Ergo Group - Gjerdrum kommune

Transcription

Ergo Group - Gjerdrum kommune
GJERDRUM KOMMUNE
Utvalg:
Dato:
Møtested:
Tidspunkt:
Formannskapet
04.06.2014
Formannskap- og kommunestyresal, Herredshuset
15:00
Forfall bes meldt til servicesenter tlf. 66 10 60 00/epost postmottak@gjerdrum.kommune.no
Kl. 15:00 Befaring og fremmøte i Himfjellvegen 19 i forbindelse med sak
36/14.
Gjerdrum kommune
Anders Østensen
Utvalgsleder
Saksliste
Saksnr
Innhold
PS 31/14
Godkjenning av protokoll
PS 32/14
Referatsaker
RS 3/14
Protokoll for Representantskapsmøte 130514
RS 4/14
Innkalling til representantskapsmøte 220514
RS 5/14
Protokoll fra møte i representantskapet for Romerike Krisesenter IKS
220414
PS 33/14
Felles helsehus ØRU- Status pr mai 2014
PS 34/14
Kommunedelplan for Folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 - Offentlig
ettersyn
PS 35/14
Fremtidig vannforsyning til Gjerdrum kommune - supplerende
grunnundersøkelser
PS 36/14
Behandling av klage på byggesak gnr/bnr: 54/204
PS 37/14
Detaljplan for Vestvang gnr/bnr 39/48 mfl
PS 38/14
Forprosjekt for bygging av nye sykehjemsplasser
PS 39/14
Plamprogram for kommunedelplan Sørbygda næringsområde
PS 40/14
Endelig fastsettelse av tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager
2013
PS 41/14
Rapportering 1. tertial 2014
PS 42/14
Årsregnskap med årsberetning Gjerdrum kommune 2013
PS 43/14
EIERSTYRING - Felles eierstyringspolitikk for ØRU-kommunene
PS 44/14
Billighetserstatning Gjerdrum kommune
PS 45/14
Klagebehandling - betalingsfritak i skolefritidsordning
PS 46/14
Orienteringer
PS 31/14 Godkjenning av protokoll
PS 32/14 Referatsaker
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
4192/2014-G00
14.05.2014
Saksbehandler: Inger Lise Ødegaard
SAKSFRAMLEGG
Felles helsehus ØRU- Status pr mai 2014
Utv.saksnr
14/14
10/14
81/14
33/14
Utvalg
Eldrerådet
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne
Kommunestyret
Formannskapet
Møtedato
10.06.2014
03.06.2014
11.06.2014
04.06.2014
Utrykte vedlegg:
PS 14/25 Felles helsehus for ØRU - status januar 2014
PS 14/33 Vurdering av alternativ løsning for daglegevakt i Gjerdrum
Saken gjelder/sammendrag:
Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av øyeblikkelig hjelp
døgntilbud i kommunene fra 1.1.2016. På Øvre Romerike forelå det vedtak i alle seks
kommunene om å slutte seg til arbeidet med etablering av et felles lokalmedisinsk senter (LMS),
søkt realisert innenfor rammene av et Helsehus hvor tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud
etableres.
I mars 2014 behandlet alle kommunestyrene sak om «Helsehus for ØRU – avklaring av
deltagelse, innhold og lokaliseringsalternativer». Forutsetningen for anbefalingene i saken var at
alle seks ØRU kommunene samarbeidet om et felles Helsehus, ellers vil de økonomiske
beregningene og estimatene som framkommer i rapporten måtte vurderes på nytt. I og med at
Eidsvoll kommune valgte ikke å delta i det videre samarbeidet, må saken opp til ny politisk
behandling, jf. vedtakspunkt 2 i sak PS 14/25.
I denne saken blir det redegjort for de økonomiske konsekvensene av at en av kommunene har
besluttet ikke å delta i det videre samarbeidet, samt status og videre framdrift for etablering av
Helsehus. Rådmannen har til hensikt å fremme ny sak i september om delegering av myndighet
til rådmannen i vertskommunen og godkjenning av vertskommuneavtale.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Gjerdrum kommune anbefaler at arbeidet med å etablere Øvre Romerike lokalmedisinske
senter videreføres som beskrevet i saken. Forpliktende beslutning om deltakelse i
samarbeidet forutsettes gjort i kommunestyremøte i september inkludert inngåelse av
vertskommuneavtale.
2. Gjerdrum kommune forplikter seg til å dekke sin forholdsmessige del av vertskommunens
utlegg som beskrevet i saken, uavhengig av om prosjektet blir realisert eller ikke.
3. Gjerdrum kommune er innstilt på å delegere myndighet til rådmannen i vertskommunen som
beskrevet i saken, herunder til å gjennomføre anskaffelse av lokaler til det lokalmedisinske
senteret.
4. Merkostnaden for Gjerdrum kommune ved en reduksjon fra et 6-kommunesamarbeid til et
5- kommunesamarbeid er stipulert til kr.692 727 per år.
5. Gjerdrum kommunestyre vedtok i møte den 2. april 2014 (PS 14/33) å opprettholde
daglegevakt i Gjerdrum parallelt med samarbeid om interkommunal legevakt 24/7.
Merkostnad for dette er kr. 200 000. Vedtaket videreføres.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
VURDERINGER/DRØFTINGER
Det saklige området for samarbeidet
Kommunene Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker ønsker å etablere et
lokalmedisinsk senter lokalisert i leide lokaler sentralt i Ullensaker med god tilgjengelighet til
E6 og med lett tilgang for de deltakende kommunene.
Senteret bør samlokaliseres med ambulansetjenesten, laboratorium og røntgen.
Deltakerkommunene ønsker videre at senteret skal være del av et helsehus hvor også annen
helserelatert aktivitet kan lokaliseres.
Det lokalmedisinske senteret skal organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid
etter kommuneloven § 28-1b. Ullensaker kommune skal være vertskommune.
Formålet med samarbeidet er å sikre at befolkningen i de deltakende kommunene får faglig
forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Senteret skal gi et brukervennlig, faglig robust, fleksibelt og fremtidsrettet akuttmedisinsk tilbud
til befolkningen på Øvre Romerike. Løsningene skal være kostnadseffektive og møte kravene i
samhandlingsreformen.
Deltakerkommunen vil gjennom samarbeidet ivareta sine plikter etter helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-1, hva gjelder:
§ 3-2 nr. 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:
a. legevakt,
b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og
c. medisinsk nødmeldetjeneste
§ 3-5 tredje ledd
Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til
pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de
pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg
til.
Rådmannen legger til grunn at plikten som beskrevet i § 3-5 tredje ledd vil tre i kraft 01.01.16.
Fram til Øvre Romerike lokalmedisinske senter er etablert, vil den enkelte kommune selv ha
ansvaret for å ivareta pliktene som beskrevet ovenfor. Rådmannen viser til prosjektrapporten
vedlagt saken fra mars, hva angår mulige løsninger for denne perioden.
I saken fra mars inneholdt forslaget til samarbeid også en avdeling med 12 forsterkede
korttidsplasser. Enkelte av de samarbeidende kommunene ønsket ikke å samarbeide om denne
tjenesten. Dersom kommunene velger å etablere forsterkede korttidsplasser i egen kommune, vil
kostnaden pr seng bli relativt sett høy. En del av samdriftsfordelene kan oppnås ved å legge egne
forsterkede korttidsplasser i tilknytning til KAD sengene, som har faglig god og tilgjengelig
døgnbasert bemanning. Snittprisen på en forsterket korttidsplass andre steder i Norge er ca.225
000 dyrere enn de plassene som er foreslått lagt i tilknytning til KAD, altså et rimelig alternativ.
I det videre arbeidet vil vertskommunen for egen regning og risiko etablere en avdeling med
forsterkede korttidsplasser i tilknytning til det lokalmedisinske senteret. Kjøp av forsterkede
korttidsplasser for de deltakende kommuner til vertskommunens selvkost etter nærmere avtale,
bør være utformet som en opsjon i vertskommuneavtalen. Rådmannen er av den oppfatning at
kjøp av korttidsplasser etter denne modellen kan gjøres uten at det omfattes av lov om offentlig
anskaffelse.
Selv om en samlokalisering med ambulansetjenesten er ønskelig, er det ikke en forutsetning for
å etablere et vertskommunesamarbeid om de pliktene som er beskrevet ovenfor. Det samme
gjelder samlokalisering med lab og røntgen i et helsehus. Forutsetningene for å etablere
samarbeidet vil bli nærmere utdypet nedenfor.
Samarbeidet som beskrevet ovenfor er forsøkt vist i modellen nedenfor.
Konsekvenser ved overgang fra 6 til 5 kommuner
Med utgangspunkt i at Eidsvoll ikke ønsket å delta videre i planleggingen av samarbeidet, er
dimensjoneringen av og kalkylene for senteret revidert basert på det nye folketallet samarbeidet
skal betjene.
Rådmannen legger til grunn at tilbudet fortsatt har en høyere kvalitet enn det er mulig å oppnå
hver for seg. Det er både faglig og økonomisk fornuftig å ha felles legevakt for ØRU
kommunene. Legevakten blir mer faglig robust, samtidig som løsningen vil være økonomisk
fordelaktig for regionen. Løsningen vil imøtekomme kommunens økte ansvar, både ifht
samhandlingsreformen men også ifht forventet ny forskrift om kommunens ansvar for
akuttmedisin. Med bakgrunn i kommunens ansvar for KAD plasser fra og med 1. januar 2016,
er det enighet om å anbefale at dette tilbudet etableres i tilknytning til legevakta, hvor det vil
være tilgang på medisinsk kompetanse hele døgnet. Tilbud om daglegevakt vil kunne driftes
både faglig og økonomisk gunstig ved en samlokalisering av legevakt og KAD plassene.
Det blir noe dyrere pr. innbygger for de deltakende kommunene når en så stor kommune som
Eidsvoll trekker seg fra samarbeidet. Noe av stordriftsfordelen blir borte.
Dimensjonering:
• 4 observasjonssenger ved Legevakten reduseres til 3
• 8 KAD senger reduseres til 6
Kompetanse og bemanning:
• Reduksjon med:
- Fagutviklingssykepleier
- Enhetsleder
- Overlege
Økonomiske konsekvenser:
Økonomiske rammer for vertskommune samarbeid:
Legevakt
Antall kveld/natt
inbyggere inkl 3 obs
+ LVS
Arealberegning
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
KAD
(6)
Nivå 1
Legevakt
Nivå 2 a
Total utgift Tilskudd
kveld/natt Daglegevakt
+ KAD
1 647
527
2 174
2 685
844 683
440 406
1 285 090
6 264
1 970 613 1 027 451
2 998 064
11 505
3 619 396 1 887 105
5 506 501
31 743
9 986 136 5 206 637 15 192 773
19 819
6 234 925 3 250 806
9 485 732
72 016 22 655 753 11 812 406 34 468 159
30 025
70 047
128 654
354 963
221 624
805 313
1 315 114
661 512
3 068 110
1 152 744
5 635 155
2 212 608
15 547 737
5 792 616
9 707 356
4 135 224
35 273 472 13 954 704
Dagens
budsjett
Legevakt
Til disp.
Økonomisk
konsekvens
529 810 1 191 322
1 222 639 2 375 383
2 241 504 4 454 112
6 194 702 11 987 318
6 632 000 10 767 224
16 820 655 30 775 359
-123 792
-692 727
-1 181 043
-3 560 419
1 059 868
-4 498 113
Tabellen over viser hva døgnlegevakt med observasjonssenger og KAD vil koste i forhold til
midlene kommunene har til disposisjon. Oversikten over estimerte kostnader for legevakt er
basert på budsjett 2013 for legevaktene på Nes og Jessheim interkommunale legevakt. Alle
beløpene er kostnadsberegnet ut fra innbyggertall pr 01.01.013. KAD plassene finansieres
gjennom overføring av midler fra helseforetakenes driftsrammer til kommunene. Denne
finansieringsordningen trer i kraft fra 2016. I tabellen er rammeoverføringene estimert i 2013
tall. Reduksjonen i totalvolum som følge av at Eidsvoll ikke lenger deltar vil lede til noe større
enhetskostnader for deltakerkommunene. Reduksjon i volum er ikke proporsjonal med
reduksjonen i kostnadene i og med at noe av stordriftsfordelene er redusert. Inntektene i
samarbeidet reduseres med om lag 8,8mill kr, mens utgiftene bare kan reduseres med 2mill kr.
For Nes kommune vil dette fortsatt gi et positiv resultat i forhold til dagens ordning og
framtidige statlige tilskudd, men er betraktelig mindre enn ved beregninger som er presentert i
prosjektrapport, tab.9-3.
Den flate finansieringsordningen for KAD (ØHD) senger innebærer i midlertidig store
økonomiske og faglige gevinster ved å etablere en størst mulig avdeling.
Økonomisk Økonomisk
konsekvens konsekvens
6
5
kommuner kommuner
Hurdal
Gjerdrum
Nannestad
Ullensaker
Nes
147 353
-60 156
-19 207
-354 844
3 061 295
2 774 441
-123 792
-692 727
-1 181 043
-3 560 419
1 059 868
-4 498 113
Tabellen over viser den økonomiske konsekvensen ved overgang fra 6 til 5 kommuner. Det er
en stor kommune som har trukket seg fra samarbeidet og noe av stordriftsfordelen blir dermed
borte.
Status og videre framdrift
I sak om "Felles lokalmedisinsk senter (LMS) ØRU" våren 2013, ble det lagt til grunn at det vil
være forbundet med for stor risiko for vertskommunen å bygge og eie lokaler til en så
omfattende virksomhet.
I saken i mars konkluderte de deltakende kommunene med tanke på anskaffelse av lokaler som
følger:
Parallelt med behandlingen i de ulike kommunene, vil Ullensaker kommune avklare i
markedet om hvilke aktører som kan levere de krav som fremkommer i rapporten.
Dette for å sikre at fremdriftsplanen ikke forsinkes unødvendig. Forespørselen i
markedet vil være med en forutsetning om godkjenning i de respektive kommunestyrer.
Samarbeidet er tilbudt lokaler i tilknytning til LHL sitt planlagte sykehus på Jessheim nordvest.
Vertskommunen har innhentet juridiske råd om hvilken anskaffelsesform og metode som burde
benyttes. Det ble lagt til grunn at en anskaffelse av denne type var omfattet av lov om offentlige
anskaffelser og følgelig måtte gjøres til gjenstand for konkurranse.
Vertskommunen er i forhandlinger om å formalisere en eventuell samlokalisering med
ambulansetjenesten. Oslo universitetssykehus HF (OUS) ønsker et slikt samarbeid og har sendt
over et utkast til avtale. Ved inngåelse av leieavtale med en kommersielle/privat aktør (OPS
avtale) så har helseforetaket kun anledning til å inngå en operasjonell avtale med en varighet på
rundt 10 år avhengig av de investeringer som gjøres og hvilke risiko som tas av utleier. I
motsetning ved inngåelse av avtale med en offentlig aktør i samhandlingsøyemed, der de har
anledning til å inngå avtale med 20 års varighet.
Rådmannen ser for seg en felles konkurranse om lokaler til det lokalmedisinske senteret og
ambulansetjenesten, som skal lede til to separate leieavtaler i samme lokale. Partene skal ikke
hefte for hverandres forpliktelser overfor utleier/eier av bygget.
Vertskommunen har startet arbeidet med å utarbeide et konkurransegrunnlag. Konsulentfirmaet
pir2 er engasjert til å bistå i arbeidet med å fastsette rom og funksjonsprogram. Det øvrige
konkurransegrunnlaget utarbeides av en arbeidsgruppe under en prosjektorganisasjon.
Vertskommunen har behov for at prosjektorganisasjonen formaliseres, særlig i forhold til
ambulansetjenesten, men også i forhold til samarbeidskommunene, og foreslår følgende
prosjektorganisasjon:
For å styrke prosjektet administrativt arbeider vertskommunen med å engasjere en prosjektleder
i 100 % stilling.
Rådmannen anbefaler at det ikke gjennomføres en konkurranse før det er avklart hvilke
kommuner som forplikter seg til å delta i samarbeidet. Dette av hensyn til forespørselens
troverdighet og tilbydernes mulighet for å gi et godt tilbud. Når konkurransen kunngjøres bør
kravspesifikasjonen være så klar og med så få usikkerhetsmoment som mulig, dersom en skal få
et omfattende og godt svar fra markedet. Det vil være meget ressurskrevende for tilbyderne å
utarbeide gode tilbud som svar på kommunens forespørsel.
Rådmannen legger til grunn at de deltakende kommuner vil ta formell avgjørelse om deltakelse i
samarbeidet i sak for kommunestyrene i september, i form av delegeringsvedtak til rådmannen i
vertskommunen og vedtak av vertskommuneavtalen.
Rådmannen anbefaler videre at delegering av myndigheten til rådmannen i vertskommunen også
omfatter myndigheten til å gjennomføre konkurransen og tegne avtale på lokaler til samarbeidet.
Dette for å sikre en så god framdrift som mulig. Det betyr at rådmannen i vertskommunen får
myndigheten til å beslutte lokalisering uten politisk forhåndsgodkjenning. Politisk behandling
av forslaget til avtale om leie av lokaler vil lett føre en meget omfattende prosess med tanke på
tid. Det kan tidsmessig være meget utfordrende å samordne fem kommunestyrers ønsker og
preferanser.
Den politiske kontrollen på anskaffelsen bør ligge i behandlingen av tildelingskriteriene som
skal benyttes i konkurransen. Videre vil den enkelte kommune kunne oppstille vilkår for bruk av
den delegerte myndigheten til rådmannen i vertskommunen. Tildelingskriteriene i
konkurransegrunnlaget vil bli mer utførlig redegjort for i sak til kommunestyrene i september.
Vilkårene knyttet til delegeringen fra deltakerkommunene kan knytte seg til at visse
forutsetninger for samarbeidet må være oppfylt for at delegeringen skal komme til anvendelse.
Typisk bør den enkelte deltagende kommune ta stilling til hva som minimum må være oppfylt
av samlokalisering for at samarbeidet skal etableres.
Rådmannen legger til grunn at samarbeidet skal ivareta deltakerkommunens plikter etter helseog omsorgstjenesteloven § 3-1, hva gjelder § 3-2 nr. 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte
situasjoner og § 3-5 tredje ledd om tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til
pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Kjøp av forsterkede korttidsplasser i
samlokalisert avdeling er kun en opsjon og ingen plikt for de samarbeidende kommuner.
Disse pliktene løses ved i første omgang å etablere en døgnlegevakt med legevaktsentral og tre
observasjonssenger samt seks senger til kommunalt akutt døgnopphold (KAD). Ved vesentlige
endringer i folketallet eller endringer i lovkravene, endres volumet på samarbeidet tilsvarende.
Vertskommunen vil ikke ha hjemmel til å kreve dekning for kostnader knyttet til vesentlige
endringer av innholdsmessig eller kvalitativ art, uten forutgående godkjenning av samtlige
deltakerkommuner.
Kommunestyrene må i saken i september ta stilling til om det er forutsetninger for å etablere
samarbeidet og om det er mulig å få til samlokalisering med ambulansetjenesten eller om det
kun er en intensjon. Tilsvarende gjelder lab, røntgen og at lokalene ligger i en bygning som skal
utvikles til et helsehus. Det kan ikke garanteres at markedet svarer på vertskommunens
forespørsel ved å oppfylle ønsket om samlokalisering for alle disse tjenestene i samme lokale.
Deltakerkommunen har kun kontroll på egne tjenesteområder.
Fordeling av prosjektkostnadene
Så langt i prosjektet har det påløpt kostander for samtlige deltakerkommuner i form av egne
lønnskostnader. Vertskommunen har i tillegg hatt kostander knyttet til anskaffelse av
konsulentbistand. Konsulentkostnadene til og med 2013 er dekket ved statlige tilskuddsmidler.
Rådmannen anbefaler at deltakerkommunen bærer egne lønnskostnader, men at andre
prosjektkostnader fra og med 2014 deles forholdsmessig på deltakerne i forhold til deltakelse og
innbyggertall. Unntatt fra dette gjelder vertskommunens eventuelle kostnader ved engasjement
av prosjektleder. Kostnaden avgrenses til de utgifter som ikke dekkes av eventuelle statlige
tilskuddsmidler. Prinsippet om kostnadsdekning bør gjelde uansett om det lokalmedisinske
senteret blir realisert eller ikke.
Rådmannen foreslår at deltakerkommunene fordeler kostandene i forhold til volum og
innbyggertall. Samarbeidet er beregnet å benytte et areal på om lag 4000 kvm inkludert
ambulansestasjon. Dette estimatet vil kunne bli korrigert og justert i forbindelse med det
pågående arbeidet med å lage rom og funksjonsprogram for senteret.
Legevakt/KAD- og observasjonssenger:
ca 2 200 m2 fordelt på 5 kommuner
Korttidsavdeling:
ca 1 000 m2 fordelt på Ullensaker kommune
Ambulansestasjon:
850 m2 fordelt på Oslo universitetssykehus HF
Sum
4 050 m2
Dette gir følgende prosentvise fordeling på deltagerne:
54 % på de 5 deltakerkommunene
25 % på Ullensaker kommune
21 % på Oslo universitetssykehus HF
De 54 % av prosjektkostnadene som faller på deltakerkommunene fordeles etter folketallet i
kommunen pr. 01.01.14 som vist i statistikk fra SSB.
KONKLUSJON
Rådmannen anbefaler at arbeidet med å etablere Øvre Romerike lokalmedisinske senter
videreføres som beskrevet i saken. Forpliktende beslutning om deltakelse i samarbeidet
forutsettes gjort i kommunestyremøte i september.
Deltakerkommunene bør forplikte seg til å dekke sin forholdsmessige del av vertskommunens
utlegg som beskrevet i saken, uavhengig av om prosjektet blir realisert eller ikke.
Rådmannen mener det ved neste behandling av saken bør delegeres myndighet til rådmannen i
vertskommunen som beskrevet i denne saken, herunder til å gjennomføre anskaffelse av lokaler
til det lokalmedisinske senteret.
Melding om vedtak sendes:
 Gjerdrum legesenter
 Gjerdrum eldreråd
 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
4866/2014-G00
28.05.2014
Saksbehandler: Anne Stine Garnes
SAKSFRAMLEGG
Kommunedelplan for Folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 - Offentlig ettersyn
Utv.saksnr
34/14
82/14
Utvalg
Eldrerådet
Formannskapet
Kommunestyret
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne
Møtedato
10.06.2014
04.06.2014
11.06.2014
03.06.2014
Vedlegg:
1 Bedre helse for alle - Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 - Strategisk del
Uttrykt vedlegg: Kunnskapsdokument – oversikt over helsetilstanden i Gjerdrum pr 2014
Saken gjelder/sammendrag:
Gjerdrum kommunestyre vedtok i PS 48/13 den 15.05.13 oppstart av planarbeid med en
kommunedelplan for folkehelse for Gjerdrum kommune. Planprogram for arbeidet ble lagt ut til offentlig
ettersyn sommeren 2013, og planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i PS 13/106 den 30.10.13.
Det er på bakgrunn av dette utarbeidet et forslag til kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum som
foreslås lagt ut på høring i perioden 25.06.14 -30.09.14.
Administrasjonen har utarbeidet en foreløpig statusoversikt over helsetilstanden i Gjerdrum basert på
tilgjengelig kunnskap. Denne følger som et vedlegg til planen. Det er med utgangspunkt i planprogram,
statusbeskrivelse av helsetilstanden i Gjerdrum og innspill i planprosessen foreslått 3 fokusområder med
tilhørende ambisjoner og strategier. De 3 foreslåtte fokusområdene er:
- Ansvar for egen og andres helse
- Fysisk aktivitet
- Psykisk helse
Rådmannens forslag til vedtak / innstilling
1. Forslag til kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014 – 2024 legges ut til offentlig
ettersyn i perioden 25.06.14 - 30.09.14
Rådmannen i Gjerdrum
Frits A Eriksen
Bakgrunn:
Gjerdrum kommunestyre vedtok i PS 48/13 den 15.05.13 oppstart av planarbeid med en
kommunedelplan for folkehelse for Gjerdrum kommune. Planprogram for arbeidet ble lagt ut til
offentlig ettersyn sommeren 2013, og planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i PS
13/106 den 30.10.13.
Det er på bakgrunn av dette utarbeidet et forslag til kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum
som foreslås lagt ut på høring i perioden 25.06.14 -30.09.14.
Saksopplysninger:
Folkehelseloven innebærer at Gjerdrum kommune er pålagt å jobbe aktivt for å bidra til god
folkehelse i Gjerdrums befolkning gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid, blant
annet gjennom å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller, styrke faktorer som virker
positivt på helsen og beskytte mot faktorer som virker negativt på helsen.
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid
Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge
psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte
befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved
lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter.
Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal
legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
Kommunen er også pålagt å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal minst en
gang hvert 4.år utarbeide en skriftlig statusbeskrivelse av helsetilstanden. Oversikten skal brukes
som grunnlag for kommunens planarbeid, inkludert arbeid med kommuneplanen.
For å oppfylle kommunens ansvar for folkehelsearbeid har kommunestyret vedtatt å utarbeide
en kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum. Planprogram for arbeidet har vært på høring og
ble vedtatt i oktober 2013. Administrasjonen har i etterkant av dette arbeidet med et
oversiktsdokument med statusbeskrivelse av helsetilstanden i Gjerdrum basert på tilgjengelig
kunnskap. Statusbeskrivelsen følger som et vedlegg til planen. Det fremgår her at vi
gjennomgående har god folkehelse i Gjerdrum sammenlignet med landet for øvrig.
For å få innspill til planarbeidet utover statusbeskrivelsen ble det i mai 2014 gjennomført et
folkemøte. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg innledet om folkehelseutfordringer. Deretter
deltok omkring 30 av de fremmøtte på et lite verksted der de fikk gitt innspill til
folkehelseplanen.
Det er nå utarbeidet et planforslag med en strategisk del som foreslås lagt ut til høring.
Folkehelseplan for Gjerdrum 2014-2024 er ment å være en overordnet, strategisk plan som tar
sikte på at folkehelsetiltak integreres i de enkelte virksomhetenes daglige arbeid.
Folkehelseplanen skal være Gjerdrum kommunes overordnede strategi for å ivareta
innbyggernes folkehelse i bred forstand. Folkehelsen ivaretas ikke bare av helsesektoren, men
må implementeres i alle kommunens sektorer. Et av de nasjonale grunnprinsippene i
folkehelsearbeidet er “Helse i alt vi gjør”. Velkjente levekårsvariabler som utdanning, bolig,
arbeid og inntekt er blant de viktigste påvirkningsfaktorene for helse.
Grunnlaget for folkehelse tilgang til rent vann, mat og bolig av god nok kvalitet, samt
grunnleggende hygienetiltak knyttet til kloakkbehandling, renovasjon, forebygging av
forurensing med videre. Utover dette kommer, i et moderne samfunn, spesifikke
smitteverntiltak, eksempelvis vaksinasjonsprogram og behandlende og forebyggende
virksomhet i helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Staten og kommunen har i dag et omfattende
ansvar for den grunnleggende og sektorovergripende helseinfrastrukturen.
Selv om kommunen må «tenke helse i alt vi gjør» er foreliggende planforslag ikke
altomfattende. Med utgangspunkt i planprogrammet, statusbeskrivelsen og innspill i prosessen
er det pekt ut 3 fokusområder med tilhørende ambisjoner og strategier. Dette er temaer som
foreslås prioritert i kommende planperiode. Det betyr at mange viktige temaer og
innsatsområder, som bla helse i plan, risikoadferd, konformitetskrav, sosial isolasjon, fedme og
feilernæring, innvandrerhelse med mer er utelatt eller ikke spesielt omtalt i planen. Dette er også
reelle utfordringer og områder kommunen har og må ha aktivitet innenfor. Det er allikevel ikke
prioriterte satsingsområder i denne planperioden.
Plandokumentet består av to deler:
- Strategisk plan med kort beskrivelse av utfordring (vi har), kommunens ambisjon (vi vil)
og strategier (vi skal).
- Statusbeskrivelse/oversikt over helsetilstanden i Gjerdrum pr 2014 (vedlegg).
Planen skal gi retning på folkehelsearbeidet, uavhengig av ressurser. De tiltakene vi skal
gjennomføre i tråd med strategiene, skal innarbeides i kommunens økonomi- og
handlingsplaner. Kunnskapsdokumentet med oversikt over status for helsetilstanden i
kommunen og strategidokument for folkehelsearbeidet skal revideres jevnlig.
Konklusjon:
Forslag til Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014 – 2024 foreslås lagt ut til offentlig
ettersyn i perioden 25.06.14 – 30.09.14.
På bakgrunn av innspill i høringsperioden vil det bli utarbeidet et endelig planforslag som vil bli
lagt frem for politisk behandling og vedtak i løpet av høsten 2014.
Særutskrift sendes:
Bedre helse for alle
Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum
2014-2024
Innhold
1.
2.
Innledning .......................................................................................................................... 19
Fakta .................................................................................................................................. 19
2.1. Lovgrunnlag ............................................................................................................... 19
2.2. Begreper ..................................................................................................................... 19
3. Status ................................................................................................................................. 21
4. Prosess ............................................................................................................................... 21
5. Fokusområder .................................................................................................................... 21
5.1. Ansvar for egen helse ................................................................................................. 22
5.2. Aktivitet ..................................................................................................................... 23
5.3. Psykisk helse .............................................................................................................. 23
1. Innledning
Folkehelseplan for Gjerdrum 2014-2024 er en overordnet, strategisk plan som tar sikte på at
folkehelsetiltak integreres i de enkelte virksomhetenes daglige arbeid.
Folkehelseplanen skal være Gjerdrum kommunes overordnede strategi for å ivareta
innbyggernes folkehelse i bred forstand. Folkehelsen ivaretas ikke bare av helsesektoren, men
må implementeres i alle kommunens sektorer. Et av de nasjonale grunnprinsippene i
folkehelsearbeidet er “Helse i alt vi gjør”. Velkjente levekårsvariabler som utdanning, bolig,
arbeid og inntekt er blant de viktigste påvirkningsfaktorene for helse.
Grunnlaget for folkehelse tilgang til rent vann, mat og bolig av god nok kvalitet, samt
grunnleggende hygienetiltak knyttet til kloakkbehandling, renovasjon, forebygging av
forurensing med videre. Utover dette kommer, i et moderne samfunn, spesifikke
smitteverntiltak, eksempelvis vaksinasjonsprogram og behandlende og forebyggende
virksomhet i helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Staten og kommunen har i dag et omfattende
ansvar for den grunnleggende og sektorovergripende helseinfrastrukturen.
Plandokumentet består av to deler:
- Strategisk folkehelseplan med kort beskrivelse av utfordring (vi har), kommunens
ambisjon (vi vil) og strategier (vi skal).
- Statusbeskrivelse av helsetilstanden i Gjerdrum pr 2014 (vedlegg).
Planen skal gi retning på folkehelsearbeidet, uavhengig av ressurser. De tiltakene vi skal
gjennomføre i tråd med strategiene, skal innarbeides i kommunens økonomi- og
handlingsplaner. Kunnskapsdokumentet med oversikt over status for helsetilstanden i
kommunen og strategidokument for folkehelsearbeidet skal revideres jevnlig.
2. Fakta
2.1. Lovgrunnlag
Folkehelseloven innebærer at Gjerdrum kommune er pålagt å jobbe aktivt for utjevning av
sosiale helseforskjeller, styrke faktorer som virker positivt på helsen og beskytte mot faktorer
som virker negativt på helsen. Vektingen av et bredt spekter av påvirkningsfaktorer, betyr en
dreining fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv.
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 4. Kommunens ansvar for
folkehelsearbeid
Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige
forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til
utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer
som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen
er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter
og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid
og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig
sektor.
2.2. Begreper
I folkehelseloven defineres folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen
fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke
faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk
og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en
jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Dr. med. Peter F. Hjort har definert helse til å være ”overskudd til å mestre hverdagens krav”.
Det enkelte menneskets helse blir påvirket av og utvikles i de omgivelsene der det lever sitt liv.
De siste årene har det vært en økende forståelse av at folkehelsepolitikken må ta utgangspunkt i
ulike påvirkningsfaktorer for helse, også omtalt som helsedeterminanter. Dette gjenspeiles i
folkehelseloven som i § 5 pålegger kommunen å holde oversikt over befolkningens helsetilstand
og påvirkningsfaktorer. Konsekvensen er at folkehelsearbeidet må ses i lys av en bred og
sammensatt påvirkning. En rekke positive og negative påvirkningsfaktorer skal avdekkes for å
skape et fullverdig bilde av individets og befolkningens helse. Forhold som utdanning, arbeid,
bolig, tilgang til tjenester, ren luft, tilgjengelig natur, idretts- og aktivitetsanlegg og sykkelveier
vil være avgjørende faktorer. Det er viktig å synliggjøre at tiltak som ikke nødvendigvis kobles
direkte til helse, kan ha store helsemessige konsekvenser for mange og for enkeltpersoner.
WHO har definert helsefremmende arbeid som “den prosessen som gjør folk i stand til å bedre
og bevare sin helse”, mens sykdomsforebyggende arbeid “dreier seg om tiltak som skal
forhindre at sykdom eller skade oppstår. Dette omfatter sykdoms- skade- og
problemforebyggende tiltak”.
Forebyggende helsearbeid innebærer å fjerne, hindre eller redusere faktorer som kan føre til
sykdom, skade, sosiale problemer eller død. Målet med det forebyggende arbeidet i
helsetjenestene vil være å oppnå god helseadferd, være frisk, unngå sykdom og skade. Arbeidet
skal forebygge tilbakefall og opprettholde helsen. Mens samfunnets helsefremmende arbeid har
som hovedfokus at flest mulig unngår sykdom, bidrar forebyggende helsetjenester til at
mennesker som har sykdomsrisiko, kronisk eller langvarig sykdom lærer seg å leve med dette på
en god måte og forebygger forverring av helsetilstanden.
Uansett om man definerer et arbeid som helsefremmende eller forebyggende vil man måtte
vurdere hvilke strategier som fungerer best for å oppnå resultater. På universelt nivå dreier det
seg om befolkningsrettede strategier for hele befolkningen eller større befolkningsgrupper. På
selektert nivå benyttes populasjonsstrategier rettet mot befolkningsgrupper kjennetegnet ved
identifiserte risikofaktorer. Ved bruk av individuelle strategier (på indikert nivå) rettes tiltak mot
enkeltindivider eller grupper med symptomer.
3. Status
Vi har god folkehelse i Gjerdrum. De faktorene som påvirker folkehelsen er gjennomgående
positive. Globalt og nasjonalt er nye folkesykdommer på fremmarsj. Blant disse er fedme,
diabetes og psykiske lidelser. De faktorene som fremmer helse og beskytter mot helseproblemer
er sterke i Gjerdrum, men innbyggerne er ikke ”vaksinert”. Vi har innbyggere med vesentlig
dårligere levekår enn gjennomsnittet i Gjerdrum, selv om gjennomsnittet er bra. Det er viktig å
bedre levekårene til de svakest stilte.
Folkehelseinstituttet, fhi.no, utarbeider årlig folkehelseprofiler. Dette er en samling statistikk
innenfor temaområder som er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og
forebyggende arbeid. Folkehelseprofilen for 2014, viser at det gjennomgående står bra til i
Gjerdrum. For de aller fleste indikatorene er Gjerdrum på landsgjennomsnitt eller bedre. De
samme utviklingstrendene som vi ser globalt og nasjonalt med hensyn til livsstilssykdommer
gjør seg likevel gjeldende også i Gjerdrum selv om vi ligger godt an relativt sett, og
representerer utfordringer i folkehelsearbeidet også her.
En mer detaljert gjennomgang av folkehelseprofilen og annen statistikk finnes i eget vedlegg til
planen.
4. Prosess
Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret 30.10.2013. Planprogrammet hadde da vært ute
til høring. Administrasjonen har arbeidet med statusbeskrivelsen som følger som vedlegg til
planen. Statusbeskrivelsen har vært utgangspunktet for å definere fokusområder.
I mai ble det gjennomført et folkemøte. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg innledet om
folkehelseutfordringer. Deretter deltok omkring 30 av de fremmøtte på et lite verksted der de
fikk gitt innspill til kommunens folkehelseplan.
Fokusområder, ambisjoner og strategier er utarbeidet på med utgangspunkt i planprogrammet,
statusbeskrivelsen og innspill i prosessen. Planen er ikke altomfattende. Selv om vi ønsker å
tenke «helse i alt vi gjør» innebærer forslaget til folkehelseplan at 3 temaer er prioritert. Det
betyr at flere viktige temaer som blant annet risikoadferd, konformitetskrav, sosial isolasjon,
fedme og feilernæring, innvandrerhelse er utelatt. Dette er også reelle utfordringer og områder
kommunen har og skal ha aktivitet innenfor. Det er allikevel ikke prioriterte satsingsområder i
denne planen.
5. Fokusområder
Kommunedelplanen er et styringsdokument. Når den er vedtatt, vil planen gi retning på de
endringer som skal gjøres innenfor planens temaer. ”Vi vil” er en målformulering. ”Vi skal” er
strategier for å nå målene. ”Vi” er kommunen. Kommunen må samarbeide med mange aktører i
samfunnet for å realisere mål og strategier.
5.1. Ansvar for egen og andres helse
Vi har god folkehelse i Gjerdrum. De faktorene som påvirker folkehelsen er gjennomgående
positive. Helsen påvirkes i stor grad av bakenforliggende levekårsforhold som den enkelte selv
ikke har valgt. Samtidig henger levekår, helse og helseadferd sammen. Hver enkelt har ansvaret
for sin egen helse og adferd som påvirker helsen.
Helsefremmende arbeid er et samspill mellom to ulike strategier: 1) helsepedagogikk –
påvirkning av helseadferd og 2) helsepolitikk – strukturelle tiltak. Helsepedagogikken hjelper
den enkelte til å ta ansvar for egen helse, mens helsepolitikken er strukturelle tiltak for
helsefremmende adferd. Hvis man ser på helse som en ressurs er kommunens rolle å legge til
rettefor at den enkelte skal settes i stand til å ta det ansvaret.
Vi skal
 øke bevisstheten hos den enkelte til å ta ansvar for egen og andres helse og gjøre gode
livsstilvalg
Vi vil
 gjennomføre et årlig arrangement der helseadferd har fokus
 legge til rette for at barna får positive erfaringer med sunn mat og fysisk aktivitet
 sikre attraktive og tilgjengelige grønne områder som oppmuntrer til bruk
5.2. Fysisk aktivitet
Vi har mange tilbud av ulike typer trening og aktiviteter i kommunen. Voksne og eldre
anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst
60 minutter daglig fysisk aktivitet. Figuren viser hvor stor andel av befolkningen som oppnår
anbefalt fysisk aktivitetsnivå.
Etter barneårene er frafallet fra organisert idrett stort og aktivitetsnivået synker drastisk. Det er
ikke omfattende aktivitet som skal til for å bedre folkehelsa. Utfordringen er derfor å få flere til
å være litt aktive.
Vi vil
 at en større andel av befolkningen er fysisk aktive
Vi skal
 legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk aktivitet hos
tenåringer og innbyggere over 70 år
 ha fokus på fysisk aktivitet for alle barn i barnehager, skoler og skolefritidsordning
 videreutvikle tiltak som aktiviserer inaktive barn
 samarbeide med offentlige og frivillige organisasjoner, lag og foreninger og private
aktører for å utvikle og skape helsefremmende aktivitetstilbud
 begrense korte bilturer og øke sykkel- og gåfrekvensen
5.3. Psykisk helse
Vi har i Gjerdrum en lavere andel med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet
som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Samtidig vet vi at psykiske lidelser er
omfattende, og at mange opplever psykiske plager i perioder av livet.



