XII 199 1965 Hefte 2. Oversikt

Transcription

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 199
STORTINGSVALGET
1965
HEFTE II
OVERSIKT
STORTING ELECTIONS
1965
Volume II
General Survey
STATISTISK SENTRALBYRÅ
CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY
OSLO 1966
Tidligere utkommet.
Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885:
NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891:
Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III
306, 1900 IV 25, 1903 IV 109.
Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918
VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26,
1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68,
1961 A 126.
Stortingsvalget 1965 I NOS A 134.
MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK
Forord
I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortingsvalget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortingsvalget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt
for Samfunnsforskning.
Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget
i 1965.
Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget
1965, hefte I (NOS A 134).
Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966.
Petter Jakob Bjerve
Gerd Skoe Lettenstrom
Preface
This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965.
The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961
elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute
and the Institute for Social Research.
The official election lists are given as a supplement to the survey.
Detailed figures from the 1965 elections have been published in Storting Elections 1965, Volume I (NOS A 134).
Central Bureau of Statistics, Oslo, 1 June 1966.
Petter Jakob Bjerve
Gerd Skoe Lettenstrom
Innhold
Oversikt
I. Innledning
II. Valgdistrikter, valgsogn og stemmesteder
1. Valgdistrikter og representasjon
2. Valgsogn og stemmesteder
III. Stemmeberettigede IV. Valgdeltakingen 1. Deltakingen i 1965 2. Endringer i valgdeltakingen 1961-1965 3. Valgdeltakingen i områder med 2-dagers valg V. Forhåndsstemmer og forkastede stemmer 1. Forhåndsstemmegiving 2. Forkasting av stammer VI. Stemmefordelingen 1. Fordelingen etter parti i 1965 2. Fordelingen etter parti og kommunetype m.v. 3. Endringene 1961-1965 VII. Mandatfordelingen 1. Fordelingen etter parti i
1965
2. Endringene 1961-1965 3. Fordelingen av siste mandat 4. Ulike fordelingsmetoder VIII. Kandidatene ved valget i 1965 1. Fordelingen etter kjønn, parti og kommunetype 2. Fordelingen etter alder 3. Fordelingen etter yrke og parti 4. Fordelingen etter lokalpolitisk virksomhet i valgåret Sammendrag på engelsk Vedlegg
De offisielle valglister i 1965 Side
7
7
7
8
13
16
16
24
25
29
29
29
31
31
32
37
38
38
42
43
44
45
45
49
50
52
53
54
Standardtegn
. Tall kan ikke forekomme
- Null
0,0 Mindre enn en halv av den brukte enhet
Contents
General survey
I. Introduction
II. Electoral districts (counties), electoral parishes (municipalities) and polling
districts
1. Electoral districts and seats
2. Electoral parishes and polling districts
III. Persons entitled to vote IV. Participation 1. Participation in 1965 2. Changes in participation 1961-1965 3. Participation in districts with 2 days election V. Votes cast in advance, and votes rejected 1. Voting in advance 2. Rejected votes VI. Distribution of votes cast 1. Distribution by party in 1965 2. Distribution by party and type of municipality etc 3. Changes 1961-1965 VII. Distribution of elected members 1. Distribution by party in 1965 2. Changes 1961-1965 3. Distribution of last seat 4. Methods of distribution VIII. Candidates at the election in 1965 1. Distribution by sex, party and type of municipality 2. Distribution by age
3. Distribution by occupation and party 4. Distribution by activity in local politics
English summary Appendix
The official election-lists in 1965 Explanation of Symbols
. Category not applicable
– Nil
0,0 Less than half of unit employed
Page
7
7
7
8
13
16
16
24
25
29
29
29
31
31
32
37
38
38
42
43
44
45
45
49
50
52
53
54
Oversikt
I. Innledning.
På grunnlag av valgresultatene fra stortingsvalget i 1961 ble det utarbeidd en
analytisk oversikt, som blant annet tok sikte på å vise valgdeltaking, stemmefordeling og mandatfordeling i ulike typer av kommuner. Grupperingen etter
kommunetype bygde på en standard fastlagt ved folketellingen 1960 ut fra data
om tettbygdhet og yrkesstruktur. For hele landet og for bygder og byer ble det
dessuten foretatt sammenlikninger med tidligere valg.
I dette oversiktshefte har en stort sett fulgt opplegget fra 1961. I tidsrommet
1961-1965 ble det imidlertid gjennomført en rekke endringer i kommuneinndelingen, slik at grupperingen etter kommunetype måtte revideres i samsvar med
kommunegrensene pr. 1. januar 1965. Av den grunn kan ikke valgresultatene fra
1961 og 1965 sammenliknes uten videre. En oversikt over endringene for hver
kommunetype er gitt i avsnitt II.
Ved lov av 9. april 1965 ble det bestemt at valgting til kåring av stortingsrepresentanter skal holdes på to dager, og dagene fastsettes til en søndag og den
etterfølgende mandag. Ved kongelig resolusjon av samme dato ble dagene for
valget i 1965 fastsatt til søndag 12. og mandag 13. september. Loven gir imidlertid distriktsvalgstyret adgang til å frita en kommune for å holde valg også søndag.
Videre kan valgstyret i kommuner med 2-dagers valg fastsette at et eller flere
valglokaler ikke skal holdes åpne søndag.
Detaljerte opplysninger om de kommuner eller deler av kommuner som hadde
2-dagers valg er gitt i Stortingsvalget 1965, hefte I. I denne oversikten er det
gjort forsøk på å vise den eventuelle virkning som overgangen til 2-dagers valg
kan ha hatt på valgdeltakingen.
På samme måte som i 1961 har en tatt med en særskilt oversikt over hvor
mange valgstyrer som benyttet adgangen til å foreta kretsvis opptelling av stemmene.
Valgdistrikter, valgsogn og stemmesteder.
1. Valgdistrikter og representasjon.
Etter grunnlovsvedtak av 26. november 1952 utgjør hvert fylke med sine byer
et valgdistrikt, og for hvert valgdistrikt skal det velges et bestemt antall stortingsrepresentanter. Fordelingen av de i alt 150 representanter mellom valgdistriktene
ble fastsatt på grunnlag av folketallet, men med vesentlige justeringer ut fra
distriktsvise hensyn. Denne justeringen forte til at Oslo, Akershus og Østfold til
8
sammen fikk redusert sitt representanttall med 10. Derimot fikk fylkene i Agder
og på Vestlandet sammen et tillegg på 5 representanter, og fylkene i Trøndelag
og Nord-Norge i alt 5 i tillegg.
Tabell 1 viser den faktiske fordelingen av representantene på valgdistrikter.
Til sammenlikning har en regnet ut hvordan fordelingen ville vært etter folkemengden i henholdsvis 1952 da fordelingen ble fastsatt, og i 1965.
En sammenlikning av tallene for 1952 og 1965 viser virkningen av den ulike
folketilvekst i fylkene. For Buskerud gjelder beregningen for 1965 de nye grensene fra 1964, da Skoger ble overfort fra Vestfold til Buskerud.
Tabell 1. Faktisk og beregnet mandattall etter fylke.
Actual and calculated number of seats by county.
Fylke County
Faktisk
mandattall
Actual number
of seats
Beregnet mandattall etter folkemengden
Calculated number of seats on the basis
of population
1952
Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Total
1965
8
7 ,
13
8
7
7
7
6
4
5
10
10
5
5
10
10
6
12
6
4
9
9
20
8
7
7
7
6
3
4
10
9
5
4
9
9
•5
10
6
3
8
11
19
7
7
8
7
6
3
5
10
9
5
4
9
9
5
10
5
3
150
150
150
2. Valgsogn og stemmesteder.
Ved stortingsvalget i 1965 var det i alt 466 valgsogn, mot 731 i 1961. Grensene
for valgsognene faller sammen med kommunegrensene, og nedgangen i tallet på
valgsogn skyldes den omfattende revisjon av kommuneinndelingen i dette tidsrommet. Av de 466 kommuner i 1965 var 47 byer, mot 62 i 1961. En oversikt over
tallet på valgsogn i hvert valgdistrikt med fordeling etter tallet på personer med
stemmerett viser at det i 1965 var 46 valgsogn med under 1000 stemmeberettigede,
mens tilsvarende tall i 1961 var 187. Relativt sett utgjorde slike valgsogn 26
prosent av alle valgsogn i 1961, i 1965 bare om lag 10 prosent. Sammenslåingen.
av kommuner førte videre til at tallet på valgsogn med over 4000 stemmeberettigede økte fra 116 i 1961 til 151 i 1965.
•
-
9
Tabell 2. Kommuner etter tallet på stemmeberettigede. Municipalities
by number of persons entitled to vote.
StemmeKomberettimuner gede i alt
Munici- i 1000
Fylke County
palities
1965
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Bergen
Sogn og Fjordane . .
More og Romsdal . . .
27
25
1
24
26
20
22
18
25
15
26
36
1
25
36
Sør-Trøndelag
26
Nord-Trøndelag . . . 24
Nordland
45
Troms
24
Finnmark
20
I alt Total 1965
466
I alt 1961
731
Kommuner etter tallet på stemmeberettigede
Persons Un- 500— 1000— 1500— 2000— 3000— 4000— 5000— 8000
og
entitled der 999 1499 1999 2999 3999 4999 7999
over
to vote, 500
1000
137
171
349
117
110
126
107
102
51
72
155
144
80
64
134
143
73
149
80
43
2 407 2 340
3
4
5
2
6
1
3
4
6
4
3
6
1
3
5
1
4
4
3
4
—
4
3
1
5
1
1
1
2
4
8
5
—
3
2
1
1
3
1
3
2
6
7
12
4
4
6
6
2
14 32 69
63
82 55 132 152 109 108
4
3
8
2
4
3
55 59
4
5
2
—
2
2
3
7
1
'2
1
—
5
3
1
—
2
2
-
2
1
4
1
3
— —
1
1
4
2
6
3
2
2
4
1
3
1
1
5
6
3
2
1
1
2
4
4
4
4
— —
—
1
5
4
1
4
5
1
3
5
4
4
3
9
2
9
2
4
7
2
9
2
4
3
3
2
45
28
52 44
4
5
1
5
3
7
5
3
1
4
3
1
—
4
1
2
3
2
54
44
Tallet på stemmekretser eller stemmesteder ble redusert fra 6 221 ved valget
i 1961 til 5 934 i 1965. Det var således en nedgang på 287 stemmesteder, mens
nedgangen i valgsogn var 265.
I 1961 var det i alt 52 valgsogn som hadde ett stemmested. Ved valget i 1965
var tallet redusert til 11, og de aller fleste valgsogn hadde derfor 2 eller flere
stemmesteder i 1965.
Ved stortingsvalget i 1961 var det for første gang adgang til å foreta en foreløpig opptelling av stemmene for et eller flere stemmesteder i et valgsogn. Betingelsen for slik opptelling er at hver del som blir telt for seg har minst 1 000 navn
i manntallet, og at de deler av manntallet som gjelder de øvrige stemmesteder til
sammen inneholder minst 1 000 navn.
I 1961 ble det foretatt særskilte opptellinger i 22 valgsogn, og de gjaldt i alt
163 opptellingsområder. Med de mange kommunesammenslåinger i årene mellom
1961 og 1965 skulle en ventet en betydelig øking i tallet på valgsogn med særskilte
opptellinger. Det ser imidlertid ikke ut til at størrelsen av kommunene i seg selv
betyr noe for valgstyrenes innstilling til spørsmålet om foreløpige opptellinger.
Trass i at tallet på kommuner med minst 5 000 stemmeberettigede økte fra 88 i
1961 til 106 i 1965, ble særskilte opptellinger bare foretatt i 19 valgsogn i 1965 og
omfattet i alt 195 opptellingsområder. Sett i forhold til tallet på valgsogn utgjorde
de med særskilte opptellinger 4 prosent i 1965, mot 3 prosent i 1961.
10
Tabell 3. Stemmekretser m.v. i de enkelte fylker. Polling districts etc.
by county.
Særskilt opptelling av
Kommuner
stemmene
Endring Separate counting of votes med bare
en stemmeChange
Områder
krete
1961— Kommuner
Districts
1965 Municipalit.
Stemmekretser 1965
Polling districts
Fylke County
I alt
Bygder Byer
Total Rur. distr. Towns
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Bergen
Sogn og Fjordane • • •
More og Romsdal . . • •
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag . . .
Nordland
Troms
Finnmark
I alt Total 19611 1965 1961 11965
206
198
82
345
297
226
141
297
214
286
337
521
20
440
480
346
248
661
398
191
185
198
.
314
266
159
126
230
196
190
263
521
.
406
448
313
209
654
328
177
21
.
82
31
31
67
15
67
18
96
74
20.
34
32
33
39
7
70
14
3
— 1
3
— 3
— 8
— 21
— 10
— 15
— 16
— 31
— 15
--20
2
— 23
— 23
— 13
— 21
— 31
— 27
— 11
2
3
1
2
—
1
2
—
—
1
4
1
1
—
—
3
....
1
—
—
5 934
5 183
751
—287
22
196111965
1
2
—
1
2
—
7
4
3
3
6
—
—
1
2
3
5
7
2
3
—
—
—
—
—
—
4
—
1
—
2
1
—
19 163 195 52
11
1
2
1
2
—
—
1
—
6
20
71
2
—
2
10
—
2
1
3
1
—
—
3
.....
1
1
—
5
16
1
18
—
—
11
.....
1
—
—
1
18
74
4
—
—
4
—
—
12
18
15
19
—
—
25
—
1
4
—
—
—
—
2
—
1
Municipalities with only one polling district.
På samme måte som for valget i 1961 har en foretatt en gruppering av kommunene i 1965 etter type, fastsatt på grunnlag av bosettings- og yrkesstrukturen
ved folketellingen 1960. Nærmere opplysninger om de kriterier som ble nyttet, er
gitt i oversikten for 1961 (NOS A 126).
På grunn av endringer i kommuneinndelingen etter 1960 har en i mange tilfelle måttet foreta en korrigering av typene etter de nye grensene. I de tilfelle
endringene har omfattet deler av kommuner har en måttet bygge på folketellingsdata for tellingskretser innenfor kommunene. Oppdelingen på kjøpsteder og
ladesteder i 1961 faller bort for 1965, da alle tidligere ladesteder er blitt slått
sammen med et eller flere herreder. For de nye kommunene er det så bare fastsatt status som herred eller by.
Endringene i tallet på kommuner i de enkelte kommunetyper var følgende:
Spredt bebygde kommuner
Fiskerikommuner
Jordbruks- og skogbrukskommuner
Andre spredt bebygde kommuner
1961
1965
54
182
332
34
101
215
I alt
568
350
11
Tett bebygde kommuner
Forstadskommuner
Industrikommuner
Andre tett bebygde kommuner
Byer
40
28
33
24
22
23
I alt
101
62
69
47
Kommuner i alt
731
466
Tallet på stemmekretser eller stemmesteder vil naturlig avhenge av folkemengdens størrelse, men også av bosettingsstrukturen. For å belyse dette forhold
er det foretatt en oppdeling av tallet på valgsogn (kommuner) etter type, tallet
på stemmeberettigede og tallet på stemmesteder (se tabell 4).
Selv om det i enkelte av gruppene er svært få kommuner, er det en tydelig
tendens til at det for samme størrelsesgruppe med hensyn til stemmeberettigede
er gjennomsnittlig flere stemmesteder i spredt bebygde enn i tett bebygde kommuner. I spredt bebygde kommuner med under 3 000 stemmeberettigede var det
f. eks. gjennomsnittlig 10-11 stemmesteder, og for de med minst 5 000 stemmeberettigede var gjennomsnittet over 20. De tilsvarende gjennomsnittstall for tett
bebygde kommuner var henholdsvis under 8 og under 18. For alle kommuner
under ett var det i 1965 gjennomsnittlig 13 stemmesteder pr. kommune.
12
Tabell 4. Kommunene etter stemmekretser, stemmeberettigede og
kommunetype. 1965. Municipalities by number of polling
districts, persons entitled to vote, and type of municipality.
Stemmakretser i
gj.snitt pr.
kommune
Kommuner etter stemmekretser
Kommunetype
Type of
municipality
Stemmeberettigede
Municipalities by polling districts
Kommuner
Persons
entitled
to vote
Municipalities Under
5-10 11-15 16-20 21-24
5
25
og
over
Average
number
of polling
districts
I Spredt bebygde
kommuner
Sparsely populated
municipalities
Fiskerikommuner Under 3000.. 3000-4999..
Jordbruks- og
Under 3000 . .
skogbruks-
3000-4999..
kommuner
5000 og over
Andre spredt
Under 3000..
bebygde
3000-4999..
kommuner
5000 og over
31
3
90
9
2
122
61
32
8
6
—
47
8
1
—
—
58
12
16
—
5
—
10
—
21
2
—
31
19
6
6
1
10
1
—
14
16
6
1
1
1
3
1
5
5
5
—
1
3
2
1
2
5
10
11
23
10
19
26
11
15
21
3
5
11
8
11
15
7
11
18
II Tett bebygde
kommuner
Densely populated
municipalities
Forstads-
kommuner
Under 3000..
3000-4999 . .
5000 og over
Under 3000..
3000-4999..
5000 og over
Under 3000 . .
3000-4999..
5000 og over
1
5
18
4
8
10
9
7
7
1
2
1
1
—
—
3
—
—
—
3
10
2
5
2
5
4
1
—
—
3
1
1
3
1
2
2
—
—
3
—
2
3
—
—
1
—
1
1
—
3
—
—
—
—
—
—
—
—
—
Towns
Under 3000..
3000-4999 . .
5000 og over
3
7
37
2
2
8
1
2
5
—
1
4
—
—
6
—
1
6
—
1
8
2
13
18
Riket
Under 3000..
5000 og over
260
100
106
33 121
31
4
23
9
64
25
18
30
21
19
7
10
18
5
9
19
10
14
17
466
46 175 107
70
35
33
13
Industri-
kommuner
Andre tett
bebygde
kommuner
III Byer
The whole country 3000-4999..
I alt Total
2
Fiskerikommuner -= Fishing municipalities. Jordbruks- og skogbrukskommuner Agricultural
and forestry mun. Andre spredt bebygde kommuner -= Other sparsely populated mun. Forstadskommuner Suburban mun. Industrikommuner ---- Industrial milli . Andre tett bebygde kommuner
— Other densely populated mun.
13
III. Stemmeberettigede.
Rett til å stemme ved stortingsvalg har alle norske menn og kvinner som har
fylt 21 år, og som har vært bosatt og har oppholdt seg i landet de siste 5 år.
Videre er betingelsen at vedkommende ikke har tapt sin stemmerett etter bestemmelsene i grunnlovens § 53.
I valgmanntallet for de tre siste valgene er bare ført opp de personer som
hadde rett til å stemme ved det forestående valg. Ved stortingsvalget i 1965 var
tallet på personer med stemmerett i alt 2406866. Fra 1961 til 1965 økte tallet på
stemmeberettigede med vel 66000, mens økingen fra 1957 til 1961 var 42000.
Hvis en ser på størrelsen av de årsklasser som nådde stemmerettsalderen, dvs , de
nye stemmeberettigede, utgjorde disse om lag 200000 i 1965, mot 170 000 i 1961.
Tabe115. Stemmeberettigede ved stortingsvalgene. Persons entitled to vote.
Riket
The whole
country
Valgår Year
Bygder
Rural
districts
Byer
Towns
Pr. 1000 innbyggere
Per 1000 population
Riket I Bygder I Byer
1957
1961
1965
2 298 376
2 340 495
2 406 866
1 512 989
1 542 638
1 381 326
785 387
797 857
1 025 540
660,9
651,1
649,1
640,5
631,5
630,5
704,0
692,6
676,0
Tabell 6. Stemmeberettigede i prosent av folkemengden og stemmeberettigede kvinner pr. 1 000 menn. 1965. Persons entitled to
vote as percentage of population; females entitled to vote
per 1000 males.
Stemmeberettigede Persons entitled to vote
Fylke County
Folkemengden
1/1 1965
Population
Prosent av
folkemengden
Percentage
of population
Østfold 80
9
209 114
65,71
Akershus
64,16
266 414
Oslo
483 196
72,17
Hedmark
177 249
66,13
Oppland
65,77
167 456
Buskerud
189 184
66,68
Vestfold
164 604
65,16
Telemark
66,14
153 860
Aust-Agder
65,04
77 658
Vest-Agder
114 016
62,93
Rogaland
249 438
62,06
Hordaland
61,12
236 100
Bergen
68,04
117 290
Sogn og Fjordane
100 890
63,13
More og Romsdal
216 522
61,75
Sør-Trøndelag
219 245
65,27
Nord-Trøndelag
116 774
62,10
Nordland
61,36
243 507
Troms
61,43
130 861
Finnmark
58,00
74 589
I alt Total 3 707 967
64,91
Kvinner pr. 1000 menn
Females per 1000 males
Bygder II Byer
I alt
1 027
1 006
1 224
975
993
1 019
1 057
1 008
1 027
1 052
1 034
1 009
1 230
948
1 028
1 041
973
951
960
883
1 006
•
956
961
977
1 025
973
988
984
932
1 009
•
949
975
952
965
933
934
865
1 041
970
1 111
1 224
1 082
1 087
1 064
1 129
1 037
1 141
1 085
1 114
1 230
933
1 192
1 130
994
1 105
1 001
946
1 144
14
Tendensen til øking i tallet på nye stemmeberettigede har sammenheng med at
fødselstallet i perioden 1941-1944 var betydelig større enn i årene 1937-1940.
Sett i forhold til den totale folkemengde utgjorde tallet på stemmeberettigede
i 1965 om lag 65 prosent. Relativt sett var det flere stemmeberettigede i byene
enn i bygdene, henholdsvis 68 og 63 prosent.
For de enkelte valgdistrikter (fylker) varierte andelen med stemmerett fra,
58 prosent i Finnmark til 72 prosent i Oslo (se tabell 6). Fylkesvariasjonene henger sammen med ulikheter i aldersfordelingen. Mens f. eks. Finnmark har en
storre prosentdel under 21 år enn de andre fylkene, er det motsatte tilfelle for
Oslo. For de øvrige fylkene varierte prosenttallet for stemmeberettigede mellom
61 og 68.
Av de stemmeberettigede ved valget i 1965 var 51 prosent kvinner og 49
prosent menn. For de enkelte fylker var det stort sett overskott av kvinner blant
de stemmeberettigede i byene, men underskott i bygdene. Bare i Akershus, Vestfold og Hordaland hadde også bygdene flere stemmeberettigede kvinner enn menn.
En oppdeling av kommunene etter type viser at foruten byene hadde for
stadskommunene overskott av kvinner blant de stemmeberettigede, men i de
andre kommunetyper, og da seerlig i fiskerikommuner og i jordbruksog skogbrukskommuner, var det overskott av menn.
Tabell 7. Stemmeberettigede etter kjønn og kommunetype. 1965.
Persons entitled to vote by sex and type of municipality.
Kommunetype'
Kommuner
Stemmeberettigede
Prosent
Persons entitled to vote
Percentages
I alt
Total
Fiskerikommuner
Jordbruks- og skogbruks-
kommuner
Andre spredt bebygde
kommuner
Forstadskommuner
Industrikommuner
Andre tett bebygde
kommuner
Byer
I alt Total
Menn
Kvinner I alt Menn I Kvinner
Males
Females
34
55 251
29 152
26 099 100,0 52,8
47,2
101
174 874
91 209
83 665 100,0 52,2
47,8
215
24
22
715 112 362 758 352 354 100,0 50,7
234 783 115 878 118 905 100,0 49,4 113 419 57 589 55 830 100,0 50,8
49,3
50,6
49,2
87 887 44 447 43 440 100,0 50,6
23
47 1 025 540 478 372 547 168 100,0 46,6
49,4
53,4
466 2 406 866 1 179 405 1 227 461 100,0 49,0
51,0
For English translation see table 4.
15
Tabell 8. Stemmeberettigede og avgitte stemmer etter kjønn. Persons
entitled to vote and votes cast by sex.
I alt
Total
Menn
Males
Kvinner
Females
1 741 905
1 463 468
1 961 977
1 498 194
2 159 065
1 770 897
2 256 799
1 790 331
2 298 376
1 800 155
2 340 495
1 850 548
2 406 866
2 056 091
832 828
729 949
954 282
763 210
1 046 685
892 849
1 102 104
904 633
1 125 896
905 392
1 146 661
927 698
1 179 405
1 024 072
909 077
733 519
1 007 695
734 984
1 112 380
878 048
1 154 695
885 698
1 172 480
894 763
1 193 834
922 850
1 227 461
1 032 019
1 196 053
985 621
1 371 278
1 012 632
1 415 518
1 127 568
1 479 687
1 137 748
1 512 989
1 153 316
1 542 638
1 191 195
1 381 326
1 162 693
593 672
516 522
690 062
542 056
713 320
599 513
750 466
605 811
769 170
609 185
783 469
625 523
701 033
603 982
602 381
469 099
681 216
470 576
702 198
528 055
729 221
531 937
743 819
544 131
759 169
565 672
680 293
558 711
Byer Towns
Effektivt stemmeberettigede852
545
1936
Avgitte stemmer 477,847
Effektivt stemmeberettigede 59'0 699
1945
Avgitte stemmer 485 562
Effektivt stemmeberettigede 743 547
1949
1953
1957
1961
Avgitte stammer 659 353
Effektivt stemmeberettigede 1 025 540
1965
239 156
213 427
264 220
221 154
333 365
293 336
351 638
298 822
356 726
296 207
363 192
302 175
478 372
420 090
306 696
264 420
326 479
264 408
410 182
349 993
425 474
353 761
428 661
350 632
434 665
357 178
547 168
473 308
År
Year
Riket The whole country
Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stammer Bygder Rural districts
Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stammer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stemmer Effektivt stemmeberettigede Avgitte stammer 1936
1945
1949
1953
1957
1961
1965
1936
1945
1949
1953
1957
1961
1965
16
IV. Valgdeltakingen.
1. Deltakingen i 1965.
Ved stortingsvalget i 1965 ble det avgitt i alt 2 056 091 stemmer, som svarte
til en valgdeltaking på 85,4 prosent. Dette var en betydelig større deltaking enn
ved noen av de tre foregående stortingsvalg, og den oversteg også valget i 1936,
da deltakingen var 84 prosent.
Valgdeltakingen var som vanlig stone for menn enn for kvinner, henholdsvis
om lag 87 og 84 prosent i 1965.
Etter de administrative grensene hadde byene i 1965 en valgdeltaking på vel
87 prosent og bygdene vel 84 prosent. Den større deltaking for menn gjaldt både
bygder og byer, men forskjellen var langt mindre i byene enn i bygdene.
En oversikt over valgdeltakingen i de enkelte valgdistrikter (se tabell 16)
viser at det i likhet med tidligere år var størst deltaking på Østlandet, regnet fra
Østfold til og med Telemark. Alle disse fylkene hadde i 1965 større valgdeltaking
enn noe fylke ellers. Størst var deltakingen i Østfold med 90 prosent, men variasjonen mellom Østlandsfylkene var ikke særlig stor. I Nord-Norge var valgdeltakingen relativt liten, og Troms lå lavest med en deltaking på under 75 prosent.
Bortsett fra de tre nordligste fylkene var det bare Sogn og Fjordane som hadde
en deltakingsprosent under 80.
De regionale forskjeller har trolig sammenheng med både bosettingsstruktur
og næringsstruktur. I oversikten for 1961 ble det påvist at særlig næringsstrukturen har betydning for valgdeltakingen. For 1965 har en også regnet ut valgdeltakingen merskilt for de enkelte kommunetyper (se tabell 10).
Trass i de mange kommunesammenslåinger som har ført til overføringer mellom typene, viste også valget i 1965 at deltakingen var lavere i spredt bebygde
enn i tett bebygde kommuner. Lavest lå fiskerikommunene med en valgdeltaking
på under 75 prosent. Også i jordbruksog skogbrukskommunene var det relativt
liten valgdeltaking. Blant de tett bebygde kommunene hadde forstadskommunene
størst valgdeltaking, vel 88 prosent. Industrikommunene lå også på et høyt nivå.
For de andre spredt bebygde og andre tett bebygde kommuner var det derimot
ingen særlig forskjell, og deltakingen var til og med litt større i andre spredt
bebygde enn i andre tett bebygde kommuner. Innenfor disse to samlegruppene
fant en i likhet med i 1961 at de kommuner som hadde en relativt stor del av
