Navalmedisinsk Bodstikke

Navalmedisinsk Bodstikke Nyhetsbrev fra Saniteten i Sjøforsvaret – Nr 40. Vol 20. Nr 1 – 2014
Med KNM Fridjof Nansen til Norges deltakelse i RECSYR gjorde at min vekket til liv. Kollegaen RIMPAC 2014 RIMPAC-­‐drøm som e gentlig skulle igjen tbil le R IMPAC p akket b agen NATO maritime group). Et lærerikt tokt med nye flotte mennesker og spennende uthavner som Edinburgh, Glasgow og Lisboa. I fjor, omkring disse tider gjorde jeg meg klar til å entre Sessvollmoen militærleir for forberedelse og kurs før min inntreden som lege i Sjøforsvaret. Jeg hadde søkt meg til Sjøforsvaret fordi jeg ønsket et eventyr. Jeg ville ut på sjøen, se verden, og jeg tenkte at fregatt var en gylden mulighet til dette. Noen måneder senere entret en spent, relativt ung mann Haakonsvern i Bergen. Jeg visste ikke hva som ventet, ble det landtjeneste eller skulle jeg komme seg ut på det store hav. Forventningene var mange og høye blant VAB-­‐
legene og svarene skulle vi snart få. På et møte noen dager senere møtte vi LIS-­‐legene som skulle presentere planene for neste halvår. Mye av seilingsplanene var enda ikke fastsatt, men Hawaii og RIMPAC ble nevnt som et mulig alternativ for VAB-­‐lege. Jeg krysset fingrene, jeg ville virkelig dette. Etter litt frem og tilbake stod det til slutt mellom meg og en annen VAB-­‐lege. Det endte med loddtrekning og jeg trakk det korteste strået. Jeg var nedfor i flere uker, samtidig unnet jeg min kollega dette. RIMPAC-­‐øvelsen forsvant gradvis ut av besvisstheten min og jeg nøt ukene på fregatten Thor Heyerdahl i SNMG (Standing og dro istedet til RECSYR. Etter å ha blitt spurt om å ta hans plass trengte jeg ikke lang betenkningstid. Jeg skulle være med til RIMPAC! Det var første gang et norsk skip deltok i øvelsen. 12. mai dro vi avgårde fra Bergen. Første etappe varte en ukes tid og gikk til eksotiske Azorene. Videre krysset vi atlanteren og kom til Santo Domingo de Guzman, hovedstaden i den Dominikanske republikk. Temperaturen og luftfuktigheten var ekstrem. Videre dro vi til Panama city og gjennom Panamakanalen som andre gråmalte norske skip i historien, en stor opplevelse. Derfra hadde vi en drøy ukes tur langs vestkysten av mellomamerika til San Diego. I slutten av juni, omtrent halvannen måned etter avreise Bergen ankom vi en av verdens mest kjente marinebaser, Pearl Harbour. Her hadde vi et ti dagers opphold før selve øvelsen. Dagene gikk med til sanitetskurs, omvisninger på skip samt å bygge relasjoner med de andre deltagerne. 25000 soldater og mannskaper fra 22 nasjoner forteller litt om mangfoldet på øvelsen. På skipet vårt, KNM Fridtjof Nansen, hadde vi flere mottakelser hvor det ble servert blant annet reinsdyr, hval og brunost til fornøyde gjester. For meg ,en inntil relativt nylig, sivil Denne publikasjon finner du på www.marinesanitet.no person var dette minneverdige opplevelser. Vi fikk også besøk av forsvarsminster Ine Marie Eriksen Søreide som holdt en inspirerende appell til de norske manskapene. Den nye SANSJØ-­‐sjefen Vilhelm Koefoed presenterte de norske fregattenes sanitetsoppgaver og organisasjon på en utmerket måte under medical symfosium på USS Peleliu. En liten digresjon: USS Peleliu var for meg kjente trakter da vi noen uker tidligere hadde blitt nødt til å evakuere en norsk gast med akutt appendisitt. Dette ble gjort på natten i helikopter, med meg som følgeoffiser. Opererasjonen ble utført samme natt av den meget dyktige og erfarne amerikanske kirurgen dr. Elshire, som jeg rakk å bli å bli godt kjent med under oppholdet. Etter ti innholdsrike dager var vi klare for den tre uker lange øvelsen vi hadde kommet så langt for. For ops og bro var nok dette særs viktig treningserfaring, for sanitetens del var nok selve øvelsen ikke så veldig forskjellig fra andre seilinger. Vi hadde flere svært gode gjennomføringer av masseskadeøvelser, men til neste RIMPAC om to år hadde det vært spennende om vi tok del i flere med flere internasjonale sanitetsøvelser. Jeg sitter her nå, inne på hospitalet på KNM Fridtjof Nansen, ved havn i Pearl Harbour. Det nærmer seg overlevering av fartøyet til team Furu. Kun to dager igjen av min førstegangstjeneste. Jeg er veldig takknemlig for det jeg har fått muligheten til å oppleve, for at jeg fra første stund har blitt inkludert og følt meg som en fullverdig del av mannskapet. Takknemlig for alle de nye vennskapene. Det har definitivt gitt mersmak på sjølivet. Så selv om min førstegangstjeneste går mot slutten, er nok ikke min karriere i Sjøforsvaret helt over. Allerede i november skal jeg være med å seile som lege på Statsraad Lehmkuhl fra Norfolk til Bergen, muligens ligger det også an til et tokt med Christian Radich før det. Ferien og planene forandres kanskje, men hva gjør vel det når man får disse mulighetene. Takk for denne gang Sjøforsvaret, vi ses snart igjen! Lt Andreas Braathen Dalen VAB-­‐lege THEY i SNMG1 2014 30. april satte vi sluttstrek for ett år i NATO tjeneste. Team Pedersen har dette året tjenestegjort på KNM Fridtjof Nansen i to rotasjoner i forbindelse med Operation Ocean Shield I Aden bukten høst/vinter 2013. Deretter gjennomførte vi en meget effektiv jule-­‐, nyttårsferie før vi i slutten av januar startet på andre halvår av SNMG 1 (Standing NATO Maritime Group), denne gangen ombord på KNM Thor Heyerdahl. En av Fregattvåpenets mer eller mindre frivillige styrker de siste årene har for de forskjellige besetninger blitt å gjennomføre jevnlige fartøysbytter. Vi overtok THEY fra team Kammerhuber som hadde hatt en liten måned på å utruste fartøyet for SNMG1. Heldigvis ble de første seilingsukene gjennomført som ukes seilas hvor vi havnet i Bergen i helgene, med mulighet for utbedring og komplettering, siden det alltid dukker opp en del behov underveis. Det sies i mange sammenhenger at man må lære å krype før man kan gå. Det er ikke en veldig hyppig anvendt praksis i Sjøforsvaret slik jeg erfarer aktiviteten, og aldeles ikke i fregattvåpenet. Så med en sjarmerende mengde ukjente utfordringer på beddingen var det bare å kaste seg ut på, mer etter ordtaket: «angrep er det beste forsvar». Seilingsprogrammet lovet oss seks måneder med minimalt med landligge, flere store internasjonale Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 2 øvelser og flere utenlands havneopphold, så opplevelsene stod egentlig i kø. Siden Norge har hatt flaggskipet dette året kom det en del nytt personell om bord til den internasjonale staben, i tillegg var det en del fra den faste besetningen som skulle få sjansen til å fungere i «collateral staff». Tilnærmingen var nok engang litt eplekjekk marineterminologi – veien blir til mens du går, og intet nytt er godt nytt. Hvilket i denne sammenheng innebar at så lenge du ikke hørte eksplisitt at oppgavene ikke var ivaretatt var det bare å jobbe på som best en kunne. Størrelsesmessig har vi vært en liten og ganske så oversiktlig styrke. For det meste har styrken bestått av KNM THEY og den tyske korvetten FGS Magdeburg, men inni mellom har vi vært forsterket av norske så vel som polsk, spansk, tyrkisk, canadisk og amerikanske innslag. Men det er ikke alltid størrelsen det kommer an på, og arbeidsoppgavene og ansvarsområdene er relativt konstante uavhengig av antall deltakere. Som relativt ny sanitetsoffiser i fregattvåpenet var det med en viss ærefrykt jeg prøvde å innta rollen som Medical Advisor for styrken i tillegg til min daglige posisjon som leder for sanitetsorganisasjonen ombord. I praksis innebar det å ha beredskap for sanitetsinnsats og evakuering hvis behov – for de fartøyene som til enhver tid var i vårt selskap. Det ble særlig i begynnelsen en del synsing og mening på høyt nivå, det var derfor gledelig å registrere at den tyske korvetten var bemannet med en godt erfaren paramedic med masse entusiasme for faget og vilje til å dele tidligere så vel som dagsaktuelle opplevelser. De første månedene var vi i hjemlige farvann og deltok på en del nasjonale øvelser, toppet av Cold Response, før vinterferie avløste seiling en kort uke. For en sanitetsdetalj med tid til disposisjon var hjemlig seilas absolutt velkomment. Vi benyttet transitten nordover til å trene sanitet for medic`er med nivå 3 på en måte som ikke har vært gjort før i Fregattvåpenet, ved at vi fikk anledning til å trene en del sentrale basale ferdigheter på gris. Siden vi ikke har kapasitet/behov for å drive krigskirurgi ble dette «tissue-­‐trening» på død gris, men dette stjal ingenting fra læringsmomentet. Fokuset vårt var på primære kliniske ferdigheter som føle, kjenne, ta på, utøve – og da er det kontakten med skadet vev som er fokuset. Det er bare fantasien som setter grenser, sies det, og akkurat i forhold til praksis setter den grenser. Derfor er mest mulig naturtro øvelse en forutsetning for at fantasi og virkelighet skal flyttes nærmere hverandre. Det er alltid litt sensibelt å benytte gris i sanitetsopplæring, men takket være god og kompetent støtte fra veterinæren i SAN SJØ ble det mulig å gjennomføre dette på en forsvarlig og etisk god måte. Det var som en av kokkene (medic) bemerket, at å praktisere førstehjelp på vev, selv om det var en gris og den allerede var død, gav en psykisk dimensjon til treningen som ellers er vanskelig å oppnå. Med det i tankene var det derfor nærliggende å benytte det handlingsrom som de første landliggene gav og gjennomføre en observasjons hospitering på sykehus. Igjen er fokuset vel så mye den totale sanseopplevelsen, og det å erfare/oppleve «virkeligheten» som nødvendigvis å gjøre så mye. Praktiske ferdigheter kan vi trene på i mengder, men de reelle hendelsene er mer eksklusiv vare. Dermed var det duket for hospitering i forbindelse med avvikling av vinterferien. Vanligvis er det helsepersonellet i Sjøforsvaret, leger og sykepleiere som pleier å se sitt snitt til faglig oppdatering ved kailigge. Denne gangen hadde vi klart å få til en utprøving med hospitering for Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 3 nivå 3 medic`ene på mottaksavdelingen på et av byens sykehus. Det er mye vi kan trene på ombord ved hjelp av markører, dukker, modeller og hverandre. Men vi vil aldri komme utenom det faktum at mannskapet på fregattene primært er unge, friske mennesker. Derfor er muligheten til å se «ekte» pasienter, kjenne på en puls hos en nyinnlagt pasient, observere tiltak og prioritering man gjør på sykehus, slik jeg ser det, av stor nytteverdi for oss alle. Tilbakemeldingene fra de som fikk være med på dette var også såpass positive at det kanskje er verd å gjenta ved en senere anledning. At vi fikk anledning til dette akkurat i forbindelse med dette oppdraget var jo også gunstig timing mtp at vi siste måneden skulle ned til Middelhavet hvor det jevnlig inntreffer en del reelle situasjoner. Høy på nye erfaringer og opplevelser tok vi i slutten av mars turen over dammen til Storbritannia, nærmere bestemt Edinburgh, og Joint Warrior. I den forbindelse er det utelukkende positivt at besetningen består av stort sett unge, friske mennesker, for det er ikke til å komme fra at noe av det mest hasardiøse man foretar seg i forbindelse med seilaser er havneopphold. God stemning, bedre stemning, eventyrlyst og noge attåt fører Ola Nordmann opp i de mest underlige situasjoner. Derfor har det fra NATO blitt bestemt at SNMG1 skal praktisere Medical Guard Ship ved alle havneopphold. Og siden forebygging fortsatt er ansett som den beste behandling har det gått stort sett veldig greit hele dette oppdraget. Det føltes som en kjensgjerning at marinefartøy er relativt velansett i europeiske havner, for vi lå var det alltid et jevnt sig av skuelystne. Etter tre uker i britiske farvann droppet vi påskeferie i Norge og seilte direkte til Lisboa, hvor Operation Active Endavour (OAE) skulle starte fra. Lisboa, i midten av april var en god vurdering, og vi måtte gå til akutt innkjøp av solkrem med til dels høy faktor. 