2 - Modum Bad

Nr. 2/2012 - 21. årgang
Badeliv
Et magasin fra MODUM BAD
Hovedtema:
Sorg
Når sorg blir sykdom
Å leve med sorg
Kirken - et rom for bearbeidelse
På
På lederplass
lederplass
Badeliv
Et magasin fra MODUM BAD
Årgang 21
Ansvarlig redaktør:
Ole Johan Sandvand
Redaktør:
Unni Tobiassen Lie
Redaksjonsråd:
Jon-Erik Bråthen
Gry Stålsett
Tone Skjerven
Kristin Tafjord Lærum
Når det forferdeligste skjer
Grafisk design:
Nina Teigen Olsen
Å oppleve sorg er noe av det vondeste og vanskeligste som rammer oss. Sorgen kjenner vi som en
reaksjon når vi mister eller taper nære mennesker, funksjoner, roller eller oppgaver. Når vi har
stått i et nært følelsesmessig forhold til det vi taper, utvikles sorgreaksjonen. Vanligst forbinder
vi sorg med de følelsene eller reaksjonene som kommer når et menneske som har stått oss nær dør.
Å miste en av de nærmeste, er en av de største påkjenninger vi kan ha som menneske.
Men vi snakker også om sorg når vi mister noe som betyr noe for oss, f.eks. tap av funksjoner eller
roller, helse eller at vi rammes av sykdom, eller når noen vi er glade i forlater oss.Vi mennesker er
forskjellige. Derfor vil måtene vi opplever sorg på være ulike. Det samme vil det være med hvor
dyp og omfattende sorgen kjennes og den varigheten sorgreaksjonen vil ha. Dette vil avhenge av
mange faktorer som nærheten til den – eller det – vi mistet, vår personlighet, våre faste reaksjonsmønstre og hva vi har opplevd tidligere. Noen reaksjoner får vi nær opptil tapet, andre blir
tydeligere etter en tid. Betegnelsen sorgarbeid er ofte brukt for å beskrive den prosessen vi går
igjennom etter et tap. Sorgarbeidet er for de aller fleste både tungt og smertefullt.
Støtte fra andre er viktig i sorgbearbeidelsen. Det støtter å kjenne at andre ser oss når vi sørger.
Det er uvurderlig for den som har mistet noen at andre oppsøker dem. For de fleste som har opplevd et tap gjør det godt å få være sammen med noen som tillater følelsesutbrudd og lar den som
sørger få snakke om tapet og om minnene, ikke bare de første dagene eller ukene etter hendelsen,
men også over tid.
Selv om savnet etter den vi har mistet vil være tilstede, vil som regel sorgreaksjonen over tid gradvis bli svakere. Hvis sorgbearbeidelsen blir hemmet eller ikke får sitt utløp, kan det utvikle seg en
forsinket eller komplisert sorgreaksjon eller en forlengelse av sorgen som det må søkes faglig hjelp
for å komme igjennom.
Gjennom ulike artikler og intervjuer vil vi i dette Badeliv se på hvordan sorgen kan berøre oss på
ulike måter.
Årsabonnement:
Gratis
Henvendelser til bladet:
Modum Bad
“Badeliv” v/informasjonsleder
3370 Vikersund
Tlf: 32 74 97 00
Fax: 32 74 97 97
infoleder@modum-bad.no
Modum Bad
Tlf: 32 74 97 00
Fax: 32 74 97 97
klinikken@modum-bad.no
Poliklinikken
Tlf: 32 74 98 70
Fax: 32 74 97 97
poliklinikk@modum-bad.no
Forskningsinstituttet
Tlf: 32 74 97 00
Fax: 32 74 98 68
forskning@modum-bad.no
Villa Sana
Tlf: 32 74 97 00
Fax: 32 74 98 88
villasana@modum-bad.no
KILDEHUSET
- kurs og kompetansesenter
Tlf: 32 74 94 00
kurs@modum-bad.no
forebygging@modum-bad.no
www.modum-bad.no
Anne Støten Winther
fungerende avdelingsleder i avdeling for
depressive lidelser og komplisert sorg
“ Sorg
er en
ensom smerte „
Ingeborg Prytz-Fougner
2
Badeliv 2/2012
Institutt for sjelesorg
Tlf: 32 78 81 55
Fax: 32 74 98 43
sjelesorg@modum-bad.no
Fokus på sorg
Nr. 2/2012
Hovedtema:
SORG
6.
6
8.
16.
4
12.
22.
34.
24
30.
4.
6.
Hva er sorg?
- Barn undervurderes, mens ungdom ofte
overvurderes i sorgen, mener Kari E. Bugge.
8. Brita Thunestveit fikk legge sin dødfødte
datter til hvile etter 35 år.
18.
Kaja-Regine mistet søsteren, men sørget også
over barnet hun valgte bort.
20.
Hva skjer når sorgen blir komplisert?
22.
Sorgen over tapt barndom veltet til slutt lasset
for Trygve Gjæver Pedersen.
12.
Kirken – et rom for bearbeidelse av sorgen.
30.
Ny kurskatalog fra Kildehuset.
14.
Døden er vår siste tids tabu.
34.
Livlig jubileum for Opplevelsesdagen.
16.- Uttrykksterapi virker, sier terapeutene
Tone Fosnæs og Inger Maaleng Moviken.
Badeliv 2/2012
3
Fokus på sorg
Hva
er sorg?
Det har skjedd mye faglig oppdatering i vår
forståelse av sorg i de siste 20 år. Forskning om
sorg gir i dag ikke belegg for å anta at de fleste
mennesker beveger seg gjennom faste stadier eller
faser fra psykologisk omveltning til ny tilpasning. Antagelsen om sorgfasene er definitivt blitt
forlatt og nye modeller for behandling av sorg har
utviklet seg.
Differensiert syn
En konsekvens av den nyere forskningen er at
vi nå har et mer differensiert og fleksibelt syn på
sorg. Vi har ikke lenger en forventning om at det
finnes en riktig måte å gå igjennom eller bearbeide
tapsopplevelser på.
- Vi har fått mer kunnskap om hvordan tapet
kan ha dyptgripende konsekvenser for opplevelsen
av identitet, sier psykologspesialist Gregory di
Martini ved Avdeling for depressive lidelser og
komplisert sorg.
Meningsskaping
Tap forstås også i et familieperspektiv.
- Vi har oppnådd mer innsikt i hvordan
enkeltmennesker og familier skaper mening
etter et dødsfall, og hvordan vi som terapeuter
kan assistere i en slik meningsskaping.
Vår økede kunnskap om sorg muliggjør en
bedre profesjonell hjelp til de som sliter unødvendig
mye i etterkant av et dødsfall. For de som har en
komplisert sorgreaksjon, er det mulig å skreddersy opplegg som kan hjelp dem til å leve med tapet
på en måte som i mindre grad reduserer deres
livsutfoldelse.
4
Badeliv 2/2012
Fokus på sorg
Hva er
komplisert sorg?
1. Sorg er tapsopplevelse, et savn
forårsaket av noens død.
2. Sorg er en uunngåelig og normal
opplevelse, men den kan ta intense
former som overrasker de etterlatte.
3.
Sørgende personer kan lide, ikke bare
av tristhet, men også av sinne. De
kan bli mistenksomme om motivene
til folk som tilbyr støtte.
4.
Symptomene nevnt ovenfor er
vanligvis en normal reaksjon på tapet.
Det er ofte til hjelp å tilby trøst
og mulighet til å snakke.
5. Når symptomene øker og blir stadig mer ødeleggende, kan tilstanden
gå over til komplisert sorg.
6.Komplisert sorg gir høy og langvarig intensitet i følelser som gjør det
vanskelig å fungere sosialt og i jobb.
7. Behandling av komplisert sorg er
basert på ideen om at den sørgende personen må arbeide seg gjennom sorgen.
8. I behandlingsarbeid med komplisert sorg skjer nesten alltid en utvikling
av en ny fortelling om den døde.
9. Folk forteller historien om
situasjoner og konfronterer tanker
og følelser de har unngått. De har
muligheten til å rekonstruere tapet
på en måte som tillater dem å leve
mer fullt og ta opp igjen vanlige
livsoppgaver.
Hvordan møte
og hjelpe en
som er i sorg?
1. Den beste måten å møte de etterlatte på, er å være der for personen.
Samtidig må deres behov for å
være alene respekteres.
2. Det viktigste er ikke hva du sier,
men at du har tid til å lytte og
kan dele sorgen deres.
3. Respekter at den sørgende tar
pauser i sorgen og kan le og more
seg, selv like etter dødsfallet.
4. Gi gjerne hjelp med praktiske ting,
men forsøk ikke å ta over. Da blir
den etterlatte mer hjelpeløs og passiv.
5. Hvis du er usikker på hvordan du
best kan hjelpe, så spør direkte.
6. De sterke reaksjonene kan noen
ganger medføre at den sørgende
blir irritabel og konflikter kan oppstå. Ikke ta dette personlig.
7. Husk å bry deg over tid. Mange
opplever at andre glemmer den
døde for fort og at det alltid er de
som må ta opp den døde i samtaler.
8. Det er viktig at en gir etterlatte
mulighet til å snakke om den døde selv etter lang tid og at andre enn
den sørgende tar initiativ og våger
å starte en samtale.
Badeliv 2/2012
5
Fokus på sorg
Ung sorg
Barn undervurderes i
sorgen, mens ungdom
overvurderes. Det er
Kari E. Bugges erfaring
etter tjue år på
fagfeltet.
Han er seks år når han står ved sykesengen og ser moren dø. Dagene og
månedene som følger ser ut til å gå
greit. Først etter to år topper det seg.
Barne- og ungdomspsykiatrien blir
koblet inn og det viser seg at guttens
tanker rundt morens dødsfall er blitt
store. Det er noe han har tenkt på
helt siden den dagen på sykehuset.
For å hjelpe ham i sorgprosessen,
rigger de rommet slik det var da moren
døde. Ved siden av sengen står to
monitorer, en lyser, den andre er
svart. Det viser seg at det er
monitoren som lyser som skaper
tvil og uro i åtteåringen. Da moren
døde var skjermen som viste hjerteslagene slått av, men respiratoren gikk
fremdeles. Brystet til mamma gikk
fremdeles opp og ned. Hadde hun
virkelig dødd?
Søker det de har mistet
-Barn legger merke til detaljer. Derfor
er det så viktig at vi forklarer dem hva
6
Badeliv 2/2012
som skjer. Det kan være veldig forebyggende, også om dødsfallet har vært
akutt, sier Kari E. Bugge, sykepleier og
fagsjef i Norsk Sykepleierforbund.
I tjue år har hun jobbet med sorgstøtte for pårørende og etterlatte, også
etter terroren 22. juli i fjor. Historien
over er fra Bugges praksis. Hun mener
vi lett kan undervurdere barns sorg
fordi den ikke er så konstant.
- Barn er mer til stede her og nå.
Sorgen synes derfor ikke alltid i daglige
aktiviteter, men kan komme fram ved
frustrasjoner, leggetid, minner og savn.
De ser ikke umiddelbart alle konsekvenser av at noen de er glad i er død.
De som mister foreldre tidlig, har
en sorg som varer lenge i livet, vanligvis med perioder med sterkere sorg og
lengsel. Voksne som mister ektefelle
opplever ofte en sorgprosess, og kan
komme seg gjennom sorgen fortere.
Barn kan bli minnet om sorgen når de
ser andre mødre eller fedre, eller når
de som unge skal finne sin identitet og
søker rollemodeller.
- Ei jente som mistet moren da hun
var tre år fikk sorgen for fullt da hun
var tretten. Barn som er adoptert søker
ofte sitt biologiske opphav når de blir
eldre.
Små barn kan søke det de har mistet
umiddelbart ved at de kan bli veldig
nærgående andre fedre hvis de har
mistet pappaen sin. Men allerede i seksårsalderen begynner barn å sensurere
seg selv.
