Du er noe helt spesielt – la oss snakke om det!

Du er noe helt spesielt
– la oss snakke om det!
Psykoedukasjon som tilnærming
for å øke selvinnsikt, selvaksept og løsningsfokus hos
mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASF)
Mette Holme Van Nes & Anders Johansen,
2015
Dagens agenda:
• Kort bakgrunn for Glennes satsning på psykoedukativ
tilnærming
• Introduksjon til metoden
• Oppbygging av programmet ”Jeg er noe helt spesielt”
• Påfallende atferd – ”trender” ved utfylling av arbeidsark – vil
bli eksemplifisert underveis
• Hjernetrim!
• ”Verden i fragmenter”
Psykoedukasjon
Definisjon;
”Ulike edukative eller pedagogiske
intervensjoner med den hensikt
å gi mennesker redskaper eller ferdigheter
til å kunne ta livet i sine egne hender”
(Vermeulen, 1985)
Psykoedukasjon – hva er
hensikten?
• Særlig meningsfylt for mennesker som sliter med en eller annen kronisk sykdom
eller utviklingsforstyrrelse.
• Sykdommens eller funksjonsforstyrrelsens kroniske og altså varige karakter krever, ved siden av
behandling, også tilbud som hjelper pasienten med å takle de begrensningene og vanskene som
følger med.
• For å kunne forholde seg til vanskene, og oppleve færrest mulige hindringer, er det viktig at
personen har kunnskap om egen sykdom, funksjonsforstyrrelse eller funksjonshemming, vet
hvilke begrensninger den medfører, og lærer noe om hvordan han eller hun skal takle den.
• Har som mål at mennesker skal møte så få hindringer som mulig på grunn av sykdom eller
funksjonshemming.
• Psykoedukasjon omfatter ikke bare å informere om selve sykdommen eller forstyrrelsen, men vil
også omfatte de psykiske og sosiale følgene av den og hvordan man forholder seg til sykdommen
eller funksjonshemmingen.
Mer om hensikt…
•
De viktigste punktene i temaet psykoedukasjon inneholder altså både de biologiske,
de psykologiske og de sosiale aspektene ved funksjonshemmingen.
•
Å få de konkrete fakta om en funksjonshemming er ikke nok.
•
Målsettingen for psykoedukasjon er ikke bare å kjenne igjen, å kjenne til og å forstå
en funksjonshemming, men også å akseptere den. Ikke en total og ubetinget aksept;
det er det kanskje ingen som kan ha, det er alltid litt sinne, utilfredshet eller sorg
igjen.
•
Mer en grad av aksept som bidrar til sinnsro og spesielt til et positivt selvbilde.
•
I psykoedukasjon vier vi selvbildet og selvforståelsen til personer med ASF ekstra
oppmerksomhet. Vi streber etter å gi personen større selvinnsikt.
•
I psykoedukasjon er målet ikke kunnskap i seg selv, men erfart kunnskap.
•
Hovedvekten ligger på læring og altså mer på kognitive evner enn på følelser.
Utgangspunkt for Glennes
oppstart av slikt tilbud
• Henvist ønske om spesielt tilrettelagt,
individuelt og samtaleorientert tilbud
• Ofte knyttet til informasjon om og tolkning av
egen diagnose og hvilke utfordringer den kan
skape i hverdagen
• Ønske om endring i utfordringer ved
relasjoner (konflikter, misforståelser) med
familie, hjelpere/bistandsytere.
Status for gjennomførte psykoedukative
tilbud ved Glenne (vår 2015)
Oversikt over antall gjennomførte tilbud:
•
Totalt 82 pasienter (siden høsten 2010 – våren
2015).
•
3-4 henvist for vurdering til psykoedukativt
tilbud. Ikke utformet tilbud grunnet
utilstrekkelige forutsetninger eller
konflikterende forhold.
Oversikt over antall avbrutte tilbud;
•
Totalt 13 avbrudd.
Årsak til avbrudd:
•
Begrunnelser: Pasienten er ikke motivert for
tilbudet (men har blitt ”overtalt” til det av
andre), andre samtidige psykiske lidelser som
ikke er forenlig med gjennomføring av tilbudet
(akutte innleggelser grunnet psykose), pasienten
