Vil fjerne alle bibliotekar- stillingene i grunnskolen!

Transcription

Vil fjerne alle bibliotekar- stillingene i grunnskolen!
37 . å rg a ng
1
2012
Vil fjerne alle bibliotekarstillingene i grunnskolen!
Fjell
folkeboksamling
Øygarden
folkebibliotek
Sund folkebibliotek
Lardal bibliotek
Fredrikstad bibliotek
Hvaler
bibliotek
Sør Aurdal
folkebibliotek
Flekkefjord bibliotek
Elverum
bibliotek
S TA D I G F L E R E B I B L I O F I L - B I B L I O T E K
Takk for nok et fremgangsrikt Bibliofil-år
Vi vil gjerne rette en takk til alle bibliotek
som har brukt Bibliofil i mange år. Dere
bidrar til at vi kan utvikle ny funksjonalitet
og enda bedre arbeidsrutiner i Bibliofil.
Takk også til alle som har valgt å satse
på våre RFID-løsninger, med tett integrering
i Bibliofil. Morsomt at produktene Alma,
Ask, Knut, Mjølner, Odin, Sif og Thor slår
an i bibliotekene!
Tusen takk også til de nye bibliotekene som
har valgt å satse på Bibliofil for framtida.
Det har blitt mange nye medlemmer i
”Bibliofilfamilien” de siste årene, og det
gir oss enda bedre grunnlag til å videreutvikle
funksjonaliteten.
Til slutt også litt skryt til Biblioteksystemleverandørene, et samarbeid som muliggjør
utvikling av nye felles publikumsløsninger
i norske bibliotek. Synlige resultat er blant
annet Nasjonale lånekort og vårt Norgeslån,
som stadig blir mer brukt.
Vi i Bibliofil vil fortsett vårt arbeid for å gi
bibliotekene stadig bedre løsninger!
levert av
Bibliotek-Systemer As. Postboks 2093, 3255 Larvik
Te l e f o n : 3 3 11 6 8 0 0 . Te l e f a k s : 3 3 11 6 8 2 2 . I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l . n o E - p o s t : f i r m a p o s t @ b i b l i o f i l . n o
Små månyttSm nyttSmån månyttSm yttSmånytt ånyttS
t
t
y
n
å
m
tt
yttS ånyttSmå månytt S nyttSmån månyttSm Små
n
å
m
SmånyyttSmånytåtS
S
ytt ånyttSm månyttS nyttSmå månyttS Smånytt ttS
n
n
å
m
S
m
t
S
nyt månyttSm tSmånyttS ånyttSmå SmånyttS ttSmånytt yttSmåny å
å
m
S
t
t
ny månyttS tSmånyt ånytwww.bibliotekforum.no
Skolebibliotekene
åny nyttSmån ånyttSm
tSm tSmånytt yttSm
t
Smånytt
S
m
y
t
t
n
t
y
n
S
å
Så
vet
du
hva
som
skjer!
t
y
n
å
t
n
yttSmttSmånyttS
ttSmåtSfra
nsparekniven
tSm yttSmåny ånyttSmå månyttSmtSmånyreddet
å
t
y
m
n
å
t
Sm ttSmån
Sm månyttS tSmånyt yttSmåny nyttSmåny månyttSm
t
t
y
n
å
y
mån månyttSm tSmånyttS ttSmånyt nyttSmån ånyttSmå tSmånyttS
yttSm
n
y
t
å
t
S
m
n
y
t
y
ån ville
nyt yttSmån nyttSmå ånyttSm SmånyttS yttSmI Bærum
m
å
n
rådmannen
slette
n
t
S
t
å
å
m
t
y
t
S
m
S
ytt ttSmåny yttSmån
ttSm
n
y
å
n
alle
bibliotekarå
m
S
m
n
y
t
nyt yttSmån nyttSmå månyttS
stillingene i
SmånmånyttSmåttSmånyttS
grunnskolen. 40
stillinger, 22.5
nyttS nyttSmåny
må
fulle årsverk, ville
6
rådmannen, Marit
Langfeldt Ege,
fjerne for å spare Ingrid S. Stephensen
beskjedne seks
Redaktør
millioner kroner i
året.
Budsjettforslaget satte kreftene i sving
hos befolkningen. Protestaksjoner ble
Anette Kure overtar roret
satt i gang. NBF kom på banen. Saklige
Triumf for fornuften – enn så lenge
begrunnelser førte til at politikerne
snudde. Skolebibliotekene ble reddet.
Til slutt. For ett år.
Den samme rådmannen foreslo i fjor
å utradere alle skolebibliotekarstillingene
i ungdomsskolen. Noe som ikke lyktes.
Dette er veldig trist. For Bærum kommune har i rundt 40 år vært modell for
andre kommuner. Bærum var den første
kommunen med utdannede bibliotekarer
i grunnskolebibliotekene.
Et stort engasjement og aksjoner
virker. Takket være NBF sentralt og NBF
avdeling
ble skolebibliotekene
holnn-skole
n
I
n
d
I
d
l
o
reddet.
Et åpent brev
d-politikerne
otillalle
nnh
h
I
n
d
n
I
- det
d
l
i Bærum
Ih
brevet
oldstår
hoble skrevet.
n
n
Iatnånkutte
I
- til
d
lføre
l
o
o
i disse stillingene
Årets bibliotek
Skolebibliotekutvikling
nnhlvil
nnhn
I
I
d
d
l
o
h
l
d
o
n
tilbakeskritt.nIh
dagens
o kunnIn Innhold oldInnh n n h o l - n h o l d - n n h o l- nhetostort
ldIn
In
d
l
ldo
må
skolen
ha
bemannede
h
ho
n
n
holdholdInnh I n n h o l d I n h o l d I n I n n h o l d I InnholdInholskapssamfunn
n
n
I
I
d
d
l
Inn- i
Dersom
de
folkevalgte
d
l
Innho
Inn d I n n h o l dh o l d I n n I nl d I n n h o l dldInnholdnholdInn nhskolebibliotek.
o
d
h
l
n
o
n med
In- på
sin
nhsatsning
oldIalvor
n
hmener
h o l n h o l d I n no l d I n n h o oldInnhoInnholdInInnholdIn ldBærum
I
n
d
l
n
I
o
- beholde
nh oldmå
dere
Inn
d I nh o l d I n n h ldInnInnhldInnhold nholdInnholdInnhonnkunnskap
ldIni kommunen,
o
h
h
ln
n
I
n
h
o
I
ld hpåoskolebibliotekene.
nn o
I n n oldInnh oldInnho InnholdI nholdInndInnhold Inbibliotekarene
I
o
d
h
l
n
Inn
nbrevet.nI Bærum
n Innhol Innhold Slik
dhar
d så lenge.................................................8
avsluttes
skoleI
l
l
n
I
d
o
o
l
nnh
d
InnhholdTriumf
h
I
h
l
o
n
forld
fornuften
–
enn
o
h
n
n
h
d
n
I
I
old Innhold nholdInnbibliotekarene
dannet Ien
o databaser:
ldIn Scholar
nhoIlnsom
ngruppe
nhold
dInnoldIEven
nn–higjen.................................13
hoGoogle
I
n
nnhom
d
n
I
d
l
nd
l
n
d
l
o
I
l
n
o
I
o
h
d
o
h
l
d
h
d neste
n
h
h
l
lfør
utforme
en strategiplan
n oldInn Innho oldInn skal
n
o
n
I
I
h
d
nhoKure
Inn oldIAnette
d
l
n
l
n
o
n
o
I
h
o
hovertarldroret...............................................................15
old holdInnh ll-nnhldInnholdholdInnh nholdInnbudsjettforslag.
I
h
n
ldInn
InnhInnhSkolebibliotekene
n
o
o
I
h
d
l
n trenger
o statistikk
nho
InnihNorge
Inogn analyser.................16
Mensorådmenn
er
ivrige
iå
ldIn oldInnho n
nhbedre
n
d
d
I
o
l
l
n
I
d
h
o
l
holdldInnholdnIn
d
n
h
h
l
o
n
n
o
I
n
n
h
n
h
d
I
I
l
n
n
n
d
d
I
o
l
l
kutte
stillinger
i
skolebibliotekene,
er det
n
I
o
I
d
h
o
o
Årets
bibliotek................................................................................18
d
h
n
n
h
h
l
n Innho oldInn holdIn
ldIn nholdInn
o
h
annerledes
i
vårt
naboland
Sverige.
En ny
d
n
n
h
l
n
n
n
o
I
I
Hva
vil
skje
med
samlingene
i
biblioteket?...................................
20
h holdIn nnhold nnhold
ldIn
o
h
lov
fra
1.
juli
i
fjor
slo
fast
at
alle
skolen
I
I
n
d
d
I
l
l
d InnhSverige:
o Allenelever
nho skal ha tilgang til skolebibliotek......................22
elever skal ha tilgang til skolebibliotek.
hold InSkolebibliotekutvikling...................................................................24
nholdI
Men i dag er kun 25 prosent av skoleKlar for nye oppgaver....................................................................28
bibliotekene bemannet.
Skolebiblioteket er en del av skolen..............................................31
-Regjeringen vet at ikke alle elever i
dag har tilgang til et skolebibliotek. Den
Et gammel bibliotek for fremtiden..................................................32
saken må følges opp politisk, påpeker
Bertil Östberg, statssekretær ved Utdanningsdepartementet.
8
15
18
24
Innhold
bibliotekforum 1·12
|3
Alt du trenger – til en rimelig pris...
Selvbetjeningsautomater
Møbler
Innredningshjelp
Belysning
Mikrofilm
Scannere
– fremtidens bibliotek
Synsprodukter
Rekvisita og utstyr
Rullearkiv
Lyttestasjoner
Ergonomiprodukter
Reparasjonsmaskiner for CD/DVD
Bestill Hovedkatalogen!
– Alt til biblioteket
BIBLIOTE
Hovedkatal
oge
n for bibl
KUTSTY
iotek, ark
iv og mus
– Alt du
Selvbetjen
ingsautom
ater
Møbler
Innrednin
gshjelp
Belysning
Scannere
Mikrofilm
Synsprod
ukter
Rullearki
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
salg
salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no
v
Rekvisita
og utstyr
Lyttestasj
oner
ETTER
Roboto Helautomatisk
DVD/CD Reparasjonsmaskin
• Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben
• Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste
• Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen
• Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg
• Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten
• Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide
• Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray
• Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert
• Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll?
Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55
salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no
– fremtidens
nsmaskin
er for CD/DVD
Ergonomi
bibliotek
produkter
–Navnet
– Vi designer
FØR
Reparasjo
på god service
ditt nye bibliotek
R
eum
trenger
har o ederen har ordet Led n
e
t
r
e
e
d
d
har orar ordet Len har ordet LLederen harr ordet Ledeen
e
r
e
d
Ledear ordet Le t Lederen hdet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h en har ordeeren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Led r
r
d
Leordet:
ar or et Ledere har ordet ederen ha ederen ha
thar
LedeLederen
h
e
d
n
r
e
o
r
r
L
e
ren har ordet Lederen har orddet Lederenn har ordet nL har ordetLederen har
ren haar ordet Lederen har ordet Ledererdet Lederen h
ordet
r
a
Utgiver
ar or eren har o et Ledere Norsk Bibliotekforening
ren h r ordet LedStort
h
n
e
r
e
Redaktør: Ingrid S. Stephensen
t Led ren har ord
ren har ordet Ledar ordeengasjement
I redaksjonen: Anders Ericson
e
a
d
h
e
Smånytt: Torunn Helene Fredriksen
L
ren h n
Høsten 2011 var det igjen urolige tider
Redaksjon og ekspedisjon
i Bibliotek-Norge, og mørke skyer truet
r eet
Norsk Bibliotekforening
d
på mange kanter av landet. NBFs uttalte
or
Postboks 6540
bekymring over kommuneøkonomien
Etterstad, 0606 Oslo
ordet
etter årets statsbudsjett viste seg berettiget – flere steder i landet ble det foreslått
til dels dramatiske kutt i bibliotekenes
budsjetter.
På bakgrunn av henvendelser fra
lokallag og bibliotek ba ledelsen i NBF
lokallagslederne om å gjøre en rask kartlegging av situasjonen i eget fylke eller
region. Rapportene vi fikk inn dannet
Anettte Kure,
grunnlag for et telefonmøte hvor situakst. leder
sjonene og enkelttilfeller ble diskutert.
Norsk Bibliotekforening
Tilbakemeldingene viste et stort engasjement ute i lokallagene, og ikke minst at mye godt politisk arbeid er
utført. Lokalavdelingene har tatt kontakt med mange politikere, skrevet brev og leserinnlegg, skapt allianser og nettverk er brukt. Og alt
dette arbeidet gir resultater.
Heldigvis ser det i skrivende stund ut til at mange politikere rundt
om i det ganske land ikke følger rådmennenes innstillinger, men redder
filialer, reduserer kuttforslag eller unnlater helt å kutte i bibliotekbudsjettene. Mange steder er dette takket være innsatsen fra NBFere i
samarbeid med andre bibliotekvenner.
Jeg synes i denne sammenhengen det også er verdt å legge merke
til at det i noen kommuner satses skikkelig på biblioteket som en viktig
arena for mellommenneskelige møter, kulturelle inntrykk, læring og
leseropplevelser.
Et strålende eksempel jeg vil trekke frem er Asker kommune, hvor
politikerne over lang tid har sørget for at innbyggerne i kommunen har
et meget godt bibliotek. De valgte å bevilge 750.000 kroner ekstra til
biblioteket i 2012, øremerket bedre åpningstid. Asker-politikerne ser at
økt tilgjengelighet er et gode for innbyggerne. Hovedbiblioteket som
er plassert i sentrum, vil med utvidet åpningstid om kveldene være et
trygt, kontrollert, gratis treffsted for alle innbyggere, og kanskje særlig
for ungdommen.
Slike gladsaker sammen med vissheten om alt det som gjøres ute
i NBFs organisasjon gjør jobben som NBF-leder morsom og inspirerende! Ett av mine nyttårsforsetter blir at NBF skal arbeide mer systematisk med å få synliggjort det flotte, viktige arbeidet dere som er
tillitsvalgte gjør i spesialgrupper, lokalavdelinger og utvalg innad i egen
organisasjon, så vel som overfor beslutningstakere og andre. Hovedstyret og sekretariatet trenger en tett kontakt med alle organisasjonens
ledd. Vi som er tilllitsvalgte i denne flotte organisasjonen bør lære av
hverandre og inspirere hverandre. Slik kan vi sammen gjøre NBF til en
enda sterkere og mer innflytelsesrik forening.
Telefon: 23 24 34 30
Telefaks: 22 67 23 68
E-post: ingrid.stephensen@
norskbibliotek­forening.no
Webside
www.bibliotekforum.no
Redaksjonsråd
Leder: Marit Somby
Liv Evju
Kim Tallerås
Idunn Bøyum
Forsidebilde
Foto: Istock
Design, layout og produksjon
www.bli-z.no
Opplag: 3500 ISSN 0806-4725
Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer
Annonsepriser 2012
Format 4 farger Sort
1/1 side 11 500,- 7 100,1/2 side 8 000,- 4 200,1/4 side 6 300,- 3 100,-
All bestilling av annonser
skal skje via HS-Media.
Ring Mona tlf: 62 94 10 32
E-post: mona.jorgensrud@hsmedia.
no
Utgivelser 2012
Nr. 25. mars
Nr. 3
7. mai
Bibliotekforum forbeholder seg
retten til å gjøre bladets innhold
tilgjengelig også i elektronisk
form. Vi tar med glede imot stoff,
men forbeholder oss etter avtale
retten til å forkorte og redigere
manuset samt avgjøre når og om
Blader merket
er medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Bladet trykkes på
klorfritt miljøvennlig
papir
bibliotekforum 1·12
|5
t
S
Snmyåttnn
Sym
tSmåånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmåå
t
SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm
y
t
n
å
y
å
m
t
m
t
n
S
m
S
y
m
y
t
y
t
å
t
S
n
t
S
n
n
t
y
y
å
m
t
å
å
n
n
y
S
tSmSåm
m
t
å
m
å
n
y
t
t
å
m
n
t
S
S
nmyåt
ytt
tSm
Små yttSmåny tSmånytt månyttSm tSmånyttSSmtå
S
tSmånnyttSmånyyt ttSmånyttS
t ånym
mån
ånyt SmånyttS ttSmånyt yttSmånSym
Sy
ytåtn
y
t
ttSmåånyttSmånyttSmånytttSmånyttSm
n
t
n
n
y
å
å
å
n
m
å
m
m
S
S
S
t
m
m
t
t
t
t
n
t
t
S
m
S
y
ånåynty
tt S ånyttSmå yttSmåny tSmånytt yttSmåny ytt Smån yttSmåny yttSmm
SnyttnS
yttSm ånyttSmånnyttSmånytånyttSmånånyttSmån ånyttSmånånyttSmånttSmå
Små n
m
yttS ånyttSmå månyttSm månyttSm månyttSm månyttSmnyttSmåny
Små n
yttSmS tSmå
t
y
n
Små n
n y t tS Små
ytt Giacomo Girolamo Casanova var en
Små
nyttS
svindler, diplomat, soldat, alkymist og
Små
S
t
t
y
n
fiolinist som gamblet, reiste, forførte
å
Små
og søkte nytelse. Han var født i Italia,
tSmå
Små
Konkurransevridende e-boksalg Forfører og
forfatter
Skjermdump av eReolen.dk.
Det danske nettstedet eReolen.dk er bibliotekenes utlånstjeneste for e-bøker.
Nå får nettstedet kritikk fordi man planlegger å selge bøker i tillegg til å
låne ut. - Det er sterkt konkurransevridende. I stedet for at en bokhandel
får handelen, tar offentlige bibliotek seg godt betalt for å formidle den, sa
Jørgen Balle Olesen, direktør ved nettbokhandelen Saxo.com, til Politiken 27.
november.
De som står bak avtalen avviser kritikken med at de fleste som benytter
tjenestene, neppe kommer til å kjøpe e-bøkene i og med at de har mulighet
til å beholde dem inntil 60 dager.
Bak eReolen.dk står 63 danske forlag og de fleste kommunene i Danmark.
Bibliotekene betaler kr 18,50 pr tittel som lånes ut, og hvis låneren velger
å kjøpe e-boken, får biblioteket halvparten av kjøpesummen. Forlaget tar
resten. Nettstedet er kun et prøveprosjekt, og alle som skal benytte tjenestene må ha lånekort og pinkode fra sitt lokale bibliotek. THF
Feiret 175 år
Fortellergruppen FabelAkt og Deichmanske bibliotek arrangert 9.-11. desember
et fortellerkurs for ungdom mellom 13 og 18 år. 15. desember skulle resultatet av
kurset presenteres i form av en forestilling. Dagsavisen hadde forhåndsomtale av
arrangementet 1. desember.
Temaet for fortellerkurset var ungdommenes egne opplevelser av 22. juli. – Vi
har fått meldinger om at det er
stort behov blant ungdom å snakke
mer om hvordan de opplevde
terrorangrepene, sa avdelingsleder
ved Deichmanske bibliotek på
Grünerløkka, Kenneth Langås til
avisen om bakgrunnen for
fortellerkurset.
Kurset var en del av prosjektet
«Ung Fortellerscene» som lærer
ungdom fortellerteknikker. Prosjektet har også som mål å gi unge
mestringsfølelse og selvtillit. THF
6 | bibliotekforum 1·12
men anså Frankrike som sitt hjemland.
