Les hele rapporten her

Transcription

Vurdering av elgbestanden i Oslo og
Akershus 2013
En rapport utarbeidet på oppdrag fra
Akershus Fylkeskommune og
Oslo Kommune
Akershus Fylkeskommune
Oslo Kommune
UTMARKSAVDELINGEN FOR
AKERSHUS OG ØSTFOLD
Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013
Forord
Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra
Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune.
Alle data for sett og skutt elg i alle Norges fylker og kommuner er nå tilgjengelig i det
nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Her kan alle hente ut
informasjon om sett og skutt elg på jaktfelt-, vald-, kommune- eller fylkesnivå. For de som
ønsker det kan man sette sammen sine egne oppsett på bakgrunn av jaktlag. Muligheten til å
redigere dataene i registeret er begrenset, men kommunene har anledning til å redigere data
for vald og jaktfelt i sin kommune. Ledere for vald og jaktfelt har ingen tilgang til å redigere
data i basen, men dersom man finner feil bør man kontakte egen kommune eller
Utmarksavdelingen.
For at dataene i hjorteviltregisteret skal ha best mulig kvalitet er det helt nødvendig at alle
gjør en god jobb med kvalitetssikring av informasjonen. De kommunale viltansvarlige har her
en nøkkelposisjon. Kommunens oppgave er å kritisk gjennomgå skjemaene som sendes inn
fra valdene. For at innsamlingen av observasjoner og informasjonsflyten stadig skal forbedres
er det viktig at det gis tilbakemeldinger om feil og mangler ved utfylling av skjemaene. Vi
som legger inn data i hjorteviltregisteret gir tilbakemelding til kommunene, og kommunene
gir tilbakemelding til valdene. Føringen av skjemaene i Oslo og Akershus er stort sett gode,
men det er fortsatt et forbedringspotensial.
Data for den enkelte kommune er ikke tatt med i denne rapporten. Dersom man ønsker slike
data kan man enkelt hente dette på http://www.hjortevilt.no
Som for tidligere år er hoveddelen av arbeidet lagt i å se på elgstatistikken i de 5 elgregionene
som Oslo og Akershus er delt inn i. Innledningsvis har vi sett noe på fylket som helhet og på
forskjellene i mellom de ulike regionene.
Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på
gjennomsnittstall for relativt store og heterogene områder. Det vil derfor være lokale
variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer like godt for alle. De siste årene har vi
forsøkt å gi noe mer utfyllende informasjon om de ulike delområdene innenfor de ulike
regionene, for slik å kunne gi et mer helhetlig bilde og bedre verktøy for kommunene.
Rapporten er likevel ingen fasit, men en analyse av utviklingen i elgstammen innen regionene.
Sammenstilt med lokal informasjon håper vi rapporten kan bli et godt hjelpemiddel for
elgforvaltningen i de to fylkene.
Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt – til jaktlagene som år etter år slutter opp
om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som gjør en god jobb med
innsamling og videresending av data på sett og skutt elg.
Ørje, mai 2014
Jørn Daltorp og Pål Sindre Svae
Utmarkskonsulent
Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold
2
Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013
Innholdsfortegnelse
1 Innledning............................................................................................................................ 4
1.1 Sett elg og slaktevekter. ............................................................................................... 4
1.2 Inndeling i regioner ...................................................................................................... 4
1.3 Avskyting i Akershus og Oslo ..................................................................................... 5
1.3.1 Sett elg per dagsverk ............................................................................................. 7
1.3.2 Kjønnsforhold........................................................................................................ 8
1.3.3 Kalveproduksjon og slaktevekt ............................................................................. 9
1.4 Elgen og beitegrunnlaget – økende interesse for elgbeitetaksering ........................... 13
2 Regionvis vurdering av elgbestanden ............................................................................... 14
2.1 Øvre Romerike Elgregion .......................................................................................... 14
2.1.1 Områdebeskrivelse .............................................................................................. 14
2.1.2 Avskytningen ...................................................................................................... 14
2.1.3 Bestandsutvikling ................................................................................................ 16
2.1.4 Oppsummering og diskusjon ............................................................................... 21
2.2 Region Romerikssletta øst – mellom E6 og Glomma ................................................ 22
2.2.2 Avskytingen ........................................................................................................ 22
2.2.3 Bestandsutviklingen ............................................................................................ 25
2.3 Region Sørøst – øst for Glomma og Øyeren .............................................................. 31
2.3.2 Avskytingen ........................................................................................................ 31
2.4 Region Østmarka og Follo ......................................................................................... 41
2.4.2 Avskytingen ........................................................................................................ 41
2.4.3 Bestandsutvikling ................................................................................................ 43
2.5 Region Vest – Nordmarka, Asker og Bærum ............................................................ 49
2.5.2 Avskytingen ........................................................................................................ 49
3 Tabeller for regionene ....................................................................................................... 59
4. Vedlegg ............................................................................................................................ 61
3
Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning
1 Innledning
1.1 Sett elg og slaktevekter.
Dataene som samles inn via sett elg benyttes som verktøy for å se utviklingen i elgbestaden,
både i forhold til størrelse, sammensetting, produksjon og kondisjon. Som all statistikk er
både sett elg og slaktevektdata avhengig av tilstrekkelig datagrunnlag for at de ikke skal
påvirkes i for stor grad av tilfeldigheter. De innsamlede dataene er påvirket av jaktmetode,
føring av skjema og andre tilfeldigheter, noe som naturligvis kan gi noe varierende resultater
fra år til år. Det er derfor viktig ikke å henge seg opp i enkelthendelse, men se på trender over
tid når vi analysere dataene fra sett elg skjemaene.
Ved hjelp av sett elg regner man ut en rekke parametre for å beskrive utviklingen i bestanden.
 Sett elg per. jegerdagsverk: Gir uttrykk for den relative endringen i bestanden, men
sier ikke noe om faktisk antall elg
 Sett ku per okse: Beskriver forholdet mellom observerte kuer og observerte okser og
beskriver slik kjønnsforholdet i bestanden
 Produktiviteten beskrives av sett kalv per ku, tvillingraten og ev. sett kalv i forhold til
total bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i
alderssammensettingen blant kuene i bestanden
o Kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg
o Kalv per kalvku, viser andelen tvillingkalv
 Avskytningen og felt beskriver antall felte dyr totalt og fordelt på alder og kjønn.
 Felt av sett elg: Beskriver jakttrykket i bestanden fordelt på kategoriene okse, ku, kalv
 Slaktevektene: Er en indikator på kondisjonsutviklingen i bestanden. Viktig å se
utviklingen over flere år. Det kan være vanskelig å sammenligne områder pga
forskjellige naturgitte forhold.
1.2 Inndeling i regioner
For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området
delt inn i følgende 5 regioner:
1. Øvre Romerike elgregion:
Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal,
Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland.
2. Region Romerikssletta øst:
Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for
Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo.
3. Region Sørøst:
Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og AurskogHøland.
4. Region Østmarka og Follo:
Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ski, Ås og
Vestby.
5. Region Vest:
Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum.
4
Siden 2009 er det innarbeidet samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for
sammenligning av de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike
regionene er likevel kommentert.
1.3 Avskyting i Akershus og Oslo
På midten av 1990-tallet opplevde man elgstammen i Oslo og Akershus som for høy, og
avskytingen steg jevnt fra 1996 og frem til 2003 (Figur 1). I 2004 sank avskytningen med
over 250 dyr eller 13 %. Dette var første gangen den totale avskytingen sank siden 1996.
Denne nedgangen fortsatte også i 2005. Siden har avskytningen økt sakte, men sikkert frem til
2008. For perioden 2008 – 2010 var avskytningen stabil på ca 1740 elger, i 2011 og 2012
sank avskytningen til ca 1600 dyr. I 2013 var det ny nedgang, til det laveste siden 1990, med
1449 dyr.
Skutte dyr antall
2000
1800
1600
Eldre ku
Antall
1400
Eldre okse
1200
Ku 1½ år
1000
Okse 1½ år
800
Kalv
600
400
200
0
Årstall
Figur 1. Uttak av elg samlet for hele Oslo og Akershus i perioden 1990-2013 fordelt på kalv,
åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku.
Den prosentvise fordelingen i avskytningen (Fig. 2a og b) har endret seg gjennom perioden,
noe som er naturlig ved de endrede avskytningsstrategiene. I starten av 1990 tallet ble det
skutt en høy andel eldre okse. Denne andelen ble gradvis senket og har siden 1996 holdt seg
relativt stabilt rett i overkant av 20 %. De siste seks årene har okseandelen vært på 21-23 %.
Voksen ku har holdt seg relativt stabilt mellom 15 og 20 % frem til 2009. I perioden 2007 –
2011 var uttaket av voksen ku 20 %. I 2013 sank kuandelen noe, til 16,7 %, noe som er det
laveste siden 1997.
Ungdyrandelen har i grove trekk vært mellom 25 og 30 % av uttaket. Andelen har likevel vært
økende de siste årene og i 2010 var uttaket på over 33 %, det høyeste gjennom perioden.
Ungdyrandelen har ligget mellom 29 og 31 % de siste tre årene.
5
Andelen kalv i uttaket har hatt den samme nedgangen som andelen ungdyr har økt. Andelen
kalv i uttaket økte fra ca 25 % på begynnelsen av 1990-tallet til ca 35 % i perioden 19982005. Fra 2006 til 2010 sank uttaket av kalv til historisk lave 24 %. I 2012 økte kalveuttaket
til 28 %, før det økte ytterligere i 2013 til 30 %. Uttaket av kalv var i 2012 og 2013 svært likt
uttaket av ungdyr, det skiller nå kun 1-2 % mellom de to gruppene. Frem til og med 1994 var
avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom 54 – 56 %, fra 1995-2006 utgjorde
kalv/ungdyr 60 – 65 % av felte dyr. I 2007 var andelen kalv/ungdyr i avskytningen synkende
og stabilisert seg på 57-58 % frem til 2012. I 2013 var ungdyrandelen 62 %, noe som er det
høyeste siden 2006.
Skutte dyr prosent
100 %
90 %
80 %
Eldre ku
Andel
70 %
Eldre okse
60 %
50 %
Ku 1½ år
40 %
Okse 1½ år
30 %
Kalv
20 %
10 %
0%
Årstall
Figur 2a. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus,
i perioden 1990 – 2013.
6
Skutt dyr prosent
Fordeling i %
Kalv
50
Ungdyr
45
Eldre okse
40
Eldre ku
35
30
25
20
15
10
Årstall
Figur 2b. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus,
i perioden 1990-2013.
1.3.1 Sett elg per dagsverk
Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (figur 3) mellom de to fylkene har vært store
gjennom perioden, 1990 – 2013. De siste åtte årene er forskjellene dog mindre enn i starten av
perioden. Mens Oslo på det meste har sett over 1,6 elg pr jegerdagsverk, har Akershus vært
stabile mellom 0,4 og 0,6. Av tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden er redusert
kraftig fram til 2003. Fra 2003 til 2013 har sett elg per dagsverk variert fra 0,58 til i overkant
av 0,8 sett elg pr jegerdagsverk. I 2012 og 2013 ble det observert 0,58 elg per jegerdagsverk,
noe som er det laveste for hele perioden. Tallene for Akershus har vært relativt stabile. Etter
en svak økning fra 2007 – 2009 var det en nedgang til under 0,5 i 2010, som holdt seg stabilt i
2011 og 2012. I 2013 sank observasjonene ytterligere til periodens laveste, ved at det ble sett
0,4 elg per jegerdagsverk. Forskjellen i antall observasjoner mellom fylkene skyldes trolig i
all hovedsak store forskjeller i jaktform, ved at hovedtyngden av jakten i Oslo foregår med
små lag/enkeltpersoner og hund mens det i Akershus i hovedsak jaktes i større lag. Tallene gir
likevel et riktig bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke.
Antall sett elg per jegerdagsverk er for 2013 mellom 0,39 og 0,49 for alle regionene, unntatt
Østmarka/Follo hvor det ble sett 0,33 elg per jegerdagsverk. Fram til 2009 hadde man en
lengre periode, 5-6 år, med tilnærmet stabil bestandsutviklingen i alle regioner. Nedgangen til
2010 var størst i region sørøst, vest og romerikssletta øst, mens den var relativt liten i
Østmarka/Follo og ØRE. I Sørøst økte observasjonene per jegerdagsverk svakt frem til 2012,
men var noe redusert i 2013. Østmarka/Follo, Vest, ØRE og Romeriksletta øst har alle fortsatt
nedgangen, dog med varierende grad. Den tydeligste nedgangen fra 2012 til 2013 finner vi i
Østmarka/Follo, med en nedgang fra 0,4 til 0,33 sett elg per jegerdagsverk.
7
Sett elg pr. jegerdagsverk
1,8
1,6
Oslo
Akershus
Sett elg per jegerdagsverk
1,4
1,2
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Årstall
Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus 1990-2013.
1.3.2 Kjønnsforhold
