Strømgjerder - aCatch Design

Strømgjerder
av Leif E Andreassen
Strømgjerder
Leif Erik Andreassen
© Copyright: aCatch Design
Narvik, 19. mars 2013
Grafisk design: aCatch Design
Digitaltrykk: Hustrykkeriet ved Høgskolen i Narvik
Innhold
Forord.......................................................................................5
Grunnleggende strømteori..............................................9
“Vanlig” strømgjerde...........................................................10
Dette trenger du...................................................................12
Polarbånd................................................................................13
Grunnarbeid...........................................................................18
Gjerderekvisita......................................................................20
Til skrekk og advarsel..........................................................28
Forord
Strømgjerder er et noe mange hesteeiere ser på som et nødvendig
onde. Ganske enkelt pga at mange sliter med å holde gjerdene i
orden og det sliter på humøret og ikke minst økonomien. For det
utgjør en betydelig del av budsjettet i et hesteholdet. Unødvendig
stor del vil jeg påstå. For jeg har reparert og satt opp så mange paddockgjerder at jeg har fått erfare hvor mye tid og penger det går
med til reparasjoner.
Hvorfor ikke sørge for å unngå skader på gjerdene våre. Det vil
jo spare oss for både arbeid og penger. I stedet velger vi å “spare”
penger på innkjøp av gjerdeutstyr og velger “billigste” løsning. I
tillegg er det ofte ukyndig oppsett og underdimmensjonerte materialvalg. Det resulterer i en ond sirkel av skader og reparasjoner som
koster mer enn om man hadde gjort skikkelig arbeid fra starten.
Reparasjonsarbeid er også uforholdsmessig tidkrevende, da man
ofte må rive ned og demontere skadet gjerde før oppretting og ny
montering kan utføres. En paddock på 20x40 m krever minimum en
full arbeidsdag (8 timer) for å sette opp.
Undervurdering av hestenes instinkter er hyppigste årsak til uhell
og skader. Slik er det også når vi snakker om gjerding og innhengninger. Og det har vist seg å gi kostbar erfaring - både for hest og
eier. Dårlig gjerdekvalitet har medført stygge skader på hestene. Og
veterinærutgiftene er noe alle hesteeiere, for enhver pris, forsøker å
unngå.
Det hele får et nokså forunderlig bilde, når man ser hvor mye penger
man bruker på masse unødvendig fancy utstyr til både hest og rytter. Før man prioriterer å bruke penger slik, så bør i alle fall hestenes
sikkerhet være ivaretatt først.
Alle hesteeiere er velkjent med strømgjerder, som et nødvendig
onde. Men, det er ikke alle som forstår hvordan det fungerer! Og
dermed ei heller vet hvilket utstyr som skal brukes sammen for å få
et velfungerende gjerde.
Derfor skal vi her forsøke å forklare det på en enkel måte, slik at man
forstår hvorfor og hva som skjer når hesten får støt. Så skal vi se på
fundamentering av stolper og gi noen tips om valg av systemer og
utstyr tilpasset det gjerdet man ønsker.
Prinsippskisse som viser hvordan
et “vanlig” strømgjerde fungerer.
8
Grunnleggende strømgjerdeteori
For at hesten skal få støt, må det opprettes kontakt mellom pluss og minus (se
illustrasjonen på foregående side). Her ser vi hvor enkelt det egentlig er.
Batterier og gjerdeapparaterhar, som kjent, en PLUSS-pol og en MINUS-pol som
vist på tegningen. En lyspære har en pluss- og en minuskontakt. Ved å koble en
ledning fra lyspæren til hver av disse, henholdsvis pluss og minus, vil pæren lyse.
Hvis du tenker deg at lyspæren var en hest, så vil ikke hesten lyse opp. Men, den
vil få et støt. Forutsetningen for at hesten skal få støt, er at det blir kontakt med
både pluss og minus samtidig. Det skjer i det øyeblikket hesten kommer borti
strømtråden (+). For den er jo allerede i kontakt med minus i opg med at den står
på bakken.
For at det ikke skal være kontakt mellom pluss og minus når hesten ikke er i kontakt med gjerdet, er vi avhengige av å isolere strømtråd/bånd fra stolpene. Men
tre leder jo ikke strøm vil du tenke. Nei, men effekten svekkes når hesten berører
tråden/båndet. Isolatorer skal sørge for at det ikke blir kontakt med stolpene og
gi effekttap. Dette er viktig å forstå, for isolatorer er ikke bare en tråd-/båndholder som mange tydeligvis tror (se bilder bakerst i heftet).
