Dårligere tilbuD e Mennesker med diabetes 2 skal få - EU-WISE

42 // debatt
Bergens Tidende søndag 24. novemBer 2013
Dårligere tilbuD e Mennesker med diabetes 2 skal få helsehjelp i sin hjemkommune, men de fleste
kommuner mangler den organisering og tverrfaglige kompetanse som pasientgruppen trenger. Tilbudet til pasienter med diabetes 2 er blitt dårligere.
Diabetesomsorg uten styring
Helsepolitikk
A
ChrisTina Foss,
professor
ingriD ruuD
KnuTsen, post doc
Institutt for helse og
samfunn, Universitetet i Oslo
nslAgsvis 350.000
nordmenn har diabetes type 2.
Om lag halvparten av disse
vet ikke om det selv. Hvert
år får 6000-7000 diagnosen
diabetes 2. I tillegg til legemidler behandles sykdommen med livsstiltiltak, som
regelmessig mosjon og et sunt kosthold.
Oddvar Solli har i en relativt ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo beregnet
at 2,4 prosent av det nasjonale helsebudsjettet går til behandling av diabetes.
Sykdommen er forbundet med en rekke
komplikasjoner; forhøyet risiko for hjerteog karsykdom, skader på blodårer, nerver
og indre organer. Å forebygge gir ikke bare
mindre lidelser for den enkelte, det utgjør
også en stor besparelse for samfunnet.
Sahlgrenska Akademiet i Göteborg har
beregnet at det i snitt koster 70.000 kroner
årlig å lege et diabetisk fotsår. Amputasjon
beløper seg til opp mot en million kroner.
Kommunehelsetjenesteloven stiller ikke
nærmere krav til hvordan tjenestene til
pasientgruppen skal organiseres. På Nasjonalt Diabetesforum ble det vist til at kommunene har liten innsikt i tilbudet diabetespasientene faktisk får, og at mangelen
på sentral styring gir forskjellig tilbud fra
kommune til kommune og fra fastlege til
fastlege. Pasientene med diabetes 2 som
utvikler senkomplikasjoner er tradisjonelt
blitt henvist til sykehus. Etter samhandlingsreformen ble innført er nedbyggingen
av tilbudet i gang uten at tilsvarende tilbud
er bygget opp i kommunene.
Fastlegen er sentral i oppfølgingen av
pasienter med diabetes 2. Under innføringen av fastlegeordningen i 2001 ble
legenes forhold til kommunen regulert
slik at de aller fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende. Legene ansetter
selv sine medarbeidere på kontoret. I
hvilken grad de vil knytte til seg medarbeidere med spesialkompetanse, slik som
diabetessykepleier og ernæringsfysiolog,
er et spørsmål om økonomi. Det handler
antagelig også om holdninger til tverrfaglig samarbeid. Den norske modellen gjør
at allmennlegetjenesten til en viss grad
er frikoblet fra resten av det kommunale
helsestellet. Fastlegene er både selvstendig næringsdrivende og en del av kommunens helsetjeneste. Oppbygging av et
tverrfaglig tilbud blir avhengig av legens
vilje, og ordningen påvirker kommunens
mulighet for oversikt og styring.
ØKt AnsvAr til kommunene, «frikobling»
av legene og økt satsing på frivillige i helsefremmende arbeid er sentral i helsepolitikk i flere europeiske land. Tverrfaglig
tilnærming av helsepersonell med spesialkompetanse har vist seg å kunne halvere
amputasjonshyppigheten ved diabetes 2.
