Nr. 2 2014 Årgang 11

Nr. 2 2014
Årgang 11
Side
Ord fra Overmester
Fra redaksjonen
Minneord
Strikking til Ullevåls prematuravdeling
Tanker fra Mor Teresa
Vennskapsdikt
Bokhjørnet
Reisebrev fra Hilde i New York
Tur til Island
Kapellan
Lerum-besøket
God kommunikasjon og livskvalitet
Rehabilitering av Stortingsgaten 28
Musikkhjørnet
Kjekt å vite
Hvorfor Jesus-barnet smilte
Morosiden
Matkroken
Sosialaften
Ord om ledelse
25 års VeJu
Sekretærens side
Julediktet
3
4
5
6
6
6
7
8-9
10
11
12-13
14
15
16-17
18
19
20
21
22
22
23
24-25
26
Overmester har ordet
Kjære Søster!
Vi har lagt bak oss en begivenhetsrik høst. Også i denne terminen har vi utført alle grader med stil.
Det er flott at vi har fått fire nye søstre i vår søsterkjede. Det er viktig at vi alle tar eierskap til
logens vekst, og har forståelse for nødvendigheten av rekruttering. Men det er også viktig at vi tar
vare på hverandre, slik at vi føler at logen er et godt sted å være.
Jeg vil takke søstrene for et godt fremmøte denne høsten. Husk at nettopp du betyr noe for Teresa.
Tenk på at når du kommer i logen, så er det noen som blir glade for det.
Tradisjonen tro hadde vi i høst besøk av vår vennskapsloge i Lerum, Rebekkaloge nr. 42
Catharina Christina Lillie. Mange Teresa-søstre gjorde en fenomenal innsats ved planlegging og
gjennomføring av arrangementet. Tusen takk til dere alle.
Dessverre har vår Undermester Kirsti Hage sluttet. Hun valgte å melde seg ut av Ordenen og vår
loge. Hun gjorde en flott jobb som Undermester, og det var leit å miste henne. Str. Eks Storrepr.
Eva Hemstad var sporty og steppet inn som Fung. UM på strak arm og gjorde en glimrende jobb.
Str. Tine Matheson ble valgt til ny Undermester og overtok embedet 4. desember. Jeg ønsker henne
lykke til.
På Storlogemøtet i sommer ble det vedtatt en del lovendringer, og her nevner jeg de aller viktigste:
 Kasserer-embedet utgår fra og med neste embedsperiode, og kasserers plikter blir overført til
Skattmester
 CM-embedet blir fra neste periode et valgt embede.
 De valgte nemndene skal nomineres og velges samtidig med valgembedsmennene.
 Storrepresentanten, som velges for fire år, skal nå velges samtidig med valgte embedsmenn det
året det er valg på SR. Inneværende periode ønskes forlenget med ett år slik at installasjon av
Embedskollegiet og SR skjer samme år.
 Alle protokoller skal nå refereres i Troskapsgraden. Dette vil gi yngre søstre bedre innsikt i
logens forhandlinger og drift.
Det ble også diskutert om tiltaleformen "De” eller ”du” kan benyttes for Rebekkainstitusjonen.
En rådgivende avstemning ønsket at det enkelte Rebekka-distriktsråd selv beslutter hvilken
tiltaleform enhetene skal benytte. Vårt distriktsråd har besluttet å fortsette med De-formen.
Men hvis vi går på besøk i andre distrikter, kan vi oppleve at du-formen benyttes.
Vi nærmer oss en stor høytid, julen står for døren. La oss gi hverandre omsorg, varme og glede.
Jeg vil med dette ønske søstrene med familie en god jul og alt godt for det nye året.
Med søsterlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet
Anne Christine Johansen
3
Fra redaksjonen
Kjære lesere!
Teresa-Posten (TP) er nå blitt voksen «dame» på 11 år. Tross den unge alder, har hun levd et
interessant og begivenhetsrikt liv, men som alle andre har hun hatt sine «ups and downs».
En periode hang TP-livet i en tynn tråd da prisen for trykkingen steg i været. Spørsmålene var da:
1) Måtte vi ut på byen for å finne en løsning, dvs. en Trykker?, og 2) Ville hennes eier være villig til
å livnære henne på denne måten? Men etter en tid med tunge tanker om eventuell nedleggelse av
TP, kom gladmeldingen om at vi har fått tillatelse til å kopiere bladet på kopimaskinen i
garderoben. Det ordner seg for snille søstre.
Spørreundersøkelsen om TP-utgivelse i papirutgave vs. nettutgave ga indikasjon på at
papirutgaven var mest populær. Mens noen kun ønsker den på nett, ønsker andre begge deler.
Utdelingen av TP gjøres på de to siste møtene i hver termin, og heldigvis ser vi ivrige søstre som
står i kø for å hente bladet sitt. Ingenting gleder et redaksjonhjerte mer. Men likevel sitter vi ofte
igjen med en bunke uavhentede blader. For å slippe unødige portougifter, oppfordres derfor
søstrene til å ta med bladet til en medsøster som f.eks. bor i nærheten, eller som de vet at de
treffer i nærmeste fremtid.
Våre lesere kan også denne gangen glede seg til et innholdsrikt blad. SÅ ubeskjedne tillater vi oss
å være på vegne av våre skriveføre søstre som igjen har bidratt med variert og interessant stoff.
Her er det forhåpentligvis litt for enhver smak, alt fra Overmesters informative side til artikkel for
bokelskere. Og selvfølgelig har vi med en fyldig og foto-illustrert artikkel om høstens begivenhet,
nemlig besøket fra vår vennskapsloge i Lerum.
God lesning!
Inger-Johanne Fosmark
Redaksjonen ønsker alle
en riktig god jul og et godt nytt år!
TeresaPosten
Nr. 2
2014
Utgiver
E-post
Reb.loge nr. 65 Teresa
i.hasle@online.no
Redaksjonen: Gunnvor Hesselroth, Inger-Johanne Fosmark
Inger Hasle, Tone-Merete Fremstad
I det forløpne halvåret har vi hatt den store sorg å miste to av våre
søstre, Elna Thulin Eikrem og Anne-Lise Moe. Det var bare to års
aldersforskjell på dem, men mens Elna ble innviet i logen 70 år
gammel, begynte Anne-Lise allerede da hun var bare 43. Naturlig
nok er det derfor stor forskjell på antall verv de har hatt i loge og leir,
og hvor godt logesøstrene kjenner dem. Allikevel sto engasjementet
og interessen for Odd Fellow Ordenen sterkt hos dem begge, og vi
vil savne dem.
Elna Thulin Eikrem
(1929)
Vår søster Elna Thulin Eikrem falt ut av vår kjede 11. juni 2014. Hun ble 85 år.
Hun ble innviet i Ordenen 18. februar 1999. Elna var en flott, blid og positiv søster som levde etter
budordene.
I mange år var hun leder for Odd Fellows venner i Oslo. Arbeidet der var viktig for henne, og hun
gjorde en flott jobb.
Hennes datter har fortalt at logen og hva den står for betydde mye for henne.
Bisettelsen fant sted 25. juni i Alfaset kapell. Mange Teresa-søstre deltok.
FRED MED HENNES MINNE
Anne-Lise Moe
(1931)
Vår søster Anne-Lise Moe døde 9. september 2014. Hun ble 83 år gammel. Hun ble innviet i
Rebekkaloge nr. 2 Urania, og gikk senere over til loge Teresa da den ble stiftet.
I vår loge var hun Skattmester, UM, OM og Eks OM. Hun var Storrepresentant for loge nr. 102
Constantia i fire år, var i Leir nr. 1 Oslo og senere i Leir nr. 17 Christiania. Anne-Lise skulle ha fått
sin 40-års Veteranjuvel i oktober, men dessverre gikk det ikke slik.
Vi er mange som fylles med takknemlighet over det fellesskapet vi fikk med henne. Det hadde så
mange fasetter. Det var latter, dype samtaler, omsorg, humor, sorger og gleder, og ikke minst
ivaretakelse av de menneskene hun var glad i. Hun fulgte opp søstrene og ringte og inviterte dem
hjem til seg. Hun var nesten ved målet om å ha alle i logen på besøk.
