Sørøya - Den grønne øya i nord NO

Foto Tor
Harry
Foto
TorBjørn
Harry Bjørn
– den grønne øya
i nord
Friluftsliv som merkevare og identitet
Hammerfest kommune har mange
«naturklenodier og skatter» som har
vakt begeistring og glede i generasjoner og hatt stor betydning for
manges identitet og livskvalitet.
I Hammerfest (og på Sørøya) oppgir
mange den vakre og allsidige naturen
som en av årsakene til at de blir
boende nettopp her. Hammerfest
kommune har som mål å ta vare på
naturperlene og attraksjonene, gjøre
dem synlige og presentable, både
for egen befolkning og tilreisende.
Vi tenker offensivt og langsiktig for
å gjøre friluftsliv til viktig politikk
og konkret handling.
Løft blikket. La deg trollbinde av
de uendelig mange kontrastene og
naturherlighetene vi har her
i Hammerfest kommune.
Storm på yttersia. Lille Kamøya i bakgrunnen. Foto Fredrik Neregård
Alf E. Jakobsen
ordfører
Bolyst!
Hva er det med nordre Sørøya
som gjør at så mange reiser dit?
Kan det være at aktiviteter som
jakt, fiske, fjellturer, fjæraturer,
bærplukking, fjordfiske, roturer
med unger, grilltur med venner,
bading på strender, bryllup og
bursdager, aktivitetsdager og
sosiale møteplasser gjør at vi rett
og slett trives? Svaret på spørsmålet er ubetinget JA med store
røde, blinkende bokstaver. Trivsel
og bolyst kan ikke måles i kroner
og framkommer derfor ikke i noen
budsjetter, men er en viktig variabel for at folketallet i en kommune
skal øke. Noen av oss er så heldige
at vi har røtter og tilknytning til
stedene på nordre Sørøya. Når
vi er der, lærer vi blant annet
videre til neste generasjon hvordan man tar vare på og forvalter
naturressursene. Verdien av at en
10–12-åring kan lage blåbærsaft,
fiskekaker av egenfiska hyse,
blande olje i bensintanken, fortøye småbåten, vurdere været
og bekledning, tenne et bål,
håndtere et fiskesnøre, sløye
fisken osv, er heller ikke synlig i
et budsjett. Men dette er altså
kunnskaper om kystkulturen
som i seg selv er viktig, og som
i neste omgang bidrar til at disse
unge vil hjem igjen etter endt
utdannelse.
Ingrid Petrikke Olsen
Hellefjording
Sørøya
Nordre Sørøya
Klima og geologi
Tarhalsen
Fyrvokterveien
Kjøttvikvarden
Bondøya
Sagnlandet Bondøya
Lille Kamøya
Store Kamøya
Flora & fauna
Rein
Spor fra eldre tider
Mefjord
Vassvika
Sandfjellet
Akkarfjord
Gamvik Gjestegård
Finvik & Storsand
Innovativ fjellturisme
Kilder
Viktige adresser
4
6
7
8
10
12
15
16
18
21
22
24
24
25
26
28
30
33
34
36
38
39
Idé- og prosjektansvarlig: Tom Eirik Ness, miljøvernrådgiver
© Hammerfest kommune 2013
Design og produksjon: Grafika AS, 468 11 000
Sørøya
– den grønne øya i nord
Sørøya! Har du vært der? Prøvd å stå midt i den
barske og fascinerende naturen overveldet av
inntrykk? Har du luktet havet som omkranser alt
og er den eneste riktige veien til og fra? Har du
utforsket det enestående kystlandskapet i det
uforutsigbare været? Har du sett lyset skifte foran
øynene dine? Har du frydet deg over midnattssolens magiske lys? Har du hatt følelsen av å
være et sted ingen har vært før deg? Ingen kø av
turister, kun turgåere som deg på jakt etter den
helt spesielle opplevelsen. Sørøya har alt det,
og mer til.
Kjøttvika. Foto Steingrim Fauske
4
Nordkapp
Skarsvåg
Nordre Sørøya
Akkarfjord
Lopphavet
Kanis
Laukøya
Akkarvik
Skjervøy
Hansnes
Kågen
E6
Alteidet
Ulls
fjord
en
Tromsø
Kvaløya
Vestertana
Skaidi
Laksefjordbotn
Borselv
Tana
E175
E6
Varangerbotn
E6
E6
Rafsbotn
Alta
Lakselv
Sørstraumen
Porsangmoen
Nordre Sørøya, Store
Kamøya, Lille Kamøya
og Bondøya
Koppangen
E
L
S
O
L
ørøya ligger akkurat der hvor Finnmarkskysten begynner å dreie østover, rett
vest for Hammerfest – langt ute der storhavet hersker, på 70 grader og 40 minutter
nordlig bredde. Sørøya er med sine 812 km²
Finnmarks største øy og Norges fjerde
største øy, og er delt mellom Hammerfest
og Hasvik kommuner. Sørøya kalles den
«grønne øya i nord» på grunn av den intense
grønnfargen om sommeren. De få veiene
som finnes her går gjennom storslåtte landskaper. Velger du en avstikker til fots finner
du gode fiskevann, idylliske småplasser,
«laguner» med hvite strender av skjell og
korallsand. Gjennom alle tider har båten
vært eneste adkomstmulighet her, og den
dag i dag er veinettet på øya beskjedent.
