Last ned PDF

Transcription

Last ned PDF
MAGASIN NR. 10 2014
Å
BEST P
Ernæring
Helse
Trivsel
Trygghet
Dette bør du vite omger
a
n
g
g
o
n
i
n
a
k
Innred ak variet
Portrettet
Kim-Daniel Sannes
får Jackpot hver dag!
MAGASIN NR. 10 2014
BES T PÅ
Ernæring
Helse
Trivsel
Trygghet
Hei alle dyrevenner!
Velkommen til et nytt Buddy-magasin!
Dette bør du vite om er
kanin og gnag
Vi går inn i en årstid som krever ekstra innsats fra oss dyreeiere for å ta best
mulig vare på våre Bestevenner. Årstiden fører med seg kaldere og mer sølete
vær og akkurat som oss blir det mer innetid for hunder og katter. Vi fyrer opp
i hjemmene våre og dette kan bidra til å gi kjæledyrene våre statisk pels, som
igjen gir mer utfordring med pelsstellet. Les vår artikkel med hundefrisør Heidi
Markhus, hun har lang erfaring og mange gode tips og råd om hvordan du kan
unngå de største utfordringene.
Portrettet
Innred akvariet
Kim-Daniel Sannes
får Jackpot hver dag!
Utgiver:
Zookjeden Buddy
post@buddy.no
Forsidefoto:
Aktiv1 AS
Årstidstiden byr også på en rekke andre utfordringer for kjæledyrene våre.
Det er en tid med raketter, ribbe, pakketråd og juleblomster som ikke
nødvendigvis er farlig, men vi må være kjent med konsekvensene om noe
skulle gå galt. I artikkelen «Julens gleder og farer» har veterinær Kristin Lajord
Oppegård laget en oversikt over hva vi må passe på. Som for eksempel at
Amaryllus, en vanlig og populær plante, er giftig.
I dette Buddy-magasinet har vi også en artikkel om kanin og gnagere som
beskriver hva slags stell og omsorg de trenger for å ha et godt liv. Veterinær
Ann-Charlotte Kittelsen, som er spesielt interessert i smådyr, har i artikkelen
«Dette må du vite om kanin og gnagere’» snakket om riktig fôr og ernæring, utstyr
og leker, plager og skader og hvilke sykdomstegn man bør være obs på.
Journalist:
Delbæk Tekstbyrå
susanne@tekstbyraa.no
Mange av oss har eller har hatt akvarium. Vi liker å se at det spirer og gror, og
at fiskene trives. I artikkelen Aquascape beskriver akvarist Kenneth Skogseide
hvordan vi kan innrede og dekorere til noe helt utenom det vanlige, og gir oss
gode tips om hvordan vi skal lykkes! Det behøver ikke være komplisert eller
spesielt tidkrevende om man følger rådene.
Design:
Createurene
createurene.no
I dette nummeret har også vi en artikkel om hunder som kan redde liv.
Imponerende lesing om hvordan man kan trene hunder til en så spesifikk
oppgave som det å kunne snuse seg frem til og påvise kreft!
Opplag:
20 000
Portrettet denne gangen er med skuespilleren Kim-Daniel Sannes, kjent fra
blant annet Hotell Cæsar og Skal Vi Danse, og hans hund Jackpot. Og Buddybutikkene vi presenterer ligger i Haugesund.
Trykk:
07 Aurskog
www.07.no
Riktig god lesning og vinter til deg og dine!
Neste magasin kommer i februar 2015.
www.buddy.no
Med vennlig hilsen
24
1
Ø M E RK E
T
ILJ
7
Trykksak 3
9
M
Johnny Skjølås
Daglig Leder, Zookjeden Buddy AS
og Buddis AS
Buddy skal være en butikkjede hvor fagkompetanse, kvalitet og god service står i høysetet.
Vi er lidenskapelig opptatt av kjæledyr og som faghandel er vi opptatt av å videreformidle vår
trygghet og kompetanse om dyrehold til deg. For oss er det derfor svært viktig at du som kunde
skal få gode og korrekte råd som gjør deg komfortabel og trygg som kjæledyrseier.
God !
g
n
i
s
le
I dette nummeret
kan du lese om ...
6
10
13
16
20
22
27
30
PORTRETTINTERVJU
Intervju med Kim-Daniel Sannes
STELL PELSEN RIKTIG
Her får du gode råd!
JULENS GLEDER – OG FARER
Høytiden kan gi problemer for kjæledyrene våre
DETTE MÅ DU VITE OM K ANIN OG GNAGER
Gode tips for trivsel og glede
AQUASCAPE
Bring “hagen” inn i din egen stue
BUDDY HAUGESUND
– For dyrenes beste
HUNDER SOM K AN REDDE LIV
Om hunder som kan lukte kreft
VINTERNYHETER
Nye produkter hos Buddy
33
34
36
38
OSLO PET SHOW
Buddy med fargesprakende stand
KJÆLENY TT
Småstoff om våre beste venner
SPØR VETERINÆRENE
Aktuelle spørsmål om ditt kjæledyr
FOTOKONKURRANSE
Vinn et gavekort på 500,-
MAGASIN NR. 10 2014
BES T PÅ
Ernæring
Helse
Trivsel
Trygghet
Hei alle dyrevenner!
Velkommen til et nytt Buddy-magasin!
Dette bør du vite om er
kanin og gnag
Vi går inn i en årstid som krever ekstra innsats fra oss dyreeiere for å ta best
mulig vare på våre Bestevenner. Årstiden fører med seg kaldere og mer sølete
vær og akkurat som oss blir det mer innetid for hunder og katter. Vi fyrer opp
i hjemmene våre og dette kan bidra til å gi kjæledyrene våre statisk pels, som
igjen gir mer utfordring med pelsstellet. Les vår artikkel med hundefrisør Heidi
Markhus, hun har lang erfaring og mange gode tips og råd om hvordan du kan
unngå de største utfordringene.
Portrettet
Innred akvariet
Kim-Daniel Sannes
får Jackpot hver dag!
Utgiver:
Zookjeden Buddy
post@buddy.no
Forsidefoto:
Aktiv1 AS
Årstidstiden byr også på en rekke andre utfordringer for kjæledyrene våre.
Det er en tid med raketter, ribbe, pakketråd og juleblomster som ikke
nødvendigvis er farlig, men vi må være kjent med konsekvensene om noe
skulle gå galt. I artikkelen «Julens gleder og farer» har veterinær Kristin Lajord
Oppegård laget en oversikt over hva vi må passe på. Som for eksempel at
Amaryllus, en vanlig og populær plante, er giftig.
I dette Buddy-magasinet har vi også en artikkel om kanin og gnagere som
beskriver hva slags stell og omsorg de trenger for å ha et godt liv. Veterinær
Ann-Charlotte Kittelsen, som er spesielt interessert i smådyr, har i artikkelen
«Dette må du vite om kanin og gnagere’» snakket om riktig fôr og ernæring, utstyr
og leker, plager og skader og hvilke sykdomstegn man bør være obs på.
Journalist:
Delbæk Tekstbyrå
susanne@tekstbyraa.no
Mange av oss har eller har hatt akvarium. Vi liker å se at det spirer og gror, og
at fiskene trives. I artikkelen Aquascape beskriver akvarist Kenneth Skogseide
hvordan vi kan innrede og dekorere til noe helt utenom det vanlige, og gir oss
gode tips om hvordan vi skal lykkes! Det behøver ikke være komplisert eller
spesielt tidkrevende om man følger rådene.
Design:
Createurene
createurene.no
I dette nummeret har også vi en artikkel om hunder som kan redde liv.
Imponerende lesing om hvordan man kan trene hunder til en så spesifikk
oppgave som det å kunne snuse seg frem til og påvise kreft!
Opplag:
20 000
Portrettet denne gangen er med skuespilleren Kim-Daniel Sannes, kjent fra
blant annet Hotell Cæsar og Skal Vi Danse, og hans hund Jackpot. Og Buddybutikkene vi presenterer ligger i Haugesund.
Trykk:
07 Aurskog
www.07.no
Riktig god lesning og vinter til deg og dine!
Neste magasin kommer i februar 2015.
www.buddy.no
Med vennlig hilsen
24
1
Ø M E RK E
T
ILJ
7
Trykksak 3
9
M
Johnny Skjølås
Daglig Leder, Zookjeden Buddy AS
og Buddis AS
Buddy skal være en butikkjede hvor fagkompetanse, kvalitet og god service står i høysetet.
Vi er lidenskapelig opptatt av kjæledyr og som faghandel er vi opptatt av å videreformidle vår
trygghet og kompetanse om dyrehold til deg. For oss er det derfor svært viktig at du som kunde
skal få gode og korrekte råd som gjør deg komfortabel og trygg som kjæledyrseier.
God !
g
n
i
s
le
I dette nummeret
kan du lese om ...
6
10
13
16
20
22
27
30
PORTRETTINTERVJU
Intervju med Kim-Daniel Sannes
STELL PELSEN RIKTIG
Her får du gode råd!
JULENS GLEDER – OG FARER
Høytiden kan gi problemer for kjæledyrene våre
DETTE MÅ DU VITE OM K ANIN OG GNAGER
Gode tips for trivsel og glede
AQUASCAPE
Bring “hagen” inn i din egen stue
BUDDY HAUGESUND
– For dyrenes beste
HUNDER SOM K AN REDDE LIV
Om hunder som kan lukte kreft
VINTERNYHETER
Nye produkter hos Buddy
33
34
36
38
OSLO PET SHOW
Buddy med fargesprakende stand
KJÆLENY TT
Småstoff om våre beste venner
SPØR VETERINÆRENE
Aktuelle spørsmål om ditt kjæledyr
FOTOKONKURRANSE
Vinn et gavekort på 500,-
Endelig en dokumentert
måte for å nå sunn vekt...
SØRG FOR AT HUNDEN DIN FÅR ET LANGT OG FRISKT LIV
– GI HUNDEN DIN VOM HUNDEMAT
Hunden er som sin fetter ulven en jeger og kjøtteter.
Fysiologisk sett er den tilpasset et kosthold bestående
av animalsk fett og protein.
…for et lengre og bedre liv
NYHET Hill’s™ Science Plan™ Perfect Weight
1
Bidrar til å nå
optimal vekt
En enkel måte å bidra
til å hindre overvekt
VOM består kun av animalske produkter.
Råvarene kommer utelukkende fra norske
slakterier. Ingenting i vår hundemat er
importert. Dette sikrer hunden din et trygt
fôr.
Ønsker du å bytte fra tørrfôr til råfôr skal
du vite at de fleste hunder klarer denne
overgangen svært fint.
En banebrytende sammensetning
av naturlige ingredienser
www.hillspet.no
1. Kealy et al. JAVMA (2002); Vet J (June 2012) – German AJ et al.
15090_Hills_SP_Perfect_Weight_Poster_180x245_NO_v1.indd 1
™Varemerker eies av Hill’s Pet Nutrition, Inc. ©2014
16/10/14 11.49
www.vomoghundemat.no
facebook.com/vomnorge
Endelig en dokumentert
måte for å nå sunn vekt...
SØRG FOR AT HUNDEN DIN FÅR ET LANGT OG FRISKT LIV
– GI HUNDEN DIN VOM HUNDEMAT
Hunden er som sin fetter ulven en jeger og kjøtteter.
Fysiologisk sett er den tilpasset et kosthold bestående
av animalsk fett og protein.
…for et lengre og bedre liv
NYHET Hill’s™ Science Plan™ Perfect Weight
1
Bidrar til å nå
optimal vekt
En enkel måte å bidra
til å hindre overvekt
VOM består kun av animalske produkter.
Råvarene kommer utelukkende fra norske
slakterier. Ingenting i vår hundemat er
importert. Dette sikrer hunden din et trygt
fôr.
Ønsker du å bytte fra tørrfôr til råfôr skal
du vite at de fleste hunder klarer denne
overgangen svært fint.
En banebrytende sammensetning
av naturlige ingredienser
www.hillspet.no
1. Kealy et al. JAVMA (2002); Vet J (June 2012) – German AJ et al.
15090_Hills_SP_Perfect_Weight_Poster_180x245_NO_v1.indd 1
™Varemerker eies av Hill’s Pet Nutrition, Inc. ©2014
16/10/14 11.49
www.vomoghundemat.no
facebook.com/vomnorge
PORTRETT - KIM-DANIEL SANNES
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
FOTO: AKTIV1 AS
|
JACKPOT
hver eneste dag
– Kom hit da, gutten! He-he! Se her, da!
Kim-Daniel ler høyt og hjertelig, tøyser og tuller, og løfter opp lille
Jackpot (1) og gir ham en skikkelig bamseklem.
– Er du glad i pappaen din? Jaaa, det er du det!
Buddy magasinet er invitert med inn i Kim-Daniels lille hule, eller
«garderoben» som han selv kaller det, i Metronome Spar tacus
produksjonslokaler på Gamle Myrens Verksted i Oslo. Mellom slag­
ene på settet i rollen som Storm i Hotel Cæsar, er det her han kan
trekke seg tilbake. Rommet er innredet med seng, arbeidsbord, to
stresslesser – og hundebur. Det hender nemlig Jackpot må være
med pappa på jobb, sånn som i dag.
– Jeg tror ikke han har vært så mye som to arbeidsdager i bur alene.
Det skjærer i hjertet mitt om han må det, jeg får ordentlig dårlig
samvittighet, men siden Camilla er mye hjemme, så løser det seg
stort sett veldig greit, smiler Kim-Daniel.
Camilla Monsen er samboeren til Kim-Daniel, og for ikke lenge siden
flyttet de ut av Oslo sentrum og inn i en leilighet på Frogner. Nå har
de blitt en familie på fire, iberegnet staffordshireren Zezze (1) som
Camilla hadde fra før.
– Camilla og jeg fikk hver vår hund før vi flyttet sammen. Heldigvis ble Zezze og Jackpot raskt gode venner, forteller Kim-Daniel, og
­legger til at det slettes ikke var en selvfølge.
– Det er ikke uvanlig at staffordshire og jack russel ikke går så godt
sammen. De prater liksom ikke samme språk. Men heldigvis gikk det
veldig fint med Zezze og Jackpot!
FRA LITAUEN
Første gang Kim-Daniel så Jackpot, var på finn.no ved juletider i fjor.
På skjermen dukket det opp et lite nøste, en bitteliten tricolor jack
russel terrier med en champagnekork i munnen, og det var kjærlighet ved første blikk.
– Jeg forelsket meg med en gang! Man skal jo egentlig hilse på hele
kullet for å se hvilken valp man matcher med, og det er jo også en
god ting å gjøre før man velger, men for meg var det ikke nødvendig.
Jeg hadde allerede bestemt meg, det var han jeg ville ha, sier KimDaniel.
Men Jackpot kom fra en oppdretter i Litauen, og Kim-Daniel ble
med ett skeptisk. Var det seriøst? Hadde de alt i orden?
Noen vinner jackpot på en onsdag,
jeg vinner jackpot hver morgen, sier
Kim-Daniel Sannes.
Det er ikke uvanlig at staffordshire og jack russel ikke går så godt
sammen, men heldigvis gikk det veldig fint med Zezze og Jackpot!
6
Buddymagasinet
Kim-Daniel og Camilla går of te tur med hundene langs
Akerselva. Når det ikke er båndtvang, kan hundene løpe fritt
og kose seg her.
7
PORTRETT - KIM-DANIEL SANNES
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
FOTO: AKTIV1 AS
|
JACKPOT
hver eneste dag
– Kom hit da, gutten! He-he! Se her, da!
Kim-Daniel ler høyt og hjertelig, tøyser og tuller, og løfter opp lille
Jackpot (1) og gir ham en skikkelig bamseklem.
– Er du glad i pappaen din? Jaaa, det er du det!
Buddy magasinet er invitert med inn i Kim-Daniels lille hule, eller
«garderoben» som han selv kaller det, i Metronome Spar tacus
produksjonslokaler på Gamle Myrens Verksted i Oslo. Mellom slag­
ene på settet i rollen som Storm i Hotel Cæsar, er det her han kan
trekke seg tilbake. Rommet er innredet med seng, arbeidsbord, to
stresslesser – og hundebur. Det hender nemlig Jackpot må være
med pappa på jobb, sånn som i dag.
– Jeg tror ikke han har vært så mye som to arbeidsdager i bur alene.
Det skjærer i hjertet mitt om han må det, jeg får ordentlig dårlig
samvittighet, men siden Camilla er mye hjemme, så løser det seg
stort sett veldig greit, smiler Kim-Daniel.
Camilla Monsen er samboeren til Kim-Daniel, og for ikke lenge siden
flyttet de ut av Oslo sentrum og inn i en leilighet på Frogner. Nå har
de blitt en familie på fire, iberegnet staffordshireren Zezze (1) som
Camilla hadde fra før.
– Camilla og jeg fikk hver vår hund før vi flyttet sammen. Heldigvis ble Zezze og Jackpot raskt gode venner, forteller Kim-Daniel, og
­legger til at det slettes ikke var en selvfølge.
– Det er ikke uvanlig at staffordshire og jack russel ikke går så godt
sammen. De prater liksom ikke samme språk. Men heldigvis gikk det
veldig fint med Zezze og Jackpot!
FRA LITAUEN
Første gang Kim-Daniel så Jackpot, var på finn.no ved juletider i fjor.
På skjermen dukket det opp et lite nøste, en bitteliten tricolor jack
russel terrier med en champagnekork i munnen, og det var kjærlighet ved første blikk.
– Jeg forelsket meg med en gang! Man skal jo egentlig hilse på hele
kullet for å se hvilken valp man matcher med, og det er jo også en
god ting å gjøre før man velger, men for meg var det ikke nødvendig.
Jeg hadde allerede bestemt meg, det var han jeg ville ha, sier KimDaniel.
Men Jackpot kom fra en oppdretter i Litauen, og Kim-Daniel ble
med ett skeptisk. Var det seriøst? Hadde de alt i orden?
Noen vinner jackpot på en onsdag,
jeg vinner jackpot hver morgen, sier
Kim-Daniel Sannes.
Det er ikke uvanlig at staffordshire og jack russel ikke går så godt
sammen, men heldigvis gikk det veldig fint med Zezze og Jackpot!
6
Buddymagasinet
Kim-Daniel og Camilla går of te tur med hundene langs
Akerselva. Når det ikke er båndtvang, kan hundene løpe fritt
og kose seg her.
7
PORTRETT - KIM-DANIEL SANNES
– Det lyste noen varsellamper, det er klart det gjorde det. En jack russel
ville kanskje vært mer naturlig å hente fra for eksempel England
eller Australia, siden det er der de fineste stammene kommer fra,
men kennelen hadde gode referanser. Jeg tok også kontakt med
FCI, som er som det internasjonale NKK systemet, og fikk sjekket at
alt var på plass. Så kjøpte mamma og jeg flybilletter og dro ned for
å hilse på hele kullet, og det var veldig overbevisende, forteller KimDaniel, som egentlig er mest vant til store hunder fra før.
– Vi hadde newfoundlandshunder da jeg var liten, og jeg har mange
gode barndomsminner fra da vi kjørte hundespann ut i skogen for
å hente juletrær. Men så mener jeg at man må ha hund som passer
til din livssituasjon, og når man bor i en liten leilighet, så bør man
kanskje ikke skaffe seg en schæfer eller rottweiler eller noe annet
stort. Men jeg vil veldig gjerne understreke at en liten hund, er kanskje liten i størrelse, men det like mye hund i en liten hund som i en
stor hund.
– Men hvorfor akkurat jack russel, de er små, men kan være kre­vende?
– Det er nok ikke en rase for førstegangskjøpere, for man må være
litt bevisst på at terrier kan være krevende, og da spesielt jack russel som kan være skikkelig stri og vanskelig. Så hvis du er litt utålmodig som menneske, vil jeg kanskje anbefale en annen hunderase.
Men det var flere grunner til at jeg endte opp med en jack. Det er en
spenstig og veldig lærevillig rase, og det synes jeg er spennende. Og
så er de såpass friske, det er lite galt med dem, og de lever gjerne
lenge. I tillegg liker jeg litt utfordrende hunder, som jeg kan jobbe litt
med. Jeg vil si det er en solid, sterk og robust hund i liten forpakning.
Og så har vi veldig likt energinivå, for vi er like intense, og det passer
meg midt i blinken!
– Ja, og så er det selv følgelig hunderasen fra filmen The mask,
for tset ter han. – I den scenen der hunden, Milo, hoppet opp i
­fengselssenga til Jim Carrey og slapp han ut med nøkler, det var et
øye­blikk der jeg forelska meg i jack russel forteller Kim-Daniel ivrig.
OPPTATT AV TRENING OG DISIPLIN
Kim-Daniel er opptatt av å ikke skjemme bort hundene for mye. Han
vil ha hunder som lystrer og som gjør som de får beskjed om. Men
valpekurs har de ikke gått på, det klarer de seg fint uten, mener han.
– Jeg er tilhenger av grensesetting med stramme, fine rammer. Jeg
vil ikke ha ”ødelagte” hunder, om du forstår. Jeg har lært mange triks
bare ved å observere ulike dressurkurs ved Akerselva, rett her ute.
Og så får vi fin sosialisering bare ved å gå tur her i Oslo-området. Det
er så mange hunder her, og særlig på hundehjørnet i Frognerparken!
Og nå som det ikke er båndtvang, så får vi trent mye på innkalling
også. Men vi har lyst til å involvere oss i Stovner Hundeklubb, fordi
vi har tilknytning til dem fra før, sier Kim-Daniel, og legger til at de
gjerne vil prøve seg i ulike hundesportsgrener.
– Zezze er så eksplosiv! Bare hun ser en ball, så er det full tenning. Så
hun kunne vi tenke oss å prøve i agility. Men hvis vi ikke får de resultatene vi ønsker, så snakker vi litt om weight pulling. Jackpot har jeg
mer lyst til å lære masse triks og litt sporing. Nå har vi kun kommet
til å «gå på to», «sitte bjørn» og «rulle rundt», og det synes jeg er helt
innafor det første året! Men jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, for
han plukker opp ting veldig fort!
