Metoder for ulykkesgransking
Transcription
Metoder for ulykkesgransking
Metoder for ulykkesgransking (Approaches to Accident Investigation) Hovedoppgave stud. techn. Eirik Refstie Våren 2002 Metoder for ulykkesgransking Forord Denne hovedoppgaven inngår som en del av sivilingeniørstudiet ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Oppgaven er utført av Eirik Refstie ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk. Oppgaven omhandler Metoder for ulykkesgransking , og har som hensikt å besvare hvilke metoder som eksistere for ulykkesgransking, og hvordan man ved å tilegne seg kunnskap fra ulykker kan forhindre gjentakelsen av liknende ulykker i fremtiden. Jeg vil benytte anledningen til å takke personer fra NTNU, SINTEF og kommisjoner som har bidratt med nyttige innspill og informasjon i arbeidet med denne oppgaven. En spesiell takk går til professor Marvin Rausand ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk for faglig veiledning. Trondheim 10. juni 2002 Eirik Refstie Hovedoppgave, NTNU 2002 I Metoder for ulykkesgransking Sammendrag Menneskene lever i et høyteknologisk samfunn med en utvikling hvor man hele tiden overskrider grenser som man for bare få år siden trodde var umulige å bryte. Den hurtige teknologiske utviklingen har ført til at vi oppnår en større sårbarhet hvis noe skulle gå galt. Romfergen Challenger og atomkraftverket Tjernobyl er begge eksempler på ulykker som har satt sine spor i verdenshistorien. I Norge fikk vi for et par år tilbake satt et kraftig søkelys på sikkerhetsnivået i samferdselsektoren. De to ulykkene Åsta og Sleipner kom begge plutselig og uventet. Etter flere år uten storulykker kom det to i løpet av noen måneder. Var det kun en tilfeldighet, eller lå det andre årsaker bak? Denne hovedoppgaven har til hensikt å vurdere hvordan man med å granske ulykker kan nyttegjøre seg metoder som gjør at vi slipper tilsvarende ulykker i framtiden. Finnes det i dag gode nok metoder for å analyser en ulykke til at man finner årsakene, og hvor langt tilbake i hendelsesforløpet skal det granskes? Er det tilstrekkelig å kun se på de direkte årsaken til en ulykke, eller må man vurdere hvordan styringssystemer, organisatoriske aspekter og politisk styring virker inn på en ulykke? Oppgaven er utført med utgangspunkt i litteratursøk etter råd fra faglig veileder og forskningspersonell. Det er også gjennomført samtaler med personer som har erfaring fra ulykkesgranskingsarbeid. Oppgaven gir først en introduksjon i den begrepsbruk som eksisterer i forhold til ulykkesteori og modeller. Ulykkesteori deles inn i teorier om teknisk endring, som behandler alle forhold mellom tekniske og organisatoriske endringer, sosiopsykologiske teorier omfatter sikkerhetsmessige konsekvenser av fysisk/kjemiske og organisatoriske arbeidsmiljøforhold mens individualpsykologiske teorier behandler relasjonene mellom observerbar atferd og psykologiske faktorer. Energi- og prosessmodeller sier at enkeltindividets manglende kognitive og atferdsmessig kapasitet er en avgjørende årsak til ulykker, epidemiologisk modell deles inn i agenten, offeret og miljøet mens informasjonsmodeller analyserer atferd i faresituasjoner med en inndeling i ferdighetsbasert atferd, regelbasert atferd og kunnskapsbasert atferd. Vider er det en presentasjon i forhold til hvorfor, hvordan og hvem som gjennomfører ulykkesgransking. Hvem som gjennomfører en ulykkesgransking er avhengig av hvor ulykken skjer, og omfanget av den. Hensikten er oftest å identifisere den direkte hovedårsak til ulykken, risikoreduserende tiltak, grunnlaget for straffeforfølgelse, eller skyldsspørsmålet i forhold til et kompensasjonsansvar. Analytiske metoder deles inn i deduktiv tilnærming, som involverer å resonere fra det generelle til det spesifikke, induktive tilnærming involverer resonering fra et individuelt tilfelle mens den morfologiske tilnærming baserer seg på strukturen av det studerte system. Ikke-systemorienterte teknikker er ikke like omfattende som de tre systemorienterte tilnærmingene. Hovedoppgave, NTNU 2002 II Metoder for ulykkesgransking Ulykkesgranskingsprosessen består av å samle inn bevis og fakta, analyser bevis, utvikle en konklusjon og skrive en rapport. Oppgaven gir videre en kortfatte beskrivelse av syv kjente metoder for ulykkesgransking. Disse er Feiltreanalyse, Hendelsestre, MORT, SCAT, STEP, MTO og AEB. De syv metodene har forskjellig analytisk tilnærming, er ment å brukes som en primnær eller sekundær metode, og stiller forskjellig krav til brukerkompetanse og ressursbruk. Metodene kan være kvalitative, kvantitative eller begge deler. De har forskjellig dybde i forhold til fokus på direkte, indirekte eller bakenforliggende årsaker til en ulykke. Dette kan være hvordan styringssystemer, ledelsen eller organisatoriske faktorer kan ha bidratt til ulykken, eller de gir kun en enkel grafisk beskrivelse av hendelsesforløpet. Den neste delen av oppgaven tar for seg de to nevnte ulykkene Åsta og Sleipner, og vurdere den granskingsmetodikk som benyttes av de to oppnevnte kommisjonen. Det legges vekt på det arbeidet som blir presentert i granskingsrapportene. Åstakommisjonen sier at for å avdekke de indirekte årsakene til en ulykke må man bruke en systematisk angrepsvinkel. De bruker en fempunkts arbeidsmodell inndelt i hendelsesforløp, direkte årsaker, indirekte årsaker, styring og kontroll som ender ut i en anbefaling. I Sleipnerkommisjonen har man ikke definert noen form for modellvalg som utgangspunkt for granskingsarbeidet. En av grunnene til at de to ulykkene ikke brukte samme type arbeidsmetodikk kan være at lederen av kommisjonen står helt fritt i forhold til hvordan en velger å gjennomføre granskingen. Ved samtaler med medlemmer av en av kommisjonen kom det frem at de enkelte kommisjonsmedlemmene fritt kunne benytte seg av modeller og metoder i sitt arbeid, uavhengig av selve kommisjonen arbeidsmodell. Videre i oppgavene er det en presentasjon og valg av metode for å gjennomføre en gransking av en ulykke. Den ulykken som velges er skipsulykken med tankbåten Sea Empress fra februar 1996. Sea Empress var fullastet med råolje på vei til et oljeraffineriet ved Hilford Haven på sydvestkysten av Wales. Losen ombord feilberegnet tidevannsstrømmen og mistet sin planlagte kurs inn kanalåpningen til raffineriet. Dette førte til at den gikk på et skjær, og det ble starten på en nesten en ukes lang bergingsopperasjon. Dårlig vær og en del andre uheldige omstendigheter gjorde at totalt 72000 tonn olje slapp ut og gjorde store miljømessige skader langs den walisiske kyst. Ulykken granskes med utgangspunkt i den offisielle granskingsrapporten som faktagrunnlag, og STEP-metoden ble valgt som granskingsmetode fordi den gir en god grafisk presentasjon av ulykkesforløpet samt mulighet til å komme med forbedringstiltak og prioritering. Noen av de forbedringstiltakene som kommer frem gjennom granskingen i hovedoppgaven er innføringen av tolagsskrog og bedring av losopplæringen. Oppgaven skal også komme med en anbefaling i forhold til valg av metoder og teknikker som bør benyttes til gransking av ulykker som medfører skade på mennesker og/eller miljø innen transport og industri. Det er vanskelig å gi en anbefaling på generelt grunnlag, noe som også støttes av fagpersoner. STEPmetoden er en metode som kan anbefales som et utgangspunkt siden den gir en god grafisk fremstilling av ulykkesforløpet og en mulighet til identifisering av svakheter. Hvis det er ønskelig å bruke metoder som ser mer på organisatoriske, ledelses og styringssystemsforhold kan en metode som MORT eller MTO anbefales. Hovedoppgave, NTNU 2002 III Metoder for ulykkesgransking Det er til slutt i hovedoppgaven konkludert med at bruken av systematisk ulykkesgransking er viktig i forhold til å forhindre nye ulykker. En forutsetning for dette er at de tiltak som kommer ut av en gransking blir tatt til følge og fulgt opp fra lovgiver og bedrifter/organisasjoners side. Det kan være ønskelig å pålegge bruk av modeller og metoder i granskingssammenheng for å sikre en systematisk oppfølging av ulykker, men det er uansett innholdet og resultatet fra en gransking som teller selv om metoden i seg selv er aldri så god. Som forslag til videre arbeid innen fagområdet er det mulig å vurdere om tiltak som er foreslått i tidligere granskingsrapporter er tatt til etterretning i forhold til forandring av lover og regler, eller om mye av arbeidet bare gjøres til liten eller ingen nytte kun for å tilfredstille behovet for handling i etterkant av en ulykke. Hovedoppgave, NTNU 2002 IV Metoder for ulykkesgransking Summary We live in a high-tech society were today’s technology is old fashion tomorrow. The high-speed development means that we are more vulnerable if something should go wrong. The space shuttle Challenger and the Tjernobyl atomic reactor are both examples of accidents that have made big impact in world history. Two years ago during a couple of months Norway saw to big accidents within the transportation sector. The Åsta train accident and the Sleipner passenger ferry accident both rocked the general safety feeling Norwegians had developed for the last ten-years or so. People asked if it was all just a coincident, or if there were some other reasons behind? This diploma thesis intends to find out who approaches to accident investigation can benefit from accidents in preventing other accidents from taking place. Are the approaches to accident investigation that we use today good enough, and how long back in time is it necessary to investigate to find the root causes? Is it adequate just looking at the direct causes, or must we also consider how management systems, organizational aspects and political leadership affect an accident? The diploma thesis is based on a literature study with a basis in guidance from professional research staff. There have also been conversations with people with experience from accident investigation. Initially there is a definition of the accident theory- and model concepts. Accident theory is divided into technical change witch deals with all aspects with regard to the relationship between organizational and technical change, sosiopsychological theory deals with safety aspects with regard to physical/chemical or organizational working environment while individual psychological theory deals with relations between observed behavior and psychological factors. Energy- and process models tells that a individuals lack of cognitive and behavioral capacity is an decisive reason for accidents, epidemiological models are divided in agent, victim and environment while information models analysis behavior in a danger situation. Further on there is a presentation in how, why and who can do a accident investigation. Who conducts the investigation depends on where it happened, and the impact of the accident. The purpose of the accident is to identify the direct root cause of the accident, risk reducing measures and so on. Analytical methods are divided into deductive approach witch involves reasoning from the general to the specific, inductive approach involves reasoning from individual cases to a general conclusion, morphological approach is based on the structure of the system being studied and the non-system oriented approach is not as comprehensive as the system oriented. The accident investigation process consists of collecting evidence and facts, analysing these facts and developing a conclusions. Hovedoppgave, NTNU 2002 V Metoder for ulykkesgransking The thesis then gives a brief description of some methods for accident approach, like the Fault tree analysis, Event tree analysis, MORT, SCAT, STEP, MTO and AEB. These seven methods have different scope, range, analytical approach, user friendliness and so on. Some of them give a simplified graphic description of the accident sequence while others describe management and organizational reasons for the accidents occurrence. The next part of the diploma deals with the two previous described Åsta and Sleipner accidents. This part of the analysis deals with how the official commissions conducted the investigation of the two accidents with regard to choice of models and methods. In the Åsta accident they used a specific five-point model to unveil the indirect causes of the accident. This model was divided into accident sequence, direct causes, indirect causes, management and control and finally a recommendation. In the Sleipner report they have not used any kind of model in the official report, but speaking to members of the commission, they told that it was up to every member to use the models and methods they preferred. The leader of the commission can decide how they want the investigation to be conducted, and since many of them have a juridical background they often seem to prefer a non-technical approache. The next stage in the diploma is a presentation of the Sea Empress tanker witch was salvaged outside the Milford Haven oil refinery in the west of Wales in February 1996. Sea Empress was loaded with a cargo of 130,018 tonnes of Forties light crude oil, grounded off the Middle Channel Rocks in the approaches to Milford Haven. For the next four days efforts by the salvors to regain control of the casualty were unsuccessful and the casualty went aground again on a number of occasions, both off Middle Channel Rocks and Saint Ann's Head. To analyse the accident the STEPmethod is chosen. This method gives a good graphical view of the accident and an opportunity to identify safety critical aspects of the accident. Some of the proposals as a result of the investigation is the use of doubled hulled tankers and improvement of the pilot education. The diploma gives a recommendation to which accident investigation approaches it prefers to be used in the future. STEP is recommended as an approach to use if you want a good description of the development of the accident. If you want a analysis of the accident with regard to organizational, management and indirect issues then you may choose the MORT or MTO methods. As a general conclusion the diploma states that the use of methods for accident