docside 16 - Beerenberg
download 
Report Transcription
side 16 - Beerenberg
Datarock | side 12 Innovativ og inkluderende Teknologisatsing gir resultatvekst | side 16 Beerenberg forsker på automatisert overvåking | side 20 No.1 2013 Vår visjon: Beyond Expectations Våre kjerneverdier: Inkluderende Nyskapende Ansvarlig FOTO: fredrik arff 04 innhold & LEDER 05 B-magasinet NR. 1 ÅRG. 5 06 08 09 10 11 12 16 19 20 22 24 24 marked prosjektstyring 5 Beerenbergere kronikk HMS/K B-Intervjuet teknologi Teknologi teknologi teknologi B-siden Interessante fremtidsutsikter Optimaliserer den operasjonelle driften Hvordan preger teknologiutvikling i Beerenberg din hverdag? Tiden er inne for økt utvinning Gode resultater Kompromissløs kompis Teknologisatsing gir resultatvekst Benarx: egen utviklet teknologi innen isolering Korrosjon under isolasjon (CUI) kan få katastrofale konsekvenser Markedsledende på subsea isolasjon Samlende og inspirerende Forutsigbare rammevilkår gir bedre teknologiutvikling ansvarlig utgiver Beerenberg Corp. AS adresse Postboks 273 Slåtthaug 5851 Bergen telefon 55 52 66 00 e-post Morten Walde redaksjonen@beerenberg.com redaktør Ole Klemsdal redaksjon Ole Klemsdal Morten Walde Torgeir Hågøy (Distinkt kommunikasjon) Bente Souter (NOR PR) Layout NOR PR forsidefoto Fred Jonny™ trykk Bodoni FOTO: fredrik arff Norsk sokkel er verdens største offshoremarked. Det er en posisjon Norge har forutsetninger til å holde i flere år fremover. Noen sentrale og kritiske suksessfaktorer må imidlertid videreføres for at et høyt og forutsigbart aktivitetsnivå skal opprettholdes. Først og fremst må oljeselskapene kontinuerlig få tildelt nye og attraktive letearealer. Videre må de stabile og forutsigbare ramme betingelsene, som politisk har preget norsk sokkel i lang tid, videreføres. I tillegg må det i enda større grad stimuleres til en teknologiutvikling og kompetansehevning som kontinuerlig bedrer sikkerheten, optimaliserer miljøeffekten og øker kostnadseffektiviteten ved utvinning av olje og gass. Samlet er disse faktorene, etter Beerenbergs oppfatning, avgjørende for at norsk sokkel i fremtiden skal være et konkurransedyktig marked for oljeselskapene, og en motor i norsk økonomi. Skatte- og kostnadsnivået ved utvinning på norsk sokkel er allerede høyt. Leverandør industrien er i denne sammenhengen urolig for signalene regjeringen sender om ytterligere skatteskjerpelser rettet mot oljeindustrien. Økt usikkerhet i et marked som allerede er eksponert for høy risiko rundt tunge investeringer, lange pengestrømmer, høyt kostnadsnivå og den fremtidige oljeprisutviklingen, kan påvirke investeringsviljen i negativ retning. Skatteskjerpelsene virker også til å være i konflikt med tidligere signaler fra myndighetene, hvor fokus på levetidsforlengelse og utvikling av andre marginale forekomster har vært et uttalt satsingsområde. Vi går mot stadig dypere vann, tøffere klimatiske områder og vanskelig tilgjenge lige forekomster. Både i inn- og utland. Fremtidens teknologi må utvikles i dag, og slike prosesser krever tilgang til både kloke hoder og til venture kapital. De kloke hodene og den risiko villige kapitalen kan stå i fare for å forsvinne til andre markeder dersom det skapes usikkerhet rundt konkurransedyktigheten og det fremtidige aktivitetsnivået på norsk sokkel. Oljeserviceindustrien er et lokomotiv for utvikling, kommersialisering og eksport av norsk teknologi. Næringen eksporterte varer og tjenester til en verdi av 151 milliarder norske kroner i 2012, hvilket er hele 42 prosent av den totale verdiskapningen i bransjen på vel 360 milliarder. I hovedsak omhandler denne eksporten salg av avansert teknologi, som er utviklet og testet på norsk sokkel. I Beerenberg er det de siste åtte årene utviklet service- og teknologi løsninger som omfatter om lag 20 verdens omspennende patenter. Teknologiløsningene står i dag for en tredjedel av selskapets totale omsetning, og hundre prosent av Beerenbergs eksportinntekter. Korrosjon under isolasjon (CUI) er av PTIL utpekt som den største begrensningen for levetidsforlengelse på norsk sokkel. Et FoU prosjekt som fokuserer på automatisert risiko styring av CUI, hvor syv personer i selskapet er involvert, favner derfor stor interesse i Beerenberg i dag. Vi har involvert sentrale forskningsmiljøer og industrielle samarbeids partnere fra andre næringer i forskningsprosjektet. Neste steg er å involvere ett eller flere oljeselskaper. Hensikten med forskningsarbeidet er å utvikle automatiserte metoder for styring av risiko og -kostander ved korrosjon under isolasjon, som er mer effektivt enn hva som er tilfellet i dag. Virkemiddelet er bred involvering av kompetanse på tvers av ulike fagmiljøer. Den første (mekaniske) prototypen for CUI-måling er Beerenberg allerede på vei til å introdusere i markedet, og neste generasjon av helautomatiserte og inter aktive måleinstrumenter er modul nummer to i utviklingsprosjektet. En mer detaljert beskrivelse av CUI utviklingsprosjektet pågående i Beerenberg er for øvrig omtalt i denne utgaven av «B». Morten Walde Konsernsjef, Beerenberg 06 B-magasinet NR. 1 ÅRG. 5 Interessante fremtidsutsikter Med en meget god ordrereserve i ryggen ved inngangen til 2013, og et aktivitetsnivå denne våren som også bekrefter selskapets attraktivitet i markedet ser situasjonen lys ut for Roger Kjeilen, konserndirektør i Beerenberg. 07 Marked I 2012 kontraherte Beerenberg tre virke lig store oppdrag, først ExxonMobil sine offshore-anlegg, dernest Statfjord-feltet (Statoil) og rett før jul Nyhamna/Ormen Lange (Kværner/Shell). Hvor viktig er disse kontraktene for selskapet? Er det andre interessante tendenser, rent markedsmessig, du vil trekke frem? - Disse kontraktene er selvsagt viktige for oss. Langsiktige rammeavtaler sikrer forutsigbarhet og bidrar til utvikling. Vi ser på tildelingen av disse kontraktene som en tillitserklæring fra både nye og eksisterende kunder. Når Statoil, ExxonMobil og Kværner/Shell velger Beerenberg som foretrukket samarbeidspartner har vi lykkes med noe. Resten handler om å levere «Beyond Expectations», slik at våre oppdragsgivere får valuta for tilliten de har investert i Beerenberg! Av Ole Klemsdal Nyhamna processing plant Foto: Øivind Leren Hvordan vil du karakterisere markeds situasjonen for Beerenberg juni 2013? - Vi står sterkt innenfor segmentet avansert vedlikehold med en diversifisert kundegruppe og langsiktige kontrakter med mange av de store aktørene på norsk sokkel (ConocoPhillips, ExxonMobil, Kværner/Shell og Statoil). Samtidig erfarer vi økende interesse og aktivitetsnivå når det gjelder teknologileveranser, blant annet selskapets egenutviklede konseptløsninger innen «Kaldtarbeid» og «Intelligente isolasjonsløsninger» (Benarx), forteller Roger Kjeilen. - Selskapet fokuserer videre på å bygge