forslagstillers planbeskrivelse
Transcription
forslagstillers planbeskrivelse
FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 18.09.08 BERGEN KOMMUNE Bergenhus, Kronstad, gnr 162 bnr 913 m.fl Haukeland Universitetssykehus - kreftbygg og helikopterlandingsplass, plannr 11930400 Saksnr 200602953 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse: Helse bergen HF, v/ Halfdan Wiberg Forslagtillers redegjørelse 18.09.08 511722 Oppdrag: Haukeland Universitetssykehus - kreftbygg og helikopterlandingsplass, plannr 511722 11930400, Saksnr 200602953 Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Medarbeidere: Reguleringsplan med KU for nytt kreftbygg og helikopterlandingsplass på Haukeland Sykehus Arealplanlegger Mats A. Mastervik Landskapsarkitekt Guro Steine Arkitekt Trude Langedal Sivilarkitekt Christian Irgens Tegner/3D Marit Jenssen Landskapsarkitekt Anna Wathne Ing. Johannes Vedelden Tegner Eva Osberg Ing. Morten Henriksen Siv. Ing. Audun Kvam Fag: Tema Leveranse: Arealplanlegging Skrevet av: Mats A. Mastervik Kvalitetskontroll: Torhild Wiklund Asplan Viak AS www.asplanviak.no Plankart Bestemmelser Illustrasjonsplan Etasjeplan og snitt Kart som viser hvilke bygg som skal rives VR-modell Div. vedlegg Side 2 av 69 Side 3 av 69 Side 4 av 69 1. SAMMENDRAG Etableringen av et nytt Kreftbygg er en viktig brikke i arealstrategien for Helse Bergen HF. Denne strategien går ut på å forlenge sentralblokkens levetid med 10-15 år ved å etablere nye sentre i tilknytning til Sentralblokkens funksjoner. Samtidig får man frigjort kapasitet til utvidet/forbedret behandling i Sentralblokken. Ved å samle all ikke-kirurgisk kreftbehandling i ett bygg og koble det sammen med diagnostiske avdelinger i Sentralblokken med en gangbro, vil en styrke fagmiljøet og gi en bedre behandling av hver enkelt pasient. Kreftbygget skal bygges der Hudbygget står i dag. Hudbygget og to brakker forutsettes sanert. Hudavdelingen vil bli flyttet til Lungebygget som nå er under restaurering. Begrunnelsen for tomtevalg er muligheten for sammenkobling med viktige funkjsoner i Sentralblokken og Rokeringsbygget (Parkbygget). Kreftbygget skal primært inneholde fellesarealer, teknisk areal, poliklinikker, 7 sengeposter, laboratorium, trivselssenter, kontorfunksjoner og spesialfunksjoner. % BRA er satt til 150 % og det tillates inntil 6 etasjer. Hovedadkomsten til området er planlagt via Sentralblokkens hovedadkomst. Adkomsten skal i hovedsak benyttes til henting/bringing av pasienter med bil/taxi, til syketransport og varetransport. Figur 1 Plankart Helikopterlandingsplassen skal plasseres på fot over sørvestenden av Sentralblokksokkelen. Den er planlagt som et fullautomatisk heli-dekk av aluminium m/stålfagverk som bærekonstruksjon. Fra denne plattformen skal båre transporteres via heis ned til 1 etg og gjennom korridor mot akuttmottak og skadestue. Plattformens dimensjon får den diameter som forskriftene krever, sannsynligvis 26,1 m, i tillegg til et ca 1,5 m bredt, horisontalt kantsikringsnett. Side 5 av 69 Av konsesjonsvilkårene framgår det at landingsplassen er godkjent for et trafikkomfang på ca. 400 flybevegelser pr. år (200 innflyginger, 200 utflyginger), og at den tillates brukt hele døgnet. Ved økning på over 25 % må det søkes ny konsesjon. Det er gjennomført en konsekvensutredning av tiltakets konsekvenser for vei og trafikk, støy fra helikopterlandingsplass, helikoptertrafikk og sikkerhet samt kulturminner og kulturmiljø. Både konsekvensene av ny helikoterlandingsplass og bygging av nytt kreftbygg medfører negative konsekvenser. Samlet sett vurderes disse til å være relativt begrenset i forhold til de betydelige positive konsekvenene som økt og forbedret pasientbehandling gir. Samlet sett vurderes tiltakene derfor å ha positive konsekvenser. Side 6 av 69 2. NØKKELOPPLYSNINGER Tabell 1 Nøkkelopplysninger Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Bergenhus Krohnstad 162/913 m.fl Reg. plan nr. 1193 0000, Haukeland Sykehus med tilstøtende gatenett vedtatt 14.12.1971 Kdp for Landås bydel, delvis Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Helse Bergen HF Helse Bergen HF Asplan Viak AS Ny plans hovedformål Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Offentlig institusjon, sykehus og helikopterlandingsplass Ca 23 daa. Ca 17.000 m2 Trafikksituasjon, støy fra helikopterlandingsplass og kulturminner/miljø Nei Ja Kunngjøring oppstart, dato Planprogram vedtatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) 08.07.06 19.11.07 nei Planområdets areal i daa Nytt areal til sykehusformål (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Side 7 av 69 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Bakgrunn og intensjon 3.1.2 Kreftbygget hovedgrepet i arealplanen er å bygge opp enkelte sentre i området rundt Sentralblokken, slik at det blir mulig å flytte ut virksomhet og oppgradere frigjort areal. Strategien skal sikre at Helse Bergen har kapasitet til å møte 20 nye år med økt aktivitet, og ligger til grunn for valg av lokalisering av nytt kreftbygg. Målet med Kreftbygget er å samlokalisere all kreftbehandling slik at pasientene møter de ulike spesialtilbudene samlet, og slipper å sendes fra avdeling til avdeling. Det har vært en forutsetning i arbeidet med lokaliseringen at Kreftbygget skal kunne supplere eksisterende bygningsmasse og utstyr, og ikke plasseres geografisk isolert. Dette sikrer både et fungerende fagmiljø, og akseptable bygge- og driftskostnader. Plasseringen sør i sykehusområdet sikrer at kreftbehandlingstilbudet får nærhet til utrednings- og behandlingsenheter i Sentralblokken og det nye Rokeringsbygget (Parkbygget), slik at dublering av funksjoner kan unngås. De tre bygningene forutsettes knyttet sammen med overgang/gangbro, slik at de danner en funksjonell enhet. Det foreligger ikke alternative lokaliseringer av nytt kreftbygg. Lokalisering er derfor ikke et tema i planarbeidet. 3.1.2 Helikopterlandingsplassen Behovet for en egen akuttlandingsplass på sykehusområdet er avklart gjennom Luftfartstilsynets konsesjonsbehandling. Konsesjonen ble anbefalt av høringsinstansene Bergen kommune og Fylkesmannen, og er ikke gjenstand for ny vurdering i planarbeidet. Haukeland Universitetssykehus (HUS) har vurdert konsekvensene av ulike akuttlandingspunkt i sykehusområdet gjennom en nedsatt helikoptergruppe (rapport Helikoptergruppen HUS, juni 2003). Det er også beskrevet havariscenarioer og gjort ROS- analyser i forbindelse med landingspunktet foran Teknisk Sentral som er benyttet ved enkelte anledninger. Dette punktet lå inntil fjellet og var for trangt, åpent for annen ferdsel og sterkt utsatt for turbulens på bakkenivå. Når Luftfartstilsynet har innvilget konsesjon for landingspunkt på sørvestre hjørne av Sentralblokken, er denne løsningen vurdert som god sammenlignet med andre alternativer som har vært forelagt Luftfartstilsynet. Det foreligger ikke alternative lokaliseringer av helikopterlandingsplassen innenfor sykehusområdet. Side 8 av 69 4. PLANPROSESSEN 4.1 Oppstart av planarbeid og utarbeidelse av planprogram. Oppstartsmøte for privat reguleringsplan ble avholdt 9.2.2006 hos Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer. I møtet ble det vist til at tiltaket muligens krever konsekvensutredning (KU) i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver ble da bedt om å gi en vurdering av tiltaket (reguleringsplanen) opp mot forskriftens bestemmelser. Følgende vurderinger ble tatt på dette tidspunkt: Forskrift om konsekvensutredninger § 2 omhandler planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. § 2, punkt d) sier at reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak nevnt i vedlegg I alltid skal behandles etter forskriften. Nytt kreftbygg kommer inn under vedlegg I, punkt 1: Vedlegg I, punkt 1: Industri-, nærings- lager- og kontorbygg samt offentlige bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2. For at tiltaket skal utløse krav om KU må det fanges opp av minst ett av de to kriteriene 1) Tiltaket må ha en samlet investeringskostnad på mer enn 500 mill kr 2) Tiltaket må ha et samlet bruksareal på mer enn 15 000 m2 Investeringskostnad Pr. 2006 jobbet Helse Bergen HF ut fra følgende kostnadstall: Nytt kreftbygg 15.000m2 x 30 000 kr/m2 Parkeringsanlegg 5.000m2 x 15.000 kr/m2 Helikopterlandingsplass SUM: 450 mill kr 75 mill kr 10 mill kr 535 mill kr Ny infrastruktur, atkomstveg, faste innredninger etc. kommer i tillegg. Investeringskostnadene vil overstige grenseverdien. Bruksareal Ved beregning av bruksareal skal i følge veileder til forskriften bruksareal under bakkenivå medregnes, men ikke tenkte plan. Helse Bergen HF har oppgitt følgende bruttoareal: Nytt kreftbygg Parkeringsanlegg under bakken SUM: 15 000 m2 5 000 m2 20 000 m2 Samlet bruksareal vil overstige grenseverdien. Etter plankonsulentens og tiltakshavers vurdering utløste både kriteriet for samlede investeringskostnader og kriteriet for samlet bruksareal krav om at reguleringsplanen skulle behandles etter Forskrift om konsekvensutredninger og planlegging etter plan- og bygningsloven. I brev til Bergen kommune datert 19.04.06 ble det anbefalt at videre planprosess fulgte forskriftens kapittel III om regler for saksbehandling. Dette vil si at plankonsulent og tiltakshaver utarbeidet forslag til planprogram etter forskriftens § 5, og at forslag til planprogram ble sendt til høring og lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av planarbeidet, i samsvar med forskriftens § 6. Side 9 av 69 Bergen kommune ved Etat for byggesak og private planer stilte seg bak denne vurderingen i brev datert 28.04.06, og konkluderte med at tiltaket krever konsekvensutredning Varsel om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram ble annonsert i BT og BA 08.07.06. Naboer, berørte parter og offentlige instanser ble varslet i eget brev. Dokumentene ble lagt ut i Bergen kommunes servicesenter (Etat for byggesak og private planer, Allehelgensgate 5) og på internettsidene til Helse Bergen HF. Frist for å komme med merknad/uttalelse var 08.09.06. Underveis har tiltakshaver valgt å ta parkeringsanlegget ut av reguleringsplanen. Endelig planprogram m/ merknader ble vedtatt i byrådet den 19.11.07 (se vedlegg) Side 10 av 69 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 Fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer Fylkesplanen og arealpolitiske retningslinjer vil være premisser for planarbeidet, jf vedlegg II pkt b) i Forskrift om konsekvensutredning. I Fylkesplanen for Hordaland (2005-2008), med arealpolitiske retningslinjer, er det lagt vekt på at ny arealbruk og transport skal planlegges i forhold til hverandre og at lokalisering av næringsbedrifter og tjenesteyting skal skje med hensyn til effektiv arealeutnytting og lavest mulig transportbehov 5.2 Kommuneplanen Planområdet er i kommuneplanens arealdel (2006- 2017) vist som gjeldende byggeområde, se fig 2. Utvikling av sykehusområdene og en eventuell kommunedelplan er ikke nevnt i planrapporten. Jonas Lies gt. Ibsens gt. Planområdet Figur 2 Utsnitt fra gjeldende arealdel til kommuneplanen (2006- 2017). 5.3 Kommunedelplan for Landås bydel Planområdet grenser til, og overlapper delvis, kommunedelplan for Landås bydel i området langs 5.4 Reguleringsplaner Planområdet er fra før regulert i plan vedtatt 14.12.1971, Plan.nr. 1193 0000, Haukeland Sykehus med tilstøtende gatenett, se figur 3. Planen regulerer, i tillegg til område for sykehus, deler av Haukelandsveien/Nattlandsveien og Ibsens gate. Kommunen har, i uttalelse til konsesjonssøknad om helikopterlandingsplass, uttalt at etableringen av landingsplassen vil kreve endring av gjeldende plan. Side 11 av 69 Figur 3 Gjeldende regulering, Plan. nr. 1193 0000, Haukeland Sykehus med tilstøtende gatenett, fra 1971. Side 12 av 69 Reguleringsplaner som enten grenser til planområdet eller ligger like ved er for øvrig (se fig 4): Plan. nr. 1193 0100, Haukelandsveien 17, Haukeland sykehus. Vedtatt 25.11.1996 Plan. nr. 71 100, Landås, omregulering Haukeland sykehus. Vedtatt 24.06.1996. Plan. nr. 70 000, Midtre Årstad. Vedtatt 08.07.1938. Plan. nr. 2000, Bergensdalens midtre del. Vedtatt 03.07.1923. Plan. nr. 1097 0000, Haukelandsveien 10, 17, Markuspl. og vei over Ulriksdal Det er varslet oppstart på følgende planer: Plan. nr. 1696 0000, Bybane i Bergen, delstrekning 1A, Kronstadsporet. Oppstart varslet 21.10.05. I tillegg til selve banetrasèen skal det reguleres inn holdeplass i tunnel under Haukeland sykehus. Ulike plasseringer av holdeplass i tunnel og oppganger i sykehusområdet vurderes. Planområdet grenser til plan for nytt kreftbygg. sannsynligvis bli liggende på is inntil det ev blir startet opp et arbeid med eget spor til Fyllingsdalen. Figur 4 Gjeldende planstatus i planområdet og tilgrensende områder 5.5 Andre I høringsutkast (høringsfrist 22.05.08) til Landsvernplan for Sykehusbygg var Gamle Isolat (H-bygget) foreslått i verneklasse 1- fredning, mens området rundt Gamle Isolat, Gamle Medisin B og IT-bygget var foreslått plassert i verneklasse 2 bevaring, se fig 5. Side 13 av 69 Figur 5 Kartet er hentet fra høringsutkast til Landsvernplan for Haukeland sykehus (2008). Side 14 av 69 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 Beliggenhet Planområdet ligger ca 3,5 km fra Bergen Sentrum, se fig 6. Hoveddelen av planområdet tilhører gnr. 162, bnr. 913 og er eid av Helse Bergen HF. Resten av planområdet er offentlig eiendom eid av Bergen kommune og Statens vegvesen. Dette gjelder i hovedsak Ibsens gate og Haukelandsveien. I nordvestre hjørne av varslingsgrensen er det tatt med deler av gnr. 162, bnr. 404, denne eiendommen er privat. Mens Haukeland Universitetssykehus i hovedsak ligger i Bergenhus Bydel, ligger et mindre areal lengst sør, samt Ibsens gate og krysset Haukelandsveien, i Årstad bydel. Planområdet ligger i sykehusområdets sørlige del, mellom Haukelandsveien og Ibsens gate. Det omfatter bla deler av Haukelandsveien og Ibsens gate, sørvestre hjørne av Sentralblokken, Gamle Medisin B og Hudbygget, se fig 7. Hudbygget forutsettes revet for å gi plass til nytt kreftbygg. Samlet planareal er ca 23 daa. Sentrum Haukeland Figur 6 Planområdets beliggenhet 6.2 Avgrensning Avgrensningen av planen er valgt med bakgrunn i å skulle dekke regulering av helikopterlandingsplass og nytt kreftbygg m/ gang- og kjøreadkomst. I nord går plangrensen gjennom sykehusområdet. Den grenser til Lungebygget, men omfatter ITbygget og sørvestre hjørne av Sentralblokken. I øst omfatter plangrensen kryss/øvre del av atkomstveien til Sentralblokken. I sør og vest grenser planen mot Ibsens gate. Side 15 av 69 Figur 7 Planavgrensing Etter at forslagstiller valgte å ta p-anlegg ut av planen mener vi det er riktig å redusere planens avgrensing i forhold til oppstart. Dette fordi planen ikke lenger medfører endringer verken i Ibsens gate, kryss Ibsens gate x Haukelandsveien/ Nattlandsveien eller første halvdel av Sykehusadkomsten. Vi er heller ikke kjent med at Statens Vegvesen har konkrete planer for endring/utvidelse for disse veiene og da er den endrede planavgrensingen mest ryddig. Ved en ev framtidig utvidelse av Ibsens gate eller kryss Ibsens gate x Haukelandsveien/ Nattlandsveien kan vi ikke se at noen av tiltakene i denne planen vil legge hindringer for dette. Tvert i mot vil planen, med en byggegrense mot Ibsens gate på min 17 meter og en riving av bygg som i dag ligger nærmere, bidra til mere ryddige forhold mellom sykehusområdet og Ibsens gate. 6.3 Tilstøtende arealers bruk/status Tilstøtende arealer i nord og øst er sykehusområde med tilhørende hovedadkomst fra Haukelandsveien, hovedsakelig i samsvar med gjeldende reguleringsplan fra 1971. I sør og vest ligger et eldre villaområde og Ibsens gate. 6.4 Eksisterende bebyggelse All bebyggelse innenfor planområdet tilhører Haukeland sykehus, og har et tydelig institusjonspreg. Sykehusområdet er bygd ut over tid, og bebyggelsen er sammensatt av bygninger av ulik størrelse og arkitektonisk uttrykk. De første bygningene sto ferdig på begynnelsen av 1900-tallet og er planlagt etter datidens rådende filosofi innen sykehusarkitektur, som enkeltbygg/paviljonger beliggende i et dag som sammensatt og ustrukturert. Opprinnelige akser og naturlige forbindelseslinjer er brutt, slik at området kan oppleves som et konglomerat som tidvis er vanskelig å orientere seg i. Sentralblokken, som sto ferdig i 1982, dominerer i sykehusområdet. Gamle Medisin B er den eldste bygningen innenfor området, se fig 7. Bygget er regnet å ha bevaringsverdi. Av øvrig bebyggelse innenfor planområdet skal IT-bygget, samt Gamle Isolat (brukes i dag til brannøvelser) beholdes, Side 16 av 69 mens det såkalte Hudbygget, og enkelte mindre og nyere lagerbygninger tilknyttet driftsavdelingen er forutsatt revet for å gi plass til Kreftbygget. Se for øvrig vedlagt kart som viser hvilke bygg som skal rives. Figur 8 Gamle Medisn B sett fra Øst Sentralblokken er bygget over Haukelandsveien og utgjør bindeleddet mellom sykehusbebyggelsen på begge sider av Haukelandsveien. Ibsens gate på sin side er et tydelig skille mellom institusjonsarkitekturen på nordsiden og den eldre villabebyggelsen på sørsiden av Ibsens gate. Den eldre villabebyggelsen er regulert i planer fra 1920- og 1930-tallet. Villaene har en tydelig lineær struktur langs gaten, men er samtidig del av et større område sør for planområdet som er et typisk eksempel på hagebyinspirerte områder fra 1920-30-årene. 