investigation is important in preventing similar accidents in the future. A condition for this to happen, is that the proposals and recommendations from a investigation is taken into consideration by lawmakers and others. As a recommendation for further work it could be interesting to se how recommendations made in the fast from previous accident investigations have been dealt with and executed. Hovedoppgave, NTNU 2002 VI Metoder for ulykkesgransking Innholdsfortegnelse FORORD ...................................................................................................................... I SAMMENDRAG.........................................................................................................II SUMMARY .................................................................................................................V INNHOLDSFORTEGNELSE ................................................................................VII TABELLISTE ........................................................................................................... IX FIGURLISTE............................................................................................................ IX 1 INNLEDNING......................................................................................................1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 2 BAKGRUNN .....................................................................................................1 MÅLSETTING...................................................................................................2 AVGRENSING ..................................................................................................3 ARBEIDSMETODE /FORSKNINGSMETODE .........................................................3 OPPGAVENS STRUKTUR ...................................................................................3 BESKRIVELSE AV ULYKKESTEORI OG –MODELLER .........................5 2.1 BEGREPSAVKLARING ......................................................................................5 2.2 ULYKKESTEORIER ...........................................................................................6 2.2.1 Epidemiologisk ulykkesteori ..................................................................6 2.2.2 Teorier om teknisk endring ....................................................................6 2.2.3 Sosiopsykologiske teorier.......................................................................7 2.2.4 Individualpsykologiske teorier...............................................................7 2.3 MODELLER......................................................................................................9 2.3.1 Energi- og prosessmodeller ...................................................................9 2.3.2 Epidemiologisk modell.........................................................................11 2.3.3 Informasjonsmodeller ..........................................................................11 3 METODER FOR ULYKKESGRANSKING ..................................................13 3.1 BAKGRUNN ...................................................................................................13 3.1.1 Hensikten og ansvar.............................................................................13 3.1.2 Kriteriet for ulykkesgransking .............................................................13 3.1.3 Ulykkesgranskingsprosessen................................................................14 3.1.4 Innsamling av bevis og fakta................................................................14 3.1.5 Analysestruktur og begrepsavklaring ..................................................14 3.2 METODER .....................................................................................................16 3.2.1 Feiltreanalyse ......................................................................................16 3.2.2 Hendelsestreanalyse ............................................................................16 3.2.3 MORT...................................................................................................17 3.2.4 Systematisk årsaksanalyseteknikk (SCAT)...........................................18 3.2.5 STEP ....................................................................................................18 3.2.6 MTO-analyse........................................................................................19 3.2.7 Ulykkesanalyse og barrierefunksjons (AEB) metode...........................20 3.3 SAMMENLIKNING AV METODENE ..................................................................21 4 ULYKKER OG METODIKK ..........................................................................22 4.1 BEGREPSAVKLARING ....................................................................................22 Hovedoppgave, NTNU 2002 VII Metoder for ulykkesgransking 4.2 VALG AV ULYKKER .......................................................................................22 4.3 ÅSTA-ULYKKEN ............................................................................................22 4.3.1 Hendelsesforløpet ................................................................................22 4.3.2 Kommisjonen........................................................................................23 4.3.3 Arbeidsmodell ......................................................................................23 4.4 SLEIPNER ULYKKEN ......................................................................................25 4.4.1 Undersøkelseskommisjonen .................................................................25 4.5 VALG AV METODIKK .....................................................................................26 4.6 METODIKKVALG OG SAMMENLIKNING ..........................................................28 4.7 MODELL- OG METODERELASJON ...................................................................28 5 GRANSKNING AV SEA EMPRESS...............................................................30 5.1 VALG AV ULYKKE .........................................................................................30 5.2 ULYKKEN OG DENS FORLØP ..........................................................................30 5.3 OFFENTLIG GRANSKING ................................................................................31 5.3.1 Detaljert hendelsesforløp.....................................................................32 5.4 GRANSKING AV ULYKKEN .............................................................................35 5.4.1 Diskusjon rundt valg av granskingsmetode .........................................35 5.4.2 STEP-metoden......................................................................................35 5.4.3 Sikkerhetsproblemer, tiltak og prioritering .........................................41 6 ANBEFALING AV METODEVALG..............................................................43 6.1 6.2 7 GENERELT.....................................................................................................43 DISKUSJON OG ANBEFALING .........................................................................43 KONKLUSJON OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID .............................45 LITTERATURLISTE ...............................................................................................49 LITTERATURLISTE ...............................................................................................49 REFERANSER .............................................................................................................49 VEDLEGG..................................................................................................................52 Hovedoppgave, NTNU 2002 VIII Metoder for ulykkesgransking Tabelliste TABELL 1 SAMMENLIKNING AV ULYKKESMETODER .....................................................21 TABELL 2 RELASJON MELLOM ULYKKESMODELLER OG GRANSKINGSRAPPORTEN ........28 TABELL 3 FAKTA OM SEA EMPRESS (SEA EMPRESS REPORT, 1997) .....................30 TABELL 4 SIKKERHETSPROBLEM OG FORSLAG TIL TILTAK ............................................41 Figurliste FIGUR 1 HEINRICH'S DOMINOMODELL (HEINRISH, 1959) ..............................................10 FIGUR 2 MODELL FOR FUNKSJONSNIVÅ OG ATFERD (LE PLAT, 1985) ...........................12 FIGUR 3 DE TRE PRIMÆRFASENE INNEN ULYKKESGRANSKING (DOE, 1999 OVERSATT) ..............................................................................................................................14 FIGUR 4 SYSTEMTEKNIKKER FOR ULYKKESGRANSKING (AICE, 1992) .........................15 FIGUR 5 FEILTRE FOR BREMSESVIKT PÅ BIL (VATN, 2002)............................................16 FIGUR 6 FORENKLET HENDELSESTRE AV RØROSBANEN FØR ÅSTA-ULYKKEN (SKLET, 2002) ....................................................................................................................17 FIGUR 7 ILCI-MODELLEN (SINTEF, 2002).....................................................................18 FIGUR 8 KOLLISJONSBILDET AV DE TO TOGENE (NOU 30, 2000) .................................22 FIGUR 9 KOMMISJONENS ARBEIDSMODELL (NOU 30, 2000)........................................24 FIGUR 10 SKJÆRET STORE BLOKSEN HVOR SLEIPNER FORLISTE (NOU 31, 2002).......25 FIGUR 11 ILCI-MODELLEN, INTERNATIONAL LOSS CONTROL INSTITUTE (JERSIN, 2000) ..............................................................................................................................26 FIGUR 12 SINTEF-MODELLEN (JERSIN, 2000) .............................................................27 FIGUR 13 SEA EMPRESS FORSØKT DYTTET AV SKJÆRET (SEA EMPRESS REPORT, 1997) ....................................................................................................................31 FIGUR 14 ILLUSTRASJON AV INNSEILINGSVALG TIL MILFORD HAVEN (REPORT OF THE CHIEF INSPECTOR OF MARINE ACCIDENTS, 1996) ................................................36 Hovedoppgave, NTNU 2002 IX Metoder for ulykkesgransking 1 Innledning Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles, 384-322 f.Kr.). 1.1 Bakgrunn Menneskene lever i et høyteknologisk samfunn med en utvikling hvor man hele tiden overskrider grenser som man for bare få år siden trodde var umulige å bryte. Den hurtige teknologiske utviklingen har ført til at vi oppnår en større sårbarhet hvis noe skulle gå galt. Tenk bare hvor hjelpeløs man blir hvis strømmen eller vannet forsvinner for noen timer, og hvis det tar dager kan man virkelig snakke om at katastrofen er nærliggende. Det er når det oppstår problemer og feil man ser hvor sårbart samfunnet er, noe det såkalte år totusenårsproblemet viste. I løpet av forrige århundre så verden en utvikling som man teknologisk ikke hadde sett i løpet av de foregående tusen år. Innføringen av personbilen som allemannseie og bruken av personlige datamaskiner eksploderte. Det 20. århundre gav mange hjelpemidler og gjorde livet lettere for de flest av oss, noe som førte til et sterkere avhengighetsforhold til maskiner og teknologi. Passasjerskipet Titanic, romfergen Challenger og atomkraftverket Tjernobyl er alle eksempler på hendelser som har satt sine spor i verdenshistorien. Prestisjeskipet Titanic som skulle være verdens raskeste over Atlanteren forliste da det kollidere med isfjell på jomfruturen. Challenger eksploderer foran øynene på en hel nasjon på høyden av den kalle krigen. Utslippet av noen kilo radioaktivt materiale fra et kjernekraftverk fra et sted ”ingen” viste hvor var ble plutselig noe alle snakket om, og noe som fikk både alvorlige kortsiktige og langsiktige konsekvenser. De siste par år har man i Norge fått satt et kraftig søkelys på risikoen i transportsektoren, med ulykker som Sleipner, Åsta og Lillestrøm. Dette var ulykker som mange trodde ikke kunne skje, og som fagfolk sa ikke skulle skje, men som alt for godt viste oss hvor sårbare vi er. Disse ulykkene er også eksempler på at det må en ulykke til før noe blir gjort, uansett hvor kynisk det kan virke. Det er først ved en ulykke at publikum får et innblikk i hvordan forvaltningen, byråkratiet og lovgivning fungerer, og hvordan problemer kan ha hopet seg opp over lengre tid uten at noe er blitt gjort, samt at man ikke har vært klar over de risikoaspekter som er forbundet med virksomhetene. For at en ulykke skal kunne finne sted er man i de aller fleste tilfeller avhengige av at flere barrierer brister samtidig. Det som skiller en nestenulykke fra en ulykke er forskjellen i barriere som brister, og dette kan i mange tilfeller tilkjennes flaks/uflaks. Ingen systemer er feilfrie, og det vil alltid være en sannsynlighet for at noe kan gå galt. Produsenter og operatører må hele tiden veie økonomiske kostnader opp mot kostnadene med å redusere risiko. Akseptabel risiko blir her et stikkord, noe som kan være subjektivt og variere fra land til land og sosiale betingelser. Hvis man skal lage et risikofritt system vil kostnadene nærme seg uendelig. Hovedoppgave, NTNU 2002 1 Metoder for ulykkesgransking Når en ulykke først har skjedd hender det ofte at mennesker vil ha en person eller et selskap å legge skylden på. Ut i fra et juridisk ståsted kan de være ønskelig å personifisere ansvaret ved en ulykkeshendelse, og da spesielt der hvor menneskelig liv går tapt. Ut i fra et teknisk ståsted trenger det ikke nødvendigvis å være ønsket om å finne en personlig ansvarlig for ulykken som er det ønskelige, men heller å finne ut hvordan ulykken kunne skje og hvorfor den skjedde. Dette for å forhindre liknende hendelser i fremtiden. Det er i dette arbeidet at denne oppgaven skal forsøke å sette lys på hvordan man ved bruk av granskingsmetoder på inntrufne ulykker kan tilegne og nyttegjøre seg nok kunnskap til å forhindre at liknende ulykker skjer i fremtiden. Er det mulig å forhindre at ulykker skjer ved å være føre var? Kan vi ved hjelp av ulykkesgransking overføre kunnskap fra en ulykke og nyttegjøre seg denne kunnskapen i en preventiv sammenheng? Finnes det metoder som kan ta til seg erfaringer fra andre systemer med bakgrunn i et felles referansesystem? Dette er noen av de spørsmål som vil bli forsøkt besvart i denne oppgaven. 