– De får griseøre en til to ganger i måneden, så jeg vil ikke si de er
bortskjemte på det. Men Camilla har nok lyst til å skjemme de bort
litt oftere, he-he. Men de får lov til å være i sofaen og sove i senga,
for det er så koselig! Og så fikk Zezze bursdagsleverpostei, da. Og det
til stor glede for Jackpot, for han fikk jo litt han også!
– Men jeg er så heldig, for Camilla vekker meg klokka seks. Og da har
hun vært ute på tur med Jackpot og Zezze i en time allerede! Det er
helt rått, altså! Det er jo JEG som er bortskjemt, smiler Kim-Daniel.
JACK VS. STAFF
På gulvet er leken i full gang. Zezze har overtaket, men Jackpot gir
seg ikke. Han erter og småbiter, løper under stolen der ikke Zezze
kommer til, og er i full vigør. Det er typisk valpelek, men både KimDaniel og Camilla holder godt øye med dem.
– Zezze bruker Jackpot som mopp. Når de leker, så tar hun tak i
nakken hans og drar han bortover gulvet. Men han logrer samtidig,
så det virker ikke som om han er plaget av det. Jeg synes kanskje
hun kan leke litt hardt noen ganger, men det sier seg vel selv når
seksten kilo muskler møter fem kilo kos!
8
Buddymagasinet
på truten fra Zezze (1).
ØNSKER SEG FLERE ”BARN”
Kim-Daniel forstår ikke at han ventet så lenge med å få seg hund
i voksen alder. Og nå som han endelig har fått det, og ikke bare én
– men to, kan han vanskelig se for seg et liv uten hund igjen.
– Vi har lyst på en hund til! Det hadde vært så gøy med en fransk
bulldog! De er så kuuule! Vi får ta det etter hvert, men etter vi har
fått bulldog, så går det kanskje et par år, og så kommer det nok en
stor en! Og da har jeg veldig lyst på en bordeux!
– Så mange forskjellige raser?
– Ja, hvorfor ikke? Det er det vi synes er gøy! Mange henger seg opp
i én rase, men jeg synes det er fint å være et eksempel på at ulike
hunderaser kan gå bra sammen!
I mellomtiden snakker Kim-Daniel og Camilla om å henge opp en
lapp på lokalbutikken med tilbud om hundepass.
– Vi ønsker å bidra, og vi har jo muligheten! Vi har to hunder fra før,
en hage og alt vi trenger. Så vi må gjerne ha litt doggie-day-care
hjemme hos oss, smiler han.
Riktignok går det med mye tid til trening og grensesetting, men
både Kim-Daniel og Camilla passer på å legge til rette for mange
fine kosestunder også.
Klokken 07.15 hver eneste dag sitter Kim-Daniel klar i sminkestolen
på jobben. Det betyr at han må tidlig opp, og at det fort kan bli lange
og hektiske dager.
Kim-Daniel tar gjerne imot en suss
Zez ze er ei skikkelig
pappajente, og sitter
mer enn gjerne på
fanget til Kim-Daniel.
Kim-Daniel Sannes
f. 20.01.1986
Yrke: Skuespiller
Kjent for sin rolle som Storm Liland
Anker-Hansen i Hotel Cæsar
Han fikk rollen etter å ha gått seirende ut av
TV 2s realityserie Jakten på en Cæsarstjerne
i 2006.
I 2013 tok han andreplassen i TV2s
talentkonkurranse Skal vi danse.
Han har også jobbet med programmet Juntafil
på NRK P3.
Han var i høst også aktuell som deltaker
i programmet MasterChef på Tv3.
Kilde: wikipedia.no
Kim-Daniel avbryter leken og løfter Zezze opp i fanget. – Men du er
veldig kosete! Og så er du fæl til å hente trusene til mamma! Ha-ha,
din truseguri, ler han.
9
PORTRETT - KIM-DANIEL SANNES
– Det lyste noen varsellamper, det er klart det gjorde det. En jack russel
ville kanskje vært mer naturlig å hente fra for eksempel England
eller Australia, siden det er der de fineste stammene kommer fra,
men kennelen hadde gode referanser. Jeg tok også kontakt med
FCI, som er som det internasjonale NKK systemet, og fikk sjekket at
alt var på plass. Så kjøpte mamma og jeg flybilletter og dro ned for
å hilse på hele kullet, og det var veldig overbevisende, forteller KimDaniel, som egentlig er mest vant til store hunder fra før.
– Vi hadde newfoundlandshunder da jeg var liten, og jeg har mange
gode barndomsminner fra da vi kjørte hundespann ut i skogen for
å hente juletrær. Men så mener jeg at man må ha hund som passer
til din livssituasjon, og når man bor i en liten leilighet, så bør man
kanskje ikke skaffe seg en schæfer eller rottweiler eller noe annet
stort. Men jeg vil veldig gjerne understreke at en liten hund, er kanskje liten i størrelse, men det like mye hund i en liten hund som i en
stor hund.
– Men hvorfor akkurat jack russel, de er små, men kan være kre­vende?
– Det er nok ikke en rase for førstegangskjøpere, for man må være
litt bevisst på at terrier kan være krevende, og da spesielt jack russel som kan være skikkelig stri og vanskelig. Så hvis du er litt utålmodig som menneske, vil jeg kanskje anbefale en annen hunderase.
Men det var flere grunner til at jeg endte opp med en jack. Det er en
spenstig og veldig lærevillig rase, og det synes jeg er spennende. Og
så er de såpass friske, det er lite galt med dem, og de lever gjerne
lenge. I tillegg liker jeg litt utfordrende hunder, som jeg kan jobbe litt
med. Jeg vil si det er en solid, sterk og robust hund i liten forpakning.
Og så har vi veldig likt energinivå, for vi er like intense, og det passer
meg midt i blinken!
– Ja, og så er det selv følgelig hunderasen fra filmen The mask,
for tset ter han. – I den scenen der hunden, Milo, hoppet opp i
­fengselssenga til Jim Carrey og slapp han ut med nøkler, det var et
øye­blikk der jeg forelska meg i jack russel forteller Kim-Daniel ivrig.
OPPTATT AV TRENING OG DISIPLIN
Kim-Daniel er opptatt av å ikke skjemme bort hundene for mye. Han
vil ha hunder som lystrer og som gjør som de får beskjed om. Men
valpekurs har de ikke gått på, det klarer de seg fint uten, mener han.
– Jeg er tilhenger av grensesetting med stramme, fine rammer. Jeg
vil ikke ha ”ødelagte” hunder, om du forstår. Jeg har lært mange triks
bare ved å observere ulike dressurkurs ved Akerselva, rett her ute.
Og så får vi fin sosialisering bare ved å gå tur her i Oslo-området. Det
er så mange hunder her, og særlig på hundehjørnet i Frognerparken!
Og nå som det ikke er båndtvang, så får vi trent mye på innkalling
også. Men vi har lyst til å involvere oss i Stovner Hundeklubb, fordi
vi har tilknytning til dem fra før, sier Kim-Daniel, og legger til at de
gjerne vil prøve seg i ulike hundesportsgrener.
– Zezze er så eksplosiv! Bare hun ser en ball, så er det full tenning. Så
hun kunne vi tenke oss å prøve i agility. Men hvis vi ikke får de resultatene vi ønsker, så snakker vi litt om weight pulling. Jackpot har jeg
mer lyst til å lære masse triks og litt sporing. Nå har vi kun kommet
til å «gå på to», «sitte bjørn» og «rulle rundt», og det synes jeg er helt
innafor det første året! Men jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, for
han plukker opp ting veldig fort!
– De får griseøre en til to ganger i måneden, så jeg vil ikke si de er
bortskjemte på det. Men Camilla har nok lyst til å skjemme de bort
litt oftere, he-he. Men de får lov til å være i sofaen og sove i senga,
for det er så koselig! Og så fikk Zezze bursdagsleverpostei, da. Og det
til stor glede for Jackpot, for han fikk jo litt han også!
– Men jeg er så heldig, for Camilla vekker meg klokka seks. Og da har
hun vært ute på tur med Jackpot og Zezze i en time allerede! Det er
helt rått, altså! Det er jo JEG som er bortskjemt, smiler Kim-Daniel.
JACK VS. STAFF
På gulvet er leken i full gang. Zezze har overtaket, men Jackpot gir
seg ikke. Han erter og småbiter, løper under stolen der ikke Zezze
kommer til, og er i full vigør. Det er typisk valpelek, men både KimDaniel og Camilla holder godt øye med dem.
– Zezze bruker Jackpot som mopp. Når de leker, så tar hun tak i
nakken hans og drar han bortover gulvet. Men han logrer samtidig,
så det virker ikke som om han er plaget av det. Jeg synes kanskje
hun kan leke litt hardt noen ganger, men det sier seg vel selv når
seksten kilo muskler møter fem kilo kos!
8
Buddymagasinet
på truten fra Zezze (1).
ØNSKER SEG FLERE ”BARN”
Kim-Daniel forstår ikke at han ventet så lenge med å få seg hund
i voksen alder. Og nå som han endelig har fått det, og ikke bare én
– men to, kan han vanskelig se for seg et liv uten hund igjen.
– Vi har lyst på en hund til! Det hadde vært så gøy med en fransk
bulldog! De er så kuuule! Vi får ta det etter hvert, men etter vi har
fått bulldog, så går det kanskje et par år, og så kommer det nok en
stor en! Og da har jeg veldig lyst på en bordeux!
– Så mange forskjellige raser?
– Ja, hvorfor ikke? Det er det vi synes er gøy! Mange henger seg opp
i én rase, men jeg synes det er fint å være et eksempel på at ulike
hunderaser kan gå bra sammen!
I mellomtiden snakker Kim-Daniel og Camilla om å henge opp en
lapp på lokalbutikken med tilbud om hundepass.
– Vi ønsker å bidra, og vi har jo muligheten! Vi har to hunder fra før,
en hage og alt vi trenger. Så vi må gjerne ha litt doggie-day-care
hjemme hos oss, smiler han.
Riktignok går det med mye tid til trening og grensesetting, men
både Kim-Daniel og Camilla passer på å legge til rette for mange
fine kosestunder også.
Klokken 07.15 hver eneste dag sitter Kim-Daniel klar i sminkestolen
på jobben. Det betyr at han må tidlig opp, og at det fort kan bli lange
og hektiske dager.
Kim-Daniel tar gjerne imot en suss
Zez ze er ei skikkelig
pappajente, og sitter
mer enn gjerne på
fanget til Kim-Daniel.
Kim-Daniel Sannes
f. 20.01.1986
Yrke: Skuespiller
Kjent for sin rolle som Storm Liland
Anker-Hansen i Hotel Cæsar
Han fikk rollen etter å ha gått seirende ut av
TV 2s realityserie Jakten på en Cæsarstjerne
i 2006.
I 2013 tok han andreplassen i TV2s
talentkonkurranse Skal vi danse.
Han har også jobbet med programmet Juntafil
på NRK P3.
Han var i høst også aktuell som deltaker
i programmet MasterChef på Tv3.
Kilde: wikipedia.no
Kim-Daniel avbryter leken og løfter Zezze opp i fanget. – Men du er
veldig kosete! Og så er du fæl til å hente trusene til mamma! Ha-ha,
din truseguri, ler han.
9
STELL PELSEN RIKTIG
Det er vik tig å være nøye
med pelsstellet for å unngå
at pelsen floker seg. En velstelt pels er også lettere å
holde ren og pen gjennom
vinteren.
vondt. Ved å holde pelsen nede mellom potene, unngår man også at
det samler seg store kladder fra snøen, sier Heidi.
INGEN HOKUS POKUS
Ifølge Heidi er det kun er én ting som hjelper i kampen mot floker, og
hun kan ikke få sagt det ofte nok:
STELL
PELSEN RIKTIG
|
Med jevnlig pelsstell unngår du
å påføre hunden eller katten din
unødvendige plager. Og nå som
vinteren er i anmarsj, er det ekstra
viktig å passe på at kjæledyret ditt
får den pelspleien den fortjener.
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
FOTO: AKTIV1 AS
|
– En velstelt hund eller katt, er både lykkeligere og sunnere, sier Heidi
Markhus fra Heidis hundesalong i Oslo. I over 25 år har hun klippet
og stelt våre firbeinte venner, og har opp gjennom årene sett flere
eksempler på hvor ille det kan bli dersom man slurver med pelsstellet.
– Det er dessverre mange som ikke steller pelsen til kjæledyret sitt
riktig på grunn av ren uvitenhet. Først når det har floket seg skikkelig til, så kommer de hit. Men da har gjerne hunden eller katten
deres gått med store plager altfor lenge, forteller hun, og legger til
at lugging, såre labber og en rekke hudproblemer som våteksem og
sår hud kan oppstå som følge av dårlig pelsstell.
– Det er lettere å oppdage ulike plager i form av skader, kutt, eksem,
lus eller ørebetennelse på en velstelt hund. Og nå som vinteren
nærmer seg er det i tillegg ekstra viktig å passe på tredepotene. Der
kan det fort samle seg mye skitt og møkk, som kan gnage og gjøre
– Børst pelsen jevnlig, minst én gang i uka! Alt går så mye lettere om
man holder pelsen ren, pen og velstelt til enhver tid. Har pelsen først
fått floker i seg, så kan det ta lang tid å børste de ut igjen. Og får man
ikke ut flokene, så må pelsen klippes. Og bad aldri hunden eller katten
din med floker, det blir det samme som å tove ull
– flokene blir bare hardere og hardere, sier hun.
Mange er av den oppfatning av at man ikke bør bade hunden eller
­k atten sin for ofte, men ifølge Heidi tar ikke pelsen noe skade av å bli
vasket ofte. Med en god sjampo, som ikke tørker ut fettlaget i huden,
kan du i praksis vaske hunden eller katten din så ofte du vil.
– Det ligger dypt i oss fra gammelt av at vi kun skal vaske hunden vår
én til to ganger i året, men dette er ikke tilfelle! Hvor ofte hunder bør
stelles avhenger av hvor lang pels de har. Langhårede hunder bør
stelles alt fra hver dag til minst én gang i uka, avhengig av pelstype. En
puddel, for eksempel, bør bades og fønes hver uke, mens en cocker
spaniel bør børstes annenhver dag, i hvert fall på ryggen, for å holde
pelsen glatt, blank og fin. En puddel med kortklipt pels krever derimot ikke så mye stell, og korthårede hunder bør børstes over med en
gummi­k arde en gang i uka. Da unngår man også mye røyting. Noen
hunder har en pels som ikke røyter så mye, men disse må man også
klippe jevnlig. Alle hunder med pels kommer imidlertid i et pelsskifte
når de er 7–9 måneder, og da må man passe ekstra godt på pelsen.
Katter er mer lettstelte enn hunder, men langhårskatter trenger jevnlig
stell og børsting for å unngå floker, forklarer Heidi.
VELG KVALITET
«Godt utstyr er halve jobben», sies det, og for best mulig resultat
an­befaler Heidi alle å velge sakser, børster, sjampo og eventuelle barber­
maskiner av høy kvalitet. Ikke bare blir pelsstellet mer effektivt, men det
er også mye lettere å få et jevnere og penere resultat. Det er også viktig
å velge sjampo og utstyr som passer til akkurat din hund eller katt.
– Det er ikke sikkert det er nødvendig å investere i en veldig kostbar
barbermaskin dersom du bare skal barbere bort hår mellom trede­
Heidis pelstips!
Børst ut alle floker før bading, men unngå å børste i
for møkkete pels. La det ikke gå for lang tid mellom
hver gang du bader og børster hunden eller katten din.
Velg godt utstyr, det gjør jobben enklere.
Hundesjampo er ofte så konsentrert at den s­ kal
blandes ut med vann før den brukes. Fukt hunden,
fordel sjampoen og massér godt overalt – også
­mellom tær og under poter. Skyll og gjenta, og
­avslutt med en god balsam.
I tillegg til bading bør man holde pelsen fri for kvist og
kvast etter man har vært ute på tur. Beina og labbene
bør skylles om det har vært møkkete og vått ute.
Sett deg nøye inn i hva slags pelsstell hunden eller
katten din krever på forhånd, og gå gjerne på kurs for
å lære deg hvordan du skal stelle pelsen riktig. På den
måten blir du mer effektiv i pelsstellet og du kan lære
deg hvordan akkurat din hund eller katt bør stelles.
potene, for eksempel, men det er ingen tvil om at godt utstyr
er viktig. Jeg har prøvd en del sjampomerker, men liker best å
bruke Bio Groom. Det er selvsagt smak og behag, men en god
sjampo og gjerne også balsam skal gjøre pelsen blank og lettstelt, tipser Heidi.
START TIDLIG
Hunder og katter som ikke er vant med å bli håndter t, kan
både bli nervøse og stressa når de skal opp på bordet til Heidi
for å bli stelt. Det er derfor viktig å venne kjæledyret sitt til å bli
stelt så tidlig som mulig.
– Det gjelder alle hunder og katter, uansett pelstype. En hund
eller katt som er vant med å bli tatt på er gjerne mer trygge. Og
alle hunder har klør som må klippes og ører og tenner som må
sjekkes. Begynn tidlig og gjør stellestunden til en kosestund. Da
vil både hund og eier kose seg, smiler Heidi.
Heidi Mar k hus har jobbe t
som hunde­frisør i over 25 år.
– En velstelt hund eller katt er
både lykkeligere og ­s unnere,
sier hun.
Shampoo
og balsam
Potesokker
Pelspleie er enkelt
med riktig utstyr
10
Buddymagasinet
Fyra Ess Potesalve
som hindrer at potene tørker
ut. Enkel å påføre. Drøy i
bruk. Inneholder ikke fett
eller vann. 100ml.
Kloklipper
Klippemaskin
11
STELL PELSEN RIKTIG
Det er vik tig å være nøye
med pelsstellet for å unngå
at pelsen floker seg. En velstelt pels er også lettere å
holde ren og pen gjennom
vinteren.
vondt. Ved å holde pelsen nede mellom potene, unngår man også at
det samler seg store kladder fra snøen, sier Heidi.
INGEN HOKUS POKUS
Ifølge Heidi er det kun er én ting som hjelper i kampen mot floker, og
hun kan ikke få sagt det ofte nok:
STELL
PELSEN RIKTIG
|
Med jevnlig pelsstell unngår du
å påføre hunden eller katten din
unødvendige plager. Og nå som
vinteren er i anmarsj, er det ekstra
viktig å passe på at kjæledyret ditt
får den pelspleien den fortjener.
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
FOTO: AKTIV1 AS
|
– En velstelt hund eller katt, er både lykkeligere og sunnere, sier Heidi
Markhus fra Heidis hundesalong i Oslo. I over 25 år har hun klippet
og stelt våre firbeinte venner, og har opp gjennom årene sett flere
eksempler på hvor ille det kan bli dersom man slurver med pelsstellet.
– Det er dessverre mange som ikke steller pelsen til kjæledyret sitt
riktig på grunn av ren uvitenhet. Først når det har floket seg skikkelig til, så kommer de hit. Men da har gjerne hunden eller katten
deres gått med store plager altfor lenge, forteller hun, og legger til
at lugging, såre labber og en rekke hudproblemer som våteksem og
sår hud kan oppstå som følge av dårlig pelsstell.
– Det er lettere å oppdage ulike plager i form av skader, kutt, eksem,
lus eller ørebetennelse på en velstelt hund. Og nå som vinteren
nærmer seg er det i tillegg ekstra viktig å passe på tredepotene. Der
kan det fort samle seg mye skitt og møkk, som kan gnage og gjøre
– Børst pelsen jevnlig, minst én gang i uka! Alt går så mye lettere om
man holder pelsen ren, pen og velstelt til enhver tid. Har pelsen først
fått floker i seg, så kan det ta lang tid å børste de ut igjen. Og får man
ikke ut flokene, så må pelsen klippes. Og bad aldri hunden eller katten
din med floker, det blir det samme som å tove ull
– flokene blir bare hardere og hardere, sier hun.
Mange er av den oppfatning av at man ikke bør bade hunden eller
­k atten sin for ofte, men ifølge Heidi tar ikke pelsen noe skade av å bli
vasket ofte. Med en god sjampo, som ikke tørker ut fettlaget i huden,
kan du i praksis vaske hunden eller katten din så ofte du vil.
– Det ligger dypt i oss fra gammelt av at vi kun skal vaske hunden vår
én til to ganger i året, men dette er ikke tilfelle! Hvor ofte hunder bør
stelles avhenger av hvor lang pels de har. Langhårede hunder bør
stelles alt fra hver dag til minst én gang i uka, avhengig av pelstype. En
puddel, for eksempel, bør bades og fønes hver uke, mens en cocker
spaniel bør børstes annenhver dag, i hvert fall på ryggen, for å holde
pelsen glatt, blank og fin. En puddel med kortklipt pels krever derimot ikke så mye stell, og korthårede hunder bør børstes over med en
gummi­k arde en gang i uka. Da unngår man også mye røyting. Noen
hunder har en pels som ikke røyter så mye, men disse må man også
klippe jevnlig. Alle hunder med pels kommer imidlertid i et pelsskifte
når de er 7–9 måneder, og da må man passe ekstra godt på pelsen.
Katter er mer lettstelte enn hunder, men langhårskatter trenger jevnlig
stell og børsting for å unngå floker, forklarer Heidi.
VELG KVALITET
«Godt utstyr er halve jobben», sies det, og for best mulig resultat
an­befaler Heidi alle å velge sakser, børster, sjampo og eventuelle barber­
maskiner av høy kvalitet. Ikke bare blir pelsstellet mer effektivt, men det
er også mye lettere å få et jevnere og penere resultat. Det er også viktig
å velge sjampo og utstyr som passer til akkurat din hund eller katt.
– Det er ikke sikkert det er nødvendig å investere i en veldig kostbar
barbermaskin dersom du bare skal barbere bort hår mellom trede­
Heidis pelstips!
