Les rapporten her - Torheim Pharmaceuticals

Torheim Pharmaceuticals AS
Grundingen 6, 0262 OSLO
+47 996 47 452
kontakt@torheim.no
torheim.no
RAPPORT
HVA KAN FARMASØYTER
Gjennom en spørreundersøkelse blant 197 norske farmasøyter har vi
kartlagt farmasøytenes kompetanse, og deres opplevelse av hvordan denne
blir brukt. Spørsmålet vi stiller er: Kan farmasøytene utnyttes bedre i det
norske helsevesenet?
Levert av Torheim Pharmaceuticals AS. Alle rettigheter forbeholdt © 2014
INNHOLDSFORTEGNELSE
Innhold
Forord __________________________________________________________________________________________________ 1
Kort oppsummert _____________________________________________________________________________________ 2
Resultater ______________________________________________________________________________________________ 3
Diskusjon _______________________________________________________________________________________________ 7
Veien videre ____________________________________________________________________________________________ 9
Om Torheim Pharmaceuticals _______________________________________________________________________ 10
FORORD
Forord
VI LEKER IKKE BUTIKK
Utgangspunktet for denne spørreundersøkelsen, og en informasjonskampanje vi har hatt gaende i
sosiale medier under hashtag #hvakanvi, var et nyhetsoppslag i NRK Østlandssendingen. Her ble det
sagt at farmasistudenter opplever å ha valgt feil utdanning når det går opp for dem at fokuset i apotek stadig
sterkere rettes mot velværeprodukter, heller enn medisiner. Dette er ingen ny utvikling, men vi opplever at det
er en utvikling som stadig flere farmasøyter ønsker å snu. I denne sammenheng synes vi det er betimelig å
stille spørsmålet: Får apotekfarmasøytene brukt kompetansen sin på en god måte? Og, hvis ikke: Hva kan vi
gjøre for å utnytte kompetansen i apotekene bedre?
Vi stilte spørsmålene våre til 197 av landets farmasøyter, gjennom en nettbasert spørreundersøkelse. De fleste
av deltakerne ble rekruttert gjennom Facebook-gruppen «Farmasi», men undersøkelsen ble også tilbudt i andre
kanaler. Alle farmasøyter var velkomne til å besvare undersøkelsen, men vi har i denne sammenheng vært
spesielt opptatt av situasjonen i apotekene rundt omkring i landet.
APOTEKFARMASIENS FREMTID
Apotekvesenet er i endring, og vi ser muligheter for til dels store forandringer i apotekene de neste
arene. Forhapentligvis vil en av disse endringene være at apotekfarmasøytens kompetanse kommer
bedre til anvendelse. Fra vart stasted er dette en nødvendig utvikling: Pasientens helsetjenester er et
tegn i tiden, og vi finner det naturlig a involvere apotekene i etableringen av nye, mer pasientnære og
brukervennlige helsetjenester.
Eirik Torheim
Daglig leder, Torheim Pharmaceuticals AS
21. november 2014
Side 1
KORT OPPSUMMERT
Kort oppsummert
Blant respondentene var det bortimot unison enighet om at de, som farmasøyter, følte seg faglig
kompetente til a utføre arbeidsoppgavene de i dag utførte. Til tross for at mange sa pa arbeidet sitt som
faglig inspirerende, var det imidlertid ikke alle som opplevde at den farmasøytiske kompetansen deres
fikk god anvendelse. Det var ogsa mange som mente de manglet tilstrekkelig anledning til faglig
oppdatering i arbeidstiden.
Stor enighet var det, blant respondentene, om at farmasøytenes arbeid bidro til økt pasientsikkerhet, og
at legemiddelbrukerne kan være trygge pa radene de mottar fra farmasøyter. Det store flertallet av
farmasøytene mente at de var en viktig kilde til legemiddelkunnskap, bade for pasienter og annet
helsepersonell. De oppfattet seg selv som legemiddeleksperter.
Blant faktorer som kunne begrense farmasøytenes faglige utfoldelse ble særlig tidspress, manglende
tilgang pa viktige pasientopplysninger, og økonomiske prioriteringer fremhevet. Pa spørsmal om hvilke
tiltak som i størst grad hadde betydning for deres farmasifaglige yrkesutøvelse, fremsto tettere
samarbeid med andre helseprofesjoner som den viktigste.
