Avis 09-02

Energi og Miljøstudentenes avis
Avis 2 2009
www.ntnu.no/emil
Imm.ball
- For mange en uforglemmelig fest
Lek og morro på klassetur til Bergen
- Les den reveiderte utgaven av rapporten
EMIL-Avis har stalket Halsten en hel dag
- Hva driver han egentlig med når han ikke er på Smøla?
En gammel tradisjon tas opp igjen
- EMIL viser solidaritet overfor Marin
Nytt i EMIL-Avis: SLADDER!
Innhold
EMIL Avis
Redaktør
Sigrid S. Kjøbli
Bidragsytere
Bergljot Tjønn
Astrid Ånestad
Line Helland
Martin Tomren
Lucy K. Fjermeros
Morten Ansteensen
Stine M. Alkasim
Sverre S. Gjerde
Pedram Nadim
Torstein Sunde
Sven Jørund Kolstø
Ragnhild Knutsen
Linn-Mari Høgalmen
Mia Skataas
Kjetil Eikemo
Mail
emil-avis@list.stud.ntnu.no
Styresida
Miljøhelter på vannet
Emil^2
Imm.ball 09
EMIL uten grenser
Link-kalender
Klassetur
Ordet fritt
Reisebrev
Stories of a stalker
Omegas phartskar
Gourmetkoms hjørne
Sladder
Gaver på kontoret
3.
4.
5.
6.
8.
9.
10.
11.
12.
14.
16.
17.
18
19.
På Bare-være-dagen serverte Krigskom vafler til de som tok turen innom lavvoen.
Denne utgaven av EMIL-Avis er pakket full med bilder og leservennlig
tekst, slik at du skal ha noe å kose deg med når høstmørket kryper inn
over Trondheim by.
Vi i redaksjonen fikk oss en god latter da vi oppdaget av siste Readmeutgave hadde dedikert en hel fargeside bare til oss! Vår takk er trykket
på baksiden av denne utgaven.
EMIL-Avis har nå fått enda flere i redaksjonen, og vi ser fram til å produsere mange fantastiske aviser sammen. Hvis du har noe å bidra med,
eller kjenner noen som har det, send det til oss.
5 i Glassgården
Hva er dine forventninger til dette semesteret ?
Ingrid Maria Sundfør:
- Jeg forventer hardt arbeid. At det skal være sykt gøy sosialt. Miljøet her er jo veldig bra! Også gleder jeg meg jo til
UKA, der skal jeg være med på Oktoberfest og S-helgen.
Therese Gjelsten:
- Utrolig hardt. Så hardt at jeg kanskje får lyst til å gi opp, men det skal
jeg ikke gjøre. Møte masse flotte folk.
Oppleve nye opplegg, som revyer og
kjellere. Ellers har jeg lyst til å prøve
meg på revyen og kanskje bli med i
gourmetkom.
Robert Pedersen:
- Bedre fester og dårligere karakterer.
Klem et tre, vann en
blomst, vær glad i
hverandre
Andreas «Onkel Andritas» Lind:
- Dra på byen å huske noe dagen
derpå.
- Winge Line Helland.
- Bli sammen med Marie Schau.
- Være på skolen klokken åtte, i alle fall
en gang.
Magnus Nielsen:
- Jeg forventer å bli flinkere og smartere på skolen. Også
håper jeg at UKA-09 blir knallbra!
EMIL-Avis 2 2009 3
Styresida
Ja, då sat me her då, kongsknekt
og fut - og skal skrive noko fornuftig til styresida i vår kjære
EMIL- avis. Hmm..?
Det første som slår oss er
sjølvsagt å gratulere alle førsteklassingane med ein fantastisk
gjennomført
rensing!:-)
Vidare får me vel også ønske alle
førsteklassingar god betring,
ettersom det mest sannsynleg
har gått ei forkjølelses- og influensabølgje etter denne “noko
kjølige” dagen. Likevel var det
smil å spore hos dei fleste når dei
endeleg kom til enden, fekk seg
noko godt å drikke og ein skvett
varmt vatten i nakken. Vel blåst!
Det er lite tvil om at då kvelden
kom fekk alle varmen i seg
igjen! Då sto nemleg eit usedvanlig stasleg immball for tur.
Sjeldan har ein heilaften gitt
oss så monge fine augneblink!
Ein kan lese meir om dette sein-
are i avisa, men me må få lov
å trekke fram eit par moment:
Først Gjert som holdt standaren
på høgste nivå (iallefall i Immballsamanheng..;) og Rickard, Liv
og Line som æra kvarandre sitt
kjønn på upåklageleg vis. Me må
og nemna maten, Magnus, bandet, nakne marin-gutar, Enrique
Iglesias og forsåvidt alle som var
der bidrog til - og dette er ikkje
noko me bare seier - TIDENES
immball på Gløshaugen. TAKK
TIL FESTKOM!
Dette avsnittet tenkte me skulle
omhandle årets badekarpadling,
og fartskargratulasjonar skulle
væra første tema. Me lar væra
å seia anna enn at dei får vel
få for innsatsen iallefall...;-)
Det var i år som alltid eit veldig
engasjement, og MANGE førsteklassingar bidrog til at i det minste showet, showkaret, terrormiddla og eigentleg alt utanom
fartskarkonkurransen enda med
braksuksess!:-D
Apropos engasjement, så hadde
me også nyleg komitepresentasjon i glassgarden. Der stillte
komiteane opp med alt frå druer
og twist til kondomdress og ukulele. Styret kokte pølser så voldsomt at vaktmesteren kom og la
ned heile pølsekokeriet. Det var
visstnok ikkje lov, i og med at
lukta/dampen kunne føre til ubehag blant NTNU sine tilsette..?
Jaja, uansett så viser det seg på
slike arrangement at årets nye
spirer er minst like engasjert som
dei eldre årskulla, og det er ikkje
noko dårleg skussmål! Framtida
til EMIL sine komitear blomstrar
som alltid før!
Tjo og hei, duddeli dei!
For EMIL-styret, Mia og Kjetil!
EMIL trenger ny fane
Hver 17. mai og ved andre anledninger, tas EMIL-fanen fram for å representere linjeforeningen. Slik har den sett ut til nå:
Har du en ide til ny fane?
Send ditt forslag til Maja i EMILStyret, på majaso@stud.ntnu.no innen
11.november, altså 11.11, og vær med i
konkurransen.
Dersom du har lyst til å hjelpe til å
lage/bygge fanen, ta kontakt!
Vinneren får en premie, samt at fanen blir laget og vil
representere EMIL i mange år fremover.
4 EMIL-Avis 2 2009
Miljøhelter på vannet
Har du noen gang takket ja til å bli
med på et prosjekt som senere viste
seg å resultere i en total «utadæsjæl»opplevelse? Ta nå dette minnet, gang
det med 10, bland det med vann og
dryss litt blader over – du er fremdeles
langt unna opplevelsen fra badekarpadlingen.
Tekst: Morten Ansteensen
Bilder: også Morten
Det finnes ikke en bedre måte å
beskrive dette på enn det EmilKongsknekten svarte da jeg informerte om at førsteklassingene
var i gang med organiseringen:
«Faaaan-for-ein-sjuuuk-sjuuukgreie-det-derre-e-assååå». Det
tok oss ca to uker å få tegnet
byggeplanene, lagt 350 egg i eddik, blandet hår med kebabfett
i brødposer og lastet båten klar
til årets store begivenhet på Nidelva.
Da den store dagen endelig kom
stilte
EMIL-førsteklassingene
med en konstruksjon som kunne
fått selv den mest dendrofile
byggstudent til å treffe tommelen med hammeren. Solen stod
høyt da den mektige bunnsolide flåterammen, dekorert med
EMIL-elgen malt i neongrønt på
siden og toppet
med
blader plukket kun fra
gyllenbrune
vestavendte walisiske
eiketrær, rullet inn foran
hovedbygget.
Temaet
for
showkaren i år var
Miljøhelter;
en
sammensetning
av ord som Kliss våte og ved godt humør kom showkar-gjengen seg opp
tydligvis ikke fra vannet igjen... et sted på Solsiden
ga mye mening
hos
Badcom-styret, ettersom vi etter lå an til å vinne inntil fartskaret
gjentatte henvisninger til super- opplevde tekniske problemer på
helt-tightsene våre, kappene og siste etappe og måtte gi tapt for
superEMIL-elgen på siden endte Marin som utnyttet EMILs probopp med å bare måtte be de gå lematiske årefeste. En dugelig
videre med runden sin.
andreplass er akseptabelt, vel vitende om at EMIL ledet hele løpet
Været kunne ikke vært bedre og at Maskin sitt fartskar sank
bestilt denne dagen. Solen strålte midt på elven.
på de tapre EMILspirene, og etter
å ha fått bekreftet fra showøk- Da tiden var inne for showkar-løten at indøk faktisk er homo var pet lå det en spenning over EMILdet klart for fartskarløpet. EMIL flåten som ville fått en høyspenningsmast til å virke som et
9V-batteri. Med flåten fullt
lastet med røykgranater,
råtne egg, melblandinger
og kebabposer var alle ti
EMILheltene klar til kamp.
