institusjonsplanen. - Stiftelsen Klokkergården

Transcription

institusjonsplanen. - Stiftelsen Klokkergården
INSTITUSJONSPLAN FOR
STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN
KOLLEKTIV
FAMILIEHJEM
2014
Innholdsfortegnelse
1.
INSTITUSJONSPLAN ....................................................................................................................... 4
1.1.
ORGANISASJONSKART ................................................................................................................ 6
1.2.
OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER ................................................................................... 8
1.3.
VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER.......................................................................................... 9
1.3.1. Ideologisk og historisk forankring ........................................................................................ 10
1.3.2. Fagetiske prinsipper og retningslinjer ................................................................................. 12
1.3.3. Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa ..................................................................... 15
1.3.4. Stiftelsen Klokkergårdens forståelse av rusmisbruk og tvang ............................................. 16
1.3.5. Organisasjonskultur ............................................................................................................. 17
2.
MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK .................................................................................. 19
2.1.
MÅLGRUPPE ............................................................................................................................. 19
2.2.
MÅLSETTING ............................................................................................................................. 20
2.3.
METODIKK ................................................................................................................................ 21
2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling ..................................................................................... 22
2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid ......................................................................................... 35
2.3.3. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving ........................................................................ 39
2.3.4. Behandlingsprogrammer ..................................................................................................... 42
2.3.5. Metoder ............................................................................................................................... 45
2.3.6. Individualterapi .................................................................................................................... 62
2.3.7. Oppfølging av skole og opplæring ....................................................................................... 62
2.3.8. Familie og nettverksarbeid .................................................................................................. 65
FAMILIEHJEM................................................................................................................................ 70
2.4.
2.4.1. Strukturell oppbygging ........................................................................................................ 70
2.4.2. Godkjenningsprosessene ..................................................................................................... 71
2.4.3. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem (§ 4-27 hjem) ........................................ 72
2.4.4. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem (§ 4-22 hjem) ........................................ 72
2.5.
TRENINGSHYBLER .......................................................................................................................... 74
2.5.1. Tobasesystemet ................................................................................................................... 74
2.5.2. Tiltakskjeden ........................................................................................................................ 74
2.5.3. De ulike tiltakene ................................................................................................................. 75
3.
MATERIELLE KRAV ....................................................................................................................... 76
4.
INSTITUSJONENS LOKALISERING .................................................................................................. 77
4.1.
GENERELLE BESKRIVELSER ........................................................................................................ 77
5.
BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING ....................................... 79
5.1.
MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER I STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN...................... 79
5.2.
BEMANNING OG TURNUS ......................................................................................................... 84
5.3.
POLITIATTEST/BARNEOMSORGSATTEST .................................................................................. 85
5.4.
OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK .................................. 86
5.4.1. Opplæringsplaner ................................................................................................................ 86
5.4.2. Introduksjonsprogram ......................................................................................................... 86
5.4.3. Nyansattseminar del 1 og 2: ................................................................................................ 86
5.4.4. Innføring i lovverk; rettighetsforskriften ............................................................................. 87
5.4.5. Personalseminarer, temadager og fagmøter....................................................................... 87
5.4.6. Generell opplæring .............................................................................................................. 87
VEILEDNING .............................................................................................................................. 88
5.5.
5.5.1. Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Vest ............................................................. 88
5.5.2. Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Øst ............................................................... 89
5.5.3. Veiledning av vårt kollektiv og familiehjem i Sør ................................................................. 92
OPPFØLGING ............................................................................................................................ 92
5.6.
5.6.1. Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og
konfliktsituasjoner som oppstår ansatte imellom ............................................................... 92
Side 2
5.6.2.
5.6.3.
Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og
konfliktsituasjoner som oppstår mellom ansatte og beboer............................................... 92
Beskrivelse av hvordan ledelse og ansatte arbeider med holdninger og etisk bevissthet og
refleksjon rundt bruk av tvang ............................................................................................ 93
6.
OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER ....................................................................................... 94
6.1.
GENERELLE BESKRIVELSER ........................................................................................................ 94
7.
MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING ........................................................................................... 95
8.
OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER ...................................................... 97
9.
BEBOERNES MEDVIRKNING ......................................................................................................... 98
9.1.
INDIVIDUELL MEDVIRKNING ..................................................................................................... 99
9.2.
KOLLEKTIV MEDVIRKNING ........................................................................................................ 99
9.3.
FORELDRENES MEDVIRKNING ................................................................................................ 100
10. INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER ...................................................................... 102
10.1.
KRAV I FORSKRIFTEN § 12 ANNET LEDD .................................................................................. 102
10.2.
MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER ............................................................... 104
10.3.
OM INSTITUSJONSPLANEN ..................................................................................................... 105
10.4.
OM RAPPORTERINGSSYSTEMET ............................................................................................. 105
11. GODKJENNING ........................................................................................................................... 106
11.1.
STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION ØST ............................................ 106
11.2.
STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION VEST........................................... 107
11.3.
STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION SØR ............................................ 108
11.4.
FELLES ..................................................................................................................................... 108
Side 3
1. INSTITUSJONSPLAN
Navn
Postadresse, postnummer og sted
Besøksadresse til
administrasjonen
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Fylker
Selskapsform
Foretaksnummer
Eier
Leder for stiftelsen
Leders stedfortreder
Stiftelsen Klokkergården
Økernveien 99
0579 Oslo
Økernveien 99
0579 Oslo
23 37 02 60
administrasjonen@klokkergarden.no
23 37 02 71
Hedmark, Sogn og Fjordane, Vestfold
Ideell stiftelse
869 281 832
Stiftelsen Klokkergården
Kristin Holmemo
Øystein Skoglund
Navn
Postadresse, postnummer og sted
Besøksadresse til
administrasjonen
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Fylke
Regionleder øst
Kollektiv
Kollektivleder
Besøksadresse
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Kollektiv
Kollektivleder
Besøksadresse
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Kollektiv
Kollektivleder
Besøksadresse
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Kollektiv
Kollektivleder
Besøksadresse
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Kollektiv
Besøksadresse
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Stiftelsen Klokkergården region øst
c/o Klokkergårdenkollektivet
2266 Arneberg
Hofsletta 10
Arneberg
41 46 34 16 / 62 95 51 00
oystein.skoglund@klokkergarden.no
62 95 38 33
Hedmark
Øystein Skoglund
Torpet korttidskollektiv (Korntorpet korttid)
Astrid Amlo
Turbeintorpet 375, Åsnes Finnskog
93 66 57 45 / 62 95 41 90
astrid.amlo@klokkergarden.no /torpet@klokkergarden.no
62 95 89 33
Klokkergårdenkollektivet
Mona Solberg
Hofsletta 10, Arneberg
90 02 70 72 / 62 95 51 00
mona.solberg@klokkergarden.no /klokkergardenkollektivet@klokkergarden.no
62 95 38 33
Nyseterkollektivet
Martin Skogrand
Smørbølsmoen 82,Gjesåsen
97 14 36 36 / 62 95 06 00
martin.skogrand@klokkergarden.no /nyseter@klokkergarden.no
62 95 06 01
Lilletorpet minikollektiv
Joachim Ryen Berg
Hofsletta 3, Arneberg
47 47 87 37 / 62 95 50 80
joachim.ryen.berg@klokkergarde.no /lilletorpet@klokkergarden.no
62 95 38 33
Austad
Arneberg
Side 4
Navn
Postadresse, postnummer og sted
Besøksadresse til
administrasjonen
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Fylke
Regionleder vest
Kollektiv
Kollektivleder
Besøksadresse
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Kollektiv
Kollektivleder
Besøksadresse
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Kollektiv
Kollektivleder
Besøksadresse
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Stiftelsen Klokkergården region vest
Postboks 198
6701 Måløy
Torskangerpoll
6700 Måløy
90 91 86 92 / 57 85 36 70
janicke.nordbo@klokkergarden.no/maloykollektivet@klokkergarden.no
57 85 45 48
Sogn og Fjordane
Jannicke Nordbø
Måløykollektivet
Irene Svidal
Torskangerpoll, Måløy
93 48 94 11 / 57 85 36 70
irene.svidal@klokkergarden.no
57 85 45 48
Sjøly minikollektiv
Marthe Haukås
Deknepollen, Måløy
95 79 01 91 / 57 85 24 98
marthe.haukas@klokkergarden.no /sjoly@klokkergarden.no
57 85 24 99
Kannesteinen minikollektiv
Marthe Haukås
Torskangerpollen, Måløy
47 65 21 45 / 57 85 42 50
marthe.haukas@klokkergarden.no/kannesteinen@klokkergarden.no
57 85 42 51
Navn
Postadresse, postnummer og sted
Besøksadresse til institusjonen
og adm.
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Fylke
Regionleder sør/koll.leder
Stiftelsen Klokkergården region sør, Stokkekollektivet
Postboks 28
3160 Stokke
Horntvedtveien 203
Stokke
97 1745 99 / 33 30 58 90
hilde.bergsta.fjelldal@klokkergarden.no stokke@klokkergarden.no
33 30 58 91
Vestfold
Hilde Bergstå Fjelldal
Side 5
1.1. ORGANISASJONSKART
ORGANISASJONSKART FOR STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN
STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN
STYRET
Styreformann Ove Andersen
STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN
DAGLIG LEDER
Kristin Ekeli Holmemo
Ass. daglig leder
Økonomisjef
(For tiden ubesatt)
Fagteam
Rune Hansen
Konsulent
Stiftelsen Klokkergården
Øst
Stiftelsen Klokkergården
Vest
Stiftelsen Klokkergården
Sør
Stiftelsen Klokkergården
Skole
Leder øst Øystein Skoglund
Leder vest Jannicke Nordbø
Leder sør Hilde Berstå Fjelldal
Familiehjem/hyber
Sekretær
Konsulent opplæring
Familiehjem/hybler
Sekretær
Konsulent opplæring
Familiehjem /hybler
Skole Vest
Avdelingsleder
Ole Andre Hopland
Kolkkergårdenkollektivet
Kollektivleder
Mona Solberg
Måløykollektivet
Kollektivleder
Irene Svidal
Stokkekollektivet
Nyseterkollektivet
Kollektivleder
Martin Skogrand
Kråkenes
Steinsholdt
Lilletorpet minikollektiv
Kollektivleder
Joachim Ryen Berg
Sjøly minikollektiv
Kollektivleder
Marte Haukås
Torpet korttidskollektiv
Kollektivleder
Astrid Amlo
Kråkenes
Korntorpet
korttidskollektiv
Austad
Inntaks og pauseenhet
Familiehjem
Kannesteinen minikollektiv
Kollektivleder
Ståle Rundereim
Kråkenes
Kvernbakken
Adm. av det kollektivet
som benytter enheten.
Korntorpet
Adm. av det kollektivet
som benytter enheten.
Side 6
ADMINISTRATIVT LEDERTEAM (ALT) Daglig leders lederteam
Administrativt lederteam består av daglig leder, ass. daglig leder og regionlederne for
kollektivet i region øst, vest og sør. Møtene avholdes minst 6 ganger i året og innkalles og ledes av
daglig leder.
ALT sine ansvarsområder er:
Drøfte og fatte beslutninger i prinsipielle faglige og administrative saker.
Drøfte og fatte beslutninger i enkeltsaker av felles betydning for kollektivet.
Fortløpende oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter mv.
En kontinuerlig vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og lederutvikling.
Drøfte og sørge for gjennomføringen av mål og strategier.
LEDERSAMLING (utvidet ALT)
Ledersamlingene består av ALT, alle kollektivlederne og opplæringskonsulenter (andre
nøkkelpersoner kan inviteres). Møtene avholdes ca. 4 ganger i året, gjerne over flere dager. ALT er
ansvarlig for planlegging og gjennomføring. I disse møtene drøftes faglige og administrative saker
som er viktige for å styrke og opprettholde felles forståelse og samarbeid, og for å tydeliggjøre at vi
er en Stiftelse.
Ledersamlingens ansvarsområder er:
Drøfte og gi råd i prinsipielle faglige og administrative saker.
Drøfte og gi råd i enkeltsaker av felles betydning for kollektivet.
Utarbeide mål og strategier jfr. prinsipper om målstyring, strategisk plan og årsplan.
Delta i den kontinuerlige organisasjons-, fag- og lederutviklingen.
Ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i Stiftelsen.
LEDERTEAM
Lederne for kollektivet benytter lederteam som et viktig virkemiddel i sin faglige og administrative
ledelse og for å samkjøre kollektivet. Lederteamene består av regionleder, kollektivledere og
fagkonsulenter ved Stiftelsens ulike regioner.
Lederteamene skal også utnytte hverandres kompetanse og søke hjelp til både faglige,
personalmessige og administrative oppgaver.
Stiftelsens ledelsesprinsipper skal være retningsgivende for lederteamenes virksomhet.
Regionleder lager saksliste og deltakerne melder saker til denne.
Daglig leder skal alltid inviteres og deltar ved behov.
Side 7
1.2. OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER
OVERORDNEDE MÅL
STYRETS ÅRSMELDING
ÅRSBUDSJETT OG REGNSKAP
Styret for Stiftelsen Klokkergården
ÅRSPLAN
Kollektiv
BASISDOKUMENT
FAG
HÅNDBOK FAG
Prosedyrer og rutiner
ÅRSRAPPORT
Kollektiv
BASISDOKUMENT
Organisasjon og
administrasjon
HÅNDBOK PERSONAL
Oppbyggingen av dokumenthierarkiet er forutsatt å gi oversikt over både styringsdokumenter
(overordnede mål og årsplan) og systemdokumentasjon (basisdokumenter og håndbøker).
Beskrivelsene er en del av Stiftelsen Klokkergården sitt internkontrollsystem.
Stiftelsen Klokkergården har overordnede målsettinger som viser hvordan Stiftelsen ønsker å utvikle
sin virksomhet i et toårs perspektiv. De overordnede målene blir rullert (evaluert og eventuelt
endret) hvert år, og det blir satt opp tiltak og satsningsområder for de neste fire årene. Det er styret
som vedtar de overordnede målene etter innspill fra den sentrale ledelsen og ledelsen for de ulike
kollektivene. De overordnede målene legger grunnlaget for årsplanarbeidet for hvert enkelt kollektiv.
Det utarbeides kollektivbudsjett og det er styret som vedtar budsjettet for Stiftelsen. Videre
utarbeides en egen årsmelding med vedlegg som Styret vedtar som Stiftelsens årsmelding. Vedlegget
gir en statistisk beskrivelse av søknader, inntak, oppholdstid, bruk av tiltakskjeden, kjønn og alder
basert på tall fra Visma. Videre gir vedlegget en beskrivelse av ungdommenes problemomfang ved
inntak og etter ett års behandling basert på EuroADAD intervju, samt gir vedlegget en oversikt over
kollektivevalueringene. I tillegg utarbeider kollektivet egne årsmeldinger.
Alle kollektivene i Stiftelsen utarbeider årsplan, der de ansatte samles og evaluerer den forrige og
diskuterer hva som skal være satsingsområdene kommende år. Årsplanen er et målstyringsdokument
som skal utarbeides året før planen skal iverksettes. Det relateres til kollektivevalueringene og
Styrets overordnede mål samt de forhold som er viktig for utviklingen av kollektivet. Det blir satt opp
mål og tiltak, tidsplan og hvem som har ansvar for å gjennomføre målene som blir bestemt. Hvert
kollektiv skriver også en årsrapport. Dette er en rapport etter en egen mal og skal beskrive
aktiviteten ved hvert enkelt kollektiv i året som har gått. Årsrapporten skal være ferdig innen 1.mars
året etter.
Basisdokument Fag /Håndbok Fag beskriver arbeid med ungdommene. Dokumentene skal
presentere målsettinger og beskrivelser av det klientrettede arbeidet ved kollektivet. Det vil si
beskrive hva som skal gjøres, hvorfor og hvordan. Håndbok Fag er en manual bestående av
prosedyrer, rutiner og maler for det faglige arbeidet. Her beskrives de verktøy som skal hjelpe oss til
å imøtekomme den enkelte ungdoms tiltaksplan.
Basisdokument Organisasjon og administrasjon inneholder beskrivelser av Stiftelsens
organisasjons-, ledelses- og ansvarsstruktur.
Alle dokumentene ovenfor er interne plan- og styringsdokumenter.
Side 8
Dokumentene utarbeides etter følgende tidsskjema og ansvarsfordeling:
DOKUMENT
Overordnede mål og tiltak
Styrets årsmelding
UTARBEIDES/REVIDERES
2-års perspektiv,
rulleres hvert år
Årlig
ANSVAR
Styret, Daglig leder,
ass. Daglig leder, regionledere
Daglig leder og styret
Vedlegg til styrets årsmelding
Årlig
Daglig leder og konsulenter i adm.
Årsrapport og årsplan
Årlig
Kollektivledere
Institusjonsplan
Fellesdel og for hvert kollektiv
Basisdokument – Fag
Årlig
Håndbok – Fag
Fortløpende
Basisdokument - Organisasjon og
administrasjon
Håndbok – Organisatorisk arbeid
Minimum hvert 2. år
Informasjonsmateriell
Etter behov
Administrativt lederteam, kollektivledere,
konsulenter og miljøterapeuter
Kollektivledere, konsulenter og
miljøterapeuter
Kollektivledere, konsulenter og
miljøterapeuter
Administrativt lederteam, kollektivledere og
konsulenter
Administrativt lederteam, kollektivledere og
konsulenter
Administrativt lederteam, kollektivledere og
konsulenter
Minimum hvert 2. år
Etter behov
1.3. VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER
Stiftelsens visjon:
GRENSER GIR TRYGGHET
OMSORG GIR VEKST
Stiftelsen Klokkergården ønsker å tilby, og legge til rette for, et miljø der våre ungdommer får
muligheten til å oppleve trygghet, forutsigbarhet, romslighet, tilhørighet og stabilitet for å kunne bli i
stand til å foreta kvalifiserte valg for eget liv.
Stiftelsen bygger på et humanistisk menneskesyn med tro på utvikling og forandring, og at dette skjer
i nært samspill med andre mennesker. Utvikling av gode relasjoner mellom voksne og ungdommer er
en av de viktigste forutsetningene for å lykkes i endringsarbeidet. Det legges stor vekt på dette i det
daglige arbeidet og samværet på alle kollektivene, og bo- og levefellesskapet fremmer i vesentlig
grad relasjonsarbeidet. Gode relasjoner har i seg selv en egenverdi for alle mennesker og spesielt for
vår målgruppe.
Sentrale verdier vi etterstreber skal være rådende i våre fellesskap er solidaritet, likeverd,
inkludering, toleranse og respekt for individets egenart og særskilte behov. En viktig oppgave er å
heve ungdommenes kompetanse på viktige områder som sosiale ferdigheter, relasjonelle
ferdigheter, evnen til følelsesregulering og å kunne mestre praktiske utfordringer.
Utvikling av identitet er sentralt i ungdomsårene og følgelig viktig i vårt arbeid med ungdommene.
For at endringer skal skje og opprettholdes må de forankres i ungdommenes opplevelse av seg selv i
samspill med andre. Mestringsopplevelser og positive bekreftelser er med på å styrke en positiv
identitet. Det er muligheter for utvikling vi ser etter for å bygge på det positive framfor å lete etter
det negative.
Side 9
Medleverskapet gir gode forutsetninger for at våre kollektivs fellesskap skal ha en «hjemlig»
atmosfære med den tryggheten og de forventninger et hjem har, som punktlighet, ha det rent og
ryddig, respekt for hverandre, vise hensyn til andre, gråte og le, ha det moro og oppleve ting
sammen, være alvorlige sammen og å ha det trygt.
Ungdommene vi arbeider med trenger omsorg, struktur, nærhet og grenser i et miljø preget av
utholdende, romslige og stabile voksne som har forventninger til hver enkelt ungdom ut fra alder,
modenhet og tidligere erfaringer.
Bo- og levefellesskapet preges av intensive utviklings- og læringsprosesser for de ungdommene som
bor der, og gir en unik mulighet for de voksne i deres behandlingsarbeid. Ungdommene og de voksne
påvirkes og er en del av den utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige
situasjoner.
I bo- og levefellesskapet er gruppa den viktigste og sterkeste motivasjon og pådriver for den enkeltes
utvikling. Vårt endrings-/behandlingsarbeid bygger på gruppa som den sterkeste ressurs, gjennom å
dele og bearbeide erfaringer, planlegging og gjennomføring av aktiviteter og sosialt samvær.
Vi tar hensyn til ungdommen i et helhetlig perspektiv der familie og nettverk har stor betydning for
behandlingsresultatet.
Vår oppgave er å legge til rette for en positiv utvikling, der ungdommene får en forståelse av sin egen
situasjon og sine egne utviklingsmuligheter. Ingen kan behandles eller utvikles mot sin vilje. Det er
derfor avgjørende å gi ungdommene utviklingsmuligheter til å ta ansvar for sin egen utvikling.
Tvangsplassering er en mulighet, gitt gjennom lovverket, til å stabilisere ungdommene og gjøre
påvirkning varig og mer effektiv.
Vi vektlegger at ungdommen blir integrert i lokalmiljøet gjennom deltakelse i aktiviteter og
skolegang, samt at de gjenoppretter kontakten med prososiale venner i hjemmemiljøet.
Man vill bli älskad
Man vill bli älskad,
i brist därpå beundrad,
i brist därpå fruktad,
i brist därpå avskydd och föraktad.
Man vill ingiva människorna någon slags känsla.
Själen ryser för tomrummet
Och vill kontakt till vad pris som helst.
Hjalmar Söderberg 1905
1.3.1. Ideologisk og historisk forankring
Stiftelsen Klokkergården, som startet det første kollektivet i 1980, har bygget virksomheten på de
grunnleggende elementene til kollektivbevegelsen. Kollektivet representerte et alternativt tilbud i
forhold til de mer tradisjonelle behandlingstilbudene som var preget av medisinering og andre
forståelsesmodeller. Kollektivbevegelsen hentet ideer og inspirasjon fra den såkalte
Hasselabevegelsen som var etablert i Sverige noen år tidligere. Hassela fikk inspirasjon gjennom den
ukrainsk/russiske forfatteren og pedagogen Anton Makarenko.
Side 10
Hasselabevegelsen var opptatt av utdannelse og oppfostring. Misbrukeren hadde etablert en
destruktiv og uhensiktsmessig atferd som hadde sin årsak i opplevelser i barndom og oppvekst og i
sin tilværelse som rusmisbruker. Misbruket ble i dette perspektivet et klasseanliggende, og
pedagogikken eller behandlingen ble derfor avhengig av politisk og ideologisk skolering der
ungdommene måtte ta stilling mot rusmidler, og bli aktive i kampen mot misbruk og urettferdighet.
Gjennom behandlingen skulle ungdommens identitet forandres og i dette arbeidet ble det vektlagt at
man lærte å etablere nye relasjoner og forandre de gamle. Den viktigste påvirkningsprosessen
skjedde i samhandlingen mellom ungdommene og de voksne i kollektivets bofellesskap.
Medleverskapet var fundamentet i behandlingen.
Kollektivbevegelsen har også hentet inspirasjon fra andre behandlingstilnærminger. I denne
sammenhengen er det naturlig å trekke fram de terapeutiske samfunn. Denne
behandlingstilnærmingen har sine røtter i et bestemt perspektiv som består av fire sentrale
elementer: rusmisbruket, personen i seg selv, rehabilitering og gode leveregler. Det terapeutiske
samfunns grunnleggende tilnærmingsmåte med å behandle hele personen gjennom å bruke
levefellesskapet, har blitt forsterket og videreutviklet med et bredt spekter av tilleggsfunksjoner
relatert til familie, skolegang, yrkesopplæring og fysisk og psykisk helse.
Mens de terapeutiske samfunn var opptatt av frivillighet og deres tilbud stort sett gitt til voksne, var
kollektivet opptatt av at ungdommene skulle sikres en framtid uten rus gjennom et
behandlingsopplegg der de, om nødvendig, var plassert på tvang.
Det var meget sterke diskusjoner i Norge mellom de som sto for frivillighet og de som mente at tvang
var løsningen. Det har vist seg gjennom årene at de som mente at ungdom kunne hjelpes ved
tvangsplassering fikk rett. Det er i dag en anerkjennelse for at tvangsplassering av ungdom er et
meget nyttig hjelpemiddel i arbeidet med de yngste rusmisbrukerne.
Stiftelsen Klokkergården har bygget videre på og utviklet sitt faglige arbeid i bo- og levefellesskapene,
og vårt faglige arbeid er bygget på medleverskap, gruppebehandling og et tilpasset faseprogram som
grunnlag for det metodiske arbeidet med ungdommene. Faseprogrammet har blitt utviklet i tråd
med kravene om mer individuelt tilrettelagt behandling, men er fortsatt et meget viktig hjelpemiddel
for både ungdom og voksne til å måle utvikling og å sette søkelyset på endringsprosesser og
måloppnåelse.
Stiftelsen har hele tiden vært opptatt av hvordan det på best mulig måte kan gis tilbud til målgruppa.
Det har vært drevet et betydelig utviklingsarbeid og flere ulike kollektiver er bygget opp siden restarten i 1988. Stiftelsen framstår i dag med flere ulike kollektiver og som en tiltakskjede i
behandlingsarbeidet med ungdommene.
Det har vært en kontinuerlig utviklingsprosess i Stiftelsen når det gjelder innhold i behandlingen. Og
de formelle kravene både på individnivå, bemanning, skriftlighet og planer har økt betraktelig i løpet
av disse tretti årene. Det har vært nødvendig å tilpasse seg utviklingen innen barnevernfeltet og til
den generelle utviklingen i samfunnet. Behandlingstankegangen og lovverket har endret seg.
Barnevernet i Norge har blitt omorganisert, det har kommet godkjenningskrav og det stilles langt
større krav til dokumentasjon av det arbeidet vi gjør.
I årene som har gått har Stiftelsen Klokkergården videreutviklet sitt tilbud, og er i dag organisert med
ulike kollektiver for å møte ungdommenes behov for behandling, og for å gi et riktig tilbud i ulike
faser av behandlingsforløpet; tiltakskjedetenkning.
Medleverskapet var selve idegrunnlaget for opprettelsen av kollektivet, og er fortsatt helt avgjørende
for at vi kan gjennomføre vårt behandlingsprogram. Medleverskap og utvikling av gode relasjoner
Side 11
over tid er grunnlag for vår behandling. Ungdommene og de voksne påvirkes, og er en del av den
utviklingen som foregår i alle hverdagslige og behandlingsmessige situasjoner. Det å bo og leve
sammen i et fellesskap gir store og mange muligheter til gjensidig påvirkning og læring. At de voksne
lever og bor sammen med ungdommene i lengre perioder gjør utviklings- og læringsprosessen
intensiv og stabil, og gir en unik mulighet for de voksne i å lykkes med behandlingsarbeidet.
Riktignok har de sammenhengende arbeidsperiodene blitt kortere, men fortsatt bor og lever de
ansatte sammen med ungdommene i en periode på 2 uker. I starten var arbeidsperiodene på 6 uker,
men arbeidstidsbestemmelser og andre forhold har gjort sitt til at arbeidsperiodene har blitt
betydelig kortere. Vi mener likevel at vi fortsatt har et medleverskap, og til sammenligning med
tradisjonelle turnuser med 3 skift i døgnet, er vår nåværende arbeidstidsordning en enorm styrke for
kontinuiteten og stabiliteten i arbeidet med ungdommene.
I bo- og levefellesskapet er gruppa en av de viktigste og sterkeste motivasjonene og pådriver for hver
enkelts utvikling. Tilbakemeldinger i samlinger, der konstruktive og ærlige reaksjoner på egen atferd
blir gitt, både fra voksne og ungdom, er et virkningsfullt og godt verktøy for utvikling.
Skole og utdanning er viktige kvalifikasjoner i vårt samfunn, og er derfor et viktig element i vår
behandling. Samtidig er skole underordnet den generelle behandlingen, og våre skoler samarbeider
derfor tett med kollektivet slik at de viktige behandlingsprosessene hos hver enkelt blir ivaretatt og
prioritert. De valg og vurderinger vi gjør i forhold til den enkeltes skolegang gjøres derfor i samarbeid
med foreldre og barneverntjeneste.
Gjennom over 30 års drift har Stiftelsen bygget opp en unik og mangfoldig erfaring. Vi vet mye om
hva ungdom med rusproblemer profitterer på, og vi vet mye om hva ungdom med atferdsproblemer
trenger. Denne kunnskapen og erfaringen benytter vi i vårt Daglige arbeid.
1.3.2. Fagetiske prinsipper og retningslinjer
Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner
grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familie.
Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger,
sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det:
”Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske
og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov
og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for
alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig
del av yrkesgruppenes identitet.”
Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene.
Fagetiske prinsipper
Troverdighet og pålitelighet. Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen
til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli
tatt på alvor. Vi skal i vårt Daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre
levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtaking fra rus og rusmiljø.
Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet.
Ungdommenes egenverd. Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for
utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde og verdighet. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og
medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der ungdommenes innflytelse øker
etter hvert som ungdommene får innsikt og forståelse får egne hjelpebehov.
Likeverd. Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikkediskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke
forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for
enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring.
Side 12
Mellommenneskelige relasjoner. Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet,
redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon
for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er
grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen.
Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene.
Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at ungdommenes behov skal stå i fokus og
komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske
prinsippene.
Solidaritet. Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for
hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien
av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan
de andre har det. Denne ferdigheten har en overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet, som familie og
vennenettverk.
Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang. Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte
ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye
opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på
menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang.
I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne regler for ansatte. Stiftelsen
Klokkergårdens arbeid er i særlig grad avhengig av tillit, dette gjelder så vel naboer som
samarbeidspartnere. De etiske regler inneholder generelle prinsipper for aktsomhet og atferd, og
disse forutsettes å gjelde alle i Stiftelsen. Alle må rette seg etter disse regler, og alvorlige
overtredelser vil kunne få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Den enkelte arbeidstaker plikter å
gjøre seg kjent med og følge de regler, instrukser, rutinebeskrivelser o.l. som gjelder på arbeidsstedet
og innenfor det enkelte arbeidsområdet, samt følge de pålegg som blir gitt av overordnede.
Taushetsplikt. Alle ansatte i Stiftelsen har taushetsplikt. De opplysningene og den kunnskapen de får gjennom sin stilling
om ungdommene og deres familier som Stiftelsen gir tilbud til, må ikke bringes videre til andre. Taushetsplikten gjelder
ikke bare utad, men også overfor andre ansatte for hvem forholdet må anses uvedkommende. Den enkelte arbeidstaker
plikter å underskrive taushetserklæring ved ansettelse. Taushetsplikten er ikke til hinder for at medarbeidere informerer
overordnede om forhold som antas å være i strid med gjeldende lover og forskrifter. Besøkende til ansatte ved Stiftelsens
arbeidssteder skal alltid ha en samtale med ansvarshavende på arbeidsstedet hvor de avgir taushetsløfte.
Lojalitet. Det forventes lojalitet fra de ansatte i Stiftelsen. Dette betyr:
at man lojalt utfører de beslutninger som er tatt av Styret, ledelsen eller de som ledelsen har delegert myndighet til.
at man lojalt gjennomfører de vedtak som er gjort på møter, eller i andre sammenhenger hvor ansatte er innkalt til å
delta i diskusjon.
at man følger det metodiske opplegg som er nedfelt i Stiftelsens basisdokumenter.
at man jobber for å nå de mål, og gjennomfører de tiltak, som er vedtatt og gjeldende.
at interne konflikter holdes internt, og søkes løst gjennom de kanaler for konfliktløsing som er etablert i Stiftelsen og i
det alminnelige arbeidsliv forøvrig. Dette gjelder så vel faglige konflikter som personkonflikter.
at uenighet og konflikter løses på det nivå de hører hjemme, og ikke fører til en belastning nedover i organisasjonen.
Dette betyr ikke at man ikke kan arbeide for å få omgjort vedtak som man er uenig i. Men dette må gjøres på en ryddig
måte, innenfor de retningslinjer som foreligger. I mellomtiden forventes at de ansatte gjør sitt ytterste for å gjennomføre
de beslutninger som er tatt.
Samspillprinsipper. De ansatte og ledelsen skal minst en gang i året diskutere og evt. justere de samspillprinsippene som
til enhver tid gjelder for kollektivet. Samspillprinsippene utarbeides av de ansatte i felleskap, og skal understreke det
individuelle og kollektive ansvar for å legge forholdene til rette for en positiv samhandling i personalgruppene.
Samspillprinsippene skal være tilgjengelig på det enkelte kollektiv.
Ansvar. Stiftelsen ønsker ansatte som er handlekraftige og som er bevisst sitt ansvar i forhold til arbeidsgiver,
medarbeidere, ungdommer og samarbeidspartnere. Ansvarlige ansatte klandrer ikke omstendighetene og prøver ikke å
bortforklare sin atferd. De må innse at deres atferd er et resultat av bevisste valg basert på egne verdier og holdninger.
Private forhold. Stiftelsens virksomhet er avhengig av den oppfatning som dannes av virksomheten hos ulike
samarbeidspartnere som tilsynsmyndigheter, barnevernregionene, barneverntjenestene, foreldrene, familiehjemmene og
nærmiljøene. I prinsippet vil Stiftelsen ikke legge seg opp i den enkeltes privatliv som utøves utenfor arbeidsstedet. Det vil
allikevel ikke bli akseptert at arbeidstakere selv bruker narkotiske stoffer i fritiden, eller formidler positive holdninger til
denne type rusmidler. Dette gjelder så vel gjennom samtaler, på sosiale medier og ved bruk av ulike symboler. Det er
heller ikke akseptabelt at den ansatte lukter alkohol ved frammøte på arbeidsplassen eller i situasjoner der man
representerer Stiftelsen. Det er uvesentlig hva som er årsaken til dette.
Side 13
Oppfølging. Det er av avgjørende betydning for å holde de etiske reglene i hevd, at hver enkelt medarbeider løpende
vurderer sitt forhold i relasjon til disse. Styret forutsetter også at de ansvarlige ledere i de forskjellige ledd i Stiftelsen aktivt
følger opp og påser at reglene overholdes. Stiftelsens administrative lederteam vurderer reglenes hensiktsmessighet til
enhver tid. For alle ansatte gjelder det prinsipp om at hvis man er i tvil om et forhold står i strid med Stiftelsens gjeldende
regler, bør man avstå fra handlingen til man har fått tatt opp problemet med nærmeste overordnede.
Bekjentgjørelse. Det er et felles ansvar for ledere på alle nivåer i Stiftelsen at reglene blir behørig kjent for alle ansatte.
Leder for den enkelte nyansatte har ansvar for at vedkommende får utlevert reglene, bekrefter mottagelsen og blir
orientert om innholdet, herunder at overtredelse kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Det er et felles ansvar for
alle ansatte å følge opp i forhold til egen atferd, og å ta avstand fra atferd som bryter med disse reglene.
Med Stiftelsens grunnpilarer mener vi de sentrale grunnholdningene i behandlingen.
Voksne er tydelige og trygge rollemodeller. De ansatte skal fungere som gruppeledere, modeller og innsiktsfulle
autoriteter i kollektivet. De voksne som bor i kollektivet har ansvar for at nødvendig kontroll og struktur blir ivaretatt i
hverdagen. Omsorg og grensesetting er viktige elementer i behandlingen. Ungdommene skal oppleve at de bor sammen
med voksne som vil dem vel, og som er opptatt av at de skal ha en god og meningsfull hverdag.
Strukturen i hverdagen. Alle som bor i kollektivet har ansvar for den Daglige driften av stedet. Arbeidsfordelingen styrker
tilhørigheten til kollektivet og gir muligheter for utvikling av ferdigheter. Daglige aktiviteter i fellesskapet hjelper
ungdommene til å lære å strukturere seg, planlegge, sette seg mål og oppnå målsettinger. Erfaringen sier at mange
ungdommer blir boende i Stiftelsen over en lengre periode, dette nødvendiggjør at det tilrettelegges for en så ”vanlig”
ungdomstid som mulig.
Forutsigbarhet. Ungdommenes behov for kontinuitet og stabilitet ivaretas ved at ungdommene møter stabile og pålitelige
voksenpersoner i bo- og levefellesskapet. Faseprogrammet skal tydeliggjøre ungdommenes utvikling. Hver fase inneholder
konkrete forventninger og målsetninger som ungdommen skal strekke seg mot, slik at behandlingen blir strukturert og
forutsigbar. Husregler, ukeplaner og felles møter og aktiviteter gjør hverdagen oversiktlig.
Familie og nettverk. Stiftelsen Klokkergården tilnærmer seg ungdommens problematikk ut fra et
helhetsperspektiv. Ungdommen blir sett og forstått i den sammenhengen de lever i; som aktive aktører som former
omgivelsene sine, samtidig som de blir influert av de samme omgivelsene. Stiftelsen Klokkergården har under hele
behandlingsprosessen et samarbeid med ungdommenes familier. Vi vektlegger å etablere samarbeid med
skole/praksisplass, arbeidssteder, fritidstilbud/organisasjoner og å få oversikt over ungdommens vennenettverk.
Utviklingsorientert fokus. Stiftelsen Klokkergården har tro på at ungdommene er i stadig forandring, og ønsker å
nyttiggjøre seg den enkeltes styrker og ressurser. Behandlingsprogrammet er inndelt i faser. Dette tydeliggjør et
utviklingsorientert syn på endringsprosessen. Det legges vekt på økende læring for hver fase, noe som bringer den enkelte
videre til neste fase i behandlingen.
Endringsarbeid inneholder medgang og motgang. Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som
grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er
viktig ikke å avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi
tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte
formålet med plasseringen med fagteam og barneverntjeneste.
Deltagelse og aktivitet er et fundament for utvikling og læring. Selvhevdelse og tillit til andre erfares og læres gjennom
deltagelse i ulike aktiviteter og mestringsopplevelser. Ungdom utvikler seg gjennom mestring av utfordringer som står i
forhold til deres forutsetninger. Ungdom har behov for voksne som gjennom samspill og deltagelse i ulike aktiviteter og
arbeidsoppgaver ser deres muligheter og ressurser.
Ungdomsgruppa er en ressurs i fellesskapet og på samlinger. En av styrkene til fellesskapet er at nye ungdommer lærer
av ungdommer som har kommet lenger i behandlingsprosessen. Gruppesamlingene er viktige møtesteder i kollektivets
behandling. Ungdommene utfordres til å dele tanker, følelser og opplevelser med hverandre. Dette gir ungdommene
mulighet til å lære av hverandres erfaringer.
Fokus på bevisstgjøring av atferd og holdninger. Mange terapeutiske og pedagogiske intervensjoner handler om å øke
ungdommens bevissthet omkring hvordan deres atferd og holdninger påvirker omgivelsene. Det samme gjelder hvilken
betydning andres atferd og holdninger innvirker på dem selv og det sosiale miljøet de til en hver tid befinner seg i.
Skole/arbeidstrening er viktige elementer i et selvstendig liv. En hverdag med meningsfylte arbeidsoppgaver er viktig for
å klare å holde seg rusfri. Gjennom å gi ungdommene skole/arbeidstrening tilegner de seg viktige ferdigheter som er
sentrale i resosialiseringen.
Myndiggjøring. Gjennom myndiggjøring bygger vi opp og styrker ungdommene til å ta ansvar og kontroll over eget liv.
Dette innebærer at ungdommen får hjelp til å bli klar over og ta i bruk egne evner og ressurser, slik at de på sikt opplever
mestring, innflytelse og har styring over eget liv. Det er viktig at ungdommene er klar over sine muligheter og rettigheter.
Det brukes mye tid på å bevisstgjøre ungdommene i forhold til valg og konsekvenser av disse. Gjennom dette arbeidet gjør
vi ungdommene i stand til å ta hensiktsmessige valg i framtiden.
Arbeid med egen historie for at endringer skal bli vedvarende. Ungdommens arbeid med egen historie har til hensikt å
hjelpe dem med å identifisere følelser, uttrykke dem på en ordentlig måte og takle dem i forhold til mellommenneskelige
og sosiale krav fra fellesskapet og omverdenen. Dette arbeidet styrker ungdommene til å bli aktive aktører i å forme sin
egen framtid. Arbeidet med historien skjer i samspill med fellesskapet og ungdommens familie. Arbeidet med historien
skal gi ungdommen tro på at det er mulig å ta styringen over sitt eget liv og til å ta gode beslutninger.
Side 14
1.3.3. Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa
Målgruppa – barn og unge med alvorlige atferdsvansker – misbruk av rusmidler i alderen 13 – 18
år.
Stiftelsen har gjennom over 30 års erfaring dannet seg et forståelsesgrunnlag for hvilke problemer og
hjelpebehov vår målgruppe har. Plasseringsgrunnlaget er rus- og atferdsproblemer, imidlertid erfarer
vi at vår målgruppe har en rekke sammensatte tilleggsproblemer som for eksempel traumatiske
opplevelser, omfattede skoleproblemer, ulike psykiske vansker, dysfunksjonell familiebakgrunn og
omfattende sosiale problemer. Innenfor vår målgruppe ser vi at hver enkelt ungdom har en historie
med belastninger, nederlag, problemer og utfordringer. Vi erfarer at mange av våre ungdommer i
tillegg til rus- og atferdsproblemer strever med angst, depresjoner, destruktivt selvbilde, aggresjon
mm. Dette viser seg med ulik styrke og ulikt uttrykk hos den enkelte. Det betyr at det å ha psykiske
vansker/problemer i tillegg til rus- og atferdsproblemer er en del av vår målgruppes
problembelastning.
Fra 2004 har Stiftelsen systematisk gjennomført EuroADAD-intervju med alle ungdommene (N=307)
som har vært plassert. Intervjuene er databehandlet slik at vi kan trekke statistiske beskrivelser ut av
materialet. Disse beskrivelsene har gitt oss bekreftelse på vår årelange erfaring. ADAD-intervjuene
omfatter 7 livsområder; fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet og
alkohol/narkotika. Intervjuene gir således oversikt over problemomfanget på disse områdene.
Ungdommene melder om relativt få somatiske sykdommer. Plager som søvnvansker, mageonde,
hodepine og smerteplagende vansker er likevel høyt representert. Forekomsten av ADHD er
gjennomgående høy, både hos gutter og jenter.
Når det gjelder skole er det generelle bildet at ungdommene har hatt store og omfattende
problemer over lang tid med lite tilstedetilværelse på skolen. Samtidig melder de fleste ønske om å
ta opp igjen skolen og skaffe seg utdannelse.
På det sosiale området melder svært mange av ungdommene om tilknytning til og opphold i
antisosiale miljøer med høy forekomst av kriminalitet og rusbruk. Forekomsten av store problemer
knyttet til rus i nær familie er generelt høy, og tendensen er at forekomsten har vært urovekkende
stigende gjennom flere år.
Den psykiske helsen ungdommene rapporterer viser at det er mange og omfattende plager, tanker
og handlingsmønstre de sliter med. Frekvensen av opplevde krenkelser er likeledes høy.
Den kriminelle aktiviteten er høy og omfattende. Vi ser at langt de fleste har omfattende kriminalitet
fra svært tidlig alder. Kriminaliteten ser ut til å være nært knyttet til bruken av rusmidler. Det
generelle bildet viser at ungdommene har tidlig debut og omfattende rusbruk, en stor del av
ungdommene har så tidlig debutalder som ved 12 års alder. Når gjennomsnittsalderen ved plassering
er 16 år, betyr dette at de fleste har en relativ lang karriere på dette området.
Over tiårsperioden vi har oversikt over er det en påfallende likhet i problemomfang. De endringene
som skiller seg ut er at en større andel ungdommer nå har tidligere institusjonsplasseringer bak seg.
Oppsummeringsvis synliggjør EuroADAD at våre ungdommer har store belastninger i livene sine,
tidlig debut i forhold til rus og ellers svært sammensatte problemer. I vårt arbeid er det lett å overse
hva disse ungdommene har vært utsatt for og er preget av. Oversikten tilsier at endringsarbeidet er
komplisert og tidkrevende, fordrer strukturerte og godt innarbeidede metoder, samt stødige og godt
fungerende voksengrupper. Samtidig er behovet for individualitet og kreativitet i behandling og
Side 15
utviklingsforløp stort. I tillegg må vi ikke glemme at det svært ofte er barn i egentlig forstand vi har
med å gjøre. Dette tilsier at enkle ting som omsorg, humor, glede, lek og opplevelser skal være
sentrale elementer i hverdagen.
Målgruppa barn med omsorgsbehov og tilleggsproblematikk i alderen 6- 15 år
Vår forståelse av målgruppa er barn som har omsorgsbehov og i tillegg en problematikk som har
ulike uttrykk. Denne sammensatte problematikken vanskeliggjør direkte plassering i familiehjem.
Stiftelsen Klokkergården har derfor etablert en egen innfasings- og pauseenhet som et tobasesystem
knyttet opp mot familiehjem.
Både alder og ulike utfordringer innenfor målgruppa er varierende og kreve god individuell
tilrettelagt planlegging og behandling.
