Langt innpå skogen der veit jeg et sted

Langt innpå
skogen der veit
jeg et sted...
2014
Ledern........................................4
Nye Myrlia ...............................5
Utdrag fra årsmøte................6
Vinterens arrangementer ....7
Lær skiteknikk med Kristine
8
Mangenfjellet Langdistanse
9
Kulturarv...................................10
Derfor er jeg medlem...........13
Ulvesafarien.............................20
Røde Kors Aurskog-Høland
har etablert hjelpekorps.......22
Padletur i
Mangenvassdraget................24
Skogen som arbeidsplass.....28
Turlagsmiddag........................29
Fasit: Hvor er dette?...............30
Informasjon..............................31
Den kvite børa.........................32
Medlemsbladet for Mangenfjellet turlag «Mangenfjellet»
2014 er trykket i et opplag på 5200 eks.
Design og ombrekking: Hans Chr. Wilter Trykk:
07 Aurskog
Neste utgave:
Desember 2015
Forsidefoto:
Stian Norum Herlofsen
Redaksjonskomitè:
Jorunn Salater, Christian Holmedahl og Bernt Øisjøfoss
Har du synspunkter om Mangenfjellet turlag?
Send en e-mail til post@mangenfjellet.no
«Å gå tur er menneskets beste medisin»
Hippokrates «legekunstens far»
Adresse:
Mangenfjellet turlag v/Carl Fredrik Havnås
Åskammen 14, 1940 Bjørkelangen, Tlf. 975 50 520
www.mangenfjellet.no
www.facebook.com/MangenfjelletTurlag
Logoen er malt av Kjell Boy Næss.
Facebook “f ” Logo
CMYK / .eps
Facebook “f ” Logo
Vi retter en stor takk til alle bidragsytere.
Tekst: s. 8, 13, 22 – Øivind Eriksen
Foto: s. 1,2,3, 20, 21 – Stian Norum Herlofsen
CMYK / .eps
Redaksjonskomiteen oppfordrer Turlagets brukere til
fortsatt å sende oss bidrag om turer eller natur­opp­le­vel­ser
fra vårt område!
Ledern:
Vi er godt forberedt
Vi er i midten av november, og ute er det ikke mye
som minner om vinter, men det tar ikke motet fra
oss. Vi er sikre på at den dårlige 2014 vinteren bare
var et engangsfenomen, og at vi er tilbake på 2013nivå (beste sesong ever) når status skal gjøres opp
i slutten av mars. 3 snøscootere og 1 løypemaskin
står fulle med drivstoff og bare venter på det hvite fra
oven. Sammen med våre løypekjørere skal vi gjøre
vårt ytterste for å lage gode skispor på Mangenfjellet.
Årsmøtet i oktober ga styret fullmakt til å jobbe videre med innmeldelse av MFT i Norges Idrettsforbund.
Innmeldelsen er først og fremst motivert utifra at
det da åpner seg mulighet til å søke om spillemidler.
Utover det vil MFT forbli i sin nåværende form, med
friluftsliv for folk flest som overordnet målsetting.
Med mulighet til å søke spillemidler blir tegningene
av nye Myrlia tatt frem igjen. Og det er en målsetting
at vi iløpet av 2015 både river og bygger ny hytte så
den kan stå klar til 2016 -sesongen. Så må tiden vise
om vi lykkes.
2200 medlemmer er Mangenfjellet Turlag registrert
med i dag – det er vi veldig
stolte av, samtidig som det
forplikter oss til å levere en god vare. 2015 er kalt
friluftslivets år. MFT vil markere dette på flere måter
gjennom hele 2015. Vi planlegger et enda større
fokus på sommeraktiviteter, og kan pt. røpe at både
kajakkurs, sykkelturer og fottur i Jotunheimen er
under utvikling.
Før vi kommer så langt gleder jeg meg til å forsere
bakkene opp til Sakkusmosen i 10 minus og flotte skispor. Iført hodelykt alene en sen midtuke- kveld. Bare
jeg, helt alene. Ved Høgmosen stopper jeg, skrur
av lyset, tar en god slurk solbærtoddy og nyter den
fullstendige stillheten. Da snakker vi om livskvalitet av
ypperste merke, helt gratis.
Ønsker alle et godt friluftsår.
Carl Fredrik Havnås
leder
Skisporet.no
Nå som vinteren og skisesongen står for døren,
gleder vi oss veldig til at vår nyinvesterte løypemaskin skal gi oss optimale spor i området vårt. Både
løypemaskinen og snøscootere er utstyrt med en
GPS-enhet som gir oss nøyaktige posisjoner for hvor
de befinner seg til enhver tid. Enheten sender løypemaskinens geografiske posisjon til en serverløsning
for hver 50 meter i terrenget(ca. hver 20. sekund)
Løypemaskinens geografiske posisjon blir lagret i
Skisporet.no sin database og presenterer sannhetsoppdatert prepareringsstatus på et dynamisk kart og
i tabellform på Skisporet.no. Dvs. at når du går inn på
denne internettsiden og du ser at det er bevegelse på
kartet, skjønner du hvor Knut og hans kolleger ofte
befinner seg en fredagskveld.
Firmaet Jacilla som har bygd opp Skisporet.no
befinner seg på Lillehammer og har vokst betraktelig
siden oppstart.
Det var pr. 2013 tilknyttet 280 løypelag, skiklubber, kommuner og reiselivsdestinasjoner i Norge.
Det inkluderer 600 løypemaskiner og dekker ca. 30
000 km med digitale skiløypedata.
4
Mangenfjellet 2014
Det er absolutt flest tilknytninger til Skisporet.no på Østlandet, men det er også tilgjengelighet i
Midt-Norge, Nordland og Troms.
Her i Aurskog-Høland er det flere aktører i tillegg
til oss som er tilknyttet Skisporet.no.
Kommunen har bidratt økonomisk til å gjøre det
enklere for oss brukere å oppdatere oss på prepareringsstatus i løypene og det har også gjort jobben
enklere for Løypegutta våre. Men vi vil fremdeles tilby
Føretelefoninfo til en viss grad.
Skisporet.no gir oss god markedsføring og profilering av langrennsmulighetene og destinasjoner ut
over vårt nærområde.
Gå inn på Skisporet.no og utforsk videre selv !
Nye Myrlia
Mangenfjellet 2014
5
Utdrag fra årsrapporten for Mangenfjellet Turlag 2013/14
ADMINISTRASJON
Det har blitt holdt 2 ordinære og 1 ekstraordinært
styremøte i sesongen. Ellers har det vært hyppig
kontakt via telefon og mail med oppdateringer og
aktiviteter. Den viktigste saken det har blitt jobbet
med i styret denne sesongen har vært prosjekt
oppgradering Myrlia. Styret i sesongen har bestått
av følgende: Carl Fredrik Havnås, Gisle Skjønhaug,
John Ulland, Ada Elisabeth Dalby Glende, Jeanette
Kjernsholen, Bernt Øisjøfoss, Christian Holmedahl
og Jorunn Salater.
