April 2012 - Ma`Ma Children`s Center of Norway
Transcription
April 2012 - Ma`Ma Children`s Center of Norway
April 2012 -Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene, hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper Salme 121:1-2 MMCCN`s Årsrapport 2011 25 år i barmhjertighetenes tjeneste på Filippinene er historie. Gud har suverent vært min inspirasjon, gitt styrke og kraft i et nært felleskap. I 2011 har jeg sammenlagt tilbragt 20 uker av året der. Vi har stor stabilitet i staben og det gjør at vi samarbeider godt, selv om jeg må være mye i Norge for å samle inn penger. Vi bruker mail og telefon i kommunikasjonen. Alle våre programmer i slummen har vært oppegående. Produksjonene av kjeledresser stanset etter Atle Jebsens død. Hans sønn velger store fabrikker hvor andre priser er behagelige, men vi er meget takknemlige for alle de årene de har støttet oss. Det var forøvrig Atle Jebsen som var årsak til at syskolen ble etablert. Han forsøkte også å få andre redere til å bruke oss. En liten oversikt Fengselsarbeidet har vært en stor velsignelse for de innsatte, deres barn og øvrige familie. 510 innsatte har fått besøk hver uke. Gjennom vår sosialarbeider har de også fått hjelp til familier etter behov. innenfor murene, men også for barna og hustruene deres. Eksempelvis formidling av brev, penger til medisiner og mat til familien, skolemateriell og andre nødvendige behov. 38 kvinner fra slummen har fått trening på syskolen. De fleste har allerede fått jobb. Medisinsk hjelp 8740 klienter er behandlet for forskjellige sykdommer i våre faste klinikker og på det nye hospitalet. Fantastisk. Matutdeling 600 underernærte barn har 2 ganger i uken fått mat og vitaminer ved siden av behandling for innvollsormer. Dette er meget nyttig i slummen. Familieprogrammer 450 kvinner har deltatt i seminarer om familieplanlegging, sterilisering og forskjellige former for prevensjon. Samt undervisning i helse og kosthold. Vår utrettelige evangelist gjennom 25 år; Conny Purification er leder for det åndelige arbeidet, som har gitt store resultater. Når mennesker gis verdighet, utvikler de selv verdighet og ansvarlighet for eget og andres liv. Det er vakkert å se og erfare. Hospitalet Første etasje er ferdig og delvis tatt i bruk på frivillig basis. Rammeverket for 2 og 3 etasje er under arbeid. Detter er et stort prosjekt for Ma´Ma´s, og vi håper og tror bygget står ferdig i slutten av året. Vi trenger fremdeles kr. 2.000.000 for å fullføre. Dette sykehuset vil fylle et stort behov. Filippinske fattige ser frem til åpningen. Skole Pga sykehusbyggingene har vi redusert litt på skolebudsjettet dette året. 8000 barn og unge er i grunnskole og videregående. Vi støtter 68 studenter i college og 550 førskolebarn, inkludert en ny førskole på Tanza søppelplass med 50 barn. Hilda, vår overjordmor er sjef for alt arbeidet i kommunene og har utført en kjempejobb. Jeg takker Gud for mine filippinske medarbeidere. De har også plassert tjenesten i slummen i sine hjerter. Vi trenger store pengesummer i 2012 også. Jeg ser framover og oppover med HÅP. I barmhjertighetens tjeneste Rachel Til våre donorer og sponsorer: En hilsen fra alle som nyter godt av Ma-Ma s Hope Haven of Norway- på Filippinene! På vegne av oss som nyter godt av denne organisasjonen, vil jeg gjerne uttrykke vår oppriktige takknemlighet til alle giverne til Ma-Ma Children Center of Norway. På grunn av din gavmildhet er våre programmer og