Tro mot sannheten

Transcription

Tro mot sannheten
Å S A N E
M E N I G H E T S B L A D
-
N R .
3
-
M A i
2 0 1 3
-
7 1 .
Å R G A N G
Tro mot
sannheten
«Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit
og dit og drive omkring ved hvert
eneste vindpust av ny lære, så vi
blir et bytte for menneskers falske
spill og listige, forførende knep. Men
vi skal være tro mot sannheten i
kjærlighet og i ett og alt vokse opp
til ham som er hodet, Kristus» (Ef.
4:14-15).
Klar for jubileumskonsert
Hundre år med stemmerett
Stilling ledig på Haukås
SidE 14
SidE 5-7
SidE 10-11
KiRKEtoRGEt
ÅSANE MENIGHETSKONTOR
ÅSANE KIRKE
Postboks 83, Ulset, 5873 Bergen - tlf.: 55 36 22 50 - fax: 55 36 22 69
E-post: aasane.menighet@bergen.kirken.no
› › › All epost til ansatte skrives navn.etternavn@bergen.kirken.no ‹ ‹ ‹
Sogneprest
Kapellan
Diakon
Kontor 55 36 22 53
Kontor 55 36 22 61
Kontor: 55 36 22 57
Kirsten Lind
kirsten.lind@
Martin Aalen Hunsager
martin.aalen.hunsager@
Rita Eldholm
rita.eldholm@
Kapellan
Kantor
Daglig leder
Kontor: 55 36 22 55
Kontor 55 36 22 59
Kontor: 55 36 22 51
Rolf A. Rasmussen
rolf.rasmussen@
Magnar Runde
magnar.runde@
Mona Gangsøy Eide
mona.eide@
3-2013
Prestens hjørne
Pinse
Nylig feiret vi pinse i kirken.
På pinsedag kom Den hellige
ånd over disiplene slik som
Jesus hadde lovet dem. Da ble
det oppfylt det som profeten
Joel talte om:
«I de siste dager skal det skje,
sier Gud: Jeg vil utøse min
Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale
profetiske ord, de unge menn
skal ha syner, og de gamle
blant dere ha drømmer. Selv
over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av
min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg lar jærtegn vise seg
oppe på himmelen og tegn
nede på jorden: blod, ild og
røkskyer. Solen skal forvandles
til mørke, og månen blir som
blod, før Herrens dag kommer,
den store og strålende. Og
hver den som påkaller Herrens
navn, skal bli frelst» (Apostlenes gjerninger 2, 17-21).
Pinsesalme
vinden ser vi ikke, men vi merker den,
Snart som stille susing, snart som storm igjen.
Ånden ser vi ikke, men hans stille røst
taler i vårt hjerte både tukt og trøst.
Kapellan
Korsekretær
Renholder
Kontor 55 36 22 54
Kontor: 55 36 22 58
Mobil: 971 99 647
Mobil: 954 42 628
Bernt Forstrønen
bernt.forstronen@
Anne-Lise Misje
Aud Sissel Gulbrandsen
vinden ser vi ikke, men der vinden går,
Bøyes gress og grener, høye bølger slår.
Ånden ser vi ikke, men i Åndens vind
Blir vår redsel borte, gleden strømmer inn.
anne-lise.misje@
Fra vår Gud i himlen, ham som ingen ser,
Kommer Ånden til oss og et under skjer.
Kateket
Organist
Kirketjener
Kontor 55 36 22 56
Kontor: 941 95 159
Kontor 55 36 22 60
Sverre Johan Nærheim
sverre.johan.naerheim@
Styrer,
Stjernen åpen barnehage
Kate Eliassen Bølstad
Kontor 55 36 22 62
kate.bolstad@
Frivillighetskoordinator
Bente Lill Madsen
Kontor: 55 36 22 60
bente.lill.madsen@
Lenamaria Gravdal
Pedagogisk leder
Tor Vilhelm Tysseland
tor.vilhelm.tysseland@
Linda G. Jørgensen
Assistent,
Stjernen åpen barnehage
linda.gripsgaard.jorgensen@
Kontor: 55 36 22 62
Kontor: 55 36 22 62
Sølvi Dalsbotten
Ettåring
Assistent barnehage
Elise Beate Lowzow
elise.beate.lowzow@
Turid F. Sjursen
Kontor: 55 36 22 62
turid.f.sjursen@
Telefoner:
Dåpssakristi/kirkeskyss: 55 36 22 52
Bank kontonr.: 3637.24.04749
Torgstuen – kjøkken: 55 36 22 63
Vakthavende prest etter kl. 17:00
og på søn- og helligdager: 954 79 157
For henvendelser vedrørende dåp, vielse
eller begravelse kontakt: BKF-Kirketorget
tlf.: 55 59 32 10, se mer informasjon på
http://bergen.kirken.no
Besøksadresse: Åsane Senter 44
For leie av lokaler i Åsane kirke: telefon 55 36 22 60
Neste nummer av Kirketorget kommer torsdag 5. september.
Redaksjonen avsluttes fredag 23. august.
Anders Frostenson, Johannes Smemo (oversettelse)
Norsk salmebok nr. 228
tUNGER Av ild: Pinsedagen feires på den 50. dagen etter at Jesus stod opp
fra de døde første påskedag, og er for å minnes at den hellige ånd kom til
apostlene: «tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på
hver enkelt av dem. da ble de alle fylt av den hellige ånd, og de begynte å
tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne» (Apg. 2:3-4). (illlustrasjon: oljemaleri av tizian, ca. 1545)
K I R K E TO R G E T
3-2013
3
UNGDOMMER PÅ LEDERKURS: – Vi som er ledere på kurset kjenner oss ydmyke og veldig heldige som får være med på dette, og gleder oss over alle vi har fått følge gjennom
det siste året, sier Rita Eldholm (nederst til venstre).
Lederkurs for ungdommer
Våren 2012 inviterte Åsane menighet
15- og 16-åringer til ettårig lederkurs. Kurset er utarbeidet av KFUK/
KFUM, og legger vekt på prinsippet
«å gjøre - mer enn å høre».
Av Rita Eldholm
MILK-kurset er en del av en større ledertreningsplan som er laget for ungdommene våre
i menigheten som gir mulighet til å integrere
konfirmantene i menighetens arbeid etter
konfirmasjonstiden. Kurset gir mulighet til å
styrke det eksisterende barne- og ungdomsarbeidet og å bygge opp nytt arbeid.
Tar de unge på alvor
Ved å satse over to-tre år kan en bygge opp en
ledergruppe med tanke på klubb, kor, tensing
eller annet barne- og ungdomsarbeid. I tillegg
får man synliggjort at ledertrening og lederomsorg må gå hånd i hånd. Vi tar de unge på
alvor. Totalt sett er dette et godt kurskonsept
som kan bidra både med å utdanne ledere til
breddetiltakene vi ønsker å gjennomføre og til
de ukentlige aktivitetene. Slik får vi styrket troens liv hos kursdeltakerne, dannet grunnlag for
å videreutvikle ungdommenes lederidentitet
og integrert konfirmanter i menighetens øvrige arbeid. Kurset brukes også som et middel til
å styrke eksisterende arbeid og bygge opp nytt
barne- eller ungdomsarbeid.
Arrangerte konfirmantleir
I løpet av det siste året har vi hatt gleden av å bli
godt kjent med 14 flotte unge mennesker! Diakon Rita Eldholm har hatt ansvar for og vært
koordinator for kurset, men det har vært en
stor og god medarbeidergjeng som har deltatt
i gjennomføringen av kurskvelder og weekend:
Elise Beate Lowzow (ettåring), Sandra Gabrielsen, Runa Frøiland, Serine Talhaug, Øystein
Svartveit, Arne Mulen (prest), Martin Aalen
Hunsager (prest) og Sverre-Johan Nærheim
(kateketvikar). Kursdeltakerne har deltatt med
stort engasjement og var til stor hjelp i gjennomføringen av fjorårets tre konfirmantleirer.
Fikk kursbevis
Det har vært et lærerikt og flott år både for
kursdeltakere og kursledere. Det er spennende
for oss som er noen år eldre å høre de unges
tanker og refleksjoner rundt ulike temaer. Det
er spesielt kjekt for oss når deltakere lurer på
om de kan få være med på kurset en gang til!
På en gudstjeneste nylig delte vi ut kursbevis til
den flotte gjengen som har gjennomført kur-
set. Allerede 10. juni går vi i gang med neste
kull av MILKere. Da har vi 1. kurssamling, og
vi fortsetter i god stil med MILK-/lederweekend 23.-25. august. Vi er spente og forventningsfulle i møte med den nye «gjengen»!
Etter konfirmanttiden
Åsane er en stor menighet med mange aktiviteter. Vi håper å se mange med videre i
våre tilbud. De som ønsker å bli med som
hjelpeledere kan melde seg på MILK-kurs,
og vi arrangerer leirer, ungdomsgudstjenester og annet. Mange av gruppene åpner for
at fjorårskonfirmantene blir med videre. Vi
oppfordrer også de med tanker, ideer eller engasjement for ungdomsarbeid om å
ta kontakt slik at vi kan utvikle og få enda
bedre tilbud til ungdom og unge voksne.
Konfirmantkull 2013-14 skal nå ha fått
innmeldingspapirer i posten. Dersom en
ikke har mottatt papirene eller en trenger
dem i elektronisk form, finnes de på våre
nettsider: www.aasanemenighet.no. Ved
spørsmål kontakt kateket på tlf. 55362256.
4
K I R K E TO R G E T
3-2013
Verdens viktigste bok
For nokre få år sidan kom det ut ei bok som på norsk fekk tittelen «Verdens viktigste bok». Boka er skriven av Loren
Cunningham. Han er ein av dei største misjonsleiarane i vår tid, og starta den bevegelsen som på norsk heiter Ungdom i oppdrag.
Loren Cunningham har reist i
alle land i verda og sett på samfunnsstruktur og livsvilkår i dei
ulike landa. I boka si gir han ein
innsiktsfull analyse av kva Bibelen har hatt å seia for kultur og
samfunnsutvikling. For «verdens viktigste bok» er sjølvsagt
Bibelen.
også korleis samfunn kan brytast
ned når menneska gløymer eller
vel bort å leva etter dei bibelske
prinsippa. Cunninghams påstand er at det finst ingen nasjon
som er så fattig, så vanskeleg, så
øydelagt av krig eller så prega av
åndeleg mørke at han ikkje kan
bli forvandla ved at ein tilstrekkeleg stor del av innbyggjarane
tek til å leva etter det Bibelen
seier.
