docNYTT FRA GRØNT PUNKT NORGE
download 
Report Transcription
NYTT FRA GRØNT PUNKT NORGE
NYTT FRA GRØNT PUNKT NORGE NR 1 • 2 0 11 Stadige flere medlemmer Grønt Punkt Norge opplever et jevnt sig av nye medlemmer og kontrollmedlemmer. Spesielt krav fra det offentlige og samarbeidet med Miljøfyrtårn gir resultater. Når vi nærmer oss april 2011 teller medlemsmassen i overkant 3800 medlemmer totalt. Av disse er nesten 1300 kontrollmedlemmer, det vil si at disse stiller krav om medlemskap overfor sine leverandører. Ny klimakalkulator tar pulsen på norsk kildesortering Nettbasert klimakalkulator er et godt verktøy for å vise at kildesortering har god miljønytte og reduserer utslipp av klimagasser. essensielt for en høy returgrad. Vi håper derfor at verktøyet blir nyttig og kan brukes til å forklare hvorfor vi kildesorterer, argumentere for mer kildesortering og renere fraksjoner, samt motivere innbyggere og lokalpolitikere til å ta ansvar for emballasjen. Rekken av kommuner vokser Kalkulatoren skal være et verktøy som gir nyttig informasjon til primærmålgruppen: alle kommuner og interkommunale selskaper, altså ansatte i renovasjonsselskapene, teknisk etat, andre kommunalt ansatte, lokalpolitikere og befolkningen ellers. Så langt i år har vi tatt i mot kommunene Hamar, Vardø, Vadsø, Kongsberg, Øvre Eiker og Birkenes som kontrollmedlemmer. Gledelig er det også at Helse Vest nå står sammen med de tre øvrige helseforetakene om å stille krav til sine leverandører. Miljøfyrtårnsertifisering er en utløser Finansnæringen er også en bransje hvor flere aktører nå tar et enda klarere miljøstandpunkt ved å ha blitt kontrollmedlemmer i Grønt Punkt. I år har blant annet Finansnæringens Hovedorganisasjon, Storebrand ASA og Gjensidige forsikring kommet med. I den forbindelse er det grunn til å trekke frem samarbeidet med Miljøfyrtårn som en viktig utløser for medlemskap. At medlemskap i Grønt Punkt Norge kreves ved Miljøfyrtårnsertifisering er en vesentlig årsak til veksten vi nå ser. De store lokomotivene Et godt eksempel på at arbeidet med å redusere antall gratispassasjerer virkelig gir resultater er når store aktører krever medlemskap, enten gjennom direkte hen vendelser til sine leverandører eller også ved å ta dette med i sine anbudsdokumenter. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) er en virksomhet som genererer mange nye medlemmer, det samme gjør Oslo Politidistrikt. Grønt Punkt og Lars Brede Johansen kan snart presentere en ny klimakalkulator for norske kommuner. Grønt Punkt Norge legger om kort tid ut et nytt verktøy på sine nettsider som skal gjøre det enklere for norske kommuner å synliggjøre at kildesortering av emballasje virkelig nytter. Klimakalkulatoren vil gi solid dokumentasjon på at det husholdningene legger ned av innsats for å sortere emballasje er av stor verdi for å redusere miljøbelastning, målt i CO2-ekvivalenter. I kalkulatoren, som er et laget i samarbeid med forskningsmiljøet på Norges naturvitenskapelige universitet, MiSa (environmental system ana lyses) vises klimanytten av materialgjenvinning sammenlignet med energiutnyttelse ved å beregne kildesorterte mengder og reduksjon i utslippene av klimagasser. I kalkulatoren kan man i tillegg få frem ytterligere redusert klimabelastning når returgraden øker, eg. 10%. Alt brukeren må gjøre er å velge en kommune eller IKS og ønsket emballasje, eller summen av alle embalalsjetyper. Beregningene som kommer frem bygger på • materialselskapenes rapportering til