docinstitusjonsplanen. - Stiftelsen Klokkergården
download 
Report Transcription
institusjonsplanen. - Stiftelsen Klokkergården
INSTITUSJONSPLAN FOR STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN KOLLEKTIV FAMILIEHJEM 2014 Innholdsfortegnelse 1. INSTITUSJONSPLAN ....................................................................................................................... 4 1.1. ORGANISASJONSKART ................................................................................................................ 6 1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER ................................................................................... 8 1.3. VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER.......................................................................................... 9 1.3.1. Ideologisk og historisk forankring ........................................................................................ 10 1.3.2. Fagetiske prinsipper og retningslinjer ................................................................................. 12 1.3.3. Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa ..................................................................... 15 1.3.4. Stiftelsen Klokkergårdens forståelse av rusmisbruk og tvang ............................................. 16 1.3.5. Organisasjonskultur ............................................................................................................. 17 2. MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK .................................................................................. 19 2.1. MÅLGRUPPE ............................................................................................................................. 19 2.2. MÅLSETTING ............................................................................................................................. 20 2.3. METODIKK ................................................................................................................................ 21 2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling ..................................................................................... 22 2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid ......................................................................................... 35 2.3.3. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving ........................................................................ 39 2.3.4. Behandlingsprogrammer ..................................................................................................... 42 2.3.5. Metoder ............................................................................................................................... 45 2.3.6. Individualterapi .................................................................................................................... 62 2.3.7. Oppfølging av skole og opplæring ....................................................................................... 62 2.3.8. Familie og nettverksarbeid .................................................................................................. 65 FAMILIEHJEM................................................................................................................................ 70 2.4. 2.4.1. Strukturell oppbygging ........................................................................................................ 70 2.4.2. Godkjenningsprosessene ..................................................................................................... 71 2.4.3. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem (§ 4-27 hjem) ........................................ 72 2.4.4. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem (§ 4-22 hjem) ........................................ 72 2.5. TRENINGSHYBLER .......................................................................................................................... 74 2.5.1. Tobasesystemet ................................................................................................................... 74 2.5.2. Tiltakskjeden ........................................................................................................................ 74 2.5.3. De ulike tiltakene ................................................................................................................. 75 3. MATERIELLE KRAV ....................................................................................................................... 76 4. INSTITUSJONENS LOKALISERING .................................................................................................. 77 4.1. GENERELLE BESKRIVELSER ........................................................................................................ 77 5. BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING ....................................... 79 5.1. MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER I STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN...................... 79 5.2. BEMANNING OG TURNUS ......................................................................................................... 84 5.3. POLITIATTEST/BARNEOMSORGSATTEST .................................................................................. 85 5.4. OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK .................................. 86 5.4.1. Opplæringsplaner ................................................................................................................ 86 5.4.2. Introduksjonsprogram ......................................................................................................... 86 5.4.3. Nyansattseminar del 1 og 2: ................................................................................................ 86 5.4.4. Innføring i lovverk; rettighetsforskriften ............................................................................. 87 5.4.5. Personalseminarer, temadager og fagmøter....................................................................... 87 5.4.6. Generell opplæring .............................................................................................................. 87 VEILEDNING .............................................................................................................................. 88 5.5. 5.5.1. Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Vest ............................................................. 88 5.5.2. Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Øst ............................................................... 89 5.5.3. Veiledning av vårt kollektiv og familiehjem i Sør ................................................................. 92 OPPFØLGING ............................................................................................................................ 92 5.6. 5.6.1. Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppstår ansatte imellom ............................................................... 92 Side 2 5.6.2. 5.6.3. Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppstår mellom ansatte og beboer............................................... 92 Beskrivelse av hvordan ledelse og ansatte arbeider med holdninger og etisk bevissthet og refleksjon rundt bruk av tvang ............................................................................................ 93 6. OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER ....................................................................................... 94 6.1. GENERELLE BESKRIVELSER ........................................................................................................ 94 7. MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING ........................................................................................... 95 8. OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER ...................................................... 97 9. BEBOERNES MEDVIRKNING ......................................................................................................... 98 9.1. INDIVIDUELL MEDVIRKNING ..................................................................................................... 99 9.2. KOLLEKTIV MEDVIRKNING ........................................................................................................ 99 9.3. FORELDRENES MEDVIRKNING ................................................................................................ 100 10. INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER ...................................................................... 102 10.1. KRAV I FORSKRIFTEN § 12 ANNET LEDD .................................................................................. 102 10.2. MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER ............................................................... 104 10.3. OM INSTITUSJONSPLANEN ..................................................................................................... 105 10.4. OM RAPPORTERINGSSYSTEMET ............................................................................................. 105 11. GODKJENNING ........................................................................................................................... 106 11.1. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION ØST ............................................ 106 11.2. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION VEST........................................... 107 11.3. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION SØR ............................................ 108 11.4. FELLES ..................................................................................................................................... 108 Side 3 1. INSTITUSJONSPLAN Navn Postadresse, postnummer og sted Besøksadresse til administrasjonen Telefonnummer E-postadresse Telefaks Fylker Selskapsform Foretaksnummer Eier Leder for stiftelsen Leders stedfortreder Stiftelsen Klokkergården Økernveien 99 0579 Oslo Økernveien 99 0579 Oslo 23 37 02 60 administrasjonen@klokkergarden.no 23 37 02 71 Hedmark, Sogn og Fjordane, Vestfold Ideell stiftelse 869 281 832 Stiftelsen Klokkergården Kristin Holmemo Øystein Skoglund Navn Postadresse, postnummer og sted Besøksadresse til administrasjonen Telefonnummer E-postadresse Telefaks Fylke Regionleder øst Kollektiv Kollektivleder Besøksadresse Telefonnummer E-postadresse Telefaks Kollektiv Kollektivleder Besøksadresse Telefonnummer E-postadresse Telefaks Kollektiv Kollektivleder Besøksadresse Telefonnummer E-postadresse Telefaks Kollektiv Kollektivleder Besøksadresse Telefonnummer E-postadresse Telefaks Kollektiv Besøksadresse Telefonnummer E-postadresse Telefaks Stiftelsen Klokkergården region øst c/o Klokkergårdenkollektivet 2266 Arneberg Hofsletta 10 Arneberg 41 46 34 16 / 62 95 51 00 oystein.skoglund@klokkergarden.no 62 95 38 33 Hedmark Øystein Skoglund Torpet korttidskollektiv (Korntorpet korttid) Astrid Amlo Turbeintorpet 375, Åsnes Finnskog 93 66 57 45 / 62 95 41 90 astrid.amlo@klokkergarden.no /torpet@klokkergarden.no 62 95 89 33 Klokkergårdenkollektivet Mona Solberg Hofsletta 10, Arneberg 90 02 70 72 / 62 95 51 00 mona.solberg@klokkergarden.no /klokkergardenkollektivet@klokkergarden.no 62 95 38 33 Nyseterkollektivet Martin Skogrand Smørbølsmoen 82,Gjesåsen 97 14 36 36 / 62 95 06 00 martin.skogrand@klokkergarden.no /nyseter@klokkergarden.no 62 95 06 01 Lilletorpet minikollektiv Joachim Ryen Berg Hofsletta 3, Arneberg 47 47 87 37 / 62 95 50 80 joachim.ryen.berg@klokkergarde.no /lilletorpet@klokkergarden.no 62 95 38 33 Austad Arneberg Side 4 Navn Postadresse, postnummer og sted Besøksadresse til administrasjonen Telefonnummer E-postadresse Telefaks Fylke Regionleder vest Kollektiv Kollektivleder Besøksadresse Telefonnummer E-postadresse Telefaks Kollektiv Kollektivleder Besøksadresse Telefonnummer E-postadresse Telefaks Kollektiv Kollektivleder Besøksadresse Telefonnummer E-postadresse Telefaks Stiftelsen Klokkergården region vest Postboks 198 6701 Måløy Torskangerpoll 6700 Måløy 90 91 86 92 / 57 85 36 70 janicke.nordbo@klokkergarden.no/maloykollektivet@klokkergarden.no 57 85 45 48 Sogn og Fjordane Jannicke Nordbø Måløykollektivet Irene Svidal Torskangerpoll, Måløy 93 48 94 11 / 57 85 36 70 irene.svidal@klokkergarden.no 57 85 45 48 Sjøly minikollektiv Marthe Haukås Deknepollen, Måløy 95 79 01 91 / 57 85 24 98 marthe.haukas@klokkergarden.no /sjoly@klokkergarden.no 57 85 24 99 Kannesteinen minikollektiv Marthe Haukås Torskangerpollen, Måløy 47 65 21 45 / 57 85 42 50 marthe.haukas@klokkergarden.no/kannesteinen@klokkergarden.no 57 85 42 51 Navn Postadresse, postnummer og sted Besøksadresse til institusjonen og adm. Telefonnummer E-postadresse Telefaks Fylke Regionleder sør/koll.leder Stiftelsen Klokkergården region sør, Stokkekollektivet Postboks 28 3160 Stokke Horntvedtveien 203 Stokke 97 1745 99 / 33 30 58 90 hilde.bergsta.fjelldal@klokkergarden.no stokke@klokkergarden.no 33 30 58 91 Vestfold Hilde Bergstå Fjelldal Side 5 1.1. ORGANISASJONSKART ORGANISASJONSKART FOR STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN STYRET Styreformann Ove Andersen STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN DAGLIG LEDER Kristin Ekeli Holmemo Ass. daglig leder Økonomisjef (For tiden ubesatt) Fagteam Rune Hansen Konsulent Stiftelsen Klokkergården Øst Stiftelsen Klokkergården Vest Stiftelsen Klokkergården Sør Stiftelsen Klokkergården Skole Leder øst Øystein Skoglund Leder vest Jannicke Nordbø Leder sør Hilde Berstå Fjelldal Familiehjem/hyber Sekretær Konsulent opplæring Familiehjem/hybler Sekretær Konsulent opplæring Familiehjem /hybler Skole Vest Avdelingsleder Ole Andre Hopland Kolkkergårdenkollektivet Kollektivleder Mona Solberg Måløykollektivet Kollektivleder Irene Svidal Stokkekollektivet Nyseterkollektivet Kollektivleder Martin Skogrand Kråkenes Steinsholdt Lilletorpet minikollektiv Kollektivleder Joachim Ryen Berg Sjøly minikollektiv Kollektivleder Marte Haukås Torpet korttidskollektiv Kollektivleder Astrid Amlo Kråkenes Korntorpet korttidskollektiv Austad Inntaks og pauseenhet Familiehjem Kannesteinen minikollektiv Kollektivleder Ståle Rundereim Kråkenes Kvernbakken Adm. av det kollektivet som benytter enheten. Korntorpet Adm. av det kollektivet som benytter enheten. Side 6 ADMINISTRATIVT LEDERTEAM (ALT) Daglig leders lederteam Administrativt lederteam består av daglig leder, ass. daglig leder og regionlederne for kollektivet i region øst, vest og sør. Møtene avholdes minst 6 ganger i året og innkalles og ledes av daglig leder. ALT sine ansvarsområder er: Drøfte og fatte beslutninger i prinsipielle faglige og administrative saker. Drøfte og fatte beslutninger i enkeltsaker av felles betydning for kollektivet. Fortløpende oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter mv. En kontinuerlig vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og lederutvikling. Drøfte og sørge for gjennomføringen av mål og strategier. LEDERSAMLING (utvidet ALT) Ledersamlingene består av ALT, alle kollektivlederne og opplæringskonsulenter (andre nøkkelpersoner kan inviteres). Møtene avholdes ca. 4 ganger i året, gjerne over flere dager. ALT er ansvarlig for planlegging og gjennomføring. I disse møtene drøftes faglige og administrative saker som er viktige for å styrke og opprettholde felles forståelse og samarbeid, og for å tydeliggjøre at vi er en Stiftelse. Ledersamlingens ansvarsområder er: Drøfte og gi råd i prinsipielle faglige og administrative saker. Drøfte og gi råd i enkeltsaker av felles betydning for kollektivet. Utarbeide mål og strategier jfr. prinsipper om målstyring, strategisk plan og årsplan. Delta i den kontinuerlige organisasjons-, fag- og lederutviklingen. Ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i Stiftelsen. LEDERTEAM Lederne for kollektivet benytter lederteam som et viktig virkemiddel i sin faglige og administrative ledelse og for å samkjøre kollektivet. Lederteamene består av regionleder, kollektivledere og fagkonsulenter ved Stiftelsens ulike regioner. Lederteamene skal også utnytte hverandres kompetanse og søke hjelp til både faglige, personalmessige og administrative oppgaver. Stiftelsens ledelsesprinsipper skal være retningsgivende for lederteamenes virksomhet. Regionleder lager saksliste og deltakerne melder saker til denne. Daglig leder skal alltid inviteres og deltar ved behov. Side 7 1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER OVERORDNEDE MÅL STYRETS ÅRSMELDING ÅRSBUDSJETT OG REGNSKAP Styret for Stiftelsen Klokkergården ÅRSPLAN Kollektiv BASISDOKUMENT FAG HÅNDBOK FAG Prosedyrer og rutiner ÅRSRAPPORT Kollektiv BASISDOKUMENT Organisasjon og administrasjon HÅNDBOK PERSONAL Oppbyggingen av dokumenthierarkiet er forutsatt å gi oversikt over både styringsdokumenter (overordnede mål og årsplan) og systemdokumentasjon (basisdokumenter og håndbøker). Beskrivelsene er en del av Stiftelsen Klokkergården sitt internkontrollsystem. Stiftelsen Klokkergården har overordnede målsettinger som viser hvordan Stiftelsen ønsker å utvikle sin virksomhet i et toårs perspektiv. De overordnede målene blir rullert (evaluert og eventuelt endret) hvert år, og det blir satt opp tiltak og satsningsområder for de neste fire årene. Det er styret som vedtar de overordnede målene etter innspill fra den sentrale ledelsen og ledelsen for de ulike kollektivene. De overordnede målene legger grunnlaget for årsplanarbeidet for hvert enkelt kollektiv. Det utarbeides kollektivbudsjett og det er styret som vedtar budsjettet for Stiftelsen. Videre utarbeides en egen årsmelding med vedlegg som Styret vedtar som Stiftelsens årsmelding. Vedlegget gir en statistisk beskrivelse av søknader, inntak, oppholdstid, bruk av tiltakskjeden, kjønn og alder basert på tall fra Visma. Videre gir vedlegget en beskrivelse av ungdommenes problemomfang ved inntak og etter ett års behandling basert på EuroADAD intervju, samt gir vedlegget en oversikt over kollektivevalueringene. I tillegg utarbeider kollektivet egne årsmeldinger. Alle kollektivene i Stiftelsen utarbeider årsplan, der de ansatte samles og evaluerer den forrige og diskuterer hva som skal være satsingsområdene kommende år. Årsplanen er et målstyringsdokument som skal utarbeides året før planen skal iverksettes. Det relateres til kollektivevalueringene og Styrets overordnede mål samt de forhold som er viktig for utviklingen av kollektivet. Det blir satt opp mål og tiltak, tidsplan og hvem som har ansvar for å gjennomføre målene som blir bestemt. Hvert kollektiv skriver også en årsrapport. Dette er en rapport etter en egen mal og skal beskrive aktiviteten ved hvert enkelt kollektiv i året som har gått. Årsrapporten skal være ferdig innen 1.mars året etter. Basisdokument Fag /Håndbok Fag beskriver arbeid med ungdommene. Dokumentene skal presentere målsettinger og beskrivelser av det klientrettede arbeidet ved kollektivet. Det vil si beskrive hva som skal gjøres, hvorfor og hvordan. Håndbok Fag er en manual bestående av prosedyrer, rutiner og maler for det faglige arbeidet. Her beskrives de verktøy som skal hjelpe oss til å imøtekomme den enkelte ungdoms tiltaksplan. Basisdokument Organisasjon og administrasjon inneholder beskrivelser av Stiftelsens organisasjons-, ledelses- og ansvarsstruktur. Alle dokumentene ovenfor er interne plan- og styringsdokumenter. Side 8 Dokumentene utarbeides etter følgende tidsskjema og ansvarsfordeling: DOKUMENT Overordnede mål og tiltak Styrets årsmelding UTARBEIDES/REVIDERES 2-års perspektiv, rulleres hvert år Årlig ANSVAR Styret, Daglig leder, ass. Daglig leder, regionledere Daglig leder og styret Vedlegg til styrets årsmelding Årlig Daglig leder og konsulenter i adm. Årsrapport og årsplan Årlig Kollektivledere Institusjonsplan Fellesdel og for hvert kollektiv Basisdokument – Fag Årlig Håndbok – Fag Fortløpende Basisdokument - Organisasjon og administrasjon Håndbok – Organisatorisk arbeid Minimum hvert 2. år Informasjonsmateriell Etter behov Administrativt lederteam, kollektivledere, konsulenter og miljøterapeuter Kollektivledere, konsulenter og miljøterapeuter Kollektivledere, konsulenter og miljøterapeuter Administrativt lederteam, kollektivledere og konsulenter Administrativt lederteam, kollektivledere og konsulenter Administrativt lederteam, kollektivledere og konsulenter Minimum hvert 2. år Etter behov 1.3. VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER Stiftelsens visjon: GRENSER GIR TRYGGHET OMSORG GIR VEKST Stiftelsen Klokkergården ønsker å tilby, og legge til rette for, et miljø der våre ungdommer får muligheten til å oppleve trygghet, forutsigbarhet, romslighet, tilhørighet og stabilitet for å kunne bli i stand til å foreta kvalifiserte valg for eget liv. Stiftelsen bygger på et humanistisk menneskesyn med tro på utvikling og forandring, og at dette skjer i nært samspill med andre mennesker. Utvikling av gode relasjoner mellom voksne og ungdommer er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes i endringsarbeidet. Det legges stor vekt på dette i det daglige arbeidet og samværet på alle kollektivene, og bo- og levefellesskapet fremmer i vesentlig grad relasjonsarbeidet. Gode relasjoner har i seg selv en egenverdi for alle mennesker og spesielt for vår målgruppe. Sentrale verdier vi etterstreber skal være rådende i våre fellesskap er solidaritet, likeverd, inkludering, toleranse og respekt for individets egenart og særskilte behov. En viktig oppgave er å heve ungdommenes kompetanse på viktige områder som sosiale ferdigheter, relasjonelle ferdigheter, evnen til følelsesregulering og å kunne mestre praktiske utfordringer. Utvikling av identitet er sentralt i ungdomsårene og følgelig viktig i vårt arbeid med ungdommene. For at endringer skal skje og opprettholdes må de forankres i ungdommenes opplevelse av seg selv i samspill med andre. Mestringsopplevelser og positive bekreftelser er med på å styrke en positiv identitet. Det er muligheter for utvikling vi ser etter for å bygge på det positive framfor å lete etter det negative. Side 9 Medleverskapet gir gode forutsetninger for at våre kollektivs fellesskap skal ha en «hjemlig» atmosfære med den tryggheten og de forventninger et hjem har, som punktlighet, ha det rent og ryddig, respekt for hverandre, vise hensyn til andre, gråte og le, ha det moro og oppleve ting sammen, være alvorlige sammen og å ha det trygt. Ungdommene vi arbeider med trenger omsorg, struktur, nærhet og grenser i et miljø preget av utholdende, romslige og stabile voksne som har forventninger til hver enkelt ungdom ut fra alder, modenhet og tidligere erfaringer. Bo- og levefellesskapet preges av intensive utviklings- og læringsprosesser for de ungdommene som bor der, og gir en unik mulighet for de voksne i deres behandlingsarbeid. Ungdommene og de voksne påvirkes og er en del av den utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige situasjoner. I bo- og levefellesskapet er gruppa den viktigste og sterkeste motivasjon og pådriver for den enkeltes utvikling. Vårt endrings-/behandlingsarbeid bygger på gruppa som den sterkeste ressurs, gjennom å dele og bearbeide erfaringer, planlegging og gjennomføring av aktiviteter og sosialt samvær. Vi tar hensyn til ungdommen i et helhetlig perspektiv der familie og nettverk har stor betydning for behandlingsresultatet. Vår oppgave er å legge til rette for en positiv utvikling, der ungdommene får en forståelse av sin egen situasjon og sine egne utviklingsmuligheter. Ingen kan behandles eller utvikles mot sin vilje. Det er derfor avgjørende å gi ungdommene utviklingsmuligheter til å ta ansvar for sin egen utvikling. Tvangsplassering er en mulighet, gitt gjennom lovverket, til å stabilisere ungdommene og gjøre påvirkning varig og mer effektiv. Vi vektlegger at ungdommen blir integrert i lokalmiljøet gjennom deltakelse i aktiviteter og skolegang, samt at de gjenoppretter kontakten med prososiale venner i hjemmemiljøet. Man vill bli älskad Man vill bli älskad, i brist därpå beundrad, i brist därpå fruktad, i brist därpå avskydd och föraktad. Man vill ingiva människorna någon slags känsla. Själen ryser för tomrummet Och vill kontakt till vad pris som helst. Hjalmar Söderberg 1905 1.3.1. Ideologisk og historisk forankring Stiftelsen Klokkergården, som startet det første kollektivet i 1980, har bygget virksomheten på de grunnleggende elementene til kollektivbevegelsen. Kollektivet representerte et alternativt tilbud i forhold til de mer tradisjonelle behandlingstilbudene som var preget av medisinering og andre forståelsesmodeller. Kollektivbevegelsen hentet ideer og inspirasjon fra den såkalte Hasselabevegelsen som var etablert i Sverige noen år tidligere. Hassela fikk inspirasjon gjennom den ukrainsk/russiske forfatteren og pedagogen Anton Makarenko. Side 10 Hasselabevegelsen var opptatt av utdannelse og oppfostring. Misbrukeren hadde etablert en destruktiv og uhensiktsmessig atferd som hadde sin årsak i opplevelser i barndom og oppvekst og i sin tilværelse som rusmisbruker. Misbruket ble i dette perspektivet et klasseanliggende, og pedagogikken eller behandlingen ble derfor avhengig av politisk og ideologisk skolering der ungdommene måtte ta stilling mot rusmidler, og bli aktive i kampen mot misbruk og urettferdighet. Gjennom behandlingen skulle ungdommens identitet forandres og i dette arbeidet ble det vektlagt at man lærte å etablere nye relasjoner og forandre de gamle. Den viktigste påvirkningsprosessen skjedde i samhandlingen mellom ungdommene og de voksne i kollektivets bofellesskap. Medleverskapet var fundamentet i behandlingen. Kollektivbevegelsen har også hentet inspirasjon fra andre behandlingstilnærminger. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke fram de terapeutiske samfunn. Denne behandlingstilnærmingen har sine røtter i et bestemt perspektiv som består av fire sentrale elementer: rusmisbruket, personen i seg selv, rehabilitering og gode leveregler. Det terapeutiske samfunns grunnleggende tilnærmingsmåte med å behandle hele personen gjennom å bruke levefellesskapet, har blitt forsterket og videreutviklet med et bredt spekter av tilleggsfunksjoner relatert til familie, skolegang, yrkesopplæring og fysisk og psykisk helse. Mens de terapeutiske samfunn var opptatt av frivillighet og deres tilbud stort sett gitt til voksne, var kollektivet opptatt av at ungdommene skulle sikres en framtid uten rus gjennom et behandlingsopplegg der de, om nødvendig, var plassert på tvang. Det var meget sterke diskusjoner i Norge mellom de som sto for frivillighet og de som mente at tvang var løsningen. Det har vist seg gjennom årene at de som mente at ungdom kunne hjelpes ved tvangsplassering fikk rett. Det er i dag en anerkjennelse for at tvangsplassering av ungdom er et meget nyttig hjelpemiddel i arbeidet med de yngste rusmisbrukerne. Stiftelsen Klokkergården har bygget videre på og utviklet sitt faglige arbeid i bo- og levefellesskapene, og vårt faglige arbeid er bygget på medleverskap, gruppebehandling og et tilpasset faseprogram som grunnlag for det metodiske arbeidet med ungdommene. Faseprogrammet har blitt utviklet i tråd med kravene om mer individuelt tilrettelagt behandling, men er fortsatt et meget viktig hjelpemiddel for både ungdom og voksne til å måle utvikling og å sette søkelyset på endringsprosesser og måloppnåelse. Stiftelsen har hele tiden vært opptatt av hvordan det på best mulig måte kan gis tilbud til målgruppa. Det har vært drevet et betydelig utviklingsarbeid og flere ulike kollektiver er bygget opp siden restarten i 1988. Stiftelsen framstår i dag med flere ulike kollektiver og som en tiltakskjede i behandlingsarbeidet med ungdommene. Det har vært en kontinuerlig utviklingsprosess i Stiftelsen når det gjelder innhold i behandlingen. Og de formelle kravene både på individnivå, bemanning, skriftlighet og planer har økt betraktelig i løpet av disse tretti årene. Det har vært nødvendig å tilpasse seg utviklingen innen barnevernfeltet og til den generelle utviklingen i samfunnet. Behandlingstankegangen og lovverket har endret seg. Barnevernet i Norge har blitt omorganisert, det har kommet godkjenningskrav og det stilles langt større krav til dokumentasjon av det arbeidet vi gjør. I årene som har gått har Stiftelsen Klokkergården videreutviklet sitt tilbud, og er i dag organisert med ulike kollektiver for å møte ungdommenes behov for behandling, og for å gi et riktig tilbud i ulike faser av behandlingsforløpet; tiltakskjedetenkning. Medleverskapet var selve idegrunnlaget for opprettelsen av kollektivet, og er fortsatt helt avgjørende for at vi kan gjennomføre vårt behandlingsprogram. Medleverskap og utvikling av gode relasjoner Side 11 over tid er grunnlag for vår behandling. Ungdommene og de voksne påvirkes, og er en del av den utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige situasjoner. Det å bo og leve sammen i et fellesskap gir store og mange muligheter til gjensidig påvirkning og læring. At de voksne lever og bor sammen med ungdommene i lengre perioder gjør utviklings- og læringsprosessen intensiv og stabil, og gir en unik mulighet for de voksne i å lykkes med behandlingsarbeidet. Riktignok har de sammenhengende arbeidsperiodene blitt kortere, men fortsatt bor og lever de ansatte sammen med ungdommene i en periode på 2 uker. I starten var arbeidsperiodene på 6 uker, men arbeidstidsbestemmelser og andre forhold har gjort sitt til at arbeidsperiodene har blitt betydelig kortere. Vi mener likevel at vi fortsatt har et medleverskap, og til sammenligning med tradisjonelle turnuser med 3 skift i døgnet, er vår nåværende arbeidstidsordning en enorm styrke for kontinuiteten og stabiliteten i arbeidet med ungdommene. I bo- og levefellesskapet er gruppa en av de viktigste og sterkeste motivasjonene og pådriver for hver enkelts utvikling. Tilbakemeldinger i samlinger, der konstruktive og ærlige reaksjoner på egen atferd blir gitt, både fra voksne og ungdom, er et virkningsfullt og godt verktøy for utvikling. Skole og utdanning er viktige kvalifikasjoner i vårt samfunn, og er derfor et viktig element i vår behandling. Samtidig er skole underordnet den generelle behandlingen, og våre skoler samarbeider derfor tett med kollektivet slik at de viktige behandlingsprosessene hos hver enkelt blir ivaretatt og prioritert. De valg og vurderinger vi gjør i forhold til den enkeltes skolegang gjøres derfor i samarbeid med foreldre og barneverntjeneste. Gjennom over 30 års drift har Stiftelsen bygget opp en unik og mangfoldig erfaring. Vi vet mye om hva ungdom med rusproblemer profitterer på, og vi vet mye om hva ungdom med atferdsproblemer trenger. Denne kunnskapen og erfaringen benytter vi i vårt Daglige arbeid. 1.3.2. Fagetiske prinsipper og retningslinjer Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familie. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det: ”Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet.” Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. Fagetiske prinsipper Troverdighet og pålitelighet. Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt Daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtaking fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet. Ungdommenes egenverd. Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde og verdighet. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt og forståelse får egne hjelpebehov. Likeverd. Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikkediskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring. Side 12 Mellommenneskelige relasjoner. Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at ungdommenes behov skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene. Solidaritet. Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har en overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet, som familie og vennenettverk. Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang. Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne regler for ansatte. Stiftelsen Klokkergårdens arbeid er i særlig grad avhengig av tillit, dette gjelder så vel naboer som samarbeidspartnere. De etiske regler inneholder generelle prinsipper for aktsomhet og atferd, og disse forutsettes å gjelde alle i Stiftelsen. Alle må rette seg etter disse regler, og alvorlige overtredelser vil kunne få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Den enkelte arbeidstaker plikter å gjøre seg kjent med og følge de regler, instrukser, rutinebeskrivelser o.l. som gjelder på arbeidsstedet og innenfor det enkelte arbeidsområdet, samt følge de pålegg som blir gitt av overordnede. Taushetsplikt. Alle ansatte i Stiftelsen har taushetsplikt. De opplysningene og den kunnskapen de får gjennom sin stilling om ungdommene og deres familier som Stiftelsen gir tilbud til, må ikke bringes videre til andre. Taushetsplikten gjelder ikke bare utad, men også overfor andre ansatte for hvem forholdet må anses uvedkommende. Den enkelte arbeidstaker plikter å underskrive taushetserklæring ved ansettelse. Taushetsplikten er ikke til hinder for at medarbeidere informerer overordnede om forhold som antas å være i strid med gjeldende lover og forskrifter. Besøkende til ansatte ved Stiftelsens arbeidssteder skal alltid ha en samtale med ansvarshavende på arbeidsstedet hvor de avgir taushetsløfte. Lojalitet. Det forventes lojalitet fra de ansatte i Stiftelsen. Dette betyr: at man lojalt utfører de beslutninger som er tatt av Styret, ledelsen eller de som ledelsen har delegert myndighet til. at man lojalt gjennomfører de vedtak som er gjort på møter, eller i andre sammenhenger hvor ansatte er innkalt til å delta i diskusjon. at man følger det metodiske opplegg som er nedfelt i Stiftelsens basisdokumenter. at man jobber for å nå de mål, og gjennomfører de tiltak, som er vedtatt og gjeldende. at interne konflikter holdes internt, og søkes løst gjennom de kanaler for konfliktløsing som er etablert i Stiftelsen og i det alminnelige arbeidsliv forøvrig. Dette gjelder så vel faglige konflikter som personkonflikter. at uenighet og konflikter løses på det nivå de hører hjemme, og ikke fører til en belastning nedover i organisasjonen. Dette betyr ikke at man ikke kan arbeide for å få omgjort vedtak som man er uenig i. Men dette må gjøres på en ryddig måte, innenfor de retningslinjer som foreligger. I mellomtiden forventes at de ansatte gjør sitt ytterste for å gjennomføre de beslutninger som er tatt. Samspillprinsipper. De ansatte og ledelsen skal minst en gang i året diskutere og evt. justere de samspillprinsippene som til enhver tid gjelder for kollektivet. Samspillprinsippene utarbeides av de ansatte i felleskap, og skal understreke det individuelle og kollektive ansvar for å legge forholdene til rette for en positiv samhandling i personalgruppene. Samspillprinsippene skal være tilgjengelig på det enkelte kollektiv. Ansvar. Stiftelsen ønsker ansatte som er handlekraftige og som er bevisst sitt ansvar i forhold til arbeidsgiver, medarbeidere, ungdommer og samarbeidspartnere. Ansvarlige ansatte klandrer ikke omstendighetene og prøver ikke å bortforklare sin atferd. De må innse at deres atferd er et resultat av bevisste valg basert på egne verdier og holdninger. Private forhold. Stiftelsens virksomhet er avhengig av den oppfatning som dannes av virksomheten hos ulike samarbeidspartnere som tilsynsmyndigheter, barnevernregionene, barneverntjenestene, foreldrene, familiehjemmene og nærmiljøene. I prinsippet vil Stiftelsen ikke legge seg opp i den enkeltes privatliv som utøves utenfor arbeidsstedet. Det vil allikevel ikke bli akseptert at arbeidstakere selv bruker narkotiske stoffer i fritiden, eller formidler positive holdninger til denne type rusmidler. Dette gjelder så vel gjennom samtaler, på sosiale medier og ved bruk av ulike symboler. Det er heller ikke akseptabelt at den ansatte lukter alkohol ved frammøte på arbeidsplassen eller i situasjoner der man representerer Stiftelsen. Det er uvesentlig hva som er årsaken til dette. Side 13 Oppfølging. Det er av avgjørende betydning for å holde de etiske reglene i hevd, at hver enkelt medarbeider løpende vurderer sitt forhold i relasjon til disse. Styret forutsetter også at de ansvarlige ledere i de forskjellige ledd i Stiftelsen aktivt følger opp og påser at reglene overholdes. Stiftelsens administrative lederteam vurderer reglenes hensiktsmessighet til enhver tid. For alle ansatte gjelder det prinsipp om at hvis man er i tvil om et forhold står i strid med Stiftelsens gjeldende regler, bør man avstå fra handlingen til man har fått tatt opp problemet med nærmeste overordnede. Bekjentgjørelse. Det er et felles ansvar for ledere på alle nivåer i Stiftelsen at reglene blir behørig kjent for alle ansatte. Leder for den enkelte nyansatte har ansvar for at vedkommende får utlevert reglene, bekrefter mottagelsen og blir orientert om innholdet, herunder at overtredelse kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Det er et felles ansvar for alle ansatte å følge opp i forhold til egen atferd, og å ta avstand fra atferd som bryter med disse reglene. Med Stiftelsens grunnpilarer mener vi de sentrale grunnholdningene i behandlingen. Voksne er tydelige og trygge rollemodeller. De ansatte skal fungere som gruppeledere, modeller og innsiktsfulle autoriteter i kollektivet. De voksne som bor i kollektivet har ansvar for at nødvendig kontroll og struktur blir ivaretatt i hverdagen. Omsorg og grensesetting er viktige elementer i behandlingen. Ungdommene skal oppleve at de bor sammen med voksne som vil dem vel, og som er opptatt av at de skal ha en god og meningsfull hverdag. Strukturen i hverdagen. Alle som bor i kollektivet har ansvar for den Daglige driften av stedet. Arbeidsfordelingen styrker tilhørigheten til kollektivet og gir muligheter for utvikling av ferdigheter. Daglige aktiviteter i fellesskapet hjelper ungdommene til å lære å strukturere seg, planlegge, sette seg mål og oppnå målsettinger. Erfaringen sier at mange ungdommer blir boende i Stiftelsen over en lengre periode, dette nødvendiggjør at det tilrettelegges for en så ”vanlig” ungdomstid som mulig. Forutsigbarhet. Ungdommenes behov for kontinuitet og stabilitet ivaretas ved at ungdommene møter stabile og pålitelige voksenpersoner i bo- og levefellesskapet. Faseprogrammet skal tydeliggjøre ungdommenes utvikling. Hver fase inneholder konkrete forventninger og målsetninger som ungdommen skal strekke seg mot, slik at behandlingen blir strukturert og forutsigbar. Husregler, ukeplaner og felles møter og aktiviteter gjør hverdagen oversiktlig. Familie og nettverk. Stiftelsen Klokkergården tilnærmer seg ungdommens problematikk ut fra et helhetsperspektiv. Ungdommen blir sett og forstått i den sammenhengen de lever i; som aktive aktører som former omgivelsene sine, samtidig som de blir influert av de samme omgivelsene. Stiftelsen Klokkergården har under hele behandlingsprosessen et samarbeid med ungdommenes familier. Vi vektlegger å etablere samarbeid med skole/praksisplass, arbeidssteder, fritidstilbud/organisasjoner og å få oversikt over ungdommens vennenettverk. Utviklingsorientert fokus. Stiftelsen Klokkergården har tro på at ungdommene er i stadig forandring, og ønsker å nyttiggjøre seg den enkeltes styrker og ressurser. Behandlingsprogrammet er inndelt i faser. Dette tydeliggjør et utviklingsorientert syn på endringsprosessen. Det legges vekt på økende læring for hver fase, noe som bringer den enkelte videre til neste fase i behandlingen. Endringsarbeid inneholder medgang og motgang. Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig ikke å avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte formålet med plasseringen med fagteam og barneverntjeneste. Deltagelse og aktivitet er et fundament for utvikling og læring. Selvhevdelse og tillit til andre erfares og læres gjennom deltagelse i ulike aktiviteter og mestringsopplevelser. Ungdom utvikler seg gjennom mestring av utfordringer som står i forhold til deres forutsetninger. Ungdom har behov for voksne som gjennom samspill og deltagelse i ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver ser deres muligheter og ressurser. Ungdomsgruppa er en ressurs i fellesskapet og på samlinger. En av styrkene til fellesskapet er at nye ungdommer lærer av ungdommer som har kommet lenger i behandlingsprosessen. Gruppesamlingene er viktige møtesteder i kollektivets behandling. Ungdommene utfordres til å dele tanker, følelser og opplevelser med hverandre. Dette gir ungdommene mulighet til å lære av hverandres erfaringer. Fokus på bevisstgjøring av atferd og holdninger. Mange terapeutiske og pedagogiske intervensjoner handler om å øke ungdommens bevissthet omkring hvordan deres atferd og holdninger påvirker omgivelsene. Det samme gjelder hvilken betydning andres atferd og holdninger innvirker på dem selv og det sosiale miljøet de til en hver tid befinner seg i. Skole/arbeidstrening er viktige elementer i et selvstendig liv. En hverdag med meningsfylte arbeidsoppgaver er viktig for å klare å holde seg rusfri. Gjennom å gi ungdommene skole/arbeidstrening tilegner de seg viktige ferdigheter som er sentrale i resosialiseringen. Myndiggjøring. Gjennom myndiggjøring bygger vi opp og styrker ungdommene til å ta ansvar og kontroll over eget liv. Dette innebærer at ungdommen får hjelp til å bli klar over og ta i bruk egne evner og ressurser, slik at de på sikt opplever mestring, innflytelse og har styring over eget liv. Det er viktig at ungdommene er klar over sine muligheter og rettigheter. Det brukes mye tid på å bevisstgjøre ungdommene i forhold til valg og konsekvenser av disse. Gjennom dette arbeidet gjør vi ungdommene i stand til å ta hensiktsmessige valg i framtiden. Arbeid med egen historie for at endringer skal bli vedvarende. Ungdommens arbeid med egen historie har til hensikt å hjelpe dem med å identifisere følelser, uttrykke dem på en ordentlig måte og takle dem i forhold til mellommenneskelige og sosiale krav fra fellesskapet og omverdenen. Dette arbeidet styrker ungdommene til å bli aktive aktører i å forme sin egen framtid. Arbeidet med historien skjer i samspill med fellesskapet og ungdommens familie. Arbeidet med historien skal gi ungdommen tro på at det er mulig å ta styringen over sitt eget liv og til å ta gode beslutninger. Side 14 1.3.3. Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa Målgruppa – barn og unge med alvorlige atferdsvansker – misbruk av rusmidler i alderen 13 – 18 år. Stiftelsen har gjennom over 30 års erfaring dannet seg et forståelsesgrunnlag for hvilke problemer og hjelpebehov vår målgruppe har. Plasseringsgrunnlaget er rus- og atferdsproblemer, imidlertid erfarer vi at vår målgruppe har en rekke sammensatte tilleggsproblemer som for eksempel traumatiske opplevelser, omfattede skoleproblemer, ulike psykiske vansker, dysfunksjonell familiebakgrunn og omfattende sosiale problemer. Innenfor vår målgruppe ser vi at hver enkelt ungdom har en historie med belastninger, nederlag, problemer og utfordringer. Vi erfarer at mange av våre ungdommer i tillegg til rus- og atferdsproblemer strever med angst, depresjoner, destruktivt selvbilde, aggresjon mm. Dette viser seg med ulik styrke og ulikt uttrykk hos den enkelte. Det betyr at det å ha psykiske vansker/problemer i tillegg til rus- og atferdsproblemer er en del av vår målgruppes problembelastning. Fra 2004 har Stiftelsen systematisk gjennomført EuroADAD-intervju med alle ungdommene (N=307) som har vært plassert. Intervjuene er databehandlet slik at vi kan trekke statistiske beskrivelser ut av materialet. Disse beskrivelsene har gitt oss bekreftelse på vår årelange erfaring. ADAD-intervjuene omfatter 7 livsområder; fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet og alkohol/narkotika. Intervjuene gir således oversikt over problemomfanget på disse områdene. Ungdommene melder om relativt få somatiske sykdommer. Plager som søvnvansker, mageonde, hodepine og smerteplagende vansker er likevel høyt representert. Forekomsten av ADHD er gjennomgående høy, både hos gutter og jenter. Når det gjelder skole er det generelle bildet at ungdommene har hatt store og omfattende problemer over lang tid med lite tilstedetilværelse på skolen. Samtidig melder de fleste ønske om å ta opp igjen skolen og skaffe seg utdannelse. På det sosiale området melder svært mange av ungdommene om tilknytning til og opphold i antisosiale miljøer med høy forekomst av kriminalitet og rusbruk. Forekomsten av store problemer knyttet til rus i nær familie er generelt høy, og tendensen er at forekomsten har vært urovekkende stigende gjennom flere år. Den psykiske helsen ungdommene rapporterer viser at det er mange og omfattende plager, tanker og handlingsmønstre de sliter med. Frekvensen av opplevde krenkelser er likeledes høy. Den kriminelle aktiviteten er høy og omfattende. Vi ser at langt de fleste har omfattende kriminalitet fra svært tidlig alder. Kriminaliteten ser ut til å være nært knyttet til bruken av rusmidler. Det generelle bildet viser at ungdommene har tidlig debut og omfattende rusbruk, en stor del av ungdommene har så tidlig debutalder som ved 12 års alder. Når gjennomsnittsalderen ved plassering er 16 år, betyr dette at de fleste har en relativ lang karriere på dette området. Over tiårsperioden vi har oversikt over er det en påfallende likhet i problemomfang. De endringene som skiller seg ut er at en større andel ungdommer nå har tidligere institusjonsplasseringer bak seg. Oppsummeringsvis synliggjør EuroADAD at våre ungdommer har store belastninger i livene sine, tidlig debut i forhold til rus og ellers svært sammensatte problemer. I vårt arbeid er det lett å overse hva disse ungdommene har vært utsatt for og er preget av. Oversikten tilsier at endringsarbeidet er komplisert og tidkrevende, fordrer strukturerte og godt innarbeidede metoder, samt stødige og godt fungerende voksengrupper. Samtidig er behovet for individualitet og kreativitet i behandling og Side 15 utviklingsforløp stort. I tillegg må vi ikke glemme at det svært ofte er barn i egentlig forstand vi har med å gjøre. Dette tilsier at enkle ting som omsorg, humor, glede, lek og opplevelser skal være sentrale elementer i hverdagen. Målgruppa barn med omsorgsbehov og tilleggsproblematikk i alderen 6- 15 år Vår forståelse av målgruppa er barn som har omsorgsbehov og i tillegg en problematikk som har ulike uttrykk. Denne sammensatte problematikken vanskeliggjør direkte plassering i familiehjem. Stiftelsen Klokkergården har derfor etablert en egen innfasings- og pauseenhet som et tobasesystem knyttet opp mot familiehjem. Både alder og ulike utfordringer innenfor målgruppa er varierende og kreve god individuell tilrettelagt planlegging og behandling. 1.3.4. Stiftelsen Klokkergårdens forståelse av rusmisbruk og tvang Stiftelsen Klokkergården ser ikke på rusmisbruk som sykdom, men at det skyldes tillært atferd som kan avlæres. Denne tilnærmingen betyr ikke at man ser bort fra de fysiske kjemiske virkningene rusmidler har på kroppen og psyken. Vi er i mot at ungdom skal medisineres for å løse sitt rusproblem, men har et tett samarbeid med helsetjenesten og våre faste psykologer for å ivareta ungdommene. Vårt grunnleggende mål er at ungdommene skal klare et rusfritt liv etter behandlingen og fungere i samfunnet med de regler, krav og muligheter dette gir. Lov om barneverntjenester gir anledning til å plassere ungdom i behandling og opplæring mot egen vilje. Stiftelsen ser på denne muligheten som et nyttig og ofte nødvendig redskap i endringsprosessen. Tvang gir muligheter for å møte den enkeltes motstand og manglende egenmotivasjon for endring, for eksempel ved over tid å holde de fysisk borte fra tidligere miljøer og aktiviteter. De fleste ungdommene har tidligere levd i et tvangsmessig forhold til rusmidler og destruktive miljøer med mange negative konsekvenser. Stiftelsens behandlingsarbeid reguleres av Lov om barneverntjenester § 5-9 i forhold til bruk av tvang. Utover dette kommer tvang til uttrykk gjennom plassering i §§ 4-25, 4-24 og 4-26. Kriteriene for bruk av disse paragrafene framgår i Lov om barneverntjenester. Bruk av tvangsparagrafene er et sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før plassering ikke aksepteres. Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene i en behandlingssituasjon over tid. Ved rømming kan ungdommene bringes tilbake mot sin vilje, om nødvendig med bistand av politi. Vi kan ikke tvinge ungdommene til å forandre seg. Men tvangsvedtaket gir en mulighet til å bruke oppholdet i kollektiv til å vise ungdommene noen alternative løsninger før hun/han må ta sine valg på egenhånd og uten den støtten vi kan gi. I det Daglige kommer tvang/kontroll til anvendelse når det oppstår situasjoner der det er nødvendig å gripe inn. Forskriftene gir anledning til kontroll av post, begrensninger i bevegelsesfrihet, adgang til gjennomsøkning av rom og telefonkontroll. Ved mistanke om at ungdom har ruset seg åpnes det for urinprøvetaking. I begynnelsen av behandlingstiden benytter vi oss i stor grad av disse tvangs/kontrollmulighetene, dette i henhold til formålet med plasseringen. En viktig del av vårt arbeid består i å hindre ungdommene i å fortsette den destruktive utviklingen. Det er avgjørende at ungdommene får ro og blir skjermet fra tidligere negative miljø. Lenger ut i behandlingen vil større og større del av ansvaret bli tillagt den enkelte ungdom, og tillit vil overta for begrensninger og kontroll. Side 16 Det vil kunne oppstå situasjoner av nødvergekarakter som kan utløse tvangsbruk. Tvang brukes kun i situasjoner der det ikke er mulig å løse konflikten med andre midler. Bruken av tvang er, og vil til enhver tid være, et viktig diskusjonstema i voksengruppa. Brukes tvang skal tvangsvedtak/protokoller føres og distribueres i henhold til forskrift, til tilsynsmyndigheten og ansvarlig barneverntjeneste. For vår målgruppe er det av avgjørende viktighet at vi er i stand til å forvalte disse tvangsmulighetene på en korrekt og gjennomtenkt måte. Erfaringer tilsier at svært mange ungdommer i perioder vil søke å unndra seg det endringsarbeidet samfunnet har besluttet at de skal gjennomgå. Tvangen er ment som et hjelpemiddel i endringsarbeidet og vi benytter de muligheter som forskriften tillater og har et avklart forhold til at dette er nødvendig og riktig. Prosedyre for rusmiddeltesting. Prosedyre for ivaretakelse etter rusing. Prosedyre for begrensning i adgang til å bevege seg innenfor og utenfor kollektivets område. Prosedyre for begrensning av elektroniske kommunikasjonsmidler. Prosedyre for kontroll av beboernes korrespondanse. Prosedyre for ransaking av rom og eiendeler. Prosedyre for kroppsvisitasjon. Prosedyre for begrensning av besøk på kollektivet. Prosedyre for tvang i akutte faresituasjoner. Prosedyre for varsling og oppfølging ved rømming. Prosedyre for tilbakeføring etter rømming. 1.3.5. Organisasjonskultur Stiftelsen har en nedfelt organisasjonskultur: - Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging. - Det er Stiftelsens overordnede mål om å gi tilbud til ungdom med rus- og atferdsproblemer som skal være styrende for kulturen i organisasjonen. - Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i beslutningsprosessene og der de ansatte har innflytelse. - Det skal herske en kultur der materielle og personlige ressurser skal tas vare på. - Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt og nøktern måte. - Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på kollektivsnivå. - Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett. - Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer. - Det skal være rask og effektiv behandling av alle vesentlige saker. For å vedlikeholde og sikre den felles organisasjonskulturen har Stiftelsen klare: Ansvars- og arbeidsbeskrivelser. Alle stillinger har en arbeids- og ansvarsbeskrivelse. Beskrivelsene skal inneholde følgende punkter (vil variere noe ut fra stillingstype): Organisasjon, økonomi, personalet, faglig ansvar, ansvar for nærmiljøet, ansvar i forhold til eksterne samarbeidspartnere, ansvarspresisering. Arbeidsbeskrivelser blir gjennomgått med den enkelte ansatte ved bl.a. intervjurunder for å gi en beskrivelse av type arbeid som den enkelte søker på, og ved introduksjonsprogrammet hver enkelt går igjennom etter ansettelse. Beslutnings- og ansvarsforhold. Stiftelsen ønsker at beslutningsmyndigheten og ansvaret er knyttet til hverandre, og ligger så nær som mulig til kollektivlederstillingen, som er nærmest til de oppgavene vi skal løse. Delegering blir derfor et viktig ledelsesprinsipp. Avgjørelsesmyndigheten kan delegeres til: Stillingstype (f.eks. vaktansvarlig, ledende miljøterapeut, primærkontakt, miljøarbeider, merkantilt ansatte) Bestemte møter (se møteplanen) Oppgaver kan delegeres, ansvar kan ikke delegeres. Interne informasjonsrutiner. De ansatte skal så tidlig som mulig informeres om de forhold som har direkte betydning for deres arbeidssituasjon. Det vil bli orientert om forhold av generell interesse for Stiftelsens ansatte. Informasjonen vil bli gitt av ledelsen, gjennom rundskriv, oppslag og gjennom møtevirksomheten. Informasjon om beslutninger fra styremøter kanaliseres til gjeldende parter på flere måter. De ansatte har som beskrevet to egne representanter i styret, som gjennom Side 17 bl.a. personalmøter i de ulike kollektivet skal informere om saker som vedgår de ansatte eller Stiftelsen som helhet. Daglig leder informerer regionlederne gjennom ALT (administrativt lederteam) om saker som er behandlet i styret. Regionlederne informerer kollektivlederne og har ansvar for at informasjonen blir gitt til alle ansatte. Sakslisten og protokollene fra styremøtene distribueres til kollektivet. Informasjon mellom Daglig ledere, regionlederne, kollektivlederne og andre ansatte skjer bl.a. gjennom ALT og UALT (utvidede ledersamlinger). Saker fra disse møtene blir videreformidlet til ansatte i alle kollektivene av regionlederne og kollektivlederne gjennom personalmøter. Fra disse personalmøtene skrives sakslister og referat som alle ansatte er pliktige til å sette seg inn i om de ikke har vært tilstede. Sakslistene og referatene blir også gjennomgått ved overlappinger i de ulike kollektiver. Dette for å sikre at alle ansatte blir informert om beslutninger eller diskusjoner fra personalmøter. Lederteam består av regionleder og kollektivledere for underliggende kollektiver. Det avholdes lederteam ca. hver 2. mnd. Målsettingen for lederteamet er samkjøring av ledergruppa og kollektivet. Regionleder lager saksliste og deltakerne melder saker til denne. Daglig leder og ass. Daglig leder skal alltid inviteres og deltar ved behov. Temaer som blir tatt opp blir formidlet via kollektivlederne til de ansatte på kollektivet. Regionleder informerer også overordet ledelse direkte eller gjennom ALT om aktuelle forhold og diskusjoner som er aktuelle i kollektivet. Regionledere i Stiftelsen Klokkergården har sitt virke ute i kollektivet. Dette betyr at de har daglig kontakt med de kollektiver de administrerer. Regionledere deltar på kollektivets personalmøter. Dette gir de ansatte mulighet til direkte tilbakemeldinger til regionleder. Innen den 5. i måneden skal alle kollektiver rapportere til administrasjonen ved ass. daglig leder forrige måneds belegg på kollektivet, endringer i plasseringsbetingelser rundt den enkelte ungdom, rømninger, bruk av tvangsvedtak, og sykdom/bruk av vikarer i voksengruppa. Lønnssystem, pensjonsordning, ansiennitet, permisjonsordninger, forsikringsordninger og lignende skal informeres om til de ansatte i introduksjonsprogrammet. På alle kollektiv blir det avholdt ukentlige personal- og behandlingsmøter. Det skrives referat som settes inn i permer på miljøarbeiderkontorene. Det er også utarbeidet informasjonsrutiner som sikrer at alle mottar informasjon fra disse møtene, bl.a. gjennom overlappingsrutiner ved turnusskifte. Det er utarbeidet rutiner for hvordan sakslister til og referat fra de ulike møter skal skrives. På Stiftelsens hjemmeside er det opprettet en egen side (intranett) der de ansatte finner informasjon og maler. Siden er passord-beskyttet slik at ingen uvedkommende kan delta i menings-utvekslingene. Nyhetsbrev. Fire til fem ganger i året lages det et nyhetsbrev til alle ansatte som omhandler alt fra regnskapstall til oppussing av kjøkken. Medarbeidersamtaler. En medarbeidersamtale er en systematisk samtale mellom leder og medarbeider med henblikk på gjensidig informasjon og planlegging. Den tar sikte på å avklare forventninger og samordne den ansatte og arbeidsplassens behov. Medarbeidersamtale krever forberedelse av både leder og medarbeider. Samtale avtales i god tid og det settes av rikelig med tid. Samtalen er et tilbud til alle ansatte. Ansvaret ligger hos leder. Det lages en skriftlig avtale/plan når samtalen har funnet sted med gjensidige forpliktelser og forventninger mellom leder og den ansatte. Det gjennomføres minst en medarbeidersamtale med samtlige ansatte i løpet av året. Strukturerte møter. Det er utarbeidet spilleregler for møter i Stiftelsen. Reglene gjelder for alle typer interne møter, også for veiledning og mer uformelle møter. Vi skal: Forberede oss. Holde tid, avtaler og frister. Være konstruktive og resultatorienterte. Være lojale mot beslutninger og hverandre. Stimulere og gi hverandre tilbakemeldinger – positive og negative. Ta ansvar for utvikling. Lytte til andres utsagn. Ta opp og si i fra om uenigheter. Alle ansatte forplikter seg til å gjennomgå disse reglene og finne fram til hva det betyr for hver enkelt å følge disse i praksis og være åpne for en vurdering av hvordan de etterleves. Alle ansatte forplikter seg til å be om hjelp til å forstå hva som kreves for å etterleve disse reglene. Alle ansatte må være åpne for en vurdering av hvordan de etterlever disse reglene både av sine underordnede, kollegaer og overordnede. For å skape en ramme rundt det faglige arbeidet er det nødvendig å utvikle Stiftelsens møter til effektive arbeidsredskap. I sosialfaglig arbeid er møtene viktige arbeidsredskaper som ivaretar flere behov. Møtene er informasjons-, drøftings- og beslutningsfora. Alle de viktige sakene for de ansatte og ungdommene blir vanligvis behandlet på møter. På møtene kan personalgruppen alene eller sammen med ungdommene oppleve tilhørighet og fellesskap. Godt gjennomførte møter bidrar til kvalitet, effektivitet, samarbeid og trivsel. Godt utført arbeid blir eksponert og kan være en felles kilde til mestringsopplevelser. Motsatt kan dårlig gjennomførte møter virke nedbrytende på den faglige selvfølelsen. Side 18 2. MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK At man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og frammest må passe på at finde ham der , hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en indbildning, når han mener at kunne hjælpe en anden. For i sanhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mere, end han – men dog vel først frammest forstå det, han forstår. Hvis jeg ikke gjør det, så hjælper min merforståen ham slett ikke. Vil jeg alligevel gøre min merforståen gældende, så er det, fordi jeg er forfængelig eller stolt, så jeg i grunden i stedet for at gavne han egentligen vil beundres af ham. Men al sand hjælp begynner med en ydmygelse: hjælperen må først ydmyge sig under den, han vil hjælpe og herved forstå at det at hjælpe ikke er det at herske, men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den herskesygeste, men den tolmodigste, at det at hjælpe er villighed til indtil videre at finne sig at have uret, og i ikke at forstå, hvad den anden forstår. Søren Kirkegaard. En ligefram meddelse, 1859 2.1. MÅLGRUPPE Stiftelsen Klokkergården har to ulike målgrupper ved inntak, ungdom fra 13 til 18 år med rus- og atferdsproblemer og barn/ungdom fra 6 til 15 år med omsorgsbehov. Alle ungdommene i målgruppa rus- og atferdsproblemer plasseres i henhold til atferdsparagrafene i Lov om barneverntjenester. Barn/ungdom med omsorgsbehov plasseres etter §§ 4-4, 4. ledd eller 4-12. Vi har også utviklet et tobasesystem der ungdommene kan få nye treningsarenaer i familiehjem eller hybel samtidig som behandlingen fortsetter på kollektivet/enheten. Avtalen med Bufdir gir i tillegg grunnlag for direkte plasseringer i våre familiehjem. Ungdommer som plasseres ved våre kollektiv har blitt vurdert gjennom en målgruppevurdering av NIT (Nasjonalt inntaksteam) til å tilhøre kategorien ungdommer som trenger rus- og atferdsbehandling i institusjon. Barn/ungdom som direkteplasseres i våre familiehjem tilhører en annen målgruppe. Ved avlastning og bruk av tobasesystem er vi bevisst på ikke å blande disse to målgruppene. Stiftelsen Klokkergården har etablert en egen enhet, Austad, for barn/ungdommer plassert etter §§ 4-12 eller 4-4. Tilbudet omfatter aldersgruppa 6 – 15 år, med mulig inntak av både yngre og eldre barn. Våre erfaringer er at enkelte ungdommer kan profittere på mindre kollektiv. Som tidligere beskrevet 1 har mange av ungdommene tilleggsproblematikk i form av psykiske vansker, nedsatt kognitiv funksjon og/eller lav sosial fungering. Som en konsekvens av dette har vi utviklet kollektiv med ulik størrelse på ungdomsgruppa. Pr. i dag har Stiftelsen 7 kollektiv med størrelse fra 3 til 13 ungdommer (13-9-5-5-3-3-3). Dette gir fleksible muligheter både ved innsøking og under behandlingsforløpet. Ungdommene kan overføres fra f.eks. et stort til et mindre kollektiv eller omvendt. Slike flyttinger er avhengig av enighet med barneverntjeneste og fagteam og fordrer ungdommens eget samtykke eller nemndsvedtak. 1 Se punkt 1.3.3 Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa (s 15). Side 19 Plasseringsparagrafer: Stiftelsen Klokkergårdens ulike kollektiv er godkjent for plasseringer etter §§ 4-25, 4-24 og 4-26, eventuelt i kombinasjon med § 4-12. Stiftelsen Klokkergårdens enhet Austad er godkjent for plasseringer etter §§ 4-4, 4. ledd og 4-12. Familiehjemmene tar i mot ungdommer i hht. §§ 4-24, 2. ledd og 4-26, dvs. godkjent i hht. § 4-27, og §§ 4-4 og 4-12 godkjent i hht. § 4-22. Vi gir også tilbud om hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester § 4-4. Dette kan gjelde ungdom som fortsatt er plassert etter at tvangsvedtaket er opphørt, og for de som får tilbud om ettervern/oppfølging/botilbud/avlastning fra et av kollektivet i Stiftelsen. Vedlegg 12.1.1: Vedlegg 12.1.2: Oversikt over kollektiver, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver kollektiv. Oversikt over kollektiver og hvilke plasseringshjemler i barnevernloven kollektivet er kvalitetssikret/godkjent for. 2.2. MÅLSETTING Kollektivet utfører sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. Vi skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: - Leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. - Klare å ta ansvar for eget liv. - Våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. - Klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. - Mestre utdanning/arbeid. - Ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved det enkelte kollektiv skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltakelse i fellesskapet. Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. En viktig forutsetning for å kunne støtte ungdommene i deres utvikling er å ha tilstrekkelig kunnskap om den enkeltes atferd, ressurser og problemer. Dette sikres gjennom de metoder som velges og gjennom kontinuiteten som bo- og leve fellesskapet gir. Stiftelsen fokuserer på den enkeltes ressurser, på muligheter som den enkelte har, de gode løsningene og på den enkeltes livskvalitet. Målet er at den enkelte ungdom skal utvikles til å bli selvhjulpen og integreres i samfunnet. Det er en målsetning at ungdommene skal opprettholde/gjenopprette formålstjenlig kontakt med sine familier. Dette foregår både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes, og får hjelp til å bearbeide forholdet dem i mellom. Når det er aktuelt å tilbakeføre ungdommene til foreldrene eller der foreldrene vil fortsette å ha en viktig rolle som omsorgspersoner skal vi arbeide for å heve foreldrekompetansen i nært samarbeid med barneverntjenesten. Side 20 Stiftelsens tiltakskjede ivaretar forskjellige utviklingsmuligheter for ungdommene, og har følgelig ulike målsettinger: Tiltakskjeden Korttidskollektiv Langtidskollektiv Familiehjem Hybeltrening/ oppfølging i egen bolig Oppfølging i foreldre/foresatte-hjemmet Målsetning med oppholdet Sikre og stabilisere ungdommene. Starte behandlingen i form av kartlegging og observasjon. Gi en innføring i hva langtidsbehandlingen inneholder. Atferdskorrigering og motivasjonsarbeid. Fullføre kartlegging, gjennomføre behandlingen etter planer og utarbeide planer for videre forløp. Tilby en ny treningsarena for den enkelte, lik en «vanlig» familie, fortsette behandlingen ved kollektivet i tobasesystem. Gi ungdommene mulighet til å trene på en selvstendig botilværelse for å sikre en «myk» overgang til selvstendighet. Eventuelt å fortsette behandlingen i tobasesystem. Yte støttefunksjoner både til foreldre/foresatte og ungdommen i en overgangsperiode. 2.3. METODIKK Det å ta imot ungdom til behandling i et kollektiv består av flere ulike elementer; omsorgsoppgaver, opplæring og behandlingsarbeid. I det Daglige arbeidet går disse over i hverandre. Det er imidlertid viktig å skille ut hva som er den behandlingsmessige delen av dette. I arbeid med ungdom plassert etter §§ 4-24 og 4-26 blir behandling definert som systematiske tiltak med sikte på endring av atferd, selvoppfatning og endret oppfatning av og endret samhandling med andre. Definisjonen forutsetter at tiltakene skal være basert på vitenskapelig utprøvd fagkunnskap og fagetiske prinsipper. Mye av det som skjer mellom personalet og ungdommene kan ikke klassifiseres som behandlingsarbeid, selv om det kan få behandlingsmessige konsekvenser. Ungdommene vil i behandlingshverdagen ofte ikke ha noen klar oppfatning av hva som er behandlingsarbeid og hva som ikke er det. Det er imidlertid nødvendig at personalgruppen har en klar oppfatning av hva som er de systematiske tiltak, slik at det målrettede arbeidet kan bli gjenstand for regelmessige evalueringer. I vår sammenheng vil den profesjonelle omsorgen 2 komme til uttrykk som praktisk og materiell omsorg sammen med nestekjærlighet, håp, annerkjennelse og forståelse for lidelse. Våre ungdommer er i en alder der opplæring gjennom skole og samvær med voksne i ulike sammenhenger og på forskjellige arenaer er viktig. Kollektivet vektlegger at ungdommene kommer i situasjoner der de møter «passende» utfordringer som kan gi mestringsopplevelser. De ansatte på kollektivet er seg bevisst at de har viktige funksjoner som omsorgs-/foresatte-funksjoner i det Daglige samværet med ungdommene. Stiftelsens erfaring tilsier at relasjonsarbeidet er grunnleggende i alt endringsarbeid, uten gode relasjoner vanskeliggjøres endringsarbeidet. Dette bekrefter Skårderud og Sommerfeldt (2013) i sin bok Miljøterapiboken: «Miljøterapi er relasjonsbehandling. Dens viktigste fokus er å anvende relasjoner til å hele relasjonsskade. Miljøterapi er summen av praksis og de systematiske refleksjonene om praksis». 2 Skårderud og Sommerfeldt 2013 Side 21 2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling Stiftelsen Klokkergården har utviklet sin faglige plattform og sitt metodiske arbeid gjennom tretti års erfaring. Det betyr at Stiftelsen har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har valgt ut en spesiell faglig tilnærming som vi bruker i mer rendyrket form. En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. «Det interessante, og problematiske, er ungdomstidens lave toleranse for frustrasjon og stress. Det som sender en del unge mennesker ut i fortvilelsen, er forhold som, sett fra et voksent perspektiv, ikke nødvendigvis er så overveldende» (Skårderud og Sommerfeldt 2013). Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Samtlige ungdommer som plasseres i våre kollektiv har en historie med ulike rusmidler, der varighet og omfang varierer. Kunnskap om ulike rusmidler, konsekvenser og miljøpåvirkningen dette har på den enkelte er sentralt i vårt arbeid. Ungdommene bor i kollektivet over en lengre periode. Det betyr at de alle gjennomgår en naturlig utvikling og modning som også er med å påvirke behandlingsforløpet. De aller fleste ungdommene som blir plassert i kollektivet har sterkt behov av omsorg og tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. I kollektivet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Ungdom med traume krever at kollektivets ansatte har en god forståelse for hvilke konsekvenser dette har medført og hvilke uttrykk det får i hverdagen. Traumebevisst omsorg er en holdning som i «Handlekraft» (RVTS-Sør, 2012) baserer seg på følgende tre grunnpilarer; Trygghet, relasjon og følelsesregulering. I det Daglige virke er det også viktig å tilby en korrigerende emosjonell erfaring 3. Det er sentralt i et utviklingspsykologisk perspektiv å ha fokus på aspekter komplekse traumer medfører. Barns/ungdoms utvikling kan hemmes og medføre utviklingsvansker på sentrale områder som evne til sosial fungering, konsentrasjon og identitetsutvikling. Dette medfører viktigheten av å ha et tolerant, innsiktsfullt, sensitivt og støttende miljø på våre kollektiv for å kunne legge til rette for nødvendig trygghet, for derigjennom å kunne hjelpe ungdommene til å skape mening og lære å regulere følelser/stress. Det er viktig at de voksne balanserer fasthet med varme heller enn den ene eller den andre rollen. Særlig viktig er det at den voksne kan være rolig og tenke klart, og handle i samsvar med hva en forsøker å lære ungdommen. Vi har i de overordnede teoretiske tilnærmingene holdt fast på kollektivbevegelsens grunnpilarer som er fellesskap og medleverskap, samtidig har vi latt oss påvirke av ulike faglige strømninger. Det betyr at vi henter inspirasjon fra ulike retninger og anerkjente faglige teorier. I dag framstår Stiftelsens kollektiv med en behandlingstilnærming der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike teoretiske fagmodeller. Teoretiske perspektiv på miljøterapi Stiftelsens miljøterapi 4bygger på, og er inspirert av, fellesskapet som metode, sosial læringsteori, kognitiv miljøterapi og mentaliseringsbaserte tilnærminger. 3 Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt Miljøterapiboken Gyldendal norsk forlag 2013 «Miljøterapi er å organisere og legge til rette for forandring og utvikling» Erik Larsen Miljøterapi med barn og unge Universitetsforlaget 2004 4 Side 22 En vesentlig forskjell mellom ordinære institusjoner og kollektivet er at i kollektivet bor og lever de voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er også en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg av fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Deltakelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider av egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Gruppa er vekstmiljøet alle ungdommene er avhengige av for å komme noen vei. 5 Fellesskapet som metode i Stiftelsen bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi, der ungdommen systematisk trenes i prososiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som det blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Dette er en gradvis utvikling, noe som kommer til uttrykk gjennom faseprogrammet som bygger på blant annet progresjonsmodellen. 6 Det finnes en forventning om at enkeltindividet skal vise seg fram sosialt, gjennom ulike deltakerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsetningen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. Dette fellesskapet bygger på et humanistisk menneskesyn og grunnverdier. 7 I fagdokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivet fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg. Tjersland, Eggen og Jansen (2010) beskriver i sin bok Allianser viktigheten av at den som hjelper blir så betydningsfull at det denne sier og gjør, vinner fram. Dette kalles å være i allianse med den som skal hjelpes. «En allianse forutsetter et gjensidig forhold: det må foreligge en positiv kvalitet i denne relasjonen som er av en slik art at det er to som sier ja til noe hos den andre». I etableringen av behandlingsrelasjoner har Stiftelsen valgt å bruke begrepet arbeidsallianse 8. Arbeidsallianser defineres som en samarbeidsrelasjon mellom ungdommen og de voksne som gjør det mulig for ungdommen å akseptere og være aktiv deltaker i behandlingsprosessen. En annen viktig faktor i identitetsarbeidet er å hjelpe ungdommene til å skaffe oversikt over sitt eget liv og hendelser i det. Å skape en narrativ historie om seg selv hjelper på identitetsutviklingen. I ungdommenes arbeid med egen historie er vi bevisst nødvendig forsiktighet med fare for retraumatisering. Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker Stiftelsen å tilrettelegge et miljø som inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets forventninger gjennom lover, normer, regler og konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglige 5 Dag Furuholmen og Arne Schanche Andresen Fellesskapet som metode – om miljøterapi og rus 3. utgave J.W. Cappelens Forlag 2012 6 Ibid. 7 Se punkt 1.3 Visjon, menneskesyn og verdier (s.9). 8 Bordin, E. S. (1980) Side 23 rutiner med skolearbeid, plikter og samlinger har til hensikt å framme personlig vekst og endring hos ungdommen. I dette ligger også et ønske om å skape en struktur og forutsigbarhet for ungdommene. Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet, være omsorgsfulle og trygge. Ut over dette er brukermedvirkning et sentralt tema. Ungdommen skal selv være med på å påvirke den kulturen en ønsker. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at ungdomsgruppen er med på å utforme samspillprinsipper som skal fungere som retningslinjer for hvordan de skal ivareta et godt miljø. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen. Endringsmotivasjonen og den eventuelle ambivalensen til eget rusbruk er viktig og utforske og kontinuerlig ha i fokus i arbeid med den enkelte ungdom. Det er viktig at hver enkelt ungdom får lov til å være de enkeltpersonene de er, og få de utfordringene de trenger for å utvikle seg videre. I Stiftelsens miljøterapi har vi i hovedsak en læringsorientert tilnærming. Her har vi blant annet hentet inspirasjon fra Sosial læringsteori. Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd, betyr dette at noe nytt innlæres og/eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Miljøterapiboken (Skårderud og Sommerfeldt 2013) beskrives ulike former for mentaliseringssvikt, en av de mest vanlige er det som kalles «konkret forståelse». Dette medfører en overdreven vekting av ytre kvaliteter. «Konkrete hendelser, som overgrep og traumer, setter ofte dype spor. Men de kan også innrammes av en konkret forståelse slik at det blir «forklaringen» på det meste av det som er galt. Slik sett kan personen gi seg selv en offerstatus som kan låse forståelsen av en selv og andre, og slik hemme ens egen utvikling. Skyld tilskrives andre og det kan være vanskelig å se sine egne bidrag til situasjoner og samhandling.» Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av ulike læringsteorier. Stiftelsens faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og det gir muligheten til å ta hensyn til utvikling både av den enkelte ungdommen og hele gruppa som helhet. Dette er med utgangspunkt i progresjonsmodellen 9. Ved å kartlegge ungdommens ferdighetsnivå i ulike sammenhenger kan vi finne fram til områder de er usikre på, og ikke mestrer. Gjennom å trene på det ungdommene opplever som vanskelig i en trygg situasjon ved hjelp av rollespill, gjennomgang av situasjoner, delta sammen med ungdommene i slike situasjoner, kan vi gradvis øke ungdommens kompetanse. Her er det snakk om en kombinasjon av modell-læring, emosjonell læring, og læring gjennom innsikt 10. Den kognitive miljøterapien 11 inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være forutsigbare for den enkelte ungdom. Stiftelsen bruker aktivt grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører, imidlertid er vi bevisst ungdommenes tidligere erfaringer og deres ferdighetsnivå når vi iverksetter tiltak. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt 9 Dag Furuholmen & Arne Schanche (2012) Fellesskapet som metode om miljøterapi og rus 3.utgave Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS 10 http://sml.snl.no/l%C3%A6ringsteori 11 Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep på en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre. Affekt og atferd er i stor grad bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Side 24 man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en handling. Kognitiv miljøterapi har utviklet flere nyttige redskaper som vi benytter i dette arbeidet, blant annet konsekvensanalyse av konfliktsituasjoner, kartlegging av «påminnere» og kartlegging av ytre og indre triggere m.m. Inspirert av kognitiv miljøterapi og ved bruk av elementer fra ART har Stiftelsen utarbeidet en egen sinnekontrollmanual. Sinnekontroll handler om å lære å kunne velge hva man gjør når man blir sint. Den kognitive behandlingsmodellen gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk trenes i prososiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Kollektivet framstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i kollektivet skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor kollektivet. Det er her snakk om modell-læring/ observasjonslæring knyttet til Albert Bandura 12. Skårderud og Sommerfeldt (2013) redegjør for et sentralt premiss i mentaliseringsbaserte tilnærminger som er at behandlingen skal være tilpasset det aktuelle mentaliseringsnivå. I miljøterapi knytter de dette opp til å være en sum av balanseakter. Dette kan eksempelvis være å balansere mellom omsorg – utvikling, stram struktur – løs struktur, individ – gruppe, livet innenfor – livet utenfor, sikkerhet – usikkerhet, grensesetting – toleranse. Disse motpolene er kontinuerlige utfordringer vi stilles overfor i vårt Daglige miljøterapeutiske arbeid. Teoretiske perspektiv på familie og nettverksarbeid Stiftelsen Klokkergården har en helhetlig multisystemisk 13tilnærming i sitt familie- og nettverksarbeid. Vår grunnleggende forståelse bygger på Bateson (1972), systemisk perspektiv og Bronfenbrenner (1979), sosialøkologisk modell. Vi har i tillegg latt oss inspirere av nyere tradisjoner innen familieterapi, da spesielt det narrative perspektivet, White (1988). Familie- og foreldrearbeidet er en forutsetning i endringsarbeidet med våre ungdommer. Vårt familiearbeid har hatt utgangspunkt i et systemisk perspektiv 14. Bateson (1972) mener at kommunikasjon omhandler samhandling i vid forstand. I et slikt perspektiv kan vi ikke si at mennesker ikke kommuniserer, all atferd er kommunikasjon. I kommunikasjon er det uendelig mange faktorer, både synlige og skjulte, som påvirker vår atferd. Innenfor denne tradisjonen defineres et system som en rekke elementer og hendelser som er i interaksjon med hverandre. Vi tenker sirkulært, årsakene forklares ut fra den helheten interaksjonen foregår i, mennesker har ulike oppfattelser av virkeligheten. Helheten henger sammen med de enkelte delene. Det ene påvirker det andre som igjen påvirker det første, det finnes ingen begynnelse eller slutt i en sirkel. Hva som er årsak til hva, og hva som påvirker hva, foregår i en sirkulær prosess. I vårt Daglige arbeid betyr dette å alliere seg med de som står ungdommen nærmest, familien. Ungdommenes familier har ulike ressurser, problemer, historier og utfordringer. Uansett er det viktig at vi møter foreldre/foresatte med respekt og aksept slik at ungdommene kan «slappe av» i deler av sin bekymring i forhold til foreldrene/foresatte. Foreldre/foresatte har mest å gi av toleranse, utholdenhet, tilgivelse, stolthet 12 Ibid. Multisystemisk behandling baserer seg på at atferdsproblemer opprettholdes av problematiske transaksjoner innen eller mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldrende, arbeidssteder, kulturelle institusjoner og familiens omgivelser. Atferdsendring oppnås dersom en makter å restrukturere vesentlige faktorer i det sosiale miljøet. (Schjelderup, Omre og Marthinsen (2005) Nye metoder i et moderne barnevern. Fagbokforlaget). 14 Systemisk perspektiv representerer et brudd med individperspektivet og en lineær årsaksforklaring og introduserer relasjonsperspektivet og sirkulære prinsipper som et alternativ. Jensen, Per. (2009) Ansikt til ansikt. Gyldendal Norsk Forlag. 13 Side 25 og glede over positiv utvikling. Familiebakgrunn omfatter både tilknytning, identitet og lojalitet. Vi mener derfor at det er viktig at foreldre/foresatte opplever seg som informert, ønsket og deltagende slik at de kan tilslutte seg behandlingsarbeidet. Vi opplever endringsprosessen som vanskelig uten foreldrenes/foresattes godkjenning og «samtykke». Målet med familiearbeidet vil ha ulik karakter ut ifra alder og problemomfang, og hva som er det langsiktige målet for den enkelte. Noen skal tilbakeføres til hjemmet, noen skal overføres i familiehjem og noen skal etableres i egen bosituasjon. Vi har videre latt oss inspirere i arbeidet med ungdommene og deres familier av det narrative perspektivet. Vi mennesker danner vår forståelse av verden og vår identitet gjennom de historier vi forteller om den og oss selv. Vi blir hele tiden utsatt for massive mengder av informasjon gjennom våre sanseinntrykk. For ikke å gå i kaos, sorterer vi det vesentlige fra det uvesentlige. Dette blir kalt vår narrative evne. Gjennom vår narrative evne skaper vi mening i tilværelsen. I vårt familiearbeid kommer dette til utrykk gjennom ungdommenes arbeid med egen historie; ”En historie er hendelser, knyttet sammen i sekvenser, som utfolder seg over tid, i forhold til et plot, intrige eller tema.» 15 Historier fra fortid er gyldige fordi de relateres til nåtid – og skaper framtid. I ungdommenes arbeid med egen historie legger vi til grunn at historier alltid er relasjonelle. Dette betyr at vi legger til rette for flere treffpunkt mellom ungdom og foreldre/foresatte/søsken der ungdommens og familiens historie står sentralt. I dette arbeidet er det, som nevnt over, viktig at hver enkelts opplevelse av virkeligheten respekteres, imidlertid medfører dette arbeidet at det vil finne sted korrigeringer av de ulikes syn på historien. Det betydningsfulle i dette endringsarbeidet er å skape en ny forståelse/historie gjennom gode samtaler og gjennomgang av tidligere hendelser. Ungdommenes historie er ofte preget av nederlag og tap. I arbeidet med historien er det derfor viktig å ha fokus på resiliens og ressurser både hos enkeltindividet og familien. I det narrative perspektivet brukes metaforen ”spotlight” på utvelgelsen av inntrykk. Sanseinntrykkene våre er spredt utover en stor bredde, og der spotlighten lyser er det vi skiller ut som det vesentlige. Ved å flytte spotlighten vil en annen historie bli fortalt. Arbeidet framhever styrken og utviklingsmuligheten og er med på å skape en framtid. I det narrative perspektivet kan terapeutisk endring beskrives som å forandre selvoppfatning eller selvbilde. I vårt familiearbeid har vi ulike arenaer der vi samler ungdommenes familier. Til grunn for dette er vår erfaring om at det er nyttig for familiene å kunne samles og dele opplevelser og erfaringer med hverandre. Samlingene gir muligheter for gjensidig støtte, konstruktive tilbakemeldinger og erfaringsutveksling. Bruk av begrepet økologi 16 i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. 