1.3.4. Stiftelsen Klokkergårdens forståelse av rusmisbruk og tvang
Stiftelsen Klokkergården ser ikke på rusmisbruk som sykdom, men at det skyldes tillært atferd som
kan avlæres. Denne tilnærmingen betyr ikke at man ser bort fra de fysiske kjemiske virkningene
rusmidler har på kroppen og psyken. Vi er i mot at ungdom skal medisineres for å løse sitt
rusproblem, men har et tett samarbeid med helsetjenesten og våre faste psykologer for å ivareta
ungdommene. Vårt grunnleggende mål er at ungdommene skal klare et rusfritt liv etter
behandlingen og fungere i samfunnet med de regler, krav og muligheter dette gir.
Lov om barneverntjenester gir anledning til å plassere ungdom i behandling og opplæring mot egen
vilje. Stiftelsen ser på denne muligheten som et nyttig og ofte nødvendig redskap i
endringsprosessen. Tvang gir muligheter for å møte den enkeltes motstand og manglende
egenmotivasjon for endring, for eksempel ved over tid å holde de fysisk borte fra tidligere miljøer og
aktiviteter. De fleste ungdommene har tidligere levd i et tvangsmessig forhold til rusmidler og
destruktive miljøer med mange negative konsekvenser.
Stiftelsens behandlingsarbeid reguleres av Lov om barneverntjenester § 5-9 i forhold til bruk av
tvang. Utover dette kommer tvang til uttrykk gjennom plassering i §§ 4-25, 4-24 og 4-26. Kriteriene
for bruk av disse paragrafene framgår i Lov om barneverntjenester. Bruk av tvangsparagrafene er et
sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før plassering ikke aksepteres.
Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene i en behandlingssituasjon
over tid. Ved rømming kan ungdommene bringes tilbake mot sin vilje, om nødvendig med bistand av
politi. Vi kan ikke tvinge ungdommene til å forandre seg. Men tvangsvedtaket gir en mulighet til å
bruke oppholdet i kollektiv til å vise ungdommene noen alternative løsninger før hun/han må ta sine
valg på egenhånd og uten den støtten vi kan gi.
I det Daglige kommer tvang/kontroll til anvendelse når det oppstår situasjoner der det er nødvendig
å gripe inn. Forskriftene gir anledning til kontroll av post, begrensninger i bevegelsesfrihet, adgang til
gjennomsøkning av rom og telefonkontroll. Ved mistanke om at ungdom har ruset seg åpnes det for
urinprøvetaking. I begynnelsen av behandlingstiden benytter vi oss i stor grad av disse tvangs/kontrollmulighetene, dette i henhold til formålet med plasseringen. En viktig del av vårt arbeid
består i å hindre ungdommene i å fortsette den destruktive utviklingen. Det er avgjørende at
ungdommene får ro og blir skjermet fra tidligere negative miljø. Lenger ut i behandlingen vil større
og større del av ansvaret bli tillagt den enkelte ungdom, og tillit vil overta for begrensninger og
kontroll.
Side 16
Det vil kunne oppstå situasjoner av nødvergekarakter som kan utløse tvangsbruk. Tvang brukes kun i
situasjoner der det ikke er mulig å løse konflikten med andre midler. Bruken av tvang er, og vil til
enhver tid være, et viktig diskusjonstema i voksengruppa.
Brukes tvang skal tvangsvedtak/protokoller føres og distribueres i henhold til forskrift, til
tilsynsmyndigheten og ansvarlig barneverntjeneste. For vår målgruppe er det av avgjørende viktighet
at vi er i stand til å forvalte disse tvangsmulighetene på en korrekt og gjennomtenkt måte. Erfaringer
tilsier at svært mange ungdommer i perioder vil søke å unndra seg det endringsarbeidet samfunnet
har besluttet at de skal gjennomgå. Tvangen er ment som et hjelpemiddel i endringsarbeidet og vi
benytter de muligheter som forskriften tillater og har et avklart forhold til at dette er nødvendig og
riktig.
Prosedyre for rusmiddeltesting.
Prosedyre for ivaretakelse etter rusing.
Prosedyre for begrensning i adgang til å bevege seg innenfor og utenfor kollektivets område.
Prosedyre for begrensning av elektroniske kommunikasjonsmidler.
Prosedyre for kontroll av beboernes korrespondanse.
Prosedyre for ransaking av rom og eiendeler.
Prosedyre for kroppsvisitasjon.
Prosedyre for begrensning av besøk på kollektivet.
Prosedyre for tvang i akutte faresituasjoner.
Prosedyre for varsling og oppfølging ved rømming.
Prosedyre for tilbakeføring etter rømming.
1.3.5. Organisasjonskultur
Stiftelsen har en nedfelt organisasjonskultur:
- Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i
ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging.
- Det er Stiftelsens overordnede mål om å gi tilbud til ungdom med rus- og atferdsproblemer som
skal være styrende for kulturen i organisasjonen.
- Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i beslutningsprosessene
og der de ansatte har innflytelse.
- Det skal herske en kultur der materielle og personlige ressurser skal tas vare på.
- Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt og nøktern måte.
- Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på kollektivsnivå.
- Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett.
- Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å
bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer.
- Det skal være rask og effektiv behandling av alle vesentlige saker.
For å vedlikeholde og sikre den felles organisasjonskulturen har Stiftelsen klare:
Ansvars- og arbeidsbeskrivelser. Alle stillinger har en arbeids- og ansvarsbeskrivelse. Beskrivelsene skal inneholde
følgende punkter (vil variere noe ut fra stillingstype): Organisasjon, økonomi, personalet, faglig ansvar, ansvar for
nærmiljøet, ansvar i forhold til eksterne samarbeidspartnere, ansvarspresisering. Arbeidsbeskrivelser blir gjennomgått
med den enkelte ansatte ved bl.a. intervjurunder for å gi en beskrivelse av type arbeid som den enkelte søker på, og ved
introduksjonsprogrammet hver enkelt går igjennom etter ansettelse.
Beslutnings- og ansvarsforhold. Stiftelsen ønsker at beslutningsmyndigheten og ansvaret er knyttet til hverandre, og ligger
så nær som mulig til kollektivlederstillingen, som er nærmest til de oppgavene vi skal løse. Delegering blir derfor et viktig
ledelsesprinsipp. Avgjørelsesmyndigheten kan delegeres til:
Stillingstype (f.eks. vaktansvarlig, ledende miljøterapeut, primærkontakt, miljøarbeider, merkantilt ansatte)
Bestemte møter (se møteplanen)
Oppgaver kan delegeres, ansvar kan ikke delegeres.
Interne informasjonsrutiner. De ansatte skal så tidlig som mulig informeres om de forhold som har direkte betydning for
deres arbeidssituasjon. Det vil bli orientert om forhold av generell interesse for Stiftelsens ansatte. Informasjonen vil bli
gitt av ledelsen, gjennom rundskriv, oppslag og gjennom møtevirksomheten. Informasjon om beslutninger fra styremøter
kanaliseres til gjeldende parter på flere måter. De ansatte har som beskrevet to egne representanter i styret, som gjennom
Side 17
bl.a. personalmøter i de ulike kollektivet skal informere om saker som vedgår de ansatte eller Stiftelsen som helhet.
Daglig leder informerer regionlederne gjennom ALT (administrativt lederteam) om saker som er behandlet i styret.
Regionlederne informerer kollektivlederne og har ansvar for at informasjonen blir gitt til alle ansatte. Sakslisten og
protokollene fra styremøtene distribueres til kollektivet. Informasjon mellom Daglig ledere, regionlederne,
kollektivlederne og andre ansatte skjer bl.a. gjennom ALT og UALT (utvidede ledersamlinger). Saker fra disse møtene blir
videreformidlet til ansatte i alle kollektivene av regionlederne og kollektivlederne gjennom personalmøter. Fra disse
personalmøtene skrives sakslister og referat som alle ansatte er pliktige til å sette seg inn i om de ikke har vært tilstede.
Sakslistene og referatene blir også gjennomgått ved overlappinger i de ulike kollektiver. Dette for å sikre at alle ansatte blir
informert om beslutninger eller diskusjoner fra personalmøter.
Lederteam består av regionleder og kollektivledere for underliggende kollektiver. Det avholdes lederteam ca. hver 2. mnd.
Målsettingen for lederteamet er samkjøring av ledergruppa og kollektivet. Regionleder lager saksliste og deltakerne
melder saker til denne. Daglig leder og ass. Daglig leder skal alltid inviteres og deltar ved behov. Temaer som blir tatt opp
blir formidlet via kollektivlederne til de ansatte på kollektivet.
Regionleder informerer også overordet ledelse direkte eller gjennom ALT om aktuelle forhold og diskusjoner som er
aktuelle i kollektivet. Regionledere i Stiftelsen Klokkergården har sitt virke ute i kollektivet. Dette betyr at de har daglig
kontakt med de kollektiver de administrerer. Regionledere deltar på kollektivets personalmøter. Dette gir de ansatte
mulighet til direkte tilbakemeldinger til regionleder.
Innen den 5. i måneden skal alle kollektiver rapportere til administrasjonen ved ass. daglig leder forrige måneds belegg på
kollektivet, endringer i plasseringsbetingelser rundt den enkelte ungdom, rømninger, bruk av tvangsvedtak, og
sykdom/bruk av vikarer i voksengruppa.
Lønnssystem, pensjonsordning, ansiennitet, permisjonsordninger, forsikringsordninger og lignende skal informeres om til
de ansatte i introduksjonsprogrammet.
På alle kollektiv blir det avholdt ukentlige personal- og behandlingsmøter. Det skrives referat som settes inn i permer på
miljøarbeiderkontorene. Det er også utarbeidet informasjonsrutiner som sikrer at alle mottar informasjon fra disse
møtene, bl.a. gjennom overlappingsrutiner ved turnusskifte. Det er utarbeidet rutiner for hvordan sakslister til og referat
fra de ulike møter skal skrives.
På Stiftelsens hjemmeside er det opprettet en egen side (intranett) der de ansatte finner informasjon og maler. Siden er
passord-beskyttet slik at ingen uvedkommende kan delta i menings-utvekslingene.
Nyhetsbrev. Fire til fem ganger i året lages det et nyhetsbrev til alle ansatte som omhandler alt fra regnskapstall til
oppussing av kjøkken.
Medarbeidersamtaler. En medarbeidersamtale er en systematisk samtale mellom leder og medarbeider med henblikk på
gjensidig informasjon og planlegging. Den tar sikte på å avklare forventninger og samordne den ansatte og arbeidsplassens
behov. Medarbeidersamtale krever forberedelse av både leder og medarbeider. Samtale avtales i god tid og det settes av
rikelig med tid. Samtalen er et tilbud til alle ansatte. Ansvaret ligger hos leder. Det lages en skriftlig avtale/plan når
samtalen har funnet sted med gjensidige forpliktelser og forventninger mellom leder og den ansatte. Det gjennomføres
minst en medarbeidersamtale med samtlige ansatte i løpet av året.
Strukturerte møter. Det er utarbeidet spilleregler for møter i Stiftelsen. Reglene gjelder for alle typer interne møter, også
for veiledning og mer uformelle møter. Vi skal:
Forberede oss.
Holde tid, avtaler og frister.
Være konstruktive og resultatorienterte.
Være lojale mot beslutninger og hverandre.
Stimulere og gi hverandre tilbakemeldinger – positive og negative.
Ta ansvar for utvikling.
Lytte til andres utsagn.
Ta opp og si i fra om uenigheter.
Alle ansatte forplikter seg til å gjennomgå disse reglene og finne fram til hva det betyr for hver enkelt å følge disse i praksis
og være åpne for en vurdering av hvordan de etterleves. Alle ansatte forplikter seg til å be om hjelp til å forstå hva som
kreves for å etterleve disse reglene. Alle ansatte må være åpne for en vurdering av hvordan de etterlever disse reglene
både av sine underordnede, kollegaer og overordnede. For å skape en ramme rundt det faglige arbeidet er det nødvendig
å utvikle Stiftelsens møter til effektive arbeidsredskap. I sosialfaglig arbeid er møtene viktige arbeidsredskaper som
ivaretar flere behov. Møtene er informasjons-, drøftings- og beslutningsfora. Alle de viktige sakene for de ansatte og
ungdommene blir vanligvis behandlet på møter. På møtene kan personalgruppen alene eller sammen med ungdommene
oppleve tilhørighet og fellesskap. Godt gjennomførte møter bidrar til kvalitet, effektivitet, samarbeid og trivsel. Godt utført
arbeid blir eksponert og kan være en felles kilde til mestringsopplevelser. Motsatt kan dårlig gjennomførte møter virke
nedbrytende på den faglige selvfølelsen.
Side 18
2. MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK
At man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et
bestemt sted, først og frammest må passe på at finde ham der , hvor han er,
og begynne der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver, der ikke kan
det, han er selv i en indbildning, når han mener at kunne hjælpe en anden.
For i sanhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mere, end han – men dog vel
først frammest forstå det, han forstår. Hvis jeg ikke gjør det, så hjælper min
merforståen ham slett ikke. Vil jeg alligevel gøre min merforståen gældende,
så er det, fordi jeg er forfængelig eller stolt, så jeg i grunden i stedet for at
gavne han egentligen vil beundres af ham.
Men al sand hjælp begynner med en ydmygelse: hjælperen må først ydmyge
sig under den, han vil hjælpe og herved forstå at det at hjælpe ikke er det at herske,
men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den herskesygeste, men den
tolmodigste, at det at hjælpe er villighed til indtil videre at finne sig at have uret,
og i ikke at forstå, hvad den anden forstår.
Søren Kirkegaard. En ligefram meddelse, 1859
2.1. MÅLGRUPPE
Stiftelsen Klokkergården har to ulike målgrupper ved inntak, ungdom fra 13 til 18 år med rus- og
atferdsproblemer og barn/ungdom fra 6 til 15 år med omsorgsbehov. Alle ungdommene i målgruppa
rus- og atferdsproblemer plasseres i henhold til atferdsparagrafene i Lov om barneverntjenester.
Barn/ungdom med omsorgsbehov plasseres etter §§ 4-4, 4. ledd eller 4-12.
Vi har også utviklet et tobasesystem der ungdommene kan få nye treningsarenaer i familiehjem eller
hybel samtidig som behandlingen fortsetter på kollektivet/enheten. Avtalen med Bufdir gir i tillegg
grunnlag for direkte plasseringer i våre familiehjem.
Ungdommer som plasseres ved våre kollektiv har blitt vurdert gjennom en målgruppevurdering av
NIT (Nasjonalt inntaksteam) til å tilhøre kategorien ungdommer som trenger rus- og
atferdsbehandling i institusjon.
Barn/ungdom som direkteplasseres i våre familiehjem tilhører en annen målgruppe. Ved avlastning
og bruk av tobasesystem er vi bevisst på ikke å blande disse to målgruppene. Stiftelsen
Klokkergården har etablert en egen enhet, Austad, for barn/ungdommer plassert etter §§ 4-12 eller
4-4. Tilbudet omfatter aldersgruppa 6 – 15 år, med mulig inntak av både yngre og eldre barn.
Våre erfaringer er at enkelte ungdommer kan profittere på mindre kollektiv. Som tidligere beskrevet 1
har mange av ungdommene tilleggsproblematikk i form av psykiske vansker, nedsatt kognitiv
funksjon og/eller lav sosial fungering. Som en konsekvens av dette har vi utviklet kollektiv med ulik
størrelse på ungdomsgruppa. Pr. i dag har Stiftelsen 7 kollektiv med størrelse fra 3 til 13 ungdommer
(13-9-5-5-3-3-3). Dette gir fleksible muligheter både ved innsøking og under behandlingsforløpet.
Ungdommene kan overføres fra f.eks. et stort til et mindre kollektiv eller omvendt. Slike flyttinger er
avhengig av enighet med barneverntjeneste og fagteam og fordrer ungdommens eget samtykke eller
nemndsvedtak.
1
Se punkt 1.3.3 Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa (s 15).
Side 19
Plasseringsparagrafer:
Stiftelsen Klokkergårdens ulike kollektiv er godkjent for plasseringer etter §§ 4-25, 4-24 og 4-26,
eventuelt i kombinasjon med § 4-12.
Stiftelsen Klokkergårdens enhet Austad er godkjent for plasseringer etter §§ 4-4, 4. ledd og 4-12.
Familiehjemmene tar i mot ungdommer i hht. §§ 4-24, 2. ledd og 4-26, dvs. godkjent i hht. § 4-27, og
§§ 4-4 og 4-12 godkjent i hht. § 4-22.
Vi gir også tilbud om hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester § 4-4. Dette kan gjelde ungdom
som fortsatt er plassert etter at tvangsvedtaket er opphørt, og for de som får tilbud om
ettervern/oppfølging/botilbud/avlastning fra et av kollektivet i Stiftelsen.
Vedlegg 12.1.1:
Vedlegg 12.1.2:
Oversikt over kollektiver, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver kollektiv.
Oversikt over kollektiver og hvilke plasseringshjemler i barnevernloven kollektivet er
kvalitetssikret/godkjent for.
2.2. MÅLSETTING
Kollektivet utfører sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er
utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste
og foreldre/foresatte.
Vi skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å:
- Leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller.
- Klare å ta ansvar for eget liv.
- Våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker.
- Klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet.
- Mestre utdanning/arbeid.
- Ha en fritid som oppleves meningsfylt.
Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og
ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter.
Ungdommer ved det enkelte kollektiv skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til
deltakelse i fellesskapet. Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv
utvikling og framtid.
En viktig forutsetning for å kunne støtte ungdommene i deres utvikling er å ha tilstrekkelig kunnskap
om den enkeltes atferd, ressurser og problemer. Dette sikres gjennom de metoder som velges og
gjennom kontinuiteten som bo- og leve fellesskapet gir.
Stiftelsen fokuserer på den enkeltes ressurser, på muligheter som den enkelte har, de gode
løsningene og på den enkeltes livskvalitet. Målet er at den enkelte ungdom skal utvikles til å bli
selvhjulpen og integreres i samfunnet.
Det er en målsetning at ungdommene skal opprettholde/gjenopprette formålstjenlig kontakt med
sine familier. Dette foregår både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier
møtes, og får hjelp til å bearbeide forholdet dem i mellom.
Når det er aktuelt å tilbakeføre ungdommene til foreldrene eller der foreldrene vil fortsette å ha en
viktig rolle som omsorgspersoner skal vi arbeide for å heve foreldrekompetansen i nært samarbeid
med barneverntjenesten.
Side 20
Stiftelsens tiltakskjede ivaretar forskjellige utviklingsmuligheter for ungdommene, og har følgelig
ulike målsettinger:
Tiltakskjeden
Korttidskollektiv
Langtidskollektiv
Familiehjem
Hybeltrening/
oppfølging i egen bolig
Oppfølging i foreldre/foresatte-hjemmet
Målsetning med oppholdet
Sikre og stabilisere ungdommene. Starte behandlingen i form av kartlegging og
observasjon. Gi en innføring i hva langtidsbehandlingen inneholder. Atferdskorrigering og
motivasjonsarbeid.
Fullføre kartlegging, gjennomføre behandlingen etter planer og utarbeide planer for
videre forløp.
Tilby en ny treningsarena for den enkelte, lik en «vanlig» familie, fortsette behandlingen
ved kollektivet i tobasesystem.
Gi ungdommene mulighet til å trene på en selvstendig botilværelse for å sikre en «myk»
overgang til selvstendighet. Eventuelt å fortsette behandlingen i tobasesystem.
Yte støttefunksjoner både til foreldre/foresatte og ungdommen i en overgangsperiode.
2.3. METODIKK
Det å ta imot ungdom til behandling i et kollektiv består av flere ulike elementer; omsorgsoppgaver,
opplæring og behandlingsarbeid. I det Daglige arbeidet går disse over i hverandre. Det er imidlertid
viktig å skille ut hva som er den behandlingsmessige delen av dette. I arbeid med ungdom plassert
etter §§ 4-24 og 4-26 blir behandling definert som systematiske tiltak med sikte på endring av
atferd, selvoppfatning og endret oppfatning av og endret samhandling med andre. Definisjonen
forutsetter at tiltakene skal være basert på vitenskapelig utprøvd fagkunnskap og fagetiske
prinsipper. Mye av det som skjer mellom personalet og ungdommene kan ikke klassifiseres som
behandlingsarbeid, selv om det kan få behandlingsmessige konsekvenser. Ungdommene vil i
behandlingshverdagen ofte ikke ha noen klar oppfatning av hva som er behandlingsarbeid og hva
som ikke er det. Det er imidlertid nødvendig at personalgruppen har en klar oppfatning av hva som er
de systematiske tiltak, slik at det målrettede arbeidet kan bli gjenstand for regelmessige
evalueringer.
I vår sammenheng vil den profesjonelle omsorgen 2 komme til uttrykk som praktisk og materiell
omsorg sammen med nestekjærlighet, håp, annerkjennelse og forståelse for lidelse.
Våre ungdommer er i en alder der opplæring gjennom skole og samvær med voksne i ulike
sammenhenger og på forskjellige arenaer er viktig. Kollektivet vektlegger at ungdommene kommer i
situasjoner der de møter «passende» utfordringer som kan gi mestringsopplevelser. De ansatte på
kollektivet er seg bevisst at de har viktige funksjoner som omsorgs-/foresatte-funksjoner i det Daglige
samværet med ungdommene.
Stiftelsens erfaring tilsier at relasjonsarbeidet er grunnleggende i alt endringsarbeid, uten gode
relasjoner vanskeliggjøres endringsarbeidet. Dette bekrefter Skårderud og Sommerfeldt (2013) i sin
bok Miljøterapiboken: «Miljøterapi er relasjonsbehandling. Dens viktigste fokus er å anvende
relasjoner til å hele relasjonsskade. Miljøterapi er summen av praksis og de systematiske
refleksjonene om praksis».
2
Skårderud og Sommerfeldt 2013
Side 21
2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling
Stiftelsen Klokkergården har utviklet sin faglige plattform og sitt metodiske arbeid gjennom tretti års
erfaring. Det betyr at Stiftelsen har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har valgt ut en
spesiell faglig tilnærming som vi bruker i mer rendyrket form.
En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte
har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte
har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og
hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. «Det interessante, og problematiske, er
ungdomstidens lave toleranse for frustrasjon og stress. Det som sender en del unge mennesker ut i
fortvilelsen, er forhold som, sett fra et voksent perspektiv, ikke nødvendigvis er så overveldende»
(Skårderud og Sommerfeldt 2013). Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer
ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Samtlige ungdommer
som plasseres i våre kollektiv har en historie med ulike rusmidler, der varighet og omfang varierer.
Kunnskap om ulike rusmidler, konsekvenser og miljøpåvirkningen dette har på den enkelte er
sentralt i vårt arbeid. Ungdommene bor i kollektivet over en lengre periode. Det betyr at de alle
gjennomgår en naturlig utvikling og modning som også er med å påvirke behandlingsforløpet.
De aller fleste ungdommene som blir plassert i kollektivet har sterkt behov av omsorg og
tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat
oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. I
kollektivet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at
de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Ungdom med traume krever at
kollektivets ansatte har en god forståelse for hvilke konsekvenser dette har medført og hvilke uttrykk
det får i hverdagen. Traumebevisst omsorg er en holdning som i «Handlekraft» (RVTS-Sør, 2012)
baserer seg på følgende tre grunnpilarer; Trygghet, relasjon og følelsesregulering. I det Daglige virke
er det også viktig å tilby en korrigerende emosjonell erfaring 3.
Det er sentralt i et utviklingspsykologisk perspektiv å ha fokus på aspekter komplekse traumer
medfører. Barns/ungdoms utvikling kan hemmes og medføre utviklingsvansker på sentrale områder
som evne til sosial fungering, konsentrasjon og identitetsutvikling. Dette medfører viktigheten av å
ha et tolerant, innsiktsfullt, sensitivt og støttende miljø på våre kollektiv for å kunne legge til rette for
nødvendig trygghet, for derigjennom å kunne hjelpe ungdommene til å skape mening og lære å
regulere følelser/stress. Det er viktig at de voksne balanserer fasthet med varme heller enn den ene
eller den andre rollen. Særlig viktig er det at den voksne kan være rolig og tenke klart, og handle i
samsvar med hva en forsøker å lære ungdommen.
Vi har i de overordnede teoretiske tilnærmingene holdt fast på kollektivbevegelsens grunnpilarer
som er fellesskap og medleverskap, samtidig har vi latt oss påvirke av ulike faglige strømninger. Det
betyr at vi henter inspirasjon fra ulike retninger og anerkjente faglige teorier. I dag framstår
Stiftelsens kollektiv med en behandlingstilnærming der man benytter seg av prinsipper hentet fra
ulike teoretiske fagmodeller.
Teoretiske perspektiv på miljøterapi
Stiftelsens miljøterapi 4bygger på, og er inspirert av, fellesskapet som metode, sosial læringsteori,
kognitiv miljøterapi og mentaliseringsbaserte tilnærminger.
3
Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt Miljøterapiboken Gyldendal norsk forlag 2013
«Miljøterapi er å organisere og legge til rette for forandring og utvikling» Erik Larsen Miljøterapi med barn og unge
Universitetsforlaget 2004
4
Side 22
En vesentlig forskjell mellom ordinære institusjoner og kollektivet er at i kollektivet bor og lever de
voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er også en av de viktigste
forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg av fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk
sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i
kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Deltakelse i fellesskapet betyr at ungdommene og
de voksne må vise fram mange sider av egen fungering i ulike grupper og på samlinger.
Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og ungdommene
utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for
læring og personlig vekst. Gruppa er vekstmiljøet alle ungdommene er avhengige av for å komme
noen vei. 5 Fellesskapet som metode i Stiftelsen bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi
og kognitiv miljøterapi. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi, der
ungdommen systematisk trenes i prososiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og
følelser, som det blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den
målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer.
Dette er en gradvis utvikling, noe som kommer til uttrykk gjennom faseprogrammet som bygger på
blant annet progresjonsmodellen. 6
Det finnes en forventning om at enkeltindividet skal vise seg fram sosialt, gjennom ulike
deltakerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsetningen er at individet skal forandre
holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det
grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. Dette
fellesskapet bygger på et humanistisk menneskesyn og grunnverdier. 7
I fagdokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden
for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker
gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivet fellesskapet som
metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen
for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. I
fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de
trenger for å kunne utvikle seg. Tjersland, Eggen og Jansen (2010) beskriver i sin bok Allianser
viktigheten av at den som hjelper blir så betydningsfull at det denne sier og gjør, vinner fram. Dette
kalles å være i allianse med den som skal hjelpes. «En allianse forutsetter et gjensidig forhold: det må
foreligge en positiv kvalitet i denne relasjonen som er av en slik art at det er to som sier ja til noe hos
den andre». I etableringen av behandlingsrelasjoner har Stiftelsen valgt å bruke begrepet
arbeidsallianse 8. Arbeidsallianser defineres som en samarbeidsrelasjon mellom ungdommen og de
voksne som gjør det mulig for ungdommen å akseptere og være aktiv deltaker i
behandlingsprosessen. En annen viktig faktor i identitetsarbeidet er å hjelpe ungdommene til å skaffe
oversikt over sitt eget liv og hendelser i det. Å skape en narrativ historie om seg selv hjelper på
identitetsutviklingen. I ungdommenes arbeid med egen historie er vi bevisst nødvendig forsiktighet
med fare for retraumatisering.
Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker Stiftelsen å tilrettelegge et miljø som inneholder
de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at
fellesskapet skal gjenspeile samfunnets forventninger gjennom lover, normer, regler og
konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglige
5
Dag Furuholmen og Arne Schanche Andresen Fellesskapet som metode – om miljøterapi og rus 3. utgave J.W. Cappelens
Forlag 2012
6
Ibid.
7
Se punkt 1.3 Visjon, menneskesyn og verdier (s.9).
8
Bordin, E. S. (1980)
Side 23
rutiner med skolearbeid, plikter og samlinger har til hensikt å framme personlig vekst og endring hos
ungdommen. I dette ligger også et ønske om å skape en struktur og forutsigbarhet for ungdommene.
Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets
kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende,
ha respekt for enkeltindividet, være omsorgsfulle og trygge. Ut over dette er brukermedvirkning et
sentralt tema. Ungdommen skal selv være med på å påvirke den kulturen en ønsker. Dette kommer
blant annet til uttrykk ved at ungdomsgruppen er med på å utforme samspillprinsipper som skal
fungere som retningslinjer for hvordan de skal ivareta et godt miljø.
Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin
egen individuelle plan for behandlingen. Endringsmotivasjonen og den eventuelle ambivalensen til
eget rusbruk er viktig og utforske og kontinuerlig ha i fokus i arbeid med den enkelte ungdom. Det er
viktig at hver enkelt ungdom får lov til å være de enkeltpersonene de er, og få de utfordringene de
trenger for å utvikle seg videre.
I Stiftelsens miljøterapi har vi i hovedsak en læringsorientert tilnærming. Her har vi blant annet
hentet inspirasjon fra Sosial læringsteori. Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er
lært, også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd, betyr dette at noe
nytt innlæres og/eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Miljøterapiboken (Skårderud og
Sommerfeldt 2013) beskrives ulike former for mentaliseringssvikt, en av de mest vanlige er det som
kalles «konkret forståelse». Dette medfører en overdreven vekting av ytre kvaliteter. «Konkrete
hendelser, som overgrep og traumer, setter ofte dype spor. Men de kan også innrammes av en konkret
forståelse slik at det blir «forklaringen» på det meste av det som er galt. Slik sett kan personen gi seg
selv en offerstatus som kan låse forståelsen av en selv og andre, og slik hemme ens egen utvikling.
Skyld tilskrives andre og det kan være vanskelig å se sine egne bidrag til situasjoner og samhandling.»
Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling.
I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av ulike læringsteorier.
Stiftelsens faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære
gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og
det gir muligheten til å ta hensyn til utvikling både av den enkelte ungdommen og hele gruppa som
helhet. Dette er med utgangspunkt i progresjonsmodellen 9. Ved å kartlegge ungdommens
ferdighetsnivå i ulike sammenhenger kan vi finne fram til områder de er usikre på, og ikke mestrer.
Gjennom å trene på det ungdommene opplever som vanskelig i en trygg situasjon ved hjelp av
rollespill, gjennomgang av situasjoner, delta sammen med ungdommene i slike situasjoner, kan vi
gradvis øke ungdommens kompetanse. Her er det snakk om en kombinasjon av modell-læring,
emosjonell læring, og læring gjennom innsikt 10.
Den kognitive miljøterapien 11 inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det
arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være
forutsigbare for den enkelte ungdom. Stiftelsen bruker aktivt grensesetting og konsekvenser ved
brudd på grensene i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de
konsekvensene som regelbrudd medfører, imidlertid er vi bevisst ungdommenes tidligere erfaringer
og deres ferdighetsnivå når vi iverksetter tiltak. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt
9
Dag Furuholmen & Arne Schanche (2012) Fellesskapet som metode om miljøterapi og rus 3.utgave Oslo: J.W. Cappelens
Forlag AS
10
http://sml.snl.no/l%C3%A6ringsteori
11
Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep på en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende
prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning.
Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre. Affekt og
atferd er i stor grad bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser.
Side 24
man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en
handling. Kognitiv miljøterapi har utviklet flere nyttige redskaper som vi benytter i dette arbeidet,
blant annet konsekvensanalyse av konfliktsituasjoner, kartlegging av «påminnere» og kartlegging av
ytre og indre triggere m.m. Inspirert av kognitiv miljøterapi og ved bruk av elementer fra ART har
Stiftelsen utarbeidet en egen sinnekontrollmanual. Sinnekontroll handler om å lære å kunne velge
hva man gjør når man blir sint. Den kognitive behandlingsmodellen gir ungdommen muligheter til å
finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med
kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk trenes i
prososiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet
systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger
annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer.
Kollektivet framstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis
muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Det er
ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i kollektivet skal være overførbare og
nyttige for dem når de ferdes utenfor kollektivet. Det er her snakk om modell-læring/
observasjonslæring knyttet til Albert Bandura 12.
Skårderud og Sommerfeldt (2013) redegjør for et sentralt premiss i mentaliseringsbaserte
tilnærminger som er at behandlingen skal være tilpasset det aktuelle mentaliseringsnivå. I miljøterapi
knytter de dette opp til å være en sum av balanseakter. Dette kan eksempelvis være å balansere
mellom omsorg – utvikling, stram struktur – løs struktur, individ – gruppe, livet innenfor – livet
utenfor, sikkerhet – usikkerhet, grensesetting – toleranse. Disse motpolene er kontinuerlige
utfordringer vi stilles overfor i vårt Daglige miljøterapeutiske arbeid.
Teoretiske perspektiv på familie og nettverksarbeid
Stiftelsen Klokkergården har en helhetlig multisystemisk 13tilnærming i sitt familie- og
nettverksarbeid. Vår grunnleggende forståelse bygger på Bateson (1972), systemisk perspektiv og
Bronfenbrenner (1979), sosialøkologisk modell. Vi har i tillegg latt oss inspirere av nyere tradisjoner
innen familieterapi, da spesielt det narrative perspektivet, White (1988).
Familie- og foreldrearbeidet er en forutsetning i endringsarbeidet med våre ungdommer. Vårt
familiearbeid har hatt utgangspunkt i et systemisk perspektiv 14. Bateson (1972) mener at
kommunikasjon omhandler samhandling i vid forstand. I et slikt perspektiv kan vi ikke si at
mennesker ikke kommuniserer, all atferd er kommunikasjon. I kommunikasjon er det uendelig
mange faktorer, både synlige og skjulte, som påvirker vår atferd. Innenfor denne tradisjonen
defineres et system som en rekke elementer og hendelser som er i interaksjon med hverandre. Vi
tenker sirkulært, årsakene forklares ut fra den helheten interaksjonen foregår i, mennesker har ulike
oppfattelser av virkeligheten. Helheten henger sammen med de enkelte delene. Det ene påvirker det
andre som igjen påvirker det første, det finnes ingen begynnelse eller slutt i en sirkel. Hva som er
årsak til hva, og hva som påvirker hva, foregår i en sirkulær prosess. I vårt Daglige arbeid betyr dette
å alliere seg med de som står ungdommen nærmest, familien. Ungdommenes familier har ulike
ressurser, problemer, historier og utfordringer. Uansett er det viktig at vi møter foreldre/foresatte
med respekt og aksept slik at ungdommene kan «slappe av» i deler av sin bekymring i forhold til
foreldrene/foresatte. Foreldre/foresatte har mest å gi av toleranse, utholdenhet, tilgivelse, stolthet
12
Ibid.
Multisystemisk behandling baserer seg på at atferdsproblemer opprettholdes av problematiske transaksjoner innen eller
mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldrende, arbeidssteder, kulturelle institusjoner og familiens omgivelser.
Atferdsendring oppnås dersom en makter å restrukturere vesentlige faktorer i det sosiale miljøet. (Schjelderup, Omre og
Marthinsen (2005) Nye metoder i et moderne barnevern. Fagbokforlaget).
14
Systemisk perspektiv representerer et brudd med individperspektivet og en lineær årsaksforklaring og introduserer
relasjonsperspektivet og sirkulære prinsipper som et alternativ. Jensen, Per. (2009) Ansikt til ansikt. Gyldendal Norsk Forlag.
13
Side 25
og glede over positiv utvikling. Familiebakgrunn omfatter både tilknytning, identitet og lojalitet. Vi
mener derfor at det er viktig at foreldre/foresatte opplever seg som informert, ønsket og deltagende
slik at de kan tilslutte seg behandlingsarbeidet. Vi opplever endringsprosessen som vanskelig uten
foreldrenes/foresattes godkjenning og «samtykke».
Målet med familiearbeidet vil ha ulik karakter ut ifra alder og problemomfang, og hva som er det
langsiktige målet for den enkelte. Noen skal tilbakeføres til hjemmet, noen skal overføres i
familiehjem og noen skal etableres i egen bosituasjon.
Vi har videre latt oss inspirere i arbeidet med ungdommene og deres familier av det narrative
perspektivet. Vi mennesker danner vår forståelse av verden og vår identitet gjennom de historier vi
forteller om den og oss selv. Vi blir hele tiden utsatt for massive mengder av informasjon gjennom
våre sanseinntrykk. For ikke å gå i kaos, sorterer vi det vesentlige fra det uvesentlige. Dette blir kalt
vår narrative evne. Gjennom vår narrative evne skaper vi mening i tilværelsen. I vårt familiearbeid
kommer dette til utrykk gjennom ungdommenes arbeid med egen historie; ”En historie er hendelser,
knyttet sammen i sekvenser, som utfolder seg over tid, i forhold til et plot, intrige eller tema.» 15
Historier fra fortid er gyldige fordi de relateres til nåtid – og skaper framtid. I ungdommenes arbeid
med egen historie legger vi til grunn at historier alltid er relasjonelle. Dette betyr at vi legger til rette
for flere treffpunkt mellom ungdom og foreldre/foresatte/søsken der ungdommens og familiens
historie står sentralt. I dette arbeidet er det, som nevnt over, viktig at hver enkelts opplevelse av
virkeligheten respekteres, imidlertid medfører dette arbeidet at det vil finne sted korrigeringer av de
ulikes syn på historien. Det betydningsfulle i dette endringsarbeidet er å skape en ny
forståelse/historie gjennom gode samtaler og gjennomgang av tidligere hendelser.
Ungdommenes historie er ofte preget av nederlag og tap. I arbeidet med historien er det derfor
viktig å ha fokus på resiliens og ressurser både hos enkeltindividet og familien. I det narrative
perspektivet brukes metaforen ”spotlight” på utvelgelsen av inntrykk. Sanseinntrykkene våre er
spredt utover en stor bredde, og der spotlighten lyser er det vi skiller ut som det vesentlige. Ved å
flytte spotlighten vil en annen historie bli fortalt. Arbeidet framhever styrken og utviklingsmuligheten
og er med på å skape en framtid. I det narrative perspektivet kan terapeutisk endring beskrives som å
forandre selvoppfatning eller selvbilde.
I vårt familiearbeid har vi ulike arenaer der vi samler ungdommenes familier. Til grunn for dette er
vår erfaring om at det er nyttig for familiene å kunne samles og dele opplevelser og erfaringer med
hverandre. Samlingene gir muligheter for gjensidig støtte, konstruktive tilbakemeldinger og
erfaringsutveksling.
Bruk av begrepet økologi 16 i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse
som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en
interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne
forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i
ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og
mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler
på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår
oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk,
samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å
sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og
hvilke de bør avslutte.
15
Lundby, Geir. (1998) Historier og terapi. Tano Aschehoug.
Økologi, beskriver hvordan individer sosialiseres inn i en kultur. Modellen tar utgangspunkt i individet og beskriver de
kontekstuelle faktorene som påvirker dette på ulike nivåer. (Bronfenbrenner, 1979)
16
Side 26
Plasseringen i kollektivet innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra
sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet
styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til
hjemmet. I tillegg til dette er det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt
nye midlertidige miljø. Mange av ungdommene er knyttet til de ulike kollektiv i Stiftelsen over flere
år. I mange tilfeller innebærer dette at de bor langt borte fra sitt opprinnelige hjemmemiljø og det
må derfor legges til rette for at de kan knytte seg til eksempelvis Iokal skole, arbeid, organiserte
fritidsaktiviteter og annen lokal virksomhet. Dette blir viktige treningsarenaer der den enkelte får
mulighet til å lære nye ferdigheter.
Kunnskapsgrunnlag og teoretisk forankring, målgruppe 6-15 år med sammensatt problematikk
Stiftelsen Klokkergården har 20 års erfaring med oppfølging, veiledning og opplæring av familiehjem
knyttet til et kollektiv. Det er utviklet prosedyrer og opplæringsprogram for familiehjemmene som
skal sikre at familiehjemmene har god kunnskap og forståelse for det faglige arbeidet ved kollektivet,
slik at de kan ivareta viktige sider ved behandlingsideologien i sin daglige omgang med
barna/ungdommene. Med bakgrunn i disse erfaringene er det utarbeidet en faglig plattform som
skal ligger til grunn for arbeidet med omsorgsplasseringer i fosterhjem hvor Austad inngår som
innfasings-/utfasingsenhet og pauseenhet.
Austad/fosterhjemmene skal på ulike måter framstå som gjennomtenkte læringsmiljøer der barna/
ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre
barn/ungdommer. Erfaringene som barna/ungdommene tilegner seg skal være overførbare og
nyttige for dem når de ferdes utenfor kollektivet/ fosterhjemmet.
Austad tar i mot barn og ungdommer mellom 6 og 15 år med tanke på plassering i fosterhjem. Både
alder og type utfordringer vil sannsynligvis være svært varierende. For å ha et grunnlag for å forstå
disse barna/ungdommene, må ansatte ha gode kunnskaper innenfor flere områder. En
grunnleggende faktor i alt arbeid med utsatte barn og unge, er kunnskaper om tilknytning. Ansatte
og fosterhjemmene skal ha kjennskap til generell tilknytningsteori og ha kunnskaper om hvilke
konsekvenser ustabil/ambivalent tilknytning kan ha for fungering senere i livet
(Skårderud/Sommerfeldt). Ansatte og fosterhjem skal også ha viten om hvilke spesielle utfordringer
alle barn/ungdommer opplever i løpet av barne- og ungdomstiden, og hvordan disse kan håndteres
på en best mulig måte. Ut fra en generell kunnskap om utviklingsfaser, må ansatte være bevisst
hvilke spesielle problemer det enkelte barnet/ungdommen kan bære med seg, og hvordan de best
kan forstås.
Det er sentralt i et utviklingspsykologisk perspektiv på målgruppa å ha fokus på aspekter komplekse
traumer 17 medfører. Barn/ungdommers utvikling kan hemmes og medføre utviklingsvansker på
sentrale områder som evne til sosial fungering, konsentrasjon og identitetsutvikling. På Austad så vel
som i fosterhjemmene ønsker man å være bevisst at det enkelte barnet/ungdommen bærer med seg
erfaringer som gjør at de har et spesielt behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull
måte. Sannsynligvis har de enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile
voksenpersoner, eller de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. Barn/ungdom med
traume krever at ansatte har en god forståelse for hvilke konsekvenser dette har medført og hvilke
uttrykk det får i hverdagen. Det er viktig å skape et tolerant, innsiktsfullt, sensitivt og støttende miljø
for å kunne gi barn og ungdommer den tryggheten de trenger for å kunne håndtere/regulere egne
emosjoner og stressopplevelser. I dette arbeidet anvender vi begrepet toleransevindu 18, som
refererer seg til det spennet av aktivering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for
17
18
Peter A Levine, Den tavse stemme, Hans Reitzelz Forlag (2012)
Fagartikkel i Tidsskrift for norsk psykologiforening (2014), skrevet av Dag Øystein Nordanger og Hanne Cecilie Braarud
Side 27
lavt. Det er særlig viktig at voksne kan være rolige og tenke klart, og handle i samsvar med hva en
forsøker å lære bort. Ansatte og fosterhjem må være kjent med eget toleransevindu/triggere for å
være i stand til å hjelpe barnet/ungdommen med tydeliggjøring og justering av deres eget
toleransevindu. Dette er satt som et veiledningstema for ansatte så vel som for fosterhjem.
Vi vet at alder, bakgrunn samt daglig fungering kan være svært varierende blant de
barna/ungdommene som er i målgruppa til Austad og fosterhjemmene. Vi har derfor valgt å ha et
overordnet behandlingsfokus på noen helt grunnleggende behov som gjelder for alle mennesker, og
er uavhengige av den enkeltes historie og utfordringer. Det handler om behov for anerkjennelse,
mestring, tilhørighet og mening. Vi arbeider med selvmanifestasjon, selvhevdelse og hvordan
barna/ungdommene fremstiller seg selv, men med stort fokus på det tilhørende behovet for
anerkjennelse. Målsetningen er at de skal lære å hevde seg selv på en god måte. Likeledes har alle
behov for å inngå i nære relasjoner og være en del av et identitetsfellesskap hvor vi opplever
tilhørighet og toleranse. Som mennesker har vi også behov for å få brukt våre talenter og ferdigheter
på en slik måte at det gir oss opplevelse av mestring. Sist, men ikke minst, har vi alle et behov for
mening i tilværelsen. For å få en retning på livene våre som er meningsfull, trenger vi forbilder og noe
å se fram til/opp til. Det må utgjøre en verdi for oss og vekke vår begeistring. Da åpnes og
organiseres tilværelsen vår, og virker understøttende på vår opplevelse av ”å være på vei”. 19.
Et annet grunnleggende fellestrekk ved det å være menneske er at vi møter hverdagen med de
forestillingene vår historie har gitt oss. Vi har forestillinger om verden, oss selv og andre. Våre fysiske
og relasjonelle erfaringer blir til indre representasjoner, til en verden av forestillinger.
