docPDF av nummer 4 – 2013
download 
Report Transcription
PDF av nummer 4 – 2013
Mai–juni 2013 • Distribueres til alle husstander i Oppegård kommune Frivillighet & EKSTRA Kryssor ! & sudokd u Klatre ute på Hvitebjørn Oppskrift: aspargessuppen til kjøkkensjefen på tårnhuset Klare for kamp mot mordersneglene! Fotballtrenere fra Barcelona på Sofiemyr Revisjon er en kvalitetssikring av årsregnskapet I tillegg til revisjon, har vi lang og solid erfaring innen skatterådgivning, bedriftsrådgivning, bedriftsverdsettelser og generasjonsskifte. 24 Kontakt oss på telefon 66 80 09 66 eller e-post post@lst.no for å vite mer om hva vi kan hjelpe deg med. R LST E V I S J O 12 N Kolbotnvn. 7, 1410 Kolbotn Tlf 66 80 09 66, faks 66 80 09 69 Design av annonser og andre trykksaker! Hva vil du si, og til hvem? Fargerommet grafisk hjelper deg med å nå dine kunder. Ring 911 10 559 eller send en e-post til epost@fargerommet.no Papirannonsert har størst tilli størst tillit til an63 % av forbrukerne har er viser en ny avis og r nonser i magasine og 12 andre eurge No i ført nom gjen studie ropeiske land. at til tross for Forskning har avdekket et i de siste sum kon die me i ger rin store end mest tillit til ha å e ern ruk forb årene, fortsetter bedt om å ble de Da reklame i trykte medier. medier svarte iale sos d me DM ne sammenlig ene at de verdsatte nesten 90 % av respondent reklame høyere enn adressert og uadressert r. sosiale medie kelsen var å få Formålet med undersø medier spiller i te tryk som en roll i innsikt måle forbrukert sam g, rda forbrukernes hve papir! IKT-generasjonen foretrekker Nei, du leser ikke feil. 78 prosent av norsk ungdom i alderen 18 – 24 år mener det er bedre å lese på papir enn på en skjerm. 63 prosent av samme gruppe mener papir er bedre å holde i enn andre medier. Det viser en undersøkelse gjennomført før jul av Posten Norge i samarbeid med Print Power Norge. kilde: printpower.no e i ulike kanaler. nes holdninger til reklam av Print Power tilt bes Forskningen, som ble er (magasin, avis, typ die me ni ket dek , Europe rt direktereklame, TV, radio, Internett, adresse katalog og sosiale , me uadressert direkterekla medier). på vei mot digitale Selv om annonsører er satt størst tillit til fort kanaler, har forbrukerne onser i magaann ser og p ska bud e papirbasert e til informakild tig vik en siner og aviser som å handle. om ing lutn sjon før man tar en bes ltatet kan resu ngs kni fors av on En presentasj w.printpower.eu. lastes ned på nettstedet ww blish.no Kilde, på norsk: www.in-pu FARGEROMMETGRAFISK Fargerommet grafisk er utgiver av Oppegårdsguiden. Telefon: 911 10 559 • e-post: epost@fargerommet.no 15 Innhold 6 8 12 15 12 16 19 23 24 Aktivitetsguide Hva skjer i Oppegård? Møteplassen Tårnhuset –mer enn et spisested Opptur for alle Klatring på Hvitebjørn Korps Noe for deg? Natteravnene Voksne tilstede for unge i helgene Fra Barcelona til sofiemyr Fotballcamp med trenere fra La Liga Til Kamp Mordersneglene kommer I samlet flokk Christine skrå blikk på dugnad utetrening Kristin Granum Rosebø viser deg øvelsene 11 Mai/juni 2013 25 26 30 31 32 33 34 35 Jarles Tett på Frivilligheten HVorfor frivillig arbeid? Oppegårdsguiden spør leserne Seniortrening Fallforebyggende trening fra kommunen Vonde knær Osteopaten gir deg tips for å beholde friske knær Barn og unge Lesernes oppegård Avfallshåndtering på Flåtestad skole Kryssord og sudoko Hvilepuls Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 3 guiden OPPEGÅRDS DITT LOKALE GRATISMAGASIN Etter 11 år på Landerudsenteret flyttet Kolbotn osteopati til Kolbotn sentrum, solgården OppegårdSguiden Bidragsytere i dette nummer Christine Otterstad Line Rølvaag Juberg Knut Magnar Slenes Katja Hansen Jarle Ørnebo Kristin Granum Rosebø Morten Weibye Tips til post@oguiden.no Opplag 12 000 Distribusjon Distribueres av Posten til alle beboere og næring i Oppegård kommune Foto: Google Map Ansvarlig utgiver og redaktør Hanne Josefsen hanne@oguiden.no Velkommen til Kolbotnveien 23, 3.etasje. Med vennlig hilsen osteopatene, Mona Helmert, line Rølvaag Juberg, torill Hafskolt og stian Juberg. Ring for å bestille time på: 66 82 34 50 www.kolbotnosteopati.no Vi behandler: Ryggplager • nakke-, skulder- og armplager • idrettsskader • fot og kneplager • fordøyelsesplager • bekken og hofteplager • spedbarn med kolikk/uroligheter • stress • hodepine. Trykk Follotrykk Annonsesalg Telefon 911 10 559 annonse@oguiden.no Kommende utgaver i 2013/2014: 13. juni 15. august 26. september 24. oktober 28. november 23. januar 27. februar Nå som sommeren nesten er på gang, har mange av oss unnagjort dugnader, enten det er i barnehagen, borettslaget eller på loppemarkedet. De siste ukene har jeg vært ute og møtt flere som bidrar med ubetalt frivillig innsats, som treningsinstruktører og natteravner. Det er imponerende å tenke på hvor mye tid mange av oss bruker på «frivillig» gratis arbeid for ulike organisasjoner og grupper. Særlig med tanke på at man i media lett får inntrykk av at «alle» har så dårlig tid. Jeg blir både rørt og takknemlig for innsatsen. Ellers skal Jarle Ørnebo med sin skarpe penn, skape debatt og engasjement fremover i de neste utgavene av Oppegårdsguiden. Vår nye ungdomsredaktør, Katja Hansen fra Kolbotn, er en aktiv 16-åring som får med seg mye av det som skjer i nærmiljøet. – Jeg liker å skrive, og det er gøy å se tankene mine komme på trykk. Å møte nye mennesker, samt få et innblikk i aktiviteter jeg ikke har kjent til tidligere, er noe av det som driver meg, forteller Katja som synes det er lett å få kontakt med folk når hun skal skrive om det som engasjerer dem. - Faren min skriver også, og det bidrar til mer motivasjon. Ellers bruker jeg mye tid på skolearbeid, danser zumba hos På Treninga, og trener barn i volleyball. Hanne Josefsen Katja oppfordrer ungdom i kommunen til å sende inn bidrag de ønsker på trykk i Oppegårdsguiden på epost til: katja@oguiden.no Utgis av Fargerommet grafisk Trener du Corebar? Eller vil du bare rett og slett ha det kuleste treningstøyet? Du finner det på: shop.thecorebar.com thecorebar.com Oppegårdsguiden distribueres gratis ut til alle som bor i Oppegård kommune, og vi håper at det lokale næringslivet har lyst til å støtte opp om magasinet gjennom å annonsere hos oss. Ta kontakt med annonse@oguiden.no for å få vite mer. Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 5 Aktiviteter i Oppegård Bli med på spennende rusletur med Oppegård Historielag v/Bjørn Lunder og Karsten Høy torsdag 6. juni. Møt opp på parkeringsplassen ved Greverud skole kl 18.30. Her organiseres transport i færre privatbiler. Tema: Turer ved Pollenvann, ”Østre skipsreite”, og Fåle - Oldtidsveien - Kopåsen - middelalderveien, Kom og smak - det er Matfestival! NM Duathlon 2013 på Greverud søndag 2. juni 2013 Norges Triathlonforbund, Oppegård IL og Kølabånn Sykkelklubb arrangerer dette sammen, og du kan se utøverne i aksjon der fra kl 9 på morgenen. Mandag 3. juni kl 11 i Kolben: Follo Senior Orkester Storband med vokalist Elisabeth Bøvold Lørdag 1. juni kl. 11-16 Vårkonsert med tradisjonell Storbandmusikk Billettpris kr 100,- På biblioteket i 6 det 5.6. kl 11 Liisa og Gøy på lanfo r barn. Marja Fortellerstund en med forteller. Samm og er Agnethe syng r og dramate lå re dy r ge la r, barna leker vi dy r barn fra 1 år. llinger. Passer fo tiserer dyreforte .6. alleriet 14.–19 n utstilling i G a de ustrasjoner fr . Stian Holes ill ans sommer» m ar «G ka bo ed m t prisbelønte strer Garmann er illu er Billedboka om ann er 6 år, og m ar G r. sje lla n ste hø l Ti store vakre ko . en på hytta ved sjø på sommerferie . e på skolen skal han begynn Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 Kolben .6.–15.8 en tilling 15 SalgsutsHeidi Suul Næss stiller utket. r liote Illustratø sjoner i bib sine illustra er, silketrykk ng ni g te samling av a nt, vil variere fr maet er leke Utstillingen på lerret. Te r ne o sj a tr og illus sommerlig. fargerikt og anns med Garm t r a t s e l Sko 19.6. kl 11 i galleriet sommer øt Garmann dis tund. M gnethe, Vig Fortellers rtere med A a st r. le å o 5 sk – for alle for barn fra isa. Passer og Marja Li Stor utendørs Matfestival på torget hvor vi byr på: Salgsstands • Smaksprøver • Grilling • Konserter • Hoppeslott • Konkurranser • 1 0 - 2 1 ( 0 9 - 1 8 ) • b u t i k ke r • r e s t a u r a n t e r • h e l s e • s e r v i c e • ko l b o t n t o r g . n o Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 7 Gamle Tårnhuset –så mye mer enn et spisested! Åge Rustad, Kjøkkensjefen Bente Jahren og restaurantsjef Helen K. Aarflot rn bjø Ve daglig leder Statholderhar alle jobbet på flere kvalitetstil g eg gaarden i till og utland. restauranter i inn- Et sjarmerende gammelt hus kombinert med ønsket om å starte for seg selv fikk tre av Oslos beste restaurantfolk til å flytte arbeidsplassen sin ut av Oslo-gryta og til hjertet av Kolbotn. I dag er Gamle Tårnhuset Restaurant blitt en populær møteplass for alle som ønsker å oppleve førsteklasses mat og service. 