Hos fastlegen er hovedfokus medisinsk
behandling. Hos diabetessykepleieren tar
Dyrt: Diabetes 2 er forbundet med en rekke komplikasjoner. Det koster i snitt 70.000 kroner årlig å lege et diabetisk fotsår. Amputasjon
beløper seg til opp mot en million kroner.
arkivfoto: Silje katrine robinSon
pasienter i større grad opp utfordringer
de har med diabetes i hverdagen. En
diabetessykepleier har spesialutdanning
i både medisinske og psykososiale sider
ved sykdommen. Endring av livsstil krever tid til samtale – mer tid enn legens
gjennomsnittlige 15 minutter. Forskning
har vist at kommunalt tilsatte sykepleiere
avdekker pasienter som har, eller står i
faresonen for å utvikle diabetes 2. Å oppdage sykdommen tidlig reduserer faren
for senkomplikasjoner. På tross av denne
kunnskapen har svært få kommuner ansatt diabetessykepleiere.
Vi vet at diabetes 2 rammer befolkningsgrupper ulikt, avhengig blant annet
av kulturell bakgrunn, utdannelse og
yrke. Tverrfaglige tilbud har vist seg å
Tverrfaglig tilnærming av
helsepersonell med spesialkompetanse har vist seg å
kunne halvere amputasjonshyppigheten ved diabetes 2
være viktig for å se sykdommen i sammenheng med pasientens totale situasjon,
og bidrar derved til at mennesker med
ulik bakgrunn kan få likeverdige tilbud.
Fastlegene må utvilsomt ha en viktig rolle
i omsorgen til mennesker med diabetes 2,
men det kan ikke være opp til den enkelte
fastlege i hvilken grad han/hun vil bidra i
tverrfaglige team.
fakta
Diabetes 2
Opptrer oftest hos
personer over 40 år og er
hyppigere blant overvektige. Forekomsten øker med
alderen
n En alvorlig sykdom og
en medvirkende årsak
til utvikling av hjerte- og
karsykdommer, hjerneslag,
blindhet, sår på føttene og
amputasjoner
n Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer.
Derfor kan det ta lang tid før
riktig diagnose stilles
n Mange diabetikere går
lenge før diagnosen blir
stilt, fordi symptomene hos
voksne sjelden blir akutte
før etter lang tid. Vanlige
symptomer er sterk tørste,
hyppig vannlating, og vekttap (type 1 diabetes) uten
opplagt grunn
n
kilde: Wikipedia
og frivillighet, med tilbud om hjelp til
å komme i gang med fysisk aktivitet, et
sunnere kosthold og røykeslutt. Våren
2013 undersøkte vi samarbeidet mellom
aktørene i kommunes helsetilbud. Vi fant
at de ulike aktørene har lite kunnskaper om
hverandres aktiviteter og følgelig ikke samarbeider om et bredt tilbud til diabetespasientene. Tilbudene er heller ikke knyttet
til særskilte behov hos diabetespasienter
og de som bidrar har ikke nødvendigvis
spesifikk kompetanse om diabetes. Kommunens tilbud til mennesker med diabetes
2 blir da ofte fastlegen på den ene siden –
og en mosjonsgruppe på den andre siden.
Det er ikke tilstrekkelig. Livsstilsendringer
er svært krevende; for den som skal hjelpe
og for den som skal endre.
«vi må fØre en helsefremmende politikk
på alle samfunnsområder,» sa helseminister Høie til Dagens Medisin (2/9-13).
Den sterke økningen av diabetes 2 i den
norske befolkningen viser behovet for
en målrettet satsing i kommunene. I dag
veier kortsiktige økonomiske hensyn for
tungt på vektskålen i kommunebudsjettene. På litt sikt er dette en dyr løsning
for kommunene og pasientene må betale
med unødvendige plager. I tillegg til fastleger og lavterskeltilbud bør det sikres at
kommunene har tilgang til fagfolk med
spesialkompetanse på oppfølging av diabetes 2, slik som diabetessykepleiere og
ernæringsfysiologer har. Utfordringen er
din Høie – vi venter på tiltakene!
Kommunene sAtser på frisklivssentraler
Kronikk til Bergens Tidende: kronikk@bt.no - maks. lengde på kronikk er 6500 tegn inkl. mellomrom - legg ved portrettfoto. Vi forbeholder oss retten til valg av publiseringsplattform, forkorting og redigering av innsendte innlegg.