fra Ungdomsbokgildet -08 - Buskerud fylkesbibliotek

Buskerud fylkesbibliotek
presenterer
Nye
ungdoms-
bøker
fra
U ng d o m s b o k g i l d e t
-08
teres
n
e
s
e
r
p
m
o
s
r
Bøke
.................... 4
............................
lgerud ................
He
i
nd
Ra
av
presentert
......................... 5
av Roda Ahmed
Marit Gautneb.
n
av
se
rt
el
te
ed
en
er
es
rb
pr
Fo
nzo
..... 6.
Fossheim Beta
............................
etsbrev av Elen
lgerud................
He
i
nd
Ra
av
Å skrive kjærligh
entert
............ 7
n Bredow pres
............................
av Katarina vo
rsen. ....................
tte
Pe
ø
Det er mitt liv!
rd
No
i
bert............. 8.
esentert av Mar
ra Grønborg Au
Julie Burchill pr
esentert av Ve
pr
Sugar Rush av
en
ns
te
ris
.. 9
Emilie Ch
............................
jeg (torsdag) av
............................
og
....
....
en
m
ei
ng
nh
du
Ra
An
Beate
......10
s presentert av
............................
Suzanne Collin
e Ranheim........
at
Be
av
rt
Dødslekene av
te
en
n.....12
nd Eriksen pres
i Nordø Petterse
nga av Endre Lu
esentert av Mar
pr
im
he
En terrorist i se
et
Fr
je
istorie av Sil
svold
g og Marit Slag
l Footlights forh
rgitte Gjestvan
Bi
Tilfeldigvis: Aria
av
re
de
4
vi
livet
.........................1
ge om døden og
............................
un
....
14
....
:
....
rg
....
....
so
....
ng
....
U
................
......16
............................
............................
ate Ranheim.....
rsen....................
tte
Pe
ø
rd
presentert av Be
No
i
ar
..........17
presentert av M
. ............................
rdon /Williams
ønborg Aubert
Gr
ra
Tunneller av Go
Ve
av
rt
ène presente
......................19
............................
gen av Faïza Gu
............................
et
Kiffe kiffe i mor
rs
Fu
vis
El
1
ig
tert av St
.........................2
Harstad presen
neb......................
ut
Ga
it
ar
M
av
Darlah av Johan
tert
............ 22
Henmo presen
............................
rbadet av Sverre
............................
....
....
.
et
Natt på Frogne
rs
Fu
................ 23
tert av Stig Elvis
............................
Joe Hill presen
............................
....
....
....
Gode ønsker av
b..
ne
ut
rt av Marit Ga
......................24
............................
Hislop presente
............................
....
Øya av Victoria
....
et
rs
Fu
vis
.25
rt av Stig El
............................
rnby presente
............................
....
.
m
ei
nh
Ra
e
Slam av Nick Ho
Beat
........ 26
n presentert av
............................
Aasebø Johnse
neb......................
ut
Ga
it
ar
KKGID av Janne
M
av
...........27
ra presentert
en ........................
l av Yasmina Khad
i Nordø Petters
ar
M
av
Svalene i Kabu
rt
te
en
8
ausen pres
..........................2
aus av Kristian Kl
rg Aubert.........
m
bo
Em
i
øn
Gr
et
ra
tid
Ve
ål
M
rt av
.... 30
udsen presente
............................
mma av Lise Kn
Furset................
vis
El
ig
St
Med plekter i lo
av
tert
......31
Mæhle presen
bert.....................
s elefant av Lars
ra Grønborg Au
Ve
av
rt
Harry Houdini
te
en
es
...............32
Per Nilsson pr
rg Aubert.........
jertets Fryd av
av Vera Grønbo
rt
te
The return of H
en
es
pr
d
n Sortlan
.......................33
nt hjerte av Bjør
lgerud................
lte
He
su
i
t
nd
ei
r
Ra
ha
av
le
rt
Al
ente
.....34
her Staples pres
............................
n av Susanne Fis
.............................
et
rs
Fu
vis
El
Stjernesamlere
ig
St
..........35
m presentert av
............................
av Arild Stavru
b..........................
ne
ut
Ga
31 år på gress
it
ar
M
..................37
n presentert av
............................
av Arne Svinge
ud........................
er
lg
Adrians Atlas 1
He
i
nd
Ra
son
esentert av
Anikka Thor pr
n / Nico Henrich
Brian K. Vaugha
Nå i morgen av
av
ie
or
st
hi
.........38
sann
............................
ad : Basert på en
............................
....
....
....
....
Løvene i Bagd
....
....
........
........ 39
............................
............................
ate Ranheim.....
en.........................
rs
tte
presentert av Be
Pe
ø
rd
av Mari No
rlig presentert
vesong av Tor Æ
90’s lo
2
Vær så god!
- Et utvalg av årets ungdomsbøker
Etter et dypdykk i havet av bøker som
er utgitt i 2008, har vi hentet opp 29
bøker som vi presenterer her. Vi synes
det er en god og fargerik fangst.
fordi vi vet de blir lest og er hederlige
forsøk, og noen fordi de er gode!
Vi har som sagt gjort et skjønnsomt
utvalg av 2008-bøker. Og subjektivt!
Mange som ikke er med, burde kanskje
også hatt en plass. Men, vi er kjempefornøyd med å få gi fokus til en del av
den gode ungdomslitteraturen, som
er altfor lite tilstede i media ellers. Det
er viktig å spre kunnskap om det som
kommer for ungdom, og dermed øke
lesing av ungdomslitteratur!
Bøkene er tidligere presentert på Ungdomsbokgildet i Drammen.
Årets bøker er valgt ut med flere formål
for øyet:
• Bøker som dekker et bredt spekter
sjangermessig
• Bøker for flere aldergrupper; fra de
yngste på ungdomsskolen til unge
voksne.
• Bøker til både avanserte lesere og
de som ikke orker så mange ord.
• Og fremfor alt: Gode bøker!
- Og vi er glad for å kunne trekke fram
våre yndlingsbøker, dem vi falt pladask
for i år og som vi tenker at andre også
vil få flotte lesestunder med.
Av årets bokhøst for ungdom har vi
sett mange i sjangeren ”depressiv
realisme.” Det kjennes relevant å stille
spørsmålet: Hva er det egentlig med
mor? Det kryr av dysfunksjonelle familier og problem-mødre i vår samtidige
ungdomslitteratur; mødre som enten
er dopet, psykisk ustabile eller rett og
slett døde. (Vi har plukket friskt av det
vi vil ha, og vi har altså ikke overvekt av
de depressive.)
God bok!
Vera Grønborg Aubert
Buskerud fylkesbibliotek
Disse har lest og skrevet om bøkene:
Vera Grønborg Aubert - Rådgiver,
Buskerud fylkesbibliotek
Stig Elvis Furset - Biblioteksrådgiver,
Buskerud fylkesbibliotek
Marit Gautneb - Skolebibliotekar,
Drammen videregående skole
Randi Helgerud - Skolebibliotekar,
Drammen videregående skole
Mari Nordø Pettersen - Bibliotekar
Beate Ranheim - Konsulent, Buskerud
fylkesbibliotek
Dessuten er det overraskende mange
unge jenter som blir plutselig gravide
etter første gangs sex i år. I bøkene
altså. Her har flere forfattere hatt
samme idé. Det morsomme er hvor
forskjellig bøkene er og hvor utrolig
bra bøker akkurat disse er.
Så har vi en god del fantasy, og reiser.
Noen reiser helt til månen...
Og selvfølgelig, i Mangfoldsåret –
”innvandrer-romanen” og romaner fra
fjerne himmelstrøk. En kritthvit ungdomslitteratur er ikke representativ for
norsk ungdom. Vi har valgt oss ut noen
Redaktører:
Vera Grønborg Aubert
Stig Elvis Furset
3
Forberedelsen
Av Roda Ahmed
g
Gyldendal forla
ndi Helgerud
Ra
av
rt
te
Presen
men
tt den samme,
. Jeg var fortsa
en
et
rt
be
pu
i
m
gynte da jeg ko
”Problemene be
”
g.
se
ret
. Jeg
reglene forand
m i puberteten
gynte da jeg ko me, men reglene
be
sam
bås! En
var fortsatt den
plassere ting i
Vi har lett for å teratursammenheng er
”
g.
se
t
re
nd
ra
fo
i lit
vard i smug.
er
ganske ny bås
Hun møter Ed
romaner. Det
er
dr
an
knugende.
nv
in
r
med en
det vi kalle
toleranse virker
er
in
sk
s
ne
ne
re
en
ld
m
re
av
t
Fo
romaner skreve ll bakgrunn enn den
re
et vanskelig og
helt annen kultu
Vi står overfor ekteskap.
.
gs
ke
og
rs
i
an
p
tv
no
rent
mlig
t å vokse op
viktig tema, ne
måter: Vi møter
Hvordan er de
re
fle
på
st
r?
ly
re
be
ltu
ir
ku
bl
t
e
ae
lig
m
el
Te
rskj
bestemorens
med to vidt fo er det å være i puberteten
lig historie om
de
ny
en
Somalia.
an
rd
Hvo
d til en gjeter i
e dine
ol
en
rh
m
fo
le
te
ob
ud
pr
rb
le
fo
al
s giftermål. Og
og oppleve at du er innvandrerjente?
r om foreldrene elder. ”Hvem
re
hø
Vi
at
d
ve
forsterkes
Zara det gj
es det at
nå er det altså al velge noe annet enn
Hvordan opplev mer med et
sk
g
je
m
at
ko
en dag
møter hun
har sagt
foreldrene dine av menn i alle aldre, og
r Zara. Selvsagt
sie
?”
et
gh
rli
æ
er
kj
ld
album med bi
hos familien.
?
null forståelse
du skal velge én
e, konkret,
gene, og
Boka er levend Allikevel syns
problemstillin
e
iss
r
D
r vi lese
dt fortalt.
gjør at
dt innblikk i nå ter
ttfattelig og go
go
le
et
vi
r
få
,
n nerven som
til
he
flere
med. Boka
ka mangler de n er ferdiglest.
Ah
bo
g
da
je
Ro
til
a
etter de
debutbok
fremst en
den sitter i deg t er en viktig bok, og
og er først og
Forberedelsen ekst. Samtidig er den en
de
en
M
pv
mer som vi
historie om op for nettopp innvandrerke fortellerstem nnlitteratur
sli
r
ge
en
tr
vi
nt
god representa
er flott når skjø m
lo
finner her. Det
gge broer mel
romanen.
by
å
kan bidra til
,
ka
erson i bo
kulturer.
Zara er hovedp reldre. Faren
fo
e
isk
al
m
so
nengenerasjons
født i Norge av
med er selv an , med somaliske
er opp med
Ah
ks
vo
da
un
Ro
H
.
n
slo
O
t i grunne
ne i Norge
er lege i
Silje og har de
innvandrerkvin
en
nn
i
ni
g
overdigheten.
en
se
ev
er
st
be
. Hun forelsk
Ingen tvil om tr m tar sine egne
.
st
er
fle
tt
er
rø
m
om
og
vakker
som ungd
k jente so
Zara er en ster
n føler seg både
viktig bok for
Edvard, som hu
er en sunn og
e
tt
de
og
,
lg
.
va
ed
ole.
m
sk
en
de
fri samm
hun
deregåen
ungdom på vi
etter hvert som r
en
M
ge
r hun at det lig
blir eldre, forstå r hos foreldrene,
ge
in
noen forventn hvordan hun skal leve
til
forventninger
isjoner fra
basert på trad
liv
Et
t.
sit
et
liv
emene
bl
ro
”P
:
lv
r se
4
Somalia. Hun sie
Å skrive
kjærlighetsbrev
Av Elen Fossheim Betanzo
Gyldendal forlag
Presentert av Marit Gautneb
Edda, som denne boken handler om, var 7 år da mormoren døde. Hun var på loftet
i mormors hus. Det mørke, gamle loftet med den stupbratte trappen. Det luktet
møllkuler og gamle klær, og støvet svevde i sollyset fra det vesle loftsvinduet.
Hun likte seg godt på loftet. Det var
spennende; gamle, rare klær, sko, bøker
og blader. Den dagen hadde hun funnet
en liten eske, en skoeske med massevis
av brev. Noen i gammelt, gulnet papir,
andre nyere - hvite. Alle hadde gammel,
snirklete, skjelven håndskrift.
Hun hadde lært å lese litt, men
hun klarte ikke alle de rare bokstavene.
”Mormor!” ropte hun, ” mormor, kom og
hjelp meg!” Hun hørte mormoren strevde
seg opp den bratte trappen. Oppslukt
satt hun over brevene, rakte dem mot
mormoren da hun var oppe. ”Mormor,
kan du lese for meg?”
Hun la så vidt merke til
mormors bleke ansikt da hun tok seg
til pannen og så ned på henne med et
fortvilet uttrykk i ansiktet. ”Nei, nei, dette
kan du ikke… Dette må ingen vite.” Så falt
hun og dro med seg esken i fallet slik at
brevene ble spredt over hele gulvet. Mormor ble liggende.
Hva skulle hun gjøre? Rope om hjelp eller
redde hemmeligheten? I full fart samlet
hun brevene sammen og puttet dem
tilbake i esken. Da hun så på mormor
igjen, var hun blitt blå i ansiktet, og hun
lå helt stille. Edda skjønte at noe fryktelig
hadde skjedd.
Hun hylte – skrek – hun løp og falt ned
trappen. Hun var hysterisk. Faren kom fra
kjøkkenet. Han gikk opp på loftet mens
moren trøstet henne. Mormor var død.
Hun hadde drept mormoren sin. De sa
det ikke var hennes skyld, men hun visste
det. Det var hun som drepte henne.
10 år etter er Edda blitt 17 år.
Hun har fremdeles brevene fra mormoren. Det var kjærlighetsbrev, men ikke
et eneste et av dem var fra morfaren.