Gress og andre vekster som kommer i kontakt med tråd/bånd vil også svekke systemet da det reduserer effekten. Er det mye gress/vekster, så blir det så svekket
at hestene ikke vil merke noe støt i det hele tatt.
Det finnes gjerdeapparater som “svir” gress. En åpenbar fordel, da du slipper å slå
gresset under gjerdet etter hvert som det vokser.
Et par begereper som du før eller siden vil dukke opp nå det er snakk om
strømgjerdeapparater - Joule, Volt og Ohm.
Joule (J) måleenheten for energien. Dess høyere joule, dess kraftigere strømgjerde. Vær oppmerksom på at det ikke lov å selge apparater som gir mer enn
fem joule i Europa. 1 Joule er lik den energien som avgis av 1 Watt effekt i løpet
av 1 sekund, med betegnelsen 1 Ws.
Volt (V) er måleenhet for spenning. For at gjerdet skal klare å føre energien raskt
nok rundt i gjerdet til at hesten får støt må det overstige 2000 volt.
Ohm beskriver hvor godt strømmen ledes. Dimmensjonen/tykkelsen på tråden
og materialet den er laget er abgjørende. Dess tykkere tråden er, dess bedre
leder den strømmen. Rustfritt stål leder strøm dårlig, mens kobber leder godt.
Derfor brukes det ofte kobbertråd i ledninger. Dess lavere ohm et gjerde har,
dess bedre leder det strøm. Rundt 0,15 ohm/meter vil fungere på hestegjerder
over lengre strekker, mens er det over kortere strekker kan det være opp til 2-3
ohm per meter.
9
“Vanlig” strømgjerde
Først skal vi se på det mest brukte strømgjerdet. Og det er det som ofte kalles
“vanlig” strømgjerde. Det er basert på at strømbåndet er strømførende med
pluss over bakken. Men, for at hesten skal få støt så må hesten “koble sammen”
pluss og minus.
Det foregår ved at minus går gjennom jordspydene (legg merke til flertallsformen). For tommelfingerregelen er tre jordspyd pr Joule. På alle strømapparater
skal det være oppgitt hvor mange Joule apparatet gir. Gir det 2 Joule, så blir det
seks jordspydd. Ikke bare ett som mange bruker. I tillegg skal de rekke minst 70
cm ned i bakken for at du skal være sikret god kontakt.
Det som skjer når hesten kommer i kontakt med strømbåndet, er at hesten får et
støt. Stømmen går gjennom hesten så lenge bena er i kontakt med bakken.
Båndet på bildet har metalltråder i kantene (se gule piler). Og vi bruker bruker
en dobbel metallplate som båndet legges mellom og klemmer det fast. På metallplaten sitter det en rødmerket ledning som skal kobles til pluss) pluss er, som
nevnt, alltid merket med rød farge). Som det fremgår av bildet er selve båndet
merket med rød og sort kant ved siden av metalltrådene. Grunnen til dette er at
båndet er et Polarbånd, men kan også brukes som “vanlig” strømbånd.
10
At dette systemet blir omtalt som “vanlig” er litt villende. For det er definitivt ikke
det beste! Men, det må ha sammenheng med at det er det som er mest brukt.
For det er fakstsk slik at det er det som fungerer dårligst i nordisk klima. Og det er
ganske enkelt fordi vi har en lang vinter med mye snø.
Hva har snø med dette å gjøre da? Jo, snøen danner et isolerende lag mellom
hestens hover og bakken under. Dermed får ikke hesten støt.
Et annet moment er at de aller fleste slurver med montering av strømgjerde, slik
at båndene henger med slakk og da skal det ikke rare vindpustt til før båndet
kommer i kontakt med stolper og/eller vekster som stikker opp av jorden. Dette
svekker effekten og gir i oftest ingen effekt.
Og her kommer også dette med jordspydkvalitet inn. Har du mange og lange nok
jordspyd i henhold til monteringsanvisning? Har du, som ofte er tilfellet, bare ett
enkelt jordspyd som stikker kun 30 - 40 cm ned i jorden, så er det for lite. Du må
som regel ha flere som er er plassert med god avstand (minimum 3 m) til hverandre, og som rekker minimum 70 cm ned i bakken. Og det anbefales kobberspyd.