Omlag fem prosent av barne- og ungdomsbefolkningen i Norge får behandling i det
psykiske helsevesenet.
Fra 2000 til 2011 har sykefravær på grunn av psykiske lidelser økt med 20 prosent. Noe
av økningen kan skyldes endret diagnosepraksis.
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT, Norges største helseundersøkelse)
undersøkte forekomsten av depresjon ved at folk vurderte sin egen psykiske helse. Hele
20 prosent av de over 80 år rapporterte at de var deprimerte. I motsetning til det som
tidligere er antatt, økte forekomsten av depresjon med alderen, og var høyest hos de aller
eldste.
Flere forhold kan gi inntrykk av at forekomsten av psykiske plager og lidelser øker i
befolkningen. Andelen nye uførepensjoner som er tildelt for en psykisk lidelse, har økt de siste
15 årene. Det har også vært en sterk økning i antallet som er behandlet for psykiske lidelser
Vi skal
 gjennom inkludering og deltagelse styrke arbeidet for å forebygge og begrense psykiske
helseplager
Vi vil
 sikre et godt og variert tilbud med møteplasser og aktiviteter som gir mulighet for
fellesskap, opplevelser, identitet og tilhørighet
 handle raskt når vi er bekymret for barn og unges livssituasjon, og sørge for rask hjelp til
å mestre egne liv (tidlig innsats)
 forebygge tidlig debut med rusmidler og tilby rusavhengige hjelp ut av misbruk
 hindre at voksne faller utenfor arbeidslivet
 videreutvikle tilbud til eldre som fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk
inaktivitet og depresjon
Kilder:
Folkehelseinstituttet, Psykiske plager og lidelser hos voksne - faktaark med helsestatistikk
http://www.fhi.no/artikler/?id=42699
Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofiler, http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
2805/2014-M10
31.03.2014
Saksbehandlere: Monica Gudim og Bjarte Hunnestad
SAKSFRAMLEGG
Fremtidig vannforsyning til Gjerdrum kommune
Utv.saksnr
77/14
35/14
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Møtedato
11.06.2014
04.06.2014
Vedlegg:
1 Utredning av mulighet for å tilknytte Gjerdrum kommune vannforsyning fra NRV
2 Univann - Tilsynsrapport 2014/88398
3 Svar fra NRV: Henvendelse fra Gjerdrum vedrørende spørsmål om tilknytning til
NRV
4 Fylkesdelplan vannforsyning Romerike 1998
5 Geoteknisk rapport ledningstrasé
Saken gjelder/sammendrag:
Gjerdrum kommune har startet arbeidet med en ny hovedplan for vann. Arbeidet har ikke
kommet så langt at administrasjonen er beredt til å legge fram en sak for realitetsbehandling av
de ulike alternativene for framtidig vannforsyning.
Denne saken gjelder hvorvidt det skal bevilges kr 2 millioner til supplerende
grunnundersøkelser i traséen for avløpsledningen til Midtre Romerike Avløpsselskap (MIRA)fra
Ask til Frogner.
Årsaken til at saken fremmes nå er at arbeidet med å legge avløpsledning fra Ask til Frogner for
tilknytning til MIRA ligger tidsmessig godt foran arbeidet med hovedplan for vannforsyning.
Nedre Romerike vannverk (NRV) som alternativ for vannforsyning for Gjerdrum kommune vil
kreve en vannledning som mest trolig må følge samme trasé (Ask-Frogner) som
avløpsledningen. Dette vil kreve supplerende grunnundersøkelser. For at ikke arbeidet med
avløpsledningen skal bli betydelig forsinket, så kreves det en beslutning om disse supplerende
grunnundersøkelsene skal iverksettes.
Denne beslutningen har et større perspektiv enn kun ja eller nei til grunnundersøkelsene:



Dersom det ikke bevilges midler til undersøkelser, vil vi med all sannsynlighet si nei til
alternativet om å knytte Gjerdrum til NRV.
Det kan være at trasévalget hvor grunnundersøkelsene gjøres, må forkastes selv om det
brukes kr. 2 millioner til undersøkelser. Dersom det viser seg at dette ikke er et egnet
trasévalg for en vannledning eller at kostnadene for å legge til rette for å legge en
vannledning blir for høye, vil alternativet om tilknytning til NRV sannsynligvis
utelukkes.
Dersom man ved supplerende undersøkelser finner ut at det er en god løsning å legge
vannledning i traseen til MIRA, vil Gjerdrum kommune ha spart midler. MIRA har
allerede utført undersøkelser med tanke på biologisk mangfold og fornminner etc.
Rådmannens forslag til vedtak / innstilling
Det bevilges kr. 2 millioner til supplerende grunnundersøkelser i ledningstraséen til MIRA,
Frogner-Ask med henblikk på å vurdere muligheten for en vannledning i samme trasé.
Finansieringen avklares i forbindelse med rapporteringen av 2. tertial 2014.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
Bakgrunn:
Basert på prognoser fra SSB når det gjelder befolkningsøkning, antas det at Ask kommunale
vannverk med sin nåværende produksjonskapasitet kan forsyne innbyggerne fram til ca. 2023.
Under arbeid med Hovedplan vann, har det blitt identifisert følgende fire alternativer for
fremtidig hovedvannforsyning til Gjerdrum kommune, sett i et 40 års perspektiv:
1.
2.
3.
4.
Tilknytning til Nedre Romerike vannverk (NRV)
Tilknytning til Hurdalsjøen vannverk
Tilknytning til Sjunken vannverk
Videre bruk av Ask kommunale vannverk (AKV).
Status for de 4 alternativene:
Tilknytning til NRV
Det har blitt ført uformelle konsultasjoner på administrativt nivå mellom NRV og Gjerdrum
kommune siden 2013. Brev fra ordføreren i Gjerdrum til NRV med forespørsel om fremtidig
hovedvannforsyning til Gjerdrum, har blitt positivt besvart.
Konsultasjonene har tatt utgangspunkt i en leveringsavtale. Gjerdrum kommune som nytt
medlem av NRV vil kreve endring i selskapsavtalen til NRV. Varigheten på en leveringsavtale
er skissert til 40 år.
Vannledning er tenkt lagt i samme trase som Midtre Romerike Avløpsselskap (MIRA) sin
avløpsledning til Ask, en strekning på ca.7 km.
Pris per m³ levert vann til Gjerdrum kommune er stipulert til å ligge mellom 6 til 7 kr.
I tillegg kommer investeringskostnaden for ledningen mellom Ask og tilknytningspunktet på
Frogner. En mulig finansieringsmodell er at Gjerdrum kommune dekker investeringskostnadene,
beregnet til ca. 20 mill. Deretter overdrar Gjerdrum kommune ledningsanlegget vederlagsfritt til
NRV for drift og vedlikehold ved ferdigstillelse.
Tilknytning til Hurdalsjøen vannverk
Det har blitt ført uformelle samtaler på administrativt nivå mellom Ullensaker kommune og
Gjerdrum kommune siden 2013. Ullensaker kommune planlegger ny vannforsyning fra
Hurdalsjøen vannverk, som er under bygging. Alle ØRU-kommunene har blitt invitert til å
avklare en eventuell deltakelse.
Konsultasjonene og invitasjonen har vært begrenset til et kundeforhold. Det har vært liten
interesse i Ullensaker kommune til å se på andre modeller, som for eksempel IKS.
Varigheten på en leveringsavtale er skissert til 40 år.
Tilknytning til Hurdalsjøen vannverk vil eventuelt bli på Kløfta. Avstanden fra Ask, langs fv.
428 til Kløfta, er på ca. 7 km. Anleggskostnader er grovt beregnet til ca. 20 mill. I tillegg
kommer kostnader til plan, utredning, prosjektering, byggeledelse og prosjektledelse som er
vanskelig å anslå på nåværende tidspunkt, spesielt knyttet til ukjent omfang av
grunnundersøkelser. Prosjekteringskostnader Ask - Kløfta er estimert til å ligge mellom 2,83,0mill. inkludert et skisseprosjekt.
Brukes samme finansieringsmodell som for NRV, er pris på levert vann til Gjerdrum kommune
anslått til å ligge på ca. kr 7,0 per m3.
Sjunken - status
Det er gjort befaring på anlegget sammen med Nannestad kommune og Gimilvann. Det er i
tillegg gjort en utredning av Rambøll. Denne rapporten sier at det er betydelige kostnader med
oppdimensjonering av ledningsnettet, men sier ingenting om selve anlegget. Det gjenstår ca. kr
7 mill. i gjeld på anlegget.
Det er i tillegg fattet et vedtak av Mattilsynet vedrørende Sjunken som drikkevannsløsning som
angår både nedslagsfelt og produksjonsanlegg. Dette vedtaket innebærer blant annet at det må
søkes spesielt, og etter revidert forskrift om å drive fortsatt vannproduksjon ved anlegget etter
2017(se vedlegg).
Ask kommunale vannverk
For Ask kommunale vannverk (AKV) har Asplan Viak foretatt beregninger for videre drift av
anlegget og for en eventuell nedleggelse. Alle tall baseres på nåverdiberegninger gjort fram til
2050 og inkluderer investerings- og driftskostnader.

AKV som hovedvannforsyning
o Behov for utvidet konsesjon og eventuelt utvidelse av nedslagsfelt
o To alternative løsninger er skissert:
1. Utvidelse av eksisterende prosess: NOK 53 400 000,2. Ombygging av prosess: NOK 44 800 000,-

AKV som reservevannsforsyning 2020-2050: NOK 12 670 000,o Reservevann skal tilfredsstille alle krav i drikkevannsforskriften