Side 2
RESULTATER
Resultater
RESPONDENTENE
Undersøkelsen ble besvart av 197 farmasøyter, med utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring som vist i
Figur 1. Blant respondentene hadde hele 172 sitt virke i apotekbransjen (primærapotek, sykehusapotek
og apotekkjede/grossist). Resten av besvarelsene kom fra farmasøyter engasjert i helseforetak,
legemiddelfirma, offentlige instanser, universitet/høgskole og annet, som vist i Figur 2.
120
100
80
60
40
20
0
Farmasistudent på
3-årig utdanning
Farmasistudent på
5-årig utdanning
Reseptarfarmasøyt
(bachelor i farmasi)
Provisorfarmasøyt
(master i farmasi)
Farmasøyt
med doktorgrad
≤ 40 år
8
2
≤ 30 år
2
12
1
4
16
27
4
4
7
23
3
10
18
45
3
≤ 20 år
1
≤ 10 år
≤ 5 år
3
Ingen
1
Annet
1
2
Figur 1. Deltakerne i undersøkelsen, fordelt på utdanning og arbeidserfaring (n = 197)
100
80
60
40
20
0
Apoteker/
Bestyrer
Apotekfarmasøyt
Forsker
7
1
25
41
Sykehusapotek
Privat apotek
3
Legemiddelfirma
1
Helseforetak
1
Apotekkjede / Grossist
Annet
Klinisk
farmasøyt
Markedsansvarlig
Rådgiver
2
Tilsynsfarmasøyt
Annet
1
4
5
Offentlig instans
Universitet / Høgskole
Informasjonsfarmasøyt
1
3
2
6
27
46
2
3
1
1
3
6
2
3
Figur 2. Respondentenes arbeidsplass og stilling (n = 197)
Kun fullførte besvarelser er inkludert i denne rapporten. Samtlige av de 197 besvarelsene inngar i
resultatene, ogsa nar respondenten representerer en annen bransje enn apotekbransjen.
Side 3
RESULTATER
FAGLIGHET I ARBEIDET
Føler farmasøytene seg kompetente til den jobben de gjør? Lar de seg inspirere av faget sitt? Og har de
tid til a holde seg oppdatert? Dette var noen av spørsmalene vi søkte a fa besvart med denne
undersøkelsen. Farmasøytenes vurderinger er gjengitt i Tabell 1.
Tabell 1. Påstander knyttet til begrepet «Faglighet i arbeidet» ble vurdert av respondentene på en skala fra
1 til 5 (n = 197). Besvarelsene for hver påstand er gjengitt i form av et stolpediagram, hvor den første
stolpen fra venstre representerer antall respondenter som svarte 1 – uenig, dernest hhv. 2, 3 og 4, og den
siste stolpen til høyre viser antall respondenter som svarte 5 – enig. Antall respondenter som svarte «ikke
aktuelt» er angitt med hevet skrift, til høyre for stolpediagrammet.
PÅSTAND
VURDERING
Jeg føler meg faglig kompetent til å utføre den jobben jeg gjør i dag
1
Jeg har anledning til å oppdatere meg faglig i arbeidstiden
2
Jeg synes arbeidet mitt er faglig inspirerende
3
Jeg opplever at den farmasøytiske kompetansen min får god anvendelse i jobben jeg utfører
2
PASIENTFOKUS
Hva er farmasøytenes syn pa sin egen rolle i pasientsikkerhetsarbeidet? Opplever de seg selv som en
sikker kilde til informasjon om riktig legemiddelbruk? I Tabell 2 gjengis farmasøytenes oppfatning av
dette.
Tabell 2. Påstander knyttet til begrepet «Pasientfokus» ble vurdert av respondentene på en skala fra 1 til 5
(n = 197). Besvarelsene for hver påstand er gjengitt i form av et stolpediagram, hvor den første stolpen fra
venstre representerer antall respondenter som svarte 1 – uenig, dernest hhv. 2, 3 og 4, og den siste stolpen
til høyre viser antall respondenter som svarte 5 – enig. Antall respondenter som svarte «ikke aktuelt» er
angitt med hevet skrift, til høyre for stolpediagrammet.
