- og ev investeringstilskot til kyrkjeleg fellesråd.
Fullmakt
Kyrkjeleg fellesråd disponerer sjølv midlane som dei får tildelt.
Vurdering
Tilskotet er auka frå 150 til 200 frå år 2014.
Fleire tiltak ventar.
Eit tiltak som er prioritert og drøfta er parkeringsplass og betre tilkomst
til Solvorn kyrkje/universell utforma. Dette vert ev eit fellesprosjekt
mellom kommunen og kyrkjeleg fellesråd.
Side 86 av 133
6. Økonomiske taloversyn
Nedanfor er innlagt dei obligatoriske hovudoversiktane som skal vera ein del av budsjettet for 2014.
Etter delegasjonsreglementet vert driftsrammene i budsjettet netto pr. funksjon. Det vil sei i samsvar
med budsjettskjema 1b.
6.1 Budsjettskjema 1A – drift
Regnskap
2012
Budsjett
2013
Budsjett
2014
Budsjettskjema 1A - drift
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte
skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Renteutg.,provisjoner og andre
fin.utg.
Tap finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinnt./utg.
Til dekning av tidligere regnsk.m.
merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere regnks.m.
mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema
1B)
Mer/mindreforbruk
128 840,18
135 555,78
56 574,73
130 670
142 730
63 700
135775
151 645
62 000
14 526,37
6 064,30
341 561,36
14 743
2 605
354 448
14 743
2 715
366 878
9 999,49
10 530
10 675
3 657,09
-
-
13 064,22
13 874
13 775
21 345,85
-20 753,50
22 360
-25 703
23 685
-26 785
10 854,65
26 658,14
8 406
19 827
14 600
20 437
6 977,80
10 447,20
28 459,53
8 371,74
15 160
14 139
1 066
14 301
14 710
-6 026
5 600,00
323 579,61
7 800
322 011
334 067
323 579,61
322 011
334 067
Side 87 av 133
6.2 Budsjettskjema 1B – netto driftsutgifter pr. funksjon
Regnskap
2012
Budsjett
2013
Endring i
%
BUDSJETTSKJEMA 1B - NETTO
DRIFTSUTGIFTER PR FUNKSJON
Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring i %
Sum kostra Funksjon:
100 POLITISK STYRING
110 KONTROLL OG REVISJON
120 ADMINISTRASJON
121 FORVALTNINGSUTG. EIGENDOM.
Sum kostra Funksjon: 130
ADMINISTRASJONSLOKALER
Sum teneste: 17001
PREMIEAVVIK I ÅR
171 AMORTISERING AV TIDLIGERE
ÅRS PREMIEAVVIK
180 DIVERSE FELLESUTGIFTER
190 INTERNE SERVICEENHETER
201 FØRSKOLE
202 GRUNNSKOLE
211 STYRKET TILBUD TIL
FØRSKOLEBARN
213 VOKSENOPPLÆRING
215 SKOLEFRITIDSTILBUD
221 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS
222 SKOLELOKALER
223 SKOLESKYSS
231 AKTIVITETSTILBUD BARN OG
UNGE
232 FOREBYGGING - HELSESTASJONSOG SKOLEHELSETJENESTE
3 615 200
3 298 000
-8,8
897 000
796 500
-11,2
23 579 500
24 844 500
5,4
1 599 500
1 635 000
2,2
1 301 230
1 137 495
-12,6
-8 405 600
-14 600 000
73,7
15 160 000
8 405 600
-44,6
7 076 900
9 283 500
31,2
34 019
-398 584
-1271,7
27 298 595
27 370 967
0,3
71 583 666
74 655 443
4,3
1 760 000
3 056 000
73,6
-28 000
-9 000
-67,9
2 817 592
1 972 299
-30,0
2 833 575
2 500 449
-11,8
9 877 049
9 281 039
-6,0
2 000 000
2 000 000
0,0
699 400
720 000
2,9
3 611 200
3 544 600
-1,8
Side 88 av 133
233 ANNET FOREBYGGENDE
HELSEARBEID
234 AKTIVISERING OG
SERVICETJENESTER OVERFOR ELDRE
OG FUNKSJONSHEMMEDE
241 DIAGNOSE, BEHANDLING, REHAB.
242 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT
FOREBYGGENDE ARBEID
243 TILBUD TIL PERSONER MED
RUSPR.
244 BARNEVERNTJENESTE
251 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN
252 BARNEVERNTILTAK UTENFOR
FAMILIEN
253 BISTAND, PLEIE, OMSORG, I
INSTITUSJONER FOR ELDRE OG
FUNKSJONSHEMMEDE
254 BISTAND, PLEIE OG OMSORG TIL
HJEMMEBOENDE
Sum kostra Funksjon: 255
MEDFINANSIERING SOMATISKE TJ.
261 INSTITUSJONSLOKALER
265 KOMMUNALT DISPONERTE
BOLIGER
273 KOMMUNALE
SYSSELSETTINGSTILTAK
276 KVALIFISERINGSPROGRAMMET
281 ØKONOMISK SOSIALHJELP
Sum teneste:
28300 TILSKOTSORDNINGAR
HUSBANKEN
301 PLANSAKSBEHANDLING
302 BYGGE- OG
2 075 911
1 990 000
-4,1
7 090 000
6 824 500
-3,7
11 244 018
12 776 957
13,6
700 000
700 000
0,0
686 100
648 500
-5,5
2 173 776
2 175 225
0,1
2 050 000
2 111 500
3,0
3 300 000
4 494 500
36,2
54 810 200
57 456 450
4,8
45 640 300
49 138 400
7,7
5 243 000
4 843 000
-7,6
1 277 355
1 204 691
-5,7
-3 198 442
-3 234 321
1,1
3 800 066
3 990 179
5,0
898 000
894 400
-0,4
1 699 500
2 350 000
38,3
0
0
435 000
285 000
-34,5
699 600
671 000
-4,1
Side 89 av 133
DELESAKSBEHANDLING OG
SEKSJONERING
303 KART OG OPPMÅLING
315 BOLIGBYGGING OG FYSISKE
BOMILJØTILTAK
Sum kostra Funksjon: 320 KOMMUNAL
NÆRINGSVIRKSOMHET
325 TILRETTELEGGING OG BISTAND
FOR NÆRINGSLIVET
329 LANDBRUKSFORVALTNING OG
LANDBRUKSBASERT
NÆRINGSUTVIKLING
330
SAMFERDSELSBEDRIFTER/TRANSPOR
TTILTAK
332 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG
TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK OG
PARKERING
333 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG,
DRIFT OG VEDLIKEHOLD
334 KOMMUNALE VEIER, MILJØ OG
TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK
335 REKREASJON I TETTSTED
338 FOREBYGGING AV BRANNER OG
ANDRE ULYKKER
339 BEREDSKAP MOT BRANNER OG
ANDRE ULYKKER
345 DISTRIBUSJON AV VANN
353 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV
AVLØPSVANN
360 NATURFORVALTNING OG
FRILUFTSLIV
365 KULTURMINNEVERN
370 BIBLIOTEK
1 304 500
1 495 500
14,6
405 000
415 000
2,5
-12 283 717
-12 447 580
1,3
1 187 000
1 487 000
25,3
4 284 700
4 019 000
-6,2
1 766 500
1 820 000
3,0
0
7 800 000
8 050 000
500 000
-93,8
50 000
50 000
0,0
150 000
305 000
103,3
725 000
825 000
13,8
3 280 000
3 635 000
10,8
-3 618 000
-3 682 000
1,8
-1 778 000
-2 128 000
19,7
858 000
812 000
-5,4
100 000
100 000
0,0
2 438 095
2 429 959
-0,3
Side 90 av 133
375 MUSÉER
377 KUNSTFORMIDLING
380 IDRETT OG TILSKUDD TIL
IDRETTSANL.
381 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG
IDRETTSANLEGG
383 MUSIKK- OG KULTURSKOLER
385 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG
TILSKUDD TIL ANDRES KULTURBYGG
386 KOMMUNALE KULTURBYGG
390 DEN NORSKE KIRKE
392 ANDRE RELIGIØSE FORMÅL
Momskomp
Sum
170 000
176 000
3,5
45 000
45 000
0,0
1 885 000
1 800 000
-4,5
3 200 155
4 153 183
29,8
2 139 000
2 478 000
15,8
1 773 500
1 873 000
5,6
858 000
858 000
0,0
6 256 000
6 256 000
0,0
130 000
-9 300 000
322 010 943
130 000
0
334 018 851
0,0
-100,0
3,7
334040251
-21 400
Side 91 av 133
6.3 Budsjettskjema 2A – investering
Regnskap 2012
54560,91
15520,79
733,69
0
4335,29
75150,69
Budsjett 2013
44450
0
0
0
0
44450
Budsjett 2014
59800
0
0
0
0
59800
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
0
42190,77
5410,98
0
7738,93
1000
56340,69
0
27650
2000
0
0
0
29650
0
34600
2000
0
17000
0
53600
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
5600
0
13210
75150,69
7800
0
7000
44450
0
0
6200
59800
0
0
0
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
Udekket/udisponert
Side 92 av 133
6.4 Budsjettskjema – Økonomisk oversikt drift
Regnskap
2012
Budsjett
2013
Budsjett
2014
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
18444,82
33693,79
54699,94
135555,78
6064,3
10833,91
128840,18
56574,73
14526,37
459233,82
17379,31
34329,84
36566,92
142730
2605
12284,5
130670
63700
14743
455008,57
18028,5
30467,47
27082,11
151645
2715
12210
135775
62000
14743
454666,08
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
245377,64
57663,57
80999,83
35466,59
37808,2
19764,47
-25175,03
451905,26
225922,73
73201,48
75813,77
41833,68
32083,85
0
-24335,5
424520,01
236754,78
63520,55
75630,97
39132,23
34107,81
0
-25330,9
423815,43
7328,56
30488,56
30850,65
9999,49
10530
10675
3657,09
6676,73
20333,31
0
2000
12530
0
2000
12675
13064,22
13873,56
13775
0
21345,85
9670,49
44080,56
0
22359,7
51,5
36284,76
0
23685
40
37500
Brutto driftsresultat
Finansinntekter
Gevinst på finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Side 93 av 133
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-23747,25
-23754,76
-24825
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
19764,47
3345,77
0
6733,8
0
6025,65
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m.
mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
6977,8
10447,2
28459,53
0
45884,53
0
15160
14138,8
0
29298,8
0
14301,35
14710
0
29011,35
5600
7800
0
0
10854,65
26658,14
0
43112,79
0
8405,6
19827
0
36032,6
0
14600
20437
0
35037
6117,52
0
0
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års regnsk.m.
merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Avsatt til likviditetsreserven
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Side 94 av 133
6.5 Budsjettskjema – Økonomisk oversikt investeringar
Regnskap
2012
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Statlige overføringer
Andre overføringer
Sum inntekter
Budsjett
2013
Budsjett
2014
5410,98
1000
2836,21
0
0
0
9247,2
2000
0
0
0
0
0
2000
2500
0
17100
0
0
0
19600
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i
tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
Sum utgifter
0
0
0
0
0
0
46908,46
0
7652,46
0
0
54560,91
44300
0
150
0
0
44450
60200
0
200
0
0
60400
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Avsatt til likviditetsreserve
Sum finansieringstransaksjoner
733,69
5583
9937,79
0
3351,8
983,49
0
20589,77
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Finansieringsbehov
65903,49
42450
40800
Dekket slik:
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av bundne driftsfond
42190,77
0
4902,71
5600
0
2231
7479
27650
0
0
7800
0
0
0
34600
0
0
0
0
3000
0
Side 95 av 133
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Statlige overføringer
Andre overføringer
Sum inntekter
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
tj.produksjon
3500
0
0
7000
0
0
3200
0
0
65903,49
42450
40800
0
0
0
5410,98
1000
2836,21
0
0
0
9247,2
2000
0
0
0
0
0
2000
2500
0
17100
0
0
0
19600
0
0
0
0
0
0
46908,46
44300
60400
Side 96 av 133
6.6 Økonomiplan 2014 – 2017 Hovudtal
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter
tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Finansinntekter
Gevinst på finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Avdrag på lån
Budsjett
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
18028,5
30467,47
27082,11
151645
2715
12210
135775
62000
14743
454666,08
18028,5
30467,47
27082,11
151645
2715
13210
135775
62000
14743
455666,08
18028,5
30467,47
27082,11
151645
2715
14210
135775
62000
14743
456666,08
18028,5
30467,47
27082,11
151645
2715
14210
135775
62000
14743
456666,08
236754,78
63520,55
236754,78
63520,55
236754,78
63520,55
236754,78
63520,55
75630,97
75630,97
75630,97
75630,97
39132,23
34107,81
0
-25330,9
423815,43
39132,23
33052,81
0
-25530,9
422560,43
39132,23
33052,81
0
-25530,9
422560,43
39132,23
33052,81
0
-25530,9
422560,43
30850,65
33105,65
34105,65
34105,65
10675
10675
10675
10675
0
2000
12675
0
2000
12675
2000
2000
14675
5000
2000
17675
13775
14148
15759
17413
0
23685
0
25775
0
27148
0
28230
Side 97 av 133
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m.
mindreforbruk
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års regnsk.m.
merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Avsatt til likviditetsreserven
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
40
37500
40
39963
40
42947
40
45683
-24825
-27288
-28272
-28008
0
6025,65
0
5817,65
0
5833,65
0
6097,65
0
14301,35
14710
0
29011,35
0
14600
14710
0
29310
0
14600
14710
0
29310
0
14600
14710
0
29310
0
0
0
0
0
14600
20437
0
35037
0
14600
20437
0
35037
0
14600
20437
0
35037
0
14600
20437
0
35037
0
90,65
106,65
370,65
Side 98 av 133
7. Planleggingsprogram 2014 – 2017
Generelt
Kravet til styring og samordning gjennom planlegging er blitt stadig sterkare. Gjennom
reglane i plan- og bygningslova er kommunane m.a. pålagde å utarbeide samla kommuneplan
for utvikling og samordna oppgåveløysing. Kommunane har vidare mynde til å styre
arealbruken gjennom å utarbeide arealplanar.
I politisk delegeringsreglement er det fastsett at formannskapet skal fungere som
kommuneplannemnd, medan plan- og forvaltningsstyret tek seg av oppgåver knytt til
utarbeiding av reguleringsplanar, dispensasjonar frå gjeldande arealplanar m.m..
I plan- og bygningslova er det sett krav om at alle kommunar skal ha planregister, m.a. for at
brukarar kan nytte elektroniske byggjesøknader.
Luster kommune har no elektronisk planregister i samsvar med krav i lovverket.
Viktige føringar for planarbeidet i Luster.
Kva planarbeid som skal gjennomførast, blir no bestemt gjennom kommunestyret sine vedtak
av planstrategi, samfunnsdel av kommuneplanen, arealdel av kommuneplanen og til sist
planleggingsprogrammet. Planstrategien vart vedteken i 2012, samfunnsdelen av
kommuneplanen i 2013, medan arealdelen av kommuneplanen er frå 2008.
Planleggingsprogrammet
Planleggingsprogrammet er eit konkret program for planarbeidet i Luster i dei 4 neste åra,
dvs. det har same horisont og blir rullert på same måte som økonomiplanen.
Planleggingsprogrammet er ein del av dokumenta som blir lagde fram for kommunestyret
saman med økonomiplan og årsbudsjett.
Planleggingsprogrammet omfattar i hovudsak desse plantypane:
 Kommuneplan samfunnsdel, arealdel og tematiske kommunedelplanar
 Fagplanar for utvikling og verksemd på ulike område.
 Detaljerte arealplanar - reguleringsplanar
Nye krav – nye utfordringar.
I nyare lovverk er det teke inn reglar som stiller sterkare krav til samordning av ulike omsyn
på alle plannivå. Dette gjeld t.d. krav om vurdering av tryggleik gjennom utvida ROSanalyser. Kommunane har også fått pålegg om nye planoppgåver gjennom både plan- og
bygningslova, PLBL, og særlover. Spesielt gjeld dette føremålsparagrafen i PLBL med
vektlegging av miljø og berekraftig utvikling, og lovene om folkehelse og naturmangfald.
Kommunane skal leggje sterk vekt på desse tema i sitt planarbeid, dette er teke inn i vedteken
planstrategi, jf. avsnittet nedanfor.
Generelle planar, planar for utvikling og verksemd på ulike område.
Luster kommunestyre vedtok i møte 27.09.2012, planstrategien for åra 2012 – 2016.
Kommuneplanen sin samfunnsdel for åra 2013 – 2024, vart vedteken av kommunestyret
20.06.2013. I samfunnsdelen er det fastsett mål for utvikling i og av kommunen på ei rekkje
område. Kap. 10 i samfunnsdelen inneheld strategiar, målsetjingar og tiltak for å få til den
ønskte utviklinga. Nokre av desse tiltaka er planarbeid av meir overordna karakter. I
planstrategien frå 2012 er det i tillegg lista opp kommunedelplanar som skal
vidareførast/utarbeidast fram til 2016. For det som gjeld overordna planarbeid byggjer dette
planleggingsprogrammet på vedteken planstrategi og samfunnsdel.
Side 99 av 133
Kommuneplanen sin arealdel.
Gjeldande plan vart vedteken av kommunestyret 04.12.08, dvs. av kommunestyret som
fungerte i åra 2007 – 2011. Planen gjeld heile kommunen og er juridisk bindande for
arealbruk og byggjetiltak fram til nytt planvedtak. Kommunen er no i gang med revisjon av
arealdelen. Etter framdriftsplanen skal arbeidet vere ferdig til sommaren 2014.
Detaljerte arealplanar.
Av reguleringsplanar finst det 2 typar, ”områderegulering” og ”detaljregulering”.
Områderegulering kan berre setjast i gang av kommunen, medan detaljregulering også kan
fremjast av privatpersonar, føretak, organisasjonar m. m..
For største delen av byggjeområda i gjeldande arealdel, er det fastsett at utbygging skal skje
etter vedteken reguleringsplan. Arealdelen seier ikkje noko om kven som skal stå føre
planarbeidet. Nedanfor følgjer ei generell vurdering, der reguleringsarbeid er delt inn i 2
grupper, avhengig av kven som er initiativtakarar til arbeidet. I tabellen i planleggingsprogrammet er reguleringsplanane inndelte på same måten.
Reguleringsplanar fremja av kommunen.
Planframlegg fremja av kommunen som følgje av overordna kommunale vedtak/planar:
Slike planframlegg kan bli utarbeidde som ein del av eit kommunalt prosjekt med eige
budsjett, t.d. utbygging av eit offentleg anlegg. Kostnadene med planarbeidet blir då ført som
utgift på prosjektet, anten framlegget blir utarbeidd av tilsette eller av innleigd konsulent.
Dersom reguleringsframlegg blir utarbeidd av tilsette hos rådmannen, blir dette ført som
salsinntekt, sal av teneste til prosjektet.
Planframlegg fremja av kommunen som følgje av innspel frå private initiativtakarar:
Kommunen får gjennom året fleire førespurnader om å setje i gang reguleringsarbeid, dvs. om
at eit område bør regulerast og at kommunen skal gjennomføre planarbeidet. Saka må då
vurderast frå to sider:
 Av kommunen som planstyresmakt. Det er kommunen som har reguleringsmynde og
må avgjere om eit område skal takast opp til regulering.
 Av kommunen som utførande planleggjar. Utarbeiding av reguleringsplan krev
ressursar/midlar både i form av arbeidsinnsats og pengar, anten kommunen gjer
arbeidet sjølv eller set det bort til konsulent. Samla reguleringsoppdrag må samsvare
med tilgjengeleg arbeidskapasitet/budsjettmidlar.
Eitt føremål med planleggingsprogrammet er å få ei forenkla sakshandsaming, særleg i
samband med oppstart av reguleringsarbeid. Reguleringsarbeid i samsvar med
planleggingsprogrammet kan startast opp utan vidare politisk handsaming/vedtak, jf. første
punktet ovanfor.
Eit anna føremål med å setje opp eit planleggingsprogram som blir handsama samtidig med
budsjettet/økonomiplanen, er å få ei samla vurdering av dei førespurnadene som er komne
inn, og å få sett av prosjektmidlar til dei aktuelle prosjekta, jf. siste punktet ovanfor. Ein må
rekne med at kostnaden med å utarbeide ein reguleringsplan varierer frå 100 000 til 200 000
kr, alt etter kor komplisert saka er.
Private planframlegg
Kommunen har sjeldan oversikt over private reguleringsframlegg før det er aktuelt å fremje
dei. Dette gjeld anten kommunen eller private skal stå føre reguleringsarbeidet. Kommunen,
v/plan- og forvaltningsstyret, skal innan 12 veker etter at eit privat reguleringsframlegg er
Side 100 av 133
motteke, ta standpunkt til om framlegget skal fremjast og leggjast ut til offentleg ettersyn.
Handsaming av private planframlegg er å rekne som ei forvaltningsoppgåve. Kommunen krev
gebyr for handsaming av slike planframlegg, jf. betalingsregulativet. Det er vanskeleg å ha
noko meining over kor mykje ressursar som vil gå med til handsaming av slike framlegg i
komande år. Det går fram av planleggingsprogrammet at talet på private reguleringsframlegg
som kommunen er kjend med, er færre enn tidlegare. Det er vanskeleg å seie om dette er ein
trend, eller om det er tilfeldig.
Område bandlagde for regulering.
I gjeldande arealdelen av kommuneplanen var 6 ulike område i kommunen bandlagde for
regulering til ulike føremål. Områda måtte regulerast, av Luster kommune eller av private,
innan 4 år dvs. innan 04.12.2012. Etter den tid fall bandlegginga bort. Dei 6 områda var:
 BA1, område ved Sogn skisenter på Heggmyrane. Bandlagt for regulering til
skisport/turløyper.
 BA2, Vigdalen. Bandlagt for utbygging med fritidsbustader.
 BA5, Skjolden, ”Austerrike”. Bandlagt for regulering til kulturhistorisk
spesialområde.
 BA6 , Kinsedal. Bandlagt for regulering til bustader/landbruk.
BA7, Leirmoøygarden. Bandlagt for regulering til område for motorsport.
 BA8, Veitastrond. Bandlagt for regulering til friområde.
Status per 2013:
BA1, Heggmyrane:.
Kommunestyret handsama i møte 16.06.2011, sak 39/11, privat framlegg til ”Masterplan” for
utvikling av Heggmyrane. For det som gjeld vidare planarbeid i området, gjorde
kommunestyret slikt vedtak:
”Hovudtrekka i den føreslegne arealbruken vil bli lagt til grunn ved revidering av
kommuneplanen sin arealdel i 2011-12.”Kommunestyret har seinare vedteke at det sentrale
området av skisenteret skal regulerast av Luster kommune. Grunnlagsarbeidet er i gang.
