ved Kjell-Ole Myrvoll og Randi Elisabeth Jenssen

VIKENKONFERANSEN,
TROMSØ 23.10.13.
KJELL-OLE MYRVOLL OG
RANDI JENSSEN
Kreative samtalegrupper for
enslige mindreårige flyktninger
MOTSTANDSDYKTIG MEN SÅRBAR
UNGDOM
Enslige mindreårige flyktninger er en gruppe
ungdommer der mange har vist særlig evne til
tilpasning/overlevelse
Som gruppe er de også utsatt for særlig risiko for
utvikling av psykiske lidelser på grunn av
sårbarheten med å være atskilt fra sine
nærmeste og summen av belastninger de er
utsatt for
NEGATIVE BELASTNINGER
Enslige mindreårige flyktninger bærer på sterke
minner fra belastende livshendelser
Ungdommene er som oftest drevet på flukt på
grunn av fattigdom, nød og/eller andre
livstruende omstendigheter
Under flukten opplever mange de verste
grusomheter; de utsettes for store fysiske farer,
er vitne til at andre blir skadet, dør eller blir
drept
De er også sårbare for mennesker som ikke vil
dem vel
SÅRBARE OG UTSATTE BARN (FOR VOLD)
VEIEN TIL TRYGGHET ER FULL AV
HINDRINGER
Når de endelig ankommer det land som skal
gjeste dem møter de nye hindringer
Asylsøkerprosessen innebærer stor usikkerhet og
endeløs venting
Livet på mottak og i eksil byr også på
utfordringer som kan tære sterkt på håpet og
troen på en bedre fremtid
SÅRBAR UNGDOM – VIKTIG MED
FOREBYGGENDE TILTAK
Vi har nevnt en rekke risikofaktorer for psykisk
uhelse
Det er viktig å utvikle metoder som er tilpasset
denne gruppen med sikte på å forebygge psykiske
problemer og fremme mestring av krevende
livsomstendigheter
KREATIVE SAMTALEGRUPPER
Kreative samtalegrupper er en
gruppeintervensjon som er utviklet over år med
sikte på å styrke disse ungdommenes
motstandskraft, forebygge psykiske helseplager
og bearbeide traumatiske livserfaringer
Metoden bygger på 16 års erfaringer med
gruppetilbud til unge flyktninger, i hovedsak på
Sjøvegan asylmottak i Troms
Målgruppen for tilbudet er primært enslige
mindreårige flyktninger i en tidlig mottaksfase
KREATIVE SAMTALEGRUPPER
Organiseres av Senter for Psykisk Helse MidtTroms, BUP Sjøvegan i nært samarbeid med
Sjøvegan statlige asylmottak, Sjøvegan
videregående skole, og helsesøstertjenesten i
Salangen ved flyktningehelsesøster
Deltagelsen fra psykisk helsevern åpner for å
fange opp ungdommer i særlig risiko og motivere
dem for individuell oppfølging i psykisk helsevern
GRUPPEMØTENE
10 gruppesamlinger med mange ulike elementer
Gruppen har blitt utviklet og tilpasset over tid
Fleksibilitet er svært viktig – f.eks planlegge
aktiviteter
En sentral målsetting er å skape rom for at
ungdommene selv skal få uttrykke seg på ulike
måter
6-10 ungdommer i gruppene.
Tidsramme på 2,5 timer
FOKUS PÅ MESTRING – RESILIENS
Fra starten hadde gruppene først og fremst fokus
på resiliens og kreative metoder
Metodene er fortsatt sentrale – blant annet for å
fremme ungdommers uttrykksevne
EKSEMPLER PÅ KREATIVE
UTTRYKK
Musikk, dans, sang
Dikt, visdomsord
Tegning og silkemaling
Kollektive kreative uttrykk
Fortelling
Ritualer
Matlaging
Å, MITT HJEM!
Å mitt hjem. Å mitt hjem.
Når skal jeg se mitt hjem igjen ?
Når skal jeg se mitt vakre land ?
Jeg vil aldri glemme mitt hjem!
Min
Min
Min
Min
far er der
mor er der
søster er der
bror er der
Når skal jeg se mitt hjem igjen?
Når skal jeg se mitt vakre land ?
Jeg vil aldri glemme mitt hjem!
HUSENE GRÅTER OGSÅ, I
SOMALIA
Det gode og det
onde
AVSKJED MED MAMMA
FARVEL MOR
Visdomsord
Look at my face, and think of the leaves that fall to
the ground in the autumn.
Think of how you spend your time…
DIALOGISK PSYKOEDUKASJON
Sette reaksjoner i sammenheng med hva vi vet om
reaksjoner etter traumer. Kan virke angstdempende
fordi man forstår egne reaksjoner.