yrkesbefolkningen sysselsatt i fiske og fangst, hadde en betydelig mindre valgdeltaking enn de andre kommunene. I gruppen andre spredt bebygde kommuner
hadde de med minst 20 prosent yrkesaktive i fiske og fangst en deltakingsprosent
på 76, mens den i resten av kommunene la på nærmere 85.
Tabell 9. Valgdeltaking i prosent. Percentage poll.
Valgår
Year
Riket
Byer
Bygder
I alt 1 Menn
Kvinner
1936 . . . 84,02 87,65
1945 . . . 76,36 79,98
1949 . . . 82,02 85,30
1953 . . . 79,33 82,08
1957 . . . 78,32 80,42
1961 . . . 79,07 80,90
1965 . . . 85,43 86,83
80,69
72,94
78,93
76,70
76,31
77,30
84,08
I alt
82,41
73,85
79,66
76,89
76,23
77,22
84,17
Menn (Kvinner
87,00
78,55
84,05
80,72
79,20
79,84
86,16
I alt 1 Menn kvinner
77,87 87,54
69,08 82,20
75,20 86,52
72,95 83,98
73,15 82,36
74,51 82,64
82,13 87,11
89,24
83,70
87,99
84,98
83,03
83,20
87,82
86,22
80,99
85,33
83,15
81,80
82,17
86,50
17
Tabell 10. Avgitte stemmer og prosentvis valgdeltaking etter kjønn
og kommunetype. Votes cast and percentage poll by sex
and type of municipality.
Valgdeltaking i prosent
Avgitte stemmer
Kommunetypel
Percentage poll
Votes cast
I ah
I Spredt bebygde
kommuner
Fiskerikommuner ..
Jordbruks- og skogbrukskommuner .
Andre spredt bebyg e kommuner . . .
d
I alt
Menn
Kvinner
I alt rienn Kvinner 1 I alt
1961
41 150
22 600
18 550 74,5
77,5
71,1
63,8
144 440
77 660
66 780 82,6
85,1
79,8
74,9
598 873
312 477
286 396 83,7
86,1
81,3
76,9
784 463
412 737
371 726 83,0
85,4
80,4
75,6
II Tett bebygde
kommuner
Forstadskommuner.
Industrikommuner Andre tett bebygde
kommuner
207 654
97 794
103 267
50 666
104 387 88,4
47 128 86,2
89,1
88,0
87,8
84,4
81,1
81,1
72 782
37 312
35 470 82,8
83,9 81,7
75,3
I alt
378 230
191 245
186 985 86,7
87,8
85,7
80,1
III Byer
893 398
420 090
473 308 87,1
87,8
86,5
82,6
2 056 091 1 024 072 1 032 019 85,4
86,8
84,1
79,1
Riket For English translation see table 4.
For å vise valgdeltakingens sammenheng med bosettingsstrukturen har en
regnet ut deltakingen for kommunene i hvert fylke etter graden av tettbygdhet.
Grupperingen bygger på oppgavene over hussamlinger i kommunene ved folketellingen i 1960, og med justering etter de mest detaljerte oppgavene i de tilfelle
kommuner er blitt delt opp etter 1960.
For landet som helhet og for de fleste fylkene er det en tendens til at valgdeltakingen øker med graden av tett bebyggelse. I noen fylker var imidlertid
forskjellen mellom de tre tetthetsgruppene så liten at bosettingsstrukturen neppe
alene kan sies å påvirke valgdeltakingen (se tabell 12).
2 - Stortingsvalget 1965
18
Tabell 11. Kommuner etter type og prosentvis valgdeltaking. 1965.
Municipalities by type and percentage poll.
Valgdeltaking i prosent Percentage poll
Kommunetypel
Under 50 50-59 60-69 70-79 80-89 90 og over
I alt Total
Fiskerikommuner
Jordbruks- og skogbrukskommuner .. Andre spredt bebygde kommuner
Forstadskommuner
Imlustrikommuner
Byer
Menn Males
Fiskerikommuner
Forstadskommuner
Industrikommuner
Byer
Kvinner Females
Fiskerikommuner
Forstadskommuner
Industrikommuner
Byer
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
—
8
1
5
—
—
1
_
21
27
56
1
1
8
4
5
64
141
16
18
14
35
—
9
13
7
3
—
8
—
—
—
—
—
—
_
—
—
—
—
_
—
3
—
2
—
—
1
19
12
30
—
—
8
3
12
73
143
15
17
13
32
—
16
40
9
5
1
12
—
—
—
—
—
—
_
2
—
—
—
_
—
—
14
11
21
—
_
1
—
15
37
62
3
3
9
6
3
45
125
14
17
12
36
—
8
7
7
2
1
5
En oversikt over valgdeltakingen innenfor en del større kommuner der det
ble holdt foreløpige opptellinger for stemmestedene, er gitt i tabell 13.
Tabell 12. Stemmeberettigede og avgitte stemmer etter fylke og prosent folkemengde i hussamlinger. Persons entitled to vote
and votes cast by county and by percentage of population in densely
populated areas.
Fylker
Prosent folkemengde i hussamlinger
Kommuner
Percentage of population in densely
populated areas
Østfold Akershus Oslo Under 30 pst. . . .
30-59 »
. . . .
60 pst. og over. .
Under 30 pst. . . . .
30-59 »
. . . .
60 pst. og over . .
60 pst. og over .
Stemm.eberettigede
I alt
I alt
12
4
11 10
8
7
1
22 465 86,9
22 495 88,8
90,4
92 458
88,4
28 124
46 382 87,7
96 421 90,4
348 716 88,2
Menn Kvinner
88,2
89,2
90,7
89,3
88,0
91,4
88,5
85,5
88,4
90,1
87,4
87,4
89,4
88,0
1961
81,3
83,7
86,2
81,8
82,1
84,9
83,5
19
Tabell 12 (forts). Stemmeberettigede og avgitte stemmer etter fylke
og prosent folkemengde i hussamlinger.
Fylker
Prosent folkemengde i hussamlinger
Kommuner
Stemmeberettigede
I alt
Under 30 pst. . . . .
20
30-59 » . . . .
3
60 pst. og over. .
1
Under 30 pst. . . . .
21
Oppland 30-59 »
. . . .
2
60 pst. og over. .
3
Under 30 pst. . . . .
9
Buskerud 30-59 »
. . . .
7
60 pst. og over . .
4
Under 30 pst. . . . .
8
Vestfold 30-59 »
. . . .
5
60 pst. og over. .
9
Under 30 pst. . . . .
11
Telemark 30-59 »
. . . .
2
60 pst. og over . .
5
Under 30 pst. . . . .
14
Aust-Agder 30-59 »
. . . .
7
60 pst. og over . .
4
Under 30 pst. . . . .
9
Vest-Agder 30-59 »
. . . .
3
60 pst. og over . .
3
Under 30 pst. . . . .
13
Rogaland 30-59 »
. . . .
9
60 pst. og over . .
4
Under 30 pst. . . . .
26
Hordaland 30-59 » . . . .
6
60 pst. og over . .
4
Bergen 60 pst. og over . .
1
Under 30 pst. . . . .
19
Sogn og Fjordane . 30-59 »
. . . .
5
60 pst. og over. .
1
Under 30 pst. . . . .
23
More og Romsdal . . 30-59 » . . . . 10
60 pst. og over . .
3
Under 30 pst. . . . .
21
Sør-Trøndelag . . . . 30-59 » . . . .
3
60 pst. og over . .
2
Under 30 pst. . . . .
19
Nord-Trondelag . . . 30-59 »
. . . .
4
60 pst. og over . .
1
Under 30 pst. . . . .
28
Nordland 30-59 »
. . . .
11
60 pst. og over . .
6
Under 30 pst. . . . .
19
Troms 30-59 »
. . . .
2
60 pst. og over . .
3
Under 30 pst. . . . .
6
Finnmark 30-59 » . . . .
5
60 pst. og over . .
9
Under 30 pst. . . . . 288
Riket
30-59 » . . . .
96
60 pst. og over . .
82
Hedmark 89,1
84 287
23 240 89,1
91,5
9 686
85,3
67 204
11 079 85,6
89,2
31 861
86,7
16 101
53 776 88,7
90,1
56 279
87,8
17 698
19 394 88,6
87,3
70 171
86,7
21 173
10 343 85,4
87,1
70 251
13 070 84,8
23 987 83,9
13 454 84,0
84,3
15 066
13 159 83,9
43 523 86,4
26 595
83,7
40 049 82,6
88 154 87,5
79,9
66 281
56 026 85,0
22 007 85,2
79 799 85,0
79,4
41 088
18 537 78,6
4 067
83,8
53 543 81,4
45 301 81,7
34 858 85,6
83,4
51 431
12 946 87,7
78 735 87,0
83,9
40 457
25 210 85,3
6 844 83,5
62 995 74,3
35 524 77,0
50 908 81,4
73,1
43 760
3 227 84,0
75,8
33 401
8 530 76,9
11 276 74,4
23 454 82,1
679 868 82,7
471 951 84,6
1 255 047 87,2
Menn Kvinner
91,5
90,0
92,5
88,2
89,2
90,4
88,1
89,8
91,4
90,0
89,2
87,3
88,6
86,8
88,7
86,3
86,1
85,0
87,6
85,2
86,6
85,9
84,4
87,9
82,5
86,2
87,5
85,1
83,8
80,6
81,3
84,4
82,7
88,0
85,6
90,2
88,1
86,1
86,2
86,1
78,3
80,3
84,6
77,7
87,7
77,4
78,7
78,1
82,6
85,4
86,0
88,0
86,6
88,2
90,6
82,2
82,0
88,0
85,2
87,5
88,9
85,4
88,0
87,3
84,8
84,0
85,6
83,2
81,7
83,2
81,0
82,7
86,3
81,3
80,6
87,1
77,3
83,9
83,1
84,9
74,9
76,6
87,1
78,1
80,7
83,5
81,0
85,2
86,0
81,7
84,3
81,2
69,9
73,5
78,2
68,1
80,0
74,2
74,7
70,1
81,6
79,8
83,2
86,6
I alt
1961
81,9
83,5
88,1
76,1
77,5
83,8
81,5
82,7
85,0
82,3
83,2
83,0
80,2
76,3
80,2
76,5
74,8
78,1
76,0
71,0
80,0
73,7
74,5
81,6
69,9
78,5
78,2
79,7
71,7
71,2
77,2
72,7
75,3
79,0
74,8
80,2
81,3
77,3
76,2
80,5
66,7
70,7
75,9
64,2
67,2
71,6
71,3
69,8
78,0
74,7
77,9
82,1
20
Tabell 13. Stemmeberettigede og valgdeltaking ved stemmesteder i
storre byer og forstadskommuner. 1965. Persons
entitled to vote and participation by polling districts in larger
towns and suburban municipalities.
Personer
med stemmerett
etter manntallet
Stemmekrets
Polling district
Persons entitled
to vote
Avgitte stemmer
i alt
Valgdeltaking
prosent
Votes cast
Percentage poll
KvinI Kvin-
Kvin-
I
I alt Menn ner I alt Menn ner I alt Menn ner
Total Males Fe- Total Males Fe- Total Males Females
males
males
Oslo:
1. Sentrum 2. Ruselokka skole 3. Aars og Voss skole 4. Mollergata skole 5. Gamlebyen skole 6. Vålerenga skole 7. Kampen skole 8. Tøyen skole 9. Vahl skole 10. Hersleb skole 11. Sofienberg skole 12. Rosenhof skole 13. Griinerlokka skole 14. Nedre Griinerlokka 15. Foss skole 16. Sagene skole 17. Lilleborg skole 18. Sandaker 19. Samvirkesalen 20. Bjolsen skole 21. Katedralskolen 22. Ila skole 23. Boltelokka skole 24. Hegdehaugen skole 25. Fagerborg skole 26. Majorstua skole 27. Uranienborg skole 28. Vestheim skole 29. Elisenberg skole 30. Vigeland-museet 1 379
447 69,5
512
754
625
959
3 357 1 425 1 932 2 843 1 201 1 642 84,7 4 352 1 779 2 573 3 462 1 410 2 052 79,5 5 232 2 348 2 884 4 310 1 960 2 350 82,4 4 485 2 049 2 436 3 778 1 748 2 030 84,2 5 811 2 603 3 208 5 094 2 304 2 790 87,7 4 978 2 272 2 706 4 324 1 953 2 371 86,9 6 118 2 711 3 407 5 329 2 381 2 948 87,1
3 997 1 815 2 182 3 396 1 558 1 838 85,0 2 944 1 309 1 635 2 503 1 117 1 386 85,0 6 612 2 937 3 675 5 814 2 609 3 205 87,9 6 182 2 708 3 474 5 427 2 381 3 046 87,8
3 771 1 621 2 150 3 275 1 402 1 873 86,8
4 468 2 011 2 457 3 772 1 700 2 072 84,4
4 194 1 830 2 364 3 614 1 563 2 051 86,2 8 002 3 223 4 779 6 845 2 837 4 008 85,5
6 525 2 885 3 640 5 832 2 585 3 247 89,4 4 102 1 848 2 254 3 670 1 668 2 002 89,5
6 875 2 922 3 953 6 066 2 596 3 470 88,2
3 673 1 642 2 031 3 265 1 454 1 811 88,9 7 712 2 987 4 725 6 648 2 584 4 064 86,2
4 871 1 794 3 077 4 255 1 610 2 645 87,4
6 883 2 706 4 177 6 137 2 468 3 669 89,2
6 479 2 496 3 983 5 628 2 183 3 445 86,9
6 445 2 492 3 953 5 766 2 281 3 485 89,5
7 288 2 811 4 477 6 458 2 515 3 943 88,6 6 751 2 734 4 017 5 853 2 390 3 463 86,7
6 208 2 497 3 711 5 403 2 186 3 217 87,0 5 380 2 124 3 256 4 807 1 915 2 892 89,3
5 198 2 009 3 189 4 659 1 827 2 832 89,6
32. Bygdøy 1 761
876 89,6
773
702
988 1 578
33. Lilleaker 2 346 1 125 1 221 2 158 1 031 1 127 92,0
34. Bestum 4 039 1 860 2 179 3 680 1 722 1 958 91,1 35. Smestad 5 263 2 337 2 926 4 794 2 180 2 614 91,1 36. Huseby 8 156 3 912 4 244 7 632 3 651 3 981 93,6
38. Slemdal 4 127 1 935 2 192 3 722 1 767 1 955 90,2
39. Vinderen 3 577 1 566 2 011 3 241 1 457 1 784 90,6
40. Marienlyst 3 433 1 359 2 074 3 110 1 242 1 868 90,6
41. Adamstua 1 221
708 84,0
368
318
853 1 026
42. Ullevål sykehus 1 230
923 79,2
51
63 1 167
974
43. Ullevål 2 814 1 221 1 593 2 553 1 120 1 433 90,7 44. Nordberg og Tåsen 7 195 3 371 3 824 6 552 3 110 3 442 91,1 45. Korsvoll 4 232 1 867 2 365 3 885 1 738 2 147 91,8
46. Nydalen 1 855
946
854 92,8
909 1 721
867
47. Grefsen 5 253 2 506 2 747 4 744 2 273 2 471 90,3
48. Kjelsås 4 346 2 095 2 251 3 966 1 945 2 021 91,3
67,9
84,3
79,3
83,5
85,3
88,5
86,0
87,8
85,8
85,3
88,8
87,9
86,5
84,5
85,4
88,0
89,6
90,3
88,8
88,6
86,5
89,7
91,2
87,5
91,5
89,5
87,4
87,5
90,2
90,9
90,8
91,6
92,6
93,3
93,3
91,3
93,0
91,4
86,4
81,0
91,7
92,3
93,1
91,6
90,7
92,8
71,5
85,0
79,8
81,5
83,3
87,0
87,6
86,5
84,2
84,8
87,2
87,7
87,1
84,3
86,8
83,9
89,2
88,8
87,8
89,2
86,0
86,0
87,8
86,5
88,2
88,1
86,2
86,7
88,8
88,8
88,7
92,3
89,9
89,3
93,8
89,2
88,7
90,1
83,0
79,1
90,0
90,0
90,8
93,9
90,0
89,8
21
Tabell 13 (forts.). Stemmeberettigede og valgdeltaking ved stemmesteder i storre byer og forstadskommuner. 1965.
Stemmekrets
Personer
med stemmerett
etter manntallet
I alt
Oslo (forts.)
52. Grorud 54. Høybråten 55. Furuset 56. Årvoll 57. Sinsen 58. Loren 59. Hasle 60. Hovin 61. Bryn 62. Hellerud 63. Østensjø 64. Høyenhall 65. Oppsal 66. Ekeberg 67. Nedre Bekkelaget 68. Øvre Bekkelaget 69. Abildso 70. Nordstrand 71. Ljan 72. Prinsdal 74. Lambertseter 75. Nordtvet 76. Veitvet 77. Boler 78. Manglerud 80. Rodtvet 81. Tonsenhagen 82. Munkerud Menn KvinI ner
Avgitte stemmer
i alt
I alt Menn Kvinner
Valgdeltaking
i prosent
I alt Menn
2 309 1 143 1 166 2 115 1 058 1 057 91,6
985 91,1
986
2 164 1 087 1 077 1 971
921 90,1
915
2 038 1 011 1 027 1 836
9 232 4 412 4 820 8 364 4 007 4 357 90,6 5 211 2 319 2 892 4 582 2 017 2 565 87,9 2 630 1 313 1 317 2 317 1 170 1 147 88,1
4 906 2 283 2 623 4 404 2 078 2 326 89,8
5 224 2 426 2 798 4 709 2 204 2 505 90,1
6 633 3 093 3 540 6 003 2 849 3 154 90,5
3 531 1 721 1 810 3 258 1 591 1 667 92,3
3 080 1 484 1 596 2 862 1 395 1 467 92,9
716 89,7
1 553
677
799 1 393
754
5 930 2 801 3 129 5 470 2 603 2 867 92,2 3 281 1 608 1 673 2 978 1 458 1 520 90,8
1 594
704
698 88,0
804
790 1 402
3 622 1 647 1 975 3 263 1 504 1 759 90,1
3 257 1 563 1 694 2 946 1 432 1 514 90,5
3 729 1 720 2 009 3 306 1 557 1 749 88,7
935 1 016 90,0
2 167 1 025 1 142 1 951
769 89,2
1 795
937
832
858 1 601
9 754 4 474 5 280 8 892 4 114 4 778 91,2
5 953 2 865 3 088 5 425 2 640 2 785 91,1
5 127 2 493 2 634 4 576 2 246 2 330 89,3 8 596 4 140 4 456 7 826 3 786 4 040 91,0
6 922 3 226 3 696 6 376 3 003 3 373 92,1
3 000 1 451 1 549 2 674 1 294 1 380 89,1
2 734 1 308 1 426 2 503 1 202 1 301 91,6
2 895 1 392 1 503 2 623 1 262 1 361 90,6
Bergen:
Fridalen skoles gymn.sal • 4 053 1 923 2 130 3 583 1 705 1 878 88,4
Fridalen skoles kinosal • • • ▪ 2 226 1 022 1 204 1 986
924 1 062 89,2
Håndverks- og Ind.foren.
7 971 3 373 4 598 6 626 2 846 3 780 83,1
Hellen skole 3 790 1 698 2 092 3 093 1 449 1 644 81,6 Johanneskirkens menighetsh. 2 890 1 256 1 634 2 483 1 097 1 386 85,9
Lønborg skole 634 90,7
1 317
619
560
698 1 194
Nordnes skole 3 510 1 573 1 937 2 922 1 281 1 641 83,2
Nygard skole 5 851 2 386 3 465 5 091 2 105 2 986 87,0 Rotthaugen skole 5 303 2 314 2 989 4 465 1 954 2 511 84,2
Sandviken skole 5 450 2 417 3 033 4 746 2 108 2 638 87,1
St. Markus menighetshus . 3 858 1 848 2 010 3 284 1 563 1 721 85,1
Slettebakken skole 3 489 1 638 1 851 3 066 1 458 1 608 87,9
Solheim menighetshus . . . 3 734 1 815 1 919 3 268 1 584 1 684 87,5 Statsbanenes Velferdshus
2 606 1 171 1 435 2 313 1 068 1 245 88,8
Sælen og Varden skoler . 2 065 1 042 1 023 1 809
914
895 87,6
Tennishallen 3 668 1 429 2 239 3 243 1 267 1 976 88,4
Turnhallen 6 381 2 939 3 442 4 363 1 818 2 545 68,4
Ulriken skole 6 385 3 029 3 356 5 726 2 750 2 976 89,7
Yrkesskolen 5 252 2 289 2 963 4 593 2 006 2 587 87,5
92,6
90,7
90,5
90,8
87,0
89,1
91,0
90,8
92,1
92,4
94,0
89,8
92,9
90,7
87,6
91,3
91,6
90,5
91,2
88,8
92,0
92,1
90,1
91,4
93,1
89,2
91,9
90,7
Kvinner
90,7
91,5
89,7
90,4
88,7
87,1
88,7
89,5
89,1
92,1
91,9
89,6
91,6
90,9
88,4
89,1
89,4
87,1
89,0
89,6
90,5
90,2
88,5
90,7
91,3
89,1
91,2
90,6
88,2
88,7
88,2
90,4
82,2
84,4
78,6
85,3
84,8
87,3
90,8
90,5
84,7
81,4
86,2
88,2
84,4 84,0
87,0
87,2
85,6
84,6
86,9
89,0
87,8
87,3
86,8
91,2
87,5
87,7
88,3
88,7
73,9
61,9
88,7
90,8
87,3
87,6
22
Tabell 13 (forts.). Stemmeberettigede og valgdeltaking ved stemmesteder i storre byer og forstadskommuner. 1965.
Stemmekrets
Personer
med stemmerett
etter manntallet
I alt
Menn
Kvinner
Avgitte stemmer
i alt
Valgdeltaking
i prosent
I alt Menn I Kvin-
I alt Menn KvinI ner
I ner
Trondheim:
1. H.V.brakka v/Wullunisgarden 2 820 1 385 1 435 2 517 1 244 1 273 89,3
2. Ila skole 5 105 2 396 2 709 4 510 2 124 2 386 88,3
3. Kalvskinnet skole 6 666 3 538 3 128 4 314 1 904 2 410 64,7
4. Studentersamfundet . . • • 5 073 2 131 2 942 4 417 1 891 2 526 87,1
5. Singsaker skole 4 749 2 108 2 641 4 143 1 861 2 282 87,2
6. Rosenborg skole 6 706 2 927 3 779 5 841 2 589 3 252 87,1
7. Lademoen skole 5 184 2 373 2 811 4 554 2 089 2 465 87,8 8. Lilleby skole 1 435
602
653 87,5
684
751 1 255
9. Lade skole 3 737 1 765 1 972 3 300 1 581 1 719 88,3
11. Folkets hus, Ranheim . • • 1 936 905
855 90,9
980
956 1 760
12. Charlottenlund skole .. 1 934
901 89,5
830
922 1 012 1 731
13. Strindheim skole 3 368 1 598 1 770 3 008 1 470 1 538 89,3
14. Berg skole 4 106 1 949 2 157 3 767 1 830 1 937 91,7
15. Nidarvoll skole 3 515 1 711 1 804 3 074 1 525 1 549 87,5
16. Nardo bedehus 2 478 1 216 1 262 2 240 1 121 1 119 90,4
17. Åsvang skole 674 89,9
1 518
690
758
760 1 364
21. Asveien skole 1 981
903
907 91,4
980 1 001 1 810
22. Byåsen skole 5 606 2 761 2 845 4 578 2 272 2 306 81,7
24. Breidablikk skole 1 794
893
901 1 616
817
799 90,1
29. Asheim, Sanitetens Hus,
Heimdal 920 87,5
2 123 1 062 1 061 1 857
937
øvrige kretser 4 246 2 116 2 130 3 617 1 850 1 767 85,2
Stavanger:
Buoy 1 259
627
632 1 016
Johannes 854
1 775
921 1 430
Nylund 2 832 1 265 1 567 2 380
Varden 2 441 1 153 1 288 2 088
Bergjeland
4 014 1 709 2 305 3 270
Våland 6 342 2 748 3 594 4 903
Ullandhaug 6 205 2 945 3 260 5 264
Eiganes 4 175 1 837 2 338 3 444
Kampen 5 097 2 382 2 715 4 216
Hundvåg 1 227
621
606 1 005
Jåtten 2 070 1 022 1 048 1 688
Vaulen 1 934
938
996 1 612
Kvaleberg 2 863 1 373 1 490 2 355
Tjensvoll 514
1 080
566
897
Tasta 2 969 1 470 1 499 2 470
Madlamark 1 522
741
781 1 293
Hafrsfjord 1 031
519
512
829
5 kretser, hver med under
1000 stemmeberettigede 1 582
771 1 207
811
Kristiansand:
1. Bedehuset 2. Blåkorslokalet 3. Lovisenlund skole 4. Lund kirke 5. Solholmen skole 89,8
88,6
53,8
88,7
88,3
88,5
88,0
88,0
89,6
92,3
90,0
92,0
93,9
89,1
92,2
91,0
92,1
82,3
91,5
88,7
88,1
77,0
85,9
86,4
86,1
87,7
87,0
87,2
89,4
89,0
86,9
89,8
85,9
88,7
88,7
90,6
81,1
88,7
88,2
87,4
86,7
83,0
79,1
74,1
74,2
80,5
75,3
79,6
80,4
92,1
82,0
88,8
80,7
80,6
84,0
85,5
81,5
77,3
84,8
82,5
82,7
81,9
81,5
83,4
82,3
83,1
83,2
85,0
80,4
76,3
888 1 267 79,4
2 714 1 122 1 592 2 155
3 531 1 634 1 897 2 737 1 211 1 526 77,5
4 076 1 865 2 211 3 420 1 384 2 036 83,9
3 206 1 558 1 648 2 606 1 254 1 352 81,3 4 782 2 276 2 506 3 939 1 713 2 226 82,4
23
Tabell 13 (forts.). Stemmeberettigede og valgdeltaking ved stemmesteder i større byer og forstadskommuner. 1965.
Stemmekrets
Personer
med stemmerett
etter manntallet
Avgitte stemmer
i alt
Valgdeltaking
i prosent
I alt Menn Kvin-
I alt 1 Menn Kvin-
I alt Menn Kvin-
Kristiansand (forts.)
7 og 8 Vågsbygd 9 og 10 Torridal 11. Oddernes 6 og 12 Flekkerøy/Justnes .
13-18 Tveit 19-24 Randesund Bærum:
Snarøya Lysaker Nedre Stabekk Jar Øvre Stabekk Grav Eikeli Eiksmarka Haslum Høvik Høvik Verk Sandvika Evje Bryn Tanum Skui Bærums Verk og Lommedalen Fana:
Nattland Skjold Minde Liland Kirkevoll Hop Søreide Midtun Bønes Storetveit Øvrige kretser ner
ner
ner
5 823
1 478
2 080
1 006
1 663
1 058
2 958
728
1 032
508
826
524
2 865
750
1 048
498
837
534
4 787
1 225
1 744
829
1 355
849
2 396
672
842
404
724
427
2 391
553
902
425
631
422
82,2
82,9
83,8
82,4
81,5
80,2
81,0
92,3
81,6
79,5
87,7
81,5
83,5
73,7
86,1
85,3
75,4
79,0
1 153
3 146
2 033
1 719
2 063
2 835
4 137
3 418
2 615
3 401
1 752
3 295
3 851
1 844
1 432
1 678
570
1 536
970
808
988
1 397
2 012
1 716
1 282
1 594
875
1 617
1 756
926
704
837
583
1 610
1 063
911
1 075
1 438
2 125
1 702
1 333
1 807
877
1 678
2 095
918
728
841
1 036
2 834
1 848
1 582
1 873
2 617
3 864
3 222
2 381
3 154
1 624
2 931
3 456
1 703
1 323
1 515
505
1 387
883
742
907
1 299
1 901
1 623
1 176
1 488
805
1 446
1 625
868
657
766
531
1 447
965
840
966
1 318
1 963
1 599
1 205
1 666
819
1 485
1 831
835
666
749
89,9
90,1
90,9
92,0
90,8
92,3
93,4
94,3
91,1
92,7
92,7
89,0
89,7
92,4
92,4
90,3
88,6
90,3
91,0
91,8
91,8
93,0
94,5
94,6
91,7
93,4
92,0
89,4
92,5
93,7
93,3
91,5
91,1
89,9
90,8
92,2
89,9
91,7
92,4
93,9
90,4
92,2
93,4
88,5
87,4
91,0
91,5
89,1
1 311
681
630
1 214
628
586
92,6
92,2
93,0
1 074
3 028
2 314
1 398
1 459
1 545
1 560
3 410
1 421
1 834
3 589
533
1 477
1 055
706
716
712
786
1 655
704
872
1 792
541
1 551
1 259
692
743
833
774
1 755
717
962
1 797
965
2 714
2 071
1 203
1 252
1 369
1 333
2 980
1 266
1 603
2 915
448
1 348
896
607
636
623
669
1 451
628
728
1 373
517
1 366
1 175
596
616
746
664
1 529
638
875
1 542
89,9
89,6
89,5
86,1
85,8
88,6
85,4
87,4
89,1
87,4
81,2
84,1
91,3
84,9
86,0
88,8
87,5
85,1
87,7
89,2
83,5
76,6
95,6
88,1
93,3
86,1
82,9
89,6
85,8
87,1
89,0
91,0
85,8
24
2. Endringer i valgdeltakingen 1961 -1965.
Fra 1961 til 1965 viste valgdeltakingen en øking fra 79 til over 85 prosent.
Sett på bakgrunn av den temmelig konstante deltaking ved valgene i perioden
1953-1961 er det av interesse å se nærmere på endringen fra 1961 til 1965.
Økingen i valgdeltakingen gjaldt både menn og kvinner, men den var størst
blant kvinnene. Mens forskjellen mellom menns og kvinners valgdeltaking var
3,6 prosentpoeng i 1961, var den i 1965 sunket til 2,7. Ved valget i 1961 lå valgdeltakingen i de fleste valgdistrikter under 85 prosent for menn og under 80
prosent for kvinner. I 1965 var deltakingen for menn over 85 prosent i 14 valgdistrikter og over 80 prosent for kvinner i 16 av de i alt 20 valgdistrikter.
Tabell 14. Forskjell i prosentvis valgdeltaking for menn og kvinner.
Difference in percentage poll for males and females.
Forskjell. Prosentpoeng
Valgår Year
1936
1945
1949
1953
1957
1961
1965
Riket
7,0
7,0
6,4
5,4
4,1 3,6
2,7
Bygder
9,1
9,5
8,9
7,8
6,1
5,3
4,1
Byer
3,0
2,7
2,7
1,8
1,2
1,0
1,3
Tabell 15. Fylkene etter prosentvis valgdeltaking. Counties by percentage poll.
1957
1961
1965
Menn I Kvinner
Menn I Kvinner
Menn (Kvinner
Valgdeltaking
Percentage participation
Under 65,1 prosent
65,1-70,0 »
70,1-75,0 »
75,1-80,0 »
80,1-85,0 »
85,1 prosent og over
I alt Total
—
—
2
8
10
—
2
1
4
8
5
—
—
—
2
7
9
2
1
2
6
5
6
—
20
20
20
20
—
—
—
1
5
14
20
2
2
9
7
20
En sammenlikning for de enkelte valgdistrikter viser at valgdeltakingen stort
sett økte mest i fylker som hadde relativt liten deltaking i 1961. På Østlandet
gjaldt dette Oppland, der økingen var større enn i noe annet fylke. På Vestlandet
gjaldt det både Hordaland og Sogn og Fjordane, og i Nord-Norge var det samme tilfelle for Nordland og Troms. Derimot viste Finnmark fylke, sammenliknet
med andre fylker på samme nivå i 1961, en mindre øking.
Denne utviklingen har betydd en utjamning mellom valgdistriktene. Mens
valgdeltakingen i 1961 varierte fra under 67 til 85 prosent, var det i 1965 en variasjon fra 75 til 90 prosent. I begge de siste valgårene hadde Østfold den største
og Troms den minste valgdeltakingen.
25
Tabell 16. Prosentvis valgdeltaking etter fylke. Percentage poll by county.
Valgdeltaking 1965. Prosent
Endring 1961-1965. Prosentpoeng
Fylke County
I alt I Menn I Kvinner
I alt
•■■•
89,6
89,3
88,2
Hadmark
89,3
Oppland
86,4
Buskerud
89,1
Vestfold
87,6
Telemark
86,8
Aust-Agder
84,2
Vest-Agder
85,5
Rogaland
85,6
Hordaland
82,7
Bergen
85,0
Sogn og Fjordane 79,5
More og Romsdal 82,6
Sør-Trøndelag . . . 85,7
Nord-Trøndelag.. .
84,4
Nordland
77,4
Troms
74,6
Finnmark
79,1
90,0
90,1
88,4
91,2
88,9
90,3
88,1
88,5
85,9
86,5
86,6
84,7
85,1
82,7
84,7
87,3
86,1
80,9
78,0
80,6
89,1
88,6
88,0
87,3
83,9
87,9
87,2
85,2
82,5
84,6
84,6
80,8
84,9
76,1
80,5
84,2
82,5
73,6
71,1
77,3
4,6
5,6
4,7
6,6
8,7
5,8
4,7
6,9
7,5
7,8
6,9
8,1 5,3 7,0
7,3
7,0
6,6
7,1 8,0
4,7
4,4
5,5
4,6 6,0
8,0
5,6
4,7 6,4
7,2
7,1 6,9
7,6 4,9
5,3
7,3 6,2
4,5
6,2
6,9
2,9
4,7
5,8
4,8
7,1
9,4
6,0
4,8
7,4
7,6
8,5
6,9
8,7
5,6
8,7
7,2
7,8
8,6
7,8
9,3
6,7
I alt Total
86,8
84,1
6,3
5,9
6,8
Østfold
Akershus
Oslo
85,4
Menn I Kvinner
En sammenlikning av valgdeltakingen i de to årene for ulike kommunetyper
(se tabell 10) viser på tilsvarende måte at fiskerikommunene med lavest deltakingsprosent, hadde en større øking enn de andre kommunetypene, og at jordbruksog skogbrukskommunene hadde nest størst øking. De fleste fiskerikommuner
hadde i 1965 en total valgdeltaking mellom 70 og 80 prosent, mens de fleste slike
kommuner i 1961 hadde under 60 prosents deltaking. For de andre kommunetyper var forholdet i 1965 at de fleste kommuner lå mellom 80 og 90 prosent, og
bare noen få hadde under 70 prosents deltaking.
3. Valgdeltakingen i områder med 2 dagers valg.
-
I alt ble det holdt 2-dagers valg i 256 kommuner, dvs. i 55 prosent av alle
kommuner. Det var imidlertid store variasjoner fra fylke til fylke. I Akershus
ble det holdt valg over to dager i alle kommunene, mens Oslo bare hadde valg
på mandag. Ellers på Østlandet hadde de fleste kommuner i hvert fylke valg
over to dager. På Sør- og Vestlandet ble derimot 2-dagers valg bare holdt i noen
få kommuner i hvert fylke. Bergen hadde imidlertid valg både søndag og mandag. I Sør-Trøndelag hadde vel halvparten av kommunene 2-dagers valg, i NordTrøndelag bare tredjeparten. I de tre nordligste fylkene ble 2-dagers valg gjennomført i alle kommunene.
Hvis en ser på tallet på stemmesteder som var åpne både søndag og mandag,
var det bare Bergen og Akershus som hadde 2-dagers valg i alle stemmekretsene.
En har da sett bort fra at et mindre stemmested i Nesodden (Aldershjemmet) ikke
hadde valg på søndag. I alle fylkene sett under ett ble 2-dagers valg holdt i
2275 stemmekretser eller i 38 prosent av alle stemmekretser.
Tallet på stemmesteder som ble holdt åpne begge valgdager var relativt sett
større for byene enn for bygdene. Av alle stemmesteder i byene var 55 prosent
26
åpne begge dager, i bygdene 36 prosent. Detaljerte opplysninger om omfanget av
2-dagers valg i 1965 er gitt i hefte I, tabell I.
Tabell 17. Stemmesteder med 2-dagers valg. Polling districts with 2 days
election.
I alt Bygder
Rural districts
Total
Byer
Towns
Fylke County
Stemmesteder
Polling
districts
Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane . • • More og Romsdal . • •
Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Total
..... • • •
Prosent Stemme- Prosent Stemme- Prosent
steder
steder
Percent-
age
158
197
228
189
152
25
166
35
29
29
24
20
2
16
201
60
387
221
136
76,7
99,5
66,1
63,6
67,3
17,7
55,9
16,4
10,1
8,6
4,6
100,0
0,5
3,3
58,1
24,2
58,5
55,5
71,2
2 275
38,3
21
100,0
31
31
65
5
55
2
24
-
100,0
100,0
97,0
33,3
82,1
11,1
25,0
-
0,
2,2
53,7
10,0
58,1
46,6
71,7
20
6
33
39
7
68
9
100,0
18,8
100,0
100,0
100,0
97,1
64,3
35,9
416
55,4
137
197
74,1
99,5
197
158
87
20
111
33
5
29
24
62, 7
59,4
54,7
15,9
48,3
16,8
2,6
11,0
4,6
2
10
168
21
380
153
127
1 859
Et bedre inntrykk av omfanget av 2-dagers valg får en ved å se på hvor
stor del av de stemmeberettigede i hvert valgdistrikt som hørte til i stemmekretser der det ble holdt valg begge dager. En slik utregning viser at områder
med 2-dagers valg omfattet en betydelig stone del av alle stemmeberettigede enn
tallet på stemmekretser skulle tilsi (se tabell 19). For alle valgdistrikter under
ett omfattet områder med 2-dagers valg vel 52 prosent av de stemmeberettigede,
for byene nærmere 51 prosent og for bygdene vel 53 prosent.
En fordeling av stemmetallet på de to dagene viser at i vel 40 prosent a v
de kommuner som hadde 2-dagers valg, ble mellom 30 og 40 prosent av alle stemmer på valgtinget avgitt på søndag, og i nærmere 40 prosent av kommunene ble
minst 40 prosent av stemmene avgitt på søndag. Bare i 7 kommuner utgjorde
stemmer avgitt på søndag under 20 prosent av alle avgitte stemmer på valgtinget.
For å belyse den eventuelle betydning som valg over to dager kan ha hatt for
valgdeltakingen har en regnet ut deltakingen i 1965 særskilt for områder med
2-dagers valg og områder med valg bare mandag. Dessuten er det gjort forsøk
på en tilsvarende beregning for 1961 ut fra de administrative grenser for kommunene i 1965. I de tilfelle da deler av en kommune er blitt overfort til andre
kommuner, har en måttet forutsette at forholdet mellom tallet på stemmeberettigede og total folkemengde var den samme i hver enkelt del som i hele kommunen. Videre har en antatt at valgdeltakingen også var like stor som i hele
kommunen.
27
Tabell 18. Kommuner med 2-dagers valg etter prosent stemmer avgitt
på søndag. Municipalities with 2 days election by percentage
votes cast on Sunday.
Kommuner
Fylke
i alt
County
Østfold
Akershus
Municipalities,
total
Av disse
med 2-da-
Prosent stemmer avgitt på søndag
Percentage votes cast on Sunday
gers valg
Of which Under
60
with 2 days
20 20-29 30-39 40-49 50-59 og over
election
and over
27
25
Oslo
1
Hedmark
24
Oppland
26
Buskerud
20
Vestfold
22
Telemark
18
Aust-Agder
25
Vest-Agder
15
Rogaland
26
Hordaland
36
Bergen
1
Sogn og Fjordane 25
More og Romsdal 36
Sør-Trøndelag . . . 26
Nord-Trøndelag . 24
Nordland
45
Troms
24
Finnmark
20
22
25
—
16
21
15
7
13
8
4
3
5
1
1
4
14
8
145
24
20
3
—
5
10
4
—
—
3
19
2
1
—
—
—
—
—
—
—
2
1
—
—
—
—
—
—
1
—
—
1.
—
—
1
4
6
1
1
2
—
—
1
7
2
4
4
3
1
7
5
5
7
1
1
—
1
1
1
2
3
4
16
8
11
4
6
7
1
2
1
—
1
—
—
—
1
4
1
9
6
2
7
8
2
—
—
—
—
—
2
—
—
—
3
—
1
1
8
3
4
—
—
—
5
3
—
I alt Total
256
7
45
103
51
36
12
466
—
—
—
—
—
—
—
—
For 2 kommuner mangler oppgave over stemmer avgitt på søndag.
I alle de kommuner der 2-dagers valg bare ble gjennomført i deler av kommunen, har en for 1961 forutsatt at disse områder omfattet samme prosentdel av
de stemmeberettigede og hadde samme prosentdel avgitte stemmer på valgtinget
som i 1965. Beregningene vil derfor ikke kunne gi et korrekt bilde av utviklingen
for valgdistrikter der 2-dagers valg i mange tilfelle bare ble holdt i deler av
kommunene.
Ved valget i 1965 var valgdeltakingen regnet på grunnlag av avgitte stemmer
på valgtinget større i områder med 2-dagers valg enn i områder med valg bare
én dag, henholdsvis 82 og 79 prosent. Dette gjaldt for alle fylkene bortsett fra
Rogaland, der 2-dagers valg bare ble holdt i 3 landkommuner, og ikke i noen
av byene.
De endringstall beregningen viser fra 1961 til 1965 tyder på at økingen i
valgdeltaking stort sett var størst for de områder som hadde 2-dagers valg.
Bare i Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal økte valgdeltakingen regnet i prosentenheter mer for områder som hadde valg bare én dag.
Både når det gjelder forskjellen i valgdeltaking og endringen 1961-1965
kan det ha betydning i hvilke områder det ble holdt 2-dagers valg. Som tidligere
påvist, var valgdeltakingen stort sett større i byer og tett bebygde kommuner
enn i spredt bebygde kommuner. På den andre siden viste valgdeltakingen større
øking i de spredt bebygde kommuner.
Bortsett fra de fylker der alle kommuner hadde 2-dagers valg, var det i mange
tilfelle slik at det var byene og de tett bebygde kommunene som hadde valg over
2 dager. Videre viste de detaljerte oppgavene at det innenfor kommuner med
28
2-dagers valg ofte var de største og mest sentrale stemmekretser som hadde valg
2 dager.
For Telemark og Nordland har en for landkommuner som bare delvis hadde
2-dagers valg, gjort forsøk på å skille mellom de sentrale og perifere kretser med
2-dagers valg. For de 5 kommunene i Telemark fant en at valgdeltakingen var
større i de sentrale enn i de perifere kretsene, henholdsvis 85,3 og 83,1 prosent.
For i alt 24 kommuner i Nordland var det et tilsvarende forhold, idet de sentrale
kretsene hadde en valgdeltaking på 75,3 prosent og de perifere 73,6. Også innenfor områder med 2-dagers valg var det altså større valgdeltaking i tett bebygde
strok. Hvis en sammenlikner valgdeltakingen i de perifere kretser med 2-dagers
valg og valgdeltakingen i kretser som bare hadde valg én dag, var forholdet for
kommunene i Nordland at kretser med valg bare på mandag hadde en valgdeltaking på 69,5 prosent, dvs , betydelig lavere enn i perifere kretser med valg
2 dager. For kommunene i Telemark lå valgdeltakingen i kretser som ikke hadde
2-dagers valg litt over de perifere kretser som hadde valg 2 dager, nemlig 83,7
prosent. Her må en imidlertid ta hensyn til at de to største kretsene i Tinn kommune, Rjukan og Tveito, bare hadde valg én dag, og disse sentrale kretsene hadde
i alt en valgdeltaking på 86,5 prosent. Hvis disse to kretser holdes utenfor, var
valgdeltakingen lavere, nemlig 82,1 prosent.
Tabell 19. Valgdeltakingen i områder med 2-dagers valg og i områder
med 1-dags valg. Percentage poll in districts with 2 days
election and districts with i day election.
Fylke County
Områder med 2-dagers valg
Områder med valg bare 13/9
Districts with 2 days election
Districts with election only 13/s
Prosent av alle
stemmeberettigede
Percentage of
persons entitled
to vote
Østfold 92,18
Akershus 99,97
Oslo Hedmark 81,26
Oppland 79,55
Buskerud . ... 87,71
Vestfold 32,30
Telemark 82,91
Aust-Agder 26,89
Vest-Agder 47,73
Rogaland 9,65
Hordaland 11,31
Bergen 100,00
Sogn og Fjordane 5,96
More og Romsdal 12,59
Sør-Trøndelag . . . 80,97
Nord-Trøndelag
43,62
Nordland 79,73
Troms 77,43
Finnmark 93,79
1 alt Total
52,31
Valgdeltaking
i prosent
Endring
Percentage poll
19611965
Change
Endring
19611965
1961
1965
77,2
70,8
79,4
79,1
72,1
75,0
78,4
78,6
72,3
73,9
76,2
70,4
81,1+3,9
+ 7,8
78,6
+ 2,6
82,0
84,2
+5,1
+ 9,1
81,2
+ 6,3
81,3
+2,9
81,3
-1- 4,4
83,0
5,4
77,7
+ 5,1
79,0
81,3
+ 5,1
+ 5,6
76,0
68,9
71,8
74,5
74,7
64,4
60,5
63,9
74,3
76,8
80,4
79,8
69,5
66,3
66,7
+
± 5,0
+ 5,9
+5,1
+ 5,1
+ 5,8
+ 2,8
+ 5,5 75,0
79,3
+ 4,3
1961 I 1965
83,0
80,9
86,9
85,2
+ 3,9
-I- 4,3
79,9
75,7
81,8
80,3
77,0
74,9
74,6
65,7
73,6
75,4
74,9
74,8
75,7
75,8
67,3
63,5
70,6
86,6
84,1
86,7
83,7
83,2
80,4
82,0
71,6
81,1
79,5
80,1
78,6
81,6
81,7
73,4
70,3
73,6
81,9
+ 6/7
+ 8,4
+4,9
+ 3,4
+ 6,2
5,5
+ 7,4
+ 5,9
+ 7,5
+4,1
+ 5,2
+ 3,8
-1- 5,9
- 5,9
+ 6,1
+ 6,8
+ 3,0
76,4
Valgdeltaking
i prosent
Beregningene for 1961 bygger på de administrative grenser i 1965.
29
V. Forhåndsstemmer og forkastede stemmer.
1. Forhåndsstemmegiving.
Etter stortingsvalgloven er det adgang til å avgi stemme på forhånd for velgere
som erklærer at de vil være forhindret fra å mote personlig på valgtinget, enten
på grunn av a) fravær fra valgsognet i den for stemmegivingen bestemte tid, b)
offentlige gjøremål innen valgsognet eller c) opphold på sykehus. Forhåndsstemmegiving må ikke foregå tidligere enn den 18. dag før valget. Stemmeberettigede som venter å være utenfor landets grenser når valgting holdes, kan imidlertid avgi stemme på forhånd, enten før avreisen fra riket eller fra utenriks sted,
men stemmeseddelen må ikke være avgitt tidligere enn 1. mai i valgåret. Forhåndsstemmegiving må ikke foregå senere enn dagen før valget. I de valgsogn som ikke
har valg på søndag, kan forhåndsstemmegiving også foregå på denne dagen.
Ved valget i 1965 ble 114 168 stemmer avgitt på forhånd. Sett i forhold til alle
avgitte stemmer utgjorde forhåndsstemmene 5,6 prosent, som var noe mer enn
ved valget i 1961 da prosenten var 4,2. Forhåndsstemmegiving forekommer oftere
blant menn enn blant kvinner, i 1965 var prosenten henholdsvis 7,6 for menn og
3,6 for kvinner. Forhåndsstemmene utgjorde videre en større prosent i byene enn
i bygdene, i 1965 henholdsvis 6,1 og 5,1 prosent.
2. Forkasting av stemmer.
Forhåndsstemmene blir vanligvis prøvd for opptellingen av stemmesedlene
tar til. Dersom det er feil ved omslagskonvolutten forkastes forhåndsstemmene
uten at valgkonvolutten blir åpnet. Det samme skjer dersom velgeren ikke står
oppført i manntallet eller hvis velgeren har avgitt stemme på valgtinget.
Tabell 20. Forhåndsstemmer forkastet ved prøvingen. 1965. Votes cast
in advance, rejected after scrutiny.
Forkastede stemmer
Forkastingsgrunn Cause of rejection
Votes rejected
Velgeren ikke oppført i valgmanntallet
»
stemt på valgtinget
»
ikke gyldig fraværsgrunn
»
ikke framvist legitimasjon ved stemmegivingen
Omslagskonvolutten manglet underskrift av stemmemottakeren
»
manglet underskrift av vitnet
(stemmer avgitt etter § 20, b)
»
manglet underskrift av velgeren
»
manglet angivelse av tidspunkt og sted for
stemmegivingen
»
ikke påfort fraværsgrunn
Andre forkastingsgrunner eller uoppgitt
I alt Total
2 982
1 387
28
293
48
49
139
52
38
211
5 227
Ved valget i 1965 ble 5 227 forhåndsstemmer forkastet ved prøvingen. Den.
mest alminnelige forkastingsgrunn var at velgeren ikke stod oppført i valgmanntallet, dette gjaldt 2982. Av velgere som hadde stemt på forhånd, stemte 1 387
også på valgtinget.
30
Konvoluttene som brukes på valgtinget skal være ugjennomsiktige, ha samme
størrelse, form og farge og være uten tilfestet eller påsatt særmerke. Stemmesedlene skal være av hvitt papir og uten underskrift eller merke bevisst påsatt av
velgeren. Som særmerke regnes ikke strykninger eller andre endringer i listens
innhold. Det står enhver velger fritt å stemme på personer som ikke er oppført
på noen offisiell valgliste, derimot godkjennes ikke stemmer på politiske partier
som ikke har offisiell valgliste i vedkommende distrikt.
Den viktigste forkastingsårsak under opptellingen av stemmene i 1965 var at
valgkonvolutten var tom, idet tredjeparten av de forkastede valgtingsstemmene
gjaldt tomme konvolutter. Særmerking av stemmesedler er også en forkastingsgrunn som forekommer ofte. Den vanligste form for slik merking er avkryssing
ved eller understreking av kandidatnavn.
Stortingsvalglovens § 31.2 gir velgerne adgang til å avgi stemme på andre
stemmesteder enn der hvor de er oppført i manntallet. Disse stemmene kalles
gjerne «fremmede». I 1965 ble 4 363 slike stemmer forkastet, hovedsakelig fordi
velgeren ikke stod oppført i valgmanntallet. Oppgave over «fremmede» stemmer
i alt foreligger ikke. Etter valglovens § 32 er det også adgang til å levere stemmeseddel for personer som ved valgstyrets kjennelse er nektet stemmerett. Disse
stemmer blir som regel forkastet. Ved valget i 1965 gjaldt dette 432 stemmer.
Ifølge valgprotokollene ble i alt 8 352 stemmer forkastet ved valget i 1965.
Til disse kommer 4 795 forkastede stemmer avgitt etter valglovens § 31.2 og § 32.
Oppgavene over forkastede stemmer i tabellene — stemmer ikke med de oppgayer Byrået har mottatt direkte fra de enkelte valgstyrer. Etter valgstyrenes
oppgaver ble det forkastet 4 710 forhåndsstemmer og 3 987 valgtingsstemmer (jfr.
tabell II i hefte I).
Tabell 21. Stemmer forkastet ved opptellingen. 1965. Votes rejected at
the counting.
Forkastede stemmer avgitt
Rejected votes cast
Forkastingsgrunn Cause of rejection
på valgtinget
in advance at polling station
på forhånd
i alt
total
Feil ved valgkonvolutten
Valgkonvolutten var uten innhold
»
inneholdt annet enn stemmeseddel
»
inneholdt to eller flere ulike valg-
19
69
96
29
945
299
48
1014
395
lister
inneholdt ikke offisiell valgliste inneholdt valgliste fra et annet
48
310
243
41
291
351
294
242
43
98
288
61
392
530
104
1 121
2 004
3 125
»
»
valgdistrikt
Lister som var særmerket
Andre forkastingsgrunner eller uoppgitt
I alt Total 31
VI. Stemmefordelingen.
1. Fordelingen etter parti i 1965.
Ved stortingsvalget i 1965 fikk Arbeiderpartiet 43 prosent av alle godkjente
stemmer, og dette var en lavere andel enn ved noe valg siden 1945. For Høyre regnet etter lister som ble stilt av partiet alene - var den prosentvise andel i
1965 vel 20 prosent, som var en større andel enn partiet fikk ved tidligere valg
siden 1936. Senterpartiet fikk også forholdsvis flere rene partistemmer i 1965 enn
ved noe valg siden 1936. Kristelig Folkeparti fikk derimot en mindre prosentdel
av stemmene i 1965 enn ved valgene 1949-1961. Venstre fikk relativt flere stemmer i 1965 enn ved de tre foregående stortingsvalg. Stemmeandelen i 1965 var
vel 9 prosent for Senterpartiet, nær 8 prosent for Kristelig Folkeparti og vel 10
prosent for Venstre. Sosialistisk Folkeparti fikk 6 prosent av stemmene i 1965,
mens Kommunistpartiet fikk 1,4 prosent.
Tabell 22. Godkjente stemmesedler etter parti. Prosent. Valid votes by
party. Percentages.
Parti Party'
1936 1945 1949 1953 1957 1961 1965
Det norske Arbeiderparti
48,3
46,7
45,7
42,5
41,0
Høyre
16,8
18,4
15,9
17,0
21,3
Kristelig Folkeparti
10,5
10,2
8,4
7,9
1,4
3,4
Norges Kommunistiske Parti
5,1
5,8
11,9
0,3
Senterpartiet
8,7
8,8
4,9
11,6
8,1
.
Sosialistisk Folkeparti Venstre
9,6.
10,0.
12,5.
13,8
16,0.
Frisinnede Folkeparti
1,3
Nasjonal Samling
1,8
Radikale Folkeparti
0,4
Samfundspartiet
3,1
0,7
Høyre og Kristelig Folkeparti 2,5.
Høyre og Senterpartiet
0,5'
2,0.
0,3
Høyre og Venstre Kristelig Folkeparti og Venstre . .
0,2.
Senterpartiet og Venstre
1,3
Høyre, Senterpartiet og Venstre . .2,6
Andre lister
0,i0
,00,60,2
0,
I alt Total
46,8
19,3
9,3
2,9
6,8
2,4
7,2
43,1
20,3
7,8
1,4
9,4
6,0
10,2
1,1
1,1
4,1
0,7
0,10,6
100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
Det norske Arbeiderparti := Labour Party. Høyre = Conservative Party. Kristelig Folkeparti = Christian Democrats. Norges Kommunistiske Parti Communist Party. Senterpartiet = Centre Party. Sosialistisk Folkeparti = Socialist People's Party. Venstre = Liberal
1
Party.
Felleslistene for Høyre og Kristelig Folkeparti og for Senterpartiet og Venstre
fikk i alt 1,8 prosent av stemmene i 1965. En justering av disse fire partiers stemmetall ut fra stemmefordelingen ved det valg partiene sist hadde egne lister i de
samme valgdistrikter, er vist i tabell 23. Ved beregningen av disse tallene har en
forutsatt at det ikke har blitt forskyvninger i styrkeforholdet mellom partiene.
32
Tabell 23. Godkjente stemmesedler i prosent, ved proporsjonal fordeling av stemmer på felleslister. Percentage valid
votes by party, after distribution of joint lists' votes.
Parti Party
Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Venstre 1949
1953
18,6
18,3
8,5.
7,9
9,1
13,1
1957
18,9
9,3
9,7
1961
20,0
9,6
9,4
8,8
1965
21,1
8,1
9,9
10,4
2. Fordelingen etter parti og kommunetype m. v.
Fordelingen av de godkjente stemmene i 1965 på partier i de enkelte valgsogn
er gitt i Stortingsvalget 1965, hefte I, tabell III.
En oppdeling av stemmene på de enkelte partier innenfor hver kommunetype
viser at partienes posisjon varierer til dels mye fra en type til en annen. Først og
fremst er styrkeforholdet forskjellig om en sammenlikner alle de spredt bebygde
og de tett bebygde kommuner. Mens Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Folkeparti fikk størst stemmeandel i de tett bebygde kommunene, var forholdet omvendt for Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. For Venstre var det liten forskjell
på stemmeandelen i spredt og tett bebygde kommuner, og det samme gjaldt
Kommunistpartiet. Felleslistestemmene er også her fordelt på partiene slik som
før nevnt.
Arbeiderpartiet fikk størst andel av stemmene i industrikommunene, vel 52
prosent av alle godkjente stemmer, mot gjennomsnittlig 43 prosent i landet som
helhet. På den andre siden fikk Arbeiderpartiet under 38 prosent av stemmene i
jordbruksog skogbrukskommuner. Høyre hadde størst andel av stemmene i
byer og forstadskommuner, der partiet fikk nærmere 30 prosent av stemmene,
og minst andel i jordbruksog skogbrukskommuner, med om lag 10 prosent.
Kristelig Folkeparti fikk størst andel av stemmene i fiskerikommunene og
minst andel i forstadskommunene. Kommunistpartiet fikk sin største stemme-.
andel i industrikommunene. Senterpartiet fikk størst andel av stemmene i jordbruks-- og skogbrukskommunene, vel 27 prosent av alle stemmene, og lå der nest
etter Arbeiderpartiet. Sosialistisk Folkeparti hadde størst stemmeandel i industrikommunene og minst i jordbruksog skogbrukskommunene, henholdsvis vel 9 og
3 prosent. Venstre fikk, bortsett fra i fiskerikommunene, en temmelig lik prosentdel av stemmene i de ulike kommunetypene, mellom 9 og 11 prosent.
En gruppering av tallet på kommuner innenfor hver type etter den prosent
av stemmene som hvert parti fikk i 1965, er gitt i tabell 25.
Ved sammenlikningen av partienes stemmetall på kommunetyper m. v. må en
være merksam på at ikke alle partier stilte liste i alle valgdistrikter. Kristelig
Folkeparti hadde ikke liste i Hedmark, Vestfold og Troms, Senterpartiet hadde
ikke liste i Oslo, Bergen og Telemark, og Kommunistpartiet stilte ikke liste i
Vest-Agder, Bergen, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
For fiskerikommunene, som omfatter kommuner der særlig fiske, men også
jordbruk er av vesentlig betydning, er det foretatt en ytterligere oppdeling på
kommuner der jord- og skogbruk sysselsetter under 20 prosent av yrkesbefolkningen og kommuner med minst 20 prosent i jord- og skogbruk. I den første gruppen vil en da ha de mer utpregede fiskerikommuner.
33
Tabell 24. Godkjente stemmer etter kommunetype og prosent vis etter
parti. 1965. Valid votes by type of municipality and percent-
age distribution by party.
Prosent Percentages
Godkjente
Kommunetype'
stemmer
Ialt1 A tHIKrFIK Sp SF
V
I Spredt bebygde
kommuner
Fiskerikommuner.
40 928 100,0 38,3 13,3 16,4
0,6 13,8
4,4 13,2
Jordbruks- og skogbrukskommuner 9,6
9,8 11,3
1,3 27,3
3,2
kommuner
596 387 100,0 43,2 12,6 10,2
1,3 18,1
4,6 10,0
I alt
781 177 100,0 41,9 12,1 10,7
1,3 19,6
4,3 10,1
206 880 100,0 42,0 29,7
97 343 100,0 52,4 11,6
4,6
7,7
1,2
2,0
5,1
7,8
6,7 10,7
9,1
9,4
72 386 100,0 44,0 18,5
9,9
1,9
8,4
6,1 11,2
376 609 100,0 45,1 22,8
6,4
1,6
6,4
7,3 10,4
889 608 100,0 43,5 28,2
6,6
1,4
2,8
6,9 10,6
2 047 394 100,0 43,1 21,1
8,1
1,4
9,9
6,0 10,4
143 862 100,0 37,5
II Tett bebygde
kommuner
Forstadskommuner . .
Industrikommuner . Andre tett bebygde
kommuner
I
alt
III Byer
Riket
Oppdelingen viser at Arbeiderpartiet fikk relativt flere stemmer i kommuner
med under 20 prosent i jord- og skogbruk enn i kommuner med minst 20 prosent
i jord- og skogbruk. For Senterpartiet var forholdet omvendt. Også for Høyre og
Kristelig Folkeparti var stemmeandelen større i kommuner med relativt lite
jordbruk.
En tilsvarende oppsplitting av gruppen andre spredt bebygde kommuner etter
henholdsvis under 30 og minst 30 prosent knyttet til jord- og skogbruk, viser
også at Senterpartiet fikk relativt flere stemmer i kommuner der jord- og skogbruk var av vesentlig betydning, og at Høyre fikk en stone stemmeandel i kommuner der jord- og skogbruk var av mindre betydning. For Arbeiderpartiet var
det derimot slik at partiet fikk relativt flere stemmer i kommuner med minst 30
prosent av yrkesbefolkningen knyttet til jord- og skogbruk.
For å se industriens betydning for stemmefordelingen har en delt opp de andre
spredt bebygde kommuner etter henholdsvis under 30 og minst 30 prosent av
yrkesbefolkningen knyttet til bergverksdrift, industri og anlegg i alt. Denne oppdelingen viser at Arbeiderpartiet fikk størst andel av stemmene i de kommuner
der industri var av vesentlig betydning, mens Senterpartiet fikk størst stemmeandel i de minst industrialiserte kommunene.
3 -
Stortingsvalget 1965
34
Tabell 25. Kommuner etter type og prosent godkjente stemmer for
hvert parti. 1965. Municipalities by type and by percentage
valid votes for each party.
Kommunetype'
Fiskerikommuner
A
H
KrF
K
Sp
SF
✓
A
Jordbruks- og
skogbrukskommuner H
KrF
K
Sp
SF
✓
Andre spredt bebygde A
kommuner
II
KrF
K
Sp
SF
✓
Forstadskommuner
A
H
KrF
K
Sp
SF
✓
Industrikommuner
Andre tett bebygde
kommuner
Byer
1
Prosent av godkjente stemmer
Parti
Party
0-19 20_29f30_39 40-49 f50-59t60-69 it 70 og
0-4 [ 5-9 11
over
-
3
6
34
5
20
6
-
27
29
98
12
82
23
-
15
54
203
28
136
51
._
-
11
24
13
3
6
5
5
4
._
9
3
5
8
1
6
-
-
-
-
8
_
3
-
1
1
_
_
_
13
2
12
5
38 29
22
13
33
2
1
10
28
3
18
1
31
38
9
-
33
11
26
71 101
49 67 40
1
9
2
18
69
82
70
9
77
28
59
_.
._
1
5
10
1
-
9
4
-
-
9
2
-
18
3
-
4 14
26
4
35
26
2
-
-
9
16
-
-
-
3
6
-
-
-
1
_
-
41
1
5
-
13
67
1
-
....
3
47
-
-
_.
2
14
-
-
....
2
....
5
6
-
7
2
-
10
-
1
-
-
-
2
-
-
-
-
-
-
4
-
-
-
-
-
-
10
-
-
-
-
-
-
-
7
6 20
6 10
._
-
11
8
12
2
15
8
-
4
-
-
-
1
A
H
KrF
K
Sp
SF
✓
-
2
9
20
6
1
7
A
KrF
K
Sp
SF
✓
1
3
5
9
-
2
-
-
3
- 3 11 8 1 _ _ _
-
-
1
-
2
4
8
8
-
-
-
20
2
1
-
-
11 5 6 1 - _ _ _
_
_
_
_
_
7
13
3
-
-
-
-
8
2
6
7
A
H
KrF
K
Sp
SF
✓
-
1
19
43
29
14
9
H
-
-
4 15
4
8
2
-
6
8
15
6
4
10
-
2
14
3
5
28
12
-
18
13
1
12
5
17
1
1
1
-
2
-
1
1
18
1
-
1
9
12
6
-
-
17
1
-
16
1
-
-
-
-
-
1
-
35
For 1965 har en dessuten foretatt en nærmere undersøkelse av stemmefordelingen på partiene i ulike kommunetyper kombinert med betydningen av henholdsvis primærnæringer, sekundærnæringer og tertiærnæringer. Kommunene er
fordelt på følgende 3 typer: 1. Byer og forstadskommuner, 2. Andre tett bebygde
kommuner og 3. Spredt bebygde kommuner. For hver kommunetype er det
videre foretatt en deling etter næringsstruktur i tre trinn: 1. Fordeling etter prosent av yrkesbefolkningen knyttet til primærnæringer (jordbruk, skogbruk, fiske
og fangst), 2. Prosent av yrkesbefolkningen knyttet til sekundærnæringer (bergverksdrift, industri, bygge- og anleggsvirksomhet m. v.) og 3. Prosent av yrkesbefolkningen knyttet til tertiærnæringer (forretningsvirksomhet, transport og
tjenesteyting).
Stemmer avgitt på felleslister er her ikke fordelt på de respektive partier,
men dette betyr neppe noe for variasjonene i stemmeandelen for de partiene som
hadde felleslister.
Hvis en ser på variasjonen i partienes stemmeandel ut fra primærnæringenes
betydning, var forholdet stort sett slik at stemmeandelen for Arbeiderpartiet,
Høyre og Sosialistisk Folkeparti viste synkende tendens med stigende prosent
av yrkesbefolkningen i primærnæringene. For Senterpartiet var forholdet omvendt. Stemmeandelen for Kristelig Folkeparti og Venstre viste ingen særlig
variasjon med primærnæringenes andel av yrkesbefolkningen.
Grupperingen etter sekundærnæringenes betydning i de ulike kommunetyper
viser at det for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Folkeparti var en klar tendens til
stigende stemmeandel med økende prosent yrkesaktive i industri m. v. I byer og
forstadskommuner og i andre tett bebygde kommuner fikk Arbeiderpartiet over
50 prosent av de godkjente stemmene når minst 50 prosent av yrkesbefolkningen.
var knyttet til sekundærnæringene. For Høyre viste stemmeandelen liten variasjon i spredt bebygde kommuner, men i tett bebygde kommuner sank Høyres
stemmeandel når prosenten av yrkesaktive i industri m.v. økte. Dette partiet
hadde relativt flest stemmer i byer og forstadskommuner der mellom 30 og 50
prosent av yrkesbefolkningen var knyttet til sekundærnæringene. For Venstre
gikk stemmeandelen stort sett noe ned når prosent yrkesaktive i industri m. v.
økte.
Variasjonene i partienes stemmeandel beregnet etter tertiærnæringenes betydning viste stort sett en motsatt bevegelse av den en fant for sekundærnæringene.
For Arbeiderpartiet var det i alle tett bebygde kommuner en tydelig tendens til
at stemmeandelen sank med stigende del av yrkesbefolkningen i servicenæringene.