Klif for 2010 • kommunenes rapportering av kildesorterte mengder til Grønt Punkt Norge • innbyggere per kommune (SSB) • livsløpsanalyser for de ulike materialene Motiverer til mer ansvar - Innsamling av husholdningsemballasje vil alltid være en krevende oppgave, sier Lars Brede Johansen i Grønt Punkt som har ledet prosjektet. - I Norge er det kommunene som eier husholdningsavfallet og emballasjen samles inn gjennom dem. Vårt gode samarbeid med kommunene er Sammenstilling og tilpasning av livsløpsanalysene er gjort av konsulentselskapet Mepex. Kommentarer, innspill og spørsmål om klima kalkulatoren for kommuner rettes til Lars Brede Johansen, lars@grontpunkt.no eller tlf. 993 65 573. NYTT FRA GRØNT PUNKT • NR 1 - 2011 Snart deltar hele Norge i emballasjedugnaden Full oppslutning om emballasjedugnaden er et viktig mål for næringslivets hovedorganisasjoner og miljømyndighetene. Ved å aktivt delta i returordningene for brukt emballasje viser norske bedrifter samfunnsansvar i praksis. Gjennom disse returordningene bidrar bedriftene med til en årlig reduksjon av CO2-utslipp på nesten 400 000 tonn. Ny norsk-svensk union Avtalen med sorteringsanlegg for plastemballasje fra husholdningene skal fornyes i 2011. Norge og Sverige utlyser en felles anbudskonkurranse om sortering av over 40 000 tonn plastemballasje. Krav om 80 prosent utsortert til materialgjenvinning Anbudskonkurransen er distribuert direkte til 20 anlegg, deriblant anlegg i Tyskland, Sverige, England og Nederland. I tillegg er det satt inn annonser i flere internasjonale tidsskrifter. For å delta i emballasjedugnaden må bedriftene være medlemmer i Grønt Punkt Norge. Medlemskap i Grønt Punkt innebærer at norske vareprodusenter og leverandører, som benytter emballasje på produktene, sikrer finansiering av returordningene for emballasje. - Det er et norsk-svensk krav til sorteringsanleggene at 80 prosent av den innsamlede plastemballasjen skal gå til materialgjenvinning, sier Gjester. Dette er et av de høyeste kravene i europeisk sammenheng. I 2010 ble over 83 prosent av plastemballasjen fra norske husholdninger utsortert til materialgjenvinning. Kostnadene fordeles rettferdig Grønt Punkt Norge er næringslivets redskap for å oppfylle myndighetenes krav til gjenvinning av brukt emballasje. Ved å være medlem i Grønt Punkt og delta i returordningene for emballasje, reduseres miljøproblemene forårsaket av emballasjeavfall og det oppnås en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til en forsvarlig håndtering av brukt emballasje. Mange pådrivere for full oppslutning Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Handels- og Servicenæringens Hovedorga nisasjon (HSH) vært pådrivere i arbeidet med å få næringslivet til å inngå medlemskap i Grønt Punkt Norge. Miljøverndepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har bedt Grønt Punkt Norge arbeide aktivt for å få offentlig sektor som medlemmer. I kommunesektoren har Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) anmodet landets kommuner/fylkeskommuner om å inngå medlemskap. Samlet har dette resultert i at vi er på god vei med å nå full oppslutning om emballasjedugnaden, og i dag har Grønt Punkt Norge nærmere 4 000 medlemmer. Fortsatt mange gratispassasjerer Vi kan enn fremdeles ikke ikke si oss fullt fornøyd når det gjelder oppslutningen om emballasjedugnaden. Det er fortsatt flere som ikke oppfyller sin forpliktelse til å betale for kildesortering og gjenvinning av emballasje. De er dermed ”gratispassasjerer”, og med på å uthule ordningen. De får også et uberettiget konkurransefortrinn, ved at de benytter returordningene uten å betale og dermed kan tilby sine produkter billigere. Disse leverandørene risikerer å bli avvist når nye avtaler skal inngås. Gledelig er det derfor å se at stadig flere bransjer og virksomheter som støtter opp om emballasjedugnaden – både som ordinære medlemmer og som kontrollmedlemmer. Ha en riktig god sommer! Jaana Røine, Adm. dir. Grønt Punkt Norge NYTT FRA GRØNT PUNKT • NR 1 - 2011 Direkte transport Per Gjester er ansvarlig for den norske delen av anbudsprosessen. - Sammen står vi sterkere, sier Per Gjester i Grønt Punkt Norge (GPN). Han er ansvarlig for anbudsprosessen på den norske siden. Gjester forteller at svenskene er over dobbelt så store i volum når det gjelder innsamlet mengde plastemballasje som Norge. For et par år siden endret Sverige sin plastinnsamling og samler nå inn alle typer plastemballasje slik vi gjør i Norge. Dette gjør at materialet vi tilbyr er likt, og det åpner opp for et godt samarbeid mellom Grønt Punkt Norge og svenske Förpacknings- og tidningsinsam lingen (FTI). I tillegg til anbudskonkurransen til sorteringsanleggene, vil det gå ut en egen tilbudskonkurranse på transport. Plastemballasjen vil fremdeles gå direkte fra kommunene og til sorteringsanlegget. I dag fraktes over 2/3 av den norske plastemballasjen til anleggene i Tyskland med tog. Det stilles også krav om returtransport, det vil si at man utnytter transport som ellers ville gått tom tilbake. Fakta Dagens avtaler utløper 31.12.2011. Ny avtale skal være på plass i månedsskiftet september/ oktober. Anbudsfristen går ut 4. juli. Tilbudsdokumentene kan leses på Grønt Punkt Norges hjemmesider. Norge og Sverige utlyser en felles anbudskonkurranse om sortering av over 40 000 tonn plastemballasje. Her er norsk plastemballasje ankommet Tyskland for gjenvinning. Mer plast til gjenvinning I 2010 ble 83,4 prosent av plasten fra norske husholdninger kildesortert. Siden mesteparten av PET-flaskene går i pantesystemet, utgjør blandet plastemballasje majoriteten av emballasjeavfallet fra norske husholdninger. jen blir samlet inn i fargede plastposer. Disse posene må sorteres optisk før de kan behandles videre. Et fåtall av mindre kommuner har valgt en ordning med levering av plastavfall ved sorteringspunkter. Alle former for plastemballasje er inkludert i systemene. Det meste av PET-flasker går inn i pantesystemet. Analyser viser at at brukt plastemballasje utgjør omkring 44%, 27% blandet plast, 0,5% blandet rigid plast, 1% PS, 4,5% PET og 2,5% PE. I fjor ble omtrent 25% av all plastemballasje fra norske husholdninger samlet inn for resirkulering i 2010 og sendt til gjenvinningsanlegg i Tyskland. I 2008 og 2009 ble bare 55-58% av den innsamlede plasten sortert i ulike kvaliteter og solgt videre for resirkulering. Flere norske kommuner og interkommunale selskaper var misfornøyde med denne utnyttelsesgraden, og fant det vanskelig å forklare overfor sine innbyggere hvorfor plasten skulle sendes til Tyskland når mer enn 40% av plasten ble brent uansett. Mange mente at denne plasten kunne utnyttes til energi ”her hjemme”. I 2010 sendte Grønt Punkt omtrent 22 000 tonn plast fra norske husholdninger til tyske sorteringsanlegg, med krav om at minst 75% av avfallet skulle resirkuleres. Dette er et resultat av en avtale mellom Grønt Punkt og norske kommuner, som vil være forsikret om at de kan være åpen og ærlig overfor