Spillerutvikling - et verktøy for håndballtrenere i ØIF

Spillerutvikling et verktøy for håndballtrenere i ØIF
2014-2015
Roar Aaserud
Natvig april 2014
Innhold
Trenerapparatet i klubben
Utviklingsoppgaver for laget, skjema for trenere
Personlige utviklingsoppgaver, skjema for spillerne
Hvordan overføre vårt budskap til spillerene?
Aktivitetsledelse
Mål for angrepsspill
Opprullingsspill
Forsvarsspill
Aktivt støtende 6:0
Overgangsspill
3:2:1 forsvar
5:1 / 5+1
Krysningsspill
Fase I, II og III
Kampforberedelse
Litt om lærings-/oppg.orienterte utøvere og prest.orienterte utøv.25
Kampregistreringsskjema
3
8
9
10
11
12
13
16
17
18
19
20
21
22
23
27
2
Hvordan profesjonalisere trenerapparatet i
ØIF?
Hvorfor profesjonalisere trenerne?
«profesjonalisere»
Her:
Spillere og foresatte skal oppleve at treneren (og
klubben treneren er en del av) har høy
kompetanse m.h.t.:
• Kunnskaper
– Menneskekunnskaper
– Håndballkunnskaper
•
Ferdigheter
– F.eks pedagogiske ferdigheter (evne
til å lære bort)
• Hvordan kommunisere med utøverne?
• Evnen til å formidle et budskap til utøveren
o Gode spørsmål?
• Trenerens måte å være på sammen med
spillerne
• Holdninger
Vi er klubbens ansikt utad.
3
Spillerutvikling og lagsutvikling
• Læreplan
– Hva skal innlæres når? (Øvingsrammer)
• Hvordan?
– Kompetansemål, knyttet til øvingsramme,
posisjoner og til alder
• Trenerne i ØIF skal være en del av ei
trenergruppe
• Jeg er leder for trenergruppa
– Vi skal ha en plan for
kompetanseutviklingstiltak
• Intern skolering
• Ekstern skolering?
4
System for å få en god spillerutvikling
• Klubben skal ha et et godt
spillerutviklingssystem
• Treners bidrag:
– Hvordan bidrar treneren best til at den
enkelte spiller utvikler seg godt?
• Bidrar til spillerens selvinnsikt/
bevisstgjøring?
• Læring krever at spilleren ikke alltid er
i “komfortsonen”
• Bidrar treneren til mestring?
• Bidrar treneren til motivasjon?
– Virker det treneren gjør?
5
Vurdering for læring:
• Spillerne forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• Spillerne får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på
arbeidet deres eller prestasjonen
• Spillerne får råd om hvordan de kan forbedre seg
• Spillerne er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å
vurdere eget arbeid og egen utvikling
6
Enkeltfaktorers effekt på læring (skoleforskning – like
gyldig for håndball)
Egenvurdering (1.44)
Tilbakemeldinger (0.73)
Klasseromsdiskusjoner (0.72)
Lærer – elevrelasjonen (0.72)
Redusering av problemadferd (0.34)
Lekser (0.29)
Klassestørrelse (0.21)
Nivådelte grupper (0.12)
Åpen vs lukket romløsning (0.01)
Ledelse dreier seg mye om å nå mål
• Hvor er vi?
Analyse av nåsituasjonen
• Hvor skal vi?
Vurdere strategiske mål.
• Hvordan komme dit?
Strategiske valg
Gode ledere:
•
•
•
•
•
Skaper motivasjon
Kommuniserer retning
Får mye ut av laget
Bruker “verktøykassene”
Er gode rollemodeller for god kultur
7
Utviklingsoppgaver for laget.
Skjema for trenerne på G /J14 og 16
Et eksempel
Trener:______________________________________________________
Lag:________________________
Periode:_____________________
•
Ferdighetsmål for perioden:
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
•
Holdningsmål for perioden:
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
•
Kunnskapsmål for perioden:
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
Vurderingsdato:______________________
Vurdering:_____________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
____________________________________________________________________
____________________________________________________________
_________________________________________________________
8
Personlige utviklingsoppgaver
Skjema for spillerne på G/J 14 og 16
Et eksempel
Det er viktig at spillerne etter hvert tar del i egen håndballutvikling
Navn: _________________________________
Lag: _____________________
Periode:___________________
•
Denne/disse ferdigheten(e)* /teknikken(e) vil jeg forsøke å forbedre i kommende
periode (tida framover):
1._________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
2._________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
* Eksempler på slike ferdigheter: ei finte, en skuddvariant, ei sperre, en type
målvaktparade.............
