Klokkeklang 2009-1 - Øyer og Tretten kirkelige råd

Transcription

Kirkeblad for Øyer og Tretten
Nr. 1
Februar 2009
62. årgang
Vinterens roser
Foto: Christin A. Bakken
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Redaktørens hjørne
Kirkeblad for Øyer og Tretten
Utgiver:
Øyer og Tretten kirkelige råd
Redaksjon:
Ole Johs. Gillebo Tlf. 976 62 560,
Knut Mellemberg, Brit Haaland,
Trond Erik Dalbu
Kasserer:
Jørn Haug
Ekspedisjon og trykk:
Dale-Gudbrands Trykkeri AS
Gaver til bladet kan gis på
bankkonto 2002 63 15086
Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd:
Kari Torp Manengen,
Mobil:
93 09 54 83
Øyer kirkekontor:
Adresse: Øyer kirkekontor,
Tingbergv. 15, 2636 Øyer.
Telefon: 61 26 82 23
Telefax: 61 26 82 25
E-post: oyerkirke.kirkeverge@iventelo.net
Kontortid:
Mandag – fredag kl. 10.00 – 12.00.
Sogneprest Øyvind Sagedal:
Kontor: 61 26 82 21
Mobil:
95 02 38 48
Privat:
E-post:
61 27 84 20
oyerkirke.sogneprest@iventelo.net
Kirkeverge Berit Sundli (vikar):
Kontor: 61 26 82 20
Mobil: 97 60 10 55
E-post: oyerkirke.kirkeverge@iventelo.net
Kantor Kari Irene Lien:
Kontor: 61 26 82 22
Mobil:
92 82 05 34
E-post: oyerkirke.organist@iventelo.net
Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken:
Mobil:
97 53 31 45
Kirkene:
Øyer: 61 27 89 16
Tretten: 61 27 64 39
Hjemmesider på Internett: www.kirken.oyer.no
Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med
hensyn til aktiviteter i menighetene.
Neste nummer kommer
ca. 20. mars.
Frist for innlevering av stoff er
1. mars.
Det er fint om stoff som sendes inn
kan sendes på e-post til:
klokkeklang@epost.no
eller på en diskett.
Men selvsagt kan også maskin- eller
håndskrevne manus leveres.
Kjære lesere!
Godt nytt år til dere alle.
Som tidligere år var det stor oppslutning om gudstjenestene
julekvelden, og noe mindre i jula forøvrig. Førjulskonsertene i
kirkene samlet fulle hus, og likeledes konserten i romjula i Tretten
kirke.Det er sikkert mange i bygdene våre som kan slutte seg til
Johan Kraabøls takk som er gjengitt annet sted i dette nummer!
Tida før jul var preget av bispevisitasen i begynnelsen av desember.
Av referatene å dømme; som vi har i dette nummeret, tyder det på
at visitasen var til inspirasjon for alle som på en eller annen måte
var involvert i den. Visitasforedraget er et grundig dokument og jeg
vil anbefale at dere leser det. Jeg regner med at kirkelig råd etter
hvert vil komme tilbake til biskopens utfordringer.
Overgangen til det nye året var alt annet enn hyggelig, etterhvert
som vi fikk krigshandlingene over fjernsynsskjermen dag etter dag.
Like lite hyggelig var en debatt på NRK 1 i Redaksjon 1, hvor noen
av debattantene, etter mitt skjønn, viste dårlig debattkultur.«Er det
noe rart at det blir krig». sa jeg ved meg selv,«når det nesten er så
de flyg på hverandre i studio i Oslo!». Vi får inderlig håpe at det går
an å komme fram til fredelige løsninger!
2009 blir i kirkelig sammenheng et spennende år i og med at det
såkalte kirkeforliket skal settes ut i livet. Kirkerådet har gitt ut en
rettledning om valgordningen. Det er store utfordringer både for
oss vanlige velgere og for kirkelig råd slik at valgene blir gjennomført slik intensjonene i forliket er.
Mitt ønske for 2009 må være at vi får leve i fred og fordragelighet
med hverandre i vår bygd, vårt land og at vi etterhvert kan få en
fredeligere verden.
KIRKENS SOS
Tlf. 815 33 300 - DØGNÅPENT
Prestenes beredskapstelefon tlf: 954 37 613
Hverdager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 neste dag.
Fredager fra kl. 17.00 til kl. 08.00 påfølgende mandag.
2
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
En gammel salme i Øyer,
pietismen og Haugebevegelsen
Nu solen bag det mørke hav – salmen som Leiv Tore Briseid kom på kontoret med i vår har
vært en spennende sak. Salmen ble trykt i Klokkeklang 06.08. Leiv Tore Briseid har gjort
grundige undersøkelser for å finne opphavet til denne teksten, og funnet at Nu solen bag
det mørke hav er andre strofe (vers) på salmen – Sjung hjerte! sjung en aften-sang skrevet
av H. A. Brorson. Denne salmen står i Troens rare Klenodie som ble utgitt i 1739. L.F. Hov
hadde fått salmen av sin mor, Mari Torgersdtr. Botterud. Det er en utrolig vakker melodi,
en folketone nedtegna av Pål Kluften. Tittelen Sjung hjerte! Sjung en aften-sang er sikkert
kjent for noen fra ulike innspillinger med norske folketoner, men her er det brukt ulike
andre melodier.
B
iskop dr. theol. Hans Adolph Brorson født
20.juni 1694 i Randerup, død 3. juni1764,
dansk biskop og en av Skandinavias største
salmediktere. Brorson er spesielt kjent for sine julesalmer. Han studerte teologi i København, etter
først å ha fått undervisning av sin far som var prest
i Randerup. Men fordi Brorson fordypet seg i alle
slags frie studier, som naturvitensakap, historie,
språk og den samtidige verdenslitteraturen, ble det
ingen eksamen i København med det første. Han
utviklet seg som salmedikter hos Enevold Ewald.
Han ga ut to salmebøker, Nogle julesalmer i 1732,
Troens rare Klænodie 1739, og en ble utgitt ett år
etter at Brorson var død, Svanesang, som kom ut i
1765. Den pietistiske bevegelsen fra Tyskland kom
til Danmark og H. A. Brorson ble påvirket av den.
I 1721 tok han sin eksamen i København og ble
utnevnt til prest i Mjolden. Hva som preget Brorsons salmediktning kommer godt fram gjennom
dette sitatet fra Wikipedia:
Det var da især trangen til å få andre ord til
melodiene enn de tilfeldige, verdslige, ofte støtende vers, som fremkalte den unge prestemanns
åndelige diktninger. Denne opprinnelse var det
visstnok for en stor del, som straks gjorde dem
så yndet og især knyttet dem så nær til menigmann. De tanker og stemninger som han helst
gav uttrykk, var til og med så almenmenneskelige og almenkristelige, at de kunne forstås av
den enfoldigste og samtidig deles av den mest
utviklede og åndelig erfarne. Og endelig kom
hertil den rikdom, som la seg for dagen i valget
av emner og tilsvarende rytmer; alle det religiøse
livs grunnstemninger og alle kristendommens
grunntanker syntes å ligge hans hjerte like nær:
Glede over skapelsen og menneskelivet og smerte
over døden og forgjengeligheten, angst og fortrøstning, tro og anfektelser, kjærlighet til nesten
og forargelse over det onde, − alt kom til å gjenlyde i hans sang med det samme eiendommelige
preg av hans personlighed.
Det er interessant å lese om Brorsons bakgrunn
og vite at denne salmen ble sunget i pietistiske
og haugianske kretser i Øyer. Det skulle også vært
interessant å vite hvorfor det første verset er utelatt i den salmen som L. F. Hov fikk av sin mor, Mari
Torgersdatter Botterud. Det som imidlertid er helt
sikkert er at det har skjedd noe rart med salmeteksten i den gjengivelsen som vi har fått i forhold til Brorsons originaltekst. Det var også mitt
spørsmål da jeg skrev av melodien for Klokkeklang, hvorfor var det repetisjonstegn på alle
delene i melodien når det bare var en tekstlinje
under melodien. Men det viser seg at ved å sammenligne de to tekstversjonene ser en fort at i den
som er gjengitt i Klokkeklang fra Aftenposten er
halvparten av verset tatt ut og satt opp som et eget
vers. Derfor skal det være slik: når en er ferdig med
å synge Nu solen bag det mørke hav… ned i dvale
lagt - repeterer en fra begynnelsen på melodien
med teksten på det som ser ut som begynnelsen
på andre vers Nu verden mørkner som en grav...
3
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Når denne forandringen har skjedd er vanskelig
å si, men i Pål Kluftens nedtegnelse av melodien
– med repetisjonstegn - er det riktig i forhold til
verset i sin originalform. Repetisjonstegnet er der
for at hele verset skal få plass på melodien.
Leiv Tore Briseid etterlyste i Klokkeklang
06.08 den salmeboken som det var antydet at
salmen kunne finnes, Religiøse Sange forfattet
av Johannes Johnsen Kråbøl. Slik var det at Erik
Stalsberg tok kontakt med kirkekontoret fordi
han hadde en gammel salmebok av J. Johnsen.
Denne skulle vi få låne. Nå ble det dessverre slik
at Erik Stalsberg gikk bort før vi fikk hentet det
gamle vakre klenodiet av en salmebok. Øyvind
Sagedal, Leiv Tore Briseid og undertegnede hadde
en fin og interessant formiddag hos Magnhild
Stalsberg på Tretten i september. Det var ikke
bare den ene salmeboken som var tatt vare på hos
Magnhild og Erik, i tillegg til flere gamle bibler
og andaktsbøker er det tatt vare på gammel redskap og utstyr til innomhus og utomhus bruk. Erik
Stalsberg har gjort et stort og verdifullt arbeide
med å samle og skrive ned opplysninger om hver
gjenstand. Den gamle salmeboken vi fikk låne
med oss heter Chistelig Psalmebog, samlet av J.
Johnsen. Vår salme var ikke å finne i denne boken,
men Christelig Psalmebog er gitt ut i 1840 første
gang og er salmeboken til det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Jeg har fått opplyst at denne
boken var i bruk helt fram til 1980-årene, da den
ble avløst av Salmebok for Kirke, Skole og Hjem.
Det evangelisk- lutherske kirkesamfunn har sine
røtter tilbake til Hauge-bevegelsen som hadde en
stor tilhengerskare i Øyer og Tretten. Nå var det
imidlertid mange salmebøker og salmesamlinger i
bruk rundt omkring i hjem og på bedehus.
Dette er historien så langt om en gammel
salme fra Øyer. Salmen ble brukt på folkemusikkmessa på Tretten i forbindelse med bispevisitasen
i desember. Det er en spennende historie, og det
er en arv å ta vare på – både salmen og det som er
sagt om salmesangen i Øyer (Jamfør Klokkeklang
juni 2008).
Kari Irene Lien
kantor
I Klokkeklang nr. 4 for 2008 i artikkelen ”En gammel
salme fra Øyer” er det opplyst at Laurit Hov ”kom
opprinnelig fra Hov i Øyer.”
Dette er ikke helt riktig, han kom fra Åsheim, gnr. 43,
bnr.3 iflg. Johannes Finborud.
Red.
Korkonsert i Tretten Kirke
Søndag 1. mars
er det duket for en ny
konsertopplevelse i Tretten kirke.
Denne konserten har kommet i stand på bakgrunn av gaven som ble gitt til kirkemusikalsk
arbeid i Tretten kirke ved Johanne Arnekleiv
si gravferd. Johanne var trofast tilhører på alle
konserter i kirken, og hun satte stor pris på
kirkemusikk. Noe av pengene er brukt til å kjøpe
inn notestativ til kirka. I tillegg hadde vi lyst til
å arrangere en konsert – en konsert til minne
om Johanne. Ingenting var da mer naturlig enn
å spørre domkoret på Hamar om å komme til
Tretten.
Johanne sin sønn Stein og svigerdatter Randi
har sunget i domkoret i mange år. Johanne satte
pris på å reise til Hamar og høre på konsertene
