Ou lArrln* ocH - Nordisk Museologi
Transcription
Ou lArrln* ocH - Nordisk Museologi
Ou lArrln* ocH PROFESSIONALISM Minns en moralitet frin en av folkskolans morgonbdner' Den handlade om en spindel som, efter att ha fullbordat sitt nat, beundrade resultatet som glittrade i morgonsolen. Men pldtsligt fick den syn pi en trid i kanten som stiirde helhetens symmetri, bet av(?) den - och hela nitet rasade samman. Spindeln hade gl'timt att det var sjdlva utgingstriden han sett, den som varit grunden ft;r hela bygget. I kulturinstitutionernas egenliv blir giirna den professionella specialiseringen ledande honn6rsord, apparaternas finslipade fullandning kulturarbetarnas stolthet. Litt kan en annan sorts professionalism bli isidosatt, mil-medve tenheten, det kommunikativa uppdrag som en ging gav institutionen samhalleligt berlttigande. Alpha Oumar Konari, president i ICOM 1988-91, ddrefter president ivdstafrikanska republiken Mali, framhctll vid ett stockholmsbes'iik i augusti kulturverksamhetens betydelse som riktningsgivare i ett samhelles liv och utveckling. Men varnade samtidigt ftir den intellektuella liittjan och passiviteten bland kulturarbetare som ndjde sig med att fiirvalta sina institutioners etablerade rutinverksamheter, vars liirutsdttningar fiirsvunnit eller f6rdndrats- Dir finns ett hot som dr siirskilt pitagligt i de traditionellt bakitblickande museerna' Det kan finnas fog for det uttalande om museerna som med statsmannamdssig retorik miitte i den svenska regeringsftirklaringen efter hiistens allmdnna val: Museernas roll f)r att beuara orh utueckla ett tolerant och demohratisht samhAlle gars tydligare. Och med en mer generell formulering hette det: Kulturen iir samtidens htinselspri)t in i /iamtiden. Har blandas historiens identitet m ed f; r h opp ni ngarn as nyf h e n h et. Kanske kan dessa politiska kursiveringar uPPmunrra museerna till att uweckla sin ndrvaro i samhellet. Den kan just nu uppsti i de integrativa tendenser som niirmar bibliotek, arkiv och museer till varandra i fdrscik att med gemensamma resurser skapa verklighetsniira helhetsbilder, diir primiirdata ur samhiillets samlade minneslage r med datateknikens hjilp sammanfiirs si att enskilda minniskor kan scika fram sitt eget konkreta fiirflutna. Hiir ges fiirutsittningarna fiir en genuint demokratisk historieskrivning. Dessa fiirendrade f?irutslttningar fiir beramande sk?irper ocksi utmaningen till museerna att pi ett nyskapande sert urveckla sina mediespecifi ka f6rmedlingsformer. Viktigt ?ir ocksi art den stdrls i utstdllningssamverkan t.ex. det gemensamma projektet Framtidsto i svenska museer, som rydligt situerar museerna i nutiden. Eller genom deltagande i niwerk som ger impulser och niiring till fiirnyelse exempelvis SAMPs striivan att uppriitta likvtrdiga willingskap mellan svenska och afrikanska museer ftir ett reellt kulturutbyte. ,<*:* Numrets $'ra ftirsta bidrag - Fefurspiels, MacDonalds, Mordhorsts och Hansens hiirrcir just frin ett nytt niiwerk, det fdr museologiskt idCutbyte, skapat av Jette Sandahl vid Nationalmuseet i Kiipenhamn. Fler texter som tillkommit i ndwerket er att vental Slumpvisa, imaginira samtal uppstlr di och di mellan bidragen i samma eller skilda nummer av tidskriften. Silunda kan det vara givande att i ftireliggande nummer lasa Per Rdbergs text om kulturpolitik och vlrdekultur i ljuset av utsagorna her rcfi iir explicit ett svar pi Kenneth Hudsons och Torben diskussion omkring kulturarvsbegreppet i fcirra numret. Hon hlnvisar vidare till samma text (Our Creative Diversiry) som Riberg behandlar frin en annan utgingspunkt. Till remat anknyter lyo Maroeuic n'ed sin teoretiska analys. Juhani Kostets uppfordran till eftertanke omkring insamlingsproblematiken i f6roloan. Bedte Feders?iels 'Witts ra numret fir en sorrs dubbelbelysning ev Maihen Hansen och Tammerforskollegorna Ritta Palo-oja och Leena Willberg. Mytte Fentz och Ulk lhgner fordlupar bida analysen av den etnografiska ftirstielse- och fiirmedlingsproblematik som skymtat tidigare i Nordisk Museologi. Med dessa och ytterligare ett par bidrag avslutar tidskriften sin sjttte irging och hoppas pi iterseende 5.r 1999 med en lasekrets i gledjande tillviixt! Per-{Jno Agren * Det svenska kttja awisas (med ft;rtrytelse) av no/da redaktcirer som samnordiskt ord. Motsvaras i no/da av la(d)xha(b)p, douensha(b)p. Kone.rt anvdnde sannolikt franskans pareste, i simtthanengelska kziness. l-16 BpvrosrHEDEN OM KULTURARVEN OG INCITAMENTER TIL BEVARING Beate Knuth Federspiel prcterito, prasens prudenter agit, ni futura actione deturpet, (Pi fortiden bygger nutidens evne til at skabe fremtiden) uEx Ouenstdende citat stammer Tiedelingen af tidzn parallelliseret til i jla fortid - en talemddz, der har ueret hendt sifun antihhen.' nutid - fremtid, bbu i midfukldzrlig noralflosof de menneshelige egenshaber hukommelse, som foradsatningen for intelligens, som rummel eanen til at erhende nutifremsyn, som sdtter menneshet i stand til at se ind i jlemtiden. er at beuale (mindet om) fortiden den, og - Selv om den citerede talemide ikke pi oprin- kulturarven, rummer den en erkendelse, som i en nutidie forstielse af kulturarvsbegrebet udmrrliet kunne danne udgangspunkt i arbejdet med kulturarven - uanset om man beskaftiger deligt tog sigte sig med indsamling, formidling eller beva- ring. Kulturarven er vores hukommelse. Uden den mister vi evnen til at erkende nutiden og forraber siledes vores fremtid. Det er i vores tid almindeligt anerkendt, at kulturarven har en afgorende betydning I forrige nurnmer af Nordisk Museologi ( t 998, nr.I) findes to artikler om lxgrebet ktthxnti. Der er tilsyneladende i museumskrcdsc stor modsrand mod at bruge ordct kxharatu. For nylig deltog jeg i Nationalmusccts L seminar i det Museologiske New*rk, som er en arbejdsgruppe, danner pn iniriariv fra Nationalmuseers formidlingschefJctce Sandahl. Mit indlag pi seminarer havclo ovenn:rvnte tirel. Eftcr scminarct blcv jcg bekendt ned de to rrrikler om begreber kulturarv i f'orrige numrner al Nordisk Muser.rlogi. Ilfrersom indl:uggcne ira seminarct nu offcntliggores iNordisk Muscologi 1998 nr.2, findcr jcg det nodvendigt at gore opm*rksom pi, at skont mit indleg ikke oprindeligt var ment som ct svar pi Hudson's og Vitt's arrikler, kan det tLdrnrrhet ses sidan. Og lad der vrre sagt straks: jeg deler l[*e de to forfatreres angreb pi betegnelscn kulrurarv. For mig har orclet stadig den betydning afhukommclsc og idcntitet, afumistclige vrrdier, som end ikkc alverdens profirmagere fbrmir at odehgge (jvf. Hudson p. l2 fl). I indlagger fonoger jeg at tlr:kke dc historiskc per, spektiver omkring kulturarvsbegreber op; hvad jeg iser finder vesentligt - pi baggrund afdc to aniklcr i Nordisk Museologi nr. | - er de allerseneste diskussioner om kulturarvsbcgrebet i ro meger akruelle og indflydelsesrige dokumenter: Naradokumentet om Autenriciret ( 1994), og rapponen (1995) fra Verdenskoinmissionen lor Kultur og Udvikling, nedsar under Unesco (sc notc 3). Br(E BEATE KNU for identitet os selvforstielse ikke blot hos det enkelte m'enneske, men i hele folkeslae. I takt med udbredelsen af den erkendelse er opmarksomheden om bevaringen af den kulturelle arv - og de ibenlyse problemer der er forbundet hermed - blevet skarpet. I 1980'erne begyndte sloganet obevaring som udviklingu at dukke op. Pe det tidsounkt var den tanke trt forbundet med materiel fremgang: nBevaring betaler sig, hed det i samme indedrag. I 1990'erne har sammenhengen mellem kulturarv og udvikling flet en lidt anden - og rnere positiv - dre.jning: Den kan sammenfattes med et citat fra den nyligt udkomne rapoort fra Ve rde nskommissione n for Kultur og Udvikling, nedsat under UNESCO, sorn analyserer de mange aspekter mellem kultur og udvikling. Rapporten beskriver bl.a. den kulturelle arvs rolle i forhold til udvikling siledesr o..at oge menneskers viden om sig selv ved at vise sammenhengen mellim kulturer og forklare disse ved hjrlp af kulturarvsbegrebet.o' Bevaringen af kulturarven er ikke langer alene ensbetydende med at bevare status quo - selv om det egentlig er denne nostalgiske betydning, der ligger i ordet bevaring. I ove rensstemme lse med det nye syn pi de tatte sammenhenge mellem udvik- forholdt sig til det, der var overleveret fra fortiden. Forst sent i historien har man forholdt sig til begrebet kulturarv' Mennesker har til alle tider forholdt sig til det, der var overleveret fra fortiden. Det er blevet brust - nir vi taler om den materielle arv, niiske slidt op, for til sidst ikke lengere at eksistere. Eller det er, trods iherdig brug, blever vernet om - bevaret og grundene er mange og meget forskelIige, endog for den samme slags genstande eller monume nter. Den immaterielle arv - straks vanskelisere at omtale i sidanne vendinger. Mai kan opfatte den som et asoekt af den materielle kulturarv Den har',reret til stede i form af forestillinger, mider at handle og tenke pi, uhindgribelige verdier, som har formet de normer, hvorefter mennesker lever og har levet i forskellige kulturer, og som ogsi har formet de forskellige samfunds kunstverker, arkitektur og mere dagligdags gen- er det stande. KULTUMRVSBEGREBET Selve betegnelsen kulturarv er historisk set ret ny. Det er almindeligt antaget, at den horer hjemme i 1700-tallet og opstod i takt med en oget bevidsthed om betydnineen af fortidens monumenter, kunst- ling og kultur er det dette: kulturen som u"rL, burer af traditioner, ideer, forestillinger og med udviklingen af arkeologien som en selvstandig, videnskabelig disciplin. Kulturarvsbeerebet er ikke konstant. Fra Haag Konventi,on en af 1954," over Venedig Charte ret ( 1964)- Verdensarvkonvenrionen (1972)r og Nairobi Re kommendatione n (1976)" til UNESCOT rapport om Kultur og Udvikling (1995)"' kan man folge, hvordan forestillingerne om kulturarven og dens berydning er blevet stadig udvidet adferd, der rctfrrdiggar den opfattelse, som er blevet udbredt i 1990'erne: at bevaring ikke bare er ensbetydende med at fastfryse en tilstand eller er stadium, men derimod ensberydende med udvikling, fordi bevaring i forhold til den opfattelse afkultur og kulturarv skaber kontinuitet.a Det er formilet med dette indleg at forsoge at se, hvordan man gennem tiden har oru. som igen havde tet forbindelse i forhold til de forestillinger, der knyttede til begrebet for 2. verdenskrig. Ordet kulturarv dakker ikke alene sig monumenter, kunstvarker og genstande, men ossi storre samlede helheder som bymassige bebyggelser og hele byer. Det, som i Venedis Charteret kaldes 'historic sites' er med Nairobi Rekomme ndatione n suooleret med 'historic areas'. l)ermed mines de historiske omreder, som er en del af menneskers daglige liv, og som ogsi udgor rammerne for deres aktiviteter. I kraft af det, fir sidanne omri.der en serlig, menneskelig dimension, som det hedder i Nairobi Rekommendationens indlednlng. - den definition, som er brugt i Verdensarvkonventionen, omfatter kulturarven desuden natur og miljo i meget bred forstand - sivel egendig natur som kulturlandskaber. I rapporten fra Verdenskommissionen for Kultur og Udvikling anlagger man en endnu bredere, antropologisk I synsvinkel pi kulturarvsbegrebet, idet man erkender, at det stadig overve.jende er ude estetiske og historiske kriterier, der styrer vores oofattelse af kulrurarven., G.ta5). lerfoi er det stadig de store monumenter og kunstvrrker. der er i focus, nir det gJder bevaringen af kulturarven. I rapporten slis et slag for det, der betegnes den immaterielle kuburaru - bl.a. lokale traditioner, sprog, stednavne og deres sammenheng med et givet landskab.r' Der findes ogsl kulturer, som ikke forbinder kulturarv med noget materielt. I overensstemme lse med denne brede, antropologiske opfattelse af kulturarvsbegrebet er anerkendelsen af mangfoldigheden i kulturarven - kulturel pluralisme - et af nosleordene til forstielsen afdet nutidige ku-lturarvsbegre!. Kulture! diucrsittt er et andet af noglebegreberne, autenticitet et tredie. Det afspejles rydeligr sivel i rapporten fra Verde nskommissione n som i de seneste diskussioner pi bevaringsomridet.'' Det er en udbredt opfattelse, at mangfoldighed€n og forskelligheden i kulturer - bide kulturen som tradition (kulturaruen) og som dynamisk kilde til forandring - som det udtrykkes i Verdenskommissionens rapport, (p.14) er en uers.attelig r€ssource pi linje med biodiversitet i naturen. Det er ogsi erkendt, at respekten for kulturel forskellighed er en forudsatning for fred og stabilitet, og dermed for videre menneskelig udvikling. Dermed legger rapporten sig op ad det grundsyn, Brundtlandrapporten anlagger, som forudsetning for det, som i Brundtlandrapporten kaldes'brredygtig udvikling' (sustainable development) - undertitlen pi Ve rde nskommissione ns rapport er da ogsi (i den danske oversattelse: Kulturens Brundtlandrapport). I bevaringssammenhang betyder det, at de universelle principper, man indtil for fl 6.rtier siden tilstrabte at hindhrve oi inrernationalr plan. har mittet revideris. Siledes var det selve anledninsen til konferencerne i Bergen og Nara, at Verdensarvkommitteen selv anbefalede en kritisk evaluering af principperne for optagelse pi Verdensarvlisten (se i ovrigt note 32). Efter Nara €r opfattelsen internationalt den, at bevaring ikke bor ske ud fra nogle universelle principper, men ud fra det enkelte samfunds skon om, hvad der karakteriserer dets kulturarv. Det er i fuld ove re nsste mme lse med det andrede udviklingsbegreb, der ikke lrnger alene anlagger materiel fremgang som milestok, men ser bevaring af kulturvardier som en afgorende forudsatning for udvikling.'l symbolverdi, forst som hovedstad i antik- HISTORIEN _ FAR RENAISSANCEN i historien har vi efterretninger - skriftlige vidnesbyrd eller marerielle spor - om forsog pi at verne om det overleverede. Den mide, det er sket pi gennem tiden, afspe.jler det, som Jukka Jokilehto kalder othe maturation of ethical Langt tilbage consciousness>." Kendskabet til den proces kan skerpe bevidstheden om vores egne holdninger til det overleverede. Det setter os ogsi i stand til at aflese tidligere indgreb: hvor i historien skal de placeres, hvorfor ser de sldan ud, hvad afspejler de o.s.v Kendskabet til bevaringens historie ansporer os - bide pi et musealr og et bevaringsreoretisk plan til at reflektere over sporgsmilene: huorfor bevarer vi, huad 5evarer vi, huem 6evarer vi for ? For renaissancen tegner der sig endnu ikke et sammenhrngende billede af en kronologisk udvikling i bevaringshistorien. Dertil er efterretningerne for spredte. Der tegner sig nogle incitamenter, som - - er meger grundleggenEt incitament til bevaring, der er si. menneskeligt set de.'5 gammelt som det menneskelige samfund er nytte eller brugsvrrdi. Si lenge redska- kens v€rd€nsimDe rium. senere sorn li til grund Kristenhedens hovedstad, der for bevaringen af byens monumenter naturligvis ved siden af brugsverdikriteriet. Overb€visningen om byen Roms symbolske betydning var si udbredt, at fremmede herskere i hele Europa ligefrem rekvirerede antikke arkitekturdele eller fragmenter af skulpturer, som f.eks. kunne bygges ind pi fremtradende pladser i deres egne bygningsvarker eller opstilles i villaen eller haven - en fenomen der kendes lige siden 700-tallet op g€nnem middelalder og tenaissance. Et nutidigt parallelt eksempel er Berlinmuren, som efter dens fald i 1989 blev solgt i smistykker pi grund af det symbolske i at muren og alt, hvad den havde stiet for, nu var brudt og kunne fordeles i smisrykle r. Fra de antikke historikere Herodot, Strabo og Pausanias, der alle skrev i det 2. irh. for Kr. ved vi, at efter slaget ved Platee (5.irh. f.Kr.) blev ruinerne af de templer, perserne havde odelagt, efterladt i deres fragmenterede tilstand som mindesmarker over persernes overgreb. Dele af sojleskafter og andre arkitekturdele fra nogle af de odelagte templer blev tilmed bygget ind i Akropolis' nordmur pe ber, bygninger, veje, samfardselsmidler o.s.v har en brugs- eller nl.tteverdi, silrnge har man bestrabt sig pi at vedli si si tidlist i historien vere kriteriet for geholde og dermed bevare dem. bevaring --ogsi Et andet meget grundlaggende kriterium for bevaring er det, man kunne kalde symboluardicn ellet kuh- eller rcligios vmdi. Pyramiderne er et eksempel tidligt i historien pi bevaring i kraft af deres symbol- eller kultvardi. Eksemplerne er mange g€nnem oldtid og middelalder. Gennem hele middelalderen var det Roms Perikles' tid som minder om beeivenheden." Mindet om en bcgiuenhed kJnne alr- i berydningen: bevaring af fragmenter, Det er den samme tanke, der ligger bag bevaringen af den udbombede kirke i Berlin: Friedrich lfilhelm Gedlchtniskirche. der er efterladt i sin fragmenterede tilstand som minde om de allieredes bombninger ved 2. verdenskrigs slutning. Symbolverdien spiller naturligvis ogsi en afgorende rolle her. Mind,et om en person kunne ogsi vere et incitament til bevaring. Et kendt eksempel tidligt ihistorien er Hadrians rekonstruk- tion af Pantheon, som oprindeligt var opfort af Agrippa i iLr 25 f .Kr. men som l lobet af blot halvandet irhundrede boestaveligt var gier ril. Hadrians ,ekonstrJkti- on, som han stadig opfattede som Agrippas vrrk, var ment som en hyldest til Agrippa. De kriterier, som er n€vnt hea implicerer et oroblem af filosofisk art. De indebrerer vedligeholdelse oyer mangc 6encrationer - eller tilmed rekonstruktion. Langsomt, eller pludseligt, erstattes alt oprindeligt materiale af nyt, samtidig med at genstanden eller monumentet dog bibe- holder sin oprindelige funktion eller berydning. Det problem kaldes bevaringens esotertske dimension. Esoterisk betyder 'kun for indviede' Den esoteriske dimension sir pi de ikke-frsiske kvalireter lred en ginstand eller et monument. Forklaringen pi problemet er, at silrnge en tradition forts€tter, kan man genopfore, nymale, reparere o.s.v. uden ar der gir ud over autenriciteten, fordi det sker samtidig med, at traditionen resDekteres. Autenriciteten identificeres ikki i kraft af materialets oprindelighed, men i kraft af processen og kontinuiteten i traditionen. Den esoteriske dimension og den serlige berydning af aurenricirer, der knytter sig til den, er srrlig tydelig i de kulturer, som ik-ke betragter kulrurarv som noger materielt, men derimod som en viden og en hindverksmassig kunnen. Det galder f.eks. visse af stillehavskulturerne, hvor fremstillingen af en lang rakk€ genstande er t€t forbundet med ritualer. Genstanden kan f.eks. destrueres direkte efter bruq, men ved fremstillingen af den naste, er der stadig tale om en autentisk genstand. _ E];TER RENAISSANCEN Fra renaissancen og frem til vores egen tid tegner billeder af bevaringens historie sig stadigt tydeligere. Med renaissancen begynder spiren til det, man kunne kalde en 'moderne' bevidsthed om bevaringen af det, der er overlevelet fra fortiden. Den italienske renaissancedigter og historiker Petrarca har en stor andel i den begyndende ny bevidsthed. Ved en lejlighed i 1337 besogte han Rom, og i hans beskrivelser af de indtryk, besoget gjorde pi ham, finder - som noget nyt - en bevidst skelnen mellem den antikke verden og den nye verden. Med Petrarca begynder et nyt hisroriesyn at tage form. Netop historiesynet og skabelsen af en historisk bevidsthed er afgorende elementer i forestillingerne om en arv lra fortiden og udviklingen af holdninger til den.'' Petrarcas tanker om de romerske antikke monumenter - som vidnesbyrd om byens man fordums storhed - og isrr hans begradelse af den tabre storhed, kom til ar bestemme opfattelsen af fortiden, og dermed historiesynet, langt op i tiden. Tankegangen blev fortsat blandt 1400-tallets humanister, og kom til at danne grundlaget for de historiske og antikvariske studier, som efter- hinden gjorde studiet af historien og arkaologien til selvstandige discipliner. I lobet af 14- og 1500-tallet samlede humanister stadig mere materiale om fortiden og bidrog gennem deres indsamling til et bestemt syn pi historie og arkeologi. Det var isrr Roms storhed, de dyrkede, og ruinetne som billeder herpi. Dermed vok- om at beskytte det orrerleverede fra yderligere forfald. Den bevaringspraksis, der kendetegner l5- og 1600-tallet er temmelig hindfast. Selv om antikkens monumenter blev opfattet som forbilleder, man kunne tage ved lare al blev de ogsi set som milepele, der skulle passeres. Det betod bl.a. at man i vid udstrakning kompletterede og ombyggede med den hensigt at give kunstvrrket eller bygningen fornyet funktion. Serlig tankevakkende er billedhuggeren Benvenuto Cellinis selvbiografiske beretning om, hvordan han kompletterede en antik torso, og tilmed tilfo.jede en orn, si han fik den forvandlet til en Ganymedes. En nutidig leser mi det forekomme paradoksalt, at hans motivation var denne: o..den store mesters snille riber til mis om hirlo.' -Komplettering var en udbredt praksis langt op i 1800-tallet, selv lange efter at den tyske arkrolog og kunsthistoriker Johan Joachim Vinckelmann var begyndt al argumentere imod kompletteringer. '$Tinckelmanns antikvariske kritik kom alligevel til at fl afgorende indflydelse langt ind i det efterfolgende irhundrede, med en srrlig udlober i England, hvor John Ruskin og Villiam Morris fortsatte videreudviklingen af S7inckelmanns tanker om bevaringen af fortidens monumensede ogsi onsket ter og kunstvarker,'o De-n franske revolution i 1789 kom til at betyde et andret syn pi kunsrverker og monument€r. I kolvandet oi revolutionen skete der en demokratiserins af den kulturarvr som ellers havde varet forbeholdt en ganske lille overklasse. 1793 udstedte Nationalforsamlingen et dekret, som beskyttede kunswrrker og monumente r med den begrundelse, at de havde betyd- ning for opdragelsen af kommende generationer og for Frankrigs internationale position - incitamenter, som har haft gyldighed siden. Forstielsen af den kulturelle ary som et falles anligende begynder ogsi at tage form her. Revolutionen var i ho.l grad medvirkende til at skabe en ny forstielse for de dokumentariske os kunstneriske vrrdier i den kulturelle arv,-og dermed opstod ogsi et behov for at registrere, klassificere og inventarisere. Faktisk resulterede den udvikling i oprettelsen af nogle af Europas forste offentlige kunstmuseer - ejet af offentligheden og tilgangelige for alle. Pi grund af nogle historiske og politiske omstrndigheder kom Frankrig gennem 1800-tallet til at blive et foregangsland pe monumentbevarinesomridet.'" Allerede i 1790'erne var regiJtreringen af monumenter begyndt, og den fortsatte i Napoleonstiden. Forst i 1837 med oprettelsen af 'La Commission des Monumcnts Historiques', kom der gang i konkrete bevaringstiltag. Violletle-Ducs mange hirdhandede restaureringer af en lang rckke af Frankrigs storste og mest betydningsfulde monumenter blev gennemfort i tat samarbejde med kommissionen. Sidste halvdel af 1800-tallet var preget af en meget hirdt optrukket konfrontation mellem en radikal anti-restaur€rings bevagelse og en lige si radikal tilbageforingspraksis, som havde kendetegnet monumentbevaringen fra irhundredets begyndelse. Den hirdhendede stilrestaurering skal iser ses pi baggrund af en valdig interesse for middelalderen, som udsprang af de urolige tider under og efter Napoleonskrigene. I hele Europa si man middelalderen som en forbilledlig periode - middelalderpasticher og gotiske stilres- taureringer.satte-deres nostalgiske monumentDevarlngen. prrg Med de store off.ndig. museer, pe som begyndte at opsti fra slutningen af 1700tallet, begyndte ogsi bevaringen af kunstog kulturgenstande at endre karakter. Meget forenklet sagt ligger spiren til det, som langt senere skulle fl betegnelsen videnskabelig konservering her. Oplysningstidens tanker om naturvidenskaben som noglen til fremskridr og oget indsigr smittede i lobet af 1800-tallet af pi holdningen til bevaringen af kunstverker og arkeologiske genstande. Indtil da havde det vatet malere, der reparerede kunstvarker, billedhuggere, der reparerede skulptur, arkitekter, der restau- rerede bygninger osv. Med 180O-tallet begyndte restaurering at skille sig ud som et selvstrndigt omride, med sarlige fagfolk. Selvom vrgten i vid udstrakning stadig li pi'reparation', begyndte opfattelsen langsomt at andres, isar under indtryk af to afgorende faktorer: den strrkt stigende forurening, som industrialiseringen medforte, og de enorme m€ngder af iser arkrologisk materiale, som akkumuleredes l -LuroPas museer l hasngt t€mpo. Kemikere blev i stadig stigende grad involveret i losning€n af nedbrydningsproblemer, og v€gten skiftede gradvist fra reparation til konserverende behandlineer iser inden for der arkaologiske omrile.'' Fra slutningen af 1700-rallet begyndte de sterkt risikable, tekniske losninger ar blive anvendt pi malerier - ofte med langt alvorligere konsekvenser end tidligere tiders overmalinger, endringer af formater osv Metoder som rentoilering, parkettering, transport og marouflage horer hjemme her, og de udfortes endda ikke altid for kunstvrrkets skvld, men ofte for at demonstrere dristighed og €kspertise. Der eksisterer ikke si fi beretninger om 'stjernerestaurator€r'.')) Rensningsmetoderne var lige si radikale, som de var effektive. Kraftige slibemidler - som sand eller pimpsten - kombineret med starkt etsende vasker (fleks. lud) var almindeligt anvendt.'] Der var dog ogsi eksempler pi restauratorer, som benyttede metoder, der ideres hensyn til originalen pegede langt frem i tiden. Giovanni Battista Bellori, som var direktor for Academia di San Lucca i Rom i 2. halvdel af 1600-tallet, demonstrerede stor interesse for bevaring og stod bl.a. bag maleren Carlo Marattas tilbageholdende restaureringer af en rekke barokke altertavler. I et enkelt tilfrlde er tilmed dokumenteret et se moderne fenomen som Pr€ventiv konservering, idet Maratta fik udvirket flytning af en del af maleriern€ fra en b€stemt kirke i Loreto, angiveligt for at forhindre yderligere nedbrydning under de dirlige forhold i kirken 'o Bartolommeo Cavaceppi, som var en kendt og skattet restaurator af antik skulptur i sidsre halvdel af 1700-tallet, skrev en af de tidligst kendte hindboger om restaurering." Her taler han bl.a. om verkets originalit€t og om at underordne sig kunstvarket. Dokumentation i form af tegninger var ogsi en del af hans arbejdsmetode. I ovrigt var Cavaceppi ner ven af 'Winckelmann, og. strrkt pivirket af hans loeer om restaureflng. Fra begyndelsen af 1800-tallet begyndte udgivelsen af en rakke v€s€ntlige bog€r om restaurering. De afspejler bl.a. at man foruden de tekniske losninger og restaure- rende/repararende indgreb si smit begyndte at beskeftige sig med de mere principielle holdninger til bevaring.'6 10 Bide i bevaringen af kunst- og kultur- gensrande og i monumentbevaringen viste der sig ved oyergangen til 1900-tallet en stadig storre tilbageholdenhed overfor restaurering som sidan. Den forsre inrernationale resolution om bevaring - Carta del Restauro fra 1883 - lagde sig tet op ad Ruskins tanker og lagde klart vagten pe de konserverende behandlinger.'7 Det var ogsi her - ved slurningen af 1800-tallet - de forste muse umslaboratorier, ledet af kemikere, begyndte at blive oprettetr og naturvidenskabelige metoder i stigende grad taget i brug til undersogelse af nedbrydningsfaktorer med henblik pi konserverende behandlineer.'n Tendensen fortsatte gennem de fsrJte par ertier af 1900-tallet indtil l. verdenskrig, som havde to vasentlige effekter i konserveringshistorisk sammenhrne: dels medforte ver- denskrigen de hidtif mest omfattende, samlede odelaggelser af kulturejendom, dels satte krigen fart i udviklingen af ny teknologi, nye materialer osv Tiden mellem de to verdenskrige er den periode, hvor de nutidige forestillinger om bevaring bliver dannet. Meget kort kan de forestillinger karakteriseres sidan, at bevaringen af den materielle kulturarv gelder dens materielle oprindelighed, og at dette betyder at forsinke nedbrydning ved at forsti nedbrydningens mekanismer og ved at anvende videnskabelige behandlingsmetoder samt forebyggende behandlinger. Det var i 1920'erne og -30'erne disse principper blev knesat. Foregangsm€ndene i den naturvidenskabelige tilgang til kunst- verker - RJ.Gettens og George Stout havde deres hovedindsats her. De stod bl.a. bag udgivelsen af Technical Studies in The Field Of Fine Arx, forloberen for Studiet in Conseruation. Musccr og Kunstinstitutter oorettede ide ir labora- torier med tilknyitede, betydende videnskabsfolk. Pi det teoretiske plan var det ogsi her, de store internationale kongresser om bevaring fandt sted. The InternationaL Museums Office (forloberen for ICOM) arrangerede i 1930 en international konference om videnskabelige metoder i undersogelsen af kunswerker. Pi det samme mode blev det besluttet at arranpere endnu en international konlerence med focus pi monumentbevaring. Det blev Athen- konferencen, hvis vigtigste resultat var Athen Charteret af 1931, som blev forloberen for Wnedig Charteret - begge betoner konserverende indgreb frem for restaure- rende. Siden er vagten flyttet fra konservering til pr€ventiv konservering. Det er i stig€nde grad de forebyggende foranstalt- ninger, dvs. si lidt konkret indgriben i monumenter og kunstverker som muligt, men derimod forbedrede (opbevarings) forhold, der nu sattes som mi.l. Organiseringen af bevaringsomridet kan ogsi - delvist - ses som effekter af de ro verdenskrige. Efter 1. verdenskrig oprettedes The International Museum's Office (1926), som rangerede under The International Committee for Intellectual Cooperation (1922) - forlsberen for UNESCO, som blev dannet i 1945. Under UNESCO organiseredes ICOM, International Council of Museums (1946), ICCROM, International Center for the Study of the Preservation and Restoratron of Cultural Prope rty (1956) og ICOMOS, International Council of Monuments and Sites (1964). I regi afde srore organisationer formuleres de internationale dokumen ter om kulturarven og bevaringen af den." Generelt sagt er det i vort irhundrede, sys- temansenngen, organlserrngen og rovglvningen pe bevaringsomridet finder sted. Teoridannelserne horer ogsi hjemme her. Iser kunsthistorikerne Alois Riegls og Max Dvoraks teorier fik berydning langt frem i tiden. I deres syn pi kultur og historie stod de i gald til den tyske filosof og historiker Johan Gottfried Herder, som ved slutningen af 17O0-tallet havde udviklet forestillingen om kuhurel pluralisme. Riegls teori. om bevaring var styret af respekten for de forskellige historiske faser, og essencen af den var er minimum af indgriben. Det var en fornyelse i forhold til den herskende oofattelse: at monumenter burde bevares i kraft af deres historiske og iser nationale berydning. Riegls motivation for bwaring var langt bredere. Han arbejdede ud fra en Hegelsk dialektik og opererede bl.a. med en .Menscheitsgefiihl,, i hvilken kunswerker og monumenter ikke betragtes som tilhorende en bestemt nation eller kultur, men derimod hele menneskeheden. Det blev og er stadig - grundtanken i det 20. irhundredes internarionale erldrringer og lovgivning pi bevaringsomridet: nthe cultural heritase of each is the cultural heritage of all--ot" Den tanke er ogse selve grundlaget for UNESCO. Man kan se d€ to v€rdenskrige r vores irhundrede som de ydre o^.r-ndigh.d.r, der afstedkom behovet for de store rnternarionale organisationer, hvis frlles mil har veret - og er - at lose konflikter uden brug af viben (Nationernes Forbund 1919, og de Forenede Nationer 1945). Eker 1945 er der isar lagt vagt pi det internationale samarbejde pi det kulturelle, uddannelsesmrssige og videnskabelige omride (UNESCO); det afspejles ogsi i den struktur af orsanisationer til fremme af det internationale samarbejde, som er opsteet efter 1945. DET SENESTE ARTI 1990'erne er af UNESCO erklaret for kulturens irti. I 1992 nedsattes Verdenskommissionen for Kultur og Udvikling, en kommission pi linje med Brundtlandkommissionen, der havde behandlet miljoproblemerne pi verdensplan. Verdenskommissione ns rapport: Oar Creatiue Diaersity, som udkom i 1995 (se note 3), me siges at afspejle den opfattelse af kul- tur og kulturarv, som kendetegner de allersidste ir af det 20. irhundrede. Betoningen af sammenhangene mellem kultur(arv) og udvikling har aldrig vrret starkere. Sivel UNESCOs rapport som de seneste internationale dokumenter pi bevaringsomridet viser. at noglebegreberne i nutidens forstielse af kulturarven er: kubarel pluralitmc, hulturcl diucrsitct og aut iciletil Siden 1994 har iser autenticitetsbegrebet varet i focus i den internationale debat om varetagelsen af kulturarven. Kulminationen er forelobig Naradokumen tet om Autenticiter, som blev vedtaget pi Nara Konferencen om Autenticitet i 1994. I respekren for andre kulturer er autenticitetsbegrebet efter Nara betydeligt udvidet, ligesom betydningen af mangfoldigheden og forskelligheden i kulturarven er stprkt Fr€mhev€t. Det hedder bl.a. Gtk.5): 'l he diversity of cultrrrcs and heritage in our world is an irreplaceable source ofspiritual and intellecrual richness for all hurnankind. 'lhe protection and of cultural and herirage diversity in our world should be actively promoted as an essential aspect of hrrm:rn dcvclopment. enhancement lt 1Z Naradokumentets miske vesendigste bidrag til nuridens syn pi kulturarven er den opfattelse af autenticitet, det udtrykker. I Venedis Charreret var autenlicitersbegrebet tyde'iigt vestligt orienteret - rraditionelt har den vestlige verden lagt vagt pi materiel autenticitet, Se[v orn autenti- iitet stadig €r kriteriet for optagelse pi The \Y'orld Heritage List,3' €r det €rkendt, at autenticitet er et relativt besreb. Det har ikke nogen given definirion --definirionen beror pi den kulturelle sammenhang, hvori det bedommes. stk.1 I I Naradokumentets siges det bl.a. ... it is not possible to base judgemenrs ofvalue and aurhenticiry on fixed criteria.On rhe conrrary, the respect due to all cultures rcquires thar cultural heritage musc be considcred and judged wirhin rhe cultural context to which ic belongs. Med erkendelsen af de grundleggende begreber: kulturel pluralisme, kulturel diversitet og aurenriciret og med forstielsen af den kulturelle arvs rolle i den videre menneskelige udvikling, srer nutidens konservatorer og museumsfolk overfor en serdeles vidnakkende og forpligtende opgave: som bevarere af kulturarven er vi med til at definere fremtiden. Perspekriverne er lange - bide bagud og fremad i tid. Perspektiverne, som de er ridset op i det foregS.ende viser, at diskussionen om, hvad kubur og kuburarv er, og hvilke forskellige betydninger, de to betegnelser kan eller bor tillagges, aldrig er slut. De viser ogsi, at der ef vigtigt og nodvendigt at diskutere videre - med det mil at skarpe opmerlsornheden og tankerne om, hvordan vi bruger (i mange berydninger af ordet) det, der er overleyeret fra fortiden, det, som danner grundlag for vores fore- stillinger, adfe rd og vardier. Om man foreoekker at kalde d€t kultur eller arv eller kulturarv eller noget helt andet, er i og for sig underordnet. Vi ved jo godt, hvad det drejer sig om - og hvad det galoer- Vcniic Chrrrccrt. NOTER n€tadrcsscn: l. Kenneth Hudson: Vhat I think ofas my Heritage. Nordish Museologi, 1998, nr.) p.9-16 og Torben Virr: Kulrurarv - hvad taler vi om ?, samme lq6r fck\ten finder pi inrer- w u w. i n t ernat io na l. i como|. org, 8. Convencion Concerning the Protectiofl ofthe World (lulrural and Natural Heritage (The Vorld Herirage Convenrion), 1972 Teksten lindes pl internetadressen: uutw.unesco.org \se ogsiL p.l7-24. 2. Oprindelsen er formodentlig hos Platon, se Burlington Magazine,XLX, 1926, p.l78 nore notc 28). samvirkc i r998. 4. Se ogsi J ukka Jokilehto's fremsrilling i: Calaral Heriuge. Diaersity and Arthenticity.ICCROM, Bergen og Nara 1994, (K.E.l-arsen (ed.)Oslo, 6. 9. Recommendarion Concerning the Safeguarding and Conlemporary Rolc of Historic Areas, 3. Global F-tik, p. 194 Verdenskomm issionen for Nairobi I 976 'feksten findes pi internetadresscn: Kultur og Udvikling blev nedsar under UNESuow.tnctco.or&. CO i 1992, og udgav rre ir senere rapporteni 10. Op.cit. note 3. Our Creatiut Diversiry, rapporten er oversar til ) l Op.cir. notc 3 kapitcl 7. dansk med titlen, Clobal Etih. Kulturens Brundtlani rapport og udgiver af Mellem folkeligt | 2. Se is:r beretningerne fra konferencerne i L)ecember 1994, og samme | forfattcr: Auth.nticiry. A Ceneral Frameuork for thc Cozrrpr The Nara Confcrence on Authenticity in Relation ro rhe \7orld Heritagc Convention. Nara, Japan, November 1994, Publ. by UNES- CO, ICCROM, ICOMOS and Thc Agency of Cultural Affairs, Japan, 1994 samt: Bengt O. H. Johansson: Historien som sryrmedcl. Kuhamilji;fird, nr.4, 1990, p.7ff. | 994 og Nara 1994). 3. FN har i sit udviklingsprogram UNDP de6nerer mcnncskclig udvikling soln .,en proces, der skal give adgang til flere valgmuligheder" (citerer fra Global Etik, p.l0). Som det gores opm;erksom pi i Verdenskommissionens rapport, har kulturen en central rolle i FNs udviklingsbegreb, uden at det dog er sarligt klart fotmuleret i UNDP. 14. Jokilehto, ICCROM 1994, indledningen. 15. Den historiske frems!;lling i derte afsnir stotter 5. 'Kulturarv'er en ovcrs:ettelse afdec engelske'cul- sig i hoj grad pi den fremsrilling afb€varingens hisroric, som Jukka Jokilehro har giver i de vrrrtral hcritage'. 'Hericage' stammer fra oldfransk 'herirage'. Den latinske oprindelse er herediras = ker, der er anfort i litteraturlisten. J 6. Se iser Jokilehto, I Historl ofArchitectuftll arv. I \{/ebsrer er anforr tre betydninger, hvoraf Consemation,!ol I, kapitel 3. dc to er relevanre i denne sammenh€ng: (a) property rhar is or can be inherited, b) something 17. Se iserJokilehto, ICCROM, 1994. I8. Benvenuto Cellinis seivbiografi, danske udgave, handed down from one's ancestors or the past, as (fra: lYebsteri Neu L/niuersal Dictionary of thc Englkh Language. Unal:rldgcd New York 1976). 6. Convention for the Protection of Cultural Properry in the Evenr ofArmed Conflicr (The Hague Convention), I954.'l'eksren findes pl intcrnctadressen: uwa.unetco.org. 7. Internarional Charter for rhe Conservation and Resrorarion ofMonumcnts and Sites /l'he a characteristic, a p.359. culture, rradirion ctc. 9. Se bl.a. Pevsner, 1969 og Tsudi-Madsen, 1976. 20. Se isarJohnsson, 1976. 1 2l . Se Clavir,I998. 22. Se D.Hatin: An Historical Introduction to (lonservation,i Shared Responsili/iry National Gallery ofOttawa, 1989 og Schiessl, 1998. 23. Se'1 . Caley: Aspects ofVarnishes and the Cleaning of Oil Paintings before 1700.llC l3 14 Brussels Congress, 1990 Cleaning, Rerouching and Coatings. P.70-73 og: W.Percival-Prescotr: forhold ril kulturarven pi globalt plan. I 1992 anbefalede kommitteen s5 en Lritisk evaluering af i til Long Lost Rehtiow and New Found begrebet. Resultatet var er indledende mode Issues Bergen med temaet: Autenticitet ; forhold Relatiuitier in the Cleaning ofPaintings. Appearance, Opinion, Change. Eoalaating the Look Paintings. of UKIC C,otference, London 1990, p.8- 13. 24. Jokilehto, 1986, Vol I, p.65 25. Jokilehto, 1986, Vol.l, p.91 ff ff 26. Schiessl, 1998, p.146. 27. Johnsson, 1976, p.216 ff. 28. Clavir, 1998. 29. Se note 6-9. 30. Naradokumentet om autenricirer, stk 8. Dokumenrer findes p5 inrerner: wwu.intcmational, icomot,org, 31. Se bl.e. Naradokumentet om eutenticitet, 1994 og San Antonio Deklarationen, 1996, for det sidste dokument se: uutu. ieomos.org/docslsan antonio.htm l. 32. I 1972 vedtog UNESCO pi sin generalforsam- ling The Conaention Concerning the Protection of the lYorld Cubural and Naaral Heritage (i daglig tale: The \7orld Hericage Convenrion, pl dansk; Verdensarvkonventionen). Verdcnsarvkonvenrionen reprasenterer den bredeste internationale lovgivning pi bevaringsomridet. Samtidig nedsattes Th r \Yorld Heriage Committee, hvis opgave det blev at deinere de krirerier, der burde gelde for, at et monument eller en lokalitet kunne optages pi I'he Vorld Herhage Lisr, som oplister de monumenter og lokaliteter, som skonnes at have universel vardi for hele menneskeheden. I 1977 besluttede kommitteen, at kulturarv, som til Verd€nsarvlisten, skulle b€sra en test ofaxthcnticitl. Instrumentet til bedsmmelsen ver The Operational Guidzlina for thc var nomineret Imp lemcntation of the World Heritage Conucntion. Heri er defineret flg-aspekter afautenticitet i forhold til: .design, material, workmanship and setting" (Operational Guidelines, art.24b). Siden da har det vist sig, at begrebet er eltfor snevert i Verdensarkonventionen, og et efterfolgende internationalt mode i Nara i Japan med samme tema. (For de to konferencer se licteraturlisren). 23.March ! 994 (i[le publ.). LlTTEMTUR of Appearance, Opinion, Changc. Eaaluating the Looh Paintings, UKIC conference, 1990, London. Btundtldndrapporten : Vor Falles Ftemtid. Brunddandkommissionens rapport om Miljo og Udvikling. FN-forbundct og Mellemfolkeligr Samvirke. 1988, Clavir, M.: The Social and Historic Consrrucuon ofProfessionaf Valucs in Conservation. Stadies in Conseruation, 43, i t98, p.l-8. Cleaxing, Retouching and Czatingt. Preprints ofthe Authnticity in Relation to the lYorU Heritagc Conmtion. Nara, Japan, 1-6-Novcmber 1994. I'ubl.by UNESCO, ICCROM, ICOMOS, Agency for Cukural Affairs, Japan 1994. Panofsky, E. and Fritz Saxl: A Lare Antique Religious symbol in works by Holbcin and MagazineXLJX, 1926 p.177 ft. Pevsner, N.: Rashin and Violletle-Drc Valther Neurath Memorial lrcture. 'l'hamcs and Hudson, tnndon 1969. ICCROM, Rome 1993. G bbal Eti h. Kalarens Brualthndrapport. Verdenskommissionen for Kultur og Udvikling. in Conseruation I. Hittotical and Ithilotophical lsnes in the Conseruation ofC aral Herhage. Ld,. By: Nicolas Sranley Price m.fl.The Readings (Originaltitel: Our Creatiue Diuersity. UNESCO 1995 og 1996). Dansk udgave : Mellemfolkeligt Samvnke 1998. Hudson, K.: riThat I think ofas my Heritage. Nordisk Maseologi, 1, 1998, p.9- 16. Johnsson, Marita: Monanentuirlens bcgnnelse. Restaurering och filnggning ar antika monament Conuention. Preparatory Vorkshop, Bergen, Norway 1994. Oslo 1994. [,arscn, K.l]. (ed.): The Nara Conferencc on 'fitian, l he Burlington Contributions to che Brusscls Congress, septcmber 1990, IIC, London 1990. Fieldcn, B.M. and J.Jokilchto: Managcment Guidelines fbr lVo d Crhural Hctitage Sites. r5 Larscn, K.E. og N.Marstein (ed.): Conference on Aathenticity in Relation to the lVotA Heritage Getty Consewation Institute. l,os Angeles | 996. National Gallcry of C)ttawa, Canada, 1989. Ottawa I990. Schiessl,U.: The Conseruator-Restorer. A Shott H*tory of his Profeslion anl Principles. Jultilee Symposium. School of Conservation. Copenhagen 1998, p-139-l57 Shared Responsibility. i Rom 1800-1830. Acta Universalis Upsaliensis- Figura. Nova Series 16, Uppsala 197('. Jokilehto, Jukka : ,4 History ofArchitecnral Conseruation. Vol.llll. Ph.D.'l'hesis, University ,rfYork. lq8o. {ikkc publ. forokopi pi Konservarorskolen). 'l\udi-MaJsen, S-: Retroration and anti-rcstorarion. A xudl in English restoration philonphy. Universitetslorlaget- C)slo, Bergen,'l'romso 1976. Vicr, T.: Kulturarv - Maseologi. 