Hvilken risiko må vi akseptere og hvorfor?

«Robuste barn vokser på trær»
Molde 18.april 2012
Kan
de falle ned?
1
NRK 16.april-2012: «Hver dag blir 60 barn
skadd i norske barnehager»
MANGE SKADER:
En fersk
undersøkelse viser
at hver fjerde
barnehagebestyrer
mener det er 90
prosent risiko for at
barnet ditt skades
i løpet av timene
det tilbringer i
barnehagen.

I fjor ble 15.000 barn skadd i barnehager. En fersk
undersøkelse viser at en stor del av ansatte i barnehager
mangler grunnleggende sikkerhetsopplæring.
Aftenposten 15.april 2012: «Hver fjerde barnehagestyrer mener det er mer
enn 90 prosent sannsynlig at barn vil bli skadet.» (3 av 4 mener ikke det !)
2

Kommentar fra Ellen Beate Sandseter:

«Det er uansett tvilsomt det som ligger til grunn for
oppslaget i Aftenposten også!
Det er Sikkerhetsrommet.no som har bestilt denne
undersøkelsen, og jeg har gått inn og sett på
spørsmålsformuleringene…
… i undersøkelsen er det spurt om hvor stor sjanse
de tror det er for at et uhell skjer i deres
barnehage i løpet av neste 3 år, - ikke noe om
skader på hvert enkelt barn. De unnlater også å
nevne at halvparten av de spurte mente det var
under 25% sjanse for dette….»


3
4

Departementet skal kartlegge alle skader:

«- Vi ser på disse tallene at skadeomfanget i
barnehagene er for høyt.
Én alvorlig ulykke er én ulykke for mye», sier
statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabet
Dahle.
Hun forteller at de ser et behov for å gjøre noe med
lovverket når det gjelder krav til sikkerhet i barnehagen.
K-dep. har nå bedt U.dir. om å opprette et nasjonalt
system for registrering og oppfølging av hendelser og
ulykker som medfører skader på barn i alle barnehager.
«- Målet er at vi må ha en samlet oversikt over
skadeomfanget i norske barnehager i løpet 2012», sier
Dahle.




15. April 2012
6





Den store barnehageundersøkelsen 2010
Første steg nr.2/2011
VG 19. juli 2011
VG 20. juli 2011
VG 1. sept 2011
7
Nytt tilbud (2011)

Nettbasert sikkerhetskurs

V-læring står for visuell læring, og er en relativt ny
form for kursing/opplæring som Kompetansetorget er spesialister
på. Det visuelle utrykket med lyd, bilder, filmer og animasjoner har
de beste forutsetninger for å få budskapet frem. Formen taler både
til øyne, ører og hjerte, og er på den måten det eneste riktige
virkemidlet når man skal kurses individbasert over nettet.

Sikkerhetsrommet er et læringssystem tas
over nettet, noe som dermed tilgjengeliggjør
kurset for alle. Det gjennomføres individuelt,
og det tar omlag 60-70 min å gå gjennom
hele kurset, inkludert sluttesten.

Kr. 480,- + moms/ansatt/år
Gir Sikkerhetskortet som må

fornyes hvert år
8
Lite skader i barnehagen

I forhold til hvor
mange barn som
oppholder seg det
meste av sin
våkne tid i
barnehagen, er
det meget få
alvorlige ulykker
Barnehagen er det sikreste sted barn kan være!
9
Perspektiver på
barns sikkerhet
siste 30 år og for fremtiden
Helge Jensen
Høgskolen i Bergen
10
Aller viktigst i forhold til
barns sikkerhet:
God grovmotorikk
11
Barn må være i bevegelse – mest mulig

Vi er skapt til å være i bevegelse
og kroppen forfaller hvis vi blir for passive
Å ikke bevege seg gir alvorlige helseskader!
12
Men å bevege seg medfører også risiko for helseskade 13
Mange mener vi bør
Fjerne alt «det farlige»
Stengt lekeplass i Molde – ingen alvorlige skader
14
Ronja røverdatter øver seg på ikke å falle i elven
Astrid Lindgren 1981

«… Og i dagene som kom gjorde
ikke Ronja annet enn å passe seg
for det som var farlig og øve seg
på ikke å være redd. Falle i elven
hadde skulle hun passe seg for,
hadde Mattis sagt, derfor hoppet
hun med liv og lyst på de glatte
steinene ved elvebredden, der den
fosset av gårde som aller verst.
Hun kunne jo ikke gå bort i skogen
og passe seg for å falle i elven.
Skulle det være noen nytte i det,
måtte hun gjøre det ved strykene
og ikke noe annet sted. …»
Helvetesgapet
15
Barn lærer gjennom
fingrene
(altså ved
handling)
Barn må kunne gripe
for å kunne begripe
Derfor må barn få opplevelser med «det farlige» 16
Vekting av «Sikkerhet» mot
«Utvikling av god motorikk»






Dårlig sikkerhet
måles i antall skader
Lett å telle
Store medieoppslag
Lett å peke på årsak
(fordele skyld)
Avansert regelverk
Ansvarlig trues med
straff






Dårlig motorikk er
vanskelig å måle
Vanskelig å telle
Små medieoppslag
Vanskelig å peke på
årsak (fordele skyld)
Ikke noe regelverk
Ingen ansvarlige,
ingen straff
Derfor vinner «sikkerheten» over «utvikling av god motorikk»
17
Søksmål for manglende motorikk?

