nytt studieår – nye studenter! - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Flere ferske fjes i staben
#3/2009
8-9
Fjellhaug
organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag
Nytt studieår
– nye studenter!
Utfordret
tanke- og
trosmessig
7 dagers
bibelstudium
10-11
12-14
600 000
GAVER
Gaveinntekter pr 31.07.09
Budsje:
600 000
500 000
Da er det tid for å orientere våre venner om gavesituasjonen. Det er spennende først for oss som følger med
daglig hva som kommer inn og for hele skolen hvorledes utviklingen er.
400 000
300 000
200 000
100 000
0
2 500 000
141 420
250 000
Pr. 31.07.2009
200 000
SKATTEFRIE GAVER
Budsje:
2 300 000
2 000 000
100 000
50 000
1 000 000
0
0
212 000
150 000
1 500 000
500 000
�LODDET
ER KASTET�
Pr 31.07.2009
589 900
Gaver Målet for ordinære gaver er
i 2009 det samme som i 2008, nemlig 600.000. Pr 31.07. har vi registrert
kr. 141.420. Dette betyr at vi på de 7
første mnd. har fått inn så mye at vi
på de fem siste må ha inn 92.000 pr
mnd. Klarer vi det? Kontonummer:
8220.02.91987
Skattefrie gaver Målet her
er for 2009 kr 2.300.000. Pr 31.07.
er vi oppe i 589.900. Nå er det vanlig at kurven for skattefrie gaver øker
stigningen mot slutten av året. Likviditetsmessig er dette for oss en utfordring. Skal vi nå målet må vi i snitt pr.
mnd. resten av året ha inn kr 400.000
Skal vi bestemme oss for å klare det?
Kontonummer er 8220.02.91987
«Loddet er kastet» Til dere
som tidligere har tatt imot og solgt/
kjøpt lodder i det årlige lotteriet, kan
vi informere om at det til nå er kommet inn kr 212.000 etter at dere fikk
brev fra rektor om en alternativ løsning. Det er halvparten av hva som må
til for å erstatte lotteriet. Om det enda
er noen som vil være med på dette, så
er muligheten der. Kontonummer for
denne gaven er 8220.02.90670
Takk til dere alle som følger med oss
i bønn og givertjeneste! Når Paulus
snakket om givertjeneste, sa han følgende (2. Kor 8,12) «For dersom villigheten er tilstede, da er den til behag
etter det den har, og ikke etter det den
ikke har.»
Kay Granli
Pr. 31.07.2009
Leder
Be
for oss
Vi forteller ofte om vår økonomiske situasjon og hvor avhengige vi
er av økonomisk hjelp fra våre støttespillere. Uten denne støtten klarer vi
oss ikke. Men jeg tror vi av og til glemmer å fortelle hvor avhengige vi er av
din forbønn. Uten Herrens vilje er det
ikke mulig å drive denne skolen. Det
er faktisk helt ulogisk å drive en bibelskole og misjonshøgskole om det ikke
er i samsvar med Herrens vilje.
Derfor trenger vi din forbønn,
slik at vi fortsatt holder oss på den
rette veien. Kanskje du som leser her
og nå kan vende blikket mot Herren og
be om velsignelse over skoleåret som
kommer. Be ham som både hører bønnen og svarer på den å holde oss til sin
vilje slik av vi som institusjon ikke viker
av Herrens vei. Be ham om visdom,
styrke, frimodighet og tålmodighet,
men først og fremst om en vilje til å
tjene ham ved å tjene våre elever.
Også våre elever trenger din
forbønn. Vi har gjennom sommeren
jobbet med å verve personlige forbedere til hver og en av våre elever
som måtte ønske det. Forpliktelsen
som våre forbedere inngår er å regelmessig be for en elev, hele skoleåret.
Mange har meldt seg på ved Jubilantstevnet i juni, på GF i Bergen og på UL
i Kongeparken. Disse vil nå allerede ha
mottatt brev fra oss med bønnekort
for en elev. Men om ikke du er blant
disse ønsker vi likevel at du skal be for
våre elever. Be for at de skal få et fint
år på skolen, og enda mer at de skal
få ha et riktig og godt forhold til sin
skaper og frelser Jesus Kristus. Du kan
gjerne bruke navnelisten som finnes i
bladet.
Tusen takk for din forbønn.
Sakarias Ingolfsson
Illustrasjonsfoto: © istockphoto
FJELLHAUG 3/2009
Andakt
Perfekte
kristne
Dei siste månadane har eg tenkt mykje på perfekte kristne.
Eg trur faktisk at det er eit problem.
Knut Kåre Kirkholm.
D
foto: Sakarias Ingolfsson
en amerikanske forfattaren Philip
Yancey fortel i boka «Nådens gåte»
om ei kvinne som hatt gjort mange
store feiltrinn i livet og som hadde
hamna på utsida. Ho vart oppmoda til å gå til
ei kyrkje for å søkja hjelp. Svaret hennar var
brutalt ærleg: «Kyrkja! Kvifor skulle eg gå dit?
Der ville dei få meg til å kjenna meg enda verre enn eg allereie gjer!»
Når kristne involverer seg i samfunnsdebatten får ein ofte høyra: «dei er så dømmande»,
eller: «dei kristne trur dei er så mykje betre
enn andre». Somme gonger kan nok dette
vera merkelappar ein brukar for å knebla dei
kristne, men samtidig har desse utsegna ein
brodd me bør merka oss.
I Lukas 18 fortel Jesus om to menn, ein farisear og ein tollar, som gjekk til tempelet for å
be. Han eine takka Gud medan han andre bad
om nåde. Kven av dei to mennene er eg? Eg
har alltid forstått kven som er «den gode» i
denne historia. På bedehuset heime lærte eg
at eg er ein syndar som treng nåde. Men er eg
eigentleg det?
Når eg ser på dei som går i forsamlinga eg
går i, slår det meg at me liknar mykje meir på
farisearen enn tollaren. Me er ein gjeng med
kristne som jamt over har det ytre i orden.
Val i livet blir gjort i rett rekkefølgje, ingen ligg
under for rusproblem og ingen skil seg nemneverdig ut som store syndarar. Ein er engasjert i gode aktivitetar, les Bibelen (iallfall av
og til) og bed. Me er tilsynelatande ein gjeng
med perfekte kristne.
Eg har mange gonger undra meg over utsegner av typen som Yancey fortel om. Mon tru
om det ikkje er eit poeng i dei. Kan det vera
slik at me kristne har blitt så perfekte at det
ikkje lenger er rom for sprukne fasadar blant
oss? Er vårt evangelium at Jesus vil frelsa alle,
berre dei fiksar litt på sitt eige liv fyrst?
Dette er ikkje ei oppmoding til å gå ut og
aktivt leva eit liv som strid mot Guds ord. Men
det er ei oppmoding til refleksjon. For dei fleste av oss, trur eg ikkje det er noko overhengjande fare for at me plutseleg byrjar å gå ut
på byen for å festa og leva eit utsvevande liv,
eller at me inngår homofilt partnarskap, eller
andre synder me så ofte snakkar om. Sjølv om
det kan skje og me skal vakta oss for å ta lett
på synd.
Men eg lurer på om ikkje faren er meir
overhengjande for at me skal bli slike som
farisearen i Lukas 18. Eg trur ikkje takkebøna
hans var noko hovmodig sjølvskryt. Eg trur
det var ei reell takksemd. Han opplevde at
han fekk god dreis på gudslivet sitt og han gav
all ære til Gud for det. Men han mangla det
viktigaste. Han trong ikkje Jesus.
Måtte Gud fri oss frå å vera slike perfekte
kristne som ikkje treng Jesus.
Knut Kåre Kirkholm
Når kristne involverer seg i samfunnsdebatten får ein ofte høyra: «dei er
så dømmande», eller: «dei kristne trur dei er så mykje betre enn andre».