23.mai begynte OAE offisielt, og vi entret Middelhavet for å drive forebyggende operasjoner. På sanitetsfronten ble dette en mulighet for å drive faglig oppdatering og organisasjonsutvikling, siden all-­‐ship aktiviteten nødvendigvis var noe lavere enn ellers. Men vi flesket til med ukentlige øvelser i form av «klart skip» eller «havari», hvor det strømmet på med mer eller mindre sannsynlige og håndterbare skader. Særlig i øvelses sammenheng setter ikke en gang fantasien grenser….. Seilingen var delt opp i to bolker à to uker avbrutt av havneopphold hhv på Kreta og i Tyrkia. Her fikk vi som medical officer`s høstet fordelene av NATOs posisjon, ved at det var enkelt å få gjennomført visitt på de forskjellige landenes militære medisinske fasiliteter. Som en liten offisiell delegasjon reiste min tyske kollega Wolfgang Kraft, sanitetsbefal Karoline Helgevold og jeg på visitter der vi fikk flotte omvisninger. Både Portugal, Hellas (Kreta) og Tyrkia har militære sykehus. Et konsept for de som tjener i de væpnede styrker og deres familier/pårørende. Noen steder gjaldt denne tjenesten også for politi, brannmenn og kystvakt. Sykehusene var hovedsakelig bemannet med medisinsk utdannet militært personale, og de rommet poliklinikker, kirurgisk og medisinske avdelinger, tannlege, røntgen, akutt mottak og operasjonsfasiliteter. De fleste hadde etablert samarbeid med den sivile helsetjenesten og var godt integrert i lokal samfunnet. Det virker som disse helsegodene kompenserer for den utrygghet og potensielle belastning det å være i væpnet tjeneste for landet sitt kan innebære. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 4 Som NATO styrke profitterte vi direkte på dette systemet da vi fikk en epidemisk opphopning av tannhelseproblemer midtveis i oppdraget. Gode venner og samarbeidspartnere kan man ikke få nok av. For min egen del senket skuldrene seg gradvis ifht rollen som Medical Advisor. Da vi var i OOS hadde vi med oss et fremskutt traume team med selvstendig kirurgisk kapasitet. I OAE reiste vi med grunnoppsettet for fregattene – ROLE 1= lege, anestesisykepleier og sanitetsbefal i tillegg til sanitetsorganisasjonen fra besetningen. ROLE 1 er for øvrig den kapasiteten NATO primært etterspør for alle fartøy i styrken, og alle land har dette i sitt oppsett, men litt forskjellige løsninger. Dette har vært tilfredsstillende kapasitetsmessig. For rollen som Medical Advisor innebærer det at fokuset på evakueringskapasitet blir sentralt. Når de enkelte fartøys kapasitet primært er å rescusitere og stabilisere er det viktig å ha eksterne evakueringsmuligheter. Heldigvis hadde flere fartøy i styrken egen evakueringskapasitet i tillegg til at landene rundt Middelhavet har svært veldrevet SAR tjenester. Vi var så også heller aldri utenfor en komfortabel evakueringsdistanse i løpet av oppdraget. Likevel ble det nyttig å måtte tenke på hvordan evt situasjoner skulle håndteres om de oppstod. Vi beveget oss blant annet i farvann hvor det har vært observert mye båtflyktninger. Dermed måtte vi utarbeide beredskap for slike situasjoner. I og med at Norge mens vi var i Middelhavet fortsatt bistod FN med fjerning av kjemiske stridsmidler måtte også denne beredskapen opp på et akseptabelt nivå. Resultatet av slik beredskapstrening er at selv om man ikke nødvendig vis eksponeres for situasjonene er det likevel en styrket organisasjon som reiser hjemover. Videre har det også vært veldig interessant og lærerikt å møte andre nasjoners sanitetsorganisasjoner og utveksle forskjellige erfaringer. Det blir nesten litt komisk, men som VT sammenligner våpen med andre nasjoner, og maskin beundrer hverandres tekniske finesser og løsninger, vil sanitetspersonell sammenligne medisinske fasiliteter og enkeltgjenstander. Det blir nesten å beundre hverandres sanitetsvesker, hvilke kanyler den andre disponerer og oppdage utstyr man ikke visste fantes, men som man likevel har savnet. Jeg har faktisk med meg noen forslag til endringer i materiell innenfor sanitet på bakgrunn av møter underveis i OAE. Like spennende har det vært å besøke andre land sine skip og se hvilke praktiske og ikke praktiske løsninger andre sliter med. Nå på vei hjem fra Middelhavet er det enkelt å konstatere at det har vært et svært lærerikt og opplevelsesfylt halv år. Som sanitetsoffiser med snaue to års fartstid har det vært både lærerikt og fascinerende å bli litt mer kjent med den store og viktige organisasjonen som NATO er, og erfare hvor viktig de enkelte elementer er for at helheten skal fungere. Det ble blant annet eksemplifisert da jeg i forbindelse med oppstart Joint Warrior fikk anledning til å besøke MARCOM i London, marinens NATO hovedkvarter. I skrivende stund er vi på vei til markering av D-­‐dagen ved Normandie 6.juni. Nok en påminnelse om hvordan det å være i fregattvåpenet gir deg en arena for å delta i et kollektiv som mange ganger overgår enkeltindividet. Dette blir da også markert ettersom dette året genererer opptil fire medaljer for de fleste som følge av to separate internasjonale operasjoner. KL Marianne Kjenes KNM Thor Heyerdal Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 5 Sjøforsvaret i INTOPS i gamle dager Sjøforsvaret har deltatt i internasjonale operasjoner i en årrekke. I løpet av det siste år har Sjøforsvaret for andre gang hatt ledelsen i Standing NATO Maritime Group One (SNMG1) med KNM Fridtjof Nansen og KNM Thor Heyerdahl. Operasjonen inkluderte – i tillegg til den ordinære fartøysbesetningen -­‐ personell fra MJK, MDK og Marinens Logistikkvåpen (MLV) samt Sjøforsvarets Sanitet. Saniteten deltok bl.a. med et Fremskutt Traume Team. Videre har Sjøforsvaret hatt ledelsen i Standing NATO Mine Counter Measures Groups One (SNMCMG1) med KNM Valkyrien og KNM Karmøy. Saniteten stilte styrkelegen. I tillegg har Norge for første gang deltatt i Standing NATO Mine Counter Measures Groups Two (SNMCMG2) med KNM Otra. Norge har også deltatt med eskortefartøy KNM Helge Ingstad og KV Andenes i Operation Removal of chemical agents from Syria (RECSYR) som er en dansk-­‐norsk styrke som har sørget for at transporten av de kjemiske stridsmidlene har skjedd på en sikker måte med de innleide fartøyene MS Taiko og MS Ark Futura. Saniteten har stilt personell til de norske orlogsfartøyene og til støtte for KJK og MDK ombord på MS Taiko. Sjøforsvaret har i løpet av det siste året således vist både evne og vilje til å stille opp. Alle oppdrag har hatt den nødvendige tilpassede sanitetsstøtte og saniteten er skalert opp i forhold til oppdragets natur. Definisjon Begrepet internasjonale operasjoner er utfordrende. Tradisjonelt har INTOPS blitt definert som operasjoner hvor man har arbeidet iht partsavtale om INTOPS.1 Iht Lov om personell i Forsvaret. 2004-­‐07-­‐02 nr 59 er definisjonen ”Med internasjonale operasjoner menes enhver operasjon i utlandet som krever bruk av militære styrker, og som er godkjent av norske myndigheter.” Utfordringen ligger i at Marinen i løpet av de siste årene har deltatt i få internasjonale operasjoner 1
Særavtale for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. (STROG, UNIFIL, ISAF, Op Atalanta, Op Ocean Shield, Op RECSYR) under gjeldende avtaleverk, men imidlertid deltatt i en rekke seilaser (øvelser og stående styrker) internasjonalt uten at disse har blitt klassifisert som internasjonale operasjoner. Deltagelse i SNMG1, SNMCMG1 og en rekke andre internasjonale seilaser er ikke klassifisert som internasjonale operasjoner.2 I denne artikkelen dokumentet benyttes en utvidet definisjon av internasjonale operasjoner. Gamle dager Det er en utbredt misforståelse at INTOPS er noe nytt. I de fleste omtaler av INTOPS konsentrerer man seg om etterkrigstiden. Fremstillingene starter ofte med Tysklandsbrigaden (1947-­‐1953) eller United Nations Force in Korea (UNFK), Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH), Korea (1951-­‐1954). Detter gir et feilaktig inntrykk av Forsvarets internasjonale innsats gjennom tidene. I boken Den norske forsvarstradisjonen: Militærmakt eller folkeforsvar? (2002) viser Ståle Ulriksen at både Hæren og Sjøforsvaret har gjennomført en rekke internasjonale deployeringer gjennom tidene. I det følgende vil jeg gi en oversikt over Sjøforsvaret internasjonale operasjoner fram til Den Andre Verdenskrig. Listen er langt fra uttømmende3 men viser at Marinen lenge har hatt et internasjonalt perspektiv. India, 1618 Admiral Ove Gedde fikk i oppdrag av Kong Christian IV å seile til Ceylon for å sikre en avtale med den lokale konge og etablere en handelsstasjon. Han forlot København i 1618 med en eskadre på fem fartøyer.4 Som et resultat av orlogstoktet ble kolonien Trankebar etablert på den indiske østkyst. Styrken returnerte til København i 1622. Nordvestpassasjen, 1619 I 1619 gjorde nordmannen Jens Munk et forsøk på å finne Nordvestpassasjen på oppdrag av kong Christian IV. Munk endte opp i Hudsonbukten med “Enhjørningen” og “Lamprenen” og måtte 2
Erstatningsmessig gjør dette at marinepersonell ikke har de rettigheter som følger av INTOPS på tross av at man har deltatt i internasjonale operasjoner. 3
Deltagelse i de mange krigene med Sverige er ikke tatt med i fremstillingen. 4