Sogn Skisenter har i tillegg starta arbeidet med reguleringsplan for nytt skitrekk,
«Modvoheisen».
BA2, Vigdalen, BA6, Kinsedal, BA7, Leirmoøygarden:
Planarbeid var avhengig av private tiltakshavarar.
Bandlegginga har falle vekk, områda har no status som LNF-område.
BA5, Skjolden, ”Austerrike”.
Bandlegginga har falle vekk. Luster kommune har inngått avtale om kjøp av delar av området.
Status per i dag er LNF-område.
BA8, Veitastrond, badeplass m.m. Bandlegginga har falle vekk, arealet har status som LNFområde.
Planarbeid fram mot 2017.
Generelt.
Planprogrammet er sett opp i tabellform. Det som gjeld kommuneplan- og reguleringsarbeid
står fremst.
Deretter følgjer oversikt over tematiske kommunedeleplanar og «fagplanar», både nye planar
og gjeldande planar som må reviderast.
Side 101 av 133
Arealdelen frå 2008 må framleis følgjast opp med reguleringsarbeid, dette gjeld spesielt
bustadområde, der det er mangel på tomter. Ved handsaming av tidlegare planleggingsprogram, og også ved handsaming av andre saker, har kommunestyret presisert dette.
Planleggingsprogrammet for 2014 – 2017 legg vekt på å vidareføre denne prioriteringa. I
arealdelen er det også vist nokre bustadområde med krav om reguleringsplan, utan at det er
sagt noko meir om framdrift. Dette er område der det blir rekna med at reguleringsarbeidet
blir utført av private aktørar. Rådmannen kan her spesielt nemne bustadområdet Botn på
Hafslo.
Framdrift.
Etter framdriftsplanen skal revidert arealdel vedtakast før sommaren 2014.
Dette bind opp ein vesentleg del av planleggingskapasiteten i kommunen i første halvår 2014,
både knytt til prosessen og til teknisk utforming.
Vi har eit etterslep i kommunalt reguleringsarbeid, dette gjeld spesielt dei 5
reguleringsoppgåvene kommunestyret tok inn i planleggingsprogrammet. Planarbeidet er per i
dag kome i gang for 2 av desse reguleringsområda, dei sentrale delane av Heggmyrane og
Gjerde sentrum i Jostedal. Rådmannen har her funne det rett å fullføre dei reguleringsarbeida
som var i gang, framfor å starte opp arbeid i nye område. Til no i 2013 er fleire
arbeidskrevjande planoppgåver avslutta, jf. tertialrapportane for 2013. Planavdelinga vil ta
tak i nytt reguleringsarbeid straks det er ledig kapasitet, anten det gjeld arbeid i eigen regi
eller engasjement av konsulentar.
Reguleringsarbeid knytt til den nye arealdelen vil bli teke inn i planleggingsprogrammet for
åra 2015 – 2018.
Side 102 av 133
Kommuneplanarbeid:
AREALDEL AV KOMMUNEPLANEN
Plan
Ansvar
Oppstart
Kommuneplan - arealdel
LK/
plan
Haust
2013
Vedtak/
avslutning
Sommar 2014
Merknad
Stram framdriftsplan.
Reguleringsarbeid:
REGULERINGSPLANAR – I EIGEN REGI
Bustadområde
Plan
Omregulering
del av
Bolstadmoen.
Initiativ
Ansvar
Planleggjar
LK
LK/Plan LK/Plan
Oppstart
Sommar
2011
Reguleringsendr LK
ing Sandvik Sør.
LK/Plan Konsulent Vinter
2014
Haugåsen,
Jostedal.
Prestegarden,
Hafslo.
LK/Plan
LK
Haust
2014
LK/Plan Konsulent Vår 2015
Sentrumsområde m.m.
Plan
Initiativ Ansvar
Omregulering
Dale sentrum.
LK
Planleggjar
Oppstart
LK/Plan Konsulent Sommar
2011
Side 103 av 133
Vedtak/
Avslutning
Haust
2013/
vinter
2014
Merknad
Vedtak/
Avslutning
Sommar/
haust
2014
Merknad
Utviding,
bustadområde.
Oppstart varsla
27.07.11. Frist
innspel 17.09.11.
Endra planområde
krev nytt
oppstartsvarsel.
Eigen regi.
Sommar Rassikring. Vedtak
2014
KS Des. 05. Ikkje
løyvingar før 2014.
Haust
Utviding,
2015
bustadområde.
Sommar Framdrift uviss.
2016
Bustadområde B1 i
arealdelen.
Utbygging etter
Beheim 2, evt.
Botn.
Planprogram. Frist
for innspel17.09.11.
Arkeologisk
registrering
gjennomført
sommaren 2012.
Planarbeid
forseinka.
Dale
sentrum/Døsen
LK
LK/Plan Konsulent Vår 2014 Vår 2015 Jf. k.vedtak i sak
107/12.
Samarbeid med
Statens vegvesen
Reguleringsplan
Gjerde, Jostedal.
LK
LK/Plan LK
Omregulering av
tidl. Gaupne
Barnehage.
LK
LK/Plan Konsulent Vinter
2013
Omregulering
”Billagstomten”
Hafslo.
LK
LK/Plan
Omregulering av LK
sentrale delar av
skiområdet på
Heggmyrane.
ReguleringsLK
endring i Gaupne,
gangveg langs
Fv55
frå Rådhusvegen
til Jostedalselvi.
LK/Plan
Omregulering av
område ved
Solvorn kyrkje
LK/Plan
LK
LK/Plan
Vår 2013 Vår
2014
Parkering, gangveg
m.m.
Økonomiplan 2009
– 2012: Løyving kr.
200 000.- i 2011.
Jf. k.vedtak i sak
107/12.
Haust
2014
Samordna
reguleringsplan og
prosjektering.
«Boivest» engasjert.
Konsulent Vår 2014 Vår 2015 Jf. k.vedtak i sak
107/12. Evt. i
samarbeid med
utbyggjar/ kjøpar.
Konsulent Sommar Haust
Jf. k.vedtak i sak
2013
2014
107/12.
Grunnlagsarbeid
starta opp.
LK v/plan Vår 2015 Haust
Budsjettpost
2016
335570.
Evt. del av større
reg. Gaupne, jf.
stadanalysen.
Trafikktryggingsplan.
Konsulent Vår 2014 Vår 2015 Jf. k.vedtak i sak
107/12.
REGULERINGSPLANAR - FREMJA OG UTARBEIDD AV PRIVATE
Plan
Initiativ
Ansvar
Planleggjar Framdrift
Nytt skitrekk
m.m.
Modvoheisen
Turveg Nymoen Vassbakken
Sogn
skisenter
Sogn
Skisenter
Skjolden
bygdelag
Skjolden
bygdelag
Aaland
arkitektkontor as
Fasit AS
Side 104 av 133
Merknad
Arbeid starta opp
vår 2013. Vedtak
vår 2014.
Ute til ettersyn
Ein del av
haust 2013.
prosjekt
«Naturarven som
verdiskapar».
Merknad:
Private tiltakshavarar har i seinare år varsla oppstart av reguleringsplanar for fleire område i
kommunen, jf. vedteken arealdel. Planområde der det har gått lang tid etter varsel om
oppstart, er no tekne ut av denne oversikten.
Anna aktuelt privat reguleringsarbeid, framdrift ikkje fastsett.
Plan
Initiativ Ansvar
Planleggjar Situasjon pr
01.10.08.
Motorsportsenter, Sogn
Sogn
Ikkje fastsett Kommuneplan
Leirmoøygarden. Motors Motorsport
idrett og fysisk
portsenter
aktivitet etter
senter/
2011.
LK
Utgreiingsarbeid
Tema
Initiativ Ansvar Planleggjar
Tursti rundt
Hafslovatnet.
LK
Ikkje fastsett
Merknad
Bandlegging gått
ut. LNF-område.
Støyvurdering
utført. Krav om
Konsekvensutgreiing.
Privat regulering i
regi av Sogn
Motorsportsenter.
Framdrift
Merknad
2014
Oppfølging av
arealdel 2008
Kommuneplan, kommunedelplanar og fagplanar. Gjeldande og nye planar med vedtak i
Luster kommunestyre.
Aktuelle tidspunkt for utarbeiding /revidering.
Kommunedelplanar (fastsett i kommunal planstrategi, K-sak 12/68).
Plan
Vedteken Kommentarar
Kommunedelplan
beredskap
Kommunedel- 2012.
plan for idrett,
fysisk aktivitet
og friluftsliv
Ny plan
Ansvar
Skal visa korleis
2013 (ny)
Rådmann
kommunen skal
vera førebudd på å
handtera uynskte
hendingar og
minst innehalda
plan for kriseleiing, varslingslister, ressursoversikt,
evakueringsplan
og informasjonsplan
Grunnlag for
Revisjon 2016 Oppvekst
kommunale tilskot
+ søknad om
statstilskot til
Side 105 av 133
Heimel
Kommuneplanen sin
samfunnsdel
2008 – 2019.
Kommunedelplan
Folkehelse
2009 – 2013.
28.05.09.
Kommunedel- 24.09.09.
plan
Lokale
kulturhus 2010
-2021.
Kommunedelplan
Kulturminne.
14.09.94.
29.03.00.
Miljøplan 2010 29.10.09.
– 2013.
anlegg.
Skal ha vekt på
førebygging
(lågterskel),
frivilligheit, og gje
føringar for
kommunale
prioriteringar av
økonomiske
verkemiddel /
tippemidlar og
samhandling
mellom bygdene
Grunnlag for
kommunale tilskot
+ søknad om
statstilskot til
lokale
forsamlingshus
Må sjåast i
samanheng med
kommunal strategi
for tildeling av
SMIL-midlar.
Miljøplan (plan
for energi, klima
og ureining.)
Handlingprogram
blir revidert kvart
4. år.
plan
Trafikktrygging
2012-2023.
Kommunedelplan
Motorferdsel i
utmark
Kommunedel- 16.12. 04. Ny handlingsplan
plan avløp
utarbeidd i 2012.
2004 -2015.
Gjeld for 20132016.
Kommunedel- 16.12. 10.
plan
Vassforsyning
2011 -2020.
plan
Småkraftverk.
2013 (ny)
Oppvekst/
helse
Stadfesting
2013
Oppvekst
Er starta opp.
Vedtak 2013.
Plan
Revisjon 2014. Landbruk og
naturforv.
Handlingsprog Plan/Eigedo
ram kan bli
m
revidert i 2013.
Ny plan 2015.
2013 (ny)
Eigedom
2014
Stadfesting
2015
Eigedom
Stadfesting
2013, ved
kommuneplan
vedtak.
Rådmann
Side 106 av 133
Folkehelselova.
Kommuneplanen sin
samfunnsdel
Fagplanar
Oppvekst og fritid
Plan
Vedteken
Plan for
05.03.09
skulefritidsordning
2009 -2013.
Plan for
entreprenørskap i
grunnskulen.
18.06.09
Kommentarar
Vidareføring av
gjeldande plan.
Evt. endring av
vedtekter.
Gjeld enno.
Helse og sosial
Plan
Vedteken
Kommentarar
Ruspolitisk
handlingsplan
2012 – 2015.
24.05. 12
Plan vert justert
for kvar
valperiode.
Bustadsosial
handlingsplan
2006 – 2010.
17.11.05.