Turlaget har fremdeles et svært godt omdømme, og
er en viktig institusjon for mange friluftsinteresserte
mennesker i kommunen.
VINTEREN/LØYPENE
Sesongen 2013/2014 ble den dårligste sesongen på
lenge hva angår snø og løyper på Mangenfjellet. Etter
den gode vinteren vi hadde i 2012/2013 var vi optimister
foran denne sesongen. Men den ble gjennomgående
mild og med lite snø. Vi hadde allikevel tilbud til de
ivrigste. Vi regner med at denne vinteren var et unntak
og at vi er tilbake på trikkeskinnene igjen til vinteren.
ARRANGEMENTER
Med en svært dårlig vinter ble mange av våre
arrangementer avlyst. Både Skisportens dag og
friluftsgudstjenesten ble avlyst. Mangenskogrennet
skulle vært arrangert søndag 9. februar. Det ble et
rulleskirenn 6. september i stedet. Dette for å få
komplettert Mangenskogtrippelen.
Kjentmannsprøven har vært organisert med blandet
resultat. Vi tar sikte på å komme tilbake til denne
aktiviteten i 2015.
HYTTENE
Siden det nesten ikke var mulighet for å gå på ski til
Kjølen ble hyttene dårlig besøkt i år. Kjøltjernhytta har
blitt administrert av Ada Dalby Glende. Asbjørn Berger
har kjørt varer og vann til hytta. John Ulland med
hjelp fra Knut Katralen administrerte Myrlia. John har
også ledet «pensjonistgruppa» som har gjort en rekke
oppgaver for turlaget. Blant annet ordnet med ved til
Myrlia.
Prosjekt Ny hytte ved Myrlia ble satt på vent grunnet
avslag på spillemiddelsøknaden. Avslaget var
begrunnet i at vi ikke er medlem av hverken DNT eller
NIF. Dette var nytt både for oss og AH kommune.
Saken ble derfor tatt opp på årsmøtet 2014 hvor det
ble vedtatt at Mangenfjellet turlag skulle melde seg inn
i Norges Idrettsforbund. Det vil ikke få noen praktiske
6
Mangenfjellet 2014
konsekvenser for det enkelte medlem i Mangenfjellet
Turlag.
ANLEGG
Rundt om i løypenettet er det satt ut ca. 80 nye skilt.
Disse er produsert på Neverstua. Det er gjort store
utbedringer i løypenettet også i år. Blant annet med
ny og forbedret trase mellom Store og Vesle Garsjøen.
Her er det brukt gravemaskin. Videre er det laget flere
bruer i terrenget mellom Vesle Garsjøen og Kvisla.
UTSTYR
Vi har etter hvert opparbeidet en svært god maskin/
utstyrspark, med den nye løypemaskinen som det
virkelige flaggskipet. I tillegg har vi 3 snøscootere og
mye annet utstyr til å lage de beste skiløyper. I år har
vi byttet ut 1 eldre scooter mot en ny. Garasjen på
Nybyggerud fungerer utmerket som base for utstyret
vårt. Alt står innendørs og blir tatt vare på en svært
god måte.
MEDLEMSSERVICE
Medlemsbladet har kommet i 1 utvidet og
meget gjennomført utgave (før jul i 2013).
Redaksjonskomiteen har bestått av Bernt, Jorunn
og Christian. De har jobbet godt og laget et meget
fint blad som har blitt distribuert til alle husstander i
Aurskog, Bjørkelangen, Setskog og Fosser samt alle
medlemmer utenfor. I 07 gruppen har vi fremdeles
en trofast og solid støttespiller gjennom Hans Chr.
Wilter. Nye medlemmer får en konvolutt i posten med
velkomstbrev, turkart og medlemsblad.
En viktig nyhet i 2013 har vært vår nye
føremeldingstjeneste på www.skisporet.no. Dette
er en revolusjon innen melding om status på løyper.
GPS på maskinene forteller hvilke løyper som er kjørt
og når. I tillegg har Knut lest inn føremeldinger på vår
egen føretelefon også.
ØKONOMI/MEDLEMMER
Medlemsmassen er nå på ca. 2200 medlemmer.
Økonomien kan enkelt beskrives som god. De store
inntektene kommer fra sponsorer, medlemskontingent
og bingoinntekter. Fra denne sesongen har BS –
regnskap tatt over administrasjonen av regnskap og
medlemsregister. Kontingent for 2015 vil bli sendt
ut i desember 2014 – da med KID kode som gjør
oppdateringen veldig rasjonell.
Gisle Skjønhaug, Carl Fredrik Havnås og Christian
Holmedahl (red.)
Som nevnt andre steder i bladet glimret i hovedsak snøen
med sitt fravær i år. Det må
derfor bli barmarksbilder som
preger arrangementssiden
i denne utgaven. Her følger
noen bilder tatt i forbindelse
med rulleskirennet som ble arrangert 6. september 2014.
Teten slik den så ut ved Fosser
på vei ut.
Den skal tidlig krøkes som god
dugnadsånd skal få!
Det ble ”strekk i laget” på vei
tilbake
Bålkos for to- og firbeinte ved høstens
åpning av Kjøltjernhytta
Mangenfjellet 2014
7
Her, i lysløypa ved Kjelle Skole, blir det kurs i skiteknikk bare
vinter og snø er på plass, sier kursinstruktør Kristine Tollefsen.
Lær skiteknikk med Kristine
Lær deg bedre skiteknikk og få enda mer
glede av skituren.
Så snart Kong Vinter har satt seg og løypene ligger
der, vil Mangenfjellet Turlag invitere til skiteknikk-kurs
i lysløypa ved Kjelle skole på Bjørkelangen.
- Målgruppen her er ikke racere og konkurranseløpere, men alle og enhver som koser seg ute i
skiløypene. Gamle som unge, sier kursinstruktør
Kristine Tollefsen. Om hun ikke ble født med ski på
beina, så har hun hatt dem der mye etterpå. Skigleden kom omtrent parallelt med at hun lærte å gå, og
i de tidlige barneåra måtte skiene på så fort rimen
hadde lagt seg på graset i hagen hjemme på Sætra
på Setskog.
-Hovedmålsettingen med å lære ny skiteknikk, er
ikke å gå fortere på ski, men å få enda mer glede av
skituren. Og det er ikke noe hokus pokus som skal til.
8
Mangenfjellet 2014
Bare litt trening og bevisstgjøring av detaljer med
hovedfokus på tyngdeoverføring og balanse. Om du
synes dette høres vanskelig ut, så er det ikke det, sier
Kristine, som i sine toppår som skiorienteringsløper
tilhørte verdenseliten i denne grenen
- Vi legger opp til midtukekurs på kveldstid. Det er
kun klassisk stil det er snakk om.Datoene vil vi komme
tilbake til når snøen har kommet, og kurset vil bli annonsert både på turlagets hjemmeside og i lokalavisa, sier Kristine Tollefsen, som selv tenker teknikk på
hver eneste skitur hun er ute på.