1.2 Målsetting Målsettingen med hovedoppgaven er å: • Beskrive relevante ulykkesteorier og modeller. • Beskrive aktuelle metoder for gransking av ulykker. • Beskrive de metodikker som er benyttet av granskingskommisjoner ved ulykker. • Gjennomføre en detaljert gransking av en valgt ulykke. • Anbefale metoder og teknikker for bruk ved gransking av ulykker innen industri- og transportsektorer. Hovedoppgave, NTNU 2002 2 Metoder for ulykkesgransking 1.3 Avgrensing Kontakten med forskningsinstitusjoner og forskere er avgrenset til å gjelde NTNU og SINTEF. Den innhentede informasjon hentes i utgangspunktet fra Bibsys-bibliotekdatabase og søkemotorer på world wide web. Oppgaven tar i utgangspunktet for seg den informasjon som innhentes fra de ovenfor nevnte kilder, hvis datakvaliteten er avgjørende for det videre arbeidet. Oppgaven besvares ut ifra de oppsatte punkter i den originale hovedoppgaveteksten. Det sees i oppgaven ikke på, eller vurderes ikke i hvilken grad, de ulike personer og organisasjoner sine subjektive føringer og eventuelt egeninteresse/egenvinning er utslagsgivende i forhold til hvilken informasjon de formidler. Hovedoppgaven besvares på grunnlag av de data som samles inn på et mest mulig objektivt grunnlag. 1.4 Arbeidsmetode /forskningsmetode Litteratursøket i oppgaven tar utgangspunkt i anbefalt litteratur fra veileder og forskningspersonell, samt referanser fra disse. Offentlige utredninger er brukt som bakgrunnsmateriale for vurdering av benyttede granskingsmetodikker. Ved kontakt med vitenskapelig- og profesjonell kompetanse er det etterspurt anbefalt relevant litteratur for oppgaven. Ved samtale med alle relevante personer er det gjennomført nedtegning av samtalens innhold for dokumentasjon i forhold til de stilte spørsmål. 1.5 Oppgavens struktur Strukturen på oppgaven besvares i logisk rekkefølge i forhold til oppgaveteksten. Kapittel 2 omhandler en kortfattet beskrivelse av relevante ulykkesteorier og modeller Kapittelet gir definisjon av hva ulykke, teori og modell er. Med bakgrunn i et litteratursøk er det i kapittel 3 en beskrivelse av hva en ulykkesgransking er, hensikten med den, hva den består av og en kortfattet beskrivelse av noen aktuelle metoder som kan benyttes til gransking av ulykker. I kapittel 4 er det en gjennomgang av de to valgte ulykkene Åsta og Sleipner. Metodikkbegrepet er definert i kapittelet. Begge ulykkene beskrives og vurderes i forhold til den metodikken som granskingskommisjonene benytter seg av. Det er en sammenlikning i forhold til valg av metodikk og arbeidsmåte. Det er også en Hovedoppgave, NTNU 2002 3 Metoder for ulykkesgransking vurdering i forhold til om metodene som er benyttet i granskingen har likhetstrekk med metoder og modeller i kapittel 2 og 3. Kapittel 5 omhandler en detaljert beskrivelse og gransking av skipsforlisulykken Sea Empress med utgangspunkt i metoder omtalt i ovenfor nevnte kapitler. Metode velges med utgangspunkt i evne til å fremstilling hendelsesforløpet og identifisering av mulige sikkerhetstiltak. Kapittel 6 inneholder en anbefaling for valg av metoder og teknikker med utgangspunkt i en vurdering av det materialet som er presentert tidligere i oppgaven. Det er til slutt, i kapittel 7, en konklusjon og forslag til hvordan videre arbeid med oppgaven kan videreføres i en større sammenheng. Konklusjonen gir svar på om de satte målsetninger og spesifiserte oppgavene for hovedoppgaven er gjennomført i henhold til intensjonene. Helt til slutt er det satt frem forslag for videre arbeid inne fagområdet. Hovedoppgave, NTNU 2002 4 Metoder for ulykkesgransking 2 Beskrivelse av Ulykkesteori og –modeller Dette kapittelet søker å gi en forklaring på begrepsbruken for, og en beskrivelse av relevante ulykkesteorier og -modeller. 2.1 Begrepsavklaring Teorier defineres som forklaringer eller forsøk på å beskrive årsak-virkningsforhold (Hovden et al., 1983). For å hindre begrepsmessig og innholdsmessig uklarheter, når det gjelder hva som er ulykke, ulykkesteori og -modell, er det benyttet følgende begrepsdefinisjoner: • Teori: En teori er en generell forklaring eller forståelse som testes ut på de problemer den skal forklare. Det viktigste kravet til en teori er at den må kunne falsifiseres gjennom empirisk etterprøving (Galtung, 1967). Teorier må være både generelle og saksforankrede. • Modell: En modell omfatter de forutsetninger vi gjør før vi gir oss i kast med å analysere et fenomen (Baldersheim, 1975). En modellforklaring er en tolkning ved analogi, mens en teoriforklaring krever at data direkte kan klassifiseres under de gitte prinsipper som gjelder for ett bestemt saksfelt. Til en modell stilles det ikke noe krav om falsifiserbarhet. (Helstrup, 1976) Ulykke: ”Ufrivillig hendelse karakterisert ved en plutselig frigjøring av ytre krefter, som kan gå ut over en person eller ikke.” (Kruse, 1982) • Hovden (1984) skiller mellom en folkelig forståelse av hvorfor ulykker inntrer og den forståelse en finner i forskningslitteraturen. Det som kjennetegner den folkelige forståelsen er et ikonisk formspråk, hvor de relevante egenskaper er representert ved egenskapene selv. I ulykkesforskningen dominerer følgende hovedgrupper av modeller: • Analoge modeller: Disse kjennetegnes av at et sett egenskaper er representert ved et annet sett av egenskaper, for eksempel systemmodeller sammensatt av mønstre, bokser etc. samt relasjonene mellom disse. • Symbolske ulykkesmodeller: Denne typen modeller kjennetegnes av at det benyttes tall, bokstaver eller andre symboler for å representere variabler og sammenhenger mellom disse. Slike modeller er det vanskeligere å finne eksempler på innen litteratur om ulykker og ulykkesårsaker. De er mer vanlig ved pålitelighetsanalyser. (Rundmo, 1989) Hovedoppgave, NTNU 2002 5 Metoder for ulykkesgransking 2.2 Ulykkesteorier 2.2.1 Epidemiologisk ulykkesteori Epidemiologisk sykdomsteori er forgjengeren til epidemiologisk ulykkesteori, og har vært brukt til å studere hva som forklarer sykdom som ikke har noen åpenbar genetisk eller bakteriologisk årsak, som for eksempel kreft. Den første som brukte en slik metode til å studere ulykker var amerikaneren dr William Haddon. Haddon studerte dødsulykker med bil i New York City. Ved å sammenlikne en kontrollgruppe med en ulykkesgruppen fant han ut hvilke risikofaktorer som bidro mest til det totale ulykkestallet, og dermed hvor potensialet for ulykkesreduksjon var størst (McCarroll et a., 1962). 2.2.2 Teorier om teknisk endring Teorier om teknisk endring behandler alle forhold mellom tekniske og organisatoriske endringer. Hvilken oppfatning man har om forholdet er avgjørende for valg av ulykkesforebyggende tiltak. Innen teorien om teknisk endring eksistere det flere typer determinisme som står i forhold til den teknologibegrepoppfatning man har: Teknologisk determinisme Blauner (1964) ser teknologien som et autonomt element, noe som betyr at arbeidet og måten det organiseres på må tilpasses de gitte teknologiske forutsetningene. Teknologi er noe mennesker passivt må tilpasse seg. For å unngå personskader må arbeidsorganisasjonen og de ansatte tilpasse seg teknologiens krav. Økonomisk determinisme Braverman (1974) hevder at teknologi kan styres og at det er økonomiske forhold som til enhver tid styrer den teknologiske utvikling. Dette fører til at all teknologi blir et resultat av forholdene i samfunnet, samt det ”sosiale klima” og den ideologi som disse forholdene skaper. Tekniske endringer er et resultat av at samfunnet forandrer seg. Samfunnsforandring er derfor nøkkelen til teknisk utvikling. Ved en økonomsikk determinisme oppfatter en utviklingen som for ensidig styrt av rent økonomiske remmebetingelser. Perspektivet bidrar til den samme passive holdning til utvikling av teknologi som teknologisk determinisme. Sosioteknisk teori Organisering av arbeid skaper roller og avhengighet gjennom at arbeid blir fordelt på ulike oppgaver i en arbeidsprosess. Teknologien på en arbeidsplass påvirker måten arbeidet blir organisert på. Koplingen mellom det tekniske og det sosiale systemet består først og fremst i gjensidig tilordning av et sett av arbeidsoppgaver og et sett av arbeidsroller. Dette er grunnleggende antakelse i sosioteknisk teori (Emery et al., 1960, Herbst, 1971). Hovedoppgave, NTNU 2002 6 Metoder for ulykkesgransking Arbeidsprosessen og menneskelig atferd må styres ulikt avhengig av de tekniske løsninger. Tekniske løsninger kan velges. Valgene kan skape behov for kontroll og nøye oppfølging av at hver enkelt ansatt gjør jobben sin, eller skape aktivitet og engasjement blant de ansatte selv. Når målet er å skape sikker atferd er det derfor betydningsfullt hvilke løsninger en velger. 2.2.3 Sosiopsykologiske teorier Sosiopsykologiske teorier omfatter sikkerhetsmessige konsekvenser av fysisk/kjemiske og organisatoriske arbeidsmiljøforhold. Det omfatter den virkningen teknologi og organisasjon har på sikker atferd. Ut fra sosioteknisk teori vil tekniske løsninger begrense valgmulighetene når det gjelder å organisere arbeidet. Enkeltpersoners atferd påvirkes primært av organisatoriske betingelser, som i større eller mindre grad er bestemt av teknologiske valg. Sammenhengen mellom fysisk-/ organisatorisk arbeidsmiljø og atferd er med andre ord sentral. Følgende teoretiske perspektiver kan anvendes for å forstå dette forholdet: Tilpasnings - stressteorien Belastende påkjenning øker sannsynligheten for at det skal skje ulykker. I tillegg til fysiske belastninger i form av støy, klimatiske forhold, belysning, ergonomi etc., vil også den sosiale tilretteleggingen av arbeidet i from av skiftarbeid, utstrakt bruk av presentasjonslønn, høyt arbeidstempo og tvangstyring av arbeidet, bidra til å skape stress og dermed økt mulighet for feilhandling. Mål-frihet-årvåkenhetsteorien Årvåkenheten ovenfor farer øker med de ansattes engasjement og interesse for arbeidet. Personer som er aktivt engasjert i sitt eget arbeid, er gjerne utsatt for færre ulykker. De er også mindre utsatt for sykdom (Freese et al., 1978). 2.2.4 Individualpsykologiske teorier Individualpsykologiske teorier behandler relasjonene mellom observerbar atferd, dvs. hva personen gjør, og psykologiske faktorer, som personlighet og kognisjon. De er basert på en oppfatning av at det er spesielle personlighetsfaktorer som er årsak til ulykker. Hvilke faktorer det legges vekt på er imidlertid forskjellig fra teori til teori: Psykoanalyse Freud (1914) hevdet at ulykker var forsøk på å løse indre konflikter. Når en person utsettes for en ulykke kan det skyldes et ønske om dette. På den måten løser personen sine problemer. Hirshfeld og Behan (1963) fant etter å ha intervjuet industriarbeidere som hadde vært utsatt for ulykker at de hadde psykiske vansker som de forsøkte å løse ved å oppsøke risikosituasjoner. Hovedoppgave, NTNU 2002 7 Metoder for ulykkesgransking Ulykkesvaner/ ulykkesfugler (accident prononess) Utgangspunktet for denne teorien er atferdsorientert forskning vedrørende ulykkesårsaker. I motsetning til psykoanalytisk teori legger en her vekt på den betydning personlighetsegenskaper har for observerbar atferd. Greenwood og Woods (1919) undersøkte ulykker i industrien ut fra om ulykken var et resultat av krav fra miljøet som gikk ut over personens egen kapasitet, eller om personlighetsfaktorer kunne forklare ulykkene. De fant bevis for at forskjeller i ulykkesfrekvens kunne forklares ut fra individuelle forskjeller. Også Tillann og Hobbs (1949) hevder at det er ulykkesvaner (accident prononess), som predisponerer en person til høyere ulykkesfrekvens. Ulykker oppfattes imidlertid ikke som resultater av bevisste valg eller skjulte ønsker som forutsatt av psykoanalysen. Menneskelig svikt og feilhandling I likhet med ulykkesvaner-teorien er forklaringen som ser ulykker som et resultat av menneskelig svikt basert på at individet har en avgjørende betydning for utvikling av de fleste ulykker. Psykiske vansker oppfattes imidlertid ikke som sentrale i forklaringen. Ulykker oppfattes heller ikke som uttrykk for ubeviste eller skjulte ønsker. De betraktes primært som et kapasitetsproblem. Ulykker skyldes en misstilpasning mellom ytre krav og individets atferd. Heinrich (1959) fant at 85-90 prosent av alle arbeidsulykker skyldtes menneskelig svikt. Teorien om informasjonsbehandling Tilstrekkelig informasjon er nødvendig for hensiktsmessig handling. Forstyrrelser i informasjonsprosessen mellom person og omgivelsene kan følgelig tenkes å påvirke hvordan individet mestrer faresoner. God utveksling av informasjon/informasjonsflyt mellom menneske og miljø er en forutsetning for sikker atferd. To psykologiske teorier er her aktuelle fordi de anvendes i eksisterende ulykkesmodeller: Informasjonsprosess- og kapasitetsteorier Teoriene omhandler selektive aspekter ved informasjonsoverføring, dvs. hvordan informasjon blir valgt ut og hvorfor en bestemt type informasjon selekteres (Deutsch et al., 1963, Neisser, 1967, Kahnemann, 1973). For mye informasjon kan redusere mulighetene for korrekt oppfatning av en situasjon på grunn av menneskets begrensede kapasitet til informasjonsbehandling. Kjente oppgaver og lærte ferdigheter øker kapasiteten for behandling av informasjon. Under usikkerhet er det større fare for at en ikke velger ut de riktige og viktige forholdene, noe som resulterer i feilbedømmelser. Oppmerksomhets- / årvåkenhetsproblemer For å utføre en arbeidsoppgave optimalt er man avhengig av et optimalt fysiologisk aktivitetsnivå (aktiveringsnivå). Det er en nøye sammenheng mellom aktivering og ulike fysiologiske mål Flere studier konkluderer med at EDA (elektrodermal aktivitet) er et godt mål på oppmerksomhets- og orienteringsrelasjoner (Rundmo, 1989). Hovedoppgave, NTNU 2002 8 Metoder for ulykkesgransking Det foreligger forskjellige studier i forhold til hvilke aktiveringsnivå som gir best prestasjoner. Hackman (1970) fant at prestasjonen blir dårligere i en situasjon med mye stress. Frankenhauser (1968) fant at en høy aktivering ga best prestasjon. Hebb (1955) viste at både høy og lav aktivering ga dårlig prestasjon. 