Magasinet for Skanska

Transcription

Relasjon
Magasinet for Skanska-ansatte | 01/2011
Innledning
24
›› Les mer om innføring av øyevern og
hansker som en del av standard arbeidsantrekk på side 24
2
Innledning
Hest i
normalhøyde
Nyhetsbildet i starten av 2011 var ganske så svart, i alle fall for deler av vår bransje. To tidligere ledere
i konkurrerende asfaltvirksomheter innrømmet prissamarbeid i Midt Norge – på nyhetene i beste
sendetid. Saken var allerede under etterforskning av Konkurransetilsynet og Økokrim. Saken hadde
flere sider, men prissamarbeidet var det som skapte de største reaksjonene – ikke bare hos meg. Og
det med rette.
Reaksjonen kom likevel et drøyt halvår for sent ifølge min kalender. På forsommeren i fjor meldte
Skanska seg ut av Foreningen for Asfalt & Veiservice (FAV). Bakgrunnen var at Skanskas asfaltsjef
Mats Rönnbo, ble kastet som styreleder i foreningen som følge av at han satte søkelyset på etikk og
usunne konkurransevilkår i asfaltbransjen. Dette ville ikke foreningen fokusere på. De store aktørene
gjorde opp på bakrommet, kastet Rönnbo og erstattet han med en styreleder fra et selskap som den
gang var under etterforskning, og som i dag har innrømmet prissamarbeid. Forskjellen fra juni 2010
til januar 2011 var at NRK nå hadde innrømmelser på tape og spilte disse av på Dagsrevyen.
I juni ble altså vår asfaltdirektør kastet som styreleder i FAV for å praktisere åpenhet og sette etikk på
agendaen. I januar, etter at NRK satte saken på dagsorden, ville de samme aktørene som kastet vår
styreleder ha åpenhet og full granskning. Riktignok etter at statsråder, veisjefer, stortingspolitikere,
økonomiprofessorer og mannen i gata hadde reagert med avsky. For meg har dette liten troverdighet. For meg er dette dobbeltmoral. Bransjeforeningen og aktørene under etterforskning i særdeleshet burde tatt tak i dette lenge før. Åpenhet, gode verdier og sunn forretningsetikk er ikke noe å
smykke seg med, det må være normen. Å la Dagsrevyen styre forretningsagendaen for når etikk og
åpenhet er påkrevd, blir for meg noe tilfeldig.
Prissamarbeid og i ytterste konsekvens korrupsjon har store konsekvenser for samfunn og folk.
Dårlig forretningsetikk er noe av grunnen til hvorfor verdens rikeste kontinenter også har verdens
fattigste befolkninger. I Norge trenger vi ikke bekymre oss for at folket skal lide, men valutaen for
pengene brukt på å veivedlikehold viser seg å være ganske ulik i deler av landet. Ikke alt skyldes
tilbud og etterspørsel har vi fått vite, noe kan skyldes ulovlig prissamarbeid. Konsekvensen av dette
er ikke et folk i hungersnød, men et svekket omdømme for hele bransjen – til tross for at ikke hele
bransjen driver med ulovligheter. Et svekket omdømme vil gjøre det vanskeligere for oss å rekruttere
unge mennesker til bransjen. Vi vet nemlig at unge, nyutdannede mennesker ikke ønsker å jobbe for
selskap med manglende verdier og usunn etikk. De som velger bygg- og anleggsbransjen velger oss
ikke fordi de kunne tenke seg en hverdag som tatt ut av tv-serien Sopranos. De velger oss fordi de vil
skape noe gjennom spennende prosjekter og en kunnskapsdreven organisasjon.
Noen har beskyldt meg for å sette meg på en høy hest ved å uttale meg om asfaltsaken i media, men
for meg er denne hesten i absolutt normalhøyde. Når sant skal sies har jeg ikke satt meg oppå noe
som helst, men har heller sørget for å ha bena trygt plantet på jorden. Jeg er del av et selskap med
over 100 års historie, som selv har vært involvert i prissamarbeid. Dette er en del av vår historie jeg
ikke er stolt over. Det er ikke for å være prektig jeg sier dette. Jeg tror ikke vi har høyere moral enn
andre. Vi har lært på den kostbare måten. Ved å få bøter. Ved å få svekket omdømme. Ved å miste
markedsadgang. Det er heldigvis lenge siden. Hvorfor? Fordi vi har hatt en konsekvent konsernledelse. Det startet med en konsernsjef som het Claes Bjørk. Han forsto at det var helt umulig å fortsette i gråsonene. Den kommersielle risikoen var for høy. Dette skjedde midt på 90 tallet. Han gjorde
det han sa. Det var nok. Han visste at dersom du skal bygge en sunn bedriftskultur, er du nødt til å
begynne på toppen av pyramiden. I dag er vi 60.000 medarbeidere som vet at den største risikoen
vårt selskap står overfor, er å bli eksponert for er etiske brudd. Det er den viktigste rustningen vi har,
men ikke det eneste. Vi har også kontrollsystemer, revisjoner og kanaler for å gi informasjon. Vi har
etikkopplæring for alle hvert andre år, og et verdigrunnlag om åpenhet, ydmykhet og helhetstenkning. Prektigere er vi ikke.
I min forrige leder skrev jeg nok en gang om dugnad. Enda så mye jeg liker konseptet dugnad, egner
det seg ikke for alt. Arbeidet rundt etikk og verdier egner seg ikke for dugnad. Det er et arbeid som
aldri kan legges ned eller avsluttes, ikke engang når du drar hjem fra jobb. Det er grunnmuren som
må være på plass, hvis ikke faller alt annet ned. I dette nummeret av Relasjon kan du lese om våre
verdier – ydmykhet, åpenhet og helhetstenkning. Asfaltsaken er for meg en påminnelse om at verdier og etikk er et evig aktuelt tema. En av våre fagarbeidere sier at ”våre verdier er det som får alt til
å henge sammen”. Det er jeg enig i. Godt sagt – og god lesning!
Hilsen Petter Eiken
RELASJON NO 1 / 2011
3
Redaktørens hjørne
Innhold
07
Det mest grunnleggende
Ambassanova
Fra nå av er det verdiene Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenking som skal ligge
til grunn for alt vi gjør i Skanska. Relasjon har tatt en prat med tre av medlemmene i ledergruppen om verdier i Skanska.
For noen måneder siden møtte jeg en som akkurat hadde sluttet i Skanska. Vi satt ved siden av hverandre på et fly fra Trondheim til Oslo. Han på guttetur, jeg på vei hjem fra et møte. Gutta var i feststemning, jeg gledet meg til å sove, men forstod raskt at en gjeng med gira trøndere på tur ikke kom
til å sitte stille. Jeg så at sidemannen slang en Skanskasekk opp i hattehylla, og kunne ikke dy meg
for å spørre om vi jobbet i samme selskap? Han ble rød i ansiktet, og svarte først litt beklemt at han
hadde jobbet for Skanska, men at han nylig hadde sagt opp.
Før jeg rakk å spørre om hvorfor han hadde valgt å si opp, la han ut om hvor bra han syntes selskapet
var. Han hadde fått fadder da han startet, tilbud om kurs og deretter videreutdanning. Han hadde
hatt gode kollegaer, og kom til å savne de mest av alt. I tillegg hadde han vært på givende prosjekter
og tjent gode penger. Hva mer kan man ønske seg?
Alt i alt vil jeg si han var en førsteklasses ambassadør for Skanska. Jeg vil ikke engang kalle ham for en
eks-ambassadør. Han var en som sa noe positivt om selskapet, uten å blunke. En som sa det med stor
grad av troverdighet, han hadde jo selv jobbet i selskapet i flere år. En som hadde null komma niks å
tjene på å si hva han sa. Han gjorde et bidrag til vårt omdømme. Og omdømme er viktig – det er nemlig ikke sånn at vi tar beslutninger kun ut fra rasjonelle vurderinger av fakta. Vi tar beslutninger om
kjøp av bolig, valg av arbeidsplass og samarbeidspartnere også ut fra det subjektive – følelser, intuisjon og omdømme.
12
Internt samarbeid
På Høgskolen i Bergen samarbeider mange ulike deler av Skanska for å nå
felles mål.
Omdømme påvirkes av hvem vi er, hva vi sier og hva vi gjør. Hvis du og jeg og de andre 4198 ansatte
er like gode ambassadører som min sidemann på flyet, vil vi nå langt omdømmemessig. Det vil gi selskapet økt verdi. Og verdien av 4200 gode ambassadører for et selskap er ubetalelig - mye mer verd
enn betalt omtale. På den andre siden kan nåværende eller tidligere ansatte som gir negativ omtale
av selskapet gjøre stor skade. Nettopp fordi de er troverdige vitner etter å ha jobbet her selv.
Ordet ambassadør er ganske høytidelig, det krever respekt og verdighet. Min første jobb etter endt
studietid var faktisk som praktikant på en ambassade. Det var skuffende lite champagne og kanapéer,
men mye å lære. Hver uke kalte ambassadøren inn til allmøte for de 33 ansatte på den norske ambassaden i Berlin. Han pleide å avslutte med å si at vi var alle ambassadører for Norge. Han ba oss huske
på det og la det prege oss. Selv sjåføren – en tamilsk tiger fra Sri Lanka – tok dette på aller høyeste
alvor. Det hadde noe for seg.
I nær fremtid får vi svaret på Skanskas merkevareundersøkelse. Der ligger også svaret på hvor
gode ambassadører vi er i møte med våre kunder, potensielle boligkjøpere og allmennheten.
Undersøkelsen vil si noe om hvor godt vårt omdømme er. Og ambassanovaen på flyet? Han skulle
begynne i familiebedriften, etter flere år i god lære.
Mobil unggutt
Annett Aamodt
Kommunikasjonssjef Skanska Norge
Jonas Lindskog bor midt i tjukkeste Stockholm, men det hindrer han ikke i å
reise til Sande i Vestfold for å jobbe med det han vil.
Illustrasjon forside: Helhetstenking av Niels Falk
41
2
www.skanska.no
M
IL JØ
MERKE
T
TRYK ERI 71
K
Tips oss om smått og stort
fra hverdagen i Skanska
Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80,
faks 23 27 17 44 eller sissel.carlsen@skanska.no
7
Relasjon 1/2011
Ansvarlig redaktør: Annett Aamodt.
Redaksjon: Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik,
Sissel L. Carlsen, Pål P. Syse, Ingunn Valebrokk
og Ola By.
Grafisk design: Coor Service Management AS/
Coor Design
Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm
Redaksjonen avsluttet: 22.03.2011
Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,
Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.
tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30
18
24
Hansker og briller
Vi har brukt hansker og øyevern i lange tider, men ikke på alle prosjekter.
For å stoppe de skadene vi har mest av i selskapet, innføres det fra 1. juni
obligatorisk bruk av hansker og øyevern på alle prosjekter.
4
Grønt prosjekt
Berg Studentby:
En forbilledlig offentlig aktør
Nye Berg Studentby er overlevert til kunden, som er
Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT), og boligene er åpnet for
studentene. – SIT er en forbilledlig offentlig aktør, skryter Skanskas
prosjektsjef, Brynjar Finstad. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
›› En stolt mann: Brynjar Finstad, prosjektsjef i Skanska, er strålende fornøyd
med både prosjektet som er levert og samarbeidet med kunden SIT.
›› Spesiell by: Berg Studentby skiller seg ut i Trondheim, og studentene stortrives i sine nye hjem. Bedre fasiliteter skal en student lete lenge etter.
3
Under åpningen av studentbyen brukte prosjektsjefen store deler av sin taletid til å skryte
av kunden og den profesjonelle utøvelsen av
rollen som byggherre, og hva de valgte å vektlegge i prosjektkravene.
- SIT er en krevende arbeidsgiver, noe som
er bra. Det gjør oss bedre også. De er godt organisert, faglig dyktige og har engasjerte medarbeidere som viser konkret handlekraft. Blant
annet har dette prosjektet miljøløsninger som
strekker seg langt utover kravene, sa Finstad
foran studentledere, statsråd Tora Aasland,
ordfører i Trondheim, Rita Orvik og andre
oppmøtte.
Berg studentby består av 644 hybelleiligheter og er mest sannsynlig landets flotteste og
mest miljøvennlige studentby. Den er bygd som
en ”slangekonstruksjon” primært av prefabrikkert betong i to etasjer. Oppå slangen er det
bygd kuber med bofellesskap for 8 studenter.
Flere av bofellesskapene i slangen går også over
to etasjer. Prosjektet hadde strenge miljøkrav
2
fra kunden. Kravet var blant annet et maksimum energiforbruk på 100 kWh m2/år. Ved
overlevering holder kubene passivhusstandard
med netto energibehov på ca 80 kWh m2/år, og
slangene har et forbruk på cirka 100.
- Jeg føler ektefølt glede over å få være med
å utvikle denne ”bydelen”. Både å få lov til å
bygge den, men også for å få bidra samfunnsøkonomisk. Jeg har virkelig gledet meg til
denne dagen, sa Finstad på åpningsdagen.
Det var også satt høye krav til miljøvennlige
materialer, produkter og prosesser. I forbindelse med rivingen av den gamle byen var sorteringsgraden på 95% og av alt tilført materiale
til Berg var ca 40% lokale materialer.