som koret hadde der.
Vi håper at så mange som mulig vil komme
til kirken denne kvelden for å hedre Johannes`
minne og høre vakker korsang.
Vi får besøk av Hamar Domkor med
sin dirigent Per Edvard Hansen.
De vil framføre ny og
gammel kirkemusikk.
Utvalget for Kirkemusikk
4
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Forfatter: Hans Adolph Brorson (1694-1764)
En Aften-Psalme. Nr. 257
Under samme Melodie
1
Siung hierte! siung en aften-sang
Om den, der elsker dig,
Lad alting fryde sig.
Hvert suk skal give harpe-klang,
Det mindste aande-drag
Skal giøre cither-slag,
Sind og mood,
Liv og blod,
Og hvad i mig røres kand,
Fryder sig
Inderlig
I den søde Frelser-mand.
Naar jeg kun tænker paa
Den glæde jeg skal faae,
Naar jeg skal JEsum see
I himlene,
Strax utaalmodig er
Min længsel og begier,
At jeg dog eengang maa
Mit ønske naae.
3.
Men jeg vil til min JEsum hiem
I evighed at staae,
Og see hans ansigt paa,
Og skulde ey dit eget lem,
O JEsu! smertelig
Dog længes efter dig?
Seer en bruud
Ynksom ud
Efter hendes hierte-ven;
Skulde da
Jeg ey fra
Verden længes til dig hen?
Jeg bier gierne, til
Du selv mig hente vil,
Den tiid, jeg leve maa,
Skal snart forgaae.
Jeg ved min senge-stok
Har meer end glæde nok,
At jeg kand tænke paa
Mit sidste straa.
2
Nu solen bag det mørke hav
Sin gylden straale-pragt
Har ned i dvale lagt;
Nu verden mørknes som en grav,
Og jordens humle-boe
Er stille og i roe,
Er mit muld
Længsels fuld
Efter gravens hvile-stavn,
Thi mit sind
Haster ind
Til sin søde himmel-havn;
Ey, at min verdens trang
Er mig saa tung og lang,
Den jo er honning-sød
Ved JEsu død,
Ey, at den mørke nat
Kand giøre sielen mat,
Saa længe JEsu saar
Mig aaben staaer.
4. Saa leg dig, søvne-tunge krop,
Tak verden gandske af,
Og hviil som i din graf,
Din JEsus dig skal vække op,
Om ey før, dog eengang
Ved Guds basunes klang.
Far og vel,
Du min siel!
I din JEsu søde favn,
Der er trøst,
Der er lyst,
Nu god nat i JEsu navn.
Den tiid er snart forbi,
At du skalt vorde frie
Fra kroppens fængsle-tvang,
At gaae din gang
Til lammets brude-sal,
Til tusind englers tal,
Til din udvalde skat.
God nat! god nat!
5
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Bispevisitasen 3. - 7.desember 2008
Biskop Solveig Fiske hadde visitas i Øyer prestegjeld 3.-7. desember 2008.
Klokkeklangs medarbeidere fulgte Biskopen.
Da biskopen møtte barna i kirken
Det var lagt opp et stort program for bispevisitasen i Øyer i dagene 03 Desember til og med
07 Desember 2008. Biskop Solveig Fiske hadde
møte med kommunens representanter. Hun var
på besøk i ungdomsskolen og hadde møte med
lærerne i Øyer kommune. Hun hadde møte med
turistnæringen i kommunen og var på besøk på
aktivitetssenteret på Tretten og fikk informasjon
om Stavsmarknaden. Kjenner vi biskopen rett var
det likevel en ting hun hadde sett frem til mer enn
noe annet – nemlig møte med barna. Det fikk hun
anledning til under familiegudstjenesten i Øyer
kirke søndag 07 Desember. Her var en stor mengde
mennesker både voksne og barn møtt frem, og et
fint program var lagt opp for gudstjenesten. Først
var det inngangsprosesjon hvor man sang: «Hosianna Davids sønn». Så var det tenning av adventslys
ved noen av barna. Videre var det velkomstord ved
sokneprest Sagedal og sang av Øyer kulturskoles
barnekor. Med utgangspunkt i en av tekstene for
dagen snakket biskop Fiske både til små og store
om julen som snart stundet til.
Om de mange som i denne tiden vil kjenne seg
utenfor og glemt. Slik bør det ikke være sa biskopen. Jesus kom til verden for å trekke oss alle inn
i Guds godhet og kjærlighet. Så må vi vise gjestfrihet og åpenhet og på den måten vise naboen vår
og skolekameratene våre at Jesus lever i dag.
Det var videre utdeling av fireårsbok til de minste og det var tydelig svært populært. Prost Per
Halstein Nielsen hadde altertjenesten og forrettet
ved forbønnen og nattverdsfeiringen til slutt i
gudstjenesten.
Etter gudstjenesten inviterte Øyer og Tretten
kirkelige råd til kirkekaffe og samling i prestegården. Hit var det mange som hadde funnet veien og lyttet meds interesse til biskopens
visitasforedrag. Biskopen hadde her en rekke
utfordringer til kommunens representanter og til
kirkelig råd. I tiden som ligger foran er det å håpe
at i alle fall en del av disse utfordringene lar seg
løse innen rimelig tid.
Leiv Tore Briseid
Utdeling av «barnas kirkebok»
Den første samlinga var i Kyrkja. Og den andre
samlinga var i kapellet på Tretten og siste samlinga
var i prestegården. Her var Biskop Solveig Fiske
med på heile samlinga. Samlinga starta med flott
sang og pianospel, etterpå snakka Øyvind litt om
juleevangeliet og og til slutt vart det laga mange
flotte kongar og julekrybber.
Til slutt vil eg takka Kari og Øyvind for den
flotte jobben dei gjer med, og for barna.
Helsing frå Trosopplæringsutvalget
v/ Sigrid Rimmereid
Både store og små sette stor pris på at biskopen tok
seg tid til å vera med på denne samlinga.
6
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Møte med elever på ungdomsskolen
Biskopen fikk møte engasjerte elever fra 10.klassene i skolens allrom. Arrangementet ble rammet inn av fine musikalske innslag: Stemningfull
lovsang ved Liv Helene og Lillian, og en fengende
hip-hoplåt fremført av Marius og Ørjan.
Tre jenter fortalte om sin erfaring med kristendomskunnskap og julefeiring opp gjennom
skoleårene. De hadde litt ulikt forhold til kirken,
noe som i konfirmasjonstiden førte til tvil og tro.
Vi fikk også høre om mange fine opplevelser som
kirkens konfirmanter hadde hatt under sitt leiropphold i Kragerø.
Etter dette innslaget ble det en fin samtale
der en del elever kom fram og stilte spørsmål som
biskopen gav fyldige svar på. Elevene kom med
varierte og godt forberedte spørsmål. Et spørsmål
var om hva som er mest spennende ved å være
biskop. – Å møte folk, og erfare at biskopens mening betyr noe, svarte biskop Solveig. På spørsmål
om kirken forhold til skolen, svarte biskopen at god
kunnskapsformidling er viktig. Det kan best oppnås
gjennom et samarbeid mellom skole og kirke, der
elevene også kan få oppleve kirkens liv og virke i
samfunnet. Når det gjaldt spørsmål om kirken og
staten kommer til å skille lag, viste biskopen til at
det skal gjennomføres en demokratireform som
kan føre til at kirken får en friere stilling.
I sitt svar på spørsmål om kirkens forhold til
homofili, var biskopen noe unnvikende. Hun
omtalte ikke at kirkemøtet har akseptert to ulike
syn innen kirken, men nøyde seg med å si at møte
med homofile hadde styrket hennes standpunkt
om at kirken bør være åpen for alle. Til avslutning
fortalte biskop Solveig litt om egne opplevelser
som hadde bidratt til at hun valgte å bli prest.
Hennes erfaring er at det er viktig å ha noen å
snakke med når en har det vanskelig i livet.
Geir Korslund
Møte med lærerne i kommunen
Biskopen og sognepresten hadde møte med lærere fra barneskolene på Solvang skole.
Rektor på Solvang åpnet møtet med å ønske
gjestene velkommenen. Forholdet mellom skole
og kirke er i endring, men vi bør prøve å bevare
kjerneverdiene, sa han.
I sin innledning sa biskopen at samarbeidet
mellom skole og kirke har lange tradisjoner. Det
er fordi kirken alltid har stått sentralt i vår nasjonale og lokale tradisjon. De fleste velger dåp
og gravferd i kirken. Og ved kriser og ulykker kan
folk finne trøst og hjelp i kirken. Dette er et godt
utgangspunkt for et videre samarbeid med skolen.
Slikt samarbeid må forankres i læreplanens generelle del, for det nye religonsfaget RLE skal formidle nøytral kunnskap om religion, livssyn og etikk.
Det bør derfor være åpenhet og klare samarbeidsavtaler mellom skole og kirke som både elever
og foreldre kan forholde seg til. Skolen må legge
premisser for samarbeid om skolegudstjenester,
og slike bør ikke legges opp som skoleavslutning.
Synspunkter og spørsmål fra lærerne spente
spente over et vidt spekter. Skolegudtjenester bør
helst legges til adventstiden. Det er viktig å bli
kjent i kirkerommet og oppleve det som foregår
der. Det er fint at en kan gå i kirken uten å være
religiøs, for den er en viktig møteplass, ble det
sagt. Er det bare kirken skolen skal samarbeide
med, hva med andre trossamfunn og livssyn? ble
det spurt. Sognepresten svarte at samarbeid med
kirken og andre trossamfunn er et tilbud til skolen, og at samarbeid på tvers av livssyn kan være
en berikelse.
Biskopen viste til at kirken har en særstilling i
Norge, derfor er besøk i kirkehuset og på kirkegården også ledd i formidling av lokal kultur.
Geir Korslund
7
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Visitasforedrag
Visitas i Øyer
Innledning
Jeg har nå som biskop i Hamar bispedømme gjennomført visitas i Øyer og Tretten sokn. Et vakkert
og vinterkledd adventslandskap møtte meg da jeg
kom opp hit onsdag morgen. I løpet visitasen har
dere vist at Øyer kommune har mye å by på. Jeg
har hatt gleden av å møte mennesker i forskjellige
aldre og livssituasjoner: 4-åringene, skoleelever og
lærere, beboere på sykehjemmet og bosenteret,
kirkelige ansatte, medlemmer i Øyer og Tretten
kirkelige råd og andre frivillige, politikere og
ledelsen i kommunen, og representanter fra ulike
næringer. Dere har brukt denne anledningen til å
løfte fram både det dere er stolte av, og det som er
lokale utfordringer. Og det vil jeg takke dere for!
Adventstiden er en tid for forventningens glede,
men også en tid for ettertanke og selvransakelse.
Det minner adventsfargen oss om. Øyer står i en
god tradisjon, når det gjelder bruk og kjenneskap
til kirkeårets liturgiske farger. Adventstidens lilla
er jordens røde farge som møter himmelens blå;
håpet som blir sådd hos oss. I håpet bor det et
løfte om at nye ting skal skje. Også det som vi ikke
våger å tro. Når Gud legger sitt håp i menneskenes
jord, spirer frimodighet og tro fram. Det er dette
adventstiden handler om. Mange barn synger nå
om dette i Eivind Skeies nye adventssalme Tenn
lys! Første verset avsluttes med:
…Må alle dele håpet, så gode ting kan skje. Må
jord og himmel møtes, ett lys er tent for det!..
Den forrige visitasen her i Øyer gjorde biskop
Rosemarie Köhn i 1995. Som en prøveordning
gjennomførte biskop Rosemarie Køhn også prostivisitaser, noe også Øyer var med på ved prostivisitasen i Sør-Gudbrandsdal prosti. Mye har skjedd
i kommunen siden 1995, og som gir grunn til den
optimismen som jeg ser preger stedet her.
I kirkelig sammenheng har det vært mange
endringer. Jeg vil nevne noe av det:
• Tretten og Øyer menighetsråd arbeider nå
sammen i ett kirkelig råd, og demokrati-
•
•
•
•
•
•
reformen i kirken vil merkes neste høst
da hvert enkelt medlem blir utfordret
til å velge både lokalt menighetsråd og
medlemmer til Kirkemøtet og
bispedømmeråd.
Folket her har i den samme perioden møtt
nye liturgier for både vigsel og gravferd.
Nå vil man om få år starte innføringen av
nye liturgi for hovedgudstjenesten.
I tillegg er det vedtatt nye planer både for
diakoni og kirkemusikk.
Trosopplæringsreformen er i gang mange
steder, og her i menighetene har
konfirmantarbeidet fått ny form, med leir
i august og konfirmasjon i september.
Det er innført nye tjenesteordninger og
beredskapsplan i prostiet, noe som gir
prester en mer forutsigbar arbeidstid og
sikrer tilgjengelighet til prestetjeneste ved
kriser og ulykker.
Den nye kirkeloven som ble innført i 1997
gjorde kirkevergen til administrativ leder
for den kirkelige virksomheten i hele
kommunen.
Det er mye nytt, og det kan være krevende, men
jeg tror dette har kommet som svar på behov
som har vokst fram nedenfra. Vår utfordring nå
er å forsøke å se forandringene og reformene i
sammenheng, og finne ut hvordan vi kan dra nytte
av dem i menighetene.
I dette foredraget vil jeg oppsummere møtet
mitt med lokalsamfunnet og kirken her, i forhold
til strategiplan for folkekirken i Hamar bispedømme. Vi ønsker at den skal være grunnlag for
den kirkelige virksomhet i hele bispedømmet
vårt.
I) Gudstjenester og kirkelige handlinger
Det første hovedpunktet i strategiplanen tar for
8
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
seg gudstjenester og kirkelige handlinger. Her
står det «Vårt mål er at gudstjenester og kirkelige
handlinger preges av en livgivende Gudstro og et
fellesskap i kjærlighet og forsoning.»
Kirkebyggene i Øyer vitner om tradisjon og trofasthet. Det har også kirkens tilstedeværelse i Øyer
representert i hundrevis av år. Kirken lokalt bærer
folk gjennom de største og mest sårbare situasjonene i livet. Den gir fellesskap, og er et sted for
livstolkning, håp og fremtid. Og kirken står støtt
blant folk. Vi hører gode ord om måten dette blir
ivaretatt på av de kirkelige ansatte her hos dere.
I mange år har dere her i Øyer arbeidet bevisst
med Høymessefeiringen. Og også gravferdene
legges det mye godt arbeid i. Oppmerksomhet
omkring de pårørendes omsorg for den avdøde og
overgivelsen i Guds varetekt vektlegges her. Frukt
bart tverrfaglig samarbeid, gode kvalifikasjoner
og lang erfaring preger arbeidet som kirketjener,
kantor og prest gjør i forbindelse gudstjenestene
og de kirkelige handlingene.
Gudstjenestereformen i Den norske kirke er
en prosess som har pågått i flere år. Nå foreligger
det meste av materialet, utenom den liturgiske
musikken.Øyer menighet er høringsmenighet for
Ny ordning for hovedgudstjenesten. Høringsfristen
ble nylig utsatt til 15. september, og innen den tid
skal Kirkelig råd avgi sin uttalelse. Sognepresten
har nå gjennom et år arbeidet med liturgien i
Hamar bispedømmes faggruppe for liturgireform.
Nå har dere lokalt opprettet et gudstjenesteutvalg
som skal forberede og lede utprøvingen videre.
Gudstjenestereformens ønske om stedegenhet
og involvering kom sterkt til uttrykk i Folkemusikk
messen i Tretten kirken. Det rike sang – og folkemusikk/folkedans-miljøet gjorde gudstjenesten til
en stor opplevelse. Det at høymessen i større grad
skal bære preg av tid og sted og menneskene som
feirer gudstjenesten sammen, er noe av det viktigste målet med reformen. Det vil gjøre planleggingen mer tidkrevende, og forutsetter større medvirkning av frivillige gudstjenestemedarbeidere.
De kirkelige ansatte er viktige fagpersoner inn i
dette arbeidet. Selv om jeg vet at reformene kan
oppleves utfordrende, håper jeg likevel at større
tilfang av liturgisk tonefølge og ny salmebok vil
virke til inspirasjon og sangglede.
I den sammenhengen vil jeg fremheve orge-
lets betydning som folkets instrument, med rike
muligheter i seg både i forhold til gudstjeneste og
kulturliv. For ikke å snakke om hvor viktig det er
i forbindelse med de kirkelige handlingene som
berører alle som bor her. Derfor er det gledelig at
det nå er satt ned en orgelkomité for Øyer kirke.
De ser for seg et langsiktig arbeid med mulighet
for bredt folkelig engasjement ettersom prosessen skrider fram.
Det kirkemusikalske arbeidet er preget av høy
kvalitet i Øyer. Et viktig tilskudd til gudstjeneste
livet er tidebønnene som blir sunget ukentlig
i henholdsvis Tretten og Øyer kirke. Dette er et
stabilt og spennende liturgisk arbeid som kantor
leder, og som blir lagt merke til også utenfor kommunen. De liturgiske korgruppene i kirkene bidrar
også til å styrke gudstjenestearbeidet.
Fjellmessene om sommeren beriker guds
tjenestelivet her som dere har så rike tradisjoner
for fjell og friluftsliv. Gudstjenesten på Lyngkampen ser ut til å bli en årlig begivenhet, og er
et godt nabosamarbeid mellom Stor-Elvdal, Ringsaker og Øyer. Gudstjenesten i alpinbakken på
Palmesøndag er også blitt en fin tradisjon, med
kirkelig tilstedeværelse der folk er. Menigheten
har også deltatt sammen med Fåberg menighet
om lokale vandringer langs pilegrimsleden. Det
økumeniske samarbeidet med pinsemenigheten i
Øyer er rosverdig og verdt å trekke frem.
Jeg liker å se på vår tro og kirkelige tradisjon
som arvesølv. Arvesølv er det vi får i hendene for
å forvalte ei stund, for så å gi det videre. Dette
arvesølvet forvalter vi som regel i det stille og
nesten uten at vi tenker på det. All omsorg og
dugnad i stell og vedlikehold av kirker og kirkegårder er å ivareta arvesølvet, og bringe det videre
til kommende slekter. Stell og vern av kirkegården
er en del av fellesarven som binder generasjoner
sammen. Etter en langvarig prosess er det gledelig
å høre at dere snart kan få virkeliggjort den nye
gravlunden på Øyer.
Det begynner å bli mange år siden tårnet på
Tretten kirke ble løftet ned på bakken. Derfor
ble det i forbindelse med visitasen holdt et møte
som kan få betydning for prosessen rundt restaureringen av kirken. Ingenting ble avklart, men
møtet med riksantikvaren, representanten fra
Norsk håndverk og kommunen på torsdag, kan bli
9
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
starten på et positivt samarbeid. På kirkekaffen
etter messa på onsdag var det stort engasjement
rundt kirken på Tretten. Det er realistisk å tro at
denne saken kan finne sin løsning i løpet av overskuelig framtid, så kirken igjen kan fremstå i god
stand og med fulltonende klokketårn.
Nødhjelp, gjøres det et solid og langsiktig arbeid
som involverer og engasjerer mange. Konfirmanter og foreldre blir inspirerte til innsats, og de
tas godt imot av befolkningen når de kommer,
fordi folk vet hva det handler om. I tillegg har
menigheten et bistandsprosjekt som handler om
støtte til den Palestinske yrkesskolen i Jerusalem.
Kirkens nye diakoniplan omfatter også omsorg
for naturen som vi er en del av. Klimaet er i endring,
og de største konsekvensene ved dette bærer
verdens fattige. Dette er vår sivilisasjons største
utfordring, og som medskapninger med alt som
lever må vi nå ta ansvar og skape et bærekraftig
levesett. Under overskriften «Veien gjennom livet»
ønsker vi i vårt bispedømme å motivere til en styrket miljøbevissthet i alt vårt arbeid. Kirkens miljøengasjement springer ut av troen på en Gud som
både skaper, frelser og fornyer. Kristus gir oss et jordnært håp fordi han ble menneske, og hans hjerte
banker for menneskenes liv og vilkår i verden.
II) Omsorg og solidaritet
Det andre hovedpunktet i strategiplanen for
Hamar bispedømme omhandler temaene «omsorg
og solidaritet.» Her sier vi: «Vårt mål er å være en
kirke som viser omsorg og solidaritet med mennesker lokalt og globalt.»
I løpet av dagene her i Øyer har jeg møtt bevisste
ansatte både på instistusjoner og i skolen som
viser varmt engasjement for elevene og brukernes
liv og hverdag. Det gjorde sterkt inntrykk å møte
både ansatte og brukere av Aktivitetssenteret. Ikke
bare er de mange og allsidige tilbudene viktige for
mennesker i ulike livssituasjoner, men stedet er også
Frivillighetssentral og et åpent og raust samlingssted
for svært mange lag og foreninger. For eksempel
organiserer de en barnevaktsordning med bruk av
ungdom over 13 år. Ikke rart at Aktivitetssenteret
verdsettes høyt av kommunens befolkning.
Her har dere gode tradisjoner for å vise omsorg
og ta vare på hverandre. Medmennesklighet og
dugnadsvilje lever sterkt i Øyer. Det ser vi i den
store viljen til frivillig innsats for fellesskapets
beste. Dette har nå fått en forsterket plass i ny Diakoniplan for Den norske kirke, under det som blir
kalt «Nestekjærlighet og alminnelig diakoni».
I Ny diakoniplan fremheves også internasjonal
solidaritet. Begge disse aspektene har Diakoni
utvalget i Øyer og Tretten grepet taket i. Jeg vil
honorere deres arbeid med å sette ut i livet den
nye diakoniplanen. Diakoniutvalget ønsker å
være med å utfylle de andre omsorgstjenestene
som finnes for folk i kommunen. Dette gjøres
blant annet ved å arrangere formiddagstreff på
både sykehjemmet og på Bakketun. Hjemmebakst, utlodning og underholdning er rammene
rundt de trivelige treffpunktene som skapes på
denne måten. Diakoniutvalget samarbeider også
med frivillighetssentralen, som kirken er medeier
i, om ulike tiltak.
I forhold til den årlige Fasteaksjonen for Kirkens
III) Barn og unge
Det tredje hovedtema som strategiplanen nevner
er «barn og unge.» Her sier planen følgende «Vårt
mål er at barn og unge kjenner seg hjemme i
kirken og utfordres til aktivitet og deltakelse.»
En visitas skal gi plass for hele livet – veien gjennom hele livet. Da må barna også få stå i fokus,
for de minner oss om det som betyr mest.
Det gjør inntrykk å se barna stimle inn i kirken
til skolegudstjeneste, de ivrige hendene og åpne
ansiktene. Flott var det også å få møte 10. klassingene på ungdomsskolen som møtte oss med sine
tanker og spørsmål. Skolen er en uendelig viktig
arena for barn og unge. Barna vil også ved ulike
begivenheter komme i berøring med kirken og
kirkerommet. At kristendomsfaget i dag er blitt
erstattet av et åpent livssynsfag speiler utviklingen
i samfunnet forøvrig. Jeg ser positivt på denne
utviklingen. Likeverd og religionsfrihet er sentrale
verdier også for kirken. Men det betyr ikke at
kirkens verdier og tradisjoner skal gjemmes bort.
Skolegudstjenester er med å gi elevene viktig
erfaringer og kjennskap til «nasjonale og lokale