2.3 Modeller Under følger en oversikt over ulykkesmodeller forfatteren ser på som relevante og aktuelle i forhold til tilgjengelig litteraturer. I de tilfeller det er mulig, er det påpekt relasjon mellom teori og modell. 2.3.1 Energi- og prosessmodeller En grunnleggende tanke inne energi- og prosessmodeller er at enkeltindividets manglende kognitivt og atferdsmessig kapasitet er en avgjørende årsak til ulykker. Ulykkesårsaker kan deles inn i: • • • feilhandling teknisk svikt svikt i sikkerhetsanordninger på maskiner og utstyr, samt som kombinasjoner av disse. (Rundmo, 1989) Energi – barrieremodell Energi-barrieremodeller bygger på at ulykker skjer som følge av at energi blir overført til mennesket. En skade oppstår når energien ligger over grensen for det som kan tolereres. Kilden til energien ligger i det ytre miljøet, men kan også ha sitt opphav i ukontrollerte bevegelser fra en person. Energi i seg selv er ikke skadelig. Måter å forhindre skade på kan være ved bruk av (Haddon, 1980): • • • Barrierer rettet mot energikilder: Forhindre oppbygging av energi, modifisere energiens egenskaper, begrense mengden lagret energi, forhindre ukontrollert/uønsket frigjøring av energi, modifisere hastigheter eller konsentrasjon av frigjort energi Barrierer mellom energikilde og mennesker: Atskille mennesker og energikilder i tid og rom, atskille mennesker og energikilder ved fysiske barrierer Barrierer for å minske skader på mennesker: gi mennesker større motstandsevne mot energikildene, begrense omfanget av skadene, stabilisere, reparere og rehabilitere Andre teorier og modeller hvor faseinndeling av ulykkesprosessen inngår, må ses som kombinasjoner av prosessmodeller og elementer fra systemtankegang. Disse har ikke bidratt til noe nytt når det gjelder teoretisk utvikling, men har mer interesse som praktiske hjelpemidler i sikkerhetsarbeidet. Hovedoppgave, NTNU 2002 9 Metoder for ulykkesgransking Analysemodeller som MORT (Management Oversight and Risk Tree) (Johnson, 1980) og SMORT (Sikkerhetsanalyse av industriell organisasjon) (Kjellén et al., 1988) bygger på energi- og barrieretankegang. MORT er nærmere beskrevet i kapittel 3.2.3. Prosessmodeller Ulykker kan forstås som en sekvens av hendelser. En klassisk ulykkesmodell som illustrere dette er den såkalte dominomodellen som ble lansert av Heinrish (1959). Modellen ble presentert første gang i 1931, og den forutsetter at ulykkesforløpet består av følgende elementer: 1. 2. 3. 4. 5. Arv og sosialt miljø Farlige personlighetstrekk Farlig handling og/ eller mekanisk eller fysisk faresituasjon Ulykkeshendelse Skade En skade oppstår på grunnlag av en ulykkeshendelse, som igjen skyldes en farlig handling. En farlige handling kan skyldes manglende kunnskap, personens holdninger eller ha bakgrunn i uhensiktsmessige mekaniske og fysiske betingelser. Disse stegene kan illustreres som dominobrikker (figur 1). Hvis én brikke først faller vil også de andre falle. Ved å fjerne én eller flere av de fire første brikkene, kan en forhindre ulykken. Figur 1 Heinrich's dominomodell (Heinrish, 1959) Menneskelig pålitelighet Swain og Guttmann (1983) definerer menneskelig feilhandling som ”handling som ligger utenfor toleransegrensene gitt av det systemet personen opererer i”. Mulige årsaker kan skyldes følgende: • • • • • Utføringsfeil: Arbeidsoppgaver blir utført feil Forsømmelse: Arbeidsoppgaver blir unnlatt utført Sekvensfeil: Feil rekkefølge i utførelsen Feilinnstilling: Feil mengde Tidsfeil: Feil tidstilpasning Hovedoppgave, NTNU 2002 10 Metoder for ulykkesgransking THERP-analyse (Technique of Human Error Prediction) er en metode å analysere om en ulykker har sitt utgangspunkt i menneskelig pålitelighet (Swain et al., 1983). 2.3.2 Epidemiologisk modell Epidemiologi kan defineres som studiet av medisinsk økologi, dvs. levende organismers påvirkning av miljøet. I prinsippet betraktes ulykker ut fra denne modellen som enhver annen sykdom. Modellen har sitt opphav i epidemiologisk ulykkesteori og består av tre kategorier: Agenten: Det objekt som direkte forårsaker skaden Offeret: Den som blir skadet Miljøet: Det ytre miljø eller de forhold som omgir ulykken Preventive tiltak kan foreslås når det relative bidraget fra de ulike faktorene er fastslått, og den statistiske sammenhengen og samspillet mellom dem er avklart. 2.3.3 Informasjonsmodeller Kybernetisk modell For å unngå at et hendelsesforløp skal komme ut av kontroll benytter man kybernetiske modeller i ulykkesforskning. Kybernetikk er egnet som forklaringsmodell for avvikshåndtering siden man er interessert i å holde visse verdivariasjoner i et system innenfor akseptable intervaller. For ulykkesmodeller er det essensielle ved kybernetikk interaksjonen mellom person og omgivelse. Individet: • • • • • • Mottar informasjon Selekterer relevante deler av denne Foretar valg Iverksetter valgene Får tilbakemelding som effekt av valgene Ny informasjonsbearbeiding og handling Hale og Hales modell er et eksempel på en kybernetisk modell (Hale et al., 1970). Den ser ulykker som et resultat av tap av kontroll over en situasjon. Årsaken til tapet kan være den involverte personen selv, eller en følge av situasjonen personen befinner seg i. En annen modell som benytter seg av en kybernetisk modell er Surrys modell (1968). Modellen skiller mellom to faser i ulykkesforløpet. I den første fasen bygges den opp, for så å bli utløst i den andre. Det blir i hver fase analysert hvordan individets sansning, tolkning, beslutning og handling kan stanse eller videreføre en hendelseskjede for å kartlegge betydningen av menneskets funksjon i ulykkessammenhengen. Hovedoppgave, NTNU 2002 11 Metoder for ulykkesgransking Rasmussens modell Rasmussen (1981) skiller mellom tre funksjonsnivåer - ferdigheter, regler og kunnskap. LePlat (1985) benytter en modell til å drøfte sikker atferd (figur 2), hvor kognitive funksjoner og atferd stilles opp på basis av funksjonsnivåene. Modellen spesifiserer følgende atferdsnivå: • Ferdighetsbasert atferd: Automatisk handlinger som vi utfører uten noe bevisst kontroll • Regelbasert atferd: Atferden er kontrollert gjennom regler eller instrukser. Disse kan være utarbeidet på basis av erfaringer (egne eller andres) • Kunnskapsbasert atferd: Atferd styrt av målsettinger og planer for å nå målene. Planer blir valgt. Valgene skjer gjennom praktisk eller mental utprøving av alternativer FUNKSJONSNIVÅ KOGNITIV FUNKSJON ATFERDSRESPONS kunnskap fortolkning evaluering regler identifiskasjon prosedyrer ferdigheter observasjon/ aktivering utføring Figur 2 Modell for funksjonsnivå og atferd (Le Plat, 1985) Atferd kan gå over fra å være styrt på et kognitivt bevisst nivå, til å bli automatisk styrt på et lavere nivå. Atferd styrt på lavere nivå er vanskelig å forandre ved økte kunnskaper og mer informasjon (Le Plat, 1985, Rasmussen, 1981) Hale og Glendons modell kombinerer elementer fra metodikken bak Rasmussens- og den kybernetiske modell. Modellen sier at det er fare i et system, men at denne ennå ikke har forårsaket skade. Uten at en person handler, kan farene være økende, minkende eller holde seg stabile. Modellen beskriver nødvendig påkrevd atferdsnivå som er nødvendig for å unngå en økning i risiko. Hovedoppgave, NTNU 2002 12 Metoder for ulykkesgransking 3 Metoder for ulykkesgransking Dette kapittelet har til hensikt å beskrive hvorfor og hvordan en ulykkesgransking gjennomføres, og å gi en beskrivelse av aktuelle metoder som kan benyttes til gransking av ulykker. 3.1 Bakgrunn 3.1.1 Hensikten og ansvar En ulykkesgransking kan ha som formål å: • • • • • Identifisere og beskrive den sanne rekkefølgen av hendelser Identifisere den direkte hovedårsak til ulykken Identifisere risikoreduserende tiltak for å forhindre liknende hendelser i fremtiden Identifisere og evaluere grunnlaget for straffeforfølgelse Evaluere skyldsspørsmålet i forhold til et kompensasjonsansvar (Sklet, 2002) Hvem som gjennomfører en ulykkesgransking er avhengig av hvor ulykken skjer, og omfanget av den. En bedrift kan utføre en egen gransking for å forhindre fremtidige sammenliknbare ulykker innen virksomheten. Tilsynsmyndigheter, oppsatte kommisjoner og permanente granskingskomisjoner kan også utføre gransking for å finne årsaken og hindre fremtidige ulykker. Politiet og påtalemyndigheten er ansvarlig for å evaluere grunnlaget for eventuell kriminell forfølgelse, mens retten er ansvarlige for å straffe eventuelle personer eller bedrifter. Hovedhensikten med uavhengige kommisjoner er at de ikke bare skal granske bedrifters rolle, men også evaluere tilsynsmyndigheter og rammeverk for lovgiving etablert av lovgiver. 3.1.2 Kriteriet for ulykkesgransking Hendrick & Benner (1987) statuerer ti fundamentale kriterier for ulykkesgransking: Kriterier relatert til målsetting og hensikt Realistisk, Ikke-årsaksbestemt, Konsekvent Kriterier relatert til granskingsprosedyren Disiplinert, Funksjonell, Endeling og Innholdsrik Kriterier relatert til resultat og nytte Direkte, Forståelig, Tilfredstillende Hovedoppgave, NTNU 2002 13 Metoder for ulykkesgransking 3.1.3 Ulykkesgranskingsprosessen Ulykkesgranskingsprosessen består av en rekke aktiviteter og beskrives forskjellig av ulike forfattere. Som illustrert i figur 3 er de tre primærfasen i ulykkesgranskingsprosessen overlappende faser. Figur 3 De tre primærfasene innen ulykkesgransking (DOE, 1999 oversatt) 3.1.4 Innsamling av bevis og fakta Innsamling av data er en kritisk del av granskingen (”søppel inn – søppel ut”). Det samles inn tre typer av bevis under granskingsprosessen: • Menneskelig eller testamentarisk bevis vitneutsagn, observasjoner • Fysisk bevis utstyr, deler, rester, hardware og andre fysiske deler • Dokumenterbart bevis arkiv, rapporter, prosedyrer og dokumenter. (Sklet, 2002) Innsamling av bevis kan være en langvarig, tidkrevende og oppstykket prosess. Vitner kan ha motstridende og uklar oppfatning av ulykkesforløpet. Fysisk bevis kan være skadet eller ødelagt. Dokumentarisk bevis kan være minimalt eller vanskelig å få tak i. 3.1.5 Analysestruktur og begrepsavklaring Begrepsbruken som benyttes i ulykkesgranskingssammenheng varierer fra forfatter til forfatter. CCPS snakker om teknikker (AICE, 1992), mens det i oppgaveteksten for hovedoppgaven spørres etter metoder for ulykkesgransking. Alle begrepene vil i denne sammenheng henspeile til en fremgangsmåte for å foreta en ulykkesgransking. Teknikkene som American Institute of Chemical Engineers (AICE) betegner som process safety incident investigation (PSII) techniques (AICE, 1992) deles inn i fire klasser. Disse er illustrert i figur 4. Hovedoppgave, NTNU 2002 14 Metoder for ulykkesgransking ANALYTISKE TEKNIKKER DEDUKTIV INDUKTIV MORFOLOGISK IKKE-SYSTEM ORIENTERT Figur 4 Systemteknikker for ulykkesgransking (AICE, 1992) En deduktiv tilnærming involverer å resonere fra det generelle til det spesifikke. I den deduktive analysen er det postulert at et system eller prosess feiler på én bestemt måte. Man prøver deretter å bestemme hvilke systemer, komponenter, opperasjonell og organisatorisk handling som førte til feilen. Hele ulykkesgranskingsprosessen er et typisk eksempel på en deduktiv resonering. Feiltreanalyse er et eksempel på en deduktiv teknikk. Den induktive tilnærming involverer resonering fra et individuelt tilfelle til en generell konklusjon. En induktiv analyse utføres ved å postulere at en bestemt feil eller begynnende hendelse har skjedd. Det bestemmes videre hvilken effekt dette har på systemet. Sammenliknet med den deduktive tilnærming er den induktive tilnærming en ”oversikts” (overview) metode. Den gir en samlet struktur for granskingsprosessen. For å undersøke detaljene rundt årsaksfaktorene, kontroll og barrierefunksjonene er det ofte nødvendig å bruke deduktiv analyse. FMECA, HAZOP og hendelsestreanalyse er eksempler på deduktive teknikker. Den morfologiske tilnærming til analytisk ulykkesgransking baserer seg på strukturen av det studerte system. Den morfologiske tilnærming fokuserer direkte på potensielle skadelige elementer (operasjon, situasjoner). Målet er å konsentrere seg om de faktorer som har størst signifikant påvirkning for sikkerheten. Når man utfører en morfologisk analyse bruker man primært tidligere ervervet erfaring fra ulykkesgransking. Istedenfor å se på mulige avvik vil granskingen fokusere på en gitt farekilde. Ikke-systemorienterte teknikker er ikke like omfattende som de tre systemorienterte tilnærmingene presentert ovenfor. Eksempel på slike teknikker er MTO, STEP og SCAT. En nærmer presentasjon av disse følger i delkapittelet under. Hovedoppgave, NTNU 2002 15 Metoder for ulykkesgransking 3.2 Metoder 3.2.1 Feiltreanalyse Feiltreanalyse er en metode for å bestemme årsaken til en ulykke. Feiltreet er en grafisk modell som viser de forskjellige kombinasjonene av normale hendelser, utstyrsfeil, menneskelig feil og miljømessige forhold som kan resultere i en ulykke (Høyland et al., 1994). Et eksempel på ett feiltre er illustrert i figur 5. Figur 5 Feiltre for bremsesvikt på bil (Vatn, 2002) En feiltreanalyse kan være kvalitativ, kvantitativ eller begge deler. Den uønskede hendelsen opptrer som en topphendelse. Denne er koplet til basisfeilhendelsen ved bruk av logiske porter og hendelsesbetegnelser. Styrken til feiltreet som et kvalitativt verktøy er dets evne til å bryte ned en ulykke til man sitter igjen med hovedårsaken (Høyland et al., 1994). Kjellén (2000) sier derimot at feiltreet gir liten støtte til å identifiserer årsaksfaktorer, og at en feiltreanalyse ikke er en ulykkesmodell i seg selv. 3.2.2 Hendelsestreanalyse Et hendelsestre brukes til å analysere en hendelsessekvenser som følger av en initialhendelse (Villemeur, 1991). Hendelsessekvensen avhenger av om barrierer eller sikkerhetsfunksjoner svikter eller består. Hendelsessekvenser fører til et sett med mulige konsekvenser. Konsekvensene kan vurderes som akseptable eller Hovedoppgave, NTNU 2002 16 Metoder for ulykkesgransking uakseptable. En hendelsessekvensen er illustreres grafisk i figur 6. En hendelsestreanalyse er primært en proaktiv risikoanalysemetode brukt på å identifisere mulige hendelsesforløp. Hendelsestreet kan