Samfunnsbyggjar
Profetisk
Av Arnhild Rekdal
Cunningham viser korleis ulike
samfunn og nasjonar er blitt
forvandla ved at Bibelen er blitt
utbreidd og lesen, tatt på alvor og
etterlevd. Eit heilt kapitel i boka
handlar om Norge og den utviklinga som starta då Hans Nielsen
Hauge reiste rundt i landet, forkynte Guds ord og oppmuntra til
å starte næringsverksemd av ulike
slag, styrt av prinsippa som finst
i Bibelen. Men forfattaren viser
I Bibelen finn vi svar på dei store
og livsviktige spørsmåla: Kvar
kjem eg frå? Kvar går eg til? Kva er
meininga med livet? Kva er rett,
og kva er gale? Kva når eg sviktar
min eigen standard? Korleis bli
frelst? Kva med døden? Først og
sist blir eg kjent med Jesus i Bibelen. Han er hovedpersonen i Det
nye testamentet, men han finst
også mellom linjene i Det gamle
testamentet. Av og til klart og
tydeleg, som i Salme 22. Det er
som å lesa ei augnevitneskildring
frå Jesu korsfesting, men salmen
er altså skriven tusen år før Jesus
blei fødd. Ved sin død opna Jesus
vegen til Gud for kvar den som
trur og som tar imot tilgjeving
for syndene.
Kvar enkelts ansvar
Eit samfunn er ikkje anna enn
summen av medlemmene i samfunnet. Kvar enkelt av oss er derfor ansvarleg for kva verdiar som
skal råda i det samfunnet vi er ein
del av. Eg treng å lesa i Bibelen
for å bli korrigert i mine daglege veivalg. Bibelen har mykje å
sei oss om kva som er Guds vilje
for oss. Ein kan lett bli freista til
å velja vekk det som ikkje stemmer med eigne ønskje. Men gjer
vi det, set vi oss sjølve til dommarar over Guds ord og dermed
over Gud. Det er ein farleg veg å
slå inn på. I Salme 119, vers 160
står det slik: «Summen av dine
ord er sanning.» Tek vi noko av
Guds ord bort, manglar derfor
noko av sanninga.
Vegvisar
Bibelen er ei variert og mangfaldig bok, sett saman av i alt 66
skrifter som er blitt skrivne over
ein periode på meir enn tusen år.
Der er dei historiske og dei profetiske bøkene, der er poesi og
visdomslitteratur, der er evangelia og brevlitteraturen. Ikkje alt
er like enkelt å forstå. Derfor er
det nyttig å ha ein studiebibel
som gir noko av bakgrunnen
for skriftet og forklarar forhold
som ellers er vanskelege å forstå
for oss i dag. Mange synest det er
godt å ha hjelpemiddel som gjer
det lettare å finna fram til kva ein
skal lesa. Sjølv har eg i mange år
hatt glede av å bruka ein plan for
dagleg bibellesing utgitt av Det
norske bibelselskap. Der er forslag til avsnitt å lesa både morgon
og kveld.
Orda opnar seg
Dessutan har eg i periodar prøvd
å følgja eit råd frå ein av professorane på Norsk lærarakademi i
mi studietid. Han brukte å sei:
«La det aldri gå lang tid mellom
kvar gong du les eit skrift i Bibelen samanhengande frå begynnelse til slutt!» «Når ordet ditt
opnar seg, gjev det lys», står det
i Salme 119. Det er forunderleg å
oppleva at eit ord eller avsnitt eg
har lese mange gonger, med eitt
kan bli merkeleg levande og har
noko å sei til meg i min situasjon.
Det er nesten som om orda stig
opp frå sida og kjem mot meg.
Guds levande ord
GUDS LEVANDE ORD: «Det er forunderleg å oppleva at eit ord eller avsnitt eg har lese mange gonger, med eitt kan bli merkeleg
levande og har noko å sei til meg i min situasjon» skriv Arnhild Rekdal.
Og eg spør meg sjølv: «Står det
verkeleg slik?» Eg finn berre ei
forklaring på dette fenomenet,
og det er at Bibelens ord ikkje
er vanlege ord frå vanlege menneske, men Guds levande ord.
Derfor blir ein aldri ferdig med
å lesa Bibelen, om ein les heile
livet. Det er alltid noko nytt å
oppdaga. Eit lite råd til slutt:
Den nye bibelomsettinga som
kom i 2011, er mykje lettare å
lesa og forstå enn dei eldre utgåvene. Språket endrar seg mykje
med tida. Har du ikkje den nye
omsettinga, så gå og kjøp!
ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013
5
Norges første feminist
«Hva hadde jeg gjort om jeg levde i dag?» spør Camilla Collett i den dramatiserte forestillingen om hennes liv.
tEKSt: mAGNE FoNN hAFSKoR
Her møter vi Camilla Collett, 200 år etter at
hun ble født. Hun var født Wergeland, og vokste opp i en tid der det ikke var selvsagt at kvinner jobbet utenfor hjemmet, hadde stemmerett på lik linje med menn eller tok utdannelse.
Tro mot seg selv
Camilla selv fikk en god utdannelse, og ble
etter hvert forfatter med diktergasje fra Stortinget. Dramatiker Trine Vollan viser oss mennesket Camilla Collett, blant annet gjennom
skolegang på Jomfru Pharos pikeinstitutt i
Christiania og hos herrnhuterne i Danmark.
Via brevskriving og dagboksnotater trer hun
frem som en kvinne som, tross motgang fra
familie og samfunn, er tro mot seg selv. Vi får
oppleve hvordan hun kommer frem til at hun
ikke kan godta, på egne og medsøstres vegne,
at kvinnens eneste oppgave her i livet er å bli
gift.
Stiller spørsmål
Camilla Collett tar til orde for at kvinner og
menn skal være likeverdige. Slik blir hun vår
første feminist. Monologen viser elevene at det
er gjennom spørsmålene Camilla Collett hele
tiden stiller til seg selv, sine medsøstre og sin
samtid, og svarene hun kommer frem til, som
gjør Camilla Collett til den hun er/vil være:
forfatter. Men før dette møter vi også den
lekne Camilla Wergeland på prestegården på
Eidsvoll, som gjør spillopper og pek om ikke
mot lensmannen, så i hvert fall mot gamlepresten.
Kampen for likeverd
– Prestedatteren fra Eidsvoll var Norges første
feminist, sier Kirkerådets mangeårige rådgiver i kvinne- og likestillingsspørsmål Synnøve
Hinnaland Stendal.
– Kampen for et likhets- og gjensidighetsforhold mellom kvinner og menn hadde utgangspunkt i hennes kristne livsanskuelse.
Siden Camilla Colletts tid har mange kamper
blitt utkjempet for kvinners likestilling både
i kirken og i samfunnet for øvrig, blant annet
retten til vigslede stillinger i kirken. Det kan
du lese mer om på neste side.
URFEmiNiSt: det at kvinner ikke fikk ta egne selvstendige valg førte til katastrofe både for kvinnen og
mannen, hevdet camilla collett, 25 år før både ibsen,
Bjørnson, Kielland og lie tok for seg borgerskapet,
kirken og samfunnets undertrykkelse. (Ukjent fotograf, København, 1860)
Fakta:
Stemmerettsjubileum
23. januar var det 200 år siden camilla collett ble født, og 11. juni er det 100 år siden
kvinner fikk stemmerett i Norge.
den norske kirke markerer de to begivenhetene på ulike måter og steder. Kvinnedagen 8. mars ble markert med egne gudstjenester flere steder i landet, blant annet i
Bergen domkirke.
Eidsvoll kirke markerte kvinnedagen med
premiere på monologen camilla collett
av trine vollan. denne produksjonen er et
samarbeid mellom den norske kirke og
Eidsvoll 1814, og fremføres av skuespiller
marianne mørk larsen.
Forestillingen, som er støttet av Eckbos
legater og Fritt ord, tilbys i år og neste år
i den kulturelle skolesekken for videregående skole.
Foruten camilla collett (1813-1895) har den
regjeringsoppnevnte
Stemmerettskomiteen valgt ut Fredrikke marie Qvam (18431938), Gina Krog (1847-1916) og Fernanda
Nissen (1862-1920) til å forme jubileets
historiske profil, og kalt dem «de fire store
kvinnesakspionerene».
mer informasjon: www.stemmerettsjubileet.no, www.camillacollett.no og www.
kirken.no
moNoloG om cAmillA collEtt: Fra venstre: Pernille Nonås mogensen (produsent), trine vollan (dramatiker),
marianne mørk larsen (skuespiller), mari moen (dramaturg og instruktør) og trude Bergh (kostymedesign).
menighetsbladet
retter
i billedteksten til forsiden av forrige utgave av menighetsbladet gikk det frem at
den viste et bilde laget av kunstneren Arne
Rygg. dette er feil. den vakre billedveven er
derimot laget av Else marie Jakobsen, som
for øvrig døde like før jul. tittelen er «ordet
ble kjød», og kunstverket henger bak alteret i olsvik kirke. menighetsbladet beklager
feilen, samtidig som vi gleder oss over nok
en anledning til å sette det vakre bildet på
trykk. (Foto: øyvind Sundfør Stokke-zahl)
6
ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013
Kvinnenes kamp i kirken
– Historiens kvern maler langsomt, sier Berit Andersen (71), som sammen med tre andre kvinneprester møter
menighetsbladet til en samtale om stemmerettsjubileet og kvinnenes kamp i kirken.
tEKSt oG Foto: mAGNE FoNN hAFSKoR
Da Berit Andersen ble ansatt som sykehusprest
på Haraldsplass i 1976, ble hun den første
kvinnelige presten i Bjørgvin. Dette gikk ikke
upåaktet hen blant hennes mannlige prestekollegaer, og ti av dem ga beskjed til biskopen om
at de ikke kunne være med på prestesamlinger
med henne.
Møtte motstand
Også syv år senere, da hun ble ansatt som kapellan i Biskopshavn menighet, møtte hun
Fakta:
En lang kamp
den første norske kvinnen som tok teologisk embetseksamen, var valborg lerche,
som ble cand.theol. i 1899.
i Norge fikk kvinner adgang til presteembetet i 1938, men loven sa at de ikke bør
utnevnes om menigheten av prinsipielle
grunner er imot deres tjeneste.
ingrid Bjerkås (1901-1980) ble i 1961, som
den første kvinnen, ordinert til prest i den
norske kirke.
i dag er tre av de 11 norske biskopene kvinner: Solveig Fiske (hamar), laila Riksaasen
dahl (tunsberg) og ingeborg Synøve midttømme (møre).