Øivind Eriksen
Mangenfjellet Langdistanse
Mangenfjellet Langdistanse er en gjeng med voksne
ivrige skiløpere. For tre år siden var det flere av oss
som ikke hadde en tydelig klubbtilhørighet men som
allikevel ønsket å trene sammen med andre. Vi har
alle nær tilknytning til Aurskog-Høland selv om noen
er utflyttet. Da blir det gjerne slik at Mangenfjellet er
stedet vi har felles. Det er stedet der de beste skiforholdene er å finne. Da var det nærliggende å kalle
treningsfellesskapet for Mangenfjellet Langdistanse.
Dersom Mangenfjellet Turlag blir medlem at Norges
Idrettsforbund blir det mer aktuelt å formalisere
Mangenfjellet mer også.
Vi har jevnlige fellestreninger minst en gang i
måneden. Det blir gjerne på en lørdag eller søndag
slik at vi får mest mulig tid til rådighet. Da går vi
enten på rulleski, løper eller eventuelt begge deler.
På forvinteren reiser vi sammen til fjells for å oppsøke
den første snøen. I fjor var vi på Nordseter og i år blir
det Sjusjøen.
Vi i Mangenfjellet Langdistanse er ikke veldig seriøse, men vi er ivrige. Alle som deltar i turrenn eller
har lyst til å prøve seg vil føle seg hjemme i Mangenfjellet Langdistanse.
Til nå har vi vært 5 – 15 stk på treninger. Vi oppfordrer alle som liker å trene sammen med andre og
som er glad i langrenn om å bli med oss. Vi trenger
flere.
Dersom du lurer på om dette er noe for deg kan
du kontakte Vidar Myrvold (920 44 806) eller Lars
Tallhaug (951 34 839).
Mangenfjellet 2014
9
Historiestafetten
Kulturarv
Rekreasjon og danning. Først og fremst takk til Aina Moen-Duran for utfordringen. Jeg har alltid vært glad i opplevelser utendørs. Ro og fred er antakeligvis noe få vil forbinde
med meg, men under en skinnende fullmåne eller i
styrtregn er det noe som trigger en tilfredshet.
Under tankeprosessen som måtte til for å skrive
denne utfordringen, ble det også en del titting i
gamle album. Det er minst et turbilde på annenhver
side. Slikt har tydeligvis satt spor.
Tidlige minner om turer innebærer den tradisjonelle søndagsturen i skogene rundt om i
Aurskog. Abbortjern, Æljhøgda, Tjuvdalshøgda,
Vikodden, Mangensjøen, Tævsjøen, Urskog Fort,
Bjellandskogen(50m*50m på øvre Haugfeltet).
Lett oppakning. Ikke nødvendigvis langt å gå, men ut.
Og ikke minst hverdagen for en 8-åring i Engaåsen.
50 meter fra huset. Rett ut og opp dit. Lys og lett
furuskog. Trang einerskog. En gammel igjengrodd
havnehage full av bjørk man kunne tappe for sevje
om våren. Eller akebakken på Magojordet. Og bål.
Det er få ting som gir så god ro som å sitte og titte
inn i et bål. Kaste på et vedtre til og bare være.
10
Mangenfjellet 2014
Søndagsturen. Båling ved Abbortjern.
Undertegnede, Victoria og far.
Samtidig ble det mange turer rundt om. Påskeferier
i Oppdal, farfarturer til Elgå og perler som Svukkuriset, Gutulisætra og Grøvelsjøen.
Heldig som jeg føler meg fikk jeg også med meg ei
kone som verdsetter dette på lik linje med meg.
Etter å ha kommet tilbake til Aurskog etter få år i
eksil i hovedstaden ble det viktig å få med ungene ut.
Peråsen, Abbortjern, Kjellingmovaarn, Stormåsan,
Æljhøgda, Tjuvhula i Balterudåsen.
Jeg har i løpet av de siste årene gått fra å være en
bruker av naturen på rekreasjonsbasis til å trekke
naturen inn i yrkeslivet.
De siste ti årene har jeg jobbet i barnehage. Og
en oktober ettermiddag i 2011 bestemte jeg meg
for at nok er nok. Vi hadde gjennomført 14 dager ute
i skogen med barna og skulle tilbake til ”innelivet”.
3 uker i året flytter barnehagen ut. Det var noe med
gleden, roen og ikke minst opplevelsen av barns
økende mestringsfølelse i løpet av disse ukene som
trigget meg. De små snubler og sliter seg igjennom
dag en. Dag to kommer og går. Lettere gange, større
fart over røttene. Dag tre er topp. Dag fire og utover
merker man forskjellen. Blikk løftes. Barnekroppen
tilnærmer seg omgivelsene med en ny tilstedeværelse og forståelse for kroppsbeherskelse.
Det er få ting som er så gromt som å se øynene på en
unge som endelig kommer opp på den store steinen,
over den stokken eller tør å ta spranget. Gleden ved å
mestre noe, føle at man duger. Får det til.
Så ble jeg utfordret til å tegne hva jeg ønsket meg
som hverdag på jobben. En drøm ble konkretisert.
661 dager senere kunne vi åpne Mortenåsen, naturbarnehageavdelingen til Ole Brumm barnehage.
Her skulle hverdagen til 15 barn være. Ute i skogen.
Fra 07.00-16.00. Som base fikk vi bygget oss et
Langhus. En kopi av et vikinghus, med torv på taket
og stein på gølvet.
Mortenåsen.
Ønsket er at det skal formidle naturglede hele året.
Mottoet for naturbarnehagen er ”Dettä är mina
skogar, fast jag äger dom inte”. Et sitat hentet fra
Nitaha-Jussi. Et av farfarminnene fra Elverum brakte
dette sitatet til oss da jeg besøkte Skogmuseet med
min familie. Litt slik som farfar passet på å gjøre
ovenfor meg.
Tanken er at barna skal få økt bevisstheten sin om
at det vi har rundt oss skal vare. Naturen er der og
vi må tilpasse bruken vår slik at våre etterkommere
også skal få oppleve alle de fantastiske inntrykkene.
En av grunntankene ved å tilbringe det meste av
dagen ute er å se sammenhenger i livet. Oppleve
endringene som skjer, enten man vil eller ikke. Tiden
stopper ikke. Den bare går. Følger vi ikke med, er det
så mye å gå glipp av.
I ulendt terreng får barna utviklet grovmotorikken og
det gir et bedre utgangspunkt når finmotorikken skal
finslipes og tankene skal samles senere i livet.
Ta to trinn i en lang trapp, og du kan lukke øynene de
siste 20 trinnene. Det går av seg selv. Helt til en trinn
er 1 cm høyere enn de andre. Ute i skogen betyr
Søndagstur med gamle kjemper.
Victoria, Farfar Per og undertegnede.
tilnærmingen alt. Fart, vinkler, temperatur. Du kan ha
kommet opp på høyden 14 ganger, men du gjør det
kun de gangene du følger med.
