Fire scenarier

Finnmark 2033
Fire scenarier
Foresight Finnmark
2012/2013
Forord
Hvordan ser Finnmark ut i 2033? Hvilke krefter kan komme til å dominere utviklingen, og
hva slags handlingsrom har Finnmark? Foreliggende hefte inneholder fire scenarier som tar
for seg Finnmarks framtid: «Tilskueren», «Pardans i nord», «Naturreservatet» og
«Opportunisten». Scenariene er et resultat av prosjektet Foresight Finnmark og er utarbeidet
av en scenariegruppe bestående av kunnskapsrike personer fra hele regionen.
I regi av VRI Finnmark har det høsten 2012 og våren 2013 vært gjennomført en
scenariebasert foresightprosess med tre samlinger, i Karasjok, Alta og Kirkenes. Mer enn 50
personer fra det politiske liv, forvaltningen, næringslivet, FoU-miljøer, organisasjonslivet
m.v. har vært med i gruppen. Alle har deltatt på like fot. Ingen har møtt med bundet mandat.
Foresight Finnmark har vært organisert av en prosjektgruppe med deltakere fra VRI
Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Sametinget og Pro Barents.
Rådgivningsselskapet Dietz Foresight har bistått i tilretteleggelsen og gjennomføringen av
prosessen.
En oversikt over medlemmene i prosjektgruppen og scenariegruppen er tatt med bakerst i
heftet. Her finnes også en oversikt over ressurspersoner som har gitt oss verdifull kunnskap i
den forberedende fasen.
Scenariene som nå presenteres for offentligheten, setter næringsutfordringene i Finnmark inn i
et bredt samfunnsmessig perspektiv. Scenariene viser at framtiden for Finnmark som
ressursrik region ikke er entydig. Framtiden rommer et vell av muligheter og trusler - og den
krever refleksjon. Scenarier er ikke spådommer, prognoser eller ferdige oppskrifter på hva
som bør skje. Scenariene er mulige framtider. Scenariene hjelper oss til å forstå mer av
usikkerheten i utviklingen og Finnmarks faktiske handlingsrom. Hvert scenario inneholder
spennende elementer, men det er likevel helheten og forskjelligheten som danner grunnlaget
for den strategiske diskusjonen – hvordan vil vi ha det, og hvilke strategiske valg står vi
overfor?
1
Tanken er at scenariene skal utfordre rådende tenkesett. Scenariene skal stimulere til debatt,
kommunikasjon og strategisk tenkning på kryss og tvers i fylket. På bakgrunn av scenariene
kan man drøfte hvilke strategier som kan være robuste ved flere mulige utviklingstrekk, og
hvilke som kan være aktuelle dersom utviklingen tar den ene eller andre retningen. I tillegg
kan man bruke scenariene til å avdekke hva man børe vite mer om, herunder hva man bør
forske mer på.
Muligheten for å fornye arbeidet med RUP (Regionalt utviklingsprogram), har vært et
hovedmotiv for igangsettelsen av Foresight Finnmark. Scenariene og innsiktene fra Foresight
Finnmark kommer nå til å bli brukt i utviklingen av neste RUP, som skal gjelde for perioden
2014-2023.
Scenariene tilhører regionen og kan benyttes av alle som er opptatt av Finnmarks framtid!
Alta, mai 2013.
VRI FINNMARK
Mer informasjon om Foresight Finnmark finner du på www.vrifinnmark.no
Kontakt oss på post@vrifinnmark.no
2
Dette er historien om et intenst kappløp om
ressurser og innflytelse i Arktis, med
Finnmark som tilskuer. Utnyttelsen av olje og
gass har skutt fart, men gir få ringvirkninger.
Dette er historien om et intenst kappløp om
ressurser og innflytelse i Arktis, med
Finnmark som tilskuer. Utnyttelsen av olje og
gass har skutt fart, men gir få ringvirkninger.
Scenario «Tilskueren»
Hvordan ser verden ut?