kommunenes innbyggere om resirkulering. I Norge har omtrent 80% av innbyggerne mulighet til å kildesortere plastemballasje i sine kommuner. Kommunene velger selv sitt innsamlingssystem. Det mest vanlige er henting av store gjennomsiktige plastsekker hver tredje eller fjerde uke. Noen kommuner, inkludert Oslo, bruker et optibag-system hvor plastemballas- Vi samarbeider med Øyafestivalen også i år De siste årene har Grønt Punkt samarbeidet med Øyafestivalen i Oslo, og årets musikk fest er ikke noe unntak. Øyafestivalen har som mål å stadig bli bedre til å håndtere avfallet, og resirkulere det som kan brukes til nye ting. Festilvalen legger opp til at det skal være enkelt for publikum å være med å sortere avfallet, slik at en størst mulig mengde kan brukes til noe nytt. I 2010 ble, ved å øke fokus på gjenbruk, avfallsmengdene redusert med hele 5,4 tonn. I 2009 var avfallsmengden på 41,8 tonn, men i 2010 var den nede i 36,4 tonn. Resten av avallet ble energiutnyttet som fjernvarme via Hafslund. Natur og Ungdom sørger for å rydde det som blir liggende igjen. På bakområdet står festivalens modigste frivillige og sorterer avfallet i opptil 14 fraksjoner. – Vi hadde forståelse for dette, og bestemte oss for å gjøre det vi kunne for å øke utnyttelsesgraden, sier Rødvik. – Plast lages av olje, og er slik sett en ikke-fornybar ressurs. Målet må være at så mye som mulig av plasten blir gjenbrukt og forblir i kretsløpet så lenge som mulig. Etter ulike tester og forsøk, fant Grønt Punkt en løsning hvor en større mengde blandet plast kunne gjenvinnes til harde plastprodukter som for eksempel paller, blomsterkasser og gjerdestolper. På Grønt Punkt Dagen i fjor garanterte derfor Grønt Punkt at 75 prosent av innsamlet plast fra husholdningene i Norge skulle utsorteres og gå videre til materialgjenvinning i 2010. For å oppnå en slik høy grad av materiellgjenvinning er vi avhengig av kvaliteten på den innsamlede plasten. Plastemballasjen skal være tom og ren før den leveres i innsamlingsordningen. Plastemballasjen fraktes til mottaksanlegg, lagres, transporteres og sorteres før den gjenvinnes, og det jobber mennesker langs hele verdikjeden som må håndtere varen. Først i de siste leddene blir råvaren rengjort. Skitten emballasje med rester veier også mer enn ren emballasje. – Produktrester gjør transporten tyngre, og for at miljøregnskapet skal bli best mulig er det viktig at varen veier minst mulig, forklarer Rødvik. – Hvis ikke plastemballasjen som sendes til Tyskland er ren vil det naturlig nok være veldig vanskelig å oppnå den høye materialgjenvinningsgraden vi fikk til i 2010 Grønt Punkt med i Avfallsforsk Selv om Grønt Punkt arbeider med brukt emballasje er det fremdeles enkelte som mener dette er avfall. Grønt Punkt deltar derfor i Avfallsforsk som er et nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling. Nettverket ble etablert i 2009 av flere avfallsbedrifter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner med støtte fra BIA (brukerstyrt innovasjonsarenaprogram), finansiert gjennom Forskningsrådet. Nettverket har foreløpig 21 medlemmer, som kommer fra offentlige virksomhet, private bedrifter og relevante bransjeorganisasjoner. Videre tilstreber prosjektet å kunne dokumentere status og fremtidige trender når det gjelder sammensetning og mengde plastavfall, og også dokumentere teknisk effektivitet for forskjellige innsamlings-, sorterings- og gjenvinningssystemer for husholdningsavfall. Bedrifter og virksomheter som er