K-departementet
og databransjen
presser
datamaskiner inn i
barnehagene

Gir barn:
Rygg- og
muskelskader?
 Hodepine?
 Nærsynthet?
Den heter
Smartkid1
 Mangel på
konkrete
erfaringer?
 Flere skader!
Barn må røre på seg for ikke å bli inkompetente
voksne! 18

15-åringer sitter mer stille enn
15. febr. 2012
pensjonister


Dobling av fedme i
løpet av 20 år
- Vi er bekymret for at
stadig flere unge
rammes av diabetes 2
og ble veldig overrasket
da våre tall viste at
15 åringer sitter flere
timer stille i døgnet enn
aldersgruppen 67-85 år
Folk blir stadig mer engstelige
Bare fantasien setter grenser for i hvilke
aktiviteter som kan medføre skader
Dagens Næringsliv Fredag 21. August 2009
Blomster forbudt
Margaret MacKenzie fra organisasjonen Evergreen Learning
Grounds, jobber for bedre uterom for barn i Canada. Både hun og
kollegene fra USA sliter med å få oppslutning om mer utfordrende
lekeplasser i land der en liten hump i asfalten defineres som
«snublefare» og gir grunnlag for å saksøke.
– Jeg jobber for tiden med en skole som har besluttet at de
ikke lenger kan ha blomster i skolegården. Blomstene kan
tiltrekke seg bier, og bier kan som kjent stikke.
(Utdrag av artikkelen om Naturbarna i D2)
BT 15. Juni 2001
BT 22.oktober 2006
20
Norge
i dag:
Samfunnets
sikkerhetskrav øker
 Folks engstelse
øker
 Redd for å gjøre feil

VG, Dagsrevy
 Erstatningssøksmål

22
”Barna er jo det mest verdifulle man har”







Denne familien
har:
Kantbeskyttere
overalt
Dørstoppere
Barnesikring på
komfyr, skuffer
og skap og
stikkontakter
Varmvannsperre
Trappegrinder
Matnett
Hvordan takler disse barna ”det virkelige livet” utenfor sikkerhetssonene? 23
Mattilsynet beslagla skulemiddag
Brandsøy skule i Flora
- for barnas (mat-)sikkerhet?
Firda.no 26/10 2011

Mattilsynet tok lammekjøtet med seg til destruksjon,
og nydeleg suppekjøt vart brent og kasta.
– Vi skal vel ikkje
kaste mat vel?
spør Martin, som
ikkje skjønar
kvifor Mattilsynet
ikkje berre kunne
kontrollert kjøtet,
framfor å kaste
det.
Mattilsynet: - Et krystallklart regelverk utan rom for skjønn
27
Barn spiser jo så mye rart – men de dør uhyre sjelden av det
28
«Tidenes lemenår i Norge!» NRK 1: 30/10-2011
 Ikke
drikk vann
fra innsjøer,
bekker eller
brønner !
 Fare
for
harepest !
29
Ingen tør risikere en skade
Hvor er det blitt av
Rimelig skjønn?
og
Sunt bondevett?
30
Hvorfor øker folks engstelse?


Færre egne, utfordrende
motoriske erfaringer
Visuelle medier ønsker å
treffe oss i hjerterøttene/
magen og viser oss
ulykker fra hele verden
(Nyheter handler om frykt!)

Vår «gammeldagse»
hjerne sier:
«Har jeg sett det,
har jeg opplevd det!»
«Og da må jo dette skje ofte!»
31
Sykkelhjelm i barnehagen
I Edland barnehage har me fått 20 nye syklar - til barnas store glede!

Det er trehjulssyklar,
tohjulssyklar, sparkesyklar og
racersyklar.
I høve dette har me innført
påbud med sykkelhjelm når
barna skal sykle.

Dette for at hjelm skal bli ein
naturleg del av det å sykle,
av sikkerhetsmessige årsakar
-då det kan gå fort i svingane,
og me meiner det er ein god
læring i dette.
Vinje kommune 2007
32
Sykkelhjelm årsak til dødsulykken
Laagendalsposten 17/4-2010

Den tre år gamle jenta
som omkom i Albatross
barnehage (Kongsberg)
hadde på seg sykkelhjem.