Kjønnsforholdet mellom ku og okse i bestanden har variert noe gjennom hele perioden for
begge fylkene. Oslo har for hele perioden hatt høyere andel okse enn Akershus. Oslo hadde i
1990 nesten like mange okser som kuer. Fra 2007 til 2009 var det en nedgang i okseandelen
før man i 2010 og 2011 igjen fikk en økning til under 1,4 ku;okse i 2011 (Fig. 4). De siste tre
årene har okseandelen sunket, og var i 2013 1,9. Dette regnes som et ideelt forhold.
Akershus hadde frem til 1997 ca 2 kuer pr. okse. Siden har forholdet i hovedsak stabilisert seg
rundt 1,75 ku;okse. For 2009 og 2010 var det en liten nedgang i okseandelen, men i 2011 økte
andelen okse igjen til ca 1,7, før den har sunket de siste to årene. I 2013 var forholdet ku:okse
2,09 i Akershus. Forholdet har vært relativt stabilt siden 1997, med variasjoner innenfor
intervallet 1,68-2,12 k:okse.
Begge fylkene har et godt kjønnsforhold. Det har for hele perioden vært noe forskjell på
fylkene, men man kan i hovedsak se de samme svingningene i kurvene for de ulike årene.
Det har vært noe ulik utvikling i ku;okse forholdet i de ulike regionene. I 2001 hadde alle
regionene under 2 kuer per okse. Siden da har regionene hatt forskjellig utvikling. Alle
regionene har en nedgang i okseandelen siste år. Perioden sett under ett er det region vest som
har hatt størst andel okser, og slik er det også i 2013. Gjennom hele perioden har
Romerikssletta øst hatt lavest okseandel og i perioden 2007-2010 hadde de en klart lavere
okseandel enn de øvrige regionene. For de tre siste årene var forholdet bra i alle regionene og
det var små forskjeller mellom regionene. Et avvik fra de andre regionene i 2013 var dog
region Sørøst, hvor ku:okse forholdet økte til 2,28. Regionen hadde samme avviket i 2012.
Alle regionene har ku;okse forhold mellom 1,6 og 2,28. Utviklingen i kjønnsforholdet viser et
generelt bra nivå hvor regionene i store trekk har en god kjønnsfordeling gjennom
størstedelen av perioden.
8
Sett ku pr. okse
3
Oslo
Akershus
Sett ku per okse
2,5
2
1,5
1
Årstall
Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus 1990-2013.
1.3.3 Kalveproduksjon og slaktevekt
Gjennomgående har Akershus hatt en høyere kalveproduksjon enn Oslo. Mens det i Akershus
har vært en produksjon på mellom 0,6 og 0,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak
vært mellom 0,4 og 0,6 kalv pr ku (figur 5). Begge fylkene hadde en klar nedgang i
produksjonen i 2006, noe som trolig skyltes den harde vinteren 05/06. Begge fylkene hadde
også en nedgang i 2011, noe som kan skyldes mye av samme grunnen med en veldig hard og
kald vinter. For 2012 økte produksjonen i begge fylkene. I Akershus var utviklingen stabil i
perioden 2006 – 2008. Det ble registrert en liten økning i 2009 og en nedgang i 2010 og
videre i 2011 til 0,64 kalv per ku før produksjonen økte til 0,72 i 2012. I 2013 sank
produksjonen til 0,7. Oslo hadde en økning fra 2006 til 2007 og en tilsvarende nedgang i
2008. I 2009 og 2010 var det en liten økning opp mot 0,6 kalv per ku, før man fikk ny
nedgang i 2011 til 0,5 kalv per ku i Oslo. I 2012 økte produksjonen til 0,53 kalv per ku, før
den også her sank noe til 2013 (0,49).
Sett kalv pr. ku
Sett kalv pr. ku
1
Oslo
Akershus
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Årstall
Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus 1990-2013.
9
Tvillingraten er klart mindre i Oslo enn i Akershus og har vært det gjennom hele perioden
(figur 6). Begge fylker har hatt nedgang i tvillingraten perioden sett under ett. I starten av
1990 tallet hadde man en tvillingrate i Akershus på nesten 1,3, forholdet sank til 1,2 i 1996 og
har siden variert i hovedsak mellom 1,15 og 1,25. I 2010 og 2011 var det nedgang i Akershus,
mens i 2012 økte tvillingraten til 1,24. I 2013 var tvillingraten om lag lik, med 1,25 kalv per
kalvku. Dette var den høyeste tvillingraten siden 2005. I Oslo har opptil 10 % av kuene hatt
tvillingkalv med unntak av to-tre år hvor mer enn 10 % har hatt tvillingkalv. Utviklingen de
siste årene, og egentlig siden 2005 har vært negativ. De siste tre årene har tvillingraten vært 25 % i Oslo.
Ser vi på utviklingen av kurvene for fylkene, vises det at man har hatt en nedgang på ca. 10 15 % i andelen tvillingkalv siden starten av 90-tallet. Hva denne utviklingen skyldes er
usikkert, men det kan skyldes at man har hatt en nedgang i vektene blant eldre hodyr, som
følge av dårligere beite. Dette kan ha gitt noe lavere kondisjon i bestanden. Den økende
avskytningen for å redusere bestanden sammen med vektgrenser for eldre dyr, har trolig ført
til en noe lavere gjennomsnittsalder til de eldre kuene enn man hadde tidligere i flere områder.
For de enkelte regionene har utviklingen vært noe annerledes enn for fylkene totalt. Alle
regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i 2005. Vinteren 2005/2006 var snørik og
man fikk en forventet nedgang i produksjonen. Noe av det samme ble observert i 2011, hvor
forrige vinter også var hard.
Alle regionene med unntak av Østmarka/Follo hadde en nedgang i kalv per ku for 2011. I
2012 økte kalv per ku i alle regionene. Utviklingen for tvillingkalv er litt forskjellig fra
kalveproduksjonen totalt, ved at de årlige variasjonene er større. Alle regionene hadde en
nedgang i tvillingraten i 2010 og 2011, men tvillingraten økte for alle regionene i 2012. I
2013 er utviklingen ulik mellom regionene, ved at regionene Romeriksletta Øst, Sørøst og
Vest har en økning i kalveraten, mens ØRE og Østmarka/Follo har en reduksjon. Størst er
reduksjonen i Østmarka/Follo, fra 0,82 i 2012 til 0,66 i 2013.
Region vest har lavest andel kalv per ku og tvillingrate, med 0,55 kalv per ku og 6 % i
tvillingrate. Romeriksletta øst har høyest produksjon med ca 0,9 kalv per ku og 30 % i
tvillingrate. Det er også tvillingrate på 30 % i Østmarka/Follo og Sørøst i 2013.
Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet
mellom regionene. Dette kan tyde på at rekrutteringen påvirkes noe av klima og at
klimaforholdene spesielt på sommertid er relativt like innenfor et geografisk område på
størrelse med Oslo og Akershus.
10
Sett kalv pr. kalvku
Sett kalv per kalvku
1,5
Oslo
Akershus
Lineær (Oslo)
Lineær (Akershus)
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus 1990-2013.
Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike
regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige (figur 7). Oslo
hadde nesten 65 kg i slaktevekt for kalv i perioden 1998 – 2001, men fikk så en nedgang til 55
kg i 2003. Deretter holdt slaktevekten seg i overkant av 55 kg frem til 2011 da man fikk en ny
nedgang til 53 kg, noe som var det klart laveste gjennom perioden. I 2012 økte slaktevekten
til 56 kg, omtrent tilsvarende som den stabile perioden 2003 – 2010. I 2013 sank
gjennomsnittelig kalvevekt til 52,5kg, noe som er periodens laveste.
Akershus har hatt noe mere stabile slaktevekter, mellom 70 og 65 kg, og det virker til å være
relativt stabile svingninger i perioden. For siste år er vekten dog 63 kg, som er periodens
laveste.
Utviklingen i vektene hos åringene (figur 8) er i store trekk lik som for kalvevektene. Vektene
for Akershus har ligget relativt stabilt på mellom 130 og 140 kg gjennom perioden, med
lignende svingninger som for kalv. Det er nedgang for begge fylkene i 2013. Åringvektene i
Oslo har enkelte større årssvingninger enn Akershus, noe som kan skyldes lite datagrunnlag.
Trenden i materialet viser at vektene for ungdyr i Oslo sank fra 1998 til 2002, og var på et
relativt stabilt nivå frem til og med 2012. I 2013 var gjennomsnittlig åringvekt kun 109 kg,
som er periodens desidert laveste. Datagrunnlaget her er tynt, og gjennomsnittet kan være
påvirket av enkeltindivider, som trolig er grunnen til de store årssvingningene.
Alle regionene har reduserte kalvevekter i 2013, men det er stor variasjon i hvor kraftig
nedgangen er. Størst er nedgangen i Sørøst, med en nedgang på over syv kilo.
Gjennomsnittelig kalvevekt i Sørøst var 65,5 kg i 2013, etter å ligget rundt 70 kilo siste fem
år. Romeriksletta Øst og region Vest hadde også nedgang på om lag 5 kilo i 2013. ØRE har
hatt nedgang i vektene siden 2008 og er nå på 54 kg i gjennomsnittsvekt for kalv. Sammen
med Vest har ØRE den klart laveste kalvevekten blant regionene. Region Vest hadde økte
11
kalvevekter i 2012, men i 2013 gikk vektene altså ned igjen, tilbake til 2011-nivå på 53 kg.
Romeriksletta øst har de høyeste kalvevektene med i overkant av 70 kg siste fire år.
Romeriksletta øst har den høyeste slaktevekten i perioden med 75 kg. Utviklingen i
Østmarka/Follo er stabil de siste fire årene og har også vært relativt stabil perioden sett under
ett med en kalvevekt mellom 65 og 70 kg. Men her er det store forskjeller på delregionene.
Det er store forskjeller på vekt mellom regionene, som skyldes både naturgrunnlaget og
beitetilgangen.
Noe av årsaken til nedgangen i slaktevekt og stedvis nedgang i reproduksjon i 2013 kan
skyldes vinteren. Selv om det var lite snø i mange områder var den spesielt kald og lang og
man fikk er sein og kald vår. Noe som kan ha resultert i lave slaktevekter spesielt for kalv og
ungdyr.
Slaktevekt kalv
80
Oslo
Akershus
Slaktevekt (kg)
75
70
65
60
55
50
45
40
Årstall
Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv fordelt på Oslo og Akershus i perioden 19982013.
Slaktevekt åring
170
Oslo
Akershus
Slaktevekt (kg)
160
150
140
130
120
110
100
Årstall
Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr fordelt på Oslo og Akershus i perioden 19982013.
12
1.4 Elgen og beitegrunnlaget – økende interesse for elgbeitetaksering
Fokuset på elgbeite og beitenes produksjonsevne i forhold til elgbestanden blir stadig sterkere.
Det er klart at den høye elgbestanden man har hatt i mange områder har krevd mer beite enn
det som er blitt produsert. Det er også i en del områder andre beitedyr som kan påvirke
tilgangen på sommerbeite slik at bildet blir ytterligere komplisert. Fra forskjellige fagmiljøer
både innenfor offentlig forvaltning og forskning konkluderes det med at næringsbegrensning
som følge av for høy elgstamme er den viktigste årsaken til nedgangen i elgens kondisjon i
flere områder i Sør-Norge den senere tid. Det blir ved flere rapporter beskrevet at klima og
kjønnsforhold i elgbestanden er underordnet overbeiting når nedgangen i rekrutteringsrater
(sett kalv per ku, sett kalv per kalvku) skal forklares.
Det er svært positivt at elgregionene og kommunale viltansvarlige i Oslo og Akershus har et
økende fokus på overvåkning av elgens beiteuttak og beitebruk i skogen. Hele eller deler av
alle elgregionene har i løpet av 2013 gjennomført elgbeitetaksering 1 eller flere ganger.
Øvre Romerike elgregion har gjennomført både en full elgbeitetaksering og 3
oppfølgingstakst, den siste i 2013. Denne taksten viste at beitepresset igjen hadde økt etter
den positive utviklingen man så i 2008. Økningen i beitepresset skyldes i hovedsak en økning
i beitet av furu. Beitetrykket er nå relativt likt i de ulike beiteområdene innenfor Regionen.
I Østmarka gikk elgvaldene og de berørte kommuner sammen om å gjennomføre en
beitetaksering i 2005,en oppfølgingstakst i 2009 og en ny oppfølgingstakst i 2013. Også her
så man en klar forbedring på beitene fra 2005 til 2009, et resultat av den endrete
avskytingspolicy som ble iverksatt i regionen. Taksten i 2013 viste derimot på nytt et kraftig
overbeite i Østmarka. Det er lite tilgjengelig beite i Østmarka (lite hogstklasse 2), slik at
beiteressursen blir raskt overbeitet.
I Aurskog-Høland gjennomført man et elgprosjekt i 2006 i regi av Universitetet for Miljø og
Biovitenskap, hvor elgbeitetaksering inngikk.
I 2009 ble det også gjennomført beitetaksering i Vorma – Storsjøen Elgregion som dekker
områdene nord for Glomma og øst for Vorma til Storsjøen i Odalen. Under beitetakseringen
fant man et klart overbeite på ROS og furu og anbefalte en kraftig reduksjon i elgbestanden
for å kunne opprettholde beitet over tid. Ny beitetaksering er gjennomført våren 2014 og det
blir spennende å se hvilken effekt forvaltningstiltakene har hatt på beitene.
Romeriksletta øst og Nordmarka gjennomførte våren 2012 elgbeitetakseringer på sine
områder og det viste relativt stor variasjon på beitetrykket. Dette er de to siste regionene i
Akershus og Oslo hvor det ikke tidligere er taksert elgbeite. Spesielt i Nordmarka har man i
flere år anbefalt gjennomføring av en elgbeitetaksering for å få et bedre grunnlag for en
bærekraftig forvaltning av elgstammen i området. Takseringen viste et kraftig overbeite på
ROS i Nordmarka, men også beite på gran.
Flere av regionene er nå innen på en oppfølgningsrunde hvor man ønsker å gjenta takseringen
med 5 – 8 års mellomrom for slik å følge utviklingen. Det vises for øvrig til sluttrapportene
for de ulike beitetakseringene for mer detaljerte resultater.
Selv om det nå er gjennomført mange elgbeitetakseringer, tror vi likevel det er viktig med
fokus på dette feltet i årene framover, slik at man får et enda bedre grunnlag for en
bærekraftig forvaltning av elgbestandene i Oslo og Akershus.
13
2 Regionvis vurdering av elgbestanden
2.1 Øvre Romerike Elgregion
2.1.1 Områdebeskrivelse
Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner
kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershus
kommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll,
Ullensaker og Nittedal.
ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor
sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut
følgende tre delområder innen regionen:
1. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran
kommune i Oppland.
2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av
Lunner kommune i Oppland.
3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i
Ullensaker grunneierlag.
2.1.2 Avskytningen
Avskytningen sank kraftig i 2004, med ca 150 elger, og man reduserte avskytningen med
ytterligere 30 elger i 2005. Det var en sammenhengende reduksjon i avskytningen fra 2003 til
2008, da man felte under 300 elg. For perioden 2008 og frem til 2013 har avskytningen vært
relativt stabil, i underkant av 300 elg/årlig (figur 9).