Nesten hver tredje norske prest er nå kvinne, men andelen svinger litt fra landsdel til
landsdel.
Så sent som i 2010 måtte Bjørgvin bispedømmeråd trosse protester fra kvinneprestmotstandere da de ansatte Anna
Bæckström hovda som ny sentrumsprest i
Johanneskirken.
motstand. Ikke fra kollegaer eller menighet,
men fra daværende biskop Thor With, som
nektet å gi henne anbefalingsbrev. Dette fikk
hun først etter at Per Lønning overtok som
biskop i Bjørgvin. Siden reiste hun til Stavanger, der hun ble landets første kvinnelige
domprost; en stilling hun hadde frem til hun
ble pensjonist for to år siden. Nå er hun tilbake i Biskopshavn menighet, denne gangen
som vikarierende sokneprest, og blir gjerne
med på en rundebordssamtale om kvinners
stemmerett og kvinnekamp i Den norske kirken. Mye vann har rent i sjøen på disse årene,
og i år har Den norske kirke endatil valgt å
markere at det er 200 år siden Camilla Collett
ble født og 100 år siden kvinner fikk stemmerett.
Fikk tidlig stemmerett
– Pionerer som Camilla Collett, Gina Krog og
Ingrid Bjerkås opplevde mye motstand, men
vant frem til slutt, slår Andersen fast.
– De var veldig modige, og så ting som andre
ikke fikk øye på.
Jeg treffer henne på menighetskontoret i Slettebakken kirke, der sokneprest Jorunn Johnsen
(62) varter opp med kirkekaffe og kirkete. Sokneprest Kirsten Lind (53) fra Åsane menighet
og kapellan Gunn-Frøydis Unneland (31) fra
menighetene Bønes og Storetveit benker seg
også rundt bordet.
Det norske misjonsselskap (NMS) var tidlig
ute med å gi kvinner stemmerett. De innførte
dette allerede i 1904, ni år før kvinner fikk
stemmerett ved politiske valg i Norge.
– Men kvinner kunne fortsatt ikke være ledere,
legger Andersen til, som minnes hvordan hun
en gang ble nektet å være med på Kvinnenes
internasjonale bønnedag i Korskirken.
Ble nektet på bønnedag
Dette var på 70-tallet, og begrunnelsen var at
hun var ordinert.
– De som stod bak var imot kvinnelige prester,
forteller hun.
– Tenk på det. Året før var du kjempebrukbar,
sier Kirsten Lind.
– Kvinner kunne jo gjerne reise som misjonær,
og stå alene i arbeidet.
I 1989 vedtok NMS at kvinnelige prester kunne ansettes i organisasjonen, og ledelsen er i
senere år blitt mindre mannsdominert. Alle offentlige virksomheter er i dag lovpålagt å jobbe
aktivt for likestilling. Noe av det første den
nye NLA Høgskolen gjorde etter fusjonen ved
årsskiftet (NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen
gikk sammen til NLA Høgskolen), var derfor
å få på plass en handlingsplan for likestilling og
mangfold.
Reaksjonen kom senere
Slik har det ikke alltid vært. En gang på 80-tallet hadde NLA søkt om offer fra Biskopshavn.
Ordningen er da gjerne at søker stiller med
egen predikant, mens presten tar seg av liturgien.
– Da NLA fikk se at jeg skulle ha liturgien,
spurte de om vi kunne bytte på tjenesteordningen, husker Andersen.
– Heldigvis svarte soknepresten nei.
– Hva gjør slike opplevelser med deg?
– I begynnelsen var jeg så innstilt på at det kom
til å skje, sier hun.
– Reaksjonen kom først senere, da jeg så at tiden gikk uten at holdningene forandret seg. Se
hva som skjedde for to år siden, da Anna Bæckström Hovda ble ansatt i Johanneskirken. Det
er ganske voldsomt å stille seg opp foran en
som ble ordinert før en selv ble født, og fortelle
henne at hun ikke kan være prest.
Gikk foran
– Jeg ble ordinert i 2010, og er rimelig fersk
i forhold til mange andre, sier Gunn-Frøydis
Unneland.
– Så langt har jeg aldri opplevd at noen har
sagt at min stemme er uønsket. Jeg har mange
mannlige kollegaer, og har aldri hørt et negativt ord om min tjeneste; heller ikke i menig-
ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013
7
KAmPEN FoR mENNESKEvERdEt: – dette er ikke en kamp som er vunnet en gang
for alle. vi må alltid være våken for de som vil ta menneskeverdet fra andre, sier
Berit Andersen. Fra venstre: Kirsten lind, Berit Andersen, Gunn-Frøydis Unneland
og Jorunn Johnsen.
hetssammenheng. Så jeg tror at noe har skjedd.
– Min opplevelse har også vært positiv, sier
Kirsten Lind, som kom til Bergen og daværende Laksevåg prosti i 2009.
– Jeg har blitt mottatt som prest på lik linje
med andre, og aldri møtt de negative holdningene. Tvert imot opplever jeg konkrete henvendelser fra andre som ønsker å samarbeide
med meg, og som viser takknemlighet for akkurat det.
Nektet å samarbeide
Berit Andersen vil gjerne nyansere dette bildet.
– Menighetene har alltid vært støttende til
kvinnelige prester, sier hun.
– Det er de som har hjulpet meg å holde ut.
Motstanden har først og fremst kommet fra
teologer og kirkens ledere.
Da hun kom til Biskopshavn i 1983, var hun
innstilt som nr. 2 til en stilling som kapellan.
Hun fikk likevel stillingen, etter at Kirkedepartementet grep inn og utnevnte henne.
Daværende biskop Thor With var som nevnt
tidligere imot ansettelsen, og stilte ikke til hennes innsettelse slik skikken var.
– Det er på sin plass å minne om at dette ikke
er fortid. 1983 ligger ikke langt tilbake i tid,
sier Johnsen.
– Mye har skjedd på hundre år, men vi kvinner
har fortsatt en jobb å gjøre som ledere både i
kirke og samfunn.
Livgiver
– Kvinnesak er også å kjempe for menneskeverd og menneskerettigheter, mener Andersen.
– Jeg tenker at det er viktig å ha fokus på Jesus i
stedet for mannen eller kvinnen, sier Lind.
– Ja, men vi må konkretisere det, sier Andersen.
– Som kvinne og prest synes jeg det er viktig å
være bevisst på å bruke et inkluderende språk,
sier Johnsen.
– Jeg er forsiktig med å bruke mannsbeskrivelser i liturgien. Ved å bruke et alternativt språk,
kan vi synliggjøre uttrykkene vi bruker.
Et eksempel på dette er å bruke «livgiver» i
stedet for «far», et annet er «hønemor» som
bilde på Gud (Luk. 13:34).
Behov for aksept
– Språket gjør noe med identiteten vår, og forteller hvem vi er, sier Unneland, og fortsetter
med en refleksjon rundt det med stemmerett.
– Jeg tenker at det dypest sett handler om at
du blir akseptert som et fullverdig menneske,
at din stemme teller med. Dersom du blir fratatt den, blir du også fratatt en side ved din
eksistens. Stemmeretten sier noe om at du er
anerkjent på lik linje med alle andre.
Gunn-Frøydis Unneland lever med cerebral
parese (CP), og mener at hun derfor har et
godt grunnlag, basert på egne erfaringer, til å si
noe om hvor viktig det er å bli akseptert på lik
linje med alle andre.
– Stemmeretten handler om å bli sett og oppleve en aksept for sin eksistens. Noe annet er å
bli destruert. Vi har behov for å bli akseptert
både som individ og som del av en gruppe.
Gamle grensesteiner
– Samtidig er vi nødt til å reflektere litt over
hvordan vi forholder oss, sier Johnsen.
– Et eksempel er transseksuelle, som også vil
kreve sin plass.
Verden forandrer seg, og kirken skal være kirke
i den tiden vi lever i.
– «Du skal ikke flytte på de gamle grenseseinene» sa en gammel venn en gang. Grenser kan
tøyes, men vi må tenke over hva som er akseptabelt. Det er ikke slik at individet bare kan si
«slik er jeg, godta meg»; som et fait accompli,
mener hun.
– Jeg tenker at det uansett blir feil å frata et
annet menneske stemme og myndighet, sier
Andersen.
– Når man kjemper for sin egen gruppes menneskeverd og stemmerett, kjemper man samtidig for alle grupper som er undertrykket. Det
blir som en sak i saken.
Retten til en stemme
– Ja, og vi må tenke over hvilke andre grupper
som blir holdt nede, legger Johnsen til.
– Det er ikke slik at kvinnelige teologer er mer
radikale enn andre. Men vi måtte kjempe for
oss selv og andre. Det ligger noe der.
– Jeg husker hvordan jeg måtte sette spørsmålstegn foran andres forståelse av Bibelen,
sier Andersen.
– Da blir du mer radikal. Det går på å finne en
kontekst der du selv må lete etter svar. Sannheten er ikke funnet en gang for alle,
– Det tenker jeg også, sier Unneland.
– Vi er ikke ferdige og blir det aldri heller.
Samfunnet forandrer seg, og det dukker stadig
opp nye problemstillinger.
Kirkens SOS er Norges største
krisetjeneste på telefon og internett.
Nå trenger vi flere frivillige medarbeidere til
vaktrommet i Bergen!
Innføringskurs starter i september.
Oppgaven din er å lytte og tenke høyt sammen
med den som tar kontakt. Du skal ikke gi råd
eller løse den andre sine problem.
Du får innføringskurs, veiledning og videre
faglig oppfølging så lenge du er med i
tjenesten. Vanlig vaktturnus vil være 2 vakter
i måneden, tilpasset din hverdag. Kirkens SOS
er en døgnåpen krisetjeneste, tilgjengelig via
telefon, SOS-melding og SOS-chat.
Du må være mellom 20 og 80 år, og du må ha
avstand til egne kriser. Innføringskurs starter
i september. Kurset er gratis og omfatter
undervisning om samtalemetodikk, og hva som
kan gi livsmot og håp når livet er vanskelig.
Interessert?
