utviklingen i norsk kosthold

Transcription

Rapport
UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD
Matforsyningsstatistikk
IS-2116
Helsedirektoratet 2013
Publikasjonens tittel:
UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD.
Matforsyningsstatistikk
Utgitt:
12/2013
Bestillingsnummer:
IS-2116
Utgitt av:
Kontakt:
Postadresse:
Besøksadresse:
Helsedirektoratet
Avdeling befolkningsrettet folkehelsearbeid
Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo
Universitetsgata 2, Oslo
Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01
www.helsedirektoratet.no
Heftet finnes elektronisk på www.helsedirektoratet.no/publikasjoner
INNHOLD
Forord
Sammendrag
1
Utvikling i norsk kosthold
1.1
Sammenligning av data på engros- og forbruksnivå
1.2
Selvforsyningsgrad
1.3
Matvarepriser
1.4
Matvareforbruk – utviklingstendenser
1.5
Kostens næringsinnhold
1.6
Alkohol
1.7
Produksjon av morsmelk
2
Tilgang og forbruk av matvarer på engrosnivå
2.1
Innledning
2.2
Grunnlag og forutsetninger for beregningene
2.3
Utviklingen i råvareproduksjonen
2.4
Prisutviklingen for matvarer
2.5
Forbruk på engrosnivå av matvarer
2.5.1 Planteprodukter
2.5.2 Husdyrprodukter
2.5.3 Spisefett
2.5.4 Fisk og fiskevarer
2.5.5 Kaffe
2.5.6 Te
2.6
Samlet matvareforbruk på engrosnivå og fordeling på de
enkelte matvaregrupper
2.6.1 Innledning
2.6.2 Matvaregruppene
2.6.3 Energi og energigivende næringsstoffer
2.7
Norskprodusert andel av matvareforbruket, selvforsyningsgrad
3
Forbruk av fisk og fiskevarer
Alkoholforbruk
5
Produksjon av morsmelk
4
6
8
8
9
9
10
13
14
15
16
16
16
18
25
29
29
41
52
54
55
56
57
Begreper i produksjons- og forbruksstatistikken for matvarer
82
57
57
65
67
74
80
81
3
FORORD
Helsedirektoratet arbeider for å bidra til at befolkningen får et best mulig kosthold.
Et særlig ansvar er å arbeide for å redusere sosial ulikhet i helse. Kunnskap om
matvaremarkedet og utviklingen i befolkningens kosthold er et viktig grunnlag for
dette arbeidet.
Rapporten ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer”
ble utgitt av Nasjonalt råd for ernæring og ”Nøkkelråd for et sunt kosthold” ble utgitt av Helsedirektoratet i 2011. Sammen med ”Norske anbefalinger for ernæring
og fysisk aktivitet” utgitt av Helsedirektoratet i 2005 gir de grunnlag for planlegging
av et kosthold som fremmer god helse og minsker risikoen for sykdommer som har
sammenheng med kostholdet. De norske ernæringsanbefalingene er basert på
”Nordic Nutrition Recommendations” fra 2004. Reviderte nordiske anbefalinger ble
publisert høsten 2013. Helsedirektoratet vil publisere nye norske anbefalinger basert på de nordiske anbefalingene i 2014.
Stortingsmelding nr 16 (2002-2003) – Resept for et sunnere Norge, Stortingsmelding nr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller,
Oppskrift for et sunnere kosthold - Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen
(2007-2011) og Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. St. Meld. 34
(2012 – 2013) gir politiske retningslinjer for arbeidet med mat- og ernæringsspørsmål. Norge har også sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) globale strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse.
Helsedirektoratet har ansvar for å vurdere utviklingen i norsk kosthold, gi råd om
kosthold og samarbeide med andre samfunnssektorer med sikte på å fremme folkehelsen. Denne rapporten er en del av kunnskapsbasen for ernæringsarbeidet.
Den foreliggende rapporten bygger på data om forbruk på engrosnivå av matvarer
sammenstilt av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF),
registreringer av anskaffelse av fisk og fiskevarer innhentet på oppdrag av Norges
sjømatråd (tidligere Eksportutvalget for fisk), og på opplysninger fra Statistisk
sentralbyrås forbruksundersøkelser i privathusholdninger.
Tallmaterialet er bearbeidet for Helsedirektoratet av Erik Bøe, Mads Svennerud og
Elena Kirsanova NILF og Anne Lene Kristiansen og Kerstin Trygg, Avdeling for
ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Kapittel
2 er utarbeidet av Svennerud og Bøe. Kapittel 3 er utarbeidet av Svennerud.
Kapittel 5 er utarbeidet av Britt Lande Helsedirektoratet i samarbeid med Anne
Bærug, Nasjonalt kompetansesenter for amming. Rapporten er sammenstilt av
Lars Johansson, Helsedirektoratet.
Oslo, november 2013
Knut-Inge Klepp
divisjonsdirektør
4
Hilde Skyvulstad
avdelingsdirektør
SAMMENDRAG
I rapporten presenteres nye data for landets matforsyning for 2012. I forhold
til målsetningene for kostholdet viser matforsyningsstatistikken både
positive og negative utviklingstrekk de siste årene.
Siden 1999 har engrosforbruket av grønnsaker økt med drøyt 20 prosent og
fruktforbruket med nesten 30 prosent. Forbruket av matpoteter har minsket
over lang tid, mens forbruket av poteter i form av chips og pommes frites
har økt. Økningen i forbruk av potetprodukter har flatet ut og minsket noe de
siste årene.
Nedgangen i forbruk av melk som man har sett de siste tiårene fortsatte
også i 2011. Forbruket av mager melk minsket fra 2011 til 2012, mens
forbruket av helmelk var uforandret. Forbruket av fløte som økte betydelig
fra 2010 til 2011 og forandret seg lite det siste året.
Forbruket av ost har økt betydelig over lang tid og det har vært en vridning
mot fete ostetyper. Osteforbruket var rundt 17 kg per innbygger og år i
perioden 2006-2011 og det økte noe i 2012. Forbruket av smør har økt de
siste fem årene. Da meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i
norsk kosthold er det ønskelig at forbruket av fet ost og andre fete
meieriprodukter avtar.
Forbruket av margarin har minsket over lang tid. Omsetningen av matoljer
som har økt betydelig de siste ti årene økte også i 2012.
Omsetningen av sukker minsket fra 44 til 29 kg per innbygger og år siden
1999.
Forbruket av fisk økte noe i 2012 etter å ha minsket i perioden 1999-2011.
Forbruket av egg som har økt siden 2005 økte også i 2012.
Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid, fra 53 kg i 1989 til 76 kg
pr. person i 2008. Det minsket noe i 2009 og 2010 for siden å økte til 75 kg
per innbygger i 2012. Fjørfekjøtt er det kjøttslaget som har hatt den største
økningen de siste ti årene. Da kjøttprodukter er en betydelig kilde for
mettede fettsyrer er det viktig at forbruket av fete kjøttprodukter minsker.
For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Totalt
produserer kvinner i Norge ca 10 millioner liter morsmelk pr. år.
Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene minsket kostens
fettinnhold fra om lag 40 til 35 prosent av kostens energiinnhold og andelen
mettede fettsyrer minsket fra 16 til 14 energiprosent. Kostens innhold av fett
og mettede fettsyrer holdt seg på dette nivået i flere år for siden å øke igjen
til henholdsvis 37 og 16 energiprosent i 2012. Kostens innhold av sukker
6
har minsket fra 17 til 13 energiprosent de siste ti årene.
Fra et helsemessig synspunkt inneholder norsk kosthold fortsatt for mye
mettet fett, sukker og salt, og for lite av matvarer som grove kornprodukter,
grønnsaker, frukt og fisk. De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden
fremover er å doble forbruket av frukt og grønnsaker, redusere inntaket av
mettet fett og salt, samt å redusere inntaket av sukker blant barn og unge.
7
1
UTVIKLING I NORSK KOSTHOLD
Tilgangen på mat her i landet var rikelig og allsidig i 2012. Sett i forhold til
målsetningene for kostholdet, mener Helsedirektoratet at tallmaterialet viser
en del positive trekk. Helsedirektoratet ser det som en viktig oppgave å støtte de positive tendensene, samtidig som en forsøker å redusere de negative.
Tallmaterialet er hentet fra data om forbruk på engrosnivå av matvarer i perioden 1953-2012, Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i perioden
1975-2009 over anskaffelse av matvarer i privathusholdninger og undersøkelser angående anskaffelse av fisk i privathusholdninger 1995-2012.
1.1 Sammenligning av data fra engros- og forbruksnivå
Verken matforsyningsdata, tallene fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser eller undersøkelsen angående anskaffelse av fisk beskriver det
virkelige inntaket, dvs. det som blir spist. Det gjør imidlertid de landsdekkende kostholdsundersøkelsene som er foretatt i ulike aldersgrupper som
er omtalt i egne rapporter (se www.helsedirektoratet.no).
Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport, produksjon
og omsetning av matvarer. De gir informasjon om tilgang og forbruk på engrosnivå av matvarer. De viser matmengden som står til rådighet for hele befolkningen. Tallene for de ulike matvaregruppene er ikke like sikre. For
kornvarer, meieriprodukter og kjøtt er det god statistikk. For fisk, poteter,
grønnsaker, frukt og «annet fett» er statistikken noe mer usikker.
Forbruksundersøkelsene til SSB som ble gjort årlig i perioden 1975-2009
viser hvor mye mat som blir anskaffet (dvs. kjøpt, tatt av egen produksjon,
fått som gave o.l.) av et representativt utvalg av privathusholdninger i en 14
dagers periode. Maten som blir kjøpt og spist utenfor husholdningen, f. eks
på kafé, restaurant, kantine, gatekjøkken o.l. har ikke vært med i mengderegistreringene. SSB vil nå gjennomføre disse undersøkelsene i større utvalg men med lengre tid mellom hver undersøkelse. Resultater fra den nyeste forbruksundersøkelsen forventes publisert i 2013/14.
Datagrunnlaget for forbruk av fisk er forbedret ved at det er satt i gang egne
undersøkelser for å måle anskaffelsen av fisk og fiskevarer i privathusholdninger. Undersøkelsene er kommet i stand som et samarbeid mellom Norges sjømatråd (Eksportutvalget for fisk), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Helsedirektoratet. Registreringen gjennomføres
av GfK Norge i et panel av 1500 husholdninger. Hver husholdning deltar
vanligvis i panelet i tre år, og fører dagbok løpende. Undersøkelsen omfatter ikke fiskemåltidene som de enkelte medlemmer av husholdningene evt.
8
kjøper eller får i ulike typer storhusholdninger. Det foregår en revidering av
denne metoden.
Matmengden (pr. person) som registreres i matforsyningsstatistikken vil
som regel være høyere enn tilsvarende tall i Forbruksundersøkelsene, bl.a.
på grunn av svinn i matvarekjeden (Figur 1). Det har derfor ingen hensikt å
sammenligne enkelttall fra de to datasettene, eller med kostholdsundersøkelsene.
Figur 1. Matvarenes vei fra produksjon til konsum og hovedkilder til data om
norsk kosthold.
_____________________________________________________________
TEKNISK BRUK
PRODUKSJON/IMPORT
SVINN
LANDETS MATFORSYNING
tilgang på og forbruk på
engrosnivå av matvarer
EKSPORT, SÅKORN
RUGEEGG
BEARBEIDING:
- Vektendring
- Antall varer
og produkter
øker
- Varer blir
blandet sammen
MAT SOM ANSKAFFES AV
PRIVATHUSHOLDNINGER
forbruksundersøkelser
VIRKELIG KONSUM
kostholdsundersøkelser
1.2 Selvforsyningsgrad
Andelen norskproduserte matvarer på energibasis, selvforsyningsgraden,
var 43 i 2012. Den potensielle selvforsyningsgraden i Norge ved en eventuell krisesituasjon er langt større. Svingningene i andel norskproduserte matvarer skyldes i første rekke klimatiske vekstforhold som fortrinnsvis gjenspeiles i andel norskprodusert korn til matmel.
1.3 Matvarepriser
Utviklingen i matvareforbruket påvirkes av prisutviklingen for de enkelte
matvaregrupper. I perioden 1998-2013 har totalindeksen økt mer enn konsumprisindeksen for matvarer. Kjøtt har en mye mindre økning i konsumprisindeks enn øvrige mat- og drikkevarer.
9
Prisene på de fleste matvarer i Norge er betydelig påvirket av offentlige
økonomiske inngrep. Hovedhensikten med tiltakene er først og fremst å
fremme næringspolitiske- eller inntektsfordelingsmessige mål, eller å skaffe
staten inntekter (fiskale tiltak). Siden tiltakene påvirker forbruket, er de også
av ernæringspolitisk interesse.
1.4 Matvareforbruk – utviklingstendenser
TABELL 1.1. FORBRUK AV MATVARER PÅ ENGROSNIVÅ. KG PER INNBYGGER PER
ÅR. TALLENE ER AVRUNDET.
195355
1979
1989
1999
2011
2012*
Korn, som mel (inkl. ris)
99
78
80
86
84
82
Matpoteter
93
63
52
32
22
28
-
11
19
30
29
29
Grønnsaker
35
46
53
61
72
74
Frukt og bær
41
76
78
69
87
88
Kjøtt og innmat
36
54
53
63
75
75
Fisk (rundvekt)
-
-
-
38
35
37
Egg
7
11
12
11
12
13
Helmelk
195
160
64
32
19
19
Lettmelk
-
-
79
73
50
48
10
26
32
22
28
28
7
9
9
Bearbeidede poteter
Skummetmelk, Ekstra lett lettmelk
Yoghurt
Konserverte melkeprodukter
3
15
19
23
31
34
Fløte
5
7
7
7
8
8
Ost
8
12
13
15
17
18
Smør
4
5
3
3
3
4
Margarin
24
15
13
12
9
9
Sukker
40
45
41
44
30
29
* Foreløpige tall. Det er foretatt en del forandringer i datagrunnlaget siden 1953, se fotnoter tabell 2.45.
10
1.4.1 Kornvarer
Kornforbruket som økte betydelig fra 1979 til 2007 har minsket i senere år.
Det samlede forbruket av hvete, rug og havre er nå på omtrent samme nivå
som det var i begynnelsen av 1990-årene. Forbruket av ris som økte betydelig i 1980 og 1990-årene har stabilisert seg de siste årene. Salget av
matmel fra norske møller har gått noe ned siden 1999, mens importen av
bearbeidede produkter av korn og mel har økt betydelig. Importen av bearbeidede kornprodukter, ris og maisprodukter utgjorde 37 prosent av det
samlede kornforbruket i 2012. Andelen sammalt mel av melomsetningen fra
norske møller økte fra 17 til 22 prosent fra 1999 til 2012. Ettersom vi ikke
har opplysninger om andelen sammalt mel i importerte bearbeidede kornprodukter er det vanskelig å anslå den samlede andelen sammalt mel av totalt kornforbruk. Helsedirektoratet arbeider for økt forbruk av grove typer av
brød og kornvarer.
1.4.2 Poteter
Forbruket av friske matpoteter er mer enn halvert siden 1970-årene, mens
forbruket av bearbeidede poteter har økt betydelig. Friske poteter til produksjon av potetprodukter, som pommes frites og chips, utgjør over halvparten av den totale potetomsetningen på engrosnivå, mot ca. 10 prosent i
1975. Forbruksundersøkelsene viser samme trender. Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av matpoteter som kokte og bakte poteter øker på
bekostning av fete potetprodukter.
1.4.3 Grønnsaker, frukt og bær
Forbruket av grønnsaker har økt betydelig over lang tid og engrosforbruket
av frukt og bær har økt betydelig siden 1999. Matforsyningsstatistikken for
grønnsaker, frukt og bær er blitt mer usikker og beregningsgrunnlaget er
endret de senere år. Fra 1999 er anslag for produksjon av frukt og bær i villahager og for skogsbær tatt ut av engrostallene for frukt og bær. Dette førte
til brudd i tallserien og betydelig lavere tall enn årene før. I perioden 19992012 økte engrosforbruket av frukt og bær fra 69 til 88 kilo per person og år
og engrosforbruket av grønnsaker økte fra 61 til 74 kilo per person og år. I
perioden 2009-2011 minsket engrosforbruket av frukt og bær, men gikk opp
i 2012.
Engrosforbruket av tørre erter, belgvekster, nøtter og oljeholdige frø har forandret seg lite siden 1999. Engrosforbruket av kakao og kakaoprodukter har
økt betydelig siden 1999.
Helsedirektoratet samarbeider med frukt- og grønnsaksbransjen om tiltak
for å øke forbruket av grønnsaker, poteter, frukt og bær.
1.4.4 Kjøtt og kjøttvarer
Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid, fra 53 kg i 1989 til 76 kg
per person i 2008. Det minsket til 74 kg i 2010 for siden igjen å øke til 75 kg
11
per innbygger i 2012. Da kjøttprodukter er en betydelig kilde for mettede
fettsyrer er det viktig at forbruket av fete kjøttprodukter minsker.
1.4.5 Fisk
Anskaffelsen av fisk og fiskevarer i privathusholdninger økte fra 1995 til
1999. Fiskeforbruket økte det siste året etter å ha vært nokså uforandret i
en årrekke. Omregnet til hel urenset fisk (rund vekt) var fiskeforbruket ca.
37 kg per person og år i 2012. Det er omtrent det samme nivået som i 1999.
Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig og vesentlig lavere enn forbruket av
kjøtt. Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av fisk skal øke.
1.4.6 Egg
Forbruket av egg holdt mellom 10-11 kg per innbygger og år i en årrekke.
Siden 2006 har forbruket av egg økt fra 11 til 12,5 kg per innbygger og år.
Fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke
stiger.
1.4.7 Melk og melkeprodukter
Forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk)
har minsket, og forbruket av konserverte melkeprodukter (tørrmelk o.l.) har
økt siden 1970-årene.
Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid. Siden
lettmelk kom på markedet i 1984 har den tatt en stor markedsandel. Forbruket av helmelk er minsket til en femdel av forbruket i slutten av 1970årene. Forbruket av lettmelk har også minsket over lang tid.
Forbruket av ost øker. Siden 1979 har osteforbruket økt fra 12 til 18 kg per
person per år. Det er forbruket av hvit ost som har økt, forbruket av brun ost
har minsket. I løpet av 1990-årene har det vært en vridning mot fetere ostetyper.
Forbruket av fløte var lenge forholdsvis stabilt, men økte i 2003-2006. Deretter minsket det noe før det igjen har økt de siste årene. Forbruket av
smør, inklusive smør som inngår i margarin, minsket jevnlig i flere tiår fram
til slutten av 1990-årne. Forbruket av smør har økt de siste fem årene og
var i 2012 noe høyere enn det var i 1999.
Melk og melkeprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.
Det er derfor ønskelig at forbruket av mager melk øker og at forbruket av fet
ost, fløte og smør ikke øker ytterligere. Helsedirektoratet vil fortsatt arbeide
for at magre melketyper og mager ost blir markedsført mer aktivt enn fete
meieriprodukter.
12
1.4.8 Margarin og annet fett
Det totale margarinforbruket har minsket betydelig siden 1950-årene. Andelen lett margarin har økt. Salget av matoljer i dagligvarehandelen er tredoblet i perioden 1995-2012.
1.4.9 Sukker
Engrosforbruket av sukker varierte stort sett mellom 40 og 45 kg per innbygger og år i perioden 1980-2003, med uvanlig lave tall i 1975 og uvanlig
høye tall i 1997. Svingningene fra år til år kan skyldes ujevn prisutvikling
med tilhørende hamstring i tider med forventede prisoppganger. Engrosforbruket av sukker har minsket betydelig de siste årene. Det var 43,8 kg pr.
innbygger i 1999 og 30,2 kg i 2011 og 29,1 kg i 2012.
1.5 Kostens næringsinnhold
Kostholdets samlede energiinnhold gikk ned fra 1980 til midten av 1990årene. Det minsket ytterligere de siste årene. Norsk gjennomsnittskost inneholder tilfredsstillende mengder av de fleste næringsstoffer sett i forhold
til anbefalt inntak. Innholdet av fett, særlig mettet fett, og sukker er imidlertid
høyere enn ønskelig. Videre viser beregninger på grunnlag av forbruksundersøkelsene at kostens innhold av kostfiber, vitamin D, kalsium, vitamin E
og folat er lavere enn anbefalingene for inntak blant voksne.
1.5.1 Fett
Sett i forhold til dagens helseproblemer, er det spesielt viktig å følge utviklingen av kostens fettinnhold, både med hensyn til totalt fettinnhold og fetttype. Det anbefales at det totale fettinnholdet i kostholdet ikke bør gi mer
enn 30 energiprosent og at høyst 10 energiprosent bør komme fra mettede
fettsyrer og transfettsyrer til sammen. Innholdet av transfettsyrer bør begrenses til mindre enn en energiprosent.
Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990 minsket kostens
fettinnhold fra omlag 40 til 35 energiprosent og holdt seg på dette nivået i
flere år for siden å øke i de senere årene.
De tre største fettkildene i kosten er melk og meieriprodukter, kjøtt og kjøttvarer og margarin og annet spisefett fett. Matforsyningsstatistikken viser at i
løpet de siste tretti årene har andelen fett som kommer fra kjøtt og kjøttvarer økt betydelig og andelen fett fra margarin har minsket betydelig. Andelen fett fra meieriprodukter minsket i begynnelsen av denne tidsperioden,
men har forandret seg lite de siste ti årene. Siden 1975 har det vært en
sterk vridning i fettilførselen fra melk og smør til ost og fløte.
Kostens fettsyresammensetning har endret seg i ønskelig retning, og kolesterolinnholdet er redusert. Kostens innhold av mettede fettsyrer minsket fra
17 til 14 energiprosent fra 1970 til 1990 og holdt seg på dette nivå i mange
år. De siste årene har andelen mettet fett økt igjen 16 energiprosent. Kos13
tens innhold av flerumettede fettsyrer har holdt seg på omtrent samme nivå
i lang tid.
Kostens innhold av transfettsyrer har over lang tid minsket betydelig. Margarin var tidligere den klart største kilden for transfettsyrer. Nå inneholder
husholdningsmargarin ubetydelige mengder transfettsyrer. I dag kommer
mesteparten av transfettsyrene i kosten fra meieri- og kjøttprodukter.
Kostens innhold av mettede fettsyrer er nå mye høyere enn anbefalt, mens
innholdet av transfettsyrer er på anbefalt nivå. Over halvparten av de mettede fettsyrene og de umettede transfettsyrene kommer fra meieri- og kjøttprodukter. For å redusere inntaket av mettede fettsyrer er det viktig å bytte
fra fete til magre varianter av meieri- og kjøttvarer.
1.5.2 Karbohydrat
Andelen karbohydrat i kosten økte fra 1975 til begynnelsen av 1990-årene
og har siden minsket. Både matforsyningsstatistikken og forbruksundersøkelsene tyder på en økning i det samlede sukkerforbruket i perioden 19802000. Kostens innhold av sukker har siden 2000 minsket fra 17 til 13 energiprosent ifølge matforsyningsstatistikken, og fra 15 til 13 energiprosent
ifølge forbruksundersøkelsene. Kostens sukkerinnhold er fortsatt vesentlig
høyere enn anbefalt nivå, 10 energiprosent.
1.5.3 Kostfiber
Kostens fiberinnhold har økt fra 23 til 26 g pr. innbygger og dag. På engrosnivå inneholdt kosten 2,3 g kostfiber per MJ i 2012 og dette er betydelig lavere enn anbefalt nivå 3 g/MJ.
1.6 Alkohol
Det registrerte alkoholforbruket ble omtrent fordoblet i perioden 1950 til
1980. Deretter gikk det ned noe fram til begynnelsen av 1990-årene, for så
å øke igjen. Forbruket av vin er tredoblet, forbruket av øl har økt noe, mens
forbruket av brennevin har minsket siden 1980-årene.
I tillegg til det registrerte alkoholforbruket er det et uregistrert forbruk. Statens institutt for rusmiddelforskning (www.sirus.no) anslår dette forbruket til
ca. 2 liter ren alkohol ekstra pr. voksen person pr. år. Smugling av brennevin og sprit, hjemmeproduksjon av vin, samt etter hvert en ganske stor turistimport, er de viktigste kildene for uregistrert alkohol. Forbruket er ikke
jevnt fordelt i befolkningen. Omtrent 10 prosent oppgir at de ikke har drukket alkohol det siste året. De 10 prosentene som drikker mest, drikker halvparten av all den alkoholen som drikkes. Sammenlignet med mange andre
industrialiserte land er alkoholforbruket pr. innbygger lavt i Norge.
14
1.7 Produksjon av morsmelk
For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes økte i løpet av
1970-årene og stabiliserte seg på et, i internasjonal sammenheng, høyt nivå
i 1980-årene. På 1990-tallet har ammingen økt ytterligere. Tall fra Spedkost
2006 viser at omlag 80 % av barna får morsmelk ved 6 måneders alder. Totalt produserer kvinner i Norge 10,5 millioner liter morsmelk pr. år.
15
2
TILGANG OG FORBRUK AV MATVARER PÅ
ENGROSNIVÅ
2.1 Innledning
Beregningene over forbruk gjelder så langt ikke annet er nevnt engrosnivå,
dvs. de matvarekvanta som tilføres markedet fra produsent til første ledd på
mottakersiden. Både importerte matvarer og produsentenes forbruk av
egenproduserte matvarer er inkludert. Den betegnelsen som nyttes her,
«forbruk» (engrosnivå), skiller seg både fra forbruk på detaljnivå/ husholdningsnivå og virkelig forbruk. En oversikt over de begreper og definisjoner