1, 1998, Hvad, taler vi om? Nordisb p.l7-24 Jokilehto, Jukka: Conscrvation principles and rheir theorerical background. Durabilitl of Bailding Matcrials, 5, 1988 p-267 -277. Elsewier Science Publicarions, Amsterdam | 988. Jokilchto, Jukka: Cahunl Hetitage. Diuenity and authentiitl.ICCROM , Decembcr 1994- (ikke publiceret forel*sning. liotokopi pl Konservatorskolens bibl.). Jokilehto, Jukka: Consenation Etbics. The Seuen Lamps. Lecare delivered ar Edinburgh, De inrernationale dokumenrer pi bevaringsomridet pi internet: findes bl.a. Dokumenter i UNESCO- rcgi: u w u. xx ctco. org Dokumenter i ICOMOS rcgi: uua.icomos.org lo SUMMARY C *ral Hcritagc and Incmthtcs for prcscraaaon The paper attempts to provide a historical view of how people have related to 'cultural heritage' how it was treated, what were through the agcs the incentives for preserving cultural property and what ideas governed the view of the past. It discusscs the meaning of the concept 'cultural heritage' from the beginning ofthis century focussing on the recent conccptions expressed in The Nara Docummt on Auth.nt;cit!, 1994, and the report: Orr Crczivc Diucrsity from the Vorld Commission on Culture and Development, established under the auspices of Un€sco in 1992. This report was published in 1995. Bcate Knuth Fedtspiel er leontruatot addannet ued Dct Kg|Dansh,e K*wakadcmi, hoor hrn tndcrviscr bla- i beuinghistoic og -fhsof, samt i historiskc na lctekn ik kcr og rtstaxrcring Adr: Kunttakadcmicts Konseruatorskole, Esplanaden j4, 1263 Kobenbaun Fax: +45-33 74 47 77 E-nail: bkpkons.dh K Dpno on AlrvE Sove OuEsrroNs ABour Oslpcri AND Pr,opr-E Sal$ MacDonald afew objects in tuto museums I hnow. One - my L,zst place of worh - was what might be called a social historl or community history museum in Croydon jast outside London. The other - where I haue uorhed for the last six montlts - is a museum ofEglptian archaeology in a uniuersity in cental London. In mo* parts of Britain, archaeology and social history 0n the museum context at anl rate) are distinct disciplines taith their outn specialist groups, netuorhs and methods. I am still trying to come to terms uith uery dffirent types of objects, terminohgies and uay of thinhing and to uork out uhether there are approaches I can bringfrom one enuironment to tl]e other. | find it challenging to juxtapose objecx fom tlte tuo museums - some of them separated b1 nearly 5000 years - and to thinh about tlte questions and issues they raise This paper is about for me nou. V/HAT IS A GOOD MUSEUM? In Croydon I had the opportunity to set up a new museum service almost from scratch.' It was a museum mainly for local people funded by local government and it opened in 1995. Croydon is both a suburb of London and an urban centre in its own right; it has over 300,000 inhabitants of whom arotnd, 20o/o are of African, Caribbean or Asian origin. The centre of the town is full of skyscrapers and big roads and as a result the people who live there and visit do not connect it with history. In setting up the museum I and my colleagues commissioned qualitative market research to try to ascertain what people might want from a museum there.' Ve asked non-visitors as well as visitors and one of the remarkable findings was that there was little difference in the way they felt: all groups found museums boring; visitors simply possessed a sense of duty that non-visitors lacked. But once freed to imagine what a good museum might be like they were energised (Fig 1).' It may be that these ideas would not apply elsewhere, but I have used these points, and quotes from Croydon people, as the framework of this paper. l8 A GOOD MUSEUM * changes * is about me * takes me out of myself * is contentious * is a place to learn * is bright, funny, inspiring * is about the future as well l'ig 1: lVhat a good as the past nuseun night be lihe. The Petrie Museum of Egyptian Archaeology was set up 1913 as a teaching collection for Egyptology students at Universiq/ College London. It contains mainly items excavated in Egypt by the extraordinary archaeoloeist lfilliam Matthew Flinders Petir' 08:53-1942), often described as the founder of scientific archaeology. Petrie excavated in Egypt most years from 1880 to 1925; he had ro obrain the permission of the Egyptian authorities to dig each site but was thereafter left very much to do as he wished. The finds from each dis were divided: some things were kept in-Egypt and what Petrie was allowed to export was then offered ro those institutions and individuals who had funded rhe excavati- ons. He keot for himself a collection of smaller things that illustrated everyday life in Ancient Egypt, the things that no-one else wanted, the things he did not himself understand and therefore wanted to work In 1913 University College London on. bought Petrie's collection and it is today part of the Institute of Archaeology at UCL. Its primary purpose has always been as a teaching and research collection for students but it has enormous potential as a study collection for the general public. Research is still needed into the attitudes of Londoners - particularly those of Egyptians and other Africans - to Egyptian archaeology, but it is clear that the subject of Ancient Eglpt has an almost universal appeal. CAN A MUSEUM BREAK AWAY FROM ITS PAST? In Croydon we had very little space but we wanted to make the displays very rich; we decided each object should have a I:;c 2: Locb ol halt bclonging to 19 hta Snitl, ofCroldon; in tht nid t 920s for the lirst tine she had htr bair tur inta a fthio nabfi short bob. Ilt ldngLter lmt the hair to bt dipkyd in l:ig.3: lVotnan\ hait tnl roion tnkt/t o1/scalp Jion n tonb in ()nrob, l Bth or 19th & llnnrt.y; 1 567,1200 RC (UC .J0t39) strong local provenance and story. Our method of collecting from people in Croydon was a very personal and intense onel; we yisited the people who offered us objects, interviewing them on sub.iects relating to the potential exhibits, borro, wing and copying relared phorographs, photographing and documenring potenrial exhibits. In the eventual displays, each obiect was Iinked to a story on a multimedia programme in order that it could be pfesented in a rich contexr. Bur the 20 obiects were always the focus; we only ever chose exhibits we felr were meaningful and powerful. One woman, a Mrs Cheetham, lent us a length ofhair (Fig 2); in the 1920s her mother (now dead) had her lons hair cut for the first time inro a fashionibly short bob. The hair was precious - it was part, after all, of her mother's body - but because the museum collected in a collaborative and personal way Mrs Cheetham was consulted over all aspects of its display and presentation. She could €nsur€ rhat her mother's memory was trea- with respect. This courtesy was not afforded. to the anonymous woman wnose nalr ls now shown in the Petrie Museum (Fig 3). This ted hair, and a section of scalp, was excavated by Petrie from a tomb ofthe 18th or 19th Dynasry Q567-1200 BC) at Gurob. Even the most careful, the most organised archaeology is inevitably a kind of violation because it takes place without con- sent. To date there hive been no formal demands for restitution of objects from the collection, but I feel there is a need to look at ways in which things can be shared and given back in other ways. A GOOD MUSEUM CHANGES A museum is only a ternporary phce- There is not one storehouse in the world that has lasted a couple of thousand years. (\7 M F Petrie, 1904)' Say euery six mlnths thetne (white teenager lou could change the in Croydon, 1990)" Petrie was an extraordinarily perceptive man and a c€nrury later many of his ideas still seem quite radical. For instance, many of my contemporaries believe that museums are permanent institutions, with permanent collections. Petrie had crawled half-naked at night along semi-submerged tunnels inside pyramids thousands of years old, He knew that decay was a natu- ral orocess and could see museums as a fairlv recent -interrriewed ohenomenon. people in CroS n we spoke natuabout museums, no-one don \X4re rally about preservation: thiy wanted change and movement. Because of this, and because we were unsure whether the museum would be successful or nor, wc borrowed rather than acquired objects for the displays. People lent us things for five years after which they had the option to renew or to terminate the loan. One lady lent us a commode that her mother had used in her house in Croydon around 1895. She decided not to renew the loan as she is getting older and would like to use the commod€ herself now. This concept is very much that of the ecomuseum - it is not new. But many of my museum colleagues still find it shocking. In Britain, in order to be registered, a museum must own or intend to acquire substantial permanent collections. The museum world in general lays far too much emphasis on owning and not nearly enough on sharing or giving. Too many curators still r€gard the collections as their own. The material excavated by Petrie is now in at leasr 20 public collections worldwide - there is great potential for re-assembling material from specific sites, now dispersed. Doing this kind of thing will require a substantial shift of attitude and resources. But the alternative is too static, too dull, too wasteful. A GOOD MUSEUM IS ABOUT ME In Croydon we tried to create an inclusive museum, where people of different racial and cultural backgrounds could themselves represented. Not see surprisingly, we found it hard to convince Black and Asian people we were serious about this. The feeling was particularly strong among older people, who had dealt with the racism they encountered in Britain by forming their own self-help groups. They regarded their history as precious and distinct. One organisation that did get involved with the museum was a group called the Guyanese Organisarion for Cultural Advance ment (GOCA). 'fhey made and lent to the museum a banner embroidered with a map of Guyana and scenes from everyday life they remembered from their fouth (Fig 4). Joyce Danie ls, a member of GOCA, recalled: Vc started COCA in 197(r to improvc thc cducation of the childrcn. There was no need fbr any cldcrly grouping then. As tine went by the children bccamc parents, therefore thc cldcrly contribution as parr of an extended frmily gradually diminished. So rhe poor old dears werc lcfi alonc. In rhe Vest lndies, people took the plcasurc ro carc for the elderly. It is a different cra now, rhe exrended fhmily flbric is going. Some peoplc srill try ro cope here, wirh a lt't of difficulry I can rcll you. So rhat's how wc pickcd up the elderly club. Thcrc arc other day centret and pop-ins but they don'r fcel welcome. And that is whv we concenrrared on the elderly in about their culture. Many Black and Asian people were not used to seeing themselves repres€nted positively in museums and did not tfust us to do it properly. If I think back to when I studied Ancient Egypt at school I am sure that noone €ver suggested to me that the Egyptians were anything other than whi- te-skinned; Cleopatra was Elizabeth Taylor. It was quite a shock to me when in my late twenties I first encountered people who saw Egyptian history as part of African history; so effective had been the appropriation of Egypt, so inherently racisr my education rhar I had never previously thought of Egypt as part of Africa. And yet the Greek historian Herodotus who was in Egrpt in the mid-5th century BC described the Egyptians as r,having black skins and woolly hair,.'The question of the skin colour of the Ancient Egyptians is complex but even today too few schoolchildren know that some of Egypt's most powerful pharaohs and many ordinary Egyptians w€re c€rtainly black-skinned (Fig 5). Making this clear to both black and white children in London now might be one way of giving back a stolen history. Our hbtory? \Ve'd be lost without it (Retired Asian Man, Croydon, 1990)' A GOOD MUSEUM IS CONTENTIOUS Questions of ownership and herirage are thc communiry._ complex enough when dealing with recent history; they become vastly more difficult One Asian group who chose not to get involved instead wanted advice on setting up their own collection of artefacts which they could use to educate young Asians when applied acoss millennia. I have always found the idea of communities and the refore of communiry museums difficult. Communities are used to define 2l 22 Fig 5: Limcstone caruing \cxlptor't trial piece) ofa Bhck man /iom Amama, city ofAkhenaten and Ncfertiti, 1379-1361 BC. (UC 009) uthemn rather than <us> or (mo. PeoDle don'r fall inro neat caregories. In Croydbn we tried hard to include a reDresenrarrve group of people in our displayi but equally we tried to avoid pigeon-holing people or forcing them into r6les. They were individuals with belongings and stories more interesting than any stereotyp€. Shanaz Aslam, 13 year old with a British ^ mother and Pakistani father, lent us a woollen shawl or chadder fiom Pakistan (Fig 6). She said ofit: Even in England at the age of 7 we had to Pakistan when I was 9 it was even more cxrrcme. You arc taught rhat you should have everJthing covered. otherwise your digniry. yor.rr respecr is rhreatened. ln the firsr year I was there I was given rhe chadder and the chadders just get bigger and bigger as you get older and you cover more ofyourself until you're my age when you totally hide yourself. After a while you begin to VAN'| to cover yourself. You know, it's body ever telling you so. Fig 6: Shanaz Aslam start our legs up, especially when our grandmother was around. \When we went back ro coverinp; in Ctoydon in 1994, wearing a chadder. lN THERE, without any- ', \.," Shanaz came back to England when she was 12. I'ue more or less escaped fom the religion. But it s still going to tahe a while.t" It's rare in museums to find children's stories told by children. Normally they are told by adults sentimental for their lost youth and illustrated with depressingly safe objects; toys and games. The Perie Museum has an erotic dancing dress (Fig 7), made from a net of beads, from Qau in Middle Egypt, which would have been worn by an 8 or 9 year old girl with nothing underneath. The dress is complete with prominent breasr caps and nippl€s, with a fringe of shells plugged to ratle when the girl moved. At a time when child sexualiry and paedophilia are taboo subjects this dress seems to cause problems for many visitors. It is particularly problematic to try to interpret it for an Egyptian Muslim child in London today. History is not a ?retty thing (Black Retired Man, Croydon 1990)" A GOOD MUSEUM TAKES ME OUT OF MYSELF Setting up th€ museum in Croydon we were not starting enrirely from scratch. rVe found some objects which had, in the absence ofa local museum. been given to the local studies library. One of these was an early 20th century parasol which appeared, from a letter on the files, to have been given to the library by rwo srsters from Croydon. They had lefr the area decades ago but w€ managed to find one of them, Dorothy Farr, by now an elderly lady living in Wolverhampton. \7e interviewed her about the oarasol and the memories it triggered foi her. They were m€mories of her childhood of her child- hood, from around 1910. She was one of seven sisters. She recalls: Ve always went away for a fortnight at the end of July. Always somewhere nearby liLe Lirrlehampton. \7e always used to have vcry nice holidays and father always used to pur himself our. Ve younger ones genetally didn'r see our farher at any other rime- \fle were always up in our rooms by 6 o'clock in the evening and father came back at 7. And hc didn't gcc home unril 2 o'clock on a Saturday and rhen hc and mother slepr all afternoon. On Sunday they went to church carly. Ve all had ro go ar I I o'clock and father stayed and did the gardening. 'fhen they used to sleep all afternoon and go ro church in the evening and we had to go to bed. But on holid,rys we'd go fbr long walks rog€ther and we'd play cricket and ball and fly kites. Oh I used to love flying kires. Ve used to have lovely walks across the sand dunes and look for shells. Father was very nice, The parasol had been her mother's idea to keep the girls looking fair. Mother was quite srricr. She liked us to be little birs of her really, be ladylike. You exactly as she always had to do said." Without that contact with a living person the parasol might have had a label that read, uSunshade, belonging to rhe Farr family of Thornton Heath, about 1910,. Behind that particular sunshade there's a whole story abour how this little girl got on with her parents. Using oral hisrory and contemporary comment is very com- mon now in social history museums. Clearly one can't engage with the dead in the same way, but there are many ways in which living people can bring ancient things alive. In the Petrie Museum is a cyl- indrical pottery object with holes in the sides (UC 16773). One end is solid, the othe! end is missing. It was excavated by Petrie in the town of Kahun which was a pyramid builders' town inhabited for nineteen years only (1897 - 1878 BC) by workers building the pyramid of King Senusret II. I(hen the pyramid was complete the town was deserted and (unlike the pyramids, tombs and temples) was not thought worth robbing. Petrie found this object in th€ town rubbish dump. He thought it was a chicken coop. Someone recently travelling in North Afiica saw a very similar object still in use - it was a rat-trap. A replica has now been made and the obiect can be understood in a new context; Petrie had noticed evidence of rats in the holes in the walls of the workers' housing. While many aspects of life change beyond recognition in only a few decades. others survive: in this case for nearly 4000 years. People explain things and things explain people. \Y/hat is it that underlies our fascination uith the past?...lt is the lou of life ('V M F Petrie, 1904)'l A GOOD MUSEUM IS A PLACE TO LEARN The Perrie Museum has very few visitors for a central London museum with highly appealing subject matter. But it has a tradition of access and hands-on study that most museums lack. It was set up as a t€aching collection and it is expected that visitors will need to hold, to draw, to pho- Fig 7: Girli Qau in bead-na dancing dress *cauated Middb Egpt, 2400 BC (UC 1774i). n 26 tograph obiects. Catalogues, stores and displays are in the same area so researchers can see and study anything they wish to by appointment. Analysis, including destructive analysis, is accepted as a means of study and regularly takes place. The collections are there to be not just visited but used. Researchers workine at the Petrie have analysed anything fiom ancient bread loaves, the pigments used in faience, the contents ofjars. This should be an exciting cyclical process in which information is taken from the objects, assessed, interpreted, and returned to be added to the store of information on which future research may draw, But often it is not. Researchers may forget or omit to send their findings back to the museum at all. And there are oroblems associated with this academic environm€nt, where original ideas and publications are worth money; whole subjects are sometimes okeoto for individuals who may never delivei the goods. Academics earn more points for publishing in peerrefereed journals than they do from producing popular books or TV programmes. 'Without a financial impetus it can take years for new research to become properly want to share them in this way. But if we can develop prop€r systems for sharing both the objects and the information that comes from people's contact with them, we have huge potential for increasing research and understanding and for developing skills. Euery fagment of the products of the past is concrete hismry (V M F Petrie, 1893)'a That\ the whole idea of museurnt you should inuestigate and discouer (Famrly Museum Goer Croydon, 1990)'' Our museums are gbast$ charnel houses of murdered euidence (V M F Petrie, 1904)'" A GOOD MUSEUM IS BRIGHT, FUNNY INSPIRING As a museum orofessional. as someone who is skilled in reading ob.jects. ir is very hard to acceot that others may not find them appealing. In Croydon we carried out research to see how visitors used the displays; which exhibits attracted them and held their attention. The early (pre l9l8) displays were the hardest for most of our visitors, partly because they contained less familiar objects but also because they were less colourful, more old. These public. things are an acquired taste. There was no It doubt about which object people liked best; it was a red nbubble car,, made by a Croydon firm in the early 1960s. It is bright, cheeky, shiny, round, tactile. The bubble car equivalent in an archaeological museum would have to be something big and gold, which stands out from the mass of small brown thines that constiture rhe main body ofthe coliection. A recent (and unusually honest) visitor to the Petrie Museum just looked around, sighed with tiredness and said to me, "lf only ir was a to me that there is great potential for museums to develop in this area by offering real access to the public. English primary schools now have to have a daily nliteracy hour, for all pupils but we are not teaching children or adults how to read objects. I think this is because to really read objects you have to be able ro touch them and smell them - just looking at them in a case is nothing like the same experience - and museums (like children) are too possessive about their objects to seems bit more colourfulu. Especially where objects cannot be handled, giving them visual appeal and richness - whether through lighting, props or other means backgound colour - is really important. of You'ue got to haue fantasy ifyou want peoto go (Famlly Museum Goer, Croydon, pla 1990) '' the start a corrupt and fraudulent organisation. In 1892 the society collapsed, many ordinary Croydon people losing their life savings. Balfour escaped but was caught and sentenced to 14 years' hard labour. On back of the plank it says, 7'his bloody thiefJ Balfour is now in the court in London May 1895. And fuch them all. -I'he A GOOD MUSEUM IS ABOUT' THE FUTURE AS WELL AS THE PAST Museums are boring - they should haue the future (Asian Teenager, Croydon, 1990)r* I want to end by mentioning the future - which is something most museums deal with very badly or not at all. Most of the things excavated in Egypt were in some way intended as a message to the future. Usually (when dealing with tombs and temples) these were messages to the gods, since intercepted by humans. One of my favourite museum objects ever is a small, brown and distinctly unappealingJooking wooden plank found in Croydon during the refurbishmenr, in 1994, of the town hall, which had been built a century earlier. It was found during the demolition of a staitcase in the basement - it had been used as part of the shuttering into which concrete had been poured - and had obviously been put there by a builder for future builders ro find. On one side is inscribed, This town hall in Croydon is the frst Society job that uas eaer buib in Croydon and ma1 it not be the Lxt AmenThe town hall was built with mone),' put up by a new building society called The Liberator, set up by Croydon's first mayor, Jabez Balfour. Many people put their savings into the society which was from builders that found this piece of wood wer€ so intrigued by rhe use of the word (fuck, that they came to museum staff to ask about it. This unofficial and irreverent message spoke directly from builder to builder across a century. Museums talk about their mission to preserve material evidence in such a clinical way, but rarely think about what this means, that museums should be messages to th€ future; potent, troubling, funny. My message is: work out what your message is and rediscover the magic of burial and discovery. K)O'TNOTIS L MacDon:rld, S. 1998. Croydon ri/hac Hisrory?, in Muking L'it1 Ilistorie: in Museams, London: RoLrrledge (forthcoming). 2. MacDonald, S, 1992. Your place or Mine? Are Mrrscums Just for People Like Us}, Social History ( urnron lotrnnl. volume 19. pp2 | .27. 3. 'l'his surnmary is distillcd from rhree separate pieccs of rcscarch: Croydon College, 1990. Marhct Ruearchfor Croydon Musexm, unprhlishcd; Fishcr, S, 1990. Rtinging History and the Aru to a Neu Audience: Qaalitatirc Researchfor the l.ondon Borough ofCroldon, unpublished; Iiishcr, S, 1993. Qualitatiae Raearch to Determine 27 28 an Exhibitions Programme for Croldorl Mttcum Sal! MacDonall hzs sndied Latin, Archacohg and reports Ancient History and otr the patt I 5 yars heA 4 may be obtained from Croydon Museum Servicc, uriety ofmuscxm jobs. In 1989 shc mored to 4, Fussell, A, 1992. Politics with d small .p,: Croydon to vt ap a museum Jcllice fom scratch Srrurre I 993 nnpublished. Copics of these Colboing with that personal touch, Conference Lifetimes, a msseum aboat Croldon people, an exhiofCollecting, Valsall, unpu- bitione and cdacation programme axd a beritagc ttblished. Fussel, A, 1997. Make 'em laugh, rnaLe vice- Fot six months she has bccn Manager ofthe 'em cry'. Coflecting for Lifetimes, the interacti- Pctie Muscam ofEgptian Archacologt at Uniwrsity ve mnseum about Croydon people, Nordish College London. Museologi 1997ll p 39-56. Adr: Pet e Muscum, Uniretsity Collegc London, 5. Petrie, W M F, 1904. Methods and Aims in Gower Street, London \VCIE 68T, UK Archaeohgt London: Macmillan, p180. Fax: +44-171 504 2886 6. Fisher, S, 1990, op cit. Paper, The Politics 7. Lifetimes multimedia displays, 1995. 8. Hetodotus, Thc Histories, Book 2, about 430 BC, translated by Aubrey de Selincourt, London, Penguin (revised 1996) pl2l9. Fisher, S, 1990, op cit. 10. Lifetimes multimedia displays, 1995. 11. Fisher, S, 1990, op cit. 12. Lifetimes mr,rltimedia displays 1995. 13. Petrie, VM 14. Petrie, W F, 19O4. op cit, p192. M F, 1904, op cit, p8l. 15. S Fisher 1990, op cit. V M F, 1893. lntroductory Lecture ar University College London 14 January 1893, quoted in Janssen, R, The First 100 Years: Eg,ptohg at Univetsity Colhgc London 18921992, Londo . Universiry Collcge London, pP98-102. 16. Petrie, 17. Fisher, S, 1990, op cit. 18. Fisher, S, 1990, op cir. MUSpUMSGENSTANDEN SOM RE,LIKVIE, Camilk Mordhorst Derfndes genstande, som ui tilagger sarlig uardi. Nogle genstande er adfort i hostbare materialer, andre er sjaldne. Endeligt folelsesmessigt uerdifulde gen*ande. Det er ting, som tihhriues en sentimental historie, ofie afmytologish harabter. Ldr 2000 er det planen at f.ndu aise en and.erledes de udstilling i Odense, som udzlubhende uil besti afsddanne genstande. Vi har haldt udxillingen Fynske relikvier. Hvordan kan man skildre frnsk historie ved hjelp af genstande, uden at genstandene reduceres til illustrationer for en historie, som vi allerede kender uafhengigt af museets samling? Den proble mstilling havde Mette Thelle og jeg os for oje , da vi i efteriret 1997 6lev bedt om et opkg ril en udstilling i anledning af irtusindsskiftet. Som museumsinspe ktorer ved Odense Bys Museer, som bide rummer arkeologi, historie, kunst og biografihistorie var det oplagt at soge nye tvarfaglige veje. Det blev til udstillingsoplegget Fynshe relihurel , som her skal prasenteres. Arbe.jdet med udstil- lingen gav anledning til mere generelle overvejelser om genstandens rolle i udstillingen pi det kulturhistoriske museum. Disse overvejelser er stadig skitseagtige og mangler kritisk provelse, men skal alligevel fremlagges i slutningen afdenne artikel som stof til eftertanke. RELIWIER I anledningen af irtusindskiftet viser udstillingen frnsk historie pi en ny og overraskende mide. Genstandene er ikke udvalgt som reprasentanter for en generel kulturhistorisk udvikline eller som eksempler pi forriden, ,.,trikk frembringer. Genstandene er alene udvalgt, fordi der til dem er knyttet en god historie fra regionen. Vi har kaldt disse genstande for flnske relikvier. Relikviebegrebet blev allerede anvendt i det klassiske latin om ligrester, isar af hel- gener.' Siden udvidede begrebet sig til ogsi at omfatte ting, som blot var kommet i beroring med helgen. Det var rrbodigheden for kristne helgener og martyrer, som skabte relikviedyrkelsen kun fi hundrede ir efter Kristus. Ved at besidde en rest af den hellige sogte man pi hindgri- belig vis at opni kontakt med Gud. 30 Efterhlnden blev relikvierne tillaet alskens egenskaber. De kunne beskyrre riod ulykker og skabe mirakler. Mangden af relikvier blev med tiden anseelie. Kirken tilskyndede relikviedyrkelsen ved at stille krav om, at hvert alter skulle indeholde et relikvie. Med reformationen blev relikvievesenet officielt afskaffet i Danmark. Bide den romersk-katolske og den graskkatolske kirke fastholder dog stadig reli kviets religiose betydning som en mulighed for at opne kontakt med der guddommelige om end i modereret form (Vellev 1972). KULT U RH I S TO RI S KE - RELI KVIER, Tiods reformationen er der stadig levn, som synes at besidde relikviets magiske egenskaber. Det galder ikke blot fortsat de relikvier, som findes i landets middelalderlige kirker. Ogsi historiske genstande kan besidde den magi at bringe beskueren i kontakt med det hinsides eller rettere saet der forridige. Det er gensrande, der soir de religiose relikvier fortelles at have v€ret i kontakt med der oguddommelige, i form af historiske helte og legender- Ud fra en bred forstnelse af relikviebegrebet vil disse genstande kunne kaldes relikvier. Pi Odense Bys Museer har vi en sarlig forkarlighed for at samle genstande ind, som har re[ikvievardi. I H. C. Andersens Hus og barndomsh.lem og Carl Nielsens Museum og barndomshjem kan folk trcde ind og dyrke de beromte p€rsoner gennem genstande. Ligesom de religiose relikvier ses genstandene som rester af det verdifulde hensvundne, man pi hindgribelige mide forsoger at bevare kontakten med. Det ligger ikke i genstanden selv, om den er et relikvie. En genstand bliver forst nir den bliver tilskrevet en serlig folelsesmassig betydning. En lille lygtepel lavet af min afdode farfar af rnanter et relikvie, og et fingerbol har relikviestatus, men nok kun for mig. Andre genstande fXr relikviestatus for mange mennesker. De kan blive sardeles eftertragtede samlerobjekter. Det afspejler sig bl.a. ide pris€r, som genstan- opni pi det frie marked. I efter1997 forsogte Odense Bys Museer at erhverve en scrapbog med y€rs, tegninger og udklippede billeder lavet af H. C. Andersen til den 2-irige Rigmor Stampe. Billedbogen, som blev udbudt pi international auktion gik imidlertid for en pris af dene kan iret 4 millioner kroner til en orivat amenkansk opkober med henblik-pi videresalg flensen 1997). Det var en pris, kun fX danske kunststykker kan opni.r Et kig i bogen vil vise, at vardien ikke alene kan tilskrives det kunstneriske niveau iH. C. Andersens private klip og klisrer. Det virkeligt eftertragtede ved scrapbogen er, at H. C. Andersen personligt har lavet den. Den er blevet et relikvie for beromtheden. Det er dog ikke kun pi de biografiske museer, at genstande med relikviestatus findes, selvom der i sagens natur findes serligt mange af dem der. De fleste museer viser sig ved nermere eftersyn at rumme genstande med relikviestatus- | 1972 blev en del solvtoj til en anseelig okonomisk og historisk verdi stjilet fra Odense Bys Museer. Af alt det vardifulde var imidlertid det storste tab Thomas Kineos solvbrger - ikke fordi det var belagt ried edelsten eller var historisk enestiende som kunsthindverk, men fordi det havde tilhort den beromte salmedigter. Begeret var blevet et relikvie for Thomas Kinso. Der findes ogsi genstande, sori rilsyneIadende kun er indsamlet for deres relikvi- 31 ,) r- , !24?U.4-, J,4. cz "'e'--t #-^7*;'- l;tr:lgy 7'^ !"'t'- -^. H. C. Andersen lat,ede shrapboger til inc uenners born. I dag salges bogetne for shyhoje ptisct. Et hig i Rigmor Stampes skrapbog ser, at wrdien ik&e alenc han tilshriues det hunttnerishe niueau i H. C. Andersens priaate kl;p og hlnter. Det uirheligt eJierttdgtede ved bogzn er, at H. C. Andetsen personligt har dcn. Den er bleua latt et relihuiefor beronthelen. Foto, Odcnse Bys Mutccr 1998. i'll|llti:\i],n|.llolt.,1,lt|''tlirlLt,lrlolli'\l''l'll,lttt Oiei:t t't1: .\f r.tt tr: tayqt'itttt. t!11u:/ktr!irIr it,ttrtittt /rtt ()rltttt lit' t\lttur, l9')3 evierdi. L)c forcr som oftcst ctr hcngcnrt tilvarcisc pi musects nag,lrsiner, ft)r(ii (lc ikke fornrir at lcve op til historicvidcnsl<a snritlt ud, hvis ikke det havdc veret for cn lillc sedclel, hvorpii dct pistns, at $eren stiur)lner fra selveste 4irkeenglen Gabriels belige krav om kultur hist() risl< r(pr:cscntir tivitet og tlokunrcn ration. Pii ()dcrrsc llys Museer har vi bl.a. cn cigarstutrtp logct rtf hr.rjrc vin!!c. Fra Dct kom gcnnem byen eficr 2. vcrc{cnsklig. flcrcrr ikke for dens rclikviestatus, men sorr bclrrcntle eksempel pi ridligere ti<1crs Winston (lhurchill, da han i triurrrliog Ii,n gammel indtorret citron ncrlskttdt ef Frcderik Vll i N:cstryhovctl Shov ligc u<lcn fbr Odense holer til i sanrntt gruppc al hcnqcm te relikvicr. I rr g.rr.tart.l k-rr',.1'nj Icliliri,'t.rttt'. men den kan ogsl nristc clcn igcn. I'ii Narionalnusccts magasjncr opbevrrcs crl honseflcr. Den havdc nok fr)tl.':trg.st r';tr(r kongclige Kunstl<amnrcrs claple er- f]ercn eFter strctrg virlcnskabelig metode blevet bestcmt som cnglcflcr (Behrend 1970). I dag opbevares v:rrc{satte skanc. lirr gcnstand kan ogsi pludsclig opnii stutus rf relikvie. Monica Lewinskys helt alruirrr{eligc bli selskabskjole har cksempch,is fiet clcnnc sratus og bievet kaldt .et relikvic helt i srrklasse mcd Veronikas 2000 ir gamle slededug, (Kerte 1998). For lige meget om de famose pletter pa den bli kjole virkeligt stammer fra verdens megtigste mand, president Bill Clinron, si er kjolen blevet et eftertragtet samlerobjekt, orn ikke andet si pi grund af den mediebevigenhed, kjolen er blevet tildelt. I Fynshe relikuier vil vi srtte de enkelte historiske genstande i cenrrum og den betydning, som de gennem tiden er blev tillagt. Pi udstillingen vil man ikke kun kunne se de urigtige, religiose relikvier. Pi Odense Bys Museer har vi blandt andet en aske fra Sanderum kirkes alterbord med lemten relikvier af apostle, biskopper, martyrer, jomfruer, en konge samt fra Kristi grav. Ogsi de mere profane relikvier vil kunne ses. Helt nye og gamle relikvier vil blandes mellem hinanden, alle med tilknytning til den frnske historie. En nelepude syet af H. C. Andersen vil prasenteres pi udstillingen. I en anden montre ses guldberlokkerne fra Ringe Museum, der efter sigende er de sidste rester af det guld fra DE GODE, IKKE NODVENDIGVIS SANDE HISTORIER At gi til historien ved hjalp af UDSTILLINGENS IDE omsmeltede uafh€ngigt af hinanden som medie mellem os og det uopnielige, hvad enten det er Gud eller historien. guldhornene (Henriksen 1980). Det er ting, som er ladet med betydning og folelser i kraft af de historier, som knytter sig til dem. Pi udstillingen vil relikvierne blive udstillet enkeltvis i deres montre uden anden baggrundsillusration. For det er relikvier og dets historie, som giver os adgang til historien. Vi vil fortelle historie med historier (von Plessen 1993). Fynshe relikuier vil oi den mide skabe indblik i den frnske historie, ikke overblik. Relikviet mi ikke reduceres til illustration for stsrre sammenh€nge eller indordnes under hinanden i berydningshierarkier. Hvert enkelt relikvie er unikt og fungerer relikvier kan ikke kaldes en nutidis hisrorieyidenskabelig tilgang. Historikeiens kildekririske metode settes ud af spillet, fordi ringenes bevislige sammenheng med de begivenheder, som de refererer til, er ligegyldig, si knge de af eftertiden er blevet tilskrevet en autentisk verdi. Flnshe rclikuier vil blive en udstilling fuld af gode (miske indbyrdes modstridende) historier fremfor en udstilling, der forsoger at vrse een videnskabeligt baseret hisrorie. Som videnskabeligt uddannede fagfolk vil vores opgave vere at bevidne genstandenes fine museale afstamning og historiernes sandsynlighed. Men det vil for en gangs skyld ikke vere vores ekstrakt af historren, som de besogende skal forholde sig ti[, men alle de mere eller mindre velkendte eode historier, som ogsi findes langr uderi for museets mufe. En pistol og et solvkors pi Svendborg Museum er d€ sidste rester af Elvira Madigans og Sixten Sparres ulykkelige kerlighed (Jansen 1995). Det er en god historie, som for nutiden bliver et historisk orienteringspunkt for udodelig kerIighed i den kollektive erindring (Nora 1989)' og pi den mide synes langt mere vedkommende og relevant end vrsentlige okonomiske og politiske begivenheder i folge den videnskabelige historie. Fynshe relikuier taeer sit udgangspunkt i den erkendelse. at vores historiske bevidsthed ikke alene lader sig beskrive som en 33 34 lang rakke faktiske begivenheder arrangeret af den sagligt kyndige i et kronologisk forlob. Vores historiske bevidsthed er i lige si hoj grad og rnnske mere preget af personlige erindringer og fortalte historier og legender. Og erindringen og de gode historier knytter sig ofte til genstande. Helt tilbage til amuletten og den forste kristne relikviedyrkelse findes tanken om, ar man kan fi kontakt med det uopnielige gennem tingene (Vellev 1972). At det uopnielige har endret sfare fra det religiose til det profane, fra guderne til historien, endrer ikke pi det forhold. MUSEE SENTIMENTAL Idien til Fynske relikvier de var falske og historierne, nogle udstillerne havde digtet. Det pi rods af, at alle genstandene og deres historier var af fineste museale afstamning. Siden fulgte Musde Sentimental de den tyske kurator Marie-Louise von og den schweiziske installationskunstner Daniel Spoerris udstillingsrekke Musle Sentimental (von Plessen; Spoerri 1981, von Plessen 1993). Den forste Musie Sentimental blev vist pi det nyibnede Centre Pompidou i Paris i 1977. I alfabetisk orden kunne man opleve senrimentalt opladede genstande, som formidlede rendyrket fransk nationalhistorie: Edith Piafs sorte kjole, fumbauds rejsekuffert, en nogle til Bastillen, Marie Plessen Antoinettes strikkepinde og Dantons barbergrej ved siden af kejserinde EugCnies knalange silkestromper. Pi grund af besveret rned at rejse i karet bar hun knelange stromper under en kort frakke. Kritikere troede, at de udstillede genstan- og tionelle kronoloeiske mide at fremstille historien pa. Ved hlelp af anekdoter og associationer blev velkendte videnskabelige ordensprincipper brudt. Udstillingerne forirsagede siledes net indeligt trafikchok,, som fik de besogende til at ibne ojnene op for det, de faktisk si fremfor se- Fynske relikuier er vores version af princippet bag Mus6e Sentimental. Vi har ikke Naooleons hat eller Marie -Anrorne tre s snikkepinde, men den frnske historie kan opbyde lige si folelsesmassigt vrrdifulde genstande, fordi den $nske historie ogsi har sine helgener, helte og legender, som spiller en afgorende rolle i den hjemlige nationale erindring. UDSTILLINGENS FORM Udstillingens genstande er udvalgt uafhengigt af hinanden. Deres status som relikvier fra den frnske historie er det eneste) som binder dem sammen pi udstillingen. De er med andre ord en spe- cifik gruppe af genstande, som pn grund af deres unikke karakter og deres tilstede- Relihaier ryner sjaUznt afmeget. Det er den tikhrcvcdc bctydning, son giuer reliht;ente dere: wrdi. Eslen herfemtadzr nannett .1nonlmt, mcn dzn indehoAzr retternc afjonfuer og nanyrer, apostle og biskopper, en honge og lidt li.a Kristi grau- Eshex bleu fuxdet i Sanderum Kirkes aberbord i 1895. Siden har den befunda s;g pn Odense B1s Mxseer. Fom, Odense Bys M*eer 1998. Musde lingerne gjorde ved deres bevidst alfabetisk encykloprdiske princip op med den tradi- det, de forventede er inspireret af Cologne Sentimental de Prusse i henholdsvis Kiiln og Berlin efter samme princip. Udstil- CAMTLLA 36 vrr€lses papegning af eftertidens v€rds€ttelse tildeles en serlig historisk berydning. Genstandenes indbyrdes uafhengighed ga\ at de skal udstilles hver for sig i hver sin montre. Og montrerne skal ikke foregive nogen sammenhang, men alene fungere som understregning af det enkelte relikvies unikhed. Derfor skal mentrerne ikke vare ens. Gamle vil blive blandet med nye. Nogle genstande er efterhinden smeltet sammen med deres opbevaringssted, det grlder for eksempel guldberlokkerne, som opbevares i en skibskiste. Andre genstande vil blive placeret igamle samtidig€ montre, andre igen krcver udformning af nye montrer. Ved valg og udformning af montrerne bliver eksrern bistand oikrevet - en kunstner, som ideelt set kan bide mobelhindverket og samtidig har forstielse for erindringens betydning og estetisk€ udsagnskraft. En arkitekttegnet helhedslosning vil vere uheldig, fordi det vil modgi hele udstillingens idi om at presentere de frnske relikvier i deres saregenhed, hvor intet er over eller ved siden af genstandene. Odense Bys Museers egne samlinger vil med sin bredde skabe et solidt fundament for udstillingens emne. Andre vesentlige fonske relikvier mi indlines fra regionens ovrige museer og kirker. Det kan ogsi vere, at relikvierne skal hentes langere vejs fra, fordi de trods deres tilknytning til Fyn har fundet ophold et andet sted. Udstillingens historiefremstilling er ikke traditionel og derfor vil den vante kronologiske opstilling var€ uhensigtsm€ssig. Kronologien vil medfore et udviklingsforlob i den Snske historie, som vi ikke kan eller vil vedgi os.' Hvilken orden, som skal erstatte den kronologiske pi udstil- lingen, er endnu ikke bestemt. Associationsprincippet ville vere en mulighed, fordi det radikalt bryder med nutidens principper for videnskabelig systematik.6 En beslegtet historie eller en visuel lighed isi fald vare det ordenskriterium, som got at to relikvier placeres i narheden af hinanden. Andre ordner kan dog vise sig mere velegnet. Her mi udstillingens kunstner ogsi tages med pi rid. Relikvier, montrer tekst og lys i de historiske rum. Det er udstillingens komponenter. Hverken mere eller mindrc. vil G ENS TA N D ENE S I TALESE TTE LS E Idien med Fynske relikvier er som nevna at skildre den frnske historie pi en ny og overraskende mide, si den besogende ikke falder hen i vishedens vaner, men fir ojnene op for de gode historier i historien. Udstillingsoplegget har imidlertid ogsi et mere internt museumsfagligt sigte. Med udstillingen vil vi give et bud pe en anden relation mellem genstande og historier, siledes at genstandene af den besogende opleves som nodvendige. Man kan havde, at ambitionen er forfejlet, eller slet og ret unodvendig, fordi det jo er prasentationen af de kulturhistoriske genstande, som er udstillingen pi det kulturhistoriske museum. Men udstillingen er andet og mere end det. Udstillingen er et medie, hvor tingene arrangeres udfra en overordnet fortalling, som enten kan manifestere sig som en bestemt orden, eller som en sidelobende tekst/ og eller illusrrarion. Ambitionen med den kulturhistoriske udstilling er selvsagt at formidle indsigt i kulturhistorien, men genstande taler ikke. De mi italesattes. Det er siledes den tilskrevne historie, som giver gensranden er det den kronologiske orden pi ethvert museum, som gor, at vi vurderer den enkelte gensrand ud fra dens historiske tilknyrningsforhold. Og pe samme mide er det illustrationen bagved genstanden, som henleder vores opm€rksomhed ved en sarlig dens relikviestatus. Ligeledes egenskab ved genstanden. hvorledes len€ssancens samlinger er strengt systematisk ordnet, men ud fra en helt anden rationalitet. Det krever med andre ord kendskab cil ordenen at forsta genstandene, at kunne give dem navn (Foucault t966). I udstillingea hvor fortallingen ligger i teksten, som dermed udpeger, hvilke genstande som skal vises, anfegtes genstande- nes nodvendighed i udstillingen. Man N D E NES N O DVEN D I G HE D ELLER MANGLEN PA SAMME kender de udstillinger I anden af samme type, uden at udstilling- G ENS TA udstillinger, hvor historien soges fremstillet ved hjdp af en bestemt orden, er genstandene helt nodvendige, for uden genstand€ kan der ikke skabes nogen orden. Der skal kort sagt vere noget at ordne. Ligesom ordnen er afhengige af stand let vil pi, at den ene genkunne udskiftes med en fortelling forstyrres, fordi i udstillingen er som illustration for en tekstlig sammenheng. Genstandene bliver siledes sekundere i forhold til det som egentligt formidles, ens overordnede genstandens rolle genstandenes tilstedevarelse, er genstande- nemlig en historie som fungerer uafheng- ne afhangige af en orden. For det er ordn€n, som bestemmer, hvilke berydningsindhold vi skal tillagge genstandene. De berygtede pilespidser pi rad og rekke i kronologisk orden gor eksempelvis, at vi indlaser de enkelte pilespidser i et kultur- igt af genstandenes tilstedev€relse. Teksten fremfor tingene bliver det egentlige historisk udviklingsforlob. Man kunne ogsi velge at opstille pilespidserne efter €stetiske krirerier. Dermed betones helt andre egenskaber ved genstandene som form og farve.' At genstandene ikke selv (taler,, men er afhengige af en tilskrevet fortelling, kan ogsi ses ved et historisk til- ikke slippe den,* for sn bliver udstillingen menheng en serstatus som udstilling. Her er genstandene en nodvendig, men ikke tilstrzkkelig betingelse, fordi udstillingen hverken kan fungere uden genstande eller til ordnen, blive udstillingens budskab uafleseligt, og man genstande og tekst er lige bagebtik. Uden kendskab ster tilbage med en bunke skrammel. Renrssancens raritetskabinerer er eksem- oelvis ofte blevet miskrediteret .btogede mangfoldighed, for deres (Rasmussen pi videnskabelig systemaengelske museolog, Eilean Hoooe r-Gre e nhill. viser imidlertid i sin 1979) og mangel tik. Den ph.d.afhandling (Hooper-Greenhill I 992), omdrejningspunkt i udstillingen. Miske er det derfor, der ofte er si rrettende at gi pi museum. Der er den umidelige lange trid, som skal folges og folges, og man uafleselig. lynske relihuier indtager i mi denne sam- tekst. Og sammenknytningen mellem si uloselig, som den er arbitrcr. For det ligger hverken i genstanden eller i teksten, at de hanger sammen, men netop i de tilskrevne sammenhenge opstir genstandens serlige verdi, dens relikviestatus. 1 Fynshe relih er er genstandene siledes nodvendige, men de kan ikke sti alene. Magien opsrir, fordi de tilskrives historier, som genstandene selv 37 38 bliver medier for. Omvendt vil historierne nok kunne ste alene, men uden kraft og saft, fordi de ogsi henter deres vardi fra de tilknyttede genstand€. Genstandene materialiserer si at sige historierne for os. 4. Begrebet kollehtiu etindringcr cn oversettelse af den franske hisroriker, Pierre Noras begreb memoire nllzctiuc. Begrebet er udviklet ud fra erkendelsen af, at fortidsbearbeidelse ilkc kun finder sred ividenskabelige miljoer, men foregir overalt. Nora scr ct modsrtningsforhold mcllcm historievidenskaben og den kollektive erindring. ET PROJEKT TAGER SIN BEGYNDELSE Hiscorievidenskaben er mistroisk over for erin- er pi flere mider et uafsluttet projekt. Udaillingen mi realiseres, og det bliver un€gteligt sprndende, om de besogende vil acceptere idCen om genstandenes nye status, eller om de blot vil opleve udstillingen som det pulterkammer, ethvert museum ster i fare for at ende dringen og dens egentlige opgavc er at undertrykke og odckggc crindringen (Nora 1989). Vorcs udstilling er et forsog pi ar rage udgangspunkt i Fynske relikuier den kollektive erindrings gode historicr frem at legge afstand indhold. I Kine Vagner Nielsens og min spccialeaflrandling om den kulturhistoriske udstilling er det en hovedpointe, at en form aldrig kan v:ere verdifri eller neutral, men i sig berer et hisrorisk betinger indhold. I specialeaftandlingen viser vi udstillingen derte form idl i ngsporenriale. lor dem. 5. Bag enhver orden er en idC. Bag enhver form et som. Men Fynshe relikvier er ogsi et forskningsprojekt om genstandens funktion i pi det kulturhistoriske museum, der netop har taget sin begyndelse. Politisk handler det om at forsvare genstandens seregne formidlingspot€ntiale, som ikke kan bibringes af andre medier. Teoretisk handler det om at undersoge til blandr ander, at den kulrurhistoriske udsrillings kronologiske orden er et udtryh for 1800-tallers udviklingstankegang. Den kronologiske orden tilforer siledes udstillingen ec besremr hisroriesyn, som har vist sig ude afstand til ar rumme dcttc irhundrcdcs modcrnistiske erfaringer. 6. I Les mots ct les rhoses (Ordene og tingene) viser den franske idihisroriker, Michel Foucault, hvorledes en form for associationstankegang (han kal- der det nantipatier og sympatiern mellem tingene) spiller en cenrral rolle i renessancens videnskabelige rankegang, som indgang til indsigt i Guds NOTER l. Srore defe af udstillingsoplrgget Fynshe reliht'iet 2000 dr skrever af Mette Thelle og jeg i efteriret | 997 er integreret i nerverende arrikel. 2. Denne forstielse af relikviebegretret er henter fta Salmonsens Konversationsleksikon bd. 14 fra 1925. 3. De dyreste danske malerier oversriger sjeldent 4 mill. kr. En enkeltsriende undtagelse er dog Eckcrsbergs pariscrsccne fra Aqueduc de la Vanne, som blev solgr i ir for 4,1 mill. kr. (Dwinger 1998). i skaberplan. 7. astetisk orden afstenalderredskaber ses sjeldent pi kulrurhistoriske museer. I Roskilde F-n Museums nyibende permanente udsrilling har man taget hensyn til asrerikken i opsrillingen af genstandene, blandcc andet ved spydspidserne fra srenalderen. En overordnet kronologisk ramme i form af rumtekstcr fortrller dog, at vi befinder os i stenalderen, si tingenes tidsmassige placcring spiller stadig en cenrral rolle. Fakrisk er det svart at trnke historisk uden ar rrnke i Lronologiske udviklingsfodob. Men kronologien er hvcrken neutralelier verdifri sonr orden. Den medf_orer, at andre former lor hisroriske indsigr udelades. Historiskc brud og atavismer har eksempelvis svert ved at vises ved hjrlp afen kronologisk orden. 8. Formuleringen cr hcntet fra Torkil Funders essays om rejser, samlinger og udstillinger, som er udkommet ; et sernunrmer af Dansk Tidsskrift for Muscumsformidling, I 998. undcr udglvelse). Kortversion i Nodish Museologi 39 1997:1, s. 3-18. Mordhorst, Camilla; lhelle, Mette: Fynske rclik er i 2000 ,ir. Od,ense 1997. Nora, l)ierre: Betueen Memory and Hitory. Califbrnien 1989. Holger: Dansh nawtnrhistoric- Rasmussen, Hjotring 1979. Vellev, Jens: Fra helgengraven. 1972. l: JAal[. Nr. 3, von Plessen, Marie-Louiset Spoerri, Daniel: Za Masle Sentimental dc Pnsse - eine Aulstellang der Berliner Festspiele Gmbh in Betlin-Maseum 16. aag. I 5. nov. 1981. Berlin I981. von Plessen, Marie-Louise: A€ kerlighed ril ringene. l: Den jyhe hi:tonher. Nr.64. 1993. LITTEMTUR l:lindt, Villic: Museun Europa. Udstillingsprogram. Kbh. t99lRehrend, Rikkc: Gabricls vingefier. I: J?a/[. Nr. | , 1970. Dwingcr, Joanna: Frisk farve pi gamle lerreder. I: Becker, Annesofie; Potnihe 23.8.1998, Foucaulr, Michel: Lu mox et les rhoses. Une archlo- Iogie des sclcnces bamaines.I'a,ris 1966. Iiunder, Torkil: Muscum. Essays om rejser, samlinger, udstillinger 1971-1996. Surnummer af Dansk I'idsshnf lbr Mtlcunsfornidlins. Nr. r6, 1998. Henriksen, Mogens Bo: Historien om guldberlokkerne- I: R:rrhinge-Po SUMMARY st en. Anshrtf for Ringe Mustumsforening og Ringe lokalh istoiske foren ing. Ringe r 980. Hooper-Crcenhill, l-ilcan Muyums and tne Shaping ofKnowledge. London/ New York I992. Jansen, Henrik: Her blcv DanmarL till Pi besog i hisrorien, Fyn. Shriferfor Suendborg og Omegns Maseun. Bd. 35. t995. l: Politihex 22.8.1998. Mordhorst, Camilla; Niclsen, Kirre Vagner: Fonnens semantih - en teori om den huhurhistorishe ud:t;//ing Roskilde I996. (Afhandlingen er Kerte, Jens: Starfuckeren Monica. Funen Relics is the rirle of a coming cxposirion ar Odense Bys Museer. Vhile working on (he exposi- tion several discussions have ariscn on the issue of rhc nccessiry or lack ofit ofrhe object. In many exposirions thc object is used to ill|.rstrate a text, which can be read on large plates. 