Sol 2 - Bygg og arkitektur i Tinn og på Rjukan

SOL
2
Samfunnet på Rjukan ble i sin tid skapt ut
fra en nærmest utopisk tro på fremskrittet, på
teknologien og vitenskapens kraft til å endre og
frigjøre. Spørsmålet om bevaring av kulturarven
og industrihistorien byr slik sett på mange
paradokser, ikke minst i forhold til også å bevare
mentaliteten fra gründertiden. Ambisjonen er å
tydeliggjøre Torget som Rjukans viktigste byrom
og møtested samt å realisere drømmen om sol på
torget i mørketiden. I jakten på verdensarvstatus
må historiske intensjoner her gis en ny fortolkning.
I forslaget søker vi med nye midler å bygge videre
på de opprinnelige, ufullbyrdede intensjonene
for torget, ved å gi det en definert avgrensning
og forbedrede forbindelser. Forslaget undersøker
hvordan oppnå mest med de tilgjengelige midler
gjennom å vektlegge de performative sidene ved
byrommet. Vi foreslår en åpen utforming av
plassen, med fokus på en paviljong som vil fullføre
torget.
SOL2
07.03.2013
SOLVEGGENE PÅ RJUKAN TORG
1
Rjukan Torg grenser mot Sam Eydesgate i nord. Torget ble i motsetning til øvrige anlegg aldri
helt fullført. Det foreligger en rekke gamle planer som ikke er realisert. Blant annet foreslo
arkitekt Thorvald Astrup i 1917 å bygge en 3. bygning som avslutning av torget mot syd.
1
PLAN AV RJUKAN TORG PLANLAGT AV
solveggen
THORVALD ASTRUP I 1917
TORGET SOM TVERRFORBINDELSE MELLOM PARK OG BY
4
ELEMENTER I PLANEN
Elementer i planen
Et samlende plassgulv
Soner: fast / fleksibel
Sentrum
a Torget - bygulvet
Sam Eydes gate
Sam Eydes gate
Ikke realisert plan, Thv. Astrup, 1917
2
b Paviljong
- mellom by og natur
RJUKAN TORG 1925
Parkering / Birkelandsgate
Parkering /
Sportsplassen
c Park - natur
Månastien
Elementer i planen
Et samlende plassgulv
Soner: fast / fleksibel
FASER
solveggen
Rjukan torg 1925
3
DAGENS SITUASJON 2013
6
Såheim kraftstasjon
Samlende gulv
Torget på Rjukan
har aldri blitt fullført i forhold til den
solveggen
opprinnelige planen om et sluttet klassisk torg. Mye av den
eksisterende situasjonen er av provisorisk og midlertidig
karakter.
Ingen varig løsning har blitt iverksatt for å bøte på torgets
manglende avgrensning mot syd.
Løsningen med en tredje bygning på sydsiden av torget i
planene til Thv. Astrup definerer byrommet. I motsatt fall
ville en gradert overgang fra harde til myke flater, en veving av
torg og park, natur og urbant, bare forsterke inntrykket av at
Torget flyter ut mot syd og blir for stort.
SOL2
07.03.2013
Vi ønsker å gi torget en ny romlig klarhet gjennom en
veldefinert avgrensning. Samtidig ønsker vi å forsterke
forbindelsene til Rjukans langstrakte sentrumsstruktur, fra
Sam Eydes gate til byens kommersielle sentrum i Storgaten og
til parkdraget langs elva Måna i syd. Hovedgrepet er å rydde
opp i eksisterende
FASERsituasjon ved å skape et sammenhengende
bygulv som strekker seg helt inn til avgrensende bygninger og
opp til Torggata. Mot nord innlemmes Sam Eydes Gate i dette
bygulvet og næringsbyggene her blir en tydelig del av torget
og danner nordveggen i byrommet.
Den opprinnelige intensjonen om en avgrensning av torget
mot syd, fullbyrdes i forslaget ved å etablere en paviljong
mot sør. Heller enn å la torget flyte ned mot elveparken, vil
vi utvide parken mot torget og bruke paviljongen som et
avgrensende og forbindende element. En buffer mellom park
og torg.
Paviljongen består av to murer, et veksthus, et skjermet
uterom/bakgård og et depot/toalettbygg. Volumet åpner for
siktlinjen til Såheim over atriet.
Parken mot sør kan anlegges som en i høy grad viltvoksende
og vedlikeholdsfri skog, som viderefører den naturlige
vegetasjonen ellers langs Måna-elven. Dagens terreng
bearbeides lett ved terrassering og flytting av veitrasee og
parkering. Dette er nødvendig for å oppnå tilgjengelighet
ned mot elven. Skogen danner slik et slakt skogs-amfi med
mangfoldige sittemuligheter i solen.
TYDELIGE GRENSER OG FORBINDELSER
2
0m
5m
SOL2
10 m
07.03.2013
20 m
N
SITUASJONSPLAN 1:500
3
Elementer i planen
Et samlende plassgulv
Soner: fast / fleksibel
Bøens gate = gågate
Månaveien
Månastien
Måna
Paviljong
Torget
Park
SNITT GJENNOM TORGET A-A 1:500
solveggen
SOL HELE DAGEN - HELE ÅRET!