Du kommer deg hit med hurtigbåt fra
Hammerfest eller ferge fra Øksfjord (Loppa
kommune). Til tross for beliggenheten
finner turister og besøkende veien til Sørøya. Det er mange grunner til å reise hit:
de berømte hulene der folk overvintret
under krigen, helleristningene og hustuftene på Slettnes, de lange sandstrendene,
Sandfjellet i Gamvika, de sjeldne steinartene (ametyst, gabbro, sodalitt), havfiskemiljøet i Sørvær, Kjøttvikvarden og fyrvokterveien, de store sel- og sjøfuglkoloniene, det storslåtte kystlandskapet osv.
H
Austertana
Smalfjord
Kunes
Storslett
Iddonjargga
Bekkarfjord
Bossekop
E6
Uløya
Sør-Lekangen
Smørfj.
Olderfj.
Veidnes
Talvik
Burfjord
Øksfjordhamn
et
Grøtsund
Smørfjord
Re
pp
arfj
.
e
Lill
Reinøya
Straumen
Grøtfjord
E69
Øksfjord
Loppa
n
ge
an
æn
Kv
Skarsfjord
Ringvassøy
Bergsfjord
Altafjorden
Vannvåg
Sandland
Andsnes
Årvik
Arnøya
Store
Tamsøya
Kvaløya
Va
rg
su
nd
et
Fu
glø
ysu
nd
Helgøya
Rebbenesøya
Vanna
et
nd
su
NordKvaløya
Stj
ern Stjernøya Store
Kvalfjord
su
nd
et
Sildra
Hammerfest
gen
san
Por
Seiland
gn
Ro
Mevær
Ivarsfjord
Rev
sbo
tn
94
Kjøllefjord
Nordmannset
Kvalsund
Hasvik
Fugløya
Grøtøya
en
Straum
t
de
un
ys
rø
ø
S Kårhamn
Breivikbotn
Honningsvåg
Havøysund
Laksefjor
d
Langstrand
Sørvær
Gamvik
Po
rsa
ng
en
Sa
nd
øy
fj.
.
efj
bb
Ko
Dø
nn
es
fj.
Rolvsøysundet
Lille Kamøy
en
ord
øfj
Sn
Rolvsøy
Bondøya
Store Kamøy
E69 Kamøyvær
Måsøy
Tufjord
Mehamn
Gjesvær
Hjelmsøya
Ingøy
Tanafjo
rden
Fruholmen fyr
avområdet (Barentshavet) på yttersiden av Sørøya huser enorme naturverdier både over og under overflaten. Her
finnes noen av verdens største fiskebestander, unike korallrevområder (kaldtvannskoraller) som er vernet, tareskoger, mye sel,
store sjøfuglekolonier, og petroleumsfel-
K
Barentshavet
Forvaltningen av Barentshavet har
stor nasjonal og internasjonal symbolverdi. Målet er å skape et forvaltningsregime som gjør oss i stand til å møte
de nye utfordringene som løper sammen med åpningen av Barentshavet
for olje- og gassindustrien.
tene Goliat og Snøhvit. På en godværsdag
kan man se blåsten etter storhvalene som
beiter her ute i «den blå åkeren». Makrell
og russerkrabbe er nye arter her som har
innvandret i løpet av de siste tiårene. De
store grunnområdene på yttersiden av Sørøya er viktige fiskefelt for fiskerinæringen,
og her tas det hvert år store fangster av
torsk (barentshavskrei) og andre arter.
5
Nordre
Sørøya
Nordre Sørøya
– den grønne øya i nord.
Foto Ivar Greiner
– et område med
store landskapskvaliteter
N
ordre Sørøya med Akkarfjord,
Storsanden, Sandfjellet, Gamvik,
Staurfjellet, Mefjorden, Kjøttvika, Vassviknæringen, Kjøttvikvarden og Tarhalsen
betegnes av mange som selve «indrefileten» av kystnatur i Hammerfest
kommune, et område med store landskapskvaliteter, rik på flora og fauna,
kulturminner og geologiske severdigheter. De få veiene som finnes her går
gjennom et storslått landskap. Velger du
en avstikker til fots, finner du idylliske
småplasser, hvite strender av skjell og
korallsand, et helt fjell av sand (Sandfjellet), sjøfuglkolonier, kulturminner,
sjeldne planter osv.
Området er stort og meget varierende,
6
og utgjør en geografisk enhet som skiller
seg ut fra resten av Sørøya i topografi
og naturlandskap.
Klima & geologi – kjølig
og svakt oseanisk
Klimaet på Sørøya er kjølig og svakt
oseanisk. Middeltemperaturen for
juli er 11,3 grader, mens den kaldeste
vintermåneden har en middeltemperatur på 5,3 grader. Normal årsnedbør
er på 736 mm. Sørøya er rik på mineraler og har mange sjeldne bergarter
som ametyst, gabbro og sodalitt
med flere.
Nord
Se oftere mot nord
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel,
Sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
Rolf Jakobsen
7
Tarhalsen fyrlykt, det nordligste
punktet på Sørøya. Kjøttvikvarden i
bakgrunnen. Foto Tor Harry Bjørn
T
arhalsen! En besøkende vil i første
rekke feste seg ved den praktfulle
naturen, det steile kystlandskapet og
motsetningene som skapes av dette
møtet mellom sjø og fjell. Tarhalsen er
den ytterste utposten på Sørøya.
For den som elsker utsynet og det frie
hav, motsetningene som skapes i møte
mellom sjø og fjell, er Tarhalsen stedet.
Her ute regjerer storhavet og man føler
seg liten i slike omgivelser.
Tarhalsen er sjøfuglenes rike, og ved
fyrlykta hekker det om sommeren en stor
koloni med gråmåke og svartbak.