8 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 H Tekst og foto: Hanne Josefsen ”Hei, og velkommen” akkompagnert av et bredt smil er det første som møter deg når du åpner døra til det gamle koselige huset på Kolbotn. At personalet er i toppklasse slår deg med en gang du kommer inn i de lyse, vennlige lokalene. Du blir sett – og behandlet som viktig kunde fra første stund. –Jeg har alltid hatt lyst til å åpne min egen restaurant, og snakket ofte med Helene om det, forteller Aarflot, som krediterer kollega Helene for å ha oppdaget Tårnhuset og sett mulighetene som lå i bygget. – Jeg hadde mer sett for meg en bydelsrestaurant i Oslo, og syntes nok det var litt skummelt å åpne noe utenfor Oslo. Men med dette sjarmerende huset full av historie, ble jeg etter hvert svært overbevist. Vi ønsket oss en spesiell restaurant, og hu- Helge Tungen er souschef, dvs nestkommanderende på kjøkkenet, og har vært med siden oppstarten. Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 9 set var en viktig grunn til at vi ville day”-arrangemenstarte den her. Vi spurte litt rundt tet den første frepå Kolbotn om hva slags spisested dagen hver måned. er folk savnet, og i hva slags prisklas- Målgruppen se det kunne være. Det kom frem at først og fremst de de ønsket seg et fint spisested så de i alderen fra 30 og slapp å reise inn til Oslo når de skul- oppover. – Dette er en måte for oss le ut og kose seg, forteller Aarflot. Fire år er gått siden leiekontrak- å delta mer i nærten ble signert og man åpnet dørene miljøet. Da er det for første gang. Hele tiden har foku- popcorn på borset vært på å tilby mat på nivå med dene, lavere priser, det beste hovedstaden har å by på: småretter med ost –Du skal slippe å reise inn til Oslo og skinke, samt for å spise god mat! Vi bruker loka- 80-tallsmusikk i 1. le råvarer, lammet er fra Svartskog etg, sier Aarflot. Dette har vært en stor suksess, og grisen fra søndre ås, og ellers samarbeider vi blant annet med en og for et par dager siden ringte en slakter på ås, forteller Vebjørn, som 75 år gammel kvinne og lurte på om gjerne samarbeider med lokale hob- det var riktig at Tårnhuset hadde ” b a r k v e l d” bygartnere: denne uken, –Vi ønsker å skape enHva med plommesorbet hun skulle nemlig komtusiasme i n a b o l a g e t . fra Ingierkollen og eplemos me innom innom med Har du egen fra Greverud? sin venninne. frukthage så Også for tar vi gjerne imot både bær og frukt. Hva med dem som ikke ønsker å spise ute, plommesorbet fra Ingierkollen og men likevel vil ha restaurantstaneplemos fra Greverud? Sopp og dard på middagen, har Gamle multer får vi fra en nabo her på Kol- Tårnhuset et tilbud: - Tirsdag–fredag har vi ”dagens rett etter jobbotn torg. På kjøkkenet starter tre kokker b”-tilbud, der du kan bestille og ta dagen ved 7-8-tiden. Dagen plan- med deg dagens rett hjem. Dette er legges, kokkene koker kraft, file- veldig populært. Det er ikke tvil om terer fisk, kutter grønnsaker, lager at naboene her er glad i restauranskagensrøre og baker brød. Brødet ten sin. De holder øye med oss, og er blitt så populært at det også lages kommer stadig innom og kan si” jeg så det var mange gjester her i går”. på bestilling. På Tårnhuset er det kun faglærMed stadig stigende omsetning og økende antall stamgjester både te servitører og kokker i tillegg til fra kommunen og Nordstrand, Ski lærlinger. Servitøren skal ikke bare og Ås er Tårnhuset blitt et sosialt være en “transportarbeider”, men ankerpunkt i Oppegård. Team- en som kan mat og vin. - Du holder ikke på med dette et bak restauranten er opptatt av å være en aktiv del av kulturlivet for å tjene penger, avslutterVei Kolbotn. - Kolben er en av våre bjørn. - Det blir en livsstil. gode samarbeidspartnere, og vi setter gjerne opp en meny som passer til oppsetninger som går der, slik at gjestene kan få en helaften med Visste du at selskapet som driver Gamle tårnhuset heter 4 STORE AS? både god mat, vin og kultur. God kraft baseres på grønnsakenes 4 store; gulrot, purre, løk og sellerirot Andre populære tilbud er jazzlunsj og ikke minst ”Happy Fri- ” 10 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 ” Aspargessuppe med Santa Kristina spekeskinke Tekst og foto: Kjøkkensjef Bent-Åge Rustad Hovedrett for 4 personer • 1 bunt hvite asparges • 1 bunt grønne asparges • 1 00 gr skrelt mandelpotet i biter • 1 00 gr Sjalottløk i biter • 3 stk hvitløksfedd, grovhakket • 1 kvist frisk timian • 1 L kylling eller oksefond. Bruk gjerne Jacobs ferske fond, kjøpes i velassorterte butikker • ½ L kremfløte • 4 - 8 store skiver Santa Kristina spekeskinke, eller tilsvarende god skinke 1. Knekk aspargesene ca 1-3 cm fra bunnen. Der knekker de «naturlig» og bunnen som er den mest trevlete delen, kastes eller gjerne komposteres om mulig. 2. Skrell aspargesene med en aspargesskreller eller potetskreller fra omtrent 2 cm fra toppen og ned på de hvite og 4-5 cm på de grønne. Vær nøye med å kun fjerne det ytterste laget med skall. 3. Skallet haes i en kjele, sammen med potet, sjalottløk, hakket timian, hvitløk og kyllingkraft. 4. Kok det hele i ca 20 min med lokk og tilsett fløten. Kok opp på nytt. 5. Kjør alle ingredienser med væsken, på en blender, til en fin og slett suppe. Poteten er med for å gi en fyldig og tykkere konsistens, den kan sløyfes om du ikke ønsker den med. 6. Smak suppen til med salt og nykvernet pepper og ikke vær redd for saltet. Prøv deg frem og ha i litt og litt til du er fornøyd. Smaken hever seg for hver gang du har i litt salt. Hold suppen varm mens du gjør klart garnityret. 7. De skrelte aspargesene kokes i lettsaltet vann, de hvite i ca 10 min og de grønne i ca 4 min. Anrett varme asparges i varme skåler og øs over varm suppe. Garnèr med skinke og servèr med godt brød til! Asparges kjøpt i butikken kan ofte være litt slappe. Let etter de som er tette og fine i toppen og titt nedi plasten rundt, for å se etter skader, råte osv. Et godt tips er å skjære av stilken ca 5 mm opp, slik som du gjør med blomster, og sette de i vann i kjøleskapet til dagen etter. Da får aspargesene tilbake spenste og vitalitet! Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 11 Linn Bagge Skarheim og Amanda Buer Pettersen digger klatring Opptur for alle Tekst og foto: Katja Hansen K «Klatring skaper glede og mestringsfølelse!» Kjønn og alder har ingen betydning, her kan alle bli med! –Klatring er spennende fordi man setter nye grenser og utfordrer seg selv. Å klare å gjøre noe du ikke trodde du skulle tørre er veldig morsomt! mener Linn Bagge Skarheim (10). –Jeg har klatret i fire år, og synes det er kjempegøy! forteller Amanda Buer Pettersen (10). Begge jentene har møtt opp fredag kveld klokken seks for å klatre sammen med flere andre fra Kolbotn Klatreklubb. Sammen tar klatrerne med seg rygg- 12 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 sekker med tau og annet klatreutstyr fra bilene, og vandrer opp i skogen like ovenfor parkeringsplassen ved bilverkstedet i Hvitebjørnveien. –Nå som det blir finere vær, prøver vi å klatre så mye som mulig ute, forklarer Marit Buer. Hun er en av instruktørene ved Kolbotn Klatreklubb. –Å klatre inne handler mye mer om å bruke styrke, når vi klatrer ute blir det en helt annen opplevelse. Her må du selv finne takene, og smidighet er mye viktigere. Før de skal opp i veggen må seler, hjelmer og tau sjekkes. Barna har lært at det er tre ting som er veldig viktig; øyekontakt, direkte kommunikasjon og kameratsjekk. Her hjelper de hverandre å sjekke at selene er satt riktig på. Så er det rett opp i fjellveggen. –Det er første gang jeg klatrer ute i år, forteller en litt andpusten Amanda etter å ha besteget første vegg. –Det var litt vanskelig siden jeg ikke var vant med løypa, men det var bare gøy! Det er lett å se at Amanda liker det hun driver med, der hun smiler og viser ivrig hvordan . man skal knyte en bl riktig åttetall-knute. –Du trenger ikke være kjempegod for å synes at det er morsomt, synes Linn. Hun har klatret litt over et og et halvt år. –Det finnes alltid nye mål du kan strekke deg etter og det blir aldri kjedelig! –Mange av barna som går på klatring må ofte prøve flere ganger før de greier å komme helt opp. Det aller beste ved å lære folk å klatre er å se den mestringsfølelsen og gleden når de endelig klarer det. Da er det som om de holder på å eksplodere! ler Marit. Hun og de andre instruktørene sikrer og hjelper barna som klatrer. Hele tiden vi klatrer ute ”ir..når det en helt annen opplevelse. ” oppmuntrer eller tipser de barna om hvordan de skal komme seg videre. Godt med klær, koselige mennesker og litt lefser og varm drikke mellom slagene er med på å gjøre klatringen til en hyggelig opplevelse. I tillegg til å klatre finnes det flere huler som man kan utforske, noe Linn og Amanda synes er artig. –Å klatre er en gylden mulighet til å komme seg ut og nyte naturen, fastslår Marit. -> Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 13 Oppegård Janitsjar har ca 50 medlemmer i alderen 15–70 år. Har du lyst til å bli med? Det er øvelse hver onsdag på Flåtestad skole kl 19–21:30. Kontakt Jørgen Russwurm på telefon 48 13 69 54 om du er interessert. De siste årene har klatring blitt mer og mer populært, spesielt blant unge. Det norske klatreforbund støtter klubber som driver på en sikker måte, så klatreklubben får både midler til å ha kurs og til sikkerhet. –Dette gjør at de som ønsker har en mulighet til å drive ordentlig og seriøst, sier Marit. Hvis du ønsker å bli med en gang og prøve deg på å klatre koster det kun 30 kroner for en drop-in time. Utstyr kan lånes av klubben. –Mange har ikke tid til å klatre så ofte, da er det fint å ha mulighet til å komme av og til. Marit sier at de også har både nybegynnerkurs og brattkortkurs