Strålevett utg. 1 2012 - Medlemsblad for FELO (PDF

Strålevett
Medlemsblad - Foreningen for eloverfølsomme
Utgave 1 2012
Det er sommer, det er sol og
Statens strålevern sier...
INNHOLD
Leder
- Uttalelser fra Statens
strålevern
Medlemmers hverdag
- “Jeg lever i en verden jeg ikke tåler”
- For åpen skjerm i dansk TV
- Gro letter på sløret
Bolig
- Bolig for el-overfølsomme
- Svensk doktoravhandling
Strålemiljø
- Strålefritt korttidsopphold
- Veierland - lavtstrålende område
- Ufølsomt sykehjem
Forskning
- “Hvis ingen går i fella..”
– ja, nettopp, at våre lave stråleverdier ligger langt under grenseverdien og at
dagens forskningsgrunnlag viser at slik stråling ikke gir helseskader. Dette
stod å lese i Dagens Næringsliv 27. juni, en tid da ekspertutvalgets rapport
om høyfrekvent stråling og helse er i ferd med å gå i trykken, men ikke kommer offentligheten i hende før om en drøy måneds tid. Strålevernet lekker til
pressen for åpen mikrofon igjen.
Hva skulle vi med ekspertutvalget når vi har Strålevernet, som sier akkurat
det samme som de alltid sier? Spørsmålet er vel feil stilt. Vi i FELO og andre
som ønsker et bedre vern mot stråling hadde ingenting å hente slik utvalget
ble sammensatt – det var Strålevernet som hadde behov for å ha med seg
flere eksperter bak sitt sedvanlige forvaltningsråd: ingen helsefare, ingen
behov for lavere grenseverdier.
For tiden er media ganske opptatt av boligbobler – som betyr at forventninger om stadig stigende boligpriser er med på å drive boligprisene opp, uten
at det er varig grunnlag for et så høyt prisnivå. Kunnskapsbobler bør de også
være på vakt mot – at forskere og rådgivere i fellesskap holder trykket oppe i
en tankeboble ved å legge størst vekt på det som ikke bryter med den gjengse
oppfatningen. Det er i så fall ikke første gangen i historien. Det er en trøst
at når det er saklig grunnlag for det, kommer det et ”tippepunkt” hvor noen
mister holdepunktene sine og nye tanker får sin rettmessige plass. Og saklig
grunnlag er det sikkert og visst allerede nå.
Strålevett ønsker fortsatt god sommer og vel møtt til ny innsats for et levelig
strålingsmiljø etter ferien!
MEDLEMMERS HVERDAG
- Jeg lever i en verden jeg ikke tåler
El-overfølsomhet er ikke noe du kan gå til legen å få en diagnose på, men Anne Lene Söder
(28) er el-overfølsom. Statens Strålevern er skeptisk.
Listen er lang
- Jeg våkner alltid med hodepine. Det avtar noe utover
dagen, avhengig av hvor og hva jeg gjør. På Ullevål sykehus
ba de meg beskrive intensiteten på hodepinen på en skala
fra 1 - 10. Jeg vå kner som regel på 8,5.
Listen over hva hun blir syk av er lang. Mobiltelefoner,
tv, radio, trådløse nettverk, PC og lange bilturer må hun
unngå så godt det er mulig. Ting de fleste tar for gitt er noe
Anne Lene drømmer om.
- Må jeg snakke i mobil må samtalen være kort og på høyttaler. På jobb er jeg bevisst. I stedet for PC-skjerm er PC-en
min koblet til en prosjektor som lyser mot veggen. Jeg sjekker ikke Facebook på jobb for å si det sånn, flirer hun.
Hvordan kan du leve et normalt liv?
- Normalt blir det vel ikke med mindre jeg blir helt frisk,
men vi har gjort noen endringer hjemme for å bedre
situasjonen. Tven er byttet ut med en prosjektor og skal jeg
ringe noen har vi en stasjonær mobiltelefon med mindre
stråling. Jeg har en mobil med lav stråleverdi,
strålearmbånd og et smykke til å ha rundt halsen.
Av Elisabet Svenning
Anne Lene virker som en helt vanlig jente, men hun føler
seg ikke som det. Hun sliter med store plager i form av
hodepine og kvalme som gjør hverdagen vanskelig.
- Jeg husker første gangen jeg fikk symptomer for el-overfølsomhet som om det var i går.
For fem år og to måneder siden skulle Anne Lene holde
en visning for en kunde sammen med en kollega i Ring
Eiendom. Dagen startet som alle andre, men så skjedde
det noe - Jeg fikk plutselig veldig hodepine. En hodepine som var så intens at jeg kastet opp både i og utenfor
leiligheten til kunden og på vei hjem da kollegaen min
kjørte meg. Ikke visste jeg at dette var første dagen i et liv
med mye smerte. Siden har hun våknet med hodepine
hver eneste dag.
2
Blir ikke trodd fordi hun er blid
- Det hender folk ikke tror meg. Har en ikke sett hva dette
kan gjøre med et menneske er det nok vanskelig å forstå.
På Ullevål kunne de ikke tro at jeg var så syk siden jeg var
så blid. Frustrert over at ordene mine ikke var nok, dro jeg
hjem for å bevise det.
Jeg tvang meg selv til å se en hel film selv om jeg reagerer
etter bare noen få minutter.
- Legene var ikke høye i hatten da de så forskjellen og la
meg inn i hui og hast. Jeg var helt grønn i ansiktet og kasta
opp som aldri før.
Hun er innlagt flere ganger. Mai 2009 blir det så ille at
mannen hennes Philip Söder (31), er redd for hvordan det
skal gå. Hun faller brått om i leiligheten. Livredd for sin
kone kontakter Philip ambulansen. De kan ikke hjelpe.
Han kjører selv. 17. mai ligger Anne Lene på sykehus.
MEDLEMMERS HVERDAG
Under perm får hun med seg sprøyter i tilfelle hun får et
nytt anfall.