6.5 Topografi/landskapstrekk Planområdet ligger ved foten av Ulriken, på et lite høydedrag som strekker seg fra foten av Ulriken og tte fjellmassivet i øst, og fritt utsyn mot Løvstakken og Bergensdalen. Selve sykehustomten er formet som en trekant, og er avgrenset mot Ibsens gate og Haukelandsveien av bratte skrenter og murer som tar opp høydeforskjellene. Nederste terrasserte nivå ligger på kote +46 og øverste nivå ved Hudbygget og medisin B på kote +52,5. Mot Ibsens gate er tomten sterkt skrånende, med en høydeforskjell mellom sykehusområdet og gaten som varierer mellom 6 10 meter. Ibsens gate stiger fra ca kote +40 til ca kote +50 langs tomten Grunnet områdets beliggenhet er det ingen bygninger eller spesielle landskapstrekk på tomta som gir silhuettvirkninger. Sentralblokken/ m parkeringskjeller gir en betydelig fjernvirking og er et landemerke i Bergen. 6.6 Solforhold Planområdet har en relativt åpen og luftig beliggenhet eksponert mot sør og vest. I hovedsak er det kun Ulriken i øst som begrenser områdets soleksponering, på formiddagen. 6.7 Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Den overordnete grønnstrukturen i og ved planområdet består av Ulrikens skogkledde fjellside, omkringliggende villabebyggelse med store grøntarealer, sammenhengende gatebeplanting langs Haukelandsveien, i tillegg til selve sykehusparken. Den bratte skrenten mot Ibsens gate har flere store trær og grøntarealer som er en viktig del av grønnstrukturen både langs gaten og som del av og skjerming/avgrensing av sykehusparken. Det finnes rester av de gamle alleene i sykehusparken i og ved planområdet. Tunnellokket over Side 17 av 69 Haukelandsveien har opparbeidet grøntanlegg/park. Resten av grøntarealene innenfor planområdet består i hovedsak av plenflater, mindre buskrabatter og enkelttrær som bidrar til sykehusområdets grønne omgivelser. Det er ingen grunn til å tro at området innehar spesielle biotoper eller naturverdier. Planområdet har ikke randsone mot sjø eller ferskvann/vassdrag. 6.8 Grønne interesser Planområdet er en del av sykehusområdets park, gang- og sykkelveinett. Internt utgjør gang- og sykkelveiene viktige kommunikasjonslinjer mellom de ulike sykehusbyggene/funksjonene. Parkens verdi, spesielt for sykehusets pasienter skal heller ikke undervurderes. Eksternt er gang- og sykkelveinettet et viktig og mye benyttet alternativ både i øst- vest retning, men også for den gjennomgangstrafikken som vil unngå tunnelen under sentralblokken. Med sin beliggenhet, størrelse og beskaffenhet har planområdet meget begrensede kvaliteter som lekeområde. Tomten er høyt utnyttet og resterende arealer er gangveier, parkering og grøntarealer/ skråninger som inngår som en del av sykehusparken. Det er ikke funnet spor etter barnetråkk innenfor planområdet og vi er ikke kjent med at det blir benyttet av skoler eller barnehager. 6.9 Kulturminneverdier Automatisk fredete kulturminner Ingen registrerte funn innenfor planområdet. I følge Byantikvaren i uttalelse av 08.02.07 er det et lite potensiale for funn. Nyere tids kulturminner Store epi ble ferdigstilt. Stilmessig kan den karakteriseres som historisme med enkelte jugendtrekk. L påbygget og gitt sin nåværende form, som kan karakteriseres som funksjonalistisk. IT-bygget, tidligere Poliomylittinstituttet, ble tegnet av arkitekt Halvdan B. Grieg i 1954. Dette er også et bygg preget av funksjonalistiske bygningsdetaljer. Gamle isolat, nå brukt som brannøvingslokale, er et lite trehus med original kledning og vinduer i jugendstil. Fasade mot sør har nye vinduer, og på fasade mot vest er det et nyere tilbygg. 6.10 Vei, trafikk og parkering Rv 585 Haukelandsveien er hovedinnfartsåre mellom sentrum og østre deler av Bergensdalen. Sammen med Ibsensgate er dette hovedadkomsten til Haukeland Universitetssykehus. Trafikkvolumet i Haukelandsveien er på ca 18-19000 sør for Ibsensgate og 10-11000 nord for Ibsensgate. Det er en tofeltsveg med bred skulder som brukes til sykkel og/eller parkering. Fotgjengerkryssinger foregår i signalregulerte gangfelt. Gangtrafikk mellom sør og sykehusområdet skjer via egne gangveier på hver side av Haukelandsveien. Kjøreadkomsten til Sentralblokken i sør er ikke tilrettelagt for gående. Fv 255 Ibsensgate er en viktig tverrforbindelse i Bergensdalen mellom øst og vest. Den er også attraktiv for trafikk mellom Bergensdalen øst og Nygårdstangen. Trafikkvolumet i Ibsensgate er på ca 10-11000 ÅDT. Ibsensgate er en smal tofeltsveg pga utstrakt parkering. Det er smale fortauer på begge sider av gaten. Det ligger et gangfelt i forlengelsen av en viktig gangakse mellom Haukelandsområdet og sørsiden av Ibsensgate. Haukelandsveien og Ibsensgate har begge fartsgrense 50 km/t. Krysset Ibsensgate x Haukelandsveien er et stort 4-armet signalregulert vegkryss med stor belastning i rushperiodene, se fig 8. Krysset har adkomst til parkeringsanlegget på Haukeland Universitetssykehus. Det er også adkomst til p-anlegget fra Haukelandsbakken. Det er gangfelt i kryssområdet i tre av de fire vegarmene. Gangfeltet i Haukelandsveien sør ligger ca 80 meter fra krysset i starten på svingefeltene inn mot krysset. Side 18 av 69 Figur 9 Kryss Haukelandsveien x Ibsens gate Trafikkulykker Ibsensgate x Haukelandsveien hadde 6 ulykker i perioden 2002-2005. Det har vært ulykker med 11 lettere skadde personer. Ulykkene har skjedd i forbindelse med fotgjengere i gangfelt eller ved påkjørsel i krysset. Ganglinjer og gangatkomst Internt i sykehusområdet er det etablert et omfattende gangvegnett, se kart nedenfor, med blant annet kjørbare gangveger til gamle Medisin B og Hudbygget via sykehusparken i nord. Gangvegen mellom Sentralblokken og Medisin B er særlig viktig og har stor gangtrafikk. Figur 10 Registrerte gangveier i sykehusområdet Side 19 av 69 Gangvegsystemet fungerer også som gang- og sykkelvegforbindelse gjennom sykehusområdet for de som ikke ønsker å benytte tunnelen under Sentralblokken. Det er et dårlig tilbud for myke trafikanter mellom bussholdeplassen og sykehusområdet. Det er ikke fortau langs adkomstvegen mellom Haukelandsveien sør for tunnelen og sentralblokken. Parkering Haukeland Universitetssykehus (heretter omtalt som HUS) er en av Bergen kommunes største arbeidsplasskonsentrasjoner (sykehus og universitet) og har i tillegg store mengder besøkende i form av pasienter, pårørende og studenter. Dette gir en del utfordringer i forhold til trafikk- og parkeringssituasjonen i og rundt sykehusområdet. En av utfordringene HUS opplever som problematiske er at de ikke kan tilby en tilfredsstillende parkeringskapasitet til ansatte, pasienter og besøkende. En konsekvens av dette er problemer med fremmedparkering på sykehusområdet og i tilliggende boligområder. Figur 11 Eksisterende parkeringsplass sør for Hudbygget Antall ansatte ved HUS pr i dag er cirka 6000. På hverdager er cirka 4000 av disse til stede samtidig. Antallet sengeplasser er ca 1100. I tillegg blir 1200 dagpasienter behandlet ved polikliniske avdelinger. Totalt antall parkeringsplasser er ca 2200 inkludert ca 480 nye plasser som vil bli ferdigstilt i løpet av 2008. Henholdsvis ca 400 plasser helt i nord (gamle Tennishallen) og ca 80 plasser under sentralblokken. Av de 2200 plassene leier HUS ca 715 p-plasser. Dette er: Det nye parkeringshuset i nord, med 400 plasser Haukelandsmyren i sørvest, med 200 plasser Jonas Lies vei, helt i vest, med 11 og 9 plasser Haukelandsveien 1 i nord, med 10 plasser Parkeringshuset helt i øst, 85 plasser som eies av Universitetet. Dette tilsvarer ca 32% av HUS sine tilgjengelige p-plasser totalt pr 2007. Ansatte ved sykehuset kan få utdelt parkeringssertifikat dersom de tilfredsstiller visse kriterier. I følge sykehusets ledelse er det for få plasser til at alle som ønsker plass kan få sertifikat. Besøkende kan finne seg plass der det er ledig. Plasser for besøkende blir sikret ved å begrense utstedelse av parkeringssertifikater. Foreløpig er det kun parkeringsplassen nord for barneklinikken (i nordområdet, 18 plasser) som er en ren besøksparkeringsplass. Det er satt opp bommer i atkomsten til områdene, slik at besøkende må løse parkeringsavgift for å komme seg ut. Parkeringsdekket i sentralblokken er den plassen som har flest plasser for besøkende. Ellers er hovedområdet og arealet utenfor kvinneklikken viktige parkeringsplasser for besøkende. Det foregår en del ansatteparkering i Side 20 av 69 det interne gangvegsystemet i planområdet. Innenfor planområdet, lengst sør mot krysset mellom Ibsens gate og Haukelandsveien, ligger det en parkeringsplass for ansatte. Plassen har atkomst gjennom sykehusområdet fra nord. Parkering for ansatte og pasienter samt holdeplass for drosje ligger hovedsakelig innenfor parkeringsanlegget i Sentralblokken. Kart under viser en oversikt over antall og lokalisering av de aller fleste av sykehusets parkeringsplasser innenfor Haukelandsområdet. Oversikten omfatter både selve sykehusvirksomheten og Haukeland hotell. Universitetets og Høgskolens parkeringsplasser er holdt utenfor. Oversikten er basert på HUS sine egne tall og på egne befaringer/tellinger i området. Det er et sterkt ønske fra Helse Bergen HF om å øke parkeringskapasiteten for sykehuset, men per i dag er dette ikke aktuelt å løse i denne reguleringsplanen. Figur 12 Oversikt over eksisterende parkeringsplasser Side 21 av 69 6.11 Støy Kilde Akustikk har i støyrapport 4090-1 (se vedlegg) utført beregninger av dagens støysituasjon, men der Hudbygget er forutsatt revet. Uttrekk fra rapporten: åpent og støybelastet lenger fra vegene (i praksis Ibsensgate). Disse bygningene skjermer for hverandre, slik at i utgangspunktet blir bare første bygningsrekke støybelastet og de øvrige skjermet. Deler av arealet ligger i rød sone. Dette betyr at: Uten god skjerming, fra bygninger nær vegen eller lokale skjermer nær uteplassene kan det være vanskelig å etablere uteplasser med god kvalitet. Det er vanskelig å beskytte området med tradisjonelle skjermer langs vegen. Bygninger kan gi viktig skjerming dersom de legges parallelt med Ibsensgt. Bygninger på deler av området vil få støy over Lden=65 dB. God innestøy-kvalitet lar seg etablere alle steder, men stille-side-kvaliteter kan bli vanskeligere å etablere i noen særlig . 6.12 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Dagens situasjon Busstrafikken mellom Bergen sentrum og Haukeland sykehus går i hovedsak i Haukelandsveien. Det er høy frekvens på bussavgangene på strekningen. Linje 2, 31 og 50 kjører Haukelandsveien, og har holdeplasser i begge retninger både ved lyskrysset nord for Sentralblokken, og sør for Sentralblokken ved lyskrysset mellom Ibsens gate og Haukelandsveien. Linje 90 kjører Ibsens gate. Linjen har holdeplass mot sentrum like nedenfor Hudbygget, mens busstopp fra sentrum ligger i Haukelandsveien like sør for lyskrysset. I tillegg går det arbeidsbusser for HUS-ansatte fra Fyllingsdalen, Laksevåg. Eidsvåg, Knarvik/Åsane, Bergen Vest/Sotra/Askøy og Bønes. Frekvensene her er ikke kjent. For pasienter er det også egne busstilbud. Framtidig situasjon I det fylkeskommunale kollektivdriftselskapet Skyss, er det planer om å styrke den kommersielle forbindelsen til Haukeland sykehus med hensyn til frekvens og tilgjengelighet. I Haukelandsveien vil kun linje 2 (Strandkaien-Birkelundstoppen) kjøre som i dag og den vil ha høyere frekvens enn i dag, mellom 10 og 12 avganger per time. Linje 50, linje 31 og linje 90 går ut og erstattes av følgende nye linjer i Ibsensgate; Åsane terminal-NHH-Fløyfjellstunnelen-Ibsens gate (Haukeland sykeshus)-Landås-Nesttun terminal. Hovedbegrunnelsen er at man skal tilby kortere reisetid mellom Åsane og Haukeland sykehus. Sandviken-Sentrum-Busstasjonen-Ibsens gate-Lægdene. Dette for å opprettholde reisemuligheten mellom Busstasjonen og Haukeland sykehus når linje 90 forsvinner pga bybanen, samtidig som man opprettholder forbindelsen mellom Sandviken og Haukeland. Direkteforbindelsen mellom Haukeland og Fyllingsdalen vil bli opprettholdt med en linje som går: Oasen-Bønes-Fjøsanger-Minde-Haukeland. Eventuelt ved å ta første buss fra Fyllingsdalen mot sentrum og bytte på Gyldenpris for å ta linjen: Loddefjord terminal-Laksevåg-Gyldenpris-Michael Krohns gate-Ibsens gate (Haukeland sykehus)-Sletten. Dette vil gi kortere reisetid og bedre rutetilbud mellom Haukeland og Fyllingsdalen. I Haukelandsveien vil altså kun linje 2 gå, men med langt flere avganger enn i dag. Dette for å forbedre taktingen av busser i Haukelandsveien. I 2010 er bybanen planlagt ferdigstilt og vil komme til å utgjøre ryggraden i Bergens kollektivtilbud. Samtidig ser det ut til at bussforbindelsene til/fra Haukelandsområdet totalt sett blir styrket en del i Side 22 av 69 forhold til dagens trafikk. Samlet sett vil det trolig være mellom 12 og 14 avganger per time i hver retning i rushperiodene i Ibsens gate. Dette er beydelig mer enn i dag. Når det gjelder forholdet mellom buss og bybane på Danmarksplass vil det i følge Skyss ikke bli lagt opp til faste korrespondanser på Danmarks plass. I utgangspunktet blir det opp til de reisende selv å orientere seg om detaljene ved bytte, selv om det legges opp til informasjon som indikerer at man her kan bytte dersom det er ønskelig. Når det gjelder holdeplasser jobbes det med løsninger som gir minimale gangavstander. Bybanens holdeplass vil bli etablert i Fjøsangerveien utenfor Krohnsminde stadion, mens bussene trolig vil stoppe nederst i Ibsens gate. Dette er imidlertid et punkt som må avklares med Statens vegvesen. Ny kryssløsning på Danmarks plass og betydelige fremkommelighetsproblemer setter klare begrensninger på hva som er mulig å få til. 6.13 Vann og avløp Bergen kommune v/ vann- og avløpsetaten opplyser i sin uttalelse til oppstart at utbygger kan påregne tilknytningsrett til offentlig va-nett i området. Overvann tillates ikke ført til avløpsfellesledning i Ibsensgate. Dette må ev løses med et eget fordrøyingssystem og vil bli nærmere avklart i VArammeplanen. 6.14 Energi Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og HUS benytter seg i dag av fjervarmenettet. Også Kreftbygget vil bli tilknyttet fjernvarmenettet. 