På forhånd hadde vi fått
informasjon, hvis du i det
hele tatt kan kalle det for
informasjon, om at vi skulle
hente en hjemmebrentdunk, som ingen av oss for
så vidt visste hvor befant
seg, og at et tau 50m lenger
nede i elven skulle stoppe
fra å drive ut mot det evige
havet. Så, hva skjedde?
Kybs Starwars-krigere får gjennomgå når miljøheltene kommer
Løpet fikk en pangstartet
15 min tidligere enn hva
det skulle, dels på grunn av
triggerhappye EMILere med
altfor mange egg ombord,
og flåtene la fra land som
EMIL-Avis 2 2009 5
flytende kasser fulle av sjimpanser. I stedet for å gidde lete etter hjemmebrentdunken fant vi
tidlig ut at her er det survival of
the fittest som gjelder. To tapre
EMILsuperhelter stupte tidlig ut
i vannet og angrep Omega sin
«Tesla Troopers» med en presisjon og smerte lik et begerslag i
pungen. Tydligvis var ikke EMILflåten den eneste som hadde
mye ammunisjon ombord, etter et uheldig sammenstøt med
Maskin fikk vi bokstavelig talt
oppleve hvor mye hestemøkk
smørefettgutta er full i. Turen
endte som de fleste fikk med
seg IKKE ved sikkerhetstauet
(hvis eneste funksjon viste å
bare stoppe Røde Kors redningsbåt). EMIL-flåten endte deri-
mot sin ferd oppned
og fortøyd ved en
brygge et sted på
Solsiden og melding
fra
Badcom-styret
om at årets arrangement var total krise
kom ikke overraskende. Årets badekarpadling var uten tvil
et arrangement hvor
småskader og store
skader ble adskilt
av svært små marginer, allikevel sitter
EMIL-gjengen i etEtter mange lange dager og netters arbeid.
tertid med et glis om
munen og en felles
oppfatning av hele arrangementet: «Ein-sjuuuk-sjuuuk-greie-assååå».
2
Emil - et intervju av dimensjoner
Etter å ha gått en stund her på Energi og Miljø har vi vel alle fått et mer
eller mindre sterkt forhold til navnet
’Emil’. EMIL har jo nærmest blitt
ensbetydende med navnet på linja.
Men skulle man tilfeldigvis møte
på en gutt ved navnet Emil utenfor
Gløshaugens interne rammer, er det
vanskelig å ikke smile når en ferteller
at en går på EMIL. Men hvordan føles
det egentlig å hete Emil på EMIL? Vi
har slått av en prat med Emil Dyrstad
i første klasse.
Tekst og bilder: Astrid Ånestad
Først av alt: hvordan går det?
-Joda, det går bare bra. Litt mye
å gjøre, men det er vel sånn det
er.
Jeg fyrer løs med spørsmål:
Hvordan er det å høre navnet sitt på
alle kanter til enhver tid? Forrvirrende til tider?
- Morsomt, stilig, tøft. Han flirer
- Men jeg blir jo lagt litt mer
merke kanskje. Men, nei, det
er ikke så veldig forvirrende. En
blir jo vant til det etter hvert,
selvfølgelig.
Har du opplevd noen fordeler fordi du
heter Emil?
- Nei, det har ikke noen store
fordeler i forhold til andre navn.
Det er enkelt å stave, vil jeg tro.
Han trekker litt på det. - Men
det er jo det at en blir lagt litt
Har du ennå opplevd av noen
merke til her, da.
studasser har bedt deg om å
Hadde Emil-navnet noe å si for valget
skrive navn på øvingene du
av linje?
leverer?- Haha, han ler. - Nei,
- Nei, jeg fikk først vite det etter
ikke ennå.
at jeg hadde starta, men det var
Jeg takker for de fem minutjo tøft da jeg fant det ut da.
tene, og haster videre. Emil ler
Så du på Emil fra Lønneberget da du
ennå. Bak panneluggen og det
var liten? Føler du at du har noe til
nordnorske målet skuler det
felles med Emil?
seg et godt smil. Jeg smiler,
- Oj, det er lenge sida. Ja, jeg så jeg og. Kanskje bor det en liten
jo selvfølgelig på Emil fra LønEmil i oss alle?
neberget da jeg var liten, men
det var ikke noe utprega favorittprogram. Jeg så på det hvis
det hvis det var på, liksom. Det
kan nok hende jeg var litt lik
Emil, kanskje. Dreiv jo med litt
rampestreker på barnehagen og
barneskolen. Men det er lenge
sida no, i alle fall.
Hvis du kunne velge selv hva du
skulle hett, hva ville det vært?
- Nei det har jeg aldri tenkt på.
Jeg ville vel hett Emil. Er ikke
noe jeg har tenkt noe på før.
På ballet tar man jo vanligvis IdaEmil-skålen. Hvordan føltes det når
så mange folk skrek ut navnet ditt så
høyt de maktet?
- Haha, nei det var kanskje litt
spesielt. Man legger ikke merke
til sånt. Det blir jo sånn med
Emil stiller opp til intervju for Emil-Avis
alle ting her oppe.
6 EMIL-Avis 2 2009
Imm.ball og renselsene
Tekst: Bergliot Tjønn
Bilder: Ragnhild Therese Knutsen
og Linn-Mari Høgalmen
Lørdagen startet tidlig for EMILs førsteklassinger dagen etter
Smøla-tur. Den rolige og friske
Smøla-atmosfæren som EMILerne fortsatt hadde friskt i minnet, skulle erstattes med dritt:
Det hele begynte med velkomst
av over 100 grønnkledde mennesker på trappen utenfor hovedbygget der de sene og de dumme
ble straffet. Styret gjorde sin
entré med dress på kroppen og
champagne i hånden, og etter
høytlesning av EMIL-eventyret
begynte renselsen for de nye
EMIL-studentene. To lange rekker marsjerte og krabbet rundt
på campus der barna også måtte
gjøre diverse fysiske øvelser
(noe flere av oss merket dagen
derpå).
Fra Gløs gikk turen videre til Nidarosdomen der de grønnkledde
ble delt inn i grupper og sendt
rundt i byen på rebusløp. På
postene ble de blant annet satt
til å bonge ti liter vann, sende
et egg fra munn til munn uten
å sprekke plommen og det ble
selvfølgelig flere kleslenker rundt
om i byen.
Tilbake på Gløs måtte førsteklassingene drikke en mystisk
drikk knelende foran hovedbygget. Deretter fulgte formiddagens verste post etterfulgt av dagens hyggeligste. Før EMILerne
Førsteklassse sin plikt er å ta helt av på dansegulvet.
ble satt til å gjøre det ekleste
mange av oss har gjort i løpet av
livet, fikk vi bind på øynene og
streng beskjed om å ikke titte.
Vi måtte krabbe/åle oss gjennom
en tunnel fylt av gammel frukt,
hår, tang, fisk og hva verre var.
Mmm, men så fikk vi biola med
blåbærsmak! Namnam=)
Renselsen ble avsluttet ved at
barna avla EMIL-eden, fikk motgift, sverd på skulderen, en liten
varm sprut på ryggen og signerte
i en bok. Så var det hjem å dusje
og gjøre seg klar til ball!
Få timer etter at tang, mel og
olje var vasket av våre kropper,
Femteklassse sin plikt er å bli fullest og rope høyest, noe de var flinke
til i år også. “Vi har våra klara barnestemmer kvar.”
møtte vi opp på Prinsen hotell i
finstasen. Gutter i dress og jenter i kjole og med oppsatt hår var
en sterk kontrast til de grønnkledde menneskene som hadde
løpt rundt i Trondheim by tidligere på dagen.
Etter at bordkort hadde blitt
flyttet på, folk hadde funnet plassene sine og hilst på
bordmannen/-damen, var det
klart for gaveoverrekkelse fra
de andre linjeforeningene. Blant
gavene var en reparert grønn PC
(som dessverre ble glemt igjen
på vorset, men som forhåpentlig
har blitt levert innen nå…) og andre ting.
Utover middagen, som for øvrig
bestod av ytrefilet med fløtegratinerte
poteter,
rødvinssaus og grønnsaker (for ikke å
glemme karamellpudding!), ble
det holdt taler, skålt og sunget.