Avskytningen i delregionene er noe forskjellig, spesielt i perioden 2003 – 2006. Med unntak
av noe årsvariasjon er avskytningen i delregionene relativt stabil i perioden 2009 – 2013.
Figur 9. Antall felt elg fordelt på alder og kjønn i Øvre Romerike Elgregion 2001 – 2013.
Elgen i Oslo og Akershus 2013
Frem til 2003 ble det felt en stadig større andel av sett elg i alle kategorier (figur 3). Siden har
det vært en nedgang i andelen felt av sett, med unntak for en høyere andel felt av sett okse
siden 2007. For ku virker uttaket å være stabilt rett i overkant av 10 % av antallet ku sett, med
noe årsvariasjon. Den største endringen er i andelen felt av sett kalv. I 2003 ble det felt ca.
33 % av antallet observerte kalver, mens andelen var redusert til 16,5 % i 2009. Siden 2010
har man felt rett i overkant av 20 % av observerte kalver. Endringene i jakttrykket på kalv
skyldes trolig endringer i avskytningsstrategi i mange av valdene.
Jaktuttaket varierer noe mellom delregionene. Utviklingen i nord følger i all hovedsak
utviklingen i hele ØRE. Etter en nedgang i andelen kalv som ble felt frem til 2008, har den
igjen økt og er nå i overkant av 30%. Det er på samme nivå som i 02-04. Sett i forhold til
antall observasjoner, er nå uttaket av kalv størst i nord. I sør er det en del variasjon mellom år.
I midtre delregion har det vært en sterk reduksjon i uttaket av kalv fra 2004 til 2009, og siden
har det ligget på ca 15 %. Uttaket av ku har vært relativt stabilt gjennom perioden, med
mellom 12 og 18 %. Uttaket av okse har ligget i underkant av 30 %, men fått en kraftig
økning for siste år.
Figur 10: Andel felt av sett elg, fordelt på okse, ku og kalv i Øvre Romerike Elgregion 2001 –
2013.
Samlet for ØRE har andelen voksne dyr i uttaket variert mellom 40 – 48%(figur 11), størst
uttak av voksne dyr hadde man i perioden 2009 – 2012. Endringene i uttaket skyldes i stor
grad endringene i avskytningsstrategi som ble gjennomført i 2009. Andelen ungdyr i
avskytningen har vært økende i forhold til kalv og det er et noe høyere uttak av åringsokse i
forhold til kvige.
Mellom delregionene og enkelte vald er det store forskjeller i jaktuttaket. I nord feller man en
høy andel kalv, med i overkant av 40%. I midtre delregion feller man ca 20% kalv. I sør har
det vært felt under 20% kalv i perioden 2008 - 2012, mens man for 2013 felte nesten 30%
kalv. Det er store lokale forskjeller i uttaket også innenfor delregionene.
15
Figur 11: Prosentvis uttak av felte dyr i ØRE, fordelt på alder og kjønn i perioden 2001 –
2013.
Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt i rett overkant av 50 % frem til 2006, men har for
perioden 2007 – 2013 vært noe høyere samlet sett(figur 12).
Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene. Sør og midtre delregion har
hatt en økning av hanndyr i uttaket perioden sett under ett. Nord har hatt variasjon i uttaket
gjennom perioden, med til dels store årlige variasjoner. For 2011 - 2013 har andelen i nord
vært høy med ca 59 %.
Figur 12: Hanndyrandelen i avskytningen i ØRE 2001 – 2013. Hanndyrandelen består av
både voksne, åringer og kalv.
2.1.3 Bestandsutvikling
I perioden 2001-2004 ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten 0,8 til i underkant av 0,4
(figur 13). Utviklingen samlet for Regionen har vært relativt stabil siden 2008 i overkant av
0,4 sette elg per dag, men med en synkende tendens siste 3 årene.
For sett elg per jegerdag er utviklingen litt forskjellig innenfor regionen og det er enkelte
årsvariasjoner som kan skyldes tilfeldigheter. I nord var det en økning fra bunnen i 2004 til
16
2008, før en ny nedgang i perioden 2008 – 2013 hvor det blir observert ca 0,44 elg per
jegerdag.
I midtre delområde har man hatt en stabil utvikling med enkelte mindre svingninger, og siden
2004 i underkant av 0,4 sett elg per jegerdagsverk. For søndre delregion har det også vært en
del svingninger, men har jevnt over observert i underkant av 0,4 elg per jegerdøgn siden 2004.
Som forskjellene i delregionene viser er det også en del forskjeller mellom valdene og
kommunene.
Figur 13: Sett elg per jegerdagsverk i ØRE og for delregionene i perioden 2001 – 2013.
Kjønnsfordelingen i bestanden, som er beskrevet med antall ku pr. okse, har vært bra for
ØRE(figur 14). Det har vært en del forskjeller og variasjon mellom delregionene, men har i
all hovedsak vært mellom 1,5 og 2 ku pr. okse. Med unntak av midtre delregion i perioden
2008 – 2012, da man hadde under 1,5 ku pr. okse, noe som er lavt.
17
Figur 14: Sett ku per okse i ØRE og for delregionene i perioden 2001 – 2013.
Reproduksjon
Sett kalv per ku(figur 15) har vært svakt økende for regionen samlet sett. Kalveraten ligger
rett over 0,6. For 2008-2013 er det tendens til en negativ utvikling, og kalveraten lå rett under
0,6 i 2013. Med andre ord har utviklingen i produksjon vært positiv perioden sett under ett,
men negativ siden 2008.
Figur 15: Sett kalv per ku i ØRE og delregionene 2001 – 2013.
Tvillingratene i bestanden er veldig lav, med ca 15% (figur 16). Selv om utviklingen har vært
svakt forbedret sett perioden under ett, er det ingen store endringer. Siden 2008 har man en
stabil til svakt synkende utvikling.
18
Figur 16: Sett kalv per kalvku/tvillingraten i ØRE og delregionene 2001 – 2013
Nordre delregion har lavest produksjon, og man har høyest produksjon i sør. I nord har man
hatt en svakt økende produksjon gjennom perioden og andelen kalv per ku hadde en positiv
økning i 2010 til 0,67, som er det høyeste gjennom perioden. Siden 2008 har tendensen vært
synkende, til under 0,6 kalv per ku. For 2010 og spesielt for 2011 har det vært en klar
nedgang i tvillingraten og for 2011 var tvillingraten på kun 6 % som er det laveste siden 2004.
I midtre delregion har man hatt en økning i antall kalv per ku gjennom perioden sett under ett,
men det har vært en nedgang de siste 3 årene av perioden og spesielt for 2011. Etter en
gledelig økning i tvillingraten for 2010 fikk man en nedgang for 2011, men det er store
variasjoner gjennom periodene, og for perioden sett under ett er 2011 et middels år med 12 %
i tvillingrate.
For sørområdet er det en del årsvariasjoner, men totalt har man høyest produksjon her.
Slaktevekt
For kalv har slaktevektene variert noe gjennom siste 10 år (figur 17). Fra en topp i 2008 sank
vektene til under 55 kg i 2011, noe som har vært gjennomsnittet for siste 3 år. Kalvevektene
er synkende både for perioden samlet, og for perioden fra 2008-2013.
Kalvevekten i sør har vært klart høyere enn i de to andre delregionene og det virker til at
vekten synker jo lenger nord man kommer. Midtre delregion har noe høyere vekter en nordre
delregion. Begge disse delregionene har hatt lik utvikling som ØRE samlet. Siste 3 år har
midtre delregion hatt en snittvekt for kalv på ca 55 kg, mens nordre delregion har hatt ca 53
kg.
19
Figur 17: Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i ØRE samlet, og for delregionene i perioden
2001 – 2013.
Ungdyrvektene har også variert noe, men var relativt stabile for årsokse fra 2005 til 2008, og
for 2012 og 2013 er man igjen over 130 kg i snittvekt for åringsokse(figur 18). For kvige har
gjennomsnittsvekten vært i overkant av 120 kg siden 2005.
Ungdyrene har en noe forskjellig utvikling i delregionene og det er en del årsvariasjoner. Man
har i store trekk det samme bildet som for kalv, at vektene synker jo lenger nord man
kommer.
Figur 18: Gjennomsnittlige slaktevekter for åringer av hann- og hodyr i ØRE 2001 – 2013.
Beitegrunnlaget
Den siste beitetaksering i ØRE ble foretatt våren 2013.
I perioden 2003-08 ble beitetrykket betydelig redusert, og denne reduksjonen fant
hovedsakelig sted fra 2003-05. For ØRE samlet stemmer de registrerte endringene i
beitetrykk over tid, relativt godt overens med utviklingen i den observerte elgtettheten.
20
Bestandsreduksjonen man gjennomførte frem til 2004, var så kraftig at det gav seg utslag i et
merkbart redusert beitepress. Om en ønsker å redusere beitepresset fra dagens nivå, synes det
klart at en igjen må redusere elgtettheten betydelig.
Den siste beitetaksering i ØRE ble foretatt våren 2013 og konkluderte med at beitepresset
totalt sett igjen øker innenfor Regionen. Dette etter at man så en veldig bedring fra 2003 og
2005 til 2008. Det er blitt mindre forskjeller på delområdene i forhold til beitepress.
Beiteregistreringa i 2013 gir tydelige indikasjoner på en økning i beitetrykk fra 2008 til 13.
Det økte beitetrykket gjør seg i størst grad gjeldene gjennom et økt uttak av furu.
Det økte beitetrykket i 2013 skyldes hovedsakelig økt beitetrykk i Nittedal og Skjerva. I
Romerikssletta Vest har beitepresset tilsynelatende vært mer stabilt over tid. Dette gjør at det
per 2013 er relativt små forskjeller regionene imellom når det gjelder beitepress.
Per 2013 synes beitetrykket på furu i ØRE igjen å være på et høyt nivå, og en må regne med
betydelige skogbruksmessige kostnader. ROS artene har i hele perioden siden 2003 vært
sterkt kuet som følge av et hardt beitepress, og viser ingen tegn til bedret vitalitet.
Man konkluderer derfor med at elgtettheten bør senkes dersom man ønsker å redusere
beitepresset ytterligere fra dagens situasjon.
Det pekes også på at store endringer i infrastruktur trolig kan ha ført til at områdene lenger sør
ikke er så tilgjengelige for vinterbeite som tidligere, og at samlet beiteområder da er blitt
mindre. For å kartlegge elgens områdebruk og bruk av tilrettelagte kryssingspunkter, har man
startet opp et merkeprosjekt hvor man følger en del merkede dyr i området. Dette
merkeprosjektet vil kunne gi mange svar i forhold til både hvordan elgen bruker området og
hvordan beiteressursene utnyttes. I tillegg er det gjort overvåkning av en rekke viltpassasjer
med viltkameraer for å kartlegge bruken av disse kryssningspunktene.
Sluttrapporten for merkeprosjektet er ferdig i løpet av 2014.
2.1.4 Oppsummering og diskusjon
Det er ingen av kondisjonsparameterne for elgbestanden som viser forbedring siden 2008,
selv om det er en svak positiv utvikling perioden sett under ett. Beitetaksten i 2013 viser at
situasjonene til beitene har hatt en negativ utvikling siden 2008.
Bakgrunnen for denne utviklingen både i bestanden, men også for beitene, er trolig
sammensatt av mange ulike påvirkninger. Det virker uansett som at man må senke bestanden
ytterligere for at man skal kunne få en økt kondisjon i elgbestanden, og slik at beitene igjen
kan ta seg opp.
For ØRE samlet har man sett en svak nedgang i bestanden siste del av perioden, men det er
store lokale forskjeller, og enkelte vald har hatt en økning i antall observasjoner siste 3 år.
Den samlede utviklingen i sett elg per jegerdag tyder på at uttaket på ca 300 dyr pluss
irregulær avgang er noe høyere enn produksjonen.
Skal man klare en bedring i bestandskondisjon må man bedre beitetilstanden og tilgangen på
beite. Skal man oppnå målsettingen om et bærekraftig beiteuttak på under 35% må
beiteuttaket senkes betydelig.
Dagens produksjon og bestandskondisjon er lav. Det vil være viktig å opprettholde en god
stamme med eldre produksjonsdyr av begge kjønn. Med dagens produksjon og kondisjon i
stammen, mener vi det er riktig å ha fokus på høyt uttak av unge dyr for å opprettholde en god
alderssammensetting.
21
Som nevnt er det store lokale forskjeller både mellom delregionene, kommunene og enkelte
vald og det vil være naturlig at det blir noe variasjon i uttak i forhold til lokale variasjoner.
På bakgrunn av store lokale variasjoner og et jevnt for hardt beitepress anbefales det at
bestanden reduseres. Det anbefales at avskytningen økes der man ser flest elg per
jegerdag i dag, mens områdene hvor man ser færrest elg per jegerdag kan avvente noe.
Ut fra beitetaskeringen og produksjonsparameterne er det ikke rom for bestandsøkning.
Det vil være viktig med høyt uttak av unge dyr (kalv og 1,5 åringer) for å bevare en god
stamme eldre produksjonsdyr for slik å kunne opprettholde og bedre
alderssammensettingen slik at bestandskondisjonen bedres over tid.
2.2 Region Romerikssletta øst – mellom E6 og Glomma
Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det
omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest
for Glomma, samt hele Skedsmo.
For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to:
1. Delregion øst: nord for Glomma og øst for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes.
2. Delregion vest: Romeriksletta øst Elgregion, området mellom E6 og Glomma/Vorma.
Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo.
2.2.2 Avskytingen
Avskytningen i regionen har vært mellom 300 og 350 elg for hele perioden (figur 19). Man
hadde en topp i avskytningen i 2003 med 346 dyr, så sank avskytningen til ca 300 dyr i 2004
og 2005 før avskytningen igjen økte til 2009. For 2013 fikk man en nedgang i avskytning og
det ble felt 312 dyr, en nedgang på ca 30 felte elg.
Skutte dyr antall
400
Slaktevekt (kg)
350
Eldre ku
300
Eldre okse
250
Ku 1½ år
200
Okse 1½ år
150
Kalv
100
50
0
Årstall
22
Figur 19: Antall skutte dyr i Region Romeriksletta Øst 2001 – 2013, fordelt på kjønn og alder.
Økningen i avskytning frem til 2010 skyldes i hovedsak en økning i østre delregion hvor
avskytningen økte frem til og med 2010, mens den for 2011 - 2013 har sunket noe. I vestre
delregion har avskytningen sunket fra 2009 – 2011, før avskytningen i 2012 var periodens
høyeste med 189 felte elg. For 2013 ble det igjen en nedgang i avskytningen.
Andelen felt av sett kalv har vært stabil på ca 15 % gjennom hele perioden, med en tendens til
økning siste to år (figur 20). Andelen felt av sett ku var stabil på ca 10 % frem til og med
2009, mens avskytningen av eldre ku har vært høyere de siste 4 årene, med om lag 15%. Dette
er i henhold til avskytningsstrategien til valdene i Regionen og utviklingen er lik i begge
delregionene. Andelen skutt av sett okse har variert i noen intervaller med flere topper, men i
hovedsak vært i overkant av 30%.
Felt av sett
Prosent okse felt av
sette okser
Prosent ku felt av
sette kyr
Prosent kalv felt av
sette kalver