Mormoren hadde omgitt seg med elskere
gjennom et helt liv. Familiens store hemmelighet.
Som 17-åring opplever Edda
sin egen kjærlighetshistorie. Hun møter
”den vakre mannen”. Hun utforsker det
erotiske og undrer seg over hva kjærlighet egentlig er… Hun er en ganske tøff
type, utenpå, men inni seg er hun liten og
redd.
Og kjærlighetsbrevene er med.
De er vakkert flettet inn i teksten, med
håndskrift. Og Edda søker til dem når livet
blir litt tøft.
Dette er en liten, lettlest og nydelig debut
fra Elen Fossheim Betanzo. Den passer
nok best for jenter i videregående.
5
Det er mitt liv!
n Bredow
Av Katarina vo
Brenna
ry
G
Oversatt av
g
rla
fo
al
Gyldend
ndi Helgerud
tt ubeskyttet
Presentert av Ra
er 15 år, har ha
a
ic
ss
Je
.
id
av
gr
til brus. Hun er
t hennes øker
”
...
id
av
gr
er
…”Suset i hode
n
hu
gang i livet, og
sex én eneste
ke greier
en bok man ik
utrolig. Dette er
ig. Og når
før man er ferd
å legge fra seg
nge i.
så sitter den le
man er ferdig,
en
ig bok. Det er
Dette er en vikt
er
tt
gu
r,
ge
fales alle tenårin
bok som anbe
.
res foreldre
og jenter, og de
maet i Katarir ingen tvil: Te
Dette etterlate
er mitt liv!,
s siste bok, Det
na von Bredow
målet.
rs
pø
ts
t og abor
ite
id
av
gr
g
un
er
t
t Jessica tar de
Nesten alle rund
ta
å
er
sk
øn
e at Jessica
som en selvfølg
abort.
let. Kjæresten
Moren er fortvi
hvor
fra et pent hjem
Arvid kommer
assende
up
et
eg
m
gt, er en
dette, mildt sa
ninnen Louære. Besteven
og kjedelig aff
le tankene
al
alltid å forstå
ise evner ikke
ot Lourim
de
ør
på. Det gj
Jessica bærer
n forstår,
un lytter og hu
ises mamma. H
gravid.
og hun er selv
og belyser
Boka diskuterer
rett og
kanter. Den er
temaet fra alle
g det er
O
g.
batt-innleg
slett et godt de
ål: Hvor
sm
ør
sp
de
følgen
t
grunn til å reise
em
st
egentlig selvbe
selvbestemt er
abort?
edow er en
Katarina von Br
er denne
lasse. Hun driv
forfatter i særk
tensitet,
in
en
over med
historien fram
nesten
evelse som man
hun
nærhet og innl
an
rd
var mulig. Hvo
lelser,
fø
ikke skulle tro
og
er
nk
Jessicas ta
r
nå
greier å skildre
n
lse
vid og fortvile
lt
he
forelskelsen i Ar
er
,
id
at hun er grav
hun oppdager
6
Sugar Rush
Av Julie Burchill
Oversatt av Hege Mehren og Isak Rogde
NRK Forlag
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Femten år gamle Kim har oppdaget sex. Sånn som det SKAL være. Med ei annen jente
Jeg er jammen ikke sikker på om Sugar
Rush av Julie Burchill er boka som bygger
på TV-serien eller om det er serien som
bygger på boka. Uansett er TV-serien
best. Det er ikke noen vits i å late som
noe annet. Den norske utgaven av boka
skjemmes nok mye av dårlig oversettelse
og trykkfeil, men uansett mangler den
mye av sjarmen fra serien.
Når det er sagt, er det
selvfølgelig gode sider ved boka
også! Både Kim og venninnene (og
uvennene) er sterke, aktive jenter som
får være handlende subjekter og ingens
objekter. Det er vi ikke bortskjemt med i
ungdomslitteraturen, selv om ting ser ut
til å gå i riktig retning.
Vi får også en opplysende
skildring av klasseforskjellene i
Storbritannia, spesielt skolesystemet.
Dette er ting vi alle kjenner godt til fra
engelsktimene på skolen, men det er
noe annet å få det skildra fra innsiden,
av ei velartikulert jente som opplever
ulikhetene på kroppen. Jeg likte virkelig
den delen.
Jeg synes også det er en bonus
med skildringa av en av de skrekkeligste
mødrene jeg har lest om noensinne.
Patetisk selvsentrert! Jeg blir liksom en så
mye bedre mor selv…
Sugar Rush er ei bok først og
fremst for Kims jevnaldrende. De som
har sett serien, 10. klasse og oppover,
kanskje? Manglende driv og det litt
ubehjelpelige språket vil nok gjøre den
tung for yngre lesere.
Coveret gjør det rimelig klart at
dette er ei bok for jenter. Jeg synes det er
et godt cover. Det selger boka! Og så er
det jo en advarsel på her. Om eksplisitt
innhold! Der holder vel ikke boka helt hva
den lover, men god reklame, det er det!
7
jeg
Andungen og
(torsdag)
tensen
Av Emilie Chris
g
rla
Gyldendal fo
bert
ra Grønborg Au
Ve
av
rt
Presente
rlige tanker.
ner store, alvo
åp
m
so
k
bo
l
isk, enke
Det er en naivist
en hos oss, som
ttopp denne sid må projisere det
ne
t
de
kelig at vi
e-fire år,
in, Anna, var tr
kjennes så vans
l en liten
venk
Da datteren m
tis
t. For eksempe
pa
ne
ym
an
e
us
no
lig
i
ro
er
ut
ov
en
n
hadde hu
te alltid
Kaja. Kaja fortal
and.
ninne som het
være med
få
å
til
en
lit
r
fo
r
va
n
jeg, som heter
hvis
Anna at hu
Andungen og
klarte ting. Og
ke
ik
n
hu
at
akket sammen
,
t
ke
de
og le
e Kaja hatt
i to bøker nå sn ulpet
r
dd
ha
ha
e,
,
tt
ili
ny
Em
e
Anna fikk no
g sammen, hj
ut.
unnen var det
og gjort små tin
og være
na
An
m
lenge, - og i gr
so
,
å gråte, trøste
tt
ed
sle
m
e
og
s
tt
dr
re
an
e
er
nn
hv
ppa som ikke fin
Kaja ”dissa” he
grunn av en pa re dro…
På
.
te
sin
g.
vil si i da
ppa som ba
n presse seg
hos dem, en pa en eksponerer alle
Likevel skulle hu ! Vi måtte
ng
rt
du
vå
An
et
gsbord
tige
ned ved midda
vei fra
e er den fornuf kel bok
ili
på
Em
og
,
,
ja
ne
Ka
lse
le
til
fø
en
på
,
e
isk
kk
g
ist
se
de
iv
d
allti
breiet
er en na
tt hun oftest og
stemmen. Det
er.
nk
ta
ge
rli
vo
barnehagen sa
al
ner store,
åp
m
so
.
et
et
i baks
ed Kaja var at
Det spesielle m
assere den? Den
e.
Hvor skal vi pl
nn
he
se
e
en står
nn
ku
na
bare An
r de minste. D
inna mi
for vanskelig fo delen. Kanskje er
tteren til venn
er
da
g
O
isk
kt
fa
e
khan
verre. Hun hadd
på ungdom i bo ne. Vil den fungere for
hadde det enda apet på rommet sitt;
ks
vo
r
fo
t
es
m
n
sk
i
de
ker. Jeg kan
en ulv boende
var snill så
? Jeg er litt usik umm-aktig
an
da
H
ll!
om
fu
gd
ne
un
lu
skummel og
inn i skapet
er en litt Ole Br ntil seg
et å sette mat
tenke meg det
in
n
ge
lenge hun husk
in
elte for, kan ta
og
sm
s,
n
t var et pe
bok man ka
s passer
en
ig
ul
n
M
i.
hu
e
til ham. Men de
is
n no
som ville skje hv
og kjenne igje
, når man er
kunne vite hva
videregående
r
fo
st
be
n
de
.
t..
re liten igjen.
de
væ
å
te
så
e
og
em
rd
e
gl
nok til å to
or
st
nok mange stor
itt
er
bl
et
D
skapet, som
skumle saker i
Prøv den!
en som har
som har noen
r alter ego
ha
m
Emilie Christens lv 15 år. Hun
so
og
k,
ak
sj
i
e
vi må hold
og jeg, er se
at vi ikke er
s, forteller oss
laget Andungen rdepartementets pris
som ”disser” os
ltu
ku
fikk Kirke og
jeg (jul).
noe verdt.
nge.
Andungen og
en har en andu
r debut-boka,
fo
no
og jeg
g
en
O
ng
du
den andre, An
er
te
et
D
overraskende.
kje ikke så
). Sterk, sår og
g
da
rs
dunge er kans
(to
an
En
r. Den er jo
å være redd fo
farlig eller noe
ganger er
en
no
en
rbar. M
mer myk og så
8
Dødslekene
Av Suzanne Collins
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Gyldendal forlag
Presentert av Beate Ranheim
Jeg vet ikke om dere har fulgt med på noen av de utallige realityseriene som ruller
over tv-skjermene stort sett hver eneste dag. Denne boka handler om fremtidens
reality-tv.
Katniss Everdeen, vår heltinne, bor i
Panem sammen med sin mor og sin
yngre søster, Prim, på 12 år. De bor i 12.
distrikt i Panem, som er alt som er igjen
av de landmassene vi i dag kjenner som
Nord-Amerika. Historien i denne boka
begynner etter at verden har blitt herjet
med av voldsomme katastrofer: Krig,
tørkeperioder, stormer, branner og havet
som svelget enorme landmasser.
Katniss er 16 år og er den
som forsørger familien. Hun sniker seg
ut på jakt og feller vilt med pil og bue.
Hun sanker spiselige, viltvoksende
planter. Noe av dette bytter hun på
svartebørsmarked mot andre ting de
trenger i hverdagen.
I det lille landet Panem
arrangeres Dødslekene årlig. Herskerne i
landet tyr til det tradisjonelle trikset med
brød og sirkus for å holde uroligheter
nede og lede folks tanker bort fra sult og
mytteri.
Dødslekene fungerer slik: Fra
hvert av de tolv distriktene i Panem
sendes to ungdommer, en gutt og en
jente, for å delta. De 24 ungdommene
skal kjempe mot hverandre i omgivelser
manipulert av de som kontrollerer lekene.
I ørkenlandskap, dype skoger, på åpne
sletter. De skal kjempe mot redsel, sult og
smerte, og den siste som står oppreist,
vinner. Det vil kun være én vinner. Han
eller hun vil bringe heder, ære og, ikke
minst, mat til sitt distrikt. Med andre
ord, en kamp på liv og død i skikkelig
gladiatorstil. Og alt sendes direkte på TV.
Dette året er det første
gangen Prim, Katniss lillesøster, deltar i
utvelgelsen, og la meg forsikre at det er
ingen som vil bli valgt ut. I løpet av de 74
årene Dødslekene har blitt holdt, har det
kun vært 2 vinnere.
Akkurat dette året blir Prims
navn trukket ut, og i fortvilelse melder
Katniss seg frivillig til å delta istedenfor
den yngre søsteren. Fra samme distrikt
blir også bakerens sønn, Peta, trukket ut,
og de to skal kjempe mot de andre, men
også mot hverandre. Noe av det viktigste
i lekene er å vinne sponsorer, altså seere
med penger, som kan hjelpe dem med
mat, medisin og lignende.
Denne romanen handler om
hvor langt pressede mennesker er villig til
å gå for å overleve.
Dette er en helt rå bok! Utrolig
spennende og umulig å legge fra seg.
Jeg har alltid vært glad i jente-helter,
og Katniss Everdeen er ei jente etter
mitt hjerte. Jeg gleder meg til å følge
Katniss videre. Dette er nemlig første bok
i en trilogi, og trilogien er Gyldendals
storsatsing på ungdomsbøker i tiden som
kommer. Den skal selvfølgelig filmes.
