Praktiske råd om skyting for storviltjegere

Praktiske rad
om skyting for
storviltjegere
Denne brosjyren er utgitt av:
DET FRIVJLLIGE SKYTTERVESEN
POSTBOKS 298 IiJKERN
0511 OSLO
TIt: 23 17 21 00 Faks: 23 17 21 01
E-post: finnapost@dfs.no
www.dfs.no
Utarbeidet av Gunnar Munkerud
og Helge Lillekvelland.
Liggende skytestilling
Skytepreven avlegges i valgfri stilling uten anlegg. De aller fles­
te vii da velge A skyte liggende. Andre'
alternativer er stAende og knestAende. Men liggende er den
mest stabile og derfor er det naturlig A velge denne.
For A oppnA et best mulig resultat er det viktig A ha en god
skytestilling og kunne holde holde vapenet i ro, sikte riktig og
foreta et korrekt avtrekk. For a fA en sa behagelig og uan­
strengt stilling som mulig er det viktig a legge merke til fel­
gende punkter:
Kroppen skal Valre noe pa skrA i forhold til skyte­
retningen, 15-25 grader.
Venstre ben skalligge rett bakover med taspissen i
bakken.
Heyre ben skal ligge med innsiden mot underlaget.
Det ferer til at heyre ben fAr en knekk i kneel.
Kroppens hovedtyngde hviler mot underlaget pa
venstre hoftekam og de nederste venstre ribbenene.
Venstre albue plasseres litt ut til venstre for vapenets
loddlinje.
Venstre hands grep skal Valre mest mulig IIJst og
avslappet.
Vapenet plasseres godt inn i heyre skulder.
Heyre hfmd plasseres med et fast tak rundt pistolgrepet og
med heyre tommel avslappet over kolbehalsen.
Nar man ferdes ute i jaktterrenget mA man ta i bruk de knep
man kan for a oppna en mest mulig stabil skytestilling. Mange
steder gir naturen en mengde muligheter for gode anlegg. Der
det er mulig a fa anlegg skal man selvtelgelig bruke del. F.eks.
kan det Valre en god hjelp a legge vapenet i en k1eft i et tre,
sitte pa en stein eller stubbe og stette begge albuene mot
knalrne, ligge med anlegg mot en stubbe, stein e.l. eller Iigge
med anlegg mot ryggsekken.
Men husk a holde Mnden mellom forskjeftet og underlaget nar
du skyter med anlegg.
Reimbruk
De fleste jaktriflene er utstyrt med ei reim $Om forst og fremst
er beregnet til a bcere vapenet i. Men den kan vcere en verdifull
stotte under gjennomforingen av selve skyteproven. Da legger
man reima pa yttersiden av venstre overarm og pa innsiden av
hlmdleddet. Har man delt reim, plasseres venstre overarm
mellom reimdelene og man fester den til overarmen med en
smygestol eller reimklemme. Handleddet plasseres pa ytter­
siden av begge reimdelene.
Innskyting
A holde vapenet rolig er viktig for a fa
gode trett. Storst mulig
ro oppnar man ved a bruke anlegg, og da bruker man selv­
folgelig det ved innskytingen av vapenet. Selve skytestillingen
blir som nevnt innledningsvis, men vi bruker ikke reim.
Vapenets forskjefte tegges da an pll et stodig oppbygd anlegg
(sandsekk, stativ e.l.). Denne delen av forberedelsen til selve
skyteproven er meget viktig. Dllrlig innskyting kan i sin tur fere
til skadeskyting av dyr. Bruk derlor tid pll denne delen av for­
beredelsen til jaktsesongen.
Ta gjerne med deg vllpenet pll skytebanen i god tid fer skyte­
proven skal avlegges og skyt det inn pll en skikkelig mate.
Serg ogsll for II bruke samme type ammunisjon pll innskyting
og skyteprove som du skal bruke pll jakt. Innskyting med
annen type ammunisjon enn den det skal jaktes med er
verdiles i og med at treffpunktene er forskjelllge for de ulike
ammunisjonstypene. Se for ovrig avsnittet om kikkertsikte.