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
Figur 20: Andelen felt av sett elg i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013, fordelt på kalv, ku
og okse.
Vestre delregion feller noe færre av observert elg enn man gjør i øst, noe som er i henhold til
ønsket bestandsutvikling.
Andelen hanndyr i avskytningen har i siste halvdel av perioden vært stabil på ca 55%, dette er
noe høyere enn første del av perioden (figur 21). Det er noe forskjell på delregionene der øst
har en lavere andel hanndyr i uttaket sammenlignet med vest.
23
Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr)
80%
70%
Andel
60%
50%
40%
30%
20%
Årstall
Figur 21: Andelen hanndyr i avskytingen 2001 – 2013, beregnet fra alle felte dyr.
Totalt er andelen kalv og ungdyr i avskytningen ca 60 % gjennom siste 10 år, med mindre
årsvariasjoner (figur 22). Det er noe forskjell på delregionene hvor man tidligere i perioden
felte noe større andel eldre dyr i øst, mens det for de siste 3 årene er felt ca 40% eldre dyr i
begge delregionene. Uttaket av kalv er relativt stabilt perioden sett under ett, med en andel på
rundt 30 %. Uttaket av ku har vært stabilt under 20 % for hele perioden, mens uttaket av eldre
okse har variert noe. I delregionene har man gjennom hele perioden hatt et høyere uttak av
kalv i øst (30 %) sammenlignet med vest (20 %).
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Andel
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
Figur 22: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku 1,5 år, okse 1,5 år og kalv i region Romeriksletta Øst
2001 – 2013.
24
Totalt sett er ungdyr/kalv avskytning i denne regionen lik de øvrige regionene i Oslo og
Akershus, men andelen kalv som blir skutt er lav i forhold til resten av fylket totalt sett, og da
spesielt for vestre delregion. Det er noe variasjon i kjønnsfordelingen i uttaket av ungdyr
mellom år, med en viss overvekt av ung okse.
2.2.3 Bestandsutviklingen
Bestandstetthet og sammensetning
Sett elg per jegerdagsverk har hatt en stabil utvikling i perioden 2004 – 2009 etter en nedgang
i observasjonene fra 2001 til 2004 (figur 23). I 2010 fikk man en klar nedgang i antall
observasjoner noe som har vedvart til 2013. I 2011 og 2012 observerte man 0,48 – 0,49 elg
per jegerdag, mens man har en ytterligere nedgang til 0,41 elg per jegerdag i 2013, noe som er
det klart laveste for perioden. Foruten enkelte årsvariasjoner, er det en tydelig
bestandsreduksjon. Sammen med nedgangen i bestanden, har man opprettholdt avskytningen
frem til og med 2012. Begge delregionene har hatt en nedgang i sett elg per jegerdag de siste
årene. Man ser fortsatt mer elg i vest enn i øst, noe man har gjort gjennom hele perioden.
1
Sett elg pr.
jegerdagsverk
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Årstall
Figur 23: Sett elg per jegerdagsverk i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013.
Andelen okse i regionen, sett som ku per okse, har vært ganske stabil gjennom perioden, men
for 2009 og 2010 fikk man en nedgang i okseandelen (figur 24). Dette endret seg i 2011, da
okseandelen økte sterkt og var 1,65. Dette er det høyeste gjennom perioden. I 2012 og 2013
sank okseandelen noe og er fro 2013 ca 2 ku per okse. Det er antydning til en økende
okseandel i bestanden, sett perioden over ett. Utviklingen i andelen okse har vært noe
forskjellig i de to delregionene. I vest har man hatt ca 2 ku per okse gjennom siste 10 år med
unntak av enkelte år. Øst har samlet sett hatt en nedgang i andelen okse frem til og med 2007.
for siste halvdel av perioden har man hatt ca 2 ku per okse i øst.
25
Sett ku pr. okse
4
Sett ku pr. okse
3,5
3
2,5
2
1,5
1
Årstall
Figur 24: Andelen okse i bestanden, sett som ku per, okse observert for region Romeriksletta Øst, for
2001 – 2013.
Årsaken til situasjonen i tidligere år kan skyldes at det tidligere har vært flere år med et litt for
høyt uttak av hanndyr, sammenlignet med tilførselen i form av fødte oksekalver. Det ble i
rapporten for 2010 påpekt at det ville være viktig å snu trenden med synkende okseandel i
regionen, noe man har lyktes med. Nå er utfordringen å stabilisere forholdet på et jevnt nivå i
årene som kommer.
Reproduksjon
Kalveproduksjonen har med unntak av enkelte år vært relativt stabil for regionen samlet, men
det er en svak nedgang perioden sett under ett spesielt i andelen tvillingkalv. Siden 2006 har
man sett ca 0,75 kalv per ku for regionen samlet. Etter en økning i antall kalv per ku i 2012
fikk man en nedgang i 2013. Utviklingen i kalv per ku virker allikevel på et stabilt nivå siden
2006. Det er noe forskjell på delregionene hvor man gjennomgående har en noe høyere
produksjon i vest enn i øst. Begge delregionene har nedgang i kalveproduksjonene siste år, i
vest ble det observert i overkant av 0,8 kalv per ku, mens det i øst ble observert i overkant av
0,6 kalv per ku.
26
Sett kalv pr. ku
1
Sett kalv pr. ku
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Årstall
Figur 25: Sett kalv per ku i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013.
Tvillingraten har større årsvariasjoner enn andelen kalv per ku, noe som skyldes mindre
datagrunnlag og naturlig større årsvariasjoner pga klima osv. I starten av perioden hadde ca
32 % av kalveførendeku tvilling. Det var en tydelig nedgang frem til 2004 (til 15 %) før
tvillingraten igjen økte frem til 2008 (figur 26). I 2013 har man en klar nedgang i
tvillingratene til ca 1,2 og man er på nivå med perioden 2008 – 2011 etter at man i 2012
hadde en solid økning. Det vil trolig være et potensial for regionen å holde seg på et 2012
nivå over tid. Delregionene har en noe forskjellig utvikling, hvor man i vest har hatt en
tvillingrate i overkant av 1,3, har tvillingraten i øst vært i underkant av 1,2. Begge
delregionene har nedgang i produksjonen siste år.
1,5
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Figur 26: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i Romeriksletta Øst 2001 - 2013.
27
Slaktevekt
Slaktevektene på kalv hadde en økning fra 2009 til 2012 for både åring og kalv, mens i 2013
fikk man en kraftig nedgang (figur 27). 2013 hadde periodens periodens laveste slaktevekt
for kalv, med 66 kg i gjennomsnitt.
Begge delregionene har hatt kraftig nedgang i slaktevektene for kalv siste år. Dette skyldes at
det i flere områder er felt enkelte veldig små kalver som gjør stort utslag i
gjennomsnittsberegningene. Generelt er det for vektene som for produksjonene, at vestre
delregion har noe høyere vekter en østre delregion, og det skiller ca 5 kg. Begge delregionene
har gjennom perioden hatt relativt stabile slaktevekter for kalv med enkelte årsvariasjoner.
Slaktevekt kalv
80
Slaktevekt (kg)
75
70
65
60
55
50
Årstall
Figur 27: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv (begge kjønn) i region Romeriksletta Øst 2001 –
2013.
Slaktevektene for årsokser har vært relativt stabilt gjennom hele perioden, med noen
årssvingninger (figur 28). Etter en økning i vekten for årsokse i perioden 2010 – 2012 sank
vekten betydelig for 2013. Utviklingen for kvige har vært stabil 2010 – 2012, men sank også i
2013. Utviklingen i ungdyrvektene innenfor Regionen har vært stabil til positiv gjennom
perioden noe som ikke har vært tilfellet i en del av de andre regionene i fylket.
28
Slaktevekt åring
Hann 1,5 år
Hunn 1,5 år
170
Slaktevekt (kg)
160
150
140
130
120
110
100
Årstall
Figur 28: Gjennomsnittelige slaktevekter for årsokser (hann 1,5 år) og kviger (hunn 1,5 år) i region
Romeriksletta Øst 2001 – 2013.
Vekten for åring følger hverandre relativt jevnt gjennom perioden sett under ett, og
gjennomsnittlig er kvigene 5 – 10 kg lettere enn årsoksene. Forskjellen mellom kjønn er nå
mindre i vest enn i øst, men åringene har en noe høyere vekt i vest. I vest har man hatt en
positiv utvikling i åringvektene gjennom perioden for begge kjønn. For 2013 er det en
nedgang i vekten for begge kjønn og spesielt stor nedgang for okse. I øst økte vekten for
årsokse i 2010 og 2011, og har vært uendret siste 2 år i overkant av 140 kg. Slaktevekten for
kvige var stabil fra 2010 til 2012, men sank siste år til 123 kg.
Avskytingen sank noe i 2013 sammenlignet med 2012, og er på nivå med 2007. I vestre
delregion anbefalte man en et uttak på 180-190 dyr , mens man i øst anbefalte et uttak på 150160 dyr. Begge delregionene har felt mindre enn anbefalingen med ca 175 dyr i vest og 130
dyr i øst. Begge delregionene hadde en nedgang i avskytningen siste år.
For deler av vestre delregion ble det gjennomført en beitetaksering våren 2012 gjennom
Romerikssletta øst elgregion. Her ble det anbefalet at elgbestanden ikke økes fra dagens nivå
de kommende årene. Man har i dag en elgbestand i god kondisjon og overvåkningstaksten
viser at beitene er bra. Men man ser at beskrivelsen av tidligere års beiter viser at beitet var
hardere tidligere.
Det er lite som tyder på at beitesituasjonen vil endres ut fra dagens forvaltning, men det er
viktig å følge utviklingen videre. Både i forhold til elgbestanden, men også i forhold til
utbyggingspresset og videre utbygging av infrastruktur som vil føre til nye barrierer og et mer
splittet landskap med mindre sammenhengende arealer.
Det anbefales derfor at man gjennomfører en ny elgbeitetaksering om ca 5 år for å følge
utviklingen.
Det vil være viktig i dette området at man i tillegg til skogbeitene også forvalter bestanden i
forhold til innmarksbeite og trafikale utfordringer. Noe det virker det til at man har hatt god
kontroll med frem til nå.
29
I øst gjennomføres elgbeitetaksering våren 2014 og vil kunne gi gode svar på om
reduksjonene i bestanden som har skjedd i dette området har gitt ønsket effekt på beitene. Det
vil gjennom denne rapporten gis anbefalinger om videre avskytning i denne delregionen.
Utviklingen i sett elg viser nedgang i begge delregionene. I vest økte avskytningen frem til
2009 og det kan tyde på at dette har forårsaket den nedgangen man da så. Tallene for andelen
skutte av sette dyr øker også noe. Utviklingen tyder på en ønsket og positiv effekt av den økte
kvoten og at man har lyktes med å senke bestanden.
Når man ser utviklingen i beitesituasjonen i mange områder, og hvilke utfordringer dette gir
elgbestanden, vil det være fornuftig å inneha en førevarholdning med tanke på beitepresset.
Det er ingen store endringer i kondisjonsparametrene, reproduksjon og slaktevekt gjennom
perioden. Men det er viktig å merke seg at alle parametrene er negative for siste år. Dette har
man også sett i de fleste andre regionene. Derfor vil det være naturlig å tro at dette er en
årsvariasjon pga forrige sommer osv. Men det vil uansett være viktig å være på vakt i forhold
til utviklingen.
For å opprettholde et godt kjønnsforhold i bestanden er det viktig å opprettholde et ønsket
ku;okse forhold. Ved et bra ku;okse forhold vil de største oksene pare de fleste kuene, færre
årsokser tillates å pare kuene, kuene blir paret ved første brunst og nedkommer dermed til
normal tid neste vår, kalvene får dermed en normal beitesesong og oppnår ønsket vekt til
første høst.
Det vil være viktig å opprettholde et ku;okse forhold mellom 1,5-2, og det vil være viktig for
begge delregionene å stabilisere forholdet på 2012 nivå. Det vil være viktig å fortsatt ha fokus
på et jevnt kjønnsuttak i avskytningen og da spesielt på ungdyrene.
Vi anbefaler at uttaket holdes på 2013 nivå eller en svak økning for begge delregionene.
Slik vil man ha en føre var holdning i forhold til beitene. Hele regionen opprettholder
fokuset på et jevnt kjønnsuttak spesielt på ungdyrene.
30
2.3 Region Sørøst – øst for Glomma og Øyeren
Området er avgrenset av Glommavassdraget i vest, Hedmark i øst og Østfold i sør. Det
omfatter hele Aurskog-Høland kommune, og deler av Fet, Sørum og Nes øst og sør for
Glomma/Øyeren.
Region Sørøst er det et av områdene i Akershus hvor elgbestanden er påvirket av predasjon
fra ulv.
Regionen er sammenhengende og godt arrondert. Vi har derfor i hovedsak vurdert området
samlet, men har også undersøkt om det er forskjeller mellom det indre området (Aurskog –
Høland) og de ytre delene nærmest Glomma og Øyeren (Fet, Sørum og Nes).
2.3.2 Avskytingen
Avskytingen hadde en jevn økning gjennom hele perioden fra 2001 til 2010, med størst
økning fra 2005 -2008 (figur 29). I 2011 sank avskytningen til 549 dyr, noe som var en
nedgang på 72 dyr og 13 %. Videre har avskytningen sunket også de to siste årene. I 2013
sank avskytningen til 441 dyr, noe som er periodens laveste. Utviklingen i avskytning har
vært relativt lik i de to delregionene, men i 2013 sank avskytningen betraktelig i indre
delregion (417 til 325) mens ytre del hadde lik avskytning siste to år (116 dyr)
Skutte dyr antall
700
600
Eldre ku
500
Antall
Eldre okse
400
Ku 1½ år
300
Okse 1½ år
Kalv
200
100
0
Årstall
Figur 29: Antall skutte dyr i region Sørøst i 2001 – 2013, fordelt på alder og kjønn.
31
Andelen ungdyr og kalv i uttaket for regionen som helhet, og i begge delregionene, har variert
noe rundt 60 % gjennom hele perioden (figur 30). Fra 2007 til 2012 ble det felt noe over 40 %
voksne dyr og for 2011 og 2012 ble det felt 43-44 % eldre dyr med en liten overvekt av ku. I
2013 var uttaket av voksne dyr 33 %. Uttaket av kalv var for perioden 2007 - 2009 ca 25 %,
mens det for 2010 sank til 18 %. I 2011 økte uttaket av kalv til 21 %, noe som også var
tilnærmet likt i 2012 (22 %). I 2013 økte uttaket av kalv til 31 %, noe som er om lag på nivå
med starten av perioden.
I ytre delregion har man frem til 2011 skutt noe høyere andel kalv og eldre dyr enn i indre
delregion. I 2011 og 2012 felte man fortsatt mer kalv i ytre, men avskytningen av voksne dyr
var 41 % i samme delregion. Indre delregion felte mellom 13 % og 20 % kalv i 2010-2012,
mens i 2013 ble det felt 30 % kalv. Andelen eldre dyr har økt klart de siste årene a perioden,
men i 2013 sank andelen til 32 %. Man har her innført en felles kvote for enslig hodyr og ikke
delt på ku og kvige i kvote. Med utviklingen i siste delen av perioden (utenom 2013) hadde
man ha en utfordring med å oppnå tilstrekkelig uttak av kvige. Det ble felt betydelig mer eldre