En annen ting jeg finner glede i er å surre rundt på
skattejakt. Ungene er tidvis brukt som unnskyldning.
Legg inn noen koordinater på gps’n eller telefonen
og ut og lete. Geocaching har brakt oss ut på mange
rare turer. Alt fra en fantastisk tur til Skarpdunderen
i Ramstadslottet i Lørenskog til fomling rundt i granskauen bak Hageland på Finstadbru. Under bruer i
Nesbyen eller en merkelig topp kalt Farshatten oppe
forbi Asak. Vanakleiva i skogen rett sør-øst for Hvaltjern skistadion var en heftig opplevelse.
Jeg tør nesten påstå at det ikke finnes mange
utsiktspunkter i Norge uten en liten boks gjemt i
umiddelbar nærhet.
Det ligger poster, som kalles cacher i hele verden.
I Aurskog ligger det cacher på viktige steder og fine
turmål.
I tillegg til å gi en god tur, inneholder ledetrådene
til hver cache beskrivelser og informasjon om stedet
og omgivelsene.
Størrelsen på cachebeholderne varierer fra de
minste på størrelse med en fingerbøl til store plastbokser. Barna er spesielt ivrige på bokser som har litt
størrelse da disse ofte inneholder byttesaker. Man tar
altså med seg en liten ting som man kan bruke som
byttegjenstand hvis man finner noe man liker i skatten man finner.
En morsom aktivitet som den tar deg til steder du
ikke vanligvis besøker og gir deg fine naturopplevelser og historiske detaljer du vanligvis ikke kommer
over.
Så for å ta det tilbake til overskriften min. Kulturarv.
Det slo meg plutselig at det er kanskje det som er viktig for meg akkurat nå. Nylig samlet 68 skolestartere
seg på Aur Prestegård. Alle barnehagene i Aurskog
møttes. Litt for å samles og begynne prosessen med
å bli kjent med de man skal gå sammen med på
Mangenfjellet 2014
11
skolen. Men i mitt hode også litt for å få en tilhørighet til en av
bygdas kulturformidlere. Og for en dag. Omvisning på tunet.
Stokkebåter og Stabbur. Bærplukkere og en gård som har vært i
drift i det som sies å være minst 1000 år.
Da blir det igjen viktig med å surre seg ut på søndagsturen.
Stormåsan. Myrlia. Kjellingmovaarn. Urskog Fort. Kjølen. Presteskauen. Jakobsmoen. Vikodden. Ikke nødvendigvis så langt.
Men ut. Finne ut hvilken vinkel som trengs for å komme seg opp
til topps. Synke ned i nysnø eller sommervarm lyng og bare
være.
Til sist får jeg sende stafettpinnen avsted. Eirik Nordbye skal få
ta oss videre. Kokkemann. Naturnerd. Utendørsfar. Slektsaner til
Mangenskogen. Kanskje det har preget han også?
Håkon Vormeland
12
Mangenfjellet 2014
Geocahcing.
Skatten er funnet. Byttet må kartlegges.
Sirkus Vormeland på Muen
Derfor er jeg medlem....
-Et stort og variert løypenett med god standard. Åpent landskap. Nesten litt som på
fjellet. Stillheten. Ole Kristian Langård har
ikke problemer med å definere ting som ofte
trekker han til Mangen vinterstid.
56-åringen fra Blaker er en av mange utenfor
Aurskog-Hølands grenser som har blitt en fast bruker av Mangenfjellet turlags løypenett. Ja, medlem av
turlaget også etter hvert.
-Det har blitt en del skimil på Mangen de siste
årene. Også på kveldstid, sier han. Og det er nettopp en slik opplevelse, ettert at sola har gått ned og
vinternatta har senket seg over de trolske skogområdene, han trekker fram på spørsmål om den optimale
opplevelsen her oppe på Aurskog-Hølands tak. En
tur inne på Kjølen under fullmåne sammen med
svoger Lars Tallhaug.
- Det var bare å slå av hodelykta og nyte vinterkvelden over de store åpne myrområdene. En uforglemmelig opplevelse som jeg gjerne gjentar.
Men Mangenskogene var heller ikke noen hvit
flekk på kartet på kartet for Ole Kristian før turlaget
ble stiftet, og han fikk øynene opp for skimulighetene
her. Når vi nevner at han har en onkel ved navn Bernt
Øisjøfoss , forstår du hvorfor.
- Ja, det ble mange turer med han dit i gutte- og
ungdomsåra. Oftest på sommerstid, og gjerne til
Myrlia der Mangenskogen JFF hadde en lerduebane.
Jeg skjøt ikke, men hadde ofte jobben med å sende ut
duene.
I gutteårene, fram til junioralder, drev Ole Kristian
Langård som gutter flest i Blaker med fotball sommerstid og ski vinterstid.
- Jeg utmerket meg aldri noe større i løypa, men
husker at jeg hadde mange dueller med Øystein Ottesen, en kar som er adskillig mer kjent i fotballsammenheng enn på ski.
- Men i 17-årsalderen ble det slutt med idrettsaktivitetene. Da gikk han inn i en 24 år lang røykepause,
og det måtte et tusenårsskifte til før han fant ut at lite
aktivitet og røykpakka ikke var den ideelle kombinasjonen.
- I februar 2000 stumpet han røyken siste gang.
Men ei halvtom sigarettpakke hadde tilhold i lomma
hans i ytterligere et par år, før den havnet på hattehylla en periode på vei mot sin endestasjon i søppelbøtta.
- Egentlig var det skuffende lett å slutte å røyke. Det sitter nok mye mellom øra. Å komme i brukbar
fysisk form igjen, og bli kvitt gammelt innrøkt sideflesk, var derimot en mer omstendig utfordring. Og
her ble etter hvert løypene på Mangen et medvirkende middel vinterstid. På sommeren ble det sykkelen
som fenget, med splitter ny tohjuling og innmeldelse
i Bingsfoss sykkelklubb. - Jeg debuterte i Birken i 2003 og kom i mål på
5.17. Nå har jeg vært under fire timer. Så det har gått
den rette veien, oppsummerer han. I sommer var han
også med på Bingsfoss Sykkelklubbs 10-mannslag
i gruppe 2 på Lillehammer-Oslo under årets «Den
store styrkeprøven».
- Vi gjennomførte på fem timer og fem minutter,
noe jeg er godt fornøyd med, sier blakerkaren som i
mars også skulle ha gått sitt første ordinære Birbebeinerrenn etter å ha vært gjennom FredagsBirken
tidligere. Men alle husker hvordan det gikk. Været,
eller rettere sagt uværet, stoppet rennet.
-Nå håper han på at Kong Vinter inntar Mangenfjellet innen overskuelig framtid, slik at det igjen blir
muligheten til å kombinere naturopplevelsene der
oppe med å samle mest mulig skimil på baken til
styrkeprøven mellom Rena og Lillehammer om fire
måneder.