for å lære seg om sikkerhet. Les mer på www.oppturen.com Glad klatregjeng. På bildet: Linn Bagge Skarheim, Amanda Buer Pettersen, Mikael Walle-Olsen, Eivind Walle-Olsen, Inge Walle-Olsen, Marit Buer, Thomas Smestad, Trond Nybø og Egil Bagge Skarheim. Korps Jorunn Heftye får energi og overskudd av å spille i korpset. – mer enn spilling et par dager i mai! Maidager og korpsmusikk hører sammen. Det er ikke til å unngå å trampe takten når korpset spiller opp til «Gammel Jegermarsj» og «Norge i rødt hvitt, og blått». Ett–to, Ett–to, venstre, høyre, venstre... du marsjerer med... Tekst og foto: Hanne Josefsen H Heldigvis er det mange musikanter som fortsetter spillingen etter sjoner, og i fjor vant vi vår divisjon i NM. Dette er noe helt annet skolekorpset. Hvorfor gjør det det? Er det gleden av å marsjere i enn jobb og trening, det er en arena som er så lystbetont at energien blomstrer forteller en engasjert Heftye. takt med instrument og uniform? Charlotte Egge (20) og Susanne Danche (23) har begge gått –Jeg har vært med i Oppegård Janitsjar de siste tre årene, før musikklinjen på Ski videregående, det hadde jeg 17-års pause etter og har musikk som hobby. – Vi skolekorpset, sier Jorunn Heftye begynte her rett etter skolekorpset. (47). Selv om jeg ikke spilte i korps Her får vi spennende muligheter, alle disse årene, la jeg aldri spillinmed utfordrende solistoppgaver. gen helt på hylla. Selv om de trives med det sosiaDet viktigste med korpset er at le i alle aldre, er det også positivt at det er så sosialt. Jeg gleder meg til de kan klikke seg sammen i mindre hver øvelse, og er høy lenge ettergrupper på samme alder. Dette er på når jeg kommer hjem. Dette er ikke bare musikk, det er også gode hobbyen min, den engasjerer meg, vennskap. Den neste utfordringen og jeg planlegger og tilrettelegger Fra venstre: Susanne Danche, Jørgen Russwurm og de gleder seg til nå, er nyttårskonhverdagen slik at jeg kan delta. DetCharlotte Egge, tre serten i Kolben, da selveste Ole te er en hobby som bare gir. av korpsets unge garde. Edvard Antonsen skal spille med Selv om det er gøy og sosialt, er korpset. det også utfordrende. Vi har ambi- 14 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 15 Nattens voktere I Praten går lett, det er kaffe på kanner og bakervarer fra Nordby: Det er sesongstart for natteravnene kveld og natt til 1. mai. Ved Kolben er frivillige, utekontakten og ungdomspresten samlet før nattens innsats. Tekst og foto: Hanne Josefsen I kveld er det Lise Gulbransen og Bjørn-Wiggo Renø som skal være Kolbotns natteravner til fots. – Jeg har gått natteravn i 4 år, og det har vært få episoder. Det hender det er en alenefest som går over styr, og da er det gjerne godt for den som holder festen å få hjelp av voksen til å avslutte. Vi kan finne ungdom som ligger utslått av fyll, og da tilkaller vi ambulanse. Det er lettere for oss enn for kamerater som har fått beskjed om at foreldrene ikke må få vite hvordan det står til, sier Gulbransen, mens Renø skyter inn: – La barna ” Skulle bare mangle om jeg ikke hadde tid til to slike kvelder i året. KFFA (koordinerende forum, forebyggende arbeid) er et tverrfaglig samarbeid i kommunen, forteller Camilla KofoedSteen, ungdomsprest i Sofiemyr kirke. Her deltar helsesøster, skolen, barnevernet, fritidsklubben og politet. – I Oppegård kommune er vi sterke på forebyggende arbeid for ungdom. 16 komme hjem uten kjeft når de har drukket. Vent med alvorssamtalen til dagen etter, slik at de i hvert fall tør gå hjem. Og ikke la barna ha hjemme alene-fester. Selv om du stoler på egne barn, så går nå ryktene nå fort via digitale medier. Natteravnene er tilstede når fritidsklubben stenger for kvelden, og når siste toget fra byen kommer inn. Selv om det primært er ungdom vi er tilstede for, så hender det ravnene treffer på en voksen som trenger litt hjelp for å samle seg. De frivillige som melder seg til tjeneste som natteravn, har ordnede former å forholde seg til . – Opplegget er godt planlagt av utekontakten i kommunene som legger alt veldig fint til rette for oss, sier Gulbransen. Renø begynte som natteravn for 6-7 år siden, da eldstemann begynte å gå ut om kvelden. - Jeg treffer hyggelige mennesker, får frisk luft og kommer meg opp av sofaen. Det hender jeg går med folk som har bodd her lenge, det blir mange gode historier, og jeg lærer mye om nærområdet. Skulle bare mangle om jeg ikke hadde tid til to slike kvelder i året. Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 ” Natteravn i Oppegård: Det er tre baser i kommunen, Kolbotn, Tårnåsen og Oppegård. De fleste vil gå i sitt eget hjemområde. Det er bare Kolbotn som har natteravner nok til å dekke opp de viktigste helgene og høytidene. De har et stort behov for flere ravner i Oppegård og Tårnåsen. Denne siste kvelden i april er det stille på Kolbotn. Lisbeth og Bjørn Wiggo har ikke gått sammen før, og etter et par timers samtale langs veien kom det frem flere fellestrekk enn de var klar over. De har nemlig gått i samme klasse på barneskolen for mange år siden. Tiden går fort. Snart er det blitt på tide å låse inn vestene, og levere nøkkelen på Tårnhuset. Et halvt år til neste gang. Lise Gulbransen og Bjørn-Wiggo Renø er denne kveldens ravner til fots. a h a n r a b ...ikke la r. e t s e f e len a e m m hje ” Natteravnene går alltid minst to i gruppe, og kan godt være tre eller fire om det trengs. Sesongen er fra april–juni, og august–september. Hver natteravn går to ganger pr år. Vakten er fra kl 22 til tolv eller ett, etter behov. (MC-ravner starter kl 21, men de er ikke ute hver helg, kun ved spesielle merkedager) –For å være natteravn kreves det at du er over 18 år, edru, og er en god rollemodell, sier Frode Karreng i utekontaken. ” Kontakt Frode på: utekontakten@oppegard.kommune.no for mer informasjon. En natteravn griper ikke inn i konflikter, men er voksenpersoner som er tilstede ute i det nattlige folkelivet kommunen, og som kan tilkalle ambulanse eller politi om det trengs. Oppegård er en av få kommuner som også har MC-ravner. Med motorsykler kommer de seg rask rundt, og får et overblikk over hva som skjer. De tar også turen innom Ingierstrand og Breivoll, som er utenfor området til ”fotsoldatene”. Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 17 Fra Barcelona til Sofiemyr for å trene våre lokale fotballentusiaster S Trenere fra barcelona-akademiet! Tidligere spiller i Barcelona! Man behøver ikke å ha vært mye borti fotball for å skjønne at dette er gjevt å være med på for en ung fotballspiller. Tekst: Hanne Josefsen, Foto: Fredrik Kalstveit og Hanne Josefsen ola skinner og det er yrende liv på kunstgresset på Sofiemyr. Til sammen 71 små og store blåkledde fotballspillere er i aktivitet rundt om på banen nest siste helgen i april. Du hører ”play, play” og ”go, go” med spansk aksent ljome utover området mens barna boltrer seg i ulike spilløvelser. For første gang arrangeres det fotballcamp i Oppegård med innhentet trenerekspertise fra det spanske topplaget Barcelona. Kameratene Kristian Engdahl (10) og Snorre Midtun (10) som vanligvis spiller fotball på laget til Sofiemyrgutta i Kolbotn IL vil gjerne bli bedre fotballspillere. Og når trenerne kommer fra selveste La Liga var det ikke tvil, dette ville de være med på. Snorres favorittlag er Barcelona, og å lære mer fotball av tidligere spillere herfra er veldig stas. Selv om det var uvant å følge instruksjonene på et annet språk: –Vi skjønner noe av det de sier, ikke alt, men det gjør ikke noe, sier en fornøyd og sliten Kristian. Aksel Larsen, initiativtaker og primus motor ”play, play” Tidligere Barcelonaspiller Antonio Pinilla gir gode innspill. til campen, er svært lettet over at arrangmentet er blitt så vellykket. - Det er første gang denne fotball-campen er blitt holdt på Kolbotn, og det var en svært tøff jobb frem til mål, sier Larsen. Campen måtte utsettes en gang på grunn av kulda, men heldigvis spiller sola med på laget denne helgen. Aksel Larsen er svært fornøyd med helgens fotballcamp. Snorre Midtun og Kristian Engdahl er gode venner både på, og utenfor banen. 