Børst ut alle floker før bading, men unngå å børste i
for møkkete pels. La det ikke gå for lang tid mellom
hver gang du bader og børster hunden eller katten din.
Velg godt utstyr, det gjør jobben enklere.
Hundesjampo er ofte så konsentrert at den s­ kal
blandes ut med vann før den brukes. Fukt hunden,
fordel sjampoen og massér godt overalt – også
­mellom tær og under poter. Skyll og gjenta, og
­avslutt med en god balsam.
I tillegg til bading bør man holde pelsen fri for kvist og
kvast etter man har vært ute på tur. Beina og labbene
bør skylles om det har vært møkkete og vått ute.
Sett deg nøye inn i hva slags pelsstell hunden eller
katten din krever på forhånd, og gå gjerne på kurs for
å lære deg hvordan du skal stelle pelsen riktig. På den
måten blir du mer effektiv i pelsstellet og du kan lære
deg hvordan akkurat din hund eller katt bør stelles.
potene, for eksempel, men det er ingen tvil om at godt utstyr
er viktig. Jeg har prøvd en del sjampomerker, men liker best å
bruke Bio Groom. Det er selvsagt smak og behag, men en god
sjampo og gjerne også balsam skal gjøre pelsen blank og lettstelt, tipser Heidi.
START TIDLIG
Hunder og katter som ikke er vant med å bli håndter t, kan
både bli nervøse og stressa når de skal opp på bordet til Heidi
for å bli stelt. Det er derfor viktig å venne kjæledyret sitt til å bli
stelt så tidlig som mulig.
– Det gjelder alle hunder og katter, uansett pelstype. En hund
eller katt som er vant med å bli tatt på er gjerne mer trygge. Og
alle hunder har klør som må klippes og ører og tenner som må
sjekkes. Begynn tidlig og gjør stellestunden til en kosestund. Da
vil både hund og eier kose seg, smiler Heidi.
Heidi Mar k hus har jobbe t
som hunde­frisør i over 25 år.
– En velstelt hund eller katt er
både lykkeligere og ­s unnere,
sier hun.
Shampoo
og balsam
Potesokker
Pelspleie er enkelt
med riktig utstyr
10
Buddymagasinet
Fyra Ess Potesalve
som hindrer at potene tørker
ut. Enkel å påføre. Drøy i
bruk. Inneholder ikke fett
eller vann. 100ml.
Kloklipper
Klippemaskin
11
JULENS GLEDER - OG FARER!
ENERGI FOR
*
EKTE KJØTTETERE MED
91%
ANIMALSKE
PROTEINER
EKSTRAORDINÆR
ERNÆRING SOM
BIDRAR TIL:
JULENS GLEDER
- og farer!
BLANKE ØYNE
BLANK PELS
STERKE SUNNE
MUSKLER
Av totalt proteinnivå, 87% for Eukanuba Cat Sterilised / Weight Control
| DELBÆK TEKSTBYRÅ |
FOTO: JULIE KRISTOFFERSEN, TÆRUD FOTO
Julen byr på mange fristelser, også for de
firbeinte i familien. Selvsagt skal også Fido
og Mons få kose seg litt ekstra i jula, men
verken julemat eller m
­ arsipangris hører
hjemme i sarte mager.
Pakker og gavebånd, juletrekuler, julepynt, julemarsipan og juleblomster. Pinnekjøtt og ribbe – og nyttårsraketter. Alt det som vi forbinder
med noe fint og koselig, kan by på problemer for våre firbeinte venner
om vi ikke passer godt nok på. Buddy har tatt en prat med veterinær
Kristin Lajord Oppegård fra Jessheim Dyreklinikk om hvordan vi best
mulig kan ta vare på kjæledyret vårt gjennom årets travleste måned.
Hvert år behandler hun både hunder og katter som av ulike årsaker
har pådratt seg større eller mindre plager i løpet av julehøytiden.
|
– Julefeiringen betyr mye god mat og søtsaker. Som hundeeier er
det imidlertid viktig å huske på at hunden din ikke har godt av å
få servert julemat. Sterk og fet julemat kan lett gi ustabil fordøyelse og diaré, mens spisse beinbiter kan gi alvorlig forstoppelse
og tarm­s kader. Hunder som plutselig får store fettrike måltider
er utsatt for å få betennelse i bukspyttkjer telen, også kalt pancreatit, forteller veterinær Kristin Lajord Oppegård hos Jessheim
Dyreklinikk, og legger til at dette er en lidelse som de ofte ser mye
av rundt juletider.
– En liten skje med kraft fra ribba vil ikke skade, men gi hunden
eller katten din sitt vanlige fôr. Og pass på restavfallet, slik at ikke
hunden din får stjålet fra søpla, råder hun.
Annen mat du må holde hunden din langt unna, er
sjokolade, rosiner, macademianøtter og druer.
13
JULENS GLEDER - OG FARER!
ENERGI FOR
*
EKTE KJØTTETERE MED
91%
ANIMALSKE
PROTEINER
EKSTRAORDINÆR
ERNÆRING SOM
BIDRAR TIL:
JULENS GLEDER
- og farer!
BLANKE ØYNE
BLANK PELS
STERKE SUNNE
MUSKLER
Av totalt proteinnivå, 87% for Eukanuba Cat Sterilised / Weight Control
| DELBÆK TEKSTBYRÅ |
FOTO: JULIE KRISTOFFERSEN, TÆRUD FOTO
Julen byr på mange fristelser, også for de
firbeinte i familien. Selvsagt skal også Fido
og Mons få kose seg litt ekstra i jula, men
verken julemat eller m
­ arsipangris hører
hjemme i sarte mager.
Pakker og gavebånd, juletrekuler, julepynt, julemarsipan og juleblomster. Pinnekjøtt og ribbe – og nyttårsraketter. Alt det som vi forbinder
med noe fint og koselig, kan by på problemer for våre firbeinte venner
om vi ikke passer godt nok på. Buddy har tatt en prat med veterinær
Kristin Lajord Oppegård fra Jessheim Dyreklinikk om hvordan vi best
mulig kan ta vare på kjæledyret vårt gjennom årets travleste måned.
Hvert år behandler hun både hunder og katter som av ulike årsaker
har pådratt seg større eller mindre plager i løpet av julehøytiden.
|
– Julefeiringen betyr mye god mat og søtsaker. Som hundeeier er
det imidlertid viktig å huske på at hunden din ikke har godt av å
få servert julemat. Sterk og fet julemat kan lett gi ustabil fordøyelse og diaré, mens spisse beinbiter kan gi alvorlig forstoppelse
og tarm­s kader. Hunder som plutselig får store fettrike måltider
er utsatt for å få betennelse i bukspyttkjer telen, også kalt pancreatit, forteller veterinær Kristin Lajord Oppegård hos Jessheim
Dyreklinikk, og legger til at dette er en lidelse som de ofte ser mye
av rundt juletider.
– En liten skje med kraft fra ribba vil ikke skade, men gi hunden
eller katten din sitt vanlige fôr. Og pass på restavfallet, slik at ikke
hunden din får stjålet fra søpla, råder hun.
Annen mat du må holde hunden din langt unna, er
sjokolade, rosiner, macademianøtter og druer.
13
JULENS GLEDER - OG FARER!
- Katter er glad i gavebånd og gummi­
gjenstander. Dersom disse svelges kan
de gi store problemer med fordøyelsen
PAKKER OG STAS
Det kan være vanskelig å holde det unna,
men gavebånd og innpakningspapir er fristende leketøy for katten din. Problemet er
bare at gavebånd ikke er så uskyldig moro
som du kanskje tror. Ifølge Kristin er katter
som har satt fast gavebånd på ymse steder
ikke et uvanlig syn.
Amaryllis – hele planten er giftig
Julestjerne – plantesaften gir irrita­
sjon med brekninger og diaré
– Katter er glad i gavebånd og gummigjenstander. Dersom disse svelges kan de gi
store problemer med fordøyelsen, og det
er ikke sjelden vi må ty til operasjon fordi
gavebåndet har satt seg fast i tarmen. Dette
kan of te få fatale følger. Gavebånd kan
også fort hekte seg opp i tungerota og bli
liggende bak i svelget og irritere. Katten
vi da få et sterkt ubehag fra halsen ved å
hoste og brekke seg, sier hun.
Julerose – hele planten er farlig
Misteltein – bladene og bærene
inneholder irriterende stof fer som
kan gi brekninger og diaré
Liler, Lilium ssp./Hemerocallis spp.
– kan gi nyresvikt hos katt
For mer informasjon, ring
Giftsentralen på tlf. 22 59 13 00.
Telefonen er døgnåpen.
BLOMSTER OG JULEPYNT
Selvsagt skal man pynte til jul, men vær obs
på hvilke blomster du kjøper. Mange potte­
planter er direkte giftige for hunder og katter,
hvis de skulle finne det for godt å ta et lite jafs.
– Hvis hunden din har fåt t i seg gif tige
planter kan den bli syk, ja til og med så syk
at det står om livet. Vær oppmerksom på
om dyret får noen symptomer. De vanligste
symptomene er kvalme, brekninger, diaré
og magesmer ter. Dersom hunden eller
­k atten din viser symptomer, er det veldig
viktig å kontakte veterinær så raskt som
mulig. Veterinæren kan gi brekningsmidler
og stoffer som beskytter tarmen for opptak
av giftige stoffer, men da er det viktig å få
behandling tidlig.
Nyttårsaften er en
dag som mange
hundeeiere frykter
og gruer seg til.
GODT NYTT ÅR – ELLER IKKE?
Det er bare én gang i året, og heldigvis for
det, for nyttårsaften er en dag som mange
hundeeiere frykter og gruer seg til. Raketter, høye lyder, stress og forandring i hundens omgivelser, g jør nemlig sit t for at
hunder lett kan utvikle angst. Ifølge Kristin
er engstelige hunder en velkjent utfordring
som mange søker råd om når nyttårsaften
nærmer seg.
– Når hunder får angst, kan det vise seg
ved at hunden forsøker å gjemme seg eller
­flykte fra situasjonen. Den kan også skjelve,
bli urolig, pese, slikke overdrevent mye på
for eksempel poter, hyle, bjeffe, eller gjøre
fra seg på gulvet. Noen hunder går også løs
på inventaret, forteller Kristin, og legger til
at det er viktig å venne hunden til slike lyder
på riktig måte fra de er valper.
14
Buddymagasinet
Vær obs på
disse plantene
– Det te må skje i en gradvis tilvenning.
Man kan for eksempel få kjøpt cd-er med
lyd som man kan sette på hjemme for å
la h
­ unden bli vant med lydene. Samtidig er det viktig å ikke utsette hunden for
direkte ubehagelige opplevelser på nyttårsaften. Unngå å lufte hunden på steder hvor
det skytes opp fyrverkeri, og hvis hunden
viser tegn på angst når de første nyttårs­
rakettene begynner, er det viktig å berolige
den og få den til å fokusere på noe annet.
Dette kan gjøres ved å kose, klappe eller for
eksempel børste hunden, slik at den får en
form for aktivitet og fysisk kontakt.
– Til hunder som blir ekstra engstelige
for fyrverkeri, blir ofte D.A.P nevnt som et
hjelpemiddel, men hva er egentlig D.A.P?
– D.A.P er en forkortelse for Dog Appeasing
Pheromone, og er altså ”hundens berolig­
ende feromon”. Tisper som har fått valper
skiller ut et duftstoff, et feromon, som virker
beroligende på valpene. Og valpen lærer å
forbinde denne lukten med ro, trygghet og
kos. D.A.P finnes i flere varianter, som en
plugg til stikkontakten, en spray man kan
spraye i rommet eller på gjenstander, eller
et halsbånd som hunden har på seg.
Adaptil,
beroligende
feromoner
til hund.
Clix fyrverkeri-CD er et
fantastisk verktøy for
redde hunder med angst
for fyrverkeri og høye
lyder. Mange klipp med
lyder som du kan venne
den til gradvis.
Serene-UM
Naturlig fôrtilskudd
med beroligende
innvrikning for
hund eller katt.
Canikur tygge­
tabletter, for
regulering av
tarmfunksjonen.
Man kan også få resept på beroligende
medisin hos veterinær. Noen hunder har
ef fekt av dette, andre ikke. Kristin understreker at alle hundeeiere har et viktig ansvar dersom man må gi hunden slik midler.
– Hunden må ha kontinuerlig tilsyn, da det
er veldig individuelt hvor trøtte og sløve de
blir. Det er viktig at hunden får mest mulig
ro til tablettene begynner å virke, ellers kan
den kjempe mot medisinens ef fekt. Bruk
aldri sovemedisin beregnet for mennesker,
da disse kan ha en helt utilsiktet ef fekt.
­K ontakt veterinær og få riktige medisiner
som passer til alder, rase og vekt, sier hun.
Thundershirt – perfekt ved
frykt for nyttårs­raketter,
torden, bilkjøring etc.
Str. XXS til XXL.
Veil. 599,- til 659,-
Kattegress
Feliway diffusor frigir berolig­
ende feromoner til katt
eller hund. Et hjelpemiddel
for å redusere kjæledyrets
stressnivå. Flott til bruk på
nytt­årsaften.
15
JULENS GLEDER - OG FARER!
- Katter er glad i gavebånd og gummi­
gjenstander. Dersom disse svelges kan
de gi store problemer med fordøyelsen
PAKKER OG STAS
Det kan være vanskelig å holde det unna,
men gavebånd og innpakningspapir er fristende leketøy for katten din. Problemet er
bare at gavebånd ikke er så uskyldig moro
som du kanskje tror. Ifølge Kristin er katter
som har satt fast gavebånd på ymse steder
ikke et uvanlig syn.
Amaryllis – hele planten er giftig
Julestjerne – plantesaften gir irrita­
sjon med brekninger og diaré
– Katter er glad i gavebånd og gummigjenstander. Dersom disse svelges kan de gi
store problemer med fordøyelsen, og det
er ikke sjelden vi må ty til operasjon fordi
gavebåndet har satt seg fast i tarmen. Dette
kan of te få fatale følger. Gavebånd kan
også fort hekte seg opp i tungerota og bli
liggende bak i svelget og irritere. Katten
vi da få et sterkt ubehag fra halsen ved å
hoste og brekke seg, sier hun.
Julerose – hele planten er farlig
Misteltein – bladene og bærene
inneholder irriterende stof fer som
kan gi brekninger og diaré
Liler, Lilium ssp./Hemerocallis spp.
– kan gi nyresvikt hos katt
For mer informasjon, ring
Giftsentralen på tlf. 22 59 13 00.
Telefonen er døgnåpen.
BLOMSTER OG JULEPYNT
Selvsagt skal man pynte til jul, men vær obs
på hvilke blomster du kjøper. Mange potte­
planter er direkte giftige for hunder og katter,
hvis de skulle finne det for godt å ta et lite jafs.
– Hvis hunden din har fåt t i seg gif tige
planter kan den bli syk, ja til og med så syk
at det står om livet. Vær oppmerksom på
om dyret får noen symptomer. De vanligste
symptomene er kvalme, brekninger, diaré
og magesmer ter. Dersom hunden eller
­k atten din viser symptomer, er det veldig
viktig å kontakte veterinær så raskt som
mulig. Veterinæren kan gi brekningsmidler
og stoffer som beskytter tarmen for opptak
av giftige stoffer, men da er det viktig å få
behandling tidlig.
Nyttårsaften er en
dag som mange
hundeeiere frykter
og gruer seg til.
GODT NYTT ÅR – ELLER IKKE?
Det er bare én gang i året, og heldigvis for
det, for nyttårsaften er en dag som mange
hundeeiere frykter og gruer seg til. Raketter, høye lyder, stress og forandring i hundens omgivelser, g jør nemlig sit t for at
hunder lett kan utvikle angst. Ifølge Kristin
er engstelige hunder en velkjent utfordring
som mange søker råd om når nyttårsaften
nærmer seg.
– Når hunder får angst, kan det vise seg
ved at hunden forsøker å gjemme seg eller
­flykte fra situasjonen. Den kan også skjelve,
bli urolig, pese, slikke overdrevent mye på
for eksempel poter, hyle, bjeffe, eller gjøre
fra seg på gulvet. Noen hunder går også løs
på inventaret, forteller Kristin, og legger til
at det er viktig å venne hunden til slike lyder
på riktig måte fra de er valper.
14
Buddymagasinet
Vær obs på
disse plantene
– Det te må skje i en gradvis tilvenning.
Man kan for eksempel få kjøpt cd-er med
lyd som man kan sette på hjemme for å
la h
­ unden bli vant med lydene. Samtidig er det viktig å ikke utsette hunden for
direkte ubehagelige opplevelser på nyttårsaften. Unngå å lufte hunden på steder hvor
det skytes opp fyrverkeri, og hvis hunden
viser tegn på angst når de første nyttårs­
rakettene begynner, er det viktig å berolige
den og få den til å fokusere på noe annet.
Dette kan gjøres ved å kose, klappe eller for
eksempel børste hunden, slik at den får en
form for aktivitet og fysisk kontakt.
– Til hunder som blir ekstra engstelige
for fyrverkeri, blir ofte D.A.P nevnt som et
hjelpemiddel, men hva er egentlig D.A.P?
– D.A.P er en forkortelse for Dog Appeasing
Pheromone, og er altså ”hundens berolig­
ende feromon”. Tisper som har fått valper
skiller ut et duftstoff, et feromon, som virker
beroligende på valpene. Og valpen lærer å
forbinde denne lukten med ro, trygghet og
kos. D.A.P finnes i flere varianter, som en
plugg til stikkontakten, en spray man kan
spraye i rommet eller på gjenstander, eller
et halsbånd som hunden har på seg.
Adaptil,
beroligende
feromoner
til hund.
Clix fyrverkeri-CD er et
fantastisk verktøy for
redde hunder med angst
for fyrverkeri og høye
lyder. Mange klipp med
lyder som du kan venne
den til gradvis.
Serene-UM
Naturlig fôrtilskudd
med beroligende
innvrikning for
hund eller katt.
Canikur tygge­
tabletter, for
regulering av
tarmfunksjonen.
Man kan også få resept på beroligende
medisin hos veterinær. Noen hunder har
ef fekt av dette, andre ikke. Kristin understreker at alle hundeeiere har et viktig ansvar dersom man må gi hunden slik midler.
– Hunden må ha kontinuerlig tilsyn, da det
er veldig individuelt hvor trøtte og sløve de
blir. Det er viktig at hunden får mest mulig
ro til tablettene begynner å virke, ellers kan
den kjempe mot medisinens ef fekt. Bruk
aldri sovemedisin beregnet for mennesker,
da disse kan ha en helt utilsiktet ef fekt.
­K ontakt veterinær og få riktige medisiner
som passer til alder, rase og vekt, sier hun.
Thundershirt – perfekt ved
frykt for nyttårs­raketter,
torden, bilkjøring etc.
Str. XXS til XXL.
Veil. 599,- til 659,-
Kattegress
Feliway diffusor frigir berolig­
ende feromoner til katt
eller hund. Et hjelpemiddel
for å redusere kjæledyrets
stressnivå. Flott til bruk på
nytt­årsaften.
15
DETTE MÅ DU VITE OM KANIN OG GNAGER
Dette bør du vite om
kanin og gnager
De er små og gjør ikke nødvendigvis så mye ut av seg, men i likhet med alle andre dyr
krever de godt med stell og en god porsjon omsorg. Veterinær Ann-Charlotte Kittelsen
er spesielt interessert i smådyr, og i denne utgaven av Buddy-magasinet belyser hun
hva vi kan gjøre for at våre små venner skal trives og ha det godt.
16
Buddymagasinet
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
HVA ER TYPISKE SUNNHETSTEGN HOS
KANINER OG GNAGERE?
Kaniner og de aller fleste gnagerne våre er
svært sosiale dyr som trives med å ha selskap. Et friskt og sunt dyr skal derfor være
kontaktsøkende, nysgjerrig og oppmerksomt. Et dyr som sitter passivt i et hjørne og
ser redd ut er dårlig sosialisert eller kanskje
sykt. Dette med sosialisering må b
­ egynne
med en gang dyret kommer til det nye
hjemmet, men ta det gradvis slik at dyret
også får hvile. Dyret skal spise godt, det er
ikke normalt at en kanin eller gnager spiser
dårligere en dag. En annen ting som er et
godt sunnhetstegn er pelsen. Den skal være
blank og fin, og dyret skal ikke klø. De fleste
kaniner og gnagere er også veldig opptatt av
å pusse seg og holde pelsen fin, et sykt dyr
blir ofte dårligere på dette.
HVA SLAGS FÔR OG ERNÆRING TRENGER
KANINER OG GNAGERE?
Det viktigste smådyreiere kan gjøre er å
skaf fe seg god informasjon om hold og
fôring av det dyret man har skaf fet seg.
Hver art har forskjellig behov som skal tilfredsstilles. Kaniner blir dessverre of te
­s kaf fet som et kjæledyr som skal bo i et
lite bur ute i hagen, mens det blir fôret på
gulrøtter og forskjellige gnagerblandinger.
En kanin som blir holdt på denne måten,
kan lett utvikle forskjellige livsstilssykdommer som benskjørhet og overvekt. De får
også of te problemer med fordøyelsen og
tenner grunnet feil fôring. For å forebygge
slike lidelser må man gi en fiberrik og gressbaser t diett, i tillegg til at kaninen må få
tilstrekkelig bevegelsesfrihet hver dag. Det
mange ikke vet er at høy skal utgjøre hele
85% av kaninens daglige matinntak. De
resterende fordeles på cirka 10% pelletert
fôr (høybasert) og cirka 5% godbiter, som for
eksempel er urter, grønnsaker, fiberrik frukt
og egnede godbiter. Oftest får de altfor mye
kalorier i forhold til hva de trenger og for lite
fiber, noe som resulterer i overvekt.
Veterinær Ann-Charlotte Kittelsen jobber på Jessheim Dyreklinikk og er daglig leder på
Jessheim Dyreklinikk avd. Maura. Foruten sin interesse for smådyr, jobber hun mye med hest.