Anne-Lise var rakrygget og sterk, stod på sine meninger og ga beskjed hvor skapet skulle stå,
men det er like viktig å få sagt at hun var flink til å rose, støtte og vise omsorg.
Utenfor Ordenen ytet hun et betydelig humanitært og sosialt arbeid og bidro med dette til å gjøre
Ordenen kjent utad på en positiv måte.
Vi har fulgt henne i nedturer og oppturer og hvordan hun ble satt på prøve. Takket være hennes
positivitet og store innsikt i livet mestret hun dette på en fin måte.
Anne-Lise ga inspirasjon, ærlighet, varme og styrke til logen og bidro til at loge Teresa er en glad
loge. Hun etterlater seg mange gode minner som fortsatt vil leve blant oss. Vi var så inderlig glad i
henne.
Bisettelsen fant sted 19. august i Nordberg kirke med mange Teresa-søstre til stede.
FRED MED HENNES MINNE
Anne-Christine Johansen
5
Strikking til nyfødte ved
Ullevål Universitetssykehus
Jeg ønsker å rette en takk til de strikkeglade
logesøstrene som har bidratt til at de små
nyfødte/syke på prematuravdelingen ved
Ullevål Universitetssykehus har fått luer,
sokker, tepper og votter i babyull.
Sykehuset retter også en stor takk til alle
søstrene. De har nå nok små plagg for en
stund fremover, men setter veldig pris på alt
de har fått.
Med søsterlig hilsen Bjørg Pedersen Agwu
Anita Holth Bøås har sendt følgende innlegg om den åndelige fattigdommen i rike land.
På en dag etter dagen, vellykket og samlende, tenker jeg at uansett hva Odd Fellow reflekterer
til den enkelte gjennom sine budord, har vi alle et fellesskap som gjør oss rikere og mindre ensomme.
Fest og samhold blant venner er gjennomgående hos oss i loge Teresa, og da jeg fant følgende utklipp
tenkte jeg at logelivet gir en dimensjon vi alle bør være takknemlige for.
Mor Teresa sa: De sultende er ikke bare de som sulter etter brød,
men også etter kjærlighet og omsorg, og etter å være noe for noen.
De hjemløse er ikke bare de som savner et hus av sten, men også
de som ikke har noen å være sammen med.
Mor Teresa hevdet videre at den åndelige fattigdom i den vestlige
verden er langt større enn den materielle fattigdom blant vårt folk.
I Vesten finnes det millioner av mennesker som lider forferdelig
under ensomhet og tomhet. De føler seg uelsket og uønsket.
Disse mennesker lever ikke i sult i fysisk forstand, men de gjør
det på en annen måte.
Jeg ønsker meg en venn
jeg kan le sammen med,
en jeg kan dele alvor med,
en som kan more meg
med sine replikker,
og som også kan veilede meg.
Og noen ganger, må jeg innrømme,
ønsker jeg meg en som kan beundre
min skarpsindighet og innsikt.
Robert Burns
6
Under mine lange sommeropphold på Skåtøy er jeg en
flittig bruker av biblioteket i Kragerø.
Fra denne sommeren har jeg valgt ut tre bøker som
spesielt fengslet meg, men ikke alle kan anbefales like sterkt
Tor Bomann-Larsen: Svaret
Jeg har med stor interesse lest de fem første bindene
av kongebiografien om «Haakon og Maud».
Nå foreligger det sjette bindet «Svaret». Min første
tanke var at dette «Nei» fra Kongen i 1940 har vi jo lest
og hørt om utallige ganger siden den gang, så derfor
ble jeg gledelig overrasket over denne boken, som
nesten er like spennende som en thriller! Kongens
første «nei» var svar på et krav fra tyske okkupanter og
fylte nasjonen med stolthet. Men så skjer det at ideen
om et kongerike uten konge slo rot i hovedstaden.
Kong Haakon skulle trekke seg og den lille prins Harald
kunne ble tronarving! Og forslaget kom fra landets egne
folkevalgte, Stortinget, godt hjulpet av tyske
myndigheter selvsagt, og forårsaket Kongens andre
«nei».
Dette dramaet utspiller seg altså mellom 10.6. og 26.9.
i 1940 og gjenfortelles av den glimrende historie- og
spenningsforfatteren Bomann-Larsen. Han har hatt et
unikt kildemateriale, bl.a. The Royal Archives i Windsor.
Dette er en usedvanlig godt fortalt historie om et svik
som ikke passer med de mange heltemodige
skildringene vi ellers har lest om krigen i Norge.
Også personskildringene er unike, ikke minst den
ironiske snert han bruker om Gustav V som opphevet
seg til en slags «fredsmegler» mellom Hitler og Georg
V, og skrev til Kong Haakon at han burde trekke seg!
Når han altså hadde tid mellom sine tennisopphold i
Båstad.
Dag Solstad: Det uoppløselige episke
element i Telemark i perioden 1591-1896
Denne boka utløste en heftig debatt da den utkom:
Er dette en roman eller ikke? Jeg ble veldig nysgjerrig
og måtte bare lese den. Den begynner slik:
«Les langsomt, ord for ord, hvis man vil forstå hva jeg
sier». Jaha, så var det bare å starte på de 426 sidene
som gikk i ett uten kapitler, uten noen overskrifter, uten
dialoger. «En fullstendig innsamling av data om min
morsslekt.»
Jeg var sta nok til å lese denne «ord for ord», men ble
fort enig med meg selv om at dette ikke en roman.
En familiekrønike? En datautskrift fra Riksarkivet over
Solstads morsslekt i Telemark? Navn, født, gift, død,
antall barn, hvilken gård, kjøpt, solgt, vekst og fall,
brave småbønder og slue storbønder.
Men jeg må kreditere Solstad for hans evne til å holde
styr på dette overveldende materialet, men til hvilken
nytte?
Så hadde det seg så heldig at Dagbladets litteraturanmelder Cathrine Krøger i sommer skulle ha en
litteraturkveld med nettopp Dag Solstad på Skåtøy kafe
og galleri. Og gjett hvem som stilte først i køen?
Jeg rakk til og med to glass rødvin før litteraturens svar
på Odd Nerdrum inntok scenen. Cathrine Krøger
spurte: Hvorfor er dette en roman? Hvorpå Dag Solstad
svarte med fast røst: Det er en roman fordi jeg sier det
er en roman. Fikk vi noen videre forklaringer utover
dette? Ikke som jeg kunne oppfatte. Han leste litt hist
og her fra boken og påpekte hvor viktig det var for ham
å finne tilbake til alle i sin morsslekt. Ja, for ham var det
nok det, men har det noen allmenn interesse? Derom
strides fortsatt de lærde kanskje?
Roy Jacobsen: De usynlige
Så over til fjorårets kanskje beste norske bok,
De usynlige. Det var den siste boka jeg leste før returen
til Oslo, for den var utlånt sommeren igjennom. Og det
er ikke vanskelig å forstå, for dette er på alle måter en
utrolig gripende bok. En beskrivelse av et miljø på en
øy på Helgelandskysten ved begynnelsen av forrige
århundre, hvor menneskene tappert og modig kjempet
mot fattigdom, ulykker, sorg, sykdom og ikke minst
værgudene. Og likevel er det en vakker bok som
fengsler leseren fra første til siste side. Vi skulle gjerne
ha fulgt disse menneskene videre! Mer behøver jeg
ikke å si, og dere som ikke har lest den, løp og kjøp,
eller lån den på biblioteket, men regn med ventetid,
for den er alltid utlånt!
Randi Wichmann
7
Som søstrene vet, fylte jeg 50 år i juni, og i
den forbindelse fikk jeg en uke i New York av
min kjære samboer. Turen ble nøye planlagt
og billetter bestilt i god tid. Vi hadde laget
program på forhånd, og siden min venninne
som var med, er godt kjent i NY, hadde vi
egen guide også.
18. august ankom vi i 13-tiden amerikansk tid
(kl. 19.30 norsk tid). Vi klarte å holde ut til ca.
kl. 20.30 amerikansk tid denne kvelden, men
da var vi utslitt pga. tidsforskjellen.
Dag 2: Ned til 42th/Hudson og med Circle
Line Cruise til Statue of Liberty. Nydelig
båttur i strålende sol. En lunsj og spasertur
og litt shopping ble det også.