Tarhalsen består av gammelt grunnfjell
som er sterkt erodert. Terrenget er bratt
og kupert og eneste adgang dit er
Fyrvokterveien som starter på Høgfjellet
(290 moh) ved Tarhalsen.
Tarhalshytta. Foto Tor Harry Bjørn
8
Tarhalsen
– for den som elsker
utsynet og det frie hav
9
Utsikt fra Fyrvokterveien. Store og Lille Kamøy i bakgrunnen,
Bondøya aller ytterst. Foto Tom Eirik Ness
Fyrvokterveien – en spektakulær vandrerveg langs kanten av Barentshavet
Hammerfest kommune har i samarbeid
med Hammerfest Industriservice as og
Kystverket for Troms og Finnmark restaurert den gamle Fyrvokterveien (stien) på
10
Tarhalsen i 2007–2009. Formålet med
prosjektet var å legge til rette for friluftsliv
og infrastruktur for opplevelsesturisme.
Resultatet har blitt en spektakulær
vandrerveg langs kanten av Barentshavet, og prosjektet har i ettertid åpnet
området for lokalbefolkningen og turister.
Stadig flere av dem finner veien ut hit.
Ca. 200 meter med «rekkverksspagetti».
Foto Tom Eirik Ness
Fyrvokterveien ble bygget av Tarhalsen
fiskarlag i 1932–33 på oppdrag for fyrdirektøren. Formålet var å bygge en sikker
helårs gangvei/sti for fyrvokteren som
passet fyrlykta på Tarhalsen.
Den første fyrlykta på Tarhalsen ble
tent i 1933. Fyrvokterveien er ca. 3 km
lang. Den begynner på Høgfjellet
(290 moh) ved Tarhalsen og går ut til
fyrlykta på Tarhalsens endepunkt.
Den «nye» Fyrvokterveien består i dag
av nytt rekkverk (ca. 3 km), fem trappe-
stiger og en turhytte (Tarhalsenhytta) på
Tarhalseidet. Hytta er åpen for allmenn
bruk, og er rikt utstyrt med vedovn, tre
køyeplasser, bord og sittebenk. Det er
ca. 9 km (luftlinje) fra Akkarfjord til
fyrlykta på Tarhalsen.
11
Kjøttvikvarden
– et monument over vår gamle kystkultur
H
øyt mot himmelen, helt nord på
Sørøya på det 319 meter høye Kjøttvikfjellet ruver det eldste byggverket i
Hammerfest kommune – Kjøttvikvarden.
Dette landkjenningsmerket – eller
«anduvningsmerke» som det het opprinnelig – ble etter befaling av den
«Kongelige Norske Regjerings Marine
Departement» oppført i 1853 av et
arbeidslag fra Volda på Sunnmøre under
ledelse av en av Fyrvesenets pionerer,
Ole Gammelsen Mork. Dette kunstverket
av en steinkonstruksjon er med sine
12,5 meter landets høyeste steinvarde.
Den sjeldne plasseringen gjør den
til et godt synlig seilingsmerke på lang
avstand. Kjøttvikvarden har stått uten
tilsyn og vedlikehold i over 150 år. Varden
er vernet etter «Kystverkets Landsvernplan for Maritim Infrastruktur».
Hvert år, første søndag i august, arrangerer Hammerfest kommune i samarbeid
med Akkarfjord bygdelag turmarsj til
Kjøttvikvarden. Arrangementet er veldig
populært og har bidratt til å skape økt
fokus på friluftsliv i Hammerfest
kommune.
Ved Kjøttvikvarden kan du nyte
utsikten mot Barentshavet i fullt monn,
Utsikt fra Kjøttvikfjellet,
ved Kjøttvikvarden.
Staurneset i bakgrunn.
Foto Tom Eirik Ness
12
og mot naboøyene, Rolvsøya og Ingøya i
Måsøy kommune, Skipsholmen, Revsholmen, Store og Lille Kamøya og
Bondøya i Hammerfest kommune.
K
jøttvikvarden sto ferdig den
13. september 1853. Den var – og er –
en sjeldenhet i sin form, størrelse og
beliggenhet, så vel i norsk som i internasjonal sammenheng. Bygget av stein
fra Kjøttvikfjellet.
Kjøttvikvarden kan sees ca. 4 mil
(landmil) til havs.
Kjøttvikvarden (1853),
et monument over
vår gamle kystkultur.
Foto Tor Harry Bjørn
13
Havørn. Foto Tor Harry Bjørn
Fuglereservat
Hammerfest kommune har
fremmet et forslag (i 2010)
til Fylkesmannen i Finnmark
og Direktoratet for naturforvaltning om at Bondøya,
Skipsholmen og Revsholmen (Hammerfest kommune) vernes som
fuglereservater etter § 37
i naturmangfoldloven.
Formålet med et vern er
å sikre de store sel- og sjøfuglkoloniene der mot
eventuelle naturinngrep i
fremtiden, samt å heve
områdenes status utad for
oljevernberedskap, forskning og undervisning.
Forslaget er oversendt
Fylkesmannen i Finnmark
til vurdering.
14
Bondøya
N
– den ytterste utpost
ordvest av Sørøya ligger Bondøya,
en liten «fjellknatt» ute i storhavet ca.
1,2 km lang, 400 meter bred og 120 meter
høy. Navnet sies å stamme fra middelalderen da en mann ved navn Arne
Bonde fikk bruke øya til utslått,
egg og dunvær.
Bondøya er
den ytterste utposten i Hammerfest kommune og bare en sjelden gang er havet så
rolig her at man kommer i land. Bondøya
er selenes og sjøfuglenes rike.