6.15 Privat og offentlig servicetilbud Området rundt Haukeland har flere større offentlige bygg og servicetilbud, som bl.a. Universitetet i Bergen (Fakultet for odontologi og Alrek studenthjem), Haraldsplass diakonale sykehus, Haukeland Universitetssjukehus, Haukeland barneskole, Alrekstad alternative skole og Bergen Handelsstands aldersboliger. I tillegg ligger det flere barnehager i nærheten av planområdet. Av private handelstilbud ligger en dagligvarebutikk ved krysset Fløenbakken - Årstadveien, og en blomsterbutikk i Haukelandsveien like nord for Sentralblokken. Utover dette finnes det få servicetilbud i nærområdet. Fig 13 viser hvilke servicetilbud som ligger i umiddelbar nærhet til planområdet. Figur 13 Servicetilbud i nærheten av planområdet Side 23 av 69 6.16 Risiko og sårbarhet Flom og ras Bergen kommune har i de siste årene gjort kartlegging av områder utsatt for ras, flom, ekstremvind etc. Planområdet er ikke nevnt som potensielt fareområde i noen av disse rapportene. Radon I forbindelse med utredningsarbeidet er det foretatt radonmålinger av eksisterende bygninger på Haukeland Universitetssjukehus i regi av Asplan Viak, se vedlagt Radonrapport datert september 2007. Det ble utplassert 10 sporfilmer rundt om på sykehusets område. 5 av disse befant seg innenfor planområdet. Sporfilmene var utplassert i perioden 18.5.2007 31.7.2007. Målingene viste kun en måling med verdier så vidt over den anbefalte tiltaksgrensen for boliger. Det anbefales derfor at man ved nybygg i dette området tilrettelegger for utførelse av radontiltak. Det bør sørges for en tett sålekonstruksjon for å begrense innstråling av radon og det bør sørges for normalt luftskifte og derved god ventilasjon av inneluften. Membran (radonsperre) bør også benyttes. Spesialavfall Undersøkelser foretatt av Molab viste at Hudbygget har miljøfarlige stoffer i bygningsmassen, se vedlagte rapport datert 11.9.2006. Riving av bygget krever derfor tillatelse etter Forurensingsloven. Ansvarlig myndighet er Fylkesmannen. ROS Det er utarbeidet en egen ROS analyse for Helikopterlandingsplassen. Se kap 7. Annet Det er vurdert ikke å være behov for særskilte utredninger rundt forhold som luftforurensning, inversjons- og kuldedrag, spesialavfall, bombemål. Det ligger ingen kraftlinjer i nærheten. 6.17 Privatrettslige bindinger Vi er ikke kjent med ev klausuler eller bruksretter som ligger på eiendommen. Side 24 av 69 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER 7.1 Generelt Konsekvensutredningen tar for seg de spørsmål det er nødvendig å få belyst for å kunne ta stilling til om nytt kreftbygg og helikopterlandingsplass kan bygges v/ Haukeland universitetssykehus, og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Planprogram og konsekvensutredning er utarbeidet på grunnlag av Forskrift om konsekvensutredninger (T-1446), Forskrift om konsekvensutredninger - planlegging etter plan- og bygningsloven (Veileder versjon mai 2006) Selve konsekvensutredningen er utarbeidet i tråd med føringer gitt i disse dokumentene. Dette innebærer blant annet at avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser er vurdert for alle tema. Formålet med konsekvensutredningen er å synliggjøre om, og i tilfelle hvordan og i hvilket omfang, tiltakene nytt kreftbygg og ny helikopterlandingsplass kan komme i konflikt med trafikksituasjon og atkomst, kulturminner og kulturmiljø og omgivelsene ellers. Utredningens omfang er avgrenset i planprogrammet vedtatt av Bergen kommune ved Byrådet 19.11.07. 7.2 Vurdering av 0- alternativet 0-alternativet er lik dagens situasjon med forventet utvikling, det vil si ingen utbygging av nytt kreftbygg eller helikopterlandingsplass. Det foreligger ikke alternative lokaliseringer av nytt kreftbygg og helikopterlandingsplass. Lokalisering er derfor ikke tema for planarbeidet. 0-alternativet er ikke et reelt alternativ med tanke på arealsituasjonen i Helse Bergen, og vil ikke bli nærmere utredet. I forhold til konsekvensutredningstemaene vil imidlertid dagens situasjon bli benyttet som sammenligningsgrunnlag. 7.3 Beskrivelse av tiltakene 7.3.1 Kreftbygget Kreftbygget skal bygges der Hudbygget står i dag. Hudbyggets to brakker og to garasjer forutsettes sanert, se vedlagt illustrasjon over bygg som skal rives. Hudavdelingen vil bli flyttet til Lungebygget som nå er under restaurering. Begrunnelsen for tomtevalg er hovedsaklig nærheten til og muligheten for sammenkobling med Rokeringsbygget (Parkbygget) og Sentralblokken. Samtidig er planen at Gamle Medisin B kobles sammen med Kreftbygget og benyttes som kontorareal/tilleggsareal. I tillegg til selve nybygget omfatter tiltaket endring av gangveier, parkarealer, adkomst og parkering. Frigjort areal i Sentralblokken skal i utgangspunktet benyttes til rokeringsareal og utvidelse av eksisterende akivitet. Flere av behandlingstilbudene i Sentralblokken har i dag for liten plass i forhold til gjeldende forskrifter og frigjort areal vil derfor komme godt med. HUS opplyser at det kun i mindre grad vil bli tilrettelagt for ny virksomhet. Det er derfor liten grunn til å tro at det vil komme en vesentlig aktivitetsøkning m/ tilhørende trafikk utover det som vil bli generert av Kreftbygget. Nybygget Kreftbygget skal primært inneholde fellesarealer, 180 senger fordelt på 7 sengeposter, teknisk areal, poliklinikker, laboratorium, trivselssenter, kontorfunksjoner og spesialfunksjoner. Plasseringen sør i sykehusområdet sikrer at kreftbehandlingstilbudet får nærhet til utrednings- og behandlingsenheter i Sentralblokken og det nye Rokeringsbygget, slik at dublering av funksjoner kan unngås. Kreftbygget forutsettes knyttet sammen med gangbro mot henholdsvis Gamle Medisn B og Senteralblokken, som vist i fig 14 og 15. Se også vedlagte VR/3D-modell/stillbilder. Side 25 av 69 Figur 14 Etasjeplaner og snitt Figur 15 Illustrasjonsplan Side 26 av 69 I kreftbygg i størrelsesorden 15.000 m2. HUS har underveis ønsket å justere dette noe opp. Med % BRA = 150 % og tomteareal (S1) på 11,4 daa kan bygget få maks BRA = 17.100 m2. Maks byggehøyde er satt til kote + 76,5 m for hovedbygget og maks kote + 78,5 for ev takoppbygg og heishus. Parkeringsplasser og tenkte etasjer skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget for % BRA. Skisserte byggs grunnflate plan 3 (1. etg) har en grunnflate på ca 2430 m2. Tabell 2 Arealoppgave Regformål Offentlig institusjon, sykehus Bussholdeplass SUM Felt S1 S2 Areal i daa 11,4 11,7 0,1 23,2 % BRA 150 % BRA 17100 Adkomst, sykkelparkering og bilparkering Opprinnelig var planen å etablere et nytt p-anlegg under Kreftbygget m/ adkomst fra Ibsens gate. Underveis i prosessen har tiltakshaver gått bort fra denne ideen og dermed er ikke Figur 16 Ny adkomst vil bli lagt på rampe her. Bildet er tatt mot øst (Sentralblokken til venstre). Den nye adkomsten inn i planområdet er lagt mellom Sentralblokken og Gamle Medisn B, via sykehustes hovedadkomst fra sør. Det er laget innkjøring for taxi og HC-biler til atriet mellom Gamle Medisn B og Kreftbygget. Avkjøringen her er dimensjonert også for større biler v/ behov. De første 30 m av adkomsten legges på rampe pga høydeforskjell (mur), se figur 16. Veien er en enfelts adkomstvei med kjørebredde 4m, dimensjonert for lastebil. Fortau er lagt inn langs adkomstens sørside med kobling mot eksisterende gangvei fra Ibsensgate og mot eks gangveinett/sykehuspark i nord. Dagens adkomst, via Jonas Lies vei skal stenges med bom ved IT-bygget. Varelevering skal skje på Kreftbyggets vestside. I dag parkeres det om lag 70 biler rundt omkring langs vei og på avsatte p-plasser. Det legges opp til at ca 27 plasser, inklusive 5 HC-plasser, blir opprettholdt, se illustrasjonsplan. Kreftbygget vil bidra til en økning på ca 50 sengeplasser eller ca 40 % i forhold til dagens kreftbehandlingskapasitet. Ihht norm genererer denne økningen et behov for ca 20 nye p-plasser i tillegg til eksisterende. Mao mister HUS Side 27 av 69 drøyt 60 p-plasser i området som følge av utbyggingen. Av hensyn til park- og utearealer blir ikke disse plassene erstattet. HUS mener behovet kan dekkes inn i eksisterende parkeringskapasitet i Sentralblokken. Når det gjelder sykkelparkering er det krav om å etablere 18 plasser i forbindelse med nytt kreftbygg. I tillegg er det planlagt 22 plasser, totalt 40, som skal dekke inn behovet for de resterende bygg i området. Som vist i illustrasjonsplanen er sykkelplassene gitt en sentral plassering i forhold til alle bygg innefor planområdet. I bestemmelsene er det lagt inn rekkefølgekrav som sier at garderobefasiliteter for syklende (ansatte) skal etableres i forbindelse med inngangen til Kreftbygget. Park og gangveier Når det gjelder adkomstsituasjonen for fotgjengere som skal inn i syehusområdet fra sør (utenfor planområdet), langs Nattlandsveien så er muligheten for en forbedring her vurdert. I reguleringsplan 11930100 fra 1996 er fortau på hovedadkomstens østre side regulert inn, se fig 17. Vår vurdering er at det ikke er plass til å etablere fortauet innenfor eksisterende veiareal. Å flytte/endre muren, se fig 18, vurderes å være en relativt komplisert og kostbar affære. Vår konklusjonen er derfor at fotgjengerene på østsiden av Nattlandsveien må benytte eksisterende lysregulerte fotgjengerovergang og følge fortau på hovedadkomstens vestre side opp til Sentralblokken, se og fig 15. Figur 17 Figur 18 I gjeldende reguleringsplan ligger det føringer for et grøntbelte rundt Sentralblokken som skal gi gode sol- og lysforhold til Sentralblokken. Åpenheten rundt blokken er viktig i forhold til utsikten fra et bygg med mange små rom og et stort internt korridornett som gjør det til dels vanskelig å orientere seg. Avstand mellom eksisterende bygg og nytt kreftbygg, forbindelsen mellom dem og videreutvikling av gjenværende grøntstruktur/parkområde har vært viktige tema i planarbeidet. Plasseringen og utformingen av Kreftbygget frigjør og åpner opp areal mot Gamle Medisin B og mot de andre 3 eksisterende byggene Sentralblokken, It-bygget og Rokeringsbygget. Dette åpner opp for en ny siktlinje øst-vest og legger samtidig til rette for en viderutvikling og forbedring av eksisterende sykehuspark. Gangadkomstene fra nor og øst vil får universell tilgjengelighet med maks stigning 1:12. Disse er også koblingen mot parkeringsplassene nord for planområdet og i Sentralblokken. Gangadkomstene fra sør og vest vil være snarveier/sekundæradkomster. Disse tilfredsstiller ikke fullt ut kravene til universell tilgjengelighet. Gangvei fra bussholdeplass/Ibsensgate i vest er vist med en forlengelse for å forbedre tilgjengeligheten, men av hensyn til parken er den ikke forlenget tilstrekkelig til å tilfredstille stigningskravet på 1:12. 7.3.2 Helikopterlandingsplass Side 28 av 69 Hovedmålet med helikopterlandingsplass på sykehuset er å sikre de mest kritiske skadde og syke pasientene raskt og effektiv tilgang til akuttmottaket, uten tidkrevende og uheldig omlasting slik det er i dag. Haukeland Universitetssykehus ligger tett innpå foten til den vel 600 m høye fjellet Ulriken, og utnyttelsesgraden av tomten er meget konsentrert. Mange store bygninger, i 5-6 etasjers høyde, ligger tett i nærmest vinkelrette mønstre innenfor et større geografisk område. Det finnes derfor ingen muligheter for etablering av en landingsplass på bakkeplan. Den beste plasseringen da er på taket av Sentralblokkens 2 etg. Denne plasseringen sikrer en tilfredsstillende nærhet og tilkomst til akuttmottak og skadestue i 1 etg, via heis fra taket. Plattformen er planlagt plassert ca 16 m over bakkenivå som et fullautomatisk heli-dekk av aluminium, m/stålfagverk som bærekonstruksjon. Ihht forskriftene er selve plattformens dimensjonering 26,1 m, i tillegg til et ca 1,5 m bredt horisontalt kantsikringsnett. Pga konstruksjonens tyngde må plattformen forankres på bakken. Dette medfører at store deler av plattforman vil bli utenfor sentralblokkens fasadeliv, se fig 15 og 16. Dette er uten tvil en krevende plassering, spesielt i forhold til Kreftbygget adkomst og nærheten til det bevaringsverdige bygget Gamle Medin B. Alternative plasseringer er vurdert, men ikke funnet gode nok. En av løsningene som er vurdert er å plassere plattformen på samme hjørne, men mot øst/Parkbygget. Dette ville vært bedre, spesielt i forhold til Gamle Medisin B, men plasseringen av plattformfoten vil da stenge for tilkomst til viktig medisinsk utstyr i Sentralblokken/Parkbygget. I brev datert 26. juli 2004 fra Luftfartstilsynet til Helse Bergen HF innvilges Helse Bergen HF konsesjon til å anlegge, inneha og drive Bergen helikopterplass, Haukeland sykehus. Konsesjon er gitt for 10 år, fram til 1. august 2014. Til avgjørende grunn for vedtaket legger Luftfartstilsynet at høringsinstansene anbefaler søknaden. De uttaler videre at det verken synes å være reguleringsmessige eller flysikkerhetsmessige hindringer for etablering av landingsplass på det aktuelle området. Figur 19 Inn og utflygingstrase (Helse Bergen) Side 29 av 69 Figur 20 Illustrasjon av helikopterplattform (Helse Bergen) Av konsesjonsvilkårene framgår det at landingsplassen er godkjent for et trafikkomfang på ca. 400 flybevegelser per år (200 innflyginger, 200 utflyginger), og at den tillates brukt hele døgnet. Ved økning på over 25 % må det søkes om ny konsesjon. Ved avgang og landing skal de flygetraseene som er vist på kart benyttes. Mindre fysiske endringer av landingsplassen eller mindre endringer i bruken kan foretas med samtykke fra luftfartsmyndigheten, mens større endringer forutsetter ny konsesjonsbehandling. Videre sier konsesjonsvilkårene at Miljøverndepartementets til enhver tid gjeldende retningslinjer for utarbeidelse og oppdatering av støysonekart skal følges. 7.4 Offentlige og private tiltak som er nødvendige Forholdet til offentlige og private tiltak, blant annet teknisk infrastruktur, trafikk og transport, er avklart gjennom forslaget til reguleringsplan. Utover det forhold at dagens Hudbygg må rives før bygging av Kreftbygget, kreves ingen spesielle nye tiltak. 7.5 Offentlige planer og behov for tillatelser Tiltaket forutsetter at reguleringsplan etter plan- og bygningsloven og KU fremmes samtidig i felles foreliggende dokument, jf Bergen kommunes mal for planbeskrivelse m/ KU. Godkjenning av reguleringsplanen er avhengig av at konsekvensutredning godkjennes. Ansvarlig myndighet for begge er Bergen kommune. Før tiltaket kan startes må det foreligge rivetillatelse etter plan og bygningslovens kapittel XVI. Tiltaket krever videre søknad om byggetillatelse etter plan og bygningslovens kapittel XVI. Bergen kommune er opptatt av at framdriften mellom plan- og byggesak koordineres. Tidspunkt for innsending og behandling av rivesøknad og rammesøknad avklares i samråd med Bergen kommune etter offentlig ettersyn. Da har man en oversikt over konfliktnivået i reguleringsplan og konsekvensutredning og kan fastsette framdriften for sluttbehandlingen av plan og KU. Underøskelser foretatt av Molab (11.09.2006) se vedlegg, viste at Hudbygget har miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Riving av bygget krever derfor tillatelse etter Forurensingsloven. Ansvarlig myndighet er Fylkesmannen. Side 30 av 69 7.6 Konsekvenser, veg og trafikksituasjonen 7.6.1 Metode Det er gjennomført en trafikkanalyse for Årstad (Trafikkanalyse Årstad, Statens vegvesen/Bergen kommune, 2007) som omfatter alle nyetableringer de nærmeste årene, se tabell 3. Tabell 3 Grunnlag for trafikkanalyse I konsekvensutredningen er det sett som naturlig å bruke prognosene fra denne analysen fordi dette er den mest oppdaterte prognosen for området. Analysen bygger på trafikkmodellen Contram for Bergen. Modellen er oppdatert med veglenker og nye kryss og viser trafikktall for 2015. Modellen inkluderer blant annet nytt kreftbygg med kjøreadkomst fra krysset Ibsensgate/Haukelandsveien (Ibsenkrysset). Kreftbygget har ikke egne p-plasser. Det er i tillegg utført en utredning av parkeringsbehovet på Haukeland sykehus. Videre er det gjennomført en studie av muligheter for bedret kollektivtransport til HUS. Det er også gjort en studie av gang- og sykkelforbindelser til og innenfor sykehusområdet og mulighetene for å forbedre disse. 