kompetanse, teknologi og kapasitet for å kunne øke aktivitetsnivået de kommende årene, spesielt med tanke på å kunne håndtere store kompliserte og avanserte vedlikeholdsoppdrag. Beerenberg har som målsetning å videreutvikle bransjens beste gjennomføringsmodell for denne typen oppdrag. Slik skal vi bidra til å redusere den totale kostnaden for våre kunder ved hjelp av økt forut sigbarhet og kvalitet, og ikke minst ved hjelp av redusert HMS/K- risiko. Konserndirektør: Roger Kjeilen Bidrar til utvikling: Statfjord FOTO: fredrik arff FOTO: Harald Pettersen - Statoil ASA - Generelt sett har tendensen de siste årene vært at aktivitetsnivået er økende. Rystad Energy sannsynliggjør i sine siste analyser, en seks prosent årlig vekst i vårt markedssegment den kommende femårsperioden. Dette underbygges også av at det kommer en rekke nye installasjoner på sokkelen i denne perioden. Vi tror derfor at trenden i fremtiden vil være flere kontrakter av EPCI-format, basert på økt innslag av teknologi, høyere krav til formalkompetanse, tyngre vekt på dokumentert leveringsdyktighet og økt kommersiell risiko, gjerne med fastpris, mengdekompensasjon og/eller incentiv/penalty-modeller som et viktig instrument for å stimulere til forutsigbarhet i leveransemønsteret. Det tror også Beerenberg er den retningen som er riktigst både for operatør selskapene og leverandørindustrien, og en retning som skiller levedyktige aktører fra mindre robuste leverandører. På lengre sikt er krav til en kombinasjon av forutsigbare, effektive og risikostyrte operasjoner den eneste måten å håndtere de kapasitetsutfordringene og den tilhørende kostnadsveksten som er i ferd med å utvikle seg i industrien. Beerenberg har over mange år med sentrale oppdragsgivere, bygget opp erfaring med denne type kontraktsformater, og vi vil med vår teknologi, erfaringsbase og kompetansenivå, ønske en slik utvikling i alle deler av industrien velkommen, avslutter Roger Kjeilen. Export and import pipes at Nyhamna Foto: Øivind Leren 08 B-magasinet prosjektstyring NR. 1 ÅRG. 5 Optimaliserer den operasjonelle driften 5 beerenbergere Hvordan preger teknologiutvikling i Beerenberg din hverdag? - En av hovedhensiktene med 3. Generasjons Samhandlingssenter (3GS) er å flytte arbeidsoppgaver fra vann til land. På den måten vil vi bidra til å sikre tilstrekkelig gjennomføringsevne i forhold til det stadig økende aktivitetsnivået på norsk sokkel, forteller Leif Helge Eriksen, visekonsernsjef i Beerenberg. Liv B. Hætta ingeniør Av Ole klemsdal Innovasjon, utvikling av ny og forbedring av eksisterende teknologi, er noen av grunnene til at Beerenberg er en av Norges ledende selskaper innen oljeservice. Dette er jeg daglig stolt over å være en del av. Disse aktivitetene fører blant annet til høyere krav til sikkerhet, noe vi på jobbpakkesenteret må ta hensyn til når vi prosjekterer og utarbeider jobbpakker. Stig Johansen formann Leif Helge Eriksen har ledet utviklingen av Beerenbergs nye samhandlingssentermodell, som i løpet av kort tid vil settes ”ut i livet”. - Vi ønsker å overføre alle administrative oppgaver fra offshore til land, for å kunne lede og styre den operative driften mest mulig kostnadsog ressurseffektivt fra samhandlingssentrene. Videre er målsettingen å oppnå en mest mulig risikostyrt, kostnadseffektiv, ensartet og ikke minst kvalitetssikret prosjektgjennomføring til beste for våre kunder, hvor roller og ansvar er tydelig definert fra tilbud utformes til kontrakten (prosjektet) ferdigstilles. Effektivisere driften Inkluderende prosess Allerede i 2007 etablerte Beerenberg sitt første samhandlingssenter (1GS) i Stavanger. I etable ringen av dette senteret var ConocoPhillips en aktiv pådriver der målsettingen var å forbedre HMS-arbeidet, øke effektiviteten, redusere kostnadene og ikke minst styrke interaksjonen mellom organisasjonene på land og til havs. - I 2007 var også en av de viktigste målset tingene å flytte funksjoner, som ikke bidro til forbedret HMS eller aktiv verdiskaping offshore og som heller ikke var nødvendig å utføre offshore, til land. Dette arbeidet er gjennom årene videre ført i samhandlingssentrene i Stavanger og fra 2010 i Bergen (2GS). Gjennom etableringen av 3GS tar Beerenberg ytterligere grep for å effektivisere driften av selskapet, sier Eriksen. Konkret vil OPC-senteret i Stavanger (1GS) og IO-senteret i Bergen (2GS) omdannes til ensa rtede samhandlingssentre hvor prosjekt organisering, -roller og -prosesser blir standar disert. Arbeidsfordelingen mellom installasjon, samhandlingssenter og linjefunksjonene tydelig gjøres, samtidig som de landbaserte prosjekt ressursene i størst mulig grad samlokaliseres i samhandlingssenteret. Eriksen har stor tro på at utrullingen av 3GS vil skje etter planen og uten for mange ”barnesykdommer”. - Etter oppstart av ny driftsmodell vil det erfaringsmessig være behov for både justeringer, avklaringer, ytterligere opplæring og løpende forbedringsarbeid. Samtidig har prosjektet fra dag en hatt en grundig og involverende prosess med deltakende representanter fra installasjoner, IO-senteret, OPC-senteret og sentrale adminis trative funksjoner. Derfor er det et svært positivt engasjement i Beerenberg rundt etableringen av 3GS. FAKTA Den nye modellen for samhandling i Beerenberg er fundamentert på tre bærende prinsipper: standardisering, sentralisering og skalerbarhet 3GS: Visekonsernsjef Leif Helge Eriksen forteller at 3GS vil styrke interaksjonen mellom organisasjonene på land og til havs i Beerenberg Foto: Ole Klemsdal Innen overflate ser vi at det jobbes med nye løsninger å forbehandle på, som vil gi oss store HMS-gevinster dersom dette utstyret etter hvert blir en del av hverdagen vår. Fredrik Myge avdelingsleder Sveisolat Baste Tveito, konserndirektør Å arbeide med habitat (Sveisolat) er en kontinuerlig teknologiutvikling. I denne bransjen endrer det meste seg veldig fort, unntatt selve prinsippet med overtrykkstelt - og dertil overvåking av dette ved utførelse av varmt arbeid i såkalt klassifisert område og soner på en plattform og/eller et landanlegg. Vi i Beerenberg er veldig opptatt av at vi kontinuerlig videreutvikler konseptet, og finner nye og enda bedre løsninger og muligheter for utnyttelse av utstyret innenfor dagens regelverk – slik at våre kunder får enda mer ut av Beerenbergs leveranser. Det er min oppgave, sammen med mine med arbeidere, å sørge for at vi er i konstant utvikling og endring til kundens og selskapets beste. Hver eneste dag leter vi etter forbedringsmuligheter på eksisterende produkter og løsninger, samtidig som vi vurderer egne og andres innspill og ideer til nye ting. I den senere tid har hovedfokuset innenfor FoU vært satsningen vår innenfor produkter og løsninger som gir oversikt og kontroll på korrosjon under isolering (CUI). Vi ser frem til å presentere våre resultater i markedet på et område som daglig er på agendaen til alle som jobber med vedlikehold eller eier og opererer olje- og gassinstallasjoner. Der er nok riktig å si at teknologiutvikling er min hverdag! Christine Skjelbred, Vice President Compliance & Legal Beerenberg bruker mye ressurser på å utvikle ny teknologi, og for mitt virke er det viktig å bidra til at selskapet ivaretar de verdiene vi har skapt – gjennom patenter eller andre former for beskyttelse. 