I februar til april hvert år samler det
seg en stor koloni med havert ((en selart)
som kommer for å kaste (føde unger) og
beite på de rike fiskeressursene på yttersiden av Sørøya. Mange av selene kommer
langveis fra, helt fra Midt-Norge (Trøndelagskysten) og Kvitesjøen i Nordvest-Russland. Høyarktiske selarter som hvalross,
klappmys og grønlandssel er observert
her ved flere
anledninger.
Bondøya. Foto Geir Systad
15
Sagnlandet Bondøya – vårt lokale Atlantis
O
mkring Bondøya ligger en hel del
grunner og skjær, hvor det etter
sagnet skal ha vært et stort landområde
med mye folk. De levde av fiske og hadde
det godt.
Dit kom en gang en fattig sjøsamegutt.
Han ble vel mottatt og innbyggerne ville
ikke gi slipp på ham. Siden de var snille
mot ham, likte han seg godt og slo seg
til ro der.
Sagnet forteller videre at folkene som
bodde på Bondøya hadde egne fartøyer
som de brukte å føre fisk med til Bergen.
Da gutten ble voksen ble han skipper på
et av dem. Et år dro tre jekter fra Bondøya
til Bergen og sjøsamen var med som
skipper. De kom vel frem og fikk solgt
fisken. Men da de var ferdig og skulle dra
hjemover, ville han ikke forlate byen. Han
slo seg på en rangel der og var ikke til å få
av gårde. Det samme hvor meget de
andre truet og bad, så ville han ikke reise.
– De kunne reise i forveien, sa han. Han
skulle nok finne veien tilbake.
Så måtte de andre reise. Men før de
skiltes, sa de til ham at han fikk nå se å
komme seg tilbake til Bondøya igjen.
Han ble i Bergen til sent på høsten.
Så dro han nordover og kom også lykkelig
og vel dit hvor Bondøya skulle ligge. Men
da var den store øya forsvunnet, og igjen
var bare det som nå er der og noen skjær
og grunner. Det ble et forferdelig uvær og
de kunne ikke føre seil. Båten han var
med drev i land på Ingøy og bare denne
samen ble reddet ved forliset – så han
kunne fortelle sin historie.
Ennå etter flere år kom det brev fra
Bergen adressert til Bondøya.
Piratvirksomhet
Det finnes en skillingsvise bygget
over en faktisk historie for to–tre
hundre år siden om et skipsmannskap som drev piratvirksomhet i
Vest-Finnmark, og som en tid kan ha
holdt til på Bondøya – for i opplysninger i skillingsvisen heter det bare
at de holdt til et sted utenfor Sørøy.
Havert (gråsel) på Flatskjeret ved Bondøya.
Foto Per Hanasand
16
Sel & sjøfugl
B
ondøya har et rikt og variert
fugleliv med sterke bestander av
arter som gråmåke, svartbak, krykkje, lundefugl, teist, storskarv og
småskarv. Bondøya er en særlig viktig hekkekoloni for de store måkeartene, og for teisten. Havørn og
kongeørn er vanlige å se her, spesielt
om våren, når de jakter i de store
sjøfuglkoloniene.
Havhest er en sjelden hekkefugl i
Finnmark, og Bondøya har en liten,
men fast hekkebestand. Av andre
sjeldne arter som hekker her kan
nevnes vandrefalk og havsvale. Østsiden av Bondøya har et rikt jordsmonn og av blomsterplanter kan
nevnes skjørbuksurt som er en vanlig
art her. Bondøya med omkringliggende skjær, dvs. Flatskjæret og
Rundskjæret, er viktig hvile- og kasteplass (fødeplass) for havert (gråsel).
Om våren, spesielt i mars og april, er
det vanlig å se mye havert her som
ligger og hviler på skjærene.
17
Lille Kamøya
– Norges største hekkebestand av småskarv (toppskarv)
L
ille Kamøya ligger ved Store Kamøya,
midt mellom Bondøya og Sørøya. Her
hekker mye sjøfugl, blant annet en stor
18
lundefuglkoloni på flere tusen par, og
Norges største koloni med hekkende
småskarv (toppskarv). Her hekker også
flere mindre kolonier med krykkje, alke
og lomvi – og polarlomvi er observert der.
Lille Kamøya er òg leve- og kasteområde for havert og steinkobbe.
Kongeørn og havørn er et vanlig syn her,
de hekker nær ved de store sjøfuglkoloniene på Lille Kamøya, Bondøya
og Tarhalsen.
Havsula fra den store kolonien på Gjesværstappen (Nordkapp kommune) er av
og til innom på besøk. Lille Kamøya er
fredet som fuglereservat etter naturvernloven, og all ferdsel på land er forbudt i
hekketiden. Lille Kamøya er bratt med
en lang fjellkam av topper (som en kam).
I eldre tider har folk fra yttersiden av
Sørøya slått gress i de bratte liene på
sørsiden av øya.
Småskarv (toppskarv)
på Gamviksskjæret.
Lille Kamøya i bakgrunnen.
Foto Tor Harry Bjørn
19
Store Kamøya
Store Kamøya (til venstre), Kamøysundet og Lille Kamøya. Bondøya i bakgrunnen. Foto Tom Eirik Ness
20
– ble betraktet som ubeboelig
for folk om vinteren
S
tore Kamøya ligger på yttersiden av
Sørøya, like ved Lille Kamøya, og bare
et smalt sund skiller øyene. Sundet er
grunt og trangt, og her kan strømmen gå
stri som en elv. På nordenden av Store
Kamøya i Sørbukta har det vært fast
bosetting fra 1923 og frem til slutten av
andre verdenskrig. (I 1948 ble bolighuset
revet og flyttet til Hammerfest). Her finnes
gammel slåttemark, og grunnmurene
etter boligen og fjøset står der fortsatt.