Helse- og
omsorgsplan
for 2010 –
2021.
24.09.09
Landbruk og natur
Plan
Vedteken
Plan for
forvaltning av
fiske 1997
Tiltaksstrategi
for
SMIL/næring
og miljøtiltak
skogbruk.
13.12.96
16.12. 08
Framdrift
Ansvar
Heimel
Oppvekst
Rådmannen
Framdrift
Ansvar
Heimel
Ruspolitisk
handlingspl
an 2012 –
2015.
Oppvekst
Helse
Sosial
Alkohollova
§ 1-7d
Bustadsosial
handlingsplan.
Oppstart av
arb. m. ny plan
2013.
Inkl . rev. plan Helse
for psykisk
helse og rev.
plan for
rehabilitering
Kommentarar
Framdrift
Ikkje behov for Eksisterande
revisjon.
plan framleis
gjeldande.
Delegering av Rullert i 2012.
mynde frå
Gjeld enno.
fylkesmannen
til kommunen.
Side 107 av 133
Ansvar
Landbruk
og
naturforv.
Landbruk
og
naturforv.
Heimel
Må ha plan for
tildeling av
midlar, jf.:
Forskrift om
tilskot til.
natur/miljøtiltak
i skogbruket SMIL
Samordna
strategi, jf. s.
28 i teksthefte,
arealdelen.
Beredskapsplan 30.05. 02.
ved akutte
rovviltskader.
Andre planar
Plan
Vedteken
Plan for
16.12.08
forvaltningsrevisjon
2012 – 2015.
Gjeld enno.
Kommentarar
Gjeld.
Landbruk
og
naturforv.
Ny
Ansvar
plan/revisjon
Kontrollutvalet
”Tidlaus” plan,
blir rullert
årleg.
Heimel
Kommunelova,
§§ 76 og 77.
Strategi og plandokument jfr. kommuneplanen sin samfunnsdel
Plan
Strategi for anlegg
og vedlikehald av
alle offentlege
park/grøntområde
Gjennomgå
kommunen si drift
av kommunale
samfunnshus og
private
forsamlingshus
Utarbeida ein
tverrfagleg strategi
for;
a. oppvekst,
busetjing,
kvalifisering og
integrering av
flyktningar
b. oppvekst,
språkopplæring
og integrering av
arbeidsinnvandrar
ar
Utarbeida ein
strategi for framtida
sitt kulturliv i
Luster
Vedteken Kommentarar
Framdrift
Oppstart/
vedtak
Stimulera fellesorgan 2014
som bygde- og
grendelag til å utvikla
aktuelle uteområde,
og premiera lokale
initiativ til opprydding
og opprusting av sine
nærmiljø
Samarbeid med
2014
bygdelaga
Ansvar
Heimel
Eigedom /
Teknisk
drift
Kommuneplan
– samfunnsdel
(KPS)
Eigedom /
Kultur
Kommuneplan
– samfunnsdel
(KPS)
Samarbeid med
2014
brukarrepr., frivillige
lag og organisasjonar
Fokus på:
a. Kulturskulen
b. Samarbeid mellom
organisasjonar og
bygder
c. Regionalt
samarbeid i indre
Sogn, regionale
tilbod.
Kommuneplan
– samfunnsdel
(KPS)
Kultur
2014
?
?
Side 108 av 133
Kommuneplan
– samfunnsdel
(KPS)
d. Bibliotektilbod for
framtida
Gjennomgå
grunnlagsdokument
for næringssaker /
landbrukssaker i
kvar valperiode
Etablera ein «KTPLuster»
(Kommunal
TransportPlan –
Luster) som
grunnlagsdokument
for kommunen si
satsing og
prioritering på
offentleg
transport/og
kommunikasjonsne
tt i kommunen
Utarbeida ein
strategi for
kommunen si
satsing på
fellesgoder i
besøksnæringane
med
Utarbeida ein
regional strategi
som trekkjer opp
rammene for
samarbeidet i Sogn
Regionråd sitt
område.
Utarbeida
heilskaplege
arealplanar / planar
for skogbruket
2014
Februar 2014. Næring
Fokus på desse
oppgåvene:
- Fylkesvegar
- Kommunale vegar
- Private vegar tilskotsordningar
- Gang- og
sykkelvegnett
- Gateljos
- Parkeringsplassar i
utfartsområde
- Ferjedrift
- Anlegg for
drivstoff-fylling for
småbåtar
Vektleggja på:
a. Omfang av
tilrettelegging i
turområde
/tilretteleggingsgrad
b. Prioriterte
satsingsområde –
oppgåver og ansvar
c. Samhandling med
andre aktørar
Viktige nye tema er;
kulturelt samarbeid,
folkehelse, PPT,
landbruk, teknisk
drift/forvaltning,
viltforvaltning (jakt)
Kommuneplan
– samfunnsdel
(KPS)
Oppstart
2014.
Eigedom
2015
Landbruk / KPS.
næring
Jfr erfaringar
frå
«Naturarven»
Arbeid i gang. Sogn
Kommuneplan
Regionråd – samfunnsdel
(KPS)
Kontinuerleg
arbeid.
Side 109 av 133
Landbruk
Kommuneplan
– samfunnsdel
(KPS)
8. Lustrabadet KF – Budsjett
Side 110 av 133
Opningstider 2014:
«Alle må ut av Lustrabadet ein halvtime etter stengetid».
Dag:
Opningstid:
Måndag:
06.30-08.30, 09.00-15.00 og 15.00-19.30 Morgonsymjing, skulesymjing og
offentleg bading
Tysdag:
13.00-19.30 Grupper
Onsdag:
15.00-19.30 Offentleg bading
Torsdag:
06.30-08.30 og 09.00-15.00 Morgonsymjing og skulesymjing
Fredag:
Laurdag:
Søndag:
Samanlikna med 2013 er det teke vekk tider med minst besøk:
-siste time på kveld måndag til og med fredag og torsdag ettermiddag.
-ettermiddagstimane frå 12.00-15.00 på onsdagane.
Dette for å spare løns/pensjonskostnader.
Bemanning;
2013: 924% stilling.
2014: 776% stilling.
I lønnsbudsjettet ligg det kr 936 853, i offentleg pensjonskostnad.
Driftskostnadane for 2014:
Sum andre driftskostnader:
–
kr 3 522 579,-
Derav:
Straumutgifter
687 089
Kommunale eigedomsavgifter
350 063
Serviceavtalar
215 897
Andre konsulenttjenester
150 000
Marknadsføring
250 000
Sum
1 653 049
Rest: kr 1 838 630;
derav kr 851 608 innkjøp til kiosk og badebutikk.
Ca 1 mill på andre driftskostnadar utover spesifiserte. Effektiv drift.
Lustrabadet KF budsjett 2014
2
Styrehonorar er lagt inn i samsvar med kommunestyret sitt vedtak 13.desember 2012:
Kr. 15.000,- årleg (alle), kr. 500,- i honorar pr. møte (alle), kr. 15.000,- årleg til leiar,
kr. 5.000,- årleg til nestleiar.
Budsjett 2014 vs 2013:
Budsjett 2014
BUDSJETT 2014 LUSTRABADET
u/mva
Billett-, utleige og kurs inntekter totalt
2013
Opprinnelig
Justert juni
u/mva
u/mva
Justert sept. 2013
u/mva
4 360 000
3 435 617
4 100 848
Kafé
926 500
1 013 333
1 101 050
Badebutikk
436 000
269 664
369 400
Skulesymjing
600 000
-
-
Andre inntekter
501 600
-
272 950
Årleg tilskot Luster Kommune
2 760 000
1 720 000
1 720 000
4 478 540
960 455
436 258
662 238
1 760 000
Sum driftsinntekter
9 584 100
6 438 614
7 564 248
8 297 491
Lønnsutgifter
6 054 535
4 034 383
5 232 822
6 005 956
Sum lønnskostnader
6 054 535
4 034 383
5 232 822
6 005 956
Innkjøp av varer for vidaresal, kafe
463 250
611 499
550 525
Innkjøp av varer for vidaresal, badebutikk
353 160
kr 1 789 181
1 940 402
474 957
318 203
2 985 743
3 522 579
2 400 680
2 754 827
3 778 903
6 986
3 551
-423 401
-1 487 368
Andre driftskostnader
Sum kjøp av varer og tenester
263 900
Investeringsbehov:
-
Swim-eye (undervasskamera): sikkerhet i varmebassenget. Born som lærer å
symja begynnar med dukking. Vanskeleg å ha oversikt når mange besøkande ca
kr. 70.000 eks. mva.
-
Grind og vendekors som vil hindra at besøkande utan gyldig billett kjem inn ca.
kr. 130 000 eks. mva.
-
Vindaugeflatene i bygget har skader etter klor/fukt? Bør vurderast om det kan
vera noko som kan gjera slik at dei toler inneklimaet betre.
-
Solskjerming. Store vindusflater gjere at det vert veldig varmt inne. Rom og vatn
må kjølast i dei varmare månadane. Er det skjerming som kan påførast
vindaugene bør det vurderast.
-
Sikring av uteområde. Vi har hatt ubudne gjester (29. september). Truleg og eitt
eller fleire ubedne besøk inn i atriumet før denne siste teipa og politimeldte
hendinga 29.september. Det må vurderast kva som kan hjelpa for eksempel
låsbare lokk over kulpar for å unngå drukning/skade på dei som tek seg til rette.
Sperring slik at dei ikkje kjem seg inn? Dette er diskutert i etterkant av
styremøtet, men må med som innspel til budsjettprosessen.
Lustrabadet KF budsjett 2014
3
9. Betalingssatsar
Innhald:
ADMINISTRASJON. ....................................................................................................................114
OPPVEKST ....................................................................................................................................115
BARNEHAGE .............................................................................................................................115
SKULEFRITIDSORDNING. ......................................................................................................115
HELSE.............................................................................................................................................116
HELSESTASJON ........................................................................................................................116
PLEIE OG OMSORG ...................................................................................................................117
ATS ..............................................................................................................................................117
ELDREBUSTADER / OMSORGSBUSTADER / OMSORGSPLASSAR .................................118
TRYGGLEIKSALARMAR .........................................................................................................118
HEIMEHJELP ..............................................................................................................................119
SAL AV MAT TIL HEIMEBUANDE OG VITJANDE. .............................................................119
TEKNISKE TENESTER – EIGEDOM .......................................................................................120
KOMMUNALE BUSTADER – HUSLEIGE. .............................................................................120
TOMTAR I KOMMUNALE BUSTADFELT .............................................................................121
RENOVASJONSAVGIFT ...........................................................................................................121
FEIE- OG TILSYNSAVGIFT (FRAMLEGG FRÅ SOGN BRANN OG REDNING)...............................123
KAIAVGIFTER. ..........................................................................................................................123
KART- OG OPPMÅLINGSARBEID ..........................................................................................124
VASS- OG KLOAKKAVGIFTER ..............................................................................................127
FRAMLEGG TIL BETALINGSSATSAR FOR BYGGESAKER I LUSTER KOMMUNE. .....127
TEKNISK DRIFT ........................................................................................................................130
GEBYR FOR GRAVING I KOMMUNAL VEG .........................................................................130
NÆRINGSUTVIKLING OG NATURFORVALTNING...........................................................131
TENESTER VED LANDBRUK OG NATURFORVALTNING. ...............................................131
FELLINGSAVGIFT FOR HJORTEVILT. ..................................................................................131
KOMMUNALE NÆRINGSTOMTAR– SAL. ............................................................................131
KOMMUNALE NÆRINGSBYGG – UTLEIGE. .......................................................................131
KULTUR .........................................................................................................................................132
BIBLIOTEK .................................................................................................................................132
KOMMUNALE BYGNINGAR ..................................................................................................132
BILETTPRISAR SYMJEBASSENGA .......................................................................................133
BYGDEBOK FOR LUSTER .......................................................................................................133
DANSEVERKSTAD ...................................................................................................................133
FESTEAVGIFT GRAVER ..........................................................................................................133
Side 113 av 133
ADMINISTRASJON.