Skamreduserende og motvirke angsten for at man er
gal
Om kropp og følelser
Søvnråd og søvnprosedyre
Hva kan man gjøre?
Følelser er noe vi kjenner i kroppen vår
(Hvor kjenner du
dine følelser?)
(vis plassen med
disse fargene)
tristhet - blå
frykt - svart
skyld - brun
sinne - rød
sjalusi - grønn
nervøsitet - orange
lykke - gul
Koffein
Slå av mobil når natt
Sigaretter
Middagshvil
ALKOHOL
Fjern klokken
Ikke tenn lyset
Karbad
Roe ned
Fysisk aktivitet
Søvnritual
Stå opp på
samme tid
Mørkt og stille
soverom
Del med noen at du har
Bekymringer !
du er ikke alene!
Passe
med
mat
Aktiviteter som kan hjelpe når man har det vanskelig:
snakke
skrive
B
gråt
latter
sport
tegne / male
Ritualer/
snakke
med Gud
bevegelse
musikk
dans
INNHOLD: RITUALER
Ritualer: hilsninger, avskjed, sorg ritualer,
festmåltider, gruppens egen ritualer
Avslutningsseremoni: et vitnesbyrd
Å dele ut historien fortellingen som leses opp
Å inviterer noen viktige mennesker som vitner.
Sorgrituale
SORGRITUALE
De fleste av ungdommene har mistet en eller
flere av sine nærmeste.
I et felles rituale tegner eller skriver de en tekst
og tenner lys for personer de savner eller som er
døde.
De deler sorgen uten å måtte dele hva sorgen
handler om.
Et sorgrituale
Tap av mor
SORGRITUALE KAN GJENTAS.
SORGRITUALE
NARRATIV INTERVENSJON
I kreative samtalegrupper dikter ungdommene
en historie i felleskap.
Hovedpersonen eller helten i historien er en
fiktiv ungdom, som ikke er dem selv.
Han har mange likhetstrekk:
han kommer fra deres hjemland, han er på deres
alder, og har som dem vært på flukt og endt sin
ferd på et asylmottak i Norge
Krig i landsbyen
EN FARLIG SEILAS.
NARRATIV
I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene
en mulighet til å se seg selv (speile seg) i en
oppdiktet figur:
Egne erfaringer blir eksternalisert og projisert
på denne skikkelsen, som også blir bærer av
disse.
Ved å legge sine erfaringer i hans historie, en
historie som også handler om overlevelse og mot ,
evner de selv bedre å bære sine egne vanskelige
erfaringer.
NARRATIV
Underveis i diktningen veksler ungdommene
med å lytte innover i egen historie og utover i
andres.
Slik får ungdommene en trygg anledning til å
hente frem, dele og integrere minner.
Samtidig unngå å bli overveldet av frykt,
hjelpeløshet, skyld eller skamfølelse.
Dette er følelser som ofte er forbundet
med å snakke om traumer.
FELLESKAP
Ungdommene ”speiler seg” også i hverandre:
det oppstår en positiv spiral av gjenkjennelse og
gjensidig forståelse, som gir en opplevelse av
mening og sammenheng i felleskap.
De lærer seg å stole på andre og knytter
vennskapsbånd.
Dette blir for mange et vendepunkt som åpner for
økte sosiale ferdigheter og for psykologisk vekst.
HELTEMOT:
OVERLEVELSESEVNE OG
MOTSTANDSKRAFT.
Ungdommene minner oss om at det finnes andre
livsverdener og om skjebnen til mange barn og
ungdommer i vår tid.
Det går gradvis opp for oss at historien ikke bare
handler om en tragisk fortelling om barn på
flukt.
Vi får også høre om unik overlevelsesevne og
pågangsmot i møte med motgang, urett og
ondskap.
Vi trenger å høre historien om de utsatte og
sårbare barna som også er sanne helter i vår tid.
HISTORIEN OM AHMADZAI
Laget av: Mehmood, Ajmal, Ismat, Rehan, Ayub, Fawad og Hazrat Omar.
Ahmadzai kommer fra Nangarharprovinsen i Afghanistan. Han er 16 år i dag, og han har opplevd
mye i livet sitt. Han vokste opp i familien sin og hadde det bra i barndommen. Moren hans heter
Gulpane, faren heter Rahimsha og lillesøsteren, som er åtte år yngre enn han, heter Nargez. Som
liten gutt pleide Ahmadzai å leke mye. Han likte særlig godt å spille ”tuslabort” der man kastet
kuler, og han likte å leke at han spilte cricket. Bestevennen hans het Shahwalde, og de pleide å
være mye sammen.
Faren til Ahmadzai arbeidet med jorda. Han dyrket blant annet korn, vannmeloner og appelsiner.