Ulykken skal ha
skjedd i forbindelse
med at jenta hadde på
sykkelhjelm og at den
hang seg fast i et tre.
Mange ulykker i barns lek er
vanskelige å forutse
33
Risikovurderinger etter 22. juli
Kronikk i Bergens Tidende 4. sept. 2011 : Siren Sundland



Når verden er uforutsigbar og kompleks
er den vanskelig å styre med
komplekse kontrollsystemer
Vurderinger av risiko er relativt
«…Siden kontroll og reguleringer ikke gir
entydige effekter, er det kanskje dags for å
dempe ambisjonsnivået for hva vi
skal kunne forutsi?» (Ståle Dokken, LO)
35
Ulike sikkerhetsregimer i Norge

«Lov & Regel»-regimet / (EU-regimet)
(Jobber fulltid med bare sikkerhet)





Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap
Norsk lekeplass forum (NLF)
Selverklærte sikkerhetsinspektører
Veritas-sertifiserte lekeplassinspektører
Holistisk motekspertise (Jobber deltid m/sikkerhet)




Gunnar Breivik NIH
Asbjørn Flemmen HiVolda
Helge Jensen HiB
Ellen Beate Sandseter DMMH
+
Barnehageansatte??
36
Lov og Regel-regimet jobber hardt mot
målet : Færre skader (null-visjonen?)









Dess færre skader, dess bedre jobb har de gjort
Ved mange ulykker kommer spørsmålet:
Kunne dette vært unngått? Er regelverket godt nok?
Det er fristende å ta godt i (for sikkerhets skyld!)
(Ingen skal kunne ta oss sikkerhetsfolk på at vi ikke har
gjort en god jobb!)
Dette medfører at regelverket stadig utvides og
forbedres – i ”det godes” hensikt
- og det kan alltid bli bedre
Er det mulig å lage et regelverk som hindrer alle skader?
–og er det ønskelig? Når er det omfattende nok?
-Og de har null ansvar for barns motorikk!
37
Nullvisjon for barneulykker?
”Forebygging av barneulykker i Norge” Tidsskr. Nor. Lægeforen 2000




”…Selv om Norge er et av verdens sikreste land
for barn å vokse opp i, mister vi altså fortsatt ca.
50 barn årlig i ulykker – der nullvisjonen bør
gjelde. Hva kan vi gjøre for å forbedre situasjonen
ytterligere?...”
Aktiv intervensjon gjennom opplysnings- og påvirkningskampanjer for å
endre atferd er lite effektive. (Tidsskr. 2000)
Passiv intervensjon gjennom strukturelle endringer (sykkelveier,
barnesikker emballasje, bruk av hjelm) er mer effektive. (Tidsskr. 2000)
”…Noen av oss mener at ved å forebygge
småskader, forebygger vi samtidig de alvorlige…”
(Johan Lund på Skadeforums årskonferanse 1998)
38
I barnehagene jobber vi med
HELE mennesket




Hvordan gjør vi barn (og fremtidens voksne)
sunne og friske – både fysisk og psykisk
(Noe som vil spare helsevesenet for store summer!)
Hvordan gjør vi barn motorisk dyktige
Hvordan lærer vi barn å takle risiko
Dette kan medføre en del mindre skader
underveis, men forebygger større skader
på sikt
39
For 30 år siden var
Sikkerhetsperspektivet
mer balansert (1981-83)
Handlingsutvalget
mot barneulykker
utarbeidet
8 rapporter og
13 notater
Norge hadde mest barneulykker
i Skandinavia
40
Handlingsutvalget mot barneulykker
HUMBU-rapport nr.1


”Når spørsmålet om å førebyggje barneulukkene
blir teke opp som problem, er det såleis dei meir
alvorlege, unødvendige og primært livstrugande
ulukkene barn kan råke ut for vi konsentrerer
merksemda om”
….”Ei målsetting i dette arbeidet må også vere på dei
alderssteg der barna sjølve er mottakeleg for det, å
utvikle ei realistisk risikovurdering. I dette ligg det å
lære å ta ansvar for seg sjøv og andre. Førebyggjing
av ulukker blant barn må ikkje ta fra dei rimelege vilkår
for å utvikle eiga ansvarskjensle. På lang sikt er det
med på å leggje grunnlaget for ei medviten haldning til
eiga helse”
Barneulykker i heim og nærmiljø 1981
41
Akseptable og uakseptable skader







Tidligere (20-30 år siden) skilte man mellom
1. lette skader /akseptable skader som sår,
blåmerker, forstuinger og i verste fall brukne bein
2. alvorlige skader / uakseptable skader som
medfører sykehusinnleggelse, varige
funksjonshemninger eller død.
Etterhvert har ”Nullvisjoner” og
”Worst case”- ideologien blitt mer enerådende,
ingen skader aksepteres
og ingen sjanser skal taes
og størrelsen på risikoen er blitt umulig å diskutere
fordi den ikke kan forutsies med 100% sikkerhet.
42
«Tryggere, men kanskje kjedeligere?»
Artikkel publisert av
Statistisk sentralbyrå 2008
Dødsfall ved ulykker 1951-2004
Årsakene til nedgangen:
Svømmeferdigheter
 Bilbelter og sikrere biler
 Økende samvær med voksne
 Organiserte fritidsaktiviteter
 Økende inneværing
pluss TV og dataspill
Tiltakene NÅ må ikke gå ut
over barns nødvendige,
grovmotoriske utfordringer!