tjenester i stand til å hjelpe stadig fler og fler trengende mennesker. Året 2012 er et år med utfordringer for vårt arbeid. Vi utvider vårt program gjennom Mama Rachel Hospital of Mercy. Akkurat som i de foregående årene, stoler vi på Guds rike velsignelse og Hans trofaste omsorg, for Rachel Trovi og vårt arbeid på Filippinene. Jesus er den samme i går, i dag og i morgen. Igjen, vår oppriktige takk går til alle dere; støttespillere, styret i Norge og selvfølgelig vår kjære tante Rachel. Gud velsigne dere alle! DAISYLYN D. DRIZ Program Officer Hallo Kragerø og Bamble! Dette nummeret av vårt meldingsblad sendes alle husstander i Kragerø og Bamble. Vi opplevde i fjor en nedgang i gaveinntektene i forhold til 2010 og vil i år sette inn noen tiltak vi håper vil øke gaveinntektene. Ett av tiltakene holder du i handa nå. Vi tror at kunnskap om det store arbeidet vi driver vil gi større inntekter. Vi har satset i tro på at det nye sykehuset skal bli til hjelp og velsignelse for de aller fattigste. Mange av våre givere har bidratt med gaver trofast gjennom mange år, fast hver måned. Andre igjen ser vi på gavelista en og annen gang. Alle gaver er like velkomne. Vi vil i løpet av året utfordre flere til å gi et fast beløp. Da blir våre inntekter mer forutsigbare og vi kan budsjettere litt dristigere. Det er mange som trenger hjelp. Vi kan ikke nå alle, men for de vi når, kan hjelpen bety ALT. Gi oss mulighet til å hjelpe flere; Bli en glad giver i dag!! Jostein Gjærum styreleder Turen gjorde veldig inntrykk på meg! Tatt fra søppelfjellet. Du tror det virkelig ikke før du får se det, det gjorde ikke jeg. (Foto: Silje Trovi) F.v. David Duesund, Silje Trovi, Andrea Thormodsen Trovi og Christina Trovi. Foto: Fredrik Pedersen (Varden) Turen til Filippinene var en slags dannelsesreise for meg. Jeg har vokst opp med historier om hvordan de lever der nede, arbeidet til farmor og hvordan troen på Gud virkelig hjelper. Jeg har vært der engang før, da jeg var elleve, så jeg hadde en anelse om hva som ventet oss, men likevel er det en underdrivelse å si at turen gjorde veldig inntrykk på meg. ikke før i dette øyeblikket jeg skjønte at de ikke overdriver når de kaller stedet «søppelfjellet». «Jorda» vi gikk på var faktisk tettpakket søppel; denne enorme åsen vi klatret opp var en eneste diger søppelhaug. Varmen, lukta og synet av det hele fikk meg til å lure på hva i all verden det er vi gjør med jordkloden vår, og enda viktigere; folka som bor på den. I blokkhusene som var bygget rett ved siden av, bodde de 12.000 mennesker, mange av dem hadde tidligere bodd oppå dette søppelfjellet. Noe av det som gjorde størst inntrykk, var blant annet turen til den første bygningen Ma´Ma Children´s Center bygde, som i dag blir brukt som førskole. Det var veldig fint å se at den fortsatt var i bruk, men samtidig trist å få vite at vi gjerne ville brukt penger på å pusse den opp, hadde det ikke vært for at myndighetene planla å rive hele området; de hadde bare ikke kommet fram til når ennå. Det er kjipt å tenke på hvor mye vi gjerne ville gjort, men det er byråkratiske grunner som hindrer oss. Denne dagen da vi besøkte førskolen, satt barna og spiste lunsj. På en annen førskole vi besøkte tidligere samme dag, satt treåringer og lærte engelsk på samme nivå som norske 2.klassinger ville. Ma´Ma Children´s Center fokuserer sin hjelp til de som trenger det mest, gjennom selvhjelp istedenfor å direkte gi dem penger. Det er som