den kan leses her

RAPPORT FRA MENIGHETSPREST MARIT BJØRNEVIK
Menighetskonferansen 14. mai 2014
DEL 1
I.
INNLEDNING
Som barn i ditt hus har vi hver og en et sted,
Der vi kan søke ditt ansikt, og du gir oss av din fred.
Så møtes vi her i din store faderfavn
Du lar oss juble og glede oss når vi samles i ditt navn.
Du har lovet å være til stede for å dele vår sorg og vår glede.
Gi oss vilje og mot til å leve, Herre, som barn i ditt hus.
Som barn i ditt hus gir du rom for alt vi er.
Vi har vår styrke og svakhet. Midt i alt er du oss nær.
Du samler oss nå til bønn og lovsang rundt ditt bord.
Og vi skal gå med din kjærlighet ut til alle folk på jord.
Hans Olav mørk / Tore Aas fra «Gloria av Oslo Gospel Choir
II.
VISJON
Vi er til for (hver-)andre
Når det skal skrives en rapport fra arbeidsåret som er gått, vil det være naturlig å starte
med et tilbakeblikk. Hva har skjedd? Jeg ønsker imidlertid å starte min hilsen med en
invitasjon! Velkommen til menighetsfellesskap på Stemnestaden leirsted i Aksdal
helgen 19. – 21. september 2014! jeg håper på og ber om at vi skal være en stor og
fargerik forsamling fra ‘0-100’ år som i et par dager skal få kjenne på viktigheten og
sannheten i ordene: «VI ER TIL FOR (HVER-) ANDRE!»
I menighetens evangeliseringsarbeid er det viktig, ikke minst i dette jubileumsåret, å
bevisstgjøre oss på våre metodistiske røtter og løfte fram menighetens visjon om at vi
vil være en Jesusbegeistret menighet med Åpne hjerter, Åpne sinn og Åpne dører!
Både Metodistkirken som kirkesamfunn og Stavanger Metodistmenighet har røtter i
et sterkt sosialt engasjement, og vi håper at denne arven, i enda tydeligere grad, kan
merkes i våre holdninger og handlinger. ‘Vi er til for (hver-)andre’ skal utfordre oss i
fremtiden! Samtidig kan jeg som menighetsprest se tilbake på 2013 i forvissning om at
denne tanken har ligget under i alt det flotte arbeidet som er utrettet gjennom vårt
menighetsarbeid.
1
Vår Wesleyanske arv
John Wesleys visjon for det folk som fikk navnet metodister ga han ved å sitere Jesu
ord i Lukas evangelium kap. 4. 18-19: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet
meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at
fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et
nådens år fra Herren»!
Vel 275 år senere holder jeg denne visjonen fram for oss som menighet. Hvem sendes
vi til, hvem trenger å høre gledesbudskapet som vi har å komme med, hvem trenger å
bli satt fri?
En diakon-prest
Selv ønsker jeg å være en Diakon-prest. Det å være både ordinert diakon og ordinert
prest er jeg stolt av! Og jeg ønsker at begge disse sidene av min personlighet og min
kompetanse skal prege min tjeneste. Jeg har gjort meg noen små tanker om
«presterollen» og ikke minst om hvordan menighetsmedlemmer og venner tenker at
en prest skal være! Av og til hører jeg uttalt: «Det er for gale at du som prest skal gjøre
dette», «En prest bør få slippe å gjøre slikt»! Jeg vet at ordene er sagt i kjærlighet og
med omtanke, og samtidig gir de meg noen refleksjoner. Det arbeidet som flere, i
kjærlighet, sier at jeg «burde slippe å gjøre», er stort sett praktiske oppgaver, som å
koke kaffe, stelle til lunsjmåltid, luke i hagen, delta på dugnad, vaske noen gulv etc.
Kjære menighet, takk for at dere viser meg denne omsorgen!  Likevel tenker jeg at
Marit prest, er nok en slik prest. Noe av min tjeneste ligger i det sosiale engasjement.