'l-he objecc are thcrcforc in a certain sense superfluous, since rh€ without their rhe other hand it is impossible ro let the On objccr stand alone, because objects clon'r speak. message is perfectly undcrstandable use. 'l-hcy rnusr be spoken for. Funen Relics is an attempt to throw light upon the object by picking out a certain kind ofobject in this particular instance objects related ro stories of immorral love, heroism, the spirit ofself-sacrifice or othcr such mythical tales. We have chosen to call likc.propern religious relics their very existence is sufficient to provoLe strong emotions in us. In the exposirion cvcry relic these objects relics, because 40 will have its own bcd to the objccr cxhibition cese and thc story ascriwill be wdnen or it, the presence of the object is a necessary but not suftcicnt condition for its mcaning to comc ecoss, Thc cxposition cannot work unlcss both the obiectr and the tcxts lrc thcrc, plates positioncd besidc ln Fatcn Rclics Funcn Relicr is thereforc not only ao cxhibition but zlso a precticel suggcstion for m cxhibition in which thc oblccts becomc the necessary carriers of maaning. Camilla Mordhont cr m*c*msinspcbnr rcd O&rsc Musur Afd. for Vidcn og Fonnidlixg Czad.comm. i lGmmrni*aion fz RosLil& Bys Uniuria*cctttcr og Ennpakh Emohgi ftz Ktbmhant Uniumitct Dclugcr i M*cologisk A&. Otcryadz 48, DK - 5000 Fatc + 45 65 90 73 76 O&re C. Corr-pcrl oNS MANAGEMENT ELLE,R SAMLINGSFORVALTNING Maihen Hansen Det administratiue redshab collections managemenr omfatter en rabhe metoder og procedurer, der sihrer en sammenltangendr foruabning af samlingerne og en uhimatiu udnyttelse af museets samledz resurser Mit indlag tager udgangEunht i d.et angelsahsishe begreb collections managemcnt og indlagget er bdde sprogligt og holdningsmessigt praget af drnne tilgang til museologien. Sprogligt beryfur det, at engelshe udtryk forsogsuist er ouersat til dansh, men fordanskningerne shal opfattes som forslag der til enhuer tid er til diskussion. Hold.ningsmassigt betyder det, at der refereres til angelsahsishe - isar engelshe - tilstand.e og holdninger - ikhe danske. Indlegget skal ses som et forsog pi at puste liv i en til en vis grad ikke-eksisterende debat: nemlig hvorvidt danske museer er oomerksomme oye r for oroblematikken omkring indsamlings- og bevaringspolitik. Mit indlag er blevet til pi baggrund af de publikationer, der pi Museums Studies University College London i august 1998 anses for mest betydningsfulde inden for omrldet. DEFINITION vil sige at forsti genstanden, dens autenticitet og dens betyd- Samlingsforvaltning ning inden for de enkelte samlinger, at milrette indsamling og kassation, at sikre dokumentation og registrering, at sikre den korrekte behandling og undersogelse af genstandene, at medvirke ril ind- og udlin, at vurdere restaurerings- eller konserveringsbehov, at beskytte genstandene mod nedbrydning, katastrofer eller andre risici ved hjelp af sikkerheds- og konrolforanstaltninger, samt at sikre offentligheden adgang til samlingerne. Det grundleggende princip bag samlingsforvaltning er, at uden klare retningslinjer vil der til stadighed vere risiko for, at individuelle beslutninger tages uden en samlet vurdering af helheden. Dette kan i bedste fald medfo- re resursespild, i verste fald odelaggelse af genstande eller hele samlinger (Edson Dean 1994: 12; Stansfield 1994 2-3). & 42 FORVALTNINGSPUIN FORDELE Retningslinjer der skal sikre kontinuiter og sammenhrng nedfrldes i en sikaldt ocollections management policyr, det vil Der er tre grundleggende fordele ved en sige et dokument, der, ud over at fastbgge formil, indeholder retningslinjer og procedurer for samlingsforvaltningen (Edson & Dean 1994: 67ff). Som med museets collections managemen4 savnes et godt dakkende, dansk udtryk, si indtil videre l> r luges forua bni ngsp lan. KRAV VED ANERKENDELSE I sivel USA som i England betragtes behovet for ar etablere disse retningslinjer og procedurer som et vasentligr skridr hen imod en yderligere professionalisering af museumsarbe idet. Konceptet for en forvaltningsplan blev udviklel i USA med det forrnil at forsikre offentligheden om, at man arbejdede i henhold til juridisk og etisk korrekte forholdsregler. Dette ledte til, at organisationer som ICOM, American Association of Museums og senere den engelske Museums Association i lobet af 1980'erne udarbejdede retningslinjer (Codes of Conduct og Codes of Practice), der fastlagde ansvarsomrider og procedurer (Stansfield 1994: 2)- Nu om stunder krever sivel den amerikanske Accreditation Commission som den eneelske Museum & Galleries Commission, ar et museum der soger om at blive anerkendt (svarende til dansk statsanerkendelse) skal i det fremlegge en forvaltningsplan, der mindste indeholder en indsamlings- og kassationsoolitik (Museums & Galleries Commissi-on 1995 36). forvaltningsplan: - den fungerer som et redskab til hj€lp ved beslutningsprocesser. Med basis ien velgennemtrnkt og velbearbejdet praksis for forvaltningen af samlingerne har man sikkerhed for. at hverken Dersonal€ eller besryrelse/offentlige myndighed eller andre personer tilknyttet muse€t treffer beslutninger inden for individuelle omrider, uden at ovrige aspekter i forbindelse med samlingernes forvaltning har vrret overvei.t. - det daglige arbejde sikres en hojere grad af kontinuitet og stabilitet, ligesom effektiviteten vil forbedres, fordi alle involverede ved, hvordan opgaver loses og hvilke langsigtede planer, der ligger inden for de enkelte omrider. - museerne kan demonstrere deres holdning til og forstielse for deres ansvar og rydeliggore, at samlinge rne adminisrreres pi grundlag af de legale og etiske krav, som offentligheden satter. En gennemarbejdet forvaltningsplan forklarer si.ledes, hvad museets formil er, hvorledes det udforer sine opgaver i henhold hertil og ud fra hvilke standarder opgavern€ loses. Planen tages ideelr set op til revision efter 3 til 5 ir (Edson & Dean 1994: 36; Stansfield 1994: 8; Malero 1995: 11). UDARBEJDELSE Udarbejdelsen af en forvaltningsplan kan vere et tidsrovende og ganske langvarigt arbe.jde. Det krrver meget af personalet og besryrelse/offentlige myndighed i form af fri og ibenhjertig kommunikation. Det er vigtigt, at omrid€r eller arbejdsopgaver, som giver anledning til usikkerhed eller uenighed, bliver debatteret og at konklusionen som folge heraf indeholder justeringer, der afspejler eventuelle problemer. Men milet med olanen er at definere ansvarsomrider og-udarbejde retningslinier for de personer, der er beslurningstagere ved hjalp af en instruktiv og grundig beskrivelse. Milet er ikke at forsose at lose alle rankelige problemer eller ginnemgi de enkelre arbeidsorocesser minutiosr. Dels bsr en forvaitningsplan ikke vrre si stramt opbygget, at den ikke giver mulighed for ad hoc beslutninger, dels andres arbeidsorocesser ofte lobende i forhold til og arten af arbejskraft (Malero "nt"ilei 1995: 12-13). INDHOLD De fleste engelske og amerikanske forvaltningsplaner afspejler ICOM's definition af, hvad et museum er og inddrager srdvanligvis punkterne: museets formil, indsamling, kassation, ind- og udlin, dokume ntation, konservering, magasiner, pakning og transport, sikring af samlingerne, forsikring, offentlig adgang og udstillinger. Der er imidlerrid museer, som nnojesn med at satte fokus pi de omridet der er direkte knyttet til indsarnlingspolitikken og undersogelser af nrhe cost of collecu ng). Faktisk understreger Anne Fahy i sin introduktion til nCollections Manaeement", at de to forhold gir hind ihi-nd og skal betragtes under et: samtidig med at museerne udarbejder forvaltningsplaner for indsamling, opstir behoyet for at undersoge de egentlige omkostninger. Nir de er kendt, skal man sikre, at indsam- lingspolitikken udarbejdes siledes, at den i forhold til museets rcsurser (Fahy 1995:7). I England var det isar en rapport fra 1989, der gav startskuddet til overvejelser vedr. disse forhold. I rapporten analyserede forfatterne de fakruelle omkostninser til erhvervelse, pasning. beskynelse -og dokumentation. Rapporten konkluderede, at uanset om genstande blev foraret til museet, ville dJr vare udeifter forbundet med erhvervelsen, & udgifter til pakning og transport af genstanden (iser ved store eller skrobelige genstande), forelobig undersogelse med henblik pi videre behandling (rensning/resraurering/konservering), vurdering af dokumentarion og endelig registrering. Hertil skal sn lagges de fremtidige udgifter i form af behandling, magasinering, sikkerhed etc. (Lord, Lord & Nicks 1989). er relevant FORVALTNINGSPLANENS OMRADER Forvaltningsplanens punkter rejser hver iser et stort antal sporgsmil og en del af disse er gennemgiet nedenfor. Gennemgangen €r baseret pi angelsaksiske holdninger og arbejdsforhold, som kan forekomme meget forskellig fra danske forhold. I. Defnition af maseets formdl Det betragtes som essentielt, at museets formil og dermed arbejdsomrider defineres. Omrider som indsamling. kassarion. typen af samlinger, brugen og milene for disse er fx alle omri.der, der er afhengige af, hvad museets ansvarsomride er (Edson &. Dean 1994: 69). Herudover omfatter punkt€t museets vedtegter og andre kon- trakter eller legale forhold som museets, 45 44 bestyrelsens eller myndighedernes roller. Desuden indgir forordninger eller nationale og internationale love, som museets arbejde er omfattet af, & Konventionen vedr. handel med truede dyrearter (Stansfield ),994: 9). Ogsi de forskellige typer af samlinger, fx serlige samlinger beregnet til skoler eller erhvervet til forsk- ning skal beskrives. Endelig fastlegges srrlige forhold iforbindelse med genstandes/samlingers opbevaring eller udstilling (Edson & Dean 1994: 69). 2. Indsamling Mange museer har akkumuleret deres samlinger om ikke direkte ved tilfaldigheder, si dog alligevel mere som et resultat af omgivelsernes interesse og gavmildhed, end som et resultat af milrettet indsamling. Ved en fremtidig sikring af samling- ernes relevans i forhold til ansvarsomride bor man derfor museets overveje - forhold navnt under punkt 1); omstandigheder under hvilke man vil acc€Dtere erhvervelser. fx i forhold til krav fra d-onator eller manglende proveniens: - hvorvidt genstanden/samlingen opfrlder et savn i forhold til eksisterende samlinger og deres fremtidige behov og brug; - faciliteter i form af personale og magasiner; r€surser - til undersogelser og konserve- rlngj - korrekte sikkerheds- og kontrolforanstaltnlnger; - kollegiale overvejelser: er det genstande/samlinger andre museer bor rilbydes; - hvordan tages beslutninger vedr. omridet og hvem har den endelige beslutningskompetence (Edson & Dean 1994 69ff; Stansfield 1994: 8ff). er i manse tilfelde til, at ei museum afhengig af irsagen onsker eller muligvis er ffunget til at skaffe sig af med/afgive genstande. Omridet giver til stadighed anledning til diskussioner i sivel England som USA, og forhold under hvilke man vil afgive genstande skal grundigt overyeies. Listen skal indeholde forholdsregler i forbindelse med nedleggelse af museet, men kan derudover medtag€: - restitution, dvs. tilbagelevering af genstande til nationer eller institutioner, der mener, de har et juridisk krav; - repatriation, dvs. overgivelse af genstande til nationer eller etniske samfund, der mener at have et moralsk krav (Stansfield 1994 10f); - biologisk inficerede eller frsisk skrobelige genstande, der er til fare for andre genstande/samlinger/personale/besogende og som ikke kan folgende punkter: - 3. Kassation Kassationsmetoden behandles/konserveres betryggende (Sansom 1995a); - genstande, der er si odelagte. at de er nytrelose i udsrillings- og forskningssammenheng og som museet ikke har resurser til at behandle/konseryere (Keene 1996: Trff): - evt. dubletter, forfalskninger, kopier (Sansom 1995a); - hvordan beslutninger vedr. omridet tages og hvem der har din endelige beslut- ningskompetence. Nogle museumsfolk mener, at adgangen/adkomsten til at skille sig af med en genstand skal vere meget restriktiv, idet man ellers setter sin trovardighed over styr. Andre mener, at et museum generelt ikke bor have problemer med at skille sig af med genstande, som er erhvervet i tidligere tider og som nu ikke er omfattet af indsamlingspolitikken, sisom: - genstande, som ikke lrngere er brugeIige eller relevante i forhold til punkterne l. og2; - genstande, som mus€et i vil punktet muligvis omfatte museets onsker og muligheder for forskning og de faciliteter, det kraver (Stansfield 1994: 23ff). hngden vil have svart ved at opbevare/restaurere/konservere korrekt; - genstande, som man ikke mener vil kunne udnyttes inden for en rimelig tidshorisont; - genstande eller samlinger som bgr opgives for at museet kan styrke andre omrider (Edson ansvarsfordeling. Herudover & Dean 1994: 70l' Stansfield 1994 8). Uanset holdningen til hvor nem eller svrr adgangen til kassation skal vrre, er der dog fra museernes side en klar holdning til nodvendigheden af at formulere en politik inden for omridet. Det er nodvendigt, at kassation ikke foregir efter vilkirlige principper, alt efter hvem der leder museet, hvem der sidder i bestyrelsen/offentlige myndighed, hvad der er oppe i tiden etc. (Babbridge 1995; Robertson 1995). 4. Dokumentation Verdien af en genstand eller en samling er i hoj grad afhengig af, hvor komplet og pracis dokumentationen et. I de angelsaksiske lande sivel som i Danmark bruges et antal forskellige registreringssystemer, som jeg ikke skal komme ind pi her. De fleste srorre museer i UK og USA har en registrator, de. udelukkende beskaftiger sig med indkomne genstande, samt ind- og udlin, forsikring og flytning. Samtidig er de fleste stsrre museer i dag giet over til edb, og forvaltningsplane rne vil derfor naturligt afspejle begge disse forhold bide i forbindelse med arbejdsomrider og opgaver og i forbindelse med resurse-og 5. Ofentlig adgang Tilgangeligheden til museets genstande og samlinger forbedres i disse ir takket vere edb'ens muligheder. Som navnt ovenfor er de forvaltningsplaner der udarbejdes nu og i de kommende ir, optaget af museets holdning til og arbe.jde med edb'en. Hvis man ikke allerede bruger edb, skal man tage stilling til museets behov og kras dernest til hvilke (t) system(er) og maskinel der skal bruges. Desuden skal man vurdere hvad og hvor meget, man onsker offentliggjort via edb'en, fx pi Internettet og de nye ansvarsomrider skal fordeles, Iige som beslutningstagere skal udpeges. Graden af offentlig tilgangelighed skal fastlagges, 6r vil i forhold i til hvor og hvem forskellige omrider af museet og hvorledes man forholder sig til fx zoologisLe eller geologiske provetagninger (Stansfield 1994: 5-6). Man bor ogsi liste retningslinjer for hvordan, man forholder sig til andres brug af museets senstande/arkivmateriale etc. ft i forbinman acceptere ielse med forskning og efterfolgende offenrliggorelse. Endelig bor man overveie graden af service over for borgerne ved onsker om hjalp til identifikation, datering og vurdering af genstande (Stansfield 1994:40). 6. Ind- og udldn Ind- os udlin skal ske under sikre forhold og otrif"tt" retningslinjer for hvem eller hvilke institutioner, man vil line ud til eller fra, samt hvem pi museet som er ansvarlig for omridet. Hertil kommer ret- 4> 46 ningslinjer for hvor lang tid linet kan lsbe, hvem der er ansvarlig for omkostninger i forbindelse med linet (pakning, transport, forsikringer etc.), hvilke krav man stiller til siklerheden oe de klimatiske forhold, hvilke restriktionir man setter ved udstillinger, financielle forhold hvis & lineinstitutionen kan sikre sig store indtagter iforbindels€ med linet, en beskrivelse af genstandens tilstand ved udlinet, klare aftaler for hvad lnneinstitutionen me foretage sig i retning af rensning etc., og hvad lineinstitutionen skal gore sifremt, der sker skader pi genstandei, samr hvor- vidt og hvordan lineinstitutioner mi offentliggore billeder og tekst vedr. genstanden (Cassar 1995: 129ff; Museum of dette omride som vitalt, idet et stabilt mr\o vil vrre medvirkende til at reducere behovet for behandling af den ene eller anden art. Retningslinjerne for dette omride ses ofte uddybet i srrskilte planer, {* planer for klimastyring (environmental srrategies), planer for overvignings- og kontrolprogrammer (monitoring and control programmes). I disse planer foretages dels en vurdering af risiciomriderne: fugtighed, temperatur, lys, inden- og uden- dors luftforurening, hindtering og behandling af genstandene og aktiviteterne i museet, dels en fastleggelse af parametrene for, hvordan museet kan sikre sie mod de odelaggende fakrorer (Cassai 1995: Keene 1996). London 1996). 8. Magasiner 7, Konservering Det er ikke alle museer, der har en afdeling [or konservering, men det siger sig selv, at dette punkt skal udarbejdes i tat samarbe)de med en konservator, Det er siledes vigtigt at fa skabt sammenhang mellem konservering af de enkelte gensrande og den pravenrive konservering dvs. overvigning, kontrol og styring af det omgivende miljo. Vedr. konservering af genstandene skal man specificere, hvad man go\ net et konserveringsbehov er erkendt, hvem man henyender sig til med henblik pi at fi rid og hvem der foretager konservering eller anden behandling. For sarlige samlinger, fl zoologiske, vil man miske ogsi onske at specificere konserveringsmetoder. Endelig bor rnan ogsi tage stilling til de etiske problemer i forbindelse med rensning/restau- rering/konservering (Ashley-Smid-r 1994: I l). Vedr. praventiv konservering beragt€s Under dette punkt vil man specificere magasinets opbygning, Il hvor meget plads der er brug for til de enkelte ryper af samlinger, samt en beskrivelse af de enkelte rum og hvordan de skal placeres i for- hold til hinanden. Man vil ogsi beskrive hvilke materialer man vil anvende, fi syrefrit papir og bokse, ligesom man vil definere de enkelte samlingers serlige behov og krav til opmagasineringen (Stansfield 1994:5). Magasinerne skal vere sikre i enhver iforhold til klimastyring forhold til de sikkerhedsforanstaltninger man treffer mod ond€ anslag og katastrofer af enhver art, og de skal ogsi vare let tilgangelige for personalet, dvs. rimelige at manovrere rundt i. En detaljehenseende. dvs. og i ret langtidsplanlegning skal desuden indeholde en vurdering af fremtidige behov til rnagasinplads, og hvilke typer af magasi- ner man har behov for. Planlagning bor foregi itat samarbejde med konservaro- rerne (Hilberry & \Teinberg 1994: 155ff; Cassar 1995: 121). 9. Pakning og transport Forkert behandling er en af de storste (odel€ggere,,. Derfor m5 man still€ sarlige krav til hindtering af genstande i forbindelse med indpakning og transport. Hvad disse krav og behov er, skal klarlrgges, helst itat samrid med konservarorerne, inden retningslin.jer og ansvarsomrider defineres. De forhold man isar skal indskrrpe vigtigheden af, er brugen af korrekte metoder til at holde, lofte og orrc gensrande og brugen af der rigtigJvarktoj. Desuden skal vrrktoj og andre h.jalpemidler vare vedligeholdt og i god stand (Rowlison 1994: 20D. 10. Sikring af samlingerne Sikring af samlingerne med tilhorende arkivalier er et sporgsmil om god dokumentation, siledes at man hele tiden ved precis, hvor de enkelte ting befinder sig: udlint, udstillet, pi magasin, til konservering etc. (i nogle planer er dette beskrevet under punkt 4). Sikring er ogsi et sporgsmil om risikovurdering af menneskeskabte odel€ggelser og forbrydelser eller naturgivne katastrofer og hvordan man imodegir disse og/eller minimerer skadernes omfang (Stansfield 1994 53-54). Kodeordene for sikringen af samlingerne er i daglig tale de sikaldte fire A'er: Anticipation, Appraisal, Action, Awareness, dvs. forudseenhed, vurdering, forholdsregler og opmerksomhed. En fornufrig plan skal udarbejdes pi forhind, og vare et resultat af en nogtern vurdering af risici, ikke et resultat af en dramatisk hendelse. Den skal indeholde klare retningslinjer vedr. pligter, komman- I doveje og sikringsudstyr og den inddrager 47 samtlige ansatte i den daglige overvigning. Den vil begrense effekten af selv de verst trnkelige situationer, uanset om disse forekommer som oversvommelser, brand eller okonomiske nedskrringer. Sidstnevnte punkt er i ovrigt i stadig stigende grad sat pa museernes risikoliste og siledes et godt udtryk for, hvad mange museer r dag vurderer som en af de storste fare for museerne (Sansom 1995b). I I . Forsikring Forsikring af museets bygninger og samlinger, evt. enkelte genstande, skal ske i henhold til ovenstaende vurderine af risici. I UK lader museerne sie dels firsikre i private forsikringsselskabei under tilsvarende forhold som her, dels ved iser offendige myndigheder, som pitager sig at holde museet skadelos eller g€nopretre eller restaurere odelagte eller skadede genstande og/eller bygninger. Forsikringsformen kaldes uindemnity,, og er sedvanligvis gratis. Der er opbygger efter sarlige rerningslinjer, & pirager sraten sig ar genopbygge nationale museer, mens de lokale myndigheder pitager sig ansvaret for lokale museer. Punktet skal i ovrist indeholde retningslinjer for rilfojelse af ny€rhverllelser og lin (Office of Arts and Libraries 1995: 288-296\. 12. Ud.stilling Nogle forvaltningsplaner har frldige planer under dette punkt, andre udarbejder srrskilte planer for udstillingerne og nojes med henvisninger pi denne plads. Punktet eller planen vil rypisk indeholder rerningslinjer for restriktioner i forbindelse med brugen af genstande og samlinger: maksimumperioden for udstillingen(erne), an- 48 for lys, temperatur og fugtighed, opsatning, fastgorelsesmetoder, test af udstillingsmaterialer etc, samt anbefalinger mht. sikringen af genstandene Man kendte opgaverne, vidste hvordan de skulle loses, man kunne kort sagt bedre (Payton 1995). for flere personalekatagorier og hvor man er nodt til at uddelegere sivel arbejdsopga- befalinger AFRUNDING Det var en gennemgang af det angelsaksiske system, og sporgsmilet er naturligvis si, om vi har brug for en tilsvarende stram formalisering af forvaltningen. For at besvare det sporgsmil mi man se pi udviklingen _ inden for den danske museumsYelcenen. Danmark sivel som i den at den offentlige sektor fra slutningen af 1980'erne til stadighed er blevet konfronteret med skerpede krav om iagttagelse af visse standarder, samtidig med at vi har sec en stagnation i de offentliee tilskud. Dette forhold har tg.t oprnr.-rkro-hede n omkring forvaltningen af muse€rnes samlinger og de tilTendensen i angelsaksiske verden er, overskue helheden. I dag hvor der er mange ansatte inden ver som ansvarsomrider, kreves en anderledes systematisk tilgang og en sammen- hangende koordination af den felles forvaltning. Sporgsmilet er, om ikke mange museer allerede har defineret en del af ounkterne i en forvaltningsplan. Man kunne godt forestille sig, at der ligger mange notater rundt omkring pi museerne, der er udar- be.idet pi baggrund af sporgsmil fra offentlige myndigheder etc., og at grunden til en forvaltningsplan siledes er lagt. Den proces der mangler er at gi i dybden, fi fremprovokeret diskussioner, fL taget stilling og fl arbejdet de enkelte papirer igennem til et samlende hele - og det er jo langt fra den mindste del af opgaven. delte resurser. Selv om vores museer er vel- etablerede institutioner inden for den danske kulturverden og ikke ster over for lige si barske situationer, som dem vi ind imellem ser i England, fungerer de i sammenheng, okonomisk, politisk og historisk, med det omliggende samfund. Samtidig har de sidste 10-irs udvikling inden for museumsverdenen medfort en markant endring af museernes rolle formidlingsmessigt, driftsmrssigt og okonomisk. Museernes aktiviteter er eksoanderer. antallet af arbejdsopgaver og dermed ogsi. ansatte er sget. Forhen var der miske en eller to ansatte knyttet til et museum. De havde samtlige arbeidsopgaver og omrider i hovedet. Det var ikke nodvendigt med formaliserede retningslinjer. LITTEMTUR Ashley-Smith, J. The ethics ofconservation i Carr ofCollectiont (red. S Knecl) Roucledge 1994, p | 1-20. Babbridge, A. Disposals from museum collections: a nore on legal consid€rations in England ancl '\t ales i Collections Management (red. A Fehy) Routledge 1995, p 16l-167. Cassor, M. Enuironmental Managernent, Rodedge 1995. Edson, G & Dean, D. Thc Handbook for Maseums, Roudedge 1994. Fahy, A. Inttodattion i Coll.ections Management (ted. A Fahy) Routledge 1995, p l'8. Hillberry, J D og Veinbcrg, S K. Museum collections storag€ i Ca re of Co llect i o ns (r ed. S Kneel) Roudedge 1994, p 155-175. Keene, S. Managing consetuation in museuml Butrerworth-Heincmanrr I 996. Lord, B., Lord, G.D., and Nicks, J. The lecting, Ofhce cost ofcol- of Arts and Libraries, london HMSO 1989. Malero, M. Colle((ion manrgment noli.ic{ | Collzrtions Managemezr (rcd. A Fahy) Routledgc 1995, p I l'28. Museum ofLondon. Genetal conditions ofloan, London 1995. Museums & Calleries C<-rmmission. Guidelines for a Regisrrarion Scheme United Kingdom i for museums in the Collections Managegement (red. A Fahy) Roudedge 1995, p 35-65. Office of Arrs and t-ibrarics. lndemnity arrangenrents lor local mus€ums, galleries and othcr non-governmenral bodies i Collections Managenent (red,. Al:ahy) RoLrdcdge 1995, p 288-296. Palron. R. Norer fr.r forelrsning it on'e'u,rion Management, vcdr. udstillingsplanlagning I 4. novcmber 1995. Roberrson, l. lnfamous de-accessions t Collections Management (red. AFahy) Roudedge 1995, p Co I lc ctio ns in Museum Studies lrom University College [,ondon. She intro- duccs the subject the concept of collections managemenc and of a collections management policy wirh rcgard ro srandards in America and Britain. Thc need ro esrablish policies and proccdures in ofthe movcment rowards a more professional approach ro nruseum work. As far as collecrions management is concerned, the starting poinr has often been ro produce a statemenr of icquisi(;on pr-rlic1 ro 'how rh.rr thr mu,eum i' actrng legallv and rhar ir is colle"ting in: respon,i. ble manncr. This has led to initiarives from profes muserrms is part sional associations (lCOM, American Association af Museums, Museums Association etc.) to produce codes o[conJu(r .rnd codes ofprattise for curaron, registrars, conservators, and other museum professionals. The advantages ofsuch a policy are: - it ptovides a guide for museum scaff in mak;ng decisions abctut collections management; it ensures consistency, improves cfficicncy and avoids conflicrs; - it helps improve public confidence in a museum by showing rhat ir is managcd within rhe law and according to defined professional standards. Rowlison, E B. Rules for handling works ofart i Care ol Collection (red. S Kncel) Roudedge 1994, p 202'21t . Sansorn, D (Sansom 1995a). Noter fra forel*sning i Collecrions Managemcnt vcdr. Acquisirions and t)isposals, 10. oktober t 995. Sansom, E (Sansom 1995b). Noter fra forelasning i Oollections Managemenr vedr. disaster planning, 12. december M a nagem e nt The author has a masters degrec 168-t7t. Sransfield, 49 SUMMARY | 995. G. Collection Management, MA Museum Studies University College l-ondon, 1994. A collecrions management policy covers a broad oftopics: range I the purpose ofthe museunr and its collection goals 2 the method for acquiring objecrs 3 rhe method lor disposing ofobjects 4 documcntarion 5 access co collections and dara 6 incoming and or.rtgoing loan policies 7 conservarion 8 storage t handling procedures l0 sccurity 50 I I insurance l2 exhibition. Each of thc topics mentioned rarscs a host of issucs thar must bc considcrcd, and the vcry cxercisc of reviewing ind coming to terms wiih these issues provides a worthwhile €ducational opportuniry for museum office$ and staff It requires much communication among staff members and frank discussion between staff and board nembers, and areas of uncertainty or disagreement must be resolved and adjusrments made. However, the objective of thc policy is not to attempt to solve all possible problems, but to define areas of responsibility and to set forth guidelines for rhose charged with making certain decisions. The policy, th€r€for€, must be detailed enough o provide useful inscruction yet at the sarne timc avoid procedural minuria. A policy is normally revised every 3-5 yean. Hatat er cand.phil i nidlzhl*utkaobgi Instint fo r M iddelzllaarhaohgi, Aarhat Unirenit.t og MA i Mureum Studics I 996 fa Departncnt of Archaeolog, Consenatiox and Maikcx fa Mrsatm Swdics pi UniucrsiE Collcgc London. Har i flzrc pciodcr arbcjdo i Enghrd. Adr: Sucjbahuej 4, Sond.crshoo, DK-8600 Silkeborg. Hov ro MANAGE, coLLECrroNs? PRoBLEM oF MANAGE- Tue -MENT OF COLLECTIONS IN Tnvpenp MUsEUMS Rina Palo-oja 6 Leena \Villberg W'bat do you do, when collections include 200,000 objecx, and only halfofthem are u,,irhin the management system? What do 1'ou do uith objects that haue been damaged by f.re or in transfers betueefi collections? Tbese questions prompred tbe collection managelnent team of Thmpere M*seums to dzuelop a aalue cbssifcation system 1994. This syxem has been applied since, in and has proued to be a practical toolfor collection management. The system has alreadl' been refined through experience. IYe hope that this article co llection uill prouohe discussion and motiuate mus?ums to deuelop common management metlto ds. further strengrhened by the establishment TAMPERE MUSEUMS The collection policy of the Tampere Museums is to accumulate the cultural heritage of rhe Tampere Region, mainrain it and put it on display. The city of Tampere was founded in 1779, and is the largest inland city in Scandinavia. It is located on the historical junction of centuries old waterways and roads on the isthmus of lakes N?isi.j?irvi and Pyheiaryi, on both sides of the Tammerkoski Rapids. It is surrounded by the eco- nomic area of Tampere Region. This area attracted inhabitants as eady as 6,000 years ago. The position of Tampere at an important economic and traffic inrersecrion was of a railway network. The first railway con- nection was opened in 1876 between Hiimeenlinna and Tamoere. Industrialists realised the power potenii.l ofth. T.--erkoski Rapids, and one by one the textile industry the engineering industry and the paper and shoe industries started to develop and became imoortant branches of Finnish industry as a whole. After decades of structural change, Tampere has become an important centre in the IT industry and a centre of higher education. Today, the Tampere Museums include the Heme Museum, the Amuri Museum of Vorkers' Housing and the Vapriikki Museum Centre. \) Hdme Museum was founded in 1904, and is the oldest muse um in Tamoere . It is housed in a oalace called Milavida r-har was built by rhe Finlayson family of cotton factory owners. Nowadays, Milavida is berter known by the name Niisilinna. The collections of the Hlme Museum include archaeological and ethnological material and specimens of cultural history. The most valuable collections are those that represent folk arr: the 'ryi type rugs and the peasant furniture collections, At the heart of the Tamoere Technical Museum was the orivate technical collection of Juho HolmstCn-Heini<i that was first put on display in 1883. The Technical Museum has a varied history: it changed location from Nlsilinna to the boiler room of the Frenckell paper mill and from there to the factory building of Kenkiteollisuus Oy (Shoe Industry Ltd). In addition to technology, the collections shed light on the industrial history of the Tampere Region. The Finnish School Museum was oDcned in rhe cellar of Tammela School in 1960. Its collections include study rnaterials, teaching equipment and scale models of school buildings and classrooms. The Tampere Muse um of Natural History was ooened in 1961 in the Kaioio House. In li88 the Muse um re-oDenei, in the same location but no*, p"tt of the new Metso ", improved collections. librarp and with The Museum has large collections of plants, insects and minerals. The Tampere City Museum was founded ar the end of the 1960s. The exhibitions ar the mus€um usually present the history of the city of Tampere and local cultural history. The museums amalgamated in 1969, when the municioal museum secror was established. The museum sector took over the supervision of the Hame Museum, the Tamoere Technical Museum. the Finnish School Museum. the Museum of Natural History and the new City Museum. The role of the museum s€ctor grew when in 1982, it assumed responsibility for the whole Tampere Region and was renamed Tampere Museums of - the Regional Museum Pirkanmaa. Tampere Museums under- stood its role to be more of a manaser rhan a collector of local cultural heritasi The problem of scarce resources hir ihose museums that were under the suoervision of the municipal museum sectoi in the 1970s and the oroblem became even worse in the following decade. Rapidly growing collections and maintenance of six separate museum units gave impetus to the search for a new, more centralised mode of ooeration and common facilitiesThe fire aithe Technical Museum in 1989 hastened this development. A new location was selected from the Tamoella factory area, and this new centre was named the Vaoriikki Museum Ce ntre . The collecnons ot the lbchnrcal Museum. the Ciry Museum, the Natural History Museum and rhe Finnish School Museum were all transferred to this new centre. The basic exhibitions of the Vaoriikki Museum Centre will gradually bi opened to the public between the years 2000 and,2002. The management structure of the Tampere Museums was reorganised at the beginning ofthe 1990s, and each museum unit is now managed by an independent curator. For the first time in the history of museums in Tampere, collection management was now oerceived to be an independent sphere oF operation. GROTVING COLLECTIONS The co ections of the Tampere Museums do not form a clear entiry but are a sum of collecrions that have been added to by different museums usins different collectron Pnncrples. I he collec ons have become quite large; at the moment they include 200,000 objects, specimens and archived items. \flhen the collections were The Museum Centre of Tampere, hnown as Vapiikhi, h hoased in what used to be the engineering worhs (on the right) ofI'anpella Ltd., in the uery heart of tlte Tammerkoski Rapids National Parh. The 10,000 square metres ofthc Museum Centre u.,ill bclilled with exhibition and cdacational facilitics, an aaditotiam, eollection management and consenntion facilities, a photo arcbiae and an exhibition uorhshop. Thc Vapiihki arca will be rom- phkd bl th? lcdr )002. Photo Timo Lehtinen. 53 54 transferred to the Vaoriikki Museum Centre at the beginning- of the 1990s, it was time to unifr the collections and arrange them into functional groups. The collections are currently divided into the following groups: archaeology, ethnology, cultural history, local history, industrial history, technology, natural history and collection was augmented by scholarship students under the supervision of the curaror of the Hdme Students' Associarion at the University of Helsinki, Julius Ailio. Their objective was to develop a basic collection featuring the culture of the Hlme educational history. smaller and collecting gradually ceased. Since then, collections have mainly been added to through donations. The importance of a collection representing urban history was realised. In the 1920s, items were mainly collected from the Hlme region, with some specimens also collected from the Satakunta region. The financial state of the Hdme Museum had imoroved -it thanks ro a private bequest, and was again possible to collect objects from the region. In the 1930s the HIme Museum's collection changed emphasis. Documentation on the life and culture of the region was left in the background. and f,inds were used to add to the collections of urban history and photographs. After the Second lVorld War, inflation wiped out rhe museum! disposable funds, and objecr acquisition was minimal, although the ciry of Tampere in covering rhe runnrne costs ol-assisted tne museum. The following chart shows the accumulation of collections in the museums of Tampere. It should be noted, however, that until the beginning of the 1960s, the only collections documented were those of the Heme Museum. The technical collections have only been included since 1970, when the Technical Museum started to list them in a collection register. The collections of the School Museum and the Museum of Natural History are not included in the chart at all, because their collections are closely connected to their ov/n subject areas and are therefore restricted. The same is not true of the collections of the Heme Museum, the Ciry Museum and the Technical Museum: their collections of cultural history partly overlap and form a separate problem area altogerher. The figures show the initial collecting enthusiasm of the Hlme Museum. The Fig ltems reglon. Between 1910 and 1920, grants became collected b1 the Tampcre muteums betueen 1904 and 1997. The collection rate fell decade by decade until the 1950s, when the new museum manager, the first manager properly educated in the profession, reversed the trend. The museum was totallv deDen<rcnt on the financial assistance of the city. Some acquisitions were made, but mainly as additions to existins collections. In the 1960s, the Hdme Museum's collections were mainly supplemented by large prehistoric collections. The total number of collected obiects was already over 42,000. The City Museum started collecting objects and specimens more cautiously, and concentrat€d on items that were clearly connected ro urban history. In the 1970s, collections exploded. The collections of the Hime Muse um were augrnented by irems of working-class culture up to 1974, when it was decided that the collections of the Hame Museum would not be enlarged any further. New specimens of cultural history were added to the collections of the City Museum, which had its collection growth under control. Larger objects were added to the collections of the Technical Museum, because its storase facilities were better than those of thJ City Museum. At the heart of the collections of the Technical Museum were the technical collections and the collections of industrial history that had been growing since the end of the 19rh century. Th€se coll€cuons w€re now listed using modern cataloguing methods. Collections were added to according to the needs of differenr exhibirion sectors: electronics and power technology, vehicles, printing technology and office equipmenr. aviation, communication technology and the shoe and rexrile industries. In the 1970s, emphasis shifted from technology to the history of industrialisrn. Large producr sample collecrions increased the number of collected but unlisted objects. At the end ofthe 1970s, the num- ber of documented collecrion objects belonging to the Tampere Museums numbered nearly 70,000 and there was an estimated 55,000 objects entered in diaries. The roles of museums as clear and separare unirs were blurred wirhin the municipal managemenr system. Collections grew according to the same principles, and most collected items were listed in the books of the Technical Museum. Some of these collections had little or nothins to do with technology (except rhar rhe objects were industrial products). When the Amuri Museum of W'orkers' Housing was founded, its collections were listed in the books of either the City Museum or the Technical Museum. This phase, which has been known as ucollection of the cultural capital of a regular, modern member of society,, lasted far too long and produced an oversized collecrion of recent history. In the 1980s the erowth of the collections of the Ciry Museum slowed down because of limited storase facilities. The diaries of the Ciry Museu-m only included afticles ofvalue and small objects of cultural history and a collection called uGifts of the Cityo. Other items were listed in the books of the Technical Museum. Most objects collected were ordinary articles used in households. As the number of collected objects grew, so did the extent of the batches entered into diaries. Most of these batches included several hundred ob.jects, and the museums no longer knew what they owned. As nobody really knew what obiects had already been collected, many new items were included ojust to be 55 )o on the safe side,. The catastroohic fire on the storase floor of the Techniial Museum solved the oroblem of oversized collections in an unusual way by destroyrng ovcr 20,000 catalogued objects, including the irreplaceable collection of Juho HolmstinHeini6. After the initial shock. the Tampere Museums started ro plan new facilities and new principles for conservatronIn the 1990s, the growth of collections has been normalised. The collectrons entered into diaries are still growing due to rhe collection of objects of industrial history. The structural change faced by the industries around 1990 went unnoticed by rhe museum sector or by the collection management t€am, because these bodies too had to adapt to changed circumstances. Thus, the collection of soecimens of industrial history has been i task for the second half of the 1990s. The annual growth rate (see chart) indi cates that since the inirial collection enthusiasm of the Hime Museum, the rate of collection has slowed down and remained under 1,000 objects a year. That number of objects could be document€d, given the personnel resoulces available at tn€ ume. Since the 1970s, the average rate of collection growth has been seviral thousand objects per year. Two thousand objects were catalogued each year, but thrs meant that people on the museum staff were mainly occupied in listing objects. The rate of documentarion srayed rhe same in the 1980s. In the 1990s, the rare ofdocumenratron has decreased to what it was in the 1920s. The reasons for this can be found in the new exDectations and aims that have been out for museums: now almost everyone set on the staff is involved in the visible oart of museum work: rop-qualiry exhibirions, services and co-operarion projects, etc. Museums have started to be resoonsible for their own profits. Among ihe rask domains of museums, collection management has lost out. Tampere Museums have been going through a period of reorganisation, regarding collection activities. A.lthough collections are large, they are not comprehensive and to improve representativeness, col- lections still have to be augmented. Furthermore, collecrions also have added to of to be constant deyeloDment. lr is impossible ro oredict how much the pr.rrr.,i. to collect will be increased by future inventions, innovatrons, evenrs and phenomena. Ar the same rime. existing collections have to be assessed according to changing perspectives. In order to be able to rationalise the collection management of the Tampere Museums, we need to be able to answer the following qu€stions: Vhat are the responsibilities of the Tampere Museums regarding collection augmentation from the point of view of Finland, the Hime Region and Tampere? Do we need to add to all existing collections? Could fewer objects suffice to describe the contents of collection documents? Are collecrion activities so imoorrant to museums that increased personnel resources should be directed to those acdYities? Recent collection management development has led to a classification svsrem, which has been in use since 1994. The basis of this classification system is the conservation rating that was developed out of necessiry after the fire at the Technical Museum, with the aim of estibecause mating the damage caused by the fire. It was soon realised that the method could in collection management. A classification system was developed, but that did not solye the problem in itself. However, the classification system can be used within collection management for assessing existing collections and directing future collection augmentation. be useful point of view of preserved cultural legacy, including both Finnish culture and other cultures. How many corresponding objects exist? W'hat is the significance of the object in question? Does it add value to the collection, and if so, what kind of value? Does it contain cultural values or contextsi COLLECTION CLASS]FICATION SYSTEM example of .rn object in this category is the medieval chrsuble of Asikkala congregation (HM An The basic idea of the classification system is that collection objects have different values. Objects are divided into five value categories. Value Category I contains the most essential cultural heritage part of the collection and Value Category II contains objects that are as valuable as objects in category I and can therefore be used as replacements if something happens to the objects in Category I. Objects that are part of permanent exhibitions and duplicate objects (ob.jects that have counterparts in categories I or II) fall into Value Category III. Objects that do not add to the cultural value of a collection are placed in Value Category IV. This category constitutes an observation collection, and its objects may be handled and stored according to directions that apply to utility goods. Value Category V is a so-called deletion category, through which objects that do not fall into any other category are discarded. C LASS I FI CATI O N C RITE RIA The classification system has seven ment criteria and a fitness criterion. 1. Nationally and internationalll irrephceable uniquenets This is used to assess an object from the assess- | 52:2). This belongs to the Heme Museum's col- of.hurch hisrory. fhe ch.rsuble is a rariry within Scandinavia, and rhe only one of its kind in Finland. lts original appearance has been well prelecrron scrvcd and it represents medieval international and Finnish church culture. 2. Scientifc and historic rcltrcsentatiuencss taking into accoant the history ofeuolution, style and art This is used to how well an object of its time, historical events and phenomena of the era, p€ople and th€ir ideas and what it sals about the evolution of nature and the environment. What is the value of the object from the point of view of art history and trends? assess represents the scientific phase Thc altarpiecc of Kuhmalahti church (TKM 8516) is an example of an object in this category. As a work ol art, the altarpiece is quite average. Other similar works by the same artisr have been preserved. The value of rhis parricular altarpiece is determincd by a historical cvent and story connected to it. I'he altarpiece represenrs the gratitude of local soldiers returning from the Seven Years' War in Pomerania. At the same time it paints a picture of 57 58 rhe period; peoples' behaviour, war and thc significance of the church. Anothcr example is a falcon mummy (HM 68:1). According to Egyptian Religion, the falcon symbolised the God of Heaven, Horus. Therefore, falcons were mummified and buried when they died. At rhe end of the 19th century, Egypt was the Shangri-la of archaeologists and rich travellers. A Finnish Baron, Carl Munch af Fulkila, acqu;red this mummy and added it to his souvenir collecion. He donated the mummy to rhe Heme Museum in 1908. As Egypcian an object, the mummy represents bird species, r€ligion and culture xnd the of rubber-like fluids and shows the intrrac(;on use bcrwcen collectors and museum collections. 