Kommuniké 1/2011

kommuniké.
01.2011
b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g
JOBBER UTE
I ALLSLAGS
VÆR SIDE 6–7
HAR ALZHEIMER
OG ER I JOBB
TEMA SIDE 10–14
LAR RIKE OG
MISFORNØYDE
NORDMENN
GJENNOMGÅ
SIDE 28–29
JENTENE PÅ TOTEN
– HEDRET FOR
LIKESTILLINGSINNSATS
SIDE 16–20
NOVELLE: INNENFOR
OG UTENFOR
SIDE 22–23
2 | leder
lederen
Jobber deltid – blir ikke ledere
«Skal man få til reell likestilling i arbeidslivet,
må noe besluttes som gjør at det blir
likestilling i familielivet.»
norge har flere kvinner ute i
arbeidslivet enn andre oecd-land, og de
aller fleste av dem jobber i offentlig sektor. Hele 40 prosent av yrkesaktive norske kvinner jobber deltid, og svært få
blir ledere, aller færrest i privat sektor. I
Storbritannia viser en omfattende undersøkelse at kun en fjerdedel av britiske
arbeidsgivere vil ansette småbarnsmødre. Så dramatisk er det nok ikke i
Norge, selv om slike holdninger også finnes hos oss, til tross for at vi skryter av å
være mest likestilt i verden. Noen liknende norsk undersøkelse er ikke gjort.
Britiske arbeidsgivere frykter barselpermisjonen. I undersøkelsen «Feminist
Myths and Magic Medicine» av Catherine Hakim ved London School of Economics påstås det at en velferdsordning,
som foreldrepermisjonen, hindrer likestilling. I Storbritannia og i usa, hvor
det er dårligere permisjonsordninger enn
i Norge, er det forholdsvis langt flere
kvinner som er ledere enn i Norge.
I våre nordiske velferdssamfunn, i
den såkalte nordiske modellen, har permisjonsordninger en egenverdi. Sosiale
goder er byggesteiner i samfunnet. Barselpermisjon, permisjoner for å amme og
muligheten til å jobbe deltid er viktig for
å få beholde kvinnene i arbeid, for likestillingen og for å opprettholde kjøpekraften.
Å jobbe deltid og samtidig satse på en
lederstilling er utfordrende. Skal mor
gjøre karriere må hun jobbe fulltid og ha
barnet/barna i barnehagen, hos en dagmamma, hos en au pair, hos bestemor og
bestefar - eller hos far. Da må far være
mer hjemme. Han kan nok likevel
beholde sin opparbeidede karriereposisjon, selv om han noen måneder er
hjemme hos barnet. Mange menn frykter nok ennå, i hvert fall i privat sektor,
at permisjonen kan koste noen trinn på
karrierestigen. Derfor må den tvungne
fedrekvoten økes. Dersom fedrekvoten
ikke benyttes, må foreldrene miste disse
ukene. Da vil flere velge å dele omsorgen
for barna mer likt og det kan bli lettere
for kvinnene å bli ledere.
Arbeidsmarkedet og familielivet har
kanskje ikke endret seg så mye som
mange skulle ønske. Vi vil gjerne ha i
pose og sekk. Ja takk begge deler, mor og
far like mye i jobb, like karrieremuligheter og like mye hjemme med de minste.
Da må holdninger endres. Menns foreldrepermisjon må økes og utnyttes fullt
ut. Hvorfor ikke gjennomføre forslaget
fra flertallet i likelønnskommisjonen: Tre
uker til mor før fødselen, så 17 uker for
henne, 17 uker for ham og til slutt 17
uker til deling. En tredjedel av pengene
skal gå til faren. Dessverre var både statsministeren og finansministeren imot
dette forslaget. Tiden kan nå være inne
for å forsøke noe slikt. Dersom kvinnen
vil amme så lenge som mulig må hun gis
nok ammefri selv om hun er i jobb.
Dette kan man finne praktiske løsninger
på. Yrkesdeltakelsen i Norge er på topp
i verden. Begge kjønn må få mulighet til
karriere, ikke minst på det faglige området. Et paradoks er imidlertid at selv om
flere kvinner enn menn nå tar høyere
utdanning, så velger mange å være
hjemme med barna. Kvinnene velger de
nære ting. Vil de heller det enn å være
sjefer så er det et legitimt verdivalg.
Økt og tvungen pappapermisjon er
det som sterkest kan få menn hjem når
barna er små og å få kvinnene raskere ut
i arbeid og i større stillingsbrøk. Skal
man få til reell likestilling i arbeidslivet,
må noe besluttes som gjør at det blir
likestilling i familielivet. Noe tvang med
hensyn til fordelingen av antallet permisjonsuker for mor og far må til for å få
mennene mer hjem og kvinnene mer ut i
arbeidslivet, til fulltidsstillinger og lederjobber. Dersom det er målet.
audun hopland
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] | Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no]
Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 3. februar | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
innhold | 3
innhold
#1>2011
27
24
10
16
33
04 Flere ledige i det offentlige
06 Slik slipper du å fryse på jobb
08 Delta-lederen
09 Flertall ønsker offentlige tjenester på anbud
10 tema: Mulig å jobbe til tross for diagnosen Altzheimer
15 Din arbeidsdag
16 Jentene på Toten – hedret for sin likestillingsinnsats
22 novelle: Innenfor og utenfor
24 Blomstrende medlemskveld med Finn Schøll
25 Lunt skråblikk på kjønnsroller med Louis Jacoby
27 Smånytt
28 Frispark med Andreas Hompland om rike og misfornøgde
nordmenn
29 Sitater
30 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten,
forhandlingsrådgiveren og likestillings- og
diskrimineringsombudet.
32 etter jobb: Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet,
tegneserien Rocky
forsidebilde hege heløe
35 petit: Seirende inn i det nye året
foto erik norrud. flickr.com. the prime minister’s office,
astrid krangnes, colourbox
4 | nyheter
tekst gunhild lervåg
FLERE KJEMPER
OM JOBBENE I DET
OFFENTLIGE
Det siste året har arbeidsledigheten økt mest i offentlig
sektor. Det merker spesielt unge kvinner innenfor pleie
og omsorg og barne- og ungdomsarbeid.
Nesten 4.000 står uten arbeid innenfor helse, pleie og omsorg. Det er 21 prosent flere enn for ett år siden. Illustrasjonsfoto: Colourbox
nyheter | 5
«Det er trist å se at unge som tar
en utdanning som alle vet er
uunnværlig i framtida, blir satt
på vikar- eller ringeliste»
jette dyrnes
leder i helsefagarbeidere i delta
ved årsskiftet sto 70.000 helt
uten jobb, viser tall fra nav. Fortsatt er
unge menn og byggenæringen hardest
rammet av ledigheten, men det siste året
har ledigheten økt mest innenfor yrkesgrupper som for en stor del hører til
offentlig sektor. Undervisning, helse,
pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid er de områdene hvor ledigheten
stiger mest. Men selv omarbeidsledigheten vokser i disse yrkesgruppene, er den
fortsatt lav, understreker Arbeids- og
velferdsdirektoratet:
• 3.900 står uten arbeid innenfor helse,
pleie og omsorg. Det tilsvarer 1,1 prosent av arbeidsstyrken. Det siste året har
662 nye ledige kommet til. Det tilsvarer
en økning på 21 prosent.
• 2.782 barne- og ungdomsarbeidere
står uten jobb. Det utgjør 2,9 prosent av
arbeidsstyrken. Økningen det siste året
er på 15 prosent.
• Til sammenligning er 10.179 byggog anleggsarbeidere ledige. Det tilsvarer
fem prosent av hele yrkesgruppa.
rammer unge kvinner
– Vi har merket at det vanskeligere å få
jobb for helsefagarbeidere, sier leder
Jette Dyrnes i yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta.
Hun synes det er trist å se at unge som
tar en utdanning som alle vet er uunnværlig i framtida, blir satt på vikar- eller
ringeliste.
Ifølge nav rammer ledigheten i det
offentlige først og fremst kvinner i alderen 20–40. Kvinner er i flertall i disse
yrkene, og ledigheten rammer dem som
ikke er i fast jobb.
forsiktigere med ansettelser
Men hvorfor stiger arbeidsledigheten
blant yrkesgrupper knyttet til det offentlige? Økonomiprofessor Steinar Holden
ved Universitetet i Oslo gir denne forklaringen:
– De siste årene har sysselsettingen i
offentlig sektor økt. Men samtidig har
forbruket i offentlig sektor økt mer enn
inntektene. Dermed har kommunenes
gjeld økt. Framover må kommunene
spare mer, og da blir de også forsiktigere
med nyansettelser. Derfor er det blitt
vanskeligere å få jobb, sier Steinar Holden.
– Dette rammer dem som er i midlertidige stillinger eller skal inn på arbeidsmarkedet, men de faste jobbene i det
offentlige er like trygge som før, påpeker
han.
trygg havn
Også økonomiprofessor Espen Moen
ved Handelshøyskolen BI mener at jobbene i offentlig sektor er like trygge som
før. Han peker på at finanskrisen har
ført til at flere søker mot det trygge.
– I urolige perioder søker arbeidstakere seg mot en trygg havn. Offentlig
sektor framstår som en slik trygg havn.
Færre slutter i jobbene, og flere strømmer til. Det kan være forklaringen på at
arbeidsledigheten for disse yrkesgruppene øker, mener han.
Han trekker også fram at offentlig sek-
tor er en stor arbeidsplass i distriktene.
En svekkelse av arbeidsmarkedet i distriktene fører til at flere søker seg mot
det offentlige, sier Moen.
søkere fra det private
nav forklarer økningen i offentlig sektor med at ledigheten har vært svært lav
innenfor disse yrkesgruppene. Høyere
ledighet innenfor privat sektor har ført
til økt konkurranse om de ledige jobbene også innenfor offentlig sektor. Også
ks, som representerer kommunenes interesser, stiller seg bak denne forklaringen.
trang kommuneøkonomi
Kommuneøkonomien spiller også inn.
Rundt halvparten av landets kommuner
kutter i velferdstilbudet i 2011. Kuttene
vil ramme omsorgstjenester, skoler og
barnehager. Det viser nrks kommuneundersøkelse hvor 250 av 430 ordførere har svart.
– Når budsjetter skal reduseres, blir det
flere barn pr. voksen og færre stillinger.
Alle smutthull i bemanningsnormen
utnyttes, sier leder Mariann Fjeldstad i
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet i
Delta.
– Det er også en tendens at arbeidsgiveren ønsker flere pedagoger, og at det
går på bekostning av fagarbeiderne. Når
barnehagene må spare, ansetter de heller ufaglærte enn faglærte, sier Fjeldstad.
«Framover må kommunene
spare mer, og da blir de også
forsiktigere med nyansettelser»
steinar holden økonomiprofessor
6 | nyheter
tekst gunhild lervåg
FRYSER DU
PÅ JOBBEN?
Du kan ikke gå hjem fra jobb selv om du
fryser. Men du kan be verneombudet
gjøre noe med det.
Pål Fjelldal er trafikkbetjent i Harstad kommune. Den tyngste tida for trafikkbetjentene i Harstad er november og desember. Da skifter været ofte, og det
er lite dagslys. Nå er sola endelig tilbake. Foto: Geir Olaf Rognså
nyheter | 7
NORDLENDINGER
TIPSER SØRINGER
senhøsten ble rekordkald over
store deler av landet i fjor. Og mange steder satt kulda godt fast i januar også.
For noen fører det kalde været til heller
kalde arbeidsdager, enten fordi de jobber
utendørs eller fordi det ikke er mulig å
få opp varmen innendørs.
over 19 grader
Det kan være svært ubehagelig når det
er for varmt eller kaldt på arbeidsplassen. Lov eller forskrifter inneholder
ingen faste temperaturgrenser, men
Arbeidstilsynet anbefaler at innetemperaturen holdes under 22 grader ved lett
arbeid i perioder med oppvarmingsbehov. Temperatur under 19 grader eller
over 26 grader skal unngås, slår
Arbeidstilsynet fast.
Selv om innetemperaturen på arbeidsplassen din er under de anbefalte 19 gradene, kan du ikke gå hjem på grunn av
temperaturproblemene alene. Ta problemet opp med arbeidsgiveren din, gjerne
gjennom verneombudet eller arbeidsmiljøutvalget. Dersom det ikke hjelper, kan
du tilkalle Arbeidstilsynet, som kan gi
pålegg om tiltak. Arbeidsgiver skal være
forberedt på temperaturvariasjoner og
planlegge deretter. Hvis problemene
kommer igjen år etter år, bør du be
arbeidsgiver om å utarbeide rutiner for
temperaturbelastninger.
kortvarig trøst
Om kulda har krøpet inn dørene på
arbeidsplassen din, kan du trøste deg
med at den fører noe godt med seg. Lett,
kortvarig kulde øker våkenheten og yteevnen. Men trøsten er kortvarig. For
kulda går så til angrep på konsentrasjonen og evnen til å ta imot og tolke sanseinntrykk. Deretter hemmes motorikken. Fingerferdigheten og presisjonen
Trafikkbetjent Pål Fjelldal har arbeidsklær som passer i allslags vær.
blir dårligere, og tempoet går ned. Musklene kan bli stive, og reumatiske plager
forsterkes. Enkelte blir mer mottakelige
for infeksjoner.
menn tåler kulde best
Flere undersøkelser tyder på at menn
tåler kulde bedre enn kvinner. En viktig
grunn til det er at menn er større enn
kvinner og har større muskelmasse.