AKV som nødvann/krisevann 2020-2050: NOK 1 949 000,-

AKV legges ned: NOK 460 000,-
Saksopplysninger
Alternativet med tilknytning til NRV er basert på å følge Midtre Romerike Avløpsselskap
(MIRA) sin trasé for avløpsledning fra Frogner til Ask.
En geoteknisk rapport konkluderer med at legging av vannledning i samme trasé som MIRA sin
ledning, medfører at tiltaket flyttes fra tiltaksklasse1 til tiltaksklasse 2 (tiltaksklasser er relatert
til faregrad, med 1 som lavest) i henhold til veileder fra Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE). Endring av tiltaksklasse fra 1 til 2 vil kreve supplerende grunnundersøkelser, stipulert til
ca. 2 mill. kroner. Utgiftene må bekostes av Gjerdrum kommune.
Dette er utgifter som er nødvendig hvis Gjerdrum kommune ønsker å beholde NRV-alternativet
i det videre arbeidet med fremtidig vannforsyning.
Resultat av supplerende grunnundersøkelser samt geoteknisk rapport forventes å foreligge i
løpet av 4- 6 mnd.
En realitetsbehandling av alle alternativer antas at tidligst kan skje rundt årsskiftet 2014/2015.
Vurdering
Fylkesdelplan for vannforsyning på Romerike, datert 26. februar 1999:
«Fylkesdelplanen konkluderer med at Romerike bør forsynes fra to store vannkilder der Nedre
Romerike vannverk, med inntak i Glomma, bør være den ene kilden, og at det bør bygges et nytt
vannverk på Øvre Romerike med inntak i Hurdalsjøen når Univanns nåværende anlegg blir for
lite.
Fylkesdelplanen konkluderer også med at en på sikt bør vurdere å samkjøre disse to
vannverkene med en ny stor hovedledning for å sikre en tilfredsstillende gjensidig
reservevannforsyning. Selv om rammeforutsetningene for dette i dag ikke er tilstede,
bør dette vurderes hver gang utbyggings- eller anleggsprosjekter foreslås i området og hver gang
relevante planprosesser igangsettes».
Fremtidig hovedvannforsyning
Når det gjelder fremtidig hovedvannforsyning, sett i et førtiårs perspektiv, må Gjerdrum
kommune ta en avgjørelse på om Ask kommunale vannverk skal beholdes som hovedvannkilde,
eller om det skal velges en ekstern leverandør.
Når det gjelder alternativ Sjunken har Nannestad kommune igangsatt arbeid med å søke
konsesjon om videre drift av Sjunken behandlingsanlegg utover 2017. Dette er arbeid som vil ta
inntil ett år.
Alternativene NRV og Hurdalsjøen anses som tilnærmet likeverdige. Avstanden er omtrent den
samme. 7km til Frogner (NRV) og 7km til Kløfta (Hurdalsjøen). Begge oppgir stipulert pris per
m³ levert vann til å ligge mellom 6 og 7 kroner. Begge er i tråd med føringene i Fylkesdelplan
for vannforsyning på Romerike. Anleggskostnadene, estimert til ca. 20 mill. antas å bli de
samme for begge alternativene. Begge traseene har delvis vanskelige grunnforhold.
Totalkostnadene for de to alternativene er vanskelig å tallfeste nå, spesielt da plan-, utredningsog prosjekteringskostnader for Hurdalsjøen ikke er kartlagt.
For å beholde NRV som et alternativ i det videre arbeidet med fremtidig hovedvannforsyning,
må Gjerdrum bekoste en utredning stipulert til 2mill. Resultatet av utredningen kan, i verste fall,
medføre at prosjektet med vannledning i samme trase som MIRA ikke lar seg gjennomføre.
Det har tidligere blitt utredet alternative traseer for tilknytning til NRV fra Gjerdrum.
Tilknytning til Skedsmo kommune sitt interne fordelingsnett ble forkastet grunnet for liten
dimensjon. Det har vært vurdert å følge fv. 120 til Bråtesletta, ned Frognerlinna til Sørum
kommune. Omfattende fjellboring og kvikkleireområder gjør traseen lite aktuell. Det vil derfor
bli utfordrende å finne et alternativ til MIRA-traseen på et senere tidspunkt.
Dersom vi ikke gjennomfører utredningen, så sier vi med all sannsynlighet nei til NRValternativet og står igjen med Hurdalsjøen og eventuelt Sjunken som alternativ til ekstern
hovedvannforsyning til Gjerdrum kommune.
NRV
Det er mottatt brev fra NRV og leder for representantskapet i NRV som ikke gir en garanti, men
som bekrefter at vi vil få til en avtale om levering av vann til Gjerdrum kommune fra NRV.
Avtalen skal baseres på regler for selvkost.
Påvirkning på avgiftsnivået
For å synliggjøre hva leggingen av ny ledning vil koste abonnentene, har vi gjort følgende grove
beregning.
Forutsetninger:
Innvesteringskostnad på kr. 2mill. i 2014
Innvesteringskostnad på kr. 20mill. i 2015
Det legges til grunn en 5 årlig swaprente på 2,44%
Alternativ 1: Antall (vektede abonnenter) i Gjerdrum i 2017 antas å være 1533 uten Gimilvanns
abonnenter.
Alternativ 2: Antall (vektede abonnenter) i Gjerdrum i 2017 antas å være 3087 inkludert
Gimilvanns abonnenter.
Foreløpige beregninger viser:
Alternativ 1 - Økning i gebyrer 2016 uten Gimilvanns abonnenter: kr. 813.
Alternativ 2 - Økning i gebyrer 2016 med Gimilvanns abonnenter: kr. 395.
Fordeler med å ha med NRV-alternativet med i det videre arbeidet:
Resurssbesparelse.
Prosjektet Frogner – Ask gjennomføres i regi av MIRA. Dette innebærer blant annet at all
kontakt med myndigheter og berørte parter er ivaretatt. All nødvendig kartlegging er
gjennomført. Byggeledelse og prosjektledelse for gjennomføring er under planlegging.
Et tilsvarende prosjekt for Hurdalsjøen alternativet, utført i regi av Gjerdrum kommune,
vil kreve en prosjektlederressurs i inntil to år.
Økonomiske besparelser.
Sammenlignet med et tilsvarende Hurdalsjøen-alternativ, er alle kostnader knyttet til blant annet
kartlegging av biologisk mangfold, fornminneundersøkelser, grunnundersøkelser,
prosjekteringskostnader dekket av MIRA-prosjektet. Foreløpige tall viser at disse
utredningskostnadene vil ligge på mellom 5 og 6 mill., hvor administrasjonskostnader ikke er
tatt med.
Konklusjon:
Det vil være en fordel at eventuell tilknytning til NRV forblir et alternativ i det videre arbeidet
med fremtidig hovedvannforsyning til Gjerdrum kommune.
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
3139/2014-54/204
09.04.2014
Saksbehandler: Abdullah Gashi
SAKSFRAMLEGG
Behandling av klage på byggesak gnr/bnr: 54/204
Utv.saksnr
36/14
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
04.06.2014
Vedlegg
1 Klage på vedtak
2 Klage på vedtak - Klagen gis oppsettende virkning
3 Stoppordre - Vedtak om oppsettende virkning
Øvrige vedlegg er registrert på arkivsak: 2013/864
Saken gjelder/sammendrag:
Saken gjelder klage på byggetillatelsen gitt til oppføring av enebolig med to
hybel/sokkelleiligheter på gnr.54, bnr.204 vedtaks nr. 17/14.
Eier av naboeiendommen, Himfjellvegen 21, har påklaget dette vedtaket. Tillatelsen innbefattet
dispensasjonsvedtak på takform.
Rådmannens forslag til vedtak / innstilling
Klagen mottatt den 31.03.2014 tas ikke til følge, og den oversendes til fylkesmannen for endelig
avgjørelse.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
Bakgrunn:
Saken gjelder klage på dispensasjonsvedtaket og tillatelsen gitt administrativt til oppføring av
enebolig med to hybel/sokkelleiligheter med bruksareal på 298 m2 vedtatt 05.03.2014.
Søknaden om tillatelse til tiltak samt dispensasjon ble mottatt den 03.01.2014 med all
dokumentasjon som er relevant til søknaden. Etter gjennomgang av søknaden fikk ansvarlig
søker beskjed om å sende fasadetegninger med forslag på skrå og flatt tak og redusert høyde
hvor også naboen av Himfjellvegen 21 ble varslet. Kommunen fikk nye tegninger med begge
forslagene, men høyden var ikke i henhold til reguleringsbestemmelsene. Etter kontakt med
ansvarlig søker fikk kommunen nye tegninger med redusert høyde på en meter og innenfor
reguleringsbestemmelsene.
Ut fra nye tegninger og kommentarene fra naboen i Himfjellvegen 21, gjorde administrasjonen
vedtak i saken den 05.03.2014 vedtaksnr.17/14 hvor det er gitt dispensasjon for flat tak og
tillatelse til tiltak for oppføring av enebolig med to hybel/sokkelleiligheter på Himfjellvegen 19.
Nabomerknadene ble ikke tatt til følge av kommunen.
Innhold i klagen
I nabomerknaden klages det på høyden på bygget, og klageren underbygger klagen med 7
underpunkter:.
1. Min hovedinnvending er innplassering på tomta, og pga. dette byggets ruvende høyde.
Ved å trekke huset helt opp til høyeste punkt 4 meter fra grensa, får hele bygget en veldig
stor høyde relativt til nabohus på alle sider og også til det vernede friområdet. Når det i
tillegg legges opp til flatt tak med takterrasse, vil man få en ruvende bygg hvor det i
tillegg vil være aktivitet på toppen av dette. At man som siste hus skal vurderes
forskjellig fra de andre, virker også som en snodig begrunnelse, man bør heller tvert om
legge vekt på eksisterende bomiljø ved utbygging av siste tomt. Her kommunen gitt en
betydelig verdiøkning for de som skal selge siste tomt innenfor et regulert område. Jeg
skulle gjerne hørt fylkesmannens meining om en slik tolkning.
2. Innplassering på tomt har vært praktisert særdeles strengt ved utbygging av alle husene
inntil friområde på toppen av Himfjellvegen (på begge sider). Flere har fått avslag på
bygging av sokkelleilighet for ikke å komme for høyt i terrenget, og de som har fått
bygge det, har fått beskjed om å senke den ned i terrenget. Dette gjelder både
Himfjellvegen 17 og 21, hvor husets sokkeletasje ble krevd senket ned i terrenget for å
unngå ruvende høyde. Tilsvarende ble nabo i vest Himfjellvegen 33 nektet sokkeletasje
for at huset ikke skulle ruve i høyden. Kommunens saksbehandler har overhodet ikke
berørt likebehandling av kommunens innbyggere, og i dette tilfellet naboer på
byggefeltet. Jeg mener massebalanse må være underordnet i en slik sammenheng,
hensyntatt hva nabotomtene har måttet gjøre.
3. Det argumenteres med at «boligen ikke vil bli dominerende sett i sammenheng
med øvrig bebyggelse». Når det gjelder bredden er jeg enig, men da hopper man
glatt over byggets høyde. Minner om at reguleringsplanen sier «Bebyggelsen kan
oppføres i en etasje med innredet loft og med største grunnmurshøyde maks 70
cm over terreng. Der terrenget etter bygningsrådets skjønn ligger til rette for det,
tillates husene oppført med innredet underetasje» Jeg kan ikke se at kommunens
saksbehandler har berørt etasjekravet i det hele tatt, bare fastslår at kommunen
gir tillatelse til et bygg på 3 etasjer.
4. Støttemuren på 2-3 meter er heller ikke omtalt i vedtaket. Dette er i direkte strid
med reguleringsplanen som sier «Gjerder over l meter, støttemurer og lignende
bygningsmessige tiltak skal godkjennes av bygningsrådet». Her kommer denne
muren som «et ekstra plan» på boligen, som gjør at det fremstår med total høyde
på 12 meter (og hele 13,5 meter over veg). Fra denne vinkelen, vil boligen mer
ha preg av et leilighetsbygg. Dette framgår' heller ikke av fasadetegning mot øst,
og dette mener jeg er en mangel ved byggesaken som «skjuler» brudd på
reguleringsplan. Jeg mener at dette er så viktig for naboer på flere sider, at saken
må behandles på nytt.
5. Konsekvensen av å tillate bygget hevet så mye over vegnivå, er også at den
senere planlagte garasje vil komme over mitt hovedplan, og garasjeveggen vil
bli min utsikt rett foran kjøkkenvinduet mitt mot nord. Dette virker unødvendig
tomtas beskaffenhet tatt i betraktning. Det er merkelig at kommunen ikke har
vurdert dette.
6. Massebalanse versus hensynet til naboer ved byggets ruvende høyde er ikke
omtalt i vedtaket, her har man bare gjengitt utbyggers ord. Dette er også en av
svakhetene ved forhåndskonferanse-instituttet, hvor kommunen må forsvare de
lovnader som er gitt på tidligere tidspunkt. Allerede ved min første henvendelse
til kommunen i desember fikk jeg høre at de hadde «godkjent» dette tiltaket,
tilsynelatende uten å ha vært på befaring i det hele tatt.
7. Det framstår også særdeles uklart hvilke fordeler som oppveier ulemper for å gi
dispensasjon for flatt tak. Kommunens saksbehandler konkluderer bare med
«Fordelen for tiltakshaver vil være vesentlig større enn mulige ulemper for
omgivelsene.», uten å nevne en eneste fordel. Det blir i søknaden framhevet at
man unngår større høyde ved å velge flatt tak. Dette kan umulig være riktig da
bygget allerede er kuttet 1 meter i høyden for å komme innenfor
mønehøydekravet. Prosessen rundt dette, med ny nabovarselrunde er ikke berørt
i det hele tatt i godkjenningen. Det er også vesensforskjell på mønehøyde på 9
meter kontra gesimshøyde på 9 meter når det gjelder virkning for naboer.
Jeg krever at de påtalte tingene rettes opp i, og krever at byggets grunnflate senkes 2 meter
fra nåværende plan. Dette kan da enten gjøres ved å flytte bygget nærmere vei, eller ved
å senke boligen mer ned i terrenget. Jeg anbefaler å vurdere et vedtak med oppsettende
virkning for å minske risikoen for merkostnader for utbygger.
Vurdering av klagen
I klagen fra naboen ble det bedt om at kommunen må vurdere å fatte vedtak om oppsettende
virkning. Bygningsmyndigheten har gått gjennom saken.
Etter en samlet vurdering er det fattet vedtak om at tiltaket ikke kan igangsettes før klagesaken
er endelig avgjort. I denne forbindelsen er det også gitt stoppordre, da tiltaket allerede var
igangsatt.
Høyden på bygget i byggesøknaden er i samsvar med gjeldende reguleringsbestemmelser for
Bekkeberget, felt B5 og B6 vedtatt 24.04.1996. Angående underpunkter i klagen besvarelsen
kommer nummerert som i klagen.
1. Angående innplassering på tomta plasseringen er vurdert slik at bygget passer til
størrelsen av tomta og profilen i tomta som er bratt. Kommunen har ikke vurdert
søknaden annerledes fra de andre da det finnes hus i Himfjellvegen som har samme
høyde, størrelse og etasjeantall. Kommunen har tatt dette i betraktning i forhold til
eksisterende byggehøyder i området. ved utbygging av den siste tomten. Gjeldende
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
lovverk og forskrifter legges til grunn ved byggesøknaden. Kommunen tar ikke stilling
til økonomiske endringer ved ulike tiltak/løsninger.
Angående avslag på bygging av sokkelleilighet på nevnte eiendommer i Himfjellvegen
17, 21 og 33 etter innsyn i byggesaksmappen, fant vi ikke noen avslag eller krav til
justering på nevnte eiendommer.
I Himfjellvegen finnes det flere bygg som har større volum og høyde enn det omsøkte
tiltaket, som Himfjellvegen 21 og 23.
Støttemuren inngår i den påklagde byggesøknaden og er vist i tegningsgrunnlaget ved
nabovarsling, og derfor har nabo blitt kjent om støttemuren. Naboen har ikke komet med
merknad til støttemuren ved nabovarslingen, og har ikke tatt tidligere merknad til følge i
byggesaken.
Angående garasjen inngår den ikke i søknaden, men den var tegnet på situasjonsplan og
vurdert i henhold til plan- og bygningsloven når det gjelder avstand til nabogrensen.
Garasjen må omsøkes før den kan oppføres.
Kommunen har kun sett på terrengplassering og solskyggeforhold ved
høydevurderingen, for uten gjeldende reguleringsbestemmelser. Eiendommen i
Himfjellvegen 21 har en BRA= 337m2, men eiendommen i Himfjellvegen 19 blir BRA=
326m2. Etter plan- og bygningsloven § 21-1 skal forhåndskonferansen avklare rammer
og innhold i tiltaket som Gjerdrum kommune forholder seg til, og gir heller ingen
godkjenning på forhånd av byggesøknader.
I bestemmelsene er det kun referert til mønehøyde og ingen gesimshøyde.
Bygningsmyndigheten kan derfor ikke avslå bygg med gesims på 9 meter. Med andre
ord er gesims og møne i dette tilfellet identiske. Fordel for utbygger er at bygget får
større bruksareal enn ved eventuelt skråtak. Bygningsmyndigheten ser ikke at endring av
takform er av en slik karakter at den brytter med § 29-2 i plan –og bygningsloven: § 292.Visuelle kvaliteter
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens
skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og
dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.noen negative forhold mellom ulike
takform.
Viktige hensyn/krav:
Klagen vil bli oversendt til Fylkesmannen etter behandling i formannskapet.
Kommunen vil opprettholde byggestoppen inntil avgjørelsen hos Fylkesmannen er avklart.
Konklusjon:
Rådmannen finner ingen nye momenter i klagen som gir grunnlag for endring av allerede gitt
byggetillatelse. Kommunen vil foreløpig opprettholde byggestoppen med hensyn til involverte
parter i saken.
Særutskrift sendes:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
4261/2014-39/43
15.05.2014
Saksbehandler: Kai Øverland
SAKSFRAMLEGG
Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl
Utv.saksnr
37/14
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
04.06.2014
Saken gjelder/sammendrag:
Detaljplanen for Vestvang har vært forsøkt tilpasset Områdeplanen for Ask sentrum.
Planforslaget dekker område 8 og 10 i områdeplanen for Ask sentrum. Eierne (Bundebygg og
Hans Olav Ask) ønsker å få realisert ca. 35 dekar til bolig forretning og kontor. (210
boligenheter 1400m2 bruksareal til dagligvare og 1600 til annen forretning/handel).
Utbyggingen skal skje i 2 trinn.
Detaljplanen ble varslet januar 2013. Det kom ingen særskilte merknader til planforslaget.
Vedlegg:
1
2
3
4
5
6
7
8
Planbeskrivelse detaljplan, OMRÅDE 8 og 11
Planbestemmelser
ROS- analyse
Plankart Ask Vestre 02.07.13
Geo_rapport_130415
Notat om overvannshåndtering
Trafikkanalyse
Illustrasjonshefte
Øvrige vedlegg er registrert på arkivsak: 2013/906
Rådmannens forslag til vedtak
Detaljplan for Ask Vestre datert 02.07.2013 med tilhørende dokumenter legges ut på høring og
offentlig ettersyn, med følgende endring i bestemmelsene § 3.1 h):
Ved rammesøknad skal det legges til grunn dokumentasjon på byggetiltak i planområdet er i
samsvar teknisk forskrift for energi klasse B gul.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
Bakgrunn:
Hensikten med detaljplanen for Vestvang er å tilrettelegge for en god, etappevis utbygging av et
sentrumsnært område. Nærmest fylkesveien planlegges bebyggelse med kombinert formål; bolig,
forretning (inkl. servering) og kontor. Det planlegges anlegg av grønnstruktur med gang- og sykkelveg i
dagens ravine og det planlegges områder for utbygging av ren boligbebyggelse syd og vest i
planområdet.
Den nylig vedtatte Områdeplanen for Ask sentrum krever oppfølging med detaljplaner for de ulike
områdene før byggetiltak kan igangsettes.
Fakta:
Forslagstiller/ tiltakshaver:
Bunde Eiendom AS
v/ Knut Bunde
Planlegger:
LOF Arkitekter AS
v/ Ingebjørg Lien / Vibeke Schønborg
Planområde
Planområdet omfatter flere eiendommer:
Smia, gnr.42/ bnr.58 , Bankbygget, gnr.42/bnr.19
Vestvang (tidligere Maxbo), gnr.42/ bnr.95
Lensmannslia, gnr.42/bnr45
Del av eiendommen til Hans Olav Ask gnr. 42/ bnr.1
Planområdets størrelse:
Ca. 35 dekar.
Saksopplysninger:
I forbindelse med plansmien som ble avholdt i 2010, fremmet Bunde Eiendom AS ønske om å bygge ut
sin eiendom («Maxbo» tomta) til bolig og forretning. Forslaget ble hensyntatt i kommuneplanens
arealdel 2012, og tilslutt tatt med i områdeplan for Ask sentrum (vedtatt den 02.04.2014). Planforslaget
ansees å være i tråd med gjeldende kommuneplan og områdeplan.
Rådmannens vurdering:
Kvikkleire
Ask sentrum og store deler av Gjerdrum har marine avsetninger og derav betydelige forekomster
av kvikkleire. Plan- og bygningsmyndigheten setter kategorisk krav om geotekniske
undersøkelser og prosjektering på bebyggelse i løsmasse-områdene. Krav til undersøkelser
gjelder hele Ask sentrum.
Med tiltakene som er foreslått i geoteknisk rapport og tidligere utførte tiltak siden 1990 tallet og
frem til i dag for vestre del av Ask og Nystulia er Plan- og bygningsmyndigheten trygge på at
utbyggingen blir forsvarlig oppført i forhold til foreliggende rapporter og de krav som er satt til
byggesaken. I byggesakene har byggesaksforskriften satt krav til uavhengig kontroll på
geoteknikken og prosjekteringen på alle tiltak vesentlige tiltak.
Knutepunktet Ask
Kommunen og ØRU er aktive deltakere på plansamarbeidet: Regional plan for areal- og
transport i Oslo og Akershus, i regi av Oslo og Akershus Fylkeskommuner. Kommunesenteret
Ask er i høringsdokumentet «Plansamarbeidet» vurdert som eget knutepunkt.
Sitert tekst fra plansamarbeidet:
En styrket utvikling og fortetting av knutepunkter vil gi færre arealkonflikter enn dagens trend.
Ved å konsentrere store deler av befolkningsveksten i byer og tettsteder kan verdifull dyrkbar
jord, grønnstruktur og andre miljøverdier bevares for framtidens innbyggere. Samtidig vil
fortetting og utbygging i noen prioriterte byer og tettsteder kunne føre til konflikter
der verdifulle jordbruksarealer ligger i eller tett opp til sentrumsområdene.
Rådmannen anser at planforslaget er med til å styrke realiseringen av Ask som knutepunkt og vil
kunne bidra til sikring av kvaliteter ett knutepunkt bør ha: som leiligheter, kompakt sentrum,
handel, og gode offentlige arealer.
Boligbygging og vekst
Gjerdrum kommune har vektlagt meste av fremtidig vekst i Ask sentrum. Veksten vil bli styrt
gjennom vedtak av reguleringsplaner med rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. I snitt er det satt
en vekst på ca. 60 boliger i året, som gir befolkningsvekst på ca. 2,4% i året.
Kommunen har hatt en noe begrenset vekst på under 70 boliger de to siste årene. Planforslaget
kommer slik sett godt med. Dagens skole kapasitet har god nok plass til nye elever. En del
internflytting av eldre fra eks Bekkeberget, Grønlund etc. vil medføre att nye barnefamilier
flytter inn der.
Realisering av Ask sentrum
Utbyggingen som planforslaget legger opp til vil kunne bidra dirkete til realiseringen av tilbud
Ask sentrum skal ha. Samtidig vil rådmannen sikre at rekkefølgekravene og utbyggingsavtalen
følges opp slik at ellers ikke realiserbar infrastruktur og felles areal får finansiering.
Utbyggingsavtale for enkelte aktører i Ask sentrum er under utarbeidelse.
Kombinasjonen med COOP/Vinmonopolet og forretningsareal på 3000m2 vil etablere ett
tyngdepunkt som kan være utfordrende overfor utviklingen av Ask sentrum langs med Fv. 120.
Kommunen bør derfor også fokusere på torgene som er satt av i områdeplanen får tilbud og
løsninger som kan trekke publikum dit ved tilbud som service, betjening og butikker.
Estetikk og utforming
Planforslaget er innenfor sentrumsplanen krav til fargevalg og utforming. Det er gjort unntak på
elementer på bakken og under (ref: bestemmelsen § 3.1 b) og c)) for å kunne sikre nødvendige
løsninger i forhold til parkeringsløsninger(parkeringskjeller og eller hus) og forming av uteareal.
Det står igjen praktiske detaljer på utforming av utearealene som må tas ved rammesøknad.
Parkering
Parkeringsnormen som ble behandlet den 07.05.14 av kommunestyret er lagt til grunn i
bestemmelsen for planforslaget.
Trafikk
Planforslaget vil medføre en estimert økt årlig døgntrafikk på 1320 biler (ÅDT) ved første
byggetrinn og totalt med andre byggetrinn vil det bli en økning på 1940 ÅDT. Trafikkanalysen
viser en tydelig spredning på veger og atkomst slik at dagens utkjøring fra Maxbo og COOP
ikke vil få kapasitetsproblemer. Når forlengelsen av vegen fra Nystulia til Belstadsvingen er
realisert vil også trafikken bli redusert med 3500ÅDT på Fv. 120 gjennom Ask sentrum.
Konklusjon:
Rådmannen mener at planforslaget er i tråd med både kommuneplanens arealdel og Ask sentrum
og vil fremme planen til høring som den er lagt frem i saksfremlegget. Før planen blir vedtatt av
kommunestyret vil rådmannen sørge for at utbyggingsavtale for planområdet er utarbeidet og
avklart med partene.
Rådmannen har valgt å følge opp vedtaket vedrørende energiutredningen for Ask sentrum med
krav til energi klasse B gul. Dette kravet er noe strengere enn kun teknisk forskrift og krever
redusert andel på bruk av fossilt brensel.
Med tilleggskrav for overvannshåndtering vedlagt saken, er saken forsvarlig for utleggelse til
høring. Ved rammesøknad vil detaljer som ytelse og løsning kreves dokumentert.
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
4161/2014-614
13.05.2014
Saksbehandler: Tom Foss
SAKSFRAMLEGG
Forprosjekt for bygging av nye sykehjemsplasser
Utv.saksnr
11/14
38/14
76/14
15/14
Utvalg
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne
Formannskapet
Kommunestyret
Eldrerådet
Møtedato
03.06.2014
04.06.2014
11.06.2014
10.06.2014
Vedlegg
1
Vedlegg 1 - Økonomi
2
Vedlegg 2.1 - Kalkyle nivå 1
3
Vedlegg 2.2 - Kalkyle nivå 2
4
Vedlegg 3 - Usikkerhetsanalyse
5
Vedlegg 4 - Situasjonsplan
6
Vedlegg 5 - Underetasje
7
Vedlegg 6 - 1. etasje
8
Vedlegg 7 - 2. etasje
9
Vedlegg 8 - 3. etasje
10 Vedlegg 9 - Snitt
11 Vedlegg 10 - Fasader
12 Vedlegg 11 - Skjema beboerrom
13 Vedlegg 12 - Energiklasse
Saken gjelder/sammendrag:
Saken gjelder bygging av nye
sykehjemsplasser, sist behandlet i
kommunestyret 2. april 2014.
Eksisterende eldre bygninger langs fylkesveg rives og erstattes med nye bygninger. Deler av
etasje under legesenteret rehabiliteres og tas i bruk. Lokalene som Gjerdrum Atletklubb leier av
kommunen berøres ikke av utbyggingen. Eksisterende sentralkjøkken avvikles og erstattes med
avdelingskjøkken.
Nye bygninger omfatter til sammen 3 804 kvadratmeter, hvor av 835 kvadratmeter består av
eksisterende areal som oppgraderes.
Fra skisse- til forprosjekt er det, i overenstemmelse med brukerne, foretatt mindre vesentlige
endringer av etasjeplaner og uteområder.
Økonomien i prosjektet er redegjort for i vedlegg 1.
Etter et eventuelt vedtak om å videreføre prosjekter vil administrasjonen utarbeide
tilbudsforespørsel om bygging, med forventet byggestart i november 2014. Det forventes at de
nye bygningene kan tas i bruk i løpet av 2. kvartal 2016.
Rådmannens forslag til innstilling
1. Kommunestyret bevilger investeringsmidler inklusive reserver og marginer i henhold til
vedlegg 1 - Økonomi
2. Det utarbeides tilbudsforespørsel om bygging med forventet byggestart i november 2014
og ferdigstillelse i april 2016.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
Politisk behandling
Saken er sist behandlet i kommunestyret 02.04.2014 - sak 14/31, med vedtak:
1. Som fasadeuttrykk velges stående kledning i Kebony, malmfuru eller sibirsk lerk.
2. Det utarbeides et forprosjekt med nye beregninger av prosjekt- og driftskostnader.
og sak 14/32, med vedtak:
1. Det bygges ikke ett nytt storkjøkken/produksjonskjøkken i det nye sykehjemmet
2. Som alternativ til bygging av nytt storkjøkken etableres det avdelingskjøkken på de nye
avdelingene. Eksisterende kjøkken i det gamle sykehjemmet oppgraderes til samme
standard.
Bakgrunn
Forprosjektet er utarbeidet på grunnlag av dokumentasjon utarbeidet i tidligfase og
skisseprosjektfase, herunder:
 Beskrivelse av virksomhetene som skal være i bygget, herunder type og omfang av tjeneste,
antall personer som mottar tjenesten, antall besøkende m.m.
 Beregnet arealbehov, program og skisser.
Prosess
Omforent planløsning ble fastlagt i møte med prosjekt- og styringsgruppe 13.02.2014, som
grunnlag for sak 14/31. Det er i ettertid, og i overenstemmelse med brukerne, foretatt mindre
vesentlige endringer av etasjeplaner fra skisse- til forprosjekt.
Prosjektgruppa har avholdt møter hver 14. dag i perioden november 2013 til og fram til nå, hvor
representanter fra brukerne og ansatte har deltatt.
Styringsgruppa har behandlet saken fire ganger.
Om prosjektet
Bygninger
Eksisterende eldre bygninger langs fylkesveg forutsettes revet og erstattet med nye bygninger.
Nye bygninger bygges i fire etasjer, herunder underetasje, første, andre og loft. Nye
sykehjemsplasser legges til første og andre etasje og bygges i samsvar med Husbankens
tilskuddsordninger. Deler av etasje under legesenteret rehabiliteres og tas i bruk. Lokalene som
Gjerdrum Atletklubb leier av kommunen berøres ikke av utbyggingen. Eksisterende
sentralkjøkken avvikles og erstattes med avdelingskjøkken. Avdelingskjøkken i eksisterende
sykehjem fra 2001 oppgraderes.
Uteområde
Besøksparkering sør for eksisterende sykehjem fra 2001 oppgraderes. Eksisterende terreng
mellom nye bygninger og fylkesvegen senkes for å bedre atkomst til hovedinngang,
syketransport, varelevering m.m. Videre opparbeides uteoppholdsarealer for beboere og
pasienter i samsvar med retningslinjer i Husbankens tilskuddsordninger.
Atkomst og tilgjengelighet
Ny hovedinngang etableres nord for eksisterende inngang, hvor besøkende kan henvende seg i
en resepsjon.
Det er ikke direkte adkomst til bakkeplan fra første og andre etasje, men det etableres trapp og
heis i de nye bygningene, hvor det også bygges flere store terrasser.
Tekniske rom
Sentral for varme og elektriske anlegg er plassert i underetasje. Aggregater til
luftbehandlingsanlegg er plassert på loft over nytt sykehjem. Nye anlegg koples sammen med de
eksisterende anleggene i sykehjemmet fra 2001.
Det installeres ny varmepumpe basert på væske til vann (grunnvann), som også omfatter
eksisterende bygningsmasse, herunder sykehjem fra 2001, omsorgsboliger, legesenter m.m.
Fasader og materialbruk
Den nye bygningen er formet lang og slank, med saltak i lengderetningen. Denne flankeres på
begge sider av mindre kropper som bryter ned de to lange fasadene. Denne formen reduserer
også bredden på saltaket og vi får gode slanke proporsjoner på gavlen mot nord. Noe som
betydning for hvordan man opplever nybygget fra fylkesveien.
Det benyttes en tilnærmet vedlikeholdsfri utvendig kledning i Kebony, malmfuru eller sibirsk
lerk. Takkledning er av samme type takstein som på eksisterende bygg. Rammer rundt deler av
vinduene er i royal-impregnert furu i lys trefarge som kontrast til den grå kledningen. Vinduer i
tre er beslått med aluminium utvendig. Det eksisterende sykehjemmet fra 2001 forutsettes malt i
en varm gråfarge for å harmonere med nybygget.
NB! Ferdige yttervegger, tak, vinduer m.m. vil framstå med langt flere detaljer enn vist på
vedlagt fasadetegning.
Etasjeplaner
Underetasje består i hovedsak av:
 Ny hovedinngang
 Resepsjon og kafé
 Administrasjon
 Dagsentertilbud til hjemmeboende
 Støttefunksjoner, som seremonirom, garderobeanlegg, vaskeri, avfallshåndtering m.m.
Første og andre etasje består av 24 nye beboerrom/sykehjemsplasser med tilhørende
avdelingskjøkken, stuer/fellesrom og vandreareal. På loft er det kun tekniske anlegg.
Arealer
Tabell 1: Arealoversikt/-utvikling:
Fase/areal (m2)
Renovert
Tidligfase
Forprosjektfase
835
Nytt
Totalt
3 804
3 804
3 715
4 550
I tabellen er arealet økt fra 3 804 i tidligfase til 4 550 i forprosjektfase, hvor av 835 kvadratmeter
er eksisterende areal. Dette skyldes i hovedsak at det ikke ble benyttet en stor nok brutto/nettofaktor (faktor som kompenserer for ganger, trapper m.m.) ved beregning av bruttoarealet i
tidligfase. Vi forutsatte den gang heller ikke å ta i bruk noen av de eksisterende arealene under
legesenteret. Arealene i forprosjektfase er utregnet på grunnlag av endelige målsatte tegning.
Energimerking
Gjerdrum kommune stiller i nylig vedtatt områdeplan energikravet «Gul B» til denne type bygg.
Energimerket (fargen) forteller i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre
energivarer enn fossilt brensel og strøm. Oppvarmingskarakteren gis med en fem-delt rangering
fra rødt til grønt, der grønt viser lav andel el og fossilt. Det benyttes vannbåren oppvarming med
varmepumpe fra berg, og disse bygningene får derved rangering gul.
Energikarakteren går fra A til G, og er basert på beregnet levert energi. Det er ingen
sammenheng mellom energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Energikarakteren er et
resultat av beregnet levert energi til bygningen ved normal bruk. Med å oppfylle gjeldene
teknisk forskrift (TEK 10) rankes bygget med karakter C. I dette tilfelle er det forutsatt å bruke
vinduer med u-verdi 0,8, gjennomsnitt av luftmengder er prosjektert under grensesnitt og andre
tekniske installasjoner er valgt med hensyn til lav energi.
Uten detaljerte beregninger antas det at nybygg Gjerdrum Bo- og behandlingssenter rankes
under oppvarmingskarakter gul og energikarakter B.
Økonomi
Se vedlegg 1.
Videre saksgang
I tillegg til de dokumenter som er vedlagt denne saken er det også utarbeidet en rekke
detaljtegninger, skjema og beskrivelse som grunnlag for tilbudsforespørsel om bygging.
Det er også sendt ut nabovarsler og det vil i nær framtid bli søkt om rammetillatelse.
Parallelt er det også utarbeidet en detaljplan over området, som forutsettes behandlet og vedtatt
før det gis rammetillatelse.
Tilbudsforespørsel om bygging vil skje basert på en åpen anbudskonkurranse og vil på grunn av
størrelsen også annonseres i EØS-området. Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid bistår kommunen
i denne prosessen.
Byggestart er beregnet til 4. kvartal 2014. Utførelsestiden er beregnet til 18 måneder, med
ferdigstillelse 2. kvartal 2016.
Vurderinger
Økonomi
Beregning av prosjektkostnad er som nevnt utført av prosjekteringsgruppens fagrådgivere, 2014priser og endelige målsatte tegninger. Det er imidlertid ikke mulig å vite hva prosjektet koster
før et endelig tilbud fra entreprenør foreligger.
Rådmannen anbefaler at det bevilges investeringsmidler i henhold til vedlegg 1 - Økonomi.
Rammen består av beregnet prosjektkostnad i henhold til vedlegg 2 – Kalkyle pluss en reserve
tilsvarende P50 i vedlegg 3 - Usikkerhetsanalyse.
Det er en økonomisk usikkerhet i å gjennomføre et byggeprosjekt, og det bør derfor settes av en
reserve på 6 til 7 % etter at det er inngått avtale med entreprenør men før byggearbeidene starter.
Reserven skal også dekke forventet prisstigning i byggeperioden på den kontraktssum som
avtales med entreprenør.
P50 tilsvarer 8 % av prosjektkostnad. Dersom reserven blir mindre enn 5 % av rammen etter at
tilbud fra entreprenør foreligger vil rådmannen vurdere å legge saken fram for ny behandling før
avtale med entreprenør inngås og byggearbeidene settes i gang.
Framdrift
Umiddelbart etter eventuelt vedtak om å videreføre prosjekter vil administrasjonen ferdigstille
tilbudsforespørsel om bygging og legge denne ut i entreprenørmarkedet. Tilbudsforespørsel
beregnes å legges ut i begynnelsen av august 2014, med forventet byggestart i november 2014.
Byggetiden er beregnet til ca. 18 måneder og det forventes at de nye bygningene kan tas i bruk i
løpet av 2. kvartal 2016.
Framdrift:
2014
2015
2016
Vedtak
Tilbudsperiode
Kontrakt
Byggeperiode
Konklusjon
Det bevilges en kostnadsramme i henhold til vedlegg 1 - Økonomi og det utarbeides
tilbudsforespørsel om bygging med forventet byggestart i november 2014. Byggetiden beregnes
til 18 måneder.
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
4373/2014-140
19.05.2014
Saksbehandler: Kai Øverland
SAKSFRAMLEGG
Planprogram for kommunedelplan Sørbygda næringsområde, høringsforslag
Utv.saksnr
39/14
79/14
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
04.06.2014
11.06.2014
Vedlegg
1 Planprogram for kommunedelplan Sørbygda næringsområde 2014
2 Innspill- Braate Eiendom AS
3 Innspill- Bjørn Braate
4 Innspill- Hanne Braate
5 Plankart- Hanne Braate
6 Forslag til avgrensing- Tone Olafsrud Flatner
7 Avgrensing- Flatner
8 Innspill- Rolf Gauterud Gnr 31/1
9 Kart- Gauterud
Øvrige vedlegg er registrert på arkivsak: 13/45
Saken gjelder/sammendrag:
Etter vedtaket av kommuneplanens arealdel, har det blitt fremmet ønske om å ta inn tidligere
innspill på næringsområde Gauterud/Flatner og masselagringsplass på Pipenhus. Samtidig vil
vann og avløp samt gang- og sykkelveg bli etablert, som muliggjør en konsolidering av
eksisterende boligområde på Frognerlinna og Bråtesletta.
Ved utarbeidelse av kommuneplaner etter plan- og bygningsloven er kommunen pliktig til å
utarbeide en planbeskrivelse som kartlegger de utredninger som planen skal omfattes av (les:
planprogram).
Planprogrammet tar stilling til utredningsbehovet for næringsområdet og masselagringsområdet.
Vedlagt følger også innspill fra grunneiere i forbindelse med planavgrensningen.
Rådmannens forslag til innstilling
Vedlagt planprogram for kommunedelplan Sørbygda legges ut til høring.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
Kommentar til innspillene
Innspillene er vurdert i forhold til planavgrensningen som er gitt i planprogrammet.
Innspill - Braate Eiendom AS
Ønsker ikke utvidelse av næringsområde på Klampenborg Isteden bør innpasses
nye boliger der.
Rådmannens kommentar:
I utgangspunktet er det ikke aktuelt med utvikling av nye boligområder i området, da dette vil
være i konkurranse med Ask sentrum og «Masterplan Åsen». Samtidig er det ikke helt heldig å
kombinere næring og boliger sammen. Avstand til grisehuset på Gauterud (100 til 150 meter) er
også ett moment i saken, med hensyn til lukt.
Innspill - Bjørn Braate
Som Braate Eiendom AS
Innspill - Hanne Braate
Som Braate Eiendom AS. Har vedlagt skisse på arealdisponering for
Klampenborg.
Forslag til avgrensing - Tone Olafsrud Flatner
Har forslag på å sette av to områder til næring.
Rådmannens kommentar:
Forslaget er innenfor planavgrensningen, men forutsetter avklaring i forhold til
landbruksinteressene.
Innspill - Rolf Gauterud Gnr 31/1
Har forslag på å sette av større del av ravinen mot Fv. 120 til næring
Rådmannens kommentar:
Forslaget er innenfor planavgrensningen, men forutsetter avklaring i forhold til
landbruksinteressene og utfordring i forhold til ravinen.
Planprogram
for Sørbygda næringsområde
Kommunedelplan
Forslag til planprogram
Gjerdrum kommune 13.05.2014
Innhold
1.
2.
Bakgrunn........................................................................................................................... 50
Mandat og bestilling ......................................................................................................... 52
2.1. Formannskapets vedtak .............................................................................................. 52
2.2. Krav til konsekvensutredning .................................................................................... 52
2.3. Forslag til retningslinjer for estetisk utforming av planområdet................................ 52
3. Planavgrensning for områdeplan Næringsområdet Gauterud........................................... 53
4. Overordnede føringer........................................................................................................ 55
4.1. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging ................. 55
4.2. RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ....................................... 55
4.3. Hensynet til jordvern .................................................................................................. 56
4.4. Naturmangfoldsloven ................................................................................................. 56
4.5. Krav til ROS-analyser ................................................................................................ 57
5. Kommunale planer som skal tas hensyn til ...................................................................... 57
5.1. Kulturminnevernplan for Gjerdrum ........................................................................... 57
5.2. Trafikksikkerhetsplan 2012 – 2023............................................................................ 58
5.3. Klima og miljø ........................................................................................................... 58
5.4. Økonomiplan 2013 - 2018 og årsbudsjett 2012 ......................................................... 58
5.5. Ivaretakelse av kommunale behov ............................................................................. 58
6. Prosjektorganisering ......................................................................................................... 59
6.1. Styringsgruppe ........................................................................................................... 59
6.2. Prosjektansvarlig (PA) ............................................................................................... 59
6.3. Prosjektgruppe ........................................................................................................... 59
6.4. Ekstern referansegruppe ............................................................................................. 59
6.5. Dialog med statlige og regionale myndigheter .......................................................... 59
6.6. Prosjektets økonomi ................................................................................................... 59
7. Framdrift på kommunedelplanen ...................................................................................... 59
7.1. Utarbeidelse av planprogram (mars – mai 2012) ....................................................... 59
7.2. Detaljregulering av Pipenhus ..................................................................................... 60
7.3. Detaljregulering av gang- og sykkelveg Fv. 120 til Skedsmo ................................... 60
8. Medvirkning i planprosessen ............................................................................................ 60
1. Bakgrunn
I forbindelse med rullering av kommuneplanen i 2012 kom det innspill fra Gjerdrum
Næringslivforening(GNF) (datert 04.11.11) om etablering av nytt næringsområde i kommunen
på Gauterud/Flatner.
Kort gjengivelse av brevet fra GNF:
Tilrettelegging av øvrig næringsareal
Vi vil i denne sammenheng også foreslå at kommunen seriøst vurderer en del av eiendommene
Gauterud/F1atner gnr 31/1 og 32/13 og 32/68 ved riksveg 120 til næringsformål for
virksomheter med behov for større arealer, i tillegg til de arealer i Kniplia som er regulert til
samme. Grunneierne på Gauterud/Flatner har fremmet et innspill til kommunen om saken per
15.1.10, hvor arealet totalt utgjør 283 dekar, hvorav 60 % av området utgjør fjellgrunn og
krattskog på ulendte skråninger. GNF mener det er spesielt viktig å kunne disponere det
uproduktive arealet til langsiktig næringsformål. Fordeler ved å legge et næringsområde til
området Gauterud/Flatner er bla. at det gir mindre trafikk gjennom Ask sentrum og at dette
arealet ligger nært inntil fylkesveg 120. Det gir også muligheter for bedre og sikrere
trafikkstyring ved oversiktlige rundkjøringer i begge ender. Det bør snarest utarbeides en
strategisk handlingsplan for næringsutvikling i Gjerdrum. GNF henstiller til kommunen å ta
området Gauterud/Flatner med i sin langsiktige strategiplan tilrettelegging av
næringsareal.
I vedtatt Kommuneplan 2012-2024 (arealdelen) ble det ikke innarbeidet et næringsområde ved
Gauterud/Flatner.
Grønn farge viser landbruk natur og
friluftsområder (LNF), mens lysgrønn er
spredt boligområde i kommuneplanen 2012
-2024.
Kommuneplanen 2012-2024 (strategisk måldel) har formuleringer som kan gi grunnlag for å
vurdere arealformålene på nytt:
Overordnet mål:
Lokalt næringsliv og flere lokale arbeidsplasser.
For å få til dette må vi lykkes med:
1. Tilgang på varierte næringsarealer
2. Etablering av kompetanse-arbeidsplasser (Gjelder Ask sentrum og ikke planområdet)
3. Levende sentrum med kompetansearbeidsplasser
4. Etablerer- og næringsvennlighet (Gjelder Ask sentrum og ikke planområdet)
I år 2024 skal vi ha oppnådd følgende resultater:

God planberedskap. Alltid ledige arealreserver i kommuneplan/sentrumsplan

Øke antall arbeidsplasser i kommunen, høy andel av nyetableringer bør være
kompetanse-arbeidsplasser

Redusert handelslekkasje. Handelsnivå på snitt Akershus.

