Orientering om økonomien og oppbygging av nytt vedlikeholdsfond

Transcription

Orientering om økonomien og oppbygging av nytt vedlikeholdsfond
Orientering om økonomien og oppbygging av nytt vedlikeholdsfond
Sameiet vedtok i 2012 å sette i gang med vedlikehold av bygningsmassen, som en konsekvens av
anbefalingene i tilstandsrapporten. Vi er godt i gang med dette arbeidet, og har gjennomført
oppgradering av trapper, baldakiner og en god del nødvendig drenering.
Sameiet har gjennom en del år hatt lave husleier, i praksis dekket husleiene løpende kostnader
(forsikring, TV, måking, dugnad) og noen årlige mindre reparasjoner. Når vi nå er nødt til å ta fatt på
større vedlikeholdsoppgaver har vi ikke nok penger på bok til å dekke kostnadene vi drar på oss.
Generalforsamlingen vedtok derfor i 2012 å øke husleien, samt å hente inn et engangsbeløp i 2013
på kr 15 000.
Gjennomføring av vedlikeholdet så langt viser at dette er dyrt. Det er også viktig å huske på at
bygningsmassen er gammel, og at behovet for vedlikehold øker. Vi må regne med at det i løpet av
årene vil dukke opp stadig nye utgifter på grunn av lekkasjer i tak, brudd i vannrør, brudd i kloakkrør
og lignende.
Tilstandsrapporten peker på at fasadene må utbedres. Enten kan de males og repareres, eller legges
på isolasjon og så farget murpuss utenpå. Isolasjon er antagelig dyrere på kort sikt, men er en
reparasjon som varer lengre og som sparer sameierne for fyringsutgifter. Kostnaden for
murpussreparasjon og maling ble i 2011 beregnet til ca 1,5-2 millioner kroner. Det tilsvarer 32 000 43 000 kroner pr sameier. Erfaringen fra dreneringsprosjektet viser oss at det i et så stort prosjekt
kan dukke opp uforutsette ting som driver kostnadene opp. Samtidig gjør den generelle prisstigningen at vi neppe klarer å få noen til å gi tilbud til denne prisen i når vi skal sette i gang.
Vi er nå i en situasjon der vedlikeholdet gjør at vi trenger mer midler. Når fasadeutbedring skal
gjennomføres må hente inn nye tilbud. Styret vil da se på ulike muligheter. De endelige utgiftene vil
derfor ikke bli klare før noe fram i tid. Styret ber generalforsamlingen diskutere hvordan vi kan løse
denne situasjonen, slik at det nye styret får handlingsrom. Slik styret ser det er det flere mulige
løsninger.
4.1 Den første løsningen er at styret krever inn et nytt engangsbeløp i 2014 når vi har hentet inn
nye tilbud på fasadeutbedring. Dette beløpet vil antagelig være i om lag samme størrelse
som det som ble krevet inn i 2013. Til sammen vil engangsbeløpene fra 2013 og 2014 +
oppsparte midler fra 2014 og evt 2015 kunne dekke maling.
4.2 Løsning nummer to er at vi setter opp husleien en gang til. Størrelsen på økningen vil
avhenge av når den innføres. Dersom husleien økes med kr 600-800/mnd fra januar 2014 vil
det kunne dekke maling i 2015.
4.3 Løsning nummer tre er å ta opp et lån i som sammen med oppsparte midler kan dekke
fasaderehabilitering. Styret har igjen vært i dialog med en bank og nå fått forståelse at vi kan
låne. Dette krever slik vi leser vedtektene 2/3 flertall på generalforsamlingen. Å låne 2
millioner kroner koster ca 500 kr mnd per sameier hvis lånet tilbakebetales på 10 år. Et lån vil
kreve at vi i tillegg setter opp husleien noe, men ikke like mye som i alternativ 2. En fordel
med å låne er at vi kan sette i gang tiltakene tidligere hvis vi ønsker det, en ulempe er at det
totalt sett er dyrere å låne.
4.4 Malingen kan gjennomføres på dugnad. Vi vil da spare arbeidskostnadene, men ikke utgifter
til utstyr, maling og stillas/lift. Muligheten med å isolere fasadene faller bort. I tillegg trengs
profesjonell hjelp til å avdekke og reparere skader i murpussen. Dugnad forutsetter at det
opprettes en frivillig dugnadskomite som må lage en plan og koordinere arbeidet, og at hele
sameiet er med. En utfordring med dugnad er hva vi gjør når noen ikke kan eller ikke ønsker
å delta.
Styret ber om at generalforsamlingen diskuterer løsningsforslagene løsninger, og at det stemmes
over hvilket alternativ som foretrekkes.