Hvilken innstilling har Norsk Vann til NS-EN545 BD

HVILKEN INNSTILLING HAR NORSK VANN TIL
NS-EN545
• 
• 
Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør.
Material-komiteens betraktninger og anbefalinger.
Forventet levetid for støpejernsrør.
• 
• 
• 
• 
Valg av riktig type støpejernsrør vil ha en forventet levetid på minst 100
år.
Valg av feil type støpejernsrør vil kunne ha en forventet levetid på noen
få 10-år.
Verstingene vil kanskje ikke leve lenger enn 10-15 år.
Ved å dimensjonere for 100 års levetid kontra 50 år, vil vi slippe unna
med en utslitningsfase i stedet for to !
Utvendige beskyttelsesmetoder
• 
• 
• 
• 
”Standard” beskyttelse med 200g sink /m2 og bitumen.
”Bluepipe kvalitet” med 400g sink-alublanding /m2 og epoxy.
PE-belegg, nå også med sink.
Betongkappe
Beleggene mot utvendig korrosjon kan dels inn i
følgende grupper
• 
• 
• 
A.
B.
C.
Belegg som hindrer tilgang av oksygen og fuktighet.
Belegg som gir katodisk beskyttelse av duktilt støpejern.
Belegg som passiverer duktikt støpejern.
• 
• 
• 
A.
B.
C.
PE-belegg
Sinkbelegg
Betongkappe
Korrosivitet i grunnforhold
• 
Lite korrosivt:
–  Drenerte grøfter i friksjonsmasser
• 
Korrosivt:
– 
– 
– 
– 
– 
– 
Høy grunnvannstand (rennende med lav PH).
I nærheten av sjøvann
Myr (sur torvholdig jord)
Blandingsmasser
Søppelfyllinger / industriområder
Marin leire
Rør med sink og bitumen
• 
Korrosjonsbeskyttelsen egner seg ikke for :
– 
– 
– 
– 
Rør under grunnvannstanden eller sjøvannstanden.
Grøfter i marin leire
Alunskifer eller andre sulfidholdige bergarter.
Myr (sur torvholdig jord)
Rør med alu-sink
• 
Grunnforhold der korrosjonsbeskyttelsen kan værer utilfredsstillende :
–  Rør i fuktig marin leire med PH lavere enn 7,5.
–  Rør under grunnvannstand eller sjøvannstand. Sjøvann kraftig korrosivt.
Derimot har sjøvann PH ca. 8,5 som stabiliserer hydroksydbelegget.
–  Rør i fuktige blandingsjordarter. Sand / leireblandinger med høyt innhold av
organisk stoff. Fare for anaerobe forhold og sulfatreduserende bakterier.
• 
Korrosjonsbeskyttelsen egner seg ikke for :
–  Grunnforhold med alunskifer eller andre sulfidholdige bergarter.
–  Myr (sur torvholdig jord)
Rør med PE-belegg
• 
Korrosjonsbeskyttelsen egner seg ikke for :
–  Rør i omfyllingsmasser som kan skade PE-belegget.
Anbefaling av tiltak for å sikre PE-belegget
• 
Normal sikring av belegget med hensyn på korrosjon :
–  Pukk 8 - 16mm, minimum klasse PE-C.
• 
Forhøyet sikring av belegget med hensyn på korrosjon :
–  Pukk 8 - 16mm, Klasse PE-D.
–  Pukk 8 - 16mm, klasse PE-C med geotekstil rundt rørene
–  Anbefalt geotekstil klasse 5, 400g/m2.
Rør med betongkappe
• 
Korrosjonsbeskyttelsen egner seg ikke for :
–  Alunskifer eller andre sulfidholdige bergarter i grunnen.
–  Under sjøvannstanden. *
*
På grunn av høyt kloridinnhold i sjøvann blir virkningen av høy PH i sementen
redusert. Kan allikevel brukes under sjøvannstanden dersom sementbelegget
beskyttes med for eksempel tykk utvendig maling, gjerne med geotekstil
utenpå og gummimuffe over skjøtene.
Fra tykkelsesklasser (K-9) til trykklasser (C 40)
• 
• 
• 
• 
• 
K-merkingen forsvinner i standarden.
Ikke lenger mulig å merke rørene med NS-EN-545 og K-verdier.
Fremdeles mulig å velge rør med høy godstykkelse ved å velge øket
trykklasse.
Blir sannsynligvis vanskeligere å få tak i til ”normal” leveringstid.