•
Er det noe annet enn ferdigheter du vil arbeide spesielt med i kommende periode?
(Eksempler: Innstilling til trening eller kamper, humør under kamper, disponering
av tid, kunnskaper om arbeidsoppgaver på ulike spilleplasser, ....)
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
___________________________________________________________________
Når skal du vurdere om du har nådd målet ditt/målene dine?: _____/_____2014____
Vurdering:(fylles ut når perioden er over)
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
___________________________________________________________
9
Hvordan overføre vårt "budskap" til spillerne?
* Den meddelende undervisningsmetode
(Treneren/læreren eller andre forteller hva som er riktig å gjøre)
- vise, forklare, demonstrere
- ressursperson
- video eller håndball-litteratur
- ape/følg meg
- baning
* Den problemløsende undervisningsmetode
(Spilleren kommer sjøl fram til hva som er det riktige å gjøre)
- finn din rette løsning
Vi bruker vel begge metoder i ei økt, et øktinnslag eller også i en
øvelse?
Noen undervisningsprinsipper:
Som trenere må vi forsøke å:
- sørge for at spillerne får tilbakemeldinger fra deg, fra seg selv, eller fra
andre
- tilpasse øvelsene den enkeltes forutsetninger
- få spillerne til å samarbeide om oppgaver
- tilfredsspille fornuftige behov hos spillerene
- skape stor aktivitet gjennom utfordrende oppgaver
velge fornuftig med hensyn til:
- helhetsprinsippet/elementprinsippet
- fordelt trening/sammenhengende trening
- spiralprinsippet
10
Aktivitetsledelse
til
I.
til
Fra hode à Papir à Praksis: (husk papir, dvs å planlegge godt!)
* Plass
Led utøverne på plass
Hvor mange spillere?
Hvor mange grupper?
Grupper fordelt på banen?
Spillernes utgangsplassering i forhold til hverandre?
Baller, hvor og hvor mange?
* Riss (slik vi tegner en øvelse)
Her inngår også spillernes bevegelser og ballens bevegelser.
* Flyt
Ikke kø!
Sikre, fornuftige øvinger uten unødig skaderisiko.
Passende vanskelighetsgrad for utøverne?
II.
Videre arbeid med øvelsen:
* Rette
Hva skjer? (A)
Hva burde ha skjedd? (B)
Treneradferd for å få styrt fra A til B?
Hva gjør du som trener? (instruksjonsmomenter?)
* Skjerpe
Etterhvert kan en øke krav til:
treffpkt., balltempo, ballhastighet, løpstempo, timing,.....
* Terpe
Store mengder trening er nødvendig.
- men ikke for ensformig!
- repetisjon og pauser er nødvendig
- feed-back er viktig (muntlig, video, sjølevaluering, ....
- konsentrasjon
Her må en huske at det er stor forskjell på å arbeide med 10-åringer og med 20åringer.
11
ANGREPSSPILL
Mål for angrepsspill: Skåre mål!
Vi må:
1. skape rom
2. utnytte rommet
Da vil vi ha:
• god dybde
• god bredde
• god bevegelse
Dette krever:
• gode valg
• godt samarbeid
• gode tekniske løsninger
12
Opprullingsspill
Hensikten med opprullingsspill, eller arbeidskrav:
•
hvis ikke spillerne har klart for seg hva hensikten eller målet med opprullingsspillet
er, er det vanskelig å få gode løsninger
•
vi må formidle denne hensikten til spillerne slik at de får et klart bilde av hva de
bør gjøre
1. skape overtall
2. flate ned forsvaret
Pådragsmåter:
•
skuddpådrag som er troverdig
•
fintepådrag
Spillernes oppgaver i opprullingsspillet
•
kantspillere?
•
sidebakspillere?
- sidebakspillerne bør trene mye på stusspasning til kantspilleren
•
midtre bakspiller?
