25 ÅR MED STOR MUSIKK I SMÅ ROM

Transcription

OSLO KAMMERMUSIKKFESTIVAL
25 ÅR MED
V I IN V I TERER DEG T IL N Y E M AGISK E ØY EBLIK K
STOR MUSIKK
16.–24. AUGUST + 23. SEP TEMBER 2014
I SMÅ ROM
[
FRA ROMMET DER LYDEN
OPPSTÅR. INNI EN CELLO.
[
Foto: Jacob von der Lippe
INNHOLD
ÅRETS KONSERTER
2
7
ÅRETS ARTISTER
36
HVA ER I GRUNNEN K AMMERMUSIKK?
71
AVKOPLING OG TILKOPLING
72
BETRAKTNINGER
74
TAKT OG TONE
87
PRAKTISK INFORMASJON
88
K ART
90
KONSERTSTEDER
94
25 ÅR MED KAMMERMUSIKK
I HOVEDSTADEN
For 25 år siden skrev jeg følgende linjer i det
første programmet for Oslo Kammermusikkfestival:
«Det er en stor glede å kunne ønske
publikum og musikere velkommen til den første
kammermusikkfestivalen i Oslo. Bak prosjektet
står endel musikkglade mennesker som lenge
har ønsket å arrangere en festival til kammermusikkens pris, fordi dette er en del av
musikklivet som nokså ufortjent har kommet
i skyggen av andre musikkformer på våre
breddegrader. I tillegg vet vi at mange komponister har skapt noen av sine beste verker
nettopp innenfor kammermusikk, og vi vil gjøre
vårt ytterste for å bringe videre en del av denne
arven.»
Jeg hadde noen måneder i forveien skrevet
et brev – dette var før mailenes tid – til forsvarsminister Johan Jørgen Holst og spurt ydmykt
om vi kunne få holde noen konserter på
Akershus festning. Jeg fikk et særdeles
hyggelig svar tilbake hvor han sa «Selvfølgelig
kan dere lage konserter her. Er det noe
forsvaret skal forsvare, så er det jo kulturen».
Kammermusikk trives godt i intime miljøer,
og da Forsvaret åpnet dørene til Akershus
festning og stilte Olavshallen og Slottskirken
til disposisjon, var en viktig miljømessig ramme
skapt.
Vi startet med tom bankkonto. Men troen
på at vi gjorde noe viktig for norsk kulturliv bar
oss gjennom vanskelighetene som selvfølgelig
dukket opp underveis. Vi hadde jo ikke gjort
dette før. Ingen hadde gjort dette før i Norge.
Men jeg hadde selv gjestet slike festivaler
både i Europa og USA, og visste at de hadde
livets rett.
Vi som startet dette dumdristige prosjektet
var nyutdannet jurist Kristin Slørdahl, økonomidirektør ved Det Norske Teatret Geir Aasen,
direktør ved Volvo Norge Lars Buer og jeg.
Senere kom flere gode krefter til, ikke minst i
de senere år hvor August Albertsen og Håvard
Gimse ble særdeles viktige medarbeidere.
Det første året valgte vi å legge vekt på
dansk musikk og danske musikere, mest på
grunn av våre nære, om enn noe uønskede,
bånd til Danmark, men jeg må innrømme at det
også skyldtes at jeg selv hadde studert fem år
ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium og
slik kjente ganske godt til dansk musikk og
danske musikere.
Imidlertid, den første tonen som ble spilt på
åpningskonserten i Olav Vs Hall på Akershus
festning fredag 4. august 1989 var Bach. Hans
suite nr 4 for cello solo ble spilt av det 28-årige
stortalentet Truls Mørk. Etter Bach kom et
stykke av den unge norske komponisten Rolf
Wallin, etterfulgt av en komposisjon av den
unge danske komponisten Hans Abrahamsen.
Konserten sluttet med den ufullendte strykekvartetten av Grieg, spilt av Vertavokvartetten
som nettopp hadde startet sin karriere. Den
neste dagen kom unge norske talenter i kø;
Ole Edvard Antonsen, Lars Anders Tomter,
Atle Sponberg, Terje Tønnesen, Stephan
Barratt-Due, Soon-Mi Chung i samspill med
de mer etablerte og litt eldre Kjell Bækkelund,
Einar Steen-Nøkleberg, Stig Nilsson, Iver
Kleive, Jan Garbarek, Erling Bløndal Bengtsson, Frans Helmerson og Håkan Hagegård.
For riktig å kjekke oss til, slo vi til senere
i uken med en scenisk framførelse av
2011 Truls Mørk i Aulaen
er,
Lars Anders Tomt
1989 Fra venstre
Edvard
e
Ol
nf,
elu
kk
ll Bæ
Jan Garbarek, Kje
llefsen
Antonsen, Arve Te
4
2011 Konsert
på Polhøgda
2012 Tora Augestad
i Kulturkirken Jakob
Jeg spurte Jakob Weidemann om han kunne
tenke seg å lage plakater for oss, og det var
ikke nei i hans munn. Han malte bilder spesielt
for oss fram til sin død.
Nysgjerrige sponsorer som Norol, Oslobanken, Procordia (Sverige) kom til sammen
med våre trofaste fra første festival. Vi fikk etter
hvert også støtte fra Oslo Kommune, Utenriksdepartementet, Norsk Kassettavgiftsfond,
Fond for utøvende kunstnere, Kulturdepartementet og Rikskonsertene.
Sponsorene visste vel ikke helt hva de
sponset, men jeg forklarte så godt jeg kunne
at det er viktig å skape en arena for norsk og
internasjonal musikk, gammel og ny, spilt av
norske kunstnere, unge og gamle, sammen
med de fremste artister fra hele verden.
Jeg måtte de første par årene forklare både
2012 David Orlowsky,
Jakob Koranyi og
Roland Pöntinen
Foto Kristin Bolgård
Stravinskys «Historien om en soldat» blant
andre med Espen Skjønberg som en ordentlig
infam djevel.
Takket være stor velvilje blant både artister,
frivillige, media, konsertsteder og de første
dristige hovedsponsorer Aftenposten og
Volvo i tillegg til Bang&Olufsen, Elkem, UNI
Forsikring, IBM, Aker, SAS, STEINWAY og
STATOIL, kom vi ganske helskinnet fra dette
dristige første året, og vi startet friskt og freidig
med å planlegge neste år.
Og slik gikk no åran, som de sier nordpå,
og nå er det altså gått 25 år.
H.K.H. Kronprins Harald ble vår første
beskytter, og da han ble konge, fikk vi H.M.
Dronning Sonja som festivalens beskytter.
Kongeparet har hele tiden hatt stor betydning
for festivalen, nasjonalt og internasjonalt.
2013 Ada Meinich og Vladimir Ashkenazy
i Universitetets Aula
5
til presse og sponsorer hva kammermusikk er.
Det slipper jeg nå. For det dukket opp flere
kammermusikkfestivaler ganske fort andre
steder i landet. Truls Mørk og Lars Anders
Tomter hadde vært med på vår første festival
i Oslo, og de startet sine egne festivaler i
henholdsvis Stavanger og Risør året etter
med stor suksess.
Og kammermusikkfeberen brant videre
over hele landet; det ble startet nye kammermusikkfestivaler hvert år, og nå er det visstnok
over tyve kammermusikkfestivaler i Norge, fra
nord til sør og fra vest til øst. Alle med sine
lokale og kunstneriske særpreg.
Vi fire som startet Oslo Kammermusikkfestival i 1989 er stolte over å ha vært med på
å skape denne viktige delen av norsk kulturliv,
og vI vil takke alle som har vært med oss i
gode og mindre gode dager: musikere,
komponister, musikkinstitusjoner, anmeldere,
konsertsteder, aviser, radio og TV, sponsorer,
stat og kommune – og ikke minst vårt store
og trofaste publikum. HJERTELIG TAKK!
Velkommen til Oslo Kammermusikkfestival!
H.M. DRONNING SONJA
Beskytter for
Oslo Kammermusikkfestival
Arve Tellefsen
Kunstnerisk leder
6
H.M. The Queen
Patron of Oslo Chamber Music Festival
KONSERTOVERSIKT
LØRDAG 16. AUGUST
TORSDAG 21. AUGUST
s
ati
Gratiskonsert på Rådhusplassen kl 12.00Gr......
8
Åpningskonsert i Universitetets Aula kl 19.00 . 9
Oslo Militære Samfund kl 12.00 ................... 23
Litteraturhuset, Wergelandssalen kl 19.00 ... 24
Classic Lounge på Månefisken kl 22.00 ....... 24
SØNDAG 17. AUGUST
Akershus Festning Olav Vs Hall kl 13.00 ...... 10
Akershus Festning Slottskirken kl 16.00 ...... 11
Gamle Logen kl 18.00 ................................. 12
Akershus Festning Slottskirken kl 22.00 ....... 13
FREDAG 22. AUGUST
Villa Grande Holocaustsenteret kl 12.00 ...... 26
MANDAG 18. AUGUST
Kulturkirken Jakob kl 18.00 ........................... 13
Universitetets Aula kl 20.00 ........................... 14
Kulturkirken Jakob kl 22.00 .......................... 16
TIRSDAG 19. AUGUST
LØRDAG 23. AUGUST
Oscarshall Slott kl 13.00 .............................. 30
or n
Barnekonsert Oslo Konserthus kl 16.00 Fb.......
31
ar
Oslo Domkirke kl 19.00 ................................ 32
Oslo Militære Samfund kl 12.00 ................... 17
Gamle Logen kl 19.00 .................................. 18
SØNDAG 24. AUGUST
ONSDAG 20. AUGUST
TIRSDAG 23. SEPTEMBER
Slottskapellet Det Kgl. Slott kl 17.00 ............ 21
Gamle Logen kl 20.00 .................................. 22
Universitetets Aula kl 20.00 .......................... 34
Sentralen kl 15.00 ........................................ 33
Vi tar forbehold om endringer i programmet
7
LØRDAG 16. AUGUST
KL 12.00 RÅDHUSPLASSEN
STARTSKUDD
tis
Gra
Edvard Grieg (1843–1907):
Suite fra Holbergs tid, opus 40
Preludium – Allegro vivace
Sarabande – Andante
Gavotte – Allegretto
Air – Andante religioso
Rigaudon – Allegro con brio
Oslo Camerata, leder Stephan Barratt-Due
Sambarytmer
Family Reggae Samba med
to dohl-perkusjonister
Peter Tsjajkovskij (1840–1893):
1812-overtyre, opus 49
Kgl. Norske Marines Musikkorps
Dirigent: Leif Arne Pedersen
GRATISKONSERT
i samarbeid med Melafestivalen
OM ARKITEKTUREN
RUNDT MUSIKKEN
VED THOMAS THIIS-EVENSEN
8
Foto: Ben Ealovega
FOREDRAG
LØRDAG 16. AUGUST
19.00 UNIVERSITETETS AULA
JUBILEUMSÅPNING
Johannes Brahms (1833–1897):
Scherzo i c-moll fra F-A-E-sonate
Sonoko Miriam Shimano Welde, fiolin
Christian Hundsnes Grøvlen, klaver
Edvard Grieg (1843–1907):
Ufullendt strykekvartett i F-dur, EG117
Sostenuto. Allegro vivace e grazioso
Allegro Scherzando
Ludwig van Beethoven (1770–1827):
Sonate for klaver nr 32 i c-moll opus 111
Maestoso-Allegro con brio ed appassionata
Arietta: Adagio molto semplice e cantabile
Paul Lewis, klaver
Béla Bartok (1881–1945):
Strykekvartett nr. 6, opus 114
Mesto – Vivace
Mesto – Marcia
Mesto – Burletta
Mesto – Molto tranquillo
Vertavokvartetten;
Øyvor Volle, fiolin
Annabelle Meare, fiolin
Berit Cardas, bratsj
Bjørg Lewis, cello
--- PAUSE ---
BILLETTER
Ordinær pris kr 390/350/280
Honnør kr 320/280/210
A-kort kr 310/270/200
Under 30 kr 150
Paul Lewis, klaver
9
SØNDAG 17. AUGUST
OM ARKITEKTUREN
RUNDT MUSIKKEN
KL. 13.00 AKERSHUS SLOTT, OLAV VS HALL
FOREDRAG
FRA ØSTERSJØEN TIL MIDDELHAVET
Girolamo Kapsberger (1580–1651):
Sinfonia over oktav- og septimakkorder
Giovanni Gabrieli (1554–1612):
Sonate for 3 fioliner
Samuel Scheidt (1587–1654):
Symfoni nr 7 i D-dur
Dario Castello (1590–1658):
Sonate nr 15 for 4 stemmmer
Giovanni Gabrieli: Canzona over 12 toner
Samuel Scheidt: Battalia
Dario Castello: Sonate nr 16 for 4 stemmer
Giovanni Legrenzi (1626–1690):
Sonate for 4 fioliner
Johann Vierdanck (1605–1646): Sonate
Pavan
La sua Gagliarda
Ballo. prestissimo
Correnta
Matthew Locke (1621–1677):
Music for «The Tempest»
10
Introduction
Galliard
Gavotte
Sarabande
Lilt Rustick Air
Minoit
Curtain Tune
Arcangelo Corelli (1653–1713):
Concerto grosso nr 4 i D-dur opus 6
Adagio-Allegro
Adagio
Vivace
Allegro-Presto
ARTISTER
Trondheim Barokk
Leder Enrico Onofri, fiolin
BILLETTER
Ordinær pris kr 300
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
MUSIKK
SØNDAG 17. AUGUST
KL. 16.00
AKERSHUS SLOTT, SLOTTSKIRKEN
MOZARTS STØRSTE?
MUSIKK
Wolfgang A. Mozart (1756–1791):
Serenade for blåsere «Gran Partita» KV361
Largo. Molto Allegro
Menuetto
Adagio
Menuetto. Allegretto
Romance. Adagio
Tema con variazioni
Finale. Molto Allegro
ARTISTER
Kgl. Norske Marines Musikkorps
Dirigent: Leif Arne Pedersen
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
Slottskirken på Akershus festning
11
SØNDAG 17. AUGUST
KL 18.00 GAMLE LOGEN
KLASSIKERE & PREMIERE
Sonate for cello og klaver nr 4
i C-dur opus 102 nr 1
Andante – Allegro vivace
Adagio
Allegro vivace
Bjørg Lewis, cello
Paul Lewis, klaver
Wolfgang A. Mozart (1756–1791):
Strykekvartett nr 19 i C-dur,
KV465 «Dissonanskvartetten»
Adagio – Allegro
Andante cantabile
Menuetto. Allegro
Allegro molto
Vertavokvartetten;
Øyvor Volle, fiolin
Annabelle Meare, fiolin
Berit Cardas, bratsj
Bjørg Lewis, cello
Poul Ruders (1949): Strykekvartett nr 4
(Nordenpremiere)
Vertavokvartetten
Wolfgang A. Mozart:
Klaverkonsert nr. 12 i A-dur KV414
Allegro
Andante
Allegretto
Paul Lewis, klaver
Vertavokvartetten
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
--- PAUSE --Vertavokvartetten
12
SØNDAG 17. AUGUST
MANDAG 18. AUGUST
KL 22.00
KL18.00 KULTURKIRKEN JAKOB
AKERSHUS SLOTT, SLOTTSKIRKEN
NYE TONER OG MODERNE KLASSIKER
ITALIENSK BAROKK MOT MIDNATT
MUSIKK
MUSIKK
Italiensk musikk fra 1600 og 1700-tallet for
barokkgitar og erkelutt
Verker av unge komponister valgt gjennom
nordisk «Call for Scores».
Ansgar Beste (N): «Sandrose»
Jan Martin Smørdal (N): «less-sence»
Jonas Skaarud (N): «Phorisms, book II»
Haldor Smarason (IS): «_a_at_na»
Richard Strauss / Franz Hasenöhrl:
«Till Eulen – Spiegel Einmal Anders!»
Richard Strauss / Emil Bauer: «Don Juan»
ARTIST
Rolf Lislevand
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
ARTISTER
Oslo Sinfonietta
Dirigent: Kai Grinde Myrann
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
13
MANDAG 18. AUGUST
KL. 20.00 UNIVERSITETETS AULA
FRA VENEZIA
MUSIKK
Antonio Vivaldi (1678–1741):
Konsert for strykere og
continuo i C-dur, RV 114
Allegro
Adagio
Allegro
Antonio Vivaldi:
Konsert for obo, strykere og
continuo i C-dur, RV 450
Allegro molto
Larghetto
Allegro
Antonio Caldara (1670–1736):
«Vår herre Jesu lidelseshistorie»
Sinfonia for strykere og
continuo nr 12
Andante
Allegro: Adagio
Allegro
14
Tomaso Albinoni (1671–1751):
Sonate for 5 stemmer opus 2,
nr. 3 i a-moll
Grave
Allegro
Adagio
Allegro
--- PAUSE --Antonio Vivaldi: Konsert for 2
fioliner, strykere og continuo
fra L’Estro armonico i a-moll,
RV 522
Allegro
Larghetto e spirituoso
Allegro
Carlo Tessarini (1690–1766):
Ouvertyre i D-dur opus 4 fra
«La Stravaganza»
Allegro assai
Largo Sempre Piano
Presto
Alessandro Marcello
(1669 – 1747):
Konsert for obo, strykere og
continuo i d-moll
Andante e spiccato
Adagio
Presto
Foto: Kristof Fischer
Antonio Vivaldi:
Konsert for fiolin, obo, strykere
og contninuo i B-dur, Anh. 18
etter RV 364
[Allegro]
Grave
Air
Allegro
ARTISTER
BILLETTER
Xenia Löffler, obo
Georg Kallweit, solofiolin og
konsertmester
Akademie für Alte Musik Berlin
Honnør kr 320/280/210
A-kort kr 310/270/200
Under 30 kr 150
FOREDRAG
OM ARKITEKTUREN
RUNDT MUSIKKEN
15
Foto: Erik Burås
MANDAG 18. AUGUST
KL 22.00 KULTURKIRKEN JAKOB
JAZZ & OPERA
MUSIKK
To eminente musikere inntar Jakobs kirke med
hvert sitt band og tar oss med på en uvanlig
vandring i grenseland mellom jazz og opera.
ARTISTER
Håkon Kornstad, tenorsaksofon/operatenor
Lars Henrik Johansen, cembalo, cimbalom
Per Zanussi, bass
Sigbjørn Apeland, harmonium
Øyvind Skarbø, perkusjon
Ola Kvernberg, fiolin
Steinar Raknes, bass
Erik Nylander, perkusjon
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
Ola Kvernberg
16
Håkon Kornstad
TIRSDAG 19. AUGUST
KL. 12.00 OSLO MILITÆRE SAMFUND
NORSK LUNSJ
MUSIKK
«Myllarguten, Ole Bull og Edvard Grieg»
ARTISTER
Knut Buen, hardingfele
Arve Tellefsen, fiolin
Ole Christian Haagenrud, klaver
BILLETTER
Honnør & A-kort kr 150
Under 30 kr 100
17
TIRSDAG 19. AUGUST
JAPANSK STJERNEMØTE
MUSIKK
Sonate for fiolin og klaver nr 7 i c-moll
opus 30 nr 2
Allegro con brio
Adagio cantabile
Scherzo. Allegro – Trio
Finale. Allegro
Robert Schumann (1810–1856):
Sonate for fiolin og klaver nr 1 i a-moll
opus 105
Mit leidenschaftlichem Ausdruck
Allegretto
Lebhaft
--- PAUSE ---
Christian Sinding (1856–1941):
Suite opus 10
Presto
Adagio
Tempo giusto
Richard Strauss (1864–1949):
Sonate for fiolin og klaver i Ess-dur opus 18
Allegro ma non troppo
Improvisasjon: Andante cantabile
Finale: Andante – Allegro
ARTISTER
Mayuko Kamio, fiolin
Håvard Gimse, klaver
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
Mayuko Kamio
18
Foto: Hirofumi Isaka
19
TIRSDAG 19. AUGUST
KL 22.00 CLASSIC LOUNGE PÅ MÅNEFISKEN
MUSIKK FRA FILM
Philip Glass (1937–):
Fra strykekvartett nr 3 (Mishima)
Philip Glass: Fra Suite fra Bent for
strykekvartett
Mari Silje Samuelsen, fiolin
Lech Antonio Uszynski, bratsj
Håkon Samuelsen, cello
Yugo Kanno (1977–):
Kanbee Kikou for solofiolin
Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975):
Tre satser fra Kvintett for klaver og strykere
opus 57 i g-moll
Preludium
Fuge
Scherzo
Foto Per Heimly
BILLETTER
20
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
Mari Silje Samuelsen, fiolin og
ONSDAG 20. AUGUST
KL 17.00 SLOTTSKAPELLET, DET KGL. SLOTT
LIEDER PÅ SLOTTET
An die ferne Geliebte opus 98
Tekst: Alois Jeitteles
Auf dem Hügel sitz Ich spähend
Wo die berge so blau
Leichte Segler in den Höen
Diese Wolken in den Höen
Es kehret der Maien
Nimm sie hin denn diese Lieder
Werner Güra, tenor
Christoph Berner, klaver
Ludwig van Beethoven:
Fra Bagatellen opus 126
Nr. 2 g-moll, Allegro
Nr. 3 Ess-dur Andante, Cantabile e grazioso
Nr. 4 H-dur Presto
Ludwig van Beethoven:
Lied aus der Ferne WoO 137
Resignation WoO 149
Adelaide opus 46
Wonne der Wehmut opus 83 nr 1
Der Kuß opus 128
Werner Güra, tenor
Franz Schubert (1797–1828): Fra Drei Klavierstücke D 946, nr. 2 i Ess-dur,
Allegretto
Franz Schubert: Heidenröslein D 257
Im Frühling D 882
Geheimes D 719
Der Fischer D 225
Bei dir allein D 866
Der Schiffer D 536
Willkommen und Abschied D 767
Werner Güra, tenor
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
FOREDRAG
OM ARKITEKTUREN
RUNDT MUSIKKEN
21
ONSDAG 20. AUGUST
JUBEL OG JUBILEUM
Foto: Foto Schrøder, Trondheim
Joakim Røbergshagen
22
Vi feirer 25 år med gjenhør og nye stemmer
med blant annet:
Werner Güra, tenor
Knut Buen, hardingfele
Johannes Weisser, baryton
Miriam Sonoko Shimano Welde, fiolin
Håkon Kornstad, tenor og saksofon
Ola Kvernberg, fiolin
Rolf Lislevand, lutt
Magnhild Korsvik, sopran
Stig Nilsson, fiolin
Anders Nilsson, fiolin
Soran Lind, saksofon
Joakim Røbergshagen, fiolin
Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj
Melanie Scholtz, sopran
Quartet Berlin-Tokyo
Lise Fjeldstad, skuespiller
BILLETTER
Honnør kr 320/280/210
A-kort kr 310/270/200
Under 30 kr 150
TORSDAG 21. AUGUST
KL. 12.00 LUNSJKONSERT
OSLO MILITÆRE SAMFUND
NORSKE TALENTER
Alfred Desenclos (1912–1971):
«Prélude Cadence et Finale»
Jules Demersseman (1833–1866):
«Fantaisie sur un Thème original»
Soran Lind, saksofon
Aleksandr Skrjabin (1872–1915):
Sonate for klaver nr 2, opus 19
Andante
Presto
Ernest Chausson (1855–1899):
Poème, opus 25
Joakim Røbergshagen, fiolin
BILLETTER
Honnør & A-kort kr 150
Under 30 kr 100
23
TORSDAG 21. AUGUST
TORSDAG 21. AUGUST
KL 19.00
KL. 22.00 CLASSIC LOUNGE
LITTERATURHUSET, WERGELANDSSALEN
PÅ MÅNEFISKEN
HØYRER VI DEN SAME LYDEN?
FRA BAROKK TIL TANGO
Urpremiere! En konsertforestilling med
Lise Fjeldstad og Håvard Gimse basert på
20 norske klaverminiatyrer og lyrikk av blant
andre Jon Fosse, Lars Saabye Christensen og
Jan Erik Vold.
MUSIKK
Musikk av Nils H. Asheim, Jon Balke,
Antonio Bibalo, Eivind Buene, Magne Hegdal,
Jan Gunnar Hoff, Egil Hovland, Ketil Hvoslef,
Dagfinn Koch, Jon Øivind Ness, Knut Nystedt,
Wolfgang Plagge, Maja Ratkje, Asbjørn
Schaathun, Helge Sunde, Olav A. Thommesen,
Lasse Thoresen, Knut Vaage, Christian Wallumrød og Therese Birkelund Ulvo.
Musikk av blant andre Bach & Piazzolla
ARTISTER
Frode Haltli, akkordeon
Atle Sponberg, fiolin
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
Atle Sponberg
24
Foto: Rolf M. Aagaard
25
FREDAG 22. AUGUST
KL 12.00 UTEKONSERT PÅ VILLA GRANDE, HOLOCAUSTSENTERET
ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK I
Paul Hindemith (1895–1963): Trauermusik
Ensemble Allegria;
Maria Angelika Carlsen, fiolin
Eva Stalheim, fiolin
Emilie Lidsheim, fiolin
Oda Hilde, fiolin
Martine Husum, bratsj
Einar Kyvik Bange, bratsj
Frida Fredrikke Waaler Wærvågen, cello
Benedicte Årsland, cello
Erich Wolfgang Korngold (1897–1957):
3. og 4. sats fra Strykesekstett opus 10 i D-dur
Quartet Berlin-Tokyo;
Tsuyoshi Moriya, fiolin
Dimitri Pavlov, fiolin
Eri Sugita, bratsj
Ruiko Matsumoto, cello
Felix Mendelssohn (1809–1847):
Oktett i Ess-dur, opus 20
Allegro moderato ma con fuoco
Andante
Scherzo
Presto
Ensemble Allegria
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr150
KJØP ALLE
TRE KONSERTENE
PÅ VILLA GRANDE
FREDAG 22. AUGUST
TIL PRISEN AV TO!
NB!
3 for 2
BETRAKTNINGER
Les August Albertsens betraktninger
om entartet musikk på side 74
26
!
FREDAG 22. AUGUST
KL 14.00 VILLA GRANDE, HOLOCAUSTSENTERET
ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK II
Gustav Mahler (1860–1911): Kindertotenlieder
Tekst: Friedrich Rückert
Nun will die Sonn’ so hell aufgeh’n
Nun seh’ ich wohl, warum so dunkle Flammen
Wenn dein Mütterlein
Oft denk’ ich, sie sind nur ausgegangen
In diesem Wetter
--- PAUSE --Erwin Schulhoff (1894–1942):
Five pieces for string quartet
Piece I Viennese Waltz
Piece 2 Serenade
Piece 3 Czech folk music
Piece 4 Tango
Piece 5 Tarantella
Eri Sugita, bratsj
Kurt Weill (1900–1950): Sanger;
Beat! Beat! Drums!
Oh Captain! My Captain!
Dirge for Two Veterans
Njål Sparbo, tenor
Arnold Schönberg (1874–1951):
Ode til Napoleon Bonaparte, opus 41 for
resitasjon, klaver og strykere
Tekst av Lord Byron (1788–1824)
Quartet Berlin-Tokyo
Njål Sparbo, resitasjon
Dirigent: Kai Grinde Myrann
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
27
FREDAG 22. AUGUST
FREDAG 22. AUGUST
KL 16.00 VILLA GRANDE,
KL 22.00 CLASSIC LOUNGE
HOLOCAUSTSENTERET
PÅ MÅNEFISKEN
JAKTEN PÅ BRUNO SCHULZ
MYKE TONER MOT NATT
MUSIKK
ARTISTER
Gideon Lewensohn (1954–): Grand Recital,
6 Musicians in search of Bruno Schulz
Melanie Scholtz, vokal
Martin Sjöstedt, klaver
Jo Fougner Skaansar, bass
Håkon Mjåseth Johansen, perkusjon
ARTISTER
Frode Haltli, akkordeon, Atle Sponberg, fiolin,
Hans Kristian Kjos Sørensen, perkusjon,
Bjørn Nyman, klarinett, Jonas Haltia, trompet,
Håkon Thelin, kontrabass
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
Melanie Scholtz, vokal
28
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
LØRDAG 23. AUGUST
KL 11.00 VILLA GRANDE,
HOLOCAUSTSENTERET
ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK III
MUSIKK
Gideon Klein (1919–1945): Trio for fiolin, bratsj
og cello. Terezin (Theresienstadt) 1944.
Allegro
Variace na morauskou pisen. Lento
(Variasjoner over en sang fra Mähren)
Molto vivace
Arnold Schönberg (1874–1951): Trio for fiolin,
bratsj og cello, opus 45
Part I
1. Episode
Part II
2. Episode
Part III
Ludwig van Beethoven (1770–1827): Trio for
fiolin, bratsj og cello i c-moll, opus 9 nr. 3
Allegro con spirito
Adagio con espressione
Scherzo. Allegro molto e vivace
Finale. Presto
ARTISTER
Phoebus Stryketrio;
Tor Johan Bøen, fiolin
Bénédicte Royer, bratsj
Aurélienne Bauer, cello
BILLETTER
Honnør kr 260
A-kort kr 250
Under 30 kr 150
Kl.
10.00
SERVERING AV
MORGENKAFFE
Kl.
10.30
FOREDRAG OM
ENTARTET MUSIKK VED
AUGUST ALBERTSEN
29
LØRDAG 23. AUGUST
OM ARKITEKTUREN
RUNDT MUSIKKEN
KL 13.00 OSCARSHALL SLOTT
KRYSTALL OG MARMOR
FOREDRAG
SPISESTUEN
MUSIKK
SALONGEN
MUSIKK
Anton von Webern (1883–1945):
Seks bagateller for strykekvartett opus 9
I grenseland mellom folkemusikk og barokk
ARTISTER
Strykekvartett opus 59 nr 1
Allegro
Allegretto vivace e sempre scherzando
Adagio molto e mesto
Allegro
ARTISTER
Eri Sugita, bratsj
Rolf Lislevand Trio;
Marco Ambrosini, nyckelharpa
André Lislevand, alt-gambe
BILLETTER
Honnør kr 330
A-kort kr 320
Under 30 kr 150
Oscarshall Slott
30
LØRDAG 23. AUGUST
KL 16.00 OSLO KONSERTHUS, STORE SAL
DYRENES KARNEVAL
Forrn
ba
Konsert for barn og barnebarn
Peter Tsjajkovskij (1840–1893):
Fra Nøtteknekkeren
Camille Saint-Saëns (1835–1921):
Fra Dyrenes Karneval
Dansere fra Den Norske Ballettskole,
leder Irene Aarset Jansson
Ole Chr. Haagenrud, klaver
Christopher Tun Andersen, fiolin
Nikolai Matthews, kontrabass
Geir Johansen, perkusjon
Victor Alsén, klarinett
BILLETTER
Under 30 kr 100
Barn 2–12 år kr 50
Barn under 2 år gratis
31
Foto Gunnar Bloendal
LØRDAG 23. AUGUST
KL 19.00 OSLO DOMKIRKE
ET MESTERVERK
MUSIKK
Johann Sebastian Bach (1685–1750):
Matteuspasjonen BWV 244
ARTISTER
Solister:
Evangelist: Werner Güra
Jesus: Njål Sparbo
Sopran: Magnhild Korsvik
Alt: Anne-Carolyn Schlüter
Tenor: Paul Kirby
Bass: Johannes Weisser
Festivalorkester
Oslo Domkor, Domkirkens guttekor
Dirigent: Terje Kvam
BILLETTER
Honnør kr 320/280/210
A-kort kr 310/270/200
Under 30 kr 150
BETRAKTNINGER
Les August Albertsens betraktninger
om Matteuspasjonen på side 80
32
!
SØNDAG 24. AUGUST
«FESTIVAL NACHSPIEL» I SAMARBEID MED SUNDAY CLASSICS
KL. 15.00 SENTRALEN, SKIPPERGATA 22
SUNDAY CLASSICS
MUSIKK
Franz Liszt (1811–1886):
In Festo Transfigurationis Domini Nostri Jesus
Christi S188
Claude Debussy (1862–1918):
Prélude nr 7 Ce qu´a vu le vent d´ouest
Frédéric Chopin (1810–1849):
Etyde nr 12 opus 25
Gabriel Fauré (1845–1924):
Elegi opus 24 for cello og piano
Gabriel Fauré.
Sonate for fiolin og piano i A-dur opus 13
Allegro molto
--- PAUSE ---
Antonin Dvorak (1841–1904):
Pianotrio i e-moll opus 90 «Dumky»
Lento maestoso – Allegro vivace – allegro
molto
Poco adagio – vivace
Andante – vivace non troppo
Andante moderato – allegretto scherzando –
gallegro
Allegro
Lento maestoso – vivace
ARTISTER
Emil Huckle-Kleve, fiolin
Cathy Donnelly, cello
Bendik Finnerud, klaver
BILLETTER
Kr 150
33
TIRSDAG 23. SEPTEMBER
KL. 20.00 UNIVERSITETETS AULA
VINTERREISE
MUSIKK
Franz Schubert (1797–1828): Winterreise
Tekst Wilhelm Müller (1794–1827)
1. Gute Nacht (God Natt)
2. Die Wetterfahne (Værhanen)
3. Gefror’ne Tränen (Frosne tårer)
4. Erstarrung (Stivnet)
5. Der Lindenbaum (Lindetreet)
6. Wasserflut (Flom)
7. Auf dem Flusse (På floden)
8. Rückblick (Tilbakeblikk)
9. Irrlicht (Lyktemenn)
10. Rast (Rast)
11. Frühlingstraum (Vårdrøm)
12. Einsamkeit (Ensom)
13. Die Post (Post)
14. Der greise Kopf (Det hvite håret)
15. Die Krähe (Kråken)
16. Letzte Hoffnung (Siste håp)
17. Im Dorfe (I landsbyen)
18. Der stürmische Morgen
(Den stormfulle morgen)
19. Täuschung (Hildring)
20. Der Wegweiser (Veiviseren)
21. Das Wirtshaus (Vertshuset)
22. Mut (Mot)
23. Die Nebensonnen (De tre soler)
24. Der Leiermann (Lirekassemannen)
ARTISTER
Ian Bostridge, tenor
BILLETTER
Honnør kr 320/280/210
A-kort kr 310/270/200
Under 30 kr 150
Ian Bostridge
34
35
ÅRETS ARTISTER
SANG
Ian Bostridge .........................................
Werner Güra .........................................
Paul Kirby .............................................
Magnhild Korsvik ..................................
Anne-Carolyn Schlüter ...........................
Melanie Sholtz .......................................
Njål Sparbo ...........................................
Johannes Weisser .................................
HARDINGFELE
38
38
39
39
40
40
41
41
KLAVER
Christoph Berner ..................................
Håvard Gimse .......................................
Christian Grøvlen ..................................
Ole Christian Haagenrud .......................
Paul Lewis ............................................
Martin Sjöstedt .....................................
42
42
43
43
44
44
36
BRATSJ
Eivind Holtsmark Ringstad ..................... 50
Lech Antonio Uszynski ......................... 51
CELLO
Aage Kvalbein ...................................... 51
Bjørg Lewis .......................................... 52
Håkon Samuelsen ................................ 52
AKKORDEON
Frode Haltli ........................................... 53
LUTT
Rolf Lislevand ....................................... 53
FIOLIN
Christopher Tun Andersen ....................
Mayuko Kamio .....................................
Ola Kvernberg ......................................
Anders Kjellberg Nilsson .......................
Stig Nilsson ..........................................
Joakim Røbergshagen ..........................
Mari Silje Samuelsen .............................
Atle Sponberg ......................................
Arve Tellefsen .......................................
Sonoko Miriam Shimano Welde .............
Knut Buen ............................................ 50
45
45
46
46
47
47
48
48
49
49
KONTRABASS
Nikolai Matthews .................................. 54
Jo Fougner Skaansar ........................... 54
Håkon Thelin ........................................ 55
KLARINETT
Victor Alsén .......................................... 55
Bjørn Nyman ........................................ 56
TROMPET
Jonas Haltia .......................................... 56
SAKSOFON
Håkon Kornstad ................................... 57
Soran Lind ............................................ 57
Rolf Lislevand Trio .................................
Trondheim Barokk ................................
Vertavokvartetten ..................................
Festivalorkester I og II ............................
DANSERE
Den Norske Ballettskole ........................ 67
PERKUSJON
Håkon Mjåset Johansen ....................... 58
Hans Kristian Kjos Sørensen .................. 58
DIRIGENT
SKUESPILLER
Stephan Barratt-Due ............................
Terje Kvam ............................................
Kai Grinde Myrann ................................
Leif Arne Pedersen ...............................
Enrico Onofri ........................................
Lise Fjeldstad ....................................... 59
ENSEMBLER
Akademie für Alte Musik Berlin ..............
Oslo Domkirkes Guttekor ......................
Ensemble Allegria .................................
Håkon Kornstad Tenor Battle ................
Kgl. Norsk Marinemusikk Horten ..........
Ola Kvernberg Trio ................................
Oslo Camerata .....................................
Oslo Domkor ........................................
Oslo Sinfonietta ....................................
Phoebus Stryketrio ...............................
Quartet Berlin-Tokyo .............................
65
65
66
66
59
60
60
61
61
62
62
63
63
64
64
67
68
68
69
69
FOREDRAG
August Albertsen .................................. 70
Thomas Thiis-Evensen........................... 70
SUNDAY CLASSICS
Bendik Finnerud ................................... 70
37
SANG
38
WERNER GÜRA
er en av vår tids store
sangere. Han høster lovord
både for sin enestående
stemme, sine intelligente
tolkninger av klassisk musikk
og sin unike formidlingsevne.
Bostridges internasjonale
karriere har ført ham til de
fremste konsertscener i
Europa og Nord- Amerika. Av større Operaengasjement kan en nevne «Don Giovanni»
samt Adès’ «The Tempest» på Covent Garden.
«The Rape of Lucretia» i München, «Semele»
for English National Opera, «Don Giovanni» for
Wiener Staatsoper, og Aschenbach («Døden i
Venedig») for både English National Opera og
Théâtre de la Monnaie i Brussel. Han gjør
konserter med Berliner Filharmoniker, Wien
Philharmoniker, Amsterdams Royal Concertgebouw Orchestra, Boston Symphony, London
Symphony, New York Philharmonic og Los
Angeles Philharmonic Orchestras. Bostridge har
også gjestet Metropolitan Opera. For sine mange
plateutgivelser har han vunnet alle de store
internasjonale musikkprisene, og vært nominert
til Grammy hele 13 ganger. I 2004 ble han tildelt
CBE (Most Excellent Order of the British Empire).
I 2014/2015 vil han tiltre som Professor ved
University of Oxford.
har sin utdannelse fra
Mozarteum i Salzburg og
har senere vært elev hos
professor Kurt Widmer,
Nicolai Gedda, professor
Margreet Honig i Amsterdam,
og professor Wessela Zlateva
i Wien. Etter å gjestet operaen
i Frankfurt og Basel ble han
knyttet til Semperoper i Dresden hvor han har
sunget alle de store Mozart og Rossini rollene.
Senere inviterte Daniel Barenboim ham til
Staatsoper Berlin. For tiden er Güra særlig
opptatt av oratorier og symfoniske vokalverk.
Han har sunget på alle de store scenene i Europa
med orkestre som Berliner Filharmoniker, Wiener
Symfoniker og London Philharmonic Orchestra.
Güra har gjort en rekke innspillinger av bl.a.
Fidelio/Jaquino med Daniel Barenboim og
Telemanns Orpheus, Bachs Juleoratorium,
Haydns Årstidene og Mozarts Cosi Fan Tutte,
alle med René Jacobs. Güra er også en etterspurt
Lieder-tolker. Etter flere år med konserter, har
Güra takket ja til en rolle ved Zürich-operaen i
2014. Han gjestet også Oslo Kammermusikkfestival i 2007.
Foto: Marco Borggreve
IAN BOSTRIDGE
PAUL KIRBY
MAGNHILD KORSVIK
Den amerikanske tenoren
Paul Kirby som nå er bosatt
i Norge, fikk sin utdannelse
ved Blackburn College og
ved operainstituttet ved
universitetet i Boston. Han
har høstet strålende kritikker
for sin varme tone og
musikalitet. Han har et bredt
repertoar som spenner fra tidlig middelalder til
nyere operaer og konsertverk. Han har vært solist
med en rekke kor både i Norge og internasjonalt,
og har gjort en flere innspillnger bl.a. på Harmonia
Mundi og Sony Classical.
Kirby har arbeidet med dirigenter som Seiji
Ozawa, William Christie, Christopher Hogwood,
Paul Van Nevel, Claudio Abbado, Daniel Harding,
Emmanuel Villaume, Yves Abel, John Harbison,
Martin Pearlman, Dennis Russel Davies, Stephen
Stubbs, Paul Van Nevel, Valentin Reymond,
Christophe Coin, Terje Kvam og Carl Høgset.
Under Oslo Kammermusikkfestival blir han
å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke.
Sopranen Magnhild Korsvik
kommer fra Aukra utenfor
Molde. I desember 2013