- Det er noe av det verste jeg har opplevd,
sier Anne Lene med en rolig stemme.
Jeg føler meg hjelpeløs, sukker Philip. - Uten en diagnose
er det ikke lett å finne den hjelpen man trenger. Det ville
kanskje blitt mer akseptert med en diagnose.
Han har akkurat bestilt skosåler og et hårband fra USA
som skal prøves ut. Disse skal lede elektrisitet og stråling
ut av kroppen og beskytte hode mot stråling.
- Vi prøver det som kan prøve og har brukt flere tusen
kroner på såkalte hjelpemidler.
Kvantemedisin, akupunktur, urter, stener, jordet matte du
kan sitte eller stå på og jordet sengetøy som skal avmagnetisere deg og beskytte mot stråling for å nevne noen.
Oppgitt over Statens Strålevern
I følge nettsiden til Statens Strålevern er det ikke grunnlag
for å si at lavfrekvente elektromagnetiske felt verken er en
årsak eller medvirkende årsak til symptomene el-overfølsomme opplever.
Dette baseres på enkelte blindtester som er gjort.
Når det gjelder høyfrekvente felt sier
de det ikke er forsket nok til å trekke
Tunge stunder
“Det er noe av det
en endelig konklusjon.
- Jeg ser på Anne Lene som en engel, smiler
verste jeg har opplevd”
Statens Strålevern har ikke svart på
Philip.
henvendelser.
- Hun er et menneske som alle oss andre, men
Anne Lene har tatt flere blindtester hos
hun er sterk.
lege som har vist at hun reagerer på ulike
Anne Lene før og etter er akkurat den samme utad.
elektromagnetiske felt og er oppgitt over Statens
Familie og venner vet hvordan hun har det, men hun
Strålevern. Hun finner derimot støtte i Foreningen for
skjuler det godt. Selv om det er tunge stunder og hun
El-Overfølsomme (FELO).
ikke ser lyset i tunnelen vil hun leve et så normalt liv som
Foreningen har per i dag 660 medlemmer og i 2011 ble
mulig.
det registrert 132 nye medlemmer, sier Sigrund Brænd,
- Jeg lever i en verden jeg ikke tåler, jeg savner å kunne
sekretær i FELO.
slenge beina på bordet å se et kjedelig tv-program. Men
Philip er glad de har en forening å støtte seg til.
man må gjøre det beste ut av alt, det er mange som har det
- Vi har prøvd, og prøver fortsatt å finne hjelpemidler som vondt, avslutter Anne Lene.
kan lette hverdagen for Anne Lene.
3
MEDLEMMERS HVERDAG
For åpen skjerm i dansk TV: Forsker under sølvnetting
Av Solveig Glomsrød
I Danmark er det
å være eloverfølsom om mulig
enda mindre
akseptert enn i
Norge. Seniorforsker Vibeke
Frøkjær Jensen
ved Danmarks
Tekniske Universitet gjorde
tunge overveielser før hun ble med i Danmarks Radios
”Aftenshowet” og fortalt om sin eloverfølsomhet. Hun
fortalte om hvordan hun har måttet skjerme seg under
studietiden og i hjemmet der hun satt i studio med
sløret på.
Hun er utdannet veterinær, med en doktorgrad i
radiologi og er dermed godt skodd for å følge med på
forskningen om stråling og helse. Hun sier” Der finnes
chokerende meget dokumentasjon for, at det her påvirker hver eneste celle i vores krop”.
I forbindelse med innslaget henvendte Danmarks
Radio seg til Sundhedsstyrelsen om eloverfølsomhet
og fikk til svar at det ikke er vitenskapelig belegg for en
sammenheng mellom symptomer og elektromagnetiske felt….
Kilde: Ingeniøren
Link: http://ing.dk/artikel/127447-dtu-forsker-medsoelvklaede-paa-for-aaben-skaerm-jeg-er-el-overfoelsom
Gro letter på sløret
Av Solveig Glomsrød
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og senere
direktør for Verden helseorganisasjon (WHO) har vært
stille om sine problemer med eloverfølsomhet etter at
hun fortalte til pressen at hun ikke tålte mobiltelefoner
for mange år siden.
For en tid tilbake holdt hun imidlertid foredrag på
Universitetet i Waterloo, Canada, i anledning av åpningen
av et nytt institutt for folkehelse og helsesystemer. Hun
representerte ”The Elders” – en internasjonal gruppe
uavhengige ”pensjonister” med bakgrunn i innflytelserike
stillinger i verden.
Professor Magda Havas ved Universitetet i Trent
benyttet anledningen til å spørre henne om sin erfaring
med eloverfølsomhet, som Magda Havas selv forsker på.
”Jeg antar ut fra spørsmålet ditt at du vet jeg er eloverfølsom” svarte Gro. Hun fortalte at hun aldri setter en
4
mobiltelefon mot hodet, fordi hun da vil få sterk hodepine på sekundet. Hun måtte bruke telefonen på høyttaler. Hun bekreftet at pressen formidlet et riktig bilde
av hennes erfaringer under intervjuet som ble en verdensnyhet. Gro ble spurt om hva slags råd hun hadde i en
verden med økende bruk av trådløs teknologi.
Hennes siste beskjed til forsamlingen var:
La barna ha mobiltelefon ”all day”? No!
På sin blogg avsluttet Magda Havas med et sitat av
Mahatma Gandhi: Først overser de deg, så latterliggjør
de deg, så bekjemper de deg, så vinner du.
Link til Magda Havas referat fra møtet med Gro Harlem
Brundtland:
www.magdahavas.com/gro-harlem-brundtland-talks-atthe-university-of-waterloo/
BOLIG
Bolig for
eloverfølsomme
Av Piet Jensen
Norge inntar en helt egen
posisjon mht boligbyggeriet.
Ingen andre steder i verden
er fremstillingen av boliger
så industrialisert som her.