18 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 19 «Hvis du setter på vannsprederen om kvelden er det like effektivt som å sette opp et skilt med fri bar i Oslo sentrum.» Knut Magnar Slenes I begynnelsen en lunken innflytter til Kolbotn, men etterhvert en ulmende lokalpatriot. Interesserer seg for de fleste utendørsaktiviteter, og du kan lese bloggen hans på: hornblower.blogg.no Arion lusitanicus Brunsneglen, Iberiasneglen, mordersneglen... Ett av de få vesener som ingen liker. En dyregruppe som ikke har en eneste støttegrupper som taler deres sak. Merkelig egentlig, for til snegl å være er den jo ganske vakker. Å Av: Knut Magnar Slenes rsaken til hatet? Det er ikke bare at den legger ekle slimspor etter seg, at den eter alt en hageentusiast kan tenkes å sette i jorda, at skadene den påfører jordbruksavlingene er enorme, at den er kannibal, at den fordriver den gode gamle svartsneglen vi er vant til. Det er mer: Mange steder sover man med lukkede soveromsvinduer fordi sneglene kommer krypende inn på natta. Har du sengen rett under vinduet og opplever å våkne av at sneglen kryper over Copyright Bioforsk/Arild Andersen 20 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 ansiktet ditt glemmer du det aldri. Eller som en kollega av meg opplevde i halvsøvne en tidlig morgen - skled i en gruppe snegler som hadde lagt seg på baderomsgulvet hennes. Min verste nær-snegle-opplevelse var under en sykkeltur på vei til jobben. I en lang slak nedoverbakke tok jeg opp vannflasken min og uten å ta øynene fra veien sugde jeg i meg brunsneglen som satt på toppen av flasken min. Da var grensen nådd for meg. Mitt budskap er: Til kamp – vi tar ingen fanger!!!! Opphav Hvor kommer den fra og hvordan kom den hit? Navnet Iberiasnegl sier noe om det. Fra Spania og Portugal har den haiket med blomstertransporter – enten som levende snegl eller som egg. Første gang antakelig på 70 tallet. Først fant den seg til rette i de milde kystområdene og siden har vi velvillig fraktet den til stadig nye steder med grønsakstransporter, ferdigplener og uvaskede landbruksmaskiner. Dette har vært et vellykket integreringsprosjekt. Takknemlig har den invadert våre hager og jordbruksområder. Heldig har den også vært. I de senere årene har vi hatt lang vekstsesong og fuktige somre. Det passer sneglene perfekt. For å sikre herredømme også i områder som den ellers ikke ville trives i har den skapt hybrider. Den har paret seg med (les voldtatt) sorte skogssnegl og skapt en ny rase som er like glupsk og enda mere hardfør. Brunsneglene kommer aldri frivillig til å oppgi territoriet den har tatt. Kamp er den eneste måten å bli kvitt plagen. SEX Det er ikke rart at det blir mange brunsnegler. Ikke nok med at de har gode leveforhold og få naturlige fiender – de har også et lidenskapelig og høyt utviklet sexliv. De snuser Til kamp! Klipp plenen ofte og så kort som mulig. seg frem til hverandre ved å følge slimsporene. Man kan si at det fungerer som en slags forførende parfyme som partneren rett og slett ikke kan motstå. Når de finner frem til sin perfekte partner begynner de med å kurtisere hverandre, flørte, stryke seg mot hverandre – biter lett i hverandre – små kjærlighetsbitt kan man si. Desto mere flørt jo mere slim, og når forholdene er perfekte legger de kjønnsorganene mot hverandre og utveksler arveegenskaper. En god parring kan vare en 5 – 6 timer!!! (Der fikk dere den.) Dette gjentar de flere ganger pr sesong. Hvis de mot formodning ikke skulle klare å finne en partner kan de faktisk befrukte seg selv. Dermed legger alle snegler – også de styggeste ca 400 egg under steiner, i sprekker, under mosen, i komposthauger og andre steder den finner beskyttelse for eggene sine. Det er disse kjærlighetsbarna vi nå skal konsentrere oss om å ta livet av. FOREBYGGENDE TILTAK Det er mye den enkelte kan gjøre for å begrense videre spredning – og det er i seg selv et viktig tiltak. Man aldri skal dumpe hageavfall i naturen! Små private deponier som mange har i skogsområder rundt boligområdene er med på å spre skadedyr og uønskede vekster ut i naturen. Dessuten er de rene klekkeriet for iberiasneglene. Sannsynligheten er stor for at disse følger fotsporene dine tilbake til hagen din. Hageavfall skal derfor enten komposteres på stedet eller kjøres til et godkjent deponi. Skal du ha en kompost i egen hage kan det være lurt å kjøpe en varmkompostbinge på et hagesenter. Der blir temperaturen så høy at snegler og egg dør. Den interesserte hageeier vil sannsynligvis være klar over at man kan anlegge sneglefiendtlige hager. Det finnes tilgjengelig litteratur om dette, og temaet er for stort til å behandles grundig her. Kort fortalt gjelder det å ikke ha for mange fuktige områder. Det skal være lyst, tørt og luftig. Materialer som stein og grus kan være fornuftige elementer å bruke i en slik hage, samtidig som man er bevisst på hvilke planter man bruker. Det er enkelte planter sneglene rett og slett ikke kan motstå. Tagetes er kanskje den hageplanten de liker aller best. Rododendron, Klematis og Lavendel er eksempler på det motsatte. For de som er interessert finnes det mange lister om dette på internett. Langt gress virker som en magnet på snegler. Der har de perfekte forhold. Klipp derfor plenen ofte og så kort som mulig. Ikke rak sammen gresset i hauger som får ligge lenge. Det er en ren invitasjon! Klipp busker og hekker slik at det blir ca. 30 cm med lys og luft mellom hekk og jord. Bind opp planter som ligger utover bakken slik at ikke blir forlokkende gjemmesteder under dem. Luk ugress! Begynn tidlig på våren. Ofte er ugresset det første som kommer og vil tiltrekke seg snegler som kommer «Det er disse kjærlighetsbarna vi nå skal konsentrere oss om å ta livet av.» ut av vinterdvale. Løvetann er en absolutt favoritt hos sneglene. Skrot og gjenstander som ligger på bakken er fint skjul for snegler og fine gjemmesteder for egg. En ryddig hage er ikke et velegnet sted for snegler. Vær bevisst på hvordan du vanner. Hvis du setter på vannsprederen om kvelden er det like effektivt som å sette opp et skilt med «fri bar» i Oslo sentrum. Snegler vil komme fra fjærn og nær for å kose seg, treffe likesinnede og forhåpentligvis finne en parter de kan ha en 5 – 6 timers kvalitetstid med. Vann de plantene som må ha vann, men ikke vann for mye. Plener tåler en tørkeperiode! Skulle den bli litt gul kommer den seg igjen etter neste regnskyll. Mange hageeiere beskytter plantene sine med hindre som sneglene ikke klarer å forsere. Er man ivrig og handy kan man lage et lite elektrisk gjerde som sneglene absolutt ikke vil like. Likedan finnes det gode eksempler på enklere gjerder laget av insektsnett. Gode beskrivelser av dette finnes på nett og i gode bøker som finnes i bokhandel og på bibliotek. Kort oppsummert: Begrens tilgangen på gjemmesteder, vann og mat. TIL KAMP!!! Når man har gjort de tiltakene som er nevnt overfor er forsvarsverkene ferdig, og man kan begynne å tenke på angrep. TA EGGENE Fra månedsskiftet juli/ august og utover kan man lete etter egg. Disse finner men ved å løfte på blomsterpotter, steiner og alle steder sneglene kan finne beskyttelse. Tråkker man på dem vil eggene dø og det vil ikke komme sneglebarn fra dem. PLUKKE SNEGL Plukker man snegler er det ikke bare den ene sneglen man dreper, men også de fire hundre eggene den har til hensikt å legge. Plukker du sneglene i en bøtte dreper du dem lett ved å helle kokende vann over Foto: Øystein Helmersen Christine Otterstad er NLP coach og driver selskapet Din life coach. I tillegg til å coache enkeltpersoner holder hun foredrag og kurs om livsendring og motivasjon til et bedre liv, med fokus på både fysisk og psykisk helse. Christine har fast spalte i magasinet Kvinner og Klær (KK) der hun gir kloke råd til en bedre hverdag. Les også Christines suksess-blogg: christineotterstad. com der hun har flere tusen lesere. Humor, raushet, og en god porsjon selvironi er hennes varemerke. I samlet flokk S Torvald Vaage ble utdannet hagebrukskandidat fra Landbrukshøgskolen på Ås lenge før den første brunsneglen innvandret til Norge. Det har ikke hindret ham i å engasjere seg sterkt i arbeidet for å bekjempe denne uønskede gjesten i hagene våre. Spesielt er han opptatt av at hele nabolag må samarbeide for å få bukt med problemet. 22 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 rer rundormene. De angriper sneglene og lever i dem som en parasitt og vil til slutt plage livet av dem. Andre snegler som spiser sneglelikene vil også bli smittet og på den måten er de med på å bekjempe seg selv. Nematodene finnes naturlig i norsk natur og de er godkjent brukt i økologisk hagebruk. Vi påvirker ikke naturen med fremmede elementer når vi bruker disse. Dette er et viktig argument for mange. Man får kjøpt nematodene i et middel som heter Nemaslug. Dette blandes ut i vann og spres i hagen om våren før småsneglene har kommet opp av jorda – eller på høsten før det kommer frost. Nematodene er ferskvare og når man har kjøpt middelet har man begrenset tid på seg før middelet må spres ut. En riktig utspekulert måte å bruke nematodene på er å blande ut Nemaslug i vann og så tilsette en rikelig mengde snegler som man klipper i to. Andre snegler vil kaste seg over åtslene med en iver bare en mordersnegl kan utvise og dermed blir smittet med parasitten. Ondskapsfullt og effektivt! BYGG ALLIANSER Det finnes noen allierte i naturen. Pinnsvinet er en som gladelig setter til livs de sneglene den finner. Det samme gjør frosker og noen fugler. Denne hjelpen skal vi selvsagt være glad for, men skal man virkelig så fart på bekjempelsen er det naboene dine du må alliere deg med. Hvis et nabolag går sammen om å drepe egg, plukke snegler og bekjempe sneglene med for eksempel Nemaslug er sannsynligheten stor for at problemet vil bli kraftig redusert. Borettslag, boligsameier og gode naboer kan ved felles innsats begrense antallet snegler i nabolaget betraktelig. Som i alle kriger kreves det bare en general som kan samle troppen til felles innsats. Referanser Margrete Geelmuyden har skrevet «den store snegleboken» som er utgitt på Aschehoug forlag. Den er et godt sted å begynne. Det finnes også gode ressurser på nettet. Lys og luftig hage. Copyright Bioforsk/Arild Andersen dem. Dette er kanskje mere ubehagelig enn å dynke dem med salt, men saltede snegler brytes ikke så godt ned i naturen. Andre kjemikalier som diesel, bensin og white sprit er absolutt ikke å anbefale. Det er både giftig, brannfarlig og direkte miljøfiendtlig. En annen effektiv, men ekkel måte er å klippe dem i to og la dem ligge. Usaltede snegler forsvinner fort. Deres egne slektninger kommer