Isen smelter og er nesten borte i 2033. Nordøstpassasjen knytter sammen markedene i
Europa og Asia og har i 2025 i realiteten erstattet Suez-kanalen, der seilingstiden er lang
og kidnappingsrisikoen høy. Verden har et bunnløst behov for energi. Det viste seg at
Skrugard og Goliat bare var en forsmak på petroleumsforekomstene som finnes i det
høye nord. Nye gigafunn blir gjort i Barentshavet på 2010- og 20-tallet, både vest og øst
for delelinjen og langt mot nord.
Begeistringen i petroleumssektoren er stor. Russland og EU har ulikt syn på miljø og
sikkerhet, men har også noen grunnleggende fellesinteresser: De nye ressursene må
utvinnes og distribueres på en effektiv måte, og kineserne må ikke få kontrollen! EU og
3
Russland skaper et nytt internasjonalt forvaltningssystem i nord. En nyskapende
metode er å innkreve «bompenger» for seilas gjennom sårbare arktiske farvann.
Myndighetene i Oslo manøvrerer for å hevde norske interesser i spennet mellom
Moskva, Brussel og internasjonal kapital og kompetanse. Det er ikke enkelt, og Norge må
gi noe i flere retninger. Enkelt sagt får russerne teknologi og kompetanse, mens EU får
sikre forsyninger og en ny bærekraftsskatt. De store internasjonale energiselskapene
slipper til på noen av de beste nye blokkene.
Hva skjer i Finnmark?
I denne situasjonen blir makt- og ressursfordeling et nasjonalt ansvar. Stortinget anser
sentral styring fra Oslo som nødvendig for å sikre suvereniteten i nordområdene og
maksimal nasjonal verdiskapning. Finnmark er preget av kiv og splid, og det er ikke
vanskelig å drive gjennom en forenkling av forvaltningsstrukturen. Finnmark deles inn i
to kommuner: Øst- og Vest-Finnmark. Formålet er effektivisering og en styrking av den
kommunale kompetansen. Det utvikler seg snart to store bo- og
arbeidsmarkedsregioner i Finnmark.
Tidene er gode for etablerte næringer i Finnmark og Norge, inkludert primærnæringene.
Det er lite rom for innovasjon og nye næringer, fordi nasjonale myndigheter retter mest
innsats mot olje- og gassindustrien.
Det er strategisk viktig for Norge å opprettholde bosetningen i Finnmark. Derfor er
nasjonale myndigheter bekymret for sysselsetningen og ser til at et nytt organ for
analyse av temperatursvingninger i havområdene flyttes til fylket. Samtidig må
infrastrukturen på Nordkalotten rustes opp for å muliggjøre økt ressursutnyttelse i
nord, noe flere land er interessert i. Det etableres også et nytt stort logistikksenter med
utenlandske eiere. Finnmark er blitt et typisk pendlerfylke. Flyplassene i Finnmark
moderniseres, og det opprettes flere direkteruter som gjør det mulig for fagfolk fra
Russland og kontinentet å være raskt på pletten.
4
De nye arbeidsplassene i Finnmark kommer i første rekke gjennom bygg- og
anleggsvirksomhet og en utvidelse av offentlig sektor. Offentlig finansiering brukes til å
holde liv i skrantende områder og sektorer. Finnmark har en voksende aldrende
befolkning, og de to storkommunene i Finnmark konkurrerer om å tilrettelegge for
eldreomsorg og ulike serviceinstitusjoner.
Sametingets politiske gjennomslagskraft er svekket. I 2033 avgjøres urfolksspørsmål i
praksis i departementskontorene. Sametinget steller stort sett med reisestipender og
støtte til lokale kunsthåndverkere.
Arbeidsmarkedet i Finnmark domineres mer og mer av russiske fagarbeidere. Etter at
det skjer en oppmykning av Schengen, opplever Finnmark en massiv pendling fra
Nordvest-Russland. Russerne tiltrekkes av høyere lønn og bedre offentlig velferd. Det
kommer også en strøm av russiske turister som søker nye opplevelser i Finnmark. I
2018 blir det obligatorisk russiskundervisning for barn i Finnmark. Hverdagen blir mer
og mer russisk, uansett hvor i regionen man bor.
I et nøtteskall:
De forventede ringvirkningene uteble. Prisen for å berge velferden, har vært å godta
sterk sentralstyring og en helt ny organisering av fylket. Finnmarks strategiske
betydning har økt, men beslutningene tas i Oslo, Brussel og Moskva.
5
Dette er historien om norsk-russisk pardans i
nord. Finnmark og Murmansk Oblast utgjør
en ny livskraftig region: Region Nord, og
Finnmark er spydspiss i det nye norske
oljeeventyret.
Scenario «Pardans i nord»
Hvordan ser verden ut?
Nordområdene er blitt et brennpunkt og en læringsarena for en verden som sårt trenger
praktisk miljø- og ressurssamarbeid. Alle ser at klimaet endres. Desto viktigere blir det å
ta vare på mest mulig av ressursgrunnlaget og den unike naturen i nord. Med Canada og
EU som pådrivere tar det nye utvidede Arktisk Råd ledelsen i overvåkningen av
ressursutnyttelsen. Arktisk Råd organiserer en internasjonal vaktstyrke med mandat til
å begrense og stanse hensynsløs næringsvirksomhet.
I Russland får regionene gradvis mer å si, først og fremst fordi sentralmaktens grep
løsner. Utviklingen går mot et åpnere, mer desentralisert system, der regionene kan ta
større ansvar både for næringsutviklingen og for miljøet. Det finnes en masse ressurser i
de russiske nordområdene som Europa etterspør: Olje og gass i Barentshavet,
mineralforekomster og tømmer. Varmere klima og fri adgang til Norge og Finnmark gjør
det også mer attraktivt for russere å bo i nord.
6
Asiatene kommer for å sjarmere. Kina og Korea er innflytelsesrike medlemmer i Arktisk
Råd. Behovet for olje, gass, fisk og andre råvarer vokser år for år i de asiatiske
markedene. Avstandene er fortsatt store, men issmeltingen muliggjør kommersiell
skipstrafikk og et sterkere asiatisk engasjement i nordområdene.
Det er nye toner i norsk næringspolitikk. Myndighetene subsidierer utviklingen av
«arktisk teknologi» og innovative logistikkløsninger for ekstreme værforhold. Det blir
laget en plan for regional kompetanseoppbygging og arktisk beredskap.
Hva skjer i Finnmark?
Utover på 2020-tallet blir Finnmark et økonomisk og kompetansemessig knutepunkt i
Region Nord. Finnmark er godt plassert som den nordligste spydspissen i det norske
oljeeventyret og som nærmest nabo til Russland. I ekspansjonen nordover er det
naturlig å bygge opp Finnmark som base for logistikk, vedlikehold og modifikasjon.
Tjenestene er av høy kvalitet og blir etter hvert uunnværlige for norske og russiske
offshore-operatører.
Flyplasser, havner og veier rustes opp i høyt tempo. Fra havnene skipes det ut
ferdigproduserte varer. Det blir opprettet ny tog- og veiforbindelse mellom Kirkenes,
Murmansk og Rovaniemi samtidig som det planlegges et nytt togsystem innenfor
Finnmark.
Et russisk-norsk «indre marked» i nord vokser fram. Grenseboerbeviset utvides.
Grensestolpene rives - symbolsk og reelt - rundt 2020, og det blir tilnærmet fri flyt av
arbeidskraft, varer og tjenester. Samtidig vokser den organiserte kriminaliteten over
grensen.
Det nyopprettede norsk-russiske «Arctic University» har flere forgreninger, men de
viktigste lærestedene ligger i Finnmark. Universitetet har tett kontakt med ledende
forskere i Sverige, Finland, Danmark, Island og Canada. I 2033 har Finnmark den mest
velutdannede befolkningen i landet.
7
Kineserne kaster lange øyne etter ressursene i nord, og på 2020-tallet etableres det
«Joint Ventures» i Finnmark med kapitalsterke kinesiske selskaper. Et nytt trekk i
bybildet i flere av byene i Finnmark er etablering av en rekke nye konsulater. Blant
annet har Kina, EU og Russland konsulater som driver med utstrakt næringssamarbeid
og folk til folk-samarbeid.
Det blir gjort store oljefunn i grense-/delelinjen i Barentshavet. Disse blir utviklet
gjennom norsk-russisk samarbeid, men - som alle som har vært på dansegulvet vet stegene i en pardans kan være besværlige.
Ikke bare leverandørindustrien vokser - også mineralnæringen, vindkraft, bølgekraft og
oppdrett gjør det stort i Region Nord. Bedriftene er kunnskapsintensive og tiltrekker seg
spesialister, dels fra Norge og EU, og dels fra Russland og Kina. Situasjonen for
primærnæringene, derimot, er vanskelig, ettersom de unge er høyt utdannede og gjerne
søker seg til de nye næringene. Reindriften krymper og blir av mange sett på som
gammeldags. Et forsøk på å gjøre Finnmark og Kola til et felles reinbeitedistrikt, faller
uheldig ut.
Det er en mer kosmopolitisk verden, der finnmarkingene av og til kommer i mindretall i
sin egen region. Finnmarkingene opplever at identiteten, kulturen og språket i økende
grad er under press.
I et nøtteskall:
Finnmark har rykket opp, nasjonalt og storpolitisk. Finnmark er strategisk viktig fordi
Norge og Russland forvalter gigantiske ressurser i lag. Finnmark tar aktivt del i
verdiskapningen, og regionen har flere muligheter og utfordringer enn før.
8
Dette er historien om et Finnmark som blir et
symbol på ren natur og uforfalskede verdier.
Verden er konfliktfylt, og Finnmark er
Europas mest særpregede opplevelsesregion.
Scenario « Naturreservatet»
Hvordan ser verden ut?
Klimaendringer, befolkningsvekst, folkevandringer og mangel på mat og energi skjerper
den globale kampen om ressursene i arktiske strøk. Etter en knapphetskrise i
2017/2018 hever regjeringene i BRICS-landene tollen for å begrense matvareeksporten.
Det utløser proteksjonisme og global hamstring. Parallelt rivaliserer EU og Russland om
nyetablerte fiskebestander og retten til å utnytte isfrie områder i Arktis.
Den spente atmosfæren merkes med en gang i nordområdene. Grenseposter blir
gjeninnført, etter sigende bare på midlertidig basis. Nye krefter i øst ønsker å gjøre om
framforhandlede avtaler, og kontaktene over grensen blir færre og mer anstrengte.
Russland krever en større andel av fiskeriressursene i Barentshavet og Norskehavet.
Barentssamarbeidet knaker i sammenføyningene.
9
Nye teknologiske løsninger gjør det mulig å tappe tidligere utilgjengelige olje- og
gassreserver andre steder i verden. Utbyggingen av flere olje- og gassfelt i de nordlige
havområdene blir satt på vent, selv om det er gjort vesentlige funn. Den politiske og
økonomiske risikoen er for stor!
I EU er stemningen dyster. Miljøproblemene tårner seg opp, og det finnes få gode
alternativer til kull. EU behøver trygge forsyninger av naturgass og et brohode til Arktis.
Norge kan by på både gass og fornybare energikilder. Norge har dessuten behov for
ekstra støtte i nord. EU-samarbeidet har utviklet seg i en mindre føderal retning og
virker ikke så skremmende som før. I 2021 erklærer den norske regjeringen at den vil
innlede forhandlinger med sikte på medlemskap i EU.
Hva skjer i Finnmark?
Finnmark er igjen blitt et kjerneområde i norsk sikkerhetspolitikk. Frykten for konflikt i
nord fører til høyere militær beredskap, og Forsvaret styrker sin tilstedeværelse. Det er
et nasjonalt mål at befolkningen skal opprettholdes. Regionen preges av punktbosetning,
brakkebyer og spredte bedrifter med lav verdiskapning. Det er mye pendling og mange
hus står tomme vinterstid.
Samfunnet preges av en nyvunnet respekt for naturen og miljøverdier, noe som kommer
næringer som landbruk, skogbruk, reindrift og fiske til gode. De tradisjonelle næringene
er håndfaste; de setter mat på bordet og gir selvrespekt i en urolig, usikker tid.
Sametinget går i bresjen for utvidet vern av naturlandskaper og tradisjonelt levesett.
Samisk kultur når ut til mange unge og gamle som har fått nok av overfladisk
materialisme. Finnmark ser seg selv som et ekte «økofylke», til forskjell fra andre
regioner i Norge. Denne profilen har stor appell også utenfor landet. Fra kontinentet
strømmer de til - tilhengere av økologisk mat, pasienter som søker alternativ
helsebehandling, rusmisbrukere på rehabilitering og mennesker som ønsker å fordype
seg i sjamanisme og samisk naturforståelse.
Nordøstpassasjen er åpen, men skipene som seiler innom Finnmark, frakter bare
råvarer. Olje- og gassaktiviteten gir få lokale arbeidsplasser. Det er lønnsomt å fly inn
billige utenlandske eksperter og arbeidere, til tross for at det etter hvert innføres
10
utslippskvoter på ulike fremkomstmidler. Grunnen er at Norge er et høykostland med
synkende marginer. Verdiskapningen i petroleum og andre næringer foregår stort sett
sørpå eller i EU og Asia. Forfall og fraflytning i Nordvest-Russland øker faren for
alvorlige miljøulykker, og mange finnmarkinger flytter.
Det er enighet i Oslo og Brussel om at Finnmark trenger en ny giv. Nye offentlige
virkemidler og stimuleringstiltak stables på beina av nasjonale myndigheter og EUkommisjonen. Transport og infrastruktur har høyeste prioritet og er selve nerven i
utviklingen av Finnmark som Europas ypperste region for reiser og opplevelser. I
Finnmark kan slitne EU-borgere hvile ut i uberørt natur, og de modige kan for eksempel
drive med «ekstremsvømming» i iskalde fjorder. Hurtigruta tilbyr en eksotisk
opplevelse: nærkontakt med russere ved russergrensa. Overalt setter turistene pris på
enestående, samisk inspirert gourmetmat.
Arbeidet med å skape en grønn opplevelsesregion, gir grunnlag for flere tjenester og
flere nye arbeidsplasser. Forbrukerne i EU betaler godt for norsk sjømat, som har fått et
oppsving takket være høyere sjøtemperaturer. Men de indre motsetningene i Finnmark
setter ofte en stopper for et tettere samarbeid om innovasjon og markedsføring.
I et nøtteskall:
Finnmark er økofylke og militært kjerneområde. Finnmark opplever at de ikkefornybare ressursene gir få varige ringvirkninger. Muligheter finnes i fleng, men de
forblir stort sett uutnyttede.
11
Dette er historien om improvisasjon og
samarbeid på Nordkalotten. Det er
mineralnæringen som gir størst vekst i
Finnmark.
Scenario «Opportunisten»
Hvordan ser verden ut?
Moskva blankpusser ambisjonene i nordområdene. Nordøstpassasjen oppfattes som et
russisk ansvar, og politikken tar utgangspunkt i at russisk sokkel strekker seg helt til
Nordpolen. Det er liten interesse for næringsvirksomhet i Murmansk og Barentshavet.
Petroleumsfunnene er få og små. Blikket vendes østover, til områder hvor det er lettere
å gjennomføre lønnsom olje- og gassproduksjon. Russerne er samtidig oppsatt på å
bringe Nordflåten til heder og verdighet.
NATO får igjen øye for Nord-Norges og Finnmarks sikkerhetspolitisk betydning. Det er
spenning mellom Russland, EU og Asia om bruken av Nordøstpassasjen. EU innfører
permanent visumplikt for russere, og Norge blir i første omgang tvunget til å droppe
grenseboerbeviset. Det gryende håpet om en felles norsk-russisk framtid i nord sildrer
12
bort. Det skal senere vise seg at kulturfellesskapet som stammer fra pomortiden, er et
fortrinn og en diplomatisk brekkstang. De uformelle kanalene og utvekslingen av varer
og tjenester mellom naboene i nord overlever, selv om omfanget er mindre enn det
kunne ha vært.
Nordkalotten og det nordiske samarbeidet får en ny vår. For det første fordi sentrale
russiske myndigheter ikke er interessert i en bredere nordområdesatsing. For det annet
fordi Finland og Sverige gjerne vil ha Finnmark og Norge med på laget i utformingen av
en ny moderne infrastruktur for Nordkalotten.
Hva skjer i Finnmark?
Finnmark må snu seg rundt. Det er i praksis nødvendig å få til en nordområdesatsing
uten Russland. I regionenes Europa blir nordkalottsamarbeidet mellom Finland, Sverige
og Norge et nytt lokomotiv for utvikling. EU-kommisjonen er begeistret og oppretter nye
forsknings- og innovasjonsprogrammer for den nordlige dimensjon. Finnmark og Troms
blir det norske hjulet på denne vogna.
Finnmarkseiendommen (FeFo) samarbeider med internasjonale selskaper om
næringsutvikling. FeFo bidrar til kompromisser som baner vei for letevirksomhet og
ambisiøs gruvedrift. Det etableres nye anlegg for utvinning av dyrebare metaller, særlig i
de indre og østlige delene av Finnmark. Sydvaranger ekspanderer og skiper enorme
mengder mineraler til Asia gjennom Nordøstpassasjen.
Mineralnæringen opplever en veritabel bonanza i tiden etter 2020. Veksten i IKT i Asia
driver prisen på sjeldne metaller til himmels. Ringvirkningene er mange, ettersom
mineralnæringen er fysisk tilstede i store deler av Finnmark. Sametinget ønsker at
samene skal ha større glede av de fantastiske inntektsmulighetene. I 2023 blir det
etablert et eget samisk gruveselskap. Reindriften kommer i skyggen, til tross for alle
offisielle uttalelser om det motsatte.
13
Som i tidligere tider gir gruvene opphav til små samfunn. Noen steder er det også
grunnlag for prosessindustri som kan utnytte mineralforekomstene. Prosessindustrien
kan benytte gass fra enkelte av de små, men drivverdige funnene som er gjort rett
utenfor Finnmark. Det blir ikke så mye gass til overs, og det er derfor ikke lønnsomt å
bygge en omfattende infrastruktur. Men takket være mineralnæringen blir det endelig
mulig å lage en jernbane som strekker seg fra Nord-Finland og Nord-Sverige og langt inn
i Finnmark. Snart frakter jernbanen mineraler fra Finland og Sverige til
prosessindustrien i Finnmark.
Nye metoder innenfor fisk, oppdrett, marin bioprospektering og utvinning av marine
bioressurser skaper en rivende utvikling. Her har Finnmark mye kompetanse og
erfaring å bygge på. En annen årsak til at det går bra, er at Finnmark har flere uutnyttede
kystarealer enn andre deler av Norge. Petroleumssektoren skaper også arbeidsplasser,
uten at det blir noe sus i serken. Ingeniørene er mest opptatt av de faglige utfordringene
i den voksende bergindustrien.
Sametinget utøver et stadig mer aktivt diplomati. Urfolksrettigheter kan benyttes til å
styrke Finnmarks argumentasjon overfor EU og den norske regjering. Sametinget driver
gjennom en nyskapende, fleksibel «Finnmarksavgift» på bruk av naturressurser. På
2020-tallet tar Sametinget initiativet til et felles nordisk sameting. Oppslutningen om
Sametinget stiger markant både i Finnmark og i Sør-Norge. Det oppstår etter hvert
gnisninger mellom Sametinget og Stortinget.
I et nøtteskall:
Finnmark bauter seg vei i et spenningsfylt og komplisert politisk farvann. Nøkkelen er
improvisasjon, samarbeid på Nordkalotten og nordisk samhold.
14
Foresight Finnmark 2033:
Scenariene under ett (1)
Tilskueren
Pardans i nord
Naturreservatet
Opportunisten
Storpolitisk
spill
EU og Russland står
bak internasjonalt
forvaltningssystem
Vekt på
internasjonalt
miljø- og
ressurssamarbeid
Konfliktfylt p.g.a.
global rift om
ressurser
Kjølige relasjoner,
spent EU-Russland
p.g.a. Nordøstpassasjen
Russlands rolle
Russiske selskaper
deltar i ressursutnyttelsen. Mange
arbeidsinnvandrere
og turister
Russiske regioner
får innflytelse, tett
samarbeid
Finnmark/Murmans
k
Mindre kontakt
over grensen,
grenseposter
gjenoppføres
Offisiell kontakt
skrumper inn, men
«pomorhandel» og
folk til folksamarbeid
Finnmarks
strategiske
betydning
Strategisk viktig for
Norge å
opprettholde
bosetningen
Knutepunkt i
Region Nord, viktig
for Norge og
Russland
Sikkerhetspolitisk
kjerneområde,
norsk utpost og
råvareleverandør
Nato interessert i
nordområdene,
Finnmark viktig for
EU-kommisjonen
Få lokale
ringvirkninger fra
petroleum, splid i
regionen
Mange
ringvirkninger fra
offshore, norskrussisk «indre
marked»
«Fly in, fly out»
billigst for bransje
med synkende
marginer
Betydelige
ringvirkninger fra
mineralnæringen,
noen fra petroleum
Ringvirkninger
fra ikkefornybare
resusser
15
Foresight Finnmark 2033:
Scenariene under ett (2)
Tilskueren
Pardans i nord
Naturreservatet
Opportunisten
Etterspurt
kompetanse
Tjenester og
infrastruktur,
russisk språk- og
kulturforståelse
Bred offshorekompetanse, ny
energi, geologi,
russisk språk,
internasjonal erfaring
Befalsutdannelse,
naturforvaltning,
kultur-, reiselivs- og
opplevelseskompetanse
Geologi,
ingeniørfag,
biologi; diplomati,
folkerett,
kulturforståelse og
politisk kløkt
Vinnere og
tapere
+ Offentlig
sektor, bygg- og
anlegg,
primærnæringer
+ Petroleum, mineral,
vind, oppdrett
+ Forsvaret,
tjenestesektoren,
gastronomi,
primærnæringene
+
Mineralnæringen,
Sametinget, FoU,
FeFo, skipsfarten,
marine næringer
- Reindrift, trad.
fiske, landbruk
- Industri og nye
næringer
Befolkningsutvikling
Befolkning status
quo, sentralisering, russere og
pendlere
Folketall i
75.000
- Grensehandel
- Petroleum
Økende befolkning,
mye trafikk over
grensen til Russland
150.000
Synkende
befolkning,
punktbosetning
60.000
- Norsk-russisk
arbeidsmarked
Jevnt stigende
befolkning,
innvandring fra øst
og Norden
100.000
2033
16
Foresight Finnmark 2033:
Scenariene under ett (3)
Tilskueren
Urfolks
situasjon
Vanlige
uttrykk
Handlingsrom og
handlings-
Pardans i nord
Naturreservatet
Opportunisten
Sametinget
overstyres, vekt
på symbolpolitikk
Samisk kultur og
identitet svekkes,
tradisjonelle
næringer under
press
Samisk kultur
blomstrer som
reaksjon på
kommersialisering og
rotløshet
Sametinget har stor
innflytelse;
gruvedrift viktigere
enn reindrift
«Makta rår»
«Utdannelse er
redningen!»
«Nordøstpassasjen
ble en skuffelse»
«Urfolkene kan
bygge bro»
«It takes two to
tango»
«Einmal gegessen,
nie vergessen!»
«Det er sant at det
alltid går et tog»
Finnmark
attraktivt,
grensesamarbeid
gir armslag
Status som Europas
opplevelsesregion,
Norge søker EUmedlemskap
Nordkalotten og
nordisk samarbeid
gir styrke
«Men det er godt
vi har staten»
Begrenset - to
store, men svake
kommuner
vilje
17
I tillegg til scenariene har scenariegruppen
identifisert fire jokere eller «wild cards».
Jokerne bryter radikalt med logikken i de
enkelte scenariene, og de er derfor holdt
utenfor disse.
Jokere
Jokere er hendelser eller utviklingstrekk som er
vanskelige å vurdere på en presis måte og som i
utgangspunktet kan virke lite sannsynlige.
Deres betydning ligger i at de kan få enorme
konsekvenser dersom de inntreffer.
Jokere gir en påminnelse om hvor uforutsigbar
utviklingen kan være. Diskusjon om jokere skjerper
fremtidsberedskapen.
Her er fire jokere som kan få dramatiske følger for Finnmark:
 Utvinning av olje og gass blir ulønnsomt på grunn av revolusjonerende teknologi
og internasjonal regulering
 Store oljeutslipp ødelegger naturen og grunnlaget for næringsutvikling
 Klimaendringene får plutselige, drastiske følger for økosystemene, livsvilkårene
og fisket i nord
 Atomulykke gjør Finnmark ubeboelig
18
Bidragsytere Foresight Finnmark
Scenariegruppen (I alfabetisk rekkefølge)
Birgit Abelsen
Elisabeth Andersen
Sven Andersen
Målfrid Baik
Marianne Balto
Kirsti Bergstø
Hilde Bjørkli
Veslemøy Dahl
Jan S. Dølør
Sveinung Eikeland
Per-Arne Emaus
John Evensen
Roman Fredriksen
Trine Glad
Caroline Greiner
Harriet Hagan
Elina Hakala
Kristina Hansen
Stig Hansen
Trond Haukanes
Lone Hegg
Klemet Erland Hætta
Frank Ingelæ
Jens Harald Jenssen
Grete Ernø Johansen
Bjørg Anita Joki
Nina K. Jonassen
Sunniva Juhls
Harald Karlstrøm
Eirik Kivijervi
Hermod Larsen
Eva Lill Margit
Harald Martinsen
Ernst Mortensen
Ørjan Nergaard
19
Vigdis Nygaard
Jan Olli
Ragnar Olsen
Svein Helge Orheim
Rune Rafaelsen
Rolf Randa
Linda Beate Randal
Wenche Pedersen
Gunnar Reinholdsen
Eirik Selmer
Runar Sjåstad
Stig Rune Smuk
Siren Storli
Magne Svineng
Jan Vasskog
Håkon Volden
Oxana Zihgareva
Fasilitator: Jan Dietz, Dietz Foresight
Kilder - dybdeintervjuer
Johan Petter Barlindhaug
Roger Finjord
Christina Henriksen
Alf E. Jacobsen
Anne Jorun Kjær
Ann Kristin Kvalvik
Mai Camilla Munkejord
Morten Ruud
Tor Stafnes
Laila Susanne Vars
Prosjektgruppen
Målfrid Baik
Jan Schanche Dølør
Per-Arne Emaus
Harriet Hagan
Nina Kivijervi Jonassen,
Linda Beate Randal
Magne Svineng.
20
21