Kopiering - Ekstern
Format
Svart/kvitt –
farge
A4
A4
A4
A4
A3
A4
A4
A4
A3
Kartutskrift A4
som vedlegg til
søknad
Kopiar/utskrifter
av dokument i
pågåande saker
Attestering av
kopiar
Telefax innanlans
Telefax utanlands
Svart/kvitt
Svart/kvitt
Svart/kvitt
Svart/kvitt
Svart/kvitt
Farge
Farge
Farge
Farge
Tal kopiar
1-150
151-300
301-500
Over 500
1 – 99
100 – 499
Over 500
Pris inkl. mva pr. side
2013
3,00
2,50
2,37
2,12
4,00
6,00
9,00
Gratis
Pr. kopi
6,00
6,00
Pr. sending
Pr. sending
12,00
12,00
10.00
15.00
Kopiar/plott av kart m.m. Satsar inkl. mva.
Uendra prisar frå 2013.
Format
Svart/kvit
Farge
Svart/kvit plott
Kopi/utskrift
Kopi/utskrift
kart
A0
50,100,240,A1
40,80,120,A2
30,60,60,A3
4,9,30,A4
3,6,15,-
Laminering
Format
A4
A3
2014
3,00
2,50
2,37
2,12
4,00
6,00
5,00
4,00
9,00
Gratis
Farge plott kart
480,240,120,60,30,-
Pris inkl. mva pr stk.
2013
11,50
16,50
Side 114 av 133
2014
11,50
16,50
OPPVEKST
BARNEHAGE
Foreldrebetaling for opphaldstid følgjer reglane for maksimalsatsar jf. statsbudsjettet.
Tilleggsproposisjon/ny regjering har endra dette slik: (gjeld heil plass.)
Betaling i barnehagane pr. månad 2014
Opningstid
Plass
Plass
2013
2014
Heil plass
2 330,2 405,80 % plass
2 100,2 200,60 % plass
Dagsats
1 630,Kr .220 pr.dag
Matpengar
2013
275,
Matpengar
2014
300,260,-
1 750,Kr.230 pr.dag
200,20,-
Moderasjonsordningar for barnehagar: Frå 01.01.2013
Moderasjon
Full pris
30% moderasjon
50% moderasjon
Barn 1:
Barn 2:
Barn 3 og fleire
SKULEFRITIDSORDNING.
I dag er heil pris kr.1950,- pr mnd /halv plass kr.975,Dagsats skulefrie dagar/feriar kr.205,- pr dag.
Plasstilboda i Luster kommune er:
 Heil plass: alle morgon og alle ettermidagar
 Halv plass: morgon og ettermiddag 2 dagar den eine veka og 3 dagar den andre
veka
 Morgonplass: alle morgonar
 Ettermiddagplass: alle ettermiddagar
 Skuleferie: Dagtilbod
Framlegg til betalingssats frå 01.08.2014:
 Timesats: kr. 27 kr.
 Dagsats: 230 kr
 Reduksjon pga. leksehjelp: 27 kr pr. time
 Omfanget av gratis leksehjelp vert fastsett for vår- og hausthalvåret.
Eksempel på pris vil då bli:
 Skjolden heil plass 21 t/v= 84 t/mnd som vert kr 2268 pr mnd( i dag kr 1950)
 Indre Hafslo heil plass 18t/v: = 72 t/mnd som vert kr 1944 pr mnd.( i dag kr
1950)
 Luster oppvekstsenter: 20 t/v= 80 t/mnd som vert kr 2160 pr mnd (i dag kr
1950)
Side 115 av 133
HELSE
HELSESTASJON
Satsar for vaksinering i tilknyting til utanlandsopphald –
helsestasjon
1. konsultasjon – barn
1. konsultasjon – vaksen
2. gongs konsultasjon/revaksinering
Materiellutgifter pr. vaksine
Reseptar
Svangerskapskurs pr. par
2013
2014
Vaksinar
Prisane vert fastsette i samsvar med sjølvkostprinsippet,.
Timebestilling
Dersom ein ikkje møter til avtalt tid eller avbestiller mindre enn 24 timar før ein skal
møta, må ein betale eit gebyr på …………..
Ambulerande skjenkeløyve m.m.
Pr. løyve/arrangement
Av dette er kr. 150,administrativt gebyr
Etablerarprøva for
serveringsløyve
Kunnskapsprøva for
skjenkeløyve
Kunnskapsprøva for
salsløyve alkohol
2013
2014
400,-
400,-
300,-
300,-
300,-
300,-
300,-
300,-
Satsane vert fastsett av departementet jf. Alkohollova.
Side 116 av 133
PLEIE OG OMSORG
ATS
Vaskeri
Kjeledress, bukse/jakke
Jakke/bukse pr. del
Mopp, vaskefille, golvklut, handkle
Hette/erme
Teppe, stort (over 2,50m)
Teppe, medium (ca.1,50 – 2,50m
)
Teppe, lite (under 1,50m)
Fillerye (smal)
Vask og rulling av gardin/duk
Rulling av gardin/duk
Vask av gardin/duk
Vare
nr.
351
350
352
343
344
345
Pris eks.
mva.
2013
30,15,4,00
4,00
200,125,-
24,80
12,40
3,28
3,28
164,104,-
Pris
inkl.
mva.
2014
31,15,50
4,10
4,10
205,130,-
Register
100,50,60,50,40,-
84,41,60
49,60
41,60
33,60
105,52,62,52,42,-
1,65,-
0,80
53,60
1,67,-
Tal stk.
Tal stk.
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
Fjerning av oppheng frå gardin
Leige av duk
(skadde erstattast av eigar)
Reparasjon, saum
354
6,25
5,20
6,50
Tal stk.
Reparasjon, lapp
355
20,-
16,80
21,-
Tal stk.
10,12,-
8,40
10,-
10,50
12,50
Vask og rulling av brikke
Leige av serviett
Større reparasjon etter avtale
Ved
Furuved 60 l sekk
Bjørkeved 60 l sekk
Tillegg for kortkappa, pr.sekk
Sjå eige fraktregulativ
315
57,71,5,-
47,20
58,40
4,40
59,73,5,50
Tal stk.
Tal stk.
Tal stk.
Sand
Strøsand i sekk 15 kg
20,-
16,80
21,-
Tal stk
Tørkefiller
Tørkefiller , pris pr kg
15,-
12,40
15,50
Tal stk
14,17,5,-
12,61
15,22
4,78
14,50
17,50
5,50
Tal stk
Tal stk.
Tal stk.
32,25,25,15,25,10,-
28,70
22,61
22,61
13,48
22,61
9,13
33,26,26,15,50
26,10,50
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Catering
Vaffel til catering
Rundstykke m/pålegg til catering
Rundstykke u/pålegg til catering
Bestillingsvarer frå kjøkenet:
Grovbrød
Gulrotbrød
Fullkornbrød
Kneip liten
Kneip stor
Frukostbrød
322
330
335
Register
pr.
avtale
360
361
359
Side 117 av 133
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
Focassiabrød
Julebrød
Loff
Rugbrød Inger`s
Rundstykker fine / grove
Focassia påsmurt
Frukostbrød påsmurt
Kaker:
Bløtkake/marsipankake rund 26
cm
Bløtkake/marsipankake blokk stok
Bløtkake/marsipankake blokk halv
Gulrotkake
Julekake/småkaker pr. hekto
Kransekake 18 ringer ekte m/pynt
Kransekake top m/pynt
Kransekake stenger pr. hekto
Muffins
Platekake mørk/lys liten
Platekake mørk/lys stor
Sjokoladekake rund 24 cm
Smultringar
Suksessterte rund 24 cm
35,25,20,32,5,35,35,-
31,30
22,61
17,83
28,70
4,78
31,30
31,30
36,26,20,50
33,5,50
36,36,-
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
275,-
246,08
283,-
Tal stk.
700,350,225,20,400,150,25,10,225,300,225,5,250,-
626,09
313,04
200,18,26
356,52
134,78
22,61
9,13
201,74
269,57
201,74
4,78
226,08
720,360,230,21,410,155,26,10,50
232,310,232,5,50
260,-
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
Tal
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
stk.
Andre bakevarer etter bestilling.
Frist for bestilling; 1 dag på førehand
Grøntarbeid,
eige regulativ (timepris + transport)
Flyttehjelp,
eige regulativ (km.takst + timepris)
Makulering,
pris etter avtale
ELDREBUSTADER / OMSORGSBUSTADER / OMSORGSPLASSAR
2% frå 01.02.14./ev regulering etter husleigelova.
2013
Husleige husvære med 1 bebuar
5170,Husleige husvære med 2 bebuarar
6318,Matabonnement pr omsorgsplass, inntil 80% av pris
2700,fullt abonnement
Husleige omsorgsplassar inkl. mat
7870,Bustader psykiatri
5.700Alle leigetakarar kan søkja om bustønad etter gjeldande reglar.
2014
5270,6444,2970,8240,5814,-
TRYGGLEIKSALARMAR
Eigenbetaling for tryggleiksalarm gjeldande frå 01.01.14
01.01.2013
Leige pr. mnd.
175,Monteringavgift
450,-
Side 118 av 133
01.01.2014
200,500,-
HEIMEHJELP
Inntektsgrense
Under 2 G
Inntil 3 G
Inntekt husstand før
særfrådrag
0 - 170 490
170 490 - 255 735
Inntil 4 G
255 735 - 340 980
140,-
Over 4 G
340 981 –
190,-
2013
140,-
Timesats
2014
160,(inntil
10t/mnd)
180,(inntil
10t/mnd)
200,-
2013
Tak pr. mnd
2014
175,1400,-
180,1600,-
1400,-
1800,-
Kun
timepris
Kun timepris
1G = kr. 85 245,- pr. 01.05.2013.
For gruppa under 2G er 175 kr. maksimal betaling pr. mnd. (2013). Dette nivået vil verta
prisjustert årleg når statleg rundskriv ligg føre (2014). Ein stiplerar auke til 180,-/mnd.
Grunnlag for utrekning av inntekt vert henta frå skattelista for 2012. Tenesta vert
fakturert etter vedtak med forfall den 20. i den månad tenesta vert gjeven.
Abonnement/tildelt teneste gjeld til brukar seier opp tenesta.
SAL AV MAT TIL HEIMEBUANDE OG VITJANDE.
Abonnementsordning for kjøp av mat for faste brukarar. Abonnement / tildelt teneste
gjeld inntil brukar seier tenesta opp.Ordninga vert avgrensa til 2 alternativ:
Heil veke.
01.01.2013
01.01.2014
Middag
465,480,Frukost
224,230,Kvelds
224,230,Kjøp av mat 3 gonger pr. veke.
01.01.2013
01.01.2014
Middag
200,205,Frukost
95,100,Kvelds
95,100,Bebuarar på eldresenteret og andre som kjøper middag, får kaffi og kake inkludert .