avsluttet hun sin utøvende
mastergrad i klassisk sang
ved Norges musikkhøgskole
hos professor Svein Bjørkøy.
Hun har også studert med
professor Håkan Hagegård
og professor Randi Stene.
I 2009 deltok hun i Dronning Sonjas internasjonale musikkonkurranse, og i 2004 var hun
en av vinnerne i De unges konsert i Kristiansand.
Magnhild synger fast i eliteensemblet Det norske
Solistkor og har tidligere sunget i Kor Vest i
Bergen. Hun har blant annet vært solist med
Bergen domkantori, Romerike symfoniorkester
og Asker symfoniorkester. I 2013 hadde hun en
av hovedrollene i folkeoperaen «Havfest» av
Glenn Erik Haugland og Heidi Tronsmo under
Festspillene i Bergen, og i 2011 en av rollene i
«Hypermusikal» av de samme komponistene på
scene 2, ved Den norske opera og ballett. Under
Oslo Kammermusikkfestival blir hun å høre i
Matteuspasjonen i Oslo Domkirke.
39
40
ANNE-CAROLYN SCHLÛTER
MELANIE SHOLTZ
Anne-Carolyn er opprinnelig
tysk, nå bosatt i Norge. Hun
fullførte sine sangstudier ved
Kölner Musikhochschule i
1999. Hun er kjent for et
bredt repertoar som operaog konsertsangerinne med
et spenn fra Cavalli frem til
dagens komponister. Hun har
en forkjærlighet for Lieder og romanser og gir
jevnlig recitals i Tyskland, Kina, Island og Norge.
Anne-Carolyn har arbeidet med dirigent Sir
Colin Davies, og turnert med Claudio Abbado ved
ulike operahus og festivaler. Innen kirkemusikk har
hun samarbeidet med Helmuth Rilling i verk som
spenner fra Claudio Monteverdi til Wolfgang Rihm.
Hun har også sunget under blant andre Konrad
Junghändl, Sir Roger Norrington og Celso
Antunes. I 2009 tolket hun rollen som skognymfe
i Dvoraks Rusalka ved Den Norske Opera og
Ballett i Bjørvika.
Anne-Carolyn medvirker ved flere CD-innspillinger som «Tryllefløyten» med Claudio Abbado
(Deutsche Grammophon) og på den prisvinnende
innspillingen av Frank Schreckers «Das Spielwerk
und die Prinzessin».
Under Oslo Kammermusikkfestival blir hun
er en prisbelønt jazzsangerinne og komponist som har
fanget oppmerksomheten til
både publikum og kritikere
med sin originalitet og
musikalske ærlighet. Hun
begynte å spille piano som
femåring, og 17 år gammel
begynte hun på Operaskolen
ved Universitetet i hjembyen Cape Town hvor
hun gikk ut med svært gode resultater (Dimploma
Cum Laude) i 2000. Scholtz har 5 soloalbum
bak seg, men har også samarbeidet med både
sørafrikanske og internasjonale jazzartister.
Melanie har opptrådt mye i Europa, og
har bl.a. gjestet scener i Tsjekkia, Norge,
Frankrike, Tyskland, Slovakia, Nederland,
Portugal og Spania.
I 2012 vant hun hele tre priser i den prestisjetunge Jazz Revelations Competition som inngår i
Jazz a Juan Festivalen. Året etter ble hun invitert
tilbake til festivalen, og det var her Arve Tellefsen
hørte henne første gang og inviterte henne til Oslo
Kammermusikkfestival.
JOHANNES WEISSER
har etter debuten i 1991
markert seg som en av
Norges mest aktive og
allsidige sangere, med et
repertoar som spenner over
romanser, opera, kirkemusikk,
tidlig musikk og samtidsmusikk. Han har hatt
solistengasjementer med
alle større kor og orkestre i Norge og har hatt
konserter over hele Europa, i Russland, Japan
og USA. Han opptrer jevnlig på festivaler,
operascener, i radio og fjernsyn og har 30
plateinnspillinger bak seg.
Sparbo er blitt tildelt en rekke priser og
stipendier. Han hadde Statens arbeidsstipend
for å fordype seg i norsk sangrepertoar. I 2007
fremførte han samtlige av Griegs sanger under
en konsertserie på syv konserter, og fikk i 2009
Griegprisen for sitt bidrag til å fornye den
musikalske tolkningstradisjonen i Griegs sanger,
særlig ved å få frem den dramatiske spennvidden.
For tiden arbeider Sparbo på Kunsthøgskolen
i Oslo med forskningsprosjektet «Å synge på
scenen – med en psykofysisk tilnærming»
i Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid.
studerte i København på
Musikkkonservatoriet og
på Det Kongelige Operaakedemiet med Susanne
Eken. Siden sin debut på
Den Norske Opera og på
Komische Oper Berlin i 2004
har han etablert seg som en
av de mest spennende og
etterspurte skandinaviske sangere i sin generasjon, med konsert- og festspillengasjementer
i hele Europa. Han har et stort repertoar som
spenner fra Monteverdi tidlig på1600-tallet til
Weill og Britten. Han samarbeider med flere av
verdens ledende dirigenter, og er også svært
aktiv og etterspurt som fortolker av «Lieder».
Hans CD-innspillinger inkluderer tittelrollen i
Mozarts Don Giovanni, Licaone i Händels Giove
in Argo, Achilla i Händels Julius Cæsar, David
i Ståle Kleibergs David og Bathsheba, Bachs
Matteuspasjonen, Telemanns Brockes Passion,
Haydns Skapelsen og Applausus samt en
kritikerrost solo-CD med sanger av Grieg.
Foto: Fredrik Arff
Foto: Elisabeth Wathne
NJÅL SPARBO
41
42
CHRISTOPH BERNER
HÅVARD GIMSE
er født i Wien og studerte
hos Imola Joo, Hans Graf
og Hans Petermandl ved
Universität für Musik und
darstellende Kunst i hjembyen. Han har også studert
hos Maria Tipo i Fiesole, Italia.
En av Berners lidenskaper og
styrker er kammermusikken.
Han har jobbet med musikere som Heinrich
Schiff, Christian Altenburger og Ernst Kovacic
samt Franz Bartolomey og Wolfgang Schulz fra
Wiener Philharmoniker for å nevne noen. Berners
mangeårige samarbeid med den tyske tenoren
Werner Güra har også høstet anerkjennelse og
resultert i utgivelser med musikk av bl.a. Brahms,
Schubert og Mozart. I 2003 mottok han «Mozartprisen» og «Schumannprisen».
I Østerrike spiller pianisten regelmessig ved
de store konserthusene som Wiener Konzerthaus,
og inviteres hyppig til renommerte festivaler. Han
har spilt konserter i de fleste land i Europa, og
i Marokko, Japan, Mexico og USA. Christoph
Berner har også opptrådt som solist med orkestre
som Moskowa Tchaikovsky Symphony Orchestra,
Orchestre National du Capitole de Toulouse,
Royal Scottish Philharmonic Orchestra og Bergen
Filharmoniske Orkester.
har etablert seg som en
av Skandinavias fremste
pianister, og er en ettertraktet
musiker både som solist og
kammermusiker. Med mer
enn 30 internasjonalt roste
CD-innspillinger bak seg er
Gimse allerede en av de
mest betydningsfulle norske
klassiske plateartister gjennom tidene. Av
utmerkelser han har mottatt kan nevnes
«Jugend Musiziert» (1987), «Steinwayprisen» (1995), «Grieg-Prisen» (1996) og det
norske Sibelius Selskapets «Sibelius-Pris» (2004).
Gimses USA-debut med orkester i New York
Lincoln Center 1994 høstet glimrende kritikk i
New York Times. Siden da har han vært solist
med flere ledende europeiske orkestre, og han
gjester jevnlig alle de norske symfoniorkestrene.
Håvard Gimse har gitt kritikerroste solistkonserter
i de fremste konsertsaler så som Schauspielhaus
Berlin, Concertgebouw Amsterdam, Wigmore
Hall London, New York Carnegie Hall, og St.
Petersburg Filharmoiniens store sal.
Han sitter i kunstnerisk råd for Oslo Kammermusikkfestival sammen med August Albertsen
og Arve Tellefsen.
Foto: John Andresen
Foto: Harenberg
KLAVER
CHRISTIAN HUNDSNES GRØVLEN
OLE CHRISTIAN HAAGENRUD
Som 13-åring ble Christian
Hundsnes Grøvlen tatt opp
i talentklassen Unge Musikere
ved Griegakademiet i
hjembyen Bergen, som yngste
elev noensinne. Han studerer
nå ved Norges musikkhøgskole under professor Håvard
Gimse og arbeider parallelt
med professor Jiri Hlinka.
Som tenåring vant han flere førstepriser i
konkurransar både i Norge og USA, og han har
gjestet flere festivaler, blant andre Festspillene i
Bergen og Nordlysfestivalen i Tromsø. I 2009 var
han solist med Bergen Filharmoniske Orkester
ved åpningskonserten til festivalen Hardingtonar.
blir regnet som en av
de mest lovende unge
pianister i Norge. Etter
mange år med undervisning
av professor Jens Harald
Bratlie, studerer han nå med
professor Håvard Gimse
på det prestisjefylte diplomstudiet ved Norges musikkhøgskole. Ole Christian har vært solist med
profesjonelle symfoniorkestre som Bergen
Filharmoniske Orkester og Kringkastingsorkesteret. Han er også prisvinner i en rekke
konkurranser; I 2008 vant han Ungdommens
Musikkmesterskap der han fikk utmerkelsen
Årets musiker. Samme året vant han også
Æresprisen under Sparre-Olsen konkurransen.
Mange av Ole Christians konserter har blitt
overført på nasjonal og internasjonal tv og radio.
Ole Christian er en svært ettertraktet kammermusiker og akkompagnatør, og han deltar jevnlig
på festivaler i Norge og i utlandet. Han har hatt
solo- og kammermusikkopptredener i land som
England, Kina, Kroatia, Litauen, Nederland, Polen,
Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania,
Sveits, Tyskland og Østerrike.
43
44
PAUL LEWIS
MARTIN SJÖSTEDT
betraktes internasjonalt som
en av de ledende pianister
i sin generasjon. Hans
fremføringer av de sentrale
verkene til Beethoven og
Schubert har begeistret både
publikum og kritikere, og har
befestet hans posisjon som en
av de ypperste tolkerne av det
klassiske sentraleuropeiske repertoaret. Han
studerte med Joan Havill ved Guildhall School
of Music og senere med Alfred Brendel. Han
har mottatt en rekke priser, bl.a. the Royal
Philharmonic Society’s Instrumentalist of the Year,
to Edison priser, tre Gramophone priser, Diapason
D’or de l’Annee og the Preis Der Deutschen
Schallplattenkritik. I 2009 ble han også utnevnt
til æresdoktor ved Universitetet i Southampton.
Lewis opptrer jevnlig som solist med verdens
store orkestre og samarbeider med fremragende
dirigenter. Han gjester alle de prestisjefylte
festivalene i Europa, og under London Proms i
2010 ble han den første pianisten som fremførte
samtlige av Beethovens pianokonserter i løpet
av én sesong. Han gir også en rekke resitaler
på internasjonale scener. Paul Lewis har gjort
en rekke kritikerroste innspillinger for Harmonia
Mundi.
Svenske Martin Sjöstedt
begynte å spille piano
som femåring. Hans far,
som var svært jazzinteressert
introduserte ham for artister
som Armstrong, Basie,
Ellington og Miles Davis
i svært ung alder. Etterhvert
stiftet han bekjentskap med
et nytt instrument; kontrabassen, og 16 år
gammel begynte han å spille med musikere som
Bosse Broberg, Ulf Johansson Were, Gösta
Rundquist og Claes Janson.
I 1997 flyttet Martin til Stockholm hvor
han studerte ved den Kungliga Musikhögskolan,
men ganske snart ble han fast kontrabassist i
Stockholm Jazz Orkester og fikk dermed mulighet
til å spille med artister som Bob Mintzer, Joe
Lovano, Jim McNeely og Maria Schneider.
I 2002 etablerte sin egen gruppe «Martin
Sjöstedt Band» med Magnus Lindgren, Jonas
Östholm og Daniel Fredriksson. Siden 1998 har
han medvirket på 100-talls innspillinger og har
blitt karakterisert som en av de mest hardtarbeidende bassister i Europa. De siste årene
har han imidlertid gitt ut to kritikerroste soloalbum
– som pianist. Han mottok det prestisjefyllte Jan
Johansson-stipendet i 2013.
FIOLIN
MAYUKO KAMIO
begynte å spille fiolin da
han var fire år og er elev hos
professor Isaac Schuldman.
Han var elev ved Unge
Talenter-programmet ved
Barratt Dues Musikkinstitutt.
Christopher studerer for tiden
ved Norges musikkhøgskole.
Han har vunnet en rekke
priser, blant annet XIV International Tchaikovsky
Competition 2011 i Russland og Menuhin
Competition i Norge 2010. Han har tre 1. priser i
Ungdommens Musikkmesterskap og Sparre
Olsens konkurransen, og 1. pris i den nasjonale
fiolinkonkurransen i Tyskland Jugend Musiziert.
Han har deltatt på flere festivaler og mesterklasser, både som solist og kammermusiker,
deriblant ved Mozarteum I Salzburg og
Lisboa Musikkfestival. Som kammermusiker
har han spilt sammen med blant andre Dora
Schwarzberg, Eliane Rodrigues, Mikhail Zemtsov,
Isaac Schuldman, Gavriel Lipkind og Oleg Kogan
og han har hatt mesterklasser med Zakhar Bron,
Sergei Stadler, Dora Schwarzberg og Anna
Chumachenko. Han har vært solist med flere
orkestre både i Norge og internasjonalt.
Den japanske fiolinisten
Mayuko Kamio er gullmedaljevinner fra The
International Tchaikovsky
Competition 2007. Hun har
fått mye ros for sin silkeaktige
tone, ekspressive frasering
og tekniske virtuositet, og
omtales i New York Times
som «en spennende ny musiker» og «et strålende
talent». Mayuko Kamio er født i Osaka, Japan, og
begynte å spille fiolin som fireåring. Hun debuterte
som tiåring i Tokyo og har senere studert i Japan,
USA og Sveits. Hun har vært solist med en rekke
store orkestre og har hatt en omfattende
turnévirksomhet som solist. Hennes fire innspillinger for SONY og BMG omfatter blant annet
Tsjajkovskijs og Prokofievs fiolinkonserter, og hun
har nylig spilt inn sonater av Franck, Brahms og
Strauss. Mayuko Kamio spiller på en Guarneri
del Gesu «Sennhauser» fra 1735, utlånt fra The
Stradivari Society.
Foto: Hirofumi Isaka
CHRISTOPHER TUN ANDERSEN
45
46
OLA KVERNBERG
ANDERS KJELLBERG NILSSON
Komponist og fiolinist Ola
Kvernberg er kanskje best
kjent som jazzmusiker, men
arbeidet hans inkluderer
også et vidt spekter av
sjangeroverskridende
prosjekter og samarbeid.
I de senere år har han blant
annet markert seg som en
prisbelønnet filmmusikk komponist, og vant prisen
for beste filmmusikk til «Jag etter vind» i 2013.
Som seksåring begynte hans klassiske
skolering gjennom den kommunale musikkskolen.
Hans møte med Jon Larsen og jazzkvartetten
Hot Club de Norvége i 2000 førte til umiddelbart
samarbeid og utgivelsen av debutalbumet «Hot
Club de Norvége presents Ola Kvernberg & Jimmi
Rosenberg», og fikk en glimrende mottagelse.
Kvernberg er utdannet ved Jazzlinja i Trondheim
(NTNU), og der var han med på nærmere 30
plateutgivelser og utallige konserter.
Ola Kvernberg har markert seg med flere
ulike musikalske prosjekter, som Kvernberg Trio,
Gammalgrass, Grand General, Kirsti & Ola, og
i Trondheim Jazz Orkester. I forbindelse med
Trondheim Jazzfestival og Molde Jazzfestival i
2010 ble oktetten «Liarbird» etablert. De fikk
Spellemannspris i 2011.
er en av de mest aktive unge
norske fiolinister i dag. I tillegg
til å ha vært solist med alle
de norske symfoniorkestrene,
virker han som kammermusiker og ensembleleder.
Han er utdannet ved Hochschule für Musik «Hanns
Eisler» i Berlin og Edsbergs
Musikinstitut i Stockholm med Ulf Wallin som
lærer. Han har også solistdiplom fra Norges
musikkhøgskole der han studerte hos Detlef
Hahn.
Nilsson har vunnet de to største musikkonkurransene i Norge; Rikskonsertenes Intro-klassisk
og Prinsesse Astrids musikkpris. Han har deltatt
på en rekke plateinnspillinger og leder TrondheimSolistene på deres Grammy-nominerte plate
«Divertimenti». Han spiller bade fiolin og bratsj,
og som kammermusiker opptrer han til stadighet
ved konsertserier og festivaler og er selv en av de
kunstneriske lederne for Hardanger Musikkfest.
JOAKIM RØBERGSHAGEN
kom til Oslo som konsertmester ved Den Norske Opera
i 1972, etter å ha vært 5 år
ved Sveriges Radioorkester.
Han har en solid utdannelse
med legender som Tibor
Varga i Tyskland og Franko
Gulli i Italia. Nilsson er i Norge
kansje mest kjent som
konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester i
over 30 år fra 1977 til 2008! Han var med det
konsertmester under hele Mariss Janssons epoke
som sjefsdirigent for Oslofilharmonien.
Som kammermusiker er han kjent fra Oslo Trio
(fra 1974-2001) med cellist Aage Kvalbein og
pianist Jans Harald Brattlie og har bl.a. vunnet
Spellemannprisen og Musikkritikerprisen. I 1996
startet han Hardanger Musikkfest, som har
etablert seg som en av de ledende klassiske
festivaler i Norge.
De siste årene har Stig Nilsson vært en meget
ettertraktet solist, kammermusiker og orkesterleder både nasjonalt og internasjonalt.
begynte å spille fiolin hos
Åse Mette Schøyen ved
Trondheim Kommunale
Kulturskole knapt syv år
gammel. Han deltok etter kort
tid i kvartett, skoleorkester,
lørdagskole og Unge
Musikere. Som tiåring vant
han Sparre-Olsen-prisen og
senere har han, til tross for sin unge alder, vunnet
en rekke priser. Joakim får for tiden undervisning
av Bård Monsen og Ian Hedley. Gjennom Unge
Musikere får han også undervisning ved NTNU.
Joakim har jevnlig kontakt med Arve Tellefsen,
som har vært til stor inspirasjon for ham.
Joakim har allerede vært solist med de
store symfoniorkestrene og har deltatt på flere
festivaler. Dette er tredje gang han besøker Oslo
Kammermusikkfestival. I fjor vår deltok han på et
kurs ved Kronberg Academy utenfor Frankfurt
i Tyskland sammen med 115 av verdens mest