- Dette er et godt bygg, med spesielt gode
miljøløsninger, spesiell arkitektur og tilgjengelig for alle, som studentene og samskipnaden
kan være stolte av, sa statsråd Tora Aasland
under åpningen. •
1
Grønne prosjekter
Her er et utvalg andre grønne prosjekter
i Skanska Norge
ProsjekterSertifisering
7
6
1. Royal Christiania Hotell, Oslo
2. Hagaløkkveien, kontorpark, Asker
3. Clarion Hotell, Trondheim
4. Nesodden kommunesenter
5. Boliger, Arendal
6. Grøtte Skole, Orkanger
7. Eureka, Arendal
8. Park 2020, Stavanger
9. Krisesentret i Telemark
10. Hatlane omsorgssenter, Ålesund
9
BREEAM
BREEAM
Energikontrakt / Klasse A
Energikl A/Passivhus
Passivhus
Passivhus/ klasse A
BREEAM
BREEAM
Passivhus, Femtidens byer
prosjekt (klimaregnskap)
Passivhus
4
5
SEOP
Utfylling av
selvangivelse for
deltakere i aksjespareprogrammet SEOP
Fordi Skanska-aksjen er en utenlandsk aksje, medfører dette en del administrasjon for deltagerne av aksjespareprogrammet SEOP (Skanska Employee
Ownership Program) i forhold til selvangivelsen. Fra og med selvangivelsen for
2010 kan Aksjekontoret tilby en betydelig enklere løsning enn foregående år.
Det er inngått avtale mellom Skanska Norge og Norse Solutions AS vedrørende
levering av denne tjenesten. Den tekniske løsningen til Norse Solutions tilrettelegger for en forenkling for utfylling av selvangivelsen, ved at årsrapport og forhåndsutfylte skatteskjemaer gjøres tilgjengelige via en webløsning.
Dersom du ikke er registrert med e-post, vil du få tilsendt skjemaene per post.
Tjenesten omfatter tre rapporter som kan benyttes i forbindelse med selvangivelse for 2010, som skal leveres innen 30. april 2011: Årsrapport aksjer, RF-1059
Aksjer og fondsandeler mv. og RF-1147 Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag
Det presiseres at rapportene kun omfatter Skanska-aksjer som er anskaffet
gjennom aksjespareprogrammet SEOP.
Årsrapport aksjer. Rapporten gir en oppsummering av alle aktiviteter på din aksjekonto. Du skal benytte årsrapporten som et grunnlag for å kontrollere beløpene
på selvangivelsen, eventuelt føre opp beløp som ikke er tatt med på den forhåndsutfylte selvangivelsen.
RF-1059 Aksjer og fondsandeler mv. Eide du Skanska-aksjer ved årets utgang,
eller har solgt Skanska-aksjer i løpet av 2010 er du pliktig til å levere dette skjema.
Forhåndsutfylte RF-1059 skjema kan lastes ned og vedlegges selvangivelsen.
RF-1147 Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag. Dersom du
har mottatt aksjeutbytte i 2010, vil det automatisk ha blitt trukket 15% kildeskatt i
Sverige på utbytte. I tillegg vil du bli beskattet for utbytte i Norge. Dette resulterer
i en dobbeltbeskatning. Du kan søke om refusjon av dobbeltbeskatningen. Til
dette formål kan forhåndsutfyllt RF-1147 skjema lastes ned og vedlegges selvangivelsen.
Årsrapportene vil bli gjort tilgjengelige for nedlasting gjennom webløsningen til
Norse Solutions AS fra kl. 12:00 mandag 28. mars 2011.
Webløsningen finnes på følgende internett-adresse: www.norseoptions.com/
standard/emp. Ved første gangs pålogging må passord mottas pr. email.
1. Skriv inn den emailadresse du benytter i kontakt med Skanska i email feltet
2. Klikk på feltet ”Send new password”
3. Passordet blir nå sendt til din email-adresse
4. Klikk på linken www.norseoptions.com/standard/emp (som over)
5. Skriv inn mottatt passord
6. Du er nå inne i Norse OptionsTM
Velg ”Vis rapporter” på meny på venstrehånd. Du vil nå få opp et skjermbilde
der du kan velge blant tilgjengelige rapporter. Dersom du har spørsmål vedrørende webløsningen, vær vennlig å kontakte Norse Solutions:
Norse Solutions AS (Plan Administrator) Elisabeth Skogen Sjøtveit, Mob: 95 96
22 43, Tlf: 67 53 29 40, email: skanska@norse-solutions.com eller Nina Løberg,
Mob: 95 07 98 83, Tlf: 67 53 29 40, email: skanska@norse-solutions.com
All informasjon rundt SEOP gjøres også tilgjengelig på vårt intranett
OneSkanska http://one.skanska/seop og på nettsiden til Hovedtillitsmannsutvalget (HTU) www.skanska.no/htu, brukernavn: htu, passord:
§Fagarbeider1.
Har du spørsmål om Seop? Ta kontakt med Lars Kr. Torp på Skanska Norges
Aksjekontor, e-post lars-kristian.torp@skanska.no eller telefon 93 44 46 61. •
6
Skanskas verdier
Seks om verdier
Hva betyr verdiene åpenhet, ydmykhet og
helhetstenking for deg?
Christian Austrheim, forskalingssnekker
Region Bergen
- Dette er de elementene som må til for å få
hverdagen til å fungere.
Bjarte Finnesand, forskalingssnekker Region
Stavanger og tillitsvalgt
- Verdiene betyr at vi skal være en organisasjon
som hører og diskuterer med stor takhøyde mellom funksjonærer og fagarbeidere og deretter
evner å finne gode løsninger sammen. Og, ikke
minst at vi klarer å se Skanska i helhetlig tenkning
i alt fra planlegging til overlevering av bygg til
kunden. Vi skal være en organisasjon som evner
å ta med oss erfaring videre, enten de er positive
eller negative. Det er denne erfaringsoverføringen som utvikler oss videre. I tillegg skal vi være
en organisasjon som søker involvering av ALLE
ansatte på alle nivå.
Kim Alexander Larsen, Prosjektingeniør
Region Oslo
At man opptrer ærlig og respektere hverandre,
og alltid er ydmyk og tenker på hvordan man selv
vil bli behandlet. Det viktigste er at man alltid
skal gjøre sitt beste for å ha det gøy og levere et
prosjekt som Skanska kan være stolt av.
John Kjøren, Prosjektingeniør Region
Midt-Norge
Med åpenhet tenker jeg i første omgang på evnen til å dele erfaringer med andre samtidig som
man er åpen og ydmyk for andre metoder og meninger. Det er andre som kan noe bedre enn meg
og da bør man ta deres meninger og forlag med
seg. Man må også være åpen om sine styrker og
svakheter, og ydmyk nok til å spørre om hjelp når
man trenger det. Ved helhetstenking, forsøker
man å tenke på det beste for "One Skanska", og
ikke kun prosjekt eller person. Det kan for eksempel være å ta seg tid til å svare på spørsmål fra
Relasjon og ikke bare tenke prosjekt.
Åse Lien Kleppe, Prosjekteringsleder DK
Møre og Romsdal.
Verdiene gir oss som jobber i Skanska felles
retningslinjer og de hjelper oss å opptre mer enhetlig. Jeg mener de er helt grunnleggende for å
kunne gjøre jobben min som prosjekteringsleder
på en best mulig måte
Magnus Skallerud, Regiondirektør Oslo
Det er viktig at et selskap som Skanska har felles
verdier som kan ligge til grunn for adferden til
alle som jobber i selskapet. Jeg prøver å bruke
disse verdiene aktivt i min jobb.
Skanskas verdier
Våre verdier skal kjennetegne oss i alt vi gjør
Skanskakulturen skapes gjennom det arbeidet vi gjør hver dag. Gjennom valgene vi tar, viser vi hva vi står for, hva
selskapet vårt står for. Verdiene våre skal prege oss i alt vi gjør – først da er vi tro Skanska-medarbeidere.
En Skanska-medarbeider vil alltid:
•• ta initiativ, være nysgjerrig og hente inspirasjon fra andre
•• være bevisst viktigheten av å dele kunnskap og erfaring med
andre
•• be om hjelp fra andre, for det kan jo være at andre kan noe
bedre enn en selv
•• være villig til å hjelpe når en kollega spør om bistand
•• si ifra når ting ikke er som de skal være, og aksepterer at
andre gjør det samme
•• vise romslighet overfor andre og andres synspunkter og ideer
•• ta godt imot nye kolleger og slik bidra til å bygge vår åpne og
inkluderende bedriftskultur
Åpenhet
•• vise respekt for de vi har med å gjøre i arbeidet vårt
•• være stolt, men innse at vi alltid kan bli bedre
•• søke utvikling via samarbeid med våre kunder, UE/
leverandører, døtre og andre avdelinger i Skanska
•• spille kolleger gode
•• bidra til at Skanska er en lærende organisasjon i stadig
utvikling
•• tenke behov først, så løsning
Ydmykhet
•• tenke på hva som er best for hele Skanska (”OneSkanska”)
•• være nysgjerrig på og benytte den kompetansen som finnes
i selskapet for å få gjort jobben på den aller beste måten
•• være behjelpelig og positiv til å bistå på tvers av regioner,
avdelinger og prosjekter
•• ha arbeidet sitt forankret i strategien
•• være lojal overfor Skanskas beslutninger
•• søke å balansere egne utfordringer med selskapets behov
•• søke å finne balansen mellom jobben og det private
Helhetstenking
7
Sikkerhetsuka
Skanskas
verdier
Det mest
grunnleggende
av alt
Som et ledd i arbeidet med strategien for 2011-15 har ledelsen i
Skanska Norge valgt å justere det mest grunnleggende av alt; nemlig
verdiene som selskapet vårt skal være tuftet på. Fra nå av er det verdiene
Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenking som skal ligge til grunn for alt
vi gjør i Skanska. Relasjon har tatt en prat med tre av medlemmene i
ledergruppen om verdier i Skanska.
Tekst: Geir Linge Foto: Arnt Olav Hønsvik
Komplisert verdibegrep
Siden 2003 har de tre setningene ”Ærlighet skaper
tillit; Motivasjon skaper trivsel og Samarbeid gir
resultater” blitt omtalt som vårt verdigrunnlag. I
tillegg til verdigrunnlaget, har vi siden 2005 hatt de
tre ”ønskede kulturtrekkene”; Åpenhet, Ydmykhet og
Helhetstenking. Som om ikke det er nok har Skanskakonsernet sitt verdigrunnlag som består av ”De Fem
Nuller” og ”Code of Conduct”.
- Verdibegrepet til Skanska var blitt for komplisert, og vi ønsket å rydde opp, forteller Per Ola
Ulseth.
Forenkle og forsterke
- Du kan si det slik at vi har valgt å forenkle og forsterke verdibegrepet vårt, forteller Pål P. Syse.
– Grunnen til at vi har forenklet, er at verdibegrepet
var blitt unødvendig komplisert etter at selskapet,
8
både nasjonalt og internasjonalt, har vært gjennom
en rekke verdiprosesser. Det er på tide å rydde i
begrepsbruken. Grunnen til at vi forsterker, er at
strategien for 2011-15 setter nye krav til hvordan
organisasjonen både samspiller med seg selv og med
eksterne aktører. Det er et gap mellom dagens adferd
og ønskelig adferd. Dette gapet må vi lukke, og vi
tror at vi må begynne med de grunnleggende tingene for å skape en endring. Det mest grunnleggende
av alt er våre verdier. Det er viktig at vår adferd
baserer seg på felles verdier, det er nemlig vår adferd
som definerer selskapet vårt. Nå sier vi at vår adferd
skal basere seg på et verdigrunnlag som består av
to elementer; Skanska-konsernets verdibegrep, ”De
fem Nuller” og ”Code of Conduct”, supplert med
Skanska Norges egne verdier Åpenhet, Ydmykhet og
Helhetstenking.
Kunne vi ikke forenklet enda mer, og nøyd oss med
Åpenhet
Skanska-konsernets verdibegrep?
- ”Code of Conduct” og ”De Fem Nuller” er helt
sentrale også for oss i Skanska Norge. Vi ønsker
imidlertid å supplere Skanska-konsernets verdibegrep med egne verdier som vi kan bygge vår
bedriftskultur rundt, forteller Hanna Rachel Broch.
– At vi skal være preget av Åpenhet, Ydmykhet og
Helhetstenking er godt innarbeidet i organisasjonen,
og vi ønsker å bygge videre på disse begrepene, for
dette er gode verdibegreper som på en enkel måte
beskriver hvordan vi skal oppføre oss, både mot
hverandre i Skanska Norge, mot kunder og mot
Underentreprenører.
Men de tre setningene Ærlighet skaper tillit;
Motivasjon skaper trivsel og Samarbeid gir resultater
henger jo i glass og ramme på mang en brakkerigg.
Skal vi ta de ned fra veggen og glemme de nå da?
- Vi har nå et verdigrunnlag som på en fin måte
Skanskas
Sikkerhetsuka
verdier
Ydmykhet
tar opp i seg innholdet i de tre setningene Og det er
viktig å poengtere; selv om setningene nå forsvinner som en offisiell del av våre verdier, så tar vi med
oss innholdet i setningene videre, forteller Hanna
Rachel.