9
ga
n
e
s
i
t
is
r
o
r
r
e
t
En
Eriksen
Av Endre Lund
g
rla
fo
Aschehoug
ate Ranheim
Be
av
rt
Presente
r bevist at han
Lund Eriksen ha
e
dr
med
En
og
,
je
en blir vi kjent
tbull-Ter
r. Denne gang
r bøkene om Pi
ke
ne
bø
en
e,
kj
m
ge
m
so
an
M
mor
me, ofte veldig
skriver morsom
Adrian.
sier
tuller, når han
se at han ikke
n
en
ka
M
.
de
en
så
i bakk
m bor
nnet en ungdom
-årsalderen so
fu
r
13
i
ha
tt
n
gu
ha
en
Adrian er
far som
m.
r og har en olde
da er kjelken to
lt
ka
kommer et
så
med mor og fa
og
n,
m
ria
Sam e kveld
gheten. Ad
ili
le
el
16 år
kk
,
so
i
en
r
ol
bo
på sk
tene om at en
n av de andre
innslag på nyhe
ottaket.
m
yl
as
er
bb
fra
t
jo
Benedicte Adria
m
n
el gutt har rø
nner, men ha
m
ve
m
de
ga
er
go
an
n
”H
ge
har in
orteres.
en som
eneste på skol
skulle uttransp
an
en
H
D
r.
n.
fa
ke
de
sa
ol
h.
er
ed
m
arjane
!” utbryt
til Adrian, er M
sikkert terrorist
ma
legger merke
t er visst
de
n husker at mam r og
t,
ria
au
sk
Ad
ed
m
gå
å
fa
m
de
h
ol
ne
Marja
har satt
hensyn til
stemt. Læreren
d sier vi må ta
be
lti
r
al
Han er
ha
n.
h
ha
la
,
Al
ed
ot
e
no
rian helt im
e for mye m
er
Ad
ut
er
sk
ye
et
di
D
.
ke
ik
en
t.
uanset For m
skal
de to samm
og skal snart dø
lt hvordan han
el
he
m
ke
m
t.
ik
ga
t
te
er
ve
hj
n
men ha
n kunne jo
være farlig for
læreren, for hu
diskusjon kan
n på rommet
er
nt
je
ta det opp med
er
t
de
Ad
en
år rian går in
M
N
t.
sis
ra
er
n
at vinduet står
tro at Adria
elden, ser han
prinsipp.
kv
Av
n
.
de
ot
t
hans
im
sit
e
no
han har
ligger i sengen
skjer det
t og at gutten
ørk vinterkveld
en
m
åp
En
en siste
rian skal kjøre
og sover.
mer seg for
noe uventet. Ad
kken.
ba
d
ne
sin
Adrian bestem
n
re
ce
ra
ow
sn
met sitt. Han
tur med
tkledd
gutten på rom
n noe. En svar
le
ha
ju
men
sk
er
å
eff
tr
lig
Plutse
r å kalle ungdom
sten
stemmer seg fo
r på magen, ne
be
ge
lig
lse
ke
ur
ik
sk
d, sn
an bøyer seg ne
Ali.
bli vanskelig å
skjult av snø. H
ansiktet
på
d
ne
r
se
Det viser seg å
ly
og
t
blir
nd
ru
n
lse
skikke
kan han
ommet. Adrian
le Ali på gutter
onen sin. Og da
met
ju
ef
m
sk
el
ilt
ko
r
ob
ha
m
eg
ed
m
til sin mor: ”J
En muslimsk
.
si
å
lim
til
us
dt
m
nø
en
at
ig
se at det er
se, for han
t er unødvend
kan han tydelig
i en alder da de
et og sier
m
m
m
ro
so
ungdom. Det
t
på
te
er
sik
m
me farge i an
mammaer kom
e med at jeg
har nesten sam
m vokser litt
tror du må regn
g
so
Je
.
yn
tt
br
na
en
d
øy
go
k fremover”.
Marjaneh og
imot slike besø
r
ta
.
ke
ik
en
m
m
s Adrian at
sånn sa
ye om
Etter hvert syne
n kan ikke så m
ria
Ad
en
ptatt av fly. Han
gdomm
han stabler un
i er unaturlig op
Al
år
N
fly, og han
.
em
førstehjelp, så
odellfly og lego
n med seg hj
m
ha
er
ar
gg
dr
by
og
n
på kjelke
n foreldrene
em, henter ha
han kommer hj
10
”Selvfølgelig var han altfor
gammel for den boka. Men skal man bli
ordentlig inkludert i dagens samfunn,
kommer man ikke utenom Kardemomme
by”.
Men ettersom tiden går, viser
det seg at Ali kanskje ikke er terrorist,
men noe enda skumlere.
er rasende god på å skyte ned fly når
de spiller pc-spill. Adrian begynner
å bli engstelig for at Ali faktisk er en
terrorist. Og han er overbevist om at Ali
lider av hukommelsestap på grunn av
kulen i hodet og har glemt at han er en
terrorist. Han prøver derfor å ”fornorske”
Ali. Metoden er veldig enkel. Han
tvinger Ali til å se alle episodene av Jul i
Skomakergata, klipp fra 17. mai- feiringer
og høre på Kardemomme by på lydbok.
Denne boka er full av humor, og
den tøyser med fordommene våre. “En
terrorist i senga” anbefales til alle, men
kanskje mest til ungdomsskolen.
11
l
Tilfeldigvis: Aria
rie
o
t
is
h
r
o
f
s
t
h
g
li
t
Foo
d Vada
im og Steingar
Av Silje Frethe
g
Gyldendal forla
ersen
ari Nordø Pett
M
på
av
rt
Presente
suse av gårde
å sveve. Ikke å
om
. Det
er
te
ov
of
g
m
je
fra
mme meg
lv år, drømte
ko
to
e
ll
nn
fa
le
ku
å
al
i
e
r
kt
å
t som holde
kken, sa
Fram til jeg va
trasjon, omtren
eve lavt over ba
en
sv
ns
å
ko
en
ktet
og
m
r
is,
te
tv
superhel
t kosta kref
ne balansepun
g framover, fin
sak å sveve, de
tt
se
for å
e
le
t
gg
en
nd
le
vo
no
å
t
ke
lit
av
var ik
følelsen
g har hatt
en
Je
M
t.
n.
he
an
fri
kv
lig
rs
ro
fe
ut
seg flytende i
re, innebar en
kjenne følelsen…
for å la lufta bæ
Jeg kan fortsatt
e.
ev
sv
å
og slippe taket
an
at det skal gå
fien til
oppgi tanken på
så skrive biogra
le,
karakterer, og
de
oter og t he
dem, med fotn
jeg da jeg fant
av
tte
te
de
en
er
fra
ag
e
re
on
r
en
rs
fo
Der
ed en fiktiv pe
n en av person
m
da
or
en
m
hv
m
ge
av
sa
n
jo bare nialt!
hts
beskrivelse
iverset… Det er
vis : Arial Footlig
ig
un
ld
e
m
lfe
m
Ti
,
sa
ka
bo
først og fremst
i denne
eingard
Fretheim og St
kt, kanskje, men
sy
lje
Si
tt
Li
av
ie
!
or
på
ist
forh
å sveve
et er min måte
genialt…
iginalt. Det
Vada, svever. D
snakke
ka
bo
e
nn
Universet er or
de
lte
fø
g
je
rt
hvert
rt, det gjøres et
Er det ra
tatt er det litt av
å ganske likt vå
ts
le
al
he
t
er
så å si
de
I
?
eg
til m
rafi og språk er
g hos
eng av at geog
finne gjenklan
e
po
t ene og
nn
de
ku
l
de
vi
bå
m
på
so
en det vris
M
.
k.
ka
.
tis
bo
e
en
id
nn
m
føles fre med
mange i de
. Den er
e, så det likevel
dr
e
an
først til genren
t
tt
de
de
en
M
til
er
r å være en
introduksjon
ka utgir seg fo
Og vi får ingen
fi, må
rafi
og
noe spesiell. Bo
bi
en
er jo en biogra
,
te
on
et
sj
D
fik
t.
se
og
er
a
t.
iv
kt
fa
un
lige
at mye er kjen
blanding av
ial Footlights tid
det forutsettes
Ar
så
e
,
er
te
ng
ov
vi
he
rm
fo
og
i roman
elig
re godta
et
leser må en ba
om alle selvfølg
(s
eg
m
er
pr
So
ok
ht
lig
gb
fa
ot
g
Fo
ed
år.
er i Landet. O
, sammen m
ist
te
in
et
D
m
.
ns
ed
jo
er
m
as
m
en
vet) inform
gynner
tnotene) og no
mført! Boka be
(jeg nevnte fo
k at dette er
.
no
en
ør
rm
dette er gjenno
gj
fo
r,
r
ie
fo
rt
som redegjør
stillestående pa
med et forord
te lesere.
n ene av
de
at
om
t
de
en bok for tren
fot
Her opplyses
sin
tt
sa
r
ha
ng
en ga
action
forfatterne ikke
lingen
Men det er mye
meste av hand
t
de
or
asyhv
,
et
ar
H
i Land
bjeller.
r på kjente fant
rde ringe noen
så. Og nye vrie
og
e
ør
gj
e
et
I
rd
r?
bu
foregår. Det bu
rt de
te siste
atteren altså væ
elementer. Det
r om
ne
m
re
på
sæ
den andre forf
øk
til
ts
a
et
legn
Et kjapt intern
boka svært ve
et tips til
fiktivt univers?
er professor i
litteratur. Det er
n
yha
as
at
nt
r
fa
se
k
vi
rs
da
no
Va
re. Og
d
re
ar
læ
an
ng
H
og
ei
.
r
St
ibliotekare
etet i Landet
eb
sit
ol
er
sk
iv
re
rer
un
de
d
ve
Boka presente
mytologi
bibliotekarer:
sjon…
le
fik
al
r
en
fo
så
lt,
og
ie
å
ne
er alts
ganske spes
er dette! Å fin
et helt nytt, og
Jeg må si jeg lik
k kunne
ller til
lle
ra
pa
ystem, som no
ss
ge
an
on
sj
m
ka
ed
ulle
sifi
m
as
s,
kl
er
des.
flere av oss, sk
opp et univ
el svært annerle
å hår i hodet på
gr
ev
e
lik
tt
en
se
m
,
et
vårt eg
scinerende
med et utall fa
Å befolke det
12
vi virkelig forsøke å anvende det…
Helt til slutt sier forfatterne om
sitt eget verk: ”Vi kunne ha sagt mer. Vi
kunne definitivt ha sagt mindre”. Vel er
boka lang, men jeg mener at hadde de
sagt mindre, ville dette vært en adskillig
mindre underholdende bok!
13
e om
g
n
u
4
1
:
g
r
o
s
g
Un
re
e
id
v
t
e
v
li
g
o
n
e
død
stvang
Av Birgitte Gje
g
rla
fo
Aschehoug
ate Ranheim
Be
av
rt
Presente
var
om at mamma
fortalte klassen
t.
n
de
hu
at
om
t
ei
er
gr
m
r
e
om det va
re meg no
te
ør
ur
sp
å
sp
in
ke
ik
m
en
om
– Klassestyrer
andre i klassen
samtidig ba de
død, og at hun
ord.
en etter selvm
nnet død i skog
fu
n
hu
r
agsvold ha
g 23 år:
ng og Marit Sl
Andreas er i da
n
de
Birgitte Gjestva
dø
tt
få
r
ha
ge som
at
sekameratene
intervjuet 14 un
for dem alle er
møte med klas
s
as
lle
re
ldig
Fe
nd
g.
”A
se
å
en
nær innp
nnet død, ble ve
og at de mistet
at moren var fu
år
r
te
tid
20
et
r
ng
de
la
i
un
n
r
av
ha
de va
grunn
t preget
e nærmeste på
vanskelig, og de
n har
eller flere av sin
oe
N
d.
or
m
lv
se
eller
etterpå.
min spurte om
sykdom, ulykke
andre
– Klassestyreren
har mistet far,
en
n om
no
,
or
m
r
et
mist
en ha
n fortalte klasse ig
et søsken og no
t var greit at hu
et
tid
de
ist
m
m
sa
r
n
ha
hu
n
at
je
ig
lemmer.
a var død, og
ed
m
em
am
ili
re
m
m
ør
at
fa
sp
re
å
ikke
mistet fle
er
dre i klassen om
an
”
de
ungdommene
”ja
ba
le
g
je
Al
sa
e
t. Dette
vi kan møt
noe mer om de
Så
ennesker som
eg
.
m
m
lle
e
vi
lig
g
je
ne
a
in
av
hv
m
al
unntak
jo ikke
. Kanskje med
til, for jeg visste
s jeg
kjent.
hvor som helst
ke
det rett ut men
ns
sa
ga
en
er
l
er
ve
yr
st
m
se
so
,
as
en til
kl
ise
or
Ri
”M
:
ne
Jon Ar
sønnen
e sånn som
dere lurte. Og
tt i klassen, no
om
akke
,
sa
sn
er
ill
al
sk
lsp
n
al
tb
ge
Fo
d, men in
edbø.
dø
M
er
s
tja
ea
Ka
dr
en
un
An
er
H
.”
til skuespill
t i det hele tatt
foretatt flere år
med han om de
Intervjuene er
døde. ”
a
r
m
ha
r
am
m
rfo
n
de
da
p
or
ne, og nettop
fortalte ikke hv
r meg og en
etter dødsfalle
et før og etter.
bare helt feil fo
e
liv
bl
t
på
n
de
ne,
sy
t
en
er
M
ble et tabu-em
de et reflekt
med unge
skeiv start. Det
lte
ig
er sterke møter
fø
ld
te
g
ve
et
je
D
og
om det,
sorg,
sa noe til meg
”.
forteller om sin
n
itt
m
ge
m
t
in
so
ke
er
ik
sk
bl
e
ne
men
e for å møt
ønske om å
dd
et
r
re
r
ha
va
de
lk
fo
at
n
at
inge
og alle sier de
i samme
min mening at
som er kommet
”Det var jo ikke
r bare
va
et
D
hjelpe andre i
t.
de
skulle snakke om tt for meg av
situasjon.
akker om
reslå
sn
e
en
m
m
do
noe som ble fo
Ung
nkte nok at
taler
m
sa
,
tt
lta
min. Og hun te
de
r
en
er
ha
yr
de
st
ke
se
or
as
hv
kl
r
pe
r meg. Jeg er ik
itt
sorggrup
de det beste fo
ordan de har bl
or
e,
hv
gj
ør
,
n
gj
er
å
hu
og
ol
tig
yk
rik
e,
med ps
d til lærern
m ville vært
ol
so
rh
a
fo
hv
om
på
,
fra
r
d
en
ke
sik
fått rå
mottatt på skol
t til andre
ønske vi hadde
er og forholde
men jeg skulle
klassekamerat
.”
mer.
fagfolk utenfra
familiemedlem
hvor vi blir
eas forsvant da
Vi lever i en tid
Moren til Andr
e
bl
re
ne
ks måneder se
han var 12 år. Se
14
bombardert med fryktelige ulykker
og dødsfall i media hele tiden.
Selvmordsstatistikken går oppover. Og
tilbake sitter det ofte unge mennesker
som har opplevd tap.
Ikke minst kan den være til
hjelp og nytte for alle som kjenner noen
som har opplevd å miste noen i nær
familie.
Dette er en viktig bok. En burde
være tilgjengelig for alle unge mennesker
og finnes på alle skolebibliotek.
15
Gjennom å lese denne boken
får vi bekreftelse på at vi mennesker
reagerer forskjellig i en slik situasjon. Og
at det er helt greit.