lovende fiolinister. Unge Joakim gikk til topps i
den harde konkurransen og ble som en av fire
valgt ut til å spille på avslutningskonserten. Der
fremførte han Subito av Lutoslawski som han
også åpnet Oslo Kammermusikkfestival med i
2013. Joakim disponerer en Gagliano fra 1780,
eid av Storebrand.
Foto Schrøder, Trondheim
STIG NILSSON
47
48
ATLE SPONBERG
har etablert seg som en av
de ledende norske fiolinistene
i sin generasjon i dag. Hun
fikk sin første undervisning
ved Ringsaker Musikkskole
da hun var tre år, og fortsatte
med Arve Tellefsen som
lærer året etter. Hos Stephan
Barratt-Due på Barratt Due
Musikkinstitutt studerte hun i flere år, og gjennom
Verbier Academy har hun fått undervisning av
Ana Chumachenco, Donald Weilerstein og
Pamela Frank. Hun gikk ut med to mastergrader
fra Hochschule der Künste i Zürich.Hun samarbeider stadig med verdens fremste musikere,
dirigenter og orkestre og har gjestet blant annet
Carnegie Hall i New York, Kreml i Moskva,
Théâtre des Champs-Élysées Paris og Victoria
Hall i Geneve. Mari Silje Samuelsen har mottatt
flere kulturpriser og er bl.a. den eneste Skandinavia som har blitt tildelt Crescendo prisen fra
Meister Stiftelsen i Sveits. I 2014 venter verdenspremiere og innspilling av dobbelkonserten
skrevet til Mari Silje og broren Håkon Samuelsen
av den verdenskjente filmkomponisten James
Horner. Konserten skal urfremføres og spilles inn
med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra og
dirigent Vasily Petrenko.
har markert seg som en av
de mest interessante norske
fiolinistene i dag. Han er aktiv
som solist, kammermusiker
og orkesterleder og har turnert
overalt i Norge, og har reist på
festivaler over hele Europa, i
USA og i Australia. Han har
vært solist med samtlige
norske større orkestre, og har samarbeidet med
dirigenter som Rolf Gupta, Ari Rasilainen, Walter
Weller og Andrew Manze. Som kammermusiker
har han gjestet festivaler i England, Irland, Finland
Italia, Tyskland, Danmark, Sverige, Nederland,
Australia og Norge. Sponberg har en rekke CD
utgivelser. I 2012 turnerte Sponberg i Australia,
som solist på en rekke konserter i forbindelse med
Australian Festival of Chamber Music. En av
Sponbergs store lidenskaper er argentinsk tango,
som han har studert i Buenos Aires med fiolinlegenden Soares Paz. Foreløpig høydepunkt som
tangofiolinist er «Årstidene» av Piazzolla med
Trondheimsolistene og tangokonsert med Det
Norske Kammerorkester og den argentinske
sangerinnen Julia Zenko. Sponberg er kunstnerisk
leder for det profesjonelle orkesteret Gjøvik
Sinfonietta, konsertmester i Kringkastingsorkesteret og spiller tango i en rekke ensemble.
Han er nå 1. amanuensis ved musikkonservatoriet
i Tromsø.
Foto: Rolf M. Aagaard
MARI SILJE SAMUELSEN
ARVE TELLEFSEN
SONOKO MIRIAM SHIMANO WELDE
begynte å spille fiolin seks
år gammel ved Trondheims
Musikkskole. Etter studier
i København hos professor
Henry Holst ved Det
Kongelige Danske Musikkonservatorium og hos professor
Ivan Galamian i New York
gjorde han raskt internasjonal
karriere etter en suksessfull debut i London. Han
har siden vunnet en rekke priser, turnert i hele
verden, og spilt med store orkestre og ved kjente
internasjonale festivaler, blant annet Gidon
Kremers festival i Lockenhaus.
På perioder av 70-tallet var han konsertmester
i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergio
Celibidaches ledelse og senere i Wiener Symphoniker under Carlo Maria Giulini. Han har
preget norsk musikkliv de siste 50 årene, og brakt
en rekke nye norske verk til dåpen. I 1989 stiftet
han Oslo Kammermusikkfestival hvor han fortsatt
er kunstnerisk leder. Festivalen har etablert
seg om en viktig møteplass for både internasjonale toppartister og unge norske musikere. I år
markerer festivalen sitt 25 års-jubileum.
er fra Bergen. Hun begynte
å spille fiolin fem år gammel,
i Minnesota, og fortsatte hos
Britta Skärby-Vindenes i
Bergen. Siden 2006 har hun
vært elev ved Barratt Due
musikkinstitutt. Sonoko
Miriam har også vært student
ved Razumovskyakademiet
i London. Hun har opptrådt i innog utland, i
konsertsaler som Wigmore Hall, Grieghallen,
Tokyo Opera City Hall og Osaka Izumi Hall.
Solisterfaring har hun fått med blant andre Bergen
Filharmoniske Orkester, Collegiûm Mûsicûms
orkester, Ung Symfoni og Estonian Chamber
Orchestra. Hun har deltatt ved en rekke festivaler
de siste årene. Som kammermusiker har hun vært
på turné sammen med blant andre Oslo Camerata
og Ensemble Noor. Hun har deltatt i internasjonale
mesterklasser med Mauricio Fuks, Dora
Schwarzberg, Koichiro Harada, Ida Haendel,
Sarah Chang, med flere, og hun har spilt seg til
førstepriser i Ungdommens Musikkmesterskap
flere ganger og har dessuten vunnet priser i
International Kocian Violin Competition (Tsjekkia)
og Young Musician (Estland). I år gikk hun helt til
topps i NRKs store solistkonkurranse Virtuos.
49
50
HARDINGFELE
BRATSJ
KNUT BUEN
EIVIND HOLTSMARK RINGSTAD
fra Telemark er den mest
profilerte hardingfelespiller
i vår tid. Foruten å være en
stor formidler av folkemusikk,
er han også folkeminnesamler,
skribent, rosemaler og
kulturentreprenør. Han
kommer fra en familie med
lange folkemusikktradisjoner
og er bror av Hauk Buen og Agnes Buen Garnås.
Han har vunnet Landskappleiken flere ganger, har
turnert med Rikskonsertene i Norge og Sverige,
og deltatt i festspill i innog utland. Buen er kjent
som samler av gamle viser og slåtter, og han har
drevet en banebrytende formidlingsvirksomhet
gjennom Buen kulturverksted i form av en rekke
utgivelser av fonogrammer, bøker og noter. I 2001
startet han et nytt plateselskap, Nyrenning.
Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser,
blant annet Lindemanprisen og i 1999 ble han
utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Knut Buen har også utmerket seg som en
nyskaper gjennom egne komposisjoner.
begynte å spille fiolin som
femåring og gikk over til bratsj
da han var 14 år. Han er nå
student ved Barratt Due
musikkinstitutt med Soon-Mi
Chung som lærer. Han har
hatt en rekke solistoppdrag og
i 2008 vant han sammen med
sin kvartett, Lerkekvartetten,
førsteprisen både i Chamber Music Competition i
Nebraska og Sparre Olsen konkurransen. I 2010
vant han Ungdommens Musikkmesterskap som
solist og i 2012 gikk han helt til topps i den svært
prestisjefylte konkurransen Eurovision Young
Musician i finalen i Wien. Han har spilt ved flere
større festivaler og var invitert til Oslo kammermsuikkfestival også i 2012.
I oktober 2013 hadde han sin solistdebut med
Oslo Filharmoniske orkester, hvor han spilte
Sinding Suite under ledelse av Eivind Aadland.
Eivind spiller på en Michael Stürzenhoffeckerbratsj utlånt av Dextra Musica.
CELLO
AAGE KVALBEIN
er i dag en av de mest
lovende bratsjister i sin
generasjon. Han er en
dedikert og begavet musiker
som har oppnådd høy
internasjonal anseelse. Han
er født i Italia, men vokste
opp i Sveits der han studerte
fiolin med professor Ana
Chumachenco og professor Zakhar Bron.
Kammermusikk er en viktig del av hans virksomhet og han er bl.a. bratsjist i Stradivari Quartet,
som gjør suksess på scener som Kioi Hall Tokyo,
Wigmore Hall London og NCPA Beijing. I 2010
etablerte han «Duo Cremona» sammen med den
unge pianisten Andriy Dragan. Han har vunnet en
flere priser i internasjonale konkurranser.
I 2011 gjorde han innspilling av Steve Reich’s
strykekvartetter «Different Trains» & «Triple
quartet» for EMI Classics, med London Steve
Reich Ensemble under ledelse av Kevin Griffith.
Han opptrer ofte som solist og kammermusiker
på internasjonale festivaler, som SchleswigHolstein, Interlaken Classics, CICA music festival
(USA), Cully Classique og NCPA Beijing for å
nevne noen. Han spiller på en av ni gjenværende
Stradivari bratsjer, «Gibson» 1734, utlånt av
Habisreutinger-Stradivari Foundation.
er celloprofessor ved Norges
musikkhøgskole hvor han
har vært ansatt siden 1980.
Han har gitt over to og et
halvt tusen konserter siden
debutkonserten i 1973.
Turneene har brakt ham til
samtlige europeiske land,
samt til USA, Sør-Amerika,
det tidligere Sovjetunionen, Midt-Østen, Kina,
Hong Kong, Singapore, Sør-Korea og Filippinene.
Foruten sitt faste ensemble Oslo Trio har han
musisert i utallige kammermusikalske sammenhenger, som solist med orkester og i recitals.
Han har også deltatt i sammenhenger med
jazzmusikere, visesangere, populærartister og
folkemusikere.
Utdannelsen har han fra Oslo, USA (Master of
Music 1969), Tyskland (solisteksamen 1974) og
kortere opphold i Basel og London. Blant lærerne
kan nevnes Paul Tortelier, Mstislav Rostropovitsj
og William Pleeth.
Kvalbein har vunnet internasjonale
musikkonkurranser i Essen, Helsinki og
München, og her hjemme blitt belønnet med
Strykerprisen, Debutantprisen, Kritikerprisen
og tre ganger Spellemannprisen.
Det er gjennom årene blitt atskillige verktilegnelser og over 40 plateinnspillinger.
Foto: Jan Ivar Vik
LECH ANTONIO USZYNSKI
51
52
BJØRG LEWIS
HÅKON SAMUELSEN
Bjørg Lewis er blant de
mest etterspurte norske
cellister i dag. Da Rostropovich hørte henne spille
uttalte han at Norge ikke
hadde grunn til å frykte
sin musikalske fremtid
med en cellist som Bjørg.
Hun har samarbeidet med
musikere som Leif Ove Andsnes, Jean-Yves
Thibaudet, Elisabeth Batiashvilli, Truls Mørk,
Steven Isserlis, Håkan Hardenberger og
Michael Collins, og hun har vært solist med
Oslo Filharmonien og andre anerkjente orkestre
i Norge, Sverige, Finland og de Baltiske stater.
Bjørg var en av stifterne av Vertavo
Strykekvartett som har mottatt en rekke priser
opp gjennom årene og gjort flere kritikerroste
innspillinger.
Bjørg Lewis turnerer over hele Europa,
Amerika og Japan, og i England hvor hun nå er
bosatt, har hun gjestet festivaler I Edinburgh,
Bath og Cheltenham. Hun er kunstnerisk leder
for Elverum Festspillene, og har sammen med
Paul Lewis stiftet Midsummer Festival, en
internasjonal kammermusikkfestival i Chilterns.
Bjørg spiller på en Gennaro Gagliano cello fra
1748 utlånt av Dextra Musica.
er en av Norges fremste
cellister i sin generasjon.
Gjennom 20 år på scenen har
han, sammen med sin søster;
fiolinist Mari Silje Samuelsen,
gjort konserter over store
deler av verden på de mest
prestisjetunge arenaer.
Håkon begynte å spille cello
seks år gammel ved Ringsaker Kommunale
Musikkskole. Senere tok han timer med Truls
Mørk, og startet deretter ved Barratt Due
musikkinstitutt med Bjørn Solum som lærer.
I perioden 2002–2004 studerte Håkon med
den legendariske russiske instruktøren Natalia
Shakovskaya i Madrid. Håkon har også studert
hos Frans Helmerson i Köln og vært elev ved
Musik-Akademie der Stadt Basel med Thomas
Demenga. Håkon har en Master of Arts fra
Hochscule der Künste, ZHdK, Zürich.
Håkon Samuelsen spiller på en Francesco
Ruggieri cello (Cremona 1687) utlånt av Anders
Sveaas’ Allmennyttige Fond.
LUTT
FRODE HALTLI
ROLF LISLEVAND
begynte å spille trekkspill syv
år gammel. De neste årene
vant han solistklassen på NM
i trekkspill syv ganger, og han
ble tildelt fagjuryens førstepris
i finalen av NRK TVs Talentiaden 1991. Han studerte ved
Norges musikkhøgskole og
Det Kgl. danske musikkonservatorium. Haltli ble under Festspillene i Bergen
2000 kåret til Rikskonsertenes «Årets unge solist
2001». Hans kritikerroste debut-CD «Looking on
Darkness» (ECM) mottok Spellemannprisen 2002
i klassen for samtidsmusikk. I 2007 kom «Passing
Images» (ECM), som også mottok glimrende
kritikker i innog utland. Haltli har spilt på
festivaler og konserter i Europa, Russland,
Amerika og Asia og vært solist med en rekke
orkestre over hele verden. Her hjemme har han
spilt mye i radio og på TV, spilt på flere CD-er og
opptrådt rundt omkring i Norge. Haltli spiller i
trioen POING med Rolf-Erik Nystrøm på saxofon
og Håkon Thelin på kontrabass. Han spiller også
med Trygve Seim (ECM) og norsk folkemusikk
med musikere som Gjermund Larsen, Vegar
Vårdal og Unni Løvlid. Haltli underviser i
akkordeon ved Norges musikkhøgskole.
har studert ved Norges
musikkhøgskole og Schola
Cantorum Basiliensis i Sveits.
Etter avsluttede studier spilte
han sammen med Jordi Savall
i flere tidligmusikkensembler,
blant annet Hesperion XXI.
I dag er han bosatt i Verona
i Italia, men er også professor
ved Staatliche Hoch-schule für Musik i Trossingen
i Tyskland. Han har oppnådd en unik anseelse
som tolker av tidligmusikk og gjester jevnlig en
rekke kjente festivaler i innog utland.
Han har i alle år vært fast og kjærkommen
gjest ved Oslo Kammermusikkfestival.
Foto: Johannes Selvaag
AKKORDEON
53
KONTRABASS
54
NIKOLAI MATTHEWS
JO FOUGNER SKAANSAR
har sin utdannelse fra Barratt
Due musikkinstitutt og en
mastergrad i kontrabass fra
Norges musikkhøgskole.
Han var med å stifte
Ensemble Allegria hvor han
fortsatt er medlem. Ensemblet
har hatt en strålende suksess
og mottok bl.a. Statoilprisen
i 2012. Nikolai er er nå førstebassist i Tromsø
Kammerorkester og Nordnorsk Opera og
Symfoniorkester og han har deltatt på en
rekke festivaler I Norge og utlandet.
Jo Fougner Skaansar tilhører
den unge generasjonen av
norske jazzmusikere som har
utviklet en særegen moderne
stil og musikalsk uttrykk. Han
begynte å spille piano da han
var åtte år og gikk over til
kontrabass fire år senere.
Han studerte ved jazzlinjen
på NTNU med Steinar Raknes, Gøran Sjølin,
John Pål Inderberg og Mats Eilertsen som lærere.
Senere tok han sin masteroppgave ved Norges
musikkhøgskole under Bjørn Kjellemyr og Dan
Styffe.
I 2011 utga han albumet «Den Blåaste Natt»
til strålende kritikker. For tiden spiller han med en
rekke ensemble og som freelancemusiker innenfor
en rekke sjangre.
KLARINETT
VICTOR ALSÉN
Håkon Thelin studerte med
professor Knut Guettler ved
underviser nå samme sted.
Han er blant annet medlem
i samtidsmusikkensemblene
musikFabrik, Ensemble
Modern og i trioen POING.
POING har tatt ham på
turneer over hele verden, med premierer på mer
enn 70 verk og samarbeid med musikere innen
nesten alle sjangre. Trioen var i 2011 kunstneriske
ledere for Ultimafestivalen, Skandinavias største
festival for samtidsmusikk. Håkon Thelin har
forsket på og presentert en rekke nye spilleteknikker på kontrabassen. Hans første solo-CD
A preference to other things ble utgitt i 2004.
En ny CD kalt Light, med egne komposisjoner
for kontrabass, ble utgitt våren 2011. Light vant
Spellemannprisen 2011 i kategorien samtidsmusikk. I forbindelse med sin utforskning av
musikk i krysningspunktet mellom folkemusikk
og samtidsmusikk har han et tett samarbeid med
folkesangeren Unni Løvlid. Duoen gav ut platen
LUX i 2013.
Victor Alsén er en ung begavet
klarinettist, født i Stockholm,
men nå bosatt i Oslo. Han har
sin utdannelse fra Kungliga
Musikhögskolan i Stockholm,
tar nå sin mastergrad ved
University of Southern
California. Han har deltatt
i en rekke internasjonale musikkkonkurranser og
spiller jevnlig ved festivaler i innog utland. Han
er medlem av blåseensemblet Oslo Kammerakademi.
Foto: Ulf Jeppesen
HÅKON THELIN
55
Foto: Emma Westerlund
TROMPET
56
BJÖRN NYMAN
JONAS HALTIA
Björn Nyman er en av de
ledende klarinettister i sin
generasjon i Norden og er en
etterspurt solist og kammermusiker. Han studerte med
Hans Christian Bræin og Leif
Arne Pedersen på Norges
musikkhøgskole. I dag er han
1. klarinettist i Kringkastingsorkesteret og i Det Norske Kammermorkester.
Nyman har vunnet flere priser, bl.a. ARD
konkurranen i 2003 og Carl Nielsen konkurransen
i 2005. Han opptrer jevnlig som solist med ulike
orkestre, og i januar 2010 urfremførte han
sammen med KORK en klarinettkonsert skrevet
til ham og orkesteret av komponisten Jan Erik
Mikalsen.
Björn Nyman har gjestet mange viktige
festivaler og gjort flere innspillinger, bl.a. den
kritikerroste innspillingen av Bartoks Kontraster.
Svenske Jonas Haltia har
sin utdannelse fra Musikhögskolan i Göteborg hvor han
studerte med Bengt Eklund og
senere med James Watson og
Maurice Murphy i London og
Arnold Jacobs i Chicago. Han
er ansatt i Oslo Filharmonien
og er i tillegg medlem av Oslo
Sinfonietta. Ved siden av sin utøvende virksomhet
er han også timelærer ved bl.a. Norges musikkhøgskole og hovedlærer i trompet ved Musikkhøyskolen i Ingesund.
Haltia har en omfattende turnévirksomhet i
Norge og Sverige og solistoppdrag ved offisielle
anledninger.
I 2007 utga han soloinnspillingen Pebbles på