Økt antall kompetanse-arbeidsplasser i Ask sentrum

Fornøyde brukere av tjenesten.

Fornøyde næringsdrivende
2. Mandat og bestilling
2.1. Formannskapets vedtak
Saksprotokoll i Formannskapet - Fast utvalg plan - 27.02.2013
Vedtak:
Gjerdrum kommune igangsetter utarbeidelse av planprogram for endring av del av
Gauterud/Flatner/Klampenborg til næring. Området vil bli planavgrenset ved dialog med
grunneiere og skjønn fra kommunen. Planprogram og planavgrensning tas til behandling i det
faste utvalget for plansaker før utleggelse til offentlig ettersyn.
Massedeponi på Pipenhus skal være med i planprosessen.
2.2. Krav til konsekvensutredning
Plan og bygningsloven § 4-2
Planbeskrivelse og konsekvensutredning
Alle forslag til planer etter plan- og bygningsloven skal ha en planbeskrivelse som beskriver
planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer
som gjelder for området. Planbeskrivelsen skal sendes ut på offentlig ettersyn.
For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig
utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal
planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning – av planens
virkninger for miljø og samfunn.
Følgende temaer vil bli utredet etter § 4 i forskriften:
 Kulturlandskap og miljø.
 Omdisponering av landbruksjord.
 Områder med fare for ras- og jordskred (steinsprang og kvikkleire).
 Biologisk mangfold og viktige biotoper.
 Ravinelandskapet.
 Overvannshåndtering.
 Areal og transport i forhold til type næring.
Gjeldende bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommuneplanens arealdel vil søkes
videreført og presisert. Planarbeidet vil ha fokus på arealformålene. For området ved Pipenhus
vil § 6 om råstoff utvinning og masselagring i kommuneplanens bestemmelser med tilhørende
retningslinjer være gjeldende og eventuelt spesifiseres. Ved masselagring innen for areal som
settes av til annet formål vil også § 6 videreføres med eventuelle tileggskrav.
2.3. Forslag til retningslinjer for estetisk utforming av planområdet
Formål:
 Terreng- og landskapstilpasning
 Sette en standard for fysisk utforming innenfor næringsområdet
Utformingsprinsipper:







Gjerdrum og kulturlandskapets egenart skal søkes ivaretatt.
Enhetlig preg uten ensretting.
Estetisk god kvalitet.
God miljøkvalitet.
Bruk av bestandige materiale.
Sikre nødvendige funksjonskrav for aktuelle virksomheter og eksisterende miljø
Tydelig sammenheng mellom utforming og bruken av bygget.
3. Planavgrensning for områdeplan Næringsområdet Gauterud
Planavgrensningen er vist på kartet under. Området omfatter Pipenhus, Frognerlinna,
Bråtesletta, Klampenborg, Gauterud og Flatner.

Klampenborg, Gauterud og Flatner vil bli vurdert i forhold til avsetting til
næringsformål. Forslaget har tidligere vært omsøkt ved kommuneplanrulleringen (20102012), der den ikke ble tatt med til endelig vedtak av kommuneplanens arealdel.

Pipenhus tas med da dette området kan være aktuelt som mottak av rene masser.
Forslaget har tidligere vært omsøkt ved kommuneplanrulleringen (2010-2012), der den
ikke ble tatt med til endelig vedtak av kommuneplanens arealdel.

Frognerlinna og Bråtesletta er avsatt LNF – spredt bebyggelse. Når gang- og sykkelveg
samt vann- og avløpsnettet blir etablert (i 2015) vil området fremstå som et etablert
boligområde. Dette området vil derfor bli avsatt i kommuneplanens arealdel som
eksisterende boligområde. Utgangspunktet er å bekrefte dagens situasjon og samtidig gi
muligheten for en viss fortetting med ca. 10 til 12 boligenheter totalt, med en til to
boliger i året.

Kryssutforming Klampenborg og Flatner
Områdene vil bli vurdert som aktuelle atkomster til Fv. 120.
Klampenborg har noen enkeltboliger og næringseiendom. Området vil kunne fungere som
atkomst til et fremtidig næringsområde og vurderes som fremtidig næringsområde i den
forbindelse.
Når det gjelder Gauterud og Flatner har det vært flere innspill på å endre arealformålet til
næring. Flatner kan gi atkomst til et næringsområdet sør fra.
Planavgrensning: omfatter Pipenhus, Frognerlinna, Bråtesletta, Klampenborg, Gauterud og
Flatner
4. Overordnede føringer
4.1. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging
Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god
trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig
perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på
tvers av kommunegrensene.
Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til
rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan
begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til
daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter.
Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks- natur- og
friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg
og banenett skal det legges vekt på hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem
og fremtidig behov for utvidelser av veg- og banenettet.
Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i
byggesonene i by- og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare
grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder.
Universell utforming
Håndtering av RPR for samordnet areal- og transportplanlegging i planprosessen:

Planprosessen har som mål å få etablert riktig næring i forhold til ABC- prinsippet(En
miljømessig effektiv lokalisering av arbeidsplasser og boliger som sikter mot å begrense - og helst
redusere - biltrafikk og miljøproblemer).

Området ligger opp til Fv. 120 med mulighet for kollektiv transportdekning

Etablering av gang- og sykkelveg vil prioriteres i denne planen og fremmes som detaljplan
for gang- og sykkelvegen fram til Skedsmo kommune.

Unngå etablering av næring som medfører salg og service som generer betydelig trafikk.
4.2. RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
Viktige nasjonale mål er å:
a. Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske
skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i
samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.
b. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan
gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell
bakgrunn.
Kommunen skal:
a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og
bygningsloven.
b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i
kommuneplanarbeidet.
c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og
anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt.
d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram
og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.
Håndtering barn og unges interesser i planprosessen:

Barn og unges representant vil være medlem av den kommunale referansegruppen. Denne
representant har ansvar for ivaretakelse av barn og unges interesser i utviklingen av
næringsområdet Sørbygda.
4.3. Hensynet til jordvern
Det er fastsatt en nasjonal målsetting om å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle
jordressursene. Kommunene sitter i stor grad med ansvaret og nøkkelen til utviklingen på dette
området. Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for forvaltning
av arealer.
Jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling har ofte sammenfallende interesser.
Ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig og ofte heller ikke nødvendig. Kommunene må
kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder,
transportarealer og andre ”grå” områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige
jordvernhensyn.
Håndtering jordvernet i planprosessen:

Kommuneplanens arealdel har vektlagt jordvern når nye utbyggingsområder er lagt inn på
plankartet.

Kommunen stiller krav til effektiv utnyttelse av arealene.

Planforslaget vil legge opp til muligheter for etablering av ny dyrkbar mark som
kompensasjon for eventuell tap av eksisterende landbruksjord. Det vil si ved utfyllinger med
rene masser skal tilgrensing til dyrkamark vurderes.
4.4. Naturmangfoldsloven
Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og
økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for
menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for
samisk kultur.
Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på
vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske
tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig
forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.
Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer
gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til
bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.
Håndtering naturens mangfold i planprosessen:

Planområdet inneholder viktige grøntdrag og bekkeløp/raviner som vil bli søkt ivaretatt og
integrert i et overordnet plangrep. Disse områdene vil bli regulert til grøntområder på
plankartet. Unntak gjelder langs Fv. 120.

Kommunen vil sette krav til videre undersøkelser før eventuell byggetillatelse gis.
4.5. Krav til ROS-analyser
Krav til ROS analyse som del av beslutningsgrunnlaget i reguleringsplaner og arealplaner er
sentralt i Plan- og bygningsloven og være utformet i tråd retningslinjene fra NVE 2/2011
«Flaum- og skredfare i arealplanar»
I §3-1 bokstav h: heter det: Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv,
skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
I § 4-3 heter det videre: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndighetene påse at
risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse.
Dersom kommunene velger å se bort fra plikt om å gjennomføre ROS-analyse, og lar være å
redegjøre for eventuelle farer og risikoer i området, vil dette være grunnlag for innsigelse.
Innsigelse kan også bli resultatet hvis kommunen har gjort en slik analyse, men likevel velger å
ikke ta hensyn til kjente risikoforhold i sin saksbehandling og arealdisponering.
Hvordan krav til ROS-analyser vil bli ivaretatt i planprosessen:

I denne planprosessen vil man gjennomføre de ROS-analyser som det er stilt krav om i
kommuneplanens arealdel for dette området.

Ved utarbeidelse av ROS-analyser skal eventuell sjekkliste tilpasses Gjerdrum kommunes
situasjon med bakgrunn i kommunens arealplan og beredskapsarbeid.

I ROS-analysen skal det tydelig fremgå hvem som har vært med på utarbeidelsen og hvilken
prosess som er benyttet.

Det skal fremgå tydelig hvilke rapporter og beslutningsgrunnlag ROS-analysen baserer seg
på, både tidligere dokumentasjon og ny dokumentasjon som er fremskaffet i forbindelse med
planforslaget og selve ROS- analysen.

Planforslaget skal svare på resultatene (faremomentene) som fremkommer av ROSanalysen ved konkret å påpeke avbøtende/forebyggende tiltak som skal dokumenteres i
detaljplan, eventuelt beskrive tålt risiko.

Detaljplanen skal dokumentere løsning for nødvendig brannvannsdekning/løsning i
planområdet.
5. Kommunale planer som skal tas hensyn til
5.1. Kulturminnevernplan for Gjerdrum
Kulturminnevernplanen skal bidra til å:
 sikre at verneverdige eiendommer representeres i tettsteder og i større
kulturlandskapsmiljøer
 bevare kulturminners kulturelle og estetiske kvaliteter i nye og etablerte bolig- og
næringsområder for fremtiden
 sikre kulturminners naturlige omgivelser

oppnå vellykkede restaurerings- og istandsettingsobjekter, som bidrar til økt interesse og
oppslutning om vern av kulturminner
Håndtering av kulturminneplanen i planprosessen:
Registreringer og vurderinger i kulturminneplanen vil bli vurdert og tatt stilling til i
planprosessen.
5.2. Trafikksikkerhetsplan 2012 – 2023
I henhold til trafikksikkerhetsplanen er lokalisering og arealbruk et av de viktigste virkemidlene
i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet.
Tilrettelegging av transportsystemet for alle brukergrupper skal være en forutsetning for alle
tiltak som kommunen gjennomfører. Gang- / sykkelveger, fortau, busslommer, fartsregulerende
tiltak og rundkjøringer vil være viktige tema i utarbeidelsen av en ny sentrumsplan.
Håndtering av trafikksikkerhetsplanen i planprosessen:
Trafikksikkerhet vil bli ivaretatt ved en egen utredning i samarbeid med Statens vegvesen.
5.3. Klima og miljø
Kommuneplanen 2012 – 2024 inneholder disse strategier for ivaretakelse av klima og miljø,
som må følges opp i arbeidet med en ny plan for Næringsområdet Sørbygda.
Energi- og klimaplan for Gjerdrum kommune
Oppsummering av klimatiltak:
 Tilrettelegging for økt sykkeltrafikkandel i kommunen
 Tilrettelegging for økt kollektivtrafikkandel i kommunen
 Fokusering på fortetting av bygningsmassen i kommunen, gjennom planarbeidet
 Holdnings- og informasjonskampanjer, for å spre kunnskap og forståelse om klimaendring
blant kommunens innbyggere
Håndtering av energiløsning for Sørbygda:
Krav at tiltak oppfyller teknisk forskrift med minimum energi klasse B farge kode gul.
Kommunen vil kreve at ytelseskravene innfris, men ikke diktere løsningene for eventuelle
byggetiltak.
5.4. Økonomiplan 2013 - 2018 og årsbudsjett 2012
Det er ikke avsatt/budsjettert midler til kommunedelplan for Sørbygda næringsområde.
5.5. Ivaretakelse av kommunale behov
Kommunens eiendomsforvaltning har ansvar for erverv, salg og vedlikehold av kommunal
eiendom. Eiendomsforvaltningen vil være en sentral part i forhold til interessene ved Pipenhus.
Ved eventuell erverv og overtakelse i forbindelse med gjennomføring av detaljplaner vil
kommunen sette generelt krav til utbyggingsavtale innenfor planområdet.
For å finansiere offentlig infrastruktur, vil det være aktuelt med utbyggingsavtaler med
grunneier/utbyggere.
6. Prosjektorganisering
6.1. Styringsgruppe
Kommuneplanutvalget, det vil si formannskapet med tillegg av en representant for SV, er
styringsgruppe i sin rolle som planutvalg.
6.2. Prosjektansvarlig (PA)
Rådmannen er prosjektansvarlig.
6.3. Prosjektgruppe
Ekstra bemanning tas ut etter behov.
Prosjektgruppen knytter til seg eksterne konsulenter ved særskilt behov (utover egen
fagkompetanse). Disse anskaffes fortrinnsvis ved bruk av inngåtte rammeavtaler.
Barn- og unges representant får alle møteinnkallingene til prosjektgruppen og kan delta på disse
møtene etter eget ønske.
Bruk av egne medarbeidere forutsettes finansiert innenfor vedtatt budsjett.
6.4. Ekstern referansegruppe
Det er et ønske at følgende eksterne interessenter deltar i referansegruppen.
 Gjerdrum næringslivsforening
 Utbyggingsaktører innen planområdet
 Sørbygda grendelag
 Statens vegvesen
 Skedsmo kommune
6.5. Dialog med statlige og regionale myndigheter
Det er etablert et planforum i regi av Akershus fylkeskommune hvor kommunen selv kan
invitere seg til møter hvor aktuelle statlige og regionale myndigheter / fagområder er
representert.
Vegvesenet er sentrale og kommunen bør invitere til dialog svært tidlig.
6.6. Prosjektets økonomi
Foruten Pipenhus området er utbyggingen i privat regi. Kommuneplanarbeidet dekkes i
hovedsak innenfor gjeldende budsjettrammer.
7. Framdrift på kommunedelplanen
7.1. Utarbeidelse av planprogram (mars – mai 2012)
Planprogrammet er utarbeidet av administrasjonen med sikte på politisk vedtak av planprogram
i september 2014.
Prosessen starter med varsling av oppstart planarbeid i juni 2014, og det legges opp til et
informasjonsmøte pluss møte med overordnet myndighet i løpet av prosessen.
Planprogrammet vil ligge ute til offentlig ettersyn i medio juni – 31. august 2014.
7.2. Detaljregulering av Pipenhus
I gjeldende bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for områder avsatt til
lagring av rene masser er det satt krav til utarbeidelse av detaljplaner. Dette vil bli videreført i
denne planen. Kommunen har foreløpig ansvar for dette arbeidet.
Kommunen ønsker etablering av noen få eneboligtomter langs Frognerlinna og resterende areal
vil bli satt av til landbruk(dyrkbar mark).
7.3. Detaljregulering av gang- og sykkelveg Fv. 120 til Skedsmo
I kommuneplanens arealdel er strekning satt av til fremtidig gang- og sykkelveg langs Fv. 120.
Dette planlegges videreført. Kommunen har forprosjekteringen fra Statens vegvesen som
grunnlag til utarbeidelse av en detaljplan. Det bør gjøres særskilte geotekniske undersøkelser i
området før eventuell trase fastsettes i detaljplanarbeidet.
8. Medvirkning i planprosessen
Gjerdrum kommune søker åpen dialog og aktiv medvirkning, og planprosessen vil ivareta den
videre medvirkning slik:
1. Kunngjøringer og høringer i samsvar med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven
2. Relevante dokumenter gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmesider
3. Åpent folkemøte i høringsperioden for planprogrammet
4. I høringsperioden for planprogrammet vil det bli invitert til et møte med grunneiere,
næringsaktører og interessenter som har kommet med innspill til kommunedelplanen
Høring

Både planprogrammet og kommunedelplanen forutsettes utarbeidet i samsvar de krav til
medvirkning og høring som følger av Plan- og bygningsloven.

I høringsrundene vil lag og foreninger samt råd og utvalg bli gjort særlig oppmerksom på
planarbeidet.
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
4362/2014-243
23.05.2014
Saksbehandler: Ingrid Wøllo Bjørnsengen
SAKSFRAMLEGG
Endelig fastsettelse av tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager 2013
Utv.saksnr
40/14
85/14
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
04.06.2014
11.06.2014
Utrykte vedlegg: Ingen
Saken gjelder/sammendrag:
I henhold til «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager» §8 skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige
fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale
barnehager der tilskuddssatsen er basert på faktiske regnskapstall.
Rådmannens forslag til innstilling: Endelige tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager i
Gjerdrum kommune for 2013 fastsettes til:
Driftstilskudd per fulltidsplass i ordinære ikke-kommunale barnehager 2013
Barn 0 - 2 år
Barn 3 - 6 år
Endelig satser
Endelig sats
2013, basert
eksl
på
kaptialutgifter Kapitaltilskudd regnskapstall
168 616
7 500
176 116
81 382
7 500
88 882
2. For lite utbetalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2013 utbetales når endelige
tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager er vedtatt
3. Det benyttes avsatte midler fra 2013 på kr 1 482 256,-, samt kr 191 428,- fra
inneværende års budsjett til å dekke utgiftene.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
Saksopplysninger:
I henhold til §8 i «forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager» skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse
av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager der
tilskuddssatsen er basert på faktiske regnskapstall.
I kommentar til§8 gitt i rundskriv Udir-6-2013 heter det videre: «Dersom kommunens regnskap
viser at forbruket ved ordinær drift i de kommunale barnehagene avviker fra det som ble lagt til
grunn ved fastsettelsen av tilskuddssatsene, dvs. kommunens budsjett, skal kommunen i
forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om
etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det betyr at ethvert
merforbruk/mindreforbruk i den ordinære driften i kommunale barnehager sammenlignet med
budsjettet, også skal gjelde for ikke-kommunale barnehager.»
KS og PBL har utarbeidet en felles veileder med tilhørende modell for beregning av tilskudd til
ikke-kommunale barnehager publisert 13.9.2012. Kommunen har valgt å benytte denne
modellen ved reberegning av tilskuddssatsene. Modellen ivaretar kommunens
dokumentasjonsplikt overfor de ikke-kommunale barnehagene.
Utdanningsdirektoratet har kommet med flere uttalelser vedrørende telling av barn som legges
til grunn for beregningen av tilskuddssatsene og etterjustering av tilskudd til de ikke-kommunale
barnehagene. Ved beregning av tilskuddssatsene har kommunen lagt til grunn et vektet
gjennomsnitt av årsmeldingene for 2012 og 2013 for å beregne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i
de kommunale barnehagene, da de ikke har hatt vesentlige aktivitetsendringer i 2013.
Årsmeldingen per 15.12.2012 er vektet med 7/12 og årsmeldingen per 15.12.2013 er vektet med
5/12. For barna som er født i 2010 har kommunen beregnet småbarnstilskudd i 7/12 og
storbarnstilskudd i 5/12 etter brev fra Udir 27.9.2012.
For familiebarnehager og kapitaltilskudd benyttes nasjonale tilskuddssatser som ikke
reberegnes.
Budsjett/Regnskap:
Kommunestyret vedtok 30.01.2013 tilskuddssatser til ikke-ordinære barnehager basert på
budsjettet for ordinær barnehagedrift i 2013 og antall barn i kommunale barnehager per
15.12.2012. Endelige satser for driftstilskudd for de ikke-kommunale ordinære barnehagene i
Gjerdrum er nå reberegnet for 2013 basert på faktiske barnetall og regnskapstall. For
familiebarnehager og kapitaltilskudd benyttes nasjonale tilskuddssatser som ikke reberegnes.
Tabell 1 viser de endelige satsene basert på regnskapstall sammenlignet med de foreløpige
satsene som ble brukt i beregning av a-konto utbetalingene i 2013:
Driftstilskudd per plass i ordinære Foreløpige Endelige
ikke-kommunale barnehager:
satser 2013 satser 2013
Barn 0-2 år
165 805
176 116
Barn 3-6 år
82 875
88 882
Tabell 1: Tilskuddssatser 2013
Hovedårsakene til at faktisk tilskuddssats er høyere enn tilskuddssatsen som er benyttet i
utbetalingene er merutgifter til drift av barnehagelokaler på grunn av ekstra vedlikehold i
Grønlund barnehage. I tillegg er barnetallet som ble lagt til grunn i de kommunale barnehagene
ved den budsjetterte tilskuddssatsen lagt for høy i forhold til det faktiske barnetallet.
Foreldrebetalingen for 2013 har vært noe lavere enn budsjettert, samt at de kommunale
barnehagene har 1 årsverk mer enn budsjettert. Samlet sett utgjør dette den store forskjellen
mellom foreløpig sats for 2013 og endelig tilskuddssats for 2013.
Tilskudd til ikke-kommunale barnehager basert på avregnede tilskuddssatser
I tabellen nedenfor vises hva som har blitt utbetalt til de ikke-kommunale barnehagene til
ordinær drift gjennom 2013, samt avregning basert på regnskapstall for 2013.
Drift- og kaptialtilskudd 2013
Barnehage:
Bekkeberget barnehage BA
Espira Brådalsfjellet barnehage
Alveskogen
Menighetens barnehage
Hoelstoppen familiebarnehage
Ekornstua familiebarnehage
Totalt
Budsjett 2013 - Regnskap 2013 - Avregning
utbetalt
avregning
2013
7 158 634
7 639 091
480 457
12 112 201
12 925 760
813 559
3 216 379
3 431 001
214 622
2 491 587
2 656 633
165 046
1 298 368
1 298 368
0
621 899
621 899
0
26 899 068
28 572 752
1 673 684
Tabellen ovenfor viser at Gjerdrum kommune til sammen har utbetalt kr 1 673 684,- for lite i
tilskudd til de ordinære ikke-kommunale barnehagene i kommunen.
Kommunen har avsatt kr 1 482 256,- i regnskapet for 2013 på kortsiktig gjeld for å imøtekomme
økningen i tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Imidlertid viser det seg at det er avsatt
kr 191 428,- for lite i 2013-regnskapet. Det foreslås at dekning av den ekstra utgiften dekkes
innenfor årets budsjett til private barnehager.
Utbetaling av tilskudd etter reberegning
I henhold til «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke
kommunale barnehager §8, samt kommentar til §8 i Udir-6-2013, skal ethvert
merforbruk/mindreforbruk i den ordinære driften etterjusteres.
Dette betyr at Gjerdrum kommune er forpliktet til å utbetale for lite utbetalt tilskudd for 2013.
Videre foreslås det at denne blir utbetalt så fort det har blitt fattet endelig vedtak om
tilskuddssatser for 2013.
Konklusjon
1. Endelige tilskuddssatser for ordinære ikke-kommunale barnehager i Gjerdrum kommune
for 2013 fastsettes til:
Driftstilskudd per fulltidsplass i ordinære ikke-kommunale barnehager 2013
Barn 0 - 2 år
Barn 3 - 6 år
Endelig satser
Endelig sats
2013, basert
eksl
på
kaptialutgifter Kapitaltilskudd regnskapstall
168 616
7 500
176 116
81 382
7 500
88 882
2. For lite utbetalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2013 utbetales når endelige
tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager er vedtatt.
3. Det benyttes avsatte midler fra 2013 på kr 1 482 256,-, samt kr 191 428,- fra
inneværende års budsjett til å dekke utgiftene.
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
4035/2014-
26.05.2014
Saksbehandler: David Eriksen
SAKSFRAMLEGG
Rapportering 1. tertial 2014
Utv.saksnr
41/14
88/14
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
04.06.2014
11.06.2014
Vedlegg
1 Rapportering 1.tertial Plassering og gjeld via Pareto
2 Rapportering 1. tertial - virksomhetenes vedlegg
3 Rapportering 1. tertial - Prosjekter
4 Vedtaksoppfølging Formannskapet 2. tertial 2013
5 Vedtaksoppfølging Formannskapet 3. tertial 2013
6 Vedtaksoppfølging Kommunestyret 2. tertial 2013
6 Vedtaksoppfølging Kommunestyret 3. tertial 2013
Utrykte vedlegg:
Ingen
Saken gjelder/sammendrag:
Saken gjelder 1. tertialrapportering 2014.
Hensikten med tertialrapporteringen er å gi kommunestyret en status på utvalgte områder.
Rapporten vil gi mulighet til kursendring i form av vedtak om budsjettendringer.
I denne tertialrapporten rapporteres det i hovedsak på økonomi. Her er en oppsummering av
økonomisk status:




Prognosen for 2014 viser et forventet og betydelig merforbruk på noen få områder i
forhold til gjeldende budsjett.
De vedtatte innsparingstiltakene har en beregnet effekt i 2014 på kr 3,86 mill.
Mange virksomheter finner det utfordrende å overholde budsjettrammen, men flertallet
melder forventet balanse for 2014.
Kjøp av sykehjemsplasser er fortsatt en utfordring for kommunen og budsjettøkning på 5
mill. foreslås.