Tunneller
ams
n og Brian Wili
Av Rod Gordo
on
et
dl
beth Mid
Oversatt av Elisa rlag
m fo
Cappelen Dam
ersen
ari Nordø Pett
M
av
under
rt
te
en
Pres
om morgenen
. Sitte der tidlig
m hos
el
so
nn
er
tu
i
en
e,
es
-v
an
Små mukle
e, særlig t-b
e.
ør
kj
en
?
å
ok
t
kr
lik
i
s
d
ni
lti
ne
Tåkeskap nger
Jeg har al
a som fin
ntasere om hv
ttliknende noe?
fa
lle
je
og
sk
slo
og
O
t
i
er
gatene
Noe mag
sen og Findus?
gubben Petter
være noe…
e
rd
bu
t
fall de
Jeg syntes i alle
rick Gordon
nneler av Rode
Det er det i Tu
ka tar den
ms. Denne bo
og Brian Willia
m
helt ut!
år gamle Will so
Den følger 14
r
te
et
e
gshobby å grav
har som yndlin
erfar. Når
ed sin historik
m
funn sammen
r gravinfo
de
er
noe, grav
de ikke finner
r og dype
lager tunnelle
gens skyld. De
r
hull.
pt nok, er du fø
Og graver du dy
te
m
le
G
e.
til å støte på no
eller siden nødt
eksempel…
r
sivilisasjoner, fo
ennende. Den
Historien er sp
inale vrier.
ndelser og orig
he
de
te
en
uv
har
e er så samg at personen
Spesielt liker je
eller onde.
n er bare gode
mensatte. Inge
n andre,
en
finitivt ondere
Ok, noen er de
evel.
lik
m
de
mpati med
men jeg får sy
asy, skjulte
Så: Original fant
oner og
ennende pers
sivilisasjoner, sp
skal lese
re
de
t
ar
g. Det kl
masse handlin
denne!
16
16
Kiffe kiffe i morgen
Av Faïza Guène
Oversatt av Thomas Lundbo
Minuskel forlag
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Senere, når jeg får større pupper og blir bitte litt grann smartere, skal jeg bli med i en
organisasjon som hjelper folk.
Vi befinner oss i en forstad til Paris, og
Doria er 15 år. Doria og moren bor i
denne fattige innvandrer-bydelen kalt
Paradis, får det til å gå rundt med et
nødskrik, eller rundt og rundt: Stadig
kreditt i butikken, avstenging av
telefon, bruktklær fra sosialkontoret og
nedlatende, uinteresserte sosionomer.
Faren til Doria stakk tilbake til
Marokko for å gifte seg med en yngre
dame, for Doria er jente og moren får
ikke flere barn. Noe stort tap er det på en
måte ikke; han drakk slik at han egentlig
burde hatt medalje, mener Doria, - ja, for
alle flaskene som er gjenvunnet; kunne
vært maskot for økopartiet. Men Doria
tenker likevel at hun skulle vært gutt, da
hadde han ikke dratt.
Dorias mor er analfabet. De
har blitt med til “Drømmen Frankrike”
fordi faren tok dem dit. Nå jobber hun for
luselønn på et billig kjedehotell, hundses
av sjefen som ikke liker utlendinger.
Det var da faren dro at Doria
ble sendt til psykolog av skolen. Hun er
innelukket, spiller autist for å få være i
fred. Når vi møter henne i åpningen av
boka, har hun sin ukentlige samtale med
en arrogant, velmenende skolepsykolog
som heter madam Burlaud. Hun forteller
Doria at hun alltid kommer til å oppleve
skuffelser i livet, det må hun bare venne
seg til, men - “det sto det ingenting om i
kontrakten…”, tenker Doria.
Doria er nederst i samfunnet.
Hun har ingen venner, jo, Hamodi,
som hun snakker med i den møkkete
oppgangen deres. Han er 22, pusher dop,
akkurat ute av fengsel og like depressiv
som henne. Men han siterer dikteren
Rimbaud og er den eneste som snakker
ordentlig med henne.
Det er elendig, ja, det er
kif- kif i morgen, samme dritten dag
etter dag. Men selv om Doria nærmest
betraktes som idiot av samfunnet, er
hun grenseløst skarpt observerende.
Hun reflekterer og drømmer, og hun
har en galgenhumor som bærer boka.
Hennes karakteristikker av personer og
omgivelser gjør at man ler hele veien,
samtidig.
“Senere, når jeg får større
pupper og blir bitte litt grann smartere,
skal jeg bli med i en organisasjon som
hjelper folk”, sier Doria i desperasjon.
Det er nokså trøstesløst i
bydelen Paradis, men etter hvert, et og
annet skjer: Noe med leksehjelp, riktignok
av feite taper-Nabil, han som presser de
tykke leppene mot hennes så hun må ut
17
17
Fortsettelse på neste side
gen
Kiffe kiffe i mor
men han er
unnen etterpå,
ut og skylle m
.
ikke bare det..
t skjer: Noe med
Og et og anne
r opp, går
r tak, blomstre
en mor som ta
dlatende
g med den ne
på språkkurs. O
ir til kiffe
bl
,
f
en. Og kif ki
hjelpearbeider
står for
og
,
er
lik
an
r det m
kiffe som bety
ndagen.
håp for morge
Fortsettelse av
evekkende
Dette er en tank
, alvorlig
isk
rit
sk
mfunn
bok. Den er sa
og
; både depressiv
gir et
og humoristisk
n
de
g
O
.
en gang
g jente.
oppløftende på
un
en
av
tt
re
g port
gferdig
sterkt, troverdi
sla
rm og frekk og
Doria er flott; va
så det holder
18
Darlah- 172 timer
på månen
Av Johan Harstad
Cappelen Damm forlag
Presentert av Stig Elvis Furset
Den dagen Antoine, frå Paris, meldte seg på det store lotteriet, var den same dagen
som han vart råka av stor kjærleikssorg. Ei slik kjærleikssorg som han aldri før hadde
kjent i sitt 16-årige liv. Forholdet til Simone, som han var blitt saman med fem månader
tidlegare, gjekk ut på dato. Det vil seie: Det gjekk ut på dato for henne. I april. Fanst det
noko verre enn kjærleikssorg, i april, i Paris?
Nei, ikkje for Antoine. Då han var på veg
heim denne dagen, ønska han henne
alt vondt. Han ønska at ho var død. Ikkje
berre det, han ønska at ho kom til å døy
på mest muleg bestialsk og blodig vis.
Den dagen Antoine meldte
seg på det store lotteriet, ønska han seg
lengst muleg vekk. Han ønska at han
kunne gå under jorda. Gløyme alt og
vakne opp igjen femti år seinare, like ung,
og ikkje hugse nokon ting om Simone.
Eller denne Nöel som ho no var blitt
saman med…
Han var nett komen ned i
Metroen, då ein fyr kom bort til han, og
sa ”Ikkje gløym fristen”, og han peikte på
reklameplakaten for det store lotteriet.
”Vil du reise til månen?” stod det. Alt du
hadde å gjere, var å sende inn navnet ditt
til NASA, så var du med i trekningen. ”Det
finst ikkje kjærleiksorg på månen”, tenkte
han.
Og utrulig nok, Antoine vinner.
Saman med Midori frå Japan og Mia frå
Norge. Og månen, eller i alle fall reisa dit,
hjelper på kjærleiksorgen. For det skjer
ting mellom han og Mia der…”Fly me
to the moon, and make me wish upon a
star”…
Finst det noko betre enn å vere
forelska? Finst det nokon betre plass å
19
vere forelska på enn månen? Nei, det er
både Antoine og Mia enig i. Månebasen
Darlah er ein bra plass å vere forelske på.
Ei stund. Ei veldig kort stund.
For ting begynner å skje.
Merkelege ting. Uforklarlege ting.
Uhyggelege ting. Og det blir meir og meir
tydeleg at det er ein grunn til at ikkje
noko menneske har sett sin fot på månen
sidan 1972. For…det er noko der. Der
oppe. Og dei får erfare at i verdsrommet
kan ingen høyre deg skrike…
Darlah - 172 timer på månen
av Johan Harstad er rett og slett ei
dritgod bok. Eg gjekk til den utan store
forventningar. Eg er ikkje like interessert
i månen og måne-ferder som Johan
Harstad. Eg er ikkje noko særleg på
science fiction. Eg er kun sånn måteleg
interessert i verdsrommet. Eg har meir
enn nok med livet her nede, for å seie det
slik. Og så…begynte eg å lese, og boka
var det mest spennande eg har lese på…
ja, eg veit ikkje kor lenge.
Det mest fascinerande
med denne boka er truverdigheten.
Eg begynte virkelig å lure på dette
med…dette som skjer…grunnen til at
måneferdene tok ein slik brå slutt midt på
70-talet. Faen, tenk om han pokker meg
Fortsettelse på neste side
Fortsettelse av
er på månen
Darlah. 172 tim
e... oss...
it jo ikkj
har rett... vi ve
Med mot og
Og ein ting til:
ensene for
bo
renger ka gr
entusiasme sp
slutte. Der
n
slitteratur ka
korleis ungdom
e har så
rr
be
m
n reglar so
finst det noko
ed rota, og
bli røska opp m
jysla godt av å
ånen…
sendt, ja…til m
r
lurer: Ja, eg ha
Og viss nokon
iter
he
an
H
r.
favorittforfatta
fått meg ein ny
.
Johan Harstad
20
Natt på Frognerbadet
Av Sverre Henmo
Gyldendal forlag
Presentert av Marit Gautneb
Å snike seg inn. Hoppe over gjerdet. Inn i mørket. I skjul av busker og trær. Det er der
det skjer. På Frognerbadet, om natten. Stupekonkurranser, øl og jenter.
Bassengene venter i mørket,
stupebrettene, 3-meteren , 5-meteren og
10-meteren. De har bæreposer med øl og
peiler seg inn mot trærne nede ved elven.
Der er det flere ungdommer og jenter
som må imponeres.
Er du innafor gjerdet eller utafor
gjerdet? Er du med i gjengen, eller er du
ikke med i gjengen? Er du innafor gjerdet
og stuper fra 10-meteren, da er du en av
gutta. Definitivt!
Simon stuper ikke. Han
er dommer når de andre har
stupekonkurranse. Han har et digert
brannsår som han ikke orker å vise fram.
Gutta kjenner han, de vet om brannen da
han var liten. De vet at han kan stupe. Det
holder. Han vil bare ikke vise at huden
hans er svidd over ryggen, brystet og
overarmen. Ellers er han en av gutta.
Simon møter et blikk den
natten. Hennes blikk, og han holder det.
Lenge. Han kommer ikke på noe å si. Hun
sier heller ingenting. Han finner ut at hun
heter Petra. Petra uten hår på hodet. Helt
blank hodeskalle, digre sølvøreringer
og verdens største øyne som skinner i
mørket. Og når hun smiler, er det som om
hun åpner opp hele seg. Det er ingen andre som ser
Petra på sammen måten. Egentlig burde
21
Simon være glad for det, men han er
forelska i ei jente som ikke har guttas
aksept. Og han stuper ikke…
Hvorfor liker ikke de andre
gutta henne? Hva er det Simon har
misforstått?
Natt på Frognerbadet er en
roman om å overleve i en guttegjeng.
Om hvordan være seg selv og være ærlig
i en tid da de fleste gutta skryter på seg
de feteste jentehistoriene.
Boka er frodig, morsom,
medrivende og sår. Den er til å kjenne
seg igjen i. Sverre Henmo får virkelig
frem hvordan det er å være Simon blant
de kule guttene. Og historien avdekker
alle de uskrevne reglene som preger
ungdomstida. Den tar for seg alt man i
ungdommen er villig til å ofre, og det er
ikke lite, for å få holde på følelsen av å
være ”innafor”.
Hvis jeg skulle lese bare én
ungdomsbok i høst, ville jeg lese denne.