Nyoppført halmhus på Nesodden
Over 95 % av alle boliger
leveres i dag av kataloghusmeste av kloden. Her består ytterveggene av halmballer
leverandører. Dette har utviklet
som senere dekkes med leirepuss. Halmen er en overelementbyggeriet til en egen byggeteknikk hvor minimal
skuddresurs i landbruket og blir som oftest brent ute på
vekt har fått en avgjørende betydning for å begunstige
åkeren eller brukt som strø til dyrene, og da presses den i
logistikken og ikke minst håndteringen ute på byggefirkant eller rundballer.
plassen.
For eloverfølsomme er dette imidlertid dårlig nytt i og
med at disse lette konstruksjoner samtidig gir lite eller
ingen beskyttelse mot stråling. Her kreves ekstra skjermingstiltak for å holde den eksterne stråling ute. Dette gir
kostnader som like gjerne kunne ha vært brukt på tunge
yttervegger under byggingen av huset i utgangspunktet.
Eloverfølsomme har det derfor vanskelig i Norge, når
de begir seg ut på leting etter husvære. Her er det ekstra
mange hensyn som må vurderes og som ofte resulterer i,
at man ikke kan bosette seg der man ønsker. Med mindre
man da kjøper tomt og bygger huset fra grunnen av med
egnede materialer og metoder som ivaretar ens behov.
Det finnes flere tunge byggematerialer og -teknikker som
kan være aktuelle, men hvis vi skal holde oss innenfor de
naturlige stoffer og diffusjonsåpne konstruksjoner (uten
plast i veggene), da reduseres listen betraktelig.
En av disse byggemetoder ble utviklet på Prærien for over
100 år siden, og har siden gått sin seiersgang over det
Firkantballene er de elementer som også kan anvendes på
bygget. Likesom i laftebygg består materialet av cellulose
og kan dermed lagre CO², hvilket jo blott er en ekstra
gevinst i denne sammenheng, samtidig som de har en
betydelig isolerende effekt og her oppfyller dagens krav.
Etter at halmballene er stablet opp mot den bærende
konstruksjonen i veggene gjenstår pussingen med leire.
Denne hentes direkte fra grunnen eller fra et nærliggende
Lecaverk. Ettersom leire er forvitret fjell, finnes det
nesten overalt i Norge, og er et utrolig allsidig og anvendelig materiale i mange sammenheng: Helse, hudpleie,
medisin, kunst, kjøkkenservise, bygg, inneklima, blott for
å nevne noen.
Det er spesielt det siste som er interessant i denne
forbindelse. Med sin enestående evne til å oppta og avgi
fukt fungerer den som en klimaskjerm inne i boligen og
holder fuktigheten på et gunstig nivå. Overflatebehandling med farge eller som underlag for fliser er ingen
problem, mens den utvendig må gjøres
5
BOLIG
vannavvisende, da den ellers vil regne bort. Brukt som
skillevegg i form av ubrente murstein, virker den lyddempende og varmemagasinerende. Ferdigpusset innfrir
halmveggene til og med dagens krav til lekkasjetall ved
trykktesting.
Det, som nok interesser dette blads lesere mest, er dens
evne til å skjerme mot stråler, og her har den også vist
uovertrufne verdier.
I regi av Norsk Jord- og Halmbyggerforening – NJH – er
det de siste 20 årene blitt bygget omkring en 70 halmhus i
Norge, som alle fungerer ypperlig.
For ytterligere informasjon kan man gå til
www.halmhus.no eller www.pandabygg.no
Fotos fra bygging av et halmhus.
ANNONSE
EMF Norge
Målingsutstyr
Husundersøkelser
Testing og avgiftning
Totalleverandør for måling og skjerming
Den eneste i Norge - den største i Norden
Skjerming•Jording•Avgiftning
Sommerhatt
i silke og lin
med dekor i
ulike farger
kr 756
Hettegenser
i elastisk bomull
Silver Soft
kr 1092
T-skjorter, trøyer,
pyjamas
Sovepose
strålingsfri på
reisen! fra 1890
Jordingslaken
fra kr 720
baldron.no • NORGES GRØNNESTE N
Caps
foret med
skjermende
stoff Naturell
kr 330
Reisealdakin og
nye baldakier
i sølvstoff for
jording fra 4455
Bomull og tyll
Barnevognstrekk kr1025
Delta madrass
Naturmaterialer,
med jording
fra kr 11390
Gamma Scout
Geigerteller Verdens
• Gigahertz HFEW 35 - måler alt fra
TETRA til Radar. Spseialpris 9700 kr
• Skittenstrømsfilter fra kr 360
nå også premium Bajog alphafilter
med overspenningsbeskyttelse kr 790
• Databriller, meget effektive mot
Skrivebordslampe
Lysdusj kr 1225
lysstoffrør, PC og TV, fra kr 441,• Piezotelefon Litefon 1030 forbedret
Stålampe skjermet
• Måler for skittent lys fra 1700 kr,50 % tilbud til FELO• Jordingsmatter for seng, bil, kontor
medlemmer: 620 kr
• Skjermingsstoff “Silver Twin”
tosidig med bomull., kan jordes.
