Nationen 4640 Søgne

4640 Søgne: Det holder ikke med et utsalgssted, man trenger også varer. Trine Lohne som driver
«Trine på gården» har startet et samvirke sammen med lokale bønder. Terje Ø. Pettersen,
leverer gammelnorsk spælsau fra Tangvall gård. Foto: Mariann Tvete
Sinne skapte
verdiskapning i Søgne
Det hjelper ikke å bli sint, sies det, men her er et
eksempel på det motsatte. På grunn av Trine
Lohne`s temperament ble det fem nye
arbeidsplasser.
Mariann Tvete
mariann.tvete@nationen.no |
Publisert: 03.04.14 00:00 | Oppdatert: 03.04.14 13:02
Søgne: På en liten gammel gård i Søgne er det starten en ny historie.
«Åpent, gårdsutsalg» står det på skiltet i veikanten. Inne i det hvite huset
svinger ei blid dame med sixpence og forkle på sleiver og kniver. Hyllene er
fulle av glass med gode smaker og nybakte brød.
– Æ blei så sinna. Æ skulle vise ’an, sier Lohne.
Hun snakker om Andreas Viestad, den kjente matskribenten og
matprogramlederen. Viestad fikk Trine til å starte sin egen bedrift.
– Viestad sto foran 350 mennesker på en matkonferanse og sa at vi ikke
hadde noe her på Sørlandet. Da bestemte jeg meg for å sette Søgne på
matkartet. Jeg skulle overbevise ham, sier Lohne.
Trine er 42 år, gift med Tom Reidar, har to barn på 17 og 19 og 27 års
erfaring med mat. Hun har fagbrev som kokk, fiskehandler og butikkslakter.
Å få tak i mat er ikke noe problem i Søgne. I kommunesenteret Tangvall
finner vi Rema 1000, Rimi, Coop Extra, Ica og Kiwi. Butikker og
boligkompleks brer seg stadig mer ut over jordene. Men – noen bønder
holder fortsatt på.
– Lokalprodusentene her er Norges best bevarte hemmelighet. Det hjelper
ingen. Jeg ønsker å skape positivitet rundt den lille bonden, Jeg ønsker
stolte bønder, sier Lohne.
Lokalt, ekte og ærlig
Fredag den 13. november 2012 åpnet hun «Trine på gården» i hovedhuset
på gården hun leier midt i Tangvall sentrum.
Gården lå ute for salg, Lohne ble spurt om å åpne kafé med salg av vafler i
gårdshuset til tilfeldig passerende, det ville hun ikke. Hun tenkte ikke mer
på gården, før sinne tok tak i henne.
Etter nesten halvannet år har virksomheten egentlig vokst seg ut av den
trivelige gården.
– Jeg fikk tiårig midlertidig driftsendring fra landbruk til bedrift. Investerte
en million og jeg omsatte for nær fire millioner det første driftsåret.
Kjøkkenet her er mindre enn hva folk flest har hjemme. Jeg hadde aldri
trodd at virksomheten skulle bli så stor. Innovasjon Norge sa at stedet var
altfor lite når de var innom på besøk. Jeg vil være på en gård, denne
virksomheten skal ikke inn i et vanlig lokale, sier hun.
Lohne fikk etablererstøtte fra Innovasjon Norge på 200.000 kroner og hun
har fått 50.000 kroner til mentorordning. Likevel skulle hun ønske det var
lettere å finne fram i Innovasjon Norge sitt system.
– Det er unødvendig å gå glipp av midler fordi du har søkt på feil tid. Det er
viktig å søke før du har startet opp, sier hun.
På menyen står catering, matkurs, foredling av lokale råvarer, opplæring av
skoleklasser og fredagsmat.
– Fredagsmat er god business. Jeg sender ut mail til over 500 personer på
tirsdag, innen torsdag må de ha bestilt, og på fredag kommer de selv og
henter ferdig middag. Jeg selger mellom 40 og 60 porsjoner hver fredag.
Konseptet Fredagsmat må andre gjerne kopiere oss på. Det er null svinn, jeg
selger all maten som lages. Dessuten er folk i kjøpemodus på fredager, de
plukker ofte med seg andre varer fra hyllene. Uten fredagsmat, kan
omsetningen synke med 8-10.000 kroner den dagen.
Stikk deg fram
E39 durer forbi på den ene siden, havet ligger på den andre. Det kommer
Søgnefolk og andre tilreisende både fra vest og nord innom for å handle
kortreist.
