2014 indiske minoriteter i Tanzania - Fagarkivet

Indiske minoriteter i Dar es Salaam
Feltarbeidsoppgave fra Dar es Salaam, Tanzania
Årsstudium/1.år bachelor i utviklingsstudier
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014
Zahra Ismaili (336), Mubara Ahmed (352) og Mahwish Mahmood (327)
1
Innholdsfortegnelse
English summary
Forord
Begrepsforklaring og forkortelser
1.
2.
3.
4.
Innledning ................................................................................................................................ 9
1.1.
Presentasjon av Tema og problemstilling ........................................................................ 9
1.2.
Endring og avgrensing av tema ........................................................................................ 9
1.3.
Struktur ........................................................................................................................... 10
Innføring i Tanzania .............................................................................................................. 12
2.1.
Tanzania ......................................................................................................................... 12
2.2.
Befolkning ...................................................................................................................... 12
2.3.
Næringsliv ...................................................................................................................... 13
Metode ................................................................................................................................... 14
3.1.
Tilnærming og valg av metode ...................................................................................... 14
3.2.
Bruk av tolk/kommunikasjon ......................................................................................... 15
3.3.
Intervjuene og valg av informanter ................................................................................ 15
3.4.
Roller under intervju og observasjon ............................................................................. 16
3.5.
Etikk og anonymitet ....................................................................................................... 17
3.6.
Kildekritikk og generalisering ........................................................................................ 17
3.7.
Valg av feltområde ......................................................................................................... 18
3.8.
Observasjon .................................................................................................................... 19
Teori....................................................................................................................................... 21
4.1.
Migrasjon ....................................................................................................................... 21
4.1.1.
4.2.
Etnisitet og tilhørighet .................................................................................................... 23
4.2.1.
4.3.
Økonomiske faktorer til migrasjon ......................................................................... 22
Kastesystem ............................................................................................................ 25
Kultur ............................................................................................................................. 26
5. Hva er de historiske årsakene til indo-tanzanianeres framtredende posisjon i næringslivet i
Tanzania i dag? ............................................................................................................................. 28
5.1.
Handelsfolk fra Gujarat .................................................................................................. 28
5.2.
Indiske Diaspora ............................................................................................................. 28
5.3.
Inderes ankomst til Øst-Afrika ....................................................................................... 30
2
5.3.1.
Indere og Arabere i Afrika/Tanzania ...................................................................... 31
5.3.2.
Zanzibar som handelssentrum................................................................................. 32
5.3.3.
Mulige/relevante årsaker til indiske shiah muslimers faste opphold i Zanzibar ..... 34
5.4.
Under den tyske kolonitiden .......................................................................................... 36
5.4.1.
Kapitalistisk konkurranse mellom europeere og asiatene ....................................... 38
5.4.2.
Isolering av indere................................................................................................... 39
5.5.
6.
Generell om Tanzanias næringsliv etter selvstendighet ................................................. 40
5.5.1.
Utenlandske investeringer ....................................................................................... 41
5.5.2.
Bilateral forhold ...................................................................................................... 42
5.5.3.
Handelsforhold ........................................................................................................ 43
5.5.4.
Inderes økonomisk situasjon i nåværende tidspunkt .............................................. 43
Holdninger mellom afro- og indo-tanzanainere .................................................................... 46
6.1.
Forhold mellom indo og afro-tanzanianere .................................................................... 46
6.2.
Afrikansk motstand mot indere ...................................................................................... 47
6.2.1.
Fordriving av indere fra Uganda ............................................................................. 48
6.2.1.1.
6.2.2.
Utdrivningen .................................................................................................... 48
Zanzibar 1964 ......................................................................................................... 49
6.3.
Et Flerkulturelt samfunn................................................................................................. 50
6.4.
Den indiske kulturen i Dar-es-Salaam: Observasjon ..................................................... 50
6.5.
Kultur og identitet .......................................................................................................... 51
6.5.1.
Språk ....................................................................................................................... 52
6.5.1.1.
Zaitun ............................................................................................................... 53
6.6.
Hindu-inderes holdning .................................................................................................. 53
6.7.
Shia-muslimenes holdning ............................................................................................. 55
6.7.1.
Mehak ..................................................................................................................... 56
6.7.2.
Coco Beach ............................................................................................................. 57
6.8. Finnes det holdningsforskjeller mellom de nåværende generasjonene og hvilke
endringer har skjedd i synspunktene mellom de nåværende generasjonene? ........................... 59
6.9.
6.10.
Skillene på deres synspunkter ........................................................................................ 61
Utfordringer de møter i dag ........................................................................................ 61
6.10.1. Økonomiske utfordringer ........................................................................................ 61
6.10.2. Tilhørighets spørsmål.............................................................................................. 62
7.
Oppsummering og konklusjon............................................................................................... 64
3
7.1.
Tilpasning ....................................................................................................................... 65
Litteraturliste…………………………………………………………………………...66
Appendix
Oversikt over Informanter
Observasjon
Intervjuguider
4
English Summary
This report is a result of five weeks fieldwork in Dar-es-Salaam, Tanzania. We are three students
attending Development Studies at the Oslo University College. Since we changed the intended
topic of our report after arriving in Dar-es-Salaam, it took us some time to start our fieldwork.
Our chosen topic focuses on the economical role of the Indian minority in Dar-es-Salaam and the
political and cultural relations of the Indian minority with the Afro-Tanzanian population.
Because we saw the two different ethnic groups, the Indians and the ethnic Tanzanian, living
side by side, we chose to start our work focusing on the relationship between Indians and
Tanzanians. After some interviews, we figured out that another interesting topic for our report
would be the economical role of the Indian minority and how they became such a substantial
power in Tanzania' s economy. Many of the Indian families have roots going as far back as the
18th century. This is an important part of the history of the Indians in Tanzania for our
fieldwork, because some of the families we interviewed trace their roots as far back as the
merchants who came to Zanzibar hundreds of years ago. We decided to divide our topic in too
two parts. Our first issue is "What are the historical reasons for Indian Tanzanians success in
Tanzania's economy today?" The second issue we want to investigate is "What kind of relation
do Afro- Tanzanians have with the Indo- Tanzanians and why is the relation between these two
groups characterized by distrust?"
The world today can be seen as a global village, and there exists minority groups of different
ethnicities in countries all over the world. Indians in East Africa is especially an interesting
minority because this group is not only a result of the British colonial period, like Indians in
South Africa, but also a result of the migration of Indian merchants centuries before.
We have used qualitative method to get all the information together in our report. We
interviewed around 25 people from different ethnic backgrounds. We participated in different
events and social gatherings like marriages, or dinners with families of the interviewee (s), or
prayers in temples and mosques. Observation was another method that gave us some insight into
both Indian Tanzanians and African Tanzanians lifestyle. This was very useful, because through
passive observation we got another method additional to our interviews for gathering our data.
5
Even today, the majority of Indian Tanzanians are playing a big role in Tanzania's economy, but
things are changing faster than earlier. Since most Indian Tanzanians are financially stronger
than the average Tanzanian citizen is, they can afford a more expensive education for their
children. This explains why majority of the Indian Tanzanians we met had studied abroad. Even
though Indians have a relatively safe position in Tanzania they are not completely satisfied with
the political and economic developments in Tanzania. Some of them are therefore considering
the possibility of moving to the west. Discussions on topics like, which ethnic group has the right
to lead the country and which does not, are more frequent today and becoming a problem for the
Indian minority.
After several interviews and conversations with Indian Tanzanians, we realized that they feel a
strong bond to Tanzania. The country has provided them with great opportunities and given them
an identity but still there is a fervent distrust between the two groups. Even though the
government is not forcing Indians to leave the country, as in for example Uganda, Indians are
displeased that the government is not doing enough to build trust between the ethnic groups. On
the other hand, the government disappoints some African Tanzanians, because they feel that
Indian Tanzanians receive too much support from the government.
We want to thank all our informants for all their kindness, and for sharing their experiences and
knowledge, which has been a huge help for us. Thank you for your hospitality. A special thanks
to our professor and supervisor. This report would never have been completed without your help.
6
Forord
Etter fem uker i Dar-es-Salaam er vi tilbake i Norge for å skrive rapporten vår. Oppholdet vårt ga
oss et lite innblikk i både indo-tanzanianers og afro-tanzanianers liv. Vi har bygd gode relasjoner
med noen av menneskene vi møtte under feltarbeidet som vi fortsatt har kontakt med den dag i
dag. Tiden vi tilbrakte i Tanzania har etterlatt mange gode minner.
Vi vil takke våre kontaktpersoner i Dar-es-Salaam, deriblant sosialarbeider Shukla Bedji, som
tidligere har jobbet med britene. Han har bidratt med nyttig informasjon angående kilder. Vi
takker Sabiha Bhojani, som satte oss i kontakt med flere av våre informanter. Takk til Irene
Chalamira, vår afro-tanzaniansk venninne, som har hjulpet oss med å komme i kontakt med afrotanzanianere.
Til slutt vil vi gi en stor takk til våre lærere, som har gitt gode råd og veiledet oss gjennom
rapporten.
7
Forkortelser
Indo-Tanzanianer - Tanzanianere med indisk bakgrunn
Afro-Tanzanianer - Tanzanianere med afrikansk bakgrunn
Dar - Dar-es-Salaam
HIPC - Heavily Indepted Poor Countries
GDP - Gross Domestic Product
TIC - Tanzanian Investment Center
TFDA - Tanzanian Food and Drugs Autority
8
1. Innledning
Før vi dro til Tanzania visste vi ingenting om den indiske minoriteten som er bosatt i Dar-esSalaam med sterke røtter til landet. Det fem uker lange feltarbeidet har gitt oss litt mer kunnskap
om indere i Tanzania enn det vi hadde i utgangspunktet. Vi ble godt kjent med forskjellige
områder i byen, Dar-es-Salaam i løpet av vårt opphold. Mange ville tenke at fem uker er i
overkant lenge – er en flink kan en få gjort feltarbeidet i løpet av tre uker og nyte resten av
oppholdet ved stranden. Men siden det hver dag falt nye brikker på plass, som bidro til stadig
mer fyldige funn, var det først på slutten av oppholdet at vi var klare for å kunne reflektere og
sette ting i perspektiv. Dette viser at det var fem uker som måtte til.
Vårt hotell var i den bydelen av Dar-es-Salam hvor andelen av indo-tanzanianske beboere er
høyst. Dette ga oss muligheten til å starte feltarbeid derfra, snarest mulig.
1.1.
Presentasjon av Tema og problemstilling
I denne oppgaven skal vi presentere indiske minoriteter i Dar-es-Salaam. Grunnen til at vi valgte
dette temaet var fordi, vi synes det var interessant å se at indere har stor betydning i det
tanzanianske samfunnet både økonomisk og kulturelt. Vi ønsket å finne ut hvordan en minoritet
kunne utvikle seg til å bli så mektig i et afrikansk land. I oppgaven tar vi for oss to store og
sentrale temaer som forklarer indernes historiske framgang og deres kulturelle betydning.
Derfor har vi valgt å ha to problemstillinger som belyser vårt tema. Siden indere er de som leder
økonomien i Tanzania, handler den ene problemstilling om de historiske årsakene til indernes
framtredende økonomisk posisjon i landet. Den andre problemstillingen dekker den
sosiale/kulturelle faktoren, hva slags holdninger har afro- og indo-tanzaninaere for hverandre i
dag, og hvorfor deres forhold er preget av mistillit?
1.2.
Endring og avgrensing av tema
Da vi skulle velge hva feltoppgaven skulle handle om, var det mange interessante temaer vi
kunne ta for oss. Blant annet kvinner og utdanning som også er et av de sentrale temaene
innenfor utviklingsstudier. Før vi dro på feltarbeid, hadde vi tenkt å jobbe med Kvinner og
9
utdanning. Men da vi landet i storbyen Dar-es-Salaam, oppdaget vi at det er mer interessant å
jobbe med indiske minoriteter. Vi ble straks mer interessert i å finne ut mer om denne
minoritetsgruppen. Etter en samtale med veilederen vår endret vi temaet vårt fra kvinner og
utdanning i Tanzania til «indiske minoriteter i Dar-es-Salaam.
Siden vi ville jobbe med minoritetsgrupper i Tanzania, vurderte vi å fokusere på både indiske og
arabiske minoriteter i oppgaven. I likhet med inderne har araberne også vært i Tanzania i flere
hundre år. Man kan se den store påvirkningen arabisk tradisjon og kultur har hatt på det
tanzanianske folket, spesielt i Zanzibar. Handel av gull og slaver med arabiske land over
kystområder er nedskrevet i Tanzanias eldre historie. Likevel bestemte vi oss for å avgrense
temaet vårt til kun indiske minoriteter, selv om arabere i Tanzania/Zanzibar er et viktig tema i
seg selv.
Siden vi merket en slags avstand mellom inderne og tanzanierne valgte vi å rette fokuset mot
deres forhold til hverandre. I løpet av den første uken av arbeidet oppdaget vi at indere stort sett
hadde toppstillinger, mens afro-tanzanianerne var deres ansatte. For å ta et dypdykk i disse
forholdene trengte vi synspunkter fra begge parter og intervjuet dermed begge gruppene. I
begynnelsen satte vi fokuset mot indernes økonomiske og kulturelle betydning i det tanzanianske
samfunnet, men innså etter hvert at det er viktig å ha med historikken for å kunne forstå den
betydningen inderne har i dag.
Innenfor indiske minoriteter finnes det mange forskjellige religiøse grupper (hinduer, muslimer,
sikher og kristne) som har kommet dit. De fleste indere i Dar tilhører hinduismen og islam.
Grunnen til at vi valgte å intervjue akkurat disse to gruppene er at, vi mener det var viktig å
sammenlikne om deres religiøse tilhørighet og livssyn har noe å gjøre med deres forhold med
afro-tanzanianere. Vi kunne ikke ta for oss mer enn to religiøse grupper på grunn av begrenset
tid.
1.3.
Struktur
Oppgaven vår begynner med et kapittel som vil gi våre lesere generell informasjon om Tanzania
10
og kan dermed ses på som et bakgrunns kapittel for selve oppgaven. Siden vårt tema er etniske
konflikter gjør vi i innføringskapittelet rede av både politikk, befolkning og de etniske gruppene.
I metodekapittelet presentere vi våre fremgangsmåter og forklarer hvorfor disse måtene var
viktige for oss. I tillegg skal vi kort forklare hvordan det var å skaffe seg kontakter og beskrive
intervjusituasjonene. I teoridelen skal vi nevne noen teorier som vi mener er relevante i
oppgaven vår. Siden inderne er en minoritetsgruppe og migrerte til Øst-Afrika har vi valgt innen
teoridelen å skrive blant annet om migrasjon. Andre teorier som er knyttet til oppgaven er
etnisitet, kastesystem og kultur. Vi kommer til å forklare våre problemstillinger ved hjelp av
disse teoriene.
I drøftingskapittelet har vi delt første problemstilling i tre delkapitler som tar for seg tre ulike
tidsepoker av indernes innvandring til Tanzania. Andre problemstillinger skal besvare forholdet
mellom indere og etniske tanzanianere. Dette er så og si utelukkende basert på våre intervjuer og
observasjoner. Vi tar for oss relasjonen mellom indo-tanzanianere og afro-tanzanianere, og
drøfter årsakene til hvorfor relasjonene har forårsaket mistillit og segregering. På slutten av
denne problemstillingen vil vi drøfte hvilke utfordringer inderne har i dag. Det siste kapittelet er
ment som en oppsummering og et forsøk på å beskrive inderes utvikling og fremtid i Tanzania –
vil de fortsette å bo i landet eller er det et spørsmål om tid før de blir drevet ut av landet?
Vi vil gjøre oppmerksom på at i denne rapporten har vi valgt å kalle tanzanianere med afrikansk