dessuten raskt til stede for å spise sine egne og da kan du klippe dem også. Feller er effektivt. Det trenger ikke å være dyre kjøpefeller. Det holder å legge ut et åte som sneglene liker, og så må du bare følge med og drepe de sneglene som innfinner seg for å fråtse i dine gaver. KJEMISK KRIGFØRING Det finnes mange godkjente preparater som fås kjøpt på hagesentra. Disse inneholder stoffer som finnes i naturen, men som snegler ikke vil finne på å spise. Blandet inn i noe som lukter godt for en ivrig snegl kan de bli lurt til å innta det og vil dø i løpet av noen dager. Vil du bruke slike midler bør du snakke med ditt lokale hagesenter og få råd fra dem. NEMATODER Nematoder er en liten livsform som tilhø- Søndag morgen. Jeg har en hel dag foran meg. Jeg skal skapet». Og tro meg, ALLE vet at jeg er hjemme! ALLE gjøre minst mulig. Kanskje gå en tur, kanskje trene litt, lurer på om jeg vil dukke opp! Det nytter ikke å gjemme seg bak gardinen lenger. Jeg eller gå på kafè. Ah, den følelsen av å ha en hel dag til rådighet. Blanke innser at jeg må se frykten i øynene. (I dette tilfellet er frykten Fru Andersen. Hun som fører protokoll over når ark med tegnestifter tell, som Prøysen ville sagt. postmannen dukker opp.) Det er da jeg ser dem. Igjennom ALLE vet at jeg er Det snodige er at jeg blir trukket kjøkkenvinduet. Alle naboene. I mot disse folka! Jeg har lyst til å være samlet flokk. Med slagstøvler, rahjemme! ALLE lurer på en del av slagstøvler, fleecer og ivrig ker og målbevisste, stolte blikk. Det om jeg vil dukke opp! raking. Jeg vil være en del av fellesskaoser lagånd og fellesskap. Det ligger et lokk av norske tradisjoner over hele gata. Det er dem pet! Jeg er nok litt mer norsk enn jeg trodde, for plutselig finner jeg meg selv i å virre rundt med en trillebår full av mot røkla! Sakte men sikkert går det opp for meg. Det er dugnad grus og løv, mens jeg okker og aier over den strenge vinteren og den sene våren. Jeg kjenner en oppriktig lykke i borettslaget! Jeg er livredd dugnader! Det er noe veldig skremmen- over å være en del av fellesskapet! Det er OSS – oss mot de og veldig norsk over folk som tyter ut av husene sine røkla! Okei, så brukte jeg en fridag. Jeg måtte nok også snakfor å kaste seg over plener, epletrær og grusete asfalt. Det ke i overkant mye om været og postmannens rutetider. er faktisk noe av det mest norske jeg kan komme på! Men noen ganger er det bare litt deilig å føle seg En rask sveip innom Wikipedia bekrefter følelsen. skikkelig norsk Ordet «dugnad» finnes bare på norsk! «Dugnadsbegrepet er utpreget norsk. Våren 2004 ble Christine – også kalt Otters ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. NRK viste en serie språkprogram og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «jah» (på innpust), «matpakke», «hæ» og «koselig» Er det rart jeg friker ut?! Her har vinteren skånet meg fra tilfeldige møter med samtlige naboer. Alle sitter trygt og godt inne i husene sine. Ingen er interessert i å stoppe opp og snakke om været. Jeg har de siste 4 månedene med den største selvfølge trasket opp på 7-11 i pysjbuksa, vel vitende om at jeg garantert ikke vil treffe på NOEN! Å skulke en dugnad er sosialt selvmord i ethvert borettslag. Jeg ville blitt «Hun-som-ikke-bidrar-til-felles- ” ” Med skråblikk på hverdagen... Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 Jarles Tett På! Frivilligheten Jarle Ørnebo er en samfunnsengasjert politiker i kommunen. Med en skarp penn vil han fremover skrive innlegg i Oppegårdsguiden som kan bidra til aktiv debatt. 1. Ufall bak Tren ute med Kreativ Trening og Oppegårdsguiden 2. Baklengs løp 3. Knebøy I hver utgave av magasinet fremover, vil du få nye øvelser av Kristin Granum Rosebø. Disse er lagt opp uten utstyr, kun med naturen som hjelp – kan brukes når du er ute og går, eller løper. Ta gjerne med barna eller en venn. For at du lettere skal komme i gang, har vi satt opp poster der du kan gjøre de ulike øvelsene. Post 1 er ved veien ned til Ingierkollen, og her har vi tatt for oss styrketrening på bena. Gjør hver øvelse ca 30 sekunder og gjenta hele runden 2–3 ganger. 1. Utfall bak (nedover bakken) Strekk ett bein langt bak og sett tærne i bakken. Hold tyngden i den fremre foten mens du fører bakre kne rolig ned mot bakken (stopp kneet 1-2 cm over bakken). Gå deretter videre bakover med neste bein. Jobb rolig og kontrollert. 2. Baklengs løp (oppover bakken) Løp så fort som mulig baklengs opp bakken. Skyv godt i fra med alle stegene. Hold brystet oppe, skuldrene lave og magen sterk. 3. Knebøy (nesa nedover bakken) Det kan hjelpe å stå med tærne nedover bakken. Hold ryggen rett mens du setter rumpa godt ut bak og kommer så dypt ned som mulig, gjerne helt ned på huk. Hold magen sterk og kom opp og skyv hofta på plass før du kommer ned igjen. Hold tyngden på hælene gjennom hele øvelsen. 4 Spensthopp 24 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 4. Spensthopp Ta i bakken med begge hender med rett rygg og lav rumpe. Skyv deg opp og hopp med armene over hodet og lande mykt og dypt før du gjentar. Hvert lokalsamfunn formes ut fra frivilligheten. Her ligger engasjementet som skaper identitet, tilhørighet og kulturell særegenhet. Frivillighet er et bra begrep. Det kommer fra Fri Vilje. Det er lite sannsynlig at vårt mangfoldige lokalsamfunn kunne hatt den form, innsatsglede og prestasjon dersom den var påtvunget! Fri vilje er kilden hvorfra verdiene skapes. Frivillige sammenslutninger har andre formål enn ren fortjeneste og finansiert i all hovedsak på frivillig innsamlet støtte. Idretten og andre har gjort sine regnskaper for å fortelle oss at de bidrar med millionbeløp i ulønnet arbeid. Men frivilligheten koster! Den krever ressurser, fasiliteter og midler til drift. Idretten og større organisasjoner har blitt pressgrupper for å få sin del av statlige og kommunale midler. De frivillige ønsker å få betalt for sitt bidrag. Presset på kommunen har blitt så stort at det har endt opp med en egen temaplan. En plan for samarbeid med fokus på helseperspektivet og fysisk aktivitet som forebygger helseskader. Dessverre har kampen om knappe ressurser satt grupper opp mot hverandre. For mye av tiden går til å sloss om flere idrettsanlegg, nærmiljømidler, tippemidler og direkte støtte. Frivilligheten selv frykter at høy egenandel hindrer rekruttering og at næringslivets deltakelse som sponsorer gir for lite resultater. Det skal ikke underslås at frivillighet også er mye frustrasjon, dårlig planleg- ging, for mange individuelle avgjørelser, mangel på tydelig ansvar og behov for mer profesjonell håndtering. Utfordringene ligger i prioriteringer. For å prioritere er det behov for retningslinjer og regler. Da kommer styring som igjen er det motsatte av frivillighet! Frivilligheten har mange og gode formål. Det læres og utvikles utrolig mye. Spesielt for barn og ungdomsrelaterte aktiviteter. En lærer og praktiserer samarbeid, ledelse, helse og miljø som skolen ellers ikke tilbyr. Dette i tillegg til det kulturelle, musikalske og fysiske bidrag. Men hvorfor er er frivilligheten viktig i Oppegård? Trenger vi mer eller klarer vi oss med mindre? Det viktigste er kanskje så enkelt som det sosiale og kulturelle tilhørigheten den skaper. At den kan ivareta de som ellers er på vei til å falle utenfor. De barn og unge som mangler tilhørighet har større sjanse for å tilfalle miljøer som rekrutterer til rus og småkriminalitet. Derfor er kanskje den støtten vi gir til frivilligheten aller viktigst for de organisasjoner som aktivt bygger opp under inkludering. Alle organisasjoner har en formålsparagraf og innen alle gode formål kan de også bidra til inkludering, og forhindre at noen faller utenfor. Kanskje bør vi kreve at alle frivillige har som mål og en plan for aktivt forhindre rekruttering til rus og kriminalitet. Dette kunne vært en forutsetning for offentlig støtte. Det ville gitt målbare og samfunnsøkonomiske resultater. Det burde vært første prioritet! Jarle Ørnebo Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 25 Thorfinnur Gudmundsson (lengst til høyre) sammen med deler av trenerteamet i Oppegård IL bordtennisgruppa Frivillig arbeid, hvorfor gjør du det? Tonje Kårevik, 48 år Remi Moen, 41 år og bur på Oppegård 1 Jeg er med som leder i troppen i 1Eg sitt i styret i Brytegruppa til Kolbotn IL, der minste sonen min driv på med ein fantastisk idrett: Bryting. 2Brytegruppa er lita og veldig aktiv. Vi driftar eit eige hus utan støtte frå kommunen, med brytematter, dusjar, badstove med meir. Eg er kasserar i gruppa, og har ansvaret for at det finst pengar til å betala rekningar. I tillegg til huset, brukar vi veldig mykje ressursar på stevne, (reise/opphald). Eg reknar med at det går med 2 timar per dag i snitt på brytinga, heile året gjennom. 3Kvifor? Eg er vel organisasjons- Bart Van de Pontseele, 49 år lag med folka i brytemiljøet, det er rett og slett mange flotte menneske der og miljøet er bra. Det er vel det eg også får tilbake - glede over å sjå ungar utvikla seg frå små knøttar til flotte vaksne menneske, samt veldig mange gode vener. 5Skal eg leggja til noko, må det vera at tanken om å fjerna bryting frå OL-programmet er det dummaste IOC nokonsinne har tenkt på. mye, men er oppmann for Kolbotn Håndball G-98 og har sittet i KIL cup komiteen. 