FJELLHAUG 3/2009
Smånytt
Nye lærerkontor
Bibelskolelærarane har fått oppfylt ynskje sitt:
Sin eigen kontorfløy. Rektor, Tor Erling Fagermoen har samla sine lærarkollegaer i fyrste etasje på studentheimen. To eksisterande kontor er
frigjorde til dei. TV stova er
flytta ut i hallen, og dette
har gitt plass
til innreiing
av tre nye
kontor. Det
har blitt ein
lys og triveleg
arbeidsplass
med ein romsleg korridor som
kan nyttast til
uformelle møtepunkt. Vi har lagt
til rette for eit
godt og triveleg
miljø og me håpar
Per Inge Bel
det vil falle i smak.
t på sitt ny
e kontor.
Lykke til!
Einar Bondevik
Program
for høsten
Misjonærkurs
Fjellhaug har utdannet atskillige misjonærer, som
har tjenestegjort i mange land. Vi gleder oss over
vår strategiske plass i sendetjenesten. Vi er også
takknemlige for kontaktpunkter med misjonærer
på hjemmeopphold. Det tradisjonsrike misjonærkurset er en slik møteplass.
Årets misjonærkurs gikk av stabelen 3.-7. august. Bibeltimer, kveldsmøter,
gruppesamtaler, foredrag, seminarer, samtaler og møter med misjonens
ledelse stod på dagsorden for de voksne. Den yngre garde hadde sitt eget
opplegg. Jeg er overbevist om at møtepunktene med hjemmeværende
misjonærer ikke er mindre viktige enn kontakten med dem som er ute i
aktiv tjeneste. Blir relasjonen mellom misjon og utsending for «kontraktbasert», reduseres eierforholdet til misjonsorganisasjonen og den tjenesten en har stått i. Misjonen kan ikke holde alle hjemmeværende misjonærer i lønnet arbeid, men trenger dem i frivillig arbeid! Deres kompetanse er
også viktig når nye strategier skal legges. Det er viktig at en finner arenaer
hvor de blir lyttet til, enten det ligger til rette for ny utreise eller ikke.
Det er mange gode grunner til at det snakkes mye om økonomi i vår tid.
Strategi likeså. En må prioritere. Samtidig er verken god økonomi eller profesjonelle strategier nok. En trenger folk med kall, entusiasme og iver og
som er i stand til å utføre det som strategiene forutsetter. Selv om misjonen i tiden framover planlegger å gå inn i nye, og kanskje ukjente oppgaver, må vi passe oss for ikke å «parkere» dem som har gjort en god jobb,
som fortsatt er villige og som kanskje er mest egnet til noe annet enn de
«nye» strategiene legger opp til.
Misjonsarbeid handler om relasjoner, både om mellommenneskelige
relasjoner og – dypest sett – om forholdet mellom Gud og mennesker. Måtte
vi få visdom til å håndtere hverandre rett og til å finne plassen hvor Gud vil
ha oss. Årets misjonærkurs var nok et viktig pust i bakken for mange!
Hans Aage Gravaas
Her er noe av det som skal skje
på Fjellhaug i høst:
13. - 14. oktober: Alle elever på bibelskolen,
M1, MB og MU skoleåret 2008-2009 inviteres til
fjorårstreff.
15. oktober: Søknadsfrist for Stipend fra Waalers
legat og Fjellhaug elevlag
2. - 8. november: MU har praksisuke med egenprodusert forestilling for barnehagebarn i Oslo
16. - 29. november: BTT og BSS har praksis
3. desember kl 19.00: Julekonsert i gymsalen.
Etter konsert serveres det julegrøt
i spisesalen.
15. desember: Søknadsfrist for
stipend fra Berg og Osnes legater
17. desember: Julemiddag og
Åpen scene
18. desember - 4. januar 2010:
Juleferie
illustrasjonsfoto: Sakarias Ingolfsson
FJELLHAUG 3/2009
Oppussing av studentheimen
Etter at hyblane i hovudbygget er blitt oppussa, har me prioritert hyblane på studentheimen. På etterjulsvinteren flytta 15 studentar inn i nyoppussa rom i 4. etasje. Nå
er me midt i prosessen med dei siste 15 romma. Det er eit omfattande arbeid. Me
tek oss av rivingsarbeidet.
Veggplater blir fjerna og golvet
pigga opp. Dette får sveitten til
å «pipla». Røyrleggjar er inne
og skifter ut gamle røyr og slukar. Andre fagfolk sørgjer for
at vegger og golv blir tette.
Det var dei ikkje før. Elles får
hyblane nytt golvbelegg og
maling, nye garderobeskåp,
skrivebord og bokhylle. Me
er glade for å kunne tilby
fine rom til studentane.
Velkommen!
Einar Bondevik
Fjellhaug
elevlag og
jubilantstevnet
Fjellhaug elevlag organiserte som
før jubilantstevne i juni. Over 150
jubilanter kom til festen og mange
av dem meldte seg også til å be for
dette årets elever. Flere av dem som
undertegnede hadde kontakt med
takket for en flott helg og fortalte at
de hadde hatt stor glede av å møte
gamle venner på nytt.
Elevlagets årsmøte ble også holdt
under jubilantstevnet. Etter som det
ikke ble mulig å få tak i kandidater
til nytt fikk nytt styre mandat til å
velge dem som manglet. Nytt styre
består av Lars Christian Jortveit,
Ranveig Sve og Sonja Bekkevold. De
to førstnevnte ble valgt inn til to år
sommeren 2008 og har derfor et år
igjen i styret. Sonja ble valgt inn som
ny vararepresentant, til kun et år. De
som ønsker referat fra årsmøtet eller
kopi av formannens årsmelding kan
sende e-post til fjellhaugelevlag@
nlm.no
Sakarias Ingolfsson
s
s
o
l
i
t
v
Skri
nger
ler eller hilsni
andakter, artik
n
et,
in
ad
er
bl
nd
om
se
meninger
ed oss og
tar kontakt m
eldinger med
nes
m
sy
re
ke
se
du
le
ba
a
til
re
hv
s
vå
ot
im
rtelle os
Vi vil gjerne at
tar også gjerne
helt enkelt fo
kt eller
ekamerater. Vi
så skrive for å
og
lse på en anda
n
re
ka
ør
u
st
D
til gamle skol
.
ll
de
ee
0Id
en
e.
se
dr
ut
på
be
old og
e vært
kan være 10
både mht. innh
det som kunn
innlegg gjerne
og
e
72
a
dr
05
br
,
an
r
er
15
le
n
m
el
t so
enveie
ninger
om bladet, de
g Skoler, Sins
ord, mens hils
ladet, Fjellhau
lom 500-600
gb
el
m
au
lh
er
l
el
Fj
ke
til
tik
ar
ndes
ige innlegg se
o
300 ord. Ferd
fsson@nlm.n
ol
ng
si
til
st
po
epå
r
Oslo, elle
Ny telefonsentral
Vi har de siste årene slitt med telefonsentralen vår
og hatt gjentatte behov for reparasjon.
Det er heller ikke billig å oppgradere programvaren, som er nødvendig
for at sentralen skal virke. Uten den får vi ikke adgang til de funksjonene
vi har bruk for. En oppgradering vil koste oss nærmere 70.000!
Vi har derfor bestemt oss for å gå over til «mobil bedrift».
Dette betyr at vi tar i bruk en helt ny sentral som
baserer seg på det mobile nettverket. Dette er en
løsning som flere og flere går over til. Det gir oss
mange fordeler i forhold til nåværende løsning,
og koster bare 1/3 av nevnte oppgraderingen.
Hovednummeret til skolen blir som før
23232400 og samme gjelder faksnummeret
som er 23232410. Ellers blir det nye nummer
på kontorene, åtte siffer, men internt kan vi
ringe gratis ved å bruke bare de siste sifrene.