tradisjoner», slik det heter i læreplanens generelle
10
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
del. RLE faget, som det nå heter, åpner også for
samarbeid med kirken som kan utfylle og levendegjøre undervisningen. Jeg vil utfordre dere lokalt
til å det utarbeide konkrete og forutsigbare avtaler
for kirke-skolesamarbeid, som er forankret i læreplanen. Også kirkens kompetanse i forhold til barn
i sorg og krise kan være en del av en slik avtale.
Etter møtet med lærerne føler jeg meg trygg på
at alt ligger godt til rette for å videreutvikle det
gode samarbeidet som allerede finnes.
I tiden fremover blir det viktig for kirken å
tydeliggjøre ennå mer hva som er trosopplæring
og hva som er kirke/skolesamarbeid. I løpet av en
femårsperiode skal trosopplæringsreformen være
innarbeidet i alle menigheter for barn fra 0-18 år.
Med reformen skal det følge trosopplæringsmidler
tilsvarende ca 300 kroner per barn i året. Dette
tenkes brukt til en systematisk trosopplæring med
dåpsoppfølgende tiltak for hvert årstrinn. Erfaringer har vist at da må man satse på mer tidsav
grensede tiltak for hvert trinn, slik dere gjør det
her i forhold til 4- åringer og 6-åringer. Målet er at
flest mulig barn skal ha et årlig møte med kirken
og dens viktigste trosinnhold og gudstjenesteliv.
Siden kirkens første tid har våre gudstjeneste
rom spilt en sentral rolle som uttrykk for tro og
lovprisning. Kirkene taler tydelig om Guds nærvær
på hvert sted der klokkene ringer og byggene
ligger som landemerke i terrenget. På denne
måten fremstår kirkene også som gode redskaper
når troens innhold skal formidles til barn og
unge. Opplevelsen av hellighet og nærvær krysser
generasjonene, derfor er det også meningsfullt å
knytte trosopplæringen til kirkerommet og gudstjenestene slik dere gjør det her i Øyer.
Jeg ønsker å gi dere frimodighet til å jobbe
videre med de aldersgruppene dere har satset på.
En kombinasjon av aktiviteter, sang og fortelling passer godt for barna, og er godt organisert
av trosopplæringsutvalget. Samtidig er det lurt
å starte en prosess med å forberede en helhetlig trosopplæringsplan, slik at man kan ha noen
tanker om dette når det blir deres tur til å få styrket betjening på dette området.
Konfirmantarbeidet i Øyer drives godt i samarbeid med Konfirmantleiren i Kragerø. Dere har til
og med gått inn i den økonomiske administrasjon
av leiren som vertsfellesråd for prosjektleder. Der
har dere gjort en uvurderlig innsats. Når det gjelder
konfirmantåret er det viktig å også styrke konfirmantenes tilhørighet til sin lokale menighet og
kirke. Derfor er det gledelig at dere har samlinger
lokalt og at de blir inkludert i menighetens gudstjenesteliv der de bor. Det er en berikelse for alle
parter å bruke konfirmantene som gudstjenestemedhjelpere hver søndag i løpet av konfirmasjons
året, så det vil jeg oppmuntre dere til å videreutvikle og sette i system.
IV) Kirken i lokalsamfunnet
Det fjerde hovedtemaet i Hamar bispedømmes
strategiplan er «Kirken i lokalsamfunnet.» Her
sier vi at «Vårt mål er at Kirken skal bidra til å
skape gode og trygge lokalsamfunn og stimulere
til refleksjon omkring tro, etikk og samfunnsspørsmål.»
I møtet med kommunen ble vi tatt vel imot
i de nye lokalene i det gamle handleslaget. Vi
fikk opplysende innformasjon om kommunen og
måten den blir ledet på. Det er gledelig å høre
rådmannen fortelle om kommunens satsning på
å involvere de folkevalgte tidlig i beslutningsprosessene. Jeg merker meg at kommune og kirke har
et nært og godt samarbeid, som også innbærer
årlige budsjettmøter. Kirkelig råd er i god dialog
med kommunen og snart kan de kirkelige ansatte
flytte inn tjenlige og nyoppussede kontorfasiliteter. Kommunen skal ha honnør for en slik tilrettelegging. En felles visjon om gode og trygge
lokalsamfunn binder kirke og kommune sammen.
Den frivillighet som kirken utløser, med betydning
for kulturliv og medmenneskelighet er viktig for
folks allmenne velferd her i Øyer.
Barn og unges oppvekstvilkår er et viktig
engasjement for kirken. I møte med ledelsen på
Ungdomsskolen ble jeg minnet om hvilken stor
betydning det er at barn og ung blir sett og ivaretatt
på de ulike arenaene der de ferdes. Øyer Ungdomskole har ikke uten grunn vært demonstrasjons
skole. Der vektlegger de læringsmiljø og omsorg
for hver enkelt elev på en forbilledlig måte. Det
mangler ikke på utfordringer. I en sårbar alder er
trygghet på skolen særs viktig. Jeg tror at en god
dialog, med utveksling av erfaring og kompetanse
mellom skole og kirke, er nyttig for å ivareta barna
og de unge på best mulig måte.
11
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Øyer er en turistkommune med lange tradisjoner.
De siste årene har skiturismen eksplodert med
rundt 400.000 besøkende i Hafjell hvert år. I møtet
med turistnæringa opplevde jeg en åpenhet for å
tenke helhetlig i forhold til å gi sine besøkende
også åndelige verdier. Noe samarbeid er allerede
etablert lokalt, og her er det flere muligheter.
Flere og flere mennesker lever sine sosiale liv på
hytter og fritidsboliger her i Øyer.
Landbruk er fortsatt en viktig næring i kommunen, selv om turistnæringen kan synes å bli mer
profilert i media. Under besøket på Tine Meieriet
Øst Tretten fikk vi innblikk i en bedrift som gjennom
snart 100 år har hatt en sentral plass i kommunen.
Det gjorde inntrykk å se hvordan en våken ledelse
greier å tilpasse produksjonen ut fra dagens krav
og ønsker som mennesker har. På Stavsmart’n,
landets eldste hestemarten som er i drift, fikk vi
en fin innføring om betydningen som denne tradi
sjonsrike møteplassen har hatt, og vi fikk høre om
fremtidsplanene ut fra dagens utfordringer. Stedet
var også en fin ramme rundt møtet med represent
anter for landbruksnæringen i kommunen. Store
strukturendringer i landbruket til tross, så holdes
all dyrket mark i kommunen i hevd. Det gjorde
også inntrykk å høre at en næring som lever under
stort press, arbeider med en solidaritetsaksjon for
fattige bønder i andre land.
Mangfold og spennvidde preget kulturkvelden
i Øyer kirke fredag kveld. Unge stemmer fra Synge
gjengen sjarmerte oss, en ung pianist imponerte
oss, toner fra Kongo fikk taktfoten i gang og ord
og toner stod i samstemt klang. Det er viktig å
skape arenaer for kulturutveksling og musikk
glede på tvers av generasjoner og stilarter, slik
som vi fikk se det den kvelden.
ansatte er det svært viktig å ta tid til planlegging.
Her er stabsmøtene viktig. Den kirkelige bemanningen i Øyer er av høy kvalitet, men er dessverre
litt for knapp. Dette har mellom annet resultert
i store utfordringer når de ansatte skal avvikle
ferie.
Kirketjenerressursene bør utvides med 50%,
og det er viktig at dette må være forutsetning for
opprettelse av ny gravlund. Kirkevergen gjør en
utmerket innsats med tilrettelegging og administrasjon av kirkekontoret, men det må arbeides
for at prestetjenesten blir tilgodesett med en mer
permanent ordning for administrativ støtte.
Det er imponerende at menigheten har laget
så konkrete og gode ordninger for frivillighet
rundt kirkene og kirkegårdene, klokkertjenesten,
trosopplæringen, diakoni og menighetsblad. Alle
arbeidsområdene har frivillige engasjerte med
arbeidere med tydelige instrukser. At Klokkeklang
blir laget og distribuert på frivillig basis er svært
prisverdig. De tydelige målsetningene i disse retningslinjene gir et godt grunnlag for å utarbeide
en helhetlig plan for Øyer og Tretten kirkelige
råd, der en kan synliggjøre det som blir gjort og
innarbeide mål for virksomheten i soknene.
Her i Øyer og Tretten menigheter har dere hatt
svært gode erfaringer med sammenslåingen av
menighetsrådene til ett kirkelig råd. Dette er en
prøveordning som ønskes videreført, fordi det har
ført til en styrking av rådet og til en forenkling
av rådsarbeidet. Underutvalgene driver i stor grad
menighetsarbeidet, og rådsleder får bedre tid til
å ta tak i fellesrådssakene i samarbeid med kirke
vergen. Jeg har allerede nevnt Demokratireformen som skal styrke det kirkelige demokrati, og
jeg vil oppfordre til et bevisst arbeid og en god
prosess fram til valget høsten 2009.
V) Medarbeiderskap og planarbeid
Det femte og siste strategimålet omhandler
«Medarbeiderskap.» Her er det formulert følgende mål: «Vårt mål er at kirken skal være en
attraktiv og meningsfull arbeidsplass der man blir
verdsatt og opplever sine arbeidsoppgaver som
bidrag til kirkefellesskapets beste.»
De nye tjenesteordningene er ment å legge til
rette for gode arbeidsforhold og forutsigbarhet
for menighetsprestene. Av hensyn til alle kirkelig
Avslutning
Så er tiden kommet for å takke for visitasen.
Hjertelig takk til alle som har vært involvert i
planlegging og tilrettelegging! Takk for tillit og
gjestfrihet. Takk trivelig felleskap og takk for god
mat! Takk for de mange gode møter med mennesker i alle aldre!
Jeg tar alle disse møtene med meg, alle håndtrykk
og alt jeg har opplevd. Jeg sier som noen av brukerne ved Aktivitetssenteret sang det:
12
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Har en drøm om å komme hjem
Dit ei fremtid ennå bor
Har en drøm om å finne frem
Over ei mørklagt jord
5. Gudstjenestereform
Fortsette det gode liturgiske arbeidet, og
gjøre menigheten kjent med Ny ordning
for hovedgudstjenesten med vekt på stedegengjøring. Forsiktig innføring av ny liturgi og
Ny salmebok.
Ansvar: Sokneprest og kantor i samarbeid med
Gudstjenesteutvalget
Jeg vil avslutte med ordene fra Eivind Skeies nye
adventssalme Tenn lys! som uttrykker noe av det
samme;
…Må alle dele håpet, så gode ting kan skje. Må
jord og himmel møtes, ett lys er tent for det!..
6. Konfirmanter som gudstjenestemedhjelpere
Ta konfirmantene i bruk som gudstjenestemedhjelpere i enda større grad, med fast medvirkning to-tre ganger i konfirmasjonstida for hver
konfirmant, med øvelse i forkant av hver guds
tjeneste.
Ansvar: Trosopplæringsutvalget, underutvalg
konfirmasjon.
Gud velsigne Øyer og Tretten sokn
og alle som bor i Øyer kommune!
UTFORDRINGER
Jeg vil oppsummere visitasen i Øyer og Tretten
sokn med følgende ti utfordringer:
7. Økte kirketjenerressurser
I samarbeid med kommunen må kirketjener
ressursene økes med 50%.
Ansvar: Kirkelig råd
1. Kirkeplan for Øyer og Tretten kirkelige råd.
Lage en helhetlig langtidsplan for menighets
arbeidet i Øyer og Tretten sokn, med målsetninger, tiltak og ansvarlige.
8. Administrativ støtte til prestetjenesten
Arbeide for en varig og utvidet kontorstøtte til
prestetjenesten.
Ansvar: Prost og kirkelig råd