ESI 23 - EMF detektor
Alt i ett: HF, el- og
• Mu-metall 50% av tidligere pris
magnetfelt kr 1600
• Myk og elastisk bomullstoff Silver
ESI 24- ny premium
Jersey og Silver Soft til klær
detektor
• Null-EMF lamper med likestrøm
• Spektrum-analysator fra 3900,mest pålitelige
geigerteller for følk
flest. For a b og y
stråling. Fra 3900 kr
Prisene inkluderer 5 % rabatt for
FELO-medlemmer
ETT
BU T I K K •
Ta strålingssaken i egne hender!
emf-norge.no
• Tel 64943577
• Temakvelder og helgekurs: måling og skjerming
• Utdanningskurs: Miljømedisin www.klinghardt.no;
Hus og helse coach / byggbiologi: www.husoghelse.no
BALDRON Akademiet www.baldron.org
felo_annonse)_7-2012RK -hvit bakgrunn.indd 1
6
Flere Nyheter:
BaldronTV
Møt Barrie Trower, Dr. Klinghardt,
Dr. Audun Myskja m.fl. på
Elsymposium
Oslo 18. - 21. oktober
www.radiation2012.no
11.07.12 14:04
BOLIG
BYGGE OG BO: Svensk doktorgradsavhandling
om byggprosjektering for eloverfølsomme
Av Solveig Glomsrød
Som ferdig arkitekt i 1996 hadde Eva Ruth Lindberg en
lisensiatavhandling om leirjord som bygningsmateriale
bak seg og en lavkonjunktur med utsikt til arbeidsløshet
foran seg. Det ble til at hun søkte og ble tatt opp ved
forskerutdanningen ved det som nå er Kungliga Tekniska
Högskolens Arkitekturskola. Hun har nå tatt sin doktorgrad i byggprosjektering for personer med funksjonsnedsettelsen eloverfølsomhet.
Det begynte med et ønske om å gå dypere inn i temaet
leirjord som byggemateriale. Som følge av kontakt med
en eloverfølsom som planla å bygge i leire, begynte hun
å reflektere over hvordan et elfritt hus kunne se ut, og
hvordan det kan skjerme mot mobilstråling og annen
radiofrekvent stråling utenifra.
Avhandlingen
hennes handler
ikke om det vi
kaller elsanering,
som er en sak for
elektroingeniører.
Eva-Ruth Lindberg er arkitekt
og har studert
hvordan man kan
bygge et hus som
fra tegnebrettet
av er tilpasset
eloverfølsomme,
og det åpner for
mange flere muligheter enn bare elsanering. Hun har også
tatt hensyn til andre miljøfaktorer, for eksempel kjemiske
avgasser, og fokuserer på det hun kaller friske hus.
I framtiden håper hun å kunne tegne og bygge moderne
miljøtilpassede hus som er uavhengig av elektrisitet.
Hovedinteressen er leirjord som byggemateriale, og det
gode inneklimaet som det gir. Hun bor nå på en gård med
40 dekar åker og eng med både materialer og plass til å
bygge.
Kilde: Ljusglimten
Lenke til avhandlingen:
http://www.avhandlingar.se/avhandling/aaa594a599/
7
BOLIG
Lenas historie
Som kraftig el-overfølsom i mange år, har
jeg lyst å fortelle om en ny erfaring jeg har
gjort:
Jeg overtok ny bolig på Vesterøy, Hvaler for
ett par uker siden. Under visning av boligen foretok jeg naturligvis nøye målinger
av stråleverdier, både høy- og lavfrekvent.
Alt virket veldig bra, og huset ble kjøpt. Før jeg flyttet
inn i boligen måtte jeg imidlertid oppholde meg i huset
ett par timer hver dag for å fullføre den endelige ferdigstillelsen. Hver gang opplevde jeg etter kort tid å få en
fryktelig hodepine, kvalmefornemmelse, svimmelhet
og et vanvittig trykk i ørene som om jeg skulle ha sittet
i en trykktank. En spesiell smerte, som jeg ikke kunne
relatere til mine “vanlige” smerter forbundet med stråling
og kilder til disse. Smertene avtok ikke selv om jeg slo av
hovedsikringen i huset. Jeg håpet i det lengste at dette var
forbigående og nevnte heller intet til min bedre halvdel.
Men, jeg bekymret meg veldig i det stille for at vi igjen
hadde kjøpt en bolig hvor vi ikke kunne bo. Hovedsikringen sto avslått og huset var strømløst under alle mine
opphold.
Første natten i huset var rett og slett fryktelig heldigvis var jeg alene. Andre natten sto jeg opp kl 03.00
og bestemte meg for å ta inn på hotell! Dette var uutholdelig!
8
Men, jeg gikk igjen bort til sikringsskapet
og tok en titt på dette! Kunne det være
noe der likevel? Plutselig slo det meg at
kanskje huset var utstyrt med fjernmåling
av strømmen! Jeg hadde jo lest om Smart
Meters og plagene dette kunne medføre, men aldri tenkt
på dette som relevant i dette tilfellet! (Selv om jeg faktisk i
et annet hus fikk Hafslund til å gå med på å ikke installere
fjernmåler.) Jeg ble fylt av et inderlig håp om at jeg hadde
rett! Dette måtte være årsaken!!!
Etter en håpefull og desperat telefon til ansvarlig
elektriker, fikk jeg bekreftet at det var fjernmåler i mitt
hus (og i alle andre hus på Hvaler!). Elektriker var full av
forståelse og ønsket å hjelpe så godt han kunne. Fredrikstad nett ble informert og etter to timer var de på plass og
fjernet fjernmåleren! De ga meg full støtte og ga uttrykk
for at de trodde fullt og fast på at de plagene jeg beskrev,
kunne komme fra fjernmåleren.
Resultatet kom umiddelbart! Nå koser jeg meg i
mitt nye hjem og livet verdt å leve!
Men, jeg vil aldri glemme den grusomme smerten fjernmåleren påførte meg! Aldri har jeg i alle mine år som
el-overfølsom opplevd en så kraftig påvirkning av min
helsetilstand! Jeg ville aldri ha overlevd å måtte bo i et hus
med fjernmåler! Skremmende! Måtte fjernmålere forbys
for evig og alltid!
STRÅLEMILJØ
Strålefritt kortidsopphold
Er du eloverfølsom og trenger en pause fra din
”strålende hverdag”, kan Dalby gård i Skiptvet være noe
for deg. Følgende tekst og bilder er tatt fra websiden
www.dalbygaard.no
Dalby Gård
Dalby gård, som består av hovedhus og låve med stall, har
gjennomgått en total utskifting av elanlegget, ”tilpasset”
eloverfølsomme, ideelle måleverdier både når det gjelder
høyfrekvent- og lavfrekvente verdier. Vi kan derfor tilby
eloverfølsomme et ”Bed and Breakfast” opphold her.