For Høyre var det derimot en klar øking. I byer og forstadskommuner med minst
50 prosent yrkesaktive i tertiærnæringene fikk partiet vel 30 prosent av stemmene. Også for Venstre var det en tendens til at stemmeandelen steg med andel
yrkesaktive i servicenæringene, mens det for Kristelig Folkeparti stort sett var
nedgang. For Sosialistisk Folkeparti og Kommunistpartiet var det ingen spesiell
gjennomgående tendens. Stemmeandelen for Sosialistisk Folkeparti viste økende
tendens med økt betydning av tertiærnæringer i spredt bebygde kommuner,
men synkende tendens i byer og forstadskommuner. Også for Kommunistpartiet
var det synkende tendens i byer og forstadskommuner, men heller stigning i
andre tett bebygde kommuner.
36
Tabell 26. Godkjente stemmer prosentvis etter parti i ulike kommunetyper etter andel av yrkesbefolkningen i a) primærnæringer, b) sekundærnæringer og c) tertiærnæringer. 1965. Valid votes by party in different types of munici-
palities, by percentage active population in a) primary industries,
b) secondary industries and c) tertiary industries.
Godkjente
stammer
Valid
votes
Prosent Percentages
A
II KrF K Sp SF 1 V H +
KrF
-
Sp +
a. Primærnæringer Primary industries
I Spredt bebygde
kommuner
Sparsely populated municipalities
Under 20 pst.
58 464 20-29 »
142 733 30 pst. og over 579 980
44,4 17,9
9,4
41,9 13,9 10,5 41,6 11,2 10,9
II Byer og forstadskommuner
Towns and suburban municipalities
Under 20 pst.
1 037 033
43,2
27,6
20-29 » 47 939
40,4 16,9
30 pst. og over 11 516
55,7 11,0
5,6
5,9
3,3
III Andre tett bebygde kommuner
Other densely
populated
municipalities
Under 20 pst.
117 565
20-29 »
37 718
30 pst. og over
14 446
8,6
6,8
14,1
I Spredt bebygde
49,0
50,0
44,4
14,8
13,5
15,2
8,7
1,0
0,7 16,5
1,4 20,4
6,1 4,6
4,0
1,3
2,5
1,9 12,2
3,6 11,5
7,0 10,0
4,8 17,9
3,9 11,0
5,5
11,4
10,5
2,0
2,6
0,7
8,6
7,4
4,1
0,7
0,8
0,9
2,2
0,6
1,6
9,9
8,3
11,0
b. Sekundærnæringer Secondary industries
kommuner
Under 30 pst. 442 143
30-49 »
301 397
50
pst. og over 37 637
40,2 11,9 11,1 43,5 12,3 10,4
48,0 13,6
9,0
1,1 21,1 1,5 16,0
1,5 14,1
4,0 10,0
4,5 10,5
6,7
6,0
45,1 20,4
41,4 29,0
50,4 20,6
4,0
5,2
8,2
1,7
1,3
1,6
9,8
2,8
1,5
5,8 13,2
6,6 10,9
6,6
8,4
46,2 20.9 10,6
46,3 17,6
8,2
50,5 12,0
8,6
0,8
2,5
1,9
0,6
1,3
1,1
Under 30 pst.
72 960
30-49 »
833 639
50 pst. og over 189 889
Under 30 pst. 14 540
30-49 »
52 392
50 pst. og over 102 797
7,5
7,7
7,0
8,6
5,4
6,6 10,0
9,6
9,1
2,7
-
0,1
2,7
1,1
1,3
I
37
Tabell 26. (forts.) Godkjente stemmer prosentvis etter parti i ulike
kommunetyper etter andel av yrkesbefolkningen i a) primærnæringer, b) sekundærnæringer og c) tertiærnæringer. 1965.
Godkjente
stemmer
Prosent
A
H
KrF
K
Sp
c. Tertiærnæringer Tertiary industries
Spredt bebygde
kommuner
Under 30 pst.
395 487
41,7
9,8 11,3
1,4 21,3
30-49 »
360 080
42,1 14,0 10,6
1,1 16,2
50 pst. og over 25 610
41,7 22,3
4,6
0,5 15,8
Under 30 pst.
25 522
58,4 12,2
9,0
1,8
30-49 »
341 865
48,0 20,9
5,8
6,5
1,4
50 pst. og over 729 101
40,4 30,4
5,1
1,3
1,8
Under 30 pst.
65 592
52,5 12,2
7,7
1,5
8,5
30-49 »
9,3
96 631
46,7 15,6
2,4
6,2
50 pst. og over
7 506
44,0 20,7
8,0
0,5 10,8
SF
V
II+ Sp+
KrF V
3,9
9,4
4,7 10,7
5,4
9,7
1,2
0,6
8,5
7,4
9,0
6,6 11,3
10,1
1,0
7,8
7,8
8,2 11,0
7,2
8,8
3,1
2,0
0,6
Ved alle de tre fordelinger etter næringenes betydning vil det i enkelte av
undergruppene bli relativt få godkjente stemmer, fordi bare få kommuner kommer i disse gruppene. Fordelingen på partiene bygger da på så små tall at en må
regne med mer tilfeldige variasjoner.
3. Endringene 1961
-
1965.
Fra 1961 til 1965 hadde alle partier så nær som Kristelig Folkeparti og Kom"
munistpartiet øking i stemmetallet absolutt sett. Tallene for 1961 og 1965 er
imidlertid ikke helt sammenliknbare for alle partier. Sosialistisk Folkeparti som
hadde størst øking, stilte liste i alle valgdistrikter i 1965, men bare i seks i 1961.
Kommunistpartiet som hadde en betydelig nedgang i stemmetallet, stilte ikke
liste i fire valgdistrikter i 1965, mens det i 1961 stilte liste i alle unntatt ett.
Blant de partier som stilte egen liste (eventuelt fellesliste) i alle valgdistrikter
ved begge de to siste valgene, var det Høyre som økte sitt stemmetall mest, vel
63000. For Venstre var økingen nærmere 50 000 og for Arbeiderpartiet om lag
23000. Av de partier som ikke stilte liste i alle valgdistrikter, var det bare Senterpartiet som hadde øking i stemmetallet, vel 31000, mens Kristelig Folkeparti
hadde en nedgang på 10 000 og Kommunistpartiet nærmere 26000.
De stemmer som ble avgitt på felleslister ved de to valgene, er fordelt proporsjonalt på partiene slik som tidligere nevnt.
Nest etter Sosialistisk Folkeparti hadde Venstre størst øking i stemmeandelen,
idet partiet økte sin stemmeandel med 1,5 prosentpoeng, fra 8,9 til 10,4 prosent.
For Høyre økte stemmeandelen med 1 prosentpoeng og for Senterpartiet med
vel en halv prosent. Arbeiderpartiet hadde trass i et stigende stemmetall en nedgang i stemmeandelen fra 46,8 i 1961 til 43 prosent i 1965.
De endringstall som er regnet ut for partiene særskilt i bygdene og byene,
vil ikke være helt sammenliknbare på grunn av endringer i de administrative
grenser etter 1961.
38
Tabell 27. Godkjente stemmesedler og prosentvis stemmefordeling
etter parti. Valid votes and percentage distribution of votes
by party.
Godkjente
stemmesedler
1965
Riket The whole country
Høyre
Norges Kommunistiske Parti . Senterpartiet
Sosialistisk Folkeparti
Venstre
Andre lister
I alt Total Bygder Rural districts
Høyre
Norges Kommunistiske Parti . .
Senterpartiet
Venstre
Andre lister
I alt Total Byer Towns
Høyre
Norges Kommunistiske Parti . Senterpartiet
Venstre
Andre lister
I alt Total
Stemmefordeling
i prosent'
Endring 1961-1965
1961
1965
i stemme-
tall
i stemmeandel
883 319
431 703
166 721
27 996
202 340
122 721
212 229
365
46,76
20,02
9,61
2,92
9,29
2,39
8,85
0,16
43,15
21,08
8,14
1,37
9,88
5,99
10,37
0,02
+ 22 793
+ 63 360
- 10 165
- 25 682
+ 31 396
+ 78 725
+ 49 279
- 2 537
- 3,61
+ 1,06
- 1,47
- 1,55
+ 0,59
+ 3,60
+ 1,52
-0,14
2 047 394
100,00
100,00
+207 169
496 739
180 905
108 155
15 695
176 980
61 053
118 158
101
46,82
13,98
11,15
2,80
14,18
1,79
9,11
0,17
42,90
15,62
9,34
1,36
15,29
5,27
10,21
0,01
- 57 854
+ 15 333
- 23 846
- 17 485
+ 9 002
+ 39 879
+ 10 228
- 1 948
1 157 786
100,00
100,00
- 26 691
386 580
250 798
58 566
12 301
25 360
61 668
94 071
264
46,65
30,92
6,85
3,13
0,45
3,48
8,39
0,13
43,45
28,19
6,59
1,38
2,85
6,93
10,58
0,03
+ 80 647
+ 48 027
+ 13 681
- 8 197
+ 22 394
+ 38 846
+ 39 051
- 589
889 608
100,00
100,00
+233860
- 3,92
+ 1,64
- 1,81
- 1,44
+ 1,11
+ 3,48
+ 1,10
- 0,16
- 3,20
-2,73
- 0,26
- 1,75
+ 2,40
+ 3,45
+ 2,19
- 0,10
Felleslistestemmene er her fordelt proporsjonalt på de respektive partier.
VII. Mandatfordelingen.
1. Fordelingen etter parti i 1965.
Ved valget i 1965 fikk Arbeiderpartiet 68 mandater, som var et lavere mandattall enn ved noe valg siden 1930. Medregnet de to mandater som Sosialistisk
Folkeparti fikk ble tallet på stortingsrepresentanter fra de sosialistiske partier
i alt 70, dvs , under halvparten av det samlede representanttall på Stortinget. Av
de i alt 80 mandater som tilfalt de ikke sosialistiske partier, fikk Høyre 31, Senterpartiet og Venstre 18 hver og Kristelig Folkeparti 13. Både for Høyre og Senterpartiet må en tilbake til 1930-årene for å finne et større mandattall for partiet.
39
Tabell 28.
Stortingets sammensetning. Members of the Storting by party.
Parti Party
Høyre
Senterpartiet
Samfundspartiet .
I alt Total
1957 1961
1965
15.
74
29
15
—
16
2
14
68
31
13
—
18
2
18
150
150
150
1936
1945
1949
1953
70
36
2
—
18
76
25
8
11
10
85
23
9
—
12
77
27
14
3
14
78
29
12
1
15
23.
1
20.
21.
15.
150
150
150
150
I.
Tallet på kvinner valgt som representanter i 1965 var 12. Av disse ble 9 valg
på Arbeiderpartiets lister, 2 på Venstres og 1 på Høyres lister.
Tabell 29. Kvinnelige representanter etter parti. Female members by
party.
Parti Party
I 1936 1945 1949 1953 1957 1961 1965
Høyre
Senterpartiet
I alt Total
—
11
1
—
—
1
—
—
9
1
—
—
—
—
2
10
13
12
1
—
—
—
—
4
1
—
1
—
6
1
—
—
—
5
2
—
—
—
8
2
—
—
—
—
I.
—
—
1
7
7
7
Som påvist i avsnitt II svarer ikke fordelingen av mandatene på valgdistrikter
til størrelsen av folketallet i hvert distrikt. En beregning av stemmeberettigede
pr. mandat i 1965 viser at gjennomsnittet for riket var 16000. For Oslo var
det tilsvarende tall nærmere 27 000 og for Akershus vel 24000. Særlig for Akershus
som har hatt en sterk befolkningstilvekst, har tallet på stemmeberettigede pr.
mandat økt betydelig i de senere år. På den andre siden hadde Finnmark i 1965
under 11000. Oslo og Akershus hadde således mer enn dobbelt så mange stemmeberettigede pr. mandat som Finnmark.
For de enkelte partier er det foretatt en beregning av godkjente stemmer pr.
representant totalt sett og på landsdeler. Denne utregningen bygger på rene
partistemmer, og stemmer og representanter på felleslister er tatt med i gruppen
«Andre». Foruten de 37 513 stemmer på felleslister omfatter denne gruppen 365
stemmer avgitt på andre lister, herav 163 på Frihetsvernets liste i Oslo og 194
på Norges demokratiske partis liste i Rogaland, og dessuten 8 ville stemmer.
En sammenlikning mellom de enkelte partier viser at totalt sett hadde Senterpartiet og Venstre gjennomsnittlig færrest godkjente stemmer pr. representant,
under 12000. For Arbeiderpartiet var stemmetallet pr. representant om lag 13 000
og for Høyre og Kristelig Folkeparti over 13000. Sosialistisk Folkeparti stod i en
særstilling i 1965 med vel 61 000 stemmer pr. representant. Dette partiet hadde
i 1965 liste i alle valgdistrikter, men bare i Oslo og Nordland hadde partiet tilstrekkelig mange stemmer til å få mandat. Kommunistpartiet fikk i alt 28 000
stemmer i 1965, men ikke noe mandat.
40
Tabell 30. Stemmeberettigede pr. mandat etter fylke. Persons entitled
to vote per seat, by county.
Fylke
County
Stemmeberettigede pr. mandat
Mandater
Seats
1953
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Bergen
Sogn og Fjordane
More og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
I alt Total
I
1957
1961
I
1965
8
7
13
8
7
7
7
6
4
5
10
10
5
5
10
10
6
12
6
4
16 036
18 783
25 443
14 600
15 449
15 847
15 597
16 161
12 899
13 172
14 080
13 101
15 918
12 996
12 837
13 554
11 947
11 792
12 412
9 716
16 400
20 295
25 872
14 621
15 517
16 045
15 960
16 484
12 672
13 438
14 548
13 517
15 824
12 871
13 024
13 624
12 000
11 985
12 606
10 078
16 747
21 804
26 639
14 568
15 526
16 175
16 368
16 668
12 577
13 834
14 865
13 851
15 880
12 791
13 128
13 783
11 987
12 087
12 814
10 408
17 177
24 418
26 824
14 652
15 735
18 022
15 323
16 961
12 628
14 350
15 480
14 431
15 960
12 738
13 370
14 311
12 085
12 452
13 398
10 815
150
15 045
15 323
15 603
16 046
De ulike stemmetall pr. representant henger dels sammen med den distriktsvise fordelingen av mandatene, dels med selve valgordningen. Sosialistisk Folkeparti fikk en vesentlig del av sine stemmer i Oslofjord-området (fylkene Østfold,
Akershus, Oslo og Vestfold), der tallet på stemmer pr. representant er relativt
stort. For Kommunistpartiet var stemmene mer jamt fordelt over landsdelene,
og partiet fikk ikke tilstrekkelig stemmer i noe valgdistrikt.
For landsdelene viser tallet på stemmer pr. representant til dels stor variasjon
både fra parti til parti innenfor samme landsdel og fra landsdel til landsdel for
samme parti. Det førstnevnte forhold henger sammen med at mellomstore og små
partier som regel vil ha et forholdsvis stort stemmetall som ikke gir noe mandat.
For partier som har et stort stemmetall og derfor får mange representanter i et
valgdistrikt, vil stemmetallet pr. representant ikke variere så mye. Det gjennomsnittlige stemmetall pr. representant vil imidlertid også bli bestemt av på hvilket
trinn i fordelingen partiet får sine representanter, da det listestemmetall som
kreves for å få mandat synker etter hvert og ligger lavest for siste representant.
Eksempelvis hadde Sosialistisk Folkeparti og Kristelig Folkeparti i Oslofjordområdet mellom 2 og 3 ganger så mange stemmer bak sin representant som
Senterpartiet og Venstre gjennomsnittlig hadde pr. representant. På Sim- og
Vestlandet hadde derimot Arbeiderpartiet flere stemmer pr. representant enn
Kristelig Folkeparti.
Variasjonene over landsdelene for et og samme parti skyldes også at det listestemmetall som kreves for å komme med i fordelingen av mandatene er forskjellig.
Eksempelvis fikk Kristelig Folkeparti bare 1 representant på vel 33000 stemmer
i Oslofjord-området, mens det i Nord-Norge fikk 1 representant på 12000 stemmer.
41
Tabell 31. Godkjente stemmer og representanter, etter landsdel og
parti. Valid votes and elected members, by region and party.
Stemmer pr. representant
Votes cast per member elected
1965
Landsdel
Region
Riket
Oslofjord-
området
Indre
Østlandet
Sea-- og
Vestlandet
Trøndelag
Parti
Party
A
H
KrF . .
K
Sp
SF
✓
Andre
Godkjente
stemmer
Valid votes
Representanter
Members elected
1965
I
1961
883 319
415 292
160 332
27 996
192 022
122 721
207 834
37 878
68
30
12
—
17
2
18
3
12 990
13 843
13 361
—
11 295
61 361
11 546
12 626
11 629
12 220
13 189
—
11 422
21 998
12 039
9 813
290 626
211 659
33 543
8 448
23 568
46 375
45 449
14 876
16
11
1
—
2
1
3
1
18 164
19 242
33 543
—
11 784
46 375
15 150
14 876
16 090
15 991
20 782
—
19 403
24 654
—
12 508
209 989
56 110
22 877
9 641
51 387
26 132
22 758
1
16
5
1
—
5
—
1
—
13 124
11 222
22 877
—
10 277
—
22 758
—
12 384
9 247
19 286
—
10 625
—
15 158
10 449
200 147
82 775
78 474
1 898
67 466
24 919
103 621
23 000
16
8
8
—
5
—
10
2
12 509
10 347
9 809
—
13 493
—
10 362
11 500
10 299
12 877
9 970
—
11 663
—
8 847
9 180
A
H
KrF . . K
Sp
SF
✓
Andre . 81 630
28 547
13 452
3 419
28 823
9 756
17 724
—
8
2
1
—
3
—
2
—
10 204
14 274
13 452
—
9 608
—
8 862
—
10 110
11 576
15 532
—
6 681
—
6 042
9 397
12
4
1
—
2
1
2
8 411
9 050
11 986
—
10 389
15 539
9 141
7 401
7 178
7 655
—
14 352
7 116
13 452
A
H
KrF . .
K
Sp
SF
✓
Andre
A
H
KrF . .
K
Sp
SF
✓
Andre
A
H
KrF .
K
Sp
SF
✓
Andre
Nord-NorgeA
H
KrF . . K
Sp
SF
✓
Anclre . .
100 927
36 201
11 986
4 590
20 778
15 539
18 282
1
42
2. Endringene 1961-1965.
Ved valget i 1965 fikk Arbeiderpartiet 6 representanter færre enn i 1961, og
for Kristelig Folkeparti var det en reduksjon på 2 representanter. Venstre fikk
4 representanter mer enn i 1961, og Høyre og Senterpartiet fikk et tillegg på
2 hver.
Fordelingen av representantene etter parti i de enkelte valgdistrikter viser at
Arbeiderpartiet fortsatt har mer enn halvparten av representantene i Hedmark,
Oppland, Buskerud og Finnmark. I foregående valgperiode hadde partiet en tilsvarende styrke også i Akershus, Vestfold og Troms, men dette forhold ble endret
i 1965, da partiet tapte et mandat i hvert av disse valgdistriktene.
Høyre tapte i 1965 et mandat i Vestfold, men fikk til gjengjeld et mandat mer
i Vest-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane. Med unntak av Nord-Trøndelag
fikk Høyre i 1965 mandater i alle valgdistrikter. Kristelig Folkeparti mistet i
1965 sitt mandat i Oslo, og partiet tapte dessuten et mandat i Nordland. Dette
partiet har størsteparten av sine representanter i Vestlandsfylkene.
Senterpartiet fikk i 1965 en øking på et mandat i Vestfold, Møre og Romsdal
og Troms, men tapte et mandat i Vest-Agder. For Sosialistisk Folkeparti var det
ingen endring i mandatene fra 1961 til 1965. Venstre var det parti som hadde
størst øking, idet partiet fikk 4 mandater mer enn i 1961. Alle disse 4 mandatene
ble vunnet i valgdistrikter der partiet ikke hadde noe mandat i 1961, nemlig
Akershus, Oslo, Vestfold og Nordland.
Tabell 32. Partienes representasjon etter fylke. 1965 og endring fra
1961. Elected members by party and county. 1965 and change
from 1961.
Det norske
Høyre
.Arb.parti
Kristelig
Folkeparti
Senterpartiet
Sosialistisk
Folkeparti
Venstre
Fylke County
Repr. End- Repr. End- Repr. End- Repr. End- Repr. End- Repr. Endring
ring
ring
ring
ring
ring
Østfold Finnmark 4
3
6
5
4
4
3
3
2
2
3
3
2
1
3
5
3
6
3
3
I alt Total 68
Akershus Oslo
Hedm.ark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane . More og Romsdal . • •
Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag . . • •
Nordland Troms - 1
- 2 - 1 —
-
1
- --21- -
2
- -- 1
+1
2 —1 -
_
_
_ _
-
1
1
5
- - —1 -
- -
1
1+11
-
—1
—1
—1
_ _
- -
_
—1
_
-
1
+1
_
1+1
- - - -
- -
- 1
+1
1
-
_
-
1
1
-
2
-
-
2-1-
- 1
- -
-
2
+1
2
-
-
-
-
- -
1
1
1
- 1
1 +1 1
— - 1
2
- 2
+1
-
1
2
2
2
2
-
2
1
1
1
-
- -
-
1
-
—6 31
+2 13
-1
-2
—1 1
- 1
-
-
- -
-
1
+1
-
-
1
1
1
1
+1
-
- 18
+4
-
-
-
-
-
—2 18
+2
2
43
Tabell 33. Faktisk fordeling av representantene i forhold til beregnet
fordeling etter stemmetallet. Actual distribution of
elected members compared to calculated distribution based on
number of votes.
Faktisk fordeling
Parti Party
Gevinst (+), tap (—) i forhold
til beregnet fordeling etter
stemmetallet
1945 194911953119571196111965 19451194911953119571196111965
Det norske Arbeiderparti 68 +14 +16 +7 +5 +4 +3
76
85 77 78 74
Høyre — —3 —2 _ _ _
25 21 26 25 29 30
Kristelig Folkeparti —
12 —4 —4 —2 —4 —1
8
9 14 12 13
Norges Kommunistiske Parti 11
— —7 —9 —4 —4 —4 —2
— 3 1 —
Senterpartiet 10
17 —2 —1 +1 +1 +1 +3
6 14 14 11
. —2 —7
Sosialistisk Folkeparti 2
2
Venstre — +1
18 —1. + 1.
— +3
20.
. 15
. 15
. 11
20
Borgerlige felleslister
— +1 +2
—
—
9
1
5 10
3
Andre 111■■•■•■•■
3. Fordelingen av siste mandat.
For å vise hvordan de andre partiene stod i forhold til det parti som fikk siste
mandat i hvert valgdistrikt i 1965, er det foretatt en utregning av hvor mange
stemmer hvert av de andre partiene måtte hatt i tillegg, absolutt og relativt sett,
for å erobre det siste mandatet (se tabell 34).
I flere av valgdistriktene viser beregningen at det parti som tapte et mandat
i forhold til 1961, var nærmest til å få det siste mandatet. Arbeiderpartiet, som
tapte mandat i 6 valgdistrikter, lå nærmest både absolutt og relativt i 3 av disse
valgdistriktene, nemlig Akershus, Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeiderpartiet lå dessuten relativt sett nærmest i Møre og Romsdal og i Troms, der det
også mistet mandat i 1965. I Vestfold, der både Arbeiderpartiet og Høyre tapte
et mandat, var Høyre nærmest det siste mandatet både absolutt og relativt sett.
Kristelig Folkeparti, som tapte et mandat i Oslo og i Nordland, lå absolutt og
relativt nærmest siste mandat i Oslo. I Nordland lå imidlertid Senterpartiet best
an, både absolutt og relativt. I Vest-Agder, der Senterpartiet mistet et mandat,
var det Venstre som var nærmest siste mandat, men forskjellen i det absolutte
stemmetall som manglet for de to partiene var liten.
I Hedmark var Kommunistpartiet nærmest i konkurransen om siste mandat,
både absolutt og relativt, og i Aust-Agder gjaldt det samme for Kristelig Folkeparti.
Ellers var det, når en ser på de absolutte tallene, Sosialistisk Folkeparti som
manglet færrest stemmer for å ta siste mandat i flest distrikter. I alt gjaldt dette
8 valgdistrikter. Relativt sett var det derimot Arbeiderpartiet som lå nærmest
siste mandat i flest distrikter, i alt 12 av de 15 der partiet ikke fikk siste mandat.
Det tillegg som nærmeste parti måtte ha for å ta det siste mandatet varierte
til dels mye. Stort sett var aystanden liten i de valgdistrikter der det var mandatforskyvning mellom partiene i 1965. I Oslo manglet f. eks. Kristelig Folkeparti
bare 82 stemmer, som svarte til 0,5 prosent av det stemmetall partiet fikk, og i
Vestfold manglet Høyre 196 stemmer, tilsvarende 0,6 prosent av stemmetallet.
Bergen derimot, der mandatfordelingen var uendret fra 1961, måtte Sosialistisk
Folkeparti hatt 5861 stemmer i tillegg, og Arbeiderpartiet som var relativt nærmest, måtte hatt 32 prosent flere stemmer.
•
44
Tabell 34. Fordeling av siste mandat og manglende stemmetall for de
andre partiene. 1965. Last seat by party, and additional
votes needed by other parties.
Siste
mandat
Fylke County
Last
seat
Det
norske
Høyre
Arbeider- ,
parti
Norges
Kristelig Komm.
Parti
Folkeparti
Senterpartiet
Sosialistisk
Folkeparti
Absolutte tall Number
Østfold KrF
3 059
8 376 15 346
-
9 729 i 9 095
Akershus Sp
2 671
-
6 644 11 632
9 376
3 644
Oslo A
-
82 11 125
4 673
9 602
.
Hedmark A
3 547 12 873 3 909
- 8 974
Oppland Sp
7 056
8 856
- 4 569
5 104
7 915
Buskerud H
13 619
-
5 420 9 143
11 531
2 551
Vestfold V
2 763
196
3 975
.
7 837
8 162
Telemark V
13 552 12 847
10 765 10 252
.
3 338
Aust-Agder V
6 540 7 175
533 6 628
3 754 5 410
Vest-Agder KrF
1 792
8 427
6 393
-
5 153
.
Rogaland KrF
5 732 11 313
- 8 875
5 841
4 639
Hordaland KrF
6 546
1 501
- 7 312
5 513 3 008
3 __,
Bergen Hd-KrF 9 209
.
5 861
3 -
Sogn og Fjordane • • • KrF
-
197
8 223
5 660
6 271
Møre og Romsdal . • • • V
6 858
7 239
12 120.
3 910
9 608
Sør-Trøndelag A
-
2 264
9 058 5 842
6 509
3 873
Nord-Trøndelag . . • Sp
6 920
2 268
-
3 239
2 555
5 998
Nordland A
5 320
- 5 976
3 951
1 782 4 326
Troms V
10 553
.
7 165
6 111
8 839
4 736
Finnmark A
3 854 2 862
- 4 111
3 072
Østfold
Akershus
Oslo
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Bergen
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Prosent Percentages
13,3
63,1
-
705,0 1 61,8
4,1
24,1
619,1
96,7
-
-
4,0
246,0.
0,5
-
62,2
82,7
.
63,8
13,9
82,4
131,2
734,2
-
24,0
-
97,9
504,9
96,6
7,0
. 1176,7
81,2
0,6
31,6
113,0
977,3
80,0
37,3
98,5
8,6 5569,7
125,4
-
43,4
29,8
62,0
- 1 013,1
38,8
13,3
48,1
3,8
28,7
-
809,7
45,6
3 ___
3 -
32,0
.
1,3
55,0
106,5
-
19,0
64,9
65,4.
45,7
-
97,1
213,4
27,0
26,7
26,1
51,4
62,0
880,8
-
-
367,7
14,0
37,4
32,8
36,6
56,7
996,5
109,7
268,9
118,1
-
56,9
Tallet gjelder felleslisten for Senterpartiet og Venstre.
listen Høyre og Kristelig Folkeparti.
2
38,0
36,9
40,1
73,1
103,3
30,4
87,8
41,9
404,6
195,0
90,7
57,8
122,7
536,4
83,7
35,8
94,2
42,5
150,5
138,8
Venstre
2
12 711
12 829
6 587
4 001
7 153
1 662
11 433
8 581
11 522
7 935
8 192
6 781
5 876
3 517
_
78,3
62,0
247,1
80,1
188,2
11,0
48,9
41,3
102,2
99,1
80,4
90,1
68,1
198,8
2
Se note 1. 3 Siste mandat tilfalt felles-
4. Ulike fordelingsmetoder.
I oversikten for 1961 ble det gjort rede for den fordelingsmetode som ble
nyttet ved stortingsvalgene 1921-1949, d'Honts metode, og den någjeldende
metode, Sainte-Lagu6's. Den sistnevnte metode, som forutsetter en suksessiv
deling av listestemmetallet med 1, 3, 5 osv., ville om den ble nyttet i sin opprinne-
45
lige form, gi småpartiene forholdsvis lett adgang til å vinne mandater. Det ble
derfor vedtatt å nytte en modifisert form av Sainte-LaguWs metode. Denne går
ut på at en som første delingstall bruker 1,4, den såkalte sperredivisor. Derved
får også de mindre partiene en reduksjon i det listestemmetallet som gjelder ved
fordelingen av mandatene.
På samme måte som for tidligere valg har en for 1965 regnet ut mandatfordelingen slik den ville blitt etter d'Hont's metode, dvs. med delingstall 1, 2, 3
osv., til sammenlikning med den gjeldende. En har da forutsatt at felleslister
ville bli nyttet på tilsvarende måte om d'Hont's metode hadde vært gjeldende,
selv om dette i og for seg ikke er realistisk.
Etter d'Hont's metode ville Arbeiderpartiet i 1965 fått 6 representanter mer,
og Høyre ville fått 1 i tillegg. For de mindre partier, bortsett fra Sosialistisk
Folkeparti, ville representanttallet blitt redusert. Hvis en hadde forutsatt en.
proporsjonal fordeling etter stemmetallene, som beregnet i tabell 39, ville Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre fått færre representanter, mens Kommunistpartiet og Sosialistisk Folkeparti ville fått flere.
Tabell 35. Partienes representanttall etter ulike fordelingsmetoder.
Number of seats by party, according to different distribution methods.
1965
1961
1957
Parti Party
Sainte- d'Hont's Sainte- d'Hont's Sainte- d'Hont's
Lagu6's 1
Lagu6's'
Lagu6's'
Høyre
Norges Kommunistiske Parti • • • Senterpartiet
Venstre
I alt Total
78
29
12
1
15
88
26
11
—
13
15..
12
150
150
74
29
15
—
16
2
14
150
84
28
10
68
31
13
74
32
14
2
12
150
18
2
18
150
16
2
17
150
Dvs , metoden i den form som den faktisk ble brukt.
VIII. Kandidatene ved valget i 1965.
1. Fordelingen etter kjønn, parti og kommunetype.
Opplysninger om kandidatene ved stortingsvalget i 1965 er hentet dels fra de
offisielle valglistene og dels fra materiale som Stortingets kontor har stilt til rådighet. Tilleggsopplysninger om kandidatenes alder og yrke er gitt av folkeregistrene,
og fra formannskapene er det gitt opplysninger om kandidatenes eventuelle lokalpolitiske virksomhet i valgåret.
Ved stortingsvalget i 1965 var det i alt 1746 kandidater på valglistene, og av