interesserte i å delta i Avfallsforsk finner mer informasjon på www.avfallsforsk.no. Foreløpig har Avfallsforsk søkt om finansiering av et forskningsprosjekt: ”Effektiv gjenvinningsteknologi for organisk/matavfall og plastavfall fra husholdninger i et verdikjedeperspektiv”. Hovedmålet med dette forskningsprosjektet er å etablere forskningsbasert kunnskap for å utvikle modeller og input i forbindelse med avgjørelser relatert til teknologiutvikling, planlegging og håndtering av sorterings- og gjenvinningsteknologi for avfall fra norske husholdninger. Kunnskapen skal benyttes til å implementere systemer for fremtidig avfallshåndtering med hovedfokus på plastavfall og organisk avfall – spesielt matavfall. NYTT FRA GRØNT PUNKT • NR 1 - 2011 B Tidligere samferdselsEuropas beste produkt fremstilt og justisminister Odd Einar Dørum snakket avomgjenvunnet plast skal kåres endringskraft i miljøpolitikken, og om Forhvordan tredje avfallsbransjen år på rad inviterer EPRO (foreningen for europeiske plastgjenvinhadde gitt begrepet ”vekk” et ningsorganisasjoner) nå til konkurransen” nytt innhold – og oppfordret Best Recycled Product” til å dyrke en kultur somsom har til målsetting å øke oppmerksomheten rundt forteller om det vi får til. produkter fremstilt av gjenvunnet plast og derigjennom stimulere til økt bruk av gjenvunnet plast. hvor mange anvendelsesområder gjenvunnet plast har gjennom forskjellige produkter. - Å bruke gjenvunnet materiale er et viktig grep for å komme et steg videre i forhold til en grønnere økonomi. Kriterier for konkurransen Grønt Punkt Dagen Hundretusener av tonn av gjenvunnet plast blir hvert år til nye produkter. EPROS‘s Best Recycled Product- konkurranse fokuserer på noen hovedkriterier: De påmeldte produktene må inneholde en vesentlig del gjenvunnet material som komDrøyt 200 deltakere på Grønt Punkt Dagen i februar fikk høre fra et bredt spekter innen mer fra brukt emballasje, produktet må kunne temaet gjenvinning og emballasje. kjøpes, og være produsert i Europa, inkludert av målene med denne type konkurEtter at administrerende direktør Jaana RøineTyrkia. haddeEtoppsummert Grønt Punktranse er for å gjøre disse produkteneantall mer kjent slik året 2009 og trukket opp de viktigste utfordringene 2010 – redusere at forbrukerne også skal få kjennskap gratispassasjerer, optimal emballering og styrke informasjonen om gjenvinning til hvordan de kani tema kjøpe produkter som inneholder gjenvun– fikk tilhørerne gjennom et dusin innlegg innblikk som klimakvoter, net plast. emballasjeoptimering og morgendagens materialer. Grønt Punkt Norge har ansvar for innsamling og Vinnere i 2010 ble TEFAL Enjoy gjenvinning av plastemballasje i Norge. Foredragene fra Grønt Punkt Dagen kan du laste ned i pdf-format fra våre nettsider: Kjøkkenredskaper Eirik Oland, som leder EPROs kommunikasjonwww.grontpunkt.no Årets vinnere vil bli kunngjort på Identiplast 2011 sgruppe, sier at de som så langt har deltatt i konkurransen har bevist at plast ikke bare er et Vinnerne vil bli kunngjort i oktober 2011 på Flergangsposer med i Identiplast 2011 i meget nyttig materiale i sin originale form. Plastics Europe’s konferanse: returordningen Madrid, der hovedtemaet vil være: “Å identifisere drivere som vil få plastavfall vekk fra avfallsdeEt steg mot en grønnere økonomi Presisering av vederlagsreglene for ponier”. - Men gjennom denne konkurransen ser vi også bæreposer i plast: Fra 1. januar 2010 ble begrepet bæreposer utvidet til å omfatte alle