ku enn kviger i begge delregionene. I 2013 er det felt om lag samme antallet kvige og ku, sett
regionene hver for seg.
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Eldre ku
Eldre okse
Andel
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
Figur 30: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku 1,5 år, okse 1,5 år og kalv i region Sørøst 2001 –
2013.
Uttaket av hanndyr virker noe lavere i siste del av perioden sammenlignet med første del, men
det er små forskjeller (figur 31). I 2010 og 2011 var hanndyrandelen vært på 51-52%, før den
i 2012 og 2013 var 58 %, som er periodens høyeste hanndyrandel. For delregionene har det
vært relativ lik utvikling med noe større årsvariasjoner i ytre del sammenlignet med indre del.
Mens man i ytre delregion hadde et uttak av hanndyr på over 60 % i 2000 og 2001 har
andelen hanndyr i uttaket for resten av perioden vært mellom 50 og 60 %. I 2013 ble det skutt
32
59 % hanndyr i ytre delregion. I indre delregion har man for hele perioden hatt mellom 50 og
56 % med mindre årsvariasjoner, men i 2013 ble det skutt 58 % hanndyr.
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
Årstall
Figur 31: Andelen hanndyr i avskytningen i region Sørøst 2001 – 2013, beregnet av alle felte dyr.
Antall sett elg pr. jegerdagsverk hadde en jevn økning gjennom perioden frem til 2009 (0,56)
(figur 32). I 2010 hadde man en nedgang til 0,42 elg pr jegerdagsverk, før man i de sist tre
årene så 0,45-0,47 elg per jegerdagsverk. Det er noe forskjell på delregionene, hvor man i ytre
delregion hadde en noe større økning enn i indre delregion frem til og med 2009. Frem til
2009 viste utviklingen tilnærmet en fordobling i observasjonstallene i ytre delregion og en
økning på ca 30 % i indre delregion, men med tallene fra 2010 var man tilbake på tilnærmet
samme antall observasjoner som i 2001. For 2010 hadde ytre delregion en større nedgang enn
indre delregion og man har gjennom hele perioden hatt noe færre observasjoner i ytre
delregion. Om denne nedgangen frem til 2010 skyldes økningen i kvote over tid slik at
bestanden er på vei ned er naturlig å tro, men det vil være vanskelig å si hvor stor den faktiske
nedgangen er og om noe av utviklingen kan skyldes tilfeldigheter. Begge delregionene hadde
en liten økning i sett elg fra 2010 til 2011. I 2011 så man henholdsvis 0,39 elg i ytre delregion
og 0,48 elg i indre delregion per jegerdagsverk. I 2012 var det ikke forandring for indre
region, mens ytre region hadde en liten nedgang i observasjoner. For 2013 observeres det en
økning av observasjonene til 0,43 i ytre delregion, mens indre delregion hadde en nedgang til
0,45 observerte elg per jegerdagsverk.
33
1,0
Sett elg pr
jegerdagsverk
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
Årstall
Figur 32: Sett elg per jegerdagsverk i region Sørøst 2001 – 2013.
Andelen felt av sett hadde også en synkende tendens frem til 2009, men hadde for 2010 økt
for ku og okse, mens kalv fortsatte å synke (figur 33). For siste fire år har andelen felt av sett
okse vært relativt stabil på 24-26 %. Andelen felt av sett ku økte til 12 % i 2013, etter å ha
sunket fra 13 % til 9,5 % de tre årene før. Andelen kalv hadde en sterk økning fra 8 % i 2010
til 11 % i 2011, for så å gå noe tilbake to siste år (8,3 % i 2013). Det er større variasjon i
perioden for kalv og okse enn for ku.
Andelen felt av sett elg svinger noe mer i ytre delregion enn i indre delregion. I ytre delregion
har man hatt et stabilt uttak av kalv (rundt 20 %) og ku (10-15%) i forhold til observert, mens
man har hatt en klar nedgang i felt av sett okse perioden sett under ett. For siste år har man en
nedgang i felt av sett kalv (8%), mens ku (19 %) og okse (31%) økte. I indre delregion har
man hatt en stabil utvikling i andel felt av sett okse og ku frem til 2009, da økte uttaket i
forhold til observasjonene av begge kjønn. For kalv var det en tydelig nedgang i 2010 da det
kun ble felt 5 % av observert kalv, noe som er svært lavt sammenlignet med resten av fylket.
De tre siste årene har uttaket vært rett under 10 % hvert år.
34
% okse felt av sette okser
Felt av sett
% kalv felt av sette kalver
% ku felt av sette kyr
50
Andel (%)
40
30
20
10
0
Årstall
Figur 33: Prosentandelen felt av sett elg i region Sørøst i 2001 – 2013, fordelt på okse, ku og kalv.
Siste 4 års forskjell fra toppårene i 2007-2009 virker dermed ganske klar, ved at antall sett elg
per jegerdagsverk synker og antallet felt av sett øker. Det tyder på en nedgang i bestanden og
det er i forhold til målsetningen.
Andelen okse i bestanden hadde en sammenhengende økning i perioden frem til 2004,
deretter har den stabilisert seg frem til 2010 (figur 34). Fra 2010 til 2011 økte andelen okse
svakt, mens den sank kraftig i 2012 og fortsatte den kraftige nedgangen i 2013. I 2013 ble det
sett 2,3 ku per okse, som er noe over 1,5 – 2 ku per okse, som regnes for optimalt.
Det er også her noe forskjell på de to delregionene, hvor man i indre delregion har ligget
stabilt på ca 1,8 ku pr okse med en klar nedgang for 2009 og 2010 til ca 2 ku per okse. I 2011
ble det observert en liten økning opp til 1,85, mens man i 2012 får en reduksjon av okser til
2,15 ku per okse. Reduksjonen fortsatte i 2013, til 2,33 ku per okse. Det er en lav okseandel,
som sammenfaller med den høye hanndyravskytningen de siste årene. I ytre delregion har
man hatt en økning i okseandelen frem til 2011, før den sank noe i 2012, og videre sank
kraftig i 2013. Det var da over 2 ku per okse, som er periodens desiderte laveste okseandel.
Med unntak av 2001 og 2005 har det vært under 1,5 ku per okse i hele perioden. I underkant
av 1,5 ku pr okse er en uvanlig høy okseandel. Har man et mål om høy okseandel oppfylles
dette, men det vil normalt ikke være nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig god
kjønnsfordeling. Observasjonene i 2013 er dog noe lavt i forhold til ideelt nivå, men trolig
mer riktig for bestanden en periodens ellers høye okseandel. Den store forskjellen i 2013 kan
være et resultat av tilfeldigheter.
35
Sett ku pr. okse
4
Sett ku pr. okse
3,5
3
2,5
2
1,5
1
Årstall
Figur 34: Sett ku per okse i region Sørøst 2001 – 2013.
Å opprettholde en okseandel tilsvarende 1,5 og 2 ku per okse gir fordeler ved at det blir
mange okse å velge blant for kuene og hovedsakelig får de største oksene føre sine gener
videre. Det gjør også at kuene blir bedekket ved første brunst og dermed kan får kalven i rett
tid kommende vår. Så lenge ku;okse forholdet ikke overstiger 2 vil det ikke oppstå problemer
i forhold til utsatt bedekning av kuene.
Reproduksjon
I likhet med de andre regionene i Oslo og Akershus sank reproduksjonen i 2006 etter den
harde vinteren 2005/2006. Etter vinteren 2010/2011 kunne man forvente noe av den samme
effekten, og dette har vært tilfellet for regionen samlet sett, ved at man fikk en klar nedgang i
2011. I 2012 økte kalv per ku noe, som er naturlig etter forrige relativt milde vinter. Kalv per
ku fortsatte dog å øke etter den harde vinteren i 2012/2013, noe som er gledelig.
For både andelen kalv per ku og andelen kalv per kalvku hadde man en stabil utvikling for
2006 – 2008, og begge grupper hadde en positiv utvikling i 2009 (figur 35). For 2010 og 2011
sank produksjonen svakt for både andelen kalv og tvillingraten. Ca 60 % av kuene hadde kalv
og 18 % av kalveførende ku hadde tvillingkalv i 2011. Både sett kalv per ku og sett kalv per
kalvku økte i 2012 og 2013. I 2013 hadde 74 % av kuene kalv, og 30 % av kalveførende ku
hadde tvillingkalv.
36
Sett kalv pr. ku
1,00
Sett kalv pr. ku
0,80
0,60
0,40
0,20
0,00
Årstall
Figur 35a: Sett kalv per ku i region Sørøst 2001 – 2013.
1,50
1,40
1,30
1,20
1,10
1,00
Årstall
Figur 35b: Tvillingraten, sett kalv per kalvku, i region Sørøst 2001 – 2013.
Det er små forskjeller i produksjonen gjennom perioden for begge delregioner, ved andelen
kalv per ku er mellom 0,6 og 0,8 for begge områdene og tvillingraten er ca 20 %. Det var en
tendens til at ytre delregion hadde en svak positiv økning i tvillingraten gjennom perioden,
men i 2011 sank tvillingraten svakt. Tvillingraten økte i 2012, til 1,15 som er høyeste
tvillingraten siden 2005. I 2013 sank tvillingraten noe. Indre delregion hadde en klar nedgang
i antall kalv per ku og i tvillingraten fra 2009 – 2011. Siste 2 år økte både kalv per ku og
37
tvillingraten. Kalveraten er nå omtrent på nivå med 2010, mens tvillingraten er periodens
desidert høyeste.
Ytre delregion har en relativt stabil utvikling i produksjonene siden 2007. Nedgangen fra
2009 til 2011 i indre delregion kan skyldes flere forhold, blant annet noe yngre
alderssammensetting i bestanden pga avskytningsstrategien, men også man har etablering av
ulverevir innenfor delregionen, samt beitetilgangen. Det er viktig å ta hensyn til disse
faktorene i elgforvaltningen fremover.
Sammenlignet med de øvrige regionene i Oslo og Akershus er nivået på reproduksjon på et
middels nivå.
Slaktevekter
Slaktevekt for kalv har vært stabile på ca. 70 kg gjennom hele perioden, og den positive
utviklingen fra 2008 fortsatte frem til 2010 (figur 36). Det var en svak nedgang i slaktevekter
for kalv i 2011, før gjennomsnittelig slaktevekt igjen økte i 2012. I 2013 sank slaktevekten
relativt mye, og var gjennomsnittelig 65,5 kg mot 73 kg i 2012. Det er kun små forskjeller på
delregionene, men det er naturlig noen flere årsvariasjoner. I 2013 er det en relativt stor
nedgang i slaktevektene for begge delregionene.
Slaktevekt kalv
80
Slaktevekt (kg)
75
70
65
60
55
50
Årstall
Figur 36: Gjennomsnittelig slaktevekt hos kalv i region Sørøst 2001 – 2013.
For ungdyrene har vekten sunket noe i perioden sett under ett, men det er en liten økning
siden 2010 (figur 37). I 2013 sank slaktevektene for ungdyr noe. Gjennomsnittsvektene for
årsokse siste år er om lag 139 kg, mens kvigene veide ca 135 kg.
Utviklingen i delregionene er noe forskjellig gjennom perioden. Etter at ytre delregion hadde
en positiv utvikling for 2009, sank begge kjønn i vekt for 2010. I 2011 var vektene oppe på
om lag samme nivå som i 2009, før de igjen sank nesten til 2010 nivå. I 2013 økte vektene på
både årsokser og kviger. I indre delregion var vekten for kvige svakt synkende fra 2009 til
38
2010, men økte for både 1,5 års okse og kvige i 2011 og 2012. I 2013 sank vektene for begge
kjønn. Det har generelt vært noe høyere slaktevekter i ytre delregion, men dette er ikke
forekommende i 2013. Det vil trolig være et potensial for å holde vektene for begge grupper
av ungdyr i indre delregion.
Slaktevekt åring
Hann 1,5 år
Hunn 1,5 år
170
Slaktevekt (kg)
160
150
140
130
120
110
100
Årstall
Figur 37: Gjennomsnittelig slaktevekt hos åringer, fordelt på kjønn, i region Sørøst 2001 – 2013.
Det har vært en jevn økning i bestandstettheten i regionen frem til 2010 da man fikk en klar
nedgang i antall sett elg per jegerdagsverk. I 2011 og 2012 var det en svak økning, men som
ikke retter opp nedgangen fra 2009 til 2010. Avskytningen har økt frem til og med 2010 før
avskytningen har sunket med ca 15 % fra 2010 til 2012. Det ble skutt ca 100 elger flere i 2012
enn i 2001 noe som tilsvarer en økning i avskytningen på 23 %. I 2013 ble det skutt om lag
samme antall dyr som i 2001, og det virker til at bestanden er redusert. Det blir også sett færre
dyr per jegerdagsverk enn tidligere.
Kalveproduksjonen og slaktevektene har en relativt jevn utvikling i hele regionen, men det er
en noe synkende tendens i åringvektene fra første til siste år for siste 10 år. Utviklingen i vekt
for både kalv ungdyr er positiv siste år. Sett i forhold til de andre regionene i fylkene er nivået
middels og totalt sett relativt likt for begge delregionene. Slaktevekter for kalv i overkant av
70 kg er trolig det som kan forventes i indre delregion, men det er trolig mulig å øke vektene
noe i ytre delregion. Det bør følges nøye med på utviklingen på slaktevektene hos både kalv
og åringer i ytre delregion. Reproduksjonen var høy i 2013, spesielt tvillingraten. Det er
usikkert om det var resultat av tilfeldigheter eller resultat av bestandsreduksjonen.
Sett elg parametrene viste en økning i antall observasjoner frem til 2009 og nedgang i 2010.
Siste fire år har sett elg per jegerdagsverk vært relativt stabilt, og et godt stykke under 2009nivå. Det er tendens til endringer på noen av øvrige parametrene. Det ser ut til at
bestandsveksten har snudd og begynner å ligne en stabilisering, noe som har vært målet da
man har økt kvotene mye gjennom siste 10 år. I rapporten etter jakta 2008 mente man at man
trolig var i ferd med å stabilisere bestanden, men antall observasjoner per jegerdagsverk økte
39
noe igjen for 2009 og man anbefalte en svak økning i kvoten. Når man nå har hatt lavere
antall observasjoner de to siste årene etter 2009, anbefales det at avskytningen opprettholdes
på nivå med 2010 for neste år og man vil se den videre utviklingen. Problemet med Sett elg
og avskytningen er at man kommer inn etter at utviklingen har skjedd og man kan ikke se hva
som skjer før etter jakta. Slik at når skaden har skjedd kan det allerede være for seint.
Etablering av ulverevir innenfor Regionen vil også føre til at man må vurdere avskytningen
og se hvordan påvirkningen på elgbestanden vil være. Ved etablering av ulverevir bør
avskytingen dreies mot unge dyr, spesielt kalv, for å spare den reproduktive delen av
bestanden.
Det anbefales at avskytningen opprettholdes på 2013 nivå for begge delregionen og at
man har fokus på å opprettholde en høy andel produksjonsdyr i bestanden.
40
Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst
2.4 Region Østmarka og Follo
Regionen Østmarka og Follo er avgrenset av tettbebyggelsen i Oslo og Lillestrøm i nord,
Oslofjorden i vest, Østfold i sør og Øyeren i øst. Området omfatter kommunene Vestby,
Frogn, Nesodden, Ås, Ski, Enebakk, Rælingen, Lørenskog og Oppegård, samt Oslo kommune
sør for E6.
Regionen er mangfoldig. Den spenner fra karrig furudominert skog i Østmarka i nord til
frodige kulturlandskap og grandominert skog i Follo i sør. Vi har derfor delt opp regionen i 2
delregioner:


Østmarka – tilsvarer området til Østmarka Elgregion som er en sammenslutning av
elgvaldene i Østmarka. Det omfatter hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk
kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune.
Follo – omfatter hoveddelen av Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,
Nesodden og Oppegård kommune.
2.4.2 Avskytingen
Fra 1999 og frem til toppen i avskytningen i 2002 felte man fra 300 til i overkant av 320 dyr
(figur 38). Fra 2002 og frem til i dag har avskytningen sunket betraktelig. Den stabiliserte seg
rundt 290 dyr i perioden 2004-2007 før man fikk en ny nedgang i avskytningen til ca 260 dyr
for 2008 – 2010. I 2012 økte avskytningen til 280 dyr, før det i 2013 kun ble skutt 247 dyr.
Dette er periodens laveste avskytning. Utviklingen for de to delregionene har vært ulik.
Østmarka hadde en topp i avskytningen i 2002, deretter var det en jevn nedgang i
avskytningen frem til 2009. I 2010 økte avskytningen til 122 dyr etter at den i 2009 var på det
laveste gjennom hittil i perioden med 108 felte dyr. Avskytningen var stabil i 2010 og 2011,
før den sank noe i 2012, da det ble skutt 105 dyr. I 2013 ble det kun skutt 91 dyr, noe som er
periodens desidert laveste.
Utviklingen i Follo har vært jevnere enn i Østmarka, der har man skutt mellom 138 og 160
dyr gjennom hele perioden, før 2012. Man hadde en liten topp i avskytningen i 2006 og 2007
med 160 dyr, siden har det vært nedgang frem til 2010. Etter den relativt klare nedgangen i
2010 (139 dyr), kom en topp i avskytningen i 2012 med 175 dyr, før en ny nedgang til 156
dyr i 2013.
41
Skutte dyr antall
350
300
Eldre ku
Antall
250
Eldre okse
200
Ku 1½ år
150
Okse 1½ år
Kalv
100
50
0
Årstall
Figur 38: Antall felte dyr i region Østmarka og Follo 2001 – 2013, fordelt på alder og kjønn.
Andelen ungdyr/kalv i avskytningen har i hovedsak svingt rundt 60 % gjennom den siste 10
årsperioden og kalveuttaket har vært 20-30 % totalt (figur 39). Det har vært en svak trend til
nedgang i andelen kalv i uttaket fra 2006 frem til og med 2013. For siste år er uttaket av kalv
på 19 % og for kalv og ungdyr samlet er uttaket på 65 %. Det har vært kun små forskjeller på
delregionene frem til 2013, da det kun ble skutt 16 % kalv i Østmarka og 21 % i Follo. Det
ble skutt om lag samme andel kalv og ungdyr samlet i begge delregionene (63-65 %)
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Eldre ku
Eldre okse
Andel
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
Figur 39: Prosentvis fordeling av skutt elg i Østmarka og Follo 2001 – 2013, fordelt på alder og
kjønn.
42
Kjønnsfordelingen i avskytningen var stabil på ca 50 % hanndyr totalt sett for regionen i
perioden 2003-2006, mens den for de siste sju årene har vært 54-60 % (figur 40). I Østmarka
har det siden 2007 vært en hanndyrandel i uttaket på i overkant av 50 %, med noe høyere
hanndyrandel siste tre år. Mellom 2007 og 2010 hadde Follo et stabilt uttak på ca 55 %
hanndyr, mens uttaket i 2011 og 2012 var 60 % hanndyr. I 2013 sank hanndyrandelen til 53
%.
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
Årstall
Figur 40: Prosentvis hanndyrandel i Østmarka og Follo 2001 – 2013, beregnet fra alle felte dyr.
2.4.3 Bestandsutvikling
Bestandsutviklingen for regionen samlet sett var relativt stabil frem til og med 2012, men det
var nedgang i 2013 (figur 41). Det virker likevel som om bestanden var noe lavere midt i
perioden enn i begynnelsen og slutten (2010-2012). Det er viktig å presisere at det er små
forskjeller i perioden samlet sett, hvis man ser bort fra 2013. I 2013 ble det sett 0,33 elg per
jegerdagsverk.
I delregionene har det vært litt ulik utvikling siste 10 år. Østmarka hadde en topp i
avskytningen og antall sett elg i 2002, før en klar nedgang til 2003. Deretter har utviklingen
vært stabil med en liten antydning til økning i antall observasjoner per jegerdagsverk fra 2005
til 2010. I 2011 økte sett elg pr. jegerdagsverk mer enn de foregående årene, og var på samme
nivå som i starten av perioden. I 2012 sank observasjonene noe, og nedgangen fortsatte i
2013, til 0,2 elg per jegerdagsverk, som er periodens laveste.
I Follo ble det sett jevnt med elg til og med 2008, med en topp i 2009, før observasjonene
stabiliserte seg i 2010- 2012 (ca 0,4). I 2013 sank observasjonene til 0,46 elg per
jegerdagsverk.
43
1
Sett elg pr.
jegerdagsverk
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Årstall
Figur 41: Sett elg per jegerdagsverk i Østmarka og Follo 2001 -2013.
Andelen okse i bestanden i regionen har for perioden 2000 – 2006 ligget rundt 2 ku per okse
(figur 42). I 2007 og 2008 økte okseandelen til ca 1,5 ku per okse. I 2011 og 2012 sank
andelen okse noe, til ca 1,7, som regnes som ideelt nivå. Okseandelen sank ytterligere i 2013,
og var det laveste siden 2006, med 2,1 ku per okse. Okseandelen er fortsatt god, men bør ikke
senkes ytterligere.
Kjønnsforholdet varierer noe mellom delregionene. I Follo har sett ku pr. okse variert mellom
1,5 og 2,0 fra 2003 til 2008 da man registrerte mindre enn 1,5 ku per okse. For 2009 og 2010
ble det registrert en nedgang i okseandelen, og man hadde ca 1,8 ku per okse i elgbestanden i
Follo. I 2011 økte okseandelen til 1,4 ku per okse før den sank i 2012 til 1,7, og videre til 2,1 i
2013.
I Østmarka ble det registret en litt lav andel okse fra 2003 til 2006. Fra og med 2007 til 2010
økte okseandelen til ca 1,75 ku per okse. I 2011 sank okseandelen til 2,1 ku per okse i
bestanden. I 2012 økte okseandelen igjen, til 1,9 ku per okse, før den i 2013 sank igjen til 2,1.
Det vil her være viktig å stabilisere andelen okse i bestanden på nivået for 2007 - 2010.
44
Sett ku pr. okse
4
Sett ku pr. okse
3,5
3
2,5
2
1,5
1
Årstall
Figur 42: Sett ku per okse i region Østmarka og Follo 2001 -2013.
Reproduksjon
Etter en topp i antall sett kalv per ku i 2005 fikk man en nedgang til 2007 (figur 43a). I 2008
fikk man en økning som vedvarte til 2009, men for 2010 sank andelen kalv per ku klart til
0,68. I 2011 og 2012 økte andelen noe, til 0,8 kalv per ku i 2012. Andelen var periodens
høyeste, etter noen år med periodens laveste. Det observeres en klar nedgang i 2013, med
0,66 kalv per ku, noe som er periodens laveste. Utviklingen for kalv per kalvku har vært
annerledes gjennom perioden, hvor over 30 % av ku med kalv har tvillingkalv for årene 2002,
2005, 2009, 2012 og 2013. Utviklingen gjennom perioden har variert rundt 30 % med unntak
av 2008 hvor man hadde et klart dropp i tvillingraten før man i 2009 fikk en klar økning.
Tvillingraten sank i både 2010 og 2011, til henholdsvis 27 % og 22 %, før den økte til 33 % i
2012 og videre til 35 % i 2013. Samlet for regionene kan man trolig forvente en produksjon
med ca 0,8 kalv per ku og en tvillingrate i overkant av 30 %, altså opprettholde 2012-nivå.
For delregionene er det forskjeller både i produksjon og utvikling gjennom perioden. I
Østmarka økte antall kalv per ku i 2008 og 2009 til det høyeste gjennom perioden med nesten
0,8 kalv per ku, mens det kom et dropp i antall kalv per ku i 2010 til ca 0,6. I 2011 økte antall
kalv per ku til 0,66 noe som er positivt med tanke på at vinteren 2010/2011 også var svært
hard. Denne utviklingen fortsatte i 2012, og var periodens høyeste med 0,81 kalv per ku. I
2013 sank kalveraten til periodens laveste, med 0,53 kalv per ku.
For tvillingraten i Østmarka har utviklingen vært noe mer ujevn og med større variasjoner.
Samlet for perioden har ca 20 % av kuene med kalv hatt tvillingkalv med unntak av 3 år. I
2006 hadde kun 10 % tvillingkalv, mens 2002 og 2009 hadde ca 30 % tvillingkalv. For 2011
sank også tvillingraten, fra 22 % i 2010 til 17 % i 2011. Tvillingraten økte til 27 % i 2012 og
holdt seg på samme rate også i 2013.
I Follo har antall kalv per ku i hovedsak vært mellom 0,7 og 0,9 og forholdet for siste 7 år er
stabilt i underkant av 0,8.Det bør være et mål å kunne øke andelen kalv per ku til noe over 0,8
45
og opp mot 0,9 igjen. Andelen tvillingkalv har naturlig hatt noe større svingninger, men
konturene på kurvene for kalv per ku og tvillingkalv er mye like. I Follo hadde man en
nedgang i andelen tvillingkalv fra 2005 til 2008 hvor man nådde en klar bunn på i overkant av
20 %. Tvillingraten har økt fra og med 2012 til og med 2013, og var 39 % siste år. Trolig vil
det være potensial for å kunne øke andelen tvillingkalv opp til 40 % i Follo.
1
Sett kalv pr. ku
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Årstall
Figur 43a: Sett kalv per ku for region Østmarka og Follo 2001 – 2013.
1,5
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Figur 43b: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i region Østmarka og Follo 2001 – 2013.
Slaktevekter
Samlet for regionen har slaktevektene for kalv vært tilnærmet stabile av på drøyt 65 kg siden
2006, når vi utelater økningen i 2008 (figur 44). Det har likevel vært en svak nedgang i
slaktevektene for kalv i regionen gjennom siste 10 år. Dette gjelder også åring av begge
46
kjønn, perioden sett under ett. For åringen er det en liten nedgang siste år for årsokse, mens
kvigevekten har en svak økning. Gjennomsnittsvekten for kalv i perioden er i overkant av 65
kg, for kvige er den i overkant av 137 kg og for årsokse 140 kg. Slaktevekten på årsoksene
sank med ca 10 kilo i 2013, og dette kan være et resultat av en lang vinter. Kvigene økte
derimot i vekt, noe som kan være et resultat av eldre kuer som er nedskrevet og feilrapportert
som halvannet års kvige.
Østmarka har hatt en relativt stabil kalvevekt på drøyt 65 kg gjennom perioden, med unntak
av 2004 og 2005 hvor gjennomsnittsvekten var over 70 kg. Slaktevekt på 70 kilo observeres
også i 2012. Ungdyrvektene har variert mellom 130 og 140 kg. I 2010 økte kvigevekten med
over 10 kg og oversteg vekten til årsoksene som har hadde en vektreduksjon. Normalt er
kvigevektene noe lavere enn vektene på årsoksene. I 2011 sank kvigevektene til 134 kg og
årsoksene veide igjen mer enn kvigene (143 kg). For 2012 ble det observert en økning i
årsoksenes vekt, til periodens høyeste på 148 kg. Kvigene fortsatte å synke og var ca 130 kg i
2012. I 2013 sank årsoksenes vekt til 144 kg, mens kvigevektene økte til ca 137 kg.
Follo har hatt en klar nedgang i kalvevektene fra over 70 kg i starten av perioden, til ca 65 kg
de siste 5 årene. Man har også hatt en nedgang i ungdyrvektene perioden sett under ett, men
den er ikke like stor som for kalv, og har kraftigere årssvingninger. I 2013 var slaktevektene
til kvige og årsokse om lag like, med ca 138 kg.
80
Slaktevekt (kg)
75
70
65
60
55
50
Årstall
Figur 44a: Gjennomsnittelige slaktevekter i region Østmarka og Follo 2001 – 2013.
47
Hann 1,5 år
170
Hunn 1,5 år
160
Slaktevekt (kg)
150
140
130
120
110
100
Årstall
Figur 44b: Gjennomsnittelige slaktevekter på årsokser og kvige i region Østmarka og Follo 2001 –
2013.
2.4.3.1 Østmarka
Avskytningen i Østmarka delregion var hard frem til 2002 da den sank gradvis til 2004 og
videre fra 2006 til 2010. Dette har resultert i en jevn nedgang i elgbestanden frem til 2003 og
deretter har bestanden stabilisert seg. Det virker som et avskytningsnivå på 130-140 dyr var
omtrent i samsvar med tilveksten i bestanden.
Gjennom elgbeitetakseringen i 2005 ble det avdekket et relativt høyt beitepress på alle typer
beiteplanter. Våren 2009 ble det gjennomført en ny beitetaksering hvor man så at
beiteforholdene hadde endret seg betydelig og at man da var godt under anbefalt beiteuttak.
Dette gjorde at Østmarka kunne øke bestanden noe. Beitetakseringen i 2013 viste dog igjen et
relativt kraftig overbeite. Det kan derfor vurderes om bestanden skal reduseres ytterligere. Et
nytt element i Østmarka er etablering av ulverevir. Østmarka er et svært lite ulverevir (trolig
ca 300 km2), slik at effektene av ulvens predasjon blir kraftige for elgbestanden. Det
observeres i 2013, sett Østmarka over ett, mindre elg enn tidligere og kalveraten har sunket
kraftig. Det er dog noen deler av området som fortsatt har godt med elg, og disse
områdene/randsonene er trolig påvirket av at elgen trekker vekk fra kjernen av ulvereviret.
Det anbefales at avskytningen i Østmarka endres, ved at andelen kalv i uttaket økes
kraftig, samtidig som totalkvoten reduseres. Samtidig er det viktig å spare kuene i
bestanden, slik at det anbefales og ikke skyte hodyr, heller ikke kvige, da en stor del av
kubestanden går uten kalv i ulverevir. Kan det skytes kvige, felles det flere kuer som
man tror er kvige. Det anbefales også opp til ikke å skyte store okser, for å bidra til å
spare den reproduktive delen av bestanden.
Østmarka anbefales å kun skyte kalv og piggokse for jakten 2014, for å spare
produksjonsdyra og bevare elgstammen i området for fremtiden.
48
2.4.3.2 Follo