disse ble 458 eller 26 prosent valgt enten som representanter eller som vararepresentanter. Av Arbeiderpartiets kandidater ble i alt 65 prosent valgt, av Høyres
38, av Senterpartiets 30, av Venstres 26, av Kristelig Folkepartis 19 og av Sosialistisk Folkepartis 3 prosent. Tallene for representanter og vararepresentanter i
tabell 36 viser, sammenholdt med tabell 28, at Arbeiderpartiet hadde om lag
46
50 prosent flere vararepresentanter enn representanter, mens hvert av de andre
partiene hadde mer enn dobbelt så mange vararepresentanter.
Tabell 36. Kandidatene etter kjønn og parti. 1965. Candidates by sex and
party.
Repr. og
vararepr.
Parti Party
Kvinner Females
Menn Males
I alt Total
Kandidater
ikke valgt
Members Candidates
and deputy
not
members
elected
Repr.
og
vararepr.
Kandidater
ikke
valgt
Kandidater
ikke
valgt
Repr.
og
vararepr.
Det norske Arbeiderparti Høyre
Senterpartiet
Venstre
Andrei
176
101
43
—
62
8
68
—
94
168
178
218
148
261
195
26
144
80
36
—
48
7
55
—
76
125
141
197
126
226
152
23
32
21
7
—
14
1
13
—
18
43
37
21
22
35
43
3
I alt Total
458
1 288
370
1 066
88
222
'
Gjelder Frihetsvernet og Norges demokratiske parti.
Av samtlige kandidater var 310 eller 17,7 prosent kvinner, og av disse ble
28,4 prosent valgt som representanter eller vararepresentanter. Av de mannlige
kandidatene ble 25,8 prosent valgt. Som stortingsrepresentanter ble imidlertid.
bare valgt 3,9 prosent av de kvinnelige kandidatene, mot 9,6 prosent av de mannlige kandidatene.
Høyre var det parti som hadde flest kvinnelige kandidater, men de fleste
kvinnelige representanter og vararepresentanter ble valgt på Arbeiderpartiets
lister, i alt 32. Disse utgjorde hele 64 prosent av Arbeiderpartiets kvinnelige
kandidater, 18 prosent ble valgt som representanter og 46 prosent som vararepresentanter. Av Høyres kvinnelige kandidater ble i alt 21 eller 33 prosent valgt,
av disse 1 som representant.
I alt 25 eller 17 prosent av de valgte representanter hadde ikke tidligere møtt
på Stortinget, verken som representanter eller vararepresentanter. 97 av representantene ble gjenvalgt fra forrige periode, 2 hadde vært valgt i tidligere perioder,
og 26 hadde tidligere møtt som vararepresentanter.
Tabell 37. Gjenvalg og nyvalg av representantene. Re-election and first
election of members.
1965
1961 1957
IaltIAIHIKrFIKISpISFIV
Gjenvalgt .Re-elected
Valgt i tidligere perioder
Elected in previous periods
112
4
Tidligere matt som vararepr.
Previous deputy member
Ikke tidligere mott Others
12
22
113 97 48 20
3
2
— —
14 26 13 4
20 25 7 6
7 — 12
.... _.
2 —
4 .._
2 8
—
1
3
—4
3
—5
I
47
Av samtlige kandidater i 1965 var 45 prosent fra spredt bebygde kommuner,
36 prosent fra byer og 19 prosent fra andre tett bebygde kommuner. Disse tre
hovedgrupper av kommuner hadde henholdsvis 39, 43 og 18 prosent av de stemmeberettigede. I forhold til tallet på stemmeberettigede hadde altså de spredt
bebygde kommuner flere kandidater enn byene, noe som henger sammen med.
bestemmelsen om den distriktsvise fordeling av stortingsrepresentantene. Sammenliknet med stortingsvalget i 1961 var prosentandelen av kandidatene økt for
byene, men sunket for andre tett bebygde og for spredt bebygde kommuner.
Dette henger sammen med de mange kommunereguleringer etter 1961.
For de enkelte partiene viser fordelingen at Kommunistpartiet og Sosialistisk
Folkeparti hadde relativt færre og Senterpartiet relativt flere kandidater fra de
spredt bebygde kommuner enn de andre partiene (se tabell 38).
Tabell 38. Kandidatene etter parti og kommunetype. 1965. Candidates
by party and type of municipality.
Parti Party
I alt
Total
Kommunetype'
A I H 1 KrF K
I Spredt bebygde
kommuner
Fiskerikommuner . . . .
37
Jordbruks- og skogbrukskommuner . . . 165
kommuner 592
I alt
Sp I SF I V Andre'
5
6
8
1
5
6
6
—
28
22
20
13
41
15
26
—
89
85
84
54 106
76
91
7
122 113 112
68 152
97 123
7
794
II Tett bebygde
kommuner
Forstadskommuner .
Industrikommuner . .
Andre tett bebygde
kommuner
132
108
18
16
23
14
13
13
27
23
11
10
25
19
15
13
—
87
13
13
14
10
8
12
16
1
alt 327
47
50
40
60
29
56
44
1
III Byer 625
101 106
69
90
29 116
96
18
270 269 221 218 210 269 263 26
Riket The whole country 1 746
For English translation see table 4. 2 Gjelder Frihetsvernet og Norges demokratiske parti.
Hvis en sammenholder fordelingen av kandidatene og av godkjente stemmer
for hver kommunetype, viser det seg at totalt sett hadde de spredt bebygde
kommuner overvekt av kandidater i forhold til godkjente stemmer, for byene var
det motsatte tilfelle, mens de andre tett bebygde kommuner hadde likevekt mellom godkjente stemmer og kandidater. Stort sett var balanseforholdet mellom
godkjente stemmer og kandidater for de ulike partier som for alle partier under
ett, bortsett fra at Senterpartiet og Kommunistpartiet hadde en liten overvekt
av godkjente stemmer i de spredt bebygde kommunene, og at Høyres overvekt
av godkjente stemmer i byene var større enn for partiene ellers.
48
Tabell 39. Kandidater og godkjente stemmer etter kommunetype.
1965. Prosent. Candidates and valid votes by party and type
of municipality. Percentages.
I alt Total
Kommunetype'
Det norske
Arbeiderparti
Kristelig
Folkeparti
Høyre
GodGodkj. KandiGodGodstemmer dater
kjente Kandi- kjente Kandi- kjente KandiValid
Candi- stemmer dater stemmer dater stemmer dater
votes
dates
I Spredt bebygde
kommuner
Fiskerikommuner . .
Jordbruks- og skogbrukskommuner . . .
Andre spredt bebygde kommuner . .
2,0
2,1
1,8
1,8
1,3
2,2
4,0
3,6
7,0
9,5
6,1
10,4
3,3
8,2
9,8
9,1
29,1
33,9
29,1
33,0
17,4
31,6
36,6
38,0
I alt 38,1
45,5
37,0
45,2
22,0
42,0
50,4
50,7
II Tett bebygde
kommuner
Forstadskommuner .
Industrikommuner Andre tett bebygde
kommuner 10,1
4,8
7,5
6,2
9,8
5,8
6,7
5,9
14,2
2,6
8,6
5,2
5,7
4,5
5,9
5,9
3,5
5,0
3,6
4,8
3,1
4,8
4,3
6,3
alt 18,4
18,7
19,2
17,4
19,9
18,6
14,5
18,1
Byer 43,5
35,8
43,8
37,4
58,1
39,4
35,1
31,2
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0 100,0
100,0
I
III
Riket
The whole country
. .
Senterpartiet
Sosialistisk
Folkeparti
Venstre
GodKandiGodKandiKandiGodKandi- Godkjente
kjente
dater
dater kjente
dater kjente
dater
stammer
stemmer
stemmer
stemmer
I Spredt bebygde
kommuner
Fiskerikommuner .
Jordbruks- og skogbrukskommuner . . .
Andre spredt bebygde kommuner . .
0,9
0,4
2,8
2,4
1,5
2,2
2,5
2,3
6,6
6,0
19,4
19,5
3,8
5,6
6,5
9,9
27,5
24,8
53,4
50,5
22,1
28,3
28,2
34,6
35,0
31,2
75,6
72,4
27,4
36,1
37,2
46,8
II Tett bebygde
kommuner
Forstadskommuner.
9
,0
Industrikommuner 7,1
Andre tett bebygde
kommuner 5,0
12,4
10,5
5,2
3,7
5,2
4,8
11,4
7,4
9,3
7,1
10,4
4,2
5,7
4,9
4,6
3,0
3,8
3,6
4,4
3,9
6,1
I
III
I alt alt 21,1
27,5
11,9
13,8
22,4
20,8
18,5
16,7
Byer 43,9
41,3
12,5
13,8
50,2
43,1
44,3
36,5
Riket 100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0 100,0
100,0
1
49
2. Fordelingen etter alder.
For å kunne bli valgt til stortingsrepresentant må vedkommende være norsk
statsborger, være stemmeberettiget, ha fylt 21 år og ha oppholdt seg 10 år i
riket.
Av kandidatene ved stortingsvalget i 1965 var vel 60 prosent under 50 år,
og 2,5 prosent var 65 år eller mer. Flest kandidater hadde en i aldersgruppen
35-49 år. Representanter og vararepresentanter var gjennomgående noe eldre
enn kandidater som ikke ble valgt. I alt 48 prosent av representanter og vararepresentanter var 50 år eller mer, mot vel 36 prosent av ikke valgte kandidater.
Den mest typiske aldersgruppe for representanter og vararepresentanter var
50-64 år. Forholdet varierte imidlertid noe for partiene, idet Arbeiderpartiet,
Høyre og Sosialistisk Folkeparti hadde flest i aldersgruppen 35-49 år.
Tabell 40. Kandidatene etter alder og parti. 1965. Candidates by age
and party.
I alt Total
Det norske
Kristelig
Folkeparti
Høyre
Arbeiderparti
Alder Age
Under 35 år years 35-49 » 50-64 » 65 år og over
years and over
I alt Total Repr. Kandiog
dater
vara-
ikke
Repr.
og
repr.'
valgt 2
vararepr.
40
198
211
180
638
436
21
78
74
9
34
3
458
1 288
176
Norges Kommu-
nistiske Parti
Kandi- Repr.
Kandi-
Repr.
og
Kandi-
dater
ikke
vara-
valgt
repr.
dater
ikke
valgt
15
44
35
11
47
43
18
91
57
14
25
77
2
4
1
168
43
178
94
og
101
osialistisk
Senterpartiet fS
vararepr.
dater
ikke
valgt
16
84
Venstre
Folkeparti
Repr.
KonenRepr.
KandiRepr. Kandi- Repr. Kandiog
dater
dater
dater
og
og
og
dater
ikke
vara,ikke
vara-
ikke
varaikke
vara-
repr.
valgt
valgt
valgt
repr.
valgt
repr.
repr.
Under 35 år 28
21
2
1
61
5
18
35-49 » 5
110
140
26
28
86
70
50-64 » 76
2
53
34
74
33
57
65 år og over
5
1
–
7
1
13
3
alt
218
62
148
8
261
68
195
Members and deputy members. 2 Candidates not elected.
Gjennomsnittsalderen for alle kandidater under ett var 46,4 år, mot 47,7 år
ved valget i 1961. Bortsett fra Senterpartiet, var gjennomsnittsalderen for kandidater fra alle partier lavere i 1965 enn i 1961. Stort sett varierte kandidatenes
gjennomsnittsalder lite både etter parti og etter kommunetype. For alle kommunetyper under ett varierte den fra 42,4 år for Sosialistisk Folkepartis kandidater til 48,7 år for kandidatene til Kristelig Folkeparti. For kommunetypene
varierte kandidatenes gjennomsnittsalder fra 45,3 i industrikommuner til 51,0
i fiskerikommuner.
,
4 — Stortingsvalget 1965
50
De valgte stortingsrepresentanter hadde en gjennomsnittsalder på 52,0 år,
som var om lag 2 år lavere enn i 1961. Laveste alder for valgte representanter i
1965 var 33 år (2 representanter) og høyeste alder 68 år (2 representanter).
Tabell 41. Kandidatenes gjennomsnittsalder etter parti og kommunetype. 1965. Average age of candidates by party and type of
municipality.
I alt
Kommunetype'
Total
Det
norske
Arbeiderparti
Høyre
Kristelig
Folkeparti
Norges
Komm.
Parti
Senterpartiet
Sosialistisk
Folkeparti
Venstre
I Spredt bebygde
kommuner
Fiskerikommuner
51,0
Jordbruks- og skogbrukskommuner 47,8
Andre spredt bebygde kommuner 46,5
II Tett bebygde
kommuner
Forstadskommuner 45,6
Industrikommuner 45,3
Andre tett bebygde
kommuner 45,9
41,8
52,2
50,8
48,0
47,8
59,8
52,2
49,1
47,2
51,0
45,7
46,1
46,9
48,3
45,8
44,7
49,0
50,1
47,8
42,2
47,2
44,1
45,9
44,3
46,4
46,3
48,0
48,4
47,0
49,1
45,1
43,0
40,7
45,3
44,5
45,8
48,8
43,9
45,0
54,3
38,2
47,1
III Byer 46,0
46,0
46,2
48,9
46,5
44,3
41,5
48,4
I alt 46,4
46,0
45,9
48,7
47,6
47,2
42,4
47,6
3. Fordelingen etter yrke og parti.
•
Oppgavene over kandidatenes yrke er stort sett tatt fra de offisielle valglistene,
men i de tilfelle betegnelsene ikke var tilstrekkelige for den ønskede gruppering,
ble det innhentet opplysninger fra folkeregistrene. Dette gjaldt blant annet de
som var fort opp som stortingsmenn, ordførere osv., da en var interessert i deres
vanlige yrke, dvs , det de tidligere hadde. På grunnlag av yrkesoppgavene ble det
i likhet med i 1961 foretatt en oppdeling på spesielle grupper av interesse, dels
på sosial status og dels på yrke og næring (se tabell 42).
Både blant representanter og vararepresentanter og blant ikke valgte kandidater var det vel 14 prosent i gruppen gårdbrukere, småbrukere m. v. Av Senterpartiets representanter og vararepresentanter hørte om lag 36 prosent til denne
gruppen. Av representanter og vararepresentanter i alt var videre 4 prosent
fiskere. Selvstendige i handel, industri m. v. og selvstendig arbeidende ellers utgjorde i alt om lag 11 prosent av alle valgte kandidater. Blant Høyres representanter og vararepresentanter utgjorde denne gruppen nærmere 23 prosent.
De fleste representanter og vararepresentanter hørte til gruppen funksjonærer,
i alt nærmere 53 prosent. Bortsett fra «funksjonærer ellers», som blant annet
omfatter lærere, var det relativt flest funksjonærer fra offentlig administrasjon
(stats-, fylkes- og kommuneadministrasjon). Disse utgjorde vel 12 prosent av
representanter og vararepresentanter. Funksjonærer i politiske organisasjoner,
fagorganisasjoner og presse o. 1. utgjorde 10 prosent. Begge disse gruppene var
sterkere representert blant de valgte enn blant de ikke valgte kandidatene.
-
-
51
Tabell 42. Kandidatene etter yrke og parti. 1965. Prosent. Candidates
by occupation and party. Percentages.
I alt
Det norske
Arbeiderparti
Total
Yrke
Kristelig
Folkeparti
Repr. Kandi- Repr. Kandi- Repr. Kandi- Repr.
og
dater
dater
dater
ogog
og
vara-
vara-
ikke
ikke
vara-
ikke
vararepr.
valgt
repr.
repr.'
valgt' repr.
valgt
Occupation
Gårdbrukere, småbrukere m.v.
Farmers, smallholders etc. Fiskere Fishermen
Arbeidere Workers Selvstendige: Self-employed:
I varehandel Commerce . .
Høyre
Kandidater
ikke
valgt
14,4
3,7
7,9
14,6
2,6
20,9
10,2
3,4
18,8
8,5
1,1
26,6
7,9
3,0
_
13,1
3,6
3,0
23,2
2,3
2,3
17,4
3,4
5,6
1,7
2,0
0,6
-
3,0
6,0
2,2
Manufacturing industries, etc. 3,3
Selvstendig arbeidende ellers
Others
5,5
3,0
0,6
2,1
5,9
7,1
4,7
4,7
I håndverk, industri m.v.
2,8
3,6
1,1
1,1
13,8
6,5
4,7
10,3
11,7
4,5
5,3
19,8
22,0
9,3
11,8
Public administration . . . . 12,4
I polit. org., fagorg., presse
o.l. Political org ., trade unions,
press, etc
10,0
Funksjonærer ellers Others
19,9
Husmødre Housewives . . . . 10,7
Andre ikke yrkesaktive
Other economically non-active
0,2
8,2
16,5
16,0
12,9
11,9
4,7
6,8
2,8
19,1
9,6
17,0
14,8
11,9
6,4
19,1
13,8
4,0
18,8
10,9
1,2
10,1
14,9
-
39,5 4,6
1,9
0,6
3,4
Funksjonærer:
Salaried employees:
I privat næringsvirksomhet
Private enterprise
I off. administrasjon
I alt Total 100,0
100,0 100,0
0,6
100,0
Senterpartiet
100,0
Kandi- Repr. Kandi- Repr.
dater
dater
og
og
varaikke
varaikke
repr.
valgt
valgt
repr.
Gårdbrukere, småbrukere
m.v.
1
2,5
10,1 35,5
39,9
Fiskere 2,7
4,8
4,1
Arbeidere 12,5
52,8
1,3
Selvstendige:
I varehandel
1,3
I håndverk, industri m.v. .
2,0
1,4
3,2
Selvstendig arbeidende ellers
1,4
2,7
3,2
Funksjonærer:
I privat næringsvirksomhet
12,5
13,5
9,2
6,5
12,5
I off. administrasjon
3,7
11,3
12,2
I politiske organisasjoner,
fagorganisasjoner, presse o.l.
12,5
2,0
2,3
8,1
37,5
Funksjonærer ellers 10,1
6,9
11,3
Husmødre 16,1
11,5
5,0
Andre ikke yrkesaktive .
3,2
0,7
1
-
100,0 100,0
100,0
Members and deputy members. 2 Candidates not elected.
100,0
2,2
32,0
11,8
0,6
100,0 100,0
Sosialistisk
Folkeparti
Repr.
og
vararepr.
I alt 100,0
Venstre
Kandidater
ikke
valgt
Repr.
og
vararepr.
Kandidater
ikke
valgt
6,9
0,8
37,2
10,3
5,9
1,5
14,4
3,6
4,1
1,1
1,5
2,7
2,9
5,9
7,3
2,1
2,6
6,2
6,9
4,2
14,7
7,4
13,8
9,7
2,3
25,3
6,9
4,2
8,8
27,9
7,4
4,6
28,7
8,7
1,5
100,0 100,0
100,0
52
Gruppen arbeidere utgjorde 8 prosent av de valgte kandidater, mens det blant de
ikke valgte kandidater var 21 prosent i gruppen arbeidere.
Husmødre utgjorde i prosent av alle kandidater 10 prosent, blant de valgte
om lag 11 prosent. Sett i forhold til de kvinnelige kandidatene utgjorde husmødrene 56 prosent, og funksjonærgruppen utgjorde 37 prosent.
Variasjonene fra parti til parti går ellers fram av tabell 42.
4. Fordelingen etter lokalpolitisk virksomhet i valgåret.
For kandidatene ved stortingsvalget 1965 ble det fra formannskapene innhentet opplysninger om eventuell lokalpolitisk virksomhet i valgåret, dvs , som.
representant eller vararepresentant i kommunestyret. For 2,6 prosent av kandidatene ble det ikke gitt noe svar. Videre må en regne med at de som allerede var
stortingsmenn, ikke hadde noe lokalpolitisk very i valgåret.
Sett i forhold til alle kandidatene var det i alt vel 55 prosent som var engasjert
i kommunepolitikken i valgåret, de fleste som medlem av kommunestyret. For
i alt 5 prosent ble det oppgitt at de var ordførere. For kandidatene fra de ulike
partier viser fordelingen at det blant kandidatene til Kommunistpartiet og
Sosialistisk Folkeparti var rundt 40 prosent som var med i kommunepolitikken,
mens tilsvarende prosenttall for de andre partiene varierte mellom 60 og 70.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde relativt flest ordførere.
Tabell 43. Kandidatene etter lokalpolitisk virksomhet. 1965. Candidates by participation in local politics.
Parti Party
I alt
Total
SF
A IHIKTFIK Sp
Absolutte tall Number
Ordførere
1
0
Varaordførere
Medlem i kommunestyret Varamedlem i kommunestyi et
I alt Total
Ikke valgt Not elected
. . . Uoppgitt Unknown
V
89
50
612
31
12
109
7
129
11
5
87
-
-
55
25
8
78
-
-
62
12
18
92
214
17
36
31
36
14
42
38
965
169
182
134
91
125
104
160
735
46
90
11
75
12
81
6
123
4
76
9
163
2
101
2
1 746
270
269
221
218
210
269
263
3,7
11,5
2,6
4,4
40,4 47,9
5,0
2,2
39,4
-
-
25,2
11,9
3,8
37,1
-
-
23,1
4,6
6,8
35,0
Kandidater i alt
Candidates, total Prosent Percentages
Ordførere
Varaordførere
Medlem i kommunestyret Varamedlem i kommunestyret
I alt
Ikke valgt
Uoppgitt
Kandidater i alt 5,1
2,9
35,0
12,3
6,3
13,4
14,0
16,5
6,7
15,6
14,4
55,3
62,6
67,6
60,6
41,7
59,5
38,7
60,8
42,1
2,6
33,3
4,1
27,9
4,5
36,7
2,7
56,4
1,9
36,2
4,3
60,6
0,7
38,4
0,8
100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
English summary
At the Storting elections in 1965 the total number of electoral parishes
(corresponding to municipalities) was 466, compared to 731 in 1961. The total
number of polling districts in 1965 was 5934, corresponding to 13 in average
per electoral parish.
The number of persons entitled to vote in 1965 was 2 406 866, approximately
65 per cent of the total population. The total number of votes cast was
2 056 091, giving a percentage poll of 85,4. A comparison between electoral
parishes, according to type of municipality, shows that fishing municipalities
had the lowest percentage poll. The percentage poll was highest in suburban
municipalities.
While the percentage poll at the elections during the period 1953-1961
remained fairly constant, the percentage poll increased from 79 in 1961 to
more than 85 in 1965. Compared to 1961, the percentage poll in 1965 was
higher for both sexes and for all electoral parishes. With the exception of
Finnmark, electoral parishes with a relatively low percentage poll in 1961 had
a considerably higher increase than other parishes.
In 1965, 2-days election took place in about 55 per cent of the electoral
parishes, in most cases, however, not in all polling districts within the parish.
Of the total number of valid votes in 1965, the Labour Party obtained 54
per cent, compared to 47 per cent in 1961. The Conservative Party received
about 20 per cent of the valid votes in 1965, compared to 19 per cent in 1961.
The distribution of valid votes by party is shown in tabel 22, page 31.
A cross-classification of valid votes by party and type of municipality in
1965 shows that the Labour Party obtained more than 50 per cent of the valid
votes in industrial municipalities. For the Conservative Party, the highest
percentage of valid votes was found in suburban municipalities.
Of the 150 seats of the Storting, the Labour Party obtained 68 in 1965,
compared to 74 in 1961. The Conservative Party, the Centre Party and the
Liberal Party increased their number of elected members.
Details regarding members, deputy members, and candidates not elected in
1965 are given in chapter VIII of the general survey.
Vedlegg
De offisielle valglister i 1965.
Østfold
1. Redaktør Nils Hønsvald, Sarpsborg.
2. Skogsarbeider Ingvar Bakken,
Marker.
3. Husmor Martha Johannessen,
Borge.
4. Journalist Arvid Johanson, Idd.
5. Vaktmester Thorleif Kristensen,
Moss.
6. Regningsbud Wilhelm Thøgersen,
Fredrikstad.
7. Verkstedarbeider Vilhelm Simen.sen, Tune.
8. Husmor Liv Stubberud, Rakkestad.
9. Herredsagronom Johannes Bråten, Råde.
10. Husmor Evelyn Andersen,
Halden.
11. Sosialsjef Rolf Andersen, Rygge.
12. Sekretær Thorbjørn Kultorp,
Skjeberg.
13. Sivilingeniør Nils Bjørnebekk,
Moss.
14. Keramikkarbeider Alf Hansen,
Idd.
Høyre
1. Stortingsrepresentant, advokat
Svenn Stray, Moss.
2. Banksekretær Per Sonerud,
Sarpsborg.
3. Gårdbruker Edvard Fosdahl,
Borge.
4. Lektor Sigmund Halvorsrud,
Eidsberg.
5. Husmor Berit Anker, Sarpsborg. 6. Major Odd V. Fogth, Halden.
7. Husmor Petra Mohn, Fredrikstad. 8. Skoleinspektør Carl E. Wang,
Våler.
9. Fisker Johan Olsen, Hvaler. 10. Fylkesagronom Kåre Hagem,
Tune.
11. Driftstekniker Erik Gjulem,
Rakkestad.
12. Sekretær Ester Hesselroth,
Fredrikstad.
13. Skogbestyrer Arne Kildebo, Berg.
14. Avdelingssjef Guttorm Aakeberg,
Råde.
1. Stortingsrepresentant, rektor
Lars Korvald, Råde.
2. Sosialsjef Odd Holm, Rakkestad.
3. Disponent Erling Danielsen,
Fredrikstad.
4. Røde Kors-søster, husmor Dagmar Bang, Tune.
5. Småbruker Halfdan Engsbråten,
Marker.
6. Ungdomsinstruktør Per Johnsen,
Halden.
7. Adjunkt Alfhild Bothner, Skiptvet.
8. Kartonasjearbeider Arve Markussen, Skjeberg.
9. Innkjøpssjef John Stubberud,
Moss.
10. Bonde Karl Grammeltvedt, Eidsberg.
11. Organisasjonssekretær Arne
Østang, Borge.
12. Industriarbeider Kåre Andersen,
Askim.
13. Rektor Jan Iversen, Rolvsøy.
14. Skolestyrer Atle Nesje, Spydeberg.
1. Fabrikkarbeider Olaf Amundsen,
Sarpsborg.
2. Elektrisk sveiser Odd Ragnar
Kristiansen, Kråkerøy.
3. Kjelesmed Henrik Jensen, Moss.
4. Husmor Marie Jacobsen, Fredrikstad.
5. Kontorist Ivan Backstrøm, Idd.
55
6. Fabrikkarbeider Leif Jacobsen,
Borge.
7. Reparatør Magnus Plassen,
Askim.
8. Fabrikkarbeider Olav Andersen,
Skjeberg.
9. Rørleggermester Age Fjeld, Moss.
10. Sjåfør Angel Simensen, Fredrikstad.
11. Kommunearbeider Henry Jelsnes,
Tune.
12. Kranfører Karl Kristiansen,
Fredrikstad.
13. Fabrikkarbeider Rudolf Eriksen
Hoff, Halden.
14. Elektriker Paul Mikalsen, Sarpsborg.
Senterpartiet og Venstre
1. Skogbruker og stortingsmann
Erik Braadland, Idd.
2. Kommunelege Asbjørn Listerud,
Våler.
3. Husmor Karen Helene Aandstad,
Askim.
4. Boktrykker Tor Ncesgaard,
Fredrikstad.
5. Gårdbruker og ordfører Johan
Volden, Eidsberg.
6. Advokat Ole Dyrbekk, Askim.
7. Bankkasserer og ordfører John
Holm, Våler.
8. Skolestyrer Eldbjørg Grotterød,
Sarpsborg.
9. Gårdbruker Gunnar Langsæter,
Trøgstad.
10. Lektor Alf Tveterås, Fredrikstad.
11. Småbruker Dagfinn Andresen,
Sandøy, Hvaler.
12. Handelsgartner Malvin Jahren,
Berg.
13. Forsøksleder og ordfører Anton
Skulberg, Spydeberg.
14. Disponent Paul Buttingsrud,
Moss.
1. Murer Per Wiberg, Sarpsborg.
2. Ingeniør Bjarne Johansen,
Halden.
3. Husmor Edith Asæthre-Lundh,
Tune.
4. Typograf Per Garberg, Askim.
5. Jernbaneekspeditør Ivar
Christensen, Moss.
6. Rigger Odvar Gulbrandsen,
Onsøy.
7. Husmor Elfrid Andersen, Berg.
8. Snekker Leif Lauritsen, Rygge.
9. Formann Rolf Haugland, Skjeberg.
10. Skogformann Edmund Eide, Idd.
11. Maskinarbeider Odd Winther,
Fredrikstad.
12. Murer Olaf Berg, Moss.
13. Entreprenør Kåre Varting, Berg.
14. Reparatør Sigurd Gundersen,
Sarpsborg.
Akershus
1. Utenriksminister Halyard M.
Lange, Oslo.
2. Sporvognsfører Thor Fossum,
Bærum.
3. Husmor, ligningsfullmektig Sonja
Ludvigsen, Vestby.
4. Konsulent Kristian Haugen,
Skedsmo.
5. Lærer Magne Langerud, Nannestad.
6. Husmor Ase Dokken, Eidsvoll.
7. Ekspeditør Kjell Knudsen, Asker.
8. Disponent 0. Normann Sand,
Oppegård.
9. Sekretær Arvid Ruus, Nittedal.
10. Sjåfør Alf Dahl, Frogn.
11. Spesiallærer Gullborg Schreiner,
Bærum.
12. Skiftekonduktør Eivind Lappegård, Rælingen.
13. Forretningsfører Karl J. Bjerklund, Nesodden.
Høyre
1. Stortingsmann, siviløkonom
Kristian Asdahl, Bærum.
2. Fotografmester Jo Benkow,
Bærum.
56
3. Advokat Rolf Presthus, Oppegård.
4. Husmor Gerd Kirste, Bærum.
5. Akkvisisjonssjef Rolf Lindberg,
Skedsmo.
6. Konsulent Jon Fossum, Asker.
7. Gårdbruker Kr. B. Bjerkenes,
Søndre Høland.
8. Husmor Brit Grønvold, Oppegård.
9. Lege Joh. Peter Liitzow-Holm,
Nannestad.
10. Politibetjent Peer Horn, Bærum.
11. Kontordame Karin Aanerud,
Aurskog.
12. Røde-Kors-søster Gunvor O'Rønning-Nielsen, Ullensaker.
13. Kommandørkaptein Hans Sollie,
Frogn.
1. Byrettsdommer Petter Koren,
Oslo.
2. Sjefinspektor Kåre Kristiansen,
Nesodden.
3. Husmor Anne-Olaug Ingeborgrud,
Nes.
4. Rektor Egil Kjølner, Bærum.
5. Bonde Tron Furuset, Ullensaker.
6. Husmor Edle Glende, As.
7. Pastor Einar Rui, Lørenskog.
8. Forlagssjef Josef Dahl, Oppegård.
9. Snekker Vilhelm Tømta, Hurdal.
10. Meieribestyrer Ivar Berg, Sørum.
11. Reklamesjef Arne Borgen,
Skedsmo.
12. Overlærer, sivilagronom Andreas
Nome, Asker.
13. Sosialsjef Asbjørn Danbolt,
Nordre Høland.
2.
3.
4.
5.
6.
Adm. sekretær Leif K. Hammerstad, Bærum.
Arbeidsformann Reidar J.
Andersen, Skedsmo.
Arbeidsformann Rolf Nettum,
Bærum.
Husmor Marie Nordby, Rælingen.
Bokholder Vebjørn Sørum, Ski.
Lærer Martin Gunnar Knutsen,
Skedsmo.
7. Verkstedarbeider Gunnar
Kristiansen, Lørenskog.
8. Rørlegger Hartvik Pettersen,
Asker.
9. Former Arve Kristensen,
Rælingen.
10. Rutebilarbeider Kåre Theo
Eriksen, Bærum.
11. Ingeniør Kåre Karlsen, Skedsmo.
12. Tømrer Gunnar E. Gulbrandsen,
Eidsvoll.
13. Revisor Jon Falch, Nittedal.
Senterpartiet
1. Stortingsmann, gårdbruker Hans
Borgen, Fet.
2. Rektor, sivilingeniør Odd Midttun, As.