Simax sammen med organist Inger-Lise Ulsrud.
Foto: Sofienberg
SAKSOFON
HÅKON KORNSTAD
SORAN LIND
har siden slutten av 90-tallet
hatt en imponerende karriere
både nasjonalt og internasjonalt som saksofonist,
performer og komponist.
Han har turnert verden over,
gitt ut flere kritikerroste
jazz-CD-er, og bemerket
seg med sin unike stil og
sitt eksepsjonelle saksofonspill. Kornstad har
bakgrunn fra Jazzlinjen ved NTNU i Trondheim,
der han og medstudentene Wetle Holte og Per
Zanussi startet Jazztrioen Triangle. Senere kom
Erlend Skomsvoll og Live Maria Roggen til og de
dannet jazzbandet Wibutee. Kornstad har vært
initiativtager til flere andre grupper, blant annet
«Håkon Kornstad Trio», som vant Kongsberg
Jazzfestivals høythengende «Vital-prisen» i 2002,
og «Atomic» i samarbeid med Bugge Wesseltoft,
Sidsel Endresen og Anja Garbarek.
Under et New York opphold i 2009 begynte
han å ta sangtimer, og er nå i gang med sin
mastergrad på Operahøgskolen i Oslo. Han sang
rollen som Il podesta i La finta giardiniera på
Operaen i 2012, et samarbeid mellom Norges
musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo.
I 2013 var han med i Den Norske Opera og
Baletts’ oppsetning av «Salome».
kommer fra Oslo, og markerte
seg tidlig som et lovende
talent. Som 16 åring spilte
han seg inn på talentutviklingsprogrammet
Unge Musikere ved Norges
musikkhøgskole, der han nå
er elev hos førsteamanuesis
Vibeke Breian. I tillegg har
hans hovedlærer gjennom mange år, Øistein
Isachsen, i stor grad vært med på å utvikle og
forme talentet hans. Soran spiller også piano
hos Tatjan Tun.
Soran har vunnet en rekke priser for sitt spill,
og drømmen er en internasjonal karriere som
saksofonist. I 2011 mottok han Drømmestipendet
fra Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Dette
ga ham muligheten til å komme ut i Europa og
knytte kontakt med et større klassisk musikkmiljø.
Høydepunkt har vært de årlige mesterklassene
hos saksofonprofessor Lars Mlekusch som
underviser ved Konservatorium Wien. I mars 2012
spilte Soran i «Sciarrino prosjekt» på Odeon teater
i Wien under ledelse av Lars Mlekusch, og i 2013
kom han gjennom nåløyet ved opptakstaksprøven
til bachelor ved Konservatorium Wien. I år har
han vært å se på NRK som en av fem finalistene
i solistkonkurransen Virtuos.
57
PERKUSJON
58
HÅKON MJÅSET JOHANSEN
HANS KRISTIAN KJOS SØRENSEN
tilhører 1995-kullet fra
Jazzlinjen ved NTNU i
Trondheim og etablerte seg
som en av landets fineste og
stilistisk mest allsidige unge
trommeslagere på slutten av
1990-tallet. Han var sterk
bidragsyter i etableringen av
«ungjazzmiljøet i Norge» som
med utspring fra Jazzlinja resulterte i grupper som
fremdeles høster anerkjennelse på internasjonale
jazzscener. Dette miljøet forløste en unik
musikalske kjemi som kommer til uttrykk i utallige
grupper Håkon Mjåset Johansen er representert i.
Det lekne improviserende, er en åre han hadde
med seg helt fra barndommens musikalske hjem.
Han ble først kjent som medlem av trioen
Urban Connection kåret til «Årets unge jazzmusikere» i 1998. I årene rundt tusenårsskiftet spilte han
også i bl.a. kvartetten Come Shine. Øvrige band
der han er fast medlem pr i dag er Maryland, IPA,
Urban Connection, Håvard Wiik Trio, Ensemble
Denada, Trondheim Jazzorkester, Håvard Stubø
Kvartett, Steinar Raknes Kvartett, Svein Olav
Herstad Trio, Solid!, Excess Luggage, Kjersti
Stubø Kvartett og We Love Wes. Håkon Mjåset
Johansen har også turnert med Steve Grossman
og Jan Garbarek. I 2013 vant han Kongsberg
jazzfestivals store pris, DNB-prisen.
Den internasjonalt prisbelønte
slagverkeren Hans-Kristian
Kjos Sørensen er i flere år
hyllet av internasjonal
presse for sin allsidighet
og kreativitet. Som solist
inkluderer han både improvisasjon, sang og resitasjon
og utnytter alle fasetter
perkusjon-instrumentene har å by på. Han har
en bred musikalsk plattform som spenner fra jazz
og improvisasjon til klassisk- og samtidsmusikk.
Han har samarbeidet med en rekke komponister som også har skrevet verk tilegnet ham. Han
har gjestet flere av de store festivalene i Europa
og har vært solist med orkestre som Stavanger
Symfoniorkester, Det Norske Kammerorkester og
Deutsche Kammerphilharmonie Bremen for
å nevne noen. Kjos Sørensen har gjort mange
innspillinger, bl.a. solo cd’en «Open» som han
mottok Spelemanprisen for i 2003. Han er ofte
involvert i film- og teaterprosjekter, både som
utøvende musiker og som komponist.
ENSEMBLER
LISE FJELDSTAD
AKADEMIE FÜR ALTE MUSIK BERLIN
er en av våre mest anerkjente
og bejublede skuespillere og
instruktører, og regnes som
en av norsk teaters ledende
skikkelser. Spesielt kjent er
hun for sine mange tolkninger
av Ibsens kvinneskikkelser,
og for sin gestaltning av Fru
Alving i Gjengangere mottok
hun Kritikerprisen i 1992–93. Fjeldstad gikk ut
av Statens Teaterhøgskole i 1963 og debuterte
samme år ved Det Norske Teater hvor hun var
ansatt i en årrekke. Ved Nationaltheatret har hun
medvirket i nærmere 50 oppsetninger både som
skuespiller og regissør siden debuten som
Blanche Dubois i En sporvogn til begjær i 1975.
Lise Fjeldstad har også utmerket seg med store
roller i film og fjernsynsdramaer. Fra slutten av
1980-årene har hun vært aktiv som instruktør ved
Nationaltheatret, blant annet med nyoppsetningen
av Reisen til julestjernen, og hun har instruert over
20 forestillinger i Radioteatret. Hun har mottatt
en rekke priser og utmerkelser, deriblant Heddaprisen i 2006, Oslo bys kulturpris i 2008, og i år
ble hun slått til Kommandør med stjerne av
St. Olavs Orden.
Foto: Kristof Fischer
SKUESPILLER
ble etablert i Berlin i 1982 og anses i dag
som et av verdens ledende kammerorkestre.
Ensemblet som gjester alle store scener i Europa,
har også turnert i Asia, Nord-Amerika og
Sør-Amerika. Siden Berlin Konzerthaus gjenåpnet
i 1984 har ensemblet hatt sin egen konsertserie
der. De gjester også jevnlig Berlin Staatsoper
Unter Den Linden og tidligmusikkfestivalen i
Innsbruck. Ensemblet gir hvert år om lag 100
konserter, både mindre kammerkonserter og store
symfoniske verk. Deres 25 år lange samarbeid
med den belgiske kontratenoren og dirigenten
René Jacobs har avstedkommet en rekke store
opera og oratoriefremføringer. Akademie für Alte
Musik Berlin har utgitt en rekke CD’er, og deres
internasjonale suksess synliggjøres bl.a. av over
en million solgte eksemplarer. De har mottatt
mange internasjonale priser for sine innspillinger,
bl.a. Grammy prisen, Diapason d’Or, Cannes
Classical Award, Gramophone Award og Edison
Award.
59
60
OSLO DOMKIRKES GUTTEKOR
ENSEMBLE ALLEGRIA
er en del av musikkarbeidet i Oslo Domkirke.
Koret er bygget opp etter engelsk mønster der alle
guttene synger sopran. Stemmene alt, tenor og
bass ivaretas av voksne herrestemmer. Alle
sopranene får individuell sang-undervisning med
korets faste stemmepedagog.
Koret medvirker i Domkirkens gudstjenesteliv.
I tillegg holder koret selv konserter alene og
sammen med de øvrige korene I Domkirken.
Et av høydepunktene er de årlige julekonsertene «In Dulci Jubilo». Korets dirigent er Vegar
Sandholt.
Allegria (it.) betyr festlighet og glede, og det var
nettopp gleden ved det å spille sammen som
førte til at en gruppe musikkstudenter startet
opp orkesteret i 2007. Ensemble Allegria består
av rundt 20 musikere i alderen 20–26 år. Deres
faste konsertmester og kunstneriske leder er
Maria Angelika Carlsen. De har spilt på festivaler
som bl.a. Festspillene i Bergen, Oslo Kammermusikkfestival, Hardanger Musikkfest og
Ultimafestivalen. Ensemblet har samarbeidet med
internasjonalt anerkjente solister som Tine Thing
Helseth, Christian Ihle Hadland, Lawrence Power,
Martin Fröst og Arve Tellefsen. Ensemble Allegria
ble i november 2012 tildelt Statoils talentstipend innen klassisk musikk. På konserten
22. august får vi høre Maria Angelika Carlsen,
Eva Stalheim, Emilie Lidsheim, Oda Hilde,
Martine Husum, Einar Kyvik Bange, Frida
Fredrikke Waaler Wærvågen og Benedicte
Årsland.
HÅKON KORNSTAD TENOR BATTLE
Håkon Kornstad: Tenorsaksofon/operatenor, Per
Zanussi: Kontrabass, Sigbjørn Apeland: Tråorgel,
Øyvind Skarbø: trommer/perkusjon
«Tenor battle» het det når to saksofonister
møttes til kamp om hvem som spilte fortest,
hippest og coolest på femtitallet en gang. I
Kornstads prosjekt betyr «tenor battle» møtet
mellom en tenorsaksofonist og en operatenor
– i en og samme mann!
Det nye bandet kan best beskrives som et
slags oppdatert salongorkester, inspirert av
78-plateæraen, der jazzsvisker lever side om side
med opera-arier, og vakre ballader avløses av
improviserte strekk i kjent Kornstad-stil. Det er
ikke ofte denne klisjeen kan brukes i fullt alvor;
dette er musikk du aldri har hørt maken til.
I «tenor battle» behandler han arier av Bizet og
Richard Strauss med en dyp og original respekt,
som lar dem skinne på en helt ny måte, i en
slags tenor-tevling mellom sax og stemme …
KGL. NORSK MARINEMUSIKK HORTEN
Kongelige Norske Marines Musikkorps er ett av
fem norske militærkorps. Korpset er et unikt og
populært ensemble, og med sine 29 musikere
spiller korpset konserter både i innog utland.
Marinemusikken vant Spellemannsprisen i 2003
og har de senere år hatt turnéer og konsertoppdrag i Russland, Kina og Spania og spilt
konserter sammen med en rekke storheter
innenfor så og si enhver musikalsk genre., blant
andre Solveig Kringlebotn, Arve Tellefsen, Ole
Edvard Antonsen, Barbara Hendricks, Sondre
Lerche, Randi Stene, Ronni le Tekrø, Wenche
Myhre, Erik Bye og Lill Lindfors. Fra å være
Hortens lokale militærkorps, har korpset de siste
årene gjort store fremskritt kunstnerisk og etablert
seg som et ledende blåseensemble i Norge.
61
OLA KVERNBERG TRIO
Ola Kvernberg Trio startet opp i 2003. Det har
vært noen utskiftninger i besetningen underveis,
men bassist Steinar Raknes har vært med helt
siden starten. Erik Nylander trakterer trommesettet, og det gjør han så fortreffelig at trioens
siste album, «Northern Tapes», stakk av med
Spellemannprisen 2013.
62
OSLO CAMERATA
Helt fra starten i 1998 har kammerorkesteret Oslo
Camerata gjort seg bemerket, ikke minst gjennom
hyppige utenlandsturneer i en rekke land i Europa
samt til India og Brasil. I Norge har de gjestet flere
festspill og festivaler, gjort turneer for Rikskonsertene og produksjoner for NRK TV. Orkesteret
består av profesjonelle musikere og utvalgte unge
talenter fra Barratt Due musikkinstitutt som på
den måten får mulighet til uvurderlig profesjonell
erfaring i sin studietid. Spellemannsnominerte
«Grieg – Holberg Suite» og Spohr Dobbelkonserter har begge fått glimrende internasjonal omtale.
Det samme har orkesterets tredje innspilling for
Naxos (2012), Griegs to strykekvartetter og Arne
Nordheims «Rendezvous» i strykeorkesterversjon.
Oslo Camerata har siden 2008 vært involvert i et
prosjekt blant favela-barn i Niteroi i Brasil.
Prosjektet omfatter undervisning og samspill,
samt hjelp til å styrke den organisatoriske
infrastrukturen i det lokale musikkprosjektet
Aprendiz.
OSLO SINFONIETTA
Oslo Domkor ble startet i 1982 av nåværende
dirigent Terje Kvam. Koret består av 45 faste
sangere og har sitt hovedvirke i Oslo Domkirke.
Gjennom sin mangfoldige virksomhet har koret
etablert seg som et av landets fremste kirkekor
der aktiviteten strekker seg fra ukentlig deltakelse
i gudstjenester til oppdrag ved offentlige markeringer som kongelig bryllup. Koret holder et høyt
musikalsk nivå og mange av sangerne har høyere
utdanning innen musikk. Med sin tilknytning til
Oslo Domkirke er koret uløselig knyttet til en
mange hundre år lang kirkemusikalsk tradisjon.
Som forvalter av denne kulturarven fremfører
domkoret jevnlig oratorier, messer, pasjoner og
kantater. I tillegg gjør koret også moderne verker
og andre nysatsninger som en del av en utstrakt
konsert- og turnévirksomhet i Norge og i utlandet.
Oslo Sinfonietta er Norges eldste samtidsmusikkensemble, og ble etablert av komponist Asbjørn
Schaathun i 1986. Christian Eggen er ensemblets
kunstneriske leder og faste dirigent. Oslo
Sinfonietta består av medlemmer fra noen av
Norges ledende orkestre som Oslo Filharmoniske
Orkester, Operaorkesteret, Det Norsk Kammerorkester og Kringkastingsorkesteret, samt
frilansere. Følgelig sikrer dette den kvalitet og
fleksibilitet som kreves av et moderne repertoar.
Blant Oslo Sinfoniettas mange utgivelser kan en
nevne «Birds and Bells», med musikk av Bent
Sørensen, og Eivind Buenes «Objects of Desire».
I 1999 ble Oslo Sinfonietta tildelt Spellemannsprisen i klassen samtidsmusikk for Rolf
Wallins «Boyl». Oslo Sinfonietta opptrer jevnlig
både ved norske og internasjonale festivaler. Noen
av høydepunktene inkluderer The Casa da Música
Festival i Porto, The Présence Festival i Paris og
Venezia Biennalen.
Foto: Tom Henning Bratlie
OSLO DOMKOR
63
64
PHOEBUS STRYKETRIO
QUARTET BERLIN-TOKYO
Phoebus stryketrio ble stiftet av Tor Johan Bøen,
Benedicte Royer, og Aurelienne Brauner. Tor Johan
Bøen har en unik posisjon i norsk musikkliv med sin
kombinasjon av fiolinistisk skolering og musikologisk autoritet innenfor deler av strykerepertoaret.
Etter Norges musikkhøgskole, studerte han videre
i USA, hos Camilla Wicks og ved San Francisco
Conservatory of Music. Han tok sin doktorgrad i
2005. Bénédicte Royer har studert ved konservatoriet I Paris, Norges musikkhøgskole og Mozarteum.
Hun har spilt i en ensembler både i Norge og
Østerrike og har gjort kritikerroste innspillinger av
kammermusikk av bl.a. Geirr Tveitt, Klaus Egge
og Fartein Valen. Hun har gjestet store festivaler
i Europa, både som solist og kammermusiker.
Aurélienne Brauner begynte sine cellostudier med
Paul Rousseau, og var deretter elev ved konservatoriet i Bordeaux under Etienne Péclard. 13 år
gammel ga hun sin første solo recital og hun har
senere vunnet en rekke priser for sitt cellospill. Hun
har vært bl.a. vært elev av Mstislav Rostropovitch.
Eri Sugita, bratsj
Den unge Quartet Berlin-Tokyo har allerede
vunnet internasjonale priser og stor anerkjennelse.
Bl.a. vant de Jeunesses Musicales Deutschland
Sponsorship Award i den 61. ARD International
Music Competition i München og to priser, bl.a.
publikumsprisen, i «Salieri-Zinetti» International
Chamber Music Competition 2013. Nylig mottok
kvartetten stipend fra det prestisjefylte «Matsuo
Academic Foundation» i Tokyo og «Ottilie Selbach
Redslob Stiftung» i Berlin. Kvartetten ble stiftet
i 2011 og har siden starten gitt konserter i
Tyskland, Japan og USA, og har gjestet en rekke
festivaler. For tiden studerer kvartetten med
professor Oliver Wille fra Kuss Quartet i
forbindelse med masterprogrammet ved Hochschule für Musik, Teater und Media Hannover.
ROLF LISLEVAND TRIO
TRONDHEIM BAROKK
Rolf Lislevand (se side 53) har med seg sin sønn
André Lislevand på gambe og Marco Ambrosini
på nyckelharpa til konserten på Oscarshall. André
Lislevand er født i Italia, men har sin utdannelse
fra Schola Cantorum Basiliensis. Han har gjort en
rekke innspillinger og gjester jevnlig festivaler over
hele Europa.
Italienske Marco Ambrosini har studert både
fiolin og komposisjon. Han har spilt med en rekke
orkestre og kammermusikkensembler, og er også
engasjert i ulike grupper der repertoaret spenner
fra tidlig musikk til jazz. Han har gjort mange
innspillinger og turnerer jevnlig i hele Europa.
Siden etableringen i 2009 har ensemblet utviklet
seg til et svært aktivt barokkorkester med
spennende produksjoner. De har markert seg
med prosjekter som ofte utforsker mindre kjent
repertoar, samtidig som de ikke går av veien for
å prøve ut nye og utfordrende instrumenteringer.
Orkesteret ledes av de to continuomusikerne Erik
Skanke Høsøien (lutt) og Martin Wåhlberg (cello),
noe som gir stor fleksibilitet i repertoar og
muligheter. Med utgangspunkt i en fast kjerne
av musikere tilpasses ensemblet det som er
nødvendig for å gjennomføre idéene som ligger
bak hvert enkeltstående prosjekt.
Trondheim Barokk har deltatt på festivaler
i Europa og Latin-Amerika. Ensemblet har
samarbeidet med internasjonale spesialister innen
tidligemusikk som den Parisbaserte amerikanske
cembalisten Skip Sempé, den belgiske tenoren
Jan van Elsacker og den belgiske fiolinisten og
legendariske ensemblelederen Sigiswald Kuijken.
Trondheim Barokk har spilt inn to CD-er.
65
VERTAVOKVARTETTEN