Hun har tatt veterinærutdanningen i Norge, og har i tillegg fullført en rekke kurs i utlandet.
Kaniner og marsvin skal ha et ganske likt
kosthold: fiberrik og gressbasert. Marsvin
trenger også tilskudd av C-vitamin i form
av for eksempel pulver git t på en agurk
eller daglige tabletter. C-vitamin i vannet
blir fort inaktivert og bør unngås. De mindre
gnagerne hamstrer med seg mat fra skålen
og lagrer på forskjellige steder. Hvor mye de
egentlig spiser da, er vanskelig å vurdere.
Hamstere har litt forskjellig ernæringsbehov
fra kanin og marsvin, da de skal ha litt mer
variert diett. Det er lettest å møte behovene
via en godt balansert, pelletert diett, supplert med små mengder ferske råvarer og
frø. Det er viktig at fôret er pelletert, det vil
si at dyret ikke kan plukke kun de delen det
liker, men får i seg alt via hver bit. Veldig ofte
er det også for mye kalorier i disse fôrene,
noe som igjen kan føre til overvekt.
Det er viktig at alle dyr alltid har tilgang til
friskt vann som byttes hver dag. I tillegg til
å bytte vannet, må også selve beholderen
vaskes godt.
de utvikle ulike skjelettlidelser som påfører
dyret mye smerte. En kanin skal ha minst
30-60 minutter med håndtering, aktivitet og
lek hver dag. Har man ikke mulighet til å ha
dyret ute av buret og være sammen med
det, bør man revurdere å skaf fe seg det
dyret. Buret skal være tilpasset hver enkelt
art, og inneholde leker som er aktuelle for
det dyret.
Når det gjelder type leker, er det viktigste
holdepunktet at det må være noe som dyret
kan gnage på. Både kaniner og gnagere er
dyr som liker og bør gnage på ting, så alt
av leker bør være spisbare. Gode eksempler
på dette er ubehandlede vedkubber, greiner
av usprøytede og ikke giftige trær, strimlet
papir, pappesker og papp. Ved å benytte
disse tingene kan man selv lage egne leker
og gjemmesteder. En pappeske f ylt med
høy der man gjemmer sunne godbiter, er for
eksempel en flott aktivitet som flere arter
kan ha stor glede av!
HVA SLAGS UTSTYR OG LEKER BØR ALLE
KANINER OG GNAGERE HA I BURET SITT
FOR AT DE SKAL BLI RIKTIG STIMULERT?
Igjen vil det være store forskjeller fra art til
art, men noen ting vil derimot være like.
Man skal innrede et bur slik at det hovedsakelig er et sted der dyret kan få hvile og
fred, mens aktiviteter og lek bør foregå ute
på sikrede områder. Dersom dyret ikke får
stort nok område til å bevege seg på, kan
17
DETTE MÅ DU VITE OM KANIN OG GNAGER
Dette bør du vite om
kanin og gnager
De er små og gjør ikke nødvendigvis så mye ut av seg, men i likhet med alle andre dyr
krever de godt med stell og en god porsjon omsorg. Veterinær Ann-Charlotte Kittelsen
er spesielt interessert i smådyr, og i denne utgaven av Buddy-magasinet belyser hun
hva vi kan gjøre for at våre små venner skal trives og ha det godt.
16
Buddymagasinet
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
HVA ER TYPISKE SUNNHETSTEGN HOS
KANINER OG GNAGERE?
Kaniner og de aller fleste gnagerne våre er
svært sosiale dyr som trives med å ha selskap. Et friskt og sunt dyr skal derfor være
kontaktsøkende, nysgjerrig og oppmerksomt. Et dyr som sitter passivt i et hjørne og
ser redd ut er dårlig sosialisert eller kanskje
sykt. Dette med sosialisering må b
­ egynne
med en gang dyret kommer til det nye
hjemmet, men ta det gradvis slik at dyret
også får hvile. Dyret skal spise godt, det er
ikke normalt at en kanin eller gnager spiser
dårligere en dag. En annen ting som er et
godt sunnhetstegn er pelsen. Den skal være
blank og fin, og dyret skal ikke klø. De fleste
kaniner og gnagere er også veldig opptatt av
å pusse seg og holde pelsen fin, et sykt dyr
blir ofte dårligere på dette.
HVA SLAGS FÔR OG ERNÆRING TRENGER
KANINER OG GNAGERE?
Det viktigste smådyreiere kan gjøre er å
skaf fe seg god informasjon om hold og
fôring av det dyret man har skaf fet seg.
Hver art har forskjellig behov som skal tilfredsstilles. Kaniner blir dessverre of te
­s kaf fet som et kjæledyr som skal bo i et
lite bur ute i hagen, mens det blir fôret på
gulrøtter og forskjellige gnagerblandinger.
En kanin som blir holdt på denne måten,
kan lett utvikle forskjellige livsstilssykdommer som benskjørhet og overvekt. De får
også of te problemer med fordøyelsen og
tenner grunnet feil fôring. For å forebygge
slike lidelser må man gi en fiberrik og gressbaser t diett, i tillegg til at kaninen må få
tilstrekkelig bevegelsesfrihet hver dag. Det
mange ikke vet er at høy skal utgjøre hele
85% av kaninens daglige matinntak. De
resterende fordeles på cirka 10% pelletert
fôr (høybasert) og cirka 5% godbiter, som for
eksempel er urter, grønnsaker, fiberrik frukt
og egnede godbiter. Oftest får de altfor mye
kalorier i forhold til hva de trenger og for lite
fiber, noe som resulterer i overvekt.
Veterinær Ann-Charlotte Kittelsen jobber på Jessheim Dyreklinikk og er daglig leder på
Jessheim Dyreklinikk avd. Maura. Foruten sin interesse for smådyr, jobber hun mye med hest.
Hun har tatt veterinærutdanningen i Norge, og har i tillegg fullført en rekke kurs i utlandet.
Kaniner og marsvin skal ha et ganske likt
kosthold: fiberrik og gressbasert. Marsvin
trenger også tilskudd av C-vitamin i form
av for eksempel pulver git t på en agurk
eller daglige tabletter. C-vitamin i vannet
blir fort inaktivert og bør unngås. De mindre
gnagerne hamstrer med seg mat fra skålen
og lagrer på forskjellige steder. Hvor mye de
egentlig spiser da, er vanskelig å vurdere.
Hamstere har litt forskjellig ernæringsbehov
fra kanin og marsvin, da de skal ha litt mer
variert diett. Det er lettest å møte behovene
via en godt balansert, pelletert diett, supplert med små mengder ferske råvarer og
frø. Det er viktig at fôret er pelletert, det vil
si at dyret ikke kan plukke kun de delen det
liker, men får i seg alt via hver bit. Veldig ofte
er det også for mye kalorier i disse fôrene,
noe som igjen kan føre til overvekt.
Det er viktig at alle dyr alltid har tilgang til
friskt vann som byttes hver dag. I tillegg til
å bytte vannet, må også selve beholderen
vaskes godt.
de utvikle ulike skjelettlidelser som påfører
dyret mye smerte. En kanin skal ha minst
30-60 minutter med håndtering, aktivitet og
lek hver dag. Har man ikke mulighet til å ha
dyret ute av buret og være sammen med
det, bør man revurdere å skaf fe seg det
dyret. Buret skal være tilpasset hver enkelt
art, og inneholde leker som er aktuelle for
det dyret.
Når det gjelder type leker, er det viktigste
holdepunktet at det må være noe som dyret
kan gnage på. Både kaniner og gnagere er
dyr som liker og bør gnage på ting, så alt
av leker bør være spisbare. Gode eksempler
på dette er ubehandlede vedkubber, greiner
av usprøytede og ikke giftige trær, strimlet
papir, pappesker og papp. Ved å benytte
disse tingene kan man selv lage egne leker
og gjemmesteder. En pappeske f ylt med
høy der man gjemmer sunne godbiter, er for
eksempel en flott aktivitet som flere arter
kan ha stor glede av!
HVA SLAGS UTSTYR OG LEKER BØR ALLE
KANINER OG GNAGERE HA I BURET SITT
FOR AT DE SKAL BLI RIKTIG STIMULERT?
Igjen vil det være store forskjeller fra art til
art, men noen ting vil derimot være like.
Man skal innrede et bur slik at det hovedsakelig er et sted der dyret kan få hvile og
fred, mens aktiviteter og lek bør foregå ute
på sikrede områder. Dersom dyret ikke får
stort nok område til å bevege seg på, kan
17
DETTE MÅ DU VITE OM KANIN OG GNAGER
Både kaniner og
gnagere er dyr
som liker og bør
gnage på ting, så
alt av leker bør
være spisbare.
18
I og med at buret skal være et sted for hvile
og fred, skal de ha et hus inne i buret der de
kan sove. Her er det viktig at de får fred, og
at dyret ikke blir tatt ut av dette stedet til
stadighet. Mat og vann bør være på et egnet
sted som er rent og tørt. De fleste av våre
smådyr er svært renslige dersom ting blir
lagt til rette for det, så et fornuftig innredet
dohjørne som renses ofte vil være gunstig
både for eier og dyr.
ene ikke slites på en naturlig måte, er det
stor sjanse for at de utvikler lidelser som har
med dette å gjøre. Andre vanlige lidelser vi
får inn er tilstander som har med hold av
dyrene å gjøre, da spesielt med tanke på
aktivitetsnivået til dyrene. Disse dyrene er
svært aktive og sosiale dyr, og har et stort
behov for stimuli. Dessverre er det ikke alle
som får det, og de kan da lett få livsstils­
sykdommer.
HVILKE PLAGER OG SKADER BEHANDLER
DU MEST PÅ KANIN OG GNAGERE?
Det varierer veldig mye, men en stor andel
av disse pasientene har t annrelater te
lidelser som tannspisser, unormal tann­
slitasje, forstoppelser og lignende. Kaniner
og gnagere har åpne røt ter på tennene
(med unntak av kinntennene hos gnagere),
det vil si at tennene fortsetter å vokse hele
livet. Dersom de da får feil mat, slik at tenn­
HVILKE SYKDOMSTEGN BØR MAN SELV
VÆRE OBS PÅ?
Generelt kan man si at selv små endringer
i atferd og matvaner kan være tegn på sykdom hos kaniner og gnagere. Disse dyrene
er fra naturens side byttedyr. Dette medfører at det å vise tegn på sykdom gjør at
de er mer sårbare for rovdyr. Kaniner og
gnagere kan derfor være syke uten at vi så
lett merker det. Flinke eiere som er mye
sammen med dyrene sine hver dag vil ha
lettere for å plukke opp tegn på at noe er
galt enn de som sjelden er sammen med
dyrene sine. De første tegnene kan være
så små som at det er litt mindre avføring,
annen type avføring, noe rennende nese
eller at dyret heller spiser pellets enn høy.
Dersom man ikke plukker opp disse tidlige
tegnene og får hjelp av veterinær på et tidlig
tidspunkt, kan sykdommen for t bli veldig
alvorlig og vanskelig å behandle. På grunn
av nettopp dette, vil jeg alltid anbefale at
dyret kommer inn til årlig helsekontroll hos
veterinær.
Buddymagasinet
HVORDAN SIKRE HJEMME T SIT T MOT
POTENSIELLE FARER?
Når dyrene skal være ute av buret, er det
viktig at de alltid har tilsyn. På forhånd må
man ha sikret det aktuelle området med
tanke på mulighet for at dyret kan falle ned,
bite på elektriske ledninger og så videre.
Det er også viktig å tenke på at disse dyrene
er byttedyr for de større kjæledyrene våre,
slik som hund og katt. Mange ganger kan for
eksempel en kanin og katt bli gode venner,
men tilvenningen skal gjøres gradvis og de
skal aldri være sammen uten tilsyn. Dersom
dyret er ute i hagen, er det viktig å se til
at det ikke er noen gif tige planter de kan
spise på.
HVORDAN BEST TA VARE PÅ SMÅDYRENE
SINE GJENNOM VINTEREN?
De aller fleste av gnagerne våre blir holdt
inne hele året. Derimot er det flere som
gjerne ønsker å ha kaninene sine ute, da også
i vinter­h alvåret. Dette byr på en del utfordringer. På generell basis anbefaler jeg ikke
å ha kaniner ute på vinteren da det skal
svært mye til for å ha et godt kaninhold ute
gjennom vinteren. Skal man likevel forsøke,
er det en god del kriterier man må klare å
fylle. Først og fremst er det dette med varme
og ly. Kaninene trives best i temperaturer fra
15-20 grader, så skal de være ute, må de ha et
hus som er oppvarmet og isolert. Fra naturen
sin side vil de grave seg ned og oppholde
seg i lune huler om vinteren, ikke i bur over
bakke­plan. Dette huset må også være tørt og
rent. En annen ting som ikke er ønskelig med
ikke-oppvarmede hus, er at vannet ­fryser.
Da kaniner har en fordøyelse som lett kan
komme ut av balanse, er de avhengig av fri
tilgang på friskt vann gjennom hele døgnet.
Dersom det er minusgrader vil vannet fryse,
og kaninen får i seg mindre vann. Man skal
også være oppmerksom på kaninens pels,
den kan lett bli fuktig i hus ute og det er da
lettere at kaninen utvikler ulike typer infek­
sjoner i huden.
En siste ting man skal ha i bakhodet dersom kaninen skal bo ute, er deres behov for
sosial omgang. Det blir veldig ensomt om
en kanin skal bo ute alene, og det krever
da enda mer av deg som eier. Dersom man
likevel skal ha kaninen ute på vinteren, bør
man bruke god tid på planlegging og tenke
nøye gjennom hvordan man skal løse ting.
Det er ikke umulig, men vanskelig er det.
Dersom kaninen skal bo ute, er det viktig å
tenke på deres behov for sosial omgang. Det
blir veldig ensomt om en kanin skal bo ute
alene, og da kreves det mer av deg som eier.
Nyttige produkter du finner i din Buddy-butikk:
Stort kaninhus i tre
5 ting for at kaniner
og gnagere skal trives:
Korrekt fôring
Mye plass å bevege seg på
Grassy nest
Kosehule til smådyr
– dette er ikke burdyr
Sosial stimuli – enten fra
Godisstenger
Julestrømpe til gnager
­artsfrend eller fra en eier
Godt innredet bur med nok
7-pk kräcker
Julegaveidé til din
gnager. Forskjellige
smaker.
plass og et fint sted å sove
og hvile
Daglig tilsyn og renhold, og at
eier klarer å plukke opp på
små tegn på sykdom og søker
hjelp av veterinær raskt
En meget velsmakende og godt balansert serie premium­fôr som har blitt
utviklet i samarbeid med veterinærer, ­ernæringsspesialister og oppdrettere.
19
DETTE MÅ DU VITE OM KANIN OG GNAGER
Både kaniner og
gnagere er dyr
som liker og bør
gnage på ting, så
alt av leker bør
være spisbare.
18
I og med at buret skal være et sted for hvile
og fred, skal de ha et hus inne i buret der de
kan sove. Her er det viktig at de får fred, og
at dyret ikke blir tatt ut av dette stedet til
stadighet. Mat og vann bør være på et egnet
sted som er rent og tørt. De fleste av våre
smådyr er svært renslige dersom ting blir
lagt til rette for det, så et fornuftig innredet
dohjørne som renses ofte vil være gunstig
både for eier og dyr.
ene ikke slites på en naturlig måte, er det
stor sjanse for at de utvikler lidelser som har
med dette å gjøre. Andre vanlige lidelser vi
får inn er tilstander som har med hold av
dyrene å gjøre, da spesielt med tanke på
aktivitetsnivået til dyrene. Disse dyrene er
svært aktive og sosiale dyr, og har et stort
behov for stimuli. Dessverre er det ikke alle
som får det, og de kan da lett få livsstils­
sykdommer.
HVILKE PLAGER OG SKADER BEHANDLER
DU MEST PÅ KANIN OG GNAGERE?
Det varierer veldig mye, men en stor andel
av disse pasientene har t annrelater te
lidelser som tannspisser, unormal tann­
slitasje, forstoppelser og lignende. Kaniner
og gnagere har åpne røt ter på tennene
(med unntak av kinntennene hos gnagere),
det vil si at tennene fortsetter å vokse hele
livet. Dersom de da får feil mat, slik at tenn­
HVILKE SYKDOMSTEGN BØR MAN SELV
VÆRE OBS PÅ?
Generelt kan man si at selv små endringer
i atferd og matvaner kan være tegn på sykdom hos kaniner og gnagere. Disse dyrene
er fra naturens side byttedyr. Dette medfører at det å vise tegn på sykdom gjør at
de er mer sårbare for rovdyr. Kaniner og
gnagere kan derfor være syke uten at vi så
lett merker det. Flinke eiere som er mye
sammen med dyrene sine hver dag vil ha
lettere for å plukke opp tegn på at noe er
galt enn de som sjelden er sammen med
dyrene sine. De første tegnene kan være
så små som at det er litt mindre avføring,
annen type avføring, noe rennende nese
eller at dyret heller spiser pellets enn høy.
Dersom man ikke plukker opp disse tidlige
tegnene og får hjelp av veterinær på et tidlig
tidspunkt, kan sykdommen for t bli veldig
alvorlig og vanskelig å behandle. På grunn
av nettopp dette, vil jeg alltid anbefale at
dyret kommer inn til årlig helsekontroll hos
veterinær.
Buddymagasinet
HVORDAN SIKRE HJEMME T SIT T MOT
POTENSIELLE FARER?
Når dyrene skal være ute av buret, er det
viktig at de alltid har tilsyn. På forhånd må
man ha sikret det aktuelle området med
tanke på mulighet for at dyret kan falle ned,
bite på elektriske ledninger og så videre.
Det er også viktig å tenke på at disse dyrene
er byttedyr for de større kjæledyrene våre,
slik som hund og katt. Mange ganger kan for
eksempel en kanin og katt bli gode venner,
men tilvenningen skal gjøres gradvis og de
skal aldri være sammen uten tilsyn. Dersom
dyret er ute i hagen, er det viktig å se til
at det ikke er noen gif tige planter de kan
spise på.
HVORDAN BEST TA VARE PÅ SMÅDYRENE
SINE GJENNOM VINTEREN?
De aller fleste av gnagerne våre blir holdt
inne hele året. Derimot er det flere som
gjerne ønsker å ha kaninene sine ute, da også
i vinter­h alvåret. Dette byr på en del utfordringer. På generell basis anbefaler jeg ikke
å ha kaniner ute på vinteren da det skal
svært mye til for å ha et godt kaninhold ute
gjennom vinteren. Skal man likevel forsøke,
er det en god del kriterier man må klare å
fylle. Først og fremst er det dette med varme
og ly. Kaninene trives best i temperaturer fra
15-20 grader, så skal de være ute, må de ha et
hus som er oppvarmet og isolert. Fra naturen
sin side vil de grave seg ned og oppholde
seg i lune huler om vinteren, ikke i bur over
bakke­plan. Dette huset må også være tørt og
rent. En annen ting som ikke er ønskelig med
ikke-oppvarmede hus, er at vannet ­fryser.
Da kaniner har en fordøyelse som lett kan
komme ut av balanse, er de avhengig av fri
tilgang på friskt vann gjennom hele døgnet.
Dersom det er minusgrader vil vannet fryse,
og kaninen får i seg mindre vann. Man skal
også være oppmerksom på kaninens pels,
den kan lett bli fuktig i hus ute og det er da
lettere at kaninen utvikler ulike typer infek­
sjoner i huden.
En siste ting man skal ha i bakhodet dersom kaninen skal bo ute, er deres behov for
sosial omgang. Det blir veldig ensomt om
en kanin skal bo ute alene, og det krever
da enda mer av deg som eier. Dersom man
likevel skal ha kaninen ute på vinteren, bør
man bruke god tid på planlegging og tenke
nøye gjennom hvordan man skal løse ting.
Det er ikke umulig, men vanskelig er det.
Dersom kaninen skal bo ute, er det viktig å
tenke på deres behov for sosial omgang. Det
blir veldig ensomt om en kanin skal bo ute
alene, og da kreves det mer av deg som eier.
Nyttige produkter du finner i din Buddy-butikk:
Stort kaninhus i tre
5 ting for at kaniner
og gnagere skal trives:
Korrekt fôring
Mye plass å bevege seg på
Grassy nest
Kosehule til smådyr
– dette er ikke burdyr
Sosial stimuli – enten fra
Godisstenger
Julestrømpe til gnager
­artsfrend eller fra en eier
Godt innredet bur med nok
7-pk kräcker
Julegaveidé til din
gnager. Forskjellige
smaker.
plass og et fint sted å sove
og hvile
Daglig tilsyn og renhold, og at
eier klarer å plukke opp på
små tegn på sykdom og søker
hjelp av veterinær raskt
En meget velsmakende og godt balansert serie premium­fôr som har blitt
utviklet i samarbeid med veterinærer, ­ernæringsspesialister og oppdrettere.
19
AQUASCAPE
AQUASCAPE
1
2
3
4
5
6
7
8
- bring “hagen” inn i din egen stue
Er du opptatt av alt som spirer og gror – og i tillegg glad i fisk
– ja da vil du mest sannsynlig bli fascinert av aquascape.
Akvarist Kenneth Skogseide fra Buddy Strømmen
Å innrede et akvarium trenger verken være
komplisert eller spesielt tidkrevende, men
som med det meste annet kan man alltids
ta hobbyen til et nytt nivå. Aquascape er en
form for dekorering av akvarier der planter,
røtter, stener, sand og annen dekor kan forvandle akvariet til noe helt utenom det vanlige. Akvarist Kenneth Skogseide fra Buddy
Strømmen sammenligner aquascape med
det å være gartner i egen hage.
– Ved å bruke planter med forskjellig høyde,
blads truk tur og farge, kan man skape
dybdeillusjoner og gi et voldsomt frodig
utseende.