Så har vi en annen faktor som få tenker på. Og det er at hestene går med dekken på seg om vinteren. Og da kan du jo gå å stille hesten opp ved siden av
strømgjerdet ditt å se hva som kommer i kontakt med tråden. Dekkenet eller
hesten?
Det var strømgjerdebånd. Men, det finnes også et alternativ, og det er å bruke
tråd. Og det er et valg som må tas før du kjøper inn gjerdeutstyret. Fordi det er
ulike isolatorer og grindutstyr for de forskjellige systemer. Så hvis du skal få et
varig kvalitetsgjerde, er det viktig å bruke ensartet og tilpasset utstyr. Å bruke
isolatorer konstruert for tråd når du skal bruke bånd er dødfødt. Da legger du
grunnlag for økt reparasjonshyppighet og vedlikheoldsutgifter.
Nå finnes det isolatorer som er av kombitype og passer for både bånd pg tråd. Og
det kan være en smart måte å kutte ned kostnader på. For hvis du på et tidspunkt
finner ut at du skal bytte fra bånd til tråd, så slipper du å erstatte alle isolatorene.
Se oversikt med eksempler på ulike varianter bakerst i heftet.
11
Når det gjelder grindhutstyr er det også der ulikt utstyr. Bruker du tråd, så trenger
du egne grindisolatorer for tråd. Det finnes egne grindsiolatorer for bånd. Men,
du trenger strengt tatt grindisolatorer ved bruk av bånd. Da enden av båndet
kan videreføres gjennom siste isolator, og påmonteres grindhåndtak
Dette trenger du
...............................................................................................................................................................
Utstyr:
- et passende gjerdeapparat
- strømbånd/tråd
- isolatorer tilpasset for bånd eller tråd
- grindisolatorer ved trådbruk
- skjøtestykker (ikke Polarbånd)
- grindhåndtak for bånd eller tråd
- galvaniserte jordspyd
- tilkoblingskabel med plate
- koblingskabel mellom øvre og nedre bånd/tråd
- rett tilpassede treskruer for isolatorene
Verktøy: - avbitertang
- fastnøkler eller skiftnøkler
- skrumaskin/skrutrekker
For tilkobling av tilførselskabel og kabel mellom øvre og nedre tråd, kan en wirelås benyttes i stedet for spesialutstyr.
Når det gjelder utstyr som er nevt ovenfor, så kommer det en detaljert beskrivelse lenger bak i heftet.
12
Polarbånd
Som navnet antyder, så har det noe med kaldt klima å gjøre. Men, hva er forskjellen på Polarbånd og vanlig strømbånd. På bildet ovenfor ser du en tilkoblingsisolator, eller startisolator som det også heter.
Her går både pluss og minus over bakken og gjennom samme bånd, i motsetning til “vanlig” hvor minus går gjennom bakken. Båndet er merket med en rød
og en svart kant. Det er for å sikre at man kobler til riktig kant.
Denne isolatoren sørger for at du får koblet tilførselskablene riktig. Det er lagt inn
en tynn metalplate på hver av skruene som klemmer båndet fast. Disse stikker ut
på hver sin side med en tilkoblingsskru (skrues uten verktøy).
Med dette systemet vil hesten komme i kontakt med både pluss og minus samtidig og få støtt uansett hvor mye snø den står på! Strømgjerdet fungerer alltid.
Det eneste som kan forhindre det å fungere er skade/brudd på metalltrådene i
båndet, eller tilførselsledninger.
Som bildet tydelig viser, er det plastvingeskruer som betjenes med hendene,
uten verktøy. Disse knekker lett i kulde. Så man må passe på å ikke skru for hardt
til. Og heller sjekke denne daglig gjennom hele vinteren. Det skulle være unødvendig å anbefale å ha resvedeler lett tilgjengelig.
13
En annen sak er at på bildet ovenfor, er tilførselsledningene løse. Det er ikke bra!
Ledningene bør legges gjennom et elektrikkerrør (flexrør) som festes til gjerdestolpen med rørklammer.
Isolatorens vingeskruer er allerede nevnt som et svakt punkt. Det er nemlig fort
gjort at hestenes dekken hekter seg fast i disse og knekker. Så det kan være lurt
å dekke til disse med en gjennomsiktig plastboks med åpning på sidene for båndet. Eller man kan løse det slik at man monterer tilkoblingsisolatoren utenfor
strømgjerdet - på samme stolpe slik illustrasjonen under viser - deluxmåten:
Gjerdestolpe
Klipp av et stykke Polarbånd
og koble sammen mellom
vanlig isolator og tilkoblingsisolator på samme stolpe
som vist på skissen.