Jeg må rydde og pynte, vaske kopper og av og til et skittent gulv, lage kaffe og dekke
bord, invitere til fest og strø blomster omkring meg. Dette er en del av min tjeneste.
Utfordringen min er å påse at jeg ikke fratar andre de oppgaver som de gjerne vil gjøre!
Kanskje er ikke slike oppgaver ‘vanlige’ prestetjenester? Jeg vet ikke. Jeg tror det
handler om personlighet og evner, kjønn og nådegaver. Samtidig som jeg setter stor
pris på å stelle i «huset mitt», er jeg mere nær mitt kall når jeg møter mennesker i ulike
livssituasjoner og får samtale med dem, enten det er i kirkens samtalerom eller på
hjemmebesøk. Mye av min ‘arbeidstid’ brukes til bønn og samtale med Gud, – for egen
inspirasjon og med tanke på forkynnelsen! Høydepunkt i tjenesten er også når jeg får
veilede lokalpredikanter og andre, arbeide med visjoner og planer og jobbe med
gudstjenestefornyelse. Samvær med barn og unge, foreldre og besteforeldre på SprellLevende-fester gir masse energi og velsignelser, likeså de gode samtalene med
konfirmanter! Som prest får jeg lytte til mange troshistorier og livshistorier, dele
fellesskap i formiddagstreff, KYM og Bibeltimer! Det er i alle disse møtene med
mennesker jeg tror jeg får være den menighetspresten som Gud har kalt meg til å
være.
2
En diakonal menighet
Frimodig hevder jeg at Stavanger Metodistmenighet er en menighet – «hvor du kan
finne fellesskap og tilhørighet med fokus på medmenneskelighet og sosialt ansvar». At
vi er en «Relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og
utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere», og at «vi ønsker å ta et diakonalt og sosialt
ansvar for mennesker i nød og overfor utsatte grupper».
Dette er ikke et glansbilde fra en naiv menighetsprest. Dette er mitt ideal og mål for
tjenesten. Det er her vi finner våre teologiske røtter og vår arbeidsinstruks. Så er vi
langt fra fullkomne, vi lykkes slett ikke i å oppnå alle våre ideelle mål, vi bekjenner at
vi ikke strekker til, at vi er bekymret for tallmessig tilbakegang osv. Men når jeg enda
en gang tar for meg menighetslivet slik det presenteres gjennom vårt flotte og
innholdsrike menighetsblad, ser jeg en blomstrende menighet med engasjerte barn,
unge, familier, besteforeldre, voksne, nye medlemmer, døpte barn, strålende
konfirmanter, liv, glede, fellesskap, fest og et levende gudstjenesteliv. Jeg vil
fremsnakke vår flotte 140-års jubilant, jeg ønsker å heie på dette unike fellesskapet!
Jeg ønsker å takke både Gud og mennesker for alt det utrolige som vokser og gror og
som slår ut i full vakker blomst! Her kan jeg ikke unnlate å nevne mitt møte med Per
Fuggeli, sosialmedisineren som er kjent for sine mange foredrag og uttalelser i media.
Hans vitnesbyrd om det han lærte på søndagsskolen i Stavanger Metodistkirke for
drøye 60 år siden, vil kunne høres i programmet «Reisen hjem» med TV-presten Egil
Svartdal på TV2 søndag 18. mai kl. 18.00!
Gudstjenester / Forkynnelse / Samtale og nærvær
Stavanger Metodistmenighet er en stor og aktiv menighet som det er krevende og
travelt og utfordrende å ha hele det pastorale ansvaret for. Samtidig er det utrolig
givende, kjekt og fullt av velsignelser å få være prest sammen med mange dyktige og
gode frivillige medarbeidere. Jeg setter stor pris på å forkynne i gudstjenesten, og
strever av og til med å slippe andre til. Det er ikke fordi jeg mener at jeg «gjør det best»,
men fordi jeg brenner for å bringe evangeliet til dere! Samtidig så er jeg full av
takknemlighet for alle som forkynner ordet søndag formiddag. Det siste året har alle
våre legpredikanter, Einar Chr. Drange, Marit Dahl Torgersen, Anne- Marie Knaus
Knutsen, Andreas Rasmussen og Erik Nyborg forkynt Guds Ord i gudstjenester.