Dag 3: Taxi til Brooklyn og Brooklyn Bridge
tilbake til Manhattan, en spasertur jeg sent
vil glemme. Det var veldig spesielt å gå over
broen, hvor det er hengt opp tusenvis av
hengelåser. Skikken skal visst stamme fra
Kina, og om man henger opp en slik lås
sammen med sin elskede, skal det bety
evig kjærlighet!
Første dag var vi oppe allerede kl. 05.00.
Etter frokost gikk vi hele veien til Greenwich
Village (1,5 time) og videre en 3-timers
Food walking of New York/Greenwich.
En fantastisk tur med stopp flere steder for
å smake på oljer, oster, vin og italiensk mat,
ikke minst cookies som smeltet i munnen.
Etter en tur til
Freedom
Tower, som
dessverre var
stengt pga.
byggearbeider,
gikk vi opp
Broadway og
fant en koselig
irsk kro.
Innehaveren,
Michael og
hans foreldre
var veldig
inkluderende og
fortalte både
om deres irske
aner og om
byen.
Det viste seg at Michael var brannmann og
stasjonert på Ladder 1, brannstasjonen som
rykket ut først 11. september 2001. Han tok
oss med til brannstasjonen hvor vi fikk se
minnetavlen over de som de mistet denne
forferdelige dagen. Det er noe av det
sterkeste jeg har opplevd.
Dag 4: Kom raskere enn forventet. Plutselig
var vi på vei ned til Pier 6, Liberty Helikopters,
hvor vi hadde reservert en helikoptertur.
Fantastisk, men litt skremmende og masse
sommerfugler i magen.
8
Dag 6: Opprant med strålende sol, og vi
reiste ut til Barcleys Golf i Paramus/New
Jersey for å følge Fedex-turneringen.
Dessverre var Tiger Woods skadet, og Henrik
Stensson slo seg bort på hull 4, men vi fikk
likevel med oss mye bra golf den dagen.
Turen virket som en evighet, men tok kun 20
min., og da var det godt å slappe av i Battery
Park med lunsj og litt i glasset for å roe
nervene.
Om kvelden var vi på et av teatrene på
Broadway og opplevde Les Miserables,
en strålende musikal hvor det var action
fra start til slutt og mye fantastisk musikk.
Dag 5: Av gårde til Top of the Rock på
49th/6th, altså på Rockefeller Centre med
imponerende utsikt. Et av høydepunktene for
meg var å besøke Triumph Tower, en
fantastisk bygning med vannfall i foajeen og
glitter og stas. Etter lunsj koste vi oss med tur
i hestedrosje i Central Park.
Dag 7: Litt shopping på formiddagen, og det
var tid for lunsjbuffet og konsert av Harlem
Gospel Choir, som leverte fra begynnelse til
slutt. Etter mye god mat og musikk måtte vi
bare gå High Line New York fra 30th til 12th
Street, en gammel jernbanetrasé som er
laget til gangvei og utgjør en grønn lunge
midt i New York.
Etter spaserturen på vel en time, satte vi oss
ned på Brass Monkey (en av NYs mest
populære uteserveringer på et tak i en
gammel bygning) i Meatpacking District.
Så er hjemreisedagen kommet, og det er på
tide å pakke og sjekke ut.
Vi slapper av en stund på Time Square med
kaffe og ser på livet før vi avslutter med
hyggelig lunsj og setter oss i taxi til
flyplassen. Farvel New York for denne
gang!!! Vi kommer tilbake!!!
Hilde Pedersen
9
Ni Eks OM fra Oslo reiste til Island for å delta
på et leirmøte. Vi var OM samtidig i distrikt 1
og 21. Vi ble svært godt mottatt i Rebekkubudir nr. 1 Torhildur v/HM Gudrun Skuladottir.
12 matriarker ble opptatt i Troens Grad og det
var 110 matriarker til stede.
Videre dro vi til Gullfoss som er et flott syn
med sine utallige nivåer og fosser. Til slutt så
vi Geysir, som har utbrudd på opptil 30 meter
i høyden. Utbruddene er forårsaket av damp
som presser vannet fra dypet opp til
overflaten.
I Reykjavik er det fem loger og én leir som
holder til i Odd Fellow Huset sentralt i byen.
I nord og øst på Island er det ytterligere to
leire med flere loger. Det er god oppslutning
om Odd Fellow på Island, og det er kø for å
bli opptatt i logene. Leirmøtet startet kl. 11.00
lørdag formiddag.
På ettermøtet ble vi gjestene påspandert
deilig lunsj, og det var visning av gamle
tradisjonelle islandske drakter. Det ble en
interessant og hyggelig formiddag.
For øvrig reiste vi rundt på Island i en leid
folkevognbuss og opplevde den barske
naturen. Vi besøkte Thingvellir der det første
Tinget på Island foregikk i år 930. Her møttes
representanter fra hele landet og vedtok
lover. Stedet fungerte også som en domstol.
Thingvellir står på UNESCOs verdensarvliste.
Stedet befinner seg mellom det euroasiatiske
og det amerikanske kontinentet. Platene glir
sakte fra hverandre med 7 mm i året, og
danner en sprekk i bakken.
Dette lager et spektakulært landskap.
Reisen ble avsluttet i den Blå Lagune, som
er et bad under åpen himmel og som er
oppvarmet av varme kilder. Temperaturen
var ca. 38 grader C i vannet mens det var
åtte grader i luften. En spesiell opplevelse.
Restaurantene i Reykjavik er en gourmetisk
opplevelse, og vi nøt hummersuppe, fisk og
skalldyr m.m. servert på fancy tallerkener og
fat. Vi var alle svært fornøyd med en kjempefin tur da vi dro hjemover med Iceland Air.
Bodil Knudsen
10
Det er den påtroppende Overmesters
oppgave å utnevne Kapellanen. De som har
bekledd dette embedet, er samstemte i at det
er et fantastisk fint verv. Jeg ble derfor både
glad og stolt da Overmester Anne Christine
Johansen ringte meg og spurte om jeg kunne
tenke meg å være Kapellan i hennes
embedsperiode.
Jeg har nærmet meg oppgaven med
ærefrykt. Det er så mange flotte søstre som
har bekledd denne stolen før meg, og jeg
synes det er viktig for hele logemøtet at
Kapellanen presenterer tekstene tydelig og
med innsikt.
Ved innsettelsen i embedet blir det bl.a. sagt:
”Det skal være alvor og høytid over våre
logemøter, og det at våre bønner tolkes på en
varm og overbevisende måte, skaper den
høytid som er så avgjørende for logens
trivsel, og kanskje ikke minst for den nye
søster når hun første gang står foran
Kapellanens stol.”
Litt å leve opp til for en Kapellan!
Kapellanen har som oppgave å lese
bønnene, lese listen over søstre som har
gått bort, lese historikken før opptakelse og
gradpassering og ellers delta i det rituelle
arbeid. I tillegg kan Kapellanen bidra med
innlegg, gjerne egne tekster eller emner fra
”Etisk Post”.
Jeg har ved et par anledninger lest noen ord
til ettertanke. Det har vært fint å finne frem til
disse, og det har gledet meg at mange har likt
det de hørte.
Ja, det er en flott oppgave å være Kapellan.
Det er spesielt å fremsi Den Gylne Leveregel
i begynnelsen av hvert logemøte og vite at
samtidig blir dette sagt i loger over hele
verden.
Budskapet er allmenngyldig og inngår i en
eller annen form i de fleste religioner,
nasjoner og folkeslag.
Det er så enkelt, så hvorfor skal det være
så vanskelig å realisere?
Inger Hasle
På logemøtet 2. oktober leste jeg syv punkter om hva
som skaper ekte og varig glede for oss mennesker.
Disse er:
 Det første er en god selvfølelse. Uten den vil vi bare oppleve glede når det er knyttet til prestasjon, status eller
materielle goder.
 Det andre er at vi lever i takt med våre verdier og gjør noe vi liker og finner meningsfullt både for oss selv og for
andre.
 Det tredje er å velge hva man ønsker å mene noe om og hvem man ønsker å hevde sin mening overfor.