- Men du må gi personene bak turlaget med Carl
Fredrik Havnås all honnør for det skitilbudet de har
skapt på Mangen, sier Ole Kristian Langård avslutningsvis.
Øivind Eriksen
Mangenfjellet 2014
13
Sparing er
verdens
beste idè!
Våre behov og
drømmer endres, og
med sparing blir alt
så mye enklere!
- Landets beste BSU, 5,10 %
- GullSpar, 3,25%
- Fondssparing, for deg som
tenker langsiktig
63 85 70 70
www.hsbank.no
STOLT
HOVEDSPONSOR FOR MANGENFJELLET TURLAG
14 Mangenfjellet 2014
G
Mangenfjellet 2014
15
16
Mangenfjellet 2014
Mangenfjellet 2014
17
18
Mangenfjellet 2014
Kom i bedre form med deltagelse i :
Mangenskogen Trippelen 2015
Trenger du et mål for trimminga – da anbefaler vi deltagelse i Mangenskogen Trippelen
2015!
For 5. året på rad inviterer Mangenfjellet Turlag, AFSK Sykkel og Aurskog Høland
Friidrettslag til Mangenskogen Trippelen.
4 uhøytidelige arrangementer som kan være et fint treningsmål, og gjennomførbart for de
aller fleste.
Vi starter med Mangenskogrennet på ski søndag 8. februar. Deretter fortsetter vi med
Eksismoløpet 30. mai med start og mål ved Eidsverket på Bjørkelangen. Klassikeren
Nybakkrunden arrangeres i samarbeid med AFSK lørdag 22. august. Etter disse 3
arrangementene kåres vinnerne av Trippelen. For de som har lyst til å måle kreftene på
rulleski, arrangeres i tillegg Mangenrullen lørdag 9.september sørover
på ”linna” med start og mål på Bjørkelangen.
Følg med annonsering i lokalavisen!
For påmelding og ytterligere informasjon se
www.mangentrippelen.no
22.08.2015
MANGENSKOGEN
TRI
PPE
LEN
30.05.2015
08.02.2015
Vi har denne gangen valgt å ta med en tidligere utgitt tekst.
Den er skrevet av Michael Hammer og sto på trykk i medlemsbladet 1/99. Den er godt skrevet, og emnet den tar for
seg har ikke mistet sin aktualitet i løpet av de 15 årene som
har gått, snarere tvert i mot. Enten man ser det eksotiske i
det eller håper at «skuddene i øst» fant et mål, så er det en
turberetning verdt å lese.
Ulvesafarien
Der, - langt mot syd var det igjen! Tvilen som et
øyeblikk hadde sagt oss at dette ikke var mulig,
ble borte. For meget svakt lød et klagende ul
som langsomt døde bort. Og igjen kom denne
villmarkslyden over åsene, denne lyden som
bare få hadde hørt på disse kanter på 150 år.
Denne spesielle, og for mange, skremmende
lyden. Det var ulvehyl vi hørte!!
Og scenen var nøyaktig slik i hvert fall jeg
hadde forestilt meg om jeg noen gang skulle få
høre denne naturens mest uhyggelige og myteomspunnede lyd.
Klokka var vel 23 på kvelden fredag 29. januar da 6 mann, alle med medlemskap i Turlaget, slo leir. Skikkelige villmarkstravere ville vel
nekte å kalle det «å slå leir» det vi gjorde, men
med medbrakt ved ble bålet gjort opp på ei
stor flate mellom Bekkesaga og Lundbergsetra
i Nes-skogene, nordvest for Ovlien. Mer ved til
bålet var det heller ikke vanskelig å finne. Fullmånen sto skinnende blank og lyste opp flata så
skyggene av frøfuruer og kjerr sto så skarpe som
om de skulle vært malt rett på den blåaktige
skaresnøen.
Ikke hadde vi kommet oss dit som det sømmer seg for turlagsmedlemmer heller! Skiene
lå hjemme, for i bygda fantes det ikke snø, og
biler brakte oss det meste av vegen. Men et par
kilometer måtte vi gå. Og på vegen sto sporene
av to ulver, en stor og en litt mindre, klare og
tydelige. De hadde gått i samme retning som
oss natta før, kunne Ole Andresen fortelle. Han
hadde forbindelser som fulgte med på slikt, og
hadde rekognosert selv. Og samtidig ble det
klart hvorfor spreke trimmere som Ole, Asbjørn
Hagen, Vidar Harethon, Mikke Killingmo og
Arne Værvågen hadde invitert med en så vidt
sedat og utrent person som meg. «Ulven går
20
Mangenfjellet 2014
alltid etter den svakeste; den som blir etter når
flokken av byttedyr flykter», forklart Ole. Jeg lå i
tet hele turen oppover…
De 12-14 kuldegradene plaget oss ikke. Vi
var vel forberedte, med varme overtrekksdresser så tjukke at ingen ulv hadde giddet å gnage
seg gjennom glassfiberpolstringa om en av
oss skulle ha blitt igjen i skogen, og i sekken
hadde vi kaffekjeler og steikepanner på lur. Og
et par-tre av oss hadde lurt med oss varm te,
men dette forsøkte vi å skjule for de andre, for
det er ikke slik en gjør det på villmarkssafarier
hadde vi fått forståelsen av. Og mens vi ventet
på at bålet skulle bli hett nok for kaffelarser og
fleskepanner, leste jeg et par sider fra «Ulveslaget» av Jacob B. Bull i lyset av fullmånen. Denne
dramatiske fortellinga om da en ulveflokk og
«-alle bygdens løse hunder» røk sammen i et
drabelig slag på jordene til Øvre Rendalen pre-
stegård for 150 år siden, dette fikk oss enda mer
i ulvestemning.
Og flesket smakte, og klokka dro seg over
midnatt, men ingen ulv lot seg høre. Men 6
mann og et bål klarer ikke å være helt stille
samtidig, det endte med at vi gikk vekk fra
knitringa fra bålet, og litt vekk fra hverandre.
Og det var da, ca. 00.15, i den kalde, blanke
januarnatta at vi opplevde det nesten utrolige, vi
hørt ulvehyl mot månen! 5-6 ganger kom lyden
over Nybakk-høgda. Vi anslo at ulven(e) befant
seg omtrent på Kjølen, men ingen av oss hadde
erfaring med hvor langt ulvehyl bærer under
slike forhold, så det må bare bli gjetning. Noen
mente å ha hørt svar fra enda fjernere åser, men
dette var mindre sikkert.
Etter denne opplevelsen trakk vi til bålet igjen,
både for å varme oss, men også for å lunke
på kaffen og frese litt mer flesk i panna, mens
praten gikk, og det å være midt i naturen i vårt
eget nærområde var fantastisk. En snau time fra
Stortinget hadde vi en villmarksopplevelse som
vi før bare hadde lest om i Jack Londons bøker.
Flere ekspedisjoner vekk fra bålet for å lytte
ga ikke de samme resultatene, men ved ett-tida
hørte vi igjen et par ul, denne gangen enda svakere enn første gangen. Men ulven var der.