Dessuten har vi hatt flere gjestepredikanter; vår ‘egen’ Helge Koch, metodistprestene
Idar Halvorsen (Finnsnes), Tom G, Johnsen (Larvik) og MBU-prest Frøydis Grinna
(Kjølberg). Øyvind Watland ga oss enda en flott Gudstjeneste der hans Ajax-viser
forkynte Julens budskap på en enkel og sterk måte. Et sterkt møte fikk vi også gjennom
Ole Lilleheim fra Åpne Dører som delte vitnesbyrd fra de forfulgte kristnes kamp.
3
En prests hverdag er innholdsrik og mye er uforutsigbart. Jeg har lært meg at det er
«alle avbrytelsene som er selve jobben»! Jeg setter stor pris på besøket, telefonen,
SMSn som plutselig dukker opp og som av og til medfører at påbegynte oppgaver får
vente. Dersom jeg må konsentrere meg og ikke har mulighet til å «være på», vet jeg å
stenge døren og telefonen.
«Metodistkirken vil forandre verden ved å fortelle om Guds kjærlighet og gjøre
mennesker til Jesu etterfølgere», heter det i kirkens visjon. Som menighetens prest,
prøver jeg å leve etter denne visjonen i min tjeneste. Når jeg nå ser bakover på alt det
som har skjedd, som er blitt gjort, møter med mennesker i mange ulike situasjoner, så
ser jeg tydelige spor av en menighet som er i ferd med å forandre verden! Store ord,
men i tillit til Gud som er vår arbeidsgiver, vet jeg at Guds kjærlighet og nåde spres ut
fra vår menighet.
Oppmuntring og takknemlighet
I tråd med dette vil jeg også nevne Takknemlighetens- og Oppmuntringens tavle som
henger på veggen i underetasjen. Jeg antar at ingen har gått forbi uten å ha lagt merke
til den! Om så skulle være oppfordrer jeg deg til å ta turen dit! Stans og les, og skriv
gjerne din glad-melding! La oss heller oppmuntre hverandre står det skrevet i Guds
ord, og den anbefalingen ønsker jeg å bringe videre!
7 nye menighetsbarn og 8 nye medlemmer er innført i menighetsprotokollen for 2013!
(Så langt i 2014 er ett barn døpt og ett nytt medlem opptatt. Ny medlemsopptakelse
venter 25. mai) Gled deg, Guds menighet! Takk og be! Be om visdom og forstand til å
ta vare på disse skattene som er betrodd oss! Her ligger utfordringene. Her ligger
oppdraget for hver og en av oss. Dette er ikke prestens oppgave alene. Legfolkets
nærvær, omsorg, inkludering, åpne hjerter, åpne sinn og ikke minst åpne dører, kaller
på hver enkelt! Når vi tar imot nye menighetsbarn, lover vi å støtte familiene i
oppdragelsen i den kristne tro. Dette gjør vi gjennom vår bønnetjeneste og også ved
det barnearbeidet som vi driver. Hjelp foreldrene ved å ta med barna til kirke og
søndagsskole! Når vi inviterer til Sprell-levende fester og gudstjenester, burde det
være en selvfølge at menighetsfadderne, er med! Når vi ønsker nye medlemmer
velkommen er vårt oppdrag å gi dem mulighet til å tjene i menigheten. Fellesskapets
utfordring er å gi rom og åpne opp for nye mennesker, inkludere dem i tjenesten og
spre Guds kjærlighet, slik at flere møter Kristus og finner sitt åndelige hjem i
menigheten!