som nyttes i rapporten er gitt i tillegg 1. Datakilder og beregningsprinsipper
er beskrevet nærmere i publikasjonen ”Engrosforbruk av matvarer. Oversikt
over datakilder og beregningsmåter for norsk matforsyningsstatistikk” (Rapport D-010-90, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 1990).
Budsjettnemnda for jordbruket utarbeider «totalkalkylen», der Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er sekretariat. Totalkalkylen, Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges sjømatråd, ulike markedsaktører er de
viktigste kilde for utarbeidelsen av denne rapporten.
2.2 Grunnlag og forutsetninger for beregningene
Kvaliteten i data som rapporteres til NILF har vist seg å variere noe fra år til
år og mellom ulike matvaregrupper. Derfor gjennomføres det årlige revisjoner av data som innrapporteres. I de senere år har revisjoner vist at oppgavene for kjøtt og korn /mel kan anses for relativt sikre. Statistikken for sukker, sukkervarer, erter, nøtter, kakao anses også som sikre. Når det gjelder
meieriprodukter, har disse historisk sett vist seg å være gode, men innrapportering for visse år har vist at det har forekommet mangelfulle og feilaktige innrapporteringer (dette har blitt korrigert). For margarin, poteter, grønnsaker, frukt og bær er det noe større usikkerhet, noe som innebærer at den
kan forekomme større årlige justeringer. Engrosforbruket av annet fett bygger på gammel statistikk og er usikker. Også forbruksstatistikken for fisk er
usikker fordi den bygger på en utvalgsundersøkelse, mens handel av fisk
bygger på utenrikshandelsstatistikk. De siste årene har det vært tilfeller der
en har oppdaget feil i klassifisering i SSB sin handelsstatistikk (i all hovedsak fôr som importeres som mat) av varer i SSB sin utenrikshandelsstatistikk. I disse tilfellene har dette blitt korrigert av NILF.
2.2.1 Datagrunnlag
Beregningene av engrosforbruket av jordbruksprodukter er basert på oppgavene i jordbrukets totalregnskap (Totalkalkylen), som sist ble utarbeidet i
perioden første halvår 2013. Totalkalkylen bygger på oppgaver fra Statistisk
sentralbyrå (SSB) og de økonomiske organisasjonene i jordbruket.
16
For korn og de fleste husdyrprodukter har en registrerte tall for produksjonen mens for de fleste planteproduktene er oppgavene mer usikre, da de i
stor grad bygger på utvalgsundersøkelser.
Margarinforbruket bygger på oppgaver innhentet fra margarinprodusentene
Pals, Mills, Idun, Fjordland/Tine, samt handelsstatistikk fra SSB.
Beregningene for fisk ble tidligere gjort av Fiskeridirektoratet, men på grunn
av stor usikkerhet tok Helsedirektoratet initiativ til å utvikle et eget opplegg
for å registrere fiskeforbruket i private husholdninger. Denne registreringen
videreføres av Norges sjømatråd og er basert på en utvalgsundersøkelse.
NILF har benyttet disse resultatene til å anslå engrosforbruket av
fisk.Metoden er under utvikling/endring, noe som trolig vil innebære justeringer av data som blir publisert i årets rapport.
Produksjonen av de ulike jordbruksprodukter er i denne rapporten vanligvis
oppgitt for årene 1959, 1969, 1979, 1989, 1999 samt de tre siste årene
(2011, 2012 og 2013). I 1959, 1969 1979 osv var det fullstendig landbrukstelling. Derfor er resultatene presentert for disse årene og ikke for 1960,
1970 osv.
Endringer i datagrunnlaget og beregningsmåte kommenteres løpende, der
de viktigste revisjoner også er omtalt i tillegg 1.
Følgende standardbetegnelser er brukt i alle tabeller
Oppgaver mangler
Null
Mindre enn det halve av den brukte enhet
Foreløpige tall
Anslag (prognose)
..
–
0 eller 0,0
*
**
2.2.2 Prognoser for 2013
Produksjonsprognosene for jordbruksvarene bygger bl.a. på forutsetninger
om normalårsavlinger, utviklingen i dyretallet, fôrtilgangen og bestemmelser
som følger av siste jordbruksoppgjør. For en del varer er produksjonsprognosene satt opp på grunnlag av utviklingen de siste årene.
En del av anslagene er gjort i samråd med markedsaktører og produsentorganisasjonene. For grupper som erter, nøtter, kakao, grønnsaker, frukt,
bær, konserverte melkeprodukter og annet fett utarbeider NILF egene prognoser.
17
2.3 Utviklingen i råvareproduksjonen
2.3.1.1 Jordbruksareal og vekstforhold
Ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå var arealet av fulldyrket jord i
drift i 2012 ca. 8,2 mill. daa (inkl. arealet i villahager). Det var en nedgang
på 68 200 daa fra året før.
Fram til og med 2011 var det flere år etter hverandre med relativt lave gjennomsnittsavlinger for jordbruksvekstene. Til tross for problematiske værforhold også i 2012, ble avlingene klart bedre. Gjennomsnittsavlingene for de
viktigste jordbruksvekstene for hele landet er foreløpig beregnet å ligge
nært oppunder normalårsavling, med unntak av poteter og rotvekster. Avlingstallene fra Fylkesmannens landbruksavdelinger ved utgangen av oktober 2012 viser at avlingene varierer mellom landsdelene og delvis mellom
fylker i samme landsdel, foruten mellom de forskjellige vekstene. I hele landet var våronn, vekst- og innhøstingsforholdene i 2012 preget av perioder
med forholdsvis kjølig vær og nedbør.
For bær var avlingene også klart lavere enn normalårsavlingsnivå på grunn
av værforholdene.
Det er regnet med en økning i den samlede planteproduksjonen i jordbruket
på vel 5 prosent fra 2011 til 2012. Avlingsnivået var særlig lavt i 2011. For
2013 er det regnet med en nedgang i produksjonen med 1 prosent under
forutsetning av normalårsavlinger. Fortsatt forventet arealnedgang reduserer produksjonen.
2.3.1.2 Korn og oljevekster
Det totale kornarealet gikk litt ned fra 2011 til 2012. For korn i alt lå avlingene i gjennomsnitt 4 prosent under normalårsnivå i 2012. Hveteavlingene er
beregnet å ligge 11 prosent under normalårsnivå. Delvis vanskelige værforhold både i vekstsesongen og under innhøstingen ga varierende kvalitet slik
at ca. 68 prosent av hveten ble avregnet som matkorn mot ca. 15 prosent i
2011. Havre og bygg hadde avlinger henholdsvis 4 og 1 prosent under
normalårsnivå. Rug- og rughveteavlingene er beregnet til 30 prosent under
normalårsnivå.
Kornproduksjonen var i 2012 på 1 095 mill. kg, dvs. 473 mill. kg lavere enn i
rekordåret 1990. Produksjonen i 2012 var 50 mill. kg større enn i 2011 (jf.
tabell 2.1). Matkornarealet (hvete, rug og rughvete) gikk ned med 107 800
daa fra 2011 til 2012, og var i 2012 på 683 900 daa. Ifølge prognoser fra
Statens landbruksforvaltning vil hvetearealet og matkornarealet totalt gå videre litt ned i 2013. Arealanslaget er satt til 665 000 daa. Med normalårsavlinger vil produksjonen i 2013 både av hvete og av rug og rughvete bli noe
større enn den registrerte produksjonen i 2012.
18
Tabell 2.1 PRODUKSJON AV KORN OG OLJEVEKSTER
1959
1969
1979
1989
1999
2011
2012*
2013**
2182
2447
3200
3469
3282
2988
2935
2900
Herav hvete og rug ,
1000 dekar
103
52
187
387
530
792
684
665
Bruttoproduksjon,
mill. kg
448
642
1104
1150
1218
1045
1095
1118
22
15
72
145
235
306
261
282
Oljevekster Areal,
1000 dekar
..
79
53
61
64
52
55
60
Salgsproduksjon av
oljevekster, mill. kg
0
9
8
9
10
9
11
10
Korn: Areal i alt,
1000 dekar
1
Herav hvete og rug,
2
mill. kg
3
Kilde, regnskapsårene: SSB
1. Inklusive rughvete fra 2002
2. Ny avlingsstatistikk fra 1976
3. Brukes kun til fôr
2.3.1.3 Poteter
Potetarealet var i 2012 på 128 600 daa. Dette var en nedgang på 2 400 daa
fra 2011, jf. tabell 2.2. Det forventes en videre nedgang i potetarealet på
1 600 daa fra 2012 til 2013.
Tabell 2.2 PRODUKSJON AV POTETER1
Produksjon:
Areal, 1000 dekar
Avling, kg pr. dekar
Avling,
prosent av normalår
Brutto-produksjon,
mill. kg
Balanse, mill. kg
2
Netto-produksjon,
mill. kg
1959
1969
1979
1989
1999
2011
2012*
2013**
552
346
248
204
151
131
129
127
1791
2037
2028
2424
2561
2291
2356
2474
94
99
91
101
104
90
94
100
989
705
503
494
386
300
303
314
99
70
43
49
39
21
30
31
890
635
460
445
347
279
273
283
1. Tallene for 1959–79 er ikke sammenlignbare med tallene for de etterfølgende år, pga. omlegging av beregningene
2. Differanse mellom bruttoproduksjon og nettoproduksjon, inkluderer også lagringssvinn (nettoproduksjon er lik
summen av kjente anvendelser)
2.3.1.4 Grønnsaker, frukt og bær
Grønnsaker
Tabell 2.3 viser bl.a. utviklingen i grønnsakareal og produksjon. Arealet har
vært nokså stabilt de seneste årene, men varierer noe fra år til år. Avlingene varierer årlig i mye større grad enn arealet. Tabell 2.4 viser avlingspro19
sentene for de viktigste grønnsakslagene i 2012. Den totale grønnsakproduksjonen var i 2012 på 186,4 mill. kg (jf. tabell 2.3). Under forutsetning av
normalårsavlinger er produksjonen i 2013 beregnet til 178,0 mill. kg.
Tabell 2.3 GRØNNSAKAREAL OG BRUTTO GRØNNSAKPRODUKSJON
Areal, 1000 dekar
1
Samlet produksjon,
2
mill. kg
Herav:
Blomkål
Broccoli
1959
1969
1979
1989
1999
2011
2012*
2013**
43,3
48,7
47,7
49,6
59,4
61,5
..
..
156,3
167,1
172,0
195,5
191,7
184,3
186,4
178,0
..
6,6
8,9
8,8
8,4
7,7
7,8
8,1
2,0
3,9
3,6
4,0
22,9
14,8
16,9
16,1
1,4
1,6
1,6
2,0
1,4
1,6
2,0
1,8
46,9
38,9
52,8
43,5
2,2
2,1
1,2
1,4
3
Hvitkål
59,3
41,9
37,7
29,1
3
Rødkål
3
Rosenkål
Gulrot
37,9
Rødbeter
51,2
43,0
44,6
3
Purre
2,3
2,7
3,1
3,7
2,2
2,3
1,8
2,3
Løk
3,4
5,2
10,7
22,3
18,5
18,0
19,5
18,3
1,2
3,0
3,2
4,1
4,4
4,6
5,4
5,4
16,8
17,5
22,5
15,7
17,7
9,9
12,6
10,8
0,1
0,6
2,1
15,7
15,9
15,2
11,2
12,6
Tomater
8,8
8,5
8,2
8,7
9,9
11,9
12,8
13,3
Agurker, inkl. friland
3,6
6,6
8,9
10,3
11,2
16,5
18,1
19,7
22,9
23,3
23,7
32,5
26,8
35,3
19,3
18,7
Erter
4
5
Matkålrot
Salatvekster
6
Øvrige vekster og
Kjøkkenhager
Kilde: SSB/SLF og NILF
1. Areal til salgsproduksjon, ekskl. uspesifiserte vekster, kjøkkenhager på gårdsbruk og villahager. Det er brudd i
serien f.o.m. 1999
2. Inklusive produksjon i kjøkkenhager
3. Inngår i gruppen ”Øvrige vekster” før 1999
4. Ekskl. erter til modning
5. Produksjon til salg og hjemmeforbruk
6. Inkl. kinakål og rapidsalat (fra 1988)
20
Tabell 2.4 AVLINGSPROSENT FOR GRØNNSAKER
Avlingsprosent 2012* i forhold til normalår
Blomkål
99
Sommer- og høsthvitkål
101
Vinterhvitkål
103
Gulrot
121
Kinakål
93
Matløk
107
Slangeagurk (veksthus)
93
Frukt og bær
I 2003 valgte NILF å utelate beregningen som omfatter villahager på grunn
av usikkerhet i tallmaterialet. Den nye tallserien ble justert tilbake til 1999.
Dette gjør relativt store utslag i tabell 2.5 siden om lag 50 prosent (for frukt)
og 30 prosent (for bær) av den tidligere beregnede bruttoproduksjonen var
knyttet til villahageproduksjon, jf. også kap. 2.5.1.3.
Total fruktproduksjon i 2012 er beregnet til 13,9 mill. kg mot 12,9 mill. kg i
2011 (jf. tabell 2.5). For 2013 har en lagt normalårsavlinger til grunn for produksjonsanslaget. Dette gir 17,3 mill. kg.
Den totale bærproduksjonen i 2012 er beregnet til 12,5 mill. kg mot
11,4 mill. kg i 2011 (jf. tabell 2.5). Produksjonen i 2013 er ut fra forventede
normalårsavlinger anslått til 13,7 mill. kg.
21
Tabell 2.5 BRUTTOPRODUKSJON AV FRUKT OG BÆR. MILL. KG1
1959
1969
1979
1989
1999
2010
2011
Frukt: Samlet produksjon, mill. kg
98,2
86,8
63,0
78,8
15,9
17,8
12,9
13,9
17,3
Herav:
2
Sommerepler
14,5
12,2
12,3
12,5
11,9
13,6
10,1
11,3
13,4
50,2
41,5
27,6
42,9
8,6
11,7
5,0
3,9
1,3
0,8
0,5
0,4
0,7
20,2
16,9
12,7
13,6
1,5
2,2
1,6
1,4
2,2
4,7
4,5
5,4
5,9
1,2
1,2
0,8
0,8
1,1
29,0
32,5
41,6
32,1
14,5
12,6
11,4
12,5
13,7
Herav:
Jordbær
4,5
10,8
17,9
14,5
10,1
8,8
8,0
8,8
9,9
Bringebær
1,9
2,4
3,0
4,2
2,1
2,8
2,5
2,8
3,0
Solbær
6,3
6,5
8,2
6,9
1,2
0,6
0,8
0,7
0,6
5,0
3,5
3,1
1,4
0,2
11,3
9,3
9,4
5,1
0,9
0,4
0,1
0,2
0,2
Vinterepler
2
Pærer
Plommer
Moreller og kirsebær
Bær: Samlet produksjon, mill. kg
Stikkelsbær
Rips
3
3
2012* 2013**
1. Nye serier f.o.m. 1999
2. Sommer- og vinterepler er slått sammen f.o.m. 1999
3. Ny serie beregnet som ”Andre bær” f.o.m. 2002
2.3.2.1 Kumelk
Fra 2011 til 2012 ble det registrert en økning i nettoproduksjonen av melk
på 44 mill. liter (jf. tabell 2.6). Meierileveransen inkl. melk til produksjon av
gardssmør var i 2012 på 1533 mill. liter. Meierileveransen gikk opp med
55 mill. liter fra 2011 til 2012. Prognosen for 2013 viser en økning i meierileveransen til 1538 mill. liter.
22
Tabell 2.6 UTVIKLINGEN I ANTALL KYR OG MELKEPRODUKSJONEN
1959
1969
1979
1989
1999
2011
2012*
2013**
597
437
373
350
353
305
303
306
1492
1679
1811
1945
1790
1560
1605
1610
75
42
29
92
135
81
70
70
Hjemmeforbruk/ di2
rekte salg, mill. liter
228
109
40
18
7
2
2
2
Meierileveranse av
3
melk, mill. liter
1189
1528
1742
1835
1647
1477
1533
1538
Antall kyr per 01.01.,
1
1000 stk.
Nettoproduksjon av
melk, mill. liter
Melk til oppfôring,
mill. liter
1. Serien justert f.o.m. 1987 på grunnlag av Landbrukstellingen 1989. Inkludert ammekyr
2. Inkl. melk til produksjon av gardssmør til og med 1994
3. Inkl. melk til produksjon av gardssmør fra og med 1995
2.3.2.2 Geitmelk
Tabell 2.7 viser produksjonen av geitmelk. Meierileveransen av geitmelk var
19,5 mill. liter i 2011 og 19,4 mill. liter i 2012. I 2013 er det forventet at meierileveransen vil bli 19,0 mill. liter.
Tabell 2.7 GEITMELKPRODUKSJONEN. MILL. LITER
1959
1969
1979
1989
1999
2011
2012*
2013**
Nettoproduksjon
20,6
26,5
23,2
27,0
22,0
20,7
20,6
20,2
Meierileveranse
17,8
25,1
22,2
25,7
21,2
19,5
19,4
19,0
2.3.2.3 Kjøtt og egg
Samlet kjøttproduksjon fra husdyr var 323,4 mill. kg i 2011 og 326,2 mill. kg
i 2012. Produksjonen av fjørfekjøtt gikk opp med 6,4 mill. kg, svinekjøtt gikk
opp med 0,7 mill. kg, produksjonen av storfekjøtt (inkl. kalv) gikk ned med
3,6 mill. kg og kjøtt fra sau/lam gikk ned med 0,6 mill. kg. De andre produksjonene viste bare mindre endringer (jf. tabell 2.8).
For 2013 er samlet kjøttproduksjon fra husdyr anslått til 335,8 mill. kg (jf. tabell 2.8). Dette baserer seg på prognoser utarbeidet i februar-mars 2013.
Nyere prognoser for 2013 som er utarbeidet i april–mai 2013, men som ikke
fremkommer i tabellene i denne rapporten, viser en liten økning i produksjonen av kjøtt fra sau/lam mens det forventes litt lavere produksjon av kjøtt
fra svin og av storfekjøtt (inkl. kalv) enn i den forrige prognosen.
23
Tabell 2.8 SUM SALGSPRODUKSJON OG HJEMMEFORBRUK. MILL. KG
1959
1969
1979
1989
1999
2011
41,1
52,1
69,6
74,0
94,1
79,7
75,9
78,6
7,5
6,6
1,9
1,4
1,5
1,9
2,1
2,1
Sau og lam
14,9
17,3
19,0
23,1
22,9
23,5
22,9
24,0
Geit og kje
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,2
0,3
0,3
Hest
2,2
1,9
0,8
0,8
0,6
0,4
0,4
0,4
Fjørfe
2,9
5,2
9,8
20,0
36,5
84,8
91,2
98,4
Tamrein, kaniner
1,8
1,6
1,8
2,9
1,9
2,1
1,9
2,0
48,2
65,6
78,9
84,1
109,3
130,8
131,5
130,1
118,9
150,6
182,1
206,6
267,0
323,4
326,2
335,8
31,7
38,0
44,9
51,9
47,7
58,8
61,8
62,9
Storfe
Kalv
Svinekjøtt
1
Kjøtt i alt
Egg
2012* 2013**
Kilde: NILF
1. Fra og med 2002 uten hode og labb, tidligere år med hode og labb
2.3.2.4 Energiinnhold i husdyrprodukter
Energiinnholdet i den samlede husdyrproduksjonen i 2012 er foreløpig beregnet til 7 652 TJ (Terajoule), jf. tabell 2.9. Energiinnholdet i husdyrproduktene gikk opp med 2,1 prosent fra 2011 til 2012. Den største endringen var
økningen for kumelk. For 2013 er det forventet at samlet energiinnhold går
opp med rundt 0,8 prosent i forhold til 2012.
I tillegg til energien i total husdyrproduksjon i tabell 2.9 blir det også felt vilt
til innenlands forbruk som tilsvarer en energimengde på rundt 40 TJ.
Tabell 2.9 HUSDYRPRODUKSJONEN BEREGNET I TJ (TERAJOULE)1
1959
1969
1979
1989
1999
2011
2012*
2013**
4444
5000
5393
5651
5201
4533
4663
4678
63
79
69
68
56
52
52
51
Kjøtt
999
1483
1543
1717
2186
2557
2564
2609
Egg
191
229
271
312
287
354
372
379
Sum
5697
6791
7276
7748
7730
7496
7652
7716
100
119
128
136
136
132
134
135
Kumelk
2
Geitmelk
2, 3
Relative tall
Kilde: Beregnet på grunnlag av materiale fra NILF
1. TJ = 1012 J (jf. Tillegg 1)
2. For melk og svinekjøtt er omregningsfaktorene endret i samsvar med endringene i fettinnholdet i disse produkter
3. Svinekjøtt er regnet uten hode og labb f.o.m. 2002, tidligere år med hode og labb
24
2.4 Prisutviklingen for matvarer
Utviklingen i matvareforbruket påvirkes av prisutviklingen for de enkelte
matvaregrupper. Det er særlig den relative prisutvikling mellom de enkelte
matvarer og mellom matvarer og andre varer som påvirker matvareforbruket.
Prisene påvirkes av jordbruksavtalene og importvernet. De påvirkes også
av avgifter, og tidligere av subsidier og momskompensasjon. Hovedsiktemålene med jordbruksavtalen og importvernet er blant annet å gi de innenlandske matvareprodusentene, dvs. jordbrukerne og foredlingsindustrien,
rimelige og stabile inntektsvilkår, og å sikre forbrukerne rimelige og stabile
matvareforsyninger av god kvalitet. Dette innebærer at det med nåværende
importregime er forutsatt en viss konkurranse fra importerte matvarer. Siktemålet med avgifter har først og fremst vært å skaffe inntekter til statskassen. For subsidier og momskompensasjon har hovedsiktemålene vært å
sikre barnefamiliene rimeligere matvarer og å bremse stigningen i konsumprisindeksen.
Importvernet og jordbruksavtalen henger delvis sammen. Dette skyldes at
importvernet er utformet slik at jordbruksavtalens priser normalt skal kunne
tas ut. Importvernet sto praktisk talt uendret fra 1961 til 1995, da det ble lagt
om fra kvantitativt til tollbasert vern. Dette har så langt ikke hatt noen vesentlig virkning på prisene i Norge. Årsaken er at tollsatsene i det nye importvernet er høye i den del av året da det er norsk produksjon på markedet. I praksis fungerer derfor det nye vernet nesten som det tidligere. For å
styrke importvernet er det de siste årene gjort noen endringer for visse
landbruksvarer. Tollvernet ble lagt om fra kronetoll til prosenttoll for drikkemelk og fløte fra 1. januar 2011 og for faste oster, biff/filet av storfe og
hele/halve lam fra 1. januar 2013. Begrunnelsen har vært å legge til rette for
økt norsk matproduksjon ved at produsentene kan ta ut høyere priser i markedet på norskprodusert mat.
Forbrukersubsidier og momskompensasjon ligger utenfor jordbruksavtalen
og hører under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde.
Forbrukersubsidiene på melk var de første årene på 1990-tallet differensiert
etter fettinnholdet i melken med høyere sats for lettmelk enn helmelk og ytterligere høyere for skummet. Differensieringen var ernæringsmessig begrunnet. Den kom i tillegg til differensieringen i jordbruksavtalen som er
nevnt ovenfor og forsterket prisstimulansen til vridning av forbruket over til
magrere melketyper. Momskompensasjonen var lik for de tre melketypene.
Ordningene ble fjernet med virkning fra 1. juli 1996 og prisene i markedet
økte tilsvarende subsidiebortfallet. Konkurransetilsynet fastsatte fram til
01.07.97 maksimalpriser på konsummelk i detaljistleddet på grunnlag av
prisene i jordbruksavtalene og subsidie-/momskompensasjonssatsene.
Maksimalprisene var i 1995 og 1996 differensiert praktisk talt likt med jordbruksavtalen i absolutte beløp. Dagligvarehandelen satte imidlertid prisene
noe lavere enn de angitte maksimalpriser, spesielt på lettmelk. Etter at
maksimalprisordningen ble opphevet, har detaljistleddet stått fritt med sin
prissetting på konsummelk.
25
Utenom forbrukersubsidiene har det vært gitt et pristilskudd for frukt i NordNorge på engrosnivå. Nord-Norge var delt i fire soner med tilskuddssatser
på hhv. 1,25, 0,95, 0,65 og 0,35 kr/kg i sone 1, 2, 3 og 4 i perioden fra 1994
til 2001. Ordningen ble opphevet med virkning fra 1. januar 2002.
Utviklingen i konsumprisindeksen for matvarer og totalindeksen er vist i tabell 2.10. Statistikken hos SSB viser at de to indeksene delvis har utviklet
seg noe forskjellig opp gjennom årene. Begge indeksene har økt mer eller
mindre etter 1998. Konsumprisindeksen for matvarer gikk ned i 2001 på
grunn av at merverdiavgiften på matvarer ble satt ned fra 24 prosent til 12
prosent med virkning fra 1. juli 2001. Senere har matmomsen blitt justert og
er nå i dag på 15 prosent.
Tabell 2.10 KONSUMPRISINDEKSEN FOR MATVARER. 1998 = 100
1997
1998
2011
2012
Mai
2012
Mai
2013
Kjøtt
97
100
104
105
106
103
Fisk
96
100
134
136
138
137
Melk, ost og egg
96
100
138
139
140
138
Oljer og fett
91
100
158
162
162
166
Brød og kornprodukter
97
100
129
131
133
134
Frukt
94
100
111
112
112
117
Grønnsaker, inkl. poteter
92
100
124
123
127
126
Sukker, syltetøy, sjokolade og andre
sukkervarer
96
100
112
112
111
113
Andre matvarer
96
100
117
118
120
121
Kaffe, te og kakao
95
100
108
108
109
104
Mineralvann, leskedrikker og juice
93
100
154
162
162
166
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer
i alt
95
100
122
124
125
125
+4,8
+1,6
+1,2
100
130
131
+2,2
+2,1
+0,8
Årlig prosentvis endring
Konsumprisindeks total
Årlig prosentvis endring
98
0,0
132
134
+2,0
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Tabell 2.10 viser at fra 2011 til 2012 har konsumprisindeksen for matvarer
økt litt mer enn totalindeksen. Gruppen oljer og fett, gruppen mineralvann,
leskedrikker og juice, gruppen melk, ost og egg, gruppen fisk, gruppen brød
og kornprodukter og gruppen grønnsaker inkl. poteter er de matvaregruppene som har økt mest i pris i årene fra 1997 til 2012. Fra mai 2012 til mai
2013 har prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer i alt ikke endret seg mens totalindeksen har gått opp 0,5 prosent.
26
Tabell 2.11 viser utviklingen i jordbruksavtalepriser fra 2010 til 2013. I 1993
ble jordbrukspolitikken revidert med sikte på et mer robust jordbruk. Et av
virkemidlene var at prisene skulle reduseres i retning av prisnivået i omkringliggende land. Ved jordbruksoppgjørene i 1994 og 1995 ble derfor avtaleprisene satt ned for alle produkter med unntak for sau- og lammekjøtt.
Reduksjonen var størst for korn og de kraftfôrkrevende husdyrprodukter,
dvs. svine- og fjørfekjøtt, samt egg, og minst for melk. Samtidig ble også avtalt produksjonsnivå for melk satt ned. Ved jordbruksoppgjøret i 1996 ble
prisene øket noe igjen for melkeprodukter og storfe- og sauekjøtt, men ble
tatt ytterligere ned for svine- og fjørfekjøtt og holdt uendret for frukt og
grønt.
Denne sterkere prisreduksjon på de kraftfôrkrevende husdyrprodukter førte
til en betydelig økning av forbruket og produksjonen av fjørfe- og svinekjøtt.
Samtidig økte også forbruket av de andre kjøttslagene. Siden svineslakt har
et høyt fettinnhold, økte derfor den samlede tilførsel av fett til markedet fra
husdyrproduksjonen selv om fettilførslene fra melk ble redusert grunnet reduksjonen av produksjonsnivået.
Tabell 2.11 PRISER FRA FØRSTEHÅNDSOMSETNINGSLEDD TIL
GROSSIST/-DETALJIST SOM FØLGE AV JORDBRUKSOPPGJØRENE.
MÅLPRISER GJELDENDE FRA 1. JULI
2009
2010
2011
4,41
4,54
4,66
4,8
7
57,75
9
29,06
27,25
47,58
8
48,08
59,15
29,51
27,36
48,70
8
49,40
60,70
30,71
27,15
Egg, kr/kg
16,54
17,24
Korn, kr/kg
Mathvete
2,48
Melk, kr/l
Målpris for uforedlet melk på
1
råvarenivå
Kjøtt, kr/kg
Storfe
2012
12
4,73
2012
2013
4,82
5,05
2
Sau/lam
Svin
3
Fjørfe
Grønnsaker og frukt,
gjennomsnittlig målprisendring i prosent fra foregående
avtaleår
48,88
7
50,70
7
7
8
53,00
8
55,00
5,8
66,20
31,64
29,68
61,20
31,21
27,65
52,20
63,00
31,64
28,91
18,54
18,90
19,10
2,48
2,63
2,65
2,73
2,93
+ 3,1
+ 2,1
+ 0,8
+ 1,4
+ 2,7
18,20
6,8
10
+ 5,0
og
11
+ 6,3
1.
Ny markedsordning for melk fra 1. januar 2004 med bl.a. innføring av én målpris for uforedlet ku- og geitemelk på et definert råvarenivå
2. Uttatt engrospris fra slakteri for helt slakt
3. Endret fra å være målpris til å være referansepris fra 1. januar 2007
