En spydspiss for den maritime kompetansen

Fredag 4. april 2014
7
En spydspiss for den maritime kompetansen
RØRVIK
Eystein Fiskum Hansvik
eystein.hansvik@ytringen.no
Ved Ytre Namdal Fagskole i Rørvik utdanner man morgendagens sjøkapteiner.
Utdanningstilbudet er spydspissen i en
maritim utdanningsklynge som er tilnærmet komplett. Nå satser man på å utvide
både areal og faglig tilbud.
For all del: De 36 personene som sitter
på skolebenken ved Ytre Namdal Fagskole (YNF) er studenter, ikke elever.
Distinksjonen er viktig for å forstå
at tilbudet som gis er på et høyere
nivå enn videregående utdanning,
selv om institusjonen deler undervisningsareal med Ytre Namdal VGS.
En trenger forresten ikke å oppholde seg lenge i klasserommet til
andreårsstudentene før en skjønner
at nivået er temmelig avansert – i
hvert fall for en skarve lokalavisjournalist med lite relevant ballast. På
timeplanen: Matematikk. Tung matematikk.
– Dette er kunnskap som vi trenger
både til navigasjon og lastelære, opplyser Lars Lindbakk.
Tavle og kritt
Vegværingen får tjene som eksempel
på at fagskolen henter sine studenter
langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til russergrensa, i skarp konkurranse med andre fag- og høyskoler
med tilsvarende tilbud. Sidemann
Sindre Helmersen er noe mer kortreist. Lekværingen sparer ikke på
rosen når han skal beskrive tilbudet
som YNF gir.
– En god skole med bra miljø og
flinke lærere, kommenterer han før
han forsvinner inn i regnestykket
igjen. Etter eksamensperioden er
målet kadettplass, en ambisjon han
deler med alle andre som for tiden
utdanner seg til sjøkaptein ved fagskolen.
– En av styrkene våre er at vi ikke
har forelesninger. Her er det klasserom og tavle og kritt som gjelder, forteller faglig leder Kåre Kvaløy.
Til tross for den analoge tilnærmingen i klasseromsundervisningen
er det likevel fint lite å utsette på de
teknologiske fasilitetene. Simulatorer og annen maritim hardvare ligger nemlig bare et steinkast unna, i
Siden slutten av 1980-tallet har Rørvik vært leverandør av skippere til alle farvann. I dag sørger Sture Karlsen (til venstre), Kåre
Kvaløy, Ivan Kvalø, Anita Frelsøy, Ragnar Kristiansen og Marit Flak Stovner for at Ytre Namdal Fagskole utgjør spydspissen i en
sjøretta utdanningsklynge i kystbyen.
de nybygde lokalene til Sikkerhetssenteret (SSR AS).
– Vårt mål er å strekke oss det lille
ekstra for studentene, og gi tett oppfølging hele veien, sier Kvaløy.
– Så har vi nesten ikke stryk heller,
legger han til.
Førsteklasses utdanning
I rundt 25 år har man drevet med
utdanning av sjøoffiserer i Rørvik.
Først i form av skipperkurs i YNVSregi, før et fagskoletilbud ble etablert
i 2006. I dag er fagskoleutdanningen
et fylkeskommunalt anliggende, riktignok i tett samarbeid med relevant
næringsliv.
– Vi er en skole for næringslivet, vi
skal reflektere de kompetansebehovene som til enhver tid gjør seg gjeldende i næringslivet, forteller Marit
Flak Stovner, administrativ leder ved
YNF.
Mer spesifikt sørger YNF for tilgangen til dekksoffiserer. De som fullfører førsteåret kan føre sertifikatkode
D4 (operativt nivå) inn i CV’en, men
andreårsstudentene kan legge til
Andreårsstudentene Lars Lindbakk (Vega) og Sindre Helmersen (Leka) valgte seg Rørvik
som springbrett ut på de sju hav.
kombinasjonen D1 (ledelsesnivå) –
dekksoffiser klasse én – og dermed
seile som kaptein på all verdens skip,
uten restriksjoner i fartsområde.