Talene var mange og fine, men
som et høydepunkt må damenes
tale trekkes fram, holdt av Richard Schytte (som for øvrig også
er tillitsvalgt). I denne talen ble
EMILs jenter sammenliknet med
energikilder. Herrenes tale ble
holdt av de fryktelig søte jentene
Line og Live. Hele middagen ble
avsluttet av Magnus hyrd sin tale
til førsteklassingene, og toppen
av kransekaken var en bildepre-
EMIL-Avis 2 2009 7
sentasjon med bilder fra fadderperioden til ”Hero” av den alltid
like kjekke Enrique.
Etter middagen var tiden kommet for mer øl, dans og musikk.
Kveldens musikalske høydepunkt
var da Musikk Komp spilte opp
til dans med hits fra 50-tallet
og andre tiår. Swingfaktoren var
høy, men det klart beste var da
de hadde kommet seg gjennom
reportoaret sitt, annonserte at nå
hadde de ikke mer å spille og like
gjerne spilte ”Johnny be good”,
åpningssangen, en gang til. Andre musikalske høydepunkt i løpet av kvelden var ”Dr. Jones” og
”How do you do”. Undertegnede
savnet andre 90-tallshits, blant
annet Mmmbop.
Altfor tidlig ble den altfor morsomme og hyggelige kvelden
avsluttet av Prinsen hotells ansatte og Norges latterlige utelivslov. Folk dro hit og dit og lå alle
igjen i sengen med et særdeles
morsomt og innholdsrikt døgn
bak seg.
Marin viser oss hvordan “av med buksa” skal gjøres. Ludvig vet ikke
om han skal le eller besvime.
Høyre: Styret er glade i alle
førsteklassingene, og glade i
hverandre. En stor lykkelig
familie.
Venstre: Festkom
ved å sette pris
på et godt stykke
kjøtt.
Emiler vant SWECO-bilen!
Karen Almås i 3-klasse vant Swecobilen (en el-bil) under årets Karrieredagen. Og hun fikk en sommerjobb hos
Sweco på kjøpet.
Deltagerne måtte igjennom 5 oppgaver, der den siste dreide seg om å
lage en bro med 100 ark. Med hjelp
av venner bygget Karen en bro som
tålte to og en halv kasse brus, imot
motstandernes brusflasker, og vant
dermed overlegent. Gratulerer!
8 EMIL-Avis 2 2009
Emil uten grenser
Emil og Marin. Er det tidenes bittreste og argeste
fartskar- og 17.maitogskonkurrenter, eller skap i tro
forening som en Emilers våte vertikalvendende havvindmølleslepende marinbåts-drøm?
Tekst: Astrid Ånestad
Bilder: også Astrid
Det er vanskelig å vite nå til dags, men skulle
man ved et uhell henge på marins mørke moholtkjeller en sein lørdagskveld. For så å komme i prat med en medseila kar av den gamle
landfaste marinsorten. Da kommer de ekte
følelsene fram. For sant nok, de første fem-ti
kommentarene må nok arkiveres som slibrige
sterkstrøm- og ett-tørksjente bemerkninger.
Men så, når han kommer tilbake med sitt neste
glass så sier han: - Nei, jeg husker når vi hadde
opptaksprøve til Mannhullet for et halvt tiår sia
jeg. Det var skikkelig ille saker det. – Kaldt og
vått, fælt rett og slett. Men så husker jeg at vi
fikk epler av dere. Av Emil. Jeg husker jeg blei
så glad, jeg. Lykkelig! –Hæ? En mindre furet
marinist bryter inn. Den av den litt eldre garde
fortsetter forklarende: Jo, jeg husker Emil kom
og ga oss epler på opptaksprøva. – Det gjorde
de ikke for oss sa den andre sjøvennen, før han
snudde seg bort. Men like før lyset fra det éne
kjellervinduet forsvinner fra ansiktet hans. - Var
det skuffelse jeg så innerst i saltvannsøyekroken? Skuffelse over at Emil ikke hadde vært der
for han det året. At Emil ikke hadde kommet
han til unnsetning den dagen da han hadde gått
gjennom prøvelsen. Prøvelsen som sies å være
den verste av dem alle?
To uker seinere…
Marinstudenter som ikke har det så bra...
Sporene førte oss til Ravnkloa. Ei klissblaut marinjente løper mot oss. Hun spytter ut makrellen hun
har i munne. –Vil du ha en kjeks for å få vekk fiskesmaken? Spør vi. –Nei jeg orker ikke mer av dette sier
hun med tårer i øya, og løper forbi. Vi kom for seint
for henne, men kanskje vi ennå kunne hjelpe resten?
De gamle marinerne liker ikke vår tilstedeværelse, og
prøver å forurense all kjeksen med tranhender. Men
vi gir ikke opp av litt laber motstand. For så begynner
de virkelig harde prøvelsene for marinspirene. Etter å
ha blitt dytta ned i tørr-isbad og hivd på sjøen for så
å komme seg blødende gjennom mannhullet, ser man
huden deres frosne innvendig. – Her, vil du ha noe
varmt å drikke? Spør Emil-uten-grenser. Det skinner
i saltvannsøyekroken igjen, og denne gangen var det
ikke av skuffelse.
Emil-uten-grenser slår til igjen. En ukjent gruppe for mange emilere nå til dags kanskje, men
de var ikke døde, bare tok seg en litt for lang
hvil. I år kommer igjen unge emilere marinspirene til unnsetning. Forbredt på å måtte gå
gjennom fiskemjøl og sjøsprut for å være til
hjelp. De siste dagene hadde gått med til hardcore etterretningsarbeid, og selv om marinere
holder sine hemmeligheter tett til brystet, er
gutta der oppe ikke vanskelige å knekke for
Emils miljøjenter.
En utsendt speider med mobil kontakt oppdaterte aksjonsgruppa mens de siste termokannene fyltes opp. Det var ikke vanskelig å
få los på gruppen av stakkarslige marinspirer.
Sporene av tranpytter, kaviar og halvspiste
fisker var uunngåelige. Bitemerkene på en
halvfersk makrell var nylig anlagte, og det luktet umisskjennelig av industritran. Vi nærmet
oss innpå gruppen.
Mie, Marte og Anja kommer marinstudentene til unnsetning. Men det er best med en armlengdes avstand.
EMIL-Avis 2 2009 9
Bedriftspresentasjoner med EMIL-Link høsten 2009
Etter en litt treg start, er bed.pres sesongen i gang for fullt! Vi håper så
mange som mulig er fornøyd med utvalget av bedrifter denne høsten.
Ta deg en pause fra konserter, revy og stein-saks-papir-NM og kom!
Oktober
Onsdag 14. AF Gruppen - Pizza og øl i kantinen etter presentasjonen i S2.
Onsdag 21. Norconsult - Tapas i EL-kantinen etter presentasjonen i EL6.
Torsdag 29. StatoilHydro - Presentasjon og tapas på Rick’s
November
Torsdag 5. Esso Norge - Presentasjon i Kjel 3, bespisning på Frati. Kun for 5.-klasse.
Torsdag 12. Powel - Presentasjon i Kjel 5, bespisning i hangaren.
Onsdag 18. Hafslund - Presentasjon i Kjel 2, Amerikansk buffet i Kjel-kantinen.
Teknologiportens pengedryss
Tekst: Torstein Sunde, Leder i Teknologiporten
Teknologiporten er en relativt nystartet bedriftskontakt som driver kontaktskapende virksomhet mellom næringslivet og linjene underlagt
fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT
fakultetet). Dette er altså et samarbeidsprosjekt
mellom syv linjer for sivilingeniørutdanning:
• Bygg og miljøteknikk
• Produktutvikling og produksjon
• Ingeniørvitenskap og IKT
• Industriell design
• Geofag og petroleumsteknologi
• Energi og miljø
• Marinteknikk
I løpet av de fire årene Teknologiporten har eksistert har det blitt arrangert en rekke presentasjoner. Vi har vokst raskt og har med tiden blitt en av
de største og mest profesjonelle aktørene.
Siden Teknologiporten består av veldig engasjerte studenter fra alle IVT sine linjer, deler vi ut
et stort overskuddet til linjeforeningene. Overskuddet blir fordelt prosentvis etter totalt antall
oppmøtte fra hver linje.
Fordelingen for 2008 ser slik ut:
Dette er penger linjeforeningene får rett inn på
konto uten å løfte en finger. Teknologiporten
er den eneste bedriftskontakten som driver på
denne måten og det er vi stolte av.
I disse dager diskuteres det i Teknologiporten
flere alternativer som skal være med å gavne alle
IVT-studentene. Så vær med å støtt opp under
oss ved å delta på flere presentasjoner! Det vil
sansynligvis også være et opptak av nye medlemmer over sommeren, så følg med om du er interessert.