opplever at tilbudet er for
krevende/omfattende for egen opplevelse av
belastningen med å leve med ASF, opplever seg
misforstått/ønske om annet tilbud (ønsket
utredning, ikke tiltak), pasienten har ikke ASFdiagnose og identifiserte seg ikke med innholdet
i tilbudet, manglende rammevilkår i pasientens
omgivelser.
Kjønnsfordeling:
•
Menn: 54
•
Kvinner: 29
Aldersfordeling ;
•
Spredning fra 11 – 53 år
•
Hovedvekt 16 – 22 år
•
Hyppigst 16 år
Minutter i gjennomføring av sesjonene;
•
Varierer fra 45 – 90 minutter
Hvilke implikasjoner kan dette gi for
”totalregnskapet” (kostnader)?
•
Rekruttering til tilbudet;
Omkring 50% rekruttert internt
Innhold i tilbudet og antall samtaler pr. pasient;
Variasjon fra 6 - 20+ samtaler
•
Tid i behandling (fra start til saken er avsluttet);
Variasjon fra 4 – 24 måneder
•
På grunnlag av den informasjonen vi har samlet
er det gjort et grovt estimat. Dette antyder at
det totale timeantallet i gjennomføring kan
omfatte 877,5 timer eller ca 23,5 arbeidsuker og
ca 8 arbeidsuker av 37,5 timer i flatt snitt på
hver av de tre saksbehandlerne som har
gjennomført behandlingen.
Den reelle arbeidsfordelingen har imidlertid
vært betydelig annerledes, slik at èn
medarbeider har gjennomført mer enn
halvparten av alle tilbudene.
Estimatet tar ikke opp i seg alle timene til
forberedelser, arbeid mellom sesjonene, arbeid
med å informere/stimulere samarbeidsparter,
foresatte, etterarbeid mv.
(2008 - årsskiftet 2010/2011) Prosjekt; ”Oppfølging
og kontinuitet i tjenester til barn og ungdom med
Asperger syndrom.
Konklusjon fra klinisk utprøving
• …”Prosjektet gir derfor belegg for å tilbakevise
påstandene om at samtalebehandling
generelt sett er kontraindisert for barn og
unge med Asperger syndrom, og at disse
personene generelt sett bør skånes for å
måtte forholde seg til egne vansker. Spesielle
hensyn må imidlertid tas når det gjelder
tilpasning av samtaleintervensjon til personer
med ASF.”…
En bok om og et program for psykoedukasjon
Peter Vermeulen
Hva er selvforståelse?
• Selvforståelse innebærer kunnskap om seg selv og forståelse og aksept av
egen diagnose. Å forklare hva det vil si å ha autisme eller Asperger
syndrom til mennesker som, i tråd med sin diagnose, har store problemer
både når det gjelder å forstå seg selv og andre mennesker, er imidlertid en
stor pedagogisk utfordring.
• Peter Vermeulen har tatt denne utfordringen;”I am Special” - Introducing
Children and Young People to their Autistic Spectrum Disorder (1999).
• Jeg er noe helt spesielt er både en bok og et program for psykoedukasjon,
spesielt utviklet for mennesker med en diagnose innen autismespekteret.
Empowerment
• Selvforståelse er en viktig forutsetning for å
kunne ta kontroll over eget liv. De som kjenner
seg selv, sine egne styrker og begrensninger, kan
lettere tale sin egen sak og foreta egne valg
• Når dette kombineres med konkrete øvelser i
møtene og i klientens naturlige omgivelser, kan
pasienten bli bedre rustet til å mestre sine sosiale
utfordringer og bedre sin livskvalitet.
CD-rom
CD-rom
”Jeg er noe helt spesielt”
anvendbar på ulike arenaer:
•
•
•
•
•
•
•
Veiledning i hjemmet
Spesialundervisning
Samtaleterapi
Støttesamtaler
Jobbveiledning
Kurs
Innen rammene for vanlig undervisning (unikheten, generelt om
funksjonshemminger, ASF spesielt)
•
•
Jeg er noe helt spesielt blir aldri ferdig, mer en prosess enn et ferdig produkt.
Nye unike versjoner oppstår hele tiden, som et resultat av interaksjonen mellom
veileder og personen med ASF
Den sokrautiske metode
• Er et av de metodiske fundamentene til ”Jeg er noe helt spesielt”