-Jo eldre barna blir, jo vanskeligere
er det for dem å stille spørsmål om
sykdom og livsutsikter. De vet foreldrene kan bli lei seg eller ha problemer
med å svare. Derfor har vi lett for å
overvurdere ungdom i sorg. De ser
store ut, de spør kanskje lite, og det
kan være lett å tenke at de har erfaring
med sorg og død. Det har de som regel
ikke, sier Bugge.
Fokus på sorg
Et konkret språk
Men hvordan møte barn og unge i
sorg? Bugge understreker viktigheten
av å være ærlig og bruke et konkret
språk de kan forstå.
-Det er bedre å si at noen er død
enn at de har gått bort, slik at barn
slipper å lure på om de kommer
tilbake.
- Er barn opptatt av hva som skjer etter
døden?
- Ja, de lurer på hvor den døde er
blitt av. Mange voksne bruker bilder
som at de er kommet til himmelen
eller at den døde er blitt til en engel.
For noen er det en god og meningsfull
tanke, for andre ikke. Ei jente som
mistet den ene forelderen sin ba Gud
om at han ikke måtte sende englene
til henne. De var blitt til noe ekkelt.
Her er det viktig å følge opp med hva
Barn opplever mange typer sorg, fra skilsmisse til foreldre i fengsel eller med invalidiserende
barnet tenker om dette.
sykdommer. - I slike tilfeller kan savnet og endringene i livet være store, men ikke like
Bugge mener også det er lov å si
absolutt som sorgen ved et dødsfall, sier Kari Bugge.
at vi ikke helt vet hva som skjer etter
døden.
- Det er viktig hvordan stoffet formidles. -Når bør vi begynne å bekymre oss for
- Det vi vet er at kroppen ikke
Tilnærmingen er ulik om det tas opp i
barn og unge i sorg?
kommer tilbake, men den følelseslivssyn, biologi eller litteratur. Jeg tror -Når reaksjonene blir så langvarige
messige tilknytningen blir aldri borte.
alle kanalene trengs. Vi må ikke bare
at de begrenser livsutfoldelsen. Store
Tankene og minnene om den døde vil
snakke om ritualene, men om reaksjo- omsorgsendringer kan også gjøre sorde ha med seg hele livet. En studie hos nene på sorg.
gen mer komplisert.
førskolebarn viser at de er veldig opp Mange sørgende opplever at
Noen kan bli engstelige for at de
tatt av minner, spesielt av å se bilder
samfunnet har en forventning om at
selv eller andre også kan dø. Noen kan
og film av den døde.
det stadig skal gå bedre. Men sorgen er få kroppslige reaksjoner og kjenner på
- Det kan hjelpe barnet å huske.
ikke lineær.
symptomene som den døde hadde. De
Barn og unge er opptatt av om de
- Det er når omsorgen fra andre
kan bli veldig opptatt av arvelighet og
ligner på den døde. Det handler om
har stilnet av og den etterlatte forstår
smitte som kan skape engstelse.
identitet.
at den døde ikke kommer tilbake, at
- Mange foreldre gjør en god jobb,
sorgen kan ramme for fullt.
men ved komplisert sorg kan det være
viktig å få inn fagfolk så ikke angsten
Flere innfallsvinkler
får utvikle seg.
Når det blir komplisert
- Hva skjer om vi ikke snakker med barna?
- Er det noe positivt med sorg?
Sorg kan gi både fysiske, psykiske,
- Da begynner fantasien å overta. Om
sosiale og tankemessige konsekvenser. - Mange sier de har lært mye av
barn og unge selv ikke spør, kan det
sorgen. De blir bevisste på hva som
være lurt å si at «andre som har mistet Den kan virke inn på barns utvikling.
betyr noe i livet og lærer å kjenne sin
Reaksjonsmønstre forsterker seg
kan tenke og føle slik og sånn». Da
egen tåleevne, som ofte er større enn
gjerne i sorg, slik at barn og unge som
lærer de at deres reaksjoner og tanker
de trodde. Mange ser at verken de
var sinte før, blir enda sintere, og de
er normale. Barn og unge må ikke
selv eller familien deres gikk i stykker.
nødvendigvis snakke så mye om sorgen som lett trakk seg tilbake, blir enda
mer tilbaketrukne. De kan også bli mer Målet med sorgstøtte er å gi sørgende
sin selv.
mulighet til å komme styrket ut av
sårbare, og eldre barn kan få proble Skole og barnehage har et ansvar
sorgen.
for å forebygge, mener Bugge, også før mer med konsentrasjon og søvn.
sykdom og død oppstår.
llTekst og foto:Torill Helene Heidal
Landaasen
Badeliv 2/2012
7
Fokus på sorg
Utenfor kirken lot Brita
det stå igjen en liten blå fugl,
et symbol på at hun var
klar for å slippe Maria.
Foto: Privat
Den siste hvile
Brita Tunestveit er gravid ti dager
over termin. Den siste tiden har hun
følt på seg at noe er galt, det er blitt
så stille i magen. Ingen spark holder
henne våken om natten, det er heller
den nagende uroen som forstyrrer
søvnen. Brita fornekter den dårlige
magefølelsen så godt hun kan. Hun
tenker heller på at om det blir ei jente,
skal hun hete Maria.
8
Badeliv 2/2012
Et grønt teppe
26. juni er fødselen i gang. Brita
husker timene på fødeavdelingen,
smertene som går gjennom kroppen,
og jordmoren som hysjer på henne under de verste riene. Og så - stillheten.
Maria har dødd i mors mage.
-De tok henne med ut i et grønt
teppe. Jeg fikk aldri se henne. Det er
dette grønne teppet som hele tiden
har kommet tilbake til meg, sier Brita.
I fjor høst, 35 år etter tapet, blir
hun innskrevet på avdeling for depressive lidelser og komplisert sorg ved
Modum Bad. Nå vil hun fortelle sin
historie for å hjelpe andre. Sorgen har
hun båret altfor lenge alene.
Ingen oppfølging
Brita fikk ikke noen oppfølging etter
dødfødselen, men ble sendt hjem uten
forklaring på hva som hadde skjedd.
Fokus på sorg
Foto:Unni Tobiassen Lie
Brita Tunestveit fikk aldri se sitt dødfødte barn. Først 35 år etter tapet fikk
hun hjelp ved Modum Bad. I et liturgisk rituale i Olavskirken fikk hun legge
lille Maria til hvile.
En ikke uvanlig praksis på denne tiden.
- Jeg husker jeg var i Bergen
sentrum og så en barnevogn som stod
utenfor en butikk. Til min overraskelse fikk jeg så lyst til å ta den for å fylle
tomrommet etter Maria. Plutselig
skjønte jeg hvorfor noen kan kidnappe
et barn. Det skremte meg, sier Brita.
Det som holdt henne oppe var den fire
år gamle datteren.
- Det at hun ventet på meg hjemme
og trengte meg, hjalp meg garantert.
Dessuten ble jeg fort gravid igjen,
sier Brita som har fått to gutter etter
Maria.
For å håndtere de senere graviditetene, var det viktig å få vite årsaken
til dødfødselen. Legen hennes gikk
saken etter i sømmene, og tre år etter
tapet kom det frem at problemet var
morkakesvikt.
- Det var viktig å få vite det, for jeg
kunne ikke gå gjennom det samme en
gang til.
Møtte veggen
Selv om livet gikk videre, slapp ikke
sorgen taket. Brita møtte veggen flere
ganger, og det ble vanskelig å holde
seg i arbeidslivet. Frykten for nye tap
gjorde det også vanskelig å planlegge
fremtiden.
Badeliv 2/2012
9
Fokus på sorg
Foto: Privat
10
Badeliv 2/2012
Fokus på sorg
- De sa at Maria ble lagt i
en fremmed grav. Jeg håper
det er sant, sier Brita Tunestveit (62). Hun fikk aldri se
sitt dødfødte barn.
- Folk sa: «Nå må du snart være
ferdig med dette, det er jo så lenge siden!» Eller: « Du er så ung, du kan få
flere barn.» Men jeg ble aldri ferdig.
Sorgen over Maria har gnagd i meg
helt siden jeg mistet henne. Jeg fikk
aldri bearbeidet den sorgen, før den
neste kom.
Brita har også mistet to fettere og
en nær nabo i selvmord, tap som for
uten å være store nok i deg selv også
røsket opp i sorgen over Maria. Til
slutt klarte hun ikke mer.
- Jeg møtte veggen fullstendig, jeg
hadde ikke noe mer å gi. Psykologen
jeg har hatt i fem år henviste meg
til Modum Bad. Det ble et helt nytt
kapittel i livet mitt.
En verdig avslutning
På avdeling for depressive lidelser og
komplisert sorg tenkes det helhetlig i
behandlingsopplegget, med individuelle samtaler, gruppesamtaler, kreativ
og fysisk aktivitet, og samarbeid med
sykehusprestene. Brita var innlagt i ti
uker.
- Det var steintøft. De tok tak i
hele livet mitt. For at behandlingen
skulle fungere, måtte jeg være villig
til å gi av meg selv. Men det var jeg
klar for.
Brita lærte nye måter å tenke på.
Fra å sirkle rundt det negative, lærte
hun å styre tankene i en positiv retning
og legge merke til de små gledene.
“
Nå må du snart være
ferdig med dette, det
er jo så lenge siden!
- Jeg lærte å sette grenser. Det har
gitt meg noen pusterom, sier Brita.
For det andre fikk hun muligheten
til å løfte Maria frem i lyset og få
anerkjent sorgen. Etter samtaler med
terapeut Elisabet Törnqvist og sykehusprest Jon-Erik Bråthen, fikk Brita
holde et liturgisk ritual i Olavskirken.
Et enkelt bord ble satt frem, lys ble
tent, og Brita kjøpte inn ei lilje.
-Jeg klarte billedlig å kle av Maria
det grønne teppet og legge henne i ei
kiste. Jeg så henne for meg med rød
kjole, hvite sokker og en hvit rose.
Hun er død, men jeg våget å se henne
for meg slik jeg trodde hun ville sett
ut. Det var godt.
Organisten sang «Den fyrste song
eg høyra fekk», og presten sa noen
ord, ba en bønn og ga velsignelsen.
- Jeg sa at presten ikke måtte si
at Maria nå ville bli overgitt i Guds
hender, for jeg tror hun allerede var
i Guds hender. Selv fikk jeg si at jeg
savner henne og at jeg er glad i henne.
Det er jeg så takknemlig for. Jeg har
aldri fått avsluttet Maria, jeg har aldri
hatt en begravelse. Nå fikk jeg plassert
henne et sted. Inne i hodet mitt så jeg
for meg at lokket ble lagt på kista. Jeg
ble overrasket over hvor sterkt dette
virket. Det var trist, men veldig fint.
Utenfor kirken lot Brita det stå
igjen en liten blå fugl, et symbol på at
hun var klar for å slippe Maria.
„
- Jeg lot henne bli igjen på Modum.
Det var der jeg fikk hjelp.
- Snakk om sorgen
Brita inviterte alle i terapigruppen
sin på Modum Bad til å være med i
kirken.
-Et av de sterkeste minnene fra
denne dagen er da jeg kom ut av kirken. Der stod hele gruppa mi og tok
i mot meg. Å kjenne den støtten var
utrolig fint.
Brita har ennå et lite stykke vei å
gå, men hverdagen er blitt annerledes. Med seg hjem fra Modum Bad
har hun en ny fred. Gjennom samtaler, gudstjenester og konserter, kom
barnetroen sakte men sikkert tilbake.
- Jeg har misunt andre som har
klart å tro. Selv våget jeg ikke. Jeg
var redd for å bli skuffet, for ikke å få
hjelp. Jeg har stilt så mange spørsmål.
Hvorfor skjer dette med meg? Men nå
vet jeg at jeg kan be om styrke. Det er
en som ser til meg, også i sorgen, sier
Brita.
Hun takker for barn og barnebarn,
og for at hun og ektemannen gjennom
40 år har klart å stå sammen i sorgen.
Og det beste rådet til andre med
lignende erfaringer?