FESTIVALORKESTER I
Stig Nilsson, fiolin
Atle Sponberg, fiolin
Harald Aadland, fiolin
Eileen Siegel, fiolin
Stephan Barratt-Due, fiolin
Stig Ove Ose, bratsj
Jon Sønstebø, bratsj
Aage Kvalbein, cello
Kenneth Rydland, bass
Knut Johannessen, orgel
David Strunck, obo
Pavel Sokolov, obo
Tom Ottar Andreassen, fløyte
Espen Rønneberg, fløyte
FESTIVALORKESTER II
Vertavokvartetten er en norsk strykekvartett som
ble etablert i 1984. Kvartetten har etablert seg
som en av Europas ledende strykekvartetter
og har spilt i konserthus og på festivaler i Europa,
Australia, New Zealand, Japan og USA. Kvartetten
har mottatt en rekke priser, spilt inn 6 soloalbum
og deltatt på mer enn 50 album sammen med
andre artister. Blant artistene de har samarbeidet
med er a-ha, Anne Grete Preus, Hot Club de
Norvège, Jon Larsen, Maj Britt Andersen, Knut
Værnes, Krøyt og Per Arne Glorvigen.
66
Anders Nilsson, fiolin
Bjørn Magnus Jensen, fiolin
Guro Asheim, fiolin
Camilla Kjøll, fiolin
Madelene Berg, fiolin
Lina Marie Årnes, fiolin
Ida Bryhn, bratsj
Hanne Skjelbred, bratsj
Torunn Stavseng, cello
Christian Mortensen, bass
Erik Niord Larsen, obo
Tuva Hatlelid Mortensen, obo
Marit Steinum, fløyte
Elin Austad Nes, fløyte
DIRIGENT
DEN NORSKE BALLETTSKOLE
STEPHAN BARRATT-DUE
Foto: Stian Schioldborg
DANSERE
ble etablert høsten 2005 av søstrene Siri
og Irene Aarset Jansson. Siden høsten 2009 har
DNBS også inkludert teater og musikalskolen;
Cap à Pied, som har vært drevet av Håvard og
Turid Engell i over 20 år. Den Norske Ballettskole
utdanner elever på et internasjonalt nivå etter det
russiske ballettsystem – Vaganova metoden –
som har drevet frem noen av verdens store
ballettstjerner gjennom 300 år. Elevene får trene
med anerkjente internasjonale pedagoger fra de
store ukrainske og russiske akademier og operaer,
og får opptre i spektakulære elevforestillinger med
blant annet gjesteartister fra Operaen i Ukraina.
Det holdes et høyt kunstnerisk nivå og elevene
får utfordret seg innen repertoarer fra kjente
balletter som Nøtteknekkeren, Tornerose,
Le Corsaire, Svanesjøen og Giselle.
er tredje generasjon fiolinist i
den tradisjonsrike musikerfamilien Barratt-Due. Han
debuterte i 1981 både med
recital og som solist med
orkester, og har siden vært en
aktiv utøver i norsk musikkliv.
Hans engasjementer med
orkestre, turneer, CD-innspillinger og TV- opptredener er utallige både i Norge
og i utlandet. Han har vært kunstnerisk leder for
Kristiansand Symfoniorkester og Kammerorkester,
og siden 1998 har han vært kunstnerisk leder for
kammerorkesteret Oslo Camerata.
I tillegg til sin utøverkarriere har Stephan
Barratt-Due vært kunstnerisk leder/rektor for
Barratt Due musikkinstitutt siden 1985. Instituttet
har i disse årene utviklet seg til å bli en av landets
fremste musikkutdanningsinstitusjoner. En rekke
av hans fiolinstudenter er i dag blant landets
fremste musikere og solister. For sitt virke som
pedagog og som leder av Barratt Due musikkinstitutt ble han, sammen med sin kone, bratsjisten
Soon-Mi Chung, tildelt Norges største musikkpris,
Lindemanprisen i 2007. I 2010 ble Chung og
Barratt-Due tildelt Anders Jahres kulturpris «for
deres fremragende innsats for norsk musikkliv».
Han spiller på en J. B. Guadagnini fiolin fra
1751, tilhørende Dextra Musica.
67
68
KAI GRINDE MYRANN
tok sin organisteksamen
i 1963. Senere studerte
han teologi for deretter å
gjenoppta musikkstudiene
ved musikkhøyskolen i
Stuttgart. Han har vært
organist både i Tøyen kirke
og Nordstrand kirke på 60og 70-tallet, og han var i
denne tiden en av forgrunnsskikkelsene i en
engelskinspirert bølge med carols og evensong
på programmet. Siden 1982 har han vært
domkantor i Oslo Domkirke hvor han bl.a. har
grunnlagt Oslo domkor og domkirkens guttekor.
Han er i dag en ruvende skikkelse innenfor
kirkemusikk. I 2012 mottok han Lindemanprisen
nettopp for sin innsats for kirkemusikk.
Terje Kvam leder fremføringen av Matteuspasjonen under Oslo Kammermusikkfestival.
avsluttet mastergradsstudiet
i orkesterdirigering ved Norges
musikkhøgskole, med Ole
Kristian Ruud som veileder i
2013. Like etter ble han ansatt
som assistentdirigent både i
Bergen Filharmoniske Orkester
og Stavanger Symfoniorkester
etter prøvedirigeringer, og han
har allerede ledet en rekke prosjekter med disse
orkestrene. I juni 2012 debuterte han som
operadirigent i produksjonen «Lillebror og
Knerten» ved Den Norske Opera og Ballett.
I tillegg til orkesteraktiviteten har han også vært
aktiv i kormiljøet, både som sanger og dirigent,
og han har gjennomført kandidatstudiet i komponering ved NMH.
I 2010 dannet Myrann sammen med komponistene Martin Rane Bauck og Martin Ødegaard
samtidsmusikkensemblet Aksiom, som han
fremdeles er kunstnerisk leder for. Han er også
leder for den norske avdelingen av Ung Nordisk
Musikk.
© kaimyrann.no
TERJE KVAM
Foto: Blunderbuss
LEIF ARNE PEDERSEN
ENRICO ONOFRI
Leif Arne Pedersen har
vært soloklarinettist i
OsloFilharmoniske Orkester
siden 1990. Etter studier
med Knut Henriksen, Bendt
Neuchs Sørensen i København og Larry Combs i
Chicago ble han i 1987
ansatt som alternerende
soloklarinettist i Musikselskabet Harmonien i
Bergen etter to år i Forsvarets Stabsmusikkorps.
Pedersen blir ofte fremhevet i norsk og
utenlandsk presse for sine orkestersoli. Han har
vært solist med samtlige norske symfoniorkestre
og har gjennom Oslo Filharmoniske Orkester
samarbeidet med flere av verdens ledende
solister og dirigenter.
Pedersen er aktiv som solist, kammermusiker
og pedagog og har gjestet festspill i Europa, SørAmerika og Asia. Han er professor ved Norges
musikkhøgskole.
Siden høsten 2011 har han vært kunstnerisk
leder for Luftforsvarets Musikkorps i Trondheim,
en stilling han også har hatt i Kongelige Norske
Marines Musikkorps.
Han dirigerer jevnlig alle de profesjonelle
millitærkorpsene i Norge.
er født i Ravenna, Italia. Hans
karriere begynte da han ble
invitert til å bli konsertmester
for La Capella Real. Fra 1987
til 2010 var han konsertmester
og solist med Il Giardino
Armonico. Hans debut som
dirigent i 2002 ble møtt med
stor begeistring og invitasjoner fra orkestre og festivaler i Europa, Japan og
Canada. Siden 2004 har han vært førstedirigent
for Divino Sospiro. og siden 2006 gjestedirigent
for Orquestra Barroco de Sevilla og et titall andre
orkestre. Onofri skapte kammergruppen Imaginarium Ensemble for å fremføre det italienske
barokkrepertoar. Han har dirigert
i mange av verdens fremste konserthus med
artister som Nikolaus Harnoncourt, Gustav
Leonhardt, Christophe Coin og Cecilia Bartoli.
Onofris innspillinger har fått prestisjetunge
internasjonale priser. Han er professor i barokkfiolin og barokk musikktolkning på Conservatorio
Bellini i Palermo. Han holder master classes i en
rekke land, og ble nylig invitert til å holde master
class på Juillard School i New York.
69
FOREDRAG
SUNDAY CLASSICS
AUGUST ALBERTSEN
BENDIK FINNERUD
er ansvarlig for festivalprogrammet og kommentarene som medlem av
kammermusikkfestivalens
kunstneriske råd. Han vil
også holde orienterende
innledninger til enkelte av
konsertene.
THOMAS THIIS-EVENSEN
er utdannet arkitekt fra
Arkitekthøgskolen i Oslo
med bifag i kunsthistorie
og klassisk arkeologi fra
Universitetet i Oslo. Han
har vært professor ved
Universitetet i Lund og ved
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Han leder i dag
«Veiene fra Roma», et reiseprogram for alle som
er interessert i europeisk arkitektur og kunst. Han
mottok Fritt Ord Honnør og Oslo Bys Kunstnerpris
i 1994. I 2006 ble han utnevnt til ridder av Den
italienske fortjenesteorden og i år mottok han
St. Halvardmedaljen, Oslo bys høyeste utmerkelse.
70
har sin bakgrunn fra Barratt
Dues Musikkinstitutt hvor
han tok sin master i 2008
med professor Jiri Hlinka.
Gjennom de siste årene
har han spesialisert seg
på klavermusikken til Franz
Liszt og har turnert landet
rundt med solo recitals og
kammermusikk. I 2011 utga han sitt debutalbum – Liszt Recital – i anledning Liszts 200
års jubileum. Sommeren 2013 startet Bendik
konsertserien Sunday Classics på Ingensteds
ved Akerselva i Oslo. Innholdet for serien er
klassisk musikk, som regel i kammermusikkform. Formålet har siden starten vært å skape
en «lavterskel» klassisk scene med hovedvekt
på nyetablerte klassiske musikere, og å
tiltrekke et yngre publikum. Høsten 2014
fortsetter serien på Sentralen i Skippergata 22
i Oslo med første konsert under Oslo Kammermusikkfestival.
Fra det første programmet i 1989
Tekst: Jan Hartvig Henriksen
HVA ER I GRUNNEN KAMMERMUSIKK?
Mange vil vel forbinde ordet med noe fryktelig
fint, en eksklusiv finkultur for skjønnere og
spesielt innvidde skjønnånder. Jeg kjenner
strykekvartettomaner som finner orkestral
utfoldelse nærmest vulgær med sine fargerike
effekter og brede penselstrøk, uten det
rafinement som de finner i de små ensemblers
intime utveksling av finslepne musikalske idéer
i fullkommen balanse mellom beslektede
instrumentale timbre.
Det er wienerklassikernes stil som er idealet,
den form som først og fremst forbindes med
Haydn, Mozart, Beethoven og Schubert, og
som de utmyntet i form av sonater for ett eller
to instrumenter, trioer, kvartetter fremfor alt,
kvintetter, sekstetter, septetter, oktetter,
nonetter. Skal vi videre må vi vel ta i bruk
kammerorkester, men da begynner det
å bli vanskelig, for når slutter det å være
kammermusikk og går over til orkestermusikk
i egentlig forstand?
Sannsynligvis ville både Haydn og Mozart
funnet spørsmålet nokså meningsløst, den dag
i dag vet vel ingen om for eksempel «Eine
Kleine Nachtmusik» er tenkt for strykekvintett
rett og slett, eller korisk besetning. I samme
grenseland befinner seg et sant hav av
divertimenti, serenader, kassasjoner osv.
Og selv om slutten av 1700-tallet var en
blomstringstid uten like for kammermusikk,
25
så er selve betegnelsen betydelig eldre.
I barokken finner vi betegnelsen «musica
de camera», som omfatter både vokale og
instrumentale former, og som selvfølgelig
delvis var begrunnet i begrensede besetninger,
men som gikk vel så meget på musikkens
bruksområde. «Musica de camera» var en
avgrensning mot operaens verden, kirkemusikkens domene og pompøs friluftsmusikk
til festlige anledninger. Altså musikk først og
fremst for musikkens egen skyld til bruk i
salongen og etter hvert hjemmet. Ja faktisk
er ikke kammermsuikk avhengig av publikum
i det hele tatt, det var etter hvert en musikktype
beregnet på «kenner und liebhaber». Når
komponistene sendte ut sine komposisjoner
påfallende ofte i et antall av seks eller tolv i et
opusnummer, så var det ganske enkelt fordi
de skulle utgis i abonnement over et halvt år.
Former som kirkesonate og kammersonate var
representative for barokkens kammermsuikk,
men også strømmer og atter strømmer av
concerti grossi.
Kanskje den eneste mulige karakteristikk av
kammermusikkens vesen måtte være intimiteten
i uttrykket, uansett alder og stilart. Da får vi med
oss trubadurenes og trouverens høviske poesi,
burgundernes chansons, renessansens madrigal
og i det hele tatt alle musikalske betroelser uten
stortalende geberder og ytre prakt.
71
AVKOPLING OG TILKOPLING
Jeg har fulgt Oslo Kammermusikkfestival like
fra starten i 1989. Jeg har sett festivalen vokse
og berike norsk musikkliv, favne stadig flere,
invitere inn mennesker som tidligere knapt nok
hadde hørt om kammermusikk. Jeg har sett
unge, ukjente musikere få prøve seg og
modnes sammen med berømtheter fra innog utland. Jeg har opplevd en bredde i
musikkvalg, gammelt og kjært som bekrefter,
ispedd nytt og modernistisk som åpner. Oslo
Kammermusikkfestival har invitert til musiske
oppdagelsesreiser rundt om i Oslo, med
konserter på stadig nye og ukjente steder i
landets hovedstad. Finkultur for de få har blitt
til fin kultur for de mange. At jeg to ganger har
blitt bedt om å åpne Oslo Kammermusikkfestival, har vært en stor ære. Men hva handler alt
dette om, dypest sett, for et folk og et land?
Spørsmålet ble skarpstilt 22. juli 2011 og tiden
som fulgte. For med Utøya-massakren kom
sorgen, et helt land ble rammet. Det var da bare
et par uker igjen til åpningen av årets Oslo
72
Kammermusikkfestival. Skulle den avlyses eller
avholdes?
Den ble avholdt. Inn på podiet i Aulaen kom
landets statsminister, Jens Stoltenberg — han
av alle og så fylt av tårer — var blitt bedt om
å holde åpningstalen. Arves verk. Vi reiste oss
spontant, overveldet og beveget, vi klappet og
klappet, det var en solidaritetsapplaus uten
grenser. Så talte Stoltenberg, satte seg og ble
i Aulaen hele åpningskonserten til ende. Jeg
husker at unge musikere kastet roser ned til
ham der nede på første benk som takk.
«Når ord ikke lenger strekker til i sorgen,
tar kunsten over», sa statsministeren, han
stod rak i stormen. Med disse ordene åpnet
han Oslo Kammermusikkfestival 2011. Han
styrket oss. Vi styrket ham. Vi trengte det,
alle: Fellesskap. Grokraft. Kultur.
Jens Stoltenberg kalte på Arve Tellefsen.
Arve Tellefsen sa ja og kom, i stormen. Han
tok tonekunsten med seg til Stortingssalen
og spilte for kongehus, regjering og folkevalgte.
Han lindret smerte, han styrket sjeler, han
vendte mørke til lys. Vi trengte det, alle. Kunst.
Så gir altså ikke musikk bare avkopling om
toner virkelig bærer. De gir tilkopling, de får
det beste i oss til å leve enda sterkere, enda
klarere, enda dypere. Vi vokser som mennesker. I mer enn to tiår har Arve Tellefsen
gitt oss Oslo Kammermusikkfestival. Nå
runder denne festivalen 25 år. Musisk
menneskeliggjøring er dens dypeste mening,
det ser vi tydeligere nå enn noensinne. Til
gleden — det er ondskapens motgift.
Jon-Roar Bjørkvold
Foto: Mimsy Møller
73
bertsens
Her er August Al
er noen
ov
betraktninger
spilles
m
av verkene so
på festivalen.
ENTARTET MUSIKK
Kunstens dobbeltkarakter – som autonom
gjenstand og sosialt faktum som tidvis slår
over i eller berører dens autonomi – er et
grunnleggende premiss som ikke bare er
påpekt av frankfurterskolens ledende filosofer
(Adorno, Horkheimer, Habermas), men som er
godt etablert også blant estetikkens tenkere.
Derfra til å gripe fatt i kunstens hierarkiske
orden, som enhver statsmakt implisitt eller
eksplisitt holder seg med, er det en rimelig stor
avstand. Innenfor musikkens verden: Ingen var
i tvil om hva suverenen i verdens kanskje mest
absoluttistiske nasjonale statsdannelse hadde
som personlige preferanser. De ble innfridd og
imøtekommet til enhver tid, men det lå utenfor
enhver formende tanke at Majesteten selv –
Ludvig XIV – skulle forby andre former for
musikalsk utfoldelse. Den naturaliserte
franskmannen Jean-Baptiste Lully fikk sitt
privilegiebrev og kunne i prinsippet hindre
annen musikalsk virksomhet. Men staten som
sådan, identifisert ved statsoverhodet selv,
74
Arve Tellefsen, August Albersten og Håvard Gimse.
hadde ikke noen stemme i spørsmålet om hva
slags musikk som skulle fremføres – om hvilke
kunstuttrykk og musikkformer som skulle
forbys – om hvilken musikk som lå utenfor
sin opprinnelige «genus» og følgelig var
«degenerert».
Å sette dette inn i et virkelig system,
basert på statlig definerte verdinormer med
oppfølgende sanksjoner måtte vente til Herr
Schickelgruber gjorde sin entre på verdensarenaen.
UTOVER NORMENE
Begrepet «Entartet Kunst/Musik» er og forblir
knyttet til det germanske språk–området. Vårt
«Utartet Kunst» dekker en side ved dette: Den
kunsten som strekker seg utover de normene
det er generelt aksepterte at musikken og
kunsten skal holde seg innenfor. Følgelig
vil mange mene at vår tids musikkutvikling,
innenfor bestemte segmenter først og sist
er «utartet» eller «entartet», samtidig som
musikken qua kunstform alltid må ha sin
autonomi. Denne autonomien ble skutt i filler
av nazistaten.
Og kriteriene for hva som ikke kom under
begrepet «Entartet Musik» var jo gjerne trukket
opp med basis i andre livsområder: raseteorier
først og fremst, begreper totalt utenfor Vestens
musikalske tradisjon. Pr. definisjon kunne ikke
Mendelssohn skrive allegrettoer som funklet
av livslyst og kreativt overskudd, med røtter
i 1800-tallets sentrale musikkultur det mest
sprudlende musikalske uttrykk som var satt
på papiret. «Die Umwertigung alle Werte» var
riktignok budskapet fra den store filosofen på
nittitallet (les Nietzshe), men det dreidde seg