Kontakt: Kirkens SOS i Bjørgvin,
tlf 55 32 58 45 / mob 941 83 654
Epost: bjorgvin@kirkens-sos.no
Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin
- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger
for pårørende som ønsker å gjøre noe selv
Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90
Åsane Døgnvakt 55 25 31 00
TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT
www.abbedissen.no
Knut Helge
Polden
Espen
Polden
Tom
Wilson
Heine
Polden
Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700
www.bergenogomegn.no
AVD. BERGEN
Teatergt. 20
5010 Bergen
Tlf: 55 21 44 50
AVD. BERGEN VEST
2.etg på Shellstasjonen
Sartor, 5353 Straume
Tlf: 55 21 44 50
BEGRAVELSESBYRÅ
Ragnhild Th. Kristing – Marit I. Hope – Torstein A. Jenssen
Lakslia 14
5260
Indre Arna
Tlf.– Marit
(heleHamre
døgnet)
55 24A.08
08
Johannes
Teigland
– Torstein
Jenssen
/ Johannes R. Blom
v
55 18 90 00 Døgnvakt
E-post: aasane-b@online.no
TERTNESVEIEN 99 (Hildes Blomster AS)
VI
v/Johannes
123 års erfaring - Din
trygghet iR.enBlom
vanskelig tid.
55189000 Døgnvakt
• Gratis samtale i hjemmet
• Egen blomsteravdeling
• Alle prisklasser - forhåndspris • Gravmonumenter
TERTNESVEIEN
99800
(Hildes
Blomster
post@ko
ba.no, www.koAS)
ba.no
55 300
Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon:
Åsa
Begravelsesbyrået
for
Begravelsesbyrået
Begravelsesbyrået for
for
byen
og
distriktet
byen og
og distriktet
distriktet
byen
Bjørn-Eivind K Netland og Arve Løvenholdt
Bjørn-Eivind
Løvenholdt
T r A d is joN -KT Netland
ryggh E Tog
- rArve
Esp EK
T
TGratis
r A dsamtale
is joNi hjemmet.
- T ryggh
E T - r55Esp
EK
Døgnvakt:
90 19
80T
Gratis samtale i hjemmet. Døgnvakt: 55 90 19 80
E
w w w. s o l s t r a n d s . n o
w
w w. ss o
lstrand
s.no
w
p ows w.
t @ soollssttrr aa n
nd
d ss .. n
no
o
DØGNVAKT
· 55 55
16 16
DØGNVAKT
DØGNVAKT ·· 55
55 55
55 16
16 16
16
Vil du annonsere
i Menighetsbladene for
Arna og Åsane?
Ta kontakt med
Torill på
995 50 787
Vår erfaring – din trygghet
Vår
Vår erfaring
erfaring –
– din
din trygghet
trygghet
Dåp, konfirmasjon eller bryllup?
det -du
dekke tid.
115 Vi
årshar
erfaring
Dintrenger
trygghetfor
i enåvanskelig
ditt nydelige festbord!
• Gratis samtale i hjemmet
• Egen blomsteravdeling
Alleunikt
prisklasser
- forhåndspris
• Gravmonumenter
Stort• og
utvalg
i norske håndlagde
lys, servietter,
løpere, lysestaker, skåler,
silkeblomster
no, www.koba.no
55 300
800 post@koba.m.m.
Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon:
Fjøsangerveien 207
55 31 80 01
Bryggen 9
55 31 70 30
Ragnhild Thorsheim Kristing – Marit Hope
Lakslia 14
5260 Indre Arna
Tlf. (hele døgnet) 55 24 08 08
55 18 34 10 • 917 50 414
A
ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013
9
historiespel vest i havet
Kinn Sokneråd og Sogn og Fjordane Teater ønskjer også i år velkomen til nye
framsyningar 22. og 23. juni ved den gamle middelalderkyrkja på øya Kinn
vest for Florø.
Kulturkalender
Sommerkonsert med Sonarophon
Duoen Sonarophon består av Line Horneland (vokal og elektronikk) og Alf Terje Hana (gitar og elektronikk). Musikken
deres veksler mellom det gjenkjennelige melodiske og ren improvisasjon, fra
det vare til det utfordrende. Velkommen
til en svært spennende konsert. Arna
kyrkje, søndag 2. juni kl. 19.00. Billetter: kr. 200,-
Orgelstafett i Arna
Lørdag 6. juli er det duket for en unik
orgelstafett i Arna kyrkje. Sigurd Melvær Øgaard og Hallgeir Øgaard har
begge vært elever hos sin onkel Kristen Øgaard, og for første gang går de
tre sammen om å holde en orgelstafett. Denne ettermiddagen og kvelden
blir det tre konserter på 45 minutter.
Det hele begynner kl. 17.00 med Kristen Øgaard, kl. 18.15 spiller Hallgeir
Øgaard før Sigurd Melvær Øgaard tar
siste etappe kl. 19.30. I pausene mellom
konsertene kan man se på orgelet, eller
få seg en matbit og litt kaffe. Billetter:
kr. 100,- pr konsert, eller kr. 200,- for
alle tre konserter.
tEKSt: mAGNE FoNN hAFSKoR
«Songen ved det store djup», som spelet heiter, blir i år vist for 29. gong på rad, og er skrive
av Rolf Losnegård. Musikken er laga av Per
Janke Jørgensen. Stykkets handling er henta
frå sommaren 1537.
Spel i spelet
Den danske futen kjem til øya med bod frå
Kong Christian av Danmark-Noreg om at
den katolske presten på Kinn må vike sin plass
for protestantismen. Det er Seljumannamesse
denne dagen, og bygda har førebudd eit kyrkjespel om St. Sunniva som dei skal framføre i
det futen kjem. Futen i stykket blir i år spela av
Lars Sørbø, medan Idun Losnegård skal spele
Margrete prestefrille. Kyrre Eikås Ottersen har
også i år rolla som prest, likeså Lars Berge som
Tarve og vikinghovding Ramn. Oda Alisøy
spelar Borni for tredje året på rad. Saman med
dei på scena er 155 lokale aktørar og koristar.
Kinnaspelet blir vist 22. og 23. juni. Til premieren er det sett opp direktebåt tur/retur frå
Strandkaiterminalen i Bergen til kaia på Kinn.
Båten går frå Bergen kl. 08.00 laurdag 22. juni.
Meir informasjon: www.kinnaspelet.no
Guds redskap
i Himalaya
HimalPartners sommerstevne blir i år arrangert på Nordhordland folkehøgskole
på Frekhaug i slutten av juli. Det er både
mulig å stikke innom på enkelte biter av
programmet, eller delta på hele stevnet.
Jubileum
Til sommerstevnet kommer blant annet
musikkduoen Garness, som består av tvillingene Ingelin og Hildegunn fra Holsnøy nord for Bergen, Rolf Ekenes, og Tore
Thomassen. HimalPartner (tidl. Tibetmisjonen) har som mål om å være et redskap for Guds kjærlighet i Himalaya-regionen, og arbeider for å gi folk mulighet til
å bedre sine egne levekår. Prosjektene er
støttet av Norad gjennom Digni (digni.
no). Organisasjonen fyller for øvrig 75 år
i år, og det blir et eget jubileumsseminar
lørdag 27. juli i Centralkirken i Bergen.
Nordhordland folkehøgskole, 25.-28. juli.
Mer informasjon: www.himalpartner.no.
Prostkassen
omsider blir det sommer
Dette var ein treg vår! Eg har budd
langt i nord nokre år og opplevd ti
vårar nord for polarsirkelen. Denne
våren på Vestlandet minner meg om
korleis det normalt er i den delen av
landet.
Av PRoSt øyStEiN SKAUGE
Tele i jorda. Lite lauv på trea og hustrige dagar i april og mai. Vi gler oss til sommar no.
Til forløysande varme. Til plenar som veks og
vert grøne, og fargar som lyser frå vegkantar og
blomsterbed.
Mange tel ned til ferien. Til båtturar og hytteturar. Besøk til tante på Toten eller slekt ein stad
i sør. Nokre har vore på internett og kjøpt seg
flybillettar til draumestaden lenger borte, eller
dei har vore i bokhandelen og kjøpt reisebøker
med kart over motorvegar i Europa.
Eg trur dei fleste av oss fortener ein fin sommar
etter ein vår som liksom aldri slapp seg heilt laus.
Vi får håpe det blir slik!
Men sommaren er meir enn ferie. Berre nokre
av oss drar bort, og når eg er på ferie kjem det
gjerne ein sommargjest til naboen. Vi ser korleis
folk på regnfulle dagar flokkar seg i kjøpesentra.
Parkeringsplassane er fulle. Trafikkorken i Vågsbotn må vi nok leve med også gjennom denne
sommaren og hausten. Arna og Åsane vert slett
ikkje tømd for folk i ferietida.
Vi som har vårt arbeid i kyrkja tek sjølvsagt også
ut ferie denne sommaren. Men vi kan ikkje ta fri
samstundes. I sommar er det mange som ventar
på eit møte med kyrkja. Brudepar har bestilt
vigsel for opptil fleire år sidan. Vi veit at nokre
mellom oss kjem til å døy, også i ferietida. Det er
lagd planar for gudstenester i kyrkjene våre gjennom heile sommaren. Prestar skal preike. Born
skal verte døypte. Salmar skal syngjast og kristentrua skal nørast mens sola skin eller varmt
sommaregn fell over oss.
Fordi vi ikkje er så mange til å dele på oppgåvene
som må utførast, vil nokre av kyrkjene berre ha
tilbod om gudstenester annakvar søndag gjen-
nom sommarvekene. Det gjeld Biskopshavn,
Eidsvåg og Salhus. Også i Arna og Ytre Arna er
det ein viss reduksjon.
Vi ber difor om at alle som vil til kyrkje i ferietida les gudstenestelistene i kyrkjebladet eller Bergens Tidende nøye, og merkar seg tid og stad for
når desse vert arrangert. Men ikkje minst oppmodar vi alle som er heime ein fin sommarsøndag om å finne vegen til ei kyrkje ikkje så langt
unna. Om det skulle vere ein anna stad enn der
du til vanleg går, så er det sjølvsagt berre fint.
Svenskane har lært nordmenn å prise sommaren gjennom det som etter mi meining er den
vakraste av alle sommarsalmar. Vi tek desse linjene frå Carl David af Wirsén sin salme (S97 nr.