Nede ved havet i Sørbukta er det bygget
en molo som er muret opp av naturstein
– et kunstverk av en steinkonstruksjon.
Det er òg funnet steinaldertufter på nordog østsiden av øya. Like ved Sørbukta er
det en stor steinur som består av kjempesvære blokker. Under evakueringen
av Finnmark, mot slutten av andre
verdenskrig, overvintret lokalbefolkningen i Sørbukta under de største steinblokkene i ura. Store Kamøya er fjellrik og
høyeste punkt er på 402 moh.
Den store steinura ved Sørbukta hvor lokalbefolkningen overvintret. Foto Tom E. Ness
Bilde fra gården på Store Kamøya, sommeren
1948. Foto Olvar Karlsen
21
Flora & fauna
– helt fra Sibir
og Kvitesjøen
for å overvintre
Sørøya har et rikt og variert fugleliv
med arter som havørn, kongeørn,
tårnfalk, dvergfalk, vandrefalk, ravn,
kråke, lirype, fjellrype, ringtrost,
tyvjo, fjelljo, boltitt, brushane, heilo,
terner, tjeld, rødstilk, krikkand,
svømmesnipe, småspove, smålom,
gråmåke, fiskemåke, svartbak,
krykkje, storskarv, småskarv, teist,
lundefugl, lomvi og alke osv.
Mange av dem hekker i store kolonier
på yttersiden av Sørøya, på Bondøya og
Lille Kamøya med flere. Av sjeldne arter
som er påvist hekkende her, kan nevnes
havsvale, havhest og storjo. Havhest
og havsvale er sjeldne hekkefugler i Finnmark og Bondøya har en liten, men fast
bestand av begge artene. Storjo (høyarktiskart) er òg påvist hekkende på
nordre Sørøya.
22
De store grunnområdene på yttersiden av Sørøya ved Gamvikfjorden,
Gamvikskjæran (holmene), Finnfjorden
og Finnfjordnæringen, Store og Lille
Kamøya, og Bondøya, er landets viktigste hekkeområder for teist med tusenvis
av par. De fleste av teistene overvintrer
også i dette området. Her beiter også
mange av de lundefuglene som hekker
på Lille Kamøya og Bondøya. Samtidig
utgjør dette havområdet det viktigste
beiteområdet for landets største småskarvkoloni (toppskarv), som også ligger
på Lille Kamøya.
I vinterhalvåret overvintrer det et
betydelig antall arter som praktærfugl
fra Kvitesjøen i Nordvest-Russland, og
ærfugl fra Svalbard (Spitsbergen ea).
Området er også vertskap for sjeldenheter som gulnebblom, som trekker helt
fra Sibir for å overvintre her. Dette er den
største av alle lomartene og den hekker
langt øst i Sibir. Hver høst trekker om
lag 90 % av bestanden mot kysten av
Finnmark og Nord-Norge for å overvintre.
Sørøya er òg et viktig hekkeområde for
flere arter av vannfugler som smålom,
storlom, siland, bergand, stjertand,
krikkand, brunnakke, snadderand, toppand, stokkand, svartand, svømmesnipe,
småspove, rødstilk og strandsnipe.
Av andre arter som er vanlige her kan
nevnes rødnebbterna, som hekker i
store kolonier.
Yttersiden av Sørøya er et viktig leveområde for selartene havert (gråsel) og
steinkobbe. Høyarktiske arter som hvalross og klappmyss er observert her ved
flere anledninger.
Andre arter
Hare, oter, røyskatt og mink er vanlige
arter her og påtreffes over hele øya.
Flora
Den mest artsrike floraen finner man
på sanddyneheiene og i bjørkeliene
med innslag av en rekke kravfulle og til
dels sjeldne arter som som blant annet
brudespore, fjellkurle, lappøyentrøst og
den sjeldne sumphaukeskjegg. På Sørøya finnes kalkrik fjellgrunn i området
Vassviknæringen, Kjøttvikfjellet og Tarhalsen. Området blir tidlig snøfritt og
domineres av artsrike plantesamfunn,
med blant annet mye reinrose. I områdene Finvika, Gamvika og Gamvikdalen,
Kjøttvikfjellet og Trollbuktfjellet finnes
Sørøya har en artsrik flora med
arter som: reinrose, fjellveronika,
fjellpryd, bergveronika, flekkmarihånd, sauesvingel, slåttestarr,
stivstarr, dvergbjørk, rabbesiv, fjellkvann, fjelltistel, blåbær, bergfrue,
tettegress, blåklokke, myrhatt, geitrams, fjellkrekling, fjellbjørk, mjødurt, fjellsyre, fjærekoll/strandnellik,
fjellpryd, blålyng, hvitlyng, snøsøte,
fjellkurle, lappøyentrøst, sølvvier,
lappvier, fjellmo (musøre), grønnvier, reinlav, torvull, fjelltimotei,
harerug, strandnellik, flekkmarihånd, kattefot, skogstorkenebb,
strandrug, jonsokblom, sætermjelt,
kranskonvall, hvitbladtistel, rosenrot, rødkløver, stjernesildre, gulsildre, bergsildre, multe, strandrug,
skjørbuksurt, brudespore, myrfiol,
fjellfiol osv.
større sammenhengende områder med
intakt naturbeitemark.
Områdene har vært beitet av sau og
rein i mange hundre år. Sauehold og
reindrift er viktig for å bevare den gamle
naturbeitemarken på nordre Sørøya.