Vel møtt!
10 EMIL-Avis 2 2009
Klassetur til Bergen med 3.klasse
Revidert utgave av brevet som ble sendt til Bergensbedriftene som takk for oss.
Tekst: Klasseturkomiteen
Revidering: Line Helland
Vi startet turen med å kjøre felles buss til Værnes
onsdag morgen. [Vi dro fra Gløshaugen kl.4 om
NATTEN, og satt på flyplassen i 2 timer. Bra organisert.] Derfra dro vi videre med fly til Bergen.
Det ble en tidlig morgen, så det var fint å komme
rett til DNV hvor vi ble servert frokost [og deilig,
sårt tiltrengt koffein.] Etter dette ble vi delt inn
i 4 grupper, hvor hver gruppe fikk et foredrag.
Foredragene varierte noe i tema, [og var sikkert
interessante, zzz.]
Bergen viste seg fra sin fine side, og flere utnyttet
anledningen til å gå tur i “fjellet”.
På torsdagen ble klassen delt inn i to grupper.
Den ene gruppen fikk komme på besøk til StatoilHydro, mens den andre dro til Sweco.[De som
dro til StatoilHydro tapte og måtte dra kl. 8 om
morgenen, Swecogjengen dro kl.12, og begge
returnerte kl. 15.00.] På StatoilHydro fikk vi
blant annet høre om hvordan raffineriet fungerer,
miljøproblematikk [og sånn, lunsj og en lang tur
på raffineriet.] Det var svært spennende å få lov
til å se raffineriet. På Sweco fikk vi et interessant
foredrag om energiplanlegging, [samt frukt og
kaffe, en tur til TV2 bygget, og så spanderte de
øl på alle sammen,
FANTASTISK]
[På torsdag var alle
på KlarBar og hadde
hyggelig sosialt
samvær, Halsten var
også med. I løpet av
natten ble alle ekstra fine i formen.]
Are gjør seg klar for bar
På fredagen tok vi alle
sammen turen til BKK
[kl.9.15.] Her møtte vi
mange hyggelige ansatte som hadde mye
spennende å fortelle.
Det ble hold et [langt]
foredrag bestående av
flere deler. [Alle prøvde
å sette seg bakerst i
håp om å skjule fyllenerver og mangel på
søvn. Noen av oss fikk
en behagelig høneblund i det mørke lokalet.]
Slik bodde vi på YMCA
Det at det var to
tidligere EMIL-studenter
som kunne fortelle om
deres hverdag etter
endt utdannelse, var
spesielt spennende for
oss. Foredragene gav
oss også et bedre innblikk i hva BKK jobber med og vi fikk et
veldig godt inntrykk av
bedriften. Det var også
rom for spørsmål,[det
ble ikke så mange av
de.] Etter foredraget
Denne karen kunne trengt ble det servert pizzaen høneblund
lunsj, [endelig mat!] før
vi ble busset ut til Kollsnes og Kogenanlegget
for en liten omvisning. [Tidenes mest ubrukelige
omvisning, men en morsom busstur med anledning til å snakke om gårsdagens strabaser.]
[Resten av
helgen gikk
med til sightseeing, morro
og studielånsdrap. Og alle
var fornøyde da
vi returnerte til
Trondheim.]
Tusen takk
til klasseturkomiteen!
Klasseturkomitéen
EMIL-Avis 2 2009 11
Ordet fritt
Politikk, liksom
Tekst: Sven Jørund Kolstø
Leder i Trondheim Senterstud og
2.kl Emil
Dette innlegget er ikke skrevet
for å provosere. Hvis jeg ville
provosere ville jeg sagt ting som
at Høyres viktigste miljøsak i
valgkampen var å fjerne formueskatten, eller at Fremskrittspartiet virkelig ikke har gjort
de store fremskrittene siden de i
1973 ble under navnet ” Anders
Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep”. Jeg vil derimot
fokusere på at det mellom Erna
og Jens finnes noe grønt og
deilig i norsk politikk, nemlig
Senterungdommen!
Senterpartiet er, som de
skarpeste av dere leser ut av
navnet, et sentrumsparti. Det
betyr at vi driter i om Sten Erik
Hagen ikke får sitt største ønske
oppfylt, nemlig å bli nullskatteyter, og vi vil faktisk heller
ikke ha væpna revolusjon –
ærlig talt, Rødt ... Vi ønsker å
fokusere på de store utfordringene Norge står ovenfor, og å
løse de uten å måtte tilpasse
politikken til en ideologi skrevet
av en eller annen mann med
overskudd av skjegg for flere
hundre år siden.
Eksempel: Fornybar energi. Alle
på Emil vet at solcelleparker i
Norge er sidestilt med å selge
pølser i Mekka. Vind derimot
– og motvind spesielt – har vi
tilsynelatende nok av i Norge.
Utfordringen med vindmøller
er at dersom de står på land
så lager de relativt dyr strøm.
Fremtidsscenarioet er som
mange sikkert har fått med seg
offshore havmøller, og her kommer den politiske utfordringen,
fordi per dags dato er dette
veldig umoden teknologi. I motsetning til høyresiden, som ville
privatisert litt her og konkurranseutsatt litt der, så mener
vi i Senterpartiet at staten må
legge til rette for at industrien
kan utvikle seg! For eksempel
er infrastruktur i form av undervannskabler veldig viktig for
at bedrifter skal ta steget fra
skrivebordet til sjøen.
Til nå har vi i Norge vært sånn
passe gode til å være Petter
Smart, men i likhet med Petter Smart blir mange av idèene
våre liggende i en haug til noen
andre kommer og ser verdien
av de. Vi i Senterpartiet mener
at grunnlaget for morgendagens
industri legges i dag, og at vi
derfor må gi det private næringslivet litt drahjelp slik at de kan
komme seg utav startgropa uten
å måtte selge både nyre, bestemor og kaffetrakteren på Ebay.
Ordet industri kommer av ordet indus, som betyr å kverne
kaffe. Vel, det gjør vel strengt
tatt ikke det, men ethvert kåseri med respekt for seg selv
har en avsporing. Poenget var
uansett at vi i Norge virkelig
må satse på å overføre kompetanse fra offshorenæringen
vi allerede har til en ny fornybar industri.
For å oppsummere; Politiske
kåserier er sannsynligvis
morsommere å skrive enn de
er å lese, jeg fortjente nok
ikke karakteren jeg en gang
fikk smisket til meg i norsk og
Senterpartiet satser på miljø
OG industri. Nå vet dere altså
at mellom Erna og Jens finnes
det noe grønt og deilig i norsk
politikk, noen som vil kombinere Emil med Byggmester Bob
ved å redde verden samtidig
som vi bygger fremtidens
Norge. Noen som vil prioritere
miljøet foran billigere sprit,
Ja, noen som vil sørge for at
Emil-elgen fortsatt skal ha
et grønt Norge å plyndre og
voldta i i 2020! Hvis du ble
provosert av dette innlegget
kan jeg opplyse om at vi i
Senterstud stadig tar i mot
nye medlemmer, slik at du
kan melde deg inn for så å
sadistisk rive ned organisasjonen fra innsiden. DO IT!
Krigskoms PC-stunt
Tekst: Astrid Ånestad
Med mer eller mindre tvilsomme
nødrim har Krigskom prøvd å
sette fokus på papirforbruket
ved datasalene på skolen.
Krigskom forstår at man av og
til må ta utskrifter, men de vil
spesielt få bukt med det man
kan kalle unødvendig sløsing av
utskrifter.
Blandt annet oppfordrer Krigskom folk til å skrive ut fire sider
per ark, øke tettheten på powerpointutskriftene, og generelt sett
skrive ut mindre.
Også oppfordringer
som “Papirfly kun på
lørdager!” og “Ett ark,
arket, flere arket, aller
arket” er å finne på
datamaskinene på Elbygget og Realfagsbygget. Det er fremdeles
uvisst om sistnevnte
utsagn bunner i en
dypere mening, eller
kun er et tegn på
Krigskoms heller svake
norskkunnskaper...
Slik vil vi ikke ha det! Hilsen Krigskom
12 EMIL-Avis 2 2009
Reisebrev fra Berkley, USA
Hei alle emilere! Jeg kan ikke huske
hvordan jeg bestemte meg for at jeg
skulle dra til Berkeley, men det var vel
en gang i fjor høst at jeg fant ut at det
kunne være et kult sted å studere. Nå
har jeg vært her i litt over en måned
og jeg angrer ikke på at jeg tok den
avgjørelsen.