-
•
bakspillerne ( og kantspillere) må ha gode relasjonelle ferdigheter med
linjespiller og beherske ulike innspillsvarianter
linjespiller?
Ferdighetsmål for linjespillere:
- bevege seg i luker
- sette sperrer for å skape rom for seg selv eller medspillere (hindre forsvaret i
å bevege seg sidelengs)
I forhold til arbeidskrav ovenfor, hvilke ferdigheter har spillerene på ditt lag?
13
Hvor er jeg?
Hvor skal jeg?
Hvordan gjør
jeg det?
Spill ofte med før forsvarerne spiller mot (motstandsregulering)
Videreutvikling av opprullingsspillet:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
start rulla på ulike spilleplasser
følg på når én spiller starter ei rulle, uten at dette avtales
kutt rullene, og vektlegg spesielt samarbeidet med linjespiller
en kan veksle mellom fintepådrag og skuddpådrag
hopp over en spiller/sektor
hva med opprullingsspill i fase III(ankomstfasen)?
legg inn splittpådrag, der en gjør pådrag motsatt av ballretningen
vær bevisst på spillernes plassering og pådragsretning
oppretthold presset i opprullingen
la venstre og høyre bakspiller bytte plass for å gjøre det lettere å spille opp
kantspiller
kombinér krysningsspill og overgangsspill i opprullingsspillet
opprullingsspillet er bare en øvingsramme, det er gode aksjoner hos hver enkelt
spiller som skaper gode målsjanser
Opprullingsspill er bare ei øvingsramme, det er gode aksjoner hos hver enkelt som
skaper målsjanser:
- skudd fra ulike posisjoner (kantspillerpos., linjespillerpos., bakspillerpos.)
- pådrag (skuddpådrag og fintepådrag)
- følg opp når noen starter rulle
- finte eller splittpådrag?
- rulle videre eller vri/rutte rulla?
- start rulla på ulike spillerplasser
- hopp gjerne over en spiller/sektor (forsvaret tenker konsentrering)
14
Angrepstrippelet:
bearbeiding
konsekvensspill
skuddsituasjon
15
Forsvarsspill
Mål for forsvarsspill:
• Nekte rom
o Konsentrere (i forhold til hvor ballen er)
o Ha balanse; 2. forsvarene
§ Riktig antall
§ Riktig posisjon
• Vi
o Teller
o Bytter (foran)
o Følger (bak)
16
AKTIVT STØTENDE 6:0 I FASE VI
Tema: Fase VI
Håndballmomenter i fase VI:
- beredskapsstilling
- sidelengsforflytning
- støte ut
- trekke inn
- takle
- blokkere
- skjerme
- sikre
- overlevere
- stenge
- presse skudd
- slide
- presse ballbane
- vokte
- snappe
- styre
- feie
- sone
- merke
- finte
Sentralt i fase VI: Nekte rom
Vi:
- teller
- bytter (når min angrepsspiller løper foran medspilleren min ved siden av meg)
- følger (når min angrepsspiller løper bak medspilleren min ved siden av meg)
- konsentrerer forsvaret spesielt om det området hvor ballen befinner seg
- har balanse i forsvaret; med sikring (2. forsvarere)
Ofte valgte forsvarsformasjoner:
- aktivt støtende 6:0
- 6:0 med støtende 3-ére
- 3:2:1
- 5:1/5+1 (+1=frimerke)
Hva spiller ditt lag?
Hvorfor?
17
Overgangsspill
“overgangsspill” = def. “en spiller forlater sin posisjon på banen og inntar en
annen posisjon (kantspillerposisjon, linjespillerposisjon, bakspillerposisjon) på
banen”
vanlig bruk:
“et spill der kantspiller eller/og bakspiller blir linjespiller for en tid”
Bakgrunn:
* Lek og lær håndball
* Opprullingsspill
Stikkord for arbeid med overgangsspill:
- mål for overgangsspill (skape konflikt i forsvaret ++)
- overgangstyper
- metoder/arbeidsmåter
- nye håndballmomenter for overgangsspill/varianter av tidligere lærte
- gode øvelser m/krav til god gjennomføring
- progresjon i øvelsene
- hvordan presentere hver enkelt øving
3:2:1-forsvar
18
Håndballmomenter i 3:2:1 forsvar:
- fra 6:0 har vi:
beredskapsstilling
sidelengs forflytning
takle
skjerme
overlevere
stenge
- nye er:
forflytte seg (mange varianter)
slide
presse
vokte
snappe
styre
feie
Men vi må også se på det kollektive arbeidet i 3:2:1-forsvar.