-Vi sørger ulikt og har ulike erfaringer. Men snakk om sorgen, det
hjelper. Selv om vi sliter, er det mulig
å gjøre noe fint for oss selv.
llTekst:Torill Helene Heidal Landaasen
11
Badeliv 2/2012
Fokus på sorg
Kirken – et rom
for bearbeidelse
For pasienter som har
stagnert i sorgen, kan
ritualer i kirken hjelpe
dem videre.
- Mange kommer til Modum
Bad med en
fastfrosset og
ubearbeidet
sorg. Som regel
er sorgen deres
knyttet til tap
av mennesker,
men det kan også handle om et ulevd
eller et istykkerlevd liv, sier Jon-Erik
Bråthen(bilde), ledende sykehusprest
ved Modum Bad.
Ulike former for tap er som oftest
fellesnevneren for de pasientene som
får tilbud om ritualer og liturgiske
handlinger i Olavskirken.
Berører mysteriet
Ritualene er tilpasset det enkelte tilfellet.
Innholdet formes i samarbeid med
pasienten, presten, og noen ganger
også terapeuten. Ofte er bare disse
tre til stede på seremonien, enkelte
inviterer gruppen sin fra behandlingsopplegget. På et bord står et lys og
en blomst, og kanskje et bilde eller et
12
Badeliv 2/2012
symbol på den eller det som er borte.
Presten leser ofte et bibelord, ber en
bønn og lyser velsignelsen. Pasienten
deltar på sin måte, ved å si noen ord,
kjøpe inn blomster eller tenne lys.
- Pasientens deltakelse er viktig.
De har som regel brukt mye tid på å
formulere noe knyttet til tapet. Det å
lese det høyt er ofte krevende, vondt
og godt – alt på en gang. Når bakgrunnen for handlingen er et dødsfall,
er ikke ritualet en ny begravelse, men
en handling hvor vi er sammen om
det pasienten har mistet, sier Bråthen.
Håndgripelig
Noen bærer en brostein som ligger
bakerst i kirken frem til alteret og
legger den fra seg ved et av korsene
der. Steinens tyngde gjør sorgen konkret og håndgripelig, en tyngde det
kan være godt å legge av seg. Det
at handlingen skjer i kirkerommet,
mener Bråthen har en spesiell
betydning.
- Mange har kjempet alene med
sorgen sin. At det nå er rom for den
i kirken, at de blir sett og hørt innfor
Gud, er sterkt.
Noen ganger ringes det med
kirkeklokkene for å anerkjenne sorgen
i det offentlige rom.
- Ritualene berører på dypet, mer en
ord ofte kan. Å delta i slike ritualer
gjør at vi kommer i berøring av et
mysterium som ligger utenfor det vi
kan forstå og forklare.
Er varsomme
- Kan alle få en slik seremoni?
- For det første må ønsket om det
vokse frem hos den det gjelder.
Prosessen frem, sammen med
terapeuten og presten, er viktig.
Vi må være varsomme så vi ikke
bruker de liturgiske handlingene
destruktivt. Om vi gjør det før
pasienten er klar, kan det
ødelegge og sementere det som er
vondt og vanskelig, sier Bråthen.
Et tegn på at det kan være for
tidlig, er om pasienten urettmessig
føler skyld for det som har skjedd.
-Vi i kirken skal ikke bekrefte en
slik skyld. Mange som sørger klandrer
seg selv og kjenner på en skyld som
egentlig er sorg. Her er det viktig å
skille. For sorg skal ikke tilgis.
Noen pasienter merker en endring
etter ritualet, andre ikke. Det kan
uansett være et stort og viktig skritt i
sorgprosessen, mener presten.
llTekst og foto:Torill Helene Heidal
Landaasen
Ved
Fokus
påkilden
sorg
VEDkilden
Gud, om du finnes så hjelp oss
Slik lød ungdommens bønn ved graven til en venn. Ærlige
ungdommer sørget og lette etter noe å holde fast i når livet
syntes å rakne. Hvor var den Gud de kunne vende seg til?
Når livet blir tungt å leve, kan det være vanskelig å få
øye på Gud som har sagt at han skal være med oss. Samtidig
kan det være nettopp da vi trenger noe å tro på - en som er
større enn all vår fortvilelse. En som kan gi himmel over
våre liv.
Blomsterhavet i fjor sommer hadde Domkirken i Oslo
som sin plass. For mange var det også stedet der de taust
kunne rope til den Gud de trengte midt i smerten. Vi
sørger over våre som blir borte. Noen av oss kan i tillegg
sørge over en Gud som synes å bli borte for oss når vi
trenger ham. Troen på en barmhjertig og omsorgsfull Gud
synes borte sammen med den vi mistet. Erfaringene våre
knuser den enkle forståelsen av at når vi legger våre liv i
Guds hender, skal det gå oss godt.
Vi vet ikke hvorfor noen må dø alt for tidlig mens
andre som er gamle og mette av dage, lever på det de selv
tenker er overtid. Vi skjønner ikke hvorfor rettferdigheten
ikke får rett, hvorfor det snarere er slik at urettferdighet,
ondskap og vold rammer uskyldige.
Vi finner ikke svarene. Men kan vi finne Gud? Den
Gud som bor i det høye og hellige og hos den som er knust
og nedbøyd i ånden (Jesaja 57,15)? Gud er større enn vår
fatteevne. Men Gud er også den Gud som bøyde seg ned til
mennesket, ja, som faktisk ble menneske, og som har lovt
å gå sammen med oss midt i det som rammer oss. Jeg tror
ikke troen på Gud gir garantier for et lett liv, men jeg tror
på en Gud som går sammen med meg gjennom det livet jeg
skal leve - både når jeg kjenner det slik, og når jeg midt i
livets stormer ikke oppdager noe annet enn stormen.
Guds makt er en medlidende makt. Den viser seg i sin
motsetning på et kors. Kjærlighetens makt er sterkere enn
døden. Dette tror jeg på - både når jeg har det godt, og når
jeg har det vondt.
Vi er kalt til å kjempe mot ondskapen - og til å trøste
den som sørger. Lidelsen kan vekke kjærligheten, slik den
også gjorde det da mennesker holdt rundt hverandre etter
22. juli i fjor og slik de unge har hjulpet hverandre videre
i tiden som kom etterpå. Kjærlighetens makt skal seire til
slutt. Den er sterkere enn døden.
llTekst : Berit Okkenhaug
prest, institutt for sjelesorg
13
Badeliv 2/2012
Fokus på sorg
- Døden
er vår tids
siste tabu
Hvordan møter kirken
de sørgende? Hvilke
tanker har presten
om religionsnøytrale
seremonirom?
Og hvilken rolle og
status har kirken etter
22. juli? Vi spurte prest
i Tangen menighet,
Anne Grete Listrøm,
som har vært utdanningsprest ved Instiutt for
Sjelesorg dette året.
- Hva lærer Bibelen og den kristne tro
om å møte sørgende mennesker?
- Sorg og trøst kobles ofte sammen
i Bibelen. Et kristent ideal er å gjøre
mot andre det jeg vil at de skal gjøre
mot meg. I møte med sørgende vil det
si at jeg ville ønsket meg respekt, tid,
omsorg, at noen først og fremst orket
å være i det vonde sammen med meg,
så trøst og håp i den grad jeg var klar
for å ta imot det.
- Hvordan møtte Jesus de som sørget?
- Jesus sørger med de sørgende, men
siden Jesus ”ikke var helt som andre
folk” (sitat: konfirmant) så kunne han
jo avhjelpe sorgen ved for eksempel å
14
Badeliv 2/2012
helbrede syke eller oppreise døde.
- Hvordan møter kirken de sørgende?
- Kirken møter mange sørgende og
vi har mye erfaring og kompetanse.
Jeg har inntrykk av at kirken gjør en
god jobb, i alle fall når det gjelder å
planlegge og gjennomføre de mange
gravferdene som gjøres i kirkelig regi
hver eneste dag. Det er jo bare ved
helt spesielle ulykker og katastrofer at
det gis tilbud om hjelp fra alle kanter.
I det daglige dør mennesker stort sett
en og en, og det er den lokale presten
som kommer til sørgesamtale eller
med dødsbud.
Hva kan man bli bedre på?
Oppfølging etter gravferd kan sikkert
bli bedre. Vi vet at sorg tar tid – lang
tid, og det er ikke ressurser til å følge
opp alle etterpå. Samtidig gjøres det
et ganske betydelig usynlig arbeid
nettopp her, særlig innen sjelesorgen.
Sorggrupper er også noe det hadde
vært fint om det var tilbud om overalt.
- Burde temaet død og sorg få større plass i
kirken/forkynnelsen?
- Døden som eksistensiell betingelse
er kanskje vår tids siste tabu. Døden
gjemmes bort. Folk dør på institusjoner og gravferdene profesjonaliseres.
I kirken vet vi mye om temaet, og
dette avspeiles i forkynnelsen. Men det
er slett ikke et tema som vi gjerne vil
- Døden som eksistensiell betingelse
er kanskje vår tids siste tabu, sier
Anne Grete Listrøm.
høre om. For eksempel er det en
stadig utfordring å undervise konfirmantene om sorg og død. Foreldrene
er engstlige for at ungdommene vil bli
eksponert for mye trist og vanskelig.
Og da er det nok foreldrene som er
mest redde, ikke ungdommene selv.
Å gi sorgen rom, både for den enkelte og i form av sorggrupper, er jo
noe kirken gjør, og som den sikkert
kan gjøre enda mer av. Å lage rom for
den gode samtalen om døden tror jeg
derimot kan bli vanskelig – ingenting
skremmer oss mer enn vår egen dødelighet.
- Hvordan møte de som ikke har noen tro
eller har forankring i kirken?
- Det er veldig vanlig at det er forskjellige meninger og tilknytninger til
kirken i en familie som har mistet en
av sine. Noen ganger blir det sagt at
avdøde ikke på noen måte identifiserte
seg med kirkens budskap, eller andre
i familien forteller at de ikke tror eller
Fokus på sorg
Foto: Atle Næsheim
har et negativt syn på en kirkelig gravferd. Den kirkelige delen er noe de har
valgt ved å velge en gravferd i kirken,
og den kan ikke fjernes. Minnedelen,
altså det som handler om avdøde, er
imidlertid en del hvor familien har
stor frihet til å utforme selv. Hvis den
kirkelige rammen er uakseptabel for
de pårørende, kan de velge en annen
ramme. Hvis jeg forstår at de pårørende
er veldig ubekvemme med den kirkelige rammen, gjør jeg oppmerksom
på denne muligheten, og vi kan ta en
prat om det. Ofte ender det allikevel
med at vi gjennomfører en kirkelig
gravferd. Ingen skal tvinges til å ha en
kirkelig gravferd, men jeg avviser
aldri noen. Det er slett ikke alltid at
sørgesamtalen handler så mye om tro
eller manglende sådan, oftest deler
de pårørende sin sorg, og vi forsøker
sammen å lage en vakker og verdig
avskjed og gravferd for avdøde.
- Hva er dine tanker om kirkens plass og
status etter 22. juli?
- Etter 22. juli ble kirken mange
steder et synlig samlingssted for
sørgende, og for de mange av oss som
var rystet av ugjerningene. Det var
et sted for et større fellesskap, som
kunne romme veldig mye. På grunn av
den massive mediadekningen så vi det
så godt. Men jeg tror at på lokalplan
fungerer det ofte også slik, selv når
kameraene ikke er på.
-Hva med religionsnøytrale rom/
seremonirom?
- Det bør naturligvis være tilgang på
slike rom alle steder. Det er viktig og
riktig at mennesker får velge ramme
for gravferden selv. Som prest tar jeg
så langt som mulig hensyn til familiens
ønsker og behov i gravferder, men den
kirkelige rammen verken kan eller vil
jeg forandre på. Selv om kirken
prosentvis har langt de fleste gravferdene i Norge, er det veldig viktig at
gode og likeverdige valgtilbud finnes.
Ingen skal tvinges inn i noe de ikke vil
ha, fordi det ikke finnes andre tilbud.
-Hvilke impulser tar du med deg fra IFS
tilbake til jobben som menighetsprest i
Tangen kirke?