Tekst og bilder: Pedram Nadim
Første innblikk i livet i Berkeley
fikk jeg da jeg begynte å se etter
et sted å bo på nettstedet craigslist.org (som er en slags amerikansk versjon av finn.no). I begynnelsen trodde jeg at Berkeley
var som det California jeg kjente
fra The O.C. og Entourage, men
etter å ha kikket i boligannonsene skjønte jeg fort at det var
noe helt spesielt med denne
byen. Jeg kan ramse opp noen av
de mer spesielle annonsene jeg
kom borti:
- en annonse som var skrevet
som et to sider langt dikt om
hvor kult det er å bo i huset og
hvor gøy det er å leve økologisk
og resirkulere.
- et par veganerkollektiv som til
nøds kunne akseptere å bo med
en kjøtteter.
- en gjeng som krevde noe mindre i husleie enn det som er vanlig, men som til gjengjeld krevde
at de fikk bruke rommet ditt til
erotiske fester et par ganger i
året.
- en gjeng med gutter som likte
å kle seg ut i Star Trek kostymer og arrangere LAN-helger.
Til slutt fant jeg en bra annonse.
Nå bor jeg med tre gutter og to
jenter i et stort hus. Tre av dem
er amerikanere, en tysk post-doc
forsker, og en jente fra Polen.
En herlig gjeng å bo med. Tiden
frem til jeg skulle fly til USA brukte jeg for det meste på å kjøre
rundt i Berkeley i Google Earth
(genialt med gatefunksjon!).
Berkeley ligger øst i det som
kalles ”Bay Area”, et område i
California med ganske mildt sommerklima pga kalde havstrømmer fra Alaska. Spesielt i juli og
august kommer det en kald tåke
inn over bukta om morgenen.
September og oktober er de
varmeste månedene med temperaturer oppimot 30 grader på
dagtid. Rett sør for Berkeley ligger Oakland, og tar man broen
over bukta vestover kommer
man til San Francisco. Det tar
ca 20 min å komme seg dit med
BART-toget fra Berkeley. På dager med god sikt ser man Golden
Gate Bridge i horisonten herfra.
Sather Gate ligger sentralt på campus, bygget til minne for
norskfødte Peder Sæther
Leieprisene her er en god del
høyere enn i Trondheim, men
ikke så langt i fra prisene i Oslo.
Mat er litt billigere enn i Norge,
det er mulig å spise en god
middag ute for under 40 kr. Du
finner alt fra etiopisk og aserbajdsjansk til sveitsisk fondue
innen 5 min gange her. Det er
godt å endelig spise noe annet
enn fiskepudding i Hangaren.
På 60- og 70-tallet var Berkeley
og San Francisco sentrum for
hippiebevegelsen. Den er fortsatt godt levende her i byen.
Jeg var veldig overrasket da jeg
kom hit og fikk utdelt flyers om
sosialistisk revolusjon i Amerika
på campus. En annen ting som
kom som en stor overraskelse
på meg er antallet hjemløse. Da
jeg gikk rundt i ørska i området der jeg bor den første dagen
kom jeg plutselig borti en park
full av folk som sov ute. Det var
People’s Park, en park med en
lang historie for demonstrasjoner
av borgerrettighetsbevegelsen,
en del av de med blodige utfall.
Man merker spesielt at finanskrisen har slått ut mye hardere
her enn hjemme i Norge. California er på randen av konkurs, og
det fører til at universitetet plutselig har fått mye mindre penger
å rutte med. Administrasjonen
har heldigvis bestemt seg for
at de skal skåne studentene for
kuttene så langt de klarer. Bibliotekene stenger tidligere enn
vanlig (det er ikke så mange lesesalsplasser her), og det er flere
studenter og færre studasser enn
det som er vanlig. Det virker som
om hele universitetssystemet her
er i ferd med å forandre seg, og
det er planlagt en stor streik her
i morgen. Mange professorer jeg
har snakket med mener at det
blir vanskelig for UC Berkeley å
opprettholde statusen som det
høyest rangerte offentlige universitetet i USA med dagens situasjon.
Jeg går varme og prosesslinja, og
fagene jeg tar nå heter Advanced
Fluid Mechanics, Heat Transfer
with Phase Change, Combus-
EMIL-Avis 2 2009 13
”You must be the change you wish to see in the world”, et fint sitat på en
skolevegg like ved der jeg bor.
tion og Engineering Economics.
Professorene her er veldig glad
i hard teori, spesielt fluidforeleseren som skriver ned utledninger på tavla så krittet spruter,
og når han stopper er det for å
forklare at formelen han skriver
ned kan brukes til å bevise at
universet utvider seg! Neida, jeg
har ikke fått panikk ennå. Midtsemesterprøvene begynner ikke
før i neste uke.
Det er vanlig for studenter her å
ta en del studiepoeng som ”individual research” eller ved å hjelpe
en professor med forskning. Det
er litt vanskelig for oss utvekslingsstudenter å gå utenom de
oppsatte fagene siden vi ikke har
status som fullverdige studenter. I
University of California-systemet
blir utvekslingsstudenter tatt opp
gjennom Extension-programmet.
Her er jeg en slags privatist som
tar fag der det er ledig plass etter at de fullverdige studentene
har meldt seg opp til fagene.
Det er en del nordmenn her, spesielt sosiologistudenter, men vi er
et titalls studenter fra Gløshaugen også. Vi fikk bekreftet en del
myter om amerikansk collegeliv i
løpet av de første ukene. Det er
veldig mange fraternities og sororities her, som gjør mye av det
samme som linjeforeningen gjør
på gløs. Ja, det er sant at de har
øl på keg, at de drikker fra røde
plastkopper, spiller ”beer pong”
(bør innføres på kjelleren!) og
blir stupfulle. I frathusene er det
ikke uvanlig med hull i vegger og
gulv, vinduer er som regel teipet
igjen med sorte søppelsekker
for å holde skuelystne politifolk
unna. Det er skikkelig ”American Pie”-stemning på festene
der. Det er en del studentpuber
i Berkeley. Hvis man vil ha skikkelig uteliv må man dra ut i San
Francisco, men det har jeg ikke
rukket å gjøre ennå.
Noe av det morsomste jeg har
opplevd til nå var å gå på amerikansk fotballkamp. UC Berkeley
har et eget fotballag som heter
Cal Bears. På fotballkampen var
det 62000 tilskuere, dobbelt så
mange som antall studenter på
universitetet. Reglene er ikke så
veldig kompliserte egentlig og
etter hvert skjønte vi også når
vi skulle heie. Søte cheerleaders og et spenstig musikkorps
gjorde at vi ble på stadion i alle
de 4 timene som kampen varte.
9 timers tidsforskjell gjør det
ganske vanskelig å holde kontakten med dere der hjemme, spesielt nå som studiene har kommet i gang for fullt. Jeg er veldig
glad for at jeg kom til en fargerik
by som Berkeley. En venn i San
Francisco forklarte hvorfor bilister i California kjører så sakte:
”De er høye alle sammen… eller
bare høye på livet”. Livet er herlig her borte, og jeg merker at
jeg kanskje begynner å bli en
smule høy på livet jeg også.
PS! Kjære lånekassen. Vennligst
send penger snart. Det er ikke
gratis å studere i Amerika.
EMIL-Avis lurer..
...på om overskriften ‘Sexsjokk i IDI-kjelleren’ får flere til å lese en artikkel i Readme om
støvete datamaskiner
...på om det er tilfeldig at Abakus poserer i undertøy utenfor hovedbygget i samme utgave av
Readme som det annonseres at Google Street View begynner fotografering i Norge
...på om de halvnakne posørene kunne ha nytte av å lese artikkelen om saueklipp og ull i
samme utgave
...på om Readme vil fortsette med å lage sine egne konkurranseoppgaver, eller om de bare vil
kopiere fra ProjectEuler.net som før
...på om skribent E.B. Frøyen har slått opp ‘treklemmer’ i sin høyt elskede synonymordbok.
Blomster på vei i posten (med torner for sikkerhets skyld)
14 EMIL-Avis 2 2009
Stories of a stalker
Han er mannen som holder fakultetets time og er med på
klasseturer. Men hva gjør egentlig Halsten Aastebøl i løpet av en vanlig jobbdag? I stedet for å spørre eller gjette
bestemte vi oss for å forfølge han på skift gjennom en hel
arbeidsdag.
Stalkere: Stine, Sigrid, Sverre og Astrid
Dagen er tirsdag 22. september, stedet er 3. etasje
i E-blokka i EL-bygget.
08:00 Kontoret er mørkt
08.16 En gjespende student passerer i gangen
08.23 Halsten ankommer kontoret i gul vindjakke.
Denne blir senere byttet ut med skjorte.