2I oppmannjobben tar jeg meg av alt det praktiske rundt laget. Informerer forelder og spillere om hva som skjer i forbindelse med cuper, kamper etc. Tar meg av det sosiale og passer på alt er «på stell». 26 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 2Formålet til speideren er å utvikle barn og unge til å bli selvstendige og ansvarsbevisste mennesker. Dette gjør vi gjennom speidermetoden som går ut på å gi ansvar, samarbeide i patruljer, lære gjennom å gjøre (learning by doing) og få ledelseserfaring gjennom patruljesystemet. Friluftsliv er en viktig del av speideren, og vi bruker dette som metode for læring og opplevelser. Som leder i speideren er mye av arbeidet planlegging og tilrettelegging. Noen møter ledes av voksne ledere, mens patruljemøtene ledes av patruljefører og assistent i patruljen. Vi har en del turer gjennom året som vi som ledere planlegger og deltar på. 3Jeg har to sønner som trives i speideren. Da den eldste 4Og så trivst eg veldig godt i 1Jobber jo ikke nevneverdig 1Hvilken organisasjon jobber du for? 2Hva gjør du der? 3Hvorfor bruker du fritiden din på frivillig arbeid? 4Hva får du tilbake? 5Noe du vil legge til? menneske. Eg likar det at summen av det vi får til saman er veldig bra. Og så er det jo avgjerande at idrotten er noko sonen min brenn for 100%. For han betyr sporten ekstremt mykje, og han har potensiale til å kunna bli god. Men ingen blir gode heilt åleina, og utan at klubben er drive så godt som mogleg er det vanskelegare å bli så god som ein kan få blitt. Lena Munkelien, 42 år Oppegårdsguidens spørsmål: 1. Kolbotn Speidergruppe. Som medlem i Norges Speiderforbund er vi med i to av verdens største barne- og ungdomsorganisasjoner (en verdensorganisasjon for gutter og en for jenter) med til sammen 38 millioner medlemmer i 154 land. Troppen har speidere fra 5. til og med 10. klasse. 3Det er gøy!!! Og det er helt naturlig å gi tilbake når man ser alle de andre som legger ned så mye tid for at min sønn skal få muligheten til å fortsette å utvikle seg og spille håndball videre. 4Tenker aldri på hva jeg får tilbake. 1Kolbotn Håndball 2Medlem i styret og i cupkomitéen 3Med en aktiv håndballspillen- de sønn har jeg blitt veldig glad i idretten. Jeg elsker engasjement og å være rundt andre mennesker i et positivt miljø, samt å være med og skape resultater. Det er også en veldig fin måte å bli enda mer integrert på i nærmiljøet 4Resultater, felleskap, venner og bekjente. Lærdom gjennom både høyde- og ikke minst lavdepunkter. Positivitet, oppmuntring, entusiasme og velvilje 5Selv om jeg bruker mye av fritiden på dette, så er jeg veldig ydmyk overfor mange andre mennesker i KIL håndballmiljøet som også gjør det og som har gjort det i mange flere år enn meg. Også det er inspirerende! hadde vært småspeider i to år var det behov for flere ledere i troppen. Da jeg fikk spørsmålet var min første reaksjon ”dette kan jeg ikke for jeg har ikke vært speider selv”. Men etter en tenkepause sa jeg ja da jeg kom til at ”alle” andre ikke kan være ansvarlig for at mitt barn skal få et bra fritidstilbud. Jeg var åpen om min manglende speidererfaring og ble tilbudt lederkurs gjennom Norges Speiderforbund. Det første året var det mye å lære, speideren har en del ritualer, tradisjoner og metodikk som det tar tid å komme inn i. Men ved å ta på meg enkle oppgaver og å observere andre ledere i begynnelsen, så har det gått greit 4Jeg har nå vært speiderleder i fire år og jeg stortrives med speiderarbeidet, med speiderne og med turene. Det å få følge speiderne gjennom flere år og få se hvordan de utvikler seg er en glede. Jeg har hatt flotte naturopplevelser og jeg har fått prøve meg på en del ting som jeg ellers ikke hadde fått gjort. Årets høydepunkt er sommerleiren, og i år skal vi på landsleir i Stavanger. 5Til slutt må jeg få skryte av de andre lederne i troppen. Det er en fin og positiv gjeng. Det er viktig at også lederne trives sammen for at arbeidet skal være lystbetont og gi glede. Thorfinnur Gudmundsson 1Jeg startet bordtennisgruppe i Opepgård Idrettslag sammen med noen ungdommer for 5 år siden. Da kjøpte vi inn 6 bordtennisbord og de var 15 ungdommer som spilte. Nå har vi ca 40 bordtennisbord på i 5 skoler/ Idrettshaller. Nå er det 130 barn og ungdommer som trener hver uke. 2Leder i bordtennisgruppa og trener når jeg har tid og når det er behov. 3Det begynte med at jeg startet bordtennisgruppa for mine 2 gutter og så har det ballet på seg og blitt større enn jeg noen gang hadde tenkt. 4Det er morsomt å bygge opp noe nytt og og videreutvikle det. Det er også givende å se barn og ungdom i aktivitet som betyr mye for dem. Etterhhvert har vi i tillegg jobbet med å gi de eldste ungdommene mulighet til å ta på seg oppgaver og utvikle seg som trenere og ledere. 5Etterhvert har vi fått flere og flere foreldre som engasjerer seg i driften av bordtennisgruppa. Dette gjør jobben lettere og øker mulighetene til å gjøre bordtennisgruppa til et endre bedre tilbud. Dette er morsomt. Egil Wenger 1Det ene er selvsagt Historielaget. Lokalhistorie er skik- kelig engasjerende, er du først “bitt av basillen” så slipper den ikke taket. Dette engasjementet avleirer jo deltagelse innenfor mange områder i nærmiljøet, ett av dem er samarbeid med andre friluftsorganisasjoner, f.eks. Skautraver’n, med oppsett av info til 3–4 kulturminner på teksttavler hvert år. For øvrig har jeg jo deltatt i Skautraver’n i mange ti-år, så engasjementet er også gi litt igjen. Jeg har jo også vært delaktig i turoppleggene “Til fots i Oppegård”, med tilsvarende kulturminneinfo der. 2Frivillighetsarbeid spenner over en bred skala, fra rent administrerende lederarbeid, via ideutvikling, og til “sjauervirksomhet” hvor du vasker golv, maler veggflater og løfter tunge ting på plass. 3Engasjementet kommer nok innenfra. Det kan skyldes at en er en urolig sjel, som vanskelig kan sitte stille. Men så er det vel slik da, at en går inn i virksomhet hvor interessen for arbeidet er altoverskyggende. En velger et interessefelt. Og da er en vel ikke til å stoppe....? Ikke før en blir utslitt, eller bommer seg...? 4Først og fremst kommer belønningen innenfra deg selv. Tilfredsstillelsen av å føle at en gjør nytte for seg, dset kan ingen ta fra deg. Når så tilbakemeldingen fra de miljøene du tjener, er positive, får du all den bekreftelsen 5Bekymringen for at ildsjelene ikke varer evig. Har framtiden i seg viljen til å gjøre innsats for andre, elle kommer egeninteressen til å bli mere framtredende i tidene som kommer? Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 27 1Hvilken organisasjon jobber du for? 2Hva gjør du der? 3Hvorfor bruker du fritiden din på frivillig Vegard Sæther 1Jeg deltar i frivillig arbeid innenfor Kolbotn idrettslag. arbeid? 4Hva får du tilbake? 5Noe du vil legge til? 2Jeg er medlem av KIL CUP komiteen for Kolbotn håndballcup som arrangeres 10.-12. mai. Min oppgave er å organisere og ha et overordnet ansvar for lagenes overnatting under cupen. Av andre verv i håndballgruppa er jeg vaktansvarlig for J18, og organiserer foreldrevaktene som tildeles laget gjennom sesongen. Innenfor fotballgruppa i KIL er jeg fotballtrener for Gutter 2003-Kolbotnkrigerne fra Vassbonn. Ole-Anders Hjelseth, 58 år 3Jeg har tre unger som er aktive innen håndball og fotball. 1Lions Club Oppegård 2Jeg er Vicepresident i Lions Club Op- 4Jeg føler at jeg får mye tilbake gjennom det jeg bidrar 3Idealisme, bidra til forebyggende arbeid Jeg ønsker å følge opp dem og samtidig bidra med det jeg kan gjennom organisering og trening. med. Ved å engasjere seg i frivillig arbeid skapes gode og trygge sosiale relasjoner mellom voksne, barn og ungdom. At man samtidig kommer tett på egne unger som man ønsker å følge opp på best mulig måte er selvfølgelig heller ikke noen ulempe. 5Frivillig arbeid er svært viktig og en nøkkelfaktor for gjøre oppvekstvilkårene for barn og ungdom så gode og trygge som mulig. pegård. Dessuten aktivi i flere av våre interne grupper (IT, Rebusløpet, verve nye medlemmer ..) inn mot ungdommer mv. Dessuten får man nye venner/bekjente med samme verdisyn etc 4Man fyller en del av fritiden med meningsfull beskjeftigelse, og dessuten utvikles både som menneske og innenfor organisasjon, styrearbeid mv. Det er også givende med takknemlighet fra de vi kan yte støtte til. 5Litt synd at det ser ut til at det blir mer og mer vanskelig å verve nye medlemmer inn til frivillige organisasjoner. Ine Barlie, 47 år Jens Børgund 1 Jeg hjelper til i brytegrup- 1Jobber ikke for noen organisasjon, men er med i MC-ravnene i Op- pa i Kolbotn IL og i håndballgruppa i samme idrettslag. 2Jeg er trener for jentene i brytegruppa sammen med Naser Fattahi. Jeg er også trener for jentene i Oslo-Akershus brytekrets sammen Naser. I tillegg er jeg hjelpetrener på håndball laget til sønnen vår for gutter 1999. Har ansvaret for grunntreninga deres og vekttreninga. 3Jeg synes det gir så mye tilbake å være sammen med barn og ungdom. Jeg mener det er viktig at vi voksne deltar i aktiviteter sammen med barn og unge. 4Får mye energi av å være sammen de. I tillegg har idretten gitt meg så mye: venner i hele verden, turer og opplevelser, slit og moro, mestring, økt selvtillit, gode språkferdigheter m.m og derfor ønsker jeg å gi mye tilbake til andre. 