136, vers 1) med oss inn i ei tid der sjølve året
lever på høggir:
Så grønn en drakt, så rik en duft
har smykket dal og enger!
Nu strykes ømt av lys og luft
de fagre urtesenger.
Hør lundens sus og bekkens brus
forkynne hva som kommer:
Omsider blir det sommer!
10
ARNA oG ÅSANE PRoSti 3-2013
hvem lærer dem?
Det norske samfunnet har forandret seg mye på kort tid hva trosopplæring
angår. Samfunnet, i betydningen «det offentlige», har sluttet å delta i denne
opplæringen.
i en gudstjeneste, men det forutsetter at en har
informert foreldrene og fått tillatelse til å ta
med det enkelte barn. Det er foreldrene, ikkje
skolen, som har myndigheten til å avgjøre om
barna skal få delta.
Avstand mellom behov og ressurser
tRoSoPPlæRiNG: «de mange som ved dåp av sine barn har sagt ja til en kristen oppdragelse, må være med å
utvikle et samfunn der kristne verdier er tydelige alternativ» skriver Stein ove Skadal, kapellan i Salhus menighet. (illustrasjonsfoto: Ranveig/wikipedia)
Av StEiN ovE SKAdAl, KAPEllAN i SAlhUS
Slik eg leser historien, er det slutten på en ordning som har vart så lenge vår kirke har eksistert. Helt siden reformasjonen har ordninger
for trosopplæring preget landet vårt. Statskirkeordningens ide var vel
nettopp det å skape et
enhetlig samfunn, bygget
på felles verdier. En konsekvens av dette var et
skolesystem der kirkens
lære skulle prege opplæringen.
ikke lenger skal gi trosopplæring, hvem skal da
lære dem? Dersom vi velger å akseptere at skole
og samfunn ikke lenger skal drive trosopplæring, betyr det at ingen har ansvaret?
Foreldrene avgjør
Rent juridisk er det slik at trosopplæring er
forankret i foreldreretten. Nå er det ikkje lenger det offentlige, men
foreldrene, som har ansvar for å legge til rette
for barnas trosopplæring. Dette er ikkje bare
en juridisk virkelighet.
Den som i dag overlater oppdragelsen av barna
til skolen, velger i praksis bort trosopplæringen. Ingen bønner bedt, ingen tro pekt ut som
den man bør velge. Ingen Gud, intet forbilde,
ingen menighet, ingen prest. Det betyr
selvsagt ikkje at ikkje
læreren kan peke på at
det utenfor skolen finnes både tro og kirke.
En klasse kan fortsatt
besøke kirken og delta
Det er i møtepunktet
mellom kirken
og foreldrene at
mulighetene ligger.
Kirkens oppdrag
Det norske samfunnet har nylig forlatt denne
måten å tenke på. Det flerkulturelle Norge har
blitt et uttalt mål, og særlig i skolen ser en tydelige konsekvenser. Lenge har kirken og dens
medspillere reagert med å ville bremse utviklingen. Nå er det, slik eg ser det, ikkje mer å
bremse. Kirken må se fremover. Det er kirkens
oppdrag å døpe og lære. Da blir det viktig at
kirken og de troende retter ryggen og henter
frem frimodigheten. Når skole og samfunn
Slik eg tolker dette, betyr det at foreldre både
kan og bør engasjere seg på demokratisk vis, for
å få ordninger med skolegudstjeneste og annet.
De mange som ved dåp av sine barn har sagt ja
til en kristen oppdragelse, må være med å utvikle et samfunn der kristne verdier er tydelige
alternativ. Barn som ikkje får noen påvirkning
hjemmefra, vil med stor sannsynlighet aldri
be en bønn og aldri få noen erfaring med hva
troen kan bety i den enkelte sitt liv. Det er i
møtepunktet mellom kirken og foreldrene at
mulighetene ligger. Kirken jobber kontinuerlig med å utvikle tilbudet til barn og unge. Det
er vedtatt planer, og materiell er utarbeidet.
Menighetene tilbyr stadig mer. Men hvor er
vi i praksis? Selv i menigheter der en har fått
ekstra midler til trosopplæring, er det en voldsom avstand mellom behov og ressurser. I tillegg er det bare en liten brøkdel av de døpte
barna som benytter seg av disse tilbudene.
Rom for kristen påvirkning
Kirken og troens fremtid ligger i foreldrenes
hender. Vi kan lage så mange teorier vi vil,
men i praksis er det slik. Eg ønsker meg foreldre som er seg ansvar og muligheter bevisst.
Mange har døpt sine barn, og svart ja til en
kristen oppdragelse. Da må en slutte å gjemme
seg bort når barnas oppdragelse formes. Eg
tror på det flerkulturelle samfunnet, men det
er en forutsetning at vi i dette samfunnet får
anledning til å kjempe for oppdragelsen av
våre barn. Skal vi ha flere kulturer, må foreldre
få formidle sin kultur til barna. Skal vi ha en
kristen tro i Norge, må vi gi rom for kristen
påvirkning.
Tro i praksis
Vi må se fremover! Den kristne tro har alltid
vært dynamisk. Der er motkrefter og kamp.
Der er også overtramp
og synd. Dette blir
ikkje borte om vi slutter å kjempe. Hvilken
kirke vil vi ha? Hvilket samfunn vil vi ha?
Hvilke verdier vil vi
skal prege våre barn?
Det har alltid vært slik at hver ny generasjon
må kristnes på ny. Også vi voksne må stadig på
ny lære hva kristen tro er i praksis. Det sies at
det vi gir oppmerksomhet, gir vi kraft. Vi trenger mer fokus på det som er med og former
våre barn til mennesker med en sunn kristen
tro og identitet. Skal vi bygge en fremtid der
barn får tro på Jesus, må vi stå frem sammen og
si at «ja, vi er kristne, og det ønsker vi at våre
barn og barnebarn også skal være.»
Når skole og samfunn
ikke lenger skal gi
trosopplæring, hvem
skal da lære dem?
Noen ganger mister vi en paraply eller en hanske. Andre ganger opplever vi å miste noe mye mer alvorlig.
For disse tapene finnes Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre. Ring oss anonymt
når som helst på 815 33 300 eller kontakt oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid.
11 A R N A o G Å S A N E P R o S t i 3 - 2 0 1 3
11
Bærekraft i menighetslivet
Bærekraft og økologi er ord som brukes mye i forbindelse med naturvern.
Men har vi bærekraft i menighetslivet?
Av SvERRE JohAN NæRhEim
miSJoNSSEKREtæR i
dEN iNdRE SJømANNSmiSJoN
Har vi organisert oss slik at det går rundt i
menighet og organisasjonsliv som helhet, i de
mindre enhetene i menigheter og organisasjoner, og når det gjelder det enkelte menneske?
Er det slik at menighetslivet, livet i menighetsrådet eller i søndagsskolen, og livet for den enkelte henger sammen og går rundt?
Bærekraft
Mennesket er naturens krone, og har ansvar
når vi driver rovdrift på naturen. Vi tapper mer
ressurser ut av naturen enn det naturen klarer å
kompensere for – og vi skaper ubalanse. Tar du
en tilstrekkelig stor del bort fra et rundt hjul
(tilsvarende et kakestykke i et kakediagram) vil
hjulet ikke lenger kunne gå rundt. Det er vik-
tig med natur, men i denne teksten er poenget
et annet; nemlig den menneskelige økologi og
den menneskelige bærekraft. Varer de frivillige
og ansatte lenge, eller er det et stort forbruk av
ansatte og frivillige? Har vi bærekraft i menighetslivet? Føler du deg lurt når du ser hva det
egentlig er du har takket ja til, eller er du glad
for å kunne bidra til et viktig arbeid?
Mentalitetsforandring
De som har passert femti år kjenner kanskje
bedre til begrepet plikt, enn det de under femti
gjør: Man gjør sin plikt, man stiller opp, man
tar sin tørn – og gjør det med glede (om så).
For oss andre handler det mer om nytte. Hva er
nyttig for meg? Hva kan jeg ha glede av å delta
i? Hvilke oppgaver kunne jeg tenke meg? Det
er en mentalitetsforandring på gang. Denne
endringen vil få store konsekvenser for frivillig
arbeid, og har allerede fått det. Vi må rekruttere frivillige på en annen måte og til andre
Hvem vil bli vår nye diakon?
Bergen kirkelige fellesråd har gitt midler til
en 40 prosent nyopprettet diakonstilling på
Haukås og i Ytre Arna.
tEKSt oG Foto: mAGNE
FoNN hAFSKoR
– Vi ønsker en diakon som
kan tenke og handle diakonalt
i våre nærmiljø, sier nærkirkeprest Arne Mulen til menighetsbladet.
Dette betyr blant annet å ha
fokus på sårbar ungdom, delta
som en diakonal miljøressurs
i konfirmant- og ungdomsarbeidet og være en brobygger
bro mellom de som trenger
fellesskap og de fellesskapene
som allerede eksisterer i menighetene.
Nærkirke i nord
Stillingen, som allerede er lyst
ut, kan også deles mellom to
personer i 20 hver, som da vil
bli knyttet til henholdsvis Ytre
Arna menighet og Haukås
nærkirke. Sistnevnte er Åsane
menighets arbeid i Åsane
nord, det vil si for Breistein,
Haukås, Almås og Hylkje.
Området vil i de kommende
år oppleve en massiv utbygging med flere tusen nye boenheter. Haukås nærkirke har for
NyoPPREttEt StilliNG: – her vil det være stor mulighet for å utforme
stillingen ut fra egen forutsetning, sier Arne mulen.
tiden gudstjenester en gang i
måneden på Haukås skole, og
har sitt eget konfirmantopplegg. Nærkirken samarbeider
tett med Haukås indremisjon
om barne- og ungdomsarbeidet. Det er planer om å bygge
kirke i området. Arbeidet i
nærkirken blir ledet av en egen
nærkirkekomité, og dagens bemanning er en nærkirkeprest i
30 prosent stilling og en konfirmantansvarlig i 10 prosent.
Fabrikkstaden
Den andre delen av stillingen
vil altså være tilknyttet «fabrikkstaden» Ytre Arna og
menigheten der. Dette er et
tidligere industrisamfunn som
vokste frem i takt med utbyggingen av Arne Fabrikker. I
dag er Ytre Arna et samfunn
med sterk lokal identitet og
et rikt kulturliv. Ytre Arna
menighet har eget konfirmantarbeid bygget på U-Alpha,
to kor, dåpsopplæringsarbeid,
cellegrupper og ellers et tett
samarbeid med Haugland og
Ytre Arna indremisjon. Menigheten driver også Noa åpen
barnehage. Menighetskontoret er felles med Arna menighet i Indre Arna.
oppgaver enn før. Mange nye aktiviteter for
barn og unge i alderen 0-18 år skal startes opp i
forbindelse med trosopplæringsreformen.