08.24 Han lager seg en kopp te og slår seg ned
med noen kollegaer på korridoren.
08.40 Kontoret er stedet og være, og døra lukkes.
En mann med stor bart går forbi.
08.50 Ei dame i blått går fra Halstens korridor og
tvers over i den andre korridoren i E-blokka. Senere
kommer hun ut fra heisen, og Stalker1 tar dette
som et tegn på at kaffe kan være på sin plass.
08.52 Dama i ekspedisjonen, Åshild, gløtter
halvmistenksom ut gjennom glassdøra. Er vi avslørt allerede? Stalker1 prøver å gjøre seg usynlig
bak ei statistikkbok.
09.03 To kollegaer fra Halstens korridor kommer ut
samtidlig, og i forbifarta høres: ”Ja, det er bra med
litt frisk luft..” Stalker1 er enig.
09.05 Det skal være gruppemøte i F-blokka. Halsten er ikke invitert. Men det er kanskje like greit,
for det blir full forvirring rundt om de skal være i
E- eller F-blokka!
09.15 Stalker2 er på plass i det en mann med
geiteskjegg og handsfree legger en mystisk pakke
på disken til Åshild, og stikker igjen. Bak skranken er det tomt. En kollega nærmer seg pakken og
sniffer nysgjerrig ut i lufta. Men det var nok ikke
kake.
09.25 Det er helt stille utenfor vår korridor merket
E 351-368. For stille…
09.27 En forbipasserende mann hoster litt for
kraftig. Er det en hypokondersvineinfluensa på
gang?
09.29 En svartkledd dame med blondt hår svinser
rundt inne på gangen med et gult ark i hånda.
Hun leter etter noen, men kommer ut igjen like
etterpå. Arket er der fremdeles.
09.36 En mann i blå t-skjorte går inn i gangen.
Han løfter opp den foreløpig urørte pakken, men
legger den fra seg og går igjen. Best å ikke ta noen
sjanser.
09.52 Høy, sprek, blond masterstudent(?) ankommer vårt skjulested bærende på en stor blå fjellryggsekk. Han smiler og nikker med store blå øyne
før han går inn. Dette liker vi! Han slår av en lang
prat med Åshild(4 minutter).
09.57 Halsten kommer gående og krysser gangen.
På vei tilbake til egen kontor prøver han å se hva
jeg skriver. Det var nære på.
10.01 Tre utvekslingsstudenter står ved bildeplansjen av de ansatte på elkraft. ”I think he is a really
busy guy.” Vi kan anta at de snakker om Halsten.
10.07 Stalker3 tar over iakttakelsen.
10.16 Halsten går en tur på do, og tar etterpå en
kopp kaffe med Eilif og Åshild.
10.20 Halsten får besøk av en 5. klassestudent, og
returnerer etterpå til kaffedrikkingen.
10.22 Eiril passerer, og sier vi er ”creepy”.
10.27 Kristine Gjøsæther besøker Eiril. Gjelder det
sladder eller EFIKS mon tro?
10.31 Hyggelig medstudent passerer og gratulerer Stalker3 med ”nytt kontor”. Han synes det er
åpent og fint.
10.34 Kaffepausen er over.
10.43 Fosso går inn på Halstens kontor. En mann
i dress kommer inn litt senere, og Fosso forlater
kontoret. En i gangen takk! Mannen i dress viser
seg å ha nær tilknytning til SINTEF.
10.44 Eiril og Kristine forlater lokalet bærende på
en pengekasse.
11.00 Halsten går ut av kontoret sitt, stopper opp,
tenker og klør seg i hodet. Så går han inn igjen.
Stalker3 ler seg i hjel.
11.20 Halsten forlater kontoret og besøker IT nede
i gangen, etterfulgt av smalltalk med Åshild. De ler
litt, og Halsten ser rødmende ned i bakken.
11.29 Det er lite som skjer borte hos Halsten, så
Det er penger som gjelder.
EMIL-Avis 2 2009 15
Stalker3 tar et snikbilde av de to på Energikontaktens kontor. Stalker3 blir nesten ikke oppdaget.
11.38 Halsten tar med seg lunsjen sin og går opp
i 4. etasje sammen med de andre.
11.40 Stalker4 er vår innsidemann hos
elkraftavdelingen, og spiser lunsj med de andre
ansatte. Halsten har en svært vanlig matpakke:
brødskiver med pålegg. Han drikker te. Under lunsjen er det en bildepresentasjon fra noen ansatte
som har vært på vestlandstur. Dermed blir det ikke
utvekslet mange ord denne dagen.
12.00 Det er programrådsmøte i F-362. Mye viktig
blir diskutert, og møtet tar flere timer.
14.35 Mot møtets slutt tar Stalker1 over, og ser at
de har forflyttet seg til kaffekroken, hvor de blir
forstyrret av to 5. klassinger. Disse kan rapportere
om latter på ”møtet”.
14.44 Halsten er tilbake på kontoret.
15.30 For femte gang denne timen er Ingen Marie,
som har kontor ved siden av Halsten, ute på farta
igjen. Denne gangen med et ark.
15.32 Da hun kommer tilbake igjen er det i følge
med to yngre menn. De venter ivrige utenfor kontoret hennes.
15.34 Eiril kommer småløpende over gangen for å
kontakte Halsten. Etter en kort prat blir hun sendt
videre til Inger Marie. Som om den dama ikke har
nok å gjøre allerede!
15.45 Halsten er on the move, og passerer tilholdsstedet. Han ser ut til å være en smule mistenksom på dette tidspunktet.
15.58 En ung herremann finner det for godt å heise
seg opp etter brokonstruksjonen mellom E- og Fblokka, og gjør en rekke såkalte pull-ups. Stalker1
rødmer svakt idet han passerer.
16.04 Halsten lukker kontordøra fra innsiden. Hva
skjer?
16.06 Han kommer ut med treningstøyet på, klar
for hjemfart. Dessverre tar han heisen helt ned i
kjelleren, og det blir aldri noe siste bilde. Den gule
vindjakka må overlates til fantasien.
Halsten er ute på loffen
Førsteklasse inspiserer Smøla-vindmøllene
Tekst: Bergljot Tjønn
Torsdag etter kjemiøving plukket
tre busser opp 127 EMILere, Lars
Nord og Halsten fra Gløs. Turen
gikk ut av Trondheim, gjennom
Møre og Romsdal og over vannet
før vi endte opp på Smøla. Bussturen var som lange bussturer
flest: De første to timene bestod
for de fleste av de gode, intelligente samtalene. Deretter kom
pisspreiket. Og dette var dag én
i bussen. Og det var den korte
dagen i bussen. Fergeturen fra
fastlandet til Smøla var en idyllisk båttur med mye sol, lite vind
og deilig vannsprut.
Fra fergekaia gikk turen til Smølas idrettshall som for anledningen var gjort om til et auditorium. Der ble det presentasjon
av øyen, vindmølleparken, hva
vindmøllene betydde for øyen
og selvfølgelig diverse filmer og
bildeserier med utgangspunkt
i Smøla. Deretter fulgte turens
klare høydepunkt: tur til vindmølleparken! Og det er et kapit-
tel for seg selv….
Vindmøllene var gigantiske, rotorbladene snurret fort, alle fikk
på seg hjelmer og refleksvester,
mange fikk fire poeng i turboken, det ble tatt en hel masse
bilder og humøret steg helt klart
flere hakk mens vi var i vindmølleparken. Vår egen vindmølle fikk
vi et lite glimt av, og den sto alt
veldig bra til med!
Etter det mest fantastiske mange
av oss hadde opplevd, gikk turen
videre til Gurisenteret der det
var audiotur, film (med en kvinnelig skuespiller som liknet på
Herborg) og overpriset café.
Gurisenteret var fint, men etter vindmølleparken havnet det
dessverre i en ”fly inn i en bygning etter Osama”-situasjon. Det
kunne rett og slett umulig bli like
bra.
Kvelden endte for de fleste med
tur på Smølas bar på våg. Det er
uvisst hva Hopen-folket bedrev
kvelden sin med.
Neste dag var det opp tidlig i dårlig vær for å sette seg på bussen
til Sunndalsøra og deretter hjem
til byen igjen. Utrolig nok klarte
alle 127 EMILerne, Lars Nord,
Halsten og de tre bussjåførene å
komme seg tilbake til fastlandet
igjen. Den første delen av bussturen gikk for de fleste med til å
samle krefter og få seg litt søvn.
Deretter fortsatte de morsomme
samtalene fra dagen før.