15 Lundby, Geir. (1998) Historier og terapi. Tano Aschehoug. Økologi, beskriver hvordan individer sosialiseres inn i en kultur. Modellen tar utgangspunkt i individet og beskriver de kontekstuelle faktorene som påvirker dette på ulike nivåer. (Bronfenbrenner, 1979) 16 Side 26 Plasseringen i kollektivet innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette er det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø. Mange av ungdommene er knyttet til de ulike kollektiv i Stiftelsen over flere år. I mange tilfeller innebærer dette at de bor langt borte fra sitt opprinnelige hjemmemiljø og det må derfor legges til rette for at de kan knytte seg til eksempelvis Iokal skole, arbeid, organiserte fritidsaktiviteter og annen lokal virksomhet. Dette blir viktige treningsarenaer der den enkelte får mulighet til å lære nye ferdigheter. Kunnskapsgrunnlag og teoretisk forankring, målgruppe 6-15 år med sammensatt problematikk Stiftelsen Klokkergården har 20 års erfaring med oppfølging, veiledning og opplæring av familiehjem knyttet til et kollektiv. Det er utviklet prosedyrer og opplæringsprogram for familiehjemmene som skal sikre at familiehjemmene har god kunnskap og forståelse for det faglige arbeidet ved kollektivet, slik at de kan ivareta viktige sider ved behandlingsideologien i sin daglige omgang med barna/ungdommene. Med bakgrunn i disse erfaringene er det utarbeidet en faglig plattform som skal ligger til grunn for arbeidet med omsorgsplasseringer i fosterhjem hvor Austad inngår som innfasings-/utfasingsenhet og pauseenhet. Austad/fosterhjemmene skal på ulike måter framstå som gjennomtenkte læringsmiljøer der barna/ ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre barn/ungdommer. Erfaringene som barna/ungdommene tilegner seg skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor kollektivet/ fosterhjemmet. Austad tar i mot barn og ungdommer mellom 6 og 15 år med tanke på plassering i fosterhjem. Både alder og type utfordringer vil sannsynligvis være svært varierende. For å ha et grunnlag for å forstå disse barna/ungdommene, må ansatte ha gode kunnskaper innenfor flere områder. En grunnleggende faktor i alt arbeid med utsatte barn og unge, er kunnskaper om tilknytning. Ansatte og fosterhjemmene skal ha kjennskap til generell tilknytningsteori og ha kunnskaper om hvilke konsekvenser ustabil/ambivalent tilknytning kan ha for fungering senere i livet (Skårderud/Sommerfeldt). Ansatte og fosterhjem skal også ha viten om hvilke spesielle utfordringer alle barn/ungdommer opplever i løpet av barne- og ungdomstiden, og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Ut fra en generell kunnskap om utviklingsfaser, må ansatte være bevisst hvilke spesielle problemer det enkelte barnet/ungdommen kan bære med seg, og hvordan de best kan forstås. Det er sentralt i et utviklingspsykologisk perspektiv på målgruppa å ha fokus på aspekter komplekse traumer 17 medfører. Barn/ungdommers utvikling kan hemmes og medføre utviklingsvansker på sentrale områder som evne til sosial fungering, konsentrasjon og identitetsutvikling. På Austad så vel som i fosterhjemmene ønsker man å være bevisst at det enkelte barnet/ungdommen bærer med seg erfaringer som gjør at de har et spesielt behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Sannsynligvis har de enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner, eller de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. Barn/ungdom med traume krever at ansatte har en god forståelse for hvilke konsekvenser dette har medført og hvilke uttrykk det får i hverdagen. Det er viktig å skape et tolerant, innsiktsfullt, sensitivt og støttende miljø for å kunne gi barn og ungdommer den tryggheten de trenger for å kunne håndtere/regulere egne emosjoner og stressopplevelser. I dette arbeidet anvender vi begrepet toleransevindu 18, som refererer seg til det spennet av aktivering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for 17 18 Peter A Levine, Den tavse stemme, Hans Reitzelz Forlag (2012) Fagartikkel i Tidsskrift for norsk psykologiforening (2014), skrevet av Dag Øystein Nordanger og Hanne Cecilie Braarud Side 27 lavt. Det er særlig viktig at voksne kan være rolige og tenke klart, og handle i samsvar med hva en forsøker å lære bort. Ansatte og fosterhjem må være kjent med eget toleransevindu/triggere for å være i stand til å hjelpe barnet/ungdommen med tydeliggjøring og justering av deres eget toleransevindu. Dette er satt som et veiledningstema for ansatte så vel som for fosterhjem. Vi vet at alder, bakgrunn samt daglig fungering kan være svært varierende blant de barna/ungdommene som er i målgruppa til Austad og fosterhjemmene. Vi har derfor valgt å ha et overordnet behandlingsfokus på noen helt grunnleggende behov som gjelder for alle mennesker, og er uavhengige av den enkeltes historie og utfordringer. Det handler om behov for anerkjennelse, mestring, tilhørighet og mening. Vi arbeider med selvmanifestasjon, selvhevdelse og hvordan barna/ungdommene fremstiller seg selv, men med stort fokus på det tilhørende behovet for anerkjennelse. Målsetningen er at de skal lære å hevde seg selv på en god måte. Likeledes har alle behov for å inngå i nære relasjoner og være en del av et identitetsfellesskap hvor vi opplever tilhørighet og toleranse. Som mennesker har vi også behov for å få brukt våre talenter og ferdigheter på en slik måte at det gir oss opplevelse av mestring. Sist, men ikke minst, har vi alle et behov for mening i tilværelsen. For å få en retning på livene våre som er meningsfull, trenger vi forbilder og noe å se fram til/opp til. Det må utgjøre en verdi for oss og vekke vår begeistring. Da åpnes og organiseres tilværelsen vår, og virker understøttende på vår opplevelse av ”å være på vei”. 19. Et annet grunnleggende fellestrekk ved det å være menneske er at vi møter hverdagen med de forestillingene vår historie har gitt oss. Vi har forestillinger om verden, oss selv og andre. Våre fysiske og relasjonelle erfaringer blir til indre representasjoner, til en verden av forestillinger. ”Mentalisering” handler i stor grad om disse forestillingene, og hvordan forestillingene våre kan justeres slik at de ikke er til hinder for vår livsutfoldelse 20. Mange av barna/ungdommene som kommer til Austad vil ha negative forestillinger om seg selv, andre og sin opplevde verden. Ansatte og fosterhjem må ha kunnskaper om disse forestillingene, hvordan de har fremkommet, og hvordan det kan arbeides for å justere/korrigere dem. Slik kan det skapes en hverdag som oppleves trygg og gir grunnlag for vekst. På Austad så vel som i fosterhjemmene bor og lever de voksne sammen med barna/ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg av en miljøterapeutisk tilnærming. Stiftelsens forståelse av miljøterapi er like sentralt for familiehjemmene som for de ansatte på Austad. Stiftelsen ser på miljøterapi som utviklingsstøtte og relasjonsbehandling. Dens viktigste fokus er å hele relasjonsskader. Skårderud og Sommerfeldt (2013) definerer miljøterapi som summen av praksis og de systemiske refleksjonene om praksis. I Stiftelsens fellesskap finnes det en forventning om at enkeltindividet skal vise seg fram sosialt, gjennom ulike deltakerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsetningen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men vi ønsker at disse to elementene skal være nært forbundet ved Austad og i fosterhjemmene. Deltakelse i fellesskapet betyr at barna/ungdommene og de voksne må vise fram mange sider av egen fungering i det daglige. I veiledning fra konsulentene og psykologene vil familiehjemmene og de ansatte på Austad bli utfordret på å reflektere rundt egen praksis. For å kunne nå denne målsettingen med en så sammensatt og varierende målgruppe har vi funnet det nyttig å anvende en modell som tar sikte på å vitalisere 21 vår fysiske, psykiske og mentale fungering gjennom utviklingsstøttende omgivelser. Vi tenker at barna/ungdommene som bor i fosterhjem tilknyttet Austad først og fremst trenger utviklingsstøtte på områder hvor omstendigheter har hemmet deres utvikling. Vitaliseringsmodellen er utviklet av Jan Tønnesvang og 19 Vitaliseringsmodellen, Jan Tønnesvang & Nanna B Hedegaard Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt Miljøterapiboken Gyldendal norsk forlag (2013) 21 Vitalisere; levendegjørelse, give livskraft (fremmedord.dk) 20 Side 28 Nanna Hedegaard ved universitetet i Århus. I denne modellen er man opptatt av menneskets grunnleggende former for motivasjon, og de relasjonene og miljøene som påvirker og dermed vitaliserer disse. De fire grunnleggende formene for motivasjon uttrykkes gjennom: - - - - Rettigheter i forhold til seg selv (se meg som den jeg er). Behov for autonomi. Dette handler om behovet alle har for å bli sett med det spesielle ”noe” som vi bringer med oss, og som vi bidrar med til våre omgivelser. Det er ved å bli forstått og akseptert for den man er at selvverd og selvaktelse utvikles/vitaliseres. Rettigheter i forhold til andre (vis meg hvem/hva jeg kan bli). Behov for mening. Dette henspeiler på det grunnleggende behovet vi har for å orientere oss mot andre, som åpner og organiserer vår tilværelse og gir oss en betydningshorisont for vår måte å hevde oss selv. Rettigheter i forhold til fellesskapet (la meg høre til slik som deg). Behov for tilhørighet. Vi har alle behov for å inngå i nære sosiale relasjoner, og få være en del av et fellesskap hvor vi opplever tilhørighet og toleranse. Rettigheter i forhold til mestring (gi meg passende utfordringer). Behov for mestring. Vi har alle et grunnleggende behov for å beherske forhold i den naturlige, sosiale og personlige verden. Det gir oss positive opplevelser når vi får utvikle og utnytte våre evner, talenter og ferdigheter på en slik måte at de stemmer med våre ambisjoner og idealer. Alle har behov for utfordringer, men de skal være ”passe”. De skal ikke overstige eller være helt på linje med det vi evner, men utfordre i tilstrekkelig grad til at det skjer en utvikling. Termen «psykologisk ilt» (psykologisk næring) er et sentralt begrep i denne modellen og er tatt fra Heinz Kohut som brukte begrepet i sin selvpsykologi. ”Psykologisk ilt” henviser til de vitaliserende dimensjonene ved forholdet til både andre og annet, og som av den enkelte oppleves som livsunderstøttende, livsoppløftende eller på andre måter livsvitaliserende. Det er snakk om særlige responsområder fra omgivelsene våre som vi har bruk for. Den «psykologiske ilten» er et livslangt behov. Den er ikke noe vi tenker på eller vier særlig oppmerksomhet så lenge den er til stede i tilstrekkelig grad. Vi merker betydningen av den når vi presses, f. eks når vi ikke lengre kan det vi pleier å kunne, eller mister opplevelsen av sammenheng og mening. De responsene som rommer den «psykologiske ilten» finnes i det som kalles vitaliseringsrelasjoner. Disse vitaliseringsrelasjonene som vi har med andre og annet i våre omgivelser er understøttende og vitaliserer utviklingen av de fire rettighetene, vel å merke så lenge den «psykologiske ilten» er til stede i passende mengde og passende kvalitet. Vitaliseringsrelasjoner er en betingelse for å kunne etablere og opprettholde et sammenhengende selv, og at man fortsetter å utvikle seg som en hel person. • Meningsbærende vitaliseringsrelasjon • Empatisk speilende vitaliseringsrelasjon Se meg for den jeg er La meg høre til • Betydningsbærende vitaliseringsrelasjon Vis meg hvem/hva jeg kan bli Gi meg passende utfordringer • Mestringsutfordrende vitaliseringsrelasjon Side 29 Vitaliseringsmiljøer er miljøer hvor den «psykologiske ilt» i de forskjellige vitaliseringsrelasjoner er ”god nok” 22 til å kunne vitalisere de fire rettighetene. Stiftelsen arbeider for at fosterhjemmene og Austad skal representere vitaliseringsmiljøer i barna/ungdommenes liv, og derigjennom gi utviklingsstøtte. I dette arbeidet er det stort fokus på å hjelpe barna/ungdommene med å forstå og regulere egne emosjoner, slik at de sjeldnere faller utenfor sitt eget toleransevindu. Tilknytningsteorien 23 anvender vi som en understøttende tankegang innen vitaliseringsmodellen. Denne teorien beskriver hvordan mennesker har et grunnleggende, biologisk behov for å søke etter sikker tilknytning for overlevelse og utvikling. Når et barn har tillit til at voksne er til å stole på når det trengs, erfares forholdet som en trygg base. Vårt psykologiske selv utvikles fra å observere oss selv via andre. Barnet ”finner seg selv” i foreldrenes eller omsorgsgivernes oppmerksomhet. De speiler ubehaget. Med ansiktsmimikk, lyder, språk og gester gir de uttrykk for at de forstår barnet. Barnet er på morens ansikt og finner seg selv der. En trygg base er grunnlaget for å utforske verden. Det handler ikke bare om å utforske den ytre verden, men også den indre verden, ens egen og andres. Når basen ikke er trygg, kan barn strekke seg langt i tilknytningsatferd for å bli tatt vare på. Vi antar at en del av barna/ungdommene som kommer til Austad/fosterhjem har en atferd som kan forstås ut fra tilknytningsproblematikk. For eksempel kan en utrygg tilknytning medføre at barnet trekker seg unna stressituasjoner og regulerer ned sine egne følelser. Barnet viser lite reaksjoner, også angstreaksjoner, men har et høyt nivå av spenning og angst. Et annet mønster kan være at barnet er lite i stand til å regulere egne følelser og gir forsterket uttrykk for sinne og fortvilelse for derigjennom å vekke responser fra omsorgspersonene. En siste variant er at barnet ikke har en strategi for tilknytning, eller det har flere, og fordi barnet er desorganisert, virker de ikke. (Skårderud og Sommerfeldt, 2013). Elementer fra mentaliseringsbasert tilnærming 24 har vi valgt å supplere modellen med fordi mentalisering er en helt avgjørende sosial kompetanse for å klare seg i en kompleks verden. Mentalisering handler om de forestillinger vi har om verden, oss selv og andre. Disse forestillingene kan variere, avhengig av våre oppveksthistorier, stress, stemninger, menneskene vi er sammen med og de kontekstene vi deltar i (Skårderud og Sommerfeldt, 2013). Mentalisering er grunnlaget for et sundt forhold både til seg selv og andre. De barna/ungdommene som kommer til oss, kan ha opplevelser som har medført at mistillit er skrevet inn i hele nervesystemet. Da vil god kommunikasjon være en utfordring. Terapeutens og fosterhjemmets utfordring er å lete etter ”gjenklangen” i barnet/ungdommen, søke ”meetings of minds”. Det handler om at vi ikke bare føler oss forstått, men også følt. Det er imidlertid en grunnleggende forutsetning for å forstå bedre; vi må forstå at det ikke går an å forstå fullt ut. Barnet/ungdommen som finner vei til Austad/fosterhjem må få tre fram som det unike mennesket det er, og som vi gjennom åpenhet og nysgjerrighet skal bli bedre kjent med (ibid). Mentalisering er et annet ord for at vi har en intuitiv og eksplisitt opplevelse av sammenheng. Både voksne og barn/unge i fosterhjem har en rekke ulike roller. Barna/ungdommene kan inneha roller som venn, elev eller pasient og medlem av en familie, voksne som terapeuter, kolleger, partner eller forelder. Men vi har likevel en opplevelse av kontinuitet. Selv om følelsene kan svinge, så mister vi 22 Det er et miljø hvor vitaliseringsrelasjonene møtes i medspillende motspill. Det arbeides med utgangspunkt i – og en bevissthet om – at alle deltakere i systemet alltid har sine rettigheter og rettighetsutfordringer med seg i de sammenhengene og aktivitetene de deltar i. Ingen kan legge fra seg sine rettigheter, men har dem med seg inn i det sosiale rom og bruker seg selv som et arbeidsredskap for forståelse. Derfor er det viktig at det er en kultur og forståelse for hva som investeres, og at det tas hensyn til rettighetene som står på spill. ”Hensynspilen” mellom deltakerne i vitaliseringsmiljøer går begge veier. Det skal gis plass til egen og andres tilværelsesrealisering. 23 Donald Winnicott 24 Per Walleroth, Mentaliseringsboken , Arneberg forlag 2011 og Skårderud og Sommerfeldt, 2013 Side 30 ikke helt oss selv. Det er fortsatt meg. God mentaliseringsevne er knyttet til følelsesregulering og bidrar til å løfte fram en selv som menneske. Mentalisering er også knyttet til dannelse av egen identitet. Mentalisering medfører en årvåkenhet for en selv og følelsen av å være aktør i eget liv. Det bidrar både til eierskap og ansvarlighet for våre handlinger og valg. Mentalisering betyr å skjelne mellom indre og ytre sannheter. Det betyr bl. a. å forstå at om noen oppfører seg på en særlig måte, så er ikke nødvendigvis denne personen slik. Et fellestrekk ved målgruppa til fosterhjem/Austad er at mange vil ha tidligere erfaringer som har medført svikt i utviklingen av barnets/ungdommens evne til mentalisering. Skårderud og Sommerfeldt (2013) beskriver ulike former for mentaliseringssvikt, og framhever «konkret forståelse» som et av de mest vanlige. ”Konkret forståelse” medfører en overdreven vekting av ytre kvaliteter. «Konkrete hendelser, som overgrep og traumer, setter ofte dype spor. Men de kan også innrammes av en konkret forståelse slik at det blir «forklaringen» på det meste av det som er galt. Slik sett kan personen gi seg selv en offerstatus som kan låse forståelsen av en selv og andre, og slik hemme ens egen utvikling. Skyld tilskrives andre og det kan være vanskelig å se sine egne bidrag til situasjoner og samhandling.» Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. For ytterligere å understøtte vitaliseringsmodellen har vi funnet det nyttig å legge stor vekt på de grunnleggende ideene i traumesensitiv omsorg. Barn og unge knyttet til fosterhjemmene/Austad kan bære meg seg opplevelser og tidligere erfaringer som gjør at de blir ekstra sårbare. Barn/unge med traumer lever i stressende ”alarmberedskap”, og mer primitive og instinktive reaksjoner som fight, flight og freeze kan trigges uten at det er så enkelt for andre å forstå hvor reaksjonen kommer fra. For å kunne hjelpe disse barna/ungdommene er det avgjørende at voksne klarer å skape et tolerant, innsiktsfullt, sensitivt og støttende miljø som kan gi følelsesmessig førstehjelp og fungere som et godt plaster til en som trenger tilheling. Denne førstehjelpen handler om å gi støtte og aksept, bruke enkle ord og at den voksne følge barnets rytme, sansninger og følelser (Levine 2012 25). I behandling av traumer er det helt grunnleggende å legge til rette for nødvendig trygghet. Ifølge Levine er etablering av et relativt trygt miljø første trinn i en psykobiologisk prosess, som sammen med støtte og aksept av sanseopplevelser er grunnlaget som gir et individ mulighet til ”å gå fra lammelse til forvandling” (ibid). De siste årene har det vokst fram en betydelig større forståelse for hvordan traumer kan virke på barn og unge, men i den forskningsbaserte og kliniske litteraturen har det vært lite formidlet at mye av helbredelsesprosessene kan skje i situasjoner som ikke er direkte kliniske. Greenwald (2005) 26 observerte imidlertid at foreldre, helsesøstre, lærere, veiledere, fritidsarbeidere, omsorgsarbeidere og andre kan komme i posisjoner som kan hjelpe barn og unge til å heles. Det er også noe evidens som tyder på at traumebevisste miljøer som gir rom for heling og vekst er en nødvendig forutsetning for at en mer spesialisert traumeterapi skal kunne ha effekt. Det kan til og med argumenteres for at slike miljøer er det aller viktigste for å få til en god terapeutisk utvikling. Traumeforståelsens tre grunnpilarer er trygghet, relasjon og følelsesregulering. (Handlekraft) 27Dette er også viktige elementer i vitaliseringsmodellen. Det er gjennom trygghet og gode relasjoner at barn og unge kan gjenerobre sine rettigheter/behov. Modellen legger dessuten stor vekt på at frustrasjonsnivået i utfordringene de utsettes for skal være ”passe”/innenfor toleransevinduet for at de skal vokse og utvikle seg. Traumesensitiv omsorg kan hjelpe oss å finne fram til hva som kan være ”passe” utfordringer for den enkelte. Måler er å bidra til at barna/ungdommene vil kunne utvide sitt 25 Peter A Levine og Maggie Kline, Traumer set med barnets øjne, Dansk Psykologisk Forlag 2012 26 Greenwald, R. (2005). Child trauma handbook: A guide for helping trauma-exposed children and adolencents. New York: The Haworth Maltreatment and Trauma Press. 27 Handlekraft (RVTS Sør) Side 31 toleransevindu, bli bedre på ikke å forsvinne ut av toleransevinduet og i større grad klare å regulere seg tilbake til toleransevinduet ved hyper- eller hypoaktivering (ibid). Vedlikehold og utvikling av det faglige arbeidet I Stiftelsens faglige utviklingsarbeid vektlegges erfaringer fra bruker- og praksisfeltet. Internt er vår bruk av EuroADAD og de årlige kollektivevalueringene sentrale. Disse verktøyene gir oss god innsikt i kvaliteten og virkningen av vårt endringsarbeid. Ved analyse og aktiv bruk av funnene er vi i stand til å foreta nødvendige endringer eller tillegg. Stiftelsen har en eksplisitt og tydelig teoretisk forankring og en metodeplattform som de ansatte er omforent om. En metodeplattform medvirker til at de ansatte blir trygge i sin behandlerrolle. Vi har i den sammenheng utviklet egne dokumenter (Basisdokument Fag og Håndbok Fag 28 )som skal ivareta den faglige forankringen. Disse dokumentene blir evaluert jevnlig for å kunne være i takt med den faglige utviklingen. Vi mener at vi er en «lærende bedrift», der vi hele tiden må utvikle vårt faglige arbeid. Utvikling og vedlikehold av det faglige arbeidet er en kontinuerlig prosess i Stiftelsen, der vi drøfter og evaluerer vårt arbeid. Når det gjelder differensiering av målgrupper er dette noe vi har praktisert i over 30 år og alle som plasseres i Stiftelsen har vedtak etter atferdsparagrafene i barnevernloven. Også «Kunnskapsgrunnlag for institusjoner rettet mot ungdommer med alvorlige atferdsvansker og/eller vedvarende misbruk av rusmidler» fra Bufdir er gjennomgått og har gitt oss positive impulser i utviklingen av vårt faglige arbeid. EuroADAD Stiftelsen har i perioden 2004 - 2013 gjennomført kartleggingsintervjuet EuroADAD på alle ungdommer ved inntak (ca. 300). Dette har gitt oss en oversikt over problemomfanget til ungdommene på de ulike områdene verktøyet omfatter 29. Etter ett års behandling gjennomfører vi et oppfølgingsintervju som gir oss en endringsbeskrivelse. Ved å analysere denne informasjonen på gruppenivå har vi opparbeidet oss mye kunnskap om ungdomsgruppa generelt, hvilke utfordringer vi står overfor og satsninger vi bør gjennomføre framover. Det utarbeides årlige rapporter basert på informasjon fra EuroADAD. EuroADAD viser at våre ungdommer har store belastninger i livene sine, tidlig debut i forhold til rus og ellers meget sammensatte problemer. I vårt arbeid er det lett å overse hva disse ungdommene har vært utsatt for og er preget av. Oversikten tilsier at endringsarbeidet er komplisert og tidskrevende, fordrer strukturerte og godt innarbeidede metoder, samt stødige og godt fungerende voksengrupper. Samtidig er behovet for individualitet og kreativitet i behandling og utviklingsforløp stort. Vår erfaring tilsier at området «Psykisk helse» er et område vi i for liten grad har mestret å skape endring på i løpet av ett års behandling. Dette kan forklares i ungdommenes store belastninger i oppveksten, som mangelfull omsorg. Ungdommer med erfaringer fra vold og overgrep er ofte påført traumatiske skader. Vi har derfor hatt fokus i vår fagutvikling på å lære oss miljøterapeutiske tilnærminger for bedre å forstå og ivareta ungdommer med slike belastninger. Dette har vi gjort gjennom eksterne og interne seminarer. 28 29 Se punkt 1.2 Overordnede styringsdokumenter (s.8). Se punkt 1.3.3 Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa (s.15). Side 32 Årlige kollektivevalueringer I samarbeid med psykologspesialist John Agnar Johansen gjennomføres det årlige brukerundersøkelser på alle kollektiv. Undersøkelsene er en del av Stiftelsens system for evaluering og kvalitetssikring. Det er viktig for Stiftelsen å ha en systematisk gjennomgang av arbeidet for å sikre kvaliteten på behandlingen. Ungdommene, deres foreldre, barneverntjenestene, fagteamene, de ansatte og lederne besvarer spørreskjemaer som er spesielt utviklet for hver informantgruppe. De anonymiserte svarene blir behandlet og systematisert ut fra ulike områder i vår virksomhet. Disse områdene er systemdokumentasjon, møter, behandlingsvirksomhet/miljøarbeid, internt samarbeid, kompetanse, ledelse, materielle forhold/økonomi, eksternt samarbeid, måloppnåelse hos ungdommene og ungdomsgruppens fungering. Besvarelsene på hvert område behandles statistisk og gir en beskrivelse av kvaliteten på arbeidet som utføres på det enkelte kollektiv. Datamalerialet analyseres av psykologspesialist John Agnar Johansen, og gis i en tilbakemeldingsrapport for hvert kollektiv. Dette gir oss anledning til å identifisere områder som skårer under tilfredsstillende ut fra våre kvalitetskriterier, og følgelig skal forbedres. Evalueringen gir oss i tillegg årlig oversikt over de områdene informantene opplever tilfredshet med. Daglig leder gjennomgår og gir tilbakemeldingene til alle kollektiv på bakgrunn av analysene. Brukerundersøkelsen/evalueringen skal gjenspeiles i kollektivets årsplaner når det gjelder beskrivelse av forbedringspunkter. Questback Dette er en programvare for innsamling, analyse og oppfølging av tilbakemelding gjennom elektroniske spørreskjemaer og epost-dialog. 30 Dette programmet blir brukt internt på de ulike kollektiv blant annet for å gjøre kortere undersøkelser blant annet vedrørende arbeidsmiljø, faglig utvikling etc. I tillegg bruker en programmet til evaluering av ulike kurs og seminarer. Dette gjelder både eksterne og interne. Dette er et verktøy som skal være med på å kvalitetssikre arbeidet og samtidig gi mulighet for videre utvikling. Kompetansestrategi Stiftelsen har to opplæringskonsulenter som har hovedansvaret sammen med Kollektivlederne for opplæring av miljøarbeiderne/miljøterapeutene i forhold til vedlikeholdelse av det faglige arbeidet. I den årlige kollektivevalueringen kartlegger Stiftelsen de ansattes egenopplevde ferdighetsnivå og Kollektivledernes vurdering av sine ansatte opp mot kompetansestrategien. Evalueringen danner grunnlag for utarbeidelsen av opplæringsplaner på de enkelte kollektiv og felles faglige satsningsområder for Stiftelsen. 31 30 31 http://www.questback.com/no/ Se punkt 5.4 Opplæring i henhold til målgruppe, målsetning og metodikk (s.86) Side 33 Kompetanse og ferdigheter miljøarbeiderene/terapeutene skal være trygge på å utføre i det Daglige arbeidet: KOMPETANSE OG FERDIGHETER HOS MILJØ- ARBEIDERNE/TERAPEUTENE Stiftelsens ideologiske grunnlag Lover og forskrifter ansatte skal være kjent med: Lov om barneverntjenester (Barnevernloven) Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (Rettighetsforskriften) Forskrift til krav om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner (Forskrift om internkontroll i institusjoner) Fagteorier de skal ha oversikt og kjennskap til: Fellesskapet som metode Utviklingspsykologi og utviklingstraumer/komplekse traumer Et helhetlig (økologisk) perspektiv Ulike teoretiske perspektiv på miljøterapi (sosial læringsteori, kognitiv miljøterapi, mentaliseringsbaserte tilnærminger) Teoretiske perspektiv på familiearbeid (multisystemisk tilnærming, systemisk perspektiv, sosialøkologisk modell, det narrative perspektivet) Temaer de skal være fortrolige med: Rus Traumeforståelse (Trygghet – relasjon – affektregulering) Programmer de skal arbeide ut fra: Faseprogrammet Inntaksleir ID-mission Ferdigheter de skal inneha/utføre: Relasjonsbygging/skape arbeidsallianser Gi omsorg/grensesetting (atferdskorrigering/traumebevisst omsorg) Konflikthåndtering – Forebygging av konfliktsituasjoner og bruk av tvang Forståelse av ungdommens behov Kompetanse/ferdigheter i behandlingsplanlegging de skal utføre: Ungdomsansvarligrollen Handlingsplanarbeid Tiltakskjeden Ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter Metoder de skal være fortrolige med å utføre/benytte i miljøarbeidet: Kartleggingsmetodikk (EuroADAD/ nettverkskart/ genogram/tidslinje) Felleskapet som metode Arbeidsallianser Arbeid med den enkeltes historie Arbeid med utviklingsmål (Målarbeid) Identitet – Holdningsarbeid og ferdighetstrening Trening i praktiske ferdigheter Sosial ferdighetstrening (begreper, egenskaper og ferdigheter) Emosjonelle ferdigheter (følelsesregulering) Sinnemestring (sinnekontrollmanual) Samlinger (gruppebehandling) Individuelle samtaler/motiverende samtale Motiverende intervju Motivasjonsturer Familie- /Nettverksarbeid Informasjonsinnhenting - fra foreldre/foresatte Familiebesøk – besøk til kollektivet Veiledning av foreldre/foresatte Familiesamtale/oppklarende samtale (trepartssamtale) Hjemreiser Familieseminar Kontinuerlig samarbeid mellom kollektiv og foreldre/foresatte Side 34 2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid Samarbeid med barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Stiftelsens kollektiv er godkjent av statlig regional barnevernmyndighet (BUF-etat). Det enkelte kollektiv er godkjent av Dagligkontoret i den regionen kollektivet ligger. Stiftelsen har inngått rammeavtale (kollektiv og familiehjem)og garantiavtale (33 plasser i kollektiv) med Bufdir om kjøp av alle plasser i våre kollektiv. Alle søknader behandles og kvalitetssikres i forhold til målgruppevurdering i Nasjonalt inntaksteam som velger tiltak. De instanser som har et definert oppfølgingsansvar for Stiftelsen skal uoppfordret få informasjon om alle vesentlige forhold som berører dette ansvaret. Vi legger til rette for at oppfølging og evaluering fra BUF-etat kan gjennomføres på en god måte. Den årlige brukerundersøkelsen BUF direktoratet gjennomfører har høy prioritet og vi sørger for at de plasserte barna/ungdommene i størst mulig grad deltar slik at svarprosenten blir høy. Samarbeidet med den kommunale barneverntjeneste Kollektivet sørger for at ungdommenes totale livssituasjon, behov og utvikling, ivaretas på best mulig måte gjennom samarbeidet med barneverntjenesten. Våre kollektiv har nært samarbeid med barneverntjenesten og er seg bevisst at vi arbeider på oppdrag fra denne. Barneverntjenesten er kollektivets oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. Slik vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Samarbeid med tilsynsmyndighetene Etter Lov om barneverntjenester § 5-7, jfr. forskrift av 11.12.2003 har fylkesmannen ansvar for tilsyn med institusjoner inntatt i fylkeskommunens plan, jf. Lovens § 5-2. Videre er det ved samme forskrift fastsatt at fylkesmannen også skal føre tilsyn med private institusjoner som ikke er inntatt på nevnte planer, jf. barnevernloven § 5-8. Institusjoner som tar i mot plasseringer etter barnevernlovens § 4-24 og § 4-26, skal ha 4 besøk årlig hvorav 2 skal være uanmeldt. Fylkesmannen i Hedmark fører tilsyn med Stiftelsen Klokkergården øst, fylkesmannen i Sogn og Fjordane med Stiftelsen Klokkergården vest og fylkesmannen i Vestfold med Stiftelsen Klokkergården sør. Vi er opptatt av å ha et godt samarbeid og en åpen dialog. Ungdommene som kommer til våre kollektiv får informasjon om tilsynsbesøk, og sine rettigheter og muligheter til å benytte seg av dette. Ved anmeldt tilsynsbesøk vil alle ungdommene bli informert om besøket i forkant slik at de har anledning til å forberede seg. I ulike sammenhenger trenger vi å rådføre oss med Fylkesmannen, og vi opplever å få gode og faglig gjennomtenkte råd. I tillegg har Stiftelsen etablert samarbeid med: Samarbeidsforum for norske kollektiv Beskrivelse av samarbeidet Stiftelsen er medlem i Samarbeidsforum for norske kollektiv. Samarbeidsforum er en organisasjon for ideelle og offentlig eide tiltak innen barnevern- og russektoren som oppfatter seg selv å tilhøre den norske kollektivtradisjonen. Samarbeidsforum skal stimulere kraften i hvert enkelt tiltak og inspirere medlemmene til å arbeide for at tiltakene forblir et alternativ, skape kontakt mellom tiltakene og drive faglig utvikling, være høringsinstans/rådgivende forum. Ansatte fra Stiftelsen deltar jevnlig på Samarbeidsforums kursrekke. Kursrekka er utviklet gjennom mange år og berører temaer som; hva er Publikasjoner: Kolltveit, S. (2011). Samarbeidsforum for norske kollektiver. Felles terapeutiske virkemidler i ruskollektiver for mindreårige. www.samarbeidsforum. org Kolltveit, S. (2013). Side 35 miljøarbeid, hvilke krefter virker i et miljø, ideologi, etikk, tilrettelegging av læringsmiljø, nettverksarbeid, samarbeid, kommunikasjon, primær/sekundærarbeid og bruk av aktiviteter. Ideelt Barnevernforum (IB) SIRUS/SERAF Silje Kolltveit utarbeidet i 2011 en rapport på oppdrag fra Samarbeidsforum; «Felles terapeutiske virkemidler i ruskollektiver for mindreårige». Hensikten med rapporten var å lage en beskrivelse av de virkemidler som er felles i kollektivbehandling av ungdom med rus- og atferdsvansker. Sammen med Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet, Stiftelsen Fossumkollektivet, Skjerfheimkollektivet og Tyrilistiftelsen var vi kunnskapsleverandører for rapporten. Rapporten hadde som formål å danne grunnlag for videre forskning. Ideelt Barnevernforum (IB) ble etablert november 2009. Formålet er å arbeide for å sikre et mangfold av tilbud og for å utvikle forutsigbare rammebetingelser for ideelle virksomheter innenfor ansvarsområdet til BUF-etat. Ideelt Barnevernforum fungerer som et konsultativt bindeledd mellom ideelle virksomheter og offentlige myndigheter. Videre fungerer det som et forum hvor informasjon og erfaringer utveksles. Ideelle virksomheter ønsker ikke å være begrenset til en passiv leverandør av barneverntjenester, men en proaktiv samarbeidspartner med det offentlige tilbudet. Historien viser at det moderne barnevernet i Norge i all hovedsak har vært drevet fram av de ideelle organisasjonene. Med bakgrunn i lang erfaring og betydelig kompetanse fra barnevernfeltet, ønsker vi som samfunnsaktører å kunne delta aktivt i utviklingen av framtidens barnevern til beste for utsatte barn, ungdom og familier. Stiftelsen Klokkergården har vært medlem i IB siden oppstarten i 2009. Intervjuskjemaet ASI ble brukt på Stiftelsens målgruppe i SIRUS-rapport nr. 4, 2003: «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?». For vår målgruppe opplevde vi at verktøyet hadde noen mangler da det var innrettet mot voksne, men det var likevel relevant i og med at det ikke kun forholdt seg til atferd, men hadde et eget fokus på rus. I 2003 var vi på utkikk etter et kartleggingsverktøy som kunne brukes i behandlingsplanlegging og som samtidig kunne brukes i forskningssammenheng. Vi så etter et verktøy som hadde en helhetlig tilnærming, fokus på rus og som kunne brukes av personer med sosialfaglig utdanning. Vi ble oppmerksomme på den svenske versjonen av EuroADAD som Statens Institutionsstyrelse (SIS) bruker på sine behandlingshjem for ungdommer. Da Grethe Lauritzen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)og Heid Nøkleby fra Tyrilistiftelsen (Tyrili FoU) tok kontakt og lurte på om vi var interessert i å bruke en norsk versjon de var i ferd med å utvikle, inngikk vi et samarbeid og meldte oss på kurs for å sertifisere medarbeidere i bruk av kartleggingsverktøyet. Behandlingselementer i ruskollektiver for ungdom. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 50, nummer 9, 2013, side 919-925 Sveen, O.M. & Sørensen, T. (2010). Stiftelsen Klokkergårdens erfaringer, bruk og planer med kartleggingsverktøyet EuroADAD. Stiftelsen Klokkergården Jubileumsmagasin. www.klokkergarden.no I januar 2004 satte vi opp tre prosjektmål for implementering av EuroADAD. Disse var 1) bruken av ADAD-intervjuene er en integrert del av vår faglige virksomhet og innlemmes i handlingsplanen for hver enkelt ungdom, 2) det er utarbeidet faste årlige rapporter som beskriver problemområdene til ungdommene som plasseres i Stiftelsen, og 3) det er opprettet et arkiv med godkjenning for evaluering av behandlingsresultat. Siden januar 2004 har Stiftelsen gjennomført EuroADAD-intervju med alle ungdommene som blir plassert for langtidsbehandling. Informasjonen blir grunnlag for utarbeidelse av mål og tiltak inn i ungdommenes handlingsplaner. Vi gjennomfører et EuroADAD inntaksintervju ved plassering og et EuroADAD oppfølgingsintervju ett år etter. Administrasjonens fagteam har ansvar for å gjennomføre intervjuet sammen med ungdomsansvarlig for den enkelte ungdom. Det at kartleggingen organiseres sentralt betyr at kun tre ansatte har ansvar for og gjennomfører intervjuer sammen med ungdommens hovedkontakt. Vår erfaring sier oss at denne formen for organisering har Side 36 vært utslagsgivende for at vi har lykkes så godt som vi har i implementeringsprosessen. Psykologspesialist John Agnar Johansen Vi har nå 10 års erfaring i bruk av dette kartleggingsverktøyet. Denne erfaringen har vi delt med ulike instanser, både i BUF-etat, høgskoler, SIRUS/SERAF og Barne- og ungdomspsykiatrien. I samarbeid med psykologspesialist John Agnar Johansen gjennomføres det årlige kollektivevalueringer. De ulike informantgruppene er Kollektivlederne, miljøterapeutene/-arbeiderne, ungdommene, foreldre/foresatte, familiehjemmene, fagteamene og barneverntjenestene. Datagrunnlaget som samles inn blir bearbeidet og analysert av psykologspesialisten. Dette gjøres for å få en nøytral og uavhengig analyse av evalueringene og en nødvendig faglig autoritet. Evalueringene tas inn i årsplanarbeidet til det enkelte kollektiv. Johansen, John Agnar (2010). Prosjekt kvalitetssikring (2003 – 2010). Stiftelsen Klokkergården Jubileumsmagasin. www.klokkergarden.no Forskningsprosjekter Effektstudie – MultifunC Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?» «Buskerudprosjektet. Alternativ til fengsling av ungdom» Beskrivelse av forskningsprosjektene En effektstudie av behandlingsmodellen MultiFunC startet i 2010, på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Stiftelsen Klokkergårdens ulike kollektiv er referanseaktør for denne effektstudien som utføres av Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU) ved Universitetet i Tromsø. Publikasjoner: Stiftelsen Klokkergården ble trukket ut til å delta i forskningsprosjektet «Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner» som finansieres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet. Prosjektet er et samarbeid mellom Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge ved NTNU Samfunnsforskning AS og Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Det Medisinske Fakultet, NTNU. Dette er et nasjonalt forskningsprosjekt som henvender seg til halvparten av alle barneverninstitusjoner i Norge. Det overordnede formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om psykisk helse og psykososial tilpasning hos barn og unge mellom 12 og 23 år som bor på barneverninstitusjon. Studien er en ti års etterundersøkelse av 481 tidligere klienter fra 20 ulike behandlingstiltak for stoffmisbrukere. Studien er finansiert av Norges forskningsråd, SIRUS og Rådet for psykisk helse. Senter for rusog avhengighetsforskning (SERAF), UiO har også stilt forskningsressurser til rådighet. Vi er et av behandlingstiltakene i denne studien. En longitudinell studie av ungdommene i «Buskerudprosjektet. Alternativ til fengsling av ungdom». Norges Forskningsråd, Høgskolen i Oslo og Seksjon for rusmiddelproblemer, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo (1997-2006). Vi er et av behandlingstiltakene i denne studien. Lauritzen, G., Ravndal, E. og Larsson, J. (2012). Gjennom 10 år. En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling. SIRUSrapport nr. 6/2012, Statens institutt for rusmiddelforskning, Oslo 2012 Helgeland, Ingeborg Marie (2007). Unge med alvorlige atferdsvansker blir voksne. Hvordan kommer de inn i et positivt spor? Unipub, Oslo Øvrig samarbeid: Solør videregående skole/Åsnes kommune Ved våre kollektiv i Hedmark gis et skoletilbud der Solør videregående skole i samarbeid med Åsnes kommune er ansvarlig for skolen. Elever i grunnskolepliktig alder får tilbud om grunnskoleopplæring gitt på Klokkergårdenkollektivet. Elever på grunnskolenivå har 30 timer undervisning pr. uke. Fag- og timefordeling er i forhold til Kunnskapsløftet. Side 37 Elever i videregående alder får tilbud som delkurselever der skoletilbudet er rettet mot fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, naturfag og kroppsøving) på yrkesfaglig studieretning. Dette tilbudet gis også på Klokkergårdenkollektivet. Arbeidstrening/bedrifter Stiftelsen Klokkergården har et etablert nettverk med bedrifter i sitt nærmiljø. Dette gir muligheter til en praktisk opplæring og arbeidserfaring i bedrift for elever i videregående skolealder dersom de ikke lenger ønsker å gå på skole. Høyskoler – praksisplasser Stiftelsens ulike kollektiv tar regelmessig imot studenter fra Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Volda. Stiftelsen har i tillegg tradisjon for å holde foredrag/forelesninger om rusmisbruk og miljøarbeid på Høgskolene. Samarbeid med nærmiljø region vest Stiftelsen Klokkergården vest har et godt samarbeid med ulike lokale lag i Måløy. Som medeier i kulturhuset Turnhallen, derav med to representanter i styret, forsøker en å være en aktiv støttespiller i kulturlivet i Måløy. Kulturhuset rommer teatergruppe, musikerklubb, dansesal, eget rom for seminar. Det huser blant annet ungdomsklubben i Måløy som er en del av det offentlige ungdomstilbudet. Her har Stiftelsen påtatt seg ansvaret for driften av kiosken. I tillegg har en seniornett, ulike teaterframvisninger, konserter og korøvinger. Stiftelsen Klokkergården har stått som initiativtaker til ulike sosiale arrangementer i Måløy som omhandler triatlon og PlayStationturnering(fotball) for unge. Vi deltar på dugnad i forbindelse med driften av kulturhuset. Vi som stiftelse er avhengig av et godt samarbeid med ulike aktivitetstilbud i lokalmiljøet. Dette fordi det er snakk om en viktig læringsarena for våre ungdommer. Det gjør at vi stiller opp på ulike treningstilbud, i tillegg til at vi ønsker å bidra til et økt kulturelt og sportslig tilbud i Måløy. Her kan vi nevne som eksempel at vi er involvert i skape et klatretilbud i Måløy og vi står klare til å starte en bordtennisklubb om interessen er der. Det er også viktig for Stiftelsen å ivareta et godt omdømme ellers i lokalbefolkningen. Dette med tanke på at vi er avhengige av familiehjem, og mulighet for praksisplasser for enkelte av våre ungdommer. I tillegg er Stiftelsen en potensiell arbeidsgiver for flere i lokalmiljøet. Dessverre har det vært episoder på vest som gjelder ungdommer som har forulempet lokalmiljøet. Dette har ført til noe negativ omtale. Like fullt er dette noe vi til enhver tid prøver å motarbeide, og vi opplever å ha bli møtt med forståelse av lokalbefolkningen. Vi ønsker å bygge videre på det samarbeidet som Stiftelsen Klokkergården har i Måløy, både for selv å kunne være en ressurs inn mot lokalmiljøet, men samtidig dra nytte av de ressursene Måløy har å by på. I denne sammenheng har vi valgt å invitere ulike samarbeidspartnere som lærere, helsesøster, ruskonsulenter, politi og ordfører til et eget foredrag om stiftelsen med ønske om et tettere samarbeid. Dette ble godt mottatt av de ulike deltakerne. Samarbeid med nærmiljøet Øst Stiftelsen Klokkergården øst har bygd seg opp et godt rykte gjennom 30 år i nærmiljøet. Det er veldig viktig for oss at alle i stiftelsen, ungdommer og voksne deltar på aktiviteter i nærmiljøet og viser oss fra våre gode sider. Dette for at lokalbefolkningen skal vite hvem vi er og at vi blir inkludert i det lokale miljøet. Ungdommer og voksne fra kollektivet er gjennom en avtale med den lokale foreningen med på blant annet å være julenisser på juletrefest og dele ut gløgg og pakker til barna før jul. Side 38 Kollektivet på øst har et godt samarbeid med Puls treningssenter på Flisa. Våre ungdommer benytter seg av treningstilbudet der flere ganger i uken. Puls tilbyr gruppetimer, treningsrom og klatrevegg. I samarbeid med Puls tilbyr vi ungdommene våre å ta brattkort. Vi har også et godt samarbeid med ungdomsklubben FUK på Flisa som tilbyr et oppholdssted for ungdommer og har aktiviteter som bordtennis, biljard, dans og musikk. FUK er positivt innstilt til å ta imot ungdommer som har samfunnsstraff og ungdommer fra kollektivet har også hatt deltidsjobb på FUK. Stiftelsen Klokkergården øst har et tett samarbeid med PPT tjenesten for Grue og Åsnes kommune til ungdom som trenger utredning knyttet til skolesituasjon. Vi har også et tett samarbeid med de lokale legesentrene og helsestasjon. Alle ungdommer som kommer til oss får fastlege i nærområdet. Samarbeid med nærmiljø region sør Stokkekollektivet engasjerer seg i sitt nærmiljø! Vi arrangerer årlig julekaffe, der vi inviterer naboer i en stor radius til kollektivet, samt venner og kjente fra skoler og næringsliv i nærheten. Dette bidrar til et godt naboskap, skaper toleranse og forståelse, og bidrar ofte til at vi blir kjent med ressurspersoner som har et ønske om å bidra positivt for kollektivet og ungdommene som bor her. Vi er opptatt av å bruke lokale og nærliggende tilbud, ved f.eks kjøp av ved, brøyting av vei, bruk av frisør, avtale om trening på treningssenter og all annen handling. Vi stiller alltid opp på arrangementer i regi den lokale velforeningen, det være seg dugnader, julemarked eller folkemøter. I tillegg er vi bevisste på å delta på andre lokale arrangementer gjennom året, f.eks i regi DNT, Naturvernforbundet, handelsstanden eller lignende. Vi har i to påfølgende år engasjert oss i ”Tahirlekene” som medhjelpere under arrangement for barneskolen, noen vi ønsker å fortsette med årlig. Knyttet til den enkelte ungdoms utdanning og fremtidsplaner, samarbeider vi med det lokale næringslivet om passende og relevante praksisplasser. Vi samarbeider tett med de skolene der vi har elever, gjennom regelmessige møter. Vi samarbeider med lokale lag- og foreninger om fritidstilbud i tråd med ungdommens egne ønsker. 