Verdier og strategi
- Vårt nye verdigrunnlag har også en veldig viktig
rolle i endringsprosjektet i tilknytning til strategien
2011-15. Endringsprosessen er strukturert rundt
de fire områdene Kunderelasjoner og forretningsutvikling; Samspill og synergi; Organisasjon og
kompetanse og Operasjonell effektivitet. Innenfor
alle disse fire områdene er det iverksatt delprosjekter
som krever at vi har en organisasjon som er preget
av Åpenhet, Ydmykhet og Helhetstenkning, forteller
Per Ola.
Kan dere utdype denne linken?
Helhetstenking
- Den ambisiøse vekststrategien krever mer enn
noen gang at vi har gode ledere, som evner å utøve
verdibasert ledelse av sine medarbeidere. All lederutvikling fremover vil ta utgangspunk i at lederskapet i Skanska skal basere seg på tre ting; verdiene
våre, lederprofilen og Great Boss. Disse tre elementene henger tett sammen, og supplerer hverandre.
Baserer våre ledere lederskapet sitt på dette tror vi
at de evner å legge til rette for sikker og effektiv produksjon, samt å utvikle en organisasjon som evner
å både trekke til seg, beholde og utvikle den kompetansen organisasjonen trenger for å nå sine mål,
forteller Pål engasjert.
- Det er også en åpenbar link mot kunde og salgsarbeid, supplerer Per Ola. Vi lever av fornøyde kunder, og vi er helt avhengig av at alle ansatte i Skanska,
og jeg sier alle ansatte, for dette handler ikke bare
om lederne, evner å skape tillit både i markedet, hos
våre kunder og internt i selskapet. Verdiene våre er
grunnlaget for vår adferd. Vi må både være ydmyke,
åpne og helhetstenkende for å etablere denne tillitten.
- Per Ola nevnte tillitt internt i selskapet, og dette
er et vesentlig poeng. Det er jo bredden i Skanskas
kompetanse som utgjør konkurransekraften til selskapet. Vi har ikke vært flinke nok til å skape det
samspillet vi er avhengig av internt for å øke vår
tilslagsprosent. Vi tror at dersom våre ulike enheter
baserer samarbeidet sitt på åpenhet, ydmykhet og
helhetstenking, så vil vi utkonkurrere våre konkurrenter gang på gang, og det må vi få til skal vi klare
målet vårt om å doble omsetningen frem mot 2015,
avslutter Hanna Rachel. •
9
Jubilanter
25 års jubilanter
Bjørn Bakken, Roar Bech, Rune Berg, Odd Arvid
Brattås, Stefi Torunn Bruvoll, Roger Eid, Øyvind
Ellingsen, Rune Eriksen, Terje Eriksen, Alfred
Fjellheim, Stein Grønvold, Per Gundersen,
Gunstein J Gunsteinsen, Jan Hagerup-Lyngvær,
Harald A. Hasselberg, Arne Holte, Harald
Høvik, Geir Ivar Isaksen, Eva Johansen, Ove
Kjærvik, Finn Knudsen, Rolf Edvard Kristensen,
Kjell Kristiansen, Trond Krogstadmo, Trond
Arild Kvernland, Bjørn Laxaa, Eirik Løkås, Tore
Martinsen, Sverre Mikkelhaug, Jarl Ove Mykland,
Jon Myrstad, Brynjar Nikolaisen, Anfinn Nyheim,
Rune Næss, Bjørn Næve, Roy Ove Olsen, Roald
Rasmussen, Jan Kåre Rønnestad, Hans M.
Rørvik, Ketil Sand, Hans Skaaheim, Cuong Ha
Son, Jostein Stakset, Helge Strømsheim, Torgeir
Tangvik, Roger Ulset, Trond Pettersen Valeur, Sjur
Vhile, Ronny Ola Vodal, Oddgeir Werstad, Rolf
Østby, Rolf Karstein Aafløy, Per Ivar Årbogen,
Olav Åsheim.
Feiring av
2010-jubilantene
I 2010 feiret Skanska til sammen 118 ansatte. De har alle vært ansatt i
Skanska i 25, 30 eller 40 år. De fleste var til stede ved feiringen på SAShotellet i Oslo, 14. januar i år.
Det ble delt ut gullklokker til 25-års jubilantene. 30-års jubilantene mottok 30-års medaljen for lang og tro
tjeneste og mottok samtidig mansjettknapper eller halssmykke. 40-års jubilantene ble takket med gavekort og
blomster.
30 års jubilanter
Jon Vidar Arnese, Jorun Barlie, Jan Tore Berntsen,
Svein Brekke, Aage Brusevolddalen, Harald
Dykesteen, Ivar Øystein Fjeld, Bjørn Henning
Florentz, Rune Fredriksen, Jan Tore Halvorsen,
Kjell Arne Halvorsen, Hans Gunnar Hansen,
Sten Åge Hansen, Odd Ingmar Hatvik, Georg
Horten, Sivert Høvik, Vidar Høvik, Kjell Robert
Ingebretsen, Fred Cato Johansen, Inge Agnar
Kalstad, Ole Laurits Kirknes, Svein Kirknes, Karl
Hermod Knutsen, Knut Vefre Lagesen, Frøydis
Langsholt, Gunnar Hallvard Lorvik, Erling Marøy,
Rolf Mathisen, Kjell Midthus, Hans Kristian
Mjønerud, Svend Nørstrud, Odd Roger Osnes,
Per Hugo Pettersen, Tore Ramberg, Egil Roos, Jon
Sverre Sanden, Helge Schiager, Morten Skansen,
Lars Olav Solbakken, Tore Svendsen, Rolf Arne
Tjørnhom, Asbjørn Valestrand, Risto E. Valkonen,
Arne Vaaland, Odd Halvor Østbakken, Knut
Østlie, Johan Aamodt.
›› Her har 25-årsjubilantene fått sine gullklokker av Petter Eiken. Pål P. Syse ledet seremonien.
40 års jubilanter
Kai Andreassen, Eivind Arefjord, Kjell Tore Berg,
Sten Magne Brenden, Terje Gabrielsen, Jarle
Edgar Gausen, Børre Granmo, Harald Haug, Kåre
Haaversen, Gunnar Kristoffersen, Bjørn Lehn,
Kjell Lorang Olsen, Torbjørn Rekdal, Jan Urbanski,
Harald Vaagland, Olav Ytrehorn, Karl Andreas
Østebrød.
›› Alle 40-årsjubilantene på et brett
10
Jubilanter
Et knippe jubilanter
Anfinn Nyheim, Sarpsborg (64)
- Jeg har jobbet på Borregaard i
Sarpsborg i 25 år, mest som arbeidsleder/bas. Det har vært en stor utvikling
i bransjen i løpet av disse årene. Vi har
fått mange gode hjelpemidler og fokuset på sikkerhet er noe helt annet i dag.
Jeg har trivdes veldig godt i selskapet,
men nå har jeg pensjonert meg. Skal
bruke tiden på ski og turer, fiske laks
og nyte livet. Her er han sammen med
kona Laila Marie.
Rune Eriksen, Kjeller (42)
Rune er den yngste jubilanten i 2010.
Hvis han fortsetter i samme tempo, vil
han ha 50 års jubileum i 2035! Rune
har jobbet i 17 år i UCO på Kjeller,
med alt fra returmottak til byggvarme,
som han jobber med nå. – Vi burde
hatt borrelås på firmanavnet, det har
vært mange utskiftinger i løpet av årene. Det drives også en helt annen business i dag enn før. Nå er det mer fokus
på salg. Før var det kun internt fokus i
Skanska, nå er Skanska fortsatt en stor
kunde, men vi har også store eksterne
kunder. Jeg har trivdes godt hele veien,
sier Rune. – Nesten for godt, skyter
kona Anne inn. – På vinterhalvåret ser
jeg han nesten ikke (siden han jobber
mest med byggvarme red.adm), ler
Anne.
– Jeg har jobbet på mange interessante
prosjekter. Jeg tror faktisk det bare er
to fylker jeg ikke har jobbet i. Det har
vært utfordrende opp gjennom tida å
være vekk så mye på anlegg, både for
meg, for ungene og kona Solveig. Jeg
var vekk i 6 uker i slengen en periode,
så det ble mye barneoppdragelse over
telefon, forteller Brenden.
Frøydis Langsholt
Det har vært mye turbulens i løpet av
årene med både oppturer og nedturer,
sammenslåinger med mere. Nå er det
hele tiden nye fjes å se, og det er bra.
Det er også bra at alle ansatte kan
kjøpe aksjer i selskapet. Og så er jeg
glad for at jeg har fått muligheten til å
være mye ute på prosjekt. Blant annet
har ett av elementene til senketunnelen
fått navnet Frøydis.
Begynte i regnskapsavdelingen i
Selmer, mens vi var på Helsfyr. Hatt
veldig mange gode kolleger opp
gjennom årene. Det var tøft, spesielt
på slutten av 80-årene og slutten av
90-tallet. Det var nok en helt annen arbeidshverdag før. Jeg pøncha i det som
den gang het pøncheavdelingen i regnskap, som igjen var en del av dataavdelingen. Vi hadde egen fysioterapeut
også, erindrer Jorunn.
Eva Johansen
Begynte i 1980 som lærling i forskaling ved Fossegrenda terrassehus i
Trondheim, og jobber nå som snekker. Har i løpet av disse årene jobbet
ved blant annet Postterminalen i
Trondheim, Stav Gjestegård, Norges
Bank i Trondheim, og nå ved Grøtte
Skole. Det er kjempegøy med slike arrangement! Hvis helsa holder kommer
jeg nok til å feire 50 års jubileum også,
sier Sivert. Sivert har en tvillingbror
som heter Vidar som også er 30 års jubilant, men han var ikke tilstede.
Har blant annet jobbet som kontorleder på en rekke prosjekter i Osloområdet, nå som kontorleder ved
Nesodden kommunesenter. - Trivsel,
gode kollegaer og samhold er de viktigste grunnene til at jeg har valgt å
bli i selskapet, sier 25-års jubilanten.
Eva verdsetter muligheten til å dra fra
prosjekt til prosjekt, og dermed skifte
omgivelser med jevne mellomrom.
Hun synes det er positivt at selskapet
igjen rekrutterer mange unge nyutdannede. - Det er positivt å få inn de nye
generasjonene, men samtidig kan det
være en utfordring, fastslår jubilanten,
som samtidig forteller at hun går for
30 års jubileumet også. •
Begynte i 1970 som tunnelarbeider ved
prosjektet Lovisdalen i Aurland. Har
jobbet som bas, arbeidsleder og driftsleder ved en rekke prosjekter, blant
andre Sentrum Stasjon T-bane i Oslo,
Rana Gruber, Gjøvik Olympiske fjellhall og Nationaltheatret stasjon.
›› Frøydis langsholt
Jorunn Barlie
Sivert Høvik, Melhus (48)
Sten Magne Brenden, Brandbu,
Hadeland (63)
›› Annfinn Nyheim med kona Laila Marie
›› Rune Erikssen med kona Anne
›› Sivert Høvik
›› Jorunn Barlie
›› Eva Johansen
›› Sten Magne Brenden med kona Solveig
11
HMS
Høgskolen
i Bergen
Samspill i særklasse
En viktig del av Skanskas strategi frem mot 2015 er samspill og synergi. Enkelt forklart innebærer det å samarbeide
mot et felles mål og dra nytte av de ressursene som finnes i Skanska-systemet. Hvis du fortsatt er i tvil hva dette
innebærer kan du ta en tur og besøke Skanska-prosjektet Høgskolen i Bergen.
Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Europrofil/Arn Olav Hønsvik
Skanska er godt i gang med oppføringen av den nye
praktskolen i Bergen som skal samlokalisere ingeniørhøgskolen, helse og sosial og lærerfagene i samme
bygg på Kronstad. Høgskolen bygges på en gammel
NSB tomt der man bruker råbygget på de gamle verneverdige verkstedbygningene og bygger nytt rundt.
Det er et komplekst prosjekt som er delt inn i hele 32
entrepriser.
”Hele” Skanska på plass
De har gode erfaringer med denne type samarbeidsprosjekt i Bergen, blant annet fra BIR-prosjektet og
Vannkanten 2.
- Bygg og anleggsfolk har spisskompetanse på
ulike felt, både funksjonærer og fagarbeidere. Prøver
å finne de beste løsningene sammen. Selv om det er
mange aktører som er inne, gjør byggeplassen oss
til et felleskap, forteller produksjonsleder i Skanska,
Jørgen Sandal.
Han får støtte fra Skanskas prosjektleder Jan
Vidar Lie. – Noen av fordelene med denne type prosjekt er at på bygg er det mange detaljer som byggfolk har bedre peiling på og motsatt på fundamentering og grove betongkonstruksjoner. Vi er et godt
team med 30/70 % fordeling funksjonærer bygg/
anlegg og ca 50/50 % fordeling fagarbeidere. I dag er
vi 9-10 funksjonærer og 24 fagarbeidere, og kommer
til å oppbemanne litt etter hvert. Vi klarer å utnytte
kvalitetene bedre og samarbeidet går smidigere. Så
på byggeplassen går samarbeidet smertefritt, sier Lie.