farmor alltid har lært oss; at dersom du gir en mann en fisk, vil han være mett i en dag, men dersom du gir ham en fiskestang og lærer ham å fiske, vil han gå mett resten av livet. Et av besøkene jeg hadde sett veldig fram til, var turen til Smokey Mountain; stedet jeg har sett bilder av og hørt så mye om, og som jeg så gjerne skulle oppleve selv; stedet der det hele begynte. Dette var en av de virkelig kvelende varme dagene, og idet vi gikk/klatret i rekke opp en smal sti mellom grønne plantevekster, kikket jeg ned og det var Jeg har mange venner og bekjente, som ikke ønsker å gi til veldedige institusjoner fordi de mener at pengene ikke kommer frem; at de ikke hjelper. Men farmors uendelige tillit til Gud, egen stå-på-vilje samt deres donasjoner gjennom 25 år, har hjulpet organisasjonen til å sende 25.000 barn til skole og videre utdanning hvert år, flere barnehjem har blitt bygget og holdes i drift, og byggingen av Barmhjertighetens hospital er vel i gang. Jeg har sett dette, jeg har opplevd dette, og den som kommer til meg og sier at deres donasjon ikke er nok - kan ta seg en bolle. Jeg vil vise til bildene jeg tok, og fortelle om menneskene jeg møtte; for det er nok! Vi er ikke supermennesker, og vi prøver ikke å redde verden på en natt; kontinuerlig og aktivt arbeid i å forbedre andres livskvalitet er det som hjelper, mens ignoranse og likegyldighet kun gjør det verre. Connie, en av lederne av organisasjonen i Filippinene fortalte oss at hun håpet at en av oss, som Rachels barnebarn, ville plukke opp stafettpinnen etter farmor. Jeg kan nok ikke dedikere hele livet til misjonen, men jeg vet at jeg vil tilbake til Filippinene, i alle fall for en sommer når jeg har fri fra jobb eller skole. Silje Trovi, (barnebarn) På dannelsesreise med farmor Gatebarn og jeg i en tilfeldig slumgate. En kald høstmorgen i oktober 2011 reiste vi til Filippinene, fire veldig forskjellige barnebarn og én veldig særegen farmor. Jeg for min del hadde mange forhåpninger, men ingen forventninger. Jeg gledet meg til og endelig få se med mine egne øyne resultatet av alt arbeidet til farmor og alle andre som har støttet henne i hennes arbeid. Når man lever i et land som dekker alle goder et menneske kan ønske seg, er det lett å glemme eller ikke forstå hva slags andre verdener som finnes rundt oss. Vi blir født inn i et liv, vi blir integrert inn i et samfunn og vi sosialiserer oss etter omgivelsene. Når man lever i en boble fylt av penger, mat og kjærlighet er det nok vanskelig å snu alt dette på hode og se kontrastene. Folk spør meg hva jeg synes var sterkest og se, og hva jeg synes var finest. Til disse spørsmålene har jeg det samme svaret. Alt. Til hver grusomme ting vi så, til hvert underernærte menneske, til hvert skur av søppel som noen kaller sitt hjem, så hadde det en fin ting ved seg. Menneskene jeg møtte utstrålte en glede som jeg ikke helt forsto. De bor under de verste forholdene man kan tenke seg, men likevel møter de deg med et smil fra øre til øre, og er takknemlig for hver minste ting. Mange mennesker føler nok skyldfølelse og sinne av å se urettferdigheten i forhold til rik og fattig her i verden, spesielt når man selv er født inn i rikdom. Og selv om vi kanskje ikke har alt vi ønsker oss her i livet, har vi alt vi trenger for å dekke våre menneskelige behov. Min tur til Filippinene har vært en tur som har vekket mange følelser inni meg som jeg ikke visste jeg