Polarbånd
Vanlig isolator
Tilkoblingsisolator
Som en god tommelfingerregel, bruk isolatorer og øvrig utstyr som ikke har utstikkende elementer på seg, for det vil hestenes dekken garantert hekte seg fast
i før eller siden. Så det så slett og rett gjerde som mulig sikrer god drift og færre
reparasjonsutgifter. Og det gjelder alle typer strømgjerder og faste gjerder.
NB!
Svakeste punktet er alltid hjørnene. Så en kraftigere isolator på hjørnestolpene er
absolutt å anbefale. Alternativt kan man bruke to isolatorer ved siden av hverandre på hjørnestolpen. (Den ekstra isolatorer tjener du fort inn på vedlikeholdsbudsjettet).
I enkelte tilfeller har jeg sett at man har lagt isolatorer på utsiden av hjørnestolper som er trukket litt innenfor linjen av gjerdestolper. Det er en meget smart
og solid løsning (se illustrasjon på neste side). For da får ikke hjørneisolatorene
den belastningen som de vil få på innsiden.
En annen løsning jeg har sett brukt, er å lage hjørner med 45 graders skrå. Det
tar også av belastningen på hjørneisolatorene, og dermed en mer solid og varig
løsning.
14
Prinsippskisse som viser to løsninger for å forsterke hjørneløsningene,
og som reduserer belastningen på
hjørneisolatorene.
Legg merke til vinkelen på isolatorene i 45 graders hjørnet. Halvparten av 45 er 22,5. Dette for å få
lik belastning på begge sider av isolatorene.
Over:
Her er en såkalt startisolator for polarbånd. Og her ser vi tydelig hvordan denne fungerer. Du vil trenge fire/fem slike pr innhengning. To på hver side av grindåpningen og en for
tilslutning fra gjerdeapparat. Hvis det passer slik, så kan du klare deg med fire, hvis du kan
koble deg på en av de som sitter på grindstolpene.
Til høyre:
Dette er den desidert beste båndisolatoren jeg har prøvd - og det er ikke få!
Fordelen med denne er at den tåler frost
og at den er konstruert på en slik måte
at du kan bruke Rotadrillskruer. Disse er
flat på undersiden av hodet. En vanlig
terrasseskrue sam mange elsker å bruke,
er skrådd under hodet og vil presse plasten utover, når du strammer skruen til.
Da risikerer man at isolatoren sprekker
under monteringen. Så bruk skruer som
har flat underside på skruhodene.
15
www.gjeteren.no
For å forklare hvordan du skal gjerde med Polarbånd vil jeg referere til den fine
prinsippskissen ovenfor. Den er veldig tydelig på hvordan det skal gjøres, men
jeg skal kommentere et par viktige punkter for suksess og et varig og driftssikkert strømgjerde.
Først og fremst vil jeg henlede oppmerksomheten mot grindløsningen, for den
skiller seg mest ut fra det “vanlig” strømgjerde. Se på den lille skissen i midten
av grindhåndtaket. Legg merke til at man må fjerne metaltrådene et stykke fra
grindhåndtaket.
Årsaken til dette er at innfestingen av båndet er laget i metall. Og da vil det medføre kortslutning om du ikke fjerner metalltrådene i enden. Beregn ca 50 mm avstand fra båndholderen på håndtaket. Pass på at båndet blir så stramt at fjæren i
håndtaket spennes litt når du skal hekte kroken i øyeskruen på stolpen.
Så ser du at det er tegnet inn en tilkobling mellom de to båndhøydene, ned og
under bakken til stolpen på andre siden av grinden. Dette er nødvendig for opprettholde strømføring rundt innhengningen og helt frem til der du har kuttet
lederne (metalltrådene) før håndtaket. Det betyr at du har strøføring rundt hele
innhengningen selv om du åpner grinden (så fremt strømmen er slått på).
16
Tilkoblingskabler legges I elektrikerrør (flexrør) under bakken og opp langs
stolpen. Fest flwxrøret med rørklammer til stolpen. Polarbåndsystemet skal også
ha jordspyd, som plasseres mellom strømapparatet og innhengningen for jording. På toppen av tegningen vises forstørrelse av utstyr som er brukt. Men noen
Bruk DeLavals beregningsverktøy for å finne ut hvor mye og hva du trenger
av utstyr til ditt strømgjerde. Her er URLen til nettsiden:
http://delavalfencecalculator.com/hast.html
av isolatorene (2 og 3) anbefales ikke. Ganske enkelt fordi det finnes en type som
er bedre og som avbildet nederst på side 11. Den klemmer båndene godt fast og
har en gummiskive som hjelper til med det. Men, selv uten gummiskiven sitter
det på plass. Og selv om Du må kjøpe skruene utenom, så er det I alle fall metallskruer som klemmer båndet på plass mellom de to delene.