Og uansett holdning til ulv i skogene våre;
den hadde beriket naturopplevelsen vår denne
natta på en fantastisk måte, og da vi gikk ned
igjen var vi enige om at vi var privilegerte som
hadde fått oppleve noe slikt!!
Et «titusenkronersspørsmål» til slutt: Hvem
skjøt to kjappe skudd, og mot hva, øst for oss ved
halvto-tida denne fredagsnatta?? Det kunne det
vært interessant og visst!
Michael Hammer
Mangenfjellet 2014
21
Røde Kors Aurskog-Høland
har etablert hjelpekorps
Ett år etter at det ble startet har Røde Kors Aurskog-Høland hjelpekorps kommet godt i
gang. Hjelpekorpset har nå skaffet seg sine egne lokaler på Aursmoen. Her er arbeidene
med å pusse opp og tilpasse lokalene i full gang.
Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige
aktøren innen den norske redningstjenesten og har
som en primæroppgave å bistå ved søk- og redningsaksjoner i Norge. Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) ble opprettet i 1932 som en støtte for
sivilsamfunnet i tilfelle krig, og særlig med tanke på
gassangrep på norske byer.
I dag er det over 300 lokale hjelpekorps med over
12 000 medlemmer der en stor andel er kvalifiserte
førstehjelpere. Hjelpekorpsenes hovedoppgaver er
i tillegg til søk og redning, å stille sanitetsmannskaper til forskjellige arrangementer i lokalsamfunnet,
drive førstehjelpsinstruksjon og enkelte steder også
ambulansetjeneste.
Hvert hjelpekorps har et lokalråd, som har
ansvaret for hjelpekorpsets daglige drift. Alle hjelpekorpsene i et fylke tilhører et distrikt, og dette ledes
av et distriktsråd. To eller flere distrikt inngår så i en
region, som ledes av en regionleder og en nestkommanderende. Disse er medlem av et landsråd og
velges av alle distriktsrådslederne under landsmøtet
for Røde Kors som avholdes hvert tredje år.
Vi har nå kommet så langt at vi kan si vi har blitt
operative, sier Jøran Gaukelund.
I dag teller det lokale hjelpekorpset 17 medlemmer, men korpset tar gjerne imot flere.
Alle som ønsker å bli aktivt medlem i hjelpekorpset må gjennomføre en grunnleggende opplæring
innen førstehjelp, psykososial førstehjelp, organisasjon og grunnleggende bruk av radiosamband,
forteller Jon-Harald Bråthen. Han har fartstid i
Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps fra tidligere, men
har nå meldt seg inn i Aurskog-Hølandavdelingen
etter at han flyttet til kommunen.
22
Mangenfjellet 2014
Bråthen kan fortelle at alle hjelpekorpsmedlemmer må bestå en
praktisk og teoretisk prøve i førstehjelp hvert tredje år.
For å være med på søk og redningsaksjoner kreves også kurs eller
dokumenterte ferdigheter innen friluftsliv og søkemetoder for henholdsvis barmark- og vinterforhold. I tillegg arrangeres kurs i vannredning,
redning i krevende lende, redning i
skred, samband, videregående førstehjelp, sminke- og markørtjeneste,
ledelse, psykisk førstehjelp, amulansepersonellutdanning med mer.
- Etter etableringen har vi stilt sanitetsmannskap ved en rekke idrettsatrrangementer. Disse tjenestene er
også en viktig inntektskilde for oss, all
den tid all innsats fra medlemmene
er frivillig, og utstyret som benyttes
betales også med midler skaffet til
veie gjennom frivillig innsats, forteller Jøran Lundberg.
Det lokale hjelpekorpset har også
bidratt i flere leteaksjoner både i
Akershus og Hedmark siden korpset
ble operativt.
Øivind Eriksen
Mangenfjellet 2014
23
Padletur i Mangenvassdraget
Vi er en gjeng venner som hvert år har en
tur i kano i Mangenvassdraget, fra torsdag
til søndag. Etappene er ikke lange, så vi har
god tid til å sove lenge og trenger ikke padle
raskt for og nå frem i tide. På akkurat denne
turen har vi ikke med barna våre.
Turen starter, for de som kan være med fra begynnelsen av, på parkeringsplassen utenfor Rema på
Bjørkelangen. Der finner vi ut hva vi har glemt, og
hvem som kommer når, senere på turen.
Det legger nemlig føringer for hvilke butikker vi
må innom, og hva vi kan overlate av handling til de
som kommer etter. Det er en ypperlig måte å få ferske råvarer på.
Før vi reiser av gårde har vi vært innom Rema og
handlet som om vi skulle vært borte i en måned og
supplert med noe i fra Coop Extra. Så bærer turen
innom Europris for å fornye stolen som knakk, underlaget som punkterte og grillen som vi glemte.
Siste punkt på lista er å legge opp logistikken med
biler slik at vi har nok biler i den enden hvor turen
slutter.
24
Mangenfjellet 2014
Noen ganger begynner turen i Bjørknessjøen,
men som oftest setter vi ut ved kapellet i Viksjøen.
Vi fyller vi opp kanoene til randen og legger ut på
første og korteste etappe. Ca. to hundre meter over
sundet til en liten halvøy.
Der pakker vi ut alt og spenner opp presenningen. Trikset er en stor presenning, langt tau, jekkestropp og noen snører. Da er det plass til alle og
det kan regne så det står i bakken uten at det gjør så
mye. Alle legger ut underlagene sine med fornuftig
avstand til naboen før vi tusler bort til bålplassen og
fyrer grillen.
Pølser med smaker vi har plukket ut etter ønske
blandes sammen på grillen i store mengder. Tilbehør
av alle slag står rundt oss på bakken, både med og
uten barnåler. Proporsjonalt med metthetsfølelsen
senker stillheten seg over Viksjøen bare avbrutt av en
og annen lom og vanningsanlegget til sagbruket.
Når det så er på tide å legge seg, har bare et fåtall
av oss husket lys til å finne tilbake til soveposen.
Foruten regnvær er det kun mygg en bør ta høyde
for å holde unna i løpet av natta. Det løser vi med
store myggnett over oss.
Sluse 4 «Sverige», Soot kanalen
Servering underveis
Kraftverket passeres
«Krydder-smør»
Mangenfjellet 2014
25
Sol og fint vær gjør pressenningen overflødig
#Typisk_frokostbord
Sola er alltid oppe lenge før oss. Det gjør det lett å
ta seg et morgenbad for de som liker det. Etter dette
sitter badebuksa på til utpå kvelden.
Vi spiser frokost og koker sterk kaffe på et lite
gassbluss i lang tid før vi omsider begynner å pakke
sammen sovepose og presenning.
Når kanoene igjen er fylt opp legger vi ut på en ny
kort etappe ned til dammen i viksjøen hvor vi tømmer kanoene for bagasje. Her må vi bære kanoene
noen meter før vi kan fortsette nedover elva ut i mot
Mangensjøen.