Gode ønsker
Av Joe Hill
ning Kolstad
Oversatt av Hen
m forlag
Cappelen Dam
ig Elvis Furset
nstnar, kom
Presentert av St
isør og svarteku
ot
pn
hy
e
nd
ra
yne. Han kom
forhenve
stjerna Jude Co
ott Craddock,
al
m
et
er
m
cD
ske.
de
M
an
es
dr
m
til den al
na ei konfekte
Gamle Ja
st vis inn i livet
a, slik at den lik
au
rm
dl
fo
or
te
a
ar
rm
hj
r
næ
va
på til
ke som
i ei stor, svart es
pakka fint inn
levande ned”.
m har hatt det
det ein
bu
frå
Jude Coyne, so
ho
ot
im
k
to
e
m levebrød i
yn
so
Jude Co
e og okkulte
utan å gjere
eg
n
el
go
kk
or
re
ker på at
m
sk
gs
Han
redd. Han er sik med
tidleg laurda
ut av det først. Dess
er tretti år, blir
ko
tis
ov
no
r
no
ha
re
n,
ør
st
noko
ned i ha
ting.
tanken som slo et står klart for han.
lte og morbide nfekteske
samla på okku
D
ko
e.
dressen å gjer t …denne dressen…
ss betre. Og ei
meir bisart, de
det måtte vere
plagge
es
e…
kl
st
te
ki
g med
et
lik
D
ei
t på
å han kvitte se
som likna på
han hadde kjøp en:
e gjenferdet m
tt
m
de
so
t
se
el
øk
det sp
nons
n.
m det stod i an
så snart han ka prøve den på? spør
nettet…eller so av stefaren min”…det
eg
an
-K
et
”Kjøp gjenferd
Coyne hadde
de
.
ia
Ju
rg
e…
eo
ut
G
åå
var berre så
00 dollar,
å bli snytt for 10 faktisk
skrive av Joe
e
saktens råd til
dd
ha
ode ønsker er
G
n
ha
,
eit
no
og
…
ein kamp med
så han slo til
ile greia…
Det handlar om økelse, dette. Det
.
he
ill
ut
H
t
m
øy
gl
nesten
ridig sp
r den mykje
Å vere
svært så gjenst
Det var først nå -baben
ss med døden. kanskje
slå
å
th
om
go
,
r
la
ns
nd
ha
g
O
ha
en
.
st
itt
ra
er
n
æ
ar
ei
kj
m
e
t med
yngr
eigne
p papiret rund
forfulgt av sine
så tilfeldig
et
rd
fe
en
gj
Georgia, skar op kva det var.
av
var ikkje kjøpet først trudde.
m på
kniv at han ko
e
eg? spurte ho.
m
til
e
nn
som Jude Coyn er son til ein ikkje heilt
de
r
-E
ill
kne
H
na
e
lv
Jo
ha
og
ke
ei
n King.
t
Den spinkle, bl
d navn Stephe
en
ve
sp
i
e
r
rr
de
he
nt
od
je
st
sine
uk
ar
n
nn
re
n trør i fa
slurk
kroppen he
Coyne tok ein
rre det, og at ha for at han nyt godt
de
Be
Ju
g.
in
n
tn
ei
en
fram
forv
sørgje
. Såg at ho drog
fotspor, burde
jener han,
av kaffikoppen frå eska. Men knappane
rkrets. Det fort e, den;
sa
le
or
st
n
ei
s
av
es
nd
dr
t
na
ar
en
sv
sp
n,
ka er
slite
.
for all del. Og bo Men det blir veldig
såg nypussa ut
var blanke og
n.
spesielt i starte
han tværer
eklær,
etterkvart, og
? Vel,
r sexy ut i herr
heseblesande
se
g
slu
-E
sine. Og tten
som ut poenga e røpe den, men dei
spør Georgia.
lik
e?
kj
ik
du
st
eg
syne
t ikkj
de eit kjøl
eg skal sjølvsag har ofte nokre lause
Brått kjenner Ju . Men alle
ne
ra
et
sa
øs
en
gr
øk
e
kj
st
m
be
får dikte vidare
luftdrag gjenno an ristar svakt på
gstrådar som du sker.
lin
nd
H
ha
n.
je
ig
dørene er
e Gode øn
det kjølege
på. Det har ikkj
stivnar til. For
ei
nk
skuldrene. Og
ta
n
ei
til
t
omgjor
luftdraget blir
dra dei
”Dei døde skal
:
ns
ha
t
de
vu
ho
22
Øya
Av Victoria Hislop
Oversatt av Jan Schei
Schibsted forlag
Presentert av Marit Gautneb
Det begynner med et lite merke, en liten skygge på huden. På kneet, på ryggen eller
under armen. Det gjør ikke vondt, det ser helt ufarlig ut, men det går heller ikke vekk
som et blåmerke ville ha gjort. Og vanligvis kan det skjules, i allfall en stund, inntil
merket vokser, og det kommer flere merker. For det gjør det. Og de blir til sår, store
sår, som ikke gror. Det dreier seg om Leprabasillen, eller spedalskhet, i boka til Victoria
Hislop; Øya.
Spinalonga heter en øy utenfor
nordkysten av Kreta. Den fungerte som
Leprakoloni fra 1903-1957. Den ligger
ikke langt fra fastlandet og den idylliske
landsbyen Plaka. Et gresk postkort med
hvitkalkede hus som omkranser en liten
havn. Asurblått hav, varm vind som dufter
timian. Og midt i denne vakre utsikten
over havet ligger øya Spinalonga. Der ute var leprakolonien. Dit
ble de spedalske forvist for ikke å smitte
innbyggerne på fastlandet.
Små barn, ungdommer, mødre,
fedreog besteforeldre ble tatt fra sine
familier og sendt til Spinalonga. Der
måtte de, med svært begrensede midler,
skape et liv i all sykdommen. Spedalskhet
rammet alle samfunnslag. Så det ble en
slags normalfordeling av befolkningen på
Spinalonga. Lærere, ingeniører, gartnere,
murere, advokater, leger og snekkere.
Det ble drevet undervisning, jordbruk
og et lite sykehus. Øya ble styrt av en
folkevalgt gruppe som hadde en viss
påvirkningskraft hos myndighetene.
På tross av sykdommen og alle
plager, på tross av grusomhetene ved å
være utstøtt fra samfunnet, så skapte de
23
spedalske sitt eget liv på Spinalonga. Det
ble feiret bryllup der og til og med et par
fødsler.
Denne boka starter i nåtid, og vi
følger en ung engelsk arkeologistudent,
Alexis Fielding. Hun er på ferie i Hellas
sammen med kjæresten Ed, som
overhodet ikke er opptatt av verken
arkeologi eller historie. Han foretrekker
strandliv, piker og høye drinker. Det må jo
gå galt...
Alexis drar fra kjæresten for
å besøke landsbyen Plaka, der moren
hennes vokste opp. Moren har aldri villet
fortelle noe fra oppveksten sin. I Plaka
møter hun Fortini, som forteller historien
om familien hennes.
I starten på boka hadde jeg litt
Frøken Detektiv-følelsen. Alexis har noen
kjekke og greie trekk som minnet meg
veldig om Nancy Drew. Likevel - det er en
utrolig nær fortelling, rik på detaljer og
med solid kunnskap om leprabasillen.
Selv med liten skrift på over 400
sider er boka lett å lese. Og den passer
nok best for jenter på videregående.
Slam
y
Av Nick Hornb
kke
rre Haugen Ba
Ky
av
t
at
rs
Ove
rlag
Aschehoug fo
Stig Elvis Furset
til
av
rt
te
Presen
eg som må trø
me er det alltid
å
ei
sj
H
n
r.
fo
ka
Eg
dd
).
re
g eg er
store i år
ldig mange tin
derkoppane er
fjellet
Ed
:
er
eg
ov
m
er
u
yr
tr
Det er ikkje ve
kø
g
kk. Eg
r skal knusast (O
te snu meg ve
vêr- og
når edderkoppa
finst utan å måt
nske så isgufne
m
ga
so
e
re
an
ve
m
n
fil
ka
t
kk
re
de
sk
rne fleire
at
je
te
G
om
as
e.
e
rå
dei
traksjonan
, vel vitand
at
rie
e
fe
m
le
re
ju
st
ar
ek
t
kv
es
til Vestlandet
ltid opp i dei m
eg
tivoli skal eg al
lgt meg heilt frå
føreforhold. På
dsle som har fu
andre.
re
ar
ei
kv
g
r
O
te
r.
et
fo
er
gong
g å vere redd
Men det finst tin i gravid.
bl
å
r
fo
r dum
redsla
livstidsdom. Ko
var tenåring, er
t same som ein adde dei ikkje høyrt
de
ei
t
de
r
så va
bli? H
gjekk det an å
vidaregåande,
berre til å
Då eg kom på
, eller? Alt kom
avid. Og der
on
gr
sj
ei
en
bl
ev
m
pr
so
s
om
os
i klassen over
, før ungen
i begge to.
m merka noko
bli verre. For de ste eg misunna, var at
var det ingen so eidde kunststykket å
ei
t.
Det na
o gr
i hadde gjort de
brått var der. H n for alle saman. Blant
bevis på at de
t
ei
r
va
t
te
de
ite
…
id
ko
skjule grav
r alltids no
gjennom
i vide gensarar ungen
Hatt sex. Det va
anna ved å gå
il
nt
In
.
er
nt
leg vi
y handlar
ein haust og tid natt i februar.
av Nick Hornb n ser
am
Sl
ld
ha
kom. Ei regnka
gammal. Også
om hennar
om Sam. 16 år i far i ung alder som
Kva tenkte eg
bl
le
på det å skul
høyrte det?
for det, så
framtid då eg
kan skje. Ikkje
, fanst det
det verste som
ikkje faren
du vart gravid gravid,
er
ss
,
Vi
st
rt
e har kjæra
kj
va
ik
du
n
ss
ha
Vi
e
.
ng
tid
le
deret over alle
ikkje noko fram
. Men så skjer un ed den ikkje heilt
framfor deg,
e
or
st
dd
så
ha
du
t
ane du
var alt de
saman m
i grus. Alle plan n måte
under: Han blir Og jaudå: Dei bruker
.
fullstendig lagt
na
ia
an
ic
r
Al
le
e
el
iv
n
kt
uattra
te på ei
den gongen
måtte ha, måt
såg for deg
Men så var det t for seint,
du
.
on
ne
sj
ise
en
re
ev
le
pr
Al
skrinleggjast.
på snabben lit
e som du
på. Alle festan
kondomet kom født…
du
m
so
a
at du skulle ut
ir
lk
bl
fo
deg til. Alle
og katastrofa
e nokon
kom til å glede sse festane. Alle platene
No er ikkje dett an om
de
på
e
i
øt
oblemrom
skulle m
øpe, ford
sialrealistisk pr Nick Hornby er ein
å ha råd til å kj r alt
so
til
m
ko
e
kj
ik
du
enfo
iditet.
han
tenåringsgrav
le bidrag. Istad
du måtte beta
enn som så, og omikk
ist
or
skrik. sk
større hum
on
og
sj
er
ua
ei
sit
Bl
e:
or
tt
og
st
de
ho
blant anna
er
jenter
ap
danning. Kom
sk
og
ut
r
g
ta
O
gu
en i korleis
gå vidare på
å
ad
til
iln
sk
ne
av
sin
ut
ko
barnefaren no jo fått ein unge dei
e
ser på tilveret. nningsfaktoren var i
skule? Dei hadd et var ikkje berre det at
Gjenkje
D
.
av
humra meg
oppdra
jo
skulle ta seg
le
ul
for meg, der eg
sk
or
ei
st
D
.
ll
fa
at
m
le
al
ha
le
ul
sk
ungen
kje det
.
ge var liksom ik
gjennom boka
den og! Ein un
.
tt
n ka
samme som ei
i gravid måtte
Herregud: Å bl r i det minste
le
El
l.
se
feng
vere verre enn
24
KKGID
Av Janne Aasebø
Cappelen Damm. Ego-serien
Presentert av Beate Ranheim
Jeg er innflytter i Drammen. Jeg er født og oppvokst i Kulturhovedstaden Vestfossen.
Og jeg husker at på vei til skolen gikk jeg og venninna mi over jernbanebrua i
Vestfossen. På gjerdet der stod det skrevet med sprayboks ’ Geir Huseby er blakk’. Det
stod der i mange år. At man er blakk, er ikke akkurat det verste man kan bli hengt ut
for, men nå går enkelte ungdommer mer drastisk til verks. Ungdommer blir mobbet og
hetset, ofte av medelever. Det er sjikane på e-post, sms, på hjemmesider og blogger.
Og i enkelte tilfeller bruker de andres identiteter til å mobbe. Denne boka forteller en
slik historie.
Vibeke går i 8. klasse og er akkurat
kommet hjem etter en fantastisk tur til
Paris. Hun har fått nye, kule støvletter
og nye olabukser med grønne steiner
på. Hun er så spent. Hun gleder seg til å
vise seg frem for vennene og dessuten er
dette dagen for audition til skolerevyen.
Vibeke vet hun er ganske god til både å
synge og danse.
Men noe har forandret seg
mens hun var borte. Ingen av vennene
kommer styrtende for å møte henne i
skolegården. Ingen bemerker de nye
klærne; faktisk er det sånn at de unngår
henne. Snur hodene bort og later som
om hun ikke er der. Jane, Vibekes beste
venninne siden 3. klasse, sier ikke et ord
til henne, enda hun hadde lovet dyrt og
hellig at hun kom til å savne Vibeke. Hun
hadde til og med lagt hånda der hun
trodde hjertet var. Nå står hun arm-i-arm
med Karianne.
Den eneste som hilser er Pelle.
Vibeke tror at vennene er
nervøse for auditionen og at det er
derfor de oppfører seg så merkelig. Hun
kan ikke finne noen annen forklaring.
Så endelig er det siste time, og det skal
holdes audition. Alle de håpefulle står på
gangen og venter på tur.
Rett før hun skal inn for å vise
hva hun kan, blir hun konfrontert av Jane
og Karianne. De beskylder henne for å
ha skrevet stygge ting om Karianne på
hjemmesiden sin. Og for å ha skrevet
stygge saker om lærerne ved skolen.
Først forstår ikke Vibeke noe,
men når alvoret begynner å sige inn,
prøver hun først å late som ingenting.
Hun blir rådet til å ignorere problemet,
men det løser ingenting, og situasjonen
blir mer og mer vanskelig. Vibeke tar
opp kampen, og sammen med Pelle
forsøker hun å komme til bunns i dette.
For det er ikke Vibeke som har skrevet
på hjemmesidene, men det vil det bli
vanskelig å bevise.
Dette er en lettlest bok om et
beklageligvis aktuelt tema. Den er skrevet
med humor, og jeg tror ungdom, kanskje
spesielt unge jenter, vil kjenne seg igjen.
KKGID – kjempe, kjempe glad i deg.
25
l
Svalene i Kabu
adra
Av Yasmina Kh
r
n Huse Fouche
le
El
av
Oversatt
g
Gyldendal forla
arit Gautneb
M
av
rt
te
al steines.
en
es
Pr
æreløs. Hun sk
dø
al
sk
un
H
.
n er prostituert
ettelse. Kvinne
et er
Offentlig henr
midt i hodet. D m
n treffer målet
so
et
ne
ei
od
st
bl
r
se
bul.
fryd han
kedsplassen i Ka
ed en underlig par minutter er det
ar
m
m
på
r
ke
ko
Det
r og
ter et
pipler frem. Et
et kjøtt, krydde støv
sammen.