7.6.2 Fremtidig biltrafikk og trafikkavvikling Figur 21 viser trafikksituasjonen i 2015 uten utbygginger på HUS og i Årstadområdet for øvrig. Trafikkberegningen viser at i ettermiddagsrush vil det være høy belastning i blant annet krysset Ibsensgate/Haukelandsveien med en ÅDT på 9000 biler. Figuren viser også de mest belastede kryssene merket med rødt. Tallene viser ÅDT mens belastningen gjelder timetrafikk i perioden 15001600. Figur 22 viser endringer i trafikksituasjonen i 2015 med og uten utbygging på universitetsområdet og Årstadområdet for øvrig. Tallene viser endringer årsdøgntrafikk (ÅDT). Vi ser at det er økning i trafikkmengdene rundt HUS på mellom 500 og 2500 bilturer pr døgn. I de neste figurene vises trafikkmengder, belastningsgrad, kø og forsinkelser i Ibsenkrysset med ferdigstilt utbygging i 2015. Side 31 av 69 Figur 21 Trafikkmengder (ÅDT) i 2015 uten utbygging i Årstadområdet Figur 22: Differansekart: Endring i døgntrafikk i 2015 med og uten utbygging. Side 32 av 69 Morgenrush Tallene i figur 23 viser ÅDT mens belastningen gjelder timetrafikk i perioden 0800-0900. I morgenrushet viser modellen følgende problempunkter (2015 Alt 0+): Ibsenkrysset/gangfeltet ved trikkesløyfen gir køsituasjon i Nattlandsveien. Det er mindre problemer i vegarmene til/fra HUS. Ettermiddagsrush I de neste figurene vises trafikkmengder, belastningsgrad, kø og forsinkelser i Ibsenkrysset med utbygging i 2015. Tallene i figur 24 viser ÅDT mens belastningen gjelder timetrafikk i perioden 15001600. Det synes spesielt vanskelig å komme ut i vegnettet fra P-hus i Sentralblokken Det er også problemer med utkjøring fra Haraldsplass (Ulriksdal) mot Haukelandsvegen, tidvis tilbakeblokkering, men ikke overbelastning på lenkene. Ibsens gate og Bjørnsons gate mot HUS har høy belastning. Haukelandsvegen under HUS har kapasitetsproblemer med køer mot sør. Videre trase sør for Ibsens gate er også hardt belastet, med V/C1-forhold rett under 1,0. Disse betraktningene er gjort for en gjennomsnittssituasjon i rushet, mellom kl. 15.00 og 16.00. Belastningsplot for hvert tidssegment for alternativ 0+ viser at situasjonen endrer seg forholdsvis mye gjennom rushperiodene. For ettermiddagsrush er krysset Ibsens gate/Haukelandsvegen et av de stedene køene først begynner å hope seg opp. Søndre utkjøring fra P-huset under HUS mot Ibsenskrysset er vanskelig tidlig i ettermiddagsrush. Det er ikke nok kapasitet for utkjøring mot Ibsens gate. Figur 23: Trafikkmengder i 2015 med utbygginger i Årstadområdet. Belastning i morgenrush. 1 forholdet mellom trafikkvolum og kapasitet (volume/capasity) i et område Side 33 av 69 Figur 24: Trafikkmengder i 2015 med utbygginger i Årstadområdet. Belastning i ettermiddagsrush Midt i ettermiddagsrushet er hele Møllendalsvegen overbelastet mot Fjøsangervegen. Dette forplanter seg helt opp til Kalfarvegen og i Årstadvegen i slutten av rushet. I slutten av rushet er også Ibsens gate mot HUS og Jonas Lies veg og Edvard Griegs veg mot Ibsens gate overbelastet. Tidsforsinkelsen er veldig stor inn mot parkeringsplassen i sentralblokken. Gjennomsnittlig forsinkelse ut fra sentralblokken til lyskrysset i Ibsens gate er beregnet til mellom 10 og 11 minutter. Gjennomsnittlig forsinkelse for trafikk i Haukelandsveien mellom Haukelandsbakken og Ibsens gate mot sør er ca 6 minutter. Oppsummering trafikkanalyse Siden det ikke legges opp til parkering ved Kreftbygget, så vil trafikken i avkjørselen være svært begrenset. Det vil være varelevering, hente/bringetjeneste og lignende. All øvrig trafikk vil sannsynligvis bruke p-plasser i sentralblokken. Det vil derfor være liten konflikt i ettermiddagsrushet mellom hovedstrømmen av biler som kjører ut fra sentralblokken og biler som skal til/fra Kreftbygget. Totalt sett vil det etter utbyggingen være mindre forsinkelser i Ibsenkrysset i morgenrushet. Trafikkavviklingen inn mot HUS vil være tilfredsstillende. I ettermiddagsrush vil det bli forsinkelser på opp mot 10 minutter ut fra Sentralblokken. Det vil også være forsinkelser i Haukelandsveien og i Ibsensgate. Bygging av selve Kreftbygget har liten betydning for den trafikale situasjonen. Det er allerede i dag forsinkelser i Ibsenkrysset i ettermiddagsrush. Denne tendensen vil forsterkes frem mot 2015 delvis pga diverse utbygginger i Årstadområdet, delvis på grunn av utbygginger lenger sør og øst i Bergensdalen. Tømming av HUS-området om ettermiddagen vil i hovedsak gå ut over sidevegstrafikken og vil i mindre grad påvirke gjennomgangstrafikken i Haukelandsveien. 7.6.3 Adkomst Adkomst til Kreftbygget vil bli via Ibsenkrysset og dagens hovedadkomst til Sentralblokken. Som nevnt over vil det kunne bli noen forsinkelser både i morgenrushet og i ettermiddagsrushet, som vil kunne gi tilbakeblokkering inn mot sentralblokken og adkomst til Kreftbygget. Side 34 av 69 7.6.4 Gang- og sykkelatkomst Asplan Viak har registrert gang- og sykkeltraseer på Haukelandsområdet, se kap 6. Av viktige gangforbindelser innenfor planområdet kan nevnes gangforbindelse og fortau mot Ibsensgate. I tillegg er det gangveger som strekker seg gjennom området mot Jonas Lies vei. Disse gangvegene består av blandet trafikk hvor det også er åpnet for kjøring i kombinasjon med gang- og sykkeltrafikk. I tillegg er det delvis gangforbindelse langs hovedforbindelse inn til sentralblokken fra Ibsen krysset, men deler av denne strekningen har ikke fortau i dag. Noe mer trafikk på denne forbindelsen som resultat av utbygging vil kunne komme i konflikt med fotgjengertrafikken på denne strekningen. Forbindelseslinjene nevnt over vil i stor grad opprettholdes ved utbyggingen av Kreftbygget, men det vil være behov for å forbedre atkomst for fotgjengere og syklister til Sentralblokken fra sør. Forslag til mulige gang- og sykkelveiforbindelser er nærmere skissert i fig 25. Ut over dette er det i ilustrasjonsplanen vist videreføring av eksisterende gangforbindelse mellom Gamle Medisin B og Kreftbygget. Planlagte tilkomst langs nytt kreftbyggs vestre side vil ha så liten trafikk at den også kan fungere godt som gang-/sykkelvei gjennom området. Figur 25: Forslag til forbedring av gangforbindelser Side 35 av 69 7.6.5 Parkering Frem mot 2020 har HUS planlagt en utviding og utbygging av sin virksomhet for flere milliarder kroner. Kreftbygg og helikopterlandingsplass er en del av denne satsingen. Satsingen vil resultere i flere ansatte, pasienter og besøkende og i teorien også skape et behov for flere p-plasser. Beregninger av dagens parkeringsplassbehov på HUS viser at det er en teoretisk underdekning på ca 1270 p-plasser (Parkeringsutredning HUS, 2007). Dette understøttes av problemet med fremmedparkeringen i og rundt HUS, men hvor stort dette problemet er er ikke kartlagt. Som et resultat av at Kreftbygget strekker seg lenger sør og vest enn eksisterende Hudbygg, samt at internvei fra nord flyttes, vil antall overflateparkeringsplasser bli redusert innenfor planområdet. Disse plassene benyttes av besøkende og pasienter og nås ved å kjøre inn i området fra Jonas Lies gate i nord. Underveis i planprosessen har en fjerning av disse plassene vært sett på som et bidrag til å forskjønne området. Interntrafikken vil bli redusert og overflatearealer kan benyttes til park. Man har sett det fornuftig å videreføre totalt 27 p-plasser innenfor planområdet, se illustrasjonsplan. 5 HC plasser foran Kreftbyggets hovedinngang og 22 plasser v/ IT-bygget i nord. En slik inndeling mener vi kan forsvares da dette vil medføre marginalt med interntrafikk i området. I forhold til eksisterende parkeringsplasser i området og det merbehovet som Kreftbygget medfører (70+20) resulterer dette i at den reelle parkeringskapasiteten i området blir redusert. Man vil få om lag 60 pplasser mindre. Dette vil medføre et større press på eksisterende p-plasser i området. Den reduserte kapasiteten mener HUS i første omgang kan dekkes inn ved at man omdisponerer flere ansatteplasser til besøksplasser i bla. Sentralblokken. På sikt vil HUS vurdere det samlede p-behovet på HUS, jf utredningen Parkeringsbehov på Haukeland sykehus fra 2007. Trafikkanalysen har forutsatt at det ikke blir etablert noen p-plasser v/Kreftbygget. Videre er det lagt til grunn at det ikke skal være gjennomkjøringsmulighet fra Jonas Lies gt via ny adkomst til Kreftbygget og ut på Sentralblokkens hovedadkomst. Dette er tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene. De 22 overflateplassene vil få sin tilkomst fra Kreftbyggets adkomst, men det er liten grunn til å tro at trafikken disse genererer vil ha noen betydning i forhold til trafikkavviklingen til og fra Sentralblokken. 7.6.6 Vare- og tjenesteleveranser Kreftbygget vil få vare- og tjenesteleveranser via ny adkomst fra Sentralblokkens hovedadkomst, tilsvarende som for øvrig adkomst til bygget. 7.6.7 Trafikksikkerhet Biltrafikk og vareleveranser til Kreftbygget vil krysse hovedadkomsten til og fra Sentralblokken. Denne trafikken vil også kunne komme i konflikt med fotgjengerstrømmer til og fra parkeringsanlegget i sentralblokken. Hastigheten på de potensielle konfliktpunktene er svært lav, slik at en eventuell konflikt mellom biler eller bil/fotgjenger trolig vil ha liten konsekvens. Totalt sett anses ikke utbygging av Kreftbygget å endre trafikksikkerheten og ulykkesrisikoen på vegnett eller i forhold til fotgjengere. 7.6.8 Offentlig kommunikasjon/kollektivtrafikk og arbeidsruter Etablering av nytt kreftbygg vil gi en økning i antall ansatte og pasienter som skal til Kreftbygget og de områdene innenfor sentralblokken som frigjøres som resultat av nybygget. Dette vil generere en økning i antall personreiser til og fra området. Ettersom forslaget ikke åpner for utvidelse av parkeringsmulighetene innenfor området, innebærer det at en større andel av pasienter og ansatte må komme til området med offentlig kommunikasjon eller på annen måte. Bedre tilgjengelighet mellom kollektivruter og sykehusområdet Situasjonen i dag for tilknytningen mellom kollektivtrafikken og sykehusområdene er ikke god. Tilkomsten til spesielt inngangspartiene i Sentralblokken er noe tungvint og uoversiktlig. Dette skyldes i stor grad dårlige gangforbindelser inn til Sentralblokken. Side 36 av 69 I forbindelse med etablering av nytt Kreftbygg sørvest for Sentralblokken har det vært sett på forbindelse mellom holdeplassene i Haukelandsveien og sykehusområdet. 3 ulike alternativer for å bedre tilgjengligheten til sykehuset fra kollektivbussholdeplassene er vurdert. I tillegg er det vurdert et alternativ 4 for arbeidsruter (shuttelbuss). De ulike alternativene er blitt vurdert internt i prosjektmøter, samt i et møte med Tide AS. Alternativ 1 Buss gjennom sentralblokken, med stopp i sentralblokken Alternativet viser en ny trase for rutebussene, gjennom Sentralblokken. Bussene tar av i krysset Haukelandsbakken Haukelandsveien og inn på sykehusområdet, gjennom parkeringsdekket i Sentralblokken, i samme plan som hovedinngangene, og inn på Haukelandsveien igjen via krysset Ibsensgate Haukelandsveien. Nærmere studier viser at det ikke er aktuelt å føre rutebussen som trafikkerer på strekningen gjennom sentralblokken. Det er spesielt to faktorer som vanskeliggjør dette, det ene er fysisk å få leddbussene gjennom trange områder i sentralblokken og det andre er den tid bussene vil bruke på å komme seg inn igjen i Haukelandsveien. Linje 2 som trafikkerer Haukelandsveien kjøres med leddbusser og det vil ikke være mulig å få disse bussene gjennom sentralblokken uten store ombygninger. I tillegg vil bussene tape mye tidsmessig på grunn av problemer med å komme seg inn igjen i Haukelandsveien. Det er ikke areal nok til å føre kollektivtrafikken inn igjen i Haukelandsveien via egne kollektivfelt. Figur 26 Alternativ 1. Side 37 av 69 Figur 27 Alternativ 2. Alternativ 2 Buss bak sentralblokken Alternativet viser ny trase i gjennom planområdet og bak Sentralblokken. Avkjøringer fra Haukelandsveien skjer på samme måte som i alternativ 1. Her er det den samme problemstilling som i alternativ 1, at det ikke god nok geometri og plass til å føre leddbussene gjennom sykehusområdet, samt problemene med å komme seg inn igjen i Haukelandsveien. Alternativ 3 buss gjennom tunnel og stopp/heis rett opp i sentralblokken Denne løsningen er vurdert for å skaffe seg mest mulig direkte adkomst til sentralblokken. Teknisk sett vil det være mulig å etablere holdeplass i tunnelen, men det vil kreve en god del omdisponering av arealet i sentralblokken. En del krav vil det også være i forbindelse med utformingen av holdeplassene i tunnelen. Dette gjelder i hovedsak i forhold til geometri, sikt og belysning. Det er i dag tre kjørefelt gjennom tunnelen, et kjørefelt i hver retning, samt et kollektivfelt i retning sør. Ved en eventuell etablering av holdeplass i tunnelen må disse ha egen stopplomme, og det må derfor utvides i bredde til nok et felt i tunnelen. Heiser direkte opp fra holdeplassene til nivå med inngangspartiet i sentralblokken er mulig. En annen variant av dette alternativet er å beholde bussholdeplassene ved utgangen av tunnelen, men å føre gangveg inn i tunnelen til en heis opp i sentralblokken. Dette vil også kreve en utvidelse av tunnelen og omdisponering av areal for å føre heisen opp i nivå til inngangspartiet. De signalene som har kommet fra Helse Bergen på dette alternativet, er at det er liten vilje til å frigjøre arealer i bygget til dette. I tillegg vil etablering av holdeplasser i tunnelen bli kostbart. Side 38 av 69 Figur 28 Kollektivtrasealternativ 3. Alternativ 4 Direktebuss/Shuttlebuss fra Bergen sentrum til Haukeland Alternativ 4 er å etablere en shuttle-bussrute gjennom sykehusområdet fra for eksempel Bergen sentrum til Danmarksplass. Tanken med denne ruten er å bedre kunne fange opp spesielt ansatte, pasienter og besøkende som bor i Bergen sør. Kollektivbussalternativene som i dag trafikkerer forbi Haukeland sykehus er som kjent på strekningen fra Birkelundstoppen til Bergen sentrum, i tillegg til ruter mellom Slettebakken Fyllingsdalen og Åsane Sandsli. Det er mao i dag dårlig med alternativ mot Bergen sør-øst. Dette er det derimot planlagt å forbedre ved forlengelse av bussrute fra Birkelundstoppen ned mot Paradis (se kap 6.12). Side 39 av 69 Figur 29: Alternativ 4. Shuttlebuss mellom Bergen sentrum og Haukeland sykehus Bedre arbeidsruter På ukedagene går det i dag totalt 18 arbeidsruter fra de ulike bydelene til Haukeland sykehus i morgentimene mellom kl. 06.00 og 08.00. De fordeler seg med følgende avganger: Fra: - Fyllingsdalen 3 avganger - Laksevåg 2 avganger - Eidsvåg 4 avganger - Knarvik/Åsane 2 avganger - Bergen vest/Sotra/Askøy 6 avganger - Bønes 1 avgang I møte med Tide AS kom det innspill fra selskapet om at tilbudet de har med arbeidsruter fra de ulike bydelene til Haukeland sykehus kunne vært utbedret/utvidet. Disse bussrutene kommer i dag fra Jonas Lies vei, videre bort til Haukelandsbakken før de kommer seg inn i Haukelandsveien. En mye bedre løsning ville være å kunne kjøre gjennom Sentralblokken når en kommer fra Jonas Lies vei. En vil da kunne ha et stopp rett ved hovedinngangen i Sentralblokken. Det vil også være gunstigere trafikkalt å komme seg ut i Haukelandsveien igjen fra krysset sør for tunnelen (se fig 30). Side 40 av 69 Figur 30: Trase alternativ 5 med trase gjennom sentralblokken, og stoppested ved hovedinngangen. Det er mulig å føre en buss av vanlig størrelse gjennom Sentralblokken uten store ombygginger. Det er i dag helt øst i Sentralblokken to gjennomkjøringer mellom de to innkjøringene til P-anlegget i nord og sør. Den ene av disse, nærmest selve bygget, kunne vært benyttet til gjennomkjøring for bussen. Det vil kreves noe mindre omleggingsarbeider, hovedsakelig endre på noen betongrefuger, på strekningen for å tilpasse den til trase for bussen. Ved sørenden av bygget må det også gjøres noen endringer i forhold til å tilpasse vareleveringen som foregår her. De fleste parkeringsplassene på denne strekningen må også fjernes for å legge forholdene best mulig til rette for bussen. Med parkeringen som er her i dag vil det bli uoversiktlig og trangt for bussen å passere. Det er i dag ca. 40 plasser her. En del av dem, ca 15 plasser, kan beholdes ved å endre litt på utformingen. Konklusjon kollektivtraffik og arbeidsruter: Å føre de ordinære kollektivbussrutene i Haukelandsveien inn via Sentralblokken er uaktuelt, både i forhold til geometri og den ekstra tiden bussene vil bruke på å komme seg inn i Haukelandsveien igjen. Å legge nye holdeplasser i tunnelen, direkte i tilknytning til Sentralblokken, er mulig, men det vil bli kostbart, med store bygningsmessige arbeider. Tilkomsten til og fra dagens holdeplasser både nord og sør for tunnelen, spesielt inn i Sentralblokken kan forbedres. Her er det i dag for mye blanding av gang- og kjøretrafikk. Adkomsten fra sør inn i Sentralblokken vil bli krevd utbedret i forbindelse med byggingen av Kreftbygget. Side 41 av 69 Et godt alternativ til de ordinære rutebussene vil være å se på en utvidelse av tilbudet med arbeidsruter fra de ulike bydelene rundt Bergen. For å kartlegge behovet og eventuelt få flere ansatte til å bruke kollektivtrafikk til Haukeland burde det gjennomføres en større spørreundersøkelse blant de ansatte. En vil da på bakgrunn av en slik undersøkelse få kartlagt potensialet til å få flere over på kollektivtrafikk. Med nærmere 6000 ansatte bør potensialet være stort. I tillegg kan det med mindre utbedringsarbeider, legges til rette for at disse arbeidsrutene kan passere gjennom Sentralblokken og få et meget sentralt stopp ved hovedinngangen. 