4. Målpris for storfekjøtt ble avviklet fra 1. juli 2009 og erstattet med planlagt gjennomsnittlig engrospris for
halvår
5. Målpris for lam ble avviklet fra 1. juli 2013 og erstattet med planlagt gjennomsnittlig engrospris for halvår
6. Målpris for egg ble avviklet fra 1. juli 2013 og erstattet med planlagt gjennomsnittlig engrospris for halvår
7. Planlagt gjennomsnittlig engrospris i 1.halvår
8. Planlagt gjennomsnittlig engrospris i 2.halvår
9. Målprisen for svinekjøtt ble hevet med 1,10 kr/kg som følge av teknisk justering ved overgang til annen klasse for representantvaren
10. For grønnsaker
11. For frukt
12. Nye målpriser gjeldende fra 1. januar 2012 (gjennomsnittlig ny målprisendring fra 1. januar 2012 for grønnsaker og frukt) som følge av bortfall av matproduksjonsavgiften
27
Ved jordbruksoppgjørene etter 1996 er avtaleprisene endret i ulik grad fra
år til år, jf. delvis tabell 2.11. Prisendringene i tabell 2.11 viser hvilke muligheter eller rammer som jordbruket har vært gitt når det gjelder prisuttak i
markedet. En bør være oppmerksom på at de faktiske prisene har ligget til
dels betydelig under det prisnivået som jordbruksavtalen har gitt anledning
til å ta ut. Dette gjelder særlig for svinekjøtt og fjørfekjøtt, men også for
sau/lam.
Prisene på konsummelk var tidligere differensiert i jordbruksavtalen. Prisen
på skummet- og lettmelk var satt til dels betydelig lavere enn på helmelk.
Det var blant annet ernæringsmessige hensyn som lå til grunn for differensieringen og denne kunne gjøres uten å komme i konflikt med de landbrukspolitiske mål. Avtaleprisen var for skummetmelk og lettmelk hhv. 0,78
og 0,35 kr/l lavere enn for helmelk i 1996. Senere er det gjort flere endringer
i avtaleprisbestemmelsen og markedsordningen for melk, den siste gjeldende fra 1. januar 2004. Nå fastsettes det én målpris (avtalepris) for representantvaren uforedlet ku- og geitemelk på et definert råvarenivå.
Særavgifter oppkreves bare på sjokolade- og sukkervarer mv., sukker til
forbruker og alkoholfrie drikkevarer mv. (melk og juice er fritatt). Tabell 2.12
viser de fastsatte satsene for noen år bakover.
Fra 1. januar 2009 ble avgiftssatsen på reint sukker og for sjokolade- og
sukkervarer mv. prisjustert med henholdsvis 3,1 og 3,0 prosent. Avgiftssatsen for alkoholfrie drikkevarer mv. ble imidlertid satt opp med 61,3 prosent,
en avgiftsøkning utover normal prisstigning på vel 55 prosent. Dette ble
gjort for å øke prisforskjellen mellom sukret/søtet drikke (som omfattes av
avgiften) og andre alkoholfrie drikkevarer (som ikke omfattes av avgiften).
Begrunnelsen var at økt pris på sukkerholdig og søtet drikke kunne bidra til
å redusere overforbruk av sukker og å påvirke kostholdsvanene og befolkningens helse.
Alle de tre avgiftssatsene ble økt med 1,8 prosent fra 1. januar både i 2010
og i 2011. Fra 1. januar 2012 ble de tre avgiftssatsene økt med henholdsvis
1,6, 1,6 og 1,4 posent. Fra 1. januar 2013 ble de tre avgiftssatsene økt med
henholdsvis 1,8, 1,9 og 7,4 prosent for å ta hensyn til forventet prisstigning.
Tabell 2.12 SÆRAVGIFTER PÅ SUKKER, SJOKOLADE– OG SUKKERVARER
Sukker, kr/kg
Sjokolade- og sukkervarer, kr/kg
Alkoholfrie drikkevarer, kr/l ferdigvare
28
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
6,34
16,36
1,64
6,50
16,79
1,68
6,70
17,29
2,71
6,82
17,60
2,76
6,94
17,92
2,81
7,05
18,21
2,85
7,18
18,56
3,06
2.5 Forbruk på engrosnivå av matvarer
2.5.1.1 Korn
Korn omfatter korn, mel, bakervarer, ris og mel/stivelseprodukter av mais.
Statens landbruksforvaltning er kilden til opplysninger som omfatter norsk
produksjon, omsetning og handel av korn og mel, mens handel av bakervarer, ris og maisproduktene er basert på SSB sin importstatistikk. Møllene
rapporterer sitt salg av mel til Statens landbruksforvaltning, som stiller
sammen oppgavene til landstall. Tallene etter 1995 er ikke helt sammenlignbare for årene før 1995.
Tabell 2.13 viser det totale engrosforbruket av mel, der korn og bearbeidede produkter av korn/mel er omregnet til mel. Salg av matmel består av både norskprodusert og importert korn som går via norske bygde- og handelsmøller. Når det gjelder handel av mel og bearbeidede melprodukter er
detaljeringsgraden begrenset. Av tabellen 2.13 kan man se at det totale
engrosforbruket (kg per innbygger) i 1959 og 2012 ligger på samme nivå.
Utviklingen de siste årene tyder på en liten årlig reduksjon av engrosforbrukt av matmel (per innbygger). Når det gjelder sammensettingen av engrosforbruket av mel, har den norsk produserte andelen vært lav de siste tre
årene. Det er med andre ord økt nettoimport av bearbeidede varer av korn/melprodukter som opprettholder engrosforbruk av mel de siste årene. Det
har også blitt foretatt en korreksjon av beregningen for nettoimport av ris
fom år 2000, som innebærer at de nyer tall ikke lenger er korrigert for handel.
Tabell 2.13 PÅ ENGROSNIVÅ AV MATKORN BEREGNET SOM MEL (I MILL
KG).
1959 1969 1979 1989 1999 2010 2011 2012* 2013**
Salg av matmel
1
286
270
300
302
316
279
268
261
269
Nettoimport av bearbeidede
2 og 3
produkter av korn og mel
–
7
10
21
44
111
115
122
116
Nettoimport av ris,
5
6
7
13
22
24
24
22
23
–
–
–
–
7
6
7
6
6
Forbruk av korn i alt,
Beregnet som mel. mill. kg
291
283
316
336
388
420
414
411
415
Forbruk mel, kg pr. innb.
81,8
73,6
77,6
79,5
87,1
86,0
83,5
82,0
81,6
Nettoimport av maisprodukter
3
1. F.o.m. 1985 inkl. hvete- og havrekli.
2. Omfatter kjeks, knekkebrød, cornflakes, pastavarer med mer.
3. Diverse maisprodukter (herunder mel av mais) er tatt inn i gruppen ”korn” fra 2008, der tallseriene er redigert
tilbake tom 1999.
Kilde: Statens landbruksforvaltning og SSB
I tabell 2.14 kan man se at kun 26 prosent av det totale kornforbruket i
2012, var basert på norskprodusert korn, mens resten ble importert. Korrigerer man i tillegg for nettoimport av bearbeidende korn-/melprodukter (som
29
fortsatt er økende) var den norskproduserte andelen av engrosforbruket
(omregnet til mel) kun 16,3 prosent. Dette er det laveste norskproduserte
andelen på mange år, og skyldes dårlige kornavlinger. Utviklingen i engrosforbruk av norskprodusert korn samt engrosforbruk av norskprodusert mel
(inkl. nettoimport av bakervarer omregnet til mel) er vist i tabell 2.14.
Tabell 2.14 ANDEL NORSKPRODUSERT KORN SOM GÅR TIL MATMEL I
PROSENT
1999
2005
2006
2008
2010
2011 2012* 2013**
(til
43,2
71,9
72,8
76,2
40,5
52,1
26,0
39,7
Andel norskprodusert mel av totalt
2
forbruk
35,1
50,8
51,4
51,7
26,6
33,4
16,3
25,6
Andel norskprodusert
1
matmel)
korn
1. Refererer til andelen norskprodusert av “Salg av matmel” i tabell 2.13.
2. Refererer til andelen norskprodusert av “Forbruk av korn i alt” i tabell 2.13.
Tabell 2.15 viser den prosentvise fordelingen av salget av matmel fordelt på
ulike meltyper som selges fra norske handels- og bygdemøller (dvs. fordelingen av 269 mill. kg angitt i første rad i tabell 2.13). Av tabell 2.15 ser vi at
siktet hvetemel står for 71,8 prosent av melomsetningen i 2011. Andelen
sammalt mel (sammalt hvete, sammalt rug, kli til mat og havregryn/havremel), har økt fra ca. 17 prosent i 1999 til over 20 prosent de siste
årene.
Tabell 2.15 PROSENTVIS FORDELING AV MATMELOMSETNINGEN PÅ DE
ENKELTE MELTYPER
Siktet hvetemel
Semule durum
Sammealt hvete
Siktet rugmel
Sammalt rugmel
Byggmel/-gryn
Annet mel og melmikser
Kli til mat
Havregryn/havremel
1
Herav sammalt %
1999
75,0
0,0
10,8
4,1
3,4
0,4
3,2
0,4
2,7
17,3
2000
72,0
3,2
11,0
4,1
3,0
0,4
3,1
0,4
2,9
17,3
2005
71,6
2,8
9,5
3,7
4,2
0,4
4,0
0,4
3,4
17,4
2009
69,9
0,7
11,2
2,8
3,8
0,5
5,8
0,5
4,8
20,3
2011
71,8
0,3
10,0
2,0
4,4
0,6
4,8
0,6
5,6
20,6
2012*
71,0
0,3
11,9
2,6
3,9
0,6
3,4
0,4
5,9
22,1
2013**
71,4
0,3
10,7
2,3
4,2
0,5
4,4
0,5
5,5
21,0
1 Består av sammalt hvete, sammalt rug, kli til mat og havregryn/havremel. Kilde: Statens landbruksforvaltning.
2.5.1.2 Poteter
Kildene for beregning av potetforbruket har variert noe siden 1959. F.o.m.
1998 beregnes omsetning av norskproduserte matpoteter på grunnlag av
oppgaver fra Statens landbruksforvaltning. Alle tall er nå angitt som kalenderår ut i fra når varen er produsert/importert. Potet er imidlertid en lagringsvare som gjør at det i år med stor produksjon vil fremkomme et noe høyere
forbruk en det som er reelt fordi en del av potetene ikke omsettes før året
etter.
Tabell 2.16 viser bruken av norskproduserte poteter i mill. kg. for perioden
1959 til 2012, samt anslag for 2013. Utviklingen av nettoproduksjonen varierer en del fra år til år, men over tid har nettoproduksjonen gått ned. Av
30
den totale nettoproduksjonen i 2012 på 265 mill. kg, viser foreløpige beregninger at 67 mill. kg. ble benyttet som matpotet (inkl. 3 mill. kg til hjemmeforbruk). Foreløpige tall for 2013 viser at andelen av norskproduserte poteter som går til produksjon av potetchips og pommes frites er 36 prosent av
den totale norske nettoproduksjonen av poteter.
Tabell 2.16 BRUK AV NORSKPRODUSERTE POTETER. MILL. KG
1959 1969 1979 1985 1989 1999
1
2010 2011* 2012* 2013**
Nettoproduksjon
890
635
473
472
445
335
297
271
265
273
Anvendelse av prod.:
Matpoteter
190
198
175
184
175
111
75
72
67
69
..
..
..
..
5
9
12
7
8
10
44
44
49
32
47
35
33
39
32
32
Potetchips
–
12
8
28
37
39
54
47
51
51
Potetmospulver
–
6
10
19
21
19
18
19
17
17
Pommes frites
..
2
12
13
17
36
45
47
48
48
22
17
16
22
13
2
13
11
13
11
Hjemmeforbruk
Matpoteter
121
95
73
44
29
5
3
3
3
3
Fôrpoteter
358
178
70
70
43
49
18
1
3
8
154
84
60
50
51
32
26
24
24
24
2
Potetlomper mv .
Potetmel
3
Sprit
Settepoteter
1.
2.
3.
Omlegging fra produksjonsår til kalenderår
Også inkl vakuumpakkede poteter
Før 1999 ble total avrensmengde (omregnet til tonn potetråvare) oppgitt som forbruk av poteter til spritproduksjon. Imidlertid kommer store deler av råvarene til spritproduksjonen i form av reststivelse (et potetbasert
avfallsprodukt ved industriell foredling). Fra og med 1999 oppgis derfor bare mengden med poteter som brukes direkte til sprit.
Tabell 2.17 viser totalt engrosforbruk av potet (norskprodusert og netto import) for årene 1959 til 2012, samt anslag 2013 omregnet til frisk potet. Av
tabellen kan man se at det totale engrosforbruket av poteter i 2012 var 64,2
kg per innbygger. 43 prosent av forbruket i 2012 var som matpotet, 45 prosent er som bearbeidet potet (herunder pommes frites, chips, mos og lignende), mens de resterende er 12 prosentene er potetmel.
I følge handelsstatistikken til SSB var nettoimporten av matpoteter på 72,8
mill. kg i 2012. Av dette gikk anslagsvis 2,6 mill. kg til industriaktører for videre bearbeiding, mens resten ble omsatt som matpotet. I tillegg var nettoimporten av bearbeidede potetprodukter på 4,1 mill. kg (produktvekt). I våre
beregninger er det benyttet en faktor på 6,0 for å regne om bearbeidede potetprodukter til hel frisk potet, noe som innebærer at nettoimporten av bearbeidede poteter er var 24,5 mill. kg i 2012 (omregnet til friske poteter). Vi
anser importtall av matpotet i 2012 som usikre.
31
Tabell 2.17 ENGROSFORBRUK AV POTETER
1959 1969 1979 1989 1999
1
2010 2011* 2012* 2013**
Matpoteter, mill. kg
311
308
236
215
115
78
75
70
72
Nettoimport
–
14
19
5
28
35
33
68
52
Sum forbruk
311
322
255
220
143
113
108
138
124
Poteter til bearbeiding, mill.
2
kg
Norskprodusert
–
20
30
76
104
130
121
123
127
Nettoimport friske
–
–
14
2
15
15
8
3
1
Nettoimport bearbeidede
–
..
2
3
13
16
17
18
17
Sum forbruk
–
20
46
81
132
160
146
144
145
43
36
31
33
35
33
39
32
32
4
1
2
3
5
-
1
3
6
4
Sum forbruk
44
40
34
38
35
34
43
39
36
87,6
83,5
62,5
52,0
32,1
23,0
21,7
27,4
24,4
Poteter til bearbeiding
–
5,1
11,5
19,2
29,6
32,8
29,4
28,7
28,6
Poteter til potetmel mv
12,4
10,4
8,4
8,9
7,8
6,9
8,6
7,7
7,0
Forbruk poteter kg pr.
innb.
100,0
99,0
82,5
80,1
69,5
62,8
59,8
63,7
60,0
Norskprodusert
Poteter til potetmel mv.,
mill. kg
3
Norskprodusert
Nettoimport
Engrosforbruk, kg pr. innbygg.
Matpoteter
Kilde: NILF, Markedskontoret for poteter og SSB
1. Omlegging fra produksjonsår til kalenderår
2. Ekskl. poteter til potetmel og sprit
3. Ekskl. poteter som videreforedles fra potetmel til glukose.
4. F.o.m. 1999 inngår all importen av poteter som er bearbeidet (herunder potetmel/potetflak etc) i
gruppen ”poteter til bearbeiding” som ”import bearbeidede”
En stadig større andel av potetforbruket har vært basert på bearbeidede poteter. Tabell 2.18 viser norsk industri sitt forbruk av friske poteter til bearbeiding av potetprodukter (tallene omfatter norske- og importerte poteter). Bearbeidede potetprodukter omfatter potetchips, pommes frites og potetmospulver. Av tabellen kan man se at engrosforbruket av poteter til potetchipsproduksjon og pommes fritesproduksjon har økt markant siden 1989. Engrosforbruket av potet til potetmospulver har i samme periode gått noe ned.
Ved beregning av engrosforbruket av de bearbeidede produktene (i produktvekt), medgår det ca. 4,0 kg friske poteter til produksjon av potetchips,
ca. 2,1 kg friske poteter til pommes frites og ca. 6,0 kg friske poteter til potetmospulver. Disse forholdstallene varierer noe med kvaliteten på potetene, men basert på disse tallene ble det i 2012 produsert ca. 12,7 mill. kg potetchips, 22,8 mill. kg pommes frites og 2,8 mill. kg potetmospulver.
32
Tabell 2.18 FRISKE POTETER BRUKT TIL BEARBEIDEDE POTETPRODUKTER. MILL. KG
1989
1999
1999
Til produksjon av:
Potetchips mv.
38,2
41,3
Pommes frites
18,1
Potetmospulver
Sum i mill. kg.
1
2005
2010
2011 2012* 2013**
43,7
44,1
59,2
46,8
50,7
53,5
47,6
46,4
50,2
47,5
47,4
47,8
47,1
21,0
20,2
20,1
21,0
17,7
19,1
16,6
16,6
77,3
109,1
110,1
115,3
124,4
113,2
115,2
117,2
Kilde: Tom. 1997 Markedskontoret for poteter, deretter basert på opplysninger innhentet hos bransjen.
1. Omlegging fra produksjonsår til kalenderår
2.5.1.3 Grønnsaker, frukt og bær
Engrosforbruket er en funksjon av netto innenlandsk produksjon tillagt import og fratrukket eksport. I 2008 ble det foretatt en justering som følge av
at enkelte grønnsaker importeres på samme tollnummer som andre varer/sammensatte varer. Blant annet ble purre skilt ut fra løk, brokkoli skilt ut
fra ”annen kål” og belgfrukter, røtter og knoller ble skilt ut fra kategorien ”øvrig” (justert tilbake til 1990). I visse tilfeller er det vanskelig å skille ut hvor
stor andel som er grønnsaker og hvor stor andel som er frukt. Justeringen
har imidlertid ingen/minimal innvirkning på det samlede engrosforbrukstallet
av frukt og grønt iom at importen av disse produktene nå inngår i frukt. Tidligere har man anslått handelen for siste år som gjennomsnitt av de tre foregående årene, korrigert for eventuelle produksjonssignaler. De siste årene har denne metoden vist seg å undervurdere nettoimporten. I år er anslaget for 2013 satt lik nettoimport i 2012. Det har vært en nedjustering av produksjonstallene på brokkoli fom 2009 som følge av nye opplysninger fra
SLF, der de i denne perioden trolig har feilrapporter i stk. og ikke kg.
Grønnsaker
Tabell 2.19 viser den samlede nettoimporten av grønnsaker på års basis.
Tallene for 2012 viser en økning på om lag 2 prosent i nettoimporten, sammenliknet med 2011. Den totale netto importen av friske grønnsaker i 2012
er på 122,0 mill. kg, noe som tilsvarer 24,3 kg per person. Nettoimporten av
konserverte grønnsaker er på 72,7 mill. kg i 2012, noe som tilsvarer 14,5
kg. pr. innbygger. Tomater er den grønnsaken som det blir importert mest
av både blant friske- og konserverte grønnsaker. I 2011 sto friske tomater
for ca. 19 prosent av all import av friske grønnsaker. Paprika, salat og løk er
også viktige kulturer målt ut i fra importert volum. For de fleste kulturer var
det økning i nettoimporten fra 2011 til 2012. Størst prosentvis økning var
det for «gulrot», med 28 %. Purre var den kulturen som opplevde størst
prosentvis nedgang i nettoimporten fra 2011 til 2012, med -5 %. Sammenligner man nettoimport i 1999 med 2012, er det bare kinakål som har opplevd en reduksjon nettoimporten (-63 %). Veksten har i samme periode vært
størst blant belgfrukter (+ 662%) og sopp (+ 191 %).
33
Tabell 2.19 NETTOIMPORT AV GRØNNSAKER (FRISKE OG KONSERVERTE).
MILL. KG
1959 1969 1979 1989 1999 2009 2011 2012* 2013**
Blomkål
2,5
2,7
3,0
3,4
4,0
4,6
5,6
5,8
5,8
4,5
6,5
7,6
7,5
7,5
4,2
3,7
1,6
1,3
1,5
1,5
Brokkoli
Kinakål
Annen kål (2)
0,0
0,4
3,5
1,3
1,4
1,2
1,1
1,4
1,4
Gulrot
1,3
0,3
6,0
2,7
5,6
6,1
6,9
8,7
8,7
Løk (1)
4,1
4,4
3,6
0,6
5,2
8,7
11,2
13,0
13,0
1,6
1,9
1,9
1,9
1,9
22,2
23,9
23,3
23,3
Purre
Tomater
2,1
3,0
6,0
9,0 13,3
Slangeagurk
0,0
1,0
3,1
5,1
4,9
6,5
7,3
8,5
8,5
4,1
7,9
14,4
15,9
16,7
16,7
0,9
6,6
12,1
12,3
12,4
12,4
0,9
2,5
5,7
6,8
7,3
7,3
Belgfrukter
0,2
1,4
1,9
1,9
1,9
Røtter og knoller
0,5
1,3
1,3
1,4
1,4
4,3
8,4
10,8
11,1
11,1
Sum friske grønnsaker i mill. kg.
10,2 12,1 25,5 34,4 66,2 102,6 116,0 122,3
122,3
Konserverte grønnsaker i mill. kg.
19,0 19,0 11,0 21,0 47,5
Paprika
Salat
0,2
Sopp
Øvrig (3)
0,3
0,3
2,2
66,3
75,3
72,7
72,7
1. Inkl purre tom 1989
2. Inkl. hvitkål, rødkål, brokkoli, rosenkål og annen kål i perioden (1959 -1989). FOM 1990 Er kinakål og brokkoli skilt ut
3. FOM 1990 er "øvrig" delt inn i a) belgfrukter b) røtter og knoller c) øvrige. Kilde, SSB.
Tabell 2.20 viser norsk nettoproduksjon av friske grønnsaker fordelt på ulike
kulturer i perioden 1989 til 2012, samt anslag for 2013. Foreløpige beregninger viser at det ble produsert 172,3 mill. kg. grønnsaker i 2013. Størst
volum utgjorde gulrøtter med 35,8 mill. kg, etterfulgt av ”annen kål” og “løk”.
34
Tabell 2.20 NETTOPRODUKSJON AV GRØNNSAKER. MILL. KG
1989
1999
2005
2009
2011
Blomkål
8,1
6,2
7,3
7,2
7,6
7,9
7,9
Broccoli
..
2,9
2,5
2,7
2,9
2,7
2,7
Kinakål
13,2
8,1
5,8
4,0
3,9
3,5
3,6
Annen kål
30,9
21,7
18,7
18,5
17,5
19,9
19,2
Gulrot
35,7
36,0
34,0
34,7
32,8
37,0
35,8
Løk
19,6
13,6
14,6
14,0
18,0
19,6
18,3
Purre
3,5
2,5
2,7
2,6
2,9
2,5
2,7
Tomater
8,6
9,3
11,3
10,0
9,6
10,2
10,3
Agurk
8,7
10,8
11,9
13,9
13,8
15,4
14,5
Salat
2,1
4,1
10,6
13,5
11,4
11,2
11,3
Sopp
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
Belgfrukter
5,0
4,8
4,0
3,1
5,1
5,7
5,7
Røtter og knoller
3,1
5,2
3,4
4,4
4,5
3,3
3,3
15,1
16,8
15,2
18,1
19,1
22,4
21,0
14,6
13,5
13,5
13,9
14,2
15,3
14,9
169,2 156,3
156,6
161,6
164,3
177,7
172,3
1
Annet
Uspesifisert
2
Sum norsk produksjon i mill. kg
1.
2.
2012* 2013**
Omfatter bl.a. kålrot som utgjorde 75-80 %.
Omfatter bl.a. Kjøkkenhager/hjemmeforbruk og beregnet ut i fra telling i 1979, der man anslo at tillegg til registrert omsetning er 9,5 %.
I tabell 2.21 ser man at engrosforbruket av grønnsaker (beregnet som nettoimporten og norsk nettoproduksjonen) var 372,4 mill. kg. i 2012. Dette
tilsvarer 74,2 kg. pr. innbygger, dvs. en økning i engrosforbruket på om lag
4,9 prosent sammenliknet med de korrigerte tallene for 2011. I alt utgjorde
friske grønnsaker 80 prosent av det totale forbruket i 2012, mens konserverte grønnsaker utgjorde 20 prosent. Tilsvarende tall for friske grønnsaker i 1989 og 2000 var hhv. 91 prosent og 83 prosent. Tallene for de ti siste årene tyder på at andel av grønnsaksforbruket som kommer fra bearbeidede grønnsaker (herunder fryste, konserverte, tørket, pulver, presset,
sauser og lignende) har stabilisert seg på om lag 20 prosent. I perioden fra
1989 til 2012 har det vært en vridning av engrosforbruket mhp. type friske
grønnsaker, der forbruket av bl.a. kinakål og øvrig kål har gått ned, mens
engrosforbruket av bl.a. salat har økt.
35
Tabell 2.21 ENGROSFORBRUK AV GRØNNSAKER. MILL. KG
1989
1999
2005
2009
2011
Blomkål
11,5
10,1
11,5
11,8
13,2
13,7
13,6
Brokkoli
..
7,4
7,9
9,2
10,6
10,2
10,2
Kinakål
17,4
11,9
7,9
5,6
5,1
4,9
5,0
Annen kål
32,2
23,0
19,9
19,8
18,7
21,3
20,6
Gulrot
38,4
41,7
38,6
40,7
39,6
45,7
44,6
Løk
20,2
18,8
19,0
22,8
29,1
32,6
31,2
3,5
4,1
4,6
4,5
4,8
4,4
4,5
Tomater
17,6
22,5
30,9
32,2
33,4
33,5
33,6
Slangeagurk
13,8
15,7
18,3
20,4
21,1
23,8
23,0
Paprika
4,1
7,9
11,5
14,4
15,9
16,7
16,7
Salat
3,0
10,6
20,1
25,5
23,6
23,6
23,7
Sopp
1,9
3,5
5,6
6,7
7,8
8,3
8,3
Belgfrukter
5,0
5,1
4,8
4,5
7,0
7,6
7,6
Røtter og knoller
3,1
5,8
3,8
5,8
5,9
4,6
4,6
Øvrig
17,3
21,0
21,1
26,5
29,8
33,5
32,1
Uspesifisert
14,6
13,5
13,5
13,9
14,2
15,3
14,9
Sum friske grønnsaker (mill. kg)
203,6
222,5
239,0
264,2
279,9
299,7
294,3
Konserverte grønnsaker (mill.kg)
21,0
47,5
56,0
66,3
75,3
72,7
72,7
224,6
270,1
295,0
330,5
355,1
372,4
366,9
53,1
60,5
63,8
68,4
71,7
74,2
72,1
Purre
Sum grønnsaker (mill. kg)
Forbruk grønnsaker kg pr. innb.
2012* 2013**
Frukt og bær
Tidligere har NILF beregnet norsk produksjon av frukt og bær på grunnlag
av yrkesproduksjon og produksjon i villahager. Tallene knyttet til villahager
har vært usikre, fordi disse er basert på en utvalgsundersøkelse av antallet
frukttrær og bærbusker som ligger et godt stykke tilbake i tid (1979). I beregningene er derfor forbruk fra villahager utelatt f.o.m. 1999. Fordi den
norske frukt og bærproduksjonen er relativt liten og fordi det er vanskelig å
fremskaffe gode produksjonstall ble den norske produksjonen av skogsbær
tatt ut av beregningene i 2004. I 2008 var det en større revidering knyttet til
handelsstatistikken og tallene ble justert tilbake til 1990.
Tabell 2.22 viser nettoimporten av frukt og bær i mill. kg. for årene 1959 tom
2012 (d.v.s. import fratrukket eksport). Tall for 2013 er kun anslag. Eksporten av frukt fra Norge er imidlertid lav. Den totale nettoimporten av frukt økte med 1,4 % fra 382,3 mill. kg i 2011 til 387,7 mill. kg. i 2012, der økningen
av frisk frukt var på ca. 1 %, mens økningen av bearbeidet frukt var på ca. 4
%. I 2012 var nettoimporten av frisk frukt på 307,5 mill. kg, mens nettoimporten av bearbeidet frukt var ca. 80,2 mill. kg. Nettoimporten av sitrusfrukter og bananer dominerer, etterfulgt av epler. Den nedre delen av tabell
2.22 viser nettoimporten av bær, der den totale nettoimporten var 34,4 mill.
kg i 2012. Av dette utgjorde friske bær på 20,6 mill. kg. Jordbær og Kiwi står
for om lag 71 prosent av nettoimporten av friske bær. Nettoimporten av bearbeidede bær var 13,8 mill. kg. i 2012, der importen i all hovedsak består
36
av fryste bær. Ser man på frukt og bær under ett (både frisk og bearbeidet)
var nettoimporten på 422,1 mill. kg i 2012, noe som tilsvarer 84,2 kg per
innbygger.
Tabell 2.22 NETTOIMPORT AV FRUKT. MILL. KG
1959
1969
1979
1989
1999
2010
2011 2012* 2013**
Frisk frukt
Sitrusfrukter mv.
48,4
69,2
63,6
59,1
53,0
73,5
70,6
71,3
70,7
Bananer
24,3
32,3
33,7
49,2
64,6
78,5
78,2
76,9
76,6
Epler
19,2
19,1
48,6
40,9
45,3
52,0
51,4
51,0
50,3
Pærer
5,4
8,0
11,6
12,5
16,9
21,1
20,5
19,2
18,6
Druer
7,5
12,5
17,3
16,0
18,7
27,5
26,7
27,4
27,1
..
..
..
..
2,4
2,7
3,3
4,3
4,6
..
..
..
..
0,4
0,9
1,1
1,5
1,6
0,2
1,0
4,2
5,3
7,2
10,0
10,6
11,4
11,7
..
..
..
4,8
11,5
24,4
24,4
25,8
26,9
0,0
1,4
2,6
1,6
3,4
16,1
18,1
18,7
19,7
105,0
143,5
181,6
189,4
223,4
306,7
304,9
307,5
307,8
Bearbeidet frukt
Konservert frukt
6,1
18,9
27,4
33,4
0,5
0,2
0,2
0,2
0,2
Tørket frukt
7,0
7,0
6,4
6,5
6,6
7,6
7,5
7,1
6,9
Syltetøy/hermetisk frukt
..
..
..
..
15,6
16,6
18,7
16,3
16,0
Saft av frukter
..
..
..
..
26,0
51,8
51,0
56,6
58,7
13,1
25,9
33,8
39,9
48,7
76,3
77,4
80,2
81,9
118,1
169,4
215,4
229,3
272,1
382,9
382,3
387,7
389,7
..
..
..
..
1,2
5,7
7,5
9,4
10,9
Kiwi
2,8
5,4
5,3
5,2
5,4
Skogsbær
0,6
1,0
1,2
2,6
3,8
Bringe-/sol/stikkelsbær/rips
0,0
0,3
0,6
1,3
1,9
Andre Hagebær
0,6
1,4
1,9
2,1
2,4
Plommer
Moreller/kirsebær
Andre steinfrukter
1
Meloner
Andre frukter
Frisk frukt i alt (mill. kg)
Bearbeidet frukt (mill. kg)