– Å være synlig er viktig. Snart kommer «Hanen» skilt opp ved E39. Jeg
råder andre i samme situasjon til å delta på mange arrangement. Selg deg
inn, stikk deg fram, ha som mål å være synlig, slik at de som har sett deg,
husker deg igjen, sier Lohne.
Første kunde, andre og den tredje som kommer innom gårdsutsalget. Alle
ber om nystekt brød.
– Facebook og Instagram har mye makt. Vi bruker det aktivt og det er
superviktig for oss at det er gratis. Jeg la ut bilde av et brød på Facebook i
dag. Og du ser, det virker. Alle kommer innom og skal ha brød i dag. Når
Kristiansand har 80.000 innbyggere, femten minutters kjøretur fra Søgne,
vil jeg at alle skal vite hvem «Trine på gården» er, sier dama som bobler
over av ideer.
Hun selger ofte 50 brød på en tirsdag, fredager går det unna som varmt
hvetebrød. Da forsvinner 120 brød ut fra gårdsutsalget.
Tilfeldigheter og valg
– Jeg er en skikkelig by-bonde, jeg har ikke peiling. Dyr er skumle og lukter
vondt. Jeg var alt for jålete til å starte samvirke og gårdsbutikk. Det jeg kan,
har jeg fått inn fra farmor og mormor om å sanke fra naturen. Men som
kokk har jeg god kompetanse på mat. Jeg kjenner igjen det som gror på
bakken. Søgne går fra hav til hei. Vi har alt, sier den entusiastiske
gründeren.
Hun ønsker å fylle hyller og mager med gode lokale råvarer.
– Noen kunder spør hvorfor vi ikke produserer mer. Enkelte varer blir fort
utsolgt, som pinnekjøtt av villsau til jul. Uansett, vi kommer aldri til å
produsere mer enn vi klarer. Det skal ikke bli industri, sier hun.
Det er ikke mulig å få tak i alle varer hele året, kundene til «Trine på
gården» må lære seg til at en del av produktene er sesongvarer.
Inn døra kommer levering av nystekte potetkaker, lefser og flatbrød fra
lokal bakstekone.
– Jeg skulle gjerne hatt flere bakstekoner som vil selge til oss, det er bare å
ta kontakt, sier Lohne.
«Trine på gården» er blitt et organisert utsalgssted for de lokale som er
med.
– Vi er vant til å drive business fra før i andre næringer, det kommer godt
med. Vi leker ikke butikk, sier Lohne.
– Kunne du startet et slikt utsalg for ti år siden?
MYE Å TILBY
– Nei. Nå skal mat ha en historie. Oslofolk har gode minner fra Sørlandet.
Derfor er det viktig at vi trekker fram tradisjonene i presentasjonen av
maten. Vi selger lam fra Uvår, ikke Lofoten, villaks, tangpoteter og
bringebærhonning, sier Lohne.
Nytt lokalmatsamvirke
Søgne: Målet er å få større gevinst, bedre samarbeidet om produksjon og
utvikling av nye produkter.
Trine Lohne startet gårdsutsalget «Trine på gårder» i Søgne. Hun ønsket å
fylle butikken med kortreist kvalitetsmat fra nærområdet.
Fem lokalmatprodusenter har vært med i forstudiet. Lise Lunde, produserer
fiskeprodukter av «småfisk» fra reketrålere med tilhørighet i Søgne.
Stauslandstunet gård, ved Per Try som leverer 600 tonn potet til
Sørlandschips og Coop, samt produksjon av grønnsaker, bær og korn.
Nyvoll gård, ved Vidar Jacobsen som driver med sau, and, høns og honning.
Tangvall gård, ved Terje Ø. Pettersen som driver med gammelnorsk
spælsau.
Den 29. januar 2014 ble samvirket 4640 Søgne stiftet. Varene vil bli
markedsført under felles logo. En grafisk framstilling av «Sol», det eldste
funn av menneske i Norge, gjort på en holme i Søgne i 1994.
Styrke produsentene
Samarbeid skal lønne seg i forhold til produksjon, markedsføring,
distribusjon og salg av produsentenes produkter.
– Vi regner med å doble antall medlemmer i samvirket i løpet av 2014.
Fremover ønsker vi å inkludere så mange lokale produsenter som mulig,
sier Terje Ø. Pettersen, prosjektleder.