2.3.3. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Ved spørsmål om inntak tar Nasjonalt inntaksteam (NIT)/fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe i ett av kollektivene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernssaken oversendt administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste, foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere søknaden. Barneverntjenesten/fylkesnemnda skal fatte vedtak og utarbeide tiltaksplan som sendes til kollektivet før inntaket. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. Informasjon i forkant av plasseringen blir i hovedsak gitt av ungdommens barneverntjeneste. I noen saker får ungdom og/eller foresatte informasjon i form av et møte i forbindelse med innsøkingsprosessen. Noen foresatte tar også kontakt pr. telefon/e-post for utdypende informasjon. Stiftelsen har egen hjemmeside der ungdommen og foreldre/foresatte finner nyttig informasjon. Det er mulig å komme på besøk til kollektivet, både for ungdommen selv, saksbehandler og familie, for å få informasjon og se stedet. Side 39 Begrensninger ved inntak Samling av ungdommer med alvorlige atferdsvansker og rusproblemer øker risiko for en negativ ungdomskultur preget av antisosial holdning og atferd. Dette bidrar til økt risiko for negativ utvikling i ungdomsgruppa og dermed til dårlig behandlingsresultat 32. En god kultur og et trygt miljø i ungdomsgruppa har betydning for atferdskorrigering og stabiliteten på kollektivet, og er dermed også vesentlig for behandlingsresultatet. Våre erfaringer er at dette viser seg både i store og små ungdomsgrupper. Gruppeprosesser medvirker i sterk grad til å avgjøre behandlingsresultatet 33. Ettersom gruppeprosesser alltid pågår i en behandlingsinstitusjon er det et spørsmål om vi vil bli styrt av dem eller om vi vil styre dem. Våre fellesskap skal være styrt av de voksne, og ha en tydelig struktur for å begrense at en negativ ungdomskultur får muligheter for å utvikle seg i kollektivet. Selv om alle våre kollektiv har medleverskap og derigjennom er godt rustet for å motvirke og stoppe en slik negativ utvikling, vil sammensetningen av ungdomsgruppa være avgjørende. Det er derfor viktig at vi gjennom våre inntaksprosedyrer har fokus på hva det enkelte kollektiv er i stand til å mestre av nye ungdommers problematikk. Her kan situasjonen være forskjellig fra kollektiv til kollektiv og dette betyr at en søknad kan aksepteres til et kollektiv men ikke til et annet. Det vil også kunne bety at et avslag i en periode kunne gitt et positivt svar i en annen periode. Stabiliteten og progresjonen i ungdomsgruppa er til enhver tid et hovedfokus for å sikre den enkelte ungdoms personlige utvikling. Når vi vurderer aktuelle søknader må disse alltid ses opp mot de forskjellige kollektivs ungdomsgruppe. Dette omhandler hvor sterk ungdomsgruppa er, hvilke problematikk de ulike ungdommene har, hvor gruppa og den enkelte er i behandlingsprosessen. Vi vet at det er en konstant risiko for at en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og atferd kan etablere seg i en ungdomsgruppe. For oss er det avgjørende at våre kollektiv ivaretar de ungdommene som bor der og de som søkes inn. Bruk av Torpet korttidskollektiv Mange av ungdommene som plasseres til langtidsbehandling i Stiftelsen har et opphold på Torpet kortidskollektiv før videreføring til det aktuelle langtidskollektivet. Ved overføring til langtidskollektiv gjennomføres det som oftest en inntaksleir. På inntaksleirene deltar det også ungdom som plasseres direkte på et av våre langtidskollektiv. Behandlingsfokuset på Torpet er atferdskorrigering og kartlegging av problemområder, ressurser, nettverk/familie og skole. Vår erfaring er at opphold på Torpet medfører at ungdommen har en økt forståelse og motivasjon for behandlingen og tiltakskjeden. Dette ser vi påvirker evnen til å ta imot behandling på en positiv måte. Ved plassering på Torpet korttidskollektiv avholdes et inntaksmøte, der barneverntjenesten, foresatte og ungdommen deltar. Formålet med samtalen er å ivareta ungdommen ved ankomst, informere om sentrale regler og strukturen på dagen og uka, være tilgjengelig for spørsmål og innhente eventuell viktig informasjon. Ungdommene blir i tillegg informert om sine rettigheter og hvilke begrensninger de er underlagt og får opplyst telefonnummer til tilsynsmyndigheten. Behandlingen tar til under oppholdet på Torpet, med fokus på kartlegging og innføring i metodene som brukes i Stiftelsen. Sentralt her er likeledes å ha nær kontakt med den enkeltes foresatte ved besøk og regelmessige telefonsamtaler for å holde foresatte informert om ungdommens fungering og utvikling. Denne kontakten benyttes i tillegg til å gi en innføring i Stiftelsens metodikk. 32 Andreassen, T. (2003). Behandling av ungdom i institusjoner. Hva sier forskningen? Kommuneforlaget, Oslo. Dette er noe vi i Stiftelsen Klokkergården har erfart. Samtidig blir denne erfaringen bekreftet gjennom Furuholmen og Andresen (2007). Fellesskapet som metode: om miljøterapi og rus. Oslo: Cappelen akademisk forlag. 33 Side 40 De rammer og metoder som ungdommen blir kjent med på korttidskollektivet brukes på langtidskollektivet. De settes inn i faseprogrammet 34, og behandlingen som har foregått på korttidskollektivet videreføres når ungdommene overføres til langtidskollektivet. Ungdommen tar med seg sin fase over fra Torpet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidskollektiv settes inn i fasesystemet på inntaksleir. Kartlegging, utredning og planlegging av behandlingsforløp Ungdommer som plasseres har ofte en omfattende og sammensatt problematikk, og er plassert på bakgrunn av rus- og atferdsproblemer. Informasjonen og kunnskapen om ungdommen kan variere ved plassering på bakgrunn av hvilke kartlegginger og utredninger som er foretatt tidligere. Stiftelsen vektlegger å få samlet tilgjengelig informasjon og gjennomføre egne karlegginger 35. Gjennom kartlegginger, observasjoner, gjennomgang av tidligere dokumentasjon og ungdommenes framstilling av egen historie dannes det et godt grunnlag for miljøarbeid og utarbeidelse av individuelle handlingsplaner 36. Kartlegging av ungdommens ressurser på ulike områder vil være viktig for å danne seg et bilde av hva ungdommen mestrer. Der det er behov for utfyllende eller korrigerende utredninger legger vi til rette for dette i samarbeid med foreldre/foresatte og barneverntjenesten. Planlegging av behandlingsforløp og bruk av tiltakskjeden finner sted i nært samarbeid med BUF-etat, barneverntjenesten, ungdommen og foreldre/foresatte. Stiftelsen tilbyr en tiltakskjede bestående av familiehjem, hybler og oppfølging i hjemmet eller egen bolig. Disse mulighetene skal presenteres og diskuteres som en mulighet tidlig i behandlingsforløpet. Skal ungdommen ha oppfølging av andre etter endt behandling hos oss vil vi samarbeide for en god og forsvarlig overføring. Metodisk arbeid for å gjennomføre behandlingen innenfor planlagt oppholdstid Det er kun unntaksvis vi får en presis og avgrenset oppholdstid presentert ved plassering, der det framkommer et bestemt mål etter en bestemt tid. Vi etterspør alltid dette ved første treffpunkt med barneverntjenesten og BUF-etat, vanligvis ved første ansvarsgruppemøte. BUF-etat og barneverntjenesten blir i dette møtet presentert for de mulighetene Stiftelsen besitter. Vi etterstreber å legge en behandlingsplan så raskt som forsvarlig, ut ifra vår kunnskap om ungdommen i samråd med barneverntjenesten og BUF-etat. Til grunn for behandlingsplanen vektlegges ungdommens omsorgssituasjon, ferdighetsnivå, varighet og omfang av problematikk og ungdommens alder og modenhet. Når behandlingsplanen foreligger vil vi arbeide metodisk og systematisk for dette målet 37. En forutsetning for at behandlingsplanen kan gjennomføres er at den har legitimitet hos ungdommen og foreldre/foresatte 38. Utskrivning Stiftelsen vektlegger at ungdommenes utskrivning skal være planlagte, avtalte og gradvise. Forløpet vil være forskjellig ut ifra hvilket nivå i tiltakskjeden ungdommen utskrives fra og hva ungdommen utskrives til. Utskrivningene er planlagt i samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og eventuelle andre involverte. 34 Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42). Se punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 45). 36 Ibid. 37 Se punkt 2.4 Familiehjem (s. 70) og 2.5 Treningshybler (s. 74). 38 Se punkt 9 Brukermedvirkning (s. 98). 35 Side 41 Gjennomsnittlig oppholdstid for avsluttede plasseringer siste 2 år (01.06.12 - 01.06.14) og siste 5 år (01.06.09 - 01.06.14). Siste 2 år Øst Vest Sør Korttidskollektiv 29 ung 16 ung 2 ung 54 døgn 40 døgn 63 døgn 39 Langtidskollektiv 39 ung 22 ung 6 ung 324 døgn 355 døgn 307 døgn Familiehjem 8 ung 1 ung 0 ung 304 døgn 353 døgn 0 døgn Hybel 12 ung 6 ung 0 ung 425 døgn 512 døgn 0 døgn Oppfølging 0 ung 0 ung 2 ung 0 døgn 0 døgn 22 døgn Samlet oppholdstid 39 ung 22 ung 6 ung 658 døgn 544 døgn 338 døgn Ung=ungdommer plassert, døgn=gjennomsnittlig oppholdstid Totalt 47 ung 50 døgn 66 ung 342 døgn 9 ung 309 døgn 18 ung 454 døgn 2 ung 56 døgn 67 ung 544 døgn Siste 5 år Øst 60 ung 55 døgn 93 ung 372 døgn 17 ung 334 døgn 30 ung 291 døgn 5 ung 204 døgn 98 ung 570 døgn Vest 43 ung 51 døgn 69 ung 376 døgn 12 ung 282 døgn 16 ung 650 døgn 3 ung 274 døgn 74 ung 600 døgn Sør 7 ung 36 døgn 16 ung 426 døgn 3 ung 265 døgn 3 ung 309 døgn 3 ung 23 døgn 16 ung 559 døgn Totalt 110 ung 52 døgn 175 ung 380 døgn 31 ung 305 døgn 48 ung 411 døgn 11 ung 124 døgn 184* ung 580 døgn Prosedyre for faste rutiner ved inntak. Prosedyre for oppbevaring av private eiendeler og økonomiske midler. Prosedyre for tilbakeføring til hjemmet/foresatte. Prosedyre for overføring til annen institusjon. Prosedyre for etablering i egen bolig. 2.3.4. Behandlingsprogrammer Faseprogrammet Stiftelsens behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene, og har sitt utspring i progresjonsmodellen 40. Det kan betraktes som et strukturelt orienteringskart. 41 Faseprogrammet blir i denne sammenheng et speil på hvor den enkelte ungdom befinner seg i et gitt behandlingsforløp. I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser: - Fase 0 – ”Innkjøringsfasen” - Fase 1 – ”Kartleggingsfasen” - Fase 2 – ”Grovryddingsfasen” - Fase 3 – ”Nettverksfasen” - Fase 4 – ”Selvstendighetsfasen” - Fase 5 – ”Fasen for egne valg” Hver fase har definert innhold sett opp mot fokusområdene og mål for arbeidet. Fokusområdene er rus, atferd og identitet, fysisk og psykisk helse, skole og arbeidstrening, familie, nettverk og sosial fungering. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet i takt med at det er en utvikling av individet. Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til innhold og lengden av den enkelte fase. Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp i neste fase. Disse målsettingene tilpasses den enkelte ungdoms potensiale og kapasitet. Dette gjør at faseprogrammet er fleksibelt ikke bare vertikalt men også horisontalt. 39 På grunn av interne overføringer mellom langtidskollektiv, familiehjem, hybel og på tvers av regionene blir totalen lavere. Dag Furuholmen og Arne Schanche Andresen (2007) Fellesskapet som metode – om miljøterapi og rus 3. J.W. Cappelens Forlag. 41 Ibid. 40 Side 42 Overgangen fra faseløs til fase 1 vurderes eksplisitt av de voksne på kollektivet. Ved overgang til høyere faser skriver ungdommene en individuell fasesøknad som vurderes av de voksne og som deretter blir vurdert på behandlingsmøte. Søknaden skal inneholde: - En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og kortsiktige) i tiden fra plassering på kollektivet og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden. - En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase. - Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni 42, hvor det er en fast faglig del. Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og situasjoner som ligger i den nye fasen. Fasenedsettelse er et uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere faser. Dette skjer etter individuelle vurderinger og er styrt av voksengruppen. Faseløshet og nedrykk til lavere faser er uttrykk for at enkelte fokusområder ikke er arbeidet godt nok med og krever et ekstra fokus. En bruker også Rettighetsforskriften 43 til å skape noen strukturelle rammer som gjør det mulig å intensivere behandlingen. Ved å gjøre dette gir en ungdommen mulighet til å fokusere på helt konkrete arbeidsoppgaver knyttet til egen utvikling i den bestemte fasen. Allerede på Torpet 44 vil ungdommene bli kjent med rammer og metoder som brukes på de ulike kollektivet. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på korttidskollektivet videreføres når ungdommene overføres til langtidskollektivet. Ungdommen tar med seg sin fase over på langtidskollektivet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidskollektiv settes inn i fasesystemet på inntaksleir/eller ved inntak. Våre erfaringer knyttet til faseprogrammet er at dette gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. Inntaksleir Inntaksleir gjennomføres i skjermede omgivelser. Ved store inntak har en base på Breisjøseter turisthytte som ligger i Alvdals Vestfjell. Dette stedet er godkjent av BUF-etat region øst for bruk av inntaksleir og motivasjonstur. Ved mindre inntak blir en av de andre godkjente enhetene til Stiftelsen Klokkergården brukt. Inntaksleirene avsluttes med en fjellmarsj som fot- eller skitur, hvor overnatting skjer i hytter eller telt. Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er. Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer. Det jobbes blant annet med å innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet og vi avklarer gjensidige forventninger. Det er avgjørende for å skape positive miljøer på kollektivet at nye ungdommer er kjent med hvilke normer og regler som gjelder. Ungdommen får også en innføring i noen av de behandlingsmetodene som blir brukt i kollektivet, her blir faseprogrammet og arbeid med egne utviklingsmål introdusert. Inntaksleir er med dette en forberedelse til behandlingstiden i kollektivet. 42 Dag Furuholmen og Arne Schanche Andresen (2007) Fellesskapet som metode – om miljøterapi og rus J.W. Cappelens Forlag . 43 Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. 44 Stiftelsen Klokkergårdens korttidskollektiv Side 43 For de ungdommene som kommer fra korttidskollektivet Torpet, vil det være med voksne derfra. Dette for å gjøre en overføring mer forutsigbar, samtidig som det blir en kvalitetssikring i informasjonsflyten mellom korttidskollektivet og langtidskollektivet. Gruppeinntak gir muligheten til å skape samhold i ungdomsgruppa og det gis mulighet til å sette de standardene vi mener er nødvendige for utvikling. 45 Gruppeinntaket begynner med inntaksleir der vi begynner å jobbe med de prosesser som skjer i en gruppe, og som er viktig i det videre terapeutiske arbeidet på kollektivet. Vi ønsker å etablere en gruppefølelse og et samhold i ungdomsgruppa fra starten av. Det er viktig at medlemmene i ungdomsgruppa opplever tillit, varme, empati og aksept innad i gruppa. Dette er sentrale verdier som voksengruppa og de ”gamle” ungdommene bidrar til å formidle. Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivet, deltar på inntaksleiren på en besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivet en tid har disse ungdommene utviklet et sett med normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige, positive rollemodeller for ungdommene. Det er også viktig at den enkelte ungdommen opplever gjensidig hjelp og støtte mellom gruppemedlemmene, samt at normene i gruppa opprettholdes. Våre erfaringer er at ungdommer som har deltatt på gruppeinntak viser en økt forståelse og med dette større evne til tilpasning i de ulike langtidskollektiv. ID-Mission ID- mission er et dataprogram for ungdom som ønsker å jobbe målrettet med egen identitetsutvikling, utviklet av Stiftelsen Klokkergården. I programmet vil en finne 12 sentrale karakteregenskaper som er viktige for identitetsutviklingen 46. Hver karakteregenskap defineres slik at ungdommene og de voksne har felles begrepsforståelse i arbeidet med ID-mission. Det kan fylles ut flere fokusområder under hver karakteregenskap, alt etter hva en ønsker endring ved. 45 Odd Arne Tjersland, Gunnar Engen & Ulf Jansen(2010) Allianser Verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid Oslo: Gyldendal Akademisk. 46 ART, Sarah Salemonsen, Center for safe schools and community, INC 2003. Se punkt 2.3.5 Metoder (Identitet – holdningsarbeid og ferdighetstrening) (s. 52) og punkt 2.3.7 Oppfølging av skole og opplæring (Elevgruppe i arbeidslag) (s. 63). Side 44 Gjennom et skjema vil ungdommen kartlegge hva som er bra, hva som kan gjøres bedre, hva ungdommen tror andre mener om han/henne i forhold til fokusområde og hvilke tilbakemeldinger som er gitt til ungdommen. Ungdommen vil også kunne reflektere rundt utfordringer/dilemma som kan oppstå mellom de ulike karakteregenskapene. Ut fra kartleggingen skal ungdommen sette seg opp mål i forhold til hva han/hun ønsker å jobbe med47. Målene skal skrives på måltavlen til ungdommen på kollektivet, slik at voksne og de andre ungdommene kan gi tilbakemeldinger og støtte i prosessen mot endring. I dataprogrammet er det lagt til rette for at ungdommene kan benytte seg av et komplett planleggingsverktøy, budsjett og regnskap, diverse notater som dagbok, historie-jobbing, sinnelogg og lignende. Identitetsutviklingsprogrammet synliggjør de kognitive prosessene. Gjennom systematisk refleksjon rundt egne tanker og handlingsmønster skal ungdommen kunne utarbeide nye strategier, tanke- og handlingsmønstre som en velger framfor gamle strategier. 2.3.5. Metoder I Stiftelsen Klokkergården legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom Dagliglivets rutiner i kollektivet og de forventningene samfunnet stiller til den enkelte. Disse forventningene er med på å skape forutsigbarhet og trygghet 48. Dette samsvarer også med rundskrivet regjeringen kom med til rettighetsforskriften § 12. 49 Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til og hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved kollektivet å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder kollektivets Daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. 50 Kultur og miljø i ungdomsgruppen har betydning både for negativ atferdsutvikling (smitte-effekt), og ustabilitet/rømming, og dermed også for fullføring av oppholdet. En kultur preget av mobbing og antisosial atferd vil bidra til økning av negativ atferd gjennom forsterkningsmekanismer og dermed øke risiko for mestringsproblemer. Kultur som skapes på kollektivet er et viktig område uavhengig av hvilke behandlingstilnærminger som benyttes. Vi har derfor som mål at våre fellesskap skal være voksenstyrte, og har en streng struktur for å begrense at negative ungdomskulturer får muligheter for å etablere seg i kollektivet. Vi er klar over at det er en konstant risiko for at en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og atferd får etablere seg i ungdomsgruppa. Vi ser det som avgjørende i vårt arbeid å være aktive deltakere i fellesskapet, og de voksne arbeider kontinuerlig med ungdomskulturen gjennom Dagligdagse gjøremål, samlinger og aktiviteter. Samtaler om tidligere rusmiljøer, opplevelser og felles kontakter skal derfor kun skje i voksenstyrte fora. Det å ha et gruppeperspektiv handler om å være sensitiv ovenfor hva som preger grunnstemningen i ungdomsgruppa til enhver tid, og gripe målrettet inn for å korrigere gjennom å styrke det positive og snu det negative. Hvis vi ikke har et kontinuerlig gruppefokus, er det en risiko for at det dannes fenomener som gruppepress, destruktive normføringer og negative alliansedannelser mellom enkeltungdommer. Det utvikler seg da en kløft 47 Se punkt 2.5.3 Metoder (Arbeid med utviklingsmål) (s. 54). Odd Arne Tjersland, Gunnar Engen, Ulf Jansen (2010) Allianser - Verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid (s.160 – 184) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 49 Rundskriv Q-19/2012 . 50 Se punkt 2.3.1 Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling (Teoretiske perspektiv på miljøterapi) (s. 22). 48 Side 45 mellom de voksne og ungdommene, som kan føre til en destruktiv krigføring i stedet for et fellesskap som fremmer personlig vekst. Voksne jobber aktivt i fellesskapet med forebygging av konflikter, konfliktsituasjoner og bruk av tvang. Dette gjøres gjennom medleverskapet, som er et grunnlag for relasjonsskaping og gjør at vi kan ivareta ungdommen på en unik måte. I medleverskapet er en tilgjengelig for ungdommen til enhver tid. Gjennom samtaler har ungdommen mulighet for å snakke om det de har behov for, og voksne er der for å lytte og gi tilbakemeldinger og råd. I visse situasjoner har ungdommen, av ulike grunner, behov for å intensivere oppfølgingen. Dette kan skje på huset ved at ungdommen har en voksen og forholde seg til, eller at ungdommen blir tatt ut av huset med en eller to voksne for en kortere periode. 51 En jobber hele veien proaktivt i forhold til å forebygge tvangsbruk og konfliktsituasjoner. I denne sammenheng bruker en de ulike metodene og verktøyene kontinuerlig og ved behov. Vår erfaring er at det er summen av dette som har en forebyggende og proaktiv effekt. 52 Det som er avgjørende for hvilke kulturer som etableres i ungdomsgruppa er etter vår erfaring, det direkte arbeidet inn mot gruppa. Det grunnleggende i kollektivbehandling har alltid vært gruppa; det fellesskapet som de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Vi mener at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge. Vi ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. Deltakelse i ungdomsgruppa impliserer i seg selv et nærvær og en læringsarena som stimulerer utvikling av kognitive og sosiale ferdigheter gjennom tilgang på relasjoner. En posisjon som muliggjør nye forhandlinger om og meningsdannelser i forhold til tilhørighet og selvforståelse for den enkelte ungdom. I det Daglige miljøarbeidet i fellesskapet og samlinger bruker vi aktivt ungdomsgruppa for å korrigere og øke innsikten i relasjonen mellom eksisterende koder i prososiale jevnaldrende miljøer og ungdommenes egen atferd. Ungdommene gis mulighet til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene og rådene de trenger for å kunne utvikle seg. Dette er viktig trening, korrigering og justering i forhold til koder og væremåter i overgangen til å etablere nye vennskap med prososiale jevnaldrende utenfor kollektivet. Målet med arbeidet er at den enkelte utvikler sine personlige forutsetninger for å delta i forskjellige positive ungdomsmiljøer og etablere nye relasjoner. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen. Fellesskapet som metode er en av grunnsteinene i kollektivtradisjonen. Dette gjenspeiles i metodene som Stiftelsen Klokkergården bruker. Kartlegging Kartlegging betegner ikke en spesiell metode, men en prosess som har til hensikt og komme fram til mer og/eller bedre kunnskap om en persons ressurser, kompetanse eller forutsetninger på ett eller flere områder. Dette er relatert til definerte indikatorer. Kartlegging som prosess består av ulike metoder. 51 52 Se punkt 2.3.5 Metoder (Motivasjonstur) (s. 59). Rundskriv Q-19/2012. Side 46 Stiftelsen har et systemperspektiv 53 i forståelsen av ungdommenes problematikk, og fokuserer derfor på bånd og samspill mellom de ulike arenaene den unge ferdes i/på. Dialog og kontakt mellom de som befinner seg i den unges nærmiljø betrakter vi som grunnleggende for den unges utvikling. I kartleggingsarbeidet vektlegger vi å innhente informasjon og kunnskap om ungdommen fra foreldre/foresatte (tolk benyttes der det er nødvendig). Ut over dette innhenter vi opplysninger fra barneverntjenesten og eventuelle rapporter de innehar. 54 Det å skape en arbeidsallianse vil si sammen å finne mål som en kan arbeide mot – sammen skape en motkraft til problemene og det som er vanskelig. Gjennom at ungdommen tar stilling og aktivt starter endringsprosesser, gjør ungdommen til en aktør i eget liv. Denne bevisstgjøringen er en viktig del av kartleggingsarbeidet. Stiftelsen bruker ulike kartleggingsmetoder i arbeidet med den enkelte ungdom. Disse er EuroADAD, observasjon, nettverkskart, genogram og tidslinje. Disse metodene og verktøyene har stort fokus i fase 1 55 (kartleggingsfasen), men brukes også aktivt videre i behandlingen. Selvoppfatning og selvbilde er ikke statisk, noe som medfører at beskrivelser og fortellinger også endrer seg over tid. EuroADAD 56 Stiftelsen gjennomfører EuroADAD-intervju 57 med alle ungdommene som blir plassert til langtidsbehandling. Intervjuet gjennomføres av en fra fagteamet i administrasjonen sammen med ungdomsansvarlig. EuroADAD er konstruert ut fra en faglig erkjennelse av at rusproblemer ofte er ett element i et omfattende problemkompleks, og at det er nødvendig både å kartlegge og arbeide med ulike elementer i problembildet for å gi hensiktsmessige intervensjoner. EuroADAD omfatter både indirekte og direkte risikofaktorer. Gjennomføringen av et EuroADAD-intervju tar pluss/minus 2 timer, og har som formål å gi en sammensatt beskrivelse av ungdommens situasjon. I inntaksintervjuet innhentes informasjonen i forskjellige tidsvindu: Tidligere i livet, det siste året og den siste måneden. De forskjellige tidsvinduene er et redskap for å sortere ungdommens personlige tidslinje. Samtidig gir de en forståelse av utviklingen i et historisk perspektiv, der tidligere hendelser og nåværende status gir innblikk i hvilken grad og hvor lenge ulike problemer har vært aktuelle. Selv om intervjumalen er delt opp i sju atskilte områder, understrekes det at EuroADAD-intervjuet skal gi et sammensatt bilde av ungdommens livssituasjon. Vi vil da si at det er viktig å se hele intervjuet som en helhet og vektlegge dynamikken mellom de forskjellige områdene i forståelsen og tolkningen. Intervjumalen har en streng struktur med få åpne spørsmål. I den europeiske versjonen har man valgt å kalle verktøyet en dialog eller samtale med ungdom, for å understreke at det ikke bare skal være en utspørring av ungdommen. Den strenge strukturen kan for ungdommer med kompliserte historier være til hjelp i formidling av opplevelser, men på den andre siden også skape begrensinger i hvilke historier som blir fortalt. 53 Se punkt 2.3.1 Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling (Teoretisk perspektiv på familie og nettverksarbeid) (s. 25) Se punkt 2.3.3 Inntak, kartlegging, utredning og utskriving (s. 39). 55 Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42). 56 EuroADAD er ungdomsvarianten av Addiction Severity Index (ASI) som ble brukt I kost/nytte studien som er gjengitt I SIRUS-rapport nr. 4, 2003 (Melberg, 2003). 57 EuroADAD kartlegger syv livsområder: Fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet og alkohol/narkotika. 54 Side 47 Strukturen og oppbyggingen av intervjumalen er problemfokusert, der ungdommens ressurser stort sett kommer implisitt fram gjennom fravær av problemer. Det eneste stedet ungdommens ressurser kan komme eksplisitt i fokus er det åpne spørsmålet under hvert område der ungdommen kan formidle viktige hendelser (positivt eller negativt) eller informasjon det ikke blir spurt om i intervjumalen. Denne problemfokuserte konteksten vil selvsagt være med på å forme hvilke historier ungdommen forteller om sine liv. I tilbakemeldingsskjemaet skal intervjuer trekke fram både ressurser og problemer ungdommen har formidlet under hvert område. Vi vil si at siden intervjumalen er problemfokusert forutsetter det at intervjuer retter et direkte fokus på ressurser for å få fram historier om opplevd mestring og ressurser. Gjennom intervjuet skal ungdommen utforme en profil over opplevde problemer og en profil av vurdering av egne hjelpebehov innenfor hvert område ut fra en firedelt skala. Ut fra dette skal intervjuerne lage en alvorlighetsvurdering i form av en profil. Intervjuernes og ungdommenes profiler trenger ikke å samsvare, men kan være et utgangspunkt for diskusjon ved tilbakemeldingssamtalen. Intervjumalen ivaretar ungdommens aktive rolle gjennom intervjuets målsetning som er å få fram ungdommens opplevde erfaringer. Intervjumalen gir gjennom profilene ungdommene mulighet til å posisjonere seg i forhold til den behandlingen de er plassert for. Ut fra intervjuet utformer ungdomsansvarlig et tilbakemeldingsskjema. Når skjemaet er utarbeidet gjennomføres det en tilbakemeldingssamtale med ungdommene, der ungdommen får innsyn i den informasjonen og de vurderingene som er trukket ut av intervjuet. Denne samtalen gir ungdommene mulighet til å korrigere informasjonen og komme med eventuell tilleggsinformasjon. EuroADADintervjuet omfatter de samme fokusområdene som handlingsplanen. Tilbakemeldingsskjemaet er et redskap for å føre informasjonen fra intervjuet over i handlingsplanen. Handlingsplanen skal gjengi ungdommens opplevde hjelpebehov og hva de opplever som viktig i behandlingen. Dette ser vi er et viktig punkt i det å ivareta brukermedvirkning. Etter et år gjennomføres det et oppfølgningsintervju som har den samme strukturen som inntaksintervjuet, men kun spørsmål om hendelser og opplevelser fra det siste året. Oppfølgingsintervjuet måler endringer, og er et utgangspunkt for evaluering og utarbeidelse av ny handlingsplan. Etter oppfølgingsintervjuet utarbeides på lik linje med inntaksintervjuet et tilbakemeldingsskjema og det gjennomføres en tilbakemeldingssamtale. Fokuset i tilbakemeldingssamtalen er å synliggjøre ovenfor ungdommene de endringene som har skjedd og hvilke utfordringer den står ovenfor. Observasjon Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og ressurser. Gjennom deltakelse i arbeidslag 58 skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte ungdom forholder seg til voksne og til de andre ungdommene. I tillegg observerer vi deres sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. I denne sammenheng jobber voksne kontinuerlig med kontekst og observasjonsrammer 59. Vi deltar i de ulike gjøremålene ungdommen har på lik linje med ungdommen selv. Dette varierer alt i fra fritidsaktiviteter til huslige gjøremål som matlaging og vask. Det er her snakk om deltakende observasjoner og i tråd med Bateson og hans begrep ”Annenordens kybernetikk” 60. Dette gir mulighet for hyppige og konkrete tilbakemeldinger over ulike typer atferd og holdninger. En får 58 Se punkt 2.3.7 Oppfølging av skole og opplæring (elevgruppe i arbeidslag) (s. 63). Per Jensen og Inger Ulleberg (2011) Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis Oslo: Gyldendal Akademiske. 60 Ibid. 59 Side 48 samtidig jobbet konkret i ulike kontekster, noe som gir en stor variasjon i den informasjonen som blir gjort tilgjengelig for oss som deltakende observatører. Nettverkskart Et robust og balansert nettverk kjennetegnes av mange og varierte kontakter mellom de ulike arenaene, samt fravær av alvorlige verdikonflikter mellom dem. Faren med institusjonsopphold er at ungdommene som uttrykker klare brudd med tidligere miljøer(rusmiljøer), gjør dette skjermet fra disse miljøers kraft, og uten varige deltakerformer i nye miljøer. Vedlikehold av endring handler om å overføre endringen som er skjedd i Stiftelsens fellesskap til nye miljøer utenfor Stiftelsen. Den praktiske posisjoneringen omhandler konkret personers endrede (ikke-) deltakelse og (ikke-) medlemskap i forskjellige miljøer. Målet er at ungdommenes endringer og bevegelser defineres som tverrkontekstuelle og intersubjektive forankret. I arbeidet med å styrke og utvikle et sosialt nettverk som fremmer tilpasning og en positiv atferdsutvikling hos ungdommen, bruker vi nettverkskart. Nettverkskartet er delt opp i sektorer; familie, slekt, arbeid/skole, venner/foreninger og myndighetspersoner. I det metodiske arbeidet med ungdommene ber vi dem skrive opp alle personene som er viktige for dem, for deretter å plassere dem på nettverkskartet i forhold til seg selv (der de selv står i midten). I prosessen det er å tegne kartet sammen med ungdommen vektlegger vi samtaler rundt avstand/nærhet, bånd, konflikter og brudd i relasjonene. Det brukes også evalueringstegn for å beskrive relasjonene (positive, negative og ambivalente). Nettverkskartet er et øyeblikksbilde av hvordan nettverket ser ut. Det forandres hele tiden. Denne bevegelsen kan markers med piler. Når vi tolker nettverkskartet sammen med ungdommen har vi fokus flere temaer: Stabilitet/forandring Nærhet og avstand Bånd Nexus Symbolpersoner Hvilke personer opplever ungdommene som stabile og hvilke personer er kun inne i livet for en periode. Nettverkskart er i stadig forandring, det kan derfor være nyttig å markere forandringer en står i i øyeblikket. Når mennesker utvikler sin egen personlige autonomi, jobber en hele tiden med å bestemme avstanden til omgivelsene. Hvordan båndene i nettverket ser ut, er et mål på i hvor høy grad nettverket kan fungere som sikkerhetsnett. Det viser hvor godt ulike deler av nettverket henger sammen, og hvilken grad av kommunikasjon det er i mellom dem. Et nettverk med mange brudd og konflikter, tyder på en krise som holder på å bli permanent. Den som er nexus i nettverket, er personen som har bånd ut til alle ulike grupperinger (mikrosystemene)i nettverket. Nexus er den som kan slå alarm hvis noe er galt. Å miste sin nexus øker sårbarheten i utsatte livssituasjoner. Det er visse viktige personer på nettverkskartet som, selv om de er døde, eller man ikke har kontakt med dem – kan gi mye informasjon. Nettverkskart som metode gir mange muligheter gjennom å ha forskjellige temaer i utformingen av kartet. Dette kan være temaer som: Historiske kart Ønskede kart Geografiske kart (eller kart over hvor mobiliserbart nettverket er) Biografiske kart Hvordan så nettverkskartet ut i en tidligere periode i livet, eller ”hvordan så nettverkskartet ut for fem år siden, før du begynte å røyke hasj?” Dette kartet har et mobiliserende formål: ”Hvilke forandringer vil jeg gjøre i livet mitt? Kan jeg forestille meg hvordan nettverkskartet mitt da vil se ut?” Her tegner man inn personer fra det subjektive kartet, ikke etter subjektiv avstand (opplevd nærhet), men etter objektiv geografisk avstand. Dette kartet tegner man for å få informasjon om hvor tilgjengelig nettverket er. Hvor bor de viktige personene? Er de innen rekkevidde slik at de kan stille opp og være en støtte? Biografiske kart er kart som fanger opp forandringer over tid i en persons nettverk. Bildene på dette kartet kan sammenlignes med årringene i et tre. Treet vokser ut fra et sentrum og lengst ute ved barken finner vi den aller eldste delen av treet. Dette kartet gir mulighet til å synliggjøre tap av viktige personer i løpet av årene som har gått. Her fins det muligens personer i de ytre årringene det kan være mulig å ta opp kontakt med igjen. Side 49 Nettverkskartene utviklet sammen med ungdommene brukes også i familiesamtaler, der dette er hensiktsmessig. I tillegg vil det være hensiktsmessig å evaluere nettverkskartene med jevne mellomrom, for å synliggjøre stabilitet og utvikling i nettverket. Dette er med andre ord et verktøy som blir brukt fortløpende. Genogram Genogram kan defineres som en grafisk framstilling av hvordan ulike familiemedlemmer er biologisk og juridisk forbundet med hverandre fra en generasjon til den neste. Stiftelsen bruker genogram som et hjelpemiddel i kartlegging av ungdommens familienettverk. Bruk av genogram i behandlingen kan gi et bilde over familieforhold som er viktige for ungdommen. Samtidig kan ungdommen få ny erkjennelse om seg selv og sine relasjoner, og bli oppmerksom på sammenhenger i familienettverket. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. Et genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det er ment som et verktøy som brukes allerede i kartleggingen. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap, skilsmisser og dødsfall. Det er et verktøy som også blir brukt i arbeid med egen historie. Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for ham/henne. I samtalene med ungdommene i utarbeidelsen av genogramet fokuserer de voksne på om det er fenomener eller mønstre som gjentar seg, om det er familiehemmeligheter, og hvilke følelser som er framtredende når man snakker om familien, hvilke reaksjoner viser ungdommen. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse temaene kunne få en bedre forståelse for sin egen historie. Der ungdommen har liten oversikt over sin familie/familiehistorie er det mulig å trekke inn foreldre/foresatte og søsken inn i arbeidet med genogramet. Tidslinje En tidslinje blir tegnet opp som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn viktige hendelser i historien knyttet til et gitt tema. Temaene varierer alt etter hva ungdommen selv eller den voksne ønsker å fokusere på, eksempel her er rushistorie, skolehistorie, familiehistorie, etc. På denne måten vil ungdommen få en bedre oversikt over utviklingen i historien sin. Stiftelsen Klokkergården bruker tidslinje som verktøy for å hjelpe ungdommen til å få en visuell oversikt over det aktuelle tema knyttet til egen historie. Dette gir også mulighet for å sette de ulike tidslinjene sammen, for å visualisere for ungdommen ulike sammenhenger i egen historie. Stiftelsen Klokkergården har erfaring med at tidslinje er et viktig verktøy for å hjelpe ungdommene til å erkjenne omfanget av eget rusmisbruk, men også til å realitetsorientere ungdommen på egne ressurser og problemområder. Arbeidsallianser Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Fellesskapet er en arena for relasjonsbygging, og vi ser på kvaliteten på relasjonene mellom ungdommene og de voksne som sentral i endringsarbeidet. Vi kan også lese om dette i Jensen & Ulleberg 2011:”...;relasjonen mellom terapeuten og klienten er uten tvil det mest betydningsfulle elementet i forståelsen av hva som fører Side 50 til et godt resultat.” 