Lukten fra grill
dømte synker
ed
ds
m
g
dø
se
r
en
D
de
.
er
an
entlige
ov
bl
off
r
ød
te
br
ha
te
m
ek
nyst
Mohsen so
arbeidere,
fra
te
p krise.
et
dy
sv
en
el
og gamm
r som
an går inn i
H
ne
r.
in
lse
kv
får
te
en
et
nr
no
he
ns sluknet? Hva
torghandlere og å puste under den tette
vittigheten ha gden av hatere?
m
sa
ar
er
H
ar
kl
ke
stimler
nesten ik
seg til men
engden øker og
nesker?
han til å slutte
burkaen. Folkem gruppe soldater og en
isbruk med men
tm
ak
m
ør
gj
va
en
H
t
nd
ru
sammen
hodet.
striesekk over
st dette her.
kvinne med en lse. Kvinnen er
Det er sterk ko
te
øker i
et
nr
he
Hun skal
ina Kadhra fors hatet
Offentlig
rfatteren Yasm
skal dø æreløs.
er
Fo
un
nn
H
te
.
rt
m
ue
so
a
tit
hv
pros
ka å vise
bo
e
istorien
nn
H
de
.
er
sk
steines.
r offentlige
nen i menne
te
jo
ha
as
at
er
m
sp
om
Ra
de
n
nn
og
je
Mohse
taljer. G
om i alle sine de iglivet i Kabul, tar
30-årene og
i
us
er
gr
an
er
H
r.
lse
nde
henrette
r av dagl
middels velståe
nære skildringe aktmisbruk og religiøs
m
kommer fra en ng drev en skobutikk.
isk
lit
po
p
ga
den op
familie som en
r det.
me.
fo
lis
r
ta
pe
en
op
am
st
nd
en
fu
Taliban har satt
ange
idsløs som så m gå ved
ra er et
Nå er han arbe
til
Yasmina Khad Moulessehoul.
får dagene å mål
og
n,
en
ed
m
e
am
dr
oh
an
en
rM
markedene ut
psevdonym fo
, og ble som
å drive rundt på gift med den vakre
i 1955 i Algerie a han
dt
fø
e
bl
er
an
H
an
D
som ikke
og mening. H
oldat i hæren.
r vært lærer, og
9-åring barnes var han fremdeles
,
Sunaira som ha hjemmet uten følge av
84
19
et
te
debuterte i
e under sitt eg
lenger kan forla jule ansiktet.
Han skrev leng unner valgte
r.
se
sk
offi
å
en
ut
r
han elle
politiske gr
bar” (Gud er
navn, men av
bruke sin
”Allha – o – ak
ende
øk
n
t å gå over til å .
er
de
hv
fra
r
te
st
fa
et
kt
n
ta
ha
t
ra
de
ad
r
re
Kh
de
stor), ly
det er ba
Yasmina
. Mennene, for rdig
kones fornavn, kene hans er oversatt
en
gd
en
em
lk
fo
, fe
To av bø
ige der de står
i 2007 som
menn, blir hiss på kvinnen. Det er
ter attentatet,
Et
k.
rs
no
r
til
ne
ei
ikten og
st
e
nfl
st
ko
og
ka
an
å
in
jo
til
ler om Palest
deres aggres
l
nd
al
ha
og altså
om
te
m
er
so
t
hj
akkura
bomberens
det stakkars
ds
på
or
p
m
lø
lv
ut
r
Se
få
desperasjon
l, i 2008.
Svalene i Kabu
gden.
en
m
offeret.
g
se
er
Mohsen nærm han opp tre
r
Nølende plukke et. De to
.
tig
Forsik
offer
ot
m
er
st
ka
steiner. Han
tredje
han med. Den
første bommer
26
Måltidet i Emmaus
Av Kristian Klausen
Cappelen Damm forlag
Presentert av Mari Nordø Pettersen
Han er 17 og så forelska det er mulig å være. Han vet han er i ferd med å nå det
uoppnåelige. De er alene hjemme. Hos henne. På sofaen. Hos henne som han vet han
vil elske mer enn noen annen, noen sinne. Og nå skal det skje! Så ringer telefonen…
Når en blir snytt for det en flere år
etterpå, fortsatt vet var sitt livs største
øyeblikk, burde det ikke da være mulig å
få en sjanse til? Hvis en bare på akkurat
riktig tidspunkt, på akkurat riktig sted,
gjør akkurat det riktige? Hvis det finnes
rettferdighet i verden, burde ikke
naturlovene oppheves for en gangs
skyld?
I Måltidet i Emmaus åpner
Kristian Klausen for muligheten. I en
av novellene får leseren være med på
tankeeksperimentet jeg nettopp nevnte.
Klausens debut består av ni
noveller som spenner vidt i tematikk og
stemning. Felles for dem er at de ser på
virkeligheten med skråblikk. Det trekkes
opp linjer i helt andre retninger enn
dem vi er vant til å følge. Den språklige
lekenheten gir også nye innfallsvinkler.
Novellene krever sitt av
leseren. Dette er ikke noe en deler ut til
klassen for å åpne for novellegenren.
Til det er disse tekstene for filosofiske,
for kunstteoretiske og for tankedype.
Selvfølgelig kan en del av novellene
brukes i skolesammenheng. Kreative
norsklærere finner for eksempel
sikkert god bruk for novella ”Sult” som
omhandler, ja, gjett hvilket litterært verk?
At dette er Kristians Klausens
debut, skinner igjennom enkelte steder.
Jeg skulle ønske forlaget hadde sendt
forfatteren hjem for å ta en runde til med
novellene. Det blir litt overforklarende.
Og litt unøyaktig. Men jeg er nok kritisk
først og fremst fordi jeg liker denne boka
så godt at jeg skulle ønske jeg ikke kunne
finne en eneste detalj å sette fingeren på!
Så hvem passer denne boka
for? Jeg så for meg en del av guttene
på videregående da jeg leste denne. De
litt intellektuelle som gjerne finnes ved
filosofihylla på biblioteket. Eller de som
er interesserte i kunst. Eller kanskje de
beleste jentene som liker å bli provosert.
For ingen skal beskylde Klausen for å
være politisk korrekt…
Jeg tror denne boka har
potensial til å bli en kultbok. Bare den
oppdages av de riktige menneskene.
Og at boka Måltidet i Emmaus fortjener
lesere, det er det ingen tvil om!
27
Med plekter i
lomma
n
Av Lise Knudse
g
Gyldendal forla
bert
ra Grønborg Au
Ve
av
rt
Presente
et var langt.
En
. Fra Tromsø. D
ve
le
el
fra råka midt i.
r
va
g
je
mmen da
frosset, det røyk
ua i
ra
til
br
D
is
lv
By
til
i.
a
de
tt
r
ve
å
fly
va
g
gr
,
va
Je
rimfrossen
bruardag. El
en
fe
r
d
va
al
,
ikker i
isk
va
pr
el
i
en
m
t
sno, so
og svarte
Vi kom hi
alt dette hvite
en, med vind og
er
m
nde
m
ov
ra
g
Ise
D
O
e.
i
e.
ed
ua
ld
m
br
hvit ku
ldt som by
rosne, frem
rf
ka
fo
,
så
pa
er
e
ap
no
kn
.
til
e,
strofe
Drammen. Ikke
lk hasta av gård
tes som en kata
a, svir i øya. Fo
mefra. Det kjen
em
hj
t
ng
la
panna og kinn
ig
e - og forferdel
kaldt – avvisend
de prater.
t mellom
, i den siste
Juni er i spenne
personen, Juni
ed
ov
H
, kloke
på
de
så
en
og
n, møter vi
; den velmen
ra
se
ld
ud
re
t er de
Kn
fo
se
Li
boka til
nne tida
nen hennes; de
maen og man
årstida og på de
am
e
r hos.
m
nn
bo
n
de
t
hu
ra
m
al
ku
ak
. Og: Hun sk
tte. Det er de
en
fly
m
al
g,
m
sk
ra
D
m
I
.
ns
so
t
faren, ua varli
om vinteren
t vekk, men lang
n andre sida er
ng
de
la
på
så
g
llt
i
O
fu
n
je
ke
ig
flytte. Ik
katastrofe.
han som blir
ennes som en
rotete og snill;
un har
H
nok til at det kj
e.
m
hun også bli?
em
al
hj
”.
rammen
rammen. Sk
D
e ”drammensk
år
st
For henne er D
le livet. Hun
Språklig er dett
t
he
s
ke
ne
rå
er
sp
r
ag
fo
Br
r
bodd på
nnene?
tt priser fø
få
ve
r
ed
ha
m
n
se
va
H
ud
.
i
Kn
n
dd
Lise
rfekt in
foran et oppbru
t egentlig
ntisk og glir pe
met? Hva er de
sitt. Det er aute
e.
Hva med hjem
dialogen
til hjemme?
handlinga og
a er ei ekte
som gjør et sted
. Hun
nd
ba
plekter i lomm
i
r
ed
ta
M
gi
er
spill
ni
Ju
rer i øynene
tå
g
pappa og
ktisk fikk je
eFa
ck
k.
ro
bo
en
d
go
ed
og
er vokst opp m
er som
r i lomma. Hun
av den også.
få
å
r
har alltid plekte
fo
er
ng
re
st
av
ngig
søt episode fra
plekteret, avhe
Her er en liten
så vidt
g.
t
in
de
en
g
m
lig morra, Juni
ig i boka. O
boka. Det er tid
r opp i
Bandet er vikt
be
ab
kr
e
de
fir
al
lillebror på
er; faktisk sk
og
ev
n
pl
ke
op
vå
et
nd
som ba
skolefest.
s kirke…og på
senga til a:
gitar, jeg, Juni.
spille i Bragerne
der for
le
er
ni
Ju
Jeg ønsker meg
og
,
r,
ur
ta
gi
pt
le
op
også spel
De er på en
r på hva
For gutter kan
er tøff og sikke
og
gi
er
bandet sitt. Hun
en
r
usiker. Hun ha
ikke sant?
ligger helt
hun kan som m
ser på henne,
an
H
.
nne.
øl
tru på seg sj
es og ser på he
il ansiktet henn
nt
in
t. Nikker.
musikk, om
Hun smiler svak
Det er ei bok om nter som
n med hes,
je
hv
-Ja, isker hu
flotte, sterke
om
og
ter kan også
er
e
nn
-G
m
ve
tt stemme. ut
ed morsom
rø
m
nt
,
ge
n
in
or
be
m
ne
lle
elle gitar. Vi ka
står på eg
utter som er fu
pegode til å sp
”g
em
kj
om
i
r
bl
re
ta
en
komm
Og Juni er
, du og jeg.
t i ubalanse...”
spelle sammen
s” når
av hormoner, lit
vå
te
ut
”g
de
tetsigen
oppgitt over in
28
-Det er ikke vanskelig?
-Noen ganger er det vanskelig,
særlig i begynnelsen. Men jeg skal vise
deg, så blir det ikke så vanskelig.
- Juni?
- Ja.
-Kan gutter ha rød gitar?
- Gutter kan ha rød gitar, eller
hvit eller blå eller hvilken farge de vil.
-Jeg vil ha rød. Sånn som deg.
(s. 57 – 58)
29
Harry Houdinis
elefant
Av Lars Mæhle
g
Samlaget forla
ig Elvis Furset
St
av
rt
Presente
i eit
andre, sit inne
på 16 år, og sju
er
rs
ov
de
ka
An
ok
a.
kl
tt
le
er
på Ekebergs
okka 11. No
a
kl
tt
ilt
na
st
te
re
rs
st
ve
Fø
le
Tett av pu en
det skul
Norway Cup.
t varm og tett.
beskjed om at
tt
lte
gi
te
i
r
ha
ne
in
en
ar
fta
eg, er lu
dei held inntil
telt. Laglei
yste korta som
n utanfor er kjøl
lø
de
or
el
uf
kv
i
at
de
i
i
s
g
as
12. Tr
t som lig
også tett av de
ker.
frå gutane, men
e natta. Hard po
nn
de
r
ke
po
i
r
gå
et
D
r seg tilbake,
e.
brysta sin
For Jernet lene
r:
ed ei
magen og seie
a på den store
stokkar korta m
rt
et
ko
rn
gg
Je
le
n
de
Valdskød
står klar til
-Ser deg!
asert mine og
på
utspel var for
od
sigersvan og bl
bl
av
or
sp
Roald sitt siste
rt. Det er
ko
e
ny
ut
o kjem det til å
d
le
.
al
de
tn
Ro
å
å halde va N
rtstokken.
til
ko
at
e
iv
er
st
sp
eiare
n
de
de
v og
toppen av
sitt smil blir br
gir to til seg sjøl
od. For Jernet
bl
ut
et
te
rn
gg
Je
fly
le
.
d
ne
al
ei
t
Ro
får sit
art som
e som er
breiare eitterkv
rnet
tre til dei andr
Je
og
og
g…
to
in
m
nt
lo
el
ge
m
har…in
korta sine. Han
ken
med.
arte å by,
rta og gjer stok
st
ko
n
ka
an
u
m
D
sa
e!
mlar
kfac
sa
uc
-F
ald.
kompakt.
a! Fuckface!
seier han til Ro
om med hand
svarer Roald.
!