Eiendommen ligger idyllisk til nederst i en gårdsvei i
Skiptvet kommune med utsikt over åpent kulturlandskap,
ca 350 m til nærmeste nabo, 12 minutter fra Askim eller
ca en time fra Oslo.
Vi henter og bringer fra og til Askim dersom man kommer med tog eller buss.
Ta kontakt for ytterligere opplysninger og avtaler på tlf.
69 80 84 64 eller på mail frank.olsen@dalbygaard.no eller
solveig.lading@yahoo.no
Om oss:
Vi er Solveig (lærer, lærebokforfatter, kulturarbeider
m.m.) og Frank som har sett oss nødt til å flytte fra Oslo
til ett sted med lite stråling.
Akkurat nå er det fire hester i stallen og gårdskatten ”Pus”
som bor på gården.
Kom gjerne innom for en prat og en kaffekopp!
Teknisk info:
El-saneringen er utført av Kreativ Elektro Askim v/ Roger
Nandrup Pettersen under veiledning av Vidar Skipenes
fra Teanor i samarbeid med Folkets Strålevern. Gården
har fått egen transformator, plassert på låven og nedgravd
kabel, skittenstrømfiltre, nettavkoblere, strålefrie lamper,
gasskomfyr med mer. Her fins ikke trådløst, vi har fasttelefon og det er tilgang til kablet data.
Tilbudet:
Vi tilbyr rom med vindu i to retninger, sengeutstyr, egen
stue, eget bad og frokost. Måltider utenom frokost må
man tilberede selv. Det er stort kjøkken i 1.etg. med
gasskomfyr. Det er viktig å si at dette er et tilbud for de
som ”trenger” det, helst medlemmer av Felo!!
Her kan også arrangeres møter/konferanser for eloverfølsomme i stor stue med ikke altfor mange deltagere!
Adkomst:
Fra Askim:
Kjør RV 115 mot Skiptvet, over Vammabrua og til venstre
på bakketopp mot Sundås. Følg Riukveien ca 2,5 km.
Ta så til høyre inn Skiveien ved rødt ”skur” og kjør til
enden av gårdsveien. Der er vi!
Velkommen!
Med hilsen Solveig og Frank
13
STRÅLEMILJØ
Veierland - lavtstrålende område i Nøtterøy kommune
– et boalternativ for el-overfølsomme?
Veierland er en 4,4km2 øy i Tønsbergfjorden, midt i den
attraktive skjærgården mellom Tønsberg, Tjøme og
Sandefjord. Her bor det ca 150 fastboende i tillegg til 450
hytter, de fleste plassert i strandsonen på utsiden. Øya er
bilfri med unntak av Sveins kassevognsdrosje, de fastboendes små firhjulinger og en og annen håndverkerbil
med engangsløyve. Grusveiene trafikkeres av syklister og
hyttefolk med trillebårer og kjerrer, om vinteren er det
sparkstøtting som rår. En idyll som kan bli et attraktivt
bosted for el-overfølsomme?
Akkurat nå kjemper mange av beboerne mot oppsett av
den første mobilmasten sør på øya. Senderne er rettet mot
sjøområdene utenfor der det er stor båttrafikk om sommeren og skal i utgangspunktet ikke avhjelpe den relativt svake
dekningen på Veierland, spesielt midt på øya der de fleste
fastboende bor.
Kristina Mørk Jacobsen, fastboende og nærmeste nabo til
den planlagte Telenor-senderen er sterkt bekymret:
«Vårt hus blir nærmeste bolighus. Jeg er bekymret for økt
stråling for mitt barn, mitt nærmiljø og for biomangfoldet
på Veierland som har den største forekomsten av flaggermus
i Nøtterøy kommune. Flaggermus er følsomme for stråling.
Med konstant vintervind tror vi at den store masten vil
skape støy i tillegg til at anlegget medfører et stort inngrep i
den sparsomme skogen her ute». Motstanderne på
Veierland har foreslått øya Hui som alternativ. Den ligger
lenger ut, har strøm og gode muligheter for mastplassering
mot sjøen. Øya har ikke er fastboende, men blir brukt som
feriekoloni om sommeren.
Veierland er også oppdaget av el-overfølsomme.
Styremedlem i FELO Britt-Alise Hjelmeland kjøpte hytte
14
innerst i en av kilene i 2010: «På dette tidspunktet var jeg
svært dårlig av min el-overfølsomhet. Vi var på desperat jakt
etter et småbruk eller sted hvor jeg kunne komme unna den
sterke strålingen i Oslo-området. Lykken var derfor stor da
vi fant en eldre og relativt rimelig hytte på Veierland der den
medbrakte høyfrekventmåleren ga nesten ingen eller svært
lave utslag. Oppholdene her nede er rene helsefarmen! Jeg
kan gå og sykle fritt rundt uten beskyttelse og er helt sikker
på at dette er en av årsakene til at jeg er blitt mye bedre».
Hun er naturligvis sterkt bekymret for å få en mobilmast
ca. 400 m fra hytta. Senderetningen vil ramme badeplassen
foran – et av de mest populære friområdene på øya
– i tillegg til kilen og småøyene utenfor som de bruker mye.
Hun føler seg heller ikke sikker på at det blir strålefritt i
senderens «sidespeil» der hytten befinner seg: Når en
basestasjon først er satt opp vil det også være svært enkelt
å utvide den med sendere som også dekker områdene bak
og rundt. «Dette er veldig synd. Veierland er i dag et lavtstrålende område. I fremtiden kan dette bli svært attraktivt
for miljøbevisste foreldre og folk som er plaget eller bekymret for den ekstreme utbyggingen av trådløs kommunikasjon» sier Hjelmeland
Beboer Kristina Mørk Jacobsen vil gjerne bidra til å bygge
opp og markere Veierland som et lavtstrålende område.