– Busker og blomster må plantes, stelles og
få de rette forholdene for at de skal trives
og vokse. Ved å bruke planter og dekor,
såkalt hardscape, er det som å få hagen inn
i stuen og opp i akvariet. Den største forskjellen er at plantene dyrkes under vann,
forklarer han, og legger til at det er plantene
som i hovedsak gjør jobben.
– Ofte har innredning og planter større fokus
enn fiskehold kontra tradisjonell akvariehold.
Der hvor mange tradisjonelt ønsker å holde
mange fisk i forskjellige farger og varianter
sammen, velges ofte fisk i et aquascape ut
fordi den har en funksjon, som for eksempel
en algespiser, fordi den kan hjelpe til med å
fremheve designet eller gi liv i akvariet.
Aquascape skiller seg fra de ordinære
stueakvariene ved at design og planlegging
av interiøret får større fokus. Planlegging av
interiør, plassering og innplanting kan også
være en tidkrevende prosess.
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
– CO2 kan tilføres akvariet på forskjellige
måter, den vanligste er via trykkflaske. Lysforholdene bør også vektlegges når plantene er i fokus, da det ofte ikke er nok lys for
å oppnå den kraftige planteveksten man er
ute etter i vanlige standardløsninger levert
med akvarier. Ved å velge lys som et terligner det naturlige sollyset gir man plantene en del av de vekstvilkårene de trenger.
Energien brukes av plantene til å ut føre
foto­s yntese. Prosessen omdanner CO2 til
organiske forbindelser, som for eksempel
karbohydrater den kan bruke til å vokse, og
oksygen som restavfall. Etterstreber man
god plante­v ekst, og får til det te, synker
også sannsynligheten for uønsket algevekst,
utdyper han.
– Hva er det som er så spesielt med aquascape?
– Følelsen av at man lykkes med det man
gjør. At man ser plantene vokse og gro seg
fyldige og fine. Det å se at man har klart å
bruke de riktige plantene opp mot hver­
andre og hardscape, og at de sammen
skaper det uttrykket man var ute etter.
ULIKE TEKNIKKER FOR Å LYKKES
Ifølge Kenneth brukes det også en annen
teknikk i aquascape-oppsettene, som for
eksempel ulike CO2 løsninger. CO2 er som
kjent plantenes viktigste næringsstoff, og
i naturen får planter både over og under
vann tilført dette fra omgivelsene rundt seg.
Dette kan imidlertid være vanskelig å få til i
et lukket system som akvarier og plantene
kan derfor nyte godt av litt hjelp.
LANG HISTORIE
Aquascape har lenge vært en kjent trend
blant akvarister og har vokst betraktelig i
popularitet de siste årene.
– På 1930-tallet dukket de ”hollandske
akvariene” opp, hvor planter stod i fokus og
man brukte planter for å skape det uttrykket man ønsket. På 90-tallet kom det som
man kaller den neste revolusjonen innen
denne delen av hobbyen. En japaner ved
navn Takashi Amano introduser te en ny
måte å designe akvarier på ved å følge
spesielle regler for plassering av stener og
bruk av planter med små blader, som ga
en annen fokus på planter og ”hardscape”
enn tidligere. Begreper som Iwugami og
Oiayshi ga rot til mange av de spennende
aquascapene man ser rundt omkring hos
folk, på nett og i lokale og internasjonale
konkurranser, sier Kenneth og mener samtidig at såkalte biotopakvarier kan regnes
som en del av samme kategori.
– Dette er også akvarier hvor det naturlige
etterstrebes. Her prøves det på å etterligne
biotoper fra git te områder som elveleier
Buddymagasinet
SØK RÅD OG HJELP
Aquascape kan kanskje høres komplisert og
vanskelig ut, men hos Buddy får du det som
skal til for å lykkes.
– Hos oss får du tilgang til det du trenger
for å komme i gang med aquascape, enten
du skal prøve det for første gang, eller du
har et nåværende oppsett som har nådd
sit t fulle potensiale og du ønsker å gå i
gang med et ny t t . Det kommer stadig
nye produkter på banen og flere av våre
samarbeidspartnere er med i spissen for å
gjøre produkter og løsninger tilgjengelige,
tipser Kenneth.
Nyttige
produkter du
finner i din
Buddy-butikk:
Bio CO2
starter sett
20
i Sør-Amerika, laguner i Karibien, klippe­
kysten i de afrikanske Malawisjøen eller rismarker i Asia. Ofte er også fisk og planter
fra det området som vil ”kopieres”, forteller
Kenneth.
Optimalt tilskudd for
planteakvariet
Buet saks
20 cm
Pinsett
21
AQUASCAPE
AQUASCAPE
1
2
3
4
5
6
7
8
- bring “hagen” inn i din egen stue
Er du opptatt av alt som spirer og gror – og i tillegg glad i fisk
– ja da vil du mest sannsynlig bli fascinert av aquascape.
Akvarist Kenneth Skogseide fra Buddy Strømmen
Å innrede et akvarium trenger verken være
komplisert eller spesielt tidkrevende, men
som med det meste annet kan man alltids
ta hobbyen til et nytt nivå. Aquascape er en
form for dekorering av akvarier der planter,
røtter, stener, sand og annen dekor kan forvandle akvariet til noe helt utenom det vanlige. Akvarist Kenneth Skogseide fra Buddy
Strømmen sammenligner aquascape med
det å være gartner i egen hage.
– Ved å bruke planter med forskjellig høyde,
blads truk tur og farge, kan man skape
dybdeillusjoner og gi et voldsomt frodig
utseende.
– Busker og blomster må plantes, stelles og
få de rette forholdene for at de skal trives
og vokse. Ved å bruke planter og dekor,
såkalt hardscape, er det som å få hagen inn
i stuen og opp i akvariet. Den største forskjellen er at plantene dyrkes under vann,
forklarer han, og legger til at det er plantene
som i hovedsak gjør jobben.
– Ofte har innredning og planter større fokus
enn fiskehold kontra tradisjonell akvariehold.
Der hvor mange tradisjonelt ønsker å holde
mange fisk i forskjellige farger og varianter
sammen, velges ofte fisk i et aquascape ut
fordi den har en funksjon, som for eksempel
en algespiser, fordi den kan hjelpe til med å
fremheve designet eller gi liv i akvariet.
Aquascape skiller seg fra de ordinære
stueakvariene ved at design og planlegging
av interiøret får større fokus. Planlegging av
interiør, plassering og innplanting kan også
være en tidkrevende prosess.
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
– CO2 kan tilføres akvariet på forskjellige
måter, den vanligste er via trykkflaske. Lysforholdene bør også vektlegges når plantene er i fokus, da det ofte ikke er nok lys for
å oppnå den kraftige planteveksten man er
ute etter i vanlige standardløsninger levert
med akvarier. Ved å velge lys som et terligner det naturlige sollyset gir man plantene en del av de vekstvilkårene de trenger.
Energien brukes av plantene til å ut føre
foto­s yntese. Prosessen omdanner CO2 til
organiske forbindelser, som for eksempel
karbohydrater den kan bruke til å vokse, og
oksygen som restavfall. Etterstreber man
god plante­v ekst, og får til det te, synker
også sannsynligheten for uønsket algevekst,
utdyper han.
– Hva er det som er så spesielt med aquascape?
– Følelsen av at man lykkes med det man
gjør. At man ser plantene vokse og gro seg
fyldige og fine. Det å se at man har klart å
bruke de riktige plantene opp mot hver­
andre og hardscape, og at de sammen
skaper det uttrykket man var ute etter.
ULIKE TEKNIKKER FOR Å LYKKES
Ifølge Kenneth brukes det også en annen
teknikk i aquascape-oppsettene, som for
eksempel ulike CO2 løsninger. CO2 er som
kjent plantenes viktigste næringsstoff, og
i naturen får planter både over og under
vann tilført dette fra omgivelsene rundt seg.
Dette kan imidlertid være vanskelig å få til i
et lukket system som akvarier og plantene
kan derfor nyte godt av litt hjelp.
LANG HISTORIE
Aquascape har lenge vært en kjent trend
blant akvarister og har vokst betraktelig i
popularitet de siste årene.
– På 1930-tallet dukket de ”hollandske
akvariene” opp, hvor planter stod i fokus og
man brukte planter for å skape det uttrykket man ønsket. På 90-tallet kom det som
man kaller den neste revolusjonen innen
denne delen av hobbyen. En japaner ved
navn Takashi Amano introduser te en ny
måte å designe akvarier på ved å følge
spesielle regler for plassering av stener og
bruk av planter med små blader, som ga
en annen fokus på planter og ”hardscape”
enn tidligere. Begreper som Iwugami og
Oiayshi ga rot til mange av de spennende
aquascapene man ser rundt omkring hos
folk, på nett og i lokale og internasjonale
konkurranser, sier Kenneth og mener samtidig at såkalte biotopakvarier kan regnes
som en del av samme kategori.
– Dette er også akvarier hvor det naturlige
etterstrebes. Her prøves det på å etterligne
biotoper fra git te områder som elveleier
Buddymagasinet
SØK RÅD OG HJELP
Aquascape kan kanskje høres komplisert og
vanskelig ut, men hos Buddy får du det som
skal til for å lykkes.
– Hos oss får du tilgang til det du trenger
for å komme i gang med aquascape, enten
du skal prøve det for første gang, eller du
har et nåværende oppsett som har nådd
sit t fulle potensiale og du ønsker å gå i
gang med et ny t t . Det kommer stadig
nye produkter på banen og flere av våre
samarbeidspartnere er med i spissen for å
gjøre produkter og løsninger tilgjengelige,
tipser Kenneth.
Nyttige
produkter du
finner i din
Buddy-butikk:
Bio CO2
starter sett
20
i Sør-Amerika, laguner i Karibien, klippe­
kysten i de afrikanske Malawisjøen eller rismarker i Asia. Ofte er også fisk og planter
fra det området som vil ”kopieres”, forteller
Kenneth.
Optimalt tilskudd for
planteakvariet
Buet saks
20 cm
Pinsett
21
BUDDY HAUGESUND
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
FOTO: AKTIV1 AS
|
BUDDY HAUGESUND
- for dyrenes beste
en vekt der, det er nemlig mange som ikke
vet hva hunden sin veier. Men ut i fra vekt
og rase, kan vi blant annet anbefale riktig
fôr, sier hun.
Og alle firbeinte besøkende kan vente seg
litt ekstra med kos og oppmerksomhet.
– Under disken har vi fylt opp med masse
snacks, det er faktisk hunder som nekter
å gå forbi butikken hvis de ikke får lov til å
komme innom en tur og hilse på. De vet det
ligger en godbit og venter på dem, flirer hun.
BUDDY OASEN – EN VELKJENT BASE
Ståles andre Buddy-butikk ligger på Oasen
kjøpesenter i Karmøy, rett ved kommunegrensen til Haugesund. Her har den vær t
siden 1997 og i motsetning til Buddy Raglamyr, som Ståle beskriver som en mer «hektisk storhandelsbutikk», er Buddy Oasen
desto mindre.
– Mens det er storhandel og fôrsekker som
kjennetegner Raglamyr, er Oasen mer som
en drop-in og liten ”godteributikk”, som
mange har et nært forhold til, sier Ståle.
Daglig leder, Torhild Lervik, er enig.
– Kundemassen er litt annerledes her enn
på Raglamyr. Vi ligger på et familiesenter, og
satser nok litt mer på småvarer som hundeog kattesnop og leker. Vi har selvfølgelig et
- Hos oss kommer alltid dyrene først,
sier eier av de to Buddy-butikkene
i Haugesund, Ståle Gismarvik.
Hos Buddy Raglamyr snekres og males
det for fullt. Om ikke lenge, kanskje før jul,
blir den allerede store butikken utvidet til
­d obbel størrelse. Kundene er spente, de
ansatte er spente, men den som kanskje
er aller mest spent, er eier Ståle Gismarvik.
For selv om Buddy Raglamyr er en blant
dem som går best av alle Buddy-butikkene
i Norge, lurer han på hvordan den ”nye”
butikk­en vil bli tatt imot.
– Vi går fra å ha 400 til 800 kvadratmeter. Vi
satser stort på å få en enda bedre butikk,
med et enda bredere varesor timent. Det
blir så gøy, forteller Ståle entusiastisk, og
fortsetter:
22
Buddymagasinet
– Butikken er lag t opp til at både dyr og
mennesker skal føle seg velkommen. Det er
veldig viktig for oss! Og alle vi som jobber
her er genuint opptatt av og glad i jobben vår.
Vi deler en lidenskap, vi vet hva vi driver med
og vi er gode på å ha skikkelige produkter,
tilføyer han.
EGET PRØVEROM
Buddy Raglamyr vil skille seg ut fra andre
tradisjonelle dyrebutikker ved blant annet
å ha tilrettelagt prøverom og egen drikke­
stasjon i butikken. Det er en bevisst sats­
ning fra Ståle og butikkens ansatte, her kan
nemlig alle som ønsker ta med seg kjæledyret sitt inn – om det så bare er for å slå av
bredt utvalg av større varer også, men de
fleste er ikke her for å handle stor t eller
veldig mye av gangen. Vi har også mange
faste kunder som har handlet hos oss i en
årrekke, de kjenner oss og vi kjenner dem,
sier hun.
FOR DYRENES BESTE
Både Buddy Raglamyr og Buddy Oasen
er opptatt av å videreformidle kunnskap
om dyrevelferd, og alle kunder som kjøper
kjæledyr hos dem må signere en kjøpe­
kontrakt.
– Når kontrakten er signert, har de skrevet
under på at de er innforstått med hvilket
ansvar de har påtatt seg ved å ta til seg et
kjæledyr. Kontrakten gjelder for alle dyrene,
og alle kaninene våre er i tillegg øremerket,
slik at vi enkelt kan spore opp eieren dersom vi skulle ha behov for det. Vi gir også ut
et infoskriv til alle kunder som kjøper kjæledyr hos oss, og de får tilbud om å kjøpe
faktabøker til redusert pris. Det gjør vi for at
kundene skal føle seg trygge på det kjøpet
de gjør og for at vi skal forsikre oss om at de
vet mest mulig om dyret når de går ut døra,
forteller Ståle.
– Dyrenes ve og vel er svært viktig for oss
og er vår første prioritet. Hos oss står alltid
dyrevelferd i høysetet, understreker han.
Åpningstider:
Buddy Raglamyr
Hverdager 10 – 20
Lørdager 10 – 16
Buddy Oasen
Hverdager 10 – 20
Lørdager 10 – 18
Vår filosofi
Ifølge Ståle, lever Buddy Raglamyr
og Buddy Oasen etter tre enkle
hovedregler som alle ansatte skal
leve etter hver dag:
Dyrene skal ha det godt, både
våre dyr i butikken og kundene
sine dyr hjemme. Denne regelen
er den viktigste.
Kundene skal trives med oss.
De skal oppfatte oss om ivrige,
positive og kunnskapsrike. De
skal få mer enn de forventer og
glede seg til neste gang de har et
ærend hos oss.
Butikkene skal se bra ut.
Nyttige produkter
i din Buddy-butikk:
Buddy Raglamyr ligger på gateplan
med lett tilgjengelig parkering,
kundene som handler her setter pris
på kort vei til bilen når de handler
store fôrsekker. Andre kommer innom
bare for å slå av en prat når de er ute
på tur for å lufte hunden.
en prat. Daglig leder Marianne Austad tror
kundene setter ekstra stor pris på nettopp
det.
– I prøverommet kan kundene prøve dekken
eller andre ting til hundene sine. Vi har også
Eukanuba Daily
Care hundefôr
Tyggepinner
Marianne Austad har vært i zoobransjen siden 1985 og har jobbet på Smådyrklinikken
i Haugesund før hun begynte som daglig leder på Buddy Raglamyr. Hun gleder seg til
utvidelsen av butikken er ferdig. – Alle vi som jobber her er veldig stolte over å få lov til
å være med på den prosessen, sier hun.
23
BUDDY HAUGESUND
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
FOTO: AKTIV1 AS
|
BUDDY HAUGESUND
- for dyrenes beste
en vekt der, det er nemlig mange som ikke
vet hva hunden sin veier. Men ut i fra vekt
og rase, kan vi blant annet anbefale riktig
fôr, sier hun.
Og alle firbeinte besøkende kan vente seg
litt ekstra med kos og oppmerksomhet.
– Under disken har vi fylt opp med masse
snacks, det er faktisk hunder som nekter
å gå forbi butikken hvis de ikke får lov til å
komme innom en tur og hilse på. De vet det
ligger en godbit og venter på dem, flirer hun.
BUDDY OASEN – EN VELKJENT BASE
Ståles andre Buddy-butikk ligger på Oasen
kjøpesenter i Karmøy, rett ved kommunegrensen til Haugesund. Her har den vær t
siden 1997 og i motsetning til Buddy Raglamyr, som Ståle beskriver som en mer «hektisk storhandelsbutikk», er Buddy Oasen
desto mindre.
– Mens det er storhandel og fôrsekker som
kjennetegner Raglamyr, er Oasen mer som
en drop-in og liten ”godteributikk”, som
mange har et nært forhold til, sier Ståle.
Daglig leder, Torhild Lervik, er enig.
– Kundemassen er litt annerledes her enn
på Raglamyr. Vi ligger på et familiesenter, og
satser nok litt mer på småvarer som hundeog kattesnop og leker. Vi har selvfølgelig et
- Hos oss kommer alltid dyrene først,
sier eier av de to Buddy-butikkene
i Haugesund, Ståle Gismarvik.
Hos Buddy Raglamyr snekres og males
det for fullt. Om ikke lenge, kanskje før jul,
blir den allerede store butikken utvidet til
­d obbel størrelse. Kundene er spente, de
ansatte er spente, men den som kanskje
er aller mest spent, er eier Ståle Gismarvik.
For selv om Buddy Raglamyr er en blant
dem som går best av alle Buddy-butikkene
i Norge, lurer han på hvordan den ”nye”
butikk­en vil bli tatt imot.
– Vi går fra å ha 400 til 800 kvadratmeter. Vi
satser stort på å få en enda bedre butikk,
med et enda bredere varesor timent. Det
blir så gøy, forteller Ståle entusiastisk, og
fortsetter:
22
Buddymagasinet
– Butikken er lag t opp til at både dyr og
mennesker skal føle seg velkommen. Det er
veldig viktig for oss! Og alle vi som jobber
her er genuint opptatt av og glad i jobben vår.
Vi deler en lidenskap, vi vet hva vi driver med
og vi er gode på å ha skikkelige produkter,
tilføyer han.
EGET PRØVEROM
Buddy Raglamyr vil skille seg ut fra andre
tradisjonelle dyrebutikker ved blant annet
å ha tilrettelagt prøverom og egen drikke­
stasjon i butikken. Det er en bevisst sats­
ning fra Ståle og butikkens ansatte, her kan
nemlig alle som ønsker ta med seg kjæledyret sitt inn – om det så bare er for å slå av
bredt utvalg av større varer også, men de
fleste er ikke her for å handle stor t eller
veldig mye av gangen. Vi har også mange
faste kunder som har handlet hos oss i en
årrekke, de kjenner oss og vi kjenner dem,
sier hun.
FOR DYRENES BESTE
Både Buddy Raglamyr og Buddy Oasen
er opptatt av å videreformidle kunnskap
om dyrevelferd, og alle kunder som kjøper
kjæledyr hos dem må signere en kjøpe­
kontrakt.
– Når kontrakten er signert, har de skrevet
under på at de er innforstått med hvilket
ansvar de har påtatt seg ved å ta til seg et
kjæledyr. Kontrakten gjelder for alle dyrene,
og alle kaninene våre er i tillegg øremerket,
slik at vi enkelt kan spore opp eieren dersom vi skulle ha behov for det. Vi gir også ut
et infoskriv til alle kunder som kjøper kjæledyr hos oss, og de får tilbud om å kjøpe
faktabøker til redusert pris. Det gjør vi for at
kundene skal føle seg trygge på det kjøpet
de gjør og for at vi skal forsikre oss om at de
vet mest mulig om dyret når de går ut døra,
forteller Ståle.
– Dyrenes ve og vel er svært viktig for oss
og er vår første prioritet. Hos oss står alltid
dyrevelferd i høysetet, understreker han.
Åpningstider:
Buddy Raglamyr
Hverdager 10 – 20
Lørdager 10 – 16
Buddy Oasen
Hverdager 10 – 20
Lørdager 10 – 18
Vår filosofi
Ifølge Ståle, lever Buddy Raglamyr
og Buddy Oasen etter tre enkle
hovedregler som alle ansatte skal
leve etter hver dag:
Dyrene skal ha det godt, både
våre dyr i butikken og kundene
sine dyr hjemme. Denne regelen
er den viktigste.
Kundene skal trives med oss.
De skal oppfatte oss om ivrige,
positive og kunnskapsrike. De
skal få mer enn de forventer og
glede seg til neste gang de har et
ærend hos oss.
Butikkene skal se bra ut.
Nyttige produkter
i din Buddy-butikk:
Buddy Raglamyr ligger på gateplan
med lett tilgjengelig parkering,
kundene som handler her setter pris
på kort vei til bilen når de handler
store fôrsekker. Andre kommer innom
bare for å slå av en prat når de er ute
på tur for å lufte hunden.
en prat. Daglig leder Marianne Austad tror
kundene setter ekstra stor pris på nettopp
det.
– I prøverommet kan kundene prøve dekken
eller andre ting til hundene sine. Vi har også
Eukanuba Daily
Care hundefôr
Tyggepinner
Marianne Austad har vært i zoobransjen siden 1985 og har jobbet på Smådyrklinikken
i Haugesund før hun begynte som daglig leder på Buddy Raglamyr. Hun gleder seg til
utvidelsen av butikken er ferdig. – Alle vi som jobber her er veldig stolte over å få lov til
å være med på den prosessen, sier hun.
23
Ÿ Ideelt fiber: stivelseforhold
Ÿ Med 30 forskjellige soltørkede
urter og gresstyper
Ÿ Med Kanadisk
Timoteihøy
BEVIST
EFFEKTIVITET,
SYNLIGE
RESULTATER.