• På grunn av sin autistiske tenkemåte er mennesker med ASF noen ganger ”blinde” for
sammenhenger eller mening, som igjen gjør det vanskelig for dem å ”ta den riktige
avgjørelsen”.
• Ved å stille spørsmål – selve kjennetegnet på den sokratiske metode- ledes de inn til
”riktig” innsikt, slik at de selv kan ta avgjørelser autonomt og selvstendig.
• Sokrautisk metode: strukturere spørsmålene i samtalen mye mer, slik at den blir
maksimalt forutsigbar og tydelig.
• Ved å lære en person med ASF å stille spørsmål, øker vi ikke bare selvstendigheten,
men også fleksibiliteten.
• Å kunne stille spørsmål til seg selv er en viktig ferdighet for ”self-monitoring” eller
selvkontroll.
Ulemper vs. Fordeler
Ulemper:
Fordeler:
•
•
•
•
•
Tar tid og krever tålmodighet: leder personen frem
trinn for trinn ut fra hans eller hennes tenkning,
denne tenkningen er ledetråden i samtalen.
Metoden krever mye erfaring og kunnskap hos
veilederen ifht. ASF
Kan oppfattes som ironi, få personen med ASF til å
føle seg dum, eller irritere seg over påtatt uvitenhet
hos veileder
•
•
•
•
•
•
•
Det benyttes en analytisk, intellektualiserende stil.
Spørsmålsstillingen er strukturert trinnvis og basert på logiske
argumenter – passer godt for mennesker med ASF.
Man kan få innsikt i tenkemåten til personen med ASF.
Metoden tester hva personen med ASF forstår i den aktuelle
situasjonen; eks: Ber man ta med penger til utflukt , vet man
ikke om personen forbinder pengebruken til å inkludere utgifter
til t-banen.
Metoden lar mennesker med ASF trekke konklusjonen med
egne ord og egen stil.
Forebygger ”ekkolali”, ved erfaringsbasert innsikt, økes
sjansen for at han/hun virkelig forstår det det gjelder.
Det man oppdager selv, det glemmer man ikke så fort som om
andre oppdager ting for deg.
Effekten av sokratisk introdusert beslutning sitter mye lenger
enn en instruks, beskjed eller kommentar som ikke kommer fra
deg selv.
Metoden har også positiv effekt på selvbildet, får ros etter å ha
blitt geleidet til ”riktig” beslutning, ikke styrt dit.
Selvinnsikt
I følge forskere har kun 10% av mennesker med ASF en nøyaktig oppfatning av hva
andre tenker om dem, og omtrent halvparten har ingen ide om
hvordan andre ser på dem.
15% hadde realistisk syn på sin funksjonshemming, det som synes å være vanskeligst
er bevisstheten og kunnskapen om egen diagnose og om hvilke følger ASF har i
konkrete dagligdagse situasjoner.
Ofte flinke i det teoretiske, men mangler erfaring i det praktiske i forhold til det
sosiale.
Ikke nok å gi internettadresser eller litteraturreferanse; kan øke det teoretiske men
nødvendigvis ikke selvbildet og selvinnsikt.
(Vermeulen, 1985)
Har mennesker med ASF et
realistisk selvbilde?
• NEI!
•
•
Selvbildet hos mennesker med ASF har pr. definisjon et «autistisk» selvbilde.
De har også rett til et «autistisk selvbilde.» Spørsmålet er vel heller om mennesker med ASF har
problemer med sitt selvbilde, sett i forhold til hvordan man overlever hverdagen og hvor tilfreds
man er med seg selv.
• En av de 5 målsettingene med programmet er å øke selvbildet.
NB! Vårt bilde av ASF har ikke bare innflytelse på det mennesket med ASF forteller om seg selv,
men også på hvordan vi opptrer overfor dem. Det holder ikke at vi forteller dem at de er ok.
• For å øke selvtillitt, må suksess overstige forventningene.
• De som ikke når målsettingene sine, har ikke høye tanker om seg selv.
2 måter å øke en persons selvvurdering;
• Flere suksesserfaringer
• Forventninger som er tilpasset personens muligheter og begrensninger
(Vermeulen, 1985)
Vermeulen
5 primære målsettinger