- Det finnes jo så mange former for
sorg, og i sjelesorgens rom har jeg
vært borte i flere av dem. Men mest
av alt kjennes det ut som jeg har hatt
en lang pause fra den vanlige formen
for sorg og død som jeg arbeider med
som menighetsprest. Det er lokalt det
meste og viktigste av dette arbeidet blir gjort – og det er dit jeg skal
tilbake. Jeg har forresten skrevet en
oppgave mens jeg har vært på Institutt
for sjelesorg om både mørke og lyse
(!) sider ved døden. Den kan det jo
tenkes jeg får bruk for.
llTekst: Unni Tobiassen Lie /Anne Grete Listrøm
15
Badeliv 2/2012
Fokus på sorg
Med blanke ark
og fargestifter til
Et bilde av en naken, mørk trestamme står på et staffeli. Bildet er
laget av en pasient. Treet er et uttrykk for hvordan hun føler seg
etter å ha mistet et barn i sykdom.
Gjennom å lage dette bildet og snakke
om det etterpå, ble pasienten
bevisst på at hun faktisk ser seg selv
på denne måten. Det ble skapt en
bevissthet rundt hennes sorg, noe
hun jobbet videre med i terapien.
Et annet språk
- Det er dette som er så spennende.
Vi opplever at uttrykksterapien gir
pasientene et annet språk enn ord,
sier Tone Fosnæs og Inger Maaleng
Moviken.
De er begeistret. Begeistret fordi
det de holder på med virker. Det føles
meningsfylt og givende.
- Vi ser at dette er nyttig behandling for pasientene og et viktig tilbud
ved siden av samtaleterapi.
De er begge psykiatriske sykepleiere
- ansatt i Avdeling for depresjon og
komplisert sorg på Modum Bad.
Moviken med videreutdannelse i
livsstyrketrening, Fosnæs er under
videreutdanning i billedterapi.
Ingen prestasjon
Mange pasienter som kommer til
uttrykksterapi er skeptiske. De er engstelige for at de ikke kan tegne eller
male. Men uttrykksterapien handler
ikke om prestasjon.
- Det er ikke noe du skal få til.
Det handler om noe som skjer i en
kreativ prosess. Det handler blant
annet om å bli bevisst følelser, sier
Fosnæs.
16
Badeliv 2/2012
Oppgaven var å tegne seg selv som et tre.
Pasienten tegnet et nakent tre som strekker
seg mot en gråblå himmel. Men ser man
nøye etter spretter ørsmå grønne blader
på den nakne stammen. Og den forholdsvis
nakne roten inneholder en dyp og sterk
rot som strekker seg mot noe – kanskje
en kilde langt der nede?
- Alt det du ikke er bevisst, gjør noe
med deg. Først når du er det bevisst,
kan du gjøre noe med det, sier Moviken.
Kreativitet og refleksjon
Ofte starter terapien med oppmerksomhetstrening. Da kan tankene
samles om her og nå. Pasientene får et
tema de jobber med i hver terapitime.
Det kan for eksempel være å fremstille
seg selv som et tre. Hvordan er treet
formet? Hva trenger treet for å vokse
og utvikle seg? Hvordan ser røttene
ut?
Når bildene er malt eller tegnet,
eller man har laget noe i leire, går
man over til å reflektere over det.
Pasientenes bilder blir eksempelvis
plassert på et staffeli midt i rommet, klart for refleksjon og tilbakemeldinger.
- Uttrykksterapi er todelt
– det handler om å uttrykke seg
kreativt og om refleksjon over det
som er laget, sier Fosnæs.
Den som har laget bildet
forteller de andre om egne refleksjoner og de andre får mulighet
til å si hva bildet vekker i dem.
Tolkninger og forsøk på å forstå
eller fortelle hva den andre har ment
med bildet, hører ikke hjemme i uttrykksterapien.
- Det er bare den som har laget
bildet som vet hva det handler om.
Åpner opp
I den øvrige terapien på Modum Bad
blir det benyttet mange ord. Noen
pasienter mangler ord, mens andre
bruker ord som forsvar. I terapi og
sorgarbeid er det viktig å kjenne på
vanskelige følelser, og her er uttrykksterapi et viktig bidrag. Ofte blir pasientene overrasket over hva de selv har
malt. Ubevisste ting kan ha kommet til
uttrykk i det man har laget.
Fokus på sorg
-Vi ser at uttrykksterapi virker, sier Tone Fosnæs (til venstre) og Inger Maaleng Moviken som får pasienter med alvorlig sorg og depresjon til å
uttrykke seg på andre måter enn med ord.
- Vanskelige følelser kan være lettere å
nærme seg når det er et bilde vi snakker
om. Det gjør det mulig å ha en avstand til
det som er vondt og det er mulig å ta det
fram igjen senere når pasienten er mer
klar. Mange av pasientene har opplevd
sorg og tap. Da kan det være nyttig å
bruke bildet som en ”buffer” for det som
er aller vanskeligst å snakke om.
- Det hender vel at vonde ting dukker opp
i uttrykksterapien?
- Ja, det gjør det. Vi erfarer likevel at
folk ikke åpner opp for mer enn de kan
tåle.
- Hva er det viktigste dere kan oppnå i
uttrykksterapien?
- At pasientene får mulighet til å
jobbe med egen problematikk på en an-
nen måte enn med ord. Vi får en annen
innfallsvinkel til en større bevissthet hos
hver enkelt. I uttrykksterapi er det mulighet til å kjenne på alle følelser.
Hvorfor ”virker” bilder?
•
•
•
•
•
•
Vi tenker ofte i bilder
Bilder er uttrykk for den indre
og ytre verden
Bilder er ofte kraftfulle, mindre kontrollerbare og kan trenge
gjennom forsvarsverk
Bilder gir en nødvendig avstand
Bilder i stedet for ord
Bilder og ord – hånd i hånd
pasienter om
uttrykksterapien:
”Dette er måter å jobbe på
som beveger seg forbi
forsvarsverkene mine”
”Fascinerende, fantastisk
og forferdelig”
”Det er godt å komme hit fordi
jeg slipper å snakke. Det er ofte
vanskelig å finne de rette ord”
llTekst og foto:Unni Tobiassen Lie
Badeliv 2/2012
17
Fokus på sorg
En tung bør av skyld
Kaja-Regine Sætermo
Bientie (24) sto på
terskelen til tenårene
da familien ble rammet
av et hardt slag. Hennes
fem år eldre søster tok
sitt eget liv.
- I det øyeblikket raste hele min kjente
og trygge verden sammen, forteller
Kaja-Regine, som da var 12 år.
De neste årene levde hun med en
far og en mor som strevde med sorgen.
- Uforberedt
Dødsfallet var kommet som lyn fra klar
himmel.
- I alle fall på meg. Jeg var helt uforberedt, sier Kaja-Regine.
Når hun i dag tenker tilbake, hadde
hun nok fornemmet at hennes 17 år
gamle søster slet, men hun tenkte
aldri at det kunne være så alvorlig. I
dag forstår Kaja-Regine at hun som
minstemann ble forskånet fra å høre for
mye om storesøsters problemer med
spiseforstyrrelse, fibromyalgi og mobbing på skolen.
- Hun sto i mange vanskelige utfordringer og så til slutt ingen løsninger.
Hun må ha hatt det forferdelig. Før
tenkte jeg at det var hennes valg å
forlate oss, men nå ser jeg at hun følte
at hun ikke hadde et valg, sier KajaRegine.
Utviklet bulimi
Dødsfallet var et stort sjokk for hele
familien fra Mo i Rana, som også teller
en eldre bror og en eldre søster. Årene
etterpå ble svært vanskelige for dem
alle.
- Jeg mistet ikke bare min søster,
men også mine foreldre på et vis, sier
Kaja-Regine.
18
Badeliv 2/2012
Da hun var 14 år gammel fulgte hun
med foreldrene til behandling ved
Modum Bads familieavdeling. Der følte
hun seg sett og godt ivaretatt. Hun fikk
lov til å tilbringe mye tid i stallen, noe
som betydde mye for den unge jenta.
Tilsynelatende gikk livet bra for
Kaja-Regine som etter hvert kom inn
på dramalinjen på videregående. Men
problemer i forhold til andre elever på
skolen, samt at familien flyttet til et
nytt sted, opplevdes som svært stressende
og gjorde at hun utviklet bulimi.
- Livet mitt gikk veldig opp og ned
på den tiden. Jeg hadde gode perioder, men også veldig dårlige perioder,
forteller hun.
Etter mange overveielser valgte hun til
slutt å ta abort. Det var en veldig vanskelig avgjørelse for den unge jenta.
Skyld og skam
Nedtur
Etter aborten jobbet hun på et sykehjem for utagerende demente
personer, og senere i en barnehage
med småbarn. Med sorgen over aborten
som bakteppe ble begge jobbene
vanskelige for henne. Hun hadde flyttet
tilbake til Mo i Rana, noe som føltes
som et nederlag. Kaja-Regine gikk ned
for full telling og ble innlagt på Helgelandssykehuset med alvorlig depresjon.
- Jeg var helt fjern. Det var som om
de rundt meg snakket til meg gjennom
vann og at jeg selv var i en boble. Jeg
orket ikke å forholde meg til noe.
Den verste følelsen som veltet inn
over henne var følelsen av skyld for
aborten hun hadde gått gjennom. KajaRegine følte at hun ikke fortjente å leve
lenger.
- Følelsen slukte meg. Jeg gråt og
gråt. Det var ingenting som kunne
trøste meg.
Mange innestengte og uoppgjorte
følelser i forhold til søsterens dødsfall
lå også under og murret. Hun bar på en
stor sorg over søsteren, men også over
en ungdomstid som gikk tapt.
Da det nærmet seg datoen for
søsterens dødsfall i 2008, kjente KajaRegine den vanlige sorgfølelsen sige
innover henne.
- Slik har det alltid vært når det
nærmer seg den dagen.
Denne gangen ville ikke sorgfølelsen slippe taket. Den gikk over til
en depresjon og hun ble sykemeldt fra
skolen.
Bedre ble det ikke da hun i påsken
2009 ble gravid.
- Det ble en veldig belastning,
forteller 24-åringen.
Da hun endelig kom til behandling på
Modum Bad følte hun stor lettelse.
- Jeg følte at jeg ble sett på en måte
som jeg aldri var blitt sett før.
24-åringen fikk hjelp til å gå gjennom alt som plaget henne. Hun fikk
hjelp til å plassere skyld der den hørte
hjemme og hjelp til å takle skammen
hun følte.
Aborten – som tidligere hadde vært
et veldig vanskelig tema, ble berørt på
en god måte av terapeuten. Tidligere
var hun blitt fortalt at fosteret bare
Dans
Etter et år på folkehøyskole ble dans
hennes store lidenskap. Hun drømte
om å bli utøvende kunstner og flyttet
sammen med noen venner i Oslo. Der
begynte hun på drama- og teaterskole,
men følte at hennes egentlige liv
begynte etter skoletid.
-Først da kunne jeg gjøre det jeg
aller helst ville – nemlig å danse. Jeg
elsket det og hadde både to og tre
klasser etter hverandre hver eneste
dag, sier Kaja-Regine.
Tatt på alvor
Fokus på sorg
og skam
Foto: Privat
Foto: Privat
var en
celleklump.
- Men min
terapeut
omtalte
barnet mitt
som et lite liv.
Det forløste
mye i meg.
Jeg fikk til og
med lov til å si hvilket navn jeg hadde
tenkt på til barnet.
Kirkelig seremoni
At det tapte livet ble bekreftet som et
liv, og fikk et navn, forløste Kaja-Regines sorg. I møtet med sykehuspresten
fikk hun også hjelp med sin troskrise.
-Jeg følte meg ikke verdig til å tro.
Jeg følte at jeg hadde begått et mord.
Ikke alle føler det slik, men for meg
var det en forferdelig avgjørelse å ta.
På slutten av oppholdet ved
Modum Bad hjalp terapeuten og presten Kaja-Regine til å holde en seremoni for det ufødte livet i
Olavskirken. Salmer ble sunget, tekster
lest - og presten fred over prosessen.