Casanova var også skribent og produserte mer enn 3700 sider, altså mer enn
Knausgårds Min kamp. Nasjonalbiblioteket i Frankrike kjøpte dokumentene
etter Casanova i 2010. De er i gang
med digitaliseringen, og memoarene
vil bli gitt ut i flere bind fra 2013. Fram
til midten av februar 2012 kan man se
dokumentene utstilt på Nasjonalbiblioteket i Frankrike. Der legger man ikke
hovedvekten på forførerkunsten, men
på de detaljerte og fargerike beskrivelsene av kulturen og det sosiale livet i
1700-tallets Europa.
New York Times fortalte 28. november om den lange veien dokumentene
hadde tatt fra sin opphavsmann til
nasjonalbiblioteket. De hadde gått via
en nevø av forfatteren og hans etterkommere, og en tysk forlegger hadde
eid dem en stund. De ble antatt ødelagt
under bombing av Dresden under 2.
verdenskrig, men i all hemmelighet
unnslapp de via sykkel til Leipzig, før et
amerikansk militærkjøretøy fraktet dem
til Wiesbaden. I 2007 tok den franske
ambassadøren i Berlin kontakt med
direktøren for det franske nasjonalbiblioteket. Flere års forhandlinger og
55 millioner kroner senere kan biblioteket stille ut de unike dokumentene.
En historie helt etter forfatterens
hjerte, mente journalist Elaine Sciolino.
Det kan hun vel ha rett i. THF
Pung ut og les
BBC meldte 29. november at British
Library er i gang med å digitalisere sitt
avisarkiv. Arkivet inneholder bortimot
samtlige utgaver av alle aviser som er
gitt ut i Storbritannia de siste 300 årene.
Arbeidet vil vare 10 år til, og planen er å
skanne 40 millioner sider.
Biblioteket har involvert et teknologifirma som spesialiserer seg på familiehistorie. Det fører til at brukerne må
beregne [?] og betale for et abonnement
for å kunne lese og laste ned aviser. THF
t yttS
t ånytn
åSmån
åmånym
n ånyytttSmåånyttnSyttSm
Snmyttn
Sym
m
ttå
ttSmåånyttSm
ttyStm
y
y
t
y
å
t
S
n
n
S
n
n
t
ttåtSSm
m
t
å
å
m
å
t
å
å
t
S
S
y
t
m
m
t
å
m
m
m
m
n
t
n ånyt
Snyttn
SyttSm
åm
m
ttå
ttS
nmyånym
myåttSm
yttSmtå
Sn
ttS
ym
åttnSym
ttå
ånyttSSmåS
åmnåynttyS
n
S
t
å
m
å
nå
y nt ytttS
m
t
S
S
S
S
y
t
m
t
t
t
t
t
n
t
S
y
y
m
y
t
y
t
y
å
m
t
S
n
n
t
n
S
n
n
t
S
y
t
y
å
å
m
t
t
å
å
å
t
n
t
n
y
åyttSm
nyånyttS ånyttSm yttSmå
Snmyttn
ny SmånyttS
åttnSmS
Sym
m
åm
å
ttå
S
m
ym
t
m
t
S
n
t
S
t
t
å
t
n
y
y
y
t
å
n ånyt
åtnSmS
m
åm
ttSm ånyttSmå yttSmån ttSmånytt månyttS
ttyStm
S
m
y
t
y
t
S
n
n
t
y
å
å
t
t
m
y
m
n
t
åSnmåny månyttS ånyttSm yttSmån tSmåny månyttS
tytS
yttS
ttåSnm
tååtnSym
n
t
y
t
å
t
n
S
y
S
t
m
t
å
m
n
t
t
S
S
å
y
y
t
m
t
m
t
t
m
nyttSm
ttSmåånnyttSmånyyttSmånytttS
nSyttSm
ttSmåånnyttSmånåynyttSmåny
å
y
y
n
n
m
å
å
S
t
m
nyttS månyttSm ånyttSmånnyttSmåny tSmånyttS månyttSm månyttSm
nyttS månyttSm ånyttSmå yttSmånyt tSmånyttS SmånyttS
nyttS månytt SmånyttSmån yttSmånyt tånyttSSmånyttSm ånyttSmånnyttSmånyt Et eksemplar av astronomen Tycho Brahes verk De Nova
ånytt SmånyttSm ånyttSmå
Stella er blitt solgt ut av Danmark. Boken ble skrevet i 1573,
og regnes som et av hovedverkene i den empiriske naturånytt SmånyttSm
vitenskaps gjennombrudd. Den ble kjøpt av en anonym,
å ny t t
Et hovedverk forlot
Danmark
privat kjøper i Europa for den nette sum av 4,1 millioner
danske kroner. Forhåndsvurderingen lå på mellom 400 000
og 600 000 kroner.
På grunn av bokens betydning for verdenshistorien forventet mange at Kulturværdiudvalget ville stoppe salget.
Siden Det kongelige Bibliotek har tre eksemplar av boken,
og i tillegg har skannet den inn, valgte man likevel ikke å
blande seg inn. Det førte til en del debatt i avisen Politiken
de siste dagene i november. De skal finnes 20 eksemplarer
av boken spredt rundt i verden. Flere av dem er eid av store
bibliotek.
Boken beviser at stjernehimmelen er foranderlig. Den
regnes også som begynnelsen på den empiriske
vitenskapen. THF
Foto: Wikimedia commons
Pippi i hardt vær – igjen
Astrid Lindgrens datter har tatt Pippi
i forsvar etter at hun ble angrepet for
rasisme under et seminar i Tyskland
tidligere i høst. Avisen The Local gjenga
teologen Eske Wollrads kritikk av Pippi
i en lengre artikkel 8. november. Hun vil
ikke at bøkene om Pippi skal trekkes fra
markedet, men synes de bør utstyres
med fotnoter på de følsomme stedene.
Kritikken har ført til mye diskusjon i
tysk media, og både The Guardian og
Aftonbladet har gitt den spalteplass.
15. november skrev Karin Nyman
bloggposten «Pippi Långstrump är en
fara för barnen igen!». Der kommenterer hun Wollrads utsagn. Nyman
trekker fram to viktige aspekter i sitt
forsvar for morens litterære figur:
Bøkene er preget av den tiden de er
skrevet i, og det var aldri meningen
at de skulle beskrive virkeligheten.
Bloggposten er publisert på bloggen til Kjell Åke Hansson (astridlindgrensnas.wordpress.com). Han
er direktør ved stiftelsen Astrid
Lindgrens Näs.
THF
Her få’kke
bestemor henge
Avisen Morgenbladet har fått med seg at
Drammensbiblioteket har hatt nyåpning
for sin ungdomssatsning, Popkult. 11.
november skrev de i positive vendinger
om sammenligningen med bydelene
Camden i London og Grünerløkka i Oslo.
De tror også at plakaten «Her få’kke
bestemor henge» vil slå an. Men stedets
outsiderstatus stiller de seg mer tvilende
til. THF
Foto: Deutsche Post / Wikimedia commons.
Ingen skole uten bibliotek
Den nye svenske skoleloven setter klarere krav til skolebibliotek enn tidligere. Elever skal ha tilgang på et bibliotek i nærheten av skolen, heter det.
Loven gjelder for alle skoleslag med unntak av voksenopplæringen. Skolverket informerte om dette i sitt nyhetsbrev i november. De kommer også
til å gi ut et eget faktablad om de nye reglene.
Nytt er det også at store deler av lovteksten om skolebibliotek er flyttet
fra bibliotekloven til skoleloven for å sikre at skoleeiere og skoleledere holder seg oppdatert. Man har også hatt et ønske om å gjøre skolebiblioteket
til en skolesak, heller enn en biblioteksak. Flere friskoler har fått avslag på
starte nye skoler fordi de mangler planer for skolebibliotek. På skolverket.se
finnes det flere eksempler på hvordan skoler har bygd opp bibliotek. THF
bibliotekforum 1·12
|7
Triumf for fornuften
Åsne Hestnes, leder NBF avd. skole, mener det er nyttig å kjempe for å redde skolebibliotekene fra sparekniven.
Med et pennestrøk ville rådmannen i Bærum kommune slette alle bibliotekarstillingene i grunnskolen. Dette utløste et enormt engasjement i befolkningen.
Majoriteten av politikerne tok til vettet og har bestemt ikke å ta handlingsplanen til følge når det gjelder skolebibliotekarene.
Tekst: Marit Bødtker, frilansjournalist og bibliotekar. Foto: Privat
A
lt skjedde i oktober - november 2011. 40 stillinger, 22,5 fulle årsverk, ville rådmannen i Bærum,
Marit Langfeldt Ege fjerne og dermed spare den
beskjedne sum av seks millioner kroner i året. Nedtrappingen skulle skje gradvis: Første året skulle det frigjøres
2,5 millioner kroner og så seks millioner for hvert av de
neste tre årene. Få timer etter at rådmannen hadde lagt
fram sin handlingsplan, trakk kommunalsjef for Bærumskolen, Solveig Juel seg med øyeblikkelig virkning. Hun ga
ingen begrunnelse, men alle involverte antar at det var i
protest mot rådmannens handlingsplan, der det ble gjort
flere kutt i skolene, ikke bare for skolebibliotekarene.
8 | bibliotekforum 1·12
Sterke krefter
Budsjettforslaget satte kreftene i sving hos
Bærums befolkning. Foreldre, lærere, elever og ikke
minst bibliotekarene selv satte i gang protestaksjoner, med saklige begrunnelser, og nå har de fått
politikerne på sin side. 14. desember 2011 skal det
formelt vedtas at ikke en øre skal røres av bibliotekarpotten. Fordi politikerne lytter til velgerne, regner
man med at utfallet blir lysende klart, nemlig at de
tradisjonsrike skolebibliotekarene i Bærum er sikret
fortsettelse i sine nøkternt betalte yrker, i alle fall for
et år fremover.
– enn så lenge
Først i landet
Som første kommune i landet med
utdannede bibliotekarer i grunnskolebibliotekene, har Bærum kommune i
rundt 40 år vært modell for andre
kommuner som har startet lignende
virksomhet. Samtidig melder dessverre
mange om redusering av bemanninger
som resultat av kutt i kommuneøkonomien.
I en leder i Asker og Bærums
Budstikke 21. november 2011 ble det
stilt spørsmål om denne redningsaksjonen i Bærum fra politikernes side
bare er lettvinte politiske utspill i saker
med stor symbolverdi, eller om bestemmelsen er forankret i overordnede mål
og prinsipper. Det er et problem at når
noen får mer må andre få mindre, og
hvilke
poster på budsjettet må nå lide?
Åsne Hestnes, fra mai 2011 ny leder
ved NBFs avdeling Skole og avdelingsleder ved Dønski videre-gående skoles
bibliotek, sier at Budstikkas leder
peker på noe viktig. Hun mener likevel
at skole-bibliotekarene i Bærum har
bidratt til å prøve å forankre skolebibliotekarvirksomheten til overordnede mål
og prinsipper.
Fortvilte brukere
– Vårt brev til politikerne, leserinnlegg og våre kontakter med FAU
beviser dette, sier Hestnes. Samtidig
har elever og brukere i skolebibliotekene reagert med vantro og fortvilelse. Det var fremdeles Budstikka,
Asker og Bærums egen lokalavis som
brakte nyheten om at skolebibliotekarene er reddet for et år fremover.
Det var klasse 5A på Jong skole som
hadde diskutert budsjettforslaget i
timen. De skrev brev til politikerne
og ba om at stillingene måtte reddes. Utvalgsleder Anne Lene Hojem
troppet selv opp på Jong skole og
overbrakte gladnyheten.
NBF tok til orde
NBF sentralt har også engasjert seg
i denne saken. Den nylig avgåtte NBFlederen Svein Arne Tinnesand undertegnet i november et åpent brev til
politikerne i Bærum, sammen med Åsne
Hestnes og Ingeborg Rygh Hjortnen,
leder i NBF Oslo og Akershus. De sier
i brevet at forslaget om å kutte disse
stillingene vil være et stort tilbakeskritt.
Skolebblioteket er en viktig arena og
et viktig verktøy for å oppnå skolens
læringsmål for leseferdigheter og informasjonskompetanse. På skolebibliotekene er det nødvendig med et aktivt
personale, som gjør at bibliotekene kan
bruke bibliotekarene i arbeidet for å
holde fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og digitale ferdigheter. Det er viktig å utnytte bibliotekarenes digitale kompetanse som
veiledere i informasjonsgjenfinning,
og personale med spisskompetanse på
litteratur er en forutsetning for å samarbeide med lærerne om leseutvikling.
Videre bør man utnytte potensialet
som skolebiblioteket representerer,
som sosialpedagogisk arena. I dagens
kunnskapssamfunn må skolen ha
bemannede skolebibliotek. Dersom de
folkevalgte i Bærum mener alvor med
sin satsing på kunnskap i kommunen,
må dere beholde bibliotekarene på
skolebibliotekene.
Slik avsluttes brevet til politikerne i
Bærum.
– NBFs bidrag har nok bidratt til
at politikerne har snudd, men det er
vel først og fremst engasjementet fra
brukerne som har gjort utslaget, sier
Åsne Hestnes og fortsetter: – Vi håper
jo at vi har levert gode argumenter slik
at brukerne har kunnet støtte seg på
skolebibliotekfaglige vurderinger. Åsne
Hestnes har selv hatt et leserinnlegg i
Budstikka, der hun blant annet oppfordrer foreldre til å spørre den enkelte
skole om hvordan det står til med deres
egne barns bibliotektilbud.
Ingen vi har snakket med til nå kan
tenke seg at rådmannen kan gå på sitt
tredje nederlag i samme sak ved neste
korsvei. I fjor foreslo nemlig den samme
rådmannen å utradere alle skolebibliotekarstillingene i ungdomsskolen, noe
som ikke lyktes. I år foreslo hun altså
å nedlegge alle skolebibliotekarstillingene i hele grunnskolen fra neste år.
Flere stillinger i
videregående skole
På landsbasis viser en kartlegging fra
Møreforskning for noen få år tilbake,
at bibliotekene i videregående skole er
langt bedre stilt enn grunnskolen, med
høy andel av fagutdannede bibliotekarer i fulle stillinger. Hordaland har lenge
hengt etter, men kommer nå for fullt
og med god støtte fra fylkesbiblioteket.
Der har de gått fra ingen til rundt tjue
utdannede bibliotekarer i videregående
skole de siste fem årene.
– På feltet vgs er det også kamper å
kjempe - men det er jo først og fremst i
grunnskolen at skoen trykker mht personalressurs, sier Åsne Hestnes.
Flere aksjoner?
– Det er ingen ny aksjon på gang,
men skolebibliotekarene i Bærum har
nettopp dannet en gruppe som skal
jobbe med eventuell strategi før neste
budsjettforslag, forteller Randi Lundvall,
skolebibliotekar på Løkeberg skole i
Bærum, og styremedlem i NBF Skole.
Hun er også en av de mange bibliotekarene som har engasjert seg i denne
saken.
Åsne Hestnes forteller at denne
typen aksjon også kunne vært aktuell
andre steder i landet. NBF Skole har i
høst skrevet tilsvarende brev til politikerne i Alta. NBF Skole samarbeider
gjerne med lokallagene og kan være
med å lage grunnlag for argumentasjon
lokalt.
– Mange synes å tro at et skolebibliotek er et rom med bøker – eller et
boklager om du vil. For meg er skolebibliotek en arbeidsmetode. Det er
når man lykkes med en pedagogisk og
bibliotekfaglig samarbeidsvirksomhet,
at det virkelig kan begynne å svinge,
avslutter Åsne Hestnes.
Forts. neste side
bibliotekforum 1·12
|9
Sakens kjerne
Sakset direkte fra Bærum kommune: Rådmannens handlingsplan 2012-2015
Avvikle ordningen med skolebibliotekarer
A
lle skoler skal etter loven ha skolebibliotek.
Bærum kommune har bibliotekarer som har ansvar
for skolebibliotekene. I 2011 koster ordningen
10,2 mill. Effekten av å avvikle ordningen med skolebibliotekarer vil gi en årlig innsparing på 6,0 mill. Etter
Rådmannens vurdering trenger skolene 4,2 mill.
for å kunne opprettholde skolebibliotekets funksjon.
Konsekvenser for tjenesten/brukere: Med mindre
ressursinnsats er det sannsynlig at støtten til elevenes
lese- og skriveopplæring reduseres. Driften av selve
biblioteket opprettholdes.
Konsekvenser for organisasjonen/ansatte: Det vil bli
22,5 overtallige årsverk bibliotekarer. Den støtten bibliotekarene har gitt lærere når det gjelder opplæring i ulike
fag, blir borte.
Endringen sett i perspektiv: Skolebiblioteket er en
naturlig arena for aktiviteter knyttet til lese- og skrivestimulering. Innenfor Kunnskapsløftet er det områdene
informasjons- og lesekompetanse biblioteket skal
betjene. Disse kompetanseområdene er fortsatt viktige
for bærumsskolen. I 2011 koster ordningen 10,2 mill.
Drift, mill. 2012-kroner
2012
2013
2014
2015
Avvikle ordningen med skolebibliotekarer
-2,5
-6,0
-6,0
-6,0
2012 ser ut til å være reddet, men blir det nye aksjoner for framtiden? Truer riset bak speilet fortsatt? (Red.)
Ingen oversikt
Den svenske tankesmien Timbro har sett på om kommunene tar kulturen på alvor. Det har endt med rapporten
"Noll koll: bristande uppföljning av kommuners kulturverksamhet". Der har man tatt for seg fem kommuner,
som alle har høye ambisjoner på kulturfronten. Det viser seg likevel at de ikke legger like mye vekt på å evaluere tiltakene innen kulturfeltet som de for eksempel gjør innenfor skolen.
Man har mye forskning som viser at kultur er positivt for blant annet læring og helse, men kulturen er likevel vanskeligere å tallfeste enn mye annet kommunen driver med, forteller rapportens forfattere. Evaluering er
avgjørende for å sikre effektiv bruk av ressurser, mener de.
Rapporten kan lastes ned fra timbro.se. Der kan man også lese en kort omtale og se en video fra lanseringen
THF
18. oktober. Do not panic, I'm Islamic
Det iranske nettstedet Ahlul Bayt News Agency viet 22. oktober oppmerksomhet til en utstilling i et av
Wiens bibliotek. I oktober og november hadde nemlig Erdbergstrasse Bibliothek en utstilling om hodetørkler,
Headscarf Experiments.
Renate Tanzberger fortalte nettstedet om bakgrunnen for utstillingen:
- Det hadde vært mange diskusjoner om hodetørkler, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde snakket
med en eneste muslimsk kvinne om det. Det førte til at vi hadde workshopen Headscarf Experiments, lagt opp
slik at muslimske kvinner ville få muligheten til å presentere for offentligheten den betydningen hodetørkler
har for dem.
Tørklene fikk tekster som “Fred”, «Ja, det er et tørkle rundt hodet mitt!», «Østeriksk» og «Ikke få panikk,
THF
jeg er islamsk». 10 | bibliotekforum 1·12
LM Informasjonstjenester lanserer
en effektiv ny tjeneste for administrasjon
av elektronisk innhold
LM Informasjonstjenester har utviklet den nye LibERM-tjenesten for å gjøre
administrasjon av lisenser og vilkår for bruk av elektronisk innhold enklere. Tjenesten
samler all informasjon som gjelder administrasjon av elektronisk innhold på ett sted,
der informasjonen er tilgjengelig for hele personalet innenfor organisasjonen.
Fordeler med tjenesten:
• Reduserer tiden som går med til å administrere
•
•
elektronisk innhold
Forbedrer intern kommunikasjon – hele personalet
kan finne all informasjon på ett og samme sted
Gjør det mulig å evaluere bruken av elektronisk
innhold gjennom f.eks. brukerstatistikker
Ta kontakt med oss, så vil vi fortelle deg mer om
LibERM-tjenesten og hvordan den kan være til nytte for
organisasjonen din. Du vil også få en gratis 30-dagers prøveperiode!
Heli Isoaho, kundesjef
tlf. +358 44 515 5259 eller
heli.isoaho@LMinfo.no
LM Informasjonstjenester
LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og
informasjonshåndteringstjenester i Nord-Europa. Vi tilbyr våre kunder
administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt
produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består
av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt
deres informasjonssenter.
www.LMinfo.no
Teknologi for
teknologiens
skuld?
Mikromarc 3
brukere ser
seg ikke tilbake!
N
Stadig flere går over til Mikromarc 3 – det
helt nye og banebrytende systemet for
nordiske bibliotek.
Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt
er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå.
Den pedagogisk riktige oppbygningen leder
deg gjennom de ulike funksjonene på en
intuitiv og ukomplisert måte – nesten som
om systemet selv aner hva du ønsker eller
hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov
på en enestående måte; helintegrert, intuitivt
og moderne.
TA KONTAKT MED OSS, SÅ FÅR DU VITE MER
OM BIBLIOTEKENES BESTE VENN!
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605
Oslo • Tel: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no
NÅ ER DET DIN TUR TIL Å BLI KJENT MED
BIBLIOTEKENES BESTE VENN!
orske Computerworlds nettutgåve set 12. desember eit
kritisk søkjelys på dei store og
kostbare læringsplattformene i skolen.
Hovudpoenget deira, også i
leiarartikkelen, er at desse plattformene, som Moodle, Fronter og It's
learning, no er blitt gamaldagse
samanlikna med mange gode og
gratis appar og program på internett:
”Nå utfordres læringsplattformene
ytterligere av skybaserte tjenester
som både er mer intuitive og som kan
levere samme funksjonalitet”.
Dei oppsummerer: ”Skoleverket
i Norge har ikke vært veldig gode til
å ta i bruk informasjonsteknologi.
Det har i mange tilfeller vært teknologi for teknologiens skyld - og ikke
gode lærerplaner støttet opp med it
der hvor det er fornuftig”.
Og Rune Karlsen, som har skrive
mastergradsoppgåva "Ikt og en
døgnåpen skole", seier til Computerworld at ”det til nå har vært lite
"læring" i systemene”.
Dette stadfestar delar av det
leseforskar Anne Mangen sa til i eit
større intervju i Bibliotekforum nr.
7 i haust: ” Kunnskap om korleis
hjernen, og kroppen, fungerer og
lærer, er i mine auge ein føresetnad
for å kunne seie noko om korleis ein
best bruker dei ulike teknologiane
til læring. Det er ein sterk tendens i
skolen til at alt skal vere digitalt. Eg
meiner vi i dag ser ei omfattande,
ukritisk hyllest til potensialet til
teknologien, og det empiriske og
teoretiske grunnlaget for denne
hyllesta er langt frå overbevisande”.
AE
Evendat
nomabas
dat er E
bas nom
Eve da
nomaba
dat er
bas no
Eve d
nomab
dat e
bas n
Eve
noma
dat
bas
r
a
ve databas nomdat er Eveno baser Ev mdatab
tabaEsveenomdbaatser Eveantoabaser E
e
d ser Evenoam
ser nEovmdatabEavsenomdaataser Evendoatabasee
a
m
ser noEven
ata Eom
b
o
d
a
n
databaser
t
m
e
v
Eveatabaser nvomdatabraEvenomadbaser Evdeatabasevrenomdatsaebr Evenoam
ser E
a
b
a
t
m
e
t
e
md aser Ev databas enomda r Evenomabaser E mdataba venomd er Evenoatad
bas venomd as
atabr Evenomabaser Evdatabase enomdatser Eveno tabaser E
a
t
a
d
m
a
v
aseenomdat Evenom baser E mdataba venomd er Eveno tabaser Eomdatab Ev
bas venomdaaser Even atabaser
r Evdatabaserenomdatsaer Eveno tabaser E
a
t
a
d
om bas-eig
r Ejen
om baser Evmdataba venoGoogle
mdaer EScholar
vend
dataebr Evenomd
m
a
t
o
a
a
n
E
s
t
o
e
a
a
r
n
d er Eve tabase
tab r Evenom baser Ev databas
a
d
m
s
a
o
a
d
b venom
Evendatabasveenomdatsaer Evenom
r
e
E
s
a
r
e
tab venom baser E databa
Scholar (GS)
3) Dekker langt flere nasjonale kilder. Det er
nomtadbaaserDaEoGoogle
ta EvGoogle
daintroduserte
enom
r
e
2004
med
vitenskapelige
arbeider
fra
et
beklagelig
faktum at ISI og Scopus er vestlig
en m
s
mdaaser Evsenhøstes
a
b
mdata kilder, var det en sensasjon. Garvede orientert. Da GS kom var det mange fra den tredje
ab Evenoprestisjetunge
informasjonsarbeidere hevet øyenbrynene i mild
verden som opplevde at deres materiale ble mye
ser
forskrekkelse, vitenskapelig dokumentasjon var tross
alt for alvorlig til man kunne overlate organiseringen
av det til roboter. Google skulle ikke komme her og
komme her! Det ble en alminnelig sport å kritisere
GS og finne feil der, til stor underholdning for oss
som skulle forelese om GS og hørte andre gjøre det.
For feilene var mange og morsomme. Og gamle
onlinebrukere som undertegnede som hadde jobbet
med dette daglig siden 1978 var ikke overveldet over
hva Google hadde prestert.
Jeg har skrevet om denne basen to
ganger før, i nr 3, 2005 da den var
helt fersk og i nr 5, 2008 hvor jeg
oppsummerte en del av kritikken,
som jeg også var enig i. Men her er
jeg med GS igjen. Den siste tiden har
en skummel følelse kommet over meg.
Jeg har forsøkt å stritte imot. Men det
kan ikke la seg skjule lenger: Jeg har
begynt å like Google Scholar. Veldig
godt. Jeg har følt styrken av den mørke
siden av kraften! (Har akkurat fått Star
Wars på blueray.)
Hvorfor denne omvendelse? Først,
feilene som vi lo av før blir gradvis borte,
ting jeg brukte som eksempler på feil er
der ikke lenger eller de er kraftig redusert. Da kommer de gode sidene av GS frem. GS finner materiale
andre baser ikke finner. Det kan være godt, kvalitetssikret og høyt sitert materiale. De har ofte lenker til
hele artikkelen som ellers er bak høye betalingsmurer. (Uten at noe ulovlig er involvert!) Sammenliknet med ISI Web of Science og Scopus gir GS mange
flere og ofte bedre treff av følgende grunner:
GS har materiale som de andre ikke har.
1) Institusjonsarkiv og åpne arkiv hvor forskere
har lagt ut artikler som er publisert i vitenskapelige
publikasjoner. Dermed får alle en inngang til fulltekst, også de som ikke abonnerer. Innen en del fag
er det mange arbeider som er gratis.
2) OA tidsskrifter og åpne arkiv. Her er det mange
redigerte tidsskrifter som finnes gratis i full tekst,
men som ikke er vurdert som viktige nok for Scopus
og ISI.
mer lest. Jeg har også sett en artikkel fra Japan
innenfor betongteknologi som er publisert i et
japansk fagfellevurdert, engelskspråklig tidsskrift
og sitert 200 ganger, og som ikke er i Scopus eller
ISI. Tidsskriftet er heller ikke i BIBSYS. GS ga
oss en lenke til hele artikkelen i PDF format. Da
blir man meget imponert!
4) GS dekker bøker og kapitler
i bøker. Slike kilder er ikke i de
vanlige bibliografiske databasene, men GS tar dem med.
Dette er viktig for forfattere
som publiserer på den måten.
En professor på NTNU har en
bok med 332 siteringer som
bare GS fanger opp med
direkte søk. Jeg har også
opplevd at søkere har kommet med emnesøk og via
GS har funnet høyt siterte
monografier om emnet
som fantes på NTNU UB.
Kort sagt, siteringer til bøker
er ikke dekket uten videre i de andre to
basene, og hvis man ikke vet om boken er
det vanskeligere å finne den uten GS.
Søker i hele teksten
Så til den andre viktige grunnen til at jeg liker
GS: Vi søker i hele teksten til dokumentene. ISI
og Scopus har bare tittel, sammendrag og emneord
som søkbare felt. Det har store konsekvenser når
men søker etter spesielle emner. Som eksempel:
Vi i Norge er forståelig nok opptatt av hvordan
klimaforandringer påvirker Golfstrømmen. Søk på
"climate change" "gulf stream" i Scopus og ISI gir
en del treff, og relevante. Men det er langt flere
og meget relevante treff i GS fordi “gulf stream”
er for spesielt til å stå i sammendraget. Det er bare
nevnt i selve teksten og kommer derfor ikke ut på
søk i de vanlige databasene. Allikevel er artiklene
som blir funnet ofte blink. Det er mange andre
slike eksempler.
En siste grunn: GS er gratis!
Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT evflood@broadpark.no
Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html
bibliotekforum 1·12
| 13
Vi har alle typer tårn.
Nå også fyrtårn.
Vi leter med lys og lykt etter gode
og riktige produkter for bibliotek.
Så neste gang du leter etter ting til
biblioteket, vet du hvor du skal rette lyset.
Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig
sertifikat. Ordningen støttes og
anbefales av Miljøverndepartementet.
Nå med miljøsertifikat
www.bseurobib.com
BSEurobib _dec2011_90x270_fyretårn.indd 1
2012-01-03 14.51
Anette Kure
Overtar roret
Tekst: Ingrid S. Stephensen. Foto: Tore Buarøy
Du er konst. leder frem til landsmøtet. Hvilke tanker gjør du
deg i den forbindelse?
- Det var med skrekkblandet fryd og stor ydmykhet jeg tok
imot utfordringen som plutselig var der. NBF er en flott organisasjon som jeg er stolt over å få representere i månedene
fram mot landsmøtet. Jeg vil gjerne få benytte anledningen til
å takke tillitsvalgte, andre NBFere og kolleger fra det ganske
land for alle de varmende og hyggelige hilsningene og lykkeønskningene jeg har fått i forbindelse med lederskiftet. Det
føles veldig godt, sier Kure, som har mange oppgaver å ta seg
av.
- Forberedelser til bibliotekmøtet og til landsmøtet vil
naturlig nok ha hovedfokus framover. I den situasjonen vi nå
kom i, er jeg glad for å ha noen års fartstid i hovedstyret. Jeg
kjenner jo sakene som det arbeides med, kjenner framdriftsplaner og slikt, så jeg kan sammen med dyktige medarbeidere i sekretariatet ha fullt trykk på de løpende sakene.
Store utfordringer
Anette Kure synes den største utfordringen er kommuneøkonomien.
-Vi har akkurat hatt kontakt med alle
lokalavdelingene og har fått bekymringsmeldinger fra hele landet om foreslåtte kutt i bibliotekenes budsjetter.
Heldigvis ser det ikke like svart ut
etter hvert som kommunestyrene
vedtar budsjettene, men like fullt
er det tildels store kutt som foretas mange steder, påpeker Kure
og fortsetter- Et meget hyggelig
eksempel på det motsatte er at
kommunestyret i Asker i desember vedtok å bevilge 750.000
ekstra til Asker bibliotek.
Pengene var øremerket utvidet
åpningstid! Asker bibliotek har ikke
akkurat landets dårligste åpningstider i utgangspunktet, men bedre
skal det altså bli. Askers politikere
ser at økt tilgjengelighet er et gode
for innbyggerne, dessuten er hovedbiblioteket plassert i sentrum og
vil med utvidet åpningstid om
kvelden være et trygt, kontrollert,
gratis treffsted for alle innbyggere, og kanskje
særlig for
ungdommen.
Her ser vi et eksempel på at synlighet overfor kommunale
myndigheter og beslutningstakere kan gi positiv satsing på
bibliotekene.
Verving viktig
En annen oppgave som opptar henne er å verve flere
medlemmer.
- Medlemsverving er ingen enkel aktivitet, ikke desto mindre er det livsviktig for en organisasjon som vår. Medlemmer
gir kredibilitet, tyngde og gjennomslagskraft, så det er viktig
at hele organisasjonen har fokus på å «lete opp» potensielle
medlemmer. Gjerne blant politikere, bibliotekeiere, bibliotekvenner. En mulighet kan være at lokalavdelingene tar kontakt
med personer rundt omkring i landet som engasjerer seg
mot kutt i bibliotekbudsjettene og verve dem til NBF. Et
sterkt NBF sammen med lokale krefter vil kunne ha større
gjennomslagskraft enn det lokale venneforeninger har alene.
Hvor viktig er samarbeid med andre aktører?
- Det er selvsagt svært viktig å ha gode samarbeidspartnere og allierte. Nasjonalbiblioteket er helt
klart viktig, i tillegg har NBF en bred kontaktflate og mange gode relasjoner som jeg
selvsagt vil pleie til beste for biblioteksaken.
Hva gjelder lobbyvirksomhet er
Norsk Bibliotekforening er en viktig premissleverandør i den
politiske debatten og en
nødvendig forkjemper for
bibliotek. Derfor skal leder,
sekretariat og hele organisasjonen opprettholde de gode
lobbytradisjonene våre og synliggjøre bibliotekenes mange
muligheter overfor besluttende
myndigheter på alle nivåer. Vi
bør også lete etter nye, kanskje uventede arenaer for å
vise bredden og mangfoldet i
det norske bibliotekvesenet.
Anette Kure er klar til å ta over
alle utfordringene som NBF står
overfor
bibliotekforum 1·12
| 15
Skolebibliotekene trenger b
I 2010 foreslo rådmannen i Bærum å kutte alle skolebibliotekarene i ungdomsskolen. Det for
barne- og ungdomsskolen. Bærum er bare ett av mange eksempler. Det er kunnskapsøkon
Tekst: Tord Høivik, 1.amanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Kravene til offentlige tjenester øker raskere enn inntektene. Alle vet at markedet er tøft. Bedriftene må selge
eller synke: vinn eller forsvinn!
De ansatte i offentlig sektor er ikke vant til å kjempe
for sin rett til å eksistere.
Det hjelper ikke å klage i kor. Når konsulentene sliper
sine kniver, trenger vi solide tall og begrunnelser å slå
tilbake med.
Skal bibliotekarene forsvare seg, må de dokumentere
hva de bidrar med. Innsamling av store mengder statistikk er ikke nok. Tallene får ingen virkning før de er
undersøkt, bearbeidet og integrert i faglige og politiske
argumenter. Dette er en oppgave som ikke kan overlates
til et tilfeldig konsulentfirma. Skal du argumentere med
tyngde, må du ha faglig og politisk innsikt i bibliotekfeltet. Da trenger vi bedre statistikk og bedre statistiske
analyser.
Grunnskolen
Statlige organer har produsert skolebibliotekstatistikk
i mange år. Statistisk sentralbyrå har nasjonale tall for
grunnskolebibliotek siden slutten av 2. verdenskrig. I
1945/46 var det fem tusen slike bibliotek i Norge med
seks hundre tusen bind og et utlån på 1,2 millioner. Hver
bok ble altså i gjennomsnitt utlånt to ganger.
Fra 1945 til 2010 har antall barn i alderen 7-15 år økt
med femti prosent. Ungene låner mye mer enn før. Det
Etiketter
Etikettskrivere
Kvitteringsskrivere
Strekkodeskannere
samlede utlånet er femdoblet. Dagens elever låner 14
bøker i året. Men samlingene er mer enn femtendoblet.
Det betyr at en bok, i snitt, bare blir lånt ut to ganger i
løpet av tre år. I løpet av et par generasjoner har altså
omløpstallet sunket til en tredjedel, mens utlånet pr.
hode har blitt mer enn tredoblet.
Norge er et rikt land. Vi har råd til å ha mange
ubrukte bøker stående. Men i et faglig perspektiv er det
uheldig med hyllevarmere. De gir elevene og lærerne et
traust og gammelmodig bilde av biblioteket. Dagens tilvekst ligger på 1,4 bøker pr. elev pr. år. Men samlingene