Pusteteknikk
For a fa mest mulig ro i vapenet mll vi ogsa hoide pusten i
avtrekkseyeblikket. Ved normal pusting far vi en bevegelse i
hele overkroppen som ogsa overleres til vapenet.
Nar vi puster normalt har vi en pause pa 2-3 sekunder mellom
hvert andedrett. Denne pausen kan utvides til 12-15 sekunder
uten at vi foler det ubehagelig eller spesielt anstrengende. Det
er i lepet av denne pausen at skuddet skal ga avo
Gjennomferingen av et skudd kan da enkelt skisseres silk:
• Innta skytestillingen.
• Pust naturlig og se at gevceret beveger seg opp og ned i
takt med pusten.
Slipp pusten ut ved a slappe helt av i andedretts­
muskulaturen.
Kontroller at nar du slapper av og slipper pusten ut sa
sikter du rett pa din egen blink.
Ta trykkpunkt (ved trykkpunktavtrekk).
Kontroller siktebilde.
Gjennomfer et riktig avtrekk.
o
5
10
15
20
25
30
sek.
Max 10 sek.
Riktig pusteteknikk.
Avtrekk
For A villre mest mulig sikker pA A treffe det punktet vi sikter
pA rnA vi ha full kontroll med avtrekket. Det har vi best ved et
press-avtrekk. Det kan deles i fire faser:
1. Trykkpunkt
Vi finner avtrekkets trykkpunkt ved A tere avtrekkeren bakover
til den stopper. Denne delen av avtrekket utf"res nAr vi har inn­
tatt skytestillingen og er klare til A skyte.
2. Kontrolltrykk
Etter A ha tatt trykkpunkt ekes presset pA avtrekkeren mot
skuddl"sning. Det er denne delen av avtrekket som kalles
kontrolltrykk.
3. Trykkokning med avtrekk
NA skal pekefingeren presses jevnt bakover til skuddet gAr avo
Fra man begynner siktingen og tram til skuddet gAr av ber det
aldri gA over ti sekunder.
4. Ettertrykk
Etter at avtrekket er foretatt fortsetter vi A presse avtrekkeren
bakover til den stopper.
For A ha full kontroll og for A kunne se hvor man treffer er
dette en viktig del av avtrekket.
Man unngAr ogsA A lage bevegelse i vApenet i skudd"yeblikket
dersom man foretar et kontrollert ettertrykk.
NAr bevegelsene er store eller man skyter med lette avtrekk
kan man torsvare et kllppavtrekk:
1. Trykkpunkt
2. Kontrolltrykk
3. Bevisst klipp
4. Ettertrykk
NB! For vApen med direkteavtrekk t"lges punktene 2, 3 og 4
Sikting
..
Skursikte og kom • ogsA kalt Apne slktemidler.
Korrekt slkting med skur og kom er:
1. Kornet midt i skurel.
2. Toppen av kornet i samme hsyde som siktets overkant.
3. Siktets overkant I vannrett stiOing.
PA grunn av at baksiktet er festet pA plpens bakre ende •
noe det forevrlg mA vare for at det skal komme allanlt rra
eyet at det kan 58es tilstrekkelig skarpt under sIktInpn • d vii
GIst avstanden mellom s1ktemldlene bll kort. Skytteren rnA
derfor vare meget omhYaellg med p1asserln'eIl av kornet I
skuret, • i motsltt fall ken fell lett oppstA.
R1ktig s1ktlng I sterkt Iys er avhanllg av at Iysreflekser dempes
med sot pi s1ktemldlene.
Rlktig s1kteteknlnkk If at Ilomet foku.....s skarpest I slste fase
av lIIktinIen f8r skuddet IIr, 01 dette fonII at eyet ikke uten
hjelpemldler ken .. skarpt pA ftere avstancler samtidig - Idette
tIIfeIfet skur, kom 01 mil.
Kikkertslkte
Generelt.