Menn har også bedre forutsetning for å
håndtere kalde redskaper enn det
kvinner gjør. Det skyldes at menn ofte
har tykkere hud som isolerer bedre, skriver Statens arbeidsmiljøinstitutt i rapporten Utredning om virkning av arbeid
i kalde omgivelser.
mer hardføre på dagen
Rapporten slår også fast at
• Yngre tåler mer kulde enn eldre gjør,
men det er først rundt pensjonsalder
forskjellen blir vesentlig.
• Personer vokst opp på høyere breddegrader tåler kulden bedre enn folk
fra lavere breddegrader gjør.
• Vi tåler også kulde bedre på dagtid
enn om natta.
pass på hverandre
Varm lue, gode hansker og sko må til
ved arbeid utendørs i kulda. Hvis normalt varmt tøy ikke verner godt nok mot
kulda, må arbeidsgiver stiller med passende klær. Slik bekledning regnes som
personlig verneutstyr og skal betales av
arbeidsgiveren.
Kolleger som arbeider lenge i kulda, bør
følge med på hverandre.
klart det kan være litt slitsomt med
nordavind i øynene og regn og skvett,
men har du gode klær, finnes det ikke
dårlig vær, mener parkeringsleder Geir
Olaf Rognså i Harstad kommune. I sju
år har han vært trafikkbetjent og erfart
at det er helt greit å jobbe ute i alt slags
vær. Arbeidsgiveren hans sørger for at de
har klær som passer til alle årstider.
klager lett
– Det gjelder bare å kle seg godt. Ha tørre,
varme klær og gå ikke våt, råder han.
Han ler litt av søringer som klager
over kulde og litt snø.
– Kommer det ti centimeter snø sørpå,
blir det kaos og lange radioinnslag. Vinteren har vært uvanlig kald i Sør-Norge,
men ikke kaldere enn den vi bruker å ha.
Hva er det de klager over?
Selv ser han fram til månedene som
kommer nå. Sola vender tilbake, og med
noen få minusgrader er dette ei flott tid,
synes han.
høsten verst
Den tyngste tida for trafikkbetjentene i
Harstad er november og desember. Da
skifter været ofte, og det er lite lys.
– Trafikkbetjentene skal fotografere
feilparkerte biler, men det er vanskelig
når det er helt mørkt, sier han.
Bruk av utstyr er det største problemet
når det stormer rundt ørene.
– Det er ikke lett å fylle ut giroer med
penn når det regner sidelengs, sier han.
Han er glad for at giroene nå er byttet
ut med en pda – en slags utvidet mobiltelefon med skriver.
– Utstyret er levert sørfra, og det tok
litt tid før leverandøren skjønte hvordan
forholdene er her. De første vi fikk tålte
ikke kulde og fukt, men nå har de heldigvis blitt bedre, sier Geir Olaf Rognså.
8 | d e lta - l e d e r e n
deltalederen
2011
– ET SPENNENDE ÅR
FOR DELTA!
stor oppmerksomhet om ulike
pensjonsordninger i mediene den siste
tiden har fått mange av våre medlemmer til å sette spørsmålstegn ved egen
pensjon. Hvilke rettigheter har jeg, og
hva er best - offentlig eller privat pensjon? I 2009 sa en samlet fagbevegelse
nei til forslaget som da lå på bordet fra
regjeringen. Vi håpet at det hadde vært
mulig å finne en mer langsiktig og
bærekraftig løsning som i sterkere grad
hadde stått seg i forhold ny folketrygd.
Vi har hele tiden sagt at vi er villige til å
sette oss ved forhandlingsbordet igjen.
En slik prosess må vi først starte internt
i ys, og deretter jobbe sammen med de
andre arbeidstakerorganisasjonene.
Ved eventuelle nye forhandlinger håper
jeg vi også denne gangen kan stå løpet
ut sammen, og at vi får til en bred enighet på tvers av organisasjonene.
For oss i Delta blir 2011 et år med
store og viktige utfordringer.
Organisasjonsutvikling (ou-prosessen) er sentral, og vi skal videreføre
arbeidet med politikkgrunnlag og politiske aktiviteter for å kunne påvirke
utviklingen av framtidas velferdssamfunn. Der vil blant annet Kommunevalg 2011 stå sentralt. Involvering og
forankring vil vi vektlegge i de ulike
prosessene og aktivitetene, og jeg håper
dere vil benytte anledningen til å være
både pådrivere og ballspillere.
En av tre kvinner dør av hjertesykdom.
Til sammenligning dør en av fire
kvinner av kreft. Det siste er allment
kjent, det første er ukjent for de fleste.
Nesten all forskning på hjertet gjøres
på menn, av menn. Kvinner som rammes av hjerte- og karsykdommer har
andre og svakere symptomer ved hjerteproblemer enn menn.
Mer forskning kan redde liv og det
forskes for lite på kvinner og hjertesykdom.
Som forbundsleder i en organisasjon
med om lag 78 prosent kvinner var det
derfor enkelt å takke ja til å være en av
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (lhl) sine hjertedamer i kampanjen «Hjertelig hilsen». Jeg vil gjerne
bruke tid og energi for å bidra til å
finne flere svar på dette gjennom økt
forskningsinnsats. Som hjertedame skal
jeg derfor være med på ulike arrangement rundt i hele landet denne våren,
og håper å møte mange av dere da.
I skrivende stund har vi nettopp
gjennomført et frokostmøte der vi la
fram analysen «Deltid, kompetanse og
inkludering» – om framtidas arbeidskraftproblematikk, som Arbeidsforskningsinstituttet (afi) har utarbeidd
på oppdrag for Delta. Her skisserte
blant annet Kommunenes Sentralforbund (ks) ulike innsatsområder for
arbeidet med dette. Alle disse innsatsområdene fanges opp av Deltas helhetlige politiske strategier rundt hvordan
vi skal møte framtidas velferdsutfordringer, og vi ser fram til et godt framtidig samarbeid med ks.
Nå følger vi denne rapporten opp
med møter i det politiske miljøet.
Vi er i gang,– og jeg ønsker dere alle
med på laget i et aktivt og allsidig år.
gunn olander
Forbundsleder
nyheter | 9
tekst gunhild lervåg
foto colourbox
FOLKET VIL
KONKURRANSEUTSETTE
Bare en av fire nordmenn mener det
er galt å sette kommunale tjenester
ut på anbud. Delta er skeptisk.
snøbrøyting, renovasjon, pleie
og omsorg – sett oppgavene ut på det
åpne markedet. Det mener et flertall av
befolkningen, ifølge en undersøkelse
som er utført for Næringslivets Hovedorganisasjon (nho). 1.900 nordmenn
ble i november spurt de mener det er riktig eller galt å konkurranseutsette kommunale tjenester.
• 57 prosent mener det er riktig å
gjøre det
• 23 prosent mener det er galt
ok å tjene penger
Enda flere stiller seg positive til å konkurranseutsette pleie- og omsorgstjenestene:
• 7 av 10 mener det ikke spiller noen
rolle om det er privat eller offentlig
ansatte som utfører tjenestene for kommunen, så lenge de kommunale tjenestene er gode.
• Et flertall (6 av 10) mener også at
også det er akseptabelt at bedriftene tjener penger på drift når tjenestene er like
bra eller mer effektive enn kommunens.
Blant dem som har gjort seg opp sin
mening, er det flertall i alle politiske par-
tier, med unntak av sv og Rødt, for konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Også i Arbeiderpartiet er det flertall,
der 44 prosent mener det er riktig, mens
34 synes det er galt.
delta skeptisk
Kommunenes kjernevirksomhet bør drives av det offentlige, ikke av private
aktører. Skole, helse og omsorg bør drives kommunalt og ikke settes ut på
anbud, er Deltas prinsipielle holdning.
– Vi ser at lønninger dumpes og at
arbeidsvilkårene blir dårligere ved konkurranseutsetting. Deltidsbruken går
også ofte opp ved konkurranseutsetting,
sier politisk rådgiver Knut Roger Andersen i Delta. Derfor er Delta skeptisk til
enhver form for konkurranseutsetting.
lik lønn for likt arbeid
Andersen understreker at Delta jobber
for at medlemmene skal ha like gode
arbeidsavtaler uavhengig om arbeidsgiveren er offentlige, en ideell aktør eller
kommersiell. For eksempel skal en sykehjemsansatt ha like gode lønns – og
arbeidsvilkår enten de er ansatt i kom-
munen, Kirkens Bymisjon eller Adecco.
Det samme gjelder barnehageansatte.
Delta jobber for at de skal ha like gode
forhold, enten de jobber for kommunen
eller i en privat barnehage.
ko n k u r r a n s e u t s e t t i n g
Konkurranseutsetting betyr at driften
av en kommunal tjeneste utsettes for
konkurranse. Det skjer ved at kommunen gjennom anbud lar flere eksterne
aktører konkurrere med kommunens
egen virksomhet om å drive tjenesten.
Konkurranseutsetting innebærer at
kommunen beholder totalansvaret for
tjenesten. Ved privatisering overlates
både driften og det juridiske ansvaret
overlates til andre aktører.
10 | tema
tekst & foto hege heløe
Fritz Utz prøver å la være å tenke på sykdommen som har rammet ham. Han gjør det han alltid har gjort.
tema | 11
– JEG HAR ALZHEIMER
OG VET AT DET ER EN
LUMSK SYKDOM
Fritz Utz (52) går på jobb på Nordlandssykehuset
hver dag selv om han har fått sykdommen Alzheimer.
– Da jeg fortalte hva som feilte meg, var ikke
et øye tørt på avdelingen, forteller han.
fritz utz er en av de rundt 1.200–
1.400 personene under 65 år som har en
demenssykdom i Norge i dag. Siden han
fikk diagnosen Alzheimer, har han vært
åpen om sin situasjon. For han er det
ikke noe alternativ å skjule hva som feiler han. Det er bedre å spille med åpne
kort. Og så får folk ta han som den han
er.
– Jeg har Alzheimer og vet at det er en
lumsk sykdom. Men for meg er det viktigere at folk forstår hvorfor, enn at de
går og lurer, sier Utz.
Han har fått veldig mye positiv
tilbakemelding fra familie, venner og
kolleger på at han har valgt å fortelle
åpent om hvordan han har det.
skule skjære en list med 45 graders vinkel. Kona måtte bistå og fortelle han
nøyaktig hvor han skulle skjære. Det var
vanskelig å tenke praktisk.
– Jeg følte meg jævlig liten, sier han
ærlig.
Han ble ganske fortvilet over seg selv.
Det hjalp ikke at han rota bort utstyret
og ikke klarte å finne det. Så viste det seg
at det hele tiden hadde ligget på gulvet
bak ham. Han må le litt av episoden.
Han har galgenhumor, og understreker
at det har vært viktig å ha humor midt i
alt det som er vanskelig.
fikk kritikk
Også på jobben begynte han å gjøre feil.
Fritz er utdannet hjelpepleier med
glemte gamle kunster
videreutdanning innen psykiatri. Han
– Jeg begynte å få mistanke om at det var har i mange år arbeidet på steril-sentranoe galt med meg da jeg skulle legge nytt len på Nordlandssykehuset i Bodø. Her
gulv i stua, forteller Utz.
er det veldig viktig å legge rett kirurgisk
Det er nå to år siden episoden, og han instrument i rett brikke. Han fikk en del
husker klart hva som skjedde. Han har negativ tilbakemeldinger på arbeidet han
alltid regnet seg som en handyman. Som utførte.
sønn av en møbelsnekker har han hjul– Slengbemerkningene tok på, fortelpet til utallige ganger med slikt arbeid. ler Utz. Han ble kalt inn på teppet og
Plutselig ante han ikke hvordan han fikk med seg Deltas plasstillitsvalgt, May
>>>
12 | tema
Fritz Utz stikker gjerne innom Deltas servicekontor i Bodø. Her treffer han sekretær Rita Mathisen og
rådgiver Eigil Horsdal. – Her er jeg alltid velkommen. Jeg benyttet ofte kontoret her da jeg var i styret for
po. Har de ikke tid til å snakke med meg, så kommer jeg bare tilbake en annen dag, sier Fritz Utz.
Fritz Utz vært et ja-menneske hele livet. Sykdommen har fått han til å lære seg å si nei, og å prioritere annerledes i livet. Her i hyggelig passiar med
Eigil Horsdal ved Deltas servicekontor i Bodø.
Britt Alstrin, i møte med arbeidsgiver.
Det hjalp å ha organisasjonen i ryggen.
Det ble mange møter, og han fikk beskjed
av arbeidsgiver om å søke legehjelp.
– Jeg ba om å få full undersøkelse.
Etter flere tester, ct, mr fikk han
beskjed om at det var Alzheimer. Selv om
det var et sjokk å få diagnosen, følte han
lettelse over å finne ut hva som feilte han.
– Da jeg fortalte om hva som feilte
meg, var det ikke et tørt øye på avdelingen, forteller Utz. Han understreker
at han i det lengste vil arbeide. Han har
fått tilrettelagt arbeidet ved steril-sentralen og jobber fra ni til to.
– Arbeidsoppgavene mine er endret,
og jeg gjør arbeid som avlaster de andre.
Sjefen min sier at avdelingen er blitt mer
effektiv nå enn tidligere, sier han.