Soner: fast / fleksibel
Permanent
Fleksibel
ol
gss
a
idd
morg
enso
rm
e
ett
l
l
gsso
idda
form
SOLVEGGEN
ÅPENT/FLEKSIBELT
OG PERMANENT/MØBLERT
FASER
REFFLEKTERENDE BYGULV MOT SOLVEGGER /
OPPHOLDSSONER
Det å søke mot de første og siste solstråler i solveggen, en lun
plass, er et allment fenomen her i det solfattige nord, ikke bare
på Rjukan. Med byens topografiske situasjon og solforholdene
har et hovedkriterium for den fysiske utformingen av torget
vært lys, skygge og lengselen etter solen. Solveggen som
fenomen har i forslaget vært et styrende premiss for den
fysiske utformingen av torget, paviljongen og parken mot syd.
Solinnstrålingens magasinering og refleksjon i ulike materialer
har fått prioritet. Maksimal utnyttelse av eksisterende sollys
kombineres med kunstige klimatiske tilskudd som det
planlagte solspeilet og drivhuset/solpaviljongen.
Plassen er belagt med granitt med ulik struktur. Mot
”solveggene” endrer dekket seg til å bli mer reflekterende
SOL2
07.03.2013
for å forsterke effekten fra solen og solspeilet. Solveggene på
paviljongen er foret med mørk eik som absorberer varmen
direkte. Paviljongen vil skjerme mot kulderas fra fjellsidene og
lage et lunt torg som er lukket på fire sider.
Kombinasjonen av disse elementene vil gi en markant
forbedring av mikroklimaet på stedet i forhold til opphold og
aktiviteter gjennom årstidene.
gi et rombeformet lys. Dette er da også det rimeligste og
mest praktiske alternativet, og maksimeringen av det totale
speilarealet kan være hovedfokus.
Solspeilet vil kunne rettes mot den sørlige delen av torget, og
mot solpaviljongens drivhus og atrium og skape en ”vintersolvegg” mot muren og benkene på nordsiden av paviljongen
inn mot plassrommet.
Forslaget prioriterer å maksimere de performative sidene
ved solspeilet, fremfor å se på solrefleksjonen som et
”utsmykkingselement”. Dette er da også mer i tråd med
Rjukan-identiteten, og den pragmatiske og optimistiske
mentaliteten som i sin tid lå bak for eksempel realiseringen av
Krosso-banen (bringe arbeideren opp til sol-lyset). Solspeilet
sees i forslaget helst som et kvadratisk speil, da dette vil
SOLVEGGEN SOM PRINSIPP FOR UTFORMINGEN
4
marked
marked
konsert
Tilrettelegging for aktiviteter, torget som multifunksjonell og
fleksibel stor flate prioriteres.
Dette er plassen for de store begivenhetene og torghandel,
hjulpet av ny og forbedret infrastruktur. Rigging av
arrangementer, markedsboder osv. forenkles ved nytt depot,
lager og kontrollrom for torgaktiviteter i paviljongen på
sørsiden av torget.
Denne
solfest
/ 17. maikan administreres via kode/lånekort
tenning av
julegran
på biblioteket. Her kan det lånes bordtennisbord, boccia og
volleyballnett.
Torget får noe fast møblering rundt grusplassen, og er ellers
ment å møbleres med løse møbler fra depoet. Eksempel på
slik møblering kan være løse, tunge stoler som kan flyttes etter
solen og behov, og som kan bli stående fremme om natten da
SOL2
07.03.2013
parkering
ved arrangement
i Måna-parken
solfest / 17. mai
de er for tunge å ta med seg. Skiftende lysforhold gjennom
døgnet og årstidene utnyttes ved at potensielle ”solvegger”
da møbleres fra cafeen i Sam Eides Gate eller fra drivhuset.
Torget er tenkt å ha kvaliteter i fleksibiliteten og åpenheten
uten for mange faste elementer.
I et område midt på torget etableres en kvadratisk grusplass
som skal invitere
til ulike aktiviteter og arrangementer. Det
sandvolleyball
ønskes å videreføre robustheten som ligger i plassen i dag, men
med større grad av intimitet og mer praktiske løsninger.
konsert
tenning av
julegran
parkering
ved arrangement
i Måna-parken
sandvolleyball
fleksibel måte. Belysningen av torget er viktig for å stimulere
til ulike aktiviteter gjennom hele døgnet og hele året.
Sam Eydes Gate går over plassgulvet og en ”Shared Space”
løsning etableres der fotgjengere har prioritet. Dette
bryter gatens barriere-virkning og gjør trafikken til et
aktivitetsskapende element på torget. Det etableres busstopp
i begge retninger. Torget skal være den primære møteplassen
i Rjukan. Torget etableres som et sammenhengende og
terskelfritt bygulv tilpasset universell utforming(UU).