Pensjonsutgiftene gjennom KLP viser en kraftig økning og det foreslås en økning i
budsjett 2014 på 1. tertial beløper seg til 1,54 mill. Dette antas å ikke være tilstrekkelig,
men vi avventer flere prognoser fra akturaene i KLP.
Statlig pålegg om inntak av turnuskandidat foreslås løst med en budsjettøkning på 0,22
mill.
Det er forventet et merforbruk på tilskudd til private barnehager, men vi er usikker hvor
stort vil bli. Dette vil bli fulgt opp ved rapportering 2.tertial.
Det er forventet et merforbruk innenfor vedlikeholdsbudsjettet på grunn av utbedringer
ved Gjerdrum barneskole. Dette vil bli fulgt opp senest ved rapportering 2. tertial.
På grunn av forventet merforbruk i 2014, foreslår rådmannen å vedta de
innsparingsforslagene som ikke ble vedtatt av kommunestyret (PS 14/43) i aprilmøtet.
Investeringene ser ut til å bli betydelig lavere enn opprinnelig budsjett.
Rådmannens forslag til innstilling:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Budsjett til turnuskandidat vil være ca. kr 220 000 for 2014. Midlene tas fra
disposisjonsfond.
Utgift til økte pensjonsutgifter kompenseres med bruk av disposisjonsfond konto
25650.918 (disposisjonsfond pensjonsregulering) med kr 1.542.000.
Det tilføres kr 5 mill. til virksomhet Institusjon som gjelder kjøp av institusjonsplasser.
Midlene tas fra disposisjonsfond.
Det opprettes en ny 50 % stilling i barnevern til oppfølging av barn og unge i fosterhjem.
Stillingen vil være et engasjement på 1. år. I 2014 finansieres stillingen ved bruk av
øremerket tilskudd.
Vedtatt innsparinger for 2014 pålydende kr 3.860.000 gjennomføres etter vedtak
2.4.2014 og gjengis i følgende tabell (gul kolonne):
Rådmannens forslag til innsparingstiltak som ikke ble vedtatt av kommunestyret i sitt
aprilmøte, innføres i tillegg til ovenstående tabell. Dette for å oppnå økonomisk balanse
i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak i desember 2013 om balanse i planperioden.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
Bakgrunn:
Hver tertial legger administrasjonen fram en rapport som oppsummerer status i kommunen.
Virksomhetene rapporterer på fokusområdene i de unike målekartene. I rapportene fra
virksomhetene er innsparingskravet besvart i forhold til de tiltak som er besluttet iverksatt.
Tertialrapporteringen danner grunnlaget for budsjettendringer for å kunne korrigere kursen
underveis i løpet av driftsåret.
Saksopplysninger:
Nedenfor gjengis hovedoversikt drift for perioden 1/1-30/04.
Gjerdrum kommune har i løpet av 2014 intensivert arbeidet med å få til en så korrekt
periodisering av budsjett som mulig. Det er viktig som bakgrunn for å kunne analysere utgiftsog inntektsbildet i kommunen på et gitt tidspunkt og gir et godt grunnlag for å lage prognoser
for økonomisk status ved årets slutt.
Alle beløp er oppgitt i 1000kr
Note
Beløp hittil i år
Revidert
budsjett hittil i
år
Avvik hittil i år
Hittil i år forrige
år
Revidert
budsjett 2014
Vedtatt budsjett
2014
Regnskap 2013
DRIFTSINNTEKTER
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Rammetilskudd fra staten
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Inntekts- og formuesskatt
-5 502
-7 501
-8 813
-57 060
-1 109
-10
-50 350
-5 224
-7 636
-6 968
-58 051
-1 375
0
-51 419
279
-135
1 845
-991
-267
10
-1 069
-5 776
-12 694
-6 737
-55 845
-2 187
-726
-49 270
-15 271
-32 938
-21 090
-139 863
-6 019
0
-171 395
-15 271
-32 586
-19 950
-139 863
-6 019
0
-171 395
-15 469
-29 698
-37 835
-133 001
-6 271
-1 116
-166 410
-130 344
-130 671
-327
-133 234
-386 576
-385 084
-389 799
63 565
17 927
14 098
31 256
8 931
4 480
58
66 517
18 676
13 538
28 911
8 796
4 481
-33
2 953
749
-560
-2 345
-135
1
-92
60 573
16 570
14 638
28 351
11 589
5 108
110
177 930
47 381
41 659
78 310
24 335
13 444
10
174 972
47 138
42 969
78 359
24 679
15 934
0
170 941
51 565
51 060
84 757
27 352
15 149
69
140 316
140 887
571
136 939
383 069
384 051
400 893
9 972
10 215
244
3 705
-3 507
-1 033
11 094
-3 350
0
-34
-1 182
0
-23
2 169
0
10
-312
1
-7 100
0
-70
-7 100
0
-70
-9 497
0
-91
-3 384
-1 205
2 179
-312
-7 170
-7 170
-9 588
6 379
0
12 245
12
8 507
0
12 200
28
2 128
0
-45
16
6 348
0
45
79
13 803
0
12 200
84
13 803
0
12 200
100
12 912
0
12 347
119
Sum eksterne finansutgifter
18 636
20 735
2 099
6 472
26 087
26 103
25 378
Resultat eksterne finansieringstransaksjoner
15 252
19 530
4 278
6 160
18 917
18 933
15 790
-4 480
-4 481
-1
-5 108
-13 444
-15 934
-15 149
20 744
25 265
4 521
4 758
1 966
1 966
11 735
Sum driftsinntekter
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap finansielle instrumenter
Avdragsutgifter
Utlån
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Kommunens totale driftsinntekter:
Kommunale avgifter er fra 2014 inndelt i fire terminer. Konsekvensene for 2014 er at inntektene
er mindre enn i 2013 (4,66 mill.). Det er fakturert kun årets tre første måneder i 2014, mens det
i 2013 var fakturert for seks måneder.
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd):
Rammetilskudd i forhold til ny oppdatert KS modell (feb. 14)
143,4 mill.
Innlagt i budsjett 2014
144,2 mill.
0,8 mill.
Skatteinngang 2014 prognose
KS
169,93 mill.
Lokalt anslag (2013- 166,4)
171,39 mill.
Differanse frie inntekter 2014
1,46 mill.
2,26 mill.
Forskjell mellom opprinnelig statsbudsjett 2014 og endelig statsbudsjett ( 985.000).
På dette tidspunktet endres ikke anslaget for skatt og rammetilskudd. En eventuell endring av
budsjettet blir da i 2. tertialrapportering. Modellen som benyttes for skatt og rammetilskudd har
tidligere bommet på lokalt skatteanslag (Pr oktober 2013 med ca. 2,5 mill.). Lokale anslag har
stemt bedre. Det er lagt inn 3 % økning på skatt, men modellen har beregnet 2,12 %. Anslaget
har ikke vært så lav siden 2011. (-0,8 %). De øvrige år har anslaget ligget mellom 6,9 % og 8,2
%. Et anslag på 3 % regnes som moderat.
Plasseringer gjennom Pareto:
Verdi av aksjer 1/1
27,28 mill.
Pr 30/4
28,94 mill.
6,0 % (4 mnd.)
Obligasjoner 1/1
78,56 mill.
Pr 30/4
79,49 mill.
1,0 % (4 mnd.)
Budsjettert inntekt 2014 kr 2 mill. Resultat etter 1. tertial 3 mill. Da disse midlene er usikre
foreslås det ingen økning av inntekten i budsjettet for 2014 på dette tidspunktet.
Momskompensasjon investering og drift:
Fra og med 2014 er all fradrag for mva. fra investeringer bokført i investeringsregnskapet. Dette
er forskjell fra tidligere års praksis (endring av regelverk). På samme tidspunkt i 2013 var denne
inntekten i driftsregnskapet kr 0,161 mill.
For momskompensasjon drift er inntekten på ca. 2 mill.pr 30.april, men denne inntekten gir
ingen resultateffekt.
Kommunens totale driftsutgifter
Utgiftssiden:
Lønn: Innenfor budsjettet til og med april. Sosiale utgifter er også a- jour pr april. Det vises
imidlertid til eget punkt om kommunens pensjonsutgifter senere i saksframlegget.
Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon
Stort sett i henhold til budsjett med unntak av kjøp av sykehjemsplasser. Budsjettert med kjøp
av 10 plasser, men har kjøpt 14 plasser. (4 korttidsplasser og 10 på langtidsplass). Behov for ca.
5 mill. mer enn tildelt ramme hvis vi holder samme kurs i resterende del av 2014.
Tilskudd til private barnehager:
Større utgifter enn forventet til private barnehager
Tilskuddssatsene for ikke-kommunale barnehager 2014 er basert på budsjettet for de
kommunale barnehagene og barnetallet rapportert 15.12.2013. Disse satsene ble vedtatt i KS-sak
14/3, 29.1.2014. I budsjettet for 2014 er det avsatt 28,6 mill. kroner til utbetaling av tilskudd til
ikke-kommunale barnehager. Beregnet utbetaling basert på vedtatte tilskuddssatser som er
basert på budsjett 2014 er 31,2 mill. kroner. Dette vil gi et merforbruk på 2,7 mill. kroner i
utbetaling av tilskudd, hvis budsjett og regnskap sammenfaller, samt at samme barnetall og
barnesammensetning er lik det som er lagt til grunn i budsjettet.
Prognoser, etter samordnet opptak til barnehagene for barnehageåret 2014/2015, viser at de
kommunale barnehagene har større dekning av barn i barnehagene per 15.12.2014, samtidig som
noen av de ikke-kommunale barnehagene vil ha noe ledighet ved telling 15.12.2014. Dette vil
kunne gi store utslag på avregningen av tilskuddssatsen for 2014, slik at merforbruket reduseres.
Med bakgrunn i dette foreslås det at det på nåværende tidspunkt ikke avsettes noe mer midler til
tilskudd til ikke-kommunale barnehager for budsjettåret 2014, men at vi følger opp dette punktet
ved rapportering for 2. tertial.
Turnuslege.
Gjerdrum kommune fikk i brev av 27. januar 2014 fra SAK (statens autorisasjonskontor) pålegg
om å ta imot turnuskandidat fra 01.09.14 – 01.03.15. Kommunen påklaget vedtaket, men fikk
endelig avgjørelse fra Helsedirektoratet den 28.02.14 der vedtaket opprettholdes. Dette får
økonomiske konsekvenser for kommunen. Det ble ikke tatt høyde for utgiften når budsjettet ble
lagt, fordi kommunen på det tidspunktet ikke var kjent med at et slikt pålegg ville komme. Netto
utgift til turnuskandidat vil være ca. kr 220 000.
Endringer i pensjonsutgifter 2014:
Aktuarberegning september 2013 som danner grunnlaget for budsjettet var anslått med en
samlet kostnad i 2014 med 18, 3 mill. Ny oppdatert prognose pr 30. april er på 21 mill. En
økning av utgiftene på 2,7 mill. I tillegg er positiv premieavvik satt ned fra 6,3 mill. til 5,9 mill.
(En forverring med 0,4 mill.). Totalt sett en forverring av utgifts-bildet med 3,1 mill.
Dette forklares fra KLP med følgende:




Små stillinger som var for lavt anslått av KLP. Etter dom og endring i regelverk fra juli
2013 med at alle skal meldes inn i pensjonsordningen (14 timersregel falt bort).
o For Gjerdrum utgjorde grunnlaget for pensjonen slik:
o Jan-juli (gjennomsnitt 12,6 mill. pr mnd.)
o August-desember (13,2 mill. pr mnd. ).
Pensjonsmidlene for 2013 er nå endelig og ikke estimert. Ny prognose tar høyde for de
faktiske tall pr 31.12.13.
Forholdstall fra KRD er på 1,0 og medfører en strengere måling av pensjonskostnaden,
men denne var kjent også i september. Nedgang på 0,1
Antakelse om uførhet og død er uendret fra tidligere prognose.
Følgende tall fra KLP foreligger:
Pensjonskostnader:
Årets opptjening
Rentekostnad
Brutto pensjonskostnad
13/9-2013
Budsjett 2014
15.259.840
11.009.199
26.269.039
30/4-2014
Rev.budsjett 2014
17.227.154
11.014.021
28.241.175
Forventet avkastning
Netto pensjonskostnad
Sum amortisert premieavvik
Administrasjonskostnad
Samlet kostnad (inkl
administrasjon)
Premieavvik (inntekt)
-9.728.303
16.540.736
780.052
977.396
18.298.184
- 9.912.874
18.328.301
1.598.301
1.071.368
20.998.240
-6.321.648
-5.933.845
Avvik mellom prognose pensjonskostnader høsten 2013 og april 2014 er på 2,7 mill. i tillegg til
en mindreinntekt i form av premieavvik på 0,387 mill. Total avvik er da på ca.3,1 mill. Fra
tidligere år er det avsatt i balansen 1,542 mill. Denne bør benyttes til budsjettendringen. Den
øvrige prognostiserte overforbruket avventes til 2. tertialrapport før forslag til endring av
inneværende års budsjett.
Opprettelse av ny 50% stilling barnevern:
Gjerdrum kommune har i perioden fra 2011 til 2013 mottatt midler til 2, 5 stillinger til styrking
av den kommunale barneverntjenesten. Midlene har i perioden blitt gitt som øremerkede midler,
og er i statsbudsjettet for 2014 videreført som øremerkede midler. Det er usikkert når
øremerking av midlene ev opphører, og de i stedet vil inngå i rammetilskuddet til kommunen.
Det har vært et signal fra de statlige myndigheter at den øremerkede styrkingen skal gi varig
effekt. Stillingene er derfor gjort faste. Det betyr at nåværende bemanning (6, 5 fagstillinger og
0,5 merkantil) i barneverntjenesten anses som nødvendig for å møte de lovmessige krav som
stilles til tjenesten med hjemmel i lov om barneverntjenester.
For 2014 ble Gjerdrum kommune tildelt ytterligere 0,5 fagstilling. Det er ønskelig å motta
tilskuddet, for på den måten å kunne styrke arbeidet med oppfølging av barn og unge i
fosterhjem, inkludert tilsyn i fosterhjemmene. Det er klart at Gjerdrum kommune har en stram
økonomi i årene fremover, og det kan derfor være noe usikkert om nivået på tjenestene kan
opprettholdes på dette nivået i fremtiden. En vil derfor foreslå at den tildelte 0,5 stillingen for
2014 tas i mot, men utlyses i første omgang som en prosjektstilling for ett år.
Oppsummering forslag budsjettendring drift 2014:
Institusjon kjøp av sykehjemsplasser
5 mill.
Turnuskandidat
0,22 mill. etter pålegg fra Helsedirektoratet.
Barnevern
0,5 stilling opprettes med hjelp av øremerkede
midler for 2014. Dette vil bli utgift i 2015.
Private barnehager
Det foreslås ingen endring av budsjettet på dette
tidspunktet, men overvåkes fram til 2.
tertialrapportering 2014.
Pensjonsutgifter
1,54 mill. foreslås som økning av budsjettet på 1.
tertialrapportering. Vil avvente nye beregninger før
en eventuell økning av dette beløpet.
Endringer i framdrift investeringer nytt sykehjem for 2014. Budsjettert beløp i 2014 på 12,6
mill. vil sannsynligvis bli kraftig redusert og flyttet over til 2015 i kommende budsjett og
økonomiplan for 2015-2021. Budsjettendringer som gjelder investeringer for 2014 vil komme
på 2. tertial. Da vil administrasjonen ha bedre oversikt over hvilke investeringer som blir
realisert i 2014.
Innsparinger 2014 – budsjettet.
Det har vært arbeidet konstruktivt med forslag til endringer av budsjettet for 2014 for å komme
ned på et akseptabelt utgiftsnivå i forhold til inntektsgrunnlaget i kommunen. Nedenfor gjengis
de ulike innsparingstiltakene som foreslås gjennomført i år. Saken var oppe til behandling pr
2/4-2014 i kommunestyret. Her var virkningen for 2014-budsjettet ikke tatt inn da det var noe
uklart hva den vil bli. Etter kommunestyrets behandling i april har virksomhetene vært involvert
i hvor mye som er realiserbart for 2014.
Totalt sett ligger det an til at budsjettet for 2014 kan reduseres med 3,86 mill. som følge av
innsparingstiltakene. Da er det tatt hensyn til kommunestyrets endringer som ble vedtatt i
aprilmøtet. Skolene er da foreslått kutt på 0,695 mill. for 2014 istedenfor det opprinnelige
forslaget som også er oppført på listen. I samme liste er også oppført de andre tiltakene som ikke
ble vedtatt.
Forslag til kuttforslag 2014 og konsekvenser:(Tabell nr 1)
Kommentarer til endringer av budsjettet for 2014
Det ble vedtatt at endringer i budsjettet for 2014 skal innarbeides i rapporteringen for 1. tertial
2014, samt økonomiplanen for 2015 -2020. Endringer i økonomiplanen for 2015 – 2020 vil først
bli innarbeidet ved budsjettet for 2015.
Virksomhetslederne har ved utarbeidelsen av kuttforslagene beskrevet konsekvensen for
rammen i 2014, og disse vil oppsummeres under.
Tiltak 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12 og 13 - Besparelser ved skolene
Veståsen skole og Gjerdrum barneskole har skissert innsparingstiltak ved skolen i 2014 på
henholdsvis kr 423 000,- og kr 582 000,-. Gjerdrum ungdomsskole har skissert en
innsparingseffekt i 2014 på kr 638 000,-. Tiltakene vil først effektueres ved skoleåret
2014/2015.
I kommunestyret pr 2.4.2014 ble det vedtatt at skolene kun skulle redusere sine budsjett med kr
1,314.000 på helårsbasis. Dette kuttet er innarbeidet i tabellens totalsum for 2014 på
kr 3.860.000.
Tiltak 14 og 15 Kommunalteknikk
Tiltak 14 består i å redusere sommervedlikeholdet av kommunale veier. Videre er det beskrevet
at effekten for 2014 er kr 303 000,-.
Tiltak15 består i å redusere antall meter asfaltering av kommunale gang- og sykkelveier.
Effekten av tiltaket for 2014 er beregnet til kr 50 000,-.
Til sammen skal rammen til Kommunalteknikk reduseres med kr 353 000,- i 2014.
Tiltak 16,17 og 18 – Eiendom
Tiltak 16 skal redusere driftsutgifter og øke inntekter ved eiendom ved blant annet å ha personer
på arbeidsmarkedstiltak. Man har beregnet at man for 2014 kan spare 0,5 mill. kroner.
Tiltak 17 går ut på at man kan redusere utgifter ved å konkurranseutsette grøntanlegg i
kommunen. Besparelsen går ut på at ansatte i kommunen kan benyttes til andre oppgaver enn å
vedlikeholde kommunale grøntanlegg. For 2014 har Eiendom skissert at det ikke er mulig å få
noen effekt av tiltaket før i 2015.
For 2014 skal da rammen til Eiendom reduseres med til sammen 0,5 mill. kronr.
Tiltak 19,20,21, 22, 23 og 24 – Personal og organisasjon
Tiltak 19 går ut på at kun de virksomheter som har vikarutgifter som følge av AFP kun vil få
økonomiske kompensasjon. Virksomheten har beskrevet at man for 2014 kan spare kr 150 000,til dette tiltaket.
Tiltak 20 betyr at de midler som er avsatt til ekstern konsulent til lederopplæring kuttes. Det er
for dette tiltaket beregnet at man kan redusere rammen til virksomheten med kr 100 000,- i
2014.
Tiltak 21 betyr at avsatte midler til firmahytte med kr 45 000,- årlig kuttes fra rammen til
virksomheten. Da Gjerdrum kommune ikke på nåværende tidspunkt er i et leieforhold, kan disse
midlene ha full effekt i 2014.
Tiltak 22 består i av at IA-tiltak fjernes fra 2015. Dette gir virksomheten en besparelse på kr
150 000,-, men vil først få en effekt fra 2015. Reduksjonen gir som konsekvens at man ikke kan
utprøve personer internt i kommunen i andre stillinger ved sykdom.
Tiltak 23 omhandler nedleggelse av kantinen. Virksomheten har beregnet at effekten for 2014 er
kr 122 000,-.
Tiltak 24 består av å redusere administrativ bemanning. Virksomheten har beregnet at effekten
av dette tiltaket er kr 125 000,- i 2014.
Samlet sett på Personal og organisasjon redusere rammen for 2014 med kr 542 000,-.
Tiltak 25 – Økonomikontoret
Tiltak 25 består av å ikke ansette et halvt årsverk ved skatt. Da man ikke har noen i denne
stillingen vil effekten være full fra 2014, til sammen kr 260 000,-.
Tiltak 26 – SUS
Tiltak 26 omhandler reduksjon av kjøp av tjenester. Dette tiltaket har full effekt fra 2014, til
sammen kr 200 000,-.
Tiltak, 27, 28, 29, 30 og 31 – Institusjon
Kommunestyret åpnet for å benytte fem rom til dobbeltrom på sykehjemmet ifbm budsjett 2014.
Tiltaket er iverksatt, men det har ikke vært mulig å benytte fem rom i hele perioden pga
beboernes situasjon. Ytterligere 2 rom kan brukes som dobbeltrom i 2015. Dette tiltaket er
beregnet til å ha en effekt først i 2015.
Tiltak 28 omhandler oppgradering av avdelingskjøkken ved sykehjemmet. Ved å gjøre det, kan
produksjonskjøkken nedlegges. Avdelingskjøkken skal stå ferdig før nytt sykehjem er bygget.
Dette tiltaket vil ikke ha effekt før i 2015.
Tiltak 29 skal redusere lønn til ekstrahjelp og overtid. Dette tiltaket er beregnet å ha en 2014effekt på kr 123 000,-.
Tiltak 30 beskriver reduksjon av driftsposter ved institusjonen på kr 81 000,- i 2014.
Tiltak 31 går ut på at inntektene økes gjennom høyere egenbetaling på sykehjemsplasser.
Effekten av dette er beregnet til kr 120 000,- i 2014.
Til sammen skal Institusjon redusere rammen for 2014 med kr 324 000,-.
Tiltak 32 – Hjemmetjenester
Tiltak 32 betyr at man skal hente ut effekter i form av redusert behov for tjenester ved å benytte
hverdagsrehabilitering. Dette tiltaket vil ha innvirkning på rammen fra 2015.
Tiltak 33 og 34 – Funksjonshemmede
Tiltak 33 betyr at planlagt bygging av omsorgsboliger i 2014 utsettes og dermed kan oppnå en
besparelse. Beregningene viser at effekten fra 2015 vil bli betydelig, men i 2014 er effekten kr
182 000,-.
Tiltak 34 beskriver et generelt kutt innenfor virksomheten på 0,5 mill. kroner. Denne
innsparingen vil man få i sin helhet fra 2014.
Til sammen skal Funksjonshemmede redusere rammen for 2014 med kr 682 000,-.
Tiltak 35,36, 37 og 38 – Helse og forebyggende
Tiltakene 35 og 36 er det fattet vedtak om at skal skjermes for besparelser.
Tiltak 37 går ut på at man skal redusere barnevernet med 0,5 årsverk. Beregninger viser at man
ikke vil få økonomisk effekt av dette tiltaket før i 2015.
Tiltak 38 gjør at kapitalutgifter reduseres ved å ikke bygge fire boliger. Den økonomiske
effekten av dette tiltaket vil ikke komme før i 2015.
Helse og forebyggende skal for 2014 ikke redusere rammen basert på de beregninger som er
gjort.
Tiltak 39, 40,41, 42, 43, 44, 45 og 46 – Kultur
Det er vedtatt at tiltak 39, 41,42 og 44 skal skjermes for innsparinger og tas derfor ut.
Tiltak 40 beskriver et generelt kutt i voksenopplæringen. For 2014 har er det beregnet at
effekten er kr 30 000,-.
Tiltak 43 består i å kutte 0,5 årsverk ved biblioteket fra 2015. Men i 2014 kan rammen reduseres
med kr 30 000,- på grunn av permisjon deler av året.
Tiltak 45 beskriver et kutt i støtten til den Norske kirke på til sammen 5 %. For 2014 er
besparelsen beregnet til å være kr 74 000,-.
Tiltak 46 omhandler et generelt kutt i budsjettet for intro/bosetting. Det er beregnet at denne vil
ha full økonomisk effekt fra 2014, og betyr en besparelse på kr 160 000,-.
For 2014 skal rammen til Kultur reduseres med til sammen kr 294 000,-.
Tiltak 47 – POB
Tiltak 47 går ut på at seminar i planlegging av offentlige planer utgår og man vil få en
besparelse på kr 10 000,- hvert år. Effekten vil gjelde fra 2014.
POB må redusere rammen sin med kr 10 000,- for 2014.
Tiltak 48 og 49 Administrasjon og ledelse
Administrasjon og ledelse skal gjennom ulike tiltak som er under utarbeidelse redusere rammen
med 1 mill. kroner. Dette tiltaket vil ikke få noen effekt for rammen før i 2015.
Når det gjelder besparelse i forhold til tiltak 48, folkevalgte, er dette noe som først vil få effekt
fra 2016.
Behov for ytterligere innsparinger.
Forutsetningen i kommunestyrets budsjettbehandling i desember 2013 er at kommunen skal
gjennomføre budsjettbalanse i økonomiplanperioden uten innføring av eiendomsskatt. Den
økonomiske utviklingen per 1.tertial 2014 viser merforbruk på flere områder i forhold til
budsjettet. Det vises her til de foreslåtte økningene tidligere i saksframlegget. Dette gir en
situasjon hvor forutsetningen om budsjettbalanse blir oppfylt bare dersom ytterligere
innsparingstiltak vedtas og innføres. Rådmannen vil derfor foreslå at de tiltakene som ikke ble
vedtatt i kommunestyremøte i april vedtas. Følgende tabell viser hvilke tiltak som ble fjernet
eller redusert i april.
Rapportering av sykefravær
Rapportering av det totale sykefraværet er fortsatt ikke mulig. Dette skyldes at overgangen til
nytt lønns- og personalsystem ennå ikke har gitt tilfredsstillende kvalitetsmessige data som kan
benyttes. Agresso som leverandør er kontaktet og ØRU-kommunene har engasjert advokat
gjennom KS for å bistå kommunene i vår dialog med leverandøren. På det nåværende tidspunkt
er det usikkert hva utfallet blir.
Investeringsprosjekter:
Oversikt investeringer 1. tertial 2014
i 1000 kr
Pros
jekt
nr
Prosjekt navn
Revidert
Tidligere Tidligere Tidligere Regnskap Budsjett
Totalt
Investert Budsjett
Avvik
2014
2014
Avvik 2014 Investert
Totalt
Budsjett
(Udekket)/U
disponert
VANN
5564 Overvåkingsanlegg - kom.tekniske anlegg
247
1 200
953
0
1 000
1 000
247
2 200
1 953
1 166
1 302
136
15
998
983
1 181
2 300
1 119
78
75
-3
516
1 625
1 109
594
1 700
1 106
5624 Hungerholt utvidelse av nettet
402
500
98
0
2 000
2 000
402
2 500
2 098
5625 Myragutua 2
136
900
764
0
470
470
136
1 370
1 234
19
12
-7
64
738
674
83
750
667
2 048
3 989
1 941
595
6 831
6 236
2 643
10 820
8 177
5589 Rehab Grønlund/Veståsen
5590 Fladebyledningen - rehab
5642 Askdammene
SUM VANN
AVLØP
5561 Kjærstadsletta 2
5636 Avløp Solheim-Ask
5649 Saneringsplan VA
5658 VA anlegg g/s veg Ask-Bråtesletta
SUM AVLØP
VEG/TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK
5575 Samferdsel/trafikksikkerhestplan
668
958
290
29
992
963
697
1 950
1 253
1 157
1 000
-157
0
2 500
2 500
1 157
3 500
2 343
0
18
18
244
482
238
244
500
256
31
0
-31
123
5 300
5 177
154
5 300
5 146
1 856
1 976
120
396
9 274
8 878
2 252
11 250
8 998
722
99
500
401
29
350
321
128
850
5578 Aksjon skoleveg
368
400
32
28
0
-28
396
400
4
SUM VEG/TRAFIKKSIKKERHETS TILTAK
ADMINISTRASJON
467
900
433
58
350
292
525
1 250
725
5189 IT-Plan
2 581
2 581
0
981
700
-281
3 562
3 281
-281
2 581
2 581
0
981
700
-281
3 562
3 281
-281
5444 Oppgradering kommunal bygg
1 374
1 400
26
0
500
500
1 374
1 900
526
5445 Sykehjemsplasser Handlingsplan 2022
3 646
4 000
354
1 482
12 660
11 178
5 128
16 660
11 532
-3 600
SUM ADMINISTRASJON
EIENDOM
5459 Salg næringseiendom Hellen
5467 Gangbro Lysdammen
5470 Varmepumper
5633 Utrede forurenset grunn Hellen fyllplass
0
0
0
100
-3 500
-3 600
100
-3 500
33
350
317
0
250
250
33
600
567
507
500
-7
0
3 700
3 700
507
4 200
3 693
300
0
0
0
0
300
300
0
300
277
1 000
723
160
0
-160
437
1 000
563
5656 Omsorgsboliger
0
0
0
0
12 160
12 160
0
12 160
12 160
5659 Brakkemoduler
0
0
0
0
2 500
2 500
0
2 500
2 500
5660 Gjennomgangsboliger vanskligstilte
0
0
0
0
2 000
2 000
0
2 000
2 000
5661 Flyktningsboliger 1 stk 2-rom/1 stk 3 rom
0
0
0
2 410
4 750
2 340
2 410
4 750
2 340
5 837
7 250
1 413
4 152
35 320
31 168
9 989
42 570
32 581
5650 Nye Gjerdrum barneskole
SUM EIENDOM
Sum Investeringer i anleggmidler
12 789 16 696
3 907
6 182 52 475
46 293 18 971
69 171
50 200
Kommunen har i 2014 et revidert investeringsbudsjett på ca. 52,5 millioner. Hittil i år er det
påløpt i overkant av 6 mill. En del av budsjettmidlene vil bli foreslått redusert i 2.
tertialrapportering. Dette som følge av at det påløper forsinkelser og at arbeidet ikke igangsettes
i løpet av 2014.
For en mer detaljert beskrivelse og status for hvert enkelt prosjekt vises det til eget vedlegg.
Finansinntekter:
For 1 tertial er kommunens plassering på ca. 109 mill. Denne er fordelt på 27 % aksjer og 73 %
rentebærende papirer og er innenfor reglene i finansforskriften. Avkastningen er på 2,91 % for 4
måneder eller ca. 9 % p.a. hvis samme utvikling fortsetter utover året. 3 mnd. Nibor-rente ligger
på 1,35 % p.a.
Finansutgifter:
Kommunens gjeldportefølje er pr 30.4 på ca. 395 mill. inklusiv Husbankens startlån (29,4 mill.)
Dette utgjør en gjeld pr innbygger til investeringer på ca. 58.000.
For ytterligere tabeller og kommentarer vises til vedlegg i saken.
Konklusjon:
Virksomhetene melder om vanskelige økonomiske rammer, men de fleste melder likevel om at
de etter all sannsynlighet vil gå i balanse ved årets slutt. Unntaket er blant annet kjøp av
sykehjemsplasser. Det er lagt inn kjøp av 10 plasser i budsjettet for 2014. Det viser seg at
behovet i dag ligger over dette, og det ligger inne forslag til en styrkning med 5 millioner.
Finansinntekter:
Nedenfor gis rapporter på kommunens plassering gjennom Pareto. Total plasseringsportefølje
for kommunen er pr 30.4. på ca. 109 mill.
Tabellen over viser at avkastningen første tertial er på 2,91 %. Det vil gi en årlig avkastning på
8,99 % hvis samme utvikling skjer resten av året. Til sammenligning er 3 mnd. Nibor renter på
0,45 % og årlig avkastning vil da være 1,35 % hvis samme utvikling resten av året.
I 2012 ble det inngått ny hovedbankavtale hvor kommunen på ordinær innskudd får 3 mnd.
Nibor renter + 0,70 % p.a.
Rentenivået på innskudd i Norge er lavt og det bør vurderes i andre tertialrapportering hvorvidt
ordinær rente skal revideres ned og avkastning på Pareto skal oppjusteres. Det er viktig at
prognosen for samlede renteinntekter er mest mulig lik faktisk renteinntekt.
Ser man på kommunens plasseringsportefølje fra oppstart og fram til og med april 2013 så viser
denne at gjennomsnittlig årlig avkastning ligger på 7,11 % mens gjennomsnittlig avkastning på
Nibor 3 mnd. renter ligger på 3,43 % i årlig gjennomsnitt.
Sensitivitetsanalyse på plasseringsportefølje per 30. april 2014.
Sensitivitetsanalyse Portefølje
Andel i %
Aksjer
Rentebærende
Forventet avkastning
27 %
73 %
6.5%
Dur:
Yield
mo d Dur
0.99
3.00 %
-0.96
Renteendring relativt til forventninger (obligasjoner)
60%
50%
40%
30%
20%
Kurs- 10%
endring på 0%
aksjer
-10%
-20%
-30%
-40%
-50%
-60%
-4.0%
-3.0%
-2.0%
-1.0%
0.0%
1.0%
2.0%
3.0%
4.0%
25.5%
22.8%
20.1%
17.4%
14.7%
12.0%
9.3%
6.6%
3.9%
1.2%
-1.5%
-4.2%
-6.9%
24.8%
22.1%
19.4%
16.7%
14.0%
11.3%
8.6%
5.9%
3.2%
0.5%
-2.2%
-4.9%
-7.6%
24.1%
21.4%
18.7%
16.0%
13.3%
10.6%
7.9%
5.2%
2.5%
-0.2%
-2.9%
-5.6%
-8.3%
23.4%
20.7%
18.0%
15.3%
12.6%
9.9%
7.2%
4.5%
1.8%
-0.9%
-3.6%
-6.3%
-9.0%
22.7%
20.0%
17.3%
14.6%
11.9%
9.2%
6.5%
3.8%
1.1%
-1.7%
-4.4%
-7.1%
-9.8%
21.9%
19.2%
16.5%
13.8%
11.1%
8.4%
5.7%
3.0%
0.3%
-2.4%
-5.1%
-7.8%
-10.5%
21.2%
18.5%
15.8%
13.1%
10.4%
7.7%
5.0%
2.3%
-0.4%
-3.1%
-5.8%
-8.5%
-11.2%
20.5%
17.8%
15.1%
12.4%
9.7%
7.0%
4.3%
1.6%
-1.1%
-3.8%
-6.5%
-9.2%
-11.9%
19.8%
17.1%
14.4%
11.7%
9.0%
6.3%
3.6%
0.9%
-1.8%
-4.5%
-7.2%
-9.9%
-12.6%
Finansreglementet som er vedtatt for Gjerdrum kommune sier at det maksimalt kan være 30 %
plassering i aksjer og 70 % i andre papirer. Plasseringen pr 30. april er 27 % aksjer og 73 % i
andre papirer.
Kommunens gjeldsportefølje
Total gjeldsportefølje pr 30/4-2014 er på kr 395 mill. Kommunens låneopptak for 2014 er
gjennomført slik at investeringene er finansiert slik som forutsatt i budsjettet. Grunnen til at
låneopptaket er gjennomført begrunnes med at låneopptak skjer samtidig med at refinansiering
finner sted. Forfallsdato for gjennomført refinansiering for 2014 var 19. mars. Slik som
markedssituasjonen er pr i dag viser det seg at innlån til kommunen er lavere enn
renteavkastningen i bank. I hovedbankavtalen oppnår vi høyere innskuddsrenter enn lånerenter.
Gjennomsnittlig rentekostnad for gjeldsporteføljen ligger på 3,16 %.
01. Rådmannsteam
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Andre statlige overføringer
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
0
-63
0
-63
1 117
329
166
5 420
49
300
0
7 380
Brutto driftsresultat
7 317
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
0
0
-63
0
0
0
-63
0
1 146
29
346
17
125
-41
5 043
-377
49
0
300
0
0
0
7 009
-371
6 946
-371
Hittil i år
forrige år
0
-190
-250
-440
899
276
380
5 034
2 127
134
0
8 849
Revidert
Busjett 2014
0
-63
0
-63
2 816
901
536
9 385
49
900
-184
14 403
Vedtatt
Busjett 2014
0
-192
0
-192
2 480
798
536
9 385
192
410
-184
13 617
Regnskap
2013
-12
-363
-250
-625
2 431
789
947
8 988
254
402
-45
13 765
8 409
14 340
13 425
13 140
Avvik driftsinntekter:
Ingen avvik.
Avvik driftsutgifter:
Det er ingen avvik på lønnsområdet. Det er et negativt avvik på kjøp av tjenester. Det er
budsjettert med kr 80.000 for lite til revisjonen og kr 32.000 for lite til landbrukskontoret.
Prognose per 31.12.2014:
Balanse.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Nei.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Nei.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
02. Personal og organisasjon
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-110
-121
-231
1 880
525
1 111
179
115
0
3 810
Brutto driftsresultat
3 579
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-126
-15
-209
-88
-335
-103
1 934
54
626
101
819
-292
105
-74
373
259
0
0
3 857
47
3 522
-57
Hittil i år
forrige år
-94
-374
-468
1 973
568
1 478
70
138
0
4 227
Revidert
Busjett 2014
-377
-389
-766
6 167
1 799
2 458
314
5 608
-363
15 983
Vedtatt
Busjett 2014
-377
-684
-1 061
6 092
1 796
2 308
464
6 670
-363
16 967
Regnskap
2013
-268
-1 106
-1 374
6 178
1 636
2 256
322
297
-535
10 155
3 760
15 217
15 906
8 781
Avvik driftsinntekter:
På inntektssida er ikke refusjon for lærlinger 1. halvår innkommet ennå.
Avvik driftsutgifter:
Forsikring (ansatte) er ikke fordelt på virksomhetene. Videre er kontingent ØRU utbetalt for
hele året.
Kompensasjon til virksomhetene som følge av seniorpolitikken, er ikke overført. Fordeling av
tilbakeholdt lønnsbudsjett som følge av kommende lønnsoppgjør, er naturligvis heller ikke
foretatt.
Prognose per 31.12.2014:
Balanse
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Ingen større
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Ingen større
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
03. Økonomi
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-44
-10
-54
1 423
422
69
77
10
0
2 002
Brutto driftsresultat
1 947
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-107
-62
-10
0
-117
-62
1 431
7
430
9
99
30
111
33
10
0
0
0
2 081
79
1 964
17
Hittil i år
forrige år
-33
2
-31
1 395
407
98
121
14
0
2 035
Revidert
Busjett 2014
-320
-54
-374
3 885
1 241
297
332
10
-1 411
4 354
Vedtatt
Busjett 2014
-320
-50
-370
3 827
1 239
297
436
-54
-1 411
4 334
Regnskap
2013
-137
-414
-550
3 711
1 069
239
396
43
-692
4 765
2 005
3 980
3 964
4 215
Avvik driftsinntekter:
For lite inntekter på ca. 63.000 skyldes at kommunen har mindre
restanser enn tidligere og derfor blir inntektene tilsvarende mindre.
Ved at man har gått over til 4 utfaktureringer på kommunale
avgifter fra og med 2014 er det forventet at inntektene skal øke
utover året.
Avvik driftsutgifter:
Utgiftene er etter planen, men lønnsutgiftene er noe høyt på grunn
av store utbetalinger til overtid i forbindelse med HR-prosjekt.
Positiv avvik på lønnen burde vært høyere på dette tidspunktet. I
tillegg så vil inntekter fra praksisplass komme inn i juni på ca.
47.000. Det vil da si at foreslått innsparingskrav for 2014 ikke vil
ha den forventede effekt. Det vil bli noe tidsforskyvning før
innsparingen blir effektiv.
Prognose per 31.12.2014:
Balanse
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Ingen
Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen avvik på tjenestene. Lønnsavdelingen har fått tatt
inn noe av etterslepet etter at kommunen tok inn praktikant
i perioden til ut mai.
Sykefravær:
1,72 % sykefravær. Dette skyldes i all hovedsak korttidsfravær.
04. Gjerdrum barneskole
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-868
0
-323
-1 191
6 646
1 847
438
17
52
0
8 999
7 808
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-933
-65
-5
-5
-441
-118
-1 379
-188
6 680
34
1 859
12
599
160
40
23
52
0
0
0
9 230
231
7 851
43
Hittil i år
forrige år
-1 167
0
-237
-1 404
6 440
1 730
1 073
27
78
0
9 347
Revidert
Busjett 2014
-2 800
-14
-678
-3 492
17 696
5 351
1 796
120
52
15
25 030
Vedtatt
Busjett 2014
-2 800
-14
-539
-3 353
17 401
5 344
1 796
120
183
15
24 859
Regnskap
2013
-2 821
0
-1 111
-3 932
17 766
4 958
3 003
329
225
-10
26 271
7 943
21 538
21 506
22 339
Avvik driftsinntekter:
Brukerbetalinger SFO har mindreinntekt per april på. 65.000,-. Dette vil jevne seg ut gjennom
året og antas å være i balanse ved årsslutt.
Avvik driftsutgifter:
Virksomheten har hittil i år et merforbruk på fastlønn assistenter, men dette vil kompenseres i
løpet av året, ved at antall assistenter i skolen vil bli redusert fra høsten av med 1 stilling. I
tillegg er det et merforbruk på vikarutgifter uten refusjon. Dette vil også jevne seg ut gjennom
året. Samlet sett er driftsutgiftene lavere enn budsjett.
Prognose per 31.12.2014:
Ved årsslutt antas det at virksomheten vil være i balanse. Skolen reduserer med 1
assistentstilling. I tillegg reduseres antall kontaktlærere med 3 fra august og dermed reduseres
også kontaktlærertillegget.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Virksomheten har hatt innleid vikar fra vikarbyrå fra uke 9 tom uke 12 på grunn av
langtidssykmelding. Dette faktureres jevnlig fra vikarbyrået.
Avvik tjenester: Ingen avvik.
Sykefravær:
Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
05. Gjerdrum ungdomsskole
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Andre overføringer
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-7
-415
0
-422
6 475
1 733
500
195
51
0
8 954
8 532
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-7
0
-506
-91
0
0
-513
-91
6 696
221
1 681
-52
644
143
277
83
52
1
0
0
9 350
396
8 837
305
Hittil i år
forrige år
-16
-203
-1
-220
6 131
1 592
639
272
88
0
8 723
Revidert
Busjett 2014
-20
-688
0
-708
17 569
4 829
1 931
832
52
15
25 228
Vedtatt
Busjett 2014
-20
-445
0
-465
17 208
4 829
1 931
832
172
15
24 987
Regnskap
2013
-25
-1 555
-1
-1 581
17 237
4 647
1 847
995
206
10
24 942
8 503
24 520
24 522
23 361
Avvik driftsinntekter:
Skolen har mindre inntekter enn forventet. De store inntektspostene kommer i juni og desember
(gjesteelever fra andre kommuner).
Avvik driftsutgifter:
Feilpostert skyssfaktura på konto 11700 pålydende ca 46 000,- skal omposteres til Gjerdrum
barneskole.
Skolen har hatt et stort sykefravær i vinter, og dette gjør at lønn til vikarer uten refusjon samt
lønn til lærere som jobber overtid for å dekke opp for sykefravær, utgjør et stort merforbruk.
Totalt sett utgjør likevel lønnsutgiftene et mindreforbruk på 221 000,- På grunn av kommunens
økonomiske situasjon, og usikkerhet med hensyn til hvor store budsjettkuttene ville bli, har vi
prøvd å være nøkterne. Skolen har også hatt utfordringer med å få tak i kvalifiserte lærervikarer.
Vi har derfor inneværende skoleår hatt flere ufaglærte lærervikarer med lavere lønn.
Skolen har fått større utgifter til spesialundervisning for elever som tilhører vår kommune, men
som får skoletilbudet sitt i en annen kommune eller ved en privat skole. Størstedelen av disse
utgiftene kommer i juni og desember, og de overstiger inntektene vi har på gjesteelever som vi
fakturer andre kommuner.
Når det gjelder kjøp av varer og tjenester, så har vi et mindreforbruk på 143 000,- De store
utgiftene til undervisningsmateriell kommer først i august, da vi kjøper inn lærebøker for neste
skoleår. Vi har også vært forsiktige med innkjøp med tanke på den usikre økonomiske
situasjonen i kommunen. Skolen skal delta i den nasjonale ungdomstrinnsatsingen til høsten.
Fylkesmannen dekker en del av utgiftene til denne satsingen, men skolen må også påregne noe
til kjøp av varer og tjenester.
Prognose per 31.12.2014:
Budsjettbalanse.
Det har vært tett oppfølging i budsjettprosessen, og skolen har god kontroll på budsjettet slik det
foreligger i dag. Vi er imidlertid midt i en kuttprosess - noe som gjør at vi ikke har full oversikt
over utfallet og hvordan dette vil påvirke skolens budsjett til høsten. Det er også usikkerhet
knyttet til behov for spesialundervisning (herunder også assistentbehov) for de nye elevene som
starter på 8. trinn til høsten.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Ingen avvik.
For å kunne utnytte arealene våre bedre enn vi gjør i dag, har skolen behov for å kjøpe inn flere
pulter og stoler. Vi ønsker også, i samarbeid med ungdomsklubben, å innrede et MOT-rom i
skolebygget. Rommet er også tenkt som et møterom for elevrådet. Skolen har pr i dag for lite
grupperom, så et MOT-rom i ungdomsklubblokalene vil være til stor hjelp. I Campus har skolen
en flott scene med lysrigg. Scenen er hyppig i bruk til ulike arrangementer. Utfordringen er at
glasstaket over scenen ikke kan blendes, og da får vi ikke brukt lysriggen. Skolen ønsker derfor
å lage en langsiktig plan for disse nødvendige innkjøpene, slik at de kan realiseres når budsjettet
tillater det.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Skolen har ansatt miljøarbeider i 30% stilling 10.02.14-20.06.14. Det er ønskelig å videreføre
denne neste skoleår, knyttet til store elevutfordringer på ett årstrinn, hvis vi ser at
lønnsbudsjettet vårt tillater det. Vi har derfor prøvd å være nøkterne denne våren, slik at vi har
litt mer handlingsrom til høsten.
En elev er utskrevet fra innføringsklassen for fremmedspråklige og tilbakeført til Gjerdrum
ungdomsskole fra januar 2014. Dette medfører en økning i rammetimetallet våren 2014.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
06. Veståsen skole
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-967
0
-414
-1 381
6 554
1 815
267
1
27
0
8 664
Brutto driftsresultat
7 283
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-933
34
0
0
-242
172
-1 175
206
6 552
-2
1 761
-54
358
91
64
63
27
0
0
0
8 762
98
7 586
303
Hittil i år
forrige år
-945
0
-135
-1 080
6 534
1 750
324
146
41
0
8 795
Revidert
Busjett 2014
-2 800
0
-944
-3 744
17 129
5 062
1 075
192
27
15
23 500
Vedtatt
Busjett 2014
-2 800
0
-737
-3 537
16 739
5 060
1 075
192
204
15
23 285
Regnskap
2013
-2 655
-5
-1 119
-3 780
17 677
4 938
1 192
271
120
7
24 205
7 715
19 756
19 748
20 425
Avvik driftsinntekter:
Veståsen skole har utestående forventede refusjonsinntekter. Dette gjelder frikjøp av
hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet samt en gjesteelev fra Bærum kommune. Refusjonene
kreves inn pr. juni og desember.
Det er også et overforbruk på kurs og konsulenttjenester. Dette er utgifter som skal dekkes av
prosjektmidler fra Bedre Læringsmiljø som står på fond. Budsjettjusteringen gjøres pr.
desember.
Avvik driftsutgifter:
Virksomheten har noe overforbruk på lønn. Dette er knyttet i hovedsak til bruk av
assistentressurser. Overforbruket tas ut på kutt/nedbemanning i assistentressurser høst 2014.
Kontaktlærertillegget er feilpostert. Dette vil rettes opp til rapportering i mai.
Prognose per 31.12.2014:
Budsjettet er under kontroll.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et
estimat.
Det er foreløpig ikke foretatt store innkjøp. Det vil imidlertid gjøres et større innkjøp av
skolebøker innen skolestart.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Ingen kjente avvik.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
07. Gjerdrum Barnehage
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-826
-97
-429
-1 352
3 736
1 119
133
0
26
0
5 014
3 661
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-733
93
-86
10
-420
9
-1 240
113
3 716
-20
1 015
-103
224
91
0
0
26
0
0
0
4 981
-33
3 741
80
Hittil i år
forrige år
-1 013
-115
-213
-1 342
3 244
968
224
0
58
0
4 495
Revidert
Busjett 2014
-2 200
-259
-422
-2 881
9 415
2 927
672
0
26
51
13 091
Vedtatt
Busjett 2014
-2 200
-259
-113
-2 572
8 949
2 905
672
0
110
51
12 687
Regnskap
2013
-2 139
-242
-720
-3 100
9 258
2 810
600
0
124
0
12 792
3 153
10 210
10 115
9 691
Avvik driftsinntekter:
Barnehagen har noen flere barn enn budsjettert, hvilket resulterer i en merinntekt på kostpenger
og brukerbetaling hittil i år på 113 000.
Avvik driftsutgifter:
Avvik på driftsutgifter skyldes flere faktorer.
 Utgifter til vikarer i forbindelse med studenter i praksis, på skole og i veiledning.
 En feil i budsjettarbeidet har resultert i en manglende 10% stiling. En ansatt reduserte sin
stilling fra 100- 90 %, glemte å føre inn 10% et annet sted i budsjettet.
 Budsjettet inneholder ikke lønn i forhold til lovpålagte stillinger. Grunnet mangel på
utdannede må jeg søke dispensasjon. Jeg har 2 ansatte som har fått innvilget
dispensasjon og dermed har fått høyere lønn. Disse ligger inne med lønn som ufaglærte i
budsjettet, men får lønn som faglært. Forskjellen utgjør 99 600 årlig.
Vikar i svangerskapsvikariat har også høyere lønn (grunnet ansiennitet) enn den det
vikarieres for, forskjellen utgjør 61 000 årlig.
Avviket på lønnsutgifter har blitt redusert den siste tiden, da vi har begrenset bruk av
vikarer. Allikevel ser vi at avviket (dog redusering) i lønnsutgifter drar med seg store
avvik i sosiale utgifter.
Prognose per 31.12.2014:
Det vil være vanskelig å balansere budsjettet når lønnsutgiftene er høyere enn budsjettert, grunnet
at mine lovpålagte stillinger ikke ligger inne med riktig lønn, grunnet høyere lønnet vikarer enn de
det vikarieres for, samt at barnehagen stadig har tre studenter som er mye borte i praksis,
veiledning, skole og eksamen.
Barnehagen må lønne ufaglærte som har fått innvilget dispensasjon i forhold til utdanningskrav
med riktig lønn i forhold til ansvar. Slik det foreligger i budsjettet ligger alle ansatte som har
dispensasjon inne med lønn som ufaglært, men mottar lønn som faglært (Dette har de krav på når
de har fått innvilget dispensasjon).
Lønnsutgiftene i Gjerdrum barnehagene vil øke ytterligere om lovfestede stillinger
(førskolelærerstillinger) blir besatt ved de 2 årlige pålagte utlysningene, og dersom det ansattes
personal med høyere ansiennitet eller fagutdannelse enn den som slutter/ det vikarieres for.
Stillingene det er innvilget dispensasjon for lønnes som faglært, det er derfor viktig at neste
budsjettarbeid inkluderer riktig lønn i forhold til stillinger- ikke i forhold til enkeltansatte.
Barnehagen vil allikevel gjøre tiltak for å forsøke å gå i balanse. De tiltakene med mest effekt, vil
tre i kraft fra august 2014.
Disse tiltakene er: Begrenset vikarbruk, reduserte stillingsprosenter og 70% utnyttelse av
styrerassistent på avdeling.
Barnehagen kan pr dags dato se en viss effekt og tiltakene som allerede er satt i gang.
Grunnen til balanse pr dags dato er merinntekt på brukerbetaling. Fra høsten av vil dette jevnes
mer ut, da vi har løpende opptak utover høsten. I august måned vil inntekten av brukerbetalingen
være redusert med ca. 20 000,-. I september vil den være redusert med ca. 10 000. Mange søsken
gjør også at brukerbetalingen reduseres med søskenmoderasjon- dvs lavere betaling fra flere
brukere.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Barnehagen avventer stadig avklaring i saken med Måkestad vedrørende varedeklarasjon på
produkter.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Empatigrupper utgår fra august 2014, da barnehagen ikke har bemanning til å uføre og følge opp
gruppene. Konsekvensene er dårligere innlæring av sosial kompetanse, dette kan få følger som
vil komme til syne i skolesammenheng senere.
Barnehagen må vurdere det pedagogiske innholdet og kvaliteten av det, grunnet lav bemanning
og lite rom for vikarbruk.
Oppfølging av ansatte vil mulig bli dårligere grunnet mangel på administrasjonsressurs
(styrerasistent) i tillegg til styrer.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
08. Grønlund
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-598
-67
-147
-812
2 353
705
103
19
0
3 179
2 368
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-504
94
-60
6
-148
-1
-712
100
2 401
48
699
-6
152
49
19
0
0
0
3 271
92
2 559
191
Hittil i år
forrige år
-716
-80
-29
-825
2 305
708
114
16
1
3 144
Revidert
Busjett 2014
-1 512
-181
-151
-1 844
6 302
2 015
456
19
2
8 794
Vedtatt
Busjett 2014
-1 512
-181
-80
-1 773
6 335
2 054
456
75
2
8 922
Regnskap
2013
-1 544
-198
-219
-1 961
6 230
1 940
337
64
1
8 572
2 319
6 950
7 149
6 611
Avvik driftsinntekter: Driftsinntektene i første tertial er noe høyere enn budsjettert. Dette
skyldes noe høyt barnetall denne perioden. I høsthalvåret vil vi ha noe ledig ettersom vi har
inntak av barn hele høsten, dette fører til lavere inntekter i høsthalvåret. I tillegg er det ikke
betaling for juli, da utgår en hel måned med brukerbetaling. Når det gjelder bruk av vikarer har
vi spart inn mye. Dette har vært mulig fordi lærling og praksisplasser har vært satt inn i de
tøffeste periodene. Høsten er den mest sårbare perioden i barnehagen og vi må ha noe å gå på til
denne perioden. Vi må ha vikar fra første fraværsdag når barna er nye i barnehagen.
Avvik driftsutgifter: Driftsutgiftene har vært holdt på et minimumsnivå. Vi ligger litt i
overkant på fastlønn. Dette skyldes blant annet at godtgjøring for student fra 2013 ikke ble
kompensert slik det skulle. Det siste var en engangssum.
Prognose per 31.12.2014: Vi har et svært stramt budsjett, uten rom for noe ekstra utgifter av
noe slag. Ser likevel ut til at vi skal klare å holde oss innenfor budsjettrammene. Forutsetningen
er at vi barnetallet blir som beregnet.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp: Ingen avvik.
Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen avvik
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
09. Kultur
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-392
-27
-1 187
-11
-10
-1 627
2 272
610
322
141
2 570
9
0
5 925
4 298
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-400
-8
-37
-10
-1 181
5
0
11
0
10
-1 618
8
2 508
236
627
17
523
201
56
-85
2 654
84
9
0
0
0
6 377
452
4 759
461
Hittil i år
forrige år
-431
-25
-428
0
-700
-1 584
2 328
570
426
38
2 850
9
110
6 332
Revidert
Busjett 2014
-800
-111
-1 711
0
0
-2 622
7 033
1 806
1 669
902
6 294
28
488
18 220
Vedtatt
Busjett 2014
-800
-99
-1 498
0
0
-2 397
7 569
1 812
1 899
989
5 221
28
478
17 996
Regnskap
2013
-810
-253
-3 188
0
-1 009
-5 259
6 640
1 566
2 031
1 291
5 955
28
170
17 681
4 748
15 598
15 599
12 422
Avvik driftsinntekter:
Avvik driftsinntekter synes å være minimale og kommenteres derfor ikke.
Avvik driftsutgifter:
Avvik lønnsutgifter skyldes at en opprydning i forhold til fordeling av utgifter mellom ulike
ansvar ikke foretas før nyansettelser er gjort i virksomheten (fritidsleder, kulturkonsulent). Det
forventes også en økning av lønnskostnaden innen ansvaret intro/bosetting utover året som
foreløpig ikke er periodisert ut i tabellen over. Et forslag til periodisering er levert
økonomiavdelingen. Det er også under lønnskostnader at store deler av vedtatte innsparing for
2014 ligger (bibliotek, intro/bosetting), - derav noe underforbruk.
Når det gjelder avviket under kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal
tjenesteproduksjon, skyldes dette at Gjerdrum idrettspark ikke har fakturert leien av
idrettshallen. Dette budsjettet vurderes overført til eiendom i forbindelse med budsjettprosessen
høsten 2014.
Avviket under kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon skyldes feil
postering av kjøp fra andre kommuner innen kulturskole og voksenopplæring. Det er kalt inn til
møter mellom økonomiavdelingen og virksomhetsleder for å ordne opp i dette.
Avvikene under overføringer skyldes i hovedsak tre forhold av mer teknisk karakter.
For det første er tilskudd til lag og foreninger er under utbetaling, der også ettersending av
dokumentasjon fra lag og foreninger er nødvendig. Periodiseringen stemmer ikke fullstendig
med når utbetalingene faktisk gjøres da dette skjer noe urytmisk.
For det andre har økonomiavdelingen problemer med å rette opp periodiseringen når det gjelder
utbetaling av driftsstøtte til Gjerdrum kulturhus. Her er det en feil i systemet som søkes funnet
og rettet opp i.
For det tredje er det foreløpig noe misforhold mellom budsjettet og periodiseringen i
utbetalingen til Den norske kirke etter innsparingsvedtaket i KS av 02.04.14.
Alle de tre årsakene er som nevnt av teknisk art og vil bli ordnet opp, så langt mulig er, innen
kort tid. Det forventes balanse ved årets slutt.
Her følger en generell kommentar som er kopiert inn fra månedsrapporten fra mars:
To av ansvarsområdene på kultur har en spesielt uoversiktlig budsjettsituasjon, introduksjon/bosetting av flyktninger og voksenopplæringen. Dette skyldes at utgiftene henger
sammen med forhold vi som kommune ikke har full kontroll på.
I årene fremover vil trolig «omsetningen» i disse ansvarene øke betraktelig på grunn av
bygging/kjøp av flyktningeboliger og derav økt bosetting. Med disse ansvarene følger det også
en vesentlig inntektsside, så totalt sett vil resultatet for kommunen trolig ikke ble vesentlig
annerledes. Tilskuddene for voksenopplæring går inn på kulturbudsjettet, mens tilskuddene for
intro/bosetting går inn på finans. Det er viktig at man ikke ser kun isolert på kulturbudsjettet
når man vurderer budsjettet her. Problematikken rundt dette blir løpende vurdert og rapportert
i måneds- og tertialmeldinger. Det vurderes også en annen fordeling av inntektene for
intro/bosetting i forbindelse med budsjettprosessen høsten 2014. Kanskje kan man finne en
fordeling av inntektene som i større grad følger konjunkturene på utgiftssiden.
Prognose 31.12.14:
Det forventes et underforbruk på ca. kr 300.000 jf. kuttiltak og revidert økonomiplan behandlet i
KS 02.04.14.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Det er fremdeles noe vakanse når det gjelder stillinger på kultur. Enkelte oppgaver og
funksjoner ivaretas ikke fullt ut inntil dette er på plass. Det forventes at dette er avklart før
sommeren og at full tjenesteproduksjon kan skje fra høsten 2014.
Sykefravær:
Grunnet overgang til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen sykefraværsstatistikk.
Virksomhet for kultur opplever dette som meget problematisk og håper at dette så snart som
mulig kommer på plass.
10. Eiendom
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-1 934
-1 082
-3 015
1 351
394
4 807
125
1 060
4 097
-77
11 756
Brutto driftsresultat
8 741
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-1 979
-46
-1 049
33
-3 028
-13
1 337
-13
412
18
5 222
415
168
43
997
-63
4 098
1
-33
44
12 201
445
9 173
432
Hittil i år
forrige år
-1 697
-1 326
-3 023
1 527
442
5 149
169
1 323
4 033
-102
12 540
Revidert
Busjett 2014
-5 938
-1 049
-6 987
3 644
1 188
15 429
505
892
12 295
-488
33 465
Vedtatt
Busjett 2014
-5 663
-2 071
-7 734
3 618
1 184
15 429
505
1 639
11 974
-488
33 861
Regnskap
2013
-5 104
-3 398
-8 502
3 669
1 094
14 513
515
3 430
11 993
-700
34 515
9 517
26 478
26 127
26 012
Avvik driftsinntekter:
 Det er noe avvik grunnet ledig kapasitet på boenheter, og Granveien er under oppussing.
Dette vil endre seg utover vår/sommer 2014.