Frem til nå har vi tilbudt telefon på studenthyblene og i de ansattes leiligheter. Nå for tiden har alle disse både
privat mobil og adgang til skolens internett. Derfor er behovet for
hybeltelefoner svært lite og tilbudet går ut.
Vi regner med å ta i bruk den nye sentralen i løpet av september. Vi håper og tror at dette vil bli en god løsning, som ikke
minst vil spare vedlikeholdsutgifter i det lange løp.
illustrasjonsfoto: Sveinn einar zimsen
FJELLHAUG 3/2009
Forskning
Håkon Sunde Pedersen:
Guds klage
Forskning
på Fjellhaug
i Jeremias’
bok
I forrige nummer av FJELLHAUG
fortalte vi om to forskningsprosjekter som allerede er kommet
godt i gang. Frank Ole Thoresen
og Sverre Bøe redegjorde for sine
prosjekter. Men alt er ikke sagt
med dette. For å opprettholde
og videreutvikle vår kompetanse
som høgskole og for å ivareta
det samfunnsmandat som alle
høgskoler har, må vi stadig drive
mer forskning og utviklingsarbeid. Tre andre unge menn er
fra høsten av, og i de neste seks
årene, ansatt i halv stilling som
stipendiater. To av disse, som her
skal fortelle om sine prosjekt, er
Håkon Sunde Pedersen og Kenneth Ellefsen. Ved siden av forskning vil de fortsette å undervise,
slik at også studentene kan dra
nytte av arbeidet i deres forberedelse til en framtidig yrkeshverdag. Stipendiatene oppfordres
til å tenke praktisk om formidlingen. Ofte munner store avhandlinger ut i flere småprosjekter.
FJELLHAUG 3/2009
I
sen.
nde Peder
åkon Su
efsen og H
ll
Kenneth E
Maleri av Rembrandt: Jeremiah’s lament
de første 20 kapitlene i Jeremia-boken
finner vi en rekke forskjellige klagedikt. Av stor betydning for tolkningen
av disse tekstene er selvsagt spørsmålet: Hvem er det som klager? F.eks: Hvem
er «jeg» i Jer 8,21: «Jeg er sønderknust
fordi mitt folk er sønderknust. Jeg går i
sørgeklær, forferdelse har grepet meg»?
I de fleste tekstene synes svaret ganske
opplagt, det er profeten Jeremia. Men at
profeten er den klagende i de fleste tilfeller, trenger ikke å bety at han er det i alle
tilfeller. Utgangspunktet for mitt prosjekt
er noen tekster hvor jeg mener det er
Herren som er den klagende (Jer 8,189,3; 9,10-11; 12,7-13; 14,17-18; 15,5-9).
Dette utgangspunktet byr imidlertid på
visse utfordringer. Først fordi tekstene ikke
er så helt enkle å tolke. Blant forskerne gis
det mange ulike tolkningsalternativer. At
det er Herren som er den klagende i disse
tekstene, er med andre ord ikke helt opplagt. Dernest fordi tanken om at Herren
klager – «går i sørgeklær» og er «sønderknust» og «forferdet» – ikke helt synes å
passe inn i Jeremia-boken. I det store og
det hele er Jeremia-boken konsentrert om
Herrens dom over sitt ulydige folk og om
hvordan Herrens straff er blitt uunngåelig. Herrens klage viser imidlertid at hans
straff mot sitt folk, på et vis også slår tilbake på ham selv. For er ikke folkets sønderknusthet i 8,21 er resultat av Herrens
straff? Hvis Herren da er sønderknust fordi hans folk er sønderknust, hvordan skal
vi da forstå Herrens forhold til sitt folk? Og
hvordan skal vi forstå forholdet mellom
Herrens straff og Herrens klage?
Dette er noen av de spennende, og
teologisk viktige spørsmål, jeg vil forsøke
å kaste litt lys over gjennom arbeidet
med prosjektet mitt. Prosjektets (foreløpige) problemstilling er: Hvordan lar de
nevnte tekstene seg forstå som Herrens
klagedikt, og hvilken betydning og funksjon har de i rammen av Jer 1-20?
Kenneth Ellefsen:
Den augsburgske bekjennelsen
– et bekjennelsesskrift med sin egen
historie
Den augsburgske bekjennelsen (Confessio Augustana) er
sammen med Martin Luthers Lille
Katekisme de fremste bekjennelsesskriftene fra reformasjonstiden. Confessio Augustana ble
fremlagt for keiser Karl V på riksdagen i Augsburg i 1530 som et
forsvarsskrift for den evangeliske
tro. Prester i Den norske kirke er
i sin forkynnelse og undervisning
forpliktet på blant annet dette
bekjennelsesskriftet, det gjelder
også for misjonærer og predikanter utsendt av Norsk Luthersk
Misjonssamband.
«Martin Luther»
av Lucas Chranach
Forsiden til Confessio Augustana
F
Illustrasjon til hele Confessio Augustana av
Wencelas Hollar
aktisk er det slik at så godt som alle
lutherske kirkesamfunn verden over
har gjort Confessio Augustana til en
del av sitt offisielle læregrunnlag. Av
den grunn er forskning på dette bekjennelsesskriftet både viktig og aktuelt.
Å forske på bekjennelsen kan gjøres på
minst tre måter. For det første kan man søke
å klargjøre hvordan innholdet i de ulike læreartiklene skal tolkes. En slik forskning er primært et historisk arbeid med samtidige kilder.
Hovedhensikten er å få frem en mest mulig
riktig historisk tolkning av innholdet i artiklene. Hva mente reformatorene og hvordan
ble de faktisk forstått av den romersk-katolske
motpart? Man skulle tro at flere hundre års
anvendelse av og forskning på bekjennelsen
har ført til en enighet om hvordan innholdet
Confessio Augustana skal tolkes, men en slik
enighet er det ikke. Fortsatt er det uenighet
teologene imellom om hvordan spesifikke
artikler skal tolkes. Et slikt eksempel er debatten om tolkningen av artikkel 5 i CA.
For det annet kan den forskningsmessige tilnærmingen til bekjennelsen være mer
begrunnet av det tematiske eller dagsaktuelle. Kanskje man ønsker å behandle et sentralt
tema i samtiden og forsøke å vise at bekjennelsen kan si noe viktig om temaet. Slike dagsaktuelle temaer kan være hva det vil si å være
luthersk i en postmoderne tid. Utfordringer fra
vår egen samtid løftes frem og man forsøker å
finne svar eller løsninger i bekjennelsen.
Den historiske eller tematiske tilnærmingen
til bekjennelsen er ikke motstridende, men
må sees som to utfyllende tilnærminger.
Men man kan også for det tredje forske på
bekjennelsens tolkningshistorie. Det er det
jeg skal gjøre i mitt prosjekt.
Riksdagen i Augsburg av Christian Beyer
Å tolke Confessio Augustana
Også Confessio Augustana har sin egen tolkningshistorie. Teologer og forskere har hatt
ulike syn på både bekjennelsens teologiske
innhold og kirkerettslige status.
I mitt forskningsprosjekt skal jeg analysere
Regin Prenters (1907-1990), Per Erik Perssons og Carl E. Braatens (1929-) forståelse av
Confessio Augustana. Det vil si deres syn på
bekjennelsens status som teologisk og kirkerettslig skrift. Jeg vil også undersøke hva slags
tolkningsprinsipper de anvender. Prenter,
Perssons og Braatens forståelse og tolkningsprinsipper får konsekvenser for deres konkrete tolkning av Confessio Augustanas lære om
kirken.
Hvorfor analysere forholdet mellom forståelse, tolkningsprinsipper og læren om kirken?
En grunn er at tolkningen av læren i kirken i Confessio Augustana er en av de mest
omstridte, spesielt embetsteologien i artiklene 5 og 14. Visse teologer vil hevde at CA
art. 5 og 14 omhandler prestens tjeneste med
nådemidlene, en tjeneste han har fortrinnsrett til i kraft av sin ordinasjon. Andre teologer
vil fremheve at Confessio Augustana ikke forordner en spesiell prestetjeneste, men nådemidlenes ordnede forvaltning i menigheten.