Kjøp av mat avgrensa til ikkje faste brukarar – i hovudsak vitjande og ev.
tilsette:
For tilsette og vitjande som kjøper mat kjem mva i tillegg til satsane
01.01.2013
01.01.2014
Frukost
50,60,Kvelds
50,60,Middag
90,100,Kaffi/kake
20,25,Opphald institusjon m.v. -nasjonal regelverk.
Døgn-/månadspris pr. plass i institusjon:
Langtidsopphald
Fribeløp før berekning av vederlag
Korttidsopphald i institusjon inntil 60 døgn pr. år
Dag-/nattopphald i institusjon
Avlastningsplass skal det ikkje betalst for.
Side 119 av 133
2.472 / 75.190
jf. eigen betalingsforskrift
7000,141,74,-
TEKNISKE TENESTER – EIGEDOM
KOMMUNALE BUSTADER – HUSLEIGE.



Husleige pr. månad
Husleige er inkludert kommunale eigedomsavgifter, v.a.r. og forsikring.
Husleige er eks straum.
Satsane under vart auka med 10 % f.o.m. 1.5.2013. Frå 1.2.2014 ein auke på 2
%
Luster
1.5.2013
1.2.2014
Bringebakkane 15 C – leil, 1 sov.
3 482,3 552,Bringebakkane 15 D 3 482,3 552,Bringebakkane 15 E 3 482,3 552,Bringebakkane 15 F 3 482,3 552,Bringebakkane 15 G 3 482,3 552,Bringebakkane 15 H 3 482,3 552,2. Etasje, br.st., Døsen, Luster
3 525,3 596,Gaupne:
Grandmo 20 A-Hyblar/kontor (eigen avtale med IL Bjørn)
Haugavegen 14C (Steinahagen)
Sandvikvegen 25BSkåråker)
Sandvikvegen 25E(Skåråker)
Sandvikvegen 31A
Sandvikvegen 31B
Sandvikvegen 46A
Sandvikvegen 46B
1.5.2013
2 345,4 735,6 622,5 522,4 697,4 697,4 397,4 697,-
1.2.2014
2 392,4 830,6 754,5 632,4 791,4 791,4 485,4 791,-
Sandvik busenter , Tvingeborgneset
Tvingeborgneset 4a (nr.3)
Tvingeborgneset 4b (nr. 4)
Tvingeborgneset 4c (nr. 1)
Tvingeborgneset 4d (nr. 2)
Tvingeborgneset 6a (nr. 5)
Tvingeborgneset 6b (nr. 6)
Tvingeborgneset 6C,fellesareal (nr. 7)
1.5.2013
4 482,4 482,4 482,4 482,4 4824 4826 308-
1.2.2014
4 752,4 752,4 752,4 752,4 7524 7526 434-
Røslebakkane
Røslebakkane 11
1.5.2013
7 337,-
1.2.2014
7 484,-
Hafslo
Bustad ved Hafslo omsorgsenter
1.5.2013
4 400,-
1.2.2014
4 488,-
SLU-bustadene: (Bustadbyggelaget), Bruflat I (Bustadbyggelaget) og
Bruflat II (Bustadbyggelaget)
1.1.2013
Bustader med 1 soverom:
4 655,Bustader med 2 soverom:
6 224,Bustader med 3 soverom:
7 210Satsane vert sett av SLU ??
Side 120 av 133
TOMTAR I KOMMUNALE BUSTADFELT
Ledige tomtar
pr.01.11.2013
6
Haugåsen
2013
0
2014
0
Bringebakkane
*ETTER FØRING FRÅ KOMMUNESTYRE
Beheimsfeltet
11
48 380,-
0
*
2
65 720,-
65 720,-
Borhaug
13
450 000,-
450 000,-
I tillegg kjem kostnadar med tilknytingsavgift og oppmålingsgebyr i samsvar med Luster
kommune sine betalingsatsar, samt kostnadar med dokumentavgifter i samsvar med
statens satsar.
RENOVASJONSAVGIFT
Representantskapet i Simas har vedteke å auke renovasjonsavgifta med 2%.
Kommunestyre er bundne av dette vedtaket. (og sjølvkost.)
Slamgebyret vert ikkje endra for 2014.
Kapittel 7: SLAMGEBYR
Tabell 7 Satsar for slamtømming - 2014
Årleg gebyr for tøming etter oppsett tømeplan og varsling, eks mva:
1
2
3
4
5
6
Årleg gebyr/stk
Årleg gebyr/stk
Separate
slamavskiljarar
Pris pr m³,
registr.
totalvolum
tank
Pris pr. stk
Separate
slamavskiljarar
Pris pr m³,
registr.
totalvolum
tank
Pris pr m³,
registr.
totalvolum
tank
Felles/separat
slamavskiljar
Felles/separat
slamavskiljar
4, 5 m³
4, 5 m³
0 - 4,5 m³,
bustadar
Tøming kvart 2.
år
Kr 806,-
0 – 4,5 m³,
bustadar utan
toalett tilknytta,
samt
fritidshus med
og
utan toalett
Tøming kvart 4.
år
Tøming kvart
2. år.
Tøming 1
gang pr. år
Kr 429,-
Kr 203,- pr. m
³
registrert
tankvolum
Kr 405,- pr. m
³
registrert
tankvolum
Side 121 av 133
Tette
oppsamlingstankar
Tette
oppsamlings0 - 4,5 m³,
tankar
4, 5 m³
Tøming etter
behov i
ordinær rute
Kr 1.593,-
Tøming etter
behov i
ordinær rute
Kr 405,- pr. m
³
registrert
tankvolum
Tøming utanom oppsett tømeplan for dei ulike tankane – typane, eks mva:
1.1
2.1
3.1
4.1
5.1
6.1
Pris pr. stk. pr.
gang
for
ekstratøming
Pris pr. stk. pr.
gang
for
ekstratøming
Pris pr m³,
registr.
totalvolum
tank for
ekstratøming
Pris pr m³,
registr.
totalvolum
tank for
ekstratøming
Pris pr. stk
pr. gang for
ekstratøming
Pris pr m³
,registr.
totalvolum
tank for
ekstratøming
Felles/separat
slamavskiljar
Felles/separat
slamavskiljar
Separate
slamavskiljarar
Separate
slamavskiljarar
Tette
oppsamlingstankar
0 - 4,5 m³,
0 - 4,5 m³,
bustadar
0 – 4,5 m³,
bustadar utan
toalett tilknytta,
samt fritidshus
med og utan
toalett
4, 5 m³
4, 5 m³
Kr 2.070,pr tømming
Kr 524,pr m3
registrert
tankvolum
Kr 524pr m3
registrert
tankvolum
Kr 752,pr m3
registrert
tankvolum
Kr. 2.891,pr tømming
Kr. 643,pr m3
registrert
tankvolum
Kr 643,pr m3
registrert
tankvolum
Kr 752,pr m3
registrert
tankvolum
4, 5 m³
Ekstratømming
Nødtømming
Kr. 2.891,pr tømming
Tabell 6.1 Satsar for renovasjonsgebyr - 2014
Storleiken på behaldar
Behaldar for våtorganisk avfall
med hentefrekvens kvar 14. dag
Behaldar for restavfall med
hentefrekvens kvar 4. veke
Behaldar for papp/papir med
hentefrekvens kvar 4. veke
I tillegg kjem 25% meirverdiavgift.
140 liter
1.303,-
Tabell 6.2 Satsar for heime- og samkompostering – 2014
Type kompostering
Etter punkt 6.3.1
Heimekompostering
Samkompostering
335,…
Side 122 av 133
240 liter
…
846,-
1.187,-
617,-
863,-
Etter punkt Etter punkt 6.4
6.3.2
196,…
…
196,-
Døme på dei mest vanlege gebyrsatsane eks. moms:
Renovasjon: (+2%)
Standardabonnement (pkt. 6.1)
2013
2014
kr. 2.766,-
Abonnement lik standard, men 240 liter dunk for restavfall
i staden for 140 l
Minimumsgebyr (pkt. 6.2.1)
kr. 3.107,-
Abonnent som heimekomposterar (pkt. 6.2.3/6.3.1)
kr. 1.798,-
2 abonnentar som deler våtorganisk dunk, pr. abonnent
(pkt. 6.2.2)
Hyttegebyr for dei abonnentane som leverer i felles
container/dunk (pkt. 6.6)
kr.
2.114,50
kr. 1.106,-
kr. 1.798,-
Slam:
Tømming av slamavskiljar kvart 2. år (pkt. 7.1)
kr.
806,-
Tømming av slamavskiljar kvart 4. år (pkt. 7.2)
kr.
429,-
FEIE- OG TILSYNSAVGIFT (framlegg frå Sogn Brann og Redning)
Feiing kvart år/tilsyn kvart 4. år
Feiing kvart 2. år/tilsyn kvart 4.
år
Feiing kvart 4. år/tilsyn kvart 4.
år
Satsar 2013
400,- +
100,200,- +
100,100,- +
100,-
2013
500,-
Satsar 2014
420,- + 105,-
2014
525,-
300,-
210,- + 105,-
315,-
200,-
105,- + 105,-
210,-
Etter forskrift om Brann- og eksplosjonsloven § 28 2.ledd samt forskrift om
brannførebyggande tiltak og tilsyn § 7-5. skal det feiast etter behov, men minst 1 gong
kvart 4.år. Tilsyn av fyringsanlegg skal gjennomførast minst ein gong kvart 4.år.
KAIAVGIFTER.
Kaiavgift pr. døgn
Lossing/lasting pr. tonn
Opplagsavgift: m2/pr. døgn i inntil 2 mnd.
Opplag meir enn 2 mnd. kan avtalast. Pris for langtidsleige,
utover 2 mnd pr. m2/pr. døgn.
Side 123 av 133
2013
220,5,5
2
1
2014
240,6
2
1
KART- OG OPPMÅLINGSARBEID
Matrikkellova gebyr
Luster 2013 - Lokal forskrift om gebyr i medhald av Matrikkellova
Luster kommunestyre har i møte den 17.12.2009, ksaknr. 09/104 og i medhald av
Matrikkellova (lovas § 32, forskriftene § 16) fastsett følgjande gebyr for kommunale
pliktoppgåver og tenester etter lova:
1. Oppretting av matrikkeleining.
1.1 Oppretting av grunneigedom og festegrunn
2013
2014
Areal frå 0 – 500m2
7 700,8 470,Areal frå 501 – 2000m2
14 220,15 640,Areal frå 2001m2 – auke pr. påbegynt da.
1 100,1 210,5001> Etter medgått tid.
Oppmålingsforretning av større samanhengande areal enn 5 daa til landbruks-, allmenne,
fritids eller
allmennyttige føremål, vert rekna etter medgått tid etter pkt 8.
I felt der yttergrensa er klargjort, vil enkelte tomter få gebyr etter minste sats (0 – 500
m2). Ved først utsetting av tomt og permanent merking i ettertid (2 gangar markarbeid)
vil tomtene få gebyr etter areal.
Gebyr for forretning over innløysing av festetomtar:
For saker etter Tomtefeste, lov om tomtefeste. (1996-12-20) §32, rett til innløysing av
festetomt og gjennomføring av innløysing skal det betalast eit gebyr på 75 % av gebyr
under pkt. 1.1, så framt grensene er tilfredstillande avmerka i marka.
1.2 Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn
Areal frå 2001 – 5000 m2 – auke pr. påbegynt da.
5001> Etter medgått tid, etter pkt 8
1.3 Oppmåling av uteareal på eigarseksjon
Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eigarseksjon
Areal frå 2001m2 – auke pr. påbegynt da.