Utz skryter av arbeidsmiljøet og av
sjefen som har sørget for at han har kunnet stå i jobb.
– For ti år siden var jeg mer stressa. Jeg
sa ikke nei når folk spurte meg om noe.
Nå sier jeg av og til nei, og det kan folk
nesten ikke tro. Jeg er blitt veldig bevisst
på å tenke mer på meg selv og på fruen
enn det jeg gjorde før, forklarer han.
Han forteller at musikken er en viktig
del av livet. Han spiller i sykehusbandet
«Hospitalet» og trakterer både gitar og
slagverk. Ofte setter han på seg høretelefonene og lytter til musikk i flere timer. Det
er avkopling for han. Musikken det går i
er både country, viser og populærmusikk.
– Jeg blir mer opplagt når jeg gjør ting
jeg trives med. Det nytter ikke å stresse
eller gjøre ting i hurtig tempo. Da går alt
i svart, sier Utz.
– Skal jeg for eksempel vaske klær
eller lage mat, så gjør jeg det sakte, sier
han, og forteller at han måtte sette timer
på kaffetrakteren.
– Jeg satte ofte på kaffe og begynte å
gjøre andre ting imens. Og så hadde jeg
glemt hele kaffertrakteren, forklarer han
unnskyldende.
Utz prøver å la være å tenke på sykdommen som er der. Han gjør det han
alltid har gjort.
De har vært gift i 28 år og forholdet
er ikke forandret nevneverdig, sier Utz.
Fritz Utz har tre barn på 22, 25 og 27
år. Til å begynne med var det et sjokk for
dem å få vite om diagnosen. Det var en
del tårer, og de ble veldig lei seg.
– Datteren min er hjelpepleier, og hun
dro straks på biblioteket for å lese om
sykdommen, forteller Utz. Da de så hvor
avslappet faren var, konkluderte de nøkternt:
– Han pappa e nu han pappa. Sånn e
det, forteller han stolt.
– Jeg synes barna har taklet situasjonen bra. De har fått svar på hvorfor jeg
er blitt som jeg er, sier Utz.
Ingen andre i familien hans har hatt
Alzheimers. Hvorfor han har fått sykdommen, vet han ikke.
roligere liv
Utz klarer fortsatt å kjøre bil. Kona
mener til og med at han er blitt en rolisånn e nu han pappa
gere sjåfør, nå som han ikke har det så
– Hvordan har familien din håndtert travelt. Han vil at livet skal være mest
situasjonen?
mulig som før.
– Kona mi er min største støttespiller.
– Hvordan er livet ditt forskjellig nå
Hun minner meg på alt mulig.
kontra for ti år siden?
tema | 13
Fritz Utz har fått diagnosen Alzheimers. Han har fått tilrettelagt arbeid ved sterilsentralen i Bodø og trives
med å kunne gjøre nytte for seg på jobb. Han anbefaler andre å være åpen om diagnosen. – Sjefen min sa: Din
åpenhet gjør det så mye enklere for meg å forholde meg til deg, forteller Utz.
– Vil jeg ta på meg vaderne og fiske i
seks timer, så gjør jeg det. Jeg hjelper til
der jeg trengs og bistår barna mine med
kjøring og annet arbeid som jeg kan
utføre.
– Hva har vært vanskeligst?
Utz drar lenge på det og svarer til sist.
– Jeg prøver å stoppe opp og finne løsninger. Andre ganger, når det stopper
helt opp, så tenker jeg: Hva ville fadern
ha gjort? Jeg prøver å tenke alternativt
og ser ingen begrensninger i meg selv til
tross for sykdommen, sier han.
Han fremhever at han har hatt og har
mye glede av Delta og yrkesorganisasjonen.
– Den tryggheten jeg har gjennom
organisasjonen er enestående, sier han.
Det gjør at jeg fremdeles stiller opp for
Delta når jeg har mulighet til det, sier
Utz.
åpenhet gir ro
– Har du noen råd til andre i samme
situasjon?
– Vær åpen om sykdommen og svar
på spørsmål. Når jeg er åpen, er det letdelta betyr mye
tere for folk å forholde seg til meg. Dette
Fritz Utz har vært medlem av Delta i ti er en diagnose man kan holde i sjakk en
år. Han har vært fylkeskontakt for Pleie- stund med medisiner, men det blir bare
og omsorgsansatte (po), nå Helsefagar- verre, sier Utz.
beidere i Delta. Siden ble han valgt inn i
– Dette er jo en «gammelmannssykstyret for po, noe han trivdes meget dom». Man vet aldri hvordan man
godt med. Han følger med hva som skjer takler det. Noen blir deprimerte og må
i organisasjonen og vil gjerne ha infor- ha psykiatrisk hjelp. Jeg takler det på
masjon. Han stikker fortsatt servicekon- min måte, og slipper å bli deprimert, selv
toret for Delta i Bodø.
om det sved å få en slik diagnose midt i
– Her får jeg med meg siste nytt og blir fleisen, forteller han.
tatt godt imot. Hvis de ikke har tid til å
Han velger likevel å la være å tenke på
prate, kommer jeg igjen en annen dag, det. Han forsøker heller å leve i nuet og
forteller Utz.
ta ting mer med ro.
– Jeg velger å leve med sykdommen
istedenfor mot den. Jeg tar en dag av
gangen og gjør det jeg lyst til og i mitt
eget tempo. Hadde jeg skullet gjøre noe
jeg ikke trives med, så ville jeg nok lagt
inn årene mye tidligere, sier Fritz Utz.
Saken har tidligere stått på trykk i Ressurs (medlemsbladet til Helsefagarbeidere i Delta)
alzheimers sykdom
Rundt 70.000 er demente i Norge i
dag. Om lag 10.000 personer rammes
årlig.
Over 300.000 pårørende er berørt av
sykdommen. Demens er forårsaket av
sykdom i hjernen. Alzheimers sykdom
er den vanligste formen. Demens fører
til varig svikt, med symptomer som dårlig hukommelse, redusert orienteringsevne, problemer med daglige gjøremål
og personlighetsendringer.
Rundt 1.200–1.400 er under 65 år har
Alzheimer i Norge i dag.To tredeler av
dem var i jobb da de fikk diagnosen
>>>
14 | tema
10 tidlige tegn på demens
Listen under er en oversikt over vanlige tegn på demens. Hvis du har lagt
merke til noen av disse symptomene hos noen du kjenner, bør han eller
hun oppsøke lege for en grundig undersøkelse.
1 Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen
Det er normalt å glemme et gjøremål, en tidsfrist eller navnet til en kollega. Men hyppig glemsomhet eller uforklarlig forvirring hjemme eller på arbeidsplassen kan være tegn på at noe er galt.
2 Problemer med å utføre vanlige oppgaver
Folk som har det travelt, kan glemme detaljer. For eksempel hender det at man lar noe stå på komfyren litt for lenge eller at man glemmer å servere noe av tilbehøret til et større måltid. Personer med
demens kan lage et måltid, men glemme å servere det, og til og med glemme at de har laget mat.
3 Språkproblemer
Alle mennesker har av til problemer med å finne de riktige ordene. En person med demens kan
glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen, slik at setninger blir
vanskelig å forstå.
4 Desorientering i forhold til tid og sted
Det er normalt å være i tvil om hvilken ukedag det er eller hva en skulle ha kjøpt i butikken. Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag, uten å vite hvor de er, hvordan de kom dit, eller
hvordan de skal finne veien tilbake til sitt eget hjem.
5 Svekket dømmekraft
Det er vanlig å feilberegne og for eksempel ikke ta med en genser eller jakke på en kjølig kveld. En person med demenssykdom kan gå i butikken med badekåpe, eller ha på en tykk genser på en varm dag.
6 Problemer med abstrakt tenkning
Det kan være vanskelig nok for mange å håndtere alle sider ved sin personlige økonomi. For en person med demens kan det være helt umulig å forstå tall og foreta enkle regnestykker.
7 Feilplassering av gjenstander
Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen. En person med demens kan legge
gjenstander på fullstendig gale steder: Strykejern i kjøleskap og armbåndsur i sukkerkoppen. De har
ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der.
8 Forandringer i humør og atferd
Alle opplever svingninger i stemningsleie. Det er en del av å være menneske. Personer med demens
har en tendens til å vise tegn til raskere svingninger, uten noen åpenbar årsak.
9 Atferdsforandringer
Det er ikke uvanlig å endre seg til en viss grad etter hvert som man blir eldre. En person med
demens-sykdom kan gjennomgå en dramatisk forandring i væremåte, enten plutselig eller over lengre
tid. En person som tidligere var ubekymret og sorgløs kan bli sint, mistenksom eller engstelig.
10 Tap av initiativ
Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde
en interesse for slike aktiviteter, og kanskje etter hvert få tilbake gnisten. En person med demens forblir uinteressert og uengasjert i mange tidligere aktiviteter.
Listen er laget av Alzheimerforeningen i usa, og er oversatt av og gjengitt med tillatelse fra Pfizer.
d i n a r b e i d s dag | 1 5
Å FÅ LOV
Å HJELPE
tekst audun hopland
foto gunhild lervåg
n av n : Bjørn Stark
a l d e r : 37
s i v i l s tat u s : Har familie, to barn
b o s t e d :Tromsø
s t i l l i n g : Ambulansearbeider
y r k e s o rg a n i s a s j o n : a m p y
lø n n : Som ambulansearbeider i full jobb
og med de tillegg som hører til, husker
ikke summen
t i l l i t s v e rv : Ikke nå, men jeg var tillitsvalgt tidligere i ambulansetjenesten
i Tromsø
f r i t i d s i n t e r e s s e r : Er på havet, putrer
rundt i ei lita snekke. Ellers spiller jeg
musikk, kristne sanger.
h va l i k e r d u å s p i s e ? God mat, har
ikke noen favoritt. Jeg drikker mineralvann uten sukker med litt kullsyre i og
juice
Hva gjør du på jobben?
Vi har mye fysisk arbeid med å bære folk
opp og ned fra alle etasjer. Folk som er
opererte, som ligger eller som ikke klarer å gå. Åtti prosent av dem vi hjelper
har vanlige lidelser. De er syke eller skadet. Vi har også turer hvor vi henter folk
som egentlig ikke trenger ambulanse.
Noe ringer og sier de ikke kan gå, selv
om de kan det, noen har ikke penger og
av og til ringer kona og sier at mannen
er syk – uten at det er så alvorlig. Kun
tjue prosent av turene er akutte.
Hvordan vil du beskrive en vanlig
arbeidsdag?
Først har vi en morgensamling. Vi tar
opp noe som har hendt og generelle
tema. Noen dager er det undervisning.
Så piper radioen og vi kjører ut. Noen
dager er det kjøring hele dagen, andre
dager er det helt rolig. Vi har 9.000 turer
i året i Tromsø, som har 70.000 innbyggere. Sykebilen er et mobilt kontor. Bilen
må fungere. Innimellom må vi få spist.
Arbeidsdagene er fulle av skiftende oppgaver – bilvask, kjøring av barn, voksne
og gamle. Ofte kjenner vi pasienten fra
før. Når vi er ferdige med turene, så er vi
ferdige for dagen.
Hva slags arbeidsantrekk har dere?
Vi er på vakt og har én uniform for sommer og én for vinter. Vi burde hatt bedre
klær. Utrykningsteam på sykehus har
både mer varierte størrelser i klærne og
bedre utstyr. Hos oss må vi dele på vinterbuksene.
Hva gjør du for å utvikle deg i jobben?
For et halvt år siden begynte jeg på sykepleierutdanningen, så nå er jeg fulltids
sykepleierstudent og jobber halv stilling
som ambulansearbeider. Før eller seinere
blir det krav om sykepleierutdanning i
ambulansetjenesten. Det vil også øke
arbeidsmulighetene på den prehospitale
tjenesten. Jeg kan da få jobb i akuttmottak på en sykehusavdeling. Jeg ønsker å
bli anestesisykepleier.
Hva gjør du om ti år?
Om ti år jobber jeg et annet sted innen
luftambulansen og er enten med fly eller
helikopter.
Hva ville du sagt til Delta-lederen hvis
du fikk henne på tomannshånd?
Jeg møtte henne under streiken i fjor. Og
vil si takk for sist og takk for at Delta
prioriterer ambulansetjenesten. Så vil jeg
be Delta om å se på arbeidstidsordningene og lønnsforholdene. Det er fortsatt
rom for forbedringer Vi er på jobb 365
dager i året og må få betalt for at vi alltid er på vakt.
Hva er det beste med jobben?
Jeg liker at det skjer litt og trives godt
med de faglige utfordringene uten at det
er dramatisk. Jeg trives med å være ute.
Det beste med jobben er å få lov å hjelpe
dem som trenger det. Når jeg har tatt
meg av unger og berga liv, så husker jeg
det lenge.
Hva er det verste/vanskeligste?
Å føles seg maktesløs – som for eksempel det å ta seg av barn med uhelbredelige sykdommer, som kanskje skal dø om
et halvt år, og mishandlede unger som er
så skadet at livet ikke kan reddes. Lukten og synsinntrykket av mennesker som
er helt forkullet i brann er også vanskelig
å bearbeide.