Frukt i alt (mill. kg)
Friske bær
Jordbær
Friske bær i alt (mill. kg)
..
..
..
..
5,3
13,8
16,5
20,6
24,4
Bearbeidede bær
Fryste
..
..
..
..
7,7
10,7
11,9
12,0
12,6
Tørket
..
..
..
..
0,1
0,2
0,2
0,2
0,2
Syltetøy
..
..
..
..
0,0
1,3
1,3
1,2
1,1
Saft
..
..
..
..
0,8
0,3
0,4
0,4
0,5
Bearbeidede bær i alt (mill.
kg)
..
..
..
..
8,6
12,5
13,7
13,8
14,4
0,1
0,8
3,0
9,9
13,8
26,4
30,3
34,4
38,8
Bær i alt (mill. kg)
1. I perioden 1959-1989 omfatter andre steinfrukter også moreller, kirsebær og plommer
Kilde: SSB
37
Norsk produksjon av frukt og bær er lav sammenliknet med det som importeres. I tabell 2.23 ser man at den norske nettoproduksjonen i 2012 var på 18,4
mill. kg. Av dette var 9,2 mill. kg. frukt og 9,2 mill. kg var bær. Totalt tilsvarer
den norske nettoproduksjonen av frukt og bær 3,7 kg per innbygger i 2012.
Epler og Jordbær utgjør hovedvekten av det som produseres av frukt og bær
i Norge.
Tabell 2.23 NORSK NETTOPRODUKSJON AV FRUKT OG BÆR. MILL. KG
1969
1979
Frukt
Epler
..
..
..
..
8,7
9,2
6,9
7,6
8,1
Pærer
..
..
..
..
0,9
0,3
0,3
0,3
0,3
Plommer
..
..
..
..
0,6
1,1
1,0
0,8
1,0
Moreller/kirsebær
..
..
..
..
0,5
0,5
0,4
0,5
0,5
Sum frukt (mill. kg)
76
64
46
56
10,6
11,1
8,6
9,2
10,0
Bær
Jordbær
..
..
..
..
7,7
6,7
6,1
6,7
7,6
Bringebær
..
..
..
..
1,0
1,7
1,6
1,7
1,8
Solbær
..
..
..
..
0,6
0,5
0,6
0,6
0,5
Andre bær
..
..
..
..
0,6
0,2
0,1
0,1
0,1
33
36
45
37
10,0
9,1
8,4
9,2
10,1
109
100
91
93
20,6
20,2
16,9
18,4
20,0
Sum bær
Sum frukt og bær (mill.
kg)
1989 1999
1
1959
2010 2011* 2012** 2013**
1) Fom. 1999 er beregningene ekskl. villahager.
Tabell 2.24 viser det samlede engrosforbruket av frukt og bær fordelt på
frukt og bær samt fordelt på nettoimport og norsk produksjon for perioden
1959-2012, samt prognoser for 2013. Det totale engrosforbruket av frukt
og bær var på 441 mill. kg i 2012, noe som tilsvarer 87,9 kg per innbygger.
90 prosent av forbruket er frukt, mens 10 prosent er bær. Av det totale
engrosforbruket av frukt og bær utgjør den norske produksjonen omlag 4
prosent i 2012.
38
Tabell 2.24 ENGROSFORBRUK AV FRUKT OG BÆR. MILL. KG
1959 1969 1979 1989 1999 2010 2011* 2012** 2013**
Frisk frukt
Norskprodusert
76
64
46
56
11
11
9
9
10
105
144
182
189
223
307
305
307
308
..
..
..
..
..
..
..
..
..
13
26
34
40
49
76
77
81
82
194
233
261
285
283
394
391
397
400
33
36
45
37
10
9
8
9
10
..
..
..
..
5
14
17
21
24
..
..
..
..
..
..
..
..
..
0
1
3
10
9
13
14
14
14
33
37
48
47
24
35
39
44
49
Sum frukt og bær (mill. kg)
227
270
309
332
307
429
429
441
449
Forbruk frukt og bær kg
pr. innb.
63,9
69,2
75,6
78,6
68,7
87,8
86,7
87,9
88,2
Nettoimport
Bearbeidet frukt
Norskprodusert
Nettoimport
Sum frukt (mill. kg)
Frisk bær
Norskprodusert
Nettoimport
Bearbeidet bær
Norskprodusert
Nettoimport
1
Sum bær (mill. kg)
1.
For perioden 1959-1990 omfatter nettoimport av bearbeidede bær også nettoimport av friske bær.
2.5.1.4 Erter, nøtter og kakao m.m.
Dette avsnittet viser utviklingen i engrosforbruket av erter og andre belgvekster, nøtter oljeholdige frø og kakao. Disse varer er importert, og tallene
bygger på derfor utelukkende på handelsstatistikk. Det foreligger ingen tall
for lagerbeholdninger. Friske erter og andre friske belgvekster inngår i grønnsaker. Tall for 2013 er basert på gjennomsnitt for de tre siste årene. Det
har vært store svingninger i importen av erter og bønner i perioden fra 2000
og frem til 2010. Svingningene skyldes i all hovedsak at erter og bønner
som anvendes til dyrefôr har blir importert på samme tollnummer som er
beregnet til mat. På grunn av denne feilregistreringen av importen blant importører er det derfor vanskelig å si eksakt hvor mye som er dyrefôr og hvor
mye som går til mat. I fjorårets beregning ble volumet av nettoimporten for
perioden 2000-2011 justert ned. Følgende nedjusteringer ble foretatt: Erter
er nedjustert til følgende (i mill., kg): 7,9 (2000), 5,9 (2001), 7,9 (2003), 4,4
(2004), 4,4 (2005), 5,8 (2007), 3,6 (2008), 7,8 (2009) og 3,4 (2010). Bønner
er nedjustert til 5,3 mill. kg i 2007.
Tabell 2.25 viser engrosforbruket av erter/belgvekster, nøtter, oljeholdige
frø og kakaoprodukter. Engrosforbruket av erter og belgvekster utgjorde 9,4
mill. kg i 2012, noe som tilsvarende en økning i engrosforbruk sammenlignet med 2011. Engrosforbruket av nøtter har gått ned det siste året, mens
engrosforbruket av oljeholdige frø har økt fra 2011 til 2012. Som en samlet
gruppe har engrosforbruket av erter og belgvekster økt med 14 prosent fra
1999 til 2012. Når det gjelder kakao og kakaoprodukter er dette avgrenset
til å omfatte produkter som hører innunder tolltariffens kapittel 18 (den norske produksjonen av sjokolade inngår i hhv. meierivarer og sukker). Tabellen
viser at engrosforbruket har mer enn doblet seg fra 1999 og frem til 2012,
der engrosforbruket er beregnet til 31,8 mill. kg.
39
Tabell 2.25 ENGROSFORBRUK AV ERTER, NØTTER OG KAKAO. MILL. KG
1985 1989 1999 2009 2011 2012* 2013**
Erter og andre belgvekster, tørre
Erter
6,0
7,5
3,2
3,1
3,1
Bønner
3,1
5,3
5,1
5,7
5,4
Linser
0,1
0,5
0,5
0,5
0,5
andre belgvekster
0,2
0,2
0,0
0,1
0,1
Sum erter og belgvekster
Nøtter og peanøtter
Oljeholdige frø
Sum forbruk (mill. kg)
Forbruk erter etc. kg pr. innb.
Forbruk kakao og kakaoprodukter (mill. kg)
Forbruk kakao etc. kg pr. innb.
5,3
5,6
9,4
13,4
8,8
9,4
9,1
11,4
11,9
13,3
17,4
18,6
17,7
18,0
3,1
2,2
4,7
8,2
9,8
10,3
9,8
19,8
19,7
27,4
39,0
37,3
37,4
37,0
4,8
4,7
6,1
8,1
7,5
6,2
6,9
16,7
16,7
14,0
29,0
31,6
31,8
31,5
4,0
3,9
3,1
6,0
6,4
6,3
6,2
2.5.1.5 Sukker og sukkervarer
Engrosforbruket av sukker varierer noe fra år til år. Variasjonen skyldes bl.a.
ujevn prisutvikling med tilhørende «hamstring» i tider med relativt lave priser
og forventede prisoppganger etterpå. Importen av rør- og betesukker utgjør
hoveddelen av engrosforbruket. I 1990 sluttet Statistisk Sentralbyrå med å
registrere lagerbeholdninger av sukker hos grossist. Tall for sukker til teknisk bruk og fôr bygger på historiske data for råvareforbruk innhentet til Industristatistikken. Siste datainnhenting hvor sukker til teknisk bruk og fôr
kunne beregnes var 1988. Opplysninger innhentet høsten 1999 hos bl.a. to
av de største importørene av sukker tydet på at mengden sukker til teknisk
bruk og fôr ikke oversteg anslaget basert på SSBs Industristatistikk. Fordi
det ikke finnes sikre data for lagerendringer av sukker er det vanskelig å beregne forbruket nøyaktig. Høsten 2005 ble beredskapslageret på sukker
solgt ut, slik at det nå ikke lenger er noe beredskapslager. Det foreligger
ingen gode anslag for handelen i 2013, og det er derfor beregnet ett gjennomsnitt for handelen over de tre foregående årene. Beregningene av sukkerforbruket går fram av tabell 2.26. Av tabellen kan man se at engrosforbruket av sukker er på vei ned. Ser man hele perioden under ett, har forbruket ligget på rundt 40 kg per innbygger, men de siste årene har forbruket
gått ned og i 2012 gikk engrosforbruket under 30 kg per innbygger.
40
Tabell 2.26 PRODUKSJON, IMPORT OG FORBRUK PÅ ENGROSNIVÅ AV
SUKKER OG SUKKERVARER. MILL. KG
1959
1969
1979
1989
1999
2009
2011
1,4
2,8
3,7
3,4
3,4
2,4
2,7
2,4
2,0
141,1
151,4
171,6
155,6
174,3
138,0
130,7
127,5
130,6
Import, sukkervarer og halvfab1,2
rikata (også glukose)
6,6
7,6
10,9
14,2
24,6
19,0
19,7
20,1
20,0
Eksport, sukker, sirup og suk1
kervarer
0,0
0,5
0,7
2,0
3,9
2,7
0,9
1,4
1,4
–8,1
+7,1
–2,9
+2,1
..
—
—
—
—
4,7
11,0
1,7
4,0
4,0
4,0
4,0
4,0
4,0
136,3
156,9
180,9
169,3
194,5
152,7
148,2
144,6
147,1
0,7
0,0
0,8
0,0
0,5
0,4
1,7
0,1
0,8
0,2
-0,1
0,9
0,3
0,2
0,7
0,4
0,1
0,7
0,6
0,1
0,8
0,4
0,1
0,7
0,8
0,9
1,8
0,9
1,4
1,2
1,4
1,4
137,0
38,6
156,9
40,7
181,8
44,6
171,1
40,5
195,4
43,8
154,1
31,9
149,4
30,2
146,0
29,1
147,1
29,2
Innenlandsk prod. av glukose
1
basert på potetstivelse
Import, sukker
Lagerendring av sukker,
3
Ordinært og berdskap
Sukker til tekn. industri og fôr
4
Forbruk av sukker og sukkervarer ekskl. honning
Honning norsk produksjon
1
nettoimport
1, 3
lagerendring
Forbruk honning
1
1
Forbruk av sukker og sukkervarer inkl. honning, mill. kg
Forbruk kg pr. innb.
1.
2012* 2013**
Beregnet som sukkerekvivalenter
2. Inkl. sukkertøy, tyggegummi, karameller o.l.
3. - betyr økning og + betyr nedgang i lager. Byrået endret beregningen av lagerhold av sukker fra
01.01.1982. F.o.m. 30.06.1990 registreres ikke lagerbeholdninger
4. Anslag f.o.m. 1989 basert på Statistisk sentralbyrås Industristatistikk 1988
2.5.2.1 Konsummelk, Yoghurt, fløte og rømme
Datagrunnlaget for å beregne engrosforbruket av meieriprodukter har variert noe avhengig av hvilke data som har vært tilgjengelig. De siste årene
har det vært vanskeligere å få tak i fullstendige produksjonstall fra alle produsentene. I 2008 ble det derfor gjennomført enkelte justeringer som innebærer at en i størst mulig grad har innhentet omsetningstall fra de store
markedsaktørene. En utfordring med denne justeringen er bl.a. lagerendringer, andel omsetning som er basert på importerte varer/råvarer, videresalg og deler av salg til eksportmarkeder. Videre har utfordringen vært å
fordele import og eksport på produktgrupper, fordi det ikke fremkommer detaljerte opplysninger om hvilke produkter som importeres og eksporteres. Vi
har for meieriproduktene valgt å sammenfatte all import og eksport som ikke er spesifisert på produktnivå. Dette gjelder alle meieriprodukter med unntak av ost og smør. Alle justeringer i beregningene og tabeller er tilbakeført
til 1999. I år har vi fått korrigerte tall på en rekke meierivarer tilbake til 2009,
noe som innebærer justerte tall tilbake til 2009.
41
Årlig leveres det litt over 1,5 mrd. liter melk fra norske bønder. Denne melken går inn i produksjon av alle typer meierivarer. Dersom det blir levert mer
melk enn det etterspørres, blir melken benyttet i produksjon av varer som
kan lagres (for eksempel ost, smør, melkepulver). Disse varene kan enten
konsumeres ved en senere anledning eller eksporteres. Ved produksjon av
meierivarer starter man med å skille ut fettet i en sentrifuge (separator). Etter at man har skilt ut fettet har man to produkter skummetmelk og fløte.
Melk blir standardisert ved at man tilsetter eller fjerner fett. Fløten benyttes i
produksjonsprosessen dersom man skal lage smør ved at fløten gjennomgår varmebehandling (pastaurisering), syrning, kjerning, separering og elting.
Normalt består 100 kg melk av omlag 87,4 prosent vann, ca 4,7 % melkesukker, ca 4 prosent fett, ca 3,2 % protein og ca 0,7 % mineraler. Som en
tommelfingerregel vil det medgå omlag 20 kg melk til produksjon av 1 kg
smør og 10 kg melk til produksjon av 1 kg ost. Melk som tilsettes melkesyrebakterier kalles for syrnet melk (for eksempel kulturmelk, kefir, yoghurt og
rømme). Både vanlig og syrnet melk kan bli smakstilsatt. I dag er det vanlig
å homogenisere melken (dvs å presse melken raskt gjennom en smal dyse
under høyt trykk) for å hindre at fettet flyter opp.
På grunn av inndelingen i tolltariffen (handel), er det utarbeidet en samletabell under konserverte melkeprodukter som omfatter handel av meieriproduktene melk, fløte, rømme og øvrige konserverte melkeprodukter. Den
samlede nettoeksporten av disse varene var på 2,5 mill. kg. 2012. Når det
gjelder meierigruppene ost, yoghurt og smør inngår handelstallene i de
respektive avsnittene som omhandler disse varene.
Av tabell 2.27 kan man se at engrosforbruket av melk har gått ned de siste
10-årene. Tall for de siste årene viser at totalvolumet har gått under 500
mill. kg (dette tilsvarer ca 1/3 av melken som leveres fra norske bønder).
Tall for 2013 er kun budsjettanslag.
42
Tabell 2.27 ENGROSFORBRUK AV MELK. MILL. KG
Mill. kg
Helmelk
Lettmelk
1)
Skummetmelk
Sum melk
Kg per innbygger
Helmelk
Lettmelk
1)
Skummetmelk
Forbruk melk kg pr. innb.
1.
2.
2
2009
2011
2012*
2013**
269
335
135
739
145
324
99
568
94
259
139
492
92
248
139
479
93
243
140
476
91
243
135
469
63,6
79,2
32,1
174,9
32,4
72,6
22,2
127,2
19,5
53,6
28,7
101,8
18,5
50,1
28,1
96,7
18,5
48,4
27,8
94,8
17,9
47,7
26,6
92,3
1959
1969
1979
1989
627
674
652
40
667
54
728
107
759
176,4
175,0
160,1
11,3
187,7
13,9
188,9
26,3
186,3
1999
Omfatter også ekstra lettmelk
I perioden før 1999 omfatter tallene også yoghurt omregnet til melk
Engrosforbruket av yoghurt inngikk tidligere i tallene for melk (i all hovedsak omregnet til helmelk). I 2008 ble yoghurt skilt ut fra melk og justert tilbake til 1999. Tabell 2.28 viser utviklingen i engrosforbruket av yoghurt, for
utvalgte år i perioden 1999 tom 2012 i mill. kg og i kg per innbygger. Av
tabellen kan man se at engrosforbruket av yoghurt økt i perioden frem til
2009. De siste årene har engrosforbruket gått noe ned, og ligger på om
lag 9 kg per innbygger. Tall for 2013 er budsjett tall. Av det totale engrosforbruket utgjorde 5,0 mill. kg importert yoghurt i 2012. Dersom det importeres yoghurt uten innhold av yoghurtbase inngår handelen av dette under
avsnitt om konserverte melkeprodukter.
Tabell 2.28 ENGROSFORBRUK AV YOGHURT. MILL. KG OG KG PER INNBYGGER
Mill. kg
Yoghurt kg pr. innb.
1999
30,0
6,7
2000
30,7
6,8
2003
36,9
8,1
2005
36,1
7,8
2009
44,3
9,2
2011
45,5
9,2
2012*
45,7
9,1
2013**
45,7
9,0
Når det gjelder engrosforbruket av fløte og rømme ble det i 2008 foretatt
justeringer tilbake til 1999. Justeringene skyltes i første omgang endringer
i produkters fettinnhold, kombinert med at det har kommet nye produktvarianter på markedet som avviker fra standard fettsatser som lå til grunn i
eksisterende beregninger. Tabell 2.29, angir omsatt mengde av fløte og i
mill. kg og i kg per innbygger. Tall for 2013 er budsjett tall. Av tabellen kan
man se at foreløpige tall for 2012 viser uendret engrosforbruk av fløte og
rømme (samlet sett), sammenlignet med 2011. Går man langt tilbake ser
man at det har vært en jevn økning fra 5,0 kg per innbygger i 1959 til 7,8
kg per innbygger i 2012 (kraftigere økning de siste årene). Eventuell handel av rømme og fløte inngår i beregningen for konserverte melkeprodukter.
43
Tabell 2.29 OMSETNING AV FLØTE OG RØMME, OGSÅ INNDELT I FETTPROSENT OG OMREGNET TIL 38 PROSENT FETT
Mill. kg
Fløte
Rømme
Inndeling etter fettprosent
<10 %
[18 % - 30 % >
[30 % - 38 % >
[38 % -> >
Sum fløte og
1
rømme (mill. kg)
Kg per innbygger
Fløte
Rømme
Inndeling etter fettprosent
<10 %
[18 % - 30 % >
[30 % - 38 % >
[38 % -> >
Forbruk fløte og
rømme kg pr.
1
innb.
1959
1969
1979
1989
1999
2000
2009
2011
2012*
2013**
..
..
..
..
..
..
..
..
24,5
12,4
24,7
12,0
26,5
16,2
31,2
17,5
31,4
17,9
30,7
18,3
..
..
..
─
..
..
..
─
1,8
4,3
23,9
─
2,3
6,7
24,6
─
2,8
9,5
4,2
20,4
2,7
10,3
3,6
20,1
2,5
15,5
5,5
19,1
2,2
16,4
6,4
23,7
2,2
17,0
6,7
23,4
2,0
17,0
6,4
23,6
17,7
24,9
26,9
29,0
29,8
30,0
33,0
39,1
39,1
38,9
..
..
..
..
..
..
..
..
5,5
2,8
5,5
2,7
5,5
3,3
6,3
3,5
6,2
3,6
6,0
3,6
..
..
..
─
..
..
..
─
0,5
1,1
5,9
─
0,5
1,6
5,8
─
0,6
2,1
0,9
4,6
0,6
2,3
0,8
4,5
0,5
3,2
1,1
4,0
0,4
3,3
1,3
4,8
0,4
3,4
1,3
4,7
0,4
3,3
1,3
4,6
5,0
6,5
6,6
6,9
6,7
6,7
6,8
7,8
7,8
7,7
1. beregnet som 35% fett frem til 1989, deretter som 38% fett
2.5.2.2 Konserverte melkeprodukter og handel av ikke identifiserbare meierivarer
I forbindelse med beregning av engrosforbruket av konserverte melkeprodukter, var det en revisjon av beregningsmetoden i 2005. Endringen omfattet justering av ulike faktorer tilbake til 2000, noe som var nødvendig for
å tilpasse nye produkter og endrede reseptinnhold. I praksis innebar endringen at man beregnet bruken av råvarene helmelk, fløte og tørket myse.
Før 2005 ble en del av produktene også omregnet til skummetmelk og
melkefett 100 %. Endring av beregningsmetoden/faktorene medførte at
forbruket økte med om lag 1,5 kg per innbygger.
Verken de tidligere eller nye faktorene for omregning fra ferdigprodukt til
innsatsfaktor for de konserverte melkeproduktene er fullstendige. Mange
av de konserverte produktene beregnes ut i fra en negativ fløtefaktor, slik
at man vil få negative tall for medgått fløte i en rekke produkter. I tillegg er
det slik at mange produkter produseres på råvarer som er biprodukter av
annen produksjon. Dersom man regner seg tilbake fra sluttprodukt frem til
medgått melkemengde uten å se dette i sammenheng med produksjonen
av andre meierivarer, vil man dobbelt telle total medgått melkemengde for
en rekke produkter. I 2008 ble det derfor foretatt en justering tilbake til
1999 og tallene som presenteres angir kun total omsetning av konserverte
melkeprodukter, der det er benyttet en standard faktor på 9 for pulver,
mens øvrige meieriprodukter/konserverte meieriprodukter legges sammen
uten å benytte noen omregningsfaktor.
Tabell 2.30 viser at engrosforbruket av konservert melkeprodukter har mer
enn doblet seg fra 1979 til 2012. Utviklingen av engrosforbruket av kon44
serverte melkeprodukter viser at forbruket passerte 30 kg. per innbygger i
2005. Siden har engrosforbruket ligget på litt over 30 kg per innbygger.
Anslagene for 2013 er usikre, men indikerer en mulig nedgang i 2013.
Merk at import og eksport av konserverte/diverse meieriprodukter (herunder melk, fløte, rømme, pulver etc.) inngår i beregningen av engrosforbruket av konserverte melkeprodukter.
Tabell 2.30 ENGROSFORBRUK AV KONSERVERTE MELKEPRODUKTER
BEREGNET SOM RÅVARE MELK/FLØTE. MILL. KG
1979 1989
1999
Forbruk konserverte
melkeprodukter (mill. kg)
59,1
78,3
Forbruk kons. melkeprod. kg pr. innbygger
14,5
18,5
1
2
2000
2005
2009
2011
2012* 2013**
104,0
112,0
143,0
148,7
153,4
172,3
151,3
23,3
24,9
30,9
30,8
31,0
34,3
29,7
1. Tallene for 1979 er ikke sammenliknbare med resten av serien.
2. Justering av beregningsmetode og faktorer.
Tabell 2.31 HANDEL AV MEIERIPRODUKTER (EKSKL. SMØR, OST OG YOGHURT). MILL. KG
1999
2000
2004
2005
2009
2011
2012*
2013**
0,0
0,0
0,0
0,1
0,0
0,2
0,1
0,4
0,0
2,0
0,0
4,6
0,0
1,4
0,0
3,0
0,0
0,3
0,0
1,1
0,2
0,0
0,3
0,1
0,6
0,0
0,5
0,3
0,6
1,5
0,6
0,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,1
0,0
0,2
0,0
0,1
0,0
1,3
0,0
0,3
0,0
1,1
0,0
0,3
0,0
0,4
0,4
0,3
0,0
0,3
1,2
0,2
0,0
0,5
0,2
0,2
0,1
0,8
0,5
0,1
0,9
0,8
3,0
0,1
0,5
2,1
5,5
0,3
0,9
1,3
3,8
0,2
0,7
1,9
4,4
1)
Melk og fløte
Import
Eksport
2)
Melk og fløte
Import
Eksport
3)
Kjernemelk
Import
Eksport
4)
Myse
Import
Eksport
Sum import (mill kg)
Sum eksport (mill. kg)
1.
2.
3.
4.
Ikke tilsatt sukker eller søtningsstoff
Konsentrert eller tilsatt sukker eller søtningsstoff
Omfatter også kulturmelk, rømme, kefir. Produktene kan være både flytende, fast eller pulver, og de kan være tilsatt
sukker, søtningsstoff eller smakstoffer
Omfatter både konsentrert, modifisert og tilsatt sukker/søtningsstoff, samt andre meieriprodukter som ikke inngår i
overnevnte punkter.
Det å kartlegge handelen av melkeprodukter er en utfordring fordi en rekke
produkter ikke er spesifisert i tolltariffen. Tidligere tok beregningene kun
hensyn til de tollnummer som eksplisitt anga type vare, mens de som ikke
var spesifisert ble utelatt. Tabell 2.31 angir import og eksport av samtlige
meierivarer som inngår i kapittel 4 i tolltariffen som ikke er definert som
smør, ost eller yoghurt (handelstallene er integrert i tabell 2.31). Av tabellen
kan man se at importert mengde av meieriprodukter har økt fra 0,4 mill. kg i
1999 til 1,3 mill. kg i 2012. I samme periode har eksporten økt fra 0,4 mill.
kg til 3,8 mill. kg. Tall for 2013 er kun anslag.
45
2.5.2.3 Smør
I løpet av de siste årene har dataene som vi har fått fra Tine variert med
hensyn på hvorvidt omsetning har vært inklusive eller eksklusive internt
salg, eksportomsetning m.m. De nye justeringene innebærer at vi nå tar utgangspunkt i markedsaktørenes totale salg, og korrigerer dette for eksport
og import (SSB opplysninger) for å beregne engrosforbruket av smør. Denne metoden påvirker beregningen av engrosforbruket dersom de omsetningstallene vi har fått fra markedsaktørene inkluderer det som de selv har
importert (noe som i så fall vil føre til dobbelt telling av dette volumet). Vi har
imidlertid ingen indikasjon på at dette er tilfellet med vårt datamateriale for
den gjeldende perioden etter omleggingen fra 1999.
Tidligere har man også hatt tilgang til produksjonsdata fra enkelte aktører,
noe som bidro til at vi kunne beregne endring i lagerbeholdning. Slike beregninger kan ikke lenger gjennomføres med datagrunnlaget som er tilgjengelig for den aktuelle perioden. Salget av smør inkluderer også den andelen av smør som inngår smørblandet margarin. Handelen av smør (dvs,
import og eksport) som inngår i smørblandet margarin, inngår imidlertid i
margarintallene og ikke i smørtallene fordi disse ikke lar seg skille ut. Andelen med margarin som inngår i smørblandet margarin er beregnet i kapittel
2.5.3.
I tabell 2.32 kan man se utviklingen av engrosforbruket av smør i perioden
1959 til 2012 (samt prognoser/anslag for 2013). Det totale engrosforbruket
av smør var på 3,3 kg per innbygger i 1999 og i 2011. I 2011 inntraff imidlertid «smørkrisen», der butikkhyllene var tomme for norsk produsert smør.
Smørkrisen som oppstod skyldtes en kombinasjon av lavere norsk produksjon (som følge av mindre tilgang på melk), kombinert med økt etterspørsel
på smør. En konsekvens av misforholdet mellom produksjon og etterspørsel ble dermed mindre eksport og mer import av smør enn antatt. Som følge
av «krisen» i 2011 ble det foretatt en «korreksjon» i smørmarkedet (økt
produksjon og redusert eksport) som innebærer at det foreløpige beregnede engrosforbruk for 2012 er på 3,6 kg per innbygger i 2012. Engrosforbruket i 2013 er usikkert og er i all hovedsak basert på anslag.
Tabell 2.32 ENGROSFORBRUK AV SMØR. MILL. KG
1959 1969 1979 1989 1999 2000 2009 2011 2012* 2013**
Produksjon
1
Eksport
Import
Lagerendring
2
Forbruk av, mill.kg
Forbruk kg pr. innb
17,5
21,2
20,5
24,2
19,6
18,6
17,1
14,8
16,1
17,0
6,4
1,4
0,4
9,2
5,1
3,8
3,5
0,5
0,0
0,9
–
1,3
1,7
–
0,2
0,2
0,4
2,1
2,1
1,4
+0,1
+0,2
+0,2
–0,7
11,2
21,3
22,0
14,3
14,7
15,0
13,9
16,4
18,2
17,5
3,2
5,5
5,4
3,4
3,3
3,3
2,9
3,3
3,6
3,4
1. Fram tom 1989 omfatter tallene produsert mengde. Disse tallene omfatter også smør som gikk til smørblandet
margarin. F.o.m. 1999 omfatter tallet salg inkl medgått smør til produksjon av smørblandet margarin.
2. - betyr økning og + nedgang i lager
Kilde: Norske Meierier
46
2.5.2.4 Ost
Engrosforbruket av ost ble korrigert tilbake til 1999 i 2008. Hovedårsaken
var nye opplysninger knyttet til korrigerte omsetningstall og import/eksporttall. De siste årene har det vært vanskelig å få inn gode tall fra
enkelte aktører, noe som gjør at det er noe større usikkerhet knyttet til tallene fom 2009.
Fom 2009 er det kun salg av norskprodusert ost som er angitt som «salg av
ost» i tabell 2.33. For øvrig kan man se i tabell 2.33 at engrosforbruket av
hvit ost utgjør den største andelen av forbruket. Kategorien annen ost omfatter bl.a. prim, smelteoster, kremost og cottage cheese m.m. Ser man på
handelsstatistikken for ost i perioden fra 1959 og frem til i dag, kan vi se at
importen har økt i hele perioden, men at eksporten økte frem til 23,1 mill. kg
i 1999, men har deretter gått ned (13,3 mill. kg i 2012). Tall for 2013 er basert på anslag/prognoser.
Tabell 2.33 TILGANG OG ENGROSFORBRUK AV OST
1959 1969 1979 1989 1999 2000 2009
1)
1)
2011 2012* 2013**
Salg av ost
Eksport
Import
Lagerendring
38,6
9,7
0,2
+1,5
49,6
16,3
0,3
+0,7
67,6
20,8
1,4
+0,7
82,9
23,1
2,0
–5,6
84,9
23,1
3,1
─
81,2
19,4
3,2
─
72,2
13,4
8,7
─
73,5
14,0
10,9
─
76,7
13,3
11,4
─
79,1
13,6
10,6
─
Forbruk (mill. kg)
herav
– hvit ost