ligger på 20 bøker pr. elev. Det betyr at det gjennomsnittlig tar femten år å skifte ut det gamle med det nye.
En grundig kassering gjør selve bibliotekrommet lettere
og lysere. Et oppdatert utvalg av titler gjør samlingen
mer innbydende. Vi er ikke i motebransjen. Vi trenger
ikke skifte ut hele kolleksjonen hvert eneste år. Men
etter syv år bør det aller meste være erstattet med nye
titler og nye utgaver.
Videregående skole
Bibliotekene i videregående skole ligger omtrent likt
med grunnskolebibliotekene når det gjelder tilvekst (1,2
bøker pr. elev) og samlinger (18 bøker pr. elev). Andre
medier enn bøker spiller også en betydelig rolle. "Ikkebøker" utgjør omtrent tyve prosent av samlingene. Det
som skiller skoleslagene fra hverandre, er først og fremst
det lave utlånet i videregående skole. Utlånet pr. elev lig-
Ryggmerking
Programvare
Renseprodukter
Spesialprogram
B-Coder
Bartender
Fjernhjelp
Konsulent
Over 17 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter
Ring 33802185 eller send e-post til post@beyerhandel.com
16 | bibliotekforum 1·12
www.beyerhandel.com
bedre statistikk og analyser
slaget ble stoppet. Men forslaget kom opp igjen høsten 2011. Nå gjaldt det både
omien som ruller inn over Norge.
ger på seks medier i året. Av dette er
sytti prosent bøker og resten andre
medier.
De aller fleste vgs-bibliotekene
har "treårige" bibliotekarer. Den gjennomsnittlige ressursen ligger på 24
bibliotekartimer pr. uke pr. skole og
på 2,5 bibliotekartimer pr. elev i løpet
av et år. Grunnskolebibliotekene må
i hovedsak nøye seg med "halvårige"
bibliotekarer, det vil si lærere med
tilleggsutdanning, og med langt mindre tidsinnsats: tre timer pr. uke pr.
skole- og 40 minutter pr. elev pr. år.
Med så liten ressurs blir det svært lite
rom for faglig arbeid med samlingsutvikling, samarbeid med de andre
lærerne og personlig veiledning av
elevene.
PISA-debatt
Praktisk statistikk dreier seg ikke
først og fremst om å samle inn og
presentere tall, men om å bruke tall,
tabeller og diagrammer som argumenter. Skal bibliotekarene nå fram
med sin argumentasjon, bør de ta
utgangspunkt i hva skolefolk og politikere er opptatt av. Det betyr blant
annet å ta de nye ferdighetstestene
på alvor.
PISA har forandret norsk skoledebatt. Den har blitt langt mer empirisk
enn tidligere. PISA legger vekt på
ulike fagområder. Syklusen gjentar
seg hvert niende år. I 2000 var det
lesing som ble vektlagt. I 2003 var
det matematikk og i 2006 naturfag. I
2009 var det igjen lesing, med matematikk i 2012 og naturfag i 2015. I
2009 har PISA også undersøkt digital
lesing, som i høy grad dreier seg om
informasjonssøking. Både metodene
og resultatene er svært interessant
for bibliotekene.
PISA fungerer som et brennglass.
Hver eneste ny runde fører til heftige
politiske og pedagogiske debatter.
Testene kan gjerne kritiseres, men
også kritikerne må bygge på kunnskaper om statistikk og vurderingsmetodikk for å bli hørt. Ta lesing. Det er
rimelig å tro at bibliotekbruk bidrar
til økte leseferdigheter. Men når sparekniven nærmer seg, er det ikke nok
å påpeke dette som noe selvsagt. Vi
trenger empiriske undersøkelser som
viser klare sammenhenger mellom
bibliotekbruk
og lesing. Slike
undersøkelser
finnes knapt i
Norge. Dette er
et savn som fylkesbibliotekene
og Nasjonalbiblioteket burde
ta hensyn til.
Argumenter
Positive korrelasjoner er ikke nok. These links are not necessarily causal,
sier britene. Det kunne jo hende at de
ivrige brukerne av skolebibliotek var
glad i å lese på forhånd uten at bruken påvirket deres interesse. Skal vi
påvise at økt bibliotekbruk bidrar til
økt lesing, må vi bruke mer raffinerte
metoder.
I Norge har Utdanningsdirektoratet
fått gjennomført en undersøkelse for å
finne faktorer som kan forklare gode
resultater på skole- og kommunenivå.
Denne studien gjaldt ikke PISA, men
de nasjonale prøvene. Tankegangen
blir imidlertid den
samme. Det er ikke
sikkert at vi kan
bevise årsakssammenhenger “beyond
reasonable doubt”,
men vi kan i det
minste gjøre det
sannsynlig at skolebibliotekets bidrag
til lesing, matematikk, naturfag og
digitale ferdigheter er viktig.
Veien videre i et statistisk perspektiv ligger i å kople data om skolebibliotekenes virksomhet med data
om skolenes resultater på prøver som
kan sammenliknes over hele landet.
Skal dette fungere, må imidlertid
statistikken gi et realistisk bilde av
hva bibliotekene leverer. Overbevisende argumenter må kunne vise til
en overbevisende metodikk. Derfor
må skolebibliotekstatistikken styrkes.
- Praktisk statistikk dreier
seg ikke først og fremst
om å samle inn og presentere tall, men om å bruke
tall, tabeller og diagrammer som argumenter.
En stor britisk
undersøkelse
viser imidlertid
en klar sammenheng mellom ferdighetsnivå og bruk av skolebibliotek.
Elever som ligger over normalt lesenivå for sin alder har blitt sammenliknet med elever som ligger under
nivået. De som tilhører den første
gruppen, har dobbelt så stor sannsynlighet for å bruke skolebiblioteket.
Det går altså an å undersøke slike
sammenhenger. Vi kan kartlegge,
bearbeide og systematisere det lille
som finnes av internasjonale studier.
Vi kan undersøke virkningene av økt
eller redusert biblioteksatsing over
tid.
Nettversjon med lenker:
http://bit.ly/uIJgnU
bibliotekforum 1·12
| 17
Helse i hver byte!
Helsebiblioteket.no kåret til Årets bibliotek 2011
Juryleder Marianne Aasen overleverer ansvarlig redaktør Magne Nylenna det fysiske beviset på at Helsebiblioteket.no er Årets bibliotek 2011,
et trykk av Frank Brunner med tittel "Hånden.
For første gang går denne prisen, som Norsk Bibliotekforening står bak, til et
heldigitalt bibliotek, som dessuten er banebrytende i sitt arbeid med å gjøre viktige,
kvalitetssikrede kunnskapskilder fritt tilgjengelig for hele Norges befolkning.
Tekst: Anders Ericson Foto: Ingrid S. Stephensen
P
risoverrekkelsen fant sted 6. januar i Helsebiblioteket.no (HB) sine lokaler i Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten i Oslo. Det var Marianne Aasen,
leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på
Stortinget, som også er leder av juryen, som overrakte
prisen.
I juryens begrunnelse heter det at HB er ”et offentlig
finansiert nettsted som samler og tilgjengeliggjør nettbaserte medisinske kunnskapsressurser. HB ble lansert i
2006, og er på mange måter et pionerprosjekt med sitt
arbeid med nasjonale avtaler. Før det ble etablert var god
tilgang til fagressurser som databaser, oppslagsverk og
tidsskrifter svært avhengig av økonomi, og kun tilgjengelig
for de store universitetssykehusene. Nå sikrer dette "nettbiblioteket" fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap for
hele Norges befolkning, bibliotek innen medisin og helsefag og hele helsesektoren, og bidrar til å dekke et stort
informasjonsbehov”.
I desember intervjuet Bibliotekforums nettutgave
biblio-tekets konstituerte redaksjonssjef Hege Underdal,
og det kom her fram blant annet at sentralisering av innkjøp av baser og tidsskriftlisenser er viktig. HB forhandler
avtaler og gjør ting tilgjengelig, samtidig styrer de tilgangen mest mulig presist ved hjelp av IP-gjenkjenning eller
personlig pålogging. Hovedmålgruppene er alt helseperso-
18 | bibliotekforum 1·12
nell pluss studenter i disse fagene ved universitet og høgskoler. Likevel blir stadig flere avtaler tilgjengelige for hele
befolkningen via nasjonal IP-gjenkjenning. - Vi er opptatt
av at tilgangen skal være enklest mulig og det er et mål at
minst mulig skal kreve innlogging.
Helsebiblioteket har rundt ti ansatte på full tid, men
litt flere årsverk. Ifølge Underdal har de ansatte en broket
erfaringsbakgrunn; fem har bibliotekarutdanning, for øvrig
er de journalister, helsepersonell, web- og IT-folk med mer.
Hun presiserer at det har vært viktig helt fra starten av at
redaksjonen også består av folk med beina godt plantet
ute i helsetjenesten.
Og biblioteket blir brukt: - Over 60 000 har laget seg
brukernavn og passord, og ca. 100 000 besøkende på nettstedet per måned er tall vi er fornøyde med, sier Underdal.
HB er samtidig synlig flere steder enn på det egne
nettstedet. Hege Underdal sa til nettutgaven vår: - Som
alle andre nettjenester må også vi sørge for å være der
brukerne er. Derfor skriver vi for eksempel systematisk i
Wikipedia, dit Google leder mange surfere. Vi har oversatt
mange gode artikler fra den engelskspråklige utgaven til
den norske og lenket til stoff på Helsebiblioteket.no og
inn i ressursene våre. Vi har også en dialog med Store
medisinske leksikon (SML), som nå er søkbart via Store
norske leksikon, om å styrke artiklene der på samme måte.
Utlånsautomat
Selvbetjeningsautomat med touchscreen
– til en rimelig pris!
• Passer for alle moderne biblioteksystem/Bibsys
• Produksjon, salg, service og support i Norge
• Klare svar og rask hjelp når du trenger det
• Strekkodebasert og klargjort for RFID
• Eller RFID basert med RFID brikker
• Svært brukervennlig og driftssikker
• Ergonomisk avrundet arbeidsplate
• Slank, stilrent og elegant design
• Ingen løse deler eller ledninger
• Enkle og logiske skjermbilder
• Trenger minimalt med plass
• Lagervare/Kort leveringstid
• Skjult kabelføring
• Norsk produkt
• Plug and play
• Støyfri
– navnet på god service
Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 · salg@bibliotekservice.no · www.bibliotekservice.no
bibliotekforum 1·12
| 19
Hva vil skje med samlingene i
Hva med bibliotekarrollen?
Norske fagbibliotek lever videre med stadig mer bruk av samlingane. Bruken øker
på de fleste målbare størrelser. Kanskje skyldes det et sterkere faglig fokus fra
utdanningene særlig innenfor helsefag. Vi ser også at en del forskningsinstitusjoner
legger ned sine egne bibliotekarstillinger. De vil heller kjøpe bibliotektjenester.
Dette styrker de enhetene som leverer bibliotektjenester, men det er også uttrykk
for en trend som sier at «alt finnes på nettet». Dette lå også bak nedskjæringsforslaget til NRK-sjefen Bjerkaas i den første rapporten «Morgendagens mediehus»
som de la fram i 2011. For å sette fokus på dette, inviterte NFF Tord Høivik fra
HiOA, og Synnøve Standal fra NRKs bibliotek.
Tekst: Kristin Røijen, NFF
N
orsk fagbibliotekforening vil gjerne drøfte hva
som hender med samlingene på nettet. Noen
er brukerskapte, andre er laget av «Govgeeks»
-fagpersoner som brenner for saker. Er dette noe
bibliotekene bør tilrettelegge? NFF stilte to spørsmål:
-Hva vil skje med samlinger framover?
-Hva bør skje med bibliotekarrrollen?
Trender
Tord Høivik trakk fram flere viktige trender. Han vil
legge perspektivet på bibliotekvirksomheten utenfra, og
så for seg hvordan ledelsen i utdanningsinstitusjonen
vil utnytte arealene mest mulig effektivt. Et rom med
hyllemetere med bøker skaper lite rom for læring «i seg
selv». Spørsmålet er hvordan vi begrunner at vi trenger
all plass i biblioteket. Vi må legitimere behovet for å
forvalte det vi har fått av areal. Biblioteklokaler blir ofte
bygd ut fra historiske tall, slik at tenkningen henger
etter utviklingen. Tord viste at bibliotekarer ikke er blant
de som vokter arealene mest. Vi er litt mer endringsvillige og kan bli bedre.
Tord trakk videre fram læringsobjektene som Salman
Khan har skapt i khanacademy.org der et team lager videoer med forklaringer på en masse matematiske problemer på et høyt nivå. Han mente at boka som verk samlet
mellom to permer med et stort antall sider representerer
et bestemt historisk nivå.
Det har ikke har vært vanlig å ha objekter som følger
LOM- (Learning Object Model)-standarden i bibliotek.
Tore Hoel fra Pedagogisk utviklingssenter i Høgskolen i
Oslo (PUS/HiOA) tok opp dette for mange år siden.
Hvorfor fjerner lærernes læringsobjekter og bibliotek seg
mer og mer fra hverandre faglig?
NDLA (Norsk digital læringsarena) er et norsk nettsted som bruker læringsopplegg knyttet til video der
tekster betyr mindre. Tanken deres er å dele lærestoffet inn i biter som kan settes sammen på ulikt vis. Min
påstand er at NDLA sjelden ligger på biblioteks vevsider.
20 | bibliotekforum 1·12
8_Xb_ej[ai[djhWb[d
www.playreklame.no
biblioteket?
MED RIKTIG
Utfordringer
Tord viste til slutt noen av utfordringene vi vil få
med brukerne framover. Det internasjonale samfunnet er her allerede – og bare i kurset LATINA (Learning
and teaching in a digital world) møter vi folk fra mange
deler av verden med ulik språk- og kulturbakgrunn.
Bibliotekarer møter jo personer fra andre land i de fleste
sammenhenger, og det krever at vi bedrer oss. Et sted
å begynne kan være en masteroppgave fra en internasjonal student som undersøkte hvordan 28 utenlandske
masterstudenter opplevde Læringssenter og bibliotek i
HiOA: http://ask.bibsys.no/ask/action/show?kid=biblio&c
md=reload&pid=114894000
Synnøve Standal er nå leder for det som kaller seg
”Avdelingen Musikk og Research” i NRK. NRK-biblioteket er det eldste og største kringkastingsbiblioteket
i Norden som startet i 1937. Bjerkaas foreslo både å
nedlegge NRK Beta og NRK-biblioteket. Etter en periode
med mange støttetiltak fra journalistene i NRK, ble
biblioteket reddet. Det ble skrevet en ny rapport: «Morgendagens arkiv». Standal forklarte at de nå fikk beskjed
om å redusere samlingene med 40 prosent. Vi snakker
om Musikkarkivet i tillegg til biblioteksamlingene. Standal og kollegene brettet opp ermene og la planer for
flytting over til nytt, mindre areal.
“FOKUS”
FÅR DU ET BEDRE
SKOLEBIBLIOTEK
R TIL
- BOKPAKKE
TEK
SKOLEBIBLIO
Endring
Men også organisatorisk har de endret seg. De er
med på redaksjonsmøtet om morgenen, og er mye
bedre integrert i den journalistiske produksjonen. Bibliotekarene har dannet en pool for utlån av folk til redaksjoner – noe som er tilfelle i både bokprogrammet og
i mange kulturprogram. Det nye researchsenteret skal
også være et sted til inspirasjon – og rekreasjon. Derfor
har de planer om å sette inn ordentlige kinoseter som
folk kan slå seg ned i, for å se gjennom film og video.
Det kan bli aktuelt å lage nye tjenester som tips-base,
kilderegister og egne arkiv.
– Hvorfor gikk det bra med NRK-biblioteket?
Det var på grunn av gode argumenter, vilje til å lage
noe nytt, og ikke bare å se problemer - men finne muligheter!
Planen er å starte med overflytting rundt 1. mars, og
å være i nytt hus 1. november 2012.
Bibliotekarenes rolle:
Vi bør arbeide for å skape samfunnsinstitusjoner for
utvikling av ideer, uavhengig av hvordan mediene forandrer seg. Alt handler om brukerne. Vi må bli flinkere til
å forklare hva slags steder vi er, både til ledelsen i egne
institusjoner og til samfunnet rundt.
Bokvalget er en morsom og utfordrende
del av jobben, men det er tidkrevende.
Løsningen er et abonnement på FOKUS.
Et abonnement på Fokus vil sikre deg ett
eksemplar av de viktigste bøkene for målgruppen
tidlig. Bokvalget blir foretatt sentralt av
Biblioteksentralens konsulenter som kjenner
skolens behov og læreplaner, og som i tillegg
vet hva som er tilgjengelig på markedet.
Bøkene leveres hylleklare og katalogisert.
Ta kontakt i dag!
-også på nett
bibliotekforum 1·12
| 21
Sverige:
La strekkodene
hjelpe dere!
Alle elever ska
skolebibliotek
Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning
for merking av bøker samt inn- og utlevering.
Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter,
etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering
av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
data@interconnect.no
Bertil Östberg, statssekretær ved utdanningsdep. arbeider for skolebibliotekene.
Uansett hva slags bibliotek du driver
så kan vi levere effektivitet ved
inn-/utlevering
og merking av bøker