Status på leilighet tilknyttet Herredshuset; der er det ikke avgjort om det skal bygges 2
boenheter eller om man skal rehabilitere eksisterende leilighet. Prisoverslag fra arkitekt
på ombygging til 2 leiligheter, ble uforholdsmessig høyt, og vi har bedt om nytt
prisoverslag fra ekstern rådgivende ingeniør, der man priser en minimumsløsning.
Avvik driftsutgifter:
 Avvik på konsulenttjenester skyldes i all hovedsak rapporter vedrørende Gjerdrum
barneskole.
 Mindre - forbruket på vedlikehold utgjør i 1 tertial 750.000.- Hvorvidt det blir avvik ved
utgangen av året, kan ikke stipuleres pr i dag, men et eventuelt mindreforbruk vil
avsettes til vedlikeholdsfond.
 Mindreforbruk på renhold pålydende 170.000.- skyldes færre nedvask av beboerrom på
Bo- og behandling, samt færre bestillinger av støvsanering. Dette vil kunne endre seg
utover året.
Prognose per 31.12.2014
 Det forventes ikke større avvik. Vi arbeider aktivt med å utføre tiltak i egen regi, for på
den måten å kunne kutte i kostnader, dette er beskrevet i innsparingstiltakene for
avdelingen. Dette gjelder blant annet oppussing av Granveien og flere tiltak i forbindelse
med Gjerdrum barneskole som har et større etterslep på vedlikeholdssiden.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
 Større avvik forventes ikke.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
 Det må forventes en høyere kostnad i forbindelse med snørydding/brøyting, da det ble
måkt flere plasser enn det som fremkommer kontrakten med entreprenør. Dette vil bli
rettet opp i kontrakten for vinteren 2014/2015.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
11. Komtek
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-196
-196
89
27
738
2 017
196
38
0
3 104
Brutto driftsresultat
2 908
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-195
1
-195
1
90
2
27
0
687
-51
1 940
-77
195
-1
38
0
0
0
2 977
-127
2 782
-126
Hittil i år
forrige år
-163
-163
96
29
789
3 134
143
47
0
4 238
Revidert
Busjett 2014
-195
-195
246
78
3 014
4 092
195
113
-40
7 698
Vedtatt
Busjett 2014
-120
-120
242
76
2 834
3 490
902
139
-40
7 643
Regnskap
2013
-706
-706
270
78
3 076
3 980
688
113
0
8 206
4 074
7 503
7 523
7 500
Avvik driftsinntekter:
Ingen avvik
Avvik driftsutgifter:
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjeneste -51.00,Dette skyldes mottatt faktura for snøbrøytingsavtale. Etter periodisering skulle denne ikke vært
betalt før 2 tertial.
Kjøp av tjenester som erstatter kommunale tjenester -77.000,Merforbruk skyldes kostnader i forbindelse med ØRBR(Øvre Romerike brann og redning)
Prognose 31.12.14:
Kommunalteknikk vil få et driftsunderskudd for ØRBR på ca. 270.000,-. pr. 31.12.14.
Det opprinnelige budsjett veg vedlikehold lød på 1 053 000. Etter vedtatte innsparinger på
budsjett for veg kr. 300 000, gang og sykkelveg kr. 150 000, resulterer dette i at asfaltering av
Henivegen (Kjærstadsletta/Heni kirke), samt planlagte vedlikeholdsarbeider på gang og
sykkelveger ikke kan bli utført i 2014.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Ingen avvik.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
21. Var selvkost
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-4 705
-221
-4 927
1 414
404
1 964
2 757
0
26
0
6 566
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-4 809
-103
-237
-16
-5 046
-119
1 535
122
423
19
1 560
-404
2 727
-30
0
-1
26
0
0
0
6 271
-295
1 640
1 226
-414
Hittil i år
forrige år
-10 143
-102
-10 245
1 450
411
1 695
2 772
0
874
-1
7 201
Revidert
Busjett 2014
-23 188
-448
-23 636
3 961
1 219
4 680
6 718
3
79
1 176
17 836
Vedtatt
Busjett 2014
-23 188
-4
-23 192
3 711
1 181
4 680
6 718
9
3 354
1 176
20 829
Regnskap
2013
-21 396
-569
-21 965
3 915
1 144
5 480
6 727
6
2 585
847
20 703
-3 044
-5 800
-2 363
-1 262
Avvik driftsinntekter:
Andre salgs og leieinntekter -103.000
Mindre tilknytninger og antall abonnementer en forventet i budsjett.
Overføringer med krav til motytelser -16.000
MVA og sykepenger.
Avvik driftsutgifter:
Lønnsutgifter 122.000
Dette skyldes mindre forbruk av vikarer og ekstrahjelp i 1st. tertial.
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjeneste. – 404.000
Overforbruk skyldes tjenester som er betalt, men ikke periodisert i forhold til budsjett.
- Driftsassistanse er betalt for hele året.
- Oppgradering av overvåkningsanlegg for vannproduksjon.
- UMS abonnement for hele året er betalt (tekstmeldingstjeneste til alle innbyggere).
- Innkjøp av kjemikalier til kloakkrenseanlegg. Dette er ikke periodisert da det blir
anskaffet etter behov.
- Nødvendig grunnboring i Seljevegen 16, etter masseutglidning.
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjeneste – 30.000
Overforbruk skyldes Driftstilskudd feiing, ØRBR. Betalt første og andre kvartal.
Innbetalt til Gjerdrum boliger for opp dimensjonering av VA anlegg, Nystulia i flg.
utbygningsavtale.
Prognose 31.12.14:
Vi forventer at boligprogram for 2014 opprettholdes. Dette vil medføre at vi vil få de
tilknytninger som er beregnet (60 boenheter). Hvis bygging av Vestvang blir igangsatt, vil dette
utgjøre totalt 120 boenheter.
Kommunalteknikk styrer mot forsvarlig drift og bruk av midler som er bevilget innen
virksomheten.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Kommunalteknikk forventer ingen avvik i tjenester eller aktivitetsnivå innen selvkostområde.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
12. Plan, oppmåling og byggesak
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Overføringer
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
0
0
279
85
6
0
370
370
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
0
0
0
0
281
2
87
1
22
16
0
0
389
19
389
19
Hittil i år
forrige år
0
0
250
78
6
0
334
Revidert
Busjett 2014
0
0
761
250
66
0
1 077
Vedtatt
Busjett 2014
-5
-5
752
247
66
5
1 070
Regnskap
2013
-1
-1
690
216
11
1
918
334
1 077
1 065
917
Avvik driftsinntekter:
Ingen
Avvik driftsutgifter:
Generelt bevist underforbruk på kjøp av varer og tjenester på 16.000,-.
Prognose per 31.12.2014:
Generell innsparing på ca. 50.000,- totalt. Men har sterkt behov for økt lønnsressurs eller
avsetting til kjøp av tjenester for arbeid med reguleringsplaner (50 % selvkost og 50% budsjett).
Offentlige planer og allerede planer til høring vil øke med 1 til 3 planer i løpet av høstperioden.
Fv. 120 Ask sentrum, Møllahaugen, Gang- og sykkelveg Fv 120 «Sørbygda».
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Ingen
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Utsettelse av planlagte offentlige oppgaver (som Næringsområdet i Sørbygda, Gang- og
sykkelveg Fv. 120 «Sørbygda»). Etterslep på 1 måned for kunngjøringer/varslinger. Lovpålagte
oppgaver med frister prioriteres.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
22. POB selvkost
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-229
-12
-241
572
171
69
0
12
0
825
Brutto driftsresultat
584
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-327
-98
-12
0
-339
-98
574
2
174
3
76
7
93
93
15
3
0
0
933
108
594
10
Hittil i år
forrige år
-329
-7
-336
622
193
81
0
7
0
903
Revidert
Busjett 2014
-2 250
-12
-2 262
1 557
502
228
280
22
461
3 050
Vedtatt
Busjett 2014
-2 250
-73
-2 323
1 441
464
228
280
83
461
2 957
Regnskap
2013
-1 381
-150
-1 531
1 607
502
685
252
160
496
3 702
567
788
634
2 170
Avvik driftsinntekter:
Fortsatt noe inntektssvikt i forhold til budsjettering. 98.000,Avvik driftsutgifter:
Gjenspeiler aktivitetsnivået og styres med bevist underforbruk på kjøp av tjenester
(lønnsmidler/konsulenttjenester innen kart og oppmåling vinterperioden).
Prognose per 31.12.2014:
Inntjeningen vil gå opp i forhold til markedstrenden og akkumulert etterslep (høyere aktivitet
enn de to siste årene). Det er behov for å ta unna detaljreguleringsplaner og dette medfører økt
driftsforbruk før eventuell inntjening på gebyrsiden kommer inn.
Høyere aktivitet på delesaker og kart- og oppmålingssaker er en indikator på økende
boligbygging er i gang.
Totalt på byggesak vil det komme inn ca. 60 til 120 boenheter i år. Usikkert om del av Vestvang
utbyggingen kommer i høst (med 51 boenheter og 3000 m2 til næring).
Det er fortsatt høyt trykk på reguleringssiden, og 1 til 2 nye detaljplaner vil komme inn i løpet
av høstperioden («Kniplia», «Belstadsvingen» område 1 i sentrumsplanen.)
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Ingen
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Ingen
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
13. Institusjon
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Andre overføringer
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-1 598
-30
-402
0
-2 031
6 236
1 796
1 197
5 317
117
12
14 674
12 643
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-1 367
231
-5
25
-392
10
0
0
-1 764
267
6 511
275
1 953
157
806
-391
3 331
-1 986
116
-1
0
-12
12 717
-1 957
10 953
-1 690
Hittil i år
forrige år
-1 334
-3
-449
-25
-1 811
6 008
1 649
1 381
1 149
261
15
10 464
Revidert
Busjett 2014
-4 100
-15
-435
0
-4 550
17 527
5 631
2 418
9 993
116
-228
35 457
Vedtatt
Busjett 2014
-4 100
-15
-318
0
-4 433
16 896
5 509
2 418
9 993
254
-228
34 842
Regnskap
2013
-4 837
-12
-2 254
-56
-7 160
17 774
5 035
5 017
15 748
554
-234
43 894
8 652
30 907
30 409
36 734
Avvik driftsinntekter:
 Det er en stor økning i antall beboere og egenbetaling har hittil økt med kr. 409 000. En
del av inntekten er ikke ført på tidspunktet rapporten ble utsendt.
 I tillegg skal det hentes inn kr. 40 000 fra fond, øremerkede midler til opplæring.
Avvik driftsutgifter:
 Det estimeres et overforbruk på lønn på ca. kr. 250 000. Dagens overforbruk skyldes
spesielt krevende situasjoner med urolige brukere. Merforbruket kommer ikke til syne i
rapporttallene, ettersom at mindreforbruket på lønn balanseres av et merforbruk på kjøp
av konsulenttjenester. Samtidig burde det vært midler igjen til ferievikarer.
 Det er et overforbruk på kjøp av plasser med kr. 2 000 000. Det er budsjettert med kjøp
av 10 plasser utenbygds. Det er i 1. tertial kjøpet i gjennomsnitt 13.5 plasser.
Prognose per 31.12.2014:
Dersom dagens situasjon vedvarer vil dette føre til et overforbruk på ca. kr. 5 500 000.
Innsparing på kr. 502 000 er ivaretatt.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
 Det er bestilt 5 sykehussenger med nattbord. Kostnad kr. 85 000. Dette er senger som
skal brukes i det nye sykehjemmet og belastes derfor investeringsbudsjettet » nytt
sykehjem».
 Det er kjøpt inn en ståheis, ca. kr. 20 000, for å forebygge økt sykefravær.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
I sykehjemmet i Gjerdrum er det planlagt 5 rom med 2 beboere på rommet. Alle brukere er gitt
opplysning om at det kan bli to på rommet. I 1. tertial har det vært vanskelig å gjennomføre av
ulike årsaker.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
14. Hjemmebaserte tjenester
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Andre overføringer
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-183
-181
-1 031
0
-1 394
4 752
1 393
1 110
10
28
1
7 294
Brutto driftsresultat
5 900
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-262
-78
-22
159
-464
567
0
0
-747
647
5 572
821
1 650
257
459
-651
8
-2
-184
-212
0
-1
7 507
213
6 760
860
Hittil i år
forrige år
-101
-86
-569
0
-755
4 381
1 237
586
129
35
13
6 381
Revidert
Busjett 2014
-785
-65
-1 437
0
-2 287
14 756
4 758
1 378
25
-607
353
20 663
Vedtatt
Busjett 2014
-785
0
-386
0
-1 171
13 683
4 450
1 553
25
-1 180
353
18 884
Regnskap
2013
-388
-392
-1 769
-25
-2 574
12 845
3 910
3 447
407
94
284
20 986
5 626
18 376
17 713
18 412
Avvik driftsinntekter:
 Merinntekt på brukerbetaling og salg og leieinntekter på 80 000. Om lag 120 000 skal
omposteres til institusjon pga kjøp av mat fra sykehjemmet til dagsentret. Vi ser da på en
foreløpig mindreinntekt på kr. 40 000.
 Virksomheten har fått et tilskudd fra helsedirektoratet på kr. 671 000 til
dagaktivitetstilbud for mennesker med demens. Totalt var denne inntekten budsjettert til
kr. 390 000. Det sjekkes opp om denne er korrekt, eller om det har blitt gjort en
feilføring. Det ser ut til at vi kan forvente en merinntekt på kr 281 000.
Avvik driftsutgifter:
 Mindreforbruk på lønn- og sosiale utgifter på kr. 1,078 million må sees i sammenheng
med merforbruk på kjøp av konsulenttjenester på kr. 570 000. I tillegg er det utestående
gjeld til vikarbyrå på kr. 318 000. Det øvrige mindreforbruket kan forklares ved at det vil
påløpe ekstra kostnader til ferievikarer i sommermånedene.
 På «Overføringer» er det fortsatt 635 000 som ikke er fordelt. Per 1. tertial utgjør avvik
forbundet med dette 212 000.
Prognose per 31.12.2014:
Med samme forbruk som i 1. tertial vil det gå mot et overforbruk på ca. kr. 400 000 inkludert
effekt av hverdagsrehabilitering. Det jobbes med å redusere overforbruket for å komme nærmere
økonomisk balanse. Et virkemiddel kan være å ikke ta inn vikarer ved alle fravær.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Innkjøp av konsulenttjenester (vikarer for april) ikke regnskapsført kr 318 000.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
15. Funksjonshemmede
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI: effektiv ressursutnyttelse, god økonomistyring
Kontonavn
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Andre overføringer
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-69
0
-288
0
-357
7 819
2 161
100
2 199
43
123
12 445
Brutto driftsresultat
12 088
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-91
-23
0
0
-278
10
0
0
-369
-13
8 900
1 081
2 547
387
222
122
2 352
153
514
471
0
-123
14 536
2 091
14 166
2 079
Hittil i år
forrige år
-69
0
-605
0
-674
7 678
1 956
312
2 189
74
73
12 283
Revidert
Busjett 2014
-274
0
-7 910
0
-8 184
24 111
7 335
667
4 001
1 514
48
37 676
Vedtatt
Busjett 2014
-274
0
-8 351
0
-8 625
25 245
7 791
667
4 001
1 523
48
39 275
Regnskap
2013
-275
0
-8 564
-25
-8 864
22 034
5 685
1 150
4 134
104
383
33 490
11 609
29 492
30 650
24 626
Avvik driftsinntekter:
Avvik driftsutgifter:
 Virksomheten har et mindreforbruk på 1,4 million på lønn. Dette skyldes flere vakante
stillinger, som bl.a kan forklares ved forskyvning i oppstart av ny dagaktivitet.
 Det kjøpes tjenester for å etablere fritidsgrupper for unge mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Per 1. tertial utgjør merforbruket kr. 120 000.
 Det kjøpes tjenester i forhold til privat avlastning. Etterspørselen er økende og det er
også etablert avlastning i avdeling for funksjonshemmede, mot å bruke avlastning på
sykehjemmet. Det er søkt tilskudd til dette gjennom Helsedirektoratet. Det er usikkert
om tilskudd innvilges.
 Det er bevilget 1,5 million til ny dagaktivitet. Denne fører til en reel besparelse på
500 000 per 1. tertial.
Prognose per 31.12.2014:
 Det anslås et mindreforbruk på driftsutgifter tilsvarende ca. 2 millioner. Utgiftsbildet på
ny dagaktivitet er noe usikkert.
 På grunn av økt innslagspunkt, og redusert kompensasjonsgrad for ressurskrevende
brukere forventes det en mindreinntekt på ca. 560 000.
 Budsjettkutt er ivaretatt og siden prognosen for 2014 ser ut til å bli et mindreforbruk, er
det ikke nødvendig å sette i gang noe tiltak.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et
estimat.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
16. NAV
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI: effektiv ressursutnyttelse, god økonomistyring
Kontonavn
Overføringer med krav til motytelser
Andre statlige overføringer
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-715
-33
-748
1 438
358
28
85
933
0
2 841
Brutto driftsresultat
2 093
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-318
397
-23
9
-341
407
1 355
-83
345
-12
73
46
93
8
1 020
87
0
0
2 886
45
2 545
452
Hittil i år
forrige år
-1 152
-13
-1 166
1 362
356
110
77
743
0
2 649
Revidert
Busjett 2014
-722
-70
-792
3 707
996
220
280
3 059
0
8 262
Vedtatt
Busjett 2014
-633
-70
-703
3 607
966
284
290
3 022
0
8 169
Regnskap
2013
-2 167
-89
-2 256
3 684
960
227
175
4 120
6
9 172
1 484
7 470
7 466
6 917
Avvik driftsinntekter:
«Overføring med krav til motytelser» gjelder i midler fra Husbanken som tildeles brukere ut
over året og vil balansere mot årets slutt.
Avvik driftsutgifter:
Forbruk «lønnsutgifter» ligger over budsjett, men vil bli jevnet ut mot refusjoner fra NAV.
«Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon» er knyttet til ulik
periodisering og fakturering mellom NAV stat og NAV kommune og vil balanser mot årets
slutt.
Prognose per 31.12.2014:
Det er usikkerhet knyttet til forbruk av sosialhjelp. Det reelle forbruket hittil i år er høyere enn
for et år siden, men omtrent på budsjettert nivå. Vi har ingen tilgjengelige reserver dersom
forbruket skulle bli høyere enn det er nå.
For øvrig beregner vi å holde driften innenfor det oppsatte budsjettet.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et
estimat.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
17. Helse og forebyggende tjenester
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-62
-836
-899
4 811
1 326
593
647
594
10
0
7 981
7 082
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-67
-4
-444
393
-510
388
4 830
18
1 272
-54
527
-66
828
181
562
-32
10
0
0
0
8 029
48
7 519
436
Hittil i år
forrige år
-76
-322
-398
3 998
1 070
693
1 616
523
10
1
7 910
Revidert
Busjett 2014
-200
-2 139
-2 339
12 872
3 661
1 581
2 484
1 529
29
147
22 303
Vedtatt
Busjett 2014
-200
-1 980
-2 180
12 599
3 648
1 581
2 484
1 608
29
147
22 096
Regnskap
2013
-257
-3 371
-3 628
11 205
3 121
2 574
2 784
4 111
29
76
23 901
7 512
19 964
19 916
20 273
Avvik driftsinntekter:
 Virksomheten har mottatt et tilskudd til psykologstilling innenfor psykisk helse,
pålydende kr. 510 000. Denne utgjør et avvik per 1. tertial. Dette er et øremerket tilskudd
som ikke vil utgjøre et avvik ved årets slutt, da de resterende midler overføres til fond.
 Det er budsjettert med en inntekt på kr 324 000 fra HELFO. Avviket utgjør kr. 108 000
per 1. tertial, men forventes å komme i balanse senere på året.
Avvik driftsutgifter:
 På fysio- og ergoterapi har det vært en vakant stilling, som nå er besatt. Grunnen til at
det ikke er et mindreforbruk på lønn, skyldes et merforbruk på ca. kr. 130 000 på
barnevern. Merforbruket skyldes lønnsutgifter til to stillinger, der det ytes refusjon som
mottas etterskuddsvis. Denne inntekten ser ut til å være høyere enn budsjettert. Ved årets
slutt antas dette å balansere merforbruket på lønn.
 Det har enda ikke kommet regning på frisklivskonsulent fra Nannestad. Denne utgjør om
lag kr. 85 000 av mindreforbruket på «kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.
prod». Det resterende avviket kan henføres til nødvendige opprydning i budsjett på
«tiltak i hjemmet/tiltak utenfor hjemmet» under Barnevern. I tiltak utenfor hjemmet er
det et merforbruk som ikke vil la seg dekke innenfor dagens ramme.
 Egenandel Bufetat har økt og vil medføre en økt utgift på ca. kr. 90 000 i 2014.
 Ansatt forsikring «gruppeliv og ulykke er budsjettert for lavt, og vil utgjøre et avvik på
kr. 30 000 i 2014.
Prognose per 31.12.2014:
 På bakgrunn av punktene nevnt ovenfor, forventes det et merforbruk på ca. kr. 400 000
per 31.12.
 Innsparingen er da ivaretatt.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Vi forholder oss til at det er innkjøpsstopp dette innebærer at vi ikke går til innkjøp av inventar
utstyr foretar andre investeringer med mindre det er helt avgjørende for å sikre en forsvarlig
drift.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Ingen endring i forhold til aktivitet tjenestetilbud
Sykefravær:
Virksomheten har fokus på nærvær sykefravær er tema på alle ledermøter.
Hadde vært ønskelig å få en oversikt over reelt fravær uheldig at dette ikke er tilgjengelig i
Agresso.
19. Helse, mottak og utredning
Månedsrapport 1.tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-179
-179
669
205
38
1 554
2 266
0
4 731
4 553
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-34
145
-34
145
705
36
222
17
73
36
1 867
314
2 235
-31
0
0
5 102
371
5 069
516
Hittil i år
forrige år
-3
-3
240
69
20
4 375
2 922
0
7 625
Revidert
Busjett 2014
-66
-66
1 931
641
220
5 602
5 411
-11
13 794
Vedtatt
Busjett 2014
-119
-119
1 929
640
140
5 602
5 544
-11
13 844
Regnskap
2013
-296
-296
1 831
474
116
5 072
5 190
0
12 684
7 622
13 728
13 725
12 388
Avvik driftsinntekter:
 Kommunen har etter søknad fått øremerkede midler til Folkehelse på kr 106 000.
Folkehelsemidler er ikke beregnet som inntekt i budsjettet.
 Det har pr 1. tertial kommet inn refusjon for de første 8 månedene på
kommuneoverlegestillingen som vi deler med Hurdal. Refusjon er for lav, og vil bli
korrigert. Stipulert merinntekt vil bli ca. 45 000.
Avvik driftsutgifter:
 Medfinansiering for 5. måneder er belastet, slik at utgiften ikke stemmer med
periodiseringen. Pr dato er det månedlige beløpet kr 452 000.
 Vi er ikke fakturert for utskrivningsklare pasienter, her er det underforbruk ifht
periodisering.
 Det er ikke utgiftsført midler til miljørettet helsevern, og ikke belastet utgifter til sorg og
kriseteam.
Turnuslege.
Gjerdrum kommune fikk i brev av 27. januar 2014 fra SAK (statens autorisasjonskontor) pålegg
om å ta imot turnuskandidat fra 010914 - 010315. Kommunen påklaget vedtaket, men fikk
endelig avgjørelse fra Helsedirektoratet den 280214 der vedtaket opprettholdes. Dette får
økonomiske konsekvenser for kommunen. Det ble ikke tatt høyd utgiften når budsjettet ble lagt,
fordi kommunen på det tidspunktet ikke var kjent med at et slikt pålegg ville komme. Netto
utgift til turnuskandidat vil være ca. kr 220 000.
Prognose per 31.12.2014:
Virksomheten vil ikke kunne bære utgiften til turnuskandidat dersom det ikke tilføres
midler. De andre aktivitetene innenfor virksomheten vil gå i balanse dersom
medfinansiering holdes på samme nivå som i dag. Revisjon av satsene for medfinansiering
skjer i juni og desember etter faktisk forbruk.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et
estimat?
Ingen utestående gjeld.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Ingen endring.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
Det foreligger ikke statistikk, men det har ikke vært sykefravær i virksomheten.
20. Samfunnsutvikling, utredning og styring
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Sum Driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Beløp hittil i
år
-315
-315
784
241
306
102
59
1 492
1 177
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-237
78
-237
78
840
56
256
14
198
-108
262
160
58
-1
1 614
122
1 377
200
Hittil i år
forrige år
-108
-108
875
272
433
0
108
1 688
Revidert
Busjett 2014
-416
-416
2 277
737
595
787
58
4 454
Vedtatt
Busjett 2014
-368
-368
2 267
734
1 846
1 087
-1 541
4 393
Regnskap
2013
-831
-831
2 024
614
2 040
529
502
5 709
1 580
4 038
4 025
4 878
Avvik driftsinntekter:
Mottatt kr 90.000 i tilskudd til etablering av Gjerdrum Næringshage, fra fylkeskommunen. Inntekten har
en tilsvarende utgiftsside.
Avvik driftsutgifter:
Vakant stilling i januar, gir noe sparte lønnsutgifter.
Kjøp av stilling fra Nannestad. Utgiften er feilført på et annet ansvar og vil bli ompostert hit, i tråd med
budsjett.
Kjøp av tjenester og overføringer: Foreløpig ikke mottatt sluttregning fra Tegn_3. I tillegg vil utgifter
knyttet til etablering av system for utbyggingsavtaler påløpe. Foreløpig usikkert om budsjettet, etter ny
vedtatt budsjettreduksjon, vil være tilstrekkelig.
Budsjett og regnskap flyttes fra Samfunnsutvikling (funksjon 1200) til Samfunnsplanlegging (funksjon
3010). Dette vurderes som riktigere.
Det er nødvendig å vurdere skillet drift/investering, fordi investeringsutgifter knyttet til områdeplanen i
utgangspunktet skal finansieres av utbyggerne gjennom utbyggingsavtaler.
Prognose per 31.12.2014:
Ingen avvik.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp:
Som oppfølging av områdeplanen, må kommunen sørge for at det utarbeides detaljplaner for Fv 120 og
oppvekstjordet. Det er ikke penger på årets budsjett til dette planarbeidet.
I tilknytning til områdeplanen og detaljplanen for Fv 120, er det ønskelig å gjennomføre et
parallelloppdrag for arkitekter. Hensikten vil være å illustrere hvordan ulike (landsby-)kvaliteter kan
ivaretas innenfor de rammer vedtatt områdeplan gir. En slik illustrasjon vil være nyttig i 3
sammenhenger:
 for å illustrere mulig løsninger for folkevalgte organer og som evt. kan vedta retningslinjer for
detaljplanene
 for å illustrere hvilke hensyn detaljplanleggingen for Fv 120 må hensynta
 som illustrasjoner grunneierne kan benytte ved evt salg ev eiendom
Et slikt parallelloppdrag vil fort få en kostnadsramme på omkring 1 mill.
Utgifter til detaljplan for Fv 120 vil kunne finansieres gjennom utbyggingsavtaler, men det er sannsynlig
at kommunen må forskuttere noe av dette. Utgifter til planarbeid som følger av plan- og bygningsloven,
er per definisjon ikke utgifter av investeringsmessig karakter.
Parallelloppdraget for arkitekter vil kunne knyttes til planleggingen. Det er ikke åpenbart at disse fullt ut
kan finansieres gjennom utbyggingsavtaler og heller ikke føres som investering.
Avvik tjenester/aktivitetsendring:
Har virksomheten foretatt seg større innkjøp som enda ikke er regnskapsført, ønskes det et
estimat.
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
23. Barnehage myndighet
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-63
-63
121
33
38
10 414
1
0
10 607
Brutto driftsresultat
10 545
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
-74
-11
-74
-11
124
3
33
0
31
-8
9 545
-869
1
0
0
0
9 734
-873
9 660
-884
Hittil i år
forrige år
-86
-86
121
31
16
9 160
2
0
9 330
Revidert
Busjett 2014
-1 146
-1 146
337
94
162
31 466
1
-36
32 024
Vedtatt
Busjett 2014
-1 167
-1 167
337
94
162
31 466
22
-36
32 045
Regnskap
2013
-1 582
-1 582
330
89
165
31 840
11
0
32 436
9 244
30 878
30 878
30 854
Avvik driftsinntekter: Ingen avvik
Avvik driftsutgifter: Tilskudd til private barnehager er utbetalt til og med april. Etter siste
periodiseringen, viser tilskuddet til private barnehager et merforbruk som på årsbasis tilsvarer
2.7 millioner. Avregningen ved årets slutt kan påvirke sluttresultatet. Barnetallforutsetningen
endret seg etter at budsjettet for 2014 ble lagt. Dette medførte endringer i satsene ved
årsavregning og påvirker utbetalingene i 2014. Med endret barnesammensetning og flere barn i
kommunale barnehager ved telletidspunkt i desemeber 2014, vil avregningen kunne rette opp
situasjonen
Prognose per 31.12.2014: Det er vanskelig å beregne nøyaktig hva som blir årsresultatet etter
avregning ved årets slutt, men slik som tallene ser ut i dag, kan det forventes et merforbruk.
ØVRIGE FORHOLD:
Avvik innkjøp: Ingen avvik
Avvik tjenester/aktivitetsendring: Ingen avvik
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
24. Pedagogisk, psykologisk tjeneste
Månedsrapport 1. tertial 2014
ØKONOMI:
Kontonavn
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelser
Sum Driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t
Overføringer
Fordelte utgifter
Sum Driftsutgifter
Beløp hittil i
år
-7
-12
-19
775
228
34
2
0
1 039
Brutto driftsresultat
Revidert
budsjett Avvik hittil i
hittil i år
år
0
7
-12
0
-12
7
800
25
231
3
37
3
2
0
0
0
1 070
31
1 020
1 058
38
Hittil i år
forrige år
0
-4
-4
716
209
24
4
0
952
Revidert
Busjett 2014
0
-12
-12
2 231
682
111
2
0
3 026
Vedtatt
Busjett 2014
0
-17
-17
2 045
639
111
17
0
2 812
Regnskap
2013
-16
-42
-58
1 934
591
107
15
6
2 652
949
3 014
2 795
2 595
Avvik driftsinntekter: Ingen avvik
Avvik driftsutgifter: Ingen avvik
Prognose per 31.12.2014: Forventer balanse
ØVRIGE FORHOLD: PP-tjenesten retter fokus sterkere mot systemrettet arbeid
Avvik innkjøp: Ingen avvik
Avvik tjenester/aktivitetsendring: Spesialpedagog førskolebarn ansatt med virkning fra
01.03.2014
Sykefravær: Grunnet overgangen til nytt lønns- og personalsystem er det foreløpig ingen
sykefraværsstatistikk.
Prosjekter - Eiendomsdrift
Prosjekt 5444 - Oppgradering kommunale bygg
Revidert
Regnskap 2014 Budsjett 2014
0
500
Avvik 2014
500
Totalt Investert
1 374
Totalt
Budsjett
1 900
(Udekket)/U
disponert
526
Prosjektets oppsummering
Det er foreløpig ikke utført noe oppgradering på kommunale bygg i 2014. Dette kan endre seg
senere på året.
Prosjektets fremdrift
Kommentar til avvik
Prosjekt 5445 - Sykehjemsplasser handlingsplan 2022
Revidert
Totalt
(Udekket)/U
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
disponert
1 482
12 660
11 178
5 128
16 660
11 532
Prosjektets oppsummering
Forprosjekt er klart og vil bli behandlet i kommunestyret 11. juni. Prosjektkostnad er beregnet til
155 MNOK. Tilskudd fra Husbanken er beregnet til 43 MNOK.
I gjeldene budsjett- og økonomiplan ligger prosjektet inne med til sammen 145 MNOK, herav
12,5 MNOK i 2014.
En budsjettjustering vil bli foretatt ifm. rapport for 2. tertial 2014.
Prosjektets fremdrift
Byggestart beregnes i løpet av 1. kvartal 2015.
Kommentar til avvik
Byggestart beregnes i løpet av 1. kvartal 2015, mens fordeling som ligger i gjeldene budsjett- og
økonomiplan gjenspeiler byggestart 3. kvartal 2014. Dette medfører at en del av budsjettet må
overføres til 2015.
En budsjettjustering vil bli foretatt ifm. rapport for 2. tertial 2014.
Prosjekt 5459 - Salg næringseiendom Hellen
Revidert
Totalt
(Udekket)/U
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
disponert
100
-3 500
-3 600
100
-3 500
-3 600
Prosjektets oppsummering
Salget er gjennomført, men oppgjøret er enda ikke kommet inn.
Prosjektets fremdrift
Kommentar til avvik
Prosjekt 5467 - Lysdammen bro
Revidert
Totalt
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
0
250
250
33
(Udekket)/U
disponert
600
567
Prosjektets oppsummering
Det er stort engasjement blant frivillige og det er gjennomført flere møter med positivt resultat.
Prosjektets fremdrift
Prosjektet forventes ferdigstilt til sommeren / badesesongen 2014.
Kommentar til avvik
Prosjekt 5470 - Varmepumper
Revidert
Totalt
(Udekket)/U
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
disponert
0
3 700
3 700
507
4 200
3 693
Prosjektets oppsummering
Prosjekt ble opprettet i 2012, men ble satt på vent inntil eventuelt vedtak om biobrenselanlegg i
Ask sentrum. Ifm. ny områdeplan for Ask sentrum er det vedtatt å ikke bygge biobrenselanlegg,
og prosjektet om varmepumper kommunale bygg (Herredshuset, Bo- og behandling og
Gjerdrum ungdomsskole) er derfor startet opp igjen.
Avtale om prosjektering varmepumpeanlegg for Herredshuset er inngått mai 2014 og vil bli
gjennomført 2. og 3. kvartal 2014. Installasjon planlegges 3. og 4. kvartal 2014.
Prosjektering og installasjon varmepumpe Bo- og behandling inngår i prosjektet om nye
sykehjemsplasser.
Varmepumpe for ungdomsskolen avventes til eventuelt ny flerbrukshall, svømmeanlegg m.m. er
avklart i det området.
Prosjektets fremdrift
Prosjektering og installering av varmepumpeanlegg for Herredshuset vil bli gjennomført 2. – 4.
kvartal 2014
Kommentar til avvik
Prosjekt 5650 - Nye Gjerdrum Barneskole
Revidert
Totalt
(Udekket)/U
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
disponert
160
0
-160
437
1 000
563
Prosjektets oppsummering
Prosjektgruppe ble opprettet, kontrakt med arkitekt om å utarbeide byggeprogram ble inngått og
arbeidet påbegynt før vedtak høsten 2013 om å utsette prosjektet. Byggeprogram ble ferdigstilt
mars 2014 og prosjektet er avsluttet.
Prosjektets fremdrift
Kommentar til avvik
Prosjekt 5656 - Omsorgsboliger
Revidert
Totalt
(Udekket)/U
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
disponert
0
12 160
12 160
0
12 160
12 160
Prosjektets oppsummering
Det var i utgangspunktet vedtatt å bygge 4 omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser
i 2014.
Prosjektets fremdrift
Etter vedtak om innsparinger i virksomhetene, ble det besluttet å utsette prosjektet.
Kommentar til avvik’
Prosjektet blir ikke gjennomført i 2014.
Prosjekt 5659 - Brakkemoduler
Revidert
Totalt
(Udekket)/U
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
disponert
0
2 500
2 500
0
2 500
2 500
Prosjektets oppsummering
Midlene skal benyttes for å etablere midlertidige lokaler for noen av virksomhetene mens
byggearbeidene ifm. sykehjemsprosjektet pågår.
Prosjektets fremdrift
Tiltak iverksettes 3. kvartal
Kommentar til avvik
Tiltak iverksettes 3. kvartal. Således ingen kostnader påløpt hittil
Prosjekt 5660 – Gjennomgangsboliger vanskeligstilte
Revidert
Totalt
(Udekket)/U
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
disponert
0
2 000
2 000
0
2 000
2 000
Prosjektets oppsummering
Det forventes bygget 2 boenheter i leiligheten tilstøtende Herredshuset, men avventes til ny pris
på ombyggingen foreligger.
Prosjektets fremdrift
Kommentar til avvik
Prosjekt 5661 - Flyktningsboliger 1 stk 2-roms og 1stk 3-roms
Revidert
Totalt
(Udekket)/U
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
disponert
2 410
4 750
2 340
2 410
4 750
2 340
Prosjektets oppsummering
Det er kjøpt en stk. 3 roms leilighet og vil kjøpe en 2 roms når dette kommer på markedet til rett
pris.
Prosjektets fremdrift
Kommentar til avvik
Prosjekt 5650 – Utrede forurenset grunn Hellen fyllplass
Revidert
Totalt
Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014
Totalt Investert Budsjett
0
300
300
0
Prosjektets oppsummering
Vil bli gjennomført høsten 2014.
Prosjektets fremdrift
(Udekket)/U
disponert
300
300
Kommentar til avvik
Prosjekter Kommunalteknikk
Prosjekt 5561 – Kjærstadsletta 2
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
29
Avvik
992
Totalt investert
963
697
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
1 950
1 253
Prosjektets oppsummering
Tilkobling av eksisterende internt ledningsnett på Kjærstadsletta til kommunalt ledningsnett.
Prosjektering er stilt i bero i påvente av grunnundersøkelser og geoteknisk rapport. Utkast
geoteknisk rapport fra NGI mottatt april 2014.
Prosjektets fremdrift
Videre fremdrift av prosjektet tas stilling til når konkusjoner i geoteknisk rapport er vurdert.
Kommentar til avvik
Ingen avvik
Prosjekt 5564 - Overvåkningsanlegg
Regnskap 2014
0
Rev Bud 2014
1 000
Avvik
Totalt investert
1 000
247
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
2 200
1 953
Prosjektets oppsummering
Nytt overvåkningsanlegg for kommunale avløps pumpestasjoner (12st.)
Dette er et samarbeidsprosjekt med Sørum kommune og MIRA.
Prosjektets fremdrift
Konkurransegrunnlag er ferdig utarbeidet og vil bli publisert på DOFFIN den 13.05.14. Med
frist for innlevering den 01.07.14
Kommentar til avvik
Ingen avvik
Prosjekt 5589 - Rehab Grønlund/Veståsen
Regnskap 2014
15
Rev Bud 2014
998
Avvik
Totalt investert
983
1 181
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
2 300
Prosjektets oppsummering
Siste etappe av prosjektet med omlegging av vannledning på Grønland/ Veståsen gjenstår. Siste
etappe utføres med styrt boring for å begrense ulemper for berørte innbyggerne i området.
Prosjektets fremdrift
Prosjektet avsluttes i løpet av 2014
1 119
Kommentar til avvik
Ingen avvik
Prosjekt 5590 – Flatbyledningen, ny vannledning.
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
516
Avvik
1 625
Totalt investert
1 109
Totalt budsjett
594
Udekket/Udis
ponert
1 700
1 106
Prosjektets oppsummering
Prosjektet med å legge ny vannledning til Flatby er ferdig prosjektert. Vinner av
anbudskonkurranse har igangsatt arbeidene.
Prosjektets fremdrift
Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2014. Anbudssummen var 2.8mill. Ut fra et budsjett på kr.
1,7mill, er det behov for en tilleggsbevilgning på kr. 1,1mill.
Kommentar til avvik
Billigste anbud fra entreprenør for opparbeidelse av ny vannledning lød på 2,8mill.
Prosjekt 5624 – Hungerholt sanering VANN
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
0
Avvik
2 000
Totalt investert
2 000
402
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
2 500
2 098
Prosjektets oppsummering
Prosjekt med å legge om vann- og avløpsledninger i Furuvegen er igangsatt. Granvegen ble
ferdigstilt i 2013. Planlegging av arbeidene er ferdig. Det som gjenstår før igangsetting av
arbeidene er og avholde folkemøte med berørte naboer.
Prosjektets fremdrift
Prosjektet avsluttes i løpet av 2014.
Kommentar til avvik
Ingen avvik
Prosjekt 5625 - Myragutua 2 VANN
Regnskap 2014
0
Rev Bud 2014
470
Avvik
Totalt investert
470
136
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
1 370
Prosjektets oppsummering
Prosjektet Myragutua 2 omfatter omlegging av vann- og avløpsledninger i planlagt gang- og
sykkelveg Ask- Kulsrudgutua.
Prosjektets fremdrift
Prosjektering av omlegging av vann- og avløpsledninger er ferdigstilt. Oppstart byggearbeider i
løpet av andre halvår 2014.
Det er bestemt at bygging av gang- og sykkelveg Ask- Kulsrudgutua skal bygges i sammenheng
med gang- og sykkelveg Ask- Bråtesletta.
Det blir Statens vegvesen som blir byggherre for begge prosjektene, inklusive vann- og
avløpsledninger i begge prosjektene.
1 234
Det forventes oppstart byggearbeider i løpet av andre halvår 2014, og at begge prosjektene
ferdigstilles i løpet av 2015.
Kommentar til avvik
Ingen avvik.
Prosjekt 5636 – Solheim/Ask
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
0
Avvik
2 500
Totalt investert
2 500
1 157
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
3 500
2 343
Prosjektets oppsummering
Prosjekt Solheim- Ask består i å knytte eksisterende avløpsnett på Solheim til kommunalt
ledningsnett på Ask.
Igangsatt prosjektering er satt på vent til resultat av grunnundersøkelser og geoteknisk rapport
foreligger.
Prosjektets fremdrift.
Utkast til geoteknisk rapport fra NGI ble mottatt i april 2014. Videre fremdrift av prosjektet vil
bli vurdert etter analyse av konklusjoner og anbefalinger gitt i geoteknisk rapport.
Kommentar til avvik
Ingen avvik
Prosjekt 5642 - Askdammene
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
64
Avvik
738
Totalt investert
674
83
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
750
667
Prosjektets oppsummering
Etter vedtak i kommunestyret i PS. 42/11 skal det søkes å legge ned øvre Askdam og varig
senke midtre Askdam. Det skal i tillegg undersøkes tilrettelegging av området for almenheten.
Prosjektets fremdrift
Søknad er sendt til NVE og ligger nå ute til høring med frist 12.06.14
Entreprenør er valgt, og står klar til å starte så fort vedtak er fattet.
Kommentar til avvik
Ingen avvik
Prosjekt 5649 - Saneringsplan VA
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
Avvik
Totalt investert
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
244
482
238
244
500
256
Prosjektets oppsummering
Det er igangsatt arbeid med en rammeplan for vann- og avløp i Gjerdrum. Planen har spesielt
fokus på hvilke konsekvenser arbeider med sentrumsplanen vil få for vann- og avløpsnettet.
Dette både i forhold til eventuell bomlegging av traseer og økt kapasitet grunnet boligbygging.
Et av delprosjektene er å komme opp med en saneringsplan for vann- og avløpsnettet.
Prosjektets fremdrift
Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av andre halvår 2014.
Dette satt av et budsjett på kr. 500 000.
Vinner av anbudskonkurransen har estimert et budsjett på 1,5mill. Etter forhandlinger er
budsjettet redusert til kr. 1mill.
Prosjektet trenger en ekstra bevilgning på kr. 500 000.Kommentar til avvik
Det er viktig at dette blir et godt verktøy vi kan benytte i videre arbeider med blant annet
sentrumsplan.
Prosjekt 5658 – VA anlegg g/s Ask - Bråtesletta
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
123
5 300
Avvik
5 177
Totalt investert
154
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
5 300
Prosjektets oppsummering
Prosjektering av gang- og sykkelveg fra Ask til Bråtesletta, inklusiv vann- og avløpsanlegg, er i
sin avsluttende fase.
Prosjektets fremdrift
Anbudsinnbydelse er planlagt før sommerferien. Byggestart i løpet av andre halvår av 2014, og
ferdigstillelse i løpet av 2015.
Det er knyttet usikkerhet til beløpet på avsatt budsjett. Mer nøyaktige tall på kostnadene på
vann- og avløpsanlegg i prosjektet vil foreligge når endelige prosjekteringsgrunnlag foreligger.
Kommentar til avvik
Ingen avvik
5 146
Prosjekt 5575 - Samferdsel/trafikksikkerhetsplan
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
29
Avvik
350
Totalt investert
321
128
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
850
722
Prosjektets oppsummering
I forbindelse med vedtak av Trafikksikkerhetsplan for Gjerdrum kommune ble det også vedtatt å
etablere et Trafikksikkerhetsutvalg. Leder for utvalget er Magne Skrede.
Prosjekt 5575 skal dekke ulike trafikksikkerhetstiltak.
Prosjektets fremdrift
Trafikksikkerhetsutvalget har utarbeidet en prioriteringsliste over tiltak inneværende år.
1. Ask- Bråtasletta
Gang-/sykkelvei ferdig prosjektert. Igangsetting i løpet av 2. halvår 2014
2. Ask – Kulsrudgutua
Gang-/sykkelvei ferdig prosjektert. Igangsetting i løpet av 2. halvår 2014
3. Veståsen skole parkering/ «Kiss and ride»
Under prosjektering. Søkt midler «Aksjon skolevei» og har fått tilsagn om kr. 720.000 i
2014 og kr. 544.000 i 2015. Totalkostnad stipulert til kr. 1.579.000. Igangsetting im
løpet av 2. halvår 2014.
4. Andre mindre prosjekter er under planlegging
Kommentar til avvik
Ingen avvik
Prosjekt 5578 – Aksjon skoleveg
Regnskap 2014
Rev Bud 2014
28
0
Avvik
Totalt investert
-28
396
Totalt budsjett
Udekket/Udis
ponert
400
Prosjektets oppsummering
Prosjektet har bestått i å utarbeide byggeplan for gang- og sykkelveg Ask til Kulsrudgutua.
Byggeplanen er nå godkjent av Statens vegvesen.
Fordeling av kostnader:
Gjerdrum kommune har utarbeidet og bekostet byggeplan for g/s- vegen.
Gjerdrum kommune har bekostet prosjektering av vann- og avløpsanlegg.
Statens vegvesen er byggeleder, bekoster bygging av g/s vegen og prosjektledelse.
Prosjektets fremdrift
Prosjekt 5578, utarbeidelse av byggeplan, er avsluttet.
Kommentar til avvik
Ingen avvik
4
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
2866/2014-210
02.04.2014
Saksbehandler: David Eriksen
SAKSFRAMLEGG
Årsregnskap med årsberetning Gjerdrum kommune 2013
Utv.saksnr
42/14
89/14
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
04.06.2014
11.06.2014
Vedlegg
1
Årsregnskap 2013 Endelig versjon
2
HOVEDDEL ÅRSBERETNING 2013
3
Særutskrift sak 10.2014 Årsregnskap og årsberetning 2013
Utrykte vedlegg:
Ingen
Saken gjelder/sammendrag:


