Erkebiskop Olavs menn Fartegn og Eirik Orm

Erkebiskop Olavs menn Fartegn og Eirik Orm

Erkebiskop Olavs menn Fartegn og Eirik Orm Seglmerker i fra Kvitrud En annen tilnærming er å se på seglmerker med ormer og seglmerker til personer som bruker
Orm-navnet. Vi kjenner seglmerket til en Erik Ormson fra 1473, men hvor han levde vet vi
ikke. Han hadde en drage i sitt seglmerke. Jeg kan ikke se at vi uten videre kan knytte ham til
de øvrige. I DAA (1907, side 332) oppgir at andre også brukte det samme seglmerket som
Erik Ormson. I 1582 skal Henning Olsen og Ulf Ulfson i Båhuslen ha brukt det samme
seglmerket som Orm-slekten, men uten hornene på hjelmen.
Meg Går vi lang tid tilbake så benyttet Olav Den Hellige symboler som Dragen og Orm som stridssymbol. Flere av Orm ætta er i kirkens tjeneste. Brevet i fra Vincent Lunge Vincents Lunge skrev til erkebiskop Olav høsten 1526 (DN IX nr 572), at bøndene i Vik i
Sogn hadde klaget på Erik Ormson. De ville ikke ha Erik Ormson som deres fogd fordi han
ikke holdt loven med stevninger, holdt ting uten lagrettemenn og ikke innkrevd avgifter på
rett måte. Erik kan ha oppgitt sitt len, mot å få være fogd der i stedet, men det kan også være
et nedlatende ord Vincent Lunge bruker om Erik Ormson. Vincent skriver at han henvender
seg til erkebiskopen, fordi Erik Ormson var i erkebiskopens tjeneste. Vincent Lunge var nå
storlig forundret over at Erik Ormson klaget over Vincent Lunge.
Meg
Som historien forteller så er forholdet mellom Olav og Vincent meget anspent.
Orm Ivarson – kannik i Stavanger-Kvitrud
Omkring 2.7.1517 i Stavanger (DN IV nr 1074) var Orm Ivarson med og laget en
fortegnelse over de hellige gjenstander som var i sankt Svithuns skrin i Stavanger
Domkjerke. I 1518 (NRJ I side 311) hadde presten Orm på Jæren lånt Mauritius de
Haffnia penger, som Jørgen Hansson betalte Orm. Mauritius skulle tjene Jørgen
Hansson for disse pengene. Orm kan være den samme som presten Orm på Bø i
1522 (Kurseth, 1985, side 29).
I 1539 i rådstuen i Bergen (DN XXI nr 847) hadde Jens Rikardson i Dal reist en sak
mot Eirik Ormson i Stavanger om gården Dagestad (på Voss). Mor til Jens hadde
fått et barn med presten Ivar (Ormson). Ivar hadde gitt eiendelen i Dagestad til
henne da hun giftet seg. En av sønnene til Ivar – presten Orm, hadde så pantsatt
eiendelen til Erik Ormson. Erik Ormson mente at Ivars barnebarn var like nær til å
løse inn jorden som Jens. Garden ble tildømt Jens. Orms barnebarn (som her vel må
vise til Orm Ivarson – gift med Gyrid Bårdsdatter) hadde ingen rett, siden Jens mor
døde før barnet ble født. Det er mulig at dette er den samme presten som i 1517 var
i Stavanger. Ivar Ormson var nok broren til Astrid Ormsdatter – se over.
Orm og Ivar er en navnekombinasjon vi møter flere ganger i Stavanger og i
Hordaland:
a) Ivar Ormson i Stavanger i perioden 1405–1451 – se under sysselmenn,
b) 17.11.1448 på Voss (DN XXI nr 447), 25.9.1468 på Finnen på Voss (DN I nr
885- 886 og DN II nr 870), 20.8.1472 på Birke (DN IV nr 974) og 11.3.1475 på
Gerde (DN VI nr 580) er Orm Ivarson lagrettemann på Voss. 1.6.1478 i
Kinsarvik (DN XXI nr 579 og 580) tar Orm Ivarson opp vitnemål om gården
Sandven. Han må her ha vært gammel! Sandven dukker opp igjen i skiftet etter
17.4.1497 på Torsnes i Hardanger (DN XXI nr 672), der Orm Erikson opptrer
for første gang – da gift med Astrid Ormsdatter. Astrids mor opplyses der å
være Gyrid Bårdsdatter, men uten at noe sted eller gårdsnavn knyttes til henne.
Orm Ivarson er da trolig far til Astrid Ormsdatter. Det vi kan henge hypotesen
på - er eiendelen i Sandven.
c) I 1484 (DRA, Håndskriftssamlingen, Langebæk, XIV) selger Orm Erikson fem
månedsmatabol i Vinje til presten Ivar Ormson, i 1490 (DRA, Langebæk, XIV
B12), 6.6.1492 i Bergen (DN V nr 955 og Leiro, 1964, side 93) og 7.10.1496
(DN III nr 1000) var Ivar Ormson kannik og sokneprest på Voss. Han var
halvbror til Astrid Ormsdatter.
d) Kanniken Orm Ivarson i 1517 i Stavanger og prest i 1539 – se over. Orm
Ivarson kan ha vært sønn til soknepresten Ivar Ormson på Voss.