Interconnect AS har levert strekkodelesere,
etiketter, etikettskrivere og programvare
for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år.
Be om referanser, vi har mange!
Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på
data@interconnect.no
22 | bibliotekforum 1·12
Fra 1. juli i fjor da den nye skoleloven
trådte i kraft skal alle skoleelever ha
tilgang til skolebibliotek. Hva innebærer det når hver tredje kommunale
skole mangler tilgang til et skolebibliotek? Kun 25 prosent av skolebibliotekene er bemannet. Disse spørsmålene
ble belyst på Bok- og Bibliotekmessen
i Göteborg i september i fjor.
Tekst: Ingrid S. Stephensen Foto: Utdanningsdep.
Tre krav må oppfylles
-Regjeringen vet at ikke alle elever i dag har tilgang
til et skolebibliotek. Den saken må følges opp politisk. Det er tre krav som hver skole skal oppfylle. Det
skal finnes et bibliotek på hver skole innen rimelig
avstand fra skolen. Det andre kravet er at biblioteket
skal inneholde både skjønnlitteratur, faglitteratur
samt it og andre medier. Det siste kravet går ut på at
bibliotekets virksomhet skal være tilpasset elevenes
behov for å kunne fremme språkutvikling og
al ha tilgang til
stimulere til lesning, påpeker Bertil Östberg, statssekretær ved Utdanningsdepartementet.
Bibliotekarenes pedagogiske rolle
Pauli gymnas i Malmö har et velfungerende
skolebibliotek.
-Bibliotekarene har en både tydelig og synlig
pedagogisk rolle i skolen. Ledelsen forutsetter
at lærerne samarbeider med bibliotekarene i alle
fag. Bibliotekarene utarbeider en handlingsplan
for biblioteket med veldefinerte pedagogiske mål.
Planen revideres hvert eneste år, opplyser Edward
Jensinger, rektor ved Pauli gymnaset i Malmö.
I Lund har man utarbeidet en plan som gjelder
for skolesektoren og som omfatter 1700 barn og
ungdommer i grunnskolen. Planen er både et strategisk og praktisk verktøy som revideres hvert år.
Biblioteket en integrert
del av undervisningen
Lotta Davidson-Bask arbeider som skolebibliotekar i Lund. Hun er opptatt av at man må arbeide
tett sammen med lærerne.
-Vi har etablert et godt samarbeide med alle
lærerne på skolen. Det er uhyre viktig at skolens
ledelse forstår bibliotekets funksjon og virksomhet. Det er også viktig å samarbeide med nærliggende folkebibliotek og med Skolbibliotekscentralen for å satse på utviklingsprosjekter som kan
føre lærere og bibliotekarer sammen, hevder
Davidson-Bask.
Bibliotekutdanningen
må være praktisk rettet
Margareta Lundberg-Rodin er prefekt ved
bibliotekutdanningen på Högskolan i Borås. Hun
mener det er nødvendig at utdanningen inneholder praktiske oppgaver som stemmer med det
som skjer i skolebibliotek i dag.
- Vordende bibliotekarer må ha en bred basis
for å kunne arbeide i et skolebibliotek. Evnen til
ledelse og samarbeid spiller en stor rolle. Dette
må inn i undervisningen. For eksempel må bibliotekarene kunne analysere strategier og kunne
utarbeide handlingsplaner. Det er også viktig at
de lærer å holde kurs og tenke pedagogisk, understreker Lundberg-Rodin.
Skolebibliotekut
Lesehulen/tårnet er svært populært. (egen design)
En av tankene som rådet for NBF-kampanjen Skolebibliotekløftet (2007) framsatte, var ønsket om en
egen utdanning for skolebibliotekarer. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal tok utfordringen
med en gang og ga Universitetet i Agder (UiA) ansvaret for å opprette et program for slik utdanning og
utvikling av skolebibliotekene i Norge. I forbindelse med kampanjen hadde også Møreforsk gjennomført
en skolebibliotekundersøkelse, hvor det kom tydelig fram at skoler som brukte skolebiblioteket aktivt
i undervisningen, hadde ca 15% bedre resultater på PISA-undersøkelsene. Programmet ble opprettet i
2008 og skal vare i 4 år, med en økonomisk ramme på 40 millioner, 10 millioner pr år.
Tekst og foto: Liv Evju, tidligere skolebibliotekar og medlem av redaksjonsrådet
Flere tiltak
Oppdraget som UiA fikk tildelt omfattet flere tiltak:
• Utvikling av nettbasert idésamling for bruk av skolebibliotek i grunnopplæringen.
• Drift og videreutvikling av nettsted for skolebibliotek - og med skolebibliotekarer, lærere, studenter og ansatte i lærer- og bibliotekarutdanningen
som målgruppe.
• Utviklingen av etterutdanningstilbud for lærere
og skolebibliotekarer i grunnopplæringen. Gjennomføring av etterutdanningstilbudet i samarbeid
med kommuner/ fylkeskommuner.
24 | bibliotekforum 1·12
På nettstedet http://www.skolebibliotek.uia.no kan alle
interesserte følge med i aktivitetene i programmet.
Opplegget har følgende programområder (klippet fra
nettsiden):
1. Styrkede leseferdigheter
Midlene på dette området skal lyses ut. Skoler kan
gjennom skoleeier søke om midler til å iverksette praksisnære utviklingsprosjekter i skolebiblioteket for å
styrke elevenes leseferdigheter og lesestrategier. Prosjektene skal ta utgangspunkt i skolebibliotekets pedagogiske rolle i leseopplæringen.
tvikling
2. Kompetanseutvikling
Midlene skal nyttes til å styrke
opplæringstilbud innenfor skolebibliotekkunnskap. Tilbudene skal
omfatte etter- og videreutdanning.
Skoler og skoleeiere som får tildelt
prosjektmidler skal delta i et eget
etterutdanningsprogram.
3. Opplæring i informasjonskompetanse
Det skal utvikles en nettbasert
idésamling for systematisk opplæring
i informasjonskompetanse knyttet
til kompetansemål i læreplanene for
ulike fag på alle trinn.
4. Regelverk
Det skal foretas en gjennomgang
av gjeldende regelverk og statistikk
for å vurdere kvalitet, relevans og tilgjengelighet.
5. Kartlegging
I 2014 skal det gjennomføres
en kartlegging for å dokumentere
måloppnåelsen i programmet og endringer i sektoren.
Universitetet i Agder skal iverksette områdene 1, 2 og 3. Innenfor
programmet vil det også bli utviklet
nettressurser til bruk i skolens systematiske arbeid med å gi opplæring i
informasjonskompetanse.
Oppfølging
Det er interessant å legge merke
til at UiA får ansvar for å iverksette
tre av de fem punktene, mens de to
siste ikke er henført til noen ansvarlig myndighet. Vi må ha lov til å tro
at departementet følger opp disse
punktene, særlig mht punkt 4, som
bl.a. gjelder statistikk. Allerede i
2004 erkjente daværende ABM at
skolebibliotekstatistikken var for dår-
lig og bebudet en gjennomgang av
statistikkarbeidet, og miljøet venter
stadig.
Prosjekter
Hovedtyngden av midlene skal
tildeles skoler som vil iverksette prosjekter innenfor programmets rammer. Skolene ved rektor/skoleeier
må sende inn søknad og beskrive
prosjektet. Det er satt opp vurderingskriterier for søknadene, og bl.a.
legges det vekt på prosjektets generelle kvalitet, geografisk spredning
og type skole (størrelse, trinn).
Det har vært tildelt midler for i
alt tre prosjektperioder, 2009/10,
2010/11 og 2011/12.
I første prosjektperiode ble det
utdelt ca 5 millioner fordelt på 34
skoler fra 14 fylker. Neste runde
ga prosjektmidler til 40 skoler fra
17 fylker, pluss 8 skoler fra forrige
periode, disse delte ca 4,5 millioner.
I inneværende skoleår deltar 51 førstegangssøkende skoler fra 18 fylker
foruten 10 annengangssøkere, og
det er tildelt ca 6,5 millioner. Det er
knyttet visse betingelser til prosjektpengene. Skolen forplikter seg til å
informere om prosjektet og arbeidet med dette i nærmiljøet, og det
holdes to obligatoriske etterutdanningskurs for nøkkelpersonell ved de
aktuelle skolene.
Utvikle elevenes
leseferdigheter
Som det fremgår av programpunktene er skolebibliotekutviklingen først og fremst begrunnet med
behovet for å utvikle elevenes leseferdighet. Man kunne kanskje ønske
seg en mer omfattende begrunnelse,
men det viktigste er vel at skolen får
anledning til å oppleve biblioteket
som en pedagogisk ressurs, og deretter kan samarbeidet utvikle seg også
med andre målsettinger. Opplæringsloven sier bare at «elevene skal ha
tilgang til bibliotek», uten å presisere
dette nærmere, men vi må ha lov til å
tro at lovmakerne mente at bibliotek
var så viktig i læringsprosessen at det
måtte nevnes i lovteksten. Dessverre
sier ikke lovteksten noe om bemanningen av dette biblioteket.
I den første prosjektperioden
2009/10 var det to skoler i Drammen som fikk tildelt prosjektmidler,
Fjell og Åskollen barneskoler, begge
i forbindelse med sin deltagelse i
Multiplisitetsprosjektet i samarbeid
med Høgskolene i Buskerud og Oslo/
Akershus. (Prosjektet er bl.a. omtalt
av Tord Høivik http://plinius.wordpress.com/2011/10/19/14711/ )
Satte i gang tiltak
Bibliotekforum har tatt kontakt
med rektor Merete Aronsen på
Åskollen skole for å få høre litt om
prosjektet, gjennomføringen og ikke
minst oppfølgingen etter at prosjektet var avsluttet. Åskollen skole er
en 1-7 skole, den har 475 elever og
55 ansatte, og elevtallet øker i takt
med boligutbyggingen i området.
Skolelokalene er det vi kaller en
paviljongskole, påbegynt i 1957.
Undervisningen foregår i til sammen
seks lave, en-etasjes bygninger. Skolebiblioteket ligger i kjelleren i bygning
B, men rektor kan fortelle at det skal
bygges en ny, to-etasjes hovedbygning, og her skal biblioteket få en
sentral plass.
Åskollens prosjektbeskrivelse
hadde overskriften Gode leseferdigheter og leseglede gjennom bruk av
skolebiblioteket som læringsarena.
De fikk tildelt 135.000 kroner for å
gjennomføre
prosjektet. Tiltakene som ble satt i
verk på Åskollen skole var følgende:
• I tillegg til skolebibliotekets
samling ble det satt opp bokkasser med et variert utvalg av
bøker i hvert klasserom. Elevene kunne låne bøker derfra
når som helst, og det ble satt
av tid til 15 minutters stillelesning hver dag.
• Alle basisgrupper/klasser
hadde 1 time på skolebiblioteket ukentlig, som var lagt
26 | bibliotekforum 1·12
inn i timeplanen. Her deltok
elevene i aktiviteter og formidlinger som var styrt av
skolebibliotekaren.
• Skolebibliotekar og lærere
samarbeidet om en årsplan for
aktiviteter på skolebiblioteket som inkluderte emner og
temaer i fag, SOL og K06.
• Elever på 6. og 7. trinn laget
bokanmeldelser på Wiki-spaces, med lenker og kommentarer. Området er bare åpent
for trinnet og arbeidet involverte lærere og bibliotekar.
• Skolebiblioteket har prøvd ut
mini-bibliotekarer, elever fra
5. – 7. trinn som medhjelpere
i biblioteket og også i formidlingsarbeidet.
Vellykket
Åskollen skole anser prosjektet
som svært vellykket. Alle tiltakene
har virket etter hensikten. Og da er
det naturlig å spørre rektor:
Hvor kom bokkassene fra?
-Bokkassene ble kjøpt inn for
prosjektmidler, og det var skolebibliotekaren som kjøpte inn titler i
samarbeid med norsk- og samfunnsfaglærerne. Kassenes innhold var
tilpasset temaene i læreplanen for de
enkelte trinn, først og fremst 4. – 7.
trinn. Kassene står fremdeles i rommene og brukes av elevene på de
aktuelle trinn fra år til år.
Var 15 minutter daglig nok lesetid?
-Vi kaller det lesekvart, og det
fortsetter. Hver morgen får mange
av elevene lese i ca et kvarter før
undervisningen begynner. Skolen
åpner 10 minutter på forhånd slik at
elevene kan velge bøker i ro og mak.
15 minutter ser ut til å være nok tid.
Hvor stort er biblioteket og hvordan er
det plassert i skolebygningen(e)?
-Biblioteket er på snaue 100 kvm.
Det har dessverre en usentral plassering i dag. Når skolens nybygg står
ferdig, skal skolebiblioteket være
hjertet i skolen. Biblioteket må holdes stengt når bibliotekaren ikke er
til stede, men alle lærere kan ta med
elever dit når som helst. Våre minibibliotekarer er til stor hjelp. Disse
er blitt lært opp i samarbeid med
Drammensbiblioteket.
Var 1 time pr uke i biblioteket nok?
-Skolen har i alt 23 klasser på de
ulike trinnene, og når hver klasse
skal ha 1 time pr uke i biblioteket
sammen med skolebibliotekaren,
er det ikke rom for særlig mer. Men
med det gode samarbeidet vi har
mellom bibliotekar og lærere, ser
det ut til å være tilstrekkelig.
Hva slags stilling har
skolebibliotekaren?
Skolebibliotekaren er en lærer
med noe tilleggsutdanning i bibliotekfag, i 20 % stilling. Stillingsbrøken
er etter eget valg. I øyeblikket har
skolebibliotekaren permisjon.
Skolens planleggingsarbeid
omfatter naturligvis også bibliotekaren og biblioteket, som rektor
anser som en vesentlig pedagogisk
ressurs. Med begrensede midler er
det vanskelig å prioritere biblioteket ut over det som allerede gjøres,
men skolen tilstreber et skolebibliotek i takt med læringsarbeidet.
Jeg spør om rektormøtet i kommunen diskuterer skolebibliotekspørsmålet, og rektor sier at man har
diskutert det i forbindelse med disse
prosjektene, men at det sikkert
kunne vært tema for ytterligere
diskusjon og erfaringsutveksling.
Til slutt spør jeg om foreldrene
har gitt tilbakemeldinger, og får
til svar at foreldrene er generelt
meget fornøyd med at barna nå er i
en lesekultur, og at leseferdigheten
øker. Det vil ha betydning for all
senere læring. Med god leseferdighet øker også informasjonskompetansen, men rektor synes nok det
hadde vært ønskelig at Skolebibliotekutviklings-programmet ikke bare
hadde fokusert på lesetrening, men
også på andre former for tilretelegging for læring og arbeidsmetoder.
En liten runde til skolebiblioteklokalet viser et rom med mye kreativitet og spennende kroker med
små midler. Særlig den kombinerte
lesehulen/lesetårnet/bokreolen
midt i rommet var populær. De
som vil inn i lesehulen får låne
lommelykter i skranken. En kyndig
minibibliotekar betjente skranken
mens vi var der, og det var liv og
røre, slik det skal være i et levende
skolebibliotek.
ett klikk
TIL MER ENN
900 BIBLIOTEKPRODUKTER
SHOP ONLINE
BESTILL LOGIN PÅ
SUNDSOUND.DK
Sund Sound er leverandør til ca. 90% av Danmarks biblioteker og mange store
biblioteker i Europa, inkludert Norge. Vi tilbyr et bredt utvalg av bibliotekrelaterte
produkter i høy kvalitet, slik som plassbesparende CD/DVD-plastlommer og alle typer
RFID- og EM-etiketter til konkurransedyktige priser. Kontakt oss for et godt tilbud.
SUND SOUND APS | ENDRUP BYVEJ 6 | DK 3480 FREDENSBORG | TLF. +45 45 76 18 88 | WWW.SUNDSOUND.DK
Klar for n
Svein Arne Tinnesand har vært leder i NBF i to år. I denne
perioden stod NBF overfor store utfordringer og endringer.
Tekst: Ingrid S. Stephensen. Foto: Andres Ericsson
-J
eg tror jeg har bidratt til at NBF nå er i smulere
farvann økonomisk og organisatorisk. Vi kan
ikke stole på hjelp utenfra når det gjelder drift
av organisasjonen. Mens staten pøser over
2 millioner inn i støtte til vår søsterorganisasjon på
museumssektoren, blir NBF avspist med noen hundretusen. Dette er statsråden og politikerne i komiteen blitt
gjort oppmerksomme på flere ganger, men de synes ikke
å ville gjøre noe med det. NBF er derfor hundre prosent
avhengig av medlemmene når det gjelder inntekter. Det
betyr at medlemspleie og organisasjonsbygging er og
blir svært viktig for organisasjonen. Dette handler ikke
bare om tradisjonelt organisasjonsarbeid, men også om
synliggjøring, understreker Tinnesand, og fortsetter:
- I perioden før jeg ble valgt til leder, hadde NBF oppnådd mye. Både skolebibliotekprogrammet som ble satt
igang i regi av kunnskapsdepartementet og bibliotekmeldinga var et resultat av god jobbing fra organisasjonens
side opp mot sentrale politiske organer. At NBF ikke fullt
ut har klart å høste gevinst av arbeidet de gjorde i denne
forbindelse er forøvrig et tankekors. Utfordringen ble
derfor å bli enda mer synlige. For å få til å bli synlige
både for medlemmer og folkevalgte har det vært en
strategi å være tilstede i media, spesielt lokalt.
- Hva er NBFs sterkeste side? Svakeste side?
- Organisasjonens sterkeste side er selvsagt at det
er en organisasjon, den består av aktive medlemmer og
tillitsvalgte i mange ledd som engasjerer seg ikke bare