brukes til å identifisere og illustrere hendelsessekvenser og også til å beskrive en kvalitativ og kvantitativ vurdering. Figur 6 Forenklet hendelsestre av Rørosbanen før Åsta-ulykken (Sklet, 2002) 3.2.3 MORT Management Oversight Risk Tree (MORT) er en systematisk metode for planlegging og utføring av en omfattende ulykkesgransking (Johnson, 1980). Ved bruk av MORT kan granskere identifisere mangler med spesifikke kontrollfaktorer og ledelsessystemfaktorer. Disse faktorene identifiseres og evalueres for å finne årsaksfaktorene til en ulykke. MORT er i utgangspunktet en grafisk sjekkliste som inneholder generiske spørsmål som besvare ved hjelp av tilgjengelig fakta. Dette gjør det mulig for granskere å fokusere på potensielle årsaksfaktorer. For å bruke MORT-analyse effektivt på komplekse ulykker kreves det utstrakt trening. Det første skrittet i prosessen er å velge MORT-skjema for det aktuelle sikkerhetsprogramområdet. Granskerne arbeider seg ned gjennom treet nivå for nivå. Hendelser fargelegges og illustreres med figurer i bestemte farger relatert til signifikansen av ulykken. Når et ”passende” segmentet av treet er analysert kan man enkelt spore opp årsak og effekt. Treet fremhever klart hvor man må sette inn kontroll og handling for å hindre gjentakelse av ulykken. Hovedoppgave, NTNU 2002 17 Metoder for ulykkesgransking 3.2.4 Systematisk årsaksanalyseteknikk (SCAT) The International Loss Control Institute (ILCI) utviklet Systematic Cause Analysis Technique (SCAT) for støtte til yrkesrelatert ulykkesgransking. ILCI modellen som er illustrert i figur 7 brukes som rammeverk for SCAT. ILCI - modellen BAKENFORLIGGEND ÅRSAK MANGELFULL STYRING Svikt i: y y y Program Svakheter knyttet til: y Personell y Arbeidsplass Standarder DIREKTE ÅRSAK Substandard: UØNSKIET HENDELSE Belastning: y Handlinger y Fysisk y Tilstander y Kjemisk y Psykisk Overensstemmelse RESSURSTAP Skade på: y y y y y Mennesker Materiell Maskiner Metoder Miljø Figur 7 ILCI-modellen (Sintef, 2002) Systematisk årsaksanalyseteknikk er et verktøy for å granske og evaluere hendelser ved bruk av et SCAT skjema. Skjemaet fungere som en sjekkliste eller referanse for å forsikre at en gransking ser på alle områder av en hendelse. I kapittel fire er det beskrevet en konkret gransking hvor ILCI-modellen er brukt som hjelpemiddel. 3.2.5 STEP STEP (Sequentially Timed Events Plotting) er en metode for ulykkesgransking. STEP-metoden ble utviklet for å gi en realistisk hendelsesbeskrivelse, være ikke-årsaksfokuserende og lik fra ulykke til ulykke (Øien, 1995). STEP-metoden består av to hoveddeler: 1. Grafisk fremstilling av hendelsesforløpet 2. Identifisering og vurdering av tiltak Hendelsesforløpet Hendelsesforløpet beskrives ved at det lages et såkalt STEP-diagram. En tidsakse plasseres øverst på et stort ark og aktørene plasseres nedover på venstre side av arket. Diagrammet kan enkelt utvides ved å føye flere aktører til under de øvrige dersom det skulle vise seg å være aktuelle. En aktør er en person eller gjenstand som er involvert i ulykkeshendelsen og som gjør noe i hendelsesforløpet dvs. som ikke bare passivt reagerer på påvirkning utenfra, men innvirker på hendelsesforløpet ved egen kraft. Del én skal føre til en komplett og verifiserbar beskrivelse av det rekonstruerte hendelsesforløpet. Den skal vise hva som skjedde og hvorfor. Hovedoppgave, NTNU 2002 18 Metoder for ulykkesgransking Identifisering og vurdering av tiltak Del to innebærer en identifisering av sikkerhetsproblem og en begrunnet anbefaling av tiltak. Fremgangsmåten for del to kan variere. I kapittel 5 er det gjennomført en analyse av en konkret hendelse med bakgrunn i STEP-metoden. 3.2.6 MTO-analyse Grunnlaget for en MTO-analyse er at menneskelige, organisatoriske og tekniske faktorer skal få en lik fokusering i ulykkesgranskingen. Metoden er basert på HPES(Human Performance Enhancement System). MTO-analysen består av tre deler: 1. Strukturert analyse brukt ved et hendelses- og årsaksdiagram 2. Forandringsanalyse ved å beskrive hvordan hendelser avviker fra tidligere hendelser eller vanlig praksis. 3. Barriereanalyse ved å identifisere teknologiske og administrative barrierer som har sviktet eller mangler. Det første skrittet i en MTO-analyse er å utvikle en langsgående hendelsessekvens og illustrere denne i et blokkdiagram. Det andre skrittet er å identifiseres mulige tekniske og menneskelige årsaker til hver hendelse, for så å kople disse vertikalt til hver hendelse i diagrammet. Videre er det analyse av teknisk, menneskelig eller organisatoriske barrierer som har sviktet eller manglet under ulykkesforløpet. Det blir også vurdert hvilke avvik eller forandringer som skiller ulykken fra en normal situasjon. Basisspørsmålene i analysen er: • Hva kunne ha hindret ulykken i å utvikle seg? • Hva kunne organisasjonen ha gjort for å ha hindret ulykken? Det siste viktige punktet i MTO-analysen er å identifisere og presentere anbefalinger. Anbefalingene skal være så realistiske og spesifikke som mulig, og kan være av teknisk, menneskelig eller organisatorisk art. Det brukes en sjekkliste i MTO-metodikker som inneholder følgende punkter: 1. Organisasjonen 2. Arbeids organisasjonen 3. Arbeidspraksis 4. Arbeidsledelse 5. Forandringsprosedyrer 6. Ergonomisk / mangler i teknologien 7. Kommunikasjon 8. Instruks / prosedyre 9. Utdanning / kompetanse 10. Arbeidsmiljø Hovedoppgave, NTNU 2002 19 Metoder for ulykkesgransking For hver av feilårsakene er det en detaljert sjekkliste for grunnårsaker: • • • • • 3.2.7 Avvik fra arbeidsinstruksjonen Dårlig forberedelse eller planlegging Mangel på egeninspeksjon Bruk av feil utstyr Feil bruk av utstyr Ulykkesanalyse og barrierefunksjons (AEB) metode En ulykkesanalyse og barrierefunksjons (Accident Analysis and Barrier Function (AEB)) modell er en metode for analyse av hendelser og ulykker. Metoden modellerer utviklingen mot en ulykke som en serie av interaksjoner mellom menneskelige og teknologiske systemer. Interaksjonen består av feil, funksjonsfeil og svikt som kan føre til en ulykke. Metoden tvinger granskeren til å integrere menneskelige og tekniske systemer, samtidig som man gjennomfører en ulykkesgransking med bruk av flytskjemateknikk. En viktig hensikt med AEB-analysen er å identifisere defekte barrierefunksjoner , hvorfor de sviktet og å foreslå forbedringer. Barrierefunksjoner hører til en av de tre kategoriene: • • • Inneffektive barrierefunksjoner - barrierefunksjoner som var inneffektiv slik at de ikke hindret utviklingen mot en ulykke Ikke-eksisterende barrierefunksjoner – en barrierefunksjon som ville ha forhindret ulykken hvis den hadde vært til stede Effektiv barrierefunksjon – en barrierefunksjon som hindret utviklingen mot en ulykke Alle barrierefunksjonsfeil, hendelser eller ulykker utspiller seg i en mann-teknologiorganisasjon kontekst, og følgende spørsmål må derfor besvares: 1. For å øke sikkerheten, hvordan er det mulig å forandre organisasjonen, i forhold til hvordan ulykken skjedde? 2. For å øke sikkerheten, hvordan er det mulig å forandre innholdet i det tekniske systemet hvor ulykken skjedde? Hovedoppgave, NTNU 2002 20 Metoder for ulykkesgransking 3.3 Sammenlikning av metodene Tabell 1 gir en oversikt over de forskjellige metodene i forhold til analytisk logikk, bruksområde, krav til erfaring og angrepsvinkel. Tabell 1 Sammenlikning av ulykkesmetoder Metodenavn Feiltreanalyse Analytisk logikk Deduktiv Hendelsestre MORT Induktiv Deduktiv SCAT Ikke-systemorientert STEP Ikke-systemorientert MTO Ikke-systemorientert AEB Morfologisk Bruksområde Atomkraft, kjemisk prosessindustri Transport, prosess Menneskelig feil Yrkesrelaterte skader Transportulykker Yrkesrelatere skader og menneskelige feil Yrkesrelaterte skader Treningsgrunnlag Noe forkunnskaper og klasseromstrening Tidligere erfaring nødvendig Lite trening nødvendig Lite trening nødvendig Lite trening nødvendig Primær/sekundær Primær Primær Sekundær Sekundær Primær Sekundær Sekundær Bruksområde betegner hvor metoden har sin opprinnelse og hvor den er best egnet til bruk. Treningsgrunnlaget sier noe som hvor mye erfaring og opplæring som er påkrevd for å nyttegjøre seg metoden. Primær/sekundær forteller om metoden kan stå alene (primær), eller om den er ment som en støtte for andre metoder (sekundær). Hovedoppgave, NTNU 2002 21 Metoder for ulykkesgransking 4 Ulykker og metodikk Dette kapittelet har til hensikt å beskrive den granskingsmetodikk som to offentlige granskingskommisjoner benyttet i granskingen av togulykken på Åsta og forliset av passasjerbåten Sleipner. 4.1 Begrepsavklaring Metodikk: ”læren om metoden for et visst arbeidsområde” (Berulfsen, 2000) 4.2 Valg av ulykker Ved valg av ulykker for gjennomgang med tanke på bruk av metodikk er det vesentlig at det velges en ulykke som er av en slik karakter at det er gjennomført en grundig gjennomgang av ulykkesforløpet. De ulykkene som velges i denne deleoppgaven er alle gransket av offentlige oppnevnte granskningskommisjoner. Det er dette granskingsarbeidet som først og fremst legges til grunn i dette kapittelet. 4.3 Åsta-ulykken 4.3.1 Hendelsesforløpet Tirsdag 4. januar 2000 kolliderte to dieseldrevne tog i høy hastighet like ved Åsta stasjon mellom Rudstad og Rena i Hedmark fylke (figur 8). Sørgående tog var i ruta fra Trondheim til Hamar , mens nordgående tog som var en motorvogn, gikk i rute fra Hamar til Rena. Det omkom totalt 19 personer i sammenstøtet og brannen som fulgte. 67 personer overlevde ulykken. Figur 8 Kollisjonsbildet av de to togene (NOU 30, 2000) Hovedoppgave, NTNU 2002 22 Metoder for ulykkesgransking 4.3.2 Kommisjonen Etter Åsta-ulykken ble det i kongelig resolusjon av 7. januar 2000 gitt en offentlig nedsatt undersøkelseskommisjon mandat til å: ”… foreta de undersøkelser som den finner nødvendig for å bringe på det rene de faktiske omstendigheter omkring ulykken og årsaken til den. Kommisjonen kan dessuten ta opp andre forhold i tilknytning til ulykken. Kommisjonen skal fremme forslag om de tiltak som etter Kommisjonens mening bør treffes for å hindre nye ulykker av lignende art.” (NOU 30, 2000) 4.3.3 Arbeidsmodell Kommisjonen har i valg av arbeidsmodell uttalt at den ikke skal stoppe ved den direkte årsaken til ulykken, siden ulykker som regel er et resultat av flere samvirkende årsaker (NOU 30, 2000). En ulykke består som regel av direkte og indirekte årsaker. Med indirekte årsaker menes ”forhold som ikke direkte har medført selve ulykkeshendelsen, men som har medvirket til at den ikke ble avverget”(NOU 30: 2000). Kommisjonen hevder i sitt valg av arbeidsmodell at hvis man bare belager seg på å følge de direkte årsakene til ulykken, og baserer sitt arbeid på dette med tanke på å hindre gjentakelse vil man bare ”påvirke symptomene på dypereliggende feil”. Kommisjonen sier at for å avdekke de indirekte årsakene må man bruke en systematisk angrepsvinkel. Figur 9 illustrerer den arbeidsmodellen som Kommisjonen valgte. Modell består av fem trinn hvor det er gått systematisk bakover i tid for å avdekke direkte og indirekte årsaker: • Trinn 1 tar utgangspunkt i en tredelt kartlegging av hendelsesforløpet fra faresituasjonen oppstod til redningsaksjonen var avsluttet. Undersøkelsen starter med kartlegging av alle data av betydning for at tog 2369 feilaktig passerte utkjørssignalet på Rudstad stasjon. Videre registreres alle opplysninger om hva som skjedde i den tiden tog 2302 og 2369 var på kollisjonskurs. Siste del omfatter opplysninger om tap av liv og skader på mennesker og materiell. • Trinn 2 går ut på å finne den eller de direkte årsakene til at faresituasjonen oppstod. I denne forbindelse må alle muligheter for feil gjennomgås. Dette omfatter feil i signalanlegg, menneskelig feilhandling og feil ved materiell som kan ha vært direkte årsak til at tog 2369 feilaktig passerte utkjørssignalet på Rudstad stasjon. • I trinn 3 søker å besvare hvordan eller hvorfor det kartlagte hendelsesforløpet i trinn 1 kunne finne sted uten at det ble avverget. • Trinn 4 omfatter en gjennomgang av sikkerhetsstyringen i jernbanevirksomheten i den hensikt å avdekke forhold som kan ha vært av betydning for at ulykken inntraff. Dette omfatter forhold både av organisatorisk og teknisk art. Hovedoppgave, NTNU 2002 23 Metoder for ulykkesgransking • Trinn 5 går ut på å komme med anbefalinger til tiltak som kan redusere risikoen for lignende ulykker i fremtiden, basert på de undersøkelser og funn som er gjort i trinn 2,3, og 4. Ved å legge inn de ulike tiltakene i modellen skal resultatet bli et annet hendelsesforløp med mindre konsekvenser. (NOU 30, 2000) Kommisjonens arbeidmodell 1. Hendelsesforløp Faresituasjonen oppstår Tog 2369 passerer feilaktig Rudstad utkjørssignal 2. Situasjonen ute av kontroll Tog 2369 og 2302 på kollisjonskurs Skade 19 omkommne, personskader og skader på materiell Direkte årsaker Hvilken feil ledet til ulykken? Indirekte årsaker 3. Hvorfor fikk nødsituasjonen oppstå? 