Ta vare på hverandre
Aktivitetene skal skje utenom skoletid, altså
på ettermiddags- og kveldstid, i helger, ferier
og skolefri-perioder. Hvert barn skal få tilbud
om minimum 315 timers spesialdesignet aktivitetskontakt (aldersspesifikk dåpsopplæring) fra den lokale menighet. Så kommer det
«økologiske» spørsmålet: Hvem skal gjøre
hva, hvordan og når, og hva med frivillighet?
Hvordan skaffer vi og tar vare på de ansatte og
frivillige? Disse problemstillingene må tenkes
gjennom. Skal det ryktes at de frivillige får
vokse og blomstre i gode rammer og strukturer som er bærekraftige ? Eller blir menigheter
og organisasjonsliv kjennetegnet av forbruk
av mennesker? Gud har skapt oss for å vare
(evig). Vi skylder Gud å ta vare på det og de
han har gitt oss. Vi må som menigheter være
gode forvaltere. Guds rikes sak er mennesker
og relasjoner.
Fakta
ledig diakonstilling
• 40 prosent stilling, med virke i områdene
til ytre Arna menighet og haukås
nærkirke.
• menighetene søker fortrinnsvis etter en
person med utdanning som diakon, men
andre søkere med gode kvalifikasjoner
og egnethet til stillingen vil også bli
vurdert.
• det legges vekt på gode
samarbeidsevner, erfaring med arbeid
med ungdom, evne til å jobbe selvstendig,
samt det å kunne samtale med og skape
gode relasjoner til ungdom.
• Søker må være medlem av den
norske kirke, og må kunne legge
frem tilfredsstillende politiattest (iflg.
Kirkeloven §29).
• Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes.
Kopi av vitnemål og attester tas med på
eventuelt intervju.
• tiltredelse: Snarest eller etter avtale.
• mer informasjon: Kontakt prostileder
Berit Bakke (mobil 99604561 / epost
berit.bakke@bergen.kirken.no) eller
sokneprest Arne mulen (mobil 90558049
/ epost arne.mulen@bergen.kirken.no)
• Utlysningstekst:
Se www.bergen.kirken.no
• Søknad sendes via BKFs digitale
søknadssenter (www.e-dialog.no/bkf)
innen 7. juni. M AT G L E D E I G E N E
Advokatfirmaet
Sigrun Pedersen
www.janus.no
M.N.A.
Arv/arveavgift
EIDSVÅG I ÅSANE • 22 ÅRS ERFARING
Barnerett
Familierett
– sambo/ekteskap
Vi leverer eller du henter!
Smørbrød, C
Selskapslo
VI LAGER MAT TIL:
• Konfirmasjon
• Dåp
• Runde dager
• Kurs
• Minnestunder
Samlivsbrudd
Kjøp/salg fast eiendom
– bolig/hytte
Litleåsvg. 49, 5132 Nyborg.
Inng. C, 3. etg. (Bergen Kontorhotell)
M
A
LL EE D
RR A
O
N
MEidsvågveien
A TT G
G
D EE II G
G EE N
N EETlf.:
A55SS18JJ 86
O 00
N EE RR
150 • 5105 Eidsvåg i Åsane
Tlf: 55 29 26 32 •
KULTURSENTER
Vil du annonsere i Menighetsbladene
for Arna og Åsane?
M A T G L E D ESmørbrød,
I G E N ECatering,
RASJONER
Smørbrød,
Catering,
M
A
T
G
L
E
D
E
I
G
E
N
E
R
A
S
J
O
N
E
M A T G L E D E ISelskapslokaler
G E N E RR A S J O N E R
Selskapslokaler
Smørbrød, Catering,
Smørbrød,
Catering,
Selskapslokaler
Selskapslokaler
Smørbrød, Catering,
Selskapslokaler
Ta kontakt med Torill på
Salhusveien
995 50 787
advokat.sigrun.pedersen@hotmail.com
post@rolfsmatbu.no
www.rolfsmatbu.no
T L F. 5 5
Salhusveien
Salhusveien
175 • 5107 SALHUS
175 • 5107 SALHUS
175 • 5107 SALHUS
53 80 20 • FAX 55 53
www.lekkerbisken.no
80
28
TT LL FF.. 55 55 55 33 88 00 22 00 •• FF A
A XX 55 55 55 33
Salhusveien
w
w
w
.
l
e
k
k
e
r
b
i
ee n•n5107
.. nn SALHUS
oo
w w w . l e k k e r b i ss kk175
Salhusveien
175
•
5107
SALHUS
T L F. 5 5 5 3 8 0 2 0 • F A X 5 5 5 3
T L F . 5 5 5w3w 8w 0. l e2 k0k e• r bF iAs Xk e 5n 5. n 5o 3
88 00 22 88
80
28
80
28
www.lekkerbisken.no
Aut.
Aut.
Aut.
bilverksted
bilverksted
bilverksted
• •Karrosseri
Karrosseri
• Karrosseri
Lakkeringsverksted
Lakkeringsverksted
Lakkeringsverksted
Eidsvågbakken
Eidsvågbakken
Eidsvågbakken
2121
- 5105
-21
5105
- Eidsvåg
5105
Eidsvåg
Eidsvåg
C A RC ASRE RSC
VEIAR
CRV
E ISCEER V I C E
GODKJENT
GODKJENT
GODKJENT
VERKSTED
VERKSTED
VERKSTED
Salhusveien
Tlf.
Tlf.
Tlf.
55
55
55
25
25
25
10
10
10
20
20
20
Astri Vårdal
Kjøkken • Bad • Garderobe
s ta t sa ut o r i se r t rev is o r, a u to ris e r t reg n s k a p s føre r
Yt re A r n a - tlf 5 5 5 3 1 4 9 4
1
T L F. 5 5 5 3 8 0 2 0 • F A X
www.lekkerbisk
Salhusveien 55, 5131 Nyborg
Tlf. 55 53 98 40
www.jcinterior.no
- R e v i sj o n : a k sj e s els k ap , s tiftels e r, b o re tts la g mm.
- R eg n s k ap s fø rin g .
a st r i @ v a a r d a l. n o - h ttp ://w w w. v aa rd al. n o
Besøk en av Norges største shop in shop
BIBLER - BØKER - MUSIKK - FILM - KORT - GAVER
Åsane Storsenter 42 (rulletrapp opp fra Sport1)
TLF.: 55 19 82 00
SALG
•
MONTERING
info@telesat.no •
•
SERVICE
• Canal Digital
• Viasat
• RiksTV
www.telesat.no
STOR
Tlf. 55BLOMSTERBUTIKK
39 97 64, Jordalsveien 328, 5105 Eidsvåg i Åsane
Åsane Senter Kilden Senter Oasen Senter Sletten Senter
Alltid en
anledning!
www.toppeblomster.no Tlf: 55 18 03 00
- fra hjerte til hjerte
...medBLOMSTERBUTIKK
godt utvalg til alle
STOR
anledninger.
...med godt utvalg til alle
anledninger.
Brudebuketter.
Brudebuketter.
Sorgbinderi
m.m. m.m.
Sorgbinderi
ÅSANE HAGESENTER
ÅSANE HAGESENTER
TLF: 55395600
asane@hageland.no
TLF: 55395600
asane@hageland.no
K I R K E TO R G E T
3-2013
SLEKTERS GANG
En hilsen til konfirmantene
Veien videre
Vi kan nå se tilbake på noen flotte konfirmasjonsgudstjenester der hver enkelt konfirmant ble bedt for.
Av Sverre Johan Nærheim
Konfirmantåret går fort, og om
ikke lenge begynner neste kull. Jeg
håper dere vil sitte igjen med gode
minner, og at dere har blitt mer
kjent med Gud og menigheten
i løpet av konfirmantåret. Takk
for flott innsats og mange kjekke
samlinger.
Grip korset
Vi har i år delt ut et lite gripekors
til konfirmantene. Gripekorsene
er normalt så store at de passer
perfekt inn i en hånd. Korset vi
delte ut er mindre og med anheng. Vi kan gripe korset og holde
det, vi kan bære det med oss. I Bibelen står det: «Grip det evige liv
som du er kalt til» (1. Tim 6, 12)
og «Jeg selv er grepet av Kristus
Jesus» (Fil 3, 12). Å tro er både
et valg og en gave. Vi velger å tro.
Troen blir gitt av Gud. Det er et
valg å invitere Jesus inn i hjertet
sitt.
Livet beskrives som et løp, og
det er en seierskrans og en pris å
vinne.
Stafettløp
Teksten over fortsetter slik: «Jeg
tror ikke om meg selv at jeg har
grepet det. Men én ting gjør jeg:
Jeg glemmer det som ligger bak,
og strekker meg etter det som er
foran, og jager fram mot målet,
mot den seiersprisen som Gud fra
det høye har kalt oss til i Kristus
Jesus» (Fil 3, 13-14). For noen
uker siden var det Bergen City
Maraton og folkefest i Bergen
sentrum. Noen deltok i stafettløpet. De hadde med seg en stafettpinne og skulle veksle - de skulle
gi pinnen videre. I livet er det også
en stafettfunksjon. «Slekt skal
Døpte
10.03.2013
Oscar Johan Gundersen
Valentina Nordeide Larsen
Lisa Mylva
Benjamin Rindarøy Sæthre
Elise Taule Kjerrgård
Even Taule Kjerrgård
Sara Øvrebotten Knudsen
Sander Wiers Sande
André Løtveit Waage
Vigde
16.03.2013 i Åsane gamle kirke
Lotta Haukedal
16.03.2013
Daniel Haukedal og Helen Grasdal
17.03.2013
Matias Alexar Baltazar Birkeland
Sondre Birkeland
Stian Birkeland
Espen Johannessen Folkedal
Jan Kristian Halvorsen
Bjarne Johan Lowzow
Miriam Amu Chilani Samma
Sania Shah
Sture Fuglestad Skare
Kasper Eilertsen Tuastad
06.04.2013
Nigel Chadwick og Kristin Lines
Sølve Ånneland og Kristina Villanger
Magne Aas og Nathalie Alræk Fagerlid
24.03.2013
Leo Kaland
31.03.2013
Emmelinn Navdal Gjelsvik
02.04.2013
Marie Gustafson Sharif
Sonja Gustafson Sharif
07.04.2013 på Haukås skole
Aleksander Flemming Andersen Moe
14.04.2013
Malin Linde Askeland
Live Haukås
Lucas Caspian Wankham Helland
Maria Følling Valand
Torjus Quamme Thomassen
21.04.2013
Sofie Asbjørnsen-Ingebrigtsen
Kasper Strømsøy Falkanger
Johannes Nepstad-Blich
Konrad Fridtjof von Schreuder
Nicolaisen
Lilje Sofie Raknes
Matheo Hallem Stenhjem
05.05.2013 i Åsane gamle kirke
Anna Kongshavn Frønsdal
Emma Hermine Malmgren Holen
følge slekters gang» synger vi i en
sang. Konfirmasjonen markerte
tidligere en overgang fra barn/
ungdom til voksen. Jeg er litt usikker på om 14-15 åringene i dag vil
kalle seg voksne.