De tIeste storvIltJegere veIpr ibruke k1kkertslkte,
da delte gir
Apenbare fordeIer framror anch .....mldler. Fordelene IIgger I
torsWreIsen. forsterklnpaavlyMt 0& at selve slktingen bllr
IWII't ankel. Det er IIkevel HdvencIIa • huske at selve slktet
lkIle . . . en dlrllg skytter tI en pel Ikytter; grunnleaende
skytefenllgheter mA Inntrenel f8r k1kkertllktet kommer til sin
rett.
Oet enkelte kikkertsikte
Jegeren bar studere naye bruksanvlsnlngenjbeskrlvelsen 10m
fulgte siktel. Her vII det vare mye nyttlg informasjon .. hente.
PI de fleste klkkerter er det 8ncltt 2 tall - '.eks. 4 II 36. Det
term tallet anclr hvor mance ganler det font8rres. det andre
tallet objektlvets diameter I millimeter. (Fremre IInse kalles
objektiv. bakre IInse okular.,
Innskyting og justerlng av slktet.
AIle erfarne jecere 01 skyttere vet hvor vlktig det er A ha
korrekt innskutt slkte. Bruk derfor endel tid pA A fl gjort dette
grundig - her er det ammunisjon og ergrelser A spare! PrllV og
husk hvilken veg korset beveger seg nAr justeringsskruene
brukes.
I
Ved innskyting bGr det brukes stlltte; sandsekk eller lignende
kan gjerne brukes. Der hvor det finnes spesiallaget "skytebenk"
er det selvsagt best A bruke denne. Ved grovkontroll: ta ut
sluttstykket og fjern aile deksler pA kikkerten. Sikt inn gevaeret
gjennom IGoet mot blinken. Hold sA gevaeret fast og skru
kikkertens stillskruer til korset kommer i sentrum. Sjekk pA
nytt ved A sikte gjennom Illpet om dette stemmer.
Skyt sA skudd I serier, f.eks. a 3 skudd. Sikt pA vanlig mAte
gjennom kikkerten mot ~Iinken, hold fast og still inn kikkerten
silk at korset peker midt i treffounktet
Videre skyting felges av finjustering. Skyt heist med stlltte
under hele innskytingen - det gir et raskere og sikrere resultat.
Husk at det rnA skytes inn med samme type ammunisjon som
den som skal brukes under jakta, og som skyteprllVen skal
avlegges med. Treffpunktforandring ved overgang fra en type
ammunisjon til en annen er et velkjent problem.
VlfJr ogsA klar over at kikkerter med justerbar forstlJrrelse kan
gi treffpunktforandrlnger fra en forstIJrrelse til en annen, slik at
en bllr vaere forsiktig med slik justering etter innskyting.
Siktetekninkk.
Som nevnt er sikteteknikken enkel. Problemet er at ikke bare
blinken forstlJrres; det samme skjer med bevegelsen I vApenet.
Det eneste botemiddel for dette er A trene inn gode skytestil­
linger, og huske A bruke dine under Jakta.
Behandling av siktet.
Kikkertsiktet er et tint Instrument, og bar behandles deretter.
Vaer forslktlg ved puss - det er lett A ripe opp Iinsene. Ha alltid
Iinsebeskytterne pA oAr det lkke skal skytes. Gjennomsiktlge
IInsebeskyttere anbefale•.
Det er vanskelig A unngA at kikkertsiktet fra tid til annen fAr et
ItlIt under jakta. Som regel tiler siktet smAskubbing, men nlll
ikke med A teste Innskytlng pA banen etter slike "uhell".
Far skyting
Fer du starter skylingen, om det er ute pA jakt eller pA skyte­
banen, rnA vApenet kontrolleres.
Kontroller at vApenet er I orden.
Kontroller at lepet er tlJrrpusset og rent
Kontroller at slktejusteringen er korrekt i forhold til
innskytlng.
Kontroller at aile skruer, siktemidler etc. sitter fast
Kontroller at du har r1ktlg ammunlsjon.
OgsA jaktvApen ber beddes. Dvs. at det legges en stabil
masse mellom IAskasse og treet I skjeftet. Da oppnAr man A fA
et vApen $Om ikke endrer treffpunkt i tlJrt og fuktig vaer. Snakk
med en bersemaker om dette.