Plassens tekniske installasjoner kan styres fra service-delen av
paviljongen. Torget er møblert med master hvor lyd/lys/strøm
og evt. andre installasjoner enkelt kan la seg integrere på en
RJUKANS BRUKSPLASS
5
Gågate
Kantstein
og renne
Busstopp
Gunnar Sønsteby
(på samme sted)
Ledelinje
Benk
Lysmast
Søppel
Rampe
Uttak for el
og vann
Benk
Trapp
26/25
Uttak for el
og vann
Bokhyller
Planter fra
Drivhuset
Sam Eyde
Sykkelparkering
afé
Drivhus/C
WC
Utepeis
kgård
Atrium/Ba
e
Palmehag
o
Teknisk/B
Lager
d
WC
WC
SOL2
07.03.2013
SITUASJONSPLAN 1:200
6
Ledelinje
Drenering
Ledelinje
Drenering
Kant vei / busstopp
800
300
1400
2600
Sikker sone
Busstopp
500
5800
Kjørebane
500
2600
1650
1900
Busstopp
Sikker sone
SNITT GJENNOM SAM EYDES GATE 1:100
Benk
Granitt
PLAN UTSNITT 1:100
Grus
Søppelkasse
REFERANSE AV SHARED SPACE - NEW ROAD BRIGHTON
SOL2
07.03.2013
TORGET OG SAM EYDES GATE
7
OPPRISS FASADE NORD 1:200
OPPRISS FASADE SØR 1:200
Søyle for hver drager
“Drivhussystem” :
aluminiumsprofiler /
fagverk med kanalplast
Stående luftet kledning; røkt eik
Stående luftet kledning; røkt eik
Vindtetting
100 mm isolasjon
250 mm plasstøpt betong,
termisk masse
Benk i spiler av røkt eik
Grus
Gress
Stålkant skiller gress og grus
Såle
SOL2
07.03.2013
Drenering
PAVILJONG
Huset er i en skala og utforming tilpasset taklandskapet og
bebyggelsen i Rjukan. Paviljongen består av et veksthus og
serveringssted , samt et mer intimt skjermet uterom med peis,
og depot/lager og toaletter.
Murene som omslutter paviljongen er isolerte på utsiden,
men har eksponert betong inn i atriet og drivhuset. Den
termiske massen og formen på veggene vil bidra til mer stabilt
inneklima. Slik kan ”energien” fra solen og speilet lagres og
nytes/rekreeres flere timer i døgnet. Utvendig er fasadene
kledd med røkt eik i ”solveggene” både mot nord og sør.
Tak og vegger på depotet er tekket med aluminium. Atriet i
mellomrommet er byens intime møteplass med åpen peis.
I drivhuset kan det etableres en sesongbasert kafe/
blomsterbutikk, men det er først og fremst tenkt som en
palmehage der man kan drømme seg bort til varmere tider
og steder. Om sommeren kan plantene hentes ut av drivhuset
og befolke plassen med palmer og frukttrær. Veksthuset
konstrueres med ordinære industrielle drivhuselementer som
settes på murene.
8
SNITT GJENNOM PAVILJONG 1:100
Grus
Granitt
Grus
Gress
PLAN UTSNITT 1:100
Aluminiumsplater
Stålskjelett
Standard drivhuskonstruksjon
Standard drivhuskonstruksjon
Betongvegger
Kaldras vind
Kaldras vind
Levegg / solvegg
Levegg / solvegg
Isolasjon / luftet trekledning
SOL2
07.03.2013
PAVILJONG
9
Parken
Parken mot syd og ned mot Måna vil være et mer rekreativt
og rolig område med myke overflater som grus og gress. Her
tilrettelegges en gruset gangsti tilpasset universell utforming.
Rekreasjonsområdene langs Måna blir med dette knyttet
til torget på en naturlig måte. I tillegg til solveggen oppe
ved paviljongen, får parken noen terrasseringer der solen og
utsynet mot elven kan nytes.
FASER
Drift og vedlikehold
Fase 2
Sam Eydesgate
Fase 1
Torget og paviljongen
Fase 3
Parken og tilknytningen til Måna
Drivhuset er tenkt at skal driftes av en ekstern leietaker, for
eksempel en blomsterhandler. Dette kan gi noen inntekter.
Utenfor sesong kan drivhuset inngå i driftsansvaret til
biblioteket. Biblioteket kan drifte booking av ”peis-/
grillkvelder”, utstyr, selskaper, med mer. Parken opparbeides
slik at den ikke krever vedlikehold utover det normale.
Torget får et sammenhengende hardt granitt-dekke utenfor
grusplassen. Gulvet krever normalt vedlikehold.
Energi/oppvarming
Deler av gulvet på torget kan gjøres snø-/isfritt. Dette gjøres
med vannbåren varme fra enten energibrønn, varmepumpe
fra elven eller fjernvarme. I paviljongen er kun drivhusdelen
noe isolert/oppvarmet. I tillegg til naturlig soloppvarming
vil elektriske varmelamper/ovner kunne brukes tilpasset
forskjellig bruk/aktivitet.
FASEINNDELING - MULIG INNDELING AV
PROSJEKTETS GJENNOMFØRINGSTRINN
SOL2
07.03.2013
PARKEN
10