”Mentalisering” handler i stor grad om disse forestillingene, og hvordan forestillingene våre kan
justeres slik at de ikke er til hinder for vår livsutfoldelse 20. Mange av barna/ungdommene som
kommer til Austad vil ha negative forestillinger om seg selv, andre og sin opplevde verden. Ansatte
og fosterhjem må ha kunnskaper om disse forestillingene, hvordan de har fremkommet, og hvordan
det kan arbeides for å justere/korrigere dem. Slik kan det skapes en hverdag som oppleves trygg og
gir grunnlag for vekst.
På Austad så vel som i fosterhjemmene bor og lever de voksne sammen med barna/ungdommene.
Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg av en
miljøterapeutisk tilnærming. Stiftelsens forståelse av miljøterapi er like sentralt for familiehjemmene
som for de ansatte på Austad. Stiftelsen ser på miljøterapi som utviklingsstøtte og
relasjonsbehandling. Dens viktigste fokus er å hele relasjonsskader. Skårderud og Sommerfeldt
(2013) definerer miljøterapi som summen av praksis og de systemiske refleksjonene om praksis. I
Stiftelsens fellesskap finnes det en forventning om at enkeltindividet skal vise seg fram sosialt,
gjennom ulike deltakerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsetningen er at individet skal
forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det er
ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt
terapeutisk, men vi ønsker at disse to elementene skal være nært forbundet ved Austad og i
fosterhjemmene. Deltakelse i fellesskapet betyr at barna/ungdommene og de voksne må vise fram
mange sider av egen fungering i det daglige. I veiledning fra konsulentene og psykologene vil
familiehjemmene og de ansatte på Austad bli utfordret på å reflektere rundt egen praksis.
For å kunne nå denne målsettingen med en så sammensatt og varierende målgruppe har vi funnet
det nyttig å anvende en modell som tar sikte på å vitalisere 21 vår fysiske, psykiske og mentale
fungering gjennom utviklingsstøttende omgivelser. Vi tenker at barna/ungdommene som bor i
fosterhjem tilknyttet Austad først og fremst trenger utviklingsstøtte på områder hvor
omstendigheter har hemmet deres utvikling. Vitaliseringsmodellen er utviklet av Jan Tønnesvang og
19
Vitaliseringsmodellen, Jan Tønnesvang & Nanna B Hedegaard
Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt Miljøterapiboken Gyldendal norsk forlag (2013)
21
Vitalisere; levendegjørelse, give livskraft (fremmedord.dk)
20
Side 28
Nanna Hedegaard ved universitetet i Århus. I denne modellen er man opptatt av menneskets
grunnleggende former for motivasjon, og de relasjonene og miljøene som påvirker og dermed
vitaliserer disse.
De fire grunnleggende formene for motivasjon uttrykkes gjennom:
-
-
-
-
Rettigheter i forhold til seg selv (se meg som den jeg er). Behov for autonomi.
Dette handler om behovet alle har for å bli sett med det spesielle ”noe” som vi bringer med oss, og som vi bidrar
med til våre omgivelser. Det er ved å bli forstått og akseptert for den man er at selvverd og selvaktelse
utvikles/vitaliseres.
Rettigheter i forhold til andre (vis meg hvem/hva jeg kan bli). Behov for mening.
Dette henspeiler på det grunnleggende behovet vi har for å orientere oss mot andre, som åpner og organiserer
vår tilværelse og gir oss en betydningshorisont for vår måte å hevde oss selv.
Rettigheter i forhold til fellesskapet (la meg høre til slik som deg). Behov for tilhørighet.
Vi har alle behov for å inngå i nære sosiale relasjoner, og få være en del av et fellesskap hvor vi opplever
tilhørighet og toleranse.
Rettigheter i forhold til mestring (gi meg passende utfordringer). Behov for mestring.
Vi har alle et grunnleggende behov for å beherske forhold i den naturlige, sosiale og personlige verden. Det gir oss
positive opplevelser når vi får utvikle og utnytte våre evner, talenter og ferdigheter på en slik måte at de stemmer
med våre ambisjoner og idealer. Alle har behov for utfordringer, men de skal være ”passe”. De skal ikke overstige
eller være helt på linje med det vi evner, men utfordre i tilstrekkelig grad til at det skjer en utvikling.
Termen «psykologisk ilt» (psykologisk næring) er et sentralt begrep i denne modellen og er tatt fra
Heinz Kohut som brukte begrepet i sin selvpsykologi. ”Psykologisk ilt” henviser til de vitaliserende
dimensjonene ved forholdet til både andre og annet, og som av den enkelte oppleves som
livsunderstøttende, livsoppløftende eller på andre måter livsvitaliserende. Det er snakk om særlige
responsområder fra omgivelsene våre som vi har bruk for. Den «psykologiske ilten» er et livslangt
behov. Den er ikke noe vi tenker på eller vier særlig oppmerksomhet så lenge den er til stede i
tilstrekkelig grad. Vi merker betydningen av den når vi presses, f. eks når vi ikke lengre kan det vi
pleier å kunne, eller mister opplevelsen av sammenheng og mening.
De responsene som rommer den «psykologiske ilten» finnes i det som kalles vitaliseringsrelasjoner.
Disse vitaliseringsrelasjonene som vi har med andre og annet i våre omgivelser er understøttende og
vitaliserer utviklingen av de fire rettighetene, vel å merke så lenge den «psykologiske ilten» er til
stede i passende mengde og passende kvalitet. Vitaliseringsrelasjoner er en betingelse for å kunne
etablere og opprettholde et sammenhengende selv, og at man fortsetter å utvikle seg som en hel
person.
• Meningsbærende
vitaliseringsrelasjon
• Empatisk speilende
vitaliseringsrelasjon
Se meg for
den jeg er
La meg
høre til
• Betydningsbærende
vitaliseringsrelasjon
Vis meg
hvem/hva
jeg kan bli
Gi meg
passende
utfordringer
• Mestringsutfordrende
vitaliseringsrelasjon
Side 29
Vitaliseringsmiljøer er miljøer hvor den «psykologiske ilt» i de forskjellige vitaliseringsrelasjoner er
”god nok” 22 til å kunne vitalisere de fire rettighetene. Stiftelsen arbeider for at fosterhjemmene og
Austad skal representere vitaliseringsmiljøer i barna/ungdommenes liv, og derigjennom gi
utviklingsstøtte. I dette arbeidet er det stort fokus på å hjelpe barna/ungdommene med å forstå og
regulere egne emosjoner, slik at de sjeldnere faller utenfor sitt eget toleransevindu.
Tilknytningsteorien 23 anvender vi som en understøttende tankegang innen vitaliseringsmodellen.
Denne teorien beskriver hvordan mennesker har et grunnleggende, biologisk behov for å søke etter
sikker tilknytning for overlevelse og utvikling. Når et barn har tillit til at voksne er til å stole på når det
trengs, erfares forholdet som en trygg base. Vårt psykologiske selv utvikles fra å observere oss selv
via andre. Barnet ”finner seg selv” i foreldrenes eller omsorgsgivernes oppmerksomhet. De speiler
ubehaget. Med ansiktsmimikk, lyder, språk og gester gir de uttrykk for at de forstår barnet. Barnet er
på morens ansikt og finner seg selv der.
En trygg base er grunnlaget for å utforske verden. Det handler ikke bare om å utforske den ytre
verden, men også den indre verden, ens egen og andres. Når basen ikke er trygg, kan barn strekke seg
langt i tilknytningsatferd for å bli tatt vare på. Vi antar at en del av barna/ungdommene som kommer
til Austad/fosterhjem har en atferd som kan forstås ut fra tilknytningsproblematikk. For eksempel
kan en utrygg tilknytning medføre at barnet trekker seg unna stressituasjoner og regulerer ned sine
egne følelser. Barnet viser lite reaksjoner, også angstreaksjoner, men har et høyt nivå av spenning og
angst. Et annet mønster kan være at barnet er lite i stand til å regulere egne følelser og gir forsterket
uttrykk for sinne og fortvilelse for derigjennom å vekke responser fra omsorgspersonene. En siste
variant er at barnet ikke har en strategi for tilknytning, eller det har flere, og fordi barnet er
desorganisert, virker de ikke. (Skårderud og Sommerfeldt, 2013).
Elementer fra mentaliseringsbasert tilnærming 24 har vi valgt å supplere modellen med fordi
mentalisering er en helt avgjørende sosial kompetanse for å klare seg i en kompleks verden.
Mentalisering handler om de forestillinger vi har om verden, oss selv og andre. Disse forestillingene
kan variere, avhengig av våre oppveksthistorier, stress, stemninger, menneskene vi er sammen med
og de kontekstene vi deltar i (Skårderud og Sommerfeldt, 2013).
Mentalisering er grunnlaget for et sundt forhold både til seg selv og andre. De barna/ungdommene
som kommer til oss, kan ha opplevelser som har medført at mistillit er skrevet inn i hele
nervesystemet. Da vil god kommunikasjon være en utfordring. Terapeutens og fosterhjemmets
utfordring er å lete etter ”gjenklangen” i barnet/ungdommen, søke ”meetings of minds”. Det handler
om at vi ikke bare føler oss forstått, men også følt. Det er imidlertid en grunnleggende forutsetning
for å forstå bedre; vi må forstå at det ikke går an å forstå fullt ut. Barnet/ungdommen som finner vei
til Austad/fosterhjem må få tre fram som det unike mennesket det er, og som vi gjennom åpenhet og
nysgjerrighet skal bli bedre kjent med (ibid).
Mentalisering er et annet ord for at vi har en intuitiv og eksplisitt opplevelse av sammenheng. Både
voksne og barn/unge i fosterhjem har en rekke ulike roller. Barna/ungdommene kan inneha roller
som venn, elev eller pasient og medlem av en familie, voksne som terapeuter, kolleger, partner eller
forelder. Men vi har likevel en opplevelse av kontinuitet. Selv om følelsene kan svinge, så mister vi
22
Det er et miljø hvor vitaliseringsrelasjonene møtes i medspillende motspill. Det arbeides med utgangspunkt i – og en
bevissthet om – at alle deltakere i systemet alltid har sine rettigheter og rettighetsutfordringer med seg i de
sammenhengene og aktivitetene de deltar i. Ingen kan legge fra seg sine rettigheter, men har dem med seg inn i det sosiale
rom og bruker seg selv som et arbeidsredskap for forståelse. Derfor er det viktig at det er en kultur og forståelse for hva
som investeres, og at det tas hensyn til rettighetene som står på spill. ”Hensynspilen” mellom deltakerne i
vitaliseringsmiljøer går begge veier. Det skal gis plass til egen og andres tilværelsesrealisering.
23
Donald Winnicott
24
Per Walleroth, Mentaliseringsboken , Arneberg forlag 2011 og Skårderud og Sommerfeldt, 2013
Side 30
ikke helt oss selv. Det er fortsatt meg. God mentaliseringsevne er knyttet til følelsesregulering og
bidrar til å løfte fram en selv som menneske.
Mentalisering er også knyttet til dannelse av egen identitet. Mentalisering medfører en årvåkenhet
for en selv og følelsen av å være aktør i eget liv. Det bidrar både til eierskap og ansvarlighet for våre
handlinger og valg. Mentalisering betyr å skjelne mellom indre og ytre sannheter. Det betyr bl. a. å
forstå at om noen oppfører seg på en særlig måte, så er ikke nødvendigvis denne personen slik.
Et fellestrekk ved målgruppa til fosterhjem/Austad er at mange vil ha tidligere erfaringer som har
medført svikt i utviklingen av barnets/ungdommens evne til mentalisering. Skårderud og Sommerfeldt
(2013) beskriver ulike former for mentaliseringssvikt, og framhever «konkret forståelse» som et av de
mest vanlige. ”Konkret forståelse” medfører en overdreven vekting av ytre kvaliteter. «Konkrete
hendelser, som overgrep og traumer, setter ofte dype spor. Men de kan også innrammes av en konkret
forståelse slik at det blir «forklaringen» på det meste av det som er galt. Slik sett kan personen gi seg
selv en offerstatus som kan låse forståelsen av en selv og andre, og slik hemme ens egen utvikling.
Skyld tilskrives andre og det kan være vanskelig å se sine egne bidrag til situasjoner og samhandling.»
Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling.
For ytterligere å understøtte vitaliseringsmodellen har vi funnet det nyttig å legge stor vekt på de
grunnleggende ideene i traumesensitiv omsorg. Barn og unge knyttet til fosterhjemmene/Austad
kan bære meg seg opplevelser og tidligere erfaringer som gjør at de blir ekstra sårbare. Barn/unge
med traumer lever i stressende ”alarmberedskap”, og mer primitive og instinktive reaksjoner som
fight, flight og freeze kan trigges uten at det er så enkelt for andre å forstå hvor reaksjonen kommer
fra. For å kunne hjelpe disse barna/ungdommene er det avgjørende at voksne klarer å skape et
tolerant, innsiktsfullt, sensitivt og støttende miljø som kan gi følelsesmessig førstehjelp og fungere
som et godt plaster til en som trenger tilheling. Denne førstehjelpen handler om å gi støtte og
aksept, bruke enkle ord og at den voksne følge barnets rytme, sansninger og følelser (Levine 2012 25).
I behandling av traumer er det helt grunnleggende å legge til rette for nødvendig trygghet. Ifølge
Levine er etablering av et relativt trygt miljø første trinn i en psykobiologisk prosess, som sammen
med støtte og aksept av sanseopplevelser er grunnlaget som gir et individ mulighet til ”å gå fra
lammelse til forvandling” (ibid).
De siste årene har det vokst fram en betydelig større forståelse for hvordan traumer kan virke på
barn og unge, men i den forskningsbaserte og kliniske litteraturen har det vært lite formidlet at mye
av helbredelsesprosessene kan skje i situasjoner som ikke er direkte kliniske. Greenwald (2005) 26
observerte imidlertid at foreldre, helsesøstre, lærere, veiledere, fritidsarbeidere, omsorgsarbeidere
og andre kan komme i posisjoner som kan hjelpe barn og unge til å heles. Det er også noe evidens
som tyder på at traumebevisste miljøer som gir rom for heling og vekst er en nødvendig forutsetning
for at en mer spesialisert traumeterapi skal kunne ha effekt. Det kan til og med argumenteres for at
slike miljøer er det aller viktigste for å få til en god terapeutisk utvikling.
Traumeforståelsens tre grunnpilarer er trygghet, relasjon og følelsesregulering. (Handlekraft) 27Dette
er også viktige elementer i vitaliseringsmodellen. Det er gjennom trygghet og gode relasjoner at barn
og unge kan gjenerobre sine rettigheter/behov. Modellen legger dessuten stor vekt på at
frustrasjonsnivået i utfordringene de utsettes for skal være ”passe”/innenfor toleransevinduet for at
de skal vokse og utvikle seg. Traumesensitiv omsorg kan hjelpe oss å finne fram til hva som kan være
”passe” utfordringer for den enkelte. Måler er å bidra til at barna/ungdommene vil kunne utvide sitt
25
Peter A Levine og Maggie Kline, Traumer set med barnets øjne, Dansk Psykologisk Forlag 2012
26
Greenwald, R. (2005). Child trauma handbook: A guide for helping trauma-exposed children and adolencents. New York:
The Haworth Maltreatment and Trauma Press.
27
Handlekraft (RVTS Sør)
Side 31
toleransevindu, bli bedre på ikke å forsvinne ut av toleransevinduet og i større grad klare å regulere
seg tilbake til toleransevinduet ved hyper- eller hypoaktivering (ibid).
Vedlikehold og utvikling av det faglige arbeidet
I Stiftelsens faglige utviklingsarbeid vektlegges erfaringer fra bruker- og praksisfeltet. Internt er vår
bruk av EuroADAD og de årlige kollektivevalueringene sentrale. Disse verktøyene gir oss god innsikt i
kvaliteten og virkningen av vårt endringsarbeid. Ved analyse og aktiv bruk av funnene er vi i stand til
å foreta nødvendige endringer eller tillegg.
Stiftelsen har en eksplisitt og tydelig teoretisk forankring og en metodeplattform som de ansatte er
omforent om. En metodeplattform medvirker til at de ansatte blir trygge i sin behandlerrolle. Vi har i
den sammenheng utviklet egne dokumenter (Basisdokument Fag og Håndbok Fag 28 )som skal ivareta
den faglige forankringen. Disse dokumentene blir evaluert jevnlig for å kunne være i takt med den
faglige utviklingen. Vi mener at vi er en «lærende bedrift», der vi hele tiden må utvikle vårt faglige
arbeid. Utvikling og vedlikehold av det faglige arbeidet er en kontinuerlig prosess i Stiftelsen, der vi
drøfter og evaluerer vårt arbeid.
Når det gjelder differensiering av målgrupper er dette noe vi har praktisert i over 30 år og alle som
plasseres i Stiftelsen har vedtak etter atferdsparagrafene i barnevernloven.
Også «Kunnskapsgrunnlag for institusjoner rettet mot ungdommer med alvorlige atferdsvansker
og/eller vedvarende misbruk av rusmidler» fra Bufdir er gjennomgått og har gitt oss positive impulser
i utviklingen av vårt faglige arbeid.
EuroADAD
Stiftelsen har i perioden 2004 - 2013 gjennomført kartleggingsintervjuet EuroADAD på alle
ungdommer ved inntak (ca. 300). Dette har gitt oss en oversikt over problemomfanget til
ungdommene på de ulike områdene verktøyet omfatter 29. Etter ett års behandling gjennomfører vi
et oppfølgingsintervju som gir oss en endringsbeskrivelse. Ved å analysere denne informasjonen på
gruppenivå har vi opparbeidet oss mye kunnskap om ungdomsgruppa generelt, hvilke utfordringer vi
står overfor og satsninger vi bør gjennomføre framover. Det utarbeides årlige rapporter basert på
informasjon fra EuroADAD.
EuroADAD viser at våre ungdommer har store belastninger i livene sine, tidlig debut i forhold til rus
og ellers meget sammensatte problemer. I vårt arbeid er det lett å overse hva disse ungdommene
har vært utsatt for og er preget av. Oversikten tilsier at endringsarbeidet er komplisert og
tidskrevende, fordrer strukturerte og godt innarbeidede metoder, samt stødige og godt fungerende
voksengrupper. Samtidig er behovet for individualitet og kreativitet i behandling og utviklingsforløp
stort.
Vår erfaring tilsier at området «Psykisk helse» er et område vi i for liten grad har mestret å skape
endring på i løpet av ett års behandling. Dette kan forklares i ungdommenes store belastninger i
oppveksten, som mangelfull omsorg. Ungdommer med erfaringer fra vold og overgrep er ofte påført
traumatiske skader. Vi har derfor hatt fokus i vår fagutvikling på å lære oss miljøterapeutiske
tilnærminger for bedre å forstå og ivareta ungdommer med slike belastninger. Dette har vi gjort
gjennom eksterne og interne seminarer.
28
29
Se punkt 1.2 Overordnede styringsdokumenter (s.8).
Se punkt 1.3.3 Stiftelsens forståelsesgrunnlag av målgruppa (s.15).
Side 32
Årlige kollektivevalueringer
I samarbeid med psykologspesialist John Agnar Johansen gjennomføres det årlige
brukerundersøkelser på alle kollektiv. Undersøkelsene er en del av Stiftelsens system for evaluering
og kvalitetssikring. Det er viktig for Stiftelsen å ha en systematisk gjennomgang av arbeidet for å sikre
kvaliteten på behandlingen. Ungdommene, deres foreldre, barneverntjenestene, fagteamene, de
ansatte og lederne besvarer spørreskjemaer som er spesielt utviklet for hver informantgruppe.
De anonymiserte svarene blir behandlet og systematisert ut fra ulike områder i vår virksomhet. Disse
områdene er systemdokumentasjon, møter, behandlingsvirksomhet/miljøarbeid, internt samarbeid,
kompetanse, ledelse, materielle forhold/økonomi, eksternt samarbeid, måloppnåelse hos
ungdommene og ungdomsgruppens fungering. Besvarelsene på hvert område behandles statistisk og
gir en beskrivelse av kvaliteten på arbeidet som utføres på det enkelte kollektiv. Datamalerialet
analyseres av psykologspesialist John Agnar Johansen, og gis i en tilbakemeldingsrapport for hvert
kollektiv. Dette gir oss anledning til å identifisere områder som skårer under tilfredsstillende ut fra
våre kvalitetskriterier, og følgelig skal forbedres. Evalueringen gir oss i tillegg årlig oversikt over de
områdene informantene opplever tilfredshet med. Daglig leder gjennomgår og gir tilbakemeldingene
til alle kollektiv på bakgrunn av analysene.
Brukerundersøkelsen/evalueringen skal gjenspeiles i kollektivets årsplaner når det gjelder beskrivelse
av forbedringspunkter.
Questback
Dette er en programvare for innsamling, analyse og oppfølging av tilbakemelding gjennom
elektroniske spørreskjemaer og epost-dialog. 30 Dette programmet blir brukt internt på de ulike
kollektiv blant annet for å gjøre kortere undersøkelser blant annet vedrørende arbeidsmiljø, faglig
utvikling etc. I tillegg bruker en programmet til evaluering av ulike kurs og seminarer. Dette gjelder
både eksterne og interne. Dette er et verktøy som skal være med på å kvalitetssikre arbeidet og
samtidig gi mulighet for videre utvikling.
Kompetansestrategi
Stiftelsen har to opplæringskonsulenter som har hovedansvaret sammen med Kollektivlederne for
opplæring av miljøarbeiderne/miljøterapeutene i forhold til vedlikeholdelse av det faglige arbeidet.
I den årlige kollektivevalueringen kartlegger Stiftelsen de ansattes egenopplevde ferdighetsnivå og
Kollektivledernes vurdering av sine ansatte opp mot kompetansestrategien. Evalueringen danner
grunnlag for utarbeidelsen av opplæringsplaner på de enkelte kollektiv og felles faglige
satsningsområder for Stiftelsen. 31
30
31
http://www.questback.com/no/
Se punkt 5.4 Opplæring i henhold til målgruppe, målsetning og metodikk (s.86)
Side 33
Kompetanse og ferdigheter miljøarbeiderene/terapeutene skal være trygge på å utføre i det Daglige
arbeidet:
KOMPETANSE OG FERDIGHETER HOS MILJØ- ARBEIDERNE/TERAPEUTENE
Stiftelsens ideologiske grunnlag
Lover og forskrifter ansatte skal være kjent med:
Lov om barneverntjenester (Barnevernloven)
Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (Rettighetsforskriften)
Forskrift til krav om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner (Forskrift om internkontroll i institusjoner)
Fagteorier de skal ha oversikt og kjennskap til:
Fellesskapet som metode
Utviklingspsykologi og utviklingstraumer/komplekse traumer
Et helhetlig (økologisk) perspektiv
Ulike teoretiske perspektiv på miljøterapi (sosial læringsteori, kognitiv miljøterapi, mentaliseringsbaserte tilnærminger)
Teoretiske perspektiv på familiearbeid (multisystemisk tilnærming, systemisk perspektiv, sosialøkologisk modell, det
narrative perspektivet)
Temaer de skal være fortrolige med:
Rus
Traumeforståelse (Trygghet – relasjon – affektregulering)
Programmer de skal arbeide ut fra:
Faseprogrammet
Inntaksleir
ID-mission
Ferdigheter de skal inneha/utføre:
Relasjonsbygging/skape arbeidsallianser
Gi omsorg/grensesetting (atferdskorrigering/traumebevisst omsorg)
Konflikthåndtering – Forebygging av konfliktsituasjoner og bruk av tvang
Forståelse av ungdommens behov
Kompetanse/ferdigheter i behandlingsplanlegging de skal utføre:
Ungdomsansvarligrollen
Handlingsplanarbeid
Tiltakskjeden
Ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter
Metoder de skal være fortrolige med å utføre/benytte i miljøarbeidet:
Kartleggingsmetodikk (EuroADAD/ nettverkskart/ genogram/tidslinje)
Felleskapet som metode
Arbeidsallianser
Arbeid med den enkeltes historie
Arbeid med utviklingsmål (Målarbeid)
Identitet – Holdningsarbeid og ferdighetstrening
Trening i praktiske ferdigheter
Sosial ferdighetstrening (begreper, egenskaper og ferdigheter)
Emosjonelle ferdigheter (følelsesregulering)
Sinnemestring (sinnekontrollmanual)
Samlinger (gruppebehandling)
Individuelle samtaler/motiverende samtale
Motiverende intervju
Motivasjonsturer
Familie- /Nettverksarbeid
Informasjonsinnhenting - fra foreldre/foresatte
Familiebesøk – besøk til kollektivet
Veiledning av foreldre/foresatte
Familiesamtale/oppklarende samtale (trepartssamtale)
Hjemreiser
Familieseminar
Kontinuerlig samarbeid mellom kollektiv og foreldre/foresatte
Side 34
2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid
Samarbeid med barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Stiftelsens kollektiv er godkjent av statlig regional barnevernmyndighet (BUF-etat). Det enkelte
kollektiv er godkjent av Dagligkontoret i den regionen kollektivet ligger.
Stiftelsen har inngått rammeavtale (kollektiv og familiehjem)og garantiavtale (33 plasser i kollektiv)
med Bufdir om kjøp av alle plasser i våre kollektiv. Alle søknader behandles og kvalitetssikres i
forhold til målgruppevurdering i Nasjonalt inntaksteam som velger tiltak.
De instanser som har et definert oppfølgingsansvar for Stiftelsen skal uoppfordret få informasjon om
alle vesentlige forhold som berører dette ansvaret. Vi legger til rette for at oppfølging og evaluering
fra BUF-etat kan gjennomføres på en god måte. Den årlige brukerundersøkelsen BUF direktoratet
gjennomfører har høy prioritet og vi sørger for at de plasserte barna/ungdommene i størst mulig
grad deltar slik at svarprosenten blir høy.
Samarbeidet med den kommunale barneverntjeneste
Kollektivet sørger for at ungdommenes totale livssituasjon, behov og utvikling, ivaretas på best mulig
måte gjennom samarbeidet med barneverntjenesten. Våre kollektiv har nært samarbeid med
barneverntjenesten og er seg bevisst at vi arbeider på oppdrag fra denne. Barneverntjenesten er
kollektivets oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det
gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre
tiltak/plassering etter oppholdet.
Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert
om ungdommens utvikling. Slik vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte
ungdoms utvikling og videre oppfølging.
Samarbeid med tilsynsmyndighetene
Etter Lov om barneverntjenester § 5-7, jfr. forskrift av 11.12.2003 har fylkesmannen ansvar for tilsyn med institusjoner
inntatt i fylkeskommunens plan, jf. Lovens § 5-2. Videre er det ved samme forskrift fastsatt at fylkesmannen også skal føre
tilsyn med private institusjoner som ikke er inntatt på nevnte planer, jf. barnevernloven § 5-8. Institusjoner som tar i mot
plasseringer etter barnevernlovens § 4-24 og § 4-26, skal ha 4 besøk årlig hvorav 2 skal være uanmeldt.
Fylkesmannen i Hedmark fører tilsyn med Stiftelsen Klokkergården øst, fylkesmannen i Sogn og
Fjordane med Stiftelsen Klokkergården vest og fylkesmannen i Vestfold med Stiftelsen Klokkergården
sør. Vi er opptatt av å ha et godt samarbeid og en åpen dialog. Ungdommene som kommer til våre
kollektiv får informasjon om tilsynsbesøk, og sine rettigheter og muligheter til å benytte seg av dette.
Ved anmeldt tilsynsbesøk vil alle ungdommene bli informert om besøket i forkant slik at de har
anledning til å forberede seg. I ulike sammenhenger trenger vi å rådføre oss med Fylkesmannen, og
vi opplever å få gode og faglig gjennomtenkte råd.
I tillegg har Stiftelsen etablert samarbeid med:
Samarbeidsforum
for norske kollektiv
Beskrivelse av samarbeidet
Stiftelsen er medlem i Samarbeidsforum for norske kollektiv.
Samarbeidsforum er en organisasjon for ideelle og offentlig eide tiltak
innen barnevern- og russektoren som oppfatter seg selv å tilhøre den
norske kollektivtradisjonen. Samarbeidsforum skal stimulere kraften i
hvert enkelt tiltak og inspirere medlemmene til å arbeide for at tiltakene
forblir et alternativ, skape kontakt mellom tiltakene og drive faglig
utvikling, være høringsinstans/rådgivende forum.
Ansatte fra Stiftelsen deltar jevnlig på Samarbeidsforums kursrekke.
Kursrekka er utviklet gjennom mange år og berører temaer som; hva er
Publikasjoner:
Kolltveit, S. (2011).
Samarbeidsforum for
norske kollektiver. Felles
terapeutiske virkemidler
i ruskollektiver for
mindreårige.
www.samarbeidsforum.
org
Kolltveit, S. (2013).
Side 35
miljøarbeid, hvilke krefter virker i et miljø, ideologi, etikk, tilrettelegging
av læringsmiljø, nettverksarbeid, samarbeid, kommunikasjon, primær/sekundærarbeid og bruk av aktiviteter.
Ideelt
Barnevernforum
(IB)
SIRUS/SERAF
Silje Kolltveit utarbeidet i 2011 en rapport på oppdrag fra
Samarbeidsforum; «Felles terapeutiske virkemidler i ruskollektiver for
mindreårige». Hensikten med rapporten var å lage en beskrivelse av de
virkemidler som er felles i kollektivbehandling av ungdom med rus- og
atferdsvansker. Sammen med Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet,
Stiftelsen Fossumkollektivet, Skjerfheimkollektivet og Tyrilistiftelsen var
vi kunnskapsleverandører for rapporten. Rapporten hadde som formål å
danne grunnlag for videre forskning.
Ideelt Barnevernforum (IB) ble etablert november 2009. Formålet er å
arbeide for å sikre et mangfold av tilbud og for å utvikle forutsigbare
rammebetingelser for ideelle virksomheter innenfor ansvarsområdet til
BUF-etat. Ideelt Barnevernforum fungerer som et konsultativt bindeledd
mellom ideelle virksomheter og offentlige myndigheter. Videre fungerer
det som et forum hvor informasjon og erfaringer utveksles. Ideelle
virksomheter ønsker ikke å være begrenset til en passiv leverandør av
barneverntjenester, men en proaktiv samarbeidspartner med det
offentlige tilbudet. Historien viser at det moderne barnevernet i Norge i
all hovedsak har vært drevet fram av de ideelle organisasjonene. Med
bakgrunn i lang erfaring og betydelig kompetanse fra barnevernfeltet,
ønsker vi som samfunnsaktører å kunne delta aktivt i utviklingen av
framtidens barnevern til beste for utsatte barn, ungdom og familier.
Stiftelsen Klokkergården har vært medlem i IB siden oppstarten i 2009.
Intervjuskjemaet ASI ble brukt på Stiftelsens målgruppe i SIRUS-rapport
nr. 4, 2003: «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?». For vår
målgruppe opplevde vi at verktøyet hadde noen mangler da det var
innrettet mot voksne, men det var likevel relevant i og med at det ikke
kun forholdt seg til atferd, men hadde et eget fokus på rus.
I 2003 var vi på utkikk etter et kartleggingsverktøy som kunne brukes i
behandlingsplanlegging og som samtidig kunne brukes i
forskningssammenheng. Vi så etter et verktøy som hadde en helhetlig
tilnærming, fokus på rus og som kunne brukes av personer med
sosialfaglig utdanning. Vi ble oppmerksomme på den svenske versjonen
av EuroADAD som Statens Institutionsstyrelse (SIS) bruker på sine
behandlingshjem for ungdommer. Da Grethe Lauritzen ved Statens
institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)og Heid Nøkleby fra Tyrilistiftelsen (Tyrili FoU) tok kontakt og lurte på om vi var interessert i å
bruke en norsk versjon de var i ferd med å utvikle, inngikk vi et
samarbeid og meldte oss på kurs for å sertifisere medarbeidere i bruk av
kartleggingsverktøyet.
Behandlingselementer i
ruskollektiver for
ungdom. Tidsskrift for
Norsk
Psykologforening, Vol
50, nummer 9, 2013,
side 919-925
Sveen, O.M. &
Sørensen, T. (2010).
Stiftelsen
Klokkergårdens
erfaringer, bruk og
planer med
kartleggingsverktøyet
EuroADAD. Stiftelsen
Klokkergården
Jubileumsmagasin.
www.klokkergarden.no
I januar 2004 satte vi opp tre prosjektmål for implementering av
EuroADAD. Disse var 1) bruken av ADAD-intervjuene er en integrert del
av vår faglige virksomhet og innlemmes i handlingsplanen for hver
enkelt ungdom, 2) det er utarbeidet faste årlige rapporter som beskriver
problemområdene til ungdommene som plasseres i Stiftelsen, og 3) det
er opprettet et arkiv med godkjenning for evaluering av
behandlingsresultat.
Siden januar 2004 har Stiftelsen gjennomført EuroADAD-intervju med
alle ungdommene som blir plassert for langtidsbehandling.
Informasjonen blir grunnlag for utarbeidelse av mål og tiltak inn i
ungdommenes handlingsplaner. Vi gjennomfører et EuroADAD
inntaksintervju ved plassering og et EuroADAD oppfølgingsintervju ett år
etter. Administrasjonens fagteam har ansvar for å gjennomføre
intervjuet sammen med ungdomsansvarlig for den enkelte ungdom. Det
at kartleggingen organiseres sentralt betyr at kun tre ansatte har ansvar
for og gjennomfører intervjuer sammen med ungdommens
hovedkontakt. Vår erfaring sier oss at denne formen for organisering har
Side 36
vært utslagsgivende for at vi har lykkes så godt som vi har i
implementeringsprosessen.
Psykologspesialist
John Agnar
Johansen
Vi har nå 10 års erfaring i bruk av dette kartleggingsverktøyet. Denne
erfaringen har vi delt med ulike instanser, både i BUF-etat, høgskoler,
SIRUS/SERAF og Barne- og ungdomspsykiatrien.
I samarbeid med psykologspesialist John Agnar Johansen gjennomføres
det årlige kollektivevalueringer. De ulike informantgruppene er
Kollektivlederne, miljøterapeutene/-arbeiderne, ungdommene,
foreldre/foresatte, familiehjemmene, fagteamene og
barneverntjenestene. Datagrunnlaget som samles inn blir bearbeidet og
analysert av psykologspesialisten. Dette gjøres for å få en nøytral og
uavhengig analyse av evalueringene og en nødvendig faglig autoritet.
Evalueringene tas inn i årsplanarbeidet til det enkelte kollektiv.
Johansen, John Agnar
(2010).
Prosjekt kvalitetssikring
(2003 – 2010). Stiftelsen
Klokkergården
Jubileumsmagasin.
www.klokkergarden.no
Forskningsprosjekter
Effektstudie –
MultifunC
Psykisk helse hos
barn og unge i
barneverninstitusjoner
«Hvilken nytte, for
hvem og til hvilken
kostnad?»
«Buskerudprosjektet.
Alternativ til
fengsling av
ungdom»
Beskrivelse av forskningsprosjektene
En effektstudie av behandlingsmodellen MultiFunC startet i 2010, på
oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Stiftelsen Klokkergårdens ulike kollektiv er referanseaktør for denne
effektstudien som utføres av Regionalt Kunnskapssenter for barn og
unge – Nord (RKBU) ved Universitetet i Tromsø.
Publikasjoner:
Stiftelsen Klokkergården ble trukket ut til å delta i forskningsprosjektet
«Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner» som
finansieres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og
Helsedirektoratet. Prosjektet er et samarbeid mellom Barnevernets
utviklingssenter i Midt-Norge ved NTNU Samfunnsforskning AS og
Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Det Medisinske
Fakultet, NTNU.
Dette er et nasjonalt forskningsprosjekt som henvender seg til
halvparten av alle barneverninstitusjoner i Norge. Det overordnede
formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om psykisk helse og
psykososial tilpasning hos barn og unge mellom 12 og 23 år som bor på
barneverninstitusjon.
Studien er en ti års etterundersøkelse av 481 tidligere klienter fra 20
ulike behandlingstiltak for stoffmisbrukere. Studien er finansiert av
Norges forskningsråd, SIRUS og Rådet for psykisk helse. Senter for rusog avhengighetsforskning (SERAF), UiO har også stilt forskningsressurser
til rådighet. Vi er et av behandlingstiltakene i denne studien.
En longitudinell studie av ungdommene i «Buskerudprosjektet.
Alternativ til fengsling av ungdom». Norges Forskningsråd, Høgskolen i
Oslo og Seksjon for rusmiddelproblemer, Institutt for psykiatri,
Universitetet i Oslo (1997-2006). Vi er et av behandlingstiltakene i
denne studien.
Lauritzen, G., Ravndal,
E. og Larsson, J. (2012).
Gjennom 10 år. En
oppfølgingsstudie av
narkotikabrukere i
behandling. SIRUSrapport nr. 6/2012,
Statens institutt for
rusmiddelforskning,
Oslo 2012
Helgeland, Ingeborg
Marie (2007). Unge med
alvorlige atferdsvansker
blir voksne. Hvordan
kommer de inn i et
positivt spor? Unipub,
Oslo
Øvrig samarbeid:
Solør videregående skole/Åsnes kommune
Ved våre kollektiv i Hedmark gis et skoletilbud der Solør videregående skole i samarbeid med Åsnes
kommune er ansvarlig for skolen. Elever i grunnskolepliktig alder får tilbud om grunnskoleopplæring
gitt på Klokkergårdenkollektivet. Elever på grunnskolenivå har 30 timer undervisning pr. uke. Fag- og
timefordeling er i forhold til Kunnskapsløftet.
Side 37
Elever i videregående alder får tilbud som delkurselever der skoletilbudet er rettet mot fellesfagene
(norsk, engelsk, matematikk, naturfag og kroppsøving) på yrkesfaglig studieretning. Dette tilbudet gis
også på Klokkergårdenkollektivet.
Arbeidstrening/bedrifter
Stiftelsen Klokkergården har et etablert nettverk med bedrifter i sitt nærmiljø. Dette gir muligheter til
en praktisk opplæring og arbeidserfaring i bedrift for elever i videregående skolealder dersom de ikke
lenger ønsker å gå på skole.
Høyskoler – praksisplasser
Stiftelsens ulike kollektiv tar regelmessig imot studenter fra Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i
Volda. Stiftelsen har i tillegg tradisjon for å holde foredrag/forelesninger om rusmisbruk og
miljøarbeid på Høgskolene.
Samarbeid med nærmiljø region vest
Stiftelsen Klokkergården vest har et godt samarbeid med ulike lokale lag i Måløy. Som medeier i
kulturhuset Turnhallen, derav med to representanter i styret, forsøker en å være en aktiv
støttespiller i kulturlivet i Måløy. Kulturhuset rommer teatergruppe, musikerklubb, dansesal, eget
rom for seminar. Det huser blant annet ungdomsklubben i Måløy som er en del av det offentlige
ungdomstilbudet. Her har Stiftelsen påtatt seg ansvaret for driften av kiosken. I tillegg har en
seniornett, ulike teaterframvisninger, konserter og korøvinger. Stiftelsen Klokkergården har stått som
initiativtaker til ulike sosiale arrangementer i Måløy som omhandler triatlon og PlayStationturnering(fotball) for unge. Vi deltar på dugnad i forbindelse med driften av kulturhuset.
Vi som stiftelse er avhengig av et godt samarbeid med ulike aktivitetstilbud i lokalmiljøet. Dette fordi
det er snakk om en viktig læringsarena for våre ungdommer. Det gjør at vi stiller opp på ulike
treningstilbud, i tillegg til at vi ønsker å bidra til et økt kulturelt og sportslig tilbud i Måløy. Her kan vi
nevne som eksempel at vi er involvert i skape et klatretilbud i Måløy og vi står klare til å starte en
bordtennisklubb om interessen er der.
Det er også viktig for Stiftelsen å ivareta et godt omdømme ellers i lokalbefolkningen. Dette med
tanke på at vi er avhengige av familiehjem, og mulighet for praksisplasser for enkelte av våre
ungdommer. I tillegg er Stiftelsen en potensiell arbeidsgiver for flere i lokalmiljøet.
Dessverre har det vært episoder på vest som gjelder ungdommer som har forulempet lokalmiljøet.
Dette har ført til noe negativ omtale. Like fullt er dette noe vi til enhver tid prøver å motarbeide, og vi
opplever å ha bli møtt med forståelse av lokalbefolkningen.
Vi ønsker å bygge videre på det samarbeidet som Stiftelsen Klokkergården har i Måløy, både for selv
å kunne være en ressurs inn mot lokalmiljøet, men samtidig dra nytte av de ressursene Måløy har å
by på. I denne sammenheng har vi valgt å invitere ulike samarbeidspartnere som lærere, helsesøster,
ruskonsulenter, politi og ordfører til et eget foredrag om stiftelsen med ønske om et tettere
samarbeid. Dette ble godt mottatt av de ulike deltakerne.
Samarbeid med nærmiljøet Øst
Stiftelsen Klokkergården øst har bygd seg opp et godt rykte gjennom 30 år i nærmiljøet. Det er veldig
viktig for oss at alle i stiftelsen, ungdommer og voksne deltar på aktiviteter i nærmiljøet og viser oss
fra våre gode sider. Dette for at lokalbefolkningen skal vite hvem vi er og at vi blir inkludert i det
lokale miljøet. Ungdommer og voksne fra kollektivet er gjennom en avtale med den lokale foreningen
med på blant annet å være julenisser på juletrefest og dele ut gløgg og pakker til barna før jul.
Side 38
Kollektivet på øst har et godt samarbeid med Puls treningssenter på Flisa. Våre ungdommer benytter
seg av treningstilbudet der flere ganger i uken. Puls tilbyr gruppetimer, treningsrom og klatrevegg. I
samarbeid med Puls tilbyr vi ungdommene våre å ta brattkort.
Vi har også et godt samarbeid med ungdomsklubben FUK på Flisa som tilbyr et oppholdssted for
ungdommer og har aktiviteter som bordtennis, biljard, dans og musikk. FUK er positivt innstilt til å ta
imot ungdommer som har samfunnsstraff og ungdommer fra kollektivet har også hatt deltidsjobb på
FUK.
Stiftelsen Klokkergården øst har et tett samarbeid med PPT tjenesten for Grue og Åsnes kommune til
ungdom som trenger utredning knyttet til skolesituasjon. Vi har også et tett samarbeid med de lokale
legesentrene og helsestasjon. Alle ungdommer som kommer til oss får fastlege i nærområdet.
Samarbeid med nærmiljø region sør
Stokkekollektivet engasjerer seg i sitt nærmiljø! Vi arrangerer årlig julekaffe, der vi inviterer naboer i
en stor radius til kollektivet, samt venner og kjente fra skoler og næringsliv i nærheten. Dette bidrar
til et godt naboskap, skaper toleranse og forståelse, og bidrar ofte til at vi blir kjent med
ressurspersoner som har et ønske om å bidra positivt for kollektivet og ungdommene som bor her.
Vi er opptatt av å bruke lokale og nærliggende tilbud, ved f.eks kjøp av ved, brøyting av vei, bruk av
frisør, avtale om trening på treningssenter og all annen handling. Vi stiller alltid opp på
arrangementer i regi den lokale velforeningen, det være seg dugnader, julemarked eller folkemøter. I
tillegg er vi bevisste på å delta på andre lokale arrangementer gjennom året, f.eks i regi DNT,
Naturvernforbundet, handelsstanden eller lignende. Vi har i to påfølgende år engasjert oss i ”Tahirlekene” som medhjelpere under arrangement for barneskolen, noen vi ønsker å fortsette med årlig.
Knyttet til den enkelte ungdoms utdanning og fremtidsplaner, samarbeider vi med det lokale
næringslivet om passende og relevante praksisplasser. Vi samarbeider tett med de skolene der vi har
elever, gjennom regelmessige møter. Vi samarbeider med lokale lag- og foreninger om fritidstilbud i
tråd med ungdommens egne ønsker.
2.3.3. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving
Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Ved spørsmål om inntak tar Nasjonalt
inntaksteam (NIT)/fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte aktuell
søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe i ett av
kollektivene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernssaken oversendt
administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste,
foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere
søknaden.
Barneverntjenesten/fylkesnemnda skal fatte vedtak og utarbeide tiltaksplan som sendes til
kollektivet før inntaket. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for
underskrift.
Informasjon i forkant av plasseringen blir i hovedsak gitt av ungdommens barneverntjeneste. I noen
saker får ungdom og/eller foresatte informasjon i form av et møte i forbindelse med
innsøkingsprosessen. Noen foresatte tar også kontakt pr. telefon/e-post for utdypende informasjon.
Stiftelsen har egen hjemmeside der ungdommen og foreldre/foresatte finner nyttig informasjon. Det
er mulig å komme på besøk til kollektivet, både for ungdommen selv, saksbehandler og familie, for å
få informasjon og se stedet.
Side 39
Begrensninger ved inntak
Samling av ungdommer med alvorlige atferdsvansker og rusproblemer øker risiko for en negativ
ungdomskultur preget av antisosial holdning og atferd. Dette bidrar til økt risiko for negativ utvikling i
ungdomsgruppa og dermed til dårlig behandlingsresultat 32. En god kultur og et trygt miljø i
ungdomsgruppa har betydning for atferdskorrigering og stabiliteten på kollektivet, og er dermed
også vesentlig for behandlingsresultatet. Våre erfaringer er at dette viser seg både i store og små
ungdomsgrupper.