Noen ganger er det nødvendig å si fra, andre ganger er det unyttig bruk av energi.
 Det fjerde er å ta valg som er tilpasset det som er viktig for oss selv. Mange tar valg kun for å tilfredsstille andre og
da ender det som regel med frustrasjoner.
 Det femte er å mestre sine egne følelser. ”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”, sier et ordtak.
Utfordrende mennesker og situasjoner støter vi garantert på i løpet av livet. Vi kan velge å la dem forsure vår
tilværelse eller se det som et bidrag til utvikling og livsvisdom.
 Det sjette er vår evne til å håndtere konflikter. Vi skal velge våre kriger, noen er viktige å kjempe for, andre er
bagateller
 Det syvende er å kjenne fysisk velvære ved å leve sunt, spise fornuftig, trene fornuftig og få nok søvn!!!
11
Catharina Christina Lillie og Teresa mer enn 30 års vennskap og gjensidige besøk
Da kom kveldens
overraskelse nr. 1:
To kvinnelige
kunstnere, en pianist
og en sopran fra
Ungarn, underholdt
oss med operettearier og klaversolo til
stor fryd og stående
applaus.
På sitt arbeidsværelse i Arbiens gate hadde Henrik
Ibsen et stort portrett av August Strindberg på veggen.
Han ønsket å ha Strindbergs stikkende øyne i nakken
for å bli inspirert til å skrive bedre enn han. Denne
anekdoten fortalte guiden på Ibsen-museet som en litt
morsom innledning før omvisningen for våre svenske
søstre fra Lerum, 43 i tallet, og mange Teresa-søstre.
Vi gikk gjennom Ibsens store og - etter datiden moderne leilighet med både badekar og vannklosett, og
fikk en innføring/repetisjon av vår største dikters liv og
levnet. Ekteparet Ibsen fikk ikke mange gode år i
Arbiens gate; Henrik fikk slag og var dårlig de siste fem
årene av sitt liv. Han døde i 1906. Suzannah var sterkt
plaget av leddgikt og kunne ikke komme seg ut.
Hun ble boende der til sin død i 1914. Leiligheten ble
da solgt, innboet spredt for alle vinder og lokalene
benyttet til bl.a. tannlegekontorer. Heldigvis tok noen til
vettet, og museet ble en realitet i 1990. Noe av møblementet, eller gode kopier laget etter fotografier, ble
skaffet til veie, og leiligheten fremstår i elegant borgerlig
stil anno 1900.
Lerum-søstrene hadde reist hjemmefra tidlig om
morgenen, så de hadde noen travle timer for å bli
ferdige til logemøtet kl. 17.00. Vi var over 100
gallakledte Rebekka-søstre til stede og fylte godt opp i
A-salen. Som alltid når vi møtes med Catharina
Christina Lillie skulle det være innvielse; denne gangen
av fire nye søstre.
Alle embedsmenn og skuespillere var strålende og fikk
velfortjent mange gode tilbakemeldinger fra gjestene.
12 frivillige utskremte brødre i hvite skjorter og
tversoversløyfe ventet ute i lobbyen med sprudlevann
i høye glass.
Taffelet ble, som seg hør og bør i slike sammenheng,
innledet med Kong Harald Vs skål, utbrakt av vår nye
Stor Marsjall, Lill Kraft Johnsen. Kongesangen og den
svenske og norske nasjonalsang fulgte hakk i hel, men
da var også den mest høytidelige delen av taffelet over.
Vi hygget oss med løyrom til forrett og lammeskank
med rotgrønnsaker til hovedrett. Det ble pratet, skålt og
sunget og lydnivået var til tider faretruende høyt. OM
talte til de nye søstre, og én av dem, Gro Bull, takket på
vegne av de andre resipiender. Lisbeth Winter Bryn
talte på vegne av fadderne. Fine taler alle sammen.
At Lolle ble 85 år dagen før
gikk heller ikke upåaktet hen.
Svenskene deltok gladelig i
flagging og bursdagssang, og
OM overrakte vakre blomster
fra oss alle.
Den svenske
OM, Marie
Svantesson,
takket på sine
logesøstres
vegne og lovet
oss mer
underholdning
ved kaffen.
Den mest fotograferte
skulpturen er Walking
Woman av Sean Henry.
En malt bronsedame med
sort hestehale i overnaturlig
størrelse. Guiden fortalte at
alle ville fotograferes
sammen med henne, så de
kalte henne Ekebergparkens Sinnatagg.
Nå kom overraskelse nr. 2:
Først leste Kapellan Anita Svanquist Tage Danielssons
kjærlighetsfortelling om Sverige og Norge (se under).
Dernest reiste 43 svenske søstre seg og dannet et
fantastisk kor under sin dirigent UM Britt-Marie Hallén.
Kort og godt: en storslått aften.
Søndag våknet vi til regn, ikke det beste vær for en
omvisning i Ekeberg skulpturpark. Heldigvis - etter en
halv times innendørs orientering om prosjektet
Ekebergparken, ledsaget av et glass prosecco, hadde
det regnet fra seg, og vi kunne gå gruppevis rundt i
skogen uten paraplyer.
Det var mye kritikk og motstand mot parken før den ble
innredet, men kritikken er så å si forstummet. Ekeberg
er fremdeles en skog, riktignok med noen grusete stier
og en skulptur her og der, men det er både stein,
trerøtter og bakker nok for både joggere og hunder.
Formiddagen ble avsluttet på Karlsborg Spiseforretning,
hvor vi nøt en deilig blomkålsuppe, akkurat det vi
trengte etter en litt hustrig vandring. Og så var det tid
for avskjed. Lerum-søstrene avsluttet med den sangen
de synger etter hvert møte (se under) og som vi i
Teresa etter hvert har fått lært oss - eller skal lære oss innen vi skal til Lerum om to år.
IH
Nugår
gårsista
sista visan
visan --dig
sjunga
för för
Nu
digvill
villjajag
sjunga
Vi behöver varandra - du och jag och dom andra - som står utanför
Låt den sista strofen bli till en sång vi minns
Tack för att jag får ha dig - tack för att alla finns
Tage Danielssons kjærlighetsfortelling om Sverige og Norge
Han hette Sverige och hon hette Norge.
De älskade varandra från första stund.
Vill du förena dej med mej, sa Sverige till Norge
en vacker vinterdag.
Ja, gutten min, sa Norge och log med hela
Sognefjorden.
Låt oss ligga tillsammans mellan Östersjön och
Atlanten, sa han. Hvor du vil, min elskede, sa hon.
Så lade de sig tätt sammanpressade.
Han smekte henne mjukt över Nordkalotten.
Så sterk du er, min elskede, sa Norge. Og ikke er du
særskilt neutral heller, som stygge tunger vil ha det til.
Han kysste henne varligt på Galdhöpiggen och
Glittertind.
Du kjennes meget bedre enn Danmark, viskade hon.
Han kände ilningar ända uppifrån lappmarken och långt
ner i Småland.
Boren och Roxen vattrade sig förväntansfullt.
Plötsligt sa han: Du, jag har aldrig varit i Oslo.
Da syns jeg det är på tide, sa Norge smeksamt
uppfordrande.
Han tog vägen över Morokulien.
De älskade häftigt, så att marken skalv, ty ingen kärlek
är så stark som den mellan två länder. Snön smälte
undan ända upp till Treriksröset, och det pryda Finland
bankade upprört i väggen.
Du är underbart mjuk på Hardangervidda, viskade
Sverige ömt.
Vær stille, min elskede, sa hon och smekte honom över
Gävle.
De smalt samman i en väldig omfamning längs hela
Kölen. De älskade länge, länge.
Unionen upplöstes först 1905 …
Disse store temaene blir man aldri ferdig med. For at vi skulle bli litt klokere og få inspirasjon til å
takle hverdagslivet bedre hadde Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon invitert psykolog/coach
Reidun Gjersøe til oss på ettermøtet 4. september.
Sammen med foredragsholderen reflekterte vi nærmere over disse 10 punktene:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Dialog
Gode relasjoner
Tenk positivt
Tilbakemelding
Aktiviteter
Samspill
Raushet
Mat
Smilet
Humør
Reidun Gjersøe lot oss ikke sitte som passive tilhørere. Vi måtte bidra med våre tanker og
prioriteringer.