Eskadren bestod av orlogsfregattene “Elefanten” og “David” og kompaniskipene “Christian”, “København” og “Den hollandske Fløjte”. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 6 overvintre ufrivillig. Kun tre man overlevde vinteren. De klarte å bygge en båt av restene av de to opprinnelige skip og lykkes i å ta seg tilbake til hjemlandet. Julaften 1630 ankom han København. Middelhavet, 1746 I 1746 ble en eskadre til Middelhavet under kommando av kommandør Ulrich Adolf Greve Danneskiold-­‐Samsøe (1723-­‐1751) utrustet. Flåten bestod av linjeskipene “Oldenborg”, “Sydermanland” og ”Delmenhorst” samt fregatten ”Falster” og to koffardiskip med soldater. Skipsprest Niels Seidelin Bøgh skrev et dikt til forherligelse av toktet. Med denne maktdemonstrasjon oppnådde man en fredstraktat med Deien av Algier. Middelhavet, 1752-­‐1753 I 1752 ble det sendt en eskadre på fire fregatter til Middelhavet under kommando av Adam Frederik 5
Lützow. Fartøyene var fregatten “Christiansborg” , fregatten ”Blaa Heyreren”. Hensikten var å inngå en fredstraktat med Marokko. Før Lützow ankom hadde Marokko tatt den danske forhandler oberstløytnant de Longueville til fange. Det lykkes Lützow å komme frem til en fredsavtale. Imidlertid mistet han fregatten “Falster” da det utbrøt brann ombord og fregatten eksploderte med i alt 132 omkomne. mistet 139 av i alt 283 mann. Epidemien synes her medbragt fra Danmark da de første dødsfall begynte i Nordsjøen (Steensen, 1961; 254) Middelhavet, 1761 I 1761 var linjeskipet ”Grønland” på tokt til Middelhavet (Andersen, 1991). ”Den 18.december 1760 blev "Grønland" beordret til Middelhavet for at yte eskortetjeneste mellom Marseille, ltalia og Levanten, især Konstantinopel og Smyrna, nutidens Izmir. Efter forsinkelser p.g.a. sygdom og dårligt vejr ankom "Grønland" til Middelhavet i foråret 1761, og den 27. maj stod det ud af Marseille havn.” (Marinehistorisk Tidsskrift, 1991-­‐03; 31) Middelhavet, 1767 En eskadre med fregatten “Havfruen” ble sendt til Middelhavet i 1767. Middelhavet, 1770 I 1755 var Peter Schiønning (1732-­‐1813) med fregatten “Fyen” til Middelhavet. I mai 1770 sendte man en flåtestyrke til Middelhavet. Hensikten var å få frigitt de oppbragte danske skip. Hvis dette ikke lykkes skulle byen Algier bombarderes. Eskadren bestod av 9 skip, linjeskipene ”Prinz Friedrich”, “Sophie Magdalena”, “Slesvig” og ”Mars”, fregattene “Christiansø” og “Havfruen” samt to bombardergaleoter og hospitalsskipet “De fire søstre”. Eskadresjef var schoutbynacht Frederik Christian Kaas (1725-­‐1803). Styrken hadde en besetning på 2 451 mann og en soldateske på 460 mann. Middelhavet, 1756 Kapstaden, 1779-­‐80 I 1756 var den senere biskop i Bergen, Ole Irgens, skipsprest på et tokt til Marokko. Linjeskipet “Holsten” gjennomførte et tokt til Kapstaden, 1779-­‐80.6 “U. C. Kaas sendtes 1779 som chef for Orlogsskibet “Holsten” til Kap for at føre en Konvoi hjem og bringe Forstærkning til Kolonierne i Guinea. Paa Rejsen døde 84 Mand af besætningen, og der blev derfor befalet anstillet Undersøgelse om hans Forhold. Følgen blev, at han frikendtes. men tillige, at Besætningens Behandling og Bespisning derefter betydeligt forbedredes” (Madsen, 1913; 125). Middelhavet, 1755 Eskadre, Levanten, 1757 Adam Frederik Lützow fikk i 1757 i oppdrag å seile til Levanten med orlogsskipet “Island”. Styrkene bestod i tillegg av “Neptunus”. Det utbrøt sykdom ombord og mange døde, deriblant Lützow som døde på tilbakereisen på Malta den 30. Mai 1758. Han døde av sykdom og ble begravet på karanteneøyen (nu Manoel Island) i Maltas havn (Hansen, 2007; 438). Lisboa, 1759-­‐1760 I 1759-­‐60 var det et tokt til Lisboa med fregatten ”Møen”. Sjef Rumohr, Ditlev Christian (1724-­‐1808). Fregatten seilte med en konvoi til Vestindien og 5
http://www.orlogsmuseet.dk/schdata.htm 2004-­‐11-­‐27 Vestindien, 1780-­‐1781 Fregatten “Bornholm” gjennomførte en konvojresie til Vestindien, 1780-­‐1781. Sjefen nevner følgende sykdommer som årsak til de 70 6
Tokter er beskrevet i boken Frantzen, OG LIGNENDE. 1988. Linieskibet Holsten 1772-­‐1814. En kulturhistorisk studie av et dansk orlogsskib. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 7 dødsfall ombord: "Den Vestindiske Tærende Feber, Vattersot, Nærve Sygdomme, Forraadnende Vestindisk Skiørbug, Langvarig Diarrhoe og Blodgang" (Steensen, 1961; 255). Marokko, 1791-­‐1792 handelsskip på hjemveien. Under kommando av J. van Dockum skjøt hun med skarpt mot engelske fartøyer som ville visitere konvoien. Middelhavet, 1799-­‐1801 Bl.a. briggen ”Glommen” på tokt til Middelhavet. Fregatten ”Gerner” på tokt til Maroko. Skipslege var Ditlev Knobbe. St. Thomas, 1801 Vestindien, 1795-­‐1799 I 1801 var “Lougen” i kamp med to engelske fregatter ved St. Thomas. Fregatten ”Freya” seilte til Vestindien i 1795. Sjef kaptein Peter Wessel Brown. Overskipskirurg Kristoffer Magnor (1775-­‐1801).7 Professor emeritus Øivind Larsens doktoravhandling Schiff und Seuche 1795-­‐1799 (1968) beskriver helseforholdene ombrd. Han beskriver bl.a. en syv ukers reise med skipet “Freya” fra København til St. Thomas via Helsingør og Madeira og tilbake. Hele 50 personer av mannskapet døde i løpet av denne reisen. 39 av disse dødsfallene var forårsaket av gastrointestinal sykdom, av en større epidemi som oppsto i 1796. Dokumentene benevner sykdommen som “gallefeber”, og det er vanskelig å si sikkert hvilken sykdom dette var. Overraskende nok var kun et dødsfall forårsaket av skade, og kun to dødsfall skyldtes luftveissykdom. Middelhavet, 1797 I 1796 erklærte den nye Pacha i Tripolis Danmark krig. Han hadde forlangt ekstra gaver og da disse ikke kom ble handelsskip oppbragt. Fregatten “Thetis” ble sendt. Det lykkes for “Thetis” å senke et par korsarer og støtte handelsskipene, men ingen fred. I København besluttet man så å sende ut en eskadre under kaptein Steen Andersen Bille. Eskadren bestod av fregattene “Najaden” og “Triton” samt briggen ”Sarpen”. Den 16. mai 1797 ankom eskadren Tripolis red. Utenfor havnen møtte han seks av Pachaens korsarer og det kom til kamp. Striden varte i to timer før korsarene trakk seg tilbake til havnene med store skader og stort mannefall. På dansk side var det en fallen. Bille blokkerte havnen og efter noen dager startet fredsforhandlingene. Norge, 1807 H. C. Sneedorft var under bombardementet av København på kadettokt i Norge med ”Prinsesse Lovise August”, ”Prinds Christian Frederik” (Bjørklund, 2012; 38). Schelde, 1808-­‐1813 Den engelske fastlandsblokade bekymret Napoleon og han bestemte seg i 1808 for å bygge opp en flåtestyrke på Schelden mellem Antwerpen og Vissingen. Efter flåteranet var det mange dansk-­‐
norske marineoffiserer og få skip. Napoleon anmodet danskekongen om å sende offiserer og mannskap for å bemanne to av de åtte linjeskipene i Scheldeflåten, nybyggene “Pultusk” og “Dantzick”. Den danske regjering var meget velvillig. Hvert skip hadde 74 kanoner og 650 mann. En rekke danske og norske sjøfolk tjenestegjorde på disse skipene. Efterforsyning av mannskaper foregikk ved at disse marsjerte fra Danmark gjennem Tyskland og Holland. I 1811 ba Napoleon om ytterligere danske offiserer og matroser til de to nybygde linjeskipene på “Albanais” og “Dalmate”. Kongen stilte seg velvillig og personellet ble sendt -­‐ marsjerende den lange veien til Holland. De dansk-­‐norske mannskaper var i styrken fra 1808 til 1813. Riga, 1816 Skonnertbriggen ”Hemnæs” på tokt til Riga for å hente hamp og rug. Skipssjef R.R. Bull (Tybring, 1893; 57). Middelhavet, 1799 Sverige, 1817 I 1799 opererte det en eskadre på tre fregatter og tre brigger i Middelhavet. Fregattene var “Triton”, “Nayaden” og “Hvide Ørn”. Også i 1799 eskorterte fregatten “Havfruen” årets presentskip “Minerva” til Algier. I desember samme år var hun involvert i en affære ved Gibraltar da hun konvoierte danske Briggen ”Fredriksværn” på tokt til Norrköping og Stockholm for å hente kanoner. Skipssjef O.C. Budde (Tybring, 1893; 58). 7
Tokter er beskrevet med korrespondanse fra skipslegen i Norrie, 1933. Leith, Skottland, 1820 Korvetten ”Alsen” på 3 måneders kadettokt til Leith, Skottland. Skipssjef Bendz (Tybring, 1893; 60). Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 8 Den Helder, Holland, 1821 Europa, 1831 Korvetten ”Alsen” på 3 måneders kadettokt til Den Helder. Skipssjef Bendz (Tybring, 1893; 60). Briggen ”Fredriksværn” på 3 måneders kadettokt til Cherbourg og Portsmouth. Skipssjef Bendz (Tybring, 1893; 61). Middelhavet, 1821-­‐22 Efter at sultanene av Marokko kom med trusler overfor den svensk-­‐norske konsul i Marokko i forbindelse med en handel med kanoner. Konsulen ble kastet ut av landet og briggen ”Fredriksvern” og den svenske korvetten ”Jaramas” ble utrustet og sendt på et 14 måneders tokt til Middelhavet. De besøkte Gibraltar, Tanger, Marseilles, Toulon, Genova, Cadiz, Malaga og Mogador. Styrkesjef kaptein G. von Rosen. Skipsjef kapteinløytnant Johan Henrik Wiese (Tybring, 1893; 60. Abelsen, 1990 18). Østersjøen, 1823 Briggen ”Fredriksværn” på 4 måneders kadettokt til Stockholm og Lübeck. Skipssjef Lund (Tybring, 1893; 61). Brest, 1825 Korvetten ”Alsen” på åtte måneders kadettokt til Brest, Ostende, Göteborg. Skipssjef Bendz (Tybring, 1893; 61). Østersjøen, 1826 Korvetten ”Alsen” på tre måneders kadettokt til Stockholm og St. Petersburg. Skipssjef Lund (Tybring, 1893; 62). Portsmouth, 1836 Briggen ”Fredriksværn” på 3 måneders kadettokt til Portsmouth. Skipssjef Erichsen (Tybring, 1893; 65). Middelhavet, 1837 I 1837 ble det sendt en svensk-­‐norsk eskadre til Middelhavet under kommando av KK Gyllengranat bestående av fregatten ”Josephine”, den norske korvetten ”Najaden” og den norske korvetten ”Ørnen”. Ryberg var skipssjef (Tybring, 1893; 65). Eskadren hadde til oppgave å forhandle frem en bedre avtale med Marokko. Efter at oppdraget var gjennomført dro eskadren til Korfu før den returnerte i juli 1838. Under toktet brøt det ut en epidemi av dysenteri. Skipslege Christian Frederik Knudtzon (1807-­‐1859). Til sammen døde 13 mann. Tre tokt, 1838 Briggen ”Fredriksværn” på 3 måneders kadettokt til Arkhangelsk. Skipssjef Konow. Kadett Dahl falt ned og slo seg i hjel (Tybring, 1893; 66). Briggen ”Lolland” på et 5,5 måneders tok til Plymouth og Cherbourg. Sjef Horn (Tybring, 1893; 66). Danmark, 1827 Korvetten ”Ørnen” på 8 måneders tokt til Falmouth, Madeira, Rio Janeiro, Montevideo og St. Barthelemy. Sjef J.C. Smith (Tybring, 1893; 66). Korvetten ”Alsen” på tre måneders kadettokt til København. Skipssjef Bendz (Tybring, 1893; 62). Middelhavet, 1840 Middelhavet, 1828 En norsk-­‐svensk eskadre ble utrustet for å sikre handelsfartøyene mot angrep fra Barbareskstatene. Eskadren bestod av de to norske briggene ”Frdriksværn” og ”Lolland” og tre svenske fartøyer. Toktet varte i ni måneder. Skipssjef Christie (Tybring, 1893; 62. Abelsen, 1990 18). Skipslege var Jens Essendrop Knoph. Korvetten ”Alsen” på 3 måneders kadettokt til Göteborg. Skipssjef J.C. Smith (Tybring, 1893; 62). Østersjøen, 1829 Korvetten ”Alsen” på 4 måneders kadettokt til Karlskrona og Stockholm. Skipssjef Bendz (Tybring, 1893; 63). Korvetten”Ørnen” på et 3,5 måneders kadettokt til Gibraltar, Tanger, Algier og Portsmouth. Sjef Petersen. Kadettunderoffiser H. Müller knuste sitt ben ved Gibraltar og ble efterlatt på sykehus der (Tybring, 1893; 66). 