4
Det skjer
Et lite tilbakeblikk forteller om unike treffpunkt for menighetens medlemmer, venner
og naboer! Det skjer veldig mye flott og gledelig på mange områder. Jeg takker for alle
de gode tilbakemeldinger og takkeord som kommer fra dere: «Takk for en herlig
gudstjeneste», «Det var en fryd å være til stede», «Vi har mye å takke for», «Tårene
rant! Jeg blir så rørt», «En fantastisk dag» osv., osv. Jeg sender takken videre til vår
Herre og Mester, Han som vi ærer og tilber! Jeg medgir at jeg ofte tenker «vi skulle jo
vært mange flere. Tenk hvilke velsignelser de går glipp av, de som kunne vært her, men
som ikke kommer!» Kirkesalen burde vært fullsatt da vi feiret våroffergudstjeneste
med besøk av Randaberg Mannskor og da det var konsert og generasjonsgudstjeneste
med Flekkefjord Soul Children og MBU-prest Frøydis Grinna og ca 30 flotte
ungdomsledere var på besøk! Det var plass til flere også på menighetskvelden med
inspirasjon fra København, på Leo Leonardsens fine kveldskonsert, i Påskeukens sterke
møter, dugnadslørdagen og på de mange Formiddagstreffene med spennende besøk.
I skrivende stund kjenner jeg enda gleden fra de to siste gudstjenestene, den ene med
dåp og presentasjon av nytt medlem og så en fantastisk konfirmasjonsgudstjeneste
der tre herlige unge mennesker ga av seg selv, og der vi som menighet fikk sende dem
ut i livet under Guds velsignelse. Også da var det god plass i kirkerommet! Dette sies
ikke som anklage, men oppmuntring til å få del i gledene – om du kan!
III. VÅRT OPPDRAG
Vår utfordring som medlemmer.
Menighetsrapporten legges fram på Menighetskonferansen der jeg vet at det er de
mest aktive medlemmene som kommer,- ofte bare en liten gruppe av det som blir kalt
‘den trofaste kjernen’. Når jeg nå skriver, henvender jeg meg til dere, og ber om at vi
sammen går inn i de utfordringene som vi må våge å løfte fram, - på tross av alt det
flotte og positive som skjer! Som menighetens prest, ser jeg også noen bekymringer
og utfordringer. Jeg ønsker at vi samtaler om hvordan vi kan møte disse utfordringene.
Vi kan be om veiledning, og i tro forvente at Gud vil vise oss veien vi skal gå!
Det er mange og gode grunner til at man ikke kommer til kirken, men jeg unner så
mange flere disse opplevelsene der Gud møter sitt folk! Bibelen forteller klart om
menighetens betydning og vektlegger verdien i de troendes fellesskap, både for den
enkelte og for det oppdrag vi er gitt! Når jeg leser medlemslistene, innser jeg at det er
få av hele den store menigheten som jevnlig er til stede! I kjærlighet til menigheten
og mine menighetssøsken, våger jeg å sette følgende overskrift:
5
En passiv medlemsmasse
Jeg berører det som jeg kjenner er de store utfordringene: 1) Få nok ledere. 2) Frivillige
som tar ansvar. 3) Gudstjenestebesøket!
Vi kan ikke skjule at vi sliter på disse områdene Vi er for få som drar lasset, samtidig
som vi er en stor medlemsmasse. Hvorfor lar DU deg engasjere? For vi er velsignet
med mange som er engasjert i menigheten, - og samtidig er aktive i samfunnet for
øvrig! På hjemmesiden vår ligger det en spørreundersøkelse, og her vil jeg gjerne
oppfordre deg: dersom du ikke allerede har gjort det, hent spørsmålene fram og send
oss ditt svar! Det kan hjelpe oss til å bygge en mer vital og utadrettet menighet.
www.metodistkirken.no/stavanger
Gud kaller! Ikke for å fylle noen lokaler, men for å gi sine barn kraft, styrke, mot,
velsignelse og utrustning til å fullføre det oppdraget vi er satt til: Å forandre verden ved
å fortelle om Guds kjærlighet og gjøre mennesker til Jesu etterfølgere! Vi er til for
(hver-)andre!
Til deg som leser rapporten og som kanskje føler at du hører hjemme i denne «passive»
flokken: Hvorfor lar DU deg ikke engasjere?  Her ligger det mange mulige svar.