3- fugio na I repres entotia e nest politics and ideologies, has increased irs signilicancc as a portrayer ofsocial and societal development. 5. Knowledge of the history of the museum objectt This is used to assess, how well the life cycle and connections of an object are known; what this information brings to the study of history and collections and whether the object's hisrory paints a picture of the dmes. of a chimpanzee called Chitta, in Zoo collcction of the Tampere an objecr rhe Example: skcleton This is used to assess the regional comprehensiveness of a collection and the significance of individual objects for the collection. This example is part of the Hame Museum s ethnological collection: a cupboard from lkaalinen (HM 1261:50). In the erhnological collection ofrhe region, rhe design o€ this cupboard is unique and it is very well made. This variant from South-!/cst Finland reinforces the diversity of the collection. The cupboard represents different trends of style and type, visible in its form and ornament. 4- Connection to societ!, social groups and ideohgies This is used to assess the connection of an object to different social groups, ideologies and phenomena of the time, and the importance of the object as a manifestation of these matters. Hame Museum has a collection called nthe collection ofthc year 1918,. This collection contains tha. was garhered in Tampere lrom the battle arcas of the National War that was fought immediately after Finland declared its independence (HM 1l40:l-412\. lrs emph.r-si: has rhanged over time This collecrion, gathered from the poinr of view of material Tampere Museum ofNatural History (TLM 5020). fhe he.rrt-stirring srory of Chirra's lile in eircu'cs and zoos tclls us about the sad phases of Tampere Zoo, and, more extensively, about the positive and negarive aspects ofthe lives ofcapturcd animals. 6. Tbchnical aspecx and fabr;cating techniques This is used to assess the object in relation to ih€ technology, inventions and innovations within its field. What does the fabricating t€chnique say about the object's properties, and its production and methods of usage? In addition, the object's origin, genuineness, changes in outward appearance, supplements, improvements, modifications, etc. are taken into account. example is a Kullervo tracbr (HM 1259:17), produced by Turun Rautateollisuus Oy 1924. k represents topJcvcl bet ween l9l8 ^nd, technology and fabrication techniques of rhe rime, even in inrernarional comparison. Our first l li lia' Ii li 59 \1 Clbiua th cLinT'rnztr u'nh / nn nKr of l ampoc Zoo, Lo lVuhntn, attonpanicd b1 Mnc$ and Btnn1. 'fhe nl|k'tiotl ol th. 'l anptrc Musexn of Natural Hi:tory ( l l.M 5020). 'thi obirt usul ,ts an exanplt ol t,tlu? nr?trrcnt crik'r;on 5: Knowlulgt t'l tlk lliwry ol nrttwn oLjrcts. skeleton of Oltirta helonqs to th( As a sccond cxirnrple wc hrvc rhocs lronr rhc rimc ol rhc l)cprcssion, prrxirrcccl bv Ailtoscn Kcnk:itchchs in 1943 (f'l M 4921). In w:rrrimc. rherc rvas .r short.rgc of scvcral raw mrtcrials and ol c<1uip- nrenr. lhc sinllltion pronprcd pcoplc ro invcnr ditl lcrenr subsriturcs rnd rltcrnativc solurions, :rnd or rhct hrv, pr,'\(.1 ri' hc rscttrl cvcrr srrr.c "rrrrc thc I)cprcssion- Vithin rhe shoc inclustry, thc qLraliry ol rhc nervlv clcvclopcd pupcr-clorh and woodcn solcs was so high thlt thcy wcrc cvcn apprcci;rrcd oLrrsidc I:inland. i 7. Manufacturer This is used to assess an object according to its manufaclurer. Several collecrions in museums, both private and public, have been created in this way, and thus this is one of the most impor(an( value crireria. Our cxanrplc is fionr rhc inrlustri.rl history collec, tions. Srlallcr collcctions represcnting rhc pft)du. tion ol inclustrial cstiblishnrenrs fbrm a lirrgc parr of thcsc collcctiorrs. (insiclering rhc loc:uion of rhc Mrrsctrm (lcntre V:rpriikki .rnd rhc importence of A Nohia 9110 Commtnnator, a nabik phone tltat rprrsents the laxx technologt, prolucd b1 Nohia Mobih t,honu (T'tM/t) 4881). TLi! mobile phonc i: ttu nnt'cst object in thz collection ofiudusrrial history. h ltas been used as an uanple rion 7: ManuJitttunr. rhe textilc inclustry in the history of Tampere, one of rhe nrosr irnp<,rranc ofrhesc snraller coLlections is thc'l'ampcll.r collection ('l"l M/l) 3017). 'l'his collecrion portr:rvs thc lincn procJucrs of C)v T:rmpell.r Ab liom rhe l:rtter part of rhc I9th ccnturv co rhc beginning of thc 1980s. Anothcr cxarnplc in rhis c,rrcgory is the Nokia 9l I 0 Communicuor, a rnobilc phone proderced by Nokia, which represents novcl rcchntlogy. ln this phonc, rvirelcss dara rransli'r, (iSM rnobile phonc and pockcr computcr havc bccn cornbined.rod, lirr rhe lirsr rirrc in hnror1,, rvirclcsr imagc rranstir is possiblc. Alrhough, becausc of thc manufacturcr, this mobilc phone is includccl in thc industrial historv collection, it has a lot of signilicance whcn assessed fiom national, intclnational, societal, scicntific and rechnical viewpoinrs. I'ha i cr;te- ta'l'imo Fitness The value of an object is not assessed using this category; it is used to determine the ways in which the object can be used in museums. lf an object is removed from a collection because it is worn-out, it does not cease to exist. The physical element of the objecr is discarded. hut rhe imporrance of the remaining written and pictorial elements increases. DIVIDING COLLECTIONS INTO VALUE CATEGORTES Vith the hclp ol rhe classificarion crirerir. the value of collections can be assessed. Criteria l-4 connect objects to wider perspectives; to th€ collection itself and to corresponding collections in Finland and elsewhere. Crireria 5-7 are subjective ro the obiects. They define the level of contextual knowledge. The character of a collection determines the criteria that will be used; which one is the most important and what can be disregarded. For instance, an optical collection is pri- marily a technical collection, and the manufacturer is an important factor (criteria 6 and 7). Lately, since objects are used in many different contexm, the importance of contexts has grown (criterion 5). A silver collection is regional and local, and rhe manufacturer is rhe main criterion to the collection, but the history of trends and uses is also used when adding importanr (criteria 2, i,5 andT\- On the basis of the assessment criteria. collections are divided into categories I-V. In order to specifr and simplify the assessment a rating scale from 1 to 5 can be used. Value Category I Objects that, when combined, form a representative general view of a collection's subject area, are placed in Category I. In practice, these objects are selected by using the chosen assessment criteria. If scoring is applied, then objects that are placed in Category I have been given the maximum points (5) in one or more cnt€ria, or the_object is given an average rating ot=or>4. Value Category II This contains objects that correspond to or are variants of objects in Category I, but are not essential for understanding the character of a collection. Often the contextual information level of oblects in Category II is lower rhan in Category I. Objects are important to rhe collection, but are not irreolaceable. These objectJdo not add to the comprehensiveness and reoresentativeness of a collection, but they bring depth and nuances, and information about the extent of variants. If scoring is used, an object that is placed in Category II must get 4 points in ar least one criterion, or the average raring has ro 5e 2-4. Value Caugory III Objects that belong to permanent exhibitions and objects that are important as reserve objects are placed in Category lII. If the number of objects exceeds a level that is a sensible reserve level, the objects can be offered to an nobject bank of museumsD or to the collections of other museums. Objects in Category III are not preserved as artehcts; as they can be replaced by corresponding objects- The fitness level of objects in this category should be high, because the objects have to endure being on constant display and rhe wearing maintenance measures. Average rating, if rating is used, is <2. Value Category IV Objects that are placed in Category IV fulfil most of the same criteria as obiects in Category IIl. The level of contexrual information is clearly lower (rating 0-l). These objects are not necessary as reserve objects. Objects in this category can be used in museums or orher cultural establishments. Cooies that have been made of original objects are also placed in this category, and these can be used in exhibitions. Observational, educational and utiliry collections are formed of objects that belong to this category. 61 62 well, but that it was impossible to depict 20th century developments in the collection. The collection had to be augmented. Gaps were filled and the exhibition, Phars of thc Bic1clc, was put on display. The following year, the exhibition was transiormed into a permanent exhibition at the Technical V V is a so-called deletion category. Objects, that do not fulfil the criteria Value Category Category (average rating less than 1) and cannot be in categories I-lV and objects that are so worn that they can no longer be placed or maintained. are discarded through this category. Objects are abolished according to a disposal programme, after a separate decision to abolish the Museum. In 1988, the collection was supplemented by the addition of new material, particularly the conserved object has been made producrs of domestic manufacturers. After the active collection phase the collection contained 62 bicycles in the collection covering the . period from the 1860s to the I980s; with rhe emphasis on the period berween 1930 and 1960. EXAMPLES OF VALUE CATEGONES - BICYCLE COLLECTION In addition to normal bicycles, the collection included some special models. The collection portrayed the developmenrs of thc l9th century well, although As an example of dividing objects into value caregories we will describe the hand-made, wooden bicycles were rare. The bicycle collection is technical-historical by of a bicycle collection. We know from experience that raring is not practical in collection inventories, but it is necessary in researchbased, in-depth value assessmcnt- assessment and scoring nature. The viewpoint is Finnish, and emphasis is on domestic production. This perspecrive was used, when single objects were assessed in relation to the collection. Of the assessment criterie, the following were applied: 1: Nationally and inrernarionally irteplaceable uniqueness, 2: Scientific and hisroric representativeness taking into account the history The bicycle collection of the Tampere Museums has grown over the decades. The first bicycle was obtaincd by the H?ime Museum in 1908. During the initial phase, the collection was mainly added to rhrough donations. Active collection on behalF of rhe Tampere Museums starred at the end of the I970s, when the Tampere Museums were asked to construct a bicycle stand for the Loma 79 (Holiday 79) recreational fair. Tampere Museums decided that the exhibirion should portray the history of technological development and thc use ofbicyclcs. ofevolution, style and arr, 4, Conncction to sociery, social groups and ideologies, 5: Knowledge of rhe hisrory of the museum objects, 6: Technical aspects and fabricating techniques and 7: Manufacturcr. \fle have selected examples from each valuc category. Value Catcgory I of bicycles that have been placed in Category I, we have a bicycle from the 1890's. The main guidebook of the Hlme Museum reveals that As an example An inventory of the bicycle collection indicated rhat rhe collection covered the l9th century very obiccr6 r860 I 1870 3 1880 r890 1900 2 Fig The Bicycle colLction ofthe TdmPeft Mascums l9l0 t920 2 5 1930 1940 1950 1960 t970 1980 6 t4 4 4 4 4: Connection to society, sotial groups 63 and id?ologies Thc bicycle is clearly part ofsociety. It is part ofthe cultural heritage of the rural social group thar had no posscssions. The source ofinnovation was presumably a factory-madc, Diamond-framcd bicycle that was seen in thc arel it rhat rime. l his type of bicycle became common in the 1890s, bur was naturally only used by higher soc;al groups. 'lhe son of crofter Hakala probably saw this vehicle inn ovation, and consrrucred his own bicycle based on what he had secn. 5 points. bicycle produced hy Outlnen 6 Lehmattirtd O!, 'Iampere (TTM 31514).'l'he trademark is Oopel and it uas uanuficaocd in the 1930l lt rcpresenx object: ofthe bitycle collection that fall into Value Category II. Photo Tino Lehtinen. A 5: Knowhdge ofthe htstory ofthe museum obietts Thc history of the production and rhe usc of rhis bicyclc is known thanks to scholarship collccror Lrkki Korri, who informed rhe museums atrour rhe manufacrurer and the uscr. There are, h"*.'"., "" dcrails available about thc f'unctionaliry or lcngrh rhc bicycle came to the museum io 1915 as part of a collecrion barch belonging ro [,rkki Korri, who was a schol:rrship collector and comnron school tea- chcr (HM 1077:10). The bicycle comcs fiom the village of Rantala in Kylmlkoski, and it was maae by rhe nine-year-old son ofcrofter, Kustaa Hakala. I : Nationally and internationally irreplaeable 1-hc bicycle is r.rnique, borh narionally arrd interna- tionally. Therc arc only a very few corresponding service 6: Technical aspecx and fabrnating techntques \fhen thc bicycle collection was studicd at the end of thc 1970s, rhe srrucrure and fabricating techniquc of the bicycle wcrc invesrigated as wcll as its technical features. Thc bicycle is made of birch. Ir has a Diamond frame, and it is pedal corrtrolled, cogwheeL and chrin gearcd; rhe chain is madc of wood and metai wirc and rhe gear ratio is 60.0. I he wheels of the bicyclc havc wooden framcs, thc rims are madc objccrs in orher Irinnish collections.5 po'nrs. of ofthe bicycle. 4 points. of metal and the diamercr is 20". l'here ofwood and it is are no brakes. The saddle is made 2: ScienxJic and historir rcpresentdtircness taking into accoant the history 0f cuolution, xlle and att hi'rori,ri nerrpecrive. rhe biiycle is interes. ting. Vood is not a commonly used marcrial in I-rom .r bicycles. The firsr bicycles ar the beginning l9th ccntury of the were woodeni quite soon, however, various rypes of me(rl became the standard nraterial used in bicycles. This bicycle, although individually inrcrcsting, is nor irreplaceable in rhe history of it is more a curiosity.4 points. bicycles; fixcd. 'l'he bicycle is a hand-made varianr cr1 r facroframe modcl The was Diamond ry-made bike. developed in the 1890s and it revolurionised the bicyclc industry. Thus, this bicycle represcnts a tcchnical solur;on that was revolut;onary, but common. lrom a purely technical viewpoinc, thc bicycle collection inciudcs other bicycles that represent this tcchnical phase morc accurarely.4 pornts. 64 7: Manafactaret The information concerning the maker ofthis bicy- man's bicycle is an example of the earliest bicyclcs produced by Outinen & Lehmusvirta Oy and 3) cle is intriguing. 1'he price of bicycles started falling in the 1890s with serial production, and it is possi- the woman's bicycle still has its licence plare on ir. ble that the son of crofter Kustaa Hakala saw 1: a bicycle even in the remote area of Kylmikoski. Being good with his hands and rechnically talented, he managed to construct a bicycle out of a traditional Finnish raw material, wood. Considering rhe age and social status of the maker, and the elementary tools he had to work wirh, he succ€eded remark.rbly well in rransposing the technirrl features into the object on display. 5 points. The bicycle was given 27 points in the assess- ment, the average reting being 4.5. The fitness of the bicycle was evaluated after the value assessmenr. The bicycle is quite worn, and long term storagc har affected its fitness, insects have caused some damage to the mat€rial, lor example. The overall fitness of the bicycle is relatively good, howev€r. Of the original parts, the cogwheel centre is missing. [t was replaced by a wooden, cogged wheel before rhe exhibition in 1979. A more detailed assessment of the bicycle's fitness and a plan for conservation and furure use in exhibitions is parr of the job description of a conservator. Valae Category Nationafu and intemdtiondlb irrephceable uni- The bicycle is neither unique nor rare. It is a serial producr made ofindustrially produced pans. 3 points. 2: Stientifc and hitoric rEresentdtiuenesr taking into accouttt the hittory ofeuol tion, stlle and drt The first boom in rhe hisrory of bicycles was expcri- ofthe t9th century. Bicycles werc registered, and on a local level these registers also listed those modern upper-class people, who follo- enced at rhe end wed inrernational crends. At the beginning of the 20th century, bicycle production grew rapidly and prices plummetcd. Bicycles became common. In the 1920s, bicycle sales kept growing and by now bicycles were used in the counrryside as well. At che same time, small bicycle assembly and sales shops flourished. This bicycle is a typical example of rhe bicycles ofthe period. 3 poinrs. 4: Connection to societl, tocidl gro pt and ideologiet The donator of the bicycle is known, bur rrs user ts nor. 'I herefore, it is not possible to determine the bicycle's connections to society.0 points. II An example ofan object in this category is a bicycle produced by e sports shop named Outinen & Lehmusvirta Oy in the 1930s (TTM 31514). Thc brand name of the bicycle is Oopel and it was donated to the'l'echnical Museum in 1982. The bicycle collection conrains anorher Oopel bicycle, a woman's bicycle from the 1920s (TTM 31513). As 5: Knowlcdgc of the history of the museam object The history of the bicycle is nor known. As the fiame model of che bicycle is designed lor a man, we can deduce thar the original user was male. The donator comes from Tamperc, but rhat does not necessarily m€an that it was used in Tampere. There is no information about the period of use of it did not the bicycle. make sense to plece both bicycles in the I point. same Category, the woman's bicycle was placed in Category I and the man's bicycle in Category IL This decision was taken on the basis of the following three criteria: 1) there are fewer women's bicycles in the collection than men's,2) the wo- 6 and 7: Tcchnical a;pats andfabricating techniqrcs, and information about th. manafactur.r Like other bicycles of that rime, thrs one was assembled using mass produc€d, standard-sized ln addition to the large bicycle manufacrurers, there were several smaller assembly shops in Finland. Outinen & l-ehmusvitta Oy was an assempafts, bly and sales shop founded in l9l9 in Tampere. Ir was a small local businessl in 1948. for insrance, irs sales consritured 2.75o/o of all Finnish bicycle sales. Oopel is a typical basic bicyclc of thc time, designed for travelling. lt is black, Iike most bicycles of thc timc.Thc bicyclc has a rack and a bell as accessories.4 points. The bicycle was awarded | rating being 2.5. | points, the average Thc bicycle is in good shape, taking into consideration irs age. Maintenance, conservarion and usage guidelines for Value Category II will be applicd to this object. These guidelines are developed togerher with consewa(ors. Valae Category III A bicycle made by Kone ia Tere Oy in rhe I950s in Tampcrc has bccn placcd in Catcgory lll (TTM/D 3572). The rrademark, Jaguar, is the best known of the company's brands.'l'he bicycle was donated to the Tcchnical Museum in 1989. Kone ja Terii started manufacturing bicycles in 1933. A new, three-storey factory was opened in l9J7 rnd production grew. Kone ja l'er:i was one of the largest bicycle manufacturcrs in Finland up until 1965, when its ownership changcd and production ofbicyclcs came to an end. The bicycle collection conains five Jaguar bicyclcs produccd by Konc ja 1'erl. 'fhey have b€en placed in diffcrcnt value cetegories according to added value derived from contextual inlormation. The Jaguar is green (the original colour) and has a stand typical of the times. Some newer parts have been added ro it, including a lamp. As the fitness of this bicycle is better than the firness of rhe other Jaguar bicycles, this one is more suitable for use in exhibi- Value Category IV An example of Category IV is a messenger's bicycli from the 1930s. 'l'he bicycle has lost its idenrification documents in storage transfers. Despite several €fforts, no explicit connecrions between the bicycle and the information in diaries has been found. Presumably, the bicycle belongs to diary batch -l'lMlD 2707, which includes equipmenr from a shop in 'l'ampere. 1'he bicycle is in poor condirion; its surface is damaged and its sign plare has disappe- ared. lt is nor wonh conserving thc bicycle, because the collection contains orher messenger's bicycles rhar are in better condicion and equipped wirh better contextual informarion. The bicycle will be ttansferred to thc utiliry collection. lt will be repaired and used as an observational insrrument in education, or for transportation of small itcms within rhe Vapriikki Museum Centre arca. Value Category V An example in Caregory V is a bicycle from rhe 1930s. The bicycle was damaged in the fire at the Technical Museum. The sign platc, which is important to help idencifr ir, is missing. The identification documents connected wirh the bicyclc were in the fire. Ve assume rhar the bicycle may have been taken into the collecrion of the 'I-echnical Museum in 1983 and given the diary desrroyed number TTM/D 2569. As this is only an assumption and as the fitness of the bicycle is really poor, it is not sensible to keep this bicyclc in rhc collccrion. 'fhe decision ro dispose of ir is backed up by the fact that the collecrion contains several similar bicycles from the same period. THE VALUE ASSESSMENT SYSTEM IS USE IN THE TA]IPERE MUSEUMS IN The value assessment system is an essential part of the management of collections 66 in the Tampere Museums. The system is not only used to assess existing collections; it moulds our attitudes towards collection management. It influences both active and the passive collection. rVe tell people who offer us obiects for our collections, the ualue catego'ry in which the offered ob.iect would be placed, and we also explain what this means in real terms. After we have assessed a collection, we know how the collecion should be supplemented. We no longer need to take in objects nto be on the safe sideo; active collecting is based on knowledge of the collection. 'When we decide to add to a collection, we rake into consideration the criteria used to assess the collection. For example, if we have several alternative obiects, we select the one that, in addition to its main criterion, has a good average rating in the criteria chosen for the collection. A good rating in most of the criteria means that the object can be used in different ways in collections or exhibitions. By selecting objects carefully, we can reduce the size of collections, when a single object covers several criteria ofa collection. The value assessment system enables more versatile use of ob.jects. After we have selected the best objects (categories I and II) and an exhibition collection (category III), the remaining objects fall into Category IV which is a source of education, observational and utility collections. If an object is not useful in Category IV it is moved to Category V and disposed of. Together with conservators, maintenance, conservation and usage guidelines are developed for objects in Category IV These guidelines are written bearing in mind that objects in Category IV should be used in a versatile way, even if it means that the 'museum life' of an object becomes shorter. These obiects can be used to offer visitors a museum experience that goes beyond visual sensation. APPLICABILITY OF THE ASSESS. MENT SYSTEM IN A NUTSHELL l. The value assessment sysrem is a practi- cal rool for the assessment of museum obiects. 2. On the basis of the assessment, mainrenance, storage and conservation measures can be determined for collections and individual objects as well as the criteria for putting ob.iects on display. 3. Value assessment helps to define the cultural heritage value inherent in a collection and makes it oossible to deter- mine a culmination point for the collection. It makes it easier to assess when new objects do not add to the value ofa collection. Ve can calculate the optimum size, including a sufficient cultural assortment from its subject area, for each collection. 4. Value assessment reveals the strengths and weaknesses ofa collection. 5. Value assessment is a basis for the reasonable management of collections. COLLECTIONS GROVI'. UNDER CONTROL OR OUT OF CONTROL? One of the main purposes of museums rc to supplement collections. Museums live; they follow the phenomena of their subiect areas and document the cultural heriiage connected with their collections. Therefore, collections grow all the time. The amount and quality of this growth deoends on the role of the museum; is the sph€re of competence nationalr regional or local, or does it concentrare on a special subiect area? The Tampere Museumi supplement their collections from a national, regional, and local viewpoint and specialis€ in seyeral subjecr areas. As the field is so comprehensive, it is impossible to justif' limiting the acquisirion of new objects to any ext€nr without affecting the representativeness of collections. Supplementing collections is problemabecause rhere are no guidelines for culling collections. Continuous growth of tic, collections is untenable due ro limited space, staff and budgetary resources. How have museums solved the oroblem of cul- ling? In Finnish -useums this problem has not been openly discussed. "A fire once every decadeu was the playful remark (or wishful thinking) of old museum people. Often a fire or some other catastrophe has indeed provided a solution to the problem of oversized collections. But what kind of solution? In some cases, unsuitable storage facilities have caused permanent damage ro objects. This passive arritude has led to a partial destruction of our cultural heritaee. Some active measures have also been iaken, however. A perpetual lack of space has prompted museum staff to dispose of objects crudely on the basis of subjective estimares. Sometimes straightforward, mathematical systems have been applied, where every second, third or fourth object has been removed. The value assessment svstem Drovides a solid foundation for declsions ioncerning disposals. The representativeness of a collection can be maintained and even improved, when documentation and cons(rvauon measures are concenrrated on the essential parr of the collection. At some point, every museum that supplements its collections will face the problem of limired srorage faciliries, and wirh it the problem of value ass€ssment. Disposal of objects (Value Category V) will be a natural parr of collecrion management. It is sensible to admit the imminence of oversized collections and to orepare for it. It is possible to develop-cooperation between museums and to create common, functional and reasonable disposal guidelines. Vhat criteria should be used for object disposal? \Uhat factors (such as the terms of a donation) exclude the possibility of disposali By accepting the disposal of objects as a natural part of collection management, we facilitate the collection of new objects. Contemporary phenomena and future trends can only be understood from a historical p€rspecrive. Museums have therefore traditionally been a step behind with their acquisitions. The consequence -been of this has been that it has often difficulr and exoensive to acquire the objects needed to-depict the phenomena. The principle of contemporary docu- mentation could be incorporated to inclu- de collection managem;nt: collecr an oversized, basically documented collection, and assess it, after enough time has passed, from a historical perspective and dispose of the objects that do not contfl- bute to cultural heritage. This would reduce the need to supplement collections later with objects that are expenslve or - hard to find, or with objects that have happened to be saved inadvertently or because of the subjective interests of collectors. We have to keep in mind that the interests of collectors and museums are seldom in tune. o/ 68 museums The value assessment system provides with tools for assessing collec- work was already being discussed at rhe following collecrion seminar on 20 and 2l Seprember, 1995. tions and for setting guidelines for future acquisitions. But this is not enough in Since then we have learned that guidelines for collection assessment have been developed in several contemporary society, where objects abound. If responsibilities are no distributed between museums, they will not be able to produce adequate basic documentation. A Swedish model, Samdok, was introduced into Finland on the initiative of the National Board of Antiquities around 1990. The Board sent a comprehensive ouestionnaire to museums to clarifr the contents of collections, and asked for suggestions as to how responsibilities could be divided. The pro.ject has not been carried through, however. Thus museums are still expanding collections according to their own preferences. It cannot be reasonable that, inspired by momentary insight, several museums collect corresponding objects based on the same phenomena, while other phenomena are completely ignored. This mode of operation leads to large, overlapping collections. As the national division of collection responsibilities has not yet been realised, Tamoere Museums have decided to define theii area of comDetence themselves, taking into account l;cal features and the significance of these features on a national European museums, often wirhour any knowledge of the efforts of others. Tampere has exchanged experiences with, for example, the Organismo Aur6nomo de Museos in Tenerife. 'l'he writers, Ritva Palo-oja and Leena Willberg, are responsible for the management of collections in rhc Tampere Museums. Leena Villberg started documenting the ethnology and cultural history collections at the H?ime Museum at the end of rhe 1960s. Ritva Palo-oja rook on the responsibility of the documentarion of the Technical Museum in 1973. Since the mid-I970s, Villberg and Palo-oja have been working together in thc field of collection management and research. Thc collections of the HIme Museum, rhe Ciry Museum and the Technical Museum have become familiar over the years. Sincc the beginning of the 1990s, Villberg and Palo-oja have been in charge of object collections at the historical museums, excluding archaeolo- gical collections and collections of natural history, In their practical work, they have encountered rhe problem of managing collections and sought solutions to this problem which they are still pondering. Curator Rinta Pah-oja, M,A., uorhs fot Tampcre Museunu and is in chargc ofthe colboions ofindut- level. Tampere Museums have open-mindedly started to assess and manage collections in a controlled manner. tial Tampere Museums presented its value asscssment Cantor Leena lYillbctg M.A. worhs for Tampere Mwcwt and is in charge of the collections of cthnolo' sysrem for rhe first time ar a collection seminar arranged by the Finnish Museum Association on November 16, 1994. The system aroused intercst and evoked discussion to such an extent that the applicability of the assessment systcm in practical history, tcchnologt and edacational historT. Tamperc Mxserml PL 487, FIN-33101 TAMPERE Fax +i58-3-31466808 c nai l: ri tua. pa lo - oj a@ u. tampzre.f g, culnral history and local history. PL487, FIN-33101 TAMPERE Fax. +358-j-31466808 Tampere Muscums, Tprsr oc BTLLEDE r ETNOGRAFISK FORMIDLING Myxe Fentz Bdde etnografien og de enografisbe billeder forsoger pd hreatiae mdder at udforske liuets uirhelighed. Men da ui kun opfatter dele afden airhelighed dzr omgiuer os, og tilmed iser opfatter den uisuelt, sd han billedlige indtryh, fa*holdt fotografsk p,i rette mdde og pd rette tidspunht, fortalle langt mere end mange ord. DEN VISUELLE TILFOJELSE Moesgird Museums etnografiske udstilling 'Bjergfolk i Hindu Kush', baseret pi danske ekspeditioner i 1940'erne og 50'erne blev i 1994, i forbindelse med FN's familieir, udbygge t med et aktuelt billedessay om Kalasha-folket i Hindu Kush-bjergene i NV Pakistan. Med billed- hnge stumper af denne, som ingen af os kender dybden eller omfanget af. Vi bevidstgor os selv og den anden part, lokalsamfundets abtsrer. Dette kunne kaldes iscenesrrrelse! Men alr samvrr e r jo en form for iscenesattelse, som viser tilbage lem det-historiske og aktuelle bjergfolk samt en dialog mellem fortid og nutid i Moesgird Museums scenisk arrangerede til denne bevidstliggorelse. Men for os som skriver teksten, som tager billederne, forbliver det et vanskeligt sporgsmil hvorledes vi skal reducere distancen mellem betragteren og det betragtede, en proces som Crawford og Turton (1992) beskriver som en konstant vekslen imellem narver tableauer. og fraver, for at distancere sig under fortellineen er der skabt en forstielse mel- Men at indfange dramaet i Kalasha-folkets historisk og tulturelt bestemte dagligdag indeberer samtidig indtrangen og forstyrelse. Under denne nogterne proces er det netop at etnograf og billedmager mn arbe ide oi samme mide for at etablere kendskab oe trt relation til de lokale folk. Da vi langifra er anonyme, pivirker vi situationen og oplever samtidig en sk€rpelse af vor egen tilstedev€relse ved at dykke ned i en anden virkelighed for at en folgende analytisk proces. Lokalsamfundet bliver aktorer i etnografens og billedmagerens endelise resultater der miske rakker si vidt at dlt lykkes at indfange ny viden som ovetrasKer. Ved at udbygge den eksisterende genstands- og tekst-udstilling med en billedfortellins om Kalasha samfundets aktuelle dagligdag formidles samtidig en dialog imellem to ligevrrdige aspekter, de historiske qenstande, som del af rekonstruerede 70 miljoer, og nutiden. De to statiske udsagn, fortid og nutid, spejler sig gensidigt, anskueliggor forandringsprocesser, is€r indenfor den matetielle kultur, og bibringer hermed den besogende en mere perspektivrig oplevelse af det pigeldende samruno. Billeder sivel af eldre som af nyere dato formidler en lang rrkke budskaber til museumsg&sten, som langt mere umiddel- bart kan indleve sie i den fremmede kultur og samridig ge-nnem billedet iagttage brugen af den materielle kultur og dermed folge dele af samfundets hverdagsrytmer. Siledes kan billedet, ifolge Umberto Eco, ligefrem skabe en synergi mellem det visuelle og det skrevne, Han mener at en grngs reaktion pi billedmediet ligefrem ansporer til en oget nysgerrighed og interesse for det trykte ord. Si med {! ord som ledsasende tekst kan sivel det historiske ,o- -d"t aktuelle billede tjene som en langt bedre orientering om geografiske som topografiske forhold, om lokale agerbrugssystemer, samt landsbyers beliggenhed oe indre struktur. Men billedfortallingen- kan ogsi indfange adfardsformer offentligt og privat. SAMFUNDET 'Kalasha Kafirerne', de 'Vantro Kahsh', som de ornkringboende muslimer ynder at kalde denne minoritet under reoublikken Pakisran. er bosat itre bjergdaie sydvest for Chiral by. Her lever Kalashafolket, et indoeuropaisk folk pi omkring 3000 ialt, fortsat efter traditioner, der er uloseligt sammenbundet med deres religion, som kan relateres til en hinduistisk preget oldrorm. Religionen rummer et tilsyneladende enrydigt s€t leveregler, som Kalasha'erne forteller er grundleggende for deres samfunds indre struktur og dagligdag hvor mand og kvinde har hver sit arbejdsomride. Denne konsbaserede arbejdsdeling er religiost og traditionelt betinget og indeholder ogsi en symbolsk adskillelse mand og kvinde imellem. Dette betyder ikke, at de to kon har 'ulige' vardier, men at begge har magt og indflydelse indenfor deres respektive virkefelter og samtidig indger som komplementrre led i produktionen. Fysisk er det mandlige samtidig knyttet til 'oppe' eller'borte' fra landsbyens centrum, hvorimod kvindens aktiviteter foregir'nede'i dalen eller'tat pi'det sociale centrum. Seterdriften med geder, som passes af mendene og drengene er onjesta, religiost rent, hvorimod agerbruget pi. kunswandede marker i dalene, passet af kvinderne og de unge piger, er praghata, religiost urent. Bide naturen og boligen har usynlige, men for Kalasha-folket kendte grensct, der adskiller rituelt rrzr omrid er fia urene. Mendene mi ikke nrrme sis omrider der er praghata, og de har ieledes ingen adgang til Bashali'en, kvindehuset, hvor kvinderne opholder sig under menstruatron og bornefodsler, beskyttet af gudinden Dezalik. Modsat mi kvinderne ikke vandre med til den overste del afsatercn, sorn et onjesta, eller komme nrr helligstederne for Mahandeo eller Sajigor, omrider som Iigger udenfor og ovenover landsbyen og som kun mi betredes af drenge og mend. slegtshelligdommen Jesukban'en, i landsbyens centrum, kommer derimod alle fami- I liemedlemmer. Flytter fra vi irnidlertid opmerksomheden denne ofiEcielle prcsentation af Kalasha samfundet, efter hvilken alle mit- I dct tildsomme Hindu Kush klynger hndsfoerne sig til de *ejlc og golde klippesider for ihke at optage den spar agerjod i dalbundcn. Afcedcrtre, sten og xrdtilblandet jord har lohalbefolhningen shabt tathe, men efergiuelige huse nn derfor abesaaret mo*t,ir de lryppige jordrT*elser son er harahteristisk for dise egnc. Hase-ne it sibletiuenpd h;naxden, dhr bygct i forsfudte niueauer og indblrdes forbtndtt med trappclob *lhxgget aJ' trastammer. Allzfotos: M. Fentz 6 T. Stroyer. somme te leve harmonisk efter de samme vaerdier og reagere ens i forskellige sammenhenge, til den mere praktiske hverdag, si viser det sig, at disse religiose vrrdibegreber individuelt administreres helt anderledes nuan- ceret. Hos in familie, som udadtil fremstod som idealet pi denne mikrostruktur, konverterede foreld.et for henved tredi" ve er siden til Islam under hirdt pres fra r. Da den ovrige familie omkring 25 medlemmer fortsat er Kalasha, praktiseres begge religioner indenfor den samme familiestruktur. Asymmetrien m€llem det 'officielle Chitrali-muslime pi Kalasha samfund' og denne familie er sile- et godt eksempel pi hvordan det enkelte individ reagerer pi forskellige situationer og handler udfia egne erfaringer. I des de officielle vurdibegreber har familien si.ledes indpasset helt andre set af praksis- regler som del af hverdagen. SKNFT OG BILLEDE Det er sennem studiet af samfundsstrukturer og-social aktivitet vi erfarer verdens indretning og sammenhang. I dag, hvor mennesker, varer og informationer beveger sig pi wars af alle grenser, endrer samfund sig langt hastigere end for. Og derfor bliver det etnografiske museums opgave, blandt mange andre, at skabe oget viden og forstielse for mennesker med en anden k-ulturel baggrund. Samtidigt er det i langt hojere grad blevet vasentligt ikke alene at registrere de traditionelle kulturer, men ogsi at soge at forsti vekselvirkningen mellem disse og omverdenen og at videregive denne viden. Moesgird Museums permanente udstilling Bjergfolk i Hindu Kush har fiet en for' nyet aktualitet med den store bevigenhed, som etniske og nationale minoriteter er genstand for i dag. Denne udstilling er opbygget, si den ikke kun isolerer en kort periode af b.jergfolkets historie. Den forklarer ogsi hvad der er gaet forud, men uden egentlig at engagere sig isamfundenes aktuelle nutid. Nok rummer udstillingen genstande bide fra en historisk tid og fra idag, men udstillingsmilioet overla- deq som nevnt, ved sin tableaubaserede opbygning den besogende til en rekke fastfosne skildringer af et nulevende folk og dets historie, en prasencation, som signalerer en entydig opfarrelse af samfundets virkelighed, og som ogsi undlader at inddrage museumsgasten i den kompleksitet, som samfundets forandringsprocesser og aktuelle oroblemer rummer. Kalasha samfundet. en af de mindste minoriteter i forbundsrepublikken Pakistan, kemper for sin etnicitet ien dagligdag, der er preget af et nrrmest antitetisk kulturelt forhold til de fra hovedbyen Chitral Town tilflyttede muslimer. Den oermanente udstillings budskab signalerir snarere en mrnoritet, der lever i et 'ideologisk reservat', og i ligesi hoj grad viser udstillingen den kulturopfattelse, at Verden bestir af homogene kulturelle enheder. Ved brug af rekon- stru€rede udsnit af miljoer formir Moesgird Museums udstillings budskab ikke at formidle det virkelige livs langt storre komoleksitet. Antropologisk set er fotografi€r er nyere objekt og som informationskilde ikke accepteret af alle pi lige fod med tekstens semantiske evner. Disse Dorenrielle forskelle mellem det tekstuelli og der visuelle diskuteres og defineres af Kirsten Hastrup (1992), men uden den overvejelse, ar de menneskelige sanser interkommunikerer, se det sete bliver tekstuelt os det tekstuelle omskabt til billedlige erindiinger. Det virker formilslost at ville hstholde en skaro uforenelighed mellem 'ord' og 'billedi' som Hastrup argumenterer for, da ingen af disse verdier kan eksistere som rendyrkede fenomener. Tanker er baseret oi de menneskelige sanser, som udgor en kompleksitet, og som for forstielsen er indbyrdes afhengige af hinanden, da man opfarter holistisk. Siledes nagter Umberto Eco ligefrem at vedkende sig den holdning 'ar skrift er godt og billeder er dirlige, at det ene er kultur og der andet romhed'. 'Fotografiet opfanger og udleverer ojeblikkeligt alle de detaljer det har indfanget - i modsetning til teksten, der ved et enkelr ords pludselige virkning kan fi satningen til at skifte fra beskrivelse til reflektion'. Krass Clement udbygger disse argumenter og siger at fotografiet lkke han er det, der ikke er mere, men ogse, og med garanti det, der har veret. Fotografiets essens er at stadfeste det, som det forestiller. Denne vished kan derimod intet skriftligt vidnesbyrd videregive til os. Det er nok sprogets ulykke ikke at kunne gore sig autentisk i forhold til det, det vil beskrive. Fotografiet derimod er uanf€gtet af enhver form for hitoric i een mand. I et shriflox samfind som Kalasha, er Kasicn, kndsblens taditionsuogter, cn sardelcs uigtig person. Han holder sty pd itualer og alle uigtige sporgmil, du angir samfindct som slagtshabsrelationet, gfcrmdl, tjendonsret tiljord, traer og grcsgange i d.alcn og pd seteren. Katien baserer sin uiden pd araeforhold og dc traditionelb ushreune huc. Han er ogsi mcster i at erindre legender, som beretter om Kalashasamfundets histoie og hulwrelle ara. Skont samfundzt 'loue'et ushreune, sl er der normer, som tilkder folk at hate fotuentninger til andret adfard. Eferhucs d.issc uskrcune loue i&ke, sambs landsbltidct af'aldre mand for at afgore stridighederne. Kasi'en cr Kalashafolker 73 /4 mellemregning: det opdigter ikke, det er godkendelsen i sig selv tilfojer Barthes (1983). Ethvert fotografi er siledes et tilstedevrrelsesbevis. Hastrup argument€r€r (1992), at antropologen, udsryret med notesbog eller kamera, altid vil definere virkeligheden idet ojeblik han opdager den. Men herimod kan indvendes. at oi. detre tidspunkr ville der allerede vare for sent for fotografen at tage billedet. Si mit modargument er, at etnografen underti- den 'stir i vejen for sig selv', rent professionelt. Men et lykkeligt samarbejde mellem etnograf og fotograf kan rniske netop lose dette. problem sivel forsknings- som for- mlollngsm€ssl8t. BILLEDETS STYRKE Skal antropologen opni et resultat, som kan blive til ander og mere end blot fortelling, mi der ankgges en objektiv indstilling til det levede liv som omgiver ham. Denne objektivering kan imidlertid kun finde sted pi baggrund af en subjektiv indlevelse og forstielse. Skont denne sansning af den ikke-sproglige sociale og praktiske viden i dag indrommes en langt storre plads i den antropologiske erkendelse (Hastrup & Hervik 1994), hvordan kommer vi si. fra den sociale e rfaring og umiddelbare forstielse af andres liv til den videnskabelige objehtiuering og pr€sentation? Hvorledes kan indtryk og oplevelser fastholdes, udbygges og raffineres? Billedets sryrke er dets tilknytning til virkeligheden, men samtidig er det ogsi dets svaghed. Soger det at indfange og fastholde livet eller virkeligheden, nir vi uh.lelpeligt frem ril en modsigelse, da livet er en abstrakt storrelse. Men ogsi 'virkeligheden' har flere lag. Og man kan lige- frem blive tvunget til at gi forbi det tilsyneladende virkelige for at indfange det egentlige eIler airkelige. Spidsfindigt eller e.i, men er det ikke netop her udfordring- en til billedrnageren ligger? Fotografen Krass Clement beskriver denne udfordring som 'en nodvendig sogen indad i sig selv i forsog pn at skabe en ove re nsstemme lse med omverdenen', samt nodvendigheden af'at fotografere mere end den tilsyneladende uirkelighed ved at vere til stede, ved at se, ved at l€ve med for at fange dagliglivets rytm€ og drama pi filmstrimlen'. Alligevel mi det erkendes at en subjektiv iscenesettelse hindrer os i at indfanee den evigt undvigende sandhed. Si sporgimilet er, om det er samfundets skiulte eller afdekkede virkelighed vi endeligt presenterer? Der er imidlerrid en kendsgerning. at den fotografiske praksis og det ferdige orodukt altid vil vere et resultat af den kulturhistoriske proces, vi er en del af. Der findes altsi forskellige 'synsvinkler' at indfange den samme omverden pi. Og 'huis ojnene selu tanher', som Cdzanne udtrykker det, si bor vi overveje muligheden af kulturelt forskellige blikke. Blikket er ganske enkelt noget man lerer, og resul- ratet er kulturspecifikke blikke som igen mi kunne afleses af fotografers forskellige resultater. Sporgsmilet bliver dernrst hvis fotografiske gengivelse, der er den mest sanoea Hvis den fysiske verden, der omgiver os, ikke er verden sely, men et kulrurelt modificeret billede af den, er der vel neppe nogen stor percepriv forskel pi at s. din frsiske verden og dens billedlige representation. En ambivalent holdning hos visse antropologer til billedgengivelsens vardi er derfor helt naturlig. Da vi nerop ind- ( itlo ur, qntt:itrr: t tlltll'alltalltlnltrnlth.trnntlll.t,l,tl l/t||i3.trr/l'\1,thnu.lulilu'llI'l'lt''lllmd'hotrt|tr|i'.tLt7illop1,rn vintlcr vidcn vcd at sc og hnlc dcn fysiskc velclcn onrkring os, obscrvcrer dit der eksistcrcr, i overensstctrrtrrelse med en p".iri'i'rr.L rrrgreh\\rrrkil. | ).tr l,'toBr.r' fiskc gcngivelse kan imjdlcrrid forekomme lig,c sii lodig og visuelt virl<elig som den fysiskc vcrden, den tepr:cscnrcrer, og samritligr cr tlen, ligesonr dcr tekstuelle, dog kun rcpr:rsentationet a1-(len. Men billedcrnc aficgncr reclt cksistcrcndc mcnncskcr oq dcrcs aktucllc nratericllc kultur, da aktorernc pi billcdcrnc ikkc kan rorrc smitthtl a-f oe baeefter irli hjem til en rndr:n virkeliehed eftcr optlgelserne. D I:: N N YE V] RKELI G H I :: I ) O(; L)YALITETEN Sonr filtnotcrne cftcr ct firrskningsophold gcnncrntir en redigerine til etnografiskc tckstcr, der iteoreriserentlc oq sandhedsso- gcntlc analysel folsr.rgcr et firrklare andrc srrrrfirnd, vil tilsvarcntlc ske nrcd det fbtogrefisl<c rrraterialc. lttutQttc ter af cn uirkt li3/w1 blivcr cficrfirlsencic bearbcjdct ucllnr valg al: rnotir,, billcdtcknik sanrt bclysning hvilket ogsi irutonratisk resultcrcr i cn tolkning af tlct liv og den verden rle firtograferede fblk lcvcr i. Resultatet u<lgdr nu et satnlet nyt utrivcrs, som mcd ct bcskrivcndc udtryl<.le ossl bliver kaldt en ':rstetisk flertydigh..l' (Crawford & \rr),,r\cn lqolr. \kL'nr iJigerirrgerr rl forsknin gsmaterialer fir rcqiir nrcd fi nf-olclsc og lcsultltet fienrtrrdcr sor) cn rnctafor lirr etnisk selvf'olelse i tlcn cndclige rapporr, cr.vore publiccrulc produktcr allc rcsultater af sociale og l<ultrrrelle processer, s,rrn kontakten mellenr arrtropologcn o{ cn bestemt gruppe mcnncsker igangsatter. [',lcnrcnter af en virkeliehed, son allerede cr r.rg(r. .t) kL(\ cl l,'rriJ. rrir ','r',gr.rllcr (h'tr: Brol er n afKalasha'unrc igtigste naringsmidlcr og bagzs derfor Jlere gange I tlagens /ob. Kuinden maler uajs- eller huelenel i en af de mange lokahejede uandnoller. 