5Jeg skulle ønske at det er enda flere voksne som vil delta som støttespillere for barn og unge innen idretten og andre aktiviteter. Det er så utrolig gøy og hyggelig. Det er en takknemlig jobb å være trener for nevnte grupper.Jeg har vært trener i 28 år ved siden av å være aktiv utøver i bryting og er fremdeles ikke lei! 28 Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 pegård kommune. (Natteravn på motorsykkel) 2Vi ser til at kommunens ungdommer har det bra, uten bråk, når de fester. Tine Camilla Norderhaug, 23år 1Røde Kors Ungdom 2Jeg er leder av Oppegård røde kors ungdom. Jeg jobber med litt administrativt arbeid, har møter sammen med resten av styret hver mnd for å snakke om hva som har blitt gjort den siste tiden, ulik informasjon og nyheter som har kommet fra Røde Kors sentralt, og for å planlegge fremtidig aktivitet. Vårt hovedfokus er arbeid med barn på asylmottaket i vestby to ganger i måneden. Der vi arrangerer alt fra skogturer,fisketurer, baking, kulturelle ting i form av museer/teater/kino, ballspill, hurlumheihuset, ja egentlig alt mulig gøy vi kan komme på som er aktivt og som gjør at de kommer seg litt vekk fra mottakets fire vegger og kan le og tulle med oss:) I tillegg til aktiviteter på asylmottaket har vi ulike kampanjer med fokus på å spre informasjon og budskap, sånn som ensomhets-kampanjen vi har hatt mye fokus på denne våren og selvfølgelig også vervekampanjer, for å vise oss i kommunen for å få flere frivillige med på laget og medlemmer som vil støtte oss. 3Listen over hvorfor jeg driver med frivillig arbeid er lang. Men gleden av å gjøre en medmenneskelig innsats er det første jeg kommer på. Det å være frivillig krever sitt i og med at det kommer som et tillegg til studier eller heltidsjobb for de aller fleste av oss, 4 men når jeg ser gleden i øynene hos de vi hjelper, og følelsen jeg får av å bli satt så stor pris på både av barna vi jobber med og ikke minst foreldrene deres, så kunne ihvertfall ikke jeg tenkt meg et liv uten. Jeg vet at vi gjør noe meningsfylt og berikende, og det er så mye glede og latter. Jeg har fått utrolig mange fine opplevelser ved å jobbe som frivillig, samt mange nye kontakter og nye vennskap. Man får også mye kunnskap og lærer mye om andre kulturer og andre mennesker, og man får et perspektiv på sitt eget liv, og det er en veldig fin erfaring å ha med seg videre i livet! 5Vi i Oppegård Røde Kors har Hjelpekorps, Omsorgsaktiviteter og Røde Kors Ungdom. Hvis du er interessert i å bli medlem, frivillig eller bare har noen spørsmål så ikke nøl med å sende en e-post til oppegard.rk.ung@gmail.com, så skal vi svare deg så fort vi kan :) 3Synes dette er en veldig hyggelig måte i å bli kjent med ungdom i kommunen på. Jeg synes frivillig arbeid som dette er veldig viktig for tryggheten til våre barn. 4Gleden av å ha gjort en god gjerning. I tillegg får jeg en grunn til å komme meg ut av sofaen og muligheten til å kjøre mer MC. Treffer også andre voksne som har samme interesse. 5Må innrømme at jeg også har vært på samme typer fester som dagens ungdom, så jeg kjenner meg igjen. Den gangen var det ingen som «passet» på oss, slik som Natteravnene gjør i dag. Jeg har selv vært «bruker» av kommunens ungdomstiltak i «gamle» dager. Var flittig bruker av «Huset» som lå i Skiveien og var med da vi startet opp «Hølet» i kjelleren på S-laget i Valhallaveien. Veldig bra for oss som på den tiden ikke var med i Speidern eller Idrettslaget. Kaare Granå 1Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), avdeling Oslo. 2Er styremedlem der og leder for Villmarksgruppa. Er også med i Hundegruppa. 3Er sosialt og treffer mange hyggelige mennesker. 4Foruten det rent sosiale gir det litt friluftsliv. I hundegruppa er vi noen ekvipasjer som også driver frivillig med besøkshunder rundt omkring på forskjellige syke- og aldershjem blant våre aller eldste i Oslo- omerådet. Det er helt fantastisk å se hvordan de gamle, og ofte demente reagerer på det at en hund kommer og besøker dem. Hunden virker som en døråpner tilbake til deres tidligere liv, og hvor hukommelsen derigjennom åpner noen «dører» mange trodde var lukket for all tid. Denne form for å aktivisere de aller eldste bør helt klart inn i alle helseplaner, ikke bare for alders- og sykehjem, men også for ulike institusjoner, skoler og barnehager mm. som derigjennom blant annet ville gjøre folk mere trygge på dyr. Bruker vi hunder på en riktig måte, er jeg sikker på at de også vil være til stor hjelp for barn, unge og voksne som sliter i dagliglivet med ulike utfordringer. Min erfaringer er nemlig at en hund er mye lettere å «snakke» med enn et menneske i mange situasjoner. Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 29 Trening & helse vonde knær? Det er mye humør i treningsklassen som Vigdis Amundsen og Signe Wærp leder to ganger i uken. Smittende treningsglede på Greverud. –Dette er sosialt, jeg gleder meg til hver hver trening, sier Anna Aamodt (86) som har vært med siden oppstarten. Seniortrening A med musikk! 1. La være å sitte på knærne eller sitte på 4. Gjør gjerne styrkeøvelser og tøyninger for 2. De gode støtdempingsputene (brusken) i 5. Føttene er spesielt viktig for knærne. Dersom huk. Bruk gjerne en liten krakk når du skal jobbe lavt . Å sitte på knærne kan irritere meniskene, og huksitting gir et ugunstig høyt press inne i kneleddene. leddene våre blir litt mindre funskjonelle med tiden. Da er det fint å kompensere med mykere underlag (minst mulig asfalt og betong). Bevege deg mer på forfoten enn helen, bruk sko med støtdemping eller legg inn en støtdempende såle. 3. Sørg for at du går og løper med tærne rett frem. Går du med forfoten innover eller i chaplinposisjon har ikke kneleddene det optimalt. . muskulatur omkring kneleddene (forside , innside og bakside lår, samt leggmuskler). Pass på at knærne går rett frem over tærne når du bøyer ned i knebøy. I hver utgave av Oppegårdsguiden får du gode tips av fysioterapeut og osteopat, Line Rølvaag Juberg ved Kolbotn Osteopati. føttene ikke fungerer optimalt kan dette gi en ekstra belastning på knærne. Dermed kan smertene først komme i knærne mens årsaken for eksempel kan sitte i stive partier eller nedsunkne hvelv i føttene. ed Stell pent m k us knærne: H når em fr tærne rett . er p lø du går og Tekst og foto: Hanne Josefsen Deltakerne blir flere og flere for hver uke. Nå trengs det flere instruktører! lexander Rybak med Fairytale ljomer ut av cd-spilleren. Treningsrommet på Greverud sykehjem koker av treningsglade seniorer. Øvelsene er velkjente, men smilene er bredere enn du skulle tro midt I en treningstime. - Jeg kommer hit to ganger i uka, og tar med meg vennene mine også. Dette er sosialt og gøy, sier Anna Aamodt (86). At det gjør godt for helsa, er en bonuseffekt. Instruktørene Vigdis Amundsen og Signe Wærp fikk forrige høst grundig opplæring av fysioterapeutene i kommunen. Ferdig styrke- og balanseprogram med musikk kvalitetssikrer klassen. –Jeg hadde akkurat blitt pensjonist etter 30 Mange har tidvis opplevet knesmerter, og oppdaget hvor hemmende det kan være for generell aktivitet. Vonde knær er spesielt kjedelig i kombinasjon med en vond rygg. Ofte kommer knesmerter når man endrer det underlaget man beveger seg/trener på. Her kommer noen tips til hvordan du kan forebygge vonde knær. Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 mange år i skoleverket, og ville bruke tiden delta på gruppetrening av styrke og balanse min på noe meningsfyllt, sier Wærp. Jeg så to timer pr uke. Før dette prosjektet startet, hadde komannonsen der de søkte frivillige treningsinstruktører for eldre, og slo til. Trene har jeg munen i samarbeid med fysioterapeutene gjort i hele mitt liv, så dette virket spennen- trening på noe som kalles nivå 1, det vil si de. Etter endt instruktør- og førstehjelpskurs de med henvisning fra lege og fysioterapeut. startet vi med tre deltakere på Greverud. Jeg Nå har de som er for friske til å være med var så spent. Var det et marked for dette? De på nivå 1 mulighet til å delta på nivå 2. Her som kom, var kjempefornøyde, de tok også trengs ingen henvisning, det er bare å ringe med seg kjente, og nå har vi 10-12 deltake- servicekontoret i kommunen og melde seg re to ganger pr uke. I tillegg er det kurs på på. 310 kr pr halvår er prisen for trening to ganger i uken. Tårnåsen aktivitetssenter og på Kolben. Trening av balanse og styrke er Har du lyst til å jobbe frivillig i kommunen som tredokumentert som forebygging av ningsinstruktør for eldre, kontakter du fysioterapeut fall hos eldre. Oppegårds eldre har Kathrine Mørch Meyer på tlf 66 81 98 76. med dette prosjektet mulighet til å KONDISJONSTRENING MED VONDE KNÆR: Er knærne vonde kan det være fint å variere med å sykle, bruke elipsemaskin eller romaskin som kondisjonstrening. Husk at knærne også skal gå rett frem når du sykler. Svømming kan også være fint så lenge man bruker crawlspark og ikke froskespark! Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 31 Barn og unge Quiz: Norske folkeeventyr 1. Hva heter brødrene til Espen Askeladd? Lesernes Oppegård 2. Hvor gjorde Askeladden av grøten da han kappåt med trollet? 3. Hvor fant Ferdesmannen den sjette far i huset? 4. Hva skulle Askeladdens ene hjelper hente ved verdens ende? 5. Hva slags dyr ble Kong Valemon forvandlet til? Quiz: Pensum i barneskolen 1. Hva var ordet romerne brukte for møteplass eller torg? 2. Hva er et molekyl? 3. Hvilket år fikk kvinner stemmerett på lik linje med menn i Norge? 4. Hvem var Siddhartha Gotama? 