1841 Korvetten ”Ørnen” på et 3 måneders kadettokt til Lisboa, Angra og Porto Praya. Sjef Hesselberg (Tybring, 1893; 67). Middelhavet, 1842 Briggen ”Lolland” på et 9,5 måneders tokt til Gibraltar, Port Mahon, Toulon, Neapel, Milo, Pireus, Smyrna, Mythelene, Mata, Algier, Malaga og Downs. Sjef Klinck (Tybring, 1893; 67). Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 9 Middelhavet, 1844 Middelhavet, 1849 Fregatten ”Freja” og korvetten ”Nordstjernen” var tokt til Middelhavet sammen med tre svenske fartøyer – bl.a. fregatten ”Josephine” (Abelsen, 1990; 18). Målsettingen var å få opphevet tributten til Marokko, noe som lykkes dem. Fregatten ”Freja” under sjef Petersen var borte i på 5 måneder. Korvetten ”Nordstjernen” under sjef Konow var borte i 13,5 måneder og anløp Gibraltar, Malaga og Tangier. De observerte at den franske marinen tilintetgjort byen Tanger ved massiv bombardement i 1844 (Tybring, 1893; 68). Korvetten ”Ørnen” seilte på et togt til Middelhavet i 1849. Med som forvalter på turen var eventyrforfatteren Per Christian Asbjørnsen. Efter dette skrev han huldreeventyret På Høiden av Alexandria. Historien starter på akterdekket der båtsmannen sier at 1845 Korvetten ”Ørnen” på tre måneders kadettokt under sjef Grønn til Plymouth. Briggen ”Lolland” på 8,5 måneders tokt til Gibraltar, Alicante, Barcelona, Marseille, Genua, Napoli, Smyrna, Aleksandria, Malta og Algier. Sjef Meyer (Tybring, 1893; 69). “Hva skal vi i Alexandrien, der er det slikt drekkevann at det yngler firfirsler i magan på en, dersom det ikke blir silt gjennom kammerduk, eller halvblanda med rom”.8 Østersjøen og Edinburgh, 1853 Korvetten «Nordstjernen» var på tokt til Østersjøen og Edinburgh i 1853. Skipslege var Jacob Vogt. Krimkrigen, 1854 Korvetten ”Nordstjernen” på 7,5 måneders tokt til Madeira, New York og Plymouth. Sjef Hesselberg (Tybring, 1893; 69). Under Krimkrigen ble det i 1854 samlet en norsk og svensk flåte i Østersjøen for å ivareta rikenes nøytralitet. Marinen stilte med seilfregattene “Freia” og “Desideria”, dampkorvetten “Nidaros” og seilkorvetten “Nordstjernen” (Terjesen, 2010; 146). De norske fartøyene gikk inn i felles eskadre med seks svenske fartøy under kommando av kontreadmiral S. M. Von Krusenstierna (Moen, 1989; 178). Skipslege var Johan Gottlieb Torgersen (1830-­‐1885) på “Nidaros”. Skipsprest var Honoratius Halling (1819-­‐1886) på “Desideria”. 1847 Frankrike, 1855 Korvetten ”Nordstjernen” på 3 måneders tokt til Gibraltar, Triest, Pireus, Malta, Messina, Napoli, Toulon, Kartagena og Christiania. Sjef Grønn (Tybring, 1893; 70). Korvetten ”Ellida” på tre måneders kadettokt til Cherbourg. Den Første Slesvigske krig, 1848 Korvetten ”Ellida” på tre måneders kadettokt til Portsmouth. Korvetten ”Norden” på 1 ¾ tokt til Helder, København. ”Ved togtets slutning var der beseiling, og kaptein Valeur var medlem af beseilingskommissionen. Ved skarpskydning den 13de okt. sprang en kanon, hvorved chefen og en matros dræbtes, og 3 mand saaredes.” (Tybring, 1893; 76). USA, 1846 Korvetten ”Ørnen” på 3 måneders kadetttokt til Kronstadt. Sjef Albrechtson (Tybring, 1893; 69). Fregatten ”Freja” på 3 måneders tokt under sjef Bendz i Nord-­‐ og Østesjøen. Skipslege Christian Munch (1817-­‐1889). Fra 4. juli til 16. september 1848 var en eskadre utrustet i anledning Den Første Slesvigske krig hvor Danmark var involvert. Eskadren bestod av en divisjon på tolv rokanonsjalupper med ”Falken” som kommandofartøy, D/S ”Constitutionen”, S/Sk “Gyller”, D/S “Nordcap” og et leiet hospitalsskip, briggen “Sophie”, skipsfører Hans Apenæs med de fire legene Kierulf, Schong, Budde og Hageman samt forvalter Neven. Eskadren seilte på Sveriges vestkyst, i Kattegat og Øresund. England, 1856 England, 1856 Korvetten ”Ellida” på tre måneders kadettokt til Helsingør, Neustadt og Travemünde. Deltok i en 8
P. Chr. Asbjørnsens eventyr ”På høyden av Alexandria”, en typisk ”rammefortelling”, utspiller seg ombord på ”Ørnen” under Middelhavs-­‐toktet da det en kveld fortelles et flertall historier, både fra sjøen og hjemlige trakter. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 10 svensk-­‐norsk eskadre hvorefter korvetten anløp Nyborg og København. Middelhavet, 1857-­‐58 Korvetten ”Ørnen” på tokt til Middelhavet under sjef H. Fries fra 10. september 1857 til 18. mai 1858. 1858 Korvetten ”Ellida” på kadettokt til Göteborg og Sherness fra 5. juni til 11. september. 1859 Korvetten ”Nornen” på tokt til Göteborg, Edinburgh og Cadiz 10. mai til 21. september. Korvetten ”Ørnen” på tokt fra 26de april til 13. september under kaptein Krogh. Marinelege Holmboe var skibslege. Korvetten anløp Falmouth, Gibraltar, Toulon, Malta, Malaga og Tanger. Indtil Falmouth var den sammen med Skonnerten ”Alfen” under kaptl. O. O. Lous. Skibslege var kand. Med. J. Lie. Korvetten ”Ellida” på kadettokt fra 14. juni til 17. september til Torbay og L’Orient. Skipslege cand. med. Paus. Korvetten ”Ørnen” på tokt til Middelhavet fra 13. september 1859 til 1. juni 1860. under kaptein H. Falsen. Skipslege var Holmboe. Korvetten anløp Brest, Gibraltar, Malta, Konstantinopel, Alexandria, Palermo og Cadix. 1861 Korvetten ”Ellida” på kadettokt fra 10. juni til 21. september under kaptein E. Hagerup til Cadix. Skipslege Holmboe. Korvetten ”Nornen” ble fra 30. august 1861 til 21. juni 1862 sendt til Nord-­‐Amerika for å beskytte våre handelsfartøyer under Den Amerikanske Borgerkrig, og ble da vitne til trefningen mellom USS ”Monitor” og CSS ”Merrimac” den 9. mars 1862 på Hampton Roads, og kunne senere rapportere hjemme om observasjonene under denne viktige trefningen som startet en ny epoke innen verdens mariner. Det var da noen som ikke kunne styre sin nysgjerrighet og kravlet opp på relingen for å se bedre. De ble raskt pepet ned av båtsmannen med bemerkningen ” har dere ikke sett et sjøslag før ’a?”.9 Skipsleger var marinelege Lange og cand med L. Ring. 9
Scheen R. Norges sjøforsvar 1865-­‐1914. Den norske marine 1865-­‐1950. Tillegg til Håndbok for menige Marinen. Særtrykk av Nasjonalforlagets storverk Norge på havet under redaksjon av rektor Nils P. Vigeland. 1862 Korvetten ”Ellida” på kadettokt fra 10. juni til 3. oktober under kaptein Diesen til London. Skipslege Holmboe. 1863 Fra 27. april til 31. august 1863 var korvetten “Ørnen” på tokt til Nord-­‐Amerika. Besetningen var på 133 mann. Jens William Holmboe (1826-­‐1905) var skipslege. Korvetten anløp Brest, Quebec, Montreal og Plymouth. Skonnerten ”Alfen” på tokt fra 27. april til 31. august under kapteinløytnant R. Knap til Lowestoft¸ Brest, Lissabon, København; Stockholm, Ålandsøyene, Åbo og Karlskrona. Korvetten ”Ellida” på kadettokt fra 10. juni til 21. september under kaptein F. Wedel-­‐Jarlsberg til Ferrol og Cherbourg. Skipslege Lange. Den andre Slesvigske krig, 1864 For å beskytte de norske og svenske interesser under den dansk-­‐tyske krig i 1864 lot Kong Karl XV utruste en svensk-­‐norsk eskadre under kommando av sin bror prins Oscar. Eskadren krysset på forsommeren 1864 i Skagerrak og Kattegat. I denne eskadren var den nye fregatten “Kong Sverre” det største fartøyet med 52 kanoner og et mannskap på 600. Båten ble kalt "Europas Skræk". Det største svenske fartøyet i eskadren var “Stockholm” med en bestykning på 40 kanoner. For øvrig besto eskadren av de norske fartøyene fregatten “St. Olaf”, korvetten “Nidaros”, korvetten “Nordstjernen” og en del mindre fartøyer. De svenske var linjeskipet “Carl Johan”, fregatten “Vanadis” og korvetten “Öredd”. Korvetten ”Ellida” på kadettokt fra 6. juni til 13. september under kaptein Hjort til Leith. Fregattene ”Kong Sverre” og ”St. Olaf” var i Leith samtidig. 1865 Korvetten ”Nordstjernen” på tokt fra 26. april til 13. august under kaptein C. Lorange. Marinelege Stillesen. Korvetten anløp Brest, Cadix, Tunis, Malta, Neapel, Gibraltar og Dublin. Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 9. juni til 13. september under kaptein Rosenqvist til Cherbourg, Dublin og Madeira. Dampkanonbådene ”Lougen” og ”Glommen” på tokt fra 26. april til 30. juni under hhv. premierløytnant 0 Petersen og premierløytnant Knagenhjelm til Leith. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 11 1866 Korvetten ”Nidaros” på kadettokt fra 11. mai til 15. september under kaptein Gottwald til Glasgow, Tanger, Gibraltar, Barcelona og Livoro. Marinelege Stillesen. Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 8. juni til 15. september under kaptein Riis til Rochefort, Stockholm og Helsingborg. Jens William Holmboe (1826-­‐1905) var skipslege. Skonnerten ”Alfen” på tokt fra 11. mai til 15 september under kapteinløytnant F Wedel-­‐
Jarlsberg til Falmouth, Gibraltar, Algier, Malaga og Cowes. E. Juel var skipslege. . 1867 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 11. juni til 12. september under kaptein Burckhardt til Lissabon, Setubal og Plymouth. Korpslege Clasen var skipslege. Monitoren ”Skorpionen” på tokt fra 15. juni til 4. september under kaptein R. Knap. Dampkanonbåten ”Glommen” var tender. Marinelege E. Juel. Monitoren anløp København, Stockholm, Helsingfors, Cronstadt og Karlskrona. Middelhavet, 1867-­‐1868 Korvetten “Nordstjernen”, sjef Finn Wedel Jarlsberg, fra 11. september 1867 til 10. mai 1868 på tokt til Tanger, Gibraltar, Pireus, Konstantinopel, Smyrna, Samos, Malta og Havre le Grace. Skipslege E. Juel. 1868 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 6. juni til 10. september under kaptein F. Wedel-­‐Jarlsberg til Darthmouth og Brest. Marinelege J. Lie var skipslege. Middelhavet og åpningen av Suezkanalen, 1869 Korvetten “Nordstjernen”10 tokt fra 10. september 1869 til 20. juni 1870 under kaptein Riis deltok ved åpningen av Suezkanalen i 1869. Lars Johannes Lid (1831-­‐1917) var skipslege ombord. Underskipslege Jacobus Bugge (1842-­‐1895) har skrevet en dagbok fra reisen.11 Reisen er omtalt i Ongre, A. Et al. 2002. 10