Du kan forandre verden
LIVET VENTER: Bildet er hentet fra posteren til «Jesus fra Montreal» (Denys Arcand,
1989), en av de bedre filmatiske fremstillingene av Jesu lidelseshistorie.
13
Kvelden etter første kappeprøving
og øvelse før konfirmasjonene
så jeg en interessant film: Gi det
videre, heter den. Som i stafett
er det noe som gis videre i denne
filmen. Det som gis videre er en
tjeneste: En skal gjøre noe som
virkelig hjelper en annen person,
uten å forvente noe tilbake. En
skal gjøre det for tre personer og
be hver av dem å gjøre tilsvarende
for tre andre. Om jeg hjelper tre
hjelper de ni som hjelper 27 som
hjelper 81 som hjelper 243 og så
videre. Dette er en oppskrift på å
forandre seg selv, andre og faktisk
20.04.2013
Kjetil Holvik Pedersen og Anette
Knudsen Sætre
11.05.2013
Aksel Vik Andresen og Barbro Sunniva
Forsberg
Døde
20.02.2013 Helge Høvik
28.02.2013 Reidun Aggy Korshaugen
02.03.2013 Karsten Ohrvik
04.03.2013 Kjell Håkon Sundsbø
10.03.2013 Per Ellefsen
10.03.2013 Anne Margrethe Corneliussen
13.03.2013 Else Anny Raa
21.03.2013 Karl Bjarne Nilsen
21.03.2013 Ellen Ottesen Storli
16.03.2013 Grethe Elin Birkenfeldt
16.03.2013 Kåre Georg Almås
02.04.2013 Åse Brit Berg
05.04.2013 Inger Johanne Tvedt
06.04.2013 Kjetil Husdal
10.04.2013 Bjarne Kåre Trovåg
10.04.2013 Reidun Warberg
14.04.2013 Asbjørn Jakobsen
15.04.2013 Otto Henry Akselberg
19.04.2013 Solveig Drage
21.04.2013 Hilda Åhlund
28.04.2013 Torolv Edmund Kaland
28.04.2013 Jan Henrik Helgesen
01.05.2013 Marit Karin Jansen
29.04.2013 Arne Skaar
03.05.2013 Mary Johnsen
07.05.2013 Roald Ingemannsen
hele verden. Tenk om alle mennesker ble oppmerksomme på andres behov og stilte opp med hjelp
uten å forvente noe tilbake.
Fellesskap med Gud
Jesus var oppmerksom på menneskets fortvilte situasjon. Vi var
på grunn av våre gjerninger stengt
ute fra det evige liv og fellesskapet
med Gud. Jesus gikk inn i vårt
sted og døde for at vi skulle gå fri.
Ved å tro på Jesus kan vi alltid ha
fellesskap med Gud og leve i evig
harmoni med hverandre. Dette
budskapet – evangeliet – ba Jesus
oss fortelle videre. Troen gis videre for å forandre liv, verden og
for å åpne opp for det evige fellesskapet med Gud. Du er ansvarlig
for ditt eget liv. Du er sjef i ditt liv.
Jesus vil være med deg alle dager
(om du vil). Han svikter aldri.
14
K I R K E TO R G E T
3-2013
Barnehage i kirken
Stjernen åpen barnehage i Åsane Kirke er et pedagogisk tilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med en voksen omsorgsperson.
Av Linda Gripsgård Jørgensen
Barnehagen er gratis. Du betaler kun kroner
10 per person som inkluderer frukt, kaffe, lapper, og diverse formingsmateriell. Vi har åpent
tre dager i uken, fra 9-14 om onsdager, og fra
9-14.30 mandager og torsdager.
Aktivitetsdager
Mandager og torsdager har vi i tillegg til vanlig samlingsstund klokken 11.00, også tilbud
om babysang klokken 12.00. Dette er et tilbud
spesielt tilrettelagt for de yngste barna under
ett år. Kom og bli med på aktivitetene våre:
turdager, formingsaktiviteter, gymrom, snekkerbod, baking, utkledningskrok, lesekrok,
kjøkkenkrok, samlingsstunder med sang og
musikk, lek og humor.
Egen førskolegruppe
Hver torsdag har en fast gruppe på opp til ti
førskolebarn et eget skoleforberedende opp-
legg. Barna får blant annet kjennskap til sammenhengen mellom bokstav og lyd og tall og
mengde. Høsten 2013 vil vi fortsette med en
slik gruppe, og for planleggingen sin del ønsker
vi å komme i kontakt med dere som er interessert i at deres barn skal være med i denne
førskolegruppen. Førskolegruppen ledes av
førskolelærer/ lærer. Send gjerne en mail til
stjernenbhg@gmail.com eller ring oss på telefon 55362258 / 97199647 og meld din interesse.
Zumba for mor
Hver onsdag har vi en egen samling og aktivitetsgruppe for fireåringene. Her blir det varierte aktiviteter og et pedagogisk innhold. Noen
onsdager har vi baking og tur på programmet
i tillegg til den populære snekkerboden hvor
barna får prøve seg som byggmestere. Ellers
har zumbatrening for mor med baby mellom
2 og 7 måneder blitt en populær aktivitet hver
onsdag klokken 11.00. Etter en halv time med
intens trening av vår profesjonelle zumbatre-
ÅPEN BARNEHAGE: Fra 17. mai-samlingen i
Stjernen åpen barnehage for noen år siden.
(Arkivfoto)
ner, er det godt å gå inn på kjøkkenet og mikse
sin egen smoothie. En flott måte å komme i
form på. Er du interessert? Ta kontakt med
styrer i Stjernen åpen barnehage; Kate Eliassen
Bølstad på mobil 91724471 eller send en mail
til stjernenbhg@gmail.com.
Sanctus fyller 40
Kjente toner fra 70- og 80-tallet flyter ut fra ungdomsavdelingen i Åsane kirke. Det øves til Sanctus sin årskonsert, som i år vil markere at gruppen fyller 40 år.
Av Elise Lowzow
Torsdagen begynner det tidlig
med liv i kirken. Kl. 16.15 kommer de første medlemmene til
kirken for å ha styremøte der det
planlegges både konsert, jubileumsmiddag og øvinger. Diskusjonene går løst og fast om billettpriser, økonomi, kafe og innhold på
konserten. Etter styremøtet er det
klart ledermiddag for ungdomsle-
derne i torsdagsklubben, Li barnegospel og Sanctus.
Høy stemning
Dette er et godt samlingspunkt
for lederne der de både får planlegge øvelsene, spise sammen,
prate og høre på andakt. Dagens
Sanctus består av ca. 40 medlemmer som møtes hver uke til sang,
dans, band, drama og sosial hygge
i ungdomsavdelingen i kirken. I
tillegg til dette er det Sanctus teknisk stab som driver med lys- og
lyd-teknikk både for Sanctus og
andre arrangører. På øvelsen er
stemningen høy. Det er masse liv
og latter og engasjerte ungdommer. Sanger fra de fire siste tiårene
øves inn, og vi kan høre alt fra
70-talls disco til 2000-talls popmusikk. Noen av øvelsene er delt
mellom dans og drama.
Sommerkonsert i Åsatun
Dramagruppen lager dramastykker til konserten. I år har de valgt
å sette fokus på fattigdom gjennom KFUK/KFUMs kampanje
«Stop Poverty». Dansegruppen
har jobbet hardt med å lage en
dans som resten av gruppen skal
få være med å fremføre. Tidligere
i år har Sanctus hatt overnatting i
kirken, vært på nattcup, deltatt på
ungdommenes julegudstjeneste,
vært på Vinterfestivalen på Voss,
hatt øvingshelg på Radøy og hatt
sosialkvelder. Nå gleder de seg til å
få vise frem alt de har jobbet med
i år på sommerkonserten. Søndag
9. juni kl. 19 braker det løs i Åsatun. Billettene vil koste 70 kr og
kan kjøpes av medlemmer eller i
døren før konserten. Dere er hjertelig velkommen!
Lørdag 8. juni blir det middag for
tidligere og nåværende sanctusere
kl. 19. Pris er 250 kr for tidligere
medlemmer. Påmelding til elise.
beate.lowzow@bergen.kirken.no
innen 2. juni.
K I R K E TO R G E T
3-2013
15
Biskopen kommer
Biskop Halvor Nordhaug holder visitas i Åsane menighet
i dagene 3.-8.september. I løpet av den tiden han skal
være her, vil det aller meste av menighetens liv og aktivitet bli sett på og gjennomdrøftet med stab, menighetsråd
og frivillige medarbeidere.
Av prost Øystein Skauge
Formålet med en bispevistas er,
ifølge visitasreglement for Den
norske kirke, «å støtte, inspirere
og veilede menigheter og ansatte,
og gjøre kirkens nærvær synlig i
lokalsamfunnet».
Omfattende program
Biskopen skal ved visitasen «legge vekt på forkynnelsen av Guds
ord i soknet. Ved dette skal biskopen gi støtte til menighetenes
virksomhet og styrke fellesskapet
i menighetene.
Sammen med menighetsråd og
ansatte skal biskopen under visitasen gå inn i et felles arbeid for
å prøve menighetslivet på Guds
ord og vår kirkes bekjennelse, og
inspirere til frimodighet og fornyelse. Menighetens arbeid skal også
vurderes opp mot de planer som
foreligger fra kirkelige organer».