Behandling av kommunens årsregnskap og årsberetning for 2013.
Inndekning av merforbruk regnskap 2013 på kr 4,798 mill.
Rådmannens forslag til innstilling
1.
Årets regnskapsmessige merforbruk på kr 4.798.409,39 dekkes inn slik:
a.
b.
2.
3.
Bruk av fond samhandlingsreformen 2012
Bruk av disposisjonsfond
Sum
Årsregnskapet 2013 godkjennes.
Årsberetning 2013 godkjennes.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
kr 952.000,kr 3.846.409,39
kr 4.798.409,39
Bakgrunn:
I henhold til kommunelovens bestemmelser skal det utarbeides årsregnskap og årsberetning for
kommunens virksomhet. Denne saken skal behandles i kontrollutvalget før politisk behandling i
formannskapet og kommunestyret. Kommunestyret skal behandle regnskap før 1. juli året etter
regnskapsåret.
Saksopplysninger:
Gjerdrum kommune fikk et regnskapsmessig merforbruk på kr 8,838 mill. for 2013. Etter at
merforbruket ble konstatert, måtte strykningsreglene i forskriftene tas i bruk. Det ble derfor
strøket 4,040 mill. som gjelder avsetning til disposisjonsfond og som ble vedtatt i
kommunestyret i juni 2013. Etter at strykningen var gjennomført gjenstår et merforbruk på kr
4,798 mill. Merforbruket skyldes følgende forhold:

Virksomhetene hadde et merforbruk mellom revidert budsjett og regnskap med
ca. kr 10 mill.


Årsaken til merforbruket skyldes i hovedsak kjøp av institusjonsplasser og bruk av
vikarbyrå og konsulenter. Kjøp av institusjonsplasser gjelder virksomheten
Institusjon, men bruken av vikarbyrå og konsulenter gjelder også for andre
virksomheter.
På virksomhetsnivå ble det oppnådd følgende resultat:
 Skolene hadde et samlet overforbruk på ca. 3,8 mill.
 Kommunalteknikk hadde et merforbruk på selvkostområdet avløp på ca.
2,7 mill. Dette skyldes manglende budsjettering av avsetning til fond,
men dette vil komme tilbake som bruk av fond innen 3-5 år (reglene for
selvkost).
 Institusjon og Hjemmetjeneste hadde et samlet merforbruk på 13,2 mill.
samt virksomhet for helse, mottak og utredning et overforbruk på ca. 1,5
mill.
 Administrasjon hadde samlet sett et mindreforbruk på ca. 1,7 mill. Kultur
hadde et mindreforbruk på ca. 2,1 mill. Virksomhet for eiendom hadde et
mindreforbruk på ca. 1,5 mill.
 Nav og Funksjonshemmede hadde et mindreforbruk på hhv. 0,9 og 1 mill.
 Finans hadde et merinntekt på 5,3 mill. Grunnen til dette mindreforbruket
var at plasseringer av midler gjennom Pareto ga en større avkastning enn
budsjettert. Det var også stipulert en del høyere renteutgifter enn det
faktiske. Tilskudd fra flyktninger ga en merinntekt på ca. 1,5 mill.
Kommunestyret skal beslutte i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet 2013 hvordan
inndekningen av merforbruket i 2013 skal finansieres.
Gjerdrum kommune fikk et netto negativt driftsresultat på kr 11,735 mill.
Hele 1000 kroner
Årsak til
merforbruk
Skatt og rammetilskudd
Utgifter virksomhetene
Plasseringer i
verdipapirer
Andre finansinntekter
Andre tilskudd
Mva fra investeringer
Overføring drift - investeringer
Merforbruk
Andre avvik
Total avvik netto driftsresultat
Regnskap Revidert Vedtatt
2013
Budsjett Budsjett
299 411
296 856
299 000 299 000
286 832 281 363
6 730
2 000
2 000
6 271
937
750
4 882
1800
1440
4 882
1800
1440
Avvik
Merknad
411 Mer inntekter enn budsjettert
-10 024 Mer utgifter enn budsjettert
4 730 Mer inntekter enn budsjettert
1 389 Mer inntekter enn budsjettert
-863 Mindre inntekter enn budsjettert
690 Mindre utgifter enn budsjettert
-8 838
770
-11 735
Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være mellom 3-5 % av sum driftsinntekter på
sikt (tilsvarer ca. mellom 11 og 18 mill. for 2013). Årets resultat på 11,735 mill. kroner i
merforbruk tilsvarer -3,01 %. Forskjellen mellom anbefalt resultat og faktisk resultat er på 22 30 mill.
Skatt og rammetilskudd var budsjettert med 299 mill. samlet. Resultatet i regnskapet for 2013
viser at resultatet er på 299,4 mill.
Netto utgifter til virksomhetene i henhold til pliktig skjema 1B i regnskapet viser at det er
fordelt til drift 286,8 mill. i revidert budsjett. Resultatet viser at den endelige fordelingen ble på
296,8 mill.
Gjerdrum kommune har investeringer i norske aksjer og obligasjoner. Avkastningen av disse
midlene har alltid vært svært konservativt vurdert i budsjettet. Gjerdrum kommune har i
budsjettet for 2013 anslått at den totale avkastning som forventes tilført drift ville være ca. 2
mill. For 2013 fikk vi en avkastning på 6,90 %. Til sammenligning så er 3 mnd. Nibor renter
per år på 1,62 %.
Andre tilskudd er mottatte integreringstilskudd flyktninger, og denne var høyere enn forventet.
Merverdiavgift fra investeringer var budsjettert med 1,8 mill. ut fra forventet aktivitet i 2013.
Denne inntekten ble regnskapsført med 0,937 mill. i inntekt. For 2013 gikk 80 % av disse
midlene tilbake til investeringer. Denne forskjellen i inntekter forklarer også forskjellen mellom
budsjettert og faktisk overføring fra drifts- til investeringsregnskapet.
Driftsregnskapet for 2013 viser at kommunen fikk et merforbruk på ca. 4,798 mill. Dette
merforbruket skal kommunestyret vedta finansieringen av i regnskapssaken.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen trådte i kraft 010112. Som en konsekvens av denne reformen får
kommunen medfinansieringsansvar for 20 % av kostnaden ved innleggelser ved somatisk
avdelinger ved sykehusene. For Gjerdrums del ble dette beregnet til kr 4 603 927 på årsbasis for
2013. Beløpet ble justert i juni og kostnaden for 2013 ble stipulert til kr 5 164 000. Det er avsatt
midler på fond som man vil legge frem forslag til disponering til dette formålet i forbindelse
med årsmeldingen. På dette fondet står det pr 1/1-14 kr 952.000,-
Oversikt investeringer VANN/AVLØP/VEG 2013
i 1000 kr
Prosjekt
VANN
Prosjektnavn
Rev Bud
2013
47
3
78
12
294
500
2
75
12
294
453
-1
-3
0
0
247
1 166
78
19
294
1 200
1 302
75
12
294
953
136
-3
-7
0
434
883
449
1 804
2 883
1 079
Overvåkingsanlegg kom.tekniske anlegg
Rehab Grønlund/Veståsen
Fladebyledningen - rehab
Askdammene
Bil teknisk drift
5564
5589
5590
5642
5647
SUM VANN
Avvik
Totalt
investert
Udekke
Totalt
t/udispo
budsjett
nert
Regnskap
2013
Prosjektenes oppsummering:
Prosjektene har i hovedsak fulgt fremdriftsplanene. Det er noe avvik i henhold til planen på prosjekt
5564, dette på grunn av ønske fra eierkommunene i MIRA om et felles overvåkningsanlegg for hele
avløpssektoren i eierkommunene, pumpestasjoner etc.
Kravspesifikasjonen er utarbeidet og legges ut på anbud våren 2014. Dette er et samarbeid med Sørum
kommune.
Prosjektenes framdrift:
De fleste prosjekter har fulgt planlagt fremdrift.
Kommentarer til avvik:
Ingen.
Prosjekt
AVLØP
5561
5583
5624
5625
5631
5649
5636
5658
Prosjektnavn
Kjærstadsletta 2
MIRA
Hungerholt utvidelse av nettet
Myragutua 2
Fellesransenalegg FSG
Saneringsplan VA
Avløp Solheim-Ask
VA anlegg g/s veg AskBråtesletta
SUM AVLØP
Totalt
budsjett
Udekke
t/udisp
onert
668
20 081
1 709
146
0
0
1 157
958
20 432
2 500
180
310
18
1 000
290
351
791
34
310
18
-157
-31
31
0
-31
14 611 18 556 3 945
23 792
25 398
1 606
Regnskap
2013
8
12 036
1 661
30
-312
0
1 157
31
Rev Bud
2013
Avv
ik
8
0
16 000 3 964
1 500
-161
30
0
0
312
18
18
1 000
-157
0
Totalt
investert
Prosjektets oppsummering:
Prosjekt 5624: Sanering av VA anlegg i Granvegen er ferdig utført, asfaltering etter gravearbeider er
ikke utført. Merforbruk pålydende kr -161 000 skyldes uforutsette tiltak med utskifting av gammel.
eternittledning i gangveg mellom Hungerholt og Nærlaus.
Prosjekt 5583: Innskuddsplikt for deltagelse i MIRA.
Prosjekt 5631: Forskuttering av midler til MIRA. Leie av administrative tjenester, dette er tilbakebetalt i
2013.
Prosjekt 5636: Dette er et prosjekt hvor man ønsker å knytte et ferdig bygd internt avløpsnett til
kommunalt ledningsnett på Ask. Etter leirraset på Gulvex i 2012, har det vært nødvendig med
omfattende grunnundersøkelser som har medført et merforbruk pålydende kr -157.000,Kommunalteknikk forventer en avklaring på valg av løsning i 2014. Et alternativ kan være bygging av et
lokalt renseanlegg.
Prosjekt 5658: Påløpte utgifter for prosjektering grunnet tidligere oppstart av Statens vegvesen.
Prosjektets framdrift:
Kommunalteknikk har etter budsjettrevisjonen ifm 1.tertialrapportering i hovedsak fulgt de planlagte
fremdriftsplaner for investeringer.
Kommentarer til avvik
Ingen.
Prosjekt
VEG
5575
5578
5641
Prosjektnavn
Samferdsel/
trafikksikkerhestplan
Aksjon skoleveg
Grunnervern gang/sykkel
Myragutua
SUM VEG/TRAFIKKSIKK..
Regnskap 2013
Rev Bud Avv
2013.
ik
Totalt
investert
Totalt
budsjett
Udekke
t/udisp
onert
85
25
500
0
415
-25
99
368
500
400
401
32
0
400
400
107
500
393
900 790
574
1 400
826
110
Prosjektets oppsummering:
Trafikksikkerhetsplan ble politisk behandlet høsten 2013. Kommunalteknikk og trafikksikkerhetsutvalget
hadde ikke kapasitet i løpet av høsten 2013 til å få utført alle planer som var beregnet utført i 2013.
Prosjektets framdrift:
Trafikksikkerhetsutvalget arbeider videre med de planer som forankret i Trafikksikkerhetsplanen i 2014.
Kommentarer til avvik
Ingen.
Oversikt investeringer Eiendom 2013
i 1000 kr
Prosje
kt
5444
5445
5448
5632
5639
5650
5651
Prosjektnavn
Oppgradering kommunal
bygg
Sykehjemsplasser
Handlingsplan 2022
Veståsen skole utbedring
Ombygging NAV-kontor
Arbeidsplasser Grønlund
Bhg.
Nye Gjerdrum barneskole
Svømmehall Nye Gjerdrum
barneskole
SUM EIENDOM
Regnskap Rev Bud
Totalt
2013
2013
Avvik investert
Totalt
budsjett
Udek
ket/u
dispo
nert
503
500
-3
1 374
1 400
26
1 996
95
0
2 000
100
10
4
5
10
3 646
95
811
4 000
100
510
354
5
-301
0
277
100
1 000
100
723
0
46 179
100
52 701
100
6 522
1 000
1000
0
1000
1000
4 710 1 839
52 105
0
2 871
59 811 7 706
Prosjektenes oppsummering: Avvikene på de mindre prosjektene skyldes i hovedsak et det ikke gjøres
grundige kostnadsberegninger i forkant av budsjett- og økonomiplanarbeidet. Det kan også noen
ganger være vanskelig å gjennomføre små prosjekter innenfor den tidsperioden som er planlagt. Dette
skyldes at det i avtale med entreprenør ikke reguleres inn muligheten til å kreve dagmulkt dersom
tiltaket ikke gjennomføres til avtalt tid.
Prosjektets framdrift:
Kommentarer til avvik
Ingen.
Utvikling av kommunens gjeldsportefølje
Kommunens langsiktige gjeld deles inn i lån til investeringer, lån til videre utlån og
pensjonsforpliktelse.
Langsiktig gjeld
400000
350000
300000
250000
200000
150000
100000
50000
0
Til investeringer
2008
229044
2009
354 548
2010
351230
2011
335 170
2012
364395
2013
343 805
Til videre utlån
12803
21 803
16431
15 910
20324
29 447
Pensjonsforpliktelse
230215
246 790
260 402
284 003
322 780
359 647
Oversikten viser at kommunen har en stor økning i pensjonsforpliktelsene, og disse vil også øke
i tiden framover. Økningen har vært på ca. 56,2 % fra 2008 til 2013.
Kommunens arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning da inn og utbetalinger ikke skjer på samme tid.
Arbeidskapitalen gir uttrykk for hvorvidt kommunen kan dekke løpende forpliktelser uten opptak av
kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er dermed den sterkeste indikatoren på hvordan den likvide
situasjonen utvikler seg i kommunen fra ett år til et annet. Kommunestyret gjorde et vedtak om
eventuell overtrekk av bankkonto i perioder i 2013. Det har ikke vært nødvendig med overtrekk i løpet
av året, men vi opererer nær grensen for når det blir aktuelt. For å danne seg et bilde av hvordan
likviditetsgraden er pr 31.12.13, kan man se på nedenstående tabell. Det er over lang tid at slike
nøkkeltall er viktige.
LIKVIDITETSGRADER
Sum omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
LIKVIDITETSGRAD 1
Mest likvide omløpsmidler
Kortsiktig gjeld
LIKVIDITETSGRAD 2
2004
113529
34461
3,29
2005
136213
43139
3,16
2006
160738
50018
3,21
2007
195229
41019
4,76
2008
183848
60677
3,03
2009
218163
42474
5,14
2010
186258
40380
4,61
2011
162550
47063
3,45
2012
213542
52144
4,10
2013
179871
54001
3,33
2004
69892
34461
2,03
2005
56351
43139
1,31
2006
71861
50018
1,44
2007
99986
41019
2,44
2008
91304
60100
1,52
2009
114418
41687
2,74
2010
78678
40380
1,95
2011
52412
47063
1,11
2012
88730
52144
1,70
2013
56316
54001
1,04
Likviditetsgrad 1 bør være større enn tallverdien to. Forholdet indikerer at kommunen bør ha dobbel så
mye omløpsmidler som kortsiktig gjeld. For Gjerdrum kommune er omløpsmidlene over tre ganger
større enn kortsiktig gjeld i 2013. Tabellen viser status på et gitt tidspunkt (31.12), og likviditetsgraden
endrer seg løpende gjennom året.
Likviditetsgrad 2 bør være større enn tallverdien én. De som har en likviditetsgrad 2 som er lik eller
lavere enn én er å betrakte som insolvent. Likviditetsgrad 2 tilsier at Gjerdrum kommune har hatt god
likviditet i flere av de siste årene, men at denne er blitt ytterligere presset i løpet av 2013.
Utviklingen viser at de mest likvide omløpsmidlene må ha fokus i videre budsjetter framover.
Særutskrift sendes: Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
GJERDRUM KOMMUNE
Løpenr/arkivkode
Dato
4858/2014-009
28.05.2014
Saksbehandler: Frits Arne Eriksen
SAKSFRAMLEGG
EIERSTYRING - Felles eierstyringspolitikk for ØRU-kommunene
Utv.saksnr
Utvalg
43/14
Formannskapet
73/14
Kommunestyret
Vedlegg
1 Vedtatt eierpolitikk for ØRU-kommunene
2 Felles eiermelding 2014
Møtedato
04.06.2014
11.06.2014
Saken gjelder/sammendrag:
Rådmannsutvalget har laget forslag til felles eiermelding og felles eierpolitikk for ØRUkommunene. Forslagene er behandlet av ØRU-styret og oversendt kommunene for politisk
behandling.
Eiermeldingen slik den foreligg er er ikke komplett for Gjerdrum kommunes del angående
oversikten over ulike selskaper. Den legges likevel fram som en del av saken, og
administrasjonen vil oppdatere og planlegges politisk behandlet til høsten.
Rådmannens forslag til vedtak / innstilling
Gjerdrum kommune gir sin tilslutning til forslaget til eierpolitikk for ØRU-kommunene..
Gjerdrum kommune tar til orientering felles eiermelding for 2014.
Rådmannen i Gjerdrum
Frits Eriksen
Saksopplysninger:
ØRU-kommunene har over lang tid arbeidet med en felles eiermelding, en felles eierpolitikk og
felles eierstrategier for deres felles eide selskaper. Styret i ØRU behandlet forslagene i møte
19.05.14.
I omtalen av eiermeldingen står det i saksforelegget at «Hensikten med eiermeldingen er å gi et
kortfattet sammendrag av gjeldende bestemmelser for de forskjellige typer samarbeide
kommuner kan delta i og derigjennom legge grunnlaget for godt et politisk og administrativt
håndverk i styringen av de interkommunale samarbeidene. Dokumentet er ikke et politisk
dokument, men fremmes for godkjenning av ØRU-styret til bruk i ØRU. Godkjent dokument
forutsettes lagt ut på ØRUs nettsider.»
ØRU-styret fattet slikt vedtak: «Felles eiermelding 2014 for kommunene på Øvre Romerike
(ØRU) godkjennes.»
Styret fattet slikt vedtak om eierpolitikken: «Eierpolitikk for kommunene i ØRU» godkjennes
med de endringer som har fremkommet under møtet og oversendes kommunene for politisk
behandling.»
Forslagene til eierstrategi for de ulike selskapene ble vedtatt sendt på høring til selskapene.
I denne saken legger rådmannen frem ØRUs eiermelding og eierpolitikk til behandling. Selv om
det står at eiermeldingen ikke er et politisk dokument, er det et viktig bakgrunnsdokument både
for eierpolitikken og eierstrategiene. De siste forutsettes behandlet i egen sak til høsten.
Gjerdrum kommunes eiermelding planlegges behandlet samtidig med eierstrategiene.
Vurdering/konklusjon
Rådmannen er av den oppfatning at eiermeldingen og eierpolitikken danner et godt
utgangspunkt for styringen av ØRU-kommunenes felles selskaper.
PS 46/14 Orienteringer