Korvetten Nordstjernens tokt til Egypten (Suezkanalens åpning), Syd-­‐Amerika og Vestindia 1869–70. Ved kaptein Einang. (Basert på opptegnelser av kommandørkaptein F.G. Mørch.) Norsk Tidsskrift for Sjøvæsen 1933; 51: 448–59. 11
Bugge J. På tokt med korvetten Nordstjernen 1869/70. Oslo: Johan Grundt Tanum, 1943. Korvetten «Nordstjernen»s tokt til Suezkanalens åpning -­‐ navalmedisin anno 1869. TfNL 122; 1652–
5.12 Etter Suezkanalen fortsatte hun til Sør-­‐Amerika av hensyn til norske handelsinteresser og vendte hjem via de danske koloniene i Vest-­‐Indien.13 Anløpssteder: Brest, Cadix, Malta, Alexandria, Port Said, Ismaila, Gibraltar, Funchal, St. Vincent, Quilmes, Montevideo, Bahia, St. Croix, St. Thomas. Den 26. mai 1870 returnerte “Nordstjernen” til Fredriksvern. 1869 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 5. juni til 8. september under kaptein Heyerdahl til Nieuwediep. Marinelege J. Lie var skipslege. 1870 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 15. juni til 14. september under kaptein H. Müller til Queenstown og Liverpool. Underlege Torgersen var skipslege. 1871 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 30. mai til 26. august under kaptein K.G. Smith til Lerwich. Madeira, 1872 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 6. august til 11. november under kaptein F. Wedel-­‐Jarlsberg til Plymouth, Lissabon, Madeira, Azorerne og Brest. Marinelege Juel. Island, 1874 Korvetten “Nordstjernen” på tokt fra 1. juli til 26. august under kommandørkaptein K. G. Smith. E. Juel som marinelege. På tokt til Island i forbindelse med landets 1000 års jubileum. Vestindien, 1875 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 17. september 1875 til 5. mai 1876 under kommandørkaptein K. G. Smith til Plymouth, Funcal, Martinique, St. Barthoelemy, St. Thoms, St. Juan, Port au Prince, Kingston, Havana, Norfolk og Cherbourg. Marinelege Lindbo var skipslege. 12
Les hele artikkelen her http://tidsskriftet.no/article/566542 Av sanitetsinteresse er en av maskinistenes hjemsendelse fra England på grunn av tricepsruptur under uvær i Nordsjøen, en maskinist som døde av tyfoidfeber i Ismailia, hovmesteren som måtte sendes hjem i Gibraltar på grunn av sykdom, og fem som ved hjemkomsten ble sendt i land i land i Horten på grunn av sykdom. Dette var et gunstig utfall på et så langt tokt. 13
Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 12 USA, 1876 Kadettokt, 1882 Korvetten “Nordstjernen” var på tokt fra 15. mai til 15. september under kommandørkaptein N. Ihlen. Marinelege Lie. Korvetten besøkte Plymouth, Ponta Delgada på Azorerne, Philadelphia, Portsmouth og Wilhelmshaven. Fartøyet skulle opprinne representere Norge ved verdensutstillingen i Philadelphia i anledning 100-­‐
års dagen for USA. Korvetten måtte imidlertid på grunn av tyfus anløpe Azorerne og på grunn av denne forsinkelse og vær og vind kom den ikke frem i tide til jubileet. Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 19. april til 30. september til Santander, Nord-­‐Norge, Sheerness, Chatham, Arendal, Kragerø. Skipssjef kaptein Ihlen. Skipslege Holmsen (Tybring, 1894; 288). Middelhavet, 1877 Korvetten “Nordstjernen” var på tokt til det østlige Middelhav i 1877 til 1878. Underskipslege var Jacobus Bugge (1842-­‐1895). Dampkanonbåten ”Ellida” på tokt fra 1. august til 15 januar 1884 til Falmouth, Gibraltar, Barcelona, Rosas, Marseilles, Livorno, Neapel, Alger, Gibraltar, Cadiz, Cherbourg, Horten. Skipssjef kaptein Wille. Skipslege Uchermann (Tybring, 1894; 291). Farøyene, 1877 Middelhavet, 1884 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 1. juni til 29. september under kommandørkaptein Lund til Torshavn, Brest og Plymouth. Underlege Rynning var skipslege. Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 1. mai til 30. september til Brest, Gibraltar, Port ·∙ Mahon, Genua, Spezzia, Gibraltar, Spitehead, Christiansand, Horten. Skipssjef kommandørkaptein Ravn. Skipslege cand. med. Dahl til 26. august, senere Holmsen (Tybring, 1894; 290). Middelhavet, 1877-­‐1878 Korvetten “Nordstjernen” på tokt til det Middelhavet fra 15. oktober 1877 til 9. mars 1878 under KK H. Lous. Marinelege Lindboe og Bugge var skipsleger. Korvetten anløp Portland, Gibraltar, Malta, Syra, Smyrna, Mytilene, Saloniki, Piræus og Plymouth. 1878 Korvetten ”Nornen” på kadettokt fra 31. mai til 28. september under kaptein van Kervel. Marinelege Lie var skipslege. Korvetten “Nordstjernen” på tokt til det Vestindien fra 21. oktober 1878 til 3. april 1879 under KK H. Müller. Marinelege B. Meyer og H. Rogge var skipsleger. Korvetten anløp Cadix, Madeira, St. Thomas, Martinique og Azorerne. Storbritannia, 1879 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 15. april til 31. mai til Malaga og Leith. Skipsjef kaptein Otto. Skipslege Platou. Spania, 1881 Korvetten ”Nornen” var på tokt fra 31. mai til 8. oktober til Fredrikshavn, Göteborg, Gibraltar, Tanger, Funchal, Portsmouth. Skipsjef kaptein Otto. Skipslege Lindboe. Tokt, 1883 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 1. mai til 19. september til Cherbourg, New York, Plymouth, Christiania. Skipssjef kaptein C. Petersen. Skipslege Norman (Tybring, 1894; 290). Middelhavet, 1885 Dampkanonbåten ”Ellida” på tokt fra 2. juli til 21. desember til Brest, Ponta Delgada, Sant Cruz, Madeira, Malta, Corfu, Tunis, Gibraltar, Cadiz, Portland, Christiansand, Horten. Skipssjef kapt Juel. Skipslege Spolert (Tybring, 1894; 295). Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 2. mai til 30. september til Kristiansand, Coruna, Ferrol, Vlissingen, Antwerpen, Mandal, Risør, Larvik, Arendal, Horten. Skipssjef kaptein Kroepelien. Skipslege Brandt. Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 2. mai til 30. september til Kristiansand, Coruna, Vlissingen, Antwerpen, Mandal, Risør, Larvik,Arendal, Horten. Skipssjef kapt Kroepelien. Skipslege Brandt (Tybring, 1894; 292). Canada, 1886 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 3. mai til 27. september til Stavanger, Queenstown, Quebec, Montreal, Quebec, Arendal, Helsingborg, matvik, Karlskrona, Gotland,Øresund. Skipssjef kaptein Mathiesen. Skipslege Dietrichson. Dampkanonbåten ”Ellida” på tokt fra 27. september til 26. januar til Christiania, Flekkefjord, bergen, Rade de Girard, Bordeaux, Vigo, Lissabon, Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 13 Belem, Brest, Christiansand, Horten. Skipssjef kapt Trampe. Skipslege Normann (Tybring, 1894; 295). Tokt til Syd-­‐Amerika, 1887 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 14. mai til 29. september til Sherness, Stavanger, Torndhjem, Vardø, Vadsø, Leith, Christiansan, Horten. Skipssjef kaptein Klingenberg. Skipslege Uchermann, senere Holmsen (Tybring, 1894; 296). Dampkanonbåten ”Ellida” på tokt fra 29. september til 10. april til Cherbourg, Cadiz, Porto Grande, Buenos Aires, Montevideo, Bahia, Porto Grande, Ponto Delgada, Cherbourg, Christiansand. Skipssjef kapt Fabricius. Skipslege Steenstrup (Tybring, 1894; 295). Middelhavet, 1888 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 16. mai til 29. september til Greenock, Glasgow, Lissabon, Tanger, Gibraltar, St. Nazaire, Christiansand, København, Helsingbog, Warnemiünde, Horten. Skipssjef kaptein Juel. Skipslege Rynning (Tybring, 1894; 297). Dampkanonbåten ”Ellida” på tokt fra 8. oktober til 12. januar til Falmouth, Ferrol, St. Cruz, Ponta Delgada, Le Havre, Egersund. Skipssjef kapt Salvsen. Skipslege Norman (Tybring, 1894; 298). Madeira, 1889 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 16. mai til 28. september til Cherbourg, Madeira, Amsterdam, Christiansand, Leith, Drøbak. Skipssjef kaptein Rieck. Skipslege Norman (Tybring, 1894; 299). Middelhavet, 1890 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 19. mai til 30. september til Plymouth, Gibraltar, Alger, Tunis og Lissabon. Skipssjef kaptein Larsen. Skipslege Holmsen (Tybring, 1894; 300). Middelhavet, 1891 Dampkanonbåten ”Ellida” på tokt fra 5. oktober til 9. april til Palermo, Malta, Alexandria, Port Said, Istanbul, Pireus, Pola, Venezia, Genova og Toulon. Skipanssjef kaptein Gran. Skipslege Norman (Tybring, 1894; 302). Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 15. mai til 31. september til Tromsø, Hammerfest, Christiansand, Newcastle og Wilhelmshafen. Skipssjef kaptein Larsen. Skipslege Holmsen (Tybring, 1894; 301). Tokt, 1892 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 16. mai til 30. september til Bergen, Leith, Karlskrona, Helsingfors og Sundswall. Skipssjef kaptein Salvesen. Skipslege Holmsen (Tybring, 1894; 301). Tokt, 1893 Korvetten ”Nornen” var på kadettokt fra 15. mai til 28. september til Brest, Mogador, Santa Cruz, Belfast og Christiansand. Skipssjef kaptein Horn. Skipslege Norman (Tybring, 1894; 304). Åpningen av Kielerkanalen, 1895 KB ”Viking” deltok ved åpningen av Kielerkanealen i 1895.14 Den Spanske Borgerkrig, 1936-­‐1939 Det var en heftig offentlig debatt om vi skulle sende orlogsfartøyer for å sikre vår skipsfart under Den Spanske Borgerkrig. Det ble foreslått å sende ”Olav Trygvason”. Det ble ikke sendt noe marinefartøy. 33 norske handelsskip ble stoppet, oppbragt og forsinket i forbindelse med borgerkrigen. Den andre verdenskrig og etterkrigstiden Sjøforsvarets internasjonale virksomhet skutter ikke i 1940. På utefronten under Den andre verdenskrig leverte Sjøforsvarets Sanitet legekontor, sykehus og integrert sanitet ombord bl.a. i Storbritannia, Island, Canada, USA og India. I etterkrigstiden har Sjøforsvaret også deployert en rekke steder, men det blir for omfattende å presentere denne historien her. Det får vi komme tilbake til en annen gang. Avslutning Jeg har vist at Sjøforsvaret har en meget lang tradisjon i å delta i internasjonale operasjoner for å sikre nasjonale interesser og fremme internasjonal lov og orden. Som ”et lite land i verden” er det åpenbart i norsk interesse å delta internasjonalt og sikre global sikkerhet, lov og orden. Historien viser norsk evne og vilje og understreker at globalisering ikke er noe nytt. For saniteten er denne glemte historien også meget interessant. Nasjonalt har det sivile 14