3. Husmor Gerd Berger, Eidsvoll.
4. Gårdbruker Erland Asdahl, Nes.
5. Forlagssjef Øivind Seip Berggray, Bærum.
6. Advokat Bjørn Unneberg,
Ullensaker.
7. Agronom Odd Skullerud, S.
Høland.
8. Journalist Alette Buttingsrud,
Asker.
9. Programsekretær Leif Hvidsten,
Vestby.
10. Herredsagronom Alf Mæhlumshagen, Hurdal.
11. Gårdbruker Lars Nordbye,
Aurskog.
12. Husmor Anne Gundersen, Ski.
13. Sivilingeniør Knut Endresen,
Skedsmo.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Snekker Odd Nordheim, Vestby.
Dosent Rolf Lunder, Asker.
Husmor Anne-Lise Seip, Bærum.
Trykkeribestyrer Olav H. Frantzen, Skedsmo.
Industriarbeider Henry Halvorsen, Eidsvoll.
Husmor Ruth Stareng, Lorenskog.
Forretningsmann Fritz W. Lilja,
Ski.
Barnehagelærerinne Guri Lindbom, Asker.
57
9. Overkonduktør Haumann Sund,
Ullensaker.
10. Jern- og metallarbeider Karl 0.
Rikardsen, Nittedal.
11. Konsulent 'Sven Persson, Nesodden.
1.2. Vaktmester Gunnar Leira,
Oppegård.
13. Forfatter Finn Bjørnseth,
Nesodden.
3. Studiekonsulent Gerd Brevig
Liestøl, Bærum.
4. Byggmester Erik Solberg,
Hurdal.
5. Husmor Eva Homb, As.
6. Programsekretær Helge Ytrehus,
Lillehammer.
7. Student Ola Jo'hnsrud, Skedsmo.
8. Sogneprest Kåre Hognestad,
Aurskog.
9. Bygningsarbeider Jostein Kvaale,
Nittedal.
10. Dosent Tomas Hesthamar, Asker.
11. Lærerinne Johanna Nygaard,
Nesodden.
12. Ingeniør Ingvar Rognum, Bærum.
13. Forsøksleder Odd Grande, As.
Venstre
1. Utenriksredaktør Halfdan
Hegtun, Bærum.
2. Sekretær Torstein Slungård,
Nittedal.
Osl o
1. Einar Gerhardsen, statsminister,
Sofienberggt. 61, oppg. D.
2. Trygve Bratteli, stortingsrepresentant, Ullevålsveien 58.
3. Rakel Seweriin, stortingsrepresentant, Fastings gt. 7.
4. Finn Moe, redaktør, stortingsrepresentant, Fougstads gt. 15.
5. Gunnar Alf Larsen, jerndreier,
Egnehjemveien 18.
6. Aase Lionæs, cand. oecon., stortingsrepresentant, Pans vei 8.
7. Herman Pedersen, journalist,
Holmengrenda 5.
8. Aase Bjerkholt, statsråd, husmor,
Cam. Colletts vei 17.
9. Trygve Bull, lektor, Skjerstadveien 4 d.
10. Olav Habberstad, sjåfør, sekretær i Norsk Jernbaneforb.,
Brannfjellveien 51.
11. Torbjørn Hagen, sekretær i
Norsk Sjømannsforb., Hagegt.
36, oppg. B.
12. Bjartmar Gjerde, sekretær,
Kampheimveien 26, oppg. C.
13. Thorbjørn Berntsen, rørlegger,
Hubroveien 2, oppg. C.
14. Inger Halvorsen, husmor, Tåsenveien 102.
15. Sverre Gullikstad, førstesekretær,
Dælenenggt. 3.
16. Lage Haugness, maler, formann
Norsk Bygningsindustriarb.forb.,
Damfaret 13.
17. Ragnvald Thoresen, lastebileier,
Normannsgt. 32.
18. Liv Buck, kontorsjef, Hesselbergs gt. 15.
19. Boris Hansen, politibetjent,
Linderudsletta 11, oppg. B.
Høyre
1. Stortingsrepresentant, generalsekretær Kåre Willoch, Blokkavn.
6 b.
2. Stortingsrepresentant, avdelingsbestyrer Berte Rognerud, Vestenghaugen 3.
3. Stortingsrepresentant, professor
Erling Petersen, Ingar Nilsens
vei 7.
4. Stortingsrepresentant, kjøpmann
Reidar Bruu, Havnabakken 19.
5. Magister Paul Thyness, Libakkfaret 4, oppg. B.
6. Byrettsdommer Astri Rynning,
Benneches gt. 5, oppg. B.
7. Advokat Ivar Moe, C. A. Torstensens vei 54.
58
8. Lektor Ferd. Otto Kaltenborn,
Melumvn. 79.
9. Avdelingssjef Jan P. Syse, Cam.
Colletts vei 3.
10. Bokbindermester Trygve Fredriksen, Heggelivn. 42.
11. Husmor Rita Haugerud, Bjerke
gård.
12. Forstanderinne Else Marit Larsen, Halvdan Svartes gt. 6,
oppg. B.
13. Cand. mag. Ragnvald Dahl,
Akershus Festning, bygn. 59.
14. Journalist Hans Vatne, Furubakken, Malmøya.
15. Kontorsjef Carl Ulrik Bugge,
Jac. Aalls gt. 16.
16. Ass. overlege Alf Chr. Julsrud,
Grinda 4 d.
17. Sekretær Eva Bull Lund,
Hagegt. 28.
18. Lærer Steinar Riksaasen, Tyristubbvn. 59.
19. Banksjef Albert Nordengen,
Bolteløkka alle 7.
1. Redaktør Egil Aarvik, Ammerudvn. 27, Grorud.
2. Høyesterettsadvokat Ragnar
Horn, 'Nilserudkleiva 2, Ullevål
Hageby.
3. Husmor Arna Vågen, Sinsenvn.
15 b.
4. Sykehusprest Magne C. Krohn,
Lovisenberggt. 19.
5. Redaksjonssekretær Tor HoltanHartwig, Rosendalsvn. 8 b,
Nordst.høgda.
6. Verkstedformann Leif Staurung,
Ringshusvn. 8, Bekkelagshøgda.
7. Husmor Guri Ulfrstad, Uranien.borg terrasse 8.
8. Overveterinær Per Høybråten,
Tyristubbvn. 23, Bryn.
9. Lærer Helena Solberg, Selvbyggervn. 74, Årvoll.
10. Overingeniør Egil Solbakken,
Arnebravn. 151, Holmen.
11. Lønningssjef Werner Næss,
Haakon Tveters vei 82, Bryn.
12. Sangeren Karsten Ekorness,
Jarvn. 11, Jar.
13. Avdelingsbestyrer Otto Wennberg, Røhrts vei 11, Simensbråten.
14. Res. kap. Rolf Wiersholm, Arne
Garborgs vei 28, Bryn.
15. Bibelskolelærer John Olav Larssen, Fururabben 9, Bekkestua.
16. Forstander Birger Hammersmark, Kapellvn. 22, Grefsen.
17. Tidl. sjefssekretær David Welander, Stensgt. 32.
18. Misjonsforstander Thorleif HolmGlad, Lyder Sagensgt. 19.
Overlærer Susanne Nordstaa,
Kjelsåsvn. 111, Kjelsås.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
Reidar Larsen, redaktør, Leirskallen 18, Oslo 11.
Olaf Minothi, maler, Valhallveien
53, Oslo 1.
Ingrid Negård Andersen, lærer,
Sveiservelen 33, Oslo 6.
Adam Egede-Nissen, lege, H lmengrenda 29, Oslo 3.
Finn Birkenes, jernarbeider,
Lysehagan 49, Oslo 3.
Georg 'Vaagen, revisor, Persbråtan 11, Oslo 3.
Adelstein Haugen, murer, Fjellgt.
55, Oslo 5.
Jørgen Skaug, bussfører, Jørgen
Løvlands gt. 25 C, Oslo 5.
Hans I. Kleven, sekretær, Grefsenveien 17, Oslo 4.
Eigil Norli, avdelingssjef, Nordlisletta 5, Oslo 9.
Audun Birkeland, pedagogisk
rådgiver, Anna Rogstads vei 25,
Oslo 5.
Esther Bergerud, bokhandler,
Radarveien 24, Oslo 11.
Gunnar Sæther, vernesekretær,
St. Halyards gt. 52, Oslo 6.
Arne Jorgensen, redaktør, Olav
Nygards vei 22, Oslo 6.
Odd Hilt, billedhugger, Jailsborgveien 44, Oslo 3.
Kjell Askeland, student, Sognsveien 85, Oslo 8.
59
17. Oddlaug Andersen, kontorist,
Traverveien 31, Oslo 5.
18. Per Svensson, sekretær, Jens
Bjelkes gt. 80 A, Oslo 6.
19. Armand Engeseth, mekaniker,
Barnehjemsveien 15, Simensbråten.
1. Finn Gustaysen, redaktør, Ammerudbakken 14.
2. Torild Skard, lektor, Eugenies
gt. 21.
3. Ragnar Wold, kasserer, Nils
Bays vei 86.
4. Ole Skog, heismontør, Torbjørns
vei 2.
5. Margit (Mosse) Jorgensen,
adjunkt, Hellinga 20.
6. Per Maurseth, universitetsstipendiat, Luftfartsveien 6.
7. Gunnar Lunner, kontrollør, Tors..
hovgt. 15, oppg. E.
8. Ole Kopreitan, student, Thu1strups gt. 7 A.
9. Sigurd Evensmo, forfatter,
Jomfrubråtveien 74.
10. John Andresen, typograf, Sletteløkka 24.
11. Kjell Landmark, redaktør, Betzy
Kjelsbergs vei 3 A.
12. Margrethe Hølmebakk, barnehagelærerinne, Tyristubbveien 30.
13. Thorleif Horne, overkonduktor,
Stjerneblokkveien 7.
14. Geir Dal, kjemigraf, Kaldbakkstubben 12.
15. Theo. Koritzinsky, student, Erich
Mogensons vei 8 C.
16. Kari Enholm, tekniker, Selvbyggerveien 141.
17. Knut Olsen, bussarbeider, Marmorveien 19.
18. Nic. Stang, dr. philos., Bygdøy
terrasse 11.
19. Gutorm Gjessing, professor, Chr.
Hansteens vei 2.
Venstre
1. Helge Seip, redaktør, Gl. Drammensvei 146, Blommenholm.
2. Olaf Kortner, lektor, Ekraveien
75 A, Rm.
3. Eva Kolstad, statsaut. revisor,
Schives gate 6 B, Briskeby.
4. Signe Marie Stray Ryssdal, h.r.advokat, O. Ullern terrasse 34,
Ullern.
5. Håvard Alstadheim, amanuensis,
Gunnar Johnsons vei 2, Tåsen.
6. Guttorm Naustvik, kjøpmann,
Maridalsveien 11 B.
7. Lydolf Lind Meløy, formann i
Norges Lærerlag, Kjelsåsveien
35, Grefsen.
8. Kari Borg Mannsåker, programsekretær, Ekraveien 32, Rem.
9. Konrad B. Berthelsen, tollinspektør, Gimle terrasse 7, Frogner.
10. Anton Skarpeid, førstesekretær,
Olaf Schous vei 15, Sinsen.
11. Oddny Auklend, øvingslærer,
Bygdøy allé 123, Frogner.
12. Arne Selbyg, organisasjonskonsulent, Lia, Ljabruveien, Hauketo.
13. Thomas Mauritzen, cand. mag.,
Studentbyen, Sognsveien 85,
Sogn.
14. Jon Kvikne, politikonstabel,
Erich Mogensøns vei 28, Veitvet.
15. Tore Søraa, undervisningskonsulent, Vetlandsveien 70 B, Bryn.
16. Henrik Bøe, anleggsgartnermester, Harald Halvorsens vei
34 b, Bryn.
17. Anders Dolve, malermester,
Lofthusveien 37, Årvoll.
18. Arne Goplen, lektor, Sørkedalsveien 139, Huseby.
19. Sonja Hagemann, litteraturkritiker, Hjelms gate 6 A, Hegdehaugen.
Frihetsvernet
1. Dekoratør Bjarne Stendahl,
Huitfeldts gt. 4, Oslo.
2. MP-sersjant Johannes Løkstad,
Drøbak.
3. Tollinspektør Herleik Reiersøl,
Martin Linges vei 24, Oslo.
4. Tegner Jan Gunnarsson, Thereses gt. 24, oppg. I, Oslo.
60
5. Redaktør Toralv Fanebust,
Sandnes.
6. Husmor Karin Korsgaard, Ryenbergvn. 27, Oslo.
7. Husmor Ella Engh, Trondheimsvn. 87, Oslo.
8. Pensjonist Ingvald Fossum,
Nygard p. A., Gjøvik.
9. Salgssjef Kristen Bakkejord,
Fjellgt. 37, Oslo.
10. Kjøpmann Karl Cranner, Rugvn.
61, Manglerud, Oslo.
11. Skredder Asbjørn Moldestad,
Bygdøy allé 13, Oslo.
12. Oversøster Marthe Nygaard,
Keysers gt. 3, Oslo.
13. Jern- og metallarbeider Alf
Bergo, Lakkegt. 75, Oslo.
14. Konsulent Rolf Heimdal, Tåsenvn. 100, Korsvoll, Oslo.
15. Sjåfør Reidar Korsgaard, Ryenbergvn. 27, Oslo.
Hedmark
1. Stortingsrepresentant Harald
Lobak, Trysil.
2. Stortingsrepresentant Otto Dahl,
Hamar.
3. Stortingsrepresentant Haldis
Tjernsberg, Kongsvinger.
4. Stortingsrepresentant Odvar
Nordli, Stange.
5. Småbruker Lars Holen, Alvdal.
6. Journalist Kjell Magne Fredheim,
Asnes.
7. Småbruker Karl V. Westerlund,
Ringsaker.
8. Jernbanefullmektig Bjarne Holen,
Stor-Elvdal.
9. Husmor Karen Skjønsberg,
Stange.
10. Tømrer Thorbjørn Walmann,
Eidskog.
11. Skogsarbeider Einar Egeberg,
Elverum.
12. Husmor Karen Haugen, Vang.
13. Sekretær Bjarne Øverhaug,
Tynset.
14. Skogsarbeider Kåre Westerheim,
Rendalen.
Høyre
1. Gårdbruker, sivilingeniør Lars
T. Platou, Ringsaker.
2. Advokat Julia Sæthern, Eidskog.
3. Gårdbruker, sivilagronom Ole
Lie, Våder.
4. Fenrik Frank Bothner, Elverum.
5. Husmor Olufine Riseng, Vang.
6. Tannlege Halldor Trygge Gimnes,
Hamar.
7. Fylkesskogmester Haakon SteenJohnsen, Tynset.
8. Bilsakkyndig Gunnar Bie-Larsen,
Kongsvinger.
9. Smedmester Ommund Haugstad,
Hamar.
10. Veterinær John Mjøen Solberg,
Trysil.
11. Disponent Olaf Gjerlaug, Stange.
12. Husmor Helen Mathiesen, StorElvdal.
13. Forstkandidat Hans HaugEllingsrud, Nord-Odal.
14. Gårdbruker Ole Edv. Ommang,
Løten.
1. Småbruker Emil Løvlien, Løten.
2. Kontorist Øistein Hermansen,
Åmot.
3. Skogsarbeider Brede Larsen,
Nord-Odal.
4. Maler Henrik Smalberget, Våler.
5. Rørlegger Einar Rustadbakken,
Ringsaker.
6. Småbruker Gjermund Muruåsen,
Trysil.
7. Skogsarbeider Bjorn Frang,
Åsnes.
8. Vaktmester Per Bratvoldengen,
Stange.
9. Skogsarbeider John Johansen,
Rendalen.
61
10. Forfatterinne Asta Holt Vestlien,
Grue.
11. Veivokter Werner Eckstrom,
Kongsvinger.
12. Fabrikkarbeider Sigmund Overby, Åmot.
13. Småbruker Karlot Kynstad,
Elverum.
14. Bygningsarbeider Kristian
Nilsen, Hamar.
Senterpartiet
1. Overlærer Karstein Seland,
Kongsvinger.
2. Journalist Johan Østby, Elverum.
3. Husmor Ingrid Arnkværn iNarmo,
Vang.
4. Jordbruker Amund Randen,
Folldal.
5. Bestyrer Arne Gladhaug, Hamar.
6. Bestyrerinne Tordis Skyberg,
Stange.
7. Jordbruker Gunnar A. Løfsgaard,
Åsnes.
8. Skogbruker Per Akre, Trysil.
9. Jordbruker Jens Berg, Ringsaker.
10. Rektor Reidar Games, Sør-Odal.
11. Rektor Ingrid Strømshoved,
Alvdal.
12. Husmor Edel Furuberg, Grue.
13. Jordbruker Per Engseth, Tolga.
14. Jordbruker Sigmund Trønnes,
Stor-Elvdal.
6. Helge Sk3rbakmoen, småbr.,
Skansen, Åsnes.
7. Alma Ekrem, sykepleier, Sander,
Sør-Odal.
8. Olav Sæter, jernbaneeksp.,
Grønlia, Elverum.
9. Finn Arne Sandberg, lok.fører,
Hamar.
10. Alf Linna, gardbr., Fossbakken,
Tynset.
11. Leif Arne Frydenlund, ktr.fullm.,
Tangen, Stange.
12. Christian Thorvaldsen, byggm.,
Br.dal, Ringsaker.
13. Toralf S. Trønnes, lagersjef, Stai,
Stor-Elvdal.
14. Hans Hagen, lærer, Åbogen,
Eidskog.
Venstre
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
1. Kristian Ringlund, skolestyrer,
Ridabu, Vang.
2. Martin Strandli, verkstedarb.,
Hamar.
3. Per Gjedtjernet, kontorfullm.,
Kirkenær, Grue.
4. Brynhild Fiskvik, husmor,
Storsjøen, Rendalen.
5. Jon Spångberg, tskogsarb., Innbygda, Trysil.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
Lektor Elling Tjønneland,
Ringsaker.
Gardbruker og lektor Ola Jonsmoen, Alvdal.
Stadslege Kaare Idland, Kongsvinger.
Oberstløytnant Jens Kjelsaas,
Elverum.
Lektor Oddrun Kårstad, Hamar.
Meieribestyrer Ole Bjørnstad,
Tynset.
Skoleinspektør Gunnar Dahl,
Trysil.
Fruktdyrker Asmund Sletten,
Ringsaker.
Kontormann Helge Hagen, Grue.
Lege Torkel Bache, Hamar.
Helsesøster Bergljot Thorsrud,
Ringsaker.
Skoleinspektør Jon Hilmo, Åmot.
Advokat Hartvig Bjerke,
Elverum.
Lærer Bjørn Os, Vang.
Oppland
1. Stortingsmann, sekretær Oskar
Skogly, Lillehammer.
2. Stortingsmann, småbruker
Thorstein Treholt, Gran.
3. Stortingsmann, gartner Per
Mellesmo, Nord-Fron.
62
Torger Hovi, Øystre Slidre.
5. Fabrikkarbeider Rolf Furuseth,
Vestre Toten.
6. Kontordame og husmor Liv
Andersen, Gjøvik.
7. Fabrikkarbeider Ole Knapp,
Gjøvik.
8. Rektor Agvald Gjelsvik, NordFron.
9. Fullmektig Ernst Buan, Lunner.
10. Ordfører Sigurd Granrud, Vågå.
11. Husmor Olga Rudsengen, Lunner.
12. Husmor Anna Nordby, Jevnaker.
13. Yrkesskolelærer Dagfinn Aaberg,
Lillehammer.
5. Husmor Anlaug Fønhus Svae,
Nord-Aurdal.
6. Kontorist Johan Bjørkheim, Sel.
7. Industriarbeider Helge Furuseth,
Vestre Toten.
8. Sporskifter Kristian Bekkelien,
Gran.
9. Husmor Solveig Flugstad,
Lillehammer.
10. Direktør Nils Lockert, Gjøvik.
11. Husmor Torborg Wold, Etnedal.
12. Småbruker Asmund Sletten,
Lillehammer.
13. Bonde Ole Johnsen, Gran.
Høyre
Gran.
2. Feiersvenn Sven Bolton, Lillehammer.
3. Lagerarbeider Egil Gustaysen,
Søndre Land.
4. Maskinstiller Kolbjørn Kristoffersen, Gjøvik.
5. Glassverksarbeider Johan Hoel,
Jevnaker.
6. Snekker Arvid Borglund, Vestre
Toten.
7. Jernbanearbeider Robert Rønningen, Ringebu.
8. Småbruker Magnus Mathisen,
Østre Toten.
9. Vegarbeider Hans Lehre, Gran.
10. Husmor Gulborg Pehrsson,
Jevnaker.
11. Småbruker Ole P. Bergdølmo, Sel.
12. Linjearbeider Sigurd Birkelund,
Søndre Land.
13. Trearbeider Olav Ottosen,
Lillehammer.
1. Stortingsmann Trygve Owren,
Lillehammer.
2. Hotellvertinne Inger-Johanne
Sæther, Dovre.
3. Advokat Sverre Fari, Gjøvik.
4. Tannlege Peter Sigurd Mjør,
Gran.
5. Kjøpmann Nikolai Hestekind,
Etnedal.
6. Gardbruker John Gryttenholm,
Østre Toten.
7. Redaktør Sven B. Riis,
Lillehammer.
8. Pelsdyroppdretter Andris H.
Haugen, Vang.
9. Husmor Rikke Nicolaysen,
Jevnaker.
10. Gårdbruker Harald Ulfert Lied,
Gjøvik.
11. Banksjef Asbjørn Øien, Sel.
12. Husmor Eva Tomter, Nordre
Land.
13. Sagbruksbestyrer Johan Tollefsrud, Vestre Toten.
1. Bonde og emissær Jon Bonlid,
Nord-Aurdal.
2. Skolestyrer Trygve Berntsen,
Gjøvik.
3. Forstander Egil Bjørnstad,
Lillehammer.
4. Husmor Liv Germeten, Gran.
1. Skogsarbeider Alf Ringheim,
Senterpartiet
1. Stortingsmann Einar Hovdhaugen, Ringebu.
2. Stortingsmann Trond Wirstad,
Lunner.
Ordfører Asbjørn Granheim,
Nord-Aurdal.
4. Bonde Ola 0. Røssum, Nord-Fron.
5. Husmor Ingeborg Schiager,
Gjøvik.
63
6. Ordfører Knut Bjørnstad, Øystre
Slidre.
7. Bonde Per A. Hveem, Ostre
Toten.
8. Disponent Bernhard R. Jahren,
Fåberg.
9. Bonde Paul Oksne, Søndre Land.
10. Lærer Jo Nordahl Bottheim,
Lesja.
11. Husmor Marit Robøle Melby,
øystre Slidre.
12. Lærer Tor Halle, Sør-Fron.
13. Konsulent Alv Kveberg, Gjøvik.
1. Jernbanefullmektig Nils Haugen,
Lillehammer.
2. Konfeksjonsarbeider Egil Moen,
Gjøvik.
3. Rektor Sigmund Høgåsen, Dovre.
4. Husmor Jenny Røste, Søndre
Land.
5. Småbruker Mikael Svenstad,
Sør-Aurdal.
6. Journalist Ole Arnfinn Torgersrud, Lillehammer.
7. Lærer Peder Haslestad, Gran.
8. Veterinær Svein Atle Jacobsen,
Gausdal.
9. Kontorassistent Hans Søreng,
Ringebu.
10. Lagersjef Ole Bergum, Gjøvik.
11. Skogsarbeider Kristian I. Hagen,
Lillehammer.
12. Husmor Hedvig Overby, Søndre
Land.
13. Arbeidsformann Ottar Lien, Sel.
Opland Radikale Folkeparti og
Venstre
1. Fylkesagronom Olav Moen,
Gjøvik.
2. Bonde Haldor Hegge, øystre
Slidre.
3. Lærar og husmor Ida Arnesen,
Dovre.
4. Rektor Ola Arne, Gran.
5. Småbruker Kristian M. Skjellerudsveen, Lillehammer.
6. Kontordame Lillian Pladsen,
Gjøvik.
7. Rektor Arne Vegerstøl, Ostre
Toten.
8. Herredsagronom Kjell T. Fjeld,
Nordre Land.
9. Forfattar Jan Magnus Bruheim,
Skjåk.
10. Landssekretær i Unge Venstre
Arne Finborud, Oyer.
11. Lærar Signe Nes Håre, Nord-.
Aurdal.
12. Fullmektig Odd Schjerverud,
Gran.
13. Læge Otto Adolf Fosmo, Ostre
Toten.
Buskerud
1. Stortingsrepresentant, jernbanefullmektig Ragnar Christiansen,
Nedre Eiker.
2. Stortingsrepresentant, byråsjef
Reidar Strømdahl, Drammen.
3. Stortingsrepresentant, husmor
Guri Johannessen, Hol.
4. Reparator Sverre Andresen,
Ringerike.
5. Ordfører, våpenarbeider Gunnar
Hvashovd, Kongsberg.
6. Småbruker og lærer Knut Brekke,
Nore og Uvdal.
7. Ekspeditrise Olaug Andersen,
Ringerike.
8. Former Thormod Pettersen,
Drammen.
9. Papirarbeider Egil Ranheim,
Modum.
10. Journalist Paul Breihagen, Al.
11. Industriarbeider Dagnar Nygård,
Lier.
12. Ordfører, agronom Ingvald
Granum, Krødsherad.
13. Husmor Margot Pedersen,
Røyken.
Høyre
1. Stortingsmann, ingeniør Bernt
Ingvaldsen, Drammen.
2. Stortingsmann, gårdbruker Olaf
Knudson, Sigdal.
64
3. Ordfører, advokat 0. T. Ruud, Al.
4. Høyesterettsadvokat Torfinn
Bentzen, Ringerike.
5. Husmor Margrethe HesselbergMeyer, Ringerike.
6. Kaptein Anders Bergsland,
Kongsberg.
7. Handelsgartner Thormod Hegg,
Lier.
8. Gårdbruker Halvor Kongsjorden,
Rollag.
9. Lærer Berit Bing Larsen, Nedre
Eiker.
10. Sekretær Eva Myklegaard,
Drammen.
11. Disponent Birger B. Rasmussen,
Modum.
12. Gårdbruker Halvor Aas, Hurum.
13. Politibetjent Knut Berglia, Øvre
Eiker.
1. Redaktør Martin Ski, Oslo.
2. Overlege Gordon Johnsen,
Modum.
3. Husmor Ester Barstad, Øvre
Eiker.
4. Glassmester Hans Torgersen, Drammen.
5. Husmor Ingrid Bekkestad, Al.
6. Gårdbruker Bjørn Brandseter, Kongsberg.
7. Byggmester Ajas Thomassen,
Nedre Eiker.
8. Lærer Olav Urnes, Ringerike. 9. Fabrikkarbeider Thorleif K.
Amundsen, Hurum.
10. Kontorsjef Ingrid Brunseil,
Drammen.
11. Gårdbruker Ola Liodden, Nes. 12. Skolestyrer Martin Tørå, Kongsberg.
13. Postfullmektig Tor Aalborg, Hol.
4. Gartner Gunnbjørg Sanberg,
Modum.
5. Lærer Birger Bakken, Nedre
Eiker.
6. Skogsbestyrer Martin Konstad,
Ringerike.
7. Student Bjørn Husmo, Drammen.
8. Snekker Edvin Wang, Nedre
Eiker.
9. Cellulosearbeider Sigurd Melgård,
Hurum.
10. Småbruker Paul Granum,
Krødsherad.
11. Bygningsarbeider Leif Bråthen,
Lier.
12. Skogsarbeider Lars Bergan,
Ringerike.
13. Vulkanisør Leiv Gustaysen,
Drammen.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
1. Småbruker Kittil Berg, Rollag.
2. Bygningsarbeider Gustav Kleven,
Ringerike.
3. Forretningsfører Rolf B. Hansen, Drammen.
Senterpartiet
Revisor Erland Steenberg, Nedre
Eiker.
Fylkessekretær Lars T. Bjella,
Ringerike.
Ordfører, bonde Herbrand
Bjørkesett, Flesberg.
Lærer Borghild Anmarkrud,
Øvre Eiker.
Gartner Bjarne Foss, Lier.
Ordfører, bonde Per Tanberg,
Sigdal.
Kontordame Aslaug ødegård,
Drammen.
Bonde Haavald Grøtterud,
Kongsberg.
Husmor Kristi Brattåker, Al.
Bonde Gunnar Glesne, Nore og
Uvdal.
Bonde Kolbjørn Sønsteby,
Krødsherad.
Bonde Arne Fjeldstad,
Ringerike.
Herredsagronom Nils K. Tuv,
Hemsedal.
1. Skolepsykolog Arne Byhre,
Ringerike.
2. Lærer Gunnar Friis-Jørgensen,
Drammen.
65
3. Våpenarbeider Holger Kveum,
Kongsberg.
4. Overkonduktør Sverre Rypern,
Rollag.
5. Papirarbeider Thormod Michaelsen, Ringerike.
6. Husmor Gerd Bolstad, Drammen.
7. Universitetslektor Carl-Martin
Borgen, Modum.
8. Veiarbeider Arne Bolstad,
Krødsherad.
9. Lærer Karl Johan Grønhaug,
Hemsedal.
10. Jern- og metallarbeider Arne T.
Hansen, Lier.
11. Skolestyrer Knut Lislevatn,
Kongsberg.
12. Elektriker Thormod Hilden, Lier.
13. Våpenarbeider Olaf Dildock,
Kongsberg.
Venstre
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Rektor Einar Anthi, Ringerike.
Bonde Olav 0. Vindegg, Hol.
Lærer Inger Smebye, Modum.
Advokat Arne Bjørn Rønhaug,
Kongsberg.
Logoped Arne Skei, Drammen.
Bonde Kristoffer Lindteigen,
Flesberg.
Husmor Henriette Hope,
Kongsberg.
Husmor Margit Skrede, Ringerike.
Bonde Martin Storedal, Al.
Skogstyrer Harald Braaten, Lier.
Førstelærer Svein Bråten,
Kongsberg.
Husmor Barbro Ødegård, Hol.
Kontorsjef Finn Johansen,
Drammen.
Vestfold
1. Personalsjef Asbjørn Lillås,
Nøtterøy.
2. Jerndreier Johan Andersen,
Horten.
3. Husmor Gunvor Eker, Larvik.
4. Gårdbruker Andreas Honerød,
Andebu.
5. Fylkessekretær Willy Jansson,
Sandar.
6. Lærer Astrid Murberg Martinsen,
Holmestrand.
7. Konsulent Kaare Froland,
Ramnes.
8. Adjunkt Gunnar Ellefsen, Larvik.
9. Butikksjef Helge Halvorsen,
Sandefjord.
10. Overkontrollør Kolbjørn Hogsnes,
Tønsberg.
11. Kontorsjef Knut Ebbestad,
Svelvik.
12. Vaktmester Rolf Ottosen, Sem.
13. Gårdbruker Hans Huseby Hem,
Tjølling.
Høyre
1. Stortingsrepresentant, lærer J.
Moller Warmedal, Nøtterøy.
5 - Stortingsvalget 1965
2. Stortingsrepresentant, gårdbruker Rolf Schjerven, Lardal.
3. Sekretær Ella Borg Olsen,
Tønsberg.
4. Kommandørkaptein Bjarne Eia,
Horten.
5. Assurandør Tor Magnus Bettum,
Sandar.
6. Rorlegger Herman Skougaarcl,
Stokke.
7. Ordfører, byggmester Nordahl
Raaen, Borre.
8. Lærer Liv Hoeg, Larvik.
9. Støperieier Knut Andresen,
Sande.
10. Ordfører, trelasthandler Arne
Stenli, Tjøme.
11. Fysioterapeut Hedvig Bertelsen,
Sandefjord.
12. Gårdbruker Harald Sørby, Våle.
13. Gårdbruker Knut Hoeg, Tjølling.
1. Kontormann Leif Kristensen,
Larvik.
2. Renovator Henrik Ohre Marthinsen, Horten.
66
3. Maskinsetter Johannes Johnsen,
Sandefjord.
4. Typograf Håkon Olsen, Tønsberg.
5. Lærerskoleelev Torbjørn Edvardsen, Holmestrand.
6. Montør Thorolf Jacobsen,
Tjølling.
7. Husmor Erna Hansen, Slagen.
8. Mekaniker Leif Aas Hansen,
Larvik.
9. Dikker Arild Larsen, Sandar.
10. Underbrannmester Harald Olsen,
Tønsberg.
11. Platearbeider Bjarne Bjørnesti,
Horten.
12. Platearbeider Karsten Larsen,
Tønsberg.
13. Oppmåler Odd Kristensen,
Larvik.
Senterpartiet
1. Konsulent Theodor (Teddy)
Dyring, Brunlanes.
2. Skolestyrer Olav Gaasholt,
Tønsberg.
3. Husmor Aslaug Berg, Hof.
4. Husmor Marie Anvik, Sandar.
5. Fruktdyrker Nils J. Høyen,
Svelvik.
6. Herredsagronom Per Bjerkø,
Ramnes.
7. Entreprenør og bonde Johannes
Utklev, Hedrum.
8. Husmor Ragnhild Sundby, Borre.
9. Disponent Erling A. Børresen,
Sem.
10. Herredsagronom John M. Hovland, Nøtterøy.
11. Regnskapsfører Ole A. Stensholt,
Lardal.
12. Skolestyrer Sverre Husebye, Våle.
13. Bonde Borger Huseby, Tjølling.
1. Elektriker Einar Hagen, Sandar.
2. Elektromontør Tor Olav Lindal,
Nøtterøy.
3. Sosialarbeider Torill Thorson,
Tønsberg.
4. Tekniker Øivind Jensen, Larvik.
5. Planteinspektør Karsten Baltzrud, Tønsberg.
6. Montør Ragnar Hovdegård,
Horten.
7. Gårdbruker Kåre Rustad,
Holmestrand.
8. Husmor Inger Steen, Sandar.
9. Mekaniker Arne Wennerød,
Tønsberg.
10. Byggmester John Svendsen,
Larvik.
11. Psykolog Margrethe Stub Hanve,
Nøtterøy.
12. Veiarbeider Odd Olafsen, Hof.
13. Karosseriarbeider Tor Barth,
Larvik.
Venstre
1. Husmor Borghild Bondevik Haga,
Brunlanes.
2. Soussjef Trygve Moe, Sandefjord.
3. Disponent Ivar Aafos, Sem.
4. Lærer Ingemar Nordstrand,
Horten.
5. Bonde Harald A. Holm, Hedrum.
6. Husmor Wanda Knutzen,
Tønsberg.
7. Snekkermester Kåre Huseby,
Våle.
8. Steinarbeider Willy Strandberg,
Tjølling.
9. Skipsfører Olaf H. Olafsen,
Nøtterøy.
10. Ligningsrevisor Arne Mork,
Hedrum.
11. Kontorfullmektig Marie Westrum, Stokke.
12. Lærer Håkon Raugland, Stavern.
13. Fisker Arnt Fåvin, Sandar.
Telemark
1. Typograf Sverre Løberg, Skien.
2. Fabrikkarbeider Harald Selås,
Tinn.
3. Baneformann Eigil Liane,
Kragerø.
4. Småbruker Aslak O. Versto,
Vinje.
67
5. Kontordame Ruth Svendsen,
Porsgrunn.
6. Banemester Henry Finrud,
Notodden.
7. Statsadvokat Oddvar Berrefjord,
Skien.
8. Sekretær Finn Kristensen,
Porsgrunn.
9. Trygdesjef Kjell Bohlin, Bamble.
10. Husmor Elna Kabbe, Nome.
11. Elektrosveiser Ottar Lundtveit,
Drangedal.
12. Rorlegger Tor Halvorsen, Skien.
Høyre
1. Gårdbruker Torstein Tynning,
Porsgrunn.
2. Husmor Agnes Lindstøl, Seljord.
3. Skolestyrer Eilef E. Bergan,
Skien.
4. Boktrykker Ragnai Naper,
Kragerø.
5. Fullmektig Erling Halstvedt,
Tinn.
6. Husmor Gerd Vegheim, Sauherad.
7. Gårdbruker Anders Bleikelia,
Bamble.
8. Kjøpmann Gjermund G. Haugerud, Notodden.
9. Husmor Grete Gudbrandsen,
Porsgrunn.
10. Kontorsjef Knut Eggen, Skien.
11. Advokat John Hals, Kviteseid.
12. Kasserer Asbjørn Tufte, Nome.
1. Veterinær Johannes Østtveit, Bø.
2. Salgsrepresentant Olav Søyland,
Porsgrunn.
3. Forstander Morgan Kornmo,
Skien.
4. Forfatterinne og husmor Ingebjørg Kasin Sandsdalen, Seljord.
5. Bokholder Borgvald Ljosland,
Notodden.
6. Bonde Einar Barland, Kragerø.
7. Kjøpmann Bjørn Jensen,
Porsgrunn.
8. Lærer Jenny Fosstveit, Tinn.
9. Sokneprest Bjarne Nensæter,
Bamble.