– brun ost
– annen ost
30,6
34,3
48,9
56,2
64,7
65,0
80,9
84,4
88,1
89,7
17,4
13,2
21,4
12,8
34,6
14,3
41,7
14,5
48,1
10,9
6,3
48,3
11,0
6,5
62,6
12,5
5,9
64,2
12,3
7,9
67,0
12,5
8,5
68,7
12,4
8,6
8,6
8,9
12,0
13,3
14,5
14,5
16,8
17,0
17,5
17,6
4,9
3,7
5,6
3,3
8,5
3,5
9,9
3,4
10,8
2,5
1,4
10,7
2,4
1,4
13,0
2,6
1,2
13,0
2,5
1,6
13,3
2,5
1,7
13,5
2,4
1,7
Forbruk ost kg pr. innb
herav
– hvit ost
– brun ost
– annen ost
1) FOM 2009 omfatter salg kun salg av Norskprodusert ost
Kilde: SSB og markedsaktører
Som følge av mer usikre tall, har også ostetyper fordelt på fettprosent blitt
langt mer usikkert. Tallene er også i årets rapport justert tilbake til 2009, og
bygger kun på norskproduserte ost omsatt i Norge. I 2012 hadde 84 prosent
av den norskproduserte osten (konsumert i Norge) et fettinnhold mellom 20
- 29 prosent, jf. tabell 2.34. I 1992 ble det innhentet opplysninger om fettinnhold for ca. 80 prosent av mengden ost som ble importert. De feteste ostetypene utgjorde da en betydelig større andel av de importerte ostene enn av
de norskproduserte.
47
Tabell 2.34 ENGROSFORBRUK AV NORSKPRODUSERT OST FORDELT ETTER FETTINNHOLD
Ost totalt
0– 9
10–19
20–29
30–39
40–49
Herav hvit ost
0– 9
10–19
20–29
30–39
40–49
Herav brunost
0– 9
10–19
20–29
30–39
40–49
Herav annen ost
0– 9
10–19
20–29
30–39
40–49
1986
1989
1999
2009
2011
2012*
2013**
5
10
78
7
0
5
17
72
6
0
4
9
81
6
0
6
3
86
5
0
7
3
83
6
0
8
2
84
6
0
8
2
83
6
0
4
9
76
10
0
4
15
73
8
0
0
7
87
6
0
0
2
92
6
0
0
2
90
8
0
0
2
91
7
0
0
1
91
7
0
8
10
82
10
21
69
1
13
86
0
0
11
6
83
0
0
10
6
84
0
0
9
4
83
4
0
10
5
80
5
0
40
11
27
20
2
84
16
0
0
0
87
12
0
0
0
92
8
0
0
0
92
7
0
0
1
2.5.2.5 Kjøtt og kjøttbiprodukter
Markedsbalansen for kjøtt fra husdyr (storfe, sau, lam, svin og fjørfe) har
variert en del de siste årene. I 1998 var det et markedsunderskudd på ca.
2,2 mill. kg, i 1999 et overskudd på ca. 10,8 mill. kg og i 2000 et overskudd
på ca. 0,6 mill. kg. Som en følge av dette ble eksporten både av storfe- og
svinekjøtt høy i 1999. Alle årene i perioden 2001-2012 har det vært et beregnet markedsunderskudd som har variert mellom det minste på ca.
2,4 mill. kg i 2004 og det største på ca. 23,3 mill. kg i 2007. Ifølge prognosene utarbeidet i februar-mars 2013 forventes et markedsunderskudd for
kjøtt fra husdyr på ca. 19,4 mill. kg i 2013. Nye prognoser utarbeidet i aprilmai 2013 viser et underskudd på ca. 19,5 mill. kg.
Engrosforbruket av kjøtt fra husdyr var i 2012 på 347,0 mill. kg og i 2011 på
338,9 mill. kg (tabellene 2.35 og 2.36). Engrosforbruket av de enkelte kjøttslagene går fram av tabell 2.35. Forbruket av fjørfe har økt slik at det nå er
rundt ni ganger så høyt som i 1979. For de andre kjøttslagene har det ikke
vært like store endringer.
48
Tabell 2.35 TILGANG OG ENGROSFORBRUK AV KJØTT FRA HUSDYR,
OPPGITT SOM SLAKTEVEKT1
1959
1969
1979
1989
1999
2005
2011
2012*
2013**
118,9
0,6
3,5
150,6
4,3
4,6
182,1
0,9
20,2
206,6
8,5
5,7
267,0
21,8
8,0
286,2
6,6
18,2
323,4
5,7
18,9
326,2
6,1
29,2
335,8
0
23,8
..
..
–1,1
..
..
–0,6
1,5
4,0
+0,9
1,0
3,5
+0,5
1,2
0,3
+4,0
1,4
2,2
+0,5
0,7
0,2
+2,3
1,0
0,4
–2,3
1,0
0
–3,3
120,7
150,3
202,3
204,3
257,3
298,2
338,9
347,0
356,3
40,5
7,8
15,1
0,3
2,2
50,3
2,5
1,9
49,4
6,5
18,3
0,3
1,0
66,9
5,5
1,6
77,3
2,3
22,4
0,3
0,9
86,2
10,9
2,0
72,2
1,4
24,9
0,3
0,8
82,6
19,3
2,9
88,7
1,5
23,5
0,3
0,6
102,8
37,5
2,4
89,5
2,1
28,2
0,2
0,5
116,2
59,3
2,3
92,5
1,9
25,0
0,2
0,4
130,6
86,2
2,1
95,3
2,1
25,6
0,3
0,4
128,8
92,6
1,9
96,8
2,1
26,2
0,3
0,4
129,1
99,6
2,0
Forbruk kjøtt fra husdyr,
kg per innbygger
34,0
39,1
49,7
48,3
57,7
64,5
68,4
69,1
70,0
Kjøtt fra husdyr, mill. kg
Kjøtt fra vilt, mill. kg
Hvalkjøtt, mill. kg
120,7
2,0
2,3
150,3
2,1
2,5
202,3
4,3
1,0
204,3
6,1
0,1
257,3
8,2
0,1
298,2
7,6
0,0
338,9
8,1
0,0
347,0
7,4
0,0
356,3
7,5
0,0
207,6
51,1
210,4
49,7
265,5
59,5
305,8
66,2
347,0
70,1
354,3
70,6
363,8
71,5
Produksjon til salg og hjemmeforbruk, mill. kg
Eksport, mill. kg
2
Import, mill. kg
Herav
– spekk
3
– transittimport
4
Lagerendring, mill. kg
1
Forbruk i alt , mill. kg
Herav
– storfe
– kalv
– sau og lam
– geit og kje
– hest
5
– svin
– fjørfe
– tamrein og kaniner
6
Forbruk av kjøtt i alt
Mill. kg
Kg per innbygger
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Grensehandel ikke inkludert. Se tabell 2.36
F.o.m. 1979: Inkl. import av spekk
Import via norsk transittlager til oljeinstallasjoner, skip i utenriksfart og flyselskap (verdensmarkedspris)
- betyr økning og + nedgang i lager
Fra og med 2002 uten hode og labb, tidligere år med hode og labb
Ekskl. kjøttbiprodukter og grensehandel
For 2013 er engrosforbruket av kjøtt fra husdyr anslått til 356,3 mill. kg (tabellene 2.35 og 2.36). Dette baserer seg på prognoser utarbeidet i februarmars 2013. I de nye prognosene utarbeidet i april-mai 2013 er det forutsatt
et engrosforbruk på 356,0 mill. kg.
Det totale engrosforbruket av kjøtt, inklusive vilt, hvalkjøtt og spiselige biprodukter, steg jevnt fram til 1987 (tabell 2.36). Økningen var størst midt på
1980-tallet etter den sterke nedgangen i 1981 som en følge av endringer i
subsidiepolitikken. I 1988 og 1989 gikk forbruket litt ned, men økte gjennomgående igjen i perioden 1990–98. 1999 var det eneste året på 1990tallet hvor engrosforbruket av kjøtt viste tendens til nedgang. I perioden
2000–2008 gikk kjøttforbruket opp igjen. I 2009 gikk forbruket ned, både det
totale engrosforbruket og regnet per innbygger. I 2010 gikk det totale engrosforbruket litt opp igjen, men fortsatt litt ned regnet per innbygger. I 2011
og 2012 gikk kjøttforbruket opp, både engrosforbruket og regnet per innbygger. For 2013 er det ventet videre økning av begge.
Grensehandelen med kjøtt, dvs. nordmenns kjøp av kjøtt i utlandet, påvirker
markedet for norskproduserte kjøttvarer i enkelte deler av landet, og gjør
49
det vanskelig å beregne kjøttforbruket. Undersøkelser på begynnelsen av
1980-tallet antydet et nivå på grensehandelen på omkring 10 mill. kg. Senere ble kvotene for privatimport av kjøtt satt ned to ganger og en har antatt at
dette har begrenset grensehandelen. Tallet for grensehandelen ble derfor
gradvis justert ned. Nedgangen i grensehandelen med kjøtt ble også begrunnet med en nedgang i den generelle grensehandelen.
Tabell 2.36 ENGROSFORBRUK AV KJØTT I ALT, INKL. SPISELIGE BIPRODUKTER. MILL. KG
1959
1969
1979
1989
1999
2005
Kjøtt fra husdyr
Kjøtt fra vilt
Hvalkjøtt
1
Kjøttbiprodukter
120,7
2,0
2,3
8,4
150,3
2,1
2,5
9,9
202,3
4,3
1,0
13,3
204,3
6,1
0,1
13,1
257,3
8,2
0,1
14,9
298,2
7,6
0
23,8
338,9
8,1
0
24,4
347,0
7,4
0
23,7
356,3
7,5
0
24,4
Sum forbruk kjøtt i alt,
ekskl. grensehandel
2
Grensehandel
133,4
–
164,8
–
220,9
3,0
223,6
5,0
280,5
9,0
329,6
15,0
371,4
21,0
378,1
21,0
388,2
21,0
Sum forbruk kjøtt i alt,
inkl. grensehandel
133,4
164,8
223,9
228,6
289,5
344,6
392,4
399,1
409,2
37,6
37,6
42,8
42,8
54,2
55,0
52,9
54,1
62,9
64,9
71,3
74,5
75,0
79,2
75,3
79,5
76,3
80,4
Forbruk kjøtt kg pr.
innb.
Ekskl. grensehandel
Inkl. grensehandel
2011 2012* 2013**
1. Fra og med 2002 inkl. hode og labb fra svin
2. Anslag
Undersøkelser foretatt i andre halvdel av 1980-tallet konkluderte med at
grensehandelen fortsatt hadde et visst omfang. F.eks. viste beregninger
basert på en undersøkelse utført i desember 1989 av Toll- og avgiftsdirektoratet i samarbeid med Norges Kjøtt og Fleskesentral (nå Nortura BA)
at grensehandelen med kjøtt bare fra Danmark var på 3–5 mill. kg pr år.
En løpende undersøkelse som GfKNorge utførte for Opplysningskontoret
for kjøtt, viser omfanget av innkjøp av kjøtt og kjøttvarer både i Norge og i
utlandet for et representativt utvalg av private husstander. Andelen av kjøttet anskaffet i utlandet økte i perioden 1989–92. I årene 1992–98 lå denne
andelen på 2,2–2,9 prosent (volumbasis). I 1999 økte andelen av det totale
kjøttforbruket som var kjøpt inn i utlandet, til 4,1 prosent og i 2000 ytterligere til 6,3 prosent. På grunnlag av undersøkelsen anslo NILF grensehandelen med kjøtt til henholdsvis 9,0 mill. kg i 1999 og 15,0 mill. kg i 2000.
For 2001 viser undersøkelsen en liten reduksjon av andelen til 5,0 prosent
og anslaget er satt ned til 12,0 mill. kg. Fokus på husdyrsykdommene BSE
(kugalskap) og munn-og klauvsyken i Europa, med et kortvarig importforbud
våren 2001, bidro trolig til å bremse grensehandelen med kjøtt noe dette
året. Momsreduksjonen på matvarer fra 1. juli 2001 reduserte også prisforskjellene mellom Norge og utlandet.
I 2002 økte andelen av det totale kjøttforbruket som var kjøpt i utlandet
igjen til 5,9 prosent i GfKNorge sitt materiale. Med virkning fra 10. januar
2003 ble det vedtatt nye kvoter for toll- og avgiftsfri innførsel av blant annet
kjøtt, kjøttvarer og ost til eget privat bruk eller til gave i privat sammenheng.
50
For 2003 registrerte GfKNorge at andelen av kjøtt kjøpt i utlandet av kjøtt
totalt innkjøpt av private husholdninger var på 8,2 prosent på volumbasis,
en økning på ca. 38 prosent sammenlignet med året 2002. Størst var økningen i første halvår 2003. Anslaget for grensehandelen med kjøtt i 2003
er satt opp til 21,0 mill. kg.
I årene 2004–08 har andelen ifølge undersøkelsen ligget på 5,6–
6,3 prosent (volumbasis). Fra 2006 til 2007 gikk andelen ned fra 6,3 til 6,0
prosent. Anslaget for grensehandelen er likevel satt opp fra 17,0 til
18,0 mill. kg fordi det totale engrosforbruket av kjøtt har økt såpass markert
fra 2006 til 2007. For 2008 økte andelen til 6,2 prosent og anslaget er økt til
19,0 mill. kg. Etter 2008 har en ikke nye tall fra GfKNorge. Nivået videre for
2009–2013 er holdt forholdsvis stabilt. Anslaget for disse årene er satt fra
20,0 til 21,0 mill. kg, jf. tabell 2.36.
2.5.2.6 Bruk av kjøttet
I tidligere rapporter har det blitt gjennomført beregninger på bruk av kjøtt.
Det har imidlertid vært store endringer i hele perioden på hvor disse tallene
har blitt hentet fra, noe som har ført til at tallene blir vanskelig å sammenlikne fra år til år (dobbelttelling etc.). I følge ACNielsen sin markedsrapport for
2013 utgjorde den samlede omsetningen av kjøtt i dagligvarehandelen
(ekskl. fersk kjøtt som koteletter, biffer etc., samt kjøtt i bearbeidede produkter for eksempel pizza) 29,7 kg per innbygger. I følge Flesland markedsinformasjoner utgjorde omsetningen av kjøtt (rødt og hvitt) i storhusholdningsmarkedet ca. 7,6 kg per innbygger i 2012.
2.5.2.7 Egg
Salg og hjemmeforbruk av egg, samt lagerendringer er basert på oppgaver
fra Prognoseutvalget for egg og fjørfekjøtt, mens handelsstatistikken er basert på tall fra SSB sin handelsstatistikk. For beregning av bearbeidede
egg, er det benyttet en faktor på 4,6 for tørket eggepulver, mens det er beregnet en faktor på 1,19 for øvrig egg, herunder egg uten skall. Tidsserien
for egg fremkommer i tabell 2.37. I 2012 var engrosforbruket av egg (beregnet som egg med skall) på 62,5 mill. kg. Dette tilsvarer 12,5 kg per innbygger. Forbruket av har økt noe de siste 10-15 årene.
51
Tabell 2.37 TILGANG OG ENGROSFORBRUK AV EGG. MILL. KG
1959 1969
1979
1989 1999
2000 2009
2011 2012* 2013**
Sum salg og hjemmeforbruk
Eksport
Import
1
Lagerendring
31,7
1,4
0,1
..
38,0
0,4
1,4
..
44,9
1,6
0,7
- 0,1
51,9
3,7
0,2
+0,4
47,6
2,4
1,7
-1,5
47,6
2,2
0,6
+0,6
58,9
2,0
0,7
0,0
59,6
1,7
2,2
0,0
62,5
1,7
1,7
0,0
63,7
1,7
1,4
0,0
Forbruk, mill. kg
Forbruk egg kg pr. innb.
29,9
8,4
38,3
9,9
43,9
10,8
48,8
11,6
48,3
10,8
46,7
10,4
57,7
11,9
60,1
12,1
62,5
12,5
63,4
12,5
1.
- betyr at lageret øker + betyr at lagerbeholdningen går ned.
2.5.3 Spisefett
Beregningen for engrosforbruk av margarin bygde tidligere på oppgaver fra
Margarinindustriens Bransjeforening. Denne organisasjonen er nå nedlagt
(2005) og statistikken utarbeides ikke lenger. Dette innebærer bl.a. at vi ikke har kjennskap til andelen av råvarene som er norskprodusert og andelen
av råvarene som er importert. Ved årets beregning er omsetningstall for
margarin innhentet fra produsentene direkte.
2.5.3.1 Margarin
Etter at margarinindustriens bransjeforening ble nedlagt, har vi innhentet
omsetningsdata fra markedsaktørene Mills, Idun, Fjordland og Pals. Det er
knyttet en del usikkerhet til disse tallene. Beregningene av engrosforbruket
av margarin bygger på opplysninger fra disse markedsaktørene kombinert
med bl.a. handelsstatistikk fra statistisk sentralbyrå. I tallene som presenteres, er det i år gjort en korreksjon tilbake til 2009, grunnet nye opplysninger.
Det er knyttet usikkerhet til andelen av råvarer som er norskprodusert og
andelen av råvarer som er importert. Basert på historisk informasjon er
samletabellene basert på en antagelse om at 80 prosent av den norske
margarinproduksjonen er basert på importerte råvarer.
Tabell 2.38 viser beregnet produksjon (ekskl. smør i smørblandet margarin)
og handel av margarin (inkl. smør i smørblandet margarin). Det foreligger
ikke tall for lagerendring de seinere årene. Endringer i beregnet engrosforbruk fra ett år til neste kan derfor skyldes endringer i lagerbeholdningene.
Enkelte tollnummer som omfatter eksport av margarin er unntatt offentligheten. Disse tallene bestilles årlig, men statistisk sentralbyrå sine opplysninger
vedrørende de konfidensielle tollnumrene er kun utlevert for enkelte år. Det
er derfor også knyttet usikkerhet til handelstatistikken for margarin (ikke bare produksjonen). Basert på omsetnings- og handelsstatistikk har NILF beregnet at den samlede margarinproduksjon (eksklusive smørandelen) var
på 43,4 mill. kg i 2012 (jf tabell 2.38). Justeres produksjonen for import og
eksport er engrosforbruket beregnet til 46,7 mill. kg eller 9,3 kg per innbygger.
Med hensyn til råvaresammensetningen har en ikke nyere tall enn fra 2004.
Vegetabilsk olje og fett utgjorde da ca. 68 prosent av totalmengden råvarer
til margarinproduksjonen. Herdet soya og soyaolje var hovedbestanddelen
52
og er det fortsatt. Herdingen foregår nå stort sett i utlandet og varene eksporteres så til Norge der de eventuelt blir tilsatt visse bestanddeler. Andelen
norskproduserte råvarer som inngår i margarinproduksjonen er usikker.
Tabell 2.38 PRODUKSJON OG ENGROSFORBRUK AV MARGARIN MILL. KG1
1959 1969 1979 1989 1999
2
2000 2009 2011* 2012** 2013**
Produksjon
Import
Eksport
Grensehandel
Lagerendring
92,5
0
6,6
..
+0,1
83,8
–
8,0
2,8
–0,1
73,8
–
8,5
2,9
–
60,3
0,1
5,3
–
–
53,9
2,0
2,2
..
..
51,0
0,5
1,7
..
..
44,9
4,7
1,6
..
..
44,1
4,3
1,6
..
..
43,4
5,0
1,7
..
..
43,0
4,6
1,6
..
..
Forbruk (mill. kg)
Forbruk kg pr.
innb.
86,0
72,9
62,4
55,1
53,7
49,8
48,0
46,7
46,7
46,0
24,2
18,9
15,3
13,0
12,0
11,1
9,9
9,4
9,3
9,0
1. Alle tall er ekskl. smør i smørblandet margarin (tall for perioden 1959-1989 er justert i årets rapport, med fratrekk i produksjonstallene).
2. Ikke direkte sammenliknbare tall før/etter 1999
Kilde: Margarinindustriens Bransjeforening tom. 1998. Fom 1999 markedsaktører og SSB.
2.5.3.2 Annet fett
Det er ikke gjennomført beregninger av annet fett siden 1988. Siste beregning viste at forbruket av annet fett utgjør ca. 4,0 kg per innbygger. Dette
volumet er benyttet i samtlige samletabeller og figurer etter 1988. Annet fett
innbefatter produkter som bl.a. soyaolje, olivenolje, palmeolje, rapsolje, oljer
fra fisk og animalske oljer/blandingsoljer som ikke er nevnt ellers.
Den norske produksjonen av oljer er relativt beskjeden, så en god del av oljene blir derfor importert. Imidlertid skiller ikke handelsstatistikken godt nok
til at man kan se hvor mye olje som importeres til matforbruk. I tillegg til å
benytte oljer til mat, benyttes oljer bl.a. til dyrefôr, såpeproduksjon, og diverse industri produksjoner. Tabellen nedenfor viser nettoimport av et utvalg av oljer tilhørende kapittel 15 i tolltariffen. Handel av varenummer som
eksplisitt har annen anvendelse enn til mat inngår ikke i statistikken.
53
Tabell 2.39 NETTOIMPORT AV UTVALGTE OLJER, I MILL. KG..
1990
2000
2010
2011
2012*
Olivenolje/Jomfruolje
0
4
4
4
4
Kokosolje
0
10
1
1
2
Maisolje
0
1
0
0
0
1
8
19
16
13
0
0
0
0
0
Margarin
1)
Palmekjerneolje og babassuolje
Palmeolje
10
12
9
6
4
Raps-/senneps-/rybsolje
0
5
18
20
25
Solsikkeolje
0
1
5
7
8
-2
-25
-54
-50
-60
1
0
0
0
0
11
16
1
4
-4
Soya
Øvrige oljer
1)
Nettoimport (i mill. kg).
1. Deler av denne nettoimporten inngår i tabell 2.37 som både import og eksport.
I dagligvarehandelen ble det omsatt 1,8 mill. liter matolje i 1995, 3,6 mill. liter matoljer i 2000 og 5,4 mill. liter i 2005. I 2012 hadde omsetningen økt til
8,6 mill. liter, der olivenolje er det største segmentet etterfulgt av rapsolje (i
følge ACNielsen).
Volumtall for matoljer i storhusholdningsmarkedet foreligger ikke, men i følge Flesland markedsinformasjoner var verdien av innkjøpte matoljer til storhusholdningsmarkedet på ca. 90 mill. kr. i 2012. I 2003 var verdien på 41
mill. kr.
2.5.3.3 Spisefett i alt
Tabell 2.40 viser utviklingen i det samlede forbruk av spisefett. I følge beregningene er det totale spisefettforbruket redusert i forhold til tidligere. En
må da ta hensyn til usikkerhet i tallene. Denne er betydelig for forbruket av
”annet fett” jfr. forrige avsnitt.
Tabell 2.40 ENGROSFORBRUK AV SPISEFETT I ALT, OG FORDELING PÅ DE
ENKELTE TYPER. MILL. KG1
Smør
Margarin
Annet fett
Sum
spisefett
mill kg.
Forbruk
kg pr. innb.
1959
1969
1979 1989 1999 2000 2009 2010 2011* 2012** 2013**
11,2
86,0
10,3
21,3
72,9
15,0
22,0
62,4
19,9
14,3
55,1
16,9
14,7
53,7
17,8
15,0
49,8
18,0
13,9
48,0
19,3
14,7
47,5
19,6
16,4
46,7
19,8
18,2
46,7
20,1
17,5
46,0
20,4
107,5
109,2
104,3
86,3
81,1
82,8
81,2
81,8
82,9
85,0
83,9
30,3
28,2
25,6
20,4
19,3
18,4
16,8
16,7
16,7
16,9
16,5
1. Usikkert datagrunnlag, jf. 2.5.3.2. Beregnet som 100 prosent fett. Årene 1989–2006 er anslått lik 1988
Kilde: Norske Meierier, Statistisk sentralbyrå og Margarinindustriens Bransjeforening, markedsaktører
2.5.4 Fisk og fiskevarer
Beregningen for engrosforbruk av fisk ble før 1995 gjort av Fiskeridirektoratet. Tallene var heftet med så stor usikkerhet at Fiskeridirektoratet vurderte
54
at beregningene ikke var egnet til å belyse utviklingen over tid. Statens ernæringsråd tok i 1993 initiativ til å få satt ned en arbeidsgruppe som vurderte mulighetene til å skaffe statistikk for forbruk av fisk. Gruppen foreslo å
gjennomføre en undersøkelse blant private husstander om anskaffelse av
fisk og fiskevarer i et representativt utvalg. En slik prøveregistrering ble
gjennomført. (Anskaffelse av fisk og fiskevarer, Notat 1996:7, NILF, Oslo).
Erfaringene med statistikkopplegget var så gode at Norges sjømatråd viderefører registreringen. Kapittel 3 presenterer resultatene for årene 1995–
2011.
2.5.4.1 Laks og ørret
Tabell 2.41 SALG OG EKSPORT AV LAKS OG ØRRET (I MILL. KG, RUNDVEKT)
1989 1999 2000 2005 2007 2010* 2011** 2012**
Salg laks og ørret
115
474
489
645
822
944
1 124
1 312
- herav laks
111
425
440
587
744
940
1 066
1 241
4
49
49
59
77
55
58
70
Eksport laks og ørret
104
372
371
515
637
821
865
1 030
- herav laks
102
337
343
472
588
781
826
975
2
35
28
43
49
40
39
56
- herav ørret
- herav ørret
Kilde: SSB
I følge opplysninger fra SSB var mengden av laks og ørret som er fisket i
sjøen og i elver forholdsvis stabilt fram til 1990. Tall fra fiskeoppdretternes
salgslag og fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) viser at produksjonen av laks og ørret i oppdrettsanlegg på 1980 og 1990-tallet ble den
klart dominerende produksjonsformen av oppdrettsfisk. Det innenlandske
forbruk av laks og ørret økte sterkt i denne perioden. Fra 1987 til 1990 ble
engrosforbruk fordoblet. Salgsproduksjonen av laks og ørret har økt mye de
siste årene. Hoveddelen av produksjonen av laks og ørret eksporteres og
omsettes derfor ikke på det norske markedet. Tabell 2.40 viser salg og eksport av laks og ørret beregnet som rundvekt, basert på opplysninger fra
SSB.
I følge SSB var den samlede salgsproduksjonen av laks og ørret på 1 312
mill. kg i 2012. Eksporten av laks og ørret er anslått til 975 mill. kg. Dersom
alt salg av oppdrettslaks og oppdrettsørretørret hadde gått til norsk engrosforbruk, ville dette tilsvart om lag 111 kg fiskefilet per innbygger i 2012.
2.5.5 Kaffe
Tabell 2.42 viser nettoimport av kaffe fra 1989 frem til 2012, samt prognose
for 2013 som er beregnet som et gjennomsnitt for de tre foregående årene.
Ubrent kaffe utgjør hoveddelen av importen som i 2012 var på 32,9 mill. kg.
Variasjonen i importen skyldes bl.a. endringer i prisen på kaffe på verdensmarkedet. Fra 1999 til 2009 har engrosforbruket av kaffe blitt redusert fra
10,0 kg til 8,3 kg pr innbygger. Importstatistikken for 2011 viser en økning,
mens tall for 2012 viser en reduksjon av engrosforbruket av kaffe.
55
Norsk kaffeinformasjon beregner også forbruket av kaffe. Basert på deres
medlemsbedrifters opplysninger, har de beregnet at forbruket av kaffe ligger
om lag 1 kg høyere enn våre beregninger som bygger på importstatistikken
fra SSB. Årsaken til avviket skyldes at norsk kaffeinformasjon har mer detaljerte opplysninger om de ulike kvalitetene/konsentrasjonene av kaffe som
importeres og at de ut fra dette regner alt om ”råkaffe”.
Tabell 2.42 ENGROSFORBRUK AV KAFFE. MILL. KG
1989
1999
2000
2009
2011
Ubrent kaffe
Brent kaffe
Kaffekonsentrater
39,5
–
–
41,7
1,5
1,5
34,3
1,5
1,4
34,4
3,5
2,0
36,7
5,0
2,1
32,9
5,4
1,8
35,0
4,9
2,0
Sum forbruk, mill. kg
39,5
44,8
37,3
39,9
43,8
40,1
41,8
9,3
10,0
8,3
8,3
8,8
8,0
8,2
10,1
9,9
..
..
..
..
..
Kg pr. innbygger
Råkaffe Kg. per innbygger
2012* 2013**
2.5.6 Te
Tabell 2.43 viser at engrosforbruket av te er lavt sammenliknet med kaffe.
Imidlertid har det vært en økning i det totale forbruket av te når man sammenlikner forbruket i 1999 med forbruket i 2012. Sort og grønn te utgjør hovedvekten av det norske engrosforbruket av te. Tall for 2013 er et gjennomsnitt av nettoimporten for de tre foregående årene.
Tabell 2.43 ENGROSFORBRUK AV TE. MILL. KG
1989
1999
2000
2009
2011
2012*
2013**
Sort og grønn te
Teekstrakter
0,9
0,1
1,0
0,1
1,0
0,1
1,1
0,4
1,1
0,3
1,2
0,4
1,1
0,4
Sum forbruk, mill. kg
1,0
1,1
1,1
1,5
1,4
1,6
1,5
Kg pr. innbygger
0,2
0,2
0,2
0,3
0,3
0,3
0,3
2.5.7 Krydder
Engrosforbruket av krydder er beregnet som nettoimport av krydder ihht.
tolltariffens kapittel 9 (ekskl. kaffe og te). Engrosforbruket av krydder er på
2,2 mill kg. i 2012, det samme som i 1999. Dette tilsvarer 0,4 kg per innbygger.
56
2.6 Samlet matvareforbruk på engrosnivå og fordeling på de enkelte matvaregrupper
2.6.1 Innledning
I dette delkapittelet sammenstiller vi data presentert i kapittel 2.5, samt at
det gjøres beregninger av næringsinnhold i matvarene. Forbruk på engrosnivå av ulike matvaregrupper 1978-2012 er vist i figur 2.1-2.8, der tallene for
2012 er basert på foreløpige tall. Tabellene 2.44–2.48 viser beregnet forbruk på engrosnivå av matvarer, både totalt og pr. innbygger, spiselig
mengde og innhold av energi og energigivende næringsstoffer. Tallene er
basert på beregningene i avsnittene foran.
Tallene for matvareforbruk på engrosnivå utarbeides av Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning. Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo bearbeider tallene, og beregner bl.a. spiselig mengde og innhold
av energi og energigivende næringsstoffer i engrosforbruket. Tallene for
årene 1953–1955 er ikke korrigert etter de senere års endringer i grunnlag
og prinsipper for beregningene, og er av den grunn for enkelte av matvaregruppenes vedkommende ikke helt sammenliknbare med seriene f.o.m.
1970.
2.6.2 Matvaregruppene