i organisasjonsarbeid, men også i de bibliotekpolitiske
spørsmålene. Gjennom å utnytte denne styrken vil NBF
28 | bibliotekforum 1·12
være et viktig, ja muligens det viktigste talerøret for en
helhetlig bibliotekpolitikk. Jeg nevnte innledningsvis at
vi stod ovenfor noen strategiske utfordringer uten å gå
nærmere inn på dem da. En av de strategiske utfordringene er å være en samlende organisasjon for å styrke
bibliotekenes stilling. Selvsagt skal organisasjonen ha
klare politiske målsettinger, men det er likevel et mål å
skape gode allianser med andre bibliotekorganisasjoner,
med forfatter- og bransjeorganisasjoner og ikke minst
med offentlige bibliotekmyndigheter på ulike nivå. Selv
om vi kan være uenige om ting, er vi grunnleggende
enige om å styrke og utvikle hele biblioteksektoren. Allianser bygges først og fremst gjennom å ta utgangspunkt
i det man faktisk ønsker å oppnå og ikke grave grøftene
rundt seg så dype at de blir uoverstigelige.
Svakeste side? Jeg vil nok ikke bruke det uttrykket,
men det er selvsagt ting som bør kunne bli bedre også
i en god organisasjon som NBF. Det mest nærliggende å
nevne i denne sammenheng er Bibliotekforum, med de
grepene som er gjort de siste årene gjennom å minke
antallet utgivelser og samordne Bibliotekforum på nett
med blad burde bladet være det mest spennende bibliotekpolitiske og faglige tidsskriftet i sektoren. Her er det
ennå mye å gå på før vi kan si oss fornøyd. Samhandlingen mellom de ulike delene av organisasjonen kan også
bli bedre. Jeg blir fortsatt overrasket over hvor lite flinke
bibliotekfolk er i å dele erfaringer og kultur.
- Hva oppnådde NBF i din lederperiode?
- Hovedmålet mitt i denne perioden var å få bibliotekene høyere opp på den lokalpolitiske dagsorden, og på
det området tror jeg faktisk at vi har oppnådd noe. Det
handler ikke minst om samarbeidet sentralt og lokalt når
det gjelder aksjonretta arbeid som skolestartaksjonen og
15 millioner-kampanjen.
Vi har klart å utvikle politikk på sentrale områder som
lesing, mangfold og e-bøker.
Organisatorisk har vi de siste årene gjort grep som
vil gi resultater etter hvert, Den negative medlemsutviklingen er snudd, vi har fått en kommunikasjonsstrategi
som handler om å kunne kommunisere både innad mot
medlemmene våre og ikke minst eksternt mot et allment
publikum.
Tinnesand mener at NBF skal være en type organisasjon som medlemmene har lyst på og som kan fungere i
forhold til samfunnet rundt seg.
- Organisasjonen fyller i 2013 hundre år og har i løpet
nye oppgaver
av disse hundre årene vært under
kontinuerlig utvikling og endring.
- For meg har det vært viktig at
organisasjonen retter sin aktivitet ut
mot publikum og politikere.Vi har en
alt for lang historie på å snakke
internt om bibliotekenes utfordringer,
og det er viktig nok, men NBF må
påta seg rollen med å formidle budskapet ut av miljøet. For at organisasjonen skal kunne lykkes med dette,
er det nødvendig at medlemmene
støtter opp om en slik linje. NBF skal
og bør ikke etter mitt syn ta stilling
til alt som angår bibliotekene, enten
det er spørsmål som ligger på siden
av organisasjonens virkeområde eller
spørsmål som det er veldig liten grad
av enighet om i bibliotekmiljøet.
- Du går nå over til ny jobb i NB.
Hvilke tanker gjør du deg i den
forbindelse?
- Nasjonalbiblioteket er etter
behandlingen av Bibliotekmeldingen
ansvarlig for nasjonal bibliotekut-
vikling, det er oppgaver som tidligere
har ligget i egne organer som Statens
Bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og de siste årene før omleggingen i ABM-utvikling. Personlig har jeg
alltid ment at ABM-utvikling var en
politisk konstruksjon og at ansvaret
for nasjonal bibliotekutvikling burde
være organisert på en annen måte.
Nå har vi fått en organisering som
muliggjør en helt ny fart og retning
på denne utviklingen. Det gleder jeg
meg til å være med på.
Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne
Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet,
prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har
egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over
hele landet - og de er fornøyd med oss!
Torco AS | Hagaløkkveien 13, 1383 Asker | Tlf: 66 76 11 30 | mail@torco.no | www.torco.no
Skolebiblioteket er en del av skolen
- Vi er på vei. Skolebibliotekene i Västra
Göteborg har nå blitt en del av skolens
pedagogikk og planlegging, hevder Fredrik
Eneroth, leder av Skolbibliotek Väst i
Sverige.
Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen
H
an er stolt over at hans skole har tatt inn mål for
skolebibliotekarbeidet i årsplanen.
Skolebiblioteket må inn i skolens årsplaner
-Da blir det ikke noe vi ønsker å oppnå, men noe vi gjør.
Skolebibliotekene må inn i skolens årsplaner. En av de største
utfordringene er å få skolebiblioteket til å bli regnet som en
pedagogisk ressurs i skolens verden. Det har dessverre tatt
lang tid å koble skolebibliotek med pedagogikk fordi pedagogikk er lærerens hovedansvar, fastslår Eneroth.
- Hvordan kan skolebiblioteket overleve?
-Jeg synes det er nødvendig å bygge team og partnerskap
med lærere, rektor og med andre skolebibliotekarer og delta
aktivt i alt som skjer. Være med når årsplanene legges. Delta
på kurser sammen med lærerne. Være åpen og se muligheter.
Bruke fantasien. Delta på de ulike sosiale mediene.
Samarbeid viktig
Fredrik Eneroth er svært engasjert i skolebiblioteksaken.
Han mener at et skolebibliotek er et dynamisk læremiljø
både for elever og personalet.
- Det er ikke bare et rom med bøker. Forskning viser at
elever som har tilgang til et velfungerende skolebibliotek har
en god kunnskapsutveksling og en bedre leseforståelse. Et
nært samarbeid mellom skolebibliotekarer, lærere og rektor
er helt grunnleggende for elevenes kunnskapsutveksling, sier
Eneroth, som blir veldig provosert når enkelte skoleledere
kun trekker frem pedagogisk virksomhet som det viktigste
i en moderne skole.
Han mener man må satse på å utvikle skolen gjennom å
utvikle skolebiblioteket. Svensk Biblioteksförenings verksamhetsgrupp för skolbibliotek gir følgende råd:
”Strategisk plan: Skolebibliotekets rolle i skolen og delaktighet i virksomheten bør klart defineres og koples sammen
med lære- og kursplaner. Det blir da nødvendig å følge opp
og vurdere hva man har gjort.
Personalet i skolebiblioteket: Skolebiblioteket skal være
bemannet med utdannet personale som støtte for elever og
pedagogisk personale.
Virksomhet: Skolebibliotekets pedagogiske rolle omfatter
alle skolens fag og ulike deler som språkutvikling, lesefremmede arbeid og informasjonskompetanse.
Fredrik Eneroth er stolt over at
mange skolebibliotek i Göteborg
har tatt med biblioteket i skolens
årsplaner”.
bibliotekforum 1·12
| 31
Et gammelt biblio
I et av værelsene på dette slottet fra slutten av 1800-tallet finnes et bibliotek. Her på
Gamlehaugen bodde politikeren og forretningsmannen Christian Michelsen fra 1901
frem til sin død i 1925. Nå er slottet museum, samt bolig for kongefamilien under
deres opphold i Bergen.
Tekst og foto: Aud Gjersdal, bibliotekar, UB Bergen
L
ike utenfor Bergen sentrum, ved Nordåsvannet, ligger et
slott fra slutten av 1800-tallet. Omkranset av en engelsk
landskapspark, med en lindeálle opp til slottet, og
lyskastere rundt som kan sette bygningen i flombelysning.
Her er regntunge planter i et mangfold av arter og farger,
slik det var på Michelsens tid. Alt dette gjør området til et
levende maleri med turister som går inn og ut av bildet. Her
på Gamlehaugen bodde politikeren og forretningsmannen
Christian Michelsen fra 1901 frem til sin død i 1925. Han var
Norges statsminister fra 1905 til 1907 og sentral i å få til en
oppløsning av unionen med Sverige, uten at det brøt ut krig.
Nå er slottet museum, samt bolig for kongefamilien når den
er i Bergen.
I et av værelsene på dette slottet finnes et bibliotek. Det
er en fredelig sommerdag den 20. juli 2011. En av dørene
inn til slottet er åpen, og jeg trer inn.
Bygge nasjonal identitet
Omviser Hanne Gunhild Spilling Johanssen står i den åpne
hallen og ønsker velkommen. Dagslyset utenfra belyser
værelset fra det gjennomsiktige taket. I etasjen over kan jeg
skimte malerier på veggene. Vi rusler forbi isbjørnfellen som
er en gave fra vennen Fridtjof Nansen.
– Dette rommet er ment å hylle Norge i hver detalj. Stilen har fått navn etter et eventyrdyr, sier hun og peker på
utsmykningen til den hvite klebersteinpeisen. Et dyr som
slynger seg og biter seg selv i halen. Johanssen viser en
annen utskjæring av en ridder som stikker lansen sin i en
drage. Hun forklarer at den er i dragestil, som var populær
rundt år1900. Da ønsket de å bygge en nasjonal identitet,
32 | bibliotekforum 1·12
ved hjelp av symboler. I et av værelsene her finnes også et
gullur med inskripsjonen: «Takk fra norske grensevakters
mødre, for at våre sønner slapp å gå i krigen».
Bibliotek for å demonstrere status
På vei til biblioteket passerer vi damesalongen, hvor
damene drev med kortspill, håndarbeid og passiar. Johanssen
viser en stor kinesisk urne dekorert med drager.
– Denne inneholdt alle visittkortene Michelsen hadde,
sier hun. Nina og Edvard Grieg og flere statsråder puttet sine
kort der. Så åpner hun en dør og vi er i biblioteket. Et stort
rom med bokhyller, et biljardbord, salong og et røkebord av
messing. Her røkte herrene sigarer, mens de nok diskuterte
butikk og politikk. Bøker var dyre på den tiden og ikke tilgjengelig for folk flest.
– Michelsen var ikke lesehest selv av skjønnlitteratur.
Det ble nærmest sagt at han kjøpte bøker pr. hyllemeter.
Johansen mener at bibliotekene kan ha redusert den statusen bokeiere hadde, ved at bøkene derved ble offentlig
tilgjengelig.
Registrering av samlingen
– Michelsen tok vare på informasjonen den gangen,
sier hun og viser flere aviser fra 1905. Niende utgave av
Encyclopedia Britannica er på plass og minner om at Norge
bygget sin selvstendighet på opplysningsfilosofiens ideer.
Innbundne årganger av Stortingsforhandlinger står som
etterlevninger fra Michelsens politiske liv. Med hvite hansker plukker hun ut boken «Frilufts-liv – blade av dagboken»
skrevet av Fridtjof Nansen. Boken inneholder en håndskrevet
otek for fremtiden
Kilder:
Johanssen, H. G. Spilling
Bauer, H. Røvig (2001). Verneverdig hundreåring
Dagsland, Sissel Hamre (198-?). Gamlehaugen Bergen. [Bergen] : Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Distriktskontor
Tjønneland, E. (2008). Ekte mannfolk drikker tynn kaffe
julehilsen fra Nansen til Michelsen, Ex
Librismerket er en tegning av slottet.
En avrevet bokrygg ligger på hyllekanten.
– Bøkene er ikke registrert, og det
er veldig dumt, bemerker hun. – Veldig
fin innbinding, sier hun om en bok fra
1895 av Vilhelm Krag, hun blar forsiktig
i den mens bladene på en måte virvler
opp dikterens drømmer.
– Når vi går inn i Primus-systemet,
så skal alle gjenstander registreres, og
da kommer de inn i en database, hun
forklarer at Primus er et system for
registrering av museumsobjekter.
Samtale i biblioteket
– Her har du Kielland. Veldig fine
innbindinger, sier hun. Vi går langs hyllene og ser på forseggjorte bokrygger.
– Her er Bjørnson. Han besøkte ofte
Michelsen på Gamlehaugen. Han har
antakelig sittet her i biblioteket og
diskutert tidens politiske temaer.
Dikterne og litteraturen betydde noe
for den politiske diskusjonen, selv om
disse ikke alltid er saklig argumenterende, men kanskje heller appellerer til
følelser og fantasi. Johanssen forteller
at det i forbindelse med unionsoppløsningen var viktig å forme en nasjonal
identitet som selvstendig.
– Dikterne var viktige for å skape en
nasjonal, offentlig kultur og en selvbevissthet om hva som er det norske, sier
hun, mens jeg ser ut over biblioteket.
Veggene er dekket av en japansk skinntapet, som er maskinelt fremstilt for å
likne på gyllenlær. På den tiden var det
fint med det maskinlagde, av det som
tidligere var laget for hånd. Så ser vi på
salongen.
– Dette er ikke bare et rom for oppbevaring av bøker, det er et rom for
sosialisering og samtaler. Det har nok
blitt tatt ganske mange beslutninger
her, som har fått konsekvenser for hvordan Norge er blitt. Her kunne borgerskapets menn delta i diskusjonen.
Jeg begynte å tenke på de to omviserne vi hadde møtt. De satt korrekt
antrukket i sort dress rundt et bord
med hver sin laptop og beskrev visittkortene som tidligere lå i urnen i damesalongen. Johanssen hadde tatt opp et
trykt kort med sirlig skrift og lest høyt:
– Enkehertiginnans af Dalarne, han
fortalte at det har vært mange
politikere, diplomati og militære blant
de besøkende.
har vært stor. Han har hatt veldige visjoner for Norge, sier hun.
– Michelsen hadde tro på opplysning. Kanskje ikke for den gjengse
mann, heller ikke for kvinner, og ikke
for en viss klasse, fortsetter hun, så blir
hun stille og klarer ikke helt å finne
de rette ordene. Musikken fra et C.
Bechstein-flygel i musikkværelset avbryter samtalen. Johanssen har tidligere
demonstrert pianolaet for meg, hvor
tangentene blir styrt av et hullkortsystem. Edvard Grieg har selv spilt inn
Anitras dans, som nå avspilles ut fra
kodingen på en papirrull fra den tiden.
En duftende bukett med blomster står
på flygelet sammen med en byste av
Rikard Nordraak, som komponerte
musikken til den norske nasjonalsangen. Han døde senere av
tuberkulose 23 år gammel.
Tro på opplysning
Et bibliotek for fremtiden
Jeg ser på det store maleriet av
Michelsen, i mørk dress og med sigar.
Mens mange konkurrenter fortsatte
med seilskip, investerte han i dampskip. Ved århundreskiftet var han en av
de største rederne i Norge, og etterlot
seg en formue som i dag tilsvarer 120
millioner kroner.
– Hele tankegangen til Michelsen var
fremsynt, sier Johanssen. Hun forteller
at Michelsen gav store deler av formuen
for å opprette Christian Michelsen
Institutt.
– Dette skapte splid mellom ham
og datteren. Men betydningen CMI har
hatt som anerkjent forskningsinstitutt
En viftepalme i vinterhagen avtegner seg mot vindusflaten. Turistene
på omvisning nærmer seg, og vi må
derfor forlate biblioteket. Det har sluttet å regne og jeg rusler sakte nedover
lindealléen. Ennå er det ikke høst, selv
om noen blader har falt fra trærne. Jeg
betrakter slottet. Biblioteket på Gamlehaugen er gammelt, men bærer likevel
ideen om et bibliotek med stort rom
for opplyste samtaler ansikt til ansikt,
hvor også motforestillinger kan komme
til uttrykk og bli hørt. Ikke som den
ufornuftige praten og sladderen i kaffehusene på 1700-tallet. Men som et
offentlig sted for argumentets autoritet.
bibliotekforum 1·12
| 33
Hvem kan du be om hjelp?
To år på rad har skolebibliotekene i Bærum vært truet
– to år på rad har NBF bidratt til å redde dem.
Flere medlemmer gjør NBF til en større, sterkere og mer innflytelsesrik organisasjon.
Meld deg inn i dag! www.norskbibliotekforening.no
Du vet aldri når du får behov for hjelp,
Fagforbundet for alle
som jobber i bibliotek
solidaritet
samhold
Fagforbundets bibliosofi:
• Folkebibliotekene skal være en arena for kultur
og kunnskap, og være tilgjengelige for alle.
• Biblioteket skal være en sosial møteplass.
• Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige
skoledagen.
• Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester.
• Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser.
Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotekansattes
faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem
får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet.
Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem
til 1980.