Hvem som utfører nådemiddelforvaltningen
er sekundært, så lenge vedkommende er rett
kalt av menigheten.
I dette tilfellet ser vi hvordan tolkningen av
Confessio Augustana kan få både teologiske
og praktisk-teologiske konsekvenser. Det er av
slike grunner at forskning på bekjennelsen er
viktig!
Alle illustrasjoner er hentet fra wikimedia commons
FJELLHAUG 3/2009
Noen kommer...
Som alle andre steder er det noen ansatte som
må slutte, og gå over til andre saker. Samtidig
får vi nye krefter til å ta over arbeidet for dem
som slutter. Her kan du lese om begge, både
de som har sluttet og de som er nye ansatte på
skolen. Kanskje du får noen nye navn å legge til
forbønnslisten.
og noen
Karsten Valen, som har vært
lærer på Misjonshøgskolen siden
1981, gikk av med pensjon i slutten av 2008. Han har imidlertid
ennå ikke forlatt skolen for godt,
og våren 2009 underviste han
noen enkelttimer. I høst skal han
undervise enkelttimer i et nytestamentlig fordypningsemne: Forholdet mellom GT og NT.
Harald Aarbakke er fra i høst av ansatt
Hans Kristian Skaar vil fra høsten av ta på
Per Inge Belt, fra Stranda på Sunnmøre
i en kombinert stilling som høgskolelektor
i nytestamentlig teologi og som studiesjef
ved Fjellhaug Misjonshøgskole. Harald
kommer fra Bryne i Rogaland og har gått
fire år på Fjellhaug Misjonshøgskole, hvorpå han har cand.teol fra MF og jobber nå
med doktorgradsprosjekt i nytestamentlig
teologi. Harald også tidligere arbeidet ved
Fjellhaug Bibelskole, i tillegg til Tryggheim
vgs. Misjonshøgskolen i Stavanger, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Stavanger og
Medie-høgskolen Gimlekollen.
seg 20% arbeid som timelærer ved bibelskolens
samfunnslinje. Da han ikke er på Fjellhaug jobber han som tenåringskonsulent ved NLMung
på Sinsenveien 25. Han vil med andre ord ikke
ha lang reisedistanse mellom de to jobbene. Når
han ble spurt hva han gledet seg til med den nye
jobben svarte Skaar følgende: For det første: til
å treffe elevene. Jeg gleder meg til å henge med
de, be med de og lære mye sammen med de (evt.
bygge sosialt fellesskap, åndelig fellesskap og
læringsfellesskap med de). For det andre: Når
jeg skal undervise må jeg også pushe meg sjøl
til å være faglig oppdatert – så jeg gleder meg
til å lære mer. For det tredje: Blir sikkert koselig
å samarbeide med han dærre Robert. Har hørt
mye bra om han.
er bibelskolens nye lærer på idrettslinjen,
i 60% stilling. Per Inge gikk på MU på
Fjellhaug misjonshøgskole vinteren 20052006. Siden da har han tatt bachellor i
idrett fra Norges Idrettshøgskole, og samtidig med stillingen på Fjellhaug skal han
studere RLE på deltid. Per Inge forteller at
han gleder seg veldig til den nye jobben:
Jeg gleder meg til å bli kjent med elevene i tillegg til alt annet som følger med
idrettslinjen. Elevene kommer selvfølgelig
først, men jeg håper jo at jeg også skal ha
et knallbra år.
illustrasjonsfoto: Sakarias Ingolfsson,
Sveinn einar zimsen og per olav grødem
FJELLHAUG 3/2009
går
Øystein Strømme ble ansatt som internat-
Lars Iver Wennerberg har vært
Kristian Vestergaard har jobbet i
leder på studentheimen høsten 2005. I tillegg til
internatledelse har han hatt flere oppgaver med
skolens eget internat og organisering av utleie og
andre større arrangement på området. I slutten av
2008 søkte han permisjon og gikk i januar videre
til en ny jobb hos barnevernet. I tillegg er Øystein
medlem av NLMs hovedstyre. Han ble valgt inn i
styret på GF i Trondheim sommeren 2006.
kjøkkenleder siden 2005. Han har
nå flyttet, sammen med sin kone og
to barn, til Kristiansand der han har
stilling som barne- og ungdomsleder
ved Vennesla bedehus. Lars forteller
at han for tiden heller ønsker å jobbe
med folk enn for folk, selv om alle
oppgaver er viktige.
et år som lærer på bibelskolens idrettslinje. Han har nå flyttet til Vestlandet
hvor han har ny stilling på Norfjord
Folkehøgskole på Sandane. Kristian takket for seg på personalavslutning i juni
og forklarte at en slik stilling på et så
vakkert sted kunne han helt enkelt ikke
takke nei til.
Sakarias Ingolfsson
Henrik Bekkevold ble i vår
Ching er vår nye kjøkken-
tok i vår over stillingen
som Internatleder på
Studentheimen, nå i 60%
stilling. Sakarias kom
fra Island høsten 2003
for å gå på Bibelskolen
Fjellhaug og ble etter
det værende på skolen.
I høst planlegger han å
gjøre ferdig masterprogrammet ved Misjonshøgskolen ved siden av
jobben på skolen.
ansatt som vaktmester på skolens
område. Han har fagbrev som tømrer og er derfor godt kvalifisert til
jobben. Han vil jobbe sammen med
Einar Bondevik som har vært driftsleder på skolen i mange år. Han har
allerede vært engasjert i bygging
av nye kontor på studentheimen og
generell oppgradering av byggene.
Henrik kommer fra Fredrikstad, men
har bodd i Drammensområdet i 10
år før han flyttet til Fjellhaug. Han
har deltatt både i ungdomsarbeid
og møtearbeid på misjonssenteret i
Drammen.
leder. Han er født i Shanghai
og flyttet derifra til Hong
Kong, hvor han begynte han
sin kokkeopplæring kun 14
år gammel. Nå har han bodd
i Norge i 24 år, er gift og har
to barn. I mange år har han
jobbet i restaurantbransjen
men ønsker nå en stilling hvor
han kan tilbringe flere kvelder
sammen med familien. Da
passer Fjellhaug bra for ham,
og vi gleder oss til veien videre
med en så erfaren kokk.
Samtidig som de skal gå første
året på Misjonshøgskolen har
Heidrun Nes og Josefine
Thorsén (begge avbildet på
forsiden) fått oppgave som
miljøarbeidere på bibelskolen.
Dette innebærer at de skal
engasjere seg for et positivt og
oppmuntrende sosialt miljø på
skolens område. De har ansvar
for kaffebaren Zanzibar og for å
organisere relasjonsbyggende
aktiviteter fra tid til annen.
Begge gikk på bibelskolen i fjor
og Josefine har dessuten hatt
sommerjobb på skolen.
FJELLHAUG 3/2009
Studenter
vinteren 2009-2010
Bibelskolen Fjellhaug
Fjellhaug misjonshøgskole
Bibel og teamtjeneste (BTT)
Marie Clausen
Lina Kvam Dimmen
Anette Engnes
Halvor Flottorp
Solveig Harestad
Miriam Johanna Nordbø
Ingerid Helene Sve
Ida Syvertsen
Silje Mebust Tveiten
Veronika Vegge
Jan Kenneth Aase
Nedenfor listes kun heltidsstudenter. I tillegg har vi over
20 elever som tar enkeltfag eller studerer på deltid.