'lil tmtrre: Kuinden barcr dcn traditionzlb fodlange, sortc Kakshadragt. Haken tyxges afouerdidtge ncngder af parlehader i rode og huile fan,tr. P,i toppn afghsperlerne huiler en hrafig sPirabnoct tolrting, cn sihaldt torqxe, 2rydet ned aseleringet og indLrytelhxten. Hal:ringen tilhcndegirr at kuindrn er gif og den har samme hoje rtnli sont en ko. On det morb harpihsglintende hAr, der tdnlet i lletninger, barer hrinderne et blixd, en ch* thut, sant tn bapas, dtt trarlitionelle Kalashahorcdtoj 2rydet med rode glasperler, nessinghlohhet og cowrbhaller lin Det indiske Occan. En sri panpo: udsnykning uehbcr naturliguis opnarhsomhed og beandring Men da bain tlcn i langt hojerc grarl end manthn o symbol pi etnih idntittt og slnliggorelse af drn traditiox h Kaksha hal' nr, rtprasrnterrr hnrhs udnrykning samtidlg et homp/eht sytttm af sociale ;f,enouener, Trtstigt ag ?etsonli.g kaln' seh in sammen og opster pe surrealistisk vis som en n! uirkelighed. Eller med Crawfords ord: 'At tage billeder er ligesom antropologi, en skabende udforskning af virkeligheden end det, der vil foregi imorgen, si er det dog liv, siger Krass Clement. Det er liv som det blev levet for og som det vil forts€tte med at blive levet efter billedoptas€lserne, Derfor vil den informatron, som anerkende og respekt€re 'den stedlige kilde' at respektere og inddrage ham/hende idenne n! uirhelighed ogi den endelige tekst. Lyues lan erhu.ru., udfra bide eldre og under udvalgelse' (Crawford 1992). At som medforfatter b€tyd€r samtidigt til 'den lokale stemme' pi lige fod med etnografens vil billedessayet i social og materiel sammenh€ng glide ind som en metafor iet samsoil med den lokale der legende, som et supplement til den etniske bevidstliggorelse og selvforstaelse. Skont dit der foregik igir, ikke nodvendigvis er mere interessant eller vigtigere nyerc fotomateriale til at underbygge, dokumen- tere og checke etnografiske ttatements, samtidig have en betydelig videnskabelig vardi. Det er saledes min konkiusion, at fotografiet i en etnografisk og socialantropologisk sammenhang kan anvendes til andet og mere end hlot regisrrering ien fortsat skabende udforskning af den sociaIe og materielle virkelighed. 78 Hastrup, K. 1994 Social Experience and SUMMARY lthrd and Picture in Ethnog/dphb InterPretation In Moesgird museum, Denmark, there is an exhibition, Mountain People in Hindahush, based on fieldwork in the 1940s and 50s. ln 1994 ir was supplemented wirh Oversimplifications are always a rhreat. I,ITTERATUR Barthes, R. 1983l. Det lye hammer. Clement, K. 1995: Det llnte Lyt. Crawford P.l. 1992: Film as discoursc: the invention of anthropological rcaliries.ln Film as Ethnography, pp.3-7 t< 66-82. Crawford P.l.& D. Turron, eds. Crawford P.l. 1992l. NAFA 2. Crawford, P.l.tt J.K.Simonsen, eds. U. 1988: Middelaldetens genhomst og andre Essays. Fentz, M. 1994: Kalasha Lvindcns rode pcrler. lodens t:olh,2, 1994. Fenrz, M. Hastup, K. k P. Hervik 1994 eds. Loude J.Y. & V. Li6/rc 1987 Kalash Soktice. Roberrson G. 5.189611974: The Kafrs of Hinda Kash. Karachi. a nphoto-essayu desctibing the actual siruation in the same community. The paper discusses the dimculties in all attempts to come close to anorh€r culture and in what way the different media of word and picture may contribute to a holistic understanding of life in a for€ign socieiy. The sratic exhibition with all the necessary selective operarions must rake into consideration both the (voices' in the culture described and the frames of understanding available to the visiting public. Eco, Anthropological Knouledge. 1996: Natural Rersources and Cosmologt in Changing Kalasha Sorir4,. NIAS Reports, No 30. Nordic Insti. ofAsian Studies. M. 1997t Kalashafolket - et billedessay. Fentz, Jodens Folk,4, 1997. Hastrup, K. 1992: Anthropological visions: some notes on visual and textual authority. ln: Film as Ethnogaphl. Crawford P.L & l).Turton,eds. Mluc Fenn, cand.mag. i middelalderarkaologi .nogaf, Tilhnlttet l$titutfor Etnogdf og og Sotiahntropologi, Moetglrd, Aarhut Uniutrsiter. Adr: Etnografsh Swdiesamling, Mocsgitd Museum, DK-8270 Hojbjerg Fax: +45-8627 0708 PnEsENTING (THE orHER) _ DILEMMAS FOR ETHNOGRAPHIC MUSEUMS Ulla lVagner Discussing something general within the aeademic world and addresing a lay audience (the public uisiting museums) are diferent things. In the formet hnouledge and fait' with the ongoing theoretical debate can be taken for granted. In the lat- being 'aux ter, nothing ean be tahen insigbx into other as giuen. Focusing on exhibitions as a mediam for conuqring ofordering ltfe, the inherent possibilities and restraints are discused, as is the problem of'uoice', i.e. who speaks for tahom, Finally a case is made for u.,ays an inclusiue 'ue' rather than the diuisiae 'us' and 'them'. Since the 1980s, ethnographic museums have increasingly become contested arenas for the presenrarion of non-\Wesrern socie- ties. Contested by the communities that are usually referred to as rhe Fourth Vorld, i.e. descendents of the original inhabitants in what became an encompassing industrialized world, and also increasingly from other areas of the world that have been (and are) under the dominance of the \i7est. Contested also to some extent from within the museum world itself and from the academic world of anthropology/ethnology. Concurrently in the latter, rhe ethnographic account has come under scrutiny. Particularly since the publication of Clifford and Marcus's Vl'riting Cubure in 1986, to the earlier cri- tique of essentializing culture has been added that even though the ethnographic account is not a downright fabrication, it is, nevertheless, a view privileged by its autnor. The ethnographic museum has thus come to be seen as an institution that not only embodies an old-hshioned way of presenting 'The Other', in spite of utilizing modern exhibition techniques, it is also seen as one that is privileged in that it has taken upon itself the authoriry of interpreting and making statements in these presentations. There is indeed a gre- at deal that an ethnographer/anrhropologist working in a museum should consider in this critique. Yer problem areas remain thar are of vital imoortance ro rhe erhno- graphic museum in a'\0(/estern context', which have occasioned much less inrerest. To clarifr what I am aiming at, let me relate an anecdote: For several months after I hadjoined Etnografiska Museet, later renamed Folkens Museum Etnografiska (the National Museum of Ethnography), I toured the exhibition halls almost daily. On one of rhese occasions I happened to ovelhear a couple (middle-aged and, from their dialect, from the north of Sweden) standing in front of a showcase exhibiting cloala, hars, and chests from the Northwest Coast societies of British Columbia. After contemplating the exhibits for a short while, the lady turned to her companion and said:' They do have strange hats, the like to Chinese.o stood of local culture and sociery- At the time my thoughts were along the lines of 'Help, what are we doing wrong?', seeing that texts and a map clearly situated these societies in North America, and although I soon became inundated by matters adminisrrative and economic, with little time to think about, still less tackle, this matter, the episode remained in my mind. The reason is that it aptly illustrates the questions: For whom do we make our exhibitions, and how can we convey in a meaningful way an understanding of other ways of living, of other cultures? This, more than collecting, caring for the collections, continuing research and building up ethnographic knowledge, is the task that is seen as the most important one by the general public. And, as recent events have shown, also by the Ministry of Culture.' This type of question has been addressed in the case of non-ethnographic museums, and those findings are of interest in this context too. But I think they deserve much more attention when it comes specifically to dealing with 'other cultures' and, in the following, I would with refeMuseum Etnografiska rence to Folkens (hereafter FME) although they probably have a much wider validiry. The data underlying my remarks are the incermitrent, very piecemeal and unsystematic glimpses I have had of our public in the fifteen vears I have been with the FME, b,rt moie importantly from my own fieldwork in the Gambia in the early and mid1970s. This work dealt with the impact of international (mainly Scandinavian) charter tourism on the local socicty as well as what the tourists perceived and underaddress these problems PROBLEMS OF ESSENTIALIZATION The title of this paper could, with some justification, have been 'The Split Mind of an Anthropologist working in an Ethnographic Museum' because the concept of culture has become so problematic. Knowing, on the one hand, that flux and change, together with movement in space, have not been absent from any sociery although they are incrcasingly affecting many parts of the world, and, on the other, trying to make sense in exhibitions aimed at a lay audience with little or no prior knowledge of other societies is enough to split anyone's mind. This is especially so seen against the ongoing theoretical discussions in academic anthropology. If we first take the idea that culture is bounded, in academic anthropology it has been shown that the 'culture' of a given population should not be understood as being of a uniform character, nor should it be conflated with place, i.e. a given geographic area. In ethnographic museums, on the other hand, any exhibition of 'a oeoole'tends to show a rather unified culiure set in a specific place, or envrronment. ln a way. the museum presentation could be said to reflect the anthropological understanding of culture/people/place that was current in the subject until some forty years ago. Disregarding th€ strictures imposed by the materiality of rhe erhnographic artefacts (dealt with larer on), the question is: Can we talk sensibly, through the medium of an exhibition, about any phenomenon without objectiSing and simplifoing it, limiting it, when addressing an audience with no previous knowledge of the subject? Is it possible in another medium than the spoken, or written, word (or films) to convey the multiplicity and the nuances of any one 'culture', and still make some sort of sense? 'I'he same oroblem underlies the temporal aspects (to which I will return later). Vould it be possible, again focusing on the use ofexhibitions, to convey a sense of change in other ways than by adding objects of the Coca-Colanization kind, or adding photos or films showing glimpses of contemporary society? I might lack imagination here, but I can see no clear way out of this dilemma, despite giving it some thought. Of course, if w€ were making use of other means of addressing our public or had an audience consisting only of professional anthropologists, there might be an answer. But this is not the case. Thus. it is mv contention that whether we are trying to present one 'culture/people', or several in a more rhemaric approach, to make sense w€ ar€ forced to make of consrained conceots. In this context, we are obliged to show'the culture' or'the people'in an essentialized manner, €ven though, as anthropologists, we are aware that this presents a skewed picture; a drastic simplification of actual social and cultural facts. The other oroblem. that of cross-cultural understaniing, or, as I see it, the eyerpresent likelihood of misunde rstanding, is of a different kind. Here one could, of course, object to my somewhat pessimistic view and point out that our public is probably more knowledgeable than I think. A case in ooint here could be the visitor rtatistics presented by Mark Davidson Schuster (in Pearce 1995), which show that the museum public has a higher education than the population at large. This would orobablv also be the case for the visitors ro the FME and other ethnograohic museums. Howeveq there is a significant difference here in the Swedish context. 1'he general public visiting art museums and museums dealing with Swedish/European cultural history tend to have some prior knowledge of what they are about to see. This has been achieved through the educational system as well as through various media and the current public debate on things 'cultural'. \Vhen it comes ro socieries ourside the Euro-American sphere, howevet no such basic knowledge is conveyed in the Swedish education system. Moreover rhe hultursidor (literature and the fine arts pages) of the daily papers very rarely deal with subjects pertaining to non-$Testern cultures, with the corollary that exhibitions at the FME - or the Gothenbure Erhnographic Museum - are uery rarel! discussed by the large dailies. Unless they use 8l 82 happen to fall into the category of fine art. To this should be added that, as far as the general public is concerned, whatever prior knowledge might exist is often of a problematic or even negative kind, mainly being shaped by the ongoing general discourse on underdevelopment, poverry suffering, and warfare. Yet another aspect of how we view 'the other' stems from the hct that Sweden, in the past thirty years or so, has become a sociery with large numbers of immigrants and, like most other 'Western countries, immigrants ar€ se€n as'a problem' by society at large. This, of course, also hampers a museum trying to convey some knowledge, or insight, into other ways of life and society.' \?hen talking about the understanding of other cultures it should be oointed out that I am not so much conc".tr"d *ith th. 'writing culture' problematic. Although well aware of this discussion within the academic world, my concern here is whether anyone without prior training or experience in trying to understand the other'can even begin to do so, particularly 6y way of what a museum like FME can offer. Although, in a faint-hearted way, finding professional solace from the the editorial remarks made in the 1997 ASA monograph Afier 'Vriting Cuhure, which bring up, .the possible existence of shared uniuersal adelnal references uhich rnight make cahural 'tanslation' uiable...," (p. 3, my emphasis added.), I still have doubts whether such cultural translations, in the shape of exhibitions, are understandable to a lay public. In other words, is what the curator is trying to put across in an exhibition making any sense in terms of understanding a culture? Or, are our exhibitions seen as examDles of 'exotic' displays, however much weiry to contextualize them? I fear that this is often the case and I would like to illustrate this problem by drawing on my field data from the Lrambla ln the l'-rlUs. IN THE EYE OF THE BEHOLDER ln the charrer tourist setting various excursions and tours are offered to the holidaymakers, and in the Gambia one of the tours on offer was 'the village tour', a half-day event. It consisted of a thirtyminute bus ride, either way, a shepherded tour through the village lanes and in and out of some villagers' homes, and ended with a 'song and dance' display in a nearby open gathering place. The Swedish guides were quite good at answering questions concerning the local fauna and flora on the ride to the villaee. $?hen therc were a few questions concJrning land rights and crops, the answers seemed to be made up, perhaps on the spur of the moment, with little reference to existing local conditions. The Gambian guide, apart from deferring to his Swedish 'colleagues', appeared more like a broker particularly when dealing with the village elders. The Gambian village houses were constructed either of wattle and daub or. for the better off, of 'building blocks', locally manufactured using imported cement, Some houses had thatched roofs, others were of corrugated metal, the rype that can be found in many olaces in rural African areas. In less well-to-do houses, which were the ones that the tourists were allowed to enter (the Gambian guide telling me that the inhabitants would receive some renumeration for nshowing hospitaliry,), furniture was scanc and there were no modern by the tourist audience (who had no inkling of the punitive and frightening aspects of this figure). So, in conclusion one could say rhaa a good time was had by one and all (with the exception perhaps of the observing anthropologist). The villagers and rhe touring troup were paid for their diverse performances and the tourisrs had value for their money in that they had seen an'auwould expect to find " in mosr thentic bit of local culture'. Authenric Scandinavian housholds; in short, lack of because they had witnessed it with their material oossessions. That the 'immaterial' own eyes and when they returned to their aspects of the local village culture might homes they would confirm to friends and be as rich as rhose of any Scandinavian acquaintances - not only in my imaginacounterpart, did not inform rhe gaze. tion - that village people in !7est Africa Remarks made in any of the Scandinavian were indeed as poor as they had been led languages were mosrly urtered in astounto believe, and also had some rather ded and/or commiseracing tones, the main strange and exotic customs (Wagner theme being .poor people; look how pri1975). And what did the villagcrs themmitive everything is; they really don't have selves make of all this? Unfortunately, I anything', whilst the house-dwellers in never had the opportunity to look into question quietly beheld this invasion with, this specific question, though I gathered what seemed to me, some embarassmenr. other data that showed how tourist behaFor the finale of the rour, the tourists viour was 'translated' into local terms of were seated around rhe open area, inter- reference ('Vagner | 977 ).1 spersed with village children and a numHaving prior knowledge, or an opinion, ber of adults. Fanta and Coca-Cola were about something, very much derermines served and music and some dancing were how we understand it. This has already offered - by a group from the village but, been raised concerning visitors to exhibitias I discovered, contracted ro appear on ons by Riksucstiillningar in their 1976 these tours to liven things up. This was publication Going to Exhibitions, where it probably also the case for the swirling per- was shown that if a group had seen a formance of the Kankorang (a masked video, or in other ways had become figure, clad in long grass or leaves, rraditi- acquainted with the subjecc beforehand, onally featuring in rites where one of its they saw and understood much more of functions is the chastising of those who what the exhibition was rrying to convey. have transgressed the local norms). Apart Eilean Hoope r-Gree nhill has paid specific from being a 'spectacular' sight in irself, attention to this in her arricle 'Audiences the forays the mask made against some of - A Curatorial Dilemma (in S. Pearce the village children, who quickly retreated 1995), and although she is talking ofart out oF its reach, were greatly appreciated museums, I would like to quote her at appliances. The tourist gaze became epitomized in 'Vhat this setting. was seen was not the common humaniry, bur the poverry. in the sense of lack. Earthen floors, lack of furniture, lack of not only modern appliances but all the other thines that one 83 84 some length as the points she makes are just as relevant for an ethnographic museum: k ETHNOGRAPHIC PRESENT is now generally recognized that people learn in a variety of ways ..,1n many museums, therefore, a mix of rypes of learning opporrunity is offered: Iooking and thinkingr obiect-handlingr interacrive exhibirs: demonstration; teconstruc!ions; drema; film. Many non-art museums are develoPing ways to enable people ro enter an activ€ process ofexploration and discovcry that has the potential of becoming personally meaningful to them. recognizing that it is only when experiences are personally mea- ningful thar rhey are truly valued. Most arr limit the mode of learning to looking and reading, a physically passive yet intellectually demanding lorm oflearning. (lbid. p. t55) museums Although several of the 'ways of learning' mentioned here are carried out at the FME, and no doubt in ethnographical museums elsewhere, it does not solve the oroblem of exhibitions. These are static in ih. ,.nr. that they can only be enjoyed (and learnt from) by looking and reading. So here the dilemma of previous knowledge is perhaps at its most acute (disregarding the fact that videos often form part of the exhibition package). How can one learn from viewing an exhibition of objects, even a contextualized one, when there is no prior knowledge, or a rather negative one, as my examPle from thc Gambia illustrates? And whose knowledse is being privileged? LIMITATION OF OB]ECTS AND THE ILLUSIONARY Before coming to the problem of'voice', i.e. who has the right to speak and about whom, I would briefly like to consider other possibilities and constraints when it comes to the exhibition of a 'culture' - or 'a people', that is the limitations imposed by the ethnographic artefacts and the unquestioning use of the ethnograPhic in doing so I will disregard the fact that the setting up of an exhibition is not a one-woman, or one-man, undertaking as it involves a number of other museum staff than the curator(s) in question, and is moreover often a much present'. And contested event, as 'everyone' has ideas about what an exhibition should be like. Having pointed out the gap between the present theoretical insights in anthropolo- gy concerning people/culture/place and praxis in cthnographical museums, and having explained some of the cognitive strictures necessitating these phenomena be oresented in a rather uniform manner, I would like to consider another obstacle to the closing of this gap. Anthropologists working in muscums are in agreement with their academic colleagues that culture stands for a shared social system of meaning, an ideational system that underwrites 'customs and manners' and finds exoression in 'material culture' as well as in philosophy, literature, and the fine arts. However, the obiects in the museum collections and rhe very materiality of exhibitions, as I see it, are something of a hindrance when it comes to conveying the richness, variery and flux of ideas that make up any culture. Looking at the ethnographic objects in our collection, this becomes immediately apparent. A rough approximation of the main categories shows us that tools, weapons, rexriles, clothing, household goods, ornam€nts and ritual objects account for most of the contents, and although they pertain to certain'cultures', they are but material instances. Consequently an exhibition featuring any social group and/or people, be they the Inuit, the Zulu or the Hmong, can only be a very partial account.'fhis partiality is perhaps to some degree alleviated by a contextual model, or diorama. desoire the fact thar this inevitably objectiviies and stresses the otherness of the subject of the exhibition. Given the materiality of the objects, what asoects can we account for in an exhibition? I think that we can show how the people live and survive against the background of the economic resources at hand. Habitations, gendered work as evidenced in tools and other implements, social srrara rhrough various insignia of rank, to name some aspects, can be shown and are also readily understood without much prior knowledge. Ve also try ro give an idea of the cosmological beliefs by exhibiting sacred and/or ritual regalia of various kinds, but I doubt whether we can convey what they really mean to members of the sociery in question. Let alone that these meanings probably vary on an indias well as our own interpr€tations of them (cf. S. Alpers in Karp and Levine 1991). Unless there is a guided tout, where a curator can explain their meaning (which in itself does not preclude partiality), I think that to our visitors these ritual objects are more often seen as examples of vidual level, the exotic rather than exoressions of other people's views of 'the meaning of life' in a specific social and nature-given setring. This may partly explane why some ethnographic objects are seen as 'art'. An African mask in an art museum conrexr ls interpreted aesthetically, perhaps also according to the resonance it has for the viewer, whilst the same object in an ethnographic contexr is ried ro the meaning it has in its orisinal context - which might be hard to convey. Apart from the limitations inherent in the materiality of the collections, and which I think are difficult to overcorne, there is another asDect that characterizes many ethnographii exhibitions, that I believe, on the other hand, can be easily overcome, This is the preponderence of rhe ethnographic present, that locks 'The Other'in a timeless void, where the 'present' is very much a function of when 'Ve' came to interact with 'Them'. This problem has been observed by others (e.g. N.P. Smith in Kavanagh 1996) and is exacerbated by the fact that the objects from any on€ ethnic group might date from different periods of rime. But in the exhibition they all inhabit the same indefinite time frame. An example of this is the Bakongo display in our own museum, where Wyatt McGaffey (whilst working on the museum's Minkisi Collecrion in the late 1980s ) oointed out tha. the obiects exhibited were not anchored in time although they stemmed from four different temooral frames. Should oni then abandon the monographic' exhibition as we know it? I think not. Unless we want to do away completely with displays featuring other ways of life in soace and/or time. But what we 85 86 should make clear is that these exhibitions deal with cubural hhtory, and not current conditions. Moreover, we should also be Lavine, in the volume that resulted from a conference on The Poetics and Politics of Re?resentation at the Smithsonian in 1988, explicit about the historical context, and says the whether this concern with the other' has come about through trade cum voyage of discovery, or through colonialism and domination, or through a.missionary presence, to grve some examples ot contact. THE QUEST'ION OF VOICE To the problems that are inherent in 'giving insights into other ways of life and sociery', should be added the problem of authoriry. or whose 'voices', or inrerpretations, are we listening to. Questions concerning this problem vary to some degree when comparing the museum world with academic anthropology, although in the end they pertain to the same stluctural imbalance of power and authority. In the issue of Ethnos (1995:3-4\ devoted to the Vega Day symposium on Cuhare and Voice in Social Anthropology, Ulf Hannerz, when talking of Veena Das's anrhropology says that she also asks us co listen to more voices than mainstream merropolitan anthropologists have histori- cally done: to the scholars of thc periphery, groun- ding their work in other experiences and worLd views; to women, youth and children, to victims of disaster and upheaval. (lbid. p. I J8) This question of 'voice' is a far more contested issue when it comes to museums, however. The concern here so far has mainly been between the power and authority of the state and its institutions and rhe encompassed aurochrhonous minority groups in the industrialized world. Steven following: Voice has emerged as a crucial issue in the design of exhibitions. Whose voice is heard when a curaror works through an established genre of exhibirion, such as the monographic account ofan artist's career or the ecological and social explanation of the lives of'primitive' peoples in the diorama ofa narural-history museum? How can the voice of an exhibirion honestly reflect rhe evolving understandings ofcurrent scholarship and che multiple voices within any discipline? How can museums make space for the voices of indigenous experts, members in exhibitions, and artists? (Karp and represented kvine 1992: l5l) My concern here with 'the other', is not in rhe sense of the powerless within a sociery. which is perhaps better tackled within academic anthropology, but with people and societies that have been (and are) dominated by colonial and neo-colonial powers, or have become encompassed by modern welfare states. Furthermore, as I am dealing with exhibitions in this paper, the question of repatriation will not be dealt with, although it is part of the more encompassing issue of 'Us' and 'Them'. Disregarding the fact that any exhibition tends to objectify that which it exhibits, apart from the restrictions that are inherent in this medium, sevelal commentators hav€ made a valid case thar a peoplet culture (historical and present) belongs to them and that they themselves should be the final arbiters concerning what should, and could, be presented for general viewing (cf. A.L. Jones 1993: 2l l-13). Seeing also that many regard the making of an exhibition as being akin to making a political statement, this problem should be of serious concern. However, we should not lose sight of the fact that the voice of 'the other'is not always a consonant one, My own awareness of this became pronounced durine a UNESCO conference on Museams anl Indigenoas Peoples held in June 1986 in Jokkmokk, Lapland (northern Sweden). Apart from museum people there were representatives of'Founh \7orld' peoples from North America, northern Europe, Japan, and the Pacific (including Australia and New Zealand). Several of the latter category were of the museum world themselves, and thus had a wider perspective on the issu€s under debate than the rest of us. During the often heated discussions (in a setting that was truly exotic to several participants as it was just before midsummer with a sun that never set, plus a heatwave) it became very clear to me the extent to which consciously emblematized culture (past and present) was part of a peoplet survival as a group, and that it was also a political means to this survival. On reflection this should not, of course, have come as a surprise, as culture, whether in material or non-material form, has tended to be looted and/or destroved, as well as suppressed or eradicated by the conoueror. wherever in the world encroa- ching power has wielded its force. Although culture in anthropology is no longer seen as being essentialized and bounded, perhaps more as a case of identifring with rather than being completely shaped by, in the general struggle of the 'Fourth World' societies culture has become a focal point for polirical emancipation (cf. Clifford 1997, Ch. 10.). Vhether from. an point of view these are .analytical lmaglneo communlues or not seems to me to be beside the Doint, as there are no accounts that are trulv obiective. That there might be practical obstacles allowing 'the others' to speak for to themselves (economic, adminisrrarive, or staff-related) is another question. It might not be so easy as has been the case with the FME, where transferring the Sami collections to the Ajtte Museum on'indefinite deposition', and divesting ourselves of the prerogative of voice', was a move facilitated by both museums being state insti- tutions. As part o[ this mutual cooperation. annual Sami weeks are featured at the FME (programmes and exhibitions) by Ajne in collaboration with our educational and exhibition departments. However, I think that this solution is but one example and that each case, when there is contention about who soeaks about whom, should be judged, and dealt with, on its own merit. The oroblem of 'voice' can also be a bone of contention between societies that are not in a power/powerless relationship to one another. This became apparent in the mid 1970s when the FME featured a Iarge exhibition titled 'Japan - Living Tiadition', where we had, perhaps arbitrarily, chosen the chronology to end with 'STorld \tr?ar II by showing a photo of a march featuring Japanese flags together with the Nazi swastika. This occasioned some discussions with the Japanese embassy, which maintained that it gave an unfavourable impression of Japan and they would rather we took out this photo. We, on the other hand, maintained that this was part of history, and however painful, it should be leFt in place. In the end, we 87 88 solved this problem in all fairness by extendins the exhibition to include the port-*"t y."r, of Japan up until the most recent past, showing the country emerging as a moo€rn economy. Does allowing other 'voices' to speak leave the curators working in the FME and other ethnographical museums, in what we might call the Euro-American socio-cultural context, out in the cold? Have they outlived their usefulness and do we no longer value their fund of knowledge? I thin[ not, and I would concur with Ames and others who hope that a balanced collaboration between museums and 'indigeneous peoples' might be the happiest outcome wnen lt comes to feorlentating museum practices (Ames 1992: 14850). The important point is that knowledge is valuable and should be cherished equally, whether ethnographic or traditional, whether accumulated through scholarship or through oral history within the social group in question. In saying this, my thinking is also influenced by the possible ultimate consequences if a radical policy of'voice' were pursu' ed. Specifically if 'culture', and the displaying of it, were seen as being the sole prerogative of any ethnic group. society, or nation. In the end it seems to me that rhis could Iead ro a sort of ethnic monopoly, which would be working against openness and mutual understanding and respect across 'ethnic boundaries'. Eyen with the limited impact that today's ethnographic museums have on the everyday life of society at large, I think it behoves us to continue working towards this goal. There are even more pitfalls here, however, when it comes to outside and inside views. \0hat I have in mind is the fact that whilst the concept of culture has become rather oroblematic within anthropology, it has-been taken over by, and used. in the general polirical rhetoric in many Western countries. In Sweden, it is exoressed in terms of'ecual but different' when discussing problems and solutions for coping with a large immigrant community, made up of a number of ethnic groups, of both European and nonEuropean origin. The point being that although the policies are well- meaning, they simultaneously support divisions and separatism, possessing the double-edgedness that is inherent in most types of affirmative action. 'What bearing does this problem of 'voice' have when it concerns who curates an exhibition? To me it seems that the fundamental ouestion comes down to whether we wantio fall in line with the exclusivity of reified cultural difference, with all that it entails of limitation and closure, or whether we will try to work against this not only in what we display and how we do so, but also when it comes to whose 'voice' is heard. My own thinking on this is that we should try, whenever feasible from a practical point of view, to work towards having other 'voices' join our own when displaying 'other ways of life'. To some extent this is already done at the FME, when it comes to talks and programmes, but I think it could also be extended to our exhibitions as well. THE INCLUSIVE VE Having given the problem of exhibiting cultures some thought during the past few years, and, apart from the problematic of 'voice', seeing that there has been a call for a story or therne-driven approach (cf. Crew and Sims in Carp and Levine 1991), the time has probably come to create some exhibitions that are more ethnographically overarching, and less specific. To this end, we have been w-orking at the FME for the past couPle ot years on a Programme which we call Den Kunskapande Mdnnishan. Direcdy translated it would be 'the knowledge-creating human (or man)', which loses some of the connotations it has in Swedish where hunshap means knowledge and, shapande creating, and niinniska, unlike man, is of the feminine gender. As can be understood from its working title, the programme looks at aspects of humanityt common cultural history, and at first glance it could be seen as repres€nting very old wine in new bottles. OId ideas in that some were already in currency in the eighteenth century, or when the first erhnographic exhibitions were given form in the Smithsonian, more than a century ago. However this is ifiusory, in that the underlying rationale is not that of a progressive evolutionary kind that sees the cultural history of humanity (or mankind) as leading to an ever more 'evolved' sociery Rather it asks very simple, perhaps even childlike, questions about why certain human institutions, or social creations if you like, have come into being. Let me sketch what we have in mind. The programme, at pr€sent, consists of seven .hemes, the working titles of which are: 1. Becoming Human. 2. Living and Surviving. 3. 'I'he City. 4. Vriting. 5. Time. 6. Beliefs. 7. Wa{are. As is evident from the topics chosen, the knowledge base will com€ not onl)' ffom ethnography/anthropology but also from palaeon- tology, archaeology, history, human geography, and ecology. From a logistics point of view, we do not envisage scholars from these different subjects forming big think tanks' for every single theme - although in the best of worlds this might be ideal. For practical and economic reasons, it is rather the case that. aDart from a bir of'foraging' from rhe exisring literature in these disciplines, we would turn to diffe- rent soecialists ro obtain relevant answers and/oi material as the need arises. This would then be processed, simplified ifyou Iike, so that it could be understood without any prior knowledge other than that furnished by the fact rhat we all live in the same world and that different social phenomena are Dresent most societies (albeit with difierenr cultural expressions). In anrhropology, it has been often said in that in studying'the other'we understand ourselves. And in ethnographic museums our underlying rationale has been to 'teach'the general public about'the other' so as to engender understanding and r€spect. As I have indicated earlier, the way we have gone about this has not been very successful. In spite of all our good inte ntions. it would not surorise me if 'the exotic' is the message that his coms across to our public. 'I'hus, if we want to understand ourselves, we have to put ourselves in the same frame as 'the other'. A themedriven approach allows this, whether it deals with contemporary issues, or those pertaining more to cultural historp like our programme on Den hunskapande mdnnhhan. Here, the Swede, and her past, is of equal interest to that of any orhir people or group, the relevant questions to be asked centring more on what possibilities and/or constraints have been or are at 89 90 hand in any specific setting than seeing these as something (almost biologically) inherent in any specific population. I also envisage that instead of making authoritative statemenrs, we could try to enter into a dialogue with our public, and perhaps shape this in a way that allows for some introsoection. On rhe theme of 'becoming human', we could for example show the different milestones on the road to becoming what we are today, i.e . upright stance, use of tools, use offire, use of spoken language, ideas about the supernatural, and pictorial creativiry to name some, and ask the questions: did "\,X&en we become humani Vhat is a human being?u The programme on Den hunshaltande ntiinnishan looks backwards, in considering our common past as humaniry paying special atrention to man's inreraction with both the natural and the social world, he himself (in Swedish, she herself) creates in a continuous motion. The thematic approach, however, would also lend itself to a number of topics that could be of a comparative kind. Gender roles could be one, generational roles another, the main point to be kept in mind being the restrictions inherent in rhe exhibition rnedium. 'VA RL D S K ULT UR]UI USEE T' (THE MUSEUM OF TYORLD CULTURE) This inclusive 'we' is an approach that I wish could be one of the guiding lights for the programme to be formulated for the new museum in Gothenburg. As indicated earlier (in footnote l), it would seem that the decision to establish this new museum was reached before proper thought had been given to what it would be intended for. So far, the only indication is the working title, Vdrl.d.skulturmuseet (The Museum of \forld Culture). A.lthough this name has a majestic ring to it in the present era of globalizing catchwords, it is somewhat more problematic when it comes to giving it substance. I brought this up two years ago, in a newpaper article (Suensha Dagblzdet, Oct. 8, 1996) where I asked, somewhat polemi- cally, what rhe concepr 'world tulture' entailed. Needless to say, I did not get an answer from the then minister, and I am still waiting. However, my friend and co[league Ulf Hannerz of Stockholm University pointed out ro me that oViirldskulturen finns!, (World culture exists!) and I have no argument with the way that he, and perhaps others, define the concept: 'fhere is now a world culturc, but we had better make sure we undersrand what this mcans: nor a replication of urriformity but an organization of diversity, an increasing interconnecredness of varied local cultures, as well as a development of cultures withor.rt a clear anchorage in any one territory. And to this interconncctcd diversity people can relare in different wavs. (Hannerz 1996: l02J \fhat is problematic, however, is that this understanding of 'world culture' is most probably not the one that the Ministry of Culture had in mind, if indeed any deeper thought had been given the marrer. Also, it is not quite what I have in mind when it com€s to th€ thematic exhibitions on cultural history, although both ways of look- ing at'interconnectedness' offer reflections on the human condirion. In my approach, however, the stress is more on common human propensities (perhaps underlying structures), while Hanne rz seems to me to be more concerned with expressive forms and intellectual ideas. Could these latter also form the base for different exhibitions? Or are their contents such that they would demand the use of other media to make sense? At present, this is not clear to me, but I think the matter deserve, some very serious thought. 'What is important, however, is that we 'l his article is the revised version ofa paper enritled 'Problcms ofTime, Place and Voice', which was presented ar a conference on Anthropolog, Maseums, and Contemporary Cultural l'rocesses held, at the FME in May 1998. I am grateful for rhe conrments following my presentation and particu- larly to Gudrun t)ahl and Vilhelm Ostberg for their subsequcnt closc reatling ofmy draft. Sorne ofthe thoughts prcsented in thi' p,1,.. havc been inspired by the ongoing discussrons rn a rcscarch project concerned with how lra have Iookcd upon rDarz since the 17th century to today (Fr&r primitiu lde till medmtinniska: suenska perspektlu pi rethink today's (and yesterday's!) approach. This cannot really be done until we have a much better knowledge about what our lay public understands of the exhibi- project is joindy financed by FME and Riksbankcns Jubilcumsfond (The Bank ofSweden 'lerccnrenary Foundation) and will be completed in tions that the FME (as well as rhe year 2000. the Gothenburg Ethnographic Museum) at present offer. Research into this would need to go further (or deeper) than the types of surveys that have so far been carried out, so that we could obtalz some qualitative data to guide our future approach when creating exhibitions. It would come as no surprise to me, however, if the results of such a study were to indicate that the best way to serve our audience would be a diversified approach. Howeve r this will be formed in the future, it seems to me that th€ two most important aspects to keep in mind are to work for an inclusive'we', against a divisive'us' and 'them', and to be very clear in each instance whose 'voice' is talking. In doing that, we would cater to a wide variety of visitors, and perhaps also attract those who at present have scant interest in other ways of life. ai*lden utanJb Europa r/).'l'his fin 1600-talet till modern 91 92 NorES l. In the autumn of 1996, the Ministry of Culture story, from a local point ofview, though with scant fit with whar had actually happened in announced, when presenting the budger for 1997, that three museums in Stockholm, the Narional Museum ofEthnography, thc Muscum ofFar Eastern Antiquities, and the Museum of Mediterranean and Near Easrern Antiquiries, were to be amalgamated and moved to Gothenburg, where together with the Gothenburg Ethnographic Museum chey would become a new museum for'Vorld Culture'. For the sraffat the three Stockholm museums, this came as a problems) and secreted his funds and when stre got out ofgaol, this enabled her to become a businesswoman in rhe Gambia. Not an unlikely total surprise, and a furious debate within the museum world, and on the 'culture pages' ofrhe daily newspapers. 'l'his in ensued turn occasioned the setting up of a committec with rhe mandate to come up with a solution to how this move and/or new creation should be reelized, economically, administratively, and, I assume, program-wise. At the time ofwriting, the establishmenr ofthe new mus€um does not seem to involve a move ofthe three Stockholm museums bur it is nor clear what else will in facr happen. 