Fiskarlaget Nord - Sør

Kystsoneplan sør- og idt-Troms
Vår referanse
Deres referanse
Vår dato
Vår saksbehandler
2014.4751
13/6646
fredag, 28. februar 2014
Cecilia Rockwell
Innspill til Kystplan for Midt -og Sør-Troms
Generelt
Det er vanlig å tro at fiskere er fangstmenn med et personlig forhold til sin sjark. Faktisk er
det slik at enhver fisker er også en bedriftseier med alle de fordeler og ulemper eierskapet
medfører.
Det som skiller denne typen bedriftseier kontra andre bedriftseiere i andre næringer er
nettopp det personlige forholdet fiskeren har til sin bedrift, båten, fordi i de fleste tilfeller
har fiskeren et personlig ansvar og risiko i båten.
Den andre hovedforskjellen er arbeidets natur, som består i værutsatt arbeidsmiljø på et
svært begrenset flytende og ofte urørlig arbeidssted.
Den tredje hovedforskjellen er inntjeningen, for mens en snekker kan innhente oppdrag når
som helst på året og justere inntjening og produksjon, er fiskebåteieren avhengig av
sesongvariable ressurser utenfor dennes kontroll.
Med andre ord, om vi skal bruke mer kjente næringsbegreper er statistikken følgende.
Tilsammen har disse kommunene 272 flytende bedrifter, hvor flere også er arbeidsplasser til
flere enn en mann/kvinne. I disse kommunene er det 405 profesjonelle, altså fiskere som har
fiske som hovednæring. Antallet fiskere inkluderer bedriftseierne og mannskap. Når det
gjelder mottak av fisk med dagens mottakstruktur står de 13 kommunene for kr 411 000 000
i verdi i 2013. Det er ikke ubetydelig hva fiskerne betyr for lokalsamfunnene i sør og midtTroms.
Medvirkning
I henhold til PBL §5-1 har kommunene(forslagstiller) særskilt plikt å legge til rette for
medvirkning. Fiskarlaget Nord finner denne delen av planprosessene som lite tilrettelagt all
den tid høysesongen for fiske og fangst når sin aktivitetshøyde i januar - april. Da er fiskerne
på havet og har vanskeligheter med å stille på møter initiert av forslagstillerne.
Vi vil også påpeke manglende medvirkning i saker som har angår fiskerne direkte. Vi er blant
annet kjent med at Harstad kommune legger ut til høring på sine sider SalMar nords søknad
om ny lokalitet på Sandsøya uten at dette har blir oversendt til Fiskarlaget Nord.
FISKARLAGET NORD og Fis kar laget s S er vicek on tor as , a vd . n or d  Postboks 59  9251Tromsø
E-post: nord@fiskarlaget.no  www.fiskarlaget.no  Telefon: 77 68 20 56  Telefaks: 77 61 07 20
Organisasjonsnr: 938 277 095  Fiskarlagets Servicekontor 984 152 094
Saksbehandlingsprosessen foregår på en tid av året der fiskerne er på havet og ikke har
mulighet til å ivareta sine interesser. I tillegg er området Sandsøya ikke bare brukt av Harstad
fiskerne, men også av andre fiskere i de omkringliggende kommuner.
Det er derfor svært viktig at Fiskarlaget Nord blir tatt med tidlig inn i saksbehandlingen slik at
fiskerne får et minimum av mulighet til å uttale seg.
Havbruksstrategien i Troms fylkeskommune
Den nylig utarbeidede Havbruksstrategien for fylket legger frem mål om miljømessig
bærekraft der et av tiltakene er bedret kunnskap om havbruksanleggenes påvirkning på
villfisk.
I disse begrensede områdene er det spesielt viktig å ta hensyn til mulige konsekvenser for
flere anlegg. Fiskarlaget Nord forventer at kommunene tilrettelegger for aktiv medvirkning
med tanke på ønsket måloppnåelse.
Arealer til disposisjon
Vi er kritisk til at kommunene ikke er en mer aktiv pådriver for dialog mellom næringene. Vi
har for eksempel løst lokalitetsutfordringer med Nordlaks gjennom direkte dialog. Vi savner
kommunenes nærvær som en seriøs tilrettelegger for sameksistens mellom
havbruksnæringen og fangstnæringen.
Erfaringer om samarbeid mellom lokale fiskere og lokale oppdrettere viser en "gi og ta"
holdning der begge anerkjenner hverandre og
behovet for areal. Dialogen har vært en viktig
forutsetning for å bevare godt naboskap og
næringssituasjon i balanse mellom aktører,
areal og tilgang på ressurser.
Fiskarlaget Nord er kjent med planene til de
store aktørene om ekspansjon og ser på dette
som en trussel på allerede eksisterende dialog
mellom oppdrettere og fiskere. Som følge av
manglende dialog frykter vi for tapte
inntekter for fiskerne dersom kommunene i
forkant av planprosessene har bestemt for å
fortette oppdrettsanlegg.
Fortetting i området gjør det vanskelig for
fiskerne å manøvrere. Risikoen for å komme
borti anleggene er høyere jo større anleggene
er og jo tettere de er lagt. Konsekvens av
fortetting i området er å skvise kystnære
fiskere som er avhengig av sammenhengene
drift for å kunne drifte ressurs -og
kostnadseffektiv. De blir tvunget til å dra fra
de skjermede områdene. Dermed øker
2
Figur 1 Sentrale områder av ulikefiskeslag
risikoen for liv for båter under 50 fot.
En annen konsekvens er kvaliteten på fisk fanget i området. En klar tilbakemelding fra
kjøpmennene er at de nekter å kjøpe fisk fra områder med anlegg og fisken er lite salgbar.
En tredje konsekvens er utfordringer knyttet til lusbekjempelse. Det er kontroversielle funn
som tyder på negative konsekvenser for skalldyr av avlusningsmidlene som benyttes. Selv
om det jobbes med bedre og grønnere løsninger er disse ikke på plass per idag.
Fiskarlaget Nord legger ved kartutsnitt som viser sentrale områder for fiskerne. Figur 1 viser



Område 1: Dybdeområde for torsken under vekst
Område 2, 4, 5, 6: Sei, uer, kveite gir gode årsinntekter for lokale fiskere
Område 3: Gyteområde for sei.
Det er verdt å merke seg at flere av fiskeartene er under gjenoppbygging. Flere av
fiskeartene har over lengre tid vært fraværende og er derfor sårbare.
I tillegg er flere av disse områdene svært viktige områder for rekefiske og brukes av fiskere i
nærliggende kommuner.
Figur 2 Rekeområder Sør-Troms
3
Figur 3 Rekefelt utfor Senja
Figur 4 Rekeområder i Vågsfjorden
4
Figur 5 Rekeområder utfor utfor Senja
Som det vises på kartutsnittene er mange av områdene skjermet, samtidig som forekomsten
av lokale fiskebestander og reker gir årsinntekter for fiskerne.
Vi ber derfor om at våre innspill tas til etterretning.
Vennlig hilsen
Fiskarlaget Nord
Cecilia Rockwell
Kopi:
Kystverket
Fiskeridirektoratet
5