skjult mobbing hos jenter

SKJULT MOBBING
HOS JENTER
HVORDAN FOREBYGGE?
SKJULT MOBBING HOS JENTER
• Mobbing generelt
• Kjennetegn på skjult mobbing
• Avdekking
• Forebyggende tiltak
DEFINISJON PÅ MOBBING
Med mobbing eller plaging forstår vi
Psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer,
utført av enkeltpersoner eller grupper.
Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold
mellom offer og plager,
og at episodene gjentas over tid.
(Roland, Vaaland, 2003)
ULIKE FORMER FOR MOBBING
Direkte former
Indirekte former
Digital former
Fysisk plaging
Verbal trakassering
Baksnakking
Internett
Ryktespredning
Sosiale media
Nonverbal trakassering SMS
MMS
hjemmesider
KJENNETEGN PÅ SKJULT MOBBING
• Angriper psyken til offeret
• Utføres ofte mellom venninner, og er knyttet til
mellommenneskelige relasjoner
• Kroppsspråk
• Ansiktsuttrykk
• Verbal kommunikasjon
KROPPSSPRÅK
• Kroppslige bevegelser
• Forflytninger og plassering i
forhold til andre
• Utfrysning
• Snur seg vekk
• Dulter «tilfeldig» borti
ANSIKTSUTTRYKK
• Blikk-kasting
• Himling med øynene
• Hånlige uttrykk
• Grimaser
VERBAL KOMMUNIKASJON
• Verbal kommunikasjon
• Baksnakking
• Ryktespredning
• Spredning av løgner
• dobbeltkommunikasjon
DIGITAL MOBBING
MOBBEOFFERET
•
•
•
•
•
•
•
Frustrasjon
Psykisk smerte
Sosial angst
Tap av selvtillit
Tap av trivsel og glede
Tap av trygghet og tilhørighet
Kan få senskader
MOBBEREN
• Ressurssterke elever
• Gode sosiale ferdigheter
• Kan oppleves positive
• Ofte populær hos lærere
ÅRSAKSFORKLARING
• Drivkreftene:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Makt
Posisjon
Kontroll
Tilhørighet
Redsel for selv å falle utenfor gruppa
Misunnelse
Ønske om å oppnå sosial gevinst
Status
Gruppepress
MOBBINGENS PSYKOLOGI
Andrea
Beate
Guro
Cecilie
Dina
Elise
Frida
Å OPPDAGE MOBBING
• God kontakt med elevene – jevnlige elevsamtaler
• God kontakt med foreldrene – spill med åpne kort
uten å bryte taushetsplikten
• Godt inspeksjonssystem
• Trivselsundersøkelser
HOLDNINGER SOM HINDRER
AVDEKKING
• «Dette er ikke så alvorlig»
• «Elever kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut»
• «Hun/ han er nok skyld i det selv»
• «Hun/han er likeså god»
• Resultat: Uklart hva som faktisk skjer, tiltak som ikke
virker og mobbingen forsterkes
INNBLIKK
• Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Tove Flack
• «Innblikk retter seg mot lærerens evne til å se og
forstå samspillet som foregår mellom elever»
• «For å lede barn og unge inn i positivt samspill,
trenger voksne innblikk i den kommunikasjonen som
foregår mellom barn og unge»
INNBLIKK
• Innblikk kan være en god hjelp til å få mer kunnskap
om:
-
Positiv kommunikasjon mellom elever
Negativ kommunikasjon mellom elever
Positive og negative handlinger som gjøres mot andre
Vennestruktur i klassen/gruppa
Makt og popularitet
• Metoder
• Observasjon av samspill (eksempler på framgangsmåte)
• Samtaler (spørreskjema)
• Innblikk kan lastes gratis ned på
http://laringsmiljosenteret.uis.no/
FOREBYGGING
«DET VI GJØR FOR Å ELIMINERE ELLER BEGRENSE EN UØNSKET UTVIKLING»
• Legge til rette for et mobbefritt miljø
• God klasseledelse
• Normer, rutiner, forutsigbarhet
• Gode relasjoner lærer - elev
• Rollespill, samtaler, tegning, tekst, øvinger
• Sosiale ferdighetsprogram
• Steg for steg
• Antimobbeprogram
• PALS – forbyggende mobbing
• Skolenivå
• God ledelse, handlingsplaner osv
• God samarbeid hjem - skole
GENTA
ET FOREBYGGENDE PROGRAM FOR Å FOREBYGGE MOBBING OG
STYRKE DET SOSIALE SAMSPILLET MELLOM JENTER
8 KLUBBMØTER
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Spørreundersøkelse
Å få bli med på lek/aktivitet
Å rose og oppmuntre seg selv
Kroppsspråk
Utstøting
Gruppepress
Å forholde seg til beskyldninger
Baksnakking/framsnakking
ØVESTASJONER
•
•
•
•
•
•
Velkommenstasjon (10 min)
Pratestasjon (15min)
Øvestasjon (25 min)
Aktivitetstasjon (20 min)
Snacks- og oppgavestasjon (10 min)
Avslappingsstasjon (10 min)
EKSEMPEL PÅ ET KLUBBMØTE
Velkommenstasjon
•
Klubbmøte 8: Baksnakking
Ta imot elevene på en hyggelig måte
Pratestasjon
1.