Alle skjøter legges i isolatorene som vist i skissens venstre kant. Bruk aldri
skjøtestykker, for da kortslutter du bare systemet.
Her er det ikke noe plankegjerde i tillegg til strømbånd, men det er selvsagt også
mulig å kombinere. Men uansett om du bruker bare stolper eller med plankegjerde, så skal stolpene 75 cm ned i bakken og med to til maks tre meters avstand.
Husk å sette stolpene på rette linjer, for da holder gjerdet seg stabilt og fint. Det
vil reduserer reparasjonshyppigheten betydelig (og pengebruken). Hjørner og
grindstolper skal ha skråstivere som rekker godt over midten av den delen av
stolpen som er over bakkenivå. Det er ikke inntegnet på skissen på foregående
side. Bruk isolator på skråstiverne også.
Det er absolutt en fordel om det monteres en strømbryter til hver innhengning,
eller en dobbeltvirkende bryter (se under) som valgfritt kan betjene to eller en
enkelt innhengning.
Det var Polarbånddet. Men, det finnes et system som også fungerer på omtrent
samme måten, og det er et tretrådsystem. Det vil si at Du har tre trådhøyder hvor
den midterste er minus og de to andre pluss. Du kan finne mer info om dette
på DeLavals hjemmesider, http://www.delaval.no, hvor du finner mye utfyllende
og god informasjon om gjerdig og utstyrsvalg. Der finner du også flere nyttige
hefter i PDF-format som du kan laste ned til din datamaskin.
17
Grunnarbeid
Vi ønsker alltid varige og vedlikeholdsfrie løsninger. Så lenge det finnes vær og
vind vil det altid bli behov for vedlikehold. Som i alle andre sammenhenger er
godt grunnarbeidet alfa og omega for den kvalitet og varighet du ønsker å oppnå. Så jo bedre grunnarbeid, dess større er sjansen for at du forlenger intervallet
på vedlikehold og reparasjoner.
Størrelsen på budsjettet ditt vil påvirke materialvalget, så her må man tenke godt
gjennom om man vil ha et gjerde som er varig eller ei. Erfaringsmessig brukes
det større summer på vedlikehold enn folk flest tror. Og da er jo spørsmålet om
man det faktisk lønner seg å bruke kraftigere materialer for å redusere vedlikeholdsfrekvensen.
Det viktigste er stolpevalg. Det er stolpene som bestemmer styrke og holdbarhet mot skader hvis hestene skulle komme borti. Det er ikke nok med bare godt
dimmensjonerte stolper. De må være så lange at du får dem minimum 75 cm ned
i bakken hvis du ikke bruker betongfundamentering og søylesko. Men betongfundamentering krever også minimum 75 cm dybde.
De fleste velger Ø80 mm, spissede, impregnerte stolper. Erfaringsvis er disse
stolpene oftest for korte. For hvis du skal rekke 75 cm ned i bakken, så blir gjerdet for lavt for hester.
18
Ved nedsetting av stolper er det beste å grave et hull 75 cm ned i bakken og fylle
till med pukk rundt stolpen før du dekker til med sand og jord. De fleste velger
Stolpefundamentering for gjerder
dårligste løsning og slår stolpene nedmed slegge. Da skal man helst bruke en
gummislegge. Da en jernslegge vil skade stolpene. Det finnes å få kjøpt et verktøy som er et rør med bunn i den ene enden. Denne tres nedover stolpen før du
begynner å slå stolpen ned i bakken. Da vuil du unngå oppflising og skader på
stolpene.
Det finnes mange typer stolper å velge i. Noen er runde og noen firkantige i ulike
dimmensjoner. Det finnes bra utvalg av halvfabrikerte gjerdemateriell på markedet. Det sparer deg for arbeidstimer i og med at det er ferdig kappet og tilpasset.
Uansett hvilket gjerde du setter opp, er gir det ekstra styrke å bruke kråstivere på
hjørnestolper og grindstolper.