Nytt om fartøyvern 2010-­‐02. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 14 helsevesen en sentral og dominerende rolle ved krise og krig. Internasjonalt må Forsvaret selv ivareta alle sider ved saniteten og kunne stille de nødvendige kapasiteter, fra førstehjelpere til leger og hospitalskip. medisinske konferansen som ble avholdt 1-­‐2 juli. Konferansen ble gjennomført ombord USN PELALUI, et skip verd sin egen artikkel. Tema for foredragene er godt kjent for de fleste av oss: Fremskutt traumeteam og Legionella pnemophilia i ferskvannet ombord, så de vil jeg ikke omtale videre her. Den andre faglige Sjøforsvarets første navnkjente skipslege seilte med et orlogsskip i 1493. Siden den gang har helseinstitusjonen Sjøforsvarets Sanitet – en av Norges eldste kontinuerlige helseinstitusjoner – deltatt så vel nasjonalt som internasjonalt på alle hav.15 Sjef Forsvarets Sanitet Kontreadmiral Jan Knudtzon Sommerfelt-­‐Pettersen jan@sommerfelt-­‐pettersen.no RIMPAC 2014 EX RIMPAC 2014 er en stor begivenhet for Norge og landene som omgir Stillehavet. Marinen er med for første gang som ordinære deltagere på øvelsen. Ingen deltar her uten å ha kvalifisert seg gjennom deltagelse som observatør på tidligere øvelse. I år var det 22 nasjoner som stilte, med til sammen vel 24000 deltagere. USNS MERCY deltok som hospitalfartøy sammen med PEACE ARK PLA. Det var planlagt omfattende smhandling mellom de to fartøyene og det ble gjennomført to programmer under havnefasen av øvelse. Jeg fikk invitasjon som foredragsholder under den 15
samhandlingen bestod av SMEE; Subject Mater Expert Exchange. Hovedoverskrifene var pasientmottak og behandling, Humanitarien Aid and Disaster Relief (HADR) og skipsmedisin/militærmedisin. Innholdet var variert og omfattet alt fra dykkermedisin, HADR, skipshygiene, behandling av søvnapnoe, tropemedisin, øyeskader og behandling av arrdannelse (se innlegg om dette lenger nede). Hovedsakelig var de faglige bidragene levert av medisinsk personell fra Naval Hospital i San Diego og leger fra PEACE ARK PLA. Det faglige nivået var stort sett veldig godt og alle hadde forberedt seg nitidig til presentasjonene. Senere i RIMPAC ble det gjennomført en omfattende HADR øvelse med markører. Senario var lagt til et land som var rammet av orkan, ikke ulikt det vi har sett en rekke ganger flere steder i verden de siste årene. Et vesentlig formål med konferansene var å få et nærmere forhold mellom aktørene i RIMPAC, The Rim of the Pacifics landene, Fulle referanser kan fås ved henvendelse til forfatteren. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 15 og kanskje spesielt det kinesiske hospitalfartøyet. Tidsbegrensinger og kostnader satt grenser for min deltagelse, men jeg fikk ti dager ombord USNS MERCY og god kontakt med personellet ombord der og PEACE ARK PLA. USNS MERCY Ja, hva skal man skrive og si om USNS MERCY? Skipet er en mastodont på over 90 000 DWT som i teorien kan huse 1 000 pasienter med et mannskap på 1 200. Fartøyet, som er et av to nesten identiske hospitalskip USN har, er på mange måter en etterlevning av tidligere ideer og forestillinger om hvordan maritim krigføring skal gjennomføres og det er vel liten tvil om at konseptet ikke vil videreføres etter samme model når skipet en gang skal avhendiges. Et hvitmalt hospitalskip med rødt kors har en rekke begrensninger i forhold til deltagelse i maritime operasjoner, både når det gjelder egenbeskyttelse, kommunikasjon og plassering i forhold til egne styrker. Formelt fyller USNS MERCY rollen som ROLE III installasjon, men hovedleveransene nå er gjennomføring av Partnership for Peace (PP) og beredskap ved HADR. PP gjennomføres hvert annet år, neste gang i 2015 i samarbeid med sivile statlige myndigheter og utvalgte NGOs. Planlegging for neste oppdrag starter i september og omfanget av oppdraget vil avtegne seg etter hvert som ønsker, behov og kapasitet fremkommer. All aktivitet er nøye planlagt på forhånd for ikke å ende i en situasjon der det tas folk ombord som ikke burde/skulle ha vært der eller at det tilbys behandling som ikke er hensiktsmessig. Det vil i hovedsak si at all behandling som gjennomføres må være definitiv og medføre lite behov for etterkontroll. Alle som kommer ombord screenes på kaien før embarkering for tuberkulose (tbc) og annen smittsom sykdom. Medisinsk personell fra NH i San Diego utgjør flertallet av behandlere og en rekke profesjoner og spesialiteter er representert. Skipet et stort mottak, en tilsvarende stor observasjonspost, CT, røntgenavdeling med fire bord, intervensjonsrøntgen, flere operasjonssaler, fire intensivavdelinger, isolat, oppvåkning og flere sengeposter. Blodbank med 3000 enheter på frys og system for walking blood bank og et stort produksjonsanlegg for oksygen. Det er fysioterapeut, tannlege (fire stoler og operasjon), øyelege, hudlege med C02 laser osv. Både USNS MERCY og søsterskipet USNS COMFORT, som ligger på USAs østkyst, er ombygde tankskip. Størrelsen setter noen begrensinger i seilingsområdet og det er til tider vanskelig å finne havner som kan ta i mot dem. Ved forrige PP var USNS MERCY stort sett avhengig av å ligge på reden og bruke enten helikopter eller Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 16 PEACE ARK PLA tender for transport til og fra skipet. Størrelsen setter også krav til mannskapets størrelse for sikker drift og vedlikehold. Til daglig tjenestegjør ca 60 militære fra USN SEA LIFT COMMAND og vel 70 sivile sjøfolk ombord. Den eneste legen som er fast beordret ombord er CO, for tiden CAPT Jeff PAULSON. Ved oppdrag forsterkes besetningen med relevant medisinsk personell og piloter. Jeg fikk gleden av å bo ombord på lugar med hudlegen og presten. Det gav jo gode muligheter for å bli integrert i besetningen og få førstehånds kjennskap til livet ombord og skipets fasiliteter. CAPT PAULSON var et godt vertskap og et veldig hyggelig bekjentskap. Presten, Ron, eller Chap som han ble kalt tok meg med litt rundt omkring. Jeg fikk badet på North shore, sett siste versjon av Transformers og spist på Dukes på stranden i Waikiki. Størst var opplevelse av å besøke USN ARIZONA Memorial. Angrepet på Pearl Harbor søndag morgen den 7 desember var voldsomt og helt overraskende. Effekten av angrepet var enorm. USN hadde sine største enkelttap gjennom hele krigen den dagen og bare på USN ARIZONA omkom 1 177 mann. Får du anledning til å besøke dette stedet, så gjør det og gjør det i uniform. Møtene med den kinesiske delegasjonen ledet av CAPT SUN Tao ombord PEACE ARK og under konferansene var svært interessante. Kina har investert betydelig i et moderne skip med gode medisinske og kirurgiske kapasiteter og de møtte mannsterkt med medisinsk personell. Skipet er ble overtatt som nybygg i 2008 og er på vel 14 300 Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 17 tonn. Det dekker en rekke medisinske spesialiteter og er bygget for å kunne ha en rolle ved HADR og ved søk og redning. Driften av skipet er på mange måter lik driften av USNS MERCY. PEACE ARK har gjennomført flere tokt i fjerne Østen og til Karibia i form av ”winning hearts and minds tokt”. Et av toktene var Mission Harmony som fikk kontakt med Operation Ocean Shield i 2010. Første HADR oppdrag ble gjennomført i november-­‐desember 2013 etter orkanen på Filipinene. De faglige innleggene holdt faglig høyt nivå og tok opp problemstillinger som til dels var nye. Det er nå vist at sårtilheling i saltvann er betydelig dårligere enn uten saltvannskontaminasjon og vi fikk gjennomgang av avansert behandling av traumatiske kroniske fistdannelser i tarm. Kommandør Vilhlem F Koefoed SJ SAN SJØ Operation Removal of Chemicals in Syria Marinens Jegervåpens medisinske bidrag under Operation Removal of Chemicals in Syria : OPRECSYR; et FN og OPCW-­‐oppdrag der blant annet Det norske forsvaret har bidratt med fartøy og personell. Målet var å fjerne kjemiske stridsmidler som befant seg inne i Syria. Dette ble gjort ved å lagre midlene i kontainere og frakte det ut fra Syria ved hjelp av kontainerskip. Deretter ble de forskjellige midlene levert for destruksjon i ulike land. Det norske militære bidraget på MV Taiko var personell fra MJV, SSS, Baseforsvaret på Ørlandet og Ingeniørbataljonen på Rena. De tre sistnevnte stod for CBRNe-­‐
bidraget ombord. SAN SJØ ble i denne operasjonen representert av leger og sykepleiere ombord fregatt, kystvakt og MV Taiko, som var det norske frakteskipet. Alt militært helsepersonell ble før deployering sendt på CBRNekurs ved Ullevål Universitetssykehus for opplæring i behandling av kjemiske skader av ulike typer. En stor takk til alle ved CBRNe-­‐
senteret som på kort varsel organiserte gjentatte kurs for oss i MJV. På bakgrunn av anbefalinger fra CBRNe-­‐
senteret ble det opprettet et eget sanitetselement ombord MV Taiko. Den største utfordringen ble vurdert til å være luftveishåndtering ved eventuell kjemisk skade. Det ble initialt bestemt at det burde være en anestesilege og anestesisykepleier ombord. Etterhvert som oppdraget skred fram gikk man bort fra dette kravet og erstattet anestesipersonellet med leger og sykepleier uten anestesispesialisering. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 18 Sanitetspersonell ombord på Taiko var gjennom hele operasjonen utelukkende fra MJV. Disse støttet norsk militært personell samt det sivile mannskapet fra rederiet Walenius Wilhelmsen. Det er med stor stolthet vi kan si at samtlige tre avdelinger i MJV (KJK, TBS og MDK) stilte med sanitets-­‐
personell. Ombord Taiko ble det opprettet en egen sanitetskontainer hvor vi hadde mulighet til å behandle pasienter som hadde blitt utsatt for kjemisk nervegass eller annen type kjemiske stridsmidler/skader. I tillegg var det behandlingsmulighet for enkel stabiliserende kirurgi dersom det skulle være nødvendig. Heldigvis ble det ikke behov for noen av delene under operasjonen. De alvorlige medisinske problemstillingene gjaldt som regel det sivile mannskapet. For å få tiden til å gå ble det holdt leksjoner innenfor sanitet for alt militært personell, og noen av de sivile, gjennom hele oppdragets varighet. Det ble blant annet gjennomgang av teori og praksis fra Nivå3-­‐kurs, CBRN-­‐teori og praksis, trening på intravenøse og intraossøse tilganger, lokalbedøvelse, anestesi og suturkurs m.m. Det ble ved jevne mellomrom gjennomført øvelser der det sivile og militære mannskapet bidro. Oppdraget viste viktigheten av å ha en medisinsk beredskap tilgjengelig samt muligheten til å behandle kritisk skadet personell over en lengre periode dersom vi skulle få behov for det. Vi fikk mulighet til å øve på litt andre medisinske problemstillinger enn det MJV vanligvis er vant til. Operasjonen varte i syv måneder og på den tiden ble vi kjent med MJV-­‐