-K
ng
pu
le
um
-H
em!
n
alt bak korta. –F
er høg i starte
Blikket blir sm
ter ein. Alle.
et
Bajasfaktoren
e.
hl
star seg. Ein
æ
ka
M
ei
rs
D
La
e
rr
av
t
ser. Ikkje be
dinis elefan
et
ou
rn
H
Je
ry
r
ar
Fo
H
.
et
eg
på
eg m
Utanom Jern
ad han ikkje
e boka kjente
ar. Anders er gl
Då eg las denn
gen sin
en
gj
er
te
ør
gu
pf
det. Han høyn
lle
op
e
ka
i det eg vil
lad han ikkj
G
n
.
je
et
ig
el
andre
sp
ar
i
kv
ed
r
er m
n heva
le overgå
t. Glad for at ha
namikk: Å skul
dy
står på
m
so
je
n
tis
de
es
seg om ein idio
r pris. Å vere
personleg pr
va
je
nk
gg
ei
le
ne.
r
å
fo
t
m
de
ald har
seg over
er haneka pa
ja og observer
ed poker. For Ro
in
m
el
g
sid
sla
ko
t
ei
no
i
i
en
bl
re
e
og æ
det i pott
No skal det ikkj
r
r. Kor mykje er
gd
likevel. For unde
su
i
rs
satsa enno mei
bl
de
å
An
re
ve
på
p
te
la
Cu
e
kj
ay
ik
w
om
n
or
N
ka
ng
di
rs
el
no? Ande
til å sitte
pen får han m
jer. Kven kjem
den første kam
, som han
ns
ha
n
inn i det som sk
å?
re
rp
fa
te
e
et
kada hand
at den biologisk
g for døden
igjen med ei us
femti til! Roald.
kontakt med, lig
tt
ed
m
ha
r
ar
ha
yn
i
øte
dr
hø
al
g
-E
te ønske er å m
gisp
kreft. Farens sis
r eit kollektivt
til å
ed
gå
m
em
et
kj
D
t
an
nis elef
ulgt av
rs. Harry Houdi
som blir etterf
ders
de
t,
An
An
lte
n
te
lle
m
se
no
ru
n!
gjen
n kjensleka
ten er gale
de
io
id
om
n
le
de
øte
nd
n,
m
t
ha
ae
Ei
ed faren.
ald er
kviskring. -F
ein gong at Ro
bord i i møte m
ed
om
te
m
r
r
vn
gå
tå
ne
rs
n
fo
Anders
d er den
ut innanfor de
nsatsen til Roal
som spelar seg
i trøbbel. At in
ikken.
am
utspel.
gutegjengdyn
desperate sitt
30
The return of
Hjertets Fryd
Av Per Nilsson
Oversatt av Tor Fretheim
Aschehoug forlag
Presentert av Vera Grønborg Aubert
Hjertets fryd er på svensk det samme som sitronmelisse. Hun hadde tatt på bladene
med fingrene og latt ham kjenne den friske lukten av sitron. Og han hadde skjønt at
det var dét hun var, Hjertets Fryd, for ham.
Kortversjonen var slik:
Han møtte henne på bussen,
hun het Ann Katrin. De snakket sammen,
han ble dødelig forelsket. Lynnedslag.
Hun ble med ham hjem. De hadde én
fantastisk natt sammen. Så dro han til
USA. Han skrev glødende kjærlighetsbrev,
tolv stykker på fjorten dager, og da han
kom tilbake, var hun sammen med en
annen.
Han trodde aldri han kunne
komme over det. Hun var hans første
forelskelse; han hadde aldri vært så
lykkelig og aldri så bunnløst ulykkelig.
Det er få ting som er så grusomt
som kjærlighetssorg. Men etter hvert
går tiden, og livet begynner å få farger
igjen. Han er tilbake på skolen etter
ferien, treffer vennene, blir kjent med en
ny jente… Livet tar en vending, - inntil
han på bussen en dag kjenner den svake
lukten av sitron.
Og han kommer på at det er
kjempelenge siden han har sett noe til
Ann Katrin, eller tenkt på henne. Hvor
har hun egentlig blitt av? Han vil bare se
henne, snakke litt med henne før han går
videre i livet, avslutte noe kanskje. Og han
finner ut at hun er forsvunnet og at ingen
vil fortelle ham hvor hun er.
Hjertets Fryd het den første
boka, oversatt til mange språk, prisbelønnet både i Europa og USA, for 16 år
siden! The return of Hjertes Fryd kommer
nå og starter rett og slett om høsten, etter
denne store, intense sommeren med Ann
Katrin. Du trenger ikke ha lest den første
boka for å skjønne, innholdet fra den
veves inn i denne.
The return of Hjertets Fryd
tar opp tråden som om ingen tid
ligger mellom at de to bøkene kom,
og plutselig gjør det ikke det heller.
For Per Nilsson er en av vår tids gode
fortellere, en av de mest betydningsfulle
ungdomsbokforfatterne, vil jeg si, og han
skriver så man rives med. Det er intenst,
med store følelser, sårbart, klokt og
vakkert. Han pløyer dypt.
Alle kan på en eller annen måte
kjenne seg igjen i hovedpersonen her, i
hvert fall forstå, både voksne og unge.
Dessuten er teksten artistisk komponert.
Vi skifter mellom flere tidsplan, og
kanskje er ikke fortelleren like pålitelig
hele tiden heller. Av og til er boka litt
krevende å komme inn i, men tro meg,
The return of Hjertets Fryd er en bok man
ikke bør gå glipp av i høst.
31
nt
e
lt
u
s
it
e
r
a
h
e
All
hjerte
nd
Av Bjørn Sortla
g
rla
fo
g
ou
bert
Ascheh
befrira Grønborg Au
elig at det er en
Presentert av Ve
drømt så skrekk er er det omvendt.
r
ha
u
D
e.
kn
å vå
gang
det utrolig godt
øm! Men andre
heten
Noen ganger er vite ... heldigvis ... bare en dr d og ingen fare, - før virkelig
og
fre
ut
er
e
an
st
og
pu
else å
anden
halv-våkne tilst
Du ligger i den som en knyttneve i magen.
t dessverre gitt
n
t
Nå har forlage
plutselig slår in
på bokomslage
n;
r eit sultent
ye informasjo
ha
m
m
le
so
r
e
Al
fo
i
s
ng
t,
os
he
de
r
a
r
Sånn har Id
m Sortland la
er, det går et pa
nom
fortelles dét so
hjerte. Hun våkn ser det til rundt brystet,
usikkerhet gjen , hun
e
nd
sle
ar
ev
ill
es
en
ok
pr
synd. Men ay
e
minutter, så
lve boka. Det er livet eksploderer
som de bånden e han
,
ha
ål
st
av
lte
et be
id, og
nnen
er jo altså grav
mmet rundt tø
ømmer.
oldefaren stra
rte, ødelagte dr uasjon
te
nk
pu
n
se
tu
i
sit
k
sli
.
en
en
d
ol
t.
lage
opplev
å gå på sk
Og har vi ikke
dan den
or
Hun klarer ikke
hv
så
t
er
ra
ku
og
ak
er
hoster og hark
selv, så vet vi nå står med angsten og
Hun spiller syk, ne skjønner at hun har
Ida
svart
re
kan være, der
ld
re
fo
likbleik at
ster opp ute i en
. Men nei, i
ka
sa
en
og
t
flu
de
in
id
lig
nv
ke
va
ik
sk
r
en
te
tt
sit
få
nok
gsten
fluensa. For an
høstnatt.
hun at hun
så fall mage-in mmer vettet av henne
erasjon tenker este
sp
de
I
re
en
noen. Og den
der. Det som sk å spinne som en sliten
til
må snakke med n fra konfirmanttiden,
og får tankene
re
mulige, er lede ogi i Oslo.
magen.
humle, sitter i
ol
på en eller
som studerer te er henne til Oslo. Det
brystene, som
i
g
O
kjør
.
ik
re
Er
ng
ty
s
eten i
ne
en
rtettede nærh
annen måte kj
ngt, og i den fo te av bokas videre
la
er
t mes
nok en bok om
bilen foregår de bruker ofte reisen som
Jada, dette er
et å
itt
nd
er
la
ar
rt
m
So
er
g.
ev
handlin
m oppl
her også blir
en 16-åring so
l i bøkene sine,
knapt nok
de
n
id
hu
tt
em
rk
gu
vi
en
et
ker som
lses-reise.
bli gravid med
Og så mange bø
den en erkjenne
kjenner. I fylla. e temaet nå, så burde vi
tt
har en lavmælt,
kommer om de ne, som ren prevensjon.
Bjørn Sortland på. Han skriver
ke
bø
ut
i bok
e å skrive
bare dele
erne
sisterende måt
på første forsøk
in
isk
kt
fa
r
je
sk
g. Han lar oss gj
Det
sistensielle tin ringspunkt, et
.
ek
så
om
og
er
H
k.
etter bo
i et skjæ
nt hjerte,
møte personer å se livet i hvitøyet,
Alle har eit sulte vil reise,
m
an
m
un
r
H
.
de
på livet
punkt
r eller
– Ida er sulten
ende hendelse
un står med
ør
H
gj
e.
av
no
n
til
ra
i
fo
bl
g,
tin
e
ed
ev
m
pl
op
rdig
øyeblikkelig fe ut i
retningsvalg.
ig forfatter av
livet foran seg,
upe
land er en vikt
rt
st
til
So
rt,
ar
kl
og
n
har et stilsikke
ungdomsskole så får hun altså ikke
slitteratur. Han sultent hjerte
om
gd
en
un
M
.
en
t
døden.
alt samm
Alle har ei
kkslagen inntil
vakkert språk. lest, med korte avsnitt
mensen, er skre t starter kaoset i Idas
tt
le
og
isk
et
er po
setter den i
Med de
enner på
ge sider. Og så nker videre
kj
an
en
m
st
ke
ne
ik
n
re
og
liv. Et kaos lese Bjørn Sortland skriver
leseren, man te
gang noe hos
for
m
so
a,
Id
kroppen selv,
ed
m
ngå å føle
etterpå...
så vi ikke kan un itetstesten for å få vite.
id
av
gr
ta
å
r
ikke tø
32
Jeg trenger deg mer
Stjernesamleren
enn jeg elsker deg
Av Suzanne
Gunnar Ardelius
Fisher Staples
Oversatt av Torleif
Espen Stueland
Sjøgren-Erichsen
Aschehougforlag
Schibsted
forlag
Presentert av Randi
Vera Grønborg
HelgerudAubert
Jeg kunne vært 12 år, kanskje. Det var vinterferie.
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdfdsfsffsdfdsffsdf
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdfdsfsffsdVi var på hytta. Det var kaldt, og
fdsffsdf
det
vardsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdfdsfsffsdfdsffsdf
masse snø. Om kvelden sto vi alltid ute og pusset
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdtennene, og jeg husker den
fdsfsffsdfdsffsdf
fantastiske
stjernehimmelen
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdfdsfsffsdfdsffsdf
som faren min og jeg hadde over
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsoss! Han viste meg alltid
dfsdfdsfsffsdfdsffsdf
Orions
belte og forklarte
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdfdsfsffsdfdsffsdf
meg hvordan jeg skulle finne Polarstjernen. Det var noe trygt
med stjernehimmelen; den var alltid den samme!
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdfdsfsffsDet
var derfor
faren til 12 år gamle
opp i hagen hennes. Najmah, som er
dfdsffsdf
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfNajmah,
i
en
liten
landsby
nord
i
sdfdsfsffsdfdsffsdfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsf- hjemløs, får bo hos Nusra som tar godt
Afghanistan,
kunne si: ”Hvis dere kjenner
vare på henne.
sdsfdfsdfsdfdsfsffsdfdsffsdf
stjernehimmelen,
vil dere aldri gå dere
Stjernesamleren formidler
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdfdsfsffsvill.
Det står
i Koranen at Allah ga oss
krigens brutale virkelighet ut fra et barns
dfdsffsdf
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfstjernene
som veivisere.
Av dem kan dere ståsted. Det er mye sorg men også små
sdfdsfsffsdfdsffsdf
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsftyde
tid
og
avstand
og
finne
og store gleder. Og ikke minst; det er
sdsfdfsdfsdfdsfsffsdfdsffsdf veien hjem”.
dsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfdsfsdsfdfsdfsdfdsfsffsd- håp. Boka minner om Parvana-bøkene av
fdsffsdf Stjernehimmelen var trygg,
Deborah Ellis, hvor vi også befinner oss i
men det var etter hvert også det eneste i
krigen i Afghanistan.
Najmahs liv som var trygt.
Dette er en historie som vi
En dag kom menn fra Talibanlett kan leve oss inn i, og selv om den er
hæren og tok med seg faren og broren
delvis nokså forutsigbar, så fenger den.
hennes. Like etterpå ble moren og den
Den passer for alle aldre; noen har kalt
nyfødte lillebroren drept i et amerikansk
den for Drageløperen for ungdom!
flyangrep.
Najmah er alene. Broren til faren Forfatteren er amerikansk,
bor i nærheten, men han er bare ute etter og hun har mottatt flere priser for sine
mer jord til å dyrke opiumsvalmuer. Hun
ungdomsbøker. Hun har hatt forskjellige
liker ham ikke.
utenriksoppdrag og bodd over lengre tid
Forkledt som gutt flykter hun
blant annet i Afghanistan og Pakistan.
sammen med naboer over grensen til
Det merkes at hun har førstehånds
Pakistan, og hun kommer på strabasiøst
kunnskap om det hun skriver.
vis fram til Peshawar.
I Peshawar bor Nusrat, en
amerikansk dame som har konvertert
til islam og giftet seg med en lege
fra Afghanistan. Hun driver skole
hjemme i hagen sin for noen barn fra
flyktningeleiren. En dag dukker Najmah
g
33
31 år på gress
m
Av Arild Stavru
g
rla
fo
er
ob
kt
O
ig Elvis Furset
Presentert av St
nes by,
nsmektar i Rose
karriere og va
en av si aktive
akim er på slutt
Fotballproff Jo
Molde.
tvil.
på gress. Ingen
31
i
im
ak
Jo
re
eitt å ve
r boka
Det er ikkje gr
Det er få
Samtidig så gi
Arild Stavrum.
av
s
es
gr
i
bilete av
m
isk
so
år på
nt
iss
te
sp
au
n
l satse på ei
ilt sikkert eit
vi
he
m
so
l. Der legg
r
på
ba
n
tb
je
ub
kl
i dagens fo al
sesongar ig
en
re
et
r-t
lit
m.
ta
pa
t
en
ei
r
m
fingrane imello
Og der
beste fall ha
ikkje Stavrum
r mot slutten.
eg
gå
el
t
t
rk
or
de
ve
st
Så
.
er
e
vå
toppni
en til spelaran
de.