19
Gjerderekvisita
Hvorfor må vi bruke isolatorer? Ja det er faktisk mange som lurer på det. Og svaret
ligger i navnt. Isolatorens oppgave er å isolere strømførende tråd eller bånd fra
gjerdestolpene for at strøgjerdet skal kunne fungere som det skal. Det finnes en
rekke forskjellige typer beregnet på ulike strømgjerder. Det er to hovedgrupper
av isolatorer og det er de som er laget for bånd. Den andre er de som er laget for
tråd.
Under disse er det to undergrupper, og det er de som benevnes skruisolatorer
som er konstruert som en enhet med treskru innstøpt i plasten. Disse kan skres
inn for hånd uten verktøy. Den andre undergruppen handler om isolatorer som
du må ha vanlige løse skruer til for å montere.
Isolatorer
Dette er en skruisolator beregnet kun for tråd.
Kan skrues uten verktøy, selv om det finnes
et spesialverktøy som kan monteres på skrumaskin/drill for hurtig montering. Tråden legges i uten å surre, slik at du får fri bevegelse
gjennom hullet.
Dette er også en skruisolator og kan som
ringisolatorena skrues uten verktøy. Båndet
tres i fra toppen og ned i klemmene. En grei
isolator. Men ikke et førstevalg.
Også dette er skruisolator spesielt beregnet
for grindåpning. Denne er mest beregnet for
tråd, men kan brukes både tråd og bånd. Hvis
du bruker bånd, må du ha et endestykke/
skjøtestykke med hull i for å kunne brukes
med bånd.
20
Båndisolator for opp til 40 mm brede strømbånd. Denne typen må du bruke vanlige
treskruer til å feste til stolpene med. Som det
fremgår av bildet klemmes båndet fast med
to vingeskruer i plast. Disse betjenes uten
verktøy. Vingeskruene i plast knekker lett i kulde. Vingene stikker ut og er utsatt for hekting i
hestedekken. Derfor anbefales ikke denne.
Her er grindisolatorer som tilhører samme isolator som ovenfor. På venstre side ser vi innfesting for bånd og på andre siden for grindhåndtakets krok.
Her er en båndisolator for 40 mm bånd som
minner litt om den på foregående side, i m
påten man trer i båndet. Her legges båndet
i en U for å låse båndet. Det fungerer dårlig i
vårt kalde klima. Vil lett sprekke i kulde. I tillegg
bygger den lite ut fra stolpen. Anbefales ikke!
Her har vi en trådisolator i litt kraftigere utførelse. Har ikke erfaring med denne. Men, det
ser så kraftig ut at jeg tror den skulle tåle frost.
Men, den har derimot en utforming som kan
by på problemer hvis en hest smyger seg forbi
med dekken. Løse kryssremmer kan fort hekte
seg fast hvis man er riktig uheldig. Og da kan
det oppstå farlige situasjoner hvis en hest får
panikk og tyr til fluktinstinktet sitt.
Så har vi en kombiisolator som er tiltenkt for
alle typer av tråd og bånd. Men denne har jeg
prøvd og fraråder alle å kjøpe denne typen.
Den knekker for et godt ord selv om gradestokken viser pluss. Dette er en av de svakeste isolatorene jeg har testet. Noe jeg også har gjort
leverandøren oppmerksom på.
21
Så kommer vi til en isolator som er suverent
best i alle sammenhenger. Den er enkel i konstruksjonen og kan brukes på bånd opp til 40
mm. Man kan også bruke den til trådsystem
også. Isolatoren festet med to lange treskruer
som klemmer bånd/tråd skikkelig fast. Det
følger med en gummiskive som ligger mellom
og gjør at dette fungerer meget bra. Båndene
sitter stramt og fint, fra stolpe til stolpe. Og dt
beste av alt, ingen utstikkende detaljer som
hetsedakken kan hekte seg i. Et sikkert valg
som fungerer!
Her er en såkalt avtandsisolator for trådbruk.
Og det skjønner man nå man ser den. Ser
tanken bak denne, men har testet den og det
ble bare problemer med disse. Så jeg demonterte og kastet dem. Det var nesten ikke en
enste isolator som var rett etter et par døgns
bruk. Hvis idéen med avstand skal ha noe for
seg, så må det en kraftigere arm til for at det
skal fungere.
Denne lille plastknotten som er beregnet for
tråd er faktisk ikke så dum. Her snurrer man
tråden rundt 180 grader og videre til neste.
NB! uten knyting!