Bibel, studie og samfunn (BSS)
Magnar Bekkevold
Alinde Marie Bjørkedal
Martha Bjørkås
Lars Bogstad
Svein Erik Frøysa
Christian Frøystad
Monica Kjerstad
Nicolas Martinez
Sissel Olin Skarmyr Olsen
Hanna Sande Turøy
Maria Boganes Urstad
Jostein Aardal
Bibel og Musikk (BM)
Christoffer Andersen
Helene Valvatne Andås
Shamira Marlene Asp
Anne Line Eidjord
Peder Frogner
Marit Heggland
Karoline Holta
Lene Karlsen
Natalie Merete Holtet
Joar-Andre Kristiansen
Kari Anne Gilje Romarheim
John Olav Selstø
Solfrid Elin Sævareid
Solveig Thoen
Bibel, Idrett og Friluftsliv (BIF)
Joakim Almberg
Karianne Alsvik
Torleif Alexander Olavson Bakken
Lisbeth Borgan
Thomas Byrknes
Anders Dahl
Mariell Bugge Dahle
Anne Marte Gerner
Marianne Frøysa Hansen
Knut Meling Kandal
Ann Emilie Kjensmo
Richard Larsen
Sven Håkon Lindhjem
Rune Nessa
Per Helge Norheim
Martha Odeh
Anna Karina Olsen
Torunn Pedersen
Kjetil Stenberg
Åshild Valbø
Helge Magnus Vatnedalen
Anne Line Øyen
10
FJELLHAUG 3/2009
M1
Gunnar Andersen
Hanne Gjerpe Asp
Oddbjørn Bauge
Ole Andreas Birkedal
Anna Karina Bognøy
Bård Kristian Bøe
Kahsale Chrispin
Arve Eidjord
Mathias Espeland
Tsega Gebretatiyois
Ingunn Gundrosen Dimmen
Bente Elvestad Evensen
Silje Glåmseter
Hans Christian Gravaas
Tårn Helge Helgøy
Jan Magnus Fauske Lillebø
Thomas Lollike
Christiane Marun
Karen Marit Meisingset
Heidrun Nes
Solveig Paulsen
Kristian Ruud
Janet Diss Seierstad
Julie Sirevåg
André Solberg
Jenny Stige
Sara Josefine Thorsén
Ingeborg Tonstad
Lars-Petter Ødegård
M2
Svein Jarle Bamle
Sonja Bekkevold
Torstein Bjerknes
Maren Daae Eide
Isak Gundersen
Gjermund Kvam
Steffen Stensland
Kjetil Tollheim
Ola Aasland Vold
M3
Hans Petter Aslakstrøm
Thomas Bø
Erling Andreas Ellingsen
Per Olav Grødem
Ingar T. Hauge
Kathrine Løsnesløkken
Ragnhild Myrene
Vidar Pettersen
Kristin B Redse
Martin Davidsen Sandal
Kristoffer Ueland
Sveinn Einar Zimsen
M4
Fredrik Berge
Jarle Bognøy
Johan Leirvik
M5
Kenneth Oscar Bakken
Sakarias Ingolfsson
Ingvald Kårbø
Yngve Litleskare Leine
Ronny Myksvoll
Andreas Ruud
Lars Inge Fredrik Smetana-Nilsson
Jianying Niu
Musikklinjen MU
Cecilie Aksnes
Jan Ove Brandsæter
Thomas Gallatin
Solveig Gjesdal
Rune Hodne Hermundsplass
Anette Høie
Christian Enes Kristoffersen
Eirikur Arildssson Melberg
Maria Lena Elisabet Nilsson
Anne Marte Norheim
Arne Pareli Olsen-Pedersen
Marie Skjerdal
Ruben Skaar
Ingvil Undheim
Øystein Wergeland
H
vordan kom du på å søke på
Fjellhaug?
Etter et år på Normisjonens
bibelskole i Hurdal, Gå Ut Senteret, fikk jeg smaken på teologi og særlig misjon. På den linja jeg gikk, hadde vi
fem måneder praksis i et av Normisjonens
misjonsland. Jeg var på team med ei jente
og to gutter som reiste til nord-øst India
blant santalfolket og besøkte forskjellige
menigheter tilknyttet den tidligere Santalmisjonen.
Da tiden var inne for å søke på skoler,
ble jeg rådet til å ta et år på Fjellhaug av
både venner og familie. Det hørtes ut som
et godt råd siden studiet inneholdt bibel-,
misjon- og religionsundervisning, temaer
jeg har stor interesse av.
I fjor da du gikk M2 var dere to jenter
og sju gutter i klassen. Det kunne jo ha
vært verre, men hvordan er det å være
jente i en så «mannsdominert» klasse?
Opp gjennom årene har det først og fremst vært gutter som har funnet veien til
Misjonshøgskolen. I dag er det mange jenter som går et år på skolen. Noen gjør
det for personlig oppbyggelse og andre fordi dette året godkjennes som RLE i
lærerutdanning. Men fortsatt er det ikke mange som går videre på misjonsskolen. Kristin Redse er ei av disse få:
Jente
på misjonsskolen
– et intervju med Kristin Redse
"
Jeg trives veldig godt i
klassen, det er det samme
om medstudentene er
gutter eller jenter. Likevel
merkes det av og til at det
er få jenter på skolen.
foto: Sveinn einar zimsen og Sakarias Ingolfsson
Hehe, hva skal man si? Noen jenter vil kanskje mene at jeg er svært heldig som omgås så
mange gutter, andre ikke.
Jeg trives veldig godt i klassen, det er det
samme om medstudentene er gutter eller
jenter. Likevel merkes det av og til at det er
få jenter på skolen. Det er et faktum at jenter og gutter tenker forskjellig, uten at jeg skal
gå nærmere inn på det… Men jeg kunne ikke
ønske meg bedre klassekamerater. Bra gjeng!
Fra og med denne høsten har antallet jenter
steget betydelig på misjonshøgskolen, noe som
er veldig positivt. Videre har jeg en oppfordring
til alle jenter: Ta bachelorgrad på Fjellhaug! Du
vil bli utfordret både tanke- og trosmessig. Det
gjelder selvfølgelig dere gutter også.
Kan du dele et godt minne fra klassen?
I vår dro M2 på klassetur med minibuss til
Tyskland. Hensikten med turen var å reise i
Martin Luthers fotspor, der vi også fikk oppleve litt av Hallepietismen og Brødremenigheten i Danmark. Dette var en interessant og
minnerik uke! Vi spiste mange deilige måltider, spilte mye spill og hadde god underholdning i bussen.
Men mitt aller beste minne er da klassen
ble invitert til å holde møte på Råde bedehus. Alle hadde hver sine oppgaver og det var
godt å merke at vi fungerte så fint i lag. Kjekt
å treffe medkristne og Fjellhaugvenner og ha
fellesskap sammen. Etter møtet ble vi invitert
hjem til kontaktlæreren vår på kaffe og boller.
Sosialt og kjekt!
Har du tenkt på hva du skal gjøre etter M3.
Skal du kanskje gå videre på masterstudium?
Selvfølgelig har jeg tenkt og lurt på hva jeg
skal gjøre etter M3, men jeg er fortsatt i tenkemodus. Foreløpig holder jeg flere alternativer
åpne.
Det kan være andre studier med tanke på
å bli lærer. Ellers liker jeg språk veldig godt
og har en tanke om å kanskje bli misjonær og
bibeloversetter. Ellers utelukker jeg ikke at jeg
tar masterstudium i teologi. Med andre ord er
jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre etter
M3. Men det jeg er sikker på, er at jeg har
valgt riktig studium så langt.
Til slutt: Noen tanker, utblikk eller oppfordringer til leseren?
Studiet av Guds Ord har blitt en rik skatt for
meg, en forankring for livet! På Fjellhaug får vi
god veiledning innen Bibelens ulike emner. Et
spennende studium!
Les Sal 62, 6-9, og gjør det til dine egne ord.
Vær stille for Gud, min sjel!
Fra ham kommer mitt håp.
Bare han er mitt fjell og min frelse;
han er min borg, jeg skal ikke rokkes.
Min frelse og min ære
har sin grunn i Gud.
Han er mitt faste fjell,
jeg søker tilflukt hos ham.
Folk, stol alltid på Gud,
øs ut for ham det som fyller hjertet!