1.4 Oppretting av anleggseigedom
Gebyr for oppretting av anleggseigedom
Volum frå 0 – 2000m2
Volum frå 2001m2 – auke pr. påbegynt 1000m2
2013
7 700,14 220,1 100,-
2014
8 470,15 640,1 210-
2013
4 400,6 460,7 700,660-
2014
4 840,7 110,8 470,730,-
2013
16 400,1 100,-
2014
18 040,1 210,-
1.5 Registrering av jordsameige
2013
2014
Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige, vert fakturert etter medgått tid pr.
time, etter pkt.8
2. Oppretting av matrikkeleining utan fullført
oppmålingsforretning
2.1 Oppretting av matrikkeleining utan fullført
2013
oppmålingsforretning
Viser til 1.1, 1.2, 1.4 og1.5. I tillegg kan det koma tilleggsgebyr for å utføre
oppmålingsforretning.
Side 124 av 133
2014
2.2 Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før den er fullført, må avvisast, ikkje let seg
matrikkelføre på grunn av endra heimelsforhold eller av andre grunnar ikkje kan
fullførast, vert det sett til 1/3 av gebyrsatsane etter 1.1 og 1.2
3. Grensejustering
3.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5
% av eigedomens areal (maksimalgrensa er sett til 500 m²). Ein eigedom kan
mellombels ikkje avgje areal som i sum overstig 20 % av eigedomens areal før
justeringa. For grensejustering til veg- eller jernbaneføremål kan andre arealklassar
gjelda
Grensejustering grunneigedom, festegrunn mm
2013
2014
4 400,4 840,Areal frå 251m2 – 500m2
7 700,8 470,3.2 Anleggseigedom
2013
2014
For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomen sitt
volum, men den maksimale grensa vert sett til 1000m3
Volum frå 251m2 – 1000m3
4 400,7 700,-
4 840,8 470,-
4. Arealoverføring
4.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast.
Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og
jernbaneføremål.
2013
2014
15 400,16 940,Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500m2 fører med seg ei
2 200,2 420,auke av gebyret på
4.2 Anleggseigedom
For anleggseigedom kan volum, som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna, ikkje vere registrert på ei tredje matrikkeleining. Volumet kan berre overførast til ei
matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal
utgjera eit samanhengande volum.
2013
2014
15 400,16 940,Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500m3 fører med seg ei
1 200,1 320,auke av gebyret på
5. Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er
koordinatbestemt ved oppmålingsforretning
2013
2 000,975,-
For inntil 2 punkt
For overskytande grensepunkt
2014
2 200,1 070,-
6 Kartlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidlegare er
koordinatbestemt / eller klargjering av rettar
For inntil 2 punkt
For overskytande grensepunkt, pr. punkt
Gebyr for klargjering av rettar vert fakturert etter medgått
tid, etter pkt 8
Side 125 av 133
2013
4 400,1 100,-
2014
4 840,1 210,-
7. Privat grenseavtale
2013
2014
For inntil 2 punkt eller 100m grenselengde
2 200,2 420,For kvart nytt punkt eller påbegynt 100m grenselengde
1 200,1 320,Lågast kostnad vert vald for rekvirent. Alternativt kan gebyr fastsetjast etter medgått tid.
(minimum 3 timar) etter pkt 8
8. Timepris
For målearbeid som blir avtalt utført etter timepris:
Målelag i felt pr. time
Landmålar i felt pr. time
Kontorarbeid pr. time
Minstegebyret for slikt arbeid
2013
1 380,975,690,2 990,-
2014
1 520,1 070,760,2 990,-
9. Urimeleg gebyr
Dersom gebyret openbart er urimeleg i forhold til dei prinsipp som er lagt til grunn, og
det arbeidet og dei kostnadane kommunen har hatt, kan rådmannen, eller den han/ho
har gitt fullmakt, av eige tiltak fastsetje eit passande gebyr.
Fullmaktshavar kan under same føresetnadar og med bakgrunn i grunngjeven søknad frå
den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette eit redusert gebyr.
10. Betalingsbetingelsar
Gebyra skal fastsetjast eter det regulativ som gjeld på rekvisisjonstidspunktet, og skal
krevjast inn etterskotsvis. I tillegg til gebyr etter dette regulativet skal rekvirenten betale
dei tinglysingsutgiftene som følgjer av rekvisisjonen.
11. Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka
Gjer rekvirenten under saka endringar i grunnlaget for matrikkelføringa av saka, skal
likevel gebyret oppretthaldast.
12. Utsteding av matrikkelbrev
2013
2014
Matrikkelbrev inntil 10 sider
185,203,Matrikkelbrev over 10 sider
360,396Endringar i maksimalsatsane vert regulert av Statens kartverk i takt med den årlige
kostnadsutviklinga.
Side 126 av 133
VASS- OG KLOAKKAVGIFTER .
Tilknytingsavgifter
Vatn
Kloakk
Mellombels tilknyting til vatn og kloakk.
2013
kr 8.000,kr 8.000,Dekking av
kommunens kostnader
til tilknyting og
fråkobling.
2014
kr 8.800
kr 8.800
Som 2013.
Årsavgifter
Vatn abonnementsgebyr (fastledd pr N)
Vatn forbruksgebyr
(variabelt pr m3)
2013
1342,14,75
2014
1370,15,-
Kloakk abonnementsgebyr (fastledd pr N)
Kloakk forbruksgebyr
(variabelt pr m3)
1103,10,32
1160,10,85
Årsavgifter for bustader utan vassmålar 2014.
Vatn
Forbruksgebyr Abonnementsgebyr
0–80 m2
= 100 m3
1500,1370,a kr. 15,00
81–250 m2 = 150 m3
2250,1370,a kr. 15,00
> 250 m2
= 225 m3
3375,1370,a kr. 15,00
Sum årsavg.
2870,3620,4745,-
Kloakk
Forbruksgebyr Abonnementsgebyr
= 100 m3
1085,1160,a kr. 10,85
81–250 m2 = 150 m3
1627,50
1160,a kr. 10,85
> 250 m2
= 225 m3
2441,25
1160,a kr. 10,85
Meirverdiavgifta kjem i tillegg til alle summane.
0–80 m2
Sum årsavg.
2245,2787,50
3601,25
FRAMLEGG TIL BETALINGSSATSAR FOR BYGGESAKER I LUSTER
KOMMUNE.
1.)Basisigebyr: Det skal betalast eit basisgebyr for alle søknadspliktige tiltak i medhald
av lova.17
Eitt trinns hansaming:
2013
2014
Tiltaksklasse 1
5420,5970,Tiltaksklasse 2
8990,9890,Tiltaksklasse 3
13490,14840,FLEIR-trinns søknad
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 3
Rammeløyve
2013
2014
5420,5970,8990,9890,13490,14840-
Igongsetjingsløyve
2013
2014
3620,3990,5420-,
597071907910-
For kvart trinn meir enn to : kr. 2890,- (2620,-) pr. trinn/søknad
Side 127 av 133
2) Mangelfull dokumentasjon:
For ufullstendige søknader som gjev kommunen ekstra
arbeid med innhenting av dokumentasjon og/eller
synfaring skal det betalast eit tillegg
3)For separate søknader:
som krev godkjenning i medhald av lova, og som ikkje gjev
BRA, herunder riving/fjerning av tiltak er gebyret:
4.)
4.1
Tilbygg/påbygg betalast etter storleik:
nytt areal < 30 m2 betalast med
4.2
nytt areal > 30 m2 < 100 m2 betalast
4.3
nytt areal > 100 m2 betalast
5.) Fritidsbygg
6.) Garasjar/naust/basseng etc. i
tiltaksklasse 1
7.) Søknadspliktige
mellombelse bygningar
8.) Endring, reparasjon
eller bruksendring av
beståande bygg:
søknad om bruksendring,
vesentleg utviding/endring
av drift, men som ikkje
medfører ombygging
Ved bruksendring som
medfører ombygging
For arbeid som medfører
hovudombygging
2013
20%
2014
25%
2013
1810,-
2014
2000,-
2013
25% av
basisgebyr
50% av
basisgebyr
100% av
basisgebyr
2014
25% av
basisgebyr
50% av
basisgebyr
100% av
basisgebyr
2013
100% av
basisgebyr
2014
100%av
basisgebyr.
2013
50% av
basisgebyr
2014
50% av
basisgebyr
2013
100% av basisgebyr for
vedkommande
bygningskategori.
2014
vedkommande
bygningskategori
2013
2014
25% av gebyr for den
kategori bygget skal
nyttast til.
25% av gebyr for den
kategori bygget skal
nyttast til.
100% av basisgebyr
vedkommande
bygningskategori
vedkommande
bygningskategori
vedkommande
bygningskategori
vedkommande
bygningskategori
9.) Andre søknadspliktige tiltak
tiltaksklasse 1, som t.d. fasadeendring, støttemurar,
støyskjermar, graving/fylling, antenner, skilt, balkongar
etc.
søknad om avvik frå lova sine krav til høgde/avstand
2013
910,-
2014
1010,-
910,-
1010,-
10.) Dispensasjonsvedtak med heimel i pbl. Kap. 1
10.1 Dispensasjon frå føremål i godkjent plan og frå
pbl § 1- 8
10.2 Andre dispensasjonar:
10.3 Fleire dispensasjonar omfatta av same søknad:
2013
2890,-
2014
3180,-
2160,2890,-
2380,3180,-
Side 128 av 133
11.) Godkjenning av føretak for ansvarsrett:
11.1 ved førstegongs handsaming for lokal
føretaksgodkjenning
11.2 ved seinare handsaming med same funksjonar og
tiltaksklasse
11.3 ved seinare handsaming med søknad om nye
funksjonar/tiltaksklassar
11.4 føretak med sentral godkjenning
11.5 godkjenning av personleg ansvarsrett som sjølvbyggjar
12.) Ved fornying av byggeløyve eller samtykke
-med ingen eller lite vesentlege endringar
-vesentlege endringar i teikningar og/eller ansvarsrollar
13.) Førehandskonferanse
- Utover 1, pr gong
14.) Utferding av attestar
(ferdigattestar og mellombels bruksløyve unnatekne)
skal betalast etter medgått tid
15.) Synfaring
som blir rekvirert av tiltakshavar eller føretak med
ansvarsrett
2013
1460,-
2014
1610,-
750,-
830,-
1100,-
1210,-
380,940,-
420,1040,-
2013
20% av
opphaveleg
gebyr
100%
(ny søknad)
2014
25% av
opphaveleg
gebyr
100%
(ny søknad)
2013
1450,-
2014
1600,-
2013
940,-
2014
1040,-
2013
Pr.time 600,Minstesats
1780,-
2014
Pr.time 660,Minstesats
1960,-
16.) Utgifter til nødvendig sakkunnig hjelp eller undersøkingar i bygge- eller
delingssak herunder :
kulturminnegranskingar og geologiske vurderingar etc., skal belastast tiltakshavar.
17.) Søknad om små endringar av reguleringsplan
og/eller tilhøyrande planbestemmelsar
Små endringar er i denne samanheng saker som blir
avgjort med administrativt vedtak i medhald av § 12-14
2.avsnitt siste ledd.
2013
2014
1960,-
2160,-
18.) Privat forslag til regulerinsplan – pbl §12-11
For forslag som kjem til realitetshandsaming,
handsamingsgebyr
For forslag som blir vedteke fremja, tillegg pr. påbyrja
1000 m2, avgrensa oppover til 10 dk /25.000 kroner. (nytt)
Areal som blir regulert til offentlege føremål skal det ikkje
betalast arealgebyr for./blir trekt frå.