4. Hvorfor ble ikke nødsituasjonen oppdaget? Hvorfor ble skadene så omfattende? Styring og kontoroll Var det mangler ved sikkerhetsstyringen i jernbanevirksomheten som bidro til at ulykken kunne skje? 5. Anbefalinger Figur 9 Kommisjonens arbeidsmodell (NOU 30, 2000) Hovedoppgave, NTNU 2002 24 Metoder for ulykkesgransking 4.4 Sleipner ulykken Hurtigbåten MS Sleipner forliste fredag 26. november 1999 etter at den grunnstøtte med skjæret Store Bloksen (figur 10) nord for Haugesund i rute fra Stavanger til Bergen. Skipet hadde 76 passasjerer samt en besetning på ni om bord. Baugen på skipet brakk av og fartøyet gikk av skjæret. Skadene på skrogene var så omfattende at skipet gikk ned en halvtime etter at det grunnstøtte. De ombordværende havnet i sjøen og 16 mennesker mistet livet. Figur 10 Skjæret Store Bloksen hvor Sleipner forliste (NOU 31, 2002) 4.4.1 Undersøkelseskommisjonen Med utgangspunkt i forskrift nr.7 av 28. november 1980 om undersøkelseskommisjoner etter sjøloven, ble det den 1. desember 1999 i oppnevningsbrev fra Regjeringen presisert at kommisjonens oppgave er å: ”… foreta de undersøkelser som den finner nødvendig for å bringe på det rene de faktiske omstendigheter omkring ulykken og årsaken til den. Kommisjonen skal vurdere forhold som er av betydning for bedømmelsen av skipets sjødyktighet. Bl a skal kommisjonen vurdere forhold som har å gjøre med fartøyets redningsmidler og evakuering og dets evne til å tåle skade. Kommisjonen skal gi en vurdering av gjennomføringen av redningsoperasjonen. Den kan dessuten ta opp andre forhold i tilknytning til ulykken herunder merkingen av skipsleden. Kommisjonen skal videre vurdere faktiske omstendigheter som kan tenkes å begrunne straffeansvar for enkeltpersoner eller foretak eller annet ansvar i forbindelse med ulykken. Kommisjonen skal vurdere forhold som er av betydning for vurderingen av reglene om sjødyktighet og sikkerhet til sjøs, herunder bestemmelsene som Hovedoppgave, NTNU 2002 25 Metoder for ulykkesgransking sikkerhetsstyringssystemer. Kommisjonen skal fremme forslag til de tiltak som etter kommisjonens mening bør treffes for å hindre en ny ulykker a liknende art” (NOU 31, 2000) 4.5 Valg av metodikk Det er fra den offentlige oppnevnte granskingskommisjonens side ikke valgt noen modell eller metode som utgangspunkt for granskingsarbeidet med Sleipner. I samtaler med personer som var med i Kommisjonen kom det frem at det fra kommisjonsleders side ikke var ønskelig å knytte seg opp mot teoretiske modeller slik man kjenner dem fra ulykkesarbeid. Det enkelte medlem i Kommisjonen stod fritt i forhold til å velge og bruke modeller og metoder som kunne være til nytte i sitt arbeid. Figurene 11 og 12 er to eksempler på modeller som ble valgt av enkeltmedlemmer i Kommisjonen. ILCI - modellen anvendet på M/S Sleipner-ulykken BAKENFORLIGGEND ÅRSAK MANGELFULL STYRING Svikt i: y y y Program Svakheter knyttet til: y Personell y Arbeidsplass Standarder DIREKTE ÅRSAK Substandard: Belastning: y Handlinger y Fysisk y Tilstander y Kjemisk y Psykisk Overensstemmelse * Svak opplæring i * Uoppmerksomhet utstyret * Mangelnde * Lite praktisk trening i kommunikasjon på manøvreringsbroen (CRM) egenskapne * Ikke-optimal * Mangelfull broløsning sikkerhetskultur * Mangler v/ * Ufullstendige navigeringshåndbøker/ hjelpemidlene (radar, prosedyrer elektronisk kart ECS) * Ikke overholdelse av * Store bølger, sterk operasjonsstrøm og vind, dårlig begrensingene sikt UØNSKIET HENDELSE * Filnavigering * For stor hastighet * Grunnstøting på Store Bloksen RESSURSTAP Skade på: y y y y y Mennesker Materiell Maskiner Metoder Miljø * 16 omkone * Tap av fartøyet * Manglende merking v/Store Bloksen Figur 11 ILCI-modellen, International Loss Control Institute (Jersin, 2000) Bruk av ILCI-modeller er beskrevet tidligere i oppgaven. SINTEF-modllen under er en granskingsmodell for årsaker til ulykker. Den består av følgende fem skritt : Hovedoppgave, NTNU 2002 26 Metoder for ulykkesgransking 1. 2. Identifisering av hendelsessekvensen før ulykken. Identifisering av avvik og feil som har påvirket hendelsessekvensen som førte til ulykken. Dette inkluderer avvik fra eksisterende prosedyrer, normal praksis, teknisk og menneskelig svik. Identifisering av svakheter og feil i styringssystemet. Identifisering av svakheter og feil som kan relateres til toppledelsen i selskapet. Identifisere eventuelle mangler relatert til uheldige rammebetingelser. 3. 4. 5. SINTEF-modellen UHELDIGE RAMMEBETINGELSER: Trinn 5 y y y økonomi arbeidskraft regelverk, etc. SVAKHETER OG MANGLER I LEDELSE: Trinn 4 y y y y Organisasjonsanalyse policy organisasjon, ansvarsforlhold opplæring holdningspåvirkning MANGLER OG SVAKHETER VED STYRINGSSYSTEMENE: Trinn 3 manglende eller utilstrekkelige prosedyrer etc. mangelfull implementering mangelfull oppfølging y y y STEP-analyse AVVIK OG SVIKT SOM PÅVIRKET HENDELSESFORLØPET: Trinn 2 y y y prosedyre ikke etterlevd teknisk svikt menneskelig svikt (feilhandling) HENDELSESFORLØP: Trinn 1 y y y beslutninger handlinger unnlatelser TAP / SKADE PÅ: UØNSKET HENDELSE Analse av årsaker y y y Mennesker Materiell Miljø Analyse av konsekvenser Figur 12 SINTEF-modellen (Jersin, 2000) Hovedoppgave, NTNU 2002 27 Metoder for ulykkesgransking 4.6 Metodikkvalg og sammenlikning Det er opp til den enkelte leder av en granskingskommisjon å velge om det skal defineres en modell i arbeidet med granskingen. Lederen av en offentlig oppnevnt kommisjon har ofte en juridisk bakgrunn, og kan i den forbindelse ha andre og motstridende preferanser til bruk av modeller og metoder enn for eksempel hva tilfellet kan være med en person med teknisk bakgrunn. Siden det ikke eksisterer noen mal eller retningslinjer i forhold til hvordan en kommisjon skal gjennomføre arbeidet, annet enn hva som står beskrevet i den spesifikke oppnevnelsen fra regjeringen, er det stort rom for tolkning og valg i forhold til hvordan den enkelte kommisjonsleder velger å gjennomføre granskingsarbeidet. Ved gransking av de to rapportene om Åsta og Sleipner ulykkene, som ble gjennomført ganske parallelt i tid, kan det virke rart at det ble benyttet såpass forskjellig fremgangsmåter. Begge komiteene ble ledet av personer med juridisk kompetanse, men fra forskjellige yrkesområder. 4.7 Modell- og metoderelasjon Dette delkapittelet gir en beskrivelse i forhold til arbeidet gjennomført i en gransking og sammenhengen mellom tidligere beskrevne modeller og metoder. Granskingsrapporten for Åsta-ulykken velges her som utgangspunkt for sammenlikningen fordi den beskriver et konkret modellvalg. Arbeidsmodellen for Åsta-ulykken tar for seg både direkte og indirekte årsaker. I arbeidet med å finne de direkte årsakene til hendelsesforløpet er det benyttet fremgangsmåter og analyser som kan relateres opp mot de modeller og metoder som er beskrevet i kapittel 2 og 3. Ved kontakt med medlemmer av Kommisjonen kom det frem at den valgte modellen er erfaringsbasert fra granskningsprosjekter/risikovurderingsprosjekt som deltakerne i Kommisjonen har gjennomført tidligere. Det går ikke klart frem av Kommisjonens rapport at det er benyttet spesifikke andre modeller enn den beskrevne arbeidsmodellen, men det er mulig å relatere enkeltpunkter i granskingsrapporten opp mot spesifikke modeller. Det er i tabell 2 under forsøkt å gi en oversikt over modeller som kan relateres til ulykkesgranskingen: Tabell 2 Relasjon mellom ulykkesmodeller og granskingsrapporten Modell Beskrivelse Energi- og barrieremodellen Skader som ble påført mennesker og materiell under kollisjonen og brannen Vurdering om ulykken skjedde pga utføringsfeil eller forsømmelse fra lokomotivførers side Håndteringen og behandlingen av informasjon mellom togledersentralen og lokomotivførerne Menneskelig pålitelighet Kybernetisk modell Det er ikke like enkelt å relatere arbeidet utført i granskingsrapporten opp mot metoder som eksisterer på samme måte som for modeller. Kommisjonen skriver i Hovedoppgave, NTNU 2002 28 Metoder for ulykkesgransking rapporten at den ønsker å gå videre i forhold til å se på indirekte årsaker. En kan ikke ut i fra selve granskingsrapporten si at Kommisjonen har benyttet seg av én spesifikk metode, men det er helt klart aspekter i rapporten som viser at man har benyttet seg av metodikk som kan relateres til kjente metoder. Dette gjelder hvordan det i rapporten vurderes hvordan den organisatoriske struktur av jernbanesektoren i Norge er, hvordan styringssystemer virket, hvordan barrierer sviktet eller mangler osv. Det fører for langt i denne sammenheng å komme med en mer omfatende vurdering i forhold til relasjonen mellom kjente metoder og arbeidet utført i rapporten. I kontakt med fagpersonell fra forskningsmiljøet kom det frem at STEP-metoden var benyttet i granskingsarbeidet etter Åsta-ulykken, men at denne ikke har vært tilgjengelig for undertegnede. Hovedoppgave, NTNU 2002 29 Metoder for ulykkesgransking 5 Granskning av Sea Empress Dette kapittelet har til hensikt å gi en nærmere beskrivelse av Sea Empress ulykken samt å illustrer en gjennomført gransking av ulykken. 5.1 Valg av ulykke Sea Empress er valgt som den ulykken som det skulle sees nærmere på i denne hovedoppgaven av flere grunner. For det første er det en ulykke som vakte stor oppmerksomhet da den skjedde med tanke på konsekvensene, og at den varte over en lengre periode. For det andre er den nøye gransket og gjennomgått i forhold til hva, hvorfor og hvordan den skjedde. Det var ønskelig å velge en ulykke som ikke var gransket i Norge for å få et innblikk av hvordan en utenlandsk ulykke blir gransket. WHO TAKES THE BLAME? 5.2 Ulykken og dens forløp • • • • • • • Built in Spain Owned by a Norwegian registered in Cypress Charted by the French Crewed by Russians Flying a Liberian flag Carrying an American cargo, AND Pouring oil onto the Welsh cost The Indepentent, 1996 Sea Empress(figur 13, tabell 3), en 147,000 tonns suezmax enskrogs råoljetanker på vei fra Firth of Forth i Skotland til Texacos oljeraffineri i Milford Haven i Walse, grunnstøtte da den torsdag 15. februar 1996 kl. 2007 skulle gå inn til Milford Haven. Skipet forlot Firth of Forth med 131,000 tonn råolje ombord. Skipet mistet valgt styringskurs og grunnet på et skjær vest for kanalinngangen. Slepebåter fikk dratt skipet av skjæret, men det var i en slik forfatning at det måtte ankre opp i kanalen. Værsituasjonen forverret seg, noe som gjorde det umulig å tømme skipet for olje. Kraftig tidevann og sterk vind gjorde at skipet ble umulig å håndtere for taubåtene slik at det gikk på skjæret St Ann’s Head, noe som førte til utslipp av mer olje. Etter flere grunnstøtinger og dager med forsøk på å få skipet av skjæret lyktes det onsdag 21. februar. Skipet ble fraktet inn til Milford Haven hvor det ble tømt for olje. Totalt ble det sluppet ut 72,000 tonn råolje og 360 tonn tung brenselsolje. Tabell 3 Fakta om Sea Empress (SEA EMPRESS REPORT, 1997) Generelle fakta Navn Registreringshavn Registrert eier Kommersiell drift Teknisk drift Byggested SEA EMPRESS Monrovia, Liberia Alegrete Shipping, Co. Inc. Monrovia Seatankers Management, Cyprus Acomarit (UK) Ltd, Glasgow Spania Skipsdata Byggeår Skrogtype Lengde (o.v.a) Bredde Hovedoppgave, NTNU 2002 1993 Enskrogs Suezmax råolje tanker 274.3 meter 43.2 meter 30 Metoder for ulykkesgransking Dyptgående Fart (service) Dødvekt Last Mannskap Seilingsrute 23.8 meter 14 knop 147,273 tonn 131,000 tonn råolje 27 russere Firth of Forth (Scotland) - Milford Haven (Wales) Figur 13 Sea Empress forsøkt dyttet av skjæret (SEA EMPRESS REPORT, 1997) 5.3 Offentlig gransking I etterkant av ulykken ble det i henhold til gjeldende lov satt ned en granskingskommisjon ledet av sjefsinspektøren for marine ulykker, kaptein P.B. Marriott. Hensikten med gransking av ulykken i henhold til regelverket var å: ”undersøke omstendighetene og årsakene til ulykken, med formål i å øke sikkerheten for liv på sjøen og å hindre ulykker i fremtiden…”( The Merchant Shipping Accident Reporting and Investigation Regulations, 1994 oversatt) Rapporten ble levert til samferdselsminister Sir George Young den 27. mars 1997. Opplysningene som er presentert i den offisielle rapporten blir brukt som bakgrunnsmateriale og i denne deloppgaven. Det tas ingen forbehold i forhold til validiteten av de opplysninger som fremkommer i granskingsrapporten. Hovedoppgave, NTNU 2002 31 Metoder for ulykkesgransking 5.3.1 Tidspunkt Detaljert hendelsesforløp Vind Torsdag 15.feb 1905 1910 4/5 v-nv Kur s 022° Hastighet 012° 5 knop 1940 010° 1944 060° 1951 1955 2000 Hendelse 7.5 mil sørsørvest av det vestlige kanal innløpet Fire mil sv av Saint Ann’s Head 3.8 mil sv av Saint Ann’s Head Begge styremaskiner i drift Motoren styres fra broen 2.3 mil sv av kanalåpningen 035° Full hastighet 10 knop 2007 2008 2015 Posisjon Stopp 2023 2024 Hovedoppgave, NTNU 2002 Hovedmotor med hastighet sakte fart forover. Losen kommer inn på broen Losen sjekker ”Tanker Check List” og ”Pilot Card” Losen befaler full fart Losen kan se ”Outer Leading Lights” og ”Inner Leading Lights” 1 mil fra kanalåpningen Losen avventer en avgjørelse i forhold til den innvirkningen tidevannet har på skipets drift. Se figur 14 Losen beordrer en kursendring på 05°, fordi 2-3 kabellengder fra han ser at skipet ligger for langt øst pga tidevannsstrømmen kanalåpningen Skipet går på grunn på Middle Channel Rocks Vibrasjon i skroget, lyd av væske under trykk, lukt av olje. Losen beordrer full fart akterut og assistanse fra slepebåter Skipet har en helling mot styrbord side. 1.4 kabellengder nv Ankrene blir sluppet ut av Middle Channel Rocks Light Skipet stopper helt opp etter nye 3.3 grunnstøting kabellengder sørvest av Mill 18° helling til styrbord Bay Buoy De to slepebåtene Dalegarth og Thorngarth kommer til unnsetning på oppfordring fra losen De fester liner til skipet To andre slepebåter ligger klar til en eventuell evakuering av mannskapet Slagside er redusert til 10° etter inntak av vann i ballasttankene på babord side 32 Metoder for ulykkesgransking 2305 Acomarit, Sea Empress managere godtar et bergingsforslag fra et konsortium bestående av tre selskaper i henhold til Loyd’s Standard Form of Salvage Agreement ”No Cure-No pay”. Kapteinen og losen blir enige om at to taubåter skal dra Sea Empress av grunnen og inn i bassenget hvor de skal prøve å holde henne stabil. Det blir besluttet å flytte ankerene Høyvann vil inntreffe 0342 Ved hjelp av egen motor og slepebåter blir Sea Empress slept ut i bassenget liggende i en nordøstlig retning Fredag 16.februar 0040 0055 0127 0427 Begge ankrene blir lagt ut og motoren stoppet Bergningskapteinen og et team fra Smit Tank ankommer Milford Haven Pumper og vifter blir installert for å tømme pumperommet for vann og ventilere det Pumperommet blir klarert sikkert nok til å gå inn i 1130 1530 Lørdag 17.februar 1330 1400 1555 Sørvest i bassenget Vest-sørvest 1700 1805 6/7 v-sv 1910 2245 Søndag 18.februar 0200 9 v-sv økte senere til 11 0440 Syv taubåter blir festet til Sea Empress for å prøve å snu henne rundt. Det er antatt at ankrene har tvinnet seg i hverandre, noe som gjorde at de ikke kan dras helt opp Sea Empress blir snudd og ligger med baugen pekende utover Fjæresjøen gjør at Sea Empress begynner å drive mot vest mens taubåtene gjør seg klare for dårlig meldt vær Sea Empress går på grunn på Saint Ann’s Head til tross for bruk av hovedmotoren. Begge