Introduksjon og oppvarming
2.
3.
4.
•
Vis film om baksnakking, Kjetil og Kjartan
•
•
•
•
•
Har du noen ganger snakket bak ryggen på noen
Har du sett andre baksnakket?
Kan det være vanskelig å si «stopp» når noen baksnakker?
Har du blitt baksnakket?
Har du stoppet baksnakking?
•
•
•
Hvordan føles det å bli baksnakket?
Hva blir man baksnakket for?
Baksnakking kan sammenlignes med å spise en feit hamburger. Den smaker best før du har spist den
•
•
Hvorfor baksnakker vi?
Hva kan vi gjøre i stedet for å baksnakke?
Samtale
Utforsking
Forståelse
Øvestasjon
Aktivtetstasjon
Snacks- og oppgavestasjon
Avslappingsstasjon
ELEVENES MÅL
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Mitt mål er:
Å veilede de som er yngre på en positiv måte
At alle er i lag (Ikke bare to og to)
Ikke mobbe andre
Gi mer ros til de andre jentene.
Trøste de som er mindre
Hjelpe til i klassen
Si hyggelige ting til de andre
Ikke være med på baksnakking.
Gå bort til de som står utenfor
Si ifra til lærer
MÅL
•
•
•
•
•
•
For å nå målet mitt må jeg:
Finne aktiviteter alle liker
Sjekke at alle har noen å være sammen med
Skifte samtale når noen snakker stygt
Si ” Du er fin i dag.." og ”det var fint sagt”
ikke baksnakke
•
•
•
•
•
•
•
Hvem som skal hjelpe meg med å nå målet mitt:
De andre jentene
Læreren og meg selv
Tenke gjennom målet mitt
Mamma
Jentene må hjelpe hverandre
Meg selv – være bevisst
RESULTATER
• Reduksjon i mobbingen
• Reduksjon i forekomsten av virkemidlene
• Færre opplever å gå alene i friminuttene og det å bli
holdt utenfor
• Opplever sterkere fellesskap
• Flere opplever positive oppmuntringer og ord fra
medelevene
• Økt trivsel
• Baksnakking virker som det sterkeste virkemidlet
• Programmets mangler:
• Dobbeltkommunikasjon
• Digital mobbing
• Kontinuerlig arbeid er avgjørende
LÆRERS ERFARINGER
• Spørreundersøkelsen
• Gjennomføringen
• Viktig å sette av tid
• Øve og aktivitet er også viktig
• Forberede tidligere mobbeofre.
DETTE SIER JENTENE ETTER GENTA
• «Snakkingen var best»
• «Jeg lærte at alle har blitt holdt utenfor»
• «Det har blitt bedre for at vi har blitt mer
omtenksomme».
• «Jeg har lært å si takk og rose, la andre slippe til, og
være sammen med andre»
• «Jeg tror jeg har endret meg med å rose meg selv»
• «Jeg har begynt å tenke gjennom ting jeg sier og
gjør».
• « Møtene ble for korte»
• «Vi burde ha hatt flere aktiviteter»