1
2
3
4
1: Rosenrot og skjørbuksurt. Foto Tom Eirik Ness. 2: Praktærfugl og vanlig ærfugl. Foto Geir Systad.
3: Hare er ikke en naturlig art på Sørøya, den ble satt ut på 1950-tallet. Foto Tor Harry Bjørn.
4: Sørøya har trolig Norges tetteste bestand av hekkende smålom. Foto Tor Harry Bjørn
23
Reinrose, en vanlig art på Sørøya.
Foto Tor Harry Bjørn
Kystrein.
Foto Tor Harry Bjørn
Spor fra eldre tider
Rein – den har vært her
helt siden istiden
R
ein er en vanlig art på Sørøya
og den har vært her helt siden
istiden og frem til i dag. Det finnes
flere fangstanlegg for villrein med
skyteskjul, fangstgraver, lagergroper og ledegjerder som bevitner
det. Fangstanleggene antas å ha
vært i drift helt fra steinalderen og
frem til 1600-tallet. Det hersker noe
usikkerhet omkring tamreindriftens
begynnelse i Finnmark, men man
24
antar at denne begynte i tida etter
at fangstanleggene gikk ut av bruk
på 15–1600-tallet. Nordre Sørøya er
i dag helårsbeite for en liten tamreindrift med tilhold i Akkarfjord.
Reindrifta på Nordre Sørøya er unik
i den forstand at antall dyr ikke
overstiger beitegrunnlaget.
Det finnes mange spor etter forhistorisk
bosetting på Sørøya som strekker seg
tilbake til de første pionerbosettingene
for 10–11 000 år siden. Det er særlig ytterkysten som da ble tatt i bruk, selv om man
trolig har skiftet oppholdssted etter jakta
og fangstsesongens endringer. Boplassene ligger ofte åpent til, gjerne på et nes
hvor man har tilgang til havet på flere
sider, og med vid utsikt. Hovedfokus har
vært på havets ressurser. Den karrige
vegetasjonen som særpreger kystlandskapet på Sørøya gjør at sporene fra
denne tiden ofte ligger oppe i dagen, eller
like under tynne lag av mose og/eller lyng.
Mefjord
M
efjord på nordre Sørøya er «et eldgammelt fiskevær som i gamle tider
var besynderlig stort og vakkert», skrev
presten Peder Harboe i sin rapport til
kongen i København i 1727. Mefjord
var det største og eneste kirkestedet
i Hammerfest i middelalderen og regnes
som «forgjengeren» til Hammerfest by
(grunnlagt i 1789).
Hvor lenge det har bodd folk på stedet
er vanskelig å tidfeste, trolig helt siden
vikingtiden. De eldste skattelistene fra
– en gammel storhet
1520 viste at nesten fire prosent av
de registrerte skatteyterne i Finnmark
bodde i Mefjord. Stedet hadde sin storhetstid i middelalderen og trolig bodde
det flere hundre personer her. Fiske var
den viktigste næringsveien, og man
hadde kort vei ut til de store fiskefeltene
utenfor Sørøya.
Årsaken til Mefjords forfall var at ti
fiskebåter fra stedet forsvant på havet
i løpet av en natt, og mesteparten av
stedets fiskere omkom. Utover 1600-
Den første traktoren på Sørøya.
Foto Fredrik Neregård
tallet synker folketallet i Mefjord, og
Hammerfest overtar rollen som tingsted
fra og med 1620. Mefjord har hatt egen
kirke som ble revet i 1674, og man antar
at den ble bygget en gang mellom 1250
og 1350. Den var da hovedkirke for bygdene på nordre Sørøya og i Hammerfest.
Kjempegrava
Mefjord. Foto Paul Nilsen
Fra gammel tid er det kjent blant
mefjordfolk at det finnes en haug
som kan være skapt av folk. Denne
gikk før i omtale som Kjempegrava.
Haugen ligger på nordøstsiden av
Fuglefjellet mot Mefjord. Om denne
haugen er skapt av mennesket eller
er et resultat av naturens luner,
er uvisst.
25
Vassvika
Vassvika i oktobersol. Foto Fredrik Neregård
26
Foto Fredrik Neregård
27
Ta av deg skoene og løp barbent ned Sandfjellet. Kjenn sanden, den er som balsam for
kropp og sjel. Foto Tor Harry Bjørn
Sandfjellet – et helt
fjell av sand
P
å nordre Sørøya finnes flere større
sammenhengende sandstrender,
flygesandfelt og sanddynekompleks
i Finvika (Storsanden), Akkarfjordeidet,
Gamvika, Sandfjellet og Kjøttvika, som
er velutviklet og har liten grad av naturinngrep.
Sandfjellet i Gamvika er en unik naturformasjon som består av en hel fjellside
på ca. 300 m med finkornet mineralsand
(ispedd skjell og korallsandfragmenter),
som fornyer seg selv ved spesielle vindretninger. Sandfjellet er en geologisk
attraksjon som er unik i Norge.
Sandfjellet, en unik naturformasjon.
Foto Fredrik Neregård
28
29
Akkarfjord
– et fiskevær med 80 innbyggere
og to kameler
A
kkarfjord er en fjord på nordre Sørøya
i Hammerfest kommune, kun 25
minutter med lokalbåten fra Hammerfest.
Fjorden strekker seg 4 km til fiskeværet
Akkarfjord, innerst i fjorden. De første
opplysningene om stedet er i eldre tingbøker fra 1567, uten at det fremgår hvor
mange som bodde der. Stedet har i dag
ca. 80 innbyggere fra syv forskjellige
nasjonaliteter (Norge, Tyskland, Belgia,
Polen, Chile, Somalia, Romania), en
skole med 11 elever, et fiskebruk med
seks ansatte, to butikker og to kameler.