7.6.9 Fremtidig bybane Bybanens første byggetrinn går fra Bergen sentrum til Nesttun og skal etter planen settes i drift i 2010. Det er utarbeidet reguleringsplan for forlengelse av traseen til Rådalen/Lagunen. Komunedeplan for bybanen i Bergen viser trase helt til Flesland via Sandsli. Nærmeste holdeplass til Haukeland vil ligge på Kronstad, som er i drøye 10 min gangavstand. En del ansatte fra Haukeland vil komme til å bruke dette tilbudet, ettersom den vil være et punktlig og stabilt kollektivtilbud. Gangavstanden fra Kreftbygget og sentralblokken til Kronstad stasjon vil likevel trolig være for lang til at den kan betjene området fullt ut. Inn mot bybanen er man i tillegg avhengig av et godt matebusstilbud fra Haukeland. Videre utbyggingstrinn og utbyggingsretning er pr. i dag usikkert, både i forhold til løsninger og tid. Busstilbudet langs Haukelandsveien vil fortsette å være hovedkollektivtilbudet for Haukeland Sykehus i lang tid fremover. 7.6.10 Oppsummering: Etablering av nytt kreftbygg vil generere en økning i antall ansatte, pasienter og besøkende på HUS. Dette vil igjen kunne føre til en økning i biltrafikk til og fra området. For å håndtere den økte trafikkveksten til Haukeland/Årstadområdet er det vurdert flere tiltak som kan være aktuelle for å vri en større andel av de reisende over til gang/sykkel eller kollektivtransport. Ingen økning av parkeringskapasitet Som en del av planarbeidet har det vært vurdert nærmere mulighetene for å etablere et større parkeringsanlegg parallelt med etablering av Kreftbygget. Plan- og utredningsprosessen har vist at nyetablering av parkeringsplasser vil generere mer trafikk inn i Haukeland/Årstadområdet. Dette vil forsterke avviklingsproblemene som er i området i dag og som er utredet for situasjonen etter 2015. Avviklingsproblemene i forbindelse med inn- og utkjøring til Sentralblokken og parkering ved nytt kreftbygg vil kunne forplante seg ut på overordnet vegnet, spesielt i Haukelandsveien og Ibsensgate. Planforslaget legger derfor ikke opp til utvidelse av parkeringskapasiteten innenfor planområdet. En faktisk reduksjon av parkeringsplassene som planforslaget legger opp til kan medføre noe mere fremmedparkering i boligområdene rundt sykehuset. En økning av antall p-plasser bør sees i en større sammenheng og HUS bør derfor i samarbeid med Bergen kommune og Statens vegvesen utarbeide en helhetlig plan for framtidig parkering og trafikk på HUS sitt område. Shuttlebuss fra Bergen sentrum Et tiltak som vil kunne ha en viss effekt på å vri transportmiddelfordelingen i favør av kollektivtransport blant ansatte, men også pasienter og besøkende, er å etablere en mer ensrettet shuttlebussrute fra Bergen sentrum. Dette vil gi en bedre betjening av sykehusområdet og Kreftbygget fra sentrum, hvor det er god kollektivbetjening til alle deler av Bergen. Denne ruten bør sees på i sammenheng med utforming av matebussystemet for bybanen. Utvidet arbeidsrutetilbud HUS betjenes i dag av arbeidsruter fra de ulike bydelene innenfor Bergen og til noen av nabokommunene. For å redusere biltrafikken og behovet for parkeringsplasser blant ansatte, vil et mulig tiltak kunne være å øke frekvensen på disse rutene i forhold til dagens situasjon. I tillegg burde det sees nærmere på hvilke Side 42 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 områder disse rutene betjener i dag, og om disse traseene er optimale med hensyn til å fange opp flest mulig og samtidig kunne anses som et effektivt fremkomstmiddel. Kobling Kronstad Haukeland Forbindelsen mellom Haukeland og den fremtidige bybanestasjonen på Kronstad er i dag nokså kronglete og uoversiktlig. Ved å aktivisere, skilte og styrke gangforbindelsen vil man kunne få vridd en del av de reisende som skal i sørlig retning over på bybanen. Avhengig av hvordan et fremtidig bybanenettverk bygges ut, vil stasjonen på Kronstad bli et viktig knute- og betjeningspunkt for kollektivreisende til HUS. Etablering av en matebusslinje som betjener strekningen Haukeland Kronstad stasjon vil også kunne være med på å styrke denne forbindelsen og øke attraktiviteten til å bruke kollektivtransport til og fra sykehuset. Fremtidig bybanestopp På lengre sikt vil et avbøtende tiltak være å få etablert en bybanetrasé som betjener HUS og Kreftbygget med en stasjon under sykehuset eller i direkte tilknytning til sykehuset. Dette vil være et tiltak som ligger et stykke frem i tid, men vil kunne kombineres med ny bybanelinje i retning Fyllingsdalen og Bergen vest is amsvar med kommunedelplan for byanen i Bergen. En slik linje vil også gi en høyfrekvent betjening av strekningen Haukeland Kronstad, hvor det vil være gode overgangsmuligheter til andre retninger. Forbedre tilgjengeligheten til HUS-området for gående og syklende - Bedre skilting internt i området, spesielt for besøkende og pasienter. - Etablere attraktive og sikre sykkelparkeringsplasser. - Etablere attraktive garderobefasiliteter for syklister og andre som ønsker å skifte/dusje på arbeidsplassen. Mobility management Flere av tiltakene ovenfor kalles gjerne for Mobility Management-tilak. Dette er prosjekter der målet er å få spesielt ansatte til å velge et annet reisemiddel enn bil. Til grunn for slike tiltak bør det gjennomføres en skikkelig kartlegging av ansatte, pasienters og besøkendes bosted og reisemiddelfordeling. På dette grunnlag kan man utarbeide en langsiktig plan der man ser framtidige parkeringsbehov og Mobility Management- tiltak i sammenheng. 7.6.11 Forslag til avbøtende tiltak HUS: - skal etablere attraktive og sikre sykkelparkeringsplasser utenfor nytt kreftbygg ihht norm - skal etablere gode garderobefasiliteter i nytt kreftbygg for ansatte som sykler - bør kartlegge bosted og reisemiddelfordelingen blandt ansatte, pasienter og besøkende - bør utarbeide en handlingsplan for Mobility Management og parkerings- og trafikksituasjonen på HUS sitt område for perioden fram mot 2020. - bør etablere en ringbuss/ shuttlebussrute mellom sentrum og HUS via Danmarksplass - bør forbedre skiltingen internt på sykehusområdet De to første punktene er foreslått tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene 7.7 Konsekvenser, støy fra helikopterlandingsplass 7.7.1 Metode Det gjøres en sammenfatning og vurdering basert på utredninger gjennomført av Kilde Akustikk AS og SINTEF på oppdrag fra Helse Bergen HF, rapport 1852 1, 3024 1 og 3236 1 (se vedlegg). 7.7.2 Konsekvenser/Områdets støybelastning SINTEF/Kilde Akustikk AS har i rapport 1852-1 utarbeidet støyberegninger av forventet støy fra landingsplassen. Av denne framgår det at bruken av landingsplassen i hovedsak vil berøre selve sykehusområdet. Fig 31 viser støysone I og II satt inn i sammenheng med støysonekartet for Side 43 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 helikopterlandingsplassen på Grønneviksøren. Kartet viser at støysone I for (nød)landingsplassen på Haukeland ligger innenfor støysone I for (hoved)landingsplassen for Grønneviksøren. Samlet sone I for begge landingsplasser utvides marginalt i sør. Møllendal gravplass og Kapellet berøres av støy fra begge landingsplasser. Figur 31 Støysoner For inngående informasjon om forutsetninger og metode som ligger til grunn vises det til hver enkelt støyvurdering, se vedlegg. I det følgende sammenstilles uttrekk fra rapportene mtp konsekvensene for de ulike områdene og ev forslag til tiltak. 7.7.3 Eksisterende sykehusbebyggelse og nytt kreftbygg Sykehuset vil få høye støybelastninger i de nærmeste kontor og pasientrom i den tiden en flybevegelse varer ca 2 minutter, i gjennomsnitt ca 1 gang pr døgn. Punktberegningene viser utendørs maksimalt støynivå på opp til 95-98 dBA for lite helikopter og 104-107 dBA for middels helikopterstørrelse (20 bevegelser pr år). Innendørs støy vil ligge 24-27 dBA lavere (forutsetter lukket vindu i de aktuelle kontor og pasientrom). Innendørs støy vil således ligge på i overkant av 70 dBA i de mest utsatte rommene ved trafikk med liten helikoptertype. Dette nivået vil gjøre vanlig samtale vanskelig og kan vekke sovende. Den beskrevne situasjon omfatter bygningsmassen innenfor ca 100 m fra landingspunktet, det vil si sørlig del av Sentralblokk/høybygg, Gamle Medisin B og nytt kreftbygg, se fig 32 nedenfor. Side 44 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Figur 32 Beregnet støynivå ca 100 m fra landingsplassen Innendørs støynivå ved helikopterbesøk kan eventuelt reduseres med ca 10 dBA ved å utstyre rom med spesielt godt lydisolerende vindu. Med det lavere støynivået som ville opptre i denne situasjonen ville forholdene for samtale og søvn være tydelig bedre, men ikke helt problemfrie. Selve landingsplatformen vil gi en liten støyskjerming av helikopteret mot sykehusrom rett under mens helikopteret befinner seg på selve platformen. De høyeste støynivåene vil likevel opptre når helikopteret er i lufta i slik posisjon at platformen får liten støyskjermende virkning. For de aktuelle rommene rett under vil plattformen likevel kunne redusere varigheten av de høyeste støynivåene litt. Forslag til avbøtende tiltak I valg av støyreduserende tiltak har det vært viktig å finne gode løsninger som sikrer forsvarlige forhold for pasientrom med overnatting. Innenfor en radius på 100 m er brukerne av disse rommene den mest støyutsatte gruppen. Det er valgt å bruke det lille helikopteret som dimensjonerende da dette vil stå for ca 80 % av hendelsene i løpet av et år. Rekkefølgebestemmelsen er utformet som følger: re utført innen ett halvt år etter at midlertidig brukstillatelse for ny helikopterlandingsplass er gitt: Pasientrom m/ovenatting skal støyisoleres slik at innendørs støynivå ved inn/utflyvninger m/ lite helikopter ikke overstiger henholdsvis LAmaks = 75 dB i Parkbygget og LAmaks = 70 dB for resterende sykehusbygg innenfor en radius I følge Kilde vil løsningen være å skifte vindu i aktuelle rom til vindustype Rw'+Ctr = 35 dB. Det er gitt en frist på et halvt år etter at midlertidig brukstillatelse er gitt, slik at vindusutskiftingene kan gjøres på grunnlag av målinger i de aktuelle rom. 7.7.4 Eksisterende boligområde, gravplass og kapell I forhold til nærområdet vil ca. 100 boliger ligge i støysone I, ihht. plan- og bygningslovens retningslinjer for arealbruk i flystøysoner (T-1277), se fig 33. Innendørs døgnekvivalent støynivå i de berørte boligene vil Side 45 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 ligge under den veiledende grensen på 35 dBA som er satt for å vurdere isoleringstiltak ved utbygging av nye flyplasser. Ingen boliger får så høyt utendørs støynivå at det utløser isoleringstiltak etter Grenseverdiforskriften (Forskrift om grenseverdier for støy, MD 2002). Ingen avbøtende tiltak er nødvendig. Figur 33 Møllendal gravplass og kapell i nord belastes med støy fra landingsplassen. Belastningen er liten, med avbrudd i stillhet og talekommunikasjon på 30-60 sekunder for hver flybevegelse (ca 35 ganger pr måned). Som fig 26 viser vil hovedbelastningen av støy på dette området være fra dagens base på Grønneviksøren. Forslag til avbøtende tiltak Ikke funnet nødvendig 7.7.5 Følger for utarbeidelse av reguleringsplanen Tas inn rekkefølgekrav i bestemmelsene jf pkt 7.7.3 ovenfor. 7.8 Konsekvenser, helikoptertrafikk og sikkerhet 7.8.1 Grunnlag Sikkerhets og Risikoanalyse (2006) for den planlagte helikopterlandingsplassen (se vedlegg) viser at: Risiko tilknyttet den planlagte virksomheten er liten. Ekstremvær og vanskelige værforhold (kraftig vind, dårlig sikt kraftig regn og/eller thunderstorms) vil komplisere både flyoperative forhold så vel som pasientforflytning og transport under åpen himmel (på båre mellom helikopter og heis). Flyging under slike forhold er ikke aktuelt. Man vil under slike forhold foretrekke å ta pasienten til sentrumsbasen for omlasting og transport i ambulansebil til sykehuset. I tåke og snøtykke vil helikopteret uansett bli stående på bakken. Ekstreme forhold er derfor ikke vurdert i fareidentifikasjonen og videre analyse. Side 46 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Fareidentifikasjonen viste at den faren som er forbundet med høyest risiko er motorsvikt Verst tenkelig ulykkes og risikoscenario er motorsvikt og havari på eller ved en av sykehusets bygninger. I analysen ble 13 hendelser/situasjoner vurdert og fordelingen ble som vist i risikomatrisen under. Ofte En gang pr måned eller mer Sannsynlig 1 gang pr år 12, 10 1, 5 3 Lite sannsynlig en gang per 10 år Usannsynlig En gang pr 100 år Svært usannsynlig 1 gang pr 1000 år Konsekvens 4,6 2,13 11,7,8, 9 Ufarlig Ikke skade på personer/ ingen skade på utstyr En viss fare Små person skader/ små skader på utstyr Farlig Større personskader/ betydelig skade på utstyr Kritisk Kan resultere i død/stor skade på utstyr Katastrofalt Kan resultere i mange døde/ store deler virksomheten ødelagt Ingen hendelser er vurdert til både å være svært sansynlig og ha svært stor konsekvens. To hendelser/situasjoner er vurdert til å være lite sansynlig og ha kritsisk konsekvens. Hendelse 2 gjelder motorsvikt og hendelse 13 gjelder kommunikasjonssvikt mellom navigatør og pilot. 7.8.2 Estimering av sannynlighet Fareidentifikasjonen viste at den faren som er forbundet med høyest risiko er motorsvikt. I denne forbindelse er det konstruert et hendelsestre (se illustrasjon 6 i vedlagte rapport) som på en systematisk måte identifiserer hendelseskjedene som følger av mulig motorsvikt. Verst tenkelig ulykkes og risikoscenario er motorsvikt og havari på eller i nært ved en av sykehusets bygninger. De ulike slutthendelsene i hendelsestreet er svært alvorlige, og svært mange av situasjonene vil kunne føre til store materielle ødeleggelser og tap av liv. Bygnings- og persontettheten i området vil være årsaken til dette. Samtidig er faren for selve den ukontrollerte styrten estimert som liten (10 %) i forhold til en kontrollert styrt. Størst sjanse for motorsvikt vil være med èn motor hvor man kan foreta en kontrollert landing, eller en mer ukontrollert autorotasjon. 7.8.3 Beregning av konsekvens Beregninger viser at kontrollert havari med helikopteret på deler av bygning/tak på Haukeland kan resultere i en eksplosjon med påfølgende høgt strålingsnivå, se kap 5 i vedlagte rapport. 