Engrosforbruket av korn som mel (inkl. ris og bakervarer) har økt i hele perioden frem til midten av 2000-tallet, men de siste årene har engrosforbruket gått noe ned. Engrosforbruket er anslått til 82,0 kg per innbygger i 2012.
Engrosforbruket av matpoteter er mer enn halvert siden 1970. Pga. økningen av bearbeidede potetprodukter er samlet reduksjon i forbruk av poteter, dvs. summen av alle anvendelser, noe mindre. I 2012 er det totale
engrosforbruket av poteter på 63,7 kg per innbygger.
Engrosforbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt gjennom hele perioden. I 2008 var forbruket rekord høyt. I 1970 utgjorde engrosforbruket av de
to matvaregruppene 107 kg per innbygger, mens i 2012 hadde engrosforbruket økt til 162 kg per innbygger.
Engrosforbruket av sukker forsetter å gå ned fra 42 kilo per innbygger i
1970 til 29 kg i 2012. Imidlertid har handel av bearbeidede produkter økt betydelig i perioden. Det er grunn til å anta at en god del av disse produktene
inneholder noe sukker. Omfanget av dette er imidlertid såpass usikkert at
dette holdes utenfor disse beregningene.
Engrosforbruket av kjøtt økte frem til begynnelsen av 80-tallet. I 1981 falt
forbruket ganske mye, før forbruket igjen økte. I 1990 var forbruket på høyde med forbruket i 1980. Utover 1990- og 2000 har forbruket fortsatt å øke.
I 2012 var engrosforbruket av kjøtt (inkl. kjøttbiprodukter) på 75,3 kg per
innbygger mot 43,3 kg i 1970.
57
Engrosforbruket av egg har lenge vært stabilt og ligget på mellom 10 til 12
kg. På 80-tallet lå imidlertid engrosforbruket av egg noe høyere enn det forbruket var på 90- og 2000 tallet. Tall for 2012 og anslag for 2013 viser imidlertid at forbruket nærmer seg nivået som man så på 80 tallet, der engroforbruket er beregnet til 12,5 kg per innbygger.
Det totale engrosforbruket av melk (dvs. hel- lett, ekstra lett og skummetmelk) har gått ned i hele perioden, med unntak av enkelte år. I 2012 er engrosforbruket av melk anslått til ca 95 kg per innbygger. Spesielt gikk engrosforbruket av helmelk ned på 80 tallet noe som bl.a. skyldes at lettmelken
kom på markedet i denne perioden. Forbruket av lettmelk og skummetmelk
er høyere enn forbruket av helmelk. Siden 1999 er yoghurt skilt ut fra melk
og engrosforbruket av Yoghurt har økt fra 6,7 i 1999 til 9,1 kg per innbygger
i 2012.
Engrosforbruket av fløte og rømme har holdt seg temmelig stabilt i hele perioden (1970-2002), med et forbruk på om lag 6,5 og 7,0 kg per innbygger. I
årene 2003-2012 har forbruket ligget noe høyere og foreløpige tall for 2012
viser et engrosforbruk av fløte og rømme på 7,8 kg per innbygger.
Det har vært en økning av konserverte melkeprodukter på 2000-tallet. Basert på årets beregning er engrosforbruket av konserverte melkeprodukter
på 34,3 kg per innbygger i 2012.
Engrosforbruket av ost har økt fra om lag 9 kg per innbygger i 1970 til 17,5
kg per innbygger i 2012. Veksten i perioden har i all hovedsak kommet blant
hvite oster.
Smørforbruket gikk mye ned fram til 1990 og lå da på ca. 3 kg. Forbruket
har siden den gang ligget på mellom 2,7 og 3,3 kg per innbygger. De siste
par årene har forbruket gått noe opp.
Det samlede engrosforbruket av margarin er mer enn halvert siden de første engrosforbruksberegningene startet på 50-tallet (målt i kg per innbygger).
Største delen av nedgangen fant sted før 1980, men det har vært en klar
trend med stadig reduksjon også de siste tjue årene. Statistikken for annet
fett er usikker, og noe av reduksjonen i margarinforbruket har trolig medført
en vridning til mer bruk av oljer.
58
Fig. 2.1. Forbruk av matmel og poteter pr. innbygger
Kg/innb.
100
80
60
40
20
Matmel inkl. ris
Poteter inkl. potetpr., ekskl. potetmel
0
78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
År
.
Fig. 2.2. Forbruk av grønnsaker, frukt/bær pr. innbygger
Kg/innb.
100
80
60
40
20
Frukt/bær inkl. villah.
Frukt/bær ekskl. villah.
Grønnsaker
0
78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
År
59
Fig. 2.3. Forbruk av sukker pr. innbygger
Kg/innb.
50
40
30
20
10
0
78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
År
.
Fig. 2.4. Forbruk av kjøtt pr. innbygger
Kg/innb.
80
Sum kjøtt*
Svin
70
Storfe ekskl. kalv
Fjørfe
60
Sau og lam
50
40
30
20
10
0
78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
År
*Eksklusiv kjøttbiprodukter
.
60
Fig. 2.5. Forbruk av egg pr. innbygger
Kg/innb.
16
14
12
10
8
6
4
2
0
78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
År
.
Fig. 2.6. Forbruk av melk pr. innbygger
200
Totalt
Lettmelk
Skummet (inkl ekstra lett fom 1999)
160
Helmelk
Kg
120
80
40
0
78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
År
.
61
Fig. 2.7. Forbruk av fløte & rømme, yoghurt og ost pr. innb.
25
Ost
Yoghurt
Fløte og rømme
20
Kg
15
10
5
0
78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
År
.
Kg/innb.
Fig. 2.8. Forbruk av margarin, smør og annet fett pr. innbygger
20
Margarin
Annet fett
Smør
15
10
5
0
78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12
År
62
Tabell 2.44 FORBRUK PÅ ENGROSNIVÅ AV MATVARER. MILL. KG
19531955
1970
1979
1989
1999
2011
330
268
306
323
366
390
389
392
Ris gryn og mel
5
7
10
13
22
24
22
23
2)
314
305
255
220
143
108
140
125
27
46
81
132
146
144
145
50
39
33
37
35
43
39
36
136
163
182
171
195
149
146
149
14
24
29
20
27
37
37
37
17
14
32
32
31
Korn, som mel (ekskl. ris)
Poteter, friske
Potetprodukter
Potetmel
1)
2)
2)
Sukker, honning sukkervarer
Erter, nøtter og kakao
3)
Kakao og kakaoprodukter
Grønnsaker
4)
Frukt og bær
Kjøtt
3)
4)
5)
Kjøttbiprodukter
Egg
Helmelk
6)
Lettmelk
6)
Skummet melk
Yoghurt
6)
Fløte, rømme
6)
6)
Smør
156
189
225
270
355
372
367
140
259
308
329
307
429
441
449
113
157
208
210
266
347
354
364
8
11
13
13
15
24
24
24
25
37
44
49
48
60
63
63
660
667
652
269
145
92
93
91
335
324
248
243
243
136
99
139
140
135
30
46
46
46
34
Ost
120
55
107
6)
6)
Margarin
6)
Herav lett margarin
Annet fett
6)
2012* 2013**
11
45
59
78
104
153
172
151
17
26
27
29
30
39
39
39
27
35
49
56
65
84
88
90
13
21
22
14
15
16
18
18
82
73
62
55
54
47
47
46
1
8
11
11
10
11
20
17
18
20
20
20
6)
13
17
Tall for fisk er ikke tatt med pga. stor usikkerhet i datagrunnlaget. Alle serier er revidert i 2008 tilbake til 1999.
* Foreløpige tall ** Anslag/prognose
1. Tallene er ikke helt sammenliknbare med seriene fra 1970. For korn er forbruket til mat pga. kraftfôrrasjonering anslagsvis 10-15 prosent for høyt.
2. Revidert serie fra 1980 for potetprodukter og friske poteter. Potetprodukter er omregnet til friske poteter f.o.m. 1999,
hele tidsserien for potetmel er omregnet til friske poteter
3. Kakao og kakaoprodukter som egen gruppe f.o.m. 1989
4. Grønnsaker revidert serie i 1980 og 1986. frukt og bær revidert i 1977 og 1986
5. Ekskl. kjøttbiprodukter og grensehandel, inkl. hval og vilt.
6. Diverse revideringer gjennomført i 2008 omfatter justeringer tilbake til 1999, herunder a) Skummetmelk omfatter også
ekstra lettmelk. b) Yoghurt trukket ut fra andre melkekategorier. c) Justering av faktorer og omfang av gruppen konserverte melkeprodukter d) Slutt med lagerføring av ost og smør. e) Justering av smør i smørblandet margarin. f) Lettmargarin
definert ut i fra hva markedsaktørene har oppgitt under definisjonen, med tillegg for all margarin som inngår i smørblandet
margarin samt matfett.
63
Tabell 2.45 FORBRUK PÅ ENGROSNIVÅ AV MATVARER. KG PR. INNBYGGER
19531955
1970
1979
1989
1999
2011 2012* 2013**
97,2
69,1
75,1
76,4
82,1
78,7
77,6
77,0
Ris gryn og mel
1,5
1,8
2,5
3,1
4,9
4,8
4,4
4,6
2)
92,5
78,7
62,6
52,0
32,1
21,7
27,9
24,7
7,0
11,3
19,2
29,6
29,4
28,7
28,6
14,6
9,9
8,1
8,8
7,8
8,6
7,7
7,0
40,1
42,0
44,6
40,5
43,8
30,2
29,1
29,2
4,1
6,2
7,1
4,7
6,1
7,5
7,5
7,3
3,9
3,1
6,4
6,3
6,2
Poteter, friske
Potetprodukter
Potetmel
1)
2)
2)
Sukker, honning sukkervarer
Erter, nøtter og kakao
3)
Kakao og kakaoprodukter
Grønnsaker
3)
4)
35,4
40,2
46,4
53,2
60,5
71,7
74,2
72,1
41,2
66,8
75,6
77,8
68,7
86,7
87,8
88,2
33,3
40,5
51,1
49,7
59,5
70,1
70,6
71,5
Kjøttbiprodukter
2,4
2,8
3,2
3,1
3,3
4,9
4,7
4,8
Egg
7,4
9,5
10,8
11,6
10,8
12,1
12,5
12,5
194,5
172,0
160,1
63,6
32,4
18,5
18,5
17,9
79,2
72,6
50,1
48,4
47,7
32,2
22,2
28,1
27,8
26,6
6,7
9,2
9,1
9,0
Frukt og bær
Kjøtt
4)
5)
Helmelk
6)
Lettmelk
6)
Skummet melk
Yoghurt
6)
10,0
6)
Fløte, rømme
Ost
6)
6)
Smør
14,2
26,3
6)
6)
Margarin
6)
Herav lett margarin
Annet fett
Middel folkemengde
3,2
11,6
14,5
18,5
23,3
31,0
34,3
29,7
5,0
6,7
6,6
6,9
6,7
7,8
7,8
7,7
8,0
9,0
12,0
13,3
14,5
17,0
17,5
17,6
3,8
5,4
5,4
3,3
3,3
3,3
3,6
3,4
24,2
18,8
15,2
13,0
12,1
9,4
9,3
9,0
0,2
1,9
2,5
2,3
2,1
2,1
6)
3,8
4,4
4,9
4,0
4,0
4,0
4,0
4,0
3394
3877
4073
4227
4462
4953
5020
5088
Tall for fisk er ikke tatt med pga. stor usikkerhet i datagrunnlaget. Alle serier er revidert i 2008 tilbake til 1999.
1. Tallene er ikke helt sammenliknbare med seriene fra 1970. For korn er forbruket til mat pga. kraftfôrrasjonering anslagsvis 10-15 prosent for høyt.
2. Revidert serie fra 1980 for potetprodukter og friske poteter. Potetprodukter er omregnet til friske poteter fom 1999, hele
tidsserien for potetmel er omregnet til friske poteter
3. Kakao og kakaoprodukter som egen gruppe f.o.m 1989
4. Grønnsaker revidert serie i 1980 og 1986. frukt og bær revidert i 1977 og 1986
5. Ekskl. kjøttbiprodukter og grensehandel, inkl. hval og vilt.
6. Diverse revideringer gjennomført i 2008 omfatter justeringer tilbake til 1999, herunder a) Skummetmelk omfatter også
ekstra lettmelk b) Yoghurt trukket ut fra andre melkekategorier og lagt under konserverte melkeprodukter. c) Justering av
faktorer og omfang av gruppen konserverte melkeprodukter. d) Slutt med lagerføring av ost og smør. e) Justering av smør
i smørblandet margarin. f) Lettmargarin definert ut i fra hva markedsaktørene har oppgitt under definisjonen, med tillegg
for all margarin som inngår i smørblandet margarin samt matfett.
64
2.6.3 Energi og energigivende næringsstoffer
Matmengdene på engrosnivå er omregnet til spiselig mengde før næringsberegningen er gjort (tabell 2.46).
Tabell 2.46 MATMENGDE PÅ ENGROSNIVÅ. SPISELIG MENGDE,
GRAM PER PERSON PER DAG1
Kornvarer, som mel 2)
Poteter 3)
Grønnsaker
Erter, bønner tørre
Frukt og bær
Kjøtt 4)
Fisk som filet 5)
Egg
Helmelk 6)
Lettmelk
Ekstra lettmelk
Skummet melk 7)
Yoghurt
Konserverte melkeprod 8)
Fløte, 38 % fett 9)
Ost
Smør 10)
Margarin 11)
- lettmargarin
Matolje, annet fett 12)
Sukker 13)
Diverse 14)
1975
205
173
96
1980
224
157
129
1990
214
153
134
135
2000
231
143
150
6
184
143
39
24
120
165
35
122
2005
250
132
157
5
186
151
41
26
86
163
29
47
172
119
178
126
169
120
23
480
-
27
461
-
26
182
229
73
109
18
28
13
48
17
89
14
20
34
16
44
13
118
16
21
35
7
37
6
11
113
24
68
19
40
7
32
8
11
115
25
73
22
47
5
28
5
11
98
27
2010
238
138
177
5
198
154
37
29
54
147
39
42
23
91
20
45
5
24
5
12
85
33
2011
233
131
178
5
195
159
36
29
51
137
39
38
22
85
22
47
6
24
5
11
83
33
2012*
228
140
184
5
198
160
38
30
51
133
42
34
22
94
22
48
7
23
4
12
80
33
* Foreløpige tall.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
Frem til 1992 er beregningene basert på Statens ernæringsråds Matvaretabell fra 1984. I perioden 1993 til 1994 er det benyttet Matvaretabell fra 1991, mellom 1995 og 2005 er det benyttet
matvaretabell utgitt i 1995 og fra 2006 er Matvaretabell fra 2006 brukt. Det er tatt hensyn til revidering av datagrunnlaget fra NILF siden 1988. Tallene i denne tabellen kan derfor avvike fra tidligere publisert tall.
Inkluderer ris og kli og fra 2006 maisprodukter.
Inkluderer potet brukt til potetprodukter og fra 2006 poteter brukt til produksjon av potetmel.
Inkluderer blod og innmat. Nye tall for fettinnhold i svinekjøtt fra 1991.
Fisk som filet hentet fra kapittel 3.
Inkluderer til og med 2002 helmelk brukt i konserverte melkeprodukter, og fra 2006 melkeprodukter beregnet som råvare melk og fløte.
Inkluderer til og med 2002 skummetmelk brukt i konserverte melkeprodukter.
Fra 2003 er alle konserverte melkeprodukter regnet som helmelk. Myse er inkludert. Fra 2006 er
melkeprodukter beregnet som råvare melk og fløte.
Inkluderer melkefett i konserverte produkter. Til og med 1990 omregnet til fløte 35 % fett
Inkluderer ikke smør i smørblandet margarin, men til og med 2002 melkefett brukt i melkeprodukter.
Inkluderer smør i smørblandet margarin.
Omregnet til 100 % fett.
Inkluderer sirup, honning og sukkervarer, omregnet til sukker.
InkIuderer nøtter, kakao, potetmel og fra 1986 sjokolade som råvarer. Fra 2006 eksklusive potetmel.
Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990 gikk kostens fettinnhold
ned fra omlag 40 til 35 energiprosent og holdt seg siden på dette nivået i
lang tid (tabell 2.46). Fettinnholdet har de siste årene økt og var 36 energiprosent i 2012. Nedgangen siden midten av 1970-årene skyldtes først og
fremst redusert forbruk av margarin og smør og overgang til magrere kon65
summelk og lettmargarin. Energiandelen fra protein har økt fra 12 til
15 prosent av energien.
Energiandelen fra karbohydrat økte fra 48 prosent i 1975 til 52 prosent i
1990, og har siden minsket til 47 prosent. Energiandelen fra sukker økte fra
13 prosent av energien i 1975 til 17 prosent i 1990 og har siden 2003 minsket til 13 prosent. Innholdet av kostfiber har økt fra 21 til 26 g i perioden
1975-2012.
Tabell 2.47 INNHOLD AV ENERGI OG ENERGIGIVENDE NÆRINGSSTOFFER
I MATMENGDEN PÅ ENGROSNIVÅ. MENGDE PER PERSON
PER DAG1 2 3
Energi, MJ 4)
Protein, g
Fett, g 5)
-mettede f. s., g
-enumettede f. s., g
-flerumettede f. s., g
-cis enumettede fs, g
-cis flerumettede fs, g
-transumettede fs, g
Karbohydrat, g 6)
-sukker, g
-kostfiber, g 6)
Energifordeling:
Protein, %
Fett, %
-mettede f. s., %
-enumettede f. s., %
-flerumettede f. s., %
-cis enumettede fs, %
-cis flerumett fs, %
-transumettede fs, %
Karbohydrat, %
-sukker, %
-kostfiber, %
1975
12,2
87
129
54
46
20
1980
13.3
94
135
57
48
21
1990
12,2
94
111
45
40
18
2000
12,0
95
110
47
36
19
345
91
21
390
120
23
375
118
22
369
120
24
12
40
16
14
6
12
38
16
13
6
13
35
14
12
6
13
34
15
11
6
48
13
50
15
52
17
52
17
2005
11,9
100
112
49
2010
11,7
100
112
48
2011
11,6
100
113
48
2012*
11,5
101
114
49
37
17
2
345
105
25
39
16
2
330
95
26
39
16
2
321
93
26
40
16
2
317
90
26
14
35
15
15
36
15
15
36
15
15
37
16
11
5
0,7
49
15
2
12
6
0,6
48
14
2
13
5
0,7
47
14
2
13
5
0,7
47
13
2
*Foreløpige tall
1. Frem til 1992 er beregningene basert på Statens ernæringsråds Matvaretabell fra 1984. I perioden 1993
til 1994 er det benyttet Matvaretabell fra 1991, mellom 1995 og 2005 er det benyttet matvaretabell utgitt
i 1995 og fra 2006 er Matvaretabell fra 2006 brukt. Det er tatt hensyn til revidering av datagrunnlaget fra
NILF siden 1988. Tallene i denne tabellen kan derfor avvike fra tidligere publisert tall.
2. Energi og næringsstoffer fra fisk er inkludert i beregningene
3. Beregning av energi, fra 2002, inkluderer energi fra kostfiber, 1 g kostfiber = 8kJ
4. Fettsyreberegningene er fra 1985 basert på Statens ernæringsråds fettsyretabell (vedlegg 2, 1988). Fra
1993 er det brukt Matvaretabell 1991, fra 1995 Matvaretabell 1995 og fra 2006 Matvaretabell 2006
5. Fra 1995 er ikke kostfiber inkludert i mengden karbohydrat
De tre største fettkildene i kosten er melk og meieriprodukter, kjøtt og
kjøttvarer og margarin og annet spisefett fett (tabell 2.48). De siste tretti
årene har andelen fett som kommer fra kjøtt og kjøttvarer økt betydelig
som en følge av økt kjøttforbruk. Andelen fett fra margarin og annet spisefett har minsket betydelig. Siden 1975 har det vært en sterk vridning i fettilførselen fra melk og smør til ost og fløte.
66
Tabell 2.48 KILDER FOR FETT. MATVARER PÅ ENGROSNIVÅ. MENGDE
FETT, GRAM PER PERSON PER DAG1
Melk, melkeprodukter
- melk
- fløte, rømme
- ost
- smør
- konserverte melkeprod
Margarin 2)
- lettmargarin
Annet fett
Kjøtt
Fisk
Andre matvarer
- kornvarer
- egg
- mandel, nøtter
- kakao, sjokolade
- annet
Fett totalt
1975
42
18
6
8
10
1980
46
18
7
9
13
1990
33
11
7
9
6
2000
31
8
7
11
6
2005
34
9
8
12
4
39
12
21
36
13
22
28
3
11
20
22
3
11
27
20
2
11
30
15
129
18
135
20
111
19
5
2
5
3
4
110
22
5
3
7
5
2
116
2010
32
5
8
12
4
3
17
2
11
26
2
25
5
3
9
6
2
112
2011
31
4
8
12
5
2
17
2
11
28
2
25
5
3
9
6
2
113
2012*
32
4
8
12
6
2
17
2
11
28
2
24
5
3
9
6
2
114
* Foreløpige tall
1.
Frem til 1992 er beregningene basert på Statens ernæringsråds Matvaretabell fra 1984. I perioden 1993
til 1994 er det benyttet Matvaretabell fra 1991, mellom 1995 og 2005 er det benyttet matvaretabell utgitt i 1995
og fra 2006 er Matvaretabell fra 2006 brukt. Det er tatt hensyn til revidering av datagrunnlaget fra NILF siden
1988. Tallene i denne tabellen kan derfor avvike fra tidligere publisert tall.
2.
Inkluderer smør i smørblandet margarin.
2.7 Norskprodusert andel av matvareforbruket –
selvforsyningsgrad – selvforsyningsevne
Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer
(regnet på energibasis) som kommer fra norsk produksjon. Selvforsyningsgraden er således basert på den faktiske fordeling av forbruket på norske
og importerte produkter i det enkelte år. Denne fordelingen vil være påvirket
av priser, kvalitetskrav, internasjonale handelsavtaler mv. Selvforsyningsgraden gir ikke et fullstendig bilde av mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlandsk produksjon, for eksempel både eksporteres og importeres det betydelige mengder mat som f.eks. ost. Eksporten av ost
kommer ikke til uttrykk i selvforsyningsgraden, mens importen kommer til uttrykk. Eksport av fiskeolje som kunne vært brukt til margarinproduksjon og
import av soyabønner/planteoljer til margarinproduksjon blir behandlet på
samme måte. Det samme gjelder eksport og import av fisk. Når evnen til å
dekke matvarebehovet med norsk produksjon (selvforsyningsevnen) skal
vurderes bør det derfor tas hensyn til matvareeksporten (dekningsgrad).
Heller ikke dekningsgraden med matvareeksporten gir et fullstendig bilde av
selvforsyningsevnen. Dette skyldes at forbruket i krisesituasjoner vil kunne
legges om til større andel planteprodukter. Energitapet er stort når planteprodukter som kunne nyttes direkte til mat blir brukt til fôr. Det må også tas
67
hensyn til at en del av kraftfôret som nyttes i husdyrproduksjonen er importert, og at det både i fiskeriene og i jordbruket også nyttes andre importerte
innsatsfaktorer. I tillegg vil man kunne redusere krav til kvalitet til det som
går til matproduksjon (for eksempel mat som i dag går til fôr, kan man benytte som menneskeføde). Effektene av å endre matvareforbruket i retning
av planteprodukter er store og vil i kortvarige kriser (varighet 2–3 år) til dels
kunne overstige virkningen av bortfall av importerte innsatsfaktorer. Nettoeffekten vil derfor være positiv og gjøre at egendekningen i en krisesituasjon vil være høyere enn også dekningsgraden med matvareeksporten inkludert.
Fra og med 1995 er innenlandsk forbruk av fisk beregnet på grunnlag av
resultatene av registrering av fiskeforbruket (jf. kap. 3). Denne endringen
medførte at andelen spiselig vare av fisk ble justert ned, og dette gav en lavere energitilførsel fra fisk enn tidligere beregnet. I 2009 ble det innhentet
ny informasjon om energiinnholdet i fisk som er vektet etter forbruket av div
fiskearter (som rå), jf. data fra GFK.
Handelsstatistikken fra SSB for fisk er ingen god kilde til å beregne selvforsyningsgrad og dekningsgrad på fisk. Dette skyldes usikkerhet knyttet til a)
omregningsfaktorer fra produktvekt til spiselige mengder og rund vekt, b)
manglende informasjon om bruken av fisken (for eksempel går mye importfisk går til fôr). I fjorårets rapport ble det i forbindelse med handelen av fisk
(kommer til syne under totaltall for selvforsyningsgrad og dekningsgrad)
gjort nye anslag, som innebar langt høyere energiinnhold i eksporten av
fisk. Dette har stor betydning i forbindelse med beregning av dekningsgraden. Endringen skyldes at det nå forutsettes at en langt større andel av det
som eksporteres av fisk går til menneskeføde.
Tabell 2.49 viser energiinnholdet i engrosforbruket av matvarer. Den samlede mengden energi har økt fra 1989 og frem til 2012, mens anslag for
2013 indikerer at den samlede mengden energi vil kunne gå noe ned.
68
Tabell 2.49 FORBRUK AV MATVARER PÅ ENGROSNIVÅ. TJ (Terajoule)1
19531
1955
1970
1979
1989
Ris gryn og mel
Poteter friske
1050
Erter, nøtter, kakao
2012*
2013**
5 310
5 650
5 640
5680
330
360
330
350
750
650
420
320
410
370
80
140
240
390
430
420
430
110
100
100
100
130
110
100
2200
2630
2950
2780
3 170
2 430
2 370
2410
210
360
480
610
380
510
510
510
300
690
690
680
Potetmel
3
2011*
890
Potetprodukter
Sukker, honning, sukkervarer
1999
3
Kakao
Grønnsaker
110
140
180
210
250
320
340
340
Frukt og bær
340
520
610
650
600
850
870
880
1070
1330
1720
1710
2 120
3 020
3 080
3 170
50
70
80
70
90
150
140
150
150
230
260
300
290
290
300
300
350
400
320
370
330
370
390
380
1900
1920
1880
780
420
260
270
260
660
640
490
480
480
200
160
220
220
220
140
220
220
220
Kjøtt
Kjøttbiprodukter
Egg
Fisk
2)
Helmelk
Lettmelk
Skummetmelk
50
80
160
Yoghurt
80
100
120
240
490
730
810
720
Fløte, rømme
230
340
400
430
450
580
590
580
Ost
440
570
780
890
940
1 220
1 280
1 300
Smør
430
670
690
430
460
510
570
550
Margarin
2520
2270
1950
1600
1 590
1 380
1 380
1 360
Annet fett
480
620
750
640
670
750
750
770
Forbruk i alt, 1000 TJ
16,5
17,3
18,9
18,5
20,4
21,5
21,7
21,7
Forbruk, MJ/innb./dag
13,3
12,2
12,7
12,0
12,3
11,9
11,9
11,7
Folkemengde 1000 stk.
3394
3877
4073
4227
4 462
4 953
5 020
5 088
1. TJ= terajoule 1012
2. Tall er usikre, justert i 2009, tilbake tom 1999.
3. Kakao er skilt ut som egen gruppe fom 1999
Figur 2.9 viser den norskproduserte andel av matvareforbruket. Figuren
angir både selvforsyningsgrad – de sorte søylene og dekningsgrad – summen av de hvite og sorte søylene.
69
Fig. 2.9. Selvforsyningsgrad (sorte søyler) og dekningsgrad
(summen av sorte og hvite søyler) i 2012
Korn, ris (som mel)
Poteter
Sukker, honning
Grønnsaker
Frukt og bær
Kjøtt
Kjøttbiprodukter
Egg
2060
Fisk
Melk og fløte
Ost
Smør
Margarin
Norskprodusert andel
Annet fett
Tillegg for eksport
Total
0
50
100
150
Selvforsyningsgrad/dekningsgrad i prosent
Metoden som viser selvforsyningsgrad bygger på følgende prinsipp: ”Forbruk minus import, dividert på forbruk”, mens metoden som viser dekningsgrad bygger på følgende prinsipp: ”Forbruk pluss eksport minus import dividert på forbruk”. Av figuren kan man se at fisk kommer i en særstilling. Dette pga. eksporten fra denne næringen (imidlertid er det knyttet stor usikkerhet til energiinnholdet av spiselig mengde fisk).
Av landbruksproduktene er det kjøttbiprodukter som har størst dekningsgrad i 2012. Den totale dekningsgraden av matvarer i 2012 var på 83,5 prosent, noe som er en reduksjon på 1,3 prosentpoeng sammenliknet med
2011. Ser man helt bort fra fisk (både forbruk og handel), var dekningsgraden 45,9 prosent.
Tabell 2.50 viser norskprodusert andel av matvareforbruket «selvforsyningsgraden». Selvforsyningsgraden var forholdsvis stabil fram til 1989.
Med unntak av enkelte år har selvforsyningsgraden fra og med 1990 og
frem til i dag stort sett ligget noe høyere enn tidligere, med en nedadgående
trend de siste par årene. Større endringer i selvforsyningsgraden skyldes
hovedsakelig variasjoner i mengden av norskprodusert matkorn på grunn
av avlingsvariasjoner og kvalitet. I 2012 var selvforsyningsgraden «kun» på
43 prosent, noe som i stor grad skyldes lav andel an norskprodusert matkorn og lav norsk andel av norskproduserte poteter.
70
200