Gruppeprosesser medvirker i sterk grad til å avgjøre behandlingsresultatet 33. Ettersom
gruppeprosesser alltid pågår i en behandlingsinstitusjon er det et spørsmål om vi vil bli styrt av dem
eller om vi vil styre dem. Våre fellesskap skal være styrt av de voksne, og ha en tydelig struktur for å
begrense at en negativ ungdomskultur får muligheter for å utvikle seg i kollektivet. Selv om alle våre
kollektiv har medleverskap og derigjennom er godt rustet for å motvirke og stoppe en slik negativ
utvikling, vil sammensetningen av ungdomsgruppa være avgjørende.
Det er derfor viktig at vi gjennom våre inntaksprosedyrer har fokus på hva det enkelte kollektiv er i
stand til å mestre av nye ungdommers problematikk. Her kan situasjonen være forskjellig fra kollektiv
til kollektiv og dette betyr at en søknad kan aksepteres til et kollektiv men ikke til et annet. Det vil
også kunne bety at et avslag i en periode kunne gitt et positivt svar i en annen periode.
Stabiliteten og progresjonen i ungdomsgruppa er til enhver tid et hovedfokus for å sikre den enkelte
ungdoms personlige utvikling. Når vi vurderer aktuelle søknader må disse alltid ses opp mot de
forskjellige kollektivs ungdomsgruppe. Dette omhandler hvor sterk ungdomsgruppa er, hvilke
problematikk de ulike ungdommene har, hvor gruppa og den enkelte er i behandlingsprosessen. Vi
vet at det er en konstant risiko for at en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og
atferd kan etablere seg i en ungdomsgruppe. For oss er det avgjørende at våre kollektiv ivaretar de
ungdommene som bor der og de som søkes inn.
Bruk av Torpet korttidskollektiv
Mange av ungdommene som plasseres til langtidsbehandling i Stiftelsen har et opphold på Torpet
kortidskollektiv før videreføring til det aktuelle langtidskollektivet. Ved overføring til langtidskollektiv
gjennomføres det som oftest en inntaksleir. På inntaksleirene deltar det også ungdom som plasseres
direkte på et av våre langtidskollektiv. Behandlingsfokuset på Torpet er atferdskorrigering og
kartlegging av problemområder, ressurser, nettverk/familie og skole. Vår erfaring er at opphold på
Torpet medfører at ungdommen har en økt forståelse og motivasjon for behandlingen og
tiltakskjeden. Dette ser vi påvirker evnen til å ta imot behandling på en positiv måte.
Ved plassering på Torpet korttidskollektiv avholdes et inntaksmøte, der barneverntjenesten,
foresatte og ungdommen deltar. Formålet med samtalen er å ivareta ungdommen ved ankomst,
informere om sentrale regler og strukturen på dagen og uka, være tilgjengelig for spørsmål og
innhente eventuell viktig informasjon. Ungdommene blir i tillegg informert om sine rettigheter og
hvilke begrensninger de er underlagt og får opplyst telefonnummer til tilsynsmyndigheten.
Behandlingen tar til under oppholdet på Torpet, med fokus på kartlegging og innføring i metodene
som brukes i Stiftelsen. Sentralt her er likeledes å ha nær kontakt med den enkeltes foresatte ved
besøk og regelmessige telefonsamtaler for å holde foresatte informert om ungdommens fungering
og utvikling. Denne kontakten benyttes i tillegg til å gi en innføring i Stiftelsens metodikk.
32
Andreassen, T. (2003). Behandling av ungdom i institusjoner. Hva sier forskningen? Kommuneforlaget, Oslo.
Dette er noe vi i Stiftelsen Klokkergården har erfart. Samtidig blir denne erfaringen bekreftet gjennom Furuholmen og
Andresen (2007). Fellesskapet som metode: om miljøterapi og rus. Oslo: Cappelen akademisk forlag.
33
Side 40
De rammer og metoder som ungdommen blir kjent med på korttidskollektivet brukes på
langtidskollektivet. De settes inn i faseprogrammet 34, og behandlingen som har foregått på
korttidskollektivet videreføres når ungdommene overføres til langtidskollektivet. Ungdommen tar
med seg sin fase over fra Torpet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidskollektiv
settes inn i fasesystemet på inntaksleir.
Kartlegging, utredning og planlegging av behandlingsforløp
Ungdommer som plasseres har ofte en omfattende og sammensatt problematikk, og er plassert på
bakgrunn av rus- og atferdsproblemer. Informasjonen og kunnskapen om ungdommen kan variere
ved plassering på bakgrunn av hvilke kartlegginger og utredninger som er foretatt tidligere. Stiftelsen
vektlegger å få samlet tilgjengelig informasjon og gjennomføre egne karlegginger 35. Gjennom
kartlegginger, observasjoner, gjennomgang av tidligere dokumentasjon og ungdommenes
framstilling av egen historie dannes det et godt grunnlag for miljøarbeid og utarbeidelse av
individuelle handlingsplaner 36. Kartlegging av ungdommens ressurser på ulike områder vil være viktig
for å danne seg et bilde av hva ungdommen mestrer.
Der det er behov for utfyllende eller korrigerende utredninger legger vi til rette for dette i samarbeid
med foreldre/foresatte og barneverntjenesten.
Planlegging av behandlingsforløp og bruk av tiltakskjeden finner sted i nært samarbeid med BUF-etat,
barneverntjenesten, ungdommen og foreldre/foresatte. Stiftelsen tilbyr en tiltakskjede bestående av
familiehjem, hybler og oppfølging i hjemmet eller egen bolig. Disse mulighetene skal presenteres og
diskuteres som en mulighet tidlig i behandlingsforløpet. Skal ungdommen ha oppfølging av andre
etter endt behandling hos oss vil vi samarbeide for en god og forsvarlig overføring.
Metodisk arbeid for å gjennomføre behandlingen innenfor planlagt oppholdstid
Det er kun unntaksvis vi får en presis og avgrenset oppholdstid presentert ved plassering, der det
framkommer et bestemt mål etter en bestemt tid. Vi etterspør alltid dette ved første treffpunkt med
barneverntjenesten og BUF-etat, vanligvis ved første ansvarsgruppemøte. BUF-etat og
barneverntjenesten blir i dette møtet presentert for de mulighetene Stiftelsen besitter. Vi
etterstreber å legge en behandlingsplan så raskt som forsvarlig, ut ifra vår kunnskap om ungdommen
i samråd med barneverntjenesten og BUF-etat. Til grunn for behandlingsplanen vektlegges
ungdommens omsorgssituasjon, ferdighetsnivå, varighet og omfang av problematikk og
ungdommens alder og modenhet.
Når behandlingsplanen foreligger vil vi arbeide metodisk og systematisk for dette målet 37. En
forutsetning for at behandlingsplanen kan gjennomføres er at den har legitimitet hos ungdommen og
foreldre/foresatte 38.
Utskrivning
Stiftelsen vektlegger at ungdommenes utskrivning skal være planlagte, avtalte og gradvise. Forløpet
vil være forskjellig ut ifra hvilket nivå i tiltakskjeden ungdommen utskrives fra og hva ungdommen
utskrives til. Utskrivningene er planlagt i samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og eventuelle
andre involverte.
34
Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42).
Se punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 45).
36
Ibid.
37
Se punkt 2.4 Familiehjem (s. 70) og 2.5 Treningshybler (s. 74).
38
Se punkt 9 Brukermedvirkning (s. 98).
35
Side 41
Gjennomsnittlig oppholdstid for avsluttede plasseringer siste 2 år (01.06.12 - 01.06.14) og siste 5 år
(01.06.09 - 01.06.14).
Siste 2 år
Øst
Vest
Sør
Korttidskollektiv
29 ung
16 ung
2 ung
54 døgn
40 døgn
63 døgn
39
Langtidskollektiv
39 ung
22 ung
6 ung
324 døgn 355 døgn 307 døgn
Familiehjem
8 ung
1 ung
0 ung
304 døgn 353 døgn 0 døgn
Hybel
12 ung
6 ung
0 ung
425 døgn 512 døgn 0 døgn
Oppfølging
0 ung
0 ung
2 ung
0 døgn
0 døgn
22 døgn
Samlet oppholdstid
39 ung
22 ung
6 ung
658 døgn 544 døgn 338 døgn
Ung=ungdommer plassert, døgn=gjennomsnittlig oppholdstid
Totalt
47 ung
50 døgn
66 ung
342 døgn
9 ung
309 døgn
18 ung
454 døgn
2 ung
56 døgn
67 ung
544 døgn
Siste 5 år
Øst
60 ung
55 døgn
93 ung
372 døgn
17 ung
334 døgn
30 ung
291 døgn
5 ung
204 døgn
98 ung
570 døgn
Vest
43 ung
51 døgn
69 ung
376 døgn
12 ung
282 døgn
16 ung
650 døgn
3 ung
274 døgn
74 ung
600 døgn
Sør
7 ung
36 døgn
16 ung
426 døgn
3 ung
265 døgn
3 ung
309 døgn
3 ung
23 døgn
16 ung
559 døgn
Totalt
110 ung
52 døgn
175 ung
380 døgn
31 ung
305 døgn
48 ung
411 døgn
11 ung
124 døgn
184* ung
580 døgn
Prosedyre for faste rutiner ved inntak.
Prosedyre for oppbevaring av private eiendeler og økonomiske midler.
Prosedyre for tilbakeføring til hjemmet/foresatte.
Prosedyre for overføring til annen institusjon.
Prosedyre for etablering i egen bolig.
2.3.4. Behandlingsprogrammer
Faseprogrammet
Stiftelsens behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å
markere utviklingsforløpet til ungdommene, og har sitt utspring i progresjonsmodellen 40. Det kan
betraktes som et strukturelt orienteringskart. 41 Faseprogrammet blir i denne sammenheng et speil
på hvor den enkelte ungdom befinner seg i et gitt behandlingsforløp.
I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser:
- Fase 0 – ”Innkjøringsfasen”
- Fase 1 – ”Kartleggingsfasen”
- Fase 2 – ”Grovryddingsfasen”
- Fase 3 – ”Nettverksfasen”
- Fase 4 – ”Selvstendighetsfasen”
- Fase 5 – ”Fasen for egne valg”
Hver fase har definert innhold sett opp mot fokusområdene og mål for arbeidet. Fokusområdene er
rus, atferd og identitet, fysisk og psykisk helse, skole og arbeidstrening, familie, nettverk og sosial
fungering. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet i takt med at det er en utvikling av individet.
Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til innhold og
lengden av den enkelte fase. Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase
før det oppnås faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før
ungdommer rykker opp i neste fase. Disse målsettingene tilpasses den enkelte ungdoms potensiale
og kapasitet. Dette gjør at faseprogrammet er fleksibelt ikke bare vertikalt men også horisontalt.
39
På grunn av interne overføringer mellom langtidskollektiv, familiehjem, hybel og på tvers av regionene blir totalen lavere.
Dag Furuholmen og Arne Schanche Andresen (2007) Fellesskapet som metode – om miljøterapi og rus 3. J.W. Cappelens
Forlag.
41
Ibid.
40
Side 42
Overgangen fra faseløs til fase 1 vurderes eksplisitt av de voksne på kollektivet. Ved overgang til
høyere faser skriver ungdommene en individuell fasesøknad som vurderes av de voksne og som
deretter blir vurdert på behandlingsmøte. Søknaden skal inneholde:
- En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og
kortsiktige) i tiden fra plassering på kollektivet og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det skal
legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden.
- En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase.
- Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase.
Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni 42, hvor det er en fast faglig del. Ungdommen
tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen skal tydeliggjøre
ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og situasjoner som ligger i
den nye fasen.
Fasenedsettelse er et uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere faser. Dette skjer etter
individuelle vurderinger og er styrt av voksengruppen. Faseløshet og nedrykk til lavere faser er
uttrykk for at enkelte fokusområder ikke er arbeidet godt nok med og krever et ekstra fokus. En
bruker også Rettighetsforskriften 43 til å skape noen strukturelle rammer som gjør det mulig å
intensivere behandlingen. Ved å gjøre dette gir en ungdommen mulighet til å fokusere på helt
konkrete arbeidsoppgaver knyttet til egen utvikling i den bestemte fasen.
Allerede på Torpet 44 vil ungdommene bli kjent med rammer og metoder som brukes på de ulike
kollektivet. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på korttidskollektivet
videreføres når ungdommene overføres til langtidskollektivet. Ungdommen tar med seg sin fase over
på langtidskollektivet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidskollektiv settes inn i
fasesystemet på inntaksleir/eller ved inntak.
Våre erfaringer knyttet til faseprogrammet er at dette gjør endringsarbeidet mer systematisk og
oversiktlig både for ungdommen og deres familie.
Inntaksleir
Inntaksleir gjennomføres i skjermede omgivelser. Ved store inntak har en base på Breisjøseter
turisthytte som ligger i Alvdals Vestfjell. Dette stedet er godkjent av BUF-etat region øst for bruk av
inntaksleir og motivasjonstur. Ved mindre inntak blir en av de andre godkjente enhetene til Stiftelsen
Klokkergården brukt. Inntaksleirene avsluttes med en fjellmarsj som fot- eller skitur, hvor overnatting
skjer i hytter eller telt.
Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape
trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er.
Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer. Det jobbes blant annet med å
innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet og vi avklarer
gjensidige forventninger. Det er avgjørende for å skape positive miljøer på kollektivet at nye
ungdommer er kjent med hvilke normer og regler som gjelder. Ungdommen får også en innføring i
noen av de behandlingsmetodene som blir brukt i kollektivet, her blir faseprogrammet og arbeid med
egne utviklingsmål introdusert. Inntaksleir er med dette en forberedelse til behandlingstiden i
kollektivet.
42
Dag Furuholmen og Arne Schanche Andresen (2007) Fellesskapet som metode – om miljøterapi og rus J.W. Cappelens
Forlag .
43
Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.
44
Stiftelsen Klokkergårdens korttidskollektiv
Side 43
For de ungdommene som kommer fra korttidskollektivet Torpet, vil det være med voksne derfra.
Dette for å gjøre en overføring mer forutsigbar, samtidig som det blir en kvalitetssikring i
informasjonsflyten mellom korttidskollektivet og langtidskollektivet.
Gruppeinntak gir muligheten til å skape samhold i ungdomsgruppa og det gis mulighet til å sette de
standardene vi mener er nødvendige for utvikling. 45 Gruppeinntaket begynner med inntaksleir der vi
begynner å jobbe med de prosesser som skjer i en gruppe, og som er viktig i det videre terapeutiske
arbeidet på kollektivet. Vi ønsker å etablere en gruppefølelse og et samhold i ungdomsgruppa fra
starten av. Det er viktig at medlemmene i ungdomsgruppa opplever tillit, varme, empati og aksept
innad i gruppa. Dette er sentrale verdier som voksengruppa og de ”gamle” ungdommene bidrar til å
formidle.
Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivet, deltar på inntaksleiren på en
besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivet en tid har disse ungdommene utviklet et sett med normer
og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige, positive
rollemodeller for ungdommene. Det er også viktig at den enkelte ungdommen opplever gjensidig
hjelp og støtte mellom gruppemedlemmene, samt at normene i gruppa opprettholdes.
Våre erfaringer er at ungdommer som har deltatt på gruppeinntak viser en økt forståelse og med
dette større evne til tilpasning i de ulike langtidskollektiv.
ID-Mission
ID- mission er et dataprogram for ungdom som ønsker å jobbe målrettet med egen
identitetsutvikling, utviklet av Stiftelsen Klokkergården. I programmet vil en finne 12 sentrale
karakteregenskaper som er viktige for identitetsutviklingen 46.
Hver karakteregenskap defineres slik at ungdommene og de voksne har felles begrepsforståelse i
arbeidet med ID-mission. Det kan fylles ut flere fokusområder under hver karakteregenskap, alt etter
hva en ønsker endring ved.
45
Odd Arne Tjersland, Gunnar Engen & Ulf Jansen(2010) Allianser Verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid Oslo:
Gyldendal Akademisk.
46
ART, Sarah Salemonsen, Center for safe schools and community, INC 2003. Se punkt 2.3.5 Metoder (Identitet –
holdningsarbeid og ferdighetstrening) (s. 52) og punkt 2.3.7 Oppfølging av skole og opplæring (Elevgruppe i arbeidslag) (s.
63).
Side 44
Gjennom et skjema vil ungdommen kartlegge hva som er bra, hva som kan gjøres bedre, hva
ungdommen tror andre mener om han/henne i forhold til fokusområde og hvilke tilbakemeldinger
som er gitt til ungdommen. Ungdommen vil også kunne reflektere rundt utfordringer/dilemma som
kan oppstå mellom de ulike karakteregenskapene.
Ut fra kartleggingen skal ungdommen sette seg opp mål i forhold til hva han/hun ønsker å jobbe
med47. Målene skal skrives på måltavlen til ungdommen på kollektivet, slik at voksne og de andre
ungdommene kan gi tilbakemeldinger og støtte i prosessen mot endring.
I dataprogrammet er det lagt til rette for at ungdommene kan benytte seg av et komplett
planleggingsverktøy, budsjett og regnskap, diverse notater som dagbok, historie-jobbing, sinnelogg
og lignende.
Identitetsutviklingsprogrammet synliggjør de kognitive prosessene. Gjennom systematisk refleksjon
rundt egne tanker og handlingsmønster skal ungdommen kunne utarbeide nye strategier, tanke- og
handlingsmønstre som en velger framfor gamle strategier.
2.3.5. Metoder
I Stiftelsen Klokkergården legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen.
Grenser møter man gjennom Dagliglivets rutiner i kollektivet og de forventningene samfunnet stiller
til den enkelte. Disse forventningene er med på å skape forutsigbarhet og trygghet 48. Dette
samsvarer også med rundskrivet regjeringen kom med til rettighetsforskriften § 12. 49 Omsorg erfares
gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til og hanskes med konsekvensene etter
et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved kollektivet å skape et inkluderende fellesskap.
Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder kollektivets Daglige
rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener medleverturnusen er med på å tilrettelegge for
kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. 50
Kultur og miljø i ungdomsgruppen har betydning både for negativ atferdsutvikling (smitte-effekt), og
ustabilitet/rømming, og dermed også for fullføring av oppholdet. En kultur preget av mobbing og
antisosial atferd vil bidra til økning av negativ atferd gjennom forsterkningsmekanismer og dermed
øke risiko for mestringsproblemer. Kultur som skapes på kollektivet er et viktig område uavhengig av
hvilke behandlingstilnærminger som benyttes.
Vi har derfor som mål at våre fellesskap skal være voksenstyrte, og har en streng struktur for å
begrense at negative ungdomskulturer får muligheter for å etablere seg i kollektivet. Vi er klar over
at det er en konstant risiko for at en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og
atferd får etablere seg i ungdomsgruppa. Vi ser det som avgjørende i vårt arbeid å være aktive
deltakere i fellesskapet, og de voksne arbeider kontinuerlig med ungdomskulturen gjennom
Dagligdagse gjøremål, samlinger og aktiviteter. Samtaler om tidligere rusmiljøer, opplevelser og felles
kontakter skal derfor kun skje i voksenstyrte fora. Det å ha et gruppeperspektiv handler om å være
sensitiv ovenfor hva som preger grunnstemningen i ungdomsgruppa til enhver tid, og gripe målrettet
inn for å korrigere gjennom å styrke det positive og snu det negative. Hvis vi ikke har et kontinuerlig
gruppefokus, er det en risiko for at det dannes fenomener som gruppepress, destruktive
normføringer og negative alliansedannelser mellom enkeltungdommer. Det utvikler seg da en kløft
47
Se punkt 2.5.3 Metoder (Arbeid med utviklingsmål) (s. 54).
Odd Arne Tjersland, Gunnar Engen, Ulf Jansen (2010) Allianser - Verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid (s.160 – 184)
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
49
Rundskriv Q-19/2012 .
50
Se punkt 2.3.1 Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling (Teoretiske perspektiv på miljøterapi) (s. 22).
48
Side 45
mellom de voksne og ungdommene, som kan føre til en destruktiv krigføring i stedet for et fellesskap
som fremmer personlig vekst.
Voksne jobber aktivt i fellesskapet med forebygging av konflikter, konfliktsituasjoner og bruk av
tvang. Dette gjøres gjennom medleverskapet, som er et grunnlag for relasjonsskaping og gjør at vi
kan ivareta ungdommen på en unik måte. I medleverskapet er en tilgjengelig for ungdommen til
enhver tid.
Gjennom samtaler har ungdommen mulighet for å snakke om det de har behov for, og voksne er der
for å lytte og gi tilbakemeldinger og råd. I visse situasjoner har ungdommen, av ulike grunner, behov
for å intensivere oppfølgingen. Dette kan skje på huset ved at ungdommen har en voksen og forholde
seg til, eller at ungdommen blir tatt ut av huset med en eller to voksne for en kortere periode. 51
En jobber hele veien proaktivt i forhold til å forebygge tvangsbruk og konfliktsituasjoner. I denne
sammenheng bruker en de ulike metodene og verktøyene kontinuerlig og ved behov. Vår erfaring er
at det er summen av dette som har en forebyggende og proaktiv effekt. 52
Det som er avgjørende for hvilke kulturer som etableres i ungdomsgruppa er etter vår erfaring, det
direkte arbeidet inn mot gruppa. Det grunnleggende i kollektivbehandling har alltid vært gruppa; det
fellesskapet som de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i
behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst.
Vi mener at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor
kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet
og være omsorgsfulle og trygge.
Vi ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter
og emosjonelle ferdigheter. Deltakelse i ungdomsgruppa impliserer i seg selv et nærvær og en
læringsarena som stimulerer utvikling av kognitive og sosiale ferdigheter gjennom tilgang på
relasjoner. En posisjon som muliggjør nye forhandlinger om og meningsdannelser i forhold til
tilhørighet og selvforståelse for den enkelte ungdom. I det Daglige miljøarbeidet i fellesskapet og
samlinger bruker vi aktivt ungdomsgruppa for å korrigere og øke innsikten i relasjonen mellom
eksisterende koder i prososiale jevnaldrende miljøer og ungdommenes egen atferd. Ungdommene
gis mulighet til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene og rådene de trenger for å kunne
utvikle seg. Dette er viktig trening, korrigering og justering i forhold til koder og væremåter i
overgangen til å etablere nye vennskap med prososiale jevnaldrende utenfor kollektivet. Målet med
arbeidet er at den enkelte utvikler sine personlige forutsetninger for å delta i forskjellige positive
ungdomsmiljøer og etablere nye relasjoner. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte
utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker.
Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin
egen individuelle plan for behandlingen.
Fellesskapet som metode er en av grunnsteinene i kollektivtradisjonen. Dette gjenspeiles i metodene
som Stiftelsen Klokkergården bruker.
Kartlegging
Kartlegging betegner ikke en spesiell metode, men en prosess som har til hensikt og komme fram til
mer og/eller bedre kunnskap om en persons ressurser, kompetanse eller forutsetninger på ett eller
flere områder. Dette er relatert til definerte indikatorer. Kartlegging som prosess består av ulike
metoder.
51
52
Se punkt 2.3.5 Metoder (Motivasjonstur) (s. 59).
Rundskriv Q-19/2012.
Side 46
Stiftelsen har et systemperspektiv 53 i forståelsen av ungdommenes problematikk, og fokuserer derfor
på bånd og samspill mellom de ulike arenaene den unge ferdes i/på. Dialog og kontakt mellom de
som befinner seg i den unges nærmiljø betrakter vi som grunnleggende for den unges utvikling.
I kartleggingsarbeidet vektlegger vi å innhente informasjon og kunnskap om ungdommen fra
foreldre/foresatte (tolk benyttes der det er nødvendig). Ut over dette innhenter vi opplysninger fra
barneverntjenesten og eventuelle rapporter de innehar. 54
Det å skape en arbeidsallianse vil si sammen å finne mål som en kan arbeide mot – sammen skape en
motkraft til problemene og det som er vanskelig. Gjennom at ungdommen tar stilling og aktivt starter
endringsprosesser, gjør ungdommen til en aktør i eget liv. Denne bevisstgjøringen er en viktig del av
kartleggingsarbeidet.
Stiftelsen bruker ulike kartleggingsmetoder i arbeidet med den enkelte ungdom. Disse er EuroADAD,
observasjon, nettverkskart, genogram og tidslinje. Disse metodene og verktøyene har stort fokus i
fase 1 55 (kartleggingsfasen), men brukes også aktivt videre i behandlingen. Selvoppfatning og
selvbilde er ikke statisk, noe som medfører at beskrivelser og fortellinger også endrer seg over tid.
EuroADAD 56
Stiftelsen gjennomfører EuroADAD-intervju 57 med alle ungdommene som blir plassert til
langtidsbehandling. Intervjuet gjennomføres av en fra fagteamet i administrasjonen sammen med
ungdomsansvarlig.
EuroADAD er konstruert ut fra en faglig erkjennelse av at rusproblemer ofte er ett element i et
omfattende problemkompleks, og at det er nødvendig både å kartlegge og arbeide med ulike
elementer i problembildet for å gi hensiktsmessige intervensjoner. EuroADAD omfatter både
indirekte og direkte risikofaktorer.
Gjennomføringen av et EuroADAD-intervju tar pluss/minus 2 timer, og har som formål å gi en
sammensatt beskrivelse av ungdommens situasjon. I inntaksintervjuet innhentes informasjonen i
forskjellige tidsvindu: Tidligere i livet, det siste året og den siste måneden. De forskjellige
tidsvinduene er et redskap for å sortere ungdommens personlige tidslinje. Samtidig gir de en
forståelse av utviklingen i et historisk perspektiv, der tidligere hendelser og nåværende status gir
innblikk i hvilken grad og hvor lenge ulike problemer har vært aktuelle. Selv om intervjumalen er delt
opp i sju atskilte områder, understrekes det at EuroADAD-intervjuet skal gi et sammensatt bilde av
ungdommens livssituasjon. Vi vil da si at det er viktig å se hele intervjuet som en helhet og vektlegge
dynamikken mellom de forskjellige områdene i forståelsen og tolkningen.
Intervjumalen har en streng struktur med få åpne spørsmål. I den europeiske versjonen har man
valgt å kalle verktøyet en dialog eller samtale med ungdom, for å understreke at det ikke bare skal
være en utspørring av ungdommen. Den strenge strukturen kan for ungdommer med kompliserte
historier være til hjelp i formidling av opplevelser, men på den andre siden også skape begrensinger i
hvilke historier som blir fortalt.
53
Se punkt 2.3.1 Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling (Teoretisk perspektiv på familie og nettverksarbeid) (s. 25)
Se punkt 2.3.3 Inntak, kartlegging, utredning og utskriving (s. 39).
55
Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42).
56
EuroADAD er ungdomsvarianten av Addiction Severity Index (ASI) som ble brukt I kost/nytte studien som er gjengitt I
SIRUS-rapport nr. 4, 2003 (Melberg, 2003).
57
EuroADAD kartlegger syv livsområder: Fysisk helse, skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet og alkohol/narkotika.
54
Side 47
Strukturen og oppbyggingen av intervjumalen er problemfokusert, der ungdommens ressurser stort
sett kommer implisitt fram gjennom fravær av problemer. Det eneste stedet ungdommens ressurser
kan komme eksplisitt i fokus er det åpne spørsmålet under hvert område der ungdommen kan
formidle viktige hendelser (positivt eller negativt) eller informasjon det ikke blir spurt om i
intervjumalen. Denne problemfokuserte konteksten vil selvsagt være med på å forme hvilke historier
ungdommen forteller om sine liv. I tilbakemeldingsskjemaet skal intervjuer trekke fram både
ressurser og problemer ungdommen har formidlet under hvert område. Vi vil si at siden
intervjumalen er problemfokusert forutsetter det at intervjuer retter et direkte fokus på ressurser for
å få fram historier om opplevd mestring og ressurser.
Gjennom intervjuet skal ungdommen utforme en profil over opplevde problemer og en profil av
vurdering av egne hjelpebehov innenfor hvert område ut fra en firedelt skala. Ut fra dette skal
intervjuerne lage en alvorlighetsvurdering i form av en profil. Intervjuernes og ungdommenes profiler
trenger ikke å samsvare, men kan være et utgangspunkt for diskusjon ved tilbakemeldingssamtalen.
Intervjumalen ivaretar ungdommens aktive rolle gjennom intervjuets målsetning som er å få fram
ungdommens opplevde erfaringer. Intervjumalen gir gjennom profilene ungdommene mulighet til å
posisjonere seg i forhold til den behandlingen de er plassert for.
Ut fra intervjuet utformer ungdomsansvarlig et tilbakemeldingsskjema. Når skjemaet er utarbeidet
gjennomføres det en tilbakemeldingssamtale med ungdommene, der ungdommen får innsyn i den
informasjonen og de vurderingene som er trukket ut av intervjuet. Denne samtalen gir ungdommene
mulighet til å korrigere informasjonen og komme med eventuell tilleggsinformasjon. EuroADADintervjuet omfatter de samme fokusområdene som handlingsplanen. Tilbakemeldingsskjemaet er et
redskap for å føre informasjonen fra intervjuet over i handlingsplanen. Handlingsplanen skal gjengi
ungdommens opplevde hjelpebehov og hva de opplever som viktig i behandlingen. Dette ser vi er et
viktig punkt i det å ivareta brukermedvirkning.
Etter et år gjennomføres det et oppfølgningsintervju som har den samme strukturen som
inntaksintervjuet, men kun spørsmål om hendelser og opplevelser fra det siste året.
Oppfølgingsintervjuet måler endringer, og er et utgangspunkt for evaluering og utarbeidelse av ny
handlingsplan. Etter oppfølgingsintervjuet utarbeides på lik linje med inntaksintervjuet et
tilbakemeldingsskjema og det gjennomføres en tilbakemeldingssamtale. Fokuset i
tilbakemeldingssamtalen er å synliggjøre ovenfor ungdommene de endringene som har skjedd og
hvilke utfordringer den står ovenfor.
Observasjon
Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og
ressurser. Gjennom deltakelse i arbeidslag 58 skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den
enkelte ungdom forholder seg til voksne og til de andre ungdommene. I tillegg observerer vi deres
sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi
også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. I
denne sammenheng jobber voksne kontinuerlig med kontekst og observasjonsrammer 59.
Vi deltar i de ulike gjøremålene ungdommen har på lik linje med ungdommen selv. Dette varierer alt i
fra fritidsaktiviteter til huslige gjøremål som matlaging og vask. Det er her snakk om deltakende
observasjoner og i tråd med Bateson og hans begrep ”Annenordens kybernetikk” 60. Dette gir
mulighet for hyppige og konkrete tilbakemeldinger over ulike typer atferd og holdninger. En får
58
Se punkt 2.3.7 Oppfølging av skole og opplæring (elevgruppe i arbeidslag) (s. 63).
Per Jensen og Inger Ulleberg (2011) Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis Oslo: Gyldendal Akademiske.
60
Ibid.
59
Side 48
samtidig jobbet konkret i ulike kontekster, noe som gir en stor variasjon i den informasjonen som blir
gjort tilgjengelig for oss som deltakende observatører.
Nettverkskart
Et robust og balansert nettverk kjennetegnes av mange og varierte kontakter mellom de ulike
arenaene, samt fravær av alvorlige verdikonflikter mellom dem.
Faren med institusjonsopphold er at ungdommene som uttrykker klare brudd med tidligere
miljøer(rusmiljøer), gjør dette skjermet fra disse miljøers kraft, og uten varige deltakerformer i nye
miljøer. Vedlikehold av endring handler om å overføre endringen som er skjedd i Stiftelsens
fellesskap til nye miljøer utenfor Stiftelsen. Den praktiske posisjoneringen omhandler konkret
personers endrede (ikke-) deltakelse og (ikke-) medlemskap i forskjellige miljøer. Målet er at
ungdommenes endringer og bevegelser defineres som tverrkontekstuelle og intersubjektive
forankret.
I arbeidet med å styrke og utvikle et sosialt nettverk som fremmer tilpasning og en positiv
atferdsutvikling hos ungdommen, bruker vi nettverkskart. Nettverkskartet er delt opp i sektorer;
familie, slekt, arbeid/skole, venner/foreninger og myndighetspersoner. I det metodiske arbeidet med
ungdommene ber vi dem skrive opp alle personene som er viktige for dem, for deretter å plassere
dem på nettverkskartet i forhold til seg selv (der de selv står i midten). I prosessen det er å tegne
kartet sammen med ungdommen vektlegger vi samtaler rundt avstand/nærhet, bånd, konflikter og
brudd i relasjonene. Det brukes også evalueringstegn for å beskrive relasjonene (positive, negative og
ambivalente). Nettverkskartet er et øyeblikksbilde av hvordan nettverket ser ut. Det forandres hele
tiden. Denne bevegelsen kan markers med piler.
Når vi tolker nettverkskartet sammen med ungdommen har vi fokus flere temaer:
Stabilitet/forandring
Nærhet og avstand
Bånd
Nexus
Symbolpersoner
Hvilke personer opplever ungdommene som stabile og hvilke personer er kun inne i livet for en
periode. Nettverkskart er i stadig forandring, det kan derfor være nyttig å markere forandringer
en står i i øyeblikket.
Når mennesker utvikler sin egen personlige autonomi, jobber en hele tiden med å bestemme
avstanden til omgivelsene.
Hvordan båndene i nettverket ser ut, er et mål på i hvor høy grad nettverket kan fungere som
sikkerhetsnett. Det viser hvor godt ulike deler av nettverket henger sammen, og hvilken grad av
kommunikasjon det er i mellom dem. Et nettverk med mange brudd og konflikter, tyder på en
krise som holder på å bli permanent.
Den som er nexus i nettverket, er personen som har bånd ut til alle ulike grupperinger
(mikrosystemene)i nettverket. Nexus er den som kan slå alarm hvis noe er galt. Å miste sin nexus
øker sårbarheten i utsatte livssituasjoner.
Det er visse viktige personer på nettverkskartet som, selv om de er døde, eller man ikke har
kontakt med dem – kan gi mye informasjon.
Nettverkskart som metode gir mange muligheter gjennom å ha forskjellige temaer i utformingen av
kartet. Dette kan være temaer som:
Historiske kart
Ønskede kart
Geografiske kart (eller
kart over hvor
mobiliserbart
nettverket er)
Biografiske kart
Hvordan så nettverkskartet ut i en tidligere periode i livet, eller ”hvordan så nettverkskartet ut
for fem år siden, før du begynte å røyke hasj?”
Dette kartet har et mobiliserende formål: ”Hvilke forandringer vil jeg gjøre i livet mitt? Kan jeg
forestille meg hvordan nettverkskartet mitt da vil se ut?”
Her tegner man inn personer fra det subjektive kartet, ikke etter subjektiv avstand (opplevd
nærhet), men etter objektiv geografisk avstand. Dette kartet tegner man for å få informasjon
om hvor tilgjengelig nettverket er. Hvor bor de viktige personene? Er de innen rekkevidde slik at
de kan stille opp og være en støtte?
Biografiske kart er kart som fanger opp forandringer over tid i en persons nettverk. Bildene på
dette kartet kan sammenlignes med årringene i et tre. Treet vokser ut fra et sentrum og lengst
ute ved barken finner vi den aller eldste delen av treet. Dette kartet gir mulighet til å synliggjøre
tap av viktige personer i løpet av årene som har gått. Her fins det muligens personer i de ytre
årringene det kan være mulig å ta opp kontakt med igjen.
Side 49
Nettverkskartene utviklet sammen med ungdommene brukes også i familiesamtaler, der dette er
hensiktsmessig. I tillegg vil det være hensiktsmessig å evaluere nettverkskartene med jevne
mellomrom, for å synliggjøre stabilitet og utvikling i nettverket. Dette er med andre ord et verktøy
som blir brukt fortløpende.
Genogram
Genogram kan defineres som en grafisk framstilling av hvordan ulike familiemedlemmer er biologisk
og juridisk forbundet med hverandre fra en generasjon til den neste.
Stiftelsen bruker genogram som et hjelpemiddel i kartlegging av ungdommens familienettverk. Bruk
av genogram i behandlingen kan gi et bilde over familieforhold som er viktige for ungdommen.
Samtidig kan ungdommen få ny erkjennelse om seg selv og sine relasjoner, og bli oppmerksom på
sammenhenger i familienettverket.
Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. Et genogram kan brukes som
metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det er
ment som et verktøy som brukes allerede i kartleggingen. Det kan kombineres konkrete data som
navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap,
skilsmisser og dødsfall. Det er et verktøy som også blir brukt i arbeid med egen historie.
Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne
komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt
betydning for ham/henne. I samtalene med ungdommene i utarbeidelsen av genogramet fokuserer
de voksne på om det er fenomener eller mønstre som gjentar seg, om det er familiehemmeligheter,
og hvilke følelser som er framtredende når man snakker om familien, hvilke reaksjoner viser
ungdommen. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse temaene kunne få en bedre forståelse for
sin egen historie.
Der ungdommen har liten oversikt over sin familie/familiehistorie er det mulig å trekke inn
foreldre/foresatte og søsken inn i arbeidet med genogramet.
Tidslinje
En tidslinje blir tegnet opp som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn viktige
hendelser i historien knyttet til et gitt tema. Temaene varierer alt etter hva ungdommen selv eller
den voksne ønsker å fokusere på, eksempel her er rushistorie, skolehistorie, familiehistorie, etc. På
denne måten vil ungdommen få en bedre oversikt over utviklingen i historien sin.
Stiftelsen Klokkergården bruker tidslinje som verktøy for å hjelpe ungdommen til å få en visuell
oversikt over det aktuelle tema knyttet til egen historie. Dette gir også mulighet for å sette de ulike
tidslinjene sammen, for å visualisere for ungdommen ulike sammenhenger i egen historie. Stiftelsen
Klokkergården har erfaring med at tidslinje er et viktig verktøy for å hjelpe ungdommene til å
erkjenne omfanget av eget rusmisbruk, men også til å realitetsorientere ungdommen på egne
ressurser og problemområder.
Arbeidsallianser
Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet
aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Fellesskapet er en arena
for relasjonsbygging, og vi ser på kvaliteten på relasjonene mellom ungdommene og de voksne som
sentral i endringsarbeidet. Vi kan også lese om dette i Jensen & Ulleberg 2011:”...;relasjonen mellom
terapeuten og klienten er uten tvil det mest betydningsfulle elementet i forståelsen av hva som fører
Side 50
til et godt resultat.” 61 Etablering av behandlingsrelasjoner er i seg selv ingen
behandlingsintervensjon, men tilrettelegger for å ta i bruk ulike behandlingstilnærminger på en
hensiktsmessig måte.
I etableringen av behandlingsrelasjoner har Stiftelsen Klokkergården valgt å bruke begrepet
arbeidsallianse. Arbeidsallianser defineres som en samarbeidsrelasjon mellom ungdommen 62 og de
voksne som gjør det mulig for ungdommen å akseptere og være aktiv deltaker i
behandlingsprosessen. Arbeidsallianse innehar tre komponenter som i kombinasjon er
utslagsgivende for styrken og kvaliteten på arbeidsalliansen. Disse er:
- Målsetning: Grad av enighet mellom behandler og klient om behandlingens målsetning.
- Oppgaver: Avklaring av de oppgaver som tilkommer henholdsvis behandler og klient, dvs. de
spesifikke aktivitetene som klient og behandler utøver.
- Båndet: Innholdet og kvaliteten i relasjonen mellom klient og behandler.
Målsetninger er knyttet opp mot resultater ungdommen og de voksne i kollektivet ønsker skal
avstedkomme fra behandlingen. Et avgjørende trekk her knyttet til alliansebyggingen er graden av
enighet og gjensidighet mellom ungdom og de voksne i kollektivet i arbeidet med å formulere
målsetningen med oppholdet i kollektivet 63.
Prosessen med å formulere overordnede målsetninger er i seg selv relasjonsbyggende. Det er her
viktig og utforske, etterspørre og lytte til ungdommenes historier og merke seg områder der
ungdommen selv formulerer ønsker om endring. Videre får ungdommen i arbeidet med å komme
fram til målsetningene med behandlingen en begynnende forståelse av de voksnes forpliktelser i
hjelpeprosessen, innblikk i de voksnes syn på behandlingsprosessen og en formening om hva de
voksne forventer av dem i behandlingen.
Å arbeide med målsetninger innebærer videre å formulere ønsker på ulike nivåer og innenfor ulike
tidsintervaller. Stiftelsen ser derfor på arbeidet med å formulere målsetninger som en viktig del i å
motivere ungdommen i endringsarbeidet 64.
En forutsetning for at ungdommen og de voksne skal komme fram til hensiktsmessige definisjoner og
implementering av arbeidsoppgaver som tilkommer hver av dem, er at de klarer å samarbeide på en
måte som gjør at begge parter føler at deres bidrag blir tydeliggjort og verdsatt. Dette samarbeidet
forutsetter at det er etablert en god relasjon mellom dem. Samtidig er Stiftelsen Klokkergårdens
erfaring at dette er en relasjonsskapende prosess i seg selv.
Samarbeidet eller fellesskapet rundt det å formulere målsetning og definere oppgaver i behandlingen
skjer i relasjon mellom ungdommen og de voksne, og representerer det tredje elementet i
arbeidsalliansen. Båndene skapes og opprettholdes gjennom den felles samhandling knyttet til
oppgavene i behandlingen. Bånd kan beskrives som tilknytning, det å stole på og en fellesskapsfølelse
rundt behandlingsarbeidet. En god relasjon mellom ungdommen og de voksne er preget av tillit,
forståelse, akseptering, respekt, varme, empati og forpliktelser overfor oppgavene. Den må også
være preget av at de voksne håndterer ungdommens angst og gjennom det skaper det rom der
klienten føler trygghet nok til å kunne utforske vanskelige tema.
61
Jensen & Ulleberg (2011) Mellom ordene Kommunikasjon i profesjonell praksis Oslo: Gyldendal Akademisk
Stiftelsen bruker i all hovedsak begrepet ungdommer om sin målgruppe, og begrepet voksne om sine terapeuter og
miljøarbeidere. Dette fordi en ønsker å fjerne distansen, fremmedgjøringen og offerrollen som vi mener ligger i begrepene
klient, bruker, hjelpende, hjelper, terapeut, etc. Forekommer disse begrepene i teksten er det i forbindelse med sitater og
referanser.
63
Se punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 46) og (Arbeid med utviklingsmål) (s. 54).
64
Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeid med utviklingsmål (s. 54).
62
Side 51
Vi er klar over at styrken i en arbeidsallianse varierer gjennom et behandlingsforløp. I forskjellige
arbeidsfaser er det de voksnes ansvar å ordsette og tydeliggjøre ungdommens presenterte
problemer. Dette kan skape usikkerhet og ambivalens hos ungdommen, og svekke styrken i
arbeidsalliansen. Faser i behandlingsprosessen kan derfor være preget av brudd i arbeidsalliansen.
De voksne i kollektivet forholder seg direkte og aktivt til bruddene med den hensikt å gjenvinne tillit
og samarbeid. Det er viktig at de voksne har evne til å fange opp og være sensitive i forhold til
styrken på alliansen. Vår erfaring er at vellykkede behandlinger ofte er preget av denne type
svingninger i styrken på arbeidsalliansen.
I tillegg er det de voksnes ansvar å være i foreldrenes sted og ivareta den Daglige omsorgen for
ungdommene. Dette krever at de voksne utøver en ”foreldrerolle” med fokus på oppdragelse og
ivaretakelse for å framme positiv utvikling og modning. Her er de voksne viktige rollemodeller som
skal framme forutsigbarhet og trygghet i fellesskapet. Kvaliteter som det å framstå som kjærlige og
ansvarlige voksne er derfor viktige ferdigheter som våre medlevere innehar. Gjennom å dekke
ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer
respekt for sin personlige integritet.
Identitet – holdningsarbeid og ferdighetstrening
Stiftelsen arbeider aktivt med holdningsendring og ferdighetstrening hos ungdommene.
Holdningsendring er en sentral del av identitetsarbeidet med ungdommene der målsetningen er at
ungdommene skal utvikle en rusfri identitet. Her bevisstgjøres ungdommen på kjennetegn ved
rusmisbrukeren og rusmiljøet, i form av framtoning, språkbruk, verdier og normer. I starten
fokuseres det på at ungdommen skal ha et bevisst forhold til sin ytre stil, i form av klesstil og
språkbruk. Dette for å synliggjøre den koherensen som eksisterer mellom et ytre og et indre.
Stiftelsens erfaring viser at et reflektert forhold rundt dette kan være med på å gi ungdommen en
følelse av kontroll, og samtidig være med på å skape endring.
Etter hvert diskuteres det i større grad verdivalg, og det arbeides med mål om hvem man vil bli og
hvordan. Arenaer og metoder for arbeid med holdningsendring er arbeid med egen historie,
målarbeid og samlinger.
Identitet handler videre om hva jeg kan og hva jeg mestrer. En viktig del av identitetsarbeidet er
derfor ferdighetstrening. Ferdighetstreningen inneholder både praktiske ferdigheter, sosiale
ferdigheter og emosjonelle ferdigheter.
Trening i praktiske ferdigheter
Praktiske ferdigheter kan innebære arbeid med matlaging, klesvask, hygiene, orden, renhold,
reparasjon av klær og utstyr, vedlikehold, personlig økonomi, bruke data, vedlikehold av biler, søm,
snekring og reising. Det innebærer trening i egenskaper som er viktig å ha i et framtidig yrkesliv som
evne til utholdenhet, ansvarsfølelse, selvtillit osv. Videre innebærer det trening i evnen til å
overholde retningslinjer og rutiner. Ungdommene får også trene på å håndtere sin egen økonomi i
takt med økende evne til å forvalte penger. Arbeidslag og Daglige plikter i fellesskapet er viktige
arenaer for ungdommen til å få utfordringer og muligheten til å trene på praktiske ferdigheter.
Kartlegging og trening i sosiale ferdigheter
Stiftelsen har utviklet et program som har til formål å gjennomgå ulike begreper, ferdigheter og
egenskaper hos den enkelte 65. I arbeidslag får ungdommene opplæring i 12 egenskaper, med
tilknyttede ferdigheter. Egenskapene er ansvarsbevissthet, kjærlighet, mot, målrettethet, være
omsorgsfull, respekt, samarbeid, selvtillit, sinne, sorg, utholdenhet, og ærlighet. I innføringen knyttes
65
Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (ID-Mission) (s. 44).
Side 52
aktuelle ferdigheter opp mot egenskapene. Dette gjøres med utgangspunkt i de 50 grunnleggende
sosiale ferdigheter 66. Gjennom å knytte ferdighetene til ulike situasjoner kartlegges og bevisstgjøres
ungdommene til hvilke ferdigheter de innehar og mangler.
De aktuelle sosiale ferdighetene ungdommen trenger å øve på blir knyttet opp mot
problemområdene kartlagt gjennom EuroADAD og ungdommenes arbeid med egen historie. Denne
innføringen danner grunnlag for ungdommenes målarbeid knyttet til fokusområdet sosiale
ferdigheter. Den sosiale treningen knyttes også opp mot det å forholde seg til det andre kjønn,
nettverksbygging, samt framtoning og språkbruk.
For å arbeide videre med de ulike ferdighetene brukes kognitive verktøy for å justere negative
leveregler og utvikle konstruktive strategier. Dette er konsekvensanalyser og kartleggingsverktøy
knyttet til egen atferd og alternative ferdigheter. I tillegg bruker Stiftelsen Klokkergården rollespill for
at ungdommen skal lære seg nye strategier og virkemidler i sosiale samhandlingsprosesser.
Trening i emosjonelle ferdigheter
Blant de 50 sosiale ferdighetene er det mange som omhandler det å utrykke og håndtere ulike
følelser og stemninger, som for eksempel frustrasjon, sinne, angst, sorg og tristhet. Individuelle
samtaler med voksne og samtaler med psykolog der også arbeid med egen historie er sentralt, er
metoder der ungdommene trener på å sette ord på sine følelser, samtidig som de blir utfordret til å
sette ord på og håndtere de følelsene som oppstår i dette arbeidet. I tillegg handler dette også om og
utforske og utvikle eget følelsesregister.
Mange av ungdommene som plasseres hos oss har en lav frustrasjonstoleranse og en historikk med
utagerende atferd. Vi har derfor utarbeidet en sinnekontrollmanual i arbeidet med å lære
ungdommene å håndtere eget sinne 67. Vi benytter oss blant annet av sinnekontrollsirkelen, som har
til hensikt å lære ungdommene bedre sinnekontroll for å oppnå ønsket framtid og å unngå negative
konsekvenser. Ved behov får ungdommen opplæring i en sinnekontrollmanual, konsekvensanalyser,
og å øve på alternative strategier.
Arbeid med den enkeltes historie
”Studer fortiden hvis du vil spå om framtiden.”
– Konfucius
Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne forstå, lære av og
bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og identitetsforståelse.
Når ungdommene forlater kollektivet skal de kunne fortelle en historie om seg selv med større
innsikt og mestring av tilværelsen.
Arbeid med egen historie er en del av det individuelle utviklingsarbeidet i Stiftelsen. Enhver person er
sin historie, og mye av forklaringen til ungdommenes atferd ligger i den enkeltes historie.
Ungdommene har ikke nødvendigvis appropriert barneverntjenestens begrunnelse for plasseringen,
noe som kan medføre at ungdommen og barneverntjenesten ikke har felles forståelse av meningen
med tvangsplasseringen. Arbeid med egen historie kan ses på som en meningsskapende
virksomhet/praksis for å nærme seg en felles forståelse for plasseringen og være til hjelp for
66
67
Dette er elementer hentet fra ART (Agression Replacement Training).
Denne blir individuelt tilpasset den enkelte ungdoms behov, og kan derfor variere i form.
Side 53
ungdommen i å skape mening med plasseringen. Vi benytter metoden for at ungdommene skal
kunne formidle sin versjon av opplevde erfaringer som har ført til situasjonen de har havnet i.
Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og vil ha behov for hjelp til å
sortere i denne. Det vil være behov for å bearbeide tidligere hendelser/opplevelser. Ungdommen vil
først måtte bli systematisk kjent med sin historie, før de kan begynne å legge fortiden bak seg, og
skape en ny framtid.
Stiftelsen Klokkergården benytter blant annet gruppesamlinger i arbeidet med den enkeltes historie.
Gjennom å fortelle historien sin til andre ungdommer og voksne, slipper de å bære på det som har
skjedd alene. Ungdommene får delt erfaringene sine, og kan gjenkjenne seg i de andre
ungdommenes historier. Når ungdommen forteller problemhistorien sin, begynner de prosessen
med å forstå sitt rus og atferdsproblem. Når ungdommen står opp og sier dette har jeg gjort og det
er en del av meg, men nå arbeider jeg med å forandre meg - handler dette om å akseptere sin fortid,
og skape en framtid med et annet innhold enn fortiden. I tillegg til å jobbe med historien i grupper,
vil den også bli jobbet med på individuelt plan gjennom arbeidslag, individuelle samtaler og
samtaleterapi med psykolog.
For lettere å skape en oversikt deler vi den enkeltes historie inn i ulike hensiktsmessige deler. Dette
gjør at vi arbeider ut ifra begreper som ”rushistorie”, ”skolehistorie”, ”familiehistorie”, ”livshistorie”
mm. Dette gjør arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen.
Samtidig tydeliggjør man at alle mennesker har mange historier om seg selv.
Det er også gjennom historiearbeidet en avdekker den enkelte ungdoms ressurser og positive
interesser. Gjennom dette blir ungdommens historie selv et redskap for endring. Dette ser vi er med
på å skape en positiv opplevelse av selvet, samtidig som en får et eierskap til egen utvikling. Det er
derfor viktig å ha et fokus på det konstruktive og det som også har vært positivt i ungdommens liv.
Gjennom historiearbeidet ser en at det kan være behov for ”reframing”, ”relabelling” som er med på
å skape et mer nyansert bilde av det som har skjedd. Her bruker vi familiesamtaler som et viktig
verktøy. 68
Stiftelsen Klokkergården opplever også at den enkelte ungdoms syn på egen historie endrer seg
etterhvert som de utvikler seg. Samspillet mellom egen historie og identitet ser vi som meget sterkt.
Det er derfor forståelig at synet på egen historie endrer seg i takt med egen utvikling. Dette er noe vi
ser på som ønskelig for våre ungdommer og et viktig ledd i behandlingen. Det er like fullt et
endringsarbeid som er ressurs- og tidkrevende, men helt nødvendig for å lykkes.
Familiesamtale/oppklarende samtale (trepartssamtale)
Vi ser at det er et behov hos de aller fleste familier og ungdommer for samtaler seg i mellom 69. Disse
har ofte utgangspunkt i uenigheter, ulike opplevelser, misforståelser mm. Det er i denne
sammenheng vi gjennomfører samtaler med en voksen til stede. Temaet er gitt på forhånd slik at
begge parter får mulighet til å forberede seg, verbalt og mentalt. I disse samtalene er det ofte
vanskelige tema som tas opp, og vi ser at det ofte er behov for flere samtaler knyttet til samme tema.
Samtalene krever også ulike ferdigheter, disse vil det bli øvd på i forkant.
Arbeid med utviklingsmål (Målarbeid)
Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av Stiftelsens viktigste metoder i arbeidet med
ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være
68
69
Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Familiesamtale) (s.65).
Dette kan og gjelde når det er utenfor familien, og det er behov for en tredjepart i samtalen.
Side 54
konkret utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å
lykkes.
Vi ser på målarbeid som strukturert arbeid med å endre atferd over tid. Vår definisjon på mål er: Å
oppnå en ønsket tilstand/ferdighet/kompetanse.
Målarbeid systematiserer og tydeliggjør ungdommens utviklingsarbeid. Målarbeid motiverer til
utviklingsarbeid og gir ungdommen følelse av mestring av egne problemer og ansvar for egen
utvikling. Gjennom ungdommens aktive deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en
forståelse for konsekvenser av sine egne handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring.
Målarbeidet konkretiserer behandlingsplanene, og gjør det mulig å måle egen framgang.
Stiftelsen har utviklet metoden målarbeid gjennom mange års erfaring. I arbeidet med mål tar vi
utgangspunkt i et tretrinns målhierarki:
Hoved mål
Del mål
Kortsiktig
mål
Kortsiktig
mål
Del mål
Kortsiktig
mål
Kortsiktig
mål
Kortsiktig
mål
Kortsiktig
mål
Hovedmål er overordnede mål som det i prinsippet kan ta noen måneder til flere år å nå. Hovedmål
skal være et mål å strekke seg etter, og tydelig vise den tilstand ungdommen ønsker å oppnå.
Hovedmål deles opp i flere delmål, som tydeliggjør enhetene til den tilstanden/ferdigheten/
kompetansen en ønsker å oppnå. Det gjør det enklere for ungdommen å se sin egen endring og
utvikling.
Kortsiktige mål blir også kalt arbeidsmål/tiltak. Det er det praktiske eller fysiske arbeidet ungdommen
må gjøre for å oppnå delmål. Dette gjør at det blir lettere for ungdommen å se sammenhenger
mellom langsiktige mål og de endringer som må gjøres på Daglig basis. Dette gir også ungdommen
motivasjon i sitt eget Daglige endringsarbeid og synliggjør egen utvikling.
Målene utarbeides ut i fra ulike typer bakgrunnsinformasjon, og ny informasjon som viser
ungdommens ressurser og problemområder.
Hensikten med vårt målarbeid er å sikre at ungdommen arbeider målrettet. Gjennom målarbeidet
opplever ungdommene mestring og innflytelse på egen behandling. Gjennom ungdommens aktive
deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en forståelse for konsekvenser av sine egne
handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring. På denne måten gis ungdommene
brukermedvirkning og den enkelte ungdoms bevissthet og ansvarsfølelse i forhold til egen
behandling øker.
Fra kartlegging til målarbeid
Utgangspunktet for målarbeidet er Tiltaksplan utformet av den enkelte ungdoms barneverntjeneste
og kartlegging av ungdommenes problemområder. Problemområder kartlegges i EuroADAD og
arbeidet med ungdommenes egen historie. Etter hvert som ungdommene har jobbet seg gjennom
Side 55
historien sin før plassering, er det viktig å finne problemområder i denne som er knyttet opp mot
ferdigheter/kunnskap/tilstander ungdommene trenger for å oppnå ønsket framtid.
I prosessen fra kartlegging til målarbeid er det de voksnes ansvar å hjelpe ungdommen til å se egne
hjelpebehov/problemområder. Deretter blir vi enige med ungdommen om hvilke problemområder
det er smartest å ta tak i først (med utgangspunkt i fokusområdene i faseprogrammet).
Formulering av mål
Formulering av mål skal i all hovedsak foregå i individuelle samtaler med de voksne. Målene må
tilpasses ungdommenes hverdag og være relevant i forhold til ungdommenes problematikk og
utvikling. Kortsiktige mål må være oppnåelige innen rimelig tid, slik at ungdommene ser
måloppnåelse innen rekkevidde.
De voksnes rolle i målarbeidet
De voksnes rolle i målarbeidet er å ha oversikt over den enkeltes problematikk, slik at en kan styre
målarbeidet i en mest mulig effektiv og positiv retning. Videre er det de voksnes ansvar å veilede
ungdommene i formuleringen av de enkelte målene. Samtidig som målarbeidet er voksenstyrt, er det
sentralt at ungdommen utvikler et eieforhold til sitt eget målarbeid. Her har de voksne en pedagogisk
oppgave med å forklare ungdommene slik at de både forstår og ser helheten i målhierarkiet, samtidig
som de opplever at målarbeid er et nyttig redskap for å forme sin egen utvikling og framtid.
Målsamlinger
Målsamling er en formell og strukturert samling der ungdommene arbeider med mål 70. På samlingen
presenterer de enkelte ungdommene sine mål, hvilke oppgaver den har gjennomført og sine egne
vurderinger. Deretter åpnes det for tilbakemelding og evaluering i gruppa, dette gjør at den enkelte
får evaluert sitt eget målarbeid i samhandling med andre og at ungdommene får mulighet til å dele
sine erfaringer med målarbeidet. Hvis evalueringen konkluderer med måloppnåelse gis det
anerkjennelse fra gruppa, slik at ungdommen opplever å ha vokst eller fått tilført noe ved
måloppnåelse.
Kvalitetssikring av målarbeidet
Gjennom Daglig arbeidslagssamlinger sikres det at ungdommen og de voksne i arbeidslag er bevisste
på hvilke kortsiktige mål ungdommene arbeider med og hvilke oppgaver/tiltak knyttet til disse som
skal gjennomføres i løpet av dagen. Disse oppgavene/tiltakene blir evaluert på samlingen på slutten
av arbeidslaget.
Målarbeidet skal alltid ha fokus på de ukentlige individuelle samtalene. Individuelle samtaler er
arenaen for å utarbeide nye mål. Her skal de voksne arbeide med ungdommens valg av
problemområder, utforming og formulering av mål. En gang i uken skal ungdommene fortelle sine
kortsiktige mål på kveldssamling/morgensamling 71. Dette muliggjør at ungdommen får
tilbakemeldinger både fra voksne og ungdommer underveis i sitt målarbeid.
Målarbeidet er en integrert del av behandlingsmøtene, noe som gjør at målarbeidet til ungdommen
blir målrettet og kontinuerlig evaluert. Målarbeidet skal gjenspeile seg som målsetningen i
handlingsplanen, som gjennomgås og evalueres på ansvarsgruppemøter.
Prosedyre for målarbeid.
70
Dette skjer med intervaller på maksimum 14 dager. I tillegg blir målarbeid aktivt brukt i andre samlinger og det Daglige
miljøarbeidet.
71
Ulike kollektiv har valgt å tilpasse dette den enkelte kollektivets struktur og hva som er mest hensiktsmessig, dette er
årsaken til variasjon.
Side 56
Individuelle samtaler
Individuelle samtaler er et av verktøyene som blir brukt i det individuelle utviklingsarbeidet. Formålet
med samtalene er at ungdommene skal få hjelp til å bearbeide opplevelser, arbeide
utviklingsorientert og holde fokus på atferdsendring.
Samtalene er en forsikring om at alle ungdommene blir ivaretatt som enkeltpersoner. I samtalene
følges det opp at ungdommen arbeider målrettet og kontinuerlig med den problematikken den
enkelte er plassert for.
Individuell samtale er en formalisert samtale. Dette betyr at det er avtalt tid og at samtalen finner
sted i et lukket rom med ungdommen og en voksen tilstede. Hvem som skal ha samtalen med
ungdommen blir fordelt etter rullering mellom de voksne, da en ikke ønsker at ungdommen skal bli
knyttet spesielt til en bestemt voksen. Ungdommene skal i utgangspunktet kunne snakke med alle
voksne som arbeider på kollektivet. Ulike voksne kan også ha ulike innfallsvinkler og råd, som kan
være med på å nyansere ungdommens egne refleksjoner omkring sin situasjon. 72
Hovedfokus i individuelle samtaler er ungdommens målarbeid, arbeid med historien, nettverk, sosial
fungering, rollespill, atferdsendring, hjemreiser og fasetilhørighet/-søknader. Kriteriene i
fasesystemet bør være med på samtalen, slik at ungdommen hele tiden er bevisst de ulike
fokusområdene hun/han jobber med.
Det er den voksne som er ansvarlig for at samtalen blir gjennomført, og for å ta opp aktuelle tema
med ungdommen. Den voksne er også ansvarlig for at samtalen blir ført videre til kveldssamlinger,
fasesamlinger, at det blir ringt til foreldre/foresatte og saksbehandler, og at referat skrives. Stiftelsen
har også utviklet egne maler knyttet til Individuelle samtaler. Disse brukes etter behov, og er ment
som en indikator for hva en skal bruke samtalen til. I tillegg er det verdt å ta med at dette er
ungdommens arena, og det er dennes fokus som er viktig å ta utgangspunkt i.
Samlinger/gruppemetoder
Samlinger er i Stiftelsen en fellesbetegnelse for forskjellige gruppefora. Ungdommene skal erfare at
den enkelte ikke er alene om de negative opplevelser og erfaringer hun/han har, men at de skal få en
erkjennelse av at andre også kan sitte med deler av samme opplevelser og erfaringer som en selv.
Ungdommen kan oppleve en gjenkjennelse i andres historier, og dermed få en forståelse av hvorfor
problemer blir til og hvorfor en velger de løsningsstrategier en gjør for å takle situasjonen.
Hensikten med å jobbe i grupper er at mange har hemmeligholdt sine problemer og behov. Ved å
dele dem med gruppa kan ungdommene få en opplevelse av at hun/han ikke er den eneste som har
hatt det slik. Det å oppleve at de andre (voksne og ungdommene) engasjerer seg og bryr seg om det
hun/han forteller, kan bidra til å øke selvtilliten og opplevelsen av omsorg fra andre.
Ved å få tilbakemeldinger fra andre vil ungdommene lettere forstå hvordan man fungerer i et sosialt
samspill med andre. Deltakelse i gruppa gir verdifull følelse av samhold og læring av normer. Når
ungdommene har problemer med å fungere i gruppa, vil dette gi informasjon om ungdommenes
generelle fungering utenfor gruppa.
For å skape et godt behandlingsklima er det viktig å arbeide for et trygt og inkluderende fellesskap.
Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Vår sentrale tanke er at
den beste måten å løse problemer/konflikter som oppstår på kollektivet er gjennom samlinger.
72
Ungdommene blir gjort kjent med at det som blir sagt til en voksen, blir formidlet videre til alle voksne.
Side 57
Samlinger er formelle og strukturerte fora der det blir gitt mye støtte, oppmuntring og
tilbakemeldinger til ungdommene. Ærlighet, åpenhet og direkte kommunikasjon er grunnleggende
for alle typer samlinger i Stiftelsen Klokkergården. Samlingens utforming og innhold kan variere,
avhengig av hensikten med samlingen og hvem som deltar.
Den voksne som leder samlingene har en sentral rolle ved at det er den som bidrar til
gruppeprosessen. Leder av samlingene må hele tiden observere hver enkelt ungdom, og samspillet
mellom den enkelte og resten av gruppen. Hun/han har ansvar for at alle er oppmerksomme og
lytter til hverandre, og at man i størst mulig grad bruker hverandres ressurser. Alle de voksne som er
på samling har ansvar for å avklare, tolke, konfrontere, utfordre, støtte, undre og tilrettelegge. I
tillegg er de voksne modeller, både som problemløsere og som bærere av verdier og holdninger.
Konstruktive tilbakemeldinger er noe vi ser på som svært viktig i Stiftelsen Klokkergården, og som vi
aktivt bruker på samlinger. Ungdommene vil ofte trenge hjelp til å finne alternative problemløsninger
og handlingsmåter, og de vil trenge hjelp til å se de ulike konsekvensene av de alternativene den
enkelte har eller velger. Vi ser det også som svært viktig å rette oppmerksomheten mot det
ungdommene mestrer, og støtte opp om ressurssidene til hver enkelt ungdom.
Det er helt nødvendig for dynamikken i gruppen at de voksne er aktive med hensyn til å gi
ungdommene tilbakemeldinger på arbeidsinnsats, mål og atferd. Forutsetningen for å kunne gi gode
tilbakemeldinger er at de voksne er gode observatører og lyttere til alt hva ungdommene sier og
foretar seg. Det er her viktig å se sammenhengen mellom det daglige miljøarbeidet og samlinger som
et verktøy til refleksjon og endring. For at samlingene skal fungere som et terapeutisk virkemiddel er
det en forutsetning at de er preget av respekt og ydmykhet. Dette for at gruppen som helhet skal
være med på å se og hjelpe det enkelte individ 73.
Motiverende Intervju
Motiverende Intervju (MI), er en metode som anvendes i samtaler for å jobbe med ungdommens
ambivalens, motivasjon og engasjement for endring. MI er en samarbeidsrettet samtalestil med
fokus på å løse ambivalens samt øke mestringsopplevelser. Metoden vektlegger at man viser respekt
for ungdommenes selvbestemmelse og utforsker deres egne tanker og atferd gjennom samarbeid. Vi
lytter med aksept, empati og interesse for å få fram ungdommens syn på situasjonen. Det er viktig å
ha tiltro til ungdommens evne til selv å finne gode løsninger, uten å argumentere/overtale.
I MI legges det stor vekt på og utforske og løse den ambivalensen ungdommene opplever eller
kjenner på i forhold til å endre atferd- og livsforandringer. Gjennom å få tak i deres ambivalens får vi
som samtalepartnere mulighet til arbeide med den siden i dem som stritter imot endring. Vi tenker
at ungdommene trenger å høre seg selv si noe om hvorfor de skal endre på ting. Det de selv sier er
en avspeiling av hva de ser, mener, tenker og føler. Det er ikke alltid så viktig at vi som hjelpere får
sagt noe vi mener er klokt og viktig, tvert imot er det om å gjøre å styre unna impulsen til å korrigere.
Teknikker som ansatte i Stiftelsen Klokkergården anvender i en slik samtalestil er blant annet:
- Bekreftelse, vise ungdommen at vi som samtalepartnere setter pris på deres kompetanse, styrke
og anstrengelser.
- Åpne spørsmål, innledes med ”hvordan”,” hva”, ”på hvilken måte”, og ”fortell”. Vi er på jakt etter
fortellende svar for å skape et samtalerom hvor ungdommen er den mest aktive
samtalepartneren.
- Refleksjoner/speiling.
- Styrke mestringstillit ved å undersøke hvordan ungdommen selv tror at et problem kan løses.
73
Dette er igjen et samspill og en pågående prosess som hele tiden beveger seg mellom gruppen og individet.
Side 58
-
-
-
Rulle med motstand ved å akseptere hva ungdommen formidler samtidig som man ser det
bakenforliggende budskapet og bruke refleksjoner og åpne spørsmål.
Tilby informasjon i dialog uten å moralisere, etter at man har utforsket hva ungdommen allerede
vet.
Oppsummeringer under og etter samtalen, sjekke om vi og ungdommen har samme oppfattelse
og speile ungdommen i oppsummeringen.
MI blir brukt i ulike sammenhenger i behandlingen, dette gjelder blant annet aktivt som en del av det
Daglige miljøarbeidet, i individuelle samtaler, på motivasjonsturer og i henhold til målarbeid 74. En vil
kunne spore elementer av MI i stort sett alle deler av vårt arbeid med ungdommen.
Motivasjonsturer
I visse situasjoner har ungdommen, av ulike grunner, behov for å intensivere behandlingen. Dette
kan skje på huset ved at ungdommen har en spesiell voksen og forholde seg til, eller at ungdommen
blir tatt ut av huset med en eller to voksne for en kortere periode. Stiftelsen Klokkergården har egne,
godkjente enheter, som benyttes ved slike anledninger.
Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne arbeide konsentrert og uten forstyrrelser med
konflikter eller problemer som har oppstått raskt, eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom.
Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at hun/han og fellesskapet vil
ha best av at problemene løses på denne måten. I situasjoner hvor man ser det nødvendig å skjerme
ungdommen vekk fra huset, må man kontakte Kollektivleder. Dette kan være situasjoner hvor
ungdom er utagerende, ruset eller til fare for seg selv eller andre. Når ungdommer kommer til rette
etter rømming, skal de voksne vurdere situasjonen og iverksette tiltak for å ivareta ungdommen og
sørge for et rusfritt og trygt miljø. Tiltakene skal fremme normalfungering og stimulere til nytenking
både i ungdomsgruppen og for den som har rømt. For å sikre en positiv tilbakeføring til kollektivet og
ungdomsgruppa iverksettes motivasjonstur utenfor kollektivet. Vi samarbeider også med eksterne
samarbeidspartnere når det kommer til slike situasjoner. Dette kan være foreldre/foresatte,
saksbehandlere, psykolog, lege og lignende.
Når en ungdom skal på en motivasjonstur, er det viktig at turen har en helt avklart målsetning, altså
hva som ønskes oppnådd. Denne målsetningen skal være så konkret og avgrenset som mulig, for å
unngå misforståelser. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de
problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. Målet kan imidlertid forandre
seg i løpet av turen, dette kommer helt an på hva de voksne i samarbeid med ungdommen ser som
hensiktsmessig.
En motivasjonstur er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har
gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne
frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid.
Før ungdommen skal tilbake på kollektivet skal han/hun ha satt seg opp mål ut i fra det de har jobbet
med på turen. Mange ungdommer vil gjerne fortest mulig tilbake på kollektivet, og framstår som
svært samarbeidsvillige for å bli fortest mulig ferdig med turen. Det er opp til de voksne på turen å
avgjøre om målene som er satt opp, er realistiske i forhold til ungdommen, og om han eller hun kan
stå for det de sier.
74
For mer informasjon om de ulike delene av behandlingen, er det gitt en mer utfyllende beskrivelse i ulike deler i dette
kapittelet.
Side 59
Turen skal avsluttes med en samling på kollektivet. Ungdommen skal selv fortelle hvorfor hun/han
har vært på tur, hva de har jobbet med, og hvordan det skal bli framover. De andre ungdommene får
mulighet til å uttale seg om det som har vært, og det som skal skje framover.
Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra motivasjonsturen med følelsen av å ha blitt
ivaretatt og ha bearbeidet bakgrunnen for turen. I etterkant av en slik hendelse er det viktig å
evaluere sammen med ungdommen; hva har ungdommen lært, hvordan skal det bli framover, er det
noe som kunne ha blitt gjort annerledes.
Stiftelsen Klokkergårdens erfaring er at slike tiltak i stor grad er med på å bygge positive relasjoner
samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring.
Prosedyre for motivasjonstur
Ivaretakelse av ungdom med annen etnisk bakgrunn
Stiftelsen Klokkergården tar også imot ungdommer med annen etnisk bakgrunn enn norsk. I den
forbindelse har Stiftelsen erfaring med at de metodene og verktøyene en bruker i behandlingen er
funksjonelle også for disse ungdommene.
Det vil like fullt være praktiske endringer som det vil bli tilrettelagt for. 75 I tillegg søker en veiledning
hos ulike instanser som innehar den kompetansen en ønsker. Her har vi i første omgang et tett
samarbeid med ungdommen selv, dens familie og barneverntjenesten for å avdekke om det er noe vi
trenger økt kompetanse på.
Hovedkontaktarbeid (ungdomsansvarligrollen)
Kollektivet benytter ikke betegnelsen særkontakter. Årsaken til det er at turnusen og
arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra kollektivet i perioder, og vi ønsker ikke at
kontakt og progresjon skal være personavhengig. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha
trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille på.
Kollektivet bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, og hver ungdom har minimum en
ungdomsansvarlig, noen ganger to etter behov. Da går disse i motsatt turnus av hverandre.
Det er ungdomsansvarlig som har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig
skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på
ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I
tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i
ukentlig behandlingsmøte. Ut over dette har ungdomsansvarlig en del praktiske oppgaver knyttet til
rollen 76.
Anvendelse av tiltaksplan og handlingsplan i det daglige arbeidet
Handlingsplanen skrives med utgangspunkt i tiltaksplanen fra barneverntjenesten. Stiftelsen
Klokkergården har handlingsplanen som et sentralt verktøy i forhold til planlegging, gjennomføring
og evaluering av ungdommens behandlingsforløp.
Handlingsplanen er et dokument som skal beskrive ungdommen ut fra dagens situasjon og ønsket
utvikling for de neste 6 måneder. Grunnlaget for handlingsplanen er barnevernets tiltaksplan, ADADintervju, samt kartlegging og observasjoner av ungdommen i fellesskapet. Sammen med dette er
innhenting av informasjon direkte fra ungdommen og foreldre med på å danne et godt grunnlag for
utarbeidelse av handlingsplanen. Brukermedvirkning står sentralt i arbeidet med handlingsplan. Ved
75
76
Eksempel her vil være Halal kjøtt, vegetarianere mm.
Se Håndbok fag for mer informasjon rundt dette.
Side 60
å involvere ungdommen selv og betydelige omsorgspersoner i informasjonsinnhenting vil det
anerkjenne flere parter som en aktiv del av ungdommens behandling, samt kvalitetssikre
handlingsplan som dokument. Tiltaksplanen er et viktig grunnlag for utforming av handlingsplan, og
det er viktig at gjeldene handlingsplan er forenlig med målene og utviklingsønskene som er satt av
barnevernet.
Handlingsplan skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen, og er det dokumentet
ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens
dokument, og skal synliggjøre endringer og utviklingen til ungdommen.
Den første handlingsplanen skrives innenfor de seks første ukene fra ungdommen har kommet til
kollektivet. Påfølgende handlingsplaner skrives så hver sjette måned. I disse seks månedene brukes
den gjeldene handlingsplanen aktivt i ungdommens behandling. Fokusområdene som evalueres i
handlingsplanen er: fysisk helse og aktivitet, psykisk helse, skole, arbeidstrening og opplæring,
familie, nettverk, rus og kriminalitet, atferd og identitet, selvstendighetstrening. På bakgrunn av disse
fokusområdene settes det opp aktuelle og reelle mål for ungdommen, disse målene utformes i
samarbeid mellom ungdommen selv og voksen fra kollektivet. Hovedmålene i handlingsplanen er
livslange og står gjennom hele oppholdet. Delmålene skal kunne oppnås innen 3 – 12mnd. Tiltakene
skal beskrive de metodene kollektivet har for at ungdommen skal kunne nå sine mål. De gjeldene
målene evalueres og det tilrettelegges for å få gjennomført ønsket progresjon i takt med utviklingen
til ungdommen og i samarbeid med kollektivet, foreldre/foresatte eller andre sentrale involverte. På
denne måten evalueres handlingsplanen kontinuerlig gjennom individuelle samtaler mellom ungdom
og ansatte på kollektivet og ukentlig kontakt med foreldre/foresatte.
Hele handlingsplanen blir fornyet og evaluert etter seks måneder hvor det da blir skrevet og utformet
en ny på bakgrunn av den forrige og videre ønskelige mål i videre prosesser.
Handlingsplanen og tiltaksplanen tas med på ansvarsgruppemøter hvor foreldre/foresatte, BUF-etat
og barnevernstjeneste er tilstede. Barnevernet og fagteam i BUF-etat får tilsendt eksemplarer av de
ferdig utarbeidede handlingsplanene.
Prosedyre for utarbeidelse av handlingsplan.
Prosedyre for evaluering av handlingsplan.
Evaluering av det faglige arbeidet og ungdommenes, deres familiers, barneverntjenestenes og
fagteamenes medvirkning i evalueringen og utviklingen av det faglige arbeidet
Det blir holdt jevnlige samarbeidsmøter mellom barneverntjeneste, fagteam og Stiftelsen
Klokkergården. Dette er møter som ungdommen, og eventuelle familiemedlemmer er med på. Disse
ansvarsgruppemøtene blir avholdt for å evaluere behandlingen, og legge eventuelle nye planer
framover. Vi ser det som ønskelig å avholde disse møtene på de ulike kollektiv som ungdommen er
tilknyttet. Dette er først og fremst for at de hjelpeinstansene som er knyttet til ungdommen skal få
en mulighet til å treffe ungdommen i sitt behandlingsmiljø, noe som vi ser er en viktig
trygghetsfaktor for ungdommer plassert hos oss.
Når ungdommen avslutter oppholdet på kollektivet blir endt sluttevaluering av handlingsplan og
vurderinger rundt ungdommens behandlingsforløp samlet i en sluttrapport. Denne rapporten tar for
seg de samme fokusområdene som er med på å utforme handlingsplanen. Sluttrapporten er en
rapport som skrives ene og alene av en voksen fra kollektivet, ungdommen har ikke samme
innflytelse som i handlingsplanen. Sluttrapporten skal skildre ungdommens utvikling og synliggjøre
kollektivets tanker om hva som er viktig for ungdommen videre. Sluttrapport sendes til
barneverntjeneste og fagteam i BUF-etat.
Side 61
2.3.6. Individualterapi
Alle ungdommene som plasseres i Stiftelsen Klokkergården får tilbud om å gå i individualterapi hos
psykolog. Psykolog Roy Stunes og psykolog Håkon Kagnes gir dette tilbudet til ungdommene i våre
kollektiv i region øst, psykolog Wenche Søvik Myklebust for ungdommene i våre kollektiv i region
vest. Stokkekollektivet benytter seg av fastlegeordningen, der fastlegen henviser ungdom til
psykologbehandling.
2.3.7. Oppfølging av skole og opplæring
Ungdommene i vår målgruppe har ekstra pedagogiske behov ut i fra ulike grunner som vanskelige
familieforhold og traumatiske livserfaringer 77. I tillegg har deres atferds- og rusproblematikk, samt
tidligere plasseringer, bidratt til at ungdommen i lengre perioder har hatt stort fravær fra skolen.
Stiftelsen Klokkergården innhenter derfor tidligere skolepapirer og tilrettelegger for at ungdommene
gjennomfører en pedagogisk kartlegging. Våre erfaringer er at ungdommenes kognitive evner og
ferdigheter for å kunne mestre skolegangen varierer veldig. Informasjonsinnhentingen og den
pedagogiske kartleggingen skal sikre et godt individuelt skoletilbud.
Variasjon i ungdomsgruppas skoleerfaringer og ferdigheter gjør at vi har to ulike tilnærmingsmåter å
møte elevene på. Noen ungdommer trenger tilrettelegging og spesialundervisning. Det er her snakk
om individuelle vurderinger og behov med variasjon i omfang og varighet. Andre ungdommer kan
beskrives som «underytere» som gjennom støtteundervisning raskere vil kunne tette
kunnskapshullene 78.
Skolens sentrale funksjon i ungdomstiden og i tilpasning til voksenlivet gjør at Stiftelsen har stor
oppmerksomhet rundt ungdommens skolegang. Det er her snakk om muligheten for å erverve seg
kompetanse til videre utdanning eventuelt arbeid. Stiftelsen Klokkergården ser på som like sentralt
hvordan skolearenaen er et område for å trene på bygging av relasjoner i prososiale jevnaldermiljø.
Vår erfaring tilsier viktigheten av dette i det identitetsskapende arbeid hos den enkelte, gjennom å
ha tilhørighet og være deltaker i en skolesituasjon. Imidlertid har mange av ungdommene
nederlagshistorier knyttet til skolegang, både når det gjelder det sosiale og det faglige. Stiftelsen ser
det derfor som avgjørende å bruke riktig tiltak og nok tid for å imøtekomme ungdommens behov. Vi
ønsker å gi den enkelte aldersadekvate utfordringer knyttet til sin skolesituasjon, her ønsker vi
progresjon i utfordringene. Stiftelsen Klokkergårdens metoder og virkemidler som brukes er
elevgruppe i arbeidslag, støtteundervisning og overføring til ekstern skole/bedrift. Parallelt arbeider
vi med å gi ungdommene erfaringer i form av for eksempel praksisplass i ulike bedrifter, slik at de kan
finne motivasjon og ta valg i forhold til utdanningsforløp. Vår målsetning er at ungdommene skal
oppleve mestring og ha engasjement i skolearbeidet.
Melderutiner
Ved inntak av nye ungdommer, blir ungdommene innmeldt og registrert som elever til
fylkeskommunen der kollektivet ligger. Fylkeskommunen der kollektivet ligger, har ansvar for å være
i dialog med ungdommens hjemfylke.
Skoleansvarlig
Hvert enkelt kollektiv har egen skoleansvarlig. Skoleansvarlig skal sikre at kollektivet har et godt
samarbeid med internskolene våre og de eksterne skolene ungdommene til en hver tid går på. En
annen sentral funksjon til skoleansvarlig er å sikre at Stiftelsens prosedyre for ivaretakelse av
ungdommens skolegang blir fulgt og jevnlig evaluert. I det Daglige arbeidet kommer dette til utrykk i
å sørge for at kollektivet hjelper den enkelte ungdom med å holde engasjementet og strukturen i sitt
77
78
Höjer, Ingrid (2013) Young people in public care: Pathways to education in Europe (YIPPEE).
Ogden, Terje (2013) Forhold som hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang.
Side 62
skolearbeid, samt at de voksne skal stille klare forventninger til den enkeltes skoleprestasjoner og
progresjon.
Elevgruppe i arbeidslag
Arbeidslag er den Daglige pedagogiske opplæringen for ungdommene den første tiden i
behandlingsforløpet. Fagansvarlig for arbeidslag sikrer det faglige innholdet og den individuelle
tilretteleggingen.
Arbeidslag tjener flere formål. Det første er å gi praktisk opplæring i innhold til den enkeltes
individuelle opplæringsplan (IOP). Arbeidslag er delt inn i innelag og utelag. I tillegg er fysisk aktivitet
fast innslag to ganger i uken. Innelaget står for driften av husholdningen, både når det gjelder
renhold, vedlikehold og kjøkkenarbeid. Utelaget står for vedlikehold av bygninger, biler, utstyr og
hagearbeid, samt trening og stell av dyrene på de aktuelle kollektiv. Fokus i arbeidet er å forberede
og motivere ungdommen til videre skolegang. De fleste ungdommene som kommer til oss har behov
for opplæring i elementære ferdigheter, både sosiale, praktiske og strukturelle. På skolearenaen er
det viktig å kunne forholde seg til faste rutiner og ta imot instrukser og beskjeder fra voksne. I tillegg
trenes utholdenhet og konsentrasjon som et ledd i den skoleforberedende delen.
Det andre formålet med arbeidslag er å være en arena for det behandlingsrettete arbeidet.
Ungdommen får gjøre seg kjent med og bruke verktøyene vi bruker i kartleggingsarbeidet 79. Videre
får ungdommene informasjon og opplæring i våre metoder, og hvordan de kan nyttiggjøre seg disse i
sin egen behandlingsprosess. Strukturen i dette arbeidet er bygget opp rundt de 12
karakteregenskapene i ID-Mission80. Egenskapene og de tilknyttede ferdighetene blir integrert i
ungdommenes arbeid med egen historie 81 og målarbeid 82.
Arbeidslag består også av egne prosjektdager hvor prosjektene blir tilpasset behovet til
ungdomsgruppa, samfunnsorientering, de fire årstidene, høytider og merkedager.
Både opplevelsene det gir å gjøre praktisk arbeid sammen, og den tette voksenkontakten i det
behandlingsrettede arbeidet er sentralt i alliansebyggingen 83 mellom voksne og ungdom. Arbeidslag
gir tid, rom og fleksibilitet til å danne gode samtaler, gi opplevelser og tilby nye erfaringer. Samtidig
som ungdommene gjennom de praktiske oppgavene ansvarliggjøres i forhold til fellesskapet.
For å skape en ramme rundt arbeidslag gjennomføres det en samling 84 ved arbeidslagets start og en
ved slutt. Disse samlingene har fokus på å lære ungdommene å planlegge, strukturere, dele
erfaringer og gi hverandre tilbakemeldinger.
Organisering av skoletilbudet
Det er fylkeskommunen som plikter å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og
videregående opplæring i institusjoner etter barnevernloven, jfr. Opplæringslova § 13-2. Dette
medfører at skoletilbudet i Stiftelsen Klokkergården er ulikt organisert med enkelte forskjeller ved
våre ulike kollektiv, avhengig av hvilken fylkeskommune som har ansvar.
Ved våre kollektiv i Hedmark gis et skoletilbud der Solør videregående skole i samarbeid med Åsnes
kommune er ansvarlig for skolen. Elever i grunnskolepliktig alder får tilbud om grunnskoleopplæring
79
Se punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 46).
Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (ID-mission) (s. 44) og 2.3.5 Metoder (Identitet – holdningsarbeid og
ferdighetstrening) (s. 52).
81
Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeid med den ekeltes historie) (s. 53).
82
Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeid med utviklingsmål) (s. 54).
83
Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeidsallianser) (s. 50).
84
Se punkt 2.3.5 Metoder (Samlinger/gruppemetoder) (s. 57).
80
Side 63
gitt på Klokkergården-kollektivet. Elever på grunnskolenivå har 30 timer undervisning pr. uke. Fagog timefordelingen er i henhold til Kunnskapsløftet. Elever i videregående alder får tilbud som
delkurselever der skoletilbudet er rettet mot fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, naturfag og
kroppsøving) på yrkesfaglig studieretning. Dette tilbudet gis også på Klokkergården-kollektivet.
Ved våre kollektiv i Sogn og Fjordane gis et skoletilbud ved Stiftelsen Klokkergården skole. Stiftelsen
Klokkergården skole er offentlig godkjent etter Opplæringslova § 2-12. Elever i grunnskolepliktig
alder får tilbud om grunnskoleopplæring 30 timer/uke gitt på Måløykollektivet. Fag- og
timefordelingen er i henhold til Kunnskapsløftet.
Tom. skoleåret 2013/-14 var det egen lærer ansatt på Stokkekollektivet. Fra oppstart skoleåret
2014/-15 vil ungdom i grunnskolealder som bor på Stokkekollektivet være tilknyttet lokal skole eller
SMI-skolen i Vestfold.
Ungdom i videregående alder er i Sogn og Fjordane og Vestfold elever ved eksterne videregående
skoler med en tett og nær oppfølging i fra Stiftelsen Klokkergården. Elever i videregående alder som
ikke er innsøkt eller har fått tildelt plass i den videregående skolen, har tilbud og mulighet til å delta i
grunnskoleopplæringen på 30 timer/uke. Dette for å oppfriske kunnskaper og tette kunnskapshull.
Ved alle våre kollektiv er det mulighet til å kunne være elev i den ordinære grunnskolen eller
videregående skolen, forutsatt at det er vurdert som den beste løsningen for ungdommen. Dette blir
vurdert kontinuerlig og individuelt.
Opplæring i bedrift
Stiftelsen Klokkergården har et etablert nettverk med bedrifter i sine nærmiljø. Dette gir muligheter
til en praktisk opplæring og arbeidserfaring i bedrift for elever i videregående skolealder dersom de
ikke lenger ønsker å gå på skole. Ungdom som går på videregående skole får også tilbud om
opplæringsavtale i bedrift. Dette er et kombinert opplæringsløp som er delt med teori på skolen og
praksis i bedrift. Ungdommene som går første året på videregående skole som velger et slikt løp får
dermed muligheten til å starte som lærling i bedrift allerede det første året.
Leksehjelp og oppfølging av skoleprestasjoner
Ungdom som går på intern- eller ekstern skole, får tilbud om leksehjelp på kollektivet de tilhører.
Dette er enten organisert i gruppe eller individuelt. Det er skoleansvarlig som sørger for at strukturen
blir ivaretatt. I denne sammenheng er det snakk om å bruke de ulike ressursene som ligger i
voksengruppa på det enkelte kollektiv.
Samarbeid med interne/eksterne skoler
For elever som går på videregående skole utenfor kollektivet er det den enkelte skole som i
utgangspunktet er ansvarlig for den enkelte elev. Dette ansvaret gjelder også med tanke på videre
søknad til videregående opplæring. Likevel bistår Stiftelsen Klokkergården hver enkelt ungdom med å
søke om plass i videregående opplæring innen de frister som er satt. Når ungdommene starter på
ekstern skole/lærebedrift etablerer skoleansvarlig et tett samarbeid rundt den enkelte ungdommen
med den spesifikke skolen/lærebedriften. I tillegg deltar Stiftelsen på inntaksmøte med
skolen/lærebedrift hvis dette er ønskelig fra ungdommen. Her har vi et fleksibelt samarbeid som
uttrykkes på ulike måter. Dette varierer fra telefonkontakt til mer formelle samarbeidsgrupper
knyttet til den enkelte ungdom. Kollektivet stiller også opp på foreldremøter samt fellesmøter som er
i regi av den eksterne skolen. Skolene/bedriftene i nærmiljøet til kollektivet kjenner Stiftelsen godt
gjennom mange års samarbeid.
Prosedyre for ivaretakelse/oppfølging av ungdommenes skolegang.
Prosedyre for elevgruppe i arbeidslag.
Side 64
2.3.8. Familie og nettverksarbeid
En familie der ungdommen over lang tid har hatt et avvikende livsmønster, med unndragelse av
omsorg, skoleskulk, rusmisbruk og kriminalitet, er vanligvis en familie i krise. En viktig del av vårt
arbeid er å gjenopprette positive kontakter mellom ungdom og foreldre/foresatte, og vi motiverer til
samvær mellom familie og ungdom på kollektivet. Familiearbeidet i Stiftelsen foregår både i formelle
og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes, og får hjelp til å bearbeide
forholdet dem i mellom.
De fleste foreldrene/foresatte ønsker et godt forhold til sine ungdommer og de fleste ungdommer
ønsker et godt forhold til sine foreldre. Det å ha rusmisbruk/atferdsproblem i familien gjør noe med
hele familiesystemet og preger hvert familiemedlem og samhandlingen dem imellom. Disse
konfliktene har ofte utviklet seg over tid og kan virke overveldende og vanskelige å komme ut av. De
fleste familier vil trenge hjelp for å kunne bearbeide vonde opplevelser og utvikle ny tillit og nye
samværsformer.
Det er avgjørende for ungdommens utvikling at foreldrene/foresatte er godt informert og opplever
seg som deltagende og sentrale i forandringsprosessen. Familiearbeidet i Stiftelsen bygger på en
forståelse av at familiene til ungdommene er viktige samarbeidspartnere i behandlingsprosessen og i
ungdommens liv.
Stiftelsen ser det som en viktig del av arbeidet å gjenopprette/opprettholde positive kontakter
mellom ungdommen og foreldrene/foresatte, og motiverer til samvær både på kollektivet og i
hjemmet. Vi ønsker å inkludere foreldre/foresatte og søsken i fellesskapet, gjennom deltakelse i
aktiviteter og seminarer. Målsetningen er å skape samhold og trygghet i
foreldregruppa/søskengruppa, og tilrettelegge for arenaer der det kan være mulig for utveksling av
erfaringer og refleksjoner rundt aktuelle temaer.
Forvern
Foreldre/foresatte til alle ungdommene som blir plassert i Stiftelsens tiltak får tilbud om forvern. De
ansvarlige for forvernet har nært samarbeid med barneverntjenesten, korttidskollektivet og
langtidskollektivet, og er kontinuerlig oppdatert på utviklingen til ungdommen. Forvern inneholder
felles informasjonsmøte pluss tilbud om oppfølgingssamtaler. Samtalene er et tillegg til den
kontakten foreldre/foresatte har til kollektivet ungdommene er plassert i.
Felles forvernmøte for foreldre/foresatte blir gjennomført i forbindelse med inntaksleiren. Det finner
sted i administrasjonen i Oslo. Forvernets intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken,
innhente informasjon fra foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid.
Denne samtalen er viktig fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om Stiftelsen før
plasseringen. Målet vårt er å trygge dem på at deres ungdom blir tatt godt hånd om og får et seriøst,
faglig og tilrettelagt behandlingstilbud.
Informasjonsinnhenting
Erfaring har vist oss at der foreldrene har deltatt aktivt i forandringsprosessene til ungdommene, har
dette vært en medvirkende faktor til at endringen har vart over tid. Stiftelsen ønsker å gjennomføre
en samtale med foreldre/foresatte på deres hjemmebane i starten av ungdommens
behandlingsforløp. En ansatt fra kollektivet ungdommen er plassert på gjennomfører denne. Dette
for at foreldre/foresatte skal kunne stille spørsmål om Stiftelsen, kollektivet, behandlingsforløpet og
komme med sine forventninger. Det at foreldrene får prate med noen som er i direkte kontakt med
deres ungdom er noe vi mener vil skape mer trygghet og et tettere samarbeid fra starten av. Slik vi
ser det er det ofte foreldre/foresatte som kjenner ungdommen best, så vi ønsker å høre foreldrenes
opplevelse av historien og bakgrunnen til ungdommen før plassering. Vi vil også høre deres tanker
Side 65
om hva som er viktig for deres barn framover. 85 Dersom denne samtalen av ulike grunner ikke kan
gjennomføres blir samtalen gjennomført ved foreldres/foresattes første besøk på kollektivet.
Vår erfaring er at foreldre/foresatte er slitne når ungdommene kommer til kollektivet, de har
hatt en tung periode før plassering, og vært igjennom vanskelige prosesser. I overgangen hvor
ungdommen flytter til kollektivet kan det være vanskelig for foreldre/foresatte å gi ifra seg det
Daglige ansvaret for sin ungdom, og tilliten mellom kollektivet og foreldre/foresatte må bygges
opp. Mange foreldre/foresatte har behov for å snakke om tiden før plassering. Ut i fra
målsetningen med plasseringen ønsker vi å høre foreldrenes/foresattes tanker om
behandlingsforløpet. Det er viktig at foreldre/foresatte involveres gjennom hele
behandlingsforløpet, da det kontinuerlig blir tatt stilling til hvor ungdommen er i sin prosess og
hva som er til det beste for ungdommen videre. 86
Familiebesøk
Vi oppfordrer familien til jevnlig å komme på besøk til kollektivet. Vi ønsker at familiene skal se og
oppleve stedet ungdommen deres bor og bli kjent med de som er rundt ungdommen til Daglig.
En gang i året arrangerer Stiftelsen Klokkergården (øst for seg, vest for seg og sør for seg) familiehelg.
Dette blir stort sett lagt til sensommer/høst. Dette er en helg hvor en har fokus på aktiviteter og
hygge, og relasjoner står i fokus. Stiftelsen Klokkergården erfarer at via felles positive opplevelser,
styrkes forholdet mellom både familie og behandlingssted, ungdom og foreldre/foresatte. Her legges
det opp til at både småsøsken og annen nær familie kan delta. Lokalområdet rundt kollektivet blir
benyttet, og programmet er lagt på forhånd.
Veiledning av foreldre/foresatte
Stiftelsen Klokkergården erfarer at hyppig kontakt gir trygghet og legger til rette for å veilede
foreldre/foresatte.
Kollektivet har ukentlig kontakt med foreldre/foresatte. Den ukentlige telefonsamtalen inneholder
oppsummering av uka til ungdommen, prosesser de står i og videre planer framover; som
planlegging av hjemreiser, praktiske ting osv. I tillegg blir foreldres/foresattes tanker om
behandlingsfokuset og videre behandling etterspurt. Informasjon fra samtalene tas videre i
handlingsplanen til ungdommen. 87
Foreldrene/foresatte har alltid mulighet til å ringe kollektivet om det dukker opp spørsmål underveis,
og ekstra veiledning i tunge perioder kan avtales. Dersom tilbakeføring til hjemmet etter endt
behandling er aktuelt er kollektivet i jevnlig dialog med foreldre/foresatte om dette i god tid før
tilbakeføringen finner sted.
Familiesamtale/oppklarende samtale (trepartssamtale)
Familiesamtale er en samtale som gjennomføres med ungdommen, foreldre/søsken og en av de
ansatte på kollektivet. Stiftelsen oppfordrer til flere familiesamtaler i løpet av oppholdet og tidlig
oppstart av disse. Familiesamtale er en planlagt og målrettet samtale. Ungdommen oppfordres til å
dele deler av sin historie og sine tanker om behandlingen og veien videre. Familien oppfordres til å
dele sin versjon av historien til ungdommen, og får mulighet til å stille spørsmål. Samtalen blir i stor
grad styrt av den ansatte fra kollektivet, og strukturen er tydelig. Han/hun har ansvar for å forberede
begge parter, forklare hvilke retningslinjer som gjelder under en slik samtale og styre ordet. Det er
85
Se punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 46).
Se punkt 2.3.5 Metoder (Anvendelse av tiltaksplan og handlingsplan i det daglige arbeidet) (s. 60) og punkt 9.3
Foreldrenes medvirkning (s. 100).
87
Se punkt 2.3.5 Metoder (Anvendelse av tiltaksplan og handlingsplan i det daglige arbeidet) (s. 60).
86
Side 66
svært viktig at alle får en god opplevelse under samtalen. At den ansatte er ordstyrer gir rom for å ha
kontroll på hvem som snakker, mulighet til å gi pauser og styre unna store konfliktområder. I tillegg
kan den ansatte gi beskjed når samtalen nærmer seg slutten, og oppsummere underveis.
Stiftelsens erfaring er at slike samtaler gir rom og mulighet for en ny start for ungdommen og
foreldrene, og en mulighet til å legge ting bak seg. Det er viktig for begge parter å få en forståelse for
hvordan den andre har opplevd situasjonen, dette kan også være med på å korrigere ens eget bilde
over ting som har skjedd.
Hjemreiser
Foreldre/foresatte, ungdommen og kollektivet skriver under på en hjemreisekontrakt på første
ansvarsgruppemøte der det står hvem som er ansvarlig for hva. Før ungdommene begynner med
hjemreiser ønsker vi at ungdommene skal ha «landet» på kollektivet og vært igjennom
kartleggingsfasen. 88 Etter kartleggingsfasen kan det søkes om å dra på hjemreise en helg i måneden.
Der skriver ungdommene målsetningen med hjemreisen, som kan være å ha trepartssamtale med
foreldre/foresatte. Foreldre/foresatte blir alltid ringt før kollektivet godkjenner hjemreise.
Foreldre/foresatte blir spurt om de er klar for å få ungdommen hjem, om det er noe spesielt de
trenger i forhold til støtte og veiledning. Det er viktig for alle parter at foreldre/foresatte føler seg
trygge på å få hjem ungdommen. Når hjemreisen er godkjent må ungdommen skrive en detaljert
hjemreiseplan i samarbeid med kollektivet og foreldre/foresatte. Mange av våre ungdommer sliter
med dårlig impulskontroll og er i en ambivalent fase til rus. Vår erfaring er at det å lære seg å
planlegge minsker sjansene for å møte på uforutsette utfordringer som ungdommen ikke er klar for å
møte. Ved de første hjemreisene følger det alltid med en ansatt fra kollektivet og de første
hjemreisene har til hensikt å forbedre eller avklare forholdet til familien. Fokuset på hjemreiser er at
de skal være vellykkede, at ungdommen skal få gode mestringsopplevelser. Den ansatte som er med
hjem bruker også tid på å snakke med/veilede foreldre der det er behov for det. Etter hvert vil
nettverk være en del av det ungdommen jobber med på hjemreiser; å vedlikeholde positivt nettverk
og avslutte kontakt med negativt og destruktivt nettverk. Kollektivet ringer alltid foreldre/foresatte i
etterkant av hjemreisen for å oppsummere hva som har vært bra og om det er noe de skulle ønske
var annerledes. Samtalene gir oss mulighet til å veilede og drøfte nye strategier i de situasjoner
foreldrene/foresatte opplever som vanskelige. Dette er med på å bygge opp foreldrekompetansen og
endre samspillet mellom ungdommen og foreldre/foresatte.
Familieseminar
Det arrangeres felles familieseminarer to ganger i året, der ungdommene med foreldre og/eller
andre viktige voksenpersoner, søsken over 15 år, og de voksne fra kollektivet, samles. Begge
samlingene avholdes utenfor kollektivet med planlagte faglige temaer og diskusjoner og vi inkluderer
foreldre/foresatte i ungdommens historie og målarbeid. Familiene får muligheten til å møte de andre
familiene, ungdommene og dele erfaringer med disse.
Kontinuerlig samarbeid mellom kollektiv og foreldre/ foresatte
Under oppholdet skal foreldrene/foresatte gis nødvendig informasjon om hvordan ungdommen har
det og hvordan utviklingen går, og om mulig trekkes med på målarbeidet. Den som har hatt
individuell samtale med ungdommen er ansvarlig for å kontakte foreldre/foresatte for en ukentlig
rapport. 89 Utover dette tar vi kontakt dersom det oppstår uforutsette ting med ungdommen.
Dersom ungdommen er over 18 år, kan de gi kollektivet taushetsplikt overfor foreldrene. Dette ser
kollektivet oftest på som en uheldig situasjon, og vil motivere ungdommen til åpenhet overfor
foreldre/foresatte.
88
89
Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42).
Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (veiledning av foreldre/foresatte) (s. 66).
Side 67
Stiftelsen er opptatt av at foreldre/foresatte og ungdom har en direkte og ærlig tone seg imellom, og
at det kan oppleves som trygt. Vår erfaring er at ungdom profitterer på at viktige voksenpersoner,
som foreldre/foresatte, saksbehandlere og de ansatte i kollektivet, er samkjørte, har åpne
diskusjoner og er enige i de avgjørelser som tas. Ved at alle parter har en tett dialog og er samkjørte
vil det være mer forutsigbart for ungdommen, det vil også bidra til at det blir en kontinuitet i
ungdommens oppdragelse. Vi vektlegger at erfarne voksne i kollektivet får større ansvar for
familiearbeidet.
Familiearbeid er et av fokusområdene i faseprogrammet. 90 Her er en oversikt over progresjonen i
arbeidet.
Fase:
Kartleggingsfasen
Målsetning familiearbeid:
Ungdommens relasjon til
familie og andre voksne
omsorgspersoner er kartlagt.
Ungdommen har jevnlig
kontakt med positive
omsorgspersoner i og utenfor
familien.
Metode:
Arbeidslag
Samling
Individuell
samtale
Grovryddingsfasen
-
Ungdommen forteller
rushistorien til
foreldre/foresatte.
Ungdommen og
foreldre/foresatte har en
formålstjenlig og konstruktiv
kontakt.
-
Ungdommen og søsken har
en formålstjenlig og
konstruktiv kontakt.
Ungdommen og
foreldre/foresatte har
oppklart fortiden.
-
Ungdommen har en
formålstjenlig og konstruktiv
kontakt med foreldre/
foresatte og søsken.
-
-
Nettverksfasen
-
-
Selvstendighetsfasen
90
-
-
-
-
Arbeidslag
Samling
Individuell
samtale
Besøk/hjemreiser
Individuell
samtale
Samling
Besøk/hjemreiser
Individuell
samtale
Samling
Fritid
Skole/praksis
Besøk/hjemreiser
Verktøy:
Historiearbeid
Målarbeid
Besøk i avd./Tlf.kontakt
Familiesamtaler
Tilbakemeldinger
Observasjon
Genogram
Tidslinje
Tankekart
Konsekvenskartlegging
(ART) Sosial ferdighetstrening
Historiearbeid
Målarbeid
Observasjon
Tilbakemeldinger
Familiesamtaler
Familiehelg
Genogram
Hjemreisekontrakt
Hjemreiseplan
Tidslinje
Nettverkskart
Tankekart
Pos. og neg. lister
Konsekvenskartlegging
ART
Historiearbeid
Målarbeid
Observasjon
Tilbakemeldinger
Familiesamtale
Familiehelg
Genogram
Hjemreisekontrakt/-plan
Konsekvenskartlegging
ART
Målarbeid
Familiesamtaler
Observasjon
Tilbakemeldinger
Konsekvenskartlegging
ART
Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42).
Side 68
Høytidsmarkeringer
Mange av ungdommene har mistet en del av sin barndom, dette er det viktig å ta igjen. Vi mener
derfor at det er viktig å markere høytider, skille mellom hverdag og ”fest”, gi ungdommene en god
opplevelse av tradisjoner og oppleve skillet mellom voksnes ansvar og barns ansvar. Bursdager
markeres med god middag og gave.
Julen er en viktig høytid i kollektivet. Det er viktig at alle ungdommene får mulighet til å ta med seg
sine egne tradisjoner inn i kollektivet. Vi bruker mye tid på forberedelser og ønsker at ungdommene
skal få positive erfaringer rundt tradisjoner og høytider. Familien til ungdommene blir alltid invitert til
kollektivet på julelunsj 2. juledag.
Ferier
Kollektivet arrangerer ferieturer sommer og vinter. For nyere ungdommer blir det arrangert en
innenlandstur om sommeren. Kollektivet på øst har også tradisjon for å dra en uke til Gotland, hvor
de bor Hassela-kollektivet. På ferier blir det alltid lagt opp til ulike aktiviteter. For ungdom som skal
tilbringe sin andre sommer på kollektivet, går ferieturen utenlands. Ungdommene kan komme med
ønsker om hvor utenlandsturen skal gå. Avhengig av hvor ungdommen er i utviklingsprosessen har
de mulighet til å reise på ferie med sine egne familier. Ungdommens foreldre/foresatte får
informasjon om hvordan sommeren er lagt opp så snart sommerplanen er klar slik at de i god tid kan
få planlegge sin egen ferie sammen med ungdommene.
Ungdommens øvrige nettverk
Det er en utfordring for mange ungdommer å gjenoppta og styrke positive relasjoner til personer i
sitt nettverk. Dette arbeidet vektlegges i stor grad da vi vet at ungdommens mulighet til å lykkes med
behandlingen øker dersom de har et godt og stabilt nettverk rundt seg. Spesielt viktig er dette i
tilfeller der ungdommen er tenkt tilbakeført til hjemmet eller hjemkommunen.
I fase 1, som er en kartleggingsfase, blir ungdommens familie og øvrige nettverk kartlagt.
Målsettingen med dette er at ungdommen skal gjenopprette eller opprettholde en formålstjenlig
kontakt også med andre viktige ressurspersoner i sitt nettverk. Det blir lagt til rette for kontakt og
besøk, og at disse personene kan involveres i behandlingen i de tilfeller der det er hensiktsmessig.
Det arbeides også for at ungdommen skal kunne ha kontakt med sine positive venner og for at disse
relasjonene styrkes.
I vårt behandlingsopplegg vektlegges arbeidet med å styrke ungdommenes nettverk og sosiale
kompetanse. Vi har fokus både på hvilken kontakt de bør ha med sitt tidligere rusnettverk og hvilket
nettverk de bør knytte seg til i framtiden. Når ungdommene kommer til kollektivet har vi en
inntakssamtale med dem hvor vi kartlegger nettverket deres og får en oversikt over hvilke
ressurspersoner de har rundt seg eller kan knytte til seg.
Når det gjelder tidligere rusnettverk oppfordrer vi ungdommene til å avslutte kontakten med dem.
Ved å ha kontakt med rusvenner vil ungdommene stadig vekk få påminnelser om hva som venter
dem hjemme, de vil bruke mye tid på å bekymre seg om folk hjemme som ikke ønsker hjelp, og
gamle rusvenner vil være en stor fristelse for dem når de flytter hjem igjen.
Den første perioden på kollektivet får ikke ungdommene ringe gamle rusvenner, og de oppfordres til
å bryte kontakten gjennom brev.
Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og
negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til siden.
Gjennom samtaler og skriving av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet.
Side 69
Arbeidet med å skaffe seg nytt nettverk starter i fase 1. Det er viktig for ungdommene at de finner en
aktivitet utenfor kollektivet, hvor de kan treffe jevnaldrende og få sosial trening. Kollektivet har åpne
dører for venner som ungdommene får i kollektivets omegn, slik at de kan introduseres for nye
nettverk, og vi ha en oversikt over dette. Vi mener det er viktig å ha et nettverk i nærheten av
kollektivet slik at de kan få prøvd seg i ulike sosiale settinger. Ungdommene er ofte usikre på hvordan
de skal opptre i et rusfritt miljø, og trenger mye sosial trening. Gjennom å få sosial trening mens de
er i behandling, vil de lettere få råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg. Ved å få
bekreftelse på egen identitet kan de oppleve mestring og få styrket troen på seg selv.
Stiftelsen mener at det er viktig å ha et rusfritt nettverk når de eventuelt flytter hjem igjen. Ved å ha
rusfrie venner ved hjemflytting vil det være lettere å holde seg unna rusmiljøet man tidligere
oppholdt seg i. Vi legger til rette for at ungdommen kan ha kontakt med rusfritt nettverk på
hjemreiser eller få besøk på kollektivet.
Prosedyre for forvern.
Prosedyre for individuell inntakssamtale med foreldre/foresatte.
Prosedyre for ukentlig telefonsamtale med foreldre/foresatte.
Prosedyre for familiebesøk.
Prosedyre for familiesamtale/oppklarende samtale
Prosedyre for hjemreise
Prosedyre for veiledning av foreldre/foresatte
Prosedyre for familieseminar
2.4. Familiehjem
Familiehjem har siden 1996 vært en del av Stiftelsen Klokkergårdens behandlingstilbud for ungdom
med rus- og atferdsproblemer. Stiftelsens familiehjem er organisert som tobasesystem. Dette betyr
at familiehjemmet er tilknyttet et av våre kollektiv. Ungdommene blir overført fra kollektiv til
tilhørende familiehjem etter ulik oppholdslengde i behandling på kollektivet. Etter utfasing til
familiehjem opprettholdes kontakten med kollektivet ved pausehelger, behandlingsrettede
møter/samlinger og deltagelse i aktiviteter/ferier. Stiftelsen har egne konsulenter som følger opp
familiehjemsplasseringene ved fast veiledning, både individuelt og i grupper, og gjennom oppfølging
både av familiehjemmet og den enkelte ungdom.
Stiftelsen Klokkergården har etablert egen innfasings-/pauseenhet for barn/ungdommer plassert
etter §§ 4-12 og 4-4, Austad. Tilbudet omfatter aldersgruppa 6 – 15 år, med mulig inntak av både
yngre og eldre barn.
Familiehjemmene godkjennes i henhold til Lov om barneverntjenester §§ 4-27 og 4-22 ved hver
enkelt plassering. Familiehjem er en del av Stiftelsen Klokkergårdens tiltakskjede.
Stiftelsen Klokkergården har rammeavtale med Oslo kommune for plassering i § 4-22 hjem og bruk
av Austad som innfasings-/pauseenhet. Avtalen gjelder fra 01.10.14 med varighet i 4 år, med
mulighet for prolongering i 2 år, 1 om gangen.
Stiftelsen Klokkergården har rammeavtale med BUFetat for plassering i §§ 4-22 og 4-27 hjem.
Avtalen gjelder fra 15.02.2012 til 14.02.2018 med mulighet til forlengelse i 1 + 1 år.
2.4.1. Strukturell oppbygging
Tobasesystemet gjør at hver enkelt familiehjemsplassering (både ved direkte plassering og ved
utfasing) er knyttet opp mot et av våre kollektiv/enheter, noe som fører til at det enkelte
Side 70
kollektiv/enhet har god kjennskap til samtlige barn/ungdommer og er ansvarliggjort i forhold til
familiehjemsplasseringen.
Kollektivets/enhetens ansvar består av miljøarbeid, avlastning/pauser, døgnberedskap og bistand til
familiehjemmene i akutte situasjoner. Miljøarbeidet kan bestå i bistand til skolearbeid, deltakelse i
fritidsaktiviteter eller arbeid med ferdighetstrening og sinnekontroll. Dette medfører at hvert
kollektiv/enhet ved Kollektivleder og miljøterapeuter har et behandlings- og omsorgsansvar for
familiehjemsplasseringene. Dette gir trygghet for familiehjemmene, de har alltid en åpen linje til
kollektivet/enheten om problemer eller uenigheter oppstår, og miljøterapeut kan rykke ut uansett
tid på døgnet.
Om barnet/ungdommen har perioder som er ekstra vanskelige, har kollektivet/enheten mulighet til å
tilbakeføre ungdommen til kollektivet/enheten for en periode. Dette for å intensivere behandlingen,
og for at ungdommen skal få en mulighet til å snakke seg gjennom de tingene som gjorde perioden
vanskelig.
2.4.2. Godkjenningsprosessene
Det er ingen krav til at familiehjemmene skal ha helse- eller sosialfaglig utdanning, men vi stiller som
krav og forutsetning at de skal være spesielt egnet til oppgaven. Alle familiehjemmene må gjennom
en intern godkjenningsprosess.
Grunnopplæringen av familiehjemmene starter ved intervjuprosessen for intern godkjenning. Dette
er en omfattende prosess som strekker seg over flere møter/samtaler med familiehjemmet.
Intervjuet tar utgangspunkt i en intervjuguide og bruker case for å eksemplifisere utfordringer og
problemstillinger overfor familiene. Når intervjuene er utført gjennomføres et introduksjonsprogram,
som blant annet inneholder gjennomgang av lover/forskrifter, bruk av handlingsplan/omsorgsplan,
familiene som rollemodeller og taushetsplikten. Programmet inneholder i tillegg informasjon om
arbeidsforhold, politiattest, helseattest, ytelser osv. Grunnopplæringen avsluttes når familiehjemmet
blir godkjent internt i Stiftelsen. Opplæringen fortsetter i form av veiledning, kurs og annet, så lenge
familiene er knyttet til oss som familiehjem.
Det blir skrevet en sosialrapport på bakgrunn av intervjuprosessen. Sosialrapporten omhandler
følgende temaer:
- Familiens motivasjon og forventninger
- Psykisk og fysisk overskudd i familien
- Evne til omsorg for andre
- Åpenhet mot omverdenen og evne til samarbeid
- Toleranse og forståelse
- Tålmodighet, utholdenhet og evne til å tolerere konflikter
- Støtte og aksept fra familie og nærmiljø
- Familiens egen oppveksthistorie
- Egne barn må være deltagende i prosessen
Etter en vurdering om hvilke familiehjem som passer til den/det aktuelle barnet/ungdommen blir det
skrevet en anmodning om godkjenning som omfatter både sosialrapporten og en matchingsrapport.
Her legges det vekt på barnets/ungdommens interesser oppimot familiehjemmet, om
barnet/ungdommen passer i et hjem med små barn osv. Anmodningsrapporten sendes til aktuell
barneverntjeneste og fagteam. Fagteam i hjemkommunen er ansvarlig for offentlig godkjenning av
familiehjemmet ved § 4-27-plasseringer, bostedskommunen ved § 4-22-plasseringer. Hele denne
prosessen gjennomføres før barnet/ungdommen informeres om hvilket familiehjem som er aktuelt.
Side 71
2.4.3. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem (§ 4-27 hjem)
Når en ungdom flytter til et familiehjem ser vi ofte nye sider ved ungdommen, blant annet fordi
rammene og strukturen blir annerledes. Det å flytte ungdommen til et familiehjem, og fortsette
endringsarbeidet i en mer normal læringsarena, gir nye utfordringer, samtidig som behovet for
struktur og omsorg dekkes. I de første 3 månedene anbefales det for de fleste å opprettholde
kollektiv-/enhetsplassen til ungdommen. Dette fordi den første tiden er en svært sårbar periode for
ungdommen, og ekstra og tett oppfølging kreves ofte for å skape stabilitet og trygghet. I denne
perioden har miljøterapeut mulighet til å delta på aktiviteter sammen med familiehjemmet og
ungdommen, overnatte sammen med ungdommen i familiehjemmet osv. Våre erfaringer er at om
utflyttingsprosessen blir trygg og god for ungdommen, knyttes gode relasjoner til familiehjemmet.
Etter fullstendig utfasing/utflytting er ungdommen fremdeles en stor del av kollektivet. Ungdommen
har månedlige helger på kollektivet, deltar på samlinger, middager, aktiviteter osv. Videreføring av
relasjonene opprettet på kollektivet er avgjørende for at ungdommen skal fortsette sin utvikling.
Familiehjemmet får ukentlig oppfølging av familiehjemskonsulent. Her inngår veiledning i forhold til
plassering og opplæring. Familiehjemmet og konsulent har en åpen dialog. Familiehjemskonsulent
har samtale med ungdom plassert i familiehjem hver uke, her kan ungdommen melde behov de
ellers ikke tør å ytre i familiehjemmet. Familiehjemskonsulent er ofte et bindeledd mellom ungdom,
familiehjemmet og den aktuelle langtidskollektiv.
Familiehjemskonsulenten har delegert det daglige ansvaret og beslutninger knyttet til daglig omsorg
for ungdommen til familiehjemmet. De inngår avtaler med ungdommen om ulike gjøremål. De
avtaler bruk av fritid, hjelp til skolearbeid, huslige plikter og andre gjøremål. Familiehjemmene
dekker også de økonomiske utgiftene ut i fra de avtalene og innen de rammer Stiftelsen gir.
Familiehjemmet kan også ha ansvaret for samtaler med ungdommens familie, tilrettelegging for
besøk, og lignende. De skal observere atferd og være bevisst samtaler og temaer som opptar
ungdommen. De har ansvar for å kontakte familiehjemskonsulentene/miljøterapeuter dersom noe
alvorlig/akutt skulle oppstå. De deltar på ansvarsgruppemøter med ungdommen. De sørger for å
bidra med informasjon til kollektivet om positive erfaringer som kan løfte ungdommen til nye
høyder, samt påpeke områder det må jobbes med for å endre negativ atferd eller utvikling. Dette
skal gjøres så raskt og effektivt som mulig for lettere å kunne hindre en negativ utvikling.
Det vil alltid være mulig med tilbakeføring til kollektivet hvis oppholdet i familiehjemmet ikke svarer
til forventningene.
Familiehjemmene er kontrahert i Stiftelsen Klokkergården. Dette innebærer blant annet at de:
- Forplikter seg til å delta på kollektivets fasemøter.
- Aksepterer veiledning, både individuelt og gruppevis.
- Deltar i kollektivets opplæringsvirksomhet.
- Forholder seg til behandlingsideologien ved kollektivet, som faseprogram, handlingsplan for
ungdommen og regelverk.
Det faglige arbeidet har utgangspunkt i at ungdommen er innskrevet ved kollektivet, ikke at de er
plassert i familiehjem alene.
2.4.4. Samarbeid og ansvarsfordeling i et tobasesystem (§ 4-22 hjem)
Enheten Austad er godkjent for bruk i innfasingsarbeidet og overføring til det enkelte fosterhjemmet,
og skal også være pauseenhet.
Side 72
Ved innsøking kan det vise seg behov for nærmere kartlegging og utredning av barnets/ungdommens
problemomfang og behov, før overføring til fosterhjem. Det metodiske kartleggingsarbeidet består
av miljøobservasjoner, samtaler med sentrale personer i barnets/ungdommens liv, bruk av ulike
kartleggingsverktøy (genogram, nettverkskart, karlegging av praktiske og sosiale ferdigheter) og
barnets/ungdommens ferdigheter i følelsesregulering. For barn/ungdom som er i behov av
pedagogisk kartlegging/utredning vil kollektivet/enheten i samarbeid med familliehjemskonsulenten
tilrettelegge for dette.
Oppholdet i enheten består av aktivt miljøarbeid tilpasset den enkeltes behov. De ansatte i enheten
vil i nært samarbeid med fosterhjemskonsulenten gjøre seg erfaringer om fungeringsnivået og hvilke
strategier som er virksomme. Denne kunnskapen overføres til fosterhjemmet.
Før inntak i enheten vil det bli gjort en vurdering av hvilke utfordringer/problemer det enkelte
barnet/ungdommen har, og hvilke ressurser knyttet til fosterhjemmet som vurderes å bli viktige
faktorer i en eventuell plassering. Da de fleste i målgruppa har tilknytningsforstyrrelser, flere
relasjonsbrudd og utilsiktede flyttinger i sin erfaringsbakgrunn, vektlegges en varsom, omsorgsfull og
forsiktig overføring til fosterhjemmet. Denne overføringen består i at fosterhjemmet deltar i
enhetens hverdagsliv og aktiviteter og at barnet/ungdommen besøker fosterhjemmet. Våre
fosterhjemskonsulenter er ansvarlige for å planlegge innholdet og tempoet i overføringen i nært
samarbeid med enheten og fosterhjemmet. På denne måten sikrer vi nødvendig ivaretakelse av den
enkelte.
Fosterhjemmet får ukentlig oppfølging av fosterhjemskonsulent. Her inngår veiledning i forhold til
plassering og opplæring. Fosterhjemmet og konsulent har en åpen dialog. Fosterhjemskonsulent har
samtale med barnet/ungdommen plassert i fosterhjem hver uke, her kan barnet/ungdommen melde
behov de ellers ikke tør å ytre i fosterhjemmet. Fosterhjemskonsulent er ofte et bindeledd mellom
ungdom, fosterhjemmet og kollektivet Austad.
Fosterhjemskonsulenten har delegert det daglige ansvaret og beslutninger knyttet til daglig omsorg
for barnet/ungdommen. I samarbeid med fosterhjem og barn/ungdom avtaler de bruk av fritid, hjelp
til skolearbeid, huslige plikter og andre gjøremål. Fosterhjemmene dekker de økonomiske utgiftene
ut i fra de avtalene og innen de rammer Stiftelsen gir. Fosterhjemmet kan også ha ansvaret for
samtaler med ungdommens familie, tilrettelegging for besøk, og lignende der det er hensiktsmessig.
De skal observere atferd og være bevisst samtaler og temaer som opptar barnet/ungdommen. De
har ansvar for å kontakte fosterhjemskonsulentene/miljøterapeuter dersom noe alvorlig/akutt skulle
oppstå. De deltar på ansvarsgruppemøter med barnet/ungdommen. De sørger for å bidra med
informasjon til Austad om positive erfaringer som kan løfte barnet/ungdommen til nye høyder, samt
påpeke områder det må jobbes med for å endre negativ atferd eller utvikling. Dette skal gjøres så
raskt og effektivt som mulig for lettere å kunne hindre en negativ utvikling.
Fosterhjemmene er kontrahert i Stiftelsen Klokkergården. Dette innebærer blant annet at de:
- Forplikter seg til å delta på kollektivets møter.
- Aksepterer veiledning, både individuelt og gruppevis.
- Deltar i Stiftelsens opplæringsvirksomhet.
- Forholder seg til gjeldende behandlingsideologi som, omsorgsplan for barnet/ungdommen,
regelverk og kunnskapsgrunnlaget Austad er bygget på.
Prosedyre for intern godkjenning av familiehjem.
Prosedyre for utvelgelse av ungdom til familiehjem (§ 4-27 hjem).
Prosedyre for oppfølging av familiehjem i videreføringsfasen (§ 4-27 hjem).
Prosedyre for oppfølging av ungdom i videreføringsfasen (§ 4-27 hjem).
Prosedyre for oppfølging av familiehjem (§ 4-27 hjem).
Prosedyre for oppfølging av familiehjem (§ 4-22 hjem).
Prosedyre for individuell veiledning av familiehjem (§ 4-27 hjem).
Side 73
Prosedyre for individuell veiledning av familiehjem (§ 4-22 hjem).
Prosedyre for gruppeveiledning av familiehjem (§ 4-27 hjem).
Prosedyre for gruppeveiledning av familiehjem (§ 4-22 hjem).
Prosedyre for månedlig oppsummeringssamtale med ungdom i familiehjem (§ 4-27 hjem).
2.5. Treningshybler
Stiftelsen har egne godkjente treningshybler knyttet til våre langtidskollektiv. Treningshyblene er
organisert som tobasesystem. Tiltaket treningshybel kan ha ulikt omfang og tilknytning til
langtidskollektivet, dette vurderes og tilrettelegges ut ifra den enkelte ungdoms behov.
-
-
-
Hybel med forsterkning: Det bor en voksen i hybelen eller i samme hus. Tett oppfølging, hjelp,
kontroll og behandling.
Hybel med kollektivplass: Tett oppfølging, hjelp, kontroll og behandling fra kollektivet. Ledig rom
på kollektivet.
Hybel med oppfølging: Ungdommen får oppfølging på hybelen av konsulenter fra et av
oppfølgingsteamene. Besøk og samtaler en eller flere ganger pr uke. Her lages det en individuell
avtale for hver ungdom.
Hybelfamilie: Er en forsterket hybel som ligger i et hus der det bor en familie som kan påta seg
noe kontroll og kontakt.
Prosedyre for utflytting i hybel.
Prosedyre for oppfølging av ungdom i hybel.
2.5.1. Tobasesystemet
Stiftelsen har egne godkjente treningshybler for ungdommene i en utfasingsperiode fra kollektivet.
Treningshyblene er en del av Stiftelsens tobasesystem, der ungdommene beholder plassen på
kollektivet samtidig som de har mulighet for å trene på selvstendighet i egen bolig.
Hybeltrening som tiltak er prioritert de ungdommene som på grunn av alder eller andre årsaker ikke
skal flyttes tilbake til foreldrehjemmet etter endt behandlingstid. Når den intensive behandlingen
ved kollektivet avsluttes befinner ungdommen seg i en sårbar fase, hvor ungdommen skal sette lærte
ferdigheter og strategier ut i livet. Dette er en krevende og utfordrende prosess. Det er
hensiktsmessig at ungdommen får en forsvarlig overgang mot en selvstendig tilværelse.
Stiftelsens hybeloppfølging er en videreføring i behandlingen. Ungdommen har fremdeles
tilhørighet til kollektivet, og er deltakende på aktiviteter, samlinger og ferieturer. Ungdommen
arbeider videre med fokusområder i henhold til faseprogrammet. Det forventes at ungdommen
aktivt jobber med målarbeid, samt forteller om sin prosess på samlinger og fasesamlinger.
Dersom ungdommen av ulike årsaker skulle ha behov for tryggere rammer og større tilgjengelighet
over en periode, benyttes fremdeles kollektivet som hjelpetiltak. I tillegg benyttes motivasjonsturer
for ungdommen i perioder dersom dette er hensiktsmessig.
2.5.2. Tiltakskjeden
Målsettingen med hybeloppfølgingen er å tilegne ungdommen praktiske ferdigheter rettet mot en
selvstendig tilværelse, men også hjelpe og bevisstgjøre ungdommen til å opprettholde målarbeid
samt bruke lærte ferdigheter fra behandlingen i hverdagssituasjoner. Det vektlegges at ungdommen
skal ha en individuelt tilpasset overgang mot en selvstendig tilværelse, hvor det er sentralt at
ungdommen opplever mestring i hverdagen.
Det er en forutsetning at ungdommen har kommet godt i gang med arbeidet med seg selv mot en
rusfri tilværelse. Motivasjonen til å ville bli rusfri må være til stede, og ungdommen må ha tatt et
standpunkt mot rusmidler. Dette innebefatter på ingen måte at ungdommen er ferdig behandlet på
Side 74
dette området. Det arbeides med å utvikle ungdommens generelle gode ferdigheter innen
hygiene, kosthold, orden, og evner å prioritere tiden i hybelen på en tilfredsstillende måte. Herunder
å opprettholde en god døgnrytme, gode rutiner for lekser, orden i leiligheten og gode rutiner for
hygiene vil være sentrale fokusområder i oppfølgingen.
Hybeltrening er et naturlig ledd videre fra et opphold i et langtidskollektiv eventuelt familiehjem 91.
Det er her snakk om en selvstendiggjøring av ungdommen fram mot endt behandlingstid, slik at
denne kan håndtere og mestre en rusfri tilværelse på egenhånd.
2.5.3. De ulike tiltakene
Hybeloppfølging omfatter ulike tiltak:
- deltakelse på fasesamlinger, samlinger,
familiehelger og faste månedlige helger på
kollektivet
- tilbud om psykolog eller annen form for terapi
- tilrettelagte individuelle tiltak utenfor
hybelen/kollektivet
- fasesystemet
- mulighet for å være på kollektivet i kortere
perioder ved behov
- tilpasset oppfølging
- tilgjengelighet
- tilrettelegge for besøk hos foreldre/foresatte
- livsopphold
Innholdet i oppfølgingene:
- oppfølging av skole/arbeid
- målarbeid; råd, veiledning og evaluering
- stimulere ungdommen til å opprettholde
jobbingen og leve et rusfritt liv
- hjelpe ungdommen til å finne aktuelle strategier,
mål og rasjonelle løsninger når ungdommen
opplever motgang i hverdagen
- nettverksarbeid
- økonomisk hjelp og rådgiving
- gjennomgang av ukeplaner
- hjelp til å finne/benytte offentlige tjenester som
er aktuelt for ungdommen
- forsterke positive opplevelser, og bidra til at
ungdommen opplever mestring i hverdagen
91
Det som avgjør om en ungdom skal i familiehjem eller direkte i hybel etter opphold i langtidskollektiv er ungdommens
alder og modenhet. Dette er vurderinger som vil bli tatt i samarbeid med de ulike barneverntjenestene og fagteam.
Side 75
3. MATERIELLE KRAV
§ 3. Materielle krav
Institusjonen må være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at institusjonen kan ivareta sine oppgaver i
forhold til institusjonens målgruppe og målsetting, jf. § 2.
Sett i forhold til institusjonens målgruppe og målsetting skal institusjonen ha
a) tilstrekkelige fellesarealer
b) lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter
c) lokaler som er egnet til samvær med familie
d) egnede utearealer
e) tilstrekkelig leke- og fritidsmateriell
f) tilfredsstillende vedlikehold og hygienisk standard.
Alle barn og ungdom skal gis tilbud om enkeltrom med mindre institusjonens målgruppe er små barn.
Dersom det er behov for opplæring i institusjonens lokaler, skal institusjonen ha lokaler som er egnet til dette formålet, jf.
opplæringsloven § 13-2 annet ledd.
Godkjenningen skal sikre at private og kommunale institusjoner som skal ivareta ansvaret for barn
som plasseres utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven, har forutsetninger for utøvelse av
dette ansvaret slik at barn og unge som plasseres i institusjonen får forsvarlig omsorg og behandling.
Stiftelsens kollektiv er godkjent av statlig regional barnevernmyndighet (BUF-etat). Det enkelte
kollektiv er godkjent av det regionskontoret kollektivet tilhører.
- Region Vest har godkjent Måløykollektivet, Kannesteinen minikollektiv og Sjøly minikollektiv.
- Region Sør har godkjent Stokkekollektivet.
- Region Øst har godkjent Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Lilletorpet minikollektiv,
Austad og Torpet korttidskollektiv.
Vilkår for godkjenning framgår av barnevernloven § 5-8, forskrift om godkjenning av private og
kommunale institusjoner og forskrift om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner.
Vedtak om godkjenning er enkeltvedtak og kan påklages til statlig sentral barnevernmyndighet
(Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
Etter at godkjenning er gitt kan BUF-etat når som helst, og på den måten som regionen finner
hensiktsmessig, føre kontroll med at vilkårene for godkjenning er tilstede. Dersom kollektivet ikke
lenger oppfyller vilkårene for godkjenning, kan BUF-etat treffe vedtak om bortfall av godkjenning.
Hvis særlige hensyn tilsier det, og det anses forsvarlig ut fra hensyn til beboerne, kan det istedet
fastsettes en frist for retting av de mangler som medfører at vilkårene for godkjenning ikke lenger er
tilstede.
Vedlegg 12.2 Materielle krav
Vedlegg 12.2.1 Oversikter over hytter, hus ol som er en del av institusjonen
Side 76
4. INSTITUSJONENS LOKALISERING
Kvalitetsforskriften § 4. Institusjonenes lokalisering
Institusjonen bør ligge gunstig til i forhold til skole- og barnehagetilbud, leke- og fritidsmuligheter, arbeidsmuligheter
og offentlig kommunikasjon med mindre institusjonen målgruppe og målsetning forutsetter annen lokalisering.
4.1. GENERELLE BESKRIVELSER
Stiftelsens administrasjon og fagteam holder til i Oslo, Økernveien 99, på Hasle.
KOLLEKTIV/ENHETER OG FAMILIEHJEM I HEDMARK
Administrasjon region Øst
•Har beliggenhet i Hof, Åsnes kommune.
•Konsulenter med ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av
familiehjem.
Torpet korttidskollektiv
•Har beliggenhet i Hof Finnskog, Åsnes kommune.
•Brukes til ungdommer som skal videre i langtidskollektivete og utfases til
familiehjem.
Klokkergårdenkollektivet
•Har beliggenhet i Hof, Åsnes kommune.
•Kollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybler.
Nyseterkollektivet
•Har beliggenhet på Smørbølsmoen, Åsnes kommune.
•Kollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybler.
Lilletorpet minikollektiv
•Har beliggenhet i Hof, Åsnes kommune.
•Minikollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttete familiehjem og hybler.
Korntorpet
•Har beliggenhet i Hof Finnskog, Åsnes kommune.
•Benyttes som en utvidelse av Torpet, enetiltak, motivasjonsenhet og utfasing til
familiehjem.
Austad inntaks- og pauseenhet
•Har beliggenhet i Arneberg , Åsnes kommune.
•Benyttes som innfasing til familiehjem og pauseenhet.
Kvernbakken
•Har beliggenhet i Grue Finnskog, Grue kommune.
•Benyttes til inntaksleir og motivasjonsenhet.
Side 77
KOLLEKTIV/ENHETER OG FAMILIEHJEM I SOGN OG FJORDANE
Administrasjon region Vest
•Har beliggenhet i Torskangerpollen, Vågsøy kommune.
•Konsulenter med ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av
familiehjem.
Måløykollektiv
•Har beliggenhet i Torskangerpoll, Vågsøy kommune.
•Kollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybeler.
Kannesteinen minikollektiv
•Har beliggenhet i Torskangerpollen, Vågsøy kommune.
•Minikollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybler.
Sjøly minikollektiv
•Har beliggenhet i Deknepollen Måløy, Vågsøy kommune.
•Minikollektivet er et langtidskollektiv med tilknyttede familiehjem og hybler.
Kråkenes
•Har beliggenhet ved Kråkenes fyr, Vågsøy kommune.
•Benyttes som motivasjonsenhet.
KOLLEKTIV/ENHETER OG FAMILIEHJEM I VESTFOLD
Stokkekollektivet
•Har beliggenhet på Gjein, Stokke kommune.
•Kollektivet er et langtidskollektiv med tilhørende familiehjem og hybler.
Steinsholt
•Har beliggenhet på Steinsholdt, Stokke kommune.
•Benyttes som motivasjonsenhet.
Side 78
5. BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING
§ 5. Krav til bemanning og de ansattes kompetanse
Institusjonen skal ha en stillingsplan som sikrer en faglig forsvarlig drift. Institusjonen skal ha tilsatt personell med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen sett i forhold til
institusjonens målgruppe og målsetting. Institusjonen skal ha en arbeidstidsordning som sikrer kontinuitet og stabilitet for beboerne.
Institusjonen skal ha en leder og en stedfortreder for lederen. Leder eller stedfortreder skal minst ha treårig høyskoleutdanning i sosialfag eller annen relevant utdanning på tilsvarende
nivå, samt tilleggsutdanning i administrasjon og ledelse.
Institusjonen skal sørge for at de ansatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring.
5.1. MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER I STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN
Ledelse Stiftelsen Klokkergården
Stilling
Navn
Daglig leder for Stiftelsen
Kristin E. Holmemo
Stedfortreder for Daglig leder
Regionleder Øst
Regionleder Vest
Formalkompetanse
Sosionom (1987)
BI - spesialkurs i Organisasjon og
arbeidsledelse (1991)
Diakonhjemmets høgskolesenter videreutdanning i Systemisk
samhandling/Familieterapi (1996)
Godkjent veileder gjennom NOSO (1996)
Videreutdanning i ledelse; Lederutvikling
og teamarbeid (1999)
Realkompetanse
Sosialkonsulent, ruskonsulent, barnevernkonsulent - Lørenskog kommune
(1987-91)
Uteseksjonen i Oslo, sosialfullmektig i Flerkulturgruppa (1991-93)
Barnevernvakta for Nedre Romerike – deltid (1991-98)
Sosial- og barnevernkonsulent Vinderen sosialsenter (1993-94)
Leder av barneverntjenestens mottaks- og utredningsteam bydel
Uranienborg-Majorstua, Oslo kommune (1994 -99)
Oslo kommune - Frydenberg barnevernsenter, Familiekollektivet (1998)
Familieterapeut i Familierådgivningsgruppen i Oslo og Akershus deltid (19982002)
Nestleder i barneverntjenesten bydel Røa - Oslo kommune (1999 – 2001)
Assisterende administrasjonssjef Stiftelsen Klokkergården (2001-2014)
Daglig leder Stiftelsen Klokkergården (april -14 – dd.)
Sakkyndig medlem av sakkyndig utvalg til Fylkesnemnda for sosiale saker –
barnevernsaker, i Oslo og Akershus (2000-2005)
I påvente av ansettelse av ny assisterende Daglig leder, er Øystein Skoglund stedfortreder for Daglig leder. Dette betyr at i Daglig leders fravær har
Øystein Skoglund ansvaret for den Daglige driften.
Øystein Skoglund
Sanitetsbefal (1991)
Timelærer Grue videregående skole (1992-1995)
1. kollektiv spesialpedagogikk (1995)
Åsnes kommune adjunkt med tilleggsutdanning (1994-2000)
Adjunkt med tilleggsutdanning (1996)
Adjunkt med tilleggsutdanning (2000-2003)
2. kollektiv spesialpedagogikk (1998)
Spesialpedagog Åsnes PPT (2003-2004)
Stiftelsen Klokkergården (2000-d.d.)
Jannicke Nordbø
Barnevernpedagog (2002)
Stiftelsen Klokkergården (2000-d.d.)
Systemisk orientert barnevernarbeid
(2003)
Side 79
Inspirerende coaching
Helseledelse (2010)
Vernepleier (1997)
Systemisk orientert barnevernarbeid
(2003)
Ferdigheter i helseledelse (2005)
Regionleder Sør
Stokkekollektivet
Hilde Bergstå Fjelldal
Torpet korttidskollektiv
Kollektivleder
Klokkergårdenkollektivet
Kollektivleder
Astrid Amlo
Nysterkollektivet
Kollektivleder
Martin Skogrand
Grunnfag statsvitenskap (1998)
Barnevernpedagog (2002)
Helseledelse (2008)
Lilletorpet minikollektiv
Kollektivleder
Måløykollektivet
Kollektivleder
Joachim Ryen Berg
Kannesteinen minikollektiv
Kollektivleder
Sjøly minikollektivet
Kollektivleder
Ståle Rundreim
Barnevernpedagog (2010)
Videreutdanning i barnevern (2011)
Bachelorgrad i idrett, fysisk aktivitet og
helse (2003)
Ungdomssosiologi (2004)
Fysisk aktivitet og funksjonshemning
(2005)
Spesialpedagogikk (2006)
Ungdomssosiologi (2006)
Helseledelse (2009)
Barnevernpedagog (2007)
Helseledelse (2009)
Bachelor i sosialt arbeid (2004)
Mona Solberg
Irene Svidal
Marte Haukås
Barnevernpedagog (2003)
Helseledelse (2007)
Sosionom (1992)
Skjerfheimkollektivet (1997)
Stiftelsen Klokkergården (1997-2010)
Samhandlingskoordinator i kommunen/Enhetsleder Sykeheim/Lardal
kommune (2010-2011)
Stiftelsen Klokkergården (2012-d.d.)
Stiftelsen Klokkergården (2003-d.d.)
Miljøterapeut Grue barnevernsenter (1995-1996)
Saksbehandler Åsnes barneverntjeneste (1997-2001)
Saksbehandler/miljøterapeut i tjenester for funksjonshemmede (2001-2005)
Fagleder i Åsnes barneverntjeneste (2005-2007)
Avlastningshjem Sandvika kommune (2006-2010)
Stiftelsen Klokkergården (2007-d.d.)
Fosterhjem for Solør barneverntjeneste (2009-d.d.)
Assistent Bråtenalleen barnehage (2003-2004)
Pedagogisk leder Bråtenalleen barnehage (2004-2005)
Stiftelsen Klokkergården (2005-2009)
Barnevernkonsulent (2009-2010)
FO Fagkonsulent (2010-2012)
Stiftelsen Klokkergården (2012-d.d.)
Miljøarbeider Bodø kommune (2007-2011)
Stiftelsen Klokkergården (2011-d.d.)
Stiftelsen Klokkergården (2005-d.d.)
Stiftelsen Klokkergården (2007-d.d)
Stiftelsen Klokkergården (2003-2009)
Miljøterapeut Nordfjord barne- og ungdomssenter (2011-2012)
Tilsynsfører for Eid barneverntjeneste (2011-d.d.)
Stiftelsen Klokkergården (2012-d.d.)
Side 80
Merkantile stillinger i Stiftelsen Klokkergården
Stilling
Navn
Økonomisjef
Rune Hansen
Formalkompetanse
Siviløkonom (1992)
Autorisert regnskapsfører
Lønn
Einar Kjæmperud
Økonomisk gymnas (1964)
Kontorsekretær Øst
Kristin Smedbak
Postskole (1984)
Kontorsekretær Vest
Kirsten Thue Hvattum
Faglige fellesfunksjoner i Stiftelsen Klokkergården
Stilling
Navn
Fagteamet i adm.
Ole Morten Sveen
Seniorkonsulent
Formalkompetanse
Barnevernpedagog (1981)
Fagteamet i adm.
Seniorkonsulent
Trine Sørensen
Barnevernpedagog (1995)
Familieterapeut/Diploma in Familie
Therapy (2002)
Master i sosialt arbeid (2009)
Sosionom (2010)
Opplæringskonsulent Øst
Catrine Sæle
Opplæringskonsulent Vest
Alexander Sagdahl
Bachelor i Sosialantropologi (2008)
Praktisk pedagogisk utdanning (2010)
Psykolog Øst
Roy Stunes
Cand. Psychol Embetseksamen i
psykologi (1990)
Realkompetanse
Søndre Vestfold Avfallsselskap (1993)
Statens Vegvesen (1994)
Regnskapsfirmaet Kari Berg AS (1995-2000)
Stiftelsen Hvasser (2000-2007)
Økonomikonsulentene (2008)
Stiftelsen Klokkergården (2008 – d.d.)
Revisor O. Jonsen Sandefjord (1966-1967)
Revisor DNC (1967-1968)
Etterkalkulatør Framnæs mekaniske verksted (1968-1986)
Økonomisjef Søndre Vestfold avfallsselskap (1986-2003)
Lønn/regnskap Elina kollektivet (2003-2006)
Stiftelsen Klokkergården (2008-d.d.)
Posten Norge (1982-1998)
Stiftelsen Klokkergården (1998-d.d.)
Realkompetanse
Miljøterapeut Frydenberg ungdomssenter (1987-1989)
Styreassistent Barnevernets ungdomssenter (1986-1989)
Konsulent Barnevernvakta (1989-1990)
Tiltakskonsulent Barnevernets ungdomssenter/Barne- og familieetaten
(1990-2003)
Stiftelsen Klokkergården (2003-d.d.)
Miljøterapeut/nattevakt Catharina-sentret (1995)
Stiftelsen Klokkergården (1995-d.d.)
Praksisopphold ved MJi Wa Salama childrens home (Kenya) (2009)
Miljøterapeut Ysteneset boliger (2007-2010)
Miljøterapeut Severinhaugen (2010)
Stiftelsen Klokkergården (2011-d.d.)
Intervjuer og Supervisior MMI (2004-2006)
Miljøterapeut Stiftelsen Klokkergården (2006-2008)
Vikar Stiftelsen Klokkergården/Skjerfheimkollektivet (2008-2009)
Sosialkurator Statlig mottak EMA (2009-2010)
Programrådgiver Kristiansand kommune Flyktningetjenesten (2010-2011)
Stiftelsen Klokkergården (2011-d.d.)
Privatpraktiserende psykolog (1987-2010)
Etablerte samarbeid med Stiftelsen Klokkergården (1991-d.d.)
Side 81
Psykolog Øst
Håkon Kagnes
Heidi Nohr
Cand. Psychol Embetseksamen i
psykologi (2013)
Barnevernpedagog (2005)
Videreutdanning i rus, avhengighet og
psykiatri (2014)
Faglig ansvarlig for arbeidslag
Vest
Familiehjemskonsulent Øst
Anette Pedersen
Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider
Familiehjemskonsulent Øst
Jan Bjerktun
Familiehjemskonsulent Sør
Janne M. Bergstå
Familiehjemskonsulent Vest
Lisbeth Nesbakk
Familiehjemskonsulent Vest
Thomas W.
Johannesen
Faglig ansvarlig for arbeidslag
Øst
Torlaug Bergjordet
Sosionom (1998)
Systemisk orientert barnevern (2003)
Videreutdanning i veiledning og coaching
(2009)
Pedagogikk for yrkeslærere (2002)
Sosionom (2012)
Vernepleier (2001)
Systemisk orientert barnevernsarbeid
(2003)
Familieterapi (Familieterapi)
Bachelor i Sykepleie (2006)
Rettleiing innføringskurs (2013)
Rettleing og mentorutdanning del 2
(2014)
Rus- og samfunnsproblem, forebygging
og behandling (2014)
Barnevernpedagog (2002)
Helseledelse (2010)
DPS Kongsvinger (1992-2002)
Akuttmottak for ungdom, BUP, Sannerud kollektiv G. HFSI (Gruppe for
selvmordsforebyggelse) (2002-2007)
Fredheim Behandlingshjem (2007-2009)
Kommunepsykolog Løten kommune (2010-d.d.)
Miljøarbeider/vikar Stiftelsen Klokkergården (2007-2011)
Stiftelsen Klokkergården (2013-d.d.)
Familiehjem for Stiftelsen Klokkergården (1994-2009)
Lia gruppebolig, Åsnes kommune (2000-2003)
Psykiatri bolig, Åsnes kommune (2003-2004)
Psykiatrisk team, Åsnes kommune (2004-2006)
Barneverntjenesten, Åsnes kommune (2006-2007)
Stiftelsen Klokkergården (2007-d.d.)
Stiftelsen Klokkergården (2010- d.d.)
Stiftelsen Klokkergården (1999-d.d.)
Lærer Grue videregående skole (1998-2002)
Spesialpedagog Våler videregående skole (2002-2004)
Stiftelsen Klokkergården (2004-d.d.)
Stiftelsen Klokkergården (2001-2006)
Skjerfheimskollektivet (2006)
Miljøterapeut Larvik Kommune (2007-2014)
Stiftelsen Klokkergården (2014-d.d.)
Sykepleier Eid kommune (2008)
Stiftelsen Klokkergården, Måløykollektivet (2008- d.d.)
Miljøarbeider Styve Gård (2001-2002)
Stiftelsen Klokkergården (2002-2003)
Miljøterapeut Garnes Ungdomssenter (2003-2006)
Stiftelsen Klokkergården (2006-d.d.)
Side 82
Stiftelsen Klokkergården Skole Vest
Stilling
Navn
Skoleansvarlig/lærer
Ole Andre Hopland
Formalkompetanse
Adjunkt med fordypning i musikk (2002)
Masteremne: Utdanningsleiing (2012)
Masteremne: Regional planlegging og
utvikling (2012)
Allmennlærerutdanning (1994)
Utdanningsval (2009)
Lærer
Mette Rolvsdatter
Lærer
Arne Åsebø
Ex.fil/fon./ lingv. (1990)
Natur- og miljøfag (1994-1998)
Utviklingsstudier (1998-1999)
Øvrige stillinger
Stilling
Vaktmester Øst
Vaktmester Vest
Navn
Arnfinn Løbakk
Arve-Per Kvalheim
Formalkompetanse
Realkompetanse
Stiftelsen Klokkergården (2002-d.d.)
Kontaktlærer Elvetun skole (1994-1996)
Kontaktlærer Gamvik skole (1996-1997)
Vikarrektor Meisingset skole (1997-1999)
Kontaktlærer Furu skole (1999-2001)
Vikarrektor Kolest skule (2001-2002)
Driftssjef Davik skule (2002-2003)
Kontaktlærer Hauge skule (2003-2010)
Stiftelsen Klokkergården (2010-d.d.)
Miljøarbeider ved Vor Frues hospital (2000-2004)
Konsulent Departementenes servicesenter (2002-2008)
Arealplanlegger Vågsøy kommune (2008-2013)
Stiftelsen Klokkergården (2013-d.d.)
Realkompetanse
Stiftelsen Klokkergården (2006-d.d.)
Bama (1974-1976)
Jobb Stensli AS (1976-1982)
Finnmark Fiskeindustri (1982-1984)
Posten (1984-1993)
Måløy fiskeindustri AS (1993-2003)
Stiftelsen Klokkergården (2003-d.d.)
Side 83
Stiftelsens møtestruktur:
Møte
Styremøte
Administrativt
lederteam
(ALT)
Deltagere
Styret (seks valgte
representanter,
hvorav to er valgt av
de ansatte og et
medlem er utpekt av
LMS - Oslo, tidligere
Aksjon mot
narkomani.)
Daglig leder deltar
uten stemmerett.
Daglig leder, ass.
Daglig leder, regionlederne for kollektivet
i Øst, Vest og Sør.
Ledersamling
(utvidet ALT)
Daglig leder, ass.
Daglig leder, regionlederne for kollektivet
i Øst, Vest og Sør,
kollektivlederne og
opplæringskonsulenter
Arbeids- og
miljøutvalgsmøte
(AMU)
Daglig leder,
ass. Daglig leder og
verneombud for Øst
og Vest.
Regionleder,
kollektivledere og
opplæringskonsulent.
Lederteam
(Dagligvis)
Behandlingsmøte
(kollektivsvis)
Kollektivleder,
psykolog, medlevere
og dagansatte.
Overlappingsmøte
Ledende miljøterapeut
og medlevere.
Personalmøte
Kollektivleder,
medlevere og
dagansatte.
Innhold
Utviklingen av det strategiske
planarbeidet.
Ansvar
Styrets
sekretær:
Daglig leder
Frekvens
Minst fire
ganger i året.
Prinsipielle faglige og administrative
saker. Enkeltsaker av felles betydning
for kollektivet. Oppfølging/kontroll av
budsjetter, regnskap, årsrapporter mv.
Vurdering av behovet for
organisasjonsutvikling, opplæring og
lederutvikling. Gjennomføringen av mål
og strategier.
Prinsipielle faglige og administrative
saker. Enkeltsaker av felles betydning
for kollektivet. Utarbeide mål og
strategier jfr. prinsipper om målstyring,
strategisk plan og årsplan. Delta i den
kontinuerlige organisasjons-, fag- og
lederutviklingen.
Ivareta ansvaret for fellesskapet og
solidaritetsprinsippene i Stiftelsen.
HMS-relaterte saker i forbindelse med
utarbeidelse av HMS plan, sykefravær,
avvik i forhold til HMS.
Daglig leder
Minst 6
ganger i året.
Daglig leder
Minst 4
ganger i året.
Daglig leder
Minst 4
ganger i året.
Regionleder
Månedlig
Kollektivleder
Ukentlig
Ledende
miljøterapeut
Ukentlig
Kollektivleder
To til fire
ganger i
måneden.
Lederteamene skal også utnytte
hverandres kompetanse og søke hjelp
til både faglige, personalmessige og
administrative oppgaver.
Drøfte situasjonen, behovene og
utviklingen for den enkelte ungdom.
Framlegge resultatet av kartlegging av
ungdommene og forslag til
handlingsplan.
Informasjon om arbeid som er utført.
Skriftlig rapport gjennomgås.
Arbeidsplan for påtroppende
gjennomgås og arbeidsoppgaver
fordeles.
Saker av organisatorisk, administrativ,
behandlingsfaglig og personalpolitisk
karakter, samt HMS-arbeid.
Det blir skrevet referat fra samtlige møter i Stiftelsen. Stiftelsen har en organisasjonskultur som klart
forventer at de ansatte følger tjenestevei, bruker møtestrukturen og lojalt følger beslutninger, se
kapitel 1.3.6.
5.2. BEMANNING OG TURNUS
Stiftelsen Klokkergårdens miljøarbeidere/-terapeuter jobber i medleverturnus; 14 dager på arbeid
med påfølgende 14 dager avspasering. Dette gjelder for alle kollektiv.
Medleverskapet er en av grunnsteinene i Stiftelsen Klokkergårdens metoder, det gir kontinuitet i
arbeidet med ungdommene. Ved at ansatte i perioder lever og bor på kollektivet blir det få personer
84
å forholde seg til og voksne kommer lettere i posisjon til ungdommen. Medleverskapet gir et stabilt
bomiljø, noe som skaper en sterkere følelse av tilhørighet både for voksne og ungdommer (det vises
til metodekapitlet for utdyping av dette).
Stiftelsen Klokkergården har inngått overenskomst med Fagforbundet og FO (tariffavtale), hvor det
er inntatt særavtale om medleverordningen.
Stiftelsen Klokkergården oppfyller kravet i Kvalitetsforskriften om at 50 % av de ansatte har
barnevernfaglig/sosialfaglig bakgrunn. Turnus blir satt opp slik at man i størst mulig grad sikrer at
faglærte/ufaglærte arbeider sammen, og at det er kvalifisert og faglært kompetanse på alle «skift».
Det er vanskelig å oppstille eksakt hvordan hviletid tilrettelegges fordi uforutsette hendelser kan
oppstå. Hviletid tilrettelegges ut fra de voksnes behov og arbeidssituasjon.
Stiftelsen Klokkergården har ikke bakvaktordning. De voksne bor og lever sammen med
ungdommene, og det er til enhver tid voksne (medlevere) på arbeid på alle kollektiv.
De voksne på kollektivet er også tilgjengelige for familiehjemmene når familiehjemskonsulentene har
fri.
Vedlegg 12.3
Vedlegg 12.3.1
Vedlegg 12.4
Vedlegg 12.5.1
Vedlegg 12.5.2
Bemanningsoversikt for hele Stiftelsen
Bemanningsoversikt pr kollektiv
Turnus
Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for arbeid med de ulike formålene
Oversikt over hvert kollektiv med det antall ansatte som er tilstede i miljøet
5.3. POLITIATTEST/BARNEOMSORGSATTEST
Alle nyansatte, vikarer og hospitanter leverer politiattest før tiltredelse jfr. bvl. § 6-10, 2. ledd,
forskrift om politiattest § 2 og retningslinjer til forskrift om politiattest pkt. 2.2 92. Ansatte som får
kjennskap til men ikke arbeider direkte med ungdommene skal også framlegge politiattest.
Fosterhjem legger fram uttømmende og utvidet barneomsorgsattest/politiattest jfr. bvl. § 6-10,
tredje ledd første punktum. Det samme gjelder for personer som tar imot barn/ungdom i
avlastning/besøkshjem. Det vurderes om husstandsmedlemmer skal legge fram avgrenset
barneomsorgs-/politiattest jfr. bvl. § 6-10, tredje ledd tredje punktum.
Når det gjelder personer som utfører praktiske oppgaver for kollektivet må det vurderes om
vedkommende kommer i kontakt med ungdommene på en slik måte at det kan opparbeides et
tillitsforhold. Er det personer som gjentatt utfører slike oppgaver blir politiattest levert.
Politiattesten oppbevares i den enkeltes personalmappe innelåst på kontor på det enkelte kollektiv.
Det er ledelsen ved det enkelte kollektiv som har ansvar for at politiattest blir framlagt.
92
FOR-2014-01-21-51: Forskrift om endring i forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven og Retningslinjer til
forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven (rundskriv, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Q34/2011).
85
5.4. OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK
”Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjøre det.”
Aristoteles
5.4.1.Opplæringsplaner
Stiftelsen har to opplæringskonsulenter som har hovedansvaret sammen med kollektivlederne for
opplæring av miljøarbeiderne/miljøterapeutene i forhold til målgruppe, målsetning og metodikk.
I den årlige kollektivevalueringen kartlegger Stiftelsen de ansattes egenopplevde ferdighetsnivå og
kollektivledernes vurdering av sine ansatte opp mot kompetansestrategien. Evalueringen danner
grunnlag for utarbeidelsen av opplæringsplaner på det enkelte kollektiv og felles faglige
satsningsområder for Stiftelsen.
5.4.2.Introduksjonsprogram
Alle nyansatte skal gjennomgå et introduksjonsprogram. Dette er et strukturert opplæringsprogram
over 5 måneder som skal bidra til at den nyansatte får nødvendig informasjon og opplæring.
Opplæring skal blant annet gis i interne rutiner, lovverk, forskrift, metoder, innføring i Basisdokument
og tariffavtale. Alle nyansatte får en introduksjonsmappe hvor nyttig og viktig informasjon gjøres lett
tilgjengelig for den enkelte ansatte.
Introduksjonsprogram er utviklet for å gjøre den nyansatte kjent med viktige sider ved den faglige og
administrative driften av Stiftelsen. Temaer som blir gjennomgått er:
- Arbeidsavtale og stillingsbeskrivelse.
- Taushetsplikt og politiattest.
- Gjeldende lovverk og forskrifter.
- Basisdokument og prosedyrebeskrivelser samt siste års årsplanarbeid.
- Interne kommunikasjonsrutiner (personal- og behandlingsmøter, overlappingsmøter og
lignende).
- Arbeidstid og turnusordninger.
- Dokumentoppbevaring.
- Referatpermer.
- Oppfølgingssamtaler, veiledning og medarbeidersamtaler.
5.4.3.Nyansattseminar del 1 og 2:
Begge arrangeres to ganger i året (vår og høst) av Stiftelsens opplæringskonsulenter. Seminarene
varer i 3 dager. Trinn 1 holdes i administrasjonen, trinn 2 holdes fortrinnsvis på Måløykollektivet.
Seminar trinn 1 inneholder opplæring i:
- Stiftelsens historie og organisatoriske oppbygning.
- Barnevernloven og rettighetsforskriften.
- Opplæring i faseprogram.
- Medleverskap/voksenrollen på kollektivet.
- Historie- og målarbeid.
- Samlingsstrukturer og -teknikker.
- Arbeidslag.
I tillegg inviteres tidligere ungdom for å si noe om hvordan de opplevde tiden hos oss; hva som var
nyttig i behandlingen.
Seminar trinn 2 inneholder opplæring i:
- Stiftelsens metodegrunnlag.
86
-
Voksenrollen.
Aktuelle fagteorier.
Øvrig innhold er basert på den enkelte kollektivet sin kompetansekartlegging og behov sett ut i
fra dette.
5.4.4.Innføring i lovverk; rettighetsforskriften
Det gis innføring i Lov om barneverntjenester og «rettighetsforskriften» på nyansattseminar. I tillegg
arrangeres temadager knyttet til lov og forskrift. Personalseminarene blir også brukt til gjennomgang
og drøftinger rundt dette temaet.
Personalmøter blir også jevnlig benyttet til å drøfte problemstillinger knyttet til lov og forskrift.
Ansatte i Stiftelsen er opptatt av å være ryddige i forhold til lovverk, dette bidrar til at vi framstår
som troverdige voksne overfor ungdommene. Vi er opptatt av å begrense tvangsbruken i størst mulig
grad, og disse drøftingene er med på å bidra til dette.
Stiftelsen har en god dialog med tilsynsmyndighetene, og tar kontakt for å drøfte ulike juridiske
problemstillinger man kommer opp i og få råd i ulike situasjoner.
Innføring i lovverk og forskrift er en del av introduksjonsprogrammet, sammen med skriving av
enkeltvedtak og tvangsprotokoll. I tillegg får hver nyansatt en introduksjonsmappe med mye nyttig
informasjon, og i denne mappen ligger barnevernloven, samt rettighetsforskriften med
kommentarer.
5.4.5.Personalseminarer, temadager og fagmøter
Stiftelsen gjennomfører felles temadager og fagmøter der ansatte fra alle kollektiv deltar. Det er
ønskelig å kunne gjennomføre personalseminar en gang i året. Det er verdifullt å samle alle ansatte
for felles faglig påfyll, meningsutvekslinger og samarbeid og kjennskap på tvers av kollektivet i
Stiftelsens tre regioner.
5.4.6.Generell opplæring
Alle ledere som ikke har helselederutdanning, gis tilbud om denne på BI.
Det gjennomføres personalseminar hvert år, og her har man blant annet intern kursing i tegn og
symptomer, førstehjelp, rettighetsforskriften, konflikthåndtering og andre aktuelle temaer.
Psykologen gjennomfører temadager knyttet til temaer som utviklingspsykologi, krisepsykologi,
selvskading mv. Personalet melder selv behov for temaer.
Det gjennomføres temadager med fokus på interne metoder jevnlig. Man prøver å få til en temadag i
måneden. Det siste halvåret har fokus vært innføring i arbeidslag og målarbeid. Kollektivet vil
framover jobbe med voksenrollen og gruppeprosesser på kollektivet da kollektivet trenger et høyt
faglig fokus på disse områdene.
Av ekstern opplæring ligger konflikthåndtering ved Vergegruppen og tegn- og symptomkurs ved
Politihøyskolen fast inne i opplæringsplanene.
Det gjennomføres årsplanarbeid en gang hvert år. Da benytter man velkjente analyseverktøy for å
kartlegge hva som er kollektivets styrker, svakheter, muligheter og trusler. Ut fra denne setter man
opp en årsplan med ulike fokusområder. Ut i fra dette setter man opp hovedmål og tiltak som man
jobber etter. Arbeidet evalueres da man er ferdig med et fokusområde for å se om man har nådd de
målsetningene man har satt seg.
87
5.5. VEILEDNING
5.5.1.Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Vest
Veiledningen gjennomføres av psykolog Wenche Søvik Myklebust og Lisbeth Nesbakk.
Veiledning gitt av Wenche Søvik Myklebust
Ekstern veiledning gjennomføres av psykolog Wenche Søvik Myklebust. Veileders formal- og
realkompetanse er beskrevet under:
Utdannelse
Godkjennelser og
oppnevnelser
1990
1992
1998
Arbeidserfaring
Spesielt
kompetanseOmråde
1989-1991
1991-1992
1992-1993
1993-1995
1995-1997
1992-
Cand. Psychol. Embetseksamen i psykologi.
Godkjent og registrert i Norsk Psykolog forenings landsdekkende register over
sakkyndige i barne- og familiesaker og Lov om barnevern og Barneloven.
Oppnevnt i Det kongelige Barne- og Familiedepartement som medlem av
fylkesnemnda for sosiale saker i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Godkjent av Det Kongelige Justis- og Politidepartement og oppført på en
landsdekkende liste over fagpersoner som kan påta seg oppdrag for domstolene ved
dommeravhør og observasjoner av barn som vitne i straffesaker.
Prosjektleder ved Forskningsparken, Universitetet i Oslo.
Kommunepsykolog ved helse- og sosialetaten i Eid kommune.
Deltidspraksis i Barne- og ungdomspsykiatrien, BUP Nordfjordeid.
Distriktspsykolog i Bremanger kommune.
Psykolog, voksenpsykiatrisk poliklinikk i Volda.
Privatpraktiserende psykolog/Dialog Assistance A/S med blant annet følgende
arbeidsområde:
Individualterapeut og veileder ved Stiftelsen Klokkergården
Sakkyndig meddommer i Fylkesnemnda
Utredning av saker etter lov om barnevern
Veiledning av barneverntjenester
Veileder for ungdomsfamilier og ansatte i BUF-etat
Medlem av Oppreisningsutvalget for overgrep eller omsorgssvikt i Sogn og
Fjordane
Veileder for SMISO-Førde (senter for incest og seksuelle overgrep)
Veileder for kriminalomsorgen KIF i Sogn og Fjordane
Rus og rusbehandling
Veilederen har god kjennskap til problemstillinger knyttet til behandling av ungdommer i Stiftelsen
Klokkergården, både i forhold til medlever- og lederrollene gjennom å ha vært tilknyttet Stiftelsen
siden 1997.
Psykologen deltar i faglig veiledning gjennom deltagelse i opplæring av ansatte innen psykologfaglige
tema for forståelse av ungdommene, deres problematikk og behandling av denne. Videre formidler
psykologen kompetanse innen faglige utfordringer i Daglige arbeidssituasjoner ved kollektivet.
Psykologen har veiledning av ansatte i deres behandlerrolle 5,5 timer pr. uke. Ansatte blir da veiledet
i forhold til behandlingsopplegget og problemstillinger rundt hver enkelt ungdom med fokus på
forståelse av ungdommens sammensatte problematikk, planlegging av behandlingsopplegg og
veiledning i spesifikke problemstillinger i forhold til relasjon, rus, psykologiske og psykiatriske tema.
Psykologen har gruppeveiledning med ansatte en gang pr. måned vedrørende ansattes egenutvikling
i medlever-rollen. Tema her kan være forebygging av utbrenthet, trivsel, mestring og teamutvikling.
Videre har ansatte og ledelse tilbud fra psykologen om individuell veiledning og debrifing etter
krevende situasjoner i behandlingen av ungdommer (utagering, selvskading, rømming, etc.).
88
Veiledning gitt av Lisbeth Nesbakk
Intern veiledning av familiehjemmene gjennomføres av Lisbeth Nesbakk. Hennes formal- og
realkompetanse er beskrevet under:
2014
2014
2013
2003-2006
Rus-/samfunnsproblem, forebygging og behandling
Rettleiing og mentorutdanning
Innføringskurs i rettleiing
Bachelor i sykepleie
Lisbeth Nesbakk har vært ansatt som medlever i Stiftelsen Klokkergården på Måløykollektivet fra
2008 - 2012. Fra 2012 har hun hatt ansvar for hybel- og familiehjemsoppfølging.
Familiehjemmene får individuell veiledning gang pr. uke. Veiledningen kan variere fra planlagte
seksjoner med metodeopplæring til aktuelle situasjoner eller problemer som har oppstått siste tiden.
En gang per måned gjennomføres gruppeveiledning med alle familiehjemmene i Måløy. Veiledningen
begynner med en statusrunde. Etter dette gjennomføres en veiledningsseksjon. Her er det hver sin
gang for familiehjemmene å være veisøker. De planlegger et tema de ønsker å ta opp, og presenterer
dette for resten av gruppa. Veileder styrer ordet og tiden. Etter temaet er presentert, blir ofte
reflekterende team benyttet, alle får en runde til å si hva de tenker, evt. rådgivning. Etter runden blir
tema oppsummert.
5.5.2.Veiledning for våre kollektiv og familiehjem i Øst
Veiledning gjennomføres av Torlaug Bergjordet og Roy Stunes.
Veiledning gitt Torlaug Bergjordet
Veileders formal- og realkompetanse er beskrevet under:
2007 – 2009
2002 – 2003
1995 – 1998
1991
Videreutdanning i veiledning og coaching (60 studiepoeng)
Systemisk orientert barnevern (30 studiepoeng)
Sosionomutdanning ved Diakonhjemmets høgskolesenter
Examen philosophicum
Torlaug har vært ansatt som konsulent og seniorkonsulent i Stiftelsen siden 1999, med ansvar for
plasseringer i familiehjem og hybel. Hun har i denne perioden deltatt på ulike kurs som omfatter
temaer som traumebevisst omsorg, selvskading, kognitiv terapi, fosterhjemsplasseringer, osv.
Torlaug Bergjordet gir veiledning i form av:
- Gruppeveiledning av familiehjemmene
Familiehjemmene gis gruppeveiledning en gang i måneden. Tema for veiledningen utarbeides i
samarbeid mellom veileder og familiehjemmene. Det lages en rammeplan for veiledningen for et
halvt år om gangen.
- Individuell veiledning av familiehjemmene
Familiehjemmene gis månedlig individuell veiledning, oftere ved behov.
- Individuell veiledning av miljøterapeutene/-arbeiderne
Veiledning av andre ansatte avtales i hvert enkelt tilfelle. Omfanget og varigheten av
veiledningsperioden avtales individuelt.
Viktige momenter som ligger til grunn for veiledningen:
- Etikk 93. Veiledning er en etisk 94 handling. Uansett hvilken type veiledning det er snakk om,
handler veiledning om å hjelpe og ivareta et annet menneske/andre mennesker. En veileder er
ikke veileder for sin egen skyld, men for andres.
93
Eide m/fl, Fagbokforlaget 2005: ”Fordi vi er mennesker”. Eide m/fl, Gyldendal Akademiske 2008: ”Til den andres beste”.
89
-
Veiledningens grenseområder. 95 Veiledning har klare likhetstrekk med andre prosesser som har
læring eller forandring som mål, og hvor innsikt, forståelse og refleksjon står sentralt. Veiledning
av familiehjem og ansatte i Stiftelsen Klokkergården skjer i spennet mellom terapi på den ene
siden, og undervisning på den andre.
Veiledning er en strukturert og planlagt virksomhet. Veilederen har en definert kompetanse i forhold
til veiledning, og veiledningen foregår i en definert sammenheng til avtalte tider og over et avtalt
tidsrom.
Veiledningen tar sikte på å hjelpe en veisøker til å finne fram til/oppdage og/eller skape nye løsninger
på faglige og yrkesrelaterte problemer, tenke gjennom disse og etablere et ønske i veisøker om å
prøve ut løsningene i det virkelige liv. Det tilstrebes å opparbeide en god relasjon og trygg atmosfære
i veiledningssituasjonen. Dette er viktig fordi veiledning også handler om å søke informasjon i egne
følelser, slik at veisøker blir bedre i stand til å håndtere og reagere adekvat i den situasjonen det
søkes veiledning for.
Individuell veiledning 96 tar sikte på å hjelpe veisøker med å hente fram egne kunnskaper og
erfaringer omkring det han søker hjelp til. Veisøker skal gis støtte – men også utfordring, slik at han
kan komme på sporet etter svar som gir grunnlag og materiale for ettertanke og refleksjon. Et annet
element i veiledning er å bekrefte, avkrefte og utfylle de kunnskapene og erfaringene som blir
avdekket hos veisøker, og eventuelt bidra med ny kunnskap eller råd ved å peke på ulike
perspektiver. Det er en prosess å velge ut/ta til seg relevant kunnskap. Veiledningen skal ta sikte på å
støtte veisøker i denne prosessen. Veileder har også ansvar for å forberede veisøker på veiledning
ved å prøve å skape en allianse på felles prosjekt, utvikle en undersøkende holdning og våge og
utforske tolkninger.
Gruppeveiledning 97skiller seg innholdsmessig lite fra individuell veiledning. Det handler fortsatt om
å hente ut, navnsette, analysere, samle ressurser, se ulike perspektiver, abstrahere og vurdere.
Forskjellen mellom individuell veiledning og gruppeveiledning ligger særlig i det mangfold av
relasjoner som kommer inn i gruppeveiledningen. Dette mangfoldet kan komplisere
veiledningsarbeidet, men det er også en kilde til inspirasjon. I en gruppeveiledning gis hele gruppa
muligheten til å nyttiggjøre seg kunnskaper og erfaringer som det enkelte gruppemedlemmet har
tilegnet seg. Etablerte og erfarne gruppemedlemmer er ofte en inspirasjonskilde for de som er nye,
og kan være motivasjonsfaktor til læring og vekst. Gruppeveiledning gir muligheter for bruk av et
bredere spekter av metoder og verktøy, f. eks. ulike varianter av reflekterende team, øvelser og
rollespill.
Veiledning gitt av Roy Stunes og Håkon Kagnes
Veiledernes formal- og realkompetanse er beskrevet i tabellen under:
94
Nyere filosofi og etikk har flyttet oppmerksomheten mer over fra vi-etikk til Den Andre-etikk. Emmanuel Levinas er en
framtredende representant for denne etiske orienteringen. Han bruker ordet ”etikk” på en litt annerledes måte enn det vi
vanligvis gjør. Han viser ikke til noen bestemte verdier eller teorier som kan vise oss hvordan vi skal handle. Han snakker om
en etikk som allerede foreligger i en situasjon, som vi rammes av og er tvunget til å respondere på. Vi tvinges til å gi
respons, men vår egen mening følger ikke med. Vi gir vår respons til Den Andre for at Den Andre skal gi den mening for seg
selv. Det er bakgrunnen for at Levinas mener at et menneske, som fysisk og verbalt uttrykk, er til bruk for Den Andre.
95
Bachke, Carl Chr., ”Veiledningsbegrepet – hvordan tolkes og anvendes det i veiledningslitteraturen?”. Norsk pedagogisk
tidsskrift, 2-3, s. 139-150
96
Ragnvald Kvalsund, Synergy Publishing (2005): ”Coaching: metode, prosess, relasjon”. Unn Stålsett, Universitetsforlaget
2006: ”Veiledning i en lærende organisasjon”.
97
Sidsel Tveiten, Veiledning – mer enn ord, Fagbokforlaget (2005). Unn Stålsett, Universitetsforlaget 2006: ”Veiledning i en
lærende organisasjon”.
90
Roy Stunes
Utdannelse
Arbeidserfaring
1986
1987-2010
19911992-2002
2002-2007
2007-2009
2010-d.d
Spesielt kompetanseområde
Håkon Kagnes
Utdannelse
Arbeidserfaring
2013
2013-d.d
Cand. Psychol. Embetseksamen i psykologi.
Privatpraktiserende psykolog med blant annet følgende arbeidsområde:
Privatpasienter.
Veiledning av ansatte ved flyktningkontoret (1991-1992).
KIF (kriminalomsorgen i frihet) Hedmark sørfylke (1992-1998).
Individualsamtaler og gruppeterapi med volds- og sedelighetsdømte.
Faglig rådgiver, «Panel for seksuelle overgrep» Kongsvinger 1994-1997).
Veiledning av ansatte ved Kongsvinger sosialkontor (1996-1998).
Samarbeid med fengselslege, Kongsvinger Kretsfengsel (1992-1998).
Etablerte samarbeid med Klokkergårdenkollektivet. Samarbeidet med kollektivet
og familiehjemmene i Hedmark er i dag definert som 50 % stilling.
DPS Kongsvinger.
Akuttmottak for ungdom, BUP, Sannerud kollektiv G.
Foretakstillitsvalgt for psykologene i Sykehuset innlandet.
HFSI (gruppe for selvmordsforebygging).
Fredheim Behandlingshjem.
Kommunepsykolog, Løten kommune. 40% barnevern, 60% Helse- og
familiekontor.
Rus og rusbehandling.
Cand. Psychol. Embetseksamen i psykologi.
Psykolog i Stiftelsen Klokkergården
Roy Stunes og Håkon Kagnes gir veiledning i form av:
- Veiledning når det oppstår vansker for personalet med enkelte ungdommer.
Veiledningen er rettet mot de problemene som har oppstått: Råd til konkrete intervensjoner,
undervisning generelt om den typen problematikk denne ungdommen representerer, og en kort
gjennomgang på ungdommens bakgrunnshistorie for å sette problematikken i perspektiv.
- Undervisning.
Dette foregår regelmessig over tid i perioder, særlig når det har vært endel utskifting av
personalet. Det blir da satt av faste tider til dette, og det blir, i samarbeid med personalet, satt opp
en liste over aktuelle temaer det er aktuelt å undervise i, f.eks. selvskading, overgrepsproblematikk,
spiseforstyrrelse, impulskontroll osv.
- Intervensjoner.
Hvis psykologene, i forbindelse med samtaler med de enkelte ungdommen, eller generelt i
forbindelse med at psykologene er i miljøet på kollektivet ser ting som kan takles på bedre måter, tar
psykologene initiativ til å snakke med personalet om dette.
Generelt er tilnærmingsmåten eklektisk, teoretisk tar psykologen utgangspunkt i en forståelse av
konkret symptomatologi og en analyse av den enkelte ungdommens karakterologiske status
beskrevet som konkret definisjon av de enkelte egofunksjonene sett i et modningsperspektiv.
Tilnærmingen er styrt av en dynamisk forståelse av symptomatologi mht. traumatisering,
omsorgssvikt og generell utvikling. Det blir systematisk fokusert på å motvirke negativ bruk av
erfaringer for å forhindre utvikling av offerroller og rasjonaliseringer som forsvarer utvikling av
dysfunksjonelle valg og atferdsmønstre. Dette for best mulig å forstå den enkelte ungdoms modus
med muligheter, begrensninger og behov. Tiltakene kan da bli forskjellige; konkrete enkelttiltak,
generelle systematiske endringer i opplegget rundt den enkelte ungdom eller rett og slett en endret
forståelse for problematikken ved hver enkelt ungdom hos personalet.
91
5.5.3. Veiledning av vårt kollektiv og familiehjem i Sør
Veiledningen gjennomføres av Janne M. Bergstå. Hennes formal- og realkompetanse er:
Formalkompetanse
Vernepleier (2001)
Systemisk orientert barnevernsarbeid (2003)
Familieterapi (Familieterapi)
Realkompetanse
Stiftelsen Klokkergården (2001-2006)
Skjerfheimskollektivet (2006)
Miljøterapeut Larvik Kommune (2007-2014)
Stiftelsen Klokkergården (2014-d.d.)
5.6. OPPFØLGING
På alle kollektiv har vi innarbeidet rutiner som beskriver hvordan man håndterer alvorlige og akutte
situasjoner, og hvem som skal kontaktes hvis slike situasjoner oppstår.
På Stiftelsens hjemmeside kan alle ansatte logge seg inn på intranett, og gå inn på våre HMS-sider
(Info-tjenester).
Det gjennomføres jevnlige medarbeidersamtaler. Det benyttes felles mal i alle kollektiver.
5.6.1.Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og
konfliktsituasjoner som oppstår ansatte imellom
På hvert kollektiv er det fast personalmøte hvor de ansatte kan ta opp situasjoner som omhandler
uenighet i håndtering eller forståelse av ulike saker/situasjoner. De faste kveldsrundene som
medleverne har etter at ungdommene har lagt seg er også et fora hvor man tar opp hvordan ens
egen dag har vært, samarbeid med kollegaer og behandlingsarbeidet med ungdommene. Begge disse
arenaene gir mulighet til å ta opp uenigheter og gi hverandre tilbakemeldinger.
Det er kort vei mellom leder – ansatt i Stiftelsen, og ansatte kan be om samtale med leder for å
diskutere situasjoner, og få råd og veiledning for å unngå fastlåste situasjoner.
Det holdes høyt at vi skal snakke med og ikke om. Uoverensstemmelser skal tas der de hører
hjemme. Dette bidrar til trygghet i voksengruppene.
I situasjoner hvor to som har en uoverensstemmelse ikke kommer til noen løsning vil leder delta for å
løse konflikten. Er situasjonen svært fastlåst kan man hente inn ekstern kompetanse for å bistå til en
løsning.
I Stiftelsen deltar de ansatte i ulike opplæringsseminar, for å sikre et faglig felles ståsted og
forståelse.
Stiftelsens møtestruktur er beskrevet i pkt. 5.1.
5.6.2.Forebygging og håndtering av vanskelige situasjoner og/eller hendelser og
konfliktsituasjoner som oppstår mellom ansatte og beboer
Det vises til beskrivelse over av fora hvor vanskelige situasjoner/hendelser kan tas opp.
Dersom ansatt har vært utsatt for en beboers utagering vil vedkommende ansatt bli fulgt opp av
psykolog med debrifing og oppfølging for å bearbeide hendelsen.
De ansatte mottar veiledning (internt/eksternt) hvor saker forberedes og drøftes, for på den måten å
få innspill på nye måter å møte utfordringer med ungdommene.
92
Det arrangeres fagdager og felles seminarer for å utvide kunnskapen om målgruppa og nye
forståelsesmåter. De ansatte deltar på vergekurs/gatemekling hvor de trenes i alternative måter å gå
inn i konfliktsituasjoner, og hvor de kan få økt kunnskap om hva som kan trigge konflikter og hvordan
dempe.
5.6.3.Beskrivelse av hvordan ledelse og ansatte arbeider med holdninger og etisk bevissthet
og refleksjon rundt bruk av tvang
I intervju ved nyansettelser er synet på bruk av tvang overfor unge mennesker et tema. Det blir fulgt
opp i nyansattseminar som arrangeres jevnlig.
Bruk av tvang diskuteres på alle kollektiv da anvendelse av paragrafer i «rettighetsforskriften» skjer
jevnlig. Vi søker å ha en høy bevissthet på hvilke begrensninger som gjøres overfor unge mennesker
ved bruk av tvang, hvilke alternativer de voksne har i situasjoner før tvang anvendes, og vi arbeider
jevnlig med å ha fokus på hvordan tvangsvedtak og protokoller formuleres slik at det skal være en
bevisst holdning til dette. Fylkesmannens tilsyn og svar på våre vedtak og protokoller og
ungdommenes klager/synspunkter bidrar også til vår bevissthet om anvendelse av tvang.
93
6. OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER
§ 6. Oppbevaring av private eiendeler og penger
Institusjonen skal ha rutiner som ivaretar beboernes behov for oppbevaring av private eiendeler, penger mv. på en forsvarlig
måte.
6.1. GENERELLE BESKRIVELSER
Ungdommenes private eiendeler og økonomiske midler oppbevares på en forsvarlig måte og er
beskrevet i prosedyre for «oppbevaring av private eiendeler og økonomiske midler». Prosedyrene
ivaretar ungdommenes rettigheter i henhold til «forskrift om rettigheter og bruk av tvang under
opphold i barneverninstitusjon» § 6.
Ved inntak informerer vi ungdommen om hvorfor og hvordan vi oppbevarer private eiendeler og
økonomiske midler. Eiendeler og midler blir registrert på et skjema som både voksne og ungdommen
skriver under på. Deretter blir gjenstandene/pengene merket med ungdommens navn lagt i et
låsbart skap. Lommepenger oppbevares på kontor i egne låsbare pengeskrin som ungdommen selv
har nøkkel til.
Ved inntak er det faste rutiner for overføring, oppbevaring og bruk av barnetrygd. Dette er beskrevet
i prosedyre for «faste rutiner ved inntak på langtidskollektiv». NAV kontaktes og barnetrygden
overføres til egen konto opprettet i den enkelte ungdoms navn. Ungdommen kan bruke av
barnetrygden i samarbeid med barneverntjenesten og kollektivet.
Vedlegg 12.6.1
Vedlegg 12.6.2
Prosedyre for oppbevaring av private eiendeler og økonomiske midler.
Prosedyre for faste rutiner ved inntak på langtidskollektiv.
94
7. MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING
§ 7. Medisinsk tilsyn og behandling
Institusjonen har plikt til å sørge for at beboernes rett til medisinsk tilsyn og behandling ivaretas og skal ha rutiner som
sikrer dette. Rutinene skal være tilpasset institusjonens målgruppe.
I forbindelse med inntak skriver vi i brevs form til Fagteam og barneverntjeneste at det skal være
foretatt en vurdering av den enkelte ungdoms helsetilstand. Ungdommer som er plassert på Torpet
korttidskollektiv før inntaksleir har gjennomført legesjekk der. For at ungdommens helse skal være
best mulig ivaretatt når han/hun kommer på inntaksleir fra andre institusjoner eller hjemmefra, skal
legekontroll være gjennomført før plasseringen, dette er beskrevet i prosedyre for «medisinsk
bistand under inntaksleir». Behov for oppfølging fra lege eller medisinsk behandling må være tydelig
formidlet i forkant. I tillegg ønsker vi å få oppgitt ungdommens fastlege. Samtidig framkommer det i
brevet at vi ønsker å få opplyst hvilken fastlege ungdommen tidligere har hatt.
I Stiftelsens prosedyre for «ivaretagelse av ungdommenes somatiske helse» framkommer det hvilke
rutiner og metodiske arbeidsoppgaver som gjennomføres ved inntak. Alle ungdommene som
plasseres hos oss gjennomgår en helsesjekk av fastlege tilknyttet kollektivet. Helsesjekken inkluderer
smittsomme sykdommer, kjønnssykdommer og generell almenntilstand.
I forbindelse med inntak vil ungdommen observeres og det gjennomføres strukturerte samtaler med
ungdommen med helse som tema. I tillegg kartlegges helseproblemer gjennom EuroADAD-intervju.
I Stiftelsens prosedyre «ivaretakelse av ungdommens somatiske helse» beskrives videre kollektivets
ansvar med hensyn til oppfølging og ivaretakelse av ungdommens somatiske helse samt kontakt med
fastlege. Vi søker å etablere et nært samarbeid med fastlegene ungdommene benytter under
oppholdet. For å kunne ivareta den enkelte ungdom søker vi skriftlig samtykke fra ungdommen for å
kunne drøfte ungdommens helsetilstand der dette anses som hensiktsmessig. Dette muliggjør at vi
gis anledning til å kunne være tilstede under konsultasjoner. Det gjennomføres jevnlige
samarbeidsmøter for å drøfte generelle problemstillinger knyttet til ungdomsgruppen. Videre er det
samarbeid med ungdomshelsestasjonen om generell informasjon til ungdomsgruppa om ivaretakelse
av egen helse, seksualundervisning og prevensjon.
I vår prosedyre «medisinhåndtering» beskrives kollektivets ansvar med hensyn til medisinhåndtering,
oppfølging og kontakt med behandlende lege. Målsettingen med prosedyren er å sikre ivaretakelsen
av ungdommens behov for medisinering, at ungdommens medisinske behov ikke kommer i konflikt
med ungdommens behandling av rusproblematikk og forsvarlig oppbevaring av medisiner.
I tillegg til oppmerksomhet rundt ungdommens somatiske helse har vi ansvar for å ivareta
ungdommens psykiske helse under plasseringen. Stiftelsen har derfor utarbeidet en egen prosedyre
for «ivaretakelse av ungdommens psykiske helse». Når ungdommen framviser atferd som kan gi
grunn til mistanke om suicidalitet foreligger det egen prosedyre, «selvskading og bekymring for
suicidalitet», på hvilke tiltak som skal iverksette. En sentral metodisk arbeidsoppgave er å drøfte
ungdommens situasjon med behandlende psykolog/lege. Ved selvmordsforsøk/alvorlig selvskading
skal ungdommen ha medisinsk behandling og psykiatrisk utredning.
Vår målgruppe er ungdom med rusproblematikk. Vi har som en følge av dette utarbeidet egen
prosedyre for «ivaretakelse av ungdom etter rusing». To sentrale metodiske arbeidsoppgaver i denne
prosedyren er å vurdere om ungdommen trenger en medisinsk undersøkelse etter rusbruken, dette
gjøres når ungdommen oppleves som utilregnelig, har vesentlig nedsatt fysisk og/eller psykisk
allmenntilstand og har ruset seg over tid.
95
Prosedyre for ivaretakelse av ungdommens somatiske helse.
Prosedyre for medisinhåndtering.
Prosedyre for ivaretakelse av særlig farlige og smittsomme sykdommer.
Prosedyre for ivaretakelse av ungdommens psykiske helse.
Prosedyre for ivaretakelse etter rusing.
Prosedyre for selvskading og bekymring for suicidalitet.
Prosedyre for suicidalitet.
Prosedyre for medisinsk bistand under inntaksleir.
96
8. OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
§ 8. Oppbevaring og behandling av personopplysninger
Institusjonen skal oppbevare og behandle personopplysninger i henhold til reglene i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling
av personopplysninger med forskrift 15. desember 2000 nr. 1265.
Personopplysninger blir oppbevart i egen mappe/perm i låsbare skap. De er innlåst på kontor på den
enkelte kollektiv, slik at uvedkommende ikke skal ha tilgang til opplysningene.
Opplysninger/dokumentasjon om ungdommene blir sendt til den barneverntjenesten som er
ansvarlig for saken når ungdommen flytter fra et av Stiftelsens tiltak.
Personopplysningene blir oppbevart og avsluttet i tråd med konsesjonen fra Datatilsynet, fornyet sist
gang den 10.04.13.
97
9. BEBOERNES MEDVIRKNING
Ungdommens rett til medvirkning i barneverninstitusjoner er presisert i rettighetsforskriften § 7 og
kvalitetsforskriften § 9.
Rettighetsforskriften § 7
Den enkelte beboer skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt dette lar seg forene med formålet med
plasseringen og institusjonens ansvar for å gi forsvarlig omsorg for den enkelte, herunder er forenlig med beboerens alder
og modenhet. Likeså skal bestemmelsesretten la seg forene med institusjonens ansvar for driften, herunder ansvaret for
trygghet og trivsel for alle på institusjonen. Innenfor de rammer som følger av annet ledd skal institusjonen bl.a.:
a) sørge for at beboeren får ivaretatt retten til å bli hørt og retten til medbestemmelse, herunder får delta ved utformingen
av institusjonens Daglige liv og ved avgjørelsen av andre forhold som berører beboeren,
b) legge til rette for at beboeren får ivaretatt sine personlige interesser og delta i ønskede fritidsaktiviteter,
c) vise respekt for og ta hensyn til beboerens og foreldrenes livssyn og kulturelle bakgrunn,
d) vise respekt for beboerens rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.
Beboeren skal ikke utsettes for utilbørlig påvirkning eller påtrykk av livssynsmessig, politisk eller ideologisk art.
Kvalitetsforskriften § 9. Beboernes medvirkning.
Beboerne skal sikres deltagelse og innflytelse i saker som gjelder institusjonens Daglige rutiner og gjøremål, felles
fritidsaktiviteter og lignende.
Reell brukermedvirkning innebærer å legge til rette for likeverdige prosesser i så stor grad som mulig.
Stiftelsens målgruppe er ungdommer plassert etter «tvangsparagrafene» i Lov om
barneverntjenester. Ungdommenes medvirkning på ulike områder må som en følge av dette tilpasses
formålet med plasseringen. Dette gir begrensninger i ungdommens medvirkning, ulike
tvangsmuligheter er beskrevet i forskrifter og vedtak. Til tross for dette skal ungdommene delta i alle
forhold som berører dem. Når det settes begrensninger eller fattes beslutninger som ungdom ikke er
enig i skal dette forklares og begrunnes.
Det er av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte ungdom og dens
foreldre/foresatte en opplevelse av å være med på å forme behandlingsarbeidet. Foreldre/foresatte
informeres om behandlingsvirksomheten og de ulike fora de har til disposisjon for å fremme sine
meninger og ønsker. Ungdommene får tilpasset informasjon om Stiftelsens ulike metoder og
opplæring i å benytte seg av disse. Ungdommenes arbeid med egne utviklingsmål 98 synliggjør den
enkeltes ønsker og meninger om sitt eget endringsarbeid.
For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste
ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr/vagabondering og har ikke mestret
tilværelsen og integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar
ansvar for å stoppe den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling.
For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med
ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet 99. Vi ser det
som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter
hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne
medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne
rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan
prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og
konstruktiv måte.
98
99
Se punkt 2.3.5 Metoder (Arbeid med utviklingsmål) (s. 54).
Se punkt 2.3.4 Behandlingsprogrammer (Faseprogrammet) (s. 42).
98
Vi mener at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne
ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar
for sine handlinger og de konsekvensene de medfører. Målet for Stiftelsen er å legge til rette for en
konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll
hos den enkelte ungdom. Medvirkning og deltagelse fra foreldre/foresatte og ungdom i utformingen
av behandlingsforløpet er sentralt for at beslutninger og tiltak skal få legitimitet og kunne vare over
tid.
9.1. INDIVIDUELL MEDVIRKNING
Metoder
Informasjonsbrosjyre
om rettigheter
Kartlegging:
Genogram
Nettverkskart
Tidslinje
EuroADAD
Målarbeid
Ukentlige individuelle
samtaler
Handlingsplan
Ukeplan
Ansvarsgruppemøte
Behandlingsforløp
Rapporter og vedtak
Beskrivelser av brukermedvirkningsdelen
Ved innflytting informeres den enkelte om tilsynets medlemmer og virkeområde. I tillegg
utdeles informasjonsskriv om rettigheter og begrensninger under institusjonsoppholdet.
Stiftelsen benytter seg av ulike kartleggingsverktøy for å innhente informasjon fra
100
ungdommen. De viktigste er genogram, nettverkskart, tidslinje og EuroADAD .
Gjennom ungdommens deltagelse i målarbeidet blir behandlingsplaner konkretisert, og det
blir mulig å måle egen framgang. Målarbeidet definerer blant annet innholdet i individuelle
samtaler, hvor en viktig del er gjennomgang av gamle og formulering av nye utviklingsmål. En
forutsetning for at målarbeidet skal lykkes er at ungdommene har et eierforhold til sine egne
mål. At ungdommen har nye utviklingsmål er en forutsetning for at kveldssamlinger blir brukt
til å gi konkrete tilbakemeldinger.
101
En formalisert samtale med formål å øke bevisstheten til ungdommen i forhold til egen
behandling.
Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva
ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanarbeid er et verktøy for målarbeid og
evaluering av endringsarbeidet. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle
samtaler og fasesamlinger. Ungdommenes mål blir oppført i handlingsplanen og evaluert
hvert halvår. Handlingsplanen blir gjennomgått sammen med ungdommene og hun/han får
mulighet til å gi tilbakemeldinger på endringer som bør gjøres.
Ungdommene lager egen ukeplan der de skriver ned hvilke aktiviteter og gjøremål de ønsker å
gjennomføre kommende uke. Planen blir gjennomgått av voksne, slik at den lar seg realisere.
Ansvarsgruppemøte er et fora der ungdommens behandlingsforløp blir planlagt, evaluert og
drøftet. Stiftelsen ser det som viktig å forberede ungdommen godt slik at de kan nyttiggjøre
seg møtet på best mulig måte og ikke minst få en opplevelse av å bli hørt og respektert.
Stiftelsens tiltakskjede gir mange muligheter for ulike behandlingsarenaer. Beslutninger om
endring tas i samarbeid med barneverntjenesten og BUF-etat. Grunnleggende er det imidlertid
at ungdommen er opplyst om mulighetene som foreligger til endring og er deltagende i
beslutningsprosessen.
Ved rapportskriving og fatting av vedtak vil ungdommene alltid bli involvert i form av
gjennomlesning, informasjon om ungdommenes klagerett blir gitt.
9.2. KOLLEKTIV MEDVIRKNING
Metoder
Ungdomsrådet
Ungdomsukesansvarlig
Samlinger
100
101
Beskrivelser av brukermedvirkningsdelen
Ungdommene velger ut en ungdom som er leder i ungdomsrådet og en som er nestleder.
Leder har ansvar for å kalle inn til ungdomsrådssamling. Da samles alle ungdommene i et fora
der de kan ta opp dersom det er noe spesielt de ønsker seg, det kan være alt fra f.eks. nytt
biljardbord til regler de er uenige i som de ønsker å forandre. Det som er tatt opp i
ungdomsrådet blir vurdert på behandlingsmøte, og ungdommene får begrunnede svar på de
ulike forslagene.
Ansvaret til ungdomsukesansvarlig er å skrive plikt- og vaskelister sammen med den voksne
som er ukesansvarlig på kollektivet. Den har sammen med ukesansvarlig ansvar for å tilse at
alle kommer presis til pliktene sine, sjekke vask og lede en samling i uka.
Ungdomsukesansvarlig rullerer hver uke.
På Daglige morgensamlinger, ukentlige fredagssamlinger etter skoletid og på kveldssamlinger,
Punkt 2.3.5 Metoder (Kartlegging) (s. 56).
Punkt 2.3.5 Metoder (Individuelle samtaler) (s. 57).
99
Ferieturer og aktiviteter
Kollektivevaluering
BUF direktoratets
brukerundersøkelse
har ungdommen i stor grad mulighet til å påvirke og komme med ønsker for hvordan dagen/
helgen skal se ut i forhold til aktiviteter og lignende. Videre er ungdommene deltagende i å
skrive handlelister og sette opp ukemenyer.
I feriene arrangerer kollektivet ulike turer med ungdommene. Planleggingen av disse turene
gjøres i stor utstrekning sammen med ungdommene både med hensyn til reisemål,
gjennomføringen og i forhold til et realistisk budsjett.
Hvert år gjennomføres en kollektivevaluering. Ungdomsgruppa er en av flere viktige
informantgrupper som inviteres til deltagelse. Her etterspør vi ungdommenes opplevelse og
syn på viktige områder som opplevelse av brukermedvirkning, trygghet, bruken av ulike
metoder, sitt eget endringsarbeid, relasjon til voksen- og ungdomsgruppa og fornøydhet.
Informasjonen blir behandlet på gruppenivå og danner grunnlag for kollektivets
utviklingsarbeid.
BUF direktoratet gjennomfører årlige brukerundersøkelser ved våre kollektiv og enheter.
Resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt i Stiftelsens utviklingsarbeid.
9.3. FORELDRENES MEDVIRKNING
Metoder
Innhenting av
informasjon fra
foreldre
Informere
foreldre/foresatte
Handlingsplan
Kontinuerlig kontakt
Samarbeidsmøter
Ansvarsgruppemøter
Hjemreiseplaner
Familieseminar
Behandlingsforløp
Kollektivevaluering
Beskrivelser av brukermedvirkningsdelen
Ved inntak kontaktes foreldre/foresatte for å innhente deres opplevelser og historie med sin
102
ungdom . I denne prosessen søker vi å få så dekkende beskrivelser om ungdommens
ressurser, hjelpebehov, viktige personer, nettverk, reaksjonsmønstre og lignende som mulig.
Det arrangeres et felles forvernmøte ved inntak med formål å informere foreldre/foresatte om
metoder, behandlingsforløp, forventninger, «vanlige» utfordringer i behandlingen, lover og
forskrifter og tilsynsmyndighetens rolle. Videre vektlegges behovet for samarbeid og åpenhet i
103
behandlingsforløpet og foreldrene/foresatte oppfordres til å opprettholde nær kontakt med
kollektivet, også i det Daglige.
I arbeidet med handlingsplan er informasjon, innspill og meninger fra foreldre/foresatte viktig.
Målet er å anerkjenne foreldre/foresatte som en aktiv part i behandlingsarbeidet.
Handlingsplanen er et aktivt dokument i Stiftelsen og foreldre/foresatte involveres kontinuerlig i
korrigeringer og evalueringer.
104
Under oppholdet har kollektivet kontinuerlig kontakt med foreldre/foresatte på ulike måter,
som telefon, møter, samlinger og besøk både på kollektivet og i hjemmet.
Ved behov arrangeres samarbeidsmøter med barneverntjenesten og/eller foreldre/foresatte og
kollektivet. Formålet er å drøfte eventuelle uenigheter, gjennomgå uheldige hendelser eller
konflikter.
Vi legger forholdene til rette for foreldre/foresattes deltagelse på ansvarsgruppemøter. Før
møtet skal foreldre/foresatte være godt informert om utviklingen til ungdommen og aktuelle
temaer som skal drøftes, slik at de i størst mulig grad opplever seg som forberedt og
deltagende.
105
Planer for hjemreiser utarbeides i samarbeid med ungdommen, foreldre/foresatte og
kollektivet. Foreldrenes/foresattes syn at på lengden, innholdet og betingelser vektlegges i
planleggingen. Hvert hjemmebesøk evalueres sammen med foreldre/foresatte i etterkant.
106
To ganger i året arrangeres familieseminar . Et fast punkt på disse seminarene er å få konkrete
tilbakemeldinger fra foreldre/foresatte om forbedringsområder.
Stiftelsens tiltakskjede gir mange muligheter for ulike behandlingsarenaer. Beslutninger om
endring tas i samarbeid med barneverntjenesten og BUF-etat. Grunnleggende er det imidlertid
at foreldre/foresatte er opplyst om mulighetene som foreligger til endring og deltagende i
beslutningsprosessen.
107
Ved de årlige kollektivevalueringene er foreldre/foresatte en av informantgruppene. Her
etterspør vi foreldrene/foresattes erfaringer og meninger knyttet til behandlingsarbeidet.
Spørsmålene er både knyttet opp mot evaluering av behandlingsprosessen og resultat.
Informasjonen blir behandlet på gruppenivå og danner grunnlag for kollektivets
utviklingsarbeid.
102
Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Informasjonsinnhenting) (s. 65).
Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Kontinuerlig samarbeid mellom kollektivet og foreldre/foresatte) (s. 67).
104
Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Kontinuerlig samarbeid mellom kollektivet og foreldre/foresatte) (s. 67).
105
Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Hjemreiser) (s. 67).
106
Se punkt 2.3.8 Familie- og nettverksarbeid (Familieseminar) (s. 67).
107
Se punkt 2.3.1 Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling (Årlige kollektivevalueringer) (s. 33).
103
100
Vårt utgangspunkt er å involvere og skape et godt samarbeidsklima med samtlige foreldre. Imidlertid
er det tilfeller der begrensninger er satt av nemnd eller barneverntjeneste. Ved 18 år kan
ungdommene selv begrense vår mulighet til kommunikasjon med foreldre/foresatte.
101
10. INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER
10.1. KRAV I FORSKRIFTEN § 12 ANNET LEDD
Jfr. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner, § 12: Innholdet i
internkontrollen. ”Internkontrollen skal tilpasses institusjonens størrelse, egenart, aktiviteter og
risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold i lov om
barneverntjenester.”
a)
Krav: Institusjonen beskriver hvordan institusjonen er organisert, samt institusjonens hovedoppgaver og mål,
herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart framgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.
For å tilfredsstille kravet i
Stiftelsen har oppdatert institusjonsplan som evalueres årlig. Institusjonsplanen beskriver
forskriften har Stiftelsen
den interne organiseringen. Institusjonsplanen beskriver også, inngående og utfyllende,
følgende tiltak:
Stiftelsens mål og oppgaver, samt metodikk og arbeidsverktøy.
Stiftelsen har videre utarbeidet «Håndbok – fag» som består av prosedyrer for den
Daglige driften. I prosedyrene kommer det fram ansvars- og myndighetsfordeling rundt de
aktuelle oppgavene.
Målene for forbedringsarbeidet framkommer i Stiftelsens strategiske mål og det enkelte
kollektivs årsplan.
I tillegg har Stiftelsen eget Intranett hvor samtlige dokumenter er tilgjengelig for de
ansatte.
Relevante dokument:
Institusjonsplanen
Organisasjonskart
Basisdokument administrasjon og ledelse
Håndbok fag
Stiftelsens strategiske mål og kollektivets årsplaner
Stiftelsens Intranett
b)
Krav: Institusjonen sikrer at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder
for institusjonen.
For å tilfredsstille kravet i
Stiftelsen sikrer ansatte tilgang til aktuelle lover og forskrifter gjennom at disse er lastet
forskriften har Stiftelsen
opp på Intranettet, samt at aktuelle lover og forskrifter foreligger i papirutgaver på
samtlige kollektiv. Stiftelsen har introduksjonsprogram som sikrer at nyansatte settes inn i
følgende tiltak:
aktuelle lover og forskrifter og alle vet hvor aktuell informasjon finnes. Videre henvises
det til aktuelle lover og forskrifter med paragrafer i prosedyrene.
Relevante dokument:
Intranett
Norges lover
Håndbok fag
c)
Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet,
samt om institusjonens internkontroll.
For å tilfredsstille kravet i
Ved nyansettelser sørger vi for at vi fyller myndighetenes krav til kompetanse. Stiftelsen
forskriften har Stiftelsen
gjennomfører årlig evaluering der Stiftelsens kompetanse og eventuelle behov
følgende tiltak:
framkommer (Stiftelsens kompetansestrategi). Stiftelsen har egne opplæringskonsulenter
som gjennomfører seminarer og fagdager. Stiftelsens internkontroll gjennomgås i
introduksjonsprogrammet.
Relevante dokument:
Den årlige kollektivevalueringen
Introduksjonsprogrammet
Institusjonsplanen
d)
Krav: Institusjonen sørger for at arbeidstakerne, oppdragstakerne og samarbeidspartnerne medvirker slik at samlet
kunnskap og erfaring utnyttes.
For å tilfredsstille kravet i
Det blir gjennomført årlige medarbeidersamtaler. Stiftelsen har en organisasjonskultur
forskriften har Stiftelsen
som sikrer informasjonsflyt innad.
følgende tiltak:
Stiftelsen gjennomfører årlige web-baserte kollektivevalueringer der vi innhenter
tilbakemeldinger fra familiehjemmene, foreldre/foresatte, barneverntjenesten og
fagteam. I tillegg innhentes tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere gjennom møter.
Relevante dokument:
Institusjonsplan
Basisdokument administrasjon og ledelse
Den årlige kollektivevalueringen
102
e)
Krav: Institusjonen gjør bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av institusjonen, samt gjøre bruk av
erfaringer fra den kommunen som har ansvaret for oppfølging av barnet, jf. lov om barneverntjenester § 8-4.
For å tilfredsstille kravet i
Stiftelsen gjennomfører årlige web-baserte kollektivevalueringer som sikrer
forskriften har Stiftelsen
tilbakemeldinger på gruppenivå fra ungdommene og foreldrene/foresatte og
følgende tiltak:
barneverntjenesten.
Stiftelsen gjennomfører ADAD-intervju ved inntak og ett år etter plassering av alle
ungdommer som plasseres. Stiftelsen benytter videre kartleggingsverktøy som:
nettverkskart, genogram og tidslinje. Disse danner grunnlag for handlingsplanen.
Tidligere utredninger innhentes ved plassering. Stiftelsen gjennomfører samarbeidsmøter
og ansvarsgruppemøter.
Relevante dokument:
Den årlige kollektivevalueringen
Vedlegg til årsmeldingen
Den enkeltes handlingsplan
Prosedyrer for inntak, samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter
f)
Krav: Institusjonen skaffer oversikt over områder i institusjonen hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse
av myndighetskrav.
For å tilfredsstille kravet i
Stiftelsen har lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen tilgjengelig.
forskriften har Stiftelsen
Stiftelsen har verneombud og arbeids- og miljøutvalg som sikrer løpende kontroll med
følgende tiltak:
arbeidsmiljøet og at nødvendig vedlikehold samsvarer med lovgivningen. På denne måten
har Stiftelsen HMS tiltak/rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge svikt eller mangler.
Relevante dokument:
Lov og forskrifter om sikkerhetslovgivningen
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
Basisdokument administrasjon og ledelse
Min personlige HMS veileder
g)
Krav: Institusjonen utvikler, iverksetter, kontrollerer, evaluerer og forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser,
rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen.
For å tilfredsstille kravet i
Stiftelsen har jevnlig revisjon av prosedyrer, rutiner og faglige standarder.
forskriften har Stiftelsen
Stiftelsen har Daglig fokus på å registrere avvik i forhold til fag og HMS.
følgende tiltak:
Relevante dokument:
Barnevernloven, Rettighetsforskriften, Kvalitetsforskriften, Arbeidsmiljøloven
h)
Krav: Institusjonen foretar systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer
som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i institusjonen.
For å tilfredsstille kravet i
Stiftelsen har gode rapporteringssystemer og rutiner som gjør det enkelt å fange opp avvik.
forskriften har Stiftelsen
Internkontrollen drøftes på hvert AMU-møte.
følgende tiltak:
Relevante dokument:
Institusjonsplan
Barnevernloven, Rettighetsforskriften, Kvalitetsforskriften, Arbeidsmiljøloven
Basisdokument administrasjon og ledelse
Gjennom vår årlige brukerundersøkelse/evaluering får vi innspill fra ungdommene, de ansatte,
foreldrene, barneverntjenesten og fagteamene som gir oss verdifull informasjon om kollektivet som
benyttes i våre forbedrings- og oppfølgingsområder. På bakgrunn av denne evalueringen settes det
opp mål for arbeidet i kollektivets årsplan.
Våre fag- og plandokumenter er gjenstand for årlig evaluering, og beskrivelser av metoder, rutiner og
prosedyrer blir gjennomgått. I tillegg skal alle ansatte i løpet av året registrere mangler gjennom bruk
av de prosedyrer og rutiner som er utarbeidet.
For 2014 har vi besluttet å fokusere spesielt på utvikling og bruk av ungdommenes handlingsplan.
Det er utarbeidet ny mal med tilhørende veileder. Målet er at handlingsplanene skal bli et mer
levende dokument og at både ungdommene, foreldrene og barneverntjenesten skal trekkes mer
med i utarbeidelsen.
103
10.2. MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER
Myndighetsbrudd og forbedringsområder inneværende år:
Påpekt av Fylkesmannen ved tilsyn og klagebehandling
Kollektiv
Myndighetsbrudd 108 Forbedringsområder 109
Tiltak
Torpet
Ingen
Klokkergårdenkollektivet
Ingen
Nyseterkollektivet
Ingen
Lilletorpet minikollektiv
Ingen
Austad
Ingen
Stokkekollektivet
Ingen
Måløykollektivet
Ingen
Sjøly minikollektiv
Ingen
Kannesteinen minikollektiv
Ingen
Påpekt av Mattilsynet
Torpet
Ingen
Klokkergårdenkollektivet
Ingen
Nyseterkollektivet
Ingen
Lilletorpet minikollektiv
Ingen
Austad
Ingen
Stokkekollektivet
Ingen
Måløykollektivet
Ingen
Sjøly minikollektiv
Ingen
Kannesteinen minikollektiv
Ingen
Påpekt av Branntilsynet/eltilsyn
Torpet
Ingen
Klokkergårdenkollektivet
Ingen
Nyseterkollektivet
Ingen
Lilletorpet minikollektiv
Ingen
Austad
Ingen
Stokkekollektivet
Ingen
Måløykollektivet
Ingen
Sjøly minikollektiv
Ingen
Kannesteinen minikollektiv
Ingen
Påpekt av annet tilsyn (f.eks. Sivilombudsmannen)
Torpet
Ingen
Klokkergårdenkollektivet
Ingen
Nyseterkollektivet
Ingen
Lilletorpet minikollektiv
Ingen
Austad
Ingen
Stokkekollektivet
Ingen
Måløykollektivet
Ingen
Sjøly minikollektiv
Ingen
Kannesteinen minikollektiv
Ingen
Påpekt ved etterfølgende kontroll utført av godkjennings- og kvalitetssikringsmyndigheten
Torpet
Ingen
Klokkergårdenkollektivet
Ingen
Nyseterkollektivet
Ingen
Lilletorpet minikollektiv
Ingen
Austad
Ingen
Stokkekollektivet
Ingen
Måløykollektivet
Ingen
Sjøly minikollektiv
Ingen
Kannesteinen minikollektiv
Ingen
Rettet
opp/forbedret
108
Myndighetsbrudd er mangel på oppfyllelse av krav gitt i gjeldende lover og forskrifter.
Forbedringsområder er forhold hvor det påpekes mulighet eller potensiale for forbedring, uten at det er konstatert
mangel på oppfyllelse av krav i gjeldende lover og forskrifter. Kjennetegner ofte en utvikling i retning av myndighetsbrudd.
109
104
10.3. OM INSTITUSJONSPLANEN
Vi har startet arbeidet med å revidere hele institusjonsplanen i løpet av første halvår 2014 og vi
benytter malen som er utarbeidet av Bufdir (2013). I oktober 2014 ble institusjonsplanen godkjent av
godkjenningsmyndigheten i regionene Øst, Vest og Sør.
10.4. OM RAPPORTERINGSSYSTEMET
Stiftelsen Klokkergården har en møtestruktur 110 som sikrer forsvarlig oversikt og rapportering.
Stiftelsen Klokkergården har følgende rapporttyper:
Rapporttype
Styrets årsmelding
Vedlegg til årsmeldingen
Årsrapport (kollektivvis)
Handlingsplan (ungdom)
Evalueringen handlingsplan (ungdom)
Situasjonsrapport (ungdom)
Rapport fra motivasjonstur (ungdom)
Rømningsrapport inkl. logg (ungdom)
Enkeltvedtak/protokoll (ungdom)
Sosialrapport (familiehjem)
Anmodning om godkjenning
(familiehjem)
Sluttrapport (ungdom)
Funksjon
Gir en beskrivelse av den økonomiske situasjonen,
forsikringsoppgjør, faglig utviklingsarbeid,
personalsituasjonen og utfordringer for Stiftelsen.
Gir en statistisk beskrivelse av inntak, rømninger,
motivasjonsturer, oppholdstid, bruk av tiltakskjeden,
målgruppe og endringer i behandlingstiden. Samt
oppsummering av kollektivevalueringene.
Beskrivelse av HMS-tiltak og verneombudets
merknader. Hvilke fagutviklings- og opplæringstiltak er
gjennomført. Beskrivelse av ungdomsgruppa.
Kollektivets forhold til samarbeidspartnere. Mål og
resultater i forhold til årsplan.
Beskrive ungdommen ut fra dagens situasjon og ønsket
utvikling for de neste 6 måneder. Grunnlaget for
handlingsplanen er barnevernets tiltaksplan, ADADintervju, samt kartlegging, samtaler med
ungdom/foresatte og observasjoner av ungdommen i
fellesskapet.
Evaluere om målene fra tidligere handlingsplan er
oppnådd, eventuelt ikke oppnådd. Evalueringen skal
være dekkende, kortfattet, oversiktlig og forståelig for
ungdom, barneverntjeneste, fagteam, foreldre og
tilsyn. Gi en kort beskrivelse av ungdommens endring i
prosatekst.
Gi en beskrivelse av oppstått situasjon.
Gi en oppsummering av årsaken til og
gjennomføringen av motivasjonsturen. Samt hvilke mål
og tiltak som er satt opp for videre arbeid.
Beskrivelse av hendelsesforløpet inklusiv
rømningslogg.
Beskrive hvilke bestemmelser i rettighetsforskriften
tvangen gjelder, begrunnelse for
tvangsbruken/begrensningene, hvordan tvangen ble
gjennomført og gjennomgang med ungdommen med
eventuelle kommentarer fra ungdommen.
Gi en beskrivelse og vurdering av familiens egnethet til
å kunne bli familiehjem.
Begrunne hvorfor familiehjem som tiltak er et godt
tilbud til ungdommen. Hvorfor ungdommen passer til
det spesielle familiehjemmet. Sosialrapporten legges
ved.
Gi en dekkende beskrivelse av hele
behandlingsforløpet, og eventuelle videre
behandlingsbehov.
Frekvens
Årlig
Årlig
Årlig
Halvårlig
Halvårlig
Ved behov
Hver gang
Hver gang
Hver gang
Ved godkjenning som
familiehjem i
Stiftelsen
Ved godkjenning for
hver enkelt plassering
Ved avsluttet opphold
Enkelte barneverntjenester og fagteam ønsker hyppigere rapporter, da imøtekommer vi dette. I
utarbeidelsen av alle rapporter vedrørende enkeltungdom trekkes ungdommen inn i arbeidet 111.
110
Se punkt 5.1 Merkantile og faglige fellesfunksjoner i Stiftelsen Klokkergården (Stiftelsens møtestruktur) (s. 79).
105
11. GODKJENNING
Stiftelsens kollektiv er godkjent av statlig regional barnevernmyndighet (BUF-etat) i den regionen
kollektivet ligger.
Godkjenningene er gjort med hjemmel i lov om barneverntjenester § 5-8 og godkjenningsforskriften
§ 5, av Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst, vest og sør.
Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 54 plasser for ungdommer med rus- og
atferdsproblemer, og to plasser for barn plassert etter omsorgs- eller hjelpetiltak. Totalt har
Stiftelsen 55 godkjente plasser.
I sin godkjenning av motivasjons- og enetiltakene har godkjenningsmyndigheten vektlagt følgende:
”Blant de målgruppene som institusjonen er godkjent for vil det fra tid til annen være behov for å
kunne differensiere innholdet i behandlingen. For å kunne individualisere tilbudet er det nødvendig
med fleksibilitet og handlingsrom. Slik godkjenningsmyndigheten ser det, vil det være en fordel at
kollektivet har flere hus enn selve institusjonshuset som kan brukes i behandlingsøyemed.”
(Vedtak av 30.09.10 Region Øst)
11.1. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION ØST
Kollektiv/Enheter
Torpet korttidskollektiv
Tetenveien
Godkjente hjemler
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i
kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3.
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i
kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3.
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i
kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3.
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i
kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3.
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i
kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3.
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i
kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3.
§ 4-26, kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3.
Austad
(Målgruppene vil ikke bli
blandet)
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i
kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3.
§§ 4-4, 4 ledd og 4-12 (6-15 år)
Klokkergårdenkollektivet
Nyseterkollektivet
Lilletorpet minikollektiv
Korntorpet
Kvernbakken
Antall godkjente plasser
5 godkjente plasser.
15 godkjente plasser.
6 godkjente plasser.
3 godkjente plasser.
2 – godkjent som egen enhet når den ikke
brukes som motivasjonsenhet.
1 – godkjent som egen enhet når den ikke
brukes som motivasjonsenhet.
1 – godkjent som egen enhet når den ikke
brukes som treningsleilighet.
1 – godkjent som egen enhet når den ikke
brukes som motivasjonsenhet.
2 – godkjent som innfasing og pauseenhet for
ungdom som skal overføres til
fosterhjem/familiehjem.
Vedtak av 30.09.10 godkjenner bruk av Korntorpet til behandlingsformål (motivasjonsturer og
enetiltak) for kollektivet Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Torpet korttidskollektiv og
Lilletorpet minikollektiv, for en beboer av gangen.
Vedtak av 28.03.11 godkjenner bruk av Kvernbakken til ferie- og fritidsmål. Det stilles krav om at
Kvernbakken brukes frivillig av ungdommene tilknyttet kollektivet.
Vedtak av 01.08.11 godkjenner bruk av Torpet som motivasjonsenhet for kollektivet
Klokkergårdenkollektivet, Lilletorpet minikollektiv og Nyseterkollektivet for en beboer av gangen.
111
Se punkt 9.1 Individuell medvirkning (s. 92).
106
Ungdommen på motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg lengre enn 14 dager om
gangen.
Vedtak av 11.08.11 godkjenner bruk av Kvernbakken til motivasjonsturer for kollektivet
Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet og Lilletorpet minikollektiv. Ungdom på motivasjonstur
kan ikke ha opphold som strekker seg ut over 14 dager.
Vedtak av 18.12.11 godkjenner bruk av Korntorpet som inntaksenhet for inntil to ungdommer i de
periodene enheten ikke er i bruk som enetiltak eller motivasjonstur.
Vedtak av 22.02.12 godkjenner bruk av Kvernbakken som selvstendig enhet med en plass.
Vedtak av 02.07.13 godkjenner bruk av Austad som selvstendig enhet med en plass, og som en del av
kollektivet som er lokalisert i Åsnes når enheten ikke brukes som egen selvstendig enhet, herunder
behandlings- og motivasjonsopphold, ferie- og fritidsopphold.
Vedtak av 17.09.14 godkjenner Austad som innfasnings- og pauseenhet for barn/ungdommer i
alderen 6 til 15 år plassert i fosterhjem/familiehjem etter §§ 4-4, 4. ledd og 4-12. Godkjenningen
gjelder 2 plasser. Tidligere godkjenning for enhet Austad, enetiltak/motivasjonsenhet/treningshybel
for en ungdom plassert i henhold til Lov om barneverntjenester §§ 4-24 og 4-26 opprettholdes. Det
forutsettes at målgruppene ikke blandes.
Vedtak av 22.09.14 godkjenner Tetenveien for 1 plass i henhold til Lov om barneverntjeneste § 4-26.
Tetenveien var tidligere godkjent som leilighet for selvstendighetstrening, denne godkjenningen
opprettholdes når Tetenveien ikke benyttes som enetiltak.
Det heter i godkjenningsbrevene at enhetene er en del av det aktuelle kollektivet som ungdommen
tilhører. Antall plasser er ikke utvidet ved noen av kollektivet. Enhetene kan kun brukes midlertidig
for en ungdom av gangen. Når Korntorpet, Kvernbakken eller Austad benyttes som enetiltak eller
inntaksenhet økes antall godkjente plasser for institusjonen (kollektivet i øst) fra 29 til 33. Stiftelsen
Klokkergården har etter godkjenningen av Austad økt godkjente plasser til 34.
I godkjenningsmyndighetens rapport fra etterfølgende kontroll av 09.09.14 vurderes det at
Stiftelsenes kollektiver og enheter fremdeles fyller kravene i kvalitets- og internkontrollforskriften.
Antall plasser er fordelt som over.
Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 33 plasser i Region øst for målgruppa ungdom med rus
og atferdsproblemer og to plasser for barn plassert omsorgs- eller hjelpetiltak, totalt 34.
11.2. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION VEST
Kollektiv/Enheter
Måløykollektivet
Kannesteinen
minikollektiv
Sjøly minikollektiv
Kråkenes
(motivasjonsenhet)
Hybler med
institusjonsplass
Godkjente hjemler
§§ 4-24, 2. ledd, 4-26 og eventuelt kombinasjon §§
4-12 og 4-4.
§§ 4-24, 2. ledd, 4-26 og eventuelt kombinasjon §§
4-12 og 4-4.
§§ 4-24, 2. ledd, 4-26 og eventuelt kombinasjon §§
4-12 og 4-4.
Turer med ungdom med en klar faglig målsetting
Antall godkjente plasser
9
§§ 4-4, 5. ledd, 4-4, 1-3
(2)
3
3–4
(1)
107
Vedtak av 20.08.08 endrer plasstall ved Måløykollektivet inkludert Kannesteinen- og Sjøly
minikollektiv til 18 plasser inklusivt 2 hybler.
Vedtak av 28.09.09 omgjør vedtak av 20.08.08 slik at hyblene ikke lenger kan regnes som
selvstendige institusjonsplasser i tillegg til de plassene Måløykollektivet, Kannesteinen- og Sjøly
minikollektiv totalt er godkjent for.
Vedtak av 08.07.13 godkjenner bruker Kråkenes som motivasjonsenhet.
I godkjenningsmyndighetens rapport fra etterfølgende kontroll av 08.05.14 vurderes det at
Måløykollektivet inkludert Kannesteinen- og Sjøly minikollektiv fremdeles fyller kravene i kvalitetsog internkontrollforskriften. Plassene fordeler seg som ovenfor.
Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 16 plasser i Region Vest.
11.3. STIFTELSEN KLOKKERGÅRDENS ULIKE KOLLEKTIV I REGION SØR
Kollektiv/Enheter
Stokkekollektivet
Steinsholt
Godkjente hjemler
§§ 4-4, 4-24, 2. ledd og 4-26. Hjemlene i §§ 4-6, 2.
ledd og 4-12 kan benyttes i kombinasjon med de tre
første.
§§ 4-4, 4-24, 2. ledd og 4-26. Hjemlene i §§ 4-6, 2.
ledd og 4-12 kan benyttes i kombinasjon med de tre
første.
Antall godkjente plasser
5
(1)
Vedtak av 27.02.09 godkjenner Stokkekollektivet med inntil 3 plasser, vedtak av 25.10.10 godkjenner
øking av antall plasser fra 3 til 5.
Vedtak av 28.03.12 godkjenner Steinsholt som en ny kollektiv tilknyttet Stokkekollektivet. Steinsholt
kan benyttes som enetiltak. Det totale antall plasser ved Stokkekollektivet blir ikke utvidet.
I godkjenningsmyndighetens rapport fra etterfølgende kontroll av 18.02.14 vurderes det at
Stokkekollektivet fremdeles fyller kravene i kvalitets- og internkontrollforskriften.
Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 5 plasser i Region Sør.
11.4. FELLES
Vedtak av 16.05.07 godkjenner bruk av Breisjøseter turisthytte til behandlingsøyemed,
«motivasjonsturer», når beboeren det gjelder samtykker til oppholdet. Oppholdstiden settes til
maksimalt 14 dager. Videre i vedtaket gis Stiftelsen Klokkergården godkjenning til bruk av
Breisjøseter turisthytte til inntaksleir for nye beboere der det foreligger fylkesnemndsvedtak som
åpner for slikt opphold, eller det foreligger samtykkeerklæring om dette fra angjeldende ungdom.
Inntaksleirens varighet settes til maks 14 dager.
Eget vedlegg
Vedlegg 12.6.11
Vedlegg 12.6.12
Vedlegg 12.6.13
Styregodkjent regnskap, årsberetning og revisorberetning.
Kollektivets rutiner for å følge Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff.
Kollektivets rutiner for å følge plan og bygningsloven.
Kollektivets rutiner for å følge krav i El-tilsynsloven med forskriften.
108