ankrene blir sluppet Beslutning om å evakuere ”ikke-viktig” personell. Ballastering av skipet blir iverksatt for å øke stabiliteten Fylling av ballastankene fortsetter Evakuering av de 14 gjenværende mannskapene om bord blir iverksatt. Flo sjø førte til at det dannes lyder fra skroget som tydet på strukturfeil. Alle utenom to taubåter blir koplet fra Hovedoppgave, NTNU 2002 33 Metoder for ulykkesgransking skipet Hovedlyset om bord forsvinner Skipet flyter av skjæret og driver østover i kanalen Driver over kanalen og går på grunn sørøst for Middle Channel Rocks En gruppe sjøfolk blir plassert om bord vha helikopter for å gjøre klar til sleping og starte opp motoren Slepebåten De Yue blir koplet til Sea Empress ved hjelp at et helikopter. Skipet diver i en nordvestlig retning. Mannskapet forlater skipet før det igjen går på grunn 6 kabellengder nordøst for Middle Channel Rocks Light. De Yue kutter slepelinen til Sea Empress 0607 0800 0840 1140 1520 1715 Mandag 19.februar 0044 0810 0830 1715 1815 2245 Tirsdag 20.februar 0840 Saint Ann’s Head 1645 Hovedoppgave, NTNU 2002 Sea Empress går på grunn på Middle Channel Rocks En del av mannskapet kommer om bord i skipet og starter det elektriske anlegget. Det blir antatt at 120 000 tonn av skipets kargo ennå er igjen om bord. Pumperommet er igjen oversvømmet og flere av tankene ødelagt . Sea Empress flyter av skjæret Sea Empress er i posisjon til å forlate bassenget. Det blir gitt tillatelse fra havnemyndighetene til å få skipet ut fra bassenget, noe som påkrever bruk av hovedmotoren. Motoren er ikke klargjort til bruk. Grunnstøter igjen på Saint Ann’s Head. Forsøk på å tilføre inert gass i tankene blir stoppet av frykt for eksplosjon. Alt personell evakueres fra skipet Medlemmer av redningsteamet går om bord i Sea Empress sammen med deler av besetningen. Det blir observert utslipp av store mengder olje. Hovedmotoren blir klargjort til bruk. Hovedmotoren blir funnet tilfredsstillende etter testing. Frem til 1936 blir det forsøkt å få skipet av skjæret. Det blir også forsøkt å dytte havaristen av skjæret, men pga mye olje langs skrogsiden , noe som medfører lav friksjon, klarte ikke taubåtene å yte maksimalt. 34 Metoder for ulykkesgransking 2245 Alt personell blir evakuert fra skipet. Tre slepebåter blir stasjonert i nærheten. Mannskap, bergingspersonell og representanter fra Marine Pollution Control Unit gås om bord på skipet. Forsøk på å pumpe pumperommet er mislykket. Det blir observert økning i utslipp av cargo Tretten taubåter er i posisjon. To los er kommet om bord i skipet. Baugen beveget seg mot havnen, men hovedmotoren nekter å starte. Motoren startes til slutt fra nødkontrollmodus. Skipet flyter av skjæret og blir slept baklengs inn i kanalen Fraktes inn og fortøyes ved kaiplass. Onsdag 21.februar 0815 1350 1630 1735 1800 2155 5.4 Gransking av ulykken 5.4.1 Diskusjon rundt valg av granskingsmetode Ved gjennomføring av en ulykkesgransking av Sea Empress er det ønskelig å velge en metode som gir en god oversikt i forhold til å beskrive hendelsesforløpet. En av de beste metodene til dette formålet er STEP-metoden, som er beskrevet nærmere i kapittel 3.2.5. Metoden er en primærgranskingsmetode og gir en god oversikt i forhold til ulykkens utvikling. 5.4.2 STEP-metoden Med utgangspunkt i den detaljerte hendelsesbeskrivelsen i kapittel 5.3.1 er det gjennomført en STEP-analyse av Sea Empress ulykken. Første del av metoden gir en grafisk fremstilling av hendelsesforløpet illustrert ved bruk av et STEP-diagram. Diagrammet inneholder en komplett og verifiserbar beskrivelse av det rekonstruerte hendelsesforløpet. Aktører er plassert til høyre i diagrammet og består av både mennesker og ting. Del to innebærer en identifisering av sikkerhetsproblemer og en begrunnet anbefaling av tiltak. En nærmere beskrivelse av de identifiserte sikkerhetsproblemene er beskrevet til tabell 4. Hovedoppgave, NTNU 2002 35 Metoder for ulykkesgransking Figur 14 Illustrasjon av innseilingsvalg til Milford Haven (Report of the Chief Inspector of Marine Accidents, 1996) Hovedoppgave, NTNU 2002 36 Metoder for ulykkesgransking AKTØRER Beordrer full fart LOS Beordrer 5° vestlig kursendring Beordrer full fart akterut Beordrer bergingsasistanse Beordrer anker ut Beordrer ballastering Kaptein Kjører på grunn ved MCRL Sea Empress Stopper opp. Heller 18° til styrbord Slagsiden reduseres til 10° Hovedmotor Begge går ut i sjøen Anker Fester liner til Sea Empress Slepebåter/ taubåter Bergingskaptein Pumper Ikke-"viktig" personell Fylles med vann Ballast tanker Kargo Inngår bergingsavtale Acomarit Drivstoff ut i sjøen Drivstofftank Pumperom Torsdag 15. februar 1996 1944 Hovedoppgave, NTNU 2002 A B TID 37 Metoder for ulykkesgransking AKTØRER LOS Kaptein Sea Empress Dras inn i bassenget Snus rundt, baugen utover i bukta Driver på grunn Hovedmotor Tvinnet i hverandre Anker Sleper Sea Empress av skjæret Slepebåter/ taubåter Drar skipet rundt Ankommer Milford Haven Bergingskaptein Innstalleres Pumper "Ikke-viktig" Evakueres Personell Ballast tanker Kargo Acomarit Drivstofftank Pumperom Fredag 16. februar 1996 Hovedoppgave, NTNU 2002 Tømmes tilstrekkelig for drift Lørdag 17. februar 1996 38 C TID Metoder for ulykkesgransking AKTØRER LOS Kaptein Sea Empress Flyter av skjæret og dirver på grunn igjen Flyter av skjæret Går på grunn Driver videre og går på grunn igjen Flyter av skjæret Grunnstøter igjen Hovedmotor Anker De Yue sleper i nordlig retning Slepebåter/ taubåter Kutter slepelinen til Sea Empress Bergingskaptein Pumper Alle evakueres Personell Ballast tanker Noen ombord for å Klargjøre sleping Alle forlater skipet Kommer ombord for å starte el-anlegg Reguleres for å øke stabiliteten Kargo Acomarit Drivstofftank Pumperom Søndag 18. februar 1996 Hovedoppgave, NTNU 2002 Mandag 19. februar 1996 39 TID Metoder for ulykkesgransking AKTØRER LOS Kaptein Flyter av skjæret Sea Empress Fortøyes ved kaiplass Starter i nødmodus Hovedmotor Anker Slepes inn kanalen Slepebåter/ taubåter Bergingskaptein Pumper Personell Ombord for å klargjøre hovedmotoren Alle evakueres Alle evakueres igjen Kommer ombor, forsøker å pumpe pumperom Ballast tanker Utslipp av store mengder olje Kargo Utlsipp av store mengder olje Acomarit Drivstofftank Pumperom Tirsdag 20. februar 1996 Hovedoppgave, NTNU 2002 D TID E 40 Metoder for ulykkesgransking 5.4.3 Sikkerhetsproblemer, tiltak og prioritering Tabell 4 Sikkerhetsproblem og forslag til tiltak NR SIKKERHETSPROBLEM A Feilvurdering av tidevannsstrøm B Utslipp av drivstoff A. C Driver ut av posisjon D Utslipp av olje E Oversvømmelse av pumperom FORSLAG TIL TILTAK Forbedre losopplæringen, øke kravet til erfaring Gjøre drivstofftankene mer robuste, plassere dem utenfor kollisjonsfare Bruke slepebåter med stor bevegelighet og kapasitet Bruke skip med dobbelt skrog, dele opp skipet i flere tanker, øke den lokale oljevernberedskapen, Lage pumperommet mer robust, flytte plasseringen PRIORITET 1 3 3 1 2 FEILBEREGNING AV TIDEVANNSSTRØMMEN Ulykken oppstod fordi Sea Empress kom ut av planlagt kurs og kjørte på et undervannsskjær. Tidevannsstrømmen i Milford Haven ble feil- og undervurdert. Da det ble oppdaget at skipet var på feil kurs i forhold til innseilingen ble det ikke gjennomført tilstrekkelig kursendring for å rette opp feilnavigeringen. Dette kan skyldes at losen ikke var tilstrekkelig klar over fartøyets drift og bevegelighet. Tiltak: forbedre losutdanningen i forhold til krav til erfaring og øke antall gjennomførte inn/utseilinger. Innføre bruk av ny teknologi som gir en hurtigere tilbakemelding i forhold til kursavvik. B. UTSLIPP AV DRIVSTOFF Kollisjonen med det første skjæret førte til utslipp av tung brenselolje i sjøen. Tiltak: Ved å flytte drivstofftankene lenger vekk fra skrogbunnen kan man minske risikoen for at grunnstøtinger fører til utslipp. C. DRIVER UT AV POSISJON Sea Empress drev flere ganger i løpet av redningsoperasjonen ut av gunstig posisjon for utsleping av bassenget. Evnen til å reagerer raskt under kritiske værforhold er meget viktig. Hadde bergingsmannskapet klart å nyttegjøre seg den gunstige posisjonen skipet var i, kunne kanskje mye oljeutslipp vært unngått. Hovedoppgave, NTNU 2002 41 Metoder for ulykkesgransking Tiltak: Utstasjonere slepebåter med større kapasitet og bevegelighet som fungere under kritiske værforhold. D. UTSLIPP AV OLJE Den største effekten av Sea Empress ulykken var de skadene som oppstod på dyr og miljø ved utslipp av 72 000 tonn råolje. De langsiktige virkningene av slike mengder olje i miljøet er store, og må unngås! Tiltak: En innføring og krav til av bruk av dobbeltbunnede oljetankere er et tiltak som kunne ha redusert sannsynligheten for ulykkens. Hvis det er politisk mulig å påby bruk av dobbeltskrogs skip som skal ferdes i smult farvann er dette ønskelig. Innføringen av flere tanker i hvert skip enn hva tilfellet er i dag er også en mulighet til å redusere mulighetene for utslipp. E. OVERSVØMMELSE AV PUMPEROM Oversvømmelse av pumperommet gjorde at det var vanskelig å bruke pumpene ombor, noe som førte til vanskeligheter med å omfordele last, og pumping av ballasttanker med mer. Tiltak: Sette krav til reservesystemer for bruk til pumping, samt øke sikkerheten i forhold til å unngå at man får vann inn i et så viktig område som det pumperommet er. En mulighet kan være å flytte pumperommet for å redusere risikoen for oversvømmelse ved grunnstøting. En raskere tilgang på utstyr og skip som kan tømme tankskip for olje til sjøs, og utstyr for effektiv rensing av utsluppet olje. TOTALPRIORITERING Undertegnede mener at de områdene som har størst effekt i forhold til å redusere sannsynligheten for tilsvarende ulykker er område A og D. A minsker muligheten for at en grunnstøting i det hele tatt skal finne sted, mens D reduserer risikoen for større utslipp hvis en grunnstøting først skjer. Hovedoppgave, NTNU 2002 42 Metoder for ulykkesgransking 6 Anbefaling av metodevalg Dette kapittelet har til hensikt å gi en anbefaling av hvilke metoder som bør benyttes til gransking av transport- og industriulykker. Anbefalingen gis med utgangspunkt i materialet presentert i kapittel 3, 4 og 5, samt den informasjon som er innhentet i samtaler med personer som har erfaring innefor fagfeltet. 6.1 Generelt Hensikten med en ulykkesgransking er beskrevet i kapittel 3.1.1. Avhengig av hvem som har ansvaret for granskingen kan det være forksjellig vektlegging av de enkelte punktene. De ulike metodene har forksjellig angrepsvinkel og form. Tid, kostnad, ressursbruk og erfaringsnivå kan variere fra metode til metode. Den som initierer en gransking kan ha preferanser rundt det analytiske modellvalget avhengig av eierforhold og ansvar i forhold til ulykken. 6.2 Diskusjon og anbefaling Det er i forkant av at man skal gjennomføre en ulykkesgransking viktig å ha klart for seg hvilke forutsetninger de som skal utføre granskingen har for å benytte de ulike metodene, og hvordan man har tenkt seg bruken av resultatene. Det er i den forbindelse vanskelig å komme med en anbefaling til valg av metode uten å kjenne preferansene til dem som skal gjennomføre eller initierer en gransking. Ved samtaler med personer som har vært med på granskinger av ulykker av alvorlig art er det kommet frem at det nødvendig vis ikke fra den som initierer en gransking ligger klare føringer til hvordan den spesifikke granskingen skal gjennomføres, men at det heller er et bredt mandat til at man skal finne hovedårsak og komme med forslag til hvordan tilsvarende ulykker kan forhindres i fremtiden. En granskingskommisjon eller gruppe står ofte fritt til selv å velge metoder eller metodikk i forhold til hva som måtte passe best i det enkelte tilfellet. Fra gjennomgangen av granskingsrapportene i kapittel 4 kom det frem at det ikke nødvendigvis var definert en klar profil i forhold til hvordan den enkelte gransking skulle gjennomføres, men at det enkelte medlem kan bruke egne metoder i forhold til den angrepsvinkel han ønsker å benytte. Lederen av en granskingsgruppe kan ha klare preferanser til hvordan han ser for seg at en gransking skal utføres, og legger dermed føringer for resten av medlemmene i forhold til bruk av metoder. Disse preferansene kan ha bakgrunn i tidligere erfaring med gransking eller komme av holdninger og normer som følger av miljø og profesjon. Det er ved anbefaling av metodevalg viktig å ta hensyn til hva som er den egentlige hensikten med ulykkesgranskingen. Det er på forhånd viktig å ha en klar forståelse av hva som skal granskes. Hvis hensikten med en gransking er identifisere hendelsesforløpet til en ulykke, vil det være hensiktsmessig og benytte en metode som gir en klar grafisk illustrasjon av ulykkens utvikling. En ulykke kan granskes ut ifra direkte årsaker, hvor man identifiseres de faktiske direkte årsakene til ulykkens dannelse og forløp. Hvis hensikten med ulykkesgranskingen kun er å få en faktisk forståelse i forhold til de direkte årsaken er bruk av STEP-metoden gunstig å bruke. Hovedoppgave, NTNU 2002 43 Metoder for ulykkesgransking Den gir et god illustrasjon av ulykkesforløpet og plassering av aktører i forhold til hendelser. Ved anbefaling av en metode for å granske aspekter uten direkte tilknytting til selve ulykkesforløpet er MORT en god kandidat. Den er omfattende å bruke, men gir en fin oversikt i forhold til identifisering av spesifikke kontrollfaktorer og ledelsessystemfaktorer. MTO-analyse er også en mulig kandidat i forhold til dens evne til å analyser menneskelige, organisatoriske og tekniske faktorer i et helhetsperspektiv. Spesielt i forhold til å analysere hva organisasjonen kunne gjort annerledes er MTO gunstig i bruk. Bruk av sjekkliste medfører systematikk i analysearbeidet, og er med på å gi et klart bilde i forhold til brudd i barrierer og bakenforliggende grunnårsaker. Hovedoppgave, NTNU 2002 44 Metoder for ulykkesgransking 7 Konklusjon og forslag til videre arbeid Det er i denne oppgaven sett på hvilke metoder for ulykkesgransking som eksisterer og hvordan de forskjellige metodene fungerer i bruk. Det var fra begynnelsen vanskelig å få en klar forståelse og skille i forhold til begrepene teori, modell og