Tabell 2.50 NORSKPRODUSERT ANDEL AV MATVAREFORBRUKET PÅ
ENERGIBASIS, PROSENT
1
Poteter friske
19531
1955
1970
1979
1989
1999
2011*
11
3
13
22
33
32
15
24
100
100
93
99
70
61
48
56
100
67
93
87
88
87
88
81
75
84
55
92
83
90
Potetprodukter
Potetmel
2012* 2013**
1
2
2
3
1
1
1
1
6
0
0
0
0
0
0
0
Grønnsaker
93
87
72
73
75
46
47
47
Frukt og bær
42
35
29
27
6
3
4
4
Kjøtt
99
95
92
97
97
94
92
93
Kjøttbiprodukter
100
82
86
96
98
98
98
98
Egg
100
98
100
100
97
96
97
98
94
92
94
88
73
80
80
80
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
99
89
89
90
Fisk
2)
Helmelk
Lettmelk, ekstra lettmelk
Skummetmelk
100
100
100
Yoghurt
Konserverte melkeprod
100
89
86
100
100
99
99
99
Fløte, rømme (38% fett)
100
100
100
100
100
100
100
100
Ost
100
99
97
97
95
87
87
88
Smør
100
78
92
100
99
87
89
92
Margarin
61
53
44
40
20
20
20
20
Annet fett
0
19
60
20
22
20
20
20
Norskprodusert/
Selvforsyningsgrad
49
48
49
50
47
48
43
46
Produsert i norsk jordbruk
38
39
41
44
46
47
43
46
Prod. i norsk jordbruk på norsk
fôr
34
30
35
36
..
41
40
..
79
85
83
86
Dekningsgrad (inkl. fisk)
1. Tallene er ikke helt sammenliknbare med seriene fra 1970. For korn er forbruket til mat pga. kraftfôrrasjonering 10–
15 prosent for høyt. I 2008 ble tallet for perioden 1999-2008 korrigert som følge av at import av bearbeidede kornprodukter ikke kom med.
2. Anslag
Av tabell 2.51 framgår det at energiandelen fra vegetabilske matvarer gikk
noe ned på 60 og 70-tallet. Deretter økte energiandelen av vegetabilske
matvarer på 80-/90- og 2000-tallet. I løpet av de 10 siste årene har andelen
imidlertid gått fra 66-67 prosent til 62 prosent i 2012, som er likt som det var
i 1953/1955. En del av kornet (bygg og havre) som i dag nyttes til fôr kan gå
direkte til mat. Dette vil øke egendekningen av mat i krisesituasjoner.
71
Tabell 2.51 PROSENTVIS SAMMENSETNING AV MATVAREFORBRUKET PÅ
ENERGIBASIS
19531955
1970
1979
1989
1999
2011*
30
23
25
27
28
28
28
28
6
5
4
4
2
1
2
2
Potetprodukter
-
-
1
2
2
2
2
Potetmel
1
1
-
1
0
1
0
13
15
16
15
16
11
11
11
1
2
3
3
3
2
2
2
2
3
3
3
2012* 2013**
Vegetabilske matvarer
Poteter friske
Erter, nøtter
1
1
Kakao
Grønnsaker
1
1
1
1
1
2
2
2
Frukt og bær
2
3
3
4
3
4
4
4
Margarin, vegetabilsk
6
6
6
5
7
6
6
6
Annet fett, vegetabilsk
3
3
1
3
3
3
3
3
62
60
59
63
65
63
62
63
Kjøtt
7
8
9
9
10
14
14
15
Kjøttbiprodukter
1
1
1
1
0
1
1
1
Egg
1
1
1
2
1
1
1
1
Fisk
2
2
2
2
2
2
2
2
11
11
10
4
2
1
1
1
4
3
2
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Sum vegetabilske matvarer
Animalske matvarer
Helmelk
Lettmelk, ekstra lettmelk
Skummetmelk
-
1
1
Yoghurt
Konserverte melkeprod
1
1
1
1
2
3
4
3
Fløte, rømme (38% fett)
1
2
2
2
2
3
3
3
Ost
3
3
4
5
5
6
6
6
Smør
3
4
4
2
2
2
3
3
Margarin animalsk
9
7
5
4
1
1
1
1
Annet fett animalsk
-
1
2
1
0
0
0
0
38
41
41
37
35
37
38
37
100
100
100
100
100
100
100
100
Sum animalske matvarer
Matvarer i alt
1. Kakao skilt ut fom 1999
I 2012 ble Tabell 2.52 lagt om bl.a. som følge av omlegging av fiskeberegningene og en økende usikkerhet knyttet til margarinproduksjonen, og
bruk av importerte råvarer i norsk ferdigvareproduksjon av div. produkter.
Den nye tabellen er nå delt. Den øverste delen av tabell 2.52 angir det
72
norske totale engrosforbruket (målt i 1000 TJ) inkl. fisk (uendret fra tidligere). I andre delen har vi en ny beregning som viser «produksjon i alt», dvs.
hvor stor den norske produksjonen er målt i TJ (inkl. fisk). Her har vi også
beregnet dekningsgraden (inkl. fisk). Samt at vi har beregnet selvforsyningsgrad I. I den tredje delen av tabellen har vi beregnet det samme som
i den andre delen, men her har vi tatt ut all fisk. Selvforsyningsgrad II er
det samme som «andel mat produsert i norsk jordbruk». I siste delen ser vi
på den norskproduserte andelen av forbruket som er «produsert i norsk
jordbruk, basert på norskt fôr».
Tabell 2.52 FORBRUKET AV NORSKPRODUSERTE MATVARER I RELASJON
TIL TOTALT MATVAREFORBRUK
2010
Engrosforbruk (i 1000 TJ)
1
2
Norsk produksjon (i 1000 TJ)
3
Dekningsgrad I (i prosent)
4
Selvforsyningsgrad I (i prosent)
5
Norskprodusert (i 1000 TJ)
6
Dekningsgrad II (i prosent)
7
Selvforsyningsgrad II (i prosent)
Produsert i norsk jordbruk, på norskt fôr
8
*
2011
*
2012
**
2013
21,4
21,5
21,7
21,7
19,1
89,0
46,0
18,3
84,8
48,0
18,2
83,5
43,4
18,7
85,6
46,1
10,4
48,9
45,4
10,7
50,5
47,5
9,9
45,9
42,8
10,5
48,6
45,5
40
41
40
..
1.
2.
Omfatter total norsk produksjon pluss import minus eksport
Beregnet som totalt engrosforbruk fratrukket import, pluss eksport. Omfatter også produksjon av oppdrettsfisk,
samt fangst av fisk.
3. Beregnet som «(engrosforbruk – import + eksport)dividert på engrosforbruk)»
4. Beregnet som «engrosforbruk- import) dividert på engrosforbruk»
5. Omfatter produksjon av mat (linje 2 i tabellen), fratrukket fisk (både oppdrett og fangst)
6. Beregnet som «(engrosforbruk (ekskl. fisk) minus import (ekskl. fisk) pluss eksport (ekskl fisk)) dividert på engrosforbruk (ekskl. fisk).
7. Beregnet som «(total produksjon (ekskl. fisk) minus total eksport (ekskl fisk)) dividert på totalt forbruk (ekskl.
fisk).
*2011 Foreløpige tall, 2012 Anslag/prognose TJ=terajoule 1012
8. Beregnet som selvforsyningsgrad II, fratrukket husdyrprodukter produsert på importert fôr.
73
3
FORBRUK AV FISK OG FISKEVARER
3.1 Anskaffelse av fisk og fiskevarer hos norske
husholdninger
3.1.1 Bakgrunn
Fra 1995 er anskaffelse av fisk og fiskevarer registrert løpende i GfK Norge
sin husholdningspanel på oppdrag av Norges sjømatråd (tidligere Eksportutvalget for fisk). Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
har bearbeidet denne statistikken slik den foreligger i kapittel 3.
3.1.2 Opplegg
GfK Norge er et markedsforskningsinstitutt som har et panel av private husholdninger som løpende registrerer sine innkjøp av utvalgte dagligvarer,
bl.a. en del matvarer. Panelet, som består av 1500 husholdninger, er representativt for norske husholdninger med hensyn til husmors (dvs. den som
har hovedansvar for matinnkjøpene) alder, husholdningens størrelse og
handelsfelt. Hver husholdning deltar vanligvis i panelet i tre år, og fører
dagbok løpende. Registreringen omfatter bl.a. en detaljert beskrivelse av
varen (inkl. varemerke, variant), mengde, pris og innkjøpssted.
Resultatene fra GfK Norge sin registrering som presenteres nedenfor er
regnet om slik at de omfatter alle private husholdninger i landet i totalvolum
og kg per innbygger. Dataene bearbeides av Norges sjømatråd, før de videresendes til NILF som gjør ytterligere beregninger.
I 2003 ble NILF oppmerksom på at det ble stadig større avvik mellom kg per
innbygger og totalvolum ihht. SSB sin innbyggerstatistikk. NILF justerte derfor beregningsmetoden. Mens det tidligere ble gjennomført to ulike beregninger (en for totalvolum og en for kg per innbygger), innebærer den nye
beregningsmetoden at man først beregner totalvolumet, deretter divideres
totalvolumet på antall innbyggere (ifølge SSB sin middelfolkemengdestatistikk). Dette er den samme metoden som benyttes i resten av rapport
(men avviker dermed noe fra Norges sjømatråd). Siden 1995 har det blitt
gjennomført enkelte justeringer (også med tilbakevirkende kraft), herunder
oppfangingsgrad, antall husholdninger, og omregningsfaktorer fra produktvekt til filet og rundvekt, grupperinger, nye vekter på fiskearter og bearbeidingsgrad. Disse justeringene innebærer at det er noe avvik mellom Norges
sjømatsråd og NILF sine beregninger.
NOFIMA har fått innvilget penger fra Fiskeri- og kystdepartementet til å se
nærmere på omregningsfaktorer, og som følge av dette vil enkelte faktorer
bli revidert når nye faktorer eventuelt foreligger. GFK har oppdaget enkelte
feil i sine data for 2010/2011, men disse feilene er nå korrigert. Videre forventer de ytterligere justeringer de par neste årene som følge av endringer i
rapporteringsmetoder (wave weighting, scanning/strekkoder), samt ny boligtelling i 2012/2013. Disse endringene vil kunne få tilbakevirkende kraft.
74
Resultatene oppgis i produktvekt, dvs. mengden av fisken og fiskevarene i
den form de er når de anskaffes, f.eks. hel urenset fisk, filet, fiskeboller,
sursild. På grunnlag av opplysninger som ble innhentet på slutten av 90tallet, ble det utarbeidet omregningsfaktorer for beregning av mengde filet
og for mengde hel fisk/rund fisk. Filetvekten viser mengde spiselig fisk, og
gir dermed best uttrykk for det virkelige fiskeforbruket, fordi uspiselige deler
og andre ingredienser enn fisk trekkes fra. Fisk omregnet til hel urenset fisk
(rund vekt) viser det totale fangstkvantum som går til innenlandsk forbruk.
Norges sjømatråd utgir egne statistikker basert på det samme rådatamaterialet (GfK sin utvalgsundersøkelse). NILF og Norges sjømatråd sine beregninger avviker imidlertid noe fra hverandre noe som skyldes beregningsmetoden. Årsaken til avviket skyldes bl.a. at NILF benytter samme
omregningsfaktorer uavhengig om fisken er kjøpt/fisket selv eller fått i gave.
Videre benytter Norges sjømatråd en annen metode for omregning fra totalvekt til kg per innbygger enn det NILF benytter i sine beregninger. For enkelte fiskearter og bearbeidingsgrad kan det være forskjeller i vektene ved
omregning fra produktvekt til hhv. filet og rundvekt.
3.1.3 Resultater fra GFK undersøkelsen
Hovedresultater fra GfK Norge sin utvalgsundersøkelse presenteres nedenfor. Tallene omfatter kjøpt fisk og fiskevarer, samt gaver og fisket selv (ikke
storhusholdning). Målt som produktvekt, utgjør kjøpt mengde til husholdningen 96 prosent, mens gaver og fisket selv utgjør ca. 4 prosent i 2011.
Tallene omfatter ikke fisk omsatt via storhusholdning og visse typer bearbeidede fiskeprodukter (for eksempel tubekaviar).
Tabell 3.1 viser engrosforbruket i private husholdninger av fisk, beregnet
som produktvekt, filet og hel urenset fisk for perioden 1995 til 2012. Av tabellen kan man se at totalforbruket har gått en del ned fra 2001 til 2011,
men at foreløpige tall for 2012 viser en økning. Sammenligner man totalvolumet per innbygger omregnet til filet i 1995 med de foreløpige tallene for
2012, har det vært en liten økning fra 10,9 kg per innbygger til 11,2 kg per
innbygger.
TABELL 3.1 TOTAL ANSKAFFET MENGDE FISK OG FISKEVARER I NORSKE PRIVATHUSHOLDNINGER (KJØPT, FISKET SELV/GAVE), OPPGITT
SOM PRODUKTVEKT, BEREGNET OM TIL FILET OG HEL URENSET FISK.
2
1995
1999
2001
Mill. kg
Produktvekt
Filet
Hel urenset
75,9
47,3
123,0
84,3
53,5
140,4
88,6
56,0
146,5
kg per innb.
Produktvekt
Filet
Hel urenset
17,4
10,9
28,2
18,9
12,0
31,5
19,6
12,4
32,5
2001
1
2005
2010
2011*
2012*
89,1
52,2
135,1
86,9
52,1
136,7
83,1
53,1
140,2
80,3
51,9
138,4
85,9
56,2
150,6
19,7
11,6
29,9
18,8
11,3
29,6
17,0
10,9
28,7
16,2
10,5
27,9
17,1
11,2
30,0
1) Basert på justerte vekter for omregning fra produktvekt til hhv. filet og rundvekt
2) Basert på gamle vekter for omregning fra produktvekt til hhv. filet og rundvekt.
75
Figur 3.1 viser den prosentvise fordelingen av privathusholdningers forbruk
av fisk etter bearbeidingsgrad i årene 2001 til 2012. Fordeling av bearbeidingsgrad er beregnet ut i fra filetvekt. Av figuren ser vi at ren fisk (i all hovedsak filet) har økt jevnt de siste årene. De foreløpige tallene for 2012 viser at 43,7 prosent av fisk som er kjøpt, selvfisket eller fått i gave er anskaffet som «ren fisk». Fiske-boller/-kaker/-pudding/-farse/-karbonade/-grateng/pinner, står til sammen for 15,5 prosent av anskaffet fisk i privathusholdningene (omregnet til filet).
FIGUR 3.1 PROSENTVIS FORDELING AV SPISELIG MENGDE FISK OG
FISKEVARER ETTER BEARBEIDINGSGRAD, BEREGNET UTFRA FILET
100 %
Annet
90 %
80 %
Crabstick/sursild/lutefisk/klippfi
sk/rogn/lever
70 %
Diverse skalldyr
60 %
Hel renset
50 %
40 %
30 %
Boller/kaker/pudding/farse/kar
bonade/grateng/pinner
20 %
Panert/marinert
10 %
Hel urenset
2012*
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
0%
Ren fisk
Figur 3.2 viser den prosentvise fordelingen av fiskeslag omregnet til filet.
Fordelingen av fiskeslag utgjorde følgende i 2012; laks 25 prosent, torsk 19
prosent, sei 7 og makrell 7 prosent, reker, sild og ørret utgjorde hhv. 5 prosent, 5 prosent og 4 prosent. Summen av andre kjente fiskeslag utgjør 10
prosent, mens ukjente fiskeslag utgjør 17 prosent. Ukjente fiskeslag består
for det meste av produkter som boller/kaker, karbonader/pudding,
farse/fiskegrateng og fiskepinner
76
FIGUR 3.2 PROSENTVIS FORDELING AV TOTAL MENGDE FISK OG
FISKEVARER OMREGNET FRA FILET PÅ ULIKE FISKEARTER
100 %
90 %
Reker
80 %
Makrell
70 %
Sild
60 %
50 %
Ørret
40 %
Laks
30 %
Ukjent/uoppgitt fiskeslag
20 %
Andre kjente fiskeslag
10 %
Sei
2012*
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
0%
Torsk
3.2 Anskaffelse av fisk og fiskevarer i storhusholdninger
Flesland Markedsinformasjoner har i flere år utarbeidet statistikk for råvareinnkjøp av matvarer til storhusholdningsmarkedet for en rekke varegrupper, herunder fisk og fiskemat (målt i verdi og vekt). I følge siste tilgjengelige rapport «storhusholdningsmarkedet 2012/2013» anslås det å
være omsatt 20,8 mill. kg fisk og skalldyr i storhusholdningsmarkedet i 2012
(målt i produktvekt).
I tabell 3.2, ser man totalt engrosforbruk for perioden 1995-2012 av fisk og
skalldyr (målt som produktvekt, filet og hel urenset), fordelt på a) privathusholdninger, dvs kjøpt og fisket selv/fått i gave (tall fra GfK Norge presentert i
kapittel 3.1) og b) storhusholdninger (tall fra storhusholdningsrapporten til
Flesland). Det er benyttet en aggregert omregningsfaktor fra produktvekt til
filet og rundvekt på storhusholdnings-markedet som tilsvarer den aggregerte omregningsfaktoren som benyttes på GfK tallene. Nederst i den samme
tabellen ser man også gjennomsnittlig forbruk per innbygger.
Totalt er den beregnede mengden fisk og fiskevarer til innenlandsk bruk anslått til 106,7 mill. kg målt som produktvekt i 2012, noe som tilsvarer 21,2 kg
per innbygger. 19,5 prosent omsettes via storhusholdningsmarkedet, mens
80,5 prosent er kjøpt, selvfisket eller gave.
77
Tabell 3.2
TOTAL ANSKAFFET MENGDE FISK OG FISKEVARER OPPGITT
SOM PRODUKTVEKT, FILET OG HEL URENSET FISK
1995
1999
2001
88,4
100,9
75,9
12,5
Filet, sum
herav
- privathushold.
- storhusholdning
Hel urenset, sum
herav
- privathushold.
- storhusholdning
Mill. kg
Produktvekt, sum
herav
- privathushold.
- storhusholdning
kg per innbygger
Produktvekt, sum
Filet, sum
Hel urenset, sum
1
2002
2004
2005
2007
2010
2011*
2012*
105,8
102,0
106,3
103,5
105,5
101,7
100,3
106,7
84,3
16,6
89,1
16,7
85,7
16,3
89,7
16,6
86,9
16,6
86,6
18,9
83,1
18,7
80,3
20,0
85,9
20,8
55,2
64,0
62,8
60,1
63,9
62,6
64,9
65,1
64,8
69,8
47,3
7,9
53,5
10,5
52,2
10,6
49,8
10,3
53,4
10,5
52,1
10,5
52,9
12,0
53,1
11,9
51,9
12,9
56,2
13,6
143,9
168,1
163,0
156,4
166,3
164,3
170,7
171,7
172,9
187,1
123,0
20,9
140,4
27,7
135,1
27,8
129,2
27,2
138,7
27,6
136,7
27,7
139,2
31,5
140,2
31,5
138,4
34,5
150,6
36,4
20,7
12,9
33,7
22,6
14,4
37,7
23,4
13,9
36,1
22,5
13,2
34,5
23,1
13,9
36,2
22,4
13,6
35,5
22,4
13,8
36,2
20,8
13,3
35,1
20,2
13,1
34,9
21,2
13,9
37,3
1) Justeringer i beregningsmetode.
3.3 Sammenlikning med andre undersøkelser
Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser baserer seg på egne kilder,
men det finnes ingen nyere tall enn fra 2009. Det er forventet at man i slutten av 2013 vil kunne publisere tall tom 2012. Forbruksundersøkelsen angir
hvor mye fisk målt i produktvekt, som blir anskaffet (dvs. kjøpt, fanget eller
fått som gave) av et representativt utvalg av privathusholdninger i en 14 dagers periode. Mat som blir kjøpt og konsumert utenfor husholdningen, for
eksempel på kafé, restaurant o.l., er ikke med i registreringene av mengden
mat (se også kapittel 6). Spesifikasjonsnivået i GfK Norge sin registrering er
mer detaljert enn SSB’s forbruksundersøkelse og perioden som husholdningene registrerer betydelig lengre (opptil tre år mot to uker i forbruksundersøkelsene).
Utviklingstrekket over fiskeforbruket viser samme tendens i NILF og Norges
sjømatråd sine beregninger, der anskaffet mengde målt som produktvekt
har gått ned med 8 prosent fra 2001 til 2009. I følge SSB har det imidlertid
vært en økning på om lag 7 prosent i samme periode.
Flesland Markedsinformasjoner utgir nå en årlig rapport «fisk- og skalldyrsmarkedet», der man i den nyeste rapporten har anslått et total volum i 2012
på 107,6 mill. kg. (målt i produktvekt). Dette anslaget er 0,9 mill. kg høyere
en NILF sin beregning.
Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), beregner
tilgang på matvarer i verden, der de bl.a. utarbeider volumtall for fisk og
fiskevarer på nasjonalt nivå. Deres beregninger ligger imidlertid betydelig
78
høyere en de øvrige norske beregningene (siste publiserte tall viste 50,6 kg
i 2009).
Tabell 3.3
ANSKAFFET MENGDE FISK OG FISKEVARER,ULIKE UNDERSØKELSER SOM KG. PER INNBYGGER (PRODUKTVEKT).
NILF - Privathusholdninger
Norges sjømatråd
3
1
SSB
NILF - Total anskaffelse
Flesland Markedsinformasjoner
4
1999
2001
18,9
2
2009
2010
2011
2012*
19,7
18,2
17,0
16,2
17,1
19,3
20,3
18,6
17,6
16,8
17,8
-
17,2
18,4
-
-
-
22,6
23,4
22,1
20,8
20,2
21,2
21,4
21,1
21,1
21,4
1. Forbrukerundersøkelsen er basert på 3 år, der de nyeste tallene som publiseres er gjennomsnittet for de tre foregående
årene. I tabellen er «forbrukerundersøkelsen 2006-2008» angitt som år 2008, «forbrukerundersøkelsen 2007-2009» er
angitt som år 2009.
2. Justering i beregningsmetode.
3. Omfatter kun privat Innkjøp og gaver/fisket selv (data mottatt i xl fil april 2013 fra Kristin Lien)
4. Basert på totaltall i rapporten «fisk og skalldyrsmarkedet 2012/13», side 4, korrigert for middelfolkemengden.
79
ALKOHOLFORBRUK
4
Data for registrert alkoholforbruk presentert i tabell 4.1 er hentet fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Forbruket er definert som all ordinær innenlandsk omsetning av alkoholholdige drikker gjennom A/S Vinmonopolet
(brennevin, vin og importert øl), og norskprodusert øl med alkoholstyrke
over 0,7 volumprosent. Lettøl er medregnet i den norske statistikken. Til
tross for at den nye alkoholloven som trådte i kraft fra 1. januar 1990 ikke
regner drikkevarer med mindre enn 2,5 volumprosent alkoholinnhold som
alkoholholdig drikk.
Forbruket av registrert ren alkohol ble fordoblet i perioden 1950 til 1980 for
så å synke fram til begynnelsen av 1990-årene. Fra 1994 har alkoholkonsumet økt igjen. Økningen skyldes i hovedsak høyere forbruk av vin. Forbruket av vin er tredoblet, forbruket av øl har økt noe, og forbruket av brennevin har minsket siden 1980-årene.
Tabell 4.1
REGISTRERT ALKOHOLFORBRUK. ANTALL LITER REN ALKOHOL OG VARELITER ØL, VIN OG BRENNEVIN PR. INNBYGGER 15 ÅR OG
OVER.
1950 1960 1970 1980 1990 1995 2000 2005 2010 2011 2012
Ren alkohol,
l/innbygg.
2,9
3,5
4,7
6,0
5,0
4,8
5,6
6,4
6,6
6,4
6,2
24,0
33,1
48,7
61,9
64,6
63,5
64,9
67,2
64,9
63,4
59,6
1,5
2,4
2,9
3,0
3,1
Vareliter,
l/innbygger:
Øl, lettøl
Fruktdrikk
med alkohol
Vin
1,2
1,7
3,1
5,7
7,9
8,8
13,6
16,6
18,5
18,5
18,4
Brennevin
4,0
4,0
4,8
5,8
3,0
2,5
2,7
3,3
3,2
3,0
2,9
Kilde: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/10/10/10/alkohol/
I tillegg til det registrerte forbruket har vi også et uregistrert forbruk i form av
smugling og hjemmeproduksjon samt innførsel og forbruk av alkohol i forbindelse med reiser i utlandet. Statens institutt for rusmiddelforskning
(www.sirus.no) anslo dette forbruket har økt fra ca 1,5 til 1,9 liter ren alkohol
pr. voksen innbygger i perioden 1979 til 1999. Man regner med at mesteparten av dette uregistrerte forbruket utgjøres av brennevin og vin.
Forbruket av alkohol er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Omtrent 10 prosent
oppgir at de ikke har drukket alkohol det siste året. Blant dem som bruker
alkohol, er det forskjeller både når det gjelder totalt forbruk og bruksmønster. De 10 prosentene som drikker mest, drikker halvparten av all den alkoholen som drikkes. Videre er det forskjeller i forbruket mellom ulike deler av
landet. Sammenlignet med mange andre industrialiserte land er alkoholforbruket pr. innbygger lavt i Norge.
80
5
PRODUKSJON AV MORSMELK
Andelen spedbarn som ammes i Norge er på et høyt nivå. Det er beregnet at
mødrene i Norge til sammen produserer ca. 10,5 millioner liter morsmelk pr. år (tabell 5.1). Mødre som ammer barnet hele første leveår vil i gjennomsnittlig produsere rundt 225 liter morsmelk, og mødre som ammer til barnet er 2 år vil gjennomsnittlig produsere omlag 300 liter morsmelk. Beregningene er basert på en
del forutsetninger og forenklinger, slik at den beregnede produksjon kun antyder
størrelsesområdet.
Beregningene er basert på landsdekkende data for ammeforekomst i 2006-2007 i
første leveår (Spedkost 2006-07) og i andre leveår (Småbarnskost 2007). Det er
benyttet tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no/fodte) på antall levendefødte i
2006; 58 545 barn. Antall barn som ammes hver måned er beregnet ut fra data
om andel ammede. Estimater for volum morsmelk ved forskjellige aldere framgår
av tabellen. Estimatene er usikre, særlig etter at fast føde er introdusert, vanligvis
ved 4-6 måneders alder.
Beregningen av morsmelkproduksjonen i Norge baserer seg på en metode utarbeidet av Oshaug og Botten. Oshaug A, Botten G. Human Milk in Food Supply
Statistics. Food Policy 1994;19(5):479-82.
Tabell 5.1
Alder i
mnd
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
SUM
PRODUKSJON AV MORSMELK I NORGE.
Andel barn som
ammes (%)
95
91
88
85
82
80
75
69
63
56
48
46
25
19
15
13
11
8
7
6
5
5
4
4
Antall barn som
ammes hver mnd
55 618
53 276
51 520
49 763
48 007
46 836
43 909
40 396
36 883
32 785
28 102
26 931
14 636
11 124
8 782
7 611
6 440
4 684
4 098
3 513
2 927
2 927
2 342
2 342
Morsmelk
Liter/dag/barn
0.7
0.7
0.8
0.7
0.7
0.7
0.6
0.6
0.6
0.5
0.5
0.4
0.3
0.3
0.3
0.2
0.2
0.2
0.2
0.2
0.2
0.2
0.2
0.2
Morsmelk
Liter/mnd/barn
21
21
24
21
21
21
18
18
18
15
15
12
9
9
9
6
6
6
6
6
6
6
6
6
Morsmelk
millioner liter
1,168
1,119
1,236
1,045
1,008
0,984
0,790
0,727
0,664
0,492
0,422
0,323
0,132
0,100
0,079
0,046
0,039
0,028
0,025
0,021
0,018
0,018
0,014
0,014
10,512
81
TILLEGG 1
BEGREPER I PRODUKSJONS- OG FORBRUKSSTATISTIKKEN FOR
MATVARER
1
Innledning
Viktige definisjoner som er nyttet i Statens ernæringsråds matforsyningsrapporter ble i 1962 samlet i rapporten «Begreper i produksjons- og
forbruksstatistikken vedrørende matvarer fra jordbruket». Siden den gang er
det skjedd endringer i definisjonen av noen av disse begrepene, men for de
fleste er det ingen endringer. Begrepene og definisjonene som nyttes av
Helsedirektoratet er ikke nødvendigvis norsk eller internasjonal standard.
Definisjonen av selvforsyningsgrad er f.eks. forskjellig fra den som brukes i
andre land.
2
Definisjoner av begreper.
2.1
Opplysninger som angår matvaregruppene.
JOULE (MJ, TJ)
Internasjonal måleenhet for energi.
1 J = 4,2 cal; 1 cal = 2,4 J; 1 kJ = 103 J
1 MJ = 106 J; 1 GJ = 109 J; 1 TJ = 1012
J
KORN
Alle typer korn brukt til mat, regnet som
mel.
POTETER
Total mengde friske poteter til mat.
BEARBEIDEDE POTETER Poteter til framstilling av pommes frites,
ELLER POTETPRODUKTER
potetmospulver, flakes, potetchips osv.
Regnet som hele, friske poteter.
POTETMEL
Potetmel, regnet som hele poteter.
HOVEDKULTURENE AV
Hvitkål, blomkål, gulrot, løk, purre, agurk
og
GRØNNSAKER
FRILANDSGRØNNSAKER
82
tomat.
Betegnelse på grønnsaker som ikke
dyrkes i veksthus.
HAGEBÆR
Jordbær, bringebær, solbær, stikkelsbær og rips som dyrkes i kultur.
SKOGSBÆR