De er alle vant til å drive business fra før i andre næringer. Trine Lohne har
et annet element enn produsentene, hun har en kreativ tilnærming til
produktene.
Lohnes kontaktnett fra kokkeverdenen er flittig brukt. For 4640 Søgne
ønske å nå ut med nisjeproduktene sine i et nasjonalt marked. Helst til
restauranter. Det handler om logistikk og transport.
– Vi har en distribusjonsmessig fordel, E39 går rett gjennom gårdene her i
Søgne. sier Pettersen.
– Det her er stolte bønder som skal få god pris for gode produkter. Jeg
selger honningen fra Nyvoll gård i små krukker til 650 kroner kiloen.
Produsent Vidar ble gledelig overrasket over at jeg kan videreforedle
honningen, ved å tilføre den nye smaker slik at denne prisen kan oppnås i
markedet. Det viser muligheter. Vi skal faktisk tjene penger på samvirket.
Varene som skal selges til det nasjonale markedet, vil for det meste være
eksklusive kvalitetsprodukter, sier Lohne.
Prosjektleder og spælsaubonden sier det har vært et hull i markedet på
Sørlandet.
– I tillegg ønsker vi å tilby mer kortreist mat regionalt til en overkommelig
pris for lokalbefolkningen. Det er viktig for oss at mer lokalmat kommer på
bordet, og at kundene vet når de spiser mat som er produsert i Søgne.
Det meste er mulig, gårdsutsalg har det ikke vært tradisjon for her tidligere,
sier han.
Veien videre
Fra Innovasjon Norge har samvirket mottatt 50.000 kroner i støtte.
Budsjett for i år er på 6-800.000 kroner. Deltagerne må stille med
egenkapital og egen innsats og samvirket har søkt om nye 300.000 kroner
fra Innovasjon Norge. De sier at en viktig forutsetning for deltagelse i
prosjektet er aktiv deltagelse og et sterkt ønske om samarbeid.
– Hvorfor ønsket dere å starte samvirke?
– For oss er det viktig at det ikke bare skal være et produsentsamarbeid,
men også et utsalgssamarbeid. Trine var starten på det hele. Hun maste på
oss produsenter om råvarer, sier Pettersen.
Medlemmene i samvirket har lagt opp til en helhetlig produksjon og
handlingsplan. Det krever kompetanse på mange ledd. Alle er beviste på å
følge årshjulet sesongmessig. Asparges hører til tidlig på sommeren, ikke i
oktober.
– Maten skal være en sunn og god ferskvare for konsum. Flere av
produsentene er vant til store volum. Det er en tonn-verden til Bama og en
gram-verden lokalt, sier Lohne.
I gårdsbutikken er det krukker, flasker og små porsjoner. Alt med felles logo
og godt merket med opprinnelse og innhold.
Både produsentene og salgsleddet er enige at det er viktig med samarbeid
istedenfor konkurranse.
– Ensomme produsenter og dyrkere har nå fått det gøy sammen. Det blir et
spennende år vi går inn i nå, sier Lohne.
Søgne videregående skole og naturbrukslinja er også blitt utfordret til å bli
med i samvirket.
– Vi ønsker å inngå et tett samarbeid, skolen har store ressurser. Foreløpig
leverer de vaktelegg. Osteproduksjon har vi ikke i nærområde. Får skolen
økt melkekvote ønsker de å starte med videreforedling av melk, sier Lohne.
– Tenk om vi kunne få tilbake stoltheten til å gå på landbruksskolen, sier
Pettersen.
Moderne mat
Det er helt unødvendig å importere parmaskinke og roquefort. Vi har
«tangpotet», bringebærhonning og pinnekjøtt av gammalnorsk spælsau.
Søgne har godt jordsmonn som egner seg for grønnsaksproduksjon, sier
Lohne.
– Jeg fikk bestilling på middag til et 70 årslag. Kalvestek og bakte
rotgrønnsaker med deilig saus ble levert. Når jubilanten kom for å levere
tilbake boller og fat var hun ikke helt fornøyd. Steik og saus var helt nydelig,
men de lapskausgrønnsakene. Slikt bruker vi ikke til festmat, ble jeg fortalt.
Da hjelper det lite at norske rotgrønnsaker er veldig populært å servere på
fine restauranter nå, sier Lohne.
Som kokk vet hun hva som er hot. De ønsker å skape nye spennende
produkter, men skal også passe på å ha varer som den normale
Søgneboeren ønsker å kjøpe.