Ved siden av kampen mot mobilmasten er hun sterkt
engasjert i debatten omkring fortsatt boplikt i bolig- og
gårdshusene på øya, en debatt som har gått sterkt de siste
årene: «Vi har et levedyktig lokalsamfunn hele året og
ønsker at barneskolen skal fortsette. Dersom alle hus
kommer på ”fritidboligsmarkedet” vil prisene stige og gjøre
det vanskelig å kjøpe- eller overta hus for en overkommelig
pris. For å få til det trenger vi flere fastboende. Vi har mye å
STRÅLEMILJØ
tilby. Barneskole; Nøtterøys mest aktive
velforening; engasjerte innbyggere fra
alle deler av samfunnet som bryr seg om
hverandre; idrettstilbud; bibliotek; leseforening; grendemuseum; kiosk og pub
om sommeren; kirke; sentral beliggenhet
med kort vei til byen, togforbindelse eller
internasjonal flyplass; mye kystkulturhistorie og ikke minst fantastisk natur til å
pleie sjelefred og ro» Kristina kommer selv fra millionbyen
München. Hun har flyttet mye rundt og mener at hun aldri
har sovet bedre enn her på øya:
«Samfunnet generelt blir mer og mer
utsatt for stressfaktorer deriblant stråling.
Dersom man vi klarer å bevare Veierland
som en lavstrålingssone på lik linje med
stillesoner eller naturreservater og friområder er dette et viktig bidra til å
opprettholde et godt og variert boligtilbud i Nøtterøy kommune»
Ufølsomt sykehjem
Av Solveig Glomsrød
Eldre som trenger pleie er den gruppen blant eloverfølsomme som møter de største utfordringene. På sykehjem
finnes tilsynelatende ingen fleksibilitet, ingen forståelse
heller ingen respekt og vilje til å tilpasse omgivelsene for
eloverfølsomme.
Hva tenker myndighetene og fagfolk om hvordan livet
på sykehjem bør være? Ved Nye Lyngbakken sykehjem i
Skien tar de moderniteten innover seg for fullt. Nye
Lyngbakken sykehjem skal bygges med et spesielt elektronisk overvåkings- og sikkerhetssystem – det skal bli
”et heldekkende sensorsystem med ulike følere for hendelser i senger, dører og rom og skal sikre rask beredskap.
Dette ser man for seg kan koples opp mot journalene og
automatisk klikke av hvis fru Pedersen falt ut av sengen
i natt”. . Et veldig smart hus, med andre ord – men får
fru Pedersen hjelp når det trengs? Mobiltelefonene til de
ansatte skal kommunisere med overvåkningskameraer
– og kunne åpne dører. Lukke dem også, vil vi tro. Men
i første omgang blir det ikke video- og GPS-overvåking
kan kommunens prosjektleder forsikre leserne av Telemarksavisa. Hun sier at ”Vi skal være klar over at det
ligger noen etiske spørsmål her”. Ja, kanskje langt flere
enn hun tror.
med SINTEF. Målet er å utvikle systemer som kan brukes
på landsbasis, og dessuten betjene eldre som bor hjemme
med å automatisk klikke av hvis fru Pedersen faller ut av
sengen. Helsedirektoratet har godkjent prosjektet.
Det offentlige apparatet er gjennomført kynisk når det
gjelder eloverfølsomme barn og eloverfølsomme gamle,
to grupper som trenger støtte og som ikke er produktive
nok til å få hjelp til tilpasning av en arbeidsgiver.
Takk til oppmerksomt medlem i Svarstad som gjorde
Strålevett oppmerksom på omtalen av dette prosjektet i
Telemarksavisa!
Link til skisse av prosjektet…
http://www.ta.no/nyheter/article5789341.ece
Det heter seg at den innebygde elektronikken skal tilbys
beboerne etter individuelle behov og formelle vedtak.
Hvem stoler på slike løfter i sykehjemssektoren? Kommunen får statsstøtte til prosjektet, som er et samarbeid
15
FORSKNING
Solveig Glomsrød og Ida Solheim:
HVIS INGEN GÅR I FELLA….
Om mors mobilbruk og barns atferdsvansker
Forskere i California har gjort en stor undersøkelse om
mobilbruk hos gravide og utviklingen til barna deres (Divan og medforfattere 2008). De tok for seg alle barn som
var født i Danmark et bestemt år, og intervjuet mødrene
om deres mobilbruk under svangerskapet. De spurte
også om barnas mobilbruk, og om barnas oppførsel. Det
viste seg da, til forskernes forbauselse, at de mødrene
som hadde brukt mobil mest under svangerskapet, hadde
størst risiko for å få barn med atferdsvansker. Det dreide
seg om både autisme-liknende og ADHD-liknende
atferd. Risikoen var statistisk signifikant, dvs. at den med
stor sannsynlighet ikke skyldes tilfeldigheter. Risikoen
økte ytterligere hvis barnet selv brukte mobil. De gjentok
studien med et enda større antall deltakere to år senere og
fikk et tilsvarende resultat (Divan og medforfattere 2010).
Til tross for klare resultater og et stort antall deltakere
i studien har dette ikke satt nevneverdige spor etter seg
i synet på gravides bruk av mobiltelefon, verken hos
enkeltpersoner eller myndighetene. Innvendinger går på
at en slik befolkningsstudier alene ikke er nok til å påvise
en sammenheng. Det må også dokumenteres hvilken
mekanisme som forårsaker slik skade på hjernen.
Forskere ved det anerkjente Yale-universitetet i USA
har nå bekreftet sammenhengen mellom mobilstråling i
mors liv og etterfølgende atferdsproblemer i dyreforsøk. I
tillegg har de studert hvilken nevrologisk skade i hjernen
16
som kan forårsake slike atferdsproblemer (Aldad og medforfattere 2012).