bakgrunn for afro-tanzanianer, og de med indisk bakgrunn for indo-tanzanianer, dette gjøres for
enkelhetens skyld og slik at vi slipper evt misforståelser videre i rapporten. Indere som er bosatt i
Tanzania, kaller seg selv for afrikanere. Afro-tanzanianere nekter å godta dette og kaller dem
fortsatt, etter flere generasjoner, for wahindi, altså inder på swahili.
11
2. Innføring i Tanzania
2.1.
Tanzania
Landet ligger i Øst-Afrika med nabolandet Uganda i nord, Burundi, Rwanda og Kongo i vest og
Zambia, Malawi og Mosambik i sør. Tanzania består av fastlandsdel (Tanganyika) og øyene
(Zanzibar og Pemba) som ligger i Indiahavet. Landets befolkning er på ca. 45 millioner med en
årlig vekst til 2,9%. Med 945 037 km2 flateinnhold er Tanzania Afrikas 13. største land
(Askheim, 2011 ). Inderne ankom Øst-Afrika med båt. Det kan være grunnen til at de bosatte seg
langs den lange kystlinjen fra nord til sør.
2.2.
Befolkning
Som nevnt ovenfor har landet en befolkning på 45 millioner innbyggere. I følge det store norske
leksikon faller levealder i Tanzania på grunn av utbredelsen av AIDS. Landet har mer enn 120
etniske grupper og det er forskjell på befolkningen fra øyen Zanzibar og fastlandet. Befolkningen
på fastlandet består for det meste av bantufolk (mer enn 100 forskjellige folkegrupper). Blant
bantugruppene er ingen gruppe stor nok til å dominere, men de mest kjente folkegrupper er
chagga, nyamwezi og sukuma. I tillegg til de forskjellige afrikanske stammene bor det en del
andre etniske grupper både på Zanzibar og på fastlandet. I følge det store norske leksikon er ca.
En prosent av befolkningen indere eller arabere. Ved siden av dette er Tanzania en post for
flyktningene fra nabolandene som for eksempel Rwanda eller Burundi. Ca. 50 prosent av landet
befolkning tilhører den kristne trosretningen, mens 33 prosent er muslimer. Buddhister og
hinduer er landets religiøse minoriteter. Stammereligionene er i ferd med å forsvinne fordi
mange konverterer til de dominerende religionene (Store norske leksikon, 2009).
De offisielle språkene i Tanzania er engelsk og Swahili (Kiswahili). Mens Swahili er språket de
fleste forstår og snakker, blir engelsk brukt i administrasjon, undervisning og handel. Dette er et
av de største problemene Tanzania har i utdanningssystemet sitt. I følge det store norske leksikon
er engelsk det språket som de fleste ikke forstår. Siden mesteparten av befolkningen snakker
forskjellige bantuspråkene dvs. over 100 forskjellige språk, er engelsk for de fleste deres tredje
språk som må læres ved siden av Swahili (Christensen, 2009).
12
2.3.
Næringsliv
I dag er landets næringsliv og økonomi avhengig av flere sektorer der primærsektoren er
agrikultur. Nærmere 80 prosent av befolkning i landet livnærer seg av selvforsynt jordbruk. De
viktigste matvarene er mais, poteter, kokebønner, bønner, kassava og ris. En del matvarer er
tradisjonelle eksportprodukter fra jordbruket som kaffe, kashewnøtter, te, bomull, tobakk og
kokosnøtter. Etter 1990-tallet begynte landet å satse på eksport av grønnsaker og frukt også. På
den andre siden er landet avhengig av oljeimport for å dekke energibehovet. Denne sterke
avhengigheten har bidratt til underskudd på handelsbalansen og en stor utenlandsgjeld (Store
norske leksikon, 2009). I tillegg til jordbruket er turisme en annen viktig økonomisk sektor.
Landet har en del naturområder og nasjonalparker med attraksjoner som for eksempel
Kilimanjaro, som er Afrikas høyeste fjell med en fantastisk natur som trekker til seg tusenvis av
turister hvert år. Denne sektoren har vært særlig i vekst siden 1980-tallet (Store norske leksikon,
2009). Tanzania er et lite industrialisert land. Etter selvstendigheten var det et mål å øke
industrialiseringen, men den økonomiske krisen på 1980-tallet førte imidlertid til at en del
produksjoner måtte legges ned grunnet energiforbruk og valutakostander. Noen år senere
begynte landet likevel med industrialisering av produkter som tekstiler, papir, sement,
kunstgjødsel og jern (Store norske leksikon, 2009). Dar-es-Salaam er byen med mest industriell
virksomhet.
13
3. Metode
3.1.
Tilnærming og valg av metode
Innenfor samfunnsforskningen framstår kvalitativ og kvantitativ forskning som to vesentlige
tenkemåter eller paradigmer (Kuhn 1962). Det er mye konkurranse og konflikt blant tilhengere
av de to ulike designene, som gjerne blir kalt for positivismestriden. Men de fleste forskere
erkjenner at det er behov for begge metodetilnærmingene for et bredt sammensatt forskning.
Dersom man har ressurser til det, er idealet i mange tilfeller et resultat av både kvalitativ og
kvantitativ tilnærming.
I kvalitativ forskningsdesign er standarden dybdeintervjuer som gir oss innblikk i årsak og
sammenhenger i et fenomen. Kvantitativ forskningsdesign redegjør for utbredelsen av et
fenomen. Under kvalitativ forskning blir det lagt mer vekt på forståelsen enn forklaringen.
Grunnlaget til denne forskningsformen finner vi hos sosiologiens far, Max Weber (Tjora 2011).
Av hensiktsmessige årsaker var det naturlig for vår casestudie å velge kvalitativ forskning. Et av
våre hovedargumenter for dette er at i kvalitativ forskning kan en identifisere forhold som ikke er
satt opp når man designet en undersøkelse i forkant (Tjora 2011). Det er lettere å ha en direkte
samtale under kvalitativ design.
Siden temaet vårt er ganske ny, har vi ikke hatt veldig mye å referere til. Mengde litteratur som
vi fant innen dette temaet var begrenset. Derfor var det behov for ikke bare dybdeintervjuer, men
også observasjon av hverdagslivet til begge folkegruppene. I tillegg har vi måttet bruke mange
kilder ifra internettet, for å skaffe den nødvendige informasjonen. En annen viktig faktor var
hvor effektive vi var i bruk av de forskjellige metodene. Vi hadde kun fem uker til disposisjon i
byen, og det i seg selv var en kort periode til å kunne fastslå noe som det var forsket så lite på
tidligere. Derfor måtte vi bruke den kvalitative metoden for å maksimere utbyttet utbytte av
tiden.
14
3.2.
Bruk av tolk/kommunikasjon
Siden 50 prosent av intervjuene skulle være av indo-tanzanianere og to av oss i gruppa kunne
snakke hindi fant vi ut at vi kunne gjennomføre vårt feltarbeid uten tolk. Dette var en stor fordel
som gjorde det enklere for oss å skaffe kontakter og skape tillitt. Vi følte at alle menneskene vi
intervjuet på hindi snakket direkte og fritt til oss uten å gjemme unna informasjon. Dette antar vi
var fordi vi hadde etablert en ekte og god relasjon.
Når det gjelder intervjuene av afro-tanzanianere, møtte vi på noen utfordringer. Vi fant ikke
tonen med tolken og måtte derfor tenke på en alternativ løsning. Vi ble kjent med mange
afrikanere som kunne kommunisere med oss på engelsk og klarte etter hvert å bygge relasjoner
til menneskene rundt oss. Slik ble problemet løst.
3.3.
Intervjuene og valg av informanter
I forkant av feltarbeidet lagde vi ulike intervjuguider til ulike formål. Innenfor de to gruppene ble
det også laget to ulike intervjuguider som skulle ta for seg den eldre og yngre generasjonen. Men
vi fant raskt ut at det var upraktisk å ha med seg intervjumalene i samtalene, siden det var viktig
for oss å ikke avbryte intervjuobjektene. Vi ønsket at de skulle kunne snakke fritt innenfor
temaet. Noen av spørsmålene ble redigert underveis, samtidig som vi oppdaget behovet for å
tilføye og fjerne andre spørsmål. Intervjuene og spesielt intervjusituasjonen ble tilpasset til hver
enkelt deltaker. Vi var opptatt av å velge steder der deltakerne følte seg komfortable nok til å
kunne snakke fritt. Enkelte tok oss med seg hjem mens andre foretrakk arbeidsplassen. Den
yngre generasjonen valgte vi å intervjue på offentlige steder. Det var lettere å etablere en god
kontakt og kommunisere over en kopp kaffe for eksempel. Studentene som vi intervjuet ved
universitetet i Dar es Salaam ble ekstra engasjerte når de fant ut av vi studerte det samme som
dem (Det finnes en avdeling for internasjonale studier/utviklingsstudier i Dar-es-Salaam
universitetet som vi besøkte). Vi har et aldersspenn på ca. 42 år på våre intervjuere, mer detaljer
om intervjuene og antall representanter av hvert kjønn finnes bakerst i rapporten under
Appendix. Vi fant ut at kjønnet på deltageren ikke spilte noen rolle med tanke på hvilket svar
vedkommende ga. Derfor var vi ikke opptatt av å ha nøyaktig likt antall av begge kjønn
representert i intervjuene.
15
Under våre intervjuer, ble vi kjent med flere mennesker som hadde potensiale til å bli våre
nøkkelpersoner til å tipse oss om andre relevante personer, Mehak var et slikt tilfelle. Vi kan
gjerne si at vi brukte snøballmetoden, hvor våre intervjuer ble avsluttet med spørsmål om de
hadde tips eller forslag til andre kandidater som vi kunne intervjue. Det var slik vi fant våre
informanter. Mange av de vi intervjuet var mer enn gjerne villige til å hjelpe oss videre med
prosjektet og kunne også fungere som tolk dersom det var behov for det.
3.4.
Roller under intervju og observasjon
Det å ha observasjonsroller som er legitime i med tanke på plassen man skal utføre
observasjonen på er også en viktig faktor. Det er her vår etniske bakgrunn kom oss til fordel. Vi
gled inn i mengden og det var lite gjenkjennelig at vi ikke var lokale indere. I indiske miljøer
som for eksempel tempel og moskeer, kunne vi kommunisere med menneskene på deres eget
lokale språk uten å bli tatt for å være fremmede. Dette ga oss tilgang til mye interessant
informasjon. Under mesteparten av feltarbeidet var vi deltagende observatører. Vi kledde oss ut i
indiske drakter for å passe bedre inn i mengden. I for eksempel brylluper og fester var vi opptatte
av å trekke minst mulig oppmerksomhet til oss og kun være deltakere. Under slike observasjoner
hadde vi med oss en informant som kunne kommentere og gjøre dialogen vårt lettere med
omgivelsene. Dersom det skulle dukke opp noen spørsmål om vår identitet var det alltid en
lettelse å ha et kjent ansikt fra lokalmiljøet å referere til som kunne bekrefte arbeidet vi utførte.
Det kan føles unaturlig å sitte og notere under observasjonsstudier, hvor du helst skal være minst
mulig synlig. Derfor fant vi det mer praktisk å ta notater i etterkant av observasjonen. Vi brukte
også tiden i etterkant på å diskuterte ting vi hadde opplevd og lagt merke til, samtidig som vi fant
ut av ting vi var usikre på og som vi måtte undersøke nærmere til neste gang.
I forkant av intervjuene pleide vi å fordele rollene, en hadde ansvaret for å stille spørsmålene og
ha samtalen gående med deltakeren, mens en annen noterte samtalen. Den tredje av oss fungerte
som observatør og notere ned interessante observasjoner som vi kunne ta med videre eller ting
16
som vi måtte lese mer om. Vi byttet roller underveis, slik at alle fikk muligheten til å prøve seg i
de ulike rollene under feltarbeidet.
Under møtene der samtalen foregikk på hindi eller gujarati var det vanskelig for et medlem i
gruppen å delta like aktivt siden hun ikke behersket språket. Men vi ønsket at alle skulle kunne
delta og være like engasjerte gjennom prosessen derfor passet vi på å veksle på å gi henne korte
oppsummeringer innimellom og forklaringer. Dette ser vi fordeler ved. Hun fikk god tid til å
reflektere og stille spørsmål i etterkant om ting som vi andre kanskje ikke hadde lagt merke til
under intervjuet.
I forkant bestemte vi oss for å bruke lydopptaker under intervjuene, men dette fant vi unødvendig
underveis i arbeidet. Vi hadde god tid til å kunne notere samtidig som vi gjerne diskuterte
intervjuet rett etter å ha gjennomført det slik at det var lite sannsynlig at noe ble glemt eller
oversett. Det at vi var tre på gruppen gjorde denne jobben lett. Men dersom det var for eksempel
kun en person som utførte intervjuet, hadde behovet for lydopptaker vært mer betydelig.
3.5.
Etikk og anonymitet
Etikk i forskningen har fått stadig mer oppmerksomhet. Dersom man ønsker å bruke
forskningspersoner og ha intervjuer hvor bruk av deltagernes navn kan ha konsekvenser for dem
er anonymisering viktig. Man må respektere de etiske retningslinjene. Derfor har vi heller valgt å
bruke koder på våre informanter istedenfor å navngi dem. Vi har valgt å bruke deres religiøse
bakgrunn sammen med alder i kodingen. Siden det er disse to elementene som hovedsakelig er
viktige for oss, i hvert fall ved intervjuer hos indo-tanzanianere. En annen faktor som gjorde
anonymisering ekstra viktig for oss, var at mange afro-tanzanianere følte behovet for en
sikkerhet om at disse intervjuene ikke kom til skade for dem, siden mange av dem var ansatte
hos indisk-eide forretninger. Vi måtte forsikre dem om at deres navn og identitet skulle være
irrelevante for vår feltoppgave.
3.6.
Kildekritikk og generalisering
17
I alle feltstudier dukker det spørsmål om reliabilitet og validitet i innsamlet datamateriale. Vi har
vært ganske oppmerksomme med å kunne dekke mest mulig av ting vi har funnet av betydning
som hadde en effekt på vårt tema. Derfor har vi brukt veldig mye tid og energi til å forsikre oss
om at det vi har samlet er så riktig som mulig. Likevel kan vi ikke konkludere noe med 100
prosent sikkerhet. Vi tar forbehold om at det kan være avvik, og at det kan være andre ulike
sammenhenger enn det vi har klart å fange i løpet av vårt fem ukers feltarbeid. En av metodene
som vi brukte for å sjekke om vårt materiale er riktig var å møte deltakerne vi hadde intervjuet i
flere anledninger for å stille dem samme spørsmål på ulike måter. Dette for å se om de ulike
svarene samsvarte med hverandre.
I etterkant av alle forskningssammenhenger dukker spørsmålet om generalisering opp; hvor
relevant er resultatet av forskningen? Generaliseringen av kvalitativ forskning har lenge vært
diskutert, og forskerne klarer ikke å komme til enighet da dette er litt mer innviklet enn
kvantitativ metode. I vårt tilfelle var vi mer interesserte i belyse et konkret spørsmål (situasjonen
mellom inderne og afrikanerne i Tanzania) enn å ha fokus på spesifikke caser. Derfor vil vi
hevde at det er en moderat generalisering som kan forekomme i feltrapporten vår, siden vi hele
tiden har vært opptatt av å ha et generelt innblikk i temaet (Tjora 2011:185).
3.7.
Valg av feltområde
Feltarbeidet vårt ble gjennomført i Dar es Salaam, Tanzania fra 4. februar til 8. mars 2014. Vi
valgte å utføre feltarbeidet vårt i Dar es Salaam fordi majoriteten av indo-tanzanianere er bosatt i
denne byen. Under vår utflukt til Kibaha, da vi beveget oss ut av byen, så vi at det ble færre og
færre tegn til den indiske befolkningen. Inderne er stort sett bosatt i området rundt Jumhuri street
i Dar es Salaam, som er den sentrale delen av byen samt i området rundt Upanga. Det var dette
området vi bodde i de første dagene av oppholdet vårt i Dar es Salaam, og vi ble alle overrasket
av synet. Det som fikk oss til å bli ekstra oppmerksomme på dette var at lokale folk kunne lett ta
feil av oss for å være indo-tanzanianere på grunn av vår etniske bakgrunn, og snakket til oss på
swahili.
18
Vi vurderte i begynnelsen å utføre deler av feltarbeidet i Zanzibar da vi hadde fått tips om at det
bodde mange indere der også, men der fikk vi ikke tid til annet enn en kort observasjon av
området rundt Stone town. Dette i seg selv var forøvrig ganske interessant for oss, da vi la fort
merke til at det ikke var et så stor skille mellom indo-tanzanianere og afro-tanzanianere. Vi så
flere familier som var blandet, i et miljø preget av tett bosetning. Heller ikke velstanden var
merkbar forskjellig hos de to etniske gruppene. Mange av de indo-tanzanianerne var bosatt i
Zanzibar hadde familiemedlemmer som var bosatt på fastlandet, hovedsakelig i Dar es Salaam.
De hadde valgt å flytte innover på grunn av bedre fasiliteter. Siden vi fikk møtt kun eldre
mennesker, virker det som om den yngre generasjonen har forlatt øya. Årsaker till dette kan være
studier og bedre karrieremuligheter
3.8.
Observasjon
Observasjonsstudier blir gjerne kalt for etnografi, grunnet bruken av denne metoden tilbake i tid
for feltstudier av fremmede kulturer.
et sett av metoder hvor forskeren deltar, åpent eller skjult, i folks daglige liv for en viss
tidsperiode, og ser hva som skjer, hører hva som blir sagt, stiller spørsmål, i det hele tatt,
samler alle mulige data som er tilgjengelige for å kaste lys over temaene som er fokus for
forskningen (Hammersley og Atkinson 1995:1).
Observasjonsstudier er også preget av naturalisme, det vil si en ide om at alt og alle skal studeres
i sin naturlige situasjon. Siden vi bodde sentralt i forhold til feltarbeidet kunne vi utnytte enhver
anledning til å foreta observasjoner i omgivelsene. Mye av dataene som vi har samlet inn og
bruker i denne feltrapporten, er fra våre observasjoner.
Vi var vitner til mange konflikter og situasjoner som førte til at vi forstod forholdene bedre.
Under disse utfluktene ble vi kjent med nye mennesker som utviklet seg til å bli viktige
nøkkelpersoner for vårt feltarbeid.
Gjennom observasjoner og uformelle samtaler sjekket vi validiteten av innsamlet datamateriale.
Robert Dingwall hevder at observasjon er den beste måten å skaffe kunnskap om den
intersubjektive konstruksjonen av virkeligheten på. Dette fordi man gjennom observasjon ikke
19
har noe annet valg enn å "lytte til hva verden forteller oss" (Dingwall 1997:64), noe vi er helt
enige i.
20
4. Teori
I denne delen gjennomgås det fire forskjellige teorier som brukes i rapporten for å analysere det
flerkulturelle samfunnet i Tanzania. For å få innsikt i indo-tanzanianers økonomiske rolle i ØstAfrika i nåværende tid må man studere årsakene til deres migrasjon og dets mønster. Derfor er
migrasjon en viktig teori for feltoppgaven vår. Videre tar vi for oss etnisitet og tilhørighet som en
annen viktig teori. Dette for å belyse den andre problemstillingen som drøfter inderes etnisitet og
tilhørighet til deres kultur. Kultur er valgt som egen teori for utforske hvordan kulturer påvirker
et samfunn og folkegruppene som lever i det samfunnet. Siste temaet som blir gjennomgått
nedenfor er kastesystem. Fordi denne teorien er brukt til å illustrere holdninger indo-tanzanianere
har ovenfor afro-tanzanianere.
4.1.
Migrasjon
Migrasjon er ved siden av andre store temaer som fattigdom, menneskerettigheter etc., en av de
viktigste temaene i utviklingsstudier (Koser, 2007). Siden vår oppgave handler om en
minoritetsgruppe i Tanzania, er det viktig å se på migrasjon som er årsaken til at denne gruppen
har kommet dit. Migrasjon eller folkevandring innebærer utvandring fra hjemlandet, for de fleste
grunnet søken etter bedre levekår. Ofte snakker man om forskjellige typer migrasjonsprosesser
frivillig, ufrivillig, legal eller illegal.
Historisk sett har mennesker alltid utvandret fra et sted til et annet. Årsakene kan være mange
forskjellige; noen utvandrer på grunn av naturkatastrofer eller krig mens andre utvandrer på
grunn av sult og mulighet for å skaffe seg et bedre liv. Siden det finnes mange kategorier av
migrasjon vil det nedenfor bli gitt forklaring på de ulike formene. Frivillige migranter er den
gruppen av migranter som går ut av landet sitt for å skaffe seg et bedre liv, for eksempel for å
finne jobb eller å skaffe seg bedre utdanning. De ufrivillige migranter, som navnet tilsier, ønsker
ikke å forlate hjemlandet sitt. Ofte er eksterne faktorer som naturkatastrofer, krig og lignende
årsaker til ufrivillig migrasjon.
21
Legale/dokumenterte migranter er migranter som reiser til et land på lovlig vis. Landet som disse
migrantene reiser til tilbyr dem oppholdstillatelse og andre papirer. Ulovlige migranter og