PÅSTAND
VURDERING
Min faglige innsats bidrar til økt pasientsikkerhet
6
Legemiddelbrukere kan være trygge på at rådene de får fra meg er gode
20
FAGLIG ANERKJENNELSE
Opplever farmasøytene a være en foretrukken kilde til kunnskap om legemidler? Hvem er det som først
og fremst benytter seg av deres kunnskap? Er det pasientene? Legene? Nyter de respekt fra annet
helsepersonell for kunnskapen de besitter? Og, ikke minst, betrakter de seg selv som
legemiddeleksperter? Tabell 3 oppsummerer svarene vi mottok pa dette temaet.
Tabell 3. Påstander knyttet til begrepet «Faglig anerkjennelse» ble vurdert av respondentene på en skala
fra 1 til 5 (n = 197). Besvarelsene for hver påstand er gjengitt i form av et stolpediagram, hvor den første
stolpen fra venstre representerer antall respondenter som svarte 1 – uenig, dernest hhv. 2, 3 og 4, og den
Side 4
RESULTATER
siste stolpen til høyre viser antall respondenter som svarte 5 – enig. Antall respondenter som svarte «ikke
aktuelt» er angitt med hevet skrift, til høyre for stolpediagrammet.
PÅSTAND
VURDERING
Kunder/pasienter kommer helst til meg for råd om trygg legemiddelbruk
23
Annet helsepersonell oppsøker meg for min kunnskap om legemidler
10
I faglige diskusjoner med leger tas mine innspill på alvor
24
Jeg betrakter meg selv som en legemiddelekspert
2
HINDRINGER
Hvilke faktorer, om noen, legger begrensninger pa farmasøytenes faglige utfoldelse? Kan vi identifisere
mulige angrepspunkter for a styrke farmasøytenes faglige posisjon, og sikre at kompetansen deres
utnyttes optimalt? Tabell 4 viser i hvilken grad farmasøytene følte seg hemmet i sin faglige utfoldelse, av
faktorer som med sannsynlighet kunne virke negativt pa denne.
Tabell 4. En rekke faktorer med potensiell innvirkning på farmasøytenes faglige utfoldelse ble vurdert av
respondentene på en skala fra 1 til 5 (n = 197). Faktorene ble presentert slik: «Jeg er forhindret fra å bruke
min farmasifaglige kompetanse optimalt fordi: (…)». Besvarelsene for hver påstand er gjengitt i form av et
stolpediagram, hvor den første stolpen fra venstre representerer antall respondenter som svarte 1 – uenig,
dernest hhv. 2, 3 og 4, og den siste stolpen til høyre viser antall respondenter som svarte 5 – enig. Antall
respondenter som svarte «ikke aktuelt» er angitt med hevet skrift, til høyre for stolpediagrammet.
PÅSTAND
VURDERING
Pasienten/kunden har ikke tilstrekkelig tillit til meg
22
Jeg har ikke lov til å gi pasienten legemiddelinformasjon direkte
Den fysiske utformingen av min arbeidsplass vanskeliggjør fortrolige samtaler med
kunden/pasienten
30
Det er for travelt til at jeg kan gi alle kunder/pasienter fullgod rådgivning
26
Jeg mangler tilgang til viktige pasientopplysninger
31
Jeg mangler faglige diskusjonspartnere på arbeidsplassen min
6
Økonomiske prioriteringer gjør at jeg må bruke tiden min på andre ting
21
28
TILTAK
Hva kan sa gjøres, for a sikre at farmasøytenes kunnskap utnyttes optimalt? Eller rettere sagt, hva ville
farmasøytene selv ha prioritert, med utgangspunkt i egen arbeidshverdag? Avslutningsvis i
undersøkelsen ba vi respondentene plukke ut, blant en rekke foreslatte tiltak, inntil 3 tiltak som de
mente var de viktigste for at de skulle kunne bruke sin farmasifaglige kompetanse optimalt. Resultatene
fra denne oppgaven fremkommer i Tabell 5.
Side 5
RESULTATER
Tabell 5. Tiltak som kan medvirke til at farmasøytene får brukt kompetansen sin bedre (n = 197).
Respondentene fikk i oppgave å plukke ut de 1-3 tiltakene, av åtte, som var viktigst for dem for at de skulle
kunne bruke den farmasifaglige kompetansen sin optimalt. Tiltakene er rangert etter hvor ofte de ble
plukket ut, som angitt ved stolpediagram og prosentverdi i kolonnen til høyre.