09 10 B-magasinet NR. 1 ÅRG. 5 15 11 KRONIKK Gode HMS/K-resultater Tiden er inne for økt utvinning Med den teknologien vi benytter i dag vil nesten halvparten av oljen i norske oljereservoar være igjen i reservoarene når feltene erklæres for «tomme». Nå har myndighetene og oljeselskapene innsett at noe må gjøres. Vi vil se en storstilt satsing på utvikling og storskala testing av nye avanserte metoder for økt utvinning i dette tiåret. Kanskje vil de nye oljefunnene bli planlagt med bruk av teknologi for økt utvinning fra første produksjons dag og dermed oppnå en utvinningsgrad på 90 % ? Mobil og immobil olje Ole Torsæter er professor ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU. Han har undervist om og forsket på petrole umsutvinning siden 1970-tallet. Han har vært veileder for 140 masterstu denter og 16 stipendiater har fått PhD graden med han som veileder. Forskningen har resultert i bedre datagrunnlag for evaluering av utvinningsteknikker i olje- og gassre servoarer, vitenskapelige publikasjo ner, patenter og firmaetableringer. Utvinningsgraden til et oljereservoar er beregnet totalt utvinningsvolum når produksjonen avsluttes i forhold til total mengde olje som opprinnelig var tilstede i reservoaret. På norsk kontinentalsokkel er dagens anslåtte utvinningsgrad 46 %. Det betyr at når alle felt som nå er i produksjon er ”tomme”, det vil si at produksjonen er avsluttet, er det igjen 54 % av oljen i reservoarene. En utvinningsgrad på 46 % er faktisk veldig bra sammenlignet med mange andre oljeprovinser og gjennomsnittlig utvinningsgrad i verden er 35 %. Vi i Norge kan derfor være stolte over det vi har oppnådd når det gjelder utvinningsgrad. De siste 20 årene har utvinningsgraden økt fra 36 % til 46 % og dette skyldes at vi på norsk sokkel har vært flinke til å utvikle og ta i bruk ny teknologi, som for eksempel horisontal boring, reservoarkarakterisering, 4D seismikk og nye injeksjonsteknikker. Hvorfor er det igjen så mye olje i reservoaret idet vi erklærer det for ”tomt”? Det som er igjen kan deles i to tilnærmet like store deler; immobil olje og mobil olje. I Nordsjøen benytter vi vann injeksjon i nesten alle reservoar, men på grunn av at oljen må strømme i svært små porekanaler (mindre enn en hundredels millimeter) i reservoar bergarten blir en del oljedråper sittende fast mens vannet strømmer forbi. Dette skyldes at hinnen på grenseflaten mellom olje og vann er for sterk til at oljedråpene blir med vannstrømmen og denne oljen som blir værende igjen i vannflømmet sone kalles immobil olje. Men ikke hele reservoaret blir injisert med vann. Grunnen er at vannet fort etablerer ”den beste ruten” mellom injektor og produsent og dermed blir oljen utenfor vann strømmen ikke produsert. Denne oljen som blir forbigått kalles mobil olje. En del av både immobil og mobil olje er det mulig å produsere med standard teknologi, men dersom vi ønsker å øke utvinnings graden på norsk sokkel betraktelig vil det kreve teknologiutvikling og vilje til å ta i bruk ny teknologi. Fremdeles teknologihull Oljeselskapene og forskningsmiljøene i Norge har i flere tiår forsket på avanserte metoder for økt utvinning, EOR (enhanced oil recovery), men det er fremdeles teknologihull som må tettes. Arbeid pågår nå i oljeselskapene, serviceselskapene, universitetene og forskningsinstituttene for å utvikle injeksjonsfluid som kan øke utvinningen av både mobil og immobil olje. Statoil har startet etableringen av Norges største forskningssenter for økt utvinning ved Forskningssenteret i Trondheim. Senteret skal stå ferdig i slutten av 2013 og vil utvikle ny teknologi og nye utvinnings metoder som skal bidra til å maksimere produk sjonen på feltene Statoil er operatør på eller partnere i. Norges Forskningsråd og Olje- og energidepartementet har tatt initiativ til å etablere et forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel. Dette senteret vil bli lagt til ett av våre universiteter eller forsknings institutter og vil være i drift fra 2014. Forskningsmiljøene som har fokus på oljereser voarene i Nordsjøen jobber nå blant annet med å utvikle avanserte injeksjonsfluider for utvinning av mobil og immobil olje. Den mobile oljen kan produseres ved at vannet gjøres mer viskøst (tyktflytende) ved å tilsette polymerer. Da vil vannet utvide strømningsrutene sine og i enkelte tilfeller finne nye veier slik at mer olje blir produsert. Den immobile oljen kan produseres ved at injeksjonsvannet tilsettes såpe (surfactant). Da vil grenseflatehinnen mellom olje og vann svekkes slik at oljedråpene løsner fra poreveggen og deles i mindre dråper slik at de kan strømme med vannet i de små porekanalene og vi får økt utvinning av den immobile oljen. En annen metode for å mobilisere olje er å tilsette nano partikler (en nanometer er en milliondels millimeter) i injeksjonsvannet. Nanopartikler kan ha samme effekt som såpe i tillegg til å gi injeksjonsfluiden andre fordelaktige strømnings egenskaper. Men denne metoden er på et tidlig utviklingsstadium i forhold til de andre nevnte metodene. Det finnes også gassbaserte metoder som f.eks. injeksjon av CO2 eventuelt med tilsetning av kjemikalier som kan gi høy utvinningsgrad, men heller ikke disse er anvendt i Nordsjøen. Risikoaversjon Dersom nevnte utvinningsmetoder gir høyere oljeutvinning, hvorfor er de da ikke benyttet i Nordsjøen? En av grunnene er nok at operatørene i Nordsjøen er internasjonale oljegiganter, så inntil nå har selv ikke lønnsomme EOR-prosjekter nådd opp i konkurransen med internasjonale prosjekter. Selskapene har risikoaversjon av mange grunner; oljeprisen, usikkerheten om hvor mye olje som er igjen i reservoaret, delvis utdatert kunnskap om EOR og kompleksiteten til et EOR-prosjekt sammenlignet med mer konvensjonelle oljeutvinningsprosjekter. I våre farvann har dessuten leteaktiviteten vært priori tert høyere enn prosjekter innen økt utvinning. Fram til nå har heller ikke myndighetene presset fram forpliktende planer for økt utvinning f.eks. ved lisensforlengelse. I tillegg er det mangel på erfarne ingeniører og geovitere med fundamental forståelse for avanserte metoder for økt utvinning. Miljømessige hensyn kan også være en med virkende årsak til at disse prosjektene er blitt satt på vent. Oljeproduksjonen på norsk sokkel er nesten halvert i løpet av de siste