Ved Hydros fabrikk på Sunndalsøra ventet en fancy lunch (med
dessert på rugbrød), foredrag og
tour av aliminiumsverket. Alle
elevene, Lars Nord, Halsten og
de tre bussjåførene kom seg uskadet fra det sterke magnetfeltet
som omgav fabrikken, men bussene gikk det ikke like bra med.
I hvert fall ikke den ene som fort
ble reparert igjen.
Etter Sunndalsøra var det rett
hjem til byen, spise kake og få
en god natts søvn før renselsen
som ventet oss alle dagen etter.
Smøla-turen var fantastisk og
vinden på Smøla var frisk og
blåste deilig og kaldt på kinnene.
16 EMIL-Avis 2 2009
Omegas phartskar
Nu
har det seg slik at noe af
det første vi fikk lære om våre
forfedre her på NTH, var den
prestigetunge
phartskartevlingen. Det falt oss tungt for hjertet
da en EMILstudent i forbifarten
nevnte at Omega ikke hadde deltatt på phartskar før om årene.
Som en parallellkoblet diodelykt
i en mørk Trondhjemsnatt lyste
ideen opp: i år skulle Omega reise hjem med phartskar-serieren
og Det Gyldne Kar. Vår plan var
klar; det skulle bli et phartskar
som ingen hadde sett eller hørt
maken til. Gjengen på åtte sterke
herremend, i alle fall Klaus Olavs
sterke bicep, skulle bygge dette
havets lokomotif, og vi satte i
gang så snart ideen var phønsket
ut.
På vår første forsamling skulle
plantegningene utrædes. Da ingen af oss var spesielt drevne i
badekarbruk, fant vi det best å
starte med det vi kunne best. Vi
laget et simuleringsprogram som
kunne visualisere phartskarets
egenskaper i vand, og utrædet de
optimale variablene, blant annet
skroglengden
uendelig
”..det skulle med
utstrekning og
bli et pharts- den neglisjerbare massen.
kar som
Når det kom
ingen hadde til å omgjøre
disse planene
sett eller
til
physiske
hørt maken komponenter
kom vi beit.
til.”
Klaus
Olavs
bicep var ikke
nok. Men vi visste råd. For kun
ved å flashe den utrolig kule og
hypnotiserende Omega imponatoren til noen barske jenter på
bygg, var hjelpen innen rekkevidde. De ble helt fortryllet og
bygget hele phartskaret for oss,
mens vi instruerte.
Vi skjønte fort at det måtte muskelkraft langt utover våre dimensjoner til, for å hale i land sejren.
Regelen som forbyr motoriserte
hjelpemidler anså vi heller for å
være en retningslinje, dersom vi
skjulte motorene godt nok. Så vi
bestemte oss for å installerer et
af de mest avanserte anleggene
med batteridrevne turbiner, som
noen gang har eksistert på NTH.
Vi måtte raide Omega Verksted
fullstendig for superkondensatorer for å kunne tilfredsstille anleggets enorme effektbehov.
Siden vår deltagelse skulle komme som lyn fra en kortslutning
i en veldig veldig stor sikringsboks, måtte phartskaret vårt holdes topp klassificert. Dessuten
Broderskabet! Det ble derfor bestemt å prøvekjøre phartskaret
for å optimalicere startmechanismen. Kjell Marius hadde fått det
ærefulde oppdrag af Hansken å
være prøvekanin.
” Det er litt
entret
latin og betyr Han
karet
som
omega skjult for anlædningen stod
effekt.”
opphøyd på
to
dunker
“Kjell Marius gliste til oss med tommelen opp..”
var det en fordel om vår elektrifiserte muskelerstatter ble holdt
skjult for juryen. Over tid hadde
vi loddet oss gjennom kjettingen
til en ubrukt bunker ved Festningen, og dette ble vårt tilholdssted. (Bra jobba Fred Ronny!)
Etter
flere uker i tett tinnrøyk
var den store testdagen kommet.
Phartskaret så virkelig flott ut der
det lå inne i bunkeren. Svartmalt
og smukt. På venstre side tok diodelysene phartskartradisjonene
til en ny høyde, der de lyste opp
vårt kar: Omega Watt Occulo.
Det er litt latin og betyr omega
skjult effekt.
Vi kunne jo ikke sette phartskaret uprøvd på Nidfloden, for
så å bli latterliggjort af resten af
white-spirit. Kjell Marius trykket på bryteren som var festet
på innsiden af karet. Spenningen
hang i lufta. Den var på minst
4 volt. Idet de første turbinene
begynte å summe og gå rundt,
kunne vi lukte sejren. Vi ble så
glade at vi begynte å danse swing
med hverandre. Under en elegant
piruett førte Klaus Olavs ene biceps til at han mistet balansen.
Det var da det phatale skjedde.
Hendelsen som
nu som inntraff ”Det var da
erstattet
vår det phatale
lykkeligste dag
med vårt verste skjedde.”
mareritt.
Jeg husker det ennu, som en
sakte film som har irret seg fast
på hjernebarken. Turbinene på
EMIL-Avis 2 2009 17
phartskaret gikk nu på maks effekt. Kjell Marius gliste til oss
med tommelen opp. Fred Ronny
tok seg en sejersbrus, og Klaus
Olav en piruett. Men i den andre
roteringa sparket Klaus Olav borti en af white-spiritdunkene. Idet
han sparket gikk det opp for meg
at lukten af sejer egentlig var
lukten af fordampet white-spirit
som nu lå tykt inne i bunkeren.
Da phartskaret deiset i bakken, med Kjell Marius sittende
oppi, ble den veltede dunken til
en eksplosiv white-spiritbombe.
Miniturbinene skrapte mot steingulvet og utløste en stor fontene
af gnister. De fleste skjønte tegninga og begynte å løpe for livet.
Jeg grep Klaus Olav som fortsatt
snurret rundt på en fot, og dro
han med mot utgangen. I øyekroken kunne jeg se Kjell Marius
sittende på snei i phartskaret,
opplyst af lysgnister og diodelykter. Men nu det var for sent å
snu.
Det neste som skjedde var et
enormt brak. Steinene raste ned
bak oss, og tettet til slutt igjen
inngangen til bunkersen. Helt
fortumlet stod vi igjen utenfor
og så mot
støvog
” Miniturbirøykskyen
nene skrapte
som veltet
mot steingul- mot oss.
Da sjokket
vet og utløste hadde lagt
en stor fontene seg, trakk
vi
mot
af gnister.”
hverandre
for å sjekke
at alle åtte hadde kommet uskadd fra det hele. Det hadde vi
ikke...
Vi var sju herremend som møtte
opp på Marinen en solfylt 20.
september. Der vi stod på Elgeseter bru og så ned på EMILs fartskar som hadde en klar
lædelse, kunne vi ikke unngå å få
klump i halsen med tanke på det
vidunderet som skulle vært på
Nidfloden og tatt Omegas første
Gyldne Kar hjem. Det var tungt å
løfte blikket opp mot festningen.
Folk skulle bare visst at kanonskuddet de hadde hørt tidligere
i uka, ikke var en salutt for kongen. I våre hjerter skal det alltid
stå RIP Omega Watt Occulo.
Det var Omegas første og siste
phartskar.
Har du et bidrag til
EMIL-Avis? Du kan
sende oss bilder, artikler, historier og
vitser til emil-avis@
list.stud.ntnu.no
Gourmetkoms lille hjørne
Når høstens mest regntunge skyer
fyller himmelen, og mørket kommer
tidligere og tidliger om kvelden har
Gourmetkom tipset som gjør høsten
litt koseligere: Bagels og kakao!
Hevedeig
2 dl kaldt vann
Litt gjær (ca 15g)
3 dl hv. mjøl
(Bland alt rask sammen, og la
stå i romtemperatur i 12-24
timer)
Deig
2 dl vann
Resten av gjærpakka (ca 35g)
2 ts salt
2 ss honning
5 ss olje
3-4 egg
11-12 dl hv. mjøl (dvs til deigen
er passe, men den skal være litt
klissete)
2 liter vann tilsatt 2-3 ss sirup til
trekking (en halvstor kjele)
Egg til pensling, sesamfrø til å
strø på toppen
Eventuelle variasjoner:
hvitløk, appelsinjuice i trekkevannet, blåbær i deigen,
hva man ellers måtte finne
passende.
Framgangsmåte
Rør ut gjær i lunka vann,
og bland inn honningen.
Bland sammen med hevedeigen (som man lager
dagen før). Elt så lenge du
orker. (i allefall til deigen
blir klumpefri og smidig).
La heve lunt til dobbel størrelse.
Kna sammen deigen, og del den
inn i 20 emner. Rull ut hvert
emne til ca 20cm lengde. Form
som en smultering og etterhev i
10-15 min.