2. This is well illustrated whenever potential visitors leave bus 69 ar rhe stop on Museivrigen (Museum Road). About nine out often go to out neighbour, the Museum ofScience and Technology, showing that Western technology has a greater attraction than 'foreign culture', 3. In rhe 1960s, one ofSweden s pioneers in running a private (ad-sponsored) radio station on board a ship, thro,-rght thc govcrnment's use of rhe then exisring law, was obliged to discontinue the airing oFher programs in Sweden. She then trensferred to the Gxmbia and established the station Radio Syd, a' well a' putting up a tourisr hotel. The local understanding ofher success in this (knowing that she had had problems with the authorities in Sweden) was that she had done away with her husband somehow (hence the legal Sweden. Anthropology of Museurns. Annual Retieu of th ro 1t o lo g. Y ol. 22. REFERENCES .A n Ahr:m'.C. H. L lqo4. lhe(.1\efor\amtun: Rcpatriation from the Museurn of rhe American Indian to the Six Nation Confederrcy, Brantford, (lnmrio, Canada. In F. I S. Kaphn (ed.), Museams and the Making of .Oarselues,: 1'he Role ofObjccts in National 1/rzri9,. London: [-eiccstcr Univ. Anres, Press. M.A. 7985. Museums, The Pablic and Anthropolog. Yancoler: UBC Press. Ames, M.A. 1992. Cannibal 'l ours and Clar Boxes: The Anthroplog of Mus.rrnr Vancouver: UBC Press. Appadurai, A. t986. (ed,). rhe Social Lfe ofThings: Commodities in Caltural Perspeaiue. Caml:ridgcCambridge Uoiv. Press. Arnell, U., l. Hammar and G. Nyliil 197(r. (eds). Going to Exhibitions. Srock\olm: Riksutstillningar. Augi, N'1. 1995 (t992\. Non-Placet Introduttion to an An tL ropolog of Supermodern it1. L,ondon: Boylan, I'. 1992. (ed..). Maseums 2000. Politics. People, Profe*ionals anl 1'rafr. London: Muscum Ass. and Roucledge. Clifford, J. I997. Routes: Tratel and I ranslation in Late Twentieth Century. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Hannt rz, U. l\r<)o. | ,antna!nna/ I onn?.!ton,. Culture, Peop/c, l1azr. London: Routledge. Hooper GreenhiLl, F.. 1')92. Muteums and the Shaping of Knowledge. l.ondon: Routledge. Hooper Grccnhill, f,. 1995. Audiences - A Curatorial Dilemma. ln S. M. Pearce (ed.), ,4rt ln Mascums. Cambridge: Cambridge Univ. Prcss. H udson. K. lq9- . Museunt of ln/lucntc. Cambridge: Cambridpie Univ. Press. James, A., J. Hockney and A. Dawson. 1997. (cdg. Afer \Yrning Cahwe: Eplstemolog and Praxis in Co n teml o ra ry An t h rop o log. London: Routlcdge. Jones, A, L. 1993. Exploding Canons: The l).'l'he Colonial l.egacy and the (bmmunity: The Gallcry 33 Projcct. In I. Karp, C. M. Kreamer and S. D. Levine (cds), rUzrsrzur dnd Comm nities: The Politis of?ablir Cahure. K.rrp. l.,rnd S. l). t.evine. 1992. (ed,s). Exhibiting Jones, J. Cuhart: The Poetics and Politlcs ofMuseum l)lrpl47. \fashington: Smithsonian lnst. Press. Kavanagh, (i. 1996 (1991) (ed,.). Maseum Languages: Object Univcrsity and Trxrr. I-eicester: Leicester Prcss. Kupcr, A. ) 994. Culturc, Idcntity and The Project of a Cosmopolitan Anthropolog)'. Man (N.5.) 29. Lumlcy. R. f988. (eJ.). The Mwam TineMaebine: Puning Cuhures on Diplay. London: Routledge. Macdonald, S. and G. l:yfe. 1996. (eds). Theorizins M xseu ms. ()xbrd: Blackwell/The Sociological Rcvicw. Marcus, G. E. 1995. Ethnography in/ofThc World Systcm: I hc Emcrgence of Multi-Sited Ethnography. Annaal Rcuicu of Anthropologt. Yol.24. Myers, F. R. I998. Uncertain Regard: An Exhit,ition of Aboriginal An in France. lilzar. Vol. (r3: I. Newton, l). 1994. Old Vine in New Boctles and thc Reverse. In I1. E. S. Kaplan (ed.), M s€ans and thc Making of .Ousehca': The Roh aJ Objects in National ldentity. l-ondon: Leicesrer Univ. Prcss. j'crin, C. 1992. The Communicative Circle: Museums as Communities. ln I. Karp, C. M. Kreanrer and S. D. l.evine (eds), Museums and Communities: |'he 1'olitics ofPablic Cu/*re. Vashingron. I).C.: Smirhsonian lnrrirurion Prcss. M. D. 1995. The Public Interest in the Art Museum's Public. In S. M. Pearce (ed.),,4rr in Mu*uns. Oarnbridee: Cambridge Univ. Press. Schustcr, J. 93 94 M. 1997. Negotiating Multiple Viewpoints: The Cook, the Native, the Publisher, and the Ethnogrep|,ic-fext. Cancnt Anthropolog'. Yol.32, No. 4. Srocking, G.V. 1985. (ed.). Object and Othcr: ShoLeid, Exay on Maseumt and Material Cubure. London: Univ. of \Tisconsin Press. Stolcke, V. Talking Culture: New Boundarics, New Rhctorics ofExclusion in Etrope- Curcnt Anthropohg. Yol. 36, No. l. Strong, P. T. 1997. Exclusive Labels: Indexing the National oVeo in Commemoretive and Oppositional Exhibitions. Museum Anthropologt. Vol. 2l (1). Treinen, H. 1994, Vad sifker besiikaren i museet? Massmediala aspekrer pl museiviisendet. .A/orl# Mueolagi. 1994:2Vagner, U. 1977. Out of Time and Place - Mass Tourism ard Charter Tips. Ethnos,Yol. 42: I-ll, Vagner, U. 1975. Turisren och icke-minniskan (The tourisr and the non-human). Internationclk Sadier,No.3 Wolff, B. 1995. Missing Paradoxes and Thc Evidential Nature ofThings; Material Objects in a Cross-Cultural Perspective- Nodisk Museologi. r995:2. Ulla lYagner, Associatc Prcfcxor ofAnthnpolog, was m*eum director ofFolhcns Museum Emogafska between 1983 and 1991. Shc hat since been head. ofrete- arch at thc samt mucum. Adr: Folken Muatm Emografsha Box 27140, S-10 252 Stockboln Fax: +468 66 65 070 Emai I: alh. wagncr@emogaf sha. t. Nonorsr MUsEUMSFESTTvAL r SrevaNGER FonuM FoR UTSTILLING S PRO B LEMATIKK - Ase Enerstuedt Vdren 1993 ble museer ouer hele Norden inuitert Musetmsfe*iaal - til d dtha i Nordisk en suensk idy' son pd grunn au samarbeidet med Arkeologish i Stauanger (AmS) - bh lagt til Stauanger. Pknen uar at festiuabn shulle gd pd omgang i dz nordishe land, og auholdes haen annet dx Au Jhre grunner b/t det imidlertid ingen ny fexiual for i 1998. Og igjen uar det Stauanger og AmS som uar museum t,ertshat. Arkeolog Gundula Adolfsson og fdrsteantikvarie Insa Lundstriim hadde samarbeidet tidligeie om flere utstillingsprosjekt, og sistnevnte hadde gjort seg bemerket i Norge med gode utstillinger bide ved Bryggen museum i Bergen og Arkeologisk museum i Stavanger. I Stavanger var det sarlig avdelingsleder Oddveig Foldoy som var deres samarbeidspartner. G.jennom samarbeidet vokste tanken fram hos Adolfsson os Lundstrdm om en festival der museumifolk kunne samles om inreressen for utstillingen som formidlingsform. Tanken ble mottatt med velvilje ved Arkeologisk museum og utvikler videre i samarbeid med Oddveig Foldoy. Gjennom diskusjoner og grundig planlegging, ble ideene omsatt i praksis for forste gang i 1993. FESTIVAL SOM MOTEFORM Hva er nytt ved dette tiltaket? Har ikke museene tilstrekkelig mange anledninger til n mores? I Norge. iNorden og inrernasjonalt finnes organisasjoner som hven ir har store samlinger der det arrangeres utstillinger, holdes seminarer og foredrag og der det diskuteres fagsporsmil. Hva er sn nytt ved Nordisk Muse umsfestival, og er det bruk for enda et.jevnlig tilbakevendende arrangement for museumsfolk? La oss se narmere pi hva som skiller fes- tivalen fra alt annet som foregir innen dette omridet: For det forste er dette en begivenhet som konsentrerer all interesse om utstillingsproblematikk. Museer og enkeltpersoner inviteres til i delta med en egen utstilling - rettere: en utstillingsidd. Si vidt jeg vet, €r dette det eneste stedet i Europa - kanskje internasjonalt - der flere 96 kulturhistoriske - og naturvitenskapelige! - utstillinger eksponeres samtidig, slik at utsverne flr anledning ril i studere hverandres arbeid. I tillegg vurderes de av en jury og har hip om en offisiell anerkjennelse. Det utdeles to likestilte priser, en for teknisk losning og en for iddinnhold. Det deles ogsi ut ett eller flere diplom som oppmuntring til gode prosjekter. For det andre er festivalen et forum for originale og spennende diskus.joner, rned innlegg av inviterte personer, blant annet noen som til daglig stir utenfor museumsarbeidet, og kan se pi virksomheten med nye og friske oyne. Det gis god tid til uformelle samtaler, og felles lunsj og middag gir den retre fesrivalstemningen. Det tredje punkter er at det - i hvert fall inntil videre - synes som om festivalen skal avholdes pi samme sted hver gang. Dermed oppnis kontinuitet og rutine som bide administras.jon og deltakere har fordeler av. Med en fast rutine i bunnen, kan festivalledelsen uten store problem legge inn endringer som gjor hver festival ny og annerledes for deltakerne, sarntidig med at man har konroll med de store linjene. Derved unngir man mange av de forvikIinger og kjedelige misforstielser som ellers lett oppsrir nir uerfarne arrangorer har ansvaret. Det er ogsi sannsynlig at en festival som holdes pi samme sted gang etter gang, vil bli et begrep hos publikum. Det har vi erfaring for fra andre kulturfestlvaler. HENSIKTENMED EN MUSEUMSFESTIVAL Inga Lundstriim, den ene av de svenske initiativtakerne, summerer opphavskvinnenes tanker i disse setningene: fesrivalen skall bidra till att - inspirera rill att oms?itta urst:illningsideer till utstellning; - dka lusren arr experimentera med nya former och nya innehill; hiija kompetensen och professionalireren i utstiillningsarbetet; - 6ppna kontaktvlgar mellan museer och enskilda producenter; g6ra museir.rtst?illningen tillctt mera dynamiskt medium. ni nar verr avholdt, kunnet bidra til i opprylle onsk€ne i denne programerklaringen? Hvordan skal festivalene utformes for i kunne skape en utvikling i museenes utstillingsvirksomhet? La oss se litt pi hvordan det til ni har vrrt, og la oss ta opp diskusionen om resultat og fremtidig virksomhet. Har de to festivalene som til EN VURDERING AV DE TO FESTIVALENE 1993 hadde temaet I utstillerne kunne fabulere over, hadde 1998-festivalen det meget aktuelle temaet Vennel og fender. En riktig vakker 1993-rapport med ryddig Iayout viser seg dessverre i mangle omtale av festivalens hovedtema! Ingen av arrangorene har tatt opp dette isine innledninger. Da undertegnede skulle friske pi hukommelsen og fant fram katalogen, var det umulig i finne igjen mottoet for festivalen. En liten forglemmelse som vr neppe opplever igjen. Kanskje skyldes forglemmelsen at mottoet den gangen forst og fremst var et hjelpemiddel for i sette fart pi fantasien hos den som hadde lyst til i delta, og €nne ikke hadde valgt tema. Mens festivalen i tprenge grenser som de deltakende Det.var ogsi adgang til i delta med andre utsulllngef. Det vir atskillig storre oppslurnrng om festivalen i 1993 enn i 1998. Det kan skyldes at initiativtakerne kanskje brukte en litt annen fremgangsmite for i markedsfore festivalen. Det kan ogse skyldes i det store oe hele ikke oppfartet at dette var no. .nn "nni ved en konferanse, Dette Lror vektlegges senere festivaler. Den fgrste festivalen og utstillingene ble holdr i Stavangers nyi kulturhus - Solvberget - midt i sentrum. De fleste utstillerne fikk plass i den store, ipne hovedsalen, men noen mitte noye seg med et morkt rom uten vinduer i underetasjen. Det er ikke wil om at dette skadet deres sak. Hva som ikke den gang var ordnet oi forhind. men som n: var rettet opp, var hvor utstillingsbidragene skulle olasseres. Festivalledelsen hadde fornuftig nok begge ganger gitt deltakerne en ramme for hvor stor olass de hadde i utfolde seg pi. Plasseringen av utstillingsmodellene i AmS i 1998 var ikle helt vellykket. AmS brukte et vinduslost lokale i underetasjen. Vanligvis er det i foretrekle at utstillingsrom er vinduslose, uten soyler og framspring og tunge takkonstruksjoner. Men helt strikt gjelder dette forst og fremst for en helhetlig utstilling der det skal skapes en illusjon. I en festivalsituas.jon, der mange forskjellige ideer og mange forskjellige losnineer stilles ved siden av hverandre uten heniyn til estetikk og helhet, mi det vere bide armslag og g.jerne dagslys. Det er en fordel i ha et stort, epent rom til den slags utstillinger. Den som onsker a pfesentere sitt bidrag i mystisk morke, har alle slags tekniske hjelpemidler til ridighet. Utstillerne fra Tiomso Museum var i 1998 et at museumsverdenen typisk eksempel pi dette. Deres losning var etter min og mange andres mening den beste pi utstillingen - kanskje bide teknisk og idCmessig. De hadde brukt sine tildelte kvadratmetere hvitt til i sette opp vegg€r av cr tekstil/plastmateriale og slapp inn bare noen fl tilskuere av gangen. Inne i (telteb lot de av Tv-skjermer oss oppleve hvordan bruken i urstillinger hyller oss inn i et uryddig flimmer av farger og former og trekker ooomerksomheten bort fra enhver gjenstandillers i rommet. Og nir vi kommer ut fra en slik utstilling, er yi forvirret og urolig, har opplevet ett eller annet, men husker ikke hva vi har sett. En original idi - i uttrykke en pestand, formidle en mening gjennom en utstilling uten bruk av trykte ord, bare ved hjelp av visuelle hjelpemidler Minimalisme og syntese! Mottoet - eller temaet - uVenner og fienderu som fesrivalen dreide seg om i 1998. var behorig raaa opp av alle utstillerne. Mens festivaldeltakerne i 1993 hadds stitt helt frin iforhold til temaet, var se godt som alle deltakerne i 1998 feneer "en av hovedideen. Det er kanskje ogsi av grunnen€ til at det var ferre deltakere i 1998. Hvis man ikke allerede har oi traopene en utstilling som kan pres.is inn i skjemaet, vil det nok foles og erfares som et ork i gi seg i kast med en utstillingsidi som ikke er €ns egen. Til gjeng.ield hadde de som deltok i I998 gitt alvorlig inn for oppgaven og tordypet seg l temaet. Tromso Museums reoresentanter erklrrte for eksempel klart ai deres bidrag var er ledd i kampen mot hYa de si som alle gode utstillingers fiende: den overdrevne bruken av teknikk - og da forst og fremst fiernsynsskjermene. Vinnerutkastet beste idC - gikk til - for Ryfrlkemuseet som 97 98 samarbeidet med jugoslaviske flyktninger om en utstilling som tok opp flyktningenes liv i Norge, med bare en kort henvisning til krigen de hadde flyktet fia. Museet hadde bygget en modell av utstillingslokalene og hadde nok en av de ryddigste og mest g.jennomarbe idede presentas.jonene- Temaet kunne i utstillingen fra Ry$'lkemuseet gjenfinnes pi flere plan. Ett plan besto av utstillernes bakgrunn; .jugoslavene som deltok, hadde i Jugoslavia tilhort ulike krigforende parter. I Norge samarbeidet de om en utstillins om felles erfaringer. Et annet plan var bivisstheten fremmedfie ndtlighete n som finnes blant nordmenn. Hovedtemaet i utstil- om lingen viser hvor uklare grenser kan vere hvordan flyktninger motes av problemer og regler, forordninger og byrikratiske irrganger i et land der de verken forstnr sprik eller kultur, - moter de venner eller fienderi Likevel er kanskje ikke ideen helt original. Ett av de andre deltakermuseene har flyktninger bide som medarbeidere og som tema, som milsetting for museet. Alt arbeid, alle utstillinger i dette museet drei- i formidle flykrningenes kultur nordmenn oe vice versa. Heller ikke utstillingslosningr-en var spesielt original. Vegger som skulle gi publikum en opplevelse av i bevege seg gjennom en labyrint i utstillingen, har vert brukt i flere utstillinger i Norden. Jeg kan i farten huske to bare i looet av de siste nrene. Men sitt under ett var dette en utstilling som forrienre oppme rksomher. Presenral sjonen var profesjonell og godr gjennomfort - en modell med kvalitet, og museets leder hadde selv sett det betydningsfulle i i vrre tilstede ved fesrivalen, og presenterte selv utstillingsideen. Samtidig vet vi at er seg om til utstillingen vil bli en realitet. Tiass iat temaet kan v€re mer kontroversielt enn hva en utenforstiende uten videre kan forste. Utstillingsideen som fikk prisen for beste tekniske losning, gikk til to meget unge og tiltalende forskere ved Arkeologiska Institutionen. Universitetet i Stockholm. De hadde fitt statlige midler til i lage en utstilling om fre mmedfie ndtlighet, og hadde valgt i bygge utstillingen rundt .samhills-, makt- och identiretsteori ... dvs strukturer som d.r komplexa, mingfasetterade, delvis splittrade och motsdgelsefulla.n Utstillingen skulle vise de sosiale og kulturelle samme nhengene rnellom menneskers identitetsopplevelse og det samfunnsmessige, (sffukturerande maktspeletn. Den skriftlige redegjorelsen for utstillingsideen er tungt samfunnsi€orerisk, og mer interessant enn den tekniske losnineen. Presentasjonen var ikl<e srrlig profisjonell: Fire-fem ark som var revet ut av en notatblokk i A4-format var festet pi veggen med tegnestifter eller tape. Pi arkene yar tegnet amatormessige konstruksjoner av rektangulare og runde soyler. Pi sporsmil om figurene var speil der publikum skulle se seg s€lv, om det var malerier, tredimensjonale figurer eller hva, svarte utstillerne at det hadde de ikke klart for seg enni, og at de egenrlig hadde stoppet prosjektet, fordi de ikke klarte i lose problemene. Utstillerne burde kanskje heller fit prisen for en god idi? HVA ER EN FESTIVAL I MOTSETNING TIL EN KONFEMNSE? Som navnet sier, er festivalen en nfestlie- heto. Der er en anledning for en yrkeigruppe til i feire seg sely og sitt virke. Pi samme mete som filmkunstnere motes for i vise hverandre - os verden - sine siste verk, kan museumsfolk vise hverandre sine verk: utstillinsene som er museenes fornemste formiJlingsmedium. Ved en festival skal juryen Lovedsakelig vare valgt blant utovere, og prisutdelingen er den mest festpregete hendelsen i lopet av festivalen - kronen pi verket - som $rverkeriet pi nyttirsaften. Ris og ros er iloper av festivaldagene utdelt av kritikere og publikum som ser og diskuterer, skriver i avjser og forteller i radio og TV Ved frokost- bord, lunsjbord, middagsbord og pi nachi snakke om over alle kaffekoppene i lopet av dagen, blir bidragene g.jennomdroftet av alle som er tilsrede. Det gjettes og legges fram argumenter for spiel, for ikke hvilke bidrag man tror vil vinne. Det er her de faglige kommentarene blir luftet, og det er ogsi her man kan oppdage publikums reaksioner. Festivalen aktiviseier alle. Nir juryen si til slutt lar dommen falle, kommer i og for seg alle ut av det med npalmer i hendene,. Ikke bare de som flr priser, for bare det i ha vart med og ha fitt anledning til i la en storre forsamling fi se ens arbeid, er en glede og ere. Prisvinnerne hoster rre og berommelse, men alle som har deltatt, har hatt utbytte avfestivalen. Ogsi publikum. fuets festival hadde et seminarinnslas som etter undertegnedes mening tok foi mye rid. Det var interessante foredrag, men konferansepreget ble for sterkt. Ett foredrag pr dag av en stor ukanonn kan vare et rekkplaster. Men for ovrig skal tiden brukes til a stud€re og diskutere utstillingsbidragene og knytte kontakter. Kanskje kan det fore til samarbeid om nye og spennende utstillingside€r - blanr annet til neste festival. Den Nordiske Muse umsfestivalen er et nytrig og viktig tilrak for de nordiske museenes kontakt og samarbeid. Derfor er det onske at ogsi uSravangerfestivalen, med tiden vil passe inn idet beskrevne i monstetet. Karr vi hipe at de. som skjer vil bli omtalt mer, og at utstillingsideene blir anmeldt og formidlet pe samme mate nir det er filmfestival i Haueesundi Den som delrar med u rsrillingsideer mi vere forberedt pi bide god og-dirlig kritikk, en erfaring som museumsfolk ikke er vant til. Nir flr museene kritikk for sine som urstillinger? Skuespillere, forfanere, malere, musikere skritt pi - alle mi yrkesveien fra deres aller forste finne seg i i bli bedomt og kritisert. Derte er av betydning for innsatsen. Nir en vet at ens arbeid blir gjort til gjenstand for en serios vurdering, skriftlig dokumentert, vil en anstrenge seg enda litt mer. Man kan lare av kritikk, vere enig eller uenig i oyeblikket, men det som sies, legges pe minnet. E N F E S TI VALT U RYS O P PGAV T For mange av deltakerne pe museumsfesri- valen i 1998, ble det oppfattet som om juryen var litt pi villspor i forstielsen av sitt mandat. Ved enhver annen festival gir man enten direkte pi vinnerne og forteller om deres utmerkete innsats. eller det er flere nominerte som likeledes blir behorie rost. Nar en av dem velges. er der sori nprimus inter paresu. De ovrige bidragene nevnes ikke. For dem er det nfolkedomstolenu og ukannestop€rne) som rider banen bide For og etter .juryens avgjorelse. Ved 1998-festivalen ble hverr enesre bidrag gjennomgitt av jurymedlemmene fra talerstolen, og forhold somjuryen fanr negative, ble truklet fram. I steder for at 99 100 prisutdelingen skulle bli en storartet festavslurning, satt storparten av deltakerne igjen med en folelse av i ha vert oppe til eksamen - os sroket. Det er ikke i en slik sinnsstemnin! man skal forlate en festival. Alle kan akseptere at de ikke gikk til topps ikonkurransen, men ingen skal behove i fl sine feil servert ved festens hovdeounkt. Det er ikke uren grunn at begrepet ;festta- nes, bygger det pi egen tilstedeverelse og hukommelse. Stavanger Museums utstilling som va! et originalt og morsomt utkast ril en framstilling av menneskets forhold til ulven, ble kritisert fordi det ved inngangen ville bli tilbudt publikum i ta pi seg en ulvemaske og oppleve utstillingen nsom ulv,. At man ogsi kunne fl prove e vere ulven i lern finnes. bestemors seng og utveksle replikker med Selvfolgelig skal utstillerne tile kritikk, men ikke,der og da. Publikum l<an vzre uenlS meo ruryen l valger av Pnsvlnnere, men mi akseptere valget og boye seg for kriteriene som juryen har lagt til grunn for sitt valg. Men hvis juryen gir seg til i trekke fram hvitke "feil' de har funnet hos a[[e dem som ikke vant, da stiller de seg en talende Rodhettedukke, ukunne kanskje fungere for barn,. Flere av tilhsrerne fikk inntrykk av at juryen oppfattet utstil- selv til for hugg. Juryen behover ikke forsvare sitt valg. Den er suveren. Og det er omrider. Kanskje de sidene som ble ansett som obarnsligen, var festivalens m€st ayanserte utstillingsideer! For oyrig var dette en utstilling som var lekkert presentert og bide udiplomatisk og krenkende i trekke fram negative sider under den store festen, Da opphorer juryens dom 5. vare uufeilbarlig,. Det er lett for et uenig publikum i finne at valget er tatt pi et sviktende grunnlag. Juryen gir sine kritikere ammunisjon. Naturligvis var det mange som var uenige i 1998-juryens dom, men der vil det alltid vere ved prisutdelinger, og er bare et pi at folk er int€r€ssert og har satt seg inn i emnet. Men man kan undres over juryens tankebaner, nir de tillater seg i si tegn at utstillingsideen som fikk prisen for tek- nisk losning, var den eneste som hadde forsokt i fremstille et abstrakt motiv som tredimensjonal utstilling. Det var nettopp derte Tromso Museum hadde gjorr - og lykkes med. Riktignok yar det en annen form for abstraks.jon som ble demonstrert her enn i orisvinnerutkastet. men like fullt en abstrakjon. Dessyerre foretigger ikke juryens dom skriftlig, slik at nir dette nev- Iingen som en nbarneutstillingo, og derfor mindre betydningsfull. I vire dager skal man vokte seg vel for i innta en slik holdning. Barn er i ferd med i bli tatt mer og mer hensyn til pi mange av kulturens i sin form. Den var ogsi tilstrekkelig (actionpreget) til i tiltrekke seg bide toff ungdom og ivrige ulvehatere og saueeiere - altsi et nyn publikum. De utstillingsbidragene som ikke vant, fikk alle en mer eller mindre ubehagelig dom, som utstillerne nok kunne likt i diskutere. Men en omtale som manse ble rystet over, var det som ble utta'ir om Glomdalsmuseets utstilling om taternes liv og skjebne. Alle utstillere hadde levert en skriftlig redegjorelse for intensjonen med utstillingen. Si ogsi Glomdalsmuseet som har opprettet et dokumentasjons- og formidlingssenter for romanikultur. Sammen med niodellen som vise r hele museumsbygget der utstillingen bare er en del, fulgte ogsi en brosjyre som forteller om Romanifolkets Landsforening og om kulgjennomarbeidet tursenteret og museet. Pn grunn av reaksjoner fra Glomdalspi juryens uttalelser, og pi grunn av en henvendelse fra Norsk Museumsmuseet utvikling, foreligger juryens uttalelse akkurat dette bidraget. Som skriftlig om tilhorer ble man forst og fremst slitt av juryens unalelse om at ritstillingen fremsto som uklaustrofobisk' tettDakket av elementer og oppbygninger, og at den sto i motsetning til den ipne arkitekturen den var plassert i. Samtidig ble det sagt at temaet - et frihetshungrende folk - egnet seg dirlig som utstillingstema innendors. Nir man si. leser hva juryen har sxrevet, mi man noe rvilende innromme ar man kan ha omtolket juryens mer po€tiske utsagn om at nI stedet for at arbejde med arkitekturen og skabe et frit rum, hvor alt kan ske, satter udstillingen de frie fugle i bur med et estetisk greb der forvandles til et overgreb pa en egenartet arkitektonisk ramme og ivrrste fald ender som en forgriben sig pi en skrobelig og egenartet kultur.u Hva man sitter ig.jen med etter dette, er likevel at det er et sterkt forlangende at en utstiller skal ta storre hensyn til arkitekturen - som sett fra brukerens synsounkt er emballasien - enn til temaet for utstillineen. Museumsfolk har altfor ofte problem-er med i skape gode utstillinger pi lumtiig arkitektur. Hadde jurymedlemmene tatt dette opp i diskusioner etter festivalen, hadde de stitt tross au fritt til det, og det er ogsi interessante synspunkter de har. Blant annet mener .juryen ar ursrillingen "vrgrer vore posirive fordommeu, og at utstillerne har tatt for seg "et folk der ikke ligefrem kan siges at have fremtiden for sig'. Begge deler kon- troversielle oistander som burde vekke bide museumsfolk os andre til debatt. Kanskje juryen h"r r.ti? Ell.r har den selv v€rt preg€t av fordommer? I folgeskrivet anledning til i se, skriver juryformannen at iuryen sa seg som undertegnede har fitt (et instrument for at fl i gang den hlrdt tiltr€ngte debat om museumsudstillinger,, og uVi trenger debat i udstillingsarbejde, og vi trrnger at blive modsagt. Det kan tvinge os til at ge i os selv som selv og udvikle mer nuancerede syn.u Disse uttalelsene er vi mange museumsfolk som er enige i, men det er uansett ikke en jurys oppgave som jury. Yelkommen i debatten etter festivalenl FESTIVALENS FRA]VITID Det hadde vart a onske at flere av de store museene hadde deltatt pi festivalen. Hvor var Norsk Folkemuseum og De Sandvigske Samlinger? Hvqr var Bergensmuseene, Hordalandsmuseene? Nordiska Museet og Nasjonalmuseet ? Hvor var musee ne? Og hva med lsland? de finske Foles festivalen enni for liten og uberydelig? Det kan ikke vare plasseringen som spiller en rolle? Bergen har et verdenskjent festspillarrangement, og det er ingen som lar vare i reise dit fordi byen ligger pi Norges vestkyst. I vire dager finnes det vel neppe noe sted som kan regnes som (utkant)? Muse umsfe stivale n fortjener i fi flere deltakere neste gang. Det er i mange hipe at utstillingsrommet ig.jen mi bli stort og Iyst, og at aviser og tidsskrifter vil koste pa seg i sende noen som gir seriost inn for oppgaven i vurdere utstillingsideene og omtale foredragene. Det er ikke nok at en og annen velvillig "hoffreporteD stikl(er innom og skriver om museumsvirksomhe ten som et festlig fritids- og hobbytiltak. Bide fllkesmann Tora Aaslands ipning- 101 t02 stale og tale ved prisutdelingen, samt fore- dragene aY antropologen Thomas Hylland-Eriksen og scenografen Rolf Alme inneholdt ord og tanker som burde .nn museumsfolk til komme ogsi "ndr. goae. Muse umsfe stivalens nprimus motorr, avdelingsleder ved AmS, Oddveig Foldoy, har et klart syn pi hvorfor hun er villig til i pita seg arrangementsansvaret for €n toiris tilbakevendende nordisk museumsfestivll i Stavanger. Hun sier at festivalens hovedidi er utstillingene, og at festivalen er nodvendig fordi det er dyrt i lage utstil- linger, men her kan man fi provd ut sine ideer, fl dem vurdert og diskutert, forkaste dem eller forbedre dem. Og forhipentligvis sette dem ut i livet. Det andre viktige poenget ved en slik museumsfestival som kanskje til og med kunne hatt undertittelen nutstillingsfestivalo - er at det e lage utstillinger gir liten museumskretser, og kan bidra til i prestisje i at festiyalen kanskie heve denne siden av museumsvirksomheten. Det nordiske perspektivet er viktig, for deltakerne kan her komme utenfor sin egen lille andedam og derved se sitt eget arbeid i forhold til et stsrre omride - hele det svriee Norden. ,i Oddveig Foldoy stiller et enkelr sporsmll som viser see slett ikke i vere si enkelt: Hva er en niuseumsutstilling? Og hva vil vi med det kulturhistoriske materialet? Det kan holdes mange festivaler omkring dette emnet, og sporsmilene blir da ogsi stilt i forbindelse med de forskjellige temaene som ellers tas opp. Det er viktige sporsmil, grunnleggende sporsmil som bor belyses igjen og igjen, og hvis ulike svar er avgjorende for hvilket inntrykk den enkelte utstilling og det enkelte museum gir publikum. Ikke bare ledelsen ved AmS, men ogsi Stavanger kommune og Rogaland frlkeskommune har forstitt betydningen av museumsfestivalen. Fylkeskommunen er medarrangor av festivalen, og har i tillegg gitt okonomisk bidrag til Rogalandsmuseer som ville stille med utstillingsideer, og de fikk da ogsi uttelling denne gangen, ved at ett av museen€ som hadde fitt bidrag, stakk av rned hovedprisen. Stavanger kommune inviterte alle festivaldeltakerne til en lekker lunsj i Borsen den siste dagen, en avslutning som gav deltakerne en oppmuntrende folelse av at f€sti- valen oppfattes som berydningsfull for Stavanger, at museene settes pris pi, og at arbeidet den enkelte gjor, er viktig. EPILOG vi igjen se pi. initiativtaker€n Inga Lundstriims programerklaring: Som avslutning skal Fcstivalcn skall bidra till att - inspirera till att omsatta utsr:llningsideer till - urst:illning; dka lusten att exsperimeltera med nya former och - hoja kompetensen och profissionaliteten i utscill- nya innehill; ningsarbetet; iippna kontaktv:igar mellan museer och enskilda producenter; - g6ra museiutstlllningen rill en mera dynamiskc medium. Kan man si at de to festivalene har bidratt til noe av dette? Med hensyn til det forste punktet, omsette utstillingsideer til utstilling, er det mulig at prisvinnerne har fltt si stor inspirasjon og oppbakking gjennom festivalen og anerkjennelsen de har oppnidd, at de vil kunne gjennomfore ideene i praksis. Men det viktigste er kanskje at deltakerne har lrrt noen knep og finesser av de andre, noe de kan ta med seg hjem og slik gjore arbeidet lettere ved neste utstilling. Det er utvilsomt noen som, etter i ha sett de andre bidragene, er blitt Iitt modigere, og viger i kaste seg ut med nye formlosninger for utstillingsarbeidet, men hovedinntrykket var likevel etter de to fes- tivalene at de virkelig eksperimentelle utstilling€ne manglet forelopig. lnnholdsmessig var kanskje ikke utstillingsideene verken i 1993 eller 1998 serlig dristige og nyskapende. Der mi jeg gi juryen i 1998 rett nir den hevder at de kulturhistoriske museene unngir konfrontasjoner i utsrillingene. Temaene blir ufarliggjort. Dette er kanskje noe i tenke pi for fremtidiee festivaldeltakere. Kast dere ut i samfunisdebatten ved hielo av utstil- lingene! Det er gjennom ,i..., rn,rr..ne fungerer. Det €r utstillingene som for publikum er museet, og det er gjennom dem museene kan fl ooomerksomhet. Det kan io vere at i en tid da oublikum <.rverfor.s med uaction,, bide i nyhetssendingene, i underholdningen og i kunsten, er museenes fredelise mite i beskrive tilvarelsen oi. ikke si interessant i skrive om for vire dagers journalister. Og hvis mange oppfatter museene som meditasjonssteder, vil de fleste ha dem for seg selv i fred og ro, og er glad for at det fremdeles finnes steder ut€n hesblesende .jag. Hvis det er slik museene fungerer, har de kanskje pi den miten en betydningsfull rolle i samfunnet. Men vil museenes ansatte ha det slik? Nir Inga Lundstrdm hi.oer at museumsfestivalen skal bidra til i hoyne profesjonaliteten og gjore museene mer dynamiske, er det fordi hun onsker at de skal bli mer tydelige som deltakere i samfunnsdebatten. Vi skal bare ha klart for oss ar en del kanskje en storre del enn vi - - av Hva en kunne hipe, var at deltakerne pi aner publikum, er fornoyd med museene slik de er i dag. Flere av debattantene (som ikke selv yar museumsfolk) nevnte at de satte pris pe museenes stillferdige presentasjonsform. De ansi museene som inspirasjonskilder og steder der de i behagelig fred kunne hente ideer til sitt eget arbeid. En arkitekt repliserte irritert til undertegnedes sukk om for liten ooomerksomhet for museene i media, at dei iamme gjaldt arkitektur, si en resignert tanke er: slik er kanskie kulturens lodd. Da er det betimelig med et sporsmil: Er det behov for storre oppmerksomheti Ja, jeg tror det. Forst og fremst til fordel for den delen av befolkningen som enni ikke har oppdaget nytten og gleden ved i oppleve en utstilling iet kulturhistorisk museum, men ogsi fordi det nok vil heve profesjonalitete n - og dermed kvaliteten Nordisk pi utstillingene. umslestival gjennom sirt mote med utstillinger i denne formen, og gjennom flere dagers konsentras.jon om emnet, vil bli mer bevisst i sine formidlingsbestrebelser, og oppleve et behov for i motes igjen for videre droftinger. Derfor onsker j€g Museumsfestivale n i Stavanger €t langt liv og at den mi bli et begrep for utstillere , museumsfolk som onsker e se hva andre g.jor og kanskje delta selv en annen gang, lor publikum for ovrig - og gjerne interesserte anmeldere fra ulike meqra. Muse 103 lo4 ;IMMARY The a Nordit Museams Festiaal lbrum for debate about exhibitions In spring 1993 Nordic museums were invired to in nNordisk Museumsfestival" ('l'he blish valuablc contacts with colleagues. Both the central administration of the Nordic countries and somc loial communitie! provided economir 5up. poft for the project. As the festival is regarded as a grea( success. one c.rn only hope rhat nexr timc. in in the year 2000, public funding will be participate Stavanger Nordic Museums Festival), a Swedish idea, created in cooperation between Gundula Adolfsson and lnga Lundstriim from Sweden, and AmS (Arkeologisk Museum in Stavanger). The lirst festival was held in Stavanger, Norway. ev€n more generous, The arrangement deserves sup- The original plan was thar in ir is importanr to everyone who regards museums and museum work as worth dev€loPing further in the future. port as future different Nordic museums would take on the arrangement. 't his proved difficult for many r€asons and finally, in rhe spring of 1998, AmS once again took responsibiliry for arranging the festival. ln Scandinavia, rhis is a new and differenr form ofmuseum aciivity. Museum workers are used ro me€rings. seminars and conferences, bur the festival is a srrangc form. For trhar rcason The Nordic Muscum Fcstival had somc minor faults, such as thc jury who chosc thc prizewinner nor quite knowing their ducy, or the program being much roo similar to a conferenc€. One of the tasks of the festival is to create better communication between museum workers and museum v;sitors, media workers, and bureaucrats handling museum finances and politicies. Visiting the festival exhibitions, listening to the talks and getting the opportunity (to get a look behind the scenes, may af'ford a betcer understanding of the role museums can play in a modcrn socicty. But the main task is to give museum worLers rhe chance to try our exhibition ideas as models on a smaller scale, discuss ideas, and concentrate for a few days on the art of creating exhibitions. The m:lority of Nordic museums lack rhe staff to keep up with the demands of modern exhibition methods and theorics. Gerring together every second year, exchanging ideas and experiences, listening to the latest news from more advanced maybe avant-gardc museums - provides rhe staffs of small rnuseums with a great opportunity to update rheir knowledge and esta- Ase Enersncdt er free-lancc fagbokforfatter med nagiskrytud i ehologi. Har uett mxsmmsarbeider siden I 960-tallet fa 1975 til - btsryrer for Hordzmaseet i Bcrgcn i maseenes rndte d 1996. Serlig intercsscrt bant hat atgin boka oBarn, ,fiutearh' om norske formidlingtprotjekter og formidle bunnsbap til ungc - nNordens barn h u n s tfo tm - nordisb ly, en npport om et nordish i d I i n gsp ro sj e k t. Adr: Drammenneien 975, 1370 Asber. E -p o st: ase. e n erxuedt @eu n et. n o MSoopLANDEN pnAx FORNTIDEN Margareta Berguall uBevara och levandegiira kulturarvet, Friimja den lokala identiteten, Bidra till att <ika kunskapen om historiska och estetiska s2m mannang.) Dessa uppfordranfu meningar han Lisas i den suenska kuburminneslagens sd ballade portalparagraf 1989. Hur sha uppdraget honhretiseras i kuburmiljiiudrdarens uardagsarbete med information omhring hubunninnena i landskapet? battrande syfte (Baudou & Selinge 1977). Frin 1970-talet sattes graverade skyltar F O RNLAM NI N G S E TI KET TE R minneslagens anda. Lagen kom 1942 och innebar ett starkt lagskydd fiir fasta forn- av rostfritt stil upp vid runstenatna. Det var Runverket som ombestirjde uppskyltningen i samband med att runtexten milades-i och stenarna rengjordes. Skyltarna ir nlstan lika neviga, som runstenarna. Form och material ir vdl genomtdnkta och Runverket anvinder foidarande en liknande utformning. Graverade skyltar har, orecis som runstenarna. den fiirdelen att limningar. Skyltarna understryker intrycket av att fornlimningar er statens egen- de kan liisas med fingertopparna. Hiigomgravfelte t fick en graverad skylt i Visternorrlands lan (landskapen Medelpad och Angermanland) har fornlamningar skyltats sedan 1940-talet. Di sattes trtangulara g.jutjiirnsskyltar med texten Lagshyddat fornminne upp i Njurunda socken. Nigra av dessa stir fortfarande kvar, I enkla och funktionella i den di nya forn- dom. Lisaren inges onekligen respekt ftir skylten och fornlemnineen. Detta kan ha varit behi;vligt i en tid nir man kolade upp samla timmerhus fiir att E briinsle till lengasbilar. Eller, som i landskapet Medelpad, dtu 40o/o av gravhtigarna beriknas ha schaktats bort under 1800-talet. Jorden fiirdes i minga fall ut pi ikrarna i jordftir- stiirre format av rostfritt stil, uppsatt av Riksantikvarielmbetet pi 1960-taler. De graverade skylrarna har err enkelr rypsnitt. dr funktionella, diskreta och hillbara. Vid sekelskiftet 1900 och fram till andra viirldskriget, ftirefaller mdnniskor ha haft behov av att rneddela sig med omvlrlden och eftervdrlden med hjalp av resta minnesst€nar. Sidana finns t.ex. pi den gamla Sedan I 940-ulzt sattcs triangulnta gjutjarnssbyhar md tcxtcn Lag:hyddar fomninnc upp sockcn. Foto: Laila Eliastan. fogdeborgen Styresholm och i Torsiker. Pi Norra i Njunnda pi H?ixberget Stadsbereet i Sundsvall finns ett rikt bestind av r"istade saenat mot en panoramayy tiver staden och hamninloppet. St€narna dr resta bl.a. rilI minne av Svenska Turisrfijreninqens bildande i Sundsvall. Andra har riinkvirda minnesord, psalmverser m.m. Fiirst 1982 gjordes en sriirre satsning pe skyltar i Vasternorlands len. Texterna framst ldes i samarbete mellan linsstyrelsen och hnsmuseet. Form, tryckning och inplastning ombestirjdes av Rilsantikvarieimbetets fornvirdsenhet. Ett hundratal Minnettten pA fogdcborgen Stlrz:holm. Foto Margdr.ta Bcryuall. skyltar sattes upp, alla vid av ld.nssryrelsen, ldnsmuseet och Riksantikvarieimbetet uwalda fornvirdsobjekt. Kriterierna fiir urvalet av objekt var, har liksom pi andra platser i landet, diffusa. Vil synliga gravh<igar och gravfiilt frin jiirnlldern och gravrdsen frin bronsildern prioriterades. De flesta lig i t?itbefolkade kustbygder. I Ornskoldsvils kommun gjordes genom Ornsktildsviks museum en komDlette- rande uppskyltning, dar ocksi sentida liimningar, som virdkasar, bytomter och samiska boplatser, togs med. Skyltarna tillverkades av gdngse plastar- Karu f1n vitt sochnar 1 992 iiv.r tun Viitknofthr* Iilz dar t drt ,rarkaol toclnar mcd n elbt fcta s*1ltat kinrmilitunrdzx& ryndigbacr. Ritad at' Lasc Nagcl nilgon sLTh tppsatt ar merat papper i A4-format med ble ram, fuades in i en skylthillarc som fistes pe en galvaniscrad stolpe. Textcrna f0ljdc en tradition av mycket formellt sprlk och innehdll mlnga siffror och mittangivelser. Texterna granskades slutligcn hos Riksantikvaricembetct och stramadcs upp yttcrligare. I konceptet bakom Linsmuscct Vastcrnorrland, invigt 1994, fanns tanken att arbeta vidare mcd an koppla samman musciutstnllningarna och kulturlandskapct. Nar vi scdan inledde arbetet med att fornya fornlemningsskyltarna, slog det oss hur fel det var med skyltar av plast i landskapet. Pltitsligt inslg vi ocksl att dc tradi- 108 tionella kulturminnesskyltarna i htig grad piminde om vanliga bushillplatsskyltar. En genomging av vilka objekt som var virdade och skyltade gjorde det uppenbart art snedfiirdelningen inte endast var geografisk. Om man giir €n mycket schematisk uppdelning av det skyltade fornlemningsbestindet i Vasternordands len framtrlder bilden av att riisen, gravhiigar och stensittningar ligger vid kusten samt att de mer sillan skyltade flngstgroparna och stenildersboolatserna finns i inlandet. Urvalet inneber, enkelt uttryckt, att virderingen av fornlimningar som skyltas ocksi kan sigas vara politisk. Den utgir frin ett centralperspektis bide pi nationell och pi nivi. Dessutom ligger i detta en evolutionistiskt fdrgad virdering, dar bondesamhellets fornlamningar har ett hiigre virde in flngstsamhellets. Detta blir rydligr eftersom inte heller de kustbundna stenildersboplatserna dr vare sig vird- eller skyltobjekt. AIlt detta kan ursdktas av det ibland ftjrekommande argumentet att betijkaren m'iste ju kunna se nigot. Objektets synlighet ovan mark 1r alltsi ocksl ett kriterium. En grundlaggande friga miste vara om fornhmningens synlighet och tillgiinglighet faktiskt dr viktiga kriterier f<ir urval, eller om det ir fornhmningens r€presentativitet i sin omgivning. Hdl d,r socknen ett ldmpligt re fe re nsomride. Fornldmningen i in Iandssocknarna dr err urrryck fdr en ijver tiden stark lokal identitet i skogrik glesbygd. Men man kan vdlja mellan att vdrdera dem utifrin sin egen miljii eller uti- frin en miliii pi annat hill med hdgre Vdstergiitland, Svarta jorden pi Birka eller Uppsala hogar. Det senare iir i praktiken fallet, eftersom ldrobirckerna, som formar minniskors historiesyn, behandlar forntiden ur ett cen- VARDENNGAR regional tus, t.ex. ginggrifter i sta- tralsvenskt oersoektiv. Boplatsen ar genom tiderna ett nav i - till- huset - hemmet med elden, maren, barnen, kvinnorna, mdnnen och de gamla. Allt detta ster fdr vardagens slit och glidjeimnen, det som ibland uttrycks som: Ingenting miirkuiirdigt! Det finns en vdrdering dven i detta; vi anar en manlig vlrdering (Bente Magnus 1994). N?ir det giiller boplatser, 1r det arkeologiska osynliggiirandet av kvinnor (Conkey, Gero l99l) slrskilt uppenbart. Att uppmdrksamma kvinnoperspektivet ijppnar mtijligheter att fokusera minniskan mer. Pi boplatserna har kvantitativt och kvalitativt mer tid tillbringats in pi andra platser i landskapet, t.ex. jaktplatser och fiskeplatser, stigar eller gravplatser. Har har mdnniskorna bott, Itit, sovit och dlskat. Museer vlrnar om kulturarvet. Vi som arbetar i museer och kulturmil.ii;vird har en nyckelroll i och med att vi viljer vad som d.r och blir kulturarv Det eiiller museernas samlande och urstdllninear liksom det gdller kulturlandskaperl Vi behover en stendigt fortgiende analys och forskning fijr art inte hamna i nya populistiska fallor. Vi kan medvetet eller omedvetet verka fiir demokratiska ideal eller fiir motsatsen. Vi kan fiirstdrka fiirdomar eller ifrieasetta dem. -det I nya linsmuseet finns basurstillninsar om lenets kulturhistoria. Med hiel-o - av datoriserad information dr avsikten att utstdllningar, datatilldmpningar och litteratur ska kunna hilloa besiikaren att koppla fiiremilen i museet till kultur- varon: Hyddan ging fanns. Med datorns hjiilp decentraliseras fijremilen. Kulturlandskapet dr museifdremilens ursprung. Det borde vara en huvuduppgift i museiarbetet och basutstdllningarna att informera om den lokala sdrarten i form landskapet, der de en av fornldmn ingar och kulr u rldmn ingar. Ndr utstdllda fiiremil relateras till landskapet och vice versa, underlettar det fdr besijkaren att ldttare fdrsti den ursprungli ga kontexten. ner och associationer integreras. Fornminnesinventeringen i Sverile har utvecklat en stor ftirstielse fiir kulturlandskaoets fdrhistoriika och historiska dimensioner. Inventeringsarbetet har utvecklat konsten att (llsa landskapeto, i vissa fall till fullandning. Landskaoet uf<irsris, emellertid av alla - oi olika satt. Alla minniskor i alla tider hir ldst och leser landskaoet utifri.n sin personliga kunskap och erfarenhet fastdn betingade av den historiska samtiden. Som "DET VILDA TANKANDET, Arkeologers beskrivningar av fornlemningar ir oftast deskriptiva och matematiska, med detal.ierade uppgifter om diameter, hojd och material. Det ir niidviindigt fiir att kunna identifiera olika [amningar, men ocksi bara en del av sanningen. Detta syndrom kan uttryckas pi fdl- ett exoeriment skulle man emellertid kunna gdia ett fi;rsok till idimiissig omklassificering av fornlamningsryperna och medvetet olacera dem som informationskedjans uigingspunkt. Det finns ett informationsv?irde redan i olatsen och fornhm- ningen sjllv. Om man i fiirsta hand begrundar det man ser och inte har alltfdr minga stdrande moment framfiir sig (t.ex. Cenom arr pi fdrhand likstllla en genomfbrskad o.h marenrari'er.rd v:rrlJ mcJ 'anningen rnen.rr .ig skyltar!), har fornlemningen nigot att beriitta. En bra skylt skulle kunna ha till uppgift att komplettera associationsbanor och upplevelser utifrin det synliga. samt upplysningen ha besvurir det myriska. (llorkheirner den tidigare kunskap besdkaren kan antas - Adorno na. jande sdtt: 1981) Nir man riir sig utomhus skiftar och Om man efterstrdvar ftjrstielse och upplevelse miste fler dimensioner in de mitbara laggas till. Arkeologer har inte monopol pi tolkningar. Men han eller hon kan tillfiira kunskap och infallsvinklar. Att gtira kopplingar mellan olika fiireteelser och, framfcir allt, mellan fiireteelser och mdnniskor, fordjupar fdrsraelsen av forntiden. Vid inventeringstillfiillet, n?ir fornlamningarna identifieras och registreras, finns ftirandras hela tiden uoolevelsen av landskapet. Aven om det genom irhundraden hos inventeraren en stor mingd utyst kun- atDete. ling traning i att lesa landskapet. Et. tranat iiga, kunskap och erfarenheter giira art perceptio- tid skapu, ackumulerad genom har gjorts tillagg och fiirendringar och inte dr densamma, dr det iin-dock idag samma mark och topografi som under forntiden. Vi har nigot gemensamt med fiirhistoriska mdnniskor i uoole vegetationen velsen av landskapet; vi ser samma berg och dalar, sjtiar, dlvar och isar. Landskapet fdrser oss med redskap ftir tankar och Landskapet omkring oss har sedan ling itversatts i widimensionella kamor Men ftirst nir man befinner sie i landska- 109 Riise uid Vikarbodana, Njuranda. Foto: Laila Eliaxon. peu ritr sig, letar, iakttar, niirmar sig frln olika hill, ser vegetation och jordmen, stenbundenhet eller stenriijning, utsikter, horisonter, kan man nerma siq forntidens fiirstielse av omgivningen. 