2. Trosopplæringsplan 0-18 år.
Videreutvikle trosopplæringen med en helhetlig plan for dåpsoppfølgende tiltak til hvert
årstrinn fra 0-18 år.
Ansvar: Trosopplæringsutvalget.
9. Demokratireform
Mobilisere godt i menighetene til de kirkelige
valgene både i 2009 og 2011.
10. Samarbeid med turistnæringen
Arbeide videre med spørsmålet om samarbeid
med turistnæringen for å gi ferie og fritidsmennesker i kommunen tilgang på kirkens tjenester,
kultur og hellige rom.
3. Rehabilitering av tårn og kirkebygg på Tretten
Fortsette prosessen med rehabilitering av kirke
og kirketårn på Tretten i samarbeid med kommunen og Riksantikvaren.
Ansvar: Kirkelig råd og kirkeverge
Ansvar: Sokneprest og prost
4. Samarbeid kirke/skole
Utarbeide en forutsigbar og realistisk avtale for
kirke-skolesamarbeidet, med utgangspunkt i
lov og læreplanverk. Avtalen bør også innholde
kirkens medvirkning ved ulykker og kriser som
berører skolens elever og ansatte.
Ansvar: Sokneprest, med kantor og kirketjener
som naturlige samarbeidspartnere.
Solveig Fiske
biskop
13
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Refleksjoner etter en visitas
E
n bispevisitas er en stor begivenhet. Slik
opplevdes det da biskop Solveig Fiske
besøkte Øyer og Tretten menigheter i tiden
3. til 7. desember sist år. Det var en stor begivenhet, og det var en fest. Jeg tror jeg tør si at vi
hadde lagt opp et allsidig program, noe biskopen
bekreftet. Og i den forbindelse må jeg si at vi fikk
en overveldende god mottakelse overalt hvor vi
kom. Men programmet ga seg ikke selv. Fra kirke
kontorets side hadde vi flere forberedende møter
med representanter fra bedrifter, organisasjoner,
kommunen, skoler o.s.v. Alle stilte velvillig opp,
og det var med stor glede jeg registrerte den positive mottakelsen biskopen og hennes følge fikk
overalt hvor vi kom. Det går ikke an å regne opp
alle med navn, men jeg har ved denne anledningen lyst til å uttrykke en stor takk til alle som tok
i mot biskopen, og som gjorde disse besøkene til
viktige og svært interessante møter. I tillegg må
nevnes de lag og foreninger som stilte opp, slik at
vi fikk arrangert kirkekaffe både på Tretten og i
Øyer. Rådsmedlemmene gjorde en stor innsats for
at visitasen skulle bli vellykket. Dessuten ble det
satt stor pris på at ordfører og varaordfører deltok
på de aller fleste arrangementene, enten begge
to eller i hvert fall en av dem. På denne måten ble
det tydelig demonstrert at folkekirken er en viktig
realitet i Øyer prestegjeld.
I forbindelse med visitasen var det naturlig å
legge inn besøk på Sjukeheimen og på Bakketun.
10. klassingene imponerte alle med sine spørsmål
til biskopen og med sine opptredener. En god
del av barneskolens lærer fikk møte biskopen på
Solvang til en diskusjon om det nye religions- og
livssynsfaget, og om forholdet mellom kirke og
skole. Rådmann og ordfører hadde en profesjonell presentasjon av Øyer kommune, og biskopen
fikk møte brukere på Aktivitetssenteret. De siste
rørte oss alle bl. a. med sin sang. Interessant var
det også å få omvisning på Tine med en orientering om historien og den aktuelle produksjonen.
Utviklingsplanene på Stav fikk vi høre om, og
biskopen fikk en fyldig orientering om situasjonen
for primærnæingen i kommunen. Utviklingen av
turistnæringen fikk vi også presentert, og det ble
en interessant samtale om hvilke utfordringer alle
turistene i Øyer kan stille kirken overfor.
Biskopen fikk en orientering om arbeidet som
er satt i gang for å skaffe nytt orgel til Øyer kirke.
Dessuten ble visitasen viktig i den prosessen som
er i gang for å få restaurert Tretten kirke. Representanter fra Riksantikvaren og Henning Olstad
fra Norsk håndverk var med under befaringen i
kirken. Til stede var også ordfører, varaordfører,
leder av planutvalget, kirketjener, kirkeverge
og sogneprest. Resultatet av befaringen ble lagt
fram på kirkekaffen på Samfunnshuset, og det
er all grunn til å tro at innspillene fra riksantikvarens folk, Henning Olstads forslag til praktiske
restaureringsløsninger og signalene fra ordføreren innebærer at det nå vil bli satt fortgang i
prosessen med å restaurere Tretten kirke. Riksantikvaren virker nå mer fleksibel. Det ble lagt nye
restaureringsmetoder på bordet, som kan bety
at kostnadene blir mindre enn tidligere antatt.
Samtidig finnes det en vilje til å samarbeide om
å finne økonomiske løsninger hos politikere og
det kirkelige råd. Det må være rett å si at visitasen
førte ny energi inn i den prosessen som allerede
var i initiert. Nå gjelder det at denne prosessen
blir ført videre.
En kulturkveld fikk biskop Solveig oppleve, og
vi er takknemlige for alle som beredvillig stilte
opp med sine bidrag. Uten at noen skal føle seg
glemt vil jeg likevel nevnte at vi hadde gleden
av å oppleve noen av våre nye landsmenn denne
kvelden. Både det gamle Jugoslavia og Kongo var
representert. Og overfor våre innvandrere skulle
vi som kirke kanskje kunne gjøre mer.
Stor stas var det at biskopen fikk være sammen
med 4-åringene under det siste arrangementet av
dåpsopplæringen for dem. Dessuten tok biskop
Solveig alle med storm da hun «prekte» og sang
under familiegudstjenesten 2. søndag i advent.
Skolegudstjeneste fikk hun også være med på,
samt folkemusikkmesse og tidebønner. Varias-
14
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
jonen i gudstjenestefeiringen her i prestegjeldet
ble dermed ganske tydelig presentert, og litt stolte
må vi ha lov til å være med tanke på dette. På en
spesiell måte er folkemusikkmesser uttrykk for en
stedegengjøring. Dette er viktig, og det er all grunn
til å takke Fossekallen og Vardkampen for deres
bidrag. Dessuten er det på dette sted begrunnet å
nevne kantor Kari Irene Lien. Hun er en drivkraft i
arbeidet med disse messene. Dessuten er hun den
faglig ansvarlige for tidebønnene, i tillegg til at
hun leder liturgiske kor både i Øyer og på Tretten.
Under visitasforedraget på den avsluttende
kirkekaffen, fikk vi mye ros og noen utfordringer
av biskopen. Vi fikk anledning til å se oss selv som
kirke. Prosesser ble satt i gang under visitasen.
Andre fikk fornyet energi. Utfordringene skal vi
ta opp, og kanskje så vi noen nye omtråder der vi
bør sette inn en innsats. Også på denne måten ble
visitasen viktig. Men nettopp fordi visitasen var
viktig, ble den også en fest.
Øyvind Sagedal
Vår Gud han er så fast en borg
Denne mektige salmen av Luther er snart 500 år gammel, men den er fortsatt
like aktuell. Landstad har i sin gjendiktning lykkes med å beholde Luthers stil
og få fram hans budskap på norsk. Her er første vers som vi kjenner så godt,
- og den opprinnelige tyske tekst.
Vår gud han er så fast en borg,
Han er vårt skjold og verge.
Han hjelper oss av nød og sorg,
Og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård,
Til strid i mot oss står.
Stor makt og arge list,
Han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like.
Ein feste Burg ist unser Gott,
Ein gute Wehr und Waffen.
Er hilft uns frei aus aller Not,
Die uns jetzt hat betroffen.
Der alte böse Feind,
Mit Ernst er’s jetzt meint.
Gross Macht und viel List,
Sein grausam Rüstung ist.
Auf Erd ist nicht seinsgleichen.
Martin Luther var ikke bare lærd teolog og
kirkereformator. Luther var også en språkets
mester både i tale og skrift. Han oversatte
Bibelen til tysk og diktet mange fine salmer.
Med sitt banebrytende arbeid gjorde han
Guds ord forståelig og levende for vanlige
folk.
Geir Korslund
15
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Tettere på hos Erik oppå hauga
– der spøk og alvor vandrer i lag
Tekst: Johan Kraabøl
Foto: Knut Mellomberg
avslutter et arbeide så ordentlig som du. Høster
utkantene, steller fagmessig med avlinga for så å
reinråkå med stor flid.
Er trangen til velgjort utslag av gode gener
etter salige forfedre som nødig tillot at noe gikk
til spille?
− Du veit’n voks opp ti ei heilt anna ti så det er
rart om’n itte vart prega någgå vil e tru. Og den
som opplivde krigsåra og matmangelen gløme
itte slikt så lett.
Ymse håndgjort her vitner om ditt gode håndlag. Bor det en Aukrust i deg som føler at «venleik
og lyt tingen hava og at auga ska ha sitt?»
− E synes at sjøl ein bruksting bør vera pen å sjå
på og god å ta ti. Det følge messom trivsel ved det.
Det virke så godt på ein sjøl og trulig på andre au.
Åsså tek det omtrent såmmå tia å gjera pent arbe
som å rafse det i frå seg.
Din Mary var utdanna i kokke faget. Er maten
vegen til mannens hjerte?
− E ha hørt orda og innrømme at jammen æ det
mye sant ti de. Men det er nå ikke berre maten
heill da, legger han til den evige skøyeren.
Simengårdshaugen
E
rik P. Haugen (nær 86) øverst på Sør-Tretten
har beholdt både pågangsmot og et herlig
humør gjennom livets mange tilskikkelser.
En glattbarbert, penkledd bygdakar på fredags
handel hilser blidt mellom reolene på S-laget. Det
målretta ganglaget røper knapt at føttene hans
ikke alene består av kjøtt og blod lenger, men
proteser.
Etterpå, i kafeen, smitter den lune humoren
og de gode replikkene hans til bord ved sida og
skaper trivsel og munterhet også der.
− Å, du veit’n skulle vore ong att.
Han humrer godt og tar etter pipa, men attrer
seg.
− Det vart borte røykerommet her au.
For i ro og mak å få lage om meir nære ting med
den livserfarne sambygdingen, inviterte skriveren
seg like godt med opp i høgda der påtår og nauandes godt hembåkå berika praten.
Revy-aktøren
Alt som unggut vart du scenevant. Ennå prates
om dine mange fornøyelige rollefigurer i revyer
fra det lokale bygde miljøet. En hobby du hadde
til høgt oppi aldrings år. Nær sagt alltid gjorde du
lykke med din treffende spillemåte.
Hva var hemmeligheten ved ditt publikums
tekke som gjorde selv proffe fra riksteateret misunnelige? (Nå virker han brydd).
− Nei, e prøvde bærre å væra me sjøl e, åsså vart
det som det vart. Om e råkte så godt veit e nå itte,
det har du bære greie på som truleg var i sala.
En gang unngikk du tysk arrest. Fortell.
− Dengongen ja, det var under okkupasjonen.
Noen tå åss øvde på ei framsyning. Noe alvorlig
politisk hadde skjedd i sentrum. Det gjorde at
bevæpna tyste soldater kom og arresterte alle
karan. Kvinnfolkan slapp unna og e mæ døm for i
tablået skulle e væra kjerring og var derfor utstyrt
med skjørt og brystholder.
God attest
Av en søskenflokk på fire vart det yngsteguten
Erik som ved sjels år og alder tok over gardbruket
Simengardshaugen etter foreldrene Inga og Peder.
En velstelt eiendom som Erik i lag med kona Mary