Kok opp vann og sirup(evt andre
tilsettnigner). Legg i bagelsene
2-3 av gangen. De skal ikke
koke, kun trekkes. La de trekke
halve tiden, før man snur dem.
De skal svelle til ca tre ganger
størrelse. (3-7min)
Nydelige Bagels med syltetøy og eple!
Legg på bakepapir på steikeplate, og pensle med egg og
strøs. Steikes på ca 150-200 C i
15-25 min. (Her må man bruke
litt skjønn. De skal bli fine og
gyllende på toppen.) (Bagelsene
smaker best(evt mest som bagels) morgenen etter de er bakt)
Bon appétit!
(Kilde: Litt fritt etter en av fru
Ånestads mange kokebøker)
18 EMIL-Avis 2 2009
Sladder
Det sies at en god latter forlenger livet. Derfor har jeg tatt ansvar, slik at vi kan ha reunion selv når vi har rundet 120 år hele
gjengen. Det skjer mye morro i Glassgårdens hjørner, og det er
viktig å spre gode historier til alle og enhver.
Don Juan (2) sanket inn maks alderspoeng og klinte like
gjerne med en dansk dame på 40 år.
Styremedlem (2) syns det var det var greit å hooke opp med
frk. Emil- drop out, for nå går hun ind. øk.
Tvilsomme tendenser innad i styret:
Kjetil (2) forteller om hvordan Mia (4) prøvde å voldta han på
dansegulvet på marinkjelleren. Hvorpå Mia avbryter, «men
jeg lå jo underst?!!»
En av inavlsparene i 3-klasse taklet ikke køyesengen på Bergensturen, og tok inn på hotell første natten.
Innavlspar nummer to, gjorde heller ikke det, og dro til foreldrene i stedet.
Andritas flettet håret i Bergen, og hadde tidenes mojo.
Han lyse, høye (3) burde flettet håret, for han ble sendt
slukøret hjem etter nach.
Et nytt par (3) fant hverandre på dansegulvet i Bergen, og er
siden observert hånd i hånd i glassgården.
Brønnøysund (2) syns det var på sin plass å følge en Fest.
kom.-frøken (3) inn på jentetoalettet på imm-ballet.
Madritas (3) fant seg godt til rette i stjerneformasjon nedover trappen på ballet og ble senere båret hjem av Maja (3),
Kristin (3), kjærsten til Maja, ukjent førstis, og to randoms på
veien.
Marinstyret satte standarden og tok av bokseren på ballet,
creds.
2.klassefrøken vet å være direkte:
Steinar (5), Sverre (7) og Helene (5) står og prater, en drita
2 klassing kommer bort og spør Steinar om han vil danse.
Steinar avslår høflig, hvorpå frøkna lirer av seg: «Altså, det
er to gutter her og en jente, jeg ser det lite sannsynlig at hun
velger deg, så du kan like gjerne bli med meg nå.»
De som ikke ble invitert på nasj etter ballet kan gremmes,
der var det nemlig svært høy barisfaktor.
Stine (3) og Line (3) fikk tilbud om klinings fra det samme
janus-medlemmet på en uke, begge avslo.
Bare være dagen
Når indøkere inntar Gløshaugen med gravemaskiner
og kranbiler for å bygge et enormt telt bak hovedbygget, kjenner gjengen i Krigskom at det er på sin
plass med en motvekt. Med bare hendene setter de
opp en grønn lavvo. Og idet dresskledde mennesker
begynner å stresse rundt, fyres vaffeljernet opp.
Også i år kunne slitne og forvirrede studenter
komme innom for en rolig stund og en klapp på
skulderen. Tusen takk!
Nytt par på gang på tvers av 2. klasse og 3. klasse.
40åringen til Don Juan (2) har en sønn på 13 år.
Førstis om sine fifteen minutes of fame:
2.-klassing til førstis:
«Du så veldig kjent ut, jeg tror kanskje vi har spilt fotball
sammen?»
Førstis: «Nei, du har sikkert sett meg på tv, jeg har vært
med på top model!»
2.klassing: «nei, jeg har aldri sett top model..»
førstis: «okay, men jeg har vært med på top model altså»
Brønnøysund (2) har i hvert fall sett top model (1).
Drillpiken (2) vinner 71 grader nord.
Redaktøren (3) lurte seg inn som emilstyretmedlem på Hybridaballet og mistet en flosshatt.
Krølla i festkom har ikke en fairytale med Rybakkopien, men
hun har kanskje funnet lykken på UKA.
Tredjeklassejentene har fortsatt ikke kåret noen «best of
90’s»- vinner, men Kristin (3) fikk tilbud av to 89-modeller på
dansegulvet på imm-ballet. Det ble ikke noe action på noen
av dem, sånn går det når man ble født et år for tidlig.
«Jeg er tross alt faddersjef» Magnus (2) berettiger hvorfor
han kan ta for seg, og legger hånden på rumpa til Stine (5).
Don Juan (2) forårsaket furore på kjellern, og flere felte tårer.
En gjeng fra 3.kl. og 5. klasse innså at de ikke fikk seg noe,
så de klinte like gjerne med hverandre på Immballet. Se
oversikt under.
EMIL-Avis 2 2009 19
Gaver på kontoret
På EMIL-kontoret kan du finne både det ene og andre.
Ta turen innom og se selv...
Selv om Ombul har et horn i siden på EMIL, blir vi
i alle fall tatt godt vare på av Omega-styret. Et flott
perlebilde og lysende Elg-skilt har sine faste plasser
på kontoret.
Smørekoppen er store bidragsytere til pynt på EMILkontoret.
Fotoalbum: hattens ville eventyr. Nevner nakenbilder, Paris
og St. Olavs sykehus.
Blomst: Regner med at de
fleste har sett denne blomsten
sammen med EMIL-styret på
blesting i forelesning.
Hattespillet: Nysgjerrig på dette? Hør
med styret om hvor mange hatter de
hadde igjen etter imm.ball-sesongen.
Det er usikkert om globusen
i det hele tatt er en gave, og
hvor den kommer fra. Uansett er den et viktig bidrag
til kontorets atmosfære. For
vi emilere bryr oss om jorda
vår og alle menneskene som
bor på den!
Ut på tur? Send et postkort til EMILkontoret, så havner det blant selebre
”kortsendere”. Kongefamilien blir husket ved nesten hver bursdag og jul.
Det er ikke bare
Smørekoppen og
Omega som er med i
den evige uenigheten om hvem som
har best tog. Og
vårt kan fly!
Spør EMIL-Elgen
Skriv dine spørsmål til elgen på EMIL-tavla
- Hvor mange EMILstudenter trengs det for å
redde verden?
Antall FrP-velgere · ln(antall trær i verden) –
dager til FNs klimaavtale + Emil²
- Hvordan kan man gro mer hår?
Usikkert, som elg har jeg pels så jeg trenger
ikke mer hårvekst. Men et tips kan jo være å
opprette komiteen "kom hår", så kan man diskutere mulige fremgangsmåter med likehårede,
og sammen drømme om hårprodukter.
Skattejakt
Reglene i denne konkurransen er enkle. Med løsningen
på kryssordet får du vite hvor premien er gjemt. Premien
henter du selv.
Send en epost til <løsningsordet>@gmail.com og du vil
motta svar umiddelbart.
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
Forfatter med sans for algebra. Også kjent som ”Dr Karl”
Evalueringsform forbundet med Trondheim Spektrum
Fornavn på studieveileder for Energi og Miljø (baklengs)
Grunnstoff mye brukt i solceller
Klovdyr (lat. Alces alces)
Arrangør av bedriftspresentasjoner
Master i teknologi
2,718281828...
- Hvor mange må man ha klint med for å være:
a) litt tøs?
b) En ordentlig Gløs tøs?
Du er litt tøs når du har litt fylleangst.
Du vet det når du er en ekte Gløs tøs. Hvis
usikker, kan du forhøre deg med Don Juan (2).
- Er aviser miljøvennlig?
Dersom du resirkulerer avisen etter at du har
lest den, så er den naturligvis miljøvennlig.
Takk til
Readme og resten av Abakus sliter med at det er få jenter.
EMIL-Avis har denne løsningen til dere: Den økologisk framavlede
Plantus Musus
Som det fremkommer av bildet finnes musene i alle aldre, og er med
og uten en tråd. Godt stell har sine fordeler. Kom til EMIL-kontoret for
flere tips til vedlikehold.
Husk, ett klikk er nok.
Utgavens ord
Prokrastinere.
Det å utsette noe så lenge som mulig uten noen
åpenbar grunn til å gjøre det. Et kjent og kjært(?)
fenomen i studiehverdagen.
Prokrastinering er ikke noe man er født med, det er
en livsholdning som man tilegner seg etter hvert.