Mange av våre medlemmer er eldre, noen er syke, flere er flyttet fra byen, en del har
engasjert seg i bydelsmenigheten osv. osv. Som menighetsprest i Metodistkirken,
ønsker jeg at flest mulig velger å bruke sine evner, gaver, ressurser også i et aktivt
menighetsliv! Ikke for å fylle noen lokaler, men for at Gud skal få gi deg kraft, styrke,
mot, velsignelse og utrustning til å fullføre det oppdraget vi er satt til: Å forandre
verden ved å fortelle om Guds kjærlighet og gjøre mennesker til Jesu etterfølgere! Vi er
til for (hver-)andre! Jeg ønsker at du skal vite at menigheten din er tilgengelig, og at
DU alltid er velkommen! Også DU inviteres til å svare på vår lille undersøkelse! Vi ønsker
å være en menighet med Åpne hjerter, Åpne sinn og Åpne dører. Men dersom vi ikke
oppleves slik, vil vi gjerne få tilbakemeldinger på det. Velkommen til menigheten!
DEL 2
ADMINISTRATIVT. RÅD OG UTVALG
Personalsituasjonen
En del endringer i staben har det vært. Pastor Marit Bjørnevik har fremdeles det
pastorale ansvaret og er menighetens daglige leder. Organist, Bjørn Terje Bertelsen,
gjør en imponerende innsats i sin 50% stilling! Han er ansatt som organist, kordirigent
og musikalsk leder. Helge Koch tar seg av ”stort og smått på huset” i sin timebaserte
stilling som vaktmester. Elisabeth Kråen Karlsen var i 2013 renholder i en stilling
med tidsubegrenset lønnstilskudd fra NAV (TULT). Hun sa opp sin stilling her fra
01.01.2014. Da Berit Hoelgaard sluttet som kontormedarbeider med ansvar for
6
regnskapsføring før sommeren 2013, sto vi i en vanskelig situasjon. Det opplevdes som
en gave fra Gud, da Hege Bergjord «avslørte» både kompetanse, villighet og ønske om
å ta over de viktigste oppgavene etter Berit. Hege fører i dag regnskapet på en trygg og
god møte i nært samarbeid med vårt nye regnskapskontor, Undheim &Ueland. Andreas
Rasmussen har vært ansatt som barne- og ungdomsarbeider i en liten prosentstilling
(30%) i tillegg til sine teologistudier. Andreas avslutter sin tjeneste 1. juni 2014. Vi
gleder oss stort over at Metodistkirken har utnevnt Einar Chr. Drange til prest i 50 %
fra 1. august. Einar vil ha sine arbeidsoppgaver spesielt rettet mot barn og unge, og vi
vet at han har gode nådegaver til fortsatt å gjøre en fin tjeneste blant menighetens yngre.
Legfolkets betydning
Menighetspresten er «daglig leder» for en ‘bedrift’ med flere ansatte, mange frivillige,
en stor bygning og et stort budsjett. Likevel er det lekfolket som er menighetens ledere,
sammen med prest og ansatte. Lekfolkets plass kan ikke understrekes nok. Skal vi være
en mobilisert menighet er det viktig at der ikke er avstand mellom prest og lekfolk, men
at vi arbeider side om side. Jeg gjentar fra rapporten i fjor: «Lederne er ikke ledere for
menigheten, de er ledere i menigheten», som Magnus Malm skriver i sin bok «I
Lammets tegn».
Jeg ønsker å fremsnakke alt det flotte og kreative og visjonstenkende som foregår i de
ulike komiteene, Diakoni, Misjon og Internasjonalt arbeid, Evangelisering og BUR. De
som er valgt inn i disse virksomhetsrådene gjør en flott innsats. Arbeidet i
underutvalgene gjenspeiler menighetens liv og engasjement.