metode. Etter å ha vært igjennom relativt store mengder med litteratur rundt temaet er det for undertegnede klart at det hersker en del begrepsforvirring i forhold til bruken av modell, metode, teknikk og analyse, og at disse brukes om hverandre. Dette er også et problem som andre forfatterer har uttalt. I arbeidet med å beskrive relevante ulykkesteorier og –modeller er det beskrevet de teorier som sees på som relevante i dag i forhold til den historiske utviklingen. I forhold til arbeidet med ulykkesmodeller er det spesielt å nevne at det her er snakk om modeller som ikke kan relateres mot selve ulykkesgranskingen, men mer i forhold til hvordan ulykkes oppstår og utvikler seg slik de gjør. Det er vanskelig for undertegnede og stille seg kritiske til de ulykkesmodeller som presenteres da dette er modeller som går igjen i de flest brukte kildene. De modellene som er beskrevet er de som sees som de mest sentrale og aktuelle. De metodene som blir omtalt er også de som trekkes frem i annen litteratur som de mest sentrale i forhold til å bruk i ulykkesgransking. Det er i oppgave prøvd å presentere metoder som er av forskjellig analytisk art og dybde. Også her er det snakk om et utvalg i forhold til de metoder som eksisterer i litteraturen og innenfor forskningsinstitusjoner. Det kan være vanskelig å skille mellom de ulike metodene. Som en generell betraktning i forhold til bruk av metoder for ulykkesgransking kan det sies at det kan være vanskelig å skille metodene mot hverandre ut ifra mengden av tilgjengelige metoder, men sett i forhold til de metodene som presenteres i oppgaven er det noe enklere siden de representeres ved forskjellige angrepsvinkler og analytisk tilnærmingsnivå. I forhold til arbeidet med å vurder metodikker i bruk av granskingskommisjoner var det for undertegnede rart å se at de to ulykkene Åsta og Sleipner hadde benyttet to i øyenfallende svært ulike fremgangsmåter i granskingsarbeidet. Mens det i Åstakommisjonen var etablert en arbeidsmodell som klart beskrev hvordan arbeidet skulle gjennomføres, var det i Sleipnekommisjonens arbeid kun det gitte mandat og beskrivelsen i sjøfartsloven i forhold til gransking av skipsulykker som var grunnlaget for granskingen. Etter vært som jeg kom i kontakt med medlemmer av de to kommisjonen viste det seg at det ikke nødvendigvis var slik en stor forskjell som jeg skulle ha det til. Mye av forklaringen kan ligge i den tilnærming man fra granskingsleders side velger seg som utgangspunkt. En kommisjonsleder står meget fritt til å velge granskingsmetodikk og utførelse av granskingen. En kommisjonsleder har ofte juridisk bakgrunn og er vant med å håndtere komplekse saker uten bruk av modeller og metoder som kanskje kan være mer familiære for teknologer. Selv om det fra kommisjonsledelseshold var sprikende preferanser i forhold til valg av metodikk var det opp til den enkelte i kommisjonene å definere og bruke sine egen fremgangsmåte i forhold til bruk av modeller og metoder. Det som kan se ut som en Hovedoppgave, NTNU 2002 45 Metoder for ulykkesgransking flott modell trenger ikke nødvendigvis å være den som er benyttet i selve arbeidet, det kan hende den er laget i etterkant av hele granskingen og jekket til i forhold til resultatet. I forhold til granskingen av Sea Empress ble det benyttet en offentlig granskingsrapport som utgangspunkt for den granskingen som er gjennomført i denne oppgaven. Dette ble gjort for å ha de klare faktiske forhold på bordet og definert som sanne i forhold til hendelsesforløpet. STEP analysen ble valgt som utgangspunkt fordi den gir en god oversikt i forhold til et grafisk bilde av ulykken, samtidig som den gir muligheten til å gå inn å definer sikkerhetsproblemer og komme med tiltak til dem. Andre metoder var også mulige og aktuelle å bruke, og da spesielt metoder som tar for seg mer bakenforliggende årsaker til ulykken. Slipe metoder (les MORT, MTO) er ofte svært omfattende og stiller store krav til brukeren i form av forkunnskaper og ressurser. Når det gjelder punktet om å komme frem til en anbefaling av metoder for bruk for gransking av ulykker er det vanskelig å komme frem til en spesifikk metode for dette. Ved samtaler med personer som driver med ulykkesforskning som profesjon kom det frem at selv ikke de kunne komme med et klart valg av metode. Hver ulykke krever sin angrepsmåte, og det er ikke gitt verken for meg eller dem å på forhånd velge en universalmetode. Det som er viktig er at det benyttes en metode som utgangspunkt i forhold til å beholde et systematisk grep om granskingen. STEP er en metode som uansett kan brukes spesielt innen samferdsels- og industriulykker. Når det gjelder hvordan hovedoppgaven er gjennomført i forhold til de på forhånd satte målsettinger må det sies at alle oppgavene i mer eller mindre grad er besvart så godt det har latt seg gjøre i forhold til den informasjon og veiledning som har vært tilgjengelig. Mulige svakheter kan settes i forhold til sammenlikning og analyse av de forksjellige metodene, noe som kommer av plassbegrensning og lite informasjon i forhold til en kritisk gjennomgang av de enkelte metodene. STEP-diagrammet for Sea Empress er noe forenklet i forhold til det totale hendelsesforløpet til skipet. Det viktigste med en gransking er at de resultatene som fremkommer blir brukt for å forhindre tilsvarende ulykker i fremtiden. En mulighet for dette er å gi granskingskommisjoner mer makt i forhold til de forslagene som de kommer frem til. Så lenge det ikke skjer dramatiske forandringer i etter kant av store ulykker er det stor sannsynlighet for at ting ikke vil bli særlig bedre i forhold til et sikkerhetsbilde, og at man også i fremtiden vil oppleve store alvorlige ulykker. Dette sees av mang på som et paradoks i forhold til troen på at den teknologiske utviklingen ville føre til et sikrere samfunn. FORSLAG TIL VIDERE ARBIED Denne oppgaven har som utgangspunkt at man ved bruk av metoder for ulykkesgransking kan komme frem til resultater som skal hindre at nye liknende ulykker skal finne sted. Et mulig videre arbeid kunne tatt utgangspunkt i om det virkelig er slik at det forslag som granskingskommisjoner og andre har kommet frem til virkelig blir tatt hensyn til og utbedret. Erfaring har vist at det skjer ulykker Hovedoppgave, NTNU 2002 46 Metoder for ulykkesgransking innenfor de samme områdene gang etter gang. En mulig vinkling på en slik oppgave kunne være å gå systematisk gjennom ulykker og kommisjonsforslag for storulykker de siste 20-30 år for å se om de forslag som er lagt frem er tatt til følge og fulgt opp. En annen mulig vinkling på videre arbeide kunne være å se på bruk av enkeltmetoder. Dette påkrever at man får nok informasjon om den valgte metode. En tredje mulighet for videre arbeide kan være at man ønsker å se nærmer på sammenhengen mellom teori, modell og metode for å identifisere klare sammenhenger i forhold til den analytiske tilnærmingen til en ulykke. En slik oppgave kan være utfordrende og sikkert ganske krevende. En fjerde mulighet er å lage en systematisk oversikt over de granskingsmetoder som eksisterer og allokere dem i forhold til egnede bruksområder. Det er også tenkelig at det kan etableres nye metoder med bakgrunn i eksisterende, og at de gjøres spesifikke i forhold til det enkelte bruksområde. En annen mulighet er at man etablerer en metode som er av så generell art at den kan benyttes til alle typer av ulykkesgransking. Faren med en slik metode er at den lett kan miste troverdighet overfor bruker. Hovedoppgave, NTNU 2002 47 Metoder for ulykkesgransking Forkortelser AEB Accident evolution and barrier analysis AICE American Institute of Chemical Engineers CCPS Center for Chemical Process Safety DOE U.S. Department of Energy FMECA Failure modes, effects and criticality analysis HAZOP Hazardous operation analysis MORT Management and Organisational Review Technique MTO Menneske, teknologi og organisasjon NOU Norsk offentlig utredning PSII Process safety incident investigation technique SCAT Systematic Cause Analysis Technique STEP Sequential Timed Events Plotting Hovedoppgave, NTNU 2002 48 Metoder for ulykkesgransking Litteraturliste Referanser American Institute of Chemical Engineers, Guidelinges for investigation chemical process incidents, New York: AICHE, 1992 Baldersheim, H., Forvaltningsorganisasjon og samfunnsstruktur. Ei orientering om teoriar og synsmåtar, Oslo: Universitetsforlaget, 1975 Berulfsen, B., D. Gundersen., D. (2000). Fremmedord og synonymer, blå ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. Blauner, R., Alienation and freedom. The factory worker and his industry, Chicago: University of Chicago press, 1964 Braverman, H., Labor and monopoly capital. The degradation of work in the twentieth centur, London: Monthly review press, 1974 departementet Deutsch, J.A., D. Deutsch., Attention: Some theoretical considerations. Psch. Review, 70, 80-90, 1963 DOE., Conducting Accident Investigations DOE Workbook, Revision 2, May 1, Washington D.C: U.S. Department of Energy, 1999 Elvik, R., Ulykkesteori - Historisk utvikling og status i dag, Oslo: Transportøkonomisk institutt, 1991 Emery, F.E., E.L. Trist., Socio-technical systems. I F.E. Emery (Ed.). Systems thinking. Middlesex: Penguin books, 281-296, 1960 Freese, M., G. Greif, N. Semner., Industrielle pschopathologie. Bern: Verlag Hans Huber. 1978 Freud, S., Psychopathology of everyday life, London: Ernest Ben ltd, 1914 Galtung, J., Theory and methods of social research, Oslo: Universitetsforlaget, 1967 Greenwood, M., H.M. Woods., The incidence of industrial accidents upon individuals with special reference to multiple accidents, Reprinted in Haddor Jr., W., 1919 Haddon, W., The basic strategies for reducing damage from hazards of all kinds. Hazard prevention, 16, 1980 Hale, A.R., M. Hale., Accidents in perscpective. Occup. psychol., 44, 115-122, 1970 Hovedoppgave, NTNU 2002 49 Metoder for ulykkesgransking Heinrich, H.W., Industrial Accident Prevention. A Scientific Approach, 4th ed., New York: McGraw-Hill, 1959 Helstrup, T., Hva er kognitiv psykologi? Oslo: Universitetsforlaget, 1976 Hendrick. K., L. Benner Jr., Investigating accidents with STEP. ISBN 0-82477510-4, Marcel Dekker, 1987 Herbst, P.H., Utviklingen av sosio-teknisk analyse. I P.H. Herbst (Ed.). Demokratiseringsprosessen I arbeidslivet. Sosio-tekniske studier 11-20, Oslo: Universitetsforlaget, 1971 Hirschfeld, A.H., R.C. Behan., The accident prononess. Journ. Am. Med. Ass., 186, 193-199, 1986 Holand. P., Offshore blowouts, causes and trends, Doktor ingeniøravhandling, Trondheim: IPK NTH, 1996. Hopkins. A., Lessons from Longford- The Esso Gas Plant Explosion, Sydney: CCH Australia Limited, 2001. Hovden, J., T. Sten., R.K.Tinmannsvik., Ulykker og risikoatferd i arbeidslivet, Trondheim: SINTEF Seksjon for sikkerhet og pålitelighet, 1983. Hovden, J., Trenger vi ulykkesmodeller? Fordeler og begrensninger ved ulike modeller. Espoo; 4. nordiska olycksfallforskningsseminariet,, 90-130, 1984 Høyland, A., M. Rausand., System reliability theory: models and statistical methods, , New York: Wiley, 1994 Jersin, E., Storulykker i Norge 1970-2001- Kortversjon av SINTEF Rapport STF38 A01429, Trondheim: SINTEF Teknologiledelse, 2002. Jersin, E., Vil felles havarikommisjon bedre flysikkerheten”Erfaringsoverføring mellom transportsektorene” , Trondheim: SINTEF Teknologiledelse, 2001. Johnson, W.G., MORT safety assurance systems, National safety council, 1980 Kahneman, D, Attention and effort. N.J.: Prentice-Hall, Inc., 1973 Kjellén, U., Prvention of Accidents Through Experience Feedback. London: Taylor & Francis Group, 2000 Kjellén, U., R.K. Tinmannsvik., SMORT. Sikkerhetsanalyse av industriell organisasjon. Offshore-versjon, Oslo: Yrkeslitteratur, 1988 LePlat, J., Occupational accident research and the systems approach. Journ. Occ. Acc., 6, 77-90, 1985 Hovedoppgave, NTNU 2002 50 Metoder for ulykkesgransking McCarrol, J., W. Haddon., A controlled study of fatal automobile accidents in New York. Joun. Chronic disease, 15, 811-826, 1962 Neisser, U., Cognition and reality. San Francisco: W.H. Freeman company, 1967 NOU 2000: 30 Åsta-ulykken, 4. januar 2000, Justisdepartementet NOU 2000: 31 Hurtigbåten MS Sleipners forlis 26. november 1999, JustisNOU 2001: 9 Lillestrøm-ulykken 5. april 2000, Justisdepartementet Rasmussen, J., Models of mental strategies in process plant diagnosis. I J. Rasmussen & Rouse, W.B. (Eds.). Human detection and diagnosis of system failures. N.Y.: Plenum press, 1981 Reason, J., The Human Contribution to “Organizational Accidents”, Second World Bank Workshop on Safety Control and Risk Management, Karlstad, 6-9 november 1989: 1989 Rundmo, T., Sikker atferd. Ulykkesteori, ulykkesmodeller og virkemidler for atferdsendring, Trondheim: SINTEF Avdeling for sikkerhet og pålitelighet, 1989 Sea Empress Report – Report of the Chief Inspector of Marine Accidents into the grounding and subsequent salvage of the tanker SEA EMPRESS, 1997 Stemland, E., Ulykker med personskade- omfang og konsekvenser, Doktor ingeniøravhandling, Trondheim: IPK NTH, 1995 Suchman, E.A., D. Klein., (Eds.), Accident research: Methods and approaches. N.Y.: Harper & Row, 389-397 Surry, J., Industrial accidents research, Toronto: Univ. of Toronto, 1968 Swain, A., H.E. Guttmann., Handbook of human reliability analysis with emphasis on nuclear power applications. US nuclear regulatory commission report NUREC/CR. Albuquerque: Scandia laboratories, 1983 Tillmann, W.A., F.E. Hobbs., The accident-prone automobile driver. American journal of psychiatry, 106, 312-331, 1949 Tinmannsvik, R.K., Systematisk HMS-arbeid i SMB- Ulykkesgransking, Trondheim: SINTEF, 1997 Villemeur, A,. Reliability, Availability, Maintainability and Safety Assessment Volume 1 Methods and Techniques, Chichester UK, 1991 Øien, K., STEP-metoden, Trondheim: SINTEF, 1995 Hovedoppgave, NTNU 2002 51 Metoder for ulykkesgransking Vedlegg Kontaktliste Erik Jersin SINTEF Jan Hovden NTNU Knut Rygh Havarikommisjonen for sivil luftfart Knut Øien SINTEF Marvin Rausand NTNU Ranveig K Tinmannsvik SINTEF Snorre Sklet NTNU Øystein Skogstad SINTEF Hovedoppgave, NTNU 2002 IØT IPK IPK 52