Beskriver ASF
Beskriver hvilke følger ASF har for egen funksjon og eget liv
Operasjonaliserer vanskelige situasjoner som ASF bidrar til
Identifiserer og benytter mestringsstrategier, (til takling av
vanskelige situasjoner - endre atferd – sannsynlighet for
konstruktiv atferd)
 Endrer/justerer selvvurderingen
Vermeulen
Spesielle betingelser
 Et ikke altfor negativt selvbilde
 Planlagt oppfølging av øktene (obs! Enkelte deler av
arbeidsboken kan virke konfronterende –
avslørende/vanskelige)
 Samarbeid med støttepersoner i omgivelser
(oppfølging av øvelser, kollaborativ
informasjonsinhenting)
Vermeulen
Generelle betingelser som bør være tilstede
 Arbeider konsentrert i fra en halv time til en
time
 Leser og skriver (men mulig også, at
veilederen hjelper til, eller skriver i stedet for
personen)
 Kan beskrive sin egen kropp
Programmets fysiske oppbygging
 Er beskrevet i en manual
 Trinnvis oppbygning
 Målformuleringer
(interaktivt - personlig –
selvbestemt)
Metoder
Empowerment – Myndiggjørende tilnærming
Konkret og visuell
Individuell tilpasning (mestringsopplevelser)
Praktiske øvelser i møte og hjemme,
selvregistrering
Pedagogisk utforming
(tilrettelegging)
• Behov for å billedliggjøre tematikken, eks; hjernen er som en valnøtt eller
en blomkål
• Selve oppbyggingen i metoden oppleves god i forhold til struktur,
forutsigbarhet, og håndterbart. Ikke abstrakt, ved at tematikk visualiseres
med illustrasjoner/bilder
• Flere pasienter opplever at det er vanskelig å skrive, så mye av oppgavene
går muntlig/billedlig, og heller avkrysse eller skrive ”ok” i kolonne nederst
på arket.
• Metoden god på å systematisere også hva de andre rundt mener om
/hvordan de opplever pasienten i forhold til kommunikasjon, det å omgås
andre og fleksibilitet i forhold til tanker og atferd.
Hvordan komme i posisjon?
•
Avklaringsmøte
– Hvordan er pas. motivasjon
– Når og hvor skal samtaler gjennomføres?
– Hvem skal delta?
– Hvor mange samtaler?
– Oppsummeringsmøte m/nettverk/familie/venner – skisseres allerede ved oppstart av
programmet
– Viser frem stimulusmateriale/samtalemanual/arbeidsark og oppbygning av programmet
(Huset) i avklaringsmøtet.
– Arbeidsarket – ”Å bli kjent”-arket – kan være hensiktsmessig
– Erkjenner at noen av temaene/arbeidsarkene kan være upassende i fht. alder
– Før intevensjons skjema – gir terapeuten et innblikk i pas. selvvurdering/selvforståelse
(både pas. og foreldre)
•
•
Vær undrende og interessert i pas. særinteresser
Kan man prøve ”JEHNS-spillet?”
Mer om å komme i posisjon…
•
•
•
•
•
•
•
Hva sier henvisningen?
Finnes det dokumentasjon fra tidligere kontakt
Kan telefon være et aktuelt kommunikasjonsverktøy
Hvor lenge bør første møte vare?
OBS – varierende dagsform/funksjonsprofil
Ønsker pas. å ha med en trygghetsperson?
Programmets oppbygning er i seg selv et virkemiddel
for å komme i posisjon.
Bokens oppbygging
•
•
•
•
•
Introduksjonsdel/Teoridel
Kap. 1. Selvbilde
Kap. 2 Psykoedukasjon
Kap.3 Den sokrautiske metode
Kap.4. Å bli kjent med autismespekteret
Kap.5. Å begynne med; ”Jeg er noe helt spesielt”
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Praktisk veiledning
Kap.6. Jeg er noe helt spesielt
Kap. 7. Den store jeg-boken
Kap. 8. Dette er meg!?
Kap. 9. Jeg er noe helt spesielt for søsken
Kap.10. Jeg er noe helt spesielt for jevnaldrende
Kap. 11. Diverse arbeidsark
Kap. 12. Jeg er noe helt spesielt – spill
Kap. 13. Jeg er noe helt spesielt for voksne
Kap. 14. Verden i fragmenter
Jeg er UNIK!
•
•
Innhold
Mine personlige opplysninger
•
•
•
•
Mitt utseende
Mine ytre kjennetegn
Jeg ser annerledes ut enn andre mennesker, men det er også likheter
Utseendet mitt er noe helt spesielt
•
•
•
•
•
•
•
•
Mitt indre
Mine interesser og det jeg liker best
Min personlighet
Mine sterke sider
Hva andre mener er mine sterke sider
Mine svake sider
Hva andre mener er mine svake sider