Denne elva er ganske grunn i begynnelsen. Er
det lite vann må vi kanskje gå ved siden av kanoen
nedover noen svinger. Den fortsetter å sno seg sakte
nedover etter at den er blitt dypere helt til den munner ut i Mangensjøen.
Her avgjør vindretningen om vi kan slappe av å
gli over mens vi soler oss, fisker, spiser godsaker og
drikker voksenbrus, eller om vi må bruke padleårene
hele tiden. Om vi ikke får slappet av i kanoen, legger
vi gjerne til på en av øyene for en pause og litt å spise.
Det er mange fine plasser på disse øyene til å sette
opp telt og leirplasser.
Det må også sies at om vinden er frisk i mot i
Mangensjøen, blir turen over nokså strevsom. Det
som gjelder da er å finne siden med best ly og padle
nær land.
Videre går ferden ned til utløpet av Mangensjøen
der vi håper på moderat med vannføring. Da slipper vi nemlig å tømme kanoene og kan geleide dem
ned igjennom stryket uten å bære. Viktig at man har
fottøy på for ikke å skjære seg på steinene mens man
går.
Vår erfaring er at aluminiumskanoene er de som
tåler denne typen håndtering best. Det blir en del
knuffing fra steiner på bunn.
Etter litt løfting, skyving og knuffing med kanoene nedover stryket er det deilig å slippe seg uti ved
utløpet og gli sakte nedover mot Øysjøen. Noen
hundre meter lenger ned, langs landlige omgivelser,
kommer vi ut i Øysjøen.
Målet er da den eneste øya i Øysjøen. Den er
nesten rund og ganske høy med store furuer og en
fin åpen plass til telt og presenning helt på toppen.
Middagen her, dag nummer to, er fem kilo reker, loff,
majones, salat, dill og vin. Det geniale er at fem kilo
26
Mangenfjellet 2014
reker i kjølebag holder seg frosne i minst to døgn.
Rekene nytes til langt ut i sommermørket.
Like stille som dagen svinner, dukker den opp
igjen. Høyt oppe på øyas topp kiler vinden under
presenningen og holder mygg og solvarme borte i
timevis. Morgenbadet er nesten obligatorisk, og frokosten smaker helt annerledes en hjemme. Kanoene
glir ut i fra land og ligger stille til alle er klare.
Etappen denne dagen går gjennom mange små
vann med noen små og litt større stryk. Fløyta, Korstjenn og Godtjenn passeres med bæring mellom
Korstjenn og Godtjenn ved Bolfoss. Her er det ikke
mulig å føre kanoene i elva. Det har vi nemlig prøvd!
Bæringen er langs en smal grusveg på kanskje 150
meter.
Fra Godtjenn og over i Skjærvangen må det også
bæres, men kun over dammen for så å gli videre. Her
i Skjærvangen er det utallige muligheter for telt og
presenning. Det er flere øyer i både nord- og sydenden av sjøen.
Noen av våre favoritter er Orreholmen, Sundsodden og en holme på Djupsundnabben. Er det utsikter
for pent vær gjennom natta bryr vi oss ikke alltid om
å spenne opp presenningen.
Det er fine holmer og skjær overalt, ypperlige for
bading. Sootkanalen er et imponerende byggverk å
besøke. Den beste ankomsten gjøres i kano gjennom
mange trange svinger i elva helt opp til første restaurerte sluse i anlegget.
Når kvelden nærmer seg blir det ofte taco til
middag, pluss en masse godis som må spises opp før
søndagen kommer og hjemreisen starter.
Skjærvangen er også en stille sjø med syngende
lom og stor klar måne som speiler seg i sjøen inn i
natta.
Siste dagen som er søndag for oss, er lik alle andre
med morgenbad og god frokost. Forskjellen er bare
at turen i kanoen blir ganske kort og avsluttes nær
Bolfossvegen der det er lagt til rette for inn og utlegging av kanoer.
Her deles overskuddet av mat ut i fra sivil status
og antall unger mens alle bilene hentes fra utgangspunktet.
Så reiser vi hjem og gleder oss allerede til neste
års tur.
Om noen nå ble inspirert… Vassdraget er opptatt
siste uke i juli!
Mangenfjellet 2014
27
Skogen som arbeidsplass
Møte i skogen
De fleste av oss registrerer utviklingen i vårt skogbruk. Vi hadde lyst til å sette ord på litt av forandringene som har skjedd i skogen.
Det ble et godt valg på 2 av disse brukere. Jeg fikk
med meg Kåre Soot inn til Knut Haneborg. Vi møttes
midt i hviletida, og praten kom fort i gang, mellom
kakuskiva og kaffeslurken. Trivelig arbeidsplass, der
“kantinene” har forskjellige møbler nesten hver dag.
“Kantinedamene” sitter rundt omkring i buskene og
varierer på nasjonalitet, alt etter diskusjonsemne: der skulle vi ha vøri Ka`l... Det skal bli fryktelig tørt,
før forbudet mot å ta seg en “rullings” etter maten, trer i kraft.
«Tidlig krøkes den som god krok skal bli ...»
Kåre(-30-modell), smiler litt med tanke på hvordan det var når han hadde sin arbeidsdag i skogen.
Han minnes tida som 9-10 åring, der han var med
pappa og lunne tømmer med hesten: « Klarte ikke å
følge med, -grein og flaug og datt og grein og .....».
Etter hvert kom skogsarbeideren i gang med bågasag og øks. Stokksaga ble brukt til litt “grøvre” virke.
I 1967 fikk han “..den lunefulle lille djevel..”, motorsaga, og det ble hogging på heltid. Det er godt ikke å
ha notert alle de draga i startsnora uten respons! Alle
de gangene som stokken klypte igjen, eller da sverdet
spratt i en tørhaL når kjeden, med tusenvis av omdreininger, kjørte seg av.
28
Mangenfjellet 2014
Og når det var 30-40 kuldegrader eller om snøslapset hølja tett.
«En kun` itte sitta inne - sku` onga få eta seg
mett!». Hans Børli har satt ord på disse hverdagene.
Da nikker`n Kåre, det er så lett å kjenne seg igjen.
Meterhøy, kram snø med flere skaralag nedover og
kanskje kilometervis til hogstplassen, der en måtte
begynne med å grave seg ned til rota. Nils Tore
Stagrim (-47-modell), som er med Knut og kjører
ut, husker også godt detta. Straks etter konfirmasjon
måtte han være med far i skogen.
Verneutstyr og medisinkoffert var ikke noe pålagt
tilleggsutstyr. Kåre husker en gang han hugg seg i
beinet, - det var 1 km. til bilveg og 2 mil til doktor.
Flaksen var med og reddet situasjonen.
Moderne tider
Yngstemann, Knut(-66-modell), har også blitt fortalt
om gamledager, med øksa og svansen. Han sjøl
begynte med motorsaga og manuell hogging. Etter
militærtjenesten, ble det skogsmaskinen som ble
arbeidsplassen. Tømmerhogger`n styres i dag av
knapper, spaker og skjermer.