Forskerne utførte en rekke tester med stille, men
strålende mobiltelefon (900MHz-1800MHz, SAR verdi
1,6 W/kg) over et testbur med 33 gravide mus som
kunne bevege i området avstanden 4,5 cm -22,3 cm fra
mobiltelefonen.
I et annet bur plasserte de en kontrollgruppe (42 gravide
mus) med en liksomtelefon på tilsvarende plass som
hos testgruppen (over matfatet). De testet de nyfødte
museungenes hukommelse, og grad av hyperaktivitet og
engstelse.
For å teste hukommelse lot de musene gjøre seg kjent
med to like gjenstander som ble plassert i burene 15
minutter hver dag i to dager. Den tredje dagen ble en av
disse tingen erstattet med en annen gjenstand, og musene
ble filmet for å se hvordan de forholdt seg til en ny og
ukjent dings. Hvis musene brukte mye tid på å utforske
den nye gjenstanden, betyr det at de husket den gamle
og kunne konsentrere seg om den nye utfordringen. Det
viste seg at musebarn av den bestrålte testgruppen hadde
dårligere hukommelse og brukte klart mindre tid på den
nye tingen i forhold til den gamle – den gamle var altså
delvis glemt og måtte også utforskes litt på nytt. De hadde
mindre evne til å gjenkjenne og huske den gamle tingen.
FORSKNING
Så testet forskerne hvor engstelige musebarna var ved
et eksperiment med en boks inndelt i et hvitt, opplyst
rom og et svart, mørklagt rom. Mus har en naturlig frykt
for lyset, og lang oppholdstid i det mørke rommet angir
hvor engstelige musene er. Musene gikk fritt mellom
rommene, og antall passeringer ble brukt som tegn på
hyperaktivitet.
Hver mus ble satt 5 minutter i boksen og filmet. Det viste
seg at mus bestrålt som foster løp klart mer mellom lyst
og mørkt rom enn kontrollgruppen, og oppholdt seg
lenger tid i det hvite og opplyste rommet. Konklusjonen
var altså at de museungene som ble bestrålt som foster
hadde dårligere hukommelse (læreevne), var mer hyperaktive og mindre engstelige enn andre museunger.
Forskerne fulgte opp resultatene med studier av nevrologiske endringer i den delen av hjernen som styrer slik
atferd. De så spesielt på endringer i prefrontal cortex som
overser forstyrrelser og opprettholder målrettet fokus.
De registrerte endringer i signaler som styrte denne
evnen til å fokusere hos eksponerte og andre mus og fant
en mekanisme bak økning i det de kaller nevrobiologiske
forstyrrelser (ADHD med mer).
Vanlige innvendinger mot forskning som dette er at det
”mangler dosimetri”, det vil si at forskerne ikke har målt
helt nøyaktig hvor mye stråling hver gravid mus er eksponert for, siden de løp fritt i buret med mobiltelefonen.
Forskerne presiserer at det er nødvendig med mer forskning, medregnet bedre kontroll med eksponeringen, men
de har utvilsomt flyttet kunnskapsstatus et godt stykke
videre. Dessuten har de vist klare dose-respons sammen-
henger, det vil si at jo mer mamma-musene ble bestrålt,
jo mer atferdsproblemer ble observert blant avkommet.
De fant også en klar dose-respons sammenheng bak
den faktoren i hjernen som førte til atferdsforstyrrelser.
Videre dokumenterte de at stress blant de gravide musene
ikke var årsak til avkommets atferdsforstyrrelser.
Forfatterne viser til at 3-7 prosent av skolebarn har
ADHD – en diagnose som har økt med gjennomsnittlig 3 prosent per år siden 1997. Forskerne mener at
de har identifisert et nytt potensielt bidrag til den økte
forekomsten av hyperaktive barn, et bidrag som lett kan
forhindres. Debatten om økningen skyldes mer diagnostisering nevner de ikke – den er kanskje tilbakevist
av en åpenbar økning? Mye står på spill når læreevne og
sosialisering svikter. Gravide kvinner var blant de første
til å stumpe røyken – blir de også de første til å se på
mobiltelefoni med litt andre øyne?
Kilder
Divan H A, Kheifets L, Obel C, Olsen J (2008) Prenatal and Postnatal
Exposure to Cell Phone Use and Behavioral Problems in Children,
Epidemiology July 2008, Volume 19, Issue 4, pp 523-529
Divan H A, Kheifets L, Obel C, Olsen J (2010) Cell phone use and
behavioural problems in young children, Journal of Epidemiology and
Community Health, doi:10.1136/jech.2010.115402, http://jech.bmj.
com/content/early/2010/11/11/jech.2010.115402.full.pdf+html, sist
lastet ned 2012-04-08
Aldad T, Gan G, Gao XB, Taylor HS (2012) Fetal Radiofrequency
Radiation Exposure From 800-1900 Mhz-Rated Cellular Telephones
Affects Neurodevelopment and Behavior in Mice, Scientific Reports
2:312
Cancerregisteret i Danmark:
forekomst av svulst i hjernen
2001-2010:
”Der ses en markant stigning af svulster i hjerne og
centralnervesystem hos mænd. Stigningen er på 16
pct. i incidensraten, (fra 2009 til 2010) svarene til
en stigning i antal fra 638 til 748. Der ses ikke en
tilsvarende stigning hos kvinderne.” (Cancerregisteret 2010)
Figuren viser Forekomst av svulst på hjernen og
Forekomst av svulst på hjernen og sentralnervesystemet per
sentralnervesystemet per 100 000 innbyggere,
alderskorrigert, Danmark 2001-2010. Offisielle tall 100 000 innbyggere, alderskorrigert,
Danmark 2001-2010. Fra Cancerregisteret 2010
fra Danmark viser altså tegn til en økning i forekomsten av svulst på hjernen.