irregulære migranter er personer som kommer til et land uten tillatelse fra staten eller
myndigheter. Gruppen kalles også papirløse migranter (Koser, 2007:16-17). Det eksisterer også
to andre typer migranter. En økonomisk migrant er en person som forlater hjemlandet sitt for å
skaffe seg et bedre liv eller bedre livskvalitet. Denne personen har det i utgangspunktet ikke
dårlig i hjemlandet sitt, men ønsker å bedre sin økonomiske situasjonen. Denne gruppen regnes
som en del av frivillig migrasjon. Midlertidig migrant er en person som kommer til et land for en
bestemt/avtalt tid og forlater landet etter kontraktstiden er over.
Noen migranter lykkes – de får et bedre liv slik de håpet på i det nye landet, mens andre får store
problemer i det landet de reiser til. De som lykkes får økonomisk kjøpekraft og bidrar til
utviklingen av deres nye hjemland, mens de som ikke lykkes må jobbe illegalt innen dårlig
betalte jobber og leve under dårlige forhold som ikke er mye bedre enn forholdene på hjemstedet
(Koser,2007:31).
4.1.1. Økonomiske faktorer til migrasjon
En annen type av migranter som stadig øker er migrasjon grunnet økonomiske årsaker.
Økonomiske faktorer handler om håp å få en bedre jobb og leve vilkår. I noen tilfeller blir disse
migrantene invitert til det nye landet. Et eksempel er Tyskland etter andre verdenskrig, da det ble
invitert mange gjestearbeidere fra Tyrkia. Her var det først og fremst Tyskland som så
økonomiske fordeler for å heve landets økonomi og næringsliv, siden krigen hadde ført til tap av
mange liv. I dag er det mange som blir importert til de tradisjonelle industrilandene for å jobbe
innen forskjellige stillinger. Dette fordi disse industrilandene trenger folk både i akademiske
fagfelt og som industriell arbeidskraft (Koser,2007:91).
Et stort antall av disse arbeidsmigrantene flytter til Kannada, Danmark, Irland, Spania og
Storbritannia. Det er viktig å nevne at disse arbeiderne er ofte fra utviklingsland som vil sikre seg
gode levekår. Det pekes mot tre hovedgrunner som kan forklarer deres opphold i disse landene.
Koser nevner følgende årsaker:
22
1. "One is based on the selective nature of migration, that immigrants are more dynamic
and less reluctant to that take risks than the native-born.
2. Another argument, conversely, is that migrants become self-employed because of
barriers to securing salaried jobs, including discrimination, language, obstacles, and
poor access to information.
3. The development of economic activities aimed at immigrants` communinities of origin
is a third explanation, and the concept of ethnic entrepreneurship is often used to
describe these community type activities" (Koser, 2007: 93).
Akademikere som flytter til aktuelle land gjør det på grunn av "brian drain" faktor. Denne
faktoren kan forklares ut fra høy arbeidsledighet i hjemlandet. Brain drain er et globalt fenomen
som også har skjedd tidligere. Et eksempel er forskere som reiste fra Europa til Nord-Amerika,
der de fikk tilbud om høyere lønn og bedre levestandard. I dag blir dette fenomenet å finne blant
utviklingslandene, hvor 16000 sykepleier fra Sør for Sahara fant arbeid i Storbritannia.
India for eksempel har et stort antall av utdannede folk innenfor IT. Det er mange unge med
indisk bakgrunn som prioriteter å flyttet til andre land på grunn av høy konkurranse i hjemlandet.
Brain drain har også en negativ side. Landene som investerer i å utdanne sine borgere får ikke
profitt av deres videre karriereliv. I dag har vi en debatt gående om at disse migrantene vil på
lang sikt ta jobbene fra de innfødte (Koser,2007: 93).
4.2.
Etnisitet og tilhørighet
Etnisitet er satt sammen av to greske ord, ethnos som samsvarer det latinske ordet natio, og
ethnikos. Som kan oversettes til “hedensk”. Det var under det 14. århundre at ordet ble først tatt i
bruk i engelsk, ordet refererte til hedenske populasjoner, men det var først i 1900-tallet ordet fikk
rasistiske utsagn. Man brukte ordet om folkegrupper som var ikke like siviliserte som i Europa
(Allen&Eade 2000).
Ifølge det Store norske leksikonet er en etnisk gruppe "en gruppe som innenfor en større sosial
enhet selv betrakter seg som en gruppe i forholdet til andre, og som også blir identifisert som en
23
egen folkegruppe av andre. Etnisitet viser altså ikke til objektive kulturforskjeller, men er sosialt
og kulturelt definert. Grunnlaget for etnisk kategorisering er det som oppfattes som
medlemmenes mest grunnleggende og allmenne identitet: opprinnelse og (kultur-)bakgrunn".
(Haagensen, 2012). Språk, dialekt og klesdrakt er alle faktorer som kan ha påvirkning fra din
etniske bakgrunn.
Det er også slik at etniske grupper kan danne sosiale skikker og normer som skiller dem innad i
gruppen, som for eksempel kastesystemet i India og forholdet mellom svarte og hvite i USA. I
Tanzania finnes det over 120 etniske grupper som gjerne har sitt eget språk. Deres fellesspråk er
swahili. De fleste snakker nå swahili i tillegg til sitt stammespråk, men likevel kan man
gjenkjenne ulike folkegrupper på aksenten de har når de snakker swahili.
Det er mange stammer i et og samme land, og mange av dem bor på tvers av landegrensene,
fordi de allerede var bosatt i de ulike områdene av landet før den moderne kartleggingen av
Afrika fant sted. Afro-tanzanianere aksepterer og respekterer kulturen til indo-tanzanianere uten
at store konflikter har funnet sted. Likevel kan det oppstå situasjoner som kan få det til å slå
gnister mellom de to folkegruppene. På grunn av økonomisk skjevhet i landet kan afrotanzanianere ofte føle at de blir tilsidesatt av indo-tanzanianere. Dette tolker de som en form for
rasisme.
På den andre siden møter vi indo-tanzanianere som ikke lenger ser på seg som indere. Etter at
deres forfedre ankom Tanzania flere generasjoner tilbake, føler de at hjemlandet er Tanzania.
Her kan det muligens oppstå interne konflikter som skaper debatt angående identitet og etnisitet.
Mange indere har ikke lenger noen familiære tilknytninger sitt etniske hjemland India. De har
ingen familie der og når de først velger å besøke landet, drar de dit som turister. Likevel velger
de å holde hardt på sine kulturelle tradisjoner. Klesdrakt, mat og musikk er en selvfølge for dem.
Det er en gate i sentrum av Dar es Salaam som heter India Street. I dette område kan du finne
statuer av hindu-guder og gudinner, klær og filmer. Indisk mat er også noe som er lett å finne.
Alle spisesteder har en del i menyen sin som er preget av indisk matkultur. Tanzanianere føler
seg ikke truet av dette, tvert imot virker det som om de liker denne innflytelsen, og at de selv
føler en tilknytning til deler av den indiske kulturen. Vi har også fått opplyst av en av våre
24
informanter at tradisjonelle indiske klær er en stor hit blant afrikanske kvinner, som gjerne
bruker det som festdrakt.
I et fredelig land som Tanzania har debatten om etnisitet ikke utviklet seg til en stor sak, og
mange takker den første presidenten Nyere for dette. Våre informanter mente at politikken han
førte er et av hovedgrunnene til at inderne fortsatt har sin plass i Tanzania. For ikke så mange år
tilbake førte debatten om etnisitet til uroligheter i Zanzibar. i 1962 ble flere arabere drept under
et folkeopprør og mange måtte forlate landet.
4.2.1. Kastesystem
Kastesystem er en stor del av kulturen særlig i sør asiatiske land som India, Pakistan, Bangladesh
og Sri-Lanka. Ordet kan forstås og forklares i forskjellige sammenhenger. Litt generelt kan man
si at ordet "kaste" brukes for å adskille mennesker fra forskjellige klasser fra hverandre grunnet
deres økonomiske bakgrunn og samfunnsstatus. Kastesystemet deles etter religiøs betydning som
kategoriseres som forskjellige Varna. Videre defineres ens kaste etter hvilket arbeid familien
utfører. Dette arbeidsfordelingssystemet kalles jati. Et annet kjennetegn ved kastesystemet er at
det er arvelig. Det vil si at det ikke er mulig for en person å endre sin samfunnsstatus. I de sør
asiatiske landene blir ekteskap arrangert i samme kaste, for eksempel hvis en tilhører en høyere
kaste, kan en ikke gifte seg med en fra lavere kaste. Ekteskap innenfor samme kaste er et veldig
viktig symbol for folk flest. Dessuten er samfunnsantropologene opptatt av å sammenlikne
kastesystem med rase (Waldrop,2014: Lysarkpresentasjon 9).
Det indiske kastesystemet kategoriseres i fire hovedkaster, som også har flere underkaster. De
fire hovedkastene er ifølge den religiøse tolkningen Varna bygget følgende: Brahmaner (prester)
befinner seg øverst, Kshatrias (krigere)er nestøverst, så kommer Vaishyas (husholdere, bønder),
mens nederst i kastesystemet finner vi Shudras (tjenere). Varna kastesystem er basert på
hinduenes religiøse tekster. Kastene kategoriseres etter hvor rene eller urene de betraktes som
innenfor religionen. Varna forstås som en menneskekropp, hvor alle mennesker er en del av en
helhet, men alle har forskjellige oppgaver og ansvar.
25
En annen forståelse av kastesystem utenom den religiøse tilnærmingen er det en kaller Jati.
Mens Varna praktiseres ut i fra et religiøst syn, blir jati sett på noe som folk praktiserer i sin
arbeidshverdag. Utenom kastesystemet finnes det noen som blir kalt for "de kasteløse"; "daliter",
"de uberørbare". Dette er mennesker som ikke tilhører Varna-kastesystemet. De blir sett ned på
og undertrykket av dem som tilhører de høye kastene (Waldrop, 2014: Lysarkpresentasjon 15).
Kastesystem er et viktig symbol for folk med sør asiatisk bakgrunn, men mest viktig er det for
folk som tilhører hinduismen, siden kastesystem er en del av deres religion. Kastesystemet er
som sagt arvelig, dermed kan ikke din egen innsats føre deg ut av kasten din. Selv om folk flytter
fra India, tar de med seg den kasten de tilhører for å få identifikasjon i form av økonomisk og
politisk stilling. Tandeberg skriver i boka at da folk med indisk bakgrunn utvandret til øst-Afrika
tok de med seg sin trosretning og dermed også sitt kastesystem. Dette spiller fortsatt en vesentlig
rolle for inderne i Afrika når det kommer til ekteskap og politisk eller økonomisk makt, på tross
av at dette er tredje og fjerde generasjon som er bosatt der (Tandeberg, 1968:150).
Videre i boka skriver forfatteren at inderne som bor i Øst-Afrika i dag kommer fra Gujarat. Blant
disse er Patels og Lohanans de dominerende gruppene, hvor de fleste tilhører trosgruppen Jainer
(som er igjen delt i Visa Oshwals og Navnit Vaniks). Den første gruppen er opprinnelig jordeiere
og landbruksarbeidere, mens den andre gruppen er handelsfolk. Noen av gujarat-hindufolk i ØstAfrika tilhører den gamle handelskaste, som er Banya /Banias, mens resten tilhører Chotijat,
altså små kaster. Disse små kastene blir plassert under de andre kastene i India, og får etternavnet
sitt ut i fra sine lavstatus yrker som for eksempel frisør eller skredder. De fleste gujaratiske
skreddere er Darjis, og alle gullsmeder er Sonis og de vil si at de kommer fra den gujaratihinduistiske gullsmedkasten (Tandeberg,1968: 153).
4.3.
Kultur
Begrepet kultur er et omfattende begrep med forskjellige betydninger og kan forklares på
forskjellige måter. Man kan dele kulturbegrepet i to typer: den ene dreier seg om finkultur, det
vil si kunst og musikk og den andre er kultur i den antropologisk forstand. Sosialantropologen
26
Thomas Hylland Eriksen definerer kultur slik: "Kultur viser til det lærte, kognitive og symbolske
aspektet ved tilværelse" (Waldrop, 2013: 110). Her forstås kultur som noe som påvirkes folkets
handlingsmåter samt noe som skaper identitet blant mennesker, og gir dem mening i dagliglivet.
Blant samfunnsforskere og antropologer finnes det ulike perspektiver på kultur-begrepet, ut i fra
hvilke teorier de har vært opptatt av. Innenfor disse teoriene er kulturrelativisme, diffusjonisme,
evolusjonisme, eurosentralisme og etnosentrisme sentrale. Et kulturrelativistisk perspektiv betyr
at folk i et flerkulturelt samfunn må forstå andre kulturer på deres egne premisser, og må forstå
andre menneskers handlinger ut i fra deres kulturelle bakgrunn. Videre vil en kulturrelativist
mene at det handler om respekt for andre mennesker og samfunn. Vi har ingen rett til å
fordømme andre menneskers skikker eller påføre dem våre verdier (Ruud, 2009:97).
Mens kulturrelativisme legger vekt på å forstå en annen kultur og samfunn ut ifra deres egne
premisser, handler etnosentrisme om å forstå andre samfunns verdier, normer og kultur ut fra
sine egne kulturelle verdier. Dette innebærer at egen kultur er en målestokk for å vurdere andre
mennesker. Man kan tolke etnosentrisme som en forherligelse av egen kultur og samfunn som
det beste (Ruud,2009).
Diffusjonisme står sentralt i tysk antropologi og kan forklares på følgende måte: kulturell
påvirkning og endring ved at folk fra en kultur gjennom handel eller krig kom i kontakt med folk
fra andre kulturer, og begge kulturer påvirker hverandre gjensidig (Waldrop, 2013: 113). I
motsetning til diffusjonisme, står evolusjonisme som står for Darwins lære. Detter innebærer at
bare den sterkeste kulturen og rasen overlever, i møte med andre kulturer og naturkrefter. Man
kan si med andre ord at den overlevende kultur og rase er den beste (Waldrop, 2013:113).
27
5. Hva er de historiske årsakene til indo-tanzanianeres framtredende
posisjon i næringslivet i Tanzania i dag?
Under den første problemstillingen skal vi skrive om den historiske bakgrunnen. Vårt fokus
ligger på historiske årsaker til indernes suksess i Tanzania sin økonomi. Siden det var i
forskjellige faser inderne kom til Øst-Afrika, har vi delt problemstillingen i tre kapitler hvor de
første to kapitlene er om historien. Første kapittel skal handle om indernes ankomst før
kolonimaktene dvs. rundt 1700-tallet. I det andre kapittelet skal vi fokusere på indernes flukt
under den tiden landet var en britisk koloni. Og i det siste kapittelet velger vi å presentere
Tanzania sin økonomi i dag, og den nye arbeidsklassen fra India som har kommet de siste årene.
5.1.
Handelsfolk fra Gujarat
Som nevnt i innledningen endret vi temaet vårt etter å ha kommet til Dar-es-Salaam. Da vi søkte
på nettet, fant vi mest informasjon om indere under den britisk kolonitiden. Disse inderne kom til
Øst-Afrika under den britiske kolonitiden som arbeidskraft for å bygge jernbaner (Daftary,
1990).
Siden oppgaven vår handler om indere, skal vi skrive litt om indisk migrasjon eller "Indian
diaspora." India er et land med veldig komplekse og ulike migrasjonshistorier. Den største fasen
av indisk migrasjon til Tanzania skjedde på 1900-tallet. Britene som stod bak denne
migrasjonsbølgen plasserte indere over nesten hele kloden. Tanzania er blant de landene de
migrerte til. De fleste indiske migranter bosatte seg i de landene de migrerte til og det er derfor vi
finner store og små indiske folkegrupper/minoriteter over hele verden.
5.2.
Indiske Diaspora
Diaspora betyr spredning eller utvandring av en folkegruppe til et annet land fra sitt opprinnelige
hjemland. Ordet ble opprinnelig brukt for å beskrive jødenes utbredelse blant andre nasjoner, og
beskrive det jødiske samfunnet utenfor Israel. Dessuten brukes begrepet om afrikanske slaver i
Amerika. Felles med disse hendelsene var ufrivillig utvandring og et ønske om å vende hjem.
Koser definerer begrepet slik i boka International migration:
28
"Modern Diasporas are ethnic minority groups of migrant origins residing and
acting in host countries but maintaining strong sentimental and material links with
their countries of origin their homeland. Some critics feel that the concept is now
used far too flexibly, to apply to almost any migrant group in any situation". (Koser,
2007:25-26).
Den indiske diaspora er en viktig og unik del av verdens kulturhistorie. Martha Honey sier i
doktorgrad avhandlingen sin at indere er en av de mest interessante folkegruppene i verden. De
er veldig komfortable med å tilpasse seg andre kulturer så lenge de ser fordel/profitt i det
(Honey, 1982:83). Siden den indiske diaspora omfatter indere over hele verden er det veldig
vanskelig å karakterisere det indiske diaspora samfunnet.
Man kan ikke si at de indiske minoritetsgrupper i Storbritannia, USA, øst-Afrika eller Europa er
like. De er faktisk veldig ulike. En av våre informanter (Mehak) sa følgende: "Selv om jeg er
inder føler jeg meg ikke komfortabel i India. Inderne der er ikke lik oss, deres tenkemåte, deres
tradisjon har forandret seg" (Mehak, 21.02.2014). Da vi spurte henne hva en mulig forklaring på
dette kunne være, svarte hun: "Våre foreldre har prøvd å videreføre den kulturen og tradisjonen
de vokste opp med. Vår tradisjon er den hundre år gamle tradisjonen, mens India har blitt
moderne. Det eneste som vi alle indere har likt er vår felles identitet" (Mehak, 21.02.2014).
I dag finner man indere nesten over hele verden, men siden vårt feltarbeid var i Tanzania, skal vi
fokusere på den indiske diaspora i øst-Afrika.
Den største og kanskje mest kjente migrasjonen av indere til øst-Afrika skjedde under den
britiske kolonitiden. Indere ble flyttet til de forskjellige landene innen det britiske imperiet som
arbeidskraft i det nittende århundre. De ble flyttet til blant annet Fiji, Mauritius, Guyana,
Trinidad, Surinam, Malaysia, Sør-Afrika og Sri Lanka. I 1860 ble over 30000 indere sendt over
Indiahavet. Over to millioner indiske menn kjempet i mange kriger for land de ikke kjente
engang, inkludert Boer-krigen og de to verdenskrigene. Mange av dem måtte fortsette å bo i det
landet de hadde jobbet og kjempet for (Lal, udatert). Under kolonitiden ble mange tvunget til å
reise til utlandet, samtidig som utvandringen fortsatte etter kolonitiden. Det er på grunn av disse
29
migrasjonsperiodene at det finnes så mange indiske minoritetsgrupper over hele verden. I Afrika
kom en stor del av inderne med kolonimaktene. Vi skal nå gå litt mer inn i historiedelen og
forklare de forskjellige periodene inderne har kommet til øst-Afrika.
5.3.
Inderes ankomst til Øst-Afrika
En av våre informanter ("Anand Besu") sa at de fleste tror at inderne først kom til Øst- Afrika
med de britiske kolonistene. De skal ha vært arbeidere som hadde ingenting med seg. Men slik
er det ikke, fortsatte han, inderne har drevet handel med Øst-Afrika i over tusen år. Etter flere
intervjuer med indere fikk vi vite at mange av de indiske familiene vi intervjuet hadde forfedre
som flyttet til Tanzania før både britene og tyskerne kom dit (Anand Besu, 21.02.2014).
Figur 1: Bilder viser antall indere som befant seg i fastlandet "Tanganiya" (Honey, 1982).
30
Det finnes over to millioner indere bosatt i Afrika (Bhatt, udatert: 5). Handelsforbindelser
mellom inderne og Øst-Afrika har eksistert mange år og er en viktig del av både Afrikas og
Indias historie. En av våre kilder sier at inderne tidlig kom til forskjellige deler av Øst-Afrikas
kyst og øyer som f.eks. Zanzibar (Rana Mukesh, 10.02.2014). Språket i Øst-Afrika er swahili. Vi
har lagt merke til at dette er en blanding av forskjellige språk. I boka Inderne i Afrika står det at
Swahili, inneholder ord fra både arabisk, indisk og Bantu-språk (Bhatt, udatert: 35). De inderne
som kom med britene var hovedsakelig kontraktsarbeidere fra Punjab, for å bygge jernbanelinjer.
Opptil 90 prosent av disse arbeiderne reiste tilbake etter at de var ferdige med kontraktene sine.
Kun et fåtall ble igjen og valgte å bli boende i Tanzania samt andre land i Øst-Afrika. Det var
noen indere fra Gujrat, Punjab og Goa som under kolonitiden kom frivillig til Øst-Afrika for å
benytte seg av jobbmulighetene som jernbanen hadde skapt (Saldanha, 2013). Disse inderne
sammen med dem som hadde bosatt seg der tidligere, involverte seg i transport, tjenesteytende