Derfor var det en større aksept for helseskader i tidligere tider43
Forskrift om
sikkerhet ved
lekeplassutstyr.
Publisert: 1996
DSB (Direktoratet for
samfunnssikkerhet og
beredskap)
Hvor mange av dere har lest Forskriften?
44
De viktigste punktene i forskriften
tar ikke større plass enn dette:

















Kapittel 3. Fysiske og mekaniske egenskaper
§ 6. Fysiske og mekaniske egenskaper
Utstyr skal være konstruert og bygget slik at det er mulig for brukeren(e) å snu eller forlate utstyret uten å måtte utsette
seg for en enda større utfordring med tilhørende risiko for helseskade.
Voksne skal ha tilgang til alle nødvendige steder med henblikk på å nå eller hjelpe barn som kan være i vanskeligheter.
Det enkelte utstyrs styrke og stabilitet skal være i samsvar med den bruk det er beregnet på eller som det kan forventes
brukt på. De krefter som kan oppstå ved ujevn eller varierende belastning må tas med i beregningen av utstyrets styrke og
stabilitet.
Underlag og/eller flater som er til å gå på eller som skal bære vekten av personer, må være konstruert slik at sikkerheten
er ivaretatt.
Utstyr eller deler av metall som kan utgjøre en risiko for frostskader, skal være behandlet eller dekket av materiale som
isolerer mot kulde, slik at frostskader unngås.
Alle deler, tilgjengelige for bruker eller tredjepart, skal ha tilstrekkelige avrundete kanter og hjørner for å hindre skade.
Lekeplassutstyr som en kan forvente at vil bli brukt av barn under 3 år, skal være fri for løse smådeler.
Åpninger og avstander, som barn har tilgang til, skal ha en slik utforming at brukeren ikke kan bli sittende fast. Fast
dimensjonerte åpninger mellom 9 cm og 23 cm skal ikke forekomme.
Åpninger med dimensjoner som varierer når bevegelse oppstår, skal ha tilstrekkelig størrelse eller mellomrom for å
unngå risiko for skader ved klemming, knusing eller press.
Trapper, ramper o.l. som gir adkomst til flater og nivåer i en viss høyde over bakkenivå, skal ha håndlist, rekkverk eller
tilsvarende. Flatene og nivåene skal ha tilpasset avskjerming eller rekkverk.
§ 11. Fallunderlag
Lekeplassutstyr skal være utformet, konstruert og plassert slik at risikoen for at brukere eller tredjepart skades på grunn
av fall fra utstyret, er redusert til et minimum.
For at lekeplassutstyret skal kunne tas i bruk, må utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder ved fallhøyder
på over 60 cm. Kravet til fallunderlagets støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr.
Hvis syntetiske matter eller gummiheller brukes som fallunderlag ved fallhøyde over 60 cm, skal den støtdempende
evnen kunne dokumenteres.
Fjell, betong og asfalt skal ikke brukes som fallunderlag.
Dette er overkommelig kunnskap for alle barnehageansatte!
45
Men med
forskriften i
hånden så
fjerner
man
Dette
var
ikke
”det farlige”:
forskriftens
”Bare
skyld, en
sandkassen,
trebåt og en liten
trehytte
står
men
igjen etter at
praktiseringen
kommunens folk
forskriftsmessig
av
forskriften
har
fjernet
sin
skyld
klatrestativet,
huskene og
dumpehuskene.”
Og hvor blir
det av de
motoriske
utfordringene?
46
Forskriften har også ført til
lavere toleranse for småskader






§ 1 Formål (1996):
Denne forskrift har til formål å forebygge at
lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller
tredjepart når utstyret brukes til de formål det er
beregnet for eller slik det kan forventes at barn bruker
det.
Utkast til forskrift (1993):
§ 1 Formål: Lekeplassutstyr skal ikke utgjøre
noen fare for liv eller helse for brukere
eller tredjepart….
Hva er en helseskade???
Helseskade oppfattes nå av mange som enhver skade
47
Videre heter det i
§ 11 Fallunderlag

Utkast 1993: For at lekeplassutstyret skal kunne
tas i bruk, må utstyrets fallunderlag være
støtdempende.
Kravet til fallunderlagets
støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det
enkelte utstyr.

1996: For at lekeplassutstyret skal kunne tas i bruk, må
utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder
ved fallhøyder på over 60 cm. Kravet til fallunderlagets
støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det
enkelte utstyr.

Hvor mange skader seg hardt ved fall fra 60cm?
48
Utdrag av artikkel:
49
Toåring døde etter barnehageulykke
på Lande Gård Barnehage, Sarpsborg - 30.september 2011


Den lille jenta lekte på et lekeapparat - et rør - da hun
falt. Fallet var ifølge barnehagestyrer ikke høyt, men
jenta slo hodet.
…falt fra et lekerør i 80–90 centimeters høyde…
Det finnes ikke noen garanti mot ulykker!
50
Fjerner lekeapparat etter ulykke
04.12. 2008. Østlandets blad
Niåringen skulle teste ut det nye
lekeapparatet i skolegården. Han
snurret rundt, falt og mistet
bevisstheten.