- Det gjorde meg veldig godt,
sier 24-åringen.
At hun også fikk lese opp et brev til
søsteren i Olavskirken - på det som
skulle vært hennes bursdag, forløste
mye i Kaja-Regine. Uttrykksterapien
(les mer på side 17) gjorde i tillegg
mye med sorgen hennes.
- I dag har jeg hengt opp tegninger,
malerier og collager jeg laget på en
egen Modum Bad-vegg hjemme. Den
ser jeg på når jeg trenger å minne meg
selv på det som er godt.
- På rett vei
Livet svinger fortsatt for den unge jenta
fra Mo i Rana. Hun har kontakt med
psykolog og går i gruppeterapi.
- Men jeg kjenner meg selv bedre
nå og har fått med meg noen verktøy.
Det gir meg bedre forutsetninger for å
møte dagene. Viktigst er det at jeg har
lagt av meg skyld og skam for det som
skjedde. Jeg bar på en tung bør, men
fikk legge den av. Det utgjør en stor
forskjell i livet mitt. Familien og den nye kjæresten
støtter henne, og hun har også et godt
nettverk. Og så har hun dansen.
- Den gir meg fortsatt mye, og jeg
har fått lov til å starte en egen hip hopklasse på dansestudioet jeg er tilknyttet. Det gjør at jeg føler meg privilegert. Jeg har bevist for meg selv at jeg
får til noe. Da er jeg på rett vei!
llTekst:Unni Tobiassen Lie
Badeliv 2/2012
19
Fokus på sorg
- Når hele livet i lang tid etterpå fortsatt domineres av sorgen, kan det være nødvendig å søke profesjonell hjelp sier Elisabet Törnqvist
(til venstre) og Barbro Lindhe
Den kompliserte sorgen:
Når sorg blir sykdom
Sorg er i utgangspunktet ikke en sykdom. Det er naturlige reaksjoner på
tap i livet. Men sorgen kan bli komplisert – så komplisert at man trenger
profesjonell hjelp.
20
Badeliv 2/2012
Fokus på sorg
Det var 17 år siden kona døde. Likevel
hadde ektemannen ikke ryddet bort
klærne etter henne eller rørt tingene
hennes. De sto slik hun forlot dem.
Den nye samboeren holdt ikke ut mer
enn en kort tid. Hun opplevde huset
nærmest som et mausoleum over den
døde.
- Mannen i dette eksemplet
trengte hjelp for å komme videre med
sin sorg, sier psykiater Barbro Lindhe
ved Modum Bad.
Fra sin mangeårige
praksis har hun lang erfaring
med sorg og sorgreaksjoner.
Hun vet at sorgen kan
utvikle seg fra å være en
naturlig reaksjon, til å sette
seg fast – så fast at det er
vanskelig å gå videre i livet.
Tegn på komplisert sorg
- Hvordan kan man merke at sorg er på
vei til å bli komplisert sorg?
- Man kan merke det på flere ting,
men tap av funksjoner eller at man
ikke lenger fungerer i hverdagen, for
eksempel i jobb, indikerer at sorgen er
på vei til å bli komplisert.
- Hvilke tegn kan man se etter?
- Kronisk lengsel etter den døde er
et tegn. Denne lengselen kan avspeile
- Både vår evne til å forstå og
vår evne til emosjonell regulering er
risikofaktorer som spiller inn.
-Hvordan går man fram for å
behandle komplisert sorg?
- Det er viktig å åpne opp for
sorgen og forsiktig eksponere følelser
knyttet til tapet. Når terapeuten fører
inn smerten, og samtidig bærer og
følger pasienten, vil man etter hvert
kunne gjøre den begripelig.
Både Lindhe og Törnqvist
understreker at det er
viktig å gjøre pasienten
trygg.
- Han eller hun må
kjenne seg trygg på at de
ikke er på vei til å bli gale,
de kommer til å overleve.
Det mest smertefulle er å
erkjenne at den avdøde ikke kommer
tilbake. Separasjonen er ugjenkallelig.
”-oppDetforer sorgen
viktig å åpne
„
Fastlåst sorg
Barbro Lindhe har de siste to årene
vært ansatt på Modum Bad, i Avdeling
for depresjon og komplisert sorg.
Sammen med kollega Elisabet
Törnqvist, som er psykolog og
psykoterapeut, møter hun hver dag
pasienter som jobber med sin fastlåste
sorg. Disse pasientene har opplevd
at intensiteten og varigheten av
sorgreaksjonene forårsaker svikt av
sosial, yrkesmessig eller annen viktig
fungering.
- Sorg hører livet til – det er
tilknytningens pris. Å miste en kjær
person vil nesten alltid innebære
naturlig savn og lengsel. Det er mange
måter å sørge på og i første omgang
skal man bare la sorgen få utløp. Men
når hele livet i lang tid etterpå fortsatt
domineres av sorgen, kan det være
nødvendig å søke profesjonell hjelp,
sier Törnqvist.
Tanken med sorgarbeidet er at
den døde som er mistet skal bli et
integrert minne. Man skal kunne gå
videre, ikke ved å fortrenge minnet,
men ved å forsone seg med - og leve
med tapet.
et behov for en forbindelse med den
døde som ikke kan tilfredsstilles av
andre. Den etterlatte vil oppleve en
daglig påtrengende og forstyrrende
hjertesorg.
At man er overopptatt av den
døde kan være et annet tegn. Det vil
si at den døde holdes nær gjennom
ritualer og stor plass i tankene. For
eksempel når rommet flere år etter
står slik han eller hun forlot det. Eller
når klær fortsatt henger i garderoben.
Når man er overopptatt av
omstendighetene rundt dødsfallet, kan
det handle om vanskeligheter med å
gå inn i sorgen. Den kan da bli utsatt
eller fraværende. Man kan også ha
vanskeligheter med å uttrykke sorg,
eller ha frykt for å miste kontrollen.
Erstatningsfølelser kan da komme inn
- som sinne, angst og bitterhet.
Risikofaktorer
Sannsynligheten for komplisert sorg
øker når et dødsfall kommer plutselig,
som ved mord, ulykker eller når
vedkommende velger å ta sitt eget liv.
Foreldre som mister barn har også økt
sannsynlighet for å få komplisert sorg.
Elisabet Törnqvist mener evnen
til å forstå det man har opplevd er en
risikofaktor.
Prate om sorgen
- Hvordan kan man forebygge at sorg
utvikler seg til komplisert sorg?
- Vi vet at det er veldig nyttig å
prate om sorgen. Det er derfor viktig
at den sørgende blir møtt og blir lyttet
til, sier de to erfarne terapeutene.
- For at sorgen skal kunne
bearbeides er det først og fremst viktig
at den sørgende kjenner på smerten.
Å ikke stritte imot følelser er i seg selv
helsebringende, sier Törnqvist.
Bruken av medikamenter sammen
med sorg kan forvanske bearbeidelsen.
- Noen ønsker medikamenter for
å kontrollere og dempe følelsene, men
det er viktig å ha kontakt med seg selv
i sorgen, sier Lindhe.
Det er viktig at den sørgende
etter hvert erkjenner og aksepterer
tapet. Det er også nødvendig at man
etter hvert tilpasser seg et liv uten den
døde.
- Man vil alltid være følelsesmessig
tilknyttet den døde, men man har
behov for å omplassere den døde
emosjonelt og gå videre i livet.
llTekst og foto:Unni Tobiassen Lie
Badeliv 2/2012
21
Fokus på sorg
Tapte barndommen
– tar livet tilbake
Da han var sju år
ble Trygve Gjæver
Pedersen (54) sendt
på sitt første lange
sykehusopphold. Den
sjeldne hudlidelsen
gjorde at han måtte
tilbringe mye av sin
barndom og ungdom
på sykehus.
Sykehuset lå i Bergen. Familien bodde
i Berlevåg. Året var 1964 - og det var
ikke vanlig at foreldre fikk være med
på sykehus. Langt unna hjemmet måtte
sjuåringen takle tidkrevende undersøkelser og traumatiserende behandlinger, legevisitter og mye alenetid i
en hvit sykehusseng. Ingen lekte med
han, ingen leste for han og ingen ga
godnattklem.
- Noen ganger lignet det et
skrekkscenario, sier Trygve, som grøsser når han tenker på metallklikket han hørte da gitteret ble
heist på plass foran sengen hans om
kvelden. For ikke å snakke om de
gangene han ble hentet inn i auditoriet
og vist fram naken foran alle legestudentene som skulle lære om hudlidelsen hans. Disse episodene satte
dype spor i en liten guttekropp.
Ble perfeksjonist
Fram til han var 16 år gammel var
sykehusoppholdene en stor del av hans
22
Badeliv 2/2012
liv. I de periodene han var hjemme ble
han utsatt for mobbing. Skolegangen
ble et mareritt.
- Jeg så jo ikke ut som de andre,
sier Trygve.
Den unge gutten fant sin måte å
takle det på – han ble skoleflink.
- Jeg utviklet meg til å bli
nærmest perfeksjonist, sier Trygve.
Flygelederjobben ved Berlevåg
flyplass kom til å passe ham perfekt.
Ved siden av jobb engasjerte han seg
i teaterregi og som idrettstrener. De
mange maskene som han hadde tatt
på seg i skoletiden for å tilpasse seg
andre, ble benyttet videre inn i det
voksne livet.
- I ettertid ser jeg at det var et
forsøk på å glemme meg selv.
Ingen debriefing
Trygve holdt koken fram til 1982. Så
skjedde en alvorlig flyulykke ved Berlevåg
– den såkalte Mehamn-ulykken. Alle
de 15 ombord omkom. Flygelederne
fikk et kritisk blikk rettet mot seg.
- Men jeg vet med hundre prosents
sikkerhet at jeg gjorde alt rett, sier
Trygve.
Flyulykken er en av de mest
granskede i Norge - sist i 2003 da
Trygve deltok i en åpen høring i Stortinget.
- Vi ser aldri ut til å bli ferdige
med saken, sukker han.
Flyvelederne fikk ingen debriefing.
Det ble mange tanker og grublerier.
Ting begynte å tårne seg opp. Året før
hadde Trygve og samboeren mistet sin
tre måneder gamle datter i krybbedød.
- Det var aldri noen som spurte
meg hvordan jeg egentlig hadde det.
Overdreven trening
Han sluttet å gå på kafé. Han sluttet å
trene andre og deltok ikke lenger i det
sosiale livet. Det eneste som opptok
han var trening og atter trening.
-Overdreven trening, slår
Trygve fast. Han ble tynnere og tynnere, men
ingen sa noe. Samtidig med en alvorlig
spiseforstyrrelse utviklet han depresjon
og tvang. Etter 17 år i flygeledertjeneste sa han opp jobben og flyttet til
Randaberg ved Stavanger for å starte
et nytt liv. Han reiste mye – forsøkte
å flykte fra problemene og fortrenge
det vonde. Men nissen fulgte med på
lasset.
En skilsmisse gjorde at han ble
stående på bar bakke. Da han startet på
barnevernsstudier ble han igjen perfeksjonisten, men møtte seg selv i døra.
- Jeg vet ikke helt hvorfor, men i
2005 ble det en bråstopp for min del,
forteller Trygve.
Straffet seg selv
Trygve straffet seg selv med ikke å
spise. Han trente to ganger om dagen,
og var låst i tvangsmønstre og ritualer. Han tålte ikke sine nærmeste og
isolerte seg fullstendig. Selvskading var
også en del av hverdagen.
- Tvangen var så sterk at jeg kunne
låse en dør for deretter å stå i bortimot
en time for å være sikker på at den var
låst.
Fokus på sorg
Badeliv 2/2012
23
Fokus på sorg
”- Det har vært en
fantastisk snuoperasjon
Fastlegen som burde alarmert da Trygve
ble tynnere og tynnere, spurte bare
hvordan det gikk med treningen hans.
-På den tiden spiste jeg kun
et knekkebrød i uka. Hver lørdag
kl 17.00. Dersom klokken ble et
minutt over, kastet jeg knekkebrødet.