ytterligere oppgraderte til mønsterbruk.
Om atferden din Erik, forteller naboer at ingen
16
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Allsidig
Søstera og svogeren din var eier av forsamlingshuset Eriksrud, der også du titt og ofte måtte trå
til. Ikke bare som kjøkkensjef, servitør eller garderobeansvarlig, men i blant til det som verre var.
Det hendte enkelte hadde vondt for å styre seg når
gode forsetter om måtehold var glemt, og store
munnsvelg av medbrakt vart enda større når hyppigheta av uteærend tiltok. Til tider kunne slike
tilstander utarte til aggresjon hos såkalte sterke
menn. Festdeltagere av eldre årgang husker ennå
dine evner til å roe gemyttene hos urostiftere.
Ikke med muskelkraft eller trussel om lensmann,
men ved særegen påvirkning gjennom ditt vesen.
Hva var ditt sesam?
− Ha itte synst at sterke ord ha virka så mye likere hell någgå anna e. Almindelig vettogt prat ha
nå e kommi tell er det beste. Det gjeld itte bærre
fulle folk det.
Ja-mennesket
Du har satt reale avtrykk etter deg gjennom
mangt et verv: Torsheim småbrukerlag, Tretten
mannskor, Sangen og musikkens vennerforening,
Tretten menighetsråd, Øyer kommunestyre og
Tretten idrettrettslag for å nevne noen.
Noe særprega fra den tida?
− Arbe innafor alle desse laga har gitt me mye
positivt. Kanskje står åran i menighetsrådet i
særklasse. Døm ga me eit interessant innsyn ti det
meste som angår kjørkjearbe.
Kona di falt tidlig fra, et enormt tap så klart
(den ellers så livelige gloa i pipa hans slokner sakte
under tankevandringa).
− Du veit att sjøl om det lenge fyrryåt va klart
hossen veig det gikk, så va e likevæl itte godt nok
forberedt når tida kom. Men om det var aldri
så vanskelig så måtte det gå på ett vis. E hukse
daværende sokneprest Finn Kvarving gav meg
ganske snart følgende påbud:
«Kom deg ut att så fort råd er Erik, du må itte
bure deg inne i ensomheta. Gjør nå som e sier, var
hans strenge budskap på dørhella her». Den praktiske løysinga ble varig leid hjelp i fjøs og inne.
Skjebnen ville at ho Kristine kom til å ta seg tå
dein oppgava.
Din egen vanskelige sjukdom?
− Stutt fortalt går det ut på at eine foten måtte
amputeres året 1994 og i 2000 gikk den andre
såmmå vegen. Store forandringer på så mangt
sjølsagt, men tu proteser treng slettes itte å bety
enden på et rikt liv det.
Du kjøre traktor og greier det meste tross kunstige bein. Folk som kjører forbi har sett at du med
proteser står på smale trinn i uhyggelig lang stige
og maler utvendig vegg og møne.
Er frykt et ukjent begrep for deg?
− Når ein har tankan med seg, så går det bra det.
Arbeid adler
Et vakkert diplom forteller at i 1994 fikk husholderen din Kristine K. Haugen (81) fra Vingrom
tildelt æresbevisning fra Oppland landbruks
selskap for fortjenestefull innsats i gardsarbeid,
spesielt god dyrerøkt. Gjennom alle disse til nå
41 åra har du i Kristine hatt en trygg og trufast
påpasser av «ditt bu, din heim, din keisardom, ditt
rike her på jord».
Et svært dugandes menneske og tydelig høgt
verdsatt her i heimen, Erik?
− Svaret er ja, itte någå er meire sant enn det
17
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
(han ser på Kristine). Og takk og pris for at ho
ennå itte har sagt opp jobben!
− Føler du Kristine, å ville fortelle noe i fra alle
åra dine her på gården?
− Det er så mye å fortelle. Skal jeg vera stutt
så vil jeg berre si at her har jeg hatt det greit og
godt på alle måter fra første dagen jeg kom hit.
Han Erik er snill og har alltid skaffet meg alt jeg
trengte til gjøremåla mine her på gården. Har heller aldri ønska å flytte til noen annen plass, for her
har jeg det så trygt og godt som bare det.
Gjensidig omtanke synes å være en selvfølge
hos de godt voksne pensjonistene.
Den hensynsfulle væremåten forteller tydelig
det.
− Forsyn døkk med meir attåt nå, nøder den
omsorgsfulle husmora med nødvendig høg stemmestyrke og dreier det fristende fatet.
Godvilje er ordet på Hauga
− og trivsel belønninga.
Erik og Kristine.
Julekonserten 2008
M
ange hadde funnet veien til Tretten
kirke tredje juledag for å høre «vår
egen» Eli Kristin Hagen Hansveen som
sammen med sin faste pianistinne russiske Mariana Galikhmetova ga oss en konsert med profesjonalitet, sjarme og varme. Med utstråling og
energi delte de ut en variert bukett fra opera,
operette og klassiske perler som begeistret et
stort antall publikum.
Utvalget for kirkemusikk og Øyer Kirkeakademi
samarbeidet om å arrangere julekonserten.
Eli Kristin Hagen Hansveen og
Mariana Galikhmetova.
Gaver til bladet
kan gis på bankkonto:
2002 63 15086
18
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Et tilbakeblikk
om våre gamle slektninger
Erik Stalsberg (1934 - 2008) skrev
nedenstående like før han døde i juli 2008.
Han hadde tenkt det til Klokkeklang,
og vi har fått det overlevert fra hans
ektefelle Magnhild.
I
Klokkeklang var det for en tid tilbake nemt
de som hadde vært ansatt ved Tretten Kirke.
En av disse var Christian Eliasen Stalsberg.Han
var den første fast ansatte organisten fra 1886 til
1888.
Vil her vise bilder og skrive litt om hans livs
historie og hans forfedre. Christian var fødd
22.10.1865.
Hans foreldre var Elias Eriksen Hong fødd på
nedre Bjørnstad i 1839. Gift med Karen Eriksen
Lagethon, fødd 1841. Karen's onkel Jon Eriksen
Lagethon, hadde i 1862 kjøpt Stalsberg nedre
etter Ole Clemetsen Stalsberg og Sissel Jonsdatter
fødd Botterud. Av økonomiske årsaker måtte de
selge garden.
Jon Eriksen var ugift og barnløs, og overdrog
garden til Karen og Elias i 1871, som deretter tok
Stalsberg som sitt slektsnavn.
Elias Eriksen Stalsberg var en personlig kristen og fungerte som prestens stedfortreder ved
hjemmedåp og tjenester. Boksamlingen på bildet
har preg av dette. l denne samlingen er også en
gammel salmebok som var etterlyst i juninr.av Klokkeklang. «En samling af gamle opbygelige sange,
til brug ved husandakt, samlet af J. Johnsen.» På
første side står følgende:
«Tilhører mig Elias Eriksen nordre Haang. Og
jeg er født til Werden 18de Decimber 1839 paa
Gaarden Bjømstad.»
Karen og Elias fikk 13 barn, men det var bare to
som vokste opp.
Christian fødd i 1865 og Carl Emil fødd i 1876.
Carl Emil er min bestefar.
Christian var musikalsk og lærte seg tidlig å
spille orgel. Hans gamle orgel er vist på bildet,og
har fått en plass i samlingen av gamle bruksting
og eiendeler på stabburet på garden.
Elias Stalsberg.
Ole Svendsen som det er skrevet om i Klokke‑
klang nr. 3 i 2007, bodde sammen med sine foreldre i et lite hus på Stalsberg den tiden Christian
var organist i Tretten Kirke. Han var bare 11 år,
men var da med Christian som belgtrøer.
Senere bodde Ole på Spjutvollen og vart nabo til
oss. Han fortalte mye fra denne tiden.
På førehand var de i kirken og øvde på det som
skulle spillest ved gudstjenester og annet.
Christian var odelsgutt på Stalsberg og skulle
overta etter sine foreldre Karen og Elias. Dette ble
det ikke noe av, for brått reiste han til Amerika i
1888. Han giftet seg med Theresa Viktoria og de
fikk to barn Viktor og Alvin.
Christian bodde på ulike plasser i staten Wiskonsin, drev med sigarproduksjon og solgte diverse
kioskvarer. Brevene han sendte hjem er oppbevart
her. Det kan synes som han ikke fant seg helt til
rette i Amerika, for han flyttet flere ganger. Han
hadde nok planer om å besøke hjemstedet, men
det ble det ikke noe av.
Da Christian var død 07.01.1931 .ble hans urne
sendt hjem og er jordfestet på Tretten Kirkegård.
Det kom også en forgylt krans fra venner i Amerika som henger på veggen over hans orgel.
19
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Minner fra Kyrkjejubileet i 1978
Kyrkjefolket kommer:
Spelemann med fele: Erling Fossum I trilla: Erik Bådstø,
Margrethe Nyfløt, Elise Holmen og Ole Holmen,
Bak: Martinus Nyfløt, Ann-Mari Strand, Ragnhild Bådstø,
Johan Bådstø og Odd-Sigmund Torgersen (Ringsaker)
Barnedåp: Fra venstre: Randi koen, Liv Johnsgaard med
dåpsbarnet. Bak fra venstre: Bl.a. Ivar Sandbakken,
Jan Johnsgaard og Jo Lagethon
Brudepar.
Spelemann med fele:
Erling Fossum.
Hesteoppasser:
Stein Erik Blomberg
Forlover: Ingrid Bråstad.
Brud: Elin-Dagny Bådstø
Fossheim.
20
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Minner fra Kyrkjejubileet i 1978
Konfirmanter på Tretten i 1978:
Bak fra venstre: (hvite kapper): Bente Holst, Geir Tore
Rognstad, Morten Engelstad, Knut Arne Høyesveen, Bente
Rønning, Per Ivar Midtvold, Tora Kristian Nustad, Allan Riise,
Liv linløkken og Bodil Stalenget. Foren fra venstre (Utkledd):
Ole Fredrik Bjerkestuen, Vigdis Formo, Laila Kolloen,
Torunn Adelheid Moen, Asgeir Moe og Olav Berg
Kyrkjefølge:
Venstre: Bjørn Hagelund. Fra venstre i trilla: Erik Bådstø,
Margrethe Nyfløt, Elise Holmen og Ole Holmen.
Bak: Martinus Nyfløt, Ragnhild Bådstø, Mari Bådstø,
Ann-Mari Strand og Johan Bådstø.
I bakgrunn i Sør-Tretten-vege; Svein Fossheim på en hest
som var litt vanskelig ved slike anledninger.
Konfirmantene kommer: Fra venstre: Josef Strand, Hans
Hagen (leder og historisk fortaller). Konfirmatner: Asgeir
Moe og Olav Berg og eldre noen konfirmatner med flere.
Kyrkjelyden
På vei til kyrkja:
Tora Nordgård og
Tina Olsen.
Ut av brurhuset
Fra venstre foran:
Margrethe Nyfløt,
Elise Holmen. Annen
geledd fra venstre:
Ann-Mari Strand,
Ragnhild Bådstø, Mari
Bådstø, Johan Bådstø
og Ingrid Bråstad.
21
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Ære være alle Joar´er!
Kjell Bækkelund er født i 1930 i Oslo. Han debuterte med Filharmonisk orkester alt som 8-åring
for senere å bli en av verdens ledende pianister.
Han skriver:
Skufferydding åpenbarer!
Betraktning fra Johan Kraabøl
O
gså i 2008 har vi med begeistring latt oss
beverte med god, variert underholdning
av frivillige krefter tilknytta prestegjeldet
vårt. Det har som tidligere vært til stor berikelse
for oss alle. Så hjertens takk til små som store
aktører fra oss i benkeradene for fine framføringer
av ymse art. Hva som ligg attom av arbeid og god
vilje kan vi bare ane.
Så til bordskuffa
Et snart 40 år gammelt utklipp fortalte at Joar
Stavslibakken, gammelorganisten vår, hadde
runda 70 år. I den anledning følte musikkredaktøren i Aftenpossten, Kjell Bækkelund trang til
med reine ord å speile hva som egentlig muliggjør
gode opplevelser for så mange av oss. For hans del
naturlig nok i musikalsk lei.
Det gjør svært godt med så åpenhjertige synspunkter fra den kanten. At filosofien hans passer til
aktiviteten i våre nærmiljøer også i dag, kan det
neppe være tvil om.
22