10. Anleggsarbeider Ragnar Baann,
Bamble.
11. Lensmannsfullmektig Jørgen
Sønstebø, Kviteseid.
12. Bankassistent Harald Grave,
Lunde.
1. Papirarbeider Ronald Espedal,
Brekka, Skien.
2. Kontrollør Arthur Lindgren,
Hovenga, Skien.
3. Fabrikkarbeider Roar Alberg,
Rjukan.
4. Husmor Borgny Kristensen,
Kragerø.
5. Fabrikkarbeider Gunnar Randbye, Notodden.
6. Fabrikkarbeider Oskar Kjær
Johannesen, Lakåsene, Skien.
7. Minor Nils Hagen, Heistad.
8. Murer Boye Cato Andersen,
Stromdalsåsen, Skien.
9. Bygningsarbeider Kjell Helmundsen, Skien.
10. Husmor Bertha Dahl, Rjukan.
1. Lektor Torolv Solheim, Brevik.
2. Skogsarbeider Olav Bakken,
Sauherad.
3. Arbeidsformidler Erik Lie
Fredriksen, Kragero.
4. Jernbaneekspeditør Per Moe,
Rjukan.
5. Husmor Hardis Andersson,
Porsgrunn.
6. Lærer Jon Bjørnebekk, Ulefoss.
7. Lege Viggo Hansteen, Skien.
8. Murer Harald Odegaard,
Notodden.
9. Småbruker Bjarne Larsen,
Rauland.
10. Husmor Jardbjørg Krokann
Stang, Skien.
11. Tannlege John Oland, Langesund.
Venstre
1. Prost Torkel A. Tande, Sannidal.
2. Skipsreder Knut A. Knudsen,
Skien.
68
3. Husmor Kari Schanke, Porsgrunn.
4. Bonde Oskar Slaaen, Sauherad.
5. Lensmann Aslak Nordstoga,
Tokke.
6. Bedriftseier Helge Haugland,
Drangedal.
7. Lærer Arne Buen, Tinn.
8. Lærer Erik Kullerud, Skien.
9. Ingeniør Ottar Haugland,
Notodden.
10. Husmor Gjertrud Opheim, Nome.
11. Ingeniør Knut Bjotveit, Porsgrunn.
12. Kaptein Ørnulf Toldnæs, Bamble.
Aust-Agder
1. Stortingsrepresentant Bjarne
Henriksen, Arendal.
2. Tiltakssjef Osmund Faremo,
Bygland.
3. Mekaniker Thor Lund, Moland.
4. Husmor Tonje Hanssen, Vegårshei.
5. Skiftformann Rolf Røed, Risør.
6. Ligningsassistent Klaus Halvorsen, Arendal.
7. Blikkenslager Kristian Tønnesen,
Lillesand.
8. Husmor Lilly Walvik, Moland.
9. Lensmannsbetjent Gunnar Osterhus, Evje og Hornnes.
10. Tlf.formann Edvard Kolstø,
Grimstad.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Høyre
Stortingsrepr. Alfred I. Thommesen, Narestø, Moland.
Handelsgartner Sigmund Olsen,
Fjære.
Siviløkonom Kristian Sundtoft,
Lillesand.
Skipsmegler Mads Victor
Norman, Risør.
Husmor Ingeborg Ausland,
Gjerstad.
Kontorsjef Gunnar Edv. Gundersen, Grimstad.
Husmor Sigrid Thommesen,
Arendal.
Kjøpmann Per B. Marcussen,
Tvedestrand.
Lektor Johan Guldal, Øyestad.
Bonde Otto Aagre, Landvik.
1. Handelsskolestyrer Birger Breivik, Fjære.
I 2. Banksjef Age Tellsgård, Tvedestrand.
3. Skoleinspektør og bonde Hallvard
Eldhuset, Bygland.
4. Lege Olav M. R. Coll, Arendal.
5. Bonde og emissær Kristian
Kylland, Herefoss.
6. Kontordame Ruth Iveland,
Arendal.
7. Folkehøgskolelærer Jan Pedersen,
Tvedestrand.
8. Bonde Johannes Vågsnes,
Tromøy.
9. Husmor Gudrun Skavoll, Evje og
Hornnes.
10. Sjømannsformidler Torfinn
Vesterhus, Lillesand.
1. Stasjonsbetjent Bernhard Halvorsen, Arendal.
2. Småbruker Bjarne Moy, Fjære.
3. Grafiker Henrik Finne, Øyestad.
4. Bureiser Oskar Steinsland, Amin.
5. Fisker Hilmar Jakobsen, Hisøy.
6. Installatør Reinhart Larsen,
Evje og Hornnes.
7. Elektrosveiser Jan Tore Hornli,
Moland.
8. Bygningsarbeider Alf Knutsen,
Arendal.
9. Industriarbeider Olaf Birkeland,
Langsæ 110, Arendal.
Senterpartiet
1. Fylkesordfører og bonde Andreas
Holm, Herefoss.
2. Bonde Kristen K. Flaa, Birkenes.
3. Rektor Gunnar Kvaale, Bygland.
4. Overlærer Gunnar Fløystad, Holt,
Tvedestrand.
69
5. Provisor og husmor Sissel Osterhus, Lillesand.
6. Konsulent Magne Risdal, Arendal.
7. Bonde Halvor Mo, Vegårshei.
8. Lærer Kristin Brottveit, Valle.
9. Bonde Harald Knudsen Baas,
10. Kst. lensmann Olav A. Vatnestrøm, Iveland.
Iveland.
1. Hylje Tveitdal, likningsstyrer,
Froland.
2. Arne Pedersen, revisor, Hisøy.
3. Torleiv Bø, skogtekniker, Valle.
4. Harald Feersnes, vegvokter,
Vegårshei.
5. Ragnvald Berli, kommunekasserer, Ana
6. Annar Myrvoll, gårdbruker,
Tvedestrand.
7. Adel E. Knarvik, post-pakkmester, Moland.
8. Alf Georg Kjetså, lærer, Evje og
Hornnes.
9. Eivind Midland, småbruker,
Gjøvdal.
10. Johan Nilsen, ingeniør, Arendal.
Venstre
1. Lektor og bonde Øyvind Bjorvatn,
Tvedestrand.
2. Redaktør Bjarne Aagaard Strøm,
Arendal.
3. Advokat, husmor Gudrun Tandberg Høykoll, Tromøy.
4. Poståpner og bonde Olav 0.
Nomeland, Valle.
5. Disponent, ordfører Daniel Varen,
Lillesand.
6. Bonde Sigurd Stie, Fjære.
7. Husmor Ingebjørg Almedal,
Bygland.
8. Fisker Anders Thorsen, Lillesand.
9. Bonde Lars Usterud, Mykland.
10. Lege Stian W. Erichsen, Arendal.
Vest-Agder
1. Statsråd Jens Haugland,
Kristiansand.
2. Stortingsmann og sekretær Salve
Salvesen, Kristiansand.
3. Bestyrer Olav Munkejord,
Flekkefjord.
4. Oppmåler Engly Lie, Vennesla.
5. Elektriker Odd Landsverk,
Mandal.
6. Husmor Oddbjørg Jacobsen,
Farsund.
7. Yrkesrettleder Knut Tveit,
Marnardal.
8. Fiskelagsbestyrer Clifford
Gabrielsen, Lyngdal.
9. Pastor og lærer Peder K. Liland,
Sirdal.
10. Husmor Hilda Marie Danielsen,
Søgne.
11. Husmor Gerd Nilsen, Kristiansand.
Høyre
1. Direktør Sverre Walter Rostoft,
Kristiansand S.
2. Lektor/bonde Kolbjørn Stordrange, Flekkefjord.
3. Skipsreder Harald Brøvig,
Farsund.
4. Husmor Edel Brodal, Mandal.
5. Kontorsjef/husmor Ragnhild
Geheb, Kristiansand S.
6. Driftsleder Ole Frithjof Klemsdal, Mandal.
7. Lege Hroar Stange, Kristiansand S.
8. Bilforhandler Carl Lehne,
Lyngdal.
9. Lensmannsfullmektig Sigvald
Rob, Kvinesdal.
10. Lege Else Marie Lindseth
Ditlefsen, Søgne.
11. Handelsgartner Arne Kristian
Bragdo, Kristiansand S.
1. Stortingsmann, rektor ved landbruksskole, Haakon Sløgedal,
Søgne.
2. Lærer Torvald Kvinlaug,
Kvinesdal.
70
3. Disponent Arne Lund, Kristian- 2.
sand.
4. Tollsekretær Niels-Otto Hæge-
3.
land, Homstean, Vennesla.
5. Husmor Birte Noraberg, Kvås, 4.
Lyngdal.
6. Tekniker Tov Aanonsen, Mandal.
5.
7. Fisker Jarle Larsen, Andabeløy,
Flekkefjord.
6.
8. Bonde og pelsdyroppdretter
Johan Meberg, Vere, Farsund.
7.
9. Bondekone Borghild Finsland, 8.
Finsland, Songdalen.
9.
10. Avdelingsleder ved trygdekasse,
Jens Fjelldal, Haanes, Randesund. 10.
1. Lærer Toralf Tveiten, Hommeren,
Kristiansand.
11.
Senterpartiet
1. Stortingsmann Olai Eikeland,
Vennesla.
2. Sokneprest Erling Fagerheim,
Sirdal.
3. Handelsgartner Thorvald Hagen, Lyngdal.
4. Husmor Tora øyna, Hægeland,
Vennesla.
5. Disponent Thomas Eikså,
Marnardal.
6. Husmor Hildur Brøvig, Strai, Kristiansand.
7. Likningssekretær Einar Gyland,
Gyland, Flekkefjord.
8. Lærerskoleelev Nils Gabriel
Moseid, Lyngdal.
9. Bonde Olav Løland, Vigmostad, Lindesnes.
10. Malermester Norman Daland, Kristiansand.
1. Skolestyrer Gunnar Furholt,
Mandal.
Fabrikkarbeider Albert Kløvfjell,
Vennesla.
Lærer Marit Gudim, Suldalsv. 51,
Kristiansand.
Bygningsarbeider Erling Fredriksen, Holbergsgt. 16, Kristiansand.
Industriarbeider Werner Andresen, F. Heibergsgt. 8, Mandal.
Kontorist Bjarne Ask, Valhallagt.
29 a, Kristiansand.
Mekaniker John Krossen, Tveit.
Mekaniker Hans Buestad, Tveit.
Tømmermann Olaf Løyning,
Vennesla.
Tekniker Ivar Eeg, Eventyrv. 8,
Kristiansand.
Anleggsarbeider Helge Carlsen,
Vennesla.
Venstre
1. Stortingsmann Bent Røiseland,
Mandal.
2. Kjøpmann Leo Tallaksen,
Kristiansand S.
3. Fisker Haakon Jolle Hansen,
Sunde, Farsund.
4. Politioverkonstabel Arne Tjersland, Flekkefjord.
5. Husmor og bokholder Kari
Høyvoll, Kristiansand S.
6. Personalsjef Arnfinn Sagedal,
Vennesla.
7. Trelasthandler og ordfører Tom
Kaddeberg, Åseral.
8. Husmor og fysioterapeut Marit
Hole Fredriksen, Mandal.
9. Landhandler og bonde Erik
Kvæven, Sirdal.
10. Skolestyrer Trygve Tollisen,
Randesund, Kristiansand S.
11. Bankbokholder og ordfører Olav
Benestvedt, Lyngdal.
Rogaland
1. Peder Næsheim, Stavanger,
redaktør og fylkesvaraordfører.
2. Sunniva Hakestad Moller, Haugesund, stortingsrepresentant og husmor.
3. Edvard M. Edvardsen, Eigersund,
skomaker.
4. Lars Tjelmeland, Sandnes, sjef
for Time trygdekasse.
5. Thor Wallem Iversen, Stavanger,
bussjåfør.
71
6. Bjarne Hervik, Hervik i Ryfylke,
gardbruker og formann i Norsk
Bonde- og Småbrukarlag.
7. Hans Frette, Sauda, telefonmontør.
8. Peder Eliassen, Skudeneshavn,
yrkesrettleier.
9. Harriet Andreassen, Stavanger,
kontordame.
10. Ragnvald Norheim, Bryne, vaktmester.
11. Peder Sætre, Haugesund, skolestyrer.
12. Arne Helvik, Sola, flygeleder.
13. Leiv M. Tungesvik, Jørpeland,
skoleinspektør.
14. Gunnar Berge, Stavanger,
platearbeider.
15. Kjell Steinsvå,g, Sandnes, diakon.
16. Olav Haraldstad, Sand, veterinær.
Høyre
1. Stortingsmann Gunnar Hellesen,
Haugesund.
2. Høyesterettsadvokat Egil Endresen, Stavanger.
3. Disponent Sigurd Erland, Bryne.
4. Husmor Sigfrid Tengs Oftedal,
Sandnes.
5. Fisker Karl Karlsen, Eigersund.
6. Husmor, provisor Kristin Lonningdal, Stavanger.
7. Kjøpmann Odd Reilstad, Finnøy.
8. Student Tore Langfeldt Ege,
Eigersund.
9. Husmor- Hjørdis Kolbeinsen,
Haugesund.
10. Avdelingssjef Anker Økland,
Stangaland, Karmøy.
11. Overingeniør Alf C. Pettersen,
Strand.
12. Gårdbruker Erik Waage, Førresfjorden, Tysvær.
13. Trelasthandler Dag Vatne, Sandnes.
14. Husmor, gullsmed Vivian Sommerfeldt Schmidt, Stavanger.
15. Gårdbruker Martin Kvalbein, Hå.
16. Ordfører, sivilingeniør Arne
Rettedal, Stavanger.
1 , Lektor Jakob Aano, Stavanger.
2. Stortingsmann Karl J. Brommeland, Haugesund.
3. Sivilagronom Knut Haus, Klepp.
4. Husmor Randi Anda, Klepp.
5. Bonde Bjarne Kjørberg, Lund.
6. Byggmester Olav Mjølhus,
Karmøy.
7. Avdelingssjef Odd Arnøy,
Sandnes.
8. Husmor Tora Helland, Sola.
9. Bonde Tor Friestad, Eigersund.
10. Likningssjef Anen Susort,
Tysvær.
11. Lektor Terje Eriksmoen,
Stavanger.
12. Veterinær Ingolf Stokkeland,
Gjesdal.
13. Møbelfabrikant Arne Hetlelid,
Hjelmeland.
14. Bonde Einar Grønstad, Vindafjord.
15. Bonde Anders Garvik, Sandnes.
16. Lærerinne Kjellaug Kalberg,
Time.
1. Lærer Kari Hauge Rasmussen,
Stavanger. Helmer Hansensgt. 6b.
2. Jernarbeider Konrad Dahle,
Sandnes. Trones.
3. Stålverksarbeider Asmund
Langeland, Strand. Tau.
4. Student Regi Enerstvedt, Haugesund. Rogalandsgt. 109.
5. Bygningsarbeider Walter Karlsen,
Sauda.
6. Komm.funksjonær Eivind Rasmussen, Stavanger. Helmer
Hansensgt. 6b.
7. Kontrollør Magne Herikstad,
Sandnes. Austrått.
8. Bygningsarbeider Sverre Idland,
Stavanger. Nils Kjærsgt. 4.
9. Hermetikkarbeider Esther Wersland, Stavanger. Pedersgt. 81.
10. Snekker Jørgen Jorgensen, Eigersund. Nyvegen.
11. Havnearbeider Gunnar Gabrielsen, Stavanger. Kon Tikisvingen
19.
72
12. Feiermester Hilmar Evjen, Sand- 8.
nes. Fredheimsbygget.
9.
13. Meteorologassistent Dagfinn
Karlsen, Stavanger. Overl.
10.
Cappelensgt. 5.
14. Fabrikkarbeider Kåre Thomassen, 11.
Sauda.
15. Rørlegger Georg Persson, Hauge- 12.
sund. Rogalandsgt. 73b.
13.
16. Gummiarbeider Olav L. Olsen,
Stavanger. Stompabakken 5a.
14.
15.
Senterpartiet
1. Stortingsmann Bjarne Undheim,
Time.
2. Bonde Kaare Stange, Karmøy.
3. Heradsagronom og ordførar Sem
Varhaug, Eigersund.
4. Kontorsjef og ordførar Odd
Vasstveit, Strand.
5. Disponent Karl Aasland, Stavanger.
6. Lærar Johan Risa, Sola.
7. Husmor Astrid Dirdal Hegrestad,
Eigersund.
8. Bonde og ordførar Nils Ladstein
Vestbø, Finnøy.
9. Fiskar Egil Vea, Karmøy.
10. Bonde Rasmus Vasshus, Suldal.
11. Rektor og ordførar Lars Mogstad, Tysvær.
12. Bonde og ordførar Ola M. Wiig,
Klepp.
13. Bonde Kjetil 0. Søyland, Gjesdal.
14. Fiskar og bonde Sigvart 0. Våga,
Bokn.
15. Bonde Einar Haga, Lund.
16. Bonde Asmund Apeland, Tysvær.
1. Arnt Bækholt, brannkonstabel,
Stavanger.
2. Lars Olstad, overlege, Sandnes.
3. Berit Hauge, telefoneksp.,
Haugesund.
4. Selmer Johannesen, maler, Sauda.
5. John Sagstad, styrmann, Karmøy.
6. Kjell Lund, jernbaneeksp., Hå.
7. Svein Tinnesand, dokkarbeider,
Stavanger.
Einar Wiik, gårdbruker, Forsand.
Valborg Tjora, husmor, Stavanger.
Martin Egil Erga, sykkelarbeider,
Sandnes.
Alf Hauge, sildoljearbeider,
Haugesund.
Arnold Thomassen, fyrbetjent,
Eigersund.
Kolbjørn Hauge, lærer, Stavanger.
Jone Johnsen, student, Stavanger.
Jon Andersen, telegraffullmektig,
Karmøy.
16. Ernst Kristensen, oppmåler,
Stavanger.
Venstre
1. Lektor, cand.philol. Inga Tusvik,
Time.
2. Handelsgartner Ingolv Helland,
Stavanger.
3. Rektor, cand.real. Johan Mjelde
Natvig, Haugesund.
4. Skoleinspektør Erling Larsson,
Sauda.
5. Entreprenør Ragnvald Skjærpe,
Hå.
6. Disponent Frimann Skeie,
Karmøy.
7. Redaktør Jon Arnøy, Stavanger.
8. Bonde Odd Vegard Olden Nedrebø, Bjerkreim.
9- Husmor Lilly Meling, Haugesund.
Meieristyrer Ingvar Gjedrem,
Finnøy.
11. Skolestyrer Torbjørn Omholt,
Strand.
12. Husmor Inger Haarr, Stavanger.
13. Skipper Torgils Grindhaug,
Karmøy.
14. Overlærer Trygve Ask, Eigersund.
15. Bonde Karl Helgeland, Suldal.
16. Journalist Per Barkved, Stavanger.
10.
Norges Demokratiske Parti
1. Handelsskolebestyrer Sverre
Skien, Stangaland.
73
2. Industriarbeider Rolv H. Sund,
Kopervik.
3. Hermetikkarbeider Arne Gudmundsen, Sundgt. 94, Haugesund.
4. Lagersjef Ludvig Mæland, Rogalandsgt. 8a, Haugesund.
5. Bygningsarbeider Ingolf Jøsang,
Stangaland.
6. Bakermester Carl Johan Lundberg, Kopervik.
7. Kjøpmann Svein E. Lande,
Haraldsgt. 152, Haugesund.
8. Blikkenslager Georg Matre,
Stangaland.
9. Rørlegger Walter Gressgård,
Stangaland.
10. Byggmester Peder Dahle jr.,
Tysværgt. 10d, Haugesund.
11. Fotograf Lars Korneliussen,
Kopervik.
Hordaland
1. Stortingsrepresentant, lagerformann Steffen I. Toppe, Åsane.
2. Jernbanefullmektig Arne Nilsen,
Voss.
3. Ordførar, sivilingeniør Ingvald
Ulveseth, Fjell.
4. Platearbeidar Lars Sætrevik,
Stord.
5. Gardbrukar Olav Marås, Radøy.
6. Kontorsjef Leiv Revheim, Odda.
7. Husmor Borghild Kønig, Laksevåg.
8. Lektor Alf Stanghelle, Fana.
9. Ordførar, kommunerevisor Olav
Bjørkaas, Askøy.
10. Ordførar, tekstilarbeidar Arnold
Prestegaard, Vaksdal.
11. Trykkar Arne Ekeland, Arna.
12. Kommuneingeniør Odd Lonningen, Ullensvang.
13. Møbelsnikkar Alfred Monsen, Os.
14. Sjåfør Sigvald Hauge, Osterøy.
15. Skulestyrar Erling Løseth,
Kvinnherad.
16. Gardbrukar Oddmund L. Soldal,
Kvam.
Høgre
1. Adjunkt, ordfører Kjeld Langeland, Åsane.
2. Banksjef Kaare Meland, Fana.
3. Direktør Onar Onarheim, Bærum.
4. Trygdesjef Johs. Holmefjord,
Arna.
5. Husmor Arna Folkedal, Ulvik.
6. Kommunekasserer Reidar Steinsland, Sund.
6- Stortingsvalget 1965
7. Lærer Borge Berggreen,
Laksevåg.
8. Skolestyrer Alf Vatle, Voss.
9. Husmor Ragnhild Bratseth,
Kvinnherad.
10. Bonde Trygve Øvsttun, Fana.
11. Meieribestyrer, ordfører Johannes
Eikeland, Olen.
12. Kontorsjef Gunnar Svanes, Odda.
13. Husmor Clara Stephansen, Arna.
14. Malermester Lars A. Strønen, Os.
15. Bonde Arne E. Riisnes, Masfjorden.
16. Orlogskaptein Ørnulf Dæhli,
Laksevåg.
Kristeleg Folkeparti
1. Stortingsrepresentant, disponent
Lars Asgard, Lindås.
2. Rutebil- og verkstadeigar Sverre
L. Mo, Kvam.
3. Ordførar, skulestyrar Gunnar
Mjånes, Bømlo.
4. Lektor Kjellfrid Kjær Smemo,
Fana.
5. Bonde Johs. R. Mjanger, Masfjorden.
6. Lektor Nils Svarstad, Kvam.
7. Notbas Karl A. J. Hellesøy,
Øygarden.
8. Tekn. teiknar Johs. 0. Bukkestein,
Arna.
9. Skulestyrar Arnfinn Brekke,
Voss.
10. Husmor Bergljot Vågen Matre,
Stord.
11. Lærar Leiv Drønen, Austevoll.
74
12. Ordførar, bonde Olav M. Laupsa,
Kvam.
13. Formannskapssekretær Rasmus
Skurtveit, Åsane.
14. Lærar Arnodd Vie, Fana.
15. Husmor Ingrid K. Hansen, Åsane.
16. Skulestyrar Jon Solheim,
Kvinnherad.
1. Snikkar Jakob Raaen, Odda.
2. Inspektør Egill Kjell Abrahamsen, Laksevåg.
3. Typograf Johann Belsvik, Stord.
4. Kontordame Dagfrid Evensen,
Laksevåg.
5. Skodespelar Ole Grepp, Fana.
6. Tekstilarbeidar Ingvald Rønhovde, Vaksdal.
7. Kontormann Svein Andrew
Soltvedt, Askøy.
8. Sjefbibliotekar Dordei Raaen,
Odda.
9. Mekanikar Oscar Danielsen,
Stord.
10. Ingeniør Odd Slåttelid, Odda.
11. Fhv. jernbanefullmektig A.
Martin Fosse, Fana.
12. Kjemikar Svein Johnsen, Laksevåg.
13. Husmor Kari Lindtner, Laksevåg.
14. Vaktmeister Henry Espe, Odda.
15. Linearbeidar Johannes J. Matre
d.y., Stord.
16. Tekstilarbeidar Martin Rongved,
Vaksdal.
Senterpartiet
1. Stortingsrepresentant Lars Leiro,
Voss.
2. Skipsbyggjar Knut Skaaluren,
Kvinnherad.
3. Bonde og banksjef Anders A.
Hauge, Os.
4. Husmor Ragnhild Kvalvågnes,
Lindås.
5. Arbeidsformann Einar Ågotnes,
Fjell.
6. Heradsgartnar Tomas Sekse,
Ullensvang.
7. Kaptein og bonde Hjalmar Matre,
Masfjorden.
8. Bonde Tormund Øvereeide, Os.
9. Husmor Sigfrid Gjerdåker, Voss.
10. Bonde Torvald Miljeteig, Sveio.
11. Lagerinspektør Olav T. Vik,
Kvam.
12. Ordførar og jordstyresekretær
Gerhard Bøe, Osterøy.
13. Jordskiftedomar Anders Rongen,
Voss.
14. Bonde Olav Lindebrekke, Ulvik.
15. Husmor Anna Almås, Granvin.
16. Fylkesagronom Lars Mehl,
Kvinnherad.
1. Havforskerassistent Per Myrland,
Fana.
2. Mekaniker Carl J. Mortensen,
Åsane.
3. Verkstedarbeider Tov Wassdal,
Odda.
4. Småbruker og fisker Halvor
Geitung, Bømlo.
5. Tekstilarbeider Finn Erstad,
Vaksdal.
6. Internatassistent Borgfrid
Løtvedt, Fana.
7. Elektriker Elling Børtveit, Stord.
8. Lærer Agnar Hjellvik, Osterøy.
9. Murer Nils Hansen, Askøy.
10. Stud. filol. Fritz Nilsen, Arna.
11. Lagerarbeider Karl Gregoriussen,
Laksevåg.
12. Elektromaskinist Trygve Osmo,
Kvam.
13. Pølsemaker Nils Malkenes,
Tysnes.
14. Småbruker Karl Tjore, Radøy.
15. Interiørarkitekt Rolf Hermansen,
Radøy.
16. Lokomotivfører Leif Opheim,
Fana.
Venstre
1. Stortingsrepresentant, bonde og
banksjef Olav Hordvik, Åsane.
2. Bonde og journalist Thor Myklebust, Kvinnherad.
75
3. Varaordførar, kontorsjef Magne
Lerheim, Fana.
4. Husmor og herar Olaug Svartveit,
Askøy.
5. Varaordførar, lækjar Nils Bonsaksen, Voss.
6. Husmor Valborg Engesæter,
Odda.
7. Overkonduktør Leiv Brunborg,
Arna.
8. Fylkeslandbrukssjef Paul E.
Moberg, Os.
9. Ordførar, sivilingeniør Amund
Engelsen, Stord.
Bonde og løytnant Lars Morken,
Radøy.
Fiskar Nils Okland, Bømlo.
Organist Dag Fluge, Askøy.
Arbeidsleiar Leif I. Olsen,
Laksevåg.
14. Husmor Kristina (Kista) Ringheim, Voss.
15. øvingslærar Ragnhild Veiteberg,
Stord.
16. Fylkesvaraordførar, bonde og
sekretær Samuel Lervå',g, Austrheim.
Bergen
1. Stortingspresident Nils Langhelle.
2. Stortingsrepresentant Torstein
Selvik.
3. Sogneprest Olav Totland.
4. Førstesekretær Nina Smid.
5. Gullsmed Jan Tonning.
6. Formann Wernalf Falao.
7. Smed Birger L. Larsen.
8. Husmor Aslaug Strønen.
9. Glassliper Jan Vatne.
10. Kontrollør Olaf Smedsvik.
11. Ordfører Harry Hansen.
Høyres
og
Kristelig Folkepartis
Fellesliste
1. Stortingsrepresentant, professor
Edvard Hambro, H.
2. Rektor Nikolai Molvik, Kr. F.
3. Siviløkonom Henrik J. Lisæth, H.
4. Husmor Agnes Bakkevig, H.
5. Generalsekretær Birger Aadland, Kr. F.
6. Kontorsjef Harald J. Hanssen, H.
7. Avdelingssjef Margit Hellan,
Kr. F.
8. Husmor Gunvor Blich, H.
9. Salgsrepresentant Sigurd
Strømmen, Kr. F.
10. Sekretær Gerd Rostrup, H.
11. Direktør Asbjørn Berg, H.
Lege Salve Solheim.
Kranfører Bjørn Helle.
Husmor Kari Vogt Leivestad.
Sosiallærer Odd Mjelde.
Stasjonsformann Karl Tveiterå,s.
Førstetegner Magnus Størksen.
Distriktsbibliotekar Margrete
Barstad.
8. Stud. filol. Asbjørn Bjørnset.
9. Bussfører Kåre Gjerald.
10. Barnehagelærerinne Brita
Gausereide.
11. Sosiallærer Lars Gjendemsjø.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Venstre
1. Stortingsrepresentant Gunnar
Garbo.
2. Professor dr. oecon. Ole Myrvoll.
3. Lege Inger Haldorsen.
4. Kontorsjef Kåre Kolås.
5. Husmor Aud Alvær.
6. Cand. mag. Harald Gammelsæter.
7. Direktør Albert Henrik Vedeler.
8. Sekretær Gudrun Bø.
9. Sekretær Aagot Borge.
10. Sivilingeniør Jac. B. Eide.
11. Konsulent Johs. Tronstad.
76
Sogn og Fjordane
1. Stortingsrepresentant, sorenskrivar Einar Stavang, Førde.
2. Stortingsrepresentant, likningssjef Hans Offerdal, Lærdal.
3. Husmor Hildur Os, Eid.
4. Journalist Olaf Vee-Haugen,
Årdal.
5. Småbrukar Petter Høydal,
Hyllestad.
6. Arbeidar, småbrukar Roald
Sandal, Vågsøy.
7. Husmor Torborg Valsvik,
Høyanger.
8. Småbrukar, vegvaktar Johan
Skrede, Jølster.
9. Lærar Kåre Øvregard, Luster.
10. Sosialsjef Anders Skåre, Stryn.
11. Lærar Ivar Kleiva, Gulen.
Høgre
1. Bonde Paul Svarstad, Faleide.
2. Skulestyrar Hans Aardal, Lærdal.
3. Kontormann Anton Bjørn Døsen,
Florø.
4. Husmor Kristin Sønnerheim,
Aurland.
5. Notbas Bjarne Færøy, Buskøy i
Solund.
6. Meieristyrar Lars Steine, Sandane.
7. Banksjef Alv Hessegjerde, Nordfjordeid.
8. Lærar Marianne Sætre, Florø.
9. Tollkontrollør Gustav Ueland,
Måløy.
10. Formannskapssekretær Håkon
Stensæth, Dale i Sunnfjord.
11. Formann Axel Heiberg Andersen,
Vadheim.
1. Sekretær Knut Myrstad, Selje.
2. Styrar Olav Straume, Leikanger.
3. Sokneprest Håkon Oltedal,
Sande i Sunnfjord.
4. Prost Hjalmar Tjelta, Florø.
5. Ordførar og bonde Sigmund
Ylvisåker, Fardal.
6. Oversøster Ase Stensager, Nordfjordeid.
7. Husmor Olaug Hovland, Dale i
Sunnfjord.
8. Postopnar Odd Wergeland,
Byrknesøy.
9. Bonde Anders T. Årdal, Årdal i
Jølster.
10. Driftsstyrar Olav Hestenes,
Utvik.
11. Husmor Magnhild Roti, Jostedal.
Senterpartiet
1. Stortingsrepresentant John
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Austrheim, Gloppen.
Kaptein Ingebrigt En, Lærdal.
Bonde Audun Hegrenæs, Askvoll.
Husmor Anna Døskeland, Gaular.
Planteskuleeigar Tormod Tynning, Gulen.
Fruktdyrkar Lars Myrold, Eid.
Bonde Sverre P. Befring, Jølster.
Forretningsførar Olav Klævold,
Høyanger.
Sekretær Sverre Bortne, Selje.
Bonde Olav H. Skjerdal, Aurland.
Agronom Peder S. Hage, Gaular.
1. Sosialsekretær Arne Lothe,
Høyanger.
2. Adjunkt Magne Fagerheim, Dale
i Sunnfjord.
3. Inspisient Arne Rygg, Konventvn.
14, Smestad, Oslo 3.
4. Førstesekretær Magne Bøtun,
Leikanger.
5. Småbrukar Tor Grønnevik,
Ausevik.
6. Elektrikarformann Karl Sande,
Årdalstangen.
7. Stud. oecon. Svein Gåsemyr,
Byrkjelo.
8. Småbrukar Erling Breilid,
Fresvik.
9. Arbeidsformann Jostein Bjornset, Florø.
10. Likerettarvakt Malvin Breidablik, Høyanger.
77
11. Meieriarbeidar Johan Løseth,
Dale i Sunnfjord.
Venstre
1. Stortingsrepresentant, redaktør
Ludy. Botnen, Flora.
2. Bankkasserar Arne Eldegard,
Årdal.
3. Ordførar, prost Johnny Bakke,
Gloppen.
4. Bonde Ola T. Eide, Stryn.
5. Banksjef og bonde Johan Kyrkjebø, Høyanger.
6. Rektor Maria Lothe, Førde.
7. Bonde Harald Takle, Gulen.
8. Kjøpmann Leif Wåge, Vågsøy.
9. Husmor Amanda Igland, Bremanger.
10. Bonde Steinar Sørebø, Fjaler.
11. Bonde Arne Målsnes, Balestrand.
More og Romsdal
1. Stortingsrepresentant, snekker
og småbruker Anders Sæterøy,
Surnadal.
2. Stortingsrepresentant, advokat
Peter Kjeldseth, Moe, Ørsta.
3. Politioverbetjent Kåre Stokkeland, Molde.
4. Ordfører, fisker Sivert Haltbakk,
Aure.
5. Rotasjonstrykker Oscar Ingebrigtsen, Ålesund.
6. Lærer Ole Arnfinn Silset, Fræna.
7. Husmor Klara Heggstad,
Borgund.
8. Journalist Asbjørn Jordahl,
Kristiansund N.
9. Avdelingssjef Levi B. Myklebust,
Rauma.
10. Lærer Ragnvald Støyva, Stranda.
11. Gårdbruker og poståpner Trygve
E. Eide, Eide.
12. Cand. oecon. Kåre Ellingsgård,
Molde.
13. Telefonbestyrer Solveig Berge
Strandebø, Ulstein.
14. Industriarbeider Jarle Aresvik,
Aure.
15. Gruvearbeider Ole J. Bersås,
Nesset.
16. Kommuneingenior Jakob Veiset,
Tingvoll.
Høyre
1. Stortingsrepresentant, sogneprest Sverre Nybo, Vanylven.
2. Advokat Knut BrinchmannHansen, Kristiansund.
3. Kjøpmann Petter Pettersson,
Molde.
4. Kjøpmann Karsten Larsen,
Ålesund.
5. Husmor, advokat Dagmar Sandvig, Borgund.
6. Ordfører, sogneprest Ragnar
Lange, Halsa.
7. Husmor Camilla Gjendem, Molde.
8. Ekspeditør Ingvard Sverdrup jr.,
Kristiansund.
9. Disp. Hans Driveklepp, Volda.
10. Fabr.eier Arne Wollen, Stranda.
11. Banksjef Erling Berg, Rauma.
12. Sagbrukseier Fredrik Løseth,
Surnadal.
13. Kontormann John Arve Knutsen,
Hareid.
14. Husmor Laura Neerland, Smøla.
15. Kjøpmann Paul Pettersen, Aukra.
16. Filialbestyrer Bernt Hildrestrand,
Haram.
1. Stortingsmann Knut Toven,
Nesset.
2. Skoleinspektør Ola Gjengedal,
Herøy.
3. Fiskar Johannes Holm, Smøla.
4. Skolestyrar og ordførar Harald
Bergem, Frei.
5. Produksjonssjef J. M. Langlo,
Stranda.
6. Husmor Kari Odegaard, Ålesund.
7. Bonde og ordførar Peder Mork,
Rauma.
8. Sokneprest og ordførar Arne
Sæter, Rindal.
78
9. Handverkar Hjalmar Stadsnes,
Borgund.
10. Husmor Hilda Ro, Molde.
11. Siviløkonom, lektor Odd Vigestad, Ålesund.
12. Lærar Einar J. Kvalvaag,
Kristiansund N.
13. Bonde og postopnar Kåre Rekdal,
Vestnes.
14. Forstandar Ivar Trannum, Volda.
15. Sokneprest Øystein Honningdal,
Fræna.
16. Bonde Knut Arnesen, Sunndal.
Senterpartiet
1. Stortingsmann Olav Langeland,
Borgund.
2. Disponent Arnt Hagen, Molde.
3. Fylkesordførar og driftseigar
Trygve Sildnes, Eide.
4. Ordførar og bonde Olav T. Halle,
Surnadal.
5. Husmor Eline Ulvestad,
Vanylven.
6. Ordførar og fiskar Johan P.
Sandøy, Sandøy.
7. Ordførar Arnold Weiberg-Aurdal,
Sykkylven.
8. Heradsagronom Hans Torseth,
Aure.
9. Bonde Anders Myrset, Nesset.
10. Bonde Jakob E. Øye, Ørsta.
11. Sivilingeniør Ivar G. Furu,
Sunndal.
12. Husmor Liv Sylte, Vestnes.