Første gruppeoppgave var å skrive hva vi la i begrepet ”god livskvalitet”, samt dele dette med den
som satt ved siden av. Oppgave nummer to var å skrive noe positivt om den som satt på den
andre siden av oss, samt dele dette med hverandre. Dette ble gjennomført med livlig aktivitet og
muntert engasjement. Notatene fra oppgavene ble samlet inn og ved taffelet senere på kvelden
leste leder for Styrkelse og Ekspansjon, Lill Kraft Johnsen, våre anonyme svar. Et konsentrat
følger her:
Eksempler på god livskvalitet
•
•
•
•
Samvær og godt forhold til familie og venner
God helse og ro i sjelen, fred med seg selv og omgivelsene
Godt humør/glede, blide, positive, hensynsfulle mennesker
Nærhet og tillit, kunne være noe for andre
Eksempler på positive tilbakemeldinger til sidemannen
•
•
•
•
•
•
•
Blid, oppmerksom, optimistisk, gjestfri
Har meninger uten å såre
Trygg, morsom, glimt i øyet
Rolig, behagelig, lett å snakke med, et godt smil
Kunnskapsrik, strukturert, får til så mye
Inspirerende, klarer å komme tilbake etter nedturer
Har beriket mitt liv
Det kan virke så lett å etterleve disse, men vi vet vel alle at det krever noe av oss. Vi trenger hele
tiden å bli minnet om hvordan vi bør være mot hverandre. Å ta seg tid til å tenke over hva
begrepene betyr for nettopp en selv, gjør at vi kommer et stykke på vei.
Nevnd for Styrkelse og Ekspansjon
14
24. september var det et informasjonsmøte
for eierne (logene i Oslo) i Scala,
Stortingsgaten 28. Møteleder, Erik Bern,
presenterte den videre kjøre-planen og
redegjorde for de forslagene som nå har
kommet inn fra i alt fem arkitektfirmaer.
Alle forslagene er vår eiendom og kan nå fritt
brukes som idégrunnlag uten at man forplikter seg til å benytte et bestemt arkitektfirma.
Det skal være ekstraordinær generalforsamling 20. november for å gi fullmakt til
å starte forprosjektet slik at en generalplan
kan vedtas på ordinær generalforsamling i
2016.
Storlogen er også kommet på banen og har
satt ned et utvalg som skal arbeide med
strategi for Ordenens lokaler i Oslo, men det
presiseres at den ikke vil involvere seg i
generalforsamlingens vedtak eller styrets
beslutninger. Det er eierne gjennom generalforsamlingen som bestemmer. Der er jo
nedfelt mangt og meget i lover om logenes
eiendommer og Ordenslokaler som en ikke
bare kan hoppe over, selv om forretningsgården er en annen sak.
Det ble også stilt spørsmål ved de forskjellige
arealdisposisjoner i bygget, om det f.eks. vil
være aktuelt med kinosaler i 2023? Foreløpig
er ingen bindende beslutninger tatt, og det
presiseres at vi er tidlig i forløpet.
Stemningen i salen gikk absolutt i retning av
at logene og Storlogen skal tilbake i St.gt. 28,
og fortrinnsvis også være her under byggeprosessen så vidt mulig. Midlertidige lokaler
må være sentralt i byen! Det ble sterkt
understreket at en i alle fall ikke må gjøre
samme tabben som ble gjort i Bergen og
flytte helt ut av byen!
Dessuten har Storlogen i Norge sine kontorer
i OF-gården og den er således også et viktig
symbolbygg for Odd Fellow Ordenen i hele
landet, ikke bare for Oslo-logene.
SS Morten Buan antydet at det nå vil bli
meget lenge til noen ny loge blir stiftet i Oslo.
Det kan heller gå i retning av at de mindre og
svakere logene blir bedt om å vurdere
sammenslåing på sikt, dersom ikke medlemstallet tar seg opp. Det ble derfor sagt at det
ikke er behov for mer enn to store logesaler,
og en av dem skal være tilrettelagt for leirog Storlogemøter, og to mindre logesaler,
alle med tilstøtende selskapslokaler. I tillegg
er det et behov for en møtesal på samme
nivå som den nye Scala.
Ut fra strategier og planer vil fremtidens
arealbehov være på tilsvarende nivå som
dagens, men med en mer hensiktsmessig
kontor- og møteromsløsning kan arealbehov
være mindre.
Dep SS Toril Grundtvig Skougaard, DSS Kari
Belgum og Stor Skm Paal Østmoe (blant
flere) sitter i Storlogens arbeidsgruppe.
Det er ikke lagt fram noe konkret forslag om
hvor logene evt. kan være i byggeperioden,
men signalene fra Storlogen tyder på at vi
ikke bør flytte ut av sentrum.
Å selge eiendommene på Kringsjå som en
finansieringsmulighet er ikke nevnt.
Prisoverslag på entreprisen er ikke gitt. Det er
for tidlig å snakke om kroner, men man kan
ha flere forskjellige modeller avhengig av om
man velger totalentreprise eller velger å styre
hele eller deler av rehabiliteringen selv, noe
som da vil kreve stor kompetanse i gårdsstyret.
Det er viktig å komme i dialog med evt.
leietakere på et tidlig tidspunkt, slik at man
vet hvem som kommer inn og på den måten
kan la dem være delaktige i utforming av sine
egne arealer. Her kan det være snakk om
nye større leietakere, kanskje kan et
konferansesenter i samarbeid med Hotell
Continental være en idé i stedet for
kinosaler? Eller for eksempel hotelldrift (med
ekstern aktør) i deler av St.gt. 28.
Mulighetene begrenses vel bare av fantasien
her.
Vi vil fortsette å påvirke Storlogens komite,
både gjennom egen loge og
Storrepresentanter.
Det er tenkt at det skal være en prosjektorganisasjon også på logesiden med
medlemmer fra eierne. Der bør det komme
inn søstre og brødre som kan noe om
eiendom.
Representanter fra Reb.loge nr. 65 Teresa
i A/S Stortingsgaten 28
15
Musikkhjørnet
Mozarts kvinner
Constanze Mozart
født 5. januar 1762 i Tyskland, død 6.mars 1842 i Østerrike
Den store, geniforklarte Wolfgang
Amadeus Mozart
kan vi det meste om.
Men hans unge frue Constanze (født Weber),
har også en plass i historien.
Constanze kom fra en musikalsk familie.
Far, Fridolin Weber, var sanger ved
hoffoperaen i Mannheim, og den berømte
komponisten Carl Maria von Weber, var
hennes (halv-)fetter, og både Constanze og
hennes tre søstre hadde gode sangstemmer.
Av søstrene var ikke Constanze den
Wolfgang først kastet sine øyne på, hun var
«...ikke stygg, men langt fra vakker....» som
han skrev til sin far. Det var storesøsteren
Aloysia, som han skrev en arie til, han var
forelsket i. Dessverre for ham, var det ikke
gjengjeldt, hun ville slett ikke ha en fattig
komponist, dessuten ble hun etter hvert en
godt betalt operasangerinne som tjente mer
enn dobbelt så mye som sin far.
Mozart måtte tjene til livets opphold ved å ta
pianoelever, og en av disse, unge Josephine,
var forelsket i ham. Men Wolfgang beskriver
henne som «tykk, svettende, skitten og fæl».
Etter disse to dame-affærene flyktet han inn
i armene til Constanze som var «...ikke
intelligent, men har nok sunn fornuft til å bli
hustru og mor». Hvilket hun ble og frembrakte
seks barn på ni år; kun to av dem nådde
voksen alder.
Men først var det en kamp for de unge
forelskede. Gamle far Mozart var ikke
begeistret for forbindelsen.
Han mente at fru Weber hadde satt opp en
felle, hun beskyldte Wolfgang for å ha
kompromittert hennes datter, da han en stund
bodde hos familien Weber, og prøvde å
presse ham inn i en ekteskapskontrakt.
Hun ønsket også at de unge skulle bo hos
henne og forsørge henne. Fruen hadde
nemlig en sterk trang til det sterke, så hun
trengte penger....