7.8.4 Forslag til avbøtende/risikoreduserende tiltak Gode og hyppige vedlikeholdsrutiner. Opplæring av vaktpersonell Skjerming av inntaksluft mot fuellukt Se for øvrig kap 6 i vedlagte rapport 7.8.5 Konklusjon Beliggenhet, tekniske forutsetninger og flyoperative forhold er så optimale som de kan få blitt for den foreslåtte lokalisering. Det som gjenstår er utarbeidelse av beredskapsplaner og organisasjonsmessige grep Side 47 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 som kan sikre en effektiv og sikker drift av den nye helikopterplattformen til sykehuset. Det er en klar oppfatning blant både sykehusledelsen og Luftambulansen at en helikopterplattform på sykehuset sitt område sannsynligvis vil redde flere liv i løpet av et år i forhold til dagens praksis med luftambulansepasienter. Denne nytten må sees opp mot de ulemper og risikoer en slik plattform vil innebære. Når man vurderer nytten helikopterplattformen vil ha for pasientbehandlingen opp mot ulempe og estimert ulykkesrisiko, vurderes en etablering av en helikopterplattform å være en akseptabel løsning. 7.8.6 Avbøtende tiltak/følger for utarbeidelse av planen Tas inn følgende rekkefølgekrav i bestemmelsene knyttet til midlertidig brukstillatelse for ny helikopterlandingsplass: - Beredskapsplaner etter gjeldende regelverk godkjent av Luftfartstilsynet. Planene bør beskrive organisering og ressurser som kan mobiliseres til forskjellige funksjoner og tider på døgnet, (for eksempel kl. 08-16, 16-24 og 24-08) 7.9 Konsekvenser, kulturminner og kulturmiljø 7.9.1 Metode Benytte Byantikvarens kulturminnedokumentasjon (2007) som grunnlag for verdisetting og konsekvensvurdering, jf Figur 34 Avgrensing av influensområde. Side 48 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Avgrensing av influensområde/undersøkelsesområde Influensområdet er det området som tiltaket kan påvirke. Det skal avgrenses med tanke på direkte og indirekte konsekvenser. I Riksantikvarens veileder for 2003 er det skissert noen prinsipp for avgrensing av influensområde for kulturmiljø; kulturhistoriske forhold, landskapsrom, synlighetssoner og korridor. Vi har i denne delen av konsekvensutredningen valgt å la kulturhistoriske forhold være bestemmende for avgrensingen av influensområdet. Dette er gjort fordi tiltaket ligger innenfor et klart definert område og erstatter et eksisterende bygg med sammenlignbart volum og funksjon. På denne bakgrunn avgrenses influensområdet til planområdet med tilliggende sykehusparkområde, se figur 34. Verdi- og sårbarhetsvurdering Det enkelte kulturminnes og kulturmiljøs verdi er vurdert på bakgrunn av datagrunnlaget. Verdien er angitt på en tredelt skala: liten middels stor. Skalaen er glidende, slik at verdien gjerne kan være liten/middels, eller middels/stor, med vekt på det som står først. Verdien er angitt på grunnlag av følgende kriterium for verdifastsettelse iht. til Riksantikvarens veileder fra 2003: Representativitet, sammenheng og miljø, autentisitet, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, identitet og symbolverdi, fysisk tilstand, økonomi, bruksverdi og økologi. De er systematisert i kategoriene kunnskapsverdi, opplevingsverdi og bruksverdi. Det er gjort en enkel vurdering av det enkelte kulturminnes/kulturmiljøs sårbarhet eller tålegrense, her definert som kulturminnets/-miljøets grense for når tiltaket endrer innhold og sammenheng i miljøet så mye at verdien forringes. Tiltakets omfang Vurderingen av omfanget er en konkret beskrivelse og vurdering av om, og i tilfelle hvordan, Kreftbygget (og ev. helikopterlandingsplassen) påvirker det enkelte kulturminne eller kulturmiljø. Vurderingen skal si noe om grad av endring i kulturminner/kulturmiljøets verdi som følge av tiltaket. Omfangsvurderingen er gjort etter kriterier gitt i Statens vegvesens Håndbok 140, datert juni 2006 og Riksantikvarens veileder fra 2003. Det er benyttet en 5-delt skala: Stort positivt omfang middels positivt omfang lite/intet omfang middels negativt omfang stort negativt omfang. Skalaen er glidende, slik at omfanget godt kan betegnes som lite/middels negativt omfang, med vekt på det som står først. Tiltakets konsekvens Tiltakets konsekvens for det enkelte kulturminne/kulturmiljø er fastsatt ved å sammenholde kulturminnenes , se verdi med tiltakets omfang av endringer. vedlegg. Det er her sløyfet de to ytterpunktene på konsekvensviftens gradering, slik at konsekvensen er angitt på en 7-delt skala: stor negativ middels negativ liten negativ ingen/ubetydelig middels positiv stor positiv. I sammenstilling av tiltakets konsekvenser er det gjort en samlet vurdering av tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet. Konsekvensene er vurdert opp mot 0-alternativet som sammenligningsgrunnlag. Normalt gjennomføres det på bakgrunn av sammenstilling av konsekvenser en rangering av alternativer. For Kreftbygget foreligger bare ett utbyggingsalternativ i tillegg til 0-alternativet. Det er ikke gjort noen rangering. Det presiseres at vurderingene av verdi, sårbarhet, tålegrense og omfang i denne rapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutreder med grunnlag i kildemateriale (Byantikvarens antikvariske dokumentasjon, 2007) og metode. Det er ikke tatt hensyn til hvilken juridisk status (fredet, ikke fredet) et kulturminne eller miljø har, eller om det finnes miljø med nasjonal eller regional verdi, den vurderingen gjøres av kulturminneforvaltningen gjennom plansaken. Mål for kulturminner, kulturmiljø og kulturminneforvaltningen i området. Det finnes ingen nedfelte mål for kulturminneforvaltningen i dette området. Side 49 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 7.9.2 Beskrivelse og historikk Basert på Byantikvarens antikvariske dokumentasjon, Haukeland sykehus (2007). Historisk utvikling og miljø. Haukeland, tidligere gårdsbruk og lyststed i Årstad, var opprinnelig en del av den gamle gården Haukeland, som - i likhet med Landås lenger sør tilhørte Lungegården til 1645. De to gårdene hadde deretter felles eiere til 1762. I 1897 ble eiendommen solgt til Bergen kommune. Eiendommen omfattet 109 daa innmark og store utmarksstrekninger, som byen brukte dels til utvidelse av Møllendal kirkegård og dels til bygging av det nye sykehuset som stod ferdig i 1912. Det var markedsplass på Haukeland til langt utpå 1800-tallet. Om høsten kom bøndene med slaktekveg, og byborgere kom dit for å sikre seg kjøttmat for vinteren. Haukeland var tingsted for Skjold skiprede 1706, 1741/42 pg fra 1811. En fredet tinghaug som lå ved Haukeland gård, ble sprengt bort under etableringen av det nye sykehuset i 1909. Da Haukeland Sykehus ble bygget var man preget av den tidens filosofi i forhold til hvordan sykehusområder skulle bygges ut. De ulike bygningene som hadde ulike funksjoner, ble plassert i paviljonger på et større område. Dette var for å unngå smitteoverføringer. Grøntområder, lys og ren luft ble også høyt prioritert under planlegging og oppføring av sykehusanlegg på den tiden. Dette bærer Haukeland Sykehus fremdeles preg av; parkanlegget rundt sykehusbygningene er fremdeles identifiserbart. Selv om det har skjedd en fortetting av sykehusområdet kan man fremdeles gjenkjenne den opprinnelige planen til arkitekt Victor Nordan. To av bygningene han tegnet er med i dette planområdet; Den store epidemipaviljong, nå Gamle medisin B, og den lille epidemipaviljong, nå Hudbygget. Da sykehuset på Haukeland stod ferdig til bruk i 1912, var det ett av flere sykehus i Bergen. Figur 35 viser sykehusbebygelsen i 1957. Haukeland sykehus var fra begynnelsen en kommunal institusjon, men har hatt både fylke og stat som sine eiere fram til staten overtok sykehusene i Norge i januar 2002. Figur 35 Sykehusbebyggelsen på Haukeland i 1957. 7.9.3 Beskrivelse, verdi- og sårbarhetsvurdering, vurdering av tiltakets omfang og konsekvenser Nyere tids kulturminner Innenfor influensområdet er det det eksisterende bygningsmiljø og sykehusparken som det har vært naturlig å sette fokus på. Side 50 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 1 Gamle Medisin B (Plassert i kategori 2 bavaring, i forslag til Landsvernplan for sykehusbygg (høringsutkast 2008)) Arkitekt Victor Nordan tegnet Gamle Medisin B i 1907. Bygget sto ferdig oppført og klar til bruk i 1912. Gamle Medisin B er en monumental murbygning i historisk formspråk med innslag av elementer i jugendstil. Det er en strengt symmetrisk bygning, med midt- og sidepartiene, markert med ornamentikk og takutspring. De mange vinduene på bygningen er i tråd med datidens rådende medisinske filosofi om at mye lys og luft var essienielt for pasientene. Bygningen har en horisontal komposisjon som i første rekke går ut på å forsterke inntrykket av husets tyngde. Sokkeletasjen har en kraftig rustikamur av gråstein med små vinduer. Bruksetasjens vinduer har ulik utforming gjennom etasjene. Taket og gavlene er utformet med avtrapning og vertikale motiver, som gir taket en lett karakter. Flesteparten av vinduene er skiftet, bortsett fra de smårutete vinduene i buene over hovedvinduene. Kvalitet Gamle Medisin B var den første sykehusbygningen som ble oppført på Haukeland. Den var planlagt som en del av en større helhet, men bare deler av anlegget ble realisert. Bygget har stor arkitektonisk egenverdi og har kvalitet som symbol og identitetsverdi. Bygget krever mye vedlikehold og mangler mange av de kvaliteter som dagens sykehusbygg trenger. Gamle medisin B har derfor begrenset bruksverdi. Gamle Medisin B har høy kunnskapsverdi og opplevelsesverdi Verdi: Liten middels - stor Sårbarhet/tålegrense: Av de gamle byggene i området er Gamle Medisin B det som blir mest berørt av Kreftbygget og helikopterlandingsplassen. Kreftbygget skal kobles sammen med Gamle Medisin B til en enhet. Gamle Medisin B er likevel et robust bygg som kan tåle visse endringer i det omkringliggende bygingsmiljø. Figur 36 Gamle medisin B, midtparti fasade mot øst. Foto: Tone Takvam Figur 37 Detalj Gamle medisin B: Rustikamur i sokkeletasjen. Foto: Tone Takvam Side 51 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Omfang Kreftbygget erstatter det gamle Hudbygget og det er forutsatt at det skal bygges i 6 etasjer og kobles sammen med Gamle Medisin B og Sentralblokksokkelen. HUS sine krav til bruksareal i Kreftbygget gir to valg; enten å sette opp en slank bygningskropp i 6 etasjer eller å bygge en lavere og tyngre bygingsstruktur. Det er valgt å gå for det første alternativet. Et 6 etasjes bygg betyr at Gamle Medisin B i praksis ikke vil være synlig, sett fra vest. Sett fra sør og øst vil Kreftbygget helt klart virke mer dominerende i forhold til Gamle Medisin B enn det Hudbygget i dag gjør. Valg av bygningsstruktur/volum gjør det derimot mulig å kompensere for dette ved å trekke det lengre sør i forhold til dagens Hudbygg og etablere et større atrium mellom Gamle Medisin B og Kreftbygget. En riving av Hudbygget vil gjøre at Gamle Medisin B vil miste noe av sin kunnskapsverdi som del av et gammelt sykehusmiljø. Atriet vil åpne opp og gi mer plass rundt Gamle Medisin B og vil bidra til at opplevelsesverdien av bygget ikke blir vesentlig endret. Når det gjelder plasseringen av helikopterplattformen så vil denne, med sin nærhet til bygget, til en hvis grad ha en negativ innvirkning på Gamle Medisin B. Bakgrunnen for helikopterplattformens plassering er redegjort for under ptk 7.3.2. Stort positivt omfang middels positivt omfang lite/intet omfang middels negativt omfang stort negativt omfang Konsekvens Stor negativ middels negativ liten negativ 0 liten positiv middels positiv stor positiv 2 Gamle Isolat (H-bygget) (Plassert i kategori 1 fredning, i forslag til Landsvernplan for sykehusbygg (høringsutkast 2008)) Planene for Bergens nye jernbanestasjon langs Lungegårdsvannets østside medførte at en obse erfor bestemt at en liknende innretning måtte bygges på Haukeland. Det ble derfor oppført et lite hus sør for epidemiavdelingen, hvor den fremdeles befinner seg. Det er et lite trehus i jugendstil. Gamle Isolat har beholdt sin orginale kledning og enkelte vinduer. Fasade mot sør har nye vinduer og på fasade mot vest er det et nyere tilbygg. I dag benyttes bygningen til brannøvelser. Kvalitet Bygget har en arkitektonisk egenverdi og har kvalitet som symbol og identitetsverdi. Bygget benyttes ikke til sykehusvirksomhet i dag og har liten bruksverdi. Gamle Isolat har en middels til stor kunnskapsverdi og opplevelsesverdi Verdi: Liten - middels - stor Side 52 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Figur 38 Gamle isolat, sett fra øst. Figur 39 Gamle isolat, originalt jugendvindu. Foto: Tone Takvam Sårbarhet/tålegrense Gamle Isolat ligger like sør-øst for tiltaket og blir ikke direkte berørt. Bygget tåler visse endringer i det omkringliggende bygingsmiljø. Omfang Gamle Isolat skal bestå i sin helhet. Det er et av de minste gjenværende sykehusbygningene i området. Det blir ikke direkte berørt og vil fremdeles være frittstående. Som følge av tiltaket vil det miste noe av sitt opprinnelige miljø og dermed vil det miste noe av sin opplevelsesverdi og kunnskapsverdi. Stort positivt omfang negativt omfang middels positivt omfang Konsekvens Stor negativ middels negativ liten negativ 0 lite/intet omfang liten positiv middels negativt omfang middels positiv stort stor positiv 3 IT-bygget (tidl. Poliomyelittinstituttet) (Plassert i kategori 2 bavaring, i forslag til Landsvernplan for sykehusbygg (høringsutkast 2008)) Halvdan B. Grieg tegnet det tidligere poliomelittinstituttet som stod klart til bruk i 1954. Bygningen er i tre etasjer, som samtlige er åpne mot vest. Beliggenheten i skrånende terreng medfører at 1. etg. mot øst, ligger under grunnlinjen. Arkitekt Grieg planla også påbygning av en ekstra etasje. Figur 40 IT-bygget. Foto: Tone Takvam Figur 41 Inngangsparti ved It-bygget Foto: Tone Takvam Side 53 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Kvalitet IT-bygget er tegnet i et funksjonalistisk formspråk og har en rekke detaljer med høy arkitektonisk kvalitet og er i besittelse av antikvarisk verdi. Man bør spesielt legge merke til inngangspartiet med enkle, slanke søyler og et utkragende uværstak over døren. Alt i et stramt design. Det er også enkel markering under vinduene, som løser opp bygningens strenge uttrykk. Bygget har en høy arkitektonisk egenverdi og har kvalitet som symbol og identitetsverdi. Bygget har middels bruksverdi, og middels til høy kunnskapsverdi og opplevelsesverdi Verdi: Liten middels - stor Sårbarhet/tålegrense IT-bygget ligger like nord for det nye tiltaket. Det ligger idag inneklemt mellom det nye Parkbygget, Sentralblokken, Hudbygget og gamle Medisn B. Det tåler visse endringer i det omkringliggende bygingsmiljø. Omfang IT-bygget skal bestå i sin helhet. Det blir ikke direkte berørt av tiltaket. Riving av eksisterende bygg og nye byggegrenser for Kreftbygget vil åpne mer opp foran IT-bygget og forbedre siktlinjene øst-vest. Den totale opplevelsesverdien er derfor vurdert til å bli betydelig bedret, se for øvrig figur 46 og 47. Det nylig oppførte Parkbygget har hatt mye større negativ invirkning på IT-bygget og miljøet rundt enn omsøkte tiltak vil få! Stort positivt omfang negativt omfang middels positivt omfang - lite/intet omfang Konsekvens Stor negativ middels negativ 4 liten negativ 0 liten positiv middels negativt omfang middels positiv stort stor positiv Hudbygget av det store sykehusanlegget. Denne bygningen stod ferdig like etter den store epidemipaviljong ble oppført. Bygget har 3 etasjer og delvis en tilbaketrukket 4 etasje. Figur 42 Hudbygget sett fra vest. Foto: Tone M. Takvam Figur 43 Gelender, Hudbygget. Foto: Tone Takvam Kvalitet Opprinnelig var dette en enetasjes bygning i samme arkitektoniske formspråk som resten av bebyggelsen på Haukeland. I 1952 ble imidlertid denne bygningen om- og påbygget, og gitt sin nåværende form. Bygningen kan karakteriseres som funksjonalistisk, og har en del flotte arkitektoniske detaljer som svart smijernsgelender og vindusfelt som markerer trappeoppgang. Bygget har en høy arkitektonisk egenverdi og har kvalitet som symbol og identitetsverdi. Bygget har liten bruksverdi og en middels til høy kunnskapsverdi og opplevelsesverdi Side 54 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Verdi: Liten middels - stor Sårbarhet/tålegrense Bygget skal rives Omfang Tiltaket forutsetter at bygningen blir fjernet. Dette vil medføre tap i sykehushistoriske henseende og i opplevelses