1 6 | r e p o r ta s j e
tekst vetle daler foto erik norrud
transpersoner
i yrkeslivet
v i n n e r av y s - l i k e s t i l l i n g s p r i s
JENTENE PÅ TOTEN
HEDRET FOR SIN INNSATS
FOR LIKESTILLING
Marion Arntzen og Harald Sundby ble landskjente gjennom
programserien «Jentene på Toten» på nrk2. På Steensveen
ressurssenter hjelper de transpersoner gjennom en
vanskelig overgangsfase i livet. – Denne prisen er
et tydelig uttrykk for at vi er på rett spor. Det
gir oss mot og styrke til å fortsette videre,
sier de.
Harald Sundby og Marion Arntzen, kjent fra programserien «Jentene på Toten», ble tildelt likestillingsprisen i 2010 for sitt arbeid for transpersoner.
r e p o r ta s j e | 1 7
Tenk deg at du må skjule noe av det viktigste i livet ditt for familie, venner og
kollegaer. Tenk deg at du hver dag frykter for å bli avslørt og avvist. Slik har
mange transpersoner det, fordi vi lærer
å sette folk i båser.
– Kunnskap er våpenet, sier Harald
Sundby og Marion Arntzen, som ble tildelt ys’likestillingspris for 2010.
– Like barn leker kanskje best, men
ulike barn skaper nye leker. Der alle tenker likt, blir ikke mange nye tanker
tenkt, sa Harald Sundby da han og kona
Marion Arntzen mottok likestillingsprisen.
– Dette er en pris til alle som bidrar til
å gjøre menneskelig mangfold synlig i
samfunnet, mente de.
mangfold gir kreativitet
Få dager etter prisutdelingen besøker vi
dem på Kapp på Toten.
Her ligger Stensveen, vakkert plassert
ved Mjøsa. Høstsola varmer gjennom
vinduene i det store, hyggelige kjøkkenet.
– Å motta prisen på scenen i Oslo var
som å sveve ut av seg selv. Jeg er mest
glad i å snakke for andre enn på vegne
av meg selv. Å få oppmerksomhet selv er
heftig, sier Marion Arntzen.
– Å stå der oppe og se utover en sal
med så mange positive mennesker var
sterkt.
– Vi har aldri forventet å få noen priser, men etter hvert har det blitt flere.
Homofryd-prisen var for eksempel veldig hyggelig å få, men når vi får ys-prisen, da blir det «for alle».
– Det var en som sa til meg at: «Plutselig er det seriøst». Og det er noe der,
sier Marion.
s i tat f r a g j e s t e b o k a p å s t e n sv e e n :
«‹Broderen› har hatt møter i distriktet så da passer det
perfekt for Mona å senke skuldrene her på Stensveen.
Jeg gleder meg til juletreffet, dette er årets høydepunkt.»
(Transpersoner kaller gjerne sitt alter ego for broderen, red. kom.)
– Dette betyr at mangfold og likeverd
blir sett. Poenget er at det ikke er noe
som er «unormalt», det er bare uvant,
mener hun.
Harald supplerer: – Framtidens organisasjoner, virksomheter og samfunn vil
lykkes når de er inkluderende og utnytter alle menneskelige ressurser. Mangfold bringer kreativitet og nytenkning.
Dette er kjernen når det gjelder mangfold i arbeidslivet. Transpersoner har
ressurser, men ofte dårlig fungerende liv.
Det norske samfunnet har ikke råd til å
miste en eneste arbeidstaker, alle må
inkluderes.
Harald innser at dette ikke er gjort over
natta: – Først skal det implementeres
i organisasjonene, så skal det sive videre
ut i bedriftene. Det tar tid.
begynte i løyndom
Marion og Harald har drevet Stensveen
ressurssenter i 14 år, uten noen form for
offentlig støtte. «Kundene» må derfor
selv betale for tjenestene.
– Det begynte i løyndom, rundt dette
kjøkkenbordet, forteller Marion, som i
utgangspunktet jobbet med brystproteser
og veiledning om farge og stil for kreftopererte kvinner.
Så fikk hun spørsmål om hun jobbet
med transer, ble nysgjerrig og tok sporenstreks en telefon til Foreningen for
transpersoner. Der traff hun Jeanette.
– Det første møtet jeg var med på ble
arrangert i lokalene til sadomasochist-foreningen. Det var mørkt og skjult. Derfor
inviterte jeg på sommerfest her i hagen på
Stensveen. «Det er ingen som transer om
sommeren, for da er det så synlig», var
den første reaksjonen jeg fikk.
I år ble det invitert til sommerfest på
Stensveen for 15. gang og i vinter skal
den 11. julegudstjenesten holdes.
– Ett år fikk vi daværende biskop Rosemarie Køhn til å holde gudstjenesten.
Det var sterkt, minnes Marion.
alle lag
Marion og Harald hjelper flere transpersoner hver uke, De får mellom seks og ti
telefoner hver eneste dag.
Vi visste ikke hva vi gikk til da vi satte
i gang med dette. Det var mye fokus på
det ytre: Stil, farger, brystproteser og så
videre. Så oppdaget vi at det lå mye mer
under. Angsten for å bli avslørt og avvist
var veldig tydelig. Det er mye frykt
involvert. Noen av dem som kommer hit
klarer nesten ikke å holde kaffekoppen
engang, forteller Marion.
Jobben, eller rettere sagt de mange ulike
jobbene på Stensveen, har etter hvert blitt
en livsstil for Marion og Harald. For å få
endene til å møtes jobber Harald også i en
barnehage og som assistent for en gutt
med spesielle behov. Ildsjeler i nabolaget
trår også til når det kniper.
>>>
1 8 | r e p o r ta s j e
Harald Sundby, John Jeanette Solstad Remø og Marion Arntzen i forbindelse med tildelingen av ys likestillingspris for 2010.
s i tat f r a g j e s t e b o k a p å s t e n sv e e n :
«Nå har jeg bodd her en
hel uke og vært Maria
hele tiden. Herlig!»
Men da ekteparet tok kontakt med
leger og andre fagpersoner første gang
ble de møtt med en kald skulder.
– De mente dette gjaldt så få at det
ikke var nødvendig å bruke mye ressurser. Det var veldig frustrerende å ikke bli
trodd, forteller Marion.
– Oppfatningen var at vi drev en liten
fetisjgruppe, men dette handler tvert imot
om mennesker som ofte har sterke, psykiske traumer, skyter Harald inn.
– Det er ikke sant at de er få. Det
anslås at fem prosent av befolkningen
har en transe i seg, personer fra alle sosiale lag, unge og eldre, fra godt til dårlig
fungerende mennesker.
– De som ikke fungerer godt kan være
mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet, på grunn av
angsten for å være seg selv. Åpenhet vil
gjøre at flere vil bli selvstendige og delta
i arbeidslivet, mener Harald.
jentene på toten
I dag har Stensveen god kontakt med
fagmiljøene.
– Vi prøvde lenge å få synliggjort
arbeidet vårt, men det løsnet først med
Jentene på Toten, forteller Marion.
Serien ble sendt på nrk2 i vår og
samlet flere hundre tusen seere hver uke.
Harald innrømmer at de var litt skeptiske til en slik realityproduksjon.
– Men resultatet ble veldig hyggelig.
Det ble ikke problemorientert, med
kommentarer fra eksperter og så videre.
Det ble kun møter med mennesker. Det
er viktig å huske på at kjønnsutrykk og
seksualitet ikke er det samme. Vi mennesker utgjør en mye mer frodig og variert hage enn det vi er lært opp til.
– Etter Jentene på Toten har folk forstått forskjellen. Både mens serien ble vist
og etterpå kom mange nye til syne Jeg
har vært sint på urettferdighet hele livet
og er kry av å få være med å åpne disse
dørene, sier Marion, som mest av alt
ønsker seg mer ressurser til å holde flere
foredrag rundt omkring i arbeidslivet.
Nylig var Marion Arntzen og Jeanette
på yrkesorganisasjons- og regionledersamlingen til Delta på Sanner for å informere om sitt arbeid. De har også vært i
r e p o r ta s j e | 1 9
dette er stensveen
På Stensveen ressurssenter hjelper Harald Sundby og Marion Arntzen transpersoner. –Vi ønsker å bidra til
et mer mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn, sier de. Foto: Bente Bolstad
Arbeider for at transpersoner skal få et liv
i frihet – uten frykt. Driver et fysisk «senter» hvor transpersoner kan støttes og
styrkes til egenutvikling. Arbeider for et
mer mangfoldig, inkluderende og tolerant
samfunn.Tilbyr hjelp på ulike områder:
• Samtale og rådgivning
• Utprøving og avklaring av kjønnsidentitet og uttrykk
• Sosial tilpasning
• Akutt mottak ved livs- og identitetskrise
• Støtte til familie
• Samfunnsinformasjon
s i tat f r a g j e s t e b o k a p å s t e n sv e e n :
«Det har vært så fint
å endelig være meg
selv sammen med
andre mennesker.»
ys-leder Tore Eugen Kvalheim overrekker prisen til ekteparet bak «Jentene på Toten».
s i tat f r a g j e s t e b o k a p å s t e n sv e e n :
«Ute blant folk-debut
på Vinmonopolet og
kjolebutikk i dag.»
Parat og er åpne for å informere flere av
ys-forbundene.
– ys representerer en stor faglig
bredde i samfunnet, og vi har fått flere
telefoner fra ys-organiserte transpersoner som har takket oss etter prisutdelingen, sier Harald, som selv har bakgrunn som kaptein i Forsvaret og har
vært organisert i bfo i 20 år.
På Stensveen har de hatt besøk av
transpersoner både fra politiet, Frelsesarmeen og Jehovas vitner. Og offiserer
og menige fra Forsvaret. En gang møtte
til og med et befal en av sine soldater
her.
– Man må legge bort transpersonen i
seg når man kommer i Forsvaret. Det er
påfallende hvordan enkelte faktisk velger maskuline karrierer for å skjule at de
er transpersoner, eller for å fortrenge det,
sier Harald.
kunnskap er våpenet
– Hvis en kollega ønsker å framstå som
et annet kjønn, handler det ikke om seksualitet, understreker Harald.
– Transpersoner kler seg ikke som
kvinner for å bli tiltrukket av menn. Det
er egentlig ganske harmløst, men blir
ofte møtt med fordømmelse. Det har
med den patriarkalske arven å gjøre.
Menn – og religion – har definert hva
virkeligheten er. At mann + kvinne =
sant. Kjønnene har blitt pålagt roller og
verdier. Menn er redd for egen seksualitet og eget kjønn. De er redd menn som
ønsker å framstå annerledes enn normen
tilsier. Mange arbeidsplasser lider av
dette fordi folk ikke forstår. Kunnskap
er våpenet, sier Harald.
– Det handler om å være medmennesker og å vise likeverd. ys har oppmuntret til dette ved å gi oss denne prisen. Å
gå fra tanke, til ord, til gjerning er ofte
lang vei. Nå er det gjerningen som gjenstår, sier Marion Arntzen.
transpersoner
i yrkeslivet
>>>
2 0 | r e p o r ta s j e
transpersoner
i yrkeslivet
HAR HATT STOR
GLEDE AV HJELPEN
Jeanette Solstad heter også John Remø, er los og tidligere skipssjef på
ubåt. På ys-konferansen i høst sto hun offentlig fram som transperson
for første gang. – Nå er jeg fri, sier hun.
Transperson og ys-medlem Jeanette Solstad tror
hun hadde fått sparken om hun hadde stått åpent
fram som transperson da hun var skipssjef i marinen.
– det er mye angst knyttet til det å
være transperson. Man frykter å bli ledd
av. Du tror du må være som de andre. At
livet faller sammen hvis du blir avslørt,
forteller John Jeanette Solstad Remø.
Med bakgrunn fra Forsvaret har hun
virkelig fått føle dette på kroppen:
– Ja, jeg har vært redd for å få sparken. Og det hadde jeg nok fått, hadde
jeg stått fram mens jeg var skipssjef i
marinen, sier Jeanette.
Å være åpen som transperson sammen med likestillingsprisvinnerne på yskonferansen var en sterk opplevelse for
61-åringen.
I salen traff hun flere gamle kolleger.
Først dro de ikke kjensel på sin gamle
arbeidskamerat, men reagerte positivt da
de forsto hvem som sto foran dem.
UTRYKNINGSKLÆR
Wenaas112 er landets ledende produsent og leverandør
av uniformer og utrykningsklær til ambulanse, hjelpekorps
og sanitet.Vår siste generasjon bekledning i avanserte
stoffer har fått en begeistret mottagelse hos våre kunder.
Inkludert i denne kolleksjonen er skalljakke, softshelljakke,
bukser, vester, mellombekledning, hansker og annet tilbehør.
Vi leverer også komplette beredskapsbagger ferdig pakket
med utstyr.
Wenaas112 Utrykningsklær gir beskyttelse og identitet
på et skadested. Med våre produkter er du godt rustet
til å arbeide under krevende forhold.
Be om få tilsendt vår pdf-brosjyre.
Send din henvendelse til: wenaas112@wenaas.no
Wenaas AS avd. 112
Postboks 2340
3103 Tønsberg
w w w. w e n a a s 1 1 2 . n o
w w w. w e n a a s b u t i k k e n . n o
Tel: + 47 71 22 08 70
Fax: +47 71 22 08 79
wenaas112@wenaas.no
>>>
r e p o r ta s j e | 21
uakseptabelt
Allerede som femåring fikk John streng
beskjed fra foreldrene om at det var fullstendig uakseptabelt å kle seg ut med
dameklær og parykker. Gjennom hele
oppveksten har han måttet holde transpersonen i seg skjult.