varianter i alle plastmaterialer, inkludert bioplast. Det betyr at også bæreposer beregnet til flere gangers bruk For å gjennomføre dette mest mulig (ombruksposer), som arbeidet ”bag-for-life” og effektivt har Næringslivet emballasjeoptimerings handlenett, inngår i returordningen. komite nedsatt et arbeidsutvalg som består av leder NOK,bæreposer Helge Hasselgård fra Dagligvare Alle for typer innrapporteres i leverandørenes forening, adm.varelinjene dir. Jan Ovefor stykk på de eksisterende Arbeidet med emballasjeoptimering ruller HBæreposer olmen fra Den norske (DNE) < 10 literemballasjeforening og Bæreposer > 10 ufortrødent videre. At det er et viktig arbeid er ogliter. adm. dir. Jaana Røine fra Grønt Punkt. verken næringsliv eller myndigheter i tvil om. For (Illustrasjon: Handlenett Farmers Market, fra Allsidige Nord.) Videre er det etablert et sekretariat for NOK næringslivet er det penger å spare på optimering som består av Kari Bunes og Yngve Krokann fra og myndighetene bli stadig mer opptatt av dette DNE og Lars Brede Johansen og Eirik Oland fra feltet – ikke minst i forbindelse med avfalls Esken er transportemballasje, vanligvis Punkt. Det daglige arbeidet vil bli utført av minimering, som er det målet i norsk •Grønt Noen vanlige feiloverordnete ved rapportering: av bølgepapp. Rapporteres på standard sekretariatet. avfallspolitikk. • Bølgepapp rapporteres som vederlagsskjema (vekt per stk. er 130 emballasjekartong (eller omvendt). gram). Bølgepapp består oftest av tre lag hvor • Mange glemmer å trekke fra eksport på det midterste er bølgeformet. rapportering. som følger med Hvis dette er et rapporteres tema du synes er interessant, bedrifter som harEmballasje tatt grep for å optimere • Bag-in-box som varer som og eksporteres blir ikke avfall i så hold av 25. august. Da vil NOK (Næringslivets emballasjen gjøre den mer miljøvennlig. drikkekartong.Bag-in-box består av Norge, og det skal ikke betales vederlag emballasjeoptimeringskomite) arrangere et Arrangementet er gratis og vil bli gjennomført en plastsekk inni en eske. Plastsekken Grønt Norge. Produsenter seminar der emballasje og miljø vil stå i fokus. påtilDOG A i Punkt Oslo. Mer informasjon vil bli og sendt ut rapporteres som avgiftsbelagt importører trekker eksporten fra før Foredragsholderne kommer fra næringslivsori august. drikkevareemballasje (vekt per stk. er 40 rapportering (nettomengder). ganisasjoner, gram). dagligvarehandelen og ikke minst Dagens og morgendagens emballasje Næringslivets emballasjeoptimeringskomite Tips! Innovasjon og emballasjeoptimering NYTT FRA GRØNT • NR 1 2010 FRA GRØNT NYTT PUNKT •PUNKT NR 1 - 2011 Returadresse: Grønt Punkt Norge Karenslyst Allé 9A Postboks 91 Skøyen 0212 Oslo ® Grønt Punkt Norge AS Karenslyst Allé 9A Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 www.grontpunkt.no Ansvarlig utgiver: Jaana Røine Redaktør: Terje Elvsaas Telefon: 22 12 15 44 terje@grontpunkt.no Layout: Layout: Arve Martinsen Deadline AS Redaksjonen avsluttet 18. mars, 2010 Bli Grønt Punkt Partner Som Grønt Punkt Partner får din bedrift tilgang på en rekke verktøy som kan bidra til å synliggjøre bedriftens miljø- og samfunnsansvar. Les mer på www.grontpunkt.no Bli kontrollmedlem! Som kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge stiller din virksomhet krav til egne leverandører om at de skal være med i vederlagsordningen. På den måten blir det flere om å betale regningen, og vi unngår gratispassasjerer. Les mer på www.grontpunkt.no