NYE UTDANNINGSTILBUD VED ABI 
Høgskolen i Oslo og Akershus



masterstudium: Bibliotek – styring og ledelse (90 studiepoeng)
Erfaringsbasert

for deg som er eller ønsker å bli leder i bibliotek. Inneholder relevante
deltid
på
Masterstudium


i ledelsesfag fra Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap og Masterstudiet i
emner

og ledelse ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag.
styring

fra høsten 2012 under forutsetning av godkjenning fra NOKUT.
Tilbys

Barn, medier og bibliotek (15 studiepoeng)
Masteremne:

Spesialemne i barnebibliotekarbeid som fordyper seg i problemstillinger knyttet til barndom,

kultur- og mediebruk. Denne kunnskapen relateres til utvikling av gode barnesamfunn,

i folkebibliotekene.
avdelinger
www.hio.no

som et emne i mastergraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap og som videreTilbys

for bibliotekarer. Undervisning i bolker - fire samlinger à tre dager.
utdanningstilbud


Søknadsfrist: 15. april. Søknad om opptak skjer elektronisk via SøknadsWeb/HiOA.

mer informasjon se: <http://www.hioa.no/abi>, eller kontakt:
For

Anne-Drag.Tidemand-Fossum@hioa.no



Fagforbundet info, feb2010 • Foto: Trond Isaksen
omtanke
www.retriever.no
B
Ett
arkiv
11 millionEr artiklEr
Ett
arkiv
Ett
arkiv
11
millionEr
artiklEr
Ett
arkiv
11
millionEr
artiklEr
11 millionEr
artiklEr
Ett
arkiv
www.retriever.no
B-BLAD
Returadresse: Norsk Bibliotekforening
Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo
www.retriever.no
www.retriever.no
www.retriever.no
atekst – Norges største digitale avisarkiv.
Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler.
atekst – Norges største digitale avisarkiv.
Har søkeredskap
ditt
bibliotEk
tilgang?
Et selvfølgelig
å hente
fremdigitale
et mangfold
av originale artikler.
atekst – for
Norges
største
avisarkiv.
atekst – for
Norges
største
avisarkiv.
Et selvfølgelig søkeredskap
å hente
fremdigitale
et mangfold
av originale artikler.
11 millionEr artiklEr
Har
Har
Har
Har
ditt
ditt
ditt
ditt
bibliotEk tilgang?
bibliotEk tilgang?
bibliotEk tilgang?
øndag tilgang?
bibliotEk
–Skandaløs
K
IS
K
Y
S
P
ing
fordel
øndagSJUKE I
øndagP–Skan
daløs
K
K
Y
GSISEL
S
N
øndagFE
fordeling
Dødelig inferno
–Skandaløs
K
I
KIS
Yingdaløs
E
SJU
P
S
fordel
–Skan
øndag
K
IS
NTER
YingK
Herskapelig
SJU
10TALE
P
fordel
I 6
EEL
K
S
G
S
N
FE
Dødelig inferno
-40%daløs
–Skan
I12
E0 EL
KSIS
JU
S
K
Y
S
P
ing
fordel
G
N
FE
Dødelig inferno Herskapelig
NTER
SEEL
10TALE
NG
FEJU
I
K
S
Dødelig inferno
-40%
NTER EL
Herskapelig
10TALE
NGS
FE
Dødelig inferno Herskapelig
NTER
10TALE-40%
NTER
Herskapelig
10TALE-40%
Kr. 20.
I Norge mente legene at
den 21 år gamle jenta var
frisk og at det ikke var fare
for ny psykose. Noen få
Foto: TROND SØRÅS
KULTUR • side 12 og 13
PSYKOTISK
ERKLÆRT FRISK
dager etter ble hun funnet
løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika.
DEL 1 • side 4 og 5
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
Hyller
fantasien
Jan
Kjærstad
er ute
med ny
roman.
Foto: TROND SØRÅS
Foto: TROND SØRÅS
Jan
Kjærstad
er ute
med ny
roman.
SØNDAG
Søndag 21.JOBB
september
• side 22008.
og 3Uke 38. Nr. 439. 149. årg.
PSYKOTISK
ERKLÆRT
VIL
HA KONTROLL
FRISK
I Norge mente legene at
PÅden
NETTSPILL
21 år gamle jenta var
2007
Uke 11
Kr. 10,00
Spekulativt
enn
om KnutbyMer
80-talls
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
Stevie
Wonder i
Vikingskipet.
Nordmenn er langt
I iveren etter å bli «en kirke for
mellom den muslimske og vestlige verden
alle» har Den norske kirke mistet
Mari Skurdal
FOKUS, SIDE 2
enn klimaendringer.
Skjeldal
• REKLAME • PR • ANNONSERING
PLUSS side 8–12
SIDE 3 Eskil
• MARKEDSFØRING
sin egenart. I GOD TRO, MEDIER
05/2009
Lunsj med
Med barna
:
SPALTISTER
NYE
Hallvard Holmen til Thailand
TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY
JAPANSK MEDVIND
BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN
A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10 IE å få
BELLON
Pinlig
–TET:
LIVSSTIL
REISE
og håpar
PORTRET
novemberR
Løssalg: kr 20,00
117. årgang
FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252
A-avis
kroner
282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20
Torsdag 3. desember 2009. Nummer
USAs president Barack
Obama skal sende 30.000
flere soldater til Afghamed
tråd
i
Ikke
–
nistan.
Alfred Nobels testamente,
Mari Skurdal
FOKUS, SIDE 2
sier ærespresident i Norges
• ANNONSERING
• PR10
Skjeldal
• REKLAMESIDE
PLUSS side 8–12
SIDE 3 Eskil
• MARKEDSFØRING
I GOD TRO, MEDIER
Fredsråd Fredrik Heffermehl.
Festbord
på
Eva
Lundgren
budsjett
forsøker
budsjett
Hun lever av å åpne
Spekulativt andres dører. Men nå
hjem Toppen
til mor
åpner
Bech
om Knutby Brev
(70) også sin egen.
FOTO: AP
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren.
åpner Toppen Bech
(70) lever
også sin
Hun
av åegen.
åpne
andres dører. Men nå
åpner Toppen Bech
(70) også sin egen.
DEL 1 • side 18 og 19
Brev hjem til mor
FINNFAST-BABYEN
DEL 1 • side 18 og 19
FOTO: AP
Wenche Irgens er sin de«Den hjemlige serien domineres av
mente fars arving. Nå har
importer som virker tryggere, som er
Teknologirådet
naboen,
med hjelpevergens
ber polititøffere og som utstråler en helt annen
kerne vurdere
velsignelse,
hugget
å oppheve
ned flere
keeperpsyke
enn våre norske
forbudet
trær
på farens
mottomt.
nettspill og
håp»,Det skrev
«Det beste folkeslaget
Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater.
i verden».
Hele hotellet og parkeringsplassen
skriver
Aftenpostens
utenfor ble
heller innføre
sportskommentator.
satt i brann
DEL lisensordumiddelbart,
1 • sideDEL
13
• side 10Ingen
de første
i går kveldifryktet
2 og
og
norsk-pakistanerne
11 og hadde
man at hotellet
hjem fra
verdenskjente
skulle
går kveld
den
sammen. for terroren.
påtatt
segrase
ansvaret
ning, slik de harjournalisten
7 052960 808472
BANGASH/
gjort i Stor- Bob
DELbrevene
DEL
1 •FOTO:
side
1 •B.K.
side
første tiden i Norge. Nå skal
18
og
4019AP
samWoodward,
britannia. Slik
som
kanblant
annet bidro
det være
les i bokform.
en viss kontroll.
tilmulig
å felleå få
KULTUR • side 6 og 7
tidligere
president
TETT PÅ BUSH
FOTO: AP
Foto: Mette Randem
FOTO: AP
7
052960 808472
KAMPANJES
UTVALGTE
● SIDE 8 og 9
Ikke en keepernasjon
Brev hjem til mor
DEL 1 • side 40
skriver Aftenpostens sportskommentator.
«Det beste folkeslaget i verden». Det skrev
de første norsk-pakistanerne hjem fra den
første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform.
og Bergen,
med Haugalandet
4–5
1. DEL side
NYHETER
● SIDE 8 og 9
KAMPANJES
UTVALGTE
Rød/gul, 250 g
kokem./filterm.
pr. pose
FOTO: FREDRIK REFVEM
90
pr. hg
Pr. kg 69,00
90
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
Tilbudene gjelder ut denne uken.
flere soldater til Afghanistan. – Ikke i tråd med
Alfred Nobels testamente,
sier ærespresident i Norges
Fredsråd Fredrik Heffermehl.
ryggmargs12 OG 13
SIDE
– Feministiske
reflekser, sier Trine Haagen:
sen om reaksjonene på at
MA
Klassekampen trykte bildetTE
av en naken Simone de
Beauvoir på forsida.
– Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at
Klassekampen trykte bildet
av en naken Simone de
Beauvoir på forsida.
6 OG 7
til Ravi. SIDE
På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken
egen hjertesak og kjøpe den som julegave.
Her kan du også finne din
rer med at dei fengsla
20 år hadde 36 av 40 ei
underNYHETER
i liten grad får hjelp, og vil
Det manever.no
side 6–7
DELpsykiske
lidingar.www.symbolskega
fleire
eller 1.
ny
tilkaffe
Coop
stor risiko for tilbakefall
i Tidsartikkel
pålegg og haRundstykker
oppskåret
Rød/gul,
På alt
går fram av ein
Ass.,
OG g7
6 250
SIDE
.
kokem./filterm.
pr. stk.
legeforefra Gilde kriminalitet
spekemat
pr. pose
skrift for Den norske
0
GI DIN HJERTESAK 50
SOM JULEGAVE DU OGSÅ!
I MEDIER OG KOMMUNIKASJON
Olav Sørland og
av ToreAK
HJERTES
GI r-DIN ning
I VARETEKT: I ei intervjuunde
Kjelsberg. Dei konkludeEllenver.no
www.symbolskega
søking av varetektsfengsla menn
OGSÅ!
ungdomPå repeat
E DU
fengsla
rer med at dei
SOM
ei JULEGAV
36 av 40
og
20 år hadde
pålegg
På alt oppskåret
får hjelp, og vil
KASJON
grad 50
KOMMUNI
Det
I MEDIER OGunder
Gilde mane i liten
spekemat fra
eller fleire psykiske lidingar.
ha stor risiko for tilbakefall til ny
KULTUR, SIDE 20 OG 21
Tilbudene gjelder ut denne uken.
INTERPRESS NORGE
DEL 1 • side 10 og 11
UTVALGTE
PRIS 95,-
TETT PÅ BUSH
Eksklusivt i Aftenposten. Den
verdenskjente journalisten Bob
Woodward, som blant annet bidro
til å felle tidligere president Richard
Nixon, har fulgt George W. Bush
tett i åtte år og beskriver ham som
egenrådig, selvsikker, utålmodig,
ufin og fleipete.
Les Woodwards analyse av USAs
avtroppende president.
Brev hjem til mor
Ikke en keepernasjon
2
klimaendringer. FOKUS, SIDEA-avis
Ass.,
pr. stk.
KULTUR, SIDE 20 OG 21
8 og 9
● SIDE
KAMPANJES
INTERPRESS NORGE
FÅR IKKE TA
VARE PÅ FAR
KAMPANJES
UTVALGTE
PRIS 95,-
Richard
Nixon, har fulgt George W. Bush
tett i åtte år og beskriver ham som
● SIDE
Eksklusivt i Aftenposten. Den
«Det beste folkeslaget i verden». Det skrev
egenrådig,
10 og 11
selvsikker, utålmodig,
de første norsk-pakistanerne hjem fra den
verdenskjente
«Den
ufin
og fleipete.journalisten Bob
serienNå
domineres
av samførstehjemlige
tiden i Norge.
skal brevene
importer
Woodward,
som virker tryggere, som er
somanalyse
blant annet bidro
● SIDE 13
les i bokform.
Les
Woodwards
av USAs
tøffere og som utstråler en helt annen
tilWenche
å felleIrgens
KULTUR • side 6 og 7
tidligere
er sinpresident
deDet populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden
Richard
keeperpsyke enn våre norske
avtroppende
president.
håp»,ble
Islamabad
mente fars arving.
Nå har
skriver Aftenpostens
Nixon,
har
fulgt George
Bush
DEL 1 •W.
side
10 ioggår
11 kveld forvandlet til et dødsinferno
naboen,
med hjelpevergens
etter at en selvmordsbomber i bilsportskommentator.
7 052960 808472
sprengte
DEL 1 • side
seg40
tett
velsignelse,
i åtte århugget
og beskriver
ned flereham som
● SIDE
selv
utenfor
hovedporten.
Over
60
trær på farens tomt.
egenrådig,
10 og 11 er bekreftet omkommet, flere hundre er såret.
selvsikker, utålmodig,
DEL 1 • side 2 og 3
Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. «Den hjemlige serien domineres
ufin og fleipete.
av 18 og 19
DEL 1 • side
importer som virker tryggere, som er
Les Woodwards analyse av USAs
tøffere og som utstråler en helt annen
keeperpsyke enn våre norske håp»,
avtroppende president.
DEL 1 • side 6
FREDAG 30. OKTOBER 2009
E
ER
FINNFAST-BABYEN
RI
R
KA
OG
E
B
ER
B
RI
JOFINNFAST-BABYEN
R
KA
RE
OG RRIE
B
A
B
K
JO
OG
50
B
B
RE
JO
IE
R
R personer Tore Olav Sørland og
DAGMAR KOLLSTRØM
SVINEINFLUENSA: Over
A500
ning av
I ei intervjuunde
pår-vaksine
K
I VARETEKT:
venter
i risikogruppen
CANNES LIONS 2009
menn Ellen Kjelsberg. Dei konkludegsla
varetektsfen
søking
legesenter.
G36Drace
vedavMadlakrossen
På repeat
AKfengsla ungdom-vil
KAMPANJESKOLEN:
rer med at dei
HJERTES
GIeiogDIN
av 40
hadde
20 år O
under
hans tre kolleger
Vedad
Fastlege
Det mane i liten grad får hjelp, og
lidingar.
BRANDING
PLACE
fleire
ellerhar
OGSÅ!ogtil ny
DUtilbakefall
E for
– samt
Bbarepsykiske
160 doser
fått
JULEGAV
SOM
stor risiko
ha4000
artikkel i Tidsfram av einsprøyter.
B
gårKOMMUNI
av Tore
Drace.
sier
ning
KASJON
– Skandaløst,
r. Olav Sørland
uegnede
intervjuunde
kriminalitet
I einorske
I MEDIER OGIO
VARETEKT:
legeforefor Den
skrift
Dei konkludeKjelsberg.
Ellen
Jsøking av varetektsfengsla menn
ungdomPå repeat
INTERPRESS NORGE
Foto: Mette Randem Foto: Mette Randem
DEL 1 • side 2 og 3
Aftenbladet.no
OPNING:
Siv Helen Flesjå
kan få 100 gratis passeringar
om ho blir den som føder
nærast tunnel-opninga i tid.
enn • PR • ANNONSERING
som en megaregion.
Skjeldal
• REKLAME
PLUSS side 8–12
3 Eskil
SIDEUke
• MARKEDSFØRING
Årgang 41. Løssalg: 20 kroner
49.
TOM EGELAND OG KRISTINE
egenart. I GOD TRO, MEDIER
282.
sinMOODY
Torsdag 3. desember 2009. Nummer
og håpar å få for konflikter OPNING:
– Stavanger
Siv Helen Flesjå
4. november
Har termin
JAPANSK MEDVIND
SIDE 10
kan få 100 gratis passeringar
Statoil-sjef
er langt reddere ke lidinga
ennfor100 prosent.Nordmenn
r:
Kutt
A:etter
kan ikke
BELLON
ho blir den som føder
«en kirke
å blimer
psykis
KRISEN
IREISE
A-VAKSINEN: omnærast
PR-BRANSJE MIDT
I iveren
hadde
BRITISK
SVINEINFLUENS
OMmellom
studie
i
ASTLEGE
LIVSSTIL
F
40
av
tunnel-opninga i tid.tror olje36
den muslimske og vestlige verden
forske alene
mistet
kirke
har Den norske
alle»
Mari Skurdal
Pinlig
–TET:
leverandører
FOKUS, SIDE 2
STAVANGER
enn klimaendringer.
Lunsj med
Med
barna
PORTRET
Skjeldal
BarackI GOD TRO, MEDIER
8–12
side
• REKLAME • PR • ANNONSERING
Eskil
PLUSS
3
president
SIDE
USAs
MARKEDSFØRING
•
og
egenart.
side 4–5
sin
2. DEL
bygge
ning av Tore Olav Sørland
må
sende 30.000
erObama
I ei intervjuund
Hallvard Holmen
til skal
Thailand
I VARETEKT:
KOLLSTRØM
DAGMAR
personer
500
konkludeOver
flere soldater til:AfghaDei
SVINEINFLUENSA:
Kjelsberg.
ned
NYE SPALTISTER
gsla menn Ellen
Statoil-sjef
nistan. – Ikke i tråd med
av varetektsfen
søking
Renberg
as
r:
ungdomrepeat
Venstresid
På
vaksine
på
lidinga
fengsla
venter
2009
testamente,
dei
ke
NYHETER 1. DEL side 4–5
at
LIONS
Nobels
risikogruppen
i
med
Alfred
rer
CANNES
:
psykis
ei
VAKSINEN
A
40
av
hadde
36 SVINEINFLUENS
OM
år hadde
20
i studie
i Norges
ASTLEGE
tror
Fved
Feministiske ryggmargsunder
40
ærespresident
av
sier–MOODY
TOM EGELAND OG KRISTINE
36
og vil
får hjelp,
samle
viloljelegesenter.
dagsavis
Aftenbladet.no
i liten117.grad
Madlakrossen
Trine HaagensierHeffermehl.
mane
LEN:
reflekser,
Fredrik
Det
Løssalg: kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20)
Fredsråd
årgang
lidingar.
KAMPANJESKO
psykiske
252
Nr.
44
eire
Uke
fl
2009
eller
at
på13
FREDAG 30. OKTOBER
leverandører
sen om reaksjonene
SIDE 12 OG
tilbakefall til ny
JAPANSK MEDVIND
kolleger
risiko forA-avis
og hanshatre
Drace
stor
Vedad
Fastlege
bokelskere
i Tids20 kroner
artikkel
Klassekampen trykte bildet 282. Uke
ein
41. Løssalg:
Årgang av
49.fram
går
BRANDING
7
:
Nummer
OG
6
2009.
PLACE
bygge
SIDE
OPNING:
må
3. desember
Torsdag
I KRISEN
en naken Simone de
av
4000 å .få
BRITISK PR-BRANSJE MIDT
doser – samt
bare
har
legeforehåpar
ogkriminalitet
norske
Siv Helen Flesjå
Denfått
november
4.160
for
på nettet
termin
Har
Beauvoir på
: forsida. T21EMA skrift
ned
NYE SPALTISTER
kan få 100 gratis passeringar
reddere for konflikter
Skandaløst,
langtDrace.
er sier
uegnede sprøyter. – Nordmenn
PinligKULTUR, SIDE 20 OG
–TET:
2. DEL
KULTUR
4–526
sideside
1. DEL
om ho blir den som føder NYHETER
etter å bli «en kirke for
PORTRET
iveren
Ipresident
Barack
USAsMOODY
TOM EGELAND OG KRISTINE
nærast tunnel-opninga i tid.
mellom den muslimske og vestlige verden
Obama skal sende 30.000
kirke mistet
KOLLSTRØM
hartilDen
UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik
alle»
DAGMAR
Mari Skurdal
Afgha-norske
500 personer
NYHETER
SIDE 2
Over
flere soldater
SVINEINFLUENSA:
ger. FOKUS,
MEDVIND
JAPANSK
Newth mener Universitetet
enn klimaendrin
Skjeldal side 6–7
nistan. – Ikke i tråd med
• REKLAME • PR • ANNONSERING
PLUSS side 8–12
SIDE 3 Eskil
MARKEDSFØRING
• 1.
I GOD TRO, MEDIER
og byen må samarbeide
DEL
egenart.
vaksine
venterGIpåDIN
2009
LIONS
Nobels testamente,
risikogruppen
AK
i
Alfred
CANNES
KRISEN
I
MIDTsin
HJERTES
Haugalandet og Bergen,
med
BRITISK PR-BRANSJE
sier ærespresident i Norges
som en megaregion.
ved Madlakrossen legesenter.
LEN:
Fredrik Heffermehl.
Fredsråd
Statoil-sjef
KAMPANJESKO
r:
Pinlig
–TET:
OGSÅ!
lidinga
SIDE 12 OG 13
E ADU
ke
tre kolleger
– Stavanger
hans
:
og
psykis
JULEGAV
Drace
-VAKSINEN
SOM
PORTRET
hadde
SVINEINFLUENS
OM
USAs president Barack
studie
oljeASTLEGE
tror
FFastlege
40 iVedad
36
BRANDING
: av
PLACE
KASJON
Obama skal sende 30.000
4000
– samt
doser
OG
kan ikke
har bare fått 160Over
I MEDIER
MA KOMMUNI
DAGMAR KOLLSTRØM
kan du høre mer om hjertesaken til Ravi.
personer
symbolskegaver.no
flere soldater til AfghaPå 500
leverandører
SVINEINFLUENSA:
TE
Drace.
– Ikke i tråd med
og kjøpe den som julegave.
– Skandaløst,
egen hjertesak
sprøyter.
også finne dinsier
forske
kan du
Herpå
vaksine
venter
2009
Smågodt
byggealene
må
Nobels testamente,
risikogruppen
iuegnede
Alfred
CANNES LIONSnistan.
STAVANGER
sier ærespresident
: i Norges
Madlakrossen legesenter.
ved
ned
NYE SPALTISTER
2. DEL side 4–5
LEN:
Fredrik Heffermehl.
av Tore Olav Sørland og
Fredsråd