Med sin nærhet til Hammerfest by,
mange innflyttere og de gode fiskefeltene
utenfor nordre Sørøya er Akkarfjordsamfunnet i god vekst. Akkarfjord var
meget sentral i fiskerinæringa i
Finnmark i perioden 1920–1987.
Akkarfjord i den friske
uværsblest.
Foto Paul Nilsen
Kamel i nord.
Foto Spor Design/
Øystein Sætereng
30
31
Gamvik Gjestegård. Foto Paul Nilsen
32
Gamvik Gjestegård
– 3 200 km nord for Antwerpen
G
ården Gamvik Gjestegård ligger i
Gamvika på nordre Sørøya. Gården
har vært i aktiv bruk til jordbruk og fiske
i de siste 150 år. Høsten 1944 ble alt
brent under evakueringen av Finnmark
og gården ble bygd opp igjen på russisk
drivtømmer som havstrømmene hadde
ført med seg fra øst. Familien Smis fra
storbyen Antwerpen i Belgia overtok
gården i 2004 og driver nå gårdsbruk
på permanent basis med sauehold og
gårdsturisme som hovednæring.
33
Finvik & Storsand
– en kilometer med hvit sandstrand
F
invik ligger ved nordenden av Storsanden (i Finvik) inne i Gamvikfjorden, ca. 5 km fra Akkarfjord. Stedet var
bebodd helt frem til 1991, da flyttet den
siste fastboende til Hammerfest. Finvik er
en gammel jordbruksbygd med røtter helt
tilbake til 16–1700-tallet, og sikkert før
det. Den gamle slåttemarka er i dag leid
av familien Smis i Gamvik. Mange av
husene, som ble gjenreist etter andre
verdenskrig, står der ennå og brukes i
dag som ferie- og fritidsboliger. Storsanden er en ca. 1,3 km lang sandstrand
bestående av mineralsand ispedd skjell
og korallfragmenter. Stranden er et populært utfartssted for lokalbefolkningen i
området, og stadig flere hammerfestinger
finner veien ut hit. Mellom Storsanden
og Akkarfjordeidet er det store sanddynevoller der det vokser strandrug. Om sommeren oppstår det lokale sandstormer
her ved spesielle vindretninger.
Til venstre: Finvik med Storsanden
i bakgrunnen. Foto Tom Eirik Ness
Til høyre: Storsanden, en kilometer med hvit
sandstrand. Foto Fredrik Neregård
34
35
Innovativ fjellturisme
– å heve kvaliteten
på norske vandrerprodukt
D
en Norske Turistforening har i
samarbeid med NCE Tourism –
Fjord Norway, Nord Norsk Reiseliv
AS, Fjell Norge og Innovasjon Norge
utviklet en nasjonal standard for
skilting og gradering av turløyper.
Formålet er å heve kvaliteten på
det norske vandrerproduktet samt
bidra til å senke terskelen for
deltagelse i naturbaserte aktiviteter
og sikre gode naturopplevelser for
Foto Tom Eirik Ness
Generell
Enkel
Middels Krevende Ekspert
Symbolene angir hvor krevende turene er.
Sorte symboler på hvit bunn er generelle, dvs. ikke graderte.
36
både lokalbefolkning, tilreisende
og turister.
Hammerfest kommune har
inngått et samarbeid med Hammerfest og Omegn Turlag og Hammerfest Turist om bruk av Innovativ
fjellturisme sin standard ved skilting
og gradering av alle turløyper
i Hammerfest kommune (Sørøya,
Kvaløya og Seiland).
Nordlys over Sørøya. Gamvikvannhytta i forgrunnen. Foto Lars Mathisen
37
Kilder
• NINA/Norsk institutt for naturforskning avd. Tromsø
v/forsker Geir Systad og Karl Birger Strann. Rapport
444–2008: Overvåking av sjøfugl og akutt utslipp fra
Snøhvit
• Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest
v/Hammerfest Lokalhistorielag, Øyfolket 2010
• Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk
mangfold i Hammerfest kommune, 2012.
• Sørøysund lokalhistorie av Rangvald Jacobsen. Hammerfest 1963.
• Havets gull – Fiskekjøpere i Nord-Troms og Finnmark av
Reidar Nielsen. Fiskeprodusentenes Fond 2012.
• Tromura – botaniske undersøkelser i Finnmark v/Tromsø
museum, 1994.
• Ishavsfyr av Eli Johanne Ellingsve, Tapir Akademiske
Forlag, Trondheim, 2012.
• Karl J. Johansen, Akkarfjord (Hammerfest).
Reidar Johansen, Akkarfjord (Hammerfest).
Alvin Vaseli, Akkarfjord. Bruno Smies, Gamvik.
Jørn Berg, Hammerfest kommune (Finvik).
Øyvind Sundquist, Hammerfest kommune.
Petter Næss, Mefjord. Paul Nilsen, Akkarfjord.
Ellen Kvalsvik, Akkarfjord. Ann Kristin Kvalsvik,
Akkarfjord. Tor Birger Jakobsen, Karmøy, Rogaland
(fra Store Kamøya). Elin Albrigtsen, Akkarfjord
Botanical Executions on the Sørøya (felthåndbok om planter på
Sørøya) – et samarbeidsprosjekt mellom Hammerfest kommune,
Kola Sciences Senter, avd. Kirovsk, ved forsker Natalia Koroleva og
Barentssekretariatet (2011–2013). Foto Natalia Koroleva,
illustrasjoner Alena Matveeva, Hammerfest.