Gud er vår tilflukt.
FJELLHAUG 3/2009
11
Dykk i arkivet
Bibelstudium
Denne artikkelen ble publisert i Fjellhaug nr 2/1993 og kommer nå i reprise.
I Lukas 7 møter vi en frustrert Herrens tjener! Han
hadde gitt seg helt til det
kall og den tjeneste han
trodde Gud hadde gitt ham.
Døperens kall var å være en budbærer
som skulle rydde vei for Jesus (Luk 7,
27). Og Johannes fikk lede en gjennomgripende vekkelse som grep folkeskarene (Luk 7, 29).
Men så skjedde det så mye med
ham som han slettes ikke hadde forventet. Folk flest ble opptatt av helt
andre ting, spørsmål og forhold som
var helt underordnet i forhold til det
viktigste; «At evangeliet skulle forkynnes for fattige» (Luk 7, 22b)
Folk som tidligere hadde vært grepet av vekkelsesbudskapet og evangelieformidlingen mistet etter hvert «det
himmelske syn». Jesus sier om dem at
de lignes barn som sitter på torget og
roper til hverandre (Luk 7, 32).
I det mangfold av viktige og mindre
viktige spørsmål som trekkes frem i vår
tid, frykter jeg iblant at vi taper av syne
det overordnede oppdrag som har
vært vårt sær-kall: Evangeliet til jordens ender! Misjonsvisjonen er bærebjelken i vår bevegelse! Misjon var våre
fedres kall. Det er vår forpliktelse!
Vekkelse og misjon har kjennetegnet skolesenteret vårt
på Fjellhaug i snart
90 år. Sendelse og
misjon er vårt kall!
Disse linjer skrives
ved Omo-flodens
bredd, nær Sudangrensen lengst
nede i Woito-dalen
i Sør-Etiopia. Jeg
opplever sterkt
å være ved Guds
rikes yttergrenser.
12
FJELLHAUG 3/2009
Stammefolkene her i Gisma, i Turmi
og Omo-Rate har vært uten evangeliet i tusener av år. De venter ennå!
Sammen med kristenflokker i Etiopia har vår misjon lovet stammefolket
her i tropevarme slettelandet (42°C i
skyggen), at vi vil sende budbringere
som kan rydde Herrens vei (Luk. 7,
27). Og de tre første Fjellhaug-misjonærene har så vidt tatt fatt på
evangeliseringsoppdraget mellom de
unådde i Woito-dalen.
Det var en gripende opplevelse å
sitte sammen med evangelisten Bikkele i ei nomadehytte 1. påskedag – på
den planlagte kirketomta i Omo-Rate.
Sangen fra de 9 som går på det første dåpskurset runget taktfast ut over
Omo-floden i kveldsmørket. Og refrenget i vekselsangen hadde dette tema:
«Vi er et folk som Jesus kaller på.»
Kjære Fjellhaugvenner!
Vi er med på et stort oppdrag! Måtte
ingen underordnede problemstillinger hindre oss i å fullføre kallet vårt:
Evangeliet til jordens ender!
La oss ikke tape motet!
Sammen med de tre Fjellhaug-misjonærene i Woito, Jens, Marianne og
Marie, vil vi hilse dere med Luk. 7,
22: Blinde ser, lamme går, spedalske
renses, døve hører, døde står opp, og
evangeliet forkynnes for fattige.
Audun Aadland
»
Gå og fortell!
Bladet FJELLHAUG ønsker å invitere
deg til bibelstudium. Vi ønsker ikke
å erstatte ditt daglige bibelstudium
eller din bibelleseplan, men tilby
deg et tillegg. I de kommende nummer vil vi publisere en plan for syv
studietimer om gangen.
Dag 1
Gal 1,1-5
I de fleste brev som er skrevet av Paulus begynner han med å presentere seg som apostelen
Paulus, men ingen steder utdyper han tittelen
slik han gjør i Galaterbrevet. Det er ikke uten
grunn, for noen har forsøkt å kaste tvil over
tittelens autoritet. For å svare på kritikken
fastholder Paulus at tittelen ikke er gitt av noe
menneske, men av Jesus Kristus og Gud Fader
selv. Etter å ha presentert seg selv hilser han
menigheten han skriver til, og for en hilsen!
Han ønsker sine lesere nåde og fred, og gjør
det på en slik måte at han oppsummerer hele
budskapet i brevet han skriver.
Tenk over dette
Hvilken betydning har det å være Jesu Kristi
apostel og hvorfor er det viktig i åpningen av
brevet? (Se Apg. 1,12-26) Hvilken betydning
har det at nettopp Paulus kalles apostel? Hvilken betydning har det for bibelen som helhet
og hvilken betydning spesielt for Galaterbrevet? Paulus oppsummerer brevets budskap,
Kristi evangelium, i noen få ord. Kan dette
hjelpe deg til å fortelle andre om Jesus?
Med Fjellhaug gjennom
Galaterbrevet
Vi foreslår at du bruker studieplanen som en ukes ekstra studie, hvor du også investerer
en stor del av tiden til bønn. Særlig anbefaler vi dette dersom du ikke leser i bibelen på en organisert måte. Du kan eventuelt bruke dette med bibelgruppen din, eller på den måte du finner best.
Vi foreslår at du setter av god tid for hver studietime. Vi setter opp korte tekster og noen få
spørsmål. I tillegg kan du gjerne bruke de små krysshenvisningene i din bibel. Bruk tiden for å gå
dypere i teksten og enda mer for å snakke med Gud om den.
Dag 2
Gal 1,6-9
Her får vi et innblikk i den situasjon som fikk
Paulus til å skrive brevet. På sin andre og tredje misjonsreise dro Paulus gjennom Galatia og
forkynte evangeliet. Etter at han dro derifra
fikk menighetene der nye lærere. Med nye
lærere kom også en ny lære, et annerledes
evangelium. Denne læren la vekt på omskjærelse, lovgjerninger, jødiske høytider og det å
være Abrahams etterkommer.
Men evangeliet kan ikke være uten Jesu
Kristi stedfortredende død. Konsekvensen er
at den nye læren ikke var noe evangelium i det
hele tatt. Evangeliet er ikke åpent for forandringer så enhver kristen lærer må underordne
seg det. Paulus forsto at det også gjaldt ham,
og om det så skulle være: en engel fra himmelen.
Tenk over dette
Hvilken betydning har disse ordene for kristne
brødre og søstres personlige åpenbaringer?
Kan dette hjelpe oss å vurdere slike åpenbaringer? Kan en engel fra himmelen fremføre
et budskap motivert av løgn? (Se 2 Kor 11,14)
Hva sier dette om ansvaret til den som forkynner Guds ord? (Se Jak 3,1)
Dag 3
Gal 1,10-17
Den enorme påstanden i vers 8 krever en nærmere forklaring. Hvordan kunne Paulus kreve
en så kompromissløs lydighet til det han hadde
forkynt? Var det umulig at han selv kunne hatt
feil den første gangen? Svaret han gir er kort
men enkelt. Han hadde ikke fått evangeliet fra
noe menneske, men direkte fra Gud.
For å utdype sin forklaring blir Paulus nødt
til fortelle om sin bakgrunn, omstendighetene
rundt åpenbaringen, omvendelsen og hvordan det hele har påvirket ham. Noe av dette
er også å finne i Apostlenes gjerninger, kapittel
9 og 22. De som kjente Paulus som en åndelig
leder visste også hvordan han hadde vært før
sin omvendelse. Det var viktig for Paulus å få
dette frem, slik at det kunne gi en kontrast til
hans nåværende liv. Forandringen var så stor
at det som forårsaket den måtte helt enkelt tas
seriøst. Jesus Kristus åpenbarte seg for ham på
en synlig måte, og etter det var hans liv for evig
forandret. Det tjente ingen nytte å følge menneskers bud, men kun å lyde Gud. Derfor dro
han ikke til Jerusalem for å få en anerkjennelse.