I disse dager planlegges et omfattende program for høstens visitas,
og visitasen forberedes ved at det
skrives en større rapport om forholdene i menigheten.
Åpne arrangementer
Også kirkehus og kirkegård omfattes av visitasen, og her vil Bergen kirkelige fellesråd gå gjennom bygninger og uteområder
og legge fram en større rapport
om tilstand og behov for ettersyn.
Det inviteres til flere åpne arrangementer under bispevisitasen.
Onsdag 4. september er det skolegudstjeneste for 5. og 6. trinn
på Ulsetskogen og Haukedalen
skoler. Om kvelden samme dag
møter biskopen klubb Klubb+ og
Klubb Extra i kirken. Dagen etter,
torsdag, besøker biskopen Ulset
sykehjem og han deltar på menighetens eldretreff i Torgstuen.
Torsdagskvelden legges det opp
til en stor medarbeiderfest der alle
frivillige medarbeidere i menigheten inviteres.
Visitasgudstjeneste
Det viktigste arrangementet blir
visitasgudstjenesten søndag 8.
september kl.11.00. Det legges
opp til at denne holdes som en
ungdomsgudstjeneste med nattverd. Da håper vi at barn, unge og
voksne vil fylle kirken til randen.
Etter gudstjenesten avsluttes visitasen med biskopens visitasforedrag, der han oppsummerer sine
inntrykk og peker ut noe av det
han er opptatt av at menigheten
må sette i fokus i sin videre virksomhet. Vi vil etter hvert gjøre
det detaljerte programmet kjent
i menigheten, men ennå er det
en del detaljer som ikke helt er på
plass. Velkommen til å delta under
biskopens visitas i Åsane.
X’tra bra gudstjeneste
Rolf prest hadde mange gode hjelpere med seg under gudstjenesten
i Åsane kirke den 21. april. Klubb
X’tra stilte opp med ungdommer
som hjalp til under dåp og som
nattverdsmedhjelpere, noen var
kirkeverter ved inngangen, andre
samlet inn kollekten i kirkebenkene
eller tente lys under kirkebønnen.
Bønnene som ble brukt under kirkebønnen var det klubbungdommene selv som hadde formulert på
siste klubbsamling.
Det vakte litt munterhet blant
klubbmedlemmene at Erik kateket,
som er med på klubbmøtene, måtte
vandre rundt med bind for øynene.
Heldigvis var Jesus (= Rolf ) der og
viste ham vei! En gudstjeneste for
alle, hvor hver enkelt ungdom bidro
på sin måte til et berikende gudstjenestefellesskap.
Vennskapsavtale med finsk menighet
Åsane menighetsråd har vedtatt at en vil inngå et vennskapssamarbeid med menighetene i Turku (eller Åbo, som byen heter på svensk) i Finland.
Av prost Øystein Skauge
Turku er nest største byen i Finland og vennskapsby med Bergen. Det er utgangspunktet for
at menigheter i Turku vil knytte
VIKTIG BY: Katedralen i Turku ble vigslet i år 1300, og bidro til å gjøre byen
til landets viktigste i middelalderen. I
dag er den Finlands sjette største by
med rundt 180.000 innbyggere. (Foto:
Andrei Niemimäki)
seg opp mot menigheter i Bergen.
Tre bergensmenigheter er med på
dette prosjektet, en fra hvert av
byens tre prostier.
I startfasen
Fra Domprostiet gjelder det Bergen Domkirke menighet. Fra Fana
prosti er det Søreide menighet, og
fra Arna og Åsane prosti gjelder
det altså Åsane menighet. Foreløpig er dette samarbeidet helt
i en startfase, men på sikt håper
en å få til diverse utveksling mellom menighetene, ikke minst på
det kulturelle feltet. Den formelle
avtalen om dette samarbeidet vil
bli undertegnet i september. Da
kommer et kor fra menighetene
i Turku til Bergen. Koret vil delta
på ulike arrangement mens de er
her.
Signering av avtalen
Fordi dette besøket faller sammen
med dagene det er visitas i Åsane
menighet, passer det dårlig med
finsk besøk akkurat da. Men menigheten fra Åsane vil være representert ved en enkel seremoni
i Bergen domkirke lørdag 7. september. Da vil avtalen bli signert
under en Taize-gudstjeneste som
avholdes på ettermiddagstid.
Gudstjenesten er naturligvis åpen
for alle, og det er bare å ta turen
inn til Domkirken den dagen og
overvære det som skal skje. Vi håper på spennende vennskap med
nye bekjente i finske menigheter!
Kollekten var på hele 8 400 kr, noe
som kommer godt med til klubbens
drift!
Ungdommene stilte med masse
kaker, og foreldre og andre var medhjelpere, under «festkirkekaffen»
i Torgstuen etterpå. Klubbleder
Anette fortalte om klubbarbeidet
for ungdom med funksjonshemming i Klubb+ (13-18 år) og Klubb
X’tra (fra 19 år) og viste bilder.
Dette arbeidet er et av flere fyrtårn
i Åsane menighets diakonale engasjement.
Håkon Bech-Sørensen
menighetsrådet
Leder: Bjarte Flaten
bjafla@online.no
KIRKETORGET
Ansvarlig redaktør:
Magne Fonn Hafskor
eyecu@online.no
Redaksjonssekretær: Tor D. Hanson,
tdhans@online.no
Redaksjonsmedarbeidere:
Toril Vaula (toril.vaula@gmail.com)
og Rolf A. Rasmussen
(rolf.rasmussen@bergen.kirken.no)
Annonse­ansvarlig
Torill Hatlebrekke Husebø
Mobil 99 55 07 87
STYRELEDER FOR
­MENIGHETS­­BLADENE
I ARNA OG ÅSANE PROSTI:
Karsten Epland,
kar-epla@online.no
Hjemmeside:
www.aasanemenighet.no
inFOrMAsjOn
GUDSTJENESTER I ÅSANE KIRKE
9. JUNI 3. S. I TREÉNIGHETSTID
Mark. 10,13-16 - Guds rike er for alle
barn
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/kap.
Martin Aalen Hunsager, Prima Vista og organist
Lenamaria Gravdal. Dåp og nattverd
Fjellvatnet, Breistein kl. 11.30
Friluftsgudstjeneste v/nærkirkeprest Arne Mulen
(felles med Ytre Arna menighet). Start fra
Haukås skole kl.11.00
Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/
seniorprest Rolf Armand Rasmussen og organist
Lenamaria Gravdal Dåp
16. JUNI 4. S. I TREÉNIGHETSTID
Matt. 9,35-38 - Jesu medfølelse med oss
Åsane kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste v/
spr. Kirsten Lind og kantor Magnar Runde. Dåp
og utdeling av kirkebøker til 6-åringer
21. JULI 9. S. I TREÉNIGHETSTID
Luk. 6,36-42 - Dommen hører Herren til
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/spr.
Kirsten Lind og organist Lenamaria Gravdal Dåp
og nattverd
23. JUNI 5. S. I TREÉNIGHETSTID
Matt. 18,12-18 - Vi skal søke opp dem
som går seg vill
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor Magnar
Runde. Nattverd
Åsane kirke kl. 13.00 Dåpsgudstjeneste v/
seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor
Magnar Runde. Dåp
28. JULI 10. S. I TREÉNIGHETSTID
Mark.11,25-26 - Vår tilgivelse - og Guds
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/prost
Øystein Skauge og organist Lenamaria Gravdal
Nattverd
30. JUNI APOSTELDAGEN (6. S. I
TREÉNIGHETSTID)
Mark. 3,13-19 - Jesus kaller sine tolv
apostler
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/spr.
Kirsten Lind og kantor Magnar Runde. Nattverd
7. JULI 7. S. I TREÉNIGHETSTID
Mark.5,25-34 - Helbredet ved bare å
røre kappen hans
14. JULI 8. S. I TREÉNIGHETSTID
Mark.12,28-34 - Du skal elske Gud OG
din neste
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/ kap.
Martin Aalen Hunsager og kantor Irena
Rimkeviciute Nattverd
4. AUGUST 11. S. I TREÉNIGHETSTID
1 Mos.21,9-13 - Løftets og slavekårets
sønner
Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/
kap. Martin Aalen Hunsager og kantor Magnar
Runde. Dåp
11. AUGUST 12. S. I TREÉNIGHETSTID
Joh. 4,27-30.39-43 - Kvinnens vitnemål
i Samaria
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor Magnar
Runde. Dåp og nattverd
18. AUGUST 13. S. I TREÉNIGHETSTID
Joh.15,13-17 - Vi er hans venner, og skal
bære frukt
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/kap.
Martin Aalen Hunsager og organist Lenamaria
Gravdal Nattverd.
25. AUGUST VINGÅRDSSØNDAG
Matt.19,27-30 - Den som følger meg,
skal lønnes rikt
Åsane kirke kl. 11.00 Gudstjeneste v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen Dåp
1. SEPTEMBER 15. S. I TREÉNIGHETSTID
Rut 1,7-11.16-19a - Uadskillelig kjærlighet
Åsane kirke kl. 11.00 Høymesse v/seniorprest Rolf Armand Rasmussen og kantor Magnar
Runde. Dåp og nattverd
Flaktveit skole kl. 11.00 Familiegudstjeneste
v/ kap. Martin Aalen Hunsager Kirkekaffe
8. SEPTEMBER 16. S. I TREÉNIGHETSTID
Matt. 11,16-19 - Hvordan møter vi Guds
utfordring?
Åsane kirke kl. 11.00 Visitasgudstjeneste v/
biskop Halvor Nordhaug, prost Øystein Skauge
og menighetens prester. Kantor Magnar Runde.
Nattverd.
Kirkekaffe med visitasforedrag etter
gudstjenesten.
Åsane kirke 20 år
Fra 23. november til julekonserten 22.
desember skal vi markere jubileet til den
flotte kirken i Åsane. vi ønsker en fotokavalkade i våpenhuset og det blir historiekveld og innslag på kirkekaffene i desember måned.
har du bilder eller annen dokumentasjon
fra byggeperioden, eller før kirken ble
bygget? da blir vi glade hvis du vil dele
dette med jubileumskomiteen. har du en
fortelling eller to, kan det også brukes i
muntlig eller skriftlig form.
Gi beskjed til komiteen. du når oss på
mailadressen:
aasane.menighet@bergen.kirken.no eller
på tlf. 55362251.
Hilsen
Jubileumskomitéen