6gat trenas och perceptionen finslipas. En dialog kan inledas mellan tidigare uttolkare och de egna upplevelserna, med landskapet sjiilvt som Semensam r€Ielens. Det finns en skillnad i fdrhillandet mellan olika fornlemningar i relationen till landskapet. Under mesolitikum kunde platsens betydelse firrstis utifrin hur fornminnet ligger i omgivningen. Under neo- litikum blev i vdsteurooa fitrhelandet omvint: Landskapet fdrstes nu utifrin hur monument€n pr?iglar landskapet (Tilley 1994). I vira trakter dr bronsilderns riisen och jArnilderns storhiigar det som markerar viindpunkten, nir monumenten blir visuellt styrande fiir vir uppfatrning av landskaosbilden. Fiir ait ftirsti det ftirmonumentala forntidslandskapet dr det nddv?indigt att forsdka n6rma sig det ftirvetenskapliga, *vilda, tiinkandet. Strehlow: Si som det t.ex- skildras av Bergen, biickarna, kallorna och vattenhilen dr l'ijr honom (dcn inftiddc) inte bara saker ilandskapet som iir vackra cllcr intrcssanta....Var och cn ir crt verk av cn av de forfader han h:irsrammar ifrin. I landskapet sonr onrger honom leser han den gamla historien om de odiidliga varelsers Iiv och handlingar som han viirdar; varelser som om etr kort iigonblick kan ltert,r nrrinsklig forrn; minga av dessa varelser har han dirckt crfarcnhet av som frider, farf:ider, briidcr, mcidrar och systrar. Hela iandet ir fi;r honom som ctt gammalt stamrred som lonfirande lever. (Livy-Strauss 1983) Landskapet innefattar fornllmningar av olika slag. De kan inte ftirstis ldsryckta ur sitt sammanhang. Sammanhangen fascinerar och ger ledtridar till uttolkningen. Upplevelsen sammanbinder upplevare och utlesare i olika tider. Vi tolkar avsiktlig eller oavsiktlig information. Den samlade arkeologiska och historiska kunskap som finns, kan i vixelverkan med iaktagelser och upplevelser, berika och bilda en bas frtr kulturell fiirstlelse och till fiirbundenhet med kulturlandskapet. Kunskapen meste finnas tillgiinglig, utan att fdr den skull skapa en skiljemur rnellan akademisk kunskap och erfarenhetskunskap. Sinnesintrycken ir privata, tankarna likasi. Alla eller ingen kan iberopa iganderitt till kulturarvet. Att iga mark innebir inte att dga kunskapen om marken. Att bo pi en plats, i ett len, i ett land, ska- par en relation och en tillhtirighet till landskapet. Kulturarvet 1r si beskaffat att det tillhijr oss alla, oavsett var vi ir fodda. Vi kan utgi frin att en viss arkeologisk kunskap finns ivir fiirfrirstielse och att vi till ytterligare fordjup- har mdjligheter ning. Varf<ir inte giira ett fiirsiik med arr ut i fornlimningarnas virld med err annat fiirhillningssiittl bege oss Vi kan bor,ja med att se fornlimningen som ett fiirsta informationsled och utgi frin den informarion som finns atr hem;a dir och i det omgivande landskapet. Lit oss gtira ett tankeexperiment med att truppera fornldmningar utifrin antagandet att det finns ett avsiktliet eller oavsiktligt meddelande inbyggt i leras utseende och plac€ring! FORNTIDENS ROST Monumenten Rijsen och srorhi;gar bir pi ett meddelande genom flera irtusenden. Den monumentala skalan giir budskapet visuellt pitagligt. (Men storleken kan vara bedrlglig. Vem laser det otvetydigt i Stonehenge eller fiir den delen Kiseberga?) Gravbyggarna fick en iterkommande publik genom irhundraden och irtusenden. En ling kedja av minniskor har haft det gemensamt, att de sett monumentet och kunnat utlesa ett elementirt budskap; att hdr var mdnniskor fdre oss; att de vir mi.nga; att de var miktiga; att d€ var starkt motiverade fiir ett si omfattande byggnadsforetag. Kunskapen om att storhiigar och riisen var gravbyggnader har funnits si lingt vi kan spira i historisk tid och sekert lingt tidigare. Vi kan vid betraktandet imponeras av dverfliidet, samarbetet, arbetsinsatsen. Sikem fanns frin biirjan en stark tradirion om Dlatsen. Det ir frestande att ftirestiilla sig att begravningsritualen var €nastaende i prakt och vad gdller mat och dryck. Om detta kan vi endast spekulera. Med iren f<irdndrades traditionen, tunnades ut och ftirsterktes, kanske med mytiska moment. Si sminingom fOll den i glOmska. I Vdsrernorrlands ldn finns inte lll tt2 Stentdtten borgen, YtterLinniis. Foto: Margarta Bcrguall. minga traditioner bevarade om dessa monumentala gravbyggnader. Men der budskap om makt och berydelsc som ursprungligen var menat till en samtid, det dr ocksi miijligt att uppfatta ftir oss som kommit efter. Fornborgarna i lenet er sillan undangiimda. De ligger p,i framtrddande berg, med utsikt tiver viktiga leder. De var och oftast mycket pitagliga. murar och palissader var intakta och berget kanske skalat pi trad till bygg- d.r Nir nadsvirke, framstod fornborgarna som monument. De skulle synas och man skulle kunna hilla uppsikt. De Lan vara imponerande tecken pi ett enigt och starkt ftrrsvar. Fornborgar kan ses som en manifestation fiir en organiserad bygd pi samma sdtr. som kyrkor och kommunalhus i senare uoer. Med sitt hoga ldge ndra himlen och rovfiglarnas sferer, kan de ocksi ha varit en manifestation i kultens namn (Olausson 1995). Utsikten och dverblicken imponerar in idag. Inuti borgen skapades en (kanske falsk) kensla av trygghet. Att stanga sig inne kan ha varit lika viktigt som att utestenga, Namnet fornborgar tolkar funktionen. Beteckningen har skapat en fiirfijrsteelse hos mdnniskor i hisrorisk rid, som inre behtiver ha varir giltig fifr mdnniskan under jernildern, skrev Gustaf Hallstrijm i en artikel om norrlendska bygdeborgar i Norrlands Ji)rsuar (Hallstriim 1 927). Marktirerna Med 500 talet e.Kr- slutar en ling tradition av stora manifestationer i form av bronsilderns gravrtisen och folkvandringstidens storh,6gar. Tydligast mdrks detta i H6gom- Grarftha i Vi, Tnna. Foto: Margareta Berguall. eravfdltet utanftir Sundsvall ddr vi kan se in mellan gravhdgarna inbdrdes horisontell kronologi. Parallellt med de stora monumenten har hela tiden funnits mer anspriksldsa gravformer, bide av sten i anslutning till rdsemiljiier och av stensdttningar och mindre gravhiigar av jord och sten i jiirni.lderns bygder. En ging hade dessa oansenliga gravmarkiirer sin sjdlvklara betydelse. Gravplatsen betydde nigot fiir dem som bodde pi girden och deras grannar. De begravda shktingarna hade namn och efterlevande. Idag ir platsens innebtird svir att uppfatta flir ett otrinat iiga. 113 tt4 Namnen pi de doda har fi;r lenge sedan fallit i gliimska. Overfiiringen av kunskap om platsens innehill iir beroende av en fiirklaring, av en R-markering pi kartan, en skylt eller en visning pi plats. Innan den en ging nygrdvda gravplatsen blev dvervdxt av gris och torv var den synlig fiir omvdrlden. Kanske htills den ocksi ren g€nom bete. Vad vi inte vet er om gravarna en ging var utmdrkta ovan jord av stolpar eller konstruktioner av trl. I si fall var de borrrurtnade inom nigra generationer. En ytligt nedgrdvd markering eller tunna tristolpar, har knappast liimnat nigra spir. Kanske ir de oansenliga gravformerna avsedda som mark<irer f,iir en mer inrim krets av shkt och vinner. Vi kan tiinka oss en stark tradition med en fastslagen begravn i ngsritual. H ur gravri rualen var-ftir dem som inte gavs vare sig monument eller markiirer, vet vi inte. Ovdntade nya gravar under flat mark har bl.a. upptiickts vid undersiikningarna p5. Lappniiset i Nora socken (Forsberg 1997). Technen Hdllristningarna dr finstilta tecken, med en massverkan som imponerar. En bestdndig, har grafisk, kommunikation huggen i berget med forsen som en del av miljiin. Att sjilva liiget vid forsen 1r centralt fdr fijrstielsen av budskapets innehill har varit uppenbart fitr bede dem som upptdckte ristningarna och dem som ftirsiikt olisao dem. Med platsen som utgingspunkt tolkas pi minga sett: som uttryck fi;r en jaktmagisk handling, som en dokumentation av djur och iakr, som en ordlds kommunikation med andevirlden. (Hallstriim 1965, Tilley 1992, Lindqvist 1995). Till skillnad mot runristningarna vligleds vi inte genom sprikets direkta tilltal. Men antagligen fanns fdr samtiden en gemensam idivirld av stor betydelse bakom varje (tecken). Fdrestdllningar som genomsyrade tankar och handlinear. Oavsett intenrion.rifirr.,, .n miinniska, en avslndare, bakom ristningen. Motragarens mottaglighet fiir budskapet har fiirendrats. Med vir annorlunda idivlrld fdngslas vi indi idag av att her fanns en avsikt att meddela sig med nigon eller nngra, synliga eller osynliga, i samtiden och i framtiden. Vi lockas ocksi av de minga tolkningsmiijligheterna, dechiffreringen av budskapen. Runstenarna I linet finns 14 bevarade runstenar, vilka alla ligger i Medelpad. De har risrats under en begrinsad tid omkring 1050 e.Kr. i brytningsskedet mellan hedendom och krisrendom. I ru n srens inskriprionerna Ir det skrivna spriket en rydlig medveren glrning, ett budskap dar Gill skillnad mot det talade spriket), avslndaren och mottagaren inte ir ndrvarande samtidigt - de er minnesmdrke n i egentlig mening. Runstenar har mycket att beratta: En plats, en hindelse att komma ihig, en mdnniska att minnas, en runristare, en ny religion. En stenristning gjord i en omvllvande tid fiir en avlegsen framtid. Ett tusenirigt budskap skrivet i sten fijr framtida generationer i all evighet. En medmiinniskas direkta tilltal nir oss frin forntiden. de Liimningarna Mlnniskor lemnar alltid nigonting efter sig under korta eller linga uppehill pi en plars. Man kan stanna nigra timmar. varie sommar, eller iterkommande i minga generationer. En hard, skilrbrenda stenar, matrester, stenavfall, en hyddbotten, en husgrund. Funktionen var avgdrande fiir uppehillets langd. Ibland hittar vr rester av tillfalliga uppehillsplatser, ibland en iivergiven mer stadigvarande boplats som mist sin funktion. Nigon ging kan rester vi ser idag ha iivergivits pi grund de av olyckshendelser eller sjukdom. Meddelandet frin forntidens m?inniskor till framtiden, alltsi till oss, blev oavsikt- ligt. Resultatet av tillflilligheters och naturlagars spel. L'imningarna berdttar om en vardag, om vanliga miinniskor, om liv och ddd, generationers vdxlingar. Hir ger platsen, landskapet, utsikter, rinnande vatten, en sjtistrand, em skyddat liige, nyckeln till ftirstielse och ftirstirker upplevelsen. Uttolkningen Ir svirare, men med inlevelsens hjalp kan boplatsen omsdtras till virt eget liv, virt eget hem. Vad giiller mdnniskans realiteter kan egna erfarenheter omsettas, en analogi kan skapas mellan eget och en annan miinniskas liv i en annan tid. Vi ffir miita storheten i det virt lingsterrasser. De har ocksi inneburit en markering av den egna marken till omgivningen, av igande och besittning. Vid en i?imfiirelse mellan produktionens efcerlemnade soir ide oliki ekonomierna lr det snarast fingstsamhellets lemningar som kan upplevas som (monumentD, om iin i fijrslnkt, inverterad form, en grop i marken. Gropen har inneburit €tr ingrepp i_marken, en varaktig fiirindring av landsKaDet. Meddelandet kan tydas av de flesta, dven idag. En grop ftir fingst, en fallgrop for ett stort diur. Kanske fanns hir ocksi en signal till omvirlden, en markering av en jaktplats anvind av en bestdmd grupp menniskor, en besittning av marken. Det finns ocksi andra aspekter: den mytiska viirlden var integrerad med den synliga viirlden. Underjorden tillhdrde i tidig religion underv?irlden och de andar som var fiirbundna med den. Att griva ett hil i marken var sekert inte ett ooroblematiskt fdretag utan kan ocksi ha inneburit en kommunikation med andarna i underiorden. oansenIiga. Traditionerna Produhtionsmedlen Fingstgropar och nkerlappar Ir arbetets mlnnen. Skogsmarkernas flngstgropar innebar tidsiidande grivning och underhill av groparna. De var kollektiva investeringar ddl skiitsel och avkastning i form av diidade dlgar innebar ett organiserat arbete av minga mdnniskor (Selinge 1972). Pi odlarfolkets glrdar var arbetsd.ret viil utstakat med skdtsel av iker och lng, med riijning och pldjning, med sedd och skijrd. Odlingsspiren i landskapet 1r oansenliga i form av rii.jningsspir, odlingsriisen, od- Vi har ocksi berd.ttas skiira meddelanden, som frin mun till mun. De ir knutna till platser, till tred, till stenar, till stigar, till egentligen vilken punkt pi kartan som helst. Her dr kommunikationen omedelbar frin mun till iira med rigonen pi den plats det galler. Meddelandet behiiver minst $e mdnniskor fiir att leva vidare. Platser ddr miinniskor har diitt, dir vitrra har visat sig, ddr roliga eller trikiga handelser har utspelat sig. Utan sprlket, utan mdnniskorna, utan fiirtrogenheten med landskapet fijrsvinner sdgner och traditioner. Viktig eller oviktig I l) I 16 kunskap som giir landskapet levande. Platser, sivil som mdnniskor, har sina biografier utifren hur de har skapats, anvints och fiirendrats nlr de har nyttjats. Berittelser fir del av mytiska verderingar och historisk berydelse om de ir rotade i konkreta detaljer och platser ilandskapet (Tilley '1994, Conkey Gero l99l ). Namnen Var.je plats av betydelse har ett namn. Namnen har bildats under olika tidsskeden. De berittar om personer, om markens beskaffenhet, utseende och anvindning, om hendelser, byutveckling och mycket mera. Pi kartor lever namnet kvar. I det talade spriket ir det mer ftirgingligt. Men i ortnamnen finns spriket bevarat. 7 Orden har i minga fall Fiirendrats, men kernan finns kvar och kan fiirstis. En gemensam fiirstielse och uttolkning av landskapen ligger i framfiir allt naturnamnen. INFORMATIONSTMPPAN Att informera, att skriva och sdtta upp skyltar i landskapet inneber minga stiillningstaganden. Uppgiften gir att problematisera i all oendlighet, man kan stlndigt hitta nya aspekter och inhllsvinklar. I en viirld av fi;rendring, ftiriindras ocksi virderingen av informationen. Att se landskaDet mer holistiskt, att fdrsiika se miinniskan som blde avsindare och mottagare skulle idag kunna bidra till att fiirnya den En bok med ldnets seviirdheter 'omlode rned Ergbilder och vock6rt utltirondo. 6. I Uinsmu3e€h bosuts|6llningor. Hi3toiemimo och lurirtmimo kon mon sevod som finns fr6n hemort6n och sn blld ov oloben ddr bramdlet d. hitul. 5. sw{irdh*hijlb produceros br vorje komnrun mod fdrlloronde 6versriponde bder lilsom korlor, viig beskrivningor och bilder . 4. Skyllsn pd plois€n sl(o inte lonlurrero med lornltimningen. Dd 6Rb inkyckst iir vik$gt, lornlamningen rl(o olho ftiBl upy'evos ubn bruksonvisning. Slrylbn 5lo vorc tilllolonde i lom. [619 och nob ol, dirkrel men rind6 !ynl'g. Korl texl m€d onlnytning ft6n ploben ocl' foldo ov ollmdnmiinsklid inlr$s€, kopplot till fornl<imningen. Reloion fill londhiiiningen, mr;h onges. 3. V<igvkoren ft6n olllorbviigen yiror pd plots6n. lblond i;r det viigvc*ch storo blovito skyh med en lringlo o.h upplyrnin$toxt, iblond 6r del en ov brnv6rden uppsolt bltvit s*yll m.d k nglo 6llff R, ondro gdnger skylbr tillvorkode ov hembygdsloieningen. 2. D6l omgivonds londslopel, nork€m grii3 och itrlsr, Irad och buskor understryler en koroktilr Dsn kon va.o ov viru€ll od. den kon oclcd voro etl elld 6tsrslopot lorntido lond3kop. "dlbevorol Upplevols€n ov |nili6n & on r|sg i informolioftl€dion. tondrkopet lon liirsliirlor, fossiliseros eller gestltor med en inriktsfull plonering och lornv6rd. L De synligo lulturkimningorno lommunicercr ririlvo eti enkeh, rolt bodskop: H(it vor en mdnnirko. Hdr 116r en mdnnillo nu. De ll€llo ftirstdr slillnoden mellon en grovh(b och en Engsbrop. Kulturlcimningorno kon d<iljos, fiirlulor eller slympos ov nutidens kulturyttringor Riisten lrdn lorn$den lon ftirsvogos 6ll6f lyslno. Elt fillh Inlitrmationttrappan - utformad av Late Nagel. skyh d ri)sen pn Murberget. Ny sfuh emalj, titluerhad at honstntiren Aino Niblxnd. F-o t o : Bj a rn (i ra n hi st. Nluppsau i srariska syn pa yar fdrhisroria som ofra fiirmedlas. Det finns inga fdrdiga recept utom ett kritiskt tlnkande, en medvetenhet om vir fiirftirstielse och en vilja att kommunicera. Den informationstrappa vi anvlnder som minnesstiid i ldnsmuseets informationsarbete i kulturmiljiier ser ut pi ftiljande satt. Men vigarna utftir eller uppfi;r dr minga. TI L LAM P BA R B R U KSANVI SN IN G Man kan ga trappan bide uppifrin och nedifrin, framldnges och baklenges. Det dr helheten som riknas! Gltim inte att det ir du sjdlv som besdkare, med ditt engagemang och intresse, din kunskap, dina erfarenheter och reflektioner som skapar din egen bild av fornlamningen. I l8 about the period the site belongs to and data ebout measurements that are largely obvious and unneces_ sary when you srand on rhe spot. Many t€xts hav€ apparently b€en written at a d€sk far from the loca- LTTTEMTUR Baudou, Evert. Selinge, Klas-Giiran: Vatternorrhn& Fa istoria. 1977 . Conkey, Margarer W, Gero, Joan M: Tensiont ralities and engendzring Archaeologr: An ph- intoduc- tion to tuomefi and prehistory. Engendeing atchaeologt, women and prehitory. Oxford 1995. Forsberg, Lennart: Ldpprxatet. Ra?port LArtmateet ViJxernorrhnd 1997:1. Hallstrijm, Gusta€: Monumental art ofnorthen Sueden. 1965 . Hallstrijm, Gustaf: Norrlands bygdeborgar. Norrhnds lbrsuar 1927 . Horkheimer, Max. Adorno, Theodol Upplyningens diabhtift. Daidalos I 996. Lindqvisr, Christian: Fdngstfolkets biHet. 1992 Ldvi'Stranss, Claude: Det ailda tanhandtt. Lund 1983. Magnus, Benre: Kiin och Kahuram. Riksantikvarielmbetet I 994. Olausson, Michael: Det innesluma rummet: om hul' tiska Lagnader, fomborgar ocb bfista glrda Uppknd fan 1j00 Kr till Kristi ftdelrc. i lity. The informarion should insread be composed on the spot and start with an analysis ofwhat it is you can see in the environment that explains the r€ason for human presence in prehistoric days. The paper outlines a systematic Programme of informarion that should take the visitor stepwise from the information on the spot aimed at arousing curiosity and interest to a brochure that tells about the prehistoric sites in rhe vicinity and how they can be encourrge rhe visiror to reached. Finally it 'hould go to the reSional museum whcre a comprehensive accounr of the prehistory of the whole region should be available both in an exhibition and - ideally - in print for study and research. The necessity to exercise rhe visirors' ability to nread, the environment visually is stressed throughout. In this way they could gain a deeper understandinB of thc con- ditions for man's taking possession of and using natur|l r€sources in rhe region. f Stockholm 1995. Selinge. Kj:-C<;rrn: Fdngtrg,opar Osrenund 1972. Tilley, Christopher:,4 phenomenolop of land.scape. Oxford/Providence I 994. Tilley, Christopher: The art ofambiguity, mate al cuhture dnd text. 1992. Margareta Berguall ar arheolog och antihaarie uid LA ns mut eet Vhstem orrknd. Ad/: Lafismuteet Viisternorrland, Box 2043, 5-871 02 Hdrnittand Fax: +46-61 SUMMARY Messages fon prehisnry 'I'he paper briefly describes the history of signposring prehisroric sires and monuments in the Vlsternorrland region of Northern Sweden. The author is critical of the routine way the information is offered and what it tells the reader. lt is argued that thc information contains only standardized phrases 1l 87 30 KurruRPolrrrK ocH VARDEKULTUR Reflektioner kring UNESCO: s globala kampanj fiir kultur och utieckline Per Riberg I UNESCO:s regi har under 1990-talet en kampanj bedriuits f)r att ge den huhurella dimensionen en mer framtadande plax i de politisha uisionernafir det globak samhallet. Flera huburteorethka perspehtiu har dihuterats, bl.a. popuLirhuburens socialenetisha miijlighaer. Ett annat centrah tema i debaxen ar begreppet ohdllbar utuech- potential man iinskar priiaa. I denna artihel framliigs en kuburehologisk teori, som innebtir ett uiirdehuburelb helhetsperspehtia i huhurpoli- ling,, uars sociala och huburella tiken. En satsning pi virdekulturen skulle miijliggdra en upprustning av hela den humanistiska livssferen, som idag allvarligt hotas av de dominerande utvecklinsskrafrerna. Karakrdrisriskt fi;r den kultuiekologiska ansatsen 1r att den f<irstiker skapa en humanvetenskaplig kunskapsbas fiir sin samhellsvision. Den hivdar att kulturpoliriken fcirsr hirisenom erhiller der "olida fundament som-dr nddvendigt ftir storskaIiga insatser ien ledande polirisk posirion. Den ekologiska kulturteorin gdr inte ansprik pi en hegemonisk roll utan vill tillsammans med den traditionella konstkulturen och den sociala popularkulturen bilda en slagkraftig kulturell front mot samtidens tendens till en teknorationalistisk monokultur. ARHUNDRADETS KULTURPROJEKT? Teorier om kultur och utveckling fir i hdg grad sin karaktiir av det temporala per- spektiv som de omfattar. Divergerande teorier upptrider i debatten och konkurrerar om uppmirksamheten, men skiljaktigheterna mellan dem kan bero oi att de oursagr valr olika ridsdjup fiir sina utvecklingsvisioner. Hirigenom skapas en oavsiktlig mingfald som ir fbrvirrande och ger ett inryck av bristande fiirmiga till strategisk samsyn. Me n vad i denna mingfald beror pi verkliga teoretiska skiljaktigheter och vad beror bara oi differenser i det valda tidsbegreppet? Reflektioner som dessa vdcks osrikt infiir 120 den iddinventering for en global kulturpo- uppgiften och inleder med att kommente- litik ra den temporala substrukturen. som bedrivits inom FN och UNESCO under 1990-talet. Dess frdmsta dokument ir t.v. rapporten Our creatiue diuersi- ty (1995) som tillkom pi initiativ av Virldskommissionen for kultur och utveckling. En kompletterande belysning ges i flera andra skrifter, framfiir allt L,uroparidets studie 1z from the margins (1997). I varierande omfattning prdglar tankegingarna ocksi de deklarationer som senare formulerats (bl,a, av ministerkonfercnsen The ,ower of cuhure i Stockholm 1998; Kutturpotitik' f)r utueckling) Lksom det fiirberedelsearbete som pigir infiir ett forebidat vlrldstoppmiite om kultur och uweckling. Det dr ett yttersr ambititist och prestigefrllt projekt, som stiller kulturen i centrum fiir den internationella debatten om en agenda ftir global utvecklins. Ddrmed dr det ett initiativ till vilket mi-nga humanister och intellektuella idag steller fdrhoppningar. Kanhdnda kan det grira sig fiirtjdnt av epitetet uirhundradets kulturprojekt'. Det beror i si fall pi om man lyckas komma till rdtta med de inre motsigelser som priiglar projektet i dess nuvarande fas och som i ftirsta iigonblicket er mer egnade att skaoa frustration in klarhet om framtidskuisen fiir en hillbar kulturell utveckling. Mot bakgrund av tidigare erfarenheter av offentlig retorik ir det fresrande fiir en universitetsman att skjuta texten it sidan som lnnu ett exempel pi illusionsskaoande makrlvrik. Men initiativer dger en serius kerna och en innu oexploaterad ootential som motiverar atr der blir fot.-ll for en allvarlig anstringning. En stdrre fiirsreelse kan uppnis om vi underkastar dokumenten en epist€mologisk analys. Jag skall hir giira ett ftirsi;k att ldsa TEMPORAL TEXTANALYS ndrsynt ldsning av Our Creatiue Diuersin avslloiar att det teoretiska och ideologiska programmer lirer sig sorreras i ez itminstone tre seDarata 'episk tidsoaramerrar: och' en episodish. eaolutioniir en Under den eaolutioniira parametern (som ocksi kan beskrivas som paradigmdverskridande, i kortform: paradigmatisk) kan En UNESCO:s initiativ tolkas son cn maning till paradigmatisk uppgtirelse med det mode rna projektets teknorationalistiska samhlllsvision, som utgiir ett tilltagande hot inte bara mot den lokala och globala biomiljon utan moi den sociala och kulturella samhallskernan. Uppgiften for ett globalt kulturprojekt ir att iterskapa den fdrlorade humanistiska vdrdedimensio- nen i samhlllet, och att derigenom ligga grunden fdr en rekonstruktion av den rubbade balansen i mdnniskans sociokulturella livssystem, Detta Ir ytterst den enda realistiska strategin ocksl for att hejda den ekologiska miljiif<irsriiring som trots heroiska insatser pigir i ofiirminskat tempo. I vlrldskornmisionens rapport er det utiiver inledningsorden av kommissionens ordfiirande Javier Pirez de Cudllar de centrala kapitlen om en global etik (kap.1) och en hillbar miljovision (kap.8) som tydligast innehiller ett paradigmatiskt budskap. De represenrerar en urmaning som reser excePtionella krav pi kreativt nytankande, inte bara inom kulturteorin och den oraktiserade kulturen utan ocksi pi politikins och vetenskapens omriden. Oftrmedlat vid sidan av det evolutionlra anslaget figurerar en epish (i hrudsak inomparadigmatisk) tidsparameter. Dess reformtankar tjlnar ocksi ett framatsyftande uppdrag som dock er bundet till der moderna projektets iddstruktur, inklusive dess oost- och senmoderna varianter. Grundhellningen till moderniterens ekonomistiska vision ir ogrumlat positiv och den fidrnyelse som man efterstrdvar innebir en kulturell harmonisering till den samtida teknocivilisationen i dess fullbordade globala form. Vad man ftirestlller sig ir igrunden ett av den nya informationsoch mediateknologin uppburet massamh:ille. I dess mingkulturella vision blandas hogt och ligt ist2indigt skiftande kombinationer. Den estetiska kreativiteten siiker sig nya vdgar och ingir niir det dr liigligt allianser med den tekniska och ekonomiska kreativiteten. I rapporten ?ir det frimst de likaledes viktiga kapitlen om det pluralistiska itagandet (kap.2) och den massmediala utmaningen (kap.4) som redovisar en sidan accepterande, inomparadigmatisk t€nd€ns. Slutligen intar det episodiska (kortsiktiga eller trendmiissiga) perspektivet en si framrridande plats att ocksi det betecknar en sjilvsrdndig temporal parameter. Pi denna nivi handlar det till en del om lanseringen av kulturellt och ideologiskt allmdngods som hamtats frin den samtida kulturoolitiken och aktuella trender. Det riir sig om kvalificerade teman, men de pr€senteras uran ndrmare bearbetning fiir der aktuella syftet - de ir nirmast okonroversiella. Kapitlen om genus och kultur (kap.5), om barn och ungdom (kap.6) samt om kulturarvet i utvecklingens tjlnst (kap.7) kan i fiirsta hand hanforas till denna kategori. Men till gruppen h6r ocksi en rad rituella bugningar iriktning mot den ekonomiska samhillsmakren, som striitts iiver rapportens sidor. Sidana inslag misspryder slrskilt prologer och epiloger iett par kapitel. Hiir spikas kulturens emancioationsfiirsiik hst med femtumssoik i den harskande maktstrukturen (se kipitlen Sammanfattning och Inbdntng/. Att oFfentliga utredningar ivir tid har en fragmencerad och darmed kryprisk priigel er knappast ovanligt. Snarare utgiir det kurym i dec oostmoderna samhlllet. F6r .r, erfaren l:isare kan sidana rexter ha ett hiigre saldigt informationsviirde In moder- nismens tiverdrivet gldttade konsensus, som htt bryter udden av kontroversiella budskap. Hdr presenteras ett asiktstorg i vars sortiment den kreariva lasaren kan viilja och vraka. Andi ir der intellektuellt otillfredsstillande ien si viktig friga som den vi avhandlar. Direkt oroblematiskt blir det niir de divergerande begreppsvdrldarna med jdmna mellanrum glider i varandra och manipulativa tendenser giir sig giillande. Man kan - bara fiir att ta ett exempel - htt fdrestllla sig att nigon grupp faller fdr frestelsen att anvinda paradigmatiska argument fiir att forgylla en inomparadigmatisk reform som i slutdndan bara ger sttime inflytande it en etablerad tjdnstemannakir och dess ordinarie program, siirskilt ien situation ndr sektorns existens dr hotad. TEMATISK Att B E G R E P PSA NA LYS hantera offentliga utredningar som furblir ur sakliga synpunkter ohillbart. I det aktuella fallet dr det inte heller nddvindigt eftersom texten tycks 6'ppna sig fiir en epistemologisk djupanalys. Men vi har iinnu inte nitt botten av en sidan. Ocksi anviindningen av de orakelsvar t2l 122 grundlaggande begreppen f<irtjdnar en nirmare granskning. Fdr att uppni en allsidig belysning skall jag fortsdtta min analys med att studera s.ialva kulrurbegreppets anvdndnins. Ocksi h?ir 1r min avsikt nirmast logisli-filosofisk, att avsldja hur stor enighet som rider i begreppsdefinitionen samt pivisa om eventuella differenser grundar sig pi reella eller fiktiva skiljaktigheter. Diskuterar man iiyer huvud samma kultur i de olika kapitlen? En begreppsanalys avsldjar ganska snabbr atr kulturbegreppet av kommissionen anvinds i rre olika berydelser. Jag klassificerar varianrerna som ett uiirdeiulturelh, ert sociohuhurelh och ett oseudohulturellt perspekriv. De tre kulturLegreppen Ir till sin allm?inna karaktiir si olikartade att de maste betecknas som skilda katesorier och som i princip inkomparibla. I ier moderna samh?illet mateiaLiseras udrdekulturen tydligast via den estetiska kulturen, som bildar en vlldefinierad sektor. Men vdrdekulturen omfattar i sjdlva verket en ling rad siirpriglade sektorer med normatiy betyd€lse ftir samhiller och vir livsftiring. Tillsammans utgiir de sjilva essensen i vad vi betecknar som en humanistisk livsstil. Virdekulturens kraftkilla finns i den mentala substrukturen hos individen och i allmdnna medve tandet. Darifrin piverkas inte bara den subjektiva livsfiiringen utan hela samhillssystemet. Samtidigt iterverkar normerna pi individnivin i en liipande feed-backorocess. De receptionspsikologiska aspekterna av den- na interaktion beskrivs best i fenomenologiska termer. I rapporten ar det narmast det kraftfullt framfiirda etisle imDeranver som hdnftir sig rill viirdekulturens s(br (kap.1). Det sociohubarella begreppet ir relaterat till den sociala interaktionen mellan individerna iett samhelle och de informationsmingder som kommuniceras mellan dem med verbala eller tekniska metoder. Under denna process skapas de mytem och meningsbirande myter som bildar ett samhelles kultur i antropologisk berydelse. Semiotiken ir i stora srycken en utmarkt metod fijr att vetenskapligt analysera dessa kommunikativa processer, och utgajr grunden i den strukturalistiska och oostsnuk- turalistiska teoribildning som dominerarsocialyetenskapen. Emotiva och estetiska metaforer fergar ofta den sociala kommunikationen, men rianar i fiirsra hand som ett smiirjmedel. .d,r.n .r- gr"rrrijverskridande fenomen upptrider, henfi;r sig det sociala kulturbegreppet till en annan kognitiv och existentiell sfar en den estetiska-vd.rdekulturella. Det studeras bist inom den sociala livssfar som ar anuoDologins. sociologins och socialpsykolojins lorskningsomride. Deras meningsanalys och semiotiska metodologi 1r kongeniala i detra sammanhang och konkurrerar principiellt inte med der vlrdekulturella begreppet och dess hermeneutiska ftirstielsesystem. I den aktuella boken dokumenterar sirskik Inledning och kapitel 2 Ett dtagande Ji;r pluralisrn - etr sidant synsett. Men ert antropologiskt synsdtt priglar i sjiilva verket stora delar av boken Slutligen urskiljer vi det pseudokuburelh begreppet. Det borde inte vara niidvlndigt att fijrklara detta begrepp ndrmare. Det ringar in ett valkent fenomen i den moderna teknocivilisationen. I avsaknad av ett genom den kreativa konsten och filosofin klart arrikulerat vdrderande kulturbegrepp er fdltet sedan lange fritt ftir vem som helst arr formulera sig pi omrider utan arr riskera repressalier. Det dr en inom situation som har utnyttjats av minga inressegrupper och politiska striimningar utan att de haft verklig tickning ltir tilltaget. Den funktionalistiska arkitekturteoiins slagord "der dndamilsenliga dr det skiina, er bara ett exempel pi detta slags missbruk. Human- och samhellsvet€nskaperna utgiir inget undantag, tvdrtom har de gitt i spetsen fdr flera fiirsiik att legitimera pseudokulturella teorier, gdrna di med scientistisk framtoning. I den samtida kulturteorin miste ett frigetecken sdttas fdr vissa strukturalistiska ansatser, bide vad angir deras relativiserande kunskaps- frin lingvistiken (Saussure) Detta giller niirmast metodik. inspirerade (post)strukturalismen g,iir anspik pi ndr virdekulturella genuint inom den giltighet avser att detronieller rvertom sfaren rider ingen fallet denna. I det senare sera rvekan om att tilltaget replesenterar en antikulturell fijr att inte sdga antihumanistisk tendens. Strukturatistiskt inspirerade kommenrarer dyker sporadiskr upp i rapoorten. Sirskilt i kapitel 3 - Kreatiuitet ich makt - vidras psiudokulturella artityder. Det dr svirt att avgiira hur lingt de teori och deras anriestetiska (eg. teknorationella) aspirarionerna stricker sig i det enskilda fallet. FINAL MALANALYS Analysen av teoretiska tidsramar och kulturbegreppets betydelse ir till stor h.iiilp ndr der gdller att karrlegga faserterna i vdrldskommisionens rapport och precisera de disparata budskapen. Men ftir att uppni en realistisk awdgning mellan berydelsefdlten miste vi ocksi beakta deras roll i den tivergripande kontexten. Jag skall diir- fiir avsluta granskningen med art utsltta kommissionens idiprogram fiir en helhets- analys. En liimplig utgingspunkt dr kapitel9 En omprduning au kulturpolitiken. Redan en hastig blick avsldjar att det ar den muhikuhurella visionen som stdllts i centrum fiir ansatsen. En toralt ny vision miste vlgleda den framtida kulturpolitiken, fastslir kommissionen. I fokus stir inte ldngre den exklusiva konsten utan den breda populdrkulturen som vinder sig till medborgaren i det globala massamhillet. Den nya kulturpubliken utgiirs emellertid inte av en hop passiva konsumenter, den ir aktiv och medskaoande och kommer frin alla ilderskategoiier. Den enskilda individens intention som kulturproducent ir att urtrycka sina och livsregionens vArderingar, och darigenom formar han samtidigt sin kulturella identitet. Ur dessa intentioner hos ett oijverskidligt antal individer och kollektiv uppstir ett pluralistiskt och mingkulturellt samhdlle, dlr olika etniska grupper alla iger en unik rdst. Fdr att kommunicera de mingskiftande budskapen star en mangd gamla och nva medier till tienst och sdrskilt de elektioniska massmedierna. Navet i den vitala dynamiken utgiirs av de globala metropoIerna med sin intensiva urbana livsstil. Detta dr isammandrag den vision som den radikala kulturoolitiken vill fiirverkliga, men inte genom hird styrnrng utalr med efterfrigeprofilering av sina verksamheter. Tiden ir nu inne att skrida frin idi rill handling, hdvdar kommissionens visionirer. Genom visionens fiirverkligande kan kulturen fiirvandlas till en tonsivande fakror iutvecklinsen. Hela den pluralistiska visionen piminner isin grundidd om de folkliga kultursatsningar som i olika skepnad (participation, amatiirism, folkbildning) ldnge har utgjort en sidogren till den klassiska kul- r23 124 tufpolitiken. Men medan denna prdglades av en moralisk distans till den industriella masskulturen innebdr den nya riirelsen ett mer eller mindre hingivet bejakande av industrikulturen och en aktiv vilia att av dess namnl<isa arkeryper skapa och erablera levande och tidsmdssig kultur. Det ir en hS.llningsindring som innefattar ett erkdnnande ocksi. av de ekonomiska krafter som skapat den moderna och postmoderna situationen och det globala samhiller. Men den nya striimningen dr inte helr okririsk i detra srycke. Fatrhoppningen er att genom politiska insatser kunna garantera att de participatoriska kraven sikras ocksi i den sociala samhlllsplaneringen. Den nya kulturpolitiken framtrlder i sin politiska helhetsvision ibland som talesman fdr en humanistisk socialism av klassiskt snitt. Den kulturella pluralismen dr givetvis ingen skapelse av den kulturella virldskommissionens experrgrupp. Den ir en produkr av de senasre decenniernas internation€lla kulturdebatt inom olika rnedier och vid universiteten. Mellan raderna skymtar i rapsodisk form tankefragment fran de tongivande aktijrerna inom posrmodernism, dekonstruktion och poststrukturalism samt bakom dem srrukiuralism, lingvistik och semiotik. Det ir teoretiska ansatser som flr sin speciella fiirgning genom de verenskapliga discipliner som brukat dem f<ir sina syften: anrropologi, sociologi, politisk historia, statsvetenskap. museologi, mediaforskning samt givetvis de centrala kulturimnena konsroch literaturyetenskap. De flesta av dessa konkurrerande riktningar, ev€n d.en soclalistiska, fiirenas i begrJppet cuhural studirt som pe senare ir har etablerats som akademisk disciplin vid olika universitet. Cultural Studies utgirr err progressivr initiativ framfdr allt senom sitt fiirsok till tvlrvetenskaplig kriftsamling i kulturstudierna. Ur dagens eklektiska ansatser kan sannolikt intressanta synteser uppsti som medfiir en fiirstirkning av hela kulturomridet - det beror bl.a. oi den inneboende kreativiteten hos feltet. I en utvirdering av det kulturpolitiska kapitlet miste den srora frigdrande betydelsen hos den nya kulturvisionen premieras. Den globala industri- och popularkulturen sedan lenge ett faktum och de traditionella grinslinjerna mellan hdgt och llgt har for ld.nge sedan tivergivits bide av ir kulturproducenter och kulturkonsumenter. Det Ir hdg rid att ocksi kulturpolitiken tar de fulla konsekvenserna av denna uweckling och undersaiker mdjligheterna till ett inspirerat bidrag. Det iir likasl positivt att man inser n<idvd.ndigheten av att engagera human- och samhellsforskningen i ft;rnyelseprojektet. Sirskilt i ett mede llingt perspektiv finns urmaningar som krever medverkan av ala progressiva en€rgrer Ior att bryta status quo. Men vid sidan av den Dositiva lesarten finns utryme ftir en annin mera kritisk, som vi ocksi miste hilla i minnet. Det fdreligger t.ex. en mirklig klyfta mellan praxis och teori i det nya kulturpolitiska utspelet. Synen pi kulturens praxis dr tydIigt f;irgad av ett estetiskt vd.rdeperspektiv med tonvikt pi den nya vdrld av kvalitativa artefakter som industrikulturen frambringat. Den teoretiska visionen himtar istdllet sitt stoff frin en sociokulturell sfdr, som nirmasr inspirerars av anrropologins livsformsbegrepp och lingvistikens kommunikationsteorier. Det 1r ofta svirt att avstira huruvida apologeterna prioriterar sina re-orier eller den praxis som de hinvisar till. Om tyngdpunkten i programmet ldggs pi teoriavsnittet finns det viss anledning till oro. Vid ett kritiskt betraktande blir det uppenbart att ett antiestetiskt budskap droppar in i texterna pi flera stillen - om detta dr medvetet eller omedvetet liter jag vara osagt. Det schablonmissiga avfdrdan- det av konstkulturen som klasstimplad elitism inger farhigor ndr man inser ivilken grad det estetiska skapandets livskillor hotas i det sena teknosamhdllet. Och det entusiastiska bejakandet av den globala informationskulturens socialestetiska miijligheter slir ganska ofta iiver iett fijrbehillslos bejakande av det moderna tekniksamhellet som absolut framtidsvision. I den nya kulturteorin - och sirskilt dess poststrukturalistiska bidrag - frarntrlder starka mekanistiska - fiir att inte siga antihumanistiska - drag som pekar mot en alienerad teknologisk modell. (Belysande exempel pi de olika tendenserna finner den intresserade iJohn Storey's antologi Cuhural theory and popular cubure. A reader (1998), som utgiir en aktuell exDonenr fiir Cultural studies.) Med den kritiska ldsarten framtrdder en bild som tycks diametralt motsatt det positiva budskapet. Den globala populdrkultur som man appliderar ar nu en harmlds statist i utvecklingens drama, och klarar sin roll med eller utan kulturpolitikens stijd. Men pi err symbolplan g3r den utmdrkt tjdnst som kulturell metafor ftir der hirskande teknoparadigmet och legitimerar samtidigt dess universella ansprnk. Att visionen haltar och lecker betyder inte si mycket, eftersom man har hela etablissemanget i ryggen. Med denna lisart lik- nar den multikulturella satsningen en populistisk pseudokultur och utgdr helt klart en estetisk retrett. - Det ir en allvar- lig forhoppning art det blir den fdrsta, positiva lisarten som avgir med segern, och att modet finns att realisera dess socialestetiska budskap. VA R D E KULT U REN S PARAM E TE R Bide iden posiriva och negativa versionen fiirerider den sociokulturella trenden ett inomparadigmatiskt initiativ Men rappor- ten innehiller ocksi flera kanitel der ett lbst euo lutioniirt projekt formuleras. Vilka nr de kulturoolitiska konsekvenserna av denna linie? Markli$ nog innehiller griins det politiska kapitlet ingen rydlig information om hur en paradigmatisk. ansats skall omslttas i praktisk politik. Ar detta ett tecken oi att en konflikt rider inom vdrldskommissionen och FN:s kulturpolitiska expertis? Oavsett om det handlai om tillfalligheter eller censur finns det goda skdl arr pimina om det evolurionira projekters existens. I vd rldsko m m i:sio n e ns skrift markeras ndrvaron tydligt genom en ndrmast ideologisk programliirklaring som stiiller kulturoolitiken i spetsen fiir hela samhallspolitike n. Och de engagerade argumenren fdr en global etik i bokens inledningskapitel konfirmerar det allvarliga uppsitet. I den efterftll.jande debatten har hevdats arr riden ir inne att efter Riokonferensens forebild fiirfatta en 2l ftir kulturomridet. Begreppet hillbar kulturell utveckling stdlls upp som ett riktmirke. Alla dessa tecken signalerar tydligr ndrvaron av en paradi-gmarisk intention i det kulturpolitiska FN-projekter och att den fortfarande hills levande. Efrersom den virdekulturella pararnctern ur humanistiska synpunktei urgtir Agenda den mest progressiva nyheten i kommissionens program ir det viktigt att den stan- r25 r26 nar pe dagordningen och underst,itds m€d alla goda sakskdl som kan mobiliseras. Kanhanda ir det ijnskvirt att nya kompetensgrupper ges tilltrade sionen. Framfiir allt ir till expertdiskus- det viktiat att viil underbyggda argumenr tillftirs, siart bide realismen och nildv?indigheten i projektet framtrider tydligt. Eftersom jag bedriver forskning pi omridet vill jag bidra med ert par synpunkcer med Fiirhoppning om att de kan nyttiggdras i den ?innu oavslutade diskussionen om visioner ftir en global kulturpolitik. Lit mis inleda med en kommentar till definitioisfrigan. Etikbegreppet, som kommissionen tar upp i sitt inledningskapitel, dr givewis en central aspekt i vdrdekulturen och anvdnds i ildre litteratur ibland som beteckning pi hela omridet (se t.ex. HitffdinB 1913). Med begreppet firdehuhur avser man idag det spektrum av subjektiva vdrderingar och sociala vdrdenormer som vigleder oss i virt dagliga liy, men som ocksi ger visst sttid i mer livsavgiirande iigonblick. Dess kiirna besrir av ett anral kvalirativa kriterier som individen internaliserat och anvinder vid bediimninsen av livskvaliteten i samhdllet och formuleringen av virdiga m6l fiir sitt liv. De representerar virt samhllles humanisriska kapiral och bildar err seismogra- fiskt kinsligt instrument fiir att uppriitthilla den existentiella systembalansen. I vdrdekulturens praxis utgiir den estetiska kulturen ett omistligt inslag, vid sidan av de etiska virdena och vira moralbegrepp. I en annan sektor ryms de emotiva och altruistiska virden som dr grunden ftir vira humanitira omsorger. OJ<si de avancerade funktionella och logiska vdrdesyste- men, samt de andliga och metafrsiska systemen ingir i kretsen. I en global vlrde- kultur kan de inte forbigis, trots de tabueringar som Vlst reflexmlssigt anfiir mot begreppen. I de historiska kulturerna spelade religionen som bekant en central roll som uppritthillare av virdekulturens ide- al. Det finns ocksi en vetenskapsgren inom filosofin som utfiirligt behandlat de olika har beriirda aspekterna inom vlrdeteorin: dess historiska bend'mning'd.r axiologi. Vem stdller idag upp f?tr att furvalta och fiirnya detta vdldiga kulturarv, och exisrerar ,tiver huvud nigra slagkraftiga pitryckningsgrupper? Svaret ir att de antagligen er berydligt fler in man skulle tro med ett konventionellt kulturellt synsltt. I virt sammanhang ir de mlrkligt osynliga, eftersom de inte Ir organiserade efter kulturella kriterier utan enligt andra fackliga och politiska principer. Men en hastig iiversyn visar att en stor kir av ideella krafter Ir verksam oi alla nivier av samhallslivet i uppgiftei som ideologiskt tillhtir vdrdekulturens breda humanistiska sfer. Detta ideella arbete bedrivs i virden och omsorgen, i kampen fiir fredsidealen och de mlnskliga rittigheterna, mot vild och tortyr och folkmord, i striden ftir barnens. kvinnornas. minoriteternas och ursprungsbefolkningarnas legitimitet och lika vdrde, iden politiska argumentanonen ftir en flJrdjupad demokrati och kulturella rittigheter, men ocksi ltir andra arters existensberittigande och fiir en global naturetik. Det internationella samfundecs hiigsra organ - FN och dess associerade institutioner - intar en central roll i kampen fi;r den humanistiska virdekulturen vid sidan av en rad firivilliga organisationer och sdrskilt inrdttade organ (jfr t.ex. FN:s deklaration om de mdnskliga rdttigheterna). Dagligen mdts vi av bulletiner frin dessa oraktiserande humanister. som med ikrimmande exempel dokumenterar hur de minskliga och iociala grundvdrdena i vir kultur utarmas och iideldggs av nyckfulla eller orsaniserade krafter dver hela -avsliljar virlden. De samtidigt hur svirt det ir att bemtita och awirja dessa destruktiva svmtom. dlrfiir art de er nera fdrbundna med de ledande uwecklingsmakterna ivir epok. De humanistiska krafterna inom vdrdekulturen befinner sis iett kroniskr underldge genr.mor d.n humanitdra dekonstruktionen, Detta er ett akut dilemma och inte bara ftir de humanitira akttirerna utan fiir hela samhillet. Det er ett angrepp rnot vir civilisations hjirttrakter och mot den grundl5ggande livsdynamiken. Det existerar ingen samlad strategi fiir art hivda virdekulturen i denna breda humanisriska berydelse pi ert rivergripande politiskt plan. Teknorationalitetens vixande hegemoni i det senmodcrna sarnhellet provJcerar emellertid frigan om det inte dr hiig tid att ocksi formulera gemensamma strategier till de humana virdenas fiirsvar pi en ilvergripande nivi. Nya handlingsorienterade program och institutioner behiivs fiir art omsdtta den humanistiska ideologin - som redan i ett halvt sekel odlats inom delar av FN-systemet till social verklighet. Om vi ser till den insrirutionella situationen konstarerar vi att den estetiska kulturen 1r den enda sektorn ivdrdekulturen som bildar ett sjd)vstlindigt politikomride. Den just nu aktu- ella UNESCO-diskussione n vicker emellertid osrikt tanken att den kulturoolitiska arenan - i urvidgad form - kanskekan rjdna som orsanisatorisk ram ocksi ftir ett havdande iv vdrdekulturen. Detta ar en tanke som under alla omstindigheter borde priivas nirmare . Men ftir att en sidan idi skall kunna realiseras ricker det inte med insrirutions- frin praktiskt filtarbete. Det ir ntidvindigt att skapa en teorerisk underbyggnad som klarg<ir virdekulturens roll i minniskans identitet och plats i samhellet, och som iippnar en vetenskaplig diskussion om en kulturteori fijr hellbar utveckling. Ett viktigt led i den bildning och erfarenheter vetenskapliga kompetensuppbyggnaden dr att fiirkovra sis i filosofins virdeteori sidan den utifvai idae och uttivades av de ndstan gliimda historiska fdregingarna (lmmanuel Kant utgdr det stora undantaget). Axiologi har knappasr varir etr imne som sten hiigt i kurs i den logiska positivismens era och inte heller under posrmodernismen. Efter nisran ett sekels-rysrnad har emellertid vlrdeteorin pi senare ir upplevt en akademisk renlssans. (John Rawl's ,4 Theory of Justice frin 1971 var en viktig utliisande faktor.) Sdrskilt intressant 1r den nya epistemologiska diskussio- nen, dlr allvarliga fdrsilk pigir att iivervinna den dogrnatiska relativismen och skaoa resoekt ftir den vdrdeteoretiska analysin som en e mpirisk-vetenskaplig kunskapsvdg. Det finns goda skel att peka pi denna nya trend inom humanvetenskapen och att initiera en milmedveten forskning pi omridet. Art utforma en vil underbyggd virdeteori fOr det globala framtidssamhellet lr den stora utmaningen. En forskning med sidan - inriktning pigir i sj?ilva verket redan vid en del universitet. Fiir att visa hur den kan eestalta sig skall iag ge etr konkrer D.t "*.