61 Etablering av behandlingsrelasjoner er i seg selv ingen behandlingsintervensjon, men tilrettelegger for å ta i bruk ulike behandlingstilnærminger på en hensiktsmessig måte. I etableringen av behandlingsrelasjoner har Stiftelsen Klokkergården valgt å bruke begrepet arbeidsallianse. Arbeidsallianser defineres som en samarbeidsrelasjon mellom ungdommen 62 og de voksne som gjør det mulig for ungdommen å akseptere og være aktiv deltaker i behandlingsprosessen. Arbeidsallianse innehar tre komponenter som i kombinasjon er utslagsgivende for styrken og kvaliteten på arbeidsalliansen. Disse er: - Målsetning: Grad av enighet mellom behandler og klient om behandlingens målsetning. - Oppgaver: Avklaring av de oppgaver som tilkommer henholdsvis behandler og klient, dvs. de spesifikke aktivitetene som klient og behandler utøver. - Båndet: Innholdet og kvaliteten i relasjonen mellom klient og behandler. Målsetninger er knyttet opp mot resultater ungdommen og de voksne i kollektivet ønsker skal avstedkomme fra behandlingen. Et avgjørende trekk her knyttet til alliansebyggingen er graden av enighet og gjensidighet mellom ungdom og de voksne i kollektivet i arbeidet med å formulere målsetningen med oppholdet i kollektivet 63. Prosessen med å formulere overordnede målsetninger er i seg selv relasjonsbyggende. Det er her viktig og utforske, etterspørre og lytte til ungdommenes historier og merke seg områder der ungdommen selv formulerer ønsker om endring. Videre får ungdommen i arbeidet med å komme fram til målsetningene med behandlingen en begynnende forståelse av de voksnes forpliktelser i hjelpeprosessen, innblikk i de voksnes syn på behandlingsprosessen og en formening om hva de voksne forventer av dem i behandlingen. Å arbeide med målsetninger innebærer videre å formulere ønsker på ulike nivåer og innenfor ulike tidsintervaller. Stiftelsen ser derfor på arbeidet med å formulere målsetninger som en viktig del i å motivere ungdommen i endringsarbeidet 64. En forutsetning for at ungdommen og de voksne skal komme fram til hensiktsmessige definisjoner og implementering av arbeidsoppgaver som tilkommer hver av dem, er at de klarer å samarbeide på en måte som gjør at begge parter føler at deres bidrag blir tydeliggjort og verdsatt. Dette samarbeidet forutsetter at det er etablert en god relasjon mellom dem. Samtidig er Stiftelsen Klokkergårdens erfaring at dette er en relasjonsskapende prosess i seg selv. Samarbeidet eller fellesskapet rundt det å formulere målsetning og definere oppgaver i behandlingen skjer i relasjon mellom ungdommen og de voksne, og representerer det tredje elementet i arbeidsalliansen. Båndene skapes og opprettholdes gjennom den felles samhandling knyttet til oppgavene i behandlingen. Bånd kan beskrives som tilknytning, det å stole på og en fellesskapsfølelse rundt behandlingsarbeidet. En god relasjon mellom ungdommen og de voksne er preget av tillit, forståelse, akseptering, respekt, varme, empati og forpliktelser overfor oppgavene. Den må også være preget av at de voksne håndterer ungdommens angst og gjennom det skaper det rom der klienten føler trygghet nok til å kunne utforske vanskelige tema. 61 Jensen & Ulleberg (2011) Mellom ordene Kommunikasjon i profesjonell praksis Oslo: Gyldendal Akademisk Stiftelsen bruker i all hovedsak begrepet ungdommer om sin målgruppe, og begrepet voksne om sine terapeuter og miljøarbeidere. Dette fordi en ønsker å fjerne distansen, fremmedgjøringen og offerrollen som vi mener ligger i begrepene klient, bruker, hjelpende, hjelper, terapeut, etc. Forekommer disse begrepene i teksten er det i forbindelse med sitater og referanser. 63 Se punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 46) og (Arbeid med utviklingsmål) (s. 54). 64 Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeid med utviklingsmål (s. 54). 62 Side 51 Vi er klar over at styrken i en arbeidsallianse varierer gjennom et behandlingsforløp. I forskjellige arbeidsfaser er det de voksnes ansvar å ordsette og tydeliggjøre ungdommens presenterte problemer. Dette kan skape usikkerhet og ambivalens hos ungdommen, og svekke styrken i arbeidsalliansen. Faser i behandlingsprosessen kan derfor være preget av brudd i arbeidsalliansen. De voksne i kollektivet forholder seg direkte og aktivt til bruddene med den hensikt å gjenvinne tillit og samarbeid. Det er viktig at de voksne har evne til å fange opp og være sensitive i forhold til styrken på alliansen. Vår erfaring er at vellykkede behandlinger ofte er preget av denne type svingninger i styrken på arbeidsalliansen. I tillegg er det de voksnes ansvar å være i foreldrenes sted og ivareta den Daglige omsorgen for ungdommene. Dette krever at de voksne utøver en ”foreldrerolle” med fokus på oppdragelse og ivaretakelse for å framme positiv utvikling og modning. Her er de voksne viktige rollemodeller som skal framme forutsigbarhet og trygghet i fellesskapet. Kvaliteter som det å framstå som kjærlige og ansvarlige voksne er derfor viktige ferdigheter som våre medlevere innehar. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Identitet – holdningsarbeid og ferdighetstrening Stiftelsen arbeider aktivt med holdningsendring og ferdighetstrening hos ungdommene. Holdningsendring er en sentral del av identitetsarbeidet med ungdommene der målsetningen er at ungdommene skal utvikle en rusfri identitet. Her bevisstgjøres ungdommen på kjennetegn ved rusmisbrukeren og rusmiljøet, i form av framtoning, språkbruk, verdier og normer. I starten fokuseres det på at ungdommen skal ha et bevisst forhold til sin ytre stil, i form av klesstil og språkbruk. Dette for å synliggjøre den koherensen som eksisterer mellom et ytre og et indre. Stiftelsens erfaring viser at et reflektert forhold rundt dette kan være med på å gi ungdommen en følelse av kontroll, og samtidig være med på å skape endring. Etter hvert diskuteres det i større grad verdivalg, og det arbeides med mål om hvem man vil bli og hvordan. Arenaer og metoder for arbeid med holdningsendring er arbeid med egen historie, målarbeid og samlinger. Identitet handler videre om hva jeg kan og hva jeg mestrer. En viktig del av identitetsarbeidet er derfor ferdighetstrening. Ferdighetstreningen inneholder både praktiske ferdigheter, sosiale ferdigheter og emosjonelle ferdigheter. Trening i praktiske ferdigheter Praktiske ferdigheter kan innebære arbeid med matlaging, klesvask, hygiene, orden, renhold, reparasjon av klær og utstyr, vedlikehold, personlig økonomi, bruke data, vedlikehold av biler, søm, snekring og reising. Det innebærer trening i egenskaper som er viktig å ha i et framtidig yrkesliv som evne til utholdenhet, ansvarsfølelse, selvtillit osv. Videre innebærer det trening i evnen til å overholde retningslinjer og rutiner. Ungdommene får også trene på å håndtere sin egen økonomi i takt med økende evne til å forvalte penger. Arbeidslag og Daglige plikter i fellesskapet er viktige arenaer for ungdommen til å få utfordringer og muligheten til å trene på praktiske ferdigheter. Kartlegging og trening i sosiale ferdigheter Stiftelsen har utviklet et program som har til formål å gjennomgå ulike begreper, ferdigheter og egenskaper hos den enkelte 65. I arbeidslag får ungdommene opplæring i 12 egenskaper, med tilknyttede ferdigheter. Egenskapene er ansvarsbevissthet, kjærlighet, mot, målrettethet, være omsorgsfull, respekt, samarbeid, selvtillit, sinne, sorg, utholdenhet, og ærlighet. I innføringen knyttes 65 Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (ID-Mission) (s. 44). Side 52 aktuelle ferdigheter opp mot egenskapene. Dette gjøres med utgangspunkt i de 50 grunnleggende sosiale ferdigheter 66. Gjennom å knytte ferdighetene til ulike situasjoner kartlegges og bevisstgjøres ungdommene til hvilke ferdigheter de innehar og mangler. De aktuelle sosiale ferdighetene ungdommen trenger å øve på blir knyttet opp mot problemområdene kartlagt gjennom EuroADAD og ungdommenes arbeid med egen historie. Denne innføringen danner grunnlag for ungdommenes målarbeid knyttet til fokusområdet sosiale ferdigheter. Den sosiale treningen knyttes også opp mot det å forholde seg til det andre kjønn, nettverksbygging, samt framtoning og språkbruk. For å arbeide videre med de ulike ferdighetene brukes kognitive verktøy for å justere negative leveregler og utvikle konstruktive strategier. Dette er konsekvensanalyser og kartleggingsverktøy knyttet til egen atferd og alternative ferdigheter. I tillegg bruker Stiftelsen Klokkergården rollespill for at ungdommen skal lære seg nye strategier og virkemidler i sosiale samhandlingsprosesser. Trening i emosjonelle ferdigheter Blant de 50 sosiale ferdighetene er det mange som omhandler det å utrykke og håndtere ulike følelser og stemninger, som for eksempel frustrasjon, sinne, angst, sorg og tristhet. Individuelle samtaler med voksne og samtaler med psykolog der også arbeid med egen historie er sentralt, er metoder der ungdommene trener på å sette ord på sine følelser, samtidig som de blir utfordret til å sette ord på og håndtere de følelsene som oppstår i dette arbeidet. I tillegg handler dette også om og utforske og utvikle eget følelsesregister. Mange av ungdommene som plasseres hos oss har en lav frustrasjonstoleranse og en historikk med utagerende atferd. Vi har derfor utarbeidet en sinnekontrollmanual i arbeidet med å lære ungdommene å håndtere eget sinne 67. Vi benytter oss blant annet av sinnekontrollsirkelen, som har til hensikt å lære ungdommene bedre sinnekontroll for å oppnå ønsket framtid og å unngå negative konsekvenser. Ved behov får ungdommen opplæring i en sinnekontrollmanual, konsekvensanalyser, og å øve på alternative strategier. Arbeid med den enkeltes historie ”Studer fortiden hvis du vil spå om framtiden.” – Konfucius Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne forstå, lære av og bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og identitetsforståelse. Når ungdommene forlater kollektivet skal de kunne fortelle en historie om seg selv med større innsikt og mestring av tilværelsen. Arbeid med egen historie er en del av det individuelle utviklingsarbeidet i Stiftelsen. Enhver person er sin historie, og mye av forklaringen til ungdommenes atferd ligger i den enkeltes historie. Ungdommene har ikke nødvendigvis appropriert barneverntjenestens begrunnelse for plasseringen, noe som kan medføre at ungdommen og barneverntjenesten ikke har felles forståelse av meningen med tvangsplasseringen. Arbeid med egen historie kan ses på som en meningsskapende virksomhet/praksis for å nærme seg en felles forståelse for plasseringen og være til hjelp for 66 67 Dette er elementer hentet fra ART (Agression Replacement Training). Denne blir individuelt tilpasset den enkelte ungdoms behov, og kan derfor variere i form. Side 53 ungdommen i å skape mening med plasseringen. Vi benytter metoden for at ungdommene skal kunne formidle sin versjon av opplevde erfaringer som har ført til situasjonen de har havnet i. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og vil ha behov for hjelp til å sortere i denne. Det vil være behov for å bearbeide tidligere hendelser/opplevelser. Ungdommen vil først måtte bli systematisk kjent med sin historie, før de kan begynne å legge fortiden bak seg, og skape en ny framtid. Stiftelsen Klokkergården benytter blant annet gruppesamlinger i arbeidet med den enkeltes historie. Gjennom å fortelle historien sin til andre ungdommer og voksne, slipper de å bære på det som har skjedd alene. Ungdommene får delt erfaringene sine, og kan gjenkjenne seg i de andre ungdommenes historier. Når ungdommen forteller problemhistorien sin, begynner de prosessen med å forstå sitt rus og atferdsproblem. Når ungdommen står opp og sier dette har jeg gjort og det er en del av meg, men nå arbeider jeg med å forandre meg - handler dette om å akseptere sin fortid, og skape en framtid med et annet innhold enn fortiden. I tillegg til å jobbe med historien i grupper, vil den også bli jobbet med på individuelt plan gjennom arbeidslag, individuelle samtaler og samtaleterapi med psykolog. For lettere å skape en oversikt deler vi den enkeltes historie inn i ulike hensiktsmessige deler. Dette gjør at vi arbeider ut ifra begreper som ”rushistorie”, ”skolehistorie”, ”familiehistorie”, ”livshistorie” mm. Dette gjør arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen. Samtidig tydeliggjør man at alle mennesker har mange historier om seg selv. Det er også gjennom historiearbeidet en avdekker den enkelte ungdoms ressurser og positive interesser. Gjennom dette blir ungdommens historie selv et redskap for endring. Dette ser vi er med på å skape en positiv opplevelse av selvet, samtidig som en får et eierskap til egen utvikling. Det er derfor viktig å ha et fokus på det konstruktive og det som også har vært positivt i ungdommens liv. Gjennom historiearbeidet ser en at det kan være behov for ”reframing”, ”relabelling” som er med på å skape et mer nyansert bilde av det som har skjedd. Her bruker vi familiesamtaler som et viktig verktøy. 68 Stiftelsen Klokkergården opplever også at den enkelte ungdoms syn på egen historie endrer seg etterhvert som de utvikler seg. Samspillet mellom egen historie og identitet ser vi som meget sterkt. Det er derfor forståelig at synet på egen historie endrer seg i takt med egen utvikling. Dette er noe vi ser på som ønskelig for våre ungdommer og et viktig ledd i behandlingen. Det er like fullt et endringsarbeid som er ressurs- og tidkrevende, men helt nødvendig for å lykkes. Familiesamtale/oppklarende samtale (trepartssamtale) Vi ser at det er et behov hos de aller fleste familier og ungdommer for samtaler seg i mellom 69. Disse har ofte utgangspunkt i uenigheter, ulike opplevelser, misforståelser mm. Det er i denne sammenheng vi gjennomfører samtaler med en voksen til stede. Temaet er gitt på forhånd slik at begge parter får mulighet til å forberede seg, verbalt og mentalt. I disse samtalene er det ofte vanskelige tema som tas opp, og vi ser at det ofte er behov for flere samtaler knyttet til samme tema. Samtalene krever også ulike ferdigheter, disse vil det bli øvd på i forkant. Arbeid med utviklingsmål (Målarbeid) Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av Stiftelsens viktigste metoder i arbeidet med ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være 68 69 Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Familiesamtale) (s.65). Dette kan og gjelde når det er utenfor familien, og det er behov for en tredjepart i samtalen. Side 54 konkret utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes. Vi ser på målarbeid som strukturert arbeid med å endre atferd over tid. Vår definisjon på mål er: Å oppnå en ønsket tilstand/ferdighet/kompetanse. Målarbeid systematiserer og tydeliggjør ungdommens utviklingsarbeid. Målarbeid motiverer til utviklingsarbeid og gir ungdommen følelse av mestring av egne problemer og ansvar for egen utvikling. Gjennom ungdommens aktive deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en forståelse for konsekvenser av sine egne handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring. Målarbeidet konkretiserer behandlingsplanene, og gjør det mulig å måle egen framgang. Stiftelsen har utviklet metoden målarbeid gjennom mange års erfaring. I arbeidet med mål tar vi utgangspunkt i et tretrinns målhierarki: Hoved mål Del mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Del mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Hovedmål er overordnede mål som det i prinsippet kan ta noen måneder til flere år å nå. Hovedmål skal være et mål å strekke seg etter, og tydelig vise den tilstand ungdommen ønsker å oppnå. Hovedmål deles opp i flere delmål, som tydeliggjør enhetene til den tilstanden/ferdigheten/ kompetansen en ønsker å oppnå. Det gjør det enklere for ungdommen å se sin egen endring og utvikling. Kortsiktige mål blir også kalt arbeidsmål/tiltak. Det er det praktiske eller fysiske arbeidet ungdommen må gjøre for å oppnå delmål. Dette gjør at det blir lettere for ungdommen å se sammenhenger mellom langsiktige mål og de endringer som må gjøres på Daglig basis. Dette gir også ungdommen motivasjon i sitt eget Daglige endringsarbeid og synliggjør egen utvikling. Målene utarbeides ut i fra ulike typer bakgrunnsinformasjon, og ny informasjon som viser ungdommens ressurser og problemområder. Hensikten med vårt målarbeid er å sikre at ungdommen arbeider målrettet. Gjennom målarbeidet opplever ungdommene mestring og innflytelse på egen behandling. Gjennom ungdommens aktive deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en forståelse for konsekvenser av sine egne handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring. På denne måten gis ungdommene brukermedvirkning og den enkelte ungdoms bevissthet og ansvarsfølelse i forhold til egen behandling øker. Fra kartlegging til målarbeid Utgangspunktet for målarbeidet er Tiltaksplan utformet av den enkelte ungdoms barneverntjeneste og kartlegging av ungdommenes problemområder. Problemområder kartlegges i EuroADAD og arbeidet med ungdommenes egen historie. Etter hvert som ungdommene har jobbet seg gjennom Side 55 historien sin før plassering, er det viktig å finne problemområder i denne som er knyttet opp mot ferdigheter/kunnskap/tilstander ungdommene trenger for å oppnå ønsket framtid. I prosessen fra kartlegging til målarbeid er det de voksnes ansvar å hjelpe ungdommen til å se egne hjelpebehov/problemområder. Deretter blir vi enige med ungdommen om hvilke problemområder det er smartest å ta tak i først (med utgangspunkt i fokusområdene i faseprogrammet). Formulering av mål Formulering av mål skal i all hovedsak foregå i individuelle samtaler med de voksne. Målene må tilpasses ungdommenes hverdag og være relevant i forhold til ungdommenes problematikk og utvikling. Kortsiktige mål må være oppnåelige innen rimelig tid, slik at ungdommene ser måloppnåelse innen rekkevidde. De voksnes rolle i målarbeidet De voksnes rolle i målarbeidet er å ha oversikt over den enkeltes problematikk, slik at en kan styre målarbeidet i en mest mulig effektiv og positiv retning. Videre er det de voksnes ansvar å veilede ungdommene i formuleringen av de enkelte målene. Samtidig som målarbeidet er voksenstyrt, er det sentralt at ungdommen utvikler et eieforhold til sitt eget målarbeid. Her har de voksne en pedagogisk oppgave med å forklare ungdommene slik at de både forstår og ser helheten i målhierarkiet, samtidig som de opplever at målarbeid er et nyttig redskap for å forme sin egen utvikling og framtid. Målsamlinger Målsamling er en formell og strukturert samling der ungdommene arbeider med mål 70. På samlingen presenterer de enkelte ungdommene sine mål, hvilke oppgaver den har gjennomført og sine egne vurderinger. Deretter åpnes det for tilbakemelding og evaluering i gruppa, dette gjør at den enkelte får evaluert sitt eget målarbeid i samhandling med andre og at ungdommene får mulighet til å dele sine erfaringer med målarbeidet. Hvis evalueringen konkluderer med måloppnåelse gis det anerkjennelse fra gruppa, slik at ungdommen opplever å ha vokst eller fått tilført noe ved måloppnåelse. Kvalitetssikring av målarbeidet Gjennom Daglig arbeidslagssamlinger sikres det at ungdommen og de voksne i arbeidslag er bevisste på hvilke kortsiktige mål ungdommene arbeider med og hvilke oppgaver/tiltak knyttet til disse som skal gjennomføres i løpet av dagen. Disse oppgavene/tiltakene blir evaluert på samlingen på slutten av arbeidslaget. Målarbeidet skal alltid ha fokus på de ukentlige individuelle samtalene. Individuelle samtaler er arenaen for å utarbeide nye mål. Her skal de voksne arbeide med ungdommens valg av problemområder, utforming og formulering av mål. En gang i uken skal ungdommene fortelle sine kortsiktige mål på kveldssamling/morgensamling 71. Dette muliggjør at ungdommen får tilbakemeldinger både fra voksne og ungdommer underveis i sitt målarbeid. Målarbeidet er en integrert del av behandlingsmøtene, noe som gjør at målarbeidet til ungdommen blir målrettet og kontinuerlig evaluert. Målarbeidet skal gjenspeile seg som målsetningen i handlingsplanen, som gjennomgås og evalueres på ansvarsgruppemøter. Prosedyre for målarbeid. 70 Dette skjer med intervaller på maksimum 14 dager. I tillegg blir målarbeid aktivt brukt i andre samlinger og det Daglige miljøarbeidet. 71 Ulike kollektiv har valgt å tilpasse dette den enkelte kollektivets struktur og hva som er mest hensiktsmessig, dette er årsaken til variasjon. Side 56 Individuelle samtaler Individuelle samtaler er et av verktøyene som blir brukt i det individuelle utviklingsarbeidet. Formålet med samtalene er at ungdommene skal få hjelp til å bearbeide opplevelser, arbeide utviklingsorientert og holde fokus på atferdsendring. Samtalene er en forsikring om at alle ungdommene blir ivaretatt som enkeltpersoner. I samtalene følges det opp at ungdommen arbeider målrettet og kontinuerlig med den problematikken den enkelte er plassert for. Individuell samtale er en formalisert samtale. Dette betyr at det er avtalt tid og at samtalen finner sted i et lukket rom med ungdommen og en voksen tilstede. Hvem som skal ha samtalen med ungdommen blir fordelt etter rullering mellom de voksne, da en ikke ønsker at ungdommen skal bli knyttet spesielt til en bestemt voksen. Ungdommene skal i utgangspunktet kunne snakke med alle voksne som arbeider på kollektivet. Ulike voksne kan også ha ulike innfallsvinkler og råd, som kan være med på å nyansere ungdommens egne refleksjoner omkring sin situasjon. 72 Hovedfokus i individuelle samtaler er ungdommens målarbeid, arbeid med historien, nettverk, sosial fungering, rollespill, atferdsendring, hjemreiser og fasetilhørighet/-søknader. Kriteriene i fasesystemet bør være med på samtalen, slik at ungdommen hele tiden er bevisst de ulike fokusområdene hun/han jobber med. Det er den voksne som er ansvarlig for at samtalen blir gjennomført, og for å ta opp aktuelle tema med ungdommen. Den voksne er også ansvarlig for at samtalen blir ført videre til kveldssamlinger, fasesamlinger, at det blir ringt til foreldre/foresatte og saksbehandler, og at referat skrives. Stiftelsen har også utviklet egne maler knyttet til Individuelle samtaler. Disse brukes etter behov, og er ment som en indikator for hva en skal bruke samtalen til. I tillegg er det verdt å ta med at dette er ungdommens arena, og det er dennes fokus som er viktig å ta utgangspunkt i. Samlinger/gruppemetoder Samlinger er i Stiftelsen en fellesbetegnelse for forskjellige gruppefora. Ungdommene skal erfare at den enkelte ikke er alene om de negative opplevelser og erfaringer hun/han har, men at de skal få en erkjennelse av at andre også kan sitte med deler av samme opplevelser og erfaringer som en selv. Ungdommen kan oppleve en gjenkjennelse i andres historier, og dermed få en forståelse av hvorfor problemer blir til og hvorfor en velger de løsningsstrategier en gjør for å takle situasjonen. Hensikten med å jobbe i grupper er at mange har hemmeligholdt sine problemer og behov. Ved å dele dem med gruppa kan ungdommene få en opplevelse av at hun/han ikke er den eneste som har hatt det slik. Det å oppleve at de andre (voksne og ungdommene) engasjerer seg og bryr seg om det hun/han forteller, kan bidra til å øke selvtilliten og opplevelsen av omsorg fra andre. Ved å få tilbakemeldinger fra andre vil ungdommene lettere forstå hvordan man fungerer i et sosialt samspill med andre. Deltakelse i gruppa gir verdifull følelse av samhold og læring av normer. Når ungdommene har problemer med å fungere i gruppa, vil dette gi informasjon om ungdommenes generelle fungering utenfor gruppa. For å skape et godt behandlingsklima er det viktig å arbeide for et trygt og inkluderende fellesskap. Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Vår sentrale tanke er at den beste måten å løse problemer/konflikter som oppstår på kollektivet er gjennom samlinger. 72 Ungdommene blir gjort kjent med at det som blir sagt til en voksen, blir formidlet videre til alle voksne. Side 57 Samlinger er formelle og strukturerte fora der det blir gitt mye støtte, oppmuntring og tilbakemeldinger til ungdommene. Ærlighet, åpenhet og direkte kommunikasjon er grunnleggende for alle typer samlinger i Stiftelsen Klokkergården. Samlingens utforming og innhold kan variere, avhengig av hensikten med samlingen og hvem som deltar. Den voksne som leder samlingene har en sentral rolle ved at det er den som bidrar til gruppeprosessen. Leder av samlingene må hele tiden observere hver enkelt ungdom, og samspillet mellom den enkelte og resten av gruppen. Hun/han har ansvar for at alle er oppmerksomme og lytter til hverandre, og at man i størst mulig grad bruker hverandres ressurser. Alle de voksne som er på samling har ansvar for å avklare, tolke, konfrontere, utfordre, støtte, undre og tilrettelegge. I tillegg er de voksne modeller, både som problemløsere og som bærere av verdier og holdninger. Konstruktive tilbakemeldinger er noe vi ser på som svært viktig i Stiftelsen Klokkergården, og som vi aktivt bruker på samlinger. Ungdommene vil ofte trenge hjelp til å finne alternative problemløsninger og handlingsmåter, og de vil trenge hjelp til å se de ulike konsekvensene av de alternativene den enkelte har eller velger. Vi ser det også som svært viktig å rette oppmerksomheten mot det ungdommene mestrer, og støtte opp om ressurssidene til hver enkelt ungdom. Det er helt nødvendig for dynamikken i gruppen at de voksne er aktive med hensyn til å gi ungdommene tilbakemeldinger på arbeidsinnsats, mål og atferd. Forutsetningen for å kunne gi gode tilbakemeldinger er at de voksne er gode observatører og lyttere til alt hva ungdommene sier og foretar seg. Det er her viktig å se sammenhengen mellom det daglige miljøarbeidet og samlinger som et verktøy til refleksjon og endring. For at samlingene skal fungere som et terapeutisk virkemiddel er det en forutsetning at de er preget av respekt og ydmykhet. Dette for at gruppen som helhet skal være med på å se og hjelpe det enkelte individ 73. Motiverende Intervju Motiverende Intervju (MI), er en metode som anvendes i samtaler for å jobbe med ungdommens ambivalens, motivasjon og engasjement for endring. MI er en samarbeidsrettet samtalestil med fokus på å løse ambivalens samt øke mestringsopplevelser. Metoden vektlegger at man viser respekt for ungdommenes selvbestemmelse og utforsker deres egne tanker og atferd gjennom samarbeid. Vi lytter med aksept, empati og interesse for å få fram ungdommens syn på situasjonen. Det er viktig å ha tiltro til ungdommens evne til selv å finne gode løsninger, uten å argumentere/overtale. I MI legges det stor vekt på og utforske og løse den ambivalensen ungdommene opplever eller kjenner på i forhold til å endre atferd- og livsforandringer. Gjennom å få tak i deres ambivalens får vi som samtalepartnere mulighet til arbeide med den siden i dem som stritter imot endring. Vi tenker at ungdommene trenger å høre seg selv si noe om hvorfor de skal endre på ting. Det de selv sier er en avspeiling av hva de ser, mener, tenker og føler. Det er ikke alltid så viktig at vi som hjelpere får sagt noe vi mener er klokt og viktig, tvert imot er det om å gjøre å styre unna impulsen til å korrigere. Teknikker som ansatte i Stiftelsen Klokkergården anvender i en slik samtalestil er blant annet: - Bekreftelse, vise ungdommen at vi som samtalepartnere setter pris på deres kompetanse, styrke og anstrengelser. - Åpne spørsmål, innledes med ”hvordan”,” hva”, ”på hvilken måte”, og ”fortell”. Vi er på jakt etter fortellende svar for å skape et samtalerom hvor ungdommen er den mest aktive samtalepartneren. - Refleksjoner/speiling. - Styrke mestringstillit ved å undersøke hvordan ungdommen selv tror at et problem kan løses. 73 Dette er igjen et samspill og en pågående prosess som hele tiden beveger seg mellom gruppen og individet. Side 58 - - - Rulle med motstand ved å akseptere hva ungdommen formidler samtidig som man ser det bakenforliggende budskapet og bruke refleksjoner og åpne spørsmål. Tilby informasjon i dialog uten å moralisere, etter at man har utforsket hva ungdommen allerede vet. Oppsummeringer under og etter samtalen, sjekke om vi og ungdommen har samme oppfattelse og speile ungdommen i oppsummeringen. MI blir brukt i ulike sammenhenger i behandlingen, dette gjelder blant annet aktivt som en del av det Daglige miljøarbeidet, i individuelle samtaler, på motivasjonsturer og i henhold til målarbeid 74. En vil kunne spore elementer av MI i stort sett alle deler av vårt arbeid med ungdommen. Motivasjonsturer I visse situasjoner har ungdommen, av ulike grunner, behov for å intensivere behandlingen. Dette kan skje på huset ved at ungdommen har en spesiell voksen og forholde seg til, eller at ungdommen blir tatt ut av huset med en eller to voksne for en kortere periode. Stiftelsen Klokkergården har egne, godkjente enheter, som benyttes ved slike anledninger. Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne arbeide konsentrert og uten forstyrrelser med konflikter eller problemer som har oppstått raskt, eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at hun/han og fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. I situasjoner hvor man ser det nødvendig å skjerme ungdommen vekk fra huset, må man kontakte Kollektivleder. Dette kan være situasjoner hvor ungdom er utagerende, ruset eller til fare for seg selv eller andre. Når ungdommer kommer til rette etter rømming, skal de voksne vurdere situasjonen og iverksette tiltak for å ivareta ungdommen og sørge for et rusfritt og trygt miljø. Tiltakene skal fremme normalfungering og stimulere til nytenking både i ungdomsgruppen og for den som har rømt. For å sikre en positiv tilbakeføring til kollektivet og ungdomsgruppa iverksettes motivasjonstur utenfor kollektivet. Vi samarbeider også med eksterne samarbeidspartnere når det kommer til slike situasjoner. Dette kan være foreldre/foresatte, saksbehandlere, psykolog, lege og lignende. Når en ungdom skal på en motivasjonstur, er det viktig at turen har en helt avklart målsetning, altså hva som ønskes oppnådd. Denne målsetningen skal være så konkret og avgrenset som mulig, for å unngå misforståelser. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. Målet kan imidlertid forandre seg i løpet av turen, dette kommer helt an på hva de voksne i samarbeid med ungdommen ser som hensiktsmessig. En motivasjonstur er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid. Før ungdommen skal tilbake på kollektivet skal han/hun ha satt seg opp mål ut i fra det de har jobbet med på turen. Mange ungdommer vil gjerne fortest mulig tilbake på kollektivet, og framstår som svært samarbeidsvillige for å bli fortest mulig ferdig med turen. Det er opp til de voksne på turen å avgjøre om målene som er satt opp, er realistiske i forhold til ungdommen, og om han eller hun kan stå for det de sier. 74 For mer informasjon om de ulike delene av behandlingen, er det gitt en mer utfyllende beskrivelse i ulike deler i dette kapittelet. Side 59 Turen skal avsluttes med en samling på kollektivet. Ungdommen skal selv fortelle hvorfor hun/han har vært på tur, hva de har jobbet med, og hvordan det skal bli framover. De andre ungdommene får mulighet til å uttale seg om det som har vært, og det som skal skje framover. Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra motivasjonsturen med følelsen av å ha blitt ivaretatt og ha bearbeidet bakgrunnen for turen. I etterkant av en slik hendelse er det viktig å evaluere sammen med ungdommen; hva har ungdommen lært, hvordan skal det bli framover, er det noe som kunne ha blitt gjort annerledes. Stiftelsen Klokkergårdens erfaring er at slike tiltak i stor grad er med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Prosedyre for motivasjonstur Ivaretakelse av ungdom med annen etnisk bakgrunn Stiftelsen Klokkergården tar også imot ungdommer med annen etnisk bakgrunn enn norsk. I den forbindelse har Stiftelsen erfaring med at de metodene og verktøyene en bruker i behandlingen er funksjonelle også for disse ungdommene. Det vil like fullt være praktiske endringer som det vil bli tilrettelagt for. 75 I tillegg søker en veiledning hos ulike instanser som innehar den kompetansen en ønsker. Her har vi i første omgang et tett samarbeid med ungdommen selv, dens familie og barneverntjenesten for å avdekke om det er noe vi trenger økt kompetanse på. Hovedkontaktarbeid (ungdomsansvarligrollen) Kollektivet benytter ikke betegnelsen særkontakter. Årsaken til det er at turnusen og arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra kollektivet i perioder, og vi ønsker ikke at kontakt og progresjon skal være personavhengig. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille på. Kollektivet bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, og hver ungdom har minimum en ungdomsansvarlig, noen ganger to etter behov. Da går disse i motsatt turnus av hverandre. Det er ungdomsansvarlig som har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. Ut over dette har ungdomsansvarlig en del praktiske oppgaver knyttet til rollen 76. Anvendelse av tiltaksplan og handlingsplan i det daglige arbeidet Handlingsplanen skrives med utgangspunkt i tiltaksplanen fra barneverntjenesten. Stiftelsen Klokkergården har handlingsplanen som et sentralt verktøy i forhold til planlegging, gjennomføring og evaluering av ungdommens behandlingsforløp. Handlingsplanen er et dokument som skal beskrive ungdommen ut fra dagens situasjon og ønsket utvikling for de neste 6 måneder. Grunnlaget for handlingsplanen er barnevernets tiltaksplan, ADADintervju, samt kartlegging og observasjoner av ungdommen i fellesskapet. Sammen med dette er innhenting av informasjon direkte fra ungdommen og foreldre med på å danne et godt grunnlag for utarbeidelse av handlingsplanen. Brukermedvirkning står sentralt i arbeidet med handlingsplan. Ved 75 76 Eksempel her vil være Halal kjøtt, vegetarianere mm. Se Håndbok fag for mer informasjon rundt dette. Side 60 å involvere ungdommen selv og betydelige omsorgspersoner i informasjonsinnhenting vil det anerkjenne flere parter som en aktiv del av ungdommens behandling, samt kvalitetssikre handlingsplan som dokument. Tiltaksplanen er et viktig grunnlag for utforming av handlingsplan, og det er viktig at gjeldene handlingsplan er forenlig med målene og utviklingsønskene som er satt av barnevernet. Handlingsplan skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen, og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument, og skal synliggjøre endringer og utviklingen til ungdommen. Den første handlingsplanen skrives innenfor de seks første ukene fra ungdommen har kommet til kollektivet. Påfølgende handlingsplaner skrives så hver sjette måned. I disse seks månedene brukes den gjeldene handlingsplanen aktivt i ungdommens behandling. Fokusområdene som evalueres i handlingsplanen er: fysisk helse og aktivitet, psykisk helse, skole, arbeidstrening og opplæring, familie, nettverk, rus og kriminalitet, atferd og identitet, selvstendighetstrening. På bakgrunn av disse fokusområdene settes det opp aktuelle og reelle mål for ungdommen, disse målene utformes i samarbeid mellom ungdommen selv og voksen fra kollektivet. Hovedmålene i handlingsplanen er livslange og står gjennom hele oppholdet. Delmålene skal kunne oppnås innen 3 – 12mnd. Tiltakene skal beskrive de metodene kollektivet har for at ungdommen skal kunne nå sine mål. De gjeldene målene evalueres og det tilrettelegges for å få gjennomført ønsket progresjon i takt med utviklingen til ungdommen og i samarbeid med kollektivet, foreldre/foresatte eller andre sentrale involverte. På denne måten evalueres handlingsplanen kontinuerlig gjennom individuelle samtaler mellom ungdom og ansatte på kollektivet og ukentlig kontakt med foreldre/foresatte. Hele handlingsplanen blir fornyet og evaluert etter seks måneder hvor det da blir skrevet og utformet en ny på bakgrunn av den forrige og videre ønskelige mål i videre prosesser. Handlingsplanen og tiltaksplanen tas med på ansvarsgruppemøter hvor foreldre/foresatte, BUF-etat og barnevernstjeneste er tilstede. Barnevernet og fagteam i BUF-etat får tilsendt eksemplarer av de ferdig utarbeidede handlingsplanene. Prosedyre for utarbeidelse av handlingsplan. Prosedyre for evaluering av handlingsplan. Evaluering av det faglige arbeidet og ungdommenes, deres familiers, barneverntjenestenes og fagteamenes medvirkning i evalueringen og utviklingen av det faglige arbeidet Det blir holdt jevnlige samarbeidsmøter mellom barneverntjeneste, fagteam og Stiftelsen Klokkergården. Dette er møter som ungdommen, og eventuelle familiemedlemmer er med på. Disse ansvarsgruppemøtene blir avholdt for å evaluere behandlingen, og legge eventuelle nye planer framover. Vi ser det som ønskelig å avholde disse møtene på de ulike kollektiv som ungdommen er tilknyttet. Dette er først og fremst for at de hjelpeinstansene som er knyttet til ungdommen skal få en mulighet til å treffe ungdommen i sitt behandlingsmiljø, noe som vi ser er en viktig trygghetsfaktor for ungdommer plassert hos oss. Når ungdommen avslutter oppholdet på kollektivet blir endt sluttevaluering av handlingsplan og vurderinger rundt ungdommens behandlingsforløp samlet i en sluttrapport. Denne rapporten tar for seg de samme fokusområdene som er med på å utforme handlingsplanen. Sluttrapporten er en rapport som skrives ene og alene av en voksen fra kollektivet, ungdommen har ikke samme innflytelse som i handlingsplanen. Sluttrapporten skal skildre ungdommens utvikling og synliggjøre kollektivets tanker om hva som er viktig for ungdommen videre. Sluttrapport sendes til barneverntjeneste og fagteam i BUF-etat. Side 61 2.3.6. Individualterapi Alle ungdommene som plasseres i Stiftelsen Klokkergården får tilbud om å gå i individualterapi hos psykolog. Psykolog Roy Stunes og psykolog Håkon Kagnes gir dette tilbudet til ungdommene i våre kollektiv i region øst, psykolog Wenche Søvik Myklebust for ungdommene i våre kollektiv i region vest. Stokkekollektivet benytter seg av fastlegeordningen, der fastlegen henviser ungdom til psykologbehandling. 2.3.7. Oppfølging av skole og opplæring Ungdommene i vår målgruppe har ekstra pedagogiske behov ut i fra ulike grunner som vanskelige familieforhold og traumatiske livserfaringer 77. I tillegg har deres atferds- og rusproblematikk, samt tidligere plasseringer, bidratt til at ungdommen i lengre perioder har hatt stort fravær fra skolen. Stiftelsen Klokkergården innhenter derfor tidligere skolepapirer og tilrettelegger for at ungdommene gjennomfører en pedagogisk kartlegging. Våre erfaringer er at ungdommenes kognitive evner og ferdigheter for å kunne mestre skolegangen varierer veldig. Informasjonsinnhentingen og den pedagogiske kartleggingen skal sikre et godt individuelt skoletilbud. Variasjon i ungdomsgruppas skoleerfaringer og ferdigheter gjør at vi har to ulike tilnærmingsmåter å møte elevene på. Noen ungdommer trenger tilrettelegging og spesialundervisning. Det er her snakk om individuelle vurderinger og behov med variasjon i omfang og varighet. Andre ungdommer kan beskrives som «underytere» som gjennom støtteundervisning raskere vil kunne tette kunnskapshullene 78. Skolens sentrale funksjon i ungdomstiden og i tilpasning til voksenlivet gjør at Stiftelsen har stor oppmerksomhet rundt ungdommens skolegang. Det er her snakk om muligheten for å erverve seg kompetanse til videre utdanning eventuelt arbeid. Stiftelsen Klokkergården ser på som like sentralt hvordan skolearenaen er et område for å trene på bygging av relasjoner i prososiale jevnaldermiljø. Vår erfaring tilsier viktigheten av dette i det identitetsskapende arbeid hos den enkelte, gjennom å ha tilhørighet og være deltaker i en skolesituasjon. Imidlertid har mange av ungdommene nederlagshistorier knyttet til skolegang, både når det gjelder det sosiale og det faglige. Stiftelsen ser det derfor som avgjørende å bruke riktig tiltak og nok tid for å imøtekomme ungdommens behov. Vi ønsker å gi den enkelte aldersadekvate utfordringer knyttet til sin skolesituasjon, her ønsker vi progresjon i utfordringene. Stiftelsen Klokkergårdens metoder og virkemidler som brukes er elevgruppe i arbeidslag, støtteundervisning og overføring til ekstern skole/bedrift. Parallelt arbeider vi med å gi ungdommene erfaringer i form av for eksempel praksisplass i ulike bedrifter, slik at de kan finne motivasjon og ta valg i forhold til utdanningsforløp. Vår målsetning er at ungdommene skal oppleve mestring og ha engasjement i skolearbeidet. Melderutiner Ved inntak av nye ungdommer, blir ungdommene innmeldt og registrert som elever til fylkeskommunen der kollektivet ligger. Fylkeskommunen der kollektivet ligger, har ansvar for å være i dialog med ungdommens hjemfylke. Skoleansvarlig Hvert enkelt kollektiv har egen skoleansvarlig. Skoleansvarlig skal sikre at kollektivet har et godt samarbeid med internskolene våre og de eksterne skolene ungdommene til en hver tid går på. En annen sentral funksjon til skoleansvarlig er å sikre at Stiftelsens prosedyre for ivaretakelse av ungdommens skolegang blir fulgt og jevnlig evaluert. I det Daglige arbeidet kommer dette til utrykk i å sørge for at kollektivet hjelper den enkelte ungdom med å holde engasjementet og strukturen i sitt 77 78 Höjer, Ingrid (2013) Young people in public care: Pathways to education in Europe (YIPPEE). Ogden, Terje (2013) Forhold som hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang. Side 62 skolearbeid, samt at de voksne skal stille klare forventninger til den enkeltes skoleprestasjoner og progresjon. Elevgruppe i arbeidslag Arbeidslag er den Daglige pedagogiske opplæringen for ungdommene den første tiden i behandlingsforløpet. Fagansvarlig for arbeidslag sikrer det faglige innholdet og den individuelle tilretteleggingen. Arbeidslag tjener flere formål. Det første er å gi praktisk opplæring i innhold til den enkeltes individuelle opplæringsplan (IOP). Arbeidslag er delt inn i innelag og utelag. I tillegg er fysisk aktivitet fast innslag to ganger i uken. Innelaget står for driften av husholdningen, både når det gjelder renhold, vedlikehold og kjøkkenarbeid. Utelaget står for vedlikehold av bygninger, biler, utstyr og hagearbeid, samt trening og stell av dyrene på de aktuelle kollektiv. Fokus i arbeidet er å forberede og motivere ungdommen til videre skolegang. De fleste ungdommene som kommer til oss har behov for opplæring i elementære ferdigheter, både sosiale, praktiske og strukturelle. På skolearenaen er det viktig å kunne forholde seg til faste rutiner og ta imot instrukser og beskjeder fra voksne. I tillegg trenes utholdenhet og konsentrasjon som et ledd i den skoleforberedende delen. Det andre formålet med arbeidslag er å være en arena for det behandlingsrettete arbeidet. Ungdommen får gjøre seg kjent med og bruke verktøyene vi bruker i kartleggingsarbeidet 79. Videre får ungdommene informasjon og opplæring i våre metoder, og hvordan de kan nyttiggjøre seg disse i sin egen behandlingsprosess. Strukturen i dette arbeidet er bygget opp rundt de 12 karakteregenskapene i ID-Mission80. Egenskapene og de tilknyttede ferdighetene blir integrert i ungdommenes arbeid med egen historie 81 og målarbeid 82. Arbeidslag består også av egne prosjektdager hvor prosjektene blir tilpasset behovet til ungdomsgruppa, samfunnsorientering, de fire årstidene, høytider og merkedager. Både opplevelsene det gir å gjøre praktisk arbeid sammen, og den tette voksenkontakten i det behandlingsrettede arbeidet er sentralt i alliansebyggingen 83 mellom voksne og ungdom. Arbeidslag gir tid, rom og fleksibilitet til å danne gode samtaler, gi opplevelser og tilby nye erfaringer. Samtidig som ungdommene gjennom de praktiske oppgavene ansvarliggjøres i forhold til fellesskapet. For å skape en ramme rundt arbeidslag gjennomføres det en samling 84 ved arbeidslagets start og en ved slutt. Disse samlingene har fokus på å lære ungdommene å planlegge, strukturere, dele erfaringer og gi hverandre tilbakemeldinger. Organisering av skoletilbudet Det er fylkeskommunen som plikter å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i institusjoner etter barnevernloven, jfr. Opplæringslova § 13-2. Dette medfører at skoletilbudet i Stiftelsen Klokkergården er ulikt organisert med enkelte forskjeller ved våre ulike kollektiv, avhengig av hvilken fylkeskommune som har ansvar. Ved våre kollektiv i Hedmark gis et skoletilbud der Solør videregående skole i samarbeid med Åsnes kommune er ansvarlig for skolen. Elever i grunnskolepliktig alder får tilbud om grunnskoleopplæring 79 Se punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 46). Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (ID-mission) (s. 44) og 2.3.5 Metoder (Identitet – holdningsarbeid og ferdighetstrening) (s. 52). 81 Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeid med den ekeltes historie) (s. 53). 82 Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeid med utviklingsmål) (s. 54). 83 Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeidsallianser) (s. 50). 84 Se punkt 2.3.5 Metoder (Samlinger/gruppemetoder) (s. 57). 80 Side 63 gitt på Klokkergården-kollektivet. Elever på grunnskolenivå har 30 timer undervisning pr. uke. Fagog timefordelingen er i henhold til Kunnskapsløftet. Elever i videregående alder får tilbud som delkurselever der skoletilbudet er rettet mot fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, naturfag og kroppsøving) på yrkesfaglig studieretning. Dette tilbudet gis også på Klokkergården-kollektivet. Ved våre kollektiv i Sogn og Fjordane gis et skoletilbud ved Stiftelsen Klokkergården skole. Stiftelsen Klokkergården skole er offentlig godkjent etter Opplæringslova § 2-12. Elever i grunnskolepliktig alder får tilbud om grunnskoleopplæring 30 timer/uke gitt på Måløykollektivet. Fag- og timefordelingen er i henhold til Kunnskapsløftet. Tom. skoleåret 2013/-14 var det egen lærer ansatt på Stokkekollektivet. Fra oppstart skoleåret 2014/-15 vil ungdom i grunnskolealder som bor på Stokkekollektivet være tilknyttet lokal skole eller SMI-skolen i Vestfold. Ungdom i videregående alder er i Sogn og Fjordane og Vestfold elever ved eksterne videregående skoler med en tett og nær oppfølging i fra Stiftelsen Klokkergården. Elever i videregående alder som ikke er innsøkt eller har fått tildelt plass i den videregående skolen, har tilbud og mulighet til å delta i grunnskoleopplæringen på 30 timer/uke. Dette for å oppfriske kunnskaper og tette kunnskapshull. Ved alle våre kollektiv er det mulighet til å kunne være elev i den ordinære grunnskolen eller videregående skolen, forutsatt at det er vurdert som den beste løsningen for ungdommen. Dette blir vurdert kontinuerlig og individuelt. Opplæring i bedrift Stiftelsen Klokkergården har et etablert nettverk med bedrifter i sine nærmiljø. Dette gir muligheter til en praktisk opplæring og arbeidserfaring i bedrift for elever i videregående skolealder dersom de ikke lenger ønsker å gå på skole. Ungdom som går på videregående skole får også tilbud om opplæringsavtale i bedrift. Dette er et kombinert opplæringsløp som er delt med teori på skolen og praksis i bedrift. Ungdommene som går første året på videregående skole som velger et slikt løp får dermed muligheten til å starte som lærling i bedrift allerede det første året. Leksehjelp og oppfølging av skoleprestasjoner Ungdom som går på intern- eller ekstern skole, får tilbud om leksehjelp på kollektivet de tilhører. Dette er enten organisert i gruppe eller individuelt. Det er skoleansvarlig som sørger for at strukturen blir ivaretatt. I denne sammenheng er det snakk om å bruke de ulike ressursene som ligger i voksengruppa på det enkelte kollektiv. Samarbeid med interne/eksterne skoler For elever som går på videregående skole utenfor kollektivet er det den enkelte skole som i utgangspunktet er ansvarlig for den enkelte elev. Dette ansvaret gjelder også med tanke på videre søknad til videregående opplæring. Likevel bistår Stiftelsen Klokkergården hver enkelt ungdom med å søke om plass i videregående opplæring innen de frister som er satt. Når ungdommene starter på ekstern skole/lærebedrift etablerer skoleansvarlig et tett samarbeid rundt den enkelte ungdommen med den spesifikke skolen/lærebedriften. I tillegg deltar Stiftelsen på inntaksmøte med skolen/lærebedrift hvis dette er ønskelig fra ungdommen. Her har vi et fleksibelt samarbeid som uttrykkes på ulike måter. Dette varierer fra telefonkontakt til mer formelle samarbeidsgrupper knyttet til den enkelte ungdom. Kollektivet stiller også opp på foreldremøter samt fellesmøter som er i regi av den eksterne skolen. Skolene/bedriftene i nærmiljøet til kollektivet kjenner Stiftelsen godt gjennom mange års samarbeid. Prosedyre for ivaretakelse/oppfølging av ungdommenes skolegang. Prosedyre for elevgruppe i arbeidslag. Side 64 2.3.8. Familie og nettverksarbeid En familie der ungdommen over lang tid har hatt et avvikende livsmønster, med unndragelse av omsorg, skoleskulk, rusmisbruk og kriminalitet, er vanligvis en familie i krise. En viktig del av vårt arbeid er å gjenopprette positive kontakter mellom ungdom og foreldre/foresatte, og vi motiverer til samvær mellom familie og ungdom på kollektivet. Familiearbeidet i Stiftelsen foregår både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes, og får hjelp til å bearbeide forholdet dem i mellom. De fleste foreldrene/foresatte ønsker et godt forhold til sine ungdommer og de fleste ungdommer ønsker et godt forhold til sine foreldre. Det å ha rusmisbruk/atferdsproblem i familien gjør noe med hele familiesystemet og preger hvert familiemedlem og samhandlingen dem imellom. Disse konfliktene har ofte utviklet seg over tid og kan virke overveldende og vanskelige å komme ut av. De fleste familier vil trenge hjelp for å kunne bearbeide vonde opplevelser og utvikle ny tillit og nye samværsformer. Det er avgjørende for ungdommens utvikling at foreldrene/foresatte er godt informert og opplever seg som deltagende og sentrale i forandringsprosessen. Familiearbeidet i Stiftelsen bygger på en forståelse av at familiene til ungdommene er viktige samarbeidspartnere i behandlingsprosessen og i ungdommens liv. Stiftelsen ser det som en viktig del av arbeidet å gjenopprette/opprettholde positive kontakter mellom ungdommen og foreldrene/foresatte, og motiverer til samvær både på kollektivet og i hjemmet. Vi ønsker å inkludere foreldre/foresatte og søsken i fellesskapet, gjennom deltakelse i aktiviteter og seminarer. Målsetningen er å skape samhold og trygghet i foreldregruppa/søskengruppa, og tilrettelegge for arenaer der det kan være mulig for utveksling av erfaringer og refleksjoner rundt aktuelle temaer. Forvern Foreldre/foresatte til alle ungdommene som blir plassert i Stiftelsens tiltak får tilbud om forvern. De ansvarlige for forvernet har nært samarbeid med barneverntjenesten, korttidskollektivet og langtidskollektivet, og er kontinuerlig oppdatert på utviklingen til ungdommen. Forvern inneholder felles informasjonsmøte pluss tilbud om oppfølgingssamtaler. Samtalene er et tillegg til den kontakten foreldre/foresatte har til kollektivet ungdommene er plassert i. Felles forvernmøte for foreldre/foresatte blir gjennomført i forbindelse med inntaksleiren. Det finner sted i administrasjonen i Oslo. Forvernets intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om Stiftelsen før plasseringen. Målet vårt er å trygge dem på at deres ungdom blir tatt godt hånd om og får et seriøst, faglig og tilrettelagt behandlingstilbud. Informasjonsinnhenting Erfaring har vist oss at der foreldrene har deltatt aktivt i forandringsprosessene til ungdommene, har dette vært en medvirkende faktor til at endringen har vart over tid. Stiftelsen ønsker å gjennomføre en samtale med foreldre/foresatte på deres hjemmebane i starten av ungdommens behandlingsforløp. En ansatt fra kollektivet ungdommen er plassert på gjennomfører denne. Dette for at foreldre/foresatte skal kunne stille spørsmål om Stiftelsen, kollektivet, behandlingsforløpet og komme med sine forventninger. Det at foreldrene får prate med noen som er i direkte kontakt med deres ungdom er noe vi mener vil skape mer trygghet og et tettere samarbeid fra starten av. Slik vi ser det er det ofte foreldre/foresatte som kjenner ungdommen best, så vi ønsker å høre foreldrenes opplevelse av historien og bakgrunnen til ungdommen før plassering. Vi vil også høre deres tanker Side 65 om hva som er viktig for deres barn framover. 85 Dersom denne samtalen av ulike grunner ikke kan gjennomføres blir samtalen gjennomført ved foreldres/foresattes første besøk på kollektivet. Vår erfaring er at foreldre/foresatte er slitne når ungdommene kommer til kollektivet, de har hatt en tung periode før plassering, og vært igjennom vanskelige prosesser. I overgangen hvor ungdommen flytter til kollektivet kan det være vanskelig for foreldre/foresatte å gi ifra seg det Daglige ansvaret for sin ungdom, og tilliten mellom kollektivet og foreldre/foresatte må bygges opp. Mange foreldre/foresatte har behov for å snakke om tiden før plassering. Ut i fra målsetningen med plasseringen ønsker vi å høre foreldrenes/foresattes tanker om behandlingsforløpet. Det er viktig at foreldre/foresatte involveres gjennom hele behandlingsforløpet, da det kontinuerlig blir tatt stilling til hvor ungdommen er i sin prosess og hva som er til det beste for ungdommen videre. 86 Familiebesøk Vi oppfordrer familien til jevnlig å komme på besøk til kollektivet. Vi ønsker at familiene skal se og oppleve stedet ungdommen deres bor og bli kjent med de som er rundt ungdommen til Daglig. En gang i året arrangerer Stiftelsen Klokkergården (øst for seg, vest for seg og sør for seg) familiehelg. Dette blir stort sett lagt til sensommer/høst. Dette er en helg hvor en har fokus på aktiviteter og hygge, og relasjoner står i fokus. Stiftelsen Klokkergården erfarer at via felles positive opplevelser, styrkes forholdet mellom både familie og behandlingssted, ungdom og foreldre/foresatte. Her legges det opp til at både småsøsken og annen nær familie kan delta. Lokalområdet rundt kollektivet blir benyttet, og programmet er lagt på forhånd. Veiledning av foreldre/foresatte Stiftelsen Klokkergården erfarer at hyppig kontakt gir trygghet og legger til rette for å veilede foreldre/foresatte. Kollektivet har ukentlig kontakt med foreldre/foresatte. Den ukentlige telefonsamtalen inneholder oppsummering av uka til ungdommen, prosesser de står i og videre planer framover; som planlegging av hjemreiser, praktiske ting osv. I tillegg blir foreldres/foresattes tanker om behandlingsfokuset og videre behandling etterspurt. Informasjon fra samtalene tas videre i handlingsplanen til ungdommen. 87 Foreldrene/foresatte har alltid mulighet til å ringe kollektivet om det dukker opp spørsmål underveis, og ekstra veiledning i tunge perioder kan avtales. Dersom tilbakeføring til hjemmet etter endt behandling er aktuelt er kollektivet i jevnlig dialog med foreldre/foresatte om dette i god tid før tilbakeføringen finner sted. Familiesamtale/oppklarende samtale (trepartssamtale) Familiesamtale er en samtale som gjennomføres med ungdommen, foreldre/søsken og en av de ansatte på kollektivet. Stiftelsen oppfordrer til flere familiesamtaler i løpet av oppholdet og tidlig oppstart av disse. Familiesamtale er en planlagt og målrettet samtale. Ungdommen oppfordres til å dele deler av sin historie og sine tanker om behandlingen og veien videre. Familien oppfordres til å dele sin versjon av historien til ungdommen, og får mulighet til å stille spørsmål. Samtalen blir i stor grad styrt av den ansatte fra kollektivet, og strukturen er tydelig. Han/hun har ansvar for å forberede begge parter, forklare hvilke retningslinjer som gjelder under en slik samtale og styre ordet. Det er 85 Se punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 46). Se punkt 2.3.5 Metoder (Anvendelse av tiltaksplan og handlingsplan i det daglige arbeidet) (s. 60) og punkt 9.3 Foreldrenes medvirkning (s. 100). 87 Se punkt 2.3.5 Metoder (Anvendelse av tiltaksplan og handlingsplan i det daglige arbeidet) (s. 60). 86 Side 66 svært viktig at alle får en god opplevelse under samtalen. At den ansatte er ordstyrer gir rom for å ha kontroll på hvem som snakker, mulighet til å gi pauser og styre unna store konfliktområder. I tillegg kan den ansatte gi beskjed når samtalen nærmer seg slutten, og oppsummere underveis. Stiftelsens erfaring er at slike samtaler gir rom og mulighet for en ny start for ungdommen og foreldrene, og en mulighet til å legge ting bak seg. Det er viktig for begge parter å få en forståelse for hvordan den andre har opplevd situasjonen, dette kan også være med på å korrigere ens eget bilde over ting som har skjedd. Hjemreiser Foreldre/foresatte, ungdommen og kollektivet skriver under på en hjemreisekontrakt på første ansvarsgruppemøte der det står hvem som er ansvarlig for hva. Før ungdommene begynner med hjemreiser ønsker vi at ungdommene skal ha «landet» på kollektivet og vært igjennom kartleggingsfasen. 88 Etter kartleggingsfasen kan det søkes om å dra på hjemreise en helg i måneden. Der skriver ungdommene målsetningen med hjemreisen, som kan være å ha trepartssamtale med foreldre/foresatte. Foreldre/foresatte blir alltid ringt før kollektivet godkjenner hjemreise. Foreldre/foresatte blir spurt om de er klar for å få ungdommen hjem, om det er noe spesielt de trenger i forhold til støtte og veiledning. Det er viktig for alle parter at foreldre/foresatte føler seg trygge på å få hjem ungdommen. Når hjemreisen er godkjent må ungdommen skrive en detaljert hjemreiseplan i samarbeid med kollektivet og foreldre/foresatte. Mange av våre ungdommer sliter med dårlig impulskontroll og er i en ambivalent fase til rus. Vår erfaring er at det å lære seg å planlegge minsker sjansene for å møte på uforutsette utfordringer som ungdommen ikke er klar for å møte. Ved de første hjemreisene følger det alltid med en ansatt fra kollektivet og de første hjemreisene har til hensikt å forbedre eller avklare forholdet til familien. Fokuset på hjemreiser er at de skal være vellykkede, at ungdommen skal få gode mestringsopplevelser. Den ansatte som er med hjem bruker også tid på å snakke med/veilede foreldre der det er behov for det. Etter hvert vil nettverk være en del av det ungdommen jobber med på hjemreiser; å vedlikeholde positivt nettverk og avslutte kontakt med negativt og destruktivt nettverk. Kollektivet ringer alltid foreldre/foresatte i etterkant av hjemreisen for å oppsummere hva som har vært bra og om det er noe de skulle ønske var annerledes. Samtalene gir oss mulighet til å veilede og drøfte nye strategier i de situasjoner foreldrene/foresatte opplever som vanskelige. Dette er med på å bygge opp foreldrekompetansen og endre samspillet mellom ungdommen og foreldre/foresatte. Familieseminar Det arrangeres felles familieseminarer to ganger i året, der ungdommene med foreldre og/eller andre viktige voksenpersoner, søsken over 15 år, og de voksne fra kollektivet, samles. Begge samlingene avholdes utenfor kollektivet med planlagte faglige temaer og diskusjoner og vi inkluderer foreldre/foresatte i ungdommens historie og målarbeid. Familiene får muligheten til å møte de andre familiene, ungdommene og dele erfaringer med disse. Kontinuerlig samarbeid mellom kollektiv og foreldre/ foresatte Under oppholdet skal foreldrene/foresatte gis nødvendig informasjon om hvordan ungdommen har det og hvordan utviklingen går, og om mulig trekkes med på målarbeidet. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen er ansvarlig for å kontakte foreldre/foresatte for en ukentlig rapport. 89 Utover dette tar vi kontakt dersom det oppstår uforutsette ting med ungdommen. Dersom ungdommen er over 18 år, kan de gi kollektivet taushetsplikt overfor foreldrene. Dette ser kollektivet oftest på som en uheldig situasjon, og vil motivere ungdommen til åpenhet overfor foreldre/foresatte. 88 89 Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42). Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (veiledning av foreldre/foresatte) (s. 66). Side 67 Stiftelsen er opptatt av at foreldre/foresatte og ungdom har en direkte og ærlig tone seg imellom, og at det kan oppleves som trygt. Vår erfaring er at ungdom profitterer på at viktige voksenpersoner, som foreldre/foresatte, saksbehandlere og de ansatte i kollektivet, er samkjørte, har åpne diskusjoner og er enige i de avgjørelser som tas. Ved at alle parter har en tett dialog og er samkjørte vil det være mer forutsigbart for ungdommen, det vil også bidra til at det blir en kontinuitet i ungdommens oppdragelse. Vi vektlegger at erfarne voksne i kollektivet får større ansvar for familiearbeidet. Familiearbeid er et av fokusområdene i faseprogrammet. 90 Her er en oversikt over progresjonen i arbeidet. Fase: Kartleggingsfasen Målsetning familiearbeid: Ungdommens relasjon til familie og andre voksne omsorgspersoner er kartlagt. Ungdommen har jevnlig kontakt med positive omsorgspersoner i og utenfor familien. Metode: Arbeidslag Samling Individuell samtale Grovryddingsfasen - Ungdommen forteller rushistorien til foreldre/foresatte. Ungdommen og foreldre/foresatte har en formålstjenlig og konstruktiv kontakt. - Ungdommen og søsken har en formålstjenlig og konstruktiv kontakt. Ungdommen og foreldre/foresatte har oppklart fortiden. - Ungdommen har en formålstjenlig og konstruktiv kontakt med foreldre/ foresatte og søsken. - - Nettverksfasen - - Selvstendighetsfasen 90 - - - - Arbeidslag Samling Individuell samtale Besøk/hjemreiser Individuell samtale Samling Besøk/hjemreiser Individuell samtale Samling Fritid Skole/praksis Besøk/hjemreiser Verktøy: Historiearbeid Målarbeid Besøk i avd./Tlf.kontakt Familiesamtaler Tilbakemeldinger Observasjon Genogram Tidslinje Tankekart Konsekvenskartlegging (ART) Sosial ferdighetstrening Historiearbeid Målarbeid Observasjon Tilbakemeldinger Familiesamtaler Familiehelg Genogram Hjemreisekontrakt Hjemreiseplan Tidslinje Nettverkskart Tankekart Pos. og neg. lister Konsekvenskartlegging ART Historiearbeid Målarbeid Observasjon Tilbakemeldinger Familiesamtale Familiehelg Genogram Hjemreisekontrakt/-plan Konsekvenskartlegging ART Målarbeid Familiesamtaler Observasjon Tilbakemeldinger Konsekvenskartlegging ART Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42). Side 68 Høytidsmarkeringer Mange av ungdommene har mistet en del av sin barndom, dette er det viktig å ta igjen. Vi mener derfor at det er viktig å markere høytider, skille mellom hverdag og ”fest”, gi ungdommene en god opplevelse av tradisjoner og oppleve skillet mellom voksnes ansvar og barns ansvar. Bursdager markeres med god middag og gave. Julen er en viktig høytid i kollektivet. Det er viktig at alle ungdommene får mulighet til å ta med seg sine egne tradisjoner inn i kollektivet. Vi bruker mye tid på forberedelser og ønsker at ungdommene skal få positive erfaringer rundt tradisjoner og høytider. Familien til ungdommene blir alltid invitert til kollektivet på julelunsj 2. juledag. Ferier Kollektivet arrangerer ferieturer sommer og vinter. For nyere ungdommer blir det arrangert en innenlandstur om sommeren. Kollektivet på øst har også tradisjon for å dra en uke til Gotland, hvor de bor Hassela-kollektivet. På ferier blir det alltid lagt opp til ulike aktiviteter. For ungdom som skal tilbringe sin andre sommer på kollektivet, går ferieturen utenlands. Ungdommene kan komme med ønsker om hvor utenlandsturen skal gå. Avhengig av hvor ungdommen er i utviklingsprosessen har de mulighet til å reise på ferie med sine egne familier. Ungdommens foreldre/foresatte får informasjon om hvordan sommeren er lagt opp så snart sommerplanen er klar slik at de i god tid kan få planlegge sin egen ferie sammen med ungdommene. Ungdommens øvrige nettverk Det er en utfordring for mange ungdommer å gjenoppta og styrke positive relasjoner til personer i sitt nettverk. Dette arbeidet vektlegges i stor grad da vi vet at ungdommens mulighet til å lykkes med behandlingen øker dersom de har et godt og stabilt nettverk rundt seg. Spesielt viktig er dette i tilfeller der ungdommen er tenkt tilbakeført til hjemmet eller hjemkommunen. I fase 1, som er en kartleggingsfase, blir ungdommens familie og øvrige nettverk kartlagt. Målsettingen med dette er at ungdommen skal gjenopprette eller opprettholde en formålstjenlig kontakt også med andre viktige ressurspersoner i sitt nettverk. Det blir lagt til rette for kontakt og besøk, og at disse personene kan involveres i behandlingen i de tilfeller der det er hensiktsmessig. Det arbeides også for at ungdommen skal kunne ha kontakt med sine positive venner og for at disse relasjonene styrkes. I vårt behandlingsopplegg vektlegges arbeidet med å styrke ungdommenes nettverk og sosiale kompetanse. Vi har fokus både på hvilken kontakt de bør ha med sitt tidligere rusnettverk og hvilket nettverk de bør knytte seg til i framtiden. Når ungdommene kommer til kollektivet har vi en inntakssamtale med dem hvor vi kartlegger nettverket deres og får en oversikt over hvilke ressurspersoner de har rundt seg eller kan knytte til seg. Når det gjelder tidligere rusnettverk oppfordrer vi ungdommene til å avslutte kontakten med dem. Ved å ha kontakt med rusvenner vil ungdommene stadig vekk få påminnelser om hva som venter dem hjemme, de vil bruke mye tid på å bekymre seg om folk hjemme som ikke ønsker hjelp, og gamle rusvenner vil være en stor fristelse for dem når de flytter hjem igjen. Den første perioden på kollektivet får ikke ungdommene ringe gamle rusvenner, og de oppfordres til å bryte kontakten gjennom brev. Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til siden. Gjennom samtaler og skriving av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Side 69 Arbeidet med å skaffe seg nytt nettverk starter i fase 1. Det er viktig for ungdommene at de finner en aktivitet utenfor kollektivet, hvor de kan treffe jevnaldrende og få sosial trening. Kollektivet har åpne dører for venner som ungdommene får i kollektivets omegn, slik at de kan introduseres for nye nettverk, og vi ha en oversikt over dette. Vi mener det er viktig å ha et nettverk i nærheten av kollektivet slik at de kan få prøvd seg i ulike sosiale settinger. Ungdommene er ofte usikre på hvordan de skal opptre i et rusfritt miljø, og trenger mye sosial trening. Gjennom å få sosial trening mens de er i behandling, vil de lettere få råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg. Ved å få bekreftelse på egen identitet kan de oppleve mestring og få styrket troen på seg selv. Stiftelsen mener at det er viktig å ha et rusfritt nettverk når de eventuelt flytter hjem igjen. Ved å ha rusfrie venner ved hjemflytting vil det være lettere å holde seg unna rusmiljøet man tidligere oppholdt seg i. Vi legger til rette for at ungdommen kan ha kontakt med rusfritt nettverk på hjemreiser eller få besøk på kollektivet. Prosedyre for forvern. Prosedyre for individuell inntakssamtale med foreldre/foresatte. Prosedyre for ukentlig telefonsamtale med foreldre/foresatte. Prosedyre for familiebesøk. Prosedyre for familiesamtale/oppklarende samtale Prosedyre for hjemreise Prosedyre for veiledning av foreldre/foresatte Prosedyre for familieseminar 2.4. Familiehjem Familiehjem har siden 1996 vært en del av Stiftelsen Klokkergårdens behandlingstilbud for ungdom med rus- og atferdsproblemer. Stiftelsens familiehjem er organisert som tobasesystem. Dette betyr at familiehjemmet er tilknyttet et av våre kollektiv. Ungdommene blir overført fra kollektiv til tilhørende familiehjem etter ulik oppholdslengde i behandling på kollektivet. Etter utfasing til familiehjem opprettholdes kontakten med kollektivet ved pausehelger, behandlingsrettede møter/samlinger og deltagelse i aktiviteter/ferier. Stiftelsen har egne konsulenter som følger opp familiehjemsplasseringene ved fast veiledning, både individuelt og i grupper, og gjennom oppfølging både av familiehjemmet og den enkelte ungdom. Stiftelsen Klokkergården har etablert egen innfasings-/pauseenhet for barn/ungdommer plassert etter §§ 4-12 og 4-4, Austad. Tilbudet omfatter aldersgruppa 6 – 15 år, med mulig inntak av både yngre og eldre barn. Familiehjemmene godkjennes i henhold til Lov om barneverntjenester §§ 4-27 og 4-22 ved hver enkelt plassering. Familiehjem er en del av Stiftelsen Klokkergårdens tiltakskjede. Stiftelsen Klokkergården har rammeavtale med Oslo kommune for plassering i § 4-22 hjem og bruk av Austad som innfasings-/pauseenhet. Avtalen gjelder fra 01.10.14 med varighet i 4 år, med mulighet for prolongering i 2 år, 1 om gangen. Stiftelsen Klokkergården har rammeavtale med BUFetat for plassering i §§ 4-22 og 4-27 hjem. Avtalen gjelder fra 15.02.2012 til 14.02.2018 med mulighet til forlengelse i 1 + 1 år. 2.4.1. Strukturell oppbygging Tobasesystemet gjør at hver enkelt familiehjemsplassering (både ved direkte plassering og ved utfasing) er knyttet opp mot et av våre kollektiv/enheter, noe som fører til at det enkelte Side 70 kollektiv/enhet har god kjennskap til samtlige barn/ungdommer og er ansvarliggjort i forhold til familiehjemsplasseringen. Kollektivets/enhetens ansvar består av miljøarbeid, avlastning/pauser, døgnberedskap og bistand til familiehjemmene i akutte situasjoner. Miljøarbeidet kan bestå i bistand til skolearbeid, deltakelse i fritidsaktiviteter eller arbeid med ferdighetstrening og sinnekontroll. Dette medfører at hvert kollektiv/enhet ved Kollektivleder og miljøterapeuter har et behandlings- og omsorgsansvar for familiehjemsplasseringene. Dette gir trygghet for familiehjemmene, de har alltid en åpen linje til kollektivet/enheten om problemer eller uenigheter oppstår, og miljøterapeut kan rykke ut uansett tid på døgnet. Om barnet/ungdommen har perioder som er ekstra vanskelige, har kollektivet/enheten mulighet til å tilbakeføre ungdommen til kollektivet/enheten for en periode. Dette for å intensivere behandlingen, og for at ungdommen skal få en mulighet til å snakke seg gjennom de tingene som gjorde perioden vanskelig. 2.4.2. Godkjenningsprosessene Det er ingen krav til at familiehjemmene skal ha helse- eller sosialfaglig utdanning, men vi stiller som krav og forutsetning at de skal være spesielt egnet til oppgaven. Alle familiehjemmene må gjennom en intern godkjenningsprosess. Grunnopplæringen av familiehjemmene starter ved intervjuprosessen for intern godkjenning. Dette er en omfattende prosess som strekker seg over flere møter/samtaler med familiehjemmet. Intervjuet tar utgangspunkt i en intervjuguide og bruker case for å eksemplifisere utfordringer og problemstillinger overfor familiene. Når intervjuene er utført gjennomføres et introduksjonsprogram, som blant annet inneholder gjennomgang av lover/forskrifter, bruk av handlingsplan/omsorgsplan, familiene som rollemodeller og taushetsplikten. Programmet inneholder i tillegg informasjon om arbeidsforhold, politiattest, helseattest, ytelser osv. Grunnopplæringen avsluttes når familiehjemmet blir godkjent internt i Stiftelsen. Opplæringen fortsetter i form av veiledning, kurs og annet, så lenge familiene er knyttet til oss som familiehjem. Det blir skrevet en sosialrapport på bakgrunn av intervjuprosessen. Sosialrapporten omhandler følgende temaer: - Familiens motivasjon og forventninger - Psykisk og fysisk overskudd i familien - Evne til omsorg for andre - Åpenhet mot omverdenen og evne til samarbeid - Toleranse og forståelse - Tålmodighet, utholdenhet og evne til å tolerere konflikter - Støtte og aksept fra familie og nærmiljø - Familiens egen oppveksthistorie - Egne barn må være deltagende i prosessen Etter en vurdering om hvilke familiehjem som passer til den/det aktuelle barnet/ungdommen blir det skrevet en anmodning om godkjenning som omfatter både sosialrapporten og en matchingsrapport. Her legges det vekt på barnets/ungdommens interesser oppimot familiehjemmet, om barnet/ungdommen passer i et hjem med små barn osv. Anmodningsrapporten sendes til aktuell barneverntjeneste og fagteam. Fagteam i hjemkommunen er ansvarlig for offentlig godkjenning av familiehjemmet ved § 4-27-plasseringer, bostedskommunen ved § 4-22-plasseringer. Hele denne prosessen gjennomføres før barnet/ungdommen informeres om hvilket familiehjem som er aktuelt. Side 71 2.4.3. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem (§ 4-27 hjem) Når en ungdom flytter til et familiehjem ser vi ofte nye sider ved ungdommen, blant annet fordi rammene og strukturen blir annerledes. Det å flytte ungdommen til et familiehjem, og fortsette endringsarbeidet i en mer normal læringsarena, gir nye utfordringer, samtidig som behovet for struktur og omsorg dekkes. I de første 3 månedene anbefales det for de fleste å opprettholde kollektiv-/enhetsplassen til ungdommen. Dette fordi den første tiden er en svært sårbar periode for ungdommen, og ekstra og tett oppfølging kreves ofte for å skape stabilitet og trygghet. I denne perioden har miljøterapeut mulighet til å delta på aktiviteter sammen med familiehjemmet og ungdommen, overnatte sammen med ungdommen i familiehjemmet osv. Våre erfaringer er at om utflyttingsprosessen blir trygg og god for ungdommen, knyttes gode relasjoner til familiehjemmet. Etter fullstendig utfasing/utflytting er ungdommen fremdeles en stor del av kollektivet. Ungdommen har månedlige helger på kollektivet, deltar på samlinger, middager, aktiviteter osv. Videreføring av relasjonene opprettet på kollektivet er avgjørende for at ungdommen skal fortsette sin utvikling. Familiehjemmet får ukentlig oppfølging av familiehjemskonsulent. Her inngår veiledning i forhold til plassering og opplæring. Familiehjemmet og konsulent har en åpen dialog. Familiehjemskonsulent har samtale med ungdom plassert i familiehjem hver uke, her kan ungdommen melde behov de ellers ikke tør å ytre i familiehjemmet. Familiehjemskonsulent er ofte et bindeledd mellom ungdom, familiehjemmet og den aktuelle langtidskollektiv. Familiehjemskonsulenten har delegert det daglige ansvaret og beslutninger knyttet til daglig omsorg for ungdommen til familiehjemmet. De inngår avtaler med ungdommen om ulike gjøremål. De avtaler bruk av fritid, hjelp til skolearbeid, huslige plikter og andre gjøremål. Familiehjemmene dekker også de økonomiske utgiftene ut i fra de avtalene og innen de rammer Stiftelsen gir. Familiehjemmet kan også ha ansvaret for samtaler med ungdommens familie, tilrettelegging for besøk, og lignende. De skal observere atferd og være bevisst samtaler og temaer som opptar ungdommen. De har ansvar for å kontakte familiehjemskonsulentene/miljøterapeuter dersom noe alvorlig/akutt skulle oppstå. De deltar på ansvarsgruppemøter med ungdommen. De sørger for å bidra med informasjon til kollektivet om positive erfaringer som kan løfte ungdommen til nye høyder, samt påpeke områder det må jobbes med for å endre negativ atferd eller utvikling. Dette skal gjøres så raskt og effektivt som mulig for lettere å kunne hindre en negativ utvikling. Det vil alltid være mulig med tilbakeføring til kollektivet hvis oppholdet i familiehjemmet ikke svarer til forventningene. Familiehjemmene er kontrahert i Stiftelsen Klokkergården. Dette innebærer blant annet at de: - Forplikter seg til å delta på kollektivets fasemøter. - Aksepterer veiledning, både individuelt og gruppevis. - Deltar i kollektivets opplæringsvirksomhet. - Forholder seg til behandlingsideologien ved kollektivet, som faseprogram, handlingsplan for ungdommen og regelverk. Det faglige arbeidet har utgangspunkt i at ungdommen er innskrevet ved kollektivet, ikke at de er plassert i familiehjem alene. 2.4.4. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem (§ 4-22 hjem) Enheten Austad er godkjent for bruk i innfasingsarbeidet og overføring til det enkelte fosterhjemmet, og skal også være pauseenhet. Side 72 Ved innsøking kan det vise seg behov for nærmere kartlegging og utredning av barnets/ungdommens problemomfang og behov, før overføring til fosterhjem. Det metodiske kartleggingsarbeidet består av miljøobservasjoner, samtaler med sentrale personer i barnets/ungdommens liv, bruk av ulike kartleggingsverktøy (genogram, nettverkskart, karlegging av praktiske og sosiale ferdigheter) og barnets/ungdommens ferdigheter i følelsesregulering. For barn/ungdom som er i behov av pedagogisk kartlegging/utredning vil kollektivet/enheten i samarbeid med familliehjemskonsulenten tilrettelegge for dette. Oppholdet i enheten består av aktivt miljøarbeid tilpasset den enkeltes behov. De ansatte i enheten vil i nært samarbeid med fosterhjemskonsulenten gjøre seg erfaringer om fungeringsnivået og hvilke strategier som er virksomme. Denne kunnskapen overføres til fosterhjemmet. Før inntak i enheten vil det bli gjort en vurdering av hvilke utfordringer/problemer det enkelte barnet/ungdommen har, og hvilke ressurser knyttet til fosterhjemmet som vurderes å bli viktige faktorer i en eventuell plassering. Da de fleste i målgruppa har tilknytningsforstyrrelser, flere relasjonsbrudd og utilsiktede flyttinger i sin erfaringsbakgrunn, vektlegges en varsom, omsorgsfull og forsiktig overføring til fosterhjemmet. Denne overføringen består i at fosterhjemmet deltar i enhetens hverdagsliv og aktiviteter og at barnet/ungdommen besøker fosterhjemmet. Våre fosterhjemskonsulenter er ansvarlige for å planlegge innholdet og tempoet i overføringen i nært samarbeid med enheten og fosterhjemmet. På denne måten sikrer vi nødvendig ivaretakelse av den enkelte. Fosterhjemmet får ukentlig oppfølging av fosterhjemskonsulent. Her inngår veiledning i forhold til plassering og opplæring. Fosterhjemmet og konsulent har en åpen dialog. Fosterhjemskonsulent har samtale med barnet/ungdommen plassert i fosterhjem hver uke, her kan barnet/ungdommen melde behov de ellers ikke tør å ytre i fosterhjemmet. Fosterhjemskonsulent er ofte et bindeledd mellom ungdom, fosterhjemmet og kollektivet Austad. Fosterhjemskonsulenten har delegert det daglige ansvaret og beslutninger knyttet til daglig omsorg for barnet/ungdommen. I samarbeid med fosterhjem og barn/ungdom avtaler de bruk av fritid, hjelp til skolearbeid, huslige plikter og andre gjøremål. Fosterhjemmene dekker de økonomiske utgiftene ut i fra de avtalene og innen de rammer Stiftelsen gir. Fosterhjemmet kan også ha ansvaret for samtaler med ungdommens familie, tilrettelegging for besøk, og lignende der det er hensiktsmessig. De skal observere atferd og være bevisst samtaler og temaer som opptar barnet/ungdommen. De har ansvar for å kontakte fosterhjemskonsulentene/miljøterapeuter dersom noe alvorlig/akutt skulle oppstå. De deltar på ansvarsgruppemøter med barnet/ungdommen. De sørger for å bidra med informasjon til Austad om positive erfaringer som kan løfte barnet/ungdommen til nye høyder, samt påpeke områder det må jobbes med for å endre negativ atferd eller utvikling. Dette skal gjøres så raskt og effektivt som mulig for lettere å kunne hindre en negativ utvikling. Fosterhjemmene er kontrahert i Stiftelsen Klokkergården. Dette innebærer blant annet at de: - Forplikter seg til å delta på kollektivets møter. - Aksepterer veiledning, både individuelt og gruppevis. - Deltar i Stiftelsens opplæringsvirksomhet. - Forholder seg til gjeldende behandlingsideologi som, omsorgsplan for barnet/ungdommen, regelverk og kunnskapsgrunnlaget Austad er bygget på. Prosedyre for intern godkjenning av familiehjem. Prosedyre for utvelgelse av ungdom til familiehjem (§ 4-27 hjem). Prosedyre for oppfølging av familiehjem i videreføringsfasen (§ 4-27 hjem). Prosedyre for oppfølging av ungdom i videreføringsfasen (§ 4-27 hjem). Prosedyre for oppfølging av familiehjem (§ 4-27 hjem). Prosedyre for oppfølging av familiehjem (§ 4-22 hjem). Prosedyre for individuell veiledning av familiehjem (§ 4-27 hjem). Side 73 Prosedyre for individuell veiledning av familiehjem (§ 4-22 hjem). Prosedyre for gruppeveiledning av familiehjem (§ 4-27 hjem). Prosedyre for gruppeveiledning av familiehjem (§ 4-22 hjem). Prosedyre for månedlig oppsummeringssamtale med ungdom i familiehjem (§ 4-27 hjem). 2.5. Treningshybler Stiftelsen har egne godkjente treningshybler knyttet til våre langtidskollektiv. Treningshyblene er organisert som tobasesystem. Tiltaket treningshybel kan ha ulikt omfang og tilknytning til langtidskollektivet, dette vurderes og tilrettelegges ut ifra den enkelte ungdoms behov. - - - Hybel med forsterkning: Det bor en voksen i hybelen eller i samme hus. Tett oppfølging, hjelp, kontroll og behandling. Hybel med kollektivplass: Tett oppfølging, hjelp, kontroll og behandling fra kollektivet. Ledig rom på kollektivet. Hybel med oppfølging: Ungdommen får oppfølging på hybelen av konsulenter fra et av oppfølgingsteamene. Besøk og samtaler en eller flere ganger pr uke. Her lages det en individuell avtale for hver ungdom. Hybelfamilie: Er en forsterket hybel som ligger i et hus der det bor en familie som kan påta seg noe kontroll og kontakt. Prosedyre for utflytting i hybel. Prosedyre for oppfølging av ungdom i hybel. 2.5.1. Tobasesystemet Stiftelsen har egne godkjente treningshybler for ungdommene i en utfasingsperiode fra kollektivet. Treningshyblene er en del av Stiftelsens tobasesystem, der ungdommene beholder plassen på kollektivet samtidig som de har mulighet for å trene på selvstendighet i egen bolig. Hybeltrening som tiltak er prioritert de ungdommene som på grunn av alder eller andre årsaker ikke skal flyttes tilbake til foreldrehjemmet etter endt behandlingstid. Når den intensive behandlingen ved kollektivet avsluttes befinner ungdommen seg i en sårbar fase, hvor ungdommen skal sette lærte ferdigheter og strategier ut i livet. Dette er en krevende og utfordrende prosess. Det er hensiktsmessig at ungdommen får en forsvarlig overgang mot en selvstendig tilværelse. Stiftelsens hybeloppfølging er en videreføring i behandlingen. Ungdommen har fremdeles tilhørighet til kollektivet, og er deltakende på aktiviteter, samlinger og ferieturer. Ungdommen arbeider videre med fokusområder i henhold til faseprogrammet. Det forventes at ungdommen aktivt jobber med målarbeid, samt forteller om sin prosess på samlinger og fasesamlinger. Dersom ungdommen av ulike årsaker skulle ha behov for tryggere rammer og større tilgjengelighet over en periode, benyttes fremdeles kollektivet som hjelpetiltak. I tillegg benyttes motivasjonsturer for ungdommen i perioder dersom dette er hensiktsmessig. 2.5.2. Tiltakskjeden Målsettingen med hybeloppfølgingen er å tilegne ungdommen praktiske ferdigheter rettet mot en selvstendig tilværelse, men også hjelpe og bevisstgjøre ungdommen til å opprettholde målarbeid samt bruke lærte ferdigheter fra behandlingen i hverdagssituasjoner. Det vektlegges at ungdommen skal ha en individuelt tilpasset overgang mot en selvstendig tilværelse, hvor det er sentralt at ungdommen opplever mestring i hverdagen. Det er en forutsetning at ungdommen har kommet godt i gang med arbeidet med seg selv mot en rusfri tilværelse. Motivasjonen til å ville bli rusfri må være til stede, og ungdommen må ha tatt et standpunkt mot rusmidler. Dette innebefatter på ingen måte at ungdommen er ferdig behandlet på Side 74 dette området. Det arbeides med å utvikle ungdommens generelle gode ferdigheter innen hygiene, kosthold, orden, og evner å prioritere tiden i hybelen på en tilfredsstillende måte. Herunder å opprettholde en god døgnrytme, gode rutiner for lekser, orden i leiligheten og gode rutiner for hygiene vil være sentrale fokusområder i oppfølgingen. Hybeltrening er et naturlig ledd videre fra et opphold i et langtidskollektiv eventuelt familiehjem 91. Det er her snakk om en selvstendiggjøring av ungdommen fram mot endt behandlingstid, slik at denne kan håndtere og mestre en rusfri tilværelse på egenhånd. 