Vårrapport fra Steigen
Transcription
Vårrapport fra Steigen
Vårrapport fra Nord-Salten Siden påske er det mest sola som har tinet snøen, men de siste dager har det regnet godt og snøen er jamt over borte. I lavlandet og strandsonen er det helt bart. Kun i snørike baklier er det fortsatt snø og is på marka. Rådgiver har filosofert med faglig tilsnitt om våren. De første vårtegn Omkring påsketider hørte jeg først mitt ultimate vårtegn, nemlig storspoven. Kjært barn har mange navn; gåsspoven, gåsbogen og sikkert flere lokale navn. Selv om rapporter går på at telen sitter dypt etter denne kalde vinteren vi har lagt bak oss, har denne umiskjennelige langnebba fuglen atter en gang kommet nordover for å melde om vår og sommer. Vipa er også å se, så det er bare å vente på heiloen, svart/hvit fluesnapper og ”mekkergauken” – enkeltbekkasinen. Ja for ikke å forglemme selveste gjøken som varsler oss når vi kan gå barfotet etter gamle tegn. Da kan sommeren bare komme. Vedlikehold drenssystemet Mens vi venter på at telen skal gå og at jorda tørker opp slik at vi kan komme utpå marka med møkka, er det mye å ta seg til på gården. Jeg vil her anbefale alle å utstyre seg med spade og langstøvler for å se over grøftesystemet. Ta gjerne med noe å ”sote” rørene med slik at slim og jernutfellinger kan fjernes fra de første par meterne av grøfteutløpene. Grøftene vil først da gjøre det de er lagt der for; å drenere marka di, slik at overflødig vatn fjernes, og du kommer tidligere i gang med våronna. En ikke ubetydelig bieffekt er at du også får mest mulig igjen for innsatsfaktorene som blir satt inn noe senere på våren. Større avling av bedre kvalitet og mindre ugrasplage blir fort resultatet av en slik vandring. Du kan ta med noen trefliser, gjerne med rødmalt topp og drive ned ved grøfteutløpet. Da lettes arbeidet til neste vår ved at du slipper å lete etter nedgrodde grøfteutløp. Så kan du la vårsola varme nakken og høre etter de trofaste trekkfuglene under rastene og nyte livets små kvalitetsstunder. Kan ikke sammenlignes med aldri så mange tommers plasmaskjerm i godstolen. Hvem skulle tro at samlegrøfta kom ut her? Dessverre synes det foran beskrevne som å være et forsømt kapittel i våronna hos de fleste. Det er ikke alltid at større spyleopplegg med maskinelt utstyr er det som skal til, selv om det på utsatte areal for jernutfelling kan hjelpe godt på med ei skikkelig spyleøkt år om annet. Det årlige vedlikeholdet er derimot meget viktig å utføre. Det kan være så enkelt som noen greiner og gras tetter for avløpet som bidrar til at hele drenssystemet ikke fungerer. Disse oppdager du først ved å trø deg en tur på eiendommen. Start ved avløpet Som bildene viser har greiner o.a. rusk delvis tettet avløpet under vegen. Kanalen er for grunn for samlegrøfta som munner ut her. Noe bedre ble det da vi rensa avløpet og fikk vatnet til å sive bort. Utløpet på samlegrøfta reagerte tvert etter litt handgraving. Plutselig var vatnet brunt av jernutfelling. Begynn i det laveste lendet med å kontrollere avløp, enten det er bekkefar, enden på samlegrøfta eller enkeltliggende sugegrøfter som munner ut i elv eller kanal. Å få åpnet for det vitale avløpet kan være nok til at ”proppen” i de overliggende grøftemunninger plumper ut av seg selv, og vatnet får strømme fritt igjen. Kanskje en må spa litt for å få optimale resultat, eller i verste fall at det må settes inn opprensking med større utstyr. Å skaffe avløp ligger latent i sinnet fra barnsbein av da rennende vatn og småttinger hørte sammen. Bildet taler for seg med hvor mye som sto som en propp og hindret vanngjennomstrømning fra det drenerte feltet ovenfor utløpet til denne samlegrøfta. Fortsett oppover i systemet Stadig nye avsløringer. Støvler og spade hadde vært mer passende antrekk i slike situasjoner. En systematisk oppfølging mot høyere lende hvor rørene blir funnet, renset og merket er en grei regel. Bildeserien viser klart at det er mye å hente på jevnlig tilsyn. Bedre når sugegrøftene ligger 20 cm over flomvasspeilet i kanalen. Der vatn står inne på marka, er det om å gjøre å få dette ledet bort gjennom avløp. Ofte kan et par spatak være det som skal til for å åpne om det ligger is eller jord og sperrer for vatnets veg bort fra marka. Er det dumper og deller i landskapet og vatnet blir stående, tyder det på at telen enda sitter i. Det er lite å få gjort nå på våren, men kanskje det kan gjøres noe med problemet før neste sesong. En lei tendens er jo at is ofte kan være en plage i slike forsenkninger med ”isbrann” som resultat. Det er for ikke å lage slike barrierer mot kanalkantene at en bør pløye profilene diagonalt eller i fiskebeinsmønster. Når man setter an plogen i kanalen, får seinere vatnet fri flyt ut i denne både på pløgsla og seinere åker/eng på profilene. Det har jo lite for seg å koste dyr profilering av arealet hvis en ikke jordarbeider jorda på en slik måte at profilen ”virker”. Pløyemønsteret er viktig på profilerte arealer for å få vatnet av marka og i kanalen Hos mange er det ikke alltid gjort forskriftsmessig i de øvre delene av arealet der innmark møter utmark. Ei skikkelig god avskjæringsgrøft med godt avløp er alfa og omega om en ikke skal ha alt vatnet fra overliggende områder til å passere gjennom jorda og ut i drenssystemet. Å hindre vatnet å komme inn på jorda må da være mer fornuftig? I enkelte år kan en med mangelfull avskjæring også få betydelige isdannelser på marka, til tross for en har god helling. Sviktende avskjæringsgrøft Gode råd er billige Disse råd du her har fått er både rimelige og kan gi mangfoldig innsatsen igjen om du følger dem. Når du har gått over hele jorda og vedlikeholdt drenssystemet og det enda ikke er tid for våronn og møkkjøring, er neste kapittel i bondens almanakk å sette i stand gjerdene. Det er like greit å ta dette mens en venter på vår enn samme dagen dyra skal slippes. Men dette blir en annen historie. God våronn! 13.april 2010 Gjert-Are Valberg (Tekst og alle foto) Rådgiver