2013
4560,-
2014
5020,-
2280,-
2500,max 25.000
19.) Forslag /søknad om reguleringsendring – pbl
§12-14:
Handsaming av søknader om endring av reguleringsplan
Avslag på søknad blir fakturert etter reglane i kap.1 § 6.
2013
2014
3430,-
3780,-
20.) Overtredelsesgbyr, dagmulkt
Vurdering basert på veiledande nasjonale satsar.
Side 129 av 133
TEKNISK DRIFT
Leige kommunal arbeidar
Kloakkstakar (Bassø) m/mann
Stimar m/mann
Veghøvel m/mann
Lastar m/mann
Lastar kantklypp m/mann
Lastar feiing m/mann
Gravemaskin m/mann
Traktor m/mann inkl. feiing
Lastebil m/mann
2013
kr. 380,kr. 550,kr. 590,kr. 900,kr. 760,kr. 900,kr. 810,kr. 505,kr. 495,kr. 800,-
2014
400,600,600,900,760900,810,505,500,800,-
Alle summar ekskl. mva.
GEBYR FOR GRAVING I KOMMUNAL VEG
Gebyr for graving i offentleg veg er kr 2 000.
Gebyret dekker eventuell synfaring, verifisering og handsaming av dokumentasjon.
Side 130 av 133
NÆRINGSUTVIKLING OG NATURFORVALTNING
TENESTER VED LANDBRUK OG NATURFORVALTNING.
Regulering av gebyr m/29 %:
a)Handsamingsgebyr for delingssaker etter jordlova
Regulering av minstesats m/33%:
b)Handsamingssatsar for konsesjonssaker:
3 promille av første 1 mill. av kjøpesummen
+ 2 promille av overskytande sum
minste sats:
Regulering m/5%:
c)Utarbeiding av fullstendig gjødslingsplan for
gardsbruk
d)Innhenting av jordprøvar, pr. besøk
Regulering m/4%:
e)Utleige av fjelloppsyn:
pr. dag
pr. veke
pr. månad
kr
2013
775,-
2014
kr 1 000,(+ gebyr pbl.)
(minstesats
sentralt
bestemt)
kr
750,-
kr 1 000,-
785,-
825,-
640,-
675,-
2.230,11.145,44.455,-
2.320,11.590,46.235,-
FELLINGSAVGIFT FOR HJORTEVILT.
Hjort
Vaksen hjort
Hjortekalv
Elg
Vaksen elg
Elgkalv.
2013
300,180,2013
400,230,-
2014
310,190,2014
420,240,-
KOMMUNALE NÆRINGSTOMTAR– SAL.
Område:
Røneidsgrandane
Gaupnegrandane
Galdetoppen
2013
150 pr m2
150
2014.
200
200
200
KOMMUNALE NÆRINGSBYGG – UTLEIGE.
Husleigesatsar ved utleige av kommunale næringsbygg:
Avtaleperiode:
2013
År 1 og 2
250,- pr m2
År 3 og 4
400,- pr m2
År 5 og vidare
600,- pr m2
Satsane er eks. mva og vert indeksregulerte.
Side 131 av 133
2014
257,50 pr m2
412,- pr m2
618,- pr m2
KULTUR
BIBLIOTEK
Minstesatsar for erstatningskrav biblioteket
2013
Barnebok
Minstesats 100,Vaksenbok
Minstesats 200,Lokalhistorisk materiale
Minstesats 200,Språkkurs
Dokumentet sin kostnad
DVD-film
Musikk-cd
Teikneserie
Tidsskrift (enkeltnummer)
Lydbøker
1 lydbok-cd
CD-ROM
PC-spel
WII og DS
2014
100,400,400,500,200,200,200,70,Tilsvarande ny pris
130,400,400,500-
Dersom ein lånar har betalt, for så seinare å levere inn att boka/materialet, får
vedkomande refundert utgiftene med frådrag av eit gebyr på kr. 100,-
KOMMUNALE BYGNINGAR
Utleige til private, næringsdrivande, offentlege etatar og organisasjonar
kommunen
2013
Idrettshallen Gaupne:
Heile hallen m/garderobar
500,1/3 av hallen m/garderobar
200,Symjebasseng m/garderobar
300,Samfunnssal i Hafslo samfunnshus
350,Samfunns-/gymsalar i andre kommunale bygg
200,Andre rom
100,Alle prisar er kr.pr.time
utanfor
2014
550,240,500,400,250,125-
Leigeavtalar som gjeld heile dagar skal betalast med 5 gonger timepris. Eit leigeforhold
som går ut over kl. 24.00, men er under 24 timar skal betalast som ein dag.
Lag og organisasjonar som nyttar basseng må betale i samsvar med dei satsar som gjeld
for bruk av basseng, og skal vera avtala på førehand..
Lag og organisasjonar i kommunen får nytte bygningane vederlagsfritt - også til
inntektsbringande arrangement - så langt bruken ikkje påfører kommunen ekstra
utgifter til reinhald og tilsyn.
Betalingsvilkår.
Faste leigeavtalar forfell til betaling etterskotsvis 15. mars og 15.september - for
einskildmøte vert å senda rekning ved utgangen av kvar månad. Unnateke for
betalingssatsane er: Kommunale aktivitetar som musikkskule og
korttidsbarnehageverksemd. Kommunalt valde styre, råd og utval.
Foreldreråd og
samarbeidsutval.
Side 132 av 133
BILETTPRISAR SYMJEBASSENGA
I Jostedal samfunnshus og Fjordstova:
2013
Einkeltbillett Born
kr 30,Einkeltbillett Vaksne
kr 50,-
2014
kr.40,kr.60,-
Sesongkort Born
kr 350,kr.400,Sesongkort Vaksne
kr 700,kr.800,Sesongkort Familie
kr 1400,kr.1600, Sesongkorta kan nyttast ved symjebassenga i Jostedal og på Fjordstova i
Skjolden.
 Satsane vert gjort gjeldande for all bruk av symjebassenga.
 Der det er organisasjonar som står bak som brukar, pliktar vedk. som er
ansvarleg å kontrollera at brukaren har sesongkort.
 Lag og organisasjonar med medlemar utan årskort skal fakturerast for
enkeltbillett.
 Lag, organisasjonar og foreldresamanslutningar som arrangerer badeaktivitetar
utanom offentleg bading for born i skulepliktig alder, får 50% rabatt på
enkeltbillett.
BYGDEBOK FOR LUSTER
2013
kr. 750,-
2014
kr. 750,-
kr. 750,- for bok 1 og 2
og deretter kr. 500,- pr.
bok.
kr. 750,- for bok 1 og 2
og deretter kr. 500,- pr.
bok
150 USD
150 USD
150 USD for bok 1 og 2
og deretter 100 USD pr.
bok.
150 USD for bok 1 og 2
og deretter 100 USD pr.
bok.
2013 (13/14)
1326,-
2014(14/15)
1525,-
995,-
1144,-
Kjøp av ei bok
Kjøp av serie på 3 el. fleire
bøker
Sal i USA:
Kjøp av 1 bok
Kjøp av serie på 3 el. fleire
bøker
KULTURSKULE
Instrumentopplæring,
individuell
Samspelgruppe
Det vert gjeve 25% syskenmoderasjon
DANSEVERKSTAD
2013
2014
Kontingent pr semester
465,580,Det vert gjeve 50% søskenmoderasjon frå søsken nr. 2
50% rabatt for deltaking på meir enn eit parti (meir enn en danseøkt i veka).
FESTEAVGIFT GRAVER
Kommunestyret godkjenner i samsvar med tilråding frå fellesrådet at festeavgifta for
graver vert sett til kr. 150,- pr år frå 01.01.13.
Side 133 av 133
Luster kommune - organisasjonsmodell
Politiske organ
Kommunestyret
Kontrollutval
Formannskapet/
Næringsutvalet
Mellombelse
komitear
Plan- og
forvaltningsstyret
Kommunestyret (25 representantar) er kommunen
sitt øvste organ. Alle store/viktige saker vert
avgjorde her, etter tilråding frå
formannskapet/næringsutvalet (7) eller plan- og
forvaltningsstyret (7). Dei to sistnemnde organ
avgjer sjølv ein del saker etter fullmakt frå
kommunestyret. I tillegg får kommunestyret også
nokre saker frå eige kontrollutval (5) og frå
mellombelse komitear (særskilde saker). Alle val til
faste politiske organ er for 4 år. Ordføraren er
kommunen sin fremste representant. Han leiar
møta i kommunestyret og
formannskapet/næringsutvalet.
Rådmannen
Rådmannen leiar administrasjonen, har
tilrådingsrett i alle saker til politiske organ og har
ein overordna oppfølgings- og støttefunksjon for
alle underliggjande tenesteeiningar. Rådmannen
avgjer sjølv ein del saker etter fullmakt frå
kommunestyret. Rådmannen har 9 ulike
stabseiningar til å hjelpe seg i dette arbeidet. Dette
er personal/organisasjon, økonomi, eigedom,
oppvekst, kultur, folkehelse, plan, næring og
servicetorget. Rådmannen har, blant sine
stabsleiarar, peika ut primære kontaktpersonar for
alle tenesteeiningane.
Rådmann
Tenesteeiningane
5 oppvekstsenter
3 grunnskular
3 barnehagar
2)
3)
PPT (Pedagogisk
psykologisk teneste)
Bibliotek
Teknisk drift
1)
Helse
Luster
heimeteneste
Luster
sjukeheimeteneste
Arbeids- og
treningssenteret
Landbruk og
naturforvaltning
NAV Luster
4)
Kommunen har 20 tenesteeiningar som primært
yter tenester til innbyggjarane. Kvar eining har ein
eigen leiar som rapporterar til rådmann, då primært
til ovannemnde kontaktperson. Desse leiarane
arbeider med grunnlag i eit eige administrativt
delegeringsreglement, fastsett av rådmannen.
1) Kommunen har fylgjande oppvekstsenter:
Skjolden oppvekstsenter, Luster oppvekstsenter,
Jostedal oppvekstsenter, Indre Hafslo
oppvekstsenter og Solvorn oppvekstsenter.
2) Kommunen har fylgjande grunnskular: Gaupne
skule, Luster ungdomsskule og Hafslo barneog
ungdomsskule (administrerer også Veitastrond
3) Kommunen har fylgjande barnehagar: Gaupne
barnehage, Gamlestova barnehage og Hafslo
barnehage.
4) NAV Luster er leia i partnarskap mellom stat og
kommune.
Interkommunalt
samarbeid
Sogn kulturskule
Sogn brann og
redning
SIMAS
Sogn barnevern
Kommunen har fylgjande interkommunale
samarbeid:
- Sogn kulturskule
( Leikanger er vertskommune)
- Sogn barnevern
(Sogndal er vertskommune)
- SIMAS (IKS)
- Sogn brann og redning (IKS)

7. Planleggingsprogram 2014

Transcription

Similar documents

Hoveddel 4 Økonomireglement

Timeplan vår 2016

Nr 4 - silje.indd - Luster kyrkjelege fellesråd

Dame - Dale Idrettslag

RETTLEIAR FONNAKART OG PLANINNSYN.pdf

innkalling og opne saker til styremøte 14-09-17

Forbruksundersøkinga 1977

reportasje

Digitalt planregister