- følge eller bytte/overlevere?
- hjelpe? (2. forsvare og bruk av disse)
- presse skudd?
Under innlæringen må vi bl.a. tenke på følgende:
- spill med/spill mot?
- gradvis flere spillere med i øvelsene?
(jfr.: fra 1 med 1 til 6 mot 6 utespillere)
3:2:1- forsvar spilles i mange varianter, der bl. a. grad av utgruppering og avtaler for
følge/overlevere vil variere.
19
5:1/5+1 i fase VI
5:1 og 5+1 i fase VI
Nye momenter i Neptun 4:
• sone
• merke
Varianter:
•
•
•
"vanlig" 5:1
"skjev" 5:1
fremskutt 3ér/2ér :
- har fri rolle (indianer)
- soner en bestemt spiller
- merker en bestemt spiller eller en bestemt posisjon
Utgruppert spiller må ha bra spilleforståelse for å gjøre en god jobb mot
et godt lag.
En vanlig og viktig forskjell mellom 2´ernes oppgaver i 5:1 og 6:0 med støtende 3ére,
er at 2érne skal følge sidebakspiller som finter innover i 5:1.
I 6:0 med støtende 3´ere skal 2´erne forsøke å unngå å støte noe særlig ut på
sidebakspillerne.
Krysningsspill
20
Hva er krysningsspill?
- spillere bytter plass
- ballfører:
* legger igjen ballen
* beholder ballen selv og skyter eller gjør et gjennombrudd
* spiller en annen spiller enn den han/hun krysser med (“falskt kryss)
Hvordan lykkes med krysningsspill?
- ballfører må utføre troverdig engasjement mot mål
- ballfører må vurdere riktig i situasjonen
- avlevering og mottak må beherskes
- løpstempo i krysset må være stort
- timingen mellom impliserte spillere må være bra
- vinkelen på krysset må være fornuftig
- sperra må være god hvis dette inngår
Hva oppnår man ved godt krysningsspill?
- at forsvaret kommer på etterskudd
Noen sentrale håndballmomenter som vi her relaterer til krysningspill:
- ballmottak
- avlevering
- finter
- tilløp
- sats
- skudd
- sperre
- rykk
- krysningsbevegelser
* bredt
* innover1
* smalere
* utover
1
* i ulike sektorer på banen
når den som mottar ballen i kryssingen går innover på banen
21
Fase I, II og III
Kortpasningskontringer
Stikkord for trening av dette:
- stor fart på mange spillere
- korte pasninger i frie pasningsbaner
- bredde, dybde, bevegelse
- smågrupper
- angripere i flertall
Langpasningskontringer
Stikkord for trening av dette):
- alle kan være superkontrer (posisjonsavhengig, ikke personavhengig)
- én langpasning fra Mv, evt. fra en spiller med returansvar
- 3-4 pasninger
- mottak bakfra i stor fart
- presis avlevering i stor fart
- hoppskudd i målfeltet i stor fart
Bølgekontringer (m/ankomstkombinasjon)
Stikkord for trening av dette:
- bredde i 1. bølgen
- dybde i 2. bølgen
- legg trykk på motstanders returfase
- liten avstand mellom bølgene
- relativt frie løps- og ballbaner (valgtrening)
22
Kampforberedelse/lagledelse
På siste halvdel av 1970-tallet startet man opp med videoopptak av kamper. Utstyret
var tungt, og det var vanskelig å finne fram på kassettene.
Først på 1980-tallet begynte en å lage "individualer" av sentrale spillere, og en
redigerte under mesterskapet.
På midten av 80-tallet redigerte en også ut kombinasjoner/spilleopplegg i angrep og
forsvar.
I dag brukes dataprogrammer. Håndballkampene digitaliseres og deles opp i filer.
Ønskede filer spilles av, f.eks, alle ankomstfilene av Danmark i kampen mot Ungarn i
kvartfinalen.