Wolfgang på sin side tryglet sin far om å
godkjenne ekteskapet med begrunnelsen
«de fleste tror jo at vi allerede er gift!». Far
ble til og med tilbudt alt han (Wolfgang) tjente.
Nå var jo ikke det så mye, da....
Constanze ble etter hvert lei av denne
kampen om henne og flyttet like gjerne inn
hos en baronesse med et heller tvilsomt
rykte.
Fru Weber truet med politiet for å hente
datteren, Wolfgang tryglet sin far om å
godkjenne ekteskapet, og endelig ga han
seg!
Det ble giftermål, og i juni 1783 kom første
barnet, mens Wolfgang satt i naborommet og
skrev på sin D-moll-kvartett. Barnet døde av
dysenteri; om det skyldtes manglende omsorg på spebarnshjemmet han ble plassert på
mens foreldrene dro til familien i Salzburg,
vites ikke.
Mozart mente at barnet kunne flaskes opp på
vann (slik han hadde blitt) mens hun, som
den gode mor, mente at det burde skaffes en
amme.
De unge hadde, tross barnedød og dårlig
økonomi, et godt og kjærlig ekteskap.
16
Men Constanze var ikke snauere enn at hun,
etter Wolfgangs død, ved et uhell knuste
dødsmasken hans, feide opp skårene og
kastet dem i søppelkassen!
Constanze var nok ikke bare et «rotehue»
blottet for økonomisk sans og eve til å styre
en husholdning, hun sa heller ikke nei til en
liten stille flirt. Dette irriterte nok Wolfgang en
smule, for han ga beskjed om at hun ikke
måtte gå for langt; for ryktene gikk.
Men de holdt sammen til Wolfgang døde i
1791, 35 år gammel.
Alt den store komponisten etterlot seg var
noen møbler og en del noter.
Constanze giftet seg igjen, etter noen års
samboerskap, med den danske diplomaten
Georg Nikolaus Nissen. Dette ble redningen
for Constanzes økonomi.
Nissen ordnet opp med musikkforlagene som
antakelig skyldte hennes avdøde mann
penger. Pga. Napoleonskrigen, ble Nissen
hjemkalt til Danmark, og ekteparet bosatte
seg i København. Her kjøpte de et hus med
adresse Lavendelsstræde 1, hvor det er satt
opp en minnetavle på ytterveggen.
Etter noen år flyttet paret til Salzburg der
Constanze «Nissens enke, tidligere Mozarts
enke» fortsatte å bo etter Nissens død.
Constanze og Nissen hadde samarbeidet om
en Mozart-biografi som er basert på de av
brevene som var bevart. Dessverre hadde
Constanze i sin ungdommelige fornærmethet
ødelagt en del av brevene fra far Mozart fordi
«han likte henne jo aldri».
Maria Anna Mozart, Wolfgangs eldre søster
født 30. juli 1751, død 29. oktober 1829
Hun var et begavet
barn, kunne spille de
vanskeligste sonater og konserter allerede
som elleve-åring, og det ble sagt at hun var
atskillig bedre på klaveret enn sin bror.
Komponerte gjorde hun også, men disse
verkene er ikke bevart.
Bror Wolfgang var stolt av sin søster og var
ikke misunnelig, men han oppfordret henne
tvert imot til å spille og komponere. Men den
gangen var det ingen fordel å være jente, en
komponist-karriere kunne hun bare glemme.
Men hun kunne, med sin manns velsignelse,
praktisere som pianolærer ved siden av å
være hustru og mor.
Da far Mozart også her laget vanskeligheter
for avkommets ekteskapsønske, giftet hun
seg i stedet med en femten år eldre mann,
som fra to tidligere ekteskap hadde fem barn.
Etter hvert fikk hun tre barn selv, så den unge
damen hadde nok å henge sine pianofingre i.
Da mannen døde etter sytten års ekteskap,
fortsatte hun som pianolærer.
Ved sin død i 1829 etterlot hun seg dagbøker
og brev som har vært til stor hjelp for senere
Mozart-forskere.
Anna Maria Mozart
Wolfgangs mor, var født 25.12. 1720 og døde under en turné med
sønnen i Paris 29.10. 1778. Hun og mannen Leopold fikk syv barn,
men bare to vokste opp. Disse to ble til gjengjeld de musikalske
vidunderbarna Maria Anna og Wolfgang Amadeuz.
Ref. Wikipedia
17
Kjekt å vite
Tips til bruk av silika gel-posene
Du har helt sikkert sett disse små posene i nye klær, sko, vesker o.a., men ikke kast dem …
o
Er du fristet til å ta et siste bad like før hjemreise fra ferie, men ønsker ikke våte klær i
bagasjen? Sleng på en haug med silika gel-poser sammen med de våte klærne i en pose,
så vil det absorbere en del av fuktigheten. Jo flere, jo bedre.
o
Putt noen poser i kofferten eller reisevesken når du skal fly. Ofte kan det danne seg fukt i
bagasjen som følge av store temperaturendringer under flyreisen.
o
Planlegger du å bruke egne frø til planting i hagen er det viktig at de ved oppbevaring ikke
utsettes for mye fukt. Da kan du legge frøene i små konvolutter og ha dem sammen med en
silika gel-pose i en lufttett boks.
o
Legg noen poser i treningsbagen og joggeskoene - de vil forebygge dannelse av illeluktende
bakterier.
o
Fuktighet er en av årsakene til at barberblader blir fort sløve eller til og med ruster.
Forleng levetiden ved å legge dem i en boks med rundt fire poser silika gel.
o
Fest en pose i lokket på en krukke med krydder eller urter slik at det forblir tørt.
o
Putt en pose i kamerabagen for å beskytte film og utstyr.
o
Legg en pose mellom viktige papirer for å beskytte dem.
o
Legg noen poser sammen med fotografier du vil ta vare på.
o
Legg en pose i verktøykassen - dette kan forhindre rustdannelser.
o
Legg noen poser i sminkepungen eller toalettmappen.
o
Har noen av vinduskarmene dine fuktdannelser, kan du legge noen poser der.
o
Ved å legge noen poser sammen med sølvtøyet holder det seg pent lenger.
o
Legg noen poser sammen med klær du har pakket bort for sesongen.
o
Legg posene nederst ved frontruten i bilen for å unngå at den dugger så fort.
o
Hell kulene fra posen over i en skål og drypp noen dråper duftolje eller spray litt parfyme på
kulene. Slik lager du din egen duftskål du kan dekorere med.
o
Dryss posenes innhold over blomster du vil tørke. Dette gjør at prosessen går raskere.
o
Legg noen poser i esken med julepynt - husk at den bare tas frem en gang i året …
NB! Perlene er ikke giftige, men smaker neppe godt …
18
Da Josef sammen med Maria var underveis fra Nasaret for å melde fra i
Betlehem at han nedstammet fra David (noe som myndighetene godt visste,
fordi det jo for lengst var skrevet ned) , kom engelen Gabriel enda en gang i
all hemmelighet ned fra himmelen for å se etter om alt var i orden i stallen.
Selv for en engel var det vanskelig å forstå hvorfor Jesus-barnet måtte
komme til verden nettopp i en stall, og hvorfor hans vugge skulle være en
krybbe, men Gabriel skulle i det minste gi ordre til vindene om ikke å blåse
for sterkt gjennom sprekkene, og til skyene om ikke å bli så rørte at tårene
deres falt ned på barnet.
Erkeengelen sendte også alle de små dyrene ut av stallen; maurene, edderkoppene og musene.
Det var ikke til å holde ut å tenke på hva som kunne skje hvis mamma Maria kanskje ble skremt
av en mus før tiden! Bare eselet og oksen fikk bli. Eselet, fordi man senere likevel skulle bruke det
i forbindelse med flukten til Egypt, og oksen, fordi den var så kjempestor og doven at ikke alle
himmelens hærskarer kunne ha flyttet på den.
Til sist fordelte Gabriel også en skare små engler rundt
om i rommet: Det var de helt små som nesten bare
består av hode og vinger. De skulle jo også bare sitte
stille og passe på og straks gi beskjed hvis barnet var i fare. Enda et raskt overblikk - og Gabriel
suste opp til himmelen igjen.