Min personlighet: Mitt indre er noe helt spesielt!
Kjennetegn ved mitt utseende:
Høyde:
m
Vekt:
kg
cm
Hode:
cm
Nakke:
cm
Bryst:
cm
Skostørrelse: ___________________
Hårfarge:
___________________
Øyenfarge: _____________________
Favorittklær: ____________________
Spesielle kjennetegn: _____________
Midje:
Hofter:
Lår:
cm
cm
cm
Jeg ser annerledes ut enn andre mennesker:
Lavere enn meg
Høyde
Høyere enn meg
MEG
Lettere enn meg
Vekt
Tyngre enn meg
MEG
Mindre enn meg
Skostørrelse
Større enn meg
MEG
Lysere enn meg
Hårfarge
MEG
Mørkere enn meg
Mine fingeravtrykk:
Man kan si at fingeravtrykkene
mine er en slags underskrift for
mitt utseende. Ingen andre har
de samme fingeravtrykkene som
meg.
Mitt indre:
Mennesker har ikke bare en side som vender ut og som andre kan se.
De har også et indre, som andre ikke kan se.
Det indre kan ligne andres menneskers indre, men det kan også være veldig forskjellig fra andre menneskers
indre.
Mitt indre består av mine indre kjennetegn.
Indre kjennetegn er:
Mine interesser og det jeg liker å ha eller å gjøre.
Mine egenskaper eller min personlighet. Det er måten jeg oppfører meg på når jeg er sammen med andre
mennesker, hvordan jeg bruker forskjellige ting eller hva jeg gjør i ulike situasjoner.
Mine kunnskaper og ferdigheter. Det er ting jeg vet godt eller mindre godt, det jeg er flink til å gjøre og det jeg
er mindre flink til å gjøre.
Hva liker jeg best?
• TV-Program/Film:
• Mat:
• Land:
• Bok:
• Musikk:
• Sport:
Egenskaper
Rolig
Sta
Morsom
Ærlig
JEG
Pliktoppfyllende
Hjelpeark
Åpen
Reservert
Ærlig
Trist
Glad
Utholdende
Morsom
Alvorlig
Forfengelig
Pratsom
Stille
Nysgjerrig
Aktiv
Rolig
Vennlig
Pessimistisk
Optimistisk
Hjelpsom
Sorgløs
Bekymret
Følsom
Selvsikker
Usikker
Mistroisk
Føyelig
Sta
Sjenert
Kjølig
Varmhjertet
Sosial
Utseendet mitt er noe helt spesielt!
Personligheten min er noe helt spesielt!
Jeg er noe
helt spesielt!!
Kroppen min
Kroppen min har også en utside og en innside.
Jeg kan ikke se innsiden.
Men der er det noen veldig viktige kroppsdeler
som for eksempel hjernen.
Hjernen min gjør mye.
Den mottar, bearbeider og sender informasjon.
Det er grunnlaget for min intelligens.
For å utføre vanlige aktiviteter hver dag,
trenger vi kroppen vår.
Som ordspråket sier:
“En sunn sjel i en sunn kropp.”
Konkret tenkning – hvordan møter
vi det?
(navn)
Jeg har...
(funksjon eller oppgave)
for å...
Hjerte
”Visste du at det er hjerneceller i
hjertet?”
Hjertet kan brukes til å tenke!
Lunge
”Vi har en lunge – for på andre
siden sitter hjertet”
Ryggrad
”Der hvor stamceller bor”
Hjernen min
En spesiell del av mitt indre
Hjernen min ser ut som en blomkål
eller en stor, saftig valnøtt.
Den er omtrent like stor som de to
knyttenevene mine til sammen.
Og den veier omtrent halvannet kilo.
Hjernen er kroppens harddisc
Akkurat som en datamaskin, bearbeider
hjernen informasjon.
Hjernen mottar informasjon.
Dette betyr at informasjon kommer inn i
hjernen, for eksempel noe vi ser eller noe vi
oppfatter med de andre sansene våre.
Hjernen bearbeider informasjon.
Det kaller vi å tenke.
Hjernen sender også informasjon.
For eksempel sender den signaler til
musklene våre slik at vi kan bevege oss, ta tak
i noe eller gå.
Signalene til og fra hjernen vår sendes
gjennom nervebanene våre.
Hva gjør hjernen?
Tall-intelligens
Intelligens
Å være flink med tall
Eksempler:
¨Addere, dividere, multiplisere og subtrahere
veldig raskt og uten å gjør noe feil.
¨Huske telefonnumre.
¨Regne med valuta
(bv. Nkr. > Euro).
Verbal intelligens
Å være flink med språk
Eksempler:
¨Forstå andre språk.
¨Forstå hva ord betyr.
¨Være god til å forklare ting.
Faktaintelligens
Å være flink til å samle og huske
fakta
Eksempler:
¨En god hukommelse for navn, datoer og fakta.
¨Vite mye om et emne, for eksempel tog, været
eller romfart.
Hjernetrim
Hvilken linje er lengst?
Er linjene rette eller skjeve?
Read out loud the text inside the