Dette er en spesialisolator som er laget som
startisolator og/eller forbindelsesisolator når
du benytter 40 mm Polarbånd. Den har “ører”
for tilkobling av + og – (hhv rød og sort). Det
er den desidert dyreste isolatoren av alle, men
så skal den kun brukes på grindstolpene og for
tilkobling fra gjerdeapparatet. Disse kommer
man ikke utenom. Og du vil sette pris på dem
når du ser hvor enkel og praktisk de er.
22
Det nytter lite med strømgjerde hvis du ikke
har et gjerdeapparat. Utvalget er stort og det er
mange produsenter. Det er tre typer apparater,
og det er:
1. De som er drevet av vanlig nettstrøm
2. De som drives av batteri/solcelle
3. Kombiapparater hvor du kan velge strømkilde, batteri eller nettstrøm
Personlig ville jeg valgt et kombiapparat, da det
gir fleksibilitet. Men, det kan jo tenkes at man
har behov for to ulike samtidig og da kan man jo
velge en av hver. Noen har innbygde testefunksjoner med eller uten display. Sjekk spesifikasjon
og varebeskrivelse før du gjør ditt valg.
Her er noe som desverre svært få bruker. Det
er en lynavleder. Det går på sikkerhet og burde
være standard gjerdeutstyr og representerer
ikke den store investeringen.
Skal Du bygge gjerde selv, er du avhengig av en
god slegge. Denne har et stort og firekilos gummihode med plastskaft.
Denne redskapen kalles for en peleslager og
beskytter stoplene mot skader, når du slår dem
ned i bakken. Det gjør at gjerdet holder lenger
og ser pener ut.
23
Skjøtestykke for skjøting av 40 mm bånd.
Alle de som driver å knyter bånd sammen lager bare problemer for seg selv. Bruk skikkelige skjøter med skjøtestykker og du vil fort
forstå fordelen. De selges i pakninger med
flere i, så det er ikke noen økonomisk ruin.
For å få strøm mellom flere båndhøyder er
disse suveren og gir god og varig kontakt.
Den to til høyre er for å koble til strømkilden.
NB! Disse må ikke brukes på Polarbånd!
Jordspyd av galvanisert vinkeljern gir stor
kontaktflate og leveres med tilkoblingsskru
på toppen. Men, det finnes et metall som
leder strøm bedre og som alle elektrikere vil
foretrekke. Og det er kobber. Men kobber er
et mykt metall og kan være vanskelig å få
ned i bakken uten å skade eller bøye det.
Her viser vi en 1 m lang kobberstang med
spiss i enden. Selv om den har mindre kontaktflate, vil den fungere bedre pga kobberets evne til å lede strøm bedre.
24
Polarbånd på 200 m rull. Har du en innhengning på 50x50m så går det med to
ruller. Her ser vi hvit versjon. Det finnes
også en mørk versjon som vises bedre på
vinterstid. Er lettere for hestene å se.
Polarbånd kan og blir ofte brukt som “vanlig” strømbånd. Men, ikke forsøk motsatt
vei. Fordi båndet må være fargekodet for +
og –, ellers blir svært vanskelig å holde styr
på hva som er hva.
Bånd finnes i ulike bredder og kvaliteter.
Bl.a. med flere ledere (metalltråder). Dette
er et 12 mm bånd med fem ledere. Det er
helt klart en fordel. For hvis en tråd slites
av, så er det fortsatt fire ignen som leder
strøm.
Tråd finnes også i flere dimmensjoner og
kvaliteter. Styr unna de aller billigste. De
holder ikke lenge. Les produktbeskrivelser
og spesifikasjoner før du gjør ditt valg.
25
Grindhåndtak beregnet for tråd.
Grindhåntak for 40 mm bånd.
Komplett sett med elastisk tau, påmontert
grindhåndtak og grindisolator og ringiso-lator. Kan ikke brukes sammen med Polarbånd.
En vanlig slangetrommel kan med fordel
brukes til gjerdetråd/bånd. De er som regel
rimeligere enn de spesialproduserte tromlene.
Her er en trommel som er laget for strømgjerdetråd/bånd. Denne har gear. D.v.s. at
når du slipper sveiven, så står den i ro. Den
har også et spesialfeste for å kunne monteres
på stativ ved bruk på f.eks. tretråds system.
26
Hvordan kan man sjekke om strømgjerdet
fungerer, og hvoran finne eventuelle brudd
på stråmtråd/bånd?