Vel og bra, men ikke helt bra, for på bunnen av krybben satt det enda en loppe og sov. Dette lille
ekle krypet hadde Gabriel oversett. Det er forståelig, for når hadde en erkeengel noensinne hatt
med lopper å gjøre?
Da nå underet var skjedd, og barnet lå i halmen, så søt og rørende, da kunne englene oppe under
taket ikke lenger sitte stille av fryd. De flakset rundt krybben som en flokk duer. Noen viftet
balsamiske dufter mot gutten, andre ordnet på halmen så ikke noe strå skulle sjenere ham.
Denne larmen vekket loppa i krybben. Den ble livredd, for den trodde at noen var etter den som
vanlig. Den raste rundt i krybben og prøvde alle sine kunster, og til sist - i ytterste nød, smettet den
inn i øret på det gudelige barnet.
”Unnskyld meg”, hvisket den andpustne loppa,” men jeg har ikke annet å gjøre,
de dreper meg hvis de oppdager meg. Jeg skal straks forsvinne, jeg skal bare
finne ut hvordan.” Den så seg omkring og hadde straks planen klar.
”Hør, hvis jeg tar skikkelig sats, og du er helt stille, så kan jeg kanskje hoppe
over på Josefs skalle, og derfra rekker jeg vinduet og døra.”
”Hopp du bare”, hvisket Jesus-barnet lydløst, ”jeg skal være musestille!”
Og da hoppet loppa. Men det var ikke til å unngå at den kilte barnet litt,
idet den trakk bena opp under seg og satte av sted. I samme øyeblikk
ristet Guds mor i gemalen som lå og sov. ”Se”, sa Maria salig.
”Han smiler allerede!”
Karl Heinrich Waggerl
Oversatt av Inger Hasle
SUDOKU
 De blanke rutene skal fylles med
et tall mellom 1 og 9.
 Hver rad og rekke må inneholde
alle tall mellom 1 og 9.
 Hver av de ni små kvadratene
skal inneholde alle tall fra 1 til 9.
 Ingen tall kan forekomme mer enn
én gang i raden, rekken eller kvadratet.
8 9 7
5
3
5
6 5 2 9 4
7
5
4 9
6
7
9
1 8
4
1 5
2 3
9 5
7
3 8 2
4
Fra barnemunn
 Romvesener bor like i nærheten av Gud, men jeg tror ikke de er omgangsvenner
for å si det sånn
 Musklene er noen slags nakkekoteletter som vi har i armene
 De mest hovne mennesker er de som har allergi
 Antioksidanter er sånne som alltid går i tog i gatene og roper store, veldig sinte ord
 Kroppsvæske kan være laget av stoff eller skinn. Det kommer helt an på prisen.
Det finnes også skuldervesker
 Indre verdier betyr at man har vært så uheldig å svelge en tikroning
 Morfar mistet jobben sin fordi de ga ham opp der han jobbet.
Men nå er han omskjært til snekker.
20
Matkroken
Julen er jo tiden for gløgg, så her kommer noen forslag:
Eplegløgg med kanel
1 liter eplejuice
4 spiseskjeer brunt sukker
2 små kanelstenger
1 centimeter revet ingefær
2 stjerneanis
1 eple i små terninger
2 spiseskjeer mandler, finhakket
Smak til med vodka eller calvados
Ha eplejuice, sukker, kanelstenger, ingefær
og anis i en kjele. Varm opp til kokepunktet
og la det stå og trekke 10-15 minutter (eller
lenger). Ha i det kopper og smak til med
vodka eller calvados. Ha over litt mandler og
epler.
Solbærgløgg med svisker
1 liter solbærsaft (blandet litt sterkere
enn når du lager saft)
4 spiseskjeer lønnesirup
2 små kanelstenger
Når det gjelder
julenissen,
gjennomgår de
fleste mennesker
tre stadier:
1 teskje kardemomme
Skallet fra en appelsin
4 spiseskjeer finhakkede svisker (som er
utbløtt i vann i 15 minutter)
4 spiseskjeer finhakkede hasselnøtter
Smak til med så mye rom du vil ha
Ha sterk solbærsaft, lønnesirup,
kanelstenger, kardemomme og appelsinskall i
en kjele. Varm opp til kokepunktet og la det
stå og trekke 10-15 minutter (eller lenger).
Hvit gløgg
1 flaske hvitvin (ikke bruk en dyr - en
Gewurstraminer gir et artig resultat!)
1 kork gin
1,5 desiliter sukker
2 biter tørket ingefær
2 biter pomeransskall
1 kanelstang
Bland alt unntatt gin og la det småkoke i 5
minutter. Tilsett gin og servér.
 Først tror de
på julenissen
 Så tror de ikke
på julenissen
 Og så må de
være julenissen
21
Sosialaften ble avholdt torsdag 20. november 2014. Det var godt
fremmøte av både søstre og gjester, så det var godt loddsalg.
En representant fra Bymisjonens Prosjekt Myrsnipa var til stede
og fortalte om driften.
Da Sosialaften denne gangen ble avholdt så pass nær jul, var det
mange som besøkte salgsdisken for å se etter julepresanger og
kjøpe julekaker m.m. Det var en innholdsrik salgsdisk med mye
fint håndarbeid og hjemmelagde produkter - takket være god
innsats av medlemmene i Nevnd for utadrettet arbeid.
I tillegg var det mange flotte gevinster, en fin DAB-radio som
hovedgevinst og vintreet - som alltid er veldig populært.
Litt av det store utvalget fra
komiteens flittige "hender" ...
Kristin fra Arrangementskomiteen tok for seg Ole Paus' fortelling om Josef, og
utskremte Tone-Merete leste fra En paranoid katts dagbok. I år var det Rosina,
sistnevntes pusekatt, som kunne labbe hjem med fruktene av vintreet.
Med salgsdisk og loddbøker kom det inn kr 45.500. Myrsnipa vil få hoveddelen av
midlene i år. Arbeid med samvær mellom innsatte i fengsel og deres barn er blant
prosjektene.
I tillegg går det et beløp til vårt SOS fadderbarn, til Siriusprosjektet og eventuelt til
et nødprosjekt.
Tusen takk til alle som har støttet prosjektene ved kjøp fra salgsdisken og av
lodd! Christine Milne Grieg
Det er en myte at
julestjernen er giftig
Søster Svanhild Gabor har funnet en liten snutt om det å være en god leder. Oppskriften kan
anbefales, enten du er leder i et multikonsern, i et mer beskjedent familieforetak eller i forening.
Sjefen driver sine folk
Lederen inspirerer sine medarbeidere
Sjefen er avhengig av autoritet
Lederen er avhengig av tillit
Sjefen vekker frykt
Lederen utstråler forståelse
Sjefen sier ”Jeg”
Lederen sier ”Vi”
Sjefen viser hvem som har feil
Lederen viser hva som er feil
Sjefen vet hvordan det er gjort
Lederen vet hvordan det skal gjøres
Sjefen forlanger respekt
Lederen får respekt
Så: vær leder, ikke sjef!
22
Hvorfor begynte du i Ordenen, Berit?
Det er mannen min,
Freddy, som er
årsaken. Jeg ble spurt
av en venninne om jeg
ikke ville gå inn i den
logen hun var, det var
ikke en Odd Fellow
loge, men noe annet.
Skal du først i loge, sa
Freddy, så må det bli
Rebekka!
Berit Granlund ble min fadder. Hennes mann,
Oddvar, og Freddy kjente hverandre fra loge
Norvegia, men Berit kjente nesten ikke meg,
så hun tok en sjanse.
Det gikk jo bra. Men helt generelt synes jeg
man bør kjenne den man er fadder for.
Det har jeg sagt mange ganger, for det er
et ansvar. Jeg ble opptatt sammen med to
andre, men nå er det bare meg tilbake.
Berit begynte som så mange andre i
Selskapskomiteen (nå Privatnevnden).
Dette var en grei måte å bli kjent på, sier
Berit. Senere ble det Søsterskillingen og
Nevnd for utadvendt arbeid, hvor jeg også var
leder. Berit var også musikkansvarlig en
periode og OMVA.
Tror du det er forskjell på logen
da du kom inn og logen i dag?
Ja, jeg tror de har det lettere, de som kommer
inn nå. De fanger opp budskapet fortere, og
man har slakket litt av på formalitetene.