triangle below:
What happened?
More than likely you said, "A bird in the
bush," and........
if this IS what YOU said, then you failed to
see that the word THE is repeated twice!
Sorry, look again.
Annerledeshet
Annerledeshet
• Måten en person aksepterer eller ikke aksepterer sin funksjonshemming på, er
avhengig av personens syn på funksjonshemmingen og på seg selv.
• Mange ideer kan, særlig når det gjelder mennesker med ASF, være ganske irrasjonelle
og føre til vonde følelser som angst, depresjon og usikkerhet.
• Den som jobber med ”Jeg er noe helt spesielt”, må derfor være spesielt
oppmerksomme på irrasjonelle tanker som barnet, ungdommen eller den voksne har om
seg selv når det gjelder sykdom, funksjonshemming, autisme/Asperger syndrom og egne
framtidsplaner.
• ”Har du sett en person med ASF – har du sett en person med ASF!”
Mennesker som er annerledes
Innhold
Sykdom
Funksjonsvansker
Funksjonshemming
- Forskjellige funksjonsvansker
- Strategier og hjelpemidler
- Spesialundervisning og støtte
- Et tilpasset miljø
- Mennesker med en funksjonsvanske har også
sterke sider
Funksjonshemming
Sykdom
Kan ikke behandles.
Kan behandles.
Kan ikke helbredes.
Blir som oftest frisk.
Vanligvis har du det hele livet.
De fleste sykdommer varer i en kortere
eller lengre periode, en sykdom er sjelden
livsvarig.
Er aldri smittsomt.
Kan være smittsomt.
Ikke alle har en funksjonshemming.
Alle blir syke en gang i mellom.
Funksjonsvansker
Begge bena er lammet
Funksjonshemming
Ingen
funksjonshemming
Usynlige funksjonsvansker
Asperger syndrom er ikke synlig utenpå
Ta en titt på et bilde av deg selv.
Kan du se på bildet at du har Asperger?
Nei!
Fordel:
Ulempe:
Mennesker behandler
deg på samme måte
som andre. De gir deg
de samme sjansene,
men stiller også de
samme krav som til
andre.
Andre mennesker kan
ikke se hva som er
vanskelig for deg og du
får derfor ikke nødvendig
hjelp.
Autisme/Asperger syndrom
Innhold
Autisme
Viktigste spørsmål om autisme.
Autisme er konsekvensen av at hjernen fungerer annerledes.
Hva er mer vanskelig når du har autisme
1. Omgås andre mennesker.
2. Kommunisere med andre mennesker.
3. Være fleksibel i tanker og atferd.
Alle mennesker er forskjellige og noe helt spesielt
Mennesker med autisme er også forskjellige fra hverandre.
Et spekter av autistiske tilstander.
Autisme er hele tiden annerledes, også hos meg.
Autisme er en usynlig funksjonshemming.
Men ikke helt usynlig.
Autisme kan ikke helbredes.
Men vi kan gjøre noe med den!
Mennesker med autisme har også sterke sider!
Autisme
Det er mange mennesker som er annerledes.
Det er fordi det finnes mange vansker og funksjonshemminger.
En spesiell funksjonshemming er autisme.
Omtrent én av 100 mennesker har autisme.
Autisme skyldes at hjernen til mennesker med autisme fungerer annerledes.
Mennesker med autisme tenker på en annen måte.
Det gjør dem annerledes.
På grunn av sin autisme opplever de begrensninger og vansker i hverdagen.
Men mennesker med autisme har sterke sider også.
Mennesker med autisme er ikke mindre verdt, men de er annerledes.
Hjernen til mennesker med
autisme fungerer…annerledes
Mennesker med autisme - akkurat som andre mennesker – er vanligvis i stand til å se, høre, lukte, føle og
smake bra. Å motta informasjon er vanligvis ikke noe problem .Men informasjonen som kommer til hjernen
gjennom sansene blir ikke bearbeidet på sammen måte som hos andre mennesker.
”Nå kan dere ta
opp mattebøkene”
Kan eller skal
vi?.
Eksempel:
I klasserommet sier læreren: “Nå kan dere ta opp mattebøkene.” En elev med autisme rekker opp hånden og spør “Skal vi ta opp
mattebøkene? ”Han hører godt hva læreren sier (mottar informasjon), men han oppfatter informasjonen bokstavelig (bearbeider)
og lurer på om læreren mener at elevene kan velge om de vil ta opp mattebøkene eller ikke.
Asperger-hjernen
«Aspergerprogram»
«Standardprogram»