12
Variert kompetanse – en styrke
Det er også flere Skanska-aktører tilstede på prosjektet. Entreprenørservice er UE på pælefundamentering og som igjen bruker Vassbakk & Stol samt
Spennarmering Norge AS, Disse har alle større eller
mindre jobber på Høgskolen. – Vi forholder oss til
Entreprenørservice som igjen er bindeleddet inn
mot Vassbakk & Stol og Spennarmering, sier Jan
Vidar Lie.
Er det forskjell på bygg og anleggsfolk?
- Det er nok litt forskjell, ja. Kanskje spesielt på
HMS der man ser en litt høyere standard hos anleggsgjengen som har vært ute og jobbet på oljerelaterte prosjekt. Men vi jobber kontinuerlig med
å holde fokuset oppe for alle på dette området. På
samme tid har kanskje byggvirksomheten vår vært
flinkere til å knytte til seg unge folk som lærlinger.
Gjennomsnittsalderen er nok høyere i anlegg enn i
bygg.
Krevende kunde
Statsbygg er en kjent, rutinert og viktig kunde for
Skanska, og er en av kundene som setter strenge krav
til entreprenørene. Statsbygg setter også strenge krav
til fremdriften på prosjektet. De stiller med en egen
fremdriftskoordinator.
- Det er et veldig utfordrende prosjekt, der fremdriften er den største utfordringen. Kunden stiller
harde krav, og det er bra. Da holder vi oss på tå hev,
sier prosjektlederen.
Markedsutviklingen i Bergensområdet ser lovende ut. Det er mye å regne på, spesielt på samarbeidsprosjekt på bygg. Innen anleggssegmentet er det noe
mindre, samtidig som at Skanska ikke har nådd helt
opp i konkurransen om de få som er lagt ut.
- Vi må ta tak sammen. Alle avdelingene må samarbeide og spille på lag for at vi skal få disse jobbene.
Jeg mener både vi i Bergensområdet og andre deler
av selskapet har mye å gå på her, sier Lie. •
›› Myndig anleggsleder: Jan Vidar Lie styrer samarbeidet mellom de ulike aktørene som til en hver tid er inne på byggeplassen. Samspill internt gir oss markedsfordeler, mener Lie.
Høgskolen i Bergen
Kontraktssum: 198 848 601 kroner
Ferdigstillelse: 09.11.2012
Entreprisen omfatter: Skanskas del omfatter betong råbygg, stål, prefab bjelker, 35 000 kvadratmeter hulldekkelementer og 13 trappesjakter,
som dekker i alt 95 etasjer.
Totalt bruttoareal: ca 51.000 kvadratmeter
Høgskolen i Bergen
13
Pensjon og forsiklring
Pensjonsreformen
Etter at den nye pensjonsreformen trådde i kraft fra 2011, har betydningen
av å gjøre det rette valget for pensjon aldri vært større. Tekst: Lars Graham Foto: morguefile.com
Ditt valg – ditt ansvar
Den nye pensjonsreformen gir stor fleksibilitet
og mange valgmuligheter. For å kunne gjøre det
optimale valget, må du orientere deg om valgmulighetene og konsekvensene av disse. Det er ditt ansvar
å sette deg inn i de nye bestemmelsene for å vite hva
du bør velge. Når du nærmer deg 62 år, bør du sette
deg inn i valgene før du blir innkalt til en seniorsamtale med din HR-ansvarlige.
Du finner informasjon på våre intranettsider
under Jeg i Skanska og på HTU sine hjemmesider,
www.skanska.no/htu (Brukernavn: htu Passord:
§Fagarbeider1).
Visste du at du kan miste retten til AFP?
Fra 1. januar er avtalefestet pensjon (AFP) endret
til en livslang ordning, og kan utgjøre et vesentlig
tillegg til pensjon fra folketrygden og fra Skanskas
pensjonskasse. Man må oppfylle visse betingelser
for å ha rett til AFP. Sjekk på internett og HTUhjemmesiden om du fyller kravene. Vær klar over at
du kan miste retten til AFP dersom du begynner hos
ny arbeidsgiver.
Uten søknad - ingen pensjon
Fra 2011 må alle som ønsker alderspensjon sende
eget søknadsskjema. Dette gjelder både til folketrygden (Nav), AFP (Felleskontoret for LO/NHO
ordningen) og Skanska sin pensjonskasse. Du behøver ikke slutte å jobbe selv om du søker en av disse
ordningene.
•• I Skanska kan du søke om pensjon og fortsette å
jobbe til du er 67 år. Det er ditt valg.
•• Søknadsskjema om pensjon fra Skanska må sendes vår pensjonskasse senest to måneder før pensjonen skal utbetales. Når skjemaet er mottatt av
pensjonskassen, er det endelig - ingen vei tilbake.
•• Alle ansatte kan velge å ta ut tjenestepensjon fra
fylte 62 år. Du kan også vente med å ta ut pensjon til du fyller 75 år. Årlig pensjonsbeløp øker jo
lenger du venter med uttak.
•• Aldersgruppen 62 år og eldre vil i løpet av våren
2011 motta en oversikt fra pensjonskassen som
viser de årlige beløp ved ulik uttaksalder.
•• Aktuelle nettsider: nav.no/pensjon, norskpensjon.
no, nyafp.no.
Hvis du ikke har tilgang til internett, ta kontakt med
din HR ansvarlige eller andre som kan hjelpe deg. Vi
gjør oppmerksom på at spørsmål knyttet til pensjon
fra Nav og AFP, må du rette til Nav. •
Adecco
De siste ukers medieoppslag rundt Adecco Helse gjør at Skanska nå bestiller en kvalitetsrevisjon av vår kontrakt og
leveranser fra Adecco Bygg & Industri.
Skanska har avtale om leie av arbeidskraft fra Adecco Bygg & Industri, som er en av våre godkjente leverandører av
bemanningstjenester. Selv om det ikke foreligger mistanke om brudd på norske lover og forskrifter knyttet til lønns og
arbeidsvilkår, har vi valgt å gjøre en kvalitetsrevisjon av kontrakt og leveranser.
Dersom en revisjon skulle avdekke forhold som ikke er i henhold til lover og regler, vil vi agere og informere organisasjonen om konsekvensene for samarbeidet.
14
Byggcamp
Byggcamp med
Skanska og IMT
En helt vanlig tirsdag i Festsalen på Samfunnet. Konsernsjefer, BIM og
UMB-studenter. For ikke å snakke om problemløsning, papirelefanter og
premietur til Stockholm. Det er klart for Byggcamp på Ås!
Tekst og Foto: Eline Nordseth Berg
Innblikk
Skanska blir grønnere
Det er et år siden Skanska Norge fikk sin første
Grønne arbeidsplass. Interessen for konseptet er
økende og flere regioner ser nytteverdien av sertifiseringen. Mange gode innovative tiltak innen miljø har
blitt standard i flere prosjekter, og har bidratt til en
grønnere profil.
I disse dager har versjon 2 av kriteriesettet til Grønn
arbeidsplass blitt publisert. Kriteriesettene er revidert, kravene oppdatert og bedre tilpasset de ulike
kategoriene kontor, bygg og anlegg. I tillegg har det
blitt utarbeidet et nytt kriteriesett for faste anlegg, så
våre spesialister (datterselskaper) kan bli med på den
grønne trenden.
Grønn arbeidsplass har gitt prosjektene reduksjon i energiforbruk, økt sorteringsgrad og positivt
omdømme. Informasjon rundt Grønn arbeidsplass og
den nye versjonen av kriteriesettene finner du ute på
OneSkanska under Ytre miljø/Miljøriktig bygging og
Grønn arbeidsplass. Eller ta kontakt med Alexander
Lystad i miljøavdelingen.
Innblikk- nyhetstjeneste til fagarbeidere
Det er lansert en nyhetstjeneste for fagarbeidere,
som er kalt Innblikk. Innblikk har noen faste temaer
som blant annet nye prosjekter, nyheter, historisk øyeblikk, quiz med mer. Innblikk kommer ut med jevne
mellomrom (ca en gang i måneden) i periodene mellom Relasjon. Målet er at fagarbeidere som ikke bruker PC som arbeidsverktøy, skal få et bedre innblikk
i det som skjer i selskapet. Tjenesten avhenger av at
en person på prosjektet tar ansvar for fremvisning på
skjerm eller projektor i spisebrakken til fagarbeiderne.
Dette er et testprosjekt som kan resultere i skjermløsninger på prosjektene, hvis behovet for denne type
informasjon er til stede.
E-post til fagarbeidere
›› Ivrige problemløsere fra UMB i Ås
Tirsdag 25. januar ble festsalen fylt til randen
av spente studenter fra IMT, klare for to dager
med problemløsning og kreativitet. Grunnen var
Byggcamp, et arrangement i regi av Skanska, Ungt
Entreprenørskap og UMB. Målgruppen var studenter
ved Bygg og Arkitektur, og Vann og Miljøteknikk
ved IMT. Studentene skal få bryne seg på en problemstilling og de har tilgang til profesjonell veiledning. Den beste gruppa vinner en tur til Stockholm
og for fotefølge en av lederne i Skanska. Elin
Kubberød ser på dette arrangementet som en vinnvinn-situasjon. UMB blir markedsført, mens Skanska
skaper kontakter med studentene, noe som enhver
student er på jakt etter.
Merete Rekdahl fra Ungt Entreprenørskap ser
på UMB-studentene som et spennende alternativ
til NTNU-studentene, og er veldig fornøyd med de
tidligere kandidatene fra Ås. Jan Kolsrud og Hanne
Briskerud fra Skanska er også veldig interessert i
UMB-studenter. De mener Skanska har for liten kontakt med UMB. Skanska vil forsterke miljøprofilen
sin, og da er jo studenter fra Ås midt i blinken. Når
det gjelder selve Byggcampen, mener Jan Kolsrud at
det er fint å tenke litt annerledes enn bare foredrag
når man skal skape kontakt mellom selskaper og
universiteter.
Hovedtrekkene i problemstillingen var hvordan
Skanska kan bli en bedre bedrift på forskjellige
punkter. Selv om problemstillingen var lik for alle
gruppene, tok løsningene mange forskjellige retninger. De fire beste forslagene gikk videre til en finale
der ett av forslagene skulle kåres til vinner. Vinnerne
Eirik, Magnus og Ida kom med en ide som innebar
enda mer digitalisering av arbeidet, også i produksjonsfase, og stakk med det av med seieren i årets
Byggcamp. •
Sveiseledere på skolebenken
Øysand og Ola Eivind Knudsen, Melhus, og allerede i
mai vil disse to være klare som sveiseledere (nasjonale
sveisekoordinatorer) etter den nye standarden.
Orme ressurs og fagskole, lokalisert på Orkdal VGS, er
foreløpig de eneste i landet som tilbyr opplæring etter
den nye sveisestandarden. Kurset er også gjort tilgjengelig via fjernundervisning for elever fra alle kanter av
landet.
Det er nå kommet en ny standard for nasjonale sveisekoordinatorer, NS-EN 1090-2. Alle som skal være sveiseledere for landbaserte stålkonstruksjoner som bruer,
fotballstadioner eller parkeringshus, må kvalifisere seg
gjennom et kurs. Som eksempel kan nevnes at ved bygging av stålkonstruksjonene på prosjektet Grøtte skole
eller ved Clarion-hotellet, så må den nye standarden
benyttes. Fra Stålfabrikken kurses nå Jon Olav Kvåle,
Det jobbes med å opprette e-postadresser til alle fagarbeidere i Skanska Norge og døtre. Målet er at alle
vil få en skanska.no adresse som de kan og bør bruke
som sin private primæradresse. Fagarbeidere hos døtre vil få f.eks uco.no og eservice.no adresser. Alle vil
blant annet få tilsendt lønningsslippene og annen viktig informasjon på denne adressen. Mer informasjon
vil komme i neste Relasjon før sommerferien. Det er
beregnet lansering rett over sommeren.
For mer informasjon kontakt Arnt Olav Hønsvik
i kommunikasjonsavdelingen. 92251155 eller arnt.
honsvik@skanska.no
Full spinn i Kristiansand
Skanska Aktiv i Kristiansand holder en høy aktivitet
i vinter. I bygget hvor Skanska har sine nye kontorer
er det åpnet et helt nytt treningssenter i 1.etg. Her
arrangerer Skanska Aktiv hver tirsdag fellestrening
med spinning som hovedaktivitet. Vi er mellom 20 og
30 deltakere, både fagarbeidere og funksjonærer. I
tillegg har vi deltakere fra UCO og noen "kontornaboer" som holder til i samme kontorbygg.
Det meldes om god stemning og høy (kropps-)
temperatur på treningene!
Skanska Aktiv i Kristiansand har de siste årene hatt
en veldig fin utvikling. Foruten trimrom-/ spinningruppa, har vi en ivrig sykkelgruppe (ca 20 deltakere),
en meget seriøs og hardtsatsende golfgruppe (10
deltakere), skigruppe og løpegruppe.