øyemed. Stort positivt omfang negativt omfang middels positivt omfang Konsekvens Stor negativ middels negativ liten negativ 0 lite/intet omfang liten positiv middels negativt omfang middels positiv stort stor positiv 5 Sykehusparken Haukeland Sykehus ble bygget på den tidligere Haukeland Gård, som har vært i drift siden middelalderen, da under Lungegårdsgodset. Sannsynligheten for at noen av trærne i området kan stamme fra tiden med gårdsdrift er relativt stor. Som tidligere nevnt var det av stor betydning for sykehusanlegg som ble etablert på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, at man hadde store grøntarealer tilgjengelig. Plasseringen av sykehusbygningene som paviljonger gjorde det mulig å etablere gode uterom for parkmessig opparbeidelse. Parkanlegget er over tid fortettet gjennom nokså planløs utbygging, og bare selve kjernen ved Gamle Hovedbygning er noenlunde inntakt. Spesielt Sentralblokken, men også det nyoppførte Parkbygget har redusert parkens verdi vesentlig. Figur 44 Eik ved grøntareal mellom Lunge- og Hudbygg. Foto:Tone Takvam Figur 45 Allé mot Gamle Hovedbygning. Foto: Tone Takvam Side 55 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Kvalitet Sykehusparken er et godt eksempel på hvordan parker og grøntområde, lys og ren luft ble høyt prioritert under planlegging og oppføring av sykehusanlegg for 100 år siden. De ulike bygningene som hadde ulike funksjoner, ble plassert i paviljonger på et større område. Dette bærer Haukeland sykehus fremdeles preg av; restene av parkanlegget rundt sykehusbygningene er fremdeles identifiserbare. Selv om det har skjedd en fortetting på sykehusområdet kan man fremdeles gjenkjenne den opprinnelige planen til arkitekt Victor Nordan. Miljøet har stor kunnskapsverdi. Pga mye fortetting og delvis manglende vedlikehold av parken har den i dag middels opplevelsesverdi og bruksverdi. Verdi: Liten middels - stor Sårbarhet/tålegrense Utbyggingen skal skje på et allerede bebygd areal helt sør og i utkanten av selve sykehusparken. Dette arealet har derfor relativt stor tålegrense i forhold til den sentrale delen av parken. mot Ibsens gate skal bevares. Det mest sentrale og verdifulle parkområdet i nord v/Gamle hovedbygning blir ikke direkte berørt. Dette området tåler derimot ingen fortetting og oppdeling før den mister sin historiske verdi. Omfang Det nye bygget trekkes lenger sør og vest i forhold til dagens Hudbygg. Dette gjør det mulig å etablere sammenhengende grøntstrukturer fra sykehusparken og ned mellom Kreftbygget og Gamle Medisin B. Samtidig vil en fjerning og opprydding i overflateparkeringsplassene, spesielt i sør, være positivt for området. Stort positivt omfang negativt omfang middels positivt omfang Konsekvens Stor negativ middels negativ liten negativ 0 lite/intet omfang liten positiv middels negativt omfang middels positiv stort stor positiv Automatisk fredete kulturminner Det er ingen kjente automaiske fredete kulturminner som blir berørt av tiltaket. 7.9.4 Avbøtende tiltak/følger for reguleringsplanen. Kreftbyggets omfang mot nord og øst reduseres i forhold til dagens Hudbygg. Dette sikrer siktlinje øst/vest og mer luft mellom eksisterende og nytt bygg. Dette vil være en stor forbedring i forhold til dagens situasjon der IT-bygget, Hudbygget, Parkbygget, Sentralblokken og Gamle Medisin B ligger veldig nære hverandre og gir et uoversiktlig inntrykk. I reguleringsbestemmelsene stilles det høye arkitektoniske krav til nytt bygg og nye parkareal rundt Kreftbygget. 7.9.5 Samlet konsekvens De største negative konsekvensene er knyttet til fjerningen av Hudbygget. Videre vil Kreftbygget og helikopterlandingsplassen gi middels negativ konsekvens for Gamle Medisin B. Avbøtende tiltak kan mildne noen av konsekvensene og virke positivt inn på kulturminnene/kulturmiljøet. Slik tiltaket vurderes idag vil de negative konsekvensene ha noe større betydning enn de positive. Samlet konsekvens: middels til liten negativ konsekvens Stor negativ middels negativ liten negativ 0 liten positiv middels positiv stor positiv Side 56 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 7.10 Sammenstilling av konsekvenser m/ forslagstillers anbefaling 7.10.1 Samlet konsekvens, se tabell 4. Tabell 4 Samlet konsekvens Tema Kap Konsekvens Avbøtende tiltak Vei og trafikk 7.6 Bygging av Kreftbygget har liten betydning for den trafikkale situasjon i Nattlandsveien/ Ibsenkrysset, men forsinkelser i krysset vil forsterkes fram mot 2015 pga andre utbygginger i Årstadområdet, samt lenger sør og øst i Bergensdalen. fører til en reduksjon av antall parkeringsplasser HUS: skal etablere attraktive og sikre sykkelparkeringsplasser utenfor nytt Kreftbygg ihht norm skal etablere gode garderobefasiliteter i nytt kreftbygg for ansatte som sykler bør kartlegge bosted og reisemiddelfordelingen blandt ansatte, pasienter og besøkende bør utarbeide en handlingsplan for Mobility Management og parkeringsog trafikksituasjonen på HUS sitt område for perioden fram mot 2020. bør etablere en ringbuss/ shuttlebussrute mellom sentrum og HUS via Danmarksplass bør forbedre skiltingen internt på sykehusområdet Støy fra helikopterlandingsplass 7.7 Helikopter-trafikk og sikkerhet 7.8 Kulturminner og kulturmiljø 7.9 Vil i hovedsak berøre selve sykehusområdet. Tilliggende boligområder og Møllendal gravplass vil bare i marginal grad få økt støybelastning i forhold til eksisterende situasjon) Alltid en ulykkesrisiko knyttet til en helikopterlandingsplass. Holdt opp mot nytten den vil ha for pasientbehandling vurderes etableringen å være en akseptabel løsning. De største negative konsekvensene er knyttet til fjerningen av Hudbygget. Videre er det mindre negative konsekvenser knyttet til endringen i kulturmiljøet som består av sykehusparken og de gamle sykehusbyggene. Hensyntatt i planen/kommentar De to første punktene er foreslått tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene. Må gjøres støyisolerende tiltak i pasientrom med overnatting innenfor en radius på 100 m fra helikopterplattformen. Tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene Etablere beredskapsplaner etter gjeldende regelverk godkjent av Luftfartstilsynet. Tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene Byggegrense mot nord og øst reduseres i forhold til Hudbygget for å sikre siktlinje øst/vest + mer luft mellom byggene. Stille høye arkitektoniske krav til nytt bygg og nye parkareal rundt Kreftbygget. Pkt 2 er tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene. Side 57 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 7.10.2 Forslagstillers anbefaling Det er gjennomført en konsekvensutredning av tiltakets konsekvenser for vei og trafikk, støy fra helikopterlandingsplass, helikoptertrafikk og sikkerhet samt kulturminner og kulturmiljø. Både konsekvensene av ny helikoterlandingsplass og bygging av nytt kreftbygg medfører negative konsekvenser. Samlet sett vurderes disse til å være relativt begrenset i forhold til de betydelige positive konsekvensene som økt og forbedret pasientbehandling gir. Samlet sett vurderes tiltakene derfor å ha positive konsekvenser. Side 58 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 Innledning Det er utfordrende å finne gode løsninger i et så mangfoldig område som denne delen av sykehusområdet er. Området er bygd ut over mange år, i flere etapper og delvis uten god planlegging. Utnyttelsen er også relativt høy. Dette har resultert i et område som er uoversiktlig, trangt og lite innbydende. Rivingen av Hudbygget gir mulighet for å rydde opp i noen av disse forholdene. Området mellom Hudbygget og Sentralblokken er spesielt trangt og uoversiktlig og har derfor vært helt nødvendig å åpne opp. Avstanden mellom Sentralblokken og Hudbygget er i dag ca 5 meter. Avstanden til Kreftbygget vil bli ca 20 meter. Dette vil i tillegg til å gi plass til ny adkomst og forankring av helikopterplattformen, åpne opp og gi det nødvendige rommet som kreves rundt et så massivt bygg som Sentralblokken er. Samtidig har det vært avgjørende å åpne opp området mellom Gamle Medisin B og Kreftbygget. 8.2 Reguleringsformål Se kap 7 8.3 Byggeformål Se kap 7 8.4 Lekeareal/uteoppholdsareal Se kap 7 8.5 Parkering Se kap 7 8.6 Trafikkareal Se kap 7. 8.7 Støytiltak Som omtalt under kap 6.11 viser Kildes støyrapport 4090-1 at området er utsatt for støy fra vegtrafikk. Utfordringene knyttet til støy mener vi er tilfredsstillende løst ved planleggingen av Kreftbygget. Bygget er utformet som en skjerm mot trafikken i Ibsens gate. Sammenbygningen med Gamle Medisin B danner et atrium med åpning mot nord. Sammenbygningen mellom byggene i sør er vist i 4 plan med åpning for gående på bakkeplan. Hvorvidt denne åpningen vil gi vesentlige støylekkasjer inn i atriet er ikke undersøkt. Dette gir det nye bygget en stille side og området mellom Gamle Medisin B og Kreftbygget vil da få tilfredsstillende støyforhold som uteareal. Helikopterstøy, se kap 7.7. 8.8 Avfallshåndtering/miljøstasjon På Kreftbygget legges det opp til kildesortering av avfall i henhold til avfallsplanen samt gjeldende regler og rutiner ved Haukeland Universitetssjukehus. Det vanlige avfallet kan skilles i restavfall og 12 kategorier til gjenvinning: myk plast, hardplast, EPS (isopor), aviser/tidsskrifter, kontorpapir, papp/kartong, klart glass, farget glass, trevirke, jern og metaller, matavfall og hageavfall. Det er selvfølgelig ikke behov for disse på alle avdelinger og rom. stikkende/skjærende, sug/dren, cytostatica, patologisk, patologisk/lavradioaktivt og medisinsk avfall. De ulike fraksjonene oppstår på forskjellige rom med ulike funksjoner. Tilsvarende finnes et system for farlig avfall, som er delt inn i hovedgruppene kjemikalier, radioaktivt, EE-avfall (elektrisk og En del av avfallskategoriene blir samlet inn direkte fra rommene og transportert til den sentrale miljøhallen på sykehuset, mens noen blir mellomlagret på lokale miljøstasjoner eller egne mellomlagre inntil henting når mengden er passe stor. Side 59 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 I videre planlegging vil de ulike avdelinger og funksjoner vurderes med tanke på nødvendig utstyr til kildesortering, restavfall, sykehusavfall og farlig avfall, slik at tilstrekkelig areal avsettes til dette formålet, både til oppsamlingsbeholdere på alle rom og til lokale miljøstasjoner og mellomlagre. Det skal også legges vekt på at kontakten mellom avfall og pasienter og ansatte blir minimalisert. Dette gjelder spesielt sykehusavfallet og det farlige avfallet. Transport av avfallet fra det nye anlegget til miljøhallen vil skje som i dag. Det vil si med det automatiske underjordiske transportsystemet, der dette er tilgjengelig og hensiktsmessig. I praksis vil alt avfallet hentes slik med unntak av grovt avfall som ikke får plass, og risikoavfall og farlig avfall. Dette vil bli hentet via rampe i sørenden av bygget med liten lastebil, som bringer det til miljøhallen. Det vil bli lagt vekt på å tilrettelegge forholdene slik at sykehusets mål om redusering av mengden restavfall gjennom økt kildesortering skal oppnås. Likeledes skal det tas hensyn til lov- og regelverk for å sikre en miljø- og ressursmessig avfallshåndtering som likevel tilfredsstiller krav til arbeidsmiljø, estetikk, effektivitet og kostnader. 8.9 Vann og avløp Følgende rekkefølgekrav er tatt inn i bestemmelsene: I planområdet kan tiltak som nevnt i pbl § 93 ikke godkjennes før det foreligger godkjent rammeplan for vannforsynings-/overvanns- og spillvannsystemet, samt uttak for brannslukking. VA-rammeplanen må godkjennes av VA-etaten og vil være styringsredskap for detaljprosjekteringen. 8.10 Risiko og sårbarhet Grunnforholdene på tomten består i all hovedsak av fjell og medfører fjellsprengning, fjellsikring og massetransport. Bygningen fundamenteres på fjell. Det forutsettes at graveskråninger og sprengte skjæringer sikres forskriftsmessig i forbindelse med grunnarbeidene. Se ellers kap 7 for helikoptertraffikk og sikkerhet. 8.11 Annet Intet relevant Side 60 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 Overordnede planer og vedtak Området vurderes å være planlagt i tråd med Fylkesplanens føringer og retningslinjer. Området er avsatt til byggeområde i gjeldende kommuneplans arealdel og planforslaget vurderes derfor å være i tråd med denne. 9.2 Eksisterende reguleringsplaner Ny reguleringsplan erstatter del av reguleringsplan 1193.0000. Planforslaget vurderes ikke å være i strid med eller vanskeliggjøre gjennomføring av denne eller tilliggende reguleringsplaner. 9.3 Estetikk Som beskrevet i kap 7 planlegges det nye bygget med en maks byggehøyde kote på + 76,5 m. Dette tilsvarer ca 1,5 etg over eksisterende Hudbygg og ca 1 etg over Gamle Medisin B. Dette er ikke ideelt og fører til at det nye bygget vil bli noe mer dominerende i forhold til Gamle medisn B enn det Hudbygget gjorde. Alternativet hadde vært å redusere byggehøyden og heller utvidet omfanget av de lavereliggende etasjene. Dette vurderes totalt sett som en dårligere løsning da avstanden mellom byggene da ville ha blitt langt mindre. Totalt sett vurderes arealbehovene på ca 17.000 m2 som så viktig at det i denne sammenhengen er styrende. I utformingen og plasseringen av helikopterplattformen har hensiktsmessig plassering og sikkerhet vært det viktigste fokuset. Figur 46 nedenfor viser dagens situajon sett mot øst, med IT-bygget og Sentralblokksokkelen til venstre og Hudbygget til høyre. Figur 47 viser utsnitt fra 3D-modell med ca samme ståsted med henholdsvis Kreftbygget til høyre og helikopterlandingsplassen. Figur 46 Figur 47 9.4 Konsekvenser for nabober Når det gjelder støy fra helikoptertrafikk, se kap 7.7. Reguleringsplanen legger opp til at Kreftbygget kan plasseres opp mot 15 m lenger vest (i nord) og 20 m lenger sør i forhold til eksisterende Hudbygg. Dette fører til at bygget kommer nærmere nabobebyggelsen i Ibsensgate. I tillegg er det foreslått å øke byggehøyden med 1,5 etg i forhold til eksisterende Hudbygg. Side 61 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Eneboligene og tomannsboligene i Ibsensgate har sin utsikt mot vest og sør og disse forhold vil følgelig ikke bli berørt av Kreftbygget. Grunnet områdets beliggenhet ved foten av Ulriken (i øst) er det liten grunn til å tro at bygget vil ha noen vesentlig påvirkning på morgensolen. Den største konsekvensen for naboene og trafikkanter i Ibsensgate er fjernvirkningen og følelsen av at bygget vil komme tettere på. 9.5 Trafikk- og parkeringsforhold Se kap 7. 9.6 Kulturminner Se kap 7. 9.7 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Planområdet omfatter ikke offentlige uterom, friområder, friluftsområder eller områder for barn og unge. Når det gjelder utearealer til Kreftbygget er dette tilfredsstillende ivareatatt i planforslaget. I atrien mellom Gamle Medisin B og Kreftbygget er det lagt opp til å etablere en grønn sone for pasienter, som tilfredsstiller kravene til støy. Grunnet Kreftbyggets høyde vil atrien få noe mindre gode solforhold spesielt ettermidag vår og høst. I prosjekteringen bør det det vurderes løsninger som kan bedre denne situasjonen. Alternativer kan være å åpne opp deler av bygget mot vest eller redusere byggets høyde mot sør og vest. 9.8 Privat og offentlige servicetilbud Etableringen av Kreftbygget vil kunne generere nye arbeidsplasser og en utvidelse av sykehusbarnehagen bør vurderes på sikt. Ut over dette anses ikke dette pkt å være relevant for planforslaget. 9.9 Risiko og sårbarhet Flom og ras Bergen kommune har i de siste årene gjort kartlegging av områder utsatt for ras, flom, ekstremvind etc. Planområdet er ikke nevnt som potensielle fareområder i noen av disse rapportene. Radon I forbindelse med utredningsarbeidet er det foretatt radonmålinger av eksisterende bygninger på Haukeland Universitetssjukehus i regi av Asplan Viak, se vedlagt Radonrapport datert september 2007. Det ble utplassert 10 sporfilmer rundt om på sykehusets område. 