Flink til å se detaljer (vanskelig å få oversikt)

Flink til å få oversikt (går glipp ev mange detaljer)

Legger merke til det meste/”alt”, lagrer mye
informasjon

Legger ikke merke til alt, lagrer mindre informasjon

Tar inn få inntrykk, velger ut «sosial informasjon»

«Filter» mot forstyrrelser

Medfødt fokus på blikk og sosiale tegn/koder og
«innforstått» snakk

. ..................................................

. ..................................................

Tar ofte inn alle inntrykk like sterkt, (ingen “sosial
utvelgelse”)

Ingen «filter» mot forstyrrelser, blir fort sliten

Medfødt fokus på atferd, objekter og det folk sier
direkte

..................................................

..................................................
Hva er vanskelig når man har autisme?
1. Å omgås andre mennesker












Jeg synes det er vanskelig å få venner.
Jeg synes det er ubehagelig når andre mennesker tar på meg eller kommer for nær meg.
Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal reagere på andre mennesker.
Jeg forstår ikke alltid hvorfor andre oppfører seg slik de gjør.
Jeg foretrekker å være alene: Å gjøre ting sammen med andre er vanskelig for meg.
Når det er mange mennesker rundt meg blir jeg rastløs, nervøs eller engstelig.
Noen ganger irriterer jeg andre (uten at jeg mener å gjøre det).
Noen ganger tar jeg kontakt med andre på en merkelig eller uvanlig måte.
Ofte forstår jeg ikke så godt hvorfor eller når andre mennesker blir sinte.
...........................................................................................................................
...........................................................................................................................
...........................................................................................................................
Utfylt av pasient
Hva er vanskelig når man har autisme:
2. Å kommunisere med andre mennesker
•
Selv mennesker med autisme som kan mange ord og som kan snakke flytende, synes noen
ganger det er vanskelig å forstå hva andre mener. Det er ikke ordene i seg selv som er
vanskelige, men meningen med det som sies. Mennesker med autisme forstår ikke alltid hva
andre mennesker mener.
•
Eksempel: Noen kan si “Fint vær i dag!” og egentlig mener at været er skikkelig dårlig siden
det styrtregner. Måten mennesker ser ut på og måten de sier ting på (dvs. tonefallet) kan gi
en helt annen mening til det de sier. Noen ganger mener folk akkurat det motsatte av det de
sier, som i dette eksempelet.
Jeg synes det er vanskelig å starte en samtale med andre.
Noen ganger er det vanskelig å uttrykke hva jeg mener.
Ofte kan jeg snakke for høyt eller for lavt.
Jeg forstår ikke alltid hva andre mennesker mener.
Noen ganger tar jeg det andre sier bokstavelig.
Jeg blir forvirret eller irritert når det er for mye prat.
Jeg er ikke særlig god til å lytte.
Ofte snakker jeg lenge om samme tema eller jeg gjentar de samme
spørsmålene.
Også folk med autisme kan lykkes
Gro Dahle
Bill Gates
Satoshi Tajiri
Hva er vanskelig når man har
autisme?
Autisme kan noen ganger føre til at ting blir vanskelig
Jeg vet at noen situasjoner er vanskelige for meg på grunn av min autisme,
særlig når det gjelder
- Å omgås andre mennesker
- Å kommunisere med andre mennesker
- Å være fleksibel i tanker og atferd
På de neste arbeidsarkene skal jeg sette kryss ved det som kan være vanskelig
for meg på disse tre områdene
Hva er vanskelig ved det å være fleksibel i tanker
og atferd?
Jeg
Liker ikke plutselige forandringer
Jeg holder meg til visse vaner og rutiner
Jeg har en eller to spesielle interesser som jeg bruker mye tid på
Jeg plages av visse lyder eller andre ting i omgivelsene
Ofte vet jeg ikke hva jeg skal velge
Jeg blir sint når det er noe jeg ikke får til
Verden i fragmenter
Det å sikre seg påminnelser,
gjerne visuelt
Resultater/Anekdoter
Case 1
Skoleflink gutt. Mønster i det å kunne irritere seg for
ting, ”se an om ting går over”, for så å ”eksplodere”
verbalt ved enkelte anledninger overfor omgivelsene
sine.
Overgang til ungdomsskolen mer utfordrende ; alle
kjente ble ”annerledes” og ” ikke til å forstå seg på”.
Case 1
• Ved hjelp av
psykoedukasjonsprogrammet:
Ble tydeligere for han hans egen
”annerledeshet”, og at andre ikke
automatisk kan se hans Asperger
syndrom diagnose, som er mer
eller mindre ”usynlig” for andre.
Samtidig:
Betydningen av å trene seg på å si ifra:
Ved hjelp av skalering (”Måletermometeret”) sikret aktiv
medvirkning fra gutten i forståelse av og tilrettelegging i
egen skolehverdag.
Skaleringen endret seg fra nivå på 5-6 til 3.5 siden
skolestart høst 2013. Gutten definerte nivå 5 som
”tålegrense”.
(På en skala fra 0-10, hvor 10= høyeste stressnivå)
”Måletermometeret”
fra KAT - kassen
Case 2
Jente, 13 år
ASF, stor skolevegring, enurese-problematikk
Avdekket sterk angst, endrede rammer, tett samarbeid med kommunalt
tjenesteapparat
-Mestringsarenaer
-Belønningssystem
-Empowerment
Skolevegringen og enurese-utfordringen så å si borte
Ca.5 måneder etter igangsatt psykoedukasjon;
Våre erfaringer