Menighetsrådets leder
Aart Huurnink har vært menighetsrådets leder gjennom flere år. Han er en trygg og god
medarbeider!  Ryddig og strukturert leder han oss gjennom møtene som alltid innledes
med hans reflekterte og god tanker og Gudsord! Viktige beslutninger tas, og
økonomiske vurderinger må gjøres nøye. Det ble avholdt 5 møter i 2013.
Menighetsrådets øvrige sammensetning
Per-Endre Bjørnevik, sekretær, Arne Helliesen leder for eiendom og Paul Fritjof
Brekklund leder for økonomi. Dessuten har utvalgsledere, ungdomsrepresentanter og
menighetsprest sete i Rådet.
Kirkevergelederen
Arne Helliesen, har fortsatt en trygg hånd om vedlikehold og nyinvesteringer. Det store
arbeidet med nytt lydanlegg har gitt gode resultater! Alt skal fungere godt, og en siste
kontroll av teleslyngen, viste at den fungerer som den skal Med ‘myggene’ på og
teknikere på plass, burde nå alle høre det som blir sagt og lest. I 2013 ble det utført et
større utbedringsarbeid av det elektriske anlegget på galleriet. Rønning AS er vår gode
7
kontakt og medarbeider i så måte. Helge Koch har gjort et stort arbeid i forbindelse med
utskifting av gamle lysstoffrør! Alle kirkevinduene er malt, men det gjenstår noe
utvendig maling i 3. etg og de store buevinduene. Ytterdørene er nylakkert!
Oppgradering av de elektriske kabler etc i orgelet er ikke igangsatt. Organisten melder
at orgelet fungerer meget bra! Men vi er forberedt på at det vil komme en investering i
forbindelse med at det meste av ledninger fra 1940-tallet trengs å bli byttet ut.
Legleder
Marit Dahl Torgersen har også dette året fungert som legleder, og som pastor og Åndelig
leder, er det trygt og godt å ha en stødig legleder som jeg vet kan lytte til legfolket.
Leglederen skal være en utstrakt hånd og et lyttende øre til ulike behov og spørsmål som
interesserte, bevisste og ansvarsfulle medlemmer løfter fram. Samtidig opplever jeg at
dialogen og samtalen også mellom prest og medlemmer er både åpen, ærlig og trygg.
(Jeg viser også til legleders rapport)
Økonomi
Som nevnt har Hege Bergjord overtatt føringen av vårt regnskap. Dette gjøres nå
elektronisk via regnskapsprogrammet Tripletex og i nært samarbeid med autorisert
regnskapsfører Svein Børge Ueland. De fleste underregnskap blir ført på samme måte.
Regnskapsbyrået Undheim & Ueland tar også hånd om lønnsføringer, skattetrekk og
arbeidsgiveravgift. Det er trygt å ha sakkyndige personer i dette viktige arbeidet, men
det krever et godt forarbeid og tett oppfølging fra ”menighetskontoret» og menighetens
Økonomiutvalg. At alt ledes og forvaltes rett både etter regelverk og de ytre og indre
krav vi som kirke setter for vårt forvalteransvar, er viktig!
Bankterminalen som vi ventet på ved sist rapportering, er i flittig bruk. (Jeg viser ellers
til økonomirapporten)
Tjenestegruppene
Gjennom ganske mange år har de praktiske oppgavene rundt søndagens gudstjenester
vært overlatt til våre tjenestegrupper! Denne ordningen fungerer fremdeles på en
utmerket måte! Det er 60-70 mennesker engasjert i denne tjenesten, og her gjøres det en
uvurderlig innsats! Takk til dere alle! Dersom du av ulike årsaker ikke har anledning til
å være så aktiv, er du verdifull i fellesskapet likevel, og om du en gang i blant får lyst
eller trang til å bake en kake, kjøpe blomster, pynte litt ekstra, ta opp kollekt eller noe
annet som ingen har tenkt på, så er det kjærkommen!
UNDERAVDELINGENE
Arbeidet i menighetens underavdelinger fortsetter som de siste årene. Det rapporteres
om jevnt og godt arbeid, uten at vi samler de store forsamlingene. Så er det kanskje ikke
det som er av den største betydning! For mange er det å bli sett, regnet med, finne nærhet
og bli satt i tjeneste, det som gir både trygghet og tilhørighet.