Tallene for Follo virker relativt stabile, men det er litt skremmende med nedgangen i
kalveproduksjonen og nedgangen i slaktevektene sett perioden over ett. Det kan antas at et
område som Follo med en del rikere vegetasjon og godt beite i utgangspunktet bør kunne ha
en større kalveproduksjon og en høyere slaktevekt spesielt for kalv enn man har i Østmarka.
Med de rådene som er gitt tidligere år om en opprettholdelse av avskytningen på ca 160 dyr
(minimum 150 dyr) har utviklingen i sett elg vært stabil med unntak av 2009. Med
utgangspunkt i kalvevekter og reproduksjon anbefales det at man fortsetter å ha en ”føre var
holding” med tanke på beitenes utvikling. Det anbefales i tillegg at man opprettholder fokus
på å ha et kjønnsnøytralt uttak i bestanden, selv om andelen okse er høyt. Dette kan og bør
gjøres gjennom en mer kjønnsnøytral avskytning blant ungdyrene.
Vi anbefaler at avskytningen holdes på omtrent nivå med 2012, 180 dyr, for 2014. Det
oppfordres også til å holde kjønnsfordelingen i uttaket på 50 – 55 %.
2.5 Region Vest – Nordmarka, Asker og Bærum
Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele
Asker og Bærum.
Region Vest er relativt sammenhengende og vi vil kun se på elgstatistikken for regionen
samlet. Asker og vestre Bærum kunne være aktuelle å skille ut, men blir for små til at dette er
hensiktsmessig. Det er knyttet noen kommentarer til forskjellene mellom Løvenskiold og
resten av området.
2.5.2 Avskytingen
Fram til 2003 økte avskytingen til en topp på 318 dyr (figur 45). I 2004 fikk man en kraftig
nedgang på 76 dyr, nesten 25 %. Uttaket fortsatte å synke frem til 2006 og stabiliserte seg på
ca 215 dyr fram til 2009. I 2010 til 2013 har avskytningen sunket, og var i 2013 på 164 dyr.
Dette er den laveste avskytningen gjennom perioden.
49
Skutte dyr antall
350
300
Eldre ku
250
Antall
Eldre okse
200
Ku 1½ år
150
Okse 1½ år
Kalv
100
50
0
Årstall
Figur 45: Antall skutte dyr i region Vest 2001 -2013.
Andelen ungdyr/kalv i uttaket var tilnærmet 60 % fram til 2008, før andelen sank til om lag
50 % i 2009-2011 (figur 46). De to siste årene er igjen andelen ungdyr/kalv i uttaket om lag
60 %. Siden ungdyr/kalvandelen i uttaket sank, økte andelen voksne dyr. I 2012 ble det skutt
43 % eldre dyr. Kalveandelen har i hovedsak svingt mellom 35-40% i perioden, og var i 2013
om lag 40 %. Kalveuttaket tidlig i perioden var høyt sammenlignet med resten av fylket, men
man er nå tilnærmet på gjennomsnittet for fylkene. For delene av regionene utenom
Løvenskiold, har andelen voksne dyr vært svært høy de siste årene, og i 2013 var okseandelen
og kuandelen i uttaket henholdsvis 31 % og 25 %.
50
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Eldre ku
Eldre okse
Andel
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
Figur 46: Andelen felte dyr fordelt på alder og kjønn i region Vest 2010 -2013.
Andelen hanndyr i uttaket har variert opp og ned rundt 50% de første årene av perioden, men
de siste 4 årene ligget over 50 % (figur 47). Hanndyrandelen i avskytningen har økt gradvis
de 4 siste årene, og var i 2013 på 57 %.
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
Årstall
Figur 47: Andelen hanndyr i avskytningen i region Vest 2001 – 2013, av alle felte dyr.
51
Ser man hele perioden under et har bestandstettheten sunket gjennom perioden. Det er en klar
negativ trend i sett elg i region Vest, sett perioden og regionen over ett. Observasjonene av
sett elg pr. jegerdagsverk svingte noe de første årene, med en kraftig nedgang frem til 2003
(figur 48). Fra 2001-2008 var det relativt stor variasjon mellom årene. De siste årene er
utvikling jevnere, ved at det gradvis ses mindre elg per jegerdagsverk. I 2013 ble det sett 0,42
elg per jegerdagsverk. De siste års utvikling er felles med resten av fylket.
1
Sett elg pr.
jegerdagsverk
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Årstall
Figur 48: Sett elg per jegerdagsverk for region Vest 2001 – 2013, med inntegnet trendlinje og R2
verdi.
Det er en klar forskjell mellom Løvenskiold og resten av regionen i antall observasjoner per
jegerdagsverk. Jakten på Løvenskiolds eiendom skjer i mindre lag med løshund. Denne
jaktformen fører til flere observasjoner pr jegerdøgn enn ved posteringsjakt i større lag.
Løvenskiold hadde en økning i antall observasjoner fra 2006 – 2008, før observasjonene sank
til og med 2013. I 2013 ble det observert 0,62 elg per jegerdagsverk, noe som er det laveste i
perioden. I resten av området i regionen har man hatt en klar nedgang i bestanden siden 2004
og registrerte i 2013 kun 0,26 elg per jegerdagsverk.
Andelen felt av sett elg har relativt jevne kurver med enkelte jevne svingninger, noe som
tyder på at man gjennom perioden har skutt en jevn andel av dyrene (figur 49). Uttaket av
observert ku har svinget mellom 13 og 20 % gjennom perioden. Uttaket av okse har vært
mellom 20 og 30 % av observerte okser gjennom hele perioden, med unntak av 2010, 2012 og
2013 hvor uttaket er om lag 35 %. Uttaket av kalv er relativt jevnt gjennom hele perioden,
oftest ca 35 %.
52
Felt av sett
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
Figur 49: Andelen felt av sett elg i region Vest 2001 – 2013, fordelt på okse, ku og kalv.
Det er en stor andel okse i bestanden (figur 50), men de siste to årene er det tendens til
reduksjon i okseandelen. I 2013 ble det observert 1,8 ku per okse. Gjennom et tilnærmet likt
uttak av kjønn i perioden vil også andelen okse holdes stabilt høy.
Sett ku pr. okse
Sett ku pr. okse
3
2,5
2
1,5
1
Årstall
Figur 50: Sett ku per okse i region Vest 2001 – 2013.
Slaktevekt
Slaktevektene for kalv i hele regionen har sunket, sett perioden over ett (figur 51). Det er noen
årsvariasjoner, men trenden er negativ. Slaktevekten for kalv var i 2013 53,6 kg, noe som er
periodens laveste.
53
Slaktevekt kalv
80
Slaktevekt (kg)
75
70
65
60
55
50
Årstall
Figur 51: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv i region Vest 2001 – 2013.
Noe av forklaringen til den store forskjellen gjennom perioden, kan være at vektene fra
Løvenskiold først kom med i materialet i 2003 (figur 52). Dette gjør at vektnedgangen virker
større enn den faktisk er.
Slaktevekt kalv u. Løvenskiold
80
Slaktevekt (kg)
75
70
65
60
55
50
Årstall
Figur 52: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv i region Vest, uten Løvenskiold, 2001 – 2013.
54
Årsaken til denne forskjellen i vekt mellom Løvenskiold og resten av regionen er trolig at
Løvenskiold Skog har i hovedsak høyereliggende, snørike områder hvor markene er relativt
skrinne. Datagrunnlaget for både Løvenskiold og det resterende området blir relativt lite og
vil kunne inneholde en del tilfeldigheter.
For Løvenskiold var snittvektene for kalv ca 55 kg i starten av perioden, men siden 2009 har
snittvektene ligget mellom 51 og 54 kg. I 2013 var gjennomsnittelig slaktevekt for kalv 51 kg,
noe som er periodens laveste. For resten av området ligger snittvektene noe høyere, og det
ligger nå på over 60 kg. Det er trolig potensial for å holde kalvevektene på rundt 65 kg.
For åringene er utviklingen i slaktevekt mye lik utviklingen for kalv, men det er noe større
variasjon mellom år (figur 53). Også for ungdyr er utviklingen negativ perioden sett under,
men det er noe forskjell innad i regionen. Hanndyrvektene har ligget i underkant av 130 kg
gjennom store deler av perioden, men i 2013 var slaktevekta for halvannet år gamle hanndyr
kun 110 kg. Utviklingen for kvigene er litt forskjellig fra årsoksene ved at kvigene hadde en
mer stabil snittvekt i store deler av perioden. Etter to år med gjennomsnittvekt på ca 130 kg,
falt slaktevektene i 2013 til ca 109 kg for kvigene.
Slaktevekt åring
Hunn 1,5 år
Hann 1,5 år
170
Slaktevekt (kg)
160
150
140
130
120
110
100
Årstall
Figur 53a. Gjennomsnittelige slaktevekter for åringer i region Vest 2001 – 2013.
Hos Løvenskiold var vekten for kvige nede i 100 kg i 2010 etter en nedgang på nesten 10 kg
fra 2009. I 2011 ble det observert en økning på 30 kg i slaktevektene for kvigene, og kvigene
veide gjennomsnittelig 134kg. Denne vekten har sunket siste 2 år, og var 107 kg i 2013. For
årsoksene var utviklingen til og med 2011 stabil og var på ca 135 kg. I 2012 sank vekten for
årsokser til 114 kg, og videre til 110 kg i 2013.
For resten av regionen var vekten for årsoksene rett over 140 kg i 2012 (figur 53b). I 2013 er
det kun fire årsokser og to kviger som er vektregistrert, slik at datagrunnlaget siste år er for
lite til å kunne si om det er noe endring siste år.
55
Slaktevekt åring u. Løvenskiold
Hann 1½ år
Hunn 1½ år
170
Slaktevekt (kg)
160
150
140
130
120
110
100
Årstall
Figur 53b: gjennomsnittelige slaktevekter uten Løvenskiold, i region Vest 2001 – 2013.
Reproduksjon
Endringen i antall sett kalv per ku er relativt stabil de siste 5 årene (figur 54). For 2013
observerte man 0,55 kalv per ku. Tvillingraten hadde en negativ utvikling fra 2007 til 2008 og
har holdt seg på 2008-nivå frem til og med 2013, med 1,06.
Sett kalv pr. ku
1
Sett kalv pr. ku
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Årstall
Figur 54. Sett kalv per ku i region Vest 2001 – 2013.
56
Tvillingraten har en svak negativ utvikling sett perioden under ett (figur 55). Det er relativt
liten forskjell mellom Løvenskiold og resten av regionen sett perioden over ett, men
reproduksjonen virker noe høyere i de andre områdene. Hvor stort produksjonspotensialet er,
vil være vanskelig å si, men det er trolig potensial for å øke produksjonen i hele regionen.
1,5
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Figur 55b: Sett kalv per kalvku i region Vest 2001 – 2013.
Etter en hard avskytning i perioden 1998-2003, fortsatte bestanden å synke frem til 2006. I
perioden 2006-2009 hadde bestanden stabilisert seg i overkant av 0,6 sett elg pr.
jegerdagsverk, for så gå ned frem til og med 2013. Nedgangen er en ønsket utvikling og
skyldes hovedsaklig valgt avskytingspolicy. Om man nå har redusert bestanden tilstrekkelig i
forhold til beitegrunnlaget er fortsatt usikkert. Våren 2012 ble det gjennomført en
elgbeitetaksering i Region Vest. Faun Naturforvaltning anbefalte da, i bakgrunn med
observasjoner av et kraftig overbeite, om at elgbestanden reduseres. Det observeres stedvis
relativt omfattende beiting også på gran, en lite foretrukket beiteplante.
Lave slaktevekter for kalv og ungdyr, sammen med lave produksjonstall kan også tyde på at
man fortsatt har for høy bestand i forhold til beitegrunnlaget. Ved å se på tidligere data virker
dette å ha vedvart over en periode fra slutten av 1990 tallet. Selv om Nordmarka med lange
snørike vintre og relativt skrinne markslag naturlig vil ha relativt lave slaktevekter, er både
slaktevekter og reproduksjon lav i forhold til de andre regionene i fylket.
I 2009 hadde man en nedgang i avskytningen på 10 % fra 2008. Man anbefalte derfor i 2010 å
opprettholde avskytningen på 2008 nivå. Avskytningen i 2010 sank imidlertid med 8 %, og i
2011 og 2012 sank avskytingen ytterligere. I 2013 ble det anbefalt å øke avskytningen til ca
200 dyr, men det ble skutt 164 dyr, noe som er om lag på samme nivå som i 2012.
57
Med en nedgang i sett elg, også i siste del av perioden, bør man forsøke holde en avskytning
på 160-170 dyr. På denne måten å fortsette bestandsreduksjonen ved å skyte det som antas å
være noe over tilveksten i bestanden.
Lave slaktevekter på både kalv og ungdyr og lav produksjon gjør at det vil være lurt å innta en
føre var - holdning. Ved å holde en lav bestand vil man kunne bedre beitene og dermed
produksjonen og vektene.
Samtidig, bør regionområdet utenom Løvenskiold redusere avskytningen av voksen ku og
voksen okse, da det kan ha svært negative effekter for elgbestanden med dagens høye
avskytning. Det er viktig å ha både høyproduktive kuer og store okser i bestanden.
For 2014 anbefales at man opprettholder avskytningen på 160-170 dyr. Det virker å
være riktig å redusere elgbestanden ytterligere i region Vest, både på grunn av
beitepress på skogbruk og lave slaktevekter/reproduksjonsrater.
58
3 Tabeller for regionene
ØVRE ROMERIKE ELGREGION
År
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Okse
634
638
569
467
422
463
408
457
439
391
413
412
397
Ku
579
524
648
395
327
390
315
317
306
291
371
303
353
Sette dyr i antall
Skutte dyr i antall
Ku
Ku
Alle
Okse
Ku
Okse
Ku
Eldre Eldre
HannUkjent Sum
Sum
m/1 k m/2 k kalver
kalv
kalv 1½ år 1½ år okse
ku
dyr
489
49
605
294 2650
94
89
51
37
111
103
485 53 %
484
98
698
299 2741
91
95
72
39
100
111
508 52 %
470
47
595
236 2565
98
97
58
55
109
121
538 49 %
403
44
504
197 2010
82
75
46
26
79
81
389 53 %
355
61
499
220 1884
66
76
50
24
63
64
343 52 %
341
42
452
208 1896
64
74
44
33
71
67
353 51 %
321
62
462
252 1820
62
60
39
26
77
62
326 55 %
299
65
446
205 1789
42
40
58
25
72
54