ti årene. Nå har myndig hetene og oljeselskapene innsett at tiden er inne for planlegging av prosjekter innen avansert økt utvinning. Kanskje blir Johan Sverdrup det første feltet på norsk sokkel som tar i bruk avanserte utvinningsmetoder fra dag en og der antatt utvinningsgrad når feltet stenges ned estimeres til 90 %? - Beerenberg har en tydelig HMS/K strategi og har som mål at selskapet skal være bransjeledende på HMS, kvalitets- og risikostyring gjennom å sikre standardisering, kompetanse og etterlevelse, forteller konserndirektør Ola Jordal. Hva er hovedfokuset for HMS/K-arbeidet i Beerenberg i 2013? - Vi har lagt ned betydelige krefter på å utvikle et proaktivt HMS-program i Beerenberg. Vi har gjennomført en mengde kartlegginger som sikrer oss svært gode data i forhold til den risiko som våre ansatte er eksponert for. Dette er data vi også deler med bransjen, gjennom de bransjefora vi er aktive i. I all hovedsak er dette støy og vibrasjonsprosjekter gjennom Norsk Olje og Gass (tidligere OLF), sier Jordal, og legger til: - Når vi kjenner den risiko som våre ansatte er eksponert for er det viktig at vi også etablerer gode barrierer og systemer slik at vi ivaretar alle våre ansatte, og sikrer at vi unngår skader eller yrkes relaterte sykdommer. I 2012 gjorde vi flere undersøkelser der vi fikk kartlagt om etablerte prosedyrer og regimer gav god nok beskyttelse for den enkelte. Resultat fra disse undersøkelsene synliggjorde at en spisset opplæring gav gode resultater. På bakgrunn av dette har vi i 2013 hatt fokus på å utvikle tilpassede e-læringsprogram innen støy, vibrasjon, ergonomi og kjemikaliehåndtering. Hvordan jobber HMS/K-avdelingen for å nå ut til alle ansatte i Beerenberg? - Det er en utfordring å nå alle ansatte i Beerenberg. Derfor er det særdeles viktig for oss å jobbe gjennom linjen – HMS er et linjeansvar. Det hindrer oss ikke i å bruke flere kanaler, for å sikre at informasjonen kommer fra flere kanter. Derfor har vi de siste årene lagt stor vekt på at vi har en samstemt kommunikasjon og bruker det etablerte verneombuds apparatet for å sikre at alle verneombudene er kjent med og sikrer etterlevelse av våre prosedyrer. Er du fornøyd med resultatene av dette arbeidet så langt? - Ja, vi har tatt Petroleumstilsynet (PTIL) sin utfordring på alvor og har etablert gode rutiner for oppfølging og kontroll med våre risikoutsatte grupper (RUG).Når det gjelder andre resultater har vi opplevd at det jobbes særdeles godt med sykefraværsoppfølgingen i prosjektene, videre har vi en god trend på andre HMS hendelser. Derimot har vi ikke klart å redusere antall fallende gjenstander målt mot resultater fra 2012, selv om vi har en svak nedgang målt mot aktivitet. Det betyr at vi må jobbe enda litt hardere på dette området, forteller Ola Jordal, som mener at bedriften strekker seg langt for å være i tråd med den viktige bærebjelken for alt HMS arbeide: - Vi opererer med absolutt nulltoleranse overfor skader på mennesker, miljø, materiell og omdømme. 12 FOTO: fred jonny™ B-magasinet NR. 1 ÅRG. 5 B-INTERVJUET 13 Kompromissløs kompis 14 B-magasinet b-intervjuet NR. 1 ÅRG. 5 15 Å være åpen og inkluderende, men også musikalsk kompromissløs, har gitt Datarock internasjonal suksess. Fredrik Saroea er frontfigur i og gründer av bandet som er kompis med alle. som å risikere bandets musikalske navn og rykte. - Da vi ble invitert takket vi ja. Så enkelte er det. Vi så selvfølgelig også på det som god reklame, sier Saroea. Likhetstrekkene med begrepet ”åpen innovasjon” er store. Åpen innovasjon handler om å drive nyskaping sammen med kunder og partnere i et åpent innovasjonssystem, i stedet for at man skal lukke seg inne og gjøre alt alene. Saroea har på mange måter levd dette begrepet i over ti år. - For oss er dette bare slik vi er. Vi har reist rundt og overnattet på sofaen til arrangørene og møtt mange spennende mennesker. Vi har kjempefin dialog med alt fra de store merkevarene til de ukjente artistene. Miksen av ulike mennesker med ulikt syn på ting og ulike innspill gjør at det oppstår en kreativt dialog som jeg tror har vært med å bidra til at vi utvikler oss, sier Saroea. Av Torgeir Hågøy - Vi har aldri forsøkt å tilpasse musikken vår eller gjøre som andre vil. Men vi har sett mulighetene og tatt dem, sier Fredrik Saroea. Dette er kanskje hovedårsaken til at bergensbandet Datarock har fått muligheter som er svært få andre band forunt. De har jobbet med noen av verdens største plateselskaper tillegg til globale merkevarer som Apple, Coca Cola, Samsung og EA. Låtene deres er med i en rekke filmer, serier og reklamer jorden rundt. Datarock er faktisk det bandet i verden med låter i flest markedsledende videospill. Så langt har de medvirket i hele 22 spill, hvor noen av de mest kjente kanskje er Fifa ’08, ’09 og ’10, Sims 2 og 3, Need For Speed og ikke minst gigantiske iPad & iPod spill som Tap Tap Radiation og Tap Tap Revenge 3. - Dette har gitt oss massiv oppmerksomhet, og det har vært kjempegod markedsføring. Det er nok en av årsakene til at vi har hatt 850 konserter i 35 land over hele verden, sier Saroea. “Den universelle appellen har ført Datarock på kryss og tvers over hele verden” Hyller sin egen generasjon Saroea er født i 1976 og oppvokst på Askøy utenfor Bergen. Som for mange andre tenåringer gikk det på denne tiden i Commodore 64, skateboard og BMX-sykkel. - Vi var en del av den første digitale compu ter-age-generasjonen. Både Commodere 64, skateboard og BMX-sykkel var noe som var spesifikt for vår generasjon. Fordi vi syntes vår generasjon var så fet, så ble Datarock nærmest etablert som et tribute-band til vår egen genera sjon, sier Fredrik. Svært mange av låtene har derfor helt klare referanser som barn av 70-tallet kjenner seg igjen i, både i Norge, men også internasjonalt. Det kan for eksempel være dialoger fra kjente filmer som ”Revenge of the nerds” og ”E.T.” - Spillsuksessen henger nok også sammen med at tekstene treffer mange i den internasjo nale spillindustrien, mennesker som er på vår egen alder og som har de samme referansene som oss, sier Saroea. Den universelle appellen har ført Datarock på kryss og tvers over hele verden. Nylig var de for eksempel og spilte konsert i legendariske Gorky Park i Moskva. - Vi var blant annet store i Australia lenge før vi var særlig kjent i Bergen eller Norge, sier Saroea. Ja-band: Datarock sier ja til det meste, noe som har ført til internasjonal suksess, mener Fredrik Saroea. FOTO: fred jonny™ Minneverdige opplevelser Den samme programmeringen er det han tar i bruk når han nå jobber for å etablere det han beskriver som Bergens feteste møtested. - Det skal være en restaurant og en bar, men også et utsted med livemusikk og DJ-er. Det skal være et møtested hvor alle føler seg velkommen, sier Saroea. På den nye