15
RDN Days 2011
Stemningsfylte RDN Days
1
›› Erik Bakk var blant de som
sto for underholdningen og
den gode stemningen på
kveldsarrangementet. Her
sammen med sin finske kollega
på bass, Janine Fager.
16
2
RDN Days 2011
3
4 5
1 | ›› Magnus Hvam
2 | ›› Sammen med resten av
3 | ›› Det ble mye dialog
4 | ›› Jan Helge Friling var
sammen med RDN Awards
vinnerne, Kaj Nyholm, Helge
Hogstad og Stig Urke.
hele RDN, fikk Tine Johansen
og Knut Are Nordheim seg
en frisk men interessant gåtur i Helsinkis sentrum,
da dette var en del av programmet.
blant deltakerne under
workshop-messen.
blant deltakerne fra Skanska
Bolig som stilte engasjert opp
med en egen stand under
workshop-messen.
5 | ›› Magnus Hvam var
tydelig i sin tale da han
presenterte Skanska Boligs
fokusområder for 2011.
9.-10. februar kunne hele RDN (Boligutvikling Norden) samles igjen. En unik anledning til å
diskutere erfaringer og veien videre. Og ikke minst, til sosialt samvær. Tekst: Meylin Sanci Loo
Ett år etter RDN Days 2010, var alle samlet igjen, denne gangen
i Helsinki. Midt i sentrum, omringet av byens mange populære
severdigheter, kunne deltakerne i to dager nyte et program fullspekket med blant annet interne og eksterne foredrag, gåtur i
sentrum, messe-workshop, og RDN Awards seremoni.
400 deltakere – fra 6 land
I tillegg RDN ansatte fra Norge, Sverige og Finland, var også
kolleger fra boligvirksomheten i UK, Polen og Tsjekkia invitert
til møtet. Til sammen omtrent firehundre deltakere, fra seks
ulike land.
- Det er unikt når vi får muligheten til å samle alle kolleger
på tvers av landegrensene, på ett sted. Jeg håper vi alle kan reise
herfra fylt med masse ny energi etter å ha vært her sammen i
to dager, innledet Anette Frumerie, Business Unit President i
RDN, i sin introduksjon til dagene.
Mye av programmet første dagen, var knyttet til fjorårets
resultater, samt RDNs strategi og forretningsplan i tråd med
Skanskas vekstambisjon i ”Profitable Growth”. I tillegg til å gjennomgå de ulike prioriterte områdene i planen for RDN, presenterte hver landsenhet (Bolig, Kodit og Nya Hem) sine planer for
femårsperioden, samt prioriterte områder for inneværende år.
Veien videre
Fjorårets gode resultater sørget for en god start på møtet. RDN
leverte gode resultater i 2010, i både økt omsetning og økt lønnsomhet. I Norge leverte Skanska Bolig et driftsresultat på 56
millioner (svenske) kroner. Året før var den på 6 mill.
Magnus Hvam, administrerende direktør i Skanska Bolig, var
likevel klar i sin tale på at ambisjonen er å bli enda bedre, og la
tydelig frem fokusområdene for Skanska Bolig i 2011.
- I Norge skal bli enda bedre ved å fokusere på fire prioriterte
områder; kompetanseutvikling internt, vårt samarbeid med
Skanska Norge, effektive interne arbeidsprosesser, samt investere i produkt- og konseptutvikling. Og ikke minst til sosialt
samvær.
Evalueringen fra møtet viser at deltakerne var godt fornøyd
med møtet. Siri Grønborg Christensen, advokat i Skanska Bolig,
har tidligere jobbet i Skanska i fire og et halvt år, men hadde
vært i Skanska Bolig i seks måneder da RDN Days ble arrangert
i februar.
- Som relativ ny innen boligutvikling var det både givende og
moro å få møte resten av selskapet. Det er unikt å ha et så bredt
kompetansefelt som vi har i RDN. Jeg satt pris på mye tid til
erfaringsutveksling og mingling med mange kolleger med ulik
bakgrunn. Gjennomgangen av strategi og forretningsplan var
også spesielt interessant - vi har satt oss ambisiøse mål fremover,
mener Siri.
Skanska RDN Awards – 3 norske vinnere
I programmet til RDN Days 2011 inngikk også selskapets egen
Awards seremoni. Hvert år premieres ansatte og prosjekt i RDN
prisen i følgende kategorier: Customer Obsession, Green, Safety,
Sherpa, og ikke minst; Project of the Year. Blant vinnerne var tre
representanter fra Skanska Bolig.
Kaj Nyholm, kunderådgiver, ble tildelt prisen Customer
Service Award for sin evne til å bruke sin allsidige arbeidserfaring fra bransjen i sin relasjon med kunder, samarbeidspartnere
og kolleger. I tillegg til å være god lagspiller, premieres han for
sitt gjennomgående fokus på kunden.
Stig Urke, Business Controller, fikk prisen Sherpa of the Year
Award. Prisen, som tildeles en som typisk hjelper andre å nå
sine mål, ble tildelt Stig for hans vilje og evne til å alltid hjelpe
sine kolleger fra alle regioner – alltid behjelpelig og positivt
innstilt.
Helge Hogstad, prosjektleder for Frydenberg, ble tildelt
prisen Safety Award for sitt persolige engasjement i å ivareta
SHA-arbeidet i sitt prosjekt. Særlig har han bemerket seg for sin
evne til å selv demonstrere rollen for god sikkerhet – ikke minst
i samarbeidet med Skanska Norge. •
17
Portrett
Tunneljakten
Jonas Lindskog (26) er ung og uredd. Og svensk. Han liker at det smeller rundt
seg og å se store konstruksjoner bli til. Da anleggsmarkedet ble tøffere i Sverige
og Skanska mislyktes i kampen om de få kontraktene som ble lagt ut, vendte
Jonas oppmerksomheten ut av landet. Han ville jobbe med tunnel, og det fikk
han ikke i Sverige. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
18
Portrett
jeg studerte på universitetet i Uppsala, synes
jeg det virket mer interessant å jobbe med store
anleggsprosjekter enn boliger. Det er noe med
dimensjonene tror jeg. Det virket bare mer
spennende. Det er kult å se de store byggverkene reise seg. Det er ofte noe spesielt og det
synes godt. ”Dette har jeg vært med å bygge”
følelsen er ganske god. Så er det tøft å sprenge
fjell også da, sier Jonas med et skjevt smil.
Bak duken
›› Jonas Lindskog fra Stockholm jobber med tunnell for
Skanska i Sande
Jonas møter oss i døra på anleggsbrakka i
Sande. Det er her han bor to uker i strekk mens
han er i Norge.
– Velkommen, du fant fram ja, sier Jonas
med et smil og antyder at det kanskje ikke er
den letteste riggen å finne fram til. – Jo da, det
gikk greit, selv om GPSen fikk antydning til illebefinnende av og til.
Heller anlegg enn bygg
Ut av vinduet på brakka ser vi innslagshullet
på tunnelen, som er dekket av en gigantisk grå
duk. – Innslaget er så høyt at vi sliter med å nå
opp, forteller en av Jonas’ kolleger, Sten Magne
Brenden, som er driftsleder på prosjektet.
Tilgangen på anleggsprosjekt i Sverige har
vært dårlig de siste årene og kampen om de få
prosjektene som legges ut er knallhard. For å få
jobbe med det han ville, ga Jonas beskjed til sin
svenske sjef om at han var klar til å flytte på seg
for å få jobbe på et tunnelprosjekt.
- Det er lett å være mobil når man er ung og
ikke har stiftet familie enda. Det er en kjempefordel med å jobbe i et selskap som Skanska; at
selv om behovet for min kompetanse ikke er til
stede i Sverige, så kan jeg pakke sekken og reise
til Norge. Da denne jobben dukket opp var det
egentlig ganske greit. Så er jo heller ikke Norge
så langt unna da, sier Jonas.
Unggutten er bosatt i Stockholm sammen
med sin samboer som må unnvære Jonas to
uker i slengen, mens han bor på anleggsriggen
i Sande.
- Det går greit altså, det er en vanesak. Det
er noe som hører med i anleggsbransjen. Da
I dag er Jonas formann på UHN 03 Holmentreprisen mellom Holm og Nykirke i
Vestfold. Formannsrollen er en servicefunksjon, mener Jonas. Enkelt fortalt skal han passe
på at alle har nok å gjøre. Vi blir med han inn
på stuffen for å sjekke fremdriften. Bak duken
finner vi en annen verden. Jonas viser vei, og
ønsker velkommen inn i en verden av intenst
bråk, lyskastere og en gigantisk maskin som
minner om en Tranformers-figur, som er populære leker blant de aller yngste. Maskinen
har kommet 25 meter inn i fjellet og holder
koken oppe.
Ute i den litt roligere verden igjen forteller
Jonas om det han egentlig ville gjøre når han
var liten. - Jeg har aldri hatt en plan. Jeg har
bare hoppet på og testet forskjellige ting, og jeg
er fornøyd så langt. Jeg ville faktisk bli baker
en gang, da jeg var mindre, så gikk det over til
astronaut. Jeg tror jeg var innom brannmann
også. Men det var egentlig ganske naturlig at
jeg havnet innen bygg og anlegg, siden far min
jobbet som snekker. Byggebransjen er trivelig
så det ble egentlig et naturlig valg å gjøre noe
innenfor det, forklarer Jonas.
Og fortsetter:
- Jeg ser for meg å jobbe med dette i lang
tid fremover. Jeg har en bra jobb og jeg trives
i Norge. Det er en bra miks mellom ansvar og
veiledning. Jeg tror ikke man trives hvis man
hele tiden skal veiledes. Man må få ansvar også.
Jeg må selvsagt også tåle disse svenskevitsene,
men jeg har noe å slå tilbake med. Nordmenn
ser ut til å glemme at det finnes noe som heter
norskevitser også. Jeg vet ikke hvor lenge jeg
kommer til å jobbe i Norge - et par år kanskje?
Surströmming
Vi prøver å fiske etter en typisk svenskevits
blant Jonas´ kolleger, men enten så mumler
de lavt og ser ned i pulten eller så sier de med
mer eller mindre troverdighet at de ikke husker
noen på stående fot. Ingen vil bli sitert på svenskevitser i avisa.
Sverige og Norge er naboer og veldig like
hverandre. Men det finnes forskjeller i følge
Jonas. Den første og kanskje viktigste forskjel-
len ble han kjent med i lunsjen på brakka i
Sande.
- Nordmenn sitter jo og tygger på de kalde
tørre brødskivene sine, med servelat og kanskje
en agurkskive! I Sverige er det mer vanlig med
varmlunsj. Men det takler jeg, det begynner å
bli en vane nå. Men pinnekjøtt greier jeg ikke.
Jeg blir heller ikke vant til brunost. Jeg skal
prøve å innføre surströmming på brakka, noe
som er en spesialitet i Sverige. Jeg må da bidra
med noe her!
Surströmming er en tradisjonell svensk rett.
Det er sild som konserveres gjennom fermentering, altså en rakfisk. Ledelsen ved Arlanda la i
2006 ned forbud mot flyfrakt av surströmming,
det skyldes faren for at gjæringsprosessen skal
få boksene til å eksplodere (Wikipedia).
Det er heller ikke til å stikke under den berømte stolen at det er forskjeller i lønn i Sverige
og Norge, og tilgangen til jobb i hele tatt.
- Det er lett for oss svensker å reise til
Norge, det er kort vei og et mye bedre jobbmarked. Jeg er jo egentlig en arbeidsinnvandrer til
Norge. Men det er jo også en av styrkene til selskapet at man kan samarbeide på tvers av landegrensene. Nå er jeg to uker i strekk i Norge,
så reiser jeg hjem til Stockholm og samboeren
min der, sier Jonas.
Ingen Northug
Lindskog er en beskjeden kar. Han liker ikke
å fremheve seg selv og hva han er dyktig til.
Men det skinner gjennom at dette er en aktiv
kar. Det virker som at han prøver å gi meg inntrykk av at han er en hobbymosjonist, men jeg
begynner å tvile. Og tvilen skal vise seg å være
berettiget.
- Jeg liker å holde på med litt kreative ting,
som å sysle med hjemmesider. Det synes jeg
er moro. Det bruker jeg litt tid på. Så løper jeg
en del, det er ikke så kreativt men jeg liker det.
Man kobler ut når man løper, samtidig som
man har noe igjen for det når man er ferdig. Jeg
har satt meg et mål som jeg aktør å fullføre, og
det er Stockholm maraton. Det er viktig å ha et
mål å trene mot.
Og forsetter:
- Jeg har gått Vasaloppet en gang og skal
gjøre det igjen. Jeg er ingen Petter Northug,
men det er kult å prøve seg på utfordringer. Jeg
er en person som liker å prøve nye ting, forteller Jonas.