ning ver.no
KAMPANJESKO
rwww.symbolskega
UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik
NYHETERI ei intervjuunde
side 4–5
I VARETEKT:
1. DEL
SIDE 12 OG 13
NYHETER
kolleger
Universitetet
tre
mener
Newth
og hans Rundstykker
Vedad Drace
Coop kaffe
Fastlege
Kjelsberg. Dei konkludeMOODY
OG KRISTINEPå
gsla menn
side
og byen må samarbeide
DEL
1. av
pålegg ogEllen
TOM EGELANDBRANDING
oppskåret
varetektsfen
På alt6–7
:
PLACE
søking
Renberg
repeat
Haugalandet og Bergen,
med
samt
har bare fått 160
med at dei fengsla ungdomrer4000
MA
40 eifra– Gilde
avdoser
spekemat
36
som en megaregion.
– Feministiske ryggmargs- TE
under 20 år hadde
JAPANSK MEDVIND
Drace.
sier
vil samle
grad får hjelp, og vil
– Skandaløst,
i liten
sprøyter.
reflekser, sier Trine HaagenDet mane
lidingar.
fleire psykiske
– Stavanger
elleruegnede
sen om reaksjonene på at
BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN
ha stor risiko for tilbakefall til ny
bokelskere
Tidsi
artikkel
Klassekampen trykte bildet
ein
av
fram
går
kan
SIDE 6 OG 7
Festtaler Eirik
5 ÅR: ikke
UIS
av en naken Simone de
Pinlig
NYHETER
kriminalitet.
Universitetet
Den norske legeforemener
Newth
TET:
forsida.
nettet
på
skrift for
Beauvoir
PORTRET–USAs
Barack
presidentpå
alene
forske
byen må samarbeide
og
1. DEL side 6–7
SIDE 20 OG 21
sende 30.000
side 26
Obama skalKULTUR,
og Bergen,
KULTUR 2. DEL
PRIS 95,-
Hun lever av å åpne
Nixon,
FÅRhar
fulgtTA
George W. Bush
IKKE
Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren.
andres dører. Men nå
tett i åtte år og beskriver ham som
● SIDE
VIL HAPÅKONTROLL
VARE
13
FAR
● SIDE
Ikke en keepernasjon
egenrådig, selvsikker, utålmodig,
10 og 11
Det populære luksushotellet
Marriott i den pakistanske hovedstaden
åpner
Toppen
Bech
ufinPÅ
Islamabad
ogNETTSPILL
fleipete.
ble
i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber
TETT
PÅanalyse
BUSH
Les
Woodwards
Brev
hjem
av USAs
i bil
til mor
sprengte
seg egen.
(70)
også
sin
selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere
Eksklusivt i Aftenposten.
avtroppende
president.
Den
hundre er såret.
LES OM
Hun lever av å åpne
Ikke
en keepernasjon
andres
dører. Men nå
Foto: Mette Randem
PÅ FAR
LES OMLES OM
INTERIØR
INTERPRESS NORGE
VIL HA KONTROLL
side 2 og 3
BEST
Å STUDERE
PÅ
NETTSPILL
DEL 1 • side 6
I UTLANDET
NYHETER 1. DEL side
reddere for konflikter
R
KA-BABYEN
FINNFAST
G
O
B i studie hadde psykiske lidingar:
avB40
36O
J
Har termin 4.
INTERIØR
Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve
forbudet
motsom
Nordmenn
nettspill
og ute
studerer
Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater.
heller
innføre
har ofte
lisensordstørre
bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddelutbytte av
ning,
FOTO: B.K. BANGASH/ AP
slik deenn
oppholdet
har de
gjort
i Storturte
å håbritannia.
Slik
pe på før de
kanOg
det
være
dro.
● SIDE 13
når
de Den
Eksklusivt
i Aftenposten.
«Det beste folkeslaget i verden». Det skrev
mulig
å Irgens
få hjem,
en viss
kommer
kontroll.
erdemuligWenche
erså
sin
Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden
de første norsk-pakistanerne hjem fra den
verdenskjente
hetene
forarving.
å få journalisten
DEL
godt
• side 6 Bob
Islamabad
mente
fars
blesamNå1betalte
har
første tiden i Norge.
Nå skal brevene
jobbermed
store.
i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber
Woodward,
naboen,
som
blant annet bidro
hjelpevergens
les i bokform. i bil
sprengte seg
JOBB ned
• sideflere
2 og 3
hugget
tilvelsignelse,
å felle tidligere
selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre KULTUR • side 6 og 7
trær på farens tomt. president Richard
er såret.
FÅR IKKE
TETT
PÅTABUSH
VARE
Venstresidas
dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20)
RE
WWW.KAMPANJE.COM
PRIS 95,-
BEST Å STUDERE
I PSYKOTISK
UTLANDET
ERKLÆRT FRISK
VIL HA KONTROLL
FÅR
IKKE TA
PÅ NETTSPILL
VARE PÅ FAR
Statoil-sjef
tror oljeleverandører
må bygge
ned
4–5
mer enn 100 prosent. SIDE 10
A: Kutt36
BELLON
REISE
LIVSSTIL
Aftenbladet.no
OPNING:
Siv Helen Flesjå
kan få 100 gratis passeringar
om ho blir den som føder
nærast tunnel-opninga i tid.
ke liding
: ar:
A-VAKSINEN
hadde psykis
OM SVINEINFLUENS
FASTLEGE
40 i studie
av
● SIDE 28 og 29
Spekulativt
om Knutby (70) også sin egen.
Spekulativt
om KnutbyMer enn
Festbord på
Foto: Mette Randem
Foto: TROND SØRÅS
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
Hyller
BEST Å STUDERE
Venstresidas
dagsavis(Levert hjem: fra kr 7,20)
Løssalg: kr 20,00
er langt
for
DAGMAR
Lunsj med KOLLSTRØM
Med
barna
500 personer
OverNordmenn
etter å bli «en kirke
SVINEINFLUENSA:
I iveren
mellom den muslimske og vestlige verden
Hallvard Holmen
til
Thailand
2009
LIONS
i risikogruppen venter på vaksine ger.
Nr. 74
har Den norske kirke mistet
CANNES
alle»
å knekke
klimaendrin
Fredag
enn
100 prosent.
legesenter.
koden
om 27. DESEMBER 2009
ved Madlakrossen
mer enn
DAGBLADETS MAGASIN
OM INTERIØR, LIVSSTIL
OG REISE
OLEN:
Kutt
16. mars
sin egenart.
A:
Venstresidas
KAMPANJESK
05/2009
BELLON
Knutby.
KULTUR • side 15
WWW.KAMPANJE.COM
13
OG
12
SIDE
2007
nostalgi Uke
INTERIØR
LIVSSTIL
REISE
Stevie
Fastlege Vedad Drace og hans tre kolleger
11 i
dagsavis
Aftenbladet.no
29
● SIDE 28 ogPLACE
Wonder
BRANDING
:
Løssalg: kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20)
Statoil-sjef
117. årgang
KULTUR • Kr.
Uke 44 Nr. 252 – samt 4000
2009160
10,00
OKTOBER
30.bare
Vikingskipet.
fått
A-avis
Hun
lever
av
å åpne
Festbord
på
Lunsj med
Med barna TEMA FREDAG
:
side
8 og 9
A-VAKSINEN
OMdoser
ASTLEGE
tror oljeFhar
Årgang 41. Løssalg: 20 kroner
49.
Skandaløst, sier Drace.
–SVINEINFLUENS
sprøyter.
3. desember 2009. Nummer 282. Uke
uegnede
Mer enn
budsjett
Hallvard HolmenTorsdagtil
Thailand
håpar å få for konflikter OPNING:
Siv Helen Flesjå
andres dører.
Men nå
leverandører
Har termin 4. november og er
80-talls
reddere
langt
Nordmenn
asfå 100 gratis passeringar UIS 5bygge
Venstresidkan
for
ÅR: Festtaler Eirik
om ho blir den som føder må
NYHETER
WWW.KAMPANJE.COM
I iveren etter å bli «en kirke
Eva Bech
verden
åpner Toppen
vestlige
nostalgi
og
Newth mener Universitetet
tid.
i
muslimske
tunnel-opninga
nærast
den
Lundgren
mellom
:
dagsavis
Aftenbladet.no
samarbeide
og byen må
ned
NYE SPALTISTER
1. DEL side 6–7
kr 20,00 (Levert hjem: fra kr 7,20)
Løssalg:
117. årgang
forsøker
Nr. 74
alle» har Den norske kirke mistet
KULTUR
Mari Skurdal
Uke 44 Nr. 252
80-talls
nostalgi
VIL
HA KONTROLL
I UTLANDET
TETT
PÅ BUSH
PÅ fantasien
NETTSPILL
A-avis
kroner
få
Har termin 4. november og håpar åreddere
for konflikter
FINNFAST-BABYEN
INTERIØR
Festbord på
budsjett
282. Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20
Jan
Kjærstad
Teknologirådet
frisk og at detber
politiikke
var fare
•
er ute
21. september
2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Kr. 20.
kerne
vurdere
å knekke
forSøndag
ny
å oppheve
psykose.
Noen få
side 8 og 9 Fredag
med ny
koden
forbudet
om 27. DESEMBER 2009
dager
mot• ble
nettspill
etter
og13
funnet
DAGBLADETS MAGASIN
OM INTERIØR, LIVSSTIL
OG REISE
Selvmordsbomberen og bilen
KULTUR
16. mars
sidehun
12 og
etterlot seg et ti meter dypt krater.
roman.
05/2009
og•parkeringsplassen
Knutby.
utenfor
heller
innføre
løpende
KULTUR
lisensordnaken
side 15
på en flybart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet
2007 ble satt i brann umiddelning,
FOTO: B.K. BANGASH/ AP
slik
de har gjort i Storplass
i Mellom-Amerika.
Uke 11
● SIDE 28 og 29
britannia. SlikDEL
kan1det
være
• side
4 og 5
Kr. 10,00
mulig å få en viss kontroll.
Eva
DEL 1 • side 6
Jan
Stevie
Lundgren
Kjærstad
Wonder
forsøker
Nr. 74 i
er ute
Vikingskipet.
å knekke
Fredag
med ny
koden
om
DAGBLADETS MAGASIN
OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE 27. DESEMBER 2009
KULTUR • side 12 og 13
16. mars
roman.
05/2009
Knutby.
I Norge mente legene at
KULTUR • side 15
2007
den 21 år gamle jenta var
Uke 11
Nordmenn
studerer ute
● SIDE 28 og 29
frisk og at som
det ikke
var fare
● SIDE 13
har ofte
Kr. 10,00
større utbytte
for ny psykose.
Noen av
få
Wenche
oppholdet
enn
erde
WWW.KAMPANJE.COM
sinturte
de- å håDet populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden
dagerIrgens
etter ble
funnet
Islamabad ble
mente
pe påfars
før arving.
de dro. hun
Nå når
de
løpende
naken Og
på harflyi går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber
kommer
naboen,
hjem,
med
hjelpevergens
så eren
muligKULTUR •
Søndag
21.
september
plass
ifor
Mellom-Amerika.
2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg. Kr. 20.
i bil sprengte seg
hetene
velsignelse,
å få godt
hugget
betalte
ned
flere
side 8 og 9
DEL 1 • side 4 og 5 selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet
jobber
trær
store.tomt.
på farens
omkommet, flere hundre er såret.
I NorgeDEL
mente
legene
JOBB
• side
1 • side
2at
og
2 og
3 3
Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren.
den 21 år gamle jenta var
DEL 1 • side 18 og 19
frisk og at det ikke var fare
for ny psykose. Noen få
Eva
dager etter ble hun funnet
Jan
Lundgren
løpende naken på en flyKjærstad
forsøker
Nr. 74
er ute
plass i Mellom-Amerika.
å knekke
Nordmenn
som studerer ute
Fredag
med ny
DEL
1 • side
4 og 5
koden
om 27. DESEMBER 2009
har KULTUR
ofte større
Eksklusivt
DAGBLADETS
MAGASIN
OM INTERIØR,
OG REISE
utbytte
i •Aftenposten.
16. mars
side
Den
ogav
13
Teknologirådet
«Det beste
roman.
folkeslaget
ber12politi05/2009
i verden».LIVSSTIL
Det skrev
Knutby.
KULTUR • side 15 de
oppholdet
ennå de
turte å håKAMPANJES
2007
kerne
første norsk-pakistanerne
vurdere
oppheve
hjem fra den
verdenskjente
journalisten
Bob
pe på førmot
de dro.
Og når
11Nå skal brevene samforbudet
første tiden i Uke
nettspill
Norge.
ogde
Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater.
UTVALGTE
● SIDE 28 og 29
kommer
Woodward,
hjem,
såblant
er muligsom
annet bidro
utenfor
heller
les i bokform.
innføre
ble satt i brann umiddelKr. 10,00
lisensordbart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen
hetene
for
få godt
betalte
sliktidligere
B.K. 6
deåhar
BANGASH/
gjort
i Stor- Richard
tilning,
åjobber
felle
KULTURFOTO:
• side
president
og 7 AP
store.
britannia.
Slik kan det være
Nixon,
JOBB
fulgt
• side 2 og
W.3Bush
mulighar
å få en
vissGeorge
kontroll.
som
DEL
studerer
1 • sideute
tettNordmenn
6
i åtte år og
beskriver
ham som
SIDE
●
har ofte større utbytte av
egenrådig,
10 og 11
I Norge selvsikker,
mente
oppholdet
enn delegene
turteutålmodig,
åathåden
21 år
påfleipete.
jenta
før
degamle
dro. Og
«Den hjemlige serien domineres av
når var
de
ufinpeog
frisk oghjem,
at detså
kommer
ikke
var fare
importer som virker tryggere, som er
er muligLes hetene
Woodwards
analyse
for nyfor
psykose.
Noen
få av USAs
å få godt
tøffere og som utstråler en helt annen
betalte
dagerstore.
etterpresident.
bleber
jobber
hun
funnet
keeperpsyke enn våre norske håp»,
avtroppende
Teknologirådet
politi● SIDE 13
● SIDE 8 og 9
løpende
naken
på
en flyskriver Aftenpostens sportskommentator.
JOBB
• side
2 og 3
kerne
vurdere
å oppheve
og 11
Wenche
er
sin DEL
de- 1 • side 10 Det
plass Irgens
populære
i Mellom-Amerika.
808472
luksushotellet
Marriott den pakistanske hovedstaden Islamabad
7 052960
forbudet
nettspill
DEL 1ble
• side 40
og
Selvmordsbomberen
mente
og bilen etterlot seg et ti meter dyptikrater.
farsmot
arving.
Nå
har
Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor
DEL
1 • side
4 og 5
heller innføre
satt i brann umiddellisensordi går kveld
fryktet man at
ibart,
gårogkveld
naboen,
forvandlet
skulle rase sammen.
med hjelpevergens
tilhotellet
et dødsinferno
etter at en selvmordsbomber i bilblesprengte
ning, slik de har gjort i StorFOTO: B.K.seg
BANGASH/ AP
velsignelse,
hugget ned flere
britannia.
selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre
Sliktomt.
kan det være
trær
på farens
er såret.
mulig å få en viss kontroll.
DEL 1 •
I UTLANDET
FÅR
IKKE TA
VARE PÅ FAR
PSYKOTISK
ERKLÆRT FRISK
117. årgang
FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252
Torsdag 3. desember 2009. Nummer
Eva
Lundgren
forsøker
Nr. 74
å knekke
Fredag
koden
om 27. DESEMBER 2009
DAGBLADETS MAGASIN
OM INTERIØR, LIVSSTIL
OG REISE
16. mars
Knutby.
KULTUR • side 15
Stevie
Wonder i
Vikingskipet.
Med barna
til Thailand
WWW.KAMPANJE.COM
KULTUR •
side 8 og 9
Kr. 20.
Hyller
fantasien
Hyller
PSYKOTISK
SØNDAG
fantasien
BEST
Å STUDERE
ERKLÆRT
FRISK
Lunsj med
Hallvard Holmen
KULTUR •
side 8 og 9
Mer enn
80-talls
nostalgi
Kr. 20.
Hyller SØNDAG
fantasien
BEST Å STUDERE
I UTLANDET
LIVSSTIL
Festbord på
budsjett
Spekulativt
om Knutby
SØNDAG
Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg.
Nordmenn som studerer ute
har ofte større utbytte av
oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de
KULTUR
• side
og 13
kommer
hjem,
så 12
er mulighetene for å få godt betalte
jobber store.
S
S
S
S
S
A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10
BELLON
REISE
INTERIØR
LES OM
Søndag 21. september 2008. Uke 38. Nr. 439. 149. årg.
Stevie
Wonder i
Vikingskipet.
Mer enn
80-talls
nostalgi
LES OM
Foto: TROND SØRÅS
Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler.
atekst – Norges største digitale avisarkiv.
Et selvfølgelig søkeredskap
for å hente frem et mangfold av originale artikler.
SØNDAG
til Ravi.
På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken
den som julegave.
Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe
– Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at
Klassekampen trykte bildet
av en naken Simone de
Beauvoir på forsida.
KULTUR, SIDE 20 OG 21
0
050
GI DIN HJERTESAK
Rundstykker
Coop kaffe
Rød/gul, 250 g
Ass.,
til Ravi. kokem./filterm.
pr. stk.
På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken
pr. pose
den som julegave.
Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe
går fram av ein artikkel i TidsSIDE 6 OG 7
kriminalitet.
skrift for Den norske legeforeTilbudene gjelder ut denne uken.
www.symbolskegaver.no
På alt oppskåret pålegg og
spekemat fra Gilde
Tilbudene gjelder ut denne uken.
Rundstykker
Ass.,
pr. stk.
Coop kaffe
Rød/gul, 250 g
kokem./filterm.
pr. pose
Haugalandet
FOTO: FREDRIK REFVEM med
STAVANGER
som en megaregion.
2. DEL side 4–5
– Stavanger
Renberg
ikke
kan
vil samle
alene
forske
STAVANGER
bokelskere
2. DEL side 4–5
på nettet
Renberg
KULTUR 2. DEL side 26
Smågodt
UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik
Universitetet
Newth
samle
vilmener
og byen må samarbeide
med Haugalandet og Bergen,
bokelskere
en megaregion.
som
Stavanger
–på
nettet
2. DEL side 26
KULTURikke
kan
forske alene
90
1290 6
FOTO: FREDRIK REFVEM
pr. hg
Pr. kg 69,00
FOTO: FREDRIK REFVEM
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
90
12 6
90
1290 6
STAVANGER
Smågodt
2. DEL side 4–5
90
pr. hg
Renberg
vil samle
bokelskere
på nettet
Pr. kg 69,00
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
Smågodt
pr. hg
Pr. kg 69,00
FOTO: FREDRIK REFVEM
KULTUR 2. DEL side 26
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
SOM JULEGAVE DU OGSÅ!
I MEDIER OG KOMMUNIKASJON
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner
-40% på samfunnsdebatten.
12 6
0
FOTO: AP
052960 808472
DEL 1 • side 40
● SIDE 8 og 9
INTERPRESS NORGE
7
til Ravi.
På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken
den som julegave.
Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe
Ikke en keepernasjon
«Den hjemlige serien domineres av
importer som virker tryggere, som er
tøffere og som utstråler en helt annen
keeperpsyke enn våre norske håp»,
skriver Aftenpostens sportskommentator.
PRIS 95,-
DEL 1 • side 10 og 11
KULTUR • side 6 og 7
● SIDE
10 og 11
www.symbolskegaver.no
På alt oppskåret pålegg og
spekemat fra Gilde
Rundstykker
Ass.,
pr. stk.
50
Coop kaffe
Rød/gul, 250 g
kokem./filterm.
pr. pose
Smågodt
90
pr. hg
Pr. kg 69,00
90
Forbehold om utsolgt og trykkfeil.
www.coop.no
Tilbudene gjelder ut denne uken.
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til atekst@retriever.no for mer informasjon.
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten.
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til atekst@retriever.no for mer informasjon.
atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til atekst@retriever.no for mer informasjon.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til atekst@retriever.no for mer informasjon.
Ring: 22 90 03 59 / 66 eller send en e-post til atekst@retriever.no for mer informasjon.