restauranten får han med andre ord kombinert mat og musikk, to av hans største lidenskaper. For å få til det unike stedet han håper dette skal bli satser han utelukkende på kvalitet. Han har fått med seg et stjernelag av kokker med lang erfaring fra Michelin-restauranter i New York og Paris, samt det han beskriver som fantastiske bartendere. Nøkkelen til suksessen ligger imidlertid i kombinasjonen av kvalitet og en inviterende og åpen atmosfære som gjør at folk ikke har lyst til å gå. - Vi har lyst til at gjestene skal bli værende hos oss. De skal komme til middag og bli værende ut over kvelden og natten. Hos oss skal de få det beste av det Bergen har å by på, både av mat og drikke, men også av musikalske opplevelser. Vi skal skape noe som ikke finnes i Bergen fra før, sier Saroea. Kultur og kapital Suksessen til Datarock er på ingen måte tilfeldig. Saroea har helt fra begynnelsen hatt et svært bevisst forhold til hva som skal til for å oppnå suksess, også kommersielt. - Før Datarock studerte jeg kunsthistorie på universitetet i Bergen. Der ble jeg interessert i de forretningsmessige aspektene i kunstverdenen. Hva er det som gjør at noen oppnår kunstnerisk og økonomisk suksess i sin samtid, mens andre ikke gjør det? Jeg var interessert i kulturens møte med kapitalen, sier Saroea. Han mener at riktig markedsføring spiller en helt avgjørende rolle. På denne tiden jobbet han som musikkansvarlig på utestedet Landmark. Her fikk han prøve ut teoriene sine i praksis. På kort tid var han med å utvikle utestedet fra å være beskjedent besøkt til å ha 350 betalende gjester hver kveld. - Vi hadde et kompromissløst fokus på kvalitet, men den viktigste nøkkelen var nok å være åpne og tilgengelige. Vi skapte et sted hvor alle kjente alle og hvor folk følte seg velkomne og vel. Dette førte til at Landmark ble en smeltedigel av ulike musikalske miljøer. Stedet var like populært blant jazzentusiaster som hos indie- og dansemusikkpersoner. Vi klarte å utvikle et sted som var relevant, og derfor var det attraktivt for flere grupperinger, sier Saroea. Åpen innovasjon Den samme ”programmeringen” brukte han da han gjorde og fortsatt gjør suksess med Datarock. Som bandleder har han stort sett sagt ja i stedet for nei. Han har vært åpen og inkluderende. - Derfor har vi for eksempel alltid gjort musikken vår tilgjengelig via streaming. Alle som har ønsket har dermed kunne lytte til låtene våre uten at det har kostet dem en krone. Dette gjorde vi lenge før Spotify og Wimp var en realitet, sier Saroea som legger til at de for mange år siden ble intervjuet av en teknologijournalist i USA. - Vi var så tidlig ute med streaming at han ikke visste hva det var for noe, sier Saroea. Den samme åpne og positive innstillingen gjorde at de også ble med i Melodi Grand Prix, selv om mange var kritiske og mente det var det samme “Vi har kjempefin dialog med alt fra de store merkevarene til de ukjente artistene” teknologi 17 Teknologisatsing gir resultatvekst Beerenberg har kontinuerlig forbedret sine driftsresultater siden 2008. Konsernsjef Morten Walde er ikke i tvil om at selskapets langsiktige teknologisatsning er hovedårsaken. Av Ole Klemsdal I 2012 leverte Beerenberg en omsetning på NOK 1,44 milliarder, og genererte et driftsresultat (EBITDA) på NOK 173 millioner. Dette gir en driftsmargin på 12 prosent, som er en forbedring fra året før på 33 prosent. I 2008 var marginnivået på 5 prosent. - Både forut for og gjennom disse årene har vi investert betydelig i teknologi og kompetanse, som har gjort at resultatene har gått i riktig retning. Nå begynner selskapet å få et inntjeningsnivå som er forsvarlig, mener konsernsjef Morten Walde. Hva slags type teknologiutvikling er det som har gitt resultater? -Generelt er det løsninger som flytter arbeid fra vann til land. Dermed reduserer vi behovet for personell om bord på installasjonen. Et eksempel er Benarx, vår egenutviklede prefabrikkerte produktserie innen isolasjon. Et annet eksempel er kaldtarbeidsløsninger som Sveisolat og egenutviklet kirurgisk kutteteknologi. Felles for disse teknologiløsningene er at de, gjennom en betydelig lavere grad av manuell utførelse og lavere timeforbruk offshore, bidrar til både å redusere operasjonell risiko, øke kostnads ef fektiviteten og bedre den tekniske kvaliteten. …noe som fører til et behov for færre ansatte? - Nei, det er lite trolig at vi trenger å være redde for våre arbeidsplasser. Beerenbergs strategi er å utføre mer av det etterslepet mange av våre oppdragsgivere har innen vedlikehold på ulike innretninger, med samme antall hender om bord. I tillegg er Beerenberg, som en følge av økte ordrereserver, nå inne i en ny vekstperiode, og har som målsetning å rekruttere inntil 500 årsverk i den kommende 3-årsperioden. Mange betrakter Beerenberg som en del av «ISO-bransjen» - en bransje som ofte blir assosiert mer med hender i arbeid enn med teknologi. Er Beerenbergs fokus på teknologi utvikling et viktig konkurransefortrinn, som samtidig er med å utvikle nettopp «ISO-bransjen»? - Beerenberg leverer avanserte vedlikeholdsog modifikasjonsløsninger, der ISO-fagene er en viktig del av operasjonene, i kombinasjon med flere andre teknologifagfelt. Når det er sagt, foregår teknologiutviklingen i Beerenberg på tvers av hele organisasjonen. Den reviderte (3GS) samhandlingsfilosofien, som blant annet handler om å flytte alt ledende personell som ikke påvirker HMS/K eller effektivitet til land, er et typisk eksempel. Mange nye tjenester og produkter har dessuten kommet som et resultat av ønske om forbedringer blant annet fra våre isolatører, stillasarbeidere og overflatebehandlere. Tette relasjoner og transparent informasjonsflyt mellom den spisse enden på dekk, våre ingeniører, selskapets R&D-avdeling og våre oppdragsgivere har i denne sammenhengen vært en viktig suksess faktor når nye teknologiløsninger er utviklet, testet og kommersialisert, forteller Walde og legger til: - Beerenbergs filosofi fokuserer generelt sagt i større grad på å redusere antall timer om bord i følge med selskapets operasjoner, enn å redusere kostnader per produsert time. Vår oppfatning er at operatørselskapene i økende grad både bifaller og stimulerer til en slik utvikling, som i tillegg til økt kostnadseffektivitet, også er en betydelig faktor for redusert HMS/K-risiko. Kontraktsformater som bidrar til KPI-måling og honorering av effektive og HMS/K-optimaliserte operasjoner på samlet nivå, snarere enn på timerater alene, fremmer således Beerenbergs konkurransefortrinn. En slik utvikling på tvers av kontrakter, selskaper og fagfelt, vil etter vår oppfatning også bidra til et kvalitets- og resultatløft for hele bransjen, herunder både operatørselskaper og leverandørkjeden! Er Beerenberg selvdrevne innen sin teknologi satsning eller samarbeider selskapet