5 av disse befant seg innenfor planområdet. Sporfilmene var utplassert i perioden 18.5.2007 31.7.2007. Målingene viste kun en måling med verdier så vidt over den anbefalte tiltaksgrensen for boliger. Det anbefales derfor at man ved nybygg i dette området tilrettelegger for utførelse av radontiltak. Det bør sørges for en tett sålekonstruksjon for å begrense innstråling av radon og det bør sørges for normalt luftskifte og derved god ventilasjon av inneluften. Membran (radonsperre) bør også benyttes. Spesialavfall Undersøkelser foretatt av Molab viste at Hudbygget har miljøfarlige stoffer i bygningsmassen, se vedlagte rapport datert 11.9.2006. Riving av bygget krever derfor tillatelse etter Forurensingsloven. Ansvarlig myndighet er Fylkesmannen. Annet Det er vurdert ikke å være behov for særskilte utredninger rundt forhold som luftforurensning, inversjonsog kuldedrag, spesialavfall, bombemål. Det ligger ingen kraftlinjer i nærheten. Det er utarbeidet en egen ROS analyse for Helikopterlandingsplassen. Se kap 7.8 9.10 Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc.) El-forsyning Vurderinger i forhold til flytting av eksisterende eller etablering av ny nettstasjon gjøres i samarbeid med BKK i detaljeringsfasen. Side 62 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Vann og avløp Ihht uttalelse fra VA-etaten tillates det ikke tilført mer overvann til Ibsens gate pga manglende kapasitet. Det beste alternativet er derfor sansynligvis å å føre dette ned i Haukelandsveien. Ved utarbeidelse av VArammeplan, som forutsatt i rekkefølgebestemmelsene, skal imidlertid disse forholdene avklares nærmere med VA-etaten. 9.11 Konsekvenser for næringsinteresser Tiltaket vil ikke medføre vesentlige konsekvenser for næringsinteresser i nærområdet 9.12 Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Som planforslaget viser foreslåes det å rydde opp i eiendomsforholdene sør i planområdet. Det foreslåes at følgende gnr/bnr: 162/407, 162/409, 162/410 og 162/914 (eid av Bergen kommune) slås sammen med gnr/bnr 162/913. Utover dette vurderes ikke tiltaket å medføre vesentlige juridiske eller økonomiske konsekvenser for Bergen kommune. Side 63 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 10.UTTALELSER OG MERKNADER Sammendrag av uttalelser og merknader til oppstart av reguleringsplanarbeid og høring av planprogram, med forslagstillers kommentar. Bkk nett 30.08.06 BKK gjør oppmerksom på at det i området er hsp.kabler, lsp.kabler, lsp.linjer og nettstasjoner. Vedlagt kart viser trase for ledningsanleggene. Dersom eksisterende nettstasjon ikke kan forsyne nytt kreftbygg, må det avsettes nødvendig areal for ny nettstasjon. Nettstasjonen må plasseres min. 1,5 m fra veikant og med tilkomst på 1 m rundt den. Størrelsen på nettstasjonen er 2,5 x 4 m. Nettstasjonen skal plasseres sentralt i forhold til effektuttaket i området. Behov for endringer og omlegging av installasjoner bør opplyses om på et tidlig stadium slik at nødvendig prosjekteringsarbeid kan samordnes med øvrig arbeid. Kommentarer til planprogrammet Ingen Asplan Viaks kommentar: Tas til etterretning Bergen Kirkelige Fellesråd 28.08.06 Ønsker ikke at innflygningssonen fra nord kommer inn over kirkegårdens område, med den frekvens som det er lagt opp til, vil det bety betydelig økning i støybelastning. Kommentarer til planprogrammet Ingen Asplan Viaks kommentar: Ifølge støyvurdering utarbeidet av Kilde Akustikk april 2004 så vil støy fra landingsplassen gi en liten merbelastning for Møllendal gravplass og kapell. Støysituasjonen her er i hovedsak bestemt av trafikken til og fra helikopterlandingsplassen på Grønneviksøren. Bergen kommune, Grønn Etat 07.09.06 I utarbeidelse av plan for området er det viktig å ta vare på mest mulig av det grønne preget området har i dag. Ser behov for at det skal lages en helhetlig plan som ivaretar grønnstrukturen på en god måte. Dagens parkeringsplasser på bakkenivå bør kunne erstattes av et underjordisk parkeringsanlegg. Vedlegg til merknaden: bestemmelser og retningslinjer til kommunedelplanens arealdel Kommentarer til planprogrammet Ingen Asplan Viaks kommentar: Eksisterende grønnstruktur er godt iveretatt og hensyntatt i planarbeidet. Det vil ikke bli bygd nytt parkeringsanlegg i tilknytning til nytt kreftbygg. Parkeringssituasjonen innenfor planområdet vil bli ryddet opp i. Bla.vil flere av dagens overflateparkeringsplasser gå ut. Side 64 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Statens vegvesen, Plan og forvaltning Bergen distrikt 11.08.06 For Statens vegvesen er det først og fremst forholdet til økt trafikk og konsekvensene for trafikkavvikling på vegsystemet forbi Haukeland Universitetssykehus som er spesielt viktig å få avklart. Forhold som avstand til ny bebyggelse og miljøpåvirkning på omgivelsene fra fremtidig helikopterlandingsplass i sørvestre del av sykehusanlegget har også stor interesse. Statens vegvesen ser store utfordringer i arbeidet med å finne gode trafikkløsninger for atkomst til de nye bygningene og tilhørende parkeringsarealer. Det er viktig å gjennomføre en omfattende trafikkanalyse for å vurdere om denne atkomsten skal løses fra eksisterende hovedatkomst til sykehuset eller gjennom en ny forbindelse fra Ibsens gate. Kommentarer til planprogrammet Ingen vesentlige Asplan Viaks kommentar: Det vil ikke bli bygd nytt parkeringsanlegg i tilknytning til nytt kreftbygg. Bergen kommune, Bergen brannvesen 14.07.06 Atkomst for brannvesenet. Bergen brannvesen forutsetter at rednings og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene. (jf. TEK teknisk forskrift til plan og bygningsloven av 97, § 7-28). og oppstilling for brannvesenets kjøretøy på brann/ skadested. Slokkevannsforsyning Krav til slokkevann skal være med i reguleringsfasen. VA- n i Bergen utarbeidelse av reguleringsplan. Vann til sprinkleranlegg Dersom det er aktuelt at byggverkene i det aktuelle området skal sprinkles, må kommunen påse at vannforsyningen til sprinkling blir prosjektert og etablert. Kommentarer til planprogrammet Ingen Asplan Viaks kommentar: Krav til rammeplan, der dette vil være tema, er tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene. Bergen kommune, Vann og avløpsetaten VA etaten opplyser om vannforsyning og avløpssituasjon i området. 08.09.06 Nybygg i planområdet kan påregne tilknytningsrett til offentlig va-nett fra VA-etaten. Dersom private ledninger skal benyttes forutsettes det at ansvarlige prosjekterende foretar en faglig vurdering av disse. Det må påregnes å føre frem slukkevann til planområdet. For ny bebyggelse (hvert enkelt brannobjekt) skal maks avstand til slukkevannsuttak være 200 m, målt langs kjørbar vei. For TU 20-39% er det krav om at brannobjektet skal nås fra minst 1 uttak innenfor maksimalavstanden. For TU 40 60 % er det krav om at brannobjektet skal nås fra minst 2 uttak innenfor maksimalavstanden. For TU over 60 % skal planene forelegges Brannvesenet som kan kreve flere slukkevannsuttak. Vannledning frem til slukkevannsuttak skal overtas av kommunen v/ VA etaten. Off. vannledning skal utføres i 150 med mer duktilt støpejern. Side 65 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Dersom det skal benyttes sprinkling må ansvarlig prosjekterende vurdere hvilket trykk og vannmengde som vil være nødvendig til dette behov. Installering av alle typer sprinkleranlegg må avklares med VA etaten i anmodning om forhåndsuttalelse. Overvann tillates ikke ført til avløpsfellesledning i Ibsensgate. Dersom avløpsvannet avviker fra vanlig husholdningsavløp skal det søkes om påslipp av avløpsvann til Vann og avløpsetaten. Avløpsvann som kan inneholde bensin, olje med mer skal føres inn på nettet via oljeutskiller. Evt. fettholdig avløpsvann skal føres inn på nettet via fettutskiller. Vedlegg: VA _ Gemini kartutsnitt Kommentarer til planprogrammet Ingen Asplan Viaks kommentar: Krav til rammeplan er lagt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene. Luftfartstilsynet 19.09.06 Planene om helikopterlandingsplass er tidligere behandlet av Luftfartstilsynet, og Helse Bergen HF fikk konsesjon etter luftfartsloven til bygging og drift den 26.07.04. Luftfartstilsynet fattet den 23.08.04 også vedtak om krav til teknisk/ operativ godkjenning av helikopterlandingsplassen. I den forbindelse ble Helse Bergen HF bedt om på tidligst mulig tidspunkt ta kontakt med Luftfartstilsynet med sikte på gjensidig informasjon, herunder registrering av eventuelle problemstillinger. Dette er ikke minst viktig på bakgrunn av nye flyoperative krav til medisinske flygninger med helikopter. Kommentarer til planprogrammet Ingen Asplan Viaks kommentar: Følgende er lagt inn som rekkefølgebestemmelse i planens reguleringsbestemmelser: Følgende tiltak må være utført før det kan gies midlertidig brukstillatelse for ny helikopterlandingsplass: Hordaland fylkeskommune 09.08.06 Kommentarer til plan og planprogrammet: Det er opplyst i planprogrammet at ein vedtatt arealplan for Helse Bergen ligg til grunn for lokalisering av nye tiltak. Kreftbygget er eit av dei prioriterte utbyggingsprosjekta i arealplanen. Det er noko uklart kva omfang og status denne arealplanen har i høve til aktørar utanfor Helse Bergen, og kva planprosess som ligg til grunn for planvedtaket. Framgår ikkje av planprogrammet om eventuelle alternativ til det utpeika planområdet er tilstrekkelig overveidd i overordna arealplan eller korleis tilgrensande areal er tenkt disponert. Med den foreslåtte planavgrensinga som føresetnad, kan ein stå i fare for å undervurdera vesentlege element i høve til arealbruken på heile sjukehusområdet i eit langsiktig perspektiv. Ein samla reguleringsplan evt. ein kommunedelplan for heile sjukehusområdet ville vore eit bedre utgangspunkt for det aktuelle planprosjektet. Også tilgjenge for reisande med kollektivtrafikk til og frå Haukeland må vurderast. Det same gjeld tilkomst for gående og syklistar og behov for sykkelparkering. Meiner tiltak i høve til kollektivtrafikken burde vore meir prioritert foran eit nytt underjordisk parkeringsanlegg. Fylkesplanen og arealpolitiske retningsliner bør vera premissar for planarbeidet, jf. vedlegg II pkt. b) i Forskrift om konsekvensutgreiing. Her er det lagt vekt på at ny arealbruk og transport skal planleggjast i høve til kvarandre og at lokalisering av næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og lågast mogleg transportbehov. Meiner ROS-analysen Transportberedskap Hordaland 2005 og fylkesdelplan for funksjonshemma Deltaking for alle - bør vera relevante plangrunnlag. Side 66 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 Asplan Viaks kommentar: Plannivå og avgrensing av planområdet er avklart med Bergen kommune. Egen trafikkanalyse og kulturminnedokumentasjon for hele sykehusområdet er lagt til grunn i planarbeidet. Det vil ikke bli bygd nytt parkeringsanlegg i tilknytning til nytt kreftbygg. Fylkesmannen i Hordaland 12.10.06 Fylkesmannen si miljøvernavdeling skal vurdera om det enkelte planarbeid ligg innanfor rammene av den overordna areal og miljøvernpolitikken. Dei overordna politiske måla går m.a. fram av stortingsmeldingar, rikspolitiske retningsliner, rundskriv og fylkes(del)planar. Universell utforming skal leggjast til grunn for all planlegging, og som ein premiss for kommune- og reguleringsplanar. Planføresegner må setje krav om universell utforming som tar høgde for at brukarane har ulik funksjonsevne og som sikrar likestilt tilgang for alle. Varsla reguleringsplanframlegg må setja krav om universell utforma tilkomst, fellesareal, leikeareal og parkering. Miljøvernavdelinga er skeptisk til ytterlegare auke i parkeringskapasiteten for Haukeland sjukehus då kollektivtransportdekninga er bra og ventast ytterlegare betra i åra framover i samband med lokalbaneutbygginga. Haukeland Universitetssykehus. Kommentarer til planprogrammet Ingen Asplan Viaks kommentar: Det vil ikke bli bygd nytt parkeringsanlegg i tilknytning til nytt kreftbygg. Bergen kommune, Byantikvaren 27.10.06 & 08.02.07 Nyere tids kulturminner Byantikvaren har på oppdrag fra tiltakshaver utarbeidet en kulturminnedokumentasjon over planområdet. Det forventes at denne blir tatt inn og brukt som grunnleggende dokument i planarbeidet. Automatisk fredete kulturminner Etter befaring i området vurderer Byantikvaren det slik at tiltaket ikke kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner innenfor selve planområdet. Kommentarer til planprogrammet Planprogrammet ser ut til å legge opp til en seriøs behandling av temaet kulturminner, Byantikvaren har derfor ingen innvendinger til dette. Asplan Viaks kommentar: Tas til etterretning Side 67 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 11. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Etableringen av et nytt Kreftbygg er en viktig brikke i aralstrategien for Helse Bergen HF. Denne strategien går ut på å forlenge sentralblokkens levetid med 10-15 år ved å etablere nye sentre i tilknytning til Sentralblokkens funksjoner, og frigjøre kapasitet til utvidet/forbedret behandling i Sentralblokken. Ved siden av nytt kreftbygg er de øvrige nye sentra her Laboratoriebygget som ferdigstilles 2009, nytt senter for barn og unge med byggestart i 2009-2010 og et nytt nevrosenter. Ved å samle all ikkekirurgisk kreftbehandling i ett bygg og koble det sammen med diagnoistiske avdelinger i Sentralblokken med en gangbro, vil en både styrke fagmiljøet og gi et bedre behandlingstilbud til hver enkelt pasient. Nytt kreftbygg vil gi en betydelig økning i kapasitet for å møte den forventede økning i antall kreftpasienter som prognosene tilsier. Bygget vil i større grad kunne legge tilrette for tilpasset behandling og vil samtidig få flere enkeltrom. Etablering av Kreftbygget er også en viktig brikke i arealplanen for Helse Bergen HF. Frigjorte arealer i Sentralblokken vil gi plass for økende arealbehov innenfor diagnostikk, behandling og pleie i sykehusets ansvarsområde. Side 68 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06 12.KILDER OG VEDLEGG Kilder: Arealutvikling i Helse Bergen HF. Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus, september 2004 Innhold og funksjoner i nytt Kreftbygg i Helse Bergen HF, Helse Bergen HF, November 2004 Nytt kreftbygg Helse Bergen. Kort analyse, romareal og fysisk romprogram. Origo Arkitektgruppe AS, oktober 2004. Lokalisering av helikopterbase i Bergen utredning av mulighetene på Nygårdstangen. Vista Utredning AS, 2004 Konsesjon for å anlegge, drive og inneha Bergen helikopterplass, Haukeland sykehus. Luftfartstilsynet, brev datert 26. juli 2006 Kommunedelplan for Landås. Bergen kommune, Byutvikling, 1994 Kommuneplanens arealdel 2006-2017 Gjeldende reguleringsplaner i området Forskrift om konsekvensutredninger, 01.04.2005 Lov om kulturminner Plan- og bygningsloven (PBL) Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Riksantikvarens rapport nr 31 2003 Statens Vegvesens Håndbok 140, 2006 Vedlegg: Plankart, datert 18.09.08 Reguleringsbestemmelser, datert 18.09.08 Illustrasjonsplan, datert 18.09.08 Etasjeplan og snitt, datert 18.09.08 Kart som viser bygg som skal rives, datert 18.09.08 VR/3D-modell Planprogram, datert des. 2007, vedtatt 19.11.07 Støyrapport 1852-1, KILDE, april 2004 Støyrapport 3024-1, KILDE, 2004.04.06 Støyrapport 3236-1, KILDE, 2006.06.15 Støyrapport 4090-1, KILDE, feb. 2008 Radonrapport, ASPLAN VIAK, sept 2007 ROS: Sikkerhets og risikoanalyse, 2006 Rivingsrapport, MOLAB, 11.09.06 Utdrag av Trafikkanalyse, ASPLAN VIAK, 04.10.07 Parkeringsbehov på Haukeland Sykehus, datert 21.09.07 ASPLAN VIAK, Antikvarisk dokumentasjon, Byantikvaren, våren 2007 Alternative muligheter for kollektivtransport til Haukeland Sykehus, ASPLAN VIAK, 14.03.07 Konsekvensvifte, Statens Vegvesens Håndbok 140, 2006 Side 69 av 69 Mal versjon 1.00, datert 12.07.06
Similar documents
Ferdmagasinet
og nye butikker kommer på plass. Dette styrker interessen for den nye bydelen, der Tiedemannsbyen er et viktig element. Og i Tiedemannsbyen settes spaden i jorden for utbyggingstrinn to, kalt Peter...
More information