Metodens oppbygging har vært styrkende for alliansebygging med pasient.
(konkret, mestringsskapende)
Forutsigbarhet og ”rød tråd” for både pasient og veileder.
Fått spontan tilbakemelding på økt selvinnsikt/ selvhevdelse hos pasienter
Atferdsendring
Fleksibel - Følge motivasjon/interesse hos pasienten Kapitlene ”Jeg er noe helt
spesielt” og ”Verden i fragmenter” mest benyttet for dette utvalget.
Avdekket basale mangler i kunnskap og begreper
Redskap til overføring, opprettholdelse og videreføring i lokalt hjelpeapparat
Et redskap til varig selvhjelp
”Èn ting å lære, og èn ting å sette seg i hodet”
Rom for forbedring?
• Viktig å omrokkere/ tilpasse til hver enkelt person
• Mangelfull/liten grad av ”nyansering” i svaralternativer; havner i ”alt eller
intet”-dilemmaer for pasient
• Obs! Setter i gang tankeprosesser – viktig å sikre oppfang av dette (
nærpersoner etc.)
• Korttidshukommelsen
• Ikke dele ut alle arbeidsarkene med en gang… kan få fatale konsekver!
• Kan være med på å fylle ”faglige” hull, eks: èn som trodde at han hadde
bare en lunge for på den andre siden var jo hjertet ..
• Kan være mestrings-underbyggende, - tilpassede oppgaver mestringsfølelse i selve oppgaven, til de som ”fullfører” prosessen som får
redskap til å håndtere seg selv bedre enn tidligere / tilpasset livssituasjon
= bedre livskvalitet.
Evaluering av mål
 Ved hver dels målsetting, legges det til rette
for å undersøke hva deltakeren har lært Eks:
Demonstrerer eller beskriver”hva har jeg lært
i dag?”
 Overføring av kunnskap, spesielt når det
gjelder delen om ”Hva kan jeg gjøre med min
ASF?”
 Eks1. Pasienten selv fortelle hjemme/hj.app.
Eks2:Konkrete planer
 Effekter for ”selvbilde”;
Beskrivelser/komparentopplysninger
(foreldre, lærere, mentor, veileder eller
fagpersonen som har ansvaret for personlig
rådgivning av personen).
 Spørre personen med ASF /egenvurderinger
muntlig/skriftlig, registrering av
endringer/mestring
Samhandling med kommunale
tjenesteytere
 Tett samarbeid med personens omgivelser på
ulike arenaer: familie, skole, arbeid.
 Personens ”Prosjekt”
 Overlappsarbeid – mot kommuner
”Verden er mer enn det man tolker selv”
Utsagn: Jente med Asperger syndrom i ungdomsskolealder
Terapeutens Verktøy
Programmets oppbygning
Becks anxiety
interview
Samtalevurdering
Hjelpemidler i hverdagen
Mine sirkler
• http://www.nrk.no/hordaland/nytt-hjelpemiddelpa-mobilen-1.8059516
Sosial historie
Å begynne på ungdomsskolen
Jeg går i 7. klasse. Snart skal jeg begynne på ungdomsskolen. På ungdomsskolen er det litt annerledes enn på
den skolen jeg går nå. Ungdomsskolen er annerledes fordi;
Det er andre lærere der
Det er i et annet hus
Det er nye fag der
Jeg får en annen skolevei
Lærerne mine vet hvordan det blir på ungdomsskolen. De har snakket med lærerne der. Derfor vil de forklare
meg hva som skal skje, hva som blir annerledes og hva jeg skal gjøre når jeg begynner på ungdomsskolen.
Det er bra!
For at jeg skal bli kjent med ungdomsskolen, skal vi på besøk dit. Jeg skal få hilse på rektor og noen av lærerne
der. Jeg skal også få se det klasserommet jeg skal være i når jeg begynner på ungdomsskolen. Det er fint!
Når vi er på besøk på ungdomsskolen skal vi ta bilder. Da blir det lettere for meg å huske det jeg har sett. Det er
smart!
Når man er på besøk for å bli kjent, er det vanlig å følge godt med. Det er vanlig å høre på det som blir fortalt
og å se på det de viser fram. På den måten blir det ikke så nytt og ukjent når jeg skal begynne der. Det er
lurt!
Jeg vil prøve å følge godt med når jeg besøker ungdomsskolen. Jeg vil prøve å ta bilder av det jeg vil huske. Det
er en god ide! Det blir moro å begynne på ungdomsskolen!
Sosial historie
Kommunikasjon:
Noen ganger synes jeg at andre snakker for fort, for utydelig eller for mye. Det er helt vanlig.
Det er ikke alltid så lett å vite hvilken dagsform andre har eller hvor tydelig man skal være når man kommuniserer med dem.
Derfor er det lurt at jeg sier fra, dersom jeg synes andres kommunikasjon gjør det vanskelig for meg å svare.
Jeg kan for eksempel be dem skrive ned spørsmålet eller det de vil si, og gi meg tid til å svare.
Når jeg har fått nok tid, kan jeg svare enten med tegn eller ved å skrive ned svaret. Det er lurt!
Jeg vil prøve å vise tegn eller (det røde?) kortet hvor det står at de som snakker til meg skal skrive ned det de vil si.
Hvis jeg gjør det, får jeg antakelig nok tid til å se hva det var de ville si meg; det er lurt!
Når jeg får nok tid og tydelig informasjon vil det også antakelig være lettere for meg å gi dem et godt svar. Det er kjempefint!
Kommunikasjonsblokk
Kan du skrive ned det du vil si og gi meg litt tid,
så skal jeg svare deg!
Linker
•
www.glennesenter.no
–
•
www.autismesiden.no
–
•
•
Sosiale historier
http://www.thegraycenter.org/
https://nordvoll.osloskolen.no/om-skolen/var-profil-og-historie/
–
•
Diverse artikler og materiell
NAV’s veileder, samt ASWI (kartlegging vedr. arbeid)
http://www.autismeenheten.no/index.php/cat_view/28-publikasjoner-fra-autismeenheten-autismenettverket-ogautismeprogrammet/53-prosjektpublikasjoner/51-arbeidssokere-med-asperger-syndrom
Takk for oss!
Mette.holme.van.nes@siv.no
Anders.Johansen@siv.no
www.glennesenter.no