5. Hvor mange representanter sitter det på Stortinget? Svar på quiz: Norske folkeeventyr 1) Per og Pål Mat er gøy! 2) Han puttet grøten i sekken som han hadde på magen Yamaha Drag Star på Tyrigrava 3) I vogga 4) Vann Hjemmelaget Kyllingburger med paprikasalsa 5) En isbjørn (Kvitebjørn) Foto: Per Johansen/Route Svar på quiz: Pensum i barneskolen #oguiden 1) Forum 2) Den minste enhet av en kjemisk forbindelse (minst to atomer) Personer: 4 • Arbeidstid: 20-30 minutter+20-30 minutter 3) 1913 Kyllingburger Paprikasalsa 4) En indiskLöwenherz, prins som grunnla • 400 g kyllingkjøttdeig • 2 tomater, i små terninger Av: Wolfgang som buddhismen • 1 løk, småhakket • 1/3 slangeagurk, i små terninger 5) 169 driver «Wolfgang matglede», og • 1 fedd hvitløk (kan sløyfes), finhakket • 1/2 gul paprika brenner for sunn, enkel mat for • 1 ss tacosaus • 1/2 rød paprika barn og unge. –Slipp barna til • 1 ss søt chilisaus • 1/2 rød løk på kjøkkenet, slik at de får • 1 egg • 1-2 ss lime- eller sitronsaft, ferskpresset mulighet til å lage god mat selv! • 1 ts paprika pulver • Ca. ½ dl søt chilisaus • Salt & pepper • 1-2 ss ferske hakkete urter, koriander, basilikum, persille, • Matolje til steking gressløk, Rør sammen ingrediensene i en liten bolle og smak til. 1 Bland småhakket løk og hvitløk sammen med kjøtt og øvrige ingredienser i foodprocessor. Har du ikke en foodprocessor, kan du bruke en bolle og bland deigen for hånd. Form til 4 store burger. Når deigen er noe myk er det helt ok. Bruk en spiseskje til å forme burgere. OBS: Det kan lønne seg å lage en miniburger først til smaksprøve, før du setter i gang med alle de 4 store burgerne. magnusunorway Magnus Utgård Kolbotn helikopterkatten Er du fersk eller flittig bruker av Instagram? Om du liker noen av bildene her, kan du velge å følge fotografenes bilder ved å søke opp deres brukenavn på Instagram. Tar du bilder selv, kan disse komme på trykk ved at du tagger dem med #oguiden 2 Sett på en stekepanne med matolje på middels-høy varme og stek burgerne gylne til nesten mørkebrune på begge sider. Gratulerer! Vinneren av forrige Svar på quiz: Norske folkeeventyr 1. Per og Pål 2. Han puttet grøten i sekken som han hadde på magen 3. I vogga 4. Vann 5. En isbjørn (Kvitebjørn) Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 Svar på quiz: Pensum i barneskolen 1. Forum 2. Den minste enhet av en kjemisk forbindelse (minst to atomer) 3. 1913 4. En indisk prins som grunnla buddhismen 5. 169 32 bekeng Ny konkurranse Vet du hvor dette bildet er tatt? Send svar til: post@oguiden.no stedskonkurransen, «Vet du hvor dette bildet er tatt?» ble Jenny Josefin Hansen. Svar: «Bildet er tatt nederst ved trappa, nedenfor sykkelboden på Kolbotn. Har du tatt noen fine bilder av folk eller steder i Oppegård du vil se på trykk? Send dem på e-post til post@oguiden.no med navn på fotografen, og på den som eventuelt er på bildet. Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 33 KRYSSORD Hvilepuls Sexpunkt Piruett -----------1.person fl.tall Tanker -----------Jap. animasjon Skruelinje --------------Tyngdekraft Interrogativ -----------Ulekker Aske -----------Slit Drikkebeholder Nummer --------------100 --------------Fjernsyn Peugeot -----------Liter Farget Hane Treslag --------------Artis Leon Ivey Jr. 50 -----------Damp Livssynet Maifenomen -----------Kast! Forble -----------Kost! Trevirke Seminar --------------Sankt -------------Jodlet Kr.del -----------Månefase Hannfugl -----------Kunststoff Guttenavn -----------Garn Redningsskøyte --------------Gammel Artikkel -----------Stolt Spiseskje -----------USA-by Lettlurt -----------Palass Løv Skrive- Eckbokarakter -----------Instrum. Sopp -----------Hallik Flyfører --------------Kr.del --------------Bilmerke redskap Hellig --------------(eng.) Varmekilde Listig -----------Lawrencium Bibeldel "Røkke og Gjelsten og I" Tungt Ordne Smerte (f.v.) Lett Y M T E R E D E S A N S F K E S U T R N S O L T R E middels N Y L O N S A G M U G G V I G U I D A R E N U T V E I T E R M B I L M E L R O F Ø R E N D R I E T B L H O L Y V A R E N D E rett svar: S G J U O S R K B E T E K R H Y A R M E M 8 2 9 1 7 4 3 5 6 9 5 1 7 8 6 2 3 4 4 7 2 5 3 9 8 6 1 6 3 8 2 4 1 7 9 5 3 1 5 8 6 2 9 4 7 2 8 6 4 9 7 5 1 3 7 9 4 3 1 5 6 2 8 3 9 5 1 7 8 2 4 6 1 8 7 2 6 4 5 9 3 4 6 2 9 3 5 8 7 1 vanskelig S P I Ø R R E R N E S T E V T N A I N N T G I K A K A E R A L I N G I N S A S K C T R O R U O H E B L I V B I V S O M U P I L F I A T O M M E T P I N R E B R A O T L O A S S E Å T S G G O T 9 2 1 3 8 6 4 5 7 6 4 3 7 5 9 1 8 2 5 7 8 4 2 1 6 3 9 7 1 6 5 4 3 9 2 8 8 3 4 6 9 2 7 1 5 2 5 9 8 1 7 3 6 4 4 2 9 7 6 5 3 1 8 Lett M Ø V L E U I A L T E R I K S R E T T 5 1 3 9 4 8 6 7 2 6 7 8 2 1 3 9 5 4 8 6 7 1 5 4 2 9 3 9 3 1 8 2 7 5 4 6 2 5 4 6 3 9 1 8 7 7 9 6 3 8 1 4 2 5 1 4 2 5 7 6 8 3 9 3 8 5 4 9 2 7 6 1 4 2 3 9 5 1 7 8 6 middels A L K E B L Å T N E S N S B K R O E T T A B N E T S M O S N A J U A V B P E S Y S T V I Å L K A L N E I S P I S S T I K V A R T S K E I S E R 9 5 1 7 6 8 3 4 2 6 7 8 3 2 4 9 5 1 5 4 6 8 7 9 2 1 3 1 9 7 2 4 3 5 6 8 8 3 2 5 1 6 4 7 9 3 1 5 6 9 7 8 2 4 7 8 4 1 3 2 6 9 5 2 6 9 4 8 5 1 3 7 vanskelig O B A S J O N L U T O G R A N B N I O R E N O G R O R L I G O A G P P P I E K F R A F F M I N I B E T S T Y F I E N D G A T E R L E S F C E O O R L L I L O V S T E O K S E R I R R I T E R E T S K T I O N G E K Æ L L A R F L O F K A E N rett svar, forrige utgave: Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 1 6 7 9 5 3 4 8 2 7 3 5 4 3 6 2 8 1 7 9 8 5 6 5 8 2 3 1 9 5 7 6 4 7 6 1 1 4 9 7 8 6 5 2 3 9 6 2 5 7 6 4 3 2 9 8 1 9 8 3 3 9 4 5 2 1 8 7 6 7 4 9 7 6 8 3 4 9 1 5 2 2 2 1 5 8 6 7 4 3 9 3 6 5 3 4 1 9 9 4 6 8 2 9 5 4 3 1 7 7 1 9 5 7 6 1 3 2 4 8 6 7 4 3 1 2 7 8 6 9 5 8 6 3 5 4 3 1 6 5 6 8 2 3 9 1 7 4 5 8 1 8 6 3 2 1 4 7 6 5 9 8 1 8 4 4 9 7 8 1 5 6 3 2 7 2 4 5 6 8 7 9 1 3 8 1 5 2 7 3 1 7 2 5 5 4 9 8 7 2 6 1 2 5 4 6 9 5 8 vanskelig 7 8 3 1 9 2 4 6 5 middels 9 1 6 5 4 3 2 8 7 Lett 6 3 2 7 5 1 8 4 9 SUDOKU 1 7 4 9 2 8 3 5 6 Myndighet 34 skulle vi ellers gjøre - hvor skulle vi ellers gå med fortvilelsen vår? Kyrie Eleison - Herre hjelp - kan være en god bønn å be på en blytung dag - på noe vis er akkurat det Guds eget ’nødnummer’. Kanskje kan det også være helt fint å slippe de ordene over leppen våre - eller bare som et stille sukk ut av hjertet vårt - på helt vanlige dager også - med blå himmel og gul sol. Gud er alltid klar for en ’tweet’ - en kort melding - fra oss - uansett motgang eller medgang - solskinn eller regnvær - sorg eller glede - Gud vil være i alle dagene våre. Hverdagsguden - det er jo det han er aller mest. Hverdagene er alltid i flertall. «...jeg er med dere alle dager inntil verdens ende», sa Jesus i Evangeliet etter Matteus, kapittel 28, vers 20. Om du vil sjekke ut mer om Gud og nødnummer - ta en kikk i Bibelen (www. bibelen.no) - f.eks Salmenes bok - Salme 23, 51 og 121 kan være fine plasser å starte! Jeg vet ikke helt hva det er - men det er noe spesielt med brannbiler - kanskje også gutter og brannbiler. Ennå stopper jeg opp og bare ser når motorsterke røde biler med blå diskolys dundrer forbi på Kongeveien på vei til nye redningsoppdrag. 110 – 110 – 110, morser det mot meg fra sidene på disse - sikkert for at jeg skal huske hva jeg selv skal gjøre når jeg måtte komme i vanskeligheter - eller er midt i en situasjon der andre måtte trenge hjelp - hjelp fra noen som er større og mer kompetente enn oss selv. «Kall på meg på nødens dag...» er Guds vidåpne oppfordring og invitasjon til oss - hans elskede barn. Selvfølgelig henvender vi oss til en som er større enn våre egne problemer når livet butter - hva Morten Weibye er biolog og glad i å oppholde seg under en åpen himmel. – Kirke er fellesskap – en storfamilie. Jeg tror på et liv før døden, forsåvidt etter også, men siden jeg er i live, så tror jeg på det livet Gud Far ønsker sammen med oss her på denne blå planeten. Kristen tro er for meg relasjon langt heller enn religion. Underviser og er gruppeleder på ALPHAkurset, er kirkevert, bibelgruppeleder, kirkekaffebrygger og helt vanlig gudstjenestedeltaker i Sofiemyr kirke. 8 5 9 3 6 4 7 2 1 Lever -----------Hage Tekst: Morten Weibye Morene -----------Hungrig Skitten -----------Fransk elv Ku -----------Diplomistype J Kartboka Bue Leda -----------Løsning Akse -----------Hentyde Nødnummer Skogskonge -----------Ei Anka Märthagemal --------------EUborgeren Oppegårsdguiden | 4/mai–juni 2013 35 Kvalitet er den beste oppskrift. Inspirasjon og bakeglede med Dr.Oetker Det er vi som hjelper deg med innholdet! √ Veiledning Samsung Galaxy S4 √ Kopiering/sikkerhet Minste totalpris med Komplett Data fra Telenor kr 8.687,- √ Opplæring/klar til bruk √ Oppsett Tilbudspris med nye Telenor Komplett Data Komplett Data Dobbel data - bruker veldig mye data Inkl. pr. mnd. 1499,- √ Trygghet/service 500 MIN 500 SMS 10 000 MB 0 0 * 0 Månedspris 399 Månedspris med ny mobil 599 Pris etter inkludert forbruk: Startpris: 0,89. Minutt/SMS: 0,49. MMS: 1,99. Data: 5,- pr. MB (maks 399,- pr. mnd.). Etablering: 0,med 12 mnd. avtale/uten avtale: 200,-. Prisene gjelder bruk i Norge. Vilkår på telenor.no/mobil * Dobbel data gjelder i 3 mnd. ved kjøp før 31. mai 2013. Deretter gjelder ordinær datamengde: 5 000 MB pr. mnd. Prisene forutsetter nytegning/videreføring av angitt abonnement med 12mnd avtale. Kolbotnveien 35, 1410 Kolbotn, tlf. 66 82 13 88, E-post: post@micromax.no