«Vi sitter nærmest som programmerere. Maskinen må fortelles hva det er den tar tak i. Vi utfører
samme jobben som ca. 15 mann gjorde manuelt.
Det går ca. 30 sekunder fra vi «tar» i buska til den er
ferdig kappet.»
Bernt Øisjøfoss
Turlagsmiddag
Linåkergården 2 var stedet jeg møtte opp da årets
Turlagsmiddag ble servert.
Kåre Soot ble utfordret i fjor og var straks klar på at
det måtte bli: «flesk og duppe».
Berit var i velkomstkomiteen, og det måtte litt prat til i
sofaen mens Kåre var i innspurten med hovedretten:
«duppa».
Berit og Kåre flyttet til denne adressen for et par år siden. De har i framtida fortsatt muligheten til å besøke
sitt gamle hjem Vestre Soot, der datteren har overtatt.
Flesket kom på bordet og det var av ypperste kvalitet.
Det er ikke anledning til eget grisehold i Linåkergården, så flesket var innkjøpt fra annet hold.
Tradisjonen tro kom potetene, sammen med rotmos
(gulrot/kålrot) og tyttebær. Da Kåre har begynt å
snuble i konglene, antas det at tyttebærene ikke var
sjølplukka!? (Turte ikke å spørre)
Så kom duppa,; I fettet etter fleskesteikinga, røres inn
hvetemel/melk, som putrer i ca. 5 min. Noen tilsetter
muskatnøtt, andre pepper.
Øl og akevitt var et riktig valg til retten.
Etter den deilige hovedretten fulgte hjemmelaget
sviskegrøt m/ fløte.
“Flesk og Duppe”, ble mye brukt i “gamle-dager”.
Det registreres at flere og flere velger denne retten i
nyere tid. Et enkelt måltid, som er meget smakfullt!
Tusen takk for et trivelig lag og en velsmakende middag.
Til neste gang utfordres, medlemmet i M.F.T.L., Randi
Ransberg.
Jeg gleder meg allerede.
Bernt Øisjøfoss.
Mangenfjellet 2014
29
Fasit:
Hvor er dette?
Vinner med riktig innsendt svar ble:
Lena Sandbekkbråten
Moen
Frierbua
Kjøltjenn
Puttedalsveien/Steinstjenn
Børtneset
Kvisla/Trandumtjenndalsveien
Husker du barnas skikort?
song
rtet til:
let Turlag
ornfelt
I «gamle» dager var vi opptatt av å registrere alle
skiturer, slik at vi etter endt sesong fortjent kunne kvittere ut enten bronse, sølv eller gullmerke.
Mangenfjellet Turlag er opptatt av at denne tradisjonen skal leve videre, – vi har derfor laget vårt eget
Barnas Skikort.
og
en
rke i post
møretips.
cm.
e + 10-20
e – høyd
cm.
25
us
in
m
høyde
efale
ke å anb
ie ski er ik
ved isete
k
ta
nn
U
gli).
er.
og 0 grad
ng:
Exstra
Kjøp Blå
ret enkelt.
næ
til
r
e
ld
o
nlig Blå. H r -2.
de
un
re
fø
lt
a
5
r, kjøp VR5 ruk
t 0 grade
,b
klisterføre
lag). Hvis
r.
ersalkliste
30
Dette får du på skihyttene våre eller hos Bjørkelangen Sport. Bli med og motiver barna til mange
skiturer i vinter.
t
Barnas Skikor
Mangenfjellet 2014
Turlagets målsetninger
Turlaget har som mål å inspirere og legge
til rette for et aktivt friluftsliv. Vi ønsker å motivere så mange som mulig til å komme seg
ut i skog og mark og oppdage gleden ved å
bevege seg.
I tillegg ønsker vi å gi et tilbud hvor hele
familien kan gjøre noe sammen. Vi ønsker
å se at folk trives og gleder seg over det vi
forsøker å lage i stand.
Internettsider
Se våre internettsider for
ytterlige informasjon.
www.mangenfjellet.no
Dato
Mangenfjellet Turlag
teller nå over 2 200 medlemmer.
Meld deg inn du også!
Medlemsskap
Hvem som helst kan tegne medlemsskap, og du
har følgende valg:
Enkeltmedlem:
kr. 150,–
Familiemedlem:
kr. 200,–
Medlemsskap tegnes ved å betale til
Mangenfjellet turlags kontonr. 1280.60.82404.
Husk å påføre navn på alle familiemedlemmer.
Facebook “f ” Logo
CMYK / .eps
Facebook “f ” Logo
Facebook
Se våre facebooksider.
www.facebook.com/MangenfjelletTurlag
Arrangement
14.12.14 Sesongåpning på Myrlia
Beskrivelse
Vi serverer gratis gløgg og pepperkaker
på Myrlia fra kl. 11.00 til 15.00. Bål!
04.01.15 Sesongåpning på Kjøltjernshytta
(snø- og føreavhengig)
07.02.15 Måneskinnstur
Vi serverer gratis gløgg og pepperkaker
på Kjøltjernshytta fra kl. 11.00 til 15.00. Bål!
Et konsept vi har hatt stor suksess med. Store
Masse fakler og bål lager en flott atmosfære.
og små ut på tur i vintermørket
Med noen minusgrader, fullmåne
– fra Garsjøen til Myrlia kl. 18.00
og stjerneklar himmel, blir det en trolsk stemning i skogen.
08.02.15 Mangenskogrennet
Start og mål ved Vesle Garsjøen
Se annonse om Trippelen side 19
01.03.15 Skisportens Dag
Det blir arrangert natursti på vei inn til
Skirenn for barna med to rund-løyper i langrenn med
­Myrlia med spørsmål for både liten og
forskjellig lengde. Hoppkonkurranse. Passer for alle
stor.
alders­grupper. Premier til alle. Bålkos!
15.03.15 Friluftsgudstjeneste
En tradisjonell gudstjeneste med preken og
Dette arrangementet har blitt en årlig tradisjon og har stått på sang flyttet ut i Guds frie natur på ­Myrlia, kl.
programmet helt siden starten av turlaget. Scootertransport
12.00.
for de som trenger det. Bål!
Mangenfjellet 2014
31
CMYK / .eps
INFORMASJON
Returadresse:
Mangenfjellet Turlag
Åskammen 14
1940 Bjørkelangen
DEN KVITE BØRA
Trærne står kledd som nonner
i natt og nysnø. - Alt
er stivnet stillhet og stjerner
bristende, ødet, kaldt.
Med ukrøkt rygg skal ingen
få stå mellom jordens savn.
Men tyngst er den kvita børa
av sorger uten navn.
De faller i Lucinetter
de fine, fjørlette fjon
og vekst til ei himmeltyngde
over hver livsgrønn von.
Hva nytter det vel å klage
i natt og nysnø? - Hør,
nå brast et tre i skogen
under si kvite bør HANS BØRLI