næringer og lav til middels nivå kolonialadministrasjon.
De fleste indere i Tanzania er fra områdene Kathiawad og Kutch ved nord-vestkysten av India.
Mange av dem bosatte seg i Tanzania flere hundre år tilbake (Daftary, 1990). Noen drev med
slavehandel sammen med arabere mens andre drev med handel av tekstil og krydder som f.eks.
pepper. Denne gruppen av indere utgjorde ikke et stort antall, men inntok en veldig dominerende
rolle i økonomien. For å forstå hvordan gujaratene kunne ha så stor suksess i Øst-Afrika er det
viktig å se på posisjonen til Gujarat i India. Gujarat er en av de mest industrialiserte delstatene i
India. Siden Gujarat ligger på vestkysten av India ble det drevet handel med omverdenen veldig
tidlig, før Moghuldynastiet (1526-1707) og britenes erobring av landet. Handel over Indiahavet
var en viktig inntektskilde for det indiske subkontinentets økonomi. Den førte til at delstaten
Gujarat var og er en av de mest industrialiserte delstatene i India. En av de vi intervjuet sa
følgende "Vi gujaratere er flinke i handel, selv de av oss som ikke kan lese og skrive, vet
hvordan de skal drive handel" (Mukesh, 10.02.2014).
5.3.1. Indere og Arabere i Afrika/Tanzania
Inderne var ikke de første som kom til Tanzania/ Zanzibar. Arabere hadde drevet handel i
Zanzibar over tusen år (Leraand, 2009). Siden vi her snakker om en historie som ikke er
31
nedskrevet, vet vi ikke helt akkurat hvor mange år tilbake og når den tidligste handelen startet.
Men det er nevnt i boka om Inderne i Afrika at gull, elfenben og slavehandel som er den tidlige
handelen ble drevet av arabere, indere og kinesere på den afrikanske Mosunkyst (Tandeberg,
1968:36). Arabere hadde drevet slavehandel mellom Zanzibar, og Pemba Pemba som er en øy
som tilhører øygruppen av Zanzibar.
Figur 2: Kartet viser slavehandel på indiske hav i perioden 1500- 1900-tallet. (Baghoolizad,
2012)
Trekanthandelen mellom India, Midtøsten og Øst-Afrika kalles også "triangular handel"
(Shakarai, 2008). Fra India ble det eksportert krydder, tekstil, ris og sukker til Midtøsten og ØstAfrika. Mens slaver og elfenben ble eksportert fra øst-Afrika og dadler fra Midtøsten (Bhatt,
udatert). Indernes tilstedeværelse ble merkbar da deres handel med sultanen av Oman fikk stor
betydning både for det lokale imperiet og befolkningen i Øst-Afrika på 1800-tallet (Bhatt,
udatert:8).
5.3.2. Zanzibar som handelssentrum
Zanzibar var en del av det Omanske riket på 1700-tallet og et viktig sted for kjøpmenn over hele
verden. I 1698 prøvde Portugiserne å angripe Zanzibar, men de fikk motstand fra den omanske
32
makten. Albusaid Sultan Ahmed bin Seyyid, som hadde vunnet borgerkrigen, fikk hjelp fra
hjemlandet sitt til å gjenerobre Zanzibar igjen (Bhatt, udatert: 8). I tillegg fikk han økonomisk
hjelp fra indiske kjøpmenn, kalt Banias. Disse tilhørte de tidlige innvandrerne som drev med
handel i Zanzibar og representerte den hinduistiske befolkningen (Bhatt, udatert:13). Etter at
sultanen hadde klart å få Zanzibar tilbake, bestemte han seg i 1785 på å sette større fokus og øke
kysthandelen på Zanzibar. I følge "India and Africa Unique Historical Bonds and Present
Prospect, with Special Reference to Kutch in Zanzibar" ble Banias (inderne) ansatt for å
kontrollere toll av varer for Sultanen. For å bevise indernes rolle i denne handelen, er det nevnt i
boka Inderne i Afrika at Sultanen ansatte indiske handelsfolk for Zanzibars tollrettigheter. Etter
hvert begynte indernes økonomiske makt å øke. Dermed ble Sultanen i større grad avhengig av
dem (Bhatt, udatert:57).
Handel på kysten gikk ikke så bra som Sultanen hadde forventet. En britisk offiser i 1811 sa at
handelen på Zanzibar ikke var særlig lovende. Selv om det var begrenset handel på slutten av
1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet, fortsatte indiske kjøpmenn med handel i øst-Afrika.
Men det var kun noen få skip som ga seg ut på den årlige sjøreisen til Mandvi (region i Katch).
Grunnen til at inderne ikke forlot Øst-Afrika var elfenben, som hadde fått stor betydning for
handelen i Afrika. Både europeerne og Asiatene så et stort håp i elfenbenhandelen (Bhatt,
udatert:9).
Ut i fra Martha Honeys doktoravhandling fikk vi vite at selv om det var få indere i Øst-Afrika og
Zanzibar på 1700-tallet hadde de stor del av handelen under sin kontroll (Honey, 1982:140-142).
Allerede 1830 hadde noen Kutch-folket fått økonomisk stabilitet i deres nye hjemland. Dette
førte til at andre indere også deltok i handelen. På grunnen av økende muligheter i handelen
gjennom Øst-Afrika bestemte flere indere å bosette seg i Zanzibar. Indiske kjøpmenn som hadde
fått mye suksess trengte også politisk støtte for å fortsette handelen sin. Dette fikk de fra Sultan
Sayyid Said av Oman (Daftary,1990:130-133). Siden Sultanen hadde fått problemer i hjemlandet
sitt med Wahabittene (en retning innen islam) og Qawasimen (stammen i Saudi-Arabia) i 1820,
trengte han å flytte fra Muskat og lete etter nye imperieområder å flytte til og få tak i nye
inntektskilder.
33
Zanzibar var en øy med store inntekter og mye internasjonal handel. I 1840 bestemt Sultanen seg
for å flytte sin regjering til Zanzibar hvor han kunne få litt fred fra gulfpolitikken. I Muskat
hadde Sultanen drevet handel med Amerika som var viktig for inntekten hans. Etter at Sultanen
hadde flyttet regjeringen sin til Zanzibar prioriterte han handelen med Amerika, og dermed
ytterligere forbedret økonomien til Zanzibar. Da dette nye handelsfeltet mellom Amerika og
Zanzibar ble åpnet kom denne relasjonen inderne til gode (Bhatt,udatert:11). Noen sier at
relasjon mellom araberne og Amerika ble en konkurrent til indernes økonomi, men inderne
hadde på den tiden allerede stor kontroll over Zanzibars handel og var dermed lite brydd av
denne relasjonen. De var godt representert innen mange forskjellige arbeidsfelt som både
meglere, investorer, agenter, forhandlere, mellommenn, kjøpmenn og tollere. Deres økende
økonomiske suksess førte til at noen arabere mistet jobben sin og ble avhengige av de rike
inderne.
Mens inderne hadde kontroll over alt i økonomien, eide araberne land og hadde politisk makt. En
annen grunn til at inderne etter hvert bosatte seg i Zanzibar var grunnet sjørøveri. Mange indere
så handel på det indiske hav som farlig og fortrakk å slå seg ned på Zanzibar (Bhatt, udatert: 11).
En annen årsak som vi fant uti fra intervjuene våre var religiøs trygghet i Zanzibar.
5.3.3. Mulige/relevante årsaker til indiske shiah muslimers faste opphold i Zanzibar
En av de gruppene som kom til Zanzibar tilhørte Ismaili gruppen, en gruppe innenfor Shia Islam
(Daftary, 1990). Politiske årsaker førte til at Ismailitter måtte flytte fra Iran til andre steder.
Dermed flyttet også et stort antall av Ismailittene til Sind (Pakistan) og Gujrat (India). Da
Ismailittene kom til Gujarat (India) eller Sind (Pakistan) begynte de å drive med handel, som var
en av de dominerende yrkene i delstaten (Daftary,1990: 511). Dette førte til at de reiste over
Indiahavet og kom i kontakt med Øst-Afrika. En av våre informanter sa: "Da situasjonen for
Ismailittene i India ble dårligere måtte de på nytt flytte fra India" (Alia,19.02.2014). Øst-Afrika
hvor de allerede hadde drevet handel, var det nye stedet Ismailittene bosatte seg. Denne gruppen
av inderne var ikke stor, bare seks-syv tusen (Daftary, 1990:521).
34
Vi intervjuet noen familier som tilhørte Ismaili-gruppen som fortalte oss hvordan deres familier
bosatte seg i Zanzibar. Vi har prøvd å finne litteratur eller andre kilder som kan bekrefte hvilke
grupper som først ankom Tanzania. Dessverre fant vi ikke noen klare svar, i verken litteraturen
eller de andre kildene som kunne gi oss informasjonen vi lette etter, men i løpet av våre
intervjuer kom det fram at Ismailittene var en av de første gruppene som kom til Zanzibar.
Shia-gruppen i Zanzibar var veldig liten og Sultanen trengte flere mennesker som hadde
kvalifikasjon til å utføre de riktige arbeidsoppgavene for ham (Daftary,1990: 324). Derfor
inviterte han i 1837 mange indere til Zanzibar. For å opprettholde økonomien og fordi afrotanzanianer ikke hadde den nødvendige utdanningen for å kunne påta seg høyere stillinger innen
administrasjon og andre stillinger inne regjeringen, trengte han både inderne med akademisk
bakgrunn og folk som kunne jobbe i administrasjon (Daftary, 1990: 325). Selv om Sultanen
tilhørte Sunni-gruppen var han villig til å ta imot indere som enten var hinduer eller muslimer.
Det var et tett samarbeid mellom araberne og inderne før europeerne kom til landet (Daftary,
1995). Inderne fikk frihet til å praktisere religionen og fikk lov til å drive handel under arabisk
kontroll. Det er viktig å nevne at i begynnelsen kom indiske kjøpmenn til Zanzibar kun for en
midlertidig periode, men noen år senere bestemte mange seg for å bosette seg fast i Zanzibar på
grunn av økende økonomi i Øst-Afrika (Bhatt, udatert).
Mange av kjøpmennene som kom til Øst-Afrika var uten familie. Under et intervju ble vi fortalt
av en dame at bestefaren hennes hadde kommet til Zanzibar og giftet seg med en AfroTanzaniansk kvinne. Siden han også hadde familie i Gujarat, reiste han ofte tilbake til Gujarat
hvor han fortalte om kona si og barna sine som bodde i Tanzania. Vi fikk vite at på den tiden var
det ikke et så stort problem for indiske handelsmenn å gifte seg med lokale kvinner for å etablere
familie. For noen ble dette en grunn til å bosette seg i landet. Gruppen som bosatte seg sammen
med familien sin fra India var Khojas. Siden de kom med familiene sine, økte antallet indere
sterkt. I 1861var 10 prosent av byens befolking i Zanzibar, indere (Bhatt, udatert:13). Selv om de
hadde stor økonomisk innflytelse, involverte inderne seg aldri i politikken (Bhatt, udatert). Før
tyskerne og britene kom til Tanzania hadde inderne og araberne klart seg veldig bra. Nesten all
økonomi var drevet av inderne. En av våre informanter sa: " inderens økonomiske makt kan
bekreftes med at deres morsmål gujarati ble skrevet på den tanzanianske valuta". I boka: "Indere
35
i Afrika av Tandeberg" leste vi at betalingsmidler i Tanzania var den indiske rupi (Tandeberg,
1968:45). Det var dermed gujaratene som bestemte hvilken valuta som skulle brukes.
Rundt 1850-tallet, etter at inderne og araberne først hadde etablert seg på Zanzibar, begynte de å
bevege seg på fastlandet, nåværende Tanzania (Tandeberg, 1982:58).
5.4.
Under den tyske kolonitiden
Under den tyske kolonitiden var det fokus på eksport av jordbruksvarer, og byggingen av
jernbaneverket for å kunne gjøre transport av varer lettere. Tyske handelsmenn fikk beskyttelse
fra tyske myndigheter (1885), derfor dannet de Det tysk-østafrikanske selskapet (Deutch Ost
Afrikanische Gesellscharft eller DOAG). Denne stiftelsen skulle først og fremst ta vare på tyske
interesser og gjøre handelen lettere for handelsmennene. Stiftelsen besto av bedriftsdirektører og
ledende handelsmenn. I teorien hadde stiftelsen kontroll over området fra 1885-1890.
Figur 3: Dokument fra DOAG, (Honey, 1982)
Selskapet så på asiatiske mellommenn som en nødvendighet for distribusjon av importerte
industrivarer på fastlandet, fordi de hadde mer erfaring fra kontakten med afrikanerne, og hadde
allerede knyttet bånd og relasjoner innen handel. Derfor ble det utstedt en proklamasjon som
36
skulle ta vare på asiatenes rettigheter. Europeerne var avhengige av dem og måtte holde dem
tilfredsstilte (lliffe, 1969).
I 1890 hadde selskapet snudd på sine retningslinjer og ble mer og mer grådige. De ville ikke ha
sterke konkurrenter som det inderne var. Derfor krevde de flere økonomiske privilegier fra den
tyske regjeringen, som var blant annet:
-
Retten til offentlig land og jernbanekonsesjoner,
-
Retten til å sette opp en bank med egne mynter,
-
Tillatelse til å ta opp lån og retten til å motta minst 600 000 mark hvert et år fra
tollinntekter.
Tross de store fremgangene mente den tyske regjeringen at indiske handelsmenn fortsatt var en
nødvendig del av økonomien. Count Leo von Caprini fortalte Riksdagen:
"Vi vil ha dem fordi de har forbindelser med det indre av Afrika, og vi bør ikke være i en
posisjon til å erstatte dem skal vi arbeide for å gjøre bruk av sin styrke" (lliffe, 1962).
Man kan også tenke seg at tyske handelsmenn i stor grad hadde inderne å takke for de store
økonomiske fremgangene. Det var klart at uten deres samarbeid ville det være nærmest umulig
for europeerne å kommunisere med lokalbefolkningen.
Etter samarbeidsavtalen som ble innført av den britiske konsulen, kunne inderne drive med
handel fritt side om side med tyske handelsmenn. Men slik fortsatte det ikke lenge før tyskerne
innså at de var harde konkurrenter og at de måtte ty til andre ting for å holde dem i sjakk.
Martha Honey hevdet at Tyskerne raskt innså at de ikke kunne konkurrere og drive handel på lik
linje som inderne da de var ganske overlegne og ganske dyktige i det de drev med (Honey,1982).
Derfor presset de myndighetene og krevde monopol over området for å kunne drive handel uten
å måtte bekymre seg for utfallet. Når myndighetene fikk innblikk i situasjonen ga de sitt
samtykke. Dermed ble det innført monopol over store områder til fordel for tyske handelsmenn.
Dette rammet selvfølgelig inderne og mange gikk konkurs. Det ble store og harde konkurranser
over de få områdene som var igjen og derfor valgte også mange å flytte innover mot fastlandet.
(lliffe, 1969).
37
Et annet tiltak fra tyskernes side var å lokke inderne med gunstige arbeidsforhold for å få dem til
å slutte seg til tyskerne og legge ned sine familiebedrifter. Fra 1905 og utover valgte faktisk
mange indere å gjøre dette og begynte å jobbe som mellommenn for tyske handelsfolk og lokale
afrikanere (Honey, 1982). Målet for dette var å ansette indere og gi dem ansvaret for å være
mellomledd mens de store handlene tok hvite europeere seg av. "Where as retail and
middlemen´s trading is done by the Indian, the wholesale trade is almost exclusively in German
hands" (Honey, 1982). I starten av første verdenskrig meldte det britiske konsulatet i et rapport at
de fleste inderne var økonomisk avhengige av kolonimaktene. Den eneste eksporten som tyske
handelsmenn ikke hadde klart å ta over, selv etter mange forsøk, var elfenben. Inderne hadde
klart å bygge opp et solid handelsmønster som ikke var lett å ta over for tyskerne. De var ikke
villige til å selge fra seg dette fordi de rett og slett fikk merkbare større summer for varen i
hjemlandet (India) enn det tyskerne klarte å betale (Honey,1982).
Figur 4: Indiske og afrikanske kjøpmenn (Honey,1982).
5.4.1. Kapitalistisk konkurranse mellom europeere og asiatene
En av grunnene til at asiatiske handelsfolk (indere i stor grad) klarte seg så bra i markedet var at
de klarte å holde sine kostnader og utgifter ganske lavt i forhold til det for eksempel europeere
måtte betale. Dette førte til at de kunne selge sine varer rimeligere også i etterkant. Dermed
kunne man finne samme varen til 2/3 av prisen hos en inder. Dette var da allmennkjent hos
38
kjøperne, hvor de var oftere å se i indisk-eide butikker og forretninger enn hos de europeiske
(Harlow & Chilver, 1965: 148-49).
Inderne ble også anklaget for å drive med svindel og ty til uetiske virksomheter, de var ganske
smarte handelsfolk som kunne bruke ulike knep og muligheter til å vinne til seg en handel. Alt
dette førte til at tyskerne mistet tålmodigheten etter hvert og prøvde å føre inn ulike sanksjoner
mot inderne. Karstedt skriver om to unge europeiske handelsmenn som prøvde å drive handel
med lokalbefolkningen uten å bruke noen form for mellomledd. For å skape tillitt ga de sine
varer på kreditt og prøvde å ordne med nedbetaling av gjelden. De innså ganske snart at det ikke
var verdt streve med å prøve å få tilbakebetalt summen. Det ble også en lærepenge for dem, og
de prøvde aldri mer å forhandle direkte med lokalbefolkningen.
En av grunnene til at indiske handelsmenn klarte å holde sine kostnader lave var at de kunne leve
godt med relativt lave utgifter. Det var sjeldent at de betalte i form av penger for en vare eller
tjeneste, isteden benyttet de den gamle handelsmetoden med direkte bytte av varer. I motsetning
til dem krevde europeere en høy standard på bosted og annet, dermed kunne de ikke være på de
stedene der inderne ikke hadde noe imot å besøke eller bo på. Et annet viktig punkt er at
regnskapet ble ført av inderne. Afrikanerne hadde liten anelse og ikke noe annet valg enn å stole
på dem. Hvis de følte seg lurt eller svindlet kunne de ikke komme langt med å klage, da
domstolene ikke hadde stor nok makt til å kunne si noe imot de mektige handelsmennene
(Honey,1982).
5.4.2. Isolering av indere
Videre skriver Honey i sitt stipendiat at Tyskland følte seg tvunget til å bruke politisk makt for å
holde sine indiske konkurrenter i sjakk. Ved å begrense dem lovlig, kunne de også få en sjanse til
å snike seg inn i handelsmarkedet. De prøvde også å begrense inderne geografisk. De som hadde
gått konkurs i Zanzibar fikk for eksempel ikke lov til å flytte lenger innover mot fastlandet.
For å drive med handelsvirksomhet ble indiske handelsmenn tvunget til å føre regnskapet sitt på
enten tysk eller swahili og med latinske bokstaver. Dette fordi den tyske koloniadministrasjonen
ikke skjønte gujarati. Det var selvfølgelig mangel på tysktalende regnskapsførere, mens de
39
indiske handelsmennene var for gamle til å lære et nytt språk. Som en midlertidig løsning ble det
foreslått at det var greit med arabisk og hindustani, inntil unge regnskapsførere hadde lært seg å
beherske tysk. Men dette ble ikke godkjent av tyske myndigheter. De var redde for at noen form
for mildhet ville føre til at flere indere satte kursen mot fastlandet (Honey, 1982). Det ble også
krevd at inderne måtte stenge sin virksomhet på søndager. Dette protesterte indere på fordi de
følte at det var favorisering av kristne skikker. Tyskerne ville heller ikke la markedet være åpent
for inderne mens de selv tok fri, og siden afrikanske arbeidere trengte en dag fri der de kunne
kjøpe mat for uka og andre livsnødvendige ting. For at dette skulle fungere trengtes det å ha noen
søndagsåpne butikker. Som en løsning på dette ble det en enighet om at det måtte betales høyere
skatter av inderne på søndager. Det ble også innført generelt høyere skatter for inderne på
fastlandet, høyere enn i Zanzibar og til og med i hjemlandet. Mange protesterte mot dette, men
når den religiøse skikkelsen Aga Khan godkjente og uttalte de nye skatteutgiftene som
rettferdige stilnet protestene etter hvert. Alt i alt på grunn av økonomisk overlegenhet så ikke
Tyskland på det som noen fordel å gi inderne politisk innflytelse. De prøvde heller å temme og
kontrollere dem på ulike måter (Honey, 1982).
5.5.
Generell om Tanzanias næringsliv etter selvstendighet
I dette kapittelet har vi valgt gi en generell beskrivelse av landets økonomi etter selvstendighet i
1961 med Julius Nyerere som statsminister, og hvordan det har utviklet seg. Til tross for sine
store naturressurser er Tanzania et av verdens fattigste og mest bistandsavhengige land. Etter
frigjøringen hadde landet som formål å utvikle sitt eget utviklingsprogram både innenfor
økonomi og sosial utvikling. Denne strategien skulle bygge Tanzania som et sosialdemokratisk
land gjennom nasjonalisering av banker, næringsliv og opprettelse av kollektive ujamaalandsbyer. Men i ettertid har vi sett at den politikken ikke klarte å føre til de resultatene landet
hadde forventet. I 1970-80 tallet havnet landet i en alvorlig økonomisk krise og ble tvunget til å
innføre et Markedsliberalist økonomisystem (Leraand,2009). Norad skriver i sin rapport fra 2003
