En spydspiss for den maritime kompetansen
Transcription
En spydspiss for den maritime kompetansen
Fredag 4. april 2014 7 En spydspiss for den maritime kompetansen RØRVIK Eystein Fiskum Hansvik eystein.hansvik@ytringen.no Ved Ytre Namdal Fagskole i Rørvik utdanner man morgendagens sjøkapteiner. Utdanningstilbudet er spydspissen i en maritim utdanningsklynge som er tilnærmet komplett. Nå satser man på å utvide både areal og faglig tilbud. For all del: De 36 personene som sitter på skolebenken ved Ytre Namdal Fagskole (YNF) er studenter, ikke elever. Distinksjonen er viktig for å forstå at tilbudet som gis er på et høyere nivå enn videregående utdanning, selv om institusjonen deler undervisningsareal med Ytre Namdal VGS. En trenger forresten ikke å oppholde seg lenge i klasserommet til andreårsstudentene før en skjønner at nivået er temmelig avansert – i hvert fall for en skarve lokalavisjournalist med lite relevant ballast. På timeplanen: Matematikk. Tung matematikk. – Dette er kunnskap som vi trenger både til navigasjon og lastelære, opplyser Lars Lindbakk. Tavle og kritt Vegværingen får tjene som eksempel på at fagskolen henter sine studenter langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til russergrensa, i skarp konkurranse med andre fag- og høyskoler med tilsvarende tilbud. Sidemann Sindre Helmersen er noe mer kortreist. Lekværingen sparer ikke på rosen når han skal beskrive tilbudet som YNF gir. – En god skole med bra miljø og flinke lærere, kommenterer han før han forsvinner inn i regnestykket igjen. Etter eksamensperioden er målet kadettplass, en ambisjon han deler med alle andre som for tiden utdanner seg til sjøkaptein ved fagskolen. – En av styrkene våre er at vi ikke har forelesninger. Her er det klasserom og tavle og kritt som gjelder, forteller faglig leder Kåre Kvaløy. Til tross for den analoge tilnærmingen i klasseromsundervisningen er det likevel fint lite å utsette på de teknologiske fasilitetene. Simulatorer og annen maritim hardvare ligger nemlig bare et steinkast unna, i Siden slutten av 1980-tallet har Rørvik vært leverandør av skippere til alle farvann. I dag sørger Sture Karlsen (til venstre), Kåre Kvaløy, Ivan Kvalø, Anita Frelsøy, Ragnar Kristiansen og Marit Flak Stovner for at Ytre Namdal Fagskole utgjør spydspissen i en sjøretta utdanningsklynge i kystbyen. de nybygde lokalene til Sikkerhetssenteret (SSR AS). – Vårt mål er å strekke oss det lille ekstra for studentene, og gi tett oppfølging hele veien, sier Kvaløy. – Så har vi nesten ikke stryk heller, legger han til. Førsteklasses utdanning I rundt 25 år har man drevet med utdanning av sjøoffiserer i Rørvik. Først i form av skipperkurs i YNVSregi, før et fagskoletilbud ble etablert i 2006. I dag er fagskoleutdanningen et fylkeskommunalt anliggende, riktignok i tett samarbeid med relevant næringsliv. – Vi er en skole for næringslivet, vi skal reflektere de kompetansebehovene som til enhver tid gjør seg gjeldende i næringslivet, forteller Marit Flak Stovner, administrativ leder ved YNF. Mer spesifikt sørger YNF for tilgangen til dekksoffiserer. De som fullfører førsteåret kan føre sertifikatkode D4 (operativt nivå) inn i CV’en, men andreårsstudentene kan legge til Andreårsstudentene Lars Lindbakk (Vega) og Sindre Helmersen (Leka) valgte seg Rørvik som springbrett ut på de sju hav. kombinasjonen D1 (ledelsesnivå) – dekksoffiser klasse én – og dermed seile som kaptein på all verdens skip, uten restriksjoner i fartsområde. – Det ypperste man kan oppnå innen maritim utdanning, sier Kvaløy, før han forklarer at utdanningen utruster de kommende kadettene med et aldri så lite mylder av tre- og firebokstavforkortelser i sertifikatet. ISPS, AIS, ARPA, samt konvoifart, global radiosertifisering, elektronisk navigasjon, dynamisk posisjonering, krisehåndtering – og slik fortsetter listen. – Det er en veldig stor kurspakke. Mye av dette er selvsagt obligatorisk, men vi satser også på å være litt i forkant og tilby det som rederiene etterspør, kommenterer Kvaløy. Kompletterer tilbudet Utdanningskravene, slik de er definert av FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO, gjør sitt til at den maritime fagskolen er blant de dyrere rent driftsmessig. Men likevel ikke dyrere enn at skoleeieren ser verdien av tilbudet som blir gitt. For nå satser eier Nord-Trøndelag fylkeskommune på å gi YNF et faglig og arealmessig løft. I fylkeskommunens økonomistrategi inngår allerede pengene som skal til for å bygge en tredje etasje på toppen av Sikkerhetssenteret. Samtidig er ambisjonen å utvide tilbudet til også å omfatte utdanning til maskinoffiser. Selve bygget har en stipulert kostnad på seks millioner kroner. Nødvendig utstyr, som for eksempel maskinsimulator og høyspentlab er tenkt etablert i et spleiselag med næringslivet. – Det er stort behov for en slik utdanning, og planene er resultat av konkrete forespørsler fra næringa, opplyser Stovner, som antyder at studieopplegg og statlig godkjenning kan være på plass til skoleåret 2015/2016. I forlengelsen av dette ser man også for seg et fagskoletilbud innen havbruk. – Dette blir et viktig tiltak for å gi oss et komplett tilbud innen maritim fagutdanning, sier Kvaløy. Søknadsfrist: 15. april «Komplett» er også et passende adjektiv når en skal beskrive den maritime utdanningsklyngen som har vokst fram rundt Ytre Namdal VGS. For det er virkelig en klynge; med videregående grunnutdanning innen fiske og fangst under samme tak. Vegg i vegg ligger delvis fylkeskommunale SSR AS, som sørger for vedlikehold og oppgradering av kompetansen for alle med fartstid. – Nærheten gir god kompetanse på tvers av nivåene, mener Stovner. Om halvannen uke får hun og de andre ved skolen svar på hvor mange som ønsker å starte utdanningsløpet som kan gi jobb på alle skip over hele verden. Kravet som settes til søkerne er fullført videregående opplæring med fagbrev som matros eller fisker, eller realkompetanse i form av minimum 30 måneder fartstid på sertifikatpliktig fartøy. – Mange som tar fagbrevet på videregående har allerede klare planer om å gå videre med en fagskoleutdanning, forteller Kvaløy. Både faglig leder og administrativ leder understreker at fagskoletilbudet i Rørvik gir ringvirkninger til lokalsamfunnet. Studentene skal leve og bo, og bidrar slik sett til det øvrige næringslivet i kystbyen. Og, ikke minst: Studentene bosetter seg gjerne der de avslutter utdanningen. Alle med ambisjoner om «trivsel og vekst» bør derfor sende en vennlig tanke til YNF, mener de ansatte. – Vi blir bindeleddet mellom den videregående utdanningen og yrkeslivet, sier Stovner. – Mange av studentene er i 20-årsalderen, de yngste er 18-19 år når de begynner. Som alle andre i den alderen har de en tendens til å skaffe seg dame. Og da blir de jo værende, avslutter Kvaløy.