Jeg fortjente det ikke.
Reddet livet
Ved en ren tilfeldighet traff Trygve
en dame som jobbet med spiseforstyrrelser og som reddet livet hans.
Selv veide han på den tiden rundt 39
kilo. Dessverre fikk han ikke god nok
hjelp på sykehuset hvor han frivillig
la seg inn. Han fikk en kostliste og en
psykologtime i uka. Ingen sjekket at
måltidene ikke ble spist, men ble skylt
ned i toalettet.
Da ble Modum Bad foreslått.
- Jeg kjente jeg ble stilt overfor et
valg; enten leve eller dø, sier Trygve.
Sommeren 2007 kom han inn på
Avdeling for depresjon og komplisert
sorg med sin komplekse diagnose.
Til roten
- Det var utrolig tøft til å begynne
med. Jeg måtte helt til roten av
24
Badeliv 2/2012
problemene og måtte erkjenne at jeg
trengte hjelp.
Det å ha folk innpå seg hele døgnet
var også en stor utfordring. Ikke minst
var det utfordrende at gruppen han
kom inn i var ganske krevende. Ved
hjelp av stor innsats og masse hard jobbing snudde likevel Trygves handlingsmønstre og tankegang. Det gikk sakte,
men sikkert. Små ting som tidligere
ødela livet hans, ble snudd til noe
positivt. Depresjon og spiseforstyrrelser forsvant litt eller litt. Nå er også
tvangslidelsen borte.
-Det har vært en fantastisk
snuoperasjon, sier Trygve.
Begynte å puste
Oppholdet på Modum Bad betydde
veldig mye for han.
- Jeg begynte å puste da jeg kom
inn døra. De ansatte så hele meg.
Jeg ble sett av alle, fra renhold- og
kjøkkenpersonale til behandlere.
I 2009 erklærte Trygve seg helt
frisk. I dag har han et godt forhold til
sine foreldre og familie. Han har vært
tilbake på sykehuset i Bergen sammen
med sin mor og snakket med leger
som behandlet han. De er svært lei
„
seg for hvor liten forståelse man hadde
for små barns viktige relasjon til mor
og far, den gangen Trygve var liten.
Tilbake i Berlevåg har han ikke vært,
men han bedyrer at det snart skal skje.
Slapp gråten til
Da Trygve var på Modum Bad hadde
han ikke grått på 25 år. En opplevelse
i uttrykksterapien, hvor han opplevde
at en av terapeutene ville leke med
han i en musikklek, gjorde at han slapp
sorgen løs. Han gråt for det tapte i
barndommen.
Nå klarer han i større grad å
registrere sine egne følelser.
- Jeg vet at dagene svinger og
bruker energi på det som betyr noe.
Trygve jobber i dag med demente
mennesker. I tillegg holder han foredrag om sin historie landet rundt.
-Er du ikke bitter?
- Jeg ser meg ikke tilbake nå. Det
er ikke den veien jeg skal. Jeg vet hvor
jeg har vært, og jeg har ikke behov for
å komme dit igjen. Nå har jeg endelig
et godt liv!
llTekst og foto:Unni Tobiassen Lie
Fokus på sorg
Å leve med sorg
Til livets erfaringer hører tap som
medfører sorg. Den eneste beskyttelsen
mot sorg er å leve slik at ingen
personer betyr noe for oss. Derfor
blir sorgen kalt for kjærlighetens
pris.
I den grad vi kan elske og minnes, vil
vi også måtte sørge. Sorgen viser oss
hvor betydningsfull den døde var for
oss. Reaksjonene, tankene og følelsene
er ikke bare brysomme symptomer vi
burde kvitte oss med, men ressurser vi
har til å forstå oss selv når vi skal leve
videre. Sorg er tilpasningsprosessen til et
liv uten den vi har mistet. Sorg og død er
en del av livet.
Teorier
Fagfolk har lenge vært opptatt av å forstå
hvordan sorgen kommer til uttrykk og
hvordan den mestres. Mange vil være
kjent med faseteorier og teorier om oppgaver i sorgen. Disse teoriene har vært
både til hjelp og til belastning.
Nyere studier av mennesker i sorg
viser at mange ikke kjenner seg igjen
i teoriene med sin sorg. Sorg er ikke
teori, det er levd liv. Teoriene fanger
ikke opp nyansene i hvordan mennesker
sørger, og kan ha lagt for stor vekt på
hvordan sorgen mestres på bekostning av
hvordan den kommer til uttrykk. Ved å
beskrive en ”normal” sorg kan sørgende
bli usikre på om de sørger ”riktig”.
Mange vil likevel kjenne seg igjen i at
sorgen har sine faser som man beveger
seg fram og tilbake i. Første fase er
unngåelsen som er preget av sjokk og
uvirkelighet. Så går man gjennom en tid
med sterke reaksjoner, smerte og forsøk
på å forstå i konfronteringsfasen. En
tredje fase kan kalles tilpasning der man
restitueres og tilpasser seg livet videre
med både fortid, nåtid og framtid.
Tosporsmodell
En nyere modell som mange har funnet
nyttig i forståelsen av sorgen er tosporsmodellen (Stroebe og Schut 1999). Den
beskriver tapet og alt som hører med i
sorgens rom i det ene sporet, og livet
videre med fokus på å gjøre andre ting i
det andre. Sentralt i modellen er pendlingen mellom de to sporene.
Pendlingen skaper tilpasningsprosessen til livet. Gunstig sorgarbeid etter
denne modellen består i en prosess
der man veksler mellom selve tapet og
konsekvensene av det. Man gjør seg ikke
ferdig i det ene sporet før man kommer
over i det andre, men man pendler fram
og tilbake mellom dem over tid.
Sorgen er en komplisert tilpasningsprosess som skjer i begge sporene. Det er
ikke nok å være i sorgens følelser. Å ta
fri fra sorgen er kanskje like viktig.
Enhver modell har sin begrensning
og er bare en hjelp til å forstå. Tosporsmodellen har sin styrke i å ha fokus på
ikke å stanse opp i bare det ene sporet,
enten det innebærer en dyrking av
sorgen på den ene siden eller en fastlåst
unnvikelse på den andre. Det må være
bevegelse i pendelen for at tilpasningsprosessen skal kunne skje.
av tilknytning til den som er død vil
være avgjørende for hvordan sorgen
oppleves. Hvilke ressurser vi har til å
mestre en sorg vil variere og være like
forskjellige som vi er antall personer.
Sosiale og kulturelle forskjeller vil spille
inn. Måten dødsfallet skjedde på og
tidligere erfaringer er også av stor betydning for hvordan en sorg oppleves og
mestres.
Sorg er en tilstand med mange
følelser og et landskap med mange
variasjoner der et hvert menneske
trenger å få være unikt i sin opplevelse.
llTekst: Eli Landro, diakon,
Institutt for Sjelesorg
Erkjennelse
å kunne erkjenne
en virkelighet
som er vanskelig
å se i øynene
er noe av det modigste
du kan gjøre
i livet ditt
når
du har fått det til
kan du begynne
å gå framover
Tove Houck
Sorg tar tid
Sorg tar tid, ofte mye lenger tid enn vi
tror. Det er mange variabler, og graden
Badeliv 2/2012
25
Fokus på sorg
Foreldre i sorg
Det å miste et barn er noe av det tyngste og vondeste et menneske kan
oppleve, hvor de psykiske påkjenningene kan kjennes som fysisk smerte
i kroppen. Avhengig av hva som er årsaken til dødsfallet, vil sorgen og
savnet ofte være ledsaget også av andre følelser og tilstander, slik som
sinne, raseri, bitterhet, skyldfølelse, tomhet, meningsløshet, angst
og depresjon, etc.
Tapet innebærer dessuten ofte utfordringer for kommunikasjonen og
samspillet mellom foreldrene. Av flere
grunner: For det første er det mange
som sliter så mye med sin egen sorg
at de ikke klarer å være skikkelig til
stede for den andre. Videre er det ikke
uvanlig at foreldrene opplever eller
takler sorgen veldig forskjellig, hvilket
også kan hindre dem i å være til støtte
og hjelp for hverandre. Og ikke minst
kan eventuelle kommunikasjonsproblemer som har vært der i utgangspunktet, stå i veien for den nærheten
som begge ønsker og trenger i møte
med sorgen.
Støtt hverandre
Samtidig som det kan være vanskelig
for foreldrene å være tilstrekkelig
støttende overfor hverandre, er det
heller ikke alltid så mye støtte å hente
i det sosiale nettverket. For venner og
bekjente unngår ofte å snakke om den
som er død, eller hvordan foreldrene
takler sorgen. Gjerne mer og mer
ettersom tiden går. Desto viktigere er
det at foreldrene selv klarer å støtte
hverandre, for å motvirke følelsen av
ensomhet i sorgarbeidet. Men hvordan
gjør de det?
Først og fremst er det nødvendig å
anerkjenne at det ikke finnes én riktig
26
Badeliv 2/2012
måte å sørge på. Det er stor variasjon
i hvordan sorgen oppleves og hvordan
den kommer til uttrykk. Noen blir
totalt overveldet av de smertefulle
følelsene og klarer nesten ikke å tenke
på annet, mens andre kjenner sorgen
mer som en murrende smerte som
man kan gå inn og ut av. Den er der
kanskje hele tiden, men det er mulig å ta oppmerksomheten bort fra
den i perioder. Når opplevelsene og
reaksjonene kan variere så mye skyldes
det at de avspeiler mer grunnleggende
personlighetsmønstre hos foreldrene
- mønstre som gjerne forsterkes av de
vonde følelsene. Hvor en befinner seg
i sorgprosessen er naturligvis også av
betydning, og her følger foreldrene
sjelden samme forløp og tempo.
Mange sorgbehov
Uansett reaksjonsmåter og ulikt tempo
preges sorgarbeidet ofte av motstridende behov og tendenser. Det typiske
er at man både føler behov for å dele
sorgen med den andre forelderen,
og behov for å sørge på egenhånd. På
samme måte kan man ha behov både
for å snakke om den avdøde, og behov
for å la være å snakke om ham eller
henne. Alt til sin tid. Det å anerkjenne
kompleksiteten i reaksjonene og vise
forståelse for den andres unike måte å
sørge på, og vekslende behov, er
avgjørende for at foreldrene skal
oppleve hverandre som støttende.
Det innebærer å komme hverandre
i møte. For eksempel når det gjelder
å besøke barnets gravsted. Hvis det
er slik at den ene forelderen ønsker å
gjøre det mye oftere enn den andre,
bør man prøve å inngå et kompromiss
hvor man i alle fall noen ganger kan
gjøre det sammen, samtidig som det
bør være legitimt å velge å stå over
ved andre anledninger. På denne
måten blir den enkeltes unike behov
anerkjent og ivaretatt, parallelt med at
foreldrene også deler noe av sorgarbeidet.
Lettere på papir
Også når det gjelder åpenhet, kan det
ofte være behov for kompromisser.
Det gjelder særlig dersom foreldrene
befinner seg på hvert sitt ytterpunkt
med hensyn til behovet for å dele
tanker og følelser. For da vil den av
partene som har mest behov for åpenhet lett kunne føle seg oversett og
sviktet av den andre, mens han eller
hun på sin side vil kunne kjenne seg
invadert av partneren. Resultatet kan
bli at det oppstår stadig større avstand
mellom foreldrene. For å unngå det
trenger man å finne måter å uttrykke
Fokus på sorg
“
„
Det er viktig at foreldrene
støtter hverandre
nærhet og tilstedeværelse på, uten at
man nødvendigvis må snakke så intenst
sammen om alle de vonde tankene
og følelsene. Noen foreldre opplever
at det er lettere å utveksle erfaringer
skriftlig – ved at man skriver ned
hvordan man har det, og at man i neste
omgang kan lese og eventuelt kommentere hverandres tekster. Andre
erfarer at man delvis kan kompensere
for mangel på verbal kommunikasjon
gjennom kroppslig nærhet og ømhet, for eksempel ved å holde rundt
hverandre eller gi hverandre klem i
situasjoner hvor sorgen blir aktualisert. Andre igjen prøver å snakke seg
gjennom sorgen ved hjelp av venner,
heller enn å presse partneren sin til en
åpenhet han eller hun ikke ønsker eller
ikke orker. Men mange kan føle at de
”bruker opp” vennene sine ettersom tiden går, derfor kan det være behov for
ytterligere støtte for å kompensere for
at partneren ikke fullt ut kan ivareta
behovet for åpenhet.