personell, kolleger fra sjø, luft og hær, et stort antall havner og det asurblå Middelhavet. Det var meget hyggelig og lærerikt at MJV (sanitet) fikk muligheten til å jobbe samen på tvers av avdelingene. Både medisinsk og sosialt har dette vært en opplevelse. En lærerik opplevelse som utvilsomt har reddet mange liv i Syria. Til neste gang! KL Christian Selnes MJV Sanitet Faglitteratur
I denne spalten ønsker redaktøren og henlede oppmerksomheten på interessant faglitteratur for sanitetsoffiserer. Leserne bes sende innspill til spalten pr e-­‐post til redaktøren. Strand, L. A, Martinsen, J. I, Borud, E. K (2014) “Cancer risk and all-­‐cause mortality among Norwegian military United Nations peacekeepers deployed to Kosovo between 1999 and 2011.” Cancer epidemiology 05/2014 Media reports of leukaemia and other cancers among European United Nations (UN) peacekeepers who served in the Balkans, and a scientific finding of excess Hodgkin lymphoma among Italian UN peacekeepers who served in Bosnia, suggested a link between cancer incidence and depleted uranium (DU) exposure. This spurred several studies on cancer risk among UN peacekeepers who served in the Balkans. Although these studies turned out to be negative, the debate about possible cancers and other health Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 19 risks caused by DU exposure continues. The aim of the present study was to investigate cancer incidence and all-­‐cause mortality in a cohort of 6076 (4.4% women) Norwegian military UN peacekeepers deployed to Kosovo between 1999 and 2011. The cohort was followed for cancer incidence and mortality from 1999 to 2011. Standardised incidence ratios for cancer (SIR) and mortality ratios (SMR) were calculated from national rates. Sixty-­‐nine cancer cases and 38 deaths were observed during follow-­‐up. Cancer incidence in the cohort was similar to that in the general Norwegian population. No cancers in the overall cohort significantly exceeded incidence rates in the general Norwegian population, but there was an elevated SIR for melanoma of skin in men of 1.90 (95% confidence interval [CI] 0.95-­‐3.40). A fivefold increased incidence of bladder cancer was observed among men who served in Kosovo for ≥1 year, based on 2 excess cases (SIR=5.27; 95% CI 1.09-­‐15.4). All-­‐cause mortality was half the expected rate (SMR=0.49; 95% CI 0.35-­‐0.67). Our study did not support the suggestion that UN peacekeeping service in Kosovo is associated with increased cancer risk. Yankaskas, K. (2013). "Prelude: Noise-­‐
induced tinnitus and hearing loss in the military.” Hearing Research 295(0): 3-­‐8. Hearing is critical to the performance of military personnel and is integral to the rapid and accurate processing of speech information. Thus, noise-­‐
induced hearing loss (NIHL) represents a severe impairment that reduces military effectiveness, safety, and quality of life. With the high levels of noise to which military personnel are exposed and the limited protection afforded by hearing conservation programs, it should be no surprise that annual Veterans Affairs disability payments for tinnitus and hearing loss exceeded $1.2 billion for 2009 and continue to increase. Military personnel work in high-­‐noise environments, yet the Department of Defense (DoD) cannot predict who is susceptible to noise-­‐induced hearing loss and tinnitus. Of those exposed to noise, 80% may also suffer from chronic tinnitus. Despite its prevalence, there are no means to objectively measure the severity of tinnitus in those individuals. A fundamental understanding of the underlying mechanisms of tinnitus and its relation to noise-­‐
induced hearing loss is critical. Such an understanding may provide insight to who is at risk for each condition, allow aggressive hearing protection measures in those individuals most at risk, and create areas for treatment for those already suffering from the conditions. The current review will address the scope of the problems of NIHL and tinnitus for the military, discuss the noise environments in which military personnel operate, describe the hearing conservation measures currently in place, and the challenges those programs face. Some recent breakthroughs in NIHL research will be discussed along with some challenges and directions for future research on NIHL and tinnitus. Siden sist Spaltene presenterer siste nytt fra SANSJØ. Første halvår av 2014 er over, og aktiviteten for sanitetspersonellet i Sjøforsvaret har vært svært høyt. BHT Den nye BHT ordningen skal være på plass 1. januar 2015. Den vil bestå av ni stillinger, der syv er lokalisert på HOS og to stillinger er på Kjevik. HOS personellet vil håndtere seilende fartøyer, inklusive seilende kystvakt. Legionella! Installasjon av hygieniske barrierer er i god gang, og sanering pågår. I løpet av året vil mange av de seilende fartøyene være beskyttet mot vannbåren trussel. Sjøforsvaret har inngått ett forskningssamarbeid med SINTEF om videre forskning på vannbårne mikrober. Sjøforsvarets bidrag i samarbeidet er KV Njord. SINTEF ordner finansiering i forhold til selve forskningsbiten. Støyprosjektet Arbeidet med å registrere arbeidsmiljøet i forhold til støy og påvirkning på hørsel, fortsetter. Universitetet i Bergen sammen med BHT og Sjøforsvaret er ferdige med Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 20 støymålinger på de seilende fartøyene. Runde to av hørselstestene er godt i gang. Det er avdekket områder på enkeltfartøyer som har støy over tiltaksgrensene. Arbeidet fortsetter med uforminsket styrke. Det er bevilget ekstra midler i forhold til de nye korvettene. Sjøforsvarets støttelag Psykologene i støttelaget har hatt ett travelt vårsemester med mye reising i følge med oppfølging av besetninger som har vært i internasjonale operasjoner eller i NATO-­‐styrke. Dette kom i tillegg til den aktiviteten som var i fjor høst. Vi i staben får stadig gode tilbakemeldinger på jobben de utfører ombord. SNMG 1: Operation Ocean Shield OOS ble avsluttet i desember ved KNM Fritjof Nansens retur til Haakonsvern, mens KNM Thor Heyerdal fortsatte som flaggskip i SNMG 1 frem til slutten av mai. Da oppdraget i SNMG 1 var av en annen karakter i forhold til risiko, enn Ocean Shield, seilte THEY med normal sanitetsoppsetning, skipslege og sanoff. Disse fungerte også som styrkesjefs rådgivere. SNMCMG 1: Knm Valkyrien og KNM I forbindelse med opptrappingen av situasjonen i Ukraina, ble det besluttet å aktivere SNMCMG 1, som var inaktivert for vårparten. Norge ble bedt om å ta kommandoen. Norge overtok kommandoen over styrken i begynnelsen av april og ledet styrken frem til slutten av mai. Marlog sanitet, stilte role 1 ombord på KNM Valkyrien, under oppdraget. Så i en periode var det norsk styrkesjef både i SNMG1; FKOM Stensønes, og i SNMCMG 1; KK Otterbu. I denne perioden var det ikke mindre enn 4 -­‐Role 1-­‐ operative i ulike operasjoner. THEY, VALK, HING/ANDS, og TAIKO, samt sanoff i NSE. OP RECSYR Sjøforsvarets innsats for å eskortere ut kjemiske stridsmidler fra Syria er nå over. Operasjonen har vært støttet av sanitetspersonell fra mange av avdelingene i Sjøforsvaret. Norge stilte med først med en fregatt og mot slutten overtok Kystvakten. Det har videre vært med Kystjegere, Minedykkere, samt CBRN og Havari personell fra SSS. Walenius Wilhelmsen Rederi stilte med M/V Taiko som er et RO-­‐RO fartøy. Operasjonen ble ledet av Danmark. Saniteten er med og det har vært sanitetspersonell ombord på Taiko, og på HING/ANDS, samt en sykepleier i NSE (Nasjonalt Støtte Element) på Kypros. Sanitetpersonellet fra MJV fulgte M/V Taiko til siste last var levert i Texas. BZ for godt levert oppdrag, over en lengre periode. RIMPAC KNM Fridtjof Nansen har i sommer deltatt i øvelse RIMPAC utenfor Hawaii i Stillehavet. Øvelsen er en av verdens største øvelser for maritime styrker. Den har deltakelse fra mange land, inklusive Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 21 Kina. FNAN har seilt med normal sanitetsbemanning under øvelsen. Avgang og permisjoner •
Ny Sjef SANSJØ Kommandørkaptein Vilhelm F Koefoed fikk opprykk og fast grad som Kommandør 1. juni. Han fikk da også jobben som Sanitetsinspektør og sjef SANSJØ fast. Vi i staben gleder oss til arbeidet fremover. Det har som nevnt vært ett svært travelt år for den operative saniteten i Sjøforsvaret. Vi i SANSJØ håper at sanitetspersonellet har fått seg en pust i bakken i sommer, og ønsker besetningen på FNAN hjertelig velkommen hjem. Mange av besetningsmedlemmene har fått med seg både Opr Ocean Shield, SNMG og OPRECSYR før de dro til Stillehavet. Vel blåst. Orlogskaptein, Sykepleier Roar Størksen roar.storksen@gmail.com SSO1, SAN SJØ Tilgang nytt personell •
•
•
•
•
•
LT Mathias Møgster Braaten, VAB lege SST/SANSJØ tjeneste på Kystvakt LT Njål Tage Gjerdalen, VAB lege SST/SANSJØ tjeneste på Kystvakt LT Henrik Storstein Hytten, VAB lege SST/SANSJØ tjeneste på Kystvakt LT Magne Martin Røkkum, VAB lege SST/SANSJØ tjeneste på Kystvakt LT Hans-­‐Erik Tærum, VAB lege SST/SANSJØ tjeneste på Fregatt LT Ståle Johan Kjeldsen, VAB lege SST/SANSJØ tjeneste ved Kystjegerkommandoen •
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
LT Lise Løvenholm, SHVUKS UTDANNING-­‐UTVIKLINGSEKSJON til fødselspermisjon LT Hans Erik Munkvold Fiskvik fra HV til SHVUKS UTDANNING-­‐
UTVIKLINGSEKSJON LT Kallevik, Marius, VAB farmasøyt SST/SANSJØ til sivil LT Garstad, Lars Jørgen, VAB lege SST/SANSJØ til sivil LT Ngo, Huy Bao, VAB lege SST/SANSJØ til sivil LT Nørgaard, Nikolai Nordberg, VAB lege SST/SANSJØ til sivil LT Dalen, Andreas Braaten, VAB lege SST/SANSJØ til sivil LT Valen, Egil Alfonso, VAB lege SST/SANSJØ til sivil LT Pedersen, Lars Kjelsberg, VAB lege SST/SANSJØ til sivil LT Tjølsen, Andreas Myklebust, VAB lege SST/SANSJØ til sivil LT Lillebo, Børge, VAB lege SST/SANSJØ til sivil LT Mathiessen, Alexander, VAB lege FSAN til sivil OK Torhild Frøydis Eid, FRA STAB til BUS OK Ketil Grong, FSAN MED-­‐AVD NAVALMED til avgang pensjon Ny i stilling •
•
KOM Vilhelm Koefoed, konstituert Sjef SANSJØ, fast beordring KK Helge Barstrand, N4 Medical Plans & Policy Allied Maritime Command til SST/SAN SJØ Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 22 •
•
•
•
KK Torunn Utkilen, fra FSAN FFSS OPERASJON-­‐GR til N4 Medical Plans & Policy Allied Maritime Command OK Mette Strengen Melsås, Kurselev Stabsskole/master til SST P-­‐AVD VETERAN-­‐KONTOR LT Hans Christian Vik, LIS lege Kirurgisk avd HS/SST SAN SJØ Fen Adrian Christiansen, fast stilling KE MARLOG MARCSS SANITET Opprykk i grad •
•
•
•
•