Målrettet ernæring du kan stole på
ivaretar kattens helse.
% t
10r0nfritt
ko
Kanin
Junior Kanin
Marsvin
Beaphar Norge AS - post@no.beaphar.com - www.beaphar.no
86448-K Adv Nature A4 N.indd 1
08-08-14 10:59
En fôrserie utviklet av veterinærer og ernæringsspesialister, med målrettede løsninger på kattenes
forskjellige sensitiviteter. Garantert synlige og
målbare resultater innen en gitt tidsperiode.
Vår kunnskap gir raske resultater,
måltid etter måltid.
Noe for enhver smak!
Novo Red:
Flakfôr spesielt for
gullfisk. Protein: 35%,
Råfett: 5,5%, Fiber: 3,0%
Råaske: 10%
FØLG OSS PÅ
Novo Color:
Flakfôr for fisk fra
3-20 cm. Protein: 43%,
Råfett: 8,5%, Fiber: 1,9%,
Råaske: 9,0%
Novo Pleco:
Synketabletter til
algespisere.
Protein: 32%, Råfett: 8%,
Fiber: 13%, Råaske: 10%
Novo Bel:
Flakfôr for akvariefisk fra
3 til 20 cm. Protein: 43%,
Råfett: 8,3%, Fiber: 1,9%,
Råaske: 8,1%
NYHET
Kommer
2015COMING
JBL NovoGranoMix mini:
Enkel måte å fôre på med
kun et klikk. Grumser
ikke vannet. Protein 40%,
Råfett 8%, Fiber 3%,
Råaske 8%
SOON
COMING
SOON
COMING
SOON
COMING
SOON
COMING
SOON
Seks spesialiserte og næringsrike fôr spesielt utviklet
for å håndtere kattenes forskjellige sensitiviteter.
© ROYAL CANIN SAS 2014. Med enerett. HAIR&SKIN CARE : *Intern studie hos Royal Canin, 2006. • LIGHT WEIGHT CARE : *Intern studie hos Royal Canin, 2006 - Spontant daglig fôrinntak sammenlignet med et vedlikeholdsfôr av høy kvalitet. • URINARY CARE : *Intern studie hos Royal Caniny, 2014 - Sammenlignet med et vedlikeholdsfôr for katter - Spesielt bevist for struvitkrystaller.
HAIRBALL CARE : *Intern studie hos Royal Canin, 2013 - Sammenlignet med et kontrollfôr for voksne katter, som ikke inneholder det eksklusive hårball-komplekset. • ORAL CARE : *Intern studie hos Royal Canin, 2005 - Sammenlignet med et kontrollfôr for voksne katter, som ikke inneholder de aktive komponentene og målt for de mest utsatte tennene.
Komplett
Super Premium
fôr til gnagere
www.buddy.no
Buddy_mag_2014_FCN_generell_210x280.indd 1
15.10.2014 08:51:27
Ÿ Ideelt fiber: stivelseforhold
Ÿ Med 30 forskjellige soltørkede
urter og gresstyper
Ÿ Med Kanadisk
Timoteihøy
BEVIST
EFFEKTIVITET,
SYNLIGE
RESULTATER.
Målrettet ernæring du kan stole på
ivaretar kattens helse.
% t
10r0nfritt
ko
Kanin
Junior Kanin
Marsvin
Beaphar Norge AS - post@no.beaphar.com - www.beaphar.no
86448-K Adv Nature A4 N.indd 1
08-08-14 10:59
En fôrserie utviklet av veterinærer og ernæringsspesialister, med målrettede løsninger på kattenes
forskjellige sensitiviteter. Garantert synlige og
målbare resultater innen en gitt tidsperiode.
Vår kunnskap gir raske resultater,
måltid etter måltid.
Noe for enhver smak!
Novo Red:
Flakfôr spesielt for
gullfisk. Protein: 35%,
Råfett: 5,5%, Fiber: 3,0%
Råaske: 10%
FØLG OSS PÅ
Novo Color:
Flakfôr for fisk fra
3-20 cm. Protein: 43%,
Råfett: 8,5%, Fiber: 1,9%,
Råaske: 9,0%
Novo Pleco:
Synketabletter til
algespisere.
Protein: 32%, Råfett: 8%,
Fiber: 13%, Råaske: 10%
Novo Bel:
Flakfôr for akvariefisk fra
3 til 20 cm. Protein: 43%,
Råfett: 8,3%, Fiber: 1,9%,
Råaske: 8,1%
NYHET
Kommer
2015COMING
JBL NovoGranoMix mini:
Enkel måte å fôre på med
kun et klikk. Grumser
ikke vannet. Protein 40%,
Råfett 8%, Fiber 3%,
Råaske 8%
SOON
COMING
SOON
COMING
SOON
COMING
SOON
COMING
SOON
Seks spesialiserte og næringsrike fôr spesielt utviklet
for å håndtere kattenes forskjellige sensitiviteter.
© ROYAL CANIN SAS 2014. Med enerett. HAIR&SKIN CARE : *Intern studie hos Royal Canin, 2006. • LIGHT WEIGHT CARE : *Intern studie hos Royal Canin, 2006 - Spontant daglig fôrinntak sammenlignet med et vedlikeholdsfôr av høy kvalitet. • URINARY CARE : *Intern studie hos Royal Caniny, 2014 - Sammenlignet med et vedlikeholdsfôr for katter - Spesielt bevist for struvitkrystaller.
HAIRBALL CARE : *Intern studie hos Royal Canin, 2013 - Sammenlignet med et kontrollfôr for voksne katter, som ikke inneholder det eksklusive hårball-komplekset. • ORAL CARE : *Intern studie hos Royal Canin, 2005 - Sammenlignet med et kontrollfôr for voksne katter, som ikke inneholder de aktive komponentene og målt for de mest utsatte tennene.
Komplett
Super Premium
fôr til gnagere
www.buddy.no
Buddy_mag_2014_FCN_generell_210x280.indd 1
15.10.2014 08:51:27
|
|
DELBÆK TEKSTBYRÅ
FOTO: AKTIV1 AS |
HUNDER REDDER LIV
|
Når sunt er godt og gøy...
Naturlige tyggeben til din hund
- utformet så de sørger for god blodsirkulasjon
i gommene og forebygger dårlig ånde,
tannstein og plakk
Møt
familien...
NATURLIG · GLUTENFRI · VEGETABILSK
11505_Whimzees_ad_NO_2014.indd 1
18/03/14 07.51
De BESTE pelspleieprodukter
leveres av
Det finnes redningshunder,
politihunder, ettersøkshunder,
narkotikahunder, førerhunder
og terapihunder. Og det finnes
krefthunder, hunder som med
ett enkelt sniff kan avsløre kreft.
Hunder som kan
REDDE LIV
På gulvet foran oss står det flere ubrukte
malingsspann på rad og rekke, og alle boks­
ene ser mer eller mindre identiske ut: de er
alle like store og de har alle hvite lokk med
fem små spikerhull i. Men én av boksene
inneholder noe helt spesielt, og nå er det
opp til Bille (2) å finne akkurat den.
www.trinehunderartikler.no
– Jah! kommanderer Siri, og vi er i gang.
Bille reagerer lynraskt, jobber seg fremover
fra boks til boks, og i løpet av seks-syv, kanskje åtte sekunder, har han lagt seg ned ved
boks nummer fire. Og det er ikke tvil: Bille
har luktet kreft.
Vi befinner oss hos forskningsleder Siri
Stedje som i sin egen kjeller hjemme i
Spikke­s tad, trener landets - kanskje til og
med verdens - eneste offisielle krefthunder.
I 2012 etablerte hun Krefthunder sammen
med ektemannen Jens Stedje, etter å ha fått
ideen om at hunder kan trenes til å lukte kreft.
enn 20 års er faring som politi og et ter­
retningsanalytiker hvor jeg blant annet har
jobbet med å dokumentere påliteligheten
til politiets søkshunder. Selve ideen til Kreft­
hunder fikk vi etter å ha vært på en mine­
hundskole i Spania. Vi tenkte det måtte være
mulig å trene hunder til også å kunne lukte
kref t. Så begynte vi å trene Kaktus, den
tidligere patruljehunden til Jens, og fant
raskt ut at det var fullt mulig, forteller Siri.
– Jens jobber som hundefører i Søndre
Buske­r ud politidistrikt, og selv har jeg mer
27
|
|
DELBÆK TEKSTBYRÅ
FOTO: AKTIV1 AS |
HUNDER REDDER LIV
|
Når sunt er godt og gøy...
Naturlige tyggeben til din hund
- utformet så de sørger for god blodsirkulasjon
i gommene og forebygger dårlig ånde,
tannstein og plakk
Møt
familien...
NATURLIG · GLUTENFRI · VEGETABILSK
11505_Whimzees_ad_NO_2014.indd 1
18/03/14 07.51
De BESTE pelspleieprodukter
leveres av
Det finnes redningshunder,
politihunder, ettersøkshunder,
narkotikahunder, førerhunder
og terapihunder. Og det finnes
krefthunder, hunder som med
ett enkelt sniff kan avsløre kreft.
Hunder som kan
REDDE LIV
På gulvet foran oss står det flere ubrukte
malingsspann på rad og rekke, og alle boks­
ene ser mer eller mindre identiske ut: de er
alle like store og de har alle hvite lokk med
fem små spikerhull i. Men én av boksene
inneholder noe helt spesielt, og nå er det
opp til Bille (2) å finne akkurat den.
www.trinehunderartikler.no
– Jah! kommanderer Siri, og vi er i gang.
Bille reagerer lynraskt, jobber seg fremover
fra boks til boks, og i løpet av seks-syv, kanskje åtte sekunder, har han lagt seg ned ved
boks nummer fire. Og det er ikke tvil: Bille
har luktet kreft.
Vi befinner oss hos forskningsleder Siri
Stedje som i sin egen kjeller hjemme i
Spikke­s tad, trener landets - kanskje til og
med verdens - eneste offisielle krefthunder.
I 2012 etablerte hun Krefthunder sammen
med ektemannen Jens Stedje, etter å ha fått
ideen om at hunder kan trenes til å lukte kreft.
enn 20 års er faring som politi og et ter­
retningsanalytiker hvor jeg blant annet har
jobbet med å dokumentere påliteligheten
til politiets søkshunder. Selve ideen til Kreft­
hunder fikk vi etter å ha vært på en mine­
hundskole i Spania. Vi tenkte det måtte være
mulig å trene hunder til også å kunne lukte
kref t. Så begynte vi å trene Kaktus, den
tidligere patruljehunden til Jens, og fant
raskt ut at det var fullt mulig, forteller Siri.
– Jens jobber som hundefører i Søndre
Buske­r ud politidistrikt, og selv har jeg mer
27
HUNDER REDDER LIV
Det ligger i ordet, men en krefthunds viktigste oppgave er altså å snuse seg frem til og
påvise kreft. Krefthunder har til nå fokusert
på å kunne avsløre prostatakref t, men
trener i tillegg på blærekreft, brystkreft og
livmorhalskreft. Ifølge Siri kan det ta flere
måneder fra fastlegen mistenker kref t til
diagnosen stilles, og ventetiden kan oppleves
som svært tung for de involverte. Ved hjelp
av Krefthunder vil imidlertid ventetiden forkortes betraktelig.
– Målet vårt er å oppdage kreft på et tidligere
stadium. Det finnes egentlig ingen screening­
metoder som kan oppdage prostatakref t
i dag, det er kun en blodprøve som tas hos
fastlegen og ofte er ventetiden lang fra du
får svar til du kommer til videre utredning og
behandling. Men hundene våre kan påvise
mye tidligere og enklere. Det eneste man
trenger å gjøre er å ta en enkel urinprøve
hjemme og sende den til oss, og så snart
vi har mottatt prøven vil vi teste den. Gjør
hund­e ne en markering, har vi avtale med
flere urologer som gjør at du kommer rett
inn til videre vevsprøve, forklarer Siri.
SÆRDELES MYE TRENING
I det øyeblikket Bille har lagt seg ned ved
riktig boks, får han belønning. Siri kaster til
han en tauknute som Bille lykkelig tar imot
og slenger opp i lufta. Han vet han har gjort
jobben sin og er godt fornøyd med det.
Schæferen Billie
(2) markerer ved å
legge seg ned når
han lukter kreft.
– Man må være veldig presis med belønning,
understreker Siri.
– Hva skal til for å kunne trene opp kref t­
hunder?
– Først og fremst må du ha motivasjon og tid
til å trene hunden din. Så må du være dyktig til å hente frem motivasjonen til hunden,
det er det ikke alle som klarer, men det er
avgjørende.
– Er det noen hunder som er mer egnet som
krefthunder enn andre?
– Jeg har ennå ikke sett noen hunder som
ikke egner seg, alle hunder kan trenes til
dette. Jens jobber mye med schæfere, som
i utgangspunktet er veldig lettrente hunder
og som kan brukes til det meste. Selv trener
jeg med papillon, og så bruker vi mellom­
schnauzer og working cocker spaniels.
De t tar ik ke
mange seku
ndene før wo
spanielen Trk in
rex (2) mar ke
rer ved re tt bo g cocker
ks .
Papillonen Annie (2) er Siris hund. Her
har hun markert riktig ved boksen,
og venter på belønning fra Siri.
28
Buddymagasinet
Ved siden av sin jobb i politiet, har Siri studert
hundens luktegenskaper ved Veterinærhøy­
skolen i Hannover og Universitet i Barcelona.
– Hvor lang tid bruker dere på å trene opp
hundene?
– Det er veldig forskjellig ut ifra den erfaringen
som hundene har fra før, men vi bruker fort
et år for at alt skal kunne gå på skinner. Vi
begynner å trene hundene på positive t­ester
allerede fra de er åtte uker gamle, og de
forstår det veldig fort.
blir testet med minst tre hunder, og hittil har
ingen fått feil svar.
FULL STØTTE AV PROSTATAKREFTFORENINGEN
Per Morten Holmen, leder av Profo (prostata­
kref t foreningen) i Nedre Buskerud, sam­
arbeider tett med Krefthunder. De så Krefthunder som et alternativ til den vanlige
måten å stille en kreftdiagnose på.
– Krefthunder gir et raskere svar på om man
har prostatakreft eller ikke. Profo synes dette
er et spennende felt å støtte fordi Kref t­
hunder arbeider så seriøst med prosjektet.
Og hvis dette kan hjelpe våre medlemmer, og
de som har diagnosen, er det klart vi vil sam­
arbeide.
REDDER LIV
Alle funn og prøveresultater utført av Kreft- – Hvorfor er det så viktig å ha hunder som kan
hunder blir nøye evaluer t og loggført. På
lukte kreft?
­veggen henger det en stor tabell med ulike
tester som er utført. Der det er markert i rødt, – For de som får diagnosen kreft er det to
har hundene påvist kreft.
ting som er viktig: å redusere ventetiden og
usikker­h eten. Ved å ha hunder som ­lukter
– Har hundene deres vært med på å redde liv?
kref t, vil det føre til at både ventetid og
usikker­h et kan reduseres til det beste for
– Å, ja. Det har vi klare bevis på. Hundene har pasientene. Ventetiden reduseres når hund­
99,6 prosent sensitivitet på å avsløre de som ene reagerer positivt på en prøve og pasihar kreft. Våre resultater er i tillegg medisinsk enten kan kontakte spesialister direkte for
avtale om time. Når en pasient er usikker på
bekreftet med vevsprøver eller PET-scanning.
om han har kreft eller ikke, vil en test hos
Krefthunder kunne bekrefte eller avkrefte.
Nøyaktig hva det er som gjør at hundene
kan lukte kreft ut ifra en enkel urinprøve, Dette under forutsetning av at ikke bloder det ifølge Siri ingen som vet helt sik- prøvene viser stigning.
kert. En engelsk forsker har identifisert over
2000 ulike luktelementer i ett sniff fra hun- – Hva slags konkrete resultater har dere sett i
den, men så på det som nærmest umulig å
samarbeid med Krefthunder?
identifisere hver enkelt lukt. Det eneste Siri
og Krefthunder kan stole på, og må forholde – Her vil jeg for telle min egen historie:
seg til, er testresultatene. Hver og en prøve Jeg hadde en noe forhøyet blodverdi, men
hundene reager te ikke på prøven. Det te
betydde da at en eventuell utvikling av kreft
ikke var så mye at det var noen ”fare”. En tid
senere hadde verdien økt og hundene reagerte positivt. Det fortalte meg at kreften
vokste og at det var på tide å få henvisning
til spesialist. Fastlegen ville ikke henvise, så
jeg måtte ta kontakt med spesialist selv. Etter
undersøkelsen viste det seg at det var spredning. Dette sier meg at ved å bruke hundene
fikk jeg stilt diagnosen tidligere enn ved
den tradisjonelle metoden. Ved den første
testen kunne jeg roe meg ned og ved den
andre t­esten måtte gjøre noe for å komme
til behandling. Her så jeg virkelig betydningen
av krefthundene.
Jeg håper det arbeidet som Kref thunder
gjør i dag vil føre til større aksept blant lege­
standen. Kref thunder er et meget viktig
supple­ment til diagnostisering av prostata­
kreft.
29
HUNDER REDDER LIV
Det ligger i ordet, men en krefthunds viktigste oppgave er altså å snuse seg frem til og
påvise kreft. Krefthunder har til nå fokusert
på å kunne avsløre prostatakref t, men
trener i tillegg på blærekreft, brystkreft og
livmorhalskreft. Ifølge Siri kan det ta flere
måneder fra fastlegen mistenker kref t til
diagnosen stilles, og ventetiden kan oppleves
som svært tung for de involverte. Ved hjelp
av Krefthunder vil imidlertid ventetiden forkortes betraktelig.
– Målet vårt er å oppdage kreft på et tidligere
stadium. Det finnes egentlig ingen screening­
metoder som kan oppdage prostatakref t
i dag, det er kun en blodprøve som tas hos
fastlegen og ofte er ventetiden lang fra du
får svar til du kommer til videre utredning og
behandling. Men hundene våre kan påvise
mye tidligere og enklere. Det eneste man
trenger å gjøre er å ta en enkel urinprøve
hjemme og sende den til oss, og så snart
vi har mottatt prøven vil vi teste den. Gjør
hund­e ne en markering, har vi avtale med
flere urologer som gjør at du kommer rett
inn til videre vevsprøve, forklarer Siri.
SÆRDELES MYE TRENING
I det øyeblikket Bille har lagt seg ned ved
riktig boks, får han belønning. Siri kaster til
han en tauknute som Bille lykkelig tar imot
og slenger opp i lufta. Han vet han har gjort
jobben sin og er godt fornøyd med det.
Schæferen Billie
(2) markerer ved å
legge seg ned når
han lukter kreft.
– Man må være veldig presis med belønning,
understreker Siri.
– Hva skal til for å kunne trene opp kref t­
hunder?
– Først og fremst må du ha motivasjon og tid
til å trene hunden din. Så må du være dyktig til å hente frem motivasjonen til hunden,
det er det ikke alle som klarer, men det er
avgjørende.
– Er det noen hunder som er mer egnet som
krefthunder enn andre?
– Jeg har ennå ikke sett noen hunder som
ikke egner seg, alle hunder kan trenes til
dette. Jens jobber mye med schæfere, som
i utgangspunktet er veldig lettrente hunder
og som kan brukes til det meste. Selv trener
jeg med papillon, og så bruker vi mellom­
schnauzer og working cocker spaniels.
De t tar ik ke
mange seku
ndene før wo
spanielen Trk in
rex (2) mar ke
rer ved re tt bo g cocker
ks .
Papillonen Annie (2) er Siris hund. Her
har hun markert riktig ved boksen,
og venter på belønning fra Siri.
28
Buddymagasinet
Ved siden av sin jobb i politiet, har Siri studert
hundens luktegenskaper ved Veterinærhøy­
skolen i Hannover og Universitet i Barcelona.
– Hvor lang tid bruker dere på å trene opp
hundene?
– Det er veldig forskjellig ut ifra den erfaringen
som hundene har fra før, men vi bruker fort
et år for at alt skal kunne gå på skinner. Vi
begynner å trene hundene på positive t­ester
allerede fra de er åtte uker gamle, og de
forstår det veldig fort.
blir testet med minst tre hunder, og hittil har
ingen fått feil svar.
FULL STØTTE AV PROSTATAKREFTFORENINGEN
Per Morten Holmen, leder av Profo (prostata­
kref t foreningen) i Nedre Buskerud, sam­
arbeider tett med Krefthunder. De så Krefthunder som et alternativ til den vanlige
måten å stille en kreftdiagnose på.
– Krefthunder gir et raskere svar på om man
har prostatakreft eller ikke. Profo synes dette
er et spennende felt å støtte fordi Kref t­
hunder arbeider så seriøst med prosjektet.
Og hvis dette kan hjelpe våre medlemmer, og
de som har diagnosen, er det klart vi vil sam­
arbeide.
REDDER LIV
Alle funn og prøveresultater utført av Kreft- – Hvorfor er det så viktig å ha hunder som kan
hunder blir nøye evaluer t og loggført. På
lukte kreft?
­veggen henger det en stor tabell med ulike
tester som er utført. Der det er markert i rødt, – For de som får diagnosen kreft er det to
har hundene påvist kreft.
ting som er viktig: å redusere ventetiden og
usikker­h eten. Ved å ha hunder som ­lukter
– Har hundene deres vært med på å redde liv?
kref t, vil det føre til at både ventetid og
usikker­h et kan reduseres til det beste for
– Å, ja. Det har vi klare bevis på. Hundene har pasientene. Ventetiden reduseres når hund­
99,6 prosent sensitivitet på å avsløre de som ene reagerer positivt på en prøve og pasihar kreft. Våre resultater er i tillegg medisinsk enten kan kontakte spesialister direkte for
avtale om time. Når en pasient er usikker på
bekreftet med vevsprøver eller PET-scanning.
om han har kreft eller ikke, vil en test hos
Krefthunder kunne bekrefte eller avkrefte.