-pil. som hiinftir sig till ett forskningsproglam bedrivs under min ledning inom Avdel- ningen fdr kulturekologi vid Umei uni- 127 128 versiteL HLllbar tocial och huhurell unech- ling d,r rcmat f6r detta program och de inledande resultaten har nyligen redovisats i 6oken Tbe Life Region. The Social and. Cultural Ecology of Sustainable DeaelopTnent (Rouiedge 1997). DET EKOLOGISKA PARADIGMET En teoretisk grundval fiir mitt diskussionsinlagg ..tgiir det ekologiska betraktels€settet. Fdr att skapa full fijrstielse inleder jag med en kort bakgrund som klargdr kopplingen till det ekologiska paradigmet och diskussionen om hillbarhet. Det 1r - rill arr borja med - viktigr art inse art begreppet ndet ekologiska perspektiveto inte ir synonymt med uden moderna miljtirdrelseno. Bida representerar en framtidsvision, men den ekologiska tanken ir ideologiskt och begreppsligt avsevdrt bredare dn de senaste decenniernas "environmentalismu. Dess huvudtes dr att interaktionen mellan de levanoe orsanlsmerna och deras omviirld utgdr en gr"undprincip fiir livets organisering pi vir planet och fiir en fiirstnelse av arternas livssystem. Livssystemens vdg genom evolutionen med de omvirlande progressiva och patologiska fiirindringar som intrider utgiir em rema fiir ekologin som vetenskapligt studium. I detta innefattas ocksi minniskans framsteg som individ och art. Frin den ekologiska utsiktspunkten kan man tydligt se att mdnniskans ekosystem rikat ur balans och dr fingat i en process som utgdr ett hot inte bara mot den yttre biomiljiin utan mot artens eg€t liv. Ner den ekologiska tanken har fiirmitt f?ingsla si rninga i de senaste decenniernas debatt och alternativrdrelser ir det djupast sen fiir att den avsldjar dena livshot samtidigt som den senomskidar den mekanistiska ordning sim framkallat det patologiska tillstlndet. Nir alternativrdrelsen gick till strid var det en kamo ftir livet som det gSllde, livet rorn .r..ni och som samhdllsmyt. Det var ocksi ett personligt stdllningstagande, som bottnade i insikten att de externa hoten faktiskt riktades mot livskdrnan inom individen sjllv. Ekologismens offentliga framtrddande skedde tidigast i miljddebatten, d?ir de livsfientliga effekrerna var ldtta att registrera och skapa debatt omkring. Miljiiengagemanget blev en symbolfriga fiir den ekologiska vitalismen, och en katalysator dir oppositionen mot den etablerade ordningen kunde ges utlopp. I detta klimat tog mil.jiirtirelse n fart, och assimilerades si sminingom av de offentliga samhellsorganen. Riokonferensen 1992 och dess handlingsplan - Agenda 2l - dr den hittills mest betydelsefulla manifestationen av den pragmatiska ekologismen. Men ndr rdrelsen tog steget fran ideologi till praxis ledde det genom uppgifternas storlek till att miljiifrigorna kom att dominera debaten, till den grad t.o.m. att den underliggande ekologiska ideologin ftrrsvann ur sikte- Riirelsen blev reformistisk och samhillstillvind diir den tidigare varit radikal och paradigmatisk. Men redan tidiet hade en socialekologisk riirelse uppitan, med amerikanen Murray Bookchin som en av f6rgrundsgestalterna. Inom denna falang var det de sociokulturella krissymtomen i sjdlva samhallskernan som utgjorde btinnpunkten. Ocksi mdnniskans samhalle kunde studeras som ett ekosystern, och dess harmoniska uweckling eller patologier kunde regleras med hjelp av ekologisk teori och metod. Som em bidrag till denna nya rematik, vars verenskapliga fiilt till omfinget knappast ir mindre in miljdsektorn, inledde jag sjilv 1980 ett flernrigt projekt vars syfte var att formulera indikatorer ftir en hillbar social uweckling (se Riberg 1987). Utgingspunkten fiir mitt studium yar en ekologisk hypotes, diir relationen minniska-samhdlle avtecknade sig som ett interaktionssystem i flera nivier. De olika nivierna speglade framsteg som uppnitts under en lengvarig systemevolurion. Sjilva koden fijr interaktion var fdrborgad i mdnniskans ekologiska identitet med dess korresponderande nivier. Pi basis av dessa teorier skisserades i ett mode llexperiment en helhetsvision av ett socialekologiskt hillbart samhalle (se Riberg 1997). KON'TURER TILL EN EKOLOGISK VARDETEORI Den senaste fasen i den ekologiska tankens fordjupning utgiirs av insikten om den centrala roll som ett vdrdeperspektiv spelar i individens ekologiska identitet, bide som driv!ader fiir livsprocesserna och instrument fdr en utvlrdering av aktivireren. Vdrdeperspekrivet represenrerar i denna uppgift det grundliggande kvalitativa omdijmet hos det ekologiska sub.jektet, och 1r ett oumbarligt instrument ftir att uppratthilla balansen mellan externa behov och mlnskliga resurser. I mlnniskans personlighet dr det subjektiva virderingssystemet nara fiirbundet med ekoidentiteten, och har en hierarkisk uppbyggnad som ir synkron med denna. Det medverkar lopande i ekosamhillets dynamik och bidrar till att styra de nna mot de optimala subjektiva, sociala och kulturella milen. Det ekologiska projektet har dermed f<irflyttat sig den linga vdgen frin renasre naturvetenskap till kulturell djupanalys. Fast det iir kanske riktigare att siga att det har dverbryggat den artificiella klyftan som existerar mellan ytterligheterna. Jag kan inte hlr redovisa hur detta studium, som iden aktuella fasen spdnner mellan fenomenologisk psykologi och mikronevrologi, har utvecklats till hypoteser om det miinskliga medvetandets evolution och beteende. Menjag vill har i korta drag redovisa den vdrdeteoretiska skissen. Den mi fungera pi sina egna funktionella meriter, och 'd,r i varje fall empiriskt inte simre underbyggd In nigon av de kulturteorier som idag rutinmdssigt figurcrar i debatten. En presentation tjinar under alla omstdndigheter syftet att rikta uppmdrksamheten mot ett problemfdlt som snarast biir stillas i centrum ftir den framltblickande kultur- och utvecklingsdebatten. Lit mig nu korrfartar karaktirisera mdnniskans existentiella vdrdesystem och de fem mentala vdrdenivier som den kulturekologiska reoriansatsen i Umei anser sig kunna urskilja. De fem nivierna representerar vdrdemissiga toppkategorier och var och en av dem bildar ramen kring ett rikt och differentierat interaktionsfilt DE ENSTENTIELLA VARD ERI N GARNAS SYS TEM : D e t emancipatoris ka aArdesls temet Emancipation betyder frigiirelse. I den kulrurekologiska hypotesen betecknar termen en grundldggande drift hos minniskan till utmdde ur den personliga identiteten och emotiy identifikation med den omgivande ekosfiren, betraktad som livs- - 129 130 kiilla och helhetsram ftir de jordiska livsyttringarna. I denna drift, som rr knuten till naturidentitetezs basnivi i ekoidenriteten, uttrycks subjektets insikt om den djupaste rangordningen i naturen liksom i den ekolosiska interaktionen mellan individ och omv:irld. Kanske har beteendet sitt ursprung i det planetariska livets der det utgjorde ursprungsstadium en funktionell strategi fiir livsuppeh2illet. Hos mdnniskan uootrdder driften i sublimerad form och ursdr ett instrument firr hennes srrdvan rill ikotfa,irk helhetsorientering. Men med den medvetandenivi som md.nniskan uppnitt har virldsbilden vidgats lingt tiver det lokala och globala rummets grlnser. Vi lever i en kosmisk tidsilder och minniskans liv dr ytterst underkastat en kosmisk ekologi och dess lagar. Striivan till existentiell och kosmisk helhetsidentifikation {lr hos individen sin utlevelse i djupt emotiva kategorier. I de historiska kulturerna fdrverkligades den ofta genom de religidsa myterna och utlades i metafrsiska termer. I dag har grinserna suddats ut. Naturvetenskapen har pivisat att det iir denna metafrsiska vdrld som vi faktiskt lever i. Vi biirjar inse att vi sjilva dr en del av myten,.att vi kreerar en roll iudet evi- nyansrik skala. Begreppet <empati) uttrycker ganska vdl hur den sociala identifikationsprocessen ftjrloper. Det sker genom ninlevelse i en annan oersons klnslor,. Det ir relativt ldtt att fiirestella sig hur det emDat iska inreraktionsmiinsrret i artetnas gryningstimma (i rudimentir form) tjinat som den fiirbindande lenken mellan individerna, och dirmed sdkrat reproduktionen och bildandet av populationer. Pi miinniskans uwecklinesstadium dr det karlekens, omsorgens och vdnskapens djupt inspirerande virden som fijrmedlas. Det grundlaggande budskapet ir fortfarande detsamma; att varna om arrens intressen och ytterst om dess iiverlevnad. Drdmme n om den lokala gemenskapen och det goda samhellet h,iir till de myter som den emoatiska virdeidentiteten odlar. I humanistiika termer kan man beskriva det empatiska vdrdesystemet som odet godas ekologi,. - Det este tiska aiird.esystemet nDet skiinas ekologi> utgiir en subjekriva ekosystemer. Egoidenti tercn representerar i rang den tredje av de ekologis- ka identitetsnivierna och gas eKologl), tredje humanistisk kategori. Den utspelar sig pi den sensoriska egoidentitetens nivi idet sinnesfiirnim- melserna spelar har en fdrgrundsroll som - Det empathka uiirdesystemet Pi det ekologiska virdesystemets nivi 1r det andra artidentitetens intressen som satter ramatna, och den sociala gemenskape n som dr mile t. Den indivuella morivationen skapas genom en drift till identifikation med artfrinderna som finns nedlagd i miinniskans psyko-ekologiska kon- stitution. Ocksi i derta fall registreras motivation och behovstillfredsstdllelse som emotiva fdrnimmelser iiver en bred och motivationskalla ftir omvirldskontakten. Hos minnisLan ar den funktionella kopplingen troligen mindre rigid in i tidigare stadier och sinnesftirnimmelserna via olika stimuli har i hiig grad ett egenvirde. Men genom sin omedelbara pitaglighet utgiir sinnesvdrlden ett kraftcentrum i det subjektiva vdrdesystemet, det bildar ett eget rike med schatteringar, nivier och vida fiirgreningar. Dess bas bestir av de elementara fdrnimmelser som dr knutna till de frsiologiska behoven, men ddrijver reser sig ett landskap av emotiva informarioner och konnotationer som har bdring pi den sociala livssfdren. Som en yttersta nivi vilver sis den estetiska sferen och bildar arenatr f6r en rad helhetsbekriiftande fiirnim- i det estetiska en sfir som den samtida vetenskapen alltid haft svirt att komma rill rdtta med i sina analyser. Den motsvamelser som utsdr kirnan livet. Detta ir rar ndrmast en fenomenologisk verklighersbeskrivning som vetenskapligt innu befinner sig i sin linda. Det etiska uArdeslstemet S6kandet efter det moraliskt retta ar den etiska vdrderingens uppgift. Det ir en typ av virdeekologi som nog har ett moderna- - re ursprung dn de tidigare nivierna. Den henfttr sis till ett evolutionsstadium drr samhellssfsteme t blivit si komplext att ett artikulerat normsystem behdvs fitr att kunna havda de existentiella virdena. Detta 5r minniskans avancerade livsnivl (te hnorationalitetenr nivi) och det nya instrument som avliiser den ekologiska intuirionen som tolkningsinstrumenl ir den rationella diskursen. Med hjalp av rationell reflektion lyfts de existentiella erundverdena fram ur sitt lokala sammanLans och iiversitts till humanistiska vdrdenirmer for det kosmopolitiska samhelle som teknorationaliteten skapat. De etiska virdesystem som omfattas av virt samhdlle fijretrdds av en ling rad ideella organisati- oner. Deras uppgift iir att firrsvara de mdnskliga rlttigheterna, att sikra demokratin, att uweckla en fredskultur, att bekempa vnldet och f6rsvara den globala freden, atr verna om erniska minoriteter och ursprungsbefolkningar, att slrydda andra arters rittigheter, och att bevara dcn globala biosflren och mdnniskans kulturarv. Fiirenta Nationena och en rad organ inom FN-familjen har lenge intagit en fdrsrundsroll i det humanitira och etiska mo-biliseringsarbetet. Som medborgare mtjter vi norm- och viirdesystemen frdmst i staternas lagstiftning och rittsvlsendets ordningar. I den juridiska principdiskussion som stendigt pager intar de etiska idCerna en huvudroll. Sporadiskt aktiveras en moralfilosofisk diskurs frin de akademiska tribunerna. - Vi kan oclsi beteckna denna fiarde nivi i en radikal vetenskaplig humanism som "der ritras ekologi". - Det exohratiua uilrd.es'vsteme t Termen'nexplorativ, betyder utforskande, med tonvikt pi den vetenskapliga konnotationen. Jag anvinder hdr termen som metafor ftjr det idealistiska sanningsstikande som prdglar den klassiska vetenskapssy- nen. I vdrdekulturens evolutiondra spektrum har vi ddrmed nitt fram rill nutiien, reniav till den filosofiska frontlin.je som blickar in i framtiden. Den virdediskussion som utspelar sig hiir giiller rationalite- ren, och rarionaliteren inte frdmst som ftir att l6sa problem, utan som minsklig passion och utvecklingsideal. Denna instillning kinneteck- vetenskaplig metod nar loqoidenteten, som i vir modell beskrivi sorn ekoidentitetens funktionellt sem mest avancerade nivi. Det absoluta sanningsvdrdet de mil och i ir logoidentitetens hegranvetenskaDshistorien iir det de erekiska fiiosoferna dn den moderna rretinskaoen som fiiretrdder ett sidant ideal. Till skillnad frin den senares metodiska tekno-rationalitet repres€nterar logorationaliteten en universell rationalitet som utnyttjar samtliga kognitionsnivier i mdnniskans medvetande, ocksi den sensosnarare t3l t32 riska och instinktiva inforrnationen. Viljan till sann kunskap om verk.ligheten ska- par motivationen, och upplevelsen av virldsbildens fiirklarine och virt medvetandes fi;rdjupning ar 6eldningen och det kulturella vlrdet. Den logiska vdrdekulturen ster inte inigon motsdttning till de andra kategorierna i vdrdekulturen, utan bejakar och hemtar sin inspiration frin dem. Genom sitt holistiska sanningskrav vicker vdrderarionalireten ett frairtidshopp och en tro pi miinniskans vdrdiga iiverlevnad som inga andra scriimningar i samtiden lyckats inge oss. - Som den funktionella htljdpunkten i det humanistiska normsystemets hierarki placerar vi odet sannas ekologio. retorik med vilken den humanitiira rdrelsen fiirsvarar sina Dositioner erhell€r ett mer substantiellt och auktoritativr innehill- For det tredje kan den normativa dis- kursen ge viktig kreativ input till de enskilda vdrdesektorernas arbete och bidra till en precisering av deras praxis. Fiir det !irde ir fdrhoppningen atr modellen ftirmir inspirera till en internationell dis- kussion om gemensamma politiska insatser och institutioner pi det humanistiska omridet. FN kan inte i linsden ensam sti som saranr ftir humaniime n och de humariitdra idealen i vdrldssamhlllet. Lit mig her stanna vid denna hastiga upprikning. Lika viktigt som alla dessa etableringsir att €ft kreativt forsknings- och utvecklingsarbete kommer iging som fullfiiljer de tankespir som dragits upp, eller kanske legger helt nya spir. Det fiireligger ett trdngande behov av ny vdrdeteoretisk kunskap och uppdatering av delvis gliimd kunskap. Helst btir siikandet bedrivas frin ett vetanskapsperspektiv som befriar sig frin de otidsenliea tabun och direkt antivetenskapliga dolmer som belastar en del av modernismens och oosrmodernismens teorier. En stor procent;v insatsen biir ges grundforskningskaraktiir och sikta mot en kartliggning av de elementira minskliga behoven och samhiillsvirde na. Man fiir nog riikna med att ansatsen under en inledninesfas kommer att motarbetas av en akademisk maktelit som utan skruDler frigor STMTEGI FOR EN GLOBAL KULTURPOLITIK Men pi vilket siitt kan en normativ modell av vdrdekulturen (t.ex. den hir redovisade) nyttiggiiras i samhiillet? Allra fiirst givewis genom art ruska om i kulturdebatten, som idag ir totalt hingiven fiirestillningen om kultur- och vlrdebegreppens relativitet och pluralism, vilket gitr blotta tanken pi en normativ virdeteori till ett brott. Det vore €tt storr verenskapligt framsteg - till fromma ftir samhellet - om det humanistiska tankeftirbu- det kunde h?ivas och den normativa reflek- tionen bereddes en legitim plats i kulturdebatten. Fiir det andra utgitr en normauv modell ett stiid ftir den humanitdra utvecklingsdebatten och dess praxis genom sin blorta existens. Den kan ingjuta mod och ny.illfdrsikt hos en hlrt priivad kir, vars insatser och ideal stlndigt ifrigasitts och som kempar en ha.rd strid fijr de allra nddvdndisaste resurserna. Den idealistiska fijrsvarar sratus quo mor den uetenskapliga frontlinjen, f<ir att i rltta iigonblicket i god totalitir tradition annektera omridet. Det er darfiir viktigt att aktiirerna pi fdltet blandar sig i diskussionen och rlddar de progressiva initiativen, kanske genom att skapa egna forskningsinstitutioner. I den hiir uppsatsen iir det emellertid FN-initiativet fiir kultur och utveckling och dess kulturpolitiska reformfiirslag som stir i fokus. Vi skickar ddrftir vira synpunkter vidare till detta forum med en uppmaning att i sitt slutdokument beakta tinskemilet om relevanta plattformar fdr samtliga vitala riirelser i samtidens kulturella spektrum. I en samhlllssituation dir kulturen och kulturmedvetandet trings allt hirdare frin olika hill, finns det inte utrymme fiir sekteristiska schismer mellan olika tankeriktningar, sdrskilt om en analys visar att de i sak inte ndmnvirt konkurrerar med varandra. Detta giller lika mycket inom kulturpolitiken som i den kulturvetenskapliga forskningen. Fdrhoppningen ir atr FN:s proiektansvariga sidlva ir kapabla att inta en pluralistisk hillning' ,o- i,id rid"n popuiarkultur.n ger plais "u dels ftir den professionella konstkulturen (som behandlats skdligen stlvmoderligt i fcirarbetet), dels ftjr den existentiella vdrdekulruren, som sirskilr fortydligas i mirt debaminl?igg. Alla progressiva fiirnyelseprojekt miste samverka om kulturen skall ha en realistisk chans att inta den prominenta position i centrum av politik och samhdlle som F N-projektets iniriarivragare drdmmer om. van Dedr, J.\(. and Scarbrough, E., Eds. (1995): 'Ihe inpact ofuahes. Oxfbrd University Press, Oxford. l)uelund, t'. (1994\: Kunstens uilhnr om dz ktlturpoliribe tendenser i Danmarh og Europa. Akademisk Forlag, Kiipenhamn. l)uropean'l'ask Force on Culrure and Devclopmcnt (1997): In fon thc nnrgins. A contribrtion to thc debare an cr,ltu,e and dcuelolnent in I nrope. Council of Eurcpc Publishing, Strasbourg. Forn:is, J. (f995): Cuhutal tbeory znd late moderni- ry. Sage, London. lrrcy, I{.G. and Morris, C.\f., Eds. (1993): Vnlue' \Yefnre and Morality. C.rmbridge University Press, Cambridge. Hermerin, G. (1988\ The nature oJ aesthetit quali' trrs. Lund University Press, Lund. Hitfftling, H- (1913): l:ir,{.4. uppl. Gyldendalskc Boghandel, Kiipenhamn. Kanr, I. (1964) Gnundwork of the metaphysic of zrorals. Harper'l'orchbooks. Kleinig, J. (199r ): Valuing lifi. t'rinceron Universitv Press, Itrinceton. K hurpolitih fh atoechfzg. Svenska Unescoridets skriftscrie nr 3/1998. Kulnrpolitihens inriktning. S lutbetiinhande aa Knhuru redningcn. SOU I9r)s:84 Frirze: Scockholm. V.M. m.fl, ticls. (1992): The role of ualues in pslchohg and human deuclopnent. lohn V'/ilcy Knrtines, & Sons,'t'oronto. REFERENSER Anfield, R. (t987): A theory ofualue and obligation. Croom Helm, New York. Bertilsson, M. och Carlheden, M., lled. (1995): Det goda lit'et. Etih i dzt (Post)modema samhallet. Symposion, Stockholm. Briifde, B. (f 998): 'lhe human good. Acta. Univcrsitaris Gothoburgensis. Gtitcborg. Connor, S. (1992): Thenry and cultural ualue Blackwcll, Oxford. N.M. (f 994): Intrinsic uhe. Caml>ridge Univcrsity Press, Oambridge. Lcmos, Ramon M. (1995): The nature ol value Lemos, Unversiry Press of Florida, Cainesville. Masters, R.D. (1993\: Beyond rektiuism. Scierce talxet University I'ress of New England, Hanover (NH). Milron, K. (f 996): Enuionmentalim and tuhual and human /raory- Routlcdgc, London. Rawls, John (1971): A theory ofjustice. Hamard Urriversity Press, Cambridgc (Ma). 133 134 Riberg, P. (1987): The Space ofman. Neu concepts planning. Acra for Unirenirar i' Umensi', Umei. social and hamanist Riberg, P. (1996): Ekologi som kulturvetenskap En radikal utmaning fi;r museerna. Nordish Museohgi 1996:2,Umei. - Riberg, P. (1997): fhe I'fe legion. 'fhe ncial and cuharal en logt of sustainable dcuelopmen t. Routledge, London. Singer, P. Ed. (1994): Ethics. Oxford University Press, Oxfbrd. cultural policty). ft is shown how a culture ofvalues could be derived from rhe theory of a social and culturel ecology fbr sustainable development. This rheory has already been outllned in Notdith Museologi 199612, pp. 71-86. The theory encompasses che developmenr offive levels ofvalues inherent in all human beings emancipatory, empatheric, esthetic, €thic and €xploratory value systems. 'l'he paper ends with an insist€nt appeal for a debare about a normarive value-oriented cultural policy must be given prioriry. Storey, J. (1997): An intoduction to cuharal theory and popular cahure. Prentice Hall, [ondon. Storey, John, Ed. (1998): Cuhural thcory and popuhr cubure. A readzr.2.ed. Prentice Hall, London. its tuhurpolitib 1974-1994. En rapport fln Kalnrutredningen. SOU 1995:85. Fritzes, Stockholm. Vesrheim, G- (1995). Kuharyolitihb i dct nodzrne Tjago Narge. Der Norske Samlager, Oslo. Virldskommissionen fttr kultur och utveckling (1996): Vit shapandz mingfuld. Notsredrs Tryckeri AB, Stockholm. SUMMARY Cubaral Policy and a Valae-oriented Culnre The author commencs upon the UN report Ozr Creative Diaersity initiated by rhe lVorld Committee on Cuhure and Development (1995) and the study In fom the Margins published by rhe European Council of Culture in 1997. An attcmpt is made to analyse the various conceprs of culrure used and to disentangle the seemingly contradictory applications offered as insrruments for global development. An alternative apprcach to the problem is suggested which takes as irs point of departure the idea proposed by the !(orld Commission to pur cultural policy at the head of global development ( it has been proposed rhat a counterpart to Agenta 21 of the Rio Conference should be established in Pcr Mbergdr docent fi;t och huhxrehologi. Han museo f;r Audzlningen logi, Um cd rn iversitet. Adr: Institutioncn 5-901 87 Unei Fa:< firexdndare iir hnrten till Instintionexfir f)r nuseologi, Umet rnnerntet, +46-90 78 67 845 THp PHENoMENoN OF CULTURAL HE,RITAGE, AND THE DE,FINITION OF A UNIT OF MATERIAL Iuo Maroeuic d uer! concise definition, it is tbe ualue of the past that we distinguish in the present in order to be able to ?reserue h for the futuCuhural heritage is a compbx mattel. T0 use re. Through the uarying coarse of the present it constantb transmits the exPeliencees ofpast times, foreuer expanding human knouledge about them. The theoretical formulation of cubural heritage goes bach a long uay but in the modern sense began to be defned and directed touards conseruation in the period of romanticism, in the mid- l9th centary, uhen a clearly focused int?rest in the past u.,as one ofthe major features ofthe contemporary world-uieu and the messages Since rhen, cultural heritage has become a phenomenon of expanding dimenstons. The way in which it is used and presented has been transformed so that it now constirutes a part ofsocial realiry, ofdiverse intensity and scope in differing social groups and classes, as well as among those individuals who have a sense of its cultural intenr. On the other hand, cultural herirage is also a witness of and testimony to time, space and society, the three key determinants of the environment in which we live . The course of time leaves its traces on all the material and semantic components of cultural heritage. Material, because the passage of chronological time together with environmental influences sive rise to the ageing and degradation of the material of which cultural heritage is constructed. In addition, the context in which objects exist cause both deliberate and uninrentional changes in the appearanc€, structure and significance of the world of objects that surrounds us. This very fact makes the material and form of the objects of cultural heritage witness to the passage of this time. Space is the framework in which most of the material world thar we have recognised as cultural heritage lives. It changes, through both the modification of the natural into a cultivated landscape and the consnuction of communications and power plants, the dwelopment of settle- r36 ments and economic centres. SDace is the physical context of the occurrence of cul- tural heritage, with which people often identify themselves, and it often becomes an important factor in the spiritual context. A change in context also often changes the significance of cultural heritage. In their materialised form, objects physically exist in real space. This does not mean that objects have never been transmitted from one segment of space to another; however, most material cultural heritage has a powerful bond with the space in which it originated and in which it €xlsts. It is in society that cultural heritage brings to bear its meaning, although on the other hand soci€ty has an effect on the semantic context of the way in which cultural heritage is understood and experienced. For this reason the social envrronment is the most complex, as rhe significance of cultural heritage is experienced as a symbiosis of olace and time. Thus cultural heritage wili transmit its significance in a society through the agenry of materials and forms but often, too, in a virtual way thereby becoming a part of virtual reality. In parallel, during its life in diverse historical circumstances it will add further layers to its own meaning which may not necessarily be inscribed in its physical structure but will create a kind of aura thar will have an effecr on rhe disrinctiveness of its significance in each of its presents. It is actually the concord of material, form and significance, which is manifested in time, space and society, that makes individual parts of cultural heritage authentic; the concept of authenticity in this contex( not being limited ro rhe quesrion of origin, but including significances and changes that have gathered in the material and spiritual compon€nt of culrural heritage tnfougnout lts exlstence. Cultural heritage can be both material and non-materiai This is a basic division in which, if we make use of a diagram, the field of the non-material or sDiritual heritage encompasses that of the material (Fig. 1). This does not imply, as might at first appear, the domination of the material by the spiritual, but the recognition that that part of the cultural heritage which is in words. music or movemenr ls neither materialised nor available to other people and generations except through a person who interprets, or a medium which gives substance to, just one of its oossible variants. The oart that is materiaiised in human hand-work (in the widest possible meaning of the word) has in its form and material, or in the significance associated with them, a mass of spiritual, non-material values and messages, which exDressed are much more difficult to read and understand, for the medium of the oblect is unconventional, rationally unreadable to many, and yet emotionally close. Cultural heritage is a phenomenon that in a very specific way affects and purposefully ties together human rational and emoti- onal comoonents. Material cultural heritage, in addition, is divided accordine to fundamental features into immovable ind movable. The immovable is firmly linked to a given space, it is subject to various destructive influences, both natural and those brought about by human beings through their deliberate and unintentional actions. As a rule the movable herirage is less dependent on its spatial location. It can change contexts r37 SPIRITUAL NON.MATERIAL HERITAGE MATERIAL HERITAGE CULTURAL HERITAGE Fig 1: Rektions ofmaterial and non-matcrial hcritage uithin the cructurc of cularal heritage. it is possible for people to look after it much more effectively, and owners, and it is not necessary to allow the ravages of nature to affect it. It is primarily loJked after in indoor spaces, and can more easily be moved and taken to a safer place, although a change of contexr can alter its primary meaning, as well as some subsequently acquired should they want to, for meanings. Movable cultural heritage is usually kept (as long as we understand all kinds of collecrions that are not insrirutionalised as also being museums), archives and libraries. Its material comDonent is in museums and used for the study and transmission of messages, as are those forms of non-material cultural heritage which have been materialised in a given moment of time, as some kind of docum€ntation of their existence. In these institutions various forms of documentation of cultural heritage are preserved and orocessed. If we recall that the documeniation of cultural heritage is an organised process of regisration of information that obiects and whole units of cultural heritage possess and emit, then we will agree that research into objects and the processing of them are the foundation of docupreserved 138 mentation. This process is based on data about an object or a whole, the number and quality of which are defined by some standard or convention, so that they can afford us as accurare an idea as oossible about the objecr or the whole, lrom all rhe professional and scientific aspects of the time in which the documentation is beine drawn up (Maroevic. 1993:190). On thi other hand documentation is a medium in which knowledge about heritage is for- matted. The different marerials, forms and formats, and thus characters of media with whose help we document diverse forms of the tr."i-.nt of objects of cultural heritage, rurn documenration inro a corpus which is worth dealing with and which at a given moment can replace the original object. The diversiry of the mate- rial and used in and libraries affects their appearances and the organisation of their work. Museums, in this series of institutions, are in a border area, for they collecr objecrs as sources of informarion gathered, handled museums, archives and knowledge that as a rule are nor transferred to any of the more rransparenr media for rhe purpose of communication. In archives it is mainly unique documents that are collected on paper and in media that register rexr and image; these docu- ments attend, and thus indirectly bear witness to, eyents and the lives of people and their societies. Libraries use books that condense human thinkins and knowledge into ser formats, and sirve, or served, the spread of knowledge and messages transposed into the medium of the written or printed word. Books also transmit a majority of the statements and messages of art, which quite often in themselves represent cultural heritage. Because of the oarticularitv of the tasks and the way these three instituuons acr, we could interpret their differences according to the model of the museological interpretation of the museum object (Fig. 2), making us€ of the basic semiological analysis of the sign. The sign can be separated into its component parts: signifier (Sr), sign (Sn) and signified (Sd). Analogously, the cultural heritage object can be separared into its three component parts: material (M), form (F), and signifi- cance (S). Depending on how far the object has shifted away from the reality that it represents we could say rhar all three of these components are equally important in the interpretation and determination of the value of the museum object, with rhe material most faithfully reflecting the existence of the object in time, the form being most effective in the process of disseminating the message rn space, and the meaning of the object penenating society in the shape of information. Archival material relies rnorc on material and meaning, while form, which states that meaning, can be almost equally valuably stored and used in some other medium. This does not mean that form is unimpor(ant, but that to a large extent rr can be replaced by a faithful copy. Archival material can also be used via a medium, so that the original material and its associated meaning can be better preserved. If we leave aside for the momenr particularly valuable old books that have the significance of museum objects, in most libraries the meaning that is contained in books is dominant. Their material and form are also important and valuable, but not to the same exrent. This is esoecially true since, afrer the invention of prin- ting, books have been published in large numbers of copies, and the possibilities of reprints and new editions have reduced the aspiration of preserving the original materials and forms of books. 'fhe museum object in the virtual museum, too, will reduce the role of materials in the experience of its meaning. It will trust everything to form and the communicated sisnificance. "This simplified analysis of museum, archival and library materials is neither oresented nor conceived in order to reduie the importance of individual kinds of material nor to suggest that archives or libraries do not have to take care of the original relations of material, form and meaning in their stocks. It simply attemDts to show that in all activities that deal with movable cultural heritage, not a[ the material or formal comDonents of the units of material or the sto&s that are preserved and used have the same specific gravity regarding the communication of the messages that they contain. Thus the definition ofa unit of material can be posited on a very general basis, and then, if we imagine it in graphic form, broadened pyramidally towards the base, using in the process the model of the three sided pyramid, the base of which is made uo of archives. libraries and museums (Fig. 3). All these three activities work in a reality that we can provisionally designate conrolled reality. Controlled because the oeoole who work in these institutions can ionirol the life and use of the objects (the material) that they look after. All of them, in other words, can provide a certain kind of care for their stocks; they can exclude the likelihood that they will decay because of the action of external factors, whether natural or social. Stocks in these insritutions are not at any risk from society, nor is there any chance that they may find themselves in a group of objects that have become socially obsolescent and rejected. surplus and The small percentage of damaged items that are discarded during use does not refute this statement, al- F ARCHIVE M,S,F tvl, s M,F LIBRARY S MUSEUM OF CULTURAL HERITAGE M F MATERIAL FORM Virtual museum eliminates M I:ig. 2: Stages ofimportance of the components ofcultural heriage objects in mavumt archiuet and libraries. 139 140 though in the discarding process the model of diverse attitudes with resDect ro marenal, form and significance ln connection with a museum object, an archival document or a book could well be applied. Museums constitute the lowest level of this irregular pyramid. They are at the border of where controlled and senuine realiry meet, for objecrs come inro a museum by being separated out from rheir primary or archaeological context, and transferred to the museum context, whete they assume the aura of cultural heritage. Archives are on a somewhat hisher level of abstraction in relation ro th€ real world. They too collect material that developed in genuine realiry but the material is already defined and structured according to media. The material reflects the social contexr in which it came into beine and bears witness to almosr all the i-vents registered, being reflecdon of them in a medium. Libraries are at the upper boundary of controlled reality. Their material is part of the system of the world of objects, but contains a formulated or, perhaps, a formarted knowledge and arristjc srate- ments at a somewhat hieher level of abstraction. A book is not a medium that comes into being like that part of social reality in which history and living pracrice might accumulate, but contains formatted knowledge or artistic expressions which, through rheir multiple disseminarion in time and space, also play an exceptionally important social role. Libraries are on the boundary line between controlled and virtual realiry. Ifwe observe the direction of these three activities or institutions of which we are speaking, then we shall see that the world of objects becomes more and more abstract as we proceed from the museum towards the library, becoming more and more a reflection of realiry rather than reality itself, In contrast we can see that documentation descends towards realiry as we go from the library to the museum. An object in a museum can be seen and touched. The life of the same object can be followed in archival documents, in the evidenc€ of events in which it took part, at the level of the unique document. The same object can be seen in a picture in a book, where we can also read everything that people have found out about it. Synthesis is still more abstract here, for it has parted company completely with the life of the object, although it does, from its abstract level, still indirecdy affect it. I cannot refrain from quoting Zeljka Corak, who gives an excellent summary of the process in terms of a cathedral in Cambrai, which was destroyed in the 18th century; a model of the cathedral was in turn destroyed leaving behind only a photograph. Hence the exisrence of the cathedral moved: frorn che body to the sign, from the sign to thc likcness, dependcnt on ever more indirect indicators. Ever morc fragile burrresses supported evcr morc air. (Corak, 1991:64) Information, inespective of whether ir is concealed in a museum, an archive or a library, i.e. in the part of the world of objects that is looked after in these institutions, lives in virtual reality. It is part of the common information environment and only here can we talk of an effective collaboration at the level of information among those institutions which work in controlled reality. \|7e must not overlook t4l -l uJ t ? J l F t f-ig j: Viranl liry rea- i rclatio aith archiues and ries act as libra- informa- the fact that in information theory two basic kinds of information have crystallised out: selective or scientific, and structu- ral or cultural (Tirdjman, 1983:69-100). lt is more or less certain that we will not have any problems with selective information, thar we will be able ro store it in comput€rs and data banks, where it can be searched and retrieved. !7ith structural information the processes will be more complex and it will not always be possible to fit it into the classic reserves of inforwe can count and rely on. which mation virtual world of information, which This to the great world networks, today, thanks has made an enormous amount of information accessible to all has also created a problem about selectivity, about how to cope with the enormous arnount of insufficiently evaluated and retrievable -I'he data. structures that are closest to reality are the most complex, for in them there is a considerably greater amount of structural information. Structures that are brought to a certain degree of abstractlon, because they use the media or are media themselves, reduce information to a manageable amount, so that it does not threaten the selectiye approach to the other kind of information. Ideas that cver rnorc soohisticated forrns of aids or tools will heio us to select relevant information from r42 the abundance that fills the information networks and documentation systems every day are completely beyond the point. They will simply make the work easier, while choice will always be up to peopte, who will input their own criteria and the individualiry of rheir own inruition into complex information systems. This is particularly important for information systems related to rhe social sciences or arts. in which the final choice of information will never be able to make comolete use of the benefits of the informatior infrastructure. In other words, in the selection of information, computers will never be able to replace people. In this context, the unit of material might be the object or a set of objects of the material culture which, qua cultural heritage, are used and researched into in one of the institutions from the lower oarr of the pyramid. irrespecrive of the levil of abstraction regarding the world of objects the given institution deals with. At the same time rhe unir of documentarion material can be considered to be, and defined as, the set of documentation data that will be able entirely and correctly to represent the obieft or set of obiects of the material of the museum, archive or library. The compatibility of such a set of data will vary, depending on how far it is from the apex or the base of the pyramid mentioned earlier (Fig. 3). The closer we are to the apex, the more rhe data obtained at the lower levels will be able to be used universally, with the proviso that the degree of imprecision with respect to the object we are dealing with will be greater and greater. The advantage of this global information environment, in which data and information created at the levels of genuine and controlled reality become a part, lies in the fact that in a virtual reality created in this way various fields and areas of human activity can be brought together, as can various forms of documentation and the media in which they are stored; allowing their physical existence, their weaknesses and drawbacks to b€ ignor€d. Ve then experience them as part of the world that lies somewhere outside us, at a conceptual level. From this conceptual level we can descend to the level of genuine or controlled reality with completely different understandings about the relations between items of information and about the objects they refer to, applying some other, hitherto unguessed at forms and combinations of knowledge- Here unimagined new challenges arise, challenges that are outside the scope of this time and this discussion. LITEM'I'URE Corak, Zeljka. Krhotine (Fragnenx), Zagreb, Graficki zavod Hrvatske, 1991 Maroevic, Ivo. Uuod u muzeologiju (lntroduction to Museologt), Institute for lnformarion Studies, Iraculty of Philosophy, Universicy of Zagreb, 1993 Tudjman, Miroslav. Struhtura hularne iffitmacije (The structure of culnrul information). Zagre\, Institute [or the Culture ofCroaria, 1983. Prof Dr luo Matoeuic is Chairperson, Chair of Museo log, Information Science De?afiment, Facubl of Phi lotopbl, Zagreb Uniredry Adr: Miranarlha lJ4. 10000 Zagrcb. Croana Fax: +385-16 t5 68 79 Thomas Hedman: Informationssd,kning lor samhiillsvetare och humanister. Studentlitteratur. Lund. 1997. ISBN 9l 44 00165 7. Thoma. Hedman hr hibliorekaric vrd Urnei universitecbibliorek och har skrivir sin introduktion slrskilt f<;r uppsatsskrivandc studcnter- Mcrodiskt gir han igenom si;kvigar i bibliotekens traditionella siiksystern, i rLppslagsverk och olika typer av bibliografier. Ungefir halva bokcn behandlar sokning i aldrig undlly det fiktum art und€r detta irhundra- 143 de 183 miljoner mann;skor d6rt till foljd av av mlnniskot fatradc beslut, vilket inneblr att fler bragts om livet under sckler en under alla fiiregicnde sammentaget. Men vi kan nerma oss d€lar av skecnder och besinna innebiirden. f)en fiirsta essln handlar om liirsra viirldskriget och om de vittnesbdrd som konstnererna Paul Nash och Orro Dix givit av kriget isina milningar. De bida fuljande rar upp Sr.rlintiden' massutrensninger. jczjovstii- numera finns tillgingliga via cd-rom och Internet. och isynnerhct Anvisningarna ir liittbcgripliga nrn. i Sovjer o.h p:rrllcllireren mell.rn kommrrnism i senare fallet fokuserad pi och narionalsocialism arkitekrerna Albert Specr och Boris Jofan. I de bida den avslurande delen ger en nyttig vidrreutbildning avslurande rcxterna fiyttas perspektivet bibliogtafiska databaser och de mirga sijkvagar som - fdr en gammaldags biblioteksanvnndarc. (P{/,4) Peter Englund: Brev frin nollpunkten. Historiska essier. Atlantis. Stockholn. ISBN 91 7486 231 (r. I 996. I skolan fick vi hra att imperfckrum betecknade oavslutad handling i {brflutcn rid. Frigan ir om for historieforskarna eller hisroriepraktikerna (lararna och museifolkct) det iivcrhuvud finns nigra avslutade handlingar eller handelser idet fbrflutna. Si snarr de aktualiseras i bild och lrcr;itrelse tolkas och verka i nuet, fi cn fortsarming i framriden. Historieprakrikern mdter kanske oftare in forskaren frigan 'Vad tjerrar historisk kunskap till?', en ftiga som automatiskt inst?illcr sig infor nyhetsfl<ldet i tidningar och TV. I alla krigiska konflikrer, i allt vild'rcpas historiens rrdtta l:ixa cvigt upp igen'. Historisk insikr verkar inte kunna ftirstis de pi nytt och Lan fitrhindra nagor. Den svenske historikern Peter Englund har fi;rfarrarskap i till EnglandterUSA och hiindelser under andra vrrldskriget rorbombningarnas eldstormar i ryske storsdder och fiillandet av den fiirsta atombomben ovcr Nagasaki. Vi mistc hilla fiir i;gonen att allt derta verldigen skerr. 'Vira fc;rstjk att finna trdst fdr detta', skriver fi;rfarraren, 'giir arr vi belasrar alla dessa ofkr med en mcning som ofra;ntc fanns. F<jr det allra mest hjarckarande med allt detta lidande:ir att si minga av dessa miljoner dog pi grund av fantasier, fcir ingenring; om de skylldes f6r nigot var anklagelserna i regel lika grundliisa som biidlarnas cgna drdmmar var fiktiva. Detta beryder dock inte att pligorna var meningslcisa, utaD baril att meningen med dem infinner sig fiirsr efrerit i form av insikter som skall fc;rhindra upprepning'. l)erra credo Ir vikrigt fiir alla historiens praktiker, allrsi ocksi museifolk (inre bara g€nom vad de lar om Nash, Dix, Speer och Jofan). Boken rekommcnderas alltsi. Dcn finns nu ocksl tillgiinglig i pockctpplaga. (PUA) isitt skildringen av den svenska s-k. stor- maktstiden urvccklat ett misterskap iact fiirena sinnlig konkrction coh psykologisk reflektion i etr skdnl;ffcr:irt (i biista mening) sprik sonr hos liisaren skapar en stark klnsla av absolut narvaro. De sex essaerna rdr hlndelser under 19o0-talers hisroria som inte kan upphara art handa. Vi kan 144 Museologisk poesi 1960- och 70-talens svenska prorestgenentioner hade sin egen syn pi museihistorien och h:llsroll. En brechtsk diktion anas iCarsten Palmars verser om British museum som tonsarta av Stefan Ringbom presenterades pi Scalateatern i Stockholm i november 1976 och finns utgiven pi LPn Knythalas. Nya ftnger med Fria Proteatem. (Oktober OSLP 516). De iterges har med fdrfattarens beniigna tillstnnd. Carsren Palmcr: Pi Brittiska Museet Skriven cfter em bestik pi F-uropas stiirsra stiildgodslager, British Museum i l,ondon. ocb lyd* nahtens tag dom leuer fast palatsen blitt till sand O ch deras m i n n esmiirhen d.om ser Frin Sparta till Kartago fin Flandern till Cam Ranh vi ,drje lir f;r hetefolben vaxkr men jorden den bestir fast ingen stenhi;gprisar blndent namn Frdn Stalingrad till Boston och Atcn far och ltu i uinden bcnefolQcns namn Nkr jag lil:er tidningen sl serjag henefolk igen jorden tdcket herrefolkens ben dom ler och skakar hand orh hotar sej och ou med krig Som uissna Fast ndgra bar man hitut jag hat beshddat dem p,A Blitiba Mas.et i j ni Dar uikr de Detas j*tfcn i hammare au sten Diir kan uar och et li berrcfolkens maht och fedsartal och deras flonot liknar bomber, deras misstiinht dom pi Brittisha Mutct tid Rassel Street Bombplanen uti hangaren, flottotna pd Medelhauet Ar tom liiu i ttind och ttdm mcd rrrAnrkol tnu liu Det:om bygs iira di, foft f)r euigheten pA d?n har planeten &ir fnns deras mumier och niird oth monument Diir fnns dens /htar, dcras hertefolh fi;rsuinner bort och koar barn oth deras falhar, derat iikexsfrapcr, bi;ner, psalmcr, Iag4/, testammt Farao och Caenr byggde monument fjr erigheterl men albing stals au Briniska Imperieu arr / Pd miln som filh en ulirld medfuktan han nu *n som hehtfi/lahta Kznner da dig maktlds tror jag da sha kisa din historia hittills sd har herrefolken .fiktisht hastats ut maktms moxanent sha bli till minnen au alh barbari ftr folhms ailanod ar ldngt, men ixte utan slut om han talar ligmllh och betahr sin ennl Suerige sl Fiir mahten fatet tiinder grund en dag och henefolken aulihet uaranx Mcn dom tom plijde mathn sin egen hat il blirfolk som ui inte snott stm nm England gjort men afinatfnns att riua ner och stdlk Niir jag rr pd Sergeb Torg sd tinher jagf)ratan sorg myehet pi musle har kanskc uira bambams barnbam stir ocb tar cntri