Han dro med det samme ut for å forkynne.
Tenk over dette
Når vi snakker om menneskers ord trenger
det ikke nødvendig vis å dreie seg om religiøse
lover. Det kan for eksempel også gjelde samfunnets generelle og sosiale regler. Hvilke konkrete følger vil det ha å følge Guds ord over
menneskers ord? Når Paulus var overbevist
brukte han ikke tiden på å dra til Jerusalem,
men dro umiddelbart ut for å forkynne. Finnes det i vårt samfunn noen kristen bror eller
søster som handler på samme måte som Paulus gjorde? Hvordan kan du ta Paulus som forbilde på dette punkt?
Dag 4
Gal 1,18-24
Etter sin omvendelse måtte Paulus ta et oppgjør med sin fortid. Vi vet ikke nøyaktig hva
han gjorde i Arabia, men han måtte ligge lavt
for å unnslippe jødene. Så var det også mulig
at han trengte tid for oppgjøret. Etter tre år
kom han tilbake til Damaskus og møtte dem
som han opprinnelig hadde tenkt seg å arrestere. Derfra lå veien opp til Jerusalem, noe
som var en farlig reise. Der fantes både hans
tidligere kollegaer som nå ønsket å ta hans liv,
og de kristne som kunne ha problem med å
tro på hans omvendelse. Etter å ha blitt kjent
med apostelen Peter og Jakob, Jesu bror for
han videre til Syria og Kilikia. Der fantes byen
Tarsus, hvor Paulus vokste opp. Hans oppgjør
med fortiden krevde at han gikk helt til røttene, helt til sin barndom.
Tenk over dette
Paulus hadde en tung bagasje og en bakgrunn
han måtte ta oppgjør med da han ble kristen.
Det gjaldt ikke bar hans oppførsel mot de
kristne men hele hans teologiske forståelse.
Hvilken er din grunnforståelse av kristendommen? Hva betyr det å være kristen? Finnes det
noe i din fortid du vegrer deg mot å ta opp? I
vers 20 kaller Paulus Gud til vitne for det han
skriver. Hvorfor gjør han dette?
»
FJELLHAUG 3/2009
13
Dag 5
Gal 2,1-10
Vi har sett og skal videre se at Paulus ikke var
avhengig av noe menneske, eller viste troskap
til kjente ledere over evangeliet. Likevel var
det også viktig for Paulus å vise at hans budskap ikke baserte seg på en slags anarki eller
at det evangelium han forkynte var et annet
en det som var betrodd de tolv apostlene.
Derfor får vi her høre om et møte han hadde
med de høyest respekterte apostlene: Peter,
Jakob og Johannes. Han viser at ikke en gang
disse tre kunne finne feil i det budskapet han
forkynte, samtidig som han er veldig forsiktig
med å sette for stor tillit til dem: Hvor store de
var, er meg det samme, Gud gjør ikke forskjell
på folk.
Tenk over dette
I Apg 15 står det om et viktig møte i Jerusalem
der nettopp dette temaet ble diskutert. Kan
dette være det samme møtet som Paulus sikter til her? Paulus kaller de som ønsket Titus
omskjært for falske brødre som hadde onde
hensikter. Slike falske brødre kan vi møte på
også i dag, men ofte kan man ikke merke noen
onde hensikter. Er det slik at de med onde
hensikter er de eneste som er farlige?
Dag 6
Gal 2,11-14
Paulus bruker noen få linjer for å fortelle om
et oppgjør han hadde med Peter (som han
her kaller etter sitt jødiske navn, Kefas.) I den
Katolske kirke er Peter kjent som apostlenes
sjef, utvalgt av Jesus Kristus selv. Denne sjefstillingen gav han så videre til sin disippel,
som så gav den videre til sin disippel. Alle den
katolske kirkes paver føyer seg inn i rekken og
tilbakefører sin makt til apostelen Peter. Nettopp denne Peter viser seg her å være ulydig
mot evangeliet. Han hadde sittet til bords
med noen hedningkristne, men da «noen fra
Jakob» kom til stedet, trakk han seg unna etter
som jøder ikke hadde lov å spise sammen med
hedninger. Peters makt viser seg så i ringvirkningene. De andre jødekristne tilstede fulgte
hans eksempel, til og med Barnabas, Paulus’
gode medarbeider.
Hvorfor forteller så Paulus alt dette? Jo, fordi
han kjente evangeliet og visste at dette ikke
stemte overens. Derfor kunne han motsi en så
respektert skikkelse som Peter rett opp i ansiktet. Paulus viser at til syvende og sist lå hans
lojalitet ikke hos apostlene og kjente autoritetspersoner, men hos Kristus og hans evangelium.
Tidligere har han også anbefalt sine lesere å ha
nettopp denne holdningen (1,8).
Tenk over dette
Peter var en autoritetskikkelse som mange
mennesker så opp til. Ikke så rart, han var jo
en av de Jesus Kristus selv valgte ut. Men det
betydde ikke at han var ufeilbar. Finnes det
noen samsvarende autoritetsskikkelser i din
forsamling? Kanskje det finnes noen som har
beholdt sin autoritet selv etter sin død? Hva
ville skjedd dersom en slik autoritetsperson
viste seg å han en holdning som gikk imot
selve skriften? Hvor er din lojalitet?
14
FJELLHAUG 3/2009
Dag 7
Gal 2,15-17
Det første store avsnittet av Galaterbrevet
avsluttes her. Problemstillingen er klargjort:
Galaterne har vendt seg fra evangeliet og til et
slaveri for Moseloven. Dette krever et oppgjør.
Videre har Paulus fortalt sin historie og med
det ført tilstrekkelige argument for sin autoritet: Han har til og med måttet motsi apostelen
Peter. Så hva skal vi tenke om disse tre versene?
Kanskje er det en direkte tiltale til Peter, dvs. en
direkte fortsetning fra vers 14, kanskje en oppsummering av det som er kommet frem hittil,
og kanskje begynnelsen av et helt nytt avsnitt.
Paulus skriver at «vi» riktignok var jøder, Guds
utvalgte folk, og før trodde man at det kun var
jødene som var rettferdige. Men nå hadde Gud
åpenbart at det ikke er slik. Ingen blir rettferdig av
å følge Moselovens regler – heller ikke jøder. Dette siste, at også jødene er like avhengige av nåden
som de kun får ved troen på Jesus Kristus, kunne
være en vanskelig bit å svelge. De var nok klar
over at de trengte nåde, men bare som en slags
god kraft eller medisin for å klare holde moselovens regler. At de på lik linje med hedningene var
åndelig døde og ikke hadde noe som helst å stille
opp med for å frelse seg selv, var en fjern tanke.
Men det er nettopp dette som er Paulus’ budskap: Alle mennesker stiller likt foran Gud og har
like stort behov for nåde og tilgivelse.
Tenk over dette
Hvem sikter Paulus til når han skriver vi vers 15?
Sikter han til seg selv og Peter, leserne eller noen
andre? Paulus fastholder at ikke engang jødene
blir rettferdige av lovgjerninger. Betyr dette at i
utgangspunktet er ingen av oss rettferdige? (Se.
Salme 51,7 og 58,4). Det virker som det har vært
en veldig tydelig vi-dem tankegang blant jødene
på denne tiden. Man kunne skille mellom hedningkristne og ekte jødekristne. Nøyaktig dette
skillet må vi lete lenge for å finne blant kristne i
dag, men det kan være at det finnes andre samsvarende skillelinjer. Kjenner du til noen slike, og
hvordan bør man håndtere dem?
Rektors hjørne
Et nytt
skoleår
Tiden flyr. Det er ikke lenge siden vi sang
«Hard to say goodbye» og «Navnet Jesus»
med fjorårets bibelskolekull i auditoriet
en sen lørdagskveld, og tok farvel med 36
fantastiske ungdommer vi hadde lært å
kjenne.