at det var denne økonomiske krisen som førte til større satsing på private næringsinteresser, noe
som igjen førte til en omfattende privatisering av statlig eiendom og liberalisering av
finanspolitikken i løpet av 90-tallet (Norad,2010). Det kan tyde på at denne privatiseringen er en
40
av drivfaktorene som har påvirket indernes situasjon og ført til at de i dag har kontroll over
mesteparten av industrien i landet.
5.5.1. Utenlandske investeringer
Før 1961 var privat sektor en viktig fremgangsmåte i økonomiem i Tanzania. Indiske minoriteter
var blant dem som spilte en sentral rolle innenfor denne sektoren. Men den hadde også ført til
store økonomiske forskjeller i samfunnet. Bare noen få enkeltpersoner og etniske grupper
(indere) hadde økonomisk makt. Den ujevne fordelingen av rikdom førte til ulikhet og sosiale
spenninger. I 1961 da Tanzania ble uavhengig, avskaffet Julius Nyerere privatisering, og mente
at den ikke var relevant for landets økonomiske vekst. Men på grunnen av den økonomiske
krisen på 1980-tallet ble landet nødt til å endre politikken og satse på private næringsinteresser
(Dutt,2007:2). Privatisering har ført til store utenlandske investeringer.
Siden landet er et av de minst utviklede land i verden og er bistandsavhengig, ser man på
utenlandsk bistand som en viktig sektor for landets økonomi. Norge og andre nordiske land har
de siste årene vært viktige samarbeidspartnere når det gjelder bistand. Utenlandske investeringer
er en annen viktig sektor innenfor økonomien de siste tjue årene. The Economy recovery som er
et program laget av regjeringen, har satt prioritert på følgende viktige områder for utenlandske
investeringer: "Alle utenlandske eierskap er tillatt nesten i alle sektorer og forretnings i Tanzania,
og landet har til og med endret loven for å tillatte 99 års leiekontrakter for utenlandske
selskaper". Tanzania har vært et attraktivt mål for utenlandske selskaper på grunn av
naturressurser, turistområder og billig arbeidskraft. Disse investorene kommer særlig fra SørAfrika, USA, Canada, Ghana, UK, Norge, Tyskland (Dutt,2007).
Det er to investorer, India og Kina, som er spesielt viktige for Tanzania og spiller en viktig rolle
for den global økonomien. Det meste av disse investeringene er plassert i rundt Dar-es-Salaam.
Kina og India er som sagt viktig å nevne siden de har hatt sterk økonomisk vekst i de siste årene.
Når vi snakker om globalisering og internasjonal handel, kommer India og Kina på topplister
(Bohela, 2013:9).
41
Figur 5: Utenlandske investeringer i Tanzania 2005-20011, (Bohela,2013).
5.5.2. Bilateral forhold
Siden både India og Tanzania var engelske kolonier har de alltid hatt et godt forhold til
hverandre. Felles politiske interesser har ført til at deres forhold har blitt enda sterkere. Den
tidligere presidenten Julius Nyerere var veldig høyt respektert i India og fikk også "International
Understanding Award" fra Jawaharlal Nehru i 1974. I 1995 fikk han "International Gandhi Peace
Prize". Under den kalde krigen satset både India og Tanzania på økonomiske reformprogrammer
samtidig. Hovedsakelig ville begge land ha bredere internasjonal politikk med dyktige
internasjonale forretningsforhold og markedsføring av utenlandske investeringer (India-Tanzania
relations, 2013:1).
I Dar- Es-Salaam finner man kulturelle sentre og institutter som er bygd for den indiske
befolkningen. For eksempel Indo-tanzanian cultural senter, The T.B. Sheth Public Library og
Dadaya Punjab Library. Vi trodde først at disse bibliotekene var kun for inderes bruk, men da vi
besøkte disse stedene la vi merke til at både afro-tanzanianere og indo-tanzanianere benyttet seg
av stedet for å lese aviser eller bøker. Disse instituttene tilbyr aviser på swahili, hindi, gujrati,
punjabi og urdu. I tillegg har de et stort utvalg av bøker på disse språkene. En av de ansatte på
42
senteret fortalte oss at det er mange som besøker biblioteket hverdag. Dette stedet er en
møteplass for indo-tanzanianere og afro-tanzanianere.
5.5.3. Handelsforhold
India er en ledende handels- og investeringspartner i Tanzania og en viktig kilde for
grunnleggende maskiner og farmasøytiske produkter. Den sterke handelsrelasjonen mellom de to
landene er drevet av den minoritetsgruppen som er bosatt i Tanzania. Mange av toppbedriftene i
Tanzania er eid av personer med indisk opprinnelse (Tanzania-India relationship,2013:5).
Det er mange indiske selskaper som er aktive i forskjellige sektorer fra primære til tjenestesektor,
men vi skal fortelle litt om farmasøytiske firmaer som har kommet i det siste. Under feltarbeidet
fikk vi kontakt med tre indiske bedriftsledere som hadde kommet dit for å jobbe i indiske
farmasøytiske firmaer.
Siden vi har fått kontakt med denne gruppen, vil vi fortelle litt mer om farmasøytiske bedrifter.
I rapporten IIP media.com, fra 1. Mai 2013 leste vi at det er nesten 400 ledende indiske
farmasøytiske selskaper som ser Tanzania som en svært lovende marked (Hily,2013). Murli
Shukla, internasjonal markedssjef hos Aurochem Laboratories (I) PVT Limited, sier i rapporten
at Tanzania er en svært lovende marked for indiske bedrifter. Han mener at "den som vinner det
tanzanianske markedet vil trolig også vinne det afrikanske markedet "(Hily,2013). Vår informant
fortalte oss om viktigheten av farmasøytiske firmaer i Tanzania. Disse firmaer kommer til gode
både for de lokale og indere. Han sa at disse firmaene skaper nye arbeidsplasser noe som er
viktig for et land som har en stort arbeidsledighet (Sapna, 25.02.2014).
5.5.4. Inderes økonomisk situasjon i nåværende tidspunkt
Som nevnt ovenfor har India og Tanzania et godt handelsforhold hvor India er en ledende
handelspartner for Tanzanias økonomi. Alt vi har beskrevet til nå om disse to landene forteller
hvor mye og hvordan handler mellom dem foregår. Nå skal vi ta for oss indernes økonomiske
situasjon i dag ut i fra våre intervjuer og observasjoner i Dar-es-Salaam som var vårt feltområde.
Dar-es-Salaam er som sagt den største og mest industrialiserte byen i landet, og det er her de
fleste inderne bor. Derfor er det ikke så vanskelig å legge merke til at det er indere som eier de
43
fleste av industriene og selskapene. Alt fra store bedrifter og selskaper til restauranter og
matbutikker er eid av mennesker med indisk bakgrunn.
Det er viktig for oss å nevne at ut i fra våre sekundære kilder fant vi ut at forhold mellom disse to
landene på mikro nivå er veldig godt, men når man ser på forholdet mellom lokalbefolkning så er
det motsatt. Lokale grupper er ikke så fornøyde med hverandre. Når matbutikker, restauranter og
salonger eies av indere er det afro-tanzanianer som tar tjeneste-stillingene. De fleste inderne i
Dar-es-Salaam eier opp til flere egne familie-forretninger og –virksomheter. En av våre er indotanzanianske informanter mente at Dar-es-Salaam/Tanzania var ingenting før inderne kom dit.
"Det er vi som har bygget landet, startet med alle forretninger her. Det er "Indere" som har stor
innflytelse i utvikling av landet" (Alia, 19.02.2014). Dette viser hvor viktig inderne har vært for
landet tidligere i historien, og at de fortsatt spiller en viktig rolle. I tillegg til forretninger og
selskaper er det mange andre institutter som nevnt for eksempel sykehus, skoler, barnehjem,
biblioteker og kulturelle institutter som er bygd og eid av indere.
Etter å ha beskrevet de to første bølger som dekker historiedelen 1700-1900tallet, vil vi nå
fokusere på den tredje bølgen av indere som har kommet de siste tjue årene. Denne bølgen av
inderne er arbeiderklasse og er mindre rike sammenliknet med de som har bodd i Tanzania i flere
år og driver familie-virksomheter. De har vanlige jobber som daglige ledere på butikker eller
andre litt lavere stillinger. Noe som er interessant er hvordan arbeiderklassen kom til Tanzania.
Her er det viktig å nevne to typer av arbeidsimport. Vi har beskrevet ovenfor at India er et av de
landene som investerer mye i Tanzania, de har startet mange bedrifter og selskaper de siste
årene. Denne nye arbeiderklassen blir importert sammen med disse selskapene for å jobbe der.
Vi fikk anledning til å intervjue noen familier fra denne gruppen også. Mannen jobbet i farmasiselskap i India, men selskapet trengte folk til å jobbe i deres avdeling i Dar-es-Salaam. Dermed
flyttet mannen med sin familie til Dar-es-Salaam for noen år tilbake (Sapna og familien hennes,
25.02.2014).
Den andre typen av importert arbeidskraft er selskaper og bedrifter som er eid av indotanzanianere. For å drive sine forretninger, prioriterer de å hente folk fra India framfor å ansette
en afro-tanzanianer. En del av arbeiderklassen har kommet gjennom invitasjoner fra disse
44
selskapene. Her har vi også intervjuet en som kom til Dar-es-Salaam og jobber nå som daglig
leder i et kjøpesenter. Det interessante med denne gruppen er at de ikke har planer om å bosette
seg i Tanzania permanent. Under samtalene med dem, fikk vi høre at de skal reise tilbake om
noen år. Derfor vil de heller ikke lære seg det lokale språket swahili. De mener at de ikke har
behov å lære det når de klarer seg bra med engelsk. Engelsk er noe de har bruk for, men å lære
swahili er bare bortkastet tid (Sapna og familien hennes, 25.02.2014). Den nye arbeidsklassen av
indere og deres selskaper har kommet landet og afro-tanzanianerne til gode, ved at de lager nye
arbeidsplasser.
Den nye arbeidsklassen av indere fører også med seg utfordringer og vanskeligheter for både
indo- og afro-tanzanianere. De skaper sjalusi blant den tidligere befolkningen. En annen
utfordring som det tanzanianske samfunnet er i ferd med å møte, er konkurranse i økende grad
mellom afro og indo-tanzanianere fordi de siste årene har også afro-tanzanianer begynt å utdanne
seg for å kunne kvalifisere seg for de bedre jobbene. Når de ikke blir behandlet på lik linje med
inderne i arbeidsmarkedet, blir forholdet mellom dem preget av mistillit. Dette skal vi diskutere
nærmere i vår andre problemstilling.
I dette kapittelet har vi forsøkt å forklare hvordan inderne har fått en dominerende rolle i
den tanzanianske økonomien. Myten om at inderne kom sammen med britene er ikke helt
korrekt. Gjennom historien (fra 1700-tallet til i dag) har vi vist at indernes tilstedeværelse i ØstAfrika fant sted lenge før kolonitiden. Vi mener at dette kan være en årsak til indernes mektige
posisjon i økonomien i dag.
45
6. Holdninger mellom afro- og indo-tanzanainere
I vår første problemstilling hadde vi fokus på indernes økonomiske fremgang i Tanzania.
Problemstillingen som skal besvares i dette kapitlet er følgende: Hvilke holdninger har afrotanzanianere og indo-tanzanianere til hverandre i dag, og hvorfor er relasjonen mellom disse to
gruppene preget av mistillit?
Vi har valgt å dele inderne inn i to hovedgrupper: hinduer og shiah muslimer. Dette fordi
majoriteten av inderne i Tanzania tilhører disse to gruppene.
6.1.
Forhold mellom indo og afro-tanzanianere
I dag har indo-tanzanianere en fremtredende posisjon i tanzaniansk næringsliv i Dar-es-Salaam.
De eier som sagt nesten alt fra store bedrifter til små butikker og restauranter. De fleste driver
egne familie-forretninger som er plassert i sentrum. Nesten hele den indiske befolkningen er
bosatt i sentrum av Dar-es-Salaam. Hele dette området har et indisk preg med forskjellige typer
av indiske restauranter, supermarkeder, mat, klesbutikker og ikke minst egne skoler. Det er
selvfølgelig dyrt å bo i sentrum, og få afro-tanzanianer har råd til å betale for leiligheter der. De
reiser inn til byen hver dag for å kunne jobbe. Vanligvis har inderne ledende-stillinger og andre
tanzanianere må jobbe under dem. Under oppholdet fant vi ikke en eneste butikk i Dar-esSalaam sentrum som var eid av en afro-tanzanianer. Derimot observerte vi dem i jobber som
ansatte. De hadde tjeneste-jobber i butikker, restauranter, og som hushjelper.
Når vi snakker om de to gruppenes forhold til hverandre, kan man si at de har et relativ bra
arbeidsforhold. Indo-tanzanianere gir andre tanzanianere jobber som de er nødt til å ta for å
forsørge sine familier, derfor vil ikke de fleste afro-tanzanianere klage. Ut ifra intervjuer med
våre afro-tanzanianske informanter fikk vi inntrykk av at indere gir lave lønn til sine afrotanzanianske ansatte. De har heller ikke like mange arbeidsrettigheter sammenliknet med en
indisk ansatt (Clemence, 24.02.2014).
Vi hadde et spørsmål i vår intervjuguide angående forholdet mellom disse to gruppene. Da vi
spurte våre informanter om dette, svarte nesten alle at de kan ha et arbeidsforhold med andre
46
tanzanianere, men det er ikke mulig å ha et privat forhold med dem. De vil ikke involvere dem i
sine familier, tradisjon, og kultur, fordi de mener at afro-tanzanianere ikke kan forstå og tilpasse
seg deres kultur. Afro-tanzanianere aksepterer arbeidsforholdet de har med indo-tanzanianerne,
men er ikke fornøyd med at inderne seg sosial adskilt.
I den første delen av oppgaven har vi vist at indere spiller en sentral rolle i Tanzanias økonomi.
Denne suksessen har til tider førte til store problemer for inderne i Afrika. Vi skal nå gjøre rede
for om "Afrikanere motstand mot indere" i Øst- Afrika og Idi Amins utvisning av indere i 1972
utgir det mest ekstreme utfallet av dette. Vi synes dette er en hendelse som har stor relevans også
som bakgrunn for dagens situasjon i Tanzania. En annen viktig begivenhet i historien om
forholdet mellom indo-tanzanere og afro-tanzanianere er den etniske sensuringen som fant sted i
forbindelse med revolusjonen i Zanzibar i 1964. Den gikk først og fremt utover arabere, men
inderne ble også rammet.
6.2.
Afrikansk motstand mot indere
Selv om inderne i Afrika nesten aldri har blandet seg inn i politikken, har deres økonomiske
makt ført til at mange politikere har tatt stilling imot dem og stått for handlinger som har ført til
negative konsekvenser for mennesker med indisk bakgrunn. Da flere land i Afrika ble
selvstendige var politikerne positive til å lede landene i riktig retning. Man hadde kjempet seg til
friheten etter flere hundre år. Det ble satt i gang forskjellige politiske tiltak for å utvikle landene
og hjelpe befolkningen med deres levekår (Muriaas, 2011).
Inderne som ble igjen etter at kolonimaktene forlot landene, fikk ikke så mye økonomisk frihet
som de hadde under kolonitiden. De ble betraktet som en del av kolonimaktene, og deres
tilstedeværelse var et stort problem i mange land. En av våre indisk-tanzanianske informanter sa
"Etter at britene forlot landet så tenkte vi at vårt samarbeid med tanzanianere kommer til å
fortsette som før. Men staten tvang oss til å gi over vårt eiendom til dem." En afro-tanzanianer
uttalte seg også om dette temaet: " Da kolonimaktene gikk var inderne fortsett i landet for å
dominere over oss. Men vi ville ha rettigheter og lik behandling, det er derfor Julius Nyere
avskaffet den private sektoren." Julius Nyere, som var den første tanzanianske presidenten etter
47
frigjøringen, så tidlig at det kunne oppstå konflikt mellom de etniske gruppene og iverksatte
derfor reformer for å håndtere dette. I andre land ble det ikke reagert tidlig nok.
"Anti-indian sentiment" eller "Indofobia" er begreper som har kommet utfra den etniske
konflikten som oppstod i noen deler av Afrika på 1970 og 80-tallet. Indophobia kan beskrives
som en fiendtlighet mot inderne eller den indiske kulturen og fordommer mot sørøstasiatiske
folkegrupper, dvs. mennesker fra India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka (Ganguly,2013). Et
kjent utslag av anti-indiske følelser er hendelsen som skjedde i Uganda i 1972.
6.2.1. Fordriving av indere fra Uganda
I tillegg til Tanzania har indere også bodd i Uganda over hundre år, hvor de ledet økonomien. De
hadde etablert sine familier i landet. En analyse av befolkningsvekten fra 1960 viser at på den
tidspunkt var det 69.103 indere som fordelte seg på 12.962 husholdninger. Men fremmedhat mot
indere i Uganda hadde startet lenge før selvstendigheten. Ugandas lovgiving i 1955 foreslo
betingelser mot ikke-afrikanske innvandring og mente at Uganda ikke skulle vært en
imperialistisk provins, men skulle bli en afrikansk stat. Denne lovgivningen satt sitt preg hos folk
flest og de begynte med handelsboikott av indere. Etter selvstendigheten i 1962 satte Ugands
politikk i gang sterk motstand mot indere (Tandeberg,1968: 104).
Idi Amin som var diktator i Uganda 1971-79, beordret i 1972 den indisk/pakistanske
minoritetsgruppen i Uganda til å forlate landet innen 90 dager. Den ugandiske regjeringen hevdet
at indernes rikdom og posisjon kom til å skade det afrikanske samfunnet og den ugandiske
økonomien. Derfor ville de utvise den indiske befolkningen og kapitalen ut av landet
(Ahuja,2014).
6.2.1.1. Utdrivningen
Motivasjonen bak å gi den indiske minoriteten et ultimatum på å forlate landet er forsett veldig
uklar. Amin’s engelske sitat angående utdrivning var følgende (Anand,2011): "No conutry can
tolerate the economy of nation being so much in the hands of non-citizens" (Anand,2011).
48
I tillegg til at inderne ikke ble sett på som ugandere fikk noen av dem også et juridisk problem
med tilhørigheten sin, siden de ikke lenger hadde indisk nasjonalitet. Etnisk sett var disse
minoritetsgruppene indiske, som blant annet hadde kommet med britene eller tidligere, men
mange av dem var borgere av Storbritannia. Siden Storbritannia ikke kunne motta alle indere,
spredte disse inderne seg over hele verden. Storbritannia mottok 27200 flytninger, mens 6000
flyttet til Canada og 4500 til India. Resten flyttet til de forskjellige nabolandene som Kenya,
Malawi samt andre land som USA og i Europa som vest- Tyskland. Noen av dem kom også til
Norge (Ahuja,2014).
Eksempelet fra Uganda viser at inderne har hatt og muligens fortsatt har noen steder problemer
med den etniske befolkningen i øst-Afrika. Vi kommer til å diskutere dette videre i slutten av
oppgaven vår.
Et annet eksempel som er revolusjonen i Zanzibar i 1964. Dette var et resultat av at Zanzibar ble
styrt av den britiske kolonimakten (Shariff, 1991:220). Opprøret som førte til revolusjon hadde
startet noen få år tidligere og lederne ventet til de britiske troppene hadde forlatt Øst-Afrika
(Tandberg, 1968: 123).
6.2.2. Zanzibar 1964
Zanzibar ble uavhengig i desember 1963 fra Storbritannia. I januar 1964 startet den blodige
revolusjonen i Zanzibar som førte til at flere tusen arabere og indere ble drept og flere måtte
forlate Zanzibar (Shariff, 1991: 238-240). I Zanzibar spilte valget etter kolonimaktene en stor
rolle. Dette handlet ikke minst om en maktkamp mellom ulike etniske grupper. Politiske partier
som ZNP (Zanzibar nasjonalistiske partiet), ZPPP (Zanzibar og Pemba Peoples Party) og ASP
(Afro-Shiraz Partiet) stod imot hverandre. I motsetning til fastlandet Tanganyika hadde etnisitet
fått en stor betydning i Zanzibar (Tandeberg 1968). Den afrikanske frihetsbevegelsen hadde
vokst seg sterk på øya. Frihetsbevegelsen ønsket å organisere de jordløse afrikanere til en slag
kraftig politisk organisasjon (Afro-Shiraz Party). Revolusjon ble ledet av uganderen John Okello.
Han klarte å få med seg unge ASP-medlemmer som hadde tapt valget i 1963 (Shariff, 1991:238240). Under den revolusjonen ble et ukjent antall personer drept og flere forlot landet. I boka
Indere i Afrika skriver Tandberg at Okello selv mente at det var rundt 12000 personer som ble
49
drept. Det er ukjent hvor mange indere gikk bort i den revolusjonen, men vi leste i flere bøker at
særlig inderne og pakistanerne ble tvunget til å evakuere til hjemlandet sitt. Eiendomen til