Da jeg var ny, var det veldig viktig å oppføre
seg riktig. Det følte i hvert fall jeg. Det var
mange ting jeg lurte på. Jeg var så imponert
over embedsmennene; hvor flinke de var.
Det var en annen verden for meg.
Etter noen år i ledelsen i rengjøringsavdelingen ved Rikshospitalet, startet Berit og
hennes kollega eget rengjøringsfirma.
Mange ganger måtte hun gå rett fra
logemøtet til jobb i Vika-kontorene.
Det var slitsomt, men jeg holdt jo på å
bygge opp et firma, så det bare måtte jeg.
Berit er kjent for å kunne si fra hvis noe ikke
er som hun mener det skal være. Den evnen
har kommet godt med da hun ble med i
politikken.
På hvilket område har du
engasjert deg i politikk?
Jeg satt for Fremskrittspartiet i Alna bydel.
Det var kjempeinteressant, for jeg har alltid
vært samfunnsengasjert. Tidligere satt jeg
i bydelsutvalget, og jeg har også vært i
driftsstyret på Haukåsen skole for multihandikappede barn. I det siste vervet fikk
jeg til en utbygging av skolen som har betydd
mye for barnas trivsel. Jeg får julekort fra
skolen hvert år. Dessverre har jeg måttet
trappe ned på politikken. Dette på grunn av
flytting til en annen bydel.
Berit lever et meget aktivt liv, med mann som
også er Odd Fellow og torp i Årjäng.
Alt sammen krever sitt.
Noen tanker om fremtiden for Ordenen?
Jeg ser jo at medlemstallet går ned i mange
loger. Det er ikke spesielt for Odd Fellow.
Alle organisasjoner sliter med rekruttering.
Derfor gleder jeg meg over at loge Teresa får
mange nye medlemmer.
Vi gratulerer Berit Merg med 25 års
medlemskap!
IH
23
Sekretærens side
Nye søstre
20. september hadde vi gleden av å innvie fire nye søstre i vår loge:
Nina Margrethe Amundsen - Fadder Hilde Pedersen
Smedgata 32, 0651 Oslo
F. 27.01.62
Mob. 97 51 31 97 / e-post: namunds@online.no
Nina er vokst opp i Hedmark og har også bodd i Aust-Agder og Akershus før hun flyttet til
hovedstaden i 1991. Hun begynte i arbeidslivet allerede som 17-åring, og har i de siste 13 årene
arbeidet som konsulent ved Oslo Politidistrikt. Nina liker å reise til varmere strøk om vinteren, men
er også gjerne turist i egen by. Hun er glad i dyr, spesielt katter. Hun strikker og hekler og har en
allsidig musikksmak.
Gro Bull - Fadder Lisbeth Winther Bryn
Solheimgt. 12, 0267 Oslo
F. 06.11.54
Mob. 93 06 66 67 / e-post: grobull@online.no
Gro er født i Asker, men har lenge bodd på Frogner. Hun jobber som familieterapeut/psykolog
i Oslo kommune. Når hun har fri, reiser hun gjerne til fjells i Valdres eller til hytta i Stavern.
Gro er sporty, liker all slags trening, spiller golf og går tur med hunden. Hun interesserer seg
for samtidskunst og er glad i klassisk musikk. Gro har to barn og ett barnebarn.
(Eva) Cecilie Isaksen - Fadder Grethe Lindman
Majorstuvn. 17 B, 0367 Oslo
F. 14.11.45
Mob. 99 41 07 47
e-post: evacecilie.isaksen@gmail.com
Cecilie er Oslojente. Hun har arbeidet i 40 år som sekretær/konferansesekretær, men er nå
pensjonist. Hun er glad i uteliv, liker å plukke bær, sopp osv. Golf er også en stor hobby. Store
deler av året tilbringes i Åsgårdstrand gjerne sammen med familien; mann, to døtre og to
barnebarn.
Guri Elisabeth Elnes - Fadder Heidi Jegard, Loge nr. 95 Kristin
F. 12.02.1047
Mob. 90627220
F. 12.02.47
Mob. 90 62 72 20 / e-post: anelnes@online.no
Guri kommer fra Asker. Hun er utdannet sykepleier og har arbeidet som leder ved forskjellige
helseforetak, bl.a. helseavdelingen ved Ila landsfengsel. Hun er også utdannet telegrafist. Guri er
nå pensjonist og kan dyrke golfsporten, reise, lese, løse kryssord og strikke. Hun har mann og
sønn og to barnebarn samt en leasingsønn og -datter, som hun kaller det.
Vi ønsker våre nye søstre velkommen!
IH
24
Forfremmelser i Reb.loge nr. 65 Teresa
Det Gode Vennskaps Grad: Liv Berg Henriksen
Den Edle Kjærlighets Grad: Gro Hagen
Den Høy Sannhets Grad: Eva Karin Steira
Forfremmelser i Leir nr. 17 Christiania
Troens Grad: Bjørg Pedersen Agwu
Håpets Grad: Inger Beate Lundsgård, Trine Granerud Hassel, Hilde Pedersen
Barmhjertighetens Grad: K. Strøm Fjære, B.O. Sandsengen, I. Syverud, B.E. Haaland
Torsdag 4. desember ble søster Tine Matheson installert som Undermester
Vi gratulerer og ønsker lykke til!
Endringer til medlemsboken
NAVN
ADRESSE
Andresen, Kari
Har giftet seg og byttet etternavn til Marstein. Vi gratulerer! 
Stryk hj.tlf.
Lyvn. 13, 0777 Oslo
benthe.gjerpen@gmail.com
Stryk hj.tlf.
Svingen 10 B, 0196 Oslo
anc-johan@online.no
Har fortsatt hjemmetelefon
67901637
brittronnov@iCloudcom
Stryk hj.tlf.
Eia, Bitten
Gjerpen, Bente Berg
Johansen, Anne-Chr.
Lindgren, Anne-Marie
Rønnov, Britt
Siljeholt, Tove
Vikan, Alice Breivik
E-POST
TLF.
dronningalice@gmail.com
Møteprogram våren 2015
Dato
Kl.
15.1.
29.1.
05.2.
19.2.
05.3.
19.3.
16.4.
30.4.
07.5.
21.5.
04.6
03.9.
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
19.00
17.00
19.00
Sal
C
C
D
A
B
C
D
A
B
B
?
A
Møte
Antrekk
Nyttårsmøte/Rapp.
Info.møte m/gjester
Regnskap/rapp.
VeJu 25
Innvielse?
Det Gode Vennskaps Grad
Søsterskillingen
Den Edle Kjærlighets Grad
Nominasjon
Den Høye Sannhets Grad
Sommermøte
Embedsinstallasjon
Kort
Kort
Kort
Galla
Galla
Kort
Kort
Kort
Kort
Galla
????
Galla
+++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Julestress ….
Jeg stresset??? Overhodet ikke. Ribba er pyntet og satt på fot, ungene er saltet
og satt i ovnen, gavene er lagt i sengen og treet er i fryseren, har bakt svigermor
hele dagen, som nå er avkjølt og fyller fem bokser. Så nå kan påsken bare komme.
Jeg er alltid klar..........innen.....pinse.... Ha en riktig så god sommer alle sammen!
25
Der er noget i luften
Der er noget i luften - jeg vet ikke hvad
som forår, skønt skoven har mistet hvert blad,
der er noget i luften som rosernes duften som fuglenes fryd,
skønt rosen er falmet, og fuglen er draget mod syd.
Der er noget i luften som gør mig så glad,
som trøster mit hjerte i ungdommens bad.
Der er noget herinde, et strålende minde
med kærter og sang, om julen derhjemme,
derhjemme hos moder en gang.
Der er noget i luften, et barndommens bud,
som lyser imod mig som stjernen fra Gud,
som leder mig stille til frelseren lille
med barndommens fryd.
Skønt barndommen flygted som fuglen, der rejste mod syd.
O kom til os alle, du højtidens drot,
om lokken er gylden, om håret er gråt!
Udbred dine hænder, mens lysene brænder,
og skænk os din fred.
Thi evig, ja evig er glæden, når du følger med.
Vilhelm Gregersen