Jeg husker jeg sa til dem da de kom: «Det kommer til å
bli så trist å slutte at dere kommer til å angre på at dere i det
hele tatt begynte!» Ei av de jeg møtte på UL i sommer måtte
innrømme: «Vi lo når du sa det, og trodde vel ikke helt på
deg, men nå forstår jeg hva du mente!»
I skrivende stund er det bare 10 dager til et nytt bibelskolekull ruller eller rusler inn på plassen her, og når du leser
dette er vi nok godt i gang. I fokus akkurat nå er detaljene for
åpningshelg, innføringsuke, blikjent-tur, timeplaner med mer.
For min del blir det andre kull jeg er rektor for. Mye av det
vi gjorde i fjor vil vi videreføre, men vi har også nye ideer vi
gleder oss til å iverksette. Bibelskolen vokser! I fjor sendte vi
fra oss 36 elever, nå er det 57 stk som har sagt at de kommer,
og noen flere kan det ennå bli. (Endelig elevtall ble 59 - Red.
anm.) Vi gleder oss over hver enkelt, og ber til Gud for dem.
I min bibellesning i dag morges var jeg i 2. Mosebok kapittel 16. Vi leser der om Israelsfolket som akkurat har blitt berget
Fjellhaug
organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag
#3/2009 • 80. årgang
Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag
Redaktør: Sakarias Ingolfsson
I redaksjonen: Kay Granli
Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte.
Neste nummer kommer i slutten av november -09.
Opplag: 12000
Grafisk utforming: Helga Ligaard, z-up@ligaard.no
Trykk: Allservice AS
obert L
ng og R
Tor Erli
d.
ns stan
ibelskole
ved B
illeåsen
ut av Egypt hvor de har vært slaver i generasjoner. Men til tross
for en åpenbar inngripen fra Gud i denne bergingsaksjonen,
tar det ikke lang tid før de begynner å murre både mot Moses
og mot Gud, og lengte tilbake til «kjøttgrytene i Egypt».
Men Gud sier til dem: «Se jeg vil la brød regne ned fra
himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke for hver dag
det de trenger.» Brødet
ble kalt manna. Gud gav
klar beskjed om at de
ikke skulle sanke inn mer
enn de trengte. Noen
sanket lite, andre sanket
mye, men alle fikk det de
hadde behov for. De som
forsøkte å trosse Guds
anvisning og legge seg
opp et forråd mislyktes,
mannaen tålte ikke lagring. Det var som om Gud ville si: Jeg vil sørge for dere. Jeg
vil gi dere akkurat det dere trenger, men ikke mer heller, så
dere skal lære dere til å stole på meg.
Det var som om Gud ville si:
Jeg vil sørge for dere. Jeg
vil gi dere akkurat det dere
trenger, men ikke mer heller,
så dere skal lære dere til å
stole på meg.
Jeg går til et nytt år som rektor for Bibelskolen Fjellhaug
i forvissning om at Gud vil gi oss det vi trenger for dette året.
Ikke for mye, men heller ikke for lite. Det gjelder oss som lærere,
og det gjelder hver enkelt av elevene som kommer hit.
Tor Erling Fagermoen
Fjellhaug Skoler
Bibelskolen Fjellhaug (BSK)
Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH)
Studentheim
Rektor FMH: Hans Aage Gravaas
Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen
Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo
Telefon: 23 23 24 00
Faks: 23 23 24 10
E-post: fjellhaug.skoler@nlm.no
E-post Elevlaget: fjellhaugelevlag@nlm.no
Internett: www.fjellhaug.no
Giro: 8220 02 91987
Adresseforandringer
Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss
på tlf. 23 23 24 00 eller epost
fjellhaugelevlag@nlm.no
Forsidefoto: Noen av årets elever: Kristoffer Nordbye (M4), Josefine Thorsén (M1), Peder Frogner
(BM), Heidrun Nes (M1) og Thomas Bø (M3) .
Foto: Sakarias Ingolfsson og Sveinn einar zimsen
FJELLHAUG 3/2009
15
Det utkom i 1946 en forunderlig historisk roman av Per Hillern på
Lunde forlag. Det blåser på heia skildrer vekkelsene som gikk rundt
Vegårshei på slutten av det 19., og begynnelsen av det 20. århundret;
fortalt omkring hovedpersonen Knut Ås sin livshistorie.
Vakre liv
Foto: Sakarias Ingolfsson
Sannelig dekker kjærligheten syndenes mangfoldighet; Jesu kjærlighet.
Herren er hellig, men også miskunnelig; han kommer med dom, men også med nåde.
M
ange av menneskene som ble vakt
på denne tiden kom i stor syndenød. Knut selv grubler over hvordan
han kan finne nåde for Guds åsyn. Vi, som med
våre liv ikke kan behage Ham hvis øyne er som
en ildslue. Streng er Herren overfor uretten i
våre liv og vår verden.
På et av møtene delte en forkynner betraktninger om hvordan et menneske kunne bli
frelst. – Det er kanskje sedvane å gruppere
menneskene etter oppførsel som pene eller
dårlige, storsyndere eller gode. Men stilt overfor den rettferdige Gud har selv ikke den som
vandrer varlig noe å komme med. Ikke den
som ber og gjør gode gjerninger dagen lang.
Det nytter det å komme iført verken prestedrakt eller dåpsdrakt. Nei, frelst blir den som
er ikledd Kristi rettferdighet og har fått renset
sin kjortel i lammets blod. Den som har fått
møte Jesus på Golgata og kastet av sine synder i nådens bunnløse hav. Bare den kan møte
foran den hvite trone! Bare i Jesu rettferdighets drakt kan en komme inn i bryllupssalen
til den himmelske høytid.
16
FJELLHAUG 3/2009
Etter en tid får Knut se seg løyst i dette. Sannelig dekker kjærligheten syndenes mangfoldighet; Jesu kjærlighet. Herren er hellig, men
også miskunnelig; han kommer med dom,
men også med nåde. Heretter ser Knut liksom
skjønnheten og kjærligheten gjennomsyre alt
det han kjenner til. Kona bemerker om Knut, i
disse prosessene, at aldri hadde hun sett noen
leve et vakrere liv.
Det ble en bevegelse av disse leserne. De
levde Herrens ord ut i hverdagen. Trengende
og syke ble ivaretatt; de med store gårder tok
hjem til seg enker og vanskeligstilte. Så hadde
da Herren gitt oss et nytt hjerte og et nytt
sinn, for at vi skulle få lov til å vandre i hans
verk. I møte med en ung jente med lammelser
i begge bein blir de utfordret av Guds ord og
løfte. I ydmykhet, ærbødighet og kjempende
tro legger de henne i Herrens hender i bønn
og salver henne med olje. Herren griper inn og
gjør henne frisk. I takkens stund utbrytes det:
Å Herre, Herre, når skal vi lære å tro deg på
ditt ord – at du er en livsnær frelser!
Menneskelig smålighet og splid dukker på
et tidspunkt opp og truer enheten i vekkelsen.
Farlig er det når det således blir mye lauv og lite
frukt. I løvet kan slangen lettere gjemme seg.
C.S Lewis skriver for øvrig om Dagens første
oppgave: Kristenlivets virkelige problem støter
du vanligvis på der hvor folk ikke ser etter det
– akkurat i det øyeblikket du våkner om morgenen. Alle ønsker og håp du har for dagen
kaster seg over deg som ville dyr. Det første
du da skal gjøre, er ganske enkelt å skyve dem
bort. Lytt til den andre stemmen, se på det
fra en annen synsvinkel. la det andre, større,
sterkere, stillere livet strømme på. Om og om
igjen, hele dagen. Trekk deg tilbake, bort fra
kjas og mas, søk ly for vinden.
Kom til meg, alle dere som strever og bærer
tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt 11)
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere,
ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli
grepet av angst og motløshet. (Joh 14) For vi
er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige
for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2)
RUNE KROGH EILERTSEN