inderne ble beslaglagt av staten og mange ble fengslet (Tandberg, 1968:123-124).
De to eksemplene som vi har nevnt ovenfor om motstanden mot inderne i Øst-Afrika kan til en
viss grad sammenliknes med jødenes situasjon i Europa i det første århundre. Jødenes likhet med
indere er at begge var en minoritet sterke økonomisk posisjon. Begge disse gruppene fikk deres
motstander og overgrep fra majoritetsbefolkningen, og måtte flykte.
6.3.
Et Flerkulturelt samfunn
Kultur er ved siden av økonomi en drivfaktor som forklarer sosiale forhold og
samfunnsendringer. Det er ingen tvil om at de fleste eksisterende samfunn i verden er
flerkulturelle samfunn. Et flerkulturelt samfunn defineres følgende: "et samfunn hvor to eller
flere forskjellige grupper som betrakter seg selv, og anerkjennes av andre, som kulturelt er
forskjellige fra hverandre" (Sterri, 2014). Folk fra forskjellige kulturer lever sammen av
forskjellige årsaker, hvor globalisering og migrasjon er de sentrale årsakene.
Globaliseringen har ført til at den moderne verden er blitt et flerkulturelt samfunn. Når
forskjellige kulturer lever sammen, påvirkes det samfunnet i form av for eksempel mat og klær.
Folk i det flerkulturelle samfunnet blir opptatt av andre kulturer og den globale verden. I tillegg
til mat blir for eksempel amerikanske og indiske filmer sett av mange andre enn dem selv. I en
slik verden er det ikke så lett å se hva som tilhører hvilken kultur eller folkeslag.
6.4.
Den indiske kulturen i Dar-es-Salaam: Observasjon
Indisk kultur er utbredd i nesten alle verdens deler i form av mat, klesstil, og bollywood-filmer.
Det finnes mange indiske filmer som blir sett på kinoer her i Norge, og det finnes andre
flerkulturelle arrangementer som for eksempel den årlige Melafestivalen. En kan skrive mye om
indisk kulturs innflytelse i verden, men vi skal avgrense det til vårt feltarbeid. Det tanzanianske
samfunnet er et flerkulturelt samfunn, hvor forskjellige etnisiteter har levd side om side i mange
50
år. Indere og arabere tok med seg sin kultur og religion over det indiske havet som har ført med
seg at Tanzania har nå fått et antall overlappende kulturer. Bygninger og Doors of Stone Town i
Zanzibar fra midten av 1800-tallet er et godt eksempel som viser trekk fra arabisk kultur.
Dar-es-Salaam er et godt eksempel på den store innflytelsen av indisk kultur. Det lukter indisk
mat i så og si hver eneste restaurant, hvor alle slags folk sitter og spiser. Indiske filmer finnes
overalt, både i butikker og på kinoer. I gatene kan man se folk kledd i Sardhi/shalwar kameez og
folk som hører på indiske sanger på gatene, til og med afro-tanzanianere gjør det. En Indotanzanianer som eier en klesbutikk i Dar-es-Salaam sentrum fortalte oss at det kommer mange
afro-tanzanianske damer til butikken hennes for å kjøpe indiske klær (Alia, 19.02.2014).
6.5.
Kultur og identitet
Den store innflytelsen av indisk kultur i Dar-es-Salaam viser hvor viktig den indiske kulturen er
for identiteten til indo-tanzanianere. Begrepet kultur har flere betydninger og den blir brukt ofte i
forskjellige sammenhenger. Kultur kan handle om knust, musikk, og klesstil, men ordet
innebærer også verdier, holdninger og tradisjoner som blir overført til neste generasjon. Anne
Waldrop skriver i boka: en innføring i utviklingsstudier at "kultur i en antropologisk forståelse er
noe normativt og ideologisk som på et eller annet vis tenkes å påvirke folks handlingsmønster".
Videre skriver hun at kultur er noe grunnleggende identitetsskapende som gir mening i
dagliglivet (Waldrop,2013:110).
Ut i fra våre egne erfaringer som innvandrere mener vi det er viktig å beholde sin egen kultur og
tradisjoner i et annet land enn det opprinnelige, fordi den er med på å gi mennesker identitet. Den
forteller hvem du er og hvor du kommer fra. Det som er interessant med indo-tanzanianer er at
de har bodd i Tanzania i mange år, og i stor grad beholdt kulturen de kom med. Kulturen de lever
med i dag er annerledes enn den nåværende kulturen i India, som har fått et mer vestlige preg.
Under en samtale med familien til Neha, spurte vi dem om hvorfor de mener at det er viktig å
følge sine tradisjoner og kultur i et fremmed land. Hun svarte "Vi er stolte over den indiske
kulturen som har fått så stor betydning over hele verden. Vi vil fortsette med våre kulturelle
51
skikker som inspirerer andre". Videre mente inderne at deres kultur og språk er så interessant at
folk med andre kulturer også har begynt å studere deres språk og kultur.
Inderes holdning til afro-tanzanianere er at de ikke kan forstå deres kultur og måten de lever
livene sine på. De kan til en viss grad ha et godt forhold med afro- tanzanianere, men aksepterer
ikke at de involverer seg i familiene deres (Alia, 19.02.2014). Da vi spurte henne om dattera
hennes (Mehak) får lov til å gifte seg med en afro-tanzanianer, svarte hun "Det kan aldri skje.
Hun får ikke lov til det". Under intervjuet med en afro-tanzanianeren (Clemence) spurte vi ham
hva synes om indernes tilstedeværelse i Dar. Han sa "vi aksepterer inderes kulturell og
økonomisk posisjon i Dar-es-Salaam. Men vi er overrasket over at selv om inderne har bodd i
landet i flere generasjoner, har de ennå ikke klart å komme overens med oss" (24.02.2014). En
mulig grunn som fører til at inderne ikke blander seg med oss, er deres sterke tilknytning med
familiene deres joint family system, sa Clemence. Videre mente han at inderne oppfører seg
overlegent på grunn av sin kultur og selvsagt over sin økonomiske makt.
6.5.1. Språk
Språk er et viktig symbol for identifikasjon. Alle folkegrupper, også indere vil overføre sitt språk
til barna sine. Det er derfor de har bygd forskjellige hindi-skoler i Dar, slik at barna deres får
mulighet til å lære morsmålet sitt. Tross for at eldre generasjon prøver å overføre sin kultur til
neste generasjoner i form av kulturelle skikkelser og språk, ser man en kulturell blanding hos den
yngre generasjonen. Kultur er noe som alltid er i endring, spesielt når det blir gjennomført i et
annet land enn det opprinnelige. Det er nettopp det som skjer ubevisst med indisk kultur hos
unge i Tanzania. Selv om de prøver å lære og beholde sitt morsmål så godt de kan, har de fått en
blanding av kiswahili, hindi og gujarati.
Vår informant Anand Besu fortalte oss at han skrev et foredrag om gujarati-språket som skulle
bli holdt i en hindu-skole i Dar. Besu var veldig opptatt av språket og mente at den begynner å
bli blanding av kiswahili, hindi og engelsk. Han var skuffet over at unge i dag ikke kan sitt
morsmål så godt, og at det ikke lenger er rent gujarati som blir brukt. Han sa at "Vi Indere er ikke
klar over den endringen som skjer i vår kultur gjennom språket vårt. Denne blandingen av
52
språket er i ferd med å endre kulturen vår ubevisst som er en stor utfordring for oss" (Anand
Besu, 21.02.2014).
6.5.1.1. Zaitun
Et eksempel som forklarer endring i kultur og språk hos yngre generasjon er vår informant
"Zaitun" som er 28 år gammel. Hun sa følgende om seg selv: "I am a Tanzanian by birth but
when people see me they think I am an Indian, Pakistani or an Asian. I am a member of the
Khoja Shiah community by birth. My mother tongue is Kutchi, it doesn't mean I am good in it. It
is just the language I learned first. I personally think I am better in Swahili than in Kutchi or
Gujrati. In Tanzania I am a Tanzanian, at my parents' home I am a gujrati Shiah and when in
India I am an Indian/ Gujrati. I actually enjoy to be Tanzanian and Indian, both culture are
connected to me. My behavior, such as eating food and dressing is strongly depend on my
religion. But deep inside me I feel like Tanzanian, thinking like them feeling a part of this
country. Beside of the language there is no longer connection with my ethnic background. But
yes I will always be an Indian because I look like one. "
6.6.
Hindu-inderes holdning
Som nevnt består majoriteten av indere i Dar es Salaam av hinduer og shiah muslimer. Vi skal nå
se litt nærmere på deres holdning knyttet til afro-tanzanianere. For å kunne få et bedre innblikk i
deres religion og ritualer besøkte vi både det hinduistiske tempelet og shiah muslimenes moske.
Vi var spesielt oppmerksomme på å se etter forskjeller i, og en eventuell utviklingen av ritualer
og tradisjoner i religionen i forhold til hvordan den praktiseres i deres respektive hjemland.
En religiøs leder i Tempelet fortalte oss om oppgavene sine og hans rolle i tempelet. Mens vi
snakker med ham, kom en afro-tanzaniansk arbeider som jobbet der. Han hilste på oss? og spurte
presten om noe på swahili som Panditen ikke forstod helt. Vi spurte han om det var flere afrotanzanianere som besøkte tempelet. Han så på oss litt overrasket og svarte "Hvorfor skal de
besøke en tempelet? Vi har bare noen få arbeidere som jobber for oss. De vasker Tempelet og
holder den ren. Utenom det er det ingen afro-tanzanianer som kommer til tempelet".
53
Vi var overrasket over hans svar og prøvde å spørre om de hadde kontakt utenom arbeidet i
tempelet. Panditen svarte litt irritert "De er ikke hinduer, hvordan kan de komme inn i Tempelet
hvis de ikke er hinduer? Afro-tanzaniere kan ikke forstå vår religion og derfor inviterer vi ikke
dem, fordi det er vanskelig å komme til enighet når det gjelder religion. Men ja vi har kontakt
med dem når det kommer til handel". Vi følte at dette kun var en unnskyldning og at det kanskje
lå noe annet bak. Kastesystemet blir praktisert i hinduismen og alle hinduer har en egen
familiekaste som de tilhører. Din kaste har mye å si for hvordan ditt sosiale liv blir til og utvikler
seg, siden det finnes overkaster og underkaster. Vi hadde blitt fortalt at alle ikke-hinduer tilhører
ikke dette kastesystemet og derfor kan de ikke bli sammenlignet med hinduene.
“Det vil ikke føles riktig fordi du har ikke noe "likeverdig" å sammenligne med".
Fortalte presten oss, da vi stilte ham spørsmålet om hvilken kaste afro-tanzanianere tilhørte.
Allerede gjennom det første besøket fikk vi raskt inntrykk av hva slags holdning hinduer hadde
til afro-tanzanianere. Det var flere som jobbet som renholdsarbeidere i tempelet, men de hadde
ikke tilgang alle steder. Stedene som er ekstra hellige måtte de holde seg unna. Her ser vi et klart
skille mellom hinduene og muslimene. Muslimene drev til og med misjonering. Dermed var det
mange afro-tanzanianere som konverterte etter å ha fått mye hjelp og støtte gjennom moskeen og
ulike muslimske organisasjoner.
Vi fant også en liten grad av interaksjon mellom hindu- og muslimske indere. Vi hadde intervjuet
med en indisk journalist som hadde flyttet til Dar es Salam fra Hyderabad i India etter å ha giftet
seg. Hun fortalte oss at i India hadde hun mange hindu-venner – religionen var ikke noe problem.
Men her i Tanzania er det nærmest umulig å ha kontakt med hinduer. Muslimene spiser ikke
engang mat som er tilberedet av hinduer!
Vi fikk høre om en hendelse fra en av våre informanter: en nybygget bygning hadde nylig
kollapset i sentrum av Dar es Salaam. Flere hadde mistet sitt hjem og mange liv hadde gått tapt.
Denne bygningen var stort sett bebodd av shia-muslimer, men når tragedien fant sted strømmet
alle inderne uavhengig religion for å hjelpe til med det de kunne. De fikk hjulpet de overlevende
og samlet penger gjennom donasjoner og ulike aksjoner til å bygge opp igjen hjemmene deres.
Dette hadde imponert alle. De innså at de faktisk kunne komme langt ved å holde sammen og
knytte sterkere bånd til hverandre. Likevel gjør religiøse forskjeller dette vanskelig.
Hinduer har på grunn av sin religion en negativ holdning til andre mennesker som ikke tilhører
deres kastesystem. Dette fører til at de har innført en slags segregering av afro-tanzanianere.
54
6.7.
Shia-muslimenes holdning
På grunn av kjennskapen vi hadde til islam forventet vi en helt annen holdning hos dette
fellesskapet enn det vi hadde vært vitne til i hindutemplet. I islam er alle mennesker likeverdige
og du kan ikke forskjellsbehandle en person ut ifra religion og etnisitet. Derfor ble vi overrasket
når vi så mangelen på integrasjon mellom indiske muslimer og afro-tanzanianere. Det ble ikke
nevnt noe direkte nedtalende om etnisiteten deres. Men man kunne merke at det lå mye mer enn
kulturforskjeller i bakgrunnen enn det de gav uttrykk for. Deres religion tillater dem ikke å ha
direkte rasistiske holdninger overfor afro-tanzanaianere men likevel kunne de ikke akseptere
ekteskap på tvers av etnisitet. De snakket hånlig om araberne som hadde valgt å blande seg ved å
tillatte ekteskap mellom seg selv og afro-tanzanianere, dette var uakseptabelt og umulig. Denne
holdningen fant vi også hos den yngre generasjonen, så vi kan ikke konkludere med at det er kun
de eldre som har store fordommer; siden det også var lite interaksjon mellom dem og afrotanzanianere.
Indere har afro-tanzanianere som jobber både i forretningen deres og som hushjelp men det er
sjeldent du finner noe form for vennskap mellom disse to gruppene. Tilfeller som moren til
"Mehak" som vi kommer til å nevne senere er et sjeldent syn. På grunn av store økonomiske
forskjeller er det lite interksjon mellom indo-tanzanianere og afro-tanzanianere. Allerede som
barn har du lite kontakt med andre på din egen alder. De får gå på private skoler som koster for
mye for den gjennomsnittlige afro-tanzanianske borgeren. Det er sjeldent at indiske barn leker
ute i gatene.
Til tross for de underliggende fordommene blant indere er de opptatt av å bidra med veldedighet.
De bidrar til barnehjem, skoler og sykehus over hele Tanzania. Gjennom
veldedighetsprosjektene håper de også på å kunne misjonere litt for islam, ofte er det slik at barn
i barnehjemmene konverterer til islam og forblir muslimer. Undervisningene på skolene er også
lagt opp etter forholdene innen islamske skikker og normer. Muslimske indo-tanzanianere (med
et unntak av Ismailittene) har sterke tilknytninger til sin religion og kultur.
55
6.7.1. Mehak
En av vår informant Mehak er medlem av menigheten Khoja Ithnasheri Shia. De har rundt 9000
medlemmer og er ved siden av hinduer en av de største indiske menigheter i Dar. Mehak som er
født i Tanzania sier følgende om seg selv "Jeg er en tanzanianer. Jeg trives med å være en del av
Tanzania, det er umulig for meg å si at jeg er en inder. Jeg snakker dårlig gujarati, jeg er
flinkere i swahili enn kutchi eller gujarati. Jeg synes indere i India er veldig irriterende og vi kan
ikke forstå hverandre. Alle mine venner er afrikanere”. Vi var veldig interessert i å høre hennes
meninger og oppfatning om det å bo i Tanzania og ha en annen etnisk bakgrunn. Som nevnt
tidligere, hadde hun fortalt oss at hun hadde mange afrikanske venninner, men ingen indiske.
Men det viste seg at hun mente andre jenter som henne selv, indo-tanzanianere. Deres samtaler
foregikk i for det meste på engelsk. Dette fordi de fleste hadde bodd mange år i utlandet og
studert der. De var en del av eliten, og dette ble understreket av den britiske aksenten som mange
hadde.
Under en av samtalene fortalte Mehak at hun aldri hadde vært på Kariakoo-markedet som var
noen kvartaler unna huset hennes. Vi ble veldig overrasket og spurte hva grunnen til det var. Da
sa hun nærmest forskrekket, "Mener dere alvor? En kan ikke risikere å dra dit. Det er bare tyver
og kriminelle som holder til der, og det er ikke verdt risikoen". Kariakoo er det største og kanskje
mest kaotiske markedet i Dar es Salaam. De fleste butikker der drives av afro-tanzanianere,
andelen afro tanzanianere som bor i området er mye større enn Upanga og sentrum. Vi var ivrige
på å se dette markedet på nært hold for å undersøke om påstandene hennes var riktige. Vi maste
på henne om hun kunne dra dit sammen med oss, men hun mente at det stedet ikke var trygt for
oss. Denne holdningen delte flere indere som vi hadde spurt, dette stedet var ikke egnet for
kvinner, spesielt ikke indiske. Man kunne aldri vite hva afrikanerne kunne finne på. Vi fikk
dessverre aldri muligheten til å reise dit sammen med Mehak men en av de siste dagene av
oppholdet vårt tok vi turen dit på egenhånd. Vi ble veldig overrasket over det vi så, mest positivt.
Vi prøvde å unngå å ha med store vesker og verdisaker på grunn av advarslene vi hadde fått på
forhånd men etter hvert innså vi at det ikke var mange tegn til kriminalitet. Det var
hardtarbeidende menn og kvinner som sto ute i stekende sol og prøvde å selge sine varer. Du
kunne finne alt fra gamle mobilladere og tv-apparater til dyr som høns og geiter. Vi tok raskt
56
frem mobiltelefonene og knipset bilder av alt det spennende vi så. Som forventet så vi nesten
ingen indo-tanzanianere i området, utenom et eldre par og noen japanske turister.
6.7.2. Coco Beach
Coco Beach er en strand sentral i Dar es Salaam hvor mange lokale tilbringer sine fridager. Der
var det mange små forretninger som selger mat og drikke og livlig musikk blir spilt på
høyttalerne, miljøet var ganske ungt og livlig. Overalt så vi unge gutter og jenter som danset og
sang til musikken. En annen ting som vi la merke til etter de første minuttene var at vi
overraskende nok var de eneste ikke afro-tanzanianerne på stranden. Dette gjorde oss litt redde
for at vi hadde brutt en uskrevet regel, så vi vurderte om vi burde dra tilbake. Men vi opplevde
ikke annet enn overraskede blikk. Når vi senere fortalte Mehak om hendelsen og spurte henne
om årsaken, fikk hun igjen panikk og stilte tvil på vår bedømmelse om å dra dit. Hun ville høre
alt vi hadde sett og opplevd der, siden hun aldri hadde vært der selv. Det var en ren afroafrikansk strand hvor gutter og jenter kunne møtes fritt. Det var ikke egnet for anstendige
muslimer. Vi spurte om inderne i det hele tatt dro til stranden, og hva de brukte søndagene sine
på. Hun sa at det gjorde de, og at hun og familien gjerne ville ta oss til stranden en gang. Derfor
kjørte vi en helg sammen med faren hennes til “Oyster Bay”. Igjen fikk vi nesten hakeslep fordi
det var veldig komisk hvordan de hadde klart å lage to helt forskjellige steder på en strand.
Oyester Bay var omtrent to kilometer ifra Coco beach, de var bare adskilt med en trang
strandstripe. Men på Oyester Bay var det ikke noe tegn til musikk og dansende ungdommer.
Nesten 90 prosent av besøkende på Oyester Bay var indo-tanzanianere. Det var familier som var
kommet dit for å nyte utsikten mens de bestilte et fat med Mishkaki og Kassawa mens de så på
solnedgangen.
Vi nevnte tidligere at vi hadde fått intervjuet både faren og moren til Mehak. Moren til Mehak
var fra middelklassen og hadde ikke vært rik hele livet. Faren hennes var fra en velstående
familie som hadde bodd i Tanzania i flere generasjoner. Hans mor var født i Zanzibar og flyttet
til Dar etter å ha giftet seg med bestefaren til Mehak. Tippoldefaren til Mehak fra morens side
hadde flyttet til Tanzania for å prøve lykken, men hadde da valgte å la familien bli i India. Han
hadde giftet seg med en afro-tanzaniansk kvinne som kunne ta seg av han mens han var i
57
Tanzania. Dette snakket han åpent om med familien sin i India og det ble akseptert. Når
bestefaren gikk bort valgte også faren til moren hennes å prøve lykken sin i Tanzania og flyttet
hit sammen med familien sin og begynte å jobbe i en bank. Moren hennes solgte matvarer for å
kunne dekke utgiftene. Når vi spurte henne om det var riktig av dem å flytte svarte hun raskt at
det var det smarteste de kunne gjøre. Familien ville ikke ha klart seg så bra ellers, men nå hadde
begge brødrene hennes klart å etablere seg godt økonomisk og hadde det ganske godt. Hun sa at
hun følte seg svart innvendig og at hun var en stolt tanzanianer. Hun hadde reist mye pga.