For de som ikke vet så mye om Vasaloppet
så er det et 90 km langt turløp på ski som går
mellom Sälen og Mora i Dalarna i Sverige hvert
år i mars. Løpet trekker enorme mengder aktive mosjonister og topptrente. •
Skanska Unlimited
- Det er en av tingene som gjør det så bra å jobbe i et stort internasjonalt selskap. Selv om behovet for en viss type kompetanse ikke kontinuerlig er til
stede i landet man bor i, kan man bidra i et annet land hvor situasjonen er annerledes. Det er også et viktig aspekt i forhold til å beholde god arbeidskraft. Men, det er selvsagt ikke gitt at alle er villige til å reise til et annet land for å jobbe, det er nok flest unge og uetablerte som gjør det. Men jeg er
overbevist om at selskapet har mye igjen for å ha medarbeidere som har ute og lært av andre. Dette er også grunnen til at vi har et utvekslingsprogram som heter Skanska Unlimited, som gir ansatte mulighet til å jobbe 3-6 måneder i et annet Skanska-land, sier konserndirektør for HR og kommunikasjon, Pål P. Syse. Les mer på http://one.skanska/unlimited
19
Norge rundt
Norge rundt
I de kommende utgavene av Relasjon vil vi presentere hva vi gjør i de ulike
delene av landet vi har virksomhet i. Formålet med dette er å vise bredden
i aktiviteten Skanska har i Norge, til en hver tid. Først ut er Sørlandet og region Agder. Aktivitetene er delt inn etter byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir tatt med her.
Region Agder
Geografisk dekker regionen Aust og Vest Agder med distriktskontorer i Farsund, Kristiansand
og i Arendal. Vi er i underkant av 250 ansatte, 190 dyktige håndverkere og 60 entusiastiske
funksjonærer og omsetter for 660 mill i 2011.
- Regionen omorganiserte i august virksomheten for å kunne håndtere vekststrategien
for 2011-2015. Vi skal skille oss ut ved å tilby Skanskas unike kompetanse i markedet,
kunnskap som det verdensomspennende selskapet vi er. Vi skal fortsette å være attraktive
og tydelige i markedet - og forsterke det. Ambisjonen i Agder er at vi skal bli kundenes
førstevalg innenfor utvikling og bygging i våre segmenter og omsette for 1,1 mrd - det
er tilnærmet en dobling i forhold til 2010 og således en kjempeutfordring for oss alle
- men menneskene vi har i Agder, både fagarbeidere og funksjonærer er svært dyktige og ambisiøse og de liker utfordringer, og jeg registrerer at fler og fler kunder
liker å jobbe sammen med oss - derfor vil vi klare å nå ambisjonen!, sier regiondirektør i Agder, Runar Nykvist.
Utvalgte prosjekter i region Agder som pågår, som enten er satt i
gang nylig eller vil bli det i løpet av kort tid:
20
Norge rundt
1
2
3
4
5
6
7
8
1 | Roligheden Gård
7 | Eurekabygget, kontor
Natveitåsen barnehage
Flerbrukshus
Sted: Kristiansand
Kunde: Kristiansand Eiendom
Kontraktssum: ca. 40 mill eks. mva.
Ferdigstillelse: mars 2012
Prosjektleder: Erik Sandnes
Anleggsleder: Eivind Eikeland
Sted: Arendal
Kunde: Skeie Real Estate
Kontraktssum: 99 mill eks. mva.
Ferdigstillelse: september 2012
Prosjektleder: Kjell Magne Jacobsen
Sted: Birkeland
Kunde: Birkenes kommune
Kontraktssum: 16 mill
Ferdigstillelse: november 2011
Prosjektleder/prod.leder: Roald
Rasmussen/Hans Kristian Sonesen
2 | Markens gate 30
8 | Byporten Leilighetsbygg
Psykiatriboliger
Froland Idrettspark
Kontor og forretningsbygg
Sted: Kristiansand
Kunde: Christiansholm eiendom
Kontraktssum: 64.2 mill eks. mva
Ferdigstillelse: juni 2012
Prosjektleder: Frank Holta/
Ivar Bergsmo
Sted: Arendal
Kontraktssum: ca 60 mill eks. m.v.a
Kunde: Agder Bygg og Eiendom AS
Byggetid: juni 2011 juni 2012
Prosjektleder: Christen Wroldsen
Sted: Tvedestrand
Kunde: Tvedestrand kommune
Prosjektleder: Kai Paulsen
Flerbrukshall og badeanlegg
Sted: Froland
Kunde: Froland Kommune
Kontraktssum: ca 95 mill
Prosjektleder: Atle Haugenes
Ferdigstillelse: juli 2011
3 | Bellevue boliger
9 | Østenbulia, boliger
Gromstad Auto
Elke/Alcoa Farsund
Sted: Arendal
Kunde: Arendal boligbyggelag
Anleggsleder: Andre Loga Gjerde
Sted: Arendal Østensbulia
58 enheter herav 8 passivhus
90 mill
Byggetid: 2011 - 2012
Prosjektleder: Roald Rasmussen
Sted: Ormetjern Arendal
Diagnosehall og lager
Ferdigstillelse: april 2011
Industri
Løpende produksjon
4 | Dvergsnes boliger
Batterielekro Arendal
Sted: Stoaveien
Ferdigstillelse: Mars 2011
SIA - studentsamskipnaden
Kristiansand
Tjenna Terrasse
370 enheter
Sted: Kristiansand
Byggetid: 2011 - 2015
Kunde: Skanska Eiendomsutvikling
Bolig - Egenregi
Prosjektleder: SEUB Tron Inge Nilsen,
Region Agder: Johnny Bakkan
5 | Åmli Rådhus
Eiken Skole
Gullveien 11
Sted: Åmli
Kunde: Åmli kommune
Prosjektleder: Geir Waskaas
Sted: Eiken, Farsund
Prosjektleder: Olav Orthe
Ferdigstillelse: juli 2011
Rehabilitering
Sted: Kristiansand
Prosjektleder:Yngve Sletten/
Erik van den Heuvel
6 | Kjevik lufthavn
Jovanntunet, boliger
Nytt tårn og sikringsbygg
Sted: Kristiansand
Kunde: Avinor
Prosjektleder: Erik Sandnes
Sted: Arendal
Hybelblokker 283 enheter
Kontraktssum: ca 125 mill eks. m.v.a.
Prosjektleder: Kai Waltyr Hansen
Ferdigstillelse: aug 2011
9
Leilighetsbygg
Sted: Tvedestrand
Kontraktssum: 30 mill eks. mva
Byggetid: juni 2011 - juni 2012
Prosjektleder: Christen Wroldsen
21
Xx
Vitensenteret
og årsresultat
Nettbasert opplæring i avfalls- og
kjemikaliehåndtering for alle prosjekter
Som et ledd i Skanskas grønne satsning ble det i
desember 2010 besluttet av ledergruppen at alle
fagarbeidere, funksjonærer og UE skal gjennomføre
to Skanskatilpassede e-læringskurs. Hovedmålet er
å sikre tilstrekkelig kompetanse innen avfalls- og
kjemikaliehåndtering i produksjonsfasen. I tillegg vil
kursene sikre:
•• tilstrekkelig kompetanse om lovverk, verktøy, risiko og kostnader
•• høy fokus på målet om 90 % sorteringsgrad i alle
prosjekt med oppstart i 2011
•• riktig og bærekraftig behandling av farlig avfall
•• riktig behandling/håndtering og lagring av kjemikalier
•• informasjon om helse- og sikkerhetsrisikoene ved
kjemikaliehåndtering
Ledergruppen, regionale HMS-rådgivere samt
pilotprosjekter innen anlegg (Prostneset kai i Tromsø
og Fv 510 Solasplitten) og bygg (Clarion Hotel
Trondheim og KBS Leangen) har prøvekjørt kursene.
Tilbakemeldinger har vært positive: ”Dette er et godt
e-læringskurs. Faktisk var det litt morsomt”. Det er
gjort enkelte tekniske og innholdsmessige tilpasninger basert på disse tilbakemeldingene.
Kort om e-læringskursene og
gjennomføringen
E-læringskursene er utviklet på en mal laget av
Mohive eLPS som Skanska også har brukt på det
Etiske kurset. Verktøyet er interaktivt og anbefales på
grunn av sitt enkle brukersnitt for bedrifter som ønsker en rask, effektiv og tilpasset kompetanseøkning.
Miljøavdelingene har utarbeidet det faglige innholdet i kursene på bakgrunn av interne erfaringer, avviksregistreringer og ønsker. E-læringskursene består
av ulik informasjon, dra/slipp og flervalgsoppgaver.
•• kurset skal gjennomføres fortrinnsvis på individnivå
•• prosjekt- og anleggsleder gis anledning til å sette
sammen grupper av maksimalt 3 personer
•• kurset vil foreligge på norsk, engelsk og polsk
•• alle som gjennomfører kurset vil få kurset loggført i sin kompetanseprofil
•• kurset kan gjennomføres som selvstudie ved fravær i kursperioden
•• kursbevis utstedes av prosjektleder/anleggsleder
Oppstart 1.april
E-læringskursene har oppstart 1. april og vil rulles
Skanskafondet med
gave til Nordnorsk
Vitensenter i Tromsø
ut i de fleste prosjekter før sommeren. Miljøsjef Pia
Kruse og regionale HMS-rådgivere vil, i samråd med
regionsledelsene, informere prosjekt- og anleggsledere samt følge opp gjennomføringen lokalt. Link til
kursene samt veiledning er lagt ut på Ytre Miljø sine
intranettsider på OneSkanska.
- Dette er et godt e-læringskurs. Faktisk var det
litt morsomt". Peter Bekkadal, HMS-rådgiver MidtNorge
- Dette var et bra opplegg, vi behøvde ikke å
avbryte produksjonen for å gjennomføre kurset,
slik vi har måttet ved tidligere kurs. Det ble satt av
en funksjonær til å assistere ved gjennomføring, vi
tok to personer av gangen ut av produksjonen for å
gjennomføre kurset. Tilbakemeldingene vi fikk var
gjennomgående positive, både på opplegg og innhold, bla. at det var overraskende dyrt å ikke sortere
avfall", Einar Christian Lundberg, anleggsleder Fv
510 Solasplitten. •
Ved tekniske eller faglige spørsmål kontakt:
Alexander Lystad alexander.lystad@skanska.no,
tlf.: 45869152
Randi Lekanger randi.lekanger@skanska.no,
tlf.:92851658
›› Denne kulebaneveggen gir publikum innsikt i mekaniske prinsipper og energioverføring gjennom prøving og feiling.
Nordnorsk Vitensenter er et opplevelses- og læringssenter innen naturvitenskap og teknologi, hvor de besøkende selv skal lære ved å eksperimentere. De norske Vitensentrene
har som målsetning å inspirere dagens barn og unge til å satse realfag, stimulere til selvstendig tenkning og sikre naturvitenskapelig allmenndannelse.
Skanska har hatt totalentreprisen for bygget til Vitensenteret i Tromsø. Da bygget var
ferdigstilt søkte Vitensenteret Skanskafondet om midler til spennende installasjoner som
bygget skulle fylles med. Med tanke på målsetningen til senteret og Skanskafondets statutter, ble det bevilget 135 000 kroner til innkjøp av en magnetisk kulebanevegg. •
Årsresultat
for Skanska i
Norge
Resultatet for Skanskas samlede virksomhet i Norge
endte på 298 millioner kroner, mot 444 millioner
kroner i 2009. Den samlede omsetningen i selskapene endte på 10,4 milliarder kroner, en økning på
5,5 % fra 2009. Økningen er i hovedsak knyttet til
økt boligsalg i Skanska Bolig. Resultatet fordeler seg
22
med 242 mill for entreprenøren Skanska Norge og 56
mill for Skanska Bolig.
Omsetningen i 2010 viser en positiv utvikling i forhold til 2009.
- Vi er godt fornøyd med at omsetning og ordrereserve viser en positiv utvikling, i kjølvannet av noen
magrere år bak oss. Vi har kontrahert 10,9 mrd i
løpet av 2010 og har en ordrereserve på 8,8 mrd
ved utgangen av året. Det er en økning på 20 % fra
utgangen av 2009 og gir ett godt grunnlag for videre
vekst i 2011. Det er positivt at antall fraværsskader
har gått ned, men mot vårt mål om et Skanska uten
fraværsskader er det fortsatt en vei å gå. Vi er imidlertid ikke fornøyd med utviklingen av resultatet,
som er preget av negativ utvikling i enkeltprosjekter
og generelt pressede marginer i porteføljen vi hadde
med oss inn i 2010. Jeg har tro på at de strategiske
grepene og de operative forbedringene vi har gjennomført vil bedre resultatene i 2011, forteller Petter
Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge AS.
- Etter noen tøffe år for byggebransjen ser vi lysere på fremtiden. Vi forventer fortsatt hard konkurranse i 2011, men ser at markedet utvikler seg positivt innenfor en rekke områder. Vi er i rute i forhold
til vår vekstambisjon og vil fortsette dette arbeidet
i 2011. Som en konsekvens av dette vil vi øke antall
ansettelser av nyutdannede ingeniører og lærlinger,
samt spesialisere oss på utvalgte områder. Segmentet
miljøriktig bygging er et av våre viktigste satsningsområder fremover, avslutter Eiken. •
GNIST
Oppkjøp
Første GNIST er tent
De 75 deltagerne i prosjektutdanningen GNIST har hatt sin første sammenkomst. Formålet med utdanningen er
å gi deltagerne et læringsopplegg som skal styrke Skanskas kjernekompetanse, som er profesjonell gjennomføring av prosjekter. De første tilbakemeldingene fra deltagerne tyder på at dette er riktig, og viktig.