«Ville» bær som ikke dyrkes i kultur (blåbær, multer, tyttebær m.fl.).
HELMELK
Melk med sitt opprinnelige innhold av
næringsstoffer, ca 3,8 prosent fett.
LETTMELK
Melk standardisert til ca 1,5 prosent fett.
EKSTRA LETTMELK
Melk standardisert til ca 0,7 prosent fett.
SKUMMETMELK
Melk med ca. 0,1 prosent fett.
KONSUMMELK
Flytende melkeprodukter som melk og
yoghurt som nyttes direkte til forbruk.
KONSERVERTE
MELKEPRODUKTER:
Samlebetegnelse på diverse melkeprodukter, der pulver omregnes til melk,
mens for øvrige bearbeidede produkter
(risgrøt, ostesauser m.m.) anvendes
produktvekt.
FLØTE
Fløte og rømme omregnet til 38 prosent
fett (tidligere 35 prosent fett).
BRUN OST
Geitost, Gudbrandsdalsost (G35 og
BG20), fløtemysost (F33 og H20).
HVIT OST
teost.
All annen ost enn brun ost, inkl. smel-
ANNEN OST
Prim, surost, smelteost (all annen ost
enn brun ost og hvit ost
KJØTT (ENGROS)
Slaktevekt for hele slakt uten hode,
labb/klauv og innmat ved engrossalg, direktesalg og hjemmeforbruk. Varmvektstap er fratrukket.
KJØTTBIPRODUKTER
Blod og innmat mv. som går til mat.
STORFE
Ku, kvige og okse.
SPISEFETT
Alle typer fett og oljer som brukes til mat.
SMØR
Smør, inkludert smør/melkefett brukt i
produksjon av iskrem og i margarin.
83
MYK MARGARIN
Margarin med minimum ca. 25 prosent
flerumettet fett.
ANNET FETT
Inkluderer alt annet fett enn margarin og
smør, bl.a. spiseolje, olje og fett til majones, remulade, majonessalater, hermetikk, sjokolade og frityrsteking.
MARIN OLJE OG FETT
Olje og fett som utvinnes av fisk og hval.
VEGETABILSK OLJE
Olje og fett fra planter, hovedsakelig
soyaolje og fraksjonert palmeolje.
2.2
84
Opplysninger som angår matvareøkonomiske begrep.
AVLINGSÅR
Løper vanligvis fra 1. juli et år til 30. juni
neste år. For en del tidligproduksjoner
regnes avlingsåret fra 1. april til 31.
mars.
BRUTTOPRODUKSJON
Den totale varemengde som er produsert. Planteprodukter: Areal x avling pr.
da innhøstet iflg. offisiell statistikk (SSB).
Husdyrprodukter: Salgsproduksjon +
hjemmeforbruk + svinn hos produsent
og ved transport til omsetningsledd.
DEKNINGSGRAD
Total norsk produksjon i forhold til totalt
norsk forbruk av matvarer, eller norsk
forbruk pluss eksport minus import i forhold til totalt norsk forbruk av matvarer.
DIREKTESALG
Salg direkte fra produsent (bonde, fisker) til forbruker og detaljist (inkl. selvplukk, salg ved vei etc.)
EKSPORT
Mengde eksportert vare ifølge Statistisk
sentralbyrås statistikk for utenrikshandelen.
FORBRUK PÅ ENGROSNIVÅ
Den mengde mat som tilføres markedet
fra produsent (bonde, fisker) til første
ledd på mottakerside, det være seg
grossist, detaljist eller ved direkte salg.
Produsentenes eget forbruk, privatpersoners matauk (f.eks. bærplukking og
fiske) og import er inkludert. Innhøstings-, lager- og transportsvinn hos produsent er fratrukket. Lagersvinn hos im-
portør, grossist eller detaljist er ikke
trukket fra.
GRENSEHANDEL
Brukes i denne rapporten om de mengder matvarer som norske forbrukere
kjøper i utlandet, fortrinnsvis Sverige,
Danmark og Finland, og tar med seg til
Norge.
HJEMMEFORBRUK
Produsenthusholdningenes matforbruk
av egen produksjon.
IMPORT
Mengde importert vare iflg. Statistisk
sentral byrås
statistikk for utenrikshandelen.
LAGERENDRING
Lager hos omsetningsledd pr. 31. desember minus lager 1. januar samme år.
NETTOIMPORT
Import minus eksport ifølge Statistisk
sentralbyrås statistikk for utenrikshandelen.
NETTOPRODUKSJON
Bruttoproduksjon minus svinn hos produsent og ved transport fra produsent til
første omsetningsledd.
NORMALÅRSAVLING
Beregnet avlingsnivå. Trendberegning
på grunnlag av de siste 14 års registrerte avlinger iflg. Statistisk sentralbyrå.
SALGSPRODUKSJON
Den delen av produksjon som leveres til
registrerte omsetningsledd samt salg direkte til detaljist eller forbruker. Kan
også defineres som nettoproduksjon minus hjemmeforbruk.
SELVFORSYNINGSGRAD
Norsk produksjon minus eksport dividert
på norsk forbruk, eller norsk forbruk minus import dividert på norsk forbruk.
SVINN
Her benyttet om tap av mat hos produsent og ved transport til første omsetningsledd. Gjelder også åndingstap og
kassasjoner.
2.3
Oversikt over trinn på veien fra produksjon til konsum.
De fleste matvarer passerer flere omsetningstrinn fra de blir produsert til de
blir konsumert. Figur 1 gir en forenklet oversikt over matvarenes vei fra produksjon-import til konsum og viser hvordan hovedkildene til data om norsk
85
kosthold er plassert i denne sammenhengen. Sammenhengen mellom noen
av de mest sentrale begrepene ved produksjon og forbruk av matvarer kan
også vises ved følgende skjema:
Bruttoproduksjon
- Svinn på produksjonssted og i transport til engros
= Nettoproduksjon
Nettoproduksjon
- Dyrefôr
- Forbruk av såfrø, settepoteter o.l.
- Uttak som innsatsfaktor i industri o.l. som ikke blir brukt som
mat
= Anvendelse til mat
Registrert salg
+ Hjemmeforbruk i produsenthusholdninger
+ Direkte salg fra produsent
= Anvendelse til mat
Registrert salg
+ Direkte salg fra produsent
+ Hjemmeforbruk i produsenthusholdninger
+/- Import/Eksport
+/- Lagerendringer
= Forbruk engrosnivå (Rapport om matforsyning)
Forbruk engrosnivå
- Svinn i engrosledd
- Svinn i detaljistledd
= Forbruk detaljistnivå eller mat som anskaffes av
husholdninger (f.eks. SSBs forbruksundersøkelser)
Forbruk detaljistnivå
- Svinn hos forbruker
= Virkelig konsum (kostholdsundersøkelser)
2.4
2.4.1
De viktigste revisjoner i datagrunnlag og beregningsprinsipper
Innledning
Det vil her bli gitt en oversikt over de viktigste revisjoner som er gjort i datagrunnlag og prinsipper for beregning av engrosforbruk av de ulike matvaregrupper. Bl.a. bør det tas hensyn til slike revisjoner ved vurdering av forbruksserier for lange tidsperioder, evt. ved bruk av resultater fra rapporter
utgitt forskjellige år. I de tilfeller hvor det er gjort store revisjoner som medfører at det blir brudd i beregningsserien er dette angitt med fotnoter i de
enkelte tabeller i kapittel 2.
Som en del av prosjektet «Matvareforbruk, forbedring av statistikken og etterspørselsanalyser», som ble gjennomført ved NILF i perioden 1985-89,
inngikk også å lage sammenliknbare serier for de enkelte matvaregrupper
86
for perioden 1970-86 (Forskningsmeldingen Matvareforbruk på engrosnivå,
NILF, 1989). Dette medførte at det ble gjort visse endringer for poteter, korn
(som mel), kondenserte melkeprodukter, erter, nøtter, kakao og sukker,
sukkervarer f.o.m. rapporten som gjelder 1986. For årene etter 1986 er engrosforbruket beregnet etter de prinsipper som er angitt i Forskningsmeldingen (under forutsetning av at det seinere ikke har blitt gjort andre revisjoner/justeringer).
Fra og med 1988 ble Statistisk sentralbyrås registreringssystem for Utenrikshandelen (import og eksport) endret. Dette medfører at det ikke alltid lar
seg gjøre å skaffe sammenliknbare tall for import/eksport før og etter 1988,
fordi noen vareslag da ble slått sammen med andre til ett felles varenummer. Enkelte varegrupper fikk en større detaljeringsgrad, og dette medførte
at en f.o.m. 1988 kan ha fått med varer som tidligere ikke inngikk i NILFs
beregningsopplegg (jf. punkt 2.2). Endringen i registreringssystemet for
Utenrikshandelen vil ha størst betydning i de matvaregrupper der en stor
andel av engrosforbruket er importert.
SSB gjennomfører årlige revisjoner i forbindelse med statistikken for utenrikshandelen. Dette innebærer at visse tollnummer blir splittet, mens andre
tollnummer slås sammen. I enkelte har det vært gjennomført revisjoner av
NILF av enkelte tollnumrene med tanke på hvilke varegrupper produktene
hører innunder. Ved tidligere revisjoner har ikke endringene påvirket totalvolumer for varegruppene, men i 2009 innebar revisjonen justeringer på
tvers av varegrupper. Revisjonsarbeidet ble gjennomført tilbake tom 1999.
2.4.2
Korn (som mel)
Beregningen av import av kjeks, knekkebrød, kaker, cornflakes, pastavarer,
spesialmel mv. ble endret fra og med 1984. Denne revisjonen ble tatt inn i
rapporten som gjelder 1986. Ved omlegging av registreringssystemet for
Utenrikshandelen f.o.m. 1988 ble det også gjort endringer i denne delen av
beregningen.
I rapportene som gjelder 1990 og seinere år er hvetekli inkludert i beregningen. Justeringen er gjort f.o.m. 1985. Ved bruk av tall fra perioden før
1985 bør en også ta med i vurderingen at salget av matmel varierte en del
fra år til år pga. hamstring av mel som følge av prisstigninger som var kjent
god tid på forhånd.
Innføringen av den nye markedsordningen for korn 1. juli 1995 medførte
enkelte endringer i statistikken for kornvarer. F.o.m. 1995 er statistikken noe
mindre detaljert enn tidligere. Videre er fordelingen på melsorter og norskprodusert andel ikke helt sammenliknbar med tidligere år.
Diverse maisprodukter (herunder mel av mais) er tatt inn i gruppen ”korn”
fra 2008, der tallseriene er redigert tilbake tom 1999. Frem til 1999 inngikk
bearbeidede maisprodukter (for eksempel maisstivelse og maismel), samt
en beregnet andel av blandingsprodukter av mais (for eksempel stivelseblandinger av mais og poteter) i “nettoimport av bearbeidede produkter av
korn og mel”, mens den resterende andelen av blandingsproduktene (for
eksempel potet- og maisstivelsesblandinger) inngikk i potetberegningen.
Produktene det her er snakk om er maisprodukter i henhold til. tolltariffens
87
kapittel 10 og 11. I 1999 ble det gjort justeringer som innebærer at all import
av bearbeidede maisprodukter under kapittel 10 og 11 (herunder maismel,
maisstivelse, mais korn, maisflak og maisstivelsesblandinger) har blitt skilt
ut fra “nettoimport av bearbeidede produkter av korn og mel og har blitt skilt
ut fra “Poteter til potetmel mv.”. Den nye beregningen av maisproduktene
(også med innblanding av andre varer som for eksempel blandingsstivelser
av mais/potet), er nå inkludert i beregningen av engrosforbruk av matkorn
(tabell 2.13). Når det gjelder øvrig mais (f.eks. maiskolber, mais på hermetikk etc.) inngår dette i beregning for grønnsaker både før og etter justeringen i 1999.
I 2013 har vi fjerne en «omregningsfaktor» som tok hensyn til den ris som
eventuelt ble importert og tariffert under øvrige varenummer i tolltariffen
(blandings-/bearbeidede produkter), som ikke er definert som ris. I denne
faktoren inngikk også omregningen fra ris til rismel.
2.4.3
Poteter.
Beregningen er justert mange ganger og er fortsatt beheftet med usikkerhet
(jf. punkt 2.5.1.3). Ved beregningen i 1991 ble serien for matpoteter justert
tilbake t.o.m. 1980. Beregningsmetoden er noe forskjellig for årene før og
etter 1984. Landbrukstellingen 1989 viste et mindre areal til potetdyrking
enn en tidligere har regnet med utfra de årlige utvalgstellingene. Dette medførte nedjustering av produksjonen. Endringen slo hovedsakelig ut på matpoteter, fordi dette beregnes som differansen mellom nettoproduksjon og
salg til annen bruk. Justeringen medførte at beregnet engrosforbruk av matpoteter ble ca. 10 kg lavere per person/år enn tidligere regnet med.
Ved beregningen i 1997 ble matpoteter som gave tatt ut av beregningen
f.o.m. 1995, fordi omfanget av dette nå regnes som ubetydelig. Det ble
også gjort enkelte justeringer for årene før. F.o.m. 1998 framregnes nivået
for omsetning av matpoteter på grunnlag av oppgaver fra Statens Landbruksforvaltning.
2.4.4
Grønnsaker.
Beregningen er justert flere ganger, men er fortsatt beheftet med usikkerhet. Ved beregningen i 1991 ble serien justert tilbake t.o.m. 1986 (jf. punkt
2.5.1.4), fordi Landbrukstellingen 1989 ga grunnlag for å endre oppgavene
for areal til salgsproduksjon. Den nye tellingen viste et lavere areal. Videre
ble data om produksjon i kjøkkenhager på gardsbruk mindre spesifisert enn
i tidligere tellinger og produksjon i villahager er ikke lengre med. Beregningen av engrosforbruk av grønnsaker ble derfor mer usikker. Justeringen
medførte at beregnet engrosforbruk av grønnsaker ble lavere enn det en
tidligere regnet med. Nedgangen er noe forskjellig for de enkelte år.
Ved beregningen i 1993 ble nettoproduksjonen av grønnsaker noe endret.
For en del vekster har beregnet nettoproduksjon (basert på oppgaver for
bruttoproduksjon med fratrekk for svinn) enkelte år vist seg å være noe lavere enn registrert omsetning. I de år hvor registrert omsetning var større
enn beregnet nettoproduksjon nyttes tall for registrert omsetning, ellers nyttes beregnet nettoproduksjon (som tidligere). Justeringen, som gjaldt f.o.m.
1983, ga litt høyere engrosforbruk enn tidligere beregnet.
88
I 2002 har det blitt gjort enkelte endringer i beregningen av norsk produksjon av grønnsaker. Endringen omfatter først og fremst håndering av svinn.
Det blir for omfattende å gå inn på detaljene vedrørende de konkrete endringene i beregningsmetoden. I hovedtrekk består dagens beregning av følgende elementer: Anvendelse av grønnsaker i industrien (tall hentet fra
konservesforeningen) + total anvendelse eksklusiv industri. ”Total anvendelse eksklusiv industri” er basert på tall fra SLF (registrert grossist omsetning) multiplisert med en faktor fra SLF. Denne faktoren tar høyde for ”annen omsetning” en den som går gjennom grossister og industri, og er for de
fleste kulturene på 16,28% av det som omsettes gjennom grossist. I tillegg
består ”Total anvendelse eksklusiv industri” av en faktor for hjemmeforbruk
som varierer fra 0-5 % avhengig av de ulike kulturene.
I 2009 har en gått over til å angi avlingsår (lik produksjonsår) for samtlige
kulturer, med revisjoner tilbake til 1999. Dermed skal det være samme data
som presenteres i denne rapporten og totalkalkylene/budsjettnemnda. Dette
vil samtidig kunne føre til noe større svingninger fra år til år når man i tillegg
anvender kalenderår på handelsstatistikken.
For budsjettåret (dvs. 2013), er det antatt at handelen av grønnsaker er lik
siste års registrerte import og eksport (dvs. 2012).
2.4.5 Frukt og bær
Beregningen er justert flere ganger, men er fortsatt beheftet med usikkerhet. Ved beregningen i 1991 ble serien justert tilbake t.o.m. 1986 for frukt
og tilbake t.o.m. 1979 for bær. Landbrukstellingen 1989 ga mindre spesifiserte data om produksjon i kjøkkenhager på gardsbruk, og villahager er ikke
med i tellingen. Videre er registreringsmetoden lagt om fra å telle antall
busker og trær til å registrere arealet. Justeringen slo noe ulikt ut de enkelte
år. Landbrukstellingen 1989 ga mindre spesifiserte data om produksjon i
kjøkkenhager på gardsbruk, og villahager er ikke med i tellingen. Videre er
registreringsmetoden lagt om fra å telle antall busker og trær til å registrere
arealet. Justeringen slo noe ulikt ut de enkelte år.
Ved beregningen i 1992 ble bruttoproduksjonen av solbær justert tilbake
t.o.m. 1988, fordi produksjonen nå regnes pr. arealenhet mot tidligere pr.
busk. Videre ble produksjonen av bær i villahager justert for samme periode. Justeringen medførte at engrosforbruket av frukt og bær gikk litt ned.
Frem til 2002 beregnet NILF norsk produksjon av frukt og bær på grunnlag
av yrkesproduksjon og produksjon i villahager. Tallene knyttet til villahager
har imidlertid vært usikre, fordi disse er beregnet ut i fra andelen av frukttrær og bærbusker i 1979. Fom 2002 har vi derfor valgt å utelate beregningen som omfatter forbruk fra villahager (tallene er justert tilbake til 1999).
Dette gjør relativt store utslag. Også tall for skogsbær er tatt ut av årets beregning på grunn av stor usikkerhet. I perioden 1979 til 2002 ble det anslått
at dette bærforbruket utgjorde 11 millioner kg i året.
For budsjettåret (dvs. 2013), er det antatt at handelen av frukt og bær er lik
siste års registrerte import og eksport (dvs. 2012), tillagt årlig gjennomsnitlig
endring de siste 3-5 år.
89
2.4.6
Alle varer som inngår i denne gruppen er importert, imidlertid må disse dataene tolkes noe forsiktig grunnet mistanke om feil registrering i forbindelse
med fortolling på enkelte varer i enkelte år (gjelder bl.a. import av dyrefôr,
på varenummer der det ikke skal importeres dyrefôr).
2.4.7
Sukker og sukkervarer.
Beregningen av sukker til teknisk bruk og fôr er justert tilbake t.o.m. 1970 i
rapporten som gjelder 1986. Ved sammenligning av tall for engrosforbruk
bør en være klar over at salget av sukker har variert en del fra år til år, bl.a.
pga. hamstring og grensehandel. F.o.m. juli 1990 inngår ikke data for lagerendringer hos grossist i det hele i beregningen, fordi SSB ikke lenger registrerer dette. F.o.m. 1989 har mengden sukker til teknisk bruk og fôr måttet
anslås, fordi innhentingen av data til Industristatistikken har blitt forenklet.
Disse tallene ble sist gang innhentet for 1988.
2.4.8
Melk og melkeprodukter
Beregningen for konserverte melkeprodukter ble justert tilbake t.o.m. 1982 i
rapporten som gjelder 1986.
Beregningen av engrosforbruk av hvit ost ble justert f.o.m. rapporten som
gjelder 1989. Justeringen ble ført tilbake t.o.m. 1986. Ved beregningen i
1995 er tallene for engrosforbruk av ost justert f.o.m. 1992. Dette skyldes at
Norske Meierier har endret opplegget av statistikken for salg av ost. Justeringen medførte at engrosforbruket ble litt høyere enn tidligere beregnet.
Ved beregningen i 1992 ble tallet for helmelk, skummet melk og fløte revidert f.o.m. 1988. Dette skyldes at Norske Meierier endret sin statistikk for
råvarer som går til enkelte typer melkekonserver. Revisjonene medførte at
engrosforbruket av de nevnte varer ble litt lavere enn beregnet tidligere.
Ved beregningen i 1993 ble tallene for hjemmeforbruk av helmelk i produsenthusholdningene justert for perioden 1988-93, fordi resultatene fra Folke- og boligtellingen 1990 viste et lavere antall personer i produsenthusholdningene enn tidligere beregnet. Dette medførte litt lavere engrosforbruk
av helmelk.
Ved beregningen i 1996 ble fløte, rømme spesifisert etter fettinnhold. Endringen gjelder f.o.m. 1979. Videre ble sum fløte, rømme regnet om til 38
prosent fett, mot tidligere 35 prosent fett. Denne endringen gjelder f.o.m.
1991 (da fettinnholdet i kremfløte ble hevet fra 35 til 38 prosent).
I 1998 ble framgangsmåten for beregning av engrosforbruket av konsummelk justert f.o.m. 1995. Faktorene for beregning av melkeråvarer i yoghurt
og søtet melk ble revidert. Innholdet av skummet tørrmelk i yoghurt ble inkludert i melkekonserver. For konsummelk og melkekonserver under ett
medførte justeringen liten endring, men sum skummetmelk økte noe og
helmelk gitt tilsvarende ned.
I 2008 har det vær en korreksjon av alle meieri varer (inkl margarin). Disse
endringene er justert tilbake til 1999. Korreksjonene skyldes bl.a. manglen90
de produksjonsdata, korrigerte salgstall, mer utfyllende informasjon fra markedsaktørene. Vi har også tatt inn all handel av meierivarer, der det tidligere
bare ble tatt hensyn til de varer som var identifiserbare. Det er benyttet nye
faktorer for bl.a. konserverte melkeprodukter og Yoghurt er skilt ut fra drikkemelk. I 2010, 2011 og 2012 har det vært manglende produksjons- og
salgsdata for en markedsaktør, som innebærer noe mer usikkerhet i datamaterialet. Beregninger knyttet til fettinnholdet i en del av ostene ble også
korrigert i 2011.
2.4.9 Kjøtt
Ved beregningen i 1994 ble tallene for produksjon av kaninkjøtt justert tilbake t.o.m. 1975. Dette skyldtes at Landsrådet for kaninavl anså at produksjonstallene som ble benyttet tidligere har vært for høye. De nye anslagene
for produksjon av kaninkjøtt er også beheftet med usikkerhet, men ligger
trolig nærmere det riktige nivået.
Ved beregningen i 1994 ble hjemmeforbruket av kjøtt fra storfe og kalv i
produsenthusholdninger justert f.o.m. 1985. Videre ble tallene for hjemmeforbruk og direkte salg av kjøtt fra sau og lam justert f.o.m. 1981. Begge
disse endringene medførte at engrosforbruket ble litt høyere enn tidligere
beregnet.
I 1996 ble beregningen av kjøtt fra vilt justert f.o.m. 1994. Dette skyldes at
SSB har revidert slaktevektene for elg, hjort og villrein på grunnlag av nye
oppgaver fra Direktoratet for naturforvaltning. Endringen medførte at mengden kjøtt fra vilt ble litt lavere enn beregnet tidligere. Fra og med 2002 er
svin beregnet uten hode og labb. Endringen for svin ble gjort for at beregningen skulle komme på linje med beregningen for de andre kjøttslagene.
2.4.10
Egg
Beregningen er justert flere ganger. I rapporten som gjelder 1989 er beregningen justert tilbake t.o.m. 1986. Ved beregningen i 1991 ble det gjort
mindre justeringer. I 1999 ble faktorene for omregning av eggprodukter til
hele egg endret f.o.m. 1992, noe som medførte litt lavere engrosforbruk enn
tidligere beregnet. Ved beregningen i 2000 ble det gjort en mindre oppretting bakover t.o.m. 1992, som medførte litt lavere engrosforbruk enn tidligere beregnet.
2.4.11
Spisefett.
Datagrunnlaget for annet fett er usikkert og delvis mangelfullt. I 1991 ble beregningen revidert for 1986 og 1988 (de to siste år med fullstendig datagrunnlag i Statistisk sentralbyrås Industristatistikk). I 2013 har vi publisert
nettoimporten av et utvalg av oljer. Iom at anvendelsen av disse oljene ikke
er spesifisert i tolltariffen (en del av importen inngår bl.a. i beregningen av
margarin), er det heller ikke beregnet noe energiinnhold av dette.
2.4.12
Fisk.
Datagrunnlaget og beregningen er usikkert. Ved beregningen i 1993 vedtok
Statens ernæringsråd derfor inntil videre ikke å publisere tallene for engrosforbruk. Innhold av energi og energigivende næringsstoffer ble anslått på
grunnlag av beregningen av engrosforbruket i siste treårsperiode. Fram91
gangsmåten for beregning av norskprodusert andel ble endret f.o.m. 1989.
F.o.m. året 1995 er resultatene fra en registrering av fiskeforbruket i private
husstander benyttet som grunnlag for å anslå engrosforbruket av fisk.
Omregningsfaktorer fra produktvekt til rundvekt og filet bør gjennomgås.
Tallene for omregnet volum er tatt med, men bør tolkes med forsiktighet.
Det har blitt gjennomført en korreksjon av visse omregningsfaktorer i 2009,
justert tilbake til 1999. Fisk som er fisket selv og gave har i denne perioden
samme omregningsfaktor som kjøpt fisk. Energiinnholdet for fisk er korrigert
for denne perioden. I samletabellene ble alle data som omfatter fisk fom
1999 tom 2012 revidert. Revisjonen innebar at det er produktvekt som legges til grunn i både produksjon, forbruk, import og eksport (tidligere var det
en blanding av div. tilnærminger som ble anvendt). Energiinnholdet i fisk ble
også korrigert. Disse to endringene har størst innvirkning på beregning av
dekningsgraden.
2.4.13 Handelsstatistikk
I 2008 ble det foretatt revisjon i utvalget av tollnummer med tanke på produkters tilhørighet (for eksempel for blandingsprodukter av grønnsaker og
frukt). Dette har innvirkninger for alle matvaregruppene.
92
Postadresse: Pb. 7000,
St. Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon:
+47 810 20 050
Faks:
+47 24 16 30 01
E-post:
postmottak@helsedir.no
www.helsedirektoratet.no
[Overskrift]
7

utviklingen i norsk kosthold

Transcription

Similar documents

GSM 12H - Sikom AS

Sommer`n på Hotell Frøya Dagens middag inkl. dessert og kaffe Kr

Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll

Liste over ulike navn på melkeprotein

Kommunaløkonomiske konsekvenser av befolkningsvekst

Selskapsmeny - Bellevue Restauranter

77698 LEONARDO Take Away Meny.indd

Meny Pizzabakeren - Bø Sommarland Cup

2010 Årsmelding på norsk - NSD

Norkost 3 - Helsedirektoratet