2.5.3. De ulike tiltakene Hybeloppfølging omfatter ulike tiltak: - deltakelse på fasesamlinger, samlinger, familiehelger og faste månedlige helger på kollektivet - tilbud om psykolog eller annen form for terapi - tilrettelagte individuelle tiltak utenfor hybelen/kollektivet - fasesystemet - mulighet for å være på kollektivet i kortere perioder ved behov - tilpasset oppfølging - tilgjengelighet - tilrettelegge for besøk hos foreldre/foresatte - livsopphold Innholdet i oppfølgingene: - oppfølging av skole/arbeid - målarbeid; råd, veiledning og evaluering - stimulere ungdommen til å opprettholde jobbingen og leve et rusfritt liv - hjelpe ungdommen til å finne aktuelle strategier, mål og rasjonelle løsninger når ungdommen opplever motgang i hverdagen - nettverksarbeid - økonomisk hjelp og rådgiving - gjennomgang av ukeplaner - hjelp til å finne/benytte offentlige tjenester som er aktuelt for ungdommen - forsterke positive opplevelser, og bidra til at ungdommen opplever mestring i hverdagen 91 Det som avgjør om en ungdom skal i familiehjem eller direkte i hybel etter opphold i langtidskollektiv er ungdommens alder og modenhet. Dette er vurderinger som vil bli tatt i samarbeid med de ulike barneverntjenestene og fagteam. Side 75 3. MATERIELLE KRAV § 3. Materielle krav Institusjonen må være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at institusjonen kan ivareta sine oppgaver i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting, jf. § 2. Sett i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting skal institusjonen ha a) tilstrekkelige fellesarealer b) lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter c) lokaler som er egnet til samvær med familie d) egnede utearealer e) tilstrekkelig leke- og fritidsmateriell f) tilfredsstillende vedlikehold og hygienisk standard. Alle barn og ungdom skal gis tilbud om enkeltrom med mindre institusjonens målgruppe er små barn. Dersom det er behov for opplæring i institusjonens lokaler, skal institusjonen ha lokaler som er egnet til dette formålet, jf. opplæringsloven § 13-2 annet ledd. Godkjenningen skal sikre at private og kommunale institusjoner som skal ivareta ansvaret for barn som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven, har forutsetninger for utøvelse av dette ansvaret slik at barn og unge som plasseres i institusjonen får forsvarlig omsorg og behandling. Stiftelsens kollektiv er godkjent av statlig regional barnevernmyndighet (BUF-etat). Det enkelte kollektiv er godkjent av det regionskontoret kollektivet tilhører. - Region Vest har godkjent Måløykollektivet, Kannesteinen minikollektiv og Sjøly minikollektiv. - Region Sør har godkjent Stokkekollektivet. - Region Øst har godkjent Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Lilletorpet minikollektiv, Austad og Torpet korttidskollektiv. Vilkår for godkjenning framgår av barnevernloven § 5-8, forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner og forskrift om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner. Vedtak om godkjenning er enkeltvedtak og kan påklages til statlig sentral barnevernmyndighet (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Etter at godkjenning er gitt kan BUF-etat når som helst, og på den måten som regionen finner hensiktsmessig, føre kontroll med at vilkårene for godkjenning er tilstede. Dersom kollektivet ikke lenger oppfyller vilkårene for godkjenning, kan BUF-etat treffe vedtak om bortfall av godkjenning. Hvis særlige hensyn tilsier det, og det anses forsvarlig ut fra hensyn til beboerne, kan det istedet fastsettes en frist for retting av de mangler som medfører at vilkårene for godkjenning ikke lenger er tilstede. Vedlegg 12.2 Materielle krav Vedlegg 12.2.1 Oversikter over hytter, hus ol som er en del av institusjonen Side 76 4. INSTITUSJONENS LOKALISERING Kvalitetsforskriften § 4. Institusjonenes lokalisering Institusjonen bør ligge gunstig til i forhold til skole- og barnehagetilbud, leke- og fritidsmuligheter, arbeidsmuligheter og offentlig kommunikasjon med mindre institusjonen målgruppe og målsetning forutsetter annen lokalisering. 4.1. GENERELLE BESKRIVELSER Stiftelsens administrasjon og fagteam holder til i Oslo, Økernveien 99, på Hasle. KOLLEKTIV/ENHETER OG FAMILIEHJEM I HEDMARK Administrasjon region Øst •Har beliggenhet i Hof, Åsnes kommune. •Konsulenter med ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av familiehjem. Torpet korttidskollektiv •Har beliggenhet i Hof Finnskog, Åsnes kommune. •Brukes til ungdommer som skal videre i langtidskollektivete og utfases til familiehjem. Klokkergårdenkollektivet •Har beliggenhet i Hof, Åsnes kommune. •Kollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybler. Nyseterkollektivet •Har beliggenhet på Smørbølsmoen, Åsnes kommune. •Kollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybler. Lilletorpet minikollektiv •Har beliggenhet i Hof, Åsnes kommune. •Minikollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttete familiehjem og hybler. Korntorpet •Har beliggenhet i Hof Finnskog, Åsnes kommune. •Benyttes som en utvidelse av Torpet, enetiltak, motivasjonsenhet og utfasing til familiehjem. Austad inntaks- og pauseenhet •Har beliggenhet i Arneberg , Åsnes kommune. •Benyttes som innfasing til familiehjem og pauseenhet. Kvernbakken •Har beliggenhet i Grue Finnskog, Grue kommune. •Benyttes til inntaksleir og motivasjonsenhet. Side 77 KOLLEKTIV/ENHETER OG FAMILIEHJEM I SOGN OG FJORDANE Administrasjon region Vest •Har beliggenhet i Torskangerpollen, Vågsøy kommune. •Konsulenter med ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av familiehjem. Måløykollektiv •Har beliggenhet i Torskangerpoll, Vågsøy kommune. •Kollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybeler. Kannesteinen minikollektiv •Har beliggenhet i Torskangerpollen, Vågsøy kommune. •Minikollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybler. Sjøly minikollektiv •Har beliggenhet i Deknepollen Måløy, Vågsøy kommune. •Minikollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybler. Kråkenes •Har beliggenhet ved Kråkenes fyr, Vågsøy kommune. •Benyttes som motivasjonsenhet. KOLLEKTIV/ENHETER OG FAMILIEHJEM I VESTFOLD Stokkekollektivet •Har beliggenhet på Gjein, Stokke kommune. •Kollektivet er et langtidskollektiv med tilhørende familiehjem og hybler. Steinsholt •Har beliggenhet på Steinsholdt, Stokke kommune. •Benyttes som motivasjonsenhet. Side 78 5. BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING § 5. Krav til bemanning og de ansattes kompetanse Institusjonen skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift. Institusjonen skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen sett i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting. Institusjonen skal ha en arbeidstidsordning som sikrer kontinuitet og stabilitet for beboerne. Institusjonen skal ha en leder og en stedfortreder for lederen. Leder eller stedfortreder skal minst ha treårig høyskoleutdanning i sosialfag eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, samt tilleggsutdanning i administrasjon og ledelse. Institusjonen skal sørge for at de ansatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring. 5.1. MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER I STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN Ledelse Stiftelsen Klokkergården Stilling Navn Daglig leder for Stiftelsen Kristin E. Holmemo Stedfortreder for Daglig leder Regionleder Øst Regionleder Vest Formalkompetanse Sosionom (1987) BI - spesialkurs i Organisasjon og arbeidsledelse (1991) Diakonhjemmets høgskolesenter videreutdanning i Systemisk samhandling/Familieterapi (1996) Godkjent veileder gjennom NOSO (1996) Videreutdanning i ledelse; Lederutvikling og teamarbeid (1999) Realkompetanse Sosialkonsulent, ruskonsulent, barnevernkonsulent - Lørenskog kommune (1987-91) Uteseksjonen i Oslo, sosialfullmektig i Flerkulturgruppa (1991-93) Barnevernvakta for Nedre Romerike – deltid (1991-98) Sosial- og barnevernkonsulent Vinderen sosialsenter (1993-94) Leder av barneverntjenestens mottaks- og utredningsteam bydel Uranienborg-Majorstua, Oslo kommune (1994 -99) Oslo kommune - Frydenberg barnevernsenter, Familiekollektivet (1998) Familieterapeut i Familierådgivningsgruppen i Oslo og Akershus deltid (19982002) Nestleder i barneverntjenesten bydel Røa - Oslo kommune (1999 – 2001) Assisterende administrasjonssjef Stiftelsen Klokkergården (2001-2014) Daglig leder Stiftelsen Klokkergården (april -14 – dd.) Sakkyndig medlem av sakkyndig utvalg til Fylkesnemnda for sosiale saker – barnevernsaker, i Oslo og Akershus (2000-2005) I påvente av ansettelse av ny assisterende Daglig leder, er Øystein Skoglund stedfortreder for Daglig leder. Dette betyr at i Daglig leders fravær har Øystein Skoglund ansvaret for den Daglige driften. Øystein Skoglund Sanitetsbefal (1991) Timelærer Grue videregående skole (1992-1995) 1. kollektiv spesialpedagogikk (1995) Åsnes kommune adjunkt med tilleggsutdanning (1994-2000) Adjunkt med tilleggsutdanning (1996) Adjunkt med tilleggsutdanning (2000-2003) 2. kollektiv spesialpedagogikk (1998) Spesialpedagog Åsnes PPT (2003-2004) Stiftelsen Klokkergården (2000-d.d.) Jannicke Nordbø Barnevernpedagog (2002) Stiftelsen Klokkergården (2000-d.d.) Systemisk orientert barnevernarbeid (2003) Side 79 Inspirerende coaching Helseledelse (2010) Vernepleier (1997) Systemisk orientert barnevernarbeid (2003) Ferdigheter i helseledelse (2005) Regionleder Sør Stokkekollektivet Hilde Bergstå Fjelldal Torpet korttidskollektiv Kollektivleder Klokkergårdenkollektivet Kollektivleder Astrid Amlo Nysterkollektivet Kollektivleder Martin Skogrand Grunnfag statsvitenskap (1998) Barnevernpedagog (2002) Helseledelse (2008) Lilletorpet minikollektiv Kollektivleder Måløykollektivet Kollektivleder Joachim Ryen Berg Kannesteinen minikollektiv Kollektivleder Sjøly minikollektivet Kollektivleder Ståle Rundreim Barnevernpedagog (2010) Videreutdanning i barnevern (2011) Bachelorgrad i idrett, fysisk aktivitet og helse (2003) Ungdomssosiologi (2004) Fysisk aktivitet og funksjonshemning (2005) Spesialpedagogikk (2006) Ungdomssosiologi (2006) Helseledelse (2009) Barnevernpedagog (2007) Helseledelse (2009) Bachelor i sosialt arbeid (2004) Mona Solberg Irene Svidal Marte Haukås Barnevernpedagog (2003) Helseledelse (2007) Sosionom (1992) Skjerfheimkollektivet (1997) Stiftelsen Klokkergården (1997-2010) Samhandlingskoordinator i kommunen/Enhetsleder Sykeheim/Lardal kommune (2010-2011) Stiftelsen Klokkergården (2012-d.d.) Stiftelsen Klokkergården (2003-d.d.) Miljøterapeut Grue barnevernsenter (1995-1996) Saksbehandler Åsnes barneverntjeneste (1997-2001) Saksbehandler/miljøterapeut i tjenester for funksjonshemmede (2001-2005) Fagleder i Åsnes barneverntjeneste (2005-2007) Avlastningshjem Sandvika kommune (2006-2010) Stiftelsen Klokkergården (2007-d.d.) Fosterhjem for Solør barneverntjeneste (2009-d.d.) Assistent Bråtenalleen barnehage (2003-2004) Pedagogisk leder Bråtenalleen barnehage (2004-2005) Stiftelsen Klokkergården (2005-2009) Barnevernkonsulent (2009-2010) FO Fagkonsulent (2010-2012) Stiftelsen Klokkergården (2012-d.d.) Miljøarbeider Bodø kommune (2007-2011) Stiftelsen Klokkergården (2011-d.d.) Stiftelsen Klokkergården (2005-d.d.) Stiftelsen Klokkergården (2007-d.d) Stiftelsen Klokkergården (2003-2009) Miljøterapeut Nordfjord barne- og ungdomssenter (2011-2012) Tilsynsfører for Eid barneverntjeneste (2011-d.d.) Stiftelsen Klokkergården (2012-d.d.) Side 80 Merkantile stillinger i Stiftelsen Klokkergården Stilling Navn Økonomisjef Rune Hansen Formalkompetanse Siviløkonom (1992) Autorisert regnskapsfører Lønn Einar Kjæmperud Økonomisk gymnas (1964) Kontorsekretær Øst Kristin Smedbak Postskole (1984) Kontorsekretær Vest Kirsten Thue Hvattum Faglige fellesfunksjoner i Stiftelsen Klokkergården Stilling Navn Fagteamet i adm. Ole Morten Sveen Seniorkonsulent Formalkompetanse Barnevernpedagog (1981) Fagteamet i adm. Seniorkonsulent Trine Sørensen Barnevernpedagog (1995) Familieterapeut/Diploma in Familie Therapy (2002) Master i sosialt arbeid (2009) Sosionom (2010) Opplæringskonsulent Øst Catrine Sæle Opplæringskonsulent Vest Alexander Sagdahl Bachelor i Sosialantropologi (2008) Praktisk pedagogisk utdanning (2010) Psykolog Øst Roy Stunes Cand. Psychol Embetseksamen i psykologi (1990) Realkompetanse Søndre Vestfold Avfallsselskap (1993) Statens Vegvesen (1994) Regnskapsfirmaet Kari Berg AS (1995-2000) Stiftelsen Hvasser (2000-2007) Økonomikonsulentene (2008) Stiftelsen Klokkergården (2008 – d.d.) Revisor O. Jonsen Sandefjord (1966-1967) Revisor DNC (1967-1968) Etterkalkulatør Framnæs mekaniske verksted (1968-1986) Økonomisjef Søndre Vestfold avfallsselskap (1986-2003) Lønn/regnskap Elina kollektivet (2003-2006) Stiftelsen Klokkergården (2008-d.d.) Posten Norge (1982-1998) Stiftelsen Klokkergården (1998-d.d.) Realkompetanse Miljøterapeut Frydenberg ungdomssenter (1987-1989) Styreassistent Barnevernets ungdomssenter (1986-1989) Konsulent Barnevernvakta (1989-1990) Tiltakskonsulent Barnevernets ungdomssenter/Barne- og familieetaten (1990-2003) Stiftelsen Klokkergården (2003-d.d.) Miljøterapeut/nattevakt Catharina-sentret (1995) Stiftelsen Klokkergården (1995-d.d.) Praksisopphold ved MJi Wa Salama childrens home (Kenya) (2009) Miljøterapeut Ysteneset boliger (2007-2010) Miljøterapeut Severinhaugen (2010) Stiftelsen Klokkergården (2011-d.d.) Intervjuer og Supervisior MMI (2004-2006) Miljøterapeut Stiftelsen Klokkergården (2006-2008) Vikar Stiftelsen Klokkergården/Skjerfheimkollektivet (2008-2009) Sosialkurator Statlig mottak EMA (2009-2010) Programrådgiver Kristiansand kommune Flyktningetjenesten (2010-2011) Stiftelsen Klokkergården (2011-d.d.) Privatpraktiserende psykolog (1987-2010) Etablerte samarbeid med Stiftelsen Klokkergården (1991-d.d.) Side 81 Psykolog Øst Håkon Kagnes Heidi Nohr Cand. Psychol Embetseksamen i psykologi (2013) Barnevernpedagog (2005) Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiatri (2014) Faglig ansvarlig for arbeidslag Vest Familiehjemskonsulent Øst Anette Pedersen Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider Familiehjemskonsulent Øst Jan Bjerktun Familiehjemskonsulent Sør Janne M. Bergstå Familiehjemskonsulent Vest Lisbeth Nesbakk Familiehjemskonsulent Vest Thomas W. Johannesen Faglig ansvarlig for arbeidslag Øst Torlaug Bergjordet Sosionom (1998) Systemisk orientert barnevern (2003) Videreutdanning i veiledning og coaching (2009) Pedagogikk for yrkeslærere (2002) Sosionom (2012) Vernepleier (2001) Systemisk orientert barnevernsarbeid (2003) Familieterapi (Familieterapi) Bachelor i Sykepleie (2006) Rettleiing innføringskurs (2013) Rettleing og mentorutdanning del 2 (2014) Rus- og samfunnsproblem, forebygging og behandling (2014) Barnevernpedagog (2002) Helseledelse (2010) DPS Kongsvinger (1992-2002) Akuttmottak for ungdom, BUP, Sannerud kollektiv G. HFSI (Gruppe for selvmordsforebyggelse) (2002-2007) Fredheim Behandlingshjem (2007-2009) Kommunepsykolog Løten kommune (2010-d.d.) Miljøarbeider/vikar Stiftelsen Klokkergården (2007-2011) Stiftelsen Klokkergården (2013-d.d.) Familiehjem for Stiftelsen Klokkergården (1994-2009) Lia gruppebolig, Åsnes kommune (2000-2003) Psykiatri bolig, Åsnes kommune (2003-2004) Psykiatrisk team, Åsnes kommune (2004-2006) Barneverntjenesten, Åsnes kommune (2006-2007) Stiftelsen Klokkergården (2007-d.d.) Stiftelsen Klokkergården (2010- d.d.) Stiftelsen Klokkergården (1999-d.d.) Lærer Grue videregående skole (1998-2002) Spesialpedagog Våler videregående skole (2002-2004) Stiftelsen Klokkergården (2004-d.d.) Stiftelsen Klokkergården (2001-2006) Skjerfheimskollektivet (2006) Miljøterapeut Larvik Kommune (2007-2014) Stiftelsen Klokkergården (2014-d.d.) Sykepleier Eid kommune (2008) Stiftelsen Klokkergården, Måløykollektivet (2008- d.d.) Miljøarbeider Styve Gård (2001-2002) Stiftelsen Klokkergården (2002-2003) Miljøterapeut Garnes Ungdomssenter (2003-2006) Stiftelsen Klokkergården (2006-d.d.) Side 82 Stiftelsen Klokkergården Skole Vest Stilling Navn Skoleansvarlig/lærer Ole Andre Hopland Formalkompetanse Adjunkt med fordypning i musikk (2002) Masteremne: Utdanningsleiing (2012) Masteremne: Regional planlegging og utvikling (2012) Allmennlærerutdanning (1994) Utdanningsval (2009) Lærer Mette Rolvsdatter Lærer Arne Åsebø Ex.fil/fon./ lingv. (1990) Natur- og miljøfag (1994-1998) Utviklingsstudier (1998-1999) Øvrige stillinger Stilling Vaktmester Øst Vaktmester Vest Navn Arnfinn Løbakk Arve-Per Kvalheim Formalkompetanse Realkompetanse Stiftelsen Klokkergården (2002-d.d.) Kontaktlærer Elvetun skole (1994-1996) Kontaktlærer Gamvik skole (1996-1997) Vikarrektor Meisingset skole (1997-1999) Kontaktlærer Furu skole (1999-2001) Vikarrektor Kolest skule (2001-2002) Driftssjef Davik skule (2002-2003) Kontaktlærer Hauge skule (2003-2010) Stiftelsen Klokkergården (2010-d.d.) Miljøarbeider ved Vor Frues hospital (2000-2004) Konsulent Departementenes servicesenter (2002-2008) Arealplanlegger Vågsøy kommune (2008-2013) Stiftelsen Klokkergården (2013-d.d.) Realkompetanse Stiftelsen Klokkergården (2006-d.d.) Bama (1974-1976) Jobb Stensli AS (1976-1982) Finnmark Fiskeindustri (1982-1984) Posten (1984-1993) Måløy fiskeindustri AS (1993-2003) Stiftelsen Klokkergården (2003-d.d.) Side 83 Stiftelsens møtestruktur: Møte Styremøte Administrativt lederteam (ALT) Deltagere Styret (seks valgte representanter, hvorav to er valgt av de ansatte og et medlem er utpekt av LMS - Oslo, tidligere Aksjon mot narkomani.) Daglig leder deltar uten stemmerett. Daglig leder, ass. Daglig leder, regionlederne for kollektivet i Øst, Vest og Sør. Ledersamling (utvidet ALT) Daglig leder, ass. Daglig leder, regionlederne for kollektivet i Øst, Vest og Sør, kollektivlederne og opplæringskonsulenter Arbeids- og miljøutvalgsmøte (AMU) Daglig leder, ass. Daglig leder og verneombud for Øst og Vest. Regionleder, kollektivledere og opplæringskonsulent. Lederteam (Dagligvis) Behandlingsmøte (kollektivsvis) Kollektivleder, psykolog, medlevere og dagansatte. Overlappingsmøte Ledende miljøterapeut og medlevere. Personalmøte Kollektivleder, medlevere og dagansatte. Innhold Utviklingen av det strategiske planarbeidet. Ansvar Styrets sekretær: Daglig leder Frekvens Minst fire ganger i året. Prinsipielle faglige og administrative saker. Enkeltsaker av felles betydning for kollektivet. Oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter mv. Vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og lederutvikling. Gjennomføringen av mål og strategier. Prinsipielle faglige og administrative saker. Enkeltsaker av felles betydning for kollektivet. Utarbeide mål og strategier jfr. prinsipper om målstyring, strategisk plan og årsplan. Delta i den kontinuerlige organisasjons-, fag- og lederutviklingen. Ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i Stiftelsen. HMS-relaterte saker i forbindelse med utarbeidelse av HMS plan, sykefravær, avvik i forhold til HMS. Daglig leder Minst 6 ganger i året. Daglig leder Minst 4 ganger i året. Daglig leder Minst 4 ganger i året. Regionleder Månedlig Kollektivleder Ukentlig Ledende miljøterapeut Ukentlig Kollektivleder To til fire ganger i måneden. Lederteamene skal også utnytte hverandres kompetanse og søke hjelp til både faglige, personalmessige og administrative oppgaver. Drøfte situasjonen, behovene og utviklingen for den enkelte ungdom. Framlegge resultatet av kartlegging av ungdommene og forslag til handlingsplan. Informasjon om arbeid som er utført. Skriftlig rapport gjennomgås. Arbeidsplan for påtroppende gjennomgås og arbeidsoppgaver fordeles. Saker av organisatorisk, administrativ, behandlingsfaglig og personalpolitisk karakter, samt HMS-arbeid. Det blir skrevet referat fra samtlige møter i Stiftelsen. Stiftelsen har en organisasjonskultur som klart forventer at de ansatte følger tjenestevei, bruker møtestrukturen og lojalt følger beslutninger, se kapitel 1.3.6. 5.2. BEMANNING OG TURNUS Stiftelsen Klokkergårdens miljøarbeidere/-terapeuter jobber i medleverturnus; 14 dager på arbeid med påfølgende 14 dager avspasering. Dette gjelder for alle kollektiv. Medleverskapet er en av grunnsteinene i Stiftelsen Klokkergårdens metoder, det gir kontinuitet i arbeidet med ungdommene. Ved at ansatte i perioder lever og bor på kollektivet blir det få personer 84 å forholde seg til og voksne kommer lettere i posisjon til ungdommen. Medleverskapet gir et stabilt bomiljø, noe som skaper en sterkere følelse av tilhørighet både for voksne og ungdommer (det vises til metodekapitlet for utdyping av dette). Stiftelsen Klokkergården har inngått overenskomst med Fagforbundet og FO (tariffavtale), hvor det er inntatt særavtale om medleverordningen. Stiftelsen Klokkergården oppfyller kravet i Kvalitetsforskriften om at 50 % av de ansatte har barnevernfaglig/sosialfaglig bakgrunn. Turnus blir satt opp slik at man i størst mulig grad sikrer at faglærte/ufaglærte arbeider sammen, og at det er kvalifisert og faglært kompetanse på alle «skift». Det er vanskelig å oppstille eksakt hvordan hviletid tilrettelegges fordi uforutsette hendelser kan oppstå. Hviletid tilrettelegges ut fra de voksnes behov og arbeidssituasjon. Stiftelsen Klokkergården har ikke bakvaktordning. De voksne bor og lever sammen med ungdommene, og det er til enhver tid voksne (medlevere) på arbeid på alle kollektiv. De voksne på kollektivet er også tilgjengelige for familiehjemmene når familiehjemskonsulentene har fri. Vedlegg 12.3 Vedlegg 12.3.1 Vedlegg 12.4 Vedlegg 12.5.1 Vedlegg 12.5.2 Bemanningsoversikt for hele Stiftelsen Bemanningsoversikt pr kollektiv Turnus Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for arbeid med de ulike formålene Oversikt over hvert kollektiv med det antall ansatte som er tilstede i miljøet 5.3. POLITIATTEST/BARNEOMSORGSATTEST Alle nyansatte, vikarer og hospitanter leverer politiattest før tiltredelse jfr. bvl. § 6-10, 2. ledd, forskrift om politiattest § 2 og retningslinjer til forskrift om politiattest pkt. 2.2 92. Ansatte som får kjennskap til men ikke arbeider direkte med ungdommene skal også framlegge politiattest. Fosterhjem legger fram uttømmende og utvidet barneomsorgsattest/politiattest jfr. bvl. § 6-10, tredje ledd første punktum. Det samme gjelder for personer som tar imot barn/ungdom i avlastning/besøkshjem. Det vurderes om husstandsmedlemmer skal legge fram avgrenset barneomsorgs-/politiattest jfr. bvl. § 6-10, tredje ledd tredje punktum. Når det gjelder personer som utfører praktiske oppgaver for kollektivet må det vurderes om vedkommende kommer i kontakt med ungdommene på en slik måte at det kan opparbeides et tillitsforhold. Er det personer som gjentatt utfører slike oppgaver blir politiattest levert. Politiattesten oppbevares i den enkeltes personalmappe innelåst på kontor på det enkelte kollektiv. Det er ledelsen ved det enkelte kollektiv som har ansvar for at politiattest blir framlagt. 92 FOR-2014-01-21-51: Forskrift om endring i forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven og Retningslinjer til forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven (rundskriv, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Q34/2011). 85 5.4. OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK ”Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjøre det.” Aristoteles 5.4.1.Opplæringsplaner Stiftelsen har to opplæringskonsulenter som har hovedansvaret sammen med kollektivlederne for opplæring av miljøarbeiderne/miljøterapeutene i forhold til målgruppe, målsetning og metodikk. I den årlige kollektivevalueringen kartlegger Stiftelsen de ansattes egenopplevde ferdighetsnivå og kollektivledernes vurdering av sine ansatte opp mot kompetansestrategien. Evalueringen danner grunnlag for utarbeidelsen av opplæringsplaner på det enkelte kollektiv og felles faglige satsningsområder for Stiftelsen. 5.4.2.Introduksjonsprogram Alle nyansatte skal gjennomgå et introduksjonsprogram. Dette er et strukturert opplæringsprogram over 5 måneder som skal bidra til at den nyansatte får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæring skal blant annet gis i interne rutiner, lovverk, forskrift, metoder, innføring i Basisdokument og tariffavtale. Alle nyansatte får en introduksjonsmappe hvor nyttig og viktig informasjon gjøres lett tilgjengelig for den enkelte ansatte. Introduksjonsprogram er utviklet for å gjøre den nyansatte kjent med viktige sider ved den faglige og administrative driften av Stiftelsen. Temaer som blir gjennomgått er: - Arbeidsavtale og stillingsbeskrivelse. - Taushetsplikt og politiattest. - Gjeldende lovverk og forskrifter. - Basisdokument og prosedyrebeskrivelser samt siste års årsplanarbeid. - Interne kommunikasjonsrutiner (personal- og behandlingsmøter, overlappingsmøter og lignende). - Arbeidstid og turnusordninger. - Dokumentoppbevaring. - Referatpermer. - Oppfølgingssamtaler, veiledning og medarbeidersamtaler. 5.4.3.Nyansattseminar del 1 og 2: Begge arrangeres to ganger i året (vår og høst) av Stiftelsens opplæringskonsulenter. Seminarene varer i 3 dager. Trinn 1 holdes i administrasjonen, trinn 2 holdes fortrinnsvis på Måløykollektivet. Seminar trinn 1 inneholder opplæring i: - Stiftelsens historie og organisatoriske oppbygning. - Barnevernloven og rettighetsforskriften. - Opplæring i faseprogram. - Medleverskap/voksenrollen på kollektivet. - Historie- og målarbeid. - Samlingsstrukturer og -teknikker. - Arbeidslag. I tillegg inviteres tidligere ungdom for å si noe om hvordan de opplevde tiden hos oss; hva som var nyttig i behandlingen. Seminar trinn 2 inneholder opplæring i: - Stiftelsens metodegrunnlag. 86 - Voksenrollen. Aktuelle fagteorier. Øvrig innhold er basert på den enkelte kollektivet sin kompetansekartlegging og behov sett ut i fra dette. 5.4.4.Innføring i lovverk; rettighetsforskriften Det gis innføring i Lov om barneverntjenester og «rettighetsforskriften» på nyansattseminar. I tillegg arrangeres temadager knyttet til lov og forskrift. Personalseminarene blir også brukt til gjennomgang og drøftinger rundt dette temaet. Personalmøter blir også jevnlig benyttet til å drøfte problemstillinger knyttet til lov og forskrift. Ansatte i Stiftelsen er opptatt av å være ryddige i forhold til lovverk, dette bidrar til at vi framstår som troverdige voksne overfor ungdommene. Vi er opptatt av å begrense tvangsbruken i størst mulig grad, og disse drøftingene er med på å bidra til dette. Stiftelsen har en god dialog med tilsynsmyndighetene, og tar kontakt for å drøfte ulike juridiske problemstillinger man kommer opp i og få råd i ulike situasjoner. Innføring i lovverk og forskrift er en del av introduksjonsprogrammet, sammen med skriving av enkeltvedtak og tvangsprotokoll. I tillegg får hver nyansatt en introduksjonsmappe med mye nyttig informasjon, og i denne mappen ligger barnevernloven, samt rettighetsforskriften med kommentarer. 5.4.5.Personalseminarer, temadager og fagmøter Stiftelsen gjennomfører felles temadager og fagmøter der ansatte fra alle kollektiv deltar. Det er ønskelig å kunne gjennomføre personalseminar en gang i året. Det er verdifullt å samle alle ansatte for felles faglig påfyll, meningsutvekslinger og samarbeid og kjennskap på tvers av kollektivet i Stiftelsens tre regioner. 5.4.6.Generell opplæring Alle ledere som ikke har helselederutdanning, gis tilbud om denne på BI. Det gjennomføres personalseminar hvert år, og her har man blant annet intern kursing i tegn og symptomer, førstehjelp, rettighetsforskriften, konflikthåndtering og andre aktuelle temaer. Psykologen gjennomfører temadager knyttet til temaer som utviklingspsykologi, krisepsykologi, selvskading mv. Personalet melder selv behov for temaer. Det gjennomføres temadager med fokus på interne metoder jevnlig. Man prøver å få til en temadag i måneden. Det siste halvåret har fokus vært innføring i arbeidslag og målarbeid. Kollektivet vil framover jobbe med voksenrollen og gruppeprosesser på kollektivet da kollektivet trenger et høyt faglig fokus på disse områdene. Av ekstern opplæring ligger konflikthåndtering ved Vergegruppen og tegn- og symptomkurs ved Politihøyskolen fast inne i opplæringsplanene. Det gjennomføres årsplanarbeid en gang hvert år. Da benytter man velkjente analyseverktøy for å kartlegge hva som er kollektivets styrker, svakheter, muligheter og trusler. Ut fra denne setter man opp en årsplan med ulike fokusområder. Ut i fra dette setter man opp hovedmål og tiltak som man jobber etter. Arbeidet evalueres da man er ferdig med et fokusområde for å se om man har nådd de målsetningene man har satt seg. 87 5.5. VEILEDNING 5.5.1.Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Vest Veiledningen gjennomføres av psykolog Wenche Søvik Myklebust og Lisbeth Nesbakk. Veiledning gitt av Wenche Søvik Myklebust Ekstern veiledning gjennomføres av psykolog Wenche Søvik Myklebust. Veileders formal- og realkompetanse er beskrevet under: Utdannelse Godkjennelser og oppnevnelser 1990 1992 1998 Arbeidserfaring Spesielt kompetanseOmråde 1989-1991 1991-1992 1992-1993 1993-1995 1995-1997 1992- Cand. Psychol. Embetseksamen i psykologi. Godkjent og registrert i Norsk Psykolog forenings landsdekkende register over sakkyndige i barne- og familiesaker og Lov om barnevern og Barneloven. Oppnevnt i Det kongelige Barne- og Familiedepartement som medlem av fylkesnemnda for sosiale saker i Hordaland og Sogn og Fjordane. Godkjent av Det Kongelige Justis- og Politidepartement og oppført på en landsdekkende liste over fagpersoner som kan påta seg oppdrag for domstolene ved dommeravhør og observasjoner av barn som vitne i straffesaker. Prosjektleder ved Forskningsparken, Universitetet i Oslo. Kommunepsykolog ved helse- og sosialetaten i Eid kommune. Deltidspraksis i Barne- og ungdomspsykiatrien, BUP Nordfjordeid. Distriktspsykolog i Bremanger kommune. Psykolog, voksenpsykiatrisk poliklinikk i Volda. Privatpraktiserende psykolog/Dialog Assistance A/S med blant annet følgende arbeidsområde: Individualterapeut og veileder ved Stiftelsen Klokkergården Sakkyndig meddommer i Fylkesnemnda Utredning av saker etter lov om barnevern Veiledning av barneverntjenester Veileder for ungdomsfamilier og ansatte i BUF-etat Medlem av Oppreisningsutvalget for overgrep eller omsorgssvikt i Sogn og Fjordane Veileder for SMISO-Førde (senter for incest og seksuelle overgrep) Veileder for kriminalomsorgen KIF i Sogn og Fjordane Rus og rusbehandling Veilederen har god kjennskap til problemstillinger knyttet til behandling av ungdommer i Stiftelsen Klokkergården, både i forhold til medlever- og lederrollene gjennom å ha vært tilknyttet Stiftelsen siden 1997. Psykologen deltar i faglig veiledning gjennom deltagelse i opplæring av ansatte innen psykologfaglige tema for forståelse av ungdommene, deres problematikk og behandling av denne. Videre formidler psykologen kompetanse innen faglige utfordringer i Daglige arbeidssituasjoner ved kollektivet. Psykologen har veiledning av ansatte i deres behandlerrolle 5,5 timer pr. uke. Ansatte blir da veiledet i forhold til behandlingsopplegget og problemstillinger rundt hver enkelt ungdom med fokus på forståelse av ungdommens sammensatte problematikk, planlegging av behandlingsopplegg og veiledning i spesifikke problemstillinger i forhold til relasjon, rus, psykologiske og psykiatriske tema. Psykologen har gruppeveiledning med ansatte en gang pr. måned vedrørende ansattes egenutvikling i medlever-rollen. Tema her kan være forebygging av utbrenthet, trivsel, mestring og teamutvikling. Videre har ansatte og ledelse tilbud fra psykologen om individuell veiledning og debrifing etter krevende situasjoner i behandlingen av ungdommer (utagering, selvskading, rømming, etc.). 88 Veiledning gitt av Lisbeth Nesbakk Intern veiledning av familiehjemmene gjennomføres av Lisbeth Nesbakk. Hennes formal- og realkompetanse er beskrevet under: 2014 2014 2013 2003-2006 Rus-/samfunnsproblem, forebygging og behandling Rettleiing og mentorutdanning Innføringskurs i rettleiing Bachelor i sykepleie Lisbeth Nesbakk har vært ansatt som medlever i Stiftelsen Klokkergården på Måløykollektivet fra 2008 - 2012. Fra 2012 har hun hatt ansvar for hybel- og familiehjemsoppfølging. Familiehjemmene får individuell veiledning gang pr. uke. Veiledningen kan variere fra planlagte seksjoner med metodeopplæring til aktuelle situasjoner eller problemer som har oppstått siste tiden. En gang per måned gjennomføres gruppeveiledning med alle familiehjemmene i Måløy. Veiledningen begynner med en statusrunde. Etter dette gjennomføres en veiledningsseksjon. Her er det hver sin gang for familiehjemmene å være veisøker. De planlegger et tema de ønsker å ta opp, og presenterer dette for resten av gruppa. Veileder styrer ordet og tiden. Etter temaet er presentert, blir ofte reflekterende team benyttet, alle får en runde til å si hva de tenker, evt. rådgivning. Etter runden blir tema oppsummert. 5.5.2.Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Øst Veiledning gjennomføres av Torlaug Bergjordet og Roy Stunes. Veiledning gitt Torlaug Bergjordet Veileders formal- og realkompetanse er beskrevet under: 2007 – 2009 2002 – 2003 1995 – 1998 1991 Videreutdanning i veiledning og coaching (60 studiepoeng) Systemisk orientert barnevern (30 studiepoeng) Sosionomutdanning ved Diakonhjemmets høgskolesenter Examen philosophicum Torlaug har vært ansatt som konsulent og seniorkonsulent i Stiftelsen siden 1999, med ansvar for plasseringer i familiehjem og hybel. Hun har i denne perioden deltatt på ulike kurs som omfatter temaer som traumebevisst omsorg, selvskading, kognitiv terapi, fosterhjemsplasseringer, osv. Torlaug Bergjordet gir veiledning i form av: - Gruppeveiledning av familiehjemmene Familiehjemmene gis gruppeveiledning en gang i måneden. Tema for veiledningen utarbeides i samarbeid mellom veileder og familiehjemmene. Det lages en rammeplan for veiledningen for et halvt år om gangen. - Individuell veiledning av familiehjemmene Familiehjemmene gis månedlig individuell veiledning, oftere ved behov. - Individuell veiledning av miljøterapeutene/-arbeiderne Veiledning av andre ansatte avtales i hvert enkelt tilfelle. Omfanget og varigheten av veiledningsperioden avtales individuelt. Viktige momenter som ligger til grunn for veiledningen: - Etikk 93. Veiledning er en etisk 94 handling. Uansett hvilken type veiledning det er snakk om, handler veiledning om å hjelpe og ivareta et annet menneske/andre mennesker. En veileder er ikke veileder for sin egen skyld, men for andres. 93 Eide m/fl, Fagbokforlaget 2005: ”Fordi vi er mennesker”. Eide m/fl, Gyldendal Akademiske 2008: ”Til den andres beste”. 89 - Veiledningens grenseområder. 95 Veiledning har klare likhetstrekk med andre prosesser som har læring eller forandring som mål, og hvor innsikt, forståelse og refleksjon står sentralt. Veiledning av familiehjem og ansatte i Stiftelsen Klokkergården skjer i spennet mellom terapi på den ene siden, og undervisning på den andre. Veiledning er en strukturert og planlagt virksomhet. Veilederen har en definert kompetanse i forhold til veiledning, og veiledningen foregår i en definert sammenheng til avtalte tider og over et avtalt tidsrom. Veiledningen tar sikte på å hjelpe en veisøker til å finne fram til/oppdage og/eller skape nye løsninger på faglige og yrkesrelaterte problemer, tenke gjennom disse og etablere et ønske i veisøker om å prøve ut løsningene i det virkelige liv. Det tilstrebes å opparbeide en god relasjon og trygg atmosfære i veiledningssituasjonen. Dette er viktig fordi veiledning også handler om å søke informasjon i egne følelser, slik at veisøker blir bedre i stand til å håndtere og reagere adekvat i den situasjonen det søkes veiledning for. Individuell veiledning 96 tar sikte på å hjelpe veisøker med å hente fram egne kunnskaper og erfaringer omkring det han søker hjelp til. Veisøker skal gis støtte – men også utfordring, slik at han kan komme på sporet etter svar som gir grunnlag og materiale for ettertanke og refleksjon. Et annet element i veiledning er å bekrefte, avkrefte og utfylle de kunnskapene og erfaringene som blir avdekket hos veisøker, og eventuelt bidra med ny kunnskap eller råd ved å peke på ulike perspektiver. Det er en prosess å velge ut/ta til seg relevant kunnskap. Veiledningen skal ta sikte på å støtte veisøker i denne prosessen. Veileder har også ansvar for å forberede veisøker på veiledning ved å prøve å skape en allianse på felles prosjekt, utvikle en undersøkende holdning og våge og utforske tolkninger. Gruppeveiledning 97skiller seg innholdsmessig lite fra individuell veiledning. Det handler fortsatt om å hente ut, navnsette, analysere, samle ressurser, se ulike perspektiver, abstrahere og vurdere. Forskjellen mellom individuell veiledning og gruppeveiledning ligger særlig i det mangfold av relasjoner som kommer inn i gruppeveiledningen. Dette mangfoldet kan komplisere veiledningsarbeidet, men det er også en kilde til inspirasjon. I en gruppeveiledning gis hele gruppa muligheten til å nyttiggjøre seg kunnskaper og erfaringer som det enkelte gruppemedlemmet har tilegnet seg. Etablerte og erfarne gruppemedlemmer er ofte en inspirasjonskilde for de som er nye, og kan være motivasjonsfaktor til læring og vekst. Gruppeveiledning gir muligheter for bruk av et bredere spekter av metoder og verktøy, f. eks. ulike varianter av reflekterende team, øvelser og rollespill. Veiledning gitt av Roy Stunes og Håkon Kagnes Veiledernes formal- og realkompetanse er beskrevet i tabellen under: 94 Nyere filosofi og etikk har flyttet oppmerksomheten mer over fra vi-etikk til Den Andre-etikk. Emmanuel Levinas er en framtredende representant for denne etiske orienteringen. Han bruker ordet ”etikk” på en litt annerledes måte enn det vi vanligvis gjør. Han viser ikke til noen bestemte verdier eller teorier som kan vise oss hvordan vi skal handle. Han snakker om en etikk som allerede foreligger i en situasjon, som vi rammes av og er tvunget til å respondere på. Vi tvinges til å gi respons, men vår egen mening følger ikke med. Vi gir vår respons til Den Andre for at Den Andre skal gi den mening for seg selv. Det er bakgrunnen for at Levinas mener at et menneske, som fysisk og verbalt uttrykk, er til bruk for Den Andre. 95 Bachke, Carl Chr., ”Veiledningsbegrepet – hvordan tolkes og anvendes det i veiledningslitteraturen?”. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2-3, s. 139-150 96 Ragnvald Kvalsund, Synergy Publishing (2005): ”Coaching: metode, prosess, relasjon”. Unn Stålsett, Universitetsforlaget 2006: ”Veiledning i en lærende organisasjon”. 97 Sidsel Tveiten, Veiledning – mer enn ord, Fagbokforlaget (2005). Unn Stålsett, Universitetsforlaget 2006: ”Veiledning i en lærende organisasjon”. 90 Roy Stunes Utdannelse Arbeidserfaring 1986 1987-2010 19911992-2002 2002-2007 2007-2009 2010-d.d Spesielt kompetanseområde Håkon Kagnes Utdannelse Arbeidserfaring 2013 2013-d.d Cand. Psychol. Embetseksamen i psykologi. Privatpraktiserende psykolog med blant annet følgende arbeidsområde: Privatpasienter. Veiledning av ansatte ved flyktningkontoret (1991-1992). KIF (kriminalomsorgen i frihet) Hedmark sørfylke (1992-1998). Individualsamtaler og gruppeterapi med volds- og sedelighetsdømte. Faglig rådgiver, «Panel for seksuelle overgrep» Kongsvinger 1994-1997). Veiledning av ansatte ved Kongsvinger sosialkontor (1996-1998). Samarbeid med fengselslege, Kongsvinger Kretsfengsel (1992-1998). Etablerte samarbeid med Klokkergårdenkollektivet. Samarbeidet med kollektivet og familiehjemmene i Hedmark er i dag definert som 50 % stilling. DPS Kongsvinger. Akuttmottak for ungdom, BUP, Sannerud kollektiv G. Foretakstillitsvalgt for psykologene i Sykehuset innlandet. HFSI (gruppe for selvmordsforebygging). Fredheim Behandlingshjem. Kommunepsykolog, Løten kommune. 40% barnevern, 60% Helse- og familiekontor. Rus og rusbehandling. Cand. Psychol. Embetseksamen i psykologi. Psykolog i Stiftelsen Klokkergården Roy Stunes og Håkon Kagnes gir veiledning i form av: - Veiledning når det oppstår vansker for personalet med enkelte ungdommer. Veiledningen er rettet mot de problemene som har oppstått: Råd til konkrete intervensjoner, undervisning generelt om den typen problematikk denne ungdommen representerer, og en kort gjennomgang på ungdommens bakgrunnshistorie for å sette problematikken i perspektiv. - Undervisning. Dette foregår regelmessig over tid i perioder, særlig når det har vært endel utskifting av personalet. Det blir da satt av faste tider til dette, og det blir, i samarbeid med personalet, satt opp en liste over aktuelle temaer det er aktuelt å undervise i, f.eks. selvskading, overgrepsproblematikk, spiseforstyrrelse, impulskontroll osv. - Intervensjoner. Hvis psykologene, i forbindelse med samtaler med de enkelte ungdommen, eller generelt i forbindelse med at psykologene er i miljøet på kollektivet ser ting som kan takles på bedre måter, tar psykologene initiativ til å snakke med personalet om dette. Generelt er tilnærmingsmåten eklektisk, teoretisk tar psykologen utgangspunkt i en forståelse av konkret symptomatologi og en analyse av den enkelte ungdommens karakterologiske status beskrevet som konkret definisjon av de enkelte egofunksjonene sett i et modningsperspektiv. Tilnærmingen er styrt av en dynamisk forståelse av symptomatologi mht. traumatisering, omsorgssvikt og generell utvikling. Det blir systematisk fokusert på å motvirke negativ bruk av erfaringer for å forhindre utvikling av offerroller og rasjonaliseringer som forsvarer utvikling av dysfunksjonelle valg og atferdsmønstre. Dette for best mulig å forstå den enkelte ungdoms modus med muligheter, begrensninger og behov. Tiltakene kan da bli forskjellige; konkrete enkelttiltak, generelle systematiske endringer i opplegget rundt den enkelte ungdom eller rett og slett en endret forståelse for problematikken ved hver enkelt ungdom hos personalet. 91 5.5.3. Veiledning av vårt kollektiv og familiehjem i Sør Veiledningen gjennomføres av Janne M. Bergstå. Hennes formal- og realkompetanse er: Formalkompetanse Vernepleier (2001) Systemisk orientert barnevernsarbeid (2003) Familieterapi (Familieterapi) Realkompetanse Stiftelsen Klokkergården (2001-2006) Skjerfheimskollektivet (2006) Miljøterapeut Larvik Kommune (2007-2014) Stiftelsen Klokkergården (2014-d.d.) 5.6. OPPFØLGING På alle kollektiv har vi innarbeidet rutiner som beskriver hvordan man håndterer alvorlige og akutte situasjoner, og hvem som skal kontaktes hvis slike situasjoner oppstår. På Stiftelsens hjemmeside kan alle ansatte logge seg inn på intranett, og gå inn på våre HMS-sider (Info-tjenester). Det gjennomføres jevnlige medarbeidersamtaler. Det benyttes felles mal i alle kollektiver. 