Samme dag som ulykken
skjedde, stengte
eiendomsavdelingen i
kommunen lekeapparatet.
Siden har både
entreprenører, Hafslund
Sikkerhet, produsenten og
Norsk Standard vært involvert
i saken. Alle konkluderer med
at sikkerhetsnivået er
tilstrekkelig.
– Det viste seg at det var ikke
noe galt med lekeapparatet,
men i og med at ulykken
skjedde, valgte vi å fjerne
den, sier rektor
Det er fullt mulig å skade seg på sertifiserte lekeapparater.
Er Norsk Standard feil eller er det guttens feil, eller hva/hvems skyld?
52
Spørreundersøkelse i barnehager i Bergen om
”SIKKERHET PÅ LEKEPLASSEN”.









Ingen av barnehagene hadde hatt uakseptable skader i styrers
funksjonstid (2-14 år).
Alle har hatt besøk av sikkerhetsinspektører.
Ingen ble spurt om hvor på lekearealet de har hatt skader.
Alle syntes at kontrolløren var strengere enn styrers erfaring
med barn tilsa.
Alle oppfattet meldingen fra kontrollør som påbud, som ikke
kunne diskuteres.
De fleste var pålagt endringer de var uenige i.
De fleste ville etterkomme det de var pålagt å gjøre, - selv om
de var uenig.
Flere mente de selv ikke kunne / burde bygge eget lekeutstyr
pga forskriftene.
Eksempler på hva som ofte fjernes: Slengdisser, rutsjebaner,
dobbel disseenkel, selvlagete lekehytter og selvlagete
klatrestrukturer.
Hvor var de som lenket seg fast til vippedissen og ringte VG?! 53
Hvilken virkning har
”lekeplassforskriften” hatt?

Et interessant fenomen er at etter 4 års
”rasering" av norske lekeplasser (1996-2000)
så var skadefrekvensen ikke sunket

Det kan tyde på at man har fjernet en mengde
lekeapparater som ikke var farlige

Det er ikke så lett å forutsi hvor skader oppstår i
barns lekeområder, fordi barns lek er, og skal være,
uforutsigbar
54

Permene med regelverk
øker for hvert år
Angående lekeplasser:
8 lover og 11 forskrifter
+ Norsk Standard?
Hva med lover og forskrifter for
barns behov for mestring,
risiko og spenning?
56

2011
«Sikkerhetssensitive bransjer
stiller vesentlig høyere krav til
sikkerhetsopplæring før de
ansatte kan arbeide ute i
produksjonen enn hva som er
tilfelle i norske barnehager.»
57
Oljebransjens sikkerhetsregime
er flyttet til barnas lekemiljø




Uten at man har reflektert over forskjellene:
I oljebransjen er arbeidsoperasjonene planlagte og
skal være forutsigbare
Barns lek er i liten grad
planlagt og forutsigbar
– og skal heller ikke være det!
Voksnes sikkerhetsregimer
kan kvele og styre barnas lek
58
MEN, på den annen side…





Oljebransjens jobb er å få opp mest mulig olje,
ikke å passe på mennesker
Mens i barnehagen er jobben å passe på
BARN, det mest dyrebare vi har
- og når vi betaler barnehagen for påpassing,
krever vi at den jobben utføres skikkelig!
«…vi har jo betalt for at
ingen barn skal komme til
skade!»
- og kommer et barn til skade
er det noen som ikke har gjort jobben sin
59
- Og da blir det viktig å
diskutere/definere
barnehagens samfunnoppdrag/-mandat?





Barnehagen skal avlevere «uskadde» barn?
Barnehagen skal gi barna god grovmotorikk?
Barnehagen skal gi barna en god evne til
risikovurdering?
Barnehagen skal….osv
Og hvordan avveier vi dette?
Hva er viktigst for BARNA på sikt?
60
Disse avveiingene forkludres av
«LekeplassSikkerhetsEkspertene»s
snevre tenking



De hadde sitt utspring
i lekeapparatbransjen
Mange hadde også
provisjon på å selge
nytt lekeutstyr
Ble etter hvert kurset
av NLF (Norsk
Lekeplass Forum)
Barnas beste eller eget beste?61
Har
centimetermål på alt!
Og har fått
revet mye!
62
Farlig? Ingen skader på 20 år!


Mye
sikkerhetsarbeid
tar utgangspunkt i
hva som i verste
fall, muligens kan
skje,
(”Worst case”)
ikke hva som er
det normale og
sannsynlige
Lekehytten er nå fjernet pga lekeplassinspektør og NS 4.2.8.4
63
Inspektører fra Norsk Lekeplass Forum
er ikke godkjent av Norges Velforbund





Norsk Lekeplassforum (NLF) ”…er en ikke-økonomisk organisasjon som
har til formål å fremme sikkerhet og kvalitet i barns lekemiljø”. NLF består
stort sett av firma som produserer og/eller selger lekeplassutstyr
Norges Velforbund er en partipolitisk nøytral landsomfattende
sammenslutning av ca. 8.500 vel- og nærmiljøforeninger i Norge
”Inspektørene ble vurdert til å ha for sterke
bindinger til produksjon og salg av
lekeapparater”
Dette var antakelig foranledningen til at Norsk
lekeplassforum henvendte seg til Veritas for å
få de til å sertifisere lekeplassinspektører
Men bindingene er fremdeles like sterke
65
Lekeplassinspektører
med
begrenset kompetanse