forretninger og sett ulike land og kulturer, men hjemlandet (Tanzania) var best. Det er fredelig
her, og befolkningen er høflig og vennlig. Hun og hennes fem søsken hadde gått på den
offentlige skolen sammen med andre afro-tanzanianske barn. Derfor kunne hun flytende swahili
og hadde mange afro-tanzanianske venner. Men hennes tre barn hadde gått på privat skole med
engelsk undervisning og kunne derfor ikke perfekt swahili da de stort sett snakket engelsk
hjemme også. Hun var lei pga. dette og mente dette var hennes egen feil.
Hun fortalte oss at mannen hennes var oppdratt veldig forskjellig fra henne og ofte kunne han
være veldig fordomsfull, noe han formidlet videre til sine barn. Mye av fordommene Mehak gav
uttrykk for var for eksempel ting faren hennes hadde fortalt henne, ikke hennes egne personlige
erfaringer. Når vi spurte henne om indernes situasjon i Tanzania og om hun så fremtiden sin i
Tanzania fortalte hun at på tross av at hun elsker hjemlandet sitt så ønsker hun det beste for sine
barn. Hun ønsker at de skal skaffe seg en karriere og helst flytte og bli boende i Europa eller
USA, fordi det ikke var noen fremtid for dem her. I motsetning til mannen hennes var moren til
Mehak opptatt av politikken i Tanzania og fulgte engasjert med, hun skulle stemme på CCM,
siden hun mente at NCC hadde store fordommer mot indere og vil helst ha dem ut av landet.
Et annet familiemedlem av Mehak, som vi var så heldige å bli kjent med var kusinen hennes
Zainab. Hun var en ung, svært begavet kvinne som kunne fortelle oss et helt annet synspunkt enn
det vi hadde møtt hittil hos indo-tanzanianere. Hun fortalte oss om sin arbeidsplass hvor hun
jobbet side om side med afro-tanzanianere der hun trivdes veldig godt. Hun reflekterte grundig
over sine meninger og vi fikk for første gang inntrykk av at noen faktisk så på sine afrotanzanianske landsmenn uten fordommer. Tross annen hudfarge og forskjell på religion og
kultur, kunne hun fortelle oss at hun var en stolt tanzanianer og at hun var like svart som alle
andre selv om det ikke syntes utvendig. Zainab fortalte at hun var opptatt av å få afro58
tanzanianere til å føle at hun også var en av dem. Hun sa at når hun blir snakket til på engelsk
svarer hun på flytende swahili tilbake for å understreke at nasjonalspråket er noe annet. Hun
mente at årsakene til alle fordommene er mangel på kunnskap og utdanning. Man måtte lære å
kjenne, og hjelpe de mørke afrikanerne til å komme seg på beina. Dette vill bidra til å utvikle
landet enormt samtidig som det vil fjerne fordommene afro-tanzanianerne har mot inderne, som
at inderne stort sett er der for å utnytte Tanzania goder og bryr seg lite om situasjonen i landet.
Zaitun mente at det var nye tider i møte med den nye generasjonen som hadde bedre
utdanningsvilkår som kunne bidra positivt til utviklingen, en måtte bare la det skje. Hun var ikke
interessert i politikk men en hun uttalte seg om religionsfrieheten innen den tanzanianske
politikken. Hun som mange andre var imponert over at alle de forskjellige religionene og
kulturene kunne leve side om side uten konflikter. Dette var enda en grunn til å elske landet sitt.
6.8. Finnes det holdningsforskjeller mellom de nåværende generasjonene og
hvilke endringer har skjedd i synspunktene mellom de nåværende
generasjonene?
Under feltarbeidet ble vi oppmerksomme på at det kanskje var forskjell på synspunkter mellom
den yngre og eldre generasjonen afro-tanzanianere. Hvordan ser de på inderne og betrakter de
dem som "ekte" tanzanianere? Vi skjønte at vi måtte sette av mer tid og krefter for å kunne vinne
deres tillitt. Et eksempel på et slikt tilfelle var vår drosjesjåfør som vi brukte fast i Dar es Salaam,
“Muhammed” som er en 45 år gammel mann. Han jobbet selvstendig med sin egen drosje. Han
var i motsetning til mange andre afro-tanzanianere ganske heldig som eide sin egen bil. De fleste
taxiene var eid av inderne, leid ut til afro-tanzanianere.
For oss tok det ganske lang tid før Muhammed ble kjent med oss og skjønte hva formålet vårt
egentlig var. I begynnelsen når vi spurte om hans meninger og synspunkter så kunne han bare
smile og si at det er bra at de (indere) er her. “Tanzania er et gjestfritt land og indere er våre
gjester, derfor er vi vennlige mot dem”. Dette var veldig interessant for oss, fordi selv med den
korte uttalelsen fortalte han på en måte sin egentlige synspunkt. Han så ikke på indere som en del
av Tanzania, selv etter å ha bodd der i flere generasjoner. Gjennom de ukene vi var i Dar es
59
Salaam ble vi bedre kjent med Muhammed og vi snakket ofte med ham om situasjonen i landet
mens han kjørte. Han fortalte oss en gang at han var veldig lei seg på grunn av hvordan
sitasjonen i landet hadde utviklet seg, hvor tanzanianere generelt er ganske fattige mens inderne
har det godt.
Denne skjevfordelingen legger opp til mye hat og fordommer mellom de to folkegruppene.
Vi valgte å dra til universitetet i Dar es Salaam for å intervjue studentene der, for å høre deres
synspunkter. Der ble vi kjent med en 30 år gammel jusstudent, “Clemence”. Han kom fra en rik
familie og hadde valgt å studere juss fordi han ikke var fornøyd med systemet i landet, og ønsket
å skape en forandring. Han ønsket jobbe for et privat advokatfirma, siden han mente at
myndighetene er veldig korrupte. Når vi spurte ham om hva han syntes om inderne, var han rask
med å si at han heller ikke så på indere som tanzanianere. Han mente at de formelt sett er
tanzanianere, men likevel har de mer tilknytting til “hjemlandet” India enn Tanzania. Når vi ba
ham om å forklare dette nærmer, sa han at indere kan godt si at de er stolte borgere av Tanzania.
Men så lenge de driver med segregering og velger å diskriminere afrikanere beviser de kun det
motsatte. De er rasister og har ikke noe vennskap med afrikanere. For eksempel kan de aldri
godta et ekteskap mellom en inder og en afrikaner. Videre fortalte Clemence at han ikke så noen
emosjonelle bånd som knyttet indere til Tanzania, de velger å fortsette å bo her fordi de har det
godt og er økonomisk stabile. Så fort de innser at de ikke lenger har økonomiske fordeler av å bo
i landet velger de å forlate det. "Det er derfor mange av dem har både engelske og indiske pass,
slik at mulighetene er der når de først må" (Clemence, 24.02.2014). Da vi spurte Clemence om
det var noe ved inderne som han beundret, svarte han at han var veldig imponert over de sterke
familiebåndene, og respekten de yngre viste overfor de eldre. Han var også imponert over deres
seriøsitet når det gjaldt økonomisk virksomhet. “De har stor arbeidsvilje og er målbevisste. Vil
de ha noe, oppnår de det. De har gjort store innvestninger i Tanzania og slik vil de fortsette,
fordi de vet at Tanzania er full av potensial. De vet at fremtiden ser lyst ut økonomisk”. Han
sammenlignet inderne med Chagga-stammen og fortalte at i tanzanianernes syn kommer indere
som andre plass etter Chaggafolket. Vi spurte "Clemence" om hva som var årsaken til den store
mistilliten blant indere og afro-tanzanianere. Da valgte han å begynne med å forklare hvordan
arbeidsforholdene for afrikanerne var hos inderne. Hvor de ble ansatt uten noen form for
kontrakt og at de ikke hadde noen sikkerhet. De kunne bli sparket ut av bedriften samme dag,
60
uten noen begrunnelse. På grunn av den store arbeidsledigheten var arbeidskraften deres også
ganske billig. De hadde ikke annet valg enn å måtte jobbe for den minimale lønnen de fikk
betalt. "Clemence" mente at det var naturlig at det oppsto kriminalitet og korrupsjon under slike
elendige arbeidsforhold. Hvis man er fornøyd med arbeidsplassen sin, er man også lojal mot den.
Indere kan ikke konkludere med at alle afrikanere er korrupte og kriminelle, de må også vite
årsaken til dette.
6.9.
Skillene på deres synspunkter
Blant de eldre som vi snakket med, møtte vi stort sett bare fordommer og tvil. De var
misfornøyde med situasjonen de levde i, men samtidig hadde de ikke forslag til noe som kunne
gjøre hverdagen annerledes for dem. Den yngre generasjonen bar derimot på en form for sinne
og desperasjon. De var misfornøyde de også, og mange hadde ulike forslag til løsninger på
hvordan ting kunne ha blitt gjort annerledes. De vi møtte på universitetet mente at utdanning og
kunnskap var viktig for at den yngre generasjonen kunne stå mot inderne og kreve sine
rettigheter. De fleste mente at utdanningstilbudene i Tanzania var bra men dyrt, det måtte bli
tilrettelagt slik at utdanning kunne bli en allmennrett og ikke basert på hvor mye rikdom familien
ens hadde.
6.10. Utfordringer de møter i dag
Ut i fra våre deltakende observasjoner og intervjuer har vi kommet fram til at det eksisterer
mistillit blant indo-tanzanianere og afro-tanzanianere. Denne mistilliten skaper problemer og
fører til et dårlig forhold mellom disse to gruppene. Mot slutten av problemstillingen vil vi
fokusere på utfordringer inderne står ovenfor i dag. Til tross for at inderne har bodd i Tanzania
mange år med en storhetstid, møter de i dag en del kulturelle og økonomiske utfordringer.
6.10.1. Økonomiske utfordringer
Vi ble fortalt av en av våre informanter at den største økonomiske utfordringen for inderne er
konkurranse fra afrikanere. Mens inderne mer eller mindre dominerte næringslivet sammen med
europeerne under kolonitiden, har afro-tanzanianere kommet stadig sterkere inn etter
61
selvstendigheten. Inderne dominerte frem til frigjøringen og etter 1960-årene ble industrien en
viktig næringsvei for indo-tanzanianere. De klarte å få ledende stillinger innenfor industrien på
grunn av sin faglærte arbeidskraft, men her har afro-tanzanianere etter hvert klart å konkurerre
med dem. Dette var et følge av afrikaniseringen etter 1960-årene. Afrikanisering var et krav fra
afrikansk side om å åpne muligheter for afrikanere for de postene som tidligere var besatt av
indere. Angående indernes økonomiske utfordringer skriver Tandberg i sin bok at det var et krav
fra tanzaniansk stat at hele arbeidsmarkedet skal gjennomgå en hastig afrikanisering. For å
gjennomføre dette kravet sosialiserte landet banker for å bryte indisk dominans av statsstøttede
samarbeidsforretningskjeder (Tandberg,1968: 208).
Tanzania har etter statsdannelsen rettet fokuset på utdanningen. Grunnleggende utdanning for
alle har vært et av de viktigste målene deres. De siste årene har landets alfabetiseringsgrad
kommet opp til 73 prosent (Feldberg, 2013:178). Ettersom flere har begynt å ta høyere
utdanning, har flere blitt mer bevisst på rettighetene sine, og de har blitt bedre kvalifisert til å
jobbe innen de samme stillingene som indo-tanzanianerne. Denne konkurransen fører til at
mange indo-tanzanianere ser sin fremtid i andre land. Som nevnt tidligere, har indere så og si
ikke vært politisk aktive. Afrikanere som tidligere jobbet under dem, har vært aktive i politikken
siden frigjøringen og de har overtatt den politiske makten. Afrikanske ledere er i første rekke
opptatt av å gi fordeler og rettigheter til sine afrikanske medborgere. Folk med en annen etnisk
bakgrunn enn afrikansk som ikke aksepterer denne forandringen, er frie til å forlate landet, hvis
de ønsker det. Men her står inderne igjen med enda en utfordring, altså spørsmålet om
tilhørigheten deres.
6.10.2. Tilhørighets spørsmål
En av våre informanter sa følgende, "vår familie, vårt hjem er her i Tanzania hvor vi har vokst
opp. Vår familie og venner er her og hvis vi reiser til India, reiser vi bare som turister".
Siden indo-tanzanianere har bodd i Øst-Afrika gjennom flere århundre har få av dem kontakt
med mennesker fra India. I de fleste tilfellene flyttet familiene deres sammen med dem til deres
nye hjemland. Et annet problem for indo-tanzanianere er at de har vanskeligheter med å få
62
turistvisum til India. Vår informant sa: "Jeg har vanskeligheter for å reise til India siden indiske
myndigheter ikke er sikre om forfedrene mine reiste ifra Pakistan eller ifra India. Forfedrene
mine kom med britene da India var Hindustan (Pakistan, India, Bangladesh og Nepal). Derfor er
indiske myndigheter er usikre når det gjelder visumet vårt ". Indo-tanzanianere er etnisk sett
indere, juridisk sett er mange av dem briter men bosatt i Tanzania. Derfor har deres tilhørighet
blitt et stort problem for mange av dem.
En av våre informanter fortalte oss situasjonen til indere i Tanzania slik; de har ikke muligheten
til å reise tilbake til India, og situasjonen her i landet blir også mer og mer intens. Det er flere
unge afro-tanzanianere som tar høyere utdanning, og kunnskapen fører til at de begynner å gjøre
krav på sine rettigheter. Denne gruppen vokser raskt og har begynt å konkurrere med inderne.
Dette har inderne forstått og de vet godt at det ikke er som før. Derfor prøver de desperat å
forlate landet for å flytte vestover, til Europa eller USA. De sender sine barn til utlandet for å
studere. Mehak, en av våre informanter var en av de unge som hadde fått muligheten til å studere
i England etter videregående. Familien hennes ville helst at hun ikke skulle flytte tilbake, men
heller prøve å få seg en karriere der, fordi de mener det er der fremtiden ligger. Når vi spurte
moren til Mehak, om det var aktuelt for familien hennes å reise tilbake til India så sa hun “Nei!
Det er å ta to skritt tilbake, vi må tenke på barna og fremtiden deres. Det er ingenting som venter
dem i India, men i Europa for eksempel har de muligheten til å bygge seg en karriere".
I det indiske miljøet i Dar es Salaam var dette fenomenet ganske merkbart, det var nesten ingen
ungdommer igjen i miljøet. Etter å ha blitt ferdig med videregående, og i noen tilfeller til og med
før det, ble både guttene og jentene sendt til England eller USA for å studere. De hadde et
organisert miljø i de to landene også, slik at de var forsikret om barnas situasjon og leveforhold.
Det å sende barna ut av landet er et desperat forsøk av familiene på å komme seg ut. For en mann
i 50-årene er det nærmest umulig å flytte og etablere seg i et nytt land. Men hvis deres barn
flytter ut, er det større sannsynlighet for at foreldrene også kan flytte etterhvert. Dette fenomenet
har flere familier bekreftet da vi stilte spørsmål om det.
63
7. Oppsummering og konklusjon
Det er viktig å si at konklusjonen vår ikke er endelige svar på problemstillingene våre, men vi
prøver å komme med noen konklusjoner. Hovedfokuset vårt var å analysere forholdet mellom de
to etniske gruppene, men det er ikke mulig å forstå forholdet uten å forstå den historiske
bakgrunnen. Analysen til vår første problemstilling er et grunnlag for å forstå deres ubalanserte
forhold. Ut ifra våre empirier har vi kommet frem til at når en minoritetsgruppe er så mektig,
som den indiske minoritetsgruppen i Tanzania, blir majoritetsgruppen undertrykt. I et land som
Tanzania hvor det har vært flere kolonimakter som har styrt landet gjennom historien, mener vi
at etniske tanzaniere føler seg fortsatt kontrollert av etniske minoriteter.
Den ujevne fordelingen av makt fører til mange konflikter og misforståelser mellom de ulike
gruppene i samfunnet. Det er et faktum at indere har hatt makt i Tanzania i lang tid og er i dag en
av de økonomiske lederne i landet. Allerede på 1700-tallet emigrerte indiske handelsfolk fra
Gujarat til Øst-Afrika. Disse emigrantene var høyere utdannet enn den gjennomsnittlige
befolkningen i Afrika. I tillegg til det, var de også rikere enn lokalbefolkningen. Dette var
grunnen til at arabiske makter brukte indiske handelsfolk som arbeidere i administrasjonen sin.
Deres økonomiske fremgang under arabere førte til at flere så muligheten til å bosette seg i
Zanzibar som hadde åpnet nye handelsfelt for indere. Under Sultanens herredømme fikk inderne
ansvaret for all handel. Dette merket både den tyske og britiske kolonimakten som styrte landet
etter araberne. Indernes økonomiske stilling plaget kolonimaktene fordi de ble tvunget til å
samarbeide med indo-tanzanianere. Den britiske kolonitiden førte med seg innvandring av en ny,
stor gruppe indere til landet. Både akademikere og arbeidere ble importert til Tanzania. Disse
fikk etter hvert stor økonomisk innflytelse og de fleste av deres etterkommere er den dag i dag en
del av øvre middelklasse. I dag ser man at ting begynner å forandre seg, spesielt politisk har afrotanzanianere fått mye større makt enn indo-tanzanianere.
Våre undersøkelser har vist at disse to gruppene jobber sammen og er avhengig av hverandre. I
utviklingsland som Tanzania er arbeidsledighet et stort problem og befolkningen tar de jobbene
de får mulighet til. Indo-tanzanianere trenger arbeidskraft for å drive sine bedrifter og
virksomheter, samtidig er afro-tanzanianere avhengig av å få jobb. Dette har ført til en gjensidig
64
avhengighet mellom folkegruppene og forståelse for hvor viktig samarbeidet er for den
samfunnøkonomiske utviklingen. På grunn av tett samarbeid på globalt nivå har utenlandske
investeringer økt i stor grad noe som har skapt problemer i flere utviklingsland. Istedenfor å
benytte seg av lokal arbeidskraft og utnytte seg av lokale ressurser samt redusere arbeidsledighet
har bedrifter valgt å importerer egen arbeidskraft inn i landet.
Økonomien er ikke den eneste faktoren som preger forholdet mellom disse gruppene. I vår andre
problemstilling ligger fokuset på sosiale forhold og kulturelle utfordringer i det tanzanianske
samfunnet. Grunnen til afro-tanzanianer ofte føler at indo-tanzanianere ikke er en del av
Tanzania er mangel på patriotisme og deres sterke tilknytning til deres egen kultur. Afrotanzanianere mener at indo-tanzanianere kun er opptatt av økonomisk gevunst og grunnen til at
de fortsetter i bo i landet er grunnet økonomiske fordeler. Hadde de følt seg tanzanianske, hadde
de vært mer interessert i andre sosiale og sivile tjenester, og tydeligere vist deres tilknytning til
Tanzania.
En annen mulig årsak til mistillit hos indo-tanzanianere er deres kulturelle bakgrunn hvor kaste
og klassesystem er sentrale. Denne fordelingen fører til at indo-tanzanianere ikke blander seg
med verken andre etniske grupper eller kaster. Etniske skiller ser man tydelig i deres hverdagsliv.
Selv om vi fokuserte på deres forhold som er preget av mistillit og fordommer, er det ikke
vanskelig å se de kulturelle endringene som skjer i landet. Etter flere generasjoner i Tanzania er
også indo-tanzanianere spesielt blant unge i ferd med å forandre seg.
7.1.
Tilpasning
Vi har prøvd å vise fram forskjellige sider av indo-og afro tanzanianeres forhold til hverandre og
deres holdninger. Hvordan de er avhengige av hverandre og deres kultur påvirker hverandre i et
flerkulturelt samfunn. Selv om Indo-tanzanianere med tiden har blitt bedre integrert i samfunnet
og mer åpne for den tanzanianske kulturen, lever de fortsatt segregert. Men for å fortsette å bo i
Tanzania, ser man tegn på at de er nødt til å assimilere. For å få til et bedre forhold mellom disse
to gruppene, er det viktig for indo-tanzanianere å assimilere og skape et tettere bånd og
65
samarbeid med afro-tanzanianere. Siden de nå møter en del økonomiske og kulturelle
utfordringer.
Vi har fortalt i hoveddelen vår at det finnes adskilte skoler for indo-tanzanierne i Dar-es-Salaam,
men for at de to folkeslagene skal kunne etablere nærmere kontakt med hverandre, er det viktig å
ha felles skoler for alle, slik at de kommer i daglig kontakt med hverandre tidlig i livet. Ettersom
flere afro-tanzanianere har begynt å få makt, begynner de nå å bo i samme områder som indotanzanianere. I den situasjonen er det viktig for indo-tanzanianere å øke sin kunnskap for å forstå
hverandre, slik at den gjensidige mistilliten forsvinner.
66
Litteraturliste
Bøker