hadde. Sorg, glede, empati, sinne, stolthet, fortvilelse. Disse ordene er noe vi mennesker opplever daglig uansett hvor vi er her i verden, men vi opplever de på forskjellige måter. For min del så fikk disse ordene en helt ny mening etter denne turen. Nå opplever jeg at jeg har virkelige erfaringer å knytte disse begrepene til – jeg er blitt et rikere menneske! Jeg kom hjem med mange følelser jeg ikke klarte, og enda ikke klarer å beskrive. Når du vender tilbake til hva du kaller ditt normale liv og ditt hjem, og det er da du begynner å se kontrasten mellom de følelsene du har når du er hjemme, i forhold til de følelsene du fikk der nede. Jeg visste ikke helt hvordan du skal reagere eller prosessere disse følelsene. Men det er greit, fordi det ikke finnes en fasit på hva som er rett og gal måte å reagere på etter slike opplevelser. Alle reaksjoner er riktige. Det sa i hvert fall farmor. Turen ga meg mye lærdom, og et helt nytt syn på livet. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å reise ned, og jeg kommer absolutt til å vende tilbake på et tidspunkt. Andrea Thormodsen Trovi, (barnebarn) Det nytter å hjelpe! f.h) Ever, Birthe Sofie og Noy Noy 22.feb. kom vi tilbake fra turen til Filippinene. Vi besøkte MA’MAs Children’s Center of Norway nær Manila. Det var rart å reise dit uten Rachel. Veldig spesielt var det å være i Misjonærboligen også uten henne. Heldigvis er jeg godt kjent etter mange tidligere turer. Godt var det å treffe de kjære medarbeiderne på senteret. Da Ever, vår flinke sjåfør med sitt store smil, møtte oss på flyplassen, var det som om vi kom hjem. Dette bildet er av Tonje og Angelica (Angel). De vever på nylagde pappvever. se hvor glade de innsatte blei for besøk. Så kommer en stor takk til dere som har gitt oss garn, pinner, nåler og annet vi trenger, når jentene skal lære å strikke, hekle og sy. De er så ivrige etter å lære. Mange av jentene både strikker, syr og hekler småting. Vi sydde sammen lapper til puter og Cora ordna med innmaten, Nå ligger putene i sofaen hos jentene. Broderte puter og bilder henger nå på veggene på romma til jentene. Pastorekteparet Connie og Carding sammen med sosialarbeider Jannet gjør en kjempegod jobb i 3 fengsler. Hver uke besøker de de innsatte. Da leses det fra Bibelen og sanger synges. Cora er ansvarlig på systua og holder orden på lageret. Hun reparerer tøy og syr t- skjorter og annet som trenges. Vi ble også invitert til Drop-in Centeret en lørdagskveld. Der var 18 par samlet til Renewing of Vows som betyr fornyet ekteskapsløfte. Lokalet var pyntet med hjerter, silkebånd, blomster og papir. Para kom gående inn etter hverandre under full musikk. Så var det nydelig sang av ei ung dame før Carding holdt en fin tale til parene. Han snakket om å elske, hjelpe og respektere hverandre, 2 av ekteparene hadde vært gift i over 40 år. Ekteparet Antonio og Martine Lombog var et av dem. Rachel ble kjent med dem på Smokey Mountains den første tiden hun var der. Siden har hele familien som nå teller 7 hatt sitt arbeide i Ma’Ma’s. Barna deres hjelpes med skolegang. Hjelp til medisiner gis også. Noen ganger får de innsatte såpe, kjeks og saft. Det drives også alternativ undervisning i fengslet, og Connie delte ut bøker, og skrivesaker. Flott for oss å Mennene fikk singleter og damene fikk truser. De som hadde vært gift lengst fikk puter og det ble stor jubel og takknemlighet, Flere av dem hadde ikke hatt ei ordentlig pute. Barmhjertighetens hospital blir stort og