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Litt av hvert
300 fryktes omkommet
Over 300 flyktninger fryktes omkommet i julehelgen utenfor de indiske øyene Andaman og
Nikobar i Bengalbukta. De fleste av flyktningene
var fra Bangladesh og Burma. De forsvant i sjøen
etter å ha hoppet ut av båtene de var i og forsøkt
å svømme i land. Om lag 99 mennesker ble reddet
av den indiske kystvakten og tre mann greide å
svømme i land selv. De overlevende har forklart
at de la ut på havet 45 dager i forveien i et forsøk
på komme til Thailand eller Malaysia. Det skal ha
vært 462 personer i seks båter.
(Fra avisen ”Vårt Land”)
Redigert av Leiv Tore Briseid
Kirkenytt fra innland og utland 2009
Fra 0 til 270 på ti år
I Sande i Vestfold har den kristne ungdomsklubben ”Genesis” vokst fra 0 til 270 medlemmer
på ti år. Nylig feiret ungdomsklubben fremgangen
med stor jubileumsfest. I Sande var det i 1998 lite
eller intet kristent ungdomsarbeide.
Dette ønsket Narve Lid, Geir Sørensen og Helge
Bratsberg å gjøre noe med.
I regi av Sande menighet startet de opp klubben ”Genesis”. I dag har klubben 270 tenåringsmedlemmer fra 13 til 19 år. På ungdomsskolen i
bygda er 70 prosent av elevene medlemmer av
denne klubben.
Populær Pave
Flere enn 10 millioner så Pave Benedikt XVl i løpet
av 2008. 2 215000 personer deltok på pavens offisielle opptredener i Vatikanet. De ukentlige generalaudiensene onsdager samlet totalt mer enn
en halv million mennesker.
Oktober var høysesong.
( Fra avisen ”Vårt Land”)
Global konfirmant
Norges KFUK og KFUM gir nå ut boken ”Global
Konfirmant”. Dette er en veiledningsbok med
ti ferdige samlinger for ungdom om kristen tro,
miljø. forbruk og rettferd. Prosjektleder Stine Kiil
Saga sier innholdet er unikt.
Her finnes en mengde informasjon om hvor
urettferdig verden er, om hvor store miljøproblemene er og hva ungdom kan gjøre. Det spesielle
ved dette opplegget er at det knytter spørsmålene
til kristen tro.
LITT MER ”LITT AV HVERT”
Redigert av Ole J.Gillebo
DOVREPRESTEN
Hans Jacob Dahl (51)har fått fem måneders permisjon for å studere treskjæringene i altertavler.
Det er særlig arbeidet etter treskjæreren Johannes
Skråstad(1646-1700) han vil studere under temaet
”kirkens etiske tradisjon,- en studie i bruskbarokken. Navnet kommer av formen på ørebrusken,
heter det i omtalen i GD 12.01.09. Arne Sørhagen
skal være vikar i permisjonstida.
Fridag
I 2008 var 25. desember for aller første gang fridag
for kristne i Nepal.
Dette er e t historisk steg og antagelig et tegn
på økte rettigheter for kristne.
Det hindustyrte landet har nå føyd jul til listen
av religiøse og etniske
offentlige høytidsdager. Myndighetene har
også bestemt at en muslimsk festdag skal være
offentlig høytidsdag. Biskop Anthony Sharma sier
at myndighetene med dette har godkjent de kristnes betydning for landet.
SOKNEPRESTEN I SØRE ÅL,
Jeannette Frantzen, skal slutte i Søre Ål og skal
tiltre som kapellan i Jeløya menighet i Moss kommune.
Fortsettelse s. 24
(Fra avisen ”Vårt Land”).
23
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
«LITT AV HVERT» fortsettelse fra s. 23
SIRI SUNDE(50)
er tilsatt som ny sokneprest i Brøttum menighet.
Hun overtar etter Gerd Christensen som ble
utnevnt til prost i det nyopprettede Ringsaker
prosti. Siri Sunde hadde sin første gudstjeneste I
Brøttum den 11. januar.
Granrudmoen misjonsforening
40-årsjubileum
Vi feirer med fest
i allrommet på Øyer ungdomsskole
torsdag 5. februar 2009
kl.18.00.
GERD RINDAL(60)
er tilsatt i et årsvikariat fra 1. november-08 som
organist i Vestre Gausdal, melder Kyrkjeblad for
Vestre Gausdal i julenummeret.
I ØSTRE GAUSDAL OG FOLLEBU
har Arne Svilosen(60) vikariert som prest i 30
prosent stilling i den ledige stillngen etter Gustav
Schmidt, som i fjor ble tilsatt i Borgund menighet
i Møre og Romsdal.
Tale, sang, hilsninger, jubileumsberetning og kollekt.
Ragnhild og Nils Kristian Lie;
representanter fra sjømannskirken og
Øyvind Haaland;
områdeleder i misjonsselskapet, deltar.
Kaker og kaffe.
Alle hjertelig velkommen!
To nye bøker fra
200,-
kr
I gamle fotefar 2008
Postadresse Hunder stasjon
SELGES HOS:
Coop og KIWI
i Øyer og Tretten,
samt hos Putten.
ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG
ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2008
130,-
kr
24
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd
og har gitt sin tilslutning til planen. Rådmannen
i samråd med kirkevergen har fått fullmakt til å
foreta den videre detaljplanlegging og innhente
anbud.
Menighetsmøtet i begynnelsen av november
hadde ikke noe vesentlig å bemerke til planen for
gravlund. Men det kom noen forslag til endringer.
Det bør være belysning på parkeringsplassen,
og det må sikres areal mot nord til utvidelse av
parkeringsplass og eventuelt seremonirom. Det er
viktig at anlegget er gjort helt ferdig før det blir
tatt i bruk. Menighetsmøtet foreslo at navnet blir
Bruvin gravlund, og at nytt menighetsmøte bør
avholdes før gravlunden skal tas i bruk
Øyer og Tretten kirkelige råd behandlet saken
om gravlund i sitt desembermøte. Rådet har godkjent den nye planen for selve gravlunden, men
har bedt kirkevergen og rådmannen se nærmere
på antall urnegraver i forhold til antall kistegraver.
Rådet har også godkjent tegninger for port,
gjerde, (steingjerde og gjerde av tre) klokketårn
og driftsbygning. Belysning av klokketårn og ved
inngangsparti er ønskelig. Rådet slutter seg til
konklusjon fra menighetsmøte og ønsker at det
nye anlegget skal hete Bruvin gravlund.
Saken om ny gravlund blir i nærmeste fremtid
sendt bispedømmerådet i Hamar for godkjenning.
I samsvar med fullmakt er rådmannen og kirkevergen allerede i gang med detaljplanlegging og
forbereder utarbeidelse av anbudsdokumenter.
Forhåpenligvis vil arbeidet i marken kunne starte
opp på vårparten.
Redigert av Ole J. Gillebo
Her refereres fra fjorårets 2 siste møter i rådet
Møte 11.11.2008:
Den viktigste saken på dette møtet var den nye
gravlunden I Øyer. jeg viser til særskilt oppslag om
den saken.
Det ble videre bestemt å utarbeide mandat for
orgelkomiteen, og en oppført sak om retningslinjer for utvalgene ble utsatt.
Rådet godkjente programmet for bispevisitasen. Offertildeling for 2009 ble vedtatt og går
fram av gudstjenesteplanen.
Møte 11.12.08:
Den viktigste saken på dette møtet var budsjettet
for 2009, se eget oppsett.
I samme sak vedtok rådet en ekstraordinær
godtgjørelse til leder på kr. 10.000 for 2008.
Under sak 56 vedtøk rådet å ta på seg funksjon
som vertsfellesråd for trosopplæringsprogrammet
«Sammen får vi utrolige ting til å skje». (Om dette
er jeg lovet å få en fullstendig redegjørelse i neste
nummer).
Rådet vil også at Tretten menighet skal være
provemenighet vedr. forslag til ny liturgi slik som
Øyer menighet.
Rådet bevilget kr. 5000 til frivillighetssentralen.
Under eventuelt ble Geir Leren fritatt for verv i
rådet i perioden 01.01.09 til 01.06.10.
Ny møtedato ble fastsatt, og redaksjonskomite
for nytt hefte om Tretten kirke ble oppnevnt:
Johan Bådstø, Eldar Kjørstad, Gerd Hausstatter
og Knut Mellemberg. Rådet vil få en gave på kr.
10.000 står det i vedtaket!
Og i neste møte ble det bestemt å behandle sak
om at rådets regnskap bør organiseres som konsernregnskap, og at det legges fram oversikt over
fondsmidler.
Ole Sundbys legat
til jordbrukets fremme
Reglene for ovennevnte legat sier at
ungdom i Øyer sogn
som ønsker å utdanne seg i jordbruk,
skogbruk eller hagebruk
kan søke om å få tildelt stipend.
Begrunnet søknad sendes
Legatets styre v/sognepresten i Øyer,
Kirkekontoret, 2626 Øyer
innen 20. mars 2009.
Ny gravlund i Øyer:
Redigert ved Geir Korslund
Arbeidet med gravlunden er nå gått inn i siste
fase. Kommunestyret behandlet saken i oktober
25
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Aktiviteter
på Bakketun
Takk
til Normisjon
i februar og mars
Trosopplæringsutvalget delte ut bibler
til 5. klasse i Øyer kirke den 12. oktober
og i Tretten kirke den 19. oktober.
 GYM
Hver onsdag kl.10.30 har vi gym med Stella.
Det var høsttakkefest i begge kirker,
og vi takker bygdekvinnelaget som også i år
pyntet kirkene denne dagen.
 BIBLIOTEK
Onsdag 28. januar, 4. mars og 1. april: Kl.11.15.
Biblioteket kommer på besøk.
Dere kan låne bøker, storskriftbøker og lydbøker.
Ring biblioteket på forhånd om dere ønsker råd og veiledning. Tlf. 612 78 623
Biblene er en gave fra Normisjon og vi takker for
at alle 5. klassinger i våre sokn får denne gaven.
Trosopplæringsutvalget
i Øyer og Tretten kirkelige råd
 SPILL- OG HYGGEKVELD
Onsdag 28.januar, 11. og 25.februar,
11. og 25.mars kl.18.00.
Vi kommer sammen, drikker kaffe og
spiller kort hver 14. dag.
Nye og gamle spillere er velkommen!
ÅRSMØTE
I BAKKETUNS VENNER
 TABERNAKLET
Det nye styret er:
Leder: Målfrid Slettaløkken Petersen.
Nestleder: KåreBøhIe.
Sekretær: Asbjørg Hegstad.
Kasserer: Inger Johanne Børresen.
Styremedlem: Karin Flatstulen.
Varamedlem: Målfrid Ulven.
Valgkomite: Alma Moe og Steinulf Fjæstad
Torsdag 19. februar og 19. mars kl. 18.00.
Tabernaklet kommer og holder sangandakt.
 VIDARHEIM
Mandag 16. februar og 30. mars kl. 11.00.
Kommer det elever og synger for oss.
 SYNG MED OSS
Bakketuns Venner arrangerer ca. 12 tilstelninger i
året med stor deltakelse. Vi holder Julebord, Juletrefest, Hyggekvelder med underholdning og dans.
Grillmiddag og fjellturer. Turer til Biblioteket.
Vi bruker drosje som kan frakte rullestoler, slik at flest
mulig kan være med på våre utflukter. I dag kan vi,
takket være gaver vi mottar imøtekomme mange av
beboernes ønsker. Alle gaver som blir gitt til Bakketuns Venner går uavkortet til dette formål.
Det er mange frivillige hjelpere på turene og
tilstelningene våre, så det er bestandig en hjelpende
hand som kan ivareta hver enkelt deltakers behov
for hjelp.
Bakketuns Venner prøver så langt de økonomiske
rammer tillater det å etterkomme ønsker og behov.
Vi er glade for det vi er med på og håper på å kunne
fortsette i lang tid fremover.
Øyer og Tretten historielag arrangerer sangstund
torsdag 12. februar og 12. mars kl. 11.00.
Alle som er glade i å synge ønskes velkommen.
Jens G. Petersen akkompagnerer.
 FORMIDDAGSTREFF
Torsdag 29. januar, 26. februar og 26. mars kl.11.00.
Diakoniutvalget kommer til oss med underholdning
og servering.
 SALG AV KLÆR
Tirsdag 3.mars kl.11.00.
Senior Shop kommer med klær.
Salg av kaffe og kaker.
Hilsen Bakketuns Venner
v/ Målfrid Slettaløkken Petersen
Øyer. 11.01.2009
VEL MØTT PÅ BAKKETUN
TIL UNDERHOLDNING OG SOSIALT SAMVÆR!