38
Viktige adresser
• Akkarfjord hostell (elevbedrift)
hotell.akkarfjord@hotmail.com Tlf. 78 41 91 34/78 41 91 53
• Naturfoto v/Paul Nilsen, Akkarfjord. Tlf. 915 99 373
• Naturfoto v/Tor Harry Bjørn, Hammerfest,
tlf. 934 90 883. www.bio-bjorn.no
• Naturfoto v/Lars Mathisen, Hammerfest. Tlf. 900 54 851
• Johan Kvalsvik as v/Ann Kristin Kvalsvik, Akkarfjord,
tlf. 907 21 527
• Livskunst I Nord Inspirasjon v/Ellen-Johanne Kvalsvik,
tlf. 78 41 91 33 / 97002239, e-post: ellen-j.kvalsvik@live.no
• Akkarfjord forbrukerlag (dagligvarebutikk). Tlf. 78 41 91 27
• Akkarfjord Bygdelag Tlf. 78 41 91 40
• Bygderuta: BOREAL – Transport/Hurtigbåten (Mårøy),
tlf. 489 94 323
• Ruteopplysning for Finnmark Tlf. 177
• Hammerfest kommune v/Servicekontoret Tlf. 78 40 25 00
www.hammerfest.kommune.no
• Hammerfest kommune v/sektor for Plan og utvikling
Tlf 971 98 795 / 78 40 25 54
• Hammerfest Turist Tlf. 78 41 21 85.
www.hammerfest-turist.no
• Rica hotell, Hammerfest Tlf. 78 42 57 00
• Thon hotell, Hammerfest Tlf. 78 42 96 00
• Småviltjakt & fiske. Finnmarkseiendommen:
www.fefo.no – www.inatur.no. Servicetlf. 09975
• Hammerfest og Omegn Turlag
http://hammerfest.turistforeningen.no/
• Sørøya Gjestestue, Sandøybotn Stedet for ferie, jakt og fiske
v/Einar og IIona Røe. Tlf. 78 41 93 18 / 91 88 10 21.
E-post: emroee@online.no www.gjestestua.no
• Kulturbanken Galleri Tlf. 951 99 892. www.syvstjerna.no
• Chroscinski Bygg AS v/Zbigniew Chroscinski.
Tlf. 463 74 917.
• Verdens nordligste as v/Sverre Gjørvad. Tlf. 906 01 117.
E-post: sverregj@gmail.com
• BATO – båt, transport, aktivitet, opplevelse
v/Svein Tore Paulsen. Tlf. 994 02 265.
E-post: post@bato.no. www.bato.no
• Hammerfest Industriservice AS Meridiangt. 45, Hammerfest.
Tlf. 78 42 73 00. www.hisas.no
• Nordre Sørøy Næringsforening 9650 Akkarfjord
Medlemsbedrifter:
Akkarfjord Mekaniske Kjøkken Selskapsarrangement
og catering v/Elin Albrigtsen. Tlf. 971 44 633,
e-post: elin.albrigtsen9650@gmail.com
Eidegården as Gårdsturisme under utvikling
v/Geir Skoglund. Tlf. 452 03 714. Boks 726, 9487 Harstad.
E-post: geiskogl@online.no
www.facebook.com/EidegardenAs
Gamvik Gjestegård v/Bruno eller Annemie. Tlf. 902 66 454/
952 23 322, e-post: bruno.smis@gamvik-nordre.no
www.gamvik-nordre.no
Road-Runner Utleie av lyd, lys og lydtekniker
v/Trond Hanssen. Tlf. 986 53 254,
e-post: trond.diesel.hanssen@gmail.com
Spor Design Profilering, kommunikasjon og design.
Kamelbølgen. Kultur-, kurs- og konferansesenter under
utvikling v/Øystein eller Oddveig. Tlf. 905 58 645/971 62 380.
E-post: odis@spordesign.no. Facebook: Bor & Bestla
Bakgrunnsfoto Fredrik Neregård
39
Fyrlykt
Tarhalsen
Grafika AS · 468 11 000
Tarhalsskjæran
Nordre Sørøya
Fyrvokterveien
Drikkevann
Dagligvarehandel
Fornminne
Gapahuk
Gård/gårdsturisme
Hurtigbåt Hammerfest–Akkarfjord
Hytte, ubetjent – overnatting
Kulturminne
Utsiktspunkt
Grotte
Sykkelsti For vanskelighetsgrad, se side 36
Tursti For vanskelighetsgrad, se side 36
Informasjon
Tarhalshytta
(Tarhalseidet)
Storbukta
Vardbukta
Høgfjellet
Vardfjellet
Kvitneset
Kjøttvikvarden
Havørn. Foto Tor Harry Bjørn
Offentlig vei
Turløyper
Båtrute
Nasen
Vassvika
0
200
400
600
800
1000 m
Kjøttvika
Staurneset
Vassviknæringen
Multe. Foto Tor Harry Bjørn
Staurfjellet
Trollbuktvatnet
Gamvika
Trollbukta
Gamvikvannhytta
Trollbuktneset
Gamvikvatnet
Sandfjellet
Mefjordvatnet
Småskarv. Foto Tor Harry Bjørn
Mefjorden
Finvikneset
Hamnefjellet
Russevika
Hamnevatnet
Akkarfjord
Finvika
Eidet
Storsand
S
Skole/overnatting
Stornæringsbukta
Fyrvokterveien. Foto Tom Eirik Ness
Bismarvika
Lillenæringsbukta