Inspektørene har
godkjent kompetanse
på NS-EN 1176 1/7
og NS-EN 1177
Inspektørene har
ikke godkjent
kompetanse på
”Forskrift om
sikkerhet ved
lekeplassutstyr”
66
VERITAS-sertifisert
lekeplassinspektør


Fire dagers kurs i regi av Norsk Lekeplassforum
(Kr. 16.000 + kost/losji/bøker)
Fagplan:






Lekeapparater tilpasset ulik alder og funksjon………… 2,0 t.
Lover, forskrifter og standarder. Juridisk vurd. …………3,0 t.
NS-EN 1176 1-7 +NS-EN 1177 + Avviksbehandl. ……10,5 t.
Praktisk test (med sonder) Rapportskriving……………..7,0 t.
Eksamen i regi av Det Norske Veritas (Oppgavene
lages av kursholder (NLF)?)
Praktisk prøve på lekeplasser utpekt av NLF
Høsten 2003 ble de første lekeplassinspektørene sertifisert av DNV.
67
Hvem har best kompetanse på å
vurdere sikkerhet i barns lek?

med
26,5 timers
kurs i NS-EN
1176 og 1177
Førskolelærer
med 3 års
høgskoleutdanning
+ 5-10 års daglig
erfaring med barns
grovmotoriske lek
og skadefrekvens
i velkjent miljø
-og hvem tillegges mest vekt?
68
www.Lekeplasskontrollen.no
Satser mye på å skremme barnehageansatte
Det er enkelt
å si hva som
er farlig
- når man har
fasiten!
69
www.Lekeplasskontrollen.no
 10 000 "tikkende bomber"
 I følge mange av de ledende på området anslår
en at det antagelig kan være så mange som
10.000 A-feil i.h.t Det Norske Veritas og Norsk
Lekeplass forum sitt klassifiseringssystem av feil
ved lekeapparater
A-feil forsterkes ofte med «dødsfeller for barn»

A-feil - er feil som er SÅ alvorlige at de i verste fall kan
medføre død. Det sees på som så alvorlig, at
personsertifisert personell fra DNV, IKKE kan forlate en
lekeplass ved avvikskontroll før faren er fjernet, eller
lekeplasseieren er kommet til plassen og overtar
ansvaret.
Det står ikke ett ord om A-, B- og C-feil i ”Sikkerhetsforskriften” 70
Hvorfor ikke sette inn tilsvarende tiltak
der de vil spare 100-vis av liv hvert år?
 80 km/t
Norske veier 50 cm klaring

A-avvik =
Livsfarlige avvik,
fare for død.
Skal monteres
midtskille umiddelbart,
eller stenge veien
Manglende proporsjoner?71
Trollhaugen foreldrelagsbarnehage
på Hommersåk i Sandnes kommune

”…Som en av få
barnehager er hele
uteområdet vårt
sertifisert av Veritas.
Dette betyr at
eksperter fra Veritas
har gjennomgått hele
vårt uteområde. Dette gir
oss en trygghet om at
barna våre leker på et
område som er trygt og
sikkert.”
- Men motorisk utfordrende?
72
Den Internasjonale
Barnehagen
Etter avvikskontroll
av
lekeplassinspektør
”Ikke godkjent fallunderlag
(dybden på sandlaget er ikke
tykt nok) NS 4.2.8.4.”
Klatreveggen
”Hodeåpning i gjerde.
Toppen på gjerde i trapp
over klatreveggen.
NS 4.2.7.2.”
B- og A-avvik
73
A-avvik
i Den internasjonale barnehagen
Bruk av ”prober”?
Hytten er ”livsfarlig”
”Snorfeste på
taket i mønet på
begge sider
74
NS 4.2.7.3.”
A-avvik
i Den Internasjonale Barnehagen
”Hode åpning.
Trekantåpning i støttestag
i jern som er festet i
bærebein og i
toppstokken. NS 4.2.7.2.”
”Der det er klatremuligheter på
gjerde er det hode åpninger NS
4.2.7.2.”
75
B-avvik
i Den Internasjonale Barnehagen


”Ikke godkjent
fallunderlag
(dybden på
sandlaget er
ikke tykt nok)
NS 4.2.8.4.”
”Klem fare for
finger.
NS 4.2.7.6.”
76
Minnet om en vippedisse
hvor det aldri hadde skjedd noen skader
Nå er også stolpen fjernet pga kollisjonsfaren!
77
B-avvik
i Den Internasjonale Barnehagen