Han eide store landområder og var ganske rik. I tillegg eide han noen dyr. Han betalte arbeidsfolk
for å passe på dyrene, og fra kyrne fikk familien melk.
Moren og faren var veldig glad i Ahmadzai. De lærte han om hva som var rett og galt, og de
forklarte han at det var lurt å holde seg unna slåsskamper.
Da Ahmadzai var seks år gammel, begynte han på skolen. Det var en vanlig skole som også hadde
mye undervisning om islam. Læreren til Ahmadzai var streng. Det hendte ofte at han slo, og han
kunne bruke både flat hånd og stokk når han slo. Dette gjorde at Ahmadzai var redd og han klarte
ikke helt å konsentrere seg i timene. Ahmadzai syntes at det var feil av læreren å slå, men han
kunne ikke gjøre noe med det. Han gikk fem år på skolen.
Ellers pleide Ahmadzai å hjelpe faren i arbeidet. Han brukte å vanne avlingene, og han brakte mat
til faren og de andre arbeiderne. Det var en elv i nærheten som het Kunarzin. Ahmadzai likte godt
å fiske i elva, og noen ganger var han med på å sette ut garn.
I tillegg til den strenge læreren, var Ahmadzai redd for ville dyr og for bomber. Det skjedde noen
ganger at bomber ble sprengt i nærheten av der han bodde, og det var veldig skremmende.
UTSAGN FRA UNGDOM
Vi skal her gjengi en representativ ungdom slik
han uttrykte seg under intervjuet ved evaluering
av gruppa.
”DET ER EGENTLIG EN SANN
HISTORIE”
Det er egentlig en sann historie:
Jeg hadde et problem i hjemlandet mitt.
Jeg vil at nordmenn skal vite.
Jeg vil også at de skal vite at jeg ikke er kommet
for å ”kose meg” i deres land.
EKSTERNALISERING
Å FORTELLE MED EN VISS
DISTANSE:
Når historien ikke handler om en selv kan man
ikke peke på deg og si ”du gjorde det.”
Det kommer frem mye farlig, man kan ha gjort
noe galt men man slipper skammen.
Jeg vil ikke at min egen mor eller min søster skal
nevnes, det er skam å spørre om kvinner.
Jeg ønsker heller ikke at min fars navn blir
nevnt det vondt å oppfriske minnene.
EKSTERNALISERING
I en gruppe vil jeg aldri prate om meg selv: de
andre skal ikke vite om min historie både på
grunn av skam og på grunn av smerte.
Når vi forteller historien om hovedpersonen ser
vi for oss bilder, som vi tar ut av vår egen
sekk og putter i sekken hans. Det er han som
bærer vår byrde.
I gruppen lærte vi å diskutere med hverandre.
LIDELSE OG
FREMMEDGJØRING.
Før tenkte jeg at jeg hadde vondt i hjertet, men
ingen forsto meg og jeg ble ikke respektert.
Man kunne bli uvenner med andre fordi man
ikke ble forstått.
Før tenkte jeg også at dersom man ikke er i slekt,
eller fra samme landsby så kan man ikke bli
venner.
LIDELSE
Å LIDE I ENSOMHET.
Før var jeg veldig trist, jeg hadde vondt i hjertet.
Ingen smilte ingen hadde respekt nå skjønner jeg
at alle har det vondt.
Jeg ble nærmere de andre, jeg ble friere:
Himmelen var mørk og faretruende, nå er det
blitt høyt under himmelen.
Før drømte jeg dårlig og tenkte mye.
Jeg gråt for meg selv, ingen vil vite om at andre
gråter.
Nå er jeg blitt mer åpen, jeg har mindre mareritt
og sover bedre.
HELING I FELLESKAP
Vi tenkte at vi er som en familie.
Disse tingene har skjedd med oss alle.
Jeg har opplevd det jeg har fortalt og når jeg tar
det frem gir det også glede fordi jeg befinner meg
på et trygt sted og opplever at andre hører på
meg.
Vi lærte å diskutere samarbeid og finne
løsninger.
Jeg ble åpnere og fikk en bestevenn, vi pratet
etter gruppen ingen kan lenger skille oss.
A NEW DAY YESTERDAY
It passed like history
Making a step for me
One point closer
To see my tomorrow
It makes me strong
Passing through yesterday
To keep me alive for today
To see tomorrow
It is yesterday
The new day
To start my life
I save one page
Yesterday pass
To give me for today
Saying “you’ll have to see tomorrow”
It is my new day
Today
Jeg lærte meg å gråte sammen med noen. Min venn sa
til meg: ” jeg skal tørke tårene dine”.
KONKLUSJON KREATIVE GRUPPER
FOR EM
Historier som handler om vanskeligheter men
også overlevelse og mot.
I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene
en mulighet til å se seg selv i en oppdiktet figur:
De legger sine erfaringer inn i hans historie slik
at de selv bedre kan bære sine egne erfaringer.