5.6.1.Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppstår ansatte imellom På hvert kollektiv er det fast personalmøte hvor de ansatte kan ta opp situasjoner som omhandler uenighet i håndtering eller forståelse av ulike saker/situasjoner. De faste kveldsrundene som medleverne har etter at ungdommene har lagt seg er også et fora hvor man tar opp hvordan ens egen dag har vært, samarbeid med kollegaer og behandlingsarbeidet med ungdommene. Begge disse arenaene gir mulighet til å ta opp uenigheter og gi hverandre tilbakemeldinger. Det er kort vei mellom leder – ansatt i Stiftelsen, og ansatte kan be om samtale med leder for å diskutere situasjoner, og få råd og veiledning for å unngå fastlåste situasjoner. Det holdes høyt at vi skal snakke med og ikke om. Uoverensstemmelser skal tas der de hører hjemme. Dette bidrar til trygghet i voksengruppene. I situasjoner hvor to som har en uoverensstemmelse ikke kommer til noen løsning vil leder delta for å løse konflikten. Er situasjonen svært fastlåst kan man hente inn ekstern kompetanse for å bistå til en løsning. I Stiftelsen deltar de ansatte i ulike opplæringsseminar, for å sikre et faglig felles ståsted og forståelse. Stiftelsens møtestruktur er beskrevet i pkt. 5.1. 5.6.2.Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og konfliktsituasjoner som oppstår mellom ansatte og beboer Det vises til beskrivelse over av fora hvor vanskelige situasjoner/hendelser kan tas opp. Dersom ansatt har vært utsatt for en beboers utagering vil vedkommende ansatt bli fulgt opp av psykolog med debrifing og oppfølging for å bearbeide hendelsen. De ansatte mottar veiledning (internt/eksternt) hvor saker forberedes og drøftes, for på den måten å få innspill på nye måter å møte utfordringer med ungdommene. 92 Det arrangeres fagdager og felles seminarer for å utvide kunnskapen om målgruppa og nye forståelsesmåter. De ansatte deltar på vergekurs/gatemekling hvor de trenes i alternative måter å gå inn i konfliktsituasjoner, og hvor de kan få økt kunnskap om hva som kan trigge konflikter og hvordan dempe. 5.6.3.Beskrivelse av hvordan ledelse og ansatte arbeider med holdninger og etisk bevissthet og refleksjon rundt bruk av tvang I intervju ved nyansettelser er synet på bruk av tvang overfor unge mennesker et tema. Det blir fulgt opp i nyansattseminar som arrangeres jevnlig. Bruk av tvang diskuteres på alle kollektiv da anvendelse av paragrafer i «rettighetsforskriften» skjer jevnlig. Vi søker å ha en høy bevissthet på hvilke begrensninger som gjøres overfor unge mennesker ved bruk av tvang, hvilke alternativer de voksne har i situasjoner før tvang anvendes, og vi arbeider jevnlig med å ha fokus på hvordan tvangsvedtak og protokoller formuleres slik at det skal være en bevisst holdning til dette. Fylkesmannens tilsyn og svar på våre vedtak og protokoller og ungdommenes klager/synspunkter bidrar også til vår bevissthet om anvendelse av tvang. 93 6. OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER § 6. Oppbevaring av private eiendeler og penger Institusjonen skal ha rutiner som ivaretar beboernes behov for oppbevaring av private eiendeler, penger mv. på en forsvarlig måte. 6.1. GENERELLE BESKRIVELSER Ungdommenes private eiendeler og økonomiske midler oppbevares på en forsvarlig måte og er beskrevet i prosedyre for «oppbevaring av private eiendeler og økonomiske midler». Prosedyrene ivaretar ungdommenes rettigheter i henhold til «forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon» § 6. Ved inntak informerer vi ungdommen om hvorfor og hvordan vi oppbevarer private eiendeler og økonomiske midler. Eiendeler og midler blir registrert på et skjema som både voksne og ungdommen skriver under på. Deretter blir gjenstandene/pengene merket med ungdommens navn lagt i et låsbart skap. Lommepenger oppbevares på kontor i egne låsbare pengeskrin som ungdommen selv har nøkkel til. Ved inntak er det faste rutiner for overføring, oppbevaring og bruk av barnetrygd. Dette er beskrevet i prosedyre for «faste rutiner ved inntak på langtidskollektiv». NAV kontaktes og barnetrygden overføres til egen konto opprettet i den enkelte ungdoms navn. Ungdommen kan bruke av barnetrygden i samarbeid med barneverntjenesten og kollektivet. Vedlegg 12.6.1 Vedlegg 12.6.2 Prosedyre for oppbevaring av private eiendeler og økonomiske midler. Prosedyre for faste rutiner ved inntak på langtidskollektiv. 94 7. MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING § 7. Medisinsk tilsyn og behandling Institusjonen har plikt til å sørge for at beboernes rett til medisinsk tilsyn og behandling ivaretas og skal ha rutiner som sikrer dette. Rutinene skal være tilpasset institusjonens målgruppe. I forbindelse med inntak skriver vi i brevs form til Fagteam og barneverntjeneste at det skal være foretatt en vurdering av den enkelte ungdoms helsetilstand. Ungdommer som er plassert på Torpet korttidskollektiv før inntaksleir har gjennomført legesjekk der. For at ungdommens helse skal være best mulig ivaretatt når han/hun kommer på inntaksleir fra andre institusjoner eller hjemmefra, skal legekontroll være gjennomført før plasseringen, dette er beskrevet i prosedyre for «medisinsk bistand under inntaksleir». Behov for oppfølging fra lege eller medisinsk behandling må være tydelig formidlet i forkant. I tillegg ønsker vi å få oppgitt ungdommens fastlege. Samtidig framkommer det i brevet at vi ønsker å få opplyst hvilken fastlege ungdommen tidligere har hatt. I Stiftelsens prosedyre for «ivaretagelse av ungdommenes somatiske helse» framkommer det hvilke rutiner og metodiske arbeidsoppgaver som gjennomføres ved inntak. Alle ungdommene som plasseres hos oss gjennomgår en helsesjekk av fastlege tilknyttet kollektivet. Helsesjekken inkluderer smittsomme sykdommer, kjønnssykdommer og generell almenntilstand. I forbindelse med inntak vil ungdommen observeres og det gjennomføres strukturerte samtaler med ungdommen med helse som tema. I tillegg kartlegges helseproblemer gjennom EuroADAD-intervju. I Stiftelsens prosedyre «ivaretakelse av ungdommens somatiske helse» beskrives videre kollektivets ansvar med hensyn til oppfølging og ivaretakelse av ungdommens somatiske helse samt kontakt med fastlege. Vi søker å etablere et nært samarbeid med fastlegene ungdommene benytter under oppholdet. For å kunne ivareta den enkelte ungdom søker vi skriftlig samtykke fra ungdommen for å kunne drøfte ungdommens helsetilstand der dette anses som hensiktsmessig. Dette muliggjør at vi gis anledning til å kunne være tilstede under konsultasjoner. Det gjennomføres jevnlige samarbeidsmøter for å drøfte generelle problemstillinger knyttet til ungdomsgruppen. Videre er det samarbeid med ungdomshelsestasjonen om generell informasjon til ungdomsgruppa om ivaretakelse av egen helse, seksualundervisning og prevensjon. I vår prosedyre «medisinhåndtering» beskrives kollektivets ansvar med hensyn til medisinhåndtering, oppfølging og kontakt med behandlende lege. Målsettingen med prosedyren er å sikre ivaretakelsen av ungdommens behov for medisinering, at ungdommens medisinske behov ikke kommer i konflikt med ungdommens behandling av rusproblematikk og forsvarlig oppbevaring av medisiner. I tillegg til oppmerksomhet rundt ungdommens somatiske helse har vi ansvar for å ivareta ungdommens psykiske helse under plasseringen. Stiftelsen har derfor utarbeidet en egen prosedyre for «ivaretakelse av ungdommens psykiske helse». Når ungdommen framviser atferd som kan gi grunn til mistanke om suicidalitet foreligger det egen prosedyre, «selvskading og bekymring for suicidalitet», på hvilke tiltak som skal iverksette. En sentral metodisk arbeidsoppgave er å drøfte ungdommens situasjon med behandlende psykolog/lege. Ved selvmordsforsøk/alvorlig selvskading skal ungdommen ha medisinsk behandling og psykiatrisk utredning. Vår målgruppe er ungdom med rusproblematikk. Vi har som en følge av dette utarbeidet egen prosedyre for «ivaretakelse av ungdom etter rusing». To sentrale metodiske arbeidsoppgaver i denne prosedyren er å vurdere om ungdommen trenger en medisinsk undersøkelse etter rusbruken, dette gjøres når ungdommen oppleves som utilregnelig, har vesentlig nedsatt fysisk og/eller psykisk allmenntilstand og har ruset seg over tid. 95 Prosedyre for ivaretakelse av ungdommens somatiske helse. Prosedyre for medisinhåndtering. Prosedyre for ivaretakelse av særlig farlige og smittsomme sykdommer. Prosedyre for ivaretakelse av ungdommens psykiske helse. Prosedyre for ivaretakelse etter rusing. Prosedyre for selvskading og bekymring for suicidalitet. Prosedyre for suicidalitet. Prosedyre for medisinsk bistand under inntaksleir. 96 8. OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER § 8. Oppbevaring og behandling av personopplysninger Institusjonen skal oppbevare og behandle personopplysninger i henhold til reglene i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger med forskrift 15. desember 2000 nr. 1265. Personopplysninger blir oppbevart i egen mappe/perm i låsbare skap. De er innlåst på kontor på den enkelte kollektiv, slik at uvedkommende ikke skal ha tilgang til opplysningene. Opplysninger/dokumentasjon om ungdommene blir sendt til den barneverntjenesten som er ansvarlig for saken når ungdommen flytter fra et av Stiftelsens tiltak. Personopplysningene blir oppbevart og avsluttet i tråd med konsesjonen fra Datatilsynet, fornyet sist gang den 10.04.13. 97 9. BEBOERNES MEDVIRKNING Ungdommens rett til medvirkning i barneverninstitusjoner er presisert i rettighetsforskriften § 7 og kvalitetsforskriften § 9. Rettighetsforskriften § 7 Den enkelte beboer skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt dette lar seg forene med formålet med plasseringen og institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg for den enkelte, herunder er forenlig med beboerens alder og modenhet. Likeså skal bestemmelsesretten la seg forene med institusjonens ansvar for driften, herunder ansvaret for trygghet og trivsel for alle på institusjonen. Innenfor de rammer som følger av annet ledd skal institusjonen bl.a.: a) sørge for at beboeren får ivaretatt retten til å bli hørt og retten til medbestemmelse, herunder får delta ved utformingen av institusjonens Daglige liv og ved avgjørelsen av andre forhold som berører beboeren, b) legge til rette for at beboeren får ivaretatt sine personlige interesser og delta i ønskede fritidsaktiviteter, c) vise respekt for og ta hensyn til beboerens og foreldrenes livssyn og kulturelle bakgrunn, d) vise respekt for beboerens rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Beboeren skal ikke utsettes for utilbørlig påvirkning eller påtrykk av livssynsmessig, politisk eller ideologisk art. Kvalitetsforskriften § 9. Beboernes medvirkning. Beboerne skal sikres deltagelse og innflytelse i saker som gjelder institusjonens Daglige rutiner og gjøremål, felles fritidsaktiviteter og lignende. Reell brukermedvirkning innebærer å legge til rette for likeverdige prosesser i så stor grad som mulig. Stiftelsens målgruppe er ungdommer plassert etter «tvangsparagrafene» i Lov om barneverntjenester. Ungdommenes medvirkning på ulike områder må som en følge av dette tilpasses formålet med plasseringen. Dette gir begrensninger i ungdommens medvirkning, ulike tvangsmuligheter er beskrevet i forskrifter og vedtak. Til tross for dette skal ungdommene delta i alle forhold som berører dem. Når det settes begrensninger eller fattes beslutninger som ungdom ikke er enig i skal dette forklares og begrunnes. Det er av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte ungdom og dens foreldre/foresatte en opplevelse av å være med på å forme behandlingsarbeidet. Foreldre/foresatte informeres om behandlingsvirksomheten og de ulike fora de har til disposisjon for å fremme sine meninger og ønsker. Ungdommene får tilpasset informasjon om Stiftelsens ulike metoder og opplæring i å benytte seg av disse. Ungdommenes arbeid med egne utviklingsmål 98 synliggjør den enkeltes ønsker og meninger om sitt eget endringsarbeid. For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr/vagabondering og har ikke mestret tilværelsen og integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling. For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet 99. Vi ser det som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte. 98 99 Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeid med utviklingsmål) (s. 54). Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42). 98 Vi mener at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for sine handlinger og de konsekvensene de medfører. Målet for Stiftelsen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom. Medvirkning og deltagelse fra foreldre/foresatte og ungdom i utformingen av behandlingsforløpet er sentralt for at beslutninger og tiltak skal få legitimitet og kunne vare over tid. 9.1. INDIVIDUELL MEDVIRKNING Metoder Informasjonsbrosjyre om rettigheter Kartlegging: Genogram Nettverkskart Tidslinje EuroADAD Målarbeid Ukentlige individuelle samtaler Handlingsplan Ukeplan Ansvarsgruppemøte Behandlingsforløp Rapporter og vedtak Beskrivelser av brukermedvirkningsdelen Ved innflytting informeres den enkelte om tilsynets medlemmer og virkeområde. I tillegg utdeles informasjonsskriv om rettigheter og begrensninger under institusjonsoppholdet. Stiftelsen benytter seg av ulike kartleggingsverktøy for å innhente informasjon fra 100 ungdommen. De viktigste er genogram, nettverkskart, tidslinje og EuroADAD . Gjennom ungdommens deltagelse i målarbeidet blir behandlingsplaner konkretisert, og det blir mulig å måle egen framgang. Målarbeidet definerer blant annet innholdet i individuelle samtaler, hvor en viktig del er gjennomgang av gamle og formulering av nye utviklingsmål. En forutsetning for at målarbeidet skal lykkes er at ungdommene har et eierforhold til sine egne mål. At ungdommen har nye utviklingsmål er en forutsetning for at kveldssamlinger blir brukt til å gi konkrete tilbakemeldinger. 101 En formalisert samtale med formål å øke bevisstheten til ungdommen i forhold til egen behandling. Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanarbeid er et verktøy for målarbeid og evaluering av endringsarbeidet. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasesamlinger. Ungdommenes mål blir oppført i handlingsplanen og evaluert hvert halvår. Handlingsplanen blir gjennomgått sammen med ungdommene og hun/han får mulighet til å gi tilbakemeldinger på endringer som bør gjøres. Ungdommene lager egen ukeplan der de skriver ned hvilke aktiviteter og gjøremål de ønsker å gjennomføre kommende uke. Planen blir gjennomgått av voksne, slik at den lar seg realisere. Ansvarsgruppemøte er et fora der ungdommens behandlingsforløp blir planlagt, evaluert og drøftet. Stiftelsen ser det som viktig å forberede ungdommen godt slik at de kan nyttiggjøre seg møtet på best mulig måte og ikke minst få en opplevelse av å bli hørt og respektert. Stiftelsens tiltakskjede gir mange muligheter for ulike behandlingsarenaer. Beslutninger om endring tas i samarbeid med barneverntjenesten og BUF-etat. Grunnleggende er det imidlertid at ungdommen er opplyst om mulighetene som foreligger til endring og er deltagende i beslutningsprosessen. Ved rapportskriving og fatting av vedtak vil ungdommene alltid bli involvert i form av gjennomlesning, informasjon om ungdommenes klagerett blir gitt. 9.2. KOLLEKTIV MEDVIRKNING Metoder Ungdomsrådet Ungdomsukesansvarlig Samlinger 100 101 Beskrivelser av brukermedvirkningsdelen Ungdommene velger ut en ungdom som er leder i ungdomsrådet og en som er nestleder. Leder har ansvar for å kalle inn til ungdomsrådssamling. Da samles alle ungdommene i et fora der de kan ta opp dersom det er noe spesielt de ønsker seg, det kan være alt fra f.eks. nytt biljardbord til regler de er uenige i som de ønsker å forandre. Det som er tatt opp i ungdomsrådet blir vurdert på behandlingsmøte, og ungdommene får begrunnede svar på de ulike forslagene. Ansvaret til ungdomsukesansvarlig er å skrive plikt- og vaskelister sammen med den voksne som er ukesansvarlig på kollektivet. Den har sammen med ukesansvarlig ansvar for å tilse at alle kommer presis til pliktene sine, sjekke vask og lede en samling i uka. Ungdomsukesansvarlig rullerer hver uke. På Daglige morgensamlinger, ukentlige fredagssamlinger etter skoletid og på kveldssamlinger, Punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 56). Punkt 2.3.5 Metoder (Individuelle samtaler) (s. 57). 99 Ferieturer og aktiviteter Kollektivevaluering BUF direktoratets brukerundersøkelse har ungdommen i stor grad mulighet til å påvirke og komme med ønsker for hvordan dagen/ helgen skal se ut i forhold til aktiviteter og lignende. Videre er ungdommene deltagende i å skrive handlelister og sette opp ukemenyer. I feriene arrangerer kollektivet ulike turer med ungdommene. Planleggingen av disse turene gjøres i stor utstrekning sammen med ungdommene både med hensyn til reisemål, gjennomføringen og i forhold til et realistisk budsjett. Hvert år gjennomføres en kollektivevaluering. Ungdomsgruppa er en av flere viktige informantgrupper som inviteres til deltagelse. Her etterspør vi ungdommenes opplevelse og syn på viktige områder som opplevelse av brukermedvirkning, trygghet, bruken av ulike metoder, sitt eget endringsarbeid, relasjon til voksen- og ungdomsgruppa og fornøydhet. Informasjonen blir behandlet på gruppenivå og danner grunnlag for kollektivets utviklingsarbeid. BUF direktoratet gjennomfører årlige brukerundersøkelser ved våre kollektiv og enheter. Resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt i Stiftelsens utviklingsarbeid. 9.3. FORELDRENES MEDVIRKNING Metoder Innhenting av informasjon fra foreldre Informere foreldre/foresatte Handlingsplan Kontinuerlig kontakt Samarbeidsmøter Ansvarsgruppemøter Hjemreiseplaner Familieseminar Behandlingsforløp Kollektivevaluering Beskrivelser av brukermedvirkningsdelen Ved inntak kontaktes foreldre/foresatte for å innhente deres opplevelser og historie med sin 102 ungdom . I denne prosessen søker vi å få så dekkende beskrivelser om ungdommens ressurser, hjelpebehov, viktige personer, nettverk, reaksjonsmønstre og lignende som mulig. Det arrangeres et felles forvernmøte ved inntak med formål å informere foreldre/foresatte om metoder, behandlingsforløp, forventninger, «vanlige» utfordringer i behandlingen, lover og forskrifter og tilsynsmyndighetens rolle. Videre vektlegges behovet for samarbeid og åpenhet i 103 behandlingsforløpet og foreldrene/foresatte oppfordres til å opprettholde nær kontakt med kollektivet, også i det Daglige. I arbeidet med handlingsplan er informasjon, innspill og meninger fra foreldre/foresatte viktig. Målet er å anerkjenne foreldre/foresatte som en aktiv part i behandlingsarbeidet. Handlingsplanen er et aktivt dokument i Stiftelsen og foreldre/foresatte involveres kontinuerlig i korrigeringer og evalueringer. 104 Under oppholdet har kollektivet kontinuerlig kontakt med foreldre/foresatte på ulike måter, som telefon, møter, samlinger og besøk både på kollektivet og i hjemmet. Ved behov arrangeres samarbeidsmøter med barneverntjenesten og/eller foreldre/foresatte og kollektivet. Formålet er å drøfte eventuelle uenigheter, gjennomgå uheldige hendelser eller konflikter. Vi legger forholdene til rette for foreldre/foresattes deltagelse på ansvarsgruppemøter. Før møtet skal foreldre/foresatte være godt informert om utviklingen til ungdommen og aktuelle temaer som skal drøftes, slik at de i størst mulig grad opplever seg som forberedt og deltagende. 105 Planer for hjemreiser utarbeides i samarbeid med ungdommen, foreldre/foresatte og kollektivet. Foreldrenes/foresattes syn at på lengden, innholdet og betingelser vektlegges i planleggingen. Hvert hjemmebesøk evalueres sammen med foreldre/foresatte i etterkant. 106 To ganger i året arrangeres familieseminar . Et fast punkt på disse seminarene er å få konkrete tilbakemeldinger fra foreldre/foresatte om forbedringsområder. Stiftelsens tiltakskjede gir mange muligheter for ulike behandlingsarenaer. Beslutninger om endring tas i samarbeid med barneverntjenesten og BUF-etat. Grunnleggende er det imidlertid at foreldre/foresatte er opplyst om mulighetene som foreligger til endring og deltagende i beslutningsprosessen. 107 Ved de årlige kollektivevalueringene er foreldre/foresatte en av informantgruppene. Her etterspør vi foreldrene/foresattes erfaringer og meninger knyttet til behandlingsarbeidet. Spørsmålene er både knyttet opp mot evaluering av behandlingsprosessen og resultat. Informasjonen blir behandlet på gruppenivå og danner grunnlag for kollektivets utviklingsarbeid. 102 Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Informasjonsinnhenting) (s. 65). Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Kontinuerlig samarbeid mellom kollektivet og foreldre/foresatte) (s. 67). 104 Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Kontinuerlig samarbeid mellom kollektivet og foreldre/foresatte) (s. 67). 105 Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Hjemreiser) (s. 67). 106 Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Familieseminar) (s. 67). 107 Se punkt 2.3.1 Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling (Årlige kollektivevalueringer) (s. 33). 103 100 Vårt utgangspunkt er å involvere og skape et godt samarbeidsklima med samtlige foreldre. Imidlertid er det tilfeller der begrensninger er satt av nemnd eller barneverntjeneste. Ved 18 år kan ungdommene selv begrense vår mulighet til kommunikasjon med foreldre/foresatte. 101 10. INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER 10.1. KRAV I FORSKRIFTEN § 12 ANNET LEDD Jfr. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner, § 12: Innholdet i internkontrollen. ”Internkontrollen skal tilpasses institusjonens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold i lov om barneverntjenester.” a) Krav: Institusjonen beskriver hvordan institusjonen er organisert, samt institusjonens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart framgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. For å tilfredsstille kravet i Stiftelsen har oppdatert institusjonsplan som evalueres årlig. Institusjonsplanen beskriver forskriften har Stiftelsen den interne organiseringen. Institusjonsplanen beskriver også, inngående og utfyllende, følgende tiltak: Stiftelsens mål og oppgaver, samt metodikk og arbeidsverktøy. Stiftelsen har videre utarbeidet «Håndbok – fag» som består av prosedyrer for den Daglige driften. I prosedyrene kommer det fram ansvars- og myndighetsfordeling rundt de aktuelle oppgavene. Målene for forbedringsarbeidet framkommer i Stiftelsens strategiske mål og det enkelte kollektivs årsplan. I tillegg har Stiftelsen eget Intranett hvor samtlige dokumenter er tilgjengelig for de ansatte. Relevante dokument: Institusjonsplanen Organisasjonskart Basisdokument administrasjon og ledelse Håndbok fag Stiftelsens strategiske mål og kollektivets årsplaner Stiftelsens Intranett b) Krav: Institusjonen sikrer at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for institusjonen. For å tilfredsstille kravet i Stiftelsen sikrer ansatte tilgang til aktuelle lover og forskrifter gjennom at disse er lastet forskriften har Stiftelsen opp på Intranettet, samt at aktuelle lover og forskrifter foreligger i papirutgaver på samtlige kollektiv. Stiftelsen har introduksjonsprogram som sikrer at nyansatte settes inn i følgende tiltak: aktuelle lover og forskrifter og alle vet hvor aktuell informasjon finnes. Videre henvises det til aktuelle lover og forskrifter med paragrafer i prosedyrene. Relevante dokument: Intranett Norges lover Håndbok fag c) Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om institusjonens internkontroll. For å tilfredsstille kravet i Ved nyansettelser sørger vi for at vi fyller myndighetenes krav til kompetanse. Stiftelsen forskriften har Stiftelsen gjennomfører årlig evaluering der Stiftelsens kompetanse og eventuelle behov følgende tiltak: framkommer (Stiftelsens kompetansestrategi). Stiftelsen har egne opplæringskonsulenter som gjennomfører seminarer og fagdager. Stiftelsens internkontroll gjennomgås i introduksjonsprogrammet. Relevante dokument: Den årlige kollektivevalueringen Introduksjonsprogrammet Institusjonsplanen d) Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne, oppdragstakerne og samarbeidspartnerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. For å tilfredsstille kravet i Det blir gjennomført årlige medarbeidersamtaler. Stiftelsen har en organisasjonskultur forskriften har Stiftelsen som sikrer informasjonsflyt innad. følgende tiltak: Stiftelsen gjennomfører årlige web-baserte kollektivevalueringer der vi innhenter tilbakemeldinger fra familiehjemmene, foreldre/foresatte, barneverntjenesten og fagteam. I tillegg innhentes tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere gjennom møter. Relevante dokument: Institusjonsplan Basisdokument administrasjon og ledelse Den årlige kollektivevalueringen 102 e) Krav: Institusjonen gjør bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av institusjonen, samt gjøre bruk av erfaringer fra den kommunen som har ansvaret for oppfølging av barnet, jf. lov om barneverntjenester § 8-4. For å tilfredsstille kravet i Stiftelsen gjennomfører årlige web-baserte kollektivevalueringer som sikrer forskriften har Stiftelsen tilbakemeldinger på gruppenivå fra ungdommene og foreldrene/foresatte og følgende tiltak: barneverntjenesten. Stiftelsen gjennomfører ADAD-intervju ved inntak og ett år etter plassering av alle ungdommer som plasseres. Stiftelsen benytter videre kartleggingsverktøy som: nettverkskart, genogram og tidslinje. Disse danner grunnlag for handlingsplanen. Tidligere utredninger innhentes ved plassering. Stiftelsen gjennomfører samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter. Relevante dokument: Den årlige kollektivevalueringen Vedlegg til årsmeldingen Den enkeltes handlingsplan Prosedyrer for inntak, samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter f) Krav: Institusjonen skaffer oversikt over områder i institusjonen hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. For å tilfredsstille kravet i Stiftelsen har lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen tilgjengelig. forskriften har Stiftelsen Stiftelsen har verneombud og arbeids- og miljøutvalg som sikrer løpende kontroll med følgende tiltak: arbeidsmiljøet og at nødvendig vedlikehold samsvarer med lovgivningen. På denne måten har Stiftelsen HMS tiltak/rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge svikt eller mangler. Relevante dokument: Lov og forskrifter om sikkerhetslovgivningen Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Basisdokument administrasjon og ledelse Min personlige HMS veileder g) Krav: Institusjonen utvikler, iverksetter, kontrollerer, evaluerer og forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen. For å tilfredsstille kravet i Stiftelsen har jevnlig revisjon av prosedyrer, rutiner og faglige standarder. forskriften har Stiftelsen Stiftelsen har Daglig fokus på å registrere avvik i forhold til fag og HMS. følgende tiltak: Relevante dokument: Barnevernloven, Rettighetsforskriften, Kvalitetsforskriften, Arbeidsmiljøloven h) Krav: Institusjonen foretar systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i institusjonen. For å tilfredsstille kravet i Stiftelsen har gode rapporteringssystemer og rutiner som gjør det enkelt å fange opp avvik. forskriften har Stiftelsen Internkontrollen drøftes på hvert AMU-møte. følgende tiltak: Relevante dokument: Institusjonsplan Barnevernloven, Rettighetsforskriften, Kvalitetsforskriften, Arbeidsmiljøloven Basisdokument administrasjon og ledelse Gjennom vår årlige brukerundersøkelse/evaluering får vi innspill fra ungdommene, de ansatte, foreldrene, barneverntjenesten og fagteamene som gir oss verdifull informasjon om kollektivet som benyttes i våre forbedrings- og oppfølgingsområder. På bakgrunn av denne evalueringen settes det opp mål for arbeidet i kollektivets årsplan. Våre fag- og plandokumenter er gjenstand for årlig evaluering, og beskrivelser av metoder, rutiner og prosedyrer blir gjennomgått. I tillegg skal alle ansatte i løpet av året registrere mangler gjennom bruk av de prosedyrer og rutiner som er utarbeidet. For 2014 har vi besluttet å fokusere spesielt på utvikling og bruk av ungdommenes handlingsplan. Det er utarbeidet ny mal med tilhørende veileder. Målet er at handlingsplanene skal bli et mer levende dokument og at både ungdommene, foreldrene og barneverntjenesten skal trekkes mer med i utarbeidelsen. 103 10.2. MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER Myndighetsbrudd og forbedringsområder inneværende år: Påpekt av Fylkesmannen ved tilsyn og klagebehandling Kollektiv Myndighetsbrudd 108 Forbedringsområder 109 Tiltak Torpet Ingen Klokkergårdenkollektivet Ingen Nyseterkollektivet Ingen Lilletorpet minikollektiv Ingen Austad Ingen Stokkekollektivet Ingen Måløykollektivet Ingen Sjøly minikollektiv Ingen Kannesteinen minikollektiv Ingen Påpekt av Mattilsynet Torpet Ingen Klokkergårdenkollektivet Ingen Nyseterkollektivet Ingen Lilletorpet minikollektiv Ingen Austad Ingen Stokkekollektivet Ingen Måløykollektivet Ingen Sjøly minikollektiv Ingen Kannesteinen minikollektiv Ingen Påpekt av Branntilsynet/eltilsyn Torpet Ingen Klokkergårdenkollektivet Ingen Nyseterkollektivet Ingen Lilletorpet minikollektiv Ingen Austad Ingen Stokkekollektivet Ingen Måløykollektivet Ingen Sjøly minikollektiv Ingen Kannesteinen minikollektiv Ingen Påpekt av annet tilsyn (f.eks. Sivilombudsmannen) Torpet Ingen Klokkergårdenkollektivet Ingen Nyseterkollektivet Ingen Lilletorpet minikollektiv Ingen Austad Ingen Stokkekollektivet Ingen Måløykollektivet Ingen Sjøly minikollektiv Ingen Kannesteinen minikollektiv Ingen Påpekt ved etterfølgende kontroll utført av godkjennings- og kvalitetssikringsmyndigheten Torpet Ingen Klokkergårdenkollektivet Ingen Nyseterkollektivet Ingen Lilletorpet minikollektiv Ingen Austad Ingen Stokkekollektivet Ingen Måløykollektivet Ingen Sjøly minikollektiv Ingen Kannesteinen minikollektiv Ingen Rettet opp/forbedret 108 Myndighetsbrudd er mangel på oppfyllelse av krav gitt i gjeldende lover og forskrifter. Forbedringsområder er forhold hvor det påpekes mulighet eller potensiale for forbedring, uten at det er konstatert mangel på oppfyllelse av krav i gjeldende lover og forskrifter. Kjennetegner ofte en utvikling i retning av myndighetsbrudd. 109 104 10.3. OM INSTITUSJONSPLANEN Vi har startet arbeidet med å revidere hele institusjonsplanen i løpet av første halvår 2014 og vi benytter malen som er utarbeidet av Bufdir (2013). I oktober 2014 ble institusjonsplanen godkjent av godkjenningsmyndigheten i regionene Øst, Vest og Sør. 10.4. OM RAPPORTERINGSSYSTEMET Stiftelsen Klokkergården har en møtestruktur 110 som sikrer forsvarlig oversikt og rapportering. Stiftelsen Klokkergården har følgende rapporttyper: Rapporttype Styrets årsmelding Vedlegg til årsmeldingen Årsrapport (kollektivvis) Handlingsplan (ungdom) Evalueringen handlingsplan (ungdom) Situasjonsrapport (ungdom) Rapport fra motivasjonstur (ungdom) Rømningsrapport inkl. logg (ungdom) Enkeltvedtak/protokoll (ungdom) Sosialrapport (familiehjem) Anmodning om godkjenning (familiehjem) Sluttrapport (ungdom) Funksjon Gir en beskrivelse av den økonomiske situasjonen, forsikringsoppgjør, faglig utviklingsarbeid, personalsituasjonen og utfordringer for Stiftelsen. Gir en statistisk beskrivelse av inntak, rømninger, motivasjonsturer, oppholdstid, bruk av tiltakskjeden, målgruppe og endringer i behandlingstiden. Samt oppsummering av kollektivevalueringene. Beskrivelse av HMS-tiltak og verneombudets merknader. Hvilke fagutviklings- og opplæringstiltak er gjennomført. Beskrivelse av ungdomsgruppa. Kollektivets forhold til samarbeidspartnere. Mål og resultater i forhold til årsplan. Beskrive ungdommen ut fra dagens situasjon og ønsket utvikling for de neste 6 måneder. Grunnlaget for handlingsplanen er barnevernets tiltaksplan, ADADintervju, samt kartlegging, samtaler med ungdom/foresatte og observasjoner av ungdommen i fellesskapet. Evaluere om målene fra tidligere handlingsplan er oppnådd, eventuelt ikke oppnådd. Evalueringen skal være dekkende, kortfattet, oversiktlig og forståelig for ungdom, barneverntjeneste, fagteam, foreldre og tilsyn. Gi en kort beskrivelse av ungdommens endring i prosatekst. Gi en beskrivelse av oppstått situasjon. Gi en oppsummering av årsaken til og gjennomføringen av motivasjonsturen. Samt hvilke mål og tiltak som er satt opp for videre arbeid. Beskrivelse av hendelsesforløpet inklusiv rømningslogg. Beskrive hvilke bestemmelser i rettighetsforskriften tvangen gjelder, begrunnelse for tvangsbruken/begrensningene, hvordan tvangen ble gjennomført og gjennomgang med ungdommen med eventuelle kommentarer fra ungdommen. Gi en beskrivelse og vurdering av familiens egnethet til å kunne bli familiehjem. Begrunne hvorfor familiehjem som tiltak er et godt tilbud til ungdommen. Hvorfor ungdommen passer til det spesielle familiehjemmet. Sosialrapporten legges ved. Gi en dekkende beskrivelse av hele behandlingsforløpet, og eventuelle videre behandlingsbehov. Frekvens Årlig Årlig Årlig Halvårlig Halvårlig Ved behov Hver gang Hver gang Hver gang Ved godkjenning som familiehjem i Stiftelsen Ved godkjenning for hver enkelt plassering Ved avsluttet opphold Enkelte barneverntjenester og fagteam ønsker hyppigere rapporter, da imøtekommer vi dette. I utarbeidelsen av alle rapporter vedrørende enkeltungdom trekkes ungdommen inn i arbeidet 111. 110 Se punkt 5.1 Merkantile og faglige fellesfunksjoner i Stiftelsen Klokkergården (Stiftelsens møtestruktur) (s. 79). 105 11. GODKJENNING Stiftelsens kollektiv er godkjent av statlig regional barnevernmyndighet (BUF-etat) i den regionen kollektivet ligger. Godkjenningene er gjort med hjemmel i lov om barneverntjenester § 5-8 og godkjenningsforskriften § 5, av Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst, vest og sør. Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 54 plasser for ungdommer med rus- og atferdsproblemer, og to plasser for barn plassert etter omsorgs- eller hjelpetiltak. Totalt har Stiftelsen 55 godkjente plasser. I sin godkjenning av motivasjons- og enetiltakene har godkjenningsmyndigheten vektlagt følgende: ”Blant de målgruppene som institusjonen er godkjent for vil det fra tid til annen være behov for å kunne differensiere innholdet i behandlingen. For å kunne individualisere tilbudet er det nødvendig med fleksibilitet og handlingsrom. Slik godkjenningsmyndigheten ser det, vil det være en fordel at kollektivet har flere hus enn selve institusjonshuset som kan brukes i behandlingsøyemed.” (Vedtak av 30.09.10 Region Øst) 11.1. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION ØST Kollektiv/Enheter Torpet korttidskollektiv Tetenveien Godkjente hjemler §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. § 4-26, kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. Austad (Målgruppene vil ikke bli blandet) §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. §§ 4-4, 4 ledd og 4-12 (6-15 år) Klokkergårdenkollektivet Nyseterkollektivet Lilletorpet minikollektiv Korntorpet Kvernbakken Antall godkjente plasser 5 godkjente plasser. 15 godkjente plasser. 6 godkjente plasser. 3 godkjente plasser. 2 – godkjent som egen enhet når den ikke brukes som motivasjonsenhet. 1 – godkjent som egen enhet når den ikke brukes som motivasjonsenhet. 1 – godkjent som egen enhet når den ikke brukes som treningsleilighet. 1 – godkjent som egen enhet når den ikke brukes som motivasjonsenhet. 2 – godkjent som innfasing og pauseenhet for ungdom som skal overføres til fosterhjem/familiehjem. Vedtak av 30.09.10 godkjenner bruk av Korntorpet til behandlingsformål (motivasjonsturer og enetiltak) for kollektivet Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Torpet korttidskollektiv og Lilletorpet minikollektiv, for en beboer av gangen. Vedtak av 28.03.11 godkjenner bruk av Kvernbakken til ferie- og fritidsmål. Det stilles krav om at Kvernbakken brukes frivillig av ungdommene tilknyttet kollektivet. Vedtak av 01.08.11 godkjenner bruk av Torpet som motivasjonsenhet for kollektivet Klokkergårdenkollektivet, Lilletorpet minikollektiv og Nyseterkollektivet for en beboer av gangen. 111 Se punkt 9.1 Individuell medvirkning (s. 92). 106 Ungdommen på motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg lengre enn 14 dager om gangen. Vedtak av 11.08.11 godkjenner bruk av Kvernbakken til motivasjonsturer for kollektivet Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet og Lilletorpet minikollektiv. Ungdom på motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg ut over 14 dager. Vedtak av 18.12.11 godkjenner bruk av Korntorpet som inntaksenhet for inntil to ungdommer i de periodene enheten ikke er i bruk som enetiltak eller motivasjonstur. Vedtak av 22.02.12 godkjenner bruk av Kvernbakken som selvstendig enhet med en plass. Vedtak av 02.07.13 godkjenner bruk av Austad som selvstendig enhet med en plass, og som en del av kollektivet som er lokalisert i Åsnes når enheten ikke brukes som egen selvstendig enhet, herunder behandlings- og motivasjonsopphold, ferie- og fritidsopphold. Vedtak av 17.09.14 godkjenner Austad som innfasnings- og pauseenhet for barn/ungdommer i alderen 6 til 15 år plassert i fosterhjem/familiehjem etter §§ 4-4, 4. ledd og 4-12. Godkjenningen gjelder 2 plasser. Tidligere godkjenning for enhet Austad, enetiltak/motivasjonsenhet/treningshybel for en ungdom plassert i henhold til Lov om barneverntjenester §§ 4-24 og 4-26 opprettholdes. Det forutsettes at målgruppene ikke blandes. Vedtak av 22.09.14 godkjenner Tetenveien for 1 plass i henhold til Lov om barneverntjeneste § 4-26. Tetenveien var tidligere godkjent som leilighet for selvstendighetstrening, denne godkjenningen opprettholdes når Tetenveien ikke benyttes som enetiltak. Det heter i godkjenningsbrevene at enhetene er en del av det aktuelle kollektivet som ungdommen tilhører. Antall plasser er ikke utvidet ved noen av kollektivet. Enhetene kan kun brukes midlertidig for en ungdom av gangen. Når Korntorpet, Kvernbakken eller Austad benyttes som enetiltak eller inntaksenhet økes antall godkjente plasser for institusjonen (kollektivet i øst) fra 29 til 33. Stiftelsen Klokkergården har etter godkjenningen av Austad økt godkjente plasser til 34. I godkjenningsmyndighetens rapport fra etterfølgende kontroll av 09.09.14 vurderes det at Stiftelsenes kollektiver og enheter fremdeles fyller kravene i kvalitets- og internkontrollforskriften. Antall plasser er fordelt som over. Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 33 plasser i Region øst for målgruppa ungdom med rus og atferdsproblemer og to plasser for barn plassert omsorgs- eller hjelpetiltak, totalt 34. 11.2. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION VEST Kollektiv/Enheter Måløykollektivet Kannesteinen minikollektiv Sjøly minikollektiv Kråkenes (motivasjonsenhet) Hybler med institusjonsplass Godkjente hjemler §§ 4-24, 2. ledd, 4-26 og eventuelt kombinasjon §§ 4-12 og 4-4. §§ 4-24, 2. ledd, 4-26 og eventuelt kombinasjon §§ 4-12 og 4-4. §§ 4-24, 2. ledd, 4-26 og eventuelt kombinasjon §§ 4-12 og 4-4. Turer med ungdom med en klar faglig målsetting Antall godkjente plasser 9 §§ 4-4, 5. ledd, 4-4, 1-3 (2) 3 3–4 (1) 107 Vedtak av 20.08.08 endrer plasstall ved Måløykollektivet inkludert Kannesteinen- og Sjøly minikollektiv til 18 plasser inklusivt 2 hybler. Vedtak av 28.09.09 omgjør vedtak av 20.08.08 slik at hyblene ikke lenger kan regnes som selvstendige institusjonsplasser i tillegg til de plassene Måløykollektivet, Kannesteinen- og Sjøly minikollektiv totalt er godkjent for. Vedtak av 08.07.13 godkjenner bruker Kråkenes som motivasjonsenhet. I godkjenningsmyndighetens rapport fra etterfølgende kontroll av 08.05.14 vurderes det at Måløykollektivet inkludert Kannesteinen- og Sjøly minikollektiv fremdeles fyller kravene i kvalitetsog internkontrollforskriften. Plassene fordeler seg som ovenfor. Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 16 plasser i Region Vest. 11.3. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION SØR Kollektiv/Enheter Stokkekollektivet Steinsholt Godkjente hjemler §§ 4-4, 4-24, 2. ledd og 4-26. Hjemlene i §§ 4-6, 2. ledd og 4-12 kan benyttes i kombinasjon med de tre første. §§ 4-4, 4-24, 2. ledd og 4-26. Hjemlene i §§ 4-6, 2. ledd og 4-12 kan benyttes i kombinasjon med de tre første. Antall godkjente plasser 5 (1) Vedtak av 27.02.09 godkjenner Stokkekollektivet med inntil 3 plasser, vedtak av 25.10.10 godkjenner øking av antall plasser fra 3 til 5. Vedtak av 28.03.12 godkjenner Steinsholt som en ny kollektiv tilknyttet Stokkekollektivet. Steinsholt kan benyttes som enetiltak. Det totale antall plasser ved Stokkekollektivet blir ikke utvidet. I godkjenningsmyndighetens rapport fra etterfølgende kontroll av 18.02.14 vurderes det at Stokkekollektivet fremdeles fyller kravene i kvalitets- og internkontrollforskriften. Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 5 plasser i Region Sør. 11.4. FELLES Vedtak av 16.05.07 godkjenner bruk av Breisjøseter turisthytte til behandlingsøyemed, «motivasjonsturer», når beboeren det gjelder samtykker til oppholdet. Oppholdstiden settes til maksimalt 14 dager. Videre i vedtaket gis Stiftelsen Klokkergården godkjenning til bruk av Breisjøseter turisthytte til inntaksleir for nye beboere der det foreligger fylkesnemndsvedtak som åpner for slikt opphold, eller det foreligger samtykkeerklæring om dette fra angjeldende ungdom. Inntaksleirens varighet settes til maks 14 dager. Eget vedlegg Vedlegg 12.6.11 Vedlegg 12.6.12 Vedlegg 12.6.13 Styregodkjent regnskap, årsberetning og revisorberetning. Kollektivets rutiner for å følge Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff. Kollektivets rutiner for å følge plan og bygningsloven. Kollektivets rutiner for å følge krav i El-tilsynsloven med forskriften. 108