291 59 %
344
63
492
191 1835
43
38
44
30
79
58
292 57 %
320
49
436
200 1687
38
54
41
37
75
65
310 50 %
317
32
396
207 1736
42
41
38
22
80
62
285 56 %
291
57
425
148 1636
55
39
42
19
75
68
298 58 %
317
49
424
201 1741
39
51
39
32
75
48
284 54 %
REGION Romerikssletta øst - MELLOM E6 OG GLOMMA
År
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Okse
424
413
357
416
372
387
454
434
447
365
459
421
338
Ku
321
349
358
318
297
347
398
344
383
306
306
274
287
Sette dyr i antall
Skutte dyr i antall
Ku
Ku
Alle
Okse
Ku
Okse
Ku
Eldre Eldre
HannUkjent Sum
Sum
m/1 k m/2 k kalver
kalv
ku
dyr
334
178
711
267 2235
51
48
65
42
69
52
327 57 %
308
146
632
244 2092
46
58
58
33
68
52
315 55 %
389
126
656
174 2060
57
50
63
50
67
59
346 54 %
365
86
558
186 1929
55
41
60
33
59
55
303 57 %
345
134
642
211 2001
44
54
53
33
65
55
304 53 %
360
131
636
213 2074
47
47
67
45
58
62
326 53 %
435
124
708
255 2374
36
57
61
47
68
53
322 51 %
331
121
585
202 2017
49
50
66
44
71
56
336 55 %
384
132
661
233 2240
43
47
80
37
73
64
344 57 %
382
117
631
190 1991
55
37
67
62
64
60
345 54 %
347
102
574
246 2034
48
38
62
51
75
63
337 55 %
330
139
620
212 1996
59
46
55
40
74
67
341 55 %
315
83
508
192 1723
46
47
52
31
72
64
312 54 %
REGION SØRØST - ØST FOR GLOMMAVASSDRAGET
År
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Okse
675
731
732
822
800
840
1118
1124
1158
1067
950
917
667
Ku
563
609
624
664
547
690
891
839
871
809
807
858
685
Sette dyr i antall
Skutte dyr i antall
Ku
Ku
Alle
Okse
Ku
Okse
Ku
Eldre Eldre
HannUkjent Sum
Sum
m/1 k m/2 k kalver
kalv
ku
dyr
578
163
929
346 3254
92
80
77
50
85
61
445 57 %
555
188
952
355 3390
72
78
83
56
84
86
459 52 %
549
88
739
402 3134
70
53
86
62
98
96
465 55 %
632
127
904
433 3582
74
85
64
59
104
106
492 49 %
616
239 1136
410 3748
90
76
93
49
97
91
496 56 %
632
153
956
448 3719
76
85
105
66
109
93
534 54 %
844
225 1341
583 5002
70
73
93
64
129
133
562 52 %
840
193 1263
563 4822
83
77
95
81
134
130
600 52 %
997
290 1654
694 5664
98
79
106
75
130
120
608 55 %
864
238 1383
524 4885
58
51
127
105
133
147
621 51 %
675
150 1014
413 4009
55
60
120
77
110
127
549 52 %
787
208 1246
465 4481
69
50
111
69
127
107
533 58 %
583
256 1130
390 3711
79
60
95
62
81
64
441 58 %
59
REGION ØSTMARKA OG FOLLO
År
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Okse
Ku
292
305
292
287
255
266
297
348
331
305
332
249
251
223
276
286
237
228
239
240
234
251
262
249
252
284
Sette dyr i antall
Ku
Ku
Alle
Ukjent Sum
m/1 k m/2 k kalver
242
92
441
160
1450
218
117
473
158
1547
211
75
382
174
1420
204
75
378
147
1328
185
101
410
184
1363
228
88
417
165
1403
172
75
333
224
1341
243
65
397
169
1456
226
104
449
207
1568
211
77
376
173
1404
243
71
401
203
1499
235
116
493
201 1634
159
85
348
174 1301
Okse
kalv
54
48
43
46
43
40
38
30
39
37
32
46
28
Ku
kalv
45
50
44
52
44
47
35
32
31
23
29
22
20
Skutte dyr i antall
Okse
Ku
Eldre
1½ år 1½ år okse
49
28
70
67
46
58
48
55
67
45
40
54
48
53
53
51
51
53
62
48
55
57
40
57
51
42
55
57
47
48
60
41
51
57
43
64
63
49
45
Eldre
ku
57
54
52
56
47
51
50
50
47
49
42
48
42
Sum
303
323
309
293
288
293
288
266
265
261
255
280
247
Hanndyr
57 %
54 %
51 %
49 %
50 %
49 %
54 %
54 %
55 %
54 %
56 %
60 %
55 %
REGION VEST - NORDMARKA, ASKER OG BÆRUM
Sette dyr i antall
År
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Okse
459
453
341
336
305
328
295
304
259
205
261
181
178
Ku
386
300
334
291
222
237
193
255
226
143
195
156
163
Ku
Ku
Alle
m/1 k m/2 k kalver
256
320
257
231
204
214
195
205
192
157
180
151
147
20
35
27
24
38
17
31
19
15
11
8
10
9
311
397
323
282
282
249
263
248
225
180
197
172
175
Skutte dyr i antall
Ukjent
231
227
192
190
183
172
197
173
191
144
185
129
145
Sum
1663
1732
1474
1354
1234
1217
1174
1204
1108
840
1026
799
817
60
Okse
kalv
51
67
60
51
39
38
39
48
31
33
31
33
32
Ku Okse Ku Eldre Eldre
HannSum
ku
dyr
51
61
52
30
45
36
48
33
42
28
25
22
29
36
38
39
36
30
30
28
36
26
27
21
16
20
31
29
41
20
21
13
11
18
23
12
15
25
12
62
68
64
44
36
47
36
44
42
45
46
45
42
54
54
62
61
53
48
51
54
53
51
40
28
29
285
317
318
242
224
212
213
233
217
196
178
169
164
52 %
55 %
51 %
54 %
47 %
54 %
48 %
55 %
46 %
54 %
55 %
56 %
57 %
4. Vedlegg
Vedlegg 1. Figurer med regionssammenligninger.
Sett elg per dagsverk
1
Sett elg
pr. jegerdagsverk
ØRE
0,8
Romerikssletta øst
0,6
Region SØ
0,4
Region Østm-/Follo
0,2
Region V
0
Årstall
Sett ku pr. okse
3
ØRE
Sett ku pr. okse
2,5
Romerikssletta øst
2
Region SØ
Region Østm-/Follo
1,5
Region V
1
Årstall
61
Sett kalv per ku
1
Sett kalv pr. ku
0,8
ØRE
Romeriksslett
a øst
0,6
Region SØ
0,4
Region Østm/Follo
0,2
Region V
0
Årstall
1,4
ØRE
Romeriksslett
a øst
1,2
Region SØ
Region Østm/Follo
Region V
1
Årstall
62
Slaktevekt kalv
80
ØRE
Slaktevetk (kg)
75
70
Romeriksslett
a øst
65
Region SØ
60
Region Østm/Follo
55
Region V
50
45
40
Årstall
63
Vedlegg 2. Figurer for delregionene
ØRE
Øre Nord
64
65
ØRE – midtre
66
67
ØRE - sør
68
69
Romerikssletta – mellom E6 og Glomma
Vestre delregion
Sett ku pr. okse
0,8
Sett ku pr. okse
Sett elg pr.
jegerdagsverk
1
0,6
0,4
0,2
0
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
Årstall
Sett kalv pr. ku
1
Årstall
Sett kalv pr. ku
0,8
0,6
0,4
0,2
0
1,5
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Årstall
70
Felt av sett
Prosent okse felt
av sette okser
Prosent ku felt
av sette kyr
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
80
Slaktevekt åring
Slaktevekt kalv
170
75
160
Slaktevekt (kg)
Slaktevekt (kg)
Hann
1,5 år
70
65
60
55
150
140
130
120
110
50
100
Årstall
Årstall
Skutte dyr antall
200
Slaktevekt (kg)
180
160
Eldre ku
140
Eldre okse
120
Ku 1½ år
100
Okse 1½ år
80
Kalv
60
40
20
0
Årstall
71
Skutte dyr prosent
100 %
Andel
80 %
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
80%
70%
Andel
60%
50%
40%
30%
20%
Årstall
Romerikssletta – mellom E6 og Glomma
Østre delregion
4
1
3,5
0,8
Sett ku pr. okse
Sett elg pr.
jegerdagsverk
Sett ku pr. okse
0,6
3
2,5
0,4
0,2
2
1,5
0
1
Årstall
Årstall
72
Sett kalv pr. ku
1
1,5
0,8
Sett kalv pr. ku
1,4
0,6
1,3
0,4
1,2
0,2
1,1
0
Årstall
1
Årstall
Felt av sett
Prosent okse felt av
sette okser
Prosent ku felt av
sette kyr
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
80
75
70
65
60
55
50
Slaktevekt kalv
Slaktevekt åring
Slaktevekt (kg)
Slaktevekt (kg)
Årstall
Årstall
170
160
150
140
130
120
110
100
Årstall
73
Han…
Hun…
Skutte dyr antall
180
Slaktevekt (kg)
160
Eldre ku
Eldre okse
Ku 1½ år
Okse 1½ år
Kalv
140
120
100
80
60
40
20
0
Årstall
Skutte dyr prosent
100 %
Andel
80 %
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
80%
70%
Andel
60%
50%
40%
30%
20%
Årstall
74
Region øst
Indre del
Sett ku pr. okse
4
3,5
1
Sett ku pr. okse
0,8
0,6
0,4
3
2,5
2
1,5
0,2
1
0
Årstall
Årstall
Sett kalv pr. ku
1
1,5
Sett kalv pr. ku
0,8
0,6
0,4
0,2
0
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Årstall
Felt av sett
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
75
Skutte dyr antall
600
500
Eldre ku
400
300
Ku 1½ år
Okse 1½ år
200
Kalv
100
0
Årstall
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Andel
Antall
Eldre okse
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
76
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Årstall
Slaktevekt kalv
Slaktevekt åring
80
170
160
70
Slaktevekt (kg)
Slaktevekt (kg)
75
65
60
55
150
140
130
120
110
50
100
Årstall
Årstall
77
Hunn 1,5
år
Hann 1,5
år
Region Øst – ytre del
Sett ku pr. okse
3,5
Sett ku pr. okse
4
1
0,8
0,6
0,4
3
2,5
2
0,2
1,5
0
1
Årstall
Årstall
Sett kalv pr. ku
1,5
1
Sett kalv pr. ku
0,8
0,6
0,4
0,2
0
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Årstall
Felt av sett
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
78
Skutte dyr antall
140
120
Eldre ku
100
80
Ku 1½ år
60
Okse 1½ år
Kalv
40
20
0
Årstall
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Andel
Antall
Eldre okse
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
79
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
Årstall
Slaktevekt åring
Slaktevekt kalv
170
80
Slaktevekt (kg)
75
Slaktevekt (kg)
Hunn 1,5
år
160
70
65
60
140
130
120
55
110
50
100
Årstall
Hann 1,5
år
150
Årstall
80
Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg
Østmarka og Follo
Follo
Sett ku pr. okse
4
1
Sett ku pr. okse
0,8
0,6
0,4
0,2
3,5
3
2,5
2
1,5
0
1
Årstall
Årstall
Sett kalv pr. ku
1,5
Sett kalv pr. ku
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Årstall
Felt av sett
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
81
Slaktevekt kalv
80
75
Slaktevekt (kg)
Slaktevekt (kg)
Hunn
1,5 år
Hann
1,5 år
Slaktevekt åring
70
65
60
55
50
170
160
150
140
130
120
110
100
Årstall
Årstall
Skutte dyr antall
200
180
140
Eldre ku
120
Eldre okse
100
Ku 1½ år
80
Okse 1½ år
60
Kalv
40
20
0
Årstall
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Eldre ku
Andel
Antall
160
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
82
80%
70%
Andel
60%
50%
40%
30%
20%
Årstall
Østmarka og Follo
Østmarka
Sett ku pr. okse
0,8
3
Sett ku pr. okse
Sett elg pr jegerdagsverk
0,6
0,4
0,2
0
2,5
2
1,5
1
Årstall
Årstall
Sett kalv pr. ku
1,5
Sett kalv pr. ku
1
0,8
0,6
0,4
0,2
1,4
1,3
1,2
1,1
1
0
Årstall
Årstall
83
Felt av sett
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
Slaktevekt åring
Slaktevekt kalv
Hann
1,5 år
170
160
Slaktevekt (kg)
80
Slaktevekt (kg)
Hunn
1,5 år
75
70
65
150
140
130
120
110
100
60
Årstall
Årstall
Skutte dyr antall
200
180
160
Eldre ku
Antall
140
Eldre okse
120
Ku 1½ år
100
Okse 1½ år
80
Kalv
60
40
20
0
Årstall
84
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Andel
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
Årstall
Follo
Sett ku pr. okse
4
3,5
1
Sett ku pr. okse
0,8
0,6
0,4
3
2,5
2
0,2
1,5
0
1
Årstall
Årstall
85
Sett kalv pr. ku
1,5
Sett kalv pr. ku
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
1,4
1,3
1,2
1,1
1
Årstall
Årstall
Felt av sett
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
Slaktevekt kalv
Slaktevekt åring
80
75
Slaktevekt (kg)
170
160
150
140
130
120
110
100
Slaktevekt (kg)
70
65
60
55
50
Årstall
Årstall
86
Hunn
1,5 år
Hann
1,5 år
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Andel
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
Skutte dyr antall
200
180
Antall
160
140
Eldre ku
120
Eldre okse
100
Ku 1½ år
80
Okse 1½ år
60
Kalv
40
20
0
Årstall
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
Årstall
87
Region Vest uten Løvenskiold
Sett ku per okse
3
1
0,8
2,5
0,6
2
0,4
1,5
0,2
0
1
Sett kalv per ku
1
1,5
0,8
1,4
0,6
1,3
0,4
1,2
0,2
1,1
0
1
% kalv felt sette kalv
Felt av sett
50
40
30
20
10
0
88
75
Slaktevekt (kg)
Slaktevekt (kg)
80
70
65
60
55
50
Årstall
170
160
150
140
130
120
110
100
Hunn
1½ år
Årstall
Skutte dyr antall
140
120
Eldre ku
100
Eldre okse
80
Ku 1½ år
60
Okse 1½ år
Kalv
40
20
0
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
89
Hann
1½ år
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
90
Region Vest
Løvenskiold/Vækerø:
Sett ku pr. okse
4
1
Sett ku pr. okse
0,8
0,6
0,4
0,2
3,5
3
2,5
2
1,5
0
1
Årstall
Årstall
Sett kalv pr. ku
1,5
1
Sett kalv pr. ku
0,8
0,6
0,4
0,2
1,4
1,3
1,2
1,1
1
0
Årstall
Årstall
Felt av sett
70
60
Andel (%)
50
40
30
20
10
0
Årstall
91
Skutte dyr antall
250
200
Eldre ku
Antall
Eldre okse
150
Ku 1½ år
Okse 1½ år
100
Kalv
50
0
Årstall
Skutte dyr prosent
100 %
80 %
Andel
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
92
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
Årstall
Slaktevekt åring
80
170
75
160
Slaktevekt (kg)
Slaktevekt (kg)
Slaktevekt kalv
70
65
60
140
130
120
110
50
100
Årstall
Hann
1,5 år
150
55
Årstall
93
Hunn
1,5 år
Regionen utenom Løvenskiold/Vækerø.
3
0,8
Sett ku per okse
Sett ku per okse
1
2,5
0,6
0,4
2
1,5
0,2
0
1
Årstall
Årstall
Sett kalv per ku
1,5
1
Sett kalv per ku
0,8
0,6
0,4
0,2
1,4
1,3
1,2
1,1
1
0
Årstall
Årstall
Felt av sett
% kalv felt sette kalv
Felt av sett (andel)
50
40
30
20
10
0
Årstall
94
Skutte dyr antall
140
120
Eldre ku
100
Antall
Eldre okse
80
Ku 1½ år
60
Okse 1½ år
Kalv
40
20
0
Årstall
Skutte dyr prosent
100 %
Andel (%)
80 %
Eldre ku
Eldre okse
60 %
Ku 1½ år
Okse 1½ år
40 %
Kalv
20 %
0%
Årstall
80 %
70 %
Andel
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
Årstall
95
Hunn
1½ år
170
75
Slaktevekt (kg)
Slaktevekt (kg)
80
70
65
60
55
160
150
140
130
120
110
50
100
Årstall
Årstall
96
Hann
1½ år

Les hele rapporten her

Transcription

Similar documents

SETT ELG/ SLAKTEVEKT - SKJEMA

Info her - Blefjell villreinområde

Last ned produktliste (PDF)

NORDFJORD KJØTT SLAKT A/S

Rovvilt og reindrift - Norsk institutt for naturforskning

Bestandsplan for hjortevilt i Meldal kommune

Litt om skuddplassering i elg

Eksempel på hjorteviltplan for hjort (Kvinnherad kommune)

liste du sysselmann

Hjortelusflue - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Newsletter 1

ULV I NORGE: MYTER, PROPAGANDA OG

Glosehefte for skjermvisning