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
›› Jørn Erling Skåtan er en av de 75 ivrige deltagerne i prosjektutdanningen GNIST. Han er overbevist om at dette vil bidra til et mer effektivt, lønnsomt og kvalitetsmessig bedre Skanska.
Jørn Erling Skåtan (28) er produksjonsleder ved omsorgsleilighetene i Treschows
gate i Oslo, og en av deltagerne. Han mener utdanningen har fått en god start, og
at den vil være en viktig bidragsyter til et enda mer effektivt og kvalitetsorientert
Skanska.
- Man har jo vært borti det meste av dette fra før, men det er mange løse tråder her, som ikke er satt ordentlig i system. I dag er hvordan vi jobber for avhengig av hvordan enkeltpersoner er. Med en felles opplæring får vi bedre oversikt
over totaliteten i måten vi skal gjennomføre prosjektene på. Alle som er her har
bakgrunn i bransjen og alle kan se effekten av teorien og at dette vil funke, sier
Skåtan. Og legger til:
- Det er jo også bra for det interne nettverket. Det blir vesentlig lettere å ringe
folk å spørre om råd etter dette.
Et av spørsmålene som preget de første samlingsdagene var hvor de største
utfordringene til Skanska ligger. Noen av elementene som gikk igjen var eierstyring, planlegging og kommunikasjon. Det enkleste svaret på disse utfordringene
var i følge deltagerne en lojal bruk av prosjektmodellen i Skanska.
- Prosjektmodellen har vært gjennom en demokratisk og god prosess, der alle
nivå har blitt involvert. Dette er et fundament å jobbe videre med, sier direktør
for Prosjektkolen i Skanska, Helge Schiager.
Utdanningen gjelder både for ansatte i Skanska Norge AS og spesialistselskapene (døtre), og gir 30 studiepoeng for GNIST 1 og 2, som går over 1 ½ år. Ut fra
dette kan man bygge videre på en mastergrad. •
Skanska kjøper solid
ingeniør- og
entreprenørselskap
Som et ledd i Skanskas vekststrategi, som blant annet
innebærer å styrke lokal anleggsvirksomhet i de største
byene, kjøper vi det Vestfold- og Oslo-baserte ingeniørog entreprenørselskapet, Marthinsen og Duvholt AS,
med cirka 100 dyktige og engasjerte medarbeidere.
Unik maskinentreprenør
Skanska kjøper 75 prosent av aksjene i Marthinsen og Duvholt AS, med opsjon
på de resterende 25 prosentene. Selskapet er basert i Oslo og i Vestfold, hvor de er
et godt etablert ingeniør- og entreprenørselskap. Marthinsen og Duvholt AS er en
sterk aktør innenfor sitt segment, som hovedsakelig er vei-, vann- og avløpsanlegg samt større tomteutbygginger og jernbane. Den årlige omsetningen på cirka
300 mill fordeler seg likt på virksomhetsområdene i Oslo og Vestfold.
- Dette oppkjøpet styrker Skanska ytterligere gjennom å tilføre oss viktig kompetanse og ressurser. Marthinsen og Duvholt er et unikt selskap med solid maskinentreprenør- og ingeniørkompetanse, noe som blir spesielt viktig i vår planlagte
satsing i Oslo og omegn, samt i videreutviklingen av vår virksomhet i Vestfold.
Da vi valgte å kontakte Marthinsen og Duvholt AS var det viktig for oss, i tillegg
til at vi hadde en sammenfallende vekststrategi, at vi kjente dem godt og visste
hva de stod for gjennom en rekke tidligere samarbeidsprosjekter, blant annet på
Holm-entreprisen i Vestfold. Jeg er veldig glad for å kunne ønske alle medarbei-
›› Marthinsen & Duvholt AS: Kenneth Thorstensen (Daglig leder), Frank Duvholt (Styremedlem)
og Svein Håkon Marthinsen (styreleder). Skanska Norge: Lars Olav Solbakken (konserndirektør)
og Anne Mürer (regiondirektør City Builder Oslo).
derne velkommen på laget, sier administrerende direktør i Skanska Norge AS,
Petter Eiken.
Beholder navnet
Marthinsen og Duvholt AS vil operere som et selvstendig selskap i bransjen og
beholde navnet. Martinsen og Duvholt blir en viktig brikke i satsingen på byutviklingen i Oslo, på samme tid som at det satses på fortsatt vekst i de områdene
selskapet allerede er til stede i i Vestfold.
- Gjennom hele organisasjonen har Marthinsen og Duvholt mange kompetente, operasjonelt effektive medarbeidere, med kommersielt fokus. Vi har mye
å lære av denne organisasjonen, samtidig som de blir tilført kompetanse fra det
globale Skanska. Vi gleder oss, sier Petter Eiken.
Det kommer mer informasjon om dette selskapet og oppkjøpet i neste
Relasjon. •
23
Øyevern og hansker
Innføring av
øyevern og hansker
Spørsmål og svar
Hva er standard arbeidsantrekk på Skanska
Norges prosjekter? Fra 1. juni 2011 er hjelm,
vernesko, synlighetsmarkert arbeidstøy, øyevern
og hansker standard arbeidsantrekk.
Hvem skal bruke standard arbeidsantrekk?
Alle som oppholder seg på Skanska Norges
byggeplasser, anlegg og verksteder, skal være
iført standard arbeidsantrekk.Dette gjelder også
ansatte hos underentreprenører (UE), leverandører og besøkende. Byggherrer og sideentreprenører oppfordres til å følge samme standard.
Hvordan skaffer jeg vernebriller og hansker?
Ta kontakt med nærmeste leder når du har
behov for nytt verneutstyr. Skanskas ansatte
bestiller verneutstyr gjennom sitt prosjekt, via
Skanskas innkjøpssystem, IBX.
Øyevern og hansker blir del av standard arbeidsantrekk på alle Skanska
Norge prosjekter fra 1. juni 2011. Begrunnelsen for innføringen ligger i skadestatistikken, hvor øye- og håndskader ligger på topp.
Det overordnede HMS målet for Skanska Norge er at
ingen skal bli syke eller skadet av å jobbe på Skanskas
prosjekter. I perioden 2008-2010 utgjorde øyeskader
13% og håndskader over 30% av alle personskader.
Øyne og hender er et avgjørende redskap for alt
arbeid i Skanska, og i livet ellers. Selskapets ledelse
og tillitsmenn har med bakgrunn i dette, og etter
anbefaling fra sentralt arbeidsmiljøutvalg (SAMU),
besluttet å innføre øyevern og hansker som standard
arbeidsantrekk på alle Skanskas prosjekter.
Ved daglig å ikle seg standard arbeidsantrekk, inkludert øyevern og hansker, blir overgangen fra fritid
til arbeid tydelig markert. Dette er en påminnelse om
at man entrer en risikosone idet man går inn på et
prosjekt.
Sentralt i implementeringen er at alle på prosjektene skal involveres i prosessen. Av denne grunn er
det utarbeidet en prøvekolleksjon som er spesialtilpasset Skanskas arbeidsoperasjoner. Produktene fra
våre leverandører Wenaas og Ejendals kan prøves av
den enkelte før bestilling. Innen 1. juni skal tiltaket
være fullt implementert. Perioden fra nå av brukes
til informasjon, utprøving av utstyr, bestilling, forbedring osv.
For å lette innføringen på prosjektene, og sikre
lik informasjon til alle, er det utarbeidet en informasjonspakke. Denne inneholder blant annet veiledning for ledere, presentasjonsmateriell, informasjonsfolder med spørsmål og svar, plakater og skilt.
De ulike hjelpemidler vil fortløpende bli lagt ut på
en egen side på intranettet. Følg med under banneret
merket øyevern og hansker. •
Syk - hva gjør jeg?
Snart vil du få brosjyren "Syk - hva gjør jeg?" hjem til deg i posten.
Brosjyren er en fremgangsmåte for hva du skal gjøre dersom du
er rammet av sykdom, for å følge interne og nasjonale regler.
- Dersom du rammes av sykdom er det viktig at både du og din
leder vet hvilke regler som gjelder. Tett oppfølging er viktig for at
den som er syk skal kunne ha en dialog med sin leder og arbeidsplassen, blant annet i forhold til mulighetene for tilrettelagt arbeid. Forskning viser at den som får tett oppfølging også kommer
raskere tilbake i jobb. Vi ser dessverre i dag at sykdom håndteres
på måter som ikke er i henhold til norske lover og regler, ei heller i
henhold til Skanskas interne regler. Som et resultat av dette får vi
ikke gitt den nødvendige oppfølgingen til den som er rammet av
sykdom. I tillegg taper selskapet store penger på feil håndtering av
sykefravær, sier Solveig Fredriksen, ansvarlig for sykefraværsprosjektet i Skanska Norge.
24
Hva med meg som bruker briller fra før av?
- For deg som bare trenger lesebriller kan optiske vernebriller med lesefelt i styrkene +1,5,
+2,0, +2,5 bestilles via Skanskas innkjøpssystem, IBX.
- Fagarbeidere, formenn og ute-funksjonærer
(f.eks. stikningsingeniører) som trenger individuelt tilpassede brilleglass i vernebrillene,
kan bestille dette gjennom Brilleland eller
Interoptikk.
Et særskilt skjema finnes på intranettet under
Verktøy & Tjenester - HMS verktøy - Optiske
vernebriller. Skjemaet fylles ut og tas med til
optiker. Utgiftene refunderes av prosjektet.
- Øvrige arbeidstakere kan benytte egne briller
ved ferdsel på byggeplassen.
Er det nok å bruke visiret på hjelmen som øyevern? Visir kan benyttes som alternativ til lette
vernebriller, men kan ikke erstatte tette vernebriller. Alle arbeidstakere skal imidlertid ha lette vernebriller som en del av arbeidsantrekket.
Hva gjør jeg dersom jeg skal utføre detaljarbeid
med små komponenter? Velg hanske ut fra følgende faktorer:
- god passform (riktig størrelse og konstruksjon)
- behov for taktile egenskaper (følsomhet)
- komfort (håndsvette m.m.)
- beskyttelsesbehov ut fra arbeidsoperasjonen
Hvor skal kostnadene med hansker og vernebriller belastes? Kostnadene for standard arbeidsantrekk belastes det enkelte prosjekt. Kostnadene
for prøvekolleksjonen og informasjonsmateriell
belastes Skanska sentralt. Underentreprenører
skal selv sørge for påkrevd arbeidsutstyr for sine
ansatte.
Fokus på mennesker
DK-sjef i Møre og
Romsdal
Jørn Johannesen (42) er
ansatt som DK-sjef med
arbeidssted i Ålesund.
Han har tidligere jobbet som stikningssjef
og avdelingsleder for
Veidekke i Ålesund, og
senest som prosjektleder i Hent. Jørn er utdannet sivilingeniør.
Nytt distriktskontor i Asker og
Bærum
Eskil Thorkildsen (38)
er ansatt som DK-sjef
for et nytt distrikt – DK
Asker og Bærum som
skal rapportere til
Region BVT (Buskerud,
Vestfold og Telemark).
Han har jobbet 11
år i Peab og har hatt
flere roller, senest
som strategidirektør. I
2009 begynte han som
prosjektsjef i Mesta Entreprenør, før han i fjor startet som prosjektleder/prosjektutvikler for Skanska Region BVT. Thorkildsen
er utdannet sivilingeniør.
Gratulerer
med 60 år
Gratulerer
med 50 år
04/4
05/4
05/4
10/4
13/4
13/4
13/4
17/4
17/4
22/4
26/4
28/4
01/5
06/5
06/5
08/5
11/5
14/5
15/5
17/5
17/5
22/5
01/6
07/6
08/6
16/6
16/6
29/6
Tore Michael Langballe
Terje Kvernmo
Arvydas Zablockis
Jøran Anderssen
Morten Brevig Hansen
Turid Haider
Rune Ketill Sporsheim
Geir Didriksen
Svein Kyrre Tollefsen
Rolf Borgersen
Lars Arve Gravvold
Christen Wroldsen
Terje Eriksen
Øyvind Gjøse
Kai Paulsen
John Arild Larholt
Radostin Penchev Hristov
Ketil Knutsen
Johnny Rongved
Kjell-Viggo Løvhaug
Olav Møller
Kenneth John Bøe
Helen Gåsvik
Snorre Olufsen
Mikael Hagstrøm
Alf Frode Hagen
Dagmund A. Ramsdal
Bjørn Sletten
2/4
12/4
17/4
17/4
22/4
25/4
30/4
4/5
17/5
24/5
27/5
31/5
2/6
4/6
5/6
11/6
16/6
24/6
29/6
Terje Moland
Reidar Bruland
Trygve Strand
Lars Emil Rud
Hans Gunnar Hansen
Tom Erik Viberg
Paul Spørkel
Frank Lindberg
Karl Bernhard Jakobsen
Bertil Jordbruen
Jan Bleskestad
Arne Reidar Jensen
Arne Magnus Dinesen
Arne-Erik Kangas
Øyvind Bransdal
Egil H Hyllvang
Rolf Arne Tjørnhom
Kjell Oddvar Rørvik
Per Ivar Grøtting
Rotasjon
i
anleggs
regione
ne
Ny leder i UCO
Jostein Stormo (54) er
utnevnt til ny administrerende direktør i
UCO. Han kommer fra
stillingen som regionleder for UCO i region
nord. Jostein er bosatt
i Narvik, men kommer i
hovedsak til å jobbe fra
Kjeller, hvor resten av
administrasjonen sitter.