”Interne fall.
NS 4.2.8.4.”
”Ikke godkjent
fallunderlag
(ikke nok
dybde på
fallunderlaget)
NS 4.2.8.4.”
78
Er det blitt bedre nå?
Eller er det verre?
79
80
15.08.2009
35! siders rapport
Med en mengde klikkbare
lenker
48 «dødsfeller for barn»
(A-Avvik)
81
... godt jobba
rbnett 01.09.09
Skrevet av: T, 01-09-2009 08:26:12
... de gjerdene der er vel garantert farligere å klatre i enn selve leikeplassen.
Oppfordrer til at det blir bygd en vegg rundt gjerdene for å hindre at noen klarer
å klatre over gjerdene (og eventuelt skade seg i forsøket) på å nå de livsfarlige
leikene på innsiden.
Fra spøk til alvor: finnes det en 100% trygg leikeplass? Burde vi sperra av alle
sammen og latt ungene leike i trafikken?
Skjerp dere!
Stengt
Lekeplass
Nordbyen skole
MOLDE
82
DSB skal alle trene på å
vurdere sikkerhet
 Ifølge


i stedet for å si at dette er for komplisert og bør
overlates til sikkerhetseksperter, som f. eks.
Veritas-sertifiserte lekeplassinspektører
(Som har 4 dagers kurs i NS-EN 1176 1/7 og
NS-EN 1177 og ikke ansvar for barns motorikk)
Alle jobber mest med ”å ha ryggen fri” i fall det skal oppstå en skade 83




Ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr
En del private aktører tilbyr kommuner og private barnehager å
kontrollere lekeplassutstyret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap er positive til at markedet tilbyr kompetansetiltak og bistand
tilknyttet internkontroll, men understreker at det uansett er eieren
av lekeplassutstyret som har ansvaret for at sikkerhet er ivaretatt.
Mange kommuner og private barnehager har en oppfatning av at
sertifiserte lekeplasskontrollører utfører en kontroll som innebærer
godkjenning av lekeplassutstyret.
Regelverket inneholder ingen bestemmelse om en slik
godkjenningsordning verken hos produsent eller eier.
- Dette er en frivillig ordning, som ikke er hjemlet i regelverket. Begreper
som ”godkjenning”, ”kontrollør”, ”inspektør” og ”sertifikat” betyr ikke at det
utøves offentlig myndighet. De som eier lekeplassutstyr må gjerne få
ekstern bistand i det løpende sikkerhetsarbeidet, men det endrer ikke
virksomhetenes eget ansvar for internkontroll, sier avdelingsleder
Gunnar Wold i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
84
Brev fra DSB (utdrag)


til Asbjørn Flemmen 08.01.2007
«…Krav til lekeplassutstyr må vurderes i forhold
til lekeplassforskriften…»
«…Standardene er basert på testmetoder
utelukkende i forhold til de produkter som er
beskrevet og er som sagt kun
retningsgivende. Det er også viktig å gjøre
oppmerksom på at konsulentbransjen kun
gir uttrykk for sin oppfatning av standardene
og at deres fortolkning av standarder og
regelverk ikke har noen offentligrettslig
virkning…»
85
Hvorfor er det vanskelig å «fase ut»
lekeplassinspektørene



De innehar regelverks-kompetanse
(selv om denne overdrives sterkt)
Innkjøp av tjenesten gir et inntrykk
utad om at sikkerheten «er på plass»
«her tar vi sikkerhet på alvor» (vi har
hentet inn «ekspertise»)
De fleste barnehager er nå i større
sammenslutninger med egen administrasjon
som kjøper inn «sikkerhetsekspertise»
87
Avvikling av sertifiseringsordningen
for lekeplassinspektører 2009


«Ledelsen i DNV Certification besluttet 25. november
2009 å avvikle ordningen "sertifisering av
lekeplassinspektører". Ordningen har vært et samarbeid
mellom DNV og Norsk Lekeplassforum.»
«Det å avslutte tjenesten er et strategisk valg ledelsen i
DNV Certification har gjort. En av de viktigste årsakene
som ligger til grunn for denne beslutningen er at DNV
over tid har opplevd at vår rolle i dette markedet har blitt
misforstått. Slik vi vurderer det, kan ikke DNV som en
uavhengig tredjepart leve med en situasjon hvor det
stilles spørsmål ved vårt omdømme.»
+3 års avviklingstid
88
NLF & Norsk Sertifisering

Nivå 1 : Inspektørkurs 2011

Dette er en utdannelse som går over 5 dager; 2 dagers fagkurs og 2 dagers
praksis. Kurset avsluttes med 1 dags eksamen (teoretisk/praktisk prøve).
Opptakskrav: Dokumentasjon/referanser som bekrefter min. 3 års relevant
yrkeserfaring/-praksis. Målgruppe: Profesjonelle aktører som til daglig arbeider
med sikkerhet på lekeplasser; konsulenter, inspektører, ansvarlig
prosjekterende og ansvarlig utførende med ansvar i forhold til barnas uterom,
forvaltning i privat og offentlig sektor.