TILTAK
FREKVENS
Tettere samarbeid med andre helseprofesjoner
67 %
Mer tid til faglig oppdatering
50 %
Mer tid til farmasøytisk rådgivning
47 %
Etablering av definerte, farmasøytiske tjenester
45 %
Økt tilgang til pasientinformasjon
28 %
Tettere samarbeid med andre farmasøyter
23 %
Bedre anledning til å gjennomføre samtaler i fortrolighet
14 %
Økt adgang til å informere om legemidler
11 %
Side 6
DISKUSJON
Diskusjon
APOTEKFARMASØYTENS ROLLE I DAG
Utgangspunktet for denne undersøkelsen var kommende farmasøyters misnøye med at apotekene i
stadig større grad fokuserer pa andre varer enn legemidler. Dette forklares, av bransjen, ved at
legemidler er kraftig prisregulert av myndighetene, og at man derfor ma øke salget av reseptfrie
legemidler og handelsvarer for at apotekene skal være lønnsomme. En slik utvikling kan imidlertid fa
alvorlige konsekvenser for bransjen, pa sikt. Blant annet ved at den blir mindre attraktiv for
nyutdannede farmasøyter.
Vi spurte farmasøytene hvordan de selv opplever situasjonen. Først og fremst var vi nysgjerrige pa om
de opplevde arbeidet sitt som faglig inspirerende, og om de mente de hadde god nytte av den
farmasifaglige kompetansen sin. Dette ble i hovedsak bekreftet. Det vi likevel oppdaget, var at nesten en
tredel av respondentene inntok en nøytral eller negativ holdning til disse to pastandene. Vi tar dette som
et signal om at en betydelig andel av farmasøytene ikke er faglig tilfredsstilt av jobben sin. En firedel av
respondentene hadde heller ikke anledning til a oppdatere seg faglig i arbeidstiden. Det store flertall av
respondentene lot likevel til a inneha tilstrekkelig farmasifaglig kompetanse til a utføre arbeidet sitt pa
en faglig forsvarlig mate.
Farmasøytene hadde stor tro pa sin egen betydning for pasientsikkerhetsarbeidet. Pa pastandene «Min
faglige innsats bidrar til økt pasientsikkerhet» og «Legemiddelbrukere kan være trygge pa at radene de
far fra meg er gode» var enigheten nærmest unison. Fullt sa selvsikre var ikke respondentene da det
kom til den faglige anerkjennelsen fra annet helsepersonell og kunder/pasienter, men de var i hovedsak
enige i de fremsatte pastandene. Det er interessant a merke seg at hele 78 % av respondentene regner
seg som legemiddeleksperter.
Det var særlig tre faktorer som ble vurdert av respondentene til a ha innvirkning pa deres farmasifaglige
utfoldelse. Disse var manglende tid, manglende tilgang pa pasientopplysninger, og økonomi. Det er
betegnende at to av disse har med apotekenes forretningsdrift a gjøre: Manglende tid er gjerne et
resultat av redusert bemanning, for a spare kostnader. Tilsvarende har det vært et stadig økende fokus
pa at de ansatte bruker tiden sin effektivt. Ekstra oppfølging av pasienter kan dermed noen ganger
matte vike for andre, mer innbringende oppgaver.
Positivt er det, likevel, at kun et mindretall av farmasøytene mangler faglige diskusjonspartnere pa
arbeidsplassen sin. Flertallet av farmasøytene opplever ogsa at de har pasientens tillit, noe som er
avgjørende for a kunne yte gode helsetjenester.
TILTAK FOR Å STYRKE FAGLIGHETEN I APOTEK
Farmasøytene fremhever selv flere tiltak de tror kan styrke apotekenes faglige virksomhet. Gledelig og
interessant er det, at tiltaket som i undersøkelsen fikk høyest prioritet, var økt samarbeid med andre
helseprofesjoner. To tredeler av respondentene rangerte dette tiltaket blant sine topp tre, noe som er et
godt utgangspunkt for videre arbeid med a integrere apotekene i helsevesenet.
Side 7
DISKUSJON
De neste to tiltakene pa listen samsvarer godt med det som ble nevnt som en av de viktigste
utfordringene, nemlig manglende tid: Farmasøytene ønsker seg mer tid til faglig oppdatering i
arbeidstiden, og de ønsker mer tid til kunderadgivning. Tid er blitt en knapp ressurs, ogsa i apotekene,
og man kan spørre seg om det er rom for a bruke mer tid pa kundeoppfølging innenfor dagens rammer.