Sorggrupper
Et godt alternativ er sorggrupper – der
det finnes. Noen grupper organiseres
som en del av helsetjenesten, gjerne
i tilknytning til bestemte dødsårsaker eller bestemte ulykker. Andre
drives i regi av menigheter eller ulike
foreninger og organisasjoner. Uansett
hvordan de organiseres, eller hvilke
målgrupper de er opprettet for, har de
fleste som deltar i slike grupper gode
erfaringer. Det kommer tydelig frem
gjennom forskning og evalueringsstudier på feltet. I en undersøkelse
som jeg selv foretok for noen år siden,
oppgav de aller fleste at de var veldig
godt fornøyd med tilbudet, og at de
ville anbefale det til andre i samme
situasjon. Skjebnefellesskapet i
gruppen, anledningen den ga til å
kunne gi uttrykk for sine innerste
følelser i en trygg atmosfære, og til å
lære av andres erfaringer, var de faktorene som deltakerne la aller mest
vekt på. Dette er egenskaper som i
mindre grad kan ivaretas av
venner og
bekjente, eller
av profesjonelle
terapeuter.
Derfor kan
sorggrupper
være et godt
supplement
til annen type
støtte og omsorg, uansett
hvordan det sosiale nettverket
fungerer, og
eventuell profesjonell oppfølging. Men aller
viktigst er den
støtten og omsorgen som
foreldrene seg
imellom kan gi hverandre. For det er de
som har lidd tapet,
som best kan forstå
hvor mye som har gått
tapt.
llTekst: Frode Thuen
Foto:Unni Tobiassen Lie
Innlegget har tidligere
stått på trykk i A-Magasinet
13. april 2012.
Badeliv 2/2012
27
Fokus på sorg
Boktips
• Før livet ebber ut - Elisabeth Kubler Ross (Gyldendal 1977)
• The Denial of Death - Simon & Schuster 1997 (Ernest Becker)
• Når døden blir virkelighet - Per Halvorsen (Kommuneforlaget 1993)
• Tårer uten stemme - Ervik Steinar (Verbum)
Når barn er blant de som sørger
• Dyrebare døgn - Eivind Skeie (Luther forlag)
Vandring i sorgens landskap, bok skrevet etter hans sønn døde av sykdom
•Farvel - Meriette Soll Skridshol(Orion forlag) Råd og veiledning ved dødsfall, praktisk veiledning av hvorledes gravferder kan arrangeres
• Å leve med sorgen - Nils Retterstøl og Per Arne Dahl (Luther forlag) Bygges over temaene: Sorg hva det er og hvordan leve med den
Litteratur om sorg
• Sorg - Oddbjørn Sandvik, Kari E Bugge og Hilde Eriksen (Fagbokforlaget)
• Å reise seg etter en rystelse - Per Arne Dahl (Schibsted, 2011)
• Å ta avskjed - Atle Dyregrov (Fagbokforlaget)
Ritualer som hjelper barn gjennom sorg
• En stor og liten er borte - Elisabeth Cleve (Gyldendal )
Kriseterapi med en to år gammel gutt
• Skolebarn og sorg (hefte) - Kari E. Bugge, Eline Grelland og Line Schrader
(Landsforeningen uventet barnedød, 2007)
• Sorg hos barn og unge (hefte) - Bente Riise (red.) (Rådet for psykisk helse, 2000)
• Vårtegn i sorglandskapet - Signi Lundgård (Lina forlag )
En personlig sorgprosess
• Sammen i sorgen - Gunvor Berge Svenberg og Mari Wirgenes (Luther forlag )
Om sorggrupper og deres plass i sorgarbeidet
• Sammen i sorgens landskap - Lars J. Danbolt (Verbum, 1990)
• Når barn sørger - Claudia L. Jewett (Universitetsforlaget, 1984)
• Vi som blir igjen - Kari Ronge (Grøndahl og Dreyer, 1998)
Mennesker i møte med sorgen – og livet som går videre
28
Badeliv 2/2012
Fokus på sorg
Fagkonferanse i religionspsykologi
Religionspsykologisk senter Sykehuset Innlandet og
Norsk religionspsykologisk fagforum inviterer til fagkonferanse.
”Psykoser og eksistensielle temaer
– forskning og behandling”
Honne hotell og konferansesenter, Biri – 22.-23. oktober 2012
Elektronisk påmelding på:
www.sykehuset-innlandet.no/relpsyk2012
kurstilbud
KILDEHUSET
Modum Bads kurs- og kompetansesenter
Komplisert sorg
– diagnostikk og behandling
Når sorgprosesser gir seg utslag i
psykiske og eksistensielle
problemer: Hvilke behandlingstilnærminger har vi?
Foreleser er
Atle Dyregrov,
leder ved Senter for
Krisepsykologi i Bergen.
15. oktober
2012
Festsalen
Modum Bad
For informasjon, påmelding og Oppdatert kursoversikt:
Se kurs og seminarer på www.modum-bad.no
eller ring tlf. 32 74 94 00
Leigh McCullough er død
Forskningsleder ved Modum Bad
inntil 2011, Leigh McCullough
(67), døde 7. juni etter å ha vært
syk med ALS i to år. Hun døde
fredfullt med sine nærmeste
rundt seg hjemme i Boston.
I 2007 kom hun fra
professorstilling ved Harvard
University i Boston til lederjobben ved Forskningsinstituttet.
Hun og ektemannen John Roosevelt Boettiger hadde planlagt å bli
lenge i Norge.
McCullough fikk ikke lang
tid som forskningsleder, men
lang nok til hun satte et sterkt og
varig preg på Modum Bad. Hun
satte også spor etter seg i andre
norske fagmiljøer.
- La oss gjøre noe med det, sa
Leigh. Og hun gjorde det. Hun
fikk tak i de beste utlendingene,
tok i bruk avanserte metoder,
gikk for eksterne midler, satset
på unge talenter og støttet de
etablerte. McCullough tilførte
miljøet energi og frodighet. Hun
så ikke begrensninger, bare løsninger. Hun satset og fikk Modum Bad til å satse.
Leigh fikk se fruktene;
hvordan Forskningsinstituttet
blomstret i tett kontakt med
klinikken, hvordan doktor-
gradene vokste fram og ble
godkjent og hvordan hennes
eget store forskningsprosjekt
blir fullført etter planen.
Leigh lyktes og var lykkelig
for det, midt i den grusomme
sykdommen som ikke tok
livsgnisten fra henne - inntil
det ikke var noe liv tilbake.
Leigh McCulloughs gjerning
lever videre på Modum Bad,
selv om hun nå er borte. Ole Johan Sandvand
adm.direktør ved Modum Bad
Badeliv 2/2012
29
Fokus på sorg
Byggestart for Kildehuset
I august settes spaden
i jorda for det nye
Kildehuset. Leder av
helsekomiteen Bent
Høie (H) vil legge ned
grunnstein under sitt
besøk på Modum Bad
tirsdag 21. august.
- Jeg har ikke besøkt Modum Bad
før, men har hele tiden fulgt med på
arbeidet som
gjøres der
og har hørt
svært mye
positivt om
resultatene.
Modum
Bad er et
kompetansemiljø som har stor
respekt i hele helse-Norge, sier
Bent Høie.
Forebyggende arbeid vil være
en av de største helsepolitiske
utfordringene i årene fremover.
Jeg tror vi etter hvert også
kommer til å bli mer oppmerksomme
på betydningen av forebyggende helse
også innen det mentale området. På
samme måte som barn- og unge lærer
om betydningen av fysisk aktivitet
og sunt kosthold i skolen, bør en i
fremtiden også lære seg noen verktøy
for god mental helse.
30
Badeliv 2/2012
Konkretiseres
Planleggingen av Kildehuset startet i
fjor høst. Nå gleder Kildehusets leder
Kristin Tafjord Lærum seg over at
senteret blir en virkelighet.
- Det er spennende å se at
Kildehuset har funnet sin form. Nå
begynner også selve virksomheten å
bli konkretisert, sier Tafjord Lærum.
Ideen bak Kildehuset var å
skape et lokalt og nasjonalt kurs- og
kompetansesenter som skulle drive
helsefremmende arbeid innen psykisk
helse. Tafjord Lærum er opptatt
av å arbeide forebyggende – og at
terskelen for å få hjelp skal være lav.
- Vi ønsker at folk skal få rett hjelp
til rett tid, sier hun.
I tillegg skal det holdes kurs og
seminarer for fagpersoner som ønsker
å utvikle sin kompetanse. Kildehuset
har allerede fått prosjektmidler
til drift, og flere søknader er til
behandling. Et godt samarbeid er
også etablert med Modum kommune
og Buskerud fylkeskommune.
Åpning 2013
Første byggetrinn av Kildehuset
skal stå ferdig høsten 2013. Det vil
omfatte et undervisningslokale samt
et stort oppholdsrom – Kildestuen.
Kildestuen vil være formet som et
åttekantet bygg, inspirert av det
gamle kildehuset ved St.Olafskilde på
Modum Bad. Det neste byggetrinnet
omfatter et overnattingsbygg med 15
rom. Prislappen er på 25 millioner
kroner.
Ønsker du å bli med på
dugnaden for å bygge
Kildehuset?
Kontonummer:
2270 05 72262
Merk din innbetaling ”Kildehuset”
Ny kildekatalog
I Kildekatalogen som ligger ved
denne utgaven av Badeliv kan du
finne en oversikt over Modum Bads
kurstilbud. Det drives allerede mye
kurs- og seminarvirksomhet i regi
av Modum Bad. På nyåret kom den
første kurs- og seminarkatalogen Kildekatalogen ut.
- Nå er den blitt oppdatert og
komplettert med nye og spennende
tilbud, sier Kristin Tafjord Lærum
(bilde til høyre).
Hun fremhever spesielt
traumekursene som holdes utover
høsten, hvor det er hentet inn
internasjonale kapasiteter som
Suzette Boon og Onno Van der Hart.
Seminaret om komplisert sorg med
Atle Dyregrov i oktober er også svært
aktuelt, samt seminaret om ritualer
og ritualisering med blant andre
Valerie De Marinis og Lars Johan
Danbolt som holdes 25. oktober.
- Vi kan også skreddersy kurs eller
skaffe foredragsholdere etter ønske.
Ta gjerne kontakt med oss på mail:
kurs@modum-bad.no
Kan bestilles
Dersom du ikke har fått
Kildekatalogen kan den bestilles:
kurs@modum-bad.no eller lastes
ned fra: www.modum-bad.no
Søndag 26. august
kl 11.00
i parken
Fokus
på sorg
Modum Bad-dagen 2012
Deltar i
gudstjenesten
og holder
konsert
Jan Groth er en kjent veteran i norsk
musikermiljø. Mest kjent er han kanskje
som vokalist, organist og gitarist i Aunt
Mary - Norges første heavy-rock gruppe.
Samtale, sanger og salmer
I tillegg til en utendørskonsert i parken, hvor han har med
seg sin bror Hans-Erik, vil han delta i gudstjenesten. Groth
vil samtale med prest Jon-Erik Bråthen om sin kristentro.
Han vil også bidra med sanger og salmer, blant annet av
Aage Samuelsen.
Drømmehage
Modum Bad-dagen starter med gudstjeneste i parken.
Etterpå blir det salg av rømmegrøt, lapskaus, pølser, kaker
og kaffe. Barna kan boltre seg i Barnas drømmehage, der
de kan hoppe i hoppeslottet, få ansiktsmaling, spille på
lykkehjulet eller kjøre med hest.
Alle aktiviteter i drømmehagen er gratis.
Onsdag 5. september kl 19.00 i Festsalen
Gordon Johnsens Minneforelesning
Modum Bad
- fortid
og fremtid
Årets minneforeleser,
professor Ole Berg.