ikke om å fjerne musikalske uttrykk fra en
etablert Codex. Musikk skrevet av jøder skulle
ikke lyde i tyske konsertsaler. Det hele var en
definisjonssak på ikke-musikalsk basis – så
enkelt var det. Selv den mest velrennomerte
komponist i den nære fortid en generasjon
tilbake, Gustav Mahler, ble ostrakert vekk fra
tusenårsrikets klangverden. Det var de døde.
Men vi glemmer kanskje i farten at impulsgiveren til nazistatens musikkideologi ligger
langt tilbake i tid. Wagners beryktede «Das
Judenthum in der Musik» kom ut allerede i
1850. Men den var ingen eksakt katalog over
hvilke musikkformer som skulle utryddes.
PÅVIRKNING
Av de ennå levende skapende komponister –
de utrydningsverdige – fantes det flere
kategorier. Ser man bak nazistatens opptrekk
av traktater og aktstykker for å etablere en
hierarkisk musikkens orden, kan man finne til
dels ukjente kilder som øvde sin innflytelse.
Her er neppe stedet for å drøfte den relativt
ukjente Lanz von Liebenfels vidløftige teorier
om rase og musikalske uttrykk. For Liebenfels
var musikkens høydepunkt helt ut koordinert
med det han kalte «den heroiske rases»
utvikling. Alle musikkbegivenheter går ut fra
den blonde heroiske rases virksomhet. I de
75
gamle gregorianske modi ser han kulminasjonen av den «rene» musikk. Palestrina, Dufay,
Binchois, Okegem,Obrecht, Josquin, di Lasso
er alle nevnt som bærere av den sanne
ariogermanske tradisjon, navn som ikke
akkurat var sterkt representert i det almenne
musikkliv først på nittenhundretallet. Det er
dokumentert hvordan Hitler og hans mer eller
mindre rasebevisste Entourage hadde lest
Liebenfels før de kom i posisjon. Men for den
direkte påvirkning av nazistatens musikksyn
hadde nok skrifter som Herman Oberts «Politik
und Kunst» og fremfor alt Kurt Falkenthals «Der
Kulturverfall in der Musik» betydd mer for den
politisk-musikalske praksis i nazistaten.
UTSTILLING
Men før den strenge praksis med eksekutive
ledd i byråkratiet var skikkelig etablert ble det
holdt en viktig utstilling i Düsseldorf over
begrepet «Entartet Musik». Det var selveste
intendanten ved Nasjonalteatret i Weimar –
forvalteren av den største arven innenfor
klassisk tysk dramatikk, Goethe/Schiller-arven,
som sto bak. Hans Ziegler het han.
Utstillingen var delt i syv seksjoner og viste
med all ønskelig tydelighet at det ikke utelukkende var jødisk eller ikke-arisk musikk som
fylte kravene om å befinne seg i den «Entartete
sone». Første hovedkategori eller seksjon var
viet en generell gjennomgang av den jødiske
innflytelse. Liebenfels musikalske hierarki med
palestrinastilens utøvere på topp er ikke
76
interessant i denne sammenheng, men røttene
til de etablerte storheter i fortiden med
ikke-arisk blod blir klart etablert.
Verkene til de to gigantene Mendelssohn og
Mahler blir ikke forsøkt kastet ut av katalogen,
men den jødiske innflytelsen i deres verk er
uomtvistelig av «entartet art» og må følgelig
holdes utenfor fremføringspraksis.
TILINTETGJØREREN
Den andre seksjonen, slik Ziegler tegner
bildet, er viet en mann: Schønberg. Ikke bare
forderver han tysk musikk, han er tilintetgjøreren av en mange hundreårig germansk
musikktradisjon gjennom sine atonale nyskapninger. Han forderver også kommende slekter
gjennom sin lærervirksomhet som professor i
Berlin. Hans tilnærmede wagnerske klangpalett
fra nittiårene (Verklärte Nacht) blir til totalt
ubegripelig dodekafoni i tyveårene. Schønberg
skjønte tegningen umiddelbart og nølte ikke
med sin emigrasjon. Fra 1933 befant han seg
trygt i California. (Schønbergs direkte polemiske svar til naziregimets ostrakering var å
tonesette Lord Byrons «Ode til Napoleon»).
Kurt Weill og Ernest Krenek var begge
to betydelige navn innenfor den musikalske
avantgardismen i mellomkrigstiden, begge født
i år 1900, begge med stor suksess fra nyskapende sceneverk. Weill med sin «Dreigroschen
Oper», bygd på syttenhundretallets sujet «The
Beggers Opera(Gray/Pepush) med et tett og
meningsfullt samarbeid med Berthold Brecht.
Krernek hadde en dundrende suksesss med
sin jazz-inspirerte opera «Johnny spielt auf»
allerede som 26-åring. Senere kom en rekke
verk innenfor serialismens verden. Også i
elektroniske musikkeksperimenter var Krenek
en foregangsmann. Ikke det minste rart at
begge to, Weill og Krenek, tegnet et profilert
musikalsk fiendebilde for SS-staten. Weill
møtte allerede fra Die Machtergreifung»
systematisk motstand og kom seg i 1934
over til USA. Krenek, som også i nazistenes
øyne hadde den tvilsomme æren å være gift
med Gustav Mahlers datter Anna, kom seg
over Atlanteren i 1938.
SMÅBOLSJEVIK
Den fjerde seksjonen i sin kartleggende
utstilling vier Hans Ziegler gruppen «Mindre
bolsjeviker».Dersom adjektivet er ment å skulle
beskrive komponisters størrelse eller potensielle viktighet, står det kanskje antitetisk til
Weill og Krenek som anno 1930–35 måtte
fortone seg som særdeles vellykkede hos
publikum. Det mest overraskende fra ettertidens synspunkt er at Alban Berg klassifiseres
som «småbolsjevik» i selskap med Franz
Schrecker og Ernst Toch. Den siste kom seg
over til USA og fikk sitt amerikanske borgerskap like før krigsutbruddet i 1940,mens
Schrecker, som i mellomkrigstidens Tyskland
var langt den mest kjente av de tre gjennom
sitt rektorat ved Berlin Hochschule für Musik
fra 1920–32, døde allerede i 1934. Året etter
døde også Alban Berg som allerede i 1921
hadde kommet med sin epokegjørende
«Wozzek» og som selvfølgelig ved tredvetallets
begynnelse fremsto med et langt synderegister
for de nye makthaverne: stjerneelev av
Schønberg, komponerte ut fra en streng
tolvtoneteknikk gjennom hele tyvetallet
JØDE MED MUSIKK-MAKT
Leo Kerstenberg er et navn som mer eller
mindre har gått ut av tiden. Men utstillingen
i Düsseldorf viet en hel avdeling til ham. Ikke
det minste merkverdig. Han var prototypen på
en jøde med musikk-makt. Frem til 1933 var
han direktør eller sjef for all musikkutdannelse
i Tyskland. Hans bok «Musikerzieung und
Musikpflege» kan godt være mellomkrigstidens
mest betydelige musikkdokument, som-etter
hvert som innholdet nedfelte seg i forordninger
fra den preussiske stat, hadde sin innvirkning
på hvert eneste aspekt av tysk musikkliv. fra
barnehager til universitet og konservatorier.
Straks nazistene kom til makten skjønte
Kerstenberg hvor landet lå og rømte til Prag.
Han overlevde krigen ved å foreta enda en
flukt, denne gang til Tel Aviv, hvor han før
staten Israel var grunnlagt etablerte seg som
direktør av Israel Filharmonien, eller Palestinaorkestret som det het anno 1938.
De to siste objektene for Zieglers kartlegging av den entartede musikken går utenfor
rammene av det spesifikke raseelement. Det
dreier seg om to av de virkelige gigantene i
77
samtidens musikk: Hindemith og Stravinsky.
Ziegler gjorde det klart at den nasjonalsosialistiske stat ikke bare måtte utrydde
jødedommens innflytelse i musikklivet, men
også kapitalismens.Det gikk utmerket an å bli
stemplet som «entartet» uten en tøddel jødisk
blod i årene.
Hindemith gjorde et evangelium av å kunne
ytre seg innenfor så godt som alle musikalske
former. Men det var først og fremst operaproduksjonen som forherliget tyske profiler
fra sen-middelalderen som «Mathis der
Mahler» (om Grünewald – han med Issenheimalteret) og «DIE Harmonie der Welt»
(Om johs. Kepler-astronomen) som ergret og
opprørte nazistene.
TORN I ØRET
Men også Hindemiths oratorieproduksjon
(Das Unaufhörliche med tekst av Gottfried
Benn) lå godt hinsides en nasjonalsosialistisk
verden og var en torn i øret på nazistatens
kommisærer. Hindemith hadde hatt en
lærestol ved Høgskolen i Berlin fra midten
av tyvetallet, men allerede i 1933 hadde han
kommet på kant med det fremvoksende
naziregimet og henla sin lærervirksomhet
utenlands først til Tyrkia før han i 1939 fikk
et professorat ved Yale. Det er nå hans
Harmonilære blir til, den helt grunnleggende
lærebok som de neste par generasjoner av
seriøse musikkstudenter alle har et forhold til.
78
KORRUMPERENDE
Stravinsky representerte kanskje fremfor noen
– sett fra nazistatens utsiktspunkt – en form
for innovativ virksomhet som rett og slett var
korrumperende – en sivilisert dekadense i rytmisk og harmonisk skaperkraft. Nå var riktignok
Stravinsky naturalisert fransk statsborger fra
1934. En ganske tvilsom bruk av begrepet
«degenerert», men det var stemplet som
nazistene utstyrte ham med. Når han heller
ikke unngikk å befatte seg med tolvtoneeksperimenter og kreere verk med et rent religiøst
innhold (canticum sacrum) løp flere motiver
sammen i renningen som hver især gjorde ham
og hans verk umulig å svelge for nazikoryfeene.
Hva skjer? Også Stravinsky slår seg ned i
Hollywood før krigen bryter løs i Europa – et
kvartal eller to fra Schønbergs hus. Hvorvidt
den gjensidige respekt virket lammende – vi
vet det ikke, men noen kommunikasjon de to
gigantene imellom eksisterte ikke under krigen,
eller etter for den saks skyld.
Intet bilde av nazistatens holdning til de
komponister som frembragte «Entartet Musikk»
er tilnærmet komplett uten prosjektet «Theresienstadt». Her ville Hitlers regime fortelle
omverdenen at selv om man hadde gått til
det selvfølgelige skritt å opprette en by – en
kommunitet – bare for jøder, var Theresienstadt
et perfekt samfunn hvor jødiske kunstnere
kunne trives og utfolde seg i en meningsfull
tilværelse sammen med sine – et rent skuebrød
for omverdenens alle mulige delegasjoner, ikke
minst fra Røde Kors. Over 18.000 jøder skulle
her vise verden nyordningen.
Enkelte av komponistene som virket her
før tilintetgjørelsen har i dag funnet et navn i
musikkens verden, fremst blant dem kanskje
tsjekkeren Pavel Haas. En av verdens førende
strykekvartetter bærer hans navn. Vi har valgt
å minnes Theresienstadt-komponistene med
en fremføring av en stryketrio av den uhyre
talentfulle Gideon Klein. Han ble tatt av dage
ennå mens han var i tyveårene.
KANONISK VERK
Bortsett fra det ene absolutte kriteriet på
«Entartet musikk» – enhver komposisjon
frembragt av jødiske komponister hørte med
definitorisk sikkerhet hjemme under begrepet
og unndro seg følgelig enhver fremførelse, så
var det ikke alltid gitt at grenseoppgangene
var krystallklare, heller ikke blant de som
skulle håndheve den hierarkiske orden.
Det beste eksemplet er kanskje Carl Orffs
«Carmina Burana» som da det ble fremført for
første gang i 1937 ble stemplet som entartet
eller degenerert musikk av en stor og relativt
enig kritikerstand, men som gjennom sine
vulgærlatinske tekster og til tider overveldende
koriske virkning ble et nærmest kanonisk verk
for enkelte av kadrene i «rørsla». Kraftig kost –
enkel å fordøye. I etterkrigstiden har Carmina
Burana levd sitt eget liv som det særpregede
verk det er, men i den umiddelbare etterkrigstid
forbandt man det med «et nazistisk uttrykk».
Et dusin år fikk begrepet «Entartet Musikk»
på seg til å etablere et konkret innhold. Verden
hadde knapt opplevd maken. Men det skulle
gå mindre enn tre år etter fredsslutningen i mai
1945 før nok et regime prøvde seg på noe av
det samme. I februar 1948 gikk kommisær A.
A. Zhdanov fra sentralkommiteen i kommunistpartiet USSR på talerstolen under kongressen
i den sovjetiske komponistforening og hudflettet forsamlingen for manglende realisme
i det kunstneriske uttrykk. De «mea culpasvarene» som kommer fra de to gigantene,
Prokofiev og Sjostakovitsj er ikke akkurat
inspirerende lesning. De ville trolig fremfor
alt unngå å havne på en eller annen proskripsjonsliste over «Entartet Musikk» i Sovjetstaten.
Men det er en annen historie.
!
KONSERTER PÅ VILLA GRANDE,
HOLOCAUSTSENTERET
Fredag 22. august kl 12.00
Entartet (Forbudt) musikk I
Entartet (Forbudt) musikk II
Lørdag 23. august kl 10.30
Foredrag om entartet musikk
ved August Albertsen
Entartet (Forbudt) musikk III
LES MER PÅ SIDE 26, 27 OG 29
79
MATTEUSPASJONEN
Det finnes noen åndsverk som vi føler er med
å definere hele vår sivilisasjon – musikk, som
dersom den ikke berører oss direkte, dersom
den ikke taler til oss – til våre sanser og sjeler
lenger, kanskje indikerer at en spesiell kulturform har tatt slutt. Matteuspasjonen er en
frembringelse som utvilsomt har en slik
funksjon, et verk som får oss i tale på tvers av
stilepoker og alder. Den står utvilsomt for det
største en epoke har etterlatt seg innenfor sitt
område og viser med tydelighet at den når
utover epokens spesifikke språk, ikledd et
universelt formidlingsmodus – enn så lenge.
USIKRE FAKTA
De historiske fakta relatert til Bachs skaperverk
har til tider vært vanskelig å etablere. Forkel
og Spitta, de to helt fundamentale biografer,
skriver sine verk henholdsvis 50 og 130 år etter
Bachs bortgang. I 1963 kom så samlingen med
skrivestykker fra Johan Sebastian Bachs egen
hånd – det som er bevart – og utgjorde bind 1
i en dokumentserie fra Bach-Archiv, Leipzig.
En dypt fascinerende samling av alle etterlatenskaper. Men den som går til denne samlingen
med troen på at den skal fortelle oss noe om
selve komposisjonsprosessen vil bli sørgelig
80
skuffet. Samlingen inneholder alle mulige skriv
fra servile anmodninger til tekniske utredninger
om orgeldisposisjoner. Interessant nok, men
ganske verdiløst hvis hensikten er å trenge inn
i en av historiens mest universelle ånder og
hans arbeid.
MANGFOLDIGE GJØREMÅL
Disposisjonen og selve komponeringen av
Matteuspasjonen startet Bach opp med i
Leipzig tidlig på høsten i 1728. Urfremførelsen
fant sted iThomaskirken Langfredag 1729.
Det er det forholdsvis stor enighet om, selv
om også andre muligheter har vært lansert.
Det foreligger ingen bevis for at Bach satte en
stopper for sine andre mangfoldige gjøremål
for å konsentrere seg om denne gigantoppgaven høsten 1728 og våren 1729. Tvert imot
– Albert Schweitzer forteller oss i sin epokegjørende Bach-biografi fra 1909 at Bach under
arbeidet med Matteuspasjonen fikk budskap
om at hans gamle venn og arbeidsgiver, fyrst
Leopold i Köthen, døde i november 1728 og
at det ble forventet at avdødes gamle kapellmester skulle stå for musikken ved bisettelsen.
Det gjorde Bach. Köthen-årene hos en høyst
forståelsesfull fyrste var kanskje alt i alt Bachs
lykkeligste tid. Og grunnplanen for den store
pasjonen var lagt – arbeidet gikk ufortrødent
videre. Denne gangen var det jo ikke en rekke
enkeltkantater det dreidde seg om, som f.eks.
i Juleoratoriet, men et totalkonsept. Selve
teksten til Matteuspasjonen forelå flere år før
Bach begynte den altoppslukende komposisjonsprosessen. Den stammet fra Bachs venn,
dikteren Picander, eller Henrici som var hans
borgerlige navn. Bibelens evangelietekst ble
selvfølgelig stående uantastet. Bach arbeidet
tett med sin tekstforfatter og ordene står støtt
i sin barokke/lutheranske verden.
Som den praktiker Bach også var må han
ved dette høvet ha utfordret musikkmiljøet i
hjembyen gjennom den strenge dualistiske
grunnplanen i pasjonen. Den er sikkert først
og fremst basert på kirkerommets fasciliteter,
men var musikalsk, til tider, uhyre krevende.
Han må ha hatt en del musikere av absolutt
første sortering til sin disposisjon. En ting var
selve todelingen av innholdet, hvor første del
slutter med at Jesus blir tatt til fange,men også
selve det musikalske apparat var todelt: To
orkestre med temmelig lik besetning og to kor
pluss et guttekor som, slik tradisjonen vil ha
det til, sang sin «cantus firmus O Lamm Gottes
unschuldig» i pasjonens åpningssekvens fra
korbuen i Thomaskirken. Symptomatisk nok
åpner begge avdelingene med samlede kor
og orkesterkrefter.
I moderne partiturer er Matteuspasjonen
inndelt i 68 enkeltledd, til tider med tre–fem
underdelinger i hvert ledd (eksempelvis er del
fire bestående av tre korte 8-takters recitativer
fra Evangelistens side avbrutt av to store
korsatser med orkester).
På en annen måte kan man, ut fra scenedramatikkens etablerte språk, se hele Matteus81
pasjonen som 24 scener, sydd sammen av
evangelistens beretning. Igjen kan man anlegge
en dualistisk betraktningsmåte med hensyn til
det fysiske formatet: 12 mindre scener og 12
større. De «mindre scener» er alle karakterisert
ved sine koraler, selve grunnstoffet i Bachs
pasjonsbygg. I de tolv «store scener» hviler
tilhøreren i de kommenterende ariers verden,
hvor Bach eksellerer i enestående musikalske