For mentalitet
ar for er
sitter han. I Mol
på
e
klubb ein spel
rt
a
te
sett roten. Kv
Han som debu
berre å
d
el
lo
gj
ril
D
et
e
D
ln
der den gy
g irrelevant.
le
un
,
ga
nt
97
ge
19
ei
i
t
in
ge
ikkje m st si ei
landsla
åra fleire
på seg sjølv, og
tball, og som sk
je
fo
nk
k
te
rs
no
i
en
å
D
epok
ring.
andre som 17-å
lommebok.
ir eg glad av å
mål enn nokon
lenta
ta
iss
sp
e
st
Samtidig så bl
ør
st
i
de
av
tt
ei
ir glad for at eg
n. I
han var
nne boka. Eg bl
Og der sitter ha
.
de
tt
se
se
e
le
sett
dd
ha
Noreg
ikkje spelar. Uan
supportar, og
tt.
er
ha
lle
.
vi
de
eg
ol
ift
M
tskr
velfylt kontou
r
lgjer
fø
ko
og
ibunene
inne
s som står på tr
i som ikkje er så
os
r
heilt
de
r
r
Fo
re
Fo
va
m
ierer so
n mest
våre, vi har karr
kje
de er faktisk de
ga
ik
ol
r
la
M
ha
n:
et
le
D
al
.
.
tb
yr
fo
i
dagen vi dø
i heile Noreg
n
en
de
bb
til
kars
lu
m
lk
ak
al
St
fra
.
tb
en.
mislikte fo
il er i Molde
Gløym Vålereng
m. Som attpåt
g.
hi
or
ac
Jo
nb
se
Ro
Gløym
me Brann.
Ja, de kan gløy
mann…
Gløym Viking.
alle,
tt
lu
so
ab
eg
r
ne
ei
m
Alle, og no
ein
har aldri møtt
hatar Molde. Eg
n vonde
ku
r
som ikkje ha
ar
rt
po
up
bs
klub
ubben. ot Romsdals-kl
kjensler retta m
som ein
Altså: Molde er
mor er i
rr
ge som be e ei
bortskjemt un
n sann svir
e. Og det er ei
stand til å elsk
ringar av
negative skild
å lese så mange
lubben.
denne fotballk
him i 31 år
føler med Joac
eg
Så
34
Adrians Atlas 1
Av Arne Svingen
Gyldendal forlag
Presentert av Marit Gautneb
Adrian er15 år. En helt vanlig norsk 15 åring; bustete hår, stivt av hårgelé, slitte, hullete
olabukser langt ned på rumpa og slitne conversesko.
Adrian våkner en morgen. En helt vanlig
høstmorgen; hverdag, vanlig, kjedelig
skole. Dødstrøtt. Han får på seg klærne og
kommer seg ned til kjøkkenet. Der er det
tomt! Ikke et eneste spor etter frokost.
Benkene skinner uten en brødsmule,
melken står i kjøleskapet, kaffetrakteren
er avslått, ingen aviser på kjøkkenbordet.
Ingen tegn til liv. Tomt og ryddig!
Hvor er de alle sammen? Han
er alltid sistemann om morgenen. Nå er
han først på kjøkkenet, og det er merkelig
stille i huset. Helt stille er det. Har han,
verdens mest utpregede B-menneske,
klart å våkne for tidlig en vanlig
hverdag for å gå på skolen? Adrian gnir
søvnen ut av øyene og ser på klokka på
mikroovnen, halv åtte. Ikke for tidlig, ikke
for sent.
Han roper: ”Mamma! Pappa!”
Ikke noe svar. ”Cathrine!” Storesøster på
19 bruker alltid en evighet på badet hver
morgen. Ikke et eneste pip til svar.
Forsiktig går han opp trappen
til soverommene. Helt stille. Han gløtter
på døra inn til foreldrenes soverom.
Sengen står der tom og oppredd, til og
med sengeteppet er lagt på. Har han gått
glipp av en viktig beskjed? Riktignok
reiser moren og faren hans mye i jobben,
men aldri sammen. Og de pleier å gi
tydelig beskjed. Han tenker tilbake på i
går kveld. Alt var normalt. Ingen fortalte
han at noen skulle ut å reise?
Han nærmest lister seg over
gangen mot Cathrines soveromsdør.
Skyver den sakte opp. Han vet det før
han ser den tomme senga. Også hun
er vekk. Han tenker febrilsk, hva er det
han har gått glipp av? Han går tilbake til
foreldrenes soverom og åpner øverste
skuff i den hvite kommoden ved vinduet.
Der ligger passene. Rettere sagt, der lå
passene. De er også borte.
Hele familien hans er
forsvunnet. Han, en gutt på 15 år, står
alene tilbake. Hva gjør en 15-åring da?
Går på skolen som vanlig? Aldri…
Slik begynner Adrians Atlas, og
jeg må bare si at jeg ble sugd inn i denne
boka fra første setning. For et driv og for
en spenning! Hvem kan ikke leve seg inn i
en gutts opplevelse av å føle seg så dønn
alene i verden!?
Resten av boka er viet Adrians
anstrengelser for å finne familien sin. Han
melder dem savnet, men får ikke mye
hjelp av politiet, som henlegger saken
etter noen dager og overlater
35
Fortsettelse på neste side
Fortsettelse av
Adrians Atlas 1
ernet!
evernet. Barnev
Adrian til barn
e. Han har
av etter en tim
Adrian stikker
n spor som
oe
or å følge. N
nemlig noen sp
han i en
er
lg
fø
et. Og vi
peker ut av land
Europa med
jakt gjennom
heseblesende
r å bestille
mlig være 16 fo
tog. (Du må ne
flybillett).
ivende
Dette er en dr
i stilen
, litt James Bond
spenningsbok
e fra seg,
, umulig å legg
til tider. Lettlest
t er den
de
og jenter. Og
for både gutter
g venter i
Je
n.
ria
ker om Ad
første av tre bø
rtsettelsen.
spenning på fo
36
Nå, i morgen!
Av Annika Thor
Oversatt av Kirsti Øvergaard
Omnipax forlag
Presentert av Randi Helgerud
Jimi Hendrix spiller på Cirkus i Gøteborg. I Paris slåss studentene med politiet. I
Vietnam faller bombene over byer og landsbyer. Året er 1968. Måneden er mai.
Og fire ungdommer er i ferd med å våkne til en ny dag i Gøteborg.
Grålysningen siver inn gjennom den
mørkeblå rullgardina da Anders omsider
legger fra seg boka. Anders leser masse.
Han syns det var greiere før da bøkene
hadde granitolbind og var røde, grønne
eller blå. Da kunne ikke foreldrene se hva
han halte med seg hjem fra biblioteket!
Anders er dødsforelska i Li, men han tør
ikke å fortelle henne det. Han er feig og
sjenert.
Li har satt vekkerklokka på halv
sju. Da har hun en time til å renskrive
flygebladet; flygebladet som handler om
Vietnamkrigen. Li er den yngste i FNLgruppa. Hun er engasjert, gjør opprør
og kjenner verdens urettferdighet på
kroppen.
Micke sover med vekkerklokka
under puta. Han vrir seg med et gjesp
bort fra Helenas varme kropp under det
blomstrete dynetrekket. Micke røyker
hasj og kjører motorsykkel. Heller leve
som faen og død ung, enn å bli gubbe.
Men nå må han på jobb.
Helena har egen leilighet, med
kontrakt fram til kondemneringen. Senga
er en skumgummimadrass oppå en
sponplate oppå fire ølkasser av tre. Den 5.
ølkassa er nattbord. På nattbordet står en
tekopp, utbrent røkelse og et brett med
p-piller. Helenas bestevenninne heter Li.
37
Fire ungdommers liv er vevet
i hverandre. Fire forskjellige individer
er portrettert. De er ungdommer med
drømmer, håp og tro på en bedre framtid;
ungdommer som er engasjert politisk og
har en nærhet til verdens problemer.
Det er en sprudlende og
engasjert Annika Thor som tar oss med til
sin egen ungdomstid i Gøteborg. Hun gir
oss et svært godt tidsbilde, og vi kjenner
igjen mange typiske ting fra hippietida.
Mye av problematikken er allmenngyldig
og evig aktuell. Men noe har også gått
ut på dato på den måten at det virker litt
gammeldags.
Ikke desto mindre, så fortjener
boka absolutt å bli lest av dagens
ungdom, ikke bare av oss som vokste opp
på 60- og 70-tallet.
ad:
d
g
a
B
i
e
n
e
v
ø
L
istorie
h
n
n
a
s
n
e
å
p
t
r
e
s
Ba
han
Av Brian K. Vaug
Henrichon
o
ik
N
av
t
hnsen
Illustrer
Robberstad Jo
ne
Oversatt av Bjar
g
Gyldendal forla
ate Ranheim
v blir
Be
av
rt
Presente
at Jungelens lo
invasjon føre til
et
pn
væ
en
l
t, eller vi
be seg til frihe
”Kan man bom
den rådende?”
ter
stemningen et
I den kaotiske
st
lø
ile
hv
s
ne
i Bagdad
get virrer løve
ntet fra Løvene
bombenedsla
en. De er på
by
Dette sitat er he
de
e
be
nn
m
de
bo
a
r alt om hv
rundt i den ut
serverer med
bakside og sie
mat, og de ob
om.
r
r
te
le
et
e
nd
kt
ha
ja
n
ie
undring sine ny
tegneser
sgjerrighet og
ny
or
st
av
der invasjonen
e:
omgivelser.
I april 2003, un
sier til de andr
beleiret Bagdad
få
Den ene løven
å
ed
m
t
ar
de
sv
et
e
Irak, hast
mpene
g får et nølend
ange, harde ka
”Hvor er vi?” O
t er en annen
e
de
no
or
o,
by. En av de m
tr
Zo
g
je
ad
,
or
eten av Bagd
tilbake: ”Jeg tr
n
foregikk i nærh
et ved dyrehage
al
on
jer
rs
pe
at
dyrehage.”
til
ar opp noen lin
ikke
som førte
Forfatteren dr
bb. Dyrene ble
jo
på
m
gå
lo
å
el
e
m
rt
ikke tu
nbyggere
mmenligning
ads sultende in
som gjør en sa
klar
at. m
fôret, og Bagd
ne
fin
er i fangenskap
å
sk
r
fo
ne
rehagen
over
dyr og men
er
er
of
os
at
fil
t
tok seg inn i dy
n
ne
t an
lig. Forfattere
de
ty
ltatet var blan
n og
su
og
ge
Re
lin
m hand
ortedyr
gnagere og hj
og frihet gjenno
,
ig
er
den
kr
gl
ne
fu
ve
ke
lø
tis
er
ekso
en. Av de
ler. Vi følg
ta
by
i
m
t
sa
nd
s
ru
ne
e
re
en
dy
havnet i gryt
hagen, var
får i frihet.
0 dyrene i dyre
korte tiden de
.
en
opprinnelig 70
on
sj
dager etter inva
ieroman,
t
det 35 igjen 8
er en tegneser
, og andre sulte
te
at
et
D
em
sk
ne
en
ien er
Mange ble m
ber traff
nydelig. Histor
erikanske bom
og den er helt
rgebruken
fa
og
t
ne
i hjel. Etter at am
ife
ge
re
nde, tegnin
4 løver og st
ne
te
en
m
sp
rø
n,
.
ge
at
dyreha
r ly og m
k.
by på jakt ette
er helt fantastis
rundt i Bagdad
.
historie
Dette er deres
erien har
Løvene i tegnes
r
er
stemm . De ha
personlighet og
og
n
te
on
ris
ho
få se
en drøm om å
det fri. En
slik den så ut i
en
ng
ga
ed
soln
egen mat
sin
e
e og fang
drøm om å jakt
ld og livløs
den servert ka
og ikke bare få
e drømmer
j og middag. D
til frokost, luns
te jegere.
om å være stol
38
90’s lovesong
Av Tor Ærlig
Egmont serieforlag
Presentert av Mari Nordø Pettersen
90-tallet. College-gensere og knappebukser. Grungemusikk på diskman’en. Ironigenerasjonen. Midtskill. Interrail. Telefonkiosker. Britpop og Roxette. Mange gode
minner. Og noe en helst ikke vil minnes…
Med en tittel som 90’s love song er det
ikke mye tvil om hvor Tor Ærligs nye
tegneserieroman tar oss med.
Det er mye ungdomsmimring
i litteraturen for tida. Og jeg var ikke
nødvendigvis så forventningsfull da jeg
begynte på denne. Men det er ikke noe
galt i å ta for seg et mye brukt tema når
en tilfører det noe nytt! Og det gjør Tor
Ærlig så absolutt.
Selve hovedhistorien er kjent
nok: Jente drar fra barndomskjæreste for
å studere, jente møter gutt, jente og gutt
reiser jorda rundt, livet til jente og gutt
blir ikke helt som planlagt.
Men forfatteren lar en
rammefortelling omslutte dette på en
måte som gir leseren et skeivt blikk på
historien. Vi vet nemlig noe som de unge
ikke vet…
For jeg kommer til å lese denne
boka flere ganger. Om ikke annet så for
å lete etter enda flere 90-tallsreferanser
i lett forkledde karakterer eller tekster
i bakgrunns-musikken. Jeg har noen
minner å gjenoppdage…
Tegningene i denne romanen er
sterke og klare, og karakterene er typete
og lett gjenkjennelige. At den er i farger
trekker heller ikke akkurat ned…
Mot slutten lar Ærlig det mer
eksperimentelle komme fram, og jeg er
ikke sikker på om jeg synes det gjør boka
rikere eller om det forstyrrer helheten.
Jeg må nok lese den enda et par ganger
før jeg bestemmer meg.
39