Siden 1987 har Modum Bad invitert til Gordon Johnsens minneforelesning - et populærforedrag om aktuelle samfunnsspørsmål, knyttet opp mot psykiatrien.
Årets minneforeleser er professor Ole Berg. Berg er statsviter
og professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi,
Universitet i Oslo. Han har en omfattende virksomhet, først
og fremst innen helseområdet. Gjennom et kvart århundre har
han med sin formidable faglige innsikt og formidlingsevne satt
sitt preg på svært mange mennesker med ledende posisjoner i
helsetjenesten.
Forelesningens tittel er:
Modum Bad - fortid og fremtid.
Badeliv 2/2012
31
Fokus på sorg
Ny leder ved Institutt for Sjelesorg
Steinar K. Lindvig (59)
er ansatt som ny leder
ved Institutt for Sjelesorg (IFS).
Lindvig er teologutdannet og har siden
2006 jobbet som sjømannsprest og
daglig leder ved Sjømannskirken på
Costa del Sol i Spania. Tidligere har
han jobbet som kallkapellan ved Høvik
prestegjeld i Bærum og vært prest og
sjelesørger ved Kirkens SOS i Oslo.
- Solid ledererfaring
- Vi er veldig tilfredse med å få Steinar
Lindvig som ny instituttleder, sier
Rune Stray som er konstituert leder
etter Arne Tord Sveinall ved IFS.
- Lindvig har solid ledererfaring
og lang fartstid som sjelesørger. Han
kjenner dessuten Instituttet godt fra
sin tid som stipendiat her i 1996-1997.
Steinar K. Lindvig tar over som instituttleder etter Arne Tord Sveinall. Foto: Privat.
- Gleder meg
Steinar K. Lindvig ser fram til å tiltre
stillingen 27. august.
- Jeg gleder meg veldig til å ta
fatt på oppgavene. Å lede Institutt
for Sjelesorg er en stor og spennende
utfordring å få. Jeg håper å kunne føre
INSTITUTT FOR SJELESORG
Rekreasjonsopphold:
Dette er uker som tilbyr
livsassistanse gjennom
samtaler, hvile og fellesskap.
Ukene kan også brukes til
studieopphold. Opplegget
går normalt fra mandag
ettermiddag/ kveld til
søndag middag.
Uke 33 Uke 36 Uke 37 Uke 40 Uke 42 Uke 44 Uke 45 Uke 48 Uke 49 Uke 50 32
(13.08. - 19.08.)
(03.09. - 09.09.)
(10.09. - 16.09.)
(01.10. - 07.10.)
(15.10 - 19.10.)
(29.10. - 04.11.)
(05.11. - 11.11.)
(26.11. – 02.12.)
(03.12. – 09.12.)
(10.12 - 16.12.)
Badeliv 2/2012
stedet et stykke videre de kommende
årene. Blant er jeg opptatt av å gjøre
Instituttet relevant for yngre mennesker, og vil finne fram til program og
tilbud som passer for dem.
llTekst: Unni Tobiassen Lie
ønsker velkommen til følgende arrangementer høsten 2012:
Åpne kurstilbud:
Klassisk sommeruke
21. august – 26. august
Klassisk sommeruke er, som
navnet antyder, ingen nyskapning. Inga og Gordon Johnsen
hadde i mange år slike sommeruker – inklusive utflukter,
bibeltimer, ”sjelesørgeriske
smuler”, hygge og fryd.
Ledere for årets sommeruke
er Arne Tord Sveinall, Eli
Landro og Rune Stray.
Påmeldingsfrist: 5. juli
*Sjelesorg i møte med
sorg og krise – del 2*
27. august – 29. august
Dette er andre del av en kurspakke på to samlinger som
handler om å møte mennesker
med sorg og tap.
Påmeldingsfrist: 30.juli
Drømmeseminar - bruk
av drømmer som redskap
i sjelesorgen
sentrale årsaker til konflikter
og hvordan konflikter
utvikler seg.
Påmeldingsfrist: 16. oktober
Drømmeseminaret ledes av
prest og psykoterapeut Sven
Hedenrud og psykoterapeut
Birgitta Notoni Erlandsson.
Påmeldingsfrist: 20. august
*Jeg- en sjelesørger?
Sjelesorgens teologiske
grunnlag*
20. september – 23. september
Kurs for sorggruppeledere
24. september – 26. september
Kurset er beregnet på frivillige og ansatte som arbeider
med mennesker i sorg.
Påmeldingsfrist: 24. august
*Sjelesorg i møte med
konflikt del 1*
12. november – 14. november
Kurset vil gi en grunnleggende
forståelse av hva konflikt er,
19. november - 21. november
Dette kurset er første trinn i
et kursopplegg som tar sikte
på teoretisk og praktisk
innføring i sjelesorg.
Påmeldingsfrist 19. oktober
Henvendelser:
Institutt for Sjelesorg
Modum Bad,
3370 Vikersund
Tel: 32 74 98 30
Fax: 32 74 98 43
E-post:
sjelesorg@modum-bad.no
www.sjelesorg.no
Fokus på sorg
26 ansatte ble hedret
Lårkorte skjørt for jubilantene
Toril Aasmundrud (t.v.) og May-Lis Sæther svinger
seg til ære for kjøkkenkollegene Ragnhild Askheim
(i midten) og Rita May Valstad som står på scenen
sammen med direktør Ole Johan Sandvand (t.v.)
I år var det kjøkkenjubilantene som fikk
mest oppmerksomhet
under jubileumsmarkeringen i Festsalen
22.mars.
Ragnhild Askheim og Rita May Valstad
fra Vikersund har vært ansatt ved kjøkkenet på Modum Bad i henholdsvis 40
og 30 år. Under årets jubilantmarkering tok direktør Ole Johan Sandvand
20, 25, 30 og 40-årsjubilanter ved Modum Bad. Foran fra v.: Else-Brit Ripe, Gro F.
Heimstad, Magnhild Hamre, Ragnhild Askheim og Franczeska Heier. Bak fra v.:
Rita May Valstad, Janos Piros, Trine Midtskogen, Liv-Edel Rydgren, Annlaug Braathen
og Signe Kvisle.
de to med på en reise tilbake i tid ved
hjelp av bilder vist på storskjerm. De
lårkorte kjøkkendraktene på 60- og
70-tallet fikk ekstra stor oppmerksomhet fra scenen. En skikkelig
demonstrasjon av de korte kjolene fikk
publikum da kollegene Toril Aasmundrud og May-Lis Sæther svinset inn i
Festsalen iført lårkorte kjøkkenklær.
Til Dolly Partons ”Working 9 to 5”
danset de seg opp på scenen og delte ut
roser til sine to jubilerende kolleger.
Etter den hyggelige markeringen var
det duket for festmiddag for jubilantene. Foruten de som er avbildet (20,
25, 30 og 40-årsjubilanter) var disse
også jubilanter: 15 år: Tom Sverre
Kristiansen, Gro Nore, Linda V.
Sveen, Jorid I. Gravdal, Berit Baklid,
Inger Ma Bjønnes, Aud Ranheim,
Lillian Solheim og Erna F. Sørum. 10
år: Anita Wesetrud, Hans Ivar Steen,
Heidi M. Ask, Gro T. Skretteberg, Eli
Tove Myrdal og Birte Stenbro.
llTekst og foto: Unni Tobiassen Lie
Nytt treningsrom for pasienter og ansatte
Det nye treningsrommet
på Modum Bad har vært
et sterkt ønske fra pasientene. Nå står 120 flunkende nye kvadratmeter
klare med topp moderne
treningsutstyr.
- Vi kjempefornøyde, sier helsesportpedagog Bjørnar Johannessen.
Sammen med Stina Henriette Bondehagen og Veslemøy Bråten leder han
pasientene i ukentlige trimøkter.
Bevegelsesglede
Bevegelsesglede står i sentrum og
utendørsområdene benyttes flittig.
Trim i behandlingen skal fortsatt
foregå utendørs, men treningsrommet
kan være et godt supplement
til utendørstrening.
- Det gir muligheter for å trene
både kondisjon og styrke, sier
Johannessen, som regner med at
både spinning- og styrketreningsgrupper vil komme i gang ganske
snart.
llTekst og foto: Unni Tobiassen Lie
- Ta i nå, Bjørnar, heier Stina.Helsesportpedagogene Bjørnar Johannessen
og Stina Henriette Bondehagen er veldig
fornøyde med det nye treningsrommet.
B a d e l i v 21 / 2 0 1 21
33
Fokus på sorg
10
år
Meteorolog Kristen Gislefoss i direktør Ole Johan Sandvands skikkelse
blåste i hele streiken og kom til Modum Bad for å melde været.
Luftige svev fra brua i parken.
10
år
Tone og Gerd Marit fra Modum bygde klossetårn
sammen med Bernt Egil fra Spydberg
Catrine Bøe og Gro Nore serverte Spreke, men våte ble gjengen fra Fredrikstad som forsøkte å fylle det
hullete vannrøret.
kildevann fra St.Olafs kilde.
Opplevelsesdagen
feiret i år
10-årsjubileum
med ballonger, kake
og masse
liv og røre.
Helsesportpedagog Bjørnar Johannessen
var initiativtaker til Opplevelsesdagen. I år
var det 10-årsjubileum for den populære
aktivitetsdagen.
34
Badeliv 2/2012
Fokus på sorg
Bier, trim og bobler var noen av opplevelsene.
Bjelleklang fikk på seg Opplevelsesdagens lilla t-skjorte.
Livlig jubileum
10
år
Sjonglering, jordbærkake og kunst fargela dagen.
- Det er kjempegøy at vi igjen fyller hele
parken med folk på Opplevelsesdagen.
Mange kjenner vi igjen fra år til år, men
det er også nye ansikter kommet til, sier
helsesportpedagog Bjørnar Johannessen.
-Mer enn jogging
Johannessen var en av iniativtakerne til
Opplevelsesdagen for ti år siden og er
opptatt av å fremme fysisk aktivitet
blant psykisk syke.
Roger Larsen fra Hønefoss laget blomsteroppsats sammen med
gartner Rune ved Modum Bad.
-Vi vil vise at fysisk aktivitet er så mye
mer enn jogging. Det er gøy å være i bevegelse. Man trenger ikke nødvendigvis
å bli kjempesliten, men være i aktivitet,
sier Johannessen.
Han mener personalet på ulike institusjoner rundt omkring har blitt flinkere
og mer bevisste på å få beboerne i aktivitet.
- Aktivitet og bevegelse gir glede og
livsutfoldelse. Jeg så ikke et menneske
Håkon Skagen spilte i paviljongen.
som var sur og grinete på vår opplevelsesdag. Det var bare smil å se overalt.
400 deltakere
Opplevelsesdagen ble arrangert onsdag
6. juni og det var 250 eksterne deltakere
som kom for å delta på aktivitetsdagen.
I tillegg deltok mange av Modum Bads
egne pasienter og ansatte. Til sammen
var det godt over 400 mennesker i
parken.
llTekst og foto: Unni Tobiassen Lie
Badeliv 2/2012
35
B-blad
Returadresse:
Modum Bad
3370 Vikersund
Konserter
Høsten 2012
Onsdag 26. september
Yamma Ensemble fra Israel
Tirsdag 9. oktober
Gisle Børge Styve trio
Tirsdag 30. oktober
Forhåndsbestilling av billetter på telefon: 32 74 97 00
Mandag til fredag – kl. 10.00 - 16.00

Modum Bad, 3370 Vikersund
Tlf: 32 74 97 00 - Fax: 32 74 97 97
post@modum-bad.no - www.modum-bad.no
Konsertene arrangeres med økonomisk støtte fra Modum kommune
Eva Bartholdsson, Gregor Siljebo
og Lars Klevestrand
Onsdag 14. november
Silje Nergaard trio
Onsdag 28. november
Oslo strykekvartett
Tirsdag 11. desember
Julekonsert med Tre Sopranos
Følg med for mer informasjon på
www.modum-bad.no