Dette skjer uten at de trenger å bli overveldet av
frykt, eller hjelpesløshet, skam, skyld.
KONKLUSJON
For traumatiserte mennesker starter veien tilbake til
fellesskapet med erkjennelsen av ikke å være alene.
Den enkelte kan hente næring i gruppen for å bære og å
integrere egne traumatiske erfaringer.
Det er også det ungdommene selv sier: De har oppdaget
noe nytt som åpner for heling og tilfriskning:
Fellesskapet er veien ut av ensomhet og
fremmedgjøring.
LITTERATUR
Almqvist, K. (1997). Refugee Children; Effects of Organized
Violence and Forced Migration on Young Children’s WellBeeing and development. Dr. avhandling (Gøteborg)
Anderson, H., Goolishian H.,: (1992).The Client is the Expert: a
Not- Knowing Approach to therapy, i Therapy as Social
Construction. Ed: K Gergen, S Mc. Namee. Sage London
Brom D.et al. et al. (2009) Resilience as the Capacity for
Processing Traumatic Experiences, Treating Traumatized
Children, Ed: Brom, D. et al. Routledge, NY.
Bruner, J. (1990): Acts of Meaning, Harvard University Press,
London.
LITTERATUR
Cienfuegos et. al.(1983).The Testimony of Political
Repression as a Therapeutic Instrument. Am.
Orthopsychiatry.
Cohen, J. et al., (2006) Treating Trauma and
Traumatic Grief in Children and Adolescents.
Guiford, NY.
Dallos, R.,(2006) Attachment t Narrative Therapy.
Integratinge Narrative ,Systemic and Attachment
Therapies
Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer; en handbook for
foreldre og hjelpere. Fagbokforlaget.
Dysthe, O.(1999)The Dialogical Perspective and
Bakhtin. Conference report, University of Bergen
LITTERATUR
Guus, V. der V. (1994). Rådgivning og terapi med
flyktninger. Psykologiske problemer hos ofre for krig,
tortur og undertrykkelse. Ad Notam Gyldendal.
Herman, J.(1997):Trauma and Recovery, Basic Books
N.Y.
Janoff-Bulman, R. (1985). The Aftermath of
Victimization. Rebuilding Shattered Assumptions.
Fra C. R. Figley (Ed.)). Trauma and it’s wake: Vol. 1. The
study and treatment of posttraumatic stressdisorder. New
York: Brunner/Masel.
Kagan, R. (2009) Transforming Troubled Children i
Tomorrows Heroes.. in Treating Traumatized Children,
Ed: Brom, D. et al., Routledge, NY
LITTERATUR
Egge, M. og Jackbo, A. (2001). Forlatt eller ivaretatt. En
beretning om enslige mindreårige asylsøkere i tekst og
bilder. Forskningsstiftelsen FAFO – Rapport 346.
Fonagy, et al. (2004): Affect Regulation, Mentalisation, and
the Development of the Self. Karnac, London,
Foss, N.et al.(2001): Felleskap for utvikling. PLAmedvirkning i praksis. Kommuneforlaget, Oslo.
Myrvoll, Kjell-Ole, Lundesgaard Anders.(2011) Historien om
Safar, en narrativ gruppeintervensjon for enslige mindfreårige
flyktninger og asylsøkere. Barn på flukt. Red Eide,K. Gyldendal
(in press)
LITTERATUR
Neumaier, S. M. Skreslett, A. Borchgrevink, M. C. Gravråkmo, S.
m.fl. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningebarn.
Introduksjon og fagveileder. NKVTS, Oslo.
Putnam, F.W., (1997), Dissociation in Children and
Adolescents. Guilford NY
Raundalen, M. Lorentzen, G. og Dyregrov, A. (2005).
Gruppearbeid i flyktningefamilier, barnegrupper og
foreldreveiledning. Pedagogisk Forum Ricoeur, P.:
(1983).Temps et Recit I. (Time and Narrative I) Editions du
Seuil, Paris,
Saxe, G.N.et al., (2007), Collaborative Treatment for
Traumatized Children and Teen. Guiford press, NY
LITTERATUR
Schauer et al., (2005) Narrative Exposure Therapy.
Hogrefe.
Schancke, V. A. (1996). Alene – mellom sikkerhet og
usikkerhet. Falch Hurtigtrykk AS.
Vetere, et al. (2005) NarrativeTherapies with Children
and Adolescents. Routledge NY
White, M. and Epston, D.(1990) Narrative Means to
Therapeutic Ends. Norton NY.
Waaktaar, T.& Christie, H. J. (2000). Styrk sterke sider.
Håndbok i resiliencegrupper for barn med
psykososiale belastninger. Kommuneforlaget