også med eksterne aktører? - Vi har i ulike sammenhenger interaksjon mot Chr. Michelsen Research i Bergen. Sintef 18 B-magasinet i Trondheim og Teknologisk Institutt i Oslo er andre teknologi- og forskningsinstitusjoner Beerenberg har relasjoner til. I tillegg orienterer vi oss direkte mot operatørselskaper og operative samarbeidspartnere i ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Industrielt samarbeid ved utvikling av teknologi er et godt virkemiddel for å sikre at utviklingsarbeidet treffer markedet teknisk og kommersielt. Selskapet driver også med kompetanseutvikling i utstrakt grad, og har i fremtiden som målsetning å videreutvikle enda tettere relasjoner både til universitetene og høy skolene i Bergen, Stavanger og Trondheim. Vi tror det er et uforløst potensiale i et tettere samarbeid mellom privat næringsliv, industrien og offentlige forsknings- og utdanningsinstitusjoner, selv om organisasjoner som Innovasjon Norge, Bergen Næringsråd, Næringsforeningen i Stavanger og NCE Subsea allerede gjør et solid stykke arbeid på dette området. Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for teknologiutvikling i Beerenberg? - Beerenberg er tyngst eksponert mot avanserte vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag på anlegg og installasjoner i drift. Dette er et marked som er i kraftig vekst, drevet både av en aldrende installasjonspark på sokkelen, av nye installasjoner som er på vei til å bli satt i produk sjon og av økte krav til anleggsintegritet fra operatørselskaper og myndigheter. Her er det store muligheter for innovative og nytenkende aktører. Når vi i tillegg har ordrereserver som allerede er på et historisk høyt nivå (NOK 11.5 milliarder ved inngangen til 2013 red.anm.) er det stor vilje til å gjennomføre langsiktige investeringer som skal føre til at Beerenberg vil utvikle nye teknologier, skape nye verdier og ikke minst tilby nye arbeidsplasser til fremtidens generasjoner, avslutter konsernsjef Morten Walde. Beerenbergs FoU-filosofi Fra vann til land: Nye teknologiske løsninger har ført til at arbeid blant annet blir flyttet fra installasjon til Benarx-fabrikken FOTO: Vidar Langeland 19 teknologi NR. 1 ÅRG. 5 Før et forsknings- og utviklingsprosjekt i Beerenberg blir godkjent, skal det vurderes om prosjektet vil bidra til 1) bedret HMS/K og 2) økt kostnadseffektivitet for selskapet og dets oppdragsgivere. Dersom disse kriteriene ikke ivaretas, forkastes innstillingen. Benarx: egen utviklet teknologi innen isolering Teknologiutviklingen av Benarx produkter startet på begynnelsen av 2000-tallet. Den overordnede hensikten var å utvikle isolasjonsløsninger som øket HMS/K fokuset og bedret kostnadseffektivi teten for selskapet og dets oppdragsgivere. Dette er avgjørende målsetninger også innen dagens strategiske FoU-virke i Beerenberg. Innovasjon Norge var en viktig bidragsyter og partner i det første utviklingsprosjektet, og tette relasjoner til aktører som Sintef og Gexcon ble tidlig knyttet. Benarx F Epoxy Box (flens- og ventilbeskyttelse) ble introdusert i markedet i 2004. Siden den gang har Beerenberg introdusert en rekke fleksible Benarx-konsepter, som innbefatter kombinasjoner av brann-, termisk- og akustisk beskyttelse av flens og ventil, generelt rørarrange ment, kabelgater, utstyr og stålstruktur. Markedets etterspørsel etter avanserte konseptløsninger innen isolasjon har utviklet seg raskt, og i dag representerer leveranser av Benarx-konsepter om lag 10 % av det totale aktivitetsnivået i Beerenberg. En stadig økende andel av selskapets leveranse er eksportrettet, hvor oppstrømsområder med offshoreaktiviteter foreløpig er det viktigste markedet. Med milliard omsetning nådd siden oppstarten i 2004, stadig nye konseptløsninger i utvikling (CUI), og et voksende marked vil Beerenberg fremover ytterligere øke fokuset og satsingen innen dette forretningsområdet. Tidligere var kapasitet en utfordring, men etter at betydelige investeringer i nye og moderne fabrikasjonsfasiliteter ble foretatt er kapasitet ikke begrensende i dagens situasjon. Markedet innen olje- og gass er fremdeles et vesentlig vekstområde, samtidig som både petrokjemiske anlegg og atomkraftverk er interessante industrier med klare synergier for denne teknologien. Nye konsepter som i større grad innbefatter en integrert CUI-overvåknings filosofi er under utvikling. Beerenbergs vurdering er at konsepter som kontinuerlig fokuserer på å bedre anleggsintegriteten alltid vil være interessante i markedet, både i et HMS/K og kommersielt perspektiv. Abandonment Et helhetlig konsept Det er ikke bare enkeltstående produkter og tjenester, men også helhetlige konseptløsninger Beerenberg tilbyr innenfor sine egenutviklede teknologileveranser. Beerenberg har eksempelvis utviklet en egen sertifiseringsløsning for personell som skal arbeide med montering av Benarx sin produkt serie. Sertifiseringsløsningen er bygget opp etter samme modell som offentlige fagbrev, men med enda strengere faglige krav. Sertifiseringsløsningen er en del av selskapets standardiserte krav til intern kompetanseutvikling, og omfatter både teoretisk og praktisk opplæring og metodikk for eksaminering. I tillegg stilles særegne krav til og opplæring av veiledere og sensorer, samt krav til fornyelse og resertifisering av operatører. Benarx er i dag etablert som beste praksis Gjennom de siste fem årene har Benarx utviklet seg til å bli et teknologiledende isolasjonsprodukt innen internasjonal olje- og gassindustri. De syv hovedfordelene ved Benarx er: 1. Life Cycle Cost er dokumentert lave sammenlignet med konvensjonelle løsninger 2. Gir redusert bemanning og lavere timeforbruk på anlegget, ettersom produktet prefabrikkeres under kontrollerte forhold i landbaserte produksjonslokaler. 3. Målbart bedre tekniske effekter: plassbesparende, vektreduserende, fuktavvisende, ventilerende og korrosjonsdempende 4. All installasjon er «kaldtarbeid» 5. Inspeksjonsvennlig 6. Kan installeres uavhengig av temperatur 7. Kan installeres uten bruk av tungt maskineri/ utstyr – kun håndverktøy Beerenberg startet på midten av 2000-tallet utvikling av et avansert ROV-verktøy for kutting av stigerør til P&A (Plugging and Abandonment) markedet. I parallell ble et avansert verktøy for frigjøring av topsider og øvrig kutting av plattform bein utviklet. Ettersom P&A og decommissioning markedet i Norge lar vente på seg, ble satsingen tidlig vridd mot det fremvoksende markedet i GoM. Beerenberg har de senere årene, ved hjelp av avansert ROV- og kutteteknologi, eksempelvis frigjort topsiden (og plattformbeina) på en installasjon i Mississippi-deltaet som hadde stått i 10 år grunnet manglende teknologi og øvrig kunnskap til å gjennomføre kuttedelen av oppdraget. Kombinasjonen av et sterkt voksende P&A marked i GoM og «Proven Technology» innen