– Å stå åpent fram som Jeanette, slik
jeg gjorde under ys-konferansen, var
bare en fjern drøm da jeg første gang
kom i kontakt med Marion og Harald.
Jeg har hatt enorm glede av hjelpen jeg
har fått av dem. Mer støtte til Stensveen
ville gitt mange flere mennesker bedre
helse, sier Jeanette, som er gift med en
kvinne og har voksne barn.
– Dette handler om kjønnsidentitet,
ikke seksuell legning. Og det handler om
likestilling mellom mennesker. Jeg er veldig glad for at jeg stilte opp sammen
med Marion og Harald på ys-konferansen. Sannheten frigjør, sier John Jeanette
Solstad Remø.
transpersoner
i yrkeslivet
Velkommen til
dette er transpersoner
Transpersoner er kjønnsoverskridere som
utfordrer, utforsker eller ikke passer inn i
sosiale normer for kjønnsuttrykk. En transperson er en som tidvis (hyppigheten varierer) helt eller delvis kler seg i det motsatte kjønnets klær og rolle for å føle seg
vel.Transvestisme har ikke noe med seksuell legning å gjøre. Uttrykket transperson
benyttes i dag i stedet for transvestitt, fordi
det oppfattes som mer dekkende. Transkjønnede er på den andre siden personer
som føler at de er født i feil kropp og som
ønsker å skifte fysisk kjønn. De fleste transpersoner er ikke transkjønnet.
www.stensveen.no
www.transe.no
www.saralund.se
Norg es største jent elangrenn!
Lørdag 12. mars 2011 • Lillehammer
2 2 | n ov e l l e n
Innenfor
og utenfor
birgitte simensen berg
hårmanken titter så vidt over
den tynne lettveggen som er satt opp
som en lav mur. Så forsvinner hårtusten,
for så å dukke opp til overflaten igjen.
Hun hvisker inn i mobiltelefonen, som
hun holder tett inntil øret. Det er viktig å
være så stille som mulig, så hun ikke forstyrrer kollegene som sitter tett på
henne. Hun føler seg fra tid til annen
som ei bie i en kube med celleinndeling.
Ei av mange flittige bier, som bidrar til
den lave summingen i kontorlandskapet.
Hver og én har sin rolle og sin plass i
landskapet. De dukker ned om morgen
– titter opp og inntar et måltid midt på
dagen – og dukker så ned igjen i dypet,
hvor de gjør sin innsats foran pc-en eller
over papirbunken. Strømmen av
arbeidsoppgaver stopper aldri. e-postkassa fylles opp dagen lang, den er størst
og raskest. Postkassa på husveggen
hjemme får heldigvis bare påfyll én gang
om dagen. Ja, hun er så effektiv og produktiv at hodet henger som en vissen
blomst på slutten av arbeidsdagen. Hun
får sjelden sollys og frisk luft på dagtid,
da arbeidsplassen hennes er plassert
lengst inne i lokalet. Så når nesa vender
hjemover blir skrittene etter hvert lengre
og raskere, summingen i hodet forsvinner og hodet retter seg sakte opp
igjen.
Dagen etter finner hun igjen sin plass i
bikuben, og arbeidet går sin vante gang.
Men hva skjer? Et par av kollegene har
forlatt sine faste plasser og sitter på
møterommet. De diskuterer ivrig. Noe
er på gang? Men hva? Hun titter over
kanten, og glemmer for en stakket stund
tallene som ligger trygt plassert på skjermen. Alt er så synlig når man sitter i et
åpent landskap. Det er lett å se hvem
som er med i det gode selskap og hvem
som ikke blir invitert inn i varmen.
– Æsj, det er sikkert ikke noe spennende,
trøster hun seg med, og fortsetter å plassere tallene i riktige rubrikker.
– Hei, har du lyst på en kopp kaffe?
Han sitter på huk ved siden av kontorstolen hennes med et spørrende blikk.
Hun skvetter og nikker. De rusler til
kjøkkenkroken, finner fram kopper som
fylles med kaffe. Så forsvinner de inn på
n ov e l l e n | 23
ILLUSTRASJON : EXIL DESIGN
stillerommet. Her kan de endelig heve
stemmen og det er befriende.
– Det er merkelig, sier han, og legger til:
– Det er jo slik at et åpent landskap skal
invitere til samhandling og åpenhet, men
ofte skjer det motsatte. Vi lever i en mer
lukket tilværelse her enn på et eget kontor. Og telefonen vår må settes i stillemodus og det samme må vi. Tror aldri
jeg har vært så lite sosial før, sier han og
tar en slurk av kaffen.
Hun nikker. Så åpner hun munnen og lar
seg flyte med i strømmen av beklagelser:
– Ja, jeg føler meg mange ganger utenfor
når jeg er innenfor. Dessuten savner jeg
dagslyset så veldig, og utsikten fra mitt
gamle kontor. Utenfor der vokser det et
lønnetre, som gledet meg året rundt med
fargerike blader eller snødekte greiner.
Nå ser jeg bare inn i en skjerm og på en
hvit vegg. Hva slags landskap er det?
Uten utsyn blir det lite vidsyn, og det er
lite inspirerende og oppkvikkende.
– Jeg savner en sjokoladebit til kaffen.
Kunne trenge en søt oppmuntring akkurat nå, sier han.
– Ja, hvor skal innestengte bier suge
nektar fra? Hun setter fra seg koppen og
gir kollegaen en lett dult på armen:
– La oss gjøre noe som skaper liv i det
åpne landskapet!
Hun bobler plutselig over, som om hun
hadde drukket bruspulver.
– Vi river ned veggene. Jeg stikker ut
og bestiller blomster, planter og høye
trær. Ei stuelønn vil jeg ha. Er det ikke et
landskap det er snakk om? Vi tar dem på
ordet, sier hun og reiser seg raskt opp.
– Er du vill?
– Ja, vill og snill.
– Vi kan ikke gjøre det.
– Yes, we can! Jeg kan i alle fall! roper
hun og åpner døra.
Han hører raske vingeslag. Så er hun
borte.
Forfatteren arbeider som informasjonsrådgiver hos
rådmannen i Drammen kommune og er medlem i
Delta.Tidligere har hun arbeidet i en årrekke i nrk.
Hun har tidligere publisert en novelle i Kommuniké
nr. 6 2010, «Siste dag for Emmie». red.
24 | vrimmel
BLOMSTRENDE
MEDLEMSKVELD
150 fikk plass på medlemsmøte i Drammen før jul.
120 til sto på venteliste.Trekkplasteret var
blomsterdekoratøren og tv-kjendisen Finn Schjøll.
Finn Schjøll er en populær foredragsholder som ga Delta-medlemmene mye å le av og tenke på.
Hovedtillitsvalgt i Drammen kommune, Anne Høier
og hovedtillitsvalgt i Nedre Eiker kommune, Astrid
Krangnes, fikk Finn Schjøll til å komme til Drammen.
Kvinnene var klart i overvekt da blomsterdekoratør
Finn Schjøll delte historier og tips på medlemsmøte
i Drammen før jul.
Oppslutningen var stor da hovedtillitsvalgt i Nedre
Eiker kommune, Astrid Krangnes, og hovedtillitsvalgt i Drammen kommune, Anne Høier, inviterte
til medlemsmøte.
da deltamedlemmer i region 5 –
Vestfold, Telemark og Buskerud – fikk
tilbud om en gratis medlemskveld i
Drammen med Finn Schjøll og blomsterkunstene hans, var de ikke vanskelig
å be. 270 meldte sin interesse, og 150 av
dem fikk plass på Papirbredden i Drammen.
humoristisk
En avslappet Finn Schjøll ankom Drammen, og hovedtillitsvalgt i Drammen
kommune, Anne Høier og hovedtillitsvalgt i Nedre Eiker kommune, Astrid
Krangnes, ønsket Finn Schjøll velkommen.
Mens Schøll satte opp blomsterdekorasjoner fortalte han litt om sitt liv fra
barn til voksen.
– Tonen var humoristisk og varm, og
det han formidlet ga oss mye å tenke på,
sier hovedtillitsvalgt Astrid Krangnes.
Hun forteller at latteren satt løst hele
kvelden.
– Dette ble en fantastisk morsom
kveld med mange gullkorn som ga rom
for mye ettertanke, sier Krangnes.
vant dekorasjonene
Alle medlemmene fikk et lodd ved inngang og noen glade og fornøyde medlemmer kunne gå hjem med blomsterdekorasjonene.
Finn Schjøll, også kjent som BlomsterFinn, er i tillegg til å være blomsterdekoratør, drive blomsterbutikker og delta
i tv-program, en etterspurt foredragsholder både i næringslivet og offentlig
sektor.
Han delte raust ut muntre betrakninger om hvordan vi skal håndtere
hverdagens utfordringer og oppgaver.
Schjøll har en evne til å begeistre og
inspirere slik at dette ble en munter
aften, sier en fornøyd Astrid Krangnes.
Innsendt av arrangørene, Delta i Nedre
Eiker og Drammen
v r i m m e l | 25
Kyaw Thwin foran bildet av Aung San Suu Kyi på
kontoret sitt i Ålesund.
LUNT SKRÅBLIKK PÅ KJØNNSROLLER
FELLES MEDLEMSKVELD DELTA I VESTFOLD
90 medlemmer fra hele Vestfold kom og fikk en stemningsfull kveld på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek,
da Delta i Vestfold arrangerte medlemskveld.
bitte fosseid lund fra servicesenteret i Tønsberg
ønsket velkommen og informerte om fordeler ved å være
medlem i Delta. Delta-effekter, blant annet koffert og fleecejakke ble trukket ut på lodd som medlemmene fikk når
de kom. Alle fikk pizza og brus før trubaduren og kåsøren
Louis Jacoby entret scenen og holdt tilhørerne i sin hånd i
halvannen time, med visesang og historier fra hverdagslivet. Han har en egen evne til å komme inn under huden på
folk med sine nære, intense og ikke minst morsomme tekster. Temaene i tekstene dreier seg om barn, omsorg, helse,
sykehus – det vil si vår alles hverdag. Det var i hovedsak
damer til stede, og Louis Jacoby fortalte historier hvor han
fleipet med vårt kjønnsrollemønster. Vi fikk alle brukt lattermusklene, og folk gikk hjem med et smil om munnen.
En meget vellykket medlemskveld i Delta Vestfold.
eira weseth, hovedtillitsvalgt for Delta i Hof kommune
Hva kan du gjøre i ditt daglige arbeid for å
forebygge selvmord? Vil du bli kursleder for
kurset Førstehjelp ved selvmordsfare?
VIVAT selvmordsforebygging inviterer til kurslederkurs 23. – 27. mai 2011, på
Rica Hell Hotel, Værnes. VIVAT utdanner fagpersoner med forskjellig
yrkesbakgrunn til å undervise på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare.
Førstehjelp ved selvmordsfare er et kurs over to dager som retter seg mot alle
som i sitt virke møter selvmordsnære mennesker. Deltakerne lærer å tolke faresignaler og gripe inn i tilfelle akutt selvmordsfare. Kurset er brukt i Norge siden
1998 og har hatt mer enn 19 000 deltakere. VIVAT er forankret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og er finansiert av Helsedirektoratet. Førstehjelpskurset er godkjent av en rekke fagforeninger knyttet til
spesialisering. Opplysninger finnes på:
www.unn.no/vivat eller ved kontakt med VIVAT: vivat@unn.no,
tlf. 77 62 78 19. Søknadsfrist er 1. mars 2011.
Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 00
eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
26 | d
fy
vrsei-lta
sm
lpa
im
k erh
slskijd
te ielln
plei rn gdsepgr i s
E-post: siv.bjelland@delta.no
Faks: 850 28 539
Adresseendringer sendes til:
tommy.kristoffersen@delta.no
2 6 | d e lta h j e l p e r d e g
d elta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys
Postadresse
Delta
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
Telefon 21 01 36 50
Telefaks 850 28 539
Bankkonto 8200 01 77551
FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ
Leder/redaktør Audun Hopland
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland
Journalist Gunhild Lervåg
Fagbladkoordinator/journalist
Merete Vonen
Journalist Hege Heløe
HOVEDSTYRE
Leder: Gunn Olander, Granvin
1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen
2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu
Styremedlemmer
Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine
Vara: Avventer resultat suppleringsvalg
Region 2: Arnstein Wekre, Levanger
Vara: Trond Ellefsen, Ålesund
Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal
Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland
Region 4: Marit Røe, Sirdal
Vara: Geir Jørgensen, Tysvær
Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen
Vara: Britt Nymoen, Sigdal
Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet
Vara: Asgeir Bentzen, Skjærhallen
Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør
Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja
Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen
Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim
DELTA DIREKTE
Avdelingsleder Richard Engen
Ass. avdelingsleder Marte Madslien
Unn Viken
Grethe Wiegels
Åsmund Sørvik
Bente Wollebæk Thele
Lars Wiggen
Bjørn Robah
RESSURSSENTER
POLITISK STAB
Politisk rådgiver Sigurd Wefald
Politisk rådgiver Knut Roger Andersen
ADMINISTRASJON
Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad
Ass. adm. dir. Knut Olsen
Seniorrådgiver Torstein Solvi (permisjon)
Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl
Rådgiver Kjell Norgård
Rådgiver Odd Sverre Aasbø
Rådgiver/Journalist Martin Müller
Spesialrådgiver
Helen von Pritzbauer Sandum
Stabssekretær Aina Karlstad
Førstesekretær Helen D. Jacobsen
Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar)
JURIDISK KONTOR
Avd. sjef/advokat Yngve Glent
Advokat Gunvor Bryn Haavik
Advokat Vegard Veggeland
Advokat Cecilie Carlstedt
Advokat Marte Madslien (permisjon)
Førstesekretær Margareth Rølvåg
KOMMUNIKASJONSAVDELING
Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold
Rådgiver Malin Lindstrøm
FORHANDLINGSAVDELING
Forhandlingssjef Kai Tangen
Ass. forhandlingssjef
Roy Tommy Jensen
Seniorrådgiver
Torhild Sannerud Johannessen
Rådgiver Liv Håkonsen
Spesialrådgiver Sveinung Berger
Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen
Rådgiver Arild Eileraas
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Avdelingssjef Karin M. Liabø
Ass. avd. leder Berit Lange
Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug
Rådgiver Grete Holen
Rådgiver Eivind O. Haanes
Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik
Sekretær Anne Marie Pedersen
ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING
Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna
Seksjonsleder IT Roar Fugleseth
IT-rådgiver Andreas Karlsson
IT-rådgiver Tuan Huu Ngo
IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida
ØKONOMISSEKSJON
Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg
Rådgiver – lønn Mona Steen
Rådgiver Jostein Børnes
Rådgiver Mette Mangset
Konsulent Ann Heidi Five
Konsulent Merete Ovland
Sekretær Kristin Lødemel Bråthen
DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON
Seksjonsleder Nina Jensen
Arkivar Audhild Vad
Konsulent Annie Kaasa
MEDLEMSREGISTERET
Seksjonsleder Anne Marit Rud
Konsulent Anne Lise Eng
Konsulent Tommy Kristoffersen
Konsulent Wenche S. Thranem
SERVICESENTER
DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ
Tlf 91 63 42 55
Regionleder Marit Sørensen Graff
Rådgiver Geir Jacobsen
Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen
Konsulent Andreas Vindal
DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ
Tlf 91 63 24 55
Rådgiver Eigil Horsdal
Konsulent Rita Elisabeth Mathisen
DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM
Tlf 91 63 42 56
Regionleder Reidun Flatås
Rådgivere
Anders Brekken
Erland Roli
Hilde Marie Hauge
Konsulent Tonje Ovesen (vikar)
Konsulent Eva Marie Aarstad (permisjon)
DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND
Tlf 91 63 42 56
Rådgiver Ole André Gjerde
DELTAS SERVICESENTER I BERGEN
Tlf 94 86 55 10
Regionleder Åse Bjørkaas
Rådgivere
Torbjørn Lønne Lunden
Jonas Riise
Bjørn Otto Næss
Konsulent Gerd Andersen
DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND
Tlf 91 63 42 57
Regionleder Jan Arne Lassemo
Rådgiver Knut Olav Austeid
Konsulenter
Lisbeth Lyngroth
Bente Norum
DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER
Tlf 91 63 42 57
Rådgiver Kristine Knudsen
DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG
Tlf 91 63 42 58
Regionleder Bitte Fosseid Lund
Rådgivere
Tom-Christian Berge
Per Morten Eriksen
Anne Lise Krogh
Konsulenter
Inger Matre Gundersen
Aud-Lisbeth Bodahl Håøy
DELTAS SERVICESENTER I OSLO
Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00
Regionleder John Hybertsen
Rådgivere
Gunhild Brennvall
Anne Grethe Høvik
Per Bøe
Konsulenter
Ellen Elisenberg
DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER
Tlf: 91 63 42 60
Regionleder
Geir Ove Mittet
Rådgivere
Oddvar Bakken
Liv Unni Rognhaugen
Konsulent
Anne Viken
YRKESORGANISASJONER
Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta
Aktivitørenes Landsforbund (ALF)
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF)
Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY)
Kirkeansatte
Kommunaløkonomisk Forbund (KF)
Kulturforbundet (KF)
Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY)
Norsk Audiografforbund (NAF)
Kost-og ernæringsforbundet
Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norske Fotterapeuters Forbund (NFF)
Norske Helsekretærers Forbund (NHSF)
Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT)
Pleie-og omsorgsansatte (PO)
Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL)
Sykehusportørenes Yrkesorganisasjon (SPORTY)
Teknisk Yrkessammenslutning (TY)
Delta-Energi
smånytt |
s m å n y t t | 2 7 27
– Etterlyser mer seniorkunnskap
Foto: s s p
Det er nødvendig med mer kunnskap om seniorer i lederopplæringen, mener s s p -direktør
Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (s s p ). Rapporten «Tid for lederskap» fra Universitetet i Stavanger bekrefter at ledere som klarer å beholde kompetente seniorer lenge
i arbeidslivet, er egentlig ikke så opptatt av alder. Unibuss a s lyktes med å øke pensjoneringsalderen med åtte år, og med å halvere sykefraværet fra 2002 til 2009. – Lederens rolle
er viktig for å øke yrkesaktiviteten blant eldre.Vi tror ikke at økonomi alene bestemmer når
du velger å pensjonere deg. Hvordan du har det på jobben er viktigst. Å bli sett betyr mye.
Ledere som jobber systematisk med seniorpolitikk oppnår positive resultater for virksomheten, som redusert sykefravær og økt trivsel, sier Østerud. k i l d e : s s p
Masseoppsigelser i England
Foto: f l i c k r / t h e p r i m e m i n i s t e r s o f f i c e
Hver sjette kommunalt ansatte i den britiske storbyen Manchester kan
miste jobben. Byrådet varsler oppsigelse av rundt 2.000 personer, og legger skylden på London-regjeringens økonomiske politikk. Kuttene som
byen er pålagt å gjennomføre, har etterlatt seg et «digert hull» i Manchesters finanser, sier de styrende lokalpolitikerne fra arbeiderpartiet
Labour. Derfor må rundt 17 prosent av kommunenes ansatte gå, meldte
b b c nylig. Manchester er ett av de fem områdene i Storbritannia som
rammes hardest av regjeringens pålegg om innstramminger. Bildet er
fra statsminister David Camerons tale i Manchester 6. januar om hva
han skal gjøre for å få økonomisk vekst. k i l d e : abcnyheter.no
Tre-fire dager i uka
Foto: j o h n n y s y v e r s e n / r e g j e r i n g e n . n o
Et flertall ønsker deltidsjobb hvor de kan arbeide flere dager i uken.
Halvparten av de som vil ha deltidsjobb ønsker å arbeide tre dager eller
mer i uken, viser resultatet av en fersk undersøkelse utført av jobbportalen www.deltidsjobb.no. 4.204 personer deltok. Mer enn hver tredje person
har et ønske om å arbeide to dager i uken. Kun 12 prosent kunne tenke
seg å jobbe en dag i uken. deltidsjobb.no er Norges største portal for
formidling av deltidsjobber. k i l d e : deltidsjobb.no
Foto: pau l h . z y l l a
Kulturelle rasteplasser i nord
Naturskjønne og kulturelle plasser i Harstad,
Kvæfjord, Gratangen, Skånland, Ibestad, Bjarkøy,
Lavangen og Salangen skal forsterkes og bindes
sammen. Det interkommunale prosjektet skal
bidra til å videreutvike næringer tilknyttet kulturarven, stedsutvikling og regional tilhørighet,
forteller prosjektleder Merete Jacobsen Klæboe.
En kulturell rasteplass er et sted hvor veifarende
kan ta en pause, nyte en god opplevelse og bli
nysgjerrige på stedet. To eksempler: Gratangens
«Morgans skip» (bildet), verdens største mobile
treskulptur: 30 meter høy på et nes i Gratangen.
«Nupen», utsiktspunkt i Kvæfjord på grensen til
Harstad, som i generasjoner har tiltrukket kjærestepar på grunn av utsikten mot midnattssola.
I 2009 ble Nupen kåret til Norges mest romantiske sted:
k i l d e : www.livskraftigekommuner.no
Språkpris til UDI
Klarspråkprisen for 2010 bel nylig delt ut til
Utlendingsdirektoratet (u d i ). – Rettssikkerheten, demokratiet og effektiviteten lider når
innbyggerne ikke forstår informasjonen fra
det offentlige. udi får prisen for sin iherdige innsats med å skrive tekster som er lette å forstå
for sine brukere, både på bokmål og nynorsk
Jeg er imponert over u d i og gratulerer dem
med prisen. Jeg er glad for den voksende
interessen for klarspråk i statsforvaltningen sier
fornyingsminister Rigmor Aasrud (bildet) om
arbeidet med å gjøre komplisert juss lettere
forståelig for brukerne.
k i l d e : Forsyings-, administrasjonsog kirkedepartementet
2 8 | f r i s pa r k
Illustrasjon: hallvard skauge
Innanfor eller utanfor | Her kjem ein god og ein dårlig nyhet om helsevesen,
alderdom og eldreomsorg i verdens rikaste land med verdens mest misnøgde folkeopinion.
jeg hater denne regjeringen, var
overskrifta på eit lesarbrev i vg (17.
januar i år). Det er illsint i tonen, men
likevel ikkje utypisk i innhald. Og det er
svært moderat i ordbruken i høve til det
som er vanlig på nettfora. Der er det
beinhard konkurranse om å vera sterkast i meiningar og klarast i fordømmande skjellsord. Om noen skulle forvilla seg inn ein slik debatt med saklige
hensikter, kjem det hundrevis av sinte
kommentarar som tar avstand frå denslags feighet og bortforklaringar og mangel
på klar tale.
Det er ei tiltakande forsøpling av den
offentlige debatten, men slike fora er
ikkje uvesentlige for kva som eg gangbare «argument» i meiningsutvekslingar
og meiningsdanning her i verdens rikaste
land. Og dei har betydning for kva som
blir framført og oppfatta som folkets
røyst i det som år etter år blir stempla av
fn som verdens beste land å bu i.
denne gongen gjeld det «gamle og
syke», som det konsekvent heiter i den
politiske retorikken til eit framgangsrikt
parti som har gjort det til sitt varemerke
å vera «dypt rystet og sjokkert». Innsendaren i vg hatar regjeringa «for angsten
den skaper ved sin alderdomspolitikk.
Den velsigner at gamle ikke er fortjent til
sykehjelp, og den godtar at gamle lever
og dør ensomme i angst og smerte. Skulle
noen egne seg for å bli stilt for en Menneskerettsdomstol, burde det være en regjering som systematisk diskriminerer eldre».
Det allmenne mediebildet av tilstanden er ikkje så grovt i ord, men det går
i same retning. Det er ein del av sjølve
medielogikken: Den som er misnøgd og
forbanna, er betre stoff enn den som er
tilfreds. Medieomtalen av enkelttilfelle
som hamnar i klemma, teiknar eit sørgelig bilde av helse- og omsorgsvesenet, og
det skaper frykt hos mange. Dei trur at
dersom dei blir sjuke eller pleietrengande
og treng hjelp, så blir dei plassert i umenneskelige køar og dårlig behandla.
alt er ikkje fullkome her i landet,
og vi er heller ikkje alltid best i verdensklassen. For noen år sidan kom Norge
på 11. plass i ei undersøking who gjorde
av helsevesenet i 191 land. Mange var
overraska over at vi ikkje var heilt på
topp, sjøl om vi har kome litt høgare på
lista sidan.
Men eit anna trekk er at trua på at vi
får god behandling og pleie når vi måtte
trenga det, er mye lågare i Norge enn i
land vi plar samlikna oss med, sjøl om
den reelle kvaliteten er minst like god.
Det må ha noe å gjera med det medieformidla inntrykket som har skapt verdens
mest misnøgde folkeopinion i forhold til
faktiske livsvilkår og standard – også i
helse- og omsorgsektoren.
det hender av og til at det dukkar opp djupfølte, takknemlige og sterkt
rosande innlegg om norske sjukehus og
sjukeheimar i lesarspaltene i avisene. Då
er det noen som har personlige erfaringar
eller erfaringar med nærståande som er
s i tat e r | 2 9
s i tat e r
Jeg har klart å fornye meg. Jeg er mer levende nå, selv om jeg ikke ser slik ut.
p u s h wag n e r til Magasinet
Du må være ekstremt flittig og jobbe hardt, du må være tøff og kunne legge
følelser til side. Du må være faglig dyktig og ikke mist like mennesker. Du må
få barn før du er 25 år, skaffe deg en god mann og hjelp i huset.
stine bosse, Tryg-sjef i Danmark, en av de 50 mektigste foretningskvinnene
verden til Aftenposten.
andreas hompland
Mange har fått et så forvridd syn på sex. Det skal være gøy, men i dag er sex
blitt så alvorlig. Det er nesten som du gjør et overgrep mot en kvinne når du
ligger med henne.
stellan skarsgård til Magasinet
Hadde kirken utelukkende bestått av snille, gudfryktige og autoritetstro lam,
ville den ikke beveget seg.
Leder i Dagsavisen
Jeg ser ingen grunn til ikke å benytte meg av det jeg måtte ha i meg av temperament, være det seg vemod, aggresjon, angst, brunst, usikkerhet, resignasjon og så videre.
Musiker og artist torgny amdam til Natt&Dag
eller har vore pasientar og er blitt tatt
hand om av kyndige, omsorgsfulle og
vennlige folk i kvite frakkar. Dei har
vore i trygge hender og nærmast overraska over det.