8
BUR
Hege Bergjord er menighetens leder for Barne- og Ungdomsrådet. Hege er engasjert
både lokalt og sentralt og gjør en fin innsats. BUR-leder og vår ungdomsarbeider
samarbeider godt for fornyelse, engasjement og rekruttering. Søndagsskole, BeTween,
Sprell-Levende-fester, konfirmantundervisning, Ungdomsklubben TenFifteen er våre
trosopplæringsredskap, og G-2-gudstjenestene og Manna-smågruppe er positive tilbud
til unge-voksne. Det utrettes en stor innsats og flott tjeneste blant barn og unge, men det
er behov for flere ledere! La oss støtte og oppmuntre våre barne- og ungdomsledere,
dåpsbarna (og andre barn), deres familier og ungdommen som kommer inn i vårt
kirkehjem. Stavanger var vertskap for et vel gjennomført Landsmøte for MBU i april.
KYM/MISJON
Vår misjonsforening driver aktivt og målrettet. 15-20 kvinner i alderen 25-75 samles
annenhver uke til sosialt samvær inkludert aktivt arbeid mot menighets- og
misjonsutlodningen som holdes i februar måned hvert år. De samler inn penger til
misjonens fadderbarn, og de er nå godt i gang med sitt eget misjonsprosjekt i Sierra
Leone! Som menighetsfellesskap for øvrig er vi med å bygge en skole i Lunga, også det
i Sierra Leone, mens ungdommen / G-2 bygger vannpumper i Liberia! Vi håper at
konkrete misjonsprosjekt kan engasjere til større innsats og giverglede!
Kirkeforening / Formiddagstreff
Kirkeforeningens Formiddagstreff, med Rudolf Olufsen som en glimrende møteleder
har hatt sine møter annenhver uke. Berit Hoelgaard er programansvarlig. Tilbudet er til
stor glede for mange eldre (og noen yngre). Fra høsten 2014 går vi tilbake til
Formiddagstreff hver første onsdag i måneden!
Metodistkirkens Sangkor
Stavanger bys eldste blanda sangkor feirer sine 140 år med frisk og klar sang! Enda en
gang rettes en stor takk til styreleder Reidun Sirevaag, resten av styret og ikke minst
trofaste sangere for at dere står på! Koret ledes av vår inspirerende og dyktige organist,
og vi gleder oss over noen nye sangere, men legger ikke skjul på at det ville vært gildt
og bra med noen flere!.
Det er med stor takknemlighet at jeg her overrekker hver enkelt medarbeider en rose
som et symbol på hva dere betyr.
9
JUBILEUMSÅR – 140 ÅR I STAVANGER!
Historien til Stavanger Metodistmenighet er en interessant lesing! Den ønsker jeg å dele
med mange! I 2014 er det 140 år siden «17 kvinner og 10 menn, 27 i alt som tross
kritikk, motbør og risiko for trakasserier våget å følge sin åndelige leder til å danne en
menighet», slik det står skrevet i jubileumsheftet fra 1974. 140 år som menighet på skal
markeres! Selve Dagen er den 8. november, men feiringen vil prege oss i mange
sammenheng hele høsten. Storhelgen blir nok 25. – 26. oktober da Biskop Christian
Alsted har sagt at han kommer! Sangkoret vil markere sine 140 år bl.a. med konsert. Så
her er det bare å glede seg, og ikke legge opp til for mange «høstferieuker»!
Veien videre
Her er noen spørsmål som ble stilt for ett år siden. Hvordan svarer vi i 2014?

Klarer vi å øke gudstjenestebesøket?
Statistikken viser at gjennomsnittet er gått opp fra 72 til 74, men det er fortsatt en
alt for stor variasjon fra søndag til søndag. Vårt mål bør være 100!

Klarer vi å øke antall døpte og opptatte medlemmer?