dette segmentet, gjør Beerenbergs konseptløsninger svært interessante både for operatørselskaper og andre industrielle aktører. Beerenberg har den siste tiden inngått i samarbeidskonstellasjoner med de fremste P&A aktørene i verden, og selskapet har ulike alternativer for hvordan teknologien skal videreutvikles og ytterligere kommersialiseres i tiden som kommer. Kaldtarbeid Beerenberg startet tidlig med leveranser av Sveisolat (habitat) løsninger. Etter hvert har selskapet tilført andre, egenutviklede og komplementære kaldtarbeidsløsninger som kirurgisk kutting, ofte i kombinasjon med avanserte tilkomstteknikker til denne forretningsstrømmen. Den bærende filosofien i dette forretnings området er, som innen Benarx, å øke fokuset på HMS/K, kombinert med økt kostnadseffektivitet og større forutsigbarhet i følge med operasjonene. Løsninger innen avansert kirurgisk kutting, Sveisolat og tilkomstteknikk reduserer time forbruk offshore, reduserer kravene til nedstengning (revisjonsstans) og øker således sikkerheten i følge med operasjonene. Avanserte kaldtarbeidsløsninger er et etterspurt konsept som er i sterk vekst. Aktivitetene relatert til løsninger innen denne forretningsstrømmen utgjør i dag mer enn 10 % av det totale aktivitetsnivået i Beerenberg, og vekstpotensialet er (som innen Benarx) betydelig. Olje- og gass, petrokjemisk industri og kjerne kraftindustri er også i denne sammenhengen svært interessante markeder og vekstområder for Beerenberg i fremtiden. 20 B-magasinet teknologi NR. 1 ÅRG. 5 21 Korrosjon under isolasjon (CUI) kan få katastrofale konsekvenser Korrosjon under isolasjon er en massiv utfordring med et enormt skadepotensial, der i verste fall liv kan gå tapt. Beerenberg gjennomfører nå et omfattende FoU-prosjekt relatert til CUI. Av Torgeir Hågøy - Korrosjon under isolasjon (CUI) representerer et udefinert omfang. Fordi dette er et fenomen som utvikler seg under isolasjon er forringelsen ofte ikke synlig, og dermed er det vanskelig å verifisere korrosjonsstatus, sier teknisk sjef i Beerenberg, Geir Harris. Etterslep på fire millioner timer 60 prosent mer enn 20 år Det man imidlertid vet er at skadeomfanget kan være stort. Konsekvensene av en lekkasje i et kritisk rør kan være alt fra produksjonsstans, som i denne sammenheng er det minst kritiske, til eksplosjoner og et etterfølgende brannscenario. På norsk sokkel er det blitt identifisert nestenulykker med korrosjon under isolasjon som den utløsende faktoren. - Det har også vært lengre perioder med driftsstanser som en konsekvens av dette, sier Harris, og legger til at det internasjonalt har vært episoder hvor korrosjon under isolasjon har ført til eksplosjoner, etterfølgende brannutvikling og i noen tilfeller omfattende miljøforulempninger samt dødsfall som en direkte konsekvens. - Faktum er at installasjonene på norsk sokkel blir stadig eldre. Det er i dag 86 plattformer på norsk sokkel og 38 prosent av dem er over 20 år. I 2020 vil vi ha 95 installasjoner og hele 60 prosent av dem vil være over 20 år gamle, sier Harris. Dette skyldes at teknologiske nyvinninger bidrar til økt utvinning, og at eksisterende installasjoner, som i andre tilfeller blir koblet opp mot nye funn, får en vesentlig lengre levetid enn det de opprinnelig var designet for. Dersom prognosene slår til, kan enkelte av installasjonene i Nordsjøen som var designet for 20 år, faktisk ha vært i produksjon i over 100 år før de tas ut av drift. Utfordringen er å oppgradere installasjonene til å være i forsvarlig stand gjennom hele levetiden. - Korrosjon er av Petroleumstilsynet definert som den enkeltmekanismen som kanskje utgjør den største trusselen mot forlenget levetid både på norsk sokkel og internasjonalt, sier Harris. Søker samarbeid: Beerenberg ønsker primært å utvikle de nye teknologiske løsningene i et industrielt samarbeid, der også forskningsinstitusjonene har en sentral plass, forteller Geir Harris, teknisk sjef Foto: Torgeir Hågøy På oppdrag fra Beerenberg har Rystad Energy utarbeidet en rapport som vurderer det antatte vedlikeholdsbehovet i forhold til korrosjon under isolasjon. Ved blant annet å ta utgangspunkt i vekt på installasjonene viser kalkulasjonene i rapporten at det finnes 810 kilometer med isolerte rør på norsk sokkel (bare offshore). Rundt 200 av disse kilometerne er kritiske rør, som vil si at det enten er rør med hydrokarboner eller andre rør hvor konsekvensene av en lekkasje vil være kritiske. - Dersom bransjen skulle videreføre den samme vedlikeholds-filosofien som i dag, så vil det utelukkende være kapasitet til å håndtere de mest kritiske rørene, sier Harris. Dette begrunner Harris med flere kritiske faktorer, en av dem er at det simpelthen ikke er nok sengeplasser offshore med dagens konven sjonelle metodikk. - Ser vi frem til 2020 innebærer dette at oljeselskapene kan ende med et totalt vedlike holdsetterslep på om lag fire millioner offshore timer etter våre beregninger, sier Harris. Installasjonene på norsk sokkel blir stadig eldre FoU-prosjekt relatert til CUI De siste årene har deler av industrien vært flinkere til å ta i bruk nye og intelligente, materialtekniske løsninger. Dette er løsninger som ikke absorberer fuktighet på samme måte som tidligere isolasjons materialer, og med det reduseres følgelig korrosjonsomfanget. - Beerenberg er ledende i forhold til utvikling av neste generasjons isolasjonsmaterialer. Vi har i denne sammenhengen utviklet Benarx, en serie av isolasjonskonsepter som ikke absorberer fuktighet, sier Harris. Han forteller at Beerenberg nå gjennomfører et omfattende CUI forsknings- og utviklingsprosjekt. Sju personer i selskapet jobber kontinuerlig for å komme opp med intelligente løsninger, som ikke bare bidrar til å redusere korrosjons-problemet, men like viktig, bidrar til å styre risiko ved faktisk korrosjonsutvikling. - På laboratoriet vårt på Kokstad tester vi for tiden ut ulike løsninger, av både mekanisk og interaktiv karakter, for å kunne observere, detektere og selektere ulike former for korrosjons utvikling under isolasjon. Bransjen har kommet langt i forhold til å finne korrosjonshindrende produkter, som Benarx-serien er et eksempel på. - Fremtiden handler kanskje i like stor grad om å gjøre våre oppdragsgivere bedre i stand til å vurdere, og ikke minst håndtere, risiko i følge med eventuell korrosjon under isolasjon på et automatisert vis. På dette området tror vi det er mye og hente i form av teknologiske nyvinninger, også i kombinasjon med kjent teknologi fra andre industrier, sier Harris. Håndterbart Beerenberg har allerede inne én patentsøknad på et nytt mekanisk overvåkningssystem (CUIdeteksjon) som i løpet av få måneder er klar for kommersiell markedsintroduksjon. Selskapet forsker i tillegg på flere andre interessante løsninger, blant annet for interaktivt å kunne detektere fuktighet i isolasjonen på et helautomatisert vis. I flere av disse fasene samarbeider Beerenberg tett med anerkjente forskningsmiljøer og industrielle aktører fra andre bransjer. - Vi er også i dialog med to av de mest sentrale operatørselskapene på norsk sokkel i dette forskningsprosjektet. Beerenberg ønsker primært å utvikle våre løsninger i et industrielt samarbeid, slik at vi utvikler optimale konsepter på tvers av ulike fagmiljøer. Korrosjon under isolasjon vil etter vår oppfatning være en utfordring for oljeindustrien i overskuelig framtid. Ved å designe installasjonene for lengre varighet, ved å bruke riktig isolasjon og ikke minst ved å anvende intelligente systemer som automatisert overvåker eventuell korrosjons utvikling, kan flere i fellesskap bidra til at fremtidige korrosjonsutfordringer håndteres på et risiko- og kostnadsoptimalt vis. Det er vårt utgangspunkt, avslutter Harris. 