17
ANNONSER
18
MINNEORD
Guri Johnsen Mehallis – Minneord
Et av FELOs eldste medlemmer Guri Johnsen Mehallis,
er gått bort i en alder av 90 år.
Guri var på alle måter et unntaksmenneske – alltid
engasjert og som oftest glad. Men hun kunne bli sint
når hun følte seg - eller andre – urettferdig behandlet.
Guri ble boende i det gamle huset faktisk i hele tjue år –
til hun ble så gammel og dårlig at hun ikke kunne klare
seg selv lenger – selv med kommunal hjemmehjelp og
pleie. Mange andre besøkende fikk hun også. Hun satt
ikke mye alene. Til tross for alle sine plager, møtte hun
alle med et smil og en levende interesse for deres liv.
Hun reiste mye i sin ungdom. Bodde lenge i USA, giftet
seg med en gresk-amerikaner, men ble senere skilt fra
ham. Men venner fra hele verden hadde hun alltid.
Et helt år tilbrakte hun i India, i en stor yogis ashram.
Her i landet startet hun landets første yoga- og meditasjonsskole. Det var der jeg traff henne. Så, i en alder av
nærmere 50 tok hun lærerskolen og underviste senere
i flere år på Bekkelaget skole.
Til slutt måtte hun likevel på sykehjem. Der var det mye
elektrisitet, og hun måtte spise en del smertestillende for
å kunne orke å være der. Men et stort trimrom som ble
lite benyttet, ble til god hjelp for henne. Det stod for det
meste tomt, og Guri trillet seg ofte dit og kunne sitte der
og glede seg over det lave strålingsnivået. Men sove der
fikk hun ikke lov til – da var det tilbake til senga – hvor
det vel også var litt lavere elstråling om natten.
Ettersom hun ble eldre merket hun at hun ikke lenger
tålte elektrisitet så godt. Hun ble dårlig når hun satt
foran TV eller stod for lenge foran komfyren. Men legen
hennes ville ikke høre snakk om at det skulle gå an å
ikke tåle elektrisk stråling. Da han syntes det ble for mye
mas om det, ble Guri tvangsinnlagt på Dikemark sykehus. Men heldigvis ikke på lukket avdeling. En gang jeg
besøkte henne, fikk jeg lurt henne med meg ut og tok
henne med hjem til meg selv på Hadeland. De ringte nok
fra sykehuset og spurte etter henne, men gjorde ikke noe
forsøk på å komme og hente henne.
De siste dagene forsvant hun gradvis fra denne verden
og sovnet til slutt stille inn den 11. februar. Alle vi som
kjente henne, føler et dypt savn.
Kaya Krussand
Dessuten ble det også for mye stråling for henne i mitt
hus. Etter en tid fant vi et gammelt, nokså forfallent hus
på Grindvoll (også på Hadeland), og det lå langt unna
andre hus og alle slags elektriske installasjoner. Det fikk
vi leie og flyttet etter hvert inn der.
Så ble det å leve på gammelt vis - fyre med vedovn –
og koke maten på den, hente vann fra brønnen, bruke
stearinlys og parafinlampe. Det gikk bra. Vi var begge
vant til et primitivt hytteliv - jeg hadde vært speider i
mange år - så vi led ingen nød. Ja, jeg merket også hvor
deilig det var å være i et strømfritt miljø – jeg er jo også
eloverfølsom.
Etter et par år fant jeg meg likevel et annet hus å bo i
– et stykke unna – hvor jeg brukte litt, men ikke mye
strøm.
Guri Johnsen Mehallis
19
RETURADRESSE:
Foreningen for el-overfølsomme
v/S. Brænd
Løvenskioldsvei 18 B, 1358 JAR
B
OSLO 18-21 OKTOBER 2012
RADIATION 2012
Ha en fortsatt god sommer!
453›-*/(
LYS
)&-4&
Helg- og kveldskurs, kan tas enkeltvis
Stråling / Elektromagnetisme
Modul A
- Bruk av måleinstrumenter for EMF
- Skjermingstiltak
.PCJMTUS·MJOHt+PSEJOH
-ZTLWBMJUFUt5&53"
Infeksjoner, tungmetaller
og el-overfølsomhet
20
BACKGROUND BASED ON "ABSTRACT MANIFESTATIONS" 2010 © ARTWORK BY ADON ELMIR WWW.ADONELMIR.COM
XXXSBEJBUJPOOP
DESIGN CONCEPTION WWW.CONCEPTION.NO
4QFTJBMQSJTGPS'&-0NFEMFNNFSWFEUJEMJHCPPLJOH
5FM
Modul B
- Måling av toksisk belastning
- Prosedyre for undersøkelse av hus
.FECMBOUBOESF
Dr. Dietrich,MJOHIBSEU64"
5SPOE4LBGUOFTNPt#BSSJF
5SPXFS6,t%S"VEVO.ZTLKB
-PLBMFSNFEWFMEJHMBWTUS·MJOH Luft / Miljøgifter / Muggsopp
%&#"55t-4/*/(&3t)+&-15*-4&-7)+&-1
radiation2012_annonse_press 7_2012orange&turkis.indd 1
Lær byggbiologi!
som del av ditt
yrke eller som byggbiologisk / miljømedisink rådgiver.
11.07.12 20:18
C. Jordstråling / Radon / Lys
Modul C
- Bruk av instrumenter og egen sansning
- Helhetsvurdering og harmonisering
Utdannelsen organiseres av Nordisk Byggbiologisk Forening
tilknyttet et stort internasjonalt nettverk, se www.baubiologie.de
husoghelse.no
Ideelt i kombinasjon med objektiv testing:
Miljømedisin etter Dr. Klinghardt den prisbelønte metoden for behandling
av eloverfølsomhet og kroniske lidelser
klinghardt.no
annonse_Byggbiologi-kurs_FELO 7_2012_futura.indd 1
Tlf: 64943577
11.07.12 20:12