Vil sannsynligvis også bli markert dyrere.
Hva blir konsekvensene av overgangen fra K9 til C40?
• 
• 
• 
• 
Ringstivheten (bulkemotstanden) reduseres betydelig. Reduseres med
58% for et 150mm rør.
Tynnere godstykkelse avhengig av dimensjon.
Størst endring i de små dimensjonene.
Kun krav til minimum veggtykkelse etter den nye standarden.
Samennligning av godstykkelser og trykklasser for duktile
støpejernsrør.
Nominell
Diameter
mm
100
150
200
250
450
900
1600
K9
standard
e nominell
mm
K9
standard
e. min. i
mm
C 40 (ny)
standard
e. min. i
mm
6,0
6,0
6,3
6,8
8,6
12,6
18,9
4,7
4,7
4,8
5,2
6,8
10,4
16,0
3
3
3,1
3,9
6,8
13,3
------
Absolutt minste godstykkelse etter standarden er 3 mm.
* Godstykkelser anbefalt av Norsk Vanns materialkomite.
Anbefalt
godstykkelse
*
e. min. i mm
4
4
5
4,8
6,8
10,0
14,8
Trykklasse
C 64
C 64
C 64
C 50
C 40
C 30
C 25
Bruddmekanikk for duktile støpejernsrør.
• 
• 
• 
En av de største fordelene med duktile støpejernsrør er at de normalt vil
ha en langsom bruddutvikling.
Plutselige brudd med store vannskader vil være sjeldne.
En ulempe i denne sammenhengen vil være at vannlekkasjene vil
komme ”snikende” og dermed vanskeligere å oppdage. Det totale
vanntapet vil i denne sammenheng kunne bli betydelig.
Levetidskonsekvenser ved overgang fra grått
støpejern til dagens duktile støpejernsrør.
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Rør av grått støpejern har tilnærmet dobbelt så stor godstykkelse som
duktile støpejernsrør.
Grafittgitteret i grått støpejern bremser den videre korrosjonen noe.
Korrosjonsproduktene i duktilt støpejern er så løse at de i liten grad
bremser ytterligere korrosjon. Røret ”knoller” ikke.
Rør i trykklasse C-40 er 1-2mm tynnere enn rør i tykkelsesklasse k9.
Produksjonen i dag er så nøyaktig at produsentene kan legge seg
bevisst ned mot minimumstykkelsen.
Summen av disse faktorene gjør at dagens duktile støpejernsrør vil
ruste i stykker betydelig fortere enn et grått støpejernsrør dersom
rusten først får tak.
Det eneste som kan hindre en korrosjonskatastrofe er
korrosjonsbeskyttelsen.
• 
• 
• 
• 
• 
Rørene er nå blitt såpass tynne i godset at vi er helt avhengig av at
korrosjonsbeskyttelsen virker etter hensikten.
Forskjellen i veggtykkelse mellom K9 og C40 betyr lite for
korrosjonsmotstanden til et rør av duktilt støpejern i korrosivt miljø.
Kanskje en forskjell på 5-10 år avhengig av korrosiviteten i grunnen.
Korrosjonsbestyttelsen med sink-alublanding er i dag, heldigvis,
betydelig bedre enn korrosjonsbeskyttelsen var for rør av grått støpejern.
Dersom korrosjonsbeskyttelsen blir skadet vil røret begynne å ruste med
en gang.
Reparasjon av støpejernsrør.
• 
• 
• 
• 
Maks tillatt skade etter NS-EN 545 er 5mm. En slik skade vil være på
grensen av en ”selvreparerende” skade.
Større skader må repareres. Følg produsentens anvisninger.
Selv om støpejernsrørene er robuste med hensyn på styrke, skal det lite
til for å skade korrosjonsbelegget. Vær varsom!!
Følg produsentens anvisning for transport og lagring.
Konklusjon
• 
• 
• 
Dersom støpejernsrørene legges i grøfta uten skader, vil
korrosjonsbeskyttelsen gi røret en levetid som er betydelig lengre enn rør
av grått støpejern, men…..
Dersom støpejernsrørene legges med skader i korrosjonsbelegget vil
levetiden bli betydelig kortere enn rør av grått støpejern.
Så derfor : Dersom det velges rett type utvendig belegg og rørene
behandles forsiktig og påførte skader utbedres, så vil et
vannledningsanlegg av duktile støpejernsrør kunne leve i minst 100
år.