– Det ypperste man kan oppnå
innen maritim utdanning, sier
Kvaløy, før han forklarer at utdanningen utruster de kommende kadettene
med et aldri så lite mylder av tre- og
firebokstavforkortelser i sertifikatet.
ISPS, AIS, ARPA, samt konvoifart, global radiosertifisering, elektronisk
navigasjon, dynamisk posisjonering,
krisehåndtering – og slik fortsetter
listen.
– Det er en veldig stor kurspakke.
Mye av dette er selvsagt obligatorisk,
men vi satser også på å være litt i forkant og tilby det som rederiene etterspør, kommenterer Kvaløy.
Kompletterer tilbudet
Utdanningskravene, slik de er definert av FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO, gjør sitt til at den maritime
fagskolen er blant de dyrere rent
driftsmessig. Men likevel ikke dyrere
enn at skoleeieren ser verdien av tilbudet som blir gitt. For nå satser eier
Nord-Trøndelag fylkeskommune på å
gi YNF et faglig og arealmessig løft.
I fylkeskommunens økonomistrategi
inngår allerede pengene som skal til
for å bygge en tredje etasje på toppen av Sikkerhetssenteret. Samtidig
er ambisjonen å utvide tilbudet til
også å omfatte utdanning til maskinoffiser. Selve bygget har en stipulert
kostnad på seks millioner kroner.
Nødvendig utstyr, som for eksempel
maskinsimulator og høyspentlab
er tenkt etablert i et spleiselag med
næringslivet.
– Det er stort behov for en slik
utdanning, og planene er resultat av
konkrete forespørsler fra næringa,
opplyser Stovner, som antyder at
studieopplegg og statlig godkjenning kan være på plass til skoleåret
2015/2016. I forlengelsen av dette ser
man også for seg et fagskoletilbud
innen havbruk.
– Dette blir et viktig tiltak for å gi
oss et komplett tilbud innen maritim
fagutdanning, sier Kvaløy.
Søknadsfrist: 15. april
«Komplett» er også et passende adjektiv når en skal beskrive den maritime
utdanningsklyngen som har vokst
fram rundt Ytre Namdal VGS. For det
er virkelig en klynge; med videregående grunnutdanning innen fiske
og fangst under samme tak. Vegg i
vegg ligger delvis fylkeskommunale
SSR AS, som sørger for vedlikehold
og oppgradering av kompetansen for
alle med fartstid.
– Nærheten gir god kompetanse på
tvers av nivåene, mener Stovner.
Om halvannen uke får hun og de
andre ved skolen svar på hvor mange
som ønsker å starte utdanningsløpet
som kan gi jobb på alle skip over hele
verden. Kravet som settes til søkerne
er fullført videregående opplæring
med fagbrev som matros eller fisker,
eller realkompetanse i form av minimum 30 måneder fartstid på sertifikatpliktig fartøy.
– Mange som tar fagbrevet på videregående har allerede klare planer
om å gå videre med en fagskoleutdanning, forteller Kvaløy.
Både faglig leder og administrativ
leder understreker at fagskoletilbudet i Rørvik gir ringvirkninger til
lokalsamfunnet. Studentene skal
leve og bo, og bidrar slik sett til det
øvrige næringslivet i kystbyen. Og,
ikke minst: Studentene bosetter seg
gjerne der de avslutter utdanningen.
Alle med ambisjoner om «trivsel og
vekst» bør derfor sende en vennlig
tanke til YNF, mener de ansatte.
– Vi blir bindeleddet mellom den
videregående utdanningen og yrkeslivet, sier Stovner.
– Mange av studentene er i 20-årsalderen, de yngste er 18-19 år når de
begynner. Som alle andre i den alderen har de en tendens til å skaffe
seg dame. Og da blir de jo værende,
avslutter Kvaløy.