KK Vilhelm Koefoed, opprykk til fast grad KOM fra 1. juli OK Torunn Utkilen, opprykk fast grad KK fra 1. august OK(M) Roar Størksen, opprykk til fast grad OK fra 1. august KL Atle Hansen Røsseland, opprykk til fast grad OK fra 1. august KL Mette Strengen Melsås, opprykk til fast grad OK fra 1. august Yrkestilsetting •
•
•
KL Magnus Nordahl 1. september KL(M)Lars Vigdel 1. september KL Christoffer Selnes 1. september Kurs vår 2014 Offisers kurs for Vernepliktig akademisk befal høst 2014: •
•
•
•
•
•
Grunnutdanning uke 36-­‐43 Fagutdanning felles uke 44-­‐49 Navalmedisin kurs uke 50 Dykkermedisin kurs uke 51 Sjøfartsmedisin kurs uke 2-­‐ 2015 Grunnleggende sikkerhets kurs, IMO 50 uke 3-­‐2015 Til ettertanke Spalten presenterer sitater til eftertanke. ”What lies behind us and what lies before us is tiny matter compared to what lies within us”. Ralph Waldo Emerson "Praise the Lord and pass the ammunition!" Lieutenant Howell Maurice Forgy, USN (ChC), serving in the heavy cruiser USS New Orleans (CA-­‐
32) during the Japanese attack on Pearl Harbor on 7 December 1941 Historiske episoder Spalten presenterer tekster fra sanitetens historie. Surgeon General Thomas Longmore (1816-­‐1895) published The Optical Manual 3rd edition in 1885 giving us insight in the development of visual requirement in the Royal Armed Forces. Historically, it was the introduction of long-­‐range rifled arms with graduated aims in place of smoothbore muskets that made it necessary to pay attention to the visual capacity of recruits. From 1863 efforts were made to have recruits with perfect visual acuity, but it was impossible to obtain sufficient number of recruits. The limits that became the regulation standard for visual acuity was published as an order from commanding officer: “That man should not be received into the service who do not see well to 600 yards at least, a black centre 3 feet in diameter on white ground,” In the Royal Navy other standards were adopted. According to the Queen’s Regulation and Admiralty Instructions from 1879 the eyesight should not be defective. The medical officer was Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 23 instructed to ensure that “the eyes should be clear, intelligent, expressive of health, and the eyesight be good”. Eyesight, or power of vision, should be ascertained by use of test-­‐types. ”If failure to read the test-­‐types, the person is to be tested with objects familiar to him at distances according to the size of the object. The reason for retesting was to ensure that the failure of reading test-­‐types was not due to other causes of defective eyesight, e. g. illiteracy.” Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 24 Etterlysning Om Bodstikken Er det noe du synes skal omtales i Navalmedisinsk Bodstikke? Ta kontakt med redaktøren. Navnets historie: Budstikken var navnet på Regjeringskommisjonens offisielle organ 1807-­‐
1814. I 1817-­‐1829 var Budstikken navnet på et historisk-­‐økonomisk ukeblad, fra 1830 til 1834 fortsatte det, vesentlig som landbrukstidsskrift, utgitt av Selskabet for Norges Vel. Den neste som benyttet seg av navnet var P. Chr. Asbjørnsen som redaktør av et annet landbruksorgan i årene 1859-­‐
1861. Også Høyre har brukt navnet Budstikken, på en politisk avis som kom tre ganger i uken og ble utgitt av det som het Novemberforeningen. Så det var et velbrukt og tradisjonsrikt navn som ble valgt. Kommer du i ditt arbeid over bøker, artikler eller annet som kan være av sanitetshistorisk interesse må du ikke kaste dette. Send det til SAN SJØ eller ta en telefon. Oppfordring SJ FSAN har etablert en epost liste over sanitetsoffiserer i Marinen. De som er på listen får tilsendt dette nummeret på epost. Dersom du ikke har fått denne utgaven av Navalmedisinsk Bodstikke elektronisk ber jeg om at du sender ham en epost med din adresse. Skriftserie Følgende er utgitt i SAN SJØs skriftserie og kan lastes ned (pdf) på www.marinesanitet.no eller bestilles gratis i papir-­‐utgave ved henvendelse til SAN SJØ. •
•
•
•
•
•
•
•
Solberg, K. 2000. Fra min tjeneste i Sjøforsvaret Sanitet. Ongre, A. 2000. Medisinerrekrutt 1954 og den senere militærtjeneste. Ongre, A; Sommerfelt-­‐ Pettersen, J og Storm Munch, J. 2003. Korvetten «Nordstjernen»s tokt til Suezkanalens åpning -­‐ navalmedisin anno 1869. Sommerfelt-­‐Pettersen, J; Ongre, A. 2006. Enda en folkefiende om Harald Engelsen og blyforgiftningssaken i Horten. Jørstad, ØK. 2006. Skipslegens dagbok -­‐ På tokt med KNM Statsraad Lehmkuhl. Ongre A. Et al. 2010. Tuberkulose blant sjøfolk -­‐ fra yrkesrisiko til fravær men fortsatt navalmedisinsk utfordring. Eilertsen, HH. 2011. Doc til bro, Doc til bro. Koefoed, VF. 2011. Prosjekt HMS SJØ. Formalia Navalmedisinsk Bodstikke utgies av Sanitetsinspektøren for Sjøforsvaret. Opplag er 175. Redaktør: Kommandør Vilhelm F Koefoed. E post: v@koefoed.no Mottagere utenfor aktiv tjeneste bes husk å sende adresseendring (post og e-­‐post adresse) til oss! Adresse: SAN SJØ, K-­‐16 Haakonsvern, 5886 Bergen. Telefon: 55 50 48 93. ISSN 1893-­‐0468 (trykket utg.) ISSN 1893-­‐045X (online) Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 25 Inspektørens bakside Sanitetsinspektøren fokuserer på en del sentrale utfordringer og utviklingstrekk i perioden som har gått. Forrige redaktør takket for seg etter 15 år og 39 utgaver av Navalmedisinsk Bodstikken. Da falt loddet på meg, som ny sanitetsinspektør til fortsette vårt eneste sanitetstidskrift. Bladet har hatt en samlende effekt på korpset, gir informasjon til våre samarbeidspartnere og dokumenterer samtidig den utvikling vi har gått igjennom i løpet av disse årene. Jobben som bladfyk har Dr Jan lang erfaring med og jeg tør påstå at det i hovedsak er hans fortjeneste at det ble etablert. Men, han kunne ikke klart å lage bodstikken uten bidrag fra alle oss andre. Målsetningen er å fortsette med to utgivelser i året og jeg kommer til å be om bidrag regelmessig. Det er dessuten lov til å komme med noe på eget initiativ. Saniteten i Sjøforsvaret har også gitt ut en skriftserie, som nå teller åtte nummer. Formålet med skriftserien er å gi mulighet for å oppsummere eller utrede en historie eller sakskompleks noe mer utfyllende en det som gjøres i Navalmedisinsk bodstikke. Siste utgave kom i 2011, det begynner å bli en stund siden… Også i dette nummer oversikt over hva som har skjedd i Sjøforsvarets Sanitet i løpet av våren. Jeg fikk ganske umiddelbart oppgaven med å lede Saniteten i Sjøforsvaret videre etter at Jan fór østover som ny SJ FSAN. Planen min var å fullføre studiepermisjon for så å komme tilbake som Stabslege, slik ble ikke. Den 1 juli ble jeg utnevnt til kommandør og ny Sanitetsinspektør i Sjøforsvaret. Det er utvilsomt en ære å få den tilliten og jeg takker for det. Jeg oppdaget raskt at det er et annet ansvar og at det krever betydelig bedre oversikt over fagfeltet for å kunne fungere i stillingen. Selv om jeg har vært i staben siden 2001 var det mange forhold som jeg var ”lykkelig” uvitende om. Jeg hadde kunnet fordype meg i mitt ansvarsområde og til tider la meg leve i den boblen. Uten Sanitetsinspektørens stab hadde det vært en tung oppgave å få oversikt og litt startfart. Jeg er hver og en takknemlig for den innsatsen de legger ned for å gi oss et velfungerende inspektorat og en videreutvikling på Saniteten i Sjøforsvaret. Saniteten har igjen et aktivt halvår bak seg. NATO oppdrag er gjennomført med norske styrkesjefer. RIMPAC er gjennomført og vi har hatt bidrag til RECSYR både fra Kysteskadren og Kystvakten. Jeg er godt fornøyd med at vi har hatt kvalifisert personell til å bidra i disse oppdragene, selv om det til tider har vært et puslespill å få det til. Økningen i antall LIS stillinger er en ønsket utvikling og vil sikre bedre, jevnere og mer kvalifisert tilgang på leger i viktige norske styrkebidrag. Våre fremskutte traumeteam har hatt lavere aktivitet denne våren og er nå i en fase av reetablering. Det er Kysteskadren som har fått oppdraget med å etablere og vedlikeholde teamene, med hjelp av Sanitetsinspektøren. Prosessen er i en liten ventefase i påvente av utviklingen i overlegekorpset til FSAN. FSAN har nylig ansatt ny sjefskirurg og vi må se dette i sammenheng med forventede endringer internt i FSAN. Vårt forhold til FSAN er også i endring. SJ FSAN ser ut til å ha brukt de første månedene i stillingen for å få oversikt og styrefart, så får vi se på hva høsten bringer. Mye tyder på at sykestuene skal tilbakeføres til forsvarsgrenene. Det applauderer jeg. Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 26 Et omfattende arbeid har vært gjennomført i forhold til sanitetsdetaljen på vårt nye logistikkfartøy, KNM MAUD. Det er lagt ned mange arbeidstimer og mye reiseaktivitet for å sikre et så godt produkt som mulig. KNM MAUD er i hovedsak et tankfartøy, men skal også kunne fungere som ROLE II. Det krever innsats før bygging for å tilrettelegge dette med tanke på personell og materiell. På personellsiden er det en ting jeg gjerne vil trekke frem. Orlogskaptein Atle Røsseland fikk personlig opprykk i grad den 1. august 2014. Det er to viktige årsaker til at jeg innstilte ham til opprykk. Den ene er en erkjennelse av den innsatsen Atle har lagt ned gjennom flere år for Sjøforsvaret. Den andre årsaken er ønsket om å få beholde sykepleiere i fagstillinger. Vi har gjennom flere år sett en, for meg uønsket, lekkasje av sykepleiere til andre fagområder som kan gi en bedre karriereutvikling. Vi må se på mulighetene for karriereutviklingen i vår detalj. Bedriftshelsetjenesten er ferdig utredet og utlysning av stillinger vil skje med det første. Jeg ser frem til at vi får en ny BHT som omfatter alt vårt personell. Det er noen utfordringer i forhold til grensesnittet mellom BHT og sykestuene, for ikke å si ROLE 1 elementene i avdelingene. Noe vil nok gå seg til og andre forhold må nok avdømmes av fagmyndigheten. Tilbakeføring av sykestuer og etablering av ny BHT kan se ut til å gi oss grunnlag for å se litt på hele sanitetsorganisasjonen. Jeg vil gjøre dette utover høsten i nært samarbeid med SJFSAN, ny Stabsjef SST og ny GIS. Store deler av ledelsen i SST og på nivå 3, er eller vil bli erstattet i år. Nye sjefer gir grobunn for nye tanker, spesielt i forhold til de utfordringer vi har på personell og økonomisiden. Anstrengt økonomi truet gjennomføringen av støyprosjektet og jeg er svært tilfreds med at GIS og FD har prioritert dette arbeidet frem mot slutten av 2015. Jeg ser frem til en aktiv høst for oss alle! Navalmedisinsk Bodstikke 20. Årgang. Nr 1, 2014 -­‐ Side 27 Kommandør Vilhelm F Koefoed Sjef SAN SJØ v@koefoed.no