fint. Den ferdige første etasjen lyser hvit og grønn mot oss. På toppen av 3.etasje sveiser arbeiderne takstolene sammen. Så nå blir det tak og vegger. Det var moro å se framgangen fra vi kom og til vi reiste. Arbeiderne jobbet fra tidlig morgen til sene kveld. Bak sykehuset bygges en stor tank som skal være fylt med vann i tilfelle brann. Alle 20 ekteparene som var på Renewing of Vows De eldste guttene på senteret Deler av personalet Noen av ungdommene på senteret danser i kirken på søndagen Vi fikk være med Gilda til Tanza. Der drives førskole og Jordmor Gilda har mor og barnekontroll og noen mødre koker mat til feeding. Da får underernærte barn mat og medisinsk oppfølging en gang i uka. Nå bygges taket lenger ut slik at maten kan kokes under tak. Her hadde de også fått egen vannpumpe som de var veldig glade for og til stor hjelp og nytte. På Ma’Ma’s er det full fart med alt som skal gjøres med og for beboerne. Vi var også en del sammen med barna, men 14 dager går fort. Ekteparet Antonio og Martine Lombog. Rachel ble kjent med dem på Smokey Mountain. Det kom også besøk fra Norge mens v i var der. Etter å ha snakket med Daysie gikk vi rundt og så. De ble overrasket over hvor stort arbeidet er og var glade for at de hadde tatt besøket til Ma’Ma’s på sin reise i Østen. Senere i uka kom en ung mann og hans filippinske venninne på besøk. De takket også for at de ble vist rundt og de ble imponert av alt som foregikk. Vi har delt med dere noen av våre opplevelser. Vi takker så hjertelig for alt vi fikk være med om. Vi er glade for å se alt som foregår på Ma’Ma’s og over alle medarbeidernes trofasthet og vennlighet. En hjertens takk til alle som støtter dette fantastiske arbeidet. Det nytter å hjelpe. Gud er også trofast og er med hele tida. Om det passer slik, tar vi gjerne en tur Birthe Sofie sammen med det ene besøket. Håkon fra Skien og ei venninne fra Manila EN NOR LT OR TA P GE ST . P. P B R. Trovi, Postboks 2, 3993 Langesund PO RETURADRESSE: E TO B Ma‘Ma Children’s Center of Norway Resultatregnskap pr. 31.12.11 Driftsresultat 2011 Gaveinntekter 3 129 932,76 Gaver til spesielle formål/sponsing 306 600,00 Driftsinntekter 3 436 532,76 Regnskapshonorarer 4 375,00 Trykking nyhetsbrev 7 500,00 Telefon/ADSL 8 982,30 Porto/adressering 30 485,02 Reisekostnader 70 929,00 Overført til Manila, drift 3 232 800,00 Overført til Manila, sykehus 2 961 015,42 Gebyrer/omkostninger bank 4 223,00 Kontorrekvisita/utstyr 5 265,00 Årsavgift Lotteri- og Stiftelsestilsynet 4 200,00 Web-side 3 662,50 Driftskostnader 6 333 437,24 Driftsresultat (2 896 904,48) 2010 3 504 957,26 986 126,63 4 491 083,89 2 500,00 22 500,00 4 983,15 40 698,89 38 812,00 2 800 000,00 2 588 998,43 4 038,00 1 612,00 4 200,00 - Daglig leder, Rachel Trovi: ract@online.no Styreleder, Jostein Gjærum: jgjarum@broadpark.no www.mama-children.org 5 508 342,47 (1 017 258,58) Finansinntekter/kostnader Renteinntekter 319 909,45 348 530,79 Finansinntekter 319 909,45 348 530,79 Årsoverskudd/-underskudd (2 576 995,03) (668 727,79) TelemarkExpressen Tlf: 900 50 718 Ma’Ma Children´s Center of Norway Bamble og Langesund Sparebank, Langesund 2601 33 17185........................................ Foliokonto 2601 16 76331........................................ Sykehusfond 2601 16 67812 ...................................... Høyrentekonto Norengros Erik Tanche Nilssen AS Skien Hagebyvn. 26. Pb. 2560, 3702 Skien Porsgrunn Hydrovegen 19, 3733 Porsgrunn www.etn.no