22 B-magasinet Teknologi teknologi NR. 1 ÅRG. 5 23 Markedsledende på subsea isolasjon Forholdene på havbunnen er krevende og det samme er kravene til isolasjonen. Beerenberg er verdensledende innen påføring av subsea isolasjon. Av Torgeir Hågøy Strenge krav - Vi har utviklet vår kompetanse og våre kunde relasjoner innen internasjonal subsea isolasjon over 15 år. Vi er i dag et ledende selskap på dette området, og kanskje det selskapet som har kommet lengst innen utvikling av effektive og kvalitetsdrevne påføringsmetoder innen subsea isolasjon, sier senioringeniør på Beerenbergs subsea-avdeling, Slavik Degtyarev. Høy kompetanse: Beerenberg har utviklet effektive og kvalitetsdrevne påføringsmetoder innen subsea isolasjon. Foto: Torgeir Hågøy Selskapets subsea-avdeling er på nærmere 30 medarbeidere inkludert ledelse og ingeniørkorps. Flere av disse har opptil 30 års erfaring innenfor bransjen. - Vi er en foretrukket partner for flere av verdens ledende subseaselskaper. Dette handler både om våre kvalitetsleveranser, men også om våre evner til å kunne utføre prosjekter i utfordrende områder som Angola og Nigeria på et sikkert, effektivt og forutsigbart vis. Det tar tid å bygge slik kompetanse i en organisasjon, sier Degtyarev. Siden 2007 har selskapet vært en sertifisert påfører av ulike, avanserte isolasjonsmaterialer utviklet for subsea-industrien. Slik sertifisering er en tidkrevende prosess over flere år, som inkluderer selskaps- og individ-sertifisering, omfattende intern- og eksternrevisjoner, utfordrende krav til spesialtilpassede fabrikasjons fasiliteter, utstyr og lignende. De fleste systemene Beerenberg anvender er utviklet for å holde temperaturen inne i rør og annet subseautstyr oppe, slik at det ikke oppstår kondensering eller at væskene som skal strømme gjennom utstyret tjukner. Dette stiller ekstreme, materialtekniske krav til isolasjonen, og ikke minst at den blir påført riktig. - Dersom temperaturen inne i utstyret faller for mye vil det få store konsekvenser for gjennom strømmingen i utstyret. Det kan gjerne ta uker før produksjonen er oppe igjen på et normalt nivå. Det er derfor avgjørende at isolasjonen blir påført riktig. Det handler både om påføringstykkelse og hardhet, sier produksjonsleder ved Beerenbergs fabrikk på Os utenfor Bergen, Ørjan Pettersen. Beerenberg har siden 2007 opparbeidet seg verdifull kompetanse på området og driver med omfattende teknologiutvikling for stadig å forbedre kvalitet, forutsigbarhet og effektivitet ved påføring. - Vi har gjennomført utallige prosjekter innen subsea de siste 10 årene. Det er alt fra relativt enkle rørjobber til kompliserte prosjekter hvor vi skal isolere utstyr med flere bevegelige deler, sier Pettersen. Tung forprosjektering Mye prefabrikkeres For hver enkelt jobb designes skreddersydde løsninger som tilpasses det aktuelle objektet som skal isoleres. Her snakker vi om millimeter presisjon, sier Pettersen. Det ligger således mye design, engineering og fabrikasjonsplanlegging bak hver eneste isoleringsjobb. - De forberedende aktivitetene er et omsten delig og avansert arbeid som krever stor grad av presisjon og nøyaktighet for at sluttproduktet vi prefabrikkerer her i Norge og ute i verden skal bli i henhold til spesifikasjoner, sier Pettersen. Beerenbergs fabrikk på Os har skreddersydde fasiliteter for denne typen jobber. Dette handler om løftekapasitet, tilpasset ventilasjon, beskyttelse mot støyeksponering og ikke minst fleksibilitet i forhold til et meget varierende arbeidsomfang. Avdelingen har gjennomført oppdrag over hele verden, og har for øyeblikket oppdrag i Norge, Angola, Nigeria, Malaysia og Australia. - Dersom det er mulig, så prefabrikkerer vi så mye som mulig på Os. Dette blir deretter prikkevert og ekspedert til den aktuelle lokasjonen. Vi har også utviklet mobile fabrikasjonsenheter som sendes til de aktuelle lokasjonene i containere, slik at vi kan gjennomføre eventuell «hook up»-arbeid lokalt. Det gjør oss i ulike sammenhenger til en fleksibel, effektiv og foretrukket samarbeidspartner på denne type oppdrag, avslutter Degtyarev. Manifold: Fra et av Beerenbergs mange subsea-oppdrag. Foto: Ronny Rong Returadresse Beerenberg Corp. AS Postboks 273, Slåtthaug N-5851 Bergen samlende og inspirerende Bergen city marathon: Rune Erdal gir stafettpinnen til Trond Mikkelsen, som går i gang med den 6. etappen. Foto: Magnus Skrede Hver tredje Beerenberger fra hovedkontoret på Kokstad deltok under årets Bergen City Marathon. Neste år skal antallet dobles. Av ole klemsdal - I år var det et veldig engasjement rundt løpet, som både var samlende og inspirerende for de som var med, forteller Rune Erdal, primus motor for Beerenbergs stafettlag og i tillegg avde lingsleder for stillas. Liv og røre Dobles i 2014 Det var etter at et rent damelag meldte seg på at det ble fart i sakene på Kokstad. For ett år siden deltok Beerenberg med ett lag. Det ente med en sterk palplass, noe som ble gjentatt i år av «elite laget». Men det var «damelaget» som skapte mest liv og røre i bedriften i forkant av stafetten. – Damene har hatt forberedende møter og treninger, og det har vært mye lunsj- og korri dorsnakk om løpet. Dette har vært positivt, ikke minst for de nyansatte som deltok. Resultatet av engasjementet var at enda flere ønsket å være med, forteller Erdal. Til slutt var det hele tre lag som deltok fra Beerenberg. Ved siden av «elitelaget» og «damela get» løp også et «mix-lag». - Tidligere har vi slitt med å skaffe nok folk til å være med, men årets løp har vært så samlende og inspirerende at jeg kommer til å utfordre enda flere Beerenbergere til å delta neste år. Ikke bare fra hovedkontoret, men fra hele prosjektorganisa sjonen. Målet er seks lag, og det tror jeg vi klarer. Alle som deltok var nemlig så entusiastiske og mange har allerede begynt å snakke om neste års løp, sier Rune Erdal.