Det finnes noen hjelpemidler. Øverst er en
enkelt trådløs gjerdetester med lysdioder
som viser styrken.
Man holder kontakten rettet mot gjerdet
og trykker på testkanppen og diodene tenner.
Den orange saken er en tester og feilsøker
og brukes på samme måte som gjerdetesteren over. Denne er mer avansert og
har display som også viser hvilken retning
eventuelle feil befinner seg i. Den markerer
med pil til venstre eller høyre. Smart.
Hengeren “Fence Alert” er en varsler som
kan henges på strømgjerdet. Når spenningen blir for dårlig, begynner den å blinke
med et rødt lys. En “babysitter”.
Enkel trådløs tester/nøkkelring som du
holder ved siden av tråden. Kommer lydsignal når gjerdet er ok. Batteridrevet.
Gjerdealarm med LCD display og valgfri
varslingsnivå. En sender henger på gjerdetråden. Denne sender signaler til en mottaker som kan være opptil 200M unna. Still
spenningen (volten) på ønsket varslingsnivå på mottakeren. (Vises i LCD panel),
Sirene ved feil.
Det finnes også en GSM løsning som kan
benyttes sammen med denne løsningen.
GSM-modul som sender deg en melding
ved feil på gjerdet. Brukes sammen med
AM1. Dette sytemet er kjekt å ha, men det
koster noen storinger i innkjøp.
27
Til skrekk og advarsel
Å slurve med gjerding er kostbart i lengden. Det er tungt å si det, men det du får
se her er et alt for vanlig syn. Og det ender alt for ofte med skader på hest.
Lag en plan for gjerdingen og tenk kvalitet fra A til Å, så vil du spare mye penger
i lang tid fremover. Et dårlig gjerde skaper fort problemer og når det først bgynner å rakne så blir dt fort nødløsninger som bare ødelegger ennå mer. Det verste
av alt er at det setter hestenes sikkerhet i stor fare å ikke holde gjerdene i stand.
Når tråd- og båndender henger og slenger fritt, mister strømgjerdet sin effekt.
Og hvis man bare surrer opp og henger over stolpetoppen, så er ikke det noe
bedre. Hva er hensikten med isolatorer på stolpene hvis tråd og bånd allikevel
berører stolpene? Da kan man like godt slå av strømtilførselen. For den har ingen
effekt lenger. Her er noen fotografiske skrekkeksempler på hvordan det ikke skal
være:
28
29
Sluttord
Jeg får fra tid til annen spørsmål fra folk som vet at jeg har bygget/reparert
mange gjerder opp gjennom årene. Og det er bare hyggelig å kunne hjelpe med
de erfaringene jeg har opparbeidet meg. Jeg har ingen fagbrev i dette. Man, har
lært på det tunge måten hva som fungerer og hva som ikke gjør det.
En av de aller viktigste erfaringene jeg har gjort er at det lønner seg å gjøre det
skikkelig fra starten (det gjelder forresten alt her i livet). For det å reparere gjerder
krever ufattelig mye tid og penger i det lange løp. Noe min egen lommebok har
erfart.
For å gjennopprette et skadet/falleferdig gjerde med råtne, knekte stolper/plank,
må man bruke uforholdsvis mye tid på demontering av alt som er blitt skjevt og
skakt, før man kan sette opp på nytt. Det rare er at de fleste gjør samme feil om
og om igjen, ved å bruke samme dårlige materialvalg gang på gang. Og stadig
nye reparasjonskostnader fortsetter å komme.
For de som ønsker å satse på å få et varig og stabilt gjerde, så vil man spare store
summer på vedlikehold. Ta kontakt med undertegne, selvutnevnt gjerdespesialist til planlegge og bygge gjerder til din/dine hester.
Jeg lager først en plan, skaffer nødvendig utstyr/materiell, monterer og eventuelt behandler alt trevirke på gjerdene. Mitt mål er kvalitet, styrke og estetikk.
Og overordnet mål er å redusere vedlikeholdsfrekvensen og utgiftene dine.
Ta gjerne kontakt for et uforpliktende tilbud på ditt gjerdeprosjekt.
Med vennlig hilsen
Leif Erik Andreassen
Arbeiderveien 59
8516 Narvik
Tlf.: 41207377
ePost: lea@acatch.no/Hesteliv
Et solid og godt planlagt gjerde skal stoppe hesten og redusere vedlikeholdsbudsjettet!
Leif Erik Andreassen • www.acatch.no/Hesteliv