Nøyaktig hva det er som gjør at hundene
kan lukte kreft ut ifra en enkel urinprøve, Dette under forutsetning av at ikke bloder det ifølge Siri ingen som vet helt sik- prøvene viser stigning.
kert. En engelsk forsker har identifisert over
2000 ulike luktelementer i ett sniff fra hun- – Hva slags konkrete resultater har dere sett i
den, men så på det som nærmest umulig å
samarbeid med Krefthunder?
identifisere hver enkelt lukt. Det eneste Siri
og Krefthunder kan stole på, og må forholde – Her vil jeg for telle min egen historie:
seg til, er testresultatene. Hver og en prøve Jeg hadde en noe forhøyet blodverdi, men
hundene reager te ikke på prøven. Det te
betydde da at en eventuell utvikling av kreft
ikke var så mye at det var noen ”fare”. En tid
senere hadde verdien økt og hundene reagerte positivt. Det fortalte meg at kreften
vokste og at det var på tide å få henvisning
til spesialist. Fastlegen ville ikke henvise, så
jeg måtte ta kontakt med spesialist selv. Etter
undersøkelsen viste det seg at det var spredning. Dette sier meg at ved å bruke hundene
fikk jeg stilt diagnosen tidligere enn ved
den tradisjonelle metoden. Ved den første
testen kunne jeg roe meg ned og ved den
andre t­esten måtte gjøre noe for å komme
til behandling. Her så jeg virkelig betydningen
av krefthundene.
Jeg håper det arbeidet som Kref thunder
gjør i dag vil føre til større aksept blant lege­
standen. Kref thunder er et meget viktig
supple­ment til diagnostisering av prostata­
kreft.
29
PRODUKTNYTT
Cat prince
radiator seng
Grå 38x38x30 cm
(trixie.de)
«King of
Dogs» sofa
i sort plysj
78x55 cm
(trixie.de)
Naturpinne 35 cm
med rosin, peanøttkjerner, eple,
gresskarfrø, solsikke. (trixie.de)
Naturpinne
20 cm
Inneholder hirse, havregryn,
plommer og aprikos. (trixie.de)
Neo Tralle som
også kan brukes
som ryggsekk
33x49x31cm
Tåler opptil 25 kg.
(trixie.de)
Wings Airline
transportbag
godtas av de fleste
fly­selskap til transport
av dyr inne i kabinen.
Kong
Wubba Weaves
Leveres i assorterte
farger og finnes i tre
størrelser.
(rogz.com)
Furminator
Fjerner effektivt underpels og
løse hår med opptil 90%. For
både korthåret og langhåret
hund og katt. Limited Edition
– Kun hos Buddy-kjeden!
(furminator.com)
31
PRODUKTNYTT
Cat prince
radiator seng
Grå 38x38x30 cm
(trixie.de)
«King of
Dogs» sofa
i sort plysj
78x55 cm
(trixie.de)
Naturpinne 35 cm
med rosin, peanøttkjerner, eple,
gresskarfrø, solsikke. (trixie.de)
Naturpinne
20 cm
Inneholder hirse, havregryn,
plommer og aprikos. (trixie.de)
Neo Tralle som
også kan brukes
som ryggsekk
33x49x31cm
Tåler opptil 25 kg.
(trixie.de)
Wings Airline
transportbag
godtas av de fleste
fly­selskap til transport
av dyr inne i kabinen.
Kong
Wubba Weaves
Leveres i assorterte
farger og finnes i tre
størrelser.
(rogz.com)
Furminator
Fjerner effektivt underpels og
løse hår med opptil 90%. For
både korthåret og langhåret
hund og katt. Limited Edition
– Kun hos Buddy-kjeden!
(furminator.com)
31
OSLO PET SHOW
“My Prince” Hundeseng
Lekker seng i plysj. Mål: 55 x 44 x40 cm.
Vaskes 30o C. Nå 949,-
Kattehule
“My Princess”
Plysjtrekk , avtagbart
tak. Med Rhinstener og
broderi. Antiskli-bunn.
Mål: 40 x 41 cm
Veil. kr 935,- Nå 529,-
Buddy med fargesprakende stand på
OSLO PET SHOW
Din beste venn fortjener
å sove himmelsk godt!
Kattehule
Med elegant “My Princess”- eller “My Prince”-broderi
og dekorativ snor med dusker. Sklisikker nylonbunn.
Plysjtrekk. Skumgummifyll. Avtagbar, vendbar pute. Kan
vaskes. Str. 40 x 42 x 40 cm. Veil. kr 935,- Nå 529,-
Sovepose
Med plysj. Myk og god hyggeplass
for alle katter og små hunder.
Veil. kr 649,- Nå 398,-
– Hos oss får du kvalitetsvarer til hund, katt, gnager, fugl og fisk
Febo Norge AS / Tlf: 69 89 69 99 / www.febo.no
Med neongrønne akvarievegger og lilla teppe var Zookjeden Buddy godt synlig under
Oslo Pet Show på Telenor Arena. Messen gikk av stabelen lørdag 13. september og det
hele var en todagers dyrefest for både to- og firbente.
Dette er første gang man drar i gang et slikt
arrangement og Telenor Arena på Fornebu
rommet 300 utstillere innen salg, oppdrett
og interesseforeninger for dyr, samt 2000
dyr innenfor mange ulike kjæledyr­kategorier.
Hunder, katter, hester, gnagere, fisk, fugl,
gris, alpakkaer og reptiler var blant de
mange dyrene de 14 633 besøkende kunne
se på og kose med.
fugler trivsel og velferd», Svein A. Fosså med
«Fisk fra hele verden – hjem til deg» og Kim
Andre Sørlands «Familiehunden», var noen
av mange som stilte velvillige opp for å lære
dyreelskere på Oslo Pet Show enda mer.
SWS (Scandinavian Winner Show) valgte også
Oslo Pet Show som den rette arena og holde
sin katteutsilling på. Her kunne publikum være
vitne til 500 velstelte og friserte rasekatter.
– Det te er et arrangement vi har gledet
oss veldig til å ta del i, sier Johnny Skjølås,
daglig leder i Zookjeden Buddy. Johnny forteller entusiastisk at det var viktig for Buddy
og stille på Oslo Pet Show da dette var en
arena hvor alle deres kjæledyrkategorier var
representert.
Arrangørene bak Oslo Pet Show var Argusgruppen AS med Kari Tveranger i ­s pissen.
Gruppen jobber vanlig vis med helse og
skjønn­hetsmesser, men denne gangen ønsket de å øke kunn­skapen om ulike kjæle­dyr,
samt motivere publikum til å komme seg
vekk fra tv- og pc-skjermene, og foku­s ere
på alle gleder et kjæledyr kan gi.
– Dette er en messe hvor kjæledyreiere kan
komme og handle utsyr, fôr og godbiter til sine
bestevenner, samtidig som de kan få relevant
informasjon, tips og råd. En gylden mulighet
for oss å treffe kjente og ukjente kunder, og for
kundene til å treffe oss, legger han til.
Febo
På Oslo Pet Show var det noe for enhver
smak; salgsstands, utstillinger med mange
forskjellige dyr, aktiviteter, oppvisninger,
konkur r anser og f oredr ag . Foredr ag s­
holdere som Bjarne O. Braastad med «Hva
sier katten», Kari Helene Ågård med «Stue­
Fra Zookjeden Buddy stilte en glad og ivrig
gjeng som hadde lagt ned mye tid på å få
standen akkurat slik som ønsket. Her var
det noe for både kjæledyreiere av hund,
katt, fugl, smådyr og fisk. I tillegg til en svært
­s ynlig stand hadde Buddy en egen outletstand hvor posesalg på gnagergodis til 100
kroner gikk som varmt hvetebrød.
– Dette er helt klart noe vi skal vurdere å
være med på igjen, avslut ter en fornøyd
Johnny.
33
OSLO PET SHOW
“My Prince” Hundeseng
Lekker seng i plysj. Mål: 55 x 44 x40 cm.
Vaskes 30o C. Nå 949,-
Kattehule
“My Princess”
Plysjtrekk , avtagbart
tak. Med Rhinstener og
broderi. Antiskli-bunn.
Mål: 40 x 41 cm
Veil. kr 935,- Nå 529,-
Buddy med fargesprakende stand på
OSLO PET SHOW
Din beste venn fortjener
å sove himmelsk godt!
Kattehule
Med elegant “My Princess”- eller “My Prince”-broderi
og dekorativ snor med dusker. Sklisikker nylonbunn.
Plysjtrekk. Skumgummifyll. Avtagbar, vendbar pute. Kan
vaskes. Str. 40 x 42 x 40 cm. Veil. kr 935,- Nå 529,-
Sovepose
Med plysj. Myk og god hyggeplass
for alle katter og små hunder.
Veil. kr 649,- Nå 398,-
– Hos oss får du kvalitetsvarer til hund, katt, gnager, fugl og fisk
Febo Norge AS / Tlf: 69 89 69 99 / www.febo.no
Med neongrønne akvarievegger og lilla teppe var Zookjeden Buddy godt synlig under
Oslo Pet Show på Telenor Arena. Messen gikk av stabelen lørdag 13. september og det
hele var en todagers dyrefest for både to- og firbente.
Dette er første gang man drar i gang et slikt
arrangement og Telenor Arena på Fornebu
rommet 300 utstillere innen salg, oppdrett
og interesseforeninger for dyr, samt 2000
dyr innenfor mange ulike kjæledyr­kategorier.
Hunder, katter, hester, gnagere, fisk, fugl,
gris, alpakkaer og reptiler var blant de
mange dyrene de 14 633 besøkende kunne
se på og kose med.
fugler trivsel og velferd», Svein A. Fosså med
«Fisk fra hele verden – hjem til deg» og Kim
Andre Sørlands «Familiehunden», var noen
av mange som stilte velvillige opp for å lære
dyreelskere på Oslo Pet Show enda mer.
SWS (Scandinavian Winner Show) valgte også
Oslo Pet Show som den rette arena og holde
sin katteutsilling på. Her kunne publikum være
vitne til 500 velstelte og friserte rasekatter.
– Det te er et arrangement vi har gledet
oss veldig til å ta del i, sier Johnny Skjølås,
daglig leder i Zookjeden Buddy. Johnny forteller entusiastisk at det var viktig for Buddy
og stille på Oslo Pet Show da dette var en
arena hvor alle deres kjæledyrkategorier var
representert.
Arrangørene bak Oslo Pet Show var Argusgruppen AS med Kari Tveranger i ­s pissen.
Gruppen jobber vanlig vis med helse og
skjønn­hetsmesser, men denne gangen ønsket de å øke kunn­skapen om ulike kjæle­dyr,
samt motivere publikum til å komme seg
vekk fra tv- og pc-skjermene, og foku­s ere
på alle gleder et kjæledyr kan gi.
– Dette er en messe hvor kjæledyreiere kan
komme og handle utsyr, fôr og godbiter til sine
bestevenner, samtidig som de kan få relevant
informasjon, tips og råd. En gylden mulighet
for oss å treffe kjente og ukjente kunder, og for
kundene til å treffe oss, legger han til.
Febo
På Oslo Pet Show var det noe for enhver
smak; salgsstands, utstillinger med mange
forskjellige dyr, aktiviteter, oppvisninger,
konkur r anser og f oredr ag . Foredr ag s­
holdere som Bjarne O. Braastad med «Hva
sier katten», Kari Helene Ågård med «Stue­
Fra Zookjeden Buddy stilte en glad og ivrig
gjeng som hadde lagt ned mye tid på å få
standen akkurat slik som ønsket. Her var
det noe for både kjæledyreiere av hund,
katt, fugl, smådyr og fisk. I tillegg til en svært
­s ynlig stand hadde Buddy en egen outletstand hvor posesalg på gnagergodis til 100
kroner gikk som varmt hvetebrød.
– Dette er helt klart noe vi skal vurdere å
være med på igjen, avslut ter en fornøyd
Johnny.
33
KJÆLENYTT
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
KJÆLE
NYTT!
Dyrenes egen app!
Merk deg Hundeappen – gratis app som skal gi deg all
informa­sjon du trenger som hundeeier. Du kan blant annet
søke opp nærmeste dyrlege, få oversikt over lufteturer i nærmiljøet og delta i hundemiljøet i Norge med en personlig profil.
Skal du ut og reise med tog eller
fly og vil ha med kjæledyret ditt?
Hos NSB er alle hunder og mindre kjæledyr velkommen om bord. Har hunden din skulderhøyde over
40 cm betaler du 50 % av en ordinær voksenbillett. Hunder med skulderhøyde under 40 cm reiser
gratis, med mindre du reiser med lokaltog innenfor Oslo og Akershus. Skal du reise med SAS må
du reservere plass hvis du vil ha med hunden eller katten din på fly. Det tillates ikke kattunger eller
hundevalper som er yngre enn 8 uker om bord. Norwegian a
­ ksepterer levende dyr (kun hund og
katt) for transport under spesielle vilkår og mot et tillegg. Husk at om du skal reise utenlands, må
du ha alle nødvendige utreise- og innreisetillatelser, helseattest og andre nødvendige dokumenter
på kjæledyret ditt i orden. For mer reiseinformasjon, se: www.sas.no og www.norwegian.no
Visste du at...
85 % prosent av alle hunder har tannproblemer?
Daglig tannpuss og jevnlig tannhelsesjekk hos
­veterinær kan forebygge dette.
Katter bruker værhårene sine når de skal finne ut
om hullet de skal gå inn i er stort nok for dem?
Kaniner blir født nakne og blinde? Og de veier cirka
45 gram ved fødselen.
Ikke glem potene!
Nå som vinteren er her, må du ikke glemme å ta vare på potene
til hunden og katten din. Veisalt og møkk sliter på potene, og kan
gjøre dem ømme og såre. Heldigvis er det mye du kan gjøre for å
forhindre at det skjer. Potesokker og potesalve er forebyggende,
og er du nøye med å klippe ned pelsen under labbene, unngår
du at snø og kladder setter seg fast mellom tredeputene. Buddy
har et bredt utvalg av både potesokker, potesaks og potesalve,
spør oss om råd!
Ha det gøy på ski!
Snørekjøring er en ypperlig aktivitet på mange måter. Ikke bare får
hunden virkelig brukt kreftene sine, men det er morsomt for både barn
og voksne å gå fort på ski! Det er ikke nødvendig å ha en typisk trekkhund for å ha glede av snørekjøring, alle friske og normalt spreke hunder
over en viss størrelse kan i utgangspunktet trekke. Husk at du ikke må la
hunden trekke før den er 12–18 måneder gammel, det er nemlig viktig at
skjelett og muskler er ferdigutviklet. For å kunne snørekjøre trenger du
et magebelte med krok, en elastisk line og sele til hunden. Det er viktig
at selen er riktig justert til akkurat din hund. Spør i din nærmeste Buddy
butikk ­dersom du trenger hjelp og gode råd. Det er også en fordel å øve
seg litt før dere legger ut på lengre turer. Lær gjerne hunden forskjell på
venstre og høyre, og passere andre ferdende i skisporet, samt signaler
som «stopp», «start» og «gå bak», så vil turen med ett bli litt enklere. NB:
Bruk aldri ski med stålkanter, det kan skade hundens bein og poter stygt
dersom den kommer borti skiene. God tur! (kilde: www.hundeskolen.com)
Nyttig på Nett
www.nettdyrlegen.com – en informasjonsportal til alle
­kjæledyreiere og de som er interessert i kjæledyr.
www.nmbu.no/studier – for deg som er interessert i en
u­tdannelse i for eksempel veterinærmedisin eller som
­dyrepleier
www.dyreklinikk.no – en oversikt over samtlige av
landets dyreklinikker
www.hunden.no – for alle hundeeiere
www.kennelhoste.com – få informasjon om
nødvendige v­ aksiner til hunden din
34
Buddymagasinet
35
KJÆLENYTT
|
TEKST: DELBÆK TEKSTBYRÅ
|
KJÆLE
NYTT!
Dyrenes egen app!
Merk deg Hundeappen – gratis app som skal gi deg all
informa­sjon du trenger som hundeeier. Du kan blant annet
søke opp nærmeste dyrlege, få oversikt over lufteturer i nærmiljøet og delta i hundemiljøet i Norge med en personlig profil.
Skal du ut og reise med tog eller
fly og vil ha med kjæledyret ditt?
Hos NSB er alle hunder og mindre kjæledyr velkommen om bord. Har hunden din skulderhøyde over
40 cm betaler du 50 % av en ordinær voksenbillett. Hunder med skulderhøyde under 40 cm reiser
gratis, med mindre du reiser med lokaltog innenfor Oslo og Akershus. Skal du reise med SAS må
du reservere plass hvis du vil ha med hunden eller katten din på fly. Det tillates ikke kattunger eller
hundevalper som er yngre enn 8 uker om bord. Norwegian a
­ ksepterer levende dyr (kun hund og
katt) for transport under spesielle vilkår og mot et tillegg. Husk at om du skal reise utenlands, må
du ha alle nødvendige utreise- og innreisetillatelser, helseattest og andre nødvendige dokumenter
på kjæledyret ditt i orden. For mer reiseinformasjon, se: www.sas.no og www.norwegian.no
Visste du at...
85 % prosent av alle hunder har tannproblemer?
Daglig tannpuss og jevnlig tannhelsesjekk hos
­veterinær kan forebygge dette.
Katter bruker værhårene sine når de skal finne ut
om hullet de skal gå inn i er stort nok for dem?
Kaniner blir født nakne og blinde? Og de veier cirka
45 gram ved fødselen.
Ikke glem potene!
Nå som vinteren er her, må du ikke glemme å ta vare på potene
til hunden og katten din. Veisalt og møkk sliter på potene, og kan
gjøre dem ømme og såre. Heldigvis er det mye du kan gjøre for å
forhindre at det skjer. Potesokker og potesalve er forebyggende,
og er du nøye med å klippe ned pelsen under labbene, unngår
du at snø og kladder setter seg fast mellom tredeputene. Buddy
har et bredt utvalg av både potesokker, potesaks og potesalve,
spør oss om råd!
Ha det gøy på ski!
Snørekjøring er en ypperlig aktivitet på mange måter. Ikke bare får
hunden virkelig brukt kreftene sine, men det er morsomt for både barn
og voksne å gå fort på ski! Det er ikke nødvendig å ha en typisk trekkhund for å ha glede av snørekjøring, alle friske og normalt spreke hunder
over en viss størrelse kan i utgangspunktet trekke. Husk at du ikke må la
hunden trekke før den er 12–18 måneder gammel, det er nemlig viktig at
skjelett og muskler er ferdigutviklet. For å kunne snørekjøre trenger du
et magebelte med krok, en elastisk line og sele til hunden. Det er viktig
at selen er riktig justert til akkurat din hund. Spør i din nærmeste Buddy
butikk ­dersom du trenger hjelp og gode råd. Det er også en fordel å øve
seg litt før dere legger ut på lengre turer. Lær gjerne hunden forskjell på
venstre og høyre, og passere andre ferdende i skisporet, samt signaler
som «stopp», «start» og «gå bak», så vil turen med ett bli litt enklere. NB:
Bruk aldri ski med stålkanter, det kan skade hundens bein og poter stygt
dersom den kommer borti skiene. God tur! (kilde: www.hundeskolen.com)
Nyttig på Nett
www.nettdyrlegen.com – en informasjonsportal til alle
­kjæledyreiere og de som er interessert i kjæledyr.
www.nmbu.no/studier – for deg som er interessert i en
u­tdannelse i for eksempel veterinærmedisin eller som
­dyrepleier
www.dyreklinikk.no – en oversikt over samtlige av
landets dyreklinikker
www.hunden.no – for alle hundeeiere
www.kennelhoste.com – få informasjon om
nødvendige v­ aksiner til hunden din
34
Buddymagasinet
35
SPØR VETERINÆRENE
Spør
veterinærene
Har du noe du lurer på om kjæledyret ditt? Send oss dine spørsmål til
post@buddy.no. Merk mailen med
”Spør veterinæren”.
Drammen Dyreklinikk AS
Bragerhagen 32‬
3012 Drammen‬
Telefon 32 83 35 03‬
post@drammenvet.no
www.drammendyreklinikk.no
Åpningstider:
man – tors 08.00 – 20.00
fredag
08.00 – 15.30
lørdag
10.00 – 13.00
”Faglig dyktighet og
menneskelig nærhet”
Høyt utdannede dyrepleiere og
­veteri­­nærer­ sørger for at dine
kjæledyr blir godt ivaretatt før og
etter hver ­behandling hos oss.
­Drammen Dyreklinikk har vært
størst i Drammen siden 1984.
36
Buddymagasinet
Aktuelle spørsmål
Hunden vår (8 år) mistet en tann her om
dagen. Det virker ikke som om hun er
spesielt plaget av det, men er det noe vi
burde sjekke opp? Er det vanlig å plutselig miste tenner?
Hunden feller tenner ved 5-6 måneders
alder og de blivende tennene er robuste og
varer normalt livet ut.
Dersom en hund mister en tann, så opp­
dages dette vanligvis av eieren ved tilfeldig­
het i etterkant, og tanna vil normalt være
borte. Det kan derfor ofte være tvil om hele
tanna er borte, eller om deler kan sitte igjen.
Der som tannrot og eventuelt deler av
tannkrone sitter igjen, så må dette fjernes
hos dyrlege. Oppdager man ikke skaden før
etter lang tid, så kan tannkjøttet vokse over
skaden og skjule eventuelle rester av tanna.
Det vil da være nødvendig å ta et røntgenbilde for å være sikker.
Det må ellers nevnes at noen hunder gradvis kan utvikle tannløsning pga sykdom og
infeksjon i tannkjøtt og støttevevet rundt
tennene. Det er et godt råd å sjekke hund­
ens munn innimellom selv. Slik kan avvik
som vond lukt, tannstein, betent tannkjøtt
og tannskader oppdages tidlig og hunden
kan få hjelp for dette.