Sertifiseringen foregår i regi av Norsk
Sertifisering.
Retningslinjer for sertifisering av
lekeplassutstyrsinspektører iht. NS-EN 1176
Del 1-7 og Del 10-11 og NS-EN 1177
Veritaslogo skiftet ut med Norsk Sertifisering


89
Ulike strategier for hvordan forholde seg
til SIKKERHET i barns lekemiljøer



1. La en lekeapparatprodusent eller
”sikkerhetsekspert” vurdere barnas lekemiljø.
Da blir ansvaret fremdeles ditt, men barna og du
trenger ikke å vurdere risiko
Da ”sikkerhetsekspertene” vil være på den sikre siden
og ikke har ansvar for barnas motorikk, så vil
lekemiljøet få færre motoriske utfordringer og barna
færre mestringsopplevelser
2. Bruk Sikkerhetsforskriftene på barnas
lekemiljø, men les teksten nøye gjennom og
gjør alle fortolkninger selv.
Vurderingene må skrives ned i HMS-permen
90

3. Gjør din egen risikovurdering
av barnas lekemiljø, basert på ”sunt bondevett”.
(”Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse”, men
selvfølgelig vurderes sikkerheten)
Den må skrives ned (Skrive i HMS-permen
pga. jurister og ev. erstatningssøksmål)

4. Ikke bygg lekeapparater, men kunst og
arkitektoniske strukturer
(som ”utilsiktet” kan være lekbar).
Her diskuterer du og barna
sikkerheten underveis.
91

5. Ikke tillat barn å leke
på apparatlekeplasser,
men la barna leke
alle andre steder
som offentlige
urbane miljøer, i
naturen, i
kulturlandskapet.
92
5. Forts (Lek i urbane miljø, i naturen, i kulturlandskapet)

Her er det ikke så mye
forskrifter og dere
diskuterer sikkerheten
samtidig som barna
utvikler kreativitet og
den beste motorikken
i et miljø som ikke er planlagt for lek.
 Det
handler om å ta ansvar selv
i stedet for å dytte det over på noen andre
- Og lære barna til å ta ansvar for seg selv
93
Er det tillatt å bygge lekeapparater selv?
 Ja





!
Må vi følge NS eller EN for lekeapparater?
Nei, men du skal følge ”Forskrift om
sikkerhet ved lekeapparater” (Tynt hefte med 22 §§)
Er det tillatt å kontrollere de selv?
Ja, du er pålagt å kontrollere og vedlikeholde
de selv, og skrive om det i HMS-permen
(Internkontrollforskriften: dokumentasjon)
Du kan kanskje av og til ta i mot noen råd fra en
”ydmyk?” lekeplassinspektør
94
Skal barn få bruke kniv i barnehagen?
Straffeloven av 1902 § 352 a, som
ble vedtatt 1993, setter forbud mot
bæring av kniv på offentlig sted:
Med bøter eller fengsel inntil 6
måneder….
Forbudet gjelder ikke kniv eller annet
redskap som brukes til eller bæres i
forbindelse med arbeid, friluftsliv eller
annet aktverdig formål.
JA!


Skarpe, spisse?
Sløve, butte?
95
Så hva gjør vi???
96
Forslag til tiltak:
Det gjøres krystallklart for alle barnehager

at de har et stort ansvar
for at barna utvikler en
god og mangfoldig
grovmotorikk og
evne til å vurdere risiko,
selv om dette kan
medføre en del lettere
skader
97




- at de selv skal utføre kontroll på
lekeplassen etter de retningslinjer ”Forskriften
om sikkerhet ved lekeplassutstyr” gir
- at standarder og normer ikke er lovpålagt å
følge (men kan være nyttige tips)
- at eierne ikke er pålagt å benytte ekstern
sikkerhetsrådgivning
- at ingen lekeplasser får reklamere med at
de er sertifisert av et sikkerhetsfirma
98
To ansatte i barnehagen har ansvar for å
holde minst ett årlig Sikkerhetsmøte/
kurs med de ansatte i barnehagen.

Førsthjelpskurs?
Går gjennom sikkerhetsrutiner i barnehagen,
hva bør strammes og hva slakkes
Hvilke skader har vi hatt siste år og burde
noe vært gjort annerledes
Hvordan dokumenterer vi sikkerhetstiltak
Hele tiden veie motorikk mot sikkerhet

(Sikkerhetstiltak må ikke hindre motoriske utfordringer)




99
Handlingsutvalget mot barneulykker
HUMBU-notat nr.10


”Det finnes ingen enkle svar på hvor grensen
skal gå mellom vern og sikring mot farer på den ene
siden og barnets rett til naturlig selvutfoldelse og
utforskning av egne evner på den andre siden.
Det er klart at vi vil ikke få noen ulykker dersom barna
vokser opp i polstrede celler. Men vi får heller ikke
levende mennesker. Barn lærer av å utsette seg for
risiko, for at de skal bli i stand til å beherske verden. Vi
må alltid regne med at barn blir utsatt for en del ulykker.
Noen av disse ulykkene bør vi ha. Men vi må satse på
å gjøre disse såkalte ”nødvendige” ulykkene så lite
alvorlige som mulig”
Barneulykker og forebygging 1983
100
Det er en utbredt
misforståelse
å tro at man kan
utsette døden
ved å la være
å leve livet
Henrik Tikkanen
101
Video om Blokksberg barnehage

http://video.fabulaz.hib.no/public/video/id/303/
tag
102