13. Ordførar og bonde Karl O.
Blindheim, Giske.
14. Disponent Karl Westre,
Kristiansund N.
15. Ordførar og kontrollveterinær
Reidar Skarbø, Stranda.
16. Bankkasserar Brynjulf Hustad,
Fræna.
1. Sekretær Bjarne Saunes, Ålesund.
2. Verksarbeider Gunnar Hoås,
Sunndal.
3. Lærer Ola Langset, Molde.
4. Distr.jordmor Margrete Witzøe,
Averøy.
U. Komm. tekniker Per Aardal
Nyberg, Fræna.
6. Platearbeider Olav Dahl, Haram.
7. Kontorist Harry Hjellseth,
Kristiansund.
8. Gruvearbeider Audun Rausandhaug, Nesset.
9. Småbruker Olav Hilmar Liadal,
Ørsta.
10. Skolestyrer Asbjørn Hestvik,
Smøla.
11. Transp. arbeider Karsten Bratli,
Molde.
12. Bestyrer Oscar Stinessen, Giske.
13. Fisker Einar Kongshaug, Averøy.
14. Brannkonstabel Johan Malmedal,
Ålesund.
15. Telegr.eksp. Jacob Kanck,
Kristiansund.
1.6. Transp. arbeider Kåre Urke,
Ålesund.
Venstre
1. Skipper Bjarne Flem, Haram.
2. Sosialøkonom Hans Hammond
Rossbach, Kristiansund.
3. Banksjef Ola Skjåk Bræk,
Borgund.
4. Skatteinspektør Olav Askvik,
Molde.
5. Husmor Ingeborg Strand Amås,
Ørsta.
6. Heradsagronom Kåre Stubø,
Nesset.
7. Førstesekretær Arne Skålnes,
Borgund.
8. Gardbrukar Ola Eines, Aure.
9. Husmor Sigrunn Gjære, Ørskog.
10. Tannlækjar Johan Loseth, Fræna.
11. Sosialsjef Odd Jarle Garli,
Sunndal.
12. Formidlingsmann Knut Nærø,
Herøy.
13. Husmor Signe Bøyum Fjærtoft,
Ålesund.
14. Ordførar og lensmann Johan
Viggen, Aukra.
15. Forretningsstyrar Per Hjelle,
Volda.
16. Gardbrukar og fiskar Oddmund
Solhaug, Smøla.
79
Sør-Trøndelag
1. Statsråd, professor Olav Gjærevoll, Trondheim.
2. Stortingsrepr., småbruker Iver D.
Unsgård, Tydal.
3. Stortingsrepr., lagerarb. Håkon
Johnsen, Trondheim.
4. Skoleinspektør Rolf Fjeldvær,
Hitra.
5. Stortingsrepr. Andreas Wormdahl, Trondheim.
6. Husmor Jenny Lund, Alen.
7. Bestyrer Roald Bye, Malvik.
8. Arbeidsformidler Odd Asphjell,
Orkdal.
9. Sosialkurator Rigmor Hegle,
Trondheim.
10. Sokneprest Eigil Aakenes, Frøya.
11. Arbeidsformidler og småbruker
Arnfinn Kvithyll, Rissa.
12. Avdelingsleder Trygve Bjerkaker,
Melhus.
13. Sekretær Gudmund Gjengaar,
Trondheim.
14. Småbruker Martin Bjerkås,
Rennebu.
15. Husmor Ella Strømsnes,
Trondheim.
16. Fullmektig Ingvar Fossflaten,
Meldal.
Høyre
1. Stortingsrepr., avdelingssjef
Otto Lyng, Trondheim.
2. Stortingsrepr., fisker og smabr.
Martin Skaaren, Hitra.
3. Husmor Milly Frost, Malvik.
4. Veterinær Ivar Folstad, Midtre
Gauldal.
5. Høyskolelektor, siv.ing. Tore
Jacob Hegland, Trondheim.
6. Løytnant Thor Hjerkinn Granviken, Melhus.
7. Disponent Axel Buch, Trondheim.
8. Husmor Brit Dahle, Trondheim.
9. Gårdbruker Hermund Elan, Roan.
10. Husmor Sylvia Skatvold, Frøya.
11. Oberstløytnant Johs. B. Havig,
Trondheim.
12. Tannlege Gunnar Detlie, Meldal.
13. Installatør Fridtjov Hågensli,
Oppdal.
14. Fullmektig Aagot Rønning,
Trondheim.
15. Pølsemaker Magne Krog, Røros.
16. H.r.advokat Kaare J. Tapper,
Trondheim.
1. Stortingsrepr. og bonde Kr. Rein,
Stadsbygd.
2. Lektor Hans Gaare, Trondheim.
3. Ordfører og bonde Anders
Morken, Skaun.
4. Lærer og husmor Elsa Skjerven,
Trondheim.
5. Fisker Arne Grindskar, Hitra.
6. Avdelingssjef Jan Sæther,
Trondheim.
7. Ordfører og bonde Jens Flå,
Rennebu.
8. Emissær og bonde Svein Fløttum,
Trondheim.
9. Helsesøster Marit Rye, Selbu.
10. Sokneprest Ole Winsnes,
Trondheim.
11. Emissær og bonde Johan Bjørkøy,
Hemne.
12. Forstanderinne Marit Moen,
Trondheim.
13. Agent Per Aas, Røros.
14. Fisker Jørgen Larsen, Sula.
15. Kjøpmann Ingar Lund, Orkdal.
16. Helsesøster Katrine Grande, A i
Afjord.
2.
3.
4.
5.
6.
Oppmåler Tore Skjærseth,
Trondheim.
Lokomotivstallformann Harald
Rusten, Trondheim.
Fabrikkarbeider Odd Olsen,
Orkanger.
Skogsarbeider Ola H. Garberg,
Selbu.
Stasjonsbetjent Ove Dalsheim,
Trondheim.
Kontorist Johan Sorken, Roros.
80
7. Gårdbruker Gunnar Langseter,
3.
Rissa.
8. Møllearbeider Aksel Tangvik,
4.
Buvik.
9. Tomteformann Tormod Johnsen, 5.
Trondheim.
10. Husmor Ann-Mari Meiring,
6.
Trondheim.
7.
11. Maskinist Eigil Iversen, Klæbu.
12. Installasjonsbestyrer Per Anton-
8.
sen, Melhus.
13. Kaiarbeider Hjalmar Fagervold,
9.
Trondheim.
14. Småbruker og anleggsarbeider 10.
Asbjørn Overvik, Selbu.
11.
15. Adjunkt Ulrik Olsen, Orkanger.
16. Småbruker Jacob Enodd, Budal. 12.
Senterpartiet
1. Odelstingspresident Per Borten,
Flå.
2. Herredsagronom Einar H. Moxnes, Åfjord.
3. Bonde Johan Syrstad, Meldal.
4. Sekretær Olina Storsand, Trondheim.
5. Sekretær Kristen Kvello, Malvik.
6. Fiskeskipper Oddvar Grøntvedt,
Orland.
7. Bonde Hallvard Bjørndal, Oppdal.
8. Bonde Henrik J. Mølmann, Røros.
9. Politifullmektig Oddvar Ystgaard, Trondheim.
10. Meieribestyrer Sigurd Jenssen,
Fillan.
11. Agronom Rikard Klomsten,
Byneset.
12. Husmor Ellinor Nystykket,
Orkdal.
13. Bonde Per P. Evjen, Selbu.
14. Bonde Severin Witsø, Hemne.
15. Husmor Gerda Brende, Haltdalen.
16. Lærer Gunnar Setsås, Leinstrand.
1. Rørlegger Kai Overland,
Trondheim.
2. Vegvokter Birger Sandvik,
Frøya.
I 13.
14.
15.
16.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
Jernbanefullmektig Mary Dahlø,
Trondheim.
Faglærer Sverre Strandli,
Trondheim.
Skiftekonduktør Ole Breen,
Malvik.
Husmor Maret Berg, Orkdal.
Jernbaneekspeditør Jens Indset,
Kvål.
Sivilingeniør Arne Espelund,
Trondheim.
Bygningsarbeider Rasmus G.
Ødegård, Røros.
Husmor Brit Strøm, Trondheim.
Bygningsarbeider Harald
Schjetne, Trondheim.
Stud. techn. Bjørn Giske,
Trondheim.
Fabrikkarbeider Magnar Sneisen,
Malvik.
Husmor Sigrid Irtun, Trondheim.
Maler Jarde Rønning, Trondheim.
Amanuensis Lars Tiller,
Trondheim.
Venstre
Sogneprest Lars Tangvik,
Trondheim.
Fisker og småbruker Ole
Johansen, Frøya.
Studieinstruktør Asbjørn Liland,
Trondheim.
Husmor Ingeborg Eftedal, Orkdal.
Bonde Tormod Morset, Selbu.
Bonde Konrad Blokkum, Melhus.
Rektor Alf Bjørkum, Orland.
Student Ola H. Metliaas, Orkdal.
Journalist Magnhild Hole,
Trondheim.
Rektor Lars T. Ormhaug, Røros.
Malermester Olav Denstad,
Trondheim.
Bestyrerinne Solveig Gunnes,
Oppdal.
Lensmann Per Folstad, Frøya.
Skolestyrer Per Aune, Skaun.
Fisker Alf Worpvik, Rissa.
Undervisn.leder Haakon Odd
Christiansen, Trondheim.
81
Nord-Trøndelag
1. Statsråd, småbruker Leif Granli,
Levanger.
2. Stortingsrepresentant, journalist
Guttorm Hansen, Namsos.
3. Ordfører, bygningsarbeider
Johan Støa, Verdal.
4. Fisker, småbruker Hans Solsem,
Leka.
5. Husmor, avdelingssjef Anna
Bremset, Stjørdal.
6. Student Asbjørn Mathisen,
Steinkjer.
7. Husmor, avdelingsbestyrer Randi
Brevik, Nærøy.
8. Kontorsjef Toralf Aalberg,
Verran.
9. Sokneprest Arne Frisvold,
Inderøy.
10. Jernbanefullmektig Reidar Søråsen, Grong.
11. Husmor Jorun Fornes, Steinkjer.
12. Overkonduktør Johnny Stenberg,
Meråker.
Høyre
1. Høyesterettsadvokat Helge Leiv
Svarva, Levanger.
2. Rektor Odd Myrstad, Steinkjer.
3. Husmor Gunhild Okkenhaug,
Grong.
4. Herredsagronom Bjarne Sundfær,
Frosta.
5. Lærer Bjørn Lie-Gjeseth, Vikna.
6. Gardbruker Gunnar Arnstad,
Stjørdal.
7. Maskinholder Kjell Minsaas,
Verdal.
8. Husmor Lilla Amdal, Steinkjer.
9. Fisker Reidar Skorstad, Namsos.
10. Fabrikkeier Bjørn Lyng, Leksvik.
11. Oberstløytnant Erik Einum,
Steinkjer.
12. Lærer Randi Bergmann, Namsos.
1. Ungdomsskolelærer Harald
Græsli, Verdal.
2. Skolestyrer, sykepleier Gunhild
Aardal, Namsos.
3. Forstander Christian Haug,
Frosta.
4. Bonde Petter Vekterli, Røyrvik.
5. Overingeniør Hans Skjelbred,
Steinkjer.
6. Småbruker og fisker Helmer
Arnøy, Nærøy.
7. Bonde Josef Storflor, Stjørdal.
8. Husmor Eldbjørg Holiløkk,
Levanger.
9. Herredsskogmester Kåre Aarmo,
Nærøy.
10. Diakon Klarents Orre, Stjørdal.
11. Oppsynsmann Magner Vangstad,
Levanger.
12. Bonde Knut Holberg, Steinkjer.
1. Sliperiarbeider Johnny Moen,
Oppløyg.
2. Agronom Olav Lillesand, Verdal.
3. Maskinfører Kåre Kvarmesbakk,
Meråker.
4. Husmor Ella Vestvik, Verdal.
5. Verkstedarbeider Viktor Widegren, Malm.
6. Rørlegger Willy Knobloch,
Namsos.
7. Fabrikkarbeider Arne Sandnes,
Levanger.
8. Anleggsarbeider Oskar Ovre,
Verdal.
9. Snekkermester Andreas Braateng, Namsos.
10. Pensjonist Nils Gynnild, Grong.
11. Småbruker Toralf Andresen,
Klinga.
12. Kommunearbeider Einar Schonberg, Stjørdal.
Senterpartiet
1. Stortingsrepresentant Jon Leirfall, Stjørdal.
2. Stortingsrepresentant Inge E.
Bartnes, Steinkjer.
82
3. Ordfører, bonde Lars KirkebyGarstad, Vikna.
4. Distriktssjef Eystein Bardal,
Snåsa.
5. Husmor Cornelia Vikan, Stjørdal.
6. Herredsagronom Alf Sollie,
Leksvik.
7. Kjøpmann Odd Grønli, Steinkjer.
8. Bonde Torfinn Haugum, Grong.
9. Husmor Inger Haugan, Levanger.
10. Sagbrukseier Vidar Smalås,
Namsskogan.
11. Bonde Sigmund Lian, Frosta.
12. Avdelingsbestyrer Johan J.
Jakobsen, Namsos.
1. Stortingsgruppesekretær Knut
Løfsnes, Bærum.
2. Arbeidskontorbestyrer Jens-
Anton Andersen, Verdal.
3. Kontrollassistent Ingvar Aursand,
Frosta.
4. Sliperiarbeider Ragnar Larsen, Oppløyg.
5. Student Roald Aune, Steinkjer.
6. Husmor/postkasserer Ragnhild
Smevik, Namsos.
7. Forretningsdrivende Sigmund
Eriksen, Levanger.
8. Grubearbeider Ottar Lund,
Skorovatn.
9. Rørlegger Meyer Hagen,
Stjørdal.
10. Lærer Birger D. Meland, Egge
pr. Steinkjer.
11. Sagbruksarbeider Eindride
Otterbekk, Namsos.
12. Journalist Gunnar J. Gundersen,
Levanger.
Venstre
1. Stortingsrepresentant Bjarne
Lyngstad, Inderøy.
2. Agronom Ola H. Kveli, Lierne.
3. Bonde Jarle Benum, Verdal.
4. Husmor/lærer Kristi Lunde
Stene, Namsos.
5 Rektor Sigurd Vik, Levanger.
6. Lege Petter Jakob Salberg,
Stjørdal.
7. Fisker Ivan Ulsund, Vikna.
8. Husmor Hjørdis øfsti, Steinkjer.
9. Kallskapellan Sigurd Ansnes,
Verran.
10. Bonde Magne Kluken, Steinkjer.
11. Lagerassistent Nils Slungård,
Meråker.
12. Husmor/lærer Solveig Kløvjan
Risberg, Levanger.
Nordland
1. Statsråd, fisker Magnus Andersen, Bø i Vesterålen.
2. Stortingsrepresentant, husmor
Margith Munkebye, Bodø.
3. Ordfører Per Karstensen, Rana.
4. Jernbanefullmektig Rolf Hellem,
Narvik.
5. Stortingsrepresentant, småbruker
Jonas Enge, Brønnøy.
6. Stortingsrepresentant, fisker
Sigurd Hamran, Moskenes.
7. Forretningsfører Ola Teigen, f. t.
Oslo.
8. Industriarbeider Eindride Sommerseth, Meloy.
9. Kontormann Einar Bårdsen, Hadsel.
10. Likningssjef Helge N. Olsen,
Herøy.
11. Ordfører Ottar Vollan, Sørfold.
12. Småbruker Kristian Sandvik,
Brønnøy.
13. Likningssjef Egil Schumacher,
Vågan.
14. Småbruker Gudmund Grytøyr,
Steigen.
15. Laborant Ole J. Nøstdahl,
Tysfjord.
16. Husmor Jørgine Slaatrem, Vefsn.
17. Arbeider Erling Alsos, Andøy.
18. Lærer Bjarne Mørk Eidem, Vega.
Høyre
1. Stortingsrepresentant, major
Håkon Kyllingmark, Vågan.
83
2. Stortingsrepresentant, fisker
Harald Warholm, Brønnøy.
3. Juridisk landbrukskonsulent
Bodil Aakre, Bodin.
4. Disponent Leif Kolflaath, Narvik.
5. Meteorologfullmektig Harold
Nicolaisen, Andøy.
6. Lektor Thorolf Eliassen, Vefsn.
7. Telegrafbestyrer Reidar Redo,
Lødingen.
8. Elektroinstallatør Konrad Fjellgård, Meløy.
9. Husmor Elsa Kobberstad, Narvik.
10. Driftsassistent Leiv Larssen,
Fauske.
11. Sagbrukseier Karl Johan Karlsen,
Rana.
12. Sivilingeniør Randulf Mortensen,
Hadsel.
13. Kommunekasserer Kåre Horn,
Vestvågøy.
14. Lærer og husmor Kirsten Mogå'rd
Larsen, Nesna.
15. Disponent Arne Nilsen-Nygaard,
Gildeskål.
16. Kjøpmann Ingmar HanssenJuvik, Hemnes.
17. Husmor Bergljot Wennberg,
Rana.
18. Gårdbruker Arne Bertnes, Bodin.
1. Stortingsmann Hans Berg,
Rønvik, Bodin.
2. Stortingsmann og ordfører
Edmund Fjærvoll, Stokmarknes.
3. Småbruker og formannskapssekretær Arthur M. Karlsen,
Brønnøy.
4. Rektor Gudrun Dahlberg, Narvik.
5. Finansrådmann Odd With, Rana.
6. Fisker og ordfører Karl L. Kildal,
Engavågen, Meløy.
7. Bestyrer Robert Edvardsen,
Svolvær, Vågan.
8. Lærer Målfrid Elsbak, Hamarøy.
9. Gårdbruker Hans Aakre, Rødøy.
10. Kontorist Rolf Mariussen,
Alstahaug.
11. Distriktssjef Jakob Jakobsen,
Øksnes.
12. Telegrafbestyrer Jarle Ross,
Vestvågøy.
13. Husmor Elly Sorensen, Brønnøy.
14. Lærer Steinar Segtnan, Vefsn.
15. Butikkdame Kari Tysnes,
Alstahaug.
16. Transportsjef Bjarne Sandsund,
Bodø.
17. Gartner Andreas Bjåstad, Andøy.
18. Skolebestyrer Peder Reinholdtsen, Bjerkvik, Ankenes.
1. Sekretær Erling Moe, Mo i Rana.
2. Fisker Karl Arntsen, Bø i
Vesterålen.
3. Rektor Kåre Støve, Fauske.
4. Verkstedarbeider Roald Lund,
Narvik.
5. Maskinmesterass. John-Eilif
Botolfsen, Meløy.
6. Anleggsarbeider Erling Pettersen, Hemnes.
7. Jernverksarbeider Jon Selfors,
Mo i Rana.
8. Student Karsten Marhaug,
Steigen.
9. Verkstedarbeider Hans Liasjø,
Bindal.
10. Reineier Nils 0. Kappfjell, Grane.
11. Husmor Nelly Straumdal, Fauske.
12. Småbruker og anleggsarbeider
Alf Hansen, Hadsel.
13. Maskinist Martin Johansen,
Ballangen.
14. Elektriker Odd Karlsen, Bodø.
15. Kommunearbeider Peder Eidem,
Vefsn.
16. Kystskipper Reidar Nilsen,
Vågan.
17. Arbeider Herlof Olsen, Tysfjord.
18. Småbruker Hans Alm, Saltdal.
Senterpartiet
1. Stortingsmann Erling Engan,
Bodin.
2. Fisker Arne Stensen, Ballstad,
Vestvågøy.
3. Ordfører og ligningssekretær
Jarle Storheil, Alstahaug.
84
4. Øvingslærer Kari Heir Vea,
Nesna.
5. Jordskiftedommer Jostein Lehn,
Sortland.
6. Notbas Svein Torrissen, Halsa,
Meløy.
7. Meieribestyrer Lorentz Larsen,
Narvik.
8. Bonde Viktor Kolsvik, Brekkeidet, Brønnøy.
9. Meieribestyrer Erik Storbekken,
Bogøy, Steigen.
10. Ordfører og bonde Oddmund
Lind, Tårstad, Evenes.
11. Husmor Karen Karlsen, Bodin.
12. Bonde Thorvald Dahle, Dverberg,
Andøy.
13. Distriktssekretær Kristoffer
Kristoffersen, Saltdal.
14. Bonde Kåre Busch, Bindal.
15. Kjøpmann Torgeir Drevvatne,
Drevvatn, Vefsn.
16. Fisker Olav Martinussen, Gisløy,
Øksnes.
17. Bussjåfør Ake Holmstrom,
Valnesfjord, Fauske.
18. Disponent Viggo Pedersen,
Mosjøen, Vefsn.
1. Stortingsmann Agbjørn Holm,
Øksnes.
2. Framhaldsskolestyrer Roald
Schultz, Rana.
3. Politibetjent Edvard Blomsøy,
Narvik.
4. Småbruker Johan Breckan,
Meløy.
5. Kjøpmann Edvard Nielsen,
Brønnøy.
6. Gruvearbeider Ingvald Hugaas,
Fauske.
7. Lærerinne Connie Bygdnes,
Sortland.
8. Anleggsarb. og småbruker
Henning Larsen, Vestvågøy.
9. Jernbanefullmektig Palmer Grefstad, Bodø.
10. Hotellbestyrerinne Ruth Ritzhau,
Narvik.
11. Radiotelegrafist Steinar Johansen, Alstahaug.
12. Elektriker Albert Storvik, Rana.
13. Lektor Andreas Mosken, Nesna.
14. Distriktssjef Laurits LarssenAas, Evenes.
15. Fisker Kåre Sletteng, Ballangen.
16. Lærerskoleelev Trond Havig,
Fauske.
17. Stud. oecon. Kjell Nystad, Meløy.
18. Stasjonsmester Nils Våksø,
Hemnes.
Venstre
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
Banksjef Halvor Bjellaanes,
Mosjøen, Vefsn.
Kontorsjef Torstein Kuvaas,
Narvik.
Distriktsveterinær og gårdbruker
Johan Kleppe, Bjørnskinn, Andøy.
Apoteker Gunnar Berg, Bodø.
Husmor Karly Skaar, Svolvær,
Vågan.
Trygdesjef Sven Hansen, Vågaholmen, Rødøy.
Fisker og tilvirker Egil Maarsund, Bø i Vesterålen.
Sosialsjef Solveig Hjelbak, Bodo.
Ligningssjef Henrik G. Fagerland, Brønnøy.
Fisketilvirker Jørgen B. Jentoft,
Ballstad, Vestvågøy.
Lærer Olav Kristoffersen, Saltdal.
Domprost Johan Iversen, Bodø.
Arbeider Karl Framvik, Ballangen.
Kjøpmann Anton Sand, Sandnessjøen, Alstahaug.
Lektor Anna Margrethe Bye,
Narvik.
Driftsbestyrer Arvid Øiahals,
Bindal.
Poståpner Martin Jonassen,
Nordfold, Steigen.
Gårdbruker Paul Solheim,
Herøyholmen, Herøy.
85
Troms
1. Stortingsrepresentant, fisker Nils
Jacobsen, Skjervøy.
12. Cand. pharm., husmor Marte
Nerdrum, Tromso.
-siNjamp Ittquesaadads2upaois 7
-
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
sjef i Heimevernet, Alfred Henningsen, Bardu.
Stortingsrepresentant, konstruktør Kåre Hansen, Tromso.
Regnskapssjef, fylkesordfører
Bjarne Berg-Sæther, Harstad.
Lærerinne, husmor Hanna Berg
Angell, Lenvik.
Småbruker, ordfører Asbjørn
Sjothun, Balsfjord.
Skolestyrer, ordfører Rasmus
Engstad, Storfjord.
Fisker og småbruker Bjarne
Johnsen, Dyrøy.
Journalist, husmor Helga Andersen, Tromso.
Gruvearbeider, ordfører Inge
Mikalsen, Berg.
Skolestyrer Peder Sandbukt,
Kåfjord.
Sekretær Magne Sagely, Tromso.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
Advokat Bjarne N. Bjørshol,
Tromso.
Småbruker Arvid Reinholdtsen,
Lenvik.
Revisjonsfullmektig Bjarne
Hansen, Lyngen.
Sjåfør Aage Rønning, Harstad.
Fisker Thorvald Grønnvoll,
Kåfjord.
Maler Einar Ravnbø, Tromso.
Sjåfør Romund Russenes, Balsfjord.
Vaktmester Håkon Henriksen,
Nordreisa.
Kontordame Aagot Røst, Tromso.
Fisker Harald Hansen, Botnhamn, Lenvik.
Småbruker Rolf Eriksen, Storfjord.
Ekspeditør Einar Dybfest,
Tromso.
Høyre
1. Fylkessekretær Martin Buvik,
Tromso.
2. Distriktstannlege Leif Arne
Heløe, Harstad.
3. Husstellærer, husmor Margit
Hansen Krone, Nordreisa.
4. Fenrik Arne Nic. Sandnes,
Målselv.
5. Fangstskipper Bjarne Jensen,
Foldvik, Gratangen.
6. Herredsagr., gårdbruker Hjalmar
A. Westgård, Sjøtun, Tromso.
7. Driftsbestyrer Bendiks Normann,
Gryllefjord, Torsken.
8. Husmor Margaret Rønning,
Harstad.
9. Fisketilvirker Lars Sletten,
Reinfjord, Kvænangen.
10. Notmann Helge Skog, Breivoll,
Ibestad.
11. Lektor Georg Prahl Harbitz,
Finnsnes.
Senterpartiet
1. Styrer, pastor Johannes Gilleberg, Kvæfjord.
2. Fylkesgartner Johan Auranaune, Tromso.
3. Fisker Petter Mathiassen, Moberg, Skjervøy.
4. Veterinær Sverre Hage, Målselv.
5. Husmor Berthe Bergum,
Balsfjord.
6. Fisker og gårdbruker Rasmus
Torheim, Kvæfjord.
7. Gårdbruker Hilmar Melhus,
Bardu.
8. Bestyrer Arild Furfjord,
Nordreisa.
9. Ordfører Magnar Hals, Dyrøy.
10. Husmor Inger Eggum, Harstad.
11. Lege Ole Per Hagen, Lenvik.
12. Konsulent Torleif Larsen,
Evenskjer.
86
Venstre
1. Lærer Hartvig Sætra, Tromso.
2. Småbr. og fisker Hedley Kristiansen, Kvænangen.
3. Lønnsbokholder Hans Marin
Johnsen, Harstad.
4. Buss-sjåfør Asgeir Walle,
Salangen.
5. Forretningsfører Sigurd Engen,
Storfjord.
6. Formann Gunnar Buschmann,
Finnsnes.
7. Husmor Lilly Richardsen,
Ramfjord, Tromso.
8. Småbr. og vegarb. Harald Hanssen, Fauskevå'g, Harstad.
9. Bygningsarbeider Johs. Ash,
Olderdalen, Kåfjord.
10. Gårdbruker Thorleif Storslett,
Nordreisa.
11. Yrkeslærer Jarle Jacobsen,
Harstad.
12. Lastebileier Hilmar Johansen, Sørreisa.
1. Stortingsrepresentant Helge
Jakobsen, Tromso.
2. Ordfører og notmann Arnljot
Eidnes, Bjarkøy.
3. Fylkesskogsjef Sigmund Haave.
Andselv.
4. Handelsbetjent Anton Sommerseth, Skibotn.
5. Husmor og telegrafekspeditør
Bodil Nyhus, Bardu.
6. Tannlege Leif Akselsen, Harstad.
7. Banksjef Andreas Gamst,
Rotsund.
8. Laboratoriefullmektig Signe Moe,
Tromso.
9. Småbruker og fisker Johs.
Skancke, Mefjordvær.
10. Bygningsarbeider og småbruker
Jaklin Oldervoll, Birtavarre.
11. Idrettskonsulent Helge Lunde,
Tromso.
12. Distriktssjef Reidar Kiil, Finnfjordbotn.
Finnmark
1. Sekretær Valter Gabrielsen,
Honningsvåg.
Harald Samuelsberg, Øksfjord-
botn.
3. Stortingsmann, forretningsfører
Harry Klippenvåg, Kirkenes.
4. Redaksjonssekretær Reidar
Nielsen, Hammerfest.
5. Husmor Sonja Nilssen, Vardo.
6. Ligningssekretær, ordfører Hans
A. Opstad, Lakselv.
7. Fiskerioppsynsbetjent, ordfører
Agathon Larssen, Berlevåg.
8. Yrkeslærer Hans Guttorm,
Kautokeino.
9. Husmor Ragna G. Johnsen,
Vadsø.
10. Fisker Egil Olsen, Båtsfjord.
Howe
1. Stortingsmann Erling Norvik,
Hammerfest.
2. Bokholder Georg Hildonen,
Vadsø.
3. Husflidskonsulent Lauri
Keskitalo, Kautokeino.
4. Redaktør Edvard Fløtten,
Kirkenes.
5. Landpostbud Brynjulf Myreng,
Alta.
6. Husmor Eva Korsnes, Hammer-
fest.
7. Fisker Ingvald Bolle, Båtsfjord.
8. Kontorsjef Barre Prestbakmo,
Honningsvåg.
9. Reindriftssame Johan Mattis
Isaksen Eira, Kautokeino.
10. Lensmann Jann Olsen, Polmak.
1. Distriktssekretær Tormod Jenssen, Honningsvåg.
2. Skolestyrer Karstein Evjen,
Vestre Jakobselv.
3. Kjøpmann Asbjørn Olsen, Store
Korsnes.
87
4. Småbruker og husmor Kristine
Kemi Hetta, Masi.
5. Kontorist Kjell Tegnander,
Båtsfjord.
6. Kjøpmann Asbjørn Gamst,
Hammerfest.
7. Frisør Oddvar Christensen,
Kirkenes.
8. Fisker og småbruker Kristian
Mauseth jr., Hasvik.
9. Lærer og husmor Alfhild Tveit,
Havøysund.
10. Bygningsarbeider og småbruker
Kåre Suhr, Elvebakken.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Kolbjørn Guvå,g, Samvirkelagsbestyrer, Kirkenes.
Asmund Kristiansen, sekretær,
Hammerfest.
Reidar Helgesen, byggeleder,
Alta.
Arnold Andreassen, fisker, Vardø.
Marit Stordahl, husmor,
Karasjok.
Hans Nilsen, småbruker, Masjok,
Tana.
Edvard Schanche, sekretær,
Vadsø.
Kristian M. Hansen, transportarbeider, Honningsvåg.
Bjarne Mathisen, fisker, Berlevåg.
Aksel Grønberg, frysemaskinist,
Båtsfjord.
1. Disponent Jens Henriksen,
Berlevåg.
2. Husmor Edith Ness, Kirkenes.
3. Småbruker Peder A. Andersen,
Indre Billefjord.
4. Programsekretær Harry Westrheim, Vadsø.
5. Postfullmektig Ole Fredrik
Jensen, Båtsfjord.
6. Kaiformann Ingvald Østgård,
Lakselv.
7. Driftsbestyrer Harald Trulsen,
Breivikbotn.
8. Fiskearbeider Andrew Røberg,
Berlevåg.
9. Maskinist Leif Olsen, Båtsfjord.
10. Arbeider Ove Oshaug, Kirkenes.
Venstre
1. Elnar Seljevold, direktør,
Kirkenes.
2. Willy Wilhelmsen, bokholder,
Vardø.
3. Randi Nordback Madsen, adjunkt, Karasjok.
4. Sigvald Andersen, fisketilvirker,
Sør-Tverrfjord, Loppa.
5. Øyvind Ludviksen, fisker,
Berlevåg.
6. Henning Henriksen, rektor,
Hammerfest.
7. Per Jøraholmen, gårdbruker,
Alta.
8. Arvid Nærum, politiførstebetjent,
Honningsvåg.
9. Mikkel Mikkelsen Logje, reineier,
Kautokeino.
10. Torbjørg Talberg, husmor, Vardo.
Norges offisielle statistikk, rekke A
Norway's Official Statistics, Series A
Rekke A
Stensil-, offsettrykk 1966 (forts.)
Nr. 150 Dødsårsaker 1964 Hovedtabeller Causes of Death Main Tables
151 Barnevernsstatistikk 1964 Child Welfare Statistics
152 Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 1964 Housewife Substitute
Services and Home Nursing
153 Markedstall Bedriftstellingen 1963 I Bergverksdrift m. v. og industri
Market Data. Census of Establishments I, Mining and Quarrying, Manufacturing
— 154 Hotellstatistikk 1965 Hotel Statistics
— 155 Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 2. kvartal 1965 I
Wage Census for Workers in Mining and Manufacturing I
156 Forsorgsstønad og kommunal trygd 1964 Public Assistance and Municipal
Social Pensions
— 157 Industristatistikk 1964 Industrial Statistics
— 158 Jaktstatistikk 1965 Hunting Statistics
159 Nasjonalregnskap med fjorten og fem produksjonssektorer 1949-1961 II
National Accounts Classified by Fourteen and Five Industrial Sectors II
160 Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1965 II
Wage Census for Workers in Mining and Manufacturing II
— 161 Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1965 III
Wage Census for Workers in Mining and Manufacturing III
162 Daginstitusjoner for barn 1964 Nursery Schools and Day Nurseries
— 163 Sivilrettsstatistikk 1965 Civil Judicial Statistics
164 Undervisningsstatistikk 1965-66 I Folke- og framhaldsskoler Educational
Statistics I Primary and Continuation Schools
— 165 Undervisningsstatistikk 1965-66 III Høgre allmennskoler Educational
Statistics III Secondary Schools
— 166 Undervisningsstatistikk 1965-66 IV Fag- og yrkesskoler Educational
Statistics IV Vocational Schools
167 Finansinstitusjoner. Regnskapstall 1965 Financial Institutions. Summary
of Accounts
Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier
(SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk
karakter, bl. a. historiske og analytiske studier om økonomiske og sosiale forhold.
The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske
studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies of economic and social
problems.
Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series
«Artikler».
Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of
Statistics publishes the following periodical bulletins:
Statistisk månedshefte Monthly Bulletin of Statistics.
Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly Bulletin of External Trade.
Statistisk ukehefte Weekly Bulletin of Statistics.
Abonnement pa disse hefter kan tegnes både hos bokhandlerne og i Statistisk
Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00.
Prisen pr. fir for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50.
For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription
to the bulletins please apply to the Central Bureau of Statistics, Oslo.
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere.
Pris kr. 7,00.
MARIENDALS BOKTRYKKERI A.S, GJØVIK

XII 199 1965 Hefte 2. Oversikt

Transcription

Similar documents

A 308 1969 Hefte 1.

Last ned Bonde og småbruker medieplan

Det kommunale manntall for Tønsberg 1931

Bunaden som nasjonalt symbol

Kommunevalgresultater i Oppland fylke 1945

Stortingsvalget 1993

Sak K-43/13 Alf Marius Grønnevik, politiske verv

Det statsborgerlige manntall for Tønsberg 1936

SVs ekstreme kontakter

Det statsborgerlige manntall for Tønsberg 1949

Protokoll KS 1303