Vi må åpenbart ha to forskjellige helsevesen her i landet: Eitt som blir sett
utanfrå, som er ille og har liten tillit; og
eitt som blir opplevd som bra for dei
som har kjennskap til det innanfrå. Den
erfarne nova-forskaren Svein Olav
Daatland, som har mange år bak seg
som redaktør av tidsskiftet «Aldring og
eldre», har formulert dette paradokset
slik: «Den gode nyheten er at alderdommen og eldreomsorgen er mye bedre enn
sitt rykte; den dårlige nyheten er at så få
er klar over det».
eu vil ifølge Aftenposten forenkle eøs-avtalen ved i større grad å bruke
skriftlig saksbehandling via e-post. Norge trenger ikke vetorett når nye direktiver kan stoppes av spamfilteret.
Leder i Dagens Næringsliv
Dobbelt så mange nordlendinger som østlendinger synes utroskap er ryddig.
Tre ganger så mange menn som kvinner synes det er geit å utnytte en maktposisjon i arbeidslivet til å skaffe seg fordeler.
joacim lund, journalist i Aftenposen om en undersøkelse på vegne av
Microsoft i forbindelse med utgivelse av dataspillet Fable
Det er som Woody Allen sier; prater man nok om mat, blir det komisk.
john erik riley, aktuell med romanen Heimdal California, Klassekampen
Faren min tvang meg, eller rettere sagt oppfordret meg til å lese Hvite niggere, Beatles og Ulf Lundells Jack. Da var mye gjort.
dag e r l e n d l o h n e m o h n , rådgiver, Buskerud fylkesbibliotek, til spalten
«På nattbordet» i Dagens Næringsliv
Jo lenger unna naboene man bor, jo bedre blir man kjent med dem.
b j ø r n g a b r i e l s e n , journalist som i fem år bodde i ei hytte i Nordmarka, til Aften.
Det tok oss hundretusenvis av år å bli en milliard mennesker. Spranget fra
seks til sju milliarder tok bare sju år. Kan vi bli flere uten at kloden kollapser?
j ø r g e n s t e e n n i e l s e n på utenriks-sidene i Klassekampen
Det sies at du kan leve et helt liv på Sørlandet uten å vite at du er uvenner
med naboen.
Rådmann og «Årets kommuenprofil» Evy Anni Evensen til Kommunal Rapport
3 0 | d e lta h j e l p e r d e g
advokatens hjørne |
Lik lønn for arbeid av lik verdi – «Fredrikstad-saken»
Den 27. mai 2010 ble det fattet vedtak i
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
om at avlønningen av leder for sfo i
Fredrikstad kommune var i strid med
likestillingsloven paragraf 5 jf paragraf 3.
Likestillingslovens paragraf 5 innebærer
plikt for arbeidsgiver til å betale kvinner
og menn lik lønn for arbeid av lik verdi.
Plikten til lik avlønning omfatter stillinger innen ulike fag og sektorer. Spørsmålet om ulike stillinger har lik verdi
skal avgjøres etter en helhetsvurdering.
Saken handlet om at 5 arbeidslederstillinger ved teknisk sektor var lønnet høyere enn sfo-leder stillingen. Spørsmålet
var om denne forskjellen var i strid med
lovens bestemmelser om likestilling av
kjønnene.
Saken kom opp ved at medlemmet i 2007
selv fremmet krav overfor kommunen.
Etter bistand fra Deltas htv, fikk med-
lemmet medhold av Likestillingsombudet.
Fredrikstad kommune fremmet deretter
saken videre for nemnda der medlemmet
vant der frem under dissens (3–1). Forskjellene i lønn ble ansett som en form
for indirekte diskriminering som ikke
kunne forsvares.
Det fremgår at sfo-lederens lederansvar, herunder ansvaret for mange barn
kunne sammenlignes og likestilles med
det ansvaret for tekniske funksjoner som
arbeidslederne hadde, herunder for særskilte kritiske hendelser. Det forelå
kjønnsskjevhet mellom sektorene selv
om teknisk sektor hadde en viss andel
kvinnelige ansatte arbeidsledere (renhold) og 3 av 24 sfo-ledere var menn.
til en tidligere sak fra Harstad kommune
der høyere avlønning av ingeniører ble
ansett forsvarlig på grunn av at dette var
nødvendig for å rekruttere og beholde.
Fredrikstad kommune rettet seg etter
nemndas avgjørelse og la til grunn at det
faktisk forelå brudd på likelønnsbestemmelsene uten å ta denne saken videre for
retten. Det ble etter dette også forhandlet frem en erstatning til medlemmet for
de tre årene som saken hadde versert,
samt en erstatningssum (oppreisning) for
bruddet på likestillingsloven.
vegard veggeland
advokat i Delta
Deltas htv kunne i saken legge fram
informasjon om at den konkrete rekrutteringen ved teknisk sektor hadde vært
intern. Dette hadde betydning i forhold
pensjonsspalten |
Lønner det seg å jobbe lenger enn til 67 år?
spørsmål:
Jeg er født i 1950 og lurer på hvordan
min pensjon blir hvis jeg går av med pensjon når jeg blir 67 år, og om det lønner
seg for meg å jobbe lenger? Jeg vil da ha
20 års medlemstid i klp.
sene om økt levealder. Det betyr at den
reduseres med ca 3,5 prosent. For å
unngå denne reduksjonen kan du fortsette å jobbe og vente med å ta ut pensjon både fra klp og folketrygden i 8
måneder.
svar:
Hvor stor pensjonen din blir er avhengig
av hvilken pensjonsgivende lønn du har
når du slutter og hvilken opptjening du
har hatt i folketrygden. Både pensjonen
fra klp og folketrygden blir levealderjustert. Hvis du går av ved 67 år skal
pensjonen deles på 1,036, ut fra progno-
Forstsetter du lenger vil pensjonen fra
klp ikke bli økt som følge av levealderjusteringen, men det vil folketrygden. Vi
skal da samordne med den økte folketrygden, og du vil få en lavere pensjon
fra klp. Fordi du ikke har full opptjening vil du kunne fortsette å øke pensjonsopptjeningen i klp, og dette vil
nesten oppveie denne reduksjonen. Det
er vedtatt regler om individuell garanti
som medfører at samlet pensjon ved full
opptjening skal være minst 66 prosent
av pensjonsgrunnlaget. Siden du har så
kort opptjening i klp vil den ikke kunne
slå ut og sikre deg en høyere pensjon.
kari bakken, rådgiver
Kommunal Landspensjonskasse – klp
d e lta h j e l p e r d e g | 3 1
rådgiveren svarer |
Fortrinnsrett til utvidet stilling
spørsmål:
Jeg er ansatt som helsesekretær i 50 prosent stilling ved et forholdsvis stort legesenter. Vi er 6 årsverk fordelt på 7 ansatte
i form av 5 heltidsstillinger og 2 deltidsstillinger. Hun som har den andre 50 prosent-stillingen går av med pensjon til
sommeren. Jeg ønsker sterkt å utvide til
full stilling, men legene ønsker å lyse ut
de ledige 50 prosentene. De hevder at det
er nødvendig. De trenger fleksibiliteten
det gir å ha deltidsansatte som kan dekke
opp ved sykdomsfravær og liknende.
Både jeg og hun som pensjoneres, har
vært svært fleksible og i korte perioder
har vi begge jobbet full tid av den grunn.
Jeg vet at arbeidsmiljøloven gir fortrinnsrett til ansettelse for deltidsansatte
som ønsker å utvide sin stilling. Har jeg
en slik fortrinnsrett, og hvordan skal jeg
i så fall gå fram for å få denne retten?
svar:
Arbeidsmiljøloven paragraf 14–3 sier at
deltidsansatte har rett til å utvide sin stilling framfor at arbeidsgiver foretar ny
ansettelse i stillingen. Fortrinnsretten er
betinget av at arbeidstaker er kvalifisert
for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlig ulempe
for arbeidsgiver. Ut fra hva du skriver
mener jeg at du har en slik fortrinnsrett.
Den fleksibiliteten arbeidsgiver mister
ved å ikke ha deltidsansatte er naturligvis en ulempe, men jeg kan ikke se at det
er en vesentlig ulempe.
plassen, kan hun hjelpe deg. Det kan være
lurt å fremme kravet før legene kommer
i gang med prosessen med å lyse ut. Det
vil spare dem for arbeid og penger.
Du må fremme krav overfor arbeidsgiver om at du tilbys den ledige stillingen.
Gå fram på en ryddig og formell måte
ved å fremme kravet skriftlig, og ved å
gjøre det klart at du forventer et skriftlig svar. Har du en tillitsvalgt på arbeids-
sveinung berger
spesialrådgiver i Delta
Hvis arbeidsgiver avslår kravet kan det
reises tvist for tvisteløsningsnemnda.
Arbeidstilsynet er sekretariat for nemnda.
Saken må fremmes innen fire uker etter
at du har mottatt svar fra arbeidsgiver.
Saker som fremmes etter fristen, avvises.
Det betyr at du må kontakte Delta umiddelbart hvis arbeidsgiver avslår, så hjelper
vi deg i forhold til nemnda.
likestillings-og diskrimineringsombudet svarer |
For gammel til å få ny jobb?
spørsmål:
Jeg er 54 år gammel og har søkt på over
30 stillinger. Jeg har aldri blitt innkalt til
intervju, selv om jeg er godt kvalifisert.
Jeg mener dette skyldes min alder.
svar
Dersom du ikke har blitt kalt til intervju
på grunn av din alder, kan dette i seg selv
være i strid med arbeidsmiljøloven (aml.),
uavhengig av om du ville fått stillingen
eller ikke, jf. aml. paragraf 13–2 første
ledd bokstav a og paragraf 13–1 første
ledd som forbyr diskriminering på grunn
av alder ved alle sider av et arbeidsforhold.
Hvis du mener at det er alderen som
er årsaken til at du ikke blir kalt inn til
intervju, har du rett til å kreve at
arbeidsgiver gir skriftlige opplysninger
om den som ble ansatt i de enkelte stillingene du søkte på. Du har krav på å få
vite hvilken utdanning, praksis og andre
klart konstaterbare kvalifikasjoner for
arbeidet den som ble ansatt har jf.
arbeidsmiljøloven paragraf 13–7.
Dersom du på bakgrunn av disse opplysningene mener at det er grunnlag for å
si at du har blitt forbigått på grunn av
alder, kan du sende inn en skriftlig klage
til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Ombudet understreker imidlertid at vi
ikke kan vurdere om du generelt har
blitt forbigått til de over 30 stillinger du
har søkt. Du må i så fall presisere hvilke
konkrete stillinger du mener at du har
blitt forbigått til. Saksbehandlingen hos
ombudet bygger på det kontradiktoriske
prinsippet. Det vil si at din klage vil bli
oversendt til arbeidsgiver, og all informasjon som ombudet mottar fra arbeidsgiver, vil bli oversendt deg. På bakgrunn
av begge parters redegjørelser, vil ombudet komme med en uttalelse om det har
funnet sted en forbigåelse i strid med
loven.
sunniva ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud
3 2 | k ry s s o r d
Løsning på kryssord nummer 1/2011 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 1/2011».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
...........................................................................
Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
vinnere | nummer 8/2010
anne karin høgset
6149 Åram
tove karan
Aasm. Vijes vei 35
7715 Steinkjer
karen leeranå
Alf Godagers vei 14
7081 Sjetnemarka
3 3 | entytheert ej o
r bb
reetptoe r ta
j osbj be | 3 3
Alternativ aftenbønn
Gro Dahle gjør som hun pleier:
Hun tar utgangspunkt i det nære, gir
tingene og følelsene sjel, dypper alt
i kjærlighet, uten at det blir det
minste klamt. Diktene i God natt,
natt sier godnatta til alt som er
rundt oss – til puta, skoa, elgen, sola
og teppet på gulvet, men også til
dem som lengter og venter. Diktene
er konkrete, men rommer alltid mye
mer. Her er undring, ro og trygghet. Illustrasjonene til ektemannen
Svein Nyhus bidrar på samme
måte.
Annerledes krim
En tidlig morgen blir Bess vekket av
et skudd. Mannen hennes ligger død
utenfor. Det siste han sa var visstnok: «Kona mi har skutt meg». Så
langt en typisk start på en krim.
Men selv om en etterforsker dukker opp og begynner å nøste, triller boka av gårde i andre retninger.
Gåtene får ikke klare svar, og Bess
gjør ikke det vi forventer av en sørgende enke. Så kanskje er det like
mye en bok om sorgens mange
ansikter som en kriminalroman.
Litt forvirrende, litt underholdende
og mer enn litt velskrevet.
Rapport fra en ukjent verden
Krimbøker bør være rett på sak og
gi spenning fra første stund. Men
helst skal boka by på mer enn bare
spenning. Med mord i blikket er et
eksempel på at krimlitteratur kan
gi innsikt i samfunnsforhold som
nordmenn flest ikke vet mye om.