uttrykk med noen av barokkens mest forseggjorte instrumentale underlag og obligate
parafraser.
ET UNDERVERK
Det vil si helt slavisk til strukturen med 12 +12
«scener» holder Bach seg ikke. En opptelling
vil vise at det er 13 arier i Matteuspasjonen.
De setter alle selve pasjonshandlingen –
evangelieteksten – i relieff, og bringer den
kristne fromhetskultur i kontrapunktisk setting
om man vil. Man kan ikke unngå å sitere
Albert Schweitzer: «Je mehr man sich den
dramatischen Aufriss der Matteuspassion
vergegenwärtigt, desto mehr kommt man zur
Überzeugung das er ein Wunderwerk ist».
(Jo mer man har den dramatiske grunnplan i
Matteuspasjonen klart for seg, desto klarere
står det for en at den er et underverk.)
Barokkens tilhørere hadde nok en helt
annen evne enn oss til å gå opp i de lange
kirkelige handlinger. Bach hadde ansvaret for
musikken i alle Leipzigs kirker. I to av dem,
St.Thomas og St. Nicolaus, deltok han på
82
avgjørende vis selv. Drøye fire timer pågikk
tjenesten under søndagens høymesse. I en av
kantatene som vi har originalpartituret til, BWV
61 «Nun komm der Heiden Heiland», har Bach
skrevet inn hele høymesseordningen. Det er
lett å forstå at med all den overrislende
rikholdige musikken var en fire timers økt ikke
uvanlig. Også de vanlige kirkekantatene var
ofte todelte, som Matteuspasjonen, med et
preludium foran hver del. Forkel påstår at Bach
skrev i alle fall fem fullstendige årganger med
kirkekantater, dvs. etter kirkeårets inndeling.
Det skulle bety at Bach skrev tilnærmet en
kantate i uken gjennom fem år, og det var jo
slett ikke det samme skjemaet som ble fylt
ut igjen og igjen, som Vivaldi med sine
fiolinkonserter. Samtidig betyr det også at et
hundretalls kantater er blitt borte. I Matteuspasjonen var det som med kirkekantatene –
liturgiske krav skulle oppfylles. Et skifte i
innhold skulle følge tekstens gang. Opp
gjennom dette jerngrep av musikalsk disiplinering og pliktfølelse vokser så et av vår
kulturkrets’ store mirakler. Inspirasjonen er
evangeliet selv. Bach hadde levert ut fra
samme premiss som en fire–fem år tidligere:
Pasionen etter evangelisten Johannes. Under
«beleiringen» av Matteuspasjon-prosjektet
hadde Bach stor nytte og hjelp av sin store
slekt og vennskapskrets. Sønnene Wilhelm
Friedemann, Carl Philip Emanuel og Johan
Christian hadde utviklet seg til førsteklasses
musikere. Hans svigersønn, J.C. Altnikol, som
studerte ved universitetet, var Thomaskantorens fremste bassanger og den som
gjorde de store bassariene i siste del. Utvilsomt
er de skrevet med Altnikol i tankene «Gebt mir
meinen Jesum wieder», «Komm Süsses Kreutz»
og «Mache dich mein Herze, rein» – mer
sublimt blir det ikke.
skolen, m.a.o. hans direkte nyrekruttering til
Leipzigs musikkliv. Rektor ved skolen ga ham
sin fulle støtte, men rådsherrene ville vise hvem
som bestemte, og ville ta opp kandidater som
Bach hadde avvist. Dette var ca. en måned
etter urfremføringen på Langfredag.
Så mye om koryfeenes evige inntogsmarsj
i den uforlignelige skapende kunstens verden.
FREMFØRINGSTID
Det smått utrolige er at dette verket med sine
drøye tre timer i fremføringstid ble oppført
innenfor rammene av Høymessen i Thomaskirken på Langfredag. Salmer, en preken –
sikkert av det gamle barokke omfangsrike
slaget på slik en dag, pluss fremføringen av
en motett av femtenhundretallskomponisten
Jacopus Gallus (Gallus = Hane på latin, følgelig
Handl på tysk).
Hele seansen, som begynte kl.13.15, var
neppe over før etter kl.18.00. Hvordan tok
publikum (= menigheten) imot dette fra
ettertiden sett barokkens mest storslåtte
musikalske kunstverk? Vi vet vel egentlig ikke
eksakt noe om det, men det sier noe om
stemningen at Bach hadde måttet underskrive
på at han ikke skulle befatte seg med å skrive
«operaaktig kirkemusikk» da han tiltråtte i
Leipzig. Det førte i hvert fall ikke til noen triumf
hos byens rådsherrer som bestemte det meste.
Samme våren 1729, etter fremførelsen av
Matteuspasjonen, sendte Bach rådsherrene
en liste over hvilke kandidater han, etter en
omfattende prøving, ville ta opp ved Thomas-
MOTSETNINGER OG SPØRSMÅL
Det finnes knapt et område innenfor Matteuspasjonens verden som ikke er preget av
motsetninger og spørsmål. Ikke minst har
mange vært opptatt av hvorfor Bach henter
sitt melodiske stoff fra tidlig 1500 og 1600-talls
komponister og salmediktere. Ofte er det
kjærlighets- og drikkeviser som blir transformert: Heinrich Isaacs «Innsbruck, ich muss
dich lassen» blir til salmen «O Welt, ich muss
dich lassen», og Hans Leo Hasslers «Mein
G’mut ist mir vervirret» blir til pasjonskoralen
«Herzlich thut mich verlangen». De kommer
stadig tilbake i Matteuspasjonens koraler i
likhet med mange andre salmer fra Luthers
tid. For Bach var det et stort poeng – som i
Juleoratoriet og Johannespasjonen – at
menigheten skulle kjenne igjen sin salmesang
inn i lidelseshistorien. Så kan man diskutere i
det uendelige hvordan de ble sunget og hvor
mange som sang dem.
Menigheten deltok neppe i fremføringen av
selve pasjonen, men enhver som har overhørt
menighetens salmesang i kirkene i Leipzig vil
83
ha alvorlige problemer med å knytte nåtidens
«up-tempo» tolkninger av koralene i Pasjonene
sammen med Bachs intensjoner, i den
utstrekning de var tuftet på menighetens
egenproduserte salmesang. Kjempeoppsetninger med hundretalls sangere og
musikere som nittenhundretallet til dels bar
preg av, er en synd som heldigvis er forlatt
– og godt er det. Men det er kanskje like
ekstremt å hevde, som amerikaneren Joshua
Rifkin, at Bachs korsats ble fremført solistisk,
altså at koralene ble fremført med en sanger
på hver stemme. Tro det den som vil.
ABSOLUTTE HØYDEPUNKT
Matteuspasjonen representerer egentlig i
musikkhistorisk sammenheng det absolutte
høydepunkt i en middelalderlig tradisjon for
fremstilling av Kristi lidelse. Vulgata-teksten,
den latinske bibelteksten fra trehundretallet,
ble fremført som monoton sang. Tradisjonen
med at Kristus ble fremført av en bassrøst ble
etablert relativt tidlig i middelalderen – lenge
før Bachs pasjoner. Allerede 200 år før Bach
hadde Johan Walter, Luthers nære medarbeider, komponert en Matteuspasjon med
uakkompagnerte recitativer, men med enkle
korsatser som mellomledd. Som den språkbevisste lutheraner han var skrev Walter til
tysk tekst. Om Bach kjente til Walters pasjonsmusikk, skal være usagt. Faktum er at et
endelig bevis på at Bachs egen uforlignelige
84
matteuspasjon ble oppført utover mot midten
av århundredet, ikke foreligger. Vi kan ikke
spore noen fremførelser i regi av sønnene
utover i hundreåret. De skulle jo til tider
i det minste ha ressurser til å gjøre det.
DEN PERFEKTE ANLEDNING
18 år etter uroppførelsen tok endelig «Gamle
Bach» imot innbydelsen fra Fredrik den Store
og reiste til hoffet i Berlin etter initiativ fra
sønnen Carl Philip Emanuel som var ansatt
i monarkens tjeneste som musiker. Det er en
vidunderlig historie hele settingen slik den er
overlevert oss. Kongen avbrøt sin daglige
musisering da han kastet et blikk på listene
over nyankomne til Berlin . «Ah, Der alte Bach
ist gekommen». Så vandret de to rundt i Berlin
og Potsdam for å prøvespille den store
Silbermanns orgler og hammerklaverer. Det må
ha vært den perfekte anledning til å fremføre
«det ypperste verk under solen», ressursene
fantes utvilsomt i Preussens hovedstad. Men
noe forsøk på en fremføring er ikke overlevert
oss.
OPPRETTHOLDT TRADISJONEN
Matteuspasjonen fikk hvile, selv om manuskriptet trolig allerede før Bachs bortgang var
havnet i Berlin. Selv om Bachs musikk allerede
et par tiår etter komponistens bortgang ble
betraktet som håpløst umoderne og som noe
av en stilistisk anakronisme allerede mens han
levde – noe sønnen Carl Philipp Emanuels
«Empfindsamkeit-stil» forteller med all ønskelig
tydelighet, så hadde Bach sine forsvarere
i den preussiske hovedstadens kunst- og
intellektuelle verden. I motsetning til hva
etablert tradisjon har fortalt oss – at Bachs
musikk var totalt glemt inntil Mendelssohn
fremførte Matteuspasjonen ved hundreårsjubileet i 1829, så opprettholdt et bestemt
miljø i Berlin tradisjonen fra «Gamle Bach».
Karl Friedrich Fasch var hoffkomponist for
Fredrik den Store de siste årene han levde
(kongen døde i 1786). Fasch hadde inkludert
verk fra Bach-arven i sitt «Berliner Singakademie». I 1800 dør Fasch og han etterfølges av
den store generator i Berlins musikkliv: Zelter;
også han med fornavnene Carl Friedrich. Zelter
er pytt og panne i Preussens musikkliv de
neste tredve årene. Han etablerer et nært
forhold til Goethe (to av tolv bind i den såkalte
Münchenutgaven av Goethes verk er viet
korrespondansen med Zelter). Og det er Zelter
som er formidleren av Bach-arven til den unge
geniale studenten Felix Mendelssohn. Han og
kameraten, Eduard Devrient går svanger med
planer om å blåse nytt liv i et hundreårig
gammelt verk: Matteuspasjonen. Zelter, som
nå hadde rundet 70, mente at tidens publikum
i Berlin ikke kunne ta til seg mesterverket, men
var vilt begeistret for de unges prosjekt. Men
tyveåringen Felix satte sine planer ut i livet ved
hjelp av faren, bankierens penger. Mendelsson
dirigerte det hele og Devrient ble normskapende
for hele attenhundretallets fremstilling av
Kristus.
ET STORVERK I VESTENS MUSIKKARV
Den gryende Bach-renessansen var et faktum.
Siden har Matteuspasjonen plass som et
storverk i vestens musikkarv vært uomtvistelig.
Mon tro om ikke de to nære vennene Goethe
og Zelter, som døde bare med måneders
mellomrom i 1832, også fikk det med seg: her
var en av fortidens giganter bragt til live igjen,
med samme kraft og makt over mennesker
som lytter – lik dikterens evighetsdrama: Faust.
!
KONSERT
MATTEUSPASSJONEN
Lørdag 23. august
kl 19.00
Oslo Domkirke
LES MER PÅ SIDE 32
85
Skal bare lese
dette programmet
Ikke utsett pensjon. Det er enklere enn du tror.
Du skal bare gå inn på storebrand.no
Skal bare sjekke
pensjonen min
Bedre pensjon. Helt enkelt.
TAKT OG TONE
ANTREKK
KAMMERMUSIKK
Mange pynter seg når de skal på konsert, men
du kan nyte musikken like godt i hverdagsklær.
(Vi har ingen slipstvang!)
Kammermusikk er betegnelse for musikk
fremført av noen få utøvere, i motsetning til
musikk for orkester. Musikken fremføres gjerne
i mindre og mer intime lokaler enn for eksempel
en konsertsal. Kammermusikk blir oftest spilt
uten dirigent, og har derfor gjerne et solistisk
preg.
APPLAUS
Noen synes det er litt vrient å vite når man kan
klappe på en klassisk konsert. Det er ikke så
vanskelig; klapp når du synes det er fint (men
vent gjerne til utøveren er ferdig).
HISTORIE
I august hvert år siden 1989 har
kammermusikkensembler og solister i verdensklasse kommet til hovedstaden. Gjennom
Oslo Kammermusikkfestival ønsker de å spre
kammermusikk til et større publikum enn de
som vanligvis går på slike konserter. Over ni
sommerdager kan hovedstadens innbyggere
og besøkende oppleve kammermusikk av
ypperste klasse fra norske og internasjonale
musikere. Festivalen legger også vekt på å
presentere unge talenter i tillegg til etablerte
stjerner.
ALDER
Vi har konserter for alle aldre. De aller minste
synes kanskje det er vanskelig å sitte stille
veldig lenge, så vi har egne konserter spesielt
tilpasset dem. Men de er selvfølgelig hjertelig
velkomne til alle konsertene!
KONSERTSTEDER
I tillegg til spennende musikk, er Oslo Kammermusikkfestival også en fryd for øyet. Festivalen
gir deg sjansen til å se noen av Oslos vakreste
og mest unike konsertlokaler, også steder som
ikke vanligvis er tilgjengelige for publikum.
87
PRAKTISK INFORMASJON
KONTAKT
BILLETTER
Oslo Kammermusikkfestival
Telefon: (+47) 23 10 07 30
post@oslokammermusikkfestival.no
Selges hos Billettservice, telefon 815 33 133
eller www.billettservice.no, i Oslo Konserthus,
Olavshallen i Trondheim, Grieghallen
i Bergen, hos Narvesen og 7-Eleven.
Besøksadresse:
Akershus festning, bygning 3
Postadresse:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
VENNEFORENINGEN
Bli medlem i festivalens venneforening!
Som medlem i Oslo Kammermusikkfestivals
Venneforening gir du et verdifullt bidrag for
videre satsing. Du blir invitert til konsert
hvor årets festivalprogram presenteres
og får mulighet til å forhåndskjøpe billetter
før det ordinære billettsalget starter.
Ta kontakt med oss for innmelding
eller registrer deg på
www.oslokammermusikkfestival.no.
88
STOR TAKK
Etter 25 år vil vi rette en stor takk til alle som
har gjort det mulig å lage festival i alle disse
årene: Kulturdepartementet, Norsk kulturråd,
Oslo Kommune, Akershus Kommandantskap
og Forsvarsdepartementet, Stiftelsen Akershus
festning for Kunst og Kultur – SAKK, Bergesens Allmennyttige Stiftelse, Anders Jahres
Humanitære Stiftelse, Furestiftelsen, The
Scandinavia – Japan Sasakawa Foundation,
Aftenposten, Storebrand, Norwegian Hull
Club, alle tidligere sponsorer og samarbeidspartnere, Oslo Kammermusikkfestivals
Venneforening, Universitetet i Oslo, Oslo
Konserthus, HL-senteret, Melafestivalen,
Steinway Piano Gallery Oslo, Thron Irby
Steinway-Service AS, Meny Vika og alle
frivillige hjelpere.
KUNSTNERISK RÅD
Arve Tellefsen
August Albertsen
Håvard Gimse
STYRE
Thorvald Stoltenberg
Svein Aaser
Eva Sannum
Arve Tellefsen
DAGLIG LEDER
Gamle Logen
Kristin C. Slørdahl
89
KART OVER KONSERTSTEDER
Oslo Militære Samfund
Myntgata 3
Gamle Logen
Grev Wedels plass 2
Slottskirken
Akershus Festning
90
Olav Vs Hall
Akershus Festning
Oscarshall Slott
Oscarshallveien, Bygdøy
Villa Grande
Huk Aveny 56, Bygdøy
Månefisken
Sagveien 23 A
91
Slottskapellet
Det Kongelige Slott
Oslo Konserthus
Munkedamsveien 14
Rådhusplassen
92
Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
Universitetets Aula
Karl Johans Gate 47
Kulturkirken Jakob
Hausmanns gate 14
Oslo Domkirke
Karl Johans gate 11
Sentralen, Skippergata 22
93
KONSERTSTEDER
AKERSHUS FESTNING
OLAV VS HALL
OSLO DOMKIRKE
Lørdag 23. august kl 19.00 .......................... 32
Søndag 17. august kl 13.00 ........................ 10
OSLO KONSERTHUS
Forrn
ba
AKERSHUS FESTNING
SLOTTSKIRKEN
Lørdag 23. august Barnekonsert kl 16.00 ... 31
Søndag 17. august kl 16.00 ........................ 11
Søndag 17. august kl 22.00 ......................... 13
OSLO MILITÆRE SAMFUND
Tirsdag 19. august kl 12.00 ......................... 17
Torsdag 21. august kl 12.00 ........................ 23
GAMLE LOGEN
Søndag 17. august kl 18.00 ....................... 12
Onsdag 20. august kl 20.00 ........................ 22
RÅDHUSPLASSEN
is
t
Gra
Lørdag 16. august kl 12.00 ............................
8
SENTRALEN
KULTURKIRKEN JAKOB
Søndag 24. august kl 15.00 ........................ 33
Mandag 18. august kl 18.00 ........................ 13
Mandag 18. august kl 22.00 ........................ 16
SLOTTSKAPELLET DET KGL. SLOTT
Onsdag 20. august kl 17.00 ........................ 21
LITTERATURHUSET, WERGELANDSSALEN
UNIVERSITETETS AULA
MÅNEFISKEN, CLASSIC LOUNGE
Lørdag 16. august kl 19.00 ........................... 9
Mandag 18. august kl 20.00 ........................ 14
Tirsdag 23. september kl 20.00 ................... 34
Fredag 22. august kl 22.00 .......................... 28
OSCARSHALL SLOTT
Lørdag 23. august kl 13.00 .......................... 30
94
VILLA GRANDE HOLOCAUSTSENTERET
.......................... 26
.......................... 27
.......................... 28
.......................... 29
OSLO KAMMERMUSIKKFESTIVAL
Telefon: (+47) 23 10 07 30
E-post: post@oslokammermusikkfestival.no
www. oslokammermusikkfestival.no
Trykk: Molvik Grafisk AS. Grafisk design: Tine Texmon / www.aasebie.no
Fra festivalen i fjor. Foto: Kristin Bolgård

25 ÅR MED STOR MUSIKK I SMÅ ROM

Transcription

Similar documents

Kammermusikk

UMM RESULTATLISTESKJEMA, stryk klasse 1, 2, 3, 4.pdf

Bodø kulturhus, lille sal - kl 1830

Lørdagskonsert nr. 12 - Kulturskolen i Tromsø

Notelære

Programhefte - Sør-Trøndelag Orkesterforening

Dyrkingsveileder Solist (D)

Program Julesanger 2014

Program julematine

1/2006 bladet - Norsk Musikforlag AS

Oslo Griegfestival - Oslo Griegselskap

OF no. 2-06

ÅRSBERETNING 2014

Brukerdokumentasjon Ad Opus

NAV AVTALE SENGER

Kulturprogrammet på Baroniet Rosendal 1990-2014

0E1I8I-fbdccd!

Lysøen/ Valestrand/ Siljustøl

del 1 - Varodd

Velkommen til sesongen 2011–2012

Rom 8 - ImPUlSSENTERET

Last ned magasin - Nordnorsk Opera og Symfoniorkester