Adeney, Katharine og Andrew Wyatt (2010). Contemporary India. Basingstoke: Palgrave
Macmillan.

Allen, Tim og John Eade (2000). «The new politics of identity». Kap. 23 i T. Allen og A.
Thomas (red.) Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University
Press. Kompendium.

Daftary, Farhad (1990). The Ismailis: their history and doctrines. Cambridge: University
Press.

Eriksen, Tore Linné og Karen Brit Feldberg (red.) (2013). Utvikling – en innføring i
utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Feldberg, Karen Brit (2013). «Hva betyr utdanning for utvikling?» Kap. 7 i T.L. Eriksen
og K. Feldberg (red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk.

Iliffe,John. (1973). Tanganyika under German rule. East African publishing house.

Honey,Martha.(1982). A History of Indian Merchant Capital and class Formation in
Tanganyika: C.1840-1940, (Doktoravhandling, University of dar-es-Salaam,1982).

Koser, Khalid (2007). International migration: A very short introduction. Oxford:
Oxford University Press.

m

Muriaas, Ragnhild L.(2011). Afrikanske utfordringer: En innføring i afrikansk politikk.
Oslo: Cappelen Damm.
67

Sheriff, Abdul og Feguson.Eda (1991). “The 1964 Revolusjon: Lumpen or Vanguard?”
Kap.8 i (red) Zanzibar under colonial rule. London: Ohio university press.

Tandberg, Olof G(1968). Inderne i Afrika. Stedbørn eller medborgere?. Stockholm:
Dansk samråd for forenede Nationer.

Tjora, A. (2012) Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Gyldendal akademisk.

Vincent Harlow & E.M.Chilver.(1965). History of East Africa. Oxford. Clarendon Press.

Waldrop, Anne (2013). «Ubehaget med kulturen». Kap. 5 i T.L. Eriksen og K. Feldberg
(red.) Utvikling – en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
68
Internettkilder

Ahuja,Ruchi.(2014). Millenniumpost: Reminiscing Ugandan Indians: They won and they
lost: Hentet 06.mai 2014 fra:
http://www.millenniumpost.in/NewsContent.aspx?NID=52708

Askheim, Svein.(2011). Tanzania. I: Store norske leksikon. Hentet 05.mai 2014 fra:
http://snl.no/Tanzania

Baghoolizadeh Beeta. (June 2012). Ajam Media Collective: The Afro-Iranian
Community: Beyond Haji Firuz Blackface, the Slave Trade, & Bandari Music: Hentet
02.mai 2014 fra: http://ajammc.com/2012/06/20/the-afro-iranian-community-beyondhaji-firuz-blackface-slavery-bandari-music/

Bhatt. C.G (udatert). “Indian and African Unique Historical Bonds and Present
Prospect, with Special Reference to Kutchis in Zanzibar”: University of Mumbai: Hentet
02.april 2014 fra:
http://www.mu.ac.in/arts/social_science/african_studies/goswamiwp.pdf

Bohela. L.Hoseana og Solomon. (2013). The economic and social research Foundation,
pdf. Hentet 29.april 2014 fra: http://esrf.or.tz/docs/DiscussionPaper-53.pdf

Christensen.Dag H. (2009). Tanzania.Språk. I: Store norske leksikon. Hentet 05.mai 2014
fra: http://snl.no/Tanzania/spr%C3%A5k

Dutt, Pushan. (2007). Tanzania and the added value of buisness for development, pdf.
Hentet 29.mai 2014 fra: http://facultycourse.insead.edu/dutt/emdc/projects/EMDC%20Projects(MarApr07)/EMDC_Tanzania.
pdf
69

Ganguly, Dr.Anirban.(26.februar 2013). Vivekananda international foundation.
‘Indophobia’ and its expressions. Hentet 29.april 2014 fra:
http://blog.vifindia.org/2013/02/indophobia-and-its-expressions.html

Haagensen,Trine Krigsvoll.(2012). Etnisk gruppe. I: Store norsk leksikon. Hentet 05.mai
2014 fra: http://snl.no/etnisk_gruppe

Hily,N.Dickson.(2013.1.mai). Tanzania lures indian pharmaceutical firms. Hentet
29.april 2014 fra://www.ippmedia.com/frontend/index.php?l=54187

Kina som investor og handelspartner i Afrika: Rapport fra Norad. (2010.30.november)
Hentet 29.april 2014 fra: http://www.norad.no/no/tema/%C3%B8konomisk-utvikling-ogoffentlig- forvaltning/nyhetsarkiv/kina-som-investor-og-handelspartner-i-afrika

Lal.Vinay. (udatert). Manas: Indians and its neighbors: The Indian Diaspora. Hentet
02.mai 2014 fra: http://www.sscnet.ucla.edu/southasia/Diaspora/diaspora.html

Leraand, Dag (2009). Tanzania-historie. I: Store norske leksikon. Hentet 29.april 2014
fra: http://snl.no/Tanzania/historie#menuitem1

Leraand, Dag.(2009). Tanzania-næringsliv. I: Store norske leksikon. Hentet 29.mai 2014
fra: http://snl.no/Tanzania/n%C3%A6ringsliv

,

Numismatics, Navona.(2014). Navona Numismatics promoting numismatics as a hobby
worldwide. Hentet 14.mai 2014 fra: http://navonanumis.blogspot.no/2014/01/thezanzibar-government-banknotes.html

Norad.(2003). Årsrapport: Tanzania. Hentet 05.mai 2014 fra:
https://www.google.no/#q=Norad+2003-+tanzania
70

Saldanha, Ayesha. (22. December 2013). COVER STORY: Filling gaps in history:
Indians in East Africa. Hentet 02.mai 2014 fra:
http://www.dawn.com/news/1075485/cover-story-filling-gaps-in-history-indians-in-eastafrica

Sandesara,Anand.(july.30.2011). Anand in Africa. Hentet 06.maiv2014 fra:
http://anandinafrica.wordpress.com/2011/07/30/1972-indian-expulsion/

Shakarai Lawrence J. Juni (13.jun.2008): “Indian merchants in East Africa part I the
triangular trade and the slave economy”: Hentet 02.mai 2014 fra:
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01440398008574818?journalCode=fsla20#
preview

Sterri.B.A.(2014). Flerkulturell samfunn. I:Store norske leksikon. Hentet 30.april 2014
fra http://snl.no/flerkulturelle_samfunn

Tanzania-befolkning. (2009). I: Store norske leksikon. Hentet 05.mai 2014 fra:
http://snl.no/Tanzania/befolkning

Tanzania-India relationship. (July.2013). Hentet 29.april 2014 fra
http://www.hcindiatz.org/pdf/india_tanzania_relations.pdf

Waldrop,Anne. (15.januar.2014). Sosial og politisk endring. 2. Sør-Asia forelesning
årsstudiet [Lysarkpresentasjon]. Hentet 05.mai 2014 fra
https://fronter.com/hioa/links/files.phtml/53720f89db0da.2054684663$859656513$/Infor
masjon+fra+instituttet/Forelesninger/S_prcent_C3_prcent_B8rAsia/India+regionalforelesning+2.gang+v2014.pptx
71
Appendix
Oversikt over Intervjuer
Dato
Informant
Religiøse tilknytning
Etnisk bakgrunn
Kjønn
10-02-2014
Rana Mukesh
Hindu
Indisk
Mann
10-02-2014
Rawan Deepika
Hindu
Indisk
Kvinne
13-02-2014
X Umar
Shiah Muslim
Indisk
Mann
13-02-2014
X Kangana
Hindu
Indisk
Kvinne
14-02-2014
Hussein Zaitun
Shiah Muslim
Indisk
Kvinne
14-02-2014
Bharwani Neha
Hindu
Indisk
Kvinne
17-02-2014
Ali Sehrin
Shiah Muslim
Indisk
Kvinne
17-02-2014
X Irene
Kristdom
Afrikansk
Kvinne
19-02-2014
Uruja Deelip
Hindu
Indisk
Mann
19-02-2014
Roy Vinod
Hindu
Indisk
Mann
19-02-2014
Ali Alia
Shiah Muslim
Indisk
Kvinne
20-02-2014
X Umar
Shiah Muslim
Afrikansk
Mann
20-02-2014
X Dafrosa
Kristendom
Afrikansk
Kvinne
21-02-2014
Besu Anand
Hindu
Indisk
Mann
21-02-2014
Bhoja Mehak
Shiah Muslim
Indisk
Kvinne
24-02-2014
Mohammad Ali
Muslim
Afrikansk
Mann
24-02-2014
X Clemence
Kristdom
Afrikansk
Mann
24-02-2014
X Getrude
Kristdom
Afrikansk
Kvinne
25-02-2014
Kumar Sapna
Hindu
Indisk
Kvinne
26-02-2014
X Abubakar
Shiah Muslim
Indisk
Mann
26-02-2014
X Fatima
Muslim
Afrikansk
Kvinne
72
Observasjon
Antall observasjon
Sted
6 ganger
Besøk på hindu Tempel
12 ganger
Brylluper
7 ganger
Besøk på "Indian culture center"
9 ganger
Besøk i moskeen
Flere ganger
Indisk Bazaar i det indiske strøyke
3 ganger
Universitet i Dar-Es-Salaam
1 gang
Sikh templet
1
Ismaili-Moskeen
73
Intervjuguider
Spørsmål til indiske minoriteter i Dar es Salaam
Questions to Indian population in Dar es Salaam. First of all thank you for giving us your time to
interview you.
1.
Tell us a little bit about yourself
1.1.Age
1.2.Family
1.3.Education
1.4. Economic situation
2.
Tell us about your background.
3.
How long have you been in Tanzania?
4.
How many generations have livd here?
5.
How is your relation to your country – India?
6.
Do you feel home here in Tanzania or in India?
7.
Do you call yourself a Tanzanian or an indian?
8.
In which way are the Indians in Tanzania connected to each other? Religion,cultural etc.
9. Why do they still feel themselves so close to their Indian roots after so many years away,
(generations).
10. Have their behavior changed? Do you feel changes between your behavior and your parents’
behavior? Do they feel themselves differently from the Indians in India?
11. Please tell us more about the Indian society here in Tanzania, Temples, Mosque, NGO. Etc.
12. Are you interested in local politics here in Tanzania?
13. Why do you have ur own private schools, and why do not ur children attend the public
schools with other local people?
14. Which language do you use at school?
74
15. What nationality do you have now? Tanzanian? British? Indian?
16. If yes to British: why don’t you move to England, don’t you think you will have better
opportunities there?
17. How do you think the future will be for your children?
18. Do you want to continue living here in Tanzania or do you wish another life back in India or
any other country?
75
Questions to Tanzanians in Dar-e-Salaam:
1. Tell us a little bit about yourself
1.1. Age
1.2. Family?
1.3. Economic situation
2.
What you think about the Indians in Dar-e-Salaam?
3.
Do you feel the Indians are taking all the jobs and possibilities from you?
4.
Do you feel discriminated?
5.
Do you feel that the Indians people here are conservative/ arrogant?
6.
How is relationship between the workers and the manager?
7.
What kind of effects directly/indirectly the Indians have on your life and on the society?
8. What do you think about the Indian communities with their own schools and culture
centers?
9. Have you visited these cultural centers?
10. Do you learn about Hinduism and Sikhism at the school?
10.1 If yes, why?
10.2 If not, why?
11. Changing about the relationship between the Indians and local people?
12. What kind of changing would you like to see between you and wa-indi?
13. Would you like them to continue to live in Tanzania or do you think they should back to
their homeland?
76
77