Handlingen foregår i Helsinki, men
turen går også innom Russland og
Estland og drar oss inn i hel- og halvkriminelle nettverk. Her er russisk
spioner, estiske narkokonger og
ganske vanlige finner. Og alle er de
ubehagelig troverdige og nære.
g u n h i l d l e rvåg
g u n h i l d l e rvåg
g u n h i l d l e rvåg
Termoskaffe og betong
Anleggsprosa er en bok med korte
tekster skrevet med utgangspunkt
i en norsk byggeplass; med klamme
oppholdbrakker, forskaling, tunge
arbeidsklær og termoskaffe. Forfatteren skriver varmt og nært om
mennesker som jobber sammen,
mennesker med ulik arbeidsmoral,
ulike liv, men med samme mål: Å
bygge hus. En ujålete, virkelighetsnær og konkret bok som diskret,
men virkningsfullt, har synsvinkelen
til en ung kvinne med førstehånds
erfaring. Boka kjentes fin og lett å
lese og gir innblikk i en verden som
virker både fremmed og gjenkjennelig.
siv m. bjelland
Gro Dahle og Svein Nyhus
God natt, natt
Cappelen Damm
Pia Juul
Mordet på Halland
Samlaget
Matti Rönkä
Med mord i blikket
Samlaget
Rå dame på gitar
En kvinnelig gitarhelt er ikke dagligdags, en ny gitarhelt uansett kjønn
for så vidt, inspirert av selveste White
Stripes Jack White. Legg til en klokkeklar og høy stemme; som bringer
tankene hen mot David Bowies
Ziggy Stardust i måten hun synger
på. Anna Calvi har turnert med Nick
Cave, lovprises av musikkguru Brian
Eno og omtales som den nye pj Harvey. Insisterende og krevende vokal
i en musikalsk miks der det fengende
og tøffe kjemper en hard kamp med
det pompøse og klagende.Vanskelig
å ikke bli berørt av.
Bråvakker visepop
Det var i november i fjor at debutplaten til Frida Ånnevik dukket opp
og var «årets lyspunkt», ikke bare
for kollegene i Teksforfatterfondet
(t f f ) som ga henne debutantpris,
men for mange av oss som fikk øre
for hennes lavmælte, tekstnære melodier. Musikken løfter, stemmen drar
en til seg. Inspirert av Alf Prøysen,
Håkan Hellstrøm og Joni Mitchell,
skriver Ånnevik om relasjoner som
slutter, men på en måte som trøster, løfter, og peker framover. Anbefales.
Hverdagspoesi
Med det milde og melankolske albumet Ælt som var søkk borte følger
søskentrioen Narum fint opp sitt
kritikerroste debutalbum fra 2009.
De holder seg i det samme rootsog folklandskapet som før, og vokalist Benedikte Narum Jenssen synger
fortsatt like nydelige ballader. Tekstene har mening, og vokalisten vet
å formidle, dempet og inderlig på
samme tid. Narum gir oss hverdagspoesi på totendialekt, og styrer trygt
unna kjedelige hjertesmerte-tekster.
Får de Spellemannspris for visene
sine?
g u n h i l d l e rvåg
Vanskelig å sitte stille
Svenske Robyn bestemte seg for å
gi ut tre plater i løpet av fjoråret.
Det klarte hun. Til slutt samlet hun
det beste fra de tre albumene på
plata Body Talk. Resultatet er ei
superfengende pop-plate. Her er en
herlig blanding av disco, elektronika
og pop, tøft og søtt på samme tid.
Den ene låten er mer spretten,
energisk og velprodusert enn den
andre. Dette er musikk som får deg
opp av stolen og ut på gulvet. Robyn
gir deg låtene som får husvasken til
å bli en dans.
g u n h i l d l e rvåg
Narum
Ælt som var søkk borte
Warner Music Norway
Robyn
Body Talk
Konichiwa / e m i
Tina Åmodt
Anleggsprosa
Kolon 2010
CD
Bøker
etter jobb | 33
siv m. bjelland
siv m. bjelland
Anna Calvi
«Anna Calvi»
Domino Records
Frida Ånnevik
Synlige hjerteslag
Musikkforlaget Grappa, 2010
34 | etter jobb
mitt kulturliv
diktet
t e k s t o g f oto : h e g e h e lø e
EVENTYRLIG
UTEKONSERT PÅ
VERDENS ENDE
navn Jette Dyrnes
alde 56 år
stilling Ansatt i Nøtterøy kommune som
hjelpearbeider
tillitsverv Leder for helsefagarbeidere i Delta
Hva leser du?
Jeg er glad i å lese krim. Nå har jeg Berlinerpoplene med Anne B. Ragde på
nattbordet mitt. Jeg må lese aviser hver
dag, det er Aftenposten, Tønsbergs Blad
og Ukeavisen ledelse som gjelder.
Hvordan er tv- og radiovanene dine?
Jeg følger med på Det store korslaget og
ser gjerne film på sene kvelder, gjerne
lett underholdende spenningsfilmer. Jeg
liker også debattprogrammer og lytter
til nrk p1 når jeg går tur med hunden.
Bruker du facebook og andre sosiale
medier?
Ja, jeg er på facebook, twitter og har en
profil på linked-in. Jeg er samfunnsengasjert og bruker twitter til å kommentere hendelser og synspunkter om det
som opptar meg.
rocky
Hva slags musikk lytter du til?
Jeg er altetende når det gjelder musikk.
Hva slags filmer liker du?
Spenningsfilmer og godt drama! Max
Manus var fantastisk. Jeg gleder meg til
Kongen av Bastøy. Jeg er fra Nøtterøy,
og Bastøy er jo rett uti fjorden. Jeg kan
huske at foreldrene mine snakket om de
«fæle» guttene på Bastøy.
Hva er din største kulturopplevelse?
Jeg husker spesielt godt konsert med
Bjørn Eidsvåg på Verdens ende på
Tjøme. Det var sommer, svaberg og vin
i glasset. Det var et eventyr.
Driver du med egne kulturaktiviteter?
Tidligere sang jeg i Vrengenkoret her på
Tjøme. Nå bruker jeg mest tid på hunden.
Harald Amundsen
Den beste kollegaen: fleecejakke, gråsprengt
hår, nesten sammenvokste øyenbryn. Hender med hovne blodårer, gule fingertupper,
en lillefinger uten tupp og negl. Giftering.
Fra øyekrokene piller han ut små klumper
av søvn. Han har rygg- og fordøyelsesproblemer, han eter fem brødskiver hver dag,
drikker en halv Cultura og nesten en hel termos med svart kaffe. Han er seksogseksti år,
trebarnspappa, enkemann. Han har tatoveringer av grønne havfruer på armene.
Forfatteren t i n a å m o d t (f 1985) er fra Askøy og
har bakgrunn fra Skrivekunstakademiet i Hordaland
og Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitet.
Hun debuterte med kortprosasamlingen Anleggsprosa
i 2010, se omtale side 33 i dette bladet.
etter jobb | 35
exil design
siv m.bjelland
Seirende inn i det nye året
nyttårsfeiring i edinburgh,
hovedstaden i Skottland, er noe helt spesielt. Folk har fri for å feire sammen med
familie og venner i fire dager til ende, og
det er offentlige arrangementer på rekke
og rad. Og turistene strømmer til for å
delta, blant dem var mannen min og jeg.
Hogmanay kalles nyttårsfeiringen. Byen
syder og sprudler på alle arenaer. Det
meste av dagliglivet holdes på et minimum, hotellene er booket til randen – og
ikke minst er dette en tid for de store
sportsbegivenheter.
I Edinburgh trekkes store deler av
befolkningen til to sportsarenaer: Folkesportene fotball og rugby. Førstnevnte
er kanskje den mest folkelige av de to,
sistnevnte regnes mer som middelklassesport. Tilfeldigvis bodde vi på et hotell
like ved byens rugby-stadion, og vår
lokale pub var også hjemmelagets
rugby-pub. Skottene sier at rugby, som
regnes som et mer fysisk og brutalt spill
enn fotball, er «en bøllesport for gentlemen». Mens de omvendt kaller fotball
«en gentlemanssport for bøller.»
Min mann stilte med billetter til fotballkampen. Dermed befant jeg meg på
lokalderbyet mellom erkerivalene Heart
of Midlothian Football Club (Hearts) og
Hibernian (Hib’s) på årets første dag,
etter å ha fått mitt av severdigheter, kafé,
shopping og kultur dagen i forveien.
Matchen hadde vært utsolgt i ukesvis.
Tynecastle stadion er hjemmebanen til
Hearts. Den ligger i bydelen Gorgie i et
litt slitent strøk i den ellers storslagne
regionhovedstaden preget av middelaldersk og georgiansk praktarkitektur.
Stemningen kokte på stadion som, til
tross for at den er stor, virker intim. Den
karakteristiske klubbhymnen lød i allsang fra hjemmetribunene da vi gikk inn
sammen med hordene. Syngingen og tilropene lød taktfast kampen gjennom fra
så vel hjemme- som bortesupportere,
gjallende i konstante utrop og tilsvar.
Det startet som knokkelkamp, og slik
fortsatte det. Frustrasjonen bredte om
seg ettersom de velfortjente sjansene til
Hearts ikke betalte seg med mål. «Go
home you rats», lød hjemmeropene hen-
vendt til bøllene på bortelaget. Endelig
på slutten av andre omgang satt skåringen og Hearts fikk 1–0 målet. Seiersmålet! Jubelbrølene runget. Folk har reist
og håpet mange ganger i løpet av kampen, men nå ble alle stående og synge ferdig jubelsangen: «Jinglebells, jinglebells,
jingle all the way. Oh what fun it is to
beat the Hib’s on New Years Day».
Manageren var lutter smil og glede
etter kampen og sa at han brydde seg
null og niks om det skitne spillet. Så
lenge det ble seier kunne det godt vært
verdens dårligst spilte kamp. «Jeg bryr
meg ikke. En sånn seier gir oss stor tro
på oss selv. Det betyr alt.»
Og om kvelden gikk turen til den
lokale rugbybaren, hvor hjemmelaget
feiret en stor seier. En klassisk britisk
bar, med den obligatoriske pubhunden
Sheba henslengt i skinnsofaen. En fin
dag å være turist på. Kanskje noe for
norske kommuner? Fire dager nyttårsfeiring med alt som kan krype og gå?
Forslaget er herved oversendt.
Godt nyttår!
B – blad
36 | nyheter
returadresse
Kommuniké
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
KOMMUNIKE gir deg supre ferietilbud
Et godt utvalg av våre hotellferier
skeaktiviteter
Inkl. påskemeny og på
3 dager KUN
2 285,3 dager kun
per person i dobbeltrom
930 m.o.h
3 dagers påskeferie på Fefor
Høifjellshotell inkl. halvpensjon
Fefor Høifjellshotell
Påskeferie i Gudbrandsdalens storslåtte natur. På det hundre
år gamle Fefor Høifjellshotell har du både Jotunheimens og
Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort,
som svømmebasseng og badstue. Her kommer du i fint selskap, den norske kongefamilien var vintergjester tidlig på
1900- tallet, og sørpolfareren Sir Robert Scott testet ut sine
motorsleder på Feforvannet vinteren 1910. I påsken gjøres det
ekstra stas på gjestene med påskemeny og mange påskeaktiviteter både inne og ute.
t 2 overnattinger
t 2 frokostbuffeer
t 2 middager/buffeer
(påskemeny)
2 barn t.o.m. 5 år gratis i foreldre
nes seng. 2 barn t.o.m. 14 år k
1189,- per barn i egen seng. Maks
3 barn per rom. Ved to betalend
voksne eller én voksen som ogs
betaler enkeltromstillegg, bestille
på tlf. 800 300 98.
4 overnattinger med ½-pens
3 695,- pr. pers. i dobbeltrom
Ankomst: 20.04.2011.
Ankomst: 22.04.2011
Ute foto/NTR
8 dager i Toscana - eksklusivt og med halvpensjon
Meget billig familieferie i Nord-Tyskland - 6 dager
8 dager KUN
6 dager KUN
3 199,-
1 277,-
per person i dobbeltrom
Inkl. ½-pensjon
Dere får neppe finere rammer rundt
deres ferie i Toscana enn på ))))
Resort Vedute. Et flott og eksklusivt
hotell i den lille byen Fucecchio. Nyt
livet ved bassengkanten i den varme
sommersolen.
Ankomst: Lørdager i perioden
30.04. - 24.09.2011.
SPAR 1 245,t 7 overnattinger
t 7 frokostbuffeer
t 7 tre-retters
middager/buffé
t Hotellet har privat
strand og et stort
bassengområde
2 barn t.o.m. 14 år gratis
Gratis mat og drikke til barna*
Her på grensen mellom Danmark og
Tyskland ligger Best Western Hotel des
Nordens. God kvalitet til en rimelig pris, og
ikke minst mye ekstra med i prisen. Afslutt
dagen i hotellets svømmebasseng.
Ankomst 2011: Juni: 19. 26. / Juli: 3. 10. 17.
24. 31. / Aug.: 7. 14. 21.
*Hvis foreldrene spiser middag i restauranten.
per person i dobbeltrom
SPAR 200,t 5 overnattinger
t 5 frokoster
t Gratis mat og drikke
til barna t.o.m. 13 år*
t Gratis internettadgang
t Hotellet ligger kun 7
km fra Flensburg og
den danske grense
Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengøring. Reise
inngår ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.
Bestill og se flere ferier på t
www.dtf-travel.no
Annonsekode: Kommunike
Finn billige flyreiser på
www.2travel2.no
KUN HOS DTF TRAVEL!
Angreforsikring: Ring og
avbestill helt uten grunn frem
til kl. 12 dagen før. Fra 79,- per
voksen/39,- per barn.