Selv om vi gleder oss over 15 nye Stavangermetodister i 2013, arbeider vi trofast
for å vinne nye mennesker for Kristus.

Hva gjør vi med alle våre nye menighetsbarn og deres familier? Kan vi tenke
nye tilbud? Er det noen som trenger «reservebesteforeldre», barnevakt? Bør vi
få på plass igjen menighetsfadderordningen med «dåpsdagsbesøk»?
Søndagsskolen har startet en ny gruppe for dem 10+, og det er gitt et samtaletilbud
for gruppen 14-17. Spørsmålene har ellers ikke gitt konkrete svar. Vårt engasjement ved Sprell-levende-fester og gudstjeneste er nevnt tidligere i rapporten.

Skal vi ta en ny test av NaMu (Naturlig MenighetsUtvikling)? Det er nå flere
år siden vi tok en «helsesjekk» på menigheten. Presten lurer på om kanskje tiden
er inne for en ny undersøkelse.
Det er gått enda ett år. Hva sier menighetens medlemmer?

Hvordan integrere nye landsmenn?
Samarbeid med andre menigheter og organisasjoner er med i samtalene omkring
vårt misjonale og diakonale engasjement!
2014.

Hvordan synliggjøre vår Wesleyanske arv?
Vi vil prøve å få lagt noen undervisningskvelder inn i høstprogrammet. Ellers vil
nok vår teologiske røtter komme godt til syne når vi markerer våre 140 år som
kirke i Stavanger.
10

III.
Hvordan frigjøre våre ressurser?
Vi må oppmuntre til større frimodighet! Gi til kjenne hva du kan og hva du ønsker
å bidra med. En Na-Mu-test kan være en hjelp til å vise hvilke nådegaver som bor
i oss!
AVSLUTNING
Berøringen av søndagens konfirmasjonsgudstjeneste kjennes i kroppen her jeg sitter
med mine tanker om menighetens fremtid og mål! Budskapet om den seirende Kristus
som preget konfirmasjonsgudstjenesten: «Deg være ære, Herre over dødens makt!»
og konfirmantenes utsendelseshilsen: «Verden venter på oss! Gud venter på oss!» tar
vi med oss. Gud kaller oss til å tjene sammen med Ham. Han har oppgaver nok og vet
hvem som passer til hva og hvor mye vi er i stand til. Vi er kalt til å være lydige og gå
dit som vi kjenner han kaller oss, inn i de mange oppgavene - små og store! Jeg ønsker
å stå skulder ved skulder med dere alle, slik at vi kan spre Guds rike på jord. La oss
sammen be for hverandre. Fremdeles ønsker jeg at vi gir rom for våre troshistorier, og
at vi øver oss i å dele våre tanker om tro og tvil. En åndelig fornyelse skjer når vi deler
forbønnsemner og når vi ber sammen. Åpenhet for Den Hellige Ånds muligheter og
bruk av våre nådegavebaserte tjenester, vil gi seg uttrykk i en Jesusbegeistring som
skaper ringvirkninger både innad og utad i menigheten. Vi trenger hverandre, og vi skal
bære hverandre, både med oppmuntringer og håndsrekning og i bønn til Gud.
Vår Jesusbegeistring bør være godt synlig i alt vi sier og gjør i det åpne rom i
menigheten. Vi har all grunn til å begeistres både pga den vi er i Kristus, og for den
mulighet vi er gitt til å bruke oss selv i tjenesten for vår Herre og Mester. Det er mye
løfterikt som skjer i menigheten, så la oss ha hovedfokuset på den Oppstandne og alle
våre muligheter i Ham. La oss løfte blikket mot Ham som har gitt oss oppdraget! Lykke
til og Guds velsignelse over dagene!
Det er fremtid og håp for et fellesskap rundt den Oppstandne Kristus.
”Han som kaller dere er trofast, han skal gjøre det.”
1. Tessalonikerbrev 5.24
Medarbeiderhilsen fra
Marit H. Bjørnevik
menighetsprest
Stavanger i mai 2014
11
12