Dette er imidlertid mer sammensatt enn at bemanningen er redusert, her kan ogsa andre faktorer være
bidragsgivende for a finne en løsning.
Den enkleste løsningen, som er en bransjen selv har tatt til orde for, er a yte betaling for apotekenes
tjenester, og inkludere pasientveiledningen i disse. Dette ville gitt bransjen insentiver til a bruke mer tid
pa sin kjernevirksomhet, som er salg av legemidler og farmasøytisk radgivning, og motvirke den
negative utviklingen denne rapporten har tatt utgangspunkt i. Det finnes i dag dokumentasjon for at
tettere oppfølging av enkelte pasientgrupper i apoteket kan svare seg samfunnsøkonomisk, og vi mener
derfor det er verdt a se nærmere pa denne muligheten.
INNOVASJON I APOTEKBRANSJEN
Flere andre faktorer kan bidra til a løse den tidsknappheten apotekene opplever. Disse fordrer imidlertid
nytenkning, og malrettet tjenesteinnovasjon. Den gode nyheten er at man i dag har et helt annet forhold
til innovasjon enn tidligere, og at det finnes profesjonelle aktører som kan bista kjeder og enkeltapotek i
arbeidet med a fornye og utvikle egen organisasjon. Vi oppfordrer apotekbransjen til a gripe de
mulighetene som na byr seg, i en tid med store omveltninger. Gjennom malrettet innovasjonsarbeid vil
enkeltaktører kunne avle frem nye produkter og tjenester, som bade pasientene og bransjen selv kan
nyte godt av i arene som kommer.
FREMTIDENS APOTEKFARMASØYT
Vi ser for oss en utvikling de neste arene som tydeliggjør apotekfarmasøytens helsefaglige rolle.
Apotekbransjen vil bli tildelt avgrensede, offentlig finansierte oppgaver som tydelig definerer apotekene
som en del av helsevesenet. Det vil tvinge seg frem et behov for i større grad a bruke apotekene til
helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Samtidig vil samarbeidet med andre helseprofesjoner
bli vektlagt, og man vil finne bedre løsninger for tverrfaglig samhandling og kommunikasjon.
Var undersøkelse viser at farmasøytene ser pa tettere samarbeid med andre helseprofesjoner som en
del av løsningen. Mange ønsker ogsa større faglige utfordringer i arbeidet sitt. Dette er tematiske
omrader som har høy prioritet hos oss, og som vi gjerne bistar med a utvikle.
Side 8
VEIEN VIDERE
Veien videre
Vi er med vilje forsiktige med a trekke for bastante konklusjoner med utgangspunkt i denne
undersøkelsen, som tross alt bare dekker en brøkdel av den farmasøytiske arbeidsstokken i Norge. Det
skal ogsa understrekes at analysene som ligger til grunn for denne rapporten kun beveger seg i
overflaten av det innsamlede materialet. Vi gar veldig gjerne dypere i materien, men da er vi avhengige
av a finne samarbeidspartnere som kan støtte opp om prosjektet med finansielle midler.
Kanskje representerer du, som leser av denne rapporten, en organisasjon som gjerne skulle ha
undersøkt denne problemstillingen nærmere? Da hører vi gjerne fra deg.
Side 9
OM TORHEIM PHARMACEUTICALS
Om Torheim Pharmaceuticals
Vi jobber med helseaktører i bade offentlig og privat sektor, for a fremme helseinnovasjon og bidra til
utviklingen av nye og bedre løsninger for pasienter og legemiddelbrukere. Vi kan bista med alt fra
prosjektledelse og bemanning til tjenesteutvikling og forskning, men mest av alt er vi opptatt av a være
en god partner for innovasjon. De beste løsningene fremkommer gjennom samhandling, og var oppgave
i sa mate er a spille andre helseaktører gode.
Ta gjerne kontakt med oss for a fa vite mer om hvordan vi jobber, og fa svar pa om vi kan bista din
organisasjon med pagaende eller planlagte utviklingsprosjekter. Vi tilpasser oss dine behov, og arbeider
malrettet og seriøst med ett mal for øyet: A være DIN partner for helseinnovasjon.
EIRIK TORHEIM
DAGLIG LEDER
+47 905 88 644
eirik@torheim.no
Kontakt oss
Torheim Pharmaceuticals AS
Grundingen 6, 0262 OSLO
+47 996 47 452
kontakt@torheim.no
torheim.no
Din partner for helseinnovasjon™
Side 10