Slektsskap Orm ætta-­‐Kvitrud Ærlige og velbyrdige (det vil si adelsmann av fødsel) Erik Ormson til Valvatne
døde 7.5.1564 og ble gravlagt i (Stord) hovedkjerke (Beyer, 1858, side 263). Erik
Ormson er nok født på 1490-tallet.
Erik Ormson hadde barna (Velde, 1957, side 204):
a) Erik Erikson Orm på Stord gift med Magdalena Kristoffersdatter (DRA,
RFB 1586-92, side 57b),
b) Anna som ble gift med superintendenten i Stavanger Jon Guttormson
c) Eline gift med Jon Gauteson til Sveen.
Erik Ormson har nok hatt en sønn som het Orm, siden Eriks far het Orm. Om han
døde ung eller er den unge Orm og Orm Erikson vi finner omtalt senere vet vi ikke
sikkert. 19.8.1565 i Bergen (Beyer, 1858, side 289) var blant annet Orm den unge i
et bryllup i Bergen. Det er usikkert om det her er vist til den unge (Erik Erikson) i
slekten Orm eller til en Orm (Erikson). I 1567 (NLR V side 13) fraktet Orm
Erikson kyr fra Stavanger til Bergen. Vi møter også en Orm Erikson i Hardanger i
1578 (Karin Romstad, webdebatt nr 16872). Om noen av disse var sønn til Erik
Ormson er likevel tvilsomt.
Meg
Det kan heller ikke avvises.
I en sak 19.4.1653 om Kårhus i Vats, ble det opplyst at Siver/Sjur Matsson på
Talgje var i slekt med Erik Ormson (Steinnes, 1942, side 311). Erik Ormson
hadde eid fire løper i Kårhus.Det var i en strid om arven etter Sjur Matsson og
hustru Cissilie. Sjur Matsson var sønn av Mats og Anna Fartegnsdatter – se
Steinnes (1942) og Ugulen (webdebatt nr 16872). Vi kjenner foreløpig ikke nok til
Sjur Matssons slekt til å utnytte dette i forbindelse med Erik Ormson.
Meg Bygdeboka i fra min hjembygd, der er min ane Rønnøg(Rønnaug)Olavsdatter etterkommer av paret Jon Guttormson Biskop i Stavanger som gifter seg inn i Orm ætta , og da med Anna Eiriksdatter. Anene til Jon er ukjente pr. dags dato men han kom i fra en presteætt. Det tyder dithen at det fantes flere ukjente Orm ledd-­‐barn-­‐barnebarn. Min ane Clemmet Eirikson er enten etterkommer av Eirik Ormson eller hans sønn Eirik Eirikson Orm gift med Magdalena Kristoffersdatter . Hun er datter av Kristoffer Rustung , erkebiskop Olav Engelbrektsson høyre hånd. Tanken som også har streifet meg er om Clemmet er etterkommer av Biskopen og hans kone men jeg har en magefølelse av at det er ikke rett. Sønn til Clemmet, Johannes gifter seg med Rønnøg Olavsdatter. Fartegn I en sak 19.4.1653 om Kårhus i Vats, ble det opplyst at Siver/Sjur Matsson på
Talgje var i slekt med Erik Ormson (Steinnes, 1942, side 311). Erik Ormson hadde
eid fire løper i Kårhus.Det var i en strid om arven etter Sjur Matsson og hustru
Cissilie. Sjur Matsson var sønn av Mats og Anna Fartegnsdatter – se Steinnes
(1942) og Ugulen (webdebatt nr 16872). Vi kjenner foreløpig ikke nok til Sjur
Matssons slekt til å utnytte dette i forbindelse med Erik Ormson.
Fartegn
Bodde i 1519 på Seim i Kvinnherad. Han var på Ænes i 1530-årene og er nevnt i live
i 1563. Han var leilending på Ænes en tid, men bodde ellers på Seim. Fartegn ble gift
på ny, står det, men det er ikke nevnt hva kona het.
I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 side 136 står det at den andre kona var
av ætta Orm fra Ryfylke. Fartegn må i tillegg ha vært gift en gang før han ble gift med
Karen Koll.
Fartegn Matssen nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han
levde. Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i
perioden 1506-23. Fartegn er ofte nevnt som lagrettemann. Han bodde en tid på
gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård.
Fartegns første hustru, Karen Koll, var enke etter Trond Sigurdsen på Seim, og det
er vel på grunn av giftermålet med Karen at Fartegn bodde på Seim en tid. Fra 1530årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes, som han hadde overtatt etter broren. Der
bodde han fortsatt i 1563.
I et diplom av 1504 finner vi ham dessuten nevnt sammen med to av brødrene, og
her nevnes de som væpnere.
Meg
Diplomet som nevnes mangler mye av teksten hvorfor enkelte slektsforskere
har fjernet det er meg en gåte.
I fra Diplom år1504.
Jach Swanthe Nielsson i Ekesiø ridder Sweriges riges forstaander hiillsze wij
efftherschreffne Farthen Mattszønn boendes paa Æness.
Segl Fartegn Matsson
Segl til Svante.
Meg
Med disse ord trer Svante Nielsson Sture frem. Det er mangt å meget vi ikke er klar over selv
i dag.
Fartegn sine aner kan ha et opphav i fra Sverige intet er umulig.
Referanser
http://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=34641
http://home.online.no/~akvitrud/orm-stavanger.htm
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40187/Mirakler-i-middelalderens-Norge--Sparre.pdf?sequence=1