26
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Gaveliste
November og desember
Jostein Brustuen
200
Toril og Oddmund Rustbakken
200
Jenny Kleiven, Fåvang
200
Arnfinn Gillebo
200
Jorunn og Erling Fossum
200
Grethe og Ivar Grothe
200
Hildur Bøe, Heggedal
200
Inger Randi Hansen
300
Målfrid og Martin Edseth, Nannestad
200
Astrid Høgsnes
100
Botta og Kjell
200
Kjell Jensvoll
300
Johanne Forrestad, Gausdal
200
Jostein Rugsveen
200
Målfrid og Sigmund Pålsrud
200
Rune Gustav Nilsson
100
Karen Rugsveen
200
Inger Johanne B. Voldsrud
200
Hans Musdalslien, Jessheim
200
Mari S. og Arne Letrud
200
Magnhild Nermo
200
Hilda og Semming Teigen
200
Oliv og Erling Nusta
300
Fam. Wejden
200
Osw. Frydenlund
150
Eli og Jan Petter Stalenget
250
Inga og Hans Johan Paulsrud
500
Else Marie Gundersen
200
Margit Vangen, Fannrem
200
Magne Lysbakken
100
Kåre Bøhle
200
Magne Hagen
200
Anna Marie Roen, Hamar
300
Harald Løvseth
250
Helga Heimstad, Follebu
200
Elfrid Lilly Løken
200
Åse og Iver Offigstad
200
Lodvar Husom
200
Ragnhild Bakken, Asker
100
Tore Snersrud
200
Johan Skjelhaugen
200
Anonym gave
300
Eldrid Mæhlum
200
Jorunn Bleka
100
Anne-Gunn Nermo
200
Arne Øverhaug
200
Anne Marie Randen
200
Helga og Olav Volden
200
Annemor og Jon Henning Torgersen
250
Liv Johnsgård
200
Rolf Bakkum, Fredrikstad
200
Erik P. Haugen
250
Guri Svegården
200
Mari og Johs. Brubakken
300
Thorbjørn Viken
150
Alfred Kråbøl
200
Kari Bruseth, Folldal
200
Inger Johanne Sagedal
200
Gerda og Sigmund Ihle
200
Magnhild Egset
200
Håkon Beget
200
Anonym gave
200
Asbjørg M, Hegstad
500
Berit og Eldar Kjørstad
200
Ingunn Rikje
200
Aslaug og Martin Bjørge
200
Eli og Yngvar Fossheim
200
Aslaug Olstad
200
Elin ogTrond Buhaug
200
Anonym gave
250
Arnold Stalenget
200
Signy Elvebakken
200
Britt og Per Bollviken
200
Haldis Hansen
200
Berit og Arne Jahr
200
Randi Koen
150
27
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Magny og Kjell Nymoen
200
Else og Olav Tjønntveit
300
Inger Liv og Erland Mjogdalen
200
Arne Sørhagen, Dovre
200
Anonym gave
200
Bjørn Hjelmstad
200
Inger M. Hansen
200
Anton Thorvaldsen
200
Astrid Ihle, Askim
100
Odd Skåden
200
Kristian Finborud, Lillehammer
200
Gunhild Riisehagen, Brumunddal
250
Anonym i Utsikten
200
Magne Jevnehagen, Stryn
200
Ingrid Fulgehaug
200
Liv og Arne Svalund
200
Tordis Rånnerud, Fåberg
200
Kjellfrid Karlstad
200
Kari Flatemo
200
Erl. R
300
Jorun K. Ødegården, Gausdal
200
Astrid Th. Gjestad
100
Erling Berge
250
Astrid og Sigurd Ile
300
K. Kjøllesdal
200
G. Szacinski
200
Inger og Jørgen Skaug
300
Guri Nordlien og Geir Rognstad
300
Ingrid Rindal
200
Reidun og Tor Mageli
200
Reidar og Gunhild Haugen
300
Anne Marit og Johan Stensrud
200
Kjersti og Odd Ødegård
300
Vigdis og Ivar Hylen, Oslo
200
Else Halle
300
Åshild Andresen
200
Kjellaug og Per Bjørge
200
Liv og Rolv Tore Koen
200
Ingunn og Jørn Høglien
200
Alma og Ole Bø
200
Gerd og Jan Bjørge
200
Olga S. Løvlund
200
Knut Berg
150
Aina og Erik Hunder
300
Erling Jevne
250
Britha Marion Andresen
200
Ole Lie
500
Dagrun Sandaa, Neverdal
200
Olga Flåtåmo
200
Audun Røberg, Ridabu
200
Anonym gave
200
Eli Stende, Lillehammer
200
A. E. Bjørkli Karlsen
100
Agnes Eide, Vinstra
200
Gunvor Fjellstad
200
Jens Vikmoen, Halsum
500
Ragnhild Brodalen, Ottestad
200
Marit Bruu Ramberg
500
Solveig Irene Kolbu
200
Astrid og Einar Berge
200
Ruth Grue, Ottestad
200
Kari Bryhn, Glåmås
200
R. og G. Styve
300
Anonym gave
200
Jenny Løken
200
Jan Hovødegård
100
Reidun og Bjørner Moen
100
Asbjørn Simengård
200
Ivar Bræin
200
Marit og Kjell Bergmo
200
Laila og Bjørn Berg
200
Øyvår Opheim, Lillehammer
300
Randi Ånsløkken, Fåvang
200
Inger og Arne Dahl
200
Arvid Hopland
200
I.J. Glomstad, Lillehammer
200
Åse Marie Bøe og Arild Wedum
200
A. og S. Myhren, Svingvoll
300
Kari Hansen Mortenstuen
200
E. og S. Røssum
300
Lars Erik Høgvold
250
Åslaug Svingen
200
Bjørn Seielstad, Gausdal
200
Bente og Bjørn Ola Sætha
200
28
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Kjell Magnar Løvseth, Lillehammer
250
Gerd Lise Svehaugen
200
Bryge Ødegåden
200
Helga og Ottar Moe
200
Arnhild og Albert Nactnebel
250
Beit og John Eikanger
200
Arne Ivar Musdalslien
500
Asta og Odd Skjønsberg
200
Helga Bjerkestuen
150
Helga Nysveen, Hurdal
200
Grethe og Øivinn Holst
300
Åse Kristianstuen, Fåvang
200
Åse Raen Andersen, Drammen
400
Jan Langvik
200
Jostein Simonsen, Bekkestua
600
Anonym
200
Knut Solberg, Brøttum
200
Å Bjørnstadjordet
300
Margit Hagen
200
Ivar Bræin
200
Unni og Dagfinn Sveen
200
Anonym gave
200
Bjørg og Mauritz Lie
200
Ole Holmen
200
Egil Trosvik, Rådal
200
Gerd Formo, Lillehammer
200
Klara Kvaal
150
Ingunn Løkken, Svingvoll
100
Karsten Hagebakken
200
Åse Roen, Oslo
200
Ruth L. Husom
200
Kristine K. Haugen
250
Inger Enger, Brumunddal
100
Eldrid Tutrumøygard Hole
200
Lise og Hans Kr. Lien
200
Kristine og Ottar Solli
200
Else og Knut Bjørnstadjordet
200
Hallv. Ørjasæter
200
Magni Hæreid, Oslo
200
Eva og Olav Viker
200
Inger og Ole Reiersen
200
Anna Teige
500
Else-M. Bjørnstad Bergum
200
Sum gaver 1/2 nov og desember
44 500
Vi støtter Klokkeklang
Bedriftsgaver mottatt for 2009
Olav Enger as
Hafjell Camping as
Lågen Diesel as, Trond E. Dalbu
1 000
500
Skåden Gard
500
Rustberg Camping
500
Konsert
Tusen takk for gavene!
1 500
Hamar Domkor
dir. domkantor Per Edvard Hansen
Gratis inngang.
Tretten kirke
Søndag 1. mars 2009 kl 19.00
Arr.: Utvalget for Kirkemusikk
29
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Kirkelige handlinger
Tretten sokn
Øyer sokn
Dåp
Dåp
04.01.
23.11.
30.11.
Østen Hjelmstadstuen Jorde
Jordfestelser
02.12.
23.01.
Kristine Ring
Øyvind Aassveen
11.01.
Elias Haukland Løvlund
Nelly Therese Bergum
(døpt i Sirabølkapellet)
Elise Hansen Mortenstuen
Vigsler
27.12.
Jane Beate Miljan og
Kai Nordgård
(viet i Sirabølkapellet)
Jordfestelser
09.12.
Rutt Jorun Nordlien
11.12.
Steinar Kvardal
07.01.
Agnes Bergine Mæhlum
Menighetsmøte
Kirkekontoret
Tretten kirke
flytter
Etter gudstjenesten 1. februar.
Info utprøving ny liturgi.
til nye lokaler 15.februar
Øyer Tretten kirkelige råd
Etter 10 år i de gamle banklokalene på Tingberg
flytter vi til kommunens lokaler i gamle
”Hanslaget” på Tingberg.
Vi vil være på plass den 15. februar.
Takk for
minnegaver
Adkomst til kontoret: Vi bruker inngangen mot sør
(den gamle butikk-inngangen).
Døra blir åpen mellom 10 og 12 på hverdager.
Det blir satt opp ringeklokke som du kan bruke utover
denne tiden. Det vil også være mulig å gå gjennom
kommunens resepsjon.
Vi takker hjerteligst for mottatt
minnegave på kr. 6.150,i forbindelse med
Erling Halstens begravelse 27.11.08.
Jørn Haug/kasserer
Telefon: Vi får sentralbord sammen med kommunen,
med nye telefonnummer og i likhet med tidligere
direktenummer til alle ansatte på kirkekontoret.
De nye numrene finner du på side 2 i bladet.
BAKKETUNS VENNER
VIL TAKKE FOR
Kr. 5.000,- fra anonym giver og
Hjørdis Grimsrud for malerier av
bygdekunstneren Alfred Bollviken.
Vi ønsker publikum velkommen
til våre nye lokaler i ”Hanslaget”!
Kirkevergen
30
KLOKKEKLANG
FEBRUAR 2009
Gudstjenesteplan Øyer
Dato
Klokka
Type gudstj.
Prest
04.02.09
07.30
Morgensang
08.02.09
11.00
Høymesse.
Fellesgudstjeneste med
pinsemenighet
11.02.09
18.30
Aftensang
18.02.09
07.30
Morgensang
22.02.09
11.00
Høymesse
Ø.S
25.02.09
19.00
Askeonsdagsmesse
04.03.09
07.30
Morgensang
08.03.09
11.00
Høymesse
11.03.09
18.30
Aftensang
18.03.09
07.30
Morgensang
Organist
Klokker
Kirketjener
Kirkevert
Offer
Liturgisk
farge
L.H.
Solbjørg Skrukklien
Bibelselskapet
Grønt
K.I.L.
B.R.M.
Anne Marit Stensrud
Menighetene
Fiolett
Grønt
Ø.S
K.I.L.
H.K.
Kari Torp Manengen
Ø.S.
K.I.L.
L.H.
Borghild Nysveen
Prest
Kantor/organist
Ø.S.
- Øyvind Sagedal
K.I.L.
- Kari Irene Lien
M.K.
- Magne Klidal
E.M.
- Else Moen
Klokker
B.R.M. - Brit Ragnhild Manengen
H.K.
- Herman Kvarving
L.H.
- Lars Holmen
Fiolett
Dronning Mauds
Minne
Fiolett
Kirketjener
M.B.
- Morten Brendløkken
K.H.
- Kristian Haug
Gudstjenesteplan Tretten
Dato
Klokka
Type gudstj.
Prest
01.02.09
11.00
Høymesse
15.02.09
11.00
Høymesse
01.03.09
11.00
Høymesse
Ø.S.
15.03.09
20.00
Taizégudstjeneste
Ø.S.
Prest
Ø.S.
- Øyvind Sagedal
M.K.
- Magne Kildal
Ø.S.
Organist
Klokker
Kirketjener
K.I.L.
G.L.
M.B
Kirkeverter
Offer
Liturgisk
farge
Terje Mosveen
Menighetene
Grønt
G.H.
Sigrid Rimmereid
VTC Jerusalem
Grønt
K.I.L.
E.M.G.
Mikael Brendløkken
Menighetene
Fiolett
K.I.L.
G.L.
Erling Brandsæter
Kantor/organist
K.I.L.
- Kari Irene Lien
E.M.
- Else Moen
S.F.
- Steinar Flatemo
Klokker
G.H.
- Gerd Hausstätter
E.M.G. - Else Marie Gundersen
G.L.
- Gjertrud Lillelien
Vikar
Fiolett
Kirketjenener:
M.B.
-Morten Brennløkken
ÅRSMØTE I TUNFARET VEL
Det holdes årsmøte i Tunfaret Vel,
fredag 19. februar 2009, på Bakketun bosenter kl. 16.00
FOR kirketjener
ÅRSMØTESAKER :
1. Årsmelding
2. Regnskap
3. Budsjett 2009
4. Valg
5. Andre saker, innkomne forslag må være innlevert
innen 5. februar, til Hjørdis Grimsrud, Tunfaret 5.
Vi søker etter vikar for kirketjener i sommer,
uke 30, 31, 32 og 33.
For nærmere info ring kirketjener:
Morten Brendløkken tlf 975 33 145.
Kortfattet søknad sendes innen 15. april til
Øyer og Tretten kirkelige råd, 2636 Øyer.
Ordfører Mari Botterud gir en orientering
om den kommende vegutbyggingen i Øyer.
Kirkevergen
ALLE ER VELKOMMEN!
31
Morsdagen
2009
M
orsdagen i år er 8. februar.
og er sammenfallende med
såmannssødagen. Morsdagen
er til mors ære. Det var en amerikansk
lærerinne som lanserte dagen i 1917.
Hun hette Ann Jarvis og var fra Philadelphia i U.S.A. Hun hadde fått presten til
å preke over temaet morskjærtligheten,
og dette slo så godt an at etter få år
ble dagen markert i mange byer. I USA,
og i 1913 anbefalte Kongressen offisell
feiring av dagen, Mothers day.Dagen
ble fastlagt til 2. søndag i mai.
Ideen spredde seg til Europa, men i
Norge var 2. søndagen i mai en ulugom
dag. Den ville komme tett innpå nasjonaldagen, og enkelte ganger kanskje
falle sammem med den. Derfor ble det
bestemt i 1918 at morsdagen skulle
være 2. søndagen i februar.
Fra vår faste bidragsyter Brit Åslie har
vi fått nedenstående dikt til mors ære.
Red.
Mamma`n min
Jeg vil så gjerne takke deg
du kjære mamma`n min.
Fordi du var så snill mot meg
og gjorde barndommen så fin.
For ingen her i verden
har betydd mer for meg
Du formet meg med kjærlig hand
er kjempeglad i deg.
Da jeg var liten baby
det var nok slitsomt da.
Med bleieskift og pupp og lite søvn
men du taklet det så bra.
Du elsket meg og oppdro meg
til den jeg er i dag.
De verdier du ga meg
er viktige å ha.
Du leste eventyr for meg
lærte meg så mang en sang.
Hyss jeg gjorde nok iblant
og siden bort jeg sprang.
Men du med kjærlig ømhet
og varme i din røst
tilga meg min dumhet,
det var du som gav meg trøst.
Du kjære gode mamma`n min
jeg vil så gjerne takke deg.
For barndommen som vart så fin
og alle ting du lærte meg.
I et rosa kort med hjerter
har jeg samlet disse ord.
Jeg er så veldig gla i deg
ingen er som deg, du mor.
Brit Åslie

Klokkeklang 2009-1 - Øyer og Tretten kirkelige råd

Transcription

Similar documents

2012 Årsmelding på norsk

God Påske! - Den Norske Kirke

2013-2 - Steinerbarnehageforbundet

Klokkeklang 2015-1 - Øyer og Tretten kirkelige råd

Klokkeklang 2013-7 - Øyer og Tretten kirkelige råd

Klokkeklang 2013-1 - Øyer og Tretten kirkelige råd

Klokkeklang 2013-5 - Øyer og Tretten kirkelige råd

Min far kan arrestere din pappa

kronikk i Vårt Land den 20. mai

Vår Fedrearv - Lillehammer Kirkelige

Kyrkjebladet 06•2004.indd

God jul! - Stange menighet

Untitled