Søker om massedeponering til 2017 - Arkitektur

1010
nyheter ser
TIRSDAG 31. DESEMBER 2013
Med halm som byggemateriale: Varaordfører Ole Kristian Kaurstad (nummer to fra venstre) og næringsutvikler Anne Siri Brun (til høyre) håper halm fra Nes kan brukes som byggemateriale. Her er de sammen
med studenter fra Arkitektur- og desighøgskolen i Oslo.
Foto: Ola André Olsen
Profilerer Nes med halm
Varaordfører Ole
Kristian Kaurstad
har etablert kontakt
med Arkitektur- og
desighøgskolen i
Oslo (AHO) med
tanke på å bruke
halm som byggemateriale. Målet er
profilering av Nes.
Heidi Wexels Riser
Tlf: 63 91 18 15
heidi.wexels.riser@raumnes.no
– Som Norges største kornkom-
mune og med et ønske om utvikle spennende arkitektur med
fornybare
byggematerialer,
mener jeg halm i konstruksjoner
og som isolasjon vil være midt i
blinken for det Nes skal framstå
som, sier Kaurstad.
Han ser for seg et langvarig
samarbeid med AHO der arkitektur- og designstudenter får utfolde seg i Nes.
Varemerke for Nes
Aktuelle prosjekter kan være
utforming av enkeltstående eneboliger eller hele boligfelt.
Kaurstad mener at økohus med
bruk av halm, gjerne kombinert
med trekonstruksjoner fra lokale
bygdesager, bør kunne bli et
varemerke for Nes.
– AHO-samarbeidet kan også
gi kreative innspill og løsninger
for urbane boliger, og jeg tenker
spesielt på Runni-området, mellom ungdomsskolen og Årnes
kirke, i denne sammenheng, sier
varaordføreren.
150 halmbunter fra Nes
Så langt kan initiativet defineres
som en innledende fase av en
mulighetsstudie. Nylig ble det
levert 150 halmbunter fra Nes til
AHO i Oslo. En gruppe studenter
har brukt disse i et modellprosjekt som ble stilt ut på høgskolen. Neste vår skal disse studentene til Chile for blant annet
å bygge halmhus.
Neste trinn i Nes er at AHOstudentene lager halmskulptur-
er, labyrinter eller hus under
Norges Bygdeungdomslags landsstevne på Hvam i juli 2014.
Næringsutvikler i kommunen
Anne Siri Brun og omdømmebygger Ola André Olsen var sammen
med Kaurstad nylig invitert til en
gjennomgang av arkitektstudentenes konsepter.
– Det var svært interessant å
se både hva studentene hadde
designet og også hvordan arbeidene ble vurdert av sensorene,
sier Brun.
VM i halmbygging
Studentene hadde fått en oppgave
om å skape et møtestedsbygg på
en definert tomt, og hadde løst
dette på forskjellige måter.
– Jeg ser for meg at vi i Nes
kunne gitt dem oppgaver som de
kan arbeide med og presentere
for oss. Det gir en ekstra dimensjon til utvikling av kommunen.
– Halmhusarkitektur kan kanskje bli en fast del av matfestivalen, og konkurranser mellom
arkitektstudenter fra flere land
om å bygge spennende konstruksjoner, et VM i halmbygging, kan
bli en attraksjon for Nes, fortsetter Brun.
– Design og arkitektur bør bli
en viktig del av varemerket og
omdømmet for Nes. Kall det
gjerne en ny «Arneberg-epoke».
Etter hvert som mulighetsstudien utvikler seg, ser jeg for meg at
en sak med mål, tiltak og budsjett legges fram for politisk
behandling, sier Olsen.
Søker om massedeponering til 2017
Bernt Steinar
Dystland søker om
deponering av rene
masser på eiendommen Sluttvegen 56 i
Skogbygda fram til
og med 2017.
John Arne Paulsen
Tlf: 63 91 18 12
john.arne.paulsen@raumnes.no
Dystland søker om tillatelse til å
fylle området opp med reine
masser for så å planere og tilrettelegge det for jordbruksdrift.
Ønsket område for massedeponeringen er i hovedsak på et
skifte som grenser mot nabo
Bjørn Dystland, hvor tillatelse er
gitt og det foregår massedeponering i dag.
Området er cirka 150 meter
langt og i gjennomsnitt 35 meter
bredt. Gjennomsnittlig fyllhøyde
er på halvannen meter, og det er
regnet ut at det inntil 10 dekar
store deponiet totalt kan ta imot
cirka 8000 kubikkmeter.
Raumnes har også tidligere
omtalt deponeringsarbeidet på
denne eiendommen.
Roger Kollstuen i Romerike
Landbruksrådgiving har utformet og underskrevet søknaden.
– Matjordlag vil bli skjøvet
bort før deponering. Så vil det
skyves tilbake når området er fylt
opp, skriver Kollstuen.
Han fastslår at det ikke er
8000 kubikkmeter: I dette området i Skogbygda søkes det om deponering til og med 2017. Dette bildet er tatt i september.
Foto: John Arne Paulsen
noen fare for avrenning til vassdrag fra området som fylles opp.
Håkanes Maskin AS Maskinentre-
prenør står for transporten av
massene, og er dermed ansvarlig
for at hydroteknisk anlegg,
bunnledninger og kummer er
forskriftsmessig i stand etter
prosjektperioden.