Vi har en cocker spaniel på 7 år. Han
s­ liter veldig med våteksem, og vi vet
ikke hva vi kan gjøre for å holde det i
sjakk annet enn å klippe han ofte. Har
dere noe tips? Gjør det vondt for han?
Våteksem forstås som akutt og dyp beten­
nelse i huden. Hudforandringene er oftest
kraf tige og de y tre delene av huden går
gjerne i oppløsning, slik at små mengder
kroppsvæske siver ut og danner et tynt lag
med fuktighet som etter hver t tørker og
koagulerer til seige skorper. Vanligvis kommer utslettet flekkvis, ett eller flere steder.
Kinn eller t ykkpelsede områder er mest
utsatt.
Det kan være stor lokal smerte i akuttfasen
og hundene vil gjerne slikke seg kraftig.
Vevs skaden i huden sk ylde s en lokal
immunreaksjon og utslettet kan forverres
av infeksjon i tillegg.
Våteksem kan utløses av alt som irriterer
huden, f. eks lokale infeksjoner, insekt- og
flåttbitt, små sår og skader, lus og midd i
pels og på hud, sjampoer, fuk tighet og
varme. Hunder med spesielt tykk underpels og hunder med atopisk eksem er mer
utsatt enn andre hunder. Utslettet er vanlig­
ere om sommeren (og om høsten på tykk­
pelsede jakthunder, som elghund f. eks.) enn
om vinteren.
Risikoen for å få våteksem kan reduseres
ved å ta hensyn til faktorene som kan utløse
tilstanden. Dersom hunden allerede har fått
våteksem, så er det viktig å klippe bort pels,
rengjøre og unngå selvskade (slikking og
kloring). Behandling hos dyrlege vil of te
være nødvendig.
Hunden vår er rett og slett livredd for
nyttårsraketter, bør vi gi henne berolig­
ende? Og hvordan gjøres i så fall det?
Mange hunder er redde for nyttårsraketter
og har en form for angst vi kan kalle lydfobi.
Hvis hunden din er så engstelig og redd at
den trenger beroligende bør du oppsøke
veterinær i god tid før nyttårsaften og lage
en plan på hvordan dere skal håndtere
dette. Beroligende eller rettere sagt angstdempende medisiner er reseptbelagte og
doseres et ter vek t. Tidligere, da vi ikke
hadde så mange preparater å velge mellom,
brukte vi medisiner som kun virket sløvende. Dette var ingen optimal løsning da
hundene egentlig var like redde og hørte
lydene like godt, men de var så trøtte at de
ikke klar te bevege seg og heller ikke
gjemme seg på et for dem trygt sted.
Nå br uker v i medisiner s om demper
­angsten og frykten mye bedre og som kun
virker mildt sløvende slik at de kan bevege
seg slik de ønsker og lettere glemme opplevelsen.
Husk at hunden aldri skal være hjemme
alene på nyttårsaften, selv om den har fått
medisiner. Ikke trøst for mye, forsøk heller å
avlede oppmerksomheten og la den få
sjanse til å gjemme seg. Husk også at du
ellers kan jobbe aktivt med å hjelpe hunden
din med lydfobien gjennom diverse trening
du kan få hjelp til.
LYKKE TIL!
Jeg tror marsvinet mitt er blitt forkjølet.
Han virker slapp og sliten, og hoster og
nyser veldig. Er det noe som vil gå over
av seg selv, eller bør han til dyrlegen?
Marsvin blir ofte forkjølet og typiske symptomer er da hoste, nysing, rennende nese
og evt. øyne. Almenntilstanden blir nedsatt,
dyret virker slapt og ute av form, akkurat slik
marsvinet dit t har det nå. Forkjølelse er
vanlig­v is forårsaket av infeksjon med bakterier eller virus, og/eller utløst av fukt,
trekk eller kulde.
Du bør absolut t oppsøke veterinær når
marsvinet dit t har slike symptomer. Til­
standen kan eventuelt utvikle seg til lungeb e t e nn e l s e , s å v e l di g o f t e f år d y r e t
medisiner i form av antibiotika.
Det er viktig at det velges riktig preparat, da
marsvin ikke tåler alle typer medisin.
Husk at marsvin trenger tilskudd av C-vitamin hver dag, ellers blir de alvorlig syke.
Når dyret er sykt, kan man øke den daglige
C-vitamindosen.
GOD BEDRING!
Alle katter kan en enkelt gang få løs mage
av at de har fått i seg noe upassende, men
det er ikke normalt at de har løs mage ofte.
Utekatter kan få i seg smitte både av bytte­
dyr som de fanger, men også av andre
­k atter de kommer i kontakt med. De fleste
friske voksne katter blir ikke alvorlig syke av
parasitter de får i seg gjennom byttedyr,
men kan ha uspesifikk symptom som matt
pels, lett avmagring, oppkast og uregelmessig konsistens på avføringen. Dette skyldes
of te dårlig næringsopptak i tarmen fordi
parasittene tar en del av næringen.
Hvis katten deres har hyppig illeluktende
løs avføring bør den undersøkes av veterinær og avføringen bør undersøkes spesielt
for encellede parasitter (protozoer), som
kan gi slike symptomer. Ret t diet t er
selvsag t vik tig for en bra tarmflora og
­n ormal avføring. Her kan dere sikker t få
mye hjelp og råd av kyndig fôrrådgiver på
nærmeste dyreklinikk eller dyrebutikk. Det
finnes flere typer fôr som kan bidra til bedre
tarmhelse hos katt, men det er viktig å utelukke sykdom som årsak til hyppig løs
avføring først.
For å forebygge løs avføring finnes også
kost tilskudd i form av pastaer og pulver
som man kan blande i maten eller gi i
­m unnen. Disse inneholder såkalte gode
bakterier som melkesyrebakterier og kost­
f iber. Mange vil oppleve at av føringen
norma­liseres når de behandler med dette
og det kan hjelpe hvis katten har fått tilfeldig diare. Hos katter som har en sykdom
eller smitte som årsak til løs avføring, får de
of test tilbake symptomene så for t man
­slutter å gi dette kosttilskuddet.
Katten vår har veldig løs mage fra tid til
annen. Hun er en utekatt, så hun får
­sikkert i seg mye annet rart enn akkurat
det tørrfôret vi gir henne, men vi synes
hun har løs mage litt for ofte. Og det
­lukter forferdelig! Hun virker i fin form
ellers. Er det noe vi kan gjøre for å forebygge diare?
37
SPØR VETERINÆRENE
Spør
veterinærene
Har du noe du lurer på om kjæledyret ditt? Send oss dine spørsmål til
post@buddy.no. Merk mailen med
”Spør veterinæren”.
Drammen Dyreklinikk AS
Bragerhagen 32‬
3012 Drammen‬
Telefon 32 83 35 03‬
post@drammenvet.no
www.drammendyreklinikk.no
Åpningstider:
man – tors 08.00 – 20.00
fredag
08.00 – 15.30
lørdag
10.00 – 13.00
”Faglig dyktighet og
menneskelig nærhet”
Høyt utdannede dyrepleiere og
­veteri­­nærer­ sørger for at dine
kjæledyr blir godt ivaretatt før og
etter hver ­behandling hos oss.
­Drammen Dyreklinikk har vært
størst i Drammen siden 1984.
36
Buddymagasinet
Aktuelle spørsmål
Hunden vår (8 år) mistet en tann her om
dagen. Det virker ikke som om hun er
spesielt plaget av det, men er det noe vi
burde sjekke opp? Er det vanlig å plutselig miste tenner?
Hunden feller tenner ved 5-6 måneders
alder og de blivende tennene er robuste og
varer normalt livet ut.
Dersom en hund mister en tann, så opp­
dages dette vanligvis av eieren ved tilfeldig­
het i etterkant, og tanna vil normalt være
borte. Det kan derfor ofte være tvil om hele
tanna er borte, eller om deler kan sitte igjen.
Der som tannrot og eventuelt deler av
tannkrone sitter igjen, så må dette fjernes
hos dyrlege. Oppdager man ikke skaden før
etter lang tid, så kan tannkjøttet vokse over
skaden og skjule eventuelle rester av tanna.
Det vil da være nødvendig å ta et røntgenbilde for å være sikker.
Det må ellers nevnes at noen hunder gradvis kan utvikle tannløsning pga sykdom og
infeksjon i tannkjøtt og støttevevet rundt
tennene. Det er et godt råd å sjekke hund­
ens munn innimellom selv. Slik kan avvik
som vond lukt, tannstein, betent tannkjøtt
og tannskader oppdages tidlig og hunden
kan få hjelp for dette.
Vi har en cocker spaniel på 7 år. Han
s­ liter veldig med våteksem, og vi vet
ikke hva vi kan gjøre for å holde det i
sjakk annet enn å klippe han ofte. Har
dere noe tips? Gjør det vondt for han?
Våteksem forstås som akutt og dyp beten­
nelse i huden. Hudforandringene er oftest
kraf tige og de y tre delene av huden går
gjerne i oppløsning, slik at små mengder
kroppsvæske siver ut og danner et tynt lag
med fuktighet som etter hver t tørker og
koagulerer til seige skorper. Vanligvis kommer utslettet flekkvis, ett eller flere steder.
Kinn eller t ykkpelsede områder er mest
utsatt.
Det kan være stor lokal smerte i akuttfasen
og hundene vil gjerne slikke seg kraftig.
Vevs skaden i huden sk ylde s en lokal
immunreaksjon og utslettet kan forverres
av infeksjon i tillegg.
Våteksem kan utløses av alt som irriterer
huden, f. eks lokale infeksjoner, insekt- og
flåttbitt, små sår og skader, lus og midd i
pels og på hud, sjampoer, fuk tighet og
varme. Hunder med spesielt tykk underpels og hunder med atopisk eksem er mer
utsatt enn andre hunder. Utslettet er vanlig­
ere om sommeren (og om høsten på tykk­
pelsede jakthunder, som elghund f. eks.) enn
om vinteren.
Risikoen for å få våteksem kan reduseres
ved å ta hensyn til faktorene som kan utløse
tilstanden. Dersom hunden allerede har fått
våteksem, så er det viktig å klippe bort pels,
rengjøre og unngå selvskade (slikking og
kloring). Behandling hos dyrlege vil of te
være nødvendig.
Hunden vår er rett og slett livredd for
nyttårsraketter, bør vi gi henne berolig­
ende? Og hvordan gjøres i så fall det?
Mange hunder er redde for nyttårsraketter
og har en form for angst vi kan kalle lydfobi.
Hvis hunden din er så engstelig og redd at
den trenger beroligende bør du oppsøke
veterinær i god tid før nyttårsaften og lage
en plan på hvordan dere skal håndtere
dette. Beroligende eller rettere sagt angstdempende medisiner er reseptbelagte og
doseres et ter vek t. Tidligere, da vi ikke
hadde så mange preparater å velge mellom,
brukte vi medisiner som kun virket sløvende. Dette var ingen optimal løsning da
hundene egentlig var like redde og hørte
lydene like godt, men de var så trøtte at de
ikke klar te bevege seg og heller ikke
gjemme seg på et for dem trygt sted.
Nå br uker v i medisiner s om demper
­angsten og frykten mye bedre og som kun
virker mildt sløvende slik at de kan bevege
seg slik de ønsker og lettere glemme opplevelsen.
Husk at hunden aldri skal være hjemme
alene på nyttårsaften, selv om den har fått
medisiner. Ikke trøst for mye, forsøk heller å
avlede oppmerksomheten og la den få
sjanse til å gjemme seg. Husk også at du
ellers kan jobbe aktivt med å hjelpe hunden
din med lydfobien gjennom diverse trening
du kan få hjelp til.
LYKKE TIL!
Jeg tror marsvinet mitt er blitt forkjølet.
Han virker slapp og sliten, og hoster og
nyser veldig. Er det noe som vil gå over
av seg selv, eller bør han til dyrlegen?
Marsvin blir ofte forkjølet og typiske symptomer er da hoste, nysing, rennende nese
og evt. øyne. Almenntilstanden blir nedsatt,
dyret virker slapt og ute av form, akkurat slik
marsvinet dit t har det nå. Forkjølelse er
vanlig­v is forårsaket av infeksjon med bakterier eller virus, og/eller utløst av fukt,
trekk eller kulde.
Du bør absolut t oppsøke veterinær når
marsvinet dit t har slike symptomer. Til­
standen kan eventuelt utvikle seg til lungeb e t e nn e l s e , s å v e l di g o f t e f år d y r e t
medisiner i form av antibiotika.
Det er viktig at det velges riktig preparat, da
marsvin ikke tåler alle typer medisin.
Husk at marsvin trenger tilskudd av C-vitamin hver dag, ellers blir de alvorlig syke.
Når dyret er sykt, kan man øke den daglige
C-vitamindosen.
GOD BEDRING!
Alle katter kan en enkelt gang få løs mage
av at de har fått i seg noe upassende, men
det er ikke normalt at de har løs mage ofte.
Utekatter kan få i seg smitte både av bytte­
dyr som de fanger, men også av andre
­k atter de kommer i kontakt med. De fleste
friske voksne katter blir ikke alvorlig syke av
parasitter de får i seg gjennom byttedyr,
men kan ha uspesifikk symptom som matt
pels, lett avmagring, oppkast og uregelmessig konsistens på avføringen. Dette skyldes
of te dårlig næringsopptak i tarmen fordi
parasittene tar en del av næringen.
Hvis katten deres har hyppig illeluktende
løs avføring bør den undersøkes av veterinær og avføringen bør undersøkes spesielt
for encellede parasitter (protozoer), som
kan gi slike symptomer. Ret t diet t er
selvsag t vik tig for en bra tarmflora og
­n ormal avføring. Her kan dere sikker t få
mye hjelp og råd av kyndig fôrrådgiver på
nærmeste dyreklinikk eller dyrebutikk. Det
finnes flere typer fôr som kan bidra til bedre
tarmhelse hos katt, men det er viktig å utelukke sykdom som årsak til hyppig løs
avføring først.
For å forebygge løs avføring finnes også
kost tilskudd i form av pastaer og pulver
som man kan blande i maten eller gi i
­m unnen. Disse inneholder såkalte gode
bakterier som melkesyrebakterier og kost­
f iber. Mange vil oppleve at av føringen
norma­liseres når de behandler med dette
og det kan hjelpe hvis katten har fått tilfeldig diare. Hos katter som har en sykdom
eller smitte som årsak til løs avføring, får de
of test tilbake symptomene så for t man
­slutter å gi dette kosttilskuddet.
Katten vår har veldig løs mage fra tid til
annen. Hun er en utekatt, så hun får
­sikkert i seg mye annet rart enn akkurat
det tørrfôret vi gir henne, men vi synes
hun har løs mage litt for ofte. Og det
­lukter forferdelig! Hun virker i fin form
ellers. Er det noe vi kan gjøre for å forebygge diare?
37
r
å
v
i
d
e
m
i
l
B
FOTOKONKURRANSE
G a v e ko r t
HEMLIGHETEN BAKOM DRAGET
Lena Lundb y, hundpsykolog och företagsledare på NovaDog, berättar att företaget har tittat på varför hundar drar i koppel och utifrån
det framarbetat ett unikt koncept. Med VGWBälte®Extension upplever hundägarna omgående att de har mer kontroll på hunden. De kan
hålla emot även om hunden drar framåt.
katten din
Send inn bilde av
og bli
med i trekningen av et gavekort på kr 500,Send ditt bilde til pia@buddy.no
innen 15. januar 2015
Vinneren av forrige utgaves konkurranse “beste høst- eller jaktbilde”
ble Åshild Håve, som har sendt oss dette flotte bildet!
Hemligheten ligger i att kopplet fästs på bogen istället för bak på ryggen, som det görs i en ”vanlig” sele. Effekten blir att hundägaren kan
bromsa hunden på ett helt annat sätt i rörelsen framåt eftersom hunden inte får samma styrka. När hunden drar gör också selen att hun den gör en halvvolt mot ägaren, vilket underlättar för hunden att bryta ett beteende och ta kontakt med ägaren istället.
Bältet ger hunden rätt rörels emönster i gången och hunden kan andas bra eftersom bältet inte ger något tryck mot halsen.
- Hunde n kan röra sig fritt i bältet, vilket är viktigt för att deras muskler och leder ska kunna arbeta på ett naturligt sätt och för att hunden
inte ska känna sig trängd eller hämmad, menar Lena Lundby.
VGW BÄLTE EXTENSION RÖD
Finnes i str XXS-XXXL
VGW BÄLTE EXTENSION SVART
Finnes i str XXS-XXXL
VGW BÄLTE EXTENSION BLÅ
Finnes i str XXS-XXXL
VGW KOPPEL STANDARD SVART
Finnes i str S-M-L
r
å
v
i
d
e
m
i
l
B
FOTOKONKURRANSE
G a v e ko r t
HEMLIGHETEN BAKOM DRAGET
Lena Lundb y, hundpsykolog och företagsledare på NovaDog, berättar att företaget har tittat på varför hundar drar i koppel och utifrån
det framarbetat ett unikt koncept. Med VGWBälte®Extension upplever hundägarna omgående att de har mer kontroll på hunden. De kan
hålla emot även om hunden drar framåt.
katten din
Send inn bilde av
og bli
med i trekningen av et gavekort på kr 500,Send ditt bilde til pia@buddy.no
innen 15. januar 2015
Vinneren av forrige utgaves konkurranse “beste høst- eller jaktbilde”
ble Åshild Håve, som har sendt oss dette flotte bildet!
Hemligheten ligger i att kopplet fästs på bogen istället för bak på ryggen, som det görs i en ”vanlig” sele. Effekten blir att hundägaren kan
bromsa hunden på ett helt annat sätt i rörelsen framåt eftersom hunden inte får samma styrka. När hunden drar gör också selen att hun den gör en halvvolt mot ägaren, vilket underlättar för hunden att bryta ett beteende och ta kontakt med ägaren istället.
Bältet ger hunden rätt rörels emönster i gången och hunden kan andas bra eftersom bältet inte ger något tryck mot halsen.
- Hunde n kan röra sig fritt i bältet, vilket är viktigt för att deras muskler och leder ska kunna arbeta på ett naturligt sätt och för att hunden
inte ska känna sig trängd eller hämmad, menar Lena Lundby.
VGW BÄLTE EXTENSION RÖD
Finnes i str XXS-XXXL
VGW BÄLTE EXTENSION SVART
Finnes i str XXS-XXXL
VGW BÄLTE EXTENSION BLÅ
Finnes i str XXS-XXXL
VGW KOPPEL STANDARD SVART
Finnes i str S-M-L
bud
BUDDY CLUB
du også!
BLI MEDLEM
i
Bli med
b
u
l
C
y
budd
07
udd y
S e nd B
til 20
Buddy er opptatt av alt som kan motivere til et sunt og
positivt dyrehold. Bli medlem av ­BuddyClub og
motta informasjon om nyheter og få gode
kampanje­tilbud på mail eller SMS.
Bevissthet og kunnskap rundt hvordan du tar best mulig
vare på din beste venn er nøkkelen til et godt dyreliv.
Vi i Buddy ønsker å dele av vår kunnskap med deg!
Gode priser på spesielt utvalgte varer hele året
Spennende konkurranser
Spesielt gode tilbud på sesongprodukter og mye mer...
Informasjon og tips på mail og SMS
Besøk www.buddy.no for å melde deg inn.
Har du spørsmål, send oss en e-post på post@buddy.no.
buddy Club
Det lønner seg!
buddy Club
NY butikk!
Her finner du oss
AKERSHUS
Buddy
Buddy
Buddy
Buddy
Buddy
Buddy
Lillestrøm
Tlf: 63 80 19 90
Metro
Tlf: 67 97 10 20
Strømmen
Tlf: 63 81 18 46
Jessheim
Tlf: 63 98 01 63
Noas Ark Rykkinn
Eidsvoll
Arken
Sartor
Vestkanten
Askøy
Knarvik
Tlf: 70 25 12 56
Buddy
Buddy
Buddy
Buddy
City Lade Namsos
Orkdal *
Stjørdal Tlf: 73 53 13 83
Tlf: 74 38 88 88
Tlf: 72 48 02 00
Tlf: 74 38 88 88
NORDLAND
Buddy Fauske
Buddy Bodø
Tlf: 75 64 39 30
VEST-AGDER
Tlf: 75 51 63 60
Buddy Vennesla VESTFOLD
Buddy Lillehammer
Tlf: 61 25 75 34
(nyåpning i.l.a. november)
Buddy Raufoss
Tlf: 61 19 19 71
Buddy Sandefjord
Tlf: 32 89 59 29
Tlf: 94 85 33 71
Buddy CC Vest
Tlf: 22 73 17 00
Buddy Oslo Zoo Senter Tlf: 22 20 37 49
Buddy Tveita Tlf: 22 26 60 00
Tlf: 62 53 16 20
ROGALAND
Tlf: 62 34 00 66
Buddy Oasen
Buddy Raglamyr
Tlf: 55 18 84 80
TELEMARK
Tlf: 56 33 20 83
Buddy Brotorvet
Tlf: 52 84 04 10
Tlf: 52 84 04 10
Tlf: 35 71 15 68
Tlf: 55 93 10 40
Tlf: 55 01 65 79
TROMS
Tlf: 56 35 53 06
Buddy Finnsnes
Tlf: 77 84 16 90
Tlf: 48 03 06 31
Tlf: 33 46 76 70
ØSTFOLD
Buddy Sellebakk
OSLO
HORDALAND
Buddy
Buddy
Buddy
Buddy
Buddy
Tlf: 97 72 84 20
OPPLAND
HEDMARK
Buddy Hamar
Buddy Brumunddal
TRØNDELAG
Tlf: 71 25 71 10
Tlf: 67 13 80 43
FINNMARK
Buddy Alta
Buddy Molde
Buddy Ålesund
Buddy Sykkylven
Tlf: 63 96 24 10
BUSKERUD
Buddy Gulskogen
MØRE OG ROMSDAL
www.buddy.no
Tlf: 47 63 81 40