Kampforberedelse
- Trening er for de fleste kampforberedelse
* generelt for å utvikle seg (for framtidige kamper)
* spesielt med tanke på neste kamp
- Motstanderinformasjon, hvordan skaffer en seg det?
* video
* samarbeidspartnere
* aviser
* notater fra tidligere kamper
*
- Systematisering av data
* kollektive data
* individuelle data
- Teori med laget
- Kampforberedelse i praksis + repetere teori
* immitér motstanderen
* prøv ut eget opplegg for kampen
Kampdagen
23
- møter i hallen én time før kamp
- kort prat i garderoben, ett (eller et par) viktig poeng repeteres,
ofte avgjøres kamper "over snippen"
Under kampen
Påstander:
- Feed-back til utøverne under kampen er ofte for å lette på eget trykk.
- Trenere er dårlige til å vurdere utøvernes angstnivå.
- Jenter vil ha mer engasjement fra lagleder enn gutter. De er mindre
selvstendige, hevdes det.
- Relativt lite av feed-backen under kampen påvirker en spillers
prestasjoner
Etter kampen
I garderoben:
En vurdering av hvordan det gikk i forhold til hva vi forventet oss på
forhånd.
- Hva var bra?
- Hva må forbedres?
På trening:
Trene på "achilleshæler", som var synlige i kampen
24
Litt om lærings-/oppgaveorienterte (LOO) utøvere og
prestasjonsorienterte (PO) utøvere.
-
i alt idrettsarbeid er det viktig å skape optimale betingelser for motivasjon
og læring
-
LOO-utøvere oppfatter feiling og mislykkede forsøk som en naturlig del
av det å lære nye ting og utvikle sitt repertoir
-
PO-personer med lav tiltro til egne ferdigheter vil kunne få
motivasjonsproblemer i idrettssammenheng
-
LOO-utøvere føler at meningen med læringssituasjonen ikke først og
fremst er å overgå andre i ferdighet, og de vil derfor ha mindre behov for
å anvende defensive strategier for å beskytte eget selvbilde
-
foreldre som er prestasjonsfokuserte er tilbøyelige til å relatere egne barns
prestasjoner tilandre , og legge liten vekt på å formidle det positive ved
fremgang og innsats
-
LOO-orienterte utøvere trives bedre med aktiviteten sin
Disse slutter sjeldnere med idretten sin enn PO-barn
-
PO-orienterte utøvere har tilbøyelighet til å vise mangelfull prososial
adferd som rettferdighet, regeletterlevelse og usportslig opptreden
-
jenter er mer LOO-orienterte enn gutter og er mindre villige til å aksptere
antisosial adferd og manglende fair play
-
utøvere som har prestasjonsorienterte trenere, var mer villige til å se
gjennom fingrene på usportslig opptreden enn utøvere som har LOOorienterte trenere
25
Rettesnor for LOO-orientert arbeid:
Hvordan defineres suksess?
Individuell framgang, forbedring
Hva verdsettes i situasjonen?
Anstrengelse og innsats
Etter hvilke kriterier evalueres de unge?
Framgang og innsats
Hvordan oppfattes mistak/det å ikke få til noe? En del av det å lære noe
Hva er hensikten med å være i aktiviteten?
Utvikle nye ferdigheter
Hvilke kriterier ligger til grunn for barnas
følelse av tilfredshet?
Innsats som fører fram,
utfordringer, få til sitt eget beste
26
KAMPREGISTRERINGSSKJEMA
Hall:
ØIF Arendal J16
Motstander:
Utespillere
Nr. Navn
mål 1.
omg.
1 = mål, bom, tekn.feil
* = skaffer 7m-kast
Bom
Dato:
tekn.
feil
mål
2.omg.
Bom
tekn.
feil
7 = mål eller bom på 7m-kast
Passivt:______
Målvakter
1. omgang
2. omgang
Nr Navn
0-10 10-20 20-25 mål redn 0-10 10-20 20-25 mål
r = redning
m = mål
R = redning 7 m-kast
redn
M = mål 7 m-kast
Laget
1.omg
Mål
bom
tekn.feil
2.omg
mål
bom
tekn.feil
Redninger
totalt
Stillingen: (vi - de) etter 10min: ________ etter 20 min: ________ etter 25 min: _______
etter 40 min: _____ etter 45 min
27