›› Steinar Myhre overtar stillingen
&
som regiondirektør for Industri- Bro
Marine, regionene tidligere kjent som
Bro & Marine og Betong & Industri.
i
Han forlater dermed lederstillingen
Entreprenørservice.
›› Ståle Rød går inn i ledergruppen
med hovedansvar for anleggsenhetene
Samferdsel & Energi, Industri- Bro &
Marine, City Builder Oslo og Vassbakk
& Stol.
›› Ketil Sand vil få ansvaret for forretningsutvikling i anleggsenhetene i en
nyopprettet stilling rapporterende til
Ståle Rød.
Stålfabrikken
Terje Mjøen (45) er
ansatt som ny leder
for Stålfabrikken.
Mjøen kommer fra
jobben som leder for
samferdsel og infrastruktur i Sivilingeniør
Karl Knudsen AS, og
har tidligere jobbet i
Heimdal Byggsystem
International AS,
Mesta AS og Statens
Vegvesen.
Stålfabrikken satser
Skanska Norge har utvidet
virksomheten ved Stålfabrikken
på Øysand. Stålfabrikken har
en sterk vekstambisjon, og vil
etter utbyggingen fremstå som
den mest moderne stålfabrikken som tar i bruk det nyeste
innenfor teknologi. Vi kommer
tilbake med fyldig reportasje i
neste Relasjon.
›› Lars Olav Solbakken går ut av ledergruppen og inn i rollen som regiondirektør for Samferdsel & Energi, regionen tidligere kjent som Fjell og Masse.
›› Hallvard Sindre går inn i stillingen
som ny administrerende direktør for
Entreprenørservice.
25
Nye prosjekter
Her finner du de fleste nye prosjektene (over 6 mill
kroner), som er kontrahert siden forrige nummer av
Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på over
1,8 milliard kroner. Prosjektene er også oppført i
Byggeindustrien. De legges også inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk i forbindelse med referanser og
kontaktinformasjon.
Losjeplassen Park – Nedre Storgt 32, Drammen
Et kombinert bolig- og næringsbygg i fire etasjer med underliggende parkeringskjeller. Tomta ligger i kvikkleireområdet i Drammen, og bygget skal fundamenters med pæler til fjell. Bygget inneholder 44 leiligheter i ulik størrelse.
Felles uteareal/hage i bakgård/over garasjeanlegg. Totalt areal ca 6000 kvm.
Byggherre NorgesEiendom AS. Kontraktssum ca 69,4 mill. Byggetid fra mars
2011 til august 2012. Prosjektleder: Øyvind Styrvold.
Bru over E6, Målselv
kommune
Brukonstruksjon på 99 meter
med spennkabler, reist på
grunn i hovedentreprise for
Forsvarsbygg. Kontraktssum
ca 19 mill. Prosjektet ferdigstilles i juni 2011. Anleggsleder
Jøran Heimdal.
Spikkestad Park, bygg B
Buskerudveien 217-219, Drammen
Hagaløkkveien bru,
Asker
I egenregi for Skanska
Eiendomsutvikling skal det utføres en platebrukonstruksjon i en
lengde av 150 meter som krysser jernbanen. Kontraktssum
ca 30 mill. Byggetid februar til
november 2011. Anleggsleder
Jan Arne Johansen.
For Ticon Eiendom skal det oppføres to bygg, E
og F i fire etasjer med totalt 23 leiligheter i størrelsene 71 til 104,5 kvm. Nederste leilighetene
har utgang terrasse til terreng, de øvrige har store
terrasser på ca 17 kvm. Totalt areal ca 2600 kvm.
Oppvarming av leilighetene er vannbåren jordvarme. Heis i begge bygg og parkering i garasje
og i carport. Kontraktssum ca 30,6 mill. Beregnet
ferdigstilt i desember 2011. Prosjektleder Arild
Børge Eide.
Byggetrinn B består av parkeringskjeller og blokkleiligheter over fire etasjer. Totalt 24 leiligheter.
Klimavegg med utvendig fasade i tegl og trepanel
og med store balkonger på 20 kvm. Innvendig
sentrert heis og trapperom fra parkeringskjeller
til hver etasje. Byggherre er Rondane Eiendom
AS. Kontraktssum ca 31 mill. Ferdigstilles i februar
2012. Prosjektleder Nils Erik Garstad.
Lundbergsjakta, Narvik
Rehabilitering og fornying av
sjakta, som er et lukket lager for
jernmalmpellets. Kontrakten
inkluderer betongrehabilitering,
utskifting av takkonstruksjoner og transportanlegg, nytt
ventilasjonsanlegg samt elektroarbeider. Etter ombygging
vil Lundbergsjakta fremstå som
et moderne, tett for støvfritt
malmlager. Byggherre er LKAB
Norge AS. Kontraktssum ca 195
mill. Beregnet ferdigstilt februar
2012. Prosjektleder Åsmunn
Amundsen.
26
Grøtte skole, Orkanger
Markensgate 30 (Sønnikhjørnet),
Kristiansand S
For Christiansholm Eiendom skal det oppføres et
nytt bygg med butikker og kontorer midt i sentrum av Kristiansand. Bygget blir i seks etasjer +
kjeller. Totalt areal ca 5200 kvm. Kontraktssum ca
64,2 mill. Byggetid fra februar 2011 til juni 2012.
Prosjektleder Frank Holta/Ivar Bergsmo.
For Orkanger kommune skal det oppføres barneskole i 1-7 trinn med 56 barn pr trinn samt arealer
for SFO, aktivitetsrom med amfi, medietek og
administrasjon med lærerarbeidsplasser. Totalt
areal ca 4500 kvm. Skolen ligger på Grøtteplatået
på Fannrem i Orkdal kommune. Kontraktssum ca
72 mill. Byggetid fra januar 2011 til jan/feb 2012.
Prosjektleder Eva Forseth Andreassen. De tekniske
fag utføres av Skanska Tekniske Entrepriser AS.
Sjøkvartalet, Stavanger
For Lervik Brygge AS (Bo1 AS)
skal det oppføres tre boligblokker, bygg A, B og C. Bygg A med
24 leiligheter fordelt over fem
plan. Bygg B med 29 leiligheter fordelt over fem plan og
bygg C med 14 leiligheter over
fire plan. Bygg A og B utgjør
første byggetrinn. Prosjektet
ligger fint til mot sjøen, og får
Breivikparken som nabo på østog sydsiden. I underetasjen blir
det anlagt parkering, sportsboder og tekniske rom. Totalt areal
ca 8320 kvm. Kontraktssum
ca 93 mill. Byggetid 18 måneder. Prosjektleder Alf Johan R.
Hansen.
Nattveitåsen barnehage,
Birkeland
For Birkenes kommune skal det
oppføres et bygg tre med delvis
kjeller i betong og hovedetasje
med plate på mark. Areal ca
1200 kvm. Kontraktssum ca 16
mill. Ferdigstilles i oktober 2011.
Prosjektleder Roald Rasmussen.
Nye prosjekter
Skanska utvider Oslo Lufthavn Gardermoen
Skanska har inngått kontrakt med Oslo Lufthavn AS om utvidelser til en verdi av
690 millioner kroner. Kontrakten er en hovedentreprise og omfatter bygging av
taksebaner, betongbassenger for oppsamling av forurenset overflatevann, banestasjon, asfaltarbeider, samt omfattende arbeid med grøfter, rør og kummer.
Arbeidene vil foregå på en fullt operativ flyplass, og på det meste vil 200 personer
være sysselsatt på prosjektet. Byggestart er satt til april 2011 og prosjektet skal
være ferdigstilt 1. oktober 2013. Prosjektansvarlig er prosjektsjef Jan Erik Skogen
og tilbudsansvarlig er prosjektsjef Oddmund Hansen.
- Jeg er glad for at vi er valgt til å utføre en betydelig kontrakt som denne, og vil
takke Oslo Lufthavn AS og deres eier Avinor AS for tilliten. Skanskas holdning til sikkerhet og operasjonell effektivitet vil sørge for at dette prosjektet blir en suksess for
alle parter, sier Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge.
Treschowsgate 2 - Omsorg, Oslo
Psykiatriboliger
Tvedestrand
Prosjektet omfatter ombygging av eksisterende
kontorbygg i åtte etasjer inklusiv påskjøting av
to etasjer, samt bygging av ny fløy i fire etasjer.
Bygget vil inneholde 76 omsorgsleiligheter samt
bydelssenter for omsorgtjenesten i Sagene bydel.
Leietaker/drifter vil være Oslo kommune mens
byggherre er Inka Eiendom AS. Kontraktssum
ca 86 mill. Beregnet ferdigstillet i februar 2012.
Prosjektleder Stein Thorvik.
For Tvedestrand kommunale
boligstiftelse skal det oppføres ni hybler, totalt 480 kvm.
Kontraktssum ca 7,2 mill.
Byggetid er 8 mnd fra igangsettelse. Produksjonsleder Kai
Paulsen
Lillehammer Panorama 1
Arneberg Hage, trinn 1, Fornebu
Det skal bygges 54 leiligheter
inkl terrassert parkeringskjeller
over to plan. Inkludert i prosjektet er også etablering av atkomstvei og diverse utomhusarbeider. Byggherre Lillehammer
Panorama 1 AS. Totalt areal ca
9071 kvm. Kontraktssum ca 93
mill. Beregnet ferdigstilt i mars
2012. Prosjektleder Håvard
Engensbakken.
Byggetrinn 1 er de to første boligblokkene av
totalt fem på Arneberg Hage. Blokkene har fire
etasjer over kjeller og garasje. Til sammen 43
leiligheter. Totalt areal ca 11 000 kvm. Byggherre
er Skanska Bolig AS v/prosjektleder Cathrine
Knudsen. Kontraktssum ca 125 mill inkl. garasje
for begge byggetrinn samt vei/VA. Byggetid ca 18
måneder. Prosjektleder Per Kristian Andresen.
MTFS ombygging laboratorier, Trondheim
For NTNU Eiendomsforvaltning
skal det utføres ombygging av
laboratorier og kontorer i tredje
og fjerde etasje. Areal ca 2000
kvm. Kontraktssum ca 5 mill.
Ferdigstilles i september 2011.
Produksjonsleder Anders Hoås.
Honningsvåg Lufthavn
Roligheden Gård, Kristiansand
Oppføring av to frittstående barnehagebygg og
en bydelssal/gymsal, samt utomhusarbeider. Det
ene barnehagebygget er for små barn opp til 3 år
og bygges i én etasje. Det andre er for barn i alderen 3-5 år, og får identitet som en låve som tidligere var oppført på tomten, både i form, farge og
materialvalg. Bygget får to etasjer barnehageareal
og én etasje for personal. I tilknytning kommer
det en bydelssal som også vil ha gymsalfunksjon
for barnehagen samt en nærliggende skole. Totalt
areal ca 2400 kvm. Byggherre er Kristiansand
Eiendom. Kontraktssum ca 40 mill. Byggetid januar 2011 til mars 2012. Prosjektleder Erik Sandnes
og anleggsleder Eivind Eikeland.
Nøste Terrasse (Hasselbakken), Lier
Prosjektet består av tre terrasserte boligbygg,
pent tilpasset terrenget med flott utsikt utover
Drammensfjordens utløp. Parkeringskjeller i bakkant av første etasje og leiligheter over fire etasjeplan. Total 24 leiligheter med store terrasser. Store
åpne vindusflater mot øst og syd. Byggherre er
Profier AS. Kontraktssum ca 55 mill. Byggetid fra
desember 2010 til mars 2012. Prosjektleder Nils
Erik Garstad
For Avinor skal det oppføres
nytt tårn og sikringsbygg som
skal huse flyplassledelsen,
lufthavnvakta og flygelederne.
Bygget er i hovedsak en betongkonstruksjon, hvor selve
tårnkabinen utføres i stål/glass.
Når det nye bygget tas i bruk,
rives det eksisterende tårnet.
Kontraktssum ca 18,5 mill inkl
mva. Byggetid fra september
2010 til juli 2011 + riving av
eksisterende tårn som sluttføres
i feb/mars 2012. Prosjektleder
Allan Heitmann.
27
Relasjon
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
Varmesystem:
Hårføner
Passivhusteknologi gir hus som er så
energieffektive at man ikke trenger
tradisjonelle oppvarmingssystemer.
Slike hus er delvis oppvarmet av alle
de små varmekildene som finnes i en
bolig, som mennesker, lys, frysere,
datamaskiner – og hårfønere.
www.skanska.no

Magasinet for Skanska

Transcription

Similar documents

Vær etisk